1. No category

og tørt!
www.harebakken.com
helg
FREDAG 6. februar 2015 ❘ Uke 6 ❘ Nr 31 ❘ 142. årgang ❘
Løssalg kr 20
Nå snakker
de engelsk
på jobben
Knappen
du knapt
visste om
Fagfolk fra hele verden
strømmer til Flødevigen.
Les hvorfor i dagens avis.
HELG side 15-18
Det finnes en «hemmelig»
knapp som gir grønne
menn mer tid.
NYHETER side 6
FOTO: PRIVAT
På tur i et halvt år
Kristin og Frode Lindland dro på en
solid langtur med de tre små barna sine.
Les hvordan de planla, pakket, bodde,
taklet sykdom og kom seg ut på øyer, opp
på fjelltopper og ut på ski- og sykkelturer.
GRATIS P
MORSDAGSBUKETT
LIVSSTIL side 28-30
300,-
NYTT MAGASIN
SE INNSTIKK I DAGENS AVIS
ÅPENT 10-19 (18 )
Grimstad
www.odden.no
Tusenfryd
Tlf 37 04 15 38
S
U
Husk
morsdag! P
Kaker fra kr 99,- E
R
W
E
E
K
E
Tlf. 37 04 07 15
N
D
FOTO: ESPEN BIERUD/ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
AGDERPOSTEN
15
Fredag 6. februar 2015
Lukket rom
Denne kjelleren på Flødevigen er lukket
for publikum. Akvariene er viktige i den
Side 16-18
marine forskningen.
16
Fredag 6. februar 2015
AGDERPOSTEN
Verden strømmer
Torsk er blitt til «cod» og
hummer er blitt «lobster».
Forskningsmiljøet i Flødevigen blir mer internasjonalt for
hver dag som går og nå siktes
det mot et senter som vil
vekke internasjonal oppsikt.
For ti år siden var det få eller ingen
som måtte snakke engelsk i lunsjen
ved Havforskningsinstituttets kantine
i Flødevigen på Hisøy i Arendal. Men
de siste årene har mye forandret seg.
På en normal dag ved forskningsstasjonen kan du ved ett bord høre det
snakkes spansk og ved et annet bord
går samtalen på fransk. Studenter og
forskere fra universitetene i utlandet
har oppdaget Sørlandet, og mange
kommer hit for å skrive sine masteroppgaver eller arbeide med sin doktorgrad. Bare siste året har Flødevigen
hatt besøk av studenter fra Spania,
Frankrike, Azorene, Canada, USA,
Chile og Portugal.
Kvalifiserte menorer. Den viktigste årsaken til at fagfolk fra nesten hele verden
kommer til Flødevigen er at de her får
den faglige hjelpen de trenger. Med forskerne Halvor Knutsen og Esben Moland Olsen i spissen, har studentene
funnet svært kvalifiserte mentorer og
faglige rådgivere som veileder dem med
sine oppgaver – enten de sikter mot en
mastergrad eller doktorgrad. På denne
måten blir de internasjonale studentene og forskerne integrert i et inspirerende fagmiljø med anerkjennelse langt
ut over Norges grenser.
I tillegg har forskningsstasjonen lagt
forholdene til rette også på det praktiske plan. Med eget hybelhus, fine
kontorplasser, utstyr og båter, er det
lett å komme i gang og arbeide med
det de unge forskerne skal ha fokus på.
Positive ringvirkninger. Vi spør Halvor
Knutsen, forsker og leder av det nyetablerte Centre for Coastal Research
(CCR) ved Universitetet i Agder, hva
det internasjonale studentmiljøet betyr
for forskningsstasjonen og for universitetet? – Dette er positivt for alle parter,
da Havforskningsinstituttet får hjelp
til å løse noen av sine oppgaver, samtidig som studentene får utdannelse eller
erfaring, sier Halvor Knutsen, som har
vært mentor for mange av studentene.
– Studentene tar med seg nye impulser, teknikker og tankesett fra sine
hjemland, samtidig som vi har mye å
tilføre dem. I tillegg tar studentene
opplevelsene sine fra miljøene ved
Havforskningsinstituttet og Universitetet i Agder med seg tilbake til sine
hjemland. Det gjør Havforskningsinstituttet kjent, og bidrar til å styrke de
norske fagmiljøene sitt gode navn og
rykte internasjonalt, sier Knutsen.
Han peker også på at denne utviklingen er et viktig bidrag inn i det som
på sikt kan bli et nasjonalt senter for
fremragende forskning. Et såkalt SFF,
støttet av forskningsrådet, er et av de
store målene forskningsmiljøet jobber
med fremover.
Dyktige forskere velger å bli. I noen tilfeller har studentene riktignok ikke
dratt hjem etter endt doktorgrad. Gode
eksempler på forskere som har valgt å
bosette seg og fortsette sin forskning på
Sørlandet er Enrique Blanco Gonzalez
fra Spania og Carla Freitas fra Portu-
Internasjonale studenter og forskere på brygga ved forskningsstasjonen Flødevigen i Arendal. Fra ve
Caren Barcelo (Canada), Laureline Gauthie (Frankrike) og Enrique Blanco Gonzalez (Spania).
gal. Enrique er nå fast ansatt ved Universitetet i Agder og har arbeidssted
delvis ved forskningsstasjonen Flødevigen da han driver et samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet
og universitetet. Diana Catarino og
Carla Freitas kommer begge opprinnelig fra Portugal og er knyttet til Centre
for Coastal Research ved Universitetet
i Agder. Diana pendler mellom Norge
og Portugal i forbindelse med studier av
hai og dypvannsfisk, mens Carla gjør
studier på torsk. De har alle etablert seg
som viktige ressurspersoner i miljøet og
gir betydelige forskningsbidrag på hver
sine felt.
Klimaendringer og økt fiskepress. Enrique Blanco Gonzales kombinerer sin
stilling som førsteamanuensis ved Universitetet i Agder med sin rolle som ledende forsker i et prosjekt som studerer
hvordan fisk fra ulike områder er tilpasset ulike temperaturforhold. Hans
studier kan gi svar på hvordan naturen
møter klimaendringer og økt fiskepress. I et klimaperspektiv er det viktig
å vite om det finnes bestander som har
AGDERPOSTEN
17
Fredag 6. februar 2015
til Flødevigen
Canadiske Rebecca Oomen med fiskeegg fra torsk i laboratoriekjelleren i Flødevigen.
FOTO: ESPEN BIERUD/ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
enstre Carla Freitas (Portugal), David Villegas Rios (Spania), Albert Fernandez Chacon (Spania),
Rebecca Oomen ser på torsk i akvariekjelleren forskningsstasjonen Flødevigen.
FOTO: ESPEN BIERUD/HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
FOTO: ESPEN BIERUD/HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
ulik evne til tilpasninger, og om det
eventuelt er slik at evne til tilpasning til
temperaturendringer utvikler seg – i så
fall – hvor lang tid tar det?
Blir kysttorsken mindre?.Carla Freitas er,
i likhet med mange av de internasjonale studentene, opptatt av hvordan
sommertemperaturen påvirker kysttorsken. Hun mener å se tydelige tegn på
at stor torsk påvirkes mer av varmere
vann enn hva mindre torsk gjør. Hun
har, blant annet i Tvedestrandsfjorden,
registrert at stor torsk søker mot dypere
vann når vanntemperaturen i de øvre
vannlag øker. Når fisken blir tvunget til
dypere vannlag, betyr dette også at den
kommer til et område med mindre tilgang på mat. Dette kan være kritisk for
stor torsk, men mindre kritisk for små
individer som klarer seg med mindre
mat. Det store spørsmålet er hva dette
vil bety for hvordan kysttorskbestanden utvikler seg. Vil den mindre torsken bli en evolusjonsvinner?
FAKTA
Senter for fremragende forskning (SFF)
l Snart sendes en viktig søknad fra Havforskningsinstituttet, med partnere fra
Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo
og NIVA. Målet med søknaden er å få status som et « senter for fremragende forskning», med hovedbase på Havforskningsinstituttets stasjon i Flødevigen.
Smakebiter av forskningen som ligger i
bunn for denne viktige søknaden presenteres i en ny artikkelserie i Agderposten.
l SFF-ordningen er Forskningsrådets ypperste virkemiddel for å fremme kvalitet i
norsk forskning. Langsiktig og romslig finansiering av et slike sentre gir forskning
i internasjonal front.
18
Fredag 6. februar 2015
AGDERPOSTEN
Studentene tar opplevelsene fra miljøene ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Agder med seg tilbake til sine
hjemland. Det gjør Havforskningsinstituttet kjent.
Studerer kysttorskens atferd. David Villegas Rios og Albert Fernandez Chacon kommer fra Spania og deres forskning knytter seg til kysttorsk og kysttorskens livsvilkår langs kysten vår.
David studerer hvordan torsken oppfører seg og om atferdsmønsteret hos
torsk har sammenheng med andre forhold som vanntemperatur, bunnforhold og fiskens egne fysiologiske egenskaper. Det store spørsmålet er om
kunnskap knyttet til dette kan gi svar
som hjelper oss til å forstå hvordan
kysttorsken tilpasser seg ulike vilkår i
havet.
Vil verneområdene få fisken tilbake?
Det arbeidet Havforskningsinstituttet
gjør i de marine verneområdene i
Tvedestrand og andre kystkommuner
i Norge gir mulighet til å studere hvilken effekt denne type beskyttelse har
for fiskens atferd og egenskaper over
tid.
Albert Fernandez Chacon undersøker hvilke fordeler slike marine verneområder har for torskebestanden.
Han prøver å finne ut om endringer i
fiskereglene reduserer dødeligheten
til lokal torsk, og han studerer også
hvordan nye tiltak kan bidra til at
torsken klarer seg bedre i kystområdene.
Hennes canadiske kollega, Rebecca Oomen, fokuserer på torsk og om
torsk fra ulike områder er tilpasset
forskjellige temperatur og ulik mattilgang. I miljøet ved forskningsstasjonen Flødevigen kan studenter og
forskere daglig drøfte faglige problemstillinger med hverandre, og de
kan benytte seg av data som forskere
har samlet gjennom mange år – data
som er en viktig kunnskapsbase for
Havforskningsinstituttet og en uvurderlig ressurs for unge forskere. Slik
skapes det fremragende forskning.
Artikkelforfatter: Espen Bierud,
Havforskningsinstituttet
Forsker Alf Ring Kleiven setter ut igjen en merket kysttorsk fanget i verneområdet i Tvedestrand.
FOTO: ESPEN BIERUD/ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET.
Verneområder kan gi svar. Laureline
Gauthie fra Frankrike studerer også
atferden til torsk. Hun bruker de marine verneområdene i Tvedestrand som
sitt feltlaboratorium. I disse områdene
er det ikke tillatt å fiske og dermed er
områdene gode studielokasjoner for
forskere som vil se nærmere på hvordan fisk lever når de ikke blir jaktet på
av mennesker. Laureline Gauthie benytter seg av fiskemerking som avgir
signaler som igjen blir fanget opp av
flytende lyttebøyer. Når forskerne
samler data fra lyttebøyene, kan de
lese av nøyaktig hvor og hvordan hvert
merkede individ beveger seg.
Data fra berømt strandnotserie. Caren
Barcelo er fra USA, og hun bruker data
fra Havforskningsinstituttets 95 år
lange tidsserie med strandnotfiske
langs kysten av Skagerrak (1919-2014).
Hun analyserer hvordan ulike fiskesamfunn og deres egenskaper har reagert på forskjellige temperaturer i vannet på ulike levesteder langs kysten i
løpet av det siste århundret.
Trekking av strandnot. Dette har forskere ved Havforskningsinstituttet gjort på de samme stedene og med samme type utstyr i snart
hundre år. Data fra disse undersøkelsene er svært viktig grunnlag for den marine forskningen.
FOTO: ESPEN BIERUD/HAVFORSKNINGSINSTITUTTET