Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/nifs.htm www.karkirurgi.org ES2012 1 Vaskulære komplikasjoner til diabetes Diabetiske sår Makroangiopati Angiopati: Sykdommer i blodkar Mikroangiopati Nevropati Tid TJ Berg ES2012 Sirkulatoriske forandringer Makrosirkulasjon Mikrosirkulasjon ES2012 2 Vaskulære komplikasjoner til diabetes Mikrosirkulasjon Makrosirkulasjon Retinopati Iskemisk hjertesykdom Nefropati Hjerneslag Nevropati Perifer karsykdom ES2012 Økt risiko for sykelighet ved diabetes Mikrosirkulasjon Blindhet (retinopati) Makrosirkulasjon 20x Nyresykdom (nefropati) 25x Hjerteinfarkt 2-5x Hjerneslag 2-3x Amputasjon 15-45x Sammenlignet med karpasienter uten diabetes ES2012 3 Diabetes angiopati Sykdom i blodårer pga. diabetes Mikrosirkulasjon Mikroangiopati Endotelfunksjon Endotelsvelling Kapillær lekkasje Strukturelle forandringer (fortykket basalmembran) Pas. med diabetes ES2012 Diabetes angiopati Sykdom i blodårer pga. diabetes Mikrosirkulasjon Mikroangiopati Endotelfunksjon Endotelsvelling Kapillær lekkasje Strukturelle forandringer Makrosirkulasjon Makroangiopati Aterosklerotiske obstruksjoner Rammer ikke kun pas. med diabetes (fortykket basalmembran) Pas. med diabetes ES2012 4 Mikrosirkulasjon i hud Kapillær mikroskopi TCpO2 Nutritive blodkar Negl Laser doppler Termoreg. blodkar A-V shunt A V n. sympaticus (autonom) ES2012 Mikrosirkulasjon Mikrosirkulasjon i hud Diabetes Normalt ES2012 5 Mikrosirkulasjon i hud Mikrosirkulasjon Nevropati Økt shuntflow Diabetes Økt hudtemperatur A-V shunt Økt metabolsk behov! V A Normalt Økt kapillærtrykk Økt shear stress Nevropati ES2012 Mikrosirkulasjon Mikrosirkulasjon i hud Diabetes God glukosekontroll A-V shunt A V Normalt Nevropati ES2012 6 Mikrosirkulasjon Mikrosirkulasjon i hud Diabetes Normalt Kulde Varme ES2012 Normal sårtilheling Innvekst av kar Epitelceller Fiberceller Fiber kollagen Vekst- C + faktorer + Leu Inflammasjon Ma Tr Vevsskade ES2012 7 Diabetisk sår Epitelceller Innvekst av kar Fiberceller Vekst- Leu C + faktorer + Fiber kollagen Hypoksi Frie radikaler Glukose Inflammasjon Tr Vevsskade ES2012 Kardinalspørsmål ved diabetes (IITDM) Er det nok blodstrøm til foten? Blir kritiske områder sirkulert? ES2012 8 Angiosomer Taylor & Palmer 1987 Spesifikke områder på kroppen med blodtilførsel fra en hovedarterie >40 angiosomer ES2012 Fot og ankel: 6 angiosomer Attinger 1997 ES2012 9 Fot og ankel: 6 angiosomer a. tib. ant. Attinger 1997 ES2012 Fot og ankel: 6 angiosomer a. tib. post. Også tilførsel via gren fra a. fibularis. Eneste angiosom med blod fra 2 hovedarterier. Attinger 1997 ES2012 10 Kommunikasjon mellom angiosomer «Choke vessels» arterie arterie arterie arterie «Delay phenomenon» Taylor et al. 1992 ES2012 Ikke-invasiv undersøkelse av: Antegrad blodstrøm fra a. fibularis Clemens & Attinger 2010 ES2012 11 Ikke-invasiv undersøkelse av: Antegrad blodstrøm gjennom a. tibialis anterior Attinger et al. 2010 ES2012 Ikke-invasiv undersøkelse av: Retrograd blodstrøm gjennom a. tibialis anterior Attinger et al. 2010 ES2012 12 Ikke-invasiv undersøkelse av: Antegrad blodstrøm gjennom a. tibialis posterior Attinger et al. 2010 ES2012 Ikke-invasiv undersøkelse av: Retrograd blodstrøm gjennom a. tibialis posterior Attinger et al. 2010 ES2012 13 Hvorfor bry oss om angiosomer?? • Danner grunnlag for å forstå forskjeller i tilheling av sår på forskjellige steder • Øker forståelsen av hvor insisjoner bør foretas for å sikre tilheling • Opp mot 15 % av vellykkede bypasser til fot gir likevel ikke sårtilheling, antakelig fordi disse ikke går til aktuell angiosom ES2012 Måling av ankeltrykk Høyeste verdi registreres - TP DP + … men kan dermed underestimere risiko i andre gebeter… ES2012 14 Makrosirkulasjon ES2012 Aterosklerose i underekstremiteter Interm. klaudikasjon Diabetes: 20x øket risiko ES2012 15 Aterosklerose i underekstremiteter Interm. klaudikasjon Mediasklerose Ateromdannelse Aterom Stivt rør Red. blodsirkulasjon ES2012 Aterosklerose Spontan bedring i underekstremiteter Interm. klaudikasjon 20 % 50 % Kollateraldannelse ES2012 16 Aterosklerose Spontan bedring i underekstremiteter Interm. klaudikasjon 20 % 50 % Kollateraldannelse ES2012 Aterosklerose Spontan bedring i underekstremiteter Interm. klaudikasjon 20 % 50 % Kollateraldannelse ES2012 17 Aterosklerose Spontan bedring i underekstremiteter Interm. klaudikasjon Hemmes ved diabetes! 20 % 50 % Kollateraldannelse Ruiter et al. 2010 ES2012 Diabetes – Effekt på kollateraldannelse Ruiter et al. 2010 ES2012 18 Spontan bedring Interm. klaudikasjon Interm. klaudikasjon Kritisk iskemi (KI) 20 % Diabetes: 20x øket risiko 50 % Kollateraldannelse ES2012 Diabetes fot - Sammendrag Arteriell obstruktiv karsykdom Mikroangiopati Nevropati Makrosirkulasjons-forstyrrelser Morbiditet, og ofte mortalitet ES2012 19 Diabetes fot - Sammendrag Arteriell obstruktiv karsykdom Mikroangiopati Nevropati Mikrosirkulasjons-forstyrrelser Redusert hyperemirespons • Red. inflammatorisk respons • Forsinket sårtilheling ES2012 Diabetes fot - Sammendrag Arteriell obstruktiv karsykdom Mikroangiopati Nevropati Mikrosirkulasjons-forstyrrelser Redusert hyperemirespons Redusert vasokonstruksjon Ødemdannelse • Lengre diffusjonsvei for O2 • Trykksår ved trangt fottøy • Dårligere sårtilheling ES2012 20 Diabetes fot - Sammendrag Arteriell obstruktiv karsykdom Mikroangiopati Nevropati Mikrosirkulasjons-forstyrrelser Redusert hyperemirespons Redusert vasokonstruksjon Maldistribusjon av perfusjonen Red. inflammasjon Ødem Sårdannelse Red. sårtilheling ES2012 Diabetes fot - Sammendrag Mikroangiopati Mikrosirkulasjons-forstyrrelser Morbiditet, men sjelden mortalitet Red. inflammasjon Ødem Sårdannelse Red. sårtilheling ES2012 21 Diabetes fot - Sammendrag Arteriell obstruktiv karsykdom Mikroangiopati Nevropati Mikrosirkulasjons-forstyrrelser Sentralt bindeledd i patogenesen av sår Red. inflammasjon Ødem Sårdannelse Red. sårtilheling ES2012 22
© Copyright 2024