Produksjon av steril yngel og ”all female” fisk – status og perspektiver Geir Lasse Taranger, Trine Haugen, Håkon Otterå, Anders Thorsen, Ingegjerd Opstad Ørjan Karlsen,Per Gunnar Fjelldal, Craig Morton, Birgitta Norberg, Anders MangorJensen, Geir Dahle, Anna Wargelius, Rolf Edvardsen og Tom Hansen Sats marin møte, Bergen 09.02.2012 Modnings- og kjønnsrelaterte utfordringer – torsk og kveite • Genetisk påvirkning etter gyting i merd eller rømning • Mulig smittespredning med egg? • Velferdsproblem i torsk (gytespreng) • Veksttap hver gyting (ca 30% i torsk); dårlig fôrfaktor og økonomi • Bedre vekst i hokveite (hanner modner tidlig) Mulige løsninger • Lysstyring; utsetter modning hos både torsk og kveite, men gir ikke fullgode resultat i merd; kan kombineres med avl • ”All female” – forhindrer befruktede egg i merdene og ofte bedre vekst ho hofisk; metode etablert på HI Austevoll for torsk og kveite • Triploid steril fisk – produsert med trykksjokk på egg – helst i kombinasjon med ”all female” • Alternativ sterilitet – kjønnscellefri fisk; forsøk på HI og NOFIMA pågår Maskulinisering med androgener i kjønnsdifferensieringsperioden Utvikling av gonader og differensieringen til ovarie eller en testis kjønnscellevandring Foto: A. Thorsen embryo Foto: A. Thorsen Gonadeanlegg plommesekklarve kjønnsceller Kjønnsdifferensiering - Deling kjønnsceller Befruktet egg yngel fig; T Haugen Nye sterilitesmodell torsk? Kjønnscellene migrerer feil i torsk behandlet med morfolino mot Nos1 (gen som er viktig for tidlige kjønnceller) Ø Drivenes, A Wargelius, R Edvardsen, in prep; kjønnsceller visualisert med GFP Trenger finansiering for videre arbeid ”All-female” torsk • Teknologien er nå klar! • Unngår utslipp av befruktede egg • Vanlig å kombinere triploid (steril fisk) med ”all-female”; triploide hanner utvikler store gonader og modningsrelaterte problemer, mens hunnene vanligvis forblir helt umodne (Taranger et al 2010) • HI har gjennomført et NFR prosjekt med Universitetene i Utrecht, Bergen og Nordland på torsk; – Kartlagt når kjønnsdifferensiering skjer (ca 12-25 mm kroppslengde) og molekylære mekanismer (Haugen et al. in revision) – Produsert hermafroditter; melke fra disse ga 100% hofiskavkom (Haugen et al. 2011) Kjønnsdifferensiering hos torsk, histologiske studier tyder på morfologisk forskjell før 20mm 12mm lang yngel (480dg) Kjønnscelle 14mm lang yngel Foto: T.H.M. Wijgerde 20mm lang yngel T Haugen et al. Foto: T.H.M. Wijgerde All female produksjon – trinn 1: lage hermaforditter eller ”neohanner” Maskuliniserer under kjønnsdifferensieringen 12mm-25mm yngel Aromatase hemmer P450 aromatase testosteron Østrogen Methyltestosteron (MT) Dihydromethyltestosteron (DHMT) Fadrozol T Haugen et al. Forsøk 2007 og 2008 n=500 Høy (15mg/kg) og lav (5mg/kg) dose MT 50L Høy (15mg/kg) og lav (5mg/kg) dose DHMT Høy (250mg/kg) og lav (10mg/kg) dose fadrozol Høy og lav dose MT (2007) Høy og lav dose DHMT eller fadrozol (2008) 12mm Kroppstørrelse 16mm 20mm 25mm T Haugen et al. 2011 All-female produksjon; melke fra hermafroditter 11-KT: 0,40 ng/ml E2: 0,52 ng/ml 11-KT: 0,33 ng/ml E2: 0,26 ng/ml 2,1 cm T. Haugen et al. 2,1 cm 11-KT: 1,13 ng/ml E2: 0,46 ng/ml 2,1 cm All-female produksjon – trinn 2 Befruktet egg fra normale hunner med sperm fra kjønnsreverserte hunner (hermafroditter) ga 100% hunner! Melke opereres ut fra hermafroditter Behandlers med spermfortynner før befruktning T Haugen et al. Kjønnsreversering i kveite Ph.D.-prosjekt Joanna Babiak, U i Nordland Veiledere Birgitta Norberg, Ian Mayer Deltakere Torstein Harboe, Trine Haugen, Sara Olausson, Inger Semb Johansen Bakgrunn kveite • • • • • Kveitehanner blir kjønnsmodne flere år før hunnene, og ved en vesentlig mindre størrelse Hunnene når vanligvis slaktevekt før modning Kjønnsdifferensiering beskrevet (T Benfey og medarbeidere) Kjønnsreversering ved behandling med metyltestosterone (MT) ved ca 30-36mm størrelse (rett etter tørrfôrtilvenning) Teste aromataseinhibitor i stedet for steroider Kjønnsavhengig vekst hos kveite – Hanner modne ved 2-3 år/ ca 2kg – Hoer modne ca 6 år/ ca 8kg ♀ 20000 18000 16000 14000 Weight 12000 10000 8000 ♂ 6000 4000 2000 0 01.94 07.94 01.95 07.95 01.96 07.96 01.97 07.97 01.98 07.98 01.99 07.99 01.00 07.00 01.01 date B Nordberg et al.; Svart strek indikerer han-modning og rød ho-modning Pilotforsøk (Austevoll 2006) • Fire forsøksgrupper fikk tilsats av hormon eller fadrozole i fôret som følger: • • • • Etanol (negativ kontroll) MT (positiv kontroll) 100 mg fadrozole/kg 700 mg fadrozole/kg • Forsøksfôr ble gitt i seks uker J. Babiak et al. Resultat 2006 – Histologisk kjønnsbestemmelse – Analyse av moden fisk – Befruktningsforsøk J. Babiak et al. Hunn Hann 250 days vs length (mm) C days vs length (mm) Fad 200 Length (mm) • Visuell kjønnsbestemmelse indikerer 99-100% hanner i alle de behandlede gruppene • Normal kjønnsfordeling i negativ kontroll • Lavere vekst i gruppene under fôring med høy dose fadrozol • Gjenstående arbeid: 150 Fad 100 50 0 0 50 100 150 Days 200 250 Triploid (3N) torsk Et dyr er vanligvis diploid. Det har ett sett kromosomer fra mor og ett sett fra far Et triploid dyr har to sett kromosomer fra mor og ett sett fra far Pilotprosjekt intensiv prod 3N torsk Austevoll • Trykksjokk ga 100% 3N (Canadisk protokoll); god befruktning og klekking • Lavere vekst og mer deformiteter ved intensiv startfôring; hva med ”Gullstandard?” • 3N hannfisken modnet ved 2 års alder • Mesteparten av 3N hofisken umodne • Fisken er i praksis steril Opstad et al in rev 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 triploid diploid snitt Vekt (g) dag 87 (pr kar) Nakkeknekk og lordose i 3N torsk Andel fisk med nakkeknekk eller lordose i diploid og triploid torsk på uttaket i november 2008 målt på røntgenbilder. Gruppe Nakkeknekk (%) Lordose (%) Diploid 40 2 Triploid 56 42 Opstad et al. In revision Foto: PG Fjelldal HI • • • • Storskala produksjon 3N torsk i Parisvannet, 2010 og 2011 Produsert ca 150 000 torskeyngel i poll 2010 og 2011 basert på trykksjokkmetoden (manuell stryking) Startfôring basert på naturlig dyreplankton i pollen God vekst, og ingen synlige deformiteter på yngel – men ikke 100% 3N! Overført 122 000 fisk til Gulen Marin Farm AS i 7. juli 2010 (2-3g) for oppfølging i Innovasjon Norge prosjekt, og > 100 000 fisk i 2011 H Otterå, A Thorsen, J Pedersen, GL Taranger Vekst mix diploid og triploid torsk fra HI Parisvannet 2010å og 2011å ved Gulen Marin Farm Måling 20 sep 2011 N Snittvekt (Gram) SD Min Max 2010 utsett 100 726 237 322 1327 2011 utsett 101 75 24 32 155 Foto:Terje van der Meeren, HI Gulen; 2010 og 2011 årsklasse fra Parisvannet 20.sep 2010 100 0 50 500 Vekt Vekt 1000 150 1500 200 20.sep 2010 30 35 40 45 50 12 14 16 18 20 22 24 Lengde Lengde 2010 utsettet: Raude punkt er fisk som vart karakterisert som synleg deformerte. Linja tilsvarar kondisjonsfaktor=1. 2011 utsettet. Ingen deformerte observert – men det ser ut som vi har veldig få 3N fisk! H Otterå, A Thorsen et al Resultat Gulen 3N yngel 2010 årsklasse Blodcellediameter plotta mot vekt av fisken i september 2011. Fisk som har blodceller mindre enn 12 µm vert rekna som diploide, mendan resten vert rekna som triploide, dvs 82% 3N og 18% 2N. H. Otterå, A. Thorsen m.fl. Ulike trykk torsk Austevoll – blodcellediameter og Master oppgave: Susanne Håvardsstuen mikrosatelittanalyse (Håvardstuen, Haugen, Mangor-Jensen, Dahle et al) a) 13 13 kontroll Diameter (microm) 11 11 10 10 Mean Mean±SE Mean±1,96*SE 001 002 003 004 005 006 007 008 009 010 011 Mean Mean±SE Mean±1,96*SE 9 001 004 007 010 013 016 019 022 025 028 031 034 037 040 043 046 049 052 055 058 061 064 067 070 073 077 080 083 086 089 092 095 9 012 Individual Individual c) 13 13 12 d) Diameter (microm) 12 11 10 500 bar 080 077 073 064 061 058 055 052 049 046 043 040 037 034 031 028 025 022 019 016 013 010 007 004 001 Individual 070 Mean Mean±SE Mean±1,96*SE 9 11 600 bar Mean Mean±SE Mean±1,96*SE 9 001 005 010 014 018 022 026 030 034 038 042 046 050 054 058 062 066 070 074 079 083 087 091 095 098 102 106 110 114 118 122 10 067 Diamet er (microm) 400 bar 12 12 Diameter (microm) b) Individual MSc, UiB 2011: Susanne Håvardsstuen, (3N testet med mikrosat. Geir Dahle) Trykkforsøk torsk Austevoll vår 2011 %3N målt med flow cytometri på larver (måler DNA mengde pr blodcelle). 1) 20 min etter befruktning på 8500 psi i 5 min (etter oppnådd fullt trykk) 2) 25 min 3) 30 min 4) 35 min 5) 40 min 6) 6 min (etter oppnådd fullt trykk):8500 psi i 6 min 7) 9000 psi i 5 min 8) 9000 psi i 6 min 9) Kontroll (diploid) 120 100 80 trip 60 dip 40 20 0 ctr 20 min pf 30 min pf 35 min pf 40 min pf Trine Haugen, Craig Morton mfl TRIPCOD - NFR Havbruk 3N torsk fra 2011 • Samarbeid Nofima Marin, NVH og DFO Canada; TRIPCOD planer • • • • • • • • • Internasjonal work-shop steril fisk/torsk (mars 2012, Bergen) Poseprod av 3N og all-female i Parisvannet (HI 2011, 2012) [Oppfølging 3N fra poll i kommersielle anlegg HI 2012; Innovasjon Norge] Intensiv startfôringsprotokoll for 3N torsk (Nofima) Respirasjonsfysiologi (Nofima og NVH) Hypoxi og temptoleranse (HI Matre 2012) Deformiteter (HI og Nofima) Nye 3N protokoller (HI Austevoll 2011, 2012) Implementering i avlsprogrammet (Nofima) Parisvannet, Øygarden Takk for oppmerksomheten! Foto: J.E. Fosseidengen Havforskningsinstituttet Dose-respons-forsøk (Austevoll 2007) • • • • • • 3 ulike doser av fadrozole ble testet: 10, 50 og 100 mg/kg Behandlingen ble gitt i 2, 4 respektive 6 uker MT positiv kontroll EtOH negativ kontroll Prøver tatt for analyse av aromataseaktivitet og ekspresjon Kjønnsbestemmelse (visuell og histologisk) når fisken var et år. J. Babiak et al. Resultat 2007 forsøk • • • • Visuell kjønnsbestemmelse tyder på at 6 ukers behandling ga min. 87100% hanner ved de høyere dosene av fadrozol To ukers behandling var ikke effektiv, mens fire uker ga en overvekt av hanner, men litt lavere andel en etter seks uker i de fleste gruppene. Ikke signifikante effekter på vekst. Kjønn må bekreftes histologisk
© Copyright 2024