Årsberetning 2010 - Finansklagenemnda
Drammensveien 145 A Postboks 53 Skøyen, 0212 Oslo Tlf: 23 13 19 60, Faks: 23 13 19 70 www.finkn.no Årsberetning 2010 Finansklagenemnda Opplag: 200 eks / Grafisk design og produksjon: 07 gruppen AS / 07.no Årsberetning 2010 Årsberetning 2010 Innhold Styrets beretning 2010.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Regnskap 2010. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Revisors beretning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Etableringen av Finansklagenemnda av administrerende direktør Harald Sverdrup.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Styre- og nemndsmedlemmer, samt ansatte i FinKN.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Finansklagenemnda (FinKN).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Forsikring – sekretariat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Forsikring – nemndene.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 FKN Skade.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 FKN Eierskifte.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 FKN Person.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 FKN Avkortning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 FKN – samlede tall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Bank, finans og verdipapirfond – sekretariat.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Bank, finans og verdipapirfond – nemnda.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Særlig om de ikke-aksepterte (IA) nemndsuttalelsene – FKN.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Særlig om de ikke-aksepterte (IA) nemndsuttalelsene – BKN.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Et utvalg av nemndsuttalelser i 2010. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Avtale om Finansklagenemnda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Vedtekter for Finansklagenemnda .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Saksbehandlingsregler for Finansklagenemnda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 FinKN Årsberetning 2010 [3] Styrets beretning 2010 Finansklagenemnda (FinKN) behandler tvister som oppstår mellom finansforetak og deres kunder innenfor tjenesteområdene forsikring, bank, finans og verdipapirfond. Virksomheten er basert på en avtale mellom Forbrukerrådet (FR), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Finansierings selskapenes Forening (Finfo) og Verdipapirfondenes forening (VFF). Kontoret ligger i Oslo. Det forutsettes fortsatt drift. FinKN ble etablert 1. juli 2010 ved at Forsikringsklagekontoret (FKK) og Bankklagenemnda (BKN) ble slått sammen. Det er etablert felles administrasjon og sekretariat. Fra 1. juli ble Avkortningsnemnda avviklet innen Forsikring, og Eierskiftenemnda etablert fra samme tidspunkt. Nemndene til henholdsvis Bank og Forsikring er for øvrig ikke endret som følge av sammenslåingen. Avtalepartene har inngått en Partneravtale og utarbeidet nye Vedtekter som trådte i kraft 1. juli 2010. Styret i FinKN har vedtatt nye Saksbehandlingsregler som trådte i kraft 1. februar 2011. Styret Frem til 1. juli 2010 avholdt FKKs styre 2 styremøter og behandlet 14 saker. Egil A. Lund har vært styreleder. BKNs styre avholdt i samme periode 5 styremøter og behandlet 25 saker. Tore Hauglie har vært styreleder. Fra 1. juli 2010 avholdt FinKNs styre 5 styremøter og behandlet 45 saker. Egil A. Lund har vært styreleder. Administrasjon og personal Pr 31. desember 2010 hadde FinKN 35 fast ansatte, fordelt på 5 ledere, 20 jurister og 10 i øvrige kontorfunksjoner. 3 stillinger var ubesatt ved årets utløp. Kjønnsfordelingen er 24 kvinner og 11 menn. Ledelsen består av 3 kvinner og 2 menn. FinKN har i 2010 hatt 4 ansatte ute i permisjon. Ansatte avlønnes ut fra kvalifikasjoner uavhengig av kjønn, etnisitet og funksjonsevne. FinKN tilstreber å rekruttere bredt. Sykefraværet i 2010 var 4,19 % legemeldt fravær og 1,14 % egenmeldt fravær. Sykefraværet har hovedsakelig vært langtidsfravær. Det er lavere i FinKN enn det har vært i FKK. Tallene for FKK i 2009 og 2008 var henholdsvis 7,3 % og 8,9 %. Det har ikke vært tilgjengelige tall for BKN fra tidligere år. Det har ikke vært noen skader eller ulykker på arbeidsplassen i 2010. Det gjennomføres målinger for å kartlegge arbeidsmiljøet og årets resultat var godt. FinKN er IA-bedrift og følger opp langtidssykemeldte i tett samarbeid med behandlende lege og NAV. Virksomheten påvirker ikke det ytre miljø. [4] FinKN Årsberetning 2010 Økonomi FinKN er finansiert av de finansforetakene som er tilsluttet klageordningen, ved bidrag basert på antall saker innklaget til FinKN for det enkelte finansforetak. Denne ordningen var gjeldende for det tidligere FKK i flere år, og ble besluttet innført for bank, finans og verdipapirfond i forbindelse med etableringen av FinKN. Sammenslåingen mellom FKK og BKN er regnskapsført etter kontinuitetsmetoden med videreføring av de balanseførte verdiene i FKK og BKN. Sammenslåingen er gjennomført med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 2010. Sammenslåingen har medført en merkostnad på ca 1,4 mill. Oppgaver – sekretariat Innenfor området Forsikring ble det mottatt 3.873 skriftlige klager i 2010, mot 4.104 i 2009. Dette er en nedgang på 231 saker målt mot 2009. Det ble avsluttet 4.223 skriftlige saker i 2010, mot 3.899 saker i 2009. Av det samlede antallet behandlede saker i 2010, ble 26,7 % løst helt eller delvis i forbrukers favør, mot 26,5 % i 2009. Innenfor området Bank, finans og verdipapirfond ble det mottatt 701 skriftlige klager i 2010, mot 839 i 2009. Dette er en nedgang på 138 saker. Av det samlede antallet behandlede saker i 2010, ble 23,0 % løst helt eller delvis i klagers favør, mot 25,7 % i 2009. I tillegg mottok Bank 456 klager i 2010 vedrørende strukturerte spareprodukter, som aksjeindeksobligasjoner og bankinnskudd med aksjeavkastning. 1.415 klager på slike produkter ble mottatt frem til 2010. Det innebærer at det til sammen er registrert 1.871 saker. Med unntak av 6 saker som er tatt til behandling, er saksbehandlingen av samtlige saker i denne sakstypen stanset. Beslutningen om å stanse saksbehandlingen har sin bakgrunn i at den såkalte «Røeggensaken» er bragt inn for domstolene, og det er ventet at resultatet i denne saken kan få betydning for også andre saker. Saken var til behandling i BKN i 2009, og endte der med medhold for klager. Saken ble bragt inn for Tingretten som avsa dom i 2010. Også her fikk klager medhold. DnB NOR har anket saken videre til Lagmannsretten og dom ventes der i 2011. Av det samlede antallet behandlede saker i Bank i 2010, ble 23,0 % løst helt eller delvis i forbrukers favør, mot 25,7 % i 2009. Innenfor Informasjonsteknologi (IT), er det gjennom 2010 utviklet nytt søkeverktøy for nemndsuttalelser som implementeres endelig i starten av 2011 for både Forsikring og Bank. Det er også etablert felles saksbehandlingsverktøy for hele sekretariatet. Oppgaver – nemnd Forsikringsklagenemnda (FKN) avga totalt 453 uttalelser i 2010, mot 391 i 2009. Av det samlede antallet avgitte uttalelser i 2010, ble 45,3 % løst helt eller delvis i klagers favør, mot 46,3 % i 2009. Dette fordelte seg slik i de ulike nemndene: FinKN Årsberetning 2010 [5] FKN Skade avga 257 uttalelser i 2010, mot 217 i 2009. Av det samlede antallet avgitte uttalelser i 2010, ble 42,4 % løst helt eller delvis i klagers favør, mot 47,9 % i 2009. FKN Person avga 111 uttalelser i 2010, mot 139 i 2009. Av det samlede antallet avgitte uttalelser i 2010, ble 35,1 % løst helt eller delvis i klagers favør, mot 40,3 % i 2009. FKN Avkortning avga 30 uttalelser i 2010, mot 35 i 2009. Av det samlede antallet avgitte uttalelser i 2010, ble 53,3 % løst helt eller delvis i klagers favør, mot 60,0 % i 2009. Denne nemnda ble avviklet fra og med 1. juli 2010. FKN Eierskifte avga 55 uttalelser i 2010. Av det samlede antallet avgitte uttalelser i 2010, ble 74,6 % løst helt eller delvis i klagers favør. Denne nemnda ble opprettet fra og med 1. juli 2010. FKN avga totalt 159 uttalelser i eierskiftesaker i 2010, mot totalt 130 i 2009. Av det samlede antallet avgitte uttalelser i 2010, ble 61,6 % løst helt eller delvis i klagers favør, mot 60,8 % i 2009. Bankklagenemnda (BKN) avga 197 uttalelser i 2010, mot 177 uttalelser i 2009. Av det samlede antallet avgitte uttalelser i 2010, ble 19,3 % løst helt eller delvis i klagers favør, mot 17,5 % i 2009. Internasjonalt Kontoret deltar i FIN-NET, som er et EØS-samarbeid vedrørende behandling av grenseoverskridende utenomrettslige klager på bank- og forsikringstjenester. Med «grensesak» menes saker hvor kunde og finansinstitusjon er i ulike land og det kan være spørsmål om hvilket lovregime eller klageinstans saken hører inn under. I 2010 ble det avsluttet 10 slike saker innen Forsikring, og 4 saker innen Bank. Virksomheten i 2011 Finansklagenemnda vil i 2011 fortsette med tilpasninger mellom de sammenslåtte virksomhetene. Saksbehandlingstiden varierer med type sak, og det vil være et fortsatt fokus på kvalitet og tidsbruk i saksbehandlingen, både i sekretariatet og i nemndene. For Bank er det i styrets beretning redegjort for den betydelige beholdningen av saker innenfor strukturerte spareprodukter, der saksbehandlingen er stilt i bero i påvente av domstolsbehandlingen av en slik sak. Det vites ikke når domstolsbehandlingen av den såkalte «Røeggensaken» vil være endelig avsluttet. For det tilfelle at avklaring i domstolene vil føre til et etterfølgende behov for saksbehandling av porteføljen i sekretariatet, er det ikke avsatt økonomiske midler eller personalmessige ressurser til dette arbeidet i 2011. Oslo, 15. februar 2011 Egil A Lund (FNO) styreleder Tore Hauglie (FNO) nestleder Torgeir Høverstad (FNO) Eva-Lill Strandskogen (FNO) Jorge Jensen (FR) Anne Beate Saga Hammerstad (FR) Veronica Herlofsen (FR) Bernt Zakariassen (VFF) Anne-Lise Løfsgaard (Finfo) Ingebjørg Harto (NHO) [6] FinKN Årsberetning 2010 Regnskapet 2010 Resultatregnskap Note 2010 2009 Annen driftsinntekt 32 437 495 26 504 500 Sum driftsinntekter 32 437 495 26 504 500 1, 2, 6 27 185 932 20 886 898 Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler 5 508 563 329 828 Annen driftskostnad 3 8 020 532 5 455 008 Sum driftskostnader 35 715 026 26 671 734 Driftsresultat -3 277 531 -167 234 590 185 567 972 0 415 Ordinært resultat før skattekostnad -2 687 346 400 323 Ordinært resultat -2 687 346 400 323 Årsresultat -2 687 346 400 323 Annen egenkapital -2 687 346 400 323 Sum overføringer -2 687 346 400 323 Driftsinntekter og driftskostnader Lønnskostnader m.m. Annen finansinntekt Annen finanskostnad Overføringer Balanse per 31.12 Note 2010 2009 5 2 062 983 951 144 Sum varige driftsmidler 2 062 983 951 144 Sum anleggsmidler 2 062 983 951 144 Kundefordringer 57 672 8 200 Sum fordringer 57 672 8 200 Bankinnskudd, kontanter o.l. 9 813 114 9 582 534 Sum omløpsmidler 9 870 787 9 590 735 11 933 770 10 541 879 6 775 232 6 742 480 Sum opptjent egenkapital 6 775 232 6 742 480 Sum egenkapital 6 775 232 6 742 480 735 764 351 900 Eiendeler Anleggsmidler og varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Omløpsmidler og fordringer Investeringer Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Opptjent egenkapital Annen egenkapital 4 Gjeld og kortsiktig gjeld Leverandørgjeld FinKN Årsberetning 2010 [7] Skyldig offentlige avgifter 2 303 372 1 617 045 Annen kortsiktig gjeld 2 119 402 1 830 453 Sum kortsiktig gjeld 5 158 538 3 799 398 Sum gjeld 5 158 538 3 799 398 11 933 770 10 541 878 Sum egenkapital og gjeld Noter til regnskapet Fusjon Forsikringsklagekontoret og Bankklagenemnda fusjonerte i 2010, etter fusjonen er navnet Finansklagenemnda. Fusjonen er regnskapsført etter kontinuitetsmetoden med videreføring av de balanseførte verdiene i Forsikringsklagekontoret og Bankklagenemnda. Fusjonen er gjennomført med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 2010. 2009 tallene i årsregnskapet er for Forsikringsklagekontoret, for sammenligningstall se note 8. Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Inntekter Bidrag blir inntektsført det året bidragene gjelder. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie og bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år fra etableringstidspunktet er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives etter en fornuftig avskrivingsplan. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Langsiktig og kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet, og skrives ikke opp eller ned til virkelig verdi som følge av renteendring. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er vurdert til historisk kostpris etter fradrag for avskrivinger. Avskrivingene er beregnet på grunnlag av kostpris og lineært over antatt økonomisk levetid. Fordringer Kundefordringer er ført opp etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene. I tillegg er det foretatt en generell avsetning for å dekke tapsrisiko som ikke var kjent på vurderingstidspunktet. Andre fordringer er ført opp til pålydende. [8] FinKN Årsberetning 2010 1. Antall ansatte Finansklagenemnda har 35 fast ansatte per 31.12.10. 2. Ytelser til ledende personell m.v. Det er ikke utbetalt styrehonorar i 2010. Lønn og andre trekkpliktige ytelser til daglig leder var kr 1 183 882,-. 3. Honorar til revisor Det er kostnadsført honorar til revisor på kr 142 268,-, herav regnskapsmessig og annen bistand kr 73 994,-. 4. Spesifikasjon av fri egenkapital Fri egenkapital 1.1.2010 Forsikringsklagekontoret 6 742 480 Fri egenkapital 1.1.2010 Bankklagenemnda 2 720 098 Årets underskudd -2 687 346 Fri egenkapital pr. 31.12.2010 6 775 232 5. Spesifikasjon av varige driftsmidler Kostpris 1.1.2010 Program vare mv Kontor maskiner Web utvikling Inventar Sum 1 478 462 847 972 1 731 631 620 977 4 679 042 0 295 995 879 222 445 182 1 620 399 Anskaffet i året Avgang i året 0 Kostpris pr 31.12.2010 1 478 462 1 143 967 2 610 853 1 066 159 6 299 441 Akkumulerte avskr. tidligere år 1 412 188 738 650 1 085 242 491 822 3 727 902 34 830 128 998 221 612 123 122 Akkumulerte avskrivinger 31.12.2010 1 447 018 867 648 1 306 854 614 944 4 236 464 Bokført verdi 31.12.2010 31 445 276 319 1 304 000 451 216 2 062 983 Årets avskriving Avskrivingssatser 3 år 3 år 5 år 508 562 5 år 6. Lønnskostnader 2010 2009 Lønninger 22 334 081 16 739 266 Refusjon av sykepenger mv -1 165 408 -833 660 Folketrygd 3 292 351 2 509 799 Pensjonspremie 1 671 299 1 641 420 Forsikringer personalet 305 351 322 449 Annen personalkostnad 748 258 507 624 0 0 27 185 932 20 886 898 Refusjon av lønn (eks sykepenger) Sum FinKN Årsberetning 2010 [9] Selskapet har en ytelsesbasert pensjonsordning for sine ansatte. Pensjonforsikringen er tegnet i Storebrand og tilfredsstiller kravet til obligatorisk tjenestepensjon. 7. Tinglyste heftelser Det er ingen tinglyste heftelser på organisasjonen. 8. Sammenligningstall Sammenligningstall som om Forsikringsklagekontoret og Bankklagenemnda hadde fusjonert med virkning 1. januar 2009. Driftsinntekter og kostnader 2010 2009 Annen driftsinntekt 32 437 495 33 009 611 Sum driftsinntekter 32 437 495 33 009 611 Lønnskostnader m.m 27 185 932 26 160 323 508 563 357 182 Annen driftskostnad 8 020 532 7 050 142 Sum driftskostnader 35 715 026 33 567 647 -3 277 531 -558 036 590 185 697 087 - 415 -2 687 346 138 636 Ordinært resultat -2 687 346 138 636 Årsresultat -2 687 346 138 636 -2 687 346 138 636 -2 687 346 138 636 2010 2009 2 062 983 989 294 Sum varige driftsmidler 2 062 983 989 294 Sum anleggsmidler 2 062 983 989 294 Kundefordringer 57 672 8 200 Andre fordringer - 10 955 57 672 19 155 9 813 115 13 284 436 9 870 787 13 303 591 11 933 770 14 292 885 2010 2 009 Avskrivning på driftsmidler og immateriell eiendeler Driftsresultat Annen finansinntekt Annen finanskostnad Ordinært resultat før skattekostnad Overføringer Annen egenkapital Sum overføringer Eiendeler Anleggsmidler og varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Omløpsmidler og fordringer Sum fordringer Bankinskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld [10] FinKN Årsberetning 2010 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 6 775 232 9 462 578 Sum opptjent egenkapital 6 775 232 9 462 578 Sum egenkapital 6 775 232 9 462 578 735 764 605 288 Skyldig offentlige avgifter 2 303 372 2 028 205 Annen kortsiktig gjeld 2 119 402 2 196 814 Sum kortsiktig gjeld 5 158 538 4 830 307 Sum gjeld 5 158 538 4 830 307 11 933 770 14 292 885 Gjeld og kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Sum egenkapital og gjeld FinKN Årsberetning 2010 [11] Revisors beretning [12] FinKN Årsberetning 2010 FinKN Årsberetning 2010 [13] Etableringen av Finansklagenemnda av administrerende direktør Harald Sverdrup Med virkning fra 1. juli 2010 ble Forsikringsklagekontoret og Bankklagenemnda slått sammen til en felles virksomhet, Finansklagenemnda. Dette er en viktig organisasjonsmessig endring for klageordningene for Forsikring og Bank. Begge de tidligere klageordningene har hatt et solid fundament innenfor sine områder, men ved å slå ordningene sammen, er særlig sekretariatsfunksjonene styrket, slik at man står bedre rustet ved større endringer i sakstilfanget. Det er i skrivende stund ca. 8 måneder siden Finansklagenemnda ble etablert. Det har medgått tid til samordningen, blant annet i forbindelse med utvikling av nytt felles saksbehandlingsverktøy, felles publiseringsløsning for nemndsuttalelser og felles saksbehandlingsregler. Selv om det fortsatt gjenstår arbeid i kjølvannet av sammenslåingen, er vi godt fornøyd. Målet er at både klagere og finansforetak skal oppleve at klageordningen er preget av profesjonalitet og effektivitet. Det settes inn økte ressurser i 2011 og 2012, men vi er også avhengig av et godt samspill med finansforetakene for å oppnå ønsket effektivitet innenfor alle saksområder. Her vil det blant annet gi en positiv effekt, dersom forsikringsselskapene tar tak i utfordringen knyttet til at Finansklagenemnda måtte sende ut ca 3500 purringer til selskapene i 2010, grunnet manglende svar på våre henvendelser. På slutten av 2010 ble det sluttført en offentlig utredning om nemndsbehandling av forbrukertvister (NOU 2010:11). Utredningen inneholder en rekke anbefalinger. Et av forslagene er at det etableres en mulighet for nemndsordningene til å søke om offentlig godkjennelse, og at det deretter kan søkes om å gi nemndsuttalelsene retts- og tvangs kraft. I skrivende stund er utredningen ute på høring, og det skal bli interessant å følge den videre utviklingen av dette arbeidet. [14] FinKN Årsberetning 2010 Styre- og nemndsmedlemmer, samt ansatte i FinKN Styret i FinKN Styreleder: Varamedlemmer: Egil A. Lund, Gjensidige Forsikring ASA Arne Stokke, Sparebanken Øst Merete C. Bernau, Protector Forsikring ASA Lise Karlsen, Storebrand ASA Øyvind Flatner, Finansnæringens Fellesorganisasjon Audun Skeidsvoll, Forbrukerrådet Lasse Ruud, Verdipapirfondenes forening Jan Fredrik Haraldsen, Finansieringsselskapenes Forening Halvor E. Sigurdsen, Næringslivets Hovedorganisasjon Nestleder: Tore Hauglie, Finansnæringens Fellesorganisasjon Styremedlemmer: Torgeir Høverstad, Storebrand ASA Eva-Lill Strandskogen, DnB NOR Bank ASA Jorge Jensen, Forbrukerrådet Anne Beate Saga Hammerstad, Forbrukerrådet Veronica Herlofsen, Forbrukerrådet Bernt Zakariassen, Verdipapirfondenes forening Anne-Lise Løfsgaard, Finansieringsselskapenes Forening Ingebjørg Harto, Næringslivets Hovedorganisasjon FinKN Årsberetning 2010 [15] Medlemmer i nemdene BKN Varamedlemmer: Leder: Konstituert lagdommer Cecilie Østensen Noss, Borgarting lagmannsrett Nestledere: 1. amanuensis dr juris Trygve Bergsåker, Universitetet i Oslo Medlemmer: Stig B. Andersen, DnB NOR Bank ASA Erik Bøhn, Fokus Bank Frode Arnesen, Forbrukerombudet Paal Bjønness, Forbrukerrådet Jan Fredrik Haraldsen, Finansieringsselskapenes Forening Mette Petersen, Verdipapirfondenes forening Varamedlemmer: Randi Almås Welhaven, Sparebanken Hedmark Per Kjetil Lilleskare, Storebrand ASA Anne Sofie Faye-Lund, Forbrukerrådet Håkon D A Amundsen, Finansieringsselskapenes Forening Siv Blanca Børge-Ask, Verdipapirfondenes forening FKN Skade Leder: Professor dr juris Trine-Lise Wilhelmsen, Universitetet i Oslo Nestledere: 1. amanuensis dr juris Trygve Bergsåker, Universitetet i Oslo - til 1. juli Lagdommer Bjørn Lillebergen, Gulating lagmannsrett Medlemmer: Kjetil Norseth, Tryg Elisabeth Okkenhaug, If Paal Bjønness, Forbrukerrådet Helga Skofteland, Forbrukerrådet Halvor E. Sigurdsen, Næringslivets Hovedorganisasjon Hege Stokmo, HSH [16] FinKN Årsberetning 2010 Kjell Sofus Nielsen, Gjensidige Forsikring ASA Nora Lund Lefdal, Tryg Marianne Kvanvik, Protector Forsikring ASA Claus Listerud, Protector Forsikring ASA Andreas Sjursen, Tryg Ole Smedsrud, Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig Alexander Bolann, DnB NOR Skade ASA Lars Erik Lundgaard, Norsk Teknologi Jon Fors-Skjæveland, HSH Mia Ebeltoft, Finansnæringens Fellesorganisasjon Øyvind Flatner, Finansnæringens Fellesorganisasjon FKN Person Leder: 1. amanuensis dr juris Trygve Bergsåker, Universitetet i Oslo - til 1. juli Amanuensis Inge Unneberg, Handelshøyskolen BI - fra 1. juli Nestledere: Lagdommer Bjørn Lillebergen, Gulating lagmannsrett Medlemmer: Rolf Thorsby, Gjensidige Forsikring ASA Truls Nygård, If Bård Natvig, Diakonhjemmet Jon A. Lange, Forbrukerrådet Terje Sørensen, Forbrukerrådet Olav Røise, Ullevål Sykehus Varamedlemmer: Rune Telle, DnB NOR ASA/Vital Forsikring Eli Cathrine Johansen, Storebrand ASA Monica de Jonge, Vesta Leif Raanes, Nordea Liv Kjetil Stien, Storebrand ASA Hans Marius Graasvold, Forbrukerrådet Grethe Borchgrevink, St. Olavs Hospital Øyvind Flatner, Finansnæringens Fellesorganisasjon FKN Eierskifte – denne nemnda ble opprettet pr 1. juli 2010 FKN Avkortning – denne nemnda ble avviklet pr 1. juli 2010 Leder: Leder: 1. amanuensis dr juris Trygve Bergsåker, Universitetet i Oslo Lagdommer Sidsel B. Lindseth, Borgarting lagmannsrett Nestleder: Nestleder: Lagdommer Bjørn Lillebergen, Gulating lagmannsrett Lagdommer Bjørn Lillebergen, Gulating lagmannsrett Medlemmer: Medlemmer: Kjetil Norseth, Tryg Elisabeth Okkenhaug, If Vidar Holm, Forbrukerrådet Jarle Vinje, Forbrukerrådet Ingebjørg Kiil, Forbrukerrådet Halvor E. Sigursen, Næringslivets Hovedorganisasjon Thomas Nortvedt, Forbrukerrådet Bjørn Trøhaugen, SpareBank 1 Hege Stokmo, HSH Varamedlemmer: Kjell Sofus Nielsen, Gjensidige Forsikring ASA Nora Lund Lefdal, Tryg Marianne Kvanvik, Protector Forsikring ASA Claus Listerud, Protector Forsikring ASA Andreas Sjursen, Tryg Ole Smedsrud, Jernbanepersonalets Forsikring Gjensidig Alexander Bolann, DnB NOR Skade ASA Paal Bjønness, Forbrukerrådet Lars Erik Lundgaard, Norsk Teknologi Jon Fors-Skjæveland, HSH Mia Ebeltoft, Finansnæringens Fellesorganisasjon Øyvind Flatner, Finansnæringens Fellesorganisasjon Varamedlemmer: Paal Bjønness, Forbrukerrådet Runa Bergh Emilsen, Codan Nils Peter Brahde, Finansnæringens Arbeidsgiverforening Hanne Røed, HSH FinKN Årsberetning 2010 [17] F.v: Randi Myrvang, Marit Strand, Mette Skolmli, Ivar Rytter og Harald Sverdrup Ansatte i FinKN Administrerende direktør Advokatfullmektiger: Harald Sverdrup Kari-Anne Klouman Hilde Hammerstad Avdeling Bank Avdelingsleder/advokat Marit Strand Advokater: Helle E. Woxholth Per Fiskerud Kjersti Sandvig Advokatfullmektig: Evy-Ann Hagen Sekretærer: Aud Mikalsen Marianne Berg Sandvold Hege Karlsrud Ellen Holt Overå Avdeling Skade Avdelingsleder/advokat Mette Skolmli Advokater: Sekretær: Siv Shiri Avdeling Person Avdelingsleder/advokat Ivar Rytter Advokater: Jon Einar Martinsen Espen Holm Jensen Hilde Nordstrand Kapskarmo Trine Vøien [18] FinKN Årsberetning 2010 Arne Gløer Hoel Bendik Kværnø Lotta Bjørknes Christian Enersen Advokatfullmektiger: Pål Foss Digre Camilla Fingarsen David Schiøtt Trine Hamborg Cathrin Stenberg Øivind Bjerknes Marie Lea Student: Vikarer: Cecilie Vålberg Marianne Wilhelmsen – advokatfullmektig Gunn Haugum – advokatfullmektig Hege Skarning – advokatfullmektig Elisabeth Walker Moe – sekretær Carine Wangen – sekretær Sekretærer: Kjersti Nilsen Inger Lise Bollom Administrasjonsavdelingen Avdelingsleder Randi Myrvang Konsulenter, resepsjon/sentralbord, assistent: Tone Enerly Anne Marie Kristensen Carine Wangen Jon Anders Walstad Sluttet i 2010: Heidi Noodt – advokat Rasika Regis – sekretær Marianne Cornelia Eriksen – sekretær Sissel Jøssang – sekretær Hilde Jeanette Nyborg – sekretær Carine Wangen – sekretær (vikar) FinKN Årsberetning 2010 [19] Finansklagenemnda (FinKN) FinKN behandler tvister som oppstår mellom finansforetak og deres kunder innenfor tjenesteområdene forsikring, bank, finans og verdipapirfond. Et eget sekretariat behandler sakene før de eventuelt går til nemndsbehandling. I det etterfølgende presenteres tall for sekretariat og nemnd for «Forsikring» og «Bank, finans og verdipapirfond». Forsikring – sekretariat Meldt 2006–2010 fordelt på produkt 2006 2007 2008 2009 2010 Motorvogn 484 531 534 477 464 Motorvogn – kollisjon 587 532 497 417 317 Bygning – innbo 769 789 623 708 774 Ansvar 128 116 80 129 115 Eierskifte 419 366 469 441 372 Reise 359 359 324 283 248 Rettshjelp 129 103 110 139 121 Båt 67 63 51 72 56 Verdigjenstand 65 54 56 52 85 Husdyr 72 52 36 34 43 Transport/maskin/spesiell næring 38 29 42 41 34 Andre 31 52 30 35 3 3148 3046 2852 2828 2632 Reisesyke 184 176 129 150 130 Ulykke 228 249 203 198 187 Yrkesskade 303 257 247 253 287 Liv 334 293 255 327 225 Liv – unntak helsebegrensning 81 84 66 73 161 Sykdom 51 39 45 77 96 Legemiddel 34 27 25 18 8 Motorvogn – personskade 47 72 71 88 75 0 1 0 1 2 1262 1198 1041 1185 1171 57 66 35 36 37 1 48 49 55 33 4468 4358 3977 4104 3873 Produkt Sum Skade Andre Sum Person Generelle spørsmål Ukjent produkt Sum Totalt Med unntak av 2009 har det vært en nedgang i antall meldte saker i de seneste årene. Motorvogn/kollisjon utgjør med 781 saker samlet sett den største gruppen av skadesaker. For motorvogn isolert er utviklingen ganske flat de seneste årene. For kollisjonssaker er det derimot en tydelig endring. I 2006 fikk vi meldt 587 saker, mens det i 2010 ble meldt 317 saker. Bare det siste året er det en nedgang på 100 saker. Årsaken til dette er uvisst. [20] FinKN Årsberetning 2010 Bygning – innbo er den nest største gruppen av skadesaker. Tallene har variert noe den siste 5 års perioden, men de 2 siste årene har det vært en økning, og antall mottatte klager er på linje med det høyeste antallet vi har mottatt de siste 5 årene. Eierskifte hadde en tydelig økning i antall meldte saker i 2008. I 2009 var det en liten nedgang, og nedgangen fortsetter i 2010. Målt i antall meldte saker, er eierskifte det tredje største fagområdet innen forsikring som er til behandling ved sekretariatet. Yrkesskade er den største gruppen av det vi definerer som personsaker. Her har det vært en økning i antall saker de siste 3 årene. Frem til 2009 var det innenfor Livområdet vi mottok flest klager (omfatter alt knyttet til liv, uføre, gjeld og pensjon, både individuelle og kollektive forsikringer). Med hensyn til legemiddel bemerkes det at det fra 1. januar 2004 er Norsk Legemiddelforsikring AS (NLF) som er forsikringsgiver for legemiddelforsikringer. NLF er et heleid selskap av Legemiddelansvarsforeningen (LAF), med det formål å yte forsikring i henhold til produktansvarslovens krav. Frem til 1. januar 2004 var det Legemiddelforsikrings-poolen (LMFP) som leverte legemiddelforsikring til produsenter og importører. FinKN håndterer klageordningen fordi vi her står overfor en produktansvarsforsikring som reguleres av Lov om Produktansvar og Forsikringsavtaleloven (FAL). Fra mars 2010 har NLF meldt seg ut av klageordningen og i dag er det kun saker som hører inn under LMPF’s ansvarsområdet som kan behandles via vår klageordning. FinKN deltar i FIN-NET, som er et EØS-samarbeid vedrørende behandling av grense overskridende utenomrettslige klager på bank- og forsikringstjenester. Det ble mottatt 10 grensesaker i 2010, dvs. saker hvor kunde og finansinstitusjon er i ulike land og det kan være spørsmål om hvilket lovregime eller klageinstans saken hører inn under. Kategorien ukjent produkt er begrunnet med at det alltid vil være en andel saker der det går noe tid før det blir avklart hva som er korrekt produkt. De sakene hvor FinKN ved årsskiftet ikke har mottatt tilstrekkelig informasjon til å angi korrekt produkt, vil stå som ukjent produkt i tabellen over. Avsluttet 2006–2010 fordelt på produkt Produkt 2006 2007 2008 2009 2010 Motorvogn 526 667 532 458 546 Motorvogn – kollisjon 658 534 551 393 395 Bygning – innbo 749 973 732 655 799 Ansvar 138 155 109 82 140 Eierskifte 336 574 315 446 507 Reise 389 452 324 291 263 Rettshjelp 141 161 112 124 133 Båt 65 84 68 55 68 Verdigjenstand 84 60 58 48 68 Husdyr 46 85 52 33 41 Transport/maskin/spesiell næring 29 48 38 46 34 Andre 38 46 42 35 4 3199 3839 2933 2666 2998 166 210 154 132 129 Sum Skade Reisesyke FinKN Årsberetning 2010 [21] Ulykke 281 354 254 199 192 Yrkesskade 334 408 323 251 301 Liv 347 403 312 329 281 Liv – unntak helsebegrensning 91 87 132 84 71 Sykdom 28 73 42 56 96 Legemiddel 15 31 34 21 23 Motorvogn – personskade 55 95 78 71 80 0 1 0 0 1 1317 1662 1329 1143 1174 54 70 40 39 30 0 48 33 51 21 Sum Totalt 4570 5619 4335 3899 4223 Medhold klager 1315 1499 1279 1032 1125 28,8 26,7 29,5 26,5 26,7 Andre Sum Person Generelle spørsmål Ukjent produkt Medhold klager i % Avsluttet Det er avsluttet flere saker i 2010 enn i 2009. Se også neste tabell med kommentarer. Andel saker medhold klager Det ble avsluttet 1125 saker hvor resultatet ble fullt eller delvis medhold for klager. Dette utgjør 26,7 % av samlet antall avsluttede saker i sekretariatet. Avviste saker I 2010 ble 327 mottatte saker avvist, hvilket utgjør 7,7 % av alle avsluttede saker. Til sammenligning ble 8,0 % av sakene avvist i 2009 og 5,6 % i 2008. Meldt – Avsluttet 2006–2010 2006 2007 2008 2009 2010 Meldt 4468 4358 3977 4104 3873 Avsluttet 4570 5619 4335 3899 4223 102,3 128,9 109,0 95,0 109,0 234 368 241 313 327 Avsluttet i % av meldt Avvist I 2010 ble det avsluttet 350 flere saker enn vi fikk meldt. I den siste 5 års perioden er det avsluttet 1866 flere saker enn vi har mottatt. Forsikring – nemndene Forsikringsklagenemnda (FKN) Skade, FKN Person og FKN Avkortning ble opprettet 1. januar 2009. Det er derfor i 2009 kjørt separate statistikker for disse. Tidligere år er det utarbeidet felles statistikk for Person og Skade (tidligere FSN), samt egen statistikk for Avkortning (tidligere AKN). Fra 1. juli 2010 ble FKN Avkortning avviklet og FKN Eierskifte opprettet. I det etterfølgende vil tallene for Skade, Eierskifte, Person og Avkortning presenteres særskilt, før det avslutningsvis vises en samlet oversikt for FKN. [22] FinKN Årsberetning 2010 FKN Skade FKN Skade behandler saker etter Lov om forsikringsavtaler del A, samt eierskifte etter Lov om avhending av fast eiendom. I følgende tabell gis en oversikt over saker som er behandlet i nemnda i 2010, inndelt i produkt. 2006–2010 – Produkt Produkt 2006 2007 2008 2009 2010 Motorvogn 42 45 38 20 34 Bygning – innbo 57 96 77 33 43 Ansvar 27 24 23 9 24 Eierskifte 76 66 84 126 103 Reise 18 30 29 10 21 Rettshjelp 34 33 30 12 19 Båt 9 15 9 2 5 Verdigjenstand 1 1 5 0 2 Husdyr 4 12 8 0 2 Transport/maskin/spesiell næring 5 8 12 5 4 Andre 3 3 3 0 0 276 333 318 217 257 Sum Skade Eierskifte er det produktet som uten sammenligning genererte flest nemndssaker i 2010. Denne trenden så vi også i 2009. Samtidig fremgår det at Bygning – innbo fortsatt er nest største gruppe med 43 saker. 2010 – Resultat Produkt Medhold selskap Dissens selskap Medhold klager Dissens klager Motorvogn 16 2 9 3 9 Bygning – innbo 20 0 18 4 5 Ansvar 18 1 4 2 2 Eierskifte 43 5 57 12 3 Reise 10 1 10 4 1 Rettshjelp 12 1 7 4 0 Båt 1 0 4 1 0 Verdigjenstand 2 0 0 0 0 Husdyr 2 1 0 0 0 Transport/maskin/spesiell næring 3 0 0 0 1 Andre 0 0 0 0 0 Sum Skade 127 11 109 30 21 i% 49,4 4,3 42,4 11,7 8,2 Avvist Medhold klager Behandlingen i FKN Skade førte til et bedre resultat for klager i 42,4 % av sakene (109 av 257 saker). Hvis vi ser på eierskifte isolert, fikk klager medhold i 55,3 % av sakene (57 av 103 saker). Klagers medholdsprosent i øvrige produkter var til sammenligning 33,8 % (52 av 154 saker). FinKN Årsberetning 2010 [23] Medhold selskapet Behandlingen i FKN Skade førte til medhold for selskapet i 49,4 % av sakene (127 av 257 saker). Innenfor eierskifte var selskapenes medholdsprosent 41,8 % (43 av 103 saker). Selskapenes medholdsprosent i øvrige produkter var 54,6 % (84 av 154 saker). Dissenser I FKN Skade ble 41 uttalelser avgitt under dissens, 11 i favør selskapet og 30 i favør klager. Avvisninger 21 saker ble avvist fra FKN Skade, dette utgjør 8,2 %. FKN Eierskifte FKN Eierskifte behandler saker etter Lov om avhending av fast eiendom, samt etter aktuelle bestemmelser i Lov om forsikringsavtaler del A. FKN Eierskifte behandlet 55 saker i 2010. Medhold klager Behandlingen i FKN Eierskifte førte til et bedre resultat for klager i 74,6 % av sakene (41 av 55 saker). Medhold selskapet Behandlingen i FKN Eierskifte førte til medhold for selskapet i 21,8 % av sakene (12 av 55 saker). Dissenser I FKN Eierskifte ble 13 uttalelser avgitt under dissens, 1 i favør selskapet og 12 i favør klager. Avvisninger 2 saker ble avvist fra FKN Eierskifte, dette utgjør 3,6 %. FKN Person FKN Person behandler saker etter Lov om forsikringsavtaler del B. I følgende tabell gis en oversikt over saker som er behandlet i nemnda i 2010, inndelt i produkt. 2009–2010 – Produkt Produkt 2006 2007 2008 2009 2010 Reisesyke 16 14 14 7 5 Ulykke 45 33 36 11 15 Yrkesskade 80 82 76 47 43 Liv 55 69 45 40 31 Liv – unntak helsebegrensning 35 24 26 19 4 Sykdom 3 10 7 4 1 Legemiddel 7 6 11 4 4 Motorvogn – personskade 4 8 5 6 8 Andre 0 0 0 1 0 245 246 220 139 111 Sum Person Det har vært en markert nedgang i antall uttalelser de siste årene. Målt mot eksempelvis 2007 er det en nedgang fra 246 uttalelser til 111 uttalelser. [24] FinKN Årsberetning 2010 2010 – Resultat Medhold selskap Dissens selskap Medhold klager Dissens klager Avvist Reisesyke 2 0 3 0 0 Ulykke 7 0 8 4 0 Yrkesskade 31 10 9 4 3 Liv 14 2 15 2 1 Liv – unntak helsebegrensning 2 1 2 1 0 Sykdom 1 0 0 0 0 Legemiddel 3 0 1 0 1 Motorvogn – personskade 5 1 1 0 2 Andre 0 0 0 0 0 65 14 39 11 7 58,6 12,6 35,1 9,9 6,3 Produkt Sum Person i% Medhold klager Behandlingen i FKN Person førte til et bedre resultat for klager i 35,1 % av sakene (39 av 111 saker). Medhold selskapet Behandlingen i FKN Person førte til medhold for selskapet i 58,6 % av sakene (65 av 111 saker). Dissenser I FKN Person ble 25 uttalelser avgitt under dissens, 14 i favør selskapet og 11 i favør klager. Avvisninger 7 saker ble avvist fra FKN Person, dette utgjør 6,3 %. Medisinsk kompetanse FKN Person ble med virkning fra 1. januar 2009 utvidet med to medlemmer med medisinsk kompetanse. Utvidet nemnd ble opprettet for behandling av saker som gjelder tvist om selskapet har saklig grunn til å avslå inngåelse av en forsikringsavtale, og avslaget er basert på medisinsk grunnlag. Utvidet nemnd behandlet 2 saker i 2010, henholdsvis FKN-2010-041 og FKN-2010-042. FKN Avkortning FKN Avkortning behandler saker om skjønnsspørsmål vedrørende aktsomhetsgrad og omfang av avkortning i erstatning eller regresskrav, samt vurderer adgangen til identifikasjon. Videre behandler nemda spørsmål om redusert erstatning ved skadelidtes medvirkning, jfr. Bilansvarsloven § 7. I følgende tabell gis en oversikt over saker som er behandlet i nemda i 2010, inndelt i produkt. 2006–2010 – Produkt Produkt 2006 2007 2008 2009 2010 Motorvogn 35 26 24 8 6 Bygning – innbo 18 17 10 8 8 0 1 0 3 0 Ansvar FinKN Årsberetning 2010 [25] Eierskifte 2 4 2 4 1 10 15 20 5 8 Båt 2 5 4 1 1 Verdigjenstand 1 0 0 0 0 Transport/maskin/spesiell næring 0 1 0 1 0 Andre 0 0 1 0 0 68 69 61 30 24 Reisesyke 0 0 0 0 0 Ulykke 5 6 9 5 5 Yrkesskade 2 1 1 0 1 Motorvogn – personskade 5 3 2 0 0 Sum Person 12 10 12 5 6 Sum Totalt 80 79 73 35 30 Reise Sum Skade 2010 – Resultat Medhold selskap Dissens selskap Medhold klager Dissens klager Avvist Motorvogn 4 0 2 0 0 Bygning – innbo 5 0 3 0 0 Ansvar 0 0 0 0 0 Eierskifte 1 0 0 0 0 Reise 2 0 6 0 0 Båt 0 0 1 0 0 Verdigjenstand 0 0 0 0 0 Transport/maskin/spesiell næring 0 0 0 0 0 Andre 0 0 0 0 0 12 0 12 0 0 Reisesyke 0 0 0 0 0 Ulykke 2 0 3 0 0 Yrkesskade 0 0 1 0 0 Motorvogn – personskade 0 0 0 0 0 Sum Person 2 0 4 0 0 14 0 16 0 0 46,7 0 53,3 0 0 Produkt Sum Skade Sum Totalt i% Klager fikk helt eller delvis medhold i 16 av de 30 uttalelsene, hvilket utgjør 53,3 %. Det gjøres oppmerksom på at det er behandlet et lavt antall saker, noe som fører til at det må utvises varsomhet i prosentuell beregning av resultatene. Dissenser Ingen uttalelser fra FKN Avkortning ble avgitt med dissens. Avvisning Ingen uttalelser fra FKN Avkortning ble avvist. [26] FinKN Årsberetning 2010 FKN – samlede tall I det følgende presenteres en samlet oversikt over tallene for FKN. 2006–2010 – Saker forberedt – trukket – behandlet 2006 2007 2008 2009 2010 632 686 643 402 462 Trukket av selskap 28 25 30 11 3 Trukket av klager 3 3 2 0 6 601 658 611 391 453 Totalt antall saker forberedt for nemnd Avgitte uttalelser Samlet antall saker til FKN er 462, mot 402 i 2009. 9 saker ble trukket før nemndas behandling, mot 11 saker i 2009, slik at nemnda avga 453 uttalelser, mot 391 uttalelser i 2009. Av de 9 sakene som er trukket før nemndas behandling, men etter at redegjørelse er sendt partene, er 3 saker trukket av selskapet og 6 av klager. 2006–2010 – Dissenser og avviste saker 2006 2007 2008 2009 2010 Dissens i klagers favør 44 53 57 32 53 Dissens i selskapets favør 24 47 45 20 26 Sum dissens 68 100 102 52 79 Avviste saker 39 33 37 18 30 FKN avga 453 uttalelser i 2010. Av disse ble 79 uttalelser avgitt under dissens. 53 uttalelser ble avgitt med «dissens i klagers favør». Det betyr i all hovedsak at nemndas selskapsrepresentanter avga dissens. 26 uttalelser ble avgitt med «dissens i selskapets favør». Det betyr i all hovedsak at nemndas forbrukerrepresentanter avga dissens. 30 uttalelser ble avvist fra behandling av nemnda. Det foreligger ingen oversikt over hvor mange av disse som er avgitt under dissens. 2010 – Resultat Av de 453 uttalelsene FKN avga i 2010, gikk 205 i favør av klager. Det gir en total medholdsandel for klager på 45,3 %. Det er ulikheter i resultatene i de 4 forsikringsnemndene som avgav uttalelser i 2010. Hvis vi først ser på andel medhold for selskapet: Selskapene fikk medhold i 49,4 % av sakene i FKN Skade, 58,5 % i FKN Person, 46,7 % i FKN Avkortning og 21,8 % i FKN Eierskifte. Hvis vi deretter ser på andel medhold for klager: Klager fikk helt eller delvis medhold i 42,4 % av sakene i FKN Skade, 35,1 % i FKN Person, 53,3 % i FKN Avkortning, mens det i FKN Eierskifte endte med helt eller delvis medhold i 61,6 % av sakene. FinKN Årsberetning 2010 [27] Bank, finans og verdipapirfond- sekretariat Meldt 2006–2010 fordelt på sakstype Sakstyper 2006 2007 2008 2009 2010 497 500 388 395 329 Andre betalingsmåter 24 16 14 16 12 Innskudd 39 49 61 61 51 Finansiell rådgivning 60 24 76 164 122 Utlån 63 56 106 164 126 Kausjon 22 20 30 25 28 4 3 5 1 14 13 11 7 13 19 722 679 687 839 701 Betalingskort Andre banktjenester Generelle spørsmål Sum Totalt Til disse tallene er det to forhold å kommentere. I tillegg til de 701 sakene som ble mottatt til behandling, ble det også registrert 171 skriftlige henvendelser som av ulike grunner er avvist fra realitetsbehandling. I tillegg til de 701 sakene, mottok Bank også 456 klager i 2010 vedrørende strukturerte spareprodukter, som eksempelvis aksjeindeksobligasjoner og bankinnskudd med aksjeavkastning. I perioden frem til 2010 mottok tidligere Bankklagenemnda 1415 klager på slike produkter. Det innebærer at det til sammen er registrert 1871 saker. Med unntak av 6 saker som er tatt til behandling, er saksbehandlingen av samtlige saker i denne sakstypen stanset. Beslutningen om å stanse saksbehandlingen har sin bakgrunn i at den såkalte «Røeggensaken» er bragt inn for domstolene, og det er ventet at resultatet i denne saken kan få betydning for også andre saker. Saken var til behandling i Bankklagenemnda i 2009, og endte der med medhold for klager. Saken ble bragt inn for Tingretten som avsa dom i 2010, også her fikk klager medhold. DnB NOR har anket saken videre til Lagmannsretten og dom ventes der i 2011. Om saken ankes til Høyesterett og slipper inn til behandling, kan det ventes endelig dom i løpet av 2012. Avsluttet 2006–2010 fordelt på sakstype Banktyper 2006 2007 2008 2009 2010 458 522 388 402 311 Andre betalingsmåter 18 19 16 17 14 Innskudd 43 44 57 52 64 Finansiell rådgivning 44 44 33 136 107 Utlån 63 56 58 154 142 Kausjon 22 25 22 26 29 4 3 5 1 12 12 11 9 13 15 Sum Totalt 664 724 588 801 694 Medhold klager 156 189 140 206 160 Medhold klager i % 23,5 26,1 23,8 25,7 23,1 Betalingskort Andre banktjenester Generelle spørsmål [28] FinKN Årsberetning 2010 Antall avsluttede saker er på linje med antall meldte saker i 2010. Det er god á jouritet i saksporteføljen. Andel saker som endte med medhold for klager er på linje med foregående år. Meldt – Avsluttet 2006–2010 2006 2007 2008 2009 2010 Meldt 722 679 687 839 701 Avsluttet 664 724 588 801 694 92,0 106,6 85,6 95,5 99,0 50 53 49 52 78 Avsluttet i % av meldt Avvist Bank, finans og verdipapirfond- nemnda Nemda behandler saker om privatpersoners kontraktsforhold med en bank, finansinstitusjon, kredittforetak eller fondsforvaltningsselskap. I følgende tabell gis en oversikt over saker som er behandlet i nemda i 2010, fordelt på sakstyper. 2006–2010 fordelt på sakstyper Sakstyper 2006 2007 2008 2009 2010 72 106 69 58 61 4 7 3 2 5 Innskudd 14 8 7 10 22 Finansiell rådgivning 13 13 10 47 49 Utlån 15 10 15 43 42 Kausjon 8 11 7 15 14 Andre banktjenester 1 0 1 0 1 Generelle spørsmål 2 1 0 2 3 129 156 112 177 197 Betalingskort Andre betalingsmåter Sum Totalt Det er en utvikling i retning av økt antall nemndsuttalelser, og nemnda har aldri avgitt flere uttalelser enn i 2010. Sammenlignet med tallene fra eksempelvis 2007, finner vi en markert nedgang av saker innenfor betalingskort. På den annen side er det en markert økning av saker innenfor innskudd, finansiell rådgivning og utlån. 2010 – Resultat Ikke medhold for kunden Medhold for kunden Delvis medhold Avvist 37 7 1 16 5 0 0 0 Innskudd 11 4 3 4 Finansiell rådgivning 33 9 3 4 Utlån 31 7 2 2 Kausjon 11 2 0 1 Sakstyper Betalingskort Andre betalingsmåter FinKN Årsberetning 2010 [29] Andre banktjenester 1 0 0 0 Generelle spørsmål 3 0 0 0 Sum Totalt 132 29 9 27 i% 67,0 14,7 4,6 13,7 I nemnda fikk kunden medhold i et relativt lavt antall saker. 38 av 197 saker endte med helt eller delvis medhold, hvilket utgjør 19,3 %. Det gjøres oppmerksom på at finansforetaket er klager i tvister som gjelder betalingskort. Dette er årsaken til at det i denne tabellen er nødvendig å skille klager fra forbruker, og at klager av den grunn benevnes som kunde. 2006–2010 Saker forberedt – trukket – behandlet Det gjøres oppmerksom på at det ikke foreligger statistikk for 5 års perioden. 2006–2010 Dissenser og avviste saker Det gjøres oppmerksom på at det ikke foreligger statistikk på antall dissenser. Antall avviste saker fremkommer av tabellen over «2010 – Resultat». [30] FinKN Årsberetning 2010 Særlig om de ikke-aksepterte (IA) nemndsuttalelsene – FKN I det følgende presenteres statistikker som viser hvor mange nemndsuttalelser som er avgitt pr forsikringsselskap i 2010 («Alle»). Videre viser statistikken hvor mange av disse som endte i favør av klager og hvor mange uttalelser hvert selskap ikke har akseptert. Statistikken er delt i to tabeller. Den første tabellen gir en oversikt over selskap som er medlem av Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)*, mens den andre tabellen gjelder selskap som ikke er medlem av FNO. Nederst i hver tabell er det gitt en prosentvis oversikt over andel ikke-aksepterte saker målt mot totalt antall nemndsuttalelser. Det er stor forskjell på antallet saker hvert selskap har i nemndene. Det minnes her om store forskjeller i markedsandeler og at det er naturlig at de største selskapene også har flest saker i nemnda, totalt sett. * Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) ble etablert 1. januar 2010 av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Selskap medlem av FNO Selskap Alle Medhold klager Ikke akseptert ACE European Group Limited 19 6 1 Codan Forsikring 11 5 1 Danica Pensjon 1 0 0 Enter Forsikring AS 2 1 0 Europeiske Reiseforsikring 9 4 0 Frende Skadeforsikring AS 1 0 0 71 22 3 4 2 0 37 12 1 Inter. Hannover Limited 3 3 0 Jernbanepersonalets Forsikring Gj. 3 0 0 KLP Skadeforsikring AS 8 4 0 Landbruksforsikring AS 1 0 0 Møretrygd Gjensidig Forsikring 1 0 0 NEMI Forsikring ASA 4 2 1 Nordea Liv 3 1 0 Norsk Hussopp Forsikring 1 1 0 Norsk Legemiddelforsikring 4 1 1 77 42 0 SpareBank 1 Livsforsikring AS 4 3 0 SpareBank 1 Skadeforsikring 20 7 0 Storebrand Livsforsikring AS 10 2 1 2 0 0 Gjensidige Forsikring Gouda Travel Insurance IF Skadeforsikring Protector Forsikring ASA Storebrand Skadeforsikring AS FinKN Årsberetning 2010 [31] Tennant Forsikring NUF 2 0 0 Terra Personforsikring AS 1 1 1 Terra Skadeforsikring AS 10 5 1 1 1 0 26 2 0 Unison Forsikring ASA 2 0 0 Vital Forsikring ASA 5 4 1 Yrkesskadeforsikringsforeningen 2 0 0 345 131 12 IA i % for uttalelser avgitt i 2010 38,0 9,2 IA i % for uttalelser avgitt i 2009 44,7 13,4 Trafikkforsikringsforeningen Tryg Forsikring AS Sum Selskap ikke medlem av FNO Selskap Alle Medhold klager Ikke akseptert AmTrust International Underwrites 51 38 2 Anticimex Forsikring NUF 19 12 0 Chartis Europe S.A. 21 15 1 Chiyoda Europe Ltd 1 0 0 GAIA Insurance AS 2 0 0 Gerling Norge AS 1 0 0 Lloyds of London 1 1 0 Navigators & General Insurance 1 1 0 Nordlys Forsikring 1 1 0 Norske Sjø AS 2 2 1 Oslo Forsikring as 1 0 0 Pelsdyrtrygdelaget 1 0 0 Sportscover Europe LTD 1 1 0 Statens Pensjonskasse 4 2 0 Volvia 1 1 0 108 74 4 IA i % for uttalelser avgitt i 2010 68,5 5,4 IA i % for uttalelser avgitt i 2009 55,2 9,4 Sum Andel ikke-aksepter måles mot andel saker der klager får medhold i nemndene. I 2009 var den prosentvise andelen av ikke-aksepterte uttalelser fra selskap som ikke var medlem av FNO på 9,4 %. Prosentandelen for selskap som var medlem av FNO var 13,4 %. I 2010 har selskap tilknyttet FNO en prosentandel ikke-aksepterte uttalelser på 9,2 %, mens selskap utenfor FNO har en prosentandel på 5,4 %. Det er å bemerke at de tre største selskapene, Gjensidige, If og Tryg, som samlet har en markedsandel på ca 80 % av landbasert forsikring i Norge, hadde 4 ikke-aksepterte nemndsuttalelser i 2010. Sakene er fordelt med 3 på Gjensidige, 1 på If og 0 på Tryg. [32] FinKN Årsberetning 2010 Ikke-aksepterte uttalelser – utvikling 2006–2010 2006 2007 2008 2009 2010 Medhold selskap 291 338 311 192 218 Medhold klager 270 286 263 181 205 40 34 37 18 30 601 658 611 391 453 21 30 32 23 16 Avvist Avgitte uttalelser Ikke akseptert Antall ikke-aksepterte uttalelser sank betydelig fra 2005 til 2006. Dette skyldtes i hovedsak at Forbrukerrådet iverksatte tiltak for å få selskapene til å akseptere flere nemndsuttalelser, samt at FNO fulgte opp i forhold til sine medlemmer. I 2007 og 2008 lå antall ikke-aksepterte uttalelser i overkant av 30 pr år, mens det har sunket til 23 saker i 2009 og videre ned til 16 uttalelser i 2010. Følgende uttalelser avgitt i 2010 er registrert som ikke-akseptert Uttalelse Nemnd Dissens Selskap Produkt 2010-005 FKN Skade 3-2 IF Skadeforsikring ansvar 2010-083 FKN Person 3-2 Gjensidige liv 2010-102 FKN Skade 3-2 ACE European Group Lt eierskifte 2010-122 FKN Skade Chartis Europe S.A reise 2010-125 FKN Avkortning Codan Forsikring motorvogn 2010-173 FKN Person Norsk Legemiddelf. AS legemiddel 2010-188 FKN Skade AmTrust International eierskifte 2010-191 FKN Skade Gjensidige Forsikring rettshjelp 2010-195 FKN Skade AmTrust International eierskifte 2010-235 FKN Skade Terra Skadeforsikring AS motorvogn 2010-244 FKN Person Terra Personforsikring AS liv ny behandling i nemnda 2010-332 FKN Skade Norske Sjø AS båt forlikt i november 2010 2010-358 FKN Person Gjensidige Forsikring personskade diskuteres om melding er gitt innen fristen 2010-361 FKN Person NEMI Forsikring AS liv 3-2 3-2 3-2 Merknad stevning tatt ut behandlet på nytt: 2010-410 FinKN Årsberetning 2010 [33] 2010-396 FKN Person 2010-405 FKN Person 3-2 Storebrand Livsforsikring liv Vital Forsikring ASA liv diskuteres om melding er gitt innen fristen Av de 16 ikke-aksepterte nemndsuttalelsene, er 9 avsagt med enstemmig nemnd, 7 er avgitt med dissens. Vi finner ingen saker der partsrepresentantene fra henholdsvis Forbrukerrådet eller selskapssiden har vært innbyrdes uenige. [34] FinKN Årsberetning 2010 Særlig om de ikke-aksepterte (IA) nemndsuttalelsene – BKN I det følgende presenteres statistikker som viser hvor mange nemndsuttalelser som er avgitt pr finansforetak i 2010 («Alle»). Videre viser statistikken hvor mange av disse som endte i favør av klager og hvor mange uttalelser hvert finansforetak ikke har akseptert. Det er stor forskjell på antallet saker hvert finansforetak har i nemnda. Det minnes her om store forskjeller i markedsandeler og at det er naturlig at de største finansforetakene også har flest saker i nemnda, totalt sett. Finansforetak Alle Medhold klager Ikke akseptert Acta Kapitalforvaltning AS 7 2 1 Acta Kapitalforvaltning ASA 4 2 0 Bank 1 Oslo AS 1 0 0 Bank2 1 0 0 BMW Financial Services Norge NUF 1 1 1 BN Bank ASA 5 0 0 BNP Paribas Oslo Branch 1 0 0 Bø Sparebank 1 1 0 DnB NOR Bank ASA 67 7 1 DnB NOR Finans AS 3 0 0 Enter Card Norge AS 7 1 0 Europay Norge AS 1 0 0 12 4 0 Handelsbanken Finans NUF 1 0 0 Holla & Lunde Sparebank 1 0 0 Indre Sogn Sparebank 1 0 0 Kvinesdal Sparebank 1 0 0 19 3 0 Nordnet Bank NUF 1 0 0 Rørosbanken Røros Sparebank 1 0 0 Sandnes Sparebank 3 1 0 Santander Consumer Bank AS 1 0 0 Skandiabanken AB NUF 3 1 0 Skudenes & Aakra Sparebank 1 0 0 SpareBank 1 Buskerud-Vestfold 1 0 0 SpareBank 1 Hallingdal 1 0 0 SpareBank 1 Nord-Norge 2 1 0 SpareBank 1 Ringerike Hadeland 1 0 0 19 3 0 SpareBank 1 SR-Bank 6 4 1 SpareBank 1 Volda Ørsta 1 0 0 Fokus Bank Nordea Bank Norge ASA SpareBank 1 SMN FinKN Årsberetning 2010 [35] Sparebanken Hedmark 3 1 0 Sparebanken Møre 1 0 0 Sparebanken Narvik 1 0 0 Sparebanken Pluss 1 0 0 Sparebanken Sogn og Fjordane 1 0 0 Sparebanken Vest 5 2 0 Sparebanken Øst 1 0 0 Storebrand Finansiell Rådgivning AS 4 2 0 Søgne og Greipstad Sparebank 1 0 0 Terra Kort AS 2 1 0 Totens Sparebank 1 1 0 Valle Sparebank 1 0 0 197 38 4 IA i % for uttalelser avgitt i 2010 19,3 10,5 IA i % for uttalelser avgitt i 2009 17,5 12,9 Sum Andel ikke-aksepter måles mot andel saker der klager får medhold i nemnda. Ikke-aksepterte uttalelser – utvikling 2006–2010 2006 2007 2008 2009 2010 Medhold selskap 82 99 82 127 132 Medhold klager 31 38 21 31 38 Avvist 16 19 9 16 27 129 156 112 177 197 6 5 0 4 4 Finansforetak Sakstype Merknad Avgitte uttalelser Ikke akseptert Følgende uttalelser avgitt i 2010 er registrert som ikke-akseptert Uttalelse Nemnd 2010-092 Bank SpareBank 1 SRBank Disposisjon av konto 2010-145 Bank DnB NOR Bank ASA Innskudd 2010-188 Bank BMW Financial Services Norge NUF Utlån 2010-189 Bank Acta Kapitalforvaltning AS Finansiell rådgivn. [36] Dissens FinKN Årsberetning 2010 Et utvalg av nemndsuttalelser i 2010 I det etterfølgende gjengis noen aktuelle uttalelser fra nemndene for Bank, finans og verdipapirfond og Forsikring – person, skade og eierskifte. Bank, finans og verdipapirfond BKN – uttalelse 2010-071 – Sparebank 1 SMN – 27.4.2010 Påstand om mangelfulle opplysninger og uaktsom rådgivning – Allegro Balansert Trippel Klager påklaget en investering av kr 340.000,- i Allegro Balansert Trippel (ABT), foretatt den 19. november 2007. Bemerkninger om ABT. Nemnda fant at det i den foreliggende sak ikke var grunnlag for å reise kritikk mot banken, selv om avtale ble inngått i første møte. I en undertegnet egnethetstest, hadde klager bl.a. bekreftet å ha mottatt informasjon i form av bl.a. produktbeskrivelse. Også bl.a. vist til at det må forutsettes allment kjent at det generelt er en risiko forbundet med investering i finansielle instrumenter. Bemerkning om rådgivers eventuelle egeninteresse i form av provisjon for salg. Nemnda la til grunn at klager hadde fått tilstrekkelig informasjon om risiko. Plasseringen fremsto ikke som utilrådelig. Klagen førte ikke frem. Saksfremstilling: Saken gjelder påstand om mangelfulle opplysninger og uaktsom rådgivning i forbindelse med en investering foretatt 19. november 2007 på kr 340 000 i spareproduktet Allegro Balansert Trippel (ABT). Klager oppebar på tegnings tidspunktet en bruttoinntekt på ca kr 250 000 pr år. Han hadde kr 1 200 000 i likvid bankinnskudd. Klagers bolig var verdt kr 1 700 000, og han hadde gjeld på kr 800 000. Klager anfører at han har vært kunde i det lokale sparebanksystemet helt siden 1957. På 1990-tallet rådet banken ham til å sette noen penger i aksjefond. En plassering som gav en brukbar gevinst. Etter råd fra banken investerte klager for 4–5 år siden kr 250 000 i grunnfondsbevis. Investeringen steg til kr 360 000, men gikk deretter noe ned. Slik var situasjonen da klager i november 2007 ble oppringt av en rådgiver i banken som inviterte til en samtale. Med gode erfaringer fra tidligere stilte klager opp til rådgivning ettersom han lenge hadde vært i spekulasjon om å realisere verdiene han hadde stående i grunnfondsbevis. Det var nettopp dette klager ble tilrådd å gjøre, for deretter å flytte pengene over i et nytt Allegro-produkt, ABT. Klager ble fortalt at ABT hadde lav risiko. På en skala over risiko skulle ABT ligge nærmere bankinnskudd, så vidt klager forstod. Produktet var dessuten slik bygget opp at det kunne stige på fallende aksjekurser, noe som hørtes betryggende og lovende ut. Klager anfører at han ikke har fått tilstrekkelig relevant skriftlig informasjon om produktet. Det må være bankens plikt å sannsynliggjøre at rådgiveren har meddelt investoren relevante dokumenter og relevant informasjon, herunder satt seg inn i den enkelte investors behov for langsiktighet m.v. og økonomiske stilling. Informasjonen inntatt i dokumentene må ikke være villedende og egnet til å gi falske forhåpninger. Bankens rådgiver har etter klagers oppfatning sviktet betydelig på dette punktet i saken som gjelder Allegro Balansert Trippel. Klager anfører at det fremstår som sannsynlig at bankens interne provisjonsstruktur har påvirket bankens rådgivning og styrt denne mot ABT. Ligningsopplysninger viser at bankens rådgivere har hatt en kraftig økning i inntekt etter oppstarten av salg av ABT. Det fremstår derfor som sannsynlig at nytegning i ABT utløser høyere bonusutbetalinger enn i andre produkter og at dette er bakgrunnen for den meget aktive rådgivningen banken har hatt mot dette FinKN Årsberetning 2010 [37] produktet. Tegningsgebyrene forbundet med investering i ABT fremstår også som uforholdsmessig høye, tatt i betraktning at arbeidet i realiteten består i å flytte penger over fra en bankkonto til en annen. De høye tegningskostnadene og bankens inntjening på dette, må også ha påvirket bankens rådgivning mot nettopp dette produktet. Klager anfører at ABT er et hedgefond og derigjennom ulovlig å markedsføre i Norge i medhold av verdipapirhandellovens bestemmelser. Banken kan ikke omgå lovens regler om forbud mot markedsføring ved å sette opp ulike modellporteføljer og dermed gi inntrykk av dette er noe annet enn investering i utenlandske hedgefond. ABT er uegnet for alminnelige forbrukere. Utviklingen i markedet for ABT har vært langt svakere enn for de aller fleste andre produkter. ABT er i produktinformasjonen fra banken angitt som et «sikringsfond» og et sikrere produkt enn grunnfondsbevis og aksjefond. Etterfølgende omstendigheter har vist at den påstanden har vært helt forfeilet og meget villedende. Bankens rådgivere hadde sannsynligvis ingen kunnskaper om produktet utover det som fremgikk av produktbeskrivelsen og det ble nærmest utelukkende fokusert på muligheten for trippel avkastning. Tidshorisonten for investeringen burde vært et tema, tatt i betraktning klagers alder. Det var den imidlertid ikke. Avtalen om investeringen ble også inngått i første møte noe som er meget uheldig. Saken har likhetstrekk med Bankklagenemndas uttalelse i sak BKN 2009-177. Klager anfører på den bakgrunn at avtalen om investering er i strid med avtalelovens § 36. Sparebank 1 SMN anfører at klager investerte kr 257 500 i Allegro Grunnfondsbevis i 2004. Investeringen hadde i perioden høsten 2007 en dårlig utvikling. På grunn av dette ønsket klager å endre denne plasseringen. I rådgivningssamtale den 19. november 2007 reallokerte klager kr 340 000 fra Allegro Grunnfondsbevis til Allegro Balansert Trippel. ABT er et mandat for aktiv forvaltning av en portefølje av hedgefond og kontanter. Innenfor dette mandatet vil Allegro Finans ASA investere i et utvalg av hedgefond med ulike strategier. Den løpende sammensetningen skjer med utgangspunkt i Allegro Finans ASA sitt markedssyn. Underfondene investerer igjen i en rekke hedgefond. Hedgefondinvesteringene inngår som en blant mange flere aktivatyper – her kontanter, innenfor samme modellportefølje/mandat. Banken bestrider at det foreligger brudd på markedsføringsbestemmelser i verdipapirhandelloven. Informasjonen som er gitt har vært generell og ikke produktspesifikk; informasjonen henviser til en global portefølje av hedgefond og ikke ett enkelt hedgefond. Det fremlagte salgsmaterialet og rådgiverens fremstilling gav uttrykk for at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning. Klager har signert på tegningsblanketten hvor dette kommer klart frem, sammen med mandatet gitt til Allegro Finans ASA. Banken kan ikke klandres for mangelfull informasjon. Informasjonen baserte seg på det som var tilgjengelig på det aktuelle tidspunktet, både med hensyn til produktet og markedet. Investor har ingen risiko utover egenkapitalen. Dette fremgår uttrykkelig i den skriftlige informasjonen som er gitt. I den spredning som ligger i fond i underfond i ABT, vil man normalt avdempe risikoen mot at man er eksponert mot et mindre segment. Dette kan likevel ikke eliminere enhver risiko for verdifall, som i den nåværende finansielle situasjon. Det forhold at plasseringen i ABT medførte tegningskostnader er noe klager ble orientert om under plasseringsmøtet. Dette kommer klart frem på tegningsblankettens fremside og er nærmere beskrevet på tegningsblankettens side 2. Opplysninger om dette går også frem av den skriftlige produktpresentasjonen. Klager har selv valgt å investere i produktet med angitt tegningskostnad. Banken avviser at rådgiverne har hatt egeninteresse i å selge ABT. I perioden frem til 19. oktober 2007 var provisjonssatsen for Allegro Balansert og Allegro Balansert Trippel lik. Etter dette tidspunkt ble det utarbeidet egne provisjonssatser for plasseringsalternativet ABT. Bankens provisjonsstruktur tilstreber likevel produktnøytralitet. Banken kan ikke se at den aktuelle investeringen fremstår som utilrådelig for klager. Klager hadde også noe erfaring fra investeringer fra tidligere og hadde således forutsetninger for å kunne vurdere hvilken effekt investeringen ville ha på hans totaløkonomi. Investor har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i den investering man foretar. Klager har i egnethetstesten krysset av for at investeringens størrelse i forhold til totaløkonomien er vurdert. Banken kan ikke se at klagen kan føre frem. [38] FinKN Årsberetning 2010 Bankklagenemndas sekretariat har avgitt en rettslig vurdering av tvisten i brev av 21. desember 2009. Klager krever å bli stilt som om investeringen i ABT ikke var foretatt. Bankklagenemndas begrunnelse: Klagen gjelder bankens rådgivning i forbindelse med klagers plassering av kr 340.000,- i produktet Allegro Balansert Trippel, som ble foretatt den 19. november 2007. Klager har bl.a. anført at han ikke fikk relevant skriftlig informasjon om produktet, at hedgefond er ulovlig å markedsføre i Norge og at bankens rådgiver hadde en klar egeninteresse av å selge produktet. Bankklagenemnda bemerker innledningsvis at Allegro Balansert Trippel etter det opplyste er en global fonds portefølje bestående av hedgefond (hedgefond i fond) og kontanter. Investors investering utgjør egenkapital på 1/3 av porteføljens eksponering i Allegro Balansert. De øvrige 2/3 er fremmedfinansiert gjennom de underliggende fondene. Fondet forvaltes aktivt av Allegro Finans ASA med utgangspunkt i selskapets markedssyn. Investors risiko er begrenset til den investerte egenkapitalen. Den dokumentasjon som er fremlagt er ikke tilstrekkelig til at Bankklagenemnda kan vurdere markedsføringen av produktet i lys av verdipapirfondloven (vpfl) § 6-11. Klager kan eventuelt bringe dette spørsmålet inn for Finanstilsynet. Det bemerkes i denne forbindelse at et eventuelt brudd på vpfl § 6-11 ikke i seg selv vil ha privatrettslige konsekvenser. Nemnda vil for øvrig bemerke at den enkelte investor etter det opplyste ikke er ansvarlig for betjening av den aktuelle fremmedfinansieringen som er gjort i de underliggende fondene, i det det er det enkelte underliggende fond som er ansvarlig for sine forpliktelser. Klager ble etter det opplyste invitert til et møte i banken av sin finansrådgiver. Han hadde lenge vurdert å realisere verdier han hadde stående i grunnfondsbevis, og ble anbefalt å flytte denne investeringen til Allegro Balansert Trippel. Avtale om investering ble inngått i samme møte. Bankklagenemnda har i tidligere saker uttalt at det i utgangspunktet er uheldig dersom avtale om større investeringer i forbrukerforhold inngås på første møte. Kunden bør gis tid til å områ seg, og sette seg nærmere inn i det skriftlige informasjons materiale som måtte være tilgjengelig. Nemnda finner imidlertid ikke at det i den foreliggende saken er grunnlag for å rette kritikk mot banken for at avtaleinngåelsen ble gjort på første møte. Det vises til at klager siden 1990-tallet hadde hatt investeringer i aksjefond og grunnfondsbevis. Nemnda må således kunne legge til grunn at han derfor hadde noe erfaring fra verdipapirmarkedet. Klager var dessuten ved sitt møte med finansrådgiveren i banken forberedt på at temaet for samtalen ville være investering. Klagers investering den 19. november 2007 er foretatt etter implementeringen av MIFID-reglene i verdipapirhandelloven av 1. november 2007. Det fremgår av den fremlagte egnethetstesten, som klager har undertegnet, at han bekrefter å ha mottatt informasjon i form av blant annet produktbeskrivelse og tegningsblankett om produktet han har investert i, og at hans målsettinger ved investeringen og hans økonomi er gjennomgått og vurdert. Nemnda viser i denne forbindelse til at det i egnethetstesten er krysset av for at klagers eventuelle disposisjoner/ plasseringer skal gi avkastning på tredobbelt av rente for bankinnskudd. Videre er det krysset av for at klager vil bli urolig hvis eventuelle disposisjoner/plasseringer over en periode faller i verdi med mer enn 20 %, og han vil være fortrolig med at avkastningen på eventuelle disposisjoner/ plasseringer vil svinge over en periode i forhold til forventet langsiktig avkastning med 15–20 %. Det er også krysset av for at klager hadde en tidshorisont på inntil 5 år med å bli gjeldfri. Etter nemndas vurdering har klager således gitt uttrykk for vilje til å ta en viss risiko, og også tidsperspektivet for investeringen har vært vurdert. Bankklage nemnda har i en rekke saker lagt til grunn at investor har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i det produkt man velger å investere i. Det må videre forutsettes allment kjent at det generelt er en risiko forbundet med investering i finansielle instrumenter, og at man stort sett kun ved ren banksparing er sikret mot reduksjon av investert kapital. På verdipapirhandellovens område må dette, som bemerket i BKN 2010-002, ses i lys av verdipapirforskriftens omfattende informasjonsplikter og den selvstendige plikt FinKN Årsberetning 2010 [39] investeringsrådgiveren har til å vurdere om de investeringer det er tale om oppfyller nærmere bestemte kriterier inntatt i forskriften § 10-16, dvs. at investeringene samsvarer med kundens investeringsmål og at kunden har nødvendig erfaring og kunnskap til å forstå risikoen, samt er finansielt i stand til å håndtere denne. Når det gjelder bankens rådgivers eventuelle egeninteresse i form av provisjon for å selge produktet Allegro Balansert Trippel viser nemnda til bankens opplysninger om at det ved fastsettelsen av provisjonssatser blant annet tas hensyn til behovet for produktnøytralitet mellom spareproduktene. Det er ikke nærmere holdepunkter for å legge annet til grunn. Etter en helhetsvurdering av opplysningene i saken legger nemnda til grunn at klager har fått tilstrekkelig informasjon om den risiko investeringen innebar. Ut fra de opplysninger som foreligger om den informasjon klager mottok om investeringen og klagers økonomiske situasjon, kan nemnda ikke se at den aktuelle plasseringen fremstår som utilrådelig for ham. Bankklagenemnda er etter dette kommet til at banken ikke er nevneverdig å bebreide for sin rådgivning i dette tilfellet. Klagen mot banken fører derfor ikke frem. Uttalelsen er enstemmig. Konklusjon: Klager gis ikke medhold. BKN – uttalelse 2010-162 – Skudenes & Aakra Sparebank – 15.10.2010 Kontomisbruk via nettbank; kodebrikke og konvolutt med kode stjålet fra hjemmet – fil § 35 (3), jf fil § 34 (1) – passivitet Kontohavers sønn, som brukte narkotika, hadde tilegnet seg kontohavers kodebrikke og personlige kode til hennes nettbank. Han hadde i perioden mars 2009 til februar 2010 overført til sammen ca kr 240.000 til seg selv fra kontoer tilhørende kontohaver og to av hennes øvrige barn. Nemnda la til grunn at kontohaver hadde fått tilsendt kontoutskrifter. Hun hadde videre i den aktuelle perioden tatt opp lån på hhv kr 143.128 og 152.230, som ble utbetalt til den ene av kontoene. Nemnda uttalte at det forhold at kontohaver i et tidsrom på nesten ett år ikke hadde fulgt med på kontobevegelsene, ledet til at misbruket kunne pågå over et langt tidsrom og for et ikke ubetydelig beløp. Nemnda kom til at banken kunne holde kontohaver ansvarlig for hele det oppståtte tap på grunnlag av utvist passivitet. Vist til BKN 2000-084 og 2000-036. Saksfremstilling: Saken gjelder misbruk av kontoer i nettbank i perioden fra 27. mars 2009 til 2. februar 2010. Det er opplyst at klager (kontohaver) inngikk nettbankavtale 3. mai 2007, men at hun selv aldri tok nettbanken i bruk. Nettbanken ble tatt i bruk i mars 2009, og det legges etter det opplyste til grunn at det var Klagers sønn som var brukeren. Klagers sønn har etter det opplyste innrømmet misbruket både overfor sin mor og i politiavhør. Han har overført midler fra mors konto og sine to brødres kontoer, til seg selv. Det tapte beløpet er anslått til ca kr 240.000. Kontohaver var i banken primo 2009 og bestilte ny kode og kodebrikke, idet hun ønsket å ta nettbanken i bruk. Hun skulle flytte til Sverige, og ville betale regninger over nettbank fra sitt nye bosted. Hun tok kodebrikken med seg hjem og gjemte den på toppen av en bokreol i stuen. Reolen har kant langs siden av toppen, og brikken var ifølge kontohaver skjult bak denne kanten. I henhold til bankens rutiner skulle personlig kode sendes henne i posten. Kontohaver opplyser at hun aldri mottok slik kode. Det er opplyst at sønnen har fortalt at han fant en konvolutt med koden på en kommode i gangen. Etter at kontohaver flyttet til Sverige var hun tilbake i Norge hver måned. Det er opplyst at hun ved hvert besøk i Norge foretok minibankuttak fra den aktuelle kontoen. Kontohaver oppdaget misbruket i februar 2010 og varslet banken. [40] FinKN Årsberetning 2010 Innklagede anfører at hun ikke kan huske at banken har opplyst henne om at hun skulle få tilsendt en kode i posten, og hun har derfor heller ikke savnet denne. Datteren tok inn posten, og sønnen tok konvolutten før posten kom klager i hende. Kontohaver anser at hun ikke kan klandres for at posten var midlertidig oppbevart i gangen og at hennes sønn som kom på besøk, tok konvolutten. Kontohaver hadde på dette tidspunkt bosted i Norge, konvolutten ble tatt fra hennes eget hjem. Kontohaver opplyser at hun kun har mottatt kontoutskrifter i nettbank. I og med at hun ikke har brukt nettbanken, har hun heller ikke gjort seg kjent med kontoutskriftene. Hun så ikke saldo ved nettbankuttakene. Hun oppdaget misbruket da hun mottok årsoppgaven for 2009. Kontohaver avviser å ha opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig i forbindelse med tilsendelsen av koden og oppbevaring av kodebrikken. Hun anser at hun ikke er ansvarlig for tapet. Skudenes & Aakra Sparebank anfører at kontohaver bestilte nettbank for umiddelbar bruk, men fulgte ikke opp spørsmålet om å få tilsendt nødvendige koder før det var gått ett år. Banken mener kontohaver hadde en særlig oppfordring til å opptre aktsomt når hun visste at hun hadde en sønn i huset som brukte narkotika og hun selv oppholdt seg i Sverige i store deler av perioden. Banken opplyser at kontohaver i den aktuelle perioden opptok to lån som ble satt inn på konto, henholdsvis kr 143.128 den 4. mars 2009 og kr 152.230 den 10. desember 2009. Låneformålet ble for begge lånene oppgitt å være vedlikeholdsarbeid på boligen. Ut fra kontoutskriftene ser det ut som om midlene er brukt til vanlig forbruk. Det opplyses videre at ved det andre låneopptaket i perioden var kontohavers konto så godt som tom. Banken opplyser videre at hennes inntekter i perioden bestod av utbetalinger fra NAV i størrelsesorden kr 15.000–20.000 pr måned. Banken finner det lite troverdig at kontohaver i denne likviditetssituasjonen ikke oppdaget at det gikk ut store beløp fra hennes konto hver måned. Kontohaver brukte ved hver av sine månedlige besøk i Norge minibank, da har hun fått saldo enten på skjerm eller ved utskrift. Banken anser at kunder har plikt til å følge med på sine kontoer og de bevegelser som foregår der. Banken finner det rimelig at kunden må få litt tid til å oppdage en svindel. Det gikk imidlertid 12–13 måneder år før klager oppdaget mislighetene. Kontohaver har oppbevart kode og kodebrikke lett synlig og tilgjengelig i hjemmet, selv om de var oppbevart på ulike steder. Banken anser at kontohaver har opptrådt grovt uaktsomt, jf fil § 35, tredje ledd, og at hun må svare for hele tapet. Kontohaver krever at banken skal dekke det oppståtte tapet samt dekke hennes saksomkostninger. Bankklagenemndas begrunnelse: Klagen gjelder misbruk av kontoer via nettbank. Kontohavers sønn tilegnet seg hennes kodebrikke og den personlige koden til hennes nettbanktilgang. I perioden fra 27. mars 2009 til 2. februar 2010 overførte sønnen ca kr 240.000 fra kontoer tilhørende kontohaver og to av hennes øvrige barn, til seg selv. Bankklagenemnda har ved sin vurdering lagt til grunn at kontohaver i perioden fikk tilsendt kontoutskrifter for de aktuelle kontoene. Kontoutskriftene ble etter avtale sendt elektronisk, slik at de var tilgjengelige i kontohavers nettbank. Hun tok imidlertid ikke selv i bruk nettbankløsningen. Kontohaver foretok jevnlig minibankuttak i den aktuelle perioden, men anfører at hun aldri registrerte saldo ved disse anledninger. Bankklage nemnda anser at en kontohaver har plikt til jevnlig å kontrollere bankens kontoføring, slik at feil kan rettes og urettmessige belastninger avdekkes. I dette tilfellet foretok kontohaver i den aktuelle perioden to låneopptak, på henholdsvis kr 143.128 og kr 152.230. Begge lån ble utbetalt til den kontoen hvor det alt vesentlige av de urettmessige belastningene ble foretatt. Nemnda legger følgelig til grunn at kontohaver med letthet ville ha oppdaget belastningene hvis hun hadde kontrollert kontoutskrifter og kontoens saldo. Det forhold at hun i et tidsrom på nesten et år etter det opplyste ikke fulgte med på kontobevegelsene, ledet til at kontomisbruket kunne pågå over et langt tidsrom og for et ikke ubetydelig beløp. Nemnda vurderer det etter dette slik at kontohaver kan holdes ansvarlig på grunnlag av utvist passivitet. Det bemerkes i den forbindelse at kontohaver FinKN Årsberetning 2010 [41] hadde en sønn som brukte narkotika og at hun selv var borte fra hjemmet i store deler av perioden, hvilket kan tilsi at kontohaver burde vise ekstra aktpågivenhet. Nemnda henviser for øvrig til BKN 2004-084 når det gjelder spørsmålet om hvorvidt passivitets betraktninger kan gjøres gjeldende som ansvarsgrunnlag i et tilfelle som dette. Videre henvises til BKN 2000-036, hvor klager ble holdt ansvarlig for kontobelastninger som fant sted i en periode på noe over et år. I overensstemmelse med denne vurdering, anser nemnda at kontohaver kan holdes ansvarlig for hele det oppståtte tap. Uttalelsen er enstemmig. Konklusjon: Banken kan holde kontohaver ansvarlig for samtlige urettmessige belastninger. Forsikring – Person FKN – Uttalelse 2010-402 – Ulykke – Sportscover Europe – 21.12.2010 Meldefrist i forsikringsbeviset-identifiserbar medlemsmasse – FAL §§ 11-2 c), 19-2 e) og 19-4. Forsikrede (f. 1990) var dekket under en forsikring for fotballspillere (lisens/ lagforsikring) da hun fikk betennelse i benhinne i begge bena høsten 2007. Hun meldte skaden 16.2.09. Selskapet avslo under henvisning til at skaden var for sent meldt i henhold til 1 årsfristen i medhold av FAL § 18-5 første ledd og vilkårenes pkt. 6.1 b). FKK viste til at meldefristen skulle fremgå av forsikringsbeviset i henhold til FAL § 11-2 c) for å kunne påberopes. Selskapet viste til at det ikke pliktet å utstede forsikringsbevis for denne typen forsikring, noe det heller ikke hadde gjort. FKK viste til at det avgjørende for om det skulle utstedes forsikringsbevis var om medlemsmassen var identifiserbar. FKK antok at det fantes en oversikt over hvem som hadde betalt lisensforsikringen og at en dermed var mulig og identifisere gruppen og sende ut forsikringsbevis til alle. Tvist om dette. Antatt økonomisk omfang ikke beregnet. FKN Person bemerker: Saken gjelder hvorvidt selskapets innsigelse om oversittet meldefrist må avskjæres. Partene synes enige om at fristen i FAL § 18-5 isolert sett er oversittet, selv om det foreligger en viss diskrepans mellom datering og innstempling av skademeldingen. Det er videre på det rene at forsikringsbevis ikke ble utstedt. Det følger av fal § 11-2 fjerde ledd at dersom forsikringsbevis skulle vært utstedt, kan selskapet ikke påberope seg fristoversittelse, med mindre forsikrede på annen måte hadde fått kunnskap om fristen – eksempelvis gjennom vilkårene, jfr. FAL § 11-2 annet ledd c). I FAL § 19-2 fremgår hva en kollektiv forsikringsavtale skal inneholde, herunder bestemmelsen i første ledd e) om hvorvidt det skal føres fortegnelse over medlemmene, og om fortegnelsen i så fall skal føres av forsikringstakeren eller av selskapet. I juridisk teori er det anført at selskapene ikke står fritt til å velge om det skal føres fortegnelse over medlemmene, men at det avgjørende er om de lar seg identifisere, se Brynildsen m fl, Forsikringsavtaleloven side 610–611, med henvisning til NOU 1983: 56 side 176 og TOSLO-2005-132056. Av vilkårene pkt 1.2 fremgår at forsikringen gjelder for spillere «som har betalt individuell lisensforsikring», eventuelt at «klubben har registrert spilleren på lisensregistreringen». Det er i epost fra selskapet opplyst at alle spillere/utøvere skal være registrert i eget medlemsregister i Norges Fotballforbund (FIKS), og at registeret oppdateres av klubbene. Av de registrerte opplysninger om forsikrede fremgår at hun for 2007 ikke personlig betalte premie, men at hun var dekket av en lagforsikring, som gjør at hun var omfattet av forsikringsavtalen fordi hun var registrert i administrasjonssystemet. [42] FinKN Årsberetning 2010 Flertallet (3) finner innledningsvis grunn til å presisere at saken ikke dreier seg om hvorvidt NFFs forsikringsgiver skal pålegges å utstede forsikringsbevis til hver enkelt av et meget stort antall medlemmer. Saken dreier seg om en interesseavveining, hvor spørsmålet er om selskapet skal kunne påberope seg en bortfallsregel forsikrede ikke har eller har fått en reell mulighet gjennom forsikringsbeviset til å bli klar over. Spørsmålet må besvares med ja når det er umulig eller urimelig tyngende for selskapet å sørge for at det enkelte medlem under forsikringen får den nødvendige kunnskap. I bestemmelsens forarbeider er blant annet «en ulykkesforsikring tegnet av et idrettsforbund på alle aktive utøvere» brukt som eksempel på mer «diffuse grupper, der det overhodet ikke er mulig å lage en fortegnelse over medlemmene», se NOU 1983: 56 side 176 spalte I. Eksemplet må vurderes ut fra forholdene i 1983, blant annet ved at et likestilt eksempel er «en ulykkesforsikring som dekker tilskuere på et idrettsstevne». Det sentrale kriteriet er etter flertallets mening formuleringen «diffuse grupper, der det overhodet ikke er mulig å lage en fortegnelse over medlemmene». Slik er forholdene ikke lenger for medlemmer av NFF. Det fremgår av det ovenstående at klubbene fører nøyaktige registre over medlemmene, som det for selskapet vil være meget enkelt å få tilgang til. Spørsmålet i saken dreier seg som nevnt om selskapet, eventuelt via forsikringstaker, er pliktig å utstede forsikringsbevis til samtlige medlemmer, men om selskapet skal gis rett til å påberope en regel som avskjærer medlemmets forsikringskrav uten at medlemmet er gitt mulighet til å få kunnskap om fristregelen. Flertallet ser det derfor slik at selskapet selv får velge om det vil ta seg bryderiet med å sørge for at medlemmet får den nødvendige kunnskap, eller gi slipp på meldefristregelen. Flertallet peker i denne sammenheng også på at medlemmets kunnskap nødvendigvis ikke trenger å komme gjennom et forsikringsbevis. Opplysninger om meldefristen kan gis i andre og enklere former, samtidig som det sikres at medlemmet får den nødvendige kunnskap. Flertallet vil avstå fra å konkretisere alternative fremgangsmåter, idet det i hvert enkelte tilfelle må foretas en konkret vurdering, både av medlemsmassen, de alternative formidlingskanaler og av om dette medlemmet har fått den nødvendige kunnskap. Flertallet er i dette tilfellet kommet til at det foreligger en fortegnelse over medlemmene under forsikringen som er av en slik art at det ikke ville innebåret noen urimelig ulempe for selskapet å utstede forsikringsbevis, eventuelt at beviset ble utstedt av NFF eller den enkelte klubb. Når selskapet ikke har sørget for at forsikrede har fått forsikringsbevis, følger det som nevnt av FAL § 11-2 fjerde ledd at selskapet som utgangspunkt ikke kan påberope seg den preklusive meldefristen i FAL § 18‑5. Flertallet finner heller ikke at selskapet har sannsynliggjort at forsikrede likevel var kjent med vilkåret, jfr. FAL § 11-2 fjerde ledd if. Det kreves i tilfelle positiv kunnskap fra forsikredes side, se RG-2005-563 Eidsivating. Flertallet bemerker at pkt 1.7 i vilkårene av 2007 ikke inneholdt noen bestemmelse om at skade må meldes uten ugrunnet opphold. Dette tillegget kom først inn i 2009-vilkårene. Uansett inneholder ikke vilkårene noen bestemmelse om tap av krav dersom skaden ikke meldes innen en fastsatt frist. Flertallet er etter dette kommet til at forsikredes forsikringskrav ikke er bortfalt etter reglene i FAL § 18-5. Selskapet anførte i brev 9.6.10 at skaden uansett er en belastningsskade som ikke er dekningsmessig, jfr. vilkårene pkt 4.1 a) og 4.3. FKK ba om en nærmere redegjørelse for dette i brev av 17.6.10, som selskapet ikke har etterkommet. Flertallet finner derfor ikke å kunne ta stilling til denne anførselen. Mindretallet (2) – Den aktuelle lisensforsikring – som omfatter alle barn/unge som er medlem av et lag tilsluttet Norges Fotballforbund – er etter mindretallets syn av en slik art at det etter FAL § 19-2 første ledd bokstav e gyldig kan avtales at det ikke skal føres fortegnelse over medlemmene. Lovens forarbeider (NOU 1983:56 s 176) gir støtte for dette: «Det finnes imidlertid forsikringsordninger der ingen har samlet oversikt over hvilke personer som til enhver tid er dekket. Forsikringer for ansatte i firmaer i en bransje vil kunne komme inn under denne type. Definisjonen av medlemskap er for så vidt klar, og det vil alltid kunne fastslås om en bestemt person kommer inn under forsikringen eller ikke. Den må allikevel oppfattes som FinKN Årsberetning 2010 [43] en forsikring der det ikke foreligger noen fortegnelse over medlemmene. Mer diffuse grupper, der det overhodet ikke er mulig å lage en fortegnelse over medlemmene, er blant annet en ulykkesforsikring tegnet av et idrettsforbund på alle aktive utøvere, eller en ulykkesforsikring som dekker tilskuere på et idrettsstevne.» Lisensforsikringen for fotballspillere (og andre idretter som organiserer over 2 millioner aktive utøvere) har klare likhetstrekk med «bransjeforsikring» hvor verken forsikringsselskap eller forsikringstaker (bransjeforbundet) har en noenlunde samlet oversikt over medlemsmassen til enhver tid. Det er den enkelte klubb/lag som organiserer hvem som til enhver tid er aktive i klubben/laget. I likhet med de bransjeforsikringer forarbeidene nevner, vil det alltid kunne fastslås om vedkommende faller inn under forsikringen, men bransjeforsikringens omfang og organisering tilsier at det ikke foreligger en fortegnelse over medlemmene i lovens forstand. Det finnes ikke rettspraksis eller juridisk teori som trekker i en annen retning. Når det etter mindretallets syn ikke foreligger en rettslig plikt til å utstede forsikringsbevis, er det ikke avgjørende om forsikrede hadde positiv kunnskap om meldefristen jfr. FAL § 11-2 fjerde ledd. Etter mindretallets syn må den informasjon som er gitt gjennom forbundets og eventuelt klubbens informasjonskanaler være tilstrekkelig til å legge til grunn at det er rimelig at selskapet kan påberope den lovpålagte meldefrist. Konklusjon: Forsikrede gis medhold. FKN – uttalelse 2010-174 – Bilansvar – Tennant – 10.5.2010 Årsakssammenheng – betydningen av felles innhentet spes. erklæring. Etter at skadelidte var involvert i en trafikkulykke samarbeidet partene om innhenting av to spesialisterklæringer. Selskapet ville ikke legge den ene erklæringen til grunn for oppgjøret, men ønsket å innhente en ny erklæring, noe skadelidte motsatte seg. FKN Person bemerker: Uten å ta stilling til holdbarheten av selskapets innvendinger mot den omtvistede medisinske erklæringen, finner nemnda det vanskelig å konkludere med at selskapet må legge denne til grunn for erstatningsspørsmålet i saken. Nemnda har i og for seg en viss forståelse for forsikredes syn om at en medisinsk spesialisterklæring som er innhentet av partene i fellesskap, bør legges til grunn for oppgjøret i saken. En spesialisterklæring utgjør likevel ikke noen form for voldgift, og nemnda kan ikke se at det kan være riktig å konkludere med at selskapet må foreta oppgjør i henhold til en medisinsk vurdering som selskapet har bestemte innvendinger mot. Selskapet må ha anledning til å innhente nok en vurdering fra utenforstående medisinsk hold slik det selv foreslår, før endelig oppgjør foretas. Nemndas konklusjon blir etter dette at den ikke kan ta standpunkt i saken på grunnlag av de foreliggende opplysningene. Konklusjon: Nemnda kan ikke ta standpunkt. FKN – uttalelse 2010-043 – Ulykke – Gjensidige – 22.2.2010 Benbrudd – hoppet på ski på tillagd hopp – landet hardt – ulykke. Forsikrede (f. 13.11.1980) sto på twintupski i et skianlegg 30.12.07. Han skulle prøve «big jumpen», et preparert hopp og det resulterte i kompresjonsbrudd i helen på høyre fot. Han opplyste i skademeldingen at «skaden skjedde i K skisenter ved at jeg hoppet på deres tillagde hopp og landet trolig på en issvull». Selskapet avslo kravet under henvisning til at hendelsen ikke var en plutselig ytre hendelse i vilkårenes forstand. Forsikrede utdypet sin forklaring og opplyste at han i hoppet hadde god kontroll, landet i unnarennet på begge benene, men at høyre ski traff noe hardt som resulterte [44] FinKN Årsberetning 2010 i benbrudd. Selskapet fastholdt sitt avslag og mente det ikke var dokumentert at han landet på en stein eller issvull og at det måtte forventes at underlaget kunne være hardt i en alpinbakke. FKN Person flertall (3) bemerker: Uhellet skjedde ved aktivitet i et hopp som var spesialbygget og preparert fra skianleggets side. Forsikrede forklarer at han landet kontrollert, men at underlaget ved landingen var uventet, idet han landet på noe hardt som kan ha vært en stein eller en issvull under snødekket. Saken reiser både et bevismessig spørsmål om forsikrede landet på noe uventet hardt slik han forklarer, og et juridisk spørsmål om dette i tilfelle oppfyller forsikringsvilkårenes kriterier for ulykkestilfelle. Flertallet finner ut fra forsikredes forklaring at det må legges til grunn at hoppet var kontrollert, men at han landet på en issvull, isklump eller stein, og at dette er årsaken til skaden. Flertallet ser det videre slik at en utøver ikke skal behøve å regne med at det i nedslagsfeltet til et slikt spesialbygd og preparert hopp er issvull, stein eller noe annet som kan føre til skade ved landing. Et «ulykkestilfelle» er ifølge forsikringsvilkårenes punkt 3 en «plutselig ytre begivenhet uavhengig av den forsikredes vilje». Stein i underlaget vil oppfylle kravet til «plutselig ytre begivenhet» i vilkårenes forstand. Mer tvil kan det nok være om issvull eller isklump oppfyller dette kravet, idet dette kan hevdes å være mer naturlige, og dermed mer påregnelige, elementer i et skianlegg. Flertallet er likevel under en viss tvil kommet til at også en issvull eller en isklump må regnes som uventede elementer i nedslagsområdet for et skihopp som dette, og at dette derfor må anses å oppfylle vilkårenes krav om «plutselig ytre begivenhet». Mindretallet (2) bemerker: En hard landing i alpinbakken er i seg selv ingen ulykkeshendelse, jf blant annet FSN 7562 med henvisninger til tidligere praksis. At det skulle foreligge en issvull eller isklump der forsikrede landet i bakken, kan etter mindretallets syn ikke være avgjørende i forhold til bedømmelsen av om det foreligger en ulykkesartet hendelse. Et fremmedlegeme i bakken – som f.eks en stein – ville kunne hatt betydning avhengig av steinens størrelse, dens betydning for landingen etc. Det er forsikrede som har bevisbyrden, og mindretallet har ikke funnet tilstrekkelig holdepunkter i sakens faktum til å legge til å legge til grunn at landingen var forårsaket av et ulykkestilfelle. Konklusjon: Forsikrede gis medhold. FKN – uttalelse 2010-042 – Liv – Storebrand Liv – 11.2.2010 Uførepensjon – reservasjon for psykiske lidelser – saklig grunn – FAL § 12-12. Forsikrede (optiker, f. 1975) søkte 20.1.09 om Livkonto med dekning for Kritisk Sykdom og Uførepensjon. Han opplyste at han i 2006-2008 hadde vært undersøkt/ behandlet og fått rådgivning hos psykolog for psykiske plager i form av stress. I psykologerklæring datert 1.7.08 fremkom at «(forsikredes) situasjon, både yrkesmessig og for øvrig, har vært og er krevende. Han stiller også høye prestasjonskrav til seg selv. Dette har medført at han i perioder har opplevd fysiske og psykiske spenninger på grunn av stress. Han har ønsket å arbeide sammen med psykolog for å få bedre kontroll på dette. Det har vært arbeidet både innsiktsorientert og kognitivt med stressmestring. Jeg vurderer at han har hatt nytte av sin innsats og kan ikke se at de nevnte forhold innebærer noen økt helserisiko.». I erklæring til selskapet 12.3.09 oppga fastlegen diagnose «Depressiv reaksjon», og forklarte at dette kom «i forbindelse med stressende arbeidssituasjon/arbeidskonflikt med søvnproblemer 2003/2004.» Om tilstanden nå oppga hun at forsikrede var «Fysisk og psykisk helt frisk». Selskapets helsebedømmelse gikk ut på at «Psykiske lidelser gir ikke rett til uførepensjon». Reservasjonen ble opprettholdt av NHV 4.6.09, med anledning til å søke om ny vurdering om 3 år. FinKN Årsberetning 2010 [45] I tilleggserklæring 12.10.09 fasthold psykologen at forsikredes helsetilstand ikke innebar noen økt helserisiko, og forklarte bl.a. at forsikrede var ett av mange eksempler på det hensiktsmessige ved relativt langvarig kontakt for samtaler om viktige livsområder. Selskapet har på sin side bl.a. vist til at psykiske lidelser er en hovedårsak til uførhet i Norge, og at forsikredes plager – med aktuelle oppfølging hos psykolog – gjør at han i følge forløpsstudier publisert i STAMI rapport i 2008 og Tidsskrift for Den Norske Legeforening i 2009, har en overrisiko for uførhet for psykiske lidelser. Selskapet har også poengtert at FKN etter FAL § 12-12 kun skal vurdere om det i den aktuelle saken foreligger forhold som medfører en særlig risiko og om det er sammenheng mellom den særlige risikoen og avslaget. Selve helsebedømmelsen er ikke gjenstand for overprøving, selskapet «kan ikke påtvinges å ta en høyere risiko enn det som er forsvarlig.». Antatt økonomisk omgang: Årlig uførepensjon, kr 170.000. FKN Person flertallet (5) bemerker: Selskapet har meddelt reservasjon for psykiske lidelser, i første omgang for en begrenset periode på tre år. Reservasjonen er begrunnet med at klageren har gått til behandling hos psykolog. Konsultasjonene startet i 2003, og samtalene med psykologen strakk seg frem til 2007 eller 2008. Selskapet ser det slik at behandling hos psykolog kort tid før tegning gir økt risiko for fremtidig psykisk lidelse og dermed saklig grunn for reservasjon mot uførhet som følge av slik lidelse, jfr. FAL § 12-12 første og annet ledd. Hovedargumentet mot reservasjonen fra klagerens side er at konsultasjonen hos psykolog var situasjonsbetinget, at årsaken var av forbigående karakter og at han siden har vært helt frisk. At kontakten med psykologen ble opprettholdt frem til 2007 eller 2008, skyldtes et behov for en samtalepartner i det daglige, ikke et behov for fortsatt behandling av en psykisk lidelse. Klageren viser til erklæringer fra psykolog og fastlege, som begge gir uttrykk for at klageren nå er helt frisk, uten noen form for psykisk lidelse. Flertallet ser det slik at klagerens sykehistorie innebærer en slik «særlig risiko» for fremtidig uførhet som nevnt i FAL § 12-12 annet ledd, og at den derfor gir saklig grunn for delvis avslag i form av reservasjon, jfr. § 1212 første ledd. Fastlegen uttaler at klageren hadde en depressiv reaksjon i 2003–04 i forbindelse med konflikt på arbeidsplassen. Selv om det skulle være riktig at klageren nå må regnes som frisk, slik psykolog og fastlege gir uttrykk for i sine erklæringer, kan det ikke anses usaklig av selskapet å legge vekt på den tidligere psykiske lidelsen, idet denne må anses å innebære en forhøyet risiko for fremtidig psykisk lidelse i forhold til normalbefolkningen. Selskapet må som hovedregel kunne basere sin risikovurdering på alminnelige statistiske erfaringer, og det kan ikke uten videre forventes at selskapet legger stor vekt på uttalelser fra behandlere om at den individuelle forsikringssøkeren ikke representerer en økt risiko. Flertallet anser det tilstrekkelig sannsynliggjort at tidligere psykisk lidelse representerer en forhøyet risiko for fremtidig psykisk lidelse. Nemnda er for øvrig usikker på om uttalelsen fra klagerens fastlege om at han nå er «psykisk helt frisk», er slik å forstå at hun mener at klageren ikke representerer en forhøyet risiko for fremtidige psykiske lidelser sammenlignet med normalbefolkningen. Flertallet er etter dette kommet til at klageren ikke kan gis medhold. Mindretallet (2) bemerker: Spørsmålet er om selskapet har dokumentert «særlig risiko» for at klageren blir ufør på grunn av psykiske lidelser. Det følger av forarbeidene (Ot.prp. nr 41 (2007–2008) på side 99) at selskapet har en dokumentasjonsplikt og at selskapet ikke kan «basere seg på en antakelse, men må kunne vise at det bygger på forsvarlige analyser (herunder statistikk)». Mindretallet kan ikke se at selskapet har dokumentert at slik særlig risiko foreligger. Det må legges til grunn at klager, fastlege og psykolog gir et korrekt bilde av klagerens helsetilstand og behandling. Det vil si at den depressive reaksjonen i 2003/2004 var situasjonsbestemt, nærmere bestemt utløst av en stressende arbeidssituasjon/arbeidskonflikt. Videre framgår det at klager gikk til psykolog i perioden 2003 til 2007 for å forbedre sin evne til stressmestring i en både yrkesmessig og for øvrig krevende livssituasjon. Fastlege og psykolog konkluderer med at klager er frisk og ikke har forhøyet helserisiko. Mindretallet merker seg videre at klager aldri var sykemeldt pga sin tilstand. Det må utvilsomt tale i klagers favør [46] FinKN Årsberetning 2010 at han har mestret en vanskelig situasjon gjennom å søke relevant behandling og uten at dette har ført til sykemelding. Dette svekker sannsynligheten for at klager vil bli arbeidsufør selv om han skulle oppleve en ny depressiv reaksjon. Videre må det antas at behandlingen hos psykolog har gjort klager bedre i stand til å mestre stress og dermed mindre utsatt for psykiske lidelser enn uten slik behandling. Mindretallet kan ikke se at den framlagte statistikken er relevant for denne saken. Det vises til Ot.prp. nr 41 (2007–2008) på side 99 der det heter (våre understrekninger): «Kravet til sammenheng mellom risikoøkningen og avslaget innebærer videre at generelle statistikker som selskapene legger til grunn, må ha en tilstrekkelig nær sammenheng med situasjonen i den konkrete saken. Om en person har eller har hatt en bestemt sykdom eller lidelse eller liknende, vil en statistikk om helserisiko som er knyttet til denne bestemte sykdommen eller lidelsen, kunne anses å stå i rimelig sammenheng med helserisikoen knyttet til den personen. Forutsetningen er at det er tale om en lidelse/ sykdom som er av en slik karakter, og videre at grunnlaget for statistikken også er slik, at det kan legges til grunn at statistikken er relevant i det enkelte tilfellet. Bestemmelsen er ikke ment å pålegge selskapene å vurdere den konkrete helserisikoen i alle tilfelle. Når statistikken derimot ikke knytter seg direkte til den aktuelle risikofaktoren, men er mer å anse som en indikasjon på at det kan foreligge en risikofaktor, kan det i visse tilfelle være grunn til å spørre om det er rimelig at selskapet skal kunne avslå forsikring på bakgrunn av slik statistikk. Et eksempel kan være opplysninger om at forsikringssøkeren har vært i kontakt med psykolog eller annen behandling eller utredning, for eksempel ved pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunene. Her bør det ikke være tilstrekkelig med generell statistikk om helserisiko knyttet til at man har vært til slik behandling, men i tilfelle bør det gjøres en vurdering av hva som foranlediget behandlingen. Hva som nærmere bør kreves her, vil Forsikringsskadenemnda kunne vurdere på prinsipielt grunnlag». Den framlagte statistikken om forholdet mellom selvrapporterte «psykiske plager» og uførhet og langvarig sykemelding blir for generell til at den kan anvendes i denne konkrete saken, som gjelder mild, forbigående depresjon uten sykemelding. Det følger av det framlagte notatet fra Nemnda for helsebedømmelse at fellesbetegnelsen «psykiske sykdommer» omfatter en lang rekke forskjellige tilstander, inkludert forskjellige psykoser, forskjellige depresjoner og stemningslidelser, forskjellige angstlidelser og fobier, og spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi. Ut fra notatet må den depressive reaksjonen klager hadde eventuelt kategoriseres som en «mild depressiv episode», som er den mildeste former for depressiv episode. Denne kjennetegnes ved at «personen har problemer med å fortsette med ordinært arbeide og sosiale aktiviteter, men slutter trolig ikke helt å fungere». I vår sak fortsatte klager arbeidet og det er ikke opplyst om klager hadde problemer i forbindelse med dette utover at det forelå en arbeidskonflikt. Etter mindretallets syn kan ikke selskapet skjære over en kam alle forsikringssøkere som har eller har hatt en eller annen form for psykisk lidelse, ettersom begrepet rommer en lang rekke lidelser av forskjellig karakter, alvorlighetsgrad og tilbakefallsrisiko. Det følger av sitatet fra forarbeidene at det må legges fram relevant statistikk for den bestemte lidelsen forsikrede har eller har hatt. Dette er ikke gjort. Årsaken er muligens at relevant statistikk er mangelvare, slik det framgår av det nevnte notatet fra Nemnda for helsebedømmelse på side 5: «Utvalget har ikke funnet medisinske undersøkelser fra Norge eller Skandinavia på oppfølging av pasienter med det som kan karakteriseres som lette depresjoner behandlet i allmennpraksis». Mindretallet anser etter en samlet vurdering at det ikke er dokumentert «særlig risiko» som nevnt i FAL § 12-12 annet ledd, og at det derfor ikke er saklig grunn for delvis avslag i form av reservasjon, jfr. § 12-12 første ledd. Konklusjon: Selskapet gis medhold. FinKN Årsberetning 2010 [47] Forsikring – Skade FKN – uttalelse 2010-182 – Rettshjelp – Gjensidige – 18.5.2010 Når oppsto tvisten? – meldefrist ikke fremhevet i forsikringsbeviset – identifikasjon – FAL §§ 2-2 og 8-5 1. ledd. Ved brev av 14.3.07 anførte sikrede at festeavgiften for ei tomt han festet bort skulle oppreguleres fra 30.3.09 og at oppreguleringen skulle foretas ihht. økning i tomteverdien. Festerne besvarte brevet 16.4.07 og anførte at eventuelle oppreguleringer måtte gjøres ihht. økning i konsumprisindeks og ikke etter tomtas markedsverdi. Det foregikk så korrespondanse mellom partene frem til juni 2007. På grunn av alvorlig sykdom foretok sikrede deretter ikke videre skritt mot motparten før i okt. 2008. Krav om rettshjelpdekning ble imidlertid innmeldt 8.5.08. Selskapet avslo pga. at kravet var meldt mer enn ett år etter at tvisten var oppstått, jf. FAL § 8-5 første ledd. Spørsmål om når tvisten kan anses oppstått, samt om betydningen av at selskapet ikke har fremhevet fristen i forsikringsbeviset. FKN Skade bemerker: Spørsmålet er om selskapet er ansvarlig under rettshjelpforsikringen. Ifølge FAL § 2-2 annet ledd bokstav (d) skal meldefristen etter FAL § 8-5 fremheves i forsikringsbeviset. Det er enighet om at dette ikke er gjort. Dersom fristen ikke er fremhevet, er selskapet etter § 2-2 tredje ledd avskåret fra å påberope seg fristen med mindre forsikringstaker eller sikrede kjente til vilkåret. Selskapet har anført at rettshjelpforsikringen er spesiell fordi meldefristen først begynner å løpe etter at sikrede har kontaktet advokat. Advokaten har i medhold av reglene om god advokatskikk og flere uttalelser fra Advokatforeningens disiplinærnemnd plikt til å sette seg inn i eksisterende rettshjelpordninger. Det må derfor presumeres at advokaten kjente til fristen, og sikrede må identifiseres med advokaten mht slik kunnskap. Selskapet må derfor kunne påberope seg fristen selv om den ikke var fremhevet i forsikringsbeviset. FAL § 2-2 tredje ledd snakker om at forsikringstaker eller sikrede «likevel var kjent med vilkåret». Hvis selskapet vil påberope seg at advokaten informerte sikrede om fristen, må det dokumentere at dette faktisk ble gjort. Nemnda kan ikke se at dette er dokumentert. Spørsmålet blir da om forsikringstakeren må identifiseres med advokaten mht kunnskapsspørsmålet. Flertallet (3) mener dette må besvares benektende. FAL inneholder regler om identifikasjon mellom sikrede og hans hjelpere i § 4-11. Etter disse reglene kan identifikasjon med advokat ikke skje. På den annen side er det klart at denne bestemmelsen må suppleres med alminnelige fullmaktsregler, jf. NOU 1987:24 s 89 og Bull: Forsikringsrett 2008 s 376 for så vidt angår brudd på opplysningsplikten. I denne sammenheng legges til grunn at forsikringstaker er ansvarlig dersom en megler gir gale eller ufullstendige opplysninger, men forsikringstaker er i god tro, jf. Bull op. cit. Videre har FSN i forhold til § 8-1 lagt til grunn at sikrede må identifiseres med personer som opptrer som sikredes fullmektig under oppgjøret, jf. FSN 1937 og FSN 1845. Nemnda har også i flere saker lagt til grunn at manglende varsling etter FAL § 8-5 fra sikredes advokat rammer sikrede uten at man har drøftet identifikasjonsspørsmålet, jf. f.eks. FSN 3185. Det kan også se ut som man i FSN 2285 legger til grunn at sikrede identifiseres med advokatens kunnskap mht. når fristen begynner å løpe, men dette er ikke uttrykkelig diskutert. En slik identifikasjonsadgang vil forøvrig tilsynelatende stemme med adgangen til identifikasjon mht. avbrudd av foreldelsesfristen. Fristen i forhold til FEL § 9 starter ved skadelidtes kunnskap og i forhold til § 10 ved fordringhaverens kunnskap. Ifølge Anne Cathrine Røed «Foreldelse av fordringer» 2. utg. s 317 må fordringshaver identifiseres med sine hjelpere i forhold til alminnelige regler om representasjon. Videre anfører hun på s 319 at «For så vidt gjelder andre hjelpere, kan nevnes at fordringshavers advokat normalt må identifiseres med fordringshaver på dette punkt». Det foreligger imidlertid ikke noe prejudikat på dette [48] FinKN Årsberetning 2010 punkt. Det synes derfor noe uklart hvor langt adgangen til passiv identifikasjon med advokatens kunnskap rekker. Flertallet ser det også slik at det er en forskjell mellom identifikasjon mht. kunnskap knyttet til ordinære fristregler og den bestemmelsen som er aktuell her. Utgangspunktet i denne saken er at selskapet har gjort en feil ved å unnlate å informere om meldefristen. Identifikasjonsadgangen skal dermed brukes til å reparere selskapets feil uten at dette har sammenheng med oppdraget fra sikrede. Spørsmål er om det er rimelig å strekke identifikasjonsadgangen så langt. Konsekvensene av en slik identifikasjonsadgang vil være at informasjonsplikten etter § 2-2 litra (d) overhodet ikke kom til anvendelse i rettshjelpforsikring. Flertallet kan vanskelig se at alminnelige fullmaktsregler skal kunne føre til et slikt resultat. En slik identifikasjonsadgang vil også være i strid med formålet med bestemmelsen i litra d, som er å verne forsikringstaker/sikrede mot tap ved å oversitte fristen. Riktignok vil sikrede ofte kunne få tapet gjenopprettet ved å kreve dekning hos advokaten, men dette krever ansvarsgrunnlag, og kan dessuten virke tyngende. Samtidig kan ikke informasjonsplikten sies å være tyngende for selskapet, og en identifikasjonsadgang fremstår som en tilfeldig reparasjon av en feil selskapet i utgangspunktet har gjort. Flertallet er etter dette under tvil kommet til at identifikasjon ikke kan finne sted mellom sikrede og advokatens kunnskap i denne i situasjonen. Mindretallet (2) er kommet til at sikrede må identifiseres med sin advokat, og at meldefristen etter FAL § 8-5 derfor er oversittet. Idet vi er i mindretall går vi ikke nærmere inn på når fristen begynte å løpe og når den derfor utløp. Det legges også til grunn at sikredes advokat kjente til fristen. Dette er anført av selskapet uten at det er bestridt av sikredes advokat. Mindretallet legger – som flertallet – til grunn at FALs identifikasjonsregler suppleres av de alminnelige fullmaktsregler. Etter de alminnelige fullmaktsregler vil en klient kunne tape sitt krav på erstatning eller forsikring pga. fristoversittelse fra sin advokat, hvis det i advokatens oppdrag måtte sies å ligge en plikt til å vedlikeholde eller forfølge kravet. I denne saken forelå en slik plikt for advokaten, og kravet på rettshjelpdekning ble tapt idet fristen i henhold til FAL § 8-5 ble oversittet. Det har for mindretallet ikke avgjørende betydning at advokatens kunnskap om meldefristen i forhold til betydningen av fristoversittelsen «reparerer» en feil i forsikringsbeviset. FAL § 2-2 fastslår at meldefristen kan påberopes hvis den er fremhevet i forsikringsbeviset eller hvis sikrede kjente til vilkåret. Når de alminnelige fullmaktsregler medfører at sikrede i relasjon til denne bestemmelsen kjente til meldefristen, får det ingen betydning om denne kjennskap stammer fra at fristen var fremhevet i forsikringsbeviset eller fra identifikasjonsreglene. Konsekvensen av å ikke overholde fristen er den samme. Heller ikke det forhold at sikrede i denne situasjonen lider et rettstap som følge av såkalt «passiv» identifikasjon er avgjørende. Også ved identifisering mellom klient og advokat i forhold til foreldelsesreglene, vil det være snakk om passiv identifikasjon. Passiv identifikasjon er nettopp den praktiske identifikasjonsform mellom klient og advokat. Klienten vil sjelden bli erstatningsansvarlig pga. advokatens unnlatelser eller aktive handlinger (aktiv identifikasjon). Det er for formuestaps vedkommende heller ikke slik at det skal mer til for passiv enn for aktiv identifikasjon, se kommentar om dette for personog tingskader i Petter Lødrup, «Lærebok i erstatningsrett» sjette utgave s 427. Etter mindretallets oppfatning vil identifikasjon ved formuesskader normalt være (enda) mindre betenkelig enn ved tingskader. I den nærværende situasjon vil dette særlig gjelde fordi klienten i de fleste tilfelle vil få medhold i et erstatningskrav mot advokatens obligatoriske ansvarsforsikring. Klienten vil således ikke lide noe tap. Konklusjon: Sikrede gis medhold. FinKN Årsberetning 2010 [49] FKN – uttalelse 2010-314 – Reisegods – Chartis – 24.9.2010 Mistet reisegods i vannet – fremkalt av andre enn sikrede selv – skjult handlingsklausul? Sikredes reisegods ble skadet idet han skled på et svaberg og sammen med ryggsekken falt i sjøen. Selskapet avslo sikredes erstatningskrav og viste til at forsikringen kun omfattet skader som var forårsaket av andre enn sikrede selv. Sikrede er uenig og spørsmålet er om en slik vilkårsbestemmelse i realiteten er en skjult handlingsklausul. Antatt økonomisk omfang: kr 22.730. FKN Skade bemerker: Spørsmålet er om selskapet er ansvarlig for skade på reisegods. Flertallet (3) mener at sikrede må gis medhold. Ifølge vilkårene dekker forsikringen skade på og tap av sikredes reisegods ved plutselig og uforutsett ytre begivenhet fremkalt av andre enn sikrede selv. Sikredes reisegods ble skadet idet han falt i sjøen. Det er ikke omstridt at skaden er plutselig og uforutsett. Selskapet anfører imidlertid at forsikringen kun omfatter skader som er fremkalt av andre enn sikrede selv. I utgangspunktet står selskapet fritt til å regulere skade forårsaket av andre enn sikrede. Sikredes fremkallelse av forsikringstilfellet er imidlertid regulert av FAL § 4-9. Ifølge denne bestemmelsen har sikrede krav på full dekning når han har fremkalt skaden ved vanlig uaktsomhet, og avkortning ved grov uaktsomhet. Bestemmelsen må forståes slik at når sikrede har fremkalt forsikringstilfellet uten at han kan bebreides, har han krav på full erstatning. Bestemmelsen er preseptorisk. Etter flertallets oppfatning kan ikke selskapet komme unna dette preseptoriske vernet ved å definere forsikringstilfellet slik at kun skader forårsaket av andre enn sikrede er dekket. Realiteten i klausulen er at skader fremkalt av sikrede er unntatt. Hele vernet i FAL § 4-9 blir da eliminert. Selv om unntaket også vil omfatte skade og tap som følge av begivenheter hvor ingen person er involvert, vil unntaket hovedsakelig bli utløst gjennom sikredes egne handlinger. Dermed er sikredes adferd et vesentlig element i forhold til anvendelsen av unntaket. Dette tilsier at det dreier seg om en skjult handlingsklausul, jf. Bull: Forsikringsrett 2008 s 406 flg. Flertallet kan heller ikke se at det gjør seg spesielle hensyn gjeldende i reiseforsikring som tilsier at vernet etter FAL § 4-9 skal uthules på denne måten, og vilkåret er etter det flertallet kjenner til heller ikke vanlig. Etter flertallets oppfatning må dette sees som en skjult handlingsklausul som ikke kan påberopes av selskapet som et objektivt vilkår. Mindretallet (2) har kommet til at selskapet må gis medhold. Spørsmålet er om FAL § 4-9 er til hinder for å ha vilkårsbestemmelse i en reiseforsikring som slår fast at tap og skade påført sikredes reisegods av sikrede selv ikke er dekningsmessig. Det er ikke tvilsomt at selskapene i prinsippet uten hinder av FAL § 4-9 kan bestemme at skader påført reisegods av andre enn sikrede ikke er dekningsmessig. Personelle begrensninger er således i utgangspunktet gyldige farefeltsbegrensninger. Mindretallet mener at dette må gjelde også i forhold til sikrede. Begrensningen finnes i ansvarsforsikringer. FAL § 4-9 begrenser adgangen til å påberope sikredes subjektive forhold i forsikringer hvor slike personelle begrensninger ikke finnes. Det vises for øvrig til mindretallenes kommentarer i FSN 4764, FSN 4791 og FSN 5025. Konklusjon: Sikrede gis medhold. [50] FinKN Årsberetning 2010 Forsikring – Eierskifte FKN – uttalelse 2010-321 – Eierskifte – Protector Forsikring – 1.10.2010 Garanti fra selger – Unntak fra forsikringsdekning? Et bolighus med tilhørende brygge ble solgt «som den er» for kr 8,5 mill. ved kontrakt av 21.8.07. 1 1/2 år etter overtakelsen oppdaget kjøper at bryggen ikke var ihht. reguleringsbestemmelsene i kommunen og at den således ikke oppfylte tillatelsen som ble gitt i 2004. Kjøper reklamerte til selger, som hadde eierskifteforsikring, med krav om at kjøpet skulle heves. I kjøpekontrakten hadde man inntatt følgende setning: «Selger bekrefter at eiendommens brygge er i samsvar med tillatelse gitt av B kommune, datert 30.6.04». Med bakgrunn i dette mente eierskifteforsikringsselskapet at selger hadde gitt en garanti, noe selskapet mente falt utenfor forsikringsdekningen ihht. forsikringsvilkårene. Selskapet avslo derfor å behandle reklamasjonen fra kjøper. Selgers advokat bestred at det var tale om en garanti og mente at selger ikke hadde påtatt seg noe utvidet ansvar i forhold til det som fulgte av avhendingslovens bestemmelser. FKN Eierskifte bemerker: Det er selgeren (forsikringstakeren) som er klager i saken. For nemnda gjelder saken utelukkende spørsmålet om krav fra kjøperen som bygger på den omtalte bekreftelsen i kjøpekontrakten, faller innenfor eller utenfor forsikringsdekningen. Nemnda skal ikke ta stilling til hvilke krav kjøperen eventuelt kan gjøre gjeldende på grunnlag av denne bekreftelsen eller på andre grunnlag. Nemnda vil vise til FKN-2009-252, som gjaldt et tilfelle hvor selgeren før salget hadde opplyst til kjøperen at det elektriske anlegget var godkjent. Selskapet gjorde gjeldende at dette var en garanti som falt utenfor forsikringsdekningen i medhold av den samme bestemmelse i forsikringsvilkårene som selskapet påberoper i nærværende sak. Nemnda fant det klart at unntaket ikke omfatter faktiske opplysninger som selgeren gir om eiendommen. Skulle faktiske opplysninger av denne karakter falle utenfor forsikringsdekningen, ville man stå overfor en vesentlig begrensning i forhold til selgeransvaret etter avhendingsloven, jf. § 3-8. Dersom meningen er å unnta faktiske opplysninger av denne karakter, måtte vilkårene formuleres på en måte som ikke var egnet til å skape misforståelse hos forsikringstakeren. Nemnda slutter seg i nærværende sak til disse synspunktene. Nemnda finner grunn til å tilføye at det ikke setter saken i annen stilling at bekreftelsen i nærværende sak er tatt inn i kjøpekontrakten. Nemnda konkluderer etter dette med at bekreftelsen i kjøpekontrakten ikke utgjør en garanti som faller utenfor forsikringsdekningen i medhold av forsikringsvilkårene punkt 3.2. Konklusjon: Selger gis medhold. FinKN Årsberetning 2010 [51] Avtale om Finansklagenemnda mellom Forbrukerrådet, Næringslivets Hovedorganisasjon, Finansnæringens Fellesorganisasjon, Finansieringsselskapenes Forening og Verdipapirfondenes forening Forbrukerrådet (FR), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Finansieringsselskapenes Forening (FINFO) og Verdipapirfondenes forening (VFF), heretter kalt avtalepartene, har inngått nærværende avtale om etablering av Finansklagenemnda – klagenemndene for forsikring, bank, finans og verdipapirfond. Avtalen trer i kraft 1. juli 2010, samtidig som Finansklagenemnda starter sin virksomhet. Finansklagenemnda er en fellesbetegnelse for de nemnder Finansklagenemnda til enhver tid organiserer med tilhørende felles sekretariat. Avtalen, supplert med vedtekter for Finansklagenemnda, jfr. pkt. 3 nedenfor, og saksbehandlingsregler for nemndene, jfr. pkt. 4 nedenfor, avløser Avtalen om Forsikringsklagekontoret og Forsikringsklagenemnda (senest revidert pr 1. januar 2009) og Hovedavtalen for Bankklagenemnda (senest revidert pr 1. november 2009). Forsikringsklagekontoret (da Forbrukernes Forsikringskontor) ble første gang opprettet ved avtale 9. april 1970 mellom Forbrukerrådet og Norges Forsikringsforbund. Bankklagenemnda (BKN) ble opprettet 1. oktober 1988 gjennom en avtale mellom Den norske Bankforening, Sparebankforeningen i Norge, Norges Postsparebank og Forbrukerrådet. 1. Administrativ samordning Avtalepartene er enige om at det med virkning fra 1. juli 2010 etableres et felles sekretariat for drift av Bankklagenemnda (BKN) og Forsikringsklagenemnda (FKN). Etableringen gjennomføres ved at Banklagenemnda (BKN) og Forsikringsklagekontoret (FKK) slås sammen til én organisasjon under navnet «Finansklagenemnda – klagenemndene for forsikring, bank, finans og verdipapirfond». Etableringen skjer formelt ved at virksomheten ved BKN overføres til FKK på etableringstidspunktet og at FKK samtidig endrer navn til Finansklagenemnda. Finansklagenemnda skal organisere og drifte de klagenemnder som til enhver tid er tilordnet organisasjonen. På etableringstidspunktet omfatter dette Forsikringsklagenemnda (FKN Person, FKN Skade og FKN Eierskifte) og Bankklagenemnda (BKN – klagenemnd for bank, finans og verdipapirfond). Avtalepartene legger til grunn at disse klagenemndene videreføres som uavhengige, utenrettslige tvisteløsningsorganer med sine mandater, saksbehandlingsregler og sammensetninger som ved etableringen av Finansklagenemnda. Videreføring av klagenemndene som sådan er ikke til hinder for at Finansklagenemnda gjennomfører nødvendige tilpasninger i rutiner og systemer for informasjons- og saksbehandling samt evaluerer behovet for nye nemnder og eventuelle avviklinger. 2. Bakgrunnen Avtalepartene har i begrunnelsen for etableringen av Finansklagenemnda lagt særlig vekt på at en administrativ samordning av sekretariatene vil gi et større og mer synlig kompetanse- og ressursfaglig miljø enn Bankklagenemnda og Forsikringsklagekontoret [52] FinKN Årsberetning 2010 hver for seg. En slik organisasjon vil lettere kunne rekruttere og utvikle egen fagkompe tanse, samtidig som det blir en bredere basis for å fremskaffe operasjonell spisskompe tanse. Et felles sekretariat for alle klagenemnder på finansområdet vil gi stordrifts fordeler, økonomiske synergieffekter og muligheter for kostnadsbesparelser på sikt. Et felles sekretariat vil gi brukerne bedre oversikt over og tilgang til relevante utenrettslige klagenemnder på finansområdet. Enhetlig profilering utad, informativ hjemmeside og samme saksbehandlings- og kommunikasjonsverktøy samt et felles system for publisering av uttalelser fra nemndene, vil bidra til å styrke næringens omdømme i håndteringen av forbrukerklager. Et felles sekretariat vil videre kunne gi bedre muligheter for å rokere saksbehandlere mellom nemndene både av hensyn til ønsker og behov for faglig utvikling, men også for allokering av de faglige ressursene på en best mulig måte av hensyn til saksbehandlingen ved nemndene. Større fleksibilitet i bruken av saksbehandlere vil trygge en faglig beredskap og gi bedre muligheter for å sette inn de ressurser der det trengs til enhver tid. Dette vil ikke minst være viktig i årene fremover med et sterkere innslag av bransjeglidning mellom ulike former for finansforetak. Avtalepartene er innforstått med at etableringen av Finansklagenemnda ikke medfører endring eller utvidelse av FNOs bransjenorm for forsikringsselskaper om dekning av forbrukernes kostnader i rettsapparatet som følge av manglende etterlevelse fra tjenestetilbyderens side. 3. Vedtekter, styringsstruktur og organisasjonsplan Avtalepartene fastsetter vedtekter for Finansklagenemnda før kontoret starter sin virksomhet. Vedtektene skal i størst mulig grad videreføre hovedelementer i Avtalen om Forsikringsklagekontoret og Hovedavtalen for Bankklagenemnda, for så vidt gjelder vilkår som er av organisasjonsmessig karakter. Vilkår som direkte gjelder de ulike nemndene som sådan, så som behandlings kompetanse og saksbehandlingsregler, skal nedfelles i egne retningslinjer som vedtas av Finansklagenemndas styre med hjemmel i vedtektene, jfr. punkt 4 nedenfor. Med grunnlag i disse vedtektene skal det etableres et nytt, felles styre for Finansklagenemnda på til sammen ti medlemmer med like mange personlige varamedlemmer. Det fastsettes i vedtektene at avtalepartene på tilbydersiden innehar seks styreplasser og avtalepartene på brukersiden fire plasser, og at oppnevningen skjer etter følgende fordeling av medlemmer mellom avtalepartene: • Forbrukerrådet (FR) tre medlemmer • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ett medlem • Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) fire medlemmer • Finansieringsselskapenes Forening (FINFO) ett medlem • Verdipapirfondenes forening (VFF) ett medlem Avtalepartene er enige om at Finansklagenemndas avdelingsstruktur på etablerings tidspunktet skal avspeile de ulike nemnder. Foruten videreføring av eksisterende avdelingsstruktur i FKK med to fagavdelinger for hhv Person og Skade, opprettes det på etableringstidspunktet en egen avdeling Bank, finans og verdipapirfond som skal ha hovedansvaret for å drifte og forberede saksbehandlingen ved Bankklagenemnda. Vedtektene skal regulere kompetanseforholdet mellom Avtalepartene, Finansklage nemndas styre, administrerende direktør/sekretariat og de nemnder som Finansklagenemnda organiserer. Avtalepartene bidrar til å gjøre Finansklagenemnda alminnelig kjent. FinKN Årsberetning 2010 [53] 4. Grunnvilkår og saksbehandlingsregler for nemndene Avtalepartene legger til grunn at Finansklagenemnda og de tilknyttede nemnder skal drive sin virksomhet innenfor rammene av forsikringsavtaleloven § 20-1 og finans avtaleloven § 4. Nærværende avtale og Finansklagenemndas vedtekter skal forelegges Kongen i statsråd for godkjennelse med virkninger som følger av hhv § 20-1 og § 4, bl.a. slik at både forbruker og foretak kan kreve en tvist behandlet av kompetent nemnd. Avtalepartene er videre enige om følgende overordnede prinsipper for virksomheten ved Finansklagenemnda og saksbehandlingen ved de tilknyttede nemnder: 1. Alle typer finansforetak med rett til å tilby forsikringstjenester og finansielle tjenester i Norge innenfor nemndenes kompetanseområde (virkeområde), skal kunne slutte seg til klageordningen med de rettigheter og forpliktelser dette innebærer og bl.a. godta at klager mot foretaket behandles av relevant nemnd. Foretak som ikke er tilknyttet en avtalepart (næringsorganisasjon) på finansområdet skal også bidra finansielt for dekning av kostnadene ved Finansklagenemnda (for eksempel ved å betale en tilslutningsavgift, årsavgift og/eller avgift pr sak). 2. Finansklagenemnda skal være tilknyttet det grenseoverskridende nettverk innenfor EØS-området for utenrettslige klager fra forbrukere over finansielle tjenester (FIN-NET). 3. Finansklagenemnda skal være lokalisert adskilt fra avtalepartene. 4. Finansklagenemnda skal bemannes med juridisk og annen nødvendig kompetanse som er forsvarlig tilpasset nemndenes saksområder og saksmengde til enhver tid. Innenfor de rammer som avtalepartene setter for nemndstrukturen, skal Finansklagenemnda løpende vurdere behovet for opprettelse av nye nemnder og avvikling av eksisterende. 5. Finansklagenemndas hjemmeside skal gi lett tilgang til avgitte uttalelser fra nemndene. Det skal fremgå av nemndenes publiserte og søkbare uttalelser hvilken tjenestetilbyder som har vært innklaget og part i tvistesaken. Hjemmesiden skal videre inneholde kontaktopplysninger samt informasjon om saksbehandlings rutiner og de ulike trinn i beslutningsprosessen. 6. Foruten å avgi rådgivende uttalelser i enkeltsaker skal Finansklagenemnda legge til rette for å kunne bistå finansforetakene og publikum med generell veiledning og informasjon om nemndpraksis. 7. Finansklagenemnda skal fastsette åpne, lett tilgjengelige regler om hvilke saker de ulike nemnder skal og kan behandle (virkeområde) herunder vilkår for avvisning av klager. Nemndene skal ikke ta til behandling saker som er avgjort av domstolene eller som er til behandling av domstolene eller som naturlig hører inn under andre klageordninger eller tilsynsmyndigheter. 8. Det skal fastsettes åpne retningslinjer for saksbehandlingen og antatt (normal) tidsbruk for saksforberedelsen i sekretariatet og behandlingen i nemndene. Det skal fastsettes regler om taushetsplikt og habilitet. Behandlingsformen i nemndene skal være skriftlig. Partene skal alltid gis anledning til å uttale seg. De saksbehandlingsregler som klagerne skal forholde seg til, skal være utformet på en slik måte at reglene i seg selv ikke nødvendiggjør bistand fra advokat eller annen rettsmedhjelper under saksbehandlingsprosessen. [54] FinKN Årsberetning 2010 9. Før en klagesak tas til behandling av kompetent nemnd skal klageren/kunden ha tatt det rettslige problemet opp med foretaket (reklamert) eller gjort innsigelser uten at tvisten er løst. Alle skriftlige henvendelser skal likevel alltid registreres av Finansklagenemnda ved mottak. 10. De enkelte nemnder skal være ledet av en nøytral, høyt kvalifisert jurist og for øvrig sammensatt med like mange representanter fra brukersiden som fra finansnæringen. 11. Nemndenes uttalelser skal være rådgivende. Det skal fastsettes en rimelig frist for innklagede til å gi en begrunnet tilbakemelding til sekretariatet dersom uttalelsen ikke vil bli fulgt. Avtalepartene er innforstått med at fremtidige endringer i offentligrettslige og bransjebestemte rammevilkår vil kunne endre nemndenes mandater, saksbehandlingsregler og sammensetning. 5. Finansiering av virksomheten Avtalepartene er enige om å videreføre prinsippet om at forbrukerkundene ikke skal belastes for saksbehandlingskostnader ved sekretariatet og nemndene. Finansklagenemndas løpende driftsutgifter skal i hovedsak finansieres av tjenestetilbyderne. Selv om finansieringsspørsmålet ikke er avgjørende for etableringen av Finansklagenemnda, er avtalepartene enige om å vurdere en finansieringsløsning der Finansklagenemndas løpende driftsutgifter i hovedsak finansieres av tjenestetilbyderne etter den ordning som i dag praktiseres ved Forsikringsklagekontoret (FKK) basert på omfanget av skriftlige saker, inndelt i produkttype og kompleksitet. 6. Utredning om næringssaker og eventuelt klagegebyr Avtalepartene er enige om å utrede spørsmålet om det skal åpnes for å behandle klager fra næringsdrivende også i Bankklagenemnda. I denne forbindelse skal det også vurderes om næringsdrivende som bringer saker inn for Forsikringsklagenemnda og eventuelt Bankklagenemnda, skal kunne ilegges et klagegebyr. Nærmere mandat for utredningen fastsettes av avtalepartene i fellesskap etter at NHO har tilskrevet avtalepartene med forslag om å åpne for behandling av næringssaker i Bankklagenemnda. Eventuell behandling av næringssaker i Bankklagenemnda og ileggelse av næringsdrivende et klagegebyr, vil kreve endring av Finansklagenemndas vedtekter og tilslutning fra alle avtalepartene. 7. Oppsigelse og endring av avtalen Hver av avtalepartene kan si opp avtalen. Fra oppsigelsen løper avtalen ut påfølgende kalenderår. Partene kan når som helst ta opp spørsmålet om endring eller supplering av avtalen. FinKN Årsberetning 2010 [55] Avtalen er utstedt i 7 eksemplarer, ett til hver av Avtalepartene, ett til Finansklagenemnda og ett til Justisdepartementet. Oslo, den 7 juni 2010 Finansnæringens Fellesorganisasjon Arne Hyttnes (sign) Forbrukerrådet Randi R. S. Flesland (sign) Verdipapirfondenes forening Lasse Ruud (sign) Finansieringsselskapenes Forening Anne-Lise Løfsgaard (sign) Næringslivets Hovedorganisasjon John G. Bernander (sign) [56] FinKN Årsberetning 2010 Vedtekter for Finansklagenemnda – klagenemndene for forsikring, bank, finans og verdipapirfond Fastsatt av Forbrukerrådet (FR), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Finansieringsselskapenes Forening (FINFO) og Verdipapirfondenes forening (VFF). Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser § 1-1 Etablering og navn (1) Finansklagenemnda – klagenemndene for forsikring, bank, finans og verdipapirfond – starter sin virksomhet 1. juli 2010 etter en sammenslåing av Forsikringsklagekontoret (organisasjonsnummer: 971 437 022) og Bankklagenemnda (organisasjonsnummer: 971 279 028) samme dag. (2) Finansklagenemnda er opprettet av Forbrukerrådet (FR), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Finansieringsselskapenes Forening (FINFO) og Verdipapirfondenes forening (VFF). Som grunnlag for etableringen av og virksomheten ved Finansklagenemnda har disse organisasjonene, nedenfor kalt Avtalepartene, inngått Avtale om Finansklagenemnda, datert xx. juni 2010. § 1-2 Formål og virksomhet (1) Finansklagenemnda er et bransjebasert utenrettslig tvisteløsningsorgan etablert av Avtalepartene med hovedformål å behandle tvister som oppstår mellom finansforetak og deres kunder innenfor tjenesteområdene forsikring, bank, finans og verdipapirfond. Finansklagenemnda organiserer og drifter de klagenemnder som til enhver tid er tilordnet organisasjonen i henhold til beslutninger av styret etter reglene i § 4-1. (2) Finansklagenemnda behandler klager som gjelder tvister av rettslig karakter som springer ut av kontraktsforhold med finansforetak som nevnt i vedtektene § 1-3, finansforetaks avvisning av kunde- og tjenesteforhold samt manglende medvirkning ved flytting av kunde- og tjenesteforhold til annet finansforetak. Foruten å avgi rådgivende uttalelser i enkeltsaker skal Finansklagenemnda legge til rette for å kunne bistå finansforetakene og publikum med generell veiledning og informasjon om nemndpraksis. (3) Finansklagenemnda skal drive sin virksomhet innenfor rammene av forsikringsavtaleloven § 20-1, finansavtaleloven § 4, andre offentligrettslige rammevilkår og vilkår fastsatt i Avtale om Finansklagenemnda. (4) Etableringen av Finansklagenemnda bygger på prinsippet om kontinuitet i forhold til kontraktsforhold og virksomhet som videreføres fra Forsikringsklagekontoret og Bankklagenemnda, med mindre annet er bestemt i Finansklagenemndas vedtekter, Avtale om Finansklagenemnda eller regler fastsatt av styret. (5) Finansklagenemnda skal avgrense sin virksomhet mot andre utenrettslige tvisteløsningsorganer slik at samme tvistetyper ikke behandles flere steder. Finansklagenemnda skal ikke føre rettssaker for de alminnelige domstoler. (6) Styret fastsetter nærmere regler om Finansklagenemndas virkeområde, se § 4-1. FinKN Årsberetning 2010 [57] § 1-3 Finansforetaks tilknytning til Finansklagenemnda (1) Finansforetak som er tilknyttet Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) gjennom medlemskap i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen i Norge er automatisk tilknyttet Finansklagenemnda med de rettigheter og forpliktelser dette innebærer. Det samme gjelder for medlemmer av Finansieringsselskapenes Forening (FINFO) og Verdipapirfondenes forening (VFF). (2) Finansforetak som ikke er medlem av en næringsorganisasjon som nevnt i første ledd, og som tilbyr tjenester innenfor Finansklagenemndas virkeområde, kan søke om direkte tilknytning til Finansklagenemnda for behandling av klager mot foretaket. Finansklagenemndas styre fastsetter økonomiske betingelser og andre vilkår for tilslutningen og om opphør av tilknytningen (jfr. fjerde ledd). (3) Finansforetak som er tilknyttet ordningen etter første og andre ledd har rett og plikt til å la Finansklagenemnda behandle innkomne klager innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av vedtektene. (4) Tilknytningen til Finansklagenemnda kan bringes til opphør av finansforetaket ved skriftlig varsel til Finansklagenemndas sekretariat, med virkning fra 31. desember hvert kalenderår. Varsel til Finansklagenemnda skal gis med minst seks måneders frist. Finansforetak som er medlem av Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Sparebankforeningen i Norge, Finansieringsselskapenes Forening (FINFO) eller Verdipapirfondenes forening (VFF), kan ikke bringe tilknytningen til opphør så lenge finansforetaket er medlem av angjeldende næringsorganisasjon. Kapittel 2. Styret § 2-1 Generelt (1) Styret har det overordnede ansvaret for Finansklagenemndas virksomhet og sørger for en forsvarlig organisering av sekretariat og nemnder. (2) Styret skal påse at virksomheten, regnskapet og kapitalforvaltningen er under betryggende kontroll og i nødvendig utstrekning fastsette mål og planer for Finansklagenemnda. (3) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og sekretariatets virksomhet for øvrig. Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse. (4) Styret fastsetter nødvendige retningslinjer for Finansklagenemndas sekretariat og fungerer som bindeledd mellom Avtalepartene og sekretariatet. (5) Styret uttaler seg ikke i klagesaker. § 2-2 Styrets sammensetning (1) Styret består av ti medlemmer med like mange personlige varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av de respektive Avtalepartene etter følgende fordeling: - Forbrukerrådet; tre medlemmer og tre personlige varamedlemmer - Næringslivets Hovedorganisasjon; ett medlem og ett personlig varamedlem - Finansnæringens Fellesorganisasjon; fire medlemmer og fire personlig varamedlemmer - Finansieringsselskapenes Forening; ett medlem og ett personlig varamedlem - Verdipapirfondenes forening; ett medlem og ett personlig varamedlem [58] FinKN Årsberetning 2010 (2) Styremedlemmer og varamedlemmer mottar ingen godtgjørelse fra Finansklagenemnda. § 2-3 Medlemmenes funksjonstid (1) Styret velger selv sin leder og nestleder for ett år av gangen. Ingen kan ha mer enn tre års sammenhengende funksjonstid som leder eller nestleder. Funksjonstid i det ene verv teller ikke med ved beregningen av lengste funksjonstid for det annet. (2) Styrets øvrige medlemmer samt varamedlemmer er oppnevnt for to år av gangen og kan gjenvelges. (3) Et medlem eller varamedlem trer ut av styret hvis vedkommende ikke lenger er ansatt hos eller har annen saklig tilknytning til den avtalepart som har oppnevnt vedkommende. (4) Når et medlem trer ut under funksjonstiden, trer vedkommendes personlige varamedlem inn i styret i medlemmets gjenværende funksjonstid. (5) Hvis det er lederen eller nestlederen som trer ut av styret, skal styret ved første anledning velge ny leder og/eller nestleder blant styrets medlemmer. § 2-4 Styremøtene. Innkalling, deltagelse og møteprotokoll (1) Styret holder møter når lederen finner det nødvendig eller minst to medlemmer av styret anmoder om det, dog minst fire ganger årlig. Det skal normalt fastsettes møteplan for hele kalenderåret. (2) Møtene ledes av styrelederen, eller ved dennes forfall nestlederen. (3) Innkalling til styremøter med saksliste og beslutningsgrunnlag skal sendes styremedlemmer og varamedlemmer i rimelig tid før styremøtet. Også saker som ikke er ført opp på sakslisten kan drøftes, men kan ikke gjøres til gjenstand for bindende beslutning. (4) Varamedlemmene deltar ikke i styremøtene med mindre de er særskilt innkalt eller deltar i stedet for et styremedlem med forfall. (5) Det skal føres protokoll fra styrets møter. Protokollen skal undertegnes av de møtende medlemmer i påfølgende styremøte. Medlem som ikke er enig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen. § 2-5 Vedtak, avstemningsregler (1) For at gyldig beslutning skal kunne fattes av styret, må minst seks medlemmer være til stede. Beslutningene treffes med trefjerdedels flertall av de tilstedeværende styremedlemmer, med unntak av saker av økonomisk karakter etter reglene i § 4-2 og §§ 5-1 – 5-4 som treffes med alminnelig flertall av de tilstedeværende. Ved stemme likhet gjør møtelederens stemme utslaget. (2) Beslutning i styret kan også treffes på grunnlag av skriftlig behandling, når alle styremedlemmene er enig i det. En skriftlig avgjort sak skal forelegges og protokolleres på førstkommende styremøte. (3) I saker om vedtektsendringer og oppløsing av Finansklagenemnda gjelder avstemningsreglene i § 7-1. FinKN Årsberetning 2010 [59] Kapittel 3. Finansklagenemndas sekretariat § 3-1 Lokalisering (1) Finansklagenemnda har sitt kontor/sekretariat i Oslo. § 3-2 Administrerende direktør (1) Styret ansetter administrerende direktør for Finansklagenemnda og fastsetter vedkommendes lønn. (2) Administrerende direktør har det daglige ansvar for sekretariatets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Administrerende direktør har det operative ansvaret for arbeidsmiljø, sykefravær og faglige kompetanse ved sekretariatet. (3) Administrerende direktør skal sørge for at Finansklagenemndas regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. (4) Administrerende direktør forbereder i samråd med styrets leder saker som skal behandles av styret. (5) Administrerende direktør leder og bemanner Finansklagenemndas sekretariat i henhold til den organisasjonsplan som til enhver tid er fastsatt av styret. § 3-3 Forpliktende underskrift (1) Styrets leder eller nestleder forplikter Finansklagenemnda med sin underskrift når dokumentet er medundertegnet av administrerende direktør. (2) Administrerende direktør forplikter Finansklagenemnda i saker som hører under den daglige ledelse. § 3-4 Saksbehandlingsregler for sekretariatet (1) Styret fastsetter regler for sekretariatets saksbehandling og for forberedelse av saker til behandling i de nemnder som er opprettet etter reglene i § 4-1. (2) Sekretariatet kan avvise saker fra behandling i nemnd etter regler fastsatt av styret. (3) Sekretariatet forbereder alle klagesaker som skal behandles av nemnd etter reglene i kapittel 4. § 3-5 Innhenting av opplysninger (1) Finansklagenemndas sekretariat kan innhente opplysninger fra finansforetak som nevnt i § 1-3, i den grad dette er nødvendig for Finansklagenemndas virksomhet. Kapittel 4. Klagenemndene § 4-1 Bransjebestemte klagenemnder (1) Finansklagenemnda skal organisere og drifte de klagenemnder som til enhver tid er tilordnet organisasjonen innenfor tjenesteområdene forsikring, bank, finans og verdipapirfond. (2) Ved etableringen organiserer Finansklagenemnda følgende nemnder: • Forsikringsklagenemnda – FKN Person, • Forsikringsklagenemnda – FKN Skade • Forsikringsklagenemnda – FKN Eierskifte • Bankklagenemnda – BKN – klagenemnd for bank, finans og verdipapirfond [60] FinKN Årsberetning 2010 (3) Styret fastsetter regler for nemndenes virkeområde (mandat). (4) Finansklagenemndas styre kan etter behov avvikle nemnder og opprette nye. § 4-2 Oppnevning av medlemmer til nemndene. Godtgjørelse (1) Styret fastsetter regler for sammensetning av nemndene. Avtalepartene oppnevner sine respektive medlemmer og varamedlemmer av de aktuelle nemnder i henhold til de regler som er fastsatt av styret etter første punktum. (2) Styret utpeker ledere og nestledere av nemndene. (3) Leder, nestleder og de øvrige medlemmer oppnevnes for en periode på to år, med mulighet for gjenoppnevning i inntil åtte år sammenhengende i samme verv. (4) Ledere, nestledere og medlemmer av nemndene godtgjøres av Finansklagenemnda etter regler fastsatt av styret. § 4-3 Saksbehandlingsregler i nemndene (1) Styret fastsetter regler for saksbehandlingen i de nemnder som er opprettet etter reglene i § 4-1, herunder form, virkning og oppfølging av de uttalelser som de enkelte nemnder avgir i hver sak. (2) Nemndene kan avvise saker fra behandling etter regler fastsatt av styret. § 4-4 Publisering av enkeltuttalelser. Årsberetning (1) Finansklagenemnda skal hvert år avgi en beretning om behandlingen av saker i nemndene. (2) Finansklagenemnda skal offentliggjøre og publisere nemndenes uttalelser i elektronisk form. Den som klager på et finansforetak skal ikke få sitt personnavn offentliggjort ved publiseringen. Dersom formålet er å beskytte en persons identitet i en konkret klagesak, jfr. § 6-1, kan sekretariatet før publiseringen bestemme at også finansforetakets navn ikke skal offentliggjøres. (3) På anmodning kan administrerende direktør gi tillatelse til innsyn i dokumentene i enkeltsaker i anonymisert form. Styret kan i forskningsøyemed, på de vilkår styret bestemmer, gi samtykke til innsyn i ikke-anonymiserte dokumenter i klagesaksbehandlingen. Kapittel 5. Finansiering. Finansklagenemndas økonomi § 5-1 Finansieringsstruktur (1) Virksomheten ved Finansklagenemnda finansieres på grunnlag av innbetalinger fra alle tilknyttede finansforetak, jfr. § 1-3. (2) Finansklagenemndas driftsutgifter skal finansieres av finansforetakene etter fordeling på de ulike bransjer og i forhold til det enkelte foretakets ressursuttak ved sekretariatet og nemndene. Bidragenes størrelse fastsettes av styret i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen, jfr. § 5-2. (3) Styret fastsetter nærmere regler for beregning og innkreving av det enkelte finansforetaks finansielle bidrag til Finansklagenemnda, herunder foretak som knytter seg direkte til klageordningen etter § 1-3 (2). Styret kan for en overgangsperiode fastsette beregnings- og innkrevingsregler som avviker fra den finansieringsmodell som følger av § 5-1 (2). FinKN Årsberetning 2010 [61] (4) Forbrukere som klager saker inn for Finansklagenemnda skal ikke betale for klagesaksbehandlingen ved sekretariatet og i nemnd. (5) Styret fastsetter regler for et finansforetaks dekning av pådratte kostnader for Finansklagenemnda etter mottatt varsel om uttredelse av ordningen etter § 1-3 (4) og til finansforetaket ikke lenger har saker under behandling ved Finansklagenemnda. (6) Styret kan i særlige tilfeller innkreve nødvendige ekstrabidrag fra finansforetakene for å sikre driften og virksomheten ved Finansklagenemnda. (7) Kostnader som påføres Finansklagenemnda ved gjennomføring av mekling og administrasjon av voldgift, skal dekkes av partene i saken. § 5-2 Budsjett (1) Administrerende direktør fremlegger for styret forslag til budsjett for Finansklagenemnda. (2) I forbindelse med vedtakelsen av budsjettet skal styret også fastsette rammene for finansforetakenes bidrag etter reglene i § 5-1, bidragenes størrelse og fordelingen av disse på bransjer/nemnder. § 5-3 Regnskap og årsberetning (1) Finansklagenemndas regnskap gjøres opp ved utgangen av hvert kalenderår og avgis til revisjon. Regnskapet, sammen med innstilling fra administrerende direktør og innberetning fra revisor, fremlegges for styret til godkjennelse senest innen utgangen av mars hvert år. (2) Administrerende direktør fremlegger samtidig med regnskapet forslag til årsberetning for virksomheten som fastsettes av styret. § 5-4 Revisor (1) Styret velger en statsautorisert revisor som skal føre kontroll med regnskapsføringen og Finansklagenemndas kapitalforvaltning og økonomiske disposisjoner. Kapittel 6. Fellesbestemmelser § 6-1 Taushetsplikt (1) Finansklagenemndas ansatte har taushetsplikt om det de i stillings medfør får kjennskap til om personlige og forretningsmessig forhold som det av personvernog konkurransemessige grunner vil være av betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Det samme gjelder for tillitsvalgte herunder nemndsmedlemmer. (2) Taushetsplikten er ikke til hinder for at Finansklagenemnda gir generell informasjon til offentligheten om virksomheten. § 6-2 Habilitet (1) For Finansklagenemndas ansatte og tillitsvalgte herunder nemndsmedlemmer og revisor gjelder habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6 tilsvarende så langt de passer. [62] FinKN Årsberetning 2010 Kapittel 7. Vedtektsendringer. Oppløsning § 7-1 Vedtektsendringer (1) Forslag fra styret til endringer i disse vedtekter skal forelegges for og godkjennes av Avtalepartene. For gyldig beslutning kreves tilslutning fra alle Avtalepartene. (2) Ved forslag om oppløsning av Finansklagenemnda kreves tilslutning fra alle Avtalepartene. FinKN Årsberetning 2010 [63] Saksbehandlingsregler for Finansklagenemnda Saksbehandlingsreglene er fastsatt av styret 21. januar 2011 basert på følgende bestemmelser i vedtektene: §§ 1-2, 3-4, 4-2, 4-3 og 4-4 1. Generelt Finansklagenemndas hovedformål er å behandle tvister som oppstår mellom finansforetak og deres kunder innenfor tjenesteområdene forsikring, bank, finans og verdipapirfond. Finansklagenemndas behandling er etterfølgende og forutsetter at innklaget finansforetak har fått anledning til å ta stilling til kravet. Finansklagenemndas behandling forutsetter at klagen gjelder et finansforetak som er tilsluttet klageordningen. Finansklagenemnda behandler tvister som reguleres av norsk lovgiving. Dersom internasjonale forpliktelser eller avtaler innenfor EØS-avtalen pålegger Finansklage nemnda å uttale seg eller behandle utenlandske forhold som nevnt i første setning, gjøres dette så langt plikten rekker. 2. Hvem kan klage? Klageadgangen gjelder for forbruker som har en tvist med et finansforetak, såfremt forbrukeren har rettslig interesse i å få saken behandlet ved Finansklagenemnda. I forsikringsforhold er også næringsdrivende klageberettiget. Med «forbruker» menes en fysisk person når avtalens formål for denne ikke hovedsakelig er knyttet til næringsvirksomhet. Skadelidt tredjepart har klageadgang, forutsatt at det kan rettes erstatningskrav direkte mot et forsikringsselskap og klagen gjelder selskapets behandling av dette kravet. Finansforetaket har klageadgang for tvist som gjelder misbruk av konto eller betalingskort, jf. finansavtaleloven § 37 annet ledd b. 3. Hvem kan det klages på? Det kan klages på finansforetak som er tilsluttet klageordningen. 4. Hva kan det klages på? Finansklagenemnda behandler klager som gjelder tvister av rettslig karakter som springer ut av kontraktsforhold med finansforetak, finansforetaks avvisning av kunde- og tjenesteforhold, samt manglende medvirkning ved flytting av kunde- og tjenesteforhold til annet finansforetak. Klageadgangen gjelder finansforetakets alminnelige virksomhet. Likeledes kan tvist med et verdipapirforetak behandles når tvisten gjelder investeringsrådgivning. Finansklagenemnda tar ikke stilling til spørsmål om saksomkostninger knyttet til behandlingen ved sekretariatet og i nemndene. [64] FinKN Årsberetning 2010 Sekretariatet i Finansklagenemnda behandler skyldspørsmål i kollisjonssaker, men nemnda avgir ikke uttalelse i disse sakene. Eiendoms- og fondsmegling og andre tjenester som også utføres av andre og er underlagt særskilte kontroll- og klageordninger, behandles ikke. 5. Adgangen til å avvise en sak Klagen skal avvises hvis tvisten er avgjort av domstolene eller er til behandling ved domstolene, herunder namsmannen, eller naturlig hører inn under annen klageordning eller tilsynsmyndighet. Så lenge en tvist er til behandling i Finansklagenemnda, kan en part ikke bringe den inn for de alminnelige domstoler. Dette er likevel ikke til hinder for tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring etter tvangsfullbyrdelsesloven. En klage kan avvises dersom tvisten vanskelig lar seg behandle uten spesiell sakkyndig kompetanse, åstedsbefaring, gransking eller annen bevisvurdering som er uegnet for nemnda. Klagen kan også avvises på grunn av sitt omfang eller kompliserte saksforhold, eller fordi saken for øvrig ikke egner seg for skriftlig saksbehandling eller nemndsbehandling. En sak kan avvises dersom den kun sendes inn for at foreldelse av kravet skal avbrytes. Det skal samtidig med underretning om avvisning, gis informasjon om at virkningen av avbrutt foreldelse varer i ett år etter at saken er avsluttet ved Finansklagenemnda. En klage kan avvises fra realitetsbehandling dersom den åpenbart ikke kan føre frem. Har sekretariatet funnet at en klage må avvises fra behandling eller at klager ikke kan gis medhold, og klager likevel krever saken fremlagt for nemndene, kan nemndsleder beslutte med endelig virkning om saken skal nemndsbehandles. 6. Adgang til å stanse behandlingen av en sak Finansklagenemnda kan stanse saksbehandlingen av en sak dersom en tilsvarende sak er til avgjørelse for rettsapparatet eller i nemndene, når avgjørelsen antas å ville få direkte betydning for utfallet av saken som stanses. Saksbehandlingen kan også stanses dersom saken er under intern klagebehandling i finansforetaket, inntil avgjørelse foreligger. Finansklagenemnda innhenter politidokumenter når det anses å være nødvendig for videre behandling av saken. Saken skal stanses dersom utfallet av politietterforskningen anses å være av betydning for saksbehandlingen ved Finansklagenemnda. 7. Adgang til å trekke saken Den som har bragt saken inn for Finansklagenemnda, kan på ethvert tidspunkt trekke saken fra videre behandling og kreve innsendte dokumenter i retur. 8. Adgang til å kreve gjenopptagelse Sakens parter har anledning til å be om fornyet behandling av en sak som tidligere har vært behandlet i nemndene, dersom det fremlegges nye vesentlige opplysninger som anses å være av betydning for sakens utfall. Den annen part skal få anledning til å kommentere de nye opplysningene som fremlegges. Nemndsleder kan med endelig virkning beslutte at begjæring om gjenopptagelse av saken skal avvises eller at saken skal legges frem for nemnda til ny vurdering. FinKN Årsberetning 2010 [65] 9. Saksbehandlingen ved sekretariatet Sekretariatet forbereder alle klagesaker som skal behandles av en av nemndene. Sekretariatet skal på ethvert trinn av saksbehandlingen innta en nøytral og uhildet stilling. Det må utformes en skriftlig klage. Sekretariatet kan gi veiledning om måten klagen settes opp på. I klagen skal det gjøres rede for de grunner klagen bygger på, og relevant dokumentasjon fremlegges. Sekretariatet tar stilling til om lyd- og bildeopptak kan fremlegges som dokumentasjon. Etter at det er innlevert skriftlig klage, tilskrives den annen part med nødvendig informasjon. Herunder informeres det om at sekretariatet anser innlevert klage som et samtykke til at det innhentes relevante dokumenter fra innklaget finansforetak. Saksbehandling ved sekretariatet er skriftlig. Det skal påses at saken blir så godt opplyst som mulig. I saker som tas til realitetsbehandling, skal motparten gis anledning til å uttale seg, med mindre saken allerede er tilstrekkelig opplyst for å bli vurdert. Sekretariatet skal så vidt mulig gi en redegjørelse for rettstilstanden på det området tvisten gjelder, og eventuelt orientere om alternative behandlingsmåter for tvisten. Sekretariatet skal bidra til å finne løsninger i samsvar med gjeldende rett. Sekretariatets behandling av saken er ikke begrenset av de anførslene og rettsgrunnlagene som partene har bragt inn i saken. 10. Forberedelse av saker som skal nemndsbehandles Sekretariatet skal tilrettelegge saker for behandling i nemndene og påse at alle nødvendige opplysninger så vidt mulig kommer frem. Sekretariatet utarbeider deretter en skriftlig redegjørelse. Redegjørelsen skal inneholde en kort fremstilling av saksforholdet, partenes anførsler og påstander. Redegjørelsen oversendes til partene før nemndsbehandling. Dersom et finansforetak ikke medvirker til å bringe alle sakens opplysninger frem, eller ikke besvarer sekretariatets henvendelser, kan saken likevel legges frem for nemndene. 11. Saksbehandling i nemndene Sekretariatet setter opp nemndenes møteplan, og sørger for at de medlemmer som skal møte, på forhånd får oversendt sekretariatets redegjørelse og sakens dokumenter. Sekretariatet deltar i møtene med en jurist som har sekretærfunksjonen. Sekretæren kan under møte bidra med saksopplysninger for å avklare faktum. Nemndenes behandling av saken er ikke begrenset av de anførslene og rettsgrunnlagene som partene har bragt inn i saken. Ved nemndenes behandling av saker gjelder bestemmelsene om habilitet i forvaltningslovens § 6 så langt de passer. Møtene foregår for lukkede dører. Nemndsuttalelsen skrives av nemndsleder etter nemndsmøtet. Hvis særskilte grunner tilsier det, kan utkast skrives av sekretariatet. Nemndenes konklusjon og eventuelle dissenser begrunnes. Den endelige nemndsuttalelsen sendes partene. [66] FinKN Årsberetning 2010 12. Ikke akseptert nemndsuttalelse Uttalelsen er rådgivende, men nemnda ved sekretariatet skal varsles innen 30 dager dersom denne blir fraveket. Hvis slikt varsel ikke er sendt innen fristen, er finansforetaket bundet av uttalelsen, med mindre slikt varsel ikke er sendt som følge av forhold eller omstendigheter som er utenfor finansforetakets kontroll. Finansforetaket har tvilsrisikoen dersom det er uklart om varselet er sendt rettidig. Sekretariatet skal, så langt det er mulig, sørge for at finansforetakene gir en skriftlig begrunnelse for at nemndsuttalelsen ikke aksepteres. Sekretariatet skal orientere og veilede klager dersom foretaket ikke aksepterer nemndsuttalelsen. Hvis finansforetaket av særlige grunner ikke kan ta stilling til uttalelsen innen 30 dager, kan sekretariatet gi fristforlengelse med inntil 14 dager. Slik fristforlengelse kan gis etter begrunnet skriftlig søknad som sendes senest 7 dager før den ordinære fristens utløp. Sekretariatets beslutning vedrørende fristforlengelse kan ikke påklages. Dersom fristen for å ta stilling til uttalelsen faller i rettsferien, skal svarfristen forlenges tilsvarende. Utløper fristen på en helligdag, forlenges den til utløpet av påfølgende virkedag. Finansklagenemnda skal varsles dersom saken bringes inn for domstolene. Nemndenes uttalelser er offentlige og publiseres blant annet på Finansklagenemndas hjemmeside. Forbrukeren anonymiseres ved offentliggjørelsen. Finansforetaket kan anonymiseres når nemnda finner dette å være nødvendig for å beskytte forbrukerens identitet. 13. Oppnevning og funksjonstid Nemndsleder Styret oppnevner en nemndsleder til hver nemnd. Nemndsleder skal ha gode juridiske kvalifikasjoner og ikke ha tilhørighet til noen av partene. Nemndsleder oppnevnes for en funksjonstid på 2 år med mulighet for forlengelse i ytterligere 3 perioder, til sammen maksimal funksjonstid 8 år i samme funksjon. Styret oppnevnes også en nestleder etter de samme vilkår som for nemndsleder. Nemndsmedlemmer Partene oppnevner nemndsmedlemmer for en funksjonstid på 2 år. Maksimal sammenhengende funksjonstid i samme nemnd er 8 år. Varamedlemmer Partene oppnevner varamedlemmer etter behov. Varamedlemmene oppnevnes etter de samme vilkår som for ordinære medlemmer. 14. Sammensetning av de enkelte nemndene Forsikring Person skal foruten leder ha fire medlemmer som deltar i hvert møte. To medlemmer representerer forsikringsnæringen og to representerer Forbrukerrådet. I saker som gjelder tvist om hvorvidt selskapet har saklig grunn til å avslå inngåelse av en forsikringsavtale, og avslaget er gitt på medisinsk grunnlag, utvides nemnda med to medisinsk sakkyndige medlemmer fra henholdsvis forsikringsnæringen og Forbrukerrådet. FinKN Årsberetning 2010 [67] Skade skal foruten leder ha fire medlemmer som deltar i hvert møte. To medlemmer representerer forsikringsnæringen, i forbrukersaker oppnevner Forbrukerrådet to representanter og i næringssaker oppnevner NHO to representanter. Eierskifte skal foruten leder ha fire medlemmer som deltar i hvert møte. To medlemmer representerer forsikringsnæringen og to medlemmer representerer Forbrukerrådet. Bank Nemnda skal foruten leder ha fire medlemmer som deltar i hvert møte. To medlemmer representerer næringen og to medlemmer representerer Forbrukerrådet. I saker hvor en bank er innklaget, settes nemnda med to medlemmer fra banksiden. I saker hvor et finansieringsselskap, et kredittforetak eller et fondsforvaltningsselskap er innklaget, settes nemnda med et medlem fra banksiden og et medlem oppnevnt av den forening hvor institusjonen er medlem. 15. Forståelse av disse saksbehandlingsreglene Ved tvil om forståelsen av saksbehandlingsreglene, skal spørsmålet fremlegges for styret ved styrets leder. Ved tvil om hvilken nemnd som skal behandle en konkret sak, kan sekretariatet forelegge spørsmålet for en av nemndslederne før saken forberedes videre. 16. Innsyn i enkeltuttalelser På anmodning kan administrerende direktør gi tillatelse til innsyn i dokumentene i enkeltsaker i anonymisert form. Styret kan i forskningsøyemed, på de vilkår styret bestemmer, gi samtykke til innsyn i ikke-anonymiserte dokumenter i klagesaksbehandlingen. 17. Ikrafttredelse Saksbehandlingsreglene er styrebehandlet 21. januar 2011 og trer i kraft fra 1. februar 2011. [68] FinKN Årsberetning 2010 Drammensveien 145 A Postboks 53 Skøyen, 0212 Oslo Tlf: 23 13 19 60, Faks: 23 13 19 70 www.finkn.no Årsberetning 2010 Finansklagenemnda Opplag: 200 eks / Grafisk design og produksjon: 07 gruppen AS / 07.no Årsberetning 2010
© Copyright 2024