SINTEF Fiskeri og havbruk AS - Industrial Biotech Network
SIG Seaweed 19.september 2014, Rica Hell SIG Seaweed – introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo: Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av fornybare biologiske ressurser og omdanning av disse til mat, fôr, bio-baserte produkter og energi" (European Commission, "Innovating for sustainable growth: A bioeconomy for Europe", 2012). Naturressurser Klimaendringer Helse og sikkerhet Energisikkerhet Matsikkerhet Bærekraftig produksjon Økonomisk og sosial utvikling NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2 Verdikjede for taredyrking Kimplanteproduksjon Dyrking i sjø Høsting Forbehandling, Lagring Globalt ble det dyrket 26 millioner tonn i 2013 Prosessering Distribusjon Marked Produktgrupper etter volumverdi Farmasi Helsekost Bioaktive kjemikalier Næringsmidler Mat Volum Fôr-ingredienser Gjødsel Bioenergi Platform kjemikalier NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS 3 DKNVS/NTVA Scenario 2050: "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050" Milliarder kroner 600 500 High productive sea areas 400 Marine algae New species 300 Equipment and feed 200 Marine ingredients 100 Salmon farming Fisheries 0 1999 2010 2030 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi 2050 SINTEF Fiskeri og havbruk AS Mulighet for verdiskaping av tang og tare: DKNVS/NTVA rapport scenario 2050 40 Omsetning (mrd NOK) 20 Areal: 1200 km2 Volum (millioner tonn) 8 4 1,1 0,2 Areal: 250 km2 2010 2030 2050 PS: Dyrking av i gjennomsnitt 30 hektar tare for hver laksetillatelse gir 5 millioner tonn tare NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS Dyrket tare som råstoff (eks. sukkertare) Vann Alginat Glukan (laminaran og cellulose) Mannitol Protein Mineraler Polyfenoler Fucoidan Fucoxantin Fett NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS 6 Landbruket – velfungerende (og subsidiert) – enorme arealer, spesialisert utstyr for utsåing, høsting, transport, lagring og prosessering Production of feedstock (tons dw/ha) 30 26 25 20 15 10 5 2,3 3 Soybean Wheat 4,2 5,1 Rice Maize 0 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi Seaweed SINTEF Fiskeri og havbruk AS Trends in the price of fishmeal and soybean meal Source: FAO. 2013. FAO Fisheries and Aquaculture Information and Statistics Branch. Rome. NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8 Aminosyrer i sukkertare og soyabønnemel Kilde: Eksperter i Team, NTNU, 2014 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS 9 Fôrproduksjon fra tang & tare • • • • Fra 20 millioner tonn kan vi få inntil 680.000 tonn protein Erstatte bruk av norskprodusert korn og import av soyaprotein i fôr? Reduserte klimagassutslipp fra transport? Øke selvforsyningen av fôringredienser og bidra til egen matproduksjon? 3000 3 000 Protein (1000 tonn) 2 500 2 000 1800 1 500 1 000 680 500 330 115 - Tare 2030 Tare 2050 Import av Proteinbehov soyaprotein 2013 oppdrett 2030 Proteinbehov oppdrett 2050 PS: Tare dyrket ved oppdrettsanlegg har høyere nitrogeninnhold og gir mere protein NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS 10 Biogass fra tang & tare som klimatiltak Norge skal redusere CO2 utslipp med minst 15 % innen 2020 (MD, 2012) 20 millioner tonn tare • kan erstatte 7.4 millioner tonn CO2 fra fossile kilder • kan gi inntil 1 mrd liter etanol eller kubikk biogass Erstatning av fossilt CO2 (%) Biogass (millioner Nm3) 1000 1 000 16% 900 14% 800 12% 700 600 600 400 8% 6% 300 200 14% 10% 500 500 15% 4% 120 100 2% - 0% Tare 2030 Tare 2050 Norsk Norsk veitrafikk flyttrafikk 2013 2013 3% Tare 2030 Tare 2050 Mål 2020 PS: Biokraft bygger Europas største biogassfabrikk på Skogn basert på råstoff fra lakseavfall, skog og tare NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS 11 Dyrking • • • Flere arter å velge mellom, anvendelsen bestemmer Tareartene attraktive pga stor biomasseproduksjon i sjøanlegg I Norge har sukkertare den best tilpassede dyrkingsteknologien NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS 12 Trinn 1 – indusere sporer (6-12 uker) Trinn 2 – indusere sporeslipp (24 h) Trinn 4: Spraying av sporer eller gametofytter på tau Trinn 3 – Gametofyttkulturer Trinn 5: Inkubering og vekst av kimplanter Forbord et al., J.App.Phycol. 2012 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS 13 Produktivitet: 170 tonn våtvekt ha-1 30 tonn tørrvekt ha-1 5-9 måneder Horizontal lines (on longlines) Vertical lines (on longlines) Broch et al., 2013 Carrier Sheet (e.g. textile) Ocean Rainforest Seaweed Energy Solutions 14 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS FoU-behov innen dyrking Industriell dyrking av tang og tare Teknologi for kostnadseffektiv produksjon i sjø (fra kimplanter til høstet biomasse) Teknologi for kostnadseffektiv produksjon i landbaserte systemer (tanker) Forutsigbarhet med hensyn på kjemisk sammensetning Forutsigbarhet med hensyn på mengde Anti-begroings tiltak og strategier Utnyttelse av IMTA potensialet Påvirkning av taredyrking på miljøet (fotavtrykk) Oppskalering til kommersiell fase (tekno-økonomiske analyser for industri) NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS Anvendelse av biomassen - Bioraffineri "Biorafinering er bærekraftig prosessering av biomasse til en rekke produkter og energi " Ekstraksjon Mat og fôr • • • • Termokjemisk omdanning Hydrotermiske betingelser • • Biodrivstoff Kjemikalier Kjemisk omdanning Vannbasert kjemi Karbohydrater Proteiner Mineraler Bioaktive forbindelser Biokjemisk omdanning Høy viskositet • • • DHMF – (Bis(hydroxmethyl)furan) Polyuretan og polyestere Biodrivstoff Kjemikalier Mat og fôr Verdikjede for biorafineri: ~300 Mrd $ innen 2020 (The World Economic Forum ) NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi 16 SINTEF Fiskeri og havbruk AS FoU-behov innen prosessering og bioraffineri Industriell utnyttelse av biomassen Markedsanalyser og økonomisk potensiale for produkter fra dyrket tang og tare Innhold av potensielt verdifulle komponenter og egenskapene til disse (i tillegg til alginat) Teknologi for konservering og lagring av biomasse Utnyttelse av proteiner fra tare (sammensetning, fordøybarhet, prosesser for isolering) Prosesser for isolering av høy-verdikomponenter Prosesser for integrert produksjon av flere komponenter/produkter Prosesser for fermentering og annen konvertering av biomassen til drivstoff eller kjemikalier NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS Oljebransjen har fått det til… Foto: Det Norske NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS 18 Motivasjonen for etablering av SIG Seaweed: • • • • • • • En synliggjøring av bioøkonomien som er basert på tang og tare Styrke makroalge-industrien i Norge gjennom bedre kunnskap om verdikjeden Stimulere til nye bedrifter og innovasjoner gjennom bedre kunnskap om muligheter og markeder Inspirere til flere samarbeidsprosjekter mellom industri og FoU gjennom et felles møtepunkt Inspirere til mer bruk av offentlige finansieringsordninger for forskning og innovasjon gjennom bedre informasjonsflyt Stimulere til internasjonale samarbeidsprosjekter Synliggjøre behovet for FoU-finansiering gjennom dialog med politikere og virkemiddelapparatet Kimplanteproduksjon Dyrking i sjø Forbehandling, Lagring Høsting NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi Prosessering Distribusjon SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marked 19 Gruppearbeid, 1 time • • Presentasjon av deltakere Gruppeleder innleder og styrer diskusjonen: Hva er hensikten med gruppearbeidene? Bedriftene bør identifisere sine behov og diskutere hvordan SIG kan brukes til å løse dem. Bruk gjerne Tab 4.2 og 5.3 i utredningsrapporten. Har bedriften flaskehalser eller potensialer som kan løses gjennom samarbeid med andre bedrifter i verdikjeden og/eller med FoU institusjoner? Kunnskap Kompetanse Teknologi Metoder Markedet Finansiering Andre ting? • Innspill til Plenumsdiskusjonen NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS 20 Gruppe 1 - Teknologi for kostnadseffektiv dyrking av makroalger Matsson Van Nes Emblemsvåg Kvaløsæter Naas Vårum Oddekalv Øie Handå Koppe Aspøy Tafjord Mortensen Sanna Solveig Margrete Caterina Kjell Kjell Morten Audun Gunvor Aleksander Wolfgang Bjørn Knut Arve Halvor Akvaplan-NIVA BELLONA Møreforsking Nesset Sjømat AS Norges forskningsråd NTNU Seaweed AS SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fiskeri og havbruk AS Skretting Aquaculture Research Center Smartfarm.no Tafjord Kraftvarme AS Val vgs NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS 21 Gruppe 2 - Prosesseringsmetodikk i bioraffinering av makroalger Kjønnø Olsen Bremnes Evenmo Skjervold Kloosterman Valseth Haarstadstrand Skjermo Aasen Wittgens Tron Ola Christian Hallgeir Kjetil Bård Egil Ernst Marit Håvard Jorunn Inga Marie Bernd Algea AS Bioprawns AS Biotrål AS EPCON Evaporation Technology AS EPCON Evaporation Technology AS Industrial Biotech Network Innovation Norway Nesset Sjømat AS SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Materialer og kjemi SINTEF Materialer og Kjemi NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS 22 Gruppe 3 - Markeder for produkter fra dyrkede makroalger Thormodsen Widvey Kvilhaug Novoa Garrido Svenning Stavland Sterten Helgerud Werner Fedøy Funderud Forbord Solbakken Tøndervik Baardsen Thorleif Nina Margarita Sissel Asbjørn Hallgeir Trond Susanne Daniel Jon Silje Roar Anne Gunvor Alginor AS Alginor AS Bioforsk Nord Bodø Bygda 2.0 Det Kongelige Selskap for Norges Vel Felleskjøpet Fôrutvikling AS FMC BioPolymer AS Idustrial Biotech Network Norway Seaweed AS Seaweed Energy Solutions AS SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Materialer og Kjemi Skretting ARC NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk AS 23 SIG Seaweed – møte 19.09.2014 PROGRAM 10:00 Introduksjon, hva er SIG Seaweed Innovasjon Norges bioøkonomi-ordning og andre aktuelle 10:20 virkemidler 10:35 Forskningsrådets strategier for MAKROALGER 11:55 Introduksjon til gruppearbeid 11:30 Lunsj 12:30 Gruppearbeid i 3 grupper: • Teknologi for kostnadseffektiv dyrking av makroalger • Prosesseringsmetodikk i bioraffinering av makroalger • Markeder for produkter fra dyrkede makroalger 13:30 Plenumsdiskusjon om gruppearbeidet 14:00 Små grupper, "en- til-en" møter m kaffe 14:45 Oppsummering og planer videre 15:30 Slutt Ansvarlige Ernst Kloosterman, IBNN Marit Valseth, IN Kjell Naas, Forskningsrådet (Havbruk) Jorunn Skjermo, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Gruppeledere: Aleksander Handå, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Bernd Wittgens, SINTEF Materialer og kjemi Margarita Novoa Garrido, Bioforsk Nord Jorunn Skjermo bedriftene selv Jorunn Skjermo og Ernst Kloosterman SINTEF Fiskeri og havbruk AS 24
© Copyright 2024