Innkalling Kommunestyret
AUSTRHEIM KOMMUNE Innkalling Kommunestyret Møtedato: Møtested: Møtetid: 17.09.2014 Austrheim Samfunnshus 18:00 Forfall skal meldast til Servicekontoret t. 56162000/[email protected] Varamedlem møter berre etter nærare innkalling Saksliste Saksnr Tittel 098/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 099/14 Godkjenning av møteprotokoll 100/14 Meldingar 101/14 Orienteringssaker 102/14 Høyring - Regional plan for attraktive senter i Hordaland 103/14 Selskapskontroll i AS Austrheim Næringselskap - oppfølging av kommunestyresak 093/14 104/14 Uttale regional kulturplan Dato, 10.09.2014 Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann Sakspapir Saksnr 098/14 Utvalg Type Dato Kommunestyret PS 17.09.2014 Saksbehandler Arkiv Emma Hjelmtveit Godkjenning av innkalling og saksliste Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent Saksopplysninger: ArkivsakID 14/1278 Sakspapir Saksnr 099/14 Utvalg Type Dato Kommunestyret PS 17.09.2014 Saksbehandler Arkiv Kristin Nesbø Godkjenning av møteprotokoll Vedlegg: Møteprotokoll frå kommunestyret 20.08.2014 Framlegg til vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent Saksopplysninger: ArkivsakID 14/1278 AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Møtetid: 20.08.2014 Austrheim Samfunnshus 18:00 - 20:00 Møtedeltakarar Parti Rolle Per Lerøy Helge Dyrkolbotn Terje Håland Hardy Pedersen Marielle Sundfjord Storebø Ernst Stellberg Anita Soltveit Morten Sognnes Nils Ove Vassdal Knut Risnes Reidar Øksnes Liv Ulvøy David Ludvigsen AP KRF AP AP AP H H H H KRF SP V FRP Ordførar Varaordførar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Asbjørn Brandtun Kate Bentzen Ole Gustav Gullaksen Torunn Helland Karlsen AP AP H V Frammøtte varamedlemmer: Parti Rolle Merethe Rikstad Tresvik Johanna K. Lerøy Tove Iren Sætre Magnus Kvingedal AP AP AP H Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Desse møtte frå administrasjonen: Olav Birger Andersen, Torleiv Frotjold Ugild Per Lerøy Parti Ap Sak 093/14 Følgjande varamedlem møtte Tove Iren Sætre Parti Ap Dato 21.08.2014 Per Lerøy ordførar Olav B. Andersen fungerande rådmann Sakliste Saknr Tittel 088/14 Godkjenning av innkalling og saksliste 089/14 Godkjenning av møteprotokoll 090/14 Meldingar 091/14 Orienteringssak 092/14 Løyving til kostnadar med arkeologiske undersøkingar med Områdeplan- Nordre Fonnesvågen- 093/14 Selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap - oppfølging av kommunestyret sitt vedtak i sak 059/14 og kontrollutvalet si sak 51/14 094/14 KS medvirkning i lokale og regionale prosessar i ein kommunereform - Anmodning 095/14 Offentleg høyring og ettersyn til planprogram for detaljregulering " Johan Sverdrup oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad" planID 2014002-Oppstart av planarbeid 096/14 Uttale til "Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland" - høyring av framlegg til område 097/14 Tilstandsrapport for grunnskulen i Austrheim 2014 088/14: Godkjenning av innkalling og saksliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent 20.08.2014 KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke KS - 088/14 Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 089/14: Godkjenning av møteprotokoll Rådmannen sitt framlegg: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent 20.08.2014 KOMMUNESTYRET Det låg ved møteprotokoll frå 24.06.14 og 23.07.14 Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke KS - 089/14 Vedtak: Begge møteprotokollane vert godkjent --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 090/14: Meldingar Rådmannen sitt framlegg: Meldingane vert tekne til orientering 20.08.2014 KOMMUNESTYRET Melding: 14.9 Tildeling av kulturmidlar - Ønske om melding om retningsliner for tildeling av kulturmidlar KS - 090/14 Vedtak: Meldingane vert tekne til orientering --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 091/14: Orienteringssak Rådmannen sitt framlegg: 20.08.2014 KOMMUNESTYRET Det var ingen orienteringar --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 092/14: Løyving til kostnadar med arkeologiske undersøkingar med Områdeplan- Nordre FonnesvågenRådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune løyver kr. 349. 500 til arkeologisk feltarbeid i Nordre Fonnesvågen i samsvar med kostnadskalkyle frå Hordaland Fylkeskommune datert 20.06. 2014. Grunngjevinga for vedtaket er gjeve i saksutgreiinga. Midlane vert lånt frå prosjektnr. 026415omsorgbustadar. Midlane vert tilbakebetalt gjennom budsjettet 2015. 06.08.2014 FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 153/14 Vedtak: Austrheim kommune løyver kr. 349. 500 til arkeologisk feltarbeid i Nordre Fonnesvågen i samsvar med kostnadskalkyle frå Hordaland Fylkeskommune datert 20.06. 2014. Grunngjevinga for vedtaket er gjeve i saksutgreiinga. Midlane vert lånt frå prosjektnr. 026415omsorgbustadar. Midlane vert tilbakebetalt gjennom budsjettet 2015. 20.08.2014 KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke KS - 092/14 Vedtak: Austrheim kommune løyver kr. 349. 500 til arkeologisk feltarbeid i Nordre Fonnesvågen i samsvar med kostnadskalkyle frå Hordaland Fylkeskommune datert 20.06. 2014. Grunngjevinga for vedtaket er gjeve i saksutgreiinga. Midlane vert lånt frå prosjektnr. 026415omsorgbustadar. Midlane vert tilbakebetalt gjennom budsjettet 2015. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 093/14: Selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap - oppfølging av kommunestyret sitt vedtak i sak 059/14 og kontrollutvalet si sak 51/14 Rådmannen sitt framlegg: Kontrollutvalet sitt framlegg til vedtak i kommunestyret: Kommunestyret løyver kr 160.000,- eks mva til gjennomføring av selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap. For at selskapskontrollen skal kunne gjennomførast på ein rasjonell og god måte føreset kommunestyret at AS Austrheim Næringsselskap og kommunen raskt og effektivt gir dei opplysningar som vert etterspurt. 20.08.2014 KOMMUNESTYRET Per Lerøy (AP) gikk frå som ugild. Helge Dyrkolbotn (Krf) overtok som ordførar. Tove Irene Sætre (AP) tilstrådde møtelyden. Reidar Øksnes (Sp) vart samrøystes vald til settevaraordførar . Arne Kästel frå kontrollutvalet orienterte om saka. Framlegg frå Ap: Austrheim kommunestyre ber om at kontrollutvalet sjølv gjennomfører den vedtekne selskapskontrollen av AS Austrheim Næringsselskap. I det praktiske arbeidet nyttar ein seg av sekretariatet og revisjonen i tråd med kommunelova §§ 77 nr. 5 (heimel) og 80 (innsynsrett), forskrift om kontrollutval - kap. 6. Utsettingsframlegg frå Krf v/ Knut Risnes: Saka vert utsett og sendt formannskapet til vurdering i høve til kva form selskapskontrollen skal ha, økonomisk vurdering i høve til det, og finansiering. Framlegg framsett av Ap i møte 20.08. vert teke med i den vidare handsaminga av saka. Det vart røysta over utsettingsframmlegget, dette framlegget frå Krf vart samrøystes vedteke. KS - 093/14 Vedtak: Saka vert utsett og sendt formannskapet til vurdering i høve til kva form selskapskontrollen skal ha, økonomisk vurdering i høve til det, og finansiering. Framlegg framsett av Ap i møte 20.08. vert teke med i den vidare handsaminga av saka. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 094/14: KS medvirkning i lokale og regionale prosessar i ein kommunereform - Anmodning Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. 06.08.2014 FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 151/14 Vedtak: Austrheim kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. 20.08.2014 KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg var samrøystes vedteke KS - 094/14 Vedtak: Austrheim kommune gir sin tilslutning til at KS deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 095/14: Offentleg høyring og ettersyn til planprogram for detaljregulering " Johan Sverdrup oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad" planID 2014002-Oppstart av planarbeid Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune vedtek på vilkår i samsvar med reglane i Plan og Bygningslova § 4.1 og § 12-9 og forskrift om konsekvensutredningar § 7, å leggje ut planprogram for detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad – PlanID 12642014002» til offentleg høyring og ettersyn. Vilkåret er at offentleg vassleidning gjennom oljerøyrtunnelen til Johan Sverdrup i Austrheim kommune må utgreiiast og vurderast i planprogrammet. Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL §§ 12-1, 12-3 og 12-8 oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad – PlanID 12642014002». Endeleg planområdegrense for detaljreguleringsplanen vert fastsett før oppstartvarslet vert sendt ut. 06.08.2014 FORMANNSKAPET Fellesframlegg: Austrheim kommune vedtek på vilkår i samsvar med reglane i Plan og Bygningslova § 4.1 og §12-9 og forskrift om konsekvensutredningar § 7, å leggje ut planprogram for detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad – PlanID 12642014002» til offentleg høyring og ettersyn. Vilkåret er at offentleg vassleidning gjennom oljerøyrtunnelen til Johan Sverdrup i Austrheim kommune må utgreiiast og vurderast i planprogrammet. Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL §§ 12-1, 12-3 og 12-8 oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad – PlanID 12642014002». Endeleg planområdegrense for detaljreguleringsplanen vert fastsett før oppstartvarslet vert sendt ut. Framlegg til planområde datert 04.08.2014 som rådmannen delte ut på møtet vart fastsett som planområde for detaljreguleringa i Austrheim kommune. Fellesframlegget vart samrøystes tilrådd. FS - 155/14 Vedtak: Austrheim kommune vedtek på vilkår i samsvar med reglane i Plan og Bygningslova § 4.1 og §12-9 og forskrift om konsekvensutredningar § 7, å leggje ut planprogram for detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad – PlanID 12642014002» til offentleg høyring og ettersyn. Vilkåret er at offentleg vassleidning gjennom oljerøyrtunnelen til Johan Sverdrup i Austrheim kommune må utgreiiast og vurderast i planprogrammet. Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL §§ 12-1, 12-3 og 12-8 oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad – PlanID 12642014002». Endeleg planområdegrense for detaljreguleringsplanen vert fastsett før oppstartvarslet vert sendt ut. Framlegg til planområde datert 04.08.2014 som rådmannen delte ut på møtet vart fastsett som planområde for detaljreguleringa i Austrheim kommune. 20.08.2014 KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg var samrøystes vedteke KS - 095/14 Vedtak: Austrheim kommune vedtek på vilkår i samsvar med reglane i Plan og Bygningslova § 4.1 og § 12-9 og forskrift om konsekvensutredningar § 7, å leggje ut planprogram for detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad – PlanID 12642014002» til offentleg høyring og ettersyn. Vilkåret er at offentleg vassleidning gjennom oljerøyrtunnelen til Johan Sverdrup i Austrheim kommune må utgreiiast og vurderast i planprogrammet. Austrheim kommune vedtek i samsvar med reglane i PBL §§ 12-1, 12-3 og 12-8 oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan «Oljerøyrleidning frå Bergsvikhamn til Mongstad – PlanID 12642014002». Endeleg planområdegrense for detaljreguleringsplanen vert fastsett før oppstartvarslet vert sendt ut. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 096/14: Uttale til "Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland" - høyring av framlegg til område Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune synes det er fornuftig at område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar er med på framlegget til «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland». Austrheim kommune er samd i at dette er eit viktige kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse der alle må ha ein medveten haldning til bruk og vern. Austrheim kommune ser difor nytten av eit slikt register. Austrheim kommune ber om at området «1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar» får ei avgrensing til 100 meters beltet i strandsona eller til ei meir funksjonell strandsone. 06.08.2014 FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 154/14 Vedtak: Austrheim kommune synes det er fornuftig at område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar er med på framlegget til «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland». Austrheim kommune er samd i at dette er eit viktige kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse der alle må ha ein medveten haldning til bruk og vern. Austrheim kommune ser difor nytten av eit slikt register. Austrheim kommune ber om at området «1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar» får ei avgrensing til 100 meters beltet i strandsona eller til ei meir funksjonell strandsone. 20.08.2014 KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke KS - 096/14 Vedtak: Austrheim kommune synes det er fornuftig at område 1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar er med på framlegget til «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Hordaland». Austrheim kommune er samd i at dette er eit viktige kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse der alle må ha ein medveten haldning til bruk og vern. Austrheim kommune ser difor nytten av eit slikt register. Austrheim kommune ber om at området «1. Indre Farleia, Austrheim, Lindås og Radøy kommunar» får ei avgrensing til 100 meters beltet i strandsona eller til ei meir funksjonell strandsone. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 097/14: Tilstandsrapport for grunnskulen i Austrheim 2014 Rådmannen sitt framlegg: Tilstandsrapport for grunnskulen i Austrheim 2014 vert tatt til vitande, slik han ligg føre. 11.06.2014 FORMANNSKAPET Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. FS - 130/14 Vedtak: Tilstandsrapport for grunnskulen i Austrheim 2014 vert tatt til vitande, slik han ligg føre. 20.08.2014 KOMMUNESTYRET Torlevi Frotjold orienterte om saka. Rådmannen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke KS - 097/14 Vedtak: Tilstandsrapport for grunnskulen i Austrheim 2014 vert tatt til vitande, slik han ligg føre. --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Sakspapir Saksnr 100/14 Utvalg Type Dato Kommunestyret PS 17.09.2014 Saksbehandler Arkiv Emma Hjelmtveit ArkivsakID 14/1278 Meldingar Vedlegg: Bergensalliansen Møteutskrift Kontrollutvalet - 29.08.14 Retningslinjer for tildeling av kulturmidlar Oversendingsbrev frå Fylkesmannen Tabell tildeling kommunene skjønnsmidler 2014 Skjønsmidlar til fornyings- og utviklingsprosjekt i kommunane - 2014 Brev til SD og KMD ang Ringeriksbanen Tannhelsetilbodet i Austrheim - appell Underliggende saker: Saksnummer Tittel 100/14.1 Møteutskrift Kontrollutvalet - 29.08.14 100/14.2 Oppsummering frå møte i Bergensalliansen 29. august 2014 100/14.3 Retningsliner for tildeling av kulturmidlar 100/14.4 Tannhelsetilbodet i Austrheim - appell 100/14.5 Innspel i høve vidare planprosess for Ringeriksbanen. 100/14.6 Skjønnsmidlar frå Fylkesmannen Framlegg til vedtak: Meldingane vert tekne til orientering Saksopplysninger: Austrheim kommune KONTROLLUTVALET FOR AUSTRHEIM KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 29. august 2014 Stad: Kommunehuset – Møterom Børilden 3. etg Kl.: 14.00 – 15.45 Tilstades: Solveig Hopen - leiar, Arne Kästel og David Sætre Ludvigsen Innkalla: Revisjon: Sekretær: Sekretariatsleiar Bent Gunnar Næss Forfall: ................................................................................................................................................. 57/14 Godkjenning av innkalling og saksliste Samrøystes vedtak: Innkalling og saksliste vart godkjent. 58/14 Godkjenning referat frå sist møte Samrøystes vedtak: Møteprotokollen frå 11.08.14 vert godkjent slik den ligg føre. 59/14 Selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap – oppfølging av kommunestyret sitt vedtak i sak 059/14 og 93/14 og kontrollutvalet sin sak 51/14 og 55/14 Saksvedlegg: Kommunetyresak 93/14 og framlegg frå Austrheim Arbeidarparti Kommunestyret har 06.05.14 i KS sak 059/14 vedteke einstemmig at kontrollutvalet innhentar anbod på selskapskontroll. I forskrift om kontrollutval står det i § 13 om selskapskontroll i siste avsnitt: «Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll.» Med bakgrunn i dette gjennomførte kontrollutvalet ein anbodsrunde. Kontrollutvalet valte at Ernst og Young skulle gjennomføre selskapskontrollen då dei hadde det beste tilbodet ut i frå dei kriteria som skulle vektleggast. Kontrollutvalet sitt framlegg til vedtak i kommunestyret var å løyve kr 160.000,- slik at selskapskontrollen kunne gjennomførast i tråd med tidlegare vedtak KS 59/14. Kommunestyret handsama kontrollutvalet sitt framlegg til vedtak i KS 93/14. Austrheim Arbeidarparti (Ap) la fram i kommunestyret sitt møte følgjande framlegg til vedtak i denne saka: Austrheim kommune – Kontrollutvalet Møteutskrift 29.08.2014 Side 2 av 5 Kommunestyret gjorde følgjande vedtak i saka: I og med at framlegget frå Ap vert teke med i den vidare handsaminga ser kontrollutvalet grunn til å kommentere det. I framlegget er der ulike argument som vert nytta. Uttale frå revisor Helge Frosta på AS Austrheim si generalforsamling: I grunngjevinga frå Ap er det vist til uttale frå statsautorisert revisor Helge Frosta på AS Austrheim Næringsselskap si generalforsamling 24.06.14. I protokollen frå generalforsamlinga går det ikkje fram at revisor har hatt ordet og eventuelt kva som er sagt. På spørsmål frå kontrollutvalet til revisor om kva opplysningar som er gitt på GF som er relevant i forhold til korleis selskapskontrollen bør gjennomførast og kven som bør gjennomføre den? Revisor svarer følgjande: «Jeg ble i forbindelse med generalforsamlingen spurt om mitt personlige syn vedr kvalitetskontrollen. På det tidspunktet ble det antydet kostnadsnivå på ca 500 000 for å få utført arbeidet og jeg sa at mitt personlige synspunkt var at dette var svært mye penger som antakelig kunne brukes mer fornuftig på annet vis. Jeg gav uttrykk for at det burde være såpass åpenhet at de som var tilstede i salen (politikerne) burde klare å bli enige om hva som hadde skjedd (fakta) og om det var tilfredsstillende og deretter veien videre. For meg blir dette en noe «intern» problemstilling og slik sett fremstår det som mye penger å bruke på eksterne konsulenter. Ovenstående var innholdet i det som ble sagt, selv om formuleringene kan ha vært noe annerledes. Jeg husker ikke om jeg hadde synspunkt på hvem som event skulle utføre arbeidet. Her vil jo det kunne være aktuelt at kommunerevisjonen gjorde en gjennomgang, men basert på mitt samarbeid med kommunerevisjonen vil kanskje noen ikke oppfatte de som uavhengige nok. Dette blir uansett en problemstilling utenfor mitt område. Når det gjelder mitt arbeid som revisor har jeg ikke utført noe revisjon knyttet direkte til forvaltningsrevisjon/selskapskontroll o.l. i 2013 eller tidligere år, slik sett er det i hvert fall enkelt å få oversikt over hva jeg har gjort på dette området. Det er vel også slik at noe av de forhold som ble tatt opp knyttet seg til 2014-regnskapet og det har jeg så langt ikke sett noe på.» Austrheim kommune – Kontrollutvalet Møteutskrift 29.08.2014 Side 3 av 5 Kontrollutvalet vil peike på at det ikkje er nok berre å få fram fakta, dei må også sjåast opp i mot aktuelt lovverk. Dessutan er ikkje revisor nokon høyringsinstans i forhold til om der bør gjennomførast ein selskapskontroll eller kven som bør gjennomføre den. Kontrollutvalet vurderer revisor sine formuleringar berre som private ytringar gitt til dei opplysningane som vart lagt fram i møte. Kompetent styre I framlegget til Ap er det vist til at AS Austrheim Næringsselskap har eit svært kompetent styre med høg integritet. Kontrollutvalet ser det som naturleg å sjå denne påstanden i samanheng med kommunestyret sitt vedtak i sak 056/14: «Kommunestyret meiner at AS Austrheim Næringsselskap i denne saka har handla i strid med lov og forskrift som gjeld for offentlege anskaffingar. I tillegg er kjøpet gjennomført på ein måte som gjer at det kan stillast spørsmål ved om interessene til AS Austrheim Næringsselskap har blitt ivaretatt på ein god nok måte og om ein har hatt ei forsvarleg sakshandsaming. Kommunestyret kan ikkje sjå at der er føreligg nokon skrifteleg, direkte avtale mellom Breidvik Eiendom AS (Kystlandsbyen AS) og AS Austrheim Næringsselskap som gjer at selskapet kan forsvare eit direkte innkjøp. Kommunestyret ber om at styret og administrasjon i selskapet skaffar seg naudsynt kompetanse innafor området offentlege anskaffingar.» Lite og oversikteleg selskap I Ap sitt framlegg står det at AS Austrheim Næringsselskap er eit lite og oversikteleg selskap med svært avgrensa aktivitet. Kontrollutvalet kan ikkje vere einig i at selskapet er oversikteleg. Kontrollutvalet viser til sak 39/14 i kontrollutvalet, der står det mellom anna følgjande i vedtaket: «Kontrollutvalet har mange spørsmål til salet som skal ha skjedd i 2014 og at det ikkje går fram av møteprotokollane til styret. Selskapet sin økonomi synes å vere svært uklar. Det bør lagast ein rapport som gir ein grundig gjennomgang av selskapet sin økonomi. I tillegg må mellom følgjande spørsmål besvarast: Kvifor har ikkje sal av leilighetane vore handsama av styret? Har det vore gjennomført takst av leilighetane? Korleis er salet av leilighetane annonsert? Kven har selskapet seld leilighetane til og til kva sum? Kva var den einskild leilighet kjøpt og seld for – kva er fortenesta til selskapet?» Kommunestyret gjorde følgjande vedtak i KS 057/14 der desse spørsmåla måtte innarbeidast i ein selskapskontroll: Etter kontrollutvalet si meining viser det at selskapet har ei ganske uoversikteleg drift og mange uavklarte spørsmål som må besvarast i ein selskapskontroll, noko også kommunestyret har slutta seg til. Austrheim kommune – Kontrollutvalet Møteutskrift 29.08.2014 Side 4 av 5 Kven skal gjennomføre selskapskontrollen I Ap sitt framlegg vert det argumentert for at selskapskontrollen kan gjennomførast av Nordhordland Revisjon IKS og sekretariatet for kontrollutvalet. I sak 40/14 i kontrollutvalet om selskapskontroll har kontrollutvalet grunngjeve kvifor selskapskontrollen bør gjennomførast av ein ekstern aktør. Det står mellom anna i saksutgreiinga følgjande: «Revisor i Austrheim Næringsselskap AS, Helge Frosta AS, leverer revisjonstenester til Nordhordland Revisjon IKS. I denne selskapskontrollen vil såleis uavhengighet bli best ivaretatt dersom kontrollen blir utført av ein anna ekstern leverandør og ikkje Nordhordland Revisjon IKS.» Det var såleis ikkje aktuelt at Nordhordland Revisjon IKS kunne gjere denne jobben. Austrheim kommune betaler kr 71.083,- for sekretariatet sine tenester for 2014. Før dette møte har det vore 5 møte i kontrollutvalet. Det er ikkje ressursar i sekretariatet til å gjennomføre ein selskapskontroll. Kontrollutvalet vil peike på § 13 i forskrift om kontrollutval der det står følgjande: «Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll.» Dette er eit viktig prinsipp som må ligge til grunn for å sikre at kontrollutvalet skal vere eit sjølvstendig kontroll- og tilsynsorgan. Offentlege anskaffingar Eit forhold som ikkje er nemnt er forholdet til lov om offentlege anskaffingar og forskriften. Det som vert spørsmålet er om ein kan avlyse eit offentleg anbod utan vidare. I veilederen for offentlege anskaffingar står der følgjande i kap 15.2: «Avlysning er regulert av forskriftens §§ 13-1 og 22-1. Reglene kommer fra alminnelig norsk anbudsrett. Det følger av EU-domstolens praksis at avlysning må skje i tråd med de grunnleggende prinsippene. Første ledd i disse bestemmelsene regulerer avlysning. Med avlysning menes at konkurransen avsluttes fordi det har oppstått forhold som medfører at oppdragsgiver må eller ønsker å avslutte konkurransen. Avlysning av konkurransen knytter seg normalt til utenforliggende forhold eller forhold på oppdragsgivers side. Oppdragsgiver kan avlyse konkurransen med øyeblikkelig virkning dersom det foreligger en saklig grunn, jf. forskriftens §§ 13-1 og 22-1, første ledd. Det finnes en rekke KOFA-avgjørelser om hva som skal til for at det foreligger saklig grunn.» Først gjennomfører kontrollutvalet ein anbodsrunde. Dersom Ap sitt framlegg vert vedteke så forkastast anboda fordi ein meiner ein kan gjennomføre selskapskontrollen rimelegare med eigne ressursar. Det er langt utanfor det som kan definerast som sakleg grunn. Eit av dei grunnleggjande krava i loven § 5 er at oppdragsgiver skal sikre at forutberegnelighet ivaretakast gjennom heile anskaffelsesprosessen. Det kan ikkje seiast å bli ivaretatt dersom ein vel å avlyse eller forkaste anboda fordi ein ønskjer å gjere det med eigen ressursar. Det vert som å gi anbodet til nokon som ikkje har delteke i konkurransen, men som gir eit meir fordelaktig tilbod når ein ser kva tilboda var til dei som deltok i konkurransen. Austrheim kommune – Kontrollutvalet Møteutskrift 29.08.2014 Side 5 av 5 Tilbodet for å utføre selskapskontrollen som kontrollutvalet vedtok å tildele oppdraget til var på kr 160.000,-. Det kan ikkje seiast å vere ein urealistisk høg sum for å utføre oppdraget. Kontrollutvalet har i si saksutgreiing til kommunestyret opplyst om at antatt kostnad ville vere godt under kr 500.000,-. Anbodet på kr 160.000,- er difor klårt innafor den ramma som kommunestyret måtte forvente å løyve. Der er vedtak i KOFA som seier at manglande budsjettdekning ikkje er sakleg grunnlag for å avlyse ein konkurranse, når anbodet ikkje var høgare enn det som ein kunne forvente. Det er ingen nye opplysningar som tilseier at selskapskontrollen har vorte mindre naudsynt sidan kommunetyret 06.05.14 gjorde eit einstemming vedtak om at kontrollutvalet skulle innhente anbod. Samrøystes vedtak: Kontrollutvalet tilrår at kommunestyret løyver den naudsynte summen på kr 160.000,-. Dersom anbodet vert forkasta så vil kommunen med stort sannsyn bryte lovverket for offentlege anskaffingar. I forskriften om kontrollutval går det klart fram at det er kontrollutvalet som avgjer kven som skal gjennomføre selskapskontrollen. Kontrollutvalet vil difor sterkt tilrå at kommunestyret vedtek kontrollutvalet sitt framlegg til vedtak i sak 55/14. 60/14 Eventuelt Neste møte i kontrollutvalet var i utgangspunktet satt til 15. september det vert flytta til 24. september kl 13.00. Austrheim, 29.08.2014 RETNINGSLINER FOR TILDELING AV KULTURMIDLAR AUSTRHEIM KOMMUNE I følgje delegasjonsreglement § 3-24 har avdelingsleiar for kulturavdelinga delegert mynde til å tildela kulturmidlar til ei kvar tid fastsette retningsliner for slik tildeling. Reglement er laga av ei oppretta komité for tildeling av kulturmidlar/tilskot barn og ungdom: Emma Hjelmtveit, Rigmor Ludvigsen, Jan Olav Osen, Kari Utkilen 1. Kulturmidlar kan delast ut til frivillige lag og organisasjonar som har sitt virke i Austrheim kommune, og som driv ein jamn og fast aktivitet. Kulturmidlane skal ikkje gå til einskildpersonar. Det kan delast ut midlar til regionale organisasjonar, foreiningar og lag, med medlemer i Austrheim. Det er då eit krav at organisasjonen/laget/foreininga oppgjer kor mange medlemer som bur i Austrheim. 2. Kulturmidlane vert delt ut ein gong i året, i juni månad 3. Tildeling av midlar skjer etter skriftleg søknad. Søknadsskjema vert automatisk sendt til dei laga som er registrert på kommunen si heimeside. Elles vert søknadsfrist lyst ut i Kyrkjebakken og på heimesida til kommunen. 4. Søknaden skal innehalde følgjande: - namn på søkjar - medlemstal - årsmelding - planar for drifta inneverande år - budsjett for inneverande år - rekneskap 5. Tilskot frå kulturmidlane skal ikkje gå til lag og organisasjonar som berre driv og/eller leiger ut bygg. 6. Fordeling av kulturmidlar vert primært fordelt etter følgjande nøkkeltal: - Idrett og friluftsliv 35 % - Song og musikk 30 % - Andre 35 % 7. Austrheim kommune ønskjer at alle lag og organisasjonar tek i bruk kulturkalenderen på heimesida . Vi vil også oppfordre til samarbeid mellom lag og organisasjonar, og til å godta føljekort. Retningslina er vedteke i sak : 07/677 dato: 27.juni 2007 Fra: Taule, Richard [mailto:[email protected]] Sendt: 9. september 2014 13:36 Til: Ordførar Lindås; Eirik Haga; 'Eli Årdal Berland'; 'Hans S. Vindenes'; 'Hans-Erik Ringkjøb'; Jon Askeland; Kari Aakre; 'Kari-Anne Landro'; Karstein Totland; Knut Moe; Kristin Handeland; 'Marit Aksnes Aase'; Nils Marton Aadland; 'Ordfører Hallvard Oppedal (SP'; 'Ordfører Otto Harkestad'; Per Lerøy; 'Renate Møgster Klepsvik'; 'Siv Høgtun'; 'Terje Søviknes'; Drevland, Trude; Hove, Harald Victor; Lund, Eiler M.; Onarheim, Hilde; Persen Marte Mjøs; Rastad, Robert; Røssland, Liv; Stolt-Nielsen, Ragnhild; Stormoen, Helge; Tenfjord, Eirik B.; Warloe, Henning Kopi: Taule, Richard Emne: Skjønnsmidler fra Fylkesmannen og status risikokartleggingen Hei Se vedlagte brev fra Fylkesmannen hvor Bergensalliansen er tildelt kr. 400.000,- til å gjennomføre et mulighetsstudiet for å se på ulike samarbeidsløsninger i vår region innen brann- og redning. Jeg innkaller snarlig til møte for styringsgruppen, som ble nedsatt i forrige møte til Bergensalliansen. Risikokartleggingen av de utfordringene brann- og redningstjenesten i vår region står ovenfor som ble gjort i vår, er blitt benyttet som underlag for diskusjon i alliansen og uttale til brannstudien og brann- og redningskonferansen i juni. Flere kommuner har spurt etter å få se løsningen, og kartløsningen som denne risikokartleggingen benyttet, kan nå de enkelte kommunene i alliansen få innsyn i. Det har tatt tid å få på plass en sikker og god løsning, da sammenstilling av alle disse dataene utgjør samlet sett en stor samfunnsrisiko. Selve løsningen administreres nå videre av seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap i Bergen kommune, som jobber helhetlig i vår region med beredskapsspørsmål. Det er tiltenkt at fremtidig Regionalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap vil få overført ansvaret for å forvalte løsningen i fremtiden, dersom senteret lar seg realisere. For å få tilgang til løsningen tar dere kontakt med beredskapssjef Ivar Konrad Lunde, epost [email protected]. Send gjerne denne eposten videre til din brann- og redningssjef. Med vennlig hilsen Richard Taule Daglig leder sekretariatet Bergensalliansen Byrådsleders avdeling t: 55 56 60 64 | m: 95 20 23 06 www.bergen.kommune.no Prosjektsøknad-2014B (2) A 1 B C D E F G H I J K L 2014 2 3 Oversyn prosjektsøknader - søknader ført på sak 2014 / 5086 Beløp i kr. 1.000,- 4 5 Nummer på søknad ført under sak 2014/5086 står oppført saman med tekst 6 7 Søknad Prioritering reg.rådet Kommunestruktur i Nordhordland. Nr. 35 N-2 1000 800 1245 Kompetanseheving i høve til Kommunereform.Nr. 26 V-1 800 800 1234 Kommunestruktur i Hardanger.Nr. 31 900 800 1219 Kommunestruktur i Sunnhordland. Nr. 43 300 300 1550 0 250 250 8 Kommune K.nr. Tema 9 Søknadsbeløp Tilskot 10 11 Radøy 1260 Kommune- 12 struktur 13 14 Sund 15 16 Granvin 17 18 Bømlo S-3 19 20 Austrheim Plan- Etablering av kaifront og torg i 21 byggesak Kystlandsbyen. Nr. 6. 22 Eiga vurdering seinare (tettstadsutvikling) 23 24 25 Stord 1221 Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland.Nr. 71 26 27 Page 1 Prosjektsøknad-2014B (2) A B C D E F G H I J K L Felles plankontor for Ullensvang og Granvin.Nr. 54 H-2 120 120 Meldingsutveksling kommunale tenester.Nr. 7 H-7 300 0 Helsebrett - utvikling av nettbrett for legar.Nr. 13 V-7 100 0 1246 Regionale tiltak barnevern.Nr. 20 V-4 1250 1250 1246 Vidareutvikling av Frisklivs- og meistringssenter.Nr. 21 V-3 550 310 1228 Velferdsteknologi.Nr. 22 H - 10 100 100 1247 Frisklivssentral som del av tenestetilbodet til kreftspasientar på Askøy.Samarbeid med nr. 21. Nr. 23 V-6 500 310 Aktivitetstilbod for eldre i Sotra Arena.Nr. 24 V - 10 300 0 46 Lindås Implementering og utvikling av babyprogrammet N-9 200 0 47 "De utrolige årene". Nr. 27 pasientforløp for hjartepasientar. Nr. 28 S-4 310 310 Folkehelse og Samhandlingsreforma i Hardanger og Voss.Nr. 29 H-1 742 650 LMS nettverk - vidareføring. Modell for samhandling mellom H-6 150 0 28 Ullensvang 1231 29 30 Odda Helse m/ 31 barnevern 32 33 Fjell 34 35 Fjell 36 37 Fjell 38 39 Odda 40 41 Askøy 42 43 44 Fjell 45 48 49 Bømlo 1219 50 Samarbeid om lærings- og meistringstilbod i 51 52 Kvam 1238 53 54 Kvam Page 2 Prosjektsøknad-2014B (2) A B C D E F G H I J K L helsepersonell. Nr. 30 55 56 57 Radøy 1260 58 Interkommunalt samarbeid om folkehelsearbeid N-7 300 300 V-8 250 0 350 0 i Nordhordland. Nr. 40 59 60 Fjell Utvikling av IKT-løysing for koordinering av frivillig 61 innsats og private tenester.Nr. 25 62 63 Vaksdal Innsats frå pleie og reparasjon til meir førebygging og rehabilitering.Nr. 47 64 65 Lindås 1263 Kompetanseutvikling langs pasientforløp i interkommunalt tilbod ØH - D/legevakt. Nr. 50 N-5 600 500 1263 Helsehus for Nordhordland. Nr. 70 + 41 N-1 600 600 1260 Interkommunalt samarbeid om kompetansebygging, læring- og N-4 150 150 1500 0 400 0 500 500 500 500 66 67 68 Lindås 69 70 Radøy 71 meistringssenter i Nordhordland. Nr. 52 72 73 Bergen Utvikling av modell for kvardagsrehabilitering i Bergen kommune. Nr. 59 74 75 Kvam Frå integrering til inkludering. Betre inkludering av 76 flyktningar/innvandrarar i Kvam kommune. Nr. 60 H-9 77 78 Bergen 1201 Kompetanseheving psykisk og fysisk helse flyktningar. Nr. 62 1201 Utgreiingsarbeid etablering av helsescreening for 79 80 Bergen 81 nyankomne flyktningar. Nr. 63 + 64 Page 3 Prosjektsøknad-2014B (2) A B C D E F G H I J K L 82 83 Ullensvang 1231 Radon prosjekt i Ullensvang. Nr. 67 400 400 1264 Brann- og Førebygging av utmarksbrann.Nr. 46 750 500 3000 2300 800 0 i bergensregionen. Nr. 69 400 400 800 0 305 0 600 0 84 85 Austrheim 86 beredskaps- 87 samarbeid N-6 - saman med Fedje og Radøy 88 89 Bergen Studie for etablering av Regionalt operasjonssenter for samfunnskritiske 1201 90 infrastrukturar, institusjonar og beredskap i Hordalandsregionen.Nr. 55 91 92 Bergen Regionalt senter for samfunnstryggleik og beredskap.Nr. 57 93 94 Bergen Moglege samarbeidsløysingar for brann- og redningstenesta 1201 95 96 97 Bergen Miljø- Klimaservice Hordaland. Nr. 2 98 vern Kan søkje på nytt for 2015 99 100 Etne S-2 Heving av båtvrak.Nr. 5 101 102 Bergen Resipientundersøking av fjordsystem rundt Bergen 2011 - 2015. Nr. 9 + 49 103 104 Fitjar 1222 Friluftsrådet Vest. Nært og kjært. Nr. 16 S-1 300 300 1252 Nordhordland Biosfæreområde - vestnorsk kystlandskap.Nr. 37 N-3 300 300 1201 Grønt Energipunkt Danmarksplass.Nr. 53 500 500 105 106 Modalen 107 108 Bergen Page 4 Prosjektsøknad-2014B (2) A B C D E F G H I J K L 109 110 Vaksdal Interkommunalt samarbeid om spreidde avløp.Nr. 56 600 0 Bergingsaksjon for elvemusling i Hordaland. Nr. 65 650 305 Løysingar for hestemøkk i Hordaland. Nr. 68 175 0 533 0 428 0 V - 11 200 0 H-8 300 0 600 600 500 0 800 800 111 112 Bergen 1201 113 114 Fusa 115 116 Askøy Barnehage Musikkterapi til barn med store og samansatte vanskar 117 og i barnehage og skule. Nr. 3 118 utdanning V-9 119 120 Sveio Kompetanseheving for leiarar og administrativt personale 121 i barnehage og skule. Nr. 11 122 123 Fjell Innsats for andre. Innføra nytt valfag ved Fjell ungdomsskule 124 frå hausten 2014. Nr. 12 125 126 Odda Felles kvalitetssystem Kvam - Odda PLUS. Interkommunalt samarbeid 127 om felles kvalitetssystem for skule og barnehage. Nr. 15 128 129 Voss Den gode barnehage. Felles gode standardarar i møte med barna 1235 130 eller barnegruppa. Nr. 33 131 132 Vaksdal Innovasjonsprosjekt for interaktiv undervisning mellom skular.Nr. 48 133 134 Vaksdal 135 1251 Kompetanse Gjere ei definert målgruppe kvalifisert for yrkeslivet, utvikling særleg kvalifisering innafor helsesektoren.Nr. 10 Page 5 Prosjektsøknad-2014B (2) A B C D E F G H I J K L 136 137 Odda Traineeordning i Hardanger. Plan for å tiltrekkje og behalde unge 1228 138 menneske med høgare utdanning til Hardanger. Nr. 14 H-3 160 160 V - 12 946 0 139 140 Fjell Berekraftig samhandling. Auka kompetanseutvikling for tilsette slik at 141 innbyggjarane er sikra eit tenestetilbod i takt med endringane i 142 befolkningssamansetjinga og tenestene. Nr. 17 143 144 Osterøy Gevinstrealisering i Nordhordland. Kunnskap om gevinstrealisering hos prosjekt- og 145 avdelingsleiarar i dei kommunane som deltek. Nr. 32 N-8 320 0 Innovasjon i offentleg sektor. Nr. 34 S-5 97 0 Etablering av Kvam Familie og læringssenter 2014-2015. Nr. 51 H-4 1050 1050 H-5 400 0 450 0 146 147 Stord Studietur 148 149 Kvam 1238 150 151 Granvin Andre Trebygda Granvin. Nr. 72 152 føremål Eiga vurdering seinare (tettstadsutvikling) 153 154 Bergen Kartfesting av Bergen byleksikon. Nr. 45 + nr. 66 155 156 Fjell 1246 Bygningsvernkonsulent i Region Vest. Nr. 18 V-2 285 285 1246 Debatt og oppleving på tvers. Biblioteka i Vest.Nr. 19 V-5 250 250 50 0 157 158 Fjell 159 (også for kommunane Askøy, Sund og Øygarden ) 160 161 Bergen Mangfoldiggjering av boka "BYPLANEN", ein historie om 162 utviklinga av Bergen kommune. Nr. 38 Page 6 Prosjektsøknad-2014B (2) A B C D E F G H I J K L 163 164 Bergen Utvikling av Bergen som nasjonal veteranbåthamn.Nr. 58 500 0 Utvikling av integrasjon mellom Agresso og fagsystemet Portico.Nr. 61 500 0 32521 16700 165 166 Bergen 167 168 SUM Page 7 Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.09.2014 Dykkar dato Vår referanse 2014/10604 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland Nordhordland Utviklingsselskap IKS, Postboks 13, 5902 Isdalstø Hardangerrådet, Postboks 78, 5782 Kinsarvik Regionrådet Vest, Postboks 184, 5342 Straume Samarbeidsrådet for Sunnhordland, Postboks 444, 5403 Stord Skjønsmidlar til fornyings- og utviklingsprosjekt i kommunane - 2014 Fylkesmannen har i brev av 22.04. d.å. invitert kommunane til å søkje om skjønsmidlar til fornyings- og utviklingsprosjekt. Prosjektmidlane er ein del av skjønsmidlane, som inngår i rammeoverføring. Fylkesmannen har tidlegare fordelt kr. 113,8 mill. av den samla skjønsramma på kr. 137,5 mill. i fylket for i år. Av den delen av skjønsmidlane som står att (kr. 23,7 mill.), blir no kr.16,7 mill. fordelt som prosjektmidlar til fornying- og utviklingsprosjekt i kommunane. Fordelinga av prosjektmidlar er gjort etter at Fylkesmannen har motteke til saman 61 søknader frå kommunane. Samla søknadsbeløp er kr. 32 ½ mill. I vårt brev av 22.04.d .å. er det gjort nærare greie for ny prosess i samband med tildelinga. Regionråda har no fått ei koordinerande rolle i samband med søknadsprosessen og rapporteringa, for å få til ei sterkare interkommunal forankring på høgt politisk nivå, også med sikte på prioritering mellom søknader og prosjekt. Vi har i tildelinga i stor grad bygd på regionråda sine prioriteringar mellom prosjektsøknadene. Fylkesmannen legg elles til grunn følgjande ved tildelinga av skjønsmidlar til fornying og utvikling: - i første rekkje tilskot til utviklingsarbeid når dette blir organisert gjennom interkommunalt samarbeid - kommunane må sjølv delta økonomisk eller med arbeid. Hovudregelen er at skjønsmidlane ikkje skal utgjere meir enn 50 prosent av kostnadene - det skal ikkje vere eit årleg tilskot over ein lengre periode. Det skal først og fremst vere tilskot i samband med oppstarting - det blir ikkje gitt tilskot når hovudføremålet er næringsutvikling. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: 55 57 20 00 Telefaks: 55 57 28 51 Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: 974760665 E-post: [email protected] Internett: www.fylkesmannen.no/hordaland Det er i samsvar med Kommunal- og moderniseringsdepartementet sine retningsliner. Vedlagt følgjer oversyn over dei tiltaka som får prosjektmidlar i år. Oversynet blir lagt på heimesida vår under «Kommunal fornying». Her vil vi etter kvart også presentere nærare nokre av prosjekta som har motteke tilskot. Innan 01.februar 2015 ber vi alle som er tildelt midlar gi tilbakemelding om det som er gjort og korleis midlane er brukte. Fylkesmannen vil leggje ut ein mal for tilbakemelding på heimesida. Vi ønskjer lukke til med prosjekta ! Med helsing Lars Sponheim Rune Fjeld ass. fylkesmann Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 2 Til Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 Oslo Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep. 0030 Oslo 09.09.2014 INNSPEL I HØVE VIDARE PLANPROSESS FOR RINGERIKSBANEN. Vi viser til notat som vart oversendt Samferdselsdepartementet frå Jernbaneverket og Statens Vegvesen 13. juni om mogeleg felles korridor og innspel til vidare planprosess for Ringeriksbanen og E16 Skaret-Hønefoss. I notatet viser etatane at felles korridor er fullt mogeleg og tilrår at den vidare planleggingsprosessen vert gjennomført i fellesskap for prosjekta Ringeriksbanen og E16 Skaret-Hønefoss. Vidare vert det tilrådd ein planprosess som inneber byggestart ikkje før i 2022. Det er imidlertid vist i notatet at ein raskare planprosess enn dette er mogeleg innanfor gjeldande forskrifter. Ringeriksbanen er ein svært viktig del av den indre Intercity-utbygginga rundt Oslo, og vil opne opp for stor utbygging og ei spennande utvikling i Ringeriksregionen og vidare opp Hallingdalen. Dette området har høg kvalitet som bustadområde og eit stort potensiale som hittil ikkje har blitt utnytta, mykje pga. mangelfull infrastruktur. Ringeriksbanen vil vidare forkorte reisetida på jernbanen mellom Oslo og Bergen med ein heil time, og vil bidra til at Bergensbanen får auka kapasitet, og til å få overført godstrafikk frå veg til bane. Bergensbanen vil få auka marknadsattraktivitet, gje fleire reisande, og gje ein svært viktig utviklingsimpuls til reiselivsnæringa langs heile banen. Ringeriksbanen er eit svært viktig element i vidareutviklinga av Bergensbanen, og er difor eit særs viktig prosjekt også for Bergensregionen. Med bakgrunn i dei klare politiske måla om redusert planleggingstid for store infrastrukturprosjekt i Noreg, samt å starte bygging av Ringeriksbanen i 2018/19, er det vår oppfatning at regjeringa her må følgje opp sitt eige ambisjonsnivå og vise handlekraft ved å vedta raskast mogeleg planprosess, slik at bygging av Ringeriksbanen kan starte i 2018/19 som føresett. Vedtaket må følgjast opp av klare mandat, tydelege politiske prioriteringar og vedtak som kan forenkle utgreiingsarbeidet og bidra til raskare framdrift. Vi imøteser snarleg tilbakemelding om denne saka. Med venleg helsing Forum Nye Bergensbanen Bergensalliansen Bergen Næringsråd Mona Haugland Hellesnes Ragnhild Stolt-Nielsen Marit Warncke (sign.) (sign.) (sign.) (Styreleiar / Fylkesvaraordførar Hordaland Fylkeskommune) (Leder / Byrådsleder Bergen Kommune) (Administrerende Direktør) Kopi til: Stortingsrepresentant Per Rune Henriksen (A) Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæther (FrP) Stortingsrepresentant Øyvind Halleraker (H) Stortingsrepresentant Jette Christensen (A) Stortingsrepresentant Peter Christian Frølich (H) Stortingsrepresentant Knut Arild Hareide (KrF) Stortingsrepresentant Helge André Njåstad (FrP) Stortingsrepresentant Magne Rommetveit (A) Stortingsrepresentant Torill Eidsheim (H) Stortingsrepresentant Terje Breivik (V) Stortingsrepresentant Ruth Grung (A) Stortingsrepresentant Audun Lysbakken (SV) Stortingsrepresentant Sigurd Hille (H) Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (SP) Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) Vararepresentant Erik Skutle (H) Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité Sakspapir Saksnr 101/14 Utvalg Type Dato Kommunestyret PS 17.09.2014 Saksbehandler Emma Hjelmtveit Arkiv ArkivsakID 14/1278 Orienteringssaker Framlegg til vedtak: Saksopplysninger: 1. Samfunnsforskning (ISF) og Uni Rokkansenteret har fått i oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet(KMD) å gjennomføre prosjektet "Lokalvaldagen" eit prosjekt om å rekruttera kvinner til lokalpolitikken. Hilde Danielsen vil vera tilstades å orientera om prosjektet. 2.Kari Evensen Natland frå NUI vil orientera omBiosfæreprosjektet i Nordhordland. Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 152/14 Formannskapet PS 06.08.2014 102/14 Kommunestyret PS 17.09.2014 Saksbehandler Arkiv Frode Hervik ArkivsakID 14/1152 Høyring - Regional plan for attraktive senter i Hordaland Vedlegg: 2014-05-27- Regional plan for attraktive senter i Hordaland -HØYRINGSFORSLAG Framlegg til vedtak: Austrheim kommune gir følgjande uttale til Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Formannskapet - 152/14 FS - behandling: Fellesframlegg: Austrheim kommune gir uttale til Regional plan for attraktive senter i Hordaland i samsvar med rådmannen si vurdering i saka. Fellesframlegget vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Austrheim kommune gir uttale til Regional plan for attraktive senter i Hordaland i samsvar med rådmannen si vurdering i saka. Saksopplysninger: Bakgrunn Regional plan for attraktive senter er forankra i Regional planstrategi for Hordaland 2010-2012. Planen erstattar gjeldande Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel frå 2002. Planen avløysar også aktuelle tema i Fylkesplan for Hordaland 2005-2008. I høyringsdokumentet har Regional plan for attraktive senter eit hovudmål med fire underpunkt. Kvart av dei fire underpunkta er overordna mål for eit temakapittel. Hovudmål i høringsdokumentet: Hordaland skal ha attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilretteleggje for vekst i heile fylket. · Sentera skal utformast slik at dei er attraktive å vere, bu og drive næring i. · Sentera skal ha eit mangfald av tenester, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod til-passa senteret sitt nivå i senterstrukturen. · Sentera skal vere attraktive for handel med handelsverksemd dimensjonert etter nivå i senterstrukturen. · Sentera skal vere tilrettelagt for effektiv og miljøvenleg transport i, til og frå sentrum. Strategiar i høyringsdokumentet: I høyringsdokumentet er fylgjande strategiar prioritert: a. Styrka arealplanlegging i sentrumsområde Betre samspel mellom regional plan og kommunal plan i sentrumsområde er hovudstrategi. Gjennom arealpolitiske retningsliner og føresegner vil ein felles omforeint arealpolitikk for heile fylket leggjast til grunn for kommunal arealplanlegging, både kommuneplan og reguleringsplan. For senterområde vil det vere avgjerande med oppdaterte områdeplanar. Tiltak i handlingsprogrammet kan styrke arbeidet med reguleringsplanar i sentrum. b. Betre samordning og felles retningsliner for samfunnsplanlegging og offentleg forvaltning Samfunnet er i stor grad sektorisert og ressursbruken kan vere lite koordinert. Gjennom å styrke samordning av ulike ressursar inn mot senterutvikling vil ein både oppnå større effekt av ressursane, men også betre synergiar mellom ulike tiltak. Både samordning mellom privat og offentleg sektor og mellom ulike sektorar er relevant. Statlege organ som sjukehus og høgare utdanning kan sjåast i samanheng med fylkeskommunale tenester som vidaregåande skule og tannhelse, og på den måten byggje opp under kvarandre. Verknaden av planen er avhengig av oppfølging i fleire sektororgan. Oppfølginga gjeld organisering og lokalisering, men også prioritering av ressursar og merksemd. Ulike sektororgan kan gjennom felles mål på tvers av sektorar skapa grunnlag for synergiar i senterutvikling. c. Auka kunnskap Utan kunnskap om status, organisering og beslutningsprosessar vil ein ikkje kunne påverke utviklinga i ønskja retning. Ein strategi er å samle kunnskap om viktige faktorar og korleis desse påverkar utviklinga. Like viktig er formidling av kunnskap og informasjonsutveksling. d. Økonomiske verkemiddel For å setje fart i utvikling av attraktive senter vil økonomiske verkemiddel vere aktuelle. Strategien skal medføre prioritering innanfor eksisterande midlar og større vekt på samfinansiering og spleiselag. Døme på økonomiske verkemiddel er regionale utviklingsmidlar til tettstadutvikling og midlar til utbygging av infrastruktur for kollektiv-transport. Vurdering Austrheim kommune meiner høyringsdokumentet Regional plan for attraktive senter i Hordaland inneheld eit oppdatert kunnskapsgrunnlag når det gjeld tettstadutvikling. Høyringsdokumentet gir på bakgrunn av dette klåre tilrådingar for kav som skal til for å skape attraktive senter. I så måte vil planen kunne vere retningsgivande for kommunane når dei skal utarbeide lokale planar. For Austrheim sin del er ein allereie godt i gang med å skape eit attraktivt sentrumsområde basert på tilsvarande mål og strategiar som høyringsdokumentet legg opp til. Austrheim kommune registrerar at høyringsdokumentet legg opp til å vidareføre tilskot til by- og tettstadutvikling utan at det er nemnd at midlane skal spissast mot dei regionale sentra. Dette er positivt, og Austrheim kommune legg til grunn at dette også vert gjeldande i handsaminga av søknader om tilskot til by- og tettstadutvikling frå kommunane. Austrheim kommune sende i 2013 inn søknad om tilskot til etablering av ein sentrumspark i Austrheim kommunesentrum, og fekk svar først i mai 2014. Undervegs fekk Austrheim kommune melding om at søknaden var problematisk på grunn av Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014, der det vart slått fast følgjande: · · Utvikle attraktive regionale senter i distrikta, mellom anna ved sterkare konsentrasjon av næringsretta verkemiddel. Vidareutvikle det regionale verkemiddelapparatet (IN, FMLA, HFK) sitt partnarskap for lokalsamfunnsutvikling, LUK og LivOGLyst, slik at det blir auka fokus på dei regionale sentra. Til slutt vart Austrheim kommune sin søknad handsama etter retningslinjene frå 2013, då søknaden vart send inn, og fekk eit positivt svar. Austrheim kommune er likevel uroa over dei signala som vart gitt mellom linjene, nemleg at ein ikkje kan forvente at kommunesenter skal kunne få tilskot til by- og tettstadutvikling ved seinare høve, men at desse midla vert utelukkande retta inn mot regionale senter. Dersom ein slik praksis skjuler seg bak linjene i høyringsdokumentet, vil Austrheim kommune tilrå at ein endrar den strategien. Det er viktig at kommunane framleis skal få tilgong til by- og tettstadutviklingsmidlar til kommunesenter. Dersom ein skal skape attraktive senter i kommunane ut frå intensjonane i høyringsdokumentet, er kommunane i stor grad avhengige av eksterne finansieringskjelder som fylkeskommunen og samarbeid med næringslivet. Til dømes kan dette gjelde parkar, miljøgater, gang- og sykkelvegar, gode parkeringsløysingar, tilrettelegging for arbeidsplassintensive verksemder, som aukar tettstaden sin attraktivitet og gir ringverknader knytt til næringsutvikling, busetjing og fleire besøkande. Å ekskludere gode prosjekt i kommunane på grunn av manglande status som regionalt senter er ikkje formålstenleg, dersom målet er å skape attraktive senter i Hordaland. I prioriteringa av midlar til by- og tettstadsutvikling meiner Austrheim kommune at det primært er kvaliteten på prosjekt som skal avgjere utfallet i handsaminga. Sekundært bør det vere ei rimeleg fordeling mellom regionane i fylket. I denne samanheng må også kategoriseringa av senter i Hordaland sjåast. Høyringsdokumentet legg opp til to nye regionale senter; Kleppestø på Askøy og Husnes i Kvinnherad. Ut frå innbyggjartal og geografiske tilhøve er det rimeleg at Kleppestø vert eit regionalt senter, medan argumenta bak Husnes ikkje ser ut til å vere like tungtvegande. Konsekvensen av dette vert at Sunnhordlandsregionen får to regionale senter, Vestregionen får to regionale senter og Hardanger har allereie to senter som den regionen med desidert lågast innbyggjartal, medan Nordhordland framleis berre har eitt i Knarvik. På denne bakgrunn foreslår Austrheim kommune at Austrheim kommunesenter vert vurdert som eit framtidig regionalt senter, som eit knutepunkt i nordre del av Nordhordland. Austrheim kommune har ambisjonar for utvikling av Austrheim kommunesenter, og samarbeider tett med næringslivet for å lykkast med dette. Sjølv om Austrheim berre har om lag 3.000 innbyggarar, er tettstaden også eit knutepunkt for Fedje, nordre del av Radøy, nordre del av Lindås, nordre del av Masfjorden og Gulen, samt til dels Solund. Masfjordbrua som kjem vil knytte også søre del av Masfjorden nærare Austrheim. Til saman omfattar dette omlandet meir enn 10.000 innbyggarar. Til Austrheim kjem snøggbåtar frå nord og sør og det er to ferjestrekningar i kommunen, ein til Fedje og ein til Sogn-og Fjordane (Gulen). I Austrheim er det vidaregåande skule der ungdommar kjem frå eit stor omland, kjøpesenter med mange ulike butikkar og tenester og ein moderne idrettspark, slik det også er på Husnes. Austrheim kommune har også utvikla ei attraktiv båthamn i Mastrevik, som også har eit godt tilbod for bubilar og andre tilreisande. Det er og viktig å framheva industriområdet på Mongstad med over 3000 arbeidsplassar som ligg i køyreavstand om lag 10 minutt frå kommunesenteret i Austrheim. Dei som arbeider der har trong for omfattande regionale tenestetilbod og næringslivet der bør no få eit regionalt senter i sitt nærområde. Næringslivet der treng god infrastruktur for kollektiv-transport, offentlege helsetilbod, sørvisnæringar, fritids- og kulturtilbod og ein god handelstad. Eit regionalt senter i Austrheim vil vera med å styrkja Mongstad-området som den viktige motoren for næringslivet staden er i Nordhordland. Det er viktig at Hordaland Fylkeskommune ser over fylkesgrensa når ein vurderer trongen for eit regionalt senter i Austrheim kommune, midtpunktet i Fensfjordbassenget. Regional plan for attraktive senter i Hordaland - senterstruktur, tenester og handel Høyringsfrist 22. august 2014 Innspel skal merkast med 2014/14561 og sendast til: [email protected] eller Hordaland fylkeskommune, postboks 7900, 5020 Bergen, eller v/ elektronisk høyringsskjema på nettsida: www.hordaland.no/regionalplan-senterstruktur/hoyring 27.05.2014 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Forord [tekst kjem når planen er vedtatt] 1 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Innhald Innleiing ............................................................................................................ 3 1. Hovudmål, strategiar og senterstruktur.......................................................... 5 1.1 Hovudmål ......................................................................................................................... 5 1.2 Strategiar .......................................................................................................................... 6 1.3 Senterstruktur i Hordaland ................................................................................................ 7 1.4 Retningsliner for senterstruktur i Hordaland ................................................................... 10 1.5 Handlingsprogram .......................................................................................................... 11 2. Attraktive sentrumsområde ......................................................................... 12 2.1 Mål.................................................................................................................................. 12 2.2 Planskildring ................................................................................................................... 12 2.3 Retningsliner................................................................................................................... 15 2.4 Handlingsprogram .......................................................................................................... 19 3. Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod ...................................................... 21 3.1 Mål.................................................................................................................................. 21 3.2 Planskildring ................................................................................................................... 21 3.3 Retningsliner................................................................................................................... 25 3.4 Handlingsprogram .......................................................................................................... 26 4. Handel og kjøpesenter ................................................................................ 27 4.1 Mål.................................................................................................................................. 27 4.2 Planskildring ................................................................................................................... 27 4.3 Føresegner og retningsliner............................................................................................ 31 4.4 Handlingsprogram .......................................................................................................... 32 5. Transport..................................................................................................... 33 5.1 Mål.................................................................................................................................. 33 5.2 Planskildring ................................................................................................................... 33 5.3 Retningsliner................................................................................................................... 36 5.4 Handlingsprogram .......................................................................................................... 38 Ordliste ........................................................................................................... 39 Referanseliste ................................................................................................. 41 Vedlegg 1 – Konsekvensutgreiing ................................................................... 43 2 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Innleiing Bakgrunn og innhald Regional plan for attraktive senter er forankra i Regional planstrategi for Hordaland 2010-2012. Planen erstattar gjeldande Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel frå 2002. Planen avløysar også aktuelle tema i Fylkesplan for Hordaland 2005-2008. Regional plan for attraktive senter er politisk vedtatt i fylkesutvalet xx og i fylkestinget xx. Planen har følgjande hovudmål: Hordaland skal ha eit nettverk av attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilretteleggje for vekst i heile fylket. Kapittel 1 i planen definerer mål, strategiar og ein langsiktig senterstruktur i Hordaland. Fire underpunkt under hovudmålet er overordna mål for eit temakapittel. Dei fire temakapitla i planen tar opp følgjande problemstillingar: Kapittel 2 – Korleis planlegging kan bidra til å skape attraktive sentrumsområde Kapittel 3 – Kva for tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod som bør leggjast til sentera i fylket Kapittel 4 – Lokalisering og dimensjonering av nye handelstilbod Kapittel 5 – Korleis sentrumsplanlegging kan bidra til eit effektivt og berekraftig transportsystem Planen har eit tidsperspektiv på tolv år. Behovet for planrevisjon blir vurdert kvart 4.år i regional planstrategi. Det er utarbeida eit handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg, med ein hovudrevisjon kvart 4.år. Planen blir omfatta av krav om konsekvensutgreiing grunna retningsliner og føresegner for framtidig utbygging, jf. plan- og bygningslova § 4-2. Oppsummering av konsekvensutgreiinga ligg som vedlegg til plandokumentet. Rammer og verknad Planprogrammet for Regional plan for attraktive senter blei vedtatt av Fylkesutvalet 20.02.2013, etter å ha vore på høyring i tidsrommet 31.10.2012 - 21.12.2012. Regional plan for attraktive senter er ein regional plan etter plan- og bygningslova § 8-1. Etter § 8-2 skal planen leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging og verksemd i regionen. Mål, retningsliner og handlingsprogram skal vere førande for fylkeskommunen og statlege organ i fylket når det gjeld verksemdplanar, forvaltningsvedtak og budsjett. Ein regional plan skal verke samlande ved å ta tak i viktige utviklingsoppgåver og setje opp felles mål. Gjennom regional plan kan ein utdype og tilpasse nasjonale føringar til ein regional kontekst. Regional plan for attraktive senter inneheld retningsliner for arealbruk og retningsliner for forvalting. Retningslinene er eit verkemiddel for å oppfylle måla i planen og skal innarbeidast i kommunale arealplanar. Dei regionale retningslinene for arealbruk vil vere utgangspunkt for vurdering av motsegn frå regionale organ. Motsegn skal berre nyttast når kommunale arealplanar er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser, og skal alltid vurderast heilskapleg og ha ei konkret grunngjeving. Dei regionale føresegnene i planens kapittel 4 – Handel og kjøpesenter, erstattar Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre frå 2008. Regionale føresegner er juridisk bindande for kommunane og private utbyggjarar. Tiltak kan ikkje gjennomførast i strid med føresegnene. Om gode grunnar likevel talar for gjennomføring kan Fylkesutvalet gi samtykke til tiltak som bryt med føresegnene, dersom dette kan sameinast med målog retningsliner i Regional plan for attraktive senter. Føresegnene er tidsavgrensa til 10 år frå vedtaksdato. 3 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Organisering Planarbeidet har hatt ei politisk styringsgruppe med følgjande deltakarar: Fylkesordførar – Tom-Christer Nilsen (leiar) Fylkestinget – Astrid Farestveit Selsvold Fylkestinget – Terje Søviknes Regionrådet Nordhordland – Astrid Aarhus Byrknes, ordførar Lindås / Nils Marton Aadland, ordførar Meland Regionrådet Vest – Eli Årdal Berland, ordførar Fjell Samarbeidsrådet for Sunnhordland – Synnøve Solbakken, ordførar Kvinnherad Hardangerrådet – John Opdal, ordførar Odda Bergen kommune – Filip Rygg, byråd for byutvikling, klima og miljø Ei administrativ arbeidsgruppe med følgjande deltakarar har vore fast referansegruppe i arbeidet med planen: Fylkesdirektør for regional utvikling – Bård Sandal (leiar) Ungdommens fylkesutval – Agnes Bernes Fylkesmannen i Hordaland – Torgeir Flo, kommunal- og samfunnsplanavdelinga Næringsalliansen i Hordaland – Anne-Grete Sandtorv, Stord Næringsråd Distriktskommune representert ved Eidfjord – Aud Oppheim Lygre, rådmann Kommune med regionsenter representert ved Fjell – Steinar Nesse, rådmann Bergen kommune – Kjell Åge Matre, fagsjef etat for plan og geodata Kultur- og idrettsavdelinga i fylkeskommunen – Ronny Skaar, utviklingssjef kunst- og kulturformidling Planseksjonen i fylkeskommunen ved plansjef Marit Rødseth, seniorrådgjevar Per Nordmark, rådgjevar Helene Lien og rådgjevar Anne-Kathrine Vabø har vore sekretariat for planarbeidet. Rådgjevar i fylkeskommunen Signe Vinje har vore prosjektleiar for arbeidet med konsekvensutgreiinga. Medverknad Våren 2013 blei det gjort ei befolkningsundersøking blant innbyggjarane i fylket i form av ein spørjeundersøking med 1100 respondentar. Tema for undersøkinga var kva for ønskjer og behov folk har i høve funksjonar og utforming av det sentrumsområde dei nyttar seg av. 100 av respondentane var eit ekstra utval blant 16-19 åringar. Innspel om kva som gjer eit sentrum attraktivt for ungdom blei i tillegg samla inn gjennom spørjeundersøking til Ungdommens fylkesting. Som del av planprosessen fram til ferdig plan har det vore arrangert opne heildagsmøte med følgjande tema: Temamøte om Handel og kjøpesenter, 12.09.2013 Temamøte om Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod, 19.11.2013 Temamøte om Senterstruktur, 23.01.2014 Til kvart temamøte blei det utarbeida fagleg grunnlagsmateriell i form av rapportar/analysar og eit utfordringsnotat om aktuelle problemstillingar. For plantema «Attraktive sentrum» blei innspel til planarbeidet samla inn gjennom gruppearbeid på Tettstadkonferansen på Voss, 15-16.04.2013, og gjennom workshop 20.11.2013 for inviterte fagfolk og kommunale planleggjarar. For plantema «Transport» blei innspel frå inviterte fagorgan og kommunale planleggjarar samla inn gjennom workshop 12.02.2014. Alle kommunar med regionsenter etter gjeldande fylkesdelplan for senterstruktur, samt representantar for regionråda, blei invitert til konsultasjonsmøte 05.02.2014 for å formidle erfaringar med eksisterande regionsenter. På planarbeidet si internettside har publikum kunna følgje planprosessen og finne informasjon om planen. Forslag til plan var på offentleg høyring i tidsrommet 01.06.14 - 22.08.14 Høyringskonferanse blei gjennomført xx med deltaking frå xx. Planforslaget var tema i planforum xx. 4 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 1. Hovudmål, strategiar og senterstruktur 1.1 Hovudmål Regional plan for attraktive senter har eit hovudmål med fire underpunkt. Kvart av dei fire underpunkta er overordna mål for eit temakapittel i plandokumentet. Hovudmål i planen: Hordaland skal ha attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilretteleggje for vekst i heile fylket. Sentera skal utformast slik at dei er attraktive å vere, bu og drive næring i. Sentera skal ha eit mangfald av tenester, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod tilpassa senteret sitt nivå i senterstrukturen. Sentera skal vere attraktive for handel med handelsverksemd dimensjonert etter nivå i senterstrukturen. Sentera skal vere tilrettelagt for effektiv og miljøvenleg transport i, til og frå sentrum. Definisjonar Senter: Geografisk stad med funksjonar som offentlege og private tenester, handel mv. som fungerer som eit knutepunkt for eit omland. Senter fastsetjast i regional eller kommunal plan. Senternivå: Fylkessenter, regionsenter, kommunesenter, bydelssenter, lokalsenter eller nærsenter. Sentrum: Den mest sentrale delen av byen eller tettstaden. Sentrum er eit konsentrert og avgrensa område med ein gangbar kjerne. 5 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 1.2 Strategiar Strategiar skisserar korleis ein vil arbeide for å oppnå måla, kva verkemiddel som skal takast i bruk og kva for arbeidsmetodar som er mest relevant. I Regional plan for attraktive senter er fylgjande strategiar prioritert: a. Styrka arealplanlegging i sentrumsområde Betre samspel mellom regional plan og kommunal plan i sentrumsområde er hovudstrategi. Gjennom arealpolitiske retningsliner og føresegner vil ein felles omforeint arealpolitikk for heile fylket leggjast til grunn for kommunal arealplanlegging, både kommuneplan og reguleringsplan. For senterområde vil det vere avgjerande med oppdaterte områdeplanar. Tiltak i handlingsprogrammet kan styrke arbeidet med reguleringsplanar i sentrum. b. Betre samordning og felles retningsliner for samfunnsplanlegging og offentleg forvaltning Samfunnet er i stor grad sektorisert og ressursbruken kan vere lite koordinert. Gjennom å styrke samordning av ulike ressursar inn mot senterutvikling vil ein både oppnå større effekt av ressursane, men også betre synergiar mellom ulike tiltak. Både samordning mellom privat og offentleg sektor og mellom ulike sektorar er relevant. Statlege organ som sjukehus og høgare utdanning kan sjåast i samanheng med fylkeskommunale tenester som vidaregåande skule og tannhelse, og på den måten byggje opp under kvarandre. Verknaden av planen er avhengig av oppfølging i fleire sektororgan. Oppfølginga gjeld organisering og lokalisering, men også prioritering av ressursar og merksemd. Ulike sektororgan kan gjennom felles mål på tvers av sektorar skapa grunnlag for synergiar i senterutvikling. c. Auka kunnskap Utan kunnskap om status, organisering og beslutningsprosessar vil ein ikkje kunne påverke utviklinga i ønskja retning. Ein strategi er å samle kunnskap om viktige faktorar og korleis desse påverkar utviklinga. Like viktig er formidling av kunnskap og informasjonsutveksling. d. Økonomiske verkemiddel For å setje fart i utvikling av attraktive senter vil økonomiske verkemiddel vere aktuelle. Strategien skal medføre prioritering innanfor eksisterande midlar og større vekt på samfinansiering og spleiselag. Døme på økonomiske verkemiddel er regionale utviklingsmidlar til tettstadutvikling og midlar til utbygging av infrastruktur for kollektivtransport. 6 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 1.3 Senterstruktur i Hordaland Delkapittelet omhandlar sentrale omgrep og premissar for å fastsetje ein senterstruktur i Hordaland. Regional senterstruktur Regional plan for attraktive senter tar tak i korleis ein kan leggje til rette for livskvalitet, vekst, robust næringsliv og miljøvenleg transport i heile fylket. Attraktive senter der folk ønskjer å vere, bu og drive næring, og eit samspel mellom senter og omland, er avgjerande for ei slik utvikling. Eit viktig bidrag til å nå målet om attraktive senter i alle delar av Hordaland er å fastsetje ein senterstruktur. Senterstrukturen skapar føreseielege rammer og felles grunnlag for avgjerd om lokalisering og investering, og er eit verktøy for å leggje til rette for berekraftig senterutvikling. Prinsipp for senterstrukturen i Hordaland Robust og føreseieleg Utvikling av sentera i Hordaland i tråd med ein fastlagt senterstruktur skapar føreseielege rammar for både offentlege og private aktørar. Tydeleg satsing i utvalde senter vil gjere dei attraktive som lokaliseringsstad for tenester, handel og arbeidsplassar og kan setje i gong ein positiv etableringsspiral. Det offentlege må gjennom lokalisering av eiga verksemd gå føre og dra anna verksemd med i slik senterutvikling. Nærleik og kvalitet Å ha eit godt tilbod av handel og tenester innanfor rekkjevidde gir grunnlag for trivsel og livskvalitet. Samstundes treng ulike funksjoner ein viss befolkningsstorleik for å kunne vere av god nok kvalitet og for å kunne svarast for økonomisk. For å sikre ein balansert utvikling i heile fylket er prinsipp om høgast mogleg kvalitet, nærast mogleg brukar, innanfor samfunnsøkonomiske forsvarlege rammer, lagt til grunn for senterstrukturen. Transportmengd og reiseavstand Det er store variasjonar i transportbehov og transportmønster i ulike delar av fylket. Dei store transportvoluma i Hordaland blir generert i Bergensområdet. I Bergensområdet har senterstrukturen ein rolle både i å dempe transportbehovet og å leggje til rette for eit effektivt kollektivtransportsystem. Dette er viktige bidrag for å nå klimamåla. I andre delar av fylket skal senterstrukturen leggje til rette for at innbyggjarane kan nå funksjonar og tenester innan rimeleg reisetid og bil er transportmiddelet som ofte blir nytta. Samlokalisering og mangfald Senterstrukturen i Hordaland skal leggje til rette for at tenester, handel, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod blir lokalisert saman for å skape best mogleg tilbod for innbyggjarane. Ved å samle tilbod i sentrumsområda vil sentera bli attraktive for omlandet. Samlokalisering legg grunnlag for eit effektivt og miljøvennleg transportsystem og gir samfunnsøkonomisk vinst ved at investeringar blir konsentrert. Samling skapar også grunnlag for større grad av synergi mellom verksemder og gjer senteret attraktivt for fleire typar verksemd. Arbeidsdeling mellom senternivå Omgrepet senterstruktur omfattar både det einskilde senteret i relasjon til omlandet, og relasjonen mellom dei ulike sentera. Sentera i fylket er plassert i eit hierarki på bakgrunn av befolkningsstorleik og kva for servicenivå det einskilde senter skal kunne tilby. Den hierarkiske senterstrukturen med ulike senternivå skal sikre ei geografisk spreiing av funksjonar og tilbod, leggje til rette for levedyktige sentre og sikre balanse mellom dei ulike sentera. Ein hierarkisk struktur fremjar redusert transportbehov, nærleik til tenester og samlokalisering. Senterstrukturen i Hordaland opprettheld same hierarkiske struktur som tidlegare fylkesdelplan for senterstruktur, med følgjande nivå: Fylkessenter: Bergen Regionsenter fastsett i regional plan Kommunesenter fastsett av kommunen Bydelssenter i Bergen fastsett av kommunen Lokalsenter kan fastsetjast i kommuneplan Nærsenter kan fastsetjast i kommuneplan Senterstrukturen i Hordaland tar utgangspunkt i at Bergen som fylkessenter ligg fast, samt at kommunane sjølv definerer kommunesentera og dei lokale sentera. Denne planen fastsett dei regionale hovudsentera – kalla regionsenter – og legg rammer for ei arbeidsdeling mellom fylkessenter, regionsenter og kommunesenter. For å skape balanse mellom sentera må ein ved utvikling av det einskilde senter ta omsyn til den rolla sentera spelar i senterhierarkiet. Innad i den enkelte kommune kan det vere behov for at kommunen fastsett lokalsenter, og eventuelt også nærsenter, kor ein ønskjer nye etableringar 7 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 av handel og offentlege og private tenester av lokal karakter. I praksis vil eit senter kunne ha fleire funksjonar; Bergen sentrum er både fylkessenter, kommunesenter og bydelssenter, og ein kan finne nærsenter for dei som bur i sentrum. Knarvik er både regionsenter for Nordhordland, eit kommunesenter og lokalsenter/nærsenter for dei som bur i senterområdet. Kriterier for utveljing av regionsenter i Hordaland: Eksisterande regionsenter ligg fast Alle innbyggjarar skal kunne nå eit regionsenter innan ca. ein times køyring Regionsentera skal ha eit omland på minimum 10.000 innbyggjarar Nye regionsenter rundt Bergen må ha eit omland med meir enn 25.000 innbyggjarar Både køyretid og innbyggjartal endrar seg over tid. For å ha mest mogeleg stabilitet i senterstrukturen er det grunn til å ta omsyn til befolkningsprognosar og vedtatte endringar i transportnettet. I kvar region er det også grunn til å vurdere andre moment som til dømes identitet, attraktivitet og vekstpotensiale. Figur 1.1 – Prinsippskisse for senterstruktur. Senterstrukturen i Hordaland er hierarkisk bygd opp. Det er ønskjeleg med eit mangfald av ulike funksjoner i kvart senter for å leggje til rette for synergieffektar og eit berekraftig transportmønster. Det let seg ikkje gjere å lage ein senterstruktur som ikkje er utan tilpassing og modifikasjon i praksis. Omland kan variere frå funksjon til funksjon og frå teneste til teneste. Nokre oppgåver kan styrast, til dømes spesialisthelseteneste, andre er frie val og konkurranseutsett, til dømes handel. Omlandsavgrensingane på kartet over senterstruktur må sjåast på som grunnlag for konkrete vurderingar og ikkje som absolutte grenser. Regionsenter fastsett i regional plan Kriterier for regionsenter Senterstrukturen i Hordaland vidarefører eksisterande regionsenter og legg til grunn at regionsentera skal vere så robuste at dei vil fungere også om kommunegrensene blir endra. Dagens kommunegrenser er grunnlag for fleire funksjonsinndelingar og forvaltningsgrensar, det er difor tenleg å leggje desse til grunn ved fastsetjing av omland til regionsentera. Eit hovudpoeng med regionsentera er at befolkninga skal kunne nå dei fleste funksjonar og tenester innan ein rimeleg reiseavstand slik at ein sikrar balansert utvikling i heile fylket. Regionsentera er eit mellomnivå mellom fylkessenteret og kommunesenteret. Regionsentera har ei viktig rolle i å tilby innhald og funksjonar som ein ikkje kan forvente å finne i alle kommunar. Ein times køyretid er valt som ein rimeleg avstand frå bustad til regionsenter. Dette er litt i overkant av vanleg pendlingsavstand, men er valt som akseptabel avstand for tenester som ein ikkje nyttar så ofte. For at eit regionsenter skal kunne ha tilbod ut over det som alle kommunar har, bør det ha eit omland som omfattar minst 10.000 innbyggjarar. Dette gir potensiale for meir mangfald i tenester og handel. Figur 1.2 – Innbyggjarar skal kunne nå eit regionsenter innan ca. ein times køyring samstundes som regionsentera skal ha eit omland på minst 10.000 innbyggjarar. Om nye regionsenter og omlandskommunar Planen opprettheld alle regionsenter frå fylkesdelplan for senterstruktur frå 2002, men endrar kriteriene for regionsenter. Det er ikkje lenger lagt til grunn at eit regionsenter må vere senter for fleire kommunar, men ein kommune kan ha eit regionsenter dersom folketalet tilseier det. Det er med andre ord grunnlaget for regionale oppgåver i senteret som er i fokus. På den andre sida er det ikkje ønskjeleg med unødig mange senter, og i sentrale strøk vil det ikkje vere ønskjeleg med fleire senter utan eitt stort folketalsgrunnlag. Planen legg til grunn Kleppestø (Askøy kommune) som nytt regionsenter av omsyn til folketal og trong for å gjere kommunen meir sjølvsforsynt. Det er ei føremon om regionsentera blir meir like i folketals- 8 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 grunnlag og Kleppestø kan avlaste fylkessenteret Bergen som har stort folketalsgrunnlag. I tillegg blir Husnes (Kvinnherad) lagt til som regionsenter av di avstanden til næraste regionsenter er stor, kommunen har eit folketal på over 10.000 og har alt i dag ein rekkje regionale funksjonar. Senteret vil ikkje endre Leirvik (Stord) sin status som regionsenter. Bydelssenteret i Åsane har spesielle funksjonar i høve til handel. Bydelen har eit stort handelsoverskot kor IKEA med heile Vestlandet som nedslagsfelt er viktigaste enkeltfaktor. Sjølve sentrum i bydelssenteret Åsane er dominert av to store kjøpesenter og eit nytt stort hypersenter er under bygging. Store handelsetableringar finst også på Nyborg. Utfordringar i Åsane er mellom anna knytt til balanse mellom bydelssenteret og lokalsentera, og balanse mellom handel, busette og arbeidsplassar. Kommunane Osterøy, Vaksdal og Samnanger soknar i retning Bergen. Arna er eit naturleg stoppepunkt og senter som kan fungere som regionalt senter for fleire kommunar dersom det blir lagt til rette for det. Samnanger høyrer på den eine sida til Bjørnefjorden og Os, men på den andre sida trekkjer dei mot Bergen og Arna. Jondal kommune trekkjer etter opninga av Jondalstunnelen i retning Odda og Kvinnherad i tillegg til Kvam. Både Kvam og Odda har trong for befolkningsgrunnlag i frå Jondal. Austevoll er i ei særstilling grunna avstand og mangel på fastlandssamband på veg, samstundes som det er ein relativt folkerik kommune i vekst. Nye vegsamband som kan vere mogelege i eit langsiktig perspektiv kan endre Austevoll si tilknyting til fastlandet. Tysnes er i same situasjon og vil bli påverka av val av trase for E39. Om bydelssenter i Bergen Bydelssenter i Bergen har folketalsrike omland og har grunnlag for eit mangfald av tilbod. Bergen kommune vedtar sjølv inndelinga av kommunen i bydelar og utpeikar bydelssenter. Innanfor Bergen kommune bør det tilretteleggjast for allsidige senter med samlokalisering av funksjonar slik at transportbehovet blir minimalt og senterfunksjonar kan dekkjast nærast mogleg brukar. Bergen sentrum saman med bydelssentera utgjer eit nettverk av senter som samla sett fungerer som handelsarena for fleire kommunar. Nettverket av bydelssenter saman med Bergen sentrum utgjer fylkessenteret i Hordaland. Dei enkelte bydelssentera har også regionale funksjonar som gjer det naturleg å planmessig behandle dei med same status som regionsenter. I Arna bør det tilretteleggjast for relevante regionale funksjonar for innbyggjarane i Osterøy, Vaksdal og Samnanger. Rådal/Lagunen er bydelssenter og Lagunen er Noregs nest største kjøpesenter. Spesielt handelsmessig, men også i forhold til private helsetenester, har Rådalen heilt klart regionale funksjonar ut over bygrensene. Det same gjeld for vidaregåande opplæring og som trafikknutepunkt. Figur 1.3 – Kart som viser bydelar og bydelssenter i Bergen kommune. Farga område kring kvart bydelssenter illustrerer bydelen si utstrekning. Kartet er identisk med bydelsstrukturen vedtatt av Bergen kommune Om nabofylke og Haugesund Senter i Hordaland kan ha funksjonar for andre fylke. Kommunane Gulen, Vik og Aurland vender seg mot Hordaland og søkjer tenester der. Voss og Knarvik er naturlege målpunkt. Bergen som Vestlandets største by tener også som senter for fleire vestlandsfylke. Statlege organ har fordelt sine senterfunksjonar på Vestlandet mellom fylkessentera. Kommunane lengst sør i Hordaland, Etne og Sveio, har kort veg til Haugesund og desse vil i stor grad trekkjast mot tenester Haugesund som regionsenter. 9 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 1.4 Retningsliner for senterstruktur i Hordaland Hordaland har følgjande senterstruktur – fylkessenter og regionsenter: Høyringsforslag Figur 1.4 – Kart som definerer senterstruktur i Hordaland – fylkessenter og regionsenter. Farga område kring kvart regionsenter markerar regionsenteret sitt omland. Omlandsavgrensingane må sjåast på som grunnlag for konkrete vurderingar og ikkje som absolutte grenser. For namn på regionsenter – sjå tabell 1.4 på neste side. For status for Arna – sjå avsnitt om bydelssenter i Bergen i delkapittel 1.3. 10 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Senternivå Namn på regionsenter Kommune Regionsenter Knarvik Lindås kommune Vossevangen Voss kommune Straume Fjell kommune Kleppestø Askøy kommune Osøyro Os kommune Norheimsund Kvam kommune Odda sentrum Odda kommune Leirvik Stord kommune Husnes Kvinnherad kommune Nettet av bydelssenter i Bergen Bergensområdet Tabell 1.4 - Regionsenter i Hordaland. Retningsliner for forvalting 1.1 Kommunane skal gjennom kommuneplanarbeidet innarbeide ein senterstruktur i samsvar med regional plan: fylkessenter, regionsenter, bydelssenter i Bergen, kommunesenter, og eventuelt lokalsenter og nærsenter ved behov. 1.2 Senterstrukturen skal leggjast til grunn for planlegging og forvalting i fylket. 1.5 Handlingsprogram Tiltak 1.1 Samspel mellom regionsenter og omland Innhald Analyse av samspel mellom regionsenter og omland – status og mogleg framtidig utvikling i høve bruk og tilknyting. Relevante moment i analysen kan vere funksjonsinnhald, identitet, attraktivitet, vekstpotensiale og konsekvensar av endringar i innbyggjartal og transportnett. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Regionsenterkommunane, Regionråda mfl. Ressursar / Finansiering Midlar Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift 2017 11 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 2. Attraktive sentrumsområde Kapittelet tar opp korleis ein gjennom planlegging kan bidra til å skape attraktive sentrumsområde i Hordaland. 2.1 Mål Overordna mål: Sentera skal utformast slik at dei er attraktive å vere, bu og drive næring i Delmål: Sentrum skal ha god balanse mellom handel, private og offentlege tenester, kulturtilbod og bustader Sentrumsområdet skal vere tett utbygd innanfor ein gangbar kjerne Sentrumsutvikling skal byggje på stadens historie, særpreg og landskapstrekk Sentrum skal ha høg arkitektonisk kvalitet og inkluderande møteplassar Sentrum skal ha gode parkar, leikeplassar og allment tilgjengeleg areal for fysisk aktivitet 2.2 Planskildring Folk flest bur i tettstader Heilt sidan industrialiseringa av Noreg har utviklinga gått i retning av at folk i stadig større grad bur i byar og tettstader. Slik har det også vore i Hordaland. I dag bur om lag 80% av befolkninga i det som blir definert som tettstad, eller eit tett bebygd område, fordelt på 90 stader. Andelen har dei siste åra ikkje auka, men talet har auka mellom anna som følgje av folketalsveksten. Sentraliseringa har skjedd på alle nivå; mot kommunesenter, regionsenter og fylkessenteret, og i landsmålestokk også mot det sentrale austlandsområdet. Når så stor andel bur i tettstader vil utviklinga i tettstadene ha mykje å sei for folk flest, men også for svært mange samfunnsfunksjonar. Utforming av tettstaden er ein viktig faktor for trivsel og velferd. Ved å leggje til rette for attraktive sentrumsområdet i heile fylket kan ein fremje ei balansert utvikling i alle regionar. Historie, særpreg og identitet Eit sentrum med kulturhistorisk bygningsmiljø fortel ei unik historie. Å vidareutvikle positive særpreg og identitet vil vere ein vinst både for innbyggjarar, næringsliv og reiseliv. Tettstadene i Hordaland er ulike og fortel til dømes om fiskerihistorie, industrihistorie og samferdselshistorie. Kulturminneverdiar og historia bør inn som ein del av grunnlaget for planlegginga frå starten av. Vern gjennom bruk er ofte ei god og oppnåeleg løysing i sentrum. I Hordaland har Riksantikvaren peika ut tre kulturhistoriske sentrumsmiljø av særskild nasjonal verdi; 12 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Bergen sentrum definert som mellomalderby og europeisk historisk by, Odda som historisk industriby og Vossevangen med verneverdig tettstads1 struktur og før- og etterkrigsarkitektur. I ei spørjeundersøking om sentrumsområda i Hordaland i 2013 blei respondentane bedne om å nemne eit sentrumsområde på Vestlandet som er slik dei ønskjer å ha det. Bergen sentrum fekk høgast score (37%) både blant dei som bur i kommu2 nen og i resten av fylket. Heile Vestlandsregionen vil vere tent med å utvikle sentrumskjernen i Bergen som eit vitalt og attraktivt senter i Hordaland. Ei samanhangande utbygging utan «dødsoner» er viktig å stimulere uavhengig av utstrekning. Gåavstand og sykkelavstand er omgrep som gjerne blir nytta i samband med avstand til skule og arbeidsplass. I tettstaden rundt eit senter blir gåavstand gjerne rekna som 1 km og sykkelavstand som 5 km. Dette må sjåast i høve til høgdeforskjellar og andre moment som avgjer om folk vel å gå eller nytte bil. El-syklar har auka rekkjevidda for sykling og gjort terrenget mindre relevant. Svært mange bur i dag i sykkelavstand til sentrum, men 3 ikkje mange i sentrum. Tettstadene langs Nasjonal turistveg Hardanger og Nasjonal turistveg Hardangervidda er viktige element i opplevinga for dei som reiser langs desse strekningane. Sentrumsutstrekning Tettstad, senter og sentrum er tre ulike omgrep. Senter er ein tettstad som inneheld senterfunksjonar som handel og tenester. Ein liten tettstad kan vere eit viktig senter fordi den inneheld senterfunksjonar. Sentrumsområdet er det arealet senterfunksjonane er lokalisert innanfor. Ikkje alle sentera i Hordaland har eit klart definert sentrum. Føresetnaden for at eit senter skal fungere optimalt er at flest mogeleg tilbod og funksjonar er lokalisert innanfor ein gangbar kjerne. Kva som er ein gangbar kjerne har med avstand og utstrekning å gjere. Gangavstand er eit stabilt omgrep som varierer lite over tid. Store avstandar fører til at senteret i praksis blir delt og at ein nyttar bil mellom ulike funksjonar. Omgrepet gangavstand kan måtte tilpassast lokale tilhøve på staden. I ein større by er folk ofte villig til å gå lenger dersom det er lett å finne fram til dei ulike målpunkta og bra tilrettelagt for gåande. Utstrekning av eit senter er eit kompromiss mellom gangavstand og krav til areal for ulike funksjonar. I praksis må sentrumsområdet avgrensast i høve til lokale forhold som mellom anna dagens situasjon og det historiske senteret, terreng, transportknutepunkt og utviklingsbehov. Regional plan for attraktive senter legg opp til at sentrumsutstrekning skal fastsetjast i kommuneplan eller i reguleringsplan for sentrum. Inntil kommunen har fastsett sentrumsutstrekning bør planlegging ta utgangspunkt i at sentrum føljer norma for kjerneutstrekning sett i dei regionale retningslinene for arealbruk pkt. 2.3 (sjå delkapittel 2.3). Figur 2.1 – Prinsippskisse for sentrumsutstrekning. Akseptabel gåavstand blir ofte rekna som 1 km og sykkelavstand som 5 km. Regional plan for attraktive senter legg opp til at sentrumsutstrekning skal fastsetjast i kommuneplan eller i reguleringsplan for sentrum. 1 Riksantikvarens NB!-register per desember 2013 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13: Spørjeundersøking om sentrumsområde, Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 2 3 Sjå planens kapittel 5 - Transport, figur 5.1. 13 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Funksjonsmangfald og heildøgnsaktivitet For å vere attraktivt bør sentrum ha eit mangfald av funksjonar og aktivitetar som stør opp om kvarandre. Breidde i tilbodet kan bidra til næringsutvikling og til fleire brukarar, besøkande og folk som vil bu i sentrum. Tenestetilbod og butikkar stengjer mange stader tidleg på dagen og kan gi eit sentrum utan folk ettermiddag og kveld. Ved å leggje til rette for organisasjonsliv, fritidsaktivitet, trenings- og kulturtilbod i sentrum kan ein skape liv og aktivitet over ein større del av døgeret. Heildøgnsaktivitet kan verke 4 kriminalitetsførebyggjande. Funksjonar som har aktivitet om natta som sjukeheimar/ lokalmedisinske senter og vaktsentralar kan vere gunstig å lokalisere nære sentrum. Dobbeltbruk av lokale, med ein funksjon på dagtid og ein annan på kveldstid, kan vere ressurssparande. Koordinering av opningstider mellom ulike funksjonar, både offentlege og private, kan gjere sentrum meir attraktivt. Langope bestemte dagar og opning på visse søndagar kan utnyttast til å gi sentrum konkurransefortrinn. Senter som er attraktive i reiselivssamanheng kan med fordel vurdere opningstider i høve til lukketidsbestemmelsane. Bustadpreferansar Hordaland er eit vekstfylke. Undersøkingar viser at folk ønskjer å bu relativt sentralt, men gjerne i den kommunen ein føler tilknyting til. Etterspørselen etter mindre husvere er stor frå ein aukande andel einpersonshushaldningar. Fleire eldre søkjer seg lettstelte husvere nære møteplassar og tenestetilbod. Barnefamiliar vil helst bu nære skule, barnehage og fritidsaktivitetar. Eit variert bustadtilbod med høve til både å eige og leige, og med variasjon i storleik og prisklasse, fremjar eit mangfaldig sentrumsmiljø. Bustader i sentrum kan gi auka folkeliv gjennom døgeret, og kan bidra til å skape eit betre økonomisk grunnlag for butikkar, tenester og opplevingstilbod. Bustader er noko av det viktigaste når det gjeld tryggleik i sentrum. Det er stor grunn til å utnytte fortettingspotensialet i sentrum fullt ut også for å minske transportbehovet. Kvalitet i bustadområde er meir utfordrande i sentrum enn elles, og sentrumsområdet må vurderast nøye med omsyn til lys, vind, støy og forureining. Erfaringar med bustader i høghus tilseier at ein bør halda desse under 5.etasje for at bustaden skal vere veleigna for barnefamiliar. Kontakten mellom bakkeplan og bustad er vanskeleg når avstanden 4 Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), Tryggere nærmiljøer – en håndbok om kriminalitetsforebygging og fysiske omgivelser, 2012, s. 7 blir for stor – ein kontakt som er viktig for barn og foreldre. Struktur og form Omgjevnader med høg estetisk eller arkitektonisk verdi påverkar menneska som oppheld seg der og kan verke inspirerande og fremje trivsel i kvardagen. I ei spørjeundersøking om sentrumsområda i Hordaland i 2013 scora tilhøve knytt til staden sin utsjånad høgt. På ein skala frå 1-6 fekk verdien av «vakre offentlege plassar og gater» ein score på 5,1. Respondentane som budde utanfor Bergen gav i gjennomsnitt karakteren 3,9 av 6 på kor nøgd dei var med korleis deira sentrumsområde ser ut i 5 dag. Ein føresetnad for at sentrum skal opplevast som ein levande og urban møteplass er ein relativt tett struktur. Med struktur meinast utforminga av eit system av gater, plassar, kvartal og korleis bygningar er organisert innanfor dette. God urban struktur inneber at det er lett å orientere seg og ferdast i gater, og rundt eller mellom bygningar. For lange kvartal/samanhengande fasadar vil skape barrierar og gjere sentrum mindre fotgjengarvenleg. Ei vanleg akseptert øvre grense for kvartalslengde er 70m, men for mange tettstader i Hordaland er dette for mykje. Figur 2.2 – Prinsippskisse for kvartalsstruktur med bygningar, gater og plassar. Kvartalslengde i sentrum skal maksimalt vere 70m. Utnyttingsgraden avgjer kor tett eit sentrum kan utbyggjast. Ein minimum utnyttingsgrad i sentrum er foreslått til 200% BRA (bruksareal) – noko som vil seie at ein stort sett må byggje hus i minimum tre høgder i sentrumsområde. Kor høgt ein kan byggje er ikkje mogeleg å generalisere og må vurderast opp mot lokale tilhøve. 5 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13: Spørjeundersøking om sentrumsområde, Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 14 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Figur 2.3 – Ei samanlikning av bygningsstruktur i Bergen sentrum og Åsane bydelssenter pr. 2014. Dei svarte bygga er kjøpesenter. Pilane viser publikumsinngangar til handel og service i dei mest sentrale handlestrøka. 15 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Møteplassar, trivsel og tryggleik Ved å leggje til rette for møte på tvers av generasjonar, bakgrunn og kultur kan ein fremje sosial berekraft, integrering og kreativitet. Sentrum er ofte kjernepunktet i lokalsamfunnet. Uterom og møteplassar må utformast slik at dei blir inkluderande og retta mot alle. Offentlege uterom er ofte på sitt beste som ramme kring seremoniar, feiringar, kulturaktivitetar og som arena for handel. Klimavenleg utbygging Klimaomsyn, både førebygging og tilpassing, er grunnleggjande i moderne planlegging. Det er i sentrumsområda ein kan ha klimavenleg utbygging med effektiv energibruk og miljøvenleg handtering av overvatn, avlaup og avfall. I sentrum kan det vere økonomisk berekraft i lokale varmesentralar i energiforsyninga. Teknisk infrastruktur i sentrum bør utformast for å nå lågutsleppssamfunnet. Medviten planlegging kan gi innbydande møteplassar med sol, le og vern mot regn og støy. God belysning, oversikt og godt vedlikehald er viktige stikkord for auka tryggleik. Å planleggje slik at hovudstraumen av fotgjengarar blir leia langs utvalde gater eller ferdselsårer kan bidra til at fleire ser og blir sett, og til eit tryggare sentrum. Inngangar på gateplan bidrar til auka liv i sentrum. Det same gjer opne fasadar i første etasje mot gater og sentrale byrom. Områderegulering Planlegging av sentrumsområde er krevjande. Mange ulike føremål og omsyn må innarbeidast i planane. Både private og offentlege interesser skal ivaretakast. Eigedomstilhøva er kompliserte og verdiane er store. Det er naudsynt å sjå større område under eitt og unngå bit-for-bit regulering. I sentrumsområde er det særleg viktig med planlegging i offentleg regi som sikrar ein balanse mellom dei ulike interessene. Park og nærmiljøanlegg – blå og grøn struktur Fortetting i sentrum må alltid balanserast mot behovet for sol, lys, luft, grønstruktur, parkar og leikeplassar som trivselsskapande og helsefremjande element. Grønstruktur bør ha ein trippelfunksjon; estetisk, klimamessig og som ein plass for rekreasjon og aktiv bruk. Regulering av sentrum gjennom områdeplanlegging vil vere føremålstenleg og gi ein vinn-vinn situasjon for både private og offentlege organ. Gjennom ein overordna plan for heile sentrumsområdet skapast ein føreseieleg situasjon som grunnlag for private investeringar. Planleggingskostnader i form av tid og ressursar blir kommunens ansvar. Private utbyggjarar kan konsentrere seg om sitt prosjekt og dermed raskare komme frå initiativ til gjennomføring. Ein unngår både tidstyvar og tidstap dersom prosjekta er i samsvar med overordna reguleringsplan. Det må vere enkelt for utbyggjarar å gjennomføre prosjekt i sentrum slik at ikkje sentrumsfunksjonar blir spreidd over store avstandar. Eit sentrum bør kunne tilby felles offentlege uterom kor barn kan leike trygt og fritt. For bustader utan private grøntareal er gode fellesanlegg særleg viktig. Barn i skulealder har ein gjennomsnittleg aksjonsradius på kring 200-300m og er avhengig 6 av at tilbod finst i nærmiljøet. Areal for fysisk aktivitet for ungdom kan liggje lenger frå bustaden, men føreset at areala er store nok for ballspel etc. Eit nettverk av grøne gangliner i og gjennom sentrumsområdet gjer det meir attraktivt å bevege seg til fots eller på sykkel. Det «blå» elementet med ope vatn kan vere ein viktig del av grønstrukturen. Mange byar og tettstader i Hordaland har ei historisk grunna lokalisering ved sjøen. Å utvikle stadeigne blå-grøne kvalitetar som til dømes friluftsområde og allment tilgjengeleg strandline eller strandpromenade er ofte eit vellukka grep. Medverknad i sentrumsplanlegging Mange har interesser og meiningar om korleis sentrum skal utviklast. Medverknad skal fremje kreativitet og engasjement, og skape ein arena for demo7 kratisk deltaking i lokalsamfunnet. Godt samspel og brei medverknad frå tidleg av i planleggingsfasen kan sikre at ein når fram til felles mål. Det offentlege har ei viktig oppgåve i å leggje til rette for planprosessar kor både næringsliv, private investorar, grunneigarar og befolkning – særleg unge og menneske med nedsett funksjonsevne – blir trekt med. «Blågrøn faktor» er eit nytt verktøy i form av eit Excel-skjema kor ein kan måle omfanget av blågrøne element i eit område. Kommune kan setje krav om bruk av blågrøn-faktor og til minimumsverdi for slik faktor i nye reguleringsplanar for sentrumsområde. Stadanalyse / moglegheitsanalyse / DIVE-analyse / sosiokulturell-analyse er døme på ulike typar analysar som er aktuelle i sentrum. Det er spesielt viktig å vurdere dei historiske og kulturelle elementa i eit senter. 6 7 Marianne Rye Beck / Guro Voss Gabrielsen, Norsk Form, ByLab Prosjekt; Medvirkning med barn og unge Kommunal og regionaldepartementet, Medvirkning i planlegging – veileder, utkast per desember 2013. s. 6 16 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Privat og offentleg samarbeid Skal ein lukkast med senterutvikling er det naudsynt med eit godt samspel mellom offentlege organ og private utbyggjarar. Dette kan skje gjennom bruk av utbyggingsavtalar til reguleringsplanar, men også gjennom frivillige ordningar. Kommunen kan sjølv gå inn som eigar og leggje premissar for vidare utvikling. Den enkelte grunneigarar/gårdeigar kan vere ein avgjerande part i vellukka sentrumsutvikling. Ei anna viktig gruppe er leigetakarar og drifterar av sentrumsbygg. BID (Business Improvement Districts) er ei frivilleg organisering av ulike aktørar som inngår eit samarbeid for kvalitetsmessig utvikling av eit gitt område. Å danne BIDs kan vere ein effektiv måte å skape ny aktivitet, samhandling og attraktivitet. Kommunen kan vere ein aktiv pådrivar for slike ordningar. 17 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 2.3 Retningsliner Retningsliner for arealplanar i sentrumsområde Retningsliner for planprosess: 2.1 I sentrum bør ein gjennomføre stadanalyse/moglegheitsstudie eller tilsvarande analyse som grunnlag for planlegging. 2.2 I sentrumsplanlegging bør ein sikre brei medverknad med særleg vekt på deltaking frå representantar for næringsliv/sentrumsforeiningar, barn/unge og menneske med nedsett funksjonsevne. Retningsliner for arealbruk: 2.3 Sentrumsutstrekning skal fastsetjast i kommune(del)plan eller i reguleringsplan for sentrum. Inntil kommunen har fastsett sentrumsutstrekning bør planlegging ta utgangspunkt i at sentrum har følgjande retningsgivande utstrekning frå ytterkant til ytterkant: Fylkessenter: inntil 1000m Regionsenter og bydelssenter i Bergen: inntil 800m Kommunesenter: inntil 600m I lokalsenter og nærsenter bør tilbod konsentrerast og vere tilgjengeleg i gangavstand. 2.4. Sentrumsområde skal regulerast heilskapleg gjennom områdeplanlegging i offentleg regi. Inntil kommunen har regulert sentrumsområdet gjennom områdeplanlegging gjeld følgjande retningsliner: a) Sentrum skal ha funksjonsblanding med høg bustadandel og vere ein stad for lokalisering av offentleg/privat tenesteyting, forretning, kontor, hotell og bevertning. b) Sentrum skal ha ein områdetilpassa kvartalsstruktur. Kvartalslengde i sentrum skal maksimalt vere 70m. c) Sentrum skal ha tett utbygging med ein utnyttingsgrad på minimum 200% BRA (bruksareal). d) Bygningar i sentrum skal ha aktive, opne fasadar i fyrste etasje mot handlegater og sentrale byrom. e) Sentrum skal ha universelt utforma offentlege fellesområde. Offentlege område bør omfatte park og leikeareal, sentrale gater, plassar og torg, samt kai/strandline/friluftsområde der dette er aktuelt. f) Bustader bør som hovudprinsipp ikkje lokaliserast over 5. etasje. g) Sentrumsområde skal ha berekraftig energiforsyning og handtering av vatn, avløp og avfall. 18 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Retningsliner for forvalting 2.5 Statlege og fylkeskommunale økonomiske verkemiddel skal prioritere samfinansiering av tiltak i sentrumsområde. Dette gjeld spesielt: - Fylkeskommunen: Partnarskap i kommune- og tettstadsplanlegging - Fylkeskommunen: Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland (HNH) - Fylkeskommunen: Spelemidlar og andre kulturtilskot - Fylkeskommunen og staten: Samferdselsmidlar og midlar til friluftsliv - Staten: Husbanken 2.6 Private og offentlege organ sine opningstider bør samordnast for å bidra til auka aktivitet i sentrum. Lukketidsbestemmelsar bør opne for utvida opningstider i sentrum. 2.7 Teknisk infrastruktur i sentrum som energiforsyning og handtering av vatn, avlaup og avfall bør vere retta inn for å nå lågutsleppssamfunnet. 2.4 Handlingsprogram Tiltak 2.1 Fastsetje sentrumsutstrekning i fylkessenter, regionsenter og bydelssenter Innhald Fastsetje føremålstenleg sentrumsutstrekning i fylkessenter, regionsenter og bydelssenter i samarbeid med regionalt nivå. Ansvar Kommunane med støtte frå Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Regionsenterkommunane, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune Ressursar / Finansiering Midlar Hordaland fylkeskommune / Samfinansiering kommunane Oppstart / Framdrift 2015 Tiltak 2.2 Modellar for offentleg og privat samarbeid i sentrum Innhald Samle og formidle informasjon om ulike modellar for samarbeid og partnarskap mellom offentlege og private aktørar i sentrumsutvikling. Sjå på korleis ulike organiseringsmåtar og finansieringsløysingar kan bidra positivt til å utvikle sentrum. Kunnskap kan skaffast ved å støtte opp om eit utvald pilot-prosjekt. Piloten kan vere i form av eit BID-prosjekt (Business Improvement Districts). Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Sentrumsforeiningar, Næringsalliansen, handelskjedane/kjøpesentera, Bergen kommune, Os kommune mfl. Ressursar / Finansiering Midlar Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift 2015 19 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Tiltak 2.3 Attraktivitet i regionsenter – sentrumskvalitet Innhald Analyse av sentrumskvalitet i regionsentera i fylket i høve status og mogleg framtidig utvikling. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Regionsenterkommunane, Statens vegvesen, Fylkesmannen i Hordaland mfl. Ressursar / Finansiering Midlar Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift 2018 Tiltak 2.4 Rådgjeving i by- og tettstadsutvikling Innhald Hordaland fylkeskommune tilbyder rettleiing i konkrete plan- og utviklingsprosjekt i senterområde. Fylkeskommunen tilbyder kompetanseheving i form av studieturar for kommunalt tilsette, fagsamlingar som Tettstadskonferansen og rettleiingsmateriell på fylkeskommunen sine nettsider. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Husbanken, Fylkesmannen i Hordaland, Statens vegvesen Ressursar / Finansiering Drift Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift Eksisterande tiltak – vidareførast 2015-2019 Tiltak 2.5 Tilskot til by- og tettstadsutvikling Innhald Kommunar kan få økonomisk støtte til sentrumsutvikling. Det skal klarleggjast samfinansiering av prosjekta på kommunalt, regionalt og statleg nivå. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Kommunar, Statens vegvesen, Husbanken, Fylkesmannen i Hordaland mfl. Ressursar / Finansiering Fylkeskommunen: Partnarskap i kommune- og tettstadsplanlegging Fylkeskommunen: Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland (HNH) Fylkeskommunen: Spelemidlar og andre kulturtilskot Fylkeskommunen og staten: Samferdselsmidlar og midlar til friluftsliv Staten: Husbanken Oppstart / Framdrift Eksisterande tiltak – vidareførast 2015-2019 20 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 3. Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod Kapittelet tar opp kva for tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod som bør leggjast til sentera i fylket. 3.1 Mål Overordna mål: Sentera skal ha eit mangfald av tenester, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod tilpassa senteret sitt nivå i senterstrukturen Delmål: I sentera i Hordaland skal det leggjast til rette for: Publikumsretta og besøksintensive offentlege og private tenester Arbeidsplassintensive verksemder Opne arenaer for fritids- og kulturaktivitetar 3.2 Planskildring Tenester og funksjonar – kvalitet nære brukar Lett tilgjenge til offentlege og private tenester er vesentleg for befolkninga sin trivsel og livskvalitet. Tenester som rettar seg direkte mot brukarar og/eller som er arbeidskraftintensive er ofte naturleg å lokalisere i senter. Sentera er transportknutepunkt i fylket, og lokalisering i senter skapar grunnlag for effektiv og miljøvenleg transport. Robuste senter er gjerne allsidige. Senter med eit mangfald av tilbod er attraktivt for brukarane og gjer at ulike funksjonar kan dra gjensidig nytte av kvarandre. Samlokalisering er god arealutnytting, og gjer det mogleg for verksemder å samarbeide om tenester og fellesfunksjonar. Eit mangfald av arbeidsplassar aukar sjansen for at begge personar i to-inntektshushald kan finne tilfredstillande jobbar. Hordaland er eit fylke i vekst, samstundes som nokre regionar tidvis opplever nedgang i folketal og tenestetilbod. Mange verksemder har utfordringar når det gjeld rekruttering og å skape gode nok fagmiljø. Fagekspertise blir samla i færre og større miljø – einingar som ofte er meir økonomisk rasjonelle. Tilgjenge kan opplevast som dårlegare for brukar og lokale arbeidsplassar kan gå tapt, men kvaliteten på tilbodet kan samla sett bli betre. Ein del funksjonar kan gjerast tilgjengeleg i distrikta gjennom ambulering og bruk av digital teknologi. IKT kan verke både i sentraliserande retning ved at lokalt tenestetilbod utført av personar forsvinn, men kan også gjere det enklare å bu og arbeide desentralt. Utfordringa er å finne den rette balansen i tenestetilbodet med omsyn til rasjonell drift, kvalitet, reisetid for brukar, miljø og lokal samfunnsutvikling. Ein tydeleg senterstruktur med sterke regionsenter og gode kommunikasjonar bør byggje opp under eit best mogleg tenestetilbod innan rimeleg reiseavstand for flest mogleg. 21 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Offentlege tenester – viktig kvar dag Rundt rekna utgjer offentlege tenester og organisasjonar om lag 30% av all sysselsetjing i Hordaland. Kommunane sysselset flest med 42.500 tilsette, staten på andreplass med 27.000 tilsette og fylkes8 kommunen færrast med 4.600 tilsette. Mange offentlege tenester er direkte retta mot brukar og mange er arbeidskraftintensive. Både staten, fylkeskommunen og kommunane kan bidra til berekraftig arealbruk gjennom medviten lokalisering av eigne funksjonar. Tenester folk nyttar i kvardagen har ofte ein naturleg plass i lokale senter, kommunedekkjande funksjonar i kommunesenteret og meir spesialiserte tenester i regionsenter og fylkessenter. I dei følgjande avsnitta blir det peika på ei rekkje offentlege tenestetilbod/arbeidsplassar som etter prinsipp om samordna areal- og transportplanlegging med fordel kan plasserast i senter. Det blir også sagt noko om korleis tenesta kan bidra til å skape attraktive og funksjonelle senter i fylket. Kommunale tenester Kommunen rår over eit omfattande tenestefelt og har ei nøkkelrolle når det kjem til korleis lokalisering av tenester kan bidra til å utvikle gode senter. Rådhuset med service- og informasjonskontor gir tilgang til mange viktige tenester, og lokalisering i sentralt i kommunesenter er naturleg. Helse- og sosialtilbod som legekontor og legevakt kjem høgast på lista over tenestene folk i Hordaland ønskjer å finne i senter i ei spørjeundersøking 9 frå 2013. Sjukeheimar, lokalmedisinske senter og bufellesskap er heildøgnsaktive, og sentrumsnærleik kan skape gode miljø både for dei som bur i institusjon, for besøkjande og for sentrum generelt. le for musikk. Aktiviteten utanom dagtid som kulturlivet bringar er svært verdifullt for eit senter. Tilrettelegging for kunst- og handverksverksemd gir senter auka opplevingsverdi. Kvar kommune har eitt hovudbibliotek. I tillegg er det 21 filialar og 4 bokbusar i fylket og bokbåten har stopp i 22 kommunar. Folkebiblioteka er eit lågterskeltilbod retta mot alle. Samfunnsoppdraget er å fremje opplysning, utdanning og anna kulturell verksemd gjennom aktiv formidling og gratis utlån av bøker og andre medium. Biblioteklova slår også fast at folkebiblioteket skal vere ein uavhengig møteplass og arena for offentleg debatt, og opnar dermed for ei stor spennvidde av arrangement i biblioteka. Også andre sosiale tilbod og religiøse forsamlingshus kan med fordel leggjast til senter. Transport i samband med fritidsaktivitet utgjer ein 10 vesentleg del av det totale transportomfanget. Mange idrettsgreiner er avhengig av areal som ikkje er naturleg å lokalisere sentralt grunna storleik og arealkrav. Mindre arealkrevjande idrettar kan med fordel søkjast lokalisert i senter for å auke tilgjenge og fremje miljøvenlege reisemønster. For tilbod som idrettshall, treningsstudio og symjehall/badeland vil sentral lokalisering kunne vere gunstig både for brukar og tilbydar. Fylkeskommunale tenester Vidaregåande opplæring er den fylkeskommunale tenesta som talmessig er størst med 44 skular per 2014. Den vidaregåande skulen har ca. 17.000 elevar, ca. 4.500 lærlingar i verksemder og ca. 3.650 tilsette i Hordaland. Skulane er organisert i 6 regionar. Grunnskule og barnehage er ofte dei mest desentraliserte tenestene. Lokalisering i nærsenter eller lokalsenter er ofte ein fordel med tanke på tilgjenge og transportbehov, og kan gi moglegheit for sambruk av lokale. Kulturhus er ofte motorar i fornying og utvikling av senter. I planprogrammet for regional kulturplan blir kultur omtala som ei grunnleggjande utviklingskraft i samfunnet og ein faktor som fremjar livskvalitet og folkehelse, fellesskap og demokrati. I spørjeundersøkinga frå 2013 om senterfunksjonar kom tilbod som teaterscene, konsertlokale, kino, kulturhus og bibliotek høgt på ønskjelista til innbyggjarane i Hordaland. Ungdom var spesielt opptatt av øvingsloka- Figur 3.1 – Kart som viser regioninndelinga for vidaregåande opplæring i fylket 8 www.statistikk.ivest.no – tal for 2011 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13: Spørjeundersøking om sentrumsområde, Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 9 10 Sjå Vågane, Liva mfl. (2011), Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 – nøkkelrapport, TØI rapport 1130/2011, Kap. 11 22 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Det er ikkje likegyldig korleis skulane ligg i høve til andre sentrumsfunksjonar dersom skulen skal inngå i livet i lokalsamfunnet. Lokalisering i eller nært sentrum vil bidra til styrking av sentera. God kollektivdekning er ein føresetnad for vidaregåande skule. Om lokalisering og reisetid seier fylkeskommunen sin skulebruksplan mellom anna at elevar bør ikkje ha meir enn 1 time reisetid til skulen, og at skulestrukturen bør samsvare med regionsenterstrukturen. Alle regionsentera bør ha breie skuletilbod som er godt dekkjande for regionen sine behov, og som gir godt grunnlag for samarbeid med næringslivet og livslang næring. Det er i skulebruksplanen gjort vedtak om tre vaksenopplæringsregionar: Bergen, Sunnhordland, Hardanger/Voss. Oppfølgingstenesta / Psykologisk-, pedagogisk teneste (OT/PPT) har tre kontorstader i Bergen, og i tillegg på Leirvik, Voss, Odda, Etne og Kvam. Fylkeskommunen har ansvaret for praktisk og yrkesretta høgare utdanning i form av dei offentlege fagskulane (1.100 studentar). Fagskulane er organisert i tre einingar: maritime og marine fag, tekniske fag og helsefag. Undervisninga er lokalisert i Bergen, Fusa, Austevoll, på Hjeltnes og Voss. Offentleg tannhelseteneste skal kort fortalt gi eit tilbod til barn og unge opptil 20 år, psykisk utviklingshemma og grupper av eldre og uføre i institusjon og heimesjukepleie. Offentlege tannlegar kan behandle andre betalande pasientar dersom det er ledig kapasitet. Tannhelsetenesta i Hordaland har ca. 350 tilsette. Inndelinga i distrikt er i stor grad basert på kundegrunnlag. Lokalisering av klinikkar sentralt i senter er ønskjeleg mellom anna for å styrke tilgjenge. Hordaland har eit fylkesbibliotek, som er eigd og drifta av fylkeskommunen og utgjer det norske biblioteksystemet på regionalt nivå. Fylkeskommunen forvaltar midlar til lokale og regionale kulturbygg og fordeler midlar til idrettsanlegg som er opne for alle. Offentlege løyvingar kan forvaltast slik at ein stør opp om ei positiv senterutvikling. Idrettshallar er prioritert i Regional plan for idrett og friluftsliv, og det blir tilrådd sentral lokalisering – gjerne i tilknyting til skulebygg/anleggsparkar. Statlege tenester Sjukehus og spesialisthelsetenesta utgjer eit stort statleg styrt tenestefelt med mange tilsette. Fylket er delt mellom helseføretaka Helse Bergen (ca. 11.700 tilsette) og Helse Fonna i sør (ca. 3.200 tilsette). Krav til kompetent arbeidskraft kan gjere ein desentralisert struktur krevjande for delar av helsesektoren, men med samhandlingsreforma skal fleire spesialiserte helsetenester lokalisert nære brukar. Større sjukehus kan vere utfordrande å passe inn i eksisterande strukturar i sentrum, men institusjonar som lokalmedisinske senter får styrka tilgjenge om dei ligg i eller nær sentrum. NAV Hordaland sysselset ca. 550 statlege tilsette fordelt på 40 lokalkontor og 3 spesialeiningar. NAV er ei viktig publikumsretta teneste med kontor i alle kommunar og bør ha ei sentral og tilgjengelig lokalisering. Figur 3.2 – Kart som viser regioninndelinga for den fylkeskommunale tannhelsetenesta Den offentlege tannhelsetenesta er fylkeskommunal med 58 klinikkar fordelt på 5 tannhelsedistrikt. I tillegg kjem Kompetansesenter Vest – eit regionalt senter for forsking, behandling og spesialistutdanning som er lokalisert i Bergen. Høgare utdanning og forsking er det feltet som veks mest i staten. Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen har tilsaman ca. 21.000 studentar og 4.000 tilsette, medan Høgskulen på Stord har 3.200 studentar og 300 tilsette. Både studentar og tilsette er viktige bidragsytarar til aktivitet også utanfor campusområdet. Sentral lokalisering kan stimulerast gjennom samarbeid og dialog mellom institusjon og kommune. Ei vidare satsing på fjernundervisning med gode fasilitetar vil kunne gjere det lettare å kombinere etterutdanning og arbeid utanfor studiestadene Bergen, Stord eller Haugesund. Hordaland politidistrikt sysselset om lag 900 og har i dag ein desentralisert struktur, men samanslåingar blir vurdert. Politiet er ein faktor som er med på å 23 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 skape tryggleik gjennom å vere til stades i sentera, sjølv om direkte brukarkontakt ikkje skjer så ofte. I spørjeundersøkinga om sentrumsområda i Hordaland fekk viktigheit av tilgang på polititenester ein 11 score på 4,4 på ein skala frå 1-6. Skatt Vest har 9 kontor i Hordaland med hovudkontor i Bergen og elles kontor i alle regionsenter med unnatak av Kleppestø. Kontoret i Kvinnherad er lokalisert til Rosendal, ikkje i regionsenteret Husnes. Skatteetaten sine tenester er i høg grad digitalisert. I spørjeundersøkinga frå 2013 om senterfunksjonar blei skatteetaten ikkje høgt prioritert 12 blant kva folk ønska å finne i sitt senter. Privat tenesteyting gir attraktive senter Privat tenesteyting sysselset kring 50.000 i Horda13 land og utgjer ein viktig kjerneaktivitet i eit fullverdig senter. Spørjeundersøkinga frå 2013 om senterfunksjonar viste at mange forbind ein god møte14 plass med kafé og anna bevertning. Hotell og overnattingsverksemder kan fylle mange behov som bidrar til levande senter, som til dømes forsamlingslokale og restaurant. Frisør, eigenpleie/velvere, private helsetilbod og apotektenester har eit breitt kundegrunnlag og har nytte av god tilgjenge. Bank- og finanstenester er i høg grad digitalisert, men personleg rådgjeving er framleis viktig. Samspel og gjensidig forsterking pregar tilhøvet mellom private og offentlege tenester – same teneste kan både vere i offentleg og privat regi, no og i framtida. I spørjeundersøkinga om sentrumsområda i Hordaland fekk viktigheit av tilgang på posttenester i sentrum ein score på 4,6 på ein skala frå 15 1-6. Særleg for privat næringsdrift gjeld prinsippet om at kundegrunnlaget må over ein «kritisk masse» – det må vere nok brukarar til at funksjonane går av seg sjølv. Mange private tenester nyttast ofte og høyrar heime i lokalsenter – medan andre nyttast sjeldnare og vil kunne tene på å etablere seg i kommuneeller regionsenter. Kommunane kan tilretteleggje for høveleg lokalisering. Kompetansearbeidsplassar for framtida Det er trong for kompetanse og etterspurnad etter kvalifisert arbeidskraft både innan privat og offentleg sektor i Hordaland. Kompetanseintensive næringar veks meir enn andre næringar, og Hordaland er blant dei fylka med høgast vekst. Regional næringsplan 2013-2017 peiker på at mangel på ar- beidskraft med relevant kompetanse er, og vil vere, det største hinderet for at veksten skal halde fram. Ein føremon for balansert regional utvikling er å skape stader som er attraktive både for kompetanseverksemdene og som bustad for høgt utdanna arbeidstakarar – i alle regionar i fylket. Arbeidsplassetablering utanfor fylkessenteret Bergen kan bli meir aktuelt om ein satsar på robuste regionsenter med god tilrettelegging for kontorarbeidsplassar, tenleg infrastruktur og breibandskapasitet, rom for ekspansjon, og attraktive bu- og lokalmiljø med mange tilbod. Om ein ønskjer å arbeide for fleire statlege kompetansearbeidsplassar til Hordaland kan sterke regionsenter vere gode alternativ for lokalisering. Kompetansearbeidsplassutvalet meiner at vekst i regionsentera vil styrke ikkje berre 16 senteret, men også kringliggjande kommunar. Nyetableringar og kreative næringar Innovasjon og nyskaping er viktig for å sikre framtidas næringsgrunnlag. Kreative næringar som designbyrå, arkitektkontor, mediebedrifter og kunsterisk verksemd blir forbundne med livskraftige samfunn og vekst. Gode senter er ein ressurs for utvikling av desse næringane, og gjennom tilrettelegging kan ein fremje nyetablering. Stimulerande tiltak kan vere å opne for midlertidig bruk av bygningar og område, å tilby lokale med låg husleige til verksemder i oppstartsfasen og aktiv transformasjon av gamle næringsområde. Å byggje opp næringshagar, kontorfellesskap for heimekontor, inkubatorar og møteplassar mellom næringsliv og forsking/utdanning kan gi viktige synergieffektar. Eit verkemiddel for næringsutvikling som blir trekt fram i Regional næringsplan 20132017 er å hjelpe kommunar med regionsenter til å utvikle rolla som «vertskapssenter» for dei andre kommunane i regionen. Eit enklare fylke? Statlege og fylkeskommunale tenester bør i størst mogeleg grad organiserast i samsvar med fylkesgrenser, omland for regionale senter og kommunegrenser der dette er føremålsteneleg. I mange høve vil samanfall mellom eksisterande forvaltingsgrenser og oppgåvene som skal løysast forenkle samarbeid og samordning mellom kommunalt nivå og ulike regionale aktørar. Slik kan ein spare administrative ressursar. Om mange regionale aktørar har samanfallande omland vil regionen også kunne bli meir robust og få ein sterkare indre identitet. 11 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13 13 www.statistikk.ivest.no - tal for 2012 14 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13 15 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13 12 16 NOU 2011:3 - Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i alle deler av landet 24 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 3.3 Retningsliner Retningsliner for forvalting 3.1 Nyetablering av statlege, fylkeskommunale og kommunale tenester som er besøksintensive skal planleggjast i eller nært sentrum av senter definert i regional plan eller kommuneplan. 3.2 Statlege og fylkeskommunale tenester bør i størst mogeleg grad organiserast i samsvar med fylkesgrenser, omland for regionale senter og kommunegrenser. 3.3 Fylkessenter, regionsenter og bydelssenter skal leggje til rette for større arbeidsplassintensive verksemder og større spesialiserte kompetanseverksemder. 3.4 Sentera skal vere tilrettelagt for nyetablering og vekst i nye næringar. 3.5 Sentera skal ha god digital infrastruktur. 3.6 Prinsipp for lokalisering av nye besøksintensive offentlege tenester: Prinsipp for lokalisering av nye besøksintensive offentlege tenester Fylkessenter Stat Fylkeskommune Kommune Sjukehus / spesialisthelseteneste for heile fylket Fylkesadministrasjon; kultur, tannhelse, opplæring, samferdsel - Universitet / høgskule Tannhelse Kompetansesenter Vest – Hordaland / Spesialiserte tannhelsetenester Politikontor for heile fylket Skatt vest – kontor med oppgåver i heile fylket (IDkontroll i Bergen og Odda) NAV- Hordaland, administrativ eining for fylket Vidaregåande skular med stor breidde i fagtilbod Fagskule og vaksenopplæring i samband med vidaregåande opplæring Nasjonale kulturinstitusjonar (teater, opera, ballett) Regionsenter Sjukehus / spesialisthelseteneste for regionen Større tannklinikk / Eventuelt: klinikk for fleire kommunar Høgskule / desentralisert universitet Spesialiserte tannhelsetenester i nokre regionsenter (Stord, Norheimsund, Nordhordland) Interkommunal legevakt Lokalmedisinsk senter Politi som dekkjer fleire kommunar Skattekontor Bydelssenter i Bergen kommune Vidaregåande skule med breitt fagtilbod og fagtilbod tilpassa næringslivet i omlandet. Eventuelt vaksenopplæringstilbod. NAV-kontor med koordinerande oppgåver for regionen OT/PPT for fleire kommunar Spesialisthelseteneste Tannklinikk Eventuelt: Politi Vidaregåande skule NAV-kontor for bydelen Interkommunale helse- og sosialtenester Regionalt kulturhus Bibliotek Regionalt symjeanlegg (25m basseng) Spesialisert helse- og sosialteneste Eventuelt: Kulturhus for bydelen. Bibliotek 25 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Kommunesenter Spesialisthelseteneste Eventuelt: Tannklinikk Eventuelt: Politi Eventuelt: Vidaregåande skule Rådhus / kommuneadministrasjon Legekontor / Legevakt Spesialisert helse- og sosialteneste NAV-kontor Grunnskule Bibliotek Eventuelt: kulturhus Eventuelt: symjebasseng Lokalsenter - - Helseinstitusjon Grunnskule Barnehage Eventuelt: Bibliotek Nærsenter - - Eventuelt: grunnskule / barnehage / bibliotek Tabell 3.1 – Retningsgivande prinsipp for lokalisering ved nyetablering/re-etablering av besøksintensive offentlege tenester. 3.4 Handlingsprogram Tiltak 3.1 Samrådsfora for lokalisering av offentlege tenester Innhald Etablere møteplass/samrådsfora mellom stat, fylkeskommunen og kommunar kor verksemdsplanar for organisering/lokalisering av det offentlege tenestetilbodet kan drøftast og samordnast. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Helse Vest, Hordaland politidistrikt, Skatt Vest, Nav Hordaland, Kommunenes Sentralforbund, Fylkesmannen i Hordaland, Institusjonar for høgare utdanning mfl. Ressursar / Finansiering Drift Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift 2016 Tiltak 3.2 Samlokalisering av helsetenester Innhald Samle og formidle informasjon om modellar for korleis ein kan få til samlokalisering mellom stat, fylkeskommunen og kommune når det gjeld helsetenester. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Helse Vest, Kommunenes Sentralforbund, regionsenterkommunar mfl. Ressursar / Finansiering Midlar Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift 2017 26 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 4. Handel og kjøpesenter Kapittelet omhandlar lokalisering og dimensjonering av nye handelstilbod. Dei regionale føresegnene erstattar Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre frå 2008. 4.1 Mål Overordna mål: Sentera skal vere attraktive for handel med handelsverksemd dimensjonert etter nivå i senterstrukturen Delmål: Dekningsgrad for detaljvarehandel skal balanserast mot folketal i handelsomlandet definert av kommunen Ny detaljvarehandel skal i hovudsak lokaliserast i senter og innanfor sentrumsområdet Daglegvarehandel skal lokaliserast i senter eller nære bustadområde 4.2 Planskildring Handel – viktig for Hordaland Handelsnæringa utgjer ei vesentleg næringsgrein både i form av omsetjing og sysselsetjing. Summen av direkte og indirekte verdiskaping betyr mykje for både sentrum og periferi i Hordaland. Tilgangen på varer er naudsynt og legg grunnlag for livskvalitet og trivsel. Eit tilfredstillande handelstilbod er ein sentral del i det å skape robuste og attraktive senter for befolkninga i alle delar av fylket. I denne planen er det fokus på den delen av handelsnæringa som vedkjem innbyggjarane direkte som kundar; detaljhandelen. Lokalt detaljhandelstilbod Handelsbalansen internt i kommunar er ein indikator på i kor stor grad forbrukarane vel å reise ut av kommunen for å handle. I Hordaland er det stor skilnad i handelsdekning mellom kommunane. 10 kommunar har ei handelsdekning på under 50%, medan dei seks kommunane Bergen, Fjell, Jondal, Lindås, Stord og Voss har ei dekning på meir enn 17 100%. For å redusere transportomfanget bør det leggjast til rette for at innbyggjarane ikkje treng å dra langt for å nå handelstilbod. Samstundes er det naturleg at regionsentera og fylkessenter har ei overdekning av handel sidan dei tilbyder varer ein ikkje kan finne på alle mindre stader. Fylkessenteret Bergen har ein særskild posisjon når det gjeld å tilby spesialisert detaljhandel for heile fylket. Regionsentera har den same funksjonen – i mindre målestokk – for det regionale handelsomlandet. 17 Sparebank 1, SR Bank, Varehandelsrapporten 2013, Analyse for Hordaland 27 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Kommunesentret er naturleg lokaliseringsstad for eit variert detaljhandelstilbod for kommunen sine innbyggjarar. Kommunen kan ved behov fastsetje lokalsenter for etablering av lokalt handelstilbod. Eit nærsenter vil typisk vere eit mindre senter med daglegvarehandel dimensjonert for nærmiljøet. Handel i senter I forhold til nasjonale og regionale miljø- og klimamål er særleg transportarbeid i samband med handel ei utfordring. I perioden 1985-2009 auka lengda på innkjøpsreiser med 40%. Aukinga i reiselengde har skjedd i alle deler av landet, både i bygd og 18 by. Medviten tilrettelegging for handel gjennom kommunal arealplanlegging vil kunne redusere transportbehovet og skape grunnlag for senter som er samansette og sterke. Lokalisering av handel i senter som er knutepunkt for kollektivtrafikk vil fremje eit berekraftig reisemønster og styrke tilgjenge for heile befolkninga. Handelstilbod vil slik vere retta også mot dei som ikkje disponerer bil. Med ein voksande generasjon av eldre er det grunn til å tro at talet på dei utan bil blir aukande. Handel i sentrum Omstruktureringar innan handelsnæringa har ikkje vore uproblematisk for dei eksisterande sentrumsområda i fylket. Kjededanning, storbutikk-konsept og nyetableringar utanfor sentrumsområde kan gjere tradisjonelle sentrum mindre attraktive som handelsarena. Faktorar som endra handlevanar og transportmåtar har bidratt til ei utvikling kor resultatet kan vere redusert aktivitet, tomme lokale og forfall i sentrum. Å snu ei uønskja utvikling i sentrum krev gjerne at det offentlege tar ei aktiv rolle i tett samarbeid med handelsnæringa, sentrumsforeiningar og grunneigarane. I sentrum kan detaljhandelstilbod samlast og det kan leggjast til rette for gode tilhøve for å bevege seg mellom butikkane til fots. Slik blir det mogleg å handle mykje av det ein treng på ein stad, og tilbodet blir tilgjengeleg for dei som ikkje nyttar bil. Samstundes er bystrukturen, med gater og plassar mellom butikkbygningane, eit godt utgangspunkt for å skape attraktive møteplassar. Sentrum kan leggje ein ekstra positiv dimensjon til handleopplevinga. Attraktive handelsomgjevnader kan vere positivt for handelsstanden. Folk blir lenger, kjem tilbake oftare 19 og bruker meir pengar på stader kor dei trivast. Daglegvarer – nære der folk bur Daglegvarer utgjer om lag 35% av detaljhande20 len. Nærbutikken med daglegvarer er ein viktig miljøskapande faktor både i distrikta og i sentrale område. Butikken er ein møteplass og bidrar til trivsel i lokalsamfunnet, samstundes som den reduserer transportbehovet. Likevel er det ein generell tendens at avstanden frå bustad til daglegvarebutikk har blitt større. Frå 1980 til 2000 blei talet på 21 daglegvarebutikkar halvert. Færre og større daglegvarebutikkar kan bety stort utval i kvar butikk, men også dårlegare tilgjenge for dei som ikkje disponerer bil. I ei spørjeundersøking om sentrumsområda i Hordaland frå 2013 var daglegvarer den varegruppa som hordalendingar meiner det er viktigast å ha 22 tilgjengeleg i sentrumsområdet. Daglegvarehandel bør som hovudregel lokaliserast i senter etter vedtatt senterstruktur, eller nære der folk bur. Det er ønskjeleg med eit desentralisert butikktilbod for daglegvarer i distrikta og eit tilbod i gang- og sykkelavstand frå bustadfelt i meir sentrale område. Ved regulering av nye bustadområde er det difor viktig at behov for areal til daglegvarehandel blir vurdert. Kjøpesenter – lokalisering og transportmønster Sidan 1980-talet har det vore ein sterk kjøpesentervekst i Noreg, både når det gjeld tal på kjøpesenter og omsetjinga deira. Marknadsdelen til kjø23 pesentera utgjorde 34,8% på landsbasis i 2011. Omsetjingsdelen til kjøpesentera i Hordaland var i region Bergen på 45,9%, i region Sunnhordaland på 44,7%, i region Voss på 11% og region Odda på 24 0% i 2011. Hordaland har nokre av landets største kjøpesenter. Utfordringa er ofte at kjøpesentera er lokalisert utanfor sentrum og med lang avstand til bustadområde. Ei slik lokalisering, saman med høgt tal på parkeringsplassar, gjer at dei blir bilbaserte. Kundane finn kjøpesentera attraktive mellom anna grunna komfort, samlinga av ulike butikkar og parkeringstilhøva. Utforming av kjøpesenter og handelskompleks I spørjeundersøkinga om sentrumsområda i Hordaland frå 2013 svara eit stort fleirtal at dei ønskjer å handle i noko som liknar ein mindre tettstad framfor eit kjøpesenter (84% av dei spurde i Bergen, 74% 25 av dei spurde i heile fylket). 20 Statistisk sentralbyrå (SSB) Lavik, Randi, Dagligvaretilgang i ulike regioner – utvikling 1980-2000, SIFO 22 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13: Spørjeundersøking om sentrumsområde, Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 23 Andhøy AS (2012), Senterboken 2013 24 Andhøy AS (2012), Senterboken 2013, s. 133 25 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13 21 18 Hjorthol, Randi, Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode - trender og drivkrefter, TØI-rapport 1190/20122 19 Statens vegvesen, Nasjonal gåstrategi, s. 51 28 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Mange handelsbygg kan verke «introverte» og bidrar lite til å skape omgjevnader kring bygga kor det er attraktivt å opphalde seg. Det er fullt mogleg å utforme bygg for handelsverksemder som er opne og inviterande og har gode estetiske og arkitektoniske kvalitetar. Det er altså ikkje handelsverksemda, men utforminga som er utfordringa. For utforming av handelsbygg visast elles til planens Kapittel 2 – Attraktive sentrum. Bransjegliding og plasskrevjande konsept Bransjegliding har gjort det vanskelig å kategorisere dei ulike handelstilboda. Der det tidlegare blei skilt mellom detaljhandel og plasskrevjande varer, ser ein no at det i butikkar med til dømes møbel og interiør, kvite- og brunevarer og i hagesenter er eit vidt utval av begge desse varekategoriane i same butikklokale. Handelsverksemd der den dominerande delen av vareutvalet er bilar, båtar, landbruksmaskinar, trelast og større byggjevarer, samt utsal frå hagesenter og større planteskular er ikkje naturleg i sentrum. Ein bør likevel lokalisere slik handel på ein måte som fremjar berekraftige transportmønster. Ein annan trend er «outlets» – utsal av ei samling rimelige merkevarer, og «big boxes» – svært store spesialforretningar som til dømes Biltema, XXL og leketøysgiganten Toys’r’us. Utvalet i desse butikkane krev eit stort areal og dei blir gjerne lokalisert i større bygningar utanfor sentrum. Bygningane er ofte utforma i berre ein etasje og tar difor opp mykje plass. Men konsepta treng ikkje liggje isolert – bygga kan utformast i fleire etasjar med opne fasadar i fyste etasje og slik integrarast i ein bystruktur. E-handel Handelskonsept er i stadig endring. Internetthandel har hatt ein betydeleg framvekst dei siste åra, til dømes innan varegrupper som bøker, musikk, og 26 helsekost. Elektro- og kledebransjen merkar eit press der butikken blir nytta som utstillingsvindauge, medan kjøp føregår på nett, frå innland eller utland. Gjennom e-handel kan distrikta få same tilgang på varer til lik pris som i sentrale strøk. Ved at varer bestilt på internett hentast gjennom «Post i butikk» kan e-handel bidra til å styrke nærbutikken. Ordningar kor ein tingar daglegvarer og får dei levert på døra kan vere tidssparande for mange. Den langsiktige effekten av auka e-handel er truleg mindre handel i vanleg butikk, med påfølgjande trong for mindre handelsareal. Førebels utgjer ehandel ein liten del av detaljhandelen, men utviklinga framover er usikker. 26 Stortingsmelding 39 (2012-2013), Mangfold av vinnere – Næringspolitikken mot 2020 Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesenter I 1999 kom den første statlege reguleringa av kjøpesenter. I 2008 blei Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre vedtatt med følgjande mål: «Styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil». Forskrifta fastsett med juridisk bindande verknad at det ikkje er tillate å etablere eller utvide kjøpesenter med eit samla bruksareal på meir enn 3.000 m² dersom området ikkje er omfatta av ein godkjent fylkesplan eller fylkesdelplan med retningsliner for lokalisering av service og handel. Føresegnene varar i inntil 10 år eller til den blir avløyst av regionale føresegner. Regionale føresegner og retningsliner Dei regionale føresegnene i Regional plan for attraktive senter erstattar Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre frå 2008. Dei regionale føresegnene fastsett med juridisk bindande verknad at nytt bruksareal for detaljhan2 del på meir enn 3.000 m berre kan tillatast i senter utpeika i regional eller kommunal plan. Handelsetableringar i sentera skal liggje innanfor sentrumsavgrensinga. Eit unntak er for handel som ikkje passar inn i eit sentrum grunna storleik og varetype (bilforretningar, trelasthandel mv.). Dei regionale retningslinene seier at behov for areal til handel skal vere tema i kommuneplanens arealdel og at det ved regulering av nye bustadområde skal vurderast behov for areal til daglegvarehandel. Krav om handelsanalyse Det blir stilt krav om gjennomføring av handelsanalyse ved etablering og utviding av handelsverksemd med samla nytt bruksareal på meir enn 3.000 2 m . Retningslinene gir ein spesifisering av kva for vurderingspunkt ein slik handelsanalyse skal innehalde. I handelsanalysen skal ein vurdere tiltaket i høve til vedtatt regional og kommunal senterstruktur. Handelsanalysen skal gi informasjon om trong for handelsareal i området og verknader av ny handelsetablering. Analysen skal ha med ei utrekning kor 2 totalt arealbehov for handel tar utgangspunkt i 2 m handelsareal pr. person i handelsomlandet. Lokale tilpassingar må gjerast i kvar enkelt sak. Det er naturleg med sesongavhengige endringar i folketal, noko som vil gi endringar i forbruk. Ei framskriving av folketalet innanfor definert handelsomland vil seie noko om framtidig forbruk. Folketalsframskrivinga kan justerast i høve til bustadbygging vedtatt i kommuneplan. 29 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Ved at handelsetableringar blir tilpassa stadens storleik, funksjon og handelsomland vil ein kunne skape føreseie for drift av eksisterande verksemder og unngå overetablering. Standardisert krav til innhald i ein handelsanalyse skapar like vilkår for ulike aktørar. Eit av tiltaka i handlingsprogrammet i planen er å utarbeide ein brukarvenleg mal for korleis ein handelsanalyse kan gjennomførast. Definisjonar Senter: Geografisk stad med funksjonar som offentlege og private tenester, handel etc. som fungerer som eit knutepunkt i høve til eit omland. Senter fastsetjast i regional eller kommunal plan. Senternivå: Fylkessenter, regionsenter, kommunesenter, bydelssenter, lokalsenter eller nærsenter. Sentrum: Den mest sentrale delen av byen eller tettstaden. Sentrum er eit konsentrert og avgrensa område med ein gangbar kjerne. Omland: Geografisk område som soknar til eit senter. Detaljhandel: Vidaresal (sal utan omdanning) hovudsakelig til offentlegheita av nye og brukte varer til personleg bruk eller til hushaldsbruk, via forretningar, stormagasiner, torghandel, postordreforretningar, dørsal, gatesal mv. (Kjelde: SSB) Daglegvarehandel: Detaljhandel med hovudvekt på mat / nærings- og nytingsmidlar. Kjøpesenter: Detaljhandel i bygningsmessige einingar og bygningskompleks som blir etablert, drive eller verkar som ei eining, samt utsal som krev kunde- og medlemskort for å få tilgang. Dagligvareforretningar er å oppfatte som kjøpesenter i denne samanheng. Det same er varehus som omset ei eller fleire varegrupper. Som kjøpesenter reknast også handelsverksemd lokalisert i fleire einingar innanfor eit område som til dømes ein handelspark. (Kjelde: Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre) Bruksareal handel: Etter Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre omfattar bruksareal fellesareal og leigetakars bruksareal som består av salsflate, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal. 30 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 4.3 Føresegner og retningsliner Regionale føresegner for arealbruk Med heimel i § 8-5 i plan- og bygningslova gjeld føresegnene pkt. 4.1, 4.2 og 4.3. i inntil 10 år frå [dato] eller til dei blir erstatta av føresegner i kommuneplanens arealdel [intern merknad: sistnemnte punkt må avklarast nærare]. Etter § 1-5 i plan- og bygningslova går ny regional planføresegn ved motstrid føre eldre plan eller planføresegn for same areal. 2 4.1 Nytt bruksareal for detaljhandel på meir enn 3.000 m kan berre tillatast i senter og innanfor sentrumsutstrekninga definert i Regional plan for attraktive senter eller i kommuneplan/reguleringsplan vedtatt etter [dato]. Unntatt frå føresegna er ny handelsverksemd kor den dominerande delen av vareutvalet er bilar, båtar, landbruksmaskinar, trelast og større byggjevarer, samt utsal frå hagesenter og større planteskular. 4.2 Det skal gjennomførast handelsanalyse ved etablering og utviding av handelsverksemd med samla 2 nytt bruksareal på meir enn 3.000 m . Handelsanalysen skal gjennomførast av planfremjar som del av ny reguleringsplan eller endring av reguleringsplan. 4.3 Fylkesutvalet kan gi samtykke til handelsareal ut over det som går fram av punkt 4.1 dersom det kan sameinast med mål- og retningsliner i Regional plan for attraktive senter. Søknader om samtykke skal sendast kommunen. Kommunen skal vurdere søknaden og sende søknad og si fråsegn til fylkeskommunen. Fylkesmannen skal høyrast før avgjerd takast. Retningsliner for arealbruk 4.4 Behov for areal til handel skal vere tema i kommuneplanens arealdel. 4.5 Behov for areal til daglegvarehandel skal vurderast ved regulering av nye bustadområde. 4.6 Handelsanalyse ved etablering og utviding av handelsverksemd med samla nytt bruksareal på meir 2 enn 3.000 m skal innehalde følgjande vurderingspunkt: - Handelsbalansen i kommunen/området og vurdering av trong for auka handelsareal Definering av tiltakets handelsomland Framskriving av folketal i handelsomlandet i 20 år ut i frå SSB sin middelprognose. Framskrive folketal kan justerast i høve til bustadutbygging vedtatt i kommuneplan. Tiltakets bruksareal i høve til samla bruksareal for handel innanfor sentrumsområdet. 2 Totalt arealbehov for handel med utgangspunkt i gjennomsnitt 2 m handelsareal pr. person i omlandet. Fordeling av handel på dei ulike senternivåa. Verknader av reguleringsplanen/tiltaket for eksisterande senter. Særlege tilhøve som effekten av gjestearbeidarar, studentar, turisme. 4.7 For utforming av handelsbygg gjeld retningsliner i Kapittel 2 – Attraktive sentrum. 31 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 4.4 Handlingsprogram Tiltak 4.1 Mal for handelsanalyse Innhald Utarbeide ein brukarvenleg mal for korleis ein handelsanalyse kan gjennomførast i tråd med retningsliner gitt i Regional plan for attraktive senter. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Handelsnæringa, Næringsalliansen, Fylkesmannen i Hordaland mfl. Ressursar / Finansiering Drift Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift 2015 Tiltak 4.2 Kontaktutval mellom handelsnæring og planmyndigheit Innhald Etablere møteplass/samrådsforum mellom offentleg planforvalting og handelsnæringa i Hordaland. I tiltaket inngår å oppdatere faktagrunnlag/statistikk for utviklinga i handelsnæringa i fylket og annan relevant kunnskap for handelsetablering. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Næringsalliansen, sentrumsforeiningar, handelskjedane/kjøpesentera Ressursar / Finansiering Drift Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift 2016 32 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 5. Transport Kapittelet tar opp korleis sentrumsplanlegging kan bidra til eit effektivt og berekraftig transportsystem. 5.1 Mål Overordna mål: Sentera skal vere tilrettelagt for effektiv og miljøvenleg transport i, til og frå sentrum Delmål: Sentrum skal ha god framkome for kollektivtransport og vere eit attraktiv bytepunkt mellom ulike transportformer Sentrum skal vere svært godt tilrettelagd for gåande og syklande Viktige aksar mellom målpunkt skal vere universelt utforma Sentrum skal ha god tilgjenge for naudsynt varetransport 5.2 Planskildring Transport i sentrum Senter i fylket er viktige knutepunkt for transport – det er gjerne der transportårar kryssa kvarandre at mange senter historisk sett har vakse fram. Transportstraumar i, til og frå byar og tettstader skapar aktivitet og legg grunnlag for eit breitt handels- og tenestetilbod. God tilgjenge og mobilitet kan gi samfunnsøkonomisk vinst og kvar enkelt innbyggjar ein enklare kvardag. Samstundes kan biltransport ha negative verknader på sentrumsmiljøet i form av støy, lokal luftforureining, manglande tryggleik og dårleg framkome. Transport står i dag for kring 50% av klimagassutsleppa i Hordaland når olje- og gassverk27 semda ikkje er medrekna. Sjølv om nye teknolo- giske løysingar vil kunne redusere utsleppa innan få år, så vil korleis ein planlegg for transport ha mykje å seie for brukaroppleving, arealbeslag, køproblem og flaskehalsar. Gjennom planlegging bør ein arbeide for eit transportsystem i, til og frå sentrum som er effektivt, føreseieleg og miljøvenleg, og som i sum gir funksjonelle og attraktive stader. God tilgjenge føreset universell utforming i alle ledd av transportnettet. Tidleg medverknad og analysar Å få til gode transportløysingar til og i sentrum kan vere ei kompleks oppgåve. Byar og tettstader er ofte kjenneteikna av at arealet er avgrensa og ettertrakta, og ein kan sjeldan byggje nytt utan å ta omsyn til eksisterande gatestrukturar. 27 Hordaland Fylkeskommune, Klimaplan for Hordaland 2014-2030, s. 38. (høyringsutkast) 33 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Arealkonfliktar mellom gode interesser kan oppstå mellom ulike trafikantgrupper med konkurrerande behov. Det er ei viktig planleggingsoppgåve å vekte interessene mot kvarandre. Dette føreset at planarbeidet byggjer på tilstrekkeleg analysegrunnlag, og at alle relevante transportaktørar blir tatt tidleg med inn i planprosessen – både organ for kollektivtransport, taxinæringa, varetransportbransjen og representant for syklistar. Kollektivtransport og taxi Hordaland står framfor ein forventa vekst i folketal på 150.000 innbyggjarar mot 2040, med tilhøyrande kraftig trafikkvekst. Det er eit nasjonalt og regionalt miljømål at trafikkveksten som følgje av auka folketal skal takast kollektivt og gjennom sykkel og 28 gange. God sentrumsplanlegging kan spele ei avgjerande rolle i å gjere kollektivtransport til eit effektivt og enkelt reiseval. I sentrum bør kollektivknutepunkt liggje sentralt og vere attraktivt, trygt og universelt utforma. Knutepunkt kan med fordel samlokaliserast med andre funksjonar i sentrum – særleg med kafé/kiosk som er open på kveldstid. Kollektivknutepunkt bør vere bytepunkt kor dei miljøvennlege transportformene gange og sykkel, og dei kollektive transportformene buss, båt og bane stør opp under kvarandre. God framkome for kollektivtransport føreset effektive trasear for å komme inn/ut av sentrum, utan tidkrevjande ekstrarundar. Ikkje-publikumsretta funksjonar som oppstillingsareal for bussar mellom avgangar (areal til bussregulering) bør som hovudprinsipp ikkje lokaliserast sentralt. Taxi-transport er ein del av kollektivtransporten – særleg for eldre, pasientar og andre med nedsett funksjonsevne. Haldeplass for taxi bør samlokaliserast med kollektivknutepunkt, eller på annan måte planleggjast slik at ein sikrar enkel tilgjenge for brukar og god trafikal tilgjenge til vegnettet. Utforming av kollektivknutepunkt, inkludert venterom og haldeplass for taxi, bør samsvare med senternivå og servicenivå på kollektivtilbodet. Fleire gåande og syklande Tilrettelegging for gange og sykkel er både arealeffektivt, eit godt miljøval og styrker folkehelsa – og folk ønskjer slik tilrettelegging. I ei spørjeundersøking om sentrumsområda i Hordaland frå 2013 gav respondentane frå heile fylket i gjennomsnitt karakteren 5 av 6 på kor viktig gang- og sykkelveg 29 til sentrumsområdet var for dei. 28 Hordaland Fylkeskommune, Klimaplan for Hordaland 2014-2030, s. 38 og 43. (høyringsutkast), og Kollektivstrategi for Hordaland, s. 6 (høyringsutkast). 29 Hordaland Fylkeskommune, AUD-rapport 1/13: Spørjeundersøking om sentrumsområde, Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 I tettstaden rundt eit senter blir akseptabel gåavstand gjerne rekna som 1 km og sykkelavstand som 5 km. Tar ein utgangspunkt i SSB sin defini30 sjon av sentrumsområde i Hordaland og registreringar av antal busette per adressepunkt – og deretter trekk ein sirkel med ulik radius kring sentrumsområda får ein følgjande resultat: Radius frå sentrum Antal busette Prosent 1 km 28 870 6% 3 km 301 073 61 % 5 km 357 419 72 % 10 km 413 574 83 % Total befolkning 496 272 100 % Tabell 5.1 – Busette i ulik avstand frå sentrumsområde i Hordaland etter SSB sin sentrumsdefinisjon Tabellen syner at ein stor del (72%) av Hordaland si befolkning bur i gang- og sykkelavstand frå sitt næraste sentrumsområde. For å få fleire til å gå og sykle må nettverket av gang- og sykkelvegar vere heilskapleg med klart samanhengande liner – både i, til og frå sentrum. Vegarealet må vedlikehaldast slik at ein fremjar kvardagsgåing og sykling heile året. Meir om gange I attraktive sentrum er ofte mjuke trafikantar prioritert i sentrumskjernen. Eit gangvenleg sentrum er tett, effektivt og trygt å bevege seg i. Positive og varierte opplevingar undervegs har mykje å seie for kor attraktivt det er å gå. Reguleringsplanar i sentrum bør vise bevegelsesmønster for gåande, og ta opp problempunkt i gangnettet og avbøtande tiltak. Nettverket for gange i sentrum bør vere finmaska utan barrierar og lange omvegar. Nettet kan bestå av gangvegar, snarvegar, plassar og breie fortau. Mellom viktige målpunkt bør gangaksane vere universelt utforma. 30 SSB sin definisjon av sentrum: «Eit sentrum er eit område sett saman av ein eller fleire sentrumskjernar og ei sone på 100 meter i kring. Ein sentrumskjerne er eit område med meir enn 3 ulike hovudnæringsgrupper med sentrumsfunksjonar. I tillegg til detaljvarehandel, må offentleg administrasjon eller helse og sosiale tenester eller annan sosial og personleg service vere representert. Avstanden mellom bedriftene skal ikkje vere meir enn 50 meter. Det må vere minst 50 tilsette i sentrumssona.» 34 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Sykkel som konkurrent til bil Etter Regional transportplan for Hordaland 20132024 skal andelen av reiser med sykkel aukast frå 3% til 8% i Bergensområdet. Reisevaneundersøkingar viser at ca. 30% av alle reiser med bil er 31 under 3 km. Mange bur i dag i sykkelavstand til sentrum. El-syklar har auka rekkjevidda for sykling og gjort terrenget mindre relevant som barriere for syklande. Gode tilhøve for syklistar kan gjere at fleire vel å bytte bort bil mot sykkel. Men sykkeltrasear med jamn standard som gir effektiv framkome krev fysisk tilrettelegging i langt større grad enn det som har vore vanleg fram til no. Om både syklande og gåande skal nytte same fortausareal oppstår gjerne stor konflikt. Sykkeltrase bør difor som hovudprinsipp vere separert frå gåande og annan trafikk på hovudsykkeltraseane. Alternativt kan hovudtrase for sykkel i sentrum følgje bilveg kor faktorar som vegutforming og fartsgrense gjer motoriserte køyretøy og sykkel til likestilte trafikantgrupper. Sykkelparkering Alle sykkelreiser byrjar og sluttar med ein parkert sykkel. Kommunane bør fastsetje kvalitetskrav og minimumsgrense for antal plassar for sykkelparkering i sentera. Sykkelparkering bør lokaliserast på bakkeplan og nære inngangsparti ved alle viktige målpunkt. Ved langtidsparkering for sykkel ved kollektivknutepunkt, skular og arbeidsplassar bør syklar kunne parkerast under tak og sikra mot tjuveri. Større arbeidsplassar bør tilretteleggje for sykling til jobb i form av garderobefasilitetar og oppbevaringsplass til klede/utstyr. Veg og biltrafikk i sentrum For å skape attraktive omgjevnader for handel og folkeliv bør det overordna vegnettet i sentrum i hovudprinsipp planleggjast etter Statens vegvesens 32 normal for gate i handbok 017. Biltrafikk bør leiast gjennom sentrum etter prinsipp om miljøprioritert gjennomkøyring (miljøgate). Miljøgateutforming sikrar at gjennomkøyring skjer med låg fart og på tettstaden sine premiss. Viktige element er smal vegbane, oppstramma kryss, heva gangfelt, materialar med høg kvalitet og møblering/plantar/lys. Eit funksjonelt sentrum har god framkome for varelevering utan å hindre tilfredstillande ferdsel for gåande, syklande og kollektivtransport. Regulering av leveringstid kan vurderast. Tilrettelegging for varelevering bør vere tema i alle reguleringsplanar for sentrumsområde. Bilparkering i sentrum Etterspørsel og behov for bilparkering er ikkje det same. Nokre parkeringsbehov bør dekkast fullt ut; 33 rørslehemma og sykkelparkering. Kollektivtilbodet er avhengig av kundegrunnlag. I kommunar med liten befolkning, spreidd busetting og relativt store avstandar må gjerne mykje av transportbehovet løysast med bil. I senter med god kollektivdekning bør tilgang på bilparkering nyttast som verkemiddel for å fremje miljøvenlege reiseval. Talet på parkeringsplassar, tidsavgrensing og parkeringsavgift er viktige verktøy. Ingen parkeringsplassar er gratis – prinsippet bør vere at brukar betaler. Ein samordna parkeringspolitikk over kommunegrenser, og mellom sentrum og andre handelsetableringar, skapar kjente føresetnader og likt konkurransegrunnlag for næringslivet. Bilparkering i sentrum bør prioritere brukarar og kundar av tenester og handel i sentrum. Men handel og folkeliv skapast best når folk går ut av bilen og kan spasere i gaterom utan for mykje trafikk. Bilparkering bør ikkje få dei finaste stadene i sentrum. Bilen kan med fordel plasserast på skuggeside av bygg, under bakkeplan eller i randsona ut mot til dømes trafikkert veg. God skilting til parkering er eit tiltak for unngå leitekøyring etter plass. Vekt på estetikk og grønstruktur kan skape parkeringsplassar som tilfører kvalitetar til sentrum. God handtering av bustadparkering i sentrum har mykje å seie for sentrumskvalitet. Bustadparkering i sentrum bør helst vere samla i fellesanlegg – gjerne underjordisk. Sentrum bør vere tilrettelagt for overgangen til lågog nullutsleppsbilar. Tilgjengeleg ladeinfrastruktur i sentrum er naudsynt for å mogleggjere slik transport mellom anna i kommunal teneste, og særskilt viktig der kollektivtilbodet ikkje strekk til. Om trafikk gjennom sentrumsområdet ikkje kan sameinast med å skape attraktive sentrum bør det etablerast omkøyringsveg utanom sentrum. Med ei klart definert grense for sentrumsutstrekning vil ein kunne unngå at sentrumsfunksjonar på uønskja vis blir flytta til areal langs omkøyringsvegen. 31 Statens vegvesen, Nasjonal gåstrategi, s. 57 Sjå Statens vegvesen, Normal: Veg- og gateutforming, Handbok 017 32 33 Hansen, Jan Usterud, Parkeringspolitikk i Hordaland fylke, TØI rapport 1186/2011 35 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 5.3 Retningsliner Retningsliner for arealplanar i sentrumsområde Retningsliner for planprosess: 5.1 I sentrum bør ein byggje utviklinga på trafikkanalyse kor følgjande tema er med: Trafikktryggleik med særleg vekt på barn/unge/eldre Framkome for gåande og syklande – barrierar og moglegheiter Tilrettelegging for kollektivtransport Vurdering av behovet for bil- og sykkelparkering 5.2 I sentrumsplanlegging bør ein sikre tidleg medverknad frå ansvarleg organ for kollektivtransport, taxinæringa, varetransportbransjen og representant for syklistar. Retningsliner for arealbruk: Generelle retningsliner: 34 5.3 I sentrum skal offentleg vegnett i hovudsak planleggjast etter Statens vegvesens normal for gate med naudsynt tilpassing til lokale tilhøve. 5.4 Viktige gater, gangareal og sykkelvegar i sentrum bør regulerast til offentleg føremål. 5.5 Gjennomfartstrafikk i sentrum med motorisert køyretøy skal vere underordna gåande og syklande. 35 Trafikk bør leiast gjennom sentrum etter prinsipp om miljøprioritert gjennomkøyring (miljøgate). Om trafikk gjennom sentrumsområdet ikkje kan sameinast med attraktive sentrum bør ein etablere omkøyringsveg utanom sentrum for gjennomfartstrafikken. Kollektivtransport: 5.6 I sentrum skal det leggjast til rette for kollektivknutepunkt. Oppstillingsareal for bussar (areal til bussregulering) og andre anlegg som ikkje rettar seg mot publikum bør som hovudprinsipp lokaliserast utanfor sentrum. 5.7 Sentrum skal planleggjast slik at ein prioriterer effektivt framkome for kollektivtransport til og frå kollektivknutepunkt i sentrum. 5.8 Kollektivknutepunkt i sentrum skal vere attraktive, tryggje og universelt utforma. Viktige kollektivknutepunkt skal utformast som effektive bytepunkt mellom ulike transportformer: gange, sykkel, taxi, buss, båt, bane og privatbil. Gange: 5.9 Sentrum skal ha eit attraktivt, trygt og finmaska nettverk for gåande. Gangaksar mellom viktige målpunkt skal vere universelt utforma. 34 35 Sjå Statens vegvesen, Normal: Veg- og gateutforming, Handbok 017 Sjå Statens vegvesen, Normal: Veg- og gateutforming, Handbok 017 36 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Sykkel: 5.10 Sentrum skal ha tydelege sykkeltrasear med jamn standard som gir god framkome. Sykkeltrase skal som hovudprinsipp vere separert frå gåande og annan trafikk på hovudsykkeltraseane, alternativt skal hovudtrase følgje bilveg kor motoriserte køyretøy og sykkel er likestilte trafikantgrupper. Kommunane skal fastsetje kvalitet og minimumsgrense for sykkelparkering i sentera. Biltransport: 5.11 Reguleringsplanar skal vise korleis ein sikrar effektiv varelevering i sentrum utan å hindre tilfredstillande ferdsel for gåande, syklande og kollektivtransport. 5.12 Bilparkering i sentrum skal prioritere brukarar og kundar av tenester og handel i sentrum. Talet på parkeringsplassar, tidsavgrensing og parkeringsavgift skal tilpassast servicenivå på kollektivtilbodet. Kommunane skal i kommuneplanen vedta føresegner for bilparkering. 5.13 I parkeringsanlegg, i gateparkering og ved større arbeidsplassar skal minst 20% av parkeringsplassane vere tilrettelagte og reserverte for ladbare bilar (jf. tabell 5.2). Kommunale planar skal ta opp krav om at utbygginga av ladeinfrastrukturen skjer i takt med etterspurnaden, særskilt ved byggeløyve og nye reguleringsplanar. Om hydrogendrevne bilar blir ein vesentleg del av låg- og nullutsleppsbilparken, må også infrastrukturen for desse byggjast ut i regionsentera (jf. tabell 5.2). Senternivå Hydrogenbilar Ladbare bilar – hurtig Ladbare bilar – normal Fylkessenter Hydrogenfylling Vanlegvis køfri hurtiglading Minimum 20% normallading for parkeringsanlegg, gateparkering, offentlege parkeringsplassar og ved større bedrifter Regionsenter Eventuelt: Hydrogenfylling Vanlegvis køfri hurtiglading Minimum 20% normallading for parkeringsanlegg, gateparkering, offentlege parkeringsplassar og ved større bedrifter Bydelssenter i Bergen Eventuelt: Hydrogenfylling Eventuelt: Semihurtiglading Minimum 20% normallading for parkeringsanlegg, gateparkering, offentlege parkeringsplassar og ved større bedrifter Vanlegvis køfri semihurtiglading Minimum 20% normallading for parkeringsanlegg, gateparkering, offentlege parkeringsplassar og ved større bedrifter Kommunesenter Lokalsenter Tilgjengeleg normallading i tråd med etterspurnaden Nærsenter Tilgjengeleg normallading Tabell 5.2 – Norm for ladeinfrastruktur – retningsgivande standard for tilbodet 37 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Retningsliner for forvalting 5.14 Sentrumsområdet skal ha låg fartsgrense for motorisert køyretøy 5.15 Sentrum skal ha god skilting til parkeringstilbod for bil og sykkel 5.4 Handlingsprogram Tiltak 5.1 Utarbeide sjekkliste – transport og tilgjenge i sentrum Innhald Utarbeide sjekkliste for korleis ein kan sikre at tilgjenge for alle brukarar er ivaretatt i kommunal arealplanlegging i sentrum (mjuke trafikantar, sykkel, kollektivtransport, taxi, privatbil og varelevering mfl.). Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Skyss, Statens vegvesen, Taxinæringa, representant for syklistar, representant for kommunane i Hordaland mfl. Ressursar / Finansiering Midlar Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift 2016 Tiltak 5.2 Gode kollektivknutepunkt Innhald Kunnskapsformidling gjennom tiltak som seminar, synfaring av «case» etc. med tema utforming av gode kollektivknutepunkt i sentrum. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Skyss, Statens vegvesen, Taxinæringa, representant for syklistar, representant for kommunane i Hordaland mfl. Ressursar / Finansiering Midlar Hordaland fylkeskommune Oppstart / Framdrift 2017 Tiltak 5.3 Gang- og sykkelvegar i sentrum Innhald Støtte til kartlegging og utarbeiding av kommunale planar for gang- og sykkelvegar i/til/frå sentrum. Ansvar Hordaland fylkeskommune Samarbeidspartnar Statens vegvesen, aktuelle kommunar Ressursar / Finansiering Midlar Hordaland fylkeskommune / Samfinansiering kommunane Oppstart / Framdrift 2018 38 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Ordliste Omgrep Definisjon / forklaring BID (Business Improvement Districts) Ei frivillig organisering av ulike aktørar som inngår eit samarbeid for kvalitetsmessig utvikling av eit gitt område. Å danne BIDs kan vere ein effektiv måte å skape ny aktivitet, samhandling og attraktivitet i sentrum. Bruksareal (BRA) Bruksareal kan nyttast om: bruksareal for bygg på ei tomt, for ein bygning, for ein brukseining, for ei etasje, og for ope overbygd areal. I bruksareal for bygg på ei tomt inngår bygningar, ope overbygd areal og parkeringsareal. Bruksareal for ein bygning er summen av bruksarealet for alle måleverdige plan og etasjar. Bruksareal for eit plan eller ei etasje er det arealet av planet som ligg innanfor ytterveggane. (T-1459 Grad av utnytting) Bruksareal – handel Etter Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre omfattar bruksareal for handel fellesareal og leigetakars bruksareal som består av salsflate, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal. Bydelssenter Lokalt senter for ein bydel i Bergen kommune. Fastsetjast av kommunen. Daglegvarehandel Detaljhandel med hovudvekt på mat / nærings- og nytingsmidlar. Detaljhandel Vidaresal (sal utan omdanning) hovudsakelig til offentlegheita av nye og brukte varer til personleg bruk eller til hushaldsbruk, via forretningar, stormagasiner, torghandel, postordreforretningar, dørsal, gatesal mv. (SSB) Fasadelengde Lengda på dei sidene av eit hus som vendar mot gata. Fylkessenter Hovudsenter for heile fylket. I Hordaland er Bergen fylkessenter. Handelsbalanse / 100% dekningsgrad Dekningsgrad på 100% (handelsbalanse) vil seie at detaljhandelen si omsetjing i eit område svarar til befolkninga som er busett i området sitt kjøp av varer frå detaljhandelen. Handelslekkasje Dekningsgrad på under 100% tyder handelslekkasje – at befolkninga som er busett i området dreg ut av omlandet for å handle. Handelsoverskot Dekningsgrad på over 100% tyder handelsoverskot – at området trekk til seg kjøpekraft frå andre område. Kjøpesenter Detaljhandel i bygningsmessige einingar og bygningskompleks som blir etablert, drive eller verkar som ei eining, samt utsal som krev kunde- og medlemskort for å få tilgang. Dagligvareforretningar er å oppfatte som kjøpesenter i denne samanheng. Det same er varehus som omset ei eller fleire varegrupper. Som kjøpesenter reknast også handelsverksemd lokalisert i fleire einingar innanfor eit område som til dømes ein handelspark. (Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre) Kollektivknutepunkt Stader i kollektivnettet kor kollektivliner kryssar eller tangerar kvarandre, og kor det skjer omstigning mellom kollektive transportmiddel. Kommunesenter Hovudsenter i kvar kommune. Fastsetjast av kommunen. Kvartal Eit kvartal er eit areal/bygningar avgrensa av kringliggjande gater. Kvartalslengde Lengde på dei ulike sidene i eit kvartal. Kvartalsstruktur Fleire kvartal sett saman. Dei fleste byar og sentrumsområde er sett saman av kvartal som varierer i storleik og form. Lokalsenter Lokalt senter for handel, tenester etc. dimensjonert for eit større lokalområde i ein kommune. Kan fastsetjast av kommunen ved behov. Nærsenter Mindre senter med detaljhandel som daglegvare, post, private og offentlege helse/velvere tenester etc. dimensjonert for nærmiljøet. Kan fastsetjast av kommunen ved behov. Omland Geografisk område som soknar til eit senter. Regionsenter Dei regionale hovudsentera i Hordaland. Fastsetjast i regional plan. 39 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Senter Geografisk stad med funksjonar som offentlege og private tenester, handel etc. som fungerer som eit knutepunkt i høve til eit omland. Senter fastsetjast i regional eller kommunal plan. Senterhierarki Sentera i fylket er plassert i eit hierarki (ulike senternivå) på bakgrunn av befolkningsstorleik og kva for servicenivå det einskilde senter skal kunne tilby. Senternivå Fylkessenter, regionsenter, kommunesenter, bydelssenter, lokalsenter eller nærsenter. Senterstruktur Strukturen av senter i heile fylket. Omgrepet senterstruktur omfattar både det einskilde senteret i relasjon til omlandet, og relasjonen mellom dei ulike sentera. Sentrum Den mest sentrale delen av byen eller tettstaden. Sentrum er eit konsentrert og avgrensa område med ein gangbar kjerne. Sentrumsstruktur / bystruktur / urban struktur Kva mønster/struktur den einskilde byen/tettstaden er bygd opp rundt – dvs. utforminga av sentrum i ein by/tettstad i eit system av gater, plassar, kvartal og korleis bygningane er organisert innanfor dette. Universell utforming Utforming eller tilrettelegging av hovudløysinga i dei fysiske forholda, medrekna informasjon- og kommunikasjonsteknologi, slik at den alminnelege funksjonen kan nyttast av flest mogleg. (jf. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 40 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Referanseliste Andhøy AS (2012), Senterboken 2013 Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) (2012), Tryggere nærmiljøer – en håndbok om kriminalitetsforebygging og fysiske omgivelser Gehl, Jan (2010), Byer for mennesker Hansen, Jan Usterud (2011), Parkeringspolitikk i Hordaland fylke, TØI rapport 1186/2011 Hjorthol, Randi (2012) Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode - trender og drivkrefter, TØI-rapport 1190/20122 Hordaland Fylkeskommune (2013), AUD-rapport 1/13: Spørjeundersøking om sentrumsområde, Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 Hordaland Fylkeskommune (2013), AUD-rapport 7/13: Handel og kjøpesenter i Hordaland Hordaland fylkeskommune (2013), Fylkeskommunale tenester i Hordaland – organisering og lokalisering, Rapport planseksjonen 2013 v/ Liv Sundheim Hordaland fylkeskommune (2013), Handel og kjøpesenter i Hordaland – Utfordringsnotat til temamøte 12.september 2013, Planseksjonen 2013 Hordaland fylkeskommune (2013), Regional transportplan i Hordaland 2013-2024 Hordaland fylkeskommune (2013), Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod i senter – Utfordringsnotat til temamøte 19.november 2013, Planseksjonen 2013 Hordaland fylkeskommune (2014), Klimaplan for Hordaland 2014-2030 (høyringsutkast 2014) Hordaland fylkeskommune (2014), Kollektivstrategi for Hordaland (høyringsutkast 2014) Hordaland fylkeskommune (2014), Senterstruktur i Hordaland – Utfordringsnotat til temamøte 23.januar 2014, Planseksjonen 2014 Imset, Øystein, Rådgiving Relevant! (2013), Statlege etatar si organisering og lokalisering i Hordaland Kommunal- og regionaldepartementet (2013), Medvirkning i planlegging – veileder, utkast per desember 2013 Kommunal- og regionaldepartementet mfl (2013), Faglig råd for bærekraftig byutvikling Lavik, Randi (2005), Dagligvaretilgang i ulike regioner – utvikling 1980-2000, SIFO Miljøverndepartementet (2008), FOR 2008-06-27 nr.742: Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Miljøverndepartementet (2008), Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslova) Miljøverndepartementet (2011), Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Miljøverndepartementet mfl. (2007), Veileder T-1459 – Grad av utnytting NOU 2011:3 (2011) - Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i alle deler av landet Riksantikvarens NB!-register per desember 2013 Rye Beck, Marianne og Gabrielsen, Guro Voss, Norsk Form, ByLab Prosjekt; Medvirkning med barn og unge Sparebank 1, SR Bank (2012), Varehandelsrapporten 2013, Analyse for Hordaland Statens vegvesen (2009), Veiledning: Tilrettelegging for kollektivtransport på veg, Handbok 232 Statens vegvesen (2012), Nasjonal gåstrategi Statens vegvesen (2013), Normal: Veg- og gateutforming, Handbok 017 Statistikk i vest: www.statistikk.ivest.no, per 2014 Statistisk sentralbyrå: www.ssb.no, per 2014 Stortingsmelding 39 (2012-2013), Mangfold av vinnere – Næringspolitikken mot 2020 Vågane, Liva mfl. (2011), Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 – nøkkelrapport, TØI rapport 1130/2011 41 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 42 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – HØYRINGSFORSLAG – 27.05.2014 Vedlegg 1 – Konsekvensutgreiing Regional plan for attraktive senter i Hordaland blir omfatta av krav om konsekvensutgreiing grunna retningsliner og føresegner for framtidig utbygging, jf. plan- og bygningslova § 4-2. Oppsummering av konsekvensutgreiinga kan lesast på dei føljande sidene. 43 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – Oppsummering av konsekvensutgreiing – 27.05.2014 Innhald – konsekvensutgreiing Bakgrunn – konsekvensutgreiing ...................................................................... 2 Føremålet med konsekvensutgreiinga .................................................................................... 2 Rammer og føringar ............................................................................................................... 2 Gjennomføring av konsekvensutgreiinga .......................................................... 3 Planforslaget .......................................................................................................................... 3 0-Alternativet .......................................................................................................................... 3 Avklaring av utgreiingsomfang og metodikk ........................................................................... 4 Konsekvensar for miljø og samfunn .................................................................. 5 Transportbehov ...................................................................................................................... 5 Næringsliv (handel) ................................................................................................................ 5 Kulturminne og kulturmiljø ...................................................................................................... 5 Landskap ................................................................................................................................ 5 Jordvern ................................................................................................................................. 5 Folkehelse .............................................................................................................................. 6 Klimatilpassing........................................................................................................................ 6 Naturmangfald ........................................................................................................................ 6 Samla konsekvensar av planen......................................................................... 7 Nye regionale senter (kapittel 1) ............................................................................................. 7 Endra omland til regionale senter (kapittel 1) ......................................................................... 7 Retningsliner for sentrumsutforming (kapittel 2) ..................................................................... 7 Retningsliner for sentrumsutstrekning (kapittel 2)................................................................... 8 Regional føresegn for handel og kjøpesenter (kapittel 4) ....................................................... 8 Retningsliner for transport (kapittel 5)..................................................................................... 9 Kjelder – konsekvensutgreiing ........................................................................ 10 1 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – Oppsummering av konsekvensutgreiing – 27.05.2014 Bakgrunn – konsekvensutgreiing Føremålet med konsekvensutgreiinga Denne konsekvensutgreiinga skal avklare kva konsekvensar dei arealretta retningslinene i Regional plan for attraktive senter har for miljø og samfunn. Konsekvensutgreiinga er basert på eit utkast til planen som er gjort til arbeidsgruppemøtet 1. april 2014. Ved å ta utgangspunkt i eit uferdig planutkast har prosessen med konsekvensutgreiinga gått parallelt med ferdigstillinga av planforslaget. Dette har ført til justeringar av planen etterkvart som konsekvensutgreiinga har avdekte negative konsekvensar. Det er eit føremål med konsekvensutgreiinga å avklare konsekvensar for eit regionalt nivå. Det betyr at denne konsekvensutgreiinga ikkje vil erstatte utgreiingar for kommuneplanar eller reguleringsplanar, men dersom det er formålsteneleg kan konsekvensutgreiingar på kommunenivå byggje på denne utgreiinga. Rammer og føringar Plan- og bygningslova Kravet om konsekvensutgreiingar er heimla i plan- og bygningslova § 4-2, der det står at regionale planar med retningslinjer og rammer for framtidig utbygging skal konsekvensutgreiast for verknader for miljø og samfunn. Regional plan for attraktive senter har retningsliner og føresegner som gjev føringar for senterstruktur, lokalisering av tenester og handel og sentrumsutstrekning. Dette vil gje føringar for arealbruken på lågare plannivå, som kommuneplanar og reguleringsplanar, og kravet om konsekvensutgreiing slår derfor inn. Forskrift for konsekvensutgreiingar Forskrift for konsekvensutgreiingar gjev meir konkrete føringar for gjennomføring av konsekvensutgreiinga. §2a understrekar plan- og bygningslovas regel om at regionale planar med retningsliner eller rammer for framtidig utbygging skal utgreiast. Forskrifta understrekar òg at konsekvensutgreiinga skal vere tilpassa plannivået, og vere relevant i forhold til dei avgjersler som skal bli tatt (forskrift for konsekvensutgreiingar §9). Dette har gitt føringar for kva detaljnivå utgreiingane ligg på. Vedlegg III i forskrifta gjev rammer for innhaldet i konsekvensutgreiinga, mellom anna med ei opplisting av utgreiingstema. Denne lista gir utgangspunkt for opplegget for konsekvensutgreiingar. Planprogrammet Planprogrammet til Regional plan for attraktive senter skildrar korleis konsekvensutgreiinga er tenkt gjennomført. Planprogrammet har vore eit viktig utgangspunkt for opplegget rundt konsekvensutgreiing, men det er gjort nokre justeringar: Planprogrammet har samla fleire utgreiingstema i grupper. Nokre av desse er delt opp att. Det er også lagt til fleire utgreiingstema. Det er berre temaet handel som er framheva i planprogrammet. Gjennom planprosessen har det kome fram at fleire plantema vil få konsekvensar for framtidig arealbruk, og derfor vil konsekvensutgreiinga ta føre seg fleire plantema enn berre handel. 2 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – Oppsummering av konsekvensutgreiing – 27.05.2014 Gjennomføring av konsekvensutgreiinga Planforslaget Regional plan for attraktive senter i Hordaland skal etablere ein robust og føreseieleg struktur for å sikre attraktive senter og balansert utvikling i Hordaland fylke. Hovudmål for planen er: Hordaland skal ha attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilretteleggje for vekst i heile fylket. Sentera skal utformast slik at dei er attraktive å vere, bu og drive næring i. Sentera skal ha eit mangfald av tenester, arbeidsplassar, fritids- og kulturtilbod tilpassa senteret sitt nivå i senterstrukturen. Sentera skal vere attraktive for handel med handelsverksemd dimensjonert etter nivå i senterstrukturen. Sentera skal vere tilrettelagt for effektiv og miljøvenleg transport i, til og frå sentrum. Planen er delt opp i fem plantema: Senterstruktur Attraktive sentrumsområde Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod Handel og kjøpesenter Transport Strukturen er vidareført i konsekvensutgreiinga. Alle tema, bortsett i frå tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod har retningsliner for arealbruk, og er derfor utgreidde. 0-Alternativet 0-alternaitvet er framhald av dagens situasjon, det vil seie at Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel frå 2002 blir vidareført som han er. Denne planen blei laga for å erstatte rikspolitiske føresegner om midlertidig etableringsstopp for kjøpesenter frå 1999. I 2008 blei fylkesdelplanen gjort juridisk bindande ved at regjeringa vedtok forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter. Denne forskrifta gjev for2 bod mot etablering av kjøpesenter over 3.000 m så sant ikkje fylkesplanar eller fylkesdelplanar gjev retningsliner om noko anna. Den gjeldande fylkesdelplanen for lokalisering av service og handel har retningsliner om etablering av kjøpesenter, og gjeld derfor framfor kjøpesenterforskrifta. Planen er likevel ikkje oppdatert sidan 2002, og er uklar på fleire vesentlege punkt. Ei undersøking frå 2011 viser at fylkesdelplanen er vanskeleg å omsette til praktisk planlegging. Den eksisterande planen tek ikkje opp spørsmål om sentrumsutvikling eller transport, men avklarar berre spørsmålet om lokalisering av sørvis og handel. Sentrums- og tettstadutvikling er eit satsingsområde i fleire kommunar og i fylkeskommunen, og framhald av dagens plan gjer at retningsliner for byutforming ikkje blir sikra i regionale overordna planar. 3 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – Oppsummering av konsekvensutgreiing – 27.05.2014 Grunnlag for konsekvensutgreiing Konsekvensutgreiinga tek føre seg skilnadene mellom den eksisterande fylkesdelplanen for lokalisering av service og handel, og forslaget til Regional plan for attraktive senter. Det er i hovudsak dei nye arealretta retningslinene og forslag til føresegn for handel som er utgreidd. Konsekvensutgreiinga har tatt utgangspunkt i utkastet som blei lagt fram for arbeidsgruppa 1. april 2014. Hovudpunkta i planen som er konsekvensutgreidd er skissert nedanfor: Senterstruktur Forslag til to nye regionale senter: Kleppestø på Askøy, og Husnes i Kvinnherad. I tillegg er bydelen Indre Arna er foreslått som å ha regionsenterfunksjon for Osterøy, Vaksdal og Samnanger. Endra omland til eksisterande og nye regionale senter Meir presise føringar for lokalisering av handel og funksjonar i dei ulike senternivåa Sentrumsutvikling Nye arealretta retningsliner for utforming av sentrumsområde Konkrete retningsliner for avgrensing av sentrum inntil dette er avklart i kommunale planar Handel Ny føresegn for lokalisering av handel Transport Nye arealretta retningsliner om transport- og vegløysingar i og rundt sentrum. Avklaring av utgreiingsomfang og metodikk Nivå Ein regional plan gjev overordna føringar, og konsekvensutgreiinga er derfor også gjort overordna. Konsekvensutgreiinga er gjennomført med utgangspunkt eksisterande analyser og data, relevante publiserte artiklar og rapportar i tillegg til fagleg skjønnsmessige vurderingar. Planforslaget spenner også over fleire nivå – frå den overordna senterstrukturen til detaljutforming i sentrumsområde. Det er derfor ikkje alle dei nye arealretta retningslinene som er relevante eller moglege å utgreie i alle utgreiingstema. Utgreiingane er gjort på eit overordna nivå, og er ikkje fullgode som konsekvensutgreiingar på kommuneplannivå. Val av utgreiingstema Val av utgreiingstema er gjort med utgangspunkt i: Planprogrammet Relevante tema omtalt i forskrift for konsekvensutgreiingar, vedlegg III Eigne vurderingar om utgreiingsbehov Konsekvensutgreiinga vurderer kva konsekvensar planendringane (nemnt under grunnlag for konsekvensutgreiing) har for følgjande tema: Transportbehov – transportomfang Kulturminne og kulturmiljø – nyare tids kulturminne og fornminne Landskap Jordvern Folkehelse Næringsutvikling Klimatilpassing Naturmangfald er vurdert, men ikkje utgreidd 4 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – Oppsummering av konsekvensutgreiing – 27.05.2014 Konsekvensar for miljø og samfunn I dette kapittelet blir konsekvensane for kvart utgreiingstema oppsummerte. Skjemaa som er grunnlag for konklusjonane i dette dokumentet er tilgjengeleg på planens nettsider. Transportbehov Ved å innføre fleire regionsenter vil fleire få kortare avstand til regionsenterfunksjonar. Dette kan føre til eit lågare transportbehov, eller at transportavstanden vil bli kortare. Retningslinene om utforming av sentrum, kollektivtransport og gang- og sykkel vil også føre til at det blir meir attraktivt å nytte andre transportmiddel enn bil inn til sentrum. Det same gjeld for føresegna om lokalisering av handel. Næringsliv (handel) Lokalisering av handel er eit hovudtema i planen, og derfor konsentrer konsekvensutgreiinga seg berre om handel. Nye regionsenter vil kunne føre til ei styrka handelsnæring på Kleppestø, Indre Arna og i Husnes. Dette vil kunne bidra til å få ein betra handelsbalanse og dekningsgrad. I hovudsak vil ny status for Kleppestø og Indre Arna kunne føre til at fleire vel desse stadene som handelsstad framfor å handle i Bergen kommune. Med fleire regionsenter vil også fleire senter få eit mindre senteromland. Det gjeld særleg bydelssenter i Bergen, Odda, Voss, Leirvik og Norheimsund. I planforslaget har omlanda til regionsentera berre funksjon som grunnlag for vurdering. Sidan vi heller ikkje har gode tal på dagens handelsareal, er det vanskeleg å vise til konkrete konsekvensar av planforslaget. Retningsliner som legg rammer for sentrumsutforming og tilkomst for gåande, syklande og kollektivtransport til sentrum vil føre til at sentrum blir meir attraktivt, og vil derfor vere positivt for handelsnæringa i sentrum, og kan bidra til ei auke i handelsnæringa her. Forslaget til føresegn om lokalisering av handel 2 over 3.000 m til sentrum vil også slå positivt ut for sentrumshandelen. Nytt handelsreal under 3.000 2 m kan etablerast også utanfor sentrum. Dette vil gje større fleksibilitet for handelsnæringar. Samstundes kan opninga for etablering av handelsareal 2 på opptil 3.000 m føre til auka konkurranse mellom sentrumsnæringane og handelsetableringar på utsida av sentrum. Dette vil kunne svekkje sentrumsområda som attraktivt handelssenter. Kulturminne og kulturmiljø Nye regionale senter vil kunne få positiv verknad for kulturminne og kulturmiljø, avhengig av korleis temaet blir teke omsyn til i kommunale planar. Dersom Husnes blir regionsenter vil det kunne avlaste kulturminna i andre delar av kommunen. Rosendal har svært mange kulturminne med svært høg verdi, og vil kunne få utfordringar med å tilpasse fleire bygningar og nye strukturar utan at det gjev konsekvensar for kulturminneverdiane. Dersom utbygging i sentrumsområda legg seg heilt opp til maksimumsgrensene som er sett i retningslinene for sentrumsutforming, vil det kunne skape ubalanse og svekke stadars eigenart og kulturhistoriske miljøkvalitetar. Forventing om fortetting vil også kunne auke presset på å fjerne kulturminne. Landskap Nye regionsenter vil få liten konsekvens for landskapet, så lenge landskapsomsyn blir teke vare på i kommunale planar. Konsentrasjon om utbygging i regionsenter vil kunne avlaste verdifulle område, som til dømes Rosendal. Jordvern Ved å etablere nye regionsenter er det truleg at noko jordbruksareal vil gå tapt. I Husnes ligg jordbruksareal tett opptil sentrumsområda og her er risiko for tap av jordbruksareal størst. For Indre Arna vil ein kunne møte konflikt med jordvernsinteresser, medan Kleppstø ikkje har vesentleg konflikt med jordvern. I kor stor grad retningslinene om utforming av sentrum, transportløysingar og føresegnene for handelsetablering vil påverke jordvernsinteresser vil bli avklart i kommunale planar. Det ein kan slå fast er at tiltak i randsona og utanfor sentrumsområde, som retningslinene til ein viss grad opnar for (som område for buss, nye omkøyringsvegar og sentrumsutviding) vil få størst konsekvensar for jordvern. Retningslina som seier at kommunane må fastsette sentrumsområde i kommuneplanen vil vere viktig for å sikre jordvernsinteresser. 5 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – Oppsummering av konsekvensutgreiing – 27.05.2014 Folkehelse Klimatilpassing Folkehelse er eit vidt tema, der løysingar på alle nivå og innanfor alle dei andre tema også vil påverke folkehelsa. Sidan planen ikkje legg opp til konkrete arealføremål er det ikkje gjort noko risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS), men nye regionale senter er vurdert opp mot havnivåstigning, flaum, skred og nedbør. Hovudkonklusjonen er at det vil vere lite konfliktfylt at Kleppestø, Indre Arna eller Husnes får status som regionsenter, så lenge kommunal planlegging og konkrete tiltak blir vurdert og gjennomført med ei tilstrekkeleg ROS-analyse i botnen. Reiseavstand påverkar folkehelsa, både i form av trafikktryggleik, livskvalitet og moglegheiter for å nytte alternative transportmiddel som sykkel, gange eller kollektiv. Dersom nye regionale senter fører til at fleire får kortare reisestrekning, vil det vere positivt. Dette er truleg for Kleppestø og Indre Arna. Retningslinene for utforming av sentrumsområde vil i utgangspunktet vere positive for folkehelsa, så sant kommunale planar også tek omsyn til grønstrukturar og møteplassar. Lokalisering av handel i sentrum, som føresegnene (pkt. 4.1) legg opp til, vil kunne styrke sentrum sin funksjon som møteplass, og redusere behovet for biltransport. Naturmangfald Det er raudlista artar i eller i nærleiken av alle dei nye forslaga til regionale senter. Det er likevel ikkje mogleg å seie konkret korleis nye senter vil påverke naturmangfald. Dette omsynet må derfor handterast på eit lågare nivå. 6 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – Oppsummering av konsekvensutgreiing – 27.05.2014 Samla konsekvensar av planen Dette kapittelet vurderer kva konsekvensar kvart kapittel i planen har for miljø og samfunn. Skjemaa som er grunnlag for konklusjonane i dette dokumentet er tilgjengeleg på planens nettsider. Nye regionale senter (kapittel 1) Planen har forslag til to nye regionale senter: Kleppestø på Askøy og Husnes i Kvinnherad. I tillegg er bydelen Indre Arna i Bergen foreslått å ha regionsenterfunksjon for Osterøy, Vaksdal og Samnanger. I denne konsekvensutgreiinga blir Indre Arna vurdert som eit regionsenter. Konsekvensane av å etablere nye regionale senter vil i hovudsak vil vere positive. Ved å lokalisere funksjonar og større handelstilbod til dei nye regionale sentera vil ein kunne få kortare reisestrekning for busette innanfor omlandet, og såleis òg vonleg totalt mindre transportarbeid. Dette gjeld særleg for Indre Arna og Askøy som vil kunne avgrense trafikken mot Bergen. For handelsnæringa i dei nye regionale sentera vil ein regionsenterstatus vere positiv. Ved å få status som regionsenter vil det opne for at kommunale og regionale planar legg til rette meir handel i regionsentera. Dette vil kunne vere med å demme opp for den negative handelsbalansen som er i Indre Arna, på Askøy og i Kvinnherad. For kulturminne, landskap, jordvern, folkehelse og klimatilpassing vil løysingane i dei konkrete kommunale arealplanane vere avgjerande for om konsekvensane er positive eller negative. Det er likevel mogleg med utgangspunkt denne planen å leggje til rette for gode løysingar. I Kvinnherad er Husnes blitt utpeika som regionalt senter, sjølv om både Rosendal og Husnes har kommunesenterfunksjonar. For temaa kulturminne, landbruk og landskap vil utbygging i Rosendal ha større negative konsekvensar enn Husnes. Lokalisering av regionsenteret på Husnes vil derfor avlaste Rosendal for dei negative konsekvensane eit auka utbyggingspress kunne ført til. Endra omland til regionale senter (kapittel 1) Handel er det einaste området som får direkte konsekvensar av omland. Derfor er berre handel omtalt i desse avsnitta. Den eksisterande planen har retningsliner som seier at omland skal takast omsyn til ved utrekning av handelsareal, og viste omlanda til regionsentera. Dette er vidareført i dette planforslaget, men inndelinga av omland er endra og det er presisert at omlanda skal fungere som eit grunnlag for konkrete vurderingar i enkeltsaker. Omlandets funksjon er at det legg rammer for lokalisering av tenestetilbod i dei ulike sentera. I tillegg påverkar omlandet storleiken på nytt handelsareal. Dette slår først inn når 2 etablering av handel på over 3.000 m utløyser krav om handelsanalyse. Delmål 4.1 seier at dekningsgrad for detaljvarehandel skal balanserast mot folketalet i handelsomlandet. Eksisterande regionale senter som får eit minska omland vil også få eit lågare grunnlag for handelsareal. Kor stor denne konsekvensen blir finn ein først ut ved å sjå på kor mykje handelsareal som alt eksisterer. Dette gjeld Voss, Odda, Leirvik og Norheimsund. Sidan omlanda i planen berre skal fungere som eit grunnlag for konkrete vurderingar, vil ikkje konsekvensane vere like omfattande. Dersom det er eit ønske at eit regionsenter skal ha høg dekningsgrad, må regionsenterkommunar ha eit handelsomland som er større enn sin eigen kommune. Kvinnherad og Askøy får ikkje det, men statusen som regionsenter kan likevel føre til ein betra situasjon for handelsnæringa i desse kommunane. Det same gjeld for Arna, som i tillegg får eit større grunnlag for handelsareal. Bydelane i Bergen har i dag ein regional funksjon når det gjeld handel. Dette har ført til at omlandskommunar, som Os og Askøy har låg handelsdekning. Ein tydeleg definering av handelsomland for bydelssenter vil kunne gjere handelsutvikling i omlandskommunane meir forutsigbart. Dette gjer det vanskeleg å vurdere dei konkrete konsekvensane, og på dette punktet kunne planen med fordel vore tydlegare. Retningsliner for sentrumsutforming (kapittel 2) Retningsliner for sentrumsutforming gjev føringar for kvartalsstruktur, lokalisering av bustader, maksimum fasadelengde og minimum BRA. Utforming av fasadar og fellesområde er også nemnt. Den eksisterande planen har ikkje konkrete retningsliner om sentrumsutforming. 0-alternativet er derfor å ikkje ha retningsliner for sentrumsutforming. 7 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – Oppsummering av konsekvensutgreiing – 27.05.2014 Dei arealretta retningslinene knytt til utforming av attraktive sentrum gjev i hovudsak positive konsekvensar, både knytt til transport, folkehelse, landskap, jordvern og handel. Det er viktig å understreke at dei gode løysingane må koma i meir detaljerte kommunale arealplanar, men retningslinene gjev gode rammer for vidare planlegging. Dersom vidare detaljplanlegging legg seg heilt opp under planens maksimumsgrenser i alle samanhengar, vil det kunne få negative konsekvensar for fleire tema, men særleg for kulturminneomsyn. Dersom eit auka press på sentrumsområde fører til at sentrumsområda blir utvida, vil dette kunne gje negative konsekvensar for jordvern. Retningsliner for sentrumsutstrekning (kapittel 2) Planen har retningsliner for sentrumsutstrekning, for å kunne definere kva som er innanfor/utanfor sentrum – og altså kvar det skal leggjast til rette for handelsetableringar og kvar det ikkje skal leggast til rette for handel. Planforslaget definerer sentrumsutstrekning (dersom det ikkje er definert i kommunale planar) i diameter ut frå sentrumsmidtpunkt. 0-alternativet (den eksisterande planen) set føringar for at kommuneplanane skal definere sentrumsavgrensing, noko som skal vere førande for lokalisering av handel. Det varierer frå kommune til kommune om dette er gjort. Derfor vil ei vidareføring av den eksisterande planen føre til at det er opp til kommunane om sentrum skal avgrensast eller ikkje, med stor variasjon mellom kommunane. Ved å følgje den nye retningslina om å lokalisere handel i sentrum innanfor ei sentrumsutstrekning som er definert i regional plan, vil ein styrkje sentrumsområda i alle senter, uavhengig om kommunane har sett avgrensinga eller ikkje. Dette vil vere viktig for å få auka aktivitet og attraktivitet av sentrum, med gode tilhøve for gåande og syklande i alle delar av fylket. Avklaring av sentrumsområde vil også i stor grad få ein positiv effekt for jordvern. Ei tydeleg satsing på eit definert sentrumsområde vil også kunne vere tiltrekkjande for handel. Ei regional sentrumsavgrensing vil i tillegg gje kommunar eit initiativ til å avklare sentrumsavgrensinga i kommuneplanane, og dermed få ein betre tilpassa sentrumsavgrensing. Dette viser at det er behov for ei tydeleg avklaring av sentrumsområde i ein regional plan. Det er likevel enkelte uheldige sider ved måten retningslinene er utforma på. For det første samsvarar sentrumsutstrekninga definert i planforslaget lite med dei reelle senterutstrekningane. I enkelte tilfelle er radiusen for stor – noko som kan føre til at handel blir lokalisert utanfor det reelle sentrumsområde, og dermed få negative konsekvensar for sentrumsut- vikling og gåande/syklande. I eit fåtal tilfelle er radiusen for liten, noko som fører til at det ikkje kan bli etablert handel i område som opplagt er ein del av sentrum. Dei færraste sentruma er kvadratiske, og skal denne retningslina fungere optimalt må ein opne for at andre faktorar også justerer sentrumsavgrensinga, som til dømes område for kjerneområde landbruk, aktsemdsområde eller kulturminneinteresser. For det andre kan retningslina vere vanskeleg å styre etter. Det er uklart kvar ytterkanten av sentrum er, noko som gjer det vanskeleg å definere kva som er innanfor og utanfor sentrum, og ein kan oppnå ulike vurderingar av kvar sentrumsgrensa går. Oppsummert vil retningsliner i regional plan som set avgrensingar for sentrumsutstrekning kunne sikre ei meirføreseieleg sentrumsutvikling, betra tilhøve for gåande og syklande, folkehelse og jordvern. Det er derfor viktig at denne retningslina blir følgt opp med vidare tiltak for å utforme betre tilpassa sentrumsavgrensingar. Regionale føresegner for handel og kjøpesenter (kapittel 4) 2 Føresegnene legg opp til at handel over 3.000 m , med unnatak av arealkrevjande varer, skal etablerast innanfor eit definert sentrumsområde. Gjennom bruk av handelsanalyse skal handelen vere dimensjonert etter senterets funksjon i senterstrukturen. 0-alternativet (den eksisterande planen) er ei retningsline som seier at publikums- og arbeidsplassintensiv service og handel som hovudregel bør lokaliserast innanfor det sentrale handelsområdet i senter definert i kommuneplanen. Forslaget til regionale føresegner kan både bli sett på som mildare og strengare enn 0-alternaivet. Føresegnene får ein strengare funksjon i form av at formuleringane er tydlegare. Samstundes opnar 2 føresegnene for at detaljhandel under 3.000 m kan lokaliserast utanfor sentrum, og set ikkje krav om handelsanalyse før nytt samla handelsareal går 2 2 over 3.000 m (eksisterande plan ved 1.500 m ). For handelsnæringa som er etablert i sentrum vil føresegnene i kombinasjon med målsettingane i planen verke positivt. Det vil kunne føre til at meir handel og andre funksjonar blir lokalisert i sentrumsområde, og dermed også meir tilgjengeleg for kollektivreisande eller dei som bur innanfor gangog sykkelavstand. Dette vil kunne føre til at fleire handelsreiser kan skje utan bruk av bil, men dette vil variere etter kor tilfredstillande kollektivdekninga er til dei ulike sentrumsområda. I sum vil dette også vere positivt for folkehelsa. 8 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – Oppsummering av konsekvensutgreiing – 27.05.2014 Føresegnene opnar for ei utviding av handel utan2 for sentrum på opptil 3.000 m utan handelsanalyse. Dette tilsvarar eit areal litt større enn Expertbutikken ved Åsane senter, som har ei butikkareal 2 på 2500 m . Tilrettelegging for handel utanfor sentrumsområda vil kunne føre til ei auka etablering av detaljhandel utanfor sentrumsområde, og såleis fungere i konkurranse med handelen i sentrum. For delar av handelsnæringa vil dette gje større fleksibilitet, men det vil kunne verke negativt på handelsetableringar i sentrum. Ei vesentleg svakheit ved føresegnene er at dei berre fokuserer på etablering av nytt areal i staden for samla volum etter utbygging/utviding. Dette kan 2 medføre at etappevise utvidingar under 3.000 m vil kunne etablerast utanfor sentrum. Dette kan over tid gje negative konsekvensar for sentrumsutvikling. Retningsliner for transport (kapittel 5) Dei arealretta retningslinene er retta mot løysingar som styrkjer kollektivtransport og framkomst for mjuke trafikantar i sentrum. Biltransport skal i hovudsak vere basert på premiss for mjuke trafikantar, eller bli lagt som omkøyringsveg. Den eksisterande planen (0-alternativet) har ikkje konkrete retningsliner for transport og tilgjenge. Retningslinene som dreier seg om betra framkomst for kollektivtransport og mjuke trafikantar gjev i hovudsak positive konsekvensar for dei fleste utgreiingstema, både folkehelse, transport og sentrumshandel. Unnataket er at nye omkøyringsvegar, tilkomstvegar for gåande og syklande og område for bussregulering i mange tilfelle kan kome til å ta jordbruksareal. Spørsmålet om jordvern må avklarast i kvar enkelt sak. 9 Regional plan for attraktive senter i Hordaland – Oppsummering av konsekvensutgreiing – 27.05.2014 Kjelder – konsekvensutgreiing Skriftlege kjelder: Asplan Viak (2011): Forslag til parkeringbestemmelser for Forus og Lura næringsområde Bergfald (2011): Helse og transport. Helse i strategiske miljøkonsekvensutredninger for transporplaner, Helsedirektoratet Clemetsen M, Uttakleiv L.A., Skjerdal I. B.(2011): Verdivurdering av landskap i hordaland fylke, Aurland naturverkstad, rapport 07-2011 Folkehelseinstituttet rapport (2009): Miljø og helse – en forskningsbasert kunnskaps-base Hordaland fylkeskommune (2013): Handel og kjøpesenter i Hordaland, AUD-rapport 7-2013 Hordaland fylkeskommune (2013): Miljørapport 2012, AUD-rapport 3-2013 Hordaland fylkeskommune: Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland 2014-2017 Hordaland fylkeskommune: Regional plan for folkehelse 2014-2025 Klimatilpasning Norge (2009): Havnivåstigning – estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner, DSB Kommuneplanens arealdel for fleire kommunar i Hordaland Norklima: Faktaark – så sårbar er din kommune Puschmann (2004): Landskapstyper ved kyst og fjord i Hordaland, NIJOS. Sparebank1 (2013): Varehandelsrapport 2013 SSB (2014): Jordbruk og miljø, rapport 2014-10 Statens Vegvesen, Region Vest (2013): Ulykkesbarometer for Hordaland 2012 Usterud, J. (2011): Parkeringspolitikk i Hordaland fylke, TØI rapport 1186/2011 Uttakleiv (2009): Landskapsklassifisering av innland i Hordaland, Aurland naturverkstad Vandberg, V (2011): Senterutvikling mot 2020, NIBR-rapport 2011:9 Nettsider for kart og statistikk: Folkehelseinstituttet: (http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler) Folkehelseprofilar: (http://khp.fhi.no/) Miljøstatus (www.miljostatus.no) Miljødirektoratet (www.miljodirektoratet.no) Kart i vest (www.kart.ivest.no) Klimatilpasning Norge (www.klimatilpasning.no) Kulturminnesøk (www.kulturminnesok.no) Naturbase (www.naturbase.no) Norsk Vegdatabank (NVDB) (http://www.vegvesen.no/Fag/Teknologi/Nasjonal+vegdatabank) Skog og landskap (Kilden) (http://www.skogoglandskap.no/kart/kilden) NVE Skredatlas: (www.skredatlas.nve.no) Statistikk i vest (www.statistikk.ivest.no) 10 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Agnes Mowinckels gate 5 Postboks 7900 5020 Bergen Telefon: 55 23 90 00 E-post: [email protected] www.hordaland.no Mai 2014 – Regionalavdelinga, planseksjonen Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 175/14 Formannskapet PS 03.09.2014 103/14 Kommunestyret PS 17.09.2014 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Olav Birger Andersen FA - U03, TI - &58 14/750 Selskapskontroll i AS Austrheim Næringselskap - oppfølging av kommunestyresak 093/14 Vedlegg: Selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap - oppfølging av kommunestyret sitt vedtak i sak 059/14 og kontrollutvalet si sak 51/14 Framlegg til vedtak: Det vert ikkje løyvd 160 000 kr. til gjennomføring av selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap. Formannskapet ber om at kontrolluvalet sjølv gjennomfører selskapskontrollen etter gjeldende praksis og rutiner. Formannskapet - 175/14 FS - behandling: Per Lerøy gjekk frå som ugild. Helge Dyrkolbotn (Krf) overtok som ordførar. Terje Håland (Ap) tiltrådde møtelyen. Reidar Øksnes (Sp) vart samrøystes vald til settevaraordførar. Framlegg frå Ernst Stellberg(H): Formannskapet, som økonomiutval, rår kommunestyret til å løyve kr. 160.000 eks mva til gjennomføring av selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap. Løyvinga vert å dekka av tilleggsløyvingar kommunestyret for 2014, avdeling 8002 Det vart røysta over rådmannen sitt framlegg og Høyre v/Ernst Stellberg sitt framlegg Framlegget frå Høyre v/Ernst Stellberg fekk 4 røyster. Ernst Stellberg (H), Liv Ulvøy(V) Reidar Øksnes ( SP) og Helge Dyrkolbotn (Krf) Framlegget frå rådmannen fekk 1 røyst Terje Håland (Ap) FS - vedtak: Formannskapet, som økonomiutval, rår kommunestyret til å løyve kr. 160.000 eks mva til gjennomføring av selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap. Løyvinga vert å dekka av tilleggsløyvingar kommunestyret for 2014, avdeling 8002 Saksopplysninger: Austrheim kommune har ikkje sett av midlar i sitt budsjett til selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap. Kommunen «slit» med å halde budsjettet for 2014. Så langt i år har skatteinntektene svikta. Det er også usikkert om lønnskostnadane vert høgare enn budsjett. Elles har det oppstått ein del uforutsette kostnadar, som ikkje er budsjettert. Kommunen har såleis heller ikkje ekstra midlar å gi til ein selskapskontroll. Administrasjonen meiner det er naturleg at det er kontrollutvalet som gjennomfører selskapskontrollen i AS Austrheim Næringsselskap etter gjeldene praksis og rutiner. Konklusjon Det er ikkje midlar til eit slikt kjøp av tenestar. Det har vore tradisjon i Austrheim kommune at kontrollutvalet sjølv har gjennomført kontrollar av ein slik art. Sakspapir Saksnr 093/14 Utvalg Type Dato Kommunestyret PS 20.08.2014 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FA - U03, TI - &58 14/750 Selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap - oppfølging av kommunestyret sitt vedtak i sak 059/14 og kontrollutvalet si sak 51/14 Vedlegg: Særutskrift - Selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap - oppfølging av kommunestyret sitt vedtak i sak 059/14 og kontrollutvalet sin sak 51/14 Framlegg til vedtak: Kontrollutvalet sitt framlegg til vedtak i kommunestyret: Kommunestyret løyver kr 160.000,- eks mva til gjennomføring av selskapskontroll i AS Austrheim Næringsselskap. For at selskapskontrollen skal kunne gjennomførast på ein rasjonell og god måte føreset kommunestyret at AS Austrheim Næringsselskap og kommunen raskt og effektivt gir dei opplysningar som vert etterspurt. Kommunestyret - 093/14 KS - behandling: Per Lerøy (AP) gikk frå som ugild. Helge Dyrkolbotn (Krf) overtok som ordførar. Tove Irene Sætre (AP) tilstrådde møtelyden. Reidar Øksnes (Sp) vart samrøystes vald til setteordførar . Arne Kästel frå kontrollutvalet orienterte om saka. Framlegg frå Ap: Austrheim kommunestyre ber om at kontrollutvalet sjølv gjennomfører den vedtekne selskapskontrollen av AS Austrheim Næringsselskap. I det praktiske arbeidet nyttar ein seg av sekretariatet og revisjonen i tråd med kommunelova §§ 77 nr. 5 (heimel) og 80 (innsynsrett), forskrift om kontrollutval - kap. 6. Utsettingsframlegg frå Krf v/ Knut Risnes: Saka vert utsett og sendt formannskapet til vurdering i høve til kva form selskapskontrollen skal ha, økonomisk vurdering i høve til det, og finansiering. Framlegg framsett av Ap i møte 20.08. vert teke med i den vidare handsaminga av saka. Det vart røysta over utsettingsframmlegget, dette framlegget frå Krf vart samrøystes vedteke. KS - vedtak: Saka vert utsett og sendt formannskapet til vurdering i høve til kva form selskapskontrollen skal ha, økonomisk vurdering i høve til det, og finansiering. Framlegg framsett av Ap i møte 20.08. vert teke med i den vidare handsaminga av saka. Saksopplysninger: Bakgrunn Viser til vedlagt saksutgreiing frå kontrollutvalet. Vurdering Viser til vedlagt saksutgreiing frå kontrollutvalet. Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 176/14 Formannskapet PS 03.09.2014 189/14 Formannskapet PS 17.09.2014 104/14 Kommunestyret PS 17.09.2014 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Torkildsen Utkilen FE - 121 14/1055 Uttale regional kulturplan PREMISS:KULTUR Vedlegg: Regional kulturplan Høyringsbrev TCN Handlingsprogram Framlegg til vedtak: Austrheim kommune gjev uttale til regional kulturplan for Hordaland 2015-2025 i samsvar med rådmannen si saksframstilling. Formannskapet - 176/14 FS - behandling: Saka vert utsett til formannskapsmøte 17.09.14 Framlegget vart samrøystes vedteke FS - vedtak: Saka vert utsett til formannskapsmøte 17.09.14 Saksopplysninger: Hordaland fylkeskommune ved kulturavdelinga har sendt ut høyringsforslag for regional kulturplan for Hordaland 2015-2025. Planen PREMISS:KULTUR er forslag til Hordaland sin samla politikk for kultur, og omfattar heile kulturlivet: museum og kulturminnevern, arkiv, kunstproduksjon og kulturformidling, bibliotek, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Planen inneheldt visjon, mål og prioriteringar med innsatsområde innanfor dei ulike felta. Kultur- og ressursutvalet i Hordaland har vore styringsgruppe, og saksordførar har vore Nils Marton Aadland. Visjonen for Regional kulturplan: Hordaland skal vere ein leiande europeisk kulturregion 1. Kulturpolitikken skal fremje demokrati og ytringsfridom. 2. Hordaland skal ha eit rikt, aktivt og mangfaldig kulturliv, med tilgang for alle. 3. Kultur skal vere integrert i utviklinga av alle samfunnsområde, med kvalitet i både tradisjonar og nyskaping. 4. Hordaland skal ha eit sterkt, profesjonelt kulturliv som fremjar skapande og frie kulturuttrykk. 5. Kulturpolitikken skal identifisere og styrke miljø og aktivitetar der Hordaland kan vere leiande. 6. Hordaland skal ha ein sjølvstendig og offensiv kunst og kulturpolitikk lokalt, regionalt og internasjonalt. Barn og unge har ei spesiell merksemd innan alle målområda og er eit gjennomgåande tema i planen. Planen har fire hovudtema, felles for alle fagområda; endingar i busetnad og infrastruktur, formidling og deltaking, verdiskaping, samordning og samhandling. Det er 39 innsatsområde i handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet skal rullerast kvart fjerde år og justerast årleg i budsjettprosessen på fylket. Premiss:KULTUR vart sendt ut på høyring i juni og med innspelskonferanse 20.august. Høyringsfristen er 26. september 2014. Vurdering Samhandling, verdiskapning og frivilligheit Kulturen er limet som bind oss saman. Det er kommunane som har ansvaret for førstelinja innan kultur- og idrettspolitikk. Å sikre eit mangfald av tilbod nær der folk bur og arbeider, er først og fremst kommunane si oppgåve. I samspel med nasjonalt- og regionalt forvaltingsnivå må vi saman sjå til at det er høvelege kultur- og idretts tilbod i heile fylket. Austrheim kommune er oppteken av at vi når alle, og at vi har eit mangfald av aktivitetstilbod tilpassa ulike publikumsgrupper. I mindre kommunar er dei kommersielle /private kulturtilboda svært begrensa, og det er frivillige lag og organisasjonar som står for det meste av kulturlivet i bygda. Det er særs viktig at det offentlege støttar opp om det frivillige arbeidet med tilskot, hjelp og kunnskap. Fylkeskommunen må aktivt vere med å bidra til at vi når målsettingar i kulturplanen også i små lokalsamfunn. Frivilligsentralen er ein møteplass for, og bindeledd mellom enkeltmenneske frå alle aldersgrupper, frivillige- og offentlege organisasjonar. Den er katalysator for idear og forslag, samt bidrar til auka aktivitet og samarbeid i nærmiljø og lokalsamfunnet. Frivilligsentralen er ein møteplass som formidlar kontakt mellom menneske i lokalmiljøet – nokon treng hjelp og andre ønskjer å hjelpe. I kulturplanen står det lite om Frivilligsentralen, og vi saknar tiltak under innsatsområde 7. på dette viktige arbeidet. Kultur er med på å skape og utvikle verdiar i samfunnet, og det må leggjast til rette for at kulturnæringar får gode rammar for etablering og utvikling. Visjonen for Regional kulturplan er å vidareutvikle Hordaland som ein leiande europeisk kulturregion Dette er ein ambisiøs visjon og eit «hårete» mål. Austrheim kommune ønskjer å vere ein partnar som strekkjer seg etter denne visjonen. Vi har som målsetting at kommunen skal vere ein god kommune å bu i, og vil legge til rette for at også tilreisande skal trivast og kunne vere aktive. Kystkommunen Austrheim satsar på havsport og ønskjer at dette vert «eit fyrtårn» som kjem med som tiltak i Regional kulturplan. Kulturminnevern, museum og arkiv Kystkulturen er viktig for identiteten til Hordaland, og i innsatsområde 5.5 pkt 17 i planen er målet: «Kulturminne og kulturlandskap som ressurs til kunnskap, oppleving og bruk skal løftast fram». Det må vere fokus på Kystkulturen innan dei ulike innsatsområda og i tiltaka i handlingsprogrammet. Austrheim kommunen vil at historia frå steinalder til oljealder vert formidla i fylket, der sjøen er og alltid har vore viktig for utviklinga på Vestlandet. Fosnstraumen peikar seg ut som eit regionalt område som har potensiale langt utover lokalt nivå. Her er den største konsentrasjonen av steinalderbuplassar i Hordaland, og ein av dei største konsentrasjonane i Noreg. Området har difor vorte kalla «steinalderlandsbyen». Forklaringa på den høge konsentrasjonen av funn, er eit uvanleg rikt plante- og dyreliv i Fosnstraumen, spesielt når det gjeld fisk. I sum dannar dette utgangspunkt for ei spennande formidling. Lokale eldsjeler ynskjer no å etablere ein permanent steinalderpark etter inspirasjon av tilsvarande opplevingsparkar i Danmark med tema frå fjern fortid. Konseptet er basert på rekonstruksjon av buplassar og gjennomføring av aktivitetar som t.d. flintverkstad, bogeskyting, fisking, forhistorisk mat osb. I kombinasjon med eit signalbygg á la «Viewpoint Snøhetta» på Dovre med utstillingslokale, og eventuelt eit sjøobservatorium, vil dette kunne verte ein attraksjon av internasjonal verdi som Hordaland fylkeskommune bør støtte opp om. Det er flott at Regional kulturplan har fokus på formidling, spesielt til barn og unge. I Nordhordland er det behov for formidlingsarenaer /museum for strilekulturen, fiskarbonden, det maritime og farleia. Det er også eit stort behov for magasin i denne delen av regionen, for bevaring og profesjonell utveljing av kva vi skal ta vare på av kulturminne. Fylkeskommunen må i sterkare grad bistå kommunane innanfor bygningsvern og fotobevaring. Skal vi ha noko å formidle i framtida er det viktig at lokalsamfunnet får hjelp av fylkeskommunen innan kulturminnefeltet og arkiv. Fotobevaring er eit felt der vi ber om at fylkeskommunen bidrar med kompetanse og til å finne gode løyingsar i kommunane. Dette må med som eit tiltak i planen. Bibliotek Lesedugleik er like viktig for alle i fylket, og små og store bibliotek har ei viktig rolle for å fremme leselyst blant barn og unge. Austrheim folkebibliotek vil gjerne vere ein partnar i innsatsområde 31 tiltak C. Koordinere leseprogram- og kampanjar i grunn- og vidaregåande skule. Kombinasjonsbibliotek mellom folke- og skulebibliotek, der folkebiblioteket får ansvaret for den samla bibliotektenesta er ein god modell i mindre kommunar. Med å samle ressursar får vi større stillingsprosentar, og høve til å ta del i kompetanseheving og utviklinga innan fagfeltet. I den nye biblioteklova vert det lagt vekt på at biblioteket i større grad skal vere aktive aktørar i lokalmiljøet, og legge til rette for offentleg debatt. Det er fint at fylket følgjer opp dette i planen og med tiltak i handlingsprogrammet. Biblioteka har i fleire år tapt i den sentrale kultursatsinga, og det er behov for eit løft for at biblioteka skal stå fram som moderne og attraktive. Fylkesbiblioteket må bidra med kompetanse og tilskot for å nå mål i kulturplanen. Formidling, deltakting, kunstproduksjon og kulturskule Det er eit mål i planen at alle barn og unge skal ha høve til å ta del i og oppleve kunst og kulturuttrykk. Den kulturelle skulesekken (DKS) spelar i så måte ei viktig rolle, og vi håpar at tilskotet kommunane får til DKS vert auka. Vi ser også at Den kulturelle spaserstokken (DKSS) betyr mykje i lokalsamfunnet. Dei eldre får kulturtilbod av god kvalitet på arenar der dei ferdast, og vi når mange med forholdsvis liten økonomisk innsats. Vi håper DKSS vert ei fast ordning med gode økonomiske rammer. Austrheim kommune er positiv til ny rammeplan for kulturskulen og programmet «Mangfold og fordypning» frå Norsk kulturskoleråd. Austrheim kulturskule er 30 år, og er svært viktig for at barn og unge i alderen 0-19 år skal få utvikle sine skapande ressursar innan ulike kunstuttrykk. Kulturskulen må få økonomiske rammer og kompetanse til å utvikle seg vidare som lokalt ressurssenter innan musikk, kunst, song, og andre kreative uttrykk. Det må vere eit forpliktande samarbeid mellom skuleog kultursektoren, og fylket kan bidra til vidareutvikling av kulturskulen. Kulturplanen seier at kunstopplevingar er utviklande både for enkeltmenneske og fellesskapet, og at det difor er viktig å legge til rette for at alle får høve til å møte ulike typar kunst i heile fylket. Det er også viktig at kunstnarar får hjelp og støtte til å etablere seg utanfor Bergen, og at det vert lagt til rette for vising av kunst i lokale kunstsenter. Kunsten må ut til folket! Både tradisjonelle og nyskapande kunst- og kulturuttrykk må visast fram i det offentlege rom, og i kulturlandskapet. Innbyggarar i Nordhordland og folk som har sitt arbeid her, kjem frå mange ulike land, og vi må legge vekt på internasjonale kunstuttrykk og -tradisjonar i kystkommunane. I regionen Nordhordland er det behov for at fylkeskommunen bidrar med kompetanse, samordning og tilskot slik at det vert fleire gode kunstopplevingar i denne delen av fylket. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv «Aktiv kvar dag, heile livet» er visjonen i Austrheim kommune sin plan innan dette fagfeltet. Og vi jobber systematisk etter handlingsprogrammet inspirert av fylket sin visjon «Aktiv kvar dag». Det er fint at fylket har fokus på meir fysisk aktivitet blant barn og unge. I vår kommune er vi oppteken av at dei unge i større grad brukar sjøen som ein ressurs til aktivitet, og vi ønskjer tiltak i kulturplanen som følgjer opp anleggsutvikling og tilrettelegging for «havsport». Dette kan også sjåast i samanheng med satsinga på friluftsliv og universelt utforma friluftsområde. Austrheim kommune har tilsett ungdomskoordinator, og saman med ungdomsklubben har vi fokus på fysisk aktivitet i fritida. Vi ser at med samarbeid over kommunegrensa, med Radøy kommune sin ungdomskoordinator, får vi til så mykje meir enn åleine for målgruppa ungdom og funksjonshemma. Under innsatsområde 36 «Fysisk aktivitet» i handlingsprogrammet, saknar vi eit tiltak som modell «aktiv fritid». Eit tilbod som ikkje idrettslag eller andre private kan tilby ungdom og funksjonshemma; open hall, turgruppe,leik og aktivitet på sjøen, skitur til fjellet, bowling, frisbee, skating, rulleskøyter, leik med ball o.a. Gode, moderne idrettsanlegg er viktige i lokalsamfunnet, for at vi skal halde på ungdom og rekruttere nye til idrettslaga. At alle får tilgang til anlegga, også dei som ikkje er medlem i eit lag, er vesentleg om vi skal nå målet om meir fysisk aktivitet. Vi ser at alle aldersgruppar har behov for meir fysisk aktivitet og at det er god folkehelse i å satse på dette. I den store kultur- og idrettsundersøkinga 2013 er hordalendingar mest interesserte i friluftsliv. Tilgang til idrettshall er den møteplassen som vert vurder som viktigast (pkt. 3.4 s. 18 i planen). Med å kople tur i marka med formidling av kulturminne, lokalhistorie , matkultur, ulike kultur- og kunstuttrykk får vi fleire med ut på tur. Tiltrettelegging med god merking av turstiar/turvegar og parkeringsplassar for tilreisande, er viktig . Samordning og samhandling, formidling og deltaking er stikkord for å lukkasts, og tilskotsordningar må kunne sjåast på tvers av fagfelta. I Hordaland er det unike moglegheiter for ulike naturopplevingar til alle årstider, og i Nordhordland er det kort avstand frå by til smule farvatn og ope hav. Fiske og padling i ferskvatn og sjø, i elver og straumar. Tur på fjellet og utmark. Her kan ein oppleve aktiviteter i naturen for dei som ønskjer utfordringar, og for dei som søkjer ro og rekreasjon. Nordhordland har eit stort potensiale, og i planperioden 2015-2025 kan området som stekkjer seg frå Trollfeltet på koninentalsokkelen, gjennom kyst- og fjordlandskapet til toppen av Stølsheimen bli det første av UNESCO sine biosfæreområde i Noreg. Med fokus på olje, vasskraft og fiske kan Nordhordland bli eit «fyrtårn» i forhold til «PREMISS:KULTUR» der visjonen er at Hordaland skal vere ein leiande europeisk kulturregion. Konklusjon Austrheim kommune gjev uttale til regional kulturplan for Hordaland 2015-2025 i samsvar med rådmannen si saksframstilling. PREMISS: KULTUR 2015-2025 museum og kulturminnevern - arkiv - kunstproduksjon og kulturformidling bibliotek - fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Foto: Michel Nicolas Høyringsutkast PREMISS: KULTUR REGIONAL KULTURPLAN FOR HORDALAND 2015-2025 museum og kulturminnevern arkiv kunstproduksjon og kulturformidling bibliotek fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Innhald 1. EIN LEIANDE EUROPEISK KULTURREGION .............................................. 4 1.1 Med kultur for utvikling ...................................................................................................... 4 1.2 Kulturomgrepet og kva planen omfattar ............................................................................ 4 1.3 Planen sitt føremål............................................................................................................ 5 1.4 Kulturpolitiske mål for Hordaland ...................................................................................... 6 1.5 Rammer for planarbeidet .................................................................................................. 6 2. OFFENTLEG ARBEIDSDELING PÅ KULTURFELTET ................................. 7 2.1 Forankring av kulturpolitikken ........................................................................................... 7 2.2 Statleg kulturpolitikk.......................................................................................................... 8 2.3 Kommunal kulturpolitikk .................................................................................................. 10 2.4 Fylkeskommunal kulturpolitikk ........................................................................................ 11 2.5 Verkemiddel og støtteordningar...................................................................................... 12 3. KULTURSTATUS HORDALAND ................................................................. 16 3.1 Pengebruk til kultur i kommunane .................................................................................. 16 3.2 Budsjett for kulturføremål i Hordaland fylkeskommune .................................................. 17 3.3 Statleg pengebruk i Hordaland ....................................................................................... 18 3.4 Spørjeundersøkingar ...................................................................................................... 18 3.5 Oppsummering ............................................................................................................... 19 4. KULTURPOLITISKE UTFORDRINGAR ....................................................... 21 4.1 Endringar i busetnad og infrastruktur.............................................................................. 21 4.2 Formidling og deltaking .................................................................................................. 21 4.3 Verdiskaping ................................................................................................................... 22 4.4 Samordning og samhandling .......................................................................................... 22 4.5 Kulturminnevern og museum .......................................................................................... 23 4.6 Arkiv ............................................................................................................................... 26 4.7 Kulturformidling og kunstproduksjon............................................................................... 28 4.8 Bibliotek .......................................................................................................................... 28 4.9 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ................................................................................... 30 5. INNSATSOMRÅDE ...................................................................................... 31 5.1 Endring i busetnad og infrastruktur ................................................................................. 31 1. Urbanisering, stadutvikling, bygningar og landskap ........................................................................................ 31 2. Arenautvikling – infrastruktur ........................................................................................................................... 32 5.2 Formidling og deltaking .................................................................................................. 34 3. Demokrati og kulturkritikk ................................................................................................................................ 34 4. Digital allmenning ............................................................................................................................................ 34 5. Inkludering ....................................................................................................................................................... 35 6. Nynorsk kulturstrategi ...................................................................................................................................... 36 5.3 Verdiskaping ................................................................................................................... 36 7. Frivilligheit ........................................................................................................................................................ 36 2 8. Kulturbasert næringsutvikling/Kulturnæringar ................................................................................................. 37 5.4 Samordning og samhandling .......................................................................................... 38 9. Samhandling mellom forvaltningsnivåa ........................................................................................................... 38 10. Samhandling mellom private og offentlege aktørar ....................................................................................... 39 11. Kulturregion Vestlandet ................................................................................................................................. 39 12. Internasjonalisering........................................................................................................................................ 39 13. Verkemiddel og støtteordningar .................................................................................................................... 40 14. Kompetanse................................................................................................................................................... 40 5.5 Kulturminnevern og museum .......................................................................................... 41 15. Dokumentasjon .............................................................................................................................................. 41 16. Museumsløft .................................................................................................................................................. 42 17. Kulturminne som ressurs ............................................................................................................................... 42 18. Utvalde kulturminnekategoriar ....................................................................................................................... 43 19. Verdsarv ........................................................................................................................................................ 44 20. Lokalt kulturminnevern og museum............................................................................................................... 45 21. Forvaltning i kulturminnevernet ..................................................................................................................... 45 22. Tradisjonsuttrykk............................................................................................................................................ 46 5.6 Arkiv ............................................................................................................................... 47 23. Heilskapleg samfunnsdokumentasjon ........................................................................................................... 47 24. Lokalhistorisk arbeid ...................................................................................................................................... 47 25. Fotobevaring .................................................................................................................................................. 48 5.7 Kunstproduksjon og kulturformidling............................................................................... 48 26. Vegen inn i kunst- og kulturlivet..................................................................................................................... 48 27. Kunstløft - det profesjonelle kunstfeltet ......................................................................................................... 49 28. Amatørkultur .................................................................................................................................................. 51 5.8 Bibliotek .......................................................................................................................... 52 29. Tilgang til moderne og attraktive bibliotek ..................................................................................................... 52 30. Biblioteka som uavhengig møteplass og arena for offentleg debatt ............................................................. 53 31. Bibliotek til barn og unge ............................................................................................................................... 54 32. Digitale ressursar – tilgjenge, brukarmedverknad og nyskaping ................................................................... 55 33. Lesing og formidling av litteratur.................................................................................................................... 55 34. Forpliktande biblioteksamarbeid .................................................................................................................... 56 35. Kompetanse i biblioteka ................................................................................................................................ 57 5.9 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ................................................................................... 57 36. Fysisk aktivitet ............................................................................................................................................... 57 37. Idrett ............................................................................................................................................................... 58 38. Friluftsliv ......................................................................................................................................................... 59 39. Anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv .................................................................................................. 60 6. PLANPROSESSEN ...................................................................................... 64 7. REFERANSAR .......................................................................................... 65 3 1. EIN LEIANDE EUROPEISK KULTURREGION 1.1 Med kultur for utvikling Hordaland vil oppleve store endringar i løpet av planperioden 2015-2025. Fylket er inne i ei utvikling med transformasjonsprosessar som gjev utfordringar på alle politikkområda. Folketalet vekst kraftig mot sentra og langsetter kysten, særleg i Bergensområdet. Nokre område opplever fråflytting og folketalsnedgang. Fleire sentra utviklar seg til småbyar. Det er aukande sentralisering og urbanisering i Hordaland, som elles i landet. Av andre utviklingstrekk kan nemnast; klimautfordringar, omlegging i arbeidslivet frå tradisjonell industri til kompetansekrevjande sysselsetting og ei samansetning av befolkninga med fleire eldre og fleire med innvandrarbakgrunn. Det er venta auka sosial ulikskap. Hordaland er eitt av dei sterkaste vekstfylka i landet, internasjonalt orientert og eit av dei tre fremste eksportfylka nasjonalt – alle dei tre ligg på Vestlandet. Kulturpolitikken inngår i ein vidare samfunnssamanheng. I botn for kulturplanen ligg spørsmål om kva dei venta samfunnsendringane vil tyde for utfordringar og prioriteringar innan kultur og idrett. Kva trengst av areal, anlegg, aktivitetar og tilbod? Korleis bør innretninga og fordelinga vere? Korleis kan vi mønstre ein regional strategi i høve den aukande sentraliseringa av makt og midlar til hovudstaden? Dette er sentrale problemstillingar i PREMISS: KULTUR. Regional kulturplan for Hordaland 2015-2025 (Regional kulturplan). Regional kulturplan legg til grunn at kultur har sin klare eigenverdi og er ein viktig utviklingsfaktor innan alle samfunnsområde. Kulturpolitikken skal fremje demokrati og ytringsfridom. I Hordaland skal kulturpolitikken vere ein grunnleggande premiss for samfunnsutviklinga. Kultursatsinga skal fremje utvikling og livsfremjande aktivitetar hos det enkelte mennesket, i samfunnet og ha verkemiddel for å ta vare på og utvikle verdiar og ressursar. Kultur- og idrettspolitikken skal sikre ein sterk kulturell infrastruktur av kultur- og idrettsarenaer ute og inne og eit allsidig aktivitetstilbod der folk bur og arbeider. Innbyggarane i heile fylket skal ha tilgang på eit rikt og mangfaldig kulturliv. Kultur er eit av dei mest sentraliserte politikkområda i Noreg. Det er naturleg at hovudstaden har viktige hovudstadsfunksjonar også på kulturfeltet, men det trengst fleire, tunge kulturelle sentra i landet, som byr Osloregionen konkurranse på kvalitet, nyskaping, merksemd og statlege midlar. Hordaland er eit sterkt kulturfylke og bør gjere kravet om tunge kulturelle sentra i heile landet til felles sak med andre fylke. Regional kulturplan skal ut frå Plan- og bygningslova «legges til grunn for regionale organers virksomhet og for 1 kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen» .I samsvar med Plan- og bygningslova omfattar planen heile kultur- og idrettsfeltet i Hordaland, også verksemd som ligg utanfor fylkeskommunen sitt ansvarsområde. Planen skal vere eit samordnande styringsdokument for alle tre forvaltingsnivåa og peike ut retninga for ein offensiv kultur- og idrettspolitikk i Hordaland fylke. 1.2 Kulturomgrepet og kva planen omfattar Visjonen for Regional kulturplan er å vidareutvikle Hordaland som ein leiande europeisk kulturregion. Visjonen gjev uttrykk for ein ambisjon om å vere grenseoverskridande og nyskapande med risikovilje, og å ta vare på og utvikle verdiar. Visjonen føreset auka statlege, regionale og kommunale ressursar og samordning av ressursar på tvers av sjangrar, verksemder og forvaltningsnivå. Kultur- og naturarv skal ivaretakast, tradisjonar vidareutviklast og utfordrast og nye uttrykk skal skapast. Grunntydinga av ordet kultur på latin, er avleia av å dyrke, utdanne, danne, oppdra og foredle. Kultur handlar om å vidareutvikle og foredle råstoff og ressursar, både menneskelege og dei ein finn i naturen og i samfunnet. Dermed handlar kulturpolitikken om vilkåra for utvikling for det enkelte mennesket, for menneska i samspel med kvarandre og for tilhøvet mellom menneska og ressursane. Kultur bør vere grunnleggande premiss for alle sider ved samfunnsutviklinga og spenner frå danning og utdanning til næring, stadutvikling og miljø. Utviklinga av dei fysiske omgjevnadane med arkitektur og stadutvikling er sektorovergripande politikkområde. I PREMISS: KULTUR vert den estetiske forminga og forvaltinga av bygningar, omgjevnader og landskap tematisert, likeins samanhengen mellom kulturminne, landskap og ny arkitektur og tydinga for lokal, regional og na1 Plan og bygningslova §8-2, 2008 4 sjonal identitetsskaping. Kultur har ei grunnleggjande rolle for utforminga av ein politikk som fremjar ei berekraftig utvikling og bør integrerast som strategisk verkemiddel i regionalt, nasjonalt og internasjonalt utviklingssamarbeid. Kultur integrert i utviklingsverksemd, bygger på kunsten sin eigenverdi. Kunstpolitikken er ein del av kulturpolitikken, men er i sin karakter avantgarde og dannar fortropp, opnande og grenseoverskridande i høve forståing, erkjenning og nye utrykk. Kunsten let seg ikkje definere eller innordne i utviklingsarbeid, men fremjar undringsog endringsevna i samfunnet, ved provokasjon og spørjande haldning. Eit heilskapleg syn på mennesket er berande i planen, med mål om å fremje utvikling av aktive, skapande og samhandlande menneske. Kulturplanen har såleis eit vidt verkefelt, frå eldre kulturhistorie og kulturminne, produksjon og formidling av dagsaktuelle kulturutrykk til idrett og fysisk aktivitet. Planen omfattar både profesjonelt og frivillig kulturliv, arenaer og kulturaktivitetar. Kultur er òg eit fundament i folkehelsearbeidet og bidreg til helse og trivsel for innbyggarane. Å samle heile kulturområdet i ein plan, er å invitere til eit felles arbeid for å skape eit større, sterkare og meir heilskapleg kulturfelt. PREMISS: KULTUR er Hordaland sin samla politikk for kultur fram mot 2025, og inkluderer heile spekteret i kulturlivet: museum og kulturminnevern, arkiv, kunstproduksjon og kulturformidling, bibliotek, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 1.3 Planen sitt føremål Hovudføremålet med planen er å skape grunnlag for ein offensiv og langsiktig kulturpolitikk med føreseielege rammer, internt i fylket og i høve eksterne aktørar. Kultur er eit sentralisert politikkområde, og verkemidla er fragmenterte og lite samordna. Den sterke satsinga på Oslo som hovudarena for den statlege kultursatsinga, er med og utarmar det regionale kulturarbeidet, og svekker det mangfaldet sterke og ulike regionar kan framvise. Fylkeskommunen har eit særleg ansvar for å sjå dei ulike ressursane i samanheng, for å styrke samvirket mellom forvaltingsnivåa og mellom offentleg, privat og frivillig sektor. Fylkeskommunen bør ta eit samlande grep i høve kommunane, og der statlege verkemidlar er spreidde på fleire departement utan heilskapleg ansvar. Fylkeskommunen bør ha eit særleg ansvar for å fremje ein sektorovergripande kulturpolitikk. Kulturplanen gjev grunnlag for prioriteringar i den fylkeskommunale kultur- og idrettssatsinga og for den samla kulturpolitiske satsinga i fylket. Planen skal sikre mangfald, men også spissing av satsingar og verkemiddel. Planen bygger på regionale føresetnader og skal styrke Hordaland som kulturelt kraftsenter nasjonalt og internasjonalt. Eit viktig siktemål er å identifisere dei områda Hordaland kan posisjonere seg på. Kulturpolitikken skal setjast i verk der folk bur og der ressursane er. Dette gjev det beste utgangspunktet for innovasjon og produktutvikling, for menneskeleg utfalding og opplevingar. Koplinga av kunnskap og forsking, kunstnarleg utviklingsarbeid og kulturutvikling er mest produktiv i ein desentralisert modell. Ein aktiv og målretta kulturpolitikk i Hordaland vil vere eit viktig bidrag til den nasjonale kulturutviklinga. For å kunne peike ut retninga for kultur- og idrettspolitikken i Hordaland, er det avgjerande å identifisere og synleggjere dei kulturpolitiske utfordringane. Dette er gjort i eit omfattande utgreiingsarbeid, som gjev eit kunnskapsgrunnlag med ein verdi ut over det å vere faktagrunnlag for planarbeidet. Kulturstatus for Hordaland er ein del av planen, som fortløpande vil verte oppdatert i samsvar med ny kunnskap. 5 1.4 Kulturpolitiske mål for Hordaland Visjonen for Regional kulturplan 2015-2025 er: Hordaland skal vere ein leiande europeisk kulturregion 1. Kulturpolitikken skal fremje demokrati og ytringsfridom 2. Hordaland skal ha eit rikt, aktivt og mangfaldig kulturliv, med tilgang for alle 3. Kultur skal vere integrert i utviklinga av alle samfunnsområde, med kvalitet i både tradisjonar og nyskaping 4. Hordaland skal ha eit sterkt, profesjonelt kulturliv som fremjar skapande og frie kunstuttrykk 5. Kulturpolitikken skal identifisere og styrke miljø og aktivitetar der Hordaland kan vere leiande 6. Hordaland skal ha ein sjølvstendig og offensiv kunst og kulturpolitikk lokalt, regionalt og internasjonalt Barn og unge har ei spesiell merksemd innan alle målområda og er eit gjennomgåande tema i planen. 1.5 Rammer for planarbeidet Regional kulturplan inneheld visjon, mål og prioriteringar med innsatsområde. Konkrete tiltak finst i det fireårige handlingsprogrammet, som skal rullerast årleg i samband med Hordaland fylkeskommune sin budsjettprosess. Regional kulturplan erstattar: Fylkesplan for Hordaland 2005-2008 Regional plan for museum 2011-2015 Fylkesdelplan for kulturminne 1998-2010 Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland 2007-2010 Fylkesdelplan Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2008-2012. Kultur- og ressursutvalet i Hordaland har vore styringsgruppe for planarbeidet. Saksordførar har vore Nils Marton Aadland. Planen har vorte til gjennom ein prosess med vekt på brei medverknad og demokratisk forankring. Frivillige organisasjonar, statlege og kommunale verksemder har vore inviterte inn i planarbeidet. Det har mellom anna vore innspelsmøte i alle regionane i Hordaland. I tillegg har representantar frå institusjonar, organisasjonar og lag vore med på tematiske møte. Oversikt over planprosessen står bak i planen. Lovverk, stortingsmeldingar, internasjonale konvensjonar, nasjonale strategiar, regionale planar og ulike undersøkingar har lagt føringar for arbeidet med planen. I tillegg har det vore teke omsyn til kommunale planar innan kultur- og idrettsfeltet. 6 2. OFFENTLEG ARBEIDSDELING PÅ KULTURFELTET 2.1 Forankring av kulturpolitikken Kulturpolitikken er forankra i nasjonal lovgjeving og politikk og ratifisering av internasjonale konvensjonar. Noreg ratifiserte 17. januar 2007 Unesco sin konvensjon frå 2005 om eit mangfald av kulturuttrykk. Det vert mellom anna lagt vekt på å styrke kulturdimensjonen si grunnleggande rolle i utforminga av ein politikk som inneber berekraftig utvikling, ivaretaking av verda sin kultur- og naturarv, kunnskap, kommunikasjon og ytringsfridom.2 Kulturlova, som tredde i kraft 1. aug 2007, gjev retningslinjer for kulturfeltet i samsvar med Unescokonvensjonen frå 2005. Lova omfattar ikkje idrett og friluftsliv: §1: Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. §3: Staten skal fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd over heile landet gjennom rettslege, økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak. Staten skal utforma verkemiddel og gjennomføra tiltak for å fremja og verna eit mangfald av kulturuttrykk i samsvar med internasjonale rettar og plikter. §4: Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. §5: Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for at a. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak.3 Kulturminnelova omhandlar kulturminnevern som eit felles ansvar : Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er eit nasjonalt ansvar å ivareta disse ressursene som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og framtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.4 Kulturminne er kjelder til kunnskap, oppleving og bruk. Vern av kulturminne er grunngjeve i to forhold: ein skal sikre ikkje-fornybare ressursar frå øydelegging, samstundes som ein skal legge til rette for at kulturminna inngår i lokal samfunnsutvikling og verdiskaping. I tråd med nasjonal politikk og gjeldande lovverk skal omsynet til kulturminne sikrast i all lokal, regional og nasjonal utvikling og arealplanlegging. Forvaltingsansvaret i kulturminnevernet er delt mellom stat, fylkeskommunar og kommunar. Fylkeskommunen og staten forvaltar kulturminne etter kulturminnelova. Kommunane har eit særleg ansvar gjennom rolla si som lokal styresmakt med heimel i plan- og bygningslova. UNESCO sin konvensjon frå 1972, for vern av verda sin kultur- og naturarv, er ein global avtale som forpliktar partslanda til å identifisere, verne, bevare, formidle og overføre til framtidige generasjonar den delen av verdsarven som måtte finnast på eige territorium. Konvensjonen vart vedteken i Dei sameinte nasjonane i 1972 og ratifisert av Noreg i 1977. Noreg ratifiserte i 2006 Unesco sin konvensjon om vern av den immaterielle kulturar2 Utanriksdepartementet. Om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 20. oktober 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk, 2006 3 Kulturlova, 2007 4 Kulturminnelova §1, 1978 7 ven. Konvensjonen sitt føremål er å verne immaterielle kulturuttrykk og synleggjere og sikre respekt og anerkjenning for samfunnsgrupper og enkeltpersonar sin ikkje- materielle kultur. Konvensjonen legg ansvar på det norske samfunnet for bevaring av immateriell kulturarv.5 Arkivlova har som føremål å sikre arkiv som har vesentleg kulturell eller forskingsmessig verdi, eller som inneheld rettsleg eller viktig forvaltingsmessig dokumentasjon, slik at dei vert tekne vare på og gjort tilgjengelege for ettertida. Folkebiblioteklova definerer kvart folkebibliotek sitt føremål, verksemd og ansvar og oppgåvefordeling mellom forvaltingsnivåa. Ifølgje lova skal folkebiblioteka fremje opplysning, utdanning og anna kulturell verksemd gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medium gratis til disposisjon. Folkebiblioteka skal vere uavhengige møteplassar og arenaer for offentleg samtale og debatt. Kommunane har ansvar for dei lokale folkebiblioteka. Lova slår fast at alle kommunar skal ha eit folkebibliotek. Fylkeskommunen har lovpålagt ansvar for å ivareta regionale bibliotekoppgåver og bibliotekutvikling, medrekna det å gi råd til lokale myndigheiter, yte bibliotekfagleg rettleiing og arrangere møte og kurs om bibliotekspørsmål. Folkehelsearbeidet skal ifølgje Folkehelselova fremje helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å førebygge psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding. Lova skal sikre at kommunar, fylkeskommunar og statlege etatar set i verk tiltak og samordnar folkehelsearbeidet. Pengespellova fordeler overskotet frå speleverksemda med 56 % til idrettsformål, 26 % til kulturformål og 18 % til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjonar, som ikkje er knytt til Norges idrettsforbund. Midlane til idrettsformål og samfunnsnyttige eller humanitære organisasjonar, som ikkje er knytt til Norges idrettsforbund, 6 vert fordelt av Kongen. Midlane til kulturformål vert fordelte med 11,1 % av Stortinget og 14,9 % av Kongen. Fylkeskommunane har gjennom kongeleg resolusjon av 3. april 1987 fullmakt til å fordele dei spelemidlane som kvart år vert stilte til disposisjon for bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Departementet krev at fylka og kommunane har ein planforankra anleggs- og aktivitetspolitikk. Friluftslova skisserer kommunen, fylkeskommunen og Fylkesmannen sine arbeidsoppgåver med å fremje allmenne friluftsinteresser. Fylkeskommunen skal medverke i sakshandsaminga av saker som vert handsama av eit statleg organ. Departementet kan gi fylkeskommunen ansvaret for nærare bestemte oppgåver for å fremje og legge til rette for friluftslivet. Kommunen og fylkeskommunen har rett til å opptre, klage og i tilfelle reise søksmål for å ivareta allmenta sine interesser i alle saker av interesse for friluftslivet. 2.2 Statleg kulturpolitikk Dei statlege dokumenta som er lista opp bak i planen gjev føringar for regional og lokal kulturpolitikk. Inkluderingsmeldinga legg vekt på utviklinga av ein kultursektor der alle har like moglegheiter til deltaking og til å utvikle sine skapande ressursar, uavhengig av faktorar som sosioøkonomisk-, kulturell- eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. Eit sterkt og dynamisk kulturliv som manifesterer seg i eit mangfald av kulturuttrykk skal vere ein sentral del av eit inkluderande samfunn. Kunst og kultur set dagsorden, bidreg til meiningsdanninga i samfunnet og gir stemme til menneske som elles ikkje blir høyrt. Slik kan kunsten bidra til endring og inkludering i samfunnet. Kulturminnevern er ein sektor med klare statlege mål. Målet om ei berekraftig forvalting av kulturminne og kulturmiljø er formulert i stortingsmeldingar frå Miljøverndepartementet: «Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand» og «Leve med kulturminner». Stortingsmeldinga frå Miljøverndepartementet «Framtid med fotfeste», stadfestar retninga på kulturminnepolitikken. Det er etablert ei rekkje statlege bevaringsprogram. Dei nasjonale resultatmåla slår mellom anna fast at innan 2020 skal tap av kulturminne frå nyare tid og arkeologi minkast, eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø skal fredast, og freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå. Stortingsmeldinga frå Kulturdepartementet: «Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet», la grunnlaget for ei nasjonal museumsre5 Utanriksdepartementet. Om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven, 2006 6 Lova vart sist endra i 2013. Lova kan bli endra også i 2014 som konsekvens av stortingsmelding frå Kulturdepartementet; «Den norske idrettsmodellen», med ei endring av spelemiddelnøkkelen (opptrapping til at 64% av overskotet skal gå til idrettsføremål.) 8 form og etablering av nye nettverk innanfor sektoren. Meldinga «Framtidas museum» etablerer klare forventingar til museumssektoren i høve forvalting, formidling, forsking og fornying, og ønskjer «..å legge til rette for å styrke den faglige dimensjonen i de enhetene som nå inngår i det nasjonale museumsnettverket...Nå skal utvikling av museene som museumsfaglige kunnskapssentra og solide organisasjoner prioriteres. Museene skal bli i bedre stand til å utvikle seg som profilerte samfunnsinstitusjoner»7. Meldinga legg vekt på at musea skal vere aktørar i utviklinga av samfunnet. I stortingsmeldinga «Kultur i tiden», vart arkitektur, design og omgjevnadene for første gang sett som ein del av norsk kulturpolitikk. Meldinga la til rette for å ei satsing på kvaliteten i dei fysiske omgjevnadene. «Kulturpolitikk fram mot 2014» tok for seg arkitektur og design som del av kulturpolitikken. Kulturløftet II var ei følgje av meldinga, og innebar auka satsing på kvalitet i arkitektur, design og kunst i offentleg rom. «Visuell kunst» er den tredje meldinga som omhandlar arkitektur. Her vert Kulturdepartementet sitt forvaltingsansvar definert i eigne kapittel om arkitekturpolitikk og designpolitikk. I 2009 publiserte regjeringa den første statlege arkitekturplanen, arkitektur.nå. Norsk arkitekturpolitikk. Planen er resultat av eit samarbeid mellom 13 statlege departement. Dokumentet klargjer hovudutfordringar på arkitekturfeltet, skisserer visjonar og mål for arkitekturpolitikken, og formulerer tiltak. I planen gjeld omgrepet arkitektur alle menneskeskapte omgjevnader; "Det favner både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler 8 om enkeltbygg og bygninger i samspill, om helheten i byer, tettsteder og landskap". Arkitektur er uttrykk for samfunnet sin kultur og identitet, og bidreg til velferd, berekraftig forvalting og verdiskaping. God arkitektur er attraktive, funksjonelle og universelt utforma byggverk og omgjevnader som bidreg til høg livskvalitet. Aktuelle utfordringar der bygningar, byar og tettstader står andsynes klimaendring, vekst og transformasjon, fører til behov for ein heilskapleg arkitekturpolitikk. Planen legg til grunn at styresmaktene skal vere eit førebilete som mynde og byggherre. Byar, tettstader og hus skal utviklast med arkitektonisk kvalitet, det skal takast omsyn til miljø- og energispørsmål og kulturminne og miljø skal sikrast. Gjennom kunnskap, kompetanse og formidling skal ein løfte norsk arkitektur og gjere den til eit internasjonalt føredøme. I 2013 kom den første stortingsmeldinga frå Kulturdepartementet om arkiv. I «Arkiv» er det overordna perspektivet å sikre bevaring og tilgjengeleggjering av arkiv frå alle samfunnssektorar – arkiv som har kulturell, forskings- eller dokumentasjonsverdi. Målet er ein heilskapleg samfunnsdokumentasjon, der arkiv frå statleg, kommunal og privat sektor utfyller kvarandre og dokumenterer samfunnet på ulike måtar. Riksarkivet skal vere nasjonal koordinator og pådrivar i eit målretta arbeid mot heilskapleg samfunnsdokumentasjon. Ein premiss for arbeidet, er at det skal utviklast og gjennomførast i eit nært og breitt samarbeid med relevante aktørar innanfor dei ulike samfunnssektorane og arkivmiljøa. Kulturløftet I vart lansert i 2004 og slår mellom anna fast at 1 % av statsbudsjettet skal nyttast til kultur innan 2014. Kulturløftet II vart presentert hausten 2009. Mellom dei prioriterte satsingane var styrking av filmmiljøa i regionane, styrking av støtteordningar til norsk musikk og til dans og teater. Vidare vart det varsla ei styrking av distrikts- og regionsoperaene og satsingar innan arkitektur, visuell kunst og kunsthandverk, samt auka kulturutveksling, kultur og næringsprosjekt og kulturarenaer. Regjeringa la i 2007 og i 2013 fram handlingsplanar for kultur og næring, med konkrete tiltak for at kulturnæringane skal bidra til meir kreativitet og innovasjon i samfunnslivet. Departementet la i 2008 fram ein plan for norsk Scenekunst, Bak kulissene St. meld. nr. 32 (2007–2008), der det vart varsla ei oppgradering av den frie scenekunsten og ei auke i avsettinga til dans. Strategien «Dans i hele landet» vart vedteke i 2013. Regjeringa la i 2012 fram St. meld. nr. 23 (2011–1012) for visuell kunst. Den foreslår mellom anna oppretting av ei ordning for arrangørstøtte under Norsk kulturfond, også på det visuelle kunstfeltet, og ein revisjon og utviding av avtalen om utstillingsvederlag. Vidare foreslår regjeringa i meldinga å etablere to nye stipendordningar som erstatning for den gamle ordninga med garantiinntekt. Regjeringa la i 2008 fram ein plan for rytmisk musikk, Samspill – et løft for rytmisk musikk St. meld. nr. 21 (2007–2008). Blant forslaga var ny struktur med fire tilskotsordningar for feltet; fonogram-, arrangør-, musikerog utstyrsordning, samt samanslåing av tilskota i Norgesnettet og Musikkverkstadsordninga. 7 8 Kultur- og kyrkjedepartementet, «Framtidas museum», 2009 Kultur- og kyrkjedepartementet, «arkitektur.nå : norsk arkitekturpolitikk», 2009 9 Undersøkinga «Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold», 2008, vart gjennomført på oppdrag frå Kultur- og kyrkjedepartementet. Undersøkinga avdekker låg gjennomsnittleg inntekt og store inntektsulikskapar mellom kunstnarar. Løken-utvalet leverte i 2008 rapporten «Forenklet, samordnet og uavhengig – Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet». Rapporten la grunnlaget for oppretting av ein forvaltningsfunksjon innanfor Kulturrådet, mellom anna med flytting av mottakarar av driftstilskot frå statsbudsjettet til post 74 under Norsk kulturråd. I Kultur- og kyrkjedepartementet si melding «Bibliotek : kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid», vert det peika på den viktige samfunnsmessige funksjonen biblioteka har, og det at biblioteka sine oppgåver er fordelt på fleire forvaltningsnivå og ligg i skjeringspunktet mellom fleire politikkområde. Meldinga held fram at særleg folkebiblioteka treng eit løft for å møte framtidas behov for moderne bibliotektenester og uformelle møteplassar. Folkehelsemeldinga, med undertittel «God helse – felles ansvar» frå 2013, har tre hovudmål: Noreg skal vere eit av dei tre landa i verda som har høgast levealder, befolkninga skal oppleve fleire leveår med god helse, trivsel og reduserte sosiale helseulikskapar og ein skal skape eit samfunn som fremjar helse i heile befolkninga. Idrettsmeldinga i 2012 frå Kulturdepartementet, «Den norske idrettsmodellen», held fram at staten sin visjon for idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle. Målet er å legge til rette for at alle som ønskjer det skal ha moglegheit til å delta i idrett eller drive eigenorganisert fysisk aktivitet, inkludert friluftsliv. Friluftsmeldinga frå 2001; «Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet», tydeleggjer at staten sitt mål for friluftsliv er at alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. I to nye strategiar frå Miljøverndepartementet for 2014-2020: «Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv» og «Nasjonal handlingsplan for statleg sikring og tilrettelegging av friluftsområder», vert satsinga spissa mot å legge til rette for friluftsliv i nærmiljøet, i/ved byar og tettstader og å auka kvardagsaktiviteten. 2.3 Kommunal kulturpolitikk I følgje Kulturlova skal kommunane legge til rette for eit breitt spekter av kulturtilbod og syte for organisatoriske og økonomiske rammer. Lova inneber at kommunane har eit sjølvstendig ansvar i forhold til å ha ein kommunal kulturpolitikk. Samstundes er kommunane sitt handlingsrom avhengig av rammene dei andre forvaltingsnivåa definerer, både når det gjeld økonomi og kompetanse. Statlege og fylkeskommunale planar og løyvingar legg premiss for lokal kulturpolitikk. Noko av den kommunale planlegginga og forvaltninga får rekkevidde over kommunegrensene gjennom interkommunalt samarbeid. Det finst fleire døme på slikt samspel på kulturområdet i Hordaland. Bergen er i ei særstilling, som fylkeshovudstad med ei svært omfattande kultur- og idrettsverksemd. Kommunen har separate planar for idrett/friluftsliv og resten av kulturområdet. Bergen sin kulturstrategi for 2003-2013 hadde visjonen «Den europeiske kulturbyen Bergen skal være blant Nordens fremste arenaer for nyskaping, modighet, åpenhet og kreativitet». Bergen har gjennom meir enn to tiår hatt ein systematisk og offensiv politikk innan kulturminnevern, museum, kunst, bibliotek og idrett, med vektlegging både av arenaer, innhald, kompetanse og internasjonalisering. Det høge ambisjonsnivået er i samsvar med kva rolle Bergen må ha også regionalt. Fylkeshovudstaden skal vere lokomotivet i Hordaland sitt kulturliv. Bergen kommune sin visjon i idrettsplanen 2010-2019 er å vere «eitt skritt foran» og å styrke sin posisjon som ein av Nordens mest attraktive idrettsbyar. Bergen er motor i regionen i høve utvikling av nye anlegg, driftsformer, ved å arrangere store meisterskap og legge til rette for aktivitetar for ulike grupper. Mange kommunar i Hordaland har planar på kulturområdet. Hovudmåla i Lindås kommune sin kulturplan for 2010-2020 kan tene som døme på moment mange av kommunane i Hordaland prioriterer i sin kulturpolitikk: - Kulturlivet skal vere inkluderande og ope for alle. - Den frivillige innsatsen skal stå sentralt i kulturlivet. Lag og organisasjonar skal stimulerast og støttast. - Bygdeidentiteten skal ivaretakast. - Det skal leggjast til rette for gode oppvekstvilkår for barn og unge. - Kulturtilbodet skal spegla kulturarven og samstundes vere nyskapande og synleg. 10 2.4 Fylkeskommunal kulturpolitikk Den fylkeskommunale kulturpolitikken bygger, på same vis som den kommunale, på dei viktige kulturmeldingane Om organisering og finansiering av kulturarbeid (St.meld. nr. 8 (1973–74) og Ny kulturpolitikk (St.meld. nr. 52 (1973–74). Meldingane kom på same tid som fylkeskommunen vart oppretta (1976), og fylkeskommunane sto sentralt i realiseringane av «Den nye kulturpolitikken». Eit utvida, allment kulturomgrep stod sentralt, med kulturelt demokrati, eigenaktivitet og kulturpolitisk desentralisering. Den nye kulturpolitikken omfatta, i tillegg til kunstfeltet, også idrett, frivillig sektor og amatørverksemd. Utviklinga i Noreg var ein del av ei større kulturpolitisk utvikling i fleire europeiske land. Hordaland fylkeskommune sin første kulturplan «Kultur er allemannseige» frå 1975 er eit uttrykk for den regionale iverksettinga av dei nye kulturpolitiske ideane. I 1980-åra vart ei rekkje oppgåver overførde frå statleg nivå til fylkeskommunane. I 1988 vart avgjerdsretten når det gjeld spelemidlar til idrettsanlegg og lokale kulturhus lagt til fylkeskommunen. Frå 1990 vart tidlegare statlege oppgåver innan kulturminnevernet lagt til fylkeskommunen, og frå 1991 fekk Rikskonsertane si regionale forankring i fylkeskommunen. Frå 1993 er oppgåver under Utlendingsdirektoratet, no Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDI) lagt til fylkeskommunen. Ansvaret for Den kulturelle skulesekken vart lagt til fylkeskommunane frå oppstarten i 2001. Grunnlaget for fylkeskommunane si rolle i den nasjonale kulturpolitikken vart vidareført i seinare kulturmeldingar frå regjeringa; Kulturpolitikk for 1980-åra (St.meld. nr. 23 (1981–82), Nye oppgåver i kulturpolitikken (St.meld. nr. 27 (1983–84), Kultur i tiden (St.meld. nr. 61 (1991–92) og Kulturpolitikk fram mot 2014 (St.meld. nr. 48 (2002–2003). Parallelt med dei statlege oppgåvene, har fylkeskommunane utvikla ein sjølvstendig regional kulturpolitikk, og fylkeskommunen har ei rekkje oppgåver på kulturfeltet, aleine eller i samarbeid med stat og/eller kommune. Fylkeskommunen skal syte for at det finst organisatoriske og økonomiske verkemiddel som fremjar kvalitet, profesjonalitet, spesialisering, utjamning og samhandling på tvers av kommunegrenser og mellom forvaltningsnivåa. Fylkeskommunane har ifølge kulturminnelova eit ansvar for å forvalte kulturarven. Feltet spenner vidt og gjeld materielle kulturminne og samlingar, arkiv og historie, men også immaterielle kulturminne og handlingsboren kunnskap. Hordaland fylkeskommune har gjennom vedteken politikk og forvalting ei samordna forvalting på felta kulturminnevern, museum og arkiv, bibliotek, idrett og friluftsliv. Kulturhistorisk arbeid på musea og kulturminnevern er to fagområde som står i nært samband med kvarandre. Museumsplan for Hordaland 1992, Fylkesdelplan for museum 2003-2008 og Regional plan for museum 2011-2015 har forma ein museumssektor som utgjer ein vesentleg del av den fylkeskommunale kulturpolitikken. Regional plan for museum 2011-2015 har som overordna mål: «Musea skal utviklast som sterke kunnskapssenter og organisasjonar, og vere profilerte samfunns9 aktørar som utviklar samfunnet med kunnskap om fortid, samtid og framtid.» Kulturminnevern er eit omfangsrikt forvaltingsansvar i fylkeskommunen, og ansvaret er heimla i kulturminnelova. Fylkesdelplan for kulturminnevern 1999-2010, var den første planen for dette feltet i Hordaland og strukturerer innsatsen. Planen har som overordna mål å forvalte kulturarven i Hordaland, slik at ein sikrar ei berekraftig utvikling og at kulturminne og kulturmiljø vert verna som dokumentasjon av fortida og ressurs for framtida. Det er ikkje vedteken eigen fylkesdelplan for arkiv og lokalhistorie i Hordaland, men fagfeltet har delvis vore ivareteke gjennom fylkesdelplanane for museum. Stortingsmeldinga frå Kulturdepartementet med tittel «Arkiv», frå 2012, legg opp til at ansvaret for å sikre heilskapleg samfunnsdokumentasjon skal skje i eit nært samarbeid mellom Riksarkivet og dei arkivfaglege miljøa elles i landet. Det er difor ei viktig målsetting å sikre at kompetente arkivfaglege miljø regionalt og lokalt kan vere med å utvikle og utfordre arkivpolitikken framover. Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland 1994-97, var den første fylkesdelplan for bibliotek i Noreg. Planen viste seg å vere eit effektivt verkemiddel i arbeidet med å få til ei samla satsing på bibliotekutvikling i fylket. Planen vart revidert for åra 1998-2001, 2002-2005 og 2007-2010. Planane har gitt retning til og konkretisert bibliotekutviklingsarbeidet i fylket. Strategiar og tiltak har styrka fylkeskommunen si rolle som regional utviklingsaktør på dette feltet og som tenesteytar til kommunane. Eit resultat har vore etablering av fem regionale biblioteksamar9 Hordaland fylkeskommune, Musea i samfunnet. Regional plan for museum 2011-2015 11 beid, som omfattar 30 kommunar. Arbeid med utvikling av biblioteka i dei vidaregåande skulane er også eit resultat av bibliotekplanlegginga. Fylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2008-2012, uttrykker visjon, mål, strategiar og tiltak innan fagområda. Aktivitets- og anleggspolitikken legg grunnlaget for samarbeid mellom offentlege, frivillige og private aktørar om å skape visjonen om ein aktiv kvar dag. Hovudmålet er at innbyggarane i Hordaland skal kunne vere aktive kvar dag, etter eigne ønskje og føresetnader på allment tilgjengelege område i naturen og i anlegg i nærleiken av der dei bur. Kulturdepartementet krev fylkesplan for å delegere det regionale ansvaret for tildeling av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. I Regional plan for folkehelse 2014-2025 er det overordna målet for folkehelsearbeidet i Hordaland å bidra til eit langsiktig og systematisk arbeid som gir fleire gode leveår, og som utjamnar sosiale helseulikskapar. Hovudmål i framlegg til Regional plan for attraktive senter i Hordaland, som blir sendt ut på høyring i juni 2014, er at Hordaland skal ha attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport og legge til rette for vekst i heile fylket. Planen legg vekt på at det vert utvikla gode og attraktive sentra, der det er god balanse mellom handel, tenester, kulturtilbod og bustader. Ei målsetjing er at sentra får eit definert sentrumsområde, som vert utvikla og fortetta med god arkitektur bygd på staden sin identitet og med gode offentlege areal og møteplassar. Planen legg òg vekt på at det kan skapast aktivitet og liv i sentrum heile døgnet. Planen peikar på behovet for offentleg områdeplanlegging for sentrumsområde. Det er kommunane som har ansvaret for førstelinja innan kultur- og idrettspolitikken. Å sikre eit mangfald av tilbod nær der folk bur og arbeider, er først og fremst kommunane si oppgåve. Fylkeskommunen skal ha oversynet og sikre at spesialiserte tilbod innan arena og aktivitetar skal vere tilgjengeleg innan ein viss reiseavstand. Nokre oppgåver og tilbod er det naturleg å utvikle på tvers av fylkesgrensene, i landsdelsregionen, t.d. ein regional kulturstrategi for dei fire vestlandsfylka gjennom Vestlandsrådet. Område det kan vere naturleg å samarbeide om, er utvikling av samanhengande landskapsområde for friluftsliv, som Vestkystparken, turløyper, filmmelding, fartøyvern og samtidskunstsatsing. 2.5 Verkemiddel og støtteordningar Kulturpolitiske verkemiddel og støtteordningar er eit viktig politikkområde innanfor alle dei tre forvaltningsnivåa, noko også kulturlova slår fast. Medan staten har ansvaret for ein overordna politikk der ein, i tillegg til overordna fordeling, set nasjonale mål, driv samordning, utjamning og kontroll, har kommunane ei meir direkte tenesteyting til innbyggarar og frivillig sektor og ansvar for lokal tilrettelegging av kulturverksemder. Kommunane veier samla sett tungt i den nasjonale kulturpolitikken og kulturøkonomien. I Noreg er dei samla kommunale løyvingane til kultur større enn dei statlege og dei fylkeskommunale. Norske kommunar løyver i snitt kring 4 % av budsjetta til kulturføremål. Fylkeskommunane har først og fremst eit regionalt kulturpolitisk ansvar. Gjennom den regionale ståstaden, basert på både nærleik og avstand, har fylkeskommunane utvikla ein sjølvstendig kulturpolitikk som tek utgangspunkt i regionale særtrekk og føremoner og er basert på regional kompetanse og kulturell infrastruktur. Målretting av økonomiske verkemiddel og sektorovergripande utviklingsarbeid står sentralt i den regionale kulturpolitikken. Verkemidla er først og fremst økonomiske tilskot, kompetanseutvikling og partnarskap. Forskarar har peika på tendensar til instrumentell kulturpolitisk tenking i fylkeskommunane, særleg der kulturpolitikken vert for tungt legitimert innanfor den regionale utviklarrolla. På det frie kunstfeltet har likevel fylkeskommunane ei avgjerande rolle for dei regionale kunstpolitiske knutepunkta, som til dømes kunstsentra, filmsentra og fylkesfemnande organisasjonsledd. Likeins medverkar fylkeskommunane tungt til drift av landsdelsinstitusjonar, knutepunktinstitusjonar og regionale museum. I det vidare skal det gjerast nærare greie for dei fylkeskommunale verkemiddel og støtteordningar, og kva kriteria som skal ligge til grunn for tildelingar i planperioden. Det er to hovudformer for tildeling av tilskot; tilskot til drift og tilskot til prosjekt og tiltak. 12 Tilskot til drift. Tilskot til drift utgjer fylkeskommunen sitt viktigaste, og samla sett, tyngste, bidrag til finansieringa av kulturlivet i fylket. Kvar tildeling skal grunngjevast med klår forankring i dei fylkespolitiske målsettingane på kulturområdet. Grunngjevinga skal vere tydeleg formulert og tilgjengeleg, både internt og for allmenta. Driftstilskot er ikkje knytt til eit særskilt tiltak/prosjekt, men gjeld verksemda som heile. Det er knytt til verksemda sine vedtekne føremål og planar og grunngjeve ut frå dei fylkespolitiske målsettingane på feltet. Tilskotet har eit langsiktig, strategisk preg, og går som hovudregel til varige føremål. I dette ligg implisitt at verksemda har ei tyding for kulturlivet i regionen, som inneber at fylkeskommunen - ut frå vedtekne kulturpolitiske målsettingar bør medverke økonomisk til drifta. For nokre sentrale og tunge regionale institusjonar vert tilskot ytt med grunnlag i samarbeidsavtale med stat og kommune om fordeling av tilskot til drift. Det vert lagt opp til at driftstilskota ikkje skal vere tidsavgrensa, og ha ein stabilitet frå år til år. Det skal likevel rapporterast årleg og det skal fremmast ny søknad for kvart budsjettår, med frist 1. april. Hordaland fylkeskommune vurderer å endre dette til ei ordning med alternative tilskotsperiodar for tilskot til drift. Til dømes kan det vere aktuelt med 3-årige løyvingar for driftstilskot. Det vert lagt til grunn at i ei slik alternativ ordning skal det likevel rapporterast årleg, men ein treng ikkje sende ny søknad. Etter 3-årsperioden skal ei evaluering vere ein del av grunnlaget for vurdering av vidare driftsstøtte. Hordaland fylkeskommune vil ha høyringspartane sitt syn på dette før endeleg vedtak av planen. Driftstilskot til frivillige organisasjonar/amatørkultur frå fylkeskommunen, vil først og fremst rette seg mot fylkesfemnande organisasjonar/fylkesledd. Tilskot til prosjekt og tiltak Tilskot til prosjekt og tiltak vert tildelt i samsvar med politisk vedtekne retningsliner som tek utgangspunkt i dei overordna kulturpolitiske målsettingane, og der desse er gitt ei nærare utdjuping/presisering knytt til det aktuelle feltet prosjektstøtta gjeld for. Alle tilskotsordningar i fylkeskommunen skal utformast og grunngjevast med klår forankring i dei fylkespolitiske målsettingane på kulturområdet. I tillegg til fylkeskommunale tilskotsordningar forvaltar fylkeskommunen nokre statlege tilskot til ulike føremål som immigrasjon, kulturminne, lokale kulturbygg, friluftsliv og arenaer. Her vert midlar fordelt i samsvar med retningsliner gitt av aktuelle organ. Eit prosjekt er i utgangspunktet ei målretta, tidsavgrensa og unik arbeidsoppgåve. 1. Oppgåva er av ein særleg karakter, det vil seie at oppgåva ikkje er løpande og varig, men har eit unikt og tidsavgrensa preg. 2. Oppgåva er målsett og planlagt, men då oppgåva er unik, kan det eksakte utfallet og resultatet i nokon grad vere usikkert. 3. Eit prosjekt har ei midlertidig organisering, som gjeld for prosjektperioden. 4. Oppgåva skal utførast innan klårgjorte avgrensingar med omsyn til tid og ressursar. Kjernen i prosjektomgrepet er såleis at tiltaket er organisatorisk/økonomisk skilt frå søkar si ordinære verksemd elles og at tiltaket er presist avgrensa i innhald og tid. I dette ligg mellom anna at det ligg føre ein prosjektplan, at tiltaket er organisert med eige prosjektansvar (styringsgruppe/referansegruppe) og at det ligg føre eige budsjett/finansieringsplan for tiltaket som er tydeleg skilt frå driftsbudsjettet for verksemda og eventuelle andre prosjekt. Støtte kan og rettast inn mot avgrensa tiltak eller enkeltaktivitetar, som har lågare krav til prosjektorganisering, men likevel er unike. Kvart vedtak om slik støtte skal grunngjevast i samsvar med kriteria for den aktuelle tilskotsordning. Grunnleggjande omsyn ved tildeling av fylkeskommunalt tilskot over kulturkapittelet I planperioden skal det, ved tildeling av driftstilskot, gjerast tydeleg greie for samanhengen mellom overordna mål og den einskilde tildeling. Om det vert gjort endringar og/eller det vert teke inn nye tilsegnsmottakarar i budsjettet, skal dette vere grunngjeve og forankra i same omsyn. Tilsvarande skal det ved etablering av/ eller endring av tilskotsordningar til prosjekt og tiltak, gjerast tydeleg greie for samanhengen mellom ordninga og dei overordna kulturpolitiske måla. 13 Ved tildelingar av fylkeskommunalt tilskot til kultur- og idrettsføremål er det krav om: A: Tydeleg grunngjeving innanfor kultur- og idrettsfeltet Tildeling av tilskot skal ha tydeleg forankring og tyngdepunkt innafor kultur- og idrettsfeltet. Ofte vil institusjonar og tiltak ha sider ved seg som i varierande grad rører ved andre føremål som til dømes opplæring, helse, sosiale omsyn, integreringsomsyn med meir. At tildelinga også kan bidra til å ivareta andre utanforliggjande omsyn, er ikkje problematisk og kan ved nokre høve verte vektlagt positivt. Føresetnaden er likevel at slike omsyn ikkje utgjer tyngdepunktet i grunngjevinga, men spelar ein meir avleia rolle i forhold til kulturomsynet B: Tydeleg grunngjeving i regionale omsyn Fylkeskommunen si regionale rolle er mellom anna nedfelt i kulturlova. Omsynet til det regionale, er ein gjennomgåande premiss og føresetnad for tildelingar av tilskot til drift og tilskot, både direkte over budsjett og innafor etablerte tilskotsordningar. Det regionale ansvaret må avgrensast mot og harmoniserast med kommunane og staten sitt ansvar. Fylkeskommunen skal til dømes ikkje tildele tilskot, berre med ei lokalpolitisk grunngjeving. Dette vil vere eit kommunalt ansvar. Samstundes er det sterkt ønskeleg å medverke, i samarbeid med kommune, stat eller private på ein måte som samla sett gjev ei betre finansiering. Føresetnaden er at fylkeskommunen sitt bidrag speglar og varetek ei regional interesse og prioritering. Kva som elles ligg i omgrepet, vert vurdert nærare frå felt til felt og ofte konkret i samband med den einskilde tildeling. Det ligg to prinsipielle hovudkriterier til grunn: 1. Geografisk kriterium: geografisk nedslagsfelt og verkeområde. Her er spørsmålet om den aktuelle verksemda omfattar fleire kommunar og/eller om tiltaket vert gjennomført eller har deltaking frå meir enn ein kommune. Eit døme kan vere tilskott til turneringar eller oppsettingar som vert gjennomført fleire stader i fylket. Som nemnt over, skal reint kommunale føremål ivaretakast lokalt. 2. Funksjonskriterium: regional funksjon i kraft av oppdrag, storleik, faglege tyngde, kvalitet og særpreg. Dette tek utgangspunkt i innhaldet i verksemda/tiltaket og kva tyding dette har lokalt, regionalt og ved nokre høve nasjonalt og internasjonalt. For større sentrale institusjonar, som til dømes Festspillene i Bergen, følgjer det av verksemda sitt omfang, faglege tyngde og tyding for bebuarar i Hordaland at dette har ein slik regional funksjon. Størrelse og omfang treng ikkje vera avgjerande. Omsynet til fagleg kvalitet og graden av nyskaping m.m. kan også ligge til grunn for at ein institusjon eller eit tiltak har regional tyding. Også der det er tale om særleg smale felt, kan ein institusjon eller eit tiltak ha ein regional funksjon i kraft av eksklusivitet og særlege kvalitet. Ved vurderinga av om kravet til regional tyding er oppfylt i det einskilde høve, vil det i praksis ofte vere naturleg å sjå desse to meir grunnleggjande kriteria i samanheng. C: Tilstrekkeleg kvalitet, relevans og gjennomføringsevne Føresetnaden for tildelingar er at institusjonar og tiltak har tilstrekkeleg kvalitet og relevans, samt at tilsegnsmottakar har føresetnader for å gjennomføre mål og planar som ligg til grunn. Innhaldet i omgrepa kvalitet og relevans, vert vurdert frå felt til felt, ut frå føremål, ambisjonsnivå og føresetnadar elles. I dette ligg at omgrepa ofte vil ha eit anna innhald for profesjonelle aktørar enn for amatørar, samstundes som forventninga om kvalitet ligg fast. Hordaland fylkeskommune vil framover i større grad skilje mellom profesjonelle og ikkje-profesjonelle søkjarar og tilskotsmottakarar. Overfor profesjonelle aktørar og miljø vil det ofte vere naturleg å stille høgre krav til fagleg tyngde og fagleg kvalitet i alle ledd, medan det for amatørar vil verte lagt meir vekt på omsyn som t.d. om og i kva grad tildelinga skaper aktivitet, kor mange som deltek, i kva grad tiltaka skaper lokalt/regionalt engasjement og om det bidreg til eit levande kulturliv for ålmenta i regionen. Grensa mellom profesjonell og amatør er ikkje alltid klar. Institusjonar og tiltak vil i varierande grad vere samansett av begge kategoriar. Det er då tenleg å ta utgangspunkt i kva hovudpreg institusjonen har og elles tilpasse vektlegginga og bruken av dette omsynet til dei konkrete tilhøva. 14 Om søkar er amatør eller profesjonell, treng ikkje ha tyding for signifikans eller storleik på tildelinga. Å understøtte frivillig og ideell verksemd, er i seg sjølv eit prioritert mål. Innafor kulturfeltet er dette ein ressurs som må hegnast om og utviklast vidare - både ut frå eigeverd, verde som grunnlag for demokrati, medverknad og livskvalitet og tyding som føresetnad/grunnlag for eit profesjonelt kultur- og idrettsliv. D: Andre relevante omsyn Omsynet til samarbeid og nettverksbygging Ofte er det naturleg å sjå fylkeskommunen sitt regionale ansvar i samanheng med dei andre forvaltningsnivåa og private interesser. Der det er mogeleg og tenleg, vil det vere ønskeleg å etablere samarbeid med aktuelle aktørar. Slikt samarbeid kan vere knytt til finansiering i form av spleiselag med kommunar, stat eller private interesser. Eller det kan handle om kulturfagleg og organisatorisk samarbeid, til dømes gjennom etablering av nettverksinstitusjonar. Etablering og vidareutvikling av nettverk innan kulturlivet i Hordaland, er vesentleg i det kulturelle utviklingsarbeidet. Det finst mykje kunnskap og høg kompetanse blant enkeltaktørar i fylket. Ved at ulike aktørar innan/på tvers av felt og profesjonar møtest organisert og regelmessig, skapast det rom for gjensidig inspirasjon, kreativitet, kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring. Kulturen og idretten sin eigenverdi. Skilje mellom kommersielle og ikkje-kommersielle føremål Hordaland fylkeskommune legg i sin kultur- og idrettspolitikk til grunn at kunst, kultur og idrett har eigenverdi som, uavhengig av andre meir instrumentelle mål, grunngjev eit offentleg engasjement. Kulturpolitikken sitt viktigaste føremål, er å medverke til eit kultur- og idrettsliv som er rikare og meir mangfaldig enn det som kan oppeberast ved kommersielle eller frivillige ressursar åleine. Kulturpolitikken rettar seg såleis først og fremst mot institusjonar, prosjekt og tiltak som ikkje lar seg realisere utan offentleg bidrag og som ikkje har kommersiell vinning som sitt hovudføremål. For verksemder som opererer innafor ein marknad og i konkurranse med andre aktørar er dette viktig. Likevel er det i nokre tilfelle aktuelt og gunstig å sjå samanhengen mellom kultur- og næringspolitikk, og å nytte næringspolitiske tiltak til å stimulere kunst- og kulturnæringar og kulturbasert næringsutvikling. Grensa mellom ideell og kommersiell verksemd er tidvis uklår og må då vurderast konkret. Det vil mellom anna vere vesentleg å vurdere kva som er hovudføremålet med verksemda/tiltaket, korleis dette er innretta organisatorisk, og i kva grad det vert delt ut utbytte m.m. Ved mange høve vil denne grensa måtte vurderast i samråd med regionale næringstiltak og deira ansvarsområde innafor regional næringsutvikling knytt til kulturnæringar. Oppbygging av kunnskap/overføringsverdi I mange samanhengar vert det vurdert om og i kva grad ei verksemd, eit prosjekt eller tiltak kan gje ny innsikt og om denne kan overførast til andre aktørar eller felt innan kulturlivet (pilotprosjekt). Å vektlegge eit slikt perspektiv, er sentralt som ledd i ei systematisk utvikling av kulturlivet i fylket. Det heng mellom anna saman med satsing på samarbeids- og nettverksorganisasjonar o.l. (jmf. over), som legg til rette for at ny kunnskap vert gjort kjent og utvikla vidare gjennom nye tiltak og verksemder. Samla vurdering Det vil vera naturleg å sjå desse grunnleggjande føresetnadene og målsettingane i samanheng. Der eit av desse omsyna gjer seg gjeldande i mindre grad, kan det såleis i det aktuelle høvet kompenserast av at eit eller fleire andre omsyn slår særleg sterkt inn. Det vert eit spørsmål som må vurderast konkret og gjerast greie for i grunngjevinga for den einskilde tildelinga i budsjettet, og ved etablering av eller endring av tilskotsordningar. Desse overordna måla vil også vere relevante ved tolkinga av retningslinjene og bruken av desse i konkrete saker om tilskot. 15 3. KULTURSTATUS HORDALAND PREMISS KULTUR: Regional kulturplan for Hordaland 2015-2025 skal legge til rette for ein kunnskapsbasert kulturpolitikk. Faktagrunnlaget er undersøkingar og analyser, offentlege utgreiingar og rapportar. Det har under arbeidet med planen vore gjort fleire undersøkingar. Utviklinga av kunnskap for å kunne vurdere status og utfordringar på kulturfeltet, er ein kontinuerleg prosess. Utvikling av oppdatert og utvida kunnskap er foreslått som tiltak i planen. Dette kapitlet undersøker pengebruken til kultur i kommunane, i fylkeskommunen og statlege overføringar til fylket. Til slutt er det ei framstilling av dei viktigaste funna frå to spørjeundersøkingar som er utarbeidd av fylkeskommunen i samband med arbeid med senterstrukturplanen og kulturplanen. 3.1 Pengebruk til kultur i kommunane Kulturutredningen 201410 vurderer norsk kulturpolitikk og verknadane av denne under Kulturløftet 1 og 2, i perioden 2005-2012. Utgreiinga frå Enger-utvalet omfattar analyser av utviklinga av både statlege, kommunale og fylkeskommunale kulturutgifter frå 2005. Analysene er grunnlag for eit notat som Georg Arnestad har utarbeidd om offentlege kulturutgifter på Vestlandet11, som er basert på statistikk frå kommunane samla i Kostra-basen. Notatet er bestilt av kulturleiinga i dei fire fylkeskommunane på Vestlandet. Enger-utvalet summerer opp utviklinga av den kommunale kulturøkonomien 2001-2010 med at det har vore sterk vekst i kommunane sine investeringsutgifter til kultur etter 2005. Mest har gått til idrett (65-60%) og til kulturbygg (23-30%). Kulturbyggdelen auka mest i den siste perioden. Utvalet viser til at det lokale kulturlivet hevdar at kommunal kultursektor har blitt nedprioritert, og at det er behov for eit kulturløft på lokalt nivå. Vidare kjem det fram at det er reduksjon i den delen av kommunane som har eigne kulturutval og kulturetatar, særleg gjeld dette små kommunar. Enger-utvalet meiner dette har medført at kultursektoren på lokalt nivå har blitt utydeleg. Utgreiinga viser at det er stor variasjon i kulturutgifter mellom kommunar med høge og låge frie inntekter. Idretten har styrkt posisjonen sin, medan det har vore ein realnedgang i driftsutgifter til permanente kulturverksemder som ungdomsklubbar, kulturskule, folkebibliotek og korps/kor. Nedgangen var størst for folkebiblioteka. Kulturlova frå 2007 ser ikkje ut til å ha fått noko å seie for den kommunale kultursektoren og dei kommunale kulturutgiftene. Analysen for Vestlandet viser at det ikkje er avgjerande skilje eller spesielt ulike utviklingsmønster mellom kommunane på landsbasis og kommunane i Vestlandsfylka i perioden 2004-2012. Rogaland ligg godt over snittet, både når det gjeld netto driftsutgifter til kultur per innbyggar og kor stor del netto driftsutgifter til kultur utgjer av kommunen sine samla netto driftsutgifter. Hordaland ligg rundt landsgjennomsnittet, medan Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ligg under. Vestlandsanalysen viser at dei kommunale driftsutgiftene er skeivt fordelt mellom dei ulike postane på kulturbudsjettet. Det har vore sterk vekst i utgiftene til idrett og kommunale idrettsbygg og til kulturbygg. Kommunane i Hordaland har auka sine utgifter til musikk- og kulturskular prosentvis meir enn dei har auka det samla kulturbudsjettet. Hordaland, med alle institusjonane i Bergen, ligg betydeleg over landsgjennomsnittet i utgifter til museum og kunstformidling. Utgifter til bibliotek har hatt mykje lågare vekst enn dei samla kulturutgiftene. Hordalandskommunane ligg her godt under landsgjennomsnittet. Når det gjeld samleposten «andre kulturaktivitetar» har det vore ein betydeleg tilbakegang i Hordaland. Det tyder på at den såkalla «begivenhetskulturen» (t.d. festivalar og spel) ikkje er ein vinnar. Enger-utvalet snakkar om eit «idrettsløft», eit «kulturhusløft» og kanskje eit «festivalløft», men ikkje eit løft i den kulturelle grunnmuren i det kommunale kulturlivet. Vestlandsanalysen viser at det som gjeld på landsplan også gjeld for kommunane i Hordaland, om enn i noko ulik grad. 10 11 NOU 2013: 4 Arnestad, Georg. Offentlege kulturutgifter på Vestlandet under Kulturløftet 2005-2012. Mai 2013 (upublisert) 16 Fylkeskommunen har utarbeidd eit omfattande oversyn over den offentlege pengebruken på kultur i Hordaland, som forarbeid til Regional kulturplan12. I Rapporten er midlane fordelt etter kommunen der pengane vert brukt. Ein hovudkonklusjon er at det verkar urealistisk å kunne få reell oversikt over den offentlege støtta til kulturføremål i fylket. Offentleg støtte kjem frå mange hald, og det er difor vanskeleg å gje eit eksakt bilete av kor mykje pengar det offentlege brukar på kultur i fylket. Særleg statlege midlar kjem gjennom mange kanalar. Svært mange av tiltaka som får tilskot av fylkeskommunen, har ein regional profil som gjer det vanskeleg å plassere stønadsmottakaren i ein bestemt kommune. Spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er klart størst av alle støtteordningane, medan Bergen er den kommunen som mottar klart flest kulturkroner frå statlege aktørar, uavhengig av ordning. I nokre tilhøve går nesten alle pengane frå ein pott til fylkeshovudstaden, medan støtta i andre tilhøve er meir proporsjonal med folketalet. Dei fleste større kulturinstitusjonar ligg i Bergen, og det er desse som i hovudsak får direktestøtte frå staten. Ein del av desse har også eit nedslagsfelt som er regionalt eller nasjonalt. 13 Norsk kulturindeks ser på kor mykje midlar kommunane brukar til kulturføremål, og kva kulturtiltak dei prioriterer. Eidfjord er den kommunen i fylket som brukte størst del av driftsbudsjettet på kultur i 2011. 13,1 % av totale netto driftsutgifter gjekk til kultur. På dei neste plassane kjem Modalen (9,9 %) og Odda (7,0 %). I botnen ligg Os (1,1 %), Austevoll (1,8 %), Meland (1,9 %) og Tysnes (1,9 %). I åra frå 2003 til 2011, er det 16 av kommunane som har hatt ein nedgang, medan 17 av kommunane har hatt ei auke i kulturbudsjettet. Auken har vore størst i Modalen (124 %), Vaksdal (47 %), Austrheim (48 %), Fusa (38 %) og Ulvik (34 %). Nedgangen størst i Os (-60 %), Sund (-42 %), Meland (-29 %), Lindås (-27 %) og Kvinnherad (-23 %). Tabellen under viser samla støtte til Bergen og resten og Hordaland frå kulturbudsjettet og andre ordningar i Hordaland fylkeskommune i 2012. Mottakar Samla tilskot Bergen Resten av Hordaland Ubestemt HFK Sum Hordaland 43 213 000 69 188 500 3 553 000 289 331 116 243 831 % av samla tilskot til Hordaland 37,2 % 59,5 % 3,0 % 0,3% 100 % % av innbyggjartalet i Hordaland 53,8 % 46,2 % 100 % Kjelde: Statistikk.ivest.no, per 01.01.13, Prosjektleiing Hordaland fylkeskommune under 400.650.07 Tilskot til kulturminnevern Institusjonar, organisasjonar og tiltak i Bergen får 37,2 prosent av støtta, når kulturaktivitet som blir gitt for å oppnå distrikts‐ og næringspolitiske målsettingar er inkludert. Samtidig har byen 53,8 prosent av innbyggartalet i fylket. Grunnen til at Bergen sin del av kulturpengane er mindre enn innbyggartalet skulle tilseie, er at desse midlane i hovudsak har ein distriktsprofil. 3.2 Budsjett for kulturføremål i Hordaland fylkeskommune Enger-utvalet omtalar kulturområdet som budsjettapar innanfor fylkeskommunen for perioden 2002-2010. Dette gjeld også for Hordaland fylkeskommune, sjølv om det har vore vekst i kulturbudsjettet i fylkeskommunen frå 2000 til 2013. Tabellen nedanfor illustrerer denne utviklinga. Tabellen viser veksten i kulturbudsjettet i Hordaland fylkeskommune i åra 2000 – 2013, i bruttovekst og nettovekst. Bruttoveksten, som inkluderer statlege midlar, er markant. Nettoveksten, som er fylkeskommunale midlar, har svakt auka og flata ut dei siste fem åra. Den markante auken på kulturbudsjettet dei siste åra skuldast difor at andelen midlar til fordeling i Hordaland overført frå staten har auka, medan kulturen sin prosentdel av dei samla driftsutgiftene i fylkeskommunane har vore stabilt låg dei siste åra. 12 Hordaland fylkeskommune. Oversikt over offentleg støtte til kulturformål i Hordaland Kleppe, Bård. Norsk kulturindeks 2011. Tala er frå ein underindeks laga for Hordaland fylkeskommune og inkluderer ikkje midlar til idrett og friluftsliv 13 17 300000 250000 200000 Netto 150000 Brutto 100000 50000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Fylkeskommunane har brukt små delar av kulturbudsjetta på kulturvern-, bibliotek- og idrettsføremål og større delar på museum, kunstproduksjon- og formidling. Analysen av kulturutgiftene på Vestlandet støtter dette. Bibliotek er taparområdet i fylkeskommunen, og er saman med idrett den sektoren som får klårt minst netto fylkeskommunal støtte per innbyggjar. Nokre fylkeskommunale midlar er ikkje grunngjeve med kulturomsyn, t.d. støtte til kulturaktørar der givar vanlegvis fokuserer på nærings- eller distriktsomsyn. Idrett er det føremålet som har høgast driftsinntekter og -utgifter i Hordaland fylkeskommune sitt budsjett for 2012, på grunn av statlege spelemidlar til idrett og fysisk aktivitet. Dei statlege overføringane til kulturminnevern, inkludert midlar til Verdsarv Bryggen og fartøyvern, var på 26, 2 mill. kr. Museum er den største utgiftsposten innan kultur med nesten 42,5 mill. kr. Samleposten «andre kulturaktivitetar» har høge netto driftsutgifter med 40 mill. kr. Netto driftsutgifter til kulturføremål i 2012 var nær 153 mill. kr. Figuren under viser fordeling av fylkeskommunen sin bruk av midlar til kulturføremål og utviklinga av kulturbudsjettet . Figuren med brutto driftsutgifter inkluderer statlege midlar. 3.3 Statleg pengebruk i Hordaland Tilskot til kunst, knutepunkt- og landsdelinstitusjonar vert fordelt mellom stat, fylke og kommune. For Hordaland gjeld dette Carte Blanche, Hordaland Teater, Festspillene i Bergen, Bergen nasjonale opera og Samtidsmusikkensemblet BIT 20. Spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er ei søknadsbasert ordning, og er størst av alle støtteordningane. Hordaland har hatt ei jamn auke i tildelinga og er det fylket som mottar mest spelemidlar til vidare fordeling. Bergen er den kommunen som mottek flest kulturkroner frå statlege aktørar, uavhengig av ordning. I nokre tilhøve går nesten alle pengane frå ein pott til fylkeshovudstaden, medan støtta i andre tilhøve er meir proporsjonal med folketalet. Dei fleste større kulturinstitusjonar ligg i Bergen, og det er desse som i hovudsak får direktestøtte frå staten. Ein del av desse har også eit nedslagsfelt som er regionalt eller nasjonalt. 18 Hordaland får årleg statlege midlar til tilrettelegging av statlege friluftsområder og til tilrettelegging for friluftsaktivitetar. I tillegg vert det utlyst statlege prosjektmidlar knytt t.d. til bibliotek, universell utforming og inkludering av fleirkulturelle, som Hordaland har fått tildeling frå. Enger-utvalet viser at statleg kulturløyving til fylke utanom Oslo i 2013 var kr 411. Hordaland fekk kr 784. Grunnen til at Hordaland ligg godt over gjennomsnittet på landsbasis er at nasjonale institusjonar som Bergen Filharmoniske Orkester, Carte Blanche, Den Nationale Scene og Festspillene i Bergen er plasserte i Bergen. Ser ein derimot prosentvis på dei statlege løyvingane, har Hordaland hatt størst nedgang i statlege kulturløyvingar i perioden 2005 til 2013. Nedgangen for Hordaland har samanheng med lav realvekst for nasjonale institusjonar innanfor scenekunst og musikk. 3.4 Spørjeundersøkingar Spørjeundersøking om sentrumsområde I samband med utarbeiding av Regional plan for attraktive senter i Hordaland gjennomførte fylkeskommunen i 201214 ei undersøking for å kartlegge kva syn innbyggarane i Hordaland har på sentrumsfunksjonar. Eit av tema i undersøkinga var kulturtilbod og sosiale møteplassar. Tabell 1 viser at idrettshall er den sosiale møteplassen/det kulturtilbodet som vert vurdert som viktigast. Minst viktig er idrettshall for dei over 60. Bibliotek på fjerde plass, er viktigare for kvinner enn for menn og minst viktig for dei mellom 45 og 59 år. I kva grad ein meiner at bibliotek er viktig, stig med utdanningsnivå. Minst viktig for hordalendingane er museum/galleri. Kor viktig er tilgang til ulike sosiale møteplassar og kulturtilbod? 1 Idrettshall 4,3 2 Restaurant 4,2 3 Kveldsopen kafé 4,2 4 Bibliotek 4,1 5 Treningsstudio 4 6 Symjehall 4 7 Kulturhus 4 8 Kino 4 9 Konsertlokale 3,9 10 Pub 3,5 11 Hotell 3,3 12 Gatekjøkken/kiosk 3,3 13 Museum/galleri 3,2 Tabell 1 Den store kultur- og idrettsundersøkinga 2013 Som forarbeid til Kulturplanen, gjenGjennomsnittleg interesse for 16 nomførte fylkeskommunen i 2013 ei kultur, friluftsliv og idrett undersøking blant eit representativt 1 Friluftsliv 4,7 15 utval av innbyggarar i Hordaland . 2 Film 4,4 3 Idrett 4,2 Tabell 2 viser at av dei 21 interessefelta undersøkinga spør om, er horda4 Revy/stand-up 3,9 lendingar generelt mest interesserte i friluftsliv, og minst interesserte i bal5 Rock 3,8 lett/samtidsdans. Merk at interessefeltet musikk er delt opp i fleire under6 Lokalhistorie/ 3,7 sjangrar, og denne oppsplittinga gjer at musikkfeltet truleg kjem dårlegare slektsgransking ut i snitt. 7 Pop 3,7 8 Skjønnlitteratur 3,7 Gjennomsnittleg interesse i kvar region er nytta til å berekne kva regiona9 Teater 3,6 ne har i fellesskap. Ut frå dette kan Hordaland delast i tre kulturregionar: 10 Kulturminnevern 3,6 Bergen, Indre (Hardanger, Voss, Osterfjorden) og Ytre (Sunnhordland, 11 Museum 3,6 Bjørnefjorden, Vest, Nordhordland). 12 Kunsthandverk 3,4 13 Bildekunst 3,3 Ingen regionar kan kallast kulturfattige, men det er ein del variasjon i inte14 Klassisk musikk 3,1 resser mellom regionane. Bergensarane har liten interesse for country og 15 Country 2,9 danseband, medan innbyggarane i resten av fylket har sterkare interesse for dette. Interessa for folkemusikk/fokedans og lokalhistorie/slektsgran16 Jazz 2,7 sking er markant størst i Indre. Bergensarane interesserer seg over gjen17 Folkemusikk/ fol2,7 nomsnittet for skjønnlitteratur og museum, medan Ytre har liten interesse kedans for dette. 18 Hip Hop 2,4 19 Opera 2,4 Undersøkinga rekna ut at det er 151 000 hordalendingar som har vore på 20 Danseband 2.3 ulike festivalar dei to siste år. Bergenfest er den mest besøkte festivalen, 21 Ballett/samtidsdans 2,2 Tabell 2 på andreplass kjem kategorien «andre», deretter kjem Festspillene i Bergen, Nattjazzen, Tysnesfest og Biff. Det er i alt nemnd 47 festivalar. 14 Hordaland fylkeskommune. Spørjeundersøking om sentrumsområde. Hordaland fylkeskommune. Den store kultur- og idrettsundersøkinga 2013. 16 Interessa er eigenrapportert på ein skala frå 1 til 6, der 1 er svært lite interessert og 6 er svært interessert 15 18 Deltakarane i undersøkinga vart spurde om det er noko kulturtilbod dei saknar i nærområdet sitt. Rekna om til heile befolkninga, saknar 77 000 hordalendingar eitt eller fleire kulturtilbod eller kulturarenaer. 34 000 saknar idrettstilbod og 16 000 saknar friluftstilbod. I tabell 3 er det rangert 17 tilbod, som er sakna av meir enn 5 000 innbyggarar. Sakna varierer med alder, kjønn, utdanningsnivå, yrkesstatus og bustadsregion. Det største saknet er etter eit kinotilbod. For ungdom er dette saknet nest høgst, etter pop/rock- konsertar. Saknet etter teaterframsyningar er størst utanfor Bergen, medan bergensarane mest saknar idrettshallar, gang- og sykkelvegar og turstiar. Saknet etter bibliotek er størst blant bergensarar og minst på Voss. Dei som mest saknar kulturhus bur i Bergen, i kommunane i vest eller i Nordhordland. Saknet etter symjehall er størst blant dei over 30 år, og størst i aldersgruppa 30-44 år. Den generelle kulturinteressa ser ut til å vere sterk, og befolkninga har ønske om meir kultur. Også på kulturområde som har smalare appell, finst etterspurnad etter styrka tilbod. Det er naturleg å tru at interesse og deltaking i kulturlivet avspeglar tilgangen til tilboda. Undersøkinga viser at barn, og spesielt ungdom, er viktige målgrupper å prioritere i kulturpolitikken. Om lag halvparten av dei spurde (49 %), har svara at alle aldersgrupper er like viktige. 35 % meiner at det er viktigast å prioritera ungdom, mens 16 % meiner at ein skal prioritera barn. Tilbod som saknast av meir enn 5 000 1 Kino 2 Teaterførestillingar 3 Konsertlokale 4 Gang- sykkelvegar og turstiar 5 Teaterscene 6 Symjehall 7 Revy 8 Bibliotek 9 Øvingslokale musikk 10 Kulturhus 11 Musikkfestival 12 Operaførestilling 13 Pop/rock-konsertar 14 Nærmiljøanlegg 15 Klatreanlegg 16 Ungdomsklubb 17 Tennisbane Tabell 3 3.5 Oppsummering Idrett, idrettsbygg og kulturbygg er dei klare vinnarane i kampen om dei kommunale kulturkronene i perioden 2005-2012. Taparane er aktivitetstilbod til barn og unge, folkebibliotek og gruppa «andre kulturaktivitetar». Enger-utvalet omtalar kulturområdet som budsjettapar innanfor fylkeskommunane for perioden 2002-2010. Fylkeskommunane har brukt nokså små delar av kulturbudsjetta på kulturvern-, bibliotek- og idrettsføremål og større delar på museum, kunstproduksjon- og formidling. Undersøkinga som ser på offentleg støtte til kulturføremål i Hordaland, synleggjer ei utfordring når rapporten finn det urealistisk å kunna få reell oversikt over slik støtte. Det er trong for betre samhandling og samordning mellom dei ulike offentlege forvaltningsnivåa, og internt i forvaltingsorgana. Den store kultur- og idrettsundersøkinga fortel at kulturinteressa i fylket er stor, og at innbyggarane i stor grad er nøgde med kulturtilbodet. Det er ei utfordring å halda oppe kulturtilbodet i område med stagnasjon eller nedgang i folketalet, samstundes som område med sterk vekst vil krevje meir. Det er uttrykt ønske om sterkare satsing på ein del felt. Tydelegast er ønsket om å styrke idrettstilbod eller fleire idrettsarenaer i innbyggarane sitt nærområde. Også innan kulturaktivitetar med lågare deltaking, er det etterspurnad etter utvida tilbod og betre fasilitetar. Kulturfeltet gjev stort rom for både spissa eigenutvikling og fellesskapsbyggande samhandling på tvers av kjønn, generasjonar og kulturar. Det samla biletet av undersøkingane syner to klare liner: På den eine sida hevdar utkantane i Hordaland sin rett på kulturområdet, og den kulturelle grunnmuren (folkebiblioteka, kulturskulen, mm) har vore nedprioritert. På den andre sida har Bergen ei viktig rolle som motor for kulturlivet i fylket, kultursatsingar her må styrkast og spissast for å kunna vere i tet nasjonalt og internasjonalt. Det er ei utfordring å sikre det breie mangfaldet i uttrykk og tilbod, og samstundes spisse innsatsen tilstrekkeleg i høve behova til det profesjonelle kulturlivet. Undersøkingane viser at idrett og friluftsliv interesserer og engasjerer særs mange. For å få fleire aktive er det avgjerande å tilrettelegge arena/ anlegg for allsidig bruk. Dette gjeld også på andre kulturområde, og det er eit stort etterslep på vedlikehald av eksisterande bygg og anlegg. Undersøkingane gjev dekning for at innhaldsproduksjon og vedlikehald av eksisterande bygg og anlegg generelt skal ha høgare prioritet enn nybygg. 19 Befolkninga i Hordaland har ein helsetilstand, levekår og eit utdanningsnivå som ligg på landsgjennomsnittet eller betre på dei aller fleste folkehelseindikatorane. Kulturundersøkinga indikerer at barn og ungdom som er aktive i kulturlivet, har tendens til å nå eit høgare utdanningsnivå enn om ein er inaktiv. Generelt vil høg aktivitet på kulturområdet slå positivt ut på folkehelseindikatorane, noko som gjev argument for at offentleg satsing på kultur er gunstig samfunnsøkonomisk. Dette peikar på at barn og ungdom bør prioriterast som målgruppe i kulturplanen. Undersøkinga kjem også med direkte innspel til ulike tema som bør prioriterast innanfor kulturpolitikken, og dei viktigaste tema er at kulturskulane må styrkast, målgruppa ungdom må prioriterast, innvandrargrupper står framleis for mykje på sidelinja av kulturlivet. Innsatsen må styrkast, dersom ein skal få eit meir inkluderande kulturliv. Det er synspunkt på at innhaldsproduksjon og vedlikehald av eksisterande bygg bør prioriterast, framfor nye byggeprosjekt, likeeins at privat sponsing kan verte ein større del av inntektene i kulturlivet, men at kulturlivet ikkje bør gjere seg avhengig av dette som driftsfinansiering. 20 4. KULTURPOLITISKE UTFORDRINGAR 4.1 Endringar i busetnad og infrastruktur Hordaland er eit fylke som vil verte prega av store demografiske endringar i planperioden. Hordaland veks, og Bergensregionen veks mest. Folk flyttar frå innland mot kyst og frå bygd til by. Hordaland vert urbanisert. Byane veks, og byane vert fleire. Kystbyen på Sotra vert grunnlagt som by, og fleire tettstader utviklar seg til småbyar. Folketalsvekst eller stagnasjon og nedgang i folketal, gjev ulike kulturpolitiske utfordringar. Likeeins sosiale endringsprosessar: Gruppa av eldre vil verta større, og ein har auka fleirkulturell tilflytting. Dei sosiale skilnadene er forventa å auke. Framtidsbiletet gjer både stadutvikling, fysisk forming av omgjevnadene og tilrettelegging av det kulturelle og sosiale livet til sentrale tema for kulturpolitikken. Ved inngangen av planperioden bur 79% (SSB) av befolkninga i Hordaland i og ved byar og tettstadar, over halvparten i Bergen. Kulturbyen Bergen er ein av Noregs viktigaste kulturbyar, med ein konsentrasjon av institusjonar med høg kompetanse nasjonalt og internasjonalt. Dette byr på moglegheiter for å utvikla ein storbypolitikk til beste for kulturlivet i heile Vestlandsregionen, med Bergen som lokomotiv. Bergen kommune sin visjon i idrettsplanen er «eitt skritt foran» – og byen er motor i høve utvikling av nye anlegg, store meisterskap, driftsformer og aktivitetar for ulike grupper. Det sterke profesjonelle kultur- og idrettslivet i Bergen kan gje kompetanse og nettverk både til profesjonelle og frivillige i distrikta. Også distrikta har viktig kompetanse og ressursar som kan koma Bergen til gode, til dømes når det gjeld tilrettelagte friluftsområde og skianlegg, men også innan kunst og annan kultur, alt frå framifrå korps til spennande festivalar. Det er naturleg å sjå på regionen samla, i høve til publikumsutvikling. Dei demografiske endringane i Hordaland vil få stor verknad på kulturminne, kulturmiljø og samspelet mellom kulturmiljø og landskap. Hordaland fylkeskommune skal ha ei aktiv haldning til ivaretaking av kulturminne, kulturmiljø og landskap i møte med samfunnstransformasjonane, slik at nasjonale mål og mål som er nedfelte i den europeiske landskapskonvensjonen vert nådd. Også innan utvikling og utforming av nye fysiske miljø har det offentlege eit hovudansvar. Det bør stimulerast til ny, spennande arkitektur i samspel og utfordring i høve tradisjonell byggeskikk. Berekraft- og klimautfordringa står sentralt i ein heilskapleg, norsk arkitekturpolitikk, som framover bør kome sterkare inn i kulturpolitikken. Det er eit offentleg ansvar å utvikle infrastruktur for kultur- og idrettslivet i heile fylket, med å sjå til at der er høvelege kultur- og idrettsarenaer inne og ute og tilrettelagde friluftsområde. Likeeins eit mangfald av aktivitetstilbod tilpassa ulike publikumsgrupper og ulike idrettar og kunstformer, i samspel mellom profesjonelle aktørar og frivillige. 4.2 Formidling og deltaking Ei særleg oppgåve for kulturpolitikken er å kontinuerleg utvikle demokratiet ved å fremje evna til å setje viktige tema i samfunnet under debatt, å fremje evna til å stille kritiske spørsmål og å slik utvikle undrings- og endringskompetansen i samfunnet. Dette utviklar både den kritiske dømmekrafta i samfunnet, den sosiale samhandlinga og evna til nyskaping innan alle samfunnsfelt. Kunst og kultur er ein del av samfunnet sitt medvit og uttrykk. Diskusjon, debatt og kritikk veks fram av ulik tolking, ulik oppleving og ulike preferansar. Dette fremjar demokrati, mangfald, samfunnsansvar og deltaking. Det er viktig å fremje evna til refleksjon ikkje berre i høve samfunnsutviklinga, men også i høve fagområda innan kunst- og kulturfeltet; det vil seie alt frå arkitekturkritikk til filmkritikk og kunstkritikk. Den teknologiske utviklinga gjev nye utfordringar og moglegheiter for digital formidling. Skjermen er ein kulturarena, og ein kan ha strategiar både for å dra publikum vekk frå denne, og for å nytte skjermen i kulturen si teneste. Kulturlivet utviklar seg, og bruk av ny teknologi gjev nye moglegheiter. Den teknologiske utviklinga fører også til nye kunstformer og uttrykk. I mange tilfelle treng ein som publikummar hjelp til å nærme seg og trenge inn i eit kunstverk eller kulturutrykk. Formidling er difor ein naudsynt og naturleg del av kunst- og kulturlivet. Det har vore auka fokus på formidling, 21 og særleg formidling for å gje barn og unge ein veg inn i kunst- og kulturlivet, noko som er grundigare omtala i kapittel 5.7.1.Vegen inn i kunstlivet. Det er òg ei utfordring å fremje inkludering og deltaking for alle innbyggjarane i heile fylket. Alle skal ha like moglegheiter til deltaking og til å utvikle sine skapande ressursar, uavhengig av faktorar som sosioøkonomisk-, kulturell- eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. Sjølv om Hordaland er prega av stor aktivitet på kulturområdet, er det eit mål at ein større del av befolkninga tek del i kulturlivet. Det er viktig å auke innsatsen innan formidling og publikumsutvikling. Dette handlar ikkje berre om å telje publikummarar og aktive deltakarar, men også om å nå nye kulturbrukarar. I mange samanhengar vil det vere nyttig og rett å setje inn ein særleg innsats mot enkelte grupper, som til dømes ungdommar og innvandrarar. Nesten alle kommunane i Hordaland har, som Hordaland fylkeskommune, nynorsk som tenestemål og administrasjonsspråk. Utanom Bergensdialekten, ligg talemåla i Hordaland nærast det nynorske skriftspråket. Dei viktige nasjonale nynorskarenaene ligg andre stader enn i Hordaland, men i Hordaland bur mange av dei forfattarane og andre kunstnarar som brukar nynorsk i si skapande verksemd. 4.3 Verdiskaping Kultur skaper og utviklar verdiar i samfunnet i vid forstand. Utover økonomi, er verdiskaping på kulturfeltet knytt til identitet, kunnskap, meiningsdanning og oppleving. Kunstfeltet kan gje enkeltmennesket og samfunnet verdiar som nye innsikter og erkjenning. For å ivareta eit godt samfunn tufta på demokratiske verdiar er vi avhengige av eit godt kulturliv som vil fremje fellesskap og identitet og eit kunstliv som utfordrar våre vande førestillingar. Attraktive kultur- og idrettstilbod er med på å skape trivelege og levedyktige lokalsamfunn. Gode kulturtilbod skaper ein positiv identitet og medverkar til at både fråflyttingskommunar og tettstader vert meir etterspurde for busetjing og næringsutvikling. Kunst, kulturhistorie og naturopplevingar er også viktige grunnar til at turistar vitjar Hordaland. Det er eit potensial i samarbeid med turistnæringa både om arrangement og om ulik bruk av museum, galleri, kulturhus og idretts- og friluftslivsanlegg. Hordaland er rikt på tradisjonar knytt til folkekultur og handverk. Dette representerer store kulturelle verdiar og kunnskap , og i fleire tilfelle er desse på veg til å gå tapt. Det er viktig å sikre vidareføring av kompetansen i desse faga, både for å ivareta identitet og for å sikre kunnskap om kvalitet og prosess, som også kan vere grunnlag for nyskaping. Dette feltet har eit næringsmessig potensial. Kultur har ein meirverdi for samfunnet som går ut over sjølve kulturopplevinga. Kultursektoren skaper arbeidsplassar, skatteinntekter og etterspurnad for andre aktørar. Ei offensiv satsing på økonomisk verdiskaping innan kulturfeltet vil ha stor samfunnsmessig tyding. Det er samspel mellom kultur, kulturnæringar, regional utvikling, bulyst og stadidentitet. Det er viktig å styrke Bergen som by nr.2 i Noreg som sentrum for komptetanse innan kulturnæringar som arkitektur og design, film og media. Dei ulike regionane har ulike føresetnader for å skape nye og forskjelligarta uttrykk, ressursar og kompetanse bør koplast regionalt og utviklast i høve lokal, nasjonal og internasjonal marknad. Den store frivillige innsatsen innan kultur og idrett representerer ei uvurderleg samfunnsmessig verdiskaping. Denne kan vere samfunnsøkonomisk gunstig, og representere store personalmessige verdiar, men har vel så stor tyding ved å fremje folkehelse, fellesskap og demokratisk medverknad. 4.4 Samordning og samhandling Både undersøkingar og ulike innspel til planarbeidet, seier tydeleg at det er viktig å fremje samhandling mellom forvaltningsnivåa og bidra til ei samordning av verkemiddelapparatet på det kulturpolitiske feltet. Også samhandling på tvers av tradisjonelle fagfelt innan kulturområdet er eit vesentleg tema. Det skal vere ein god dialog innanfor kultursektoren, mellom staten, kommunar, fylke, institusjonar, frivillig sektor, private aktørar og det sivile samfunnet. Eit viktig mål må vere å utnytte felles ressursar betre gjennom samarbeid og samordning. 22 Det er naudsynt å samordne mål og tiltak, slik at den kulturpolitiske innsatsen ikkje vert fragmentert og tilfeldig, men har best mogleg ressursutnytting. Det er behov for betra samhandling statleg mellom ulike departement/direktorat og mellom staten og fylkeskommunane og kommunane. I høve samordning regionalt, er fylkeskommunane den naturlege samarbeidsparten for staten. Private aktørar er viktige bidragsytarar, og det er ønskjeleg med ei meir samordna og systematisk tilnærming til samarbeidet mellom offentleg og privat sektor på kultur- og idrettsfeltet. Kulturforvaltninga og kulturmidlane er sterkt sentraliserte til hovudstadregionen. For å få Vestlandet sin rettmessige del og for å fremje kvalitet, vil felles satsing på tvers av fylkesgrensene ofte kunne føre fram. Dette gjeld alt frå internasjonalt samarbeid til samarbeid innan einskilde fagfelt. Ei systematisk merksemd mot sams interesser og moglegheiter på Vestlandet, vil kunne føre til ein strategi for ein sterkare vestnorsk kulturregion. Det er trong for å legge til rette for internasjonalt samarbeid med basis i ein overordna internasjonal strategi for fylket, gjerne i samarbeid med andre vestlandsfylke. Fylkeskommunen si rolle er å legge til rette for internasjonalt samarbeid mellom idrett- kunst- og kulturorganisasjonar, bibliotek, musea og forskings- og utdanningssektoren og med tilsvarande miljø internasjonalt. Det skal i planperioden fortløpande vurderast korleis innretninga av verkemiddel og stønadsordningar bør vere for å gi optimal verknad for kultur- og idrettslivet, med samordning mellom forvaltningsnivåa og mellom offentlege og private aktørar. Kulturplanen føreset ein kunnskapsbasert kulturpolitikk. Kompetansebehov innan kulturfeltet skal fortløpande vurderast og samarbeid søkast mot forskings- og utdanningsinstitusjonane. Opplæring er ein viktig del av arbeidet til mange frivillige organisasjonar. Kulturpolitikken skal stimulere til livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktivitetar også ved sida av det formelle utdanningssystemet. Kompetansenettverk bør utviklast og stimulerast. Kulturfeltet i Hordaland har mykje kompetanse som kjem samfunnet til gode. Dette gjeld både for offentleg forvalting, kultur- og idrettsinstitusjonar og frivillig sektor. Kompetanseheving og profesjonalisering må stadig utviklast, i takt med nye utfordringar og moglegheiter. Innan sektorar som barnehage og skuleverket bør kulturfagleg kompetanse få ein større og tydelegare plass. Initiering og utvikling av partnarskap er eit av fylkeskommunen sine viktigast verktøy for å fremje samarbeid mellom viktige samfunnsaktørar og utvikle vellukka regionale strategiar. I planperioden vil det vere viktig å identifisere tiltak som vil fremje partnarskap mellom offentleg forvaltning og private aktørar, utdanning- og forskingsinstitusjonar og kultur- og idrettsfeltet. Det breie kulturfeltet i Hordaland har mange felles utfordringar som kulturplanen handsamar. Samstundes er ein del av utfordringane knytt særskilt til eitt eller fleire av dei fem fagområda som er definert i planen. 4.5 Kulturminnevern og museum Hordaland har ei rik kulturhistorie med mange kulturminne som spenner over eit tidsrom på om lag 10 000 år. Kysten og fjordane er eit særmerke; landskapa, bygdene, tettstadane og byen med sine hus, som kjenneteiknar ein kulturarv med stor tidsdjupne og variasjon. Verdsarv på Bryggen, mangfaldige arkeologiske lokalitetar, freda bygningar, fartøy, rike kulturlandskap og kulturmiljø, ber i seg sentrale delar av den nasjonale forteljinga og gjer Hordaland til eit av dei viktige og rike kulturhistoriske områda i landet. Den norske kulturminneforvaltinga spring ut frå frivillig arbeid. Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring (Fortidsminneforeningen) vart stifta i 1844, som ein av verdas første organisasjonar innanfor kulturminnearbeid. Den folkelege og politiske interessa for norsk kulturarv var stor rundt førre hundreårsskiftet, ikkje minst med oppretting av mange museum. Eit av dei første lovvedtaka Stortinget fatta, etter at unionen med Sverige var avslutta i 1905, var Lov om fredning og bevaring av fortidslevninger, seinare avløyst av Lov um Bygningsfreding av 1920, Lov om Fortidsminner av 1951 og Lov om kulturminner av 9. juni 1978. Dei fem arkeologiske landsdelsmusea fekk statleg ansvar for kulturminne eldre enn reformasjonen i 1537. Riksantikvarembetet vart oppretta i 1912. Lov om bygningsfreding kom i 1920 og vart administrert av Riksantikvaren. Kulturminevernet er underlagt folkevald styring. I 1990 vart Riksantikvaren direktorat under Miljøverndepar23 tementet, og fylkeskommunen fekk delegert forvaltningsansvar for delar av kulturminnelova. Kommunane forvaltar kulturminne med heimel i plan- og bygningslova. I dag er kulturminne og kulturmiljø rekna som samfunnet sine felles verdiar. Dei er unike og uerstattelege ressursar til kunnskap, oppleving og bruk - for den einskilde og for fellesskapet. Kulturminne skaper grunnlag for lokal samfunnsutvikling og har potensiale til kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping. Berekraftig forvalting av landskap og kulturminne, og sikring og formidling av kulturarven, gjer den til ein ressurs for nolevande og framtidige generasjonar i Hordaland. I statleg politikk er vern av kulturminne grunngjeve i to forhold: Ein skal sikre dei ikkje-fornybare ressursane frå øydelegging, samstundes som ein skal leggja dei til rette for lokal samfunnsutvikling og verdiskaping. Omsynet til kulturminne skal sikrast i all lokal, regional og nasjonal utvikling og arealplanlegging. Forvaltingsansvaret er delt mellom stat, fylkeskommunar og kommunar. Kommunane har særleg ansvar gjennom rolla si som lokal styresmakt med heimel i plan- og bygningslova. Fylkeskommunen og staten forvaltar kulturminne etter kulturminnelova. Dei aller fleste kulturminne er eigd av private som dermed tek stort ansvar på vegne av samfunnet. Samspelet mellom partane er viktig. Kva kulturminne skal ein ta vare på? Kulturminnelova, § 2: «Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon 17 til.» Alle fysiske spor frå historia kan ha verdi, men ein kan ikkje ta vare på alle. I tråd med stortingsmeldinga frå Miljøverndepartementet; «Leve med kulturminner», skal utvalet av kulturminne og -miljø spegla heile historia. Å sikre eit representativt utval av kulturminne i Hordaland si historie er eit ansvar som fell på einskildmennesket, lokalsamfunna og styresmaktene Utvalet av freda kulturminne i Hordaland har ikkje slik representativitet. Alle førreformatoriske kulturminne er automatisk freda, medan listene over freda kulturminne frå nyare tid har overvekt av embetsmannsanlegg og byhus. Kystkultur, industriarv og fartøy er døme på viktige historiske tema som i liten grad er til stades i listene over Hordaland sine nasjonale kulturminne. Betre representativitet krev offentleg samordning og god balanse mellom freding av utvalde kulturminne og vern av andre gjennom kommunale vedtak heimla i plan- og bygningslova eller privat innsats. Store endringar i busetnad, infrastruktur og næringsverksemd peikar også på behovet for dokumentasjon og tematiske verneplanar, til dømes innanfor vasskraft og industri. Demografiske endringar i Hordaland, med høg vekst i Bergensregionen og i kystkommunane, skaper ein ny situasjon. Vern og utvikling av kulturminne er krevjande i høve kryssande samfunnsinteresser som set historia sine spor til side. Statistikk i Hordaland viser at for kulturminne med regional eller nasjonal verdi, der staten og fylkeskommunen er mynde, er tapsprosenten låg. For lokale kulturminne der kommunane har avgjerdsmynde er tapstala tilsvarande høge. Undersøkingar gjort av Hordaland fylkeskommune og Riksantikvaren (SEFRAKregistrerte bygningar, før 1900) syner at årleg tap ligg vesentleg høgare enn det nasjonale måltalet på 0.5 % /år. For Hordaland som heilskap er ein langt frå å nå dei politisk vedtekne måla for kulturminnevernet. Det er særleg høge tap av lokale kulturminne i dei vekstkommunane som ikkje har ein eigen kulturminnepolitikk. Kommunar med nedgang i folketalet har andre utfordringar. Fråvær av vekst og endringar i næringsgrunnlaget vert synleg som attgroing av kulturlandskapa, forfall av landbruksbygningar eller nedlegging av industri. Konsekvensen av desse samfunnsprosessane er at mange kommunar i Hordaland taper store mengder kulturminne på kort tid. Konsekvensen av samfunnsendringane må speglast i ein regionalt tilpassa kulturminnepolitikk. For å sikre eit representativt utval av kulturminne i Hordaland, og at årleg tap ikkje overstig dei nasjonale måltala, er samordna offentleg innsats i kulturminnevernet ein føresetnad. Staten, fylkeskommunen og kommunane må stimulere til at kulturminne vert integrert i ei heilskapleg samfunns- og arealplanlegging. I den felles verktøykassa må det liggje rom for utøving av mynde. Men, viktigare er det å utvikle praksisen for rettleiing og partnarskap med private. Slik kan kulturminne bli ein innsatsfaktor i lokalsamfunna. Kommunane er primært styresmakt for alle plan- og byggesaker og har brei kompetanse på sine forvaltingsoppgåver. Plan- og bygningslova er det lokale styringsverktøyet for kulturminne og kulturlandskap, og kommunane har dermed også ansvar for dei fleste kulturminna som del av den lokale arealpolitikken. Arealplanlegging rører ofte ved kulturminneinteresser. At mange av kommunane i Hordaland ikkje har teke stilling til kulturminne i eige planverk, er mellom dei viktigaste årsakene til konflikt mellom vern og utvikling, bruk av motsegn frå regionale eller statlege organ mv. 17 Kulturminnelova §2, 1978 24 Ei berekraftig kulturminneforvalting føreset at kommunane handterer dette feltet. Mellom mange lovpålagte oppgåver i kommunane, vert kulturminne ofte sett på som eit perifert saksområde. I tråd med nasjonale målsettingar er det likevel viktig at ein i større grad gjer kulturminne til ressursar for lokal verdiskaping og samfunnsutvikling i heile Hordaland. Her er det behov for å støtte opp om lokal forvalting, utvikling av kompetanse og styrking av den lokale eigarskapen. Formidling og tilrettelegging av kulturminne er ein del av denne oppgåva. Både gjennom dei lovheimla ansvarsområda sine, men også som medspelarar, har staten og fylkeskommunen særlege oppgåver i forminga av den regionale kulturminnepolitikken. Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen 2011-2015 i regi av Klima- og miljødepartementet og Riksantikvaren, vert gjennomført i samarbeid med fylkeskommunane og kommunane. Tiltaket har som mål å utvikle ei forvalting og sakshandsaming tilpassa framtidige behov. Bruk av digitale verktøy skal standardisere og forenkle arbeidsprosessane på tvers av forvaltingsnivåa. Ein skal ha gode system for forvalting av freda kulturminne med nasjonal verdi og lokale kulturminne av regional og lokal verdi. Satsinga har ei rekke tiltak innretta for å styrke kulturminnearbeidet i kommunane. I oppfølginga har Hordaland fylkeskommune etablert eiga satsing på kommunalt kulturminnevern. Lokalt forankra kulturminnepolitikk vil gjere forvalting av kulturminne meir føreseieleg og tydeleg, sikre mangfaldet i omgjevnadene og den historiske identiteten i lokalsamfunna. Stortingsmeldinga frå Miljøverndepartementet, «Leve med kulturminner», etablerte det nasjonale målet om at alle vedtaksfreda kulturminne skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020. Undersøkingar i Hordaland viser store etterslep i arbeidet med vedlikehald og sikring, både av offentlege og privat eigde kulturminne. Det er trong for realistiske planar for å nå dei nasjonale målsettingane. Ressursar til vern og vedlikehald av viktige kulturminne er knappe, og manglande ressursar til systematisk vedlikehald hjå einskilde eigarar er eit trugsmål mot viktige kulturminne. Betre økonomiske rammevilkår for private eigarar, enklare tilgang til kunnskap om kulturminne, korleis dei skal takast vare på, og korleis dei kan leggje til rette for ny bruk, er ein føresetnad for å nå vedtekne mål. Det er stort behov for spesialisert kompetanse i kulturminnevernet. I aukande grad har byggenæringa og handverksmiljøa sett dette som eit relevant verksemdsområde, men ordningar for utvikling og formidling av handverkskompetanse er nødvendig i Hordaland. Hordaland er eit viktig museumsfylke, og musea er av dei fremste kunnskapsinstitusjonane. Jf den internasjonale museumsorganisasjonen ICOM (International Council Of Museums): «Eit museum er ein permanent institusjon, ikkje basert på profitt, som skal tena samfunnet og utviklinga av samfunnet og vere ope for publikum; som samlar inn, bevarer / konserverer, forskar i, formidlar og stiller ut materielle og immaterielle vitnesbyrd om 18 menneska og deira omgjevnader med studie-, utdannings- og underhaldningssiktemål» Universitetsmuseet i Bergen, dei ni konsoliderte museumseiningane og ei rekkje større kommunale og private samlingar er ryggraden i omfattande formidling, forvalting og forsking på kultur- og naturarven. Til saman forvaltar dei ni konsoliderte musea i Hordaland 650 000 gjenstandar og fotografi, 500 kulturhistoriske bygningar og 150 fartøy. Dei viser 200 nye utstillingar kvart år og har 650 000 besøkande. Institusjonane har også ansvar ut over sine samlingar. Stortingsmeldinga «Leve med kulturminner» gav musea høve til å ta ei meir aktiv rolle i å følgje opp den nasjonale kulturminnepolitikken, og støtte opp om musea si regionale rolle som kunnskapsforvaltar og samfunnsaktør. Meldinga frå Kultur- og kyrkjedepartementet, «Framtidas museum», stadfesta den nasjonale museumspolitikken, og slo fast at musea skal vere synlege samfunnsaktørar. Meldinga «Framtid med fotfeste» følgjer opp denne politikken, og legg vekt på fylkeskommunen si rolle som bindeledd mellom museum og kulturminnevernet: «Fylkeskommunene er sentrale i den regionale museumspolitikken. Gjennom å kombinere rollen på museumsfeltet med regional kulturminnemyndighet har 19 fylkeskommunen en nøkkelrolle i det videre samarbeidet mellom de to sektorene.» I Hordaland er retninga på museumspolitikken stadfesta i Regional plan for museum 2011-2015; Musea i samfunnet. Musea er kunnskapsinstitusjonar. Brei kunnskapsformidling kjem til sin rett i møte med menneske. Både musea og kulturminnevernet må i større grad møte folk der dei er – i byen, på kjøpesenteret, i skulane og i nærmiljøa. Museumspolitikken må legge til rette for at slike møte vert mogeleg og at institusjonane er til stades på nye arenaer. Samstundes må spesialisering styrkast gjennom å utvide samarbeidet med høgskular og universitet, særleg innan forsking og metodeutvikling. Samarbeidet gjev musea ein styrkt posisjon, og kan verke utviklande for samhandlinga med offentlege sektor. Eit oppdatert kunnskapsgrunnlag er ein føresetnad for godt kulturminne- 18 19 ICOMs statutter, artikkel 3, §1 Miljøverndepartementet, «Framtid med fotfeste», 2013 25 vern, og både musea og forskingsinstitusjonar har her ei viktig rolle. Internasjonalt samarbeid er også viktig for å styrke kunnskapen. Hordaland fylkeskommune har lagt til rette for samarbeid mellom musea, kommunane og kulturminneforvaltinga. Ordninga har fungert godt, og er i tillegg til kontakten mot frivillig sektor. Kulturminnevernet og musea i Hordaland har ei historie som bygger på frivillig innsats. Musea skal spele ei nøkkelrolle som bindeledd mellom private og offentlege partar i forvaltinga av kulturarven i Hordaland. Kulturminneomgrepet er i endring. Det same er også utvalet av kulturminne og gjenstandar i musea sine samlingar. I staden for omgrepa kulturminne og samlingar, kan ein nytte kulturarv for det som viser til samfunnet si historie. Dette krev at musea utviklar nye strategiar og tiltak, etablerer sektorovergripande perspektiv og arbeider med nye grupper. Her kjem den immaterielle kulturarven i ei særstilling. Unesco-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven frå 2003, pålegg det norske samfunn forpliktingar til bevaring av immaterielle kulturuttrykk og set krav om å synleggjere og sikre respekt og anerkjenning for ikkje-materiell kultur, som til dømes tradisjonshandverk, skikkar, folkemusikk og munnlege forteljingar. I Hordaland har ein eit særskilt ansvar for å føre vidare og styrke hardingfeletradisjonen, slik at den praktiserte kunnskapen knytt til tradisjonen kan leve vidare. Det er kjent at museumssektoren har for knappe økonomiske rammer til å løyse alle oppgåvene, ikkje minst å ta godt nok vare på bygningar, gjenstandar og fartøy. Musea må få betre økonomiske rammer, samtidig som dei skal ha eit kritisk blikk på eiga verksemd og arbeide for fellesløysingar innan område med stordriftsfordelar. Regionale fellesløysingar vil såleis vere eit prioritert område i den nye museumspolitikken. 4.6 Arkiv Arkiva i samfunnet er dokumentasjon som følgje av menneskeleg verksemd. Arkiva inneheld spor etter aktivitet på alle samfunnsområde, både frå nær og fjern fortid og vert skapt i alle delar av samfunnslivet, i offentlege organ, bedrifter, i organisasjonar og hjå privatpersonar. Dei utgjer ein fundamental del av minnet for enkeltpersonar, for verksemder og er ein viktig del av den kollektive minnefunksjonen i eit samfunn. Arkiva er difor ei av dei viktigaste og mest grunnleggande kjeldene våre til kunnskap om samfunn og kultur. Arkiva sin funksjon og evne til å dokumentere rettar og plikter, vedtak og avtalar har til ei kvar tid vore viktige. Dette er med å sikre rettstilstanden, og er ein del av den grunnleggande infrastrukturen som er heilt nødvendig i eit demokrati og ein rettsstat. Historiske arkiv utgjer samstundes fundamentet for kulturarven vår. Bevaring av arkiv er eit middel til å skape og ivareta kulturell identitet og historisk medvit. Privatarkiv er arkiv frå alle typar ikkje-offentleg verksemd: privatpersonar, lag og organisasjonar, verksemder innanfor tenesteyting, samferdsle, produksjon, osb. Slike arkiv kan innehalde informasjon av stor verdi for enkeltpersonar, lokalsamfunn og for samfunnet som heilskap. Private og offentlege arkiv vert skapte i samhandling mellom offentlege og private samfunnsaktørar og utgjer såleis integrerte delar av eit felles samfunnsminne. Ei utfordring har vore at medan offentlege arkiv systematisk vert bevarte og gjort tilgjengelege for samtid og ettertid, vert privat arkivmateriale bevart tilfeldig og i relativt lite omfang. Dette fører til at mykje viktig samfunnsdokumentasjon går tapt for alltid. 20 Arkivlov har som føremål å sikre arkiv som har vesentleg kulturell eller forskingsmessig verdi, eller som inneheld rettsleg eller viktig forvaltingsmessig dokumentasjon, slik at dei vert tekne vare på og gjort tilgjengelege for ettertida. I praksis har arkivlova sikra ei systematisk bevaring av offentleg arkivmateriale, medan bevaring av privatarkiv har vore avhengig av interesse og prioriteringar i bevaringsinstitusjonane. I Hordaland har fire offentlege arkivinstitusjonar (Bergen Byarkiv, Hordaland fylkesarkiv, Interkommunalt arkiv i Hordaland og Statsarkivet i Bergen) ansvar for å bevare og gjere tilgjengeleg arkiv på kvart sitt forvaltingsnivå – stat, fylkeskommune og kommune. Hordaland fylkesarkiv koordinerer arbeidet med bevaring av privatarkiv i Hordaland, og dei konsoliderte musea i fylket, Lokalhistorisk arkiv Bergen, Universitetsbiblioteket og Senter for industriarkiv i Odda inngår saman med arkivinstitusjonane i eit nettverk for privatarkiv. Ei utfordring er at institusjonane har hatt svært ulike ressursar til privatarkivarbeidet. Dette kjem til uttrykk i store skilnader når det gjeld arkivsamlingane sitt omfang og i kva grad desse er ordna, katalogiserte og tilgjengelege for bruk. Mengda bevarte privatarkiv utgjer under 20 % av den samla arkivmengda i Hordaland. 20 Arkivlova, 1992 26 Den største oppgåva arkivsektoren står overfor er behov for å finne nye strategiar og verkemiddel for å møte dei digitale utfordringane, når ein skal sikre ein meir heilskapleg arkivdokumentasjon av samfunn, kultur og historie i tida framover. Dessutan er det viktig at eit mangfald av kjeldemateriale, både foto, film og lyd som er skapt digitalt og analogt, vert bevart og gjort tilgjengeleg. I 2014 er det framleis ei stor utfordring korleis ein skal utforme og gjennomføre standarder og arbeidsmåtar som gjer at digitale data er gode nok til å fungere utan papir som sikring. Dei fleste elektroniske system er ikkje gode nok til å verte godkjende som heildigitale arkivsystem. Spesielt for kommunal sektor og i høve til private arkivskaparar er utfordringa stor for å finna fram til organisatoriske løysingar for langtidsbevaring av digitalt materiale. Skal ein sikre ein meir heilskapleg dokumentasjon av samfunn, kultur og historie, er den største utfordringa for arkivsektoren å finne nye strategiar og verkemiddel for å ta vare på det digitalt skapte materialet. Både i det offentlege, og for private arkivskaparar, er utfordringane store for å finne fram til organisatoriske løysingar for langtidsbevaring av digitalt materiale. Det er også utfordrande å få med seg den informasjonen ein har bruk for, frå analoge system over i dei digitale. Ein har behov for digitalisering av store mengder papirbasert arkivalia i tillegg til foto, film og lydmateriale. Kanskje må ein også sjå på nye måtar å organisera institusjonar og samarbeid. Det er eit stort behov for å utvikla robuste kompetansemiljø, spesielt på langtidsbevaring av digitalt skapt arkivmateriale. Kulturundersøkinga som vart gjort blant innbyggjarane i Hordaland i 2013, viste at av dei 21 interessefelta som det er spurt om, kjem interesse for lokalhistorie og slektsgransking høgt på lista. Berre interesse for friluftsliv, film, idrett, revy/stand-up og rock er større blant hordalendingane. Ei viktig oppgåve framover er å utvikle og stimulere den lokalhistoriske interessa i samarbeid med musea, biblioteka og lokalhistoriske miljø i fylket. I Hordaland er nokre av dei mest interessante samlingane av tidlege fotografi i Noreg samla. Det heng saman med at Bergen allereie frå fotografiet sin barndom vart eit sentrum for tidleg fotografisk praksis i Noreg. Bergensfotografane Marcus Selmer og Knud Knudsen stod for den første etnografiske dokumentasjonen av norsk landskap og folkeliv, og desse fotografia dokumenterte den tidlege moderniseringa av landet. At dette er bevart skuldast i hovudsak pionerarbeidet til dei bergenske fotoarkivarane Ragna Sollied og Susanne Bonge som danna grunnstamma for fotosamlingane ved Gamle Bergen Museum (no Bergen Bymuseum) og Billedsamlingen ved UiB. Samtidig bygde Bergen Museum opp ei fotosamling som også inneheld nasjonale viktige fotografi. I tillegg til Knudsen og Selmer har desse institusjonane til saman Noregs største samling av daguerrotypiar og ikkje minst Sophus Tromholts etnografiske fotografi frå Finnmark som i 2013 vart ein del av UNESCO si Memory of the World-liste over historisk viktige samlingar. Det bergenske fotohistoriske forskingsmiljøet har også i seinare tid markert seg som leiande i nasjonal samanheng. Universitetet i Bergen har stått bak internasjonale forskingsprosjekt som mellom anna har resultert i den 21 første samla norske fotohistoria og den norske utvandringshistoria - sett gjennom fotografiet. Dette forskingsog undervisningsmiljøet har bygd arbeidet sitt på dei unike bergenske fotohistoriske samlingane. Ei utfordring når ein skal arbeide med dette materialet er at fotosamlingane er oppbevarte svært ulikt, og det er difor sett fram forslag om å samlokalisere samlingane. Ei anna utfordring er at det ikkje finst konserveringsfagleg kompetanse knytt til nokon av samlingane. Fotoverntenesta i Hordaland vart oppretta som fylkesansvarleg fotoverninstitusjon under fylkesarkivet i 1999, og skal vere eit kompetansesenter for fotovern i fylket. Hovudmålet med tenesta er å bevare, sikre og gjere lett tilgjengeleg fylket sin fotografiske kulturarv. Ei utfordring dei siste åra har vore at ressursane knytt til tenesta fall bort i 2009. Arbeidet med fotovern vart nedprioritert og har sidan vore drive som del av det generelle arbeidet med privatarkiv i fylkesarkivet. 21 Larsen og Lien, Norsk fotohistorie : frå daguerreotypi til digitalisering, utvandringshistorie, 2009 27 2007, Sigrid Lien, Lengselens bilder : fotografiet i norsk 4.7 Kulturformidling og kunstproduksjon Kulturlivet er ein viktig del av eit kreativt samfunn. Kulturverksemd som gjev rom for skaping og kreative prosessar kan ha overføringsverdiar til andre samfunnsområde som helse, opplæring og næringsliv. For å legge til rette for dette, må ein arbeide på tvers og dyrke kreativitet mellom menneske i opne prosessar. Samtidskunst/kultur må spele ei viktig rolle i ei nyskapande og framtidsretta samfunnsutvikling. Kunstopplevingar er utviklande både for enkeltmenneske og fellesskapet. Det er difor om å gjere å legge til rette for at alle får høve til å møte ulike typar kunst i heile fylket. Særleg viktig er det å stimulere til å auke den generelle kunnskapen om vår eiga tids kunst, for å gje større forståing og utbyte av denne. Kunstfeltet i Hordaland skal vere dynamisk, synleg og kritisk. Det offentlege har eit ansvar for å bidra til at kunstnarane har vilkår som gjer det mogleg å produsere god og nyskapande kunst. Deltaking for alle og gode livsvilkår for profesjonelle er sentrale utfordringar. Kulturlivet på Vestlandet er i stor grad samansett av mange profesjonelle og mindre kulturaktørar, i tillegg til dei større institusjonane. Kultur- og kunstlivet på Vestlandet har lukkast med å etablere fleire velfungerande organisasjonar som dannar gode faglege nettverk. Desse er viktige for overføring av kompetanse og erfaring, og bidreg til å styrke samspel innan det einskilde fagfelt, som igjen fører til at heile feltet står sterkare. Slike strukturar kan også vere gode partnarar i tverrkunstnarlege/tverrkulturelle dialogar, og slik styrke heile kultursektoren på Vestlandet. Det er ei utfordring å gjere Bergen og Hordaland til eit attraktivt område å bu og arbeide i for kunstnarar og kulturarbeidarar. Kunst- og kulturfeltet i Hordaland må settast inn i ein større samanheng for å synleggjere norsk kunst og kultur internasjonalt, og for å tilføre internasjonale impulsar og idear til kulturlivet i regionen. Hordaland fylkeskommune skal legge til rette for vekst i det profesjonelle kulturlivet og institusjonane, og ser felles løysingar og grenseoverskridande samarbeid som ein god veg å gå. Fylkeskommunen ønsker å satse på tiltak som kjem fleire kunstnarar og kulturaktørar til gode. Det er i regelen viktig at dette er opne og inkluderande tiltak og møtestader. I dagens kunnskapssamfunn skjer endringane raskt, og krava til omstilling og kompetanseutvikling er store. Kunnskap og kreativitet står fram som sentrale drivkrefter for verdiskaping i samfunnet og er stadig viktigare for at enkeltmennesket skal kunne realisere seg sjølv. Mange som arbeider innan kunst- og kulturfeltet har behov for å oppdatere seg og tileigne seg ny kompetanse. Hordaland har eit rikt utval kulturtilbod. Ein må jobbe for å identifisere og bygge ned dei hindra som måtte finnast for at fleire skal ta del i kunst- og kulturlivet. Kunsten og kulturuttrykka i seg sjølv kan også verte betre i møte med eit større mangfald av publikummarar. Det er viktig å sjå til at både nyskapande kunst- og kulturuttrykk og tradisjonsfeltet vert tekne hand om av kulturpolitikken. På tradisjonskunstområdet har Hordaland eit særleg ansvar med å ta vare på hardingfeletradisjonen, jamfør Noreg si ratifisering av UNESCO sin konvensjon om immateriell kulturarv. 4.8 Bibliotek Folkebiblioteka sitt oppdrag22 er å fremje opplysning, utdanning og anna kulturell verksemd, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medium gratis til disposisjon for alle som bur i landet. Folkebiblioteket skal vere ein uavhengig møteplass og arena for offentleg debatt. Det einskilde biblioteket skal i sine tilbod til barn og vaksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Innhaldet i biblioteka skal gjerast kjent, og folkebiblioteka er ledd i eit nasjonalt biblioteksystem. Biblioteka gjev alle lik tilgang til informasjon, kunnskap, litteratur og kulturelle opplevingar, og dermed til personleg utvikling. Samlingane, saman med rolla som møteplass og den aktive kunnskaps- og kulturformidlinga, gjer folkebiblioteka til unike, samlande og demokratiske samfunnsinstitusjonar i alle lokalsamfunn. Folkebiblioteka kan oppfylle mange roller i lokalsamfunna. Mange fungerer som lokale litteraturhus med forfattarbesøk, føredrag og debattar. I tillegg har biblioteka arrangement av typen lesesirklar, språkkafear og høve for brukarane til å engasjere seg sjølve. 22 Folkebiblioteklova §1, 1985 28 Mange av folkebiblioteka i fylket treng nye eller renoverte lokale for at ein skal kunne oppfylle samfunnsoppdraget. Elles er utfordringane knytt til lokalisering, opningstider, fysiske og elektroniske samlingar og aktivitetar og tilbod til brukarane. Dette stiller krav til finansiering, til kompetansen til dei bibliotektilsette og til korleis biblioteket bygger relasjonar til andre institusjonar og organisasjonar i kommunen. Hordaland har eit skiftande og ueinsarta bibliotektilbod, frå spesialiserte bibliotektenester formidla gjennom universitets- og høgskulebiblioteka og dei største folkebiblioteka, til enkle tilbod gjennom dei minste folke- og skulebiblioteka. Utfordringane varierer i høve til type bibliotek, rammevilkår og kva nivå det einskilde bibliotek fungerer på. Eit samspel mellom ressursar, kompetanse og samlingar vil kunna gje innbyggarane i fylket eit svært godt tilbod. Kvar kommune har minst eitt folkebibliotek, i tillegg er det 21 filialar og fire mobile einingar i fylket (kommunale bokbussar i Lindås, Kvinnherad og Voss og bokbåten som har stopp i 22 kommunar). I 2003 var det 50 filialar 23 og åtte mobile bibliotek. Det er rimeleg å anta at om lag halvpart av innbyggarane i Hordland har lånekort til folkebiblioteket, at om lag 1/3 nyttar biblioteket jamleg, og at 1/3 aldri nyttar biblioteket. Dei fleste nyttar bibliotek i sin kommune, men ca. 1/5 nyttar bibliotek utanfor eigen kommune. Det er ei utfordring å få fleire til å nytte tilbodet, men mange har lang avstand til næraste bibliotek. Særleg dei minst mobile gruppene, som barn og eldre, har mange stader ikkje tilgang til bibliotek i rimeleg nærleik. Bergen har eit stort folkebibliotek med seks filialar, men det er likevel innbyggarar, særleg i sør og vest, som har lang veg til næraste bibliotek. Dei etablerte samarbeida mellom folkebiblioteka, den teknologiske utviklinga og aukande bibliotekfagleg kompetanse, opnar for at innbyggarane i fylket kan få tilgang til gode bibliotektenester ut frå den einskilde brukaren sitt behov. Kulturpolitikken bør stimulere til at alle har rimeleg nærleik til eit mobilt eller stasjonært bibliotektilbod, og det er eit mål i kulturplanen at det skal finnast eit bibliotektilbod på kvart senternivå24 i kommunane, dvs. i regionsenter, kommunesenter (bydelssenter i Bergen), lokalsenter og nærsenter. Skulebiblioteka i grunnskulen manglar stort sett bibliotekfagleg personale eller personar med bibliotekfagleg utdanning tilsvarande minst ei halvårseining. I fleire kommunar, som t.d. Øygarden, har folkebiblioteket eit fagleg ansvar for biblioteka i grunnskulen. Det er ein god modell, då det ikkje er realistisk å få fagutdanna personale i alle bibliotekeiningar. Kombinasjonsbibliotek mellom folke- og skulebibliotek, kan vere ei løysing for å sikre bibliotektilbod i lokal- og nærsenter. Den trykte boka og samlingane vil framleis vere ein viktig del av folke- og skulebiblioteka. Aktiv formidling av litteratur, lesing og leseglede er ei kjerneoppgåve for biblioteka. Det er ei utfordring å styrke folke- og skulebiblioteka som sentrale stader med kompetanse på lesing og litteraturformidling, og ha fokus på nynorsk litteratur. Løyvingane har ikkje vakse i takt med auka oppgåver, og heller ikkje i takt med resten av kulturlivet dei siste ti åra. Difor treng folkebiblioteka eit løft for å kunne ivareta samfunnsoppdraget sitt. Kommunane kan få auka ressursar og fagleg kompetanse både gjennom samarbeid med nabokommunane og ved at kommunen satsar på utvikling av skulebiblioteka. Dei vidaregåande skulane har hatt ei stor utvikling sidan Strategisk handlingsplan for skulebiblioteka i vidare25 gåande skular i Hordaland blei vedteken av fylkestinget i 2004 . I 2013 er det 24 skular som har fagutdanna bibliotekar i halv stilling eller meir. I samarbeid med Opplæringsavdelinga i fylkeskommunen skal det i planperioden arbeidast vidare med at alle elevar i vidaregåande skule i Hordland skal ha tilgang til like gode bibliotek. I Bergen er det mange fagbibliotek, universitets- og høgskulebibliotek. Samarbeid på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivå er ønskeleg både for å utvikle dei bibliotektilsette fagleg og for å kunne gi brukarane betre tenester Biblioteka vil kunna spele ei vesentleg rolle i det digitale samfunnet og legge til rette for meir digitalt innhald når stadig nye tenester vert tilgjengelege direkte på nettet. Innkjøp av digitalt innhald følgjer andre reglar enn innkjøp av fysisk innhald, og det er ei utfordring at alle skal få tilgang til eit like godt tilbod. Det krev nasjonale løysingar, men i fylket kan ein arbeide vidare med konsortieavtalar og andre samarbeidsmodellar mellom biblioteka. Fylkeskommunen vil ta på seg ei utjamnande og koordinerande rolle i høve til å gje tilgang til og formidling av digitalt innhald. Innovasjon og utvikling av nye tenester må verte del av arbeidet i biblioteka. 23 Jmf. fleire brukarundersøkingar, m.a: Vestfold fylkesbibliotek. Brukerundersøkelse 2013. Hordaland fylkeskommune. Regional plan for attraktive senter – senterstruktur, tenester og handel : høyringsutkast 25 Planen er vidareført i Hordaland fylkeskommune. Skulebibliotek for kunnskap og trivsel: Strategisk plan for bibliotek i vidaregåande skule i Hordaland 2011-2015. 24 29 4.9 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Visjonen for fagområdet fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er Aktiv Kvar Dag. Målet er at alle skal kunne vere aktive etter eigne ønskje og føresetnader på allment tilgjengelege område i naturen og i anlegg i nærleiken av der dei bur. Fysisk aktivitet er ei kvar kroppsleg rørsle skapt av skjelettmuskulatur som resulterer i bruk av energi.26 Idrett er fysisk aktivitet utøvd for å betre utøvaren si fysiske og psykiske helse gjennom mosjon og rekreasjon, eller for å oppnå best moglege resultat i øvingar med fast struktur og regelverk.27 Friluftsliv er opphald og fysisk aktivitet i friluft i fritida med sikte på miljøforandring og naturoppleving.28 Det kan vere vanskeleg å kategorisere dei ulike innsatsområda. Til dømes kan ulike aktivitetar utøvd i same anlegg vere fysisk aktivitet, idrett eller friluftsliv, avhengig av intensitet eller motivasjon for aktiviteten. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv har ein eigenverdi som er knytt til oppleving av glede, meistring, fellesskap og nytteverdi, med positiv verknad på folk si fysiske, sosiale og mentale helse. Det er ei stor samfunnsutfordring knytt til auka inaktivitet og overvekt i delar av befolkninga. Samfunnet er organisert slik at kvardagsaktiviteten er kraftig redusert dei siste 20 åra, til dømes gjennom stillestittande jobbar, bruk av bil, og medie- og kommunikasjonsbruk. Fritidsaktiviteten har auka ved at dei som trenar, trenar meir enn før. Friluftsliv er det området på kulturfeltet som har klårt størst interesse blant innbyggarane i Hordaland. Idrett ligg som nummer tre29. Innbyggarane oppgjer at idrettshall, treningsstudio og symjehall er blant dei seks viktigaste møteplassar og kulturtilbod i sentrum. Dette gir eit godt grunnlag for vidare arbeid med å skape ein aktiv kvar dag for folk i Hordaland. Hovudfokus er å skape gode aktivitetsvanar for barn og unge. Den einskilde har ulike ønske og føresetnader for å vera aktiv. Tilhøvet mellom organisert aktivitet, eigenorganisert fysisk aktivitet og kommersielle interesser er endra. Desse endringane må takast omsyn til i all planlegging og utvikling av aktivitetstilbod og anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Gjennom heilskapleg tilnærming, der ulike verkemiddel vert sett i samanheng og roller og ansvar fordelt, kan eit godt tilbod om aktivitet og anlegg/arena skapast i samarbeid mellom offentleg, frivillig og privat sektor. Den frivillige idretten og friluftsorganisasjonane gjev eit tilbod til mange gjennom tilrettelagt aktivitet, der glede, meistring, inkludering, rekreasjon og gode opplevingar er kjerneverdiar. Deltaking i frivillige lag har ein meirverdi som sosial møteplass, arena for fellesskap, danning av meining og opplæring i frivilligheitskultur i tillegg til sitt demokratiske fundament. Mange barn og ungdomar er medlemmer i organisert aktivitet, men det er eit fråfall i ungdomsgruppa. I planperioden vil det vere særleg fokus på å styrke og utvikle aktivitetar og anlegg tilpassa ungdom mellom anna gjennom auka medverknad. Det å implementere fysisk aktivitet som ein del av skulekvardagen, legg eit godt grunnlag for livslang glede av fysisk aktivitet og førebygging av livsstilssjukdomar. Aktivitetar som er enkle å gjennomføre gir ei kjensle av meistring, og auka sjølvkjensle, funksjon og yteevne. Barn og unge kan finne nye vegar for integrasjon gjennom aktivitet, noko som kan medverka til betre skulemiljø og mindre mobbing. Lågterskel aktivitetstilbod for særlege grupper er med på å få fleire i aktivitet. Inkludering er eit mål i arbeidet med idrett og friluftsliv. Unge, lovande utøvarar og toppidrettsutøvarar skal ha høve til å utvikle seg i lokalmiljø/regionen. Nasjonale og internasjonale seniormeisterskap bidreg til å stimulere utøvarar, trenarar og leiarar til vidare utvikling og kan bidra til næringsutvikling. I Hordaland er det over 4300 aktivitetsanlegg, frå små nærmiljøanlegg til store spesialanlegg. Fokus i planperioden er på samlokalisering av ulike anlegg for organisert og eigenorganisert aktivitet knytt til skular. Eit stort etterslep i tildeling av statlege spelemidlar krev ein tydeleg politikk for prioritering av anleggsutvikling. Det må leggast til rette for gåande og syklande, og fellesskapet må sikrast tilgang til turløyper og friluftslivsområde i nærmiljøet. Planarbeid på ulike nivå er avgjerande for at eigna areal til idrett og friluftsliv vert avsett. Kulturdepartementet krev planar for idrett og friluftsliv for å tildele spelemidlar. Det å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er avgjerande for å kunne møte morgondagens utfordringar. Gjennom samhandling mellom høgskule, universitet, helseføretak, kommunar, fylkeskommunen og dei frivillige organisasjonane kan relevant FoU arbeid, studietilbod/kurs, praksis m.m. skapast og såleis sikre offentleg, privat og frivillig sektor auka tilgang på naudsynt kompetanse for ønskt aktivitets- og anleggsutvikling. 26 Bouchard, Shepard & Stephens sitert i: NOU 1999: 13, kap. 6.1. Store Norske leksikon, s.v. «Idrett». 19.05.2014. http://snl.no/idrett 28 Miljøverndepartementet, «Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet», 2001 29 Hordaland fylkeskommune. Den store kultur- og idrettsundersøkinga 2013 : kunnskapsgrunnlag for regional kulturplan 2014-2024 27 30 5. INNSATSOMRÅDE 5.1 Endring i busetnad og infrastruktur 1. Urbanisering, stadutvikling, bygningar og landskap Mål: 1. 2. 3. 4. Skape trygge, attraktive og stimulerande nærmiljø Sikre ei berekraftig forvalting av landskap og omgjevnadar Løyse framtida sine behov med nyskapande arkitektur Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen i Hordaland Fysiske omgjevnader i endring Hordaland er i vekst og endring og vil etter få år sjå heilt annleis ut enn i dag. Ein stor del av framtidige areal og bygningar for bustad og næring er nye eller vert bygd i dei komande åra. By og tettstad møter utfordringar knytt til klimaendringar, vekst og andre omskifte. I pressområde vert kjende landskap og lokalmiljø sett under press; formast om eller forsvinn. Tettstads- og byvekst gjev utfordringar med omsyn til å skape attraktive og stimulerande omgjevnader. Deler av Hordaland med mindre vekst vil stå framfor store oppgåver med bevaring av bygningsarv og kulturlandskap. Medvitne aktørar er nødvendig for å finne gode svar på desse utfordringane. Kulturpolitikken si rolle for omgjevnadsproduksjonen Arkitektur er det som er bygd og det som skal byggjast, og omfattar i vid forstand alle menneskeskapte omgjevnader; bygningar og anlegg, uterom og landskap. Arkitektur er dels eit fagområde som grip inn i kunst- og kulturfeltet, men er også ei næring i byggjebransjen. Satsing på arkitektur er ein føresetnad dersom ein skal nytte moglegheiter og handtere utfordringar som endringane i busetnad og infrastruktur fører med seg i Hordaland. Kulturplanen rettar merksemda mot fysiske omgjevnader i rask endring. Ei god arealutvikling krev at både offentlege styresmakter og private utbyggjarar tek eit heilskapleg ansvar. Ein kulturpolitikk som inkluderer forming av omgjevnadene gjev retning for dei endringsprosessane ein står framfor, til dømes ved å utvikle strategiar for byutvikling og tettstadsforming, der arkitektur, landskapsarkitektur og kunst i landskap og offentlege rom vert prioritert. Høge krav til kvalitet i nye planar og istandsetting av bygde miljø skaper attraktive sentra og er del av ei berekraftig stad- og byutvikling. Omgjevnader der folk møtest, skaper gode og levande lokalsamfunn. Ein arealpolitikk med vekt på kvalitet skal gje rom for menneskeleg utfalding, verke positivt på vår eigen trivsel og fremje fysisk, psykisk, kulturell og sosial utvikling og deltaking. Forvalting og formidling av hus og landskap vert ei hovudsatsing i Regional kulturplan, og eit samanbindande tema for alle fagområda. Den statlege meldinga arkitektur.nå peiker ut tre hovudutfordringar: 1) Bærekraft og klima, 2) Endring og transformasjon, og 3) Kunnskap og innovasjon. Dette samsvarer med aktuelle utfordringar i Hordaland. Både stat, fylkeskommune og kommune skal løyse samfunnsoppgåver der arkitekturansvaret er særleg viktig; som planleggjar, forvaltar og byggherre. Kulturplanen peiker på trongen for ein arkitekturpolitikk og strategiar på både fylkeskommunalt og kommunalt plan. Sjølv om utfordringane på feltet i særleg grad er adressert til styresmaktene, kan dei ikke løysast utan at samspelet med anna samfunnsliv og rammevilkåra for arkitekturproduksjonen i privat sektor og byggjebransjen er tekne i vare. Planleggjaransvar Stadutviklinga har særleg sett merke på kulturlandskapet i Hordaland etter 1950. Endra busetnadsmønster med etablering av byar og tettstader har samanheng med lokal administrasjon, næringsverksemd og utvikling av samferdsla. Offentlege styresmakter sine lovheimla roller gjev dei ansvar for å planleggje omgjevnader som er varige, funksjonelle og vakre. Plan- og bygningsloven av 1965 sette planlegginga inn i formelle rammer og demokratiserte planprosessane. Dei fleste av dei større kommunane i Hordaland sytte i tida etter 1965 for ei samordna arealplanlegging på overordna og detaljert nivå. Dei seinare åra er dette i større grad blitt eit deregulert samfunnsfelt der kommunane handsamar private planforslag, men i mindre grad formar område- og reguleringsplanar på eige initiativ. Ei fragmentert arealutvikling gjev i seg sjølv ikkje grobotn for attraktive og funksjonelle stader og ei heilskapleg planlegging av omgjevnade31 ne. I dag er det likevel meir drøfting av ulike interesser i gjennomføring av private og offentlege utbyggingstiltak, enn det var for nokre generasjonar sidan. Satsing på by- og tettstadutvikling er også sterkare. Det stiller krav om tydeleg deltaking og ansvar for den fysiske forminga av omgjevnadene. Her er det behov for auka kunnskap og kompetanse, ikkje minst i dei framtidige kommunane i Hordaland. Forvaltaransvaret Hordaland sine naturlege og menneskeskapte omgjevnader har særlege kvalitetar. Dei er varierte med omsyn til naturgrunnlag og form, men er òg svært ulikt påverka av menneska sin bruk. Den historiske byen, fjordlandskapet, lyngheiene og jordbruket sine historiske kulturlandskap er høgt verdsette. Desse landskapa er ein viktig del av den regionale identiteten. Det regionale forvaltaransvaret inneber at ein tek desse kjennemerka i vare. Urbanisering og tettstadsvekst set merke på omgjevnadene. Konsekvensane av nedbygging og gjengroing byrjar å verte synlege i mange kommunar i Hordaland. Arealforvaltinga, og særleg kulturminne- og miljøvernforvaltinga, har ei viktig rolle for å balansere interessene, oppretthalde mangfaldet i det fysiske miljøet og å sikre historisk identitet. Utvikling av lokal forvalting og kommunale planar skal tydeleggjere kva verdiar ein finn i lokalsamfunna, finne kva ein vil prioritere å ta vare på, slik at vern og utvikling kan kombinerast på ein god måte. Den europeiske landskapskonvensjonen (2004) vart ratifisert av Noreg i 2007. Konvensjonen har etablert ein viktig dimensjon i landskapsforvaltninga; kvardagslandskapet og dei nære omgjevnadane som omgjev oss kvar dag og som påverkar trivsel og helse. Konvensjonen viser omsyn for det sjeldsynte og verdfulle, men også det kvardagslege og nære. Dokumentet legg til grunn følgjande landskapsomgrep: «Et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer.» Kulturplanen legg opp til ei forvalting av landskapet der utvikling og vern finn god balanse. Det er plan- og bygningslova som er det viktigaste rammeverket i oppfølginga av landskapskonvensjonen, men der det er særleg verdiar som bør sikrast, kan naturmangfaldslova eller kulturminnelova nyttast. Samarbeid mellom offentlege og private partar og samspel mellom ulike verkemiddel er sentralt. Det er stort behov for forsking og spesialisert kunnskap om desse prosessane i Hordaland. Fagmiljøa og utdanningsinstitusjonane innan tettstadsforming og arkitektur er viktige ressursar i forming av nye og eksisterande omgjevnader. Regionalt forskingsfond er eit viktig verkemiddel for å utvikle samarbeidet mellom forskingsmiljøa og forvaltinga, mellom anna for dokumentasjon og forsking på landskapsforvalting. Byggherreansvar Alle som planlegg og byggjer i Hordaland har ansvar for å skape attraktive, funksjonelle og stimulerande fysiske omgjevnader, der ulike omsyn vert balansert til beste for innbyggjarane. Som gruppe er offentlege styremakter den største byggherren i Noreg. Stat, fylkeskommunar og kommunar har ei særleg oppgåve som førebilete. Kulturplanen tek sikte på å utvikle byggherreansvaret, og skal leggje til rette for medviten produksjon av god arkitektur ved løysinga av alle offentlege byggjeoppdrag. I høve offentlege verkemiddel som tilskot til kulturbygg og kulturarenaer, skal det innarbeidast sterkare krav til vektlegging av arkitektur- og miljøomsyn. På same vis som ein prosentdel av utbyggingskostnadane til offentlege bygg vert nytta til kunst, legg kulturplanen opp til at ordninga vert utvida til heile det norske landskapet, med bruer, vegar, tunnellar, jarnbane og bybane. Planen sin intensjon er å setje Noreg på det internasjonale kunst- og reisemålskartet – og gjere Noreg til ein arena for internasjonale samtidskunstnarar frå alle himmelstrok. 2. Arenautvikling – infrastruktur Mål: 1. Hordaland skal ha god dekning av kultur- og idrettsarenaer som er tilgjengelege for alle, og som legg til rette for aktivitet og oppleving 2. Kulturpolitikken skal legge til rette for tilgangen til både regionale og lokale kultur- og idrettsanlegg, kulturminne, kulturlandskap og aktivitetsområde Kulturpolitikken skal gje rom for utfalding og realisering. Gode arenaer er ein føresetnad for dei fleste deler av kulturlivet. Arenautvikling kan vere grunngjeve i nasjonale eller regionale utfordringar og dei behova som større 32 institusjonar eller spesialiserte kulturaktiviteter stiller. Realiseringa av eit fullverdig kulturtilbod stiller til dømes krav om større konsertarenaer, teater, utstillingslokale og museumsbygg. Arenautviklinga kan også vere grunngjeve i lokale behov; og skal bidra til at folk møtest i lokalsamfunna og fremje trivsel, kulturell og sosial utvikling og deltaking. I Hordaland er det store utfordringar når det gjeld kulturbygg. På lokalt nivå går det føre seg ei stadig oppgradering av lokale kulturhus, og desse er avgjerande for det lokale kulturlivet. Hordaland fylkeskommune støttar, i samarbeid med kommunane, kontinuerleg dette arbeidet gjennom tilskottsordninga til lokale kulturhus. Når det gjeld regionale og nasjonale kulturhus er det trong for ein offensiv politikk i Hordaland. Bergen og Hordaland har i liten grad motteke statleg støtte til nasjonale kulturbygg. Grieghallen har gjennomgått ei omfattande renovering og oppgradering først og fremst gjennom eit sterkt fylkeskommunalt og kommunalt engasjement. Det er akutt trong for føremålstenlege bygg for Carte Blanche og BIT Teatergarasjen, samt verkstads- og produksjonslokale for institusjonar som Den Nationale Scene, Bergen Nasjonale Opera m.v. Fylkestinget har fatta vedtak om at Hordaland Teater skal lokaliserast til Bergen sentrum, og i tillegg vert det arbeida med planar for eit musikkteater i Bergen. Hordaland fylkeskommune har gjennom fleire år auka sitt engasjement for kulturhus med regionale funksjonar, og det er viktig at dette vert vidareutvikla. Det er sett i gong arbeid med ombygging av Lindehuset i Odda til eit regionalt kulturhus, og i tillegg vert det utvikla planar om regionale kulturhus i fleire av regionsentra. Dette arbeidet må sjåast i samanheng med Regional plan for attraktive senter i Hordaland. På museumsfeltet er det også dokumentert omfattande trong for nybygg til publikumslokale, verkstader og magasin. Plassering og funksjonsdeling Etablering, utvikling og vedlikehald av kultur- og idrettsarenaer er ein viktig del av den kulturelle infrastrukturen. Utvikling av arenaer for museum, bibliotek, kunst, kulturskule, idrett og friluftsliv skapar grunnlag for aktivitetar, deltaking og opplevingar. Det må vere ei kontinuerleg vurdering kva arenaer det er trong for i fylket, utandørs og innandørs, og kvar dei skal vere lokalisert. God arenautvikling er avhengig av samspel mellom nasjonale, regionale og lokale aktørar. Det skal leggjast til grunn ei heilskapleg tenking i utvikling av nye og rehabilitering av eksisterande arenaer. Regional kulturplan følgjer den funksjonsdelinga mellom ulike sentra som Regional plan for attraktive senter i Hordaland har utvikla. Nokre tilbod bør finnast i nærmiljøet, medan andre tilbod føreset reisetid for brukarane. Tilrettelegginga bør ta omsyn til kulturlivet sine behov og innbyggjarane sin aksjonsradius. Folketettleik/brukargrunnlag kan til dømes haldast opp mot reiseavstand til eksisterande tilbod. Ved utvikling av kulturog idrettsarenaer skal det tenkjast inkludering i vid forstand, der ein søkjer å fjerne fysiske, økonomiske og mentale hindringar for allmenn bruk. Ressursbruken ved etablering av nye arenaer må avvegast mot trong for vedlikehald og vidareutvikling av eksisterande anlegg. Der det er føremålstenleg, skal det leggjast til rette for sambruk på tvers av kulturfagområda, og det skal stillast sterkare krav til at finansiering av drift er på plass før ein etablerer ny arena. Også tilrettelegging av turløyper og friluftsområde vert rekna som arenautvikling, og skal vere eit viktig element i stadutvikling. Trygge gang- og sykkelvegar til og frå skule, fritid og arbeid er avgjerande for å gjera dei aktive vala enkle. Arenautvikling er eit felt der ein skal ta særleg omsyn til arkitektur- og landskapsspørsmål. Offentlege midlar utgjer hovuddelen av finansieringa, dermed ligg alt til rette for å demonstrere gode føredøme for god samtidsarkitektur og samstundes ta omsyn i høve dei landskapa og omgjevnadene dei ofte ruvande bygningane vert plasserte i. 33 5.2 Formidling og deltaking 3. Demokrati og kulturkritikk Mål: Fremje evna til å sette viktige tema i samfunnet under debatt Bergen og Vestlandet har tunge kunnskapsmiljø innan forsking, utdanning, kultur, offentleg forvalting og media. Dette er viktige føresetnader for å vidareutvikle ein kritisk kultur med ei spørjande og analytisk grunnhaldning. Landsdelen bør ta mål av seg til å ha av dei fremste miljøa nasjonalt for å fremje alternative tenke- og handlemønster, slik at den nasjonale røysta ikkje vert einsarta. Alt som kan mønstrast av skjelnande, kritisk tenking bør stimulerast, innan FoU-miljøa, offentleg forvaltning, media og kunst- og kulturlivet. Evna til å stille spørsmål og få fram nyansar og ikkje svart-kvitt-tenking, er med og held samfunnet sunt. Den kritiske dømmekrafta i samfunnet er eit vern mot utvikling av totalitære tenkesett. I eit demokratisk samfunn er samspelet og rolledelinga mellom dei folkevalte politikarane og den offentlege administrasjonen viktig. Fagleg open framlegging og vurdering bør møte politiske verdiar, røyndom og avvegingar i det offentlege rommet. Transparens og meiningsytringar i forhold til allmenta og media er med og sikrar grunnlaget for kunnskapsbaserte drøftingar og vedtak. Undringsevna i samfunnet fremjer også endringskompetansen. Slik er dette ikkje berre eit spørsmål om demokratiutvikling, men også om evna til nyskaping innan dei fleste samfunnsområde. Det vil vere eit viktig tiltak å stø opp under arenaer, miljø og tiltak som fremjer kritisk refleksjon og debatt. Eit innovativt mediemiljø pregar medieklynga Media City Bergen, som er under utvikling. Føresetnader for dette kan finnast i samhandlinga mellom eit sterkt mediemiljø i byen og ved Universitetet i Bergen, det siste med vektlegging på kritisk, granskande djupnejournalistikk. Dette innovative miljøet kan ytterlegare vidareutviklast ved påkopling av kreative kunstmiljø og kulturnæringar. Dette er prosessar det er viktig å legge til rette for. Difor vil det vere viktig å utvikle fora for samhandling mellom kulturlivet, FOU-miljøa, den offentlege forvaltinga og medieklynga. Kunst- og kulturfeltet treng å reflektere over og ha distanse til eiga verksemd. Arkitektur- kunst- og filmkritikk er genrar som bør utviklast vidare både nasjonalt og regionalt, dette vil spisse verksemdene og også fremje samhandlinga med FoU- og mediemiljøa. Ein by som legg til rette for intellektuell verksemd, vil lettare tiltrekke seg og halde på studentar frå eit mangfald av fag og utøvande kunstnarar innan mange genrar. 4. Digital allmenning Mål: Digitale arenaer på kultur- og idrettsfeltet skal utviklast slik at dei er tilgjengelege og tilrettelagt for alle Dei digitale arenaene medverkar til offentleg samtale og debatt, styrker demokratiet og er viktige eksponeringsfelt for aktørar i kultur- og idrettslivet. Sosiale media og nettstader som er universelt utforma, legg til rette for dialog, involvering og brukarmedverknad, kan medverke til å opne forvaltninga og gje eit meir levande lokaldemokrati. Å nytte innspel om behov, idear og tilbakemeldingar frå brukarane, kan sikre at tilboda er relevante og aktuelle. Dei til ei kvar tid aktuelle sosiale teknologiane og nettsamfunna spelar også ei viktig rolle i dialogen med brukarane og marknadsføringa av tilboda. Sosiale media er kommunikasjonskanalar som både kulturlivet og andre kan bruke strategisk. Digitale løysingar er med på å betre formidling av informasjon til nye målgrupper om eksisterande aktivitetstilbod og arena (kulturbygg, idrettsbygg, turløyper, friluftsområde og nærmiljøanlegg). Det er også eit verkemiddel for å rekruttere og verdsette frivillige. Digitale løysingar opnar moglegheiter for å mobilisere nye alliansar og grupperingar utover dei tradisjonelle frivillige organisasjonane. Utvikling av nettbaserte løysingar og integrasjon av kunnskap i ulike databasar, har opna nye moglegheiter for nettbasert formidling. Kommunane og fylkeskommunane i Noreg har sett opp ei målsetting om at dei skal vere 30 blant dei fremste i verda på elektronisk innbyggardialog, digitale tenester og effektiv e-forvaltning . Dette vil også påverke den digitale samhandlinga i kulturlivet og stiller krav til utvikling av digitale arenaer. Bruk av mobil 30 KS, eKommune 2012 - lokal digital agenda, 2008 34 til alle gjeremål på nettet aukar særskilt. Det krev at innhald er tilpassa, og gjev også nye opningar for tenesteutvikling, til dømes med bruk av app´ar til formidling og profilering, og meir service via sms. Hordaland fylkeskommune har gjennom fleire tiår arbeidd med dokumentasjon og formidling av kulturhistorie i samarbeid med Universitetet i Bergen, fylkesmannen, arkiv-, museums- og kulturminnesektoren. Innhaldstilfanget er stort og rikt, mellom anna er vegbøkene (Kulturhistorisk- og Naturhistorisk vegbok) digitaliserte og kjelder for digital formidling. Fylkeskommunen har teke initiativ til eit digitalt formidlingsprosjekt som omfattar dei tre vestlandsfylka. Målsettinga er å utvikle infrastrukturen basert på kart, gps-teknologi og nasjonale databaser slik at kunnskapskjeldene som allereie er produsert om kultur og kulturminne blir tilgjengeleg gjennom mobile plattformer og kan utviklast vidare i vår digitale kvardag. Kulturfeltet må respektere prinsippet om opphavsrett, som ein av berebjelkane for innovasjon og utvikling i kunst- og kulturlivet. Samstundes kan rettigheitar vere ei utfordring når ein ønsker å lage gode tenester og løysingar for publikum. Ulike offentlege og frivillige instansar bør vere fleksible på dette området. Ei av dei største utfordringane når meir data vert digitaliserte, er å gjere dette tilgjengeleg gjennom gode fellesløysingar slik at det kan kome alle til gode. Gjennom den digitale allmenningen kan vi møte brukarane der dei er, hjelpe dei inn i komplekse system, formidle ein rekke tenester, invitere dei med på debattar og avgjersler og til å vere med på å skape nye tenester. For å få dette til, er det naudsynt med kontinuerleg oppdatert kompetanse på korleis ulike system og media fungerer. 5. Inkludering Mål: Kulturlivet i Hordaland skal vere prega av mangfald, likeverd og likestilling Inkluderingsmeldinga peiker på at: «Inkludering går ut på å fjerne barrierar for deltaking, anerkjenne ulike stemmer og å skape like moglegheiter for alle individ og grupper på alle samfunnsområde.»31 Framleis er det slik at både grupper og enkeltpersonar frå ulike samfunnslag og med ulik kulturell bakgrunn, kan oppleve hindringar i møte med kulturlivet. Desse kan vere fysiske, mentale, økonomiske. Ein grunnregel i Hordaland sin kulturpolitikk skal vere å kontinuerleg arbeide for å fjerne slike hindringar, og dermed opne kulturfeltet opp for alle. Deltaking i kultur- og idrettsaktivitetar er ein måte å høyre til i samfunnet på. Forankring i eigen kultur og tradisjon, skaper eit trygt grunnlag for å møte andre og saman utvikle nye kulturelle uttrykk. Eit føremål med kulturplanen er å legge til rette for eit positivt fleirkulturelt samfunn, basert på ein ”levande kulturarv” og internasjonalt samarbeid. Kulturpolitikken skal legge til rette for at fleire utviklar kulturforståing og opplever kunst og kultur, og slik står betre rusta til å handtere det menneskelege mangfald. I 2013 passerte Hordaland 500 000 innbyggarar. Ved inngangen til planperioden, er om lag 10 % av innbyggarane i Hordaland innvandrarar eller fødd av to innvandrarforeldre. Under halvparten av innvandrarane er frå land utanfor Europa. Asia er den verdsdelen utanom Europa det har kome flest innvandrerar frå. Fram mot 2026, viser prognosar at folketalet vil passere 600 000, og truleg vil innvandrarar stå for ein stor del av veksten. Kulturelt mangfald er grunnlaget for den kollektive styrken i lokalsamfunna og i det globale samfunnet. Det er viktig å ta i bruk den kompetansen som det fleirkulturelle samfunnet representerer. Dei fleirkulturelle organisasjonane skal ha ein naturleg plass i samfunnsbiletet. Kulturmøte og fleirkulturelle aktivitetar er viktige føresetnader for å skape forståing og legge til rette for ein positiv fleirkulturell kvardag, prega av gjensidig respekt og inspirasjon. Frivillige organisasjonar utgjer verdifulle sosiale fellesskap, arenaer for læring, kompetanseutvikling og meiningsdanning. Deltaking i organisasjonslivet er sentralt for utvikling av sosial kapital og aktiv samfunnsdeltaking. Einskilde grupper av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i slike samanhengar. Foreldra deira er også i mindre grad involvert i frivillig arbeid knytt til idretts og friluftsorganisasjonar. I Hordaland samarbeider fylkeskommune, kommunar og frivillige organisasjonar om prosjekt med fokus på integrering gjennom idrett og friluftsliv. Det vert samarbeidd om aktivitetsarrangement, rekruttering, foreldremedverknad, kompetanseutveksling, informasjonsarbeid m.m. Det er stor variasjon i deltakinga blant barn og ungdom med innvandrarbakgrunn. Til dømes er gutar med innvandrarbakgrunn om lag like idrettsaktive som andre gutar, medan jentene er underrepresenterte i idretten. Likeins er barn med innvandrarbakgrunn lite med i kulturskulane. Det er ei utfordring å gje innvandrarar informasjon om dei frivillige organisasjonane og kulturlivet elles, og redusere kulturelle og økonomiske hindringar for deltaking. 31 Kulturdepartementet, «Kultur, inkludering og deltaking», 2011. 35 Bibliotek bidreg til inkludering, integrering og kulturelt mangfald. Bibliotek er ein møtestad med låg terskel, og ein stad for rekreasjon og læring - som blir nytta av menneske frå ulike samfunnslag, generasjonar og med ulik bakgrunn. Bibliotek av alle slag skal spegle, støtte og fremme kulturelt og språkleg mangfald, og slik arbeide for interkulturell dialog og aktiv samfunnsdeltaking. Biblioteka skal gje lik tilgang til informasjon og kunnskap til alle, med respekt for kulturell identitet og verdiar, slik vi finn det m.a. i IFLAs fleirkulturelle bibliotekmanifest.32 Kulturelt mangfald speglar seg i liten grad igjen i arkiv- og museumssamlingane. I den grad det finst dokumentasjon av minoritetar, finn ein det i hovudsak i offentlege arkiv. Då dreier det seg om dokumentasjon av innvandrarbefolkinga sitt møte med styresmaktene i form av flyktning- og innvandringsetatar og helse-, skule- eller sosialhjelpsmateriale. Det er ei målsetting å sikre arkiv/dokumentasjon som gjev kunnskap om historiske prosessar knytt til enkeltpersonar og grupper med ulik kulturell bakgrunn og levemåte, som lever saman og samhandlar lokalt og globalt. 6. Nynorsk kulturstrategi Mål: Auke bruken av nynorsk som kvardagsspråk og kunstspråk Nynorsk skriftkultur er under press, men i Hordaland dominerer nynorsk mange stader, både i skule, kyrkje, næringsliv og frivillig organisasjonsliv. Det er viktig å stø opp om bruken av nynorsk både som kvardagsspråk og kunstspråk, særleg hjå ungdom. Eit viktig tiltak er å styrke nynorskbruk i vidaregåande skule og auke statusen til målforma. Bergensk språkform breier seg i regionen som talemål. Dette svekkar talegrunnlaget for nynorsk som skriftsspråk. Tiltak der framståande nasjonale nynorskbrukarar tek del i undervisningsopplegg på den vidaregåande skulen og forfattarkonkurransar blant elevane kan fremje status og entusiasme. Ein bør arbeide for å styrkje Bergen og Hordaland si rolle som område for nynorske institusjonar og kulturytringar. Dei tunge nynorskinstitusjonane ligg i Oslo. Kvar tredje avis som er redigert på nynorsk kjem ut i Hordaland, og mange forfattarar og andre kunstnarar som brukar nynorsk i si skapande verksemd, bur her. Eit viktig tiltak er å utvikle markante nynorskarenaer i Bergen. Hordaland Teater nyttar nynorsk og dialektar som scenespråk, og er ein pådrivar i utvikling av ny dramatikk på nynorsk. Satsing på dette teateret både som kunstinstitusjon og nynorsk debattarena, står sentralt i planperioden. Teateret bør verte ein sterkare og meir markant kunstinstitusjon, som eit turnerande teater i Hordaland med fast scene i Bergen. Hordaland fylkeskommune er sjølv ein stor leverandør av kunst og kultur til skulen gjennom Den kulturelle skulesekken og Rikskonsertane. Ein stor del av innhald/repertoar er på nynorsk, og det bør vurderast om andelen av nynorskproduksjonar skal aukast. I planperioden vil Hordaland fylkeskommune saman med aktørane i og utanfor kulturlivet arbeide med å forme verkemiddel som kan styrke bruken av nynorsk skriftkultur og Bergen si rolle som viktig by for nynorske institusjonar og kulturytringar. 5.3 Verdiskaping 7. Frivilligheit Mål: 1. Frivillige lag og organisasjonar skal ha gode og føreseielege rammevilkår, og vere offensive i sine lokalsamfunn 2. Fleire skal delta i det organiserte kulturlivet Frivillig sektor utgjer limet og basisen i kulturlivet vårt. Denne verksemda er primærsektoren der mange menneske får sine røynsler og møte med kulturlivet. Dei frivillige er skaparar, legg til rette og tek imot. Det er viktig at kulturpolitikken er medviten om den avgjerande tydinga frivillig verksemd har for allmenn livskvalitet, og som viktig føresetnad for det profesjonelle kulturlivet. Frivillig sektor har stor tyding for demokrati og meiningsdanning og spelar ei viktig rolle for sosial inkludering og meistring. Dei frivillige organisasjonane når menneske på ein annan måte enn offentlege instansar. 32 Ifla og Unescos flerkulturelle bibliotekmanifest. 19.05.2014. 36 For amatørkulturlivet i Hordaland kan det vere av stor nytte å etablere lokale amatørkulturråd, etter modell og inspirasjon frå dei lokale idrettsråda, som kan arbeide for eit større og sterkare amatørkulturliv i fylket, og som eventuelt er samordna i eit amatørkulturråd på fylkesplan. Eit viktig føremål for eit amatørkulturråd er å vere ei samordnande kraft for amatørkulturlaga og organisasjonane i sitt område. Det skal styrke amatørkulturlivets rolle og rammevilkår, vere ein rådgjevar for kommunen, og såleis vere ein møteplass og utviklingsdrivar mellom offentleg og frivillig arbeid. Det er ei målsetting å prøve ut etablering av lokale amatørkulturråd i samarbeid med nokre kommunar, etter modell frå idrettsråda. I neste omgang kan det vurderast danning av eit fylkesfemnande råd, som eit pilotprosjekt for å avklåra trong for slike råd i heile Hordaland. Det frivillige kultur- og idrettslivet skal ha gode livsvilkår, med stabile rammer for organisasjonane. Paraplyeiningar som frivilligsentralar, idrettsråd og eldreråd samordnar gjerne ei større mengd foreiningar. Det kan vere eit potensiale i å nytte desse meir aktivt frå offentleg hald, som ein stimulans for auka kulturaktivitet og engasjement. Opplæring er også ein viktig del av tilbodet til mange frivillige organisasjonar, og eit nyttig supplement ved sida av det formelle utdanningssystemet. Talet på organisasjonar innanfor kulturlivet har halde seg relativt stabilt i Hordaland. Organisasjonssamfunnet er i det heile i endring. Idé- og livssynsbaserte organisasjonar har sterk tilbakegang, medan aktivitetsorienterte er i framgang. Lokalt baserte fritids- og kulturorganisasjonar, og særleg idrettslaga, er blant dei som greier seg best. I følgje SSB yter kvar innbyggar årleg ein frivillig innsats til ein verdi av 20 000 kr. Om lag 80 % av befolkinga er medlem i minst éin organisasjon, og nesten 50 % definerer seg som «aktive medlemmer». Over halvparten av det frivillige arbeidet vert lagt ned i kultur- og fritidsorganisasjonar, inkludert idrett. Frivillig verksemd er avgjerande for å halde oppe eit mangfaldig kulturliv, både i frivillig sektor og på profesjonelt nivå. Også i eit folkehelseperspektiv er det viktig både å inkludere og behalde mange i dei frivillige organisasjonane. Graden av deltaking i frivillige organisasjonar er prega av sosial ulikskap. Befolkingsgrupper med låg inntekt, trygda og etniske minoritetar deltek minst. Frivillige organisasjonar er ein god arena for integrering. Organisasjonane er samfunnsbyggarar ved å vere kunnskapsformidlarar og interessefellesskap. Det er ei utfordring å gje innvandrar informasjon om dei frivillige organisasjonane, og fjerne kulturelle og økonomiske hindringar for deltaking. Deltakinga blant pensjonistar i dei frivillige organisasjonane aukar jamt, og denne gruppa er ein stor ressurs som det er viktig å legge til rette for. Fallande deltaking blant dei unge kan tyde på at det er ei utfordring for organisasjonane å gje eit attraktivt tilbod til dei yngste aldersgruppene - både som aktive og som tillitsvalde. 8. Kulturbasert næringsutvikling/Kulturnæringar Mål : 1. Kulturbasert næringsutvikling skal styrke verdiskapinga i og rundt kultursektoren, og auka attraktivitet og bulyst 2. Kulturnæringane skal vere ein viktig del av komplette verdikjeder. Kulturnæringane skal ha tilgang til næringspolitiske verkemiddel og støtteordningar, på lik linje med andre næringar Det vert brukt fleire omgrep og definisjonar på dette feltet: Kulturnæring, kreative næringar og opplevingsnæring. Desse tre uttrykka vert til dagleg ofte nytta om kvarandre og vert oppfatta som synonyme. Ein definisjon og presisering av omgrepa kan vere som følgjer: Kulturnæring - Næringar som framstiller kommersialiserte kulturuttrykk med føremål å kommunisera med/til publikum. Nyttast som ein samlande term for kultur- og mediesektoren, samt reklamebransjen. Kreative næringar - Kulturnæringar pluss programvare (software). Opplevingsnæringar - Kreative næringar pluss reiseliv. I høve til verdiskaping innan kulturnæringane er Hordaland rangert som det tredje største fylket i landet. Ein stor del av verdiskapinga innan kulturnæringane i Hordaland er konsentrert i Bergensområdet.I den breie definisjonen utgjer kulturnæringane ein stor og viktig del av økonomien regionalt og nasjonalt. Utover den reine økonomiske verdiskapinga tilfører kulturlivet og kulturnæringane også andre kvalitetar for enkeltmennesket og samfunnet. Diverre let ikkje desse kvalitetane seg måla like enkelt som dei økonomiske parametrane. 37 Ein må vurdere det næringsmessige potensialet ut frå næringsmessige kriterium, og det kulturelle og kunstnarlege potensialet og innhaldet frå eit kulturelt synspunkt. Det kulturpolitiske hovudfokuset må vere å sikre utviklinga av dei kulturelle og kunstnarlege verdiane og innhaldet i kulturnæringa. Filmfeltet er viktig for Vestlandet. Dette er eit felt som krev mykje av både økonomi og kompetanse, og som treng eit produksjonsmiljø av ein viss storleik. Det er fleire gode aktørar innan kulturhandverk/småhandverk/tradisjonshandverk i Hordaland. Mykje av dette er knytt til immateriell kulturarv; kunnskap og røynsler frå overleverte tradisjonar. Det er viktig å sikre vidareføring av kompetansen i desse faga, både for å ivareta identitet og for å sikre kunnskap om kvalitet og prosess, som også kan vere grunnlag for nyskaping. Dette feltet har eit reelt næringsmessig potensiale. Kultursida bør ha verkemiddel for å støtte opp under det innhaldsmessige, medan verkemiddel som mellom anna Regionalt utviklingsprogram bør nyttast for å utvikle det meir næringsmessige potensialet. Designfeltet er eit breitt felt som ofte fell mellom fleire stolar. Kulturplanen omhandlar i hovudsak den delen av designfeltet som er knytt opp til estetiske, kunstnarlege prosessar. Både design og kunsthandverk kan saman med kulturminne utgjer ein viktig basis for turisme og stadidentitet, i samspel med kvarandre og kvar for seg. Bergen og Hordaland har vore i front når det gjeld å etablere nettverksorganisasjonar for å ivareta interesser og utvikle kompetanse for kunstarar som ofte er enkeltmannsføretak eller svært små einingar. BRAK (Bergen Rock Aktører), Designregion Bergen, VISP (produsenteining for visuell kunst) har som ein viktig del av sitt mandat å sette medlemmene i betre stand til å nytte sine kommersielle potensial. Med Media City Bergen vert tunge medieinstitusjonar samlokalisert og knytt saman med Universitetet i Bergen. Bergen vil bli Nordens viktigaste utdanningsstad innan media, og potensialet for knoppskyting og påkopling til verdiskapingsprosessar i skjeringsfeltet til kultur er stort. I utviklinga av ei fylkeskommunal tiltakspakke knytt opp mot planen, er det naudsynt å arbeide tett mot Regionalavdelinga i Hordaland fylkeskommune, for å sikre at både kulturaspektet og næringsaspektet vert teke i vare. Store og små arrangement, anlegg og idrettsaktivitet skapar store ringverknader for næringslivet lokalt og i regionen. Dette gjeld til dømes varehandel, overnattingsstader, kafear og restaurantar. Store internasjonale arrangement set staden og regionen på kartet. Kulturminne og kulturmiljø er i aukande grad sett som ressursar for lokal samfunnsutvikling og verdiskaping. Med grunnlag i stortingsmeldinga Leve med kulturminner sette Miljøverndepartementet og Riksantikvaren i 33 verk ei nasjonal programsatsing i 2006 . Fylkeskommunen, kommunane, organisasjonsliv, musea og frivillige aktørar i Hordaland har arbeidd for å utvikle dette satsingsfeltet. Ei rad gode verdiskapingsprosjekt er sett i gong og er gjennomførte. På grunnlag av positive erfaringar skal verdiskaping på kulturminnefeltet styrkast ved ei samordning med anna regionalt utviklingsarbeid 5.4 Samordning og samhandling 9. Samhandling mellom forvaltningsnivåa Mål: Det skal vere god samhandling mellom forvaltningsnivåa, med vekt på dialog og felles ressursutnytting Det offentlege samordnar mål og tiltak for at den kulturpolitiske innsatsen ikkje skal verte fragmentert og tilfeldig, men gje god ressursutnytting. Dette krev samordning av innsatsen mellom kommunar, fylkeskommune, statlege mynde, private og kulturlivet sjølv. I nokre samanhengar vil det vere naturleg at dei ulike forvaltingsnivåa gjer ulike prioriteringar. Det vil generelt vere viktig å stimulere til dialog mellom forvaltningsnivåa og utvikle eit godt samarbeid med kultursektoren. Det lokale nivået må levere tenester direkte til det lokale kulturlivet og syte for kulturelt tilbod til alle innbyggarar. Det regionale nivået må medverke til å skape nettverk, etablere møtestader og gje tilbod om kompetanse33 St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner 38 utvikling, utveksling av røynsle og stimulering av tiltak av regional karakter. Det regionale nivået har ei særleg oppgåve i samordning av verkemidlar og tilrettelegging for kommunane. Statleg nivå formulerer overordna nasjonale kulturpolitiske mål og utøver kulturpolitikk i samsvar med desse, åleine, eller i samarbeid med lokale og regionale mynde. Det vil vere nyttig med årlege drøftingsmøte om budsjett- og forvaltningsspørsmål mellom forvaltningsnivåa, ei betre samordning av verkemiddel og systematiske dialogmøter med kommunar og andre samarbeidspartnarar. 10. Samhandling mellom private og offentlege aktørar Mål: Samordning av mål, tiltak, verkemiddel og kompetanse I mange satsingar innan kultur og idrett er det eit godt samspel mellom offentlege og private aktørar, både når det gjeld initiering og utvikling av tiltaka, investeringar og drift. Dette kan vere både privatpersonar, stiftingar og fond, med meir. Det er ønskeleg med ei meir systematisk samhandling mellom private og offentleg sektor innan kultur- og idrettsfeltet. Difor vert det fremja forslag om å vidareutvikle dialogen ved å etablere møteplassar og stimulere samhandling mellom offentleg og privat finansiering innan kultur og idrett. 11. Kulturregion Vestlandet Mål: Gjennom samarbeid og profilering skal Vestlandet styrkast som kulturregion På kulturområdet ligg det til rette for eit utstrakt samarbeid mellom Vestlandsfylka. Eit regionalt samarbeid vil kunne gje betre løysingar på felles regionale utfordringar og påverke rammevilkåra for kultur- og idrettslivet på Vestlandet. Samarbeidet vil kunne styrkast ved utvikling av ein sams strategi for ein offensiv vestlandsk kulturregion. Dette vil kunne gje betra kvalitet, auka ressursar, betra ressursutnytting og tydlegare profilering både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig å styrke samarbeidet mellom to eller fleire fylkeskommunar i regionen. Det vil vere nyttig å utvikle felles meldingar, planar og prosjekt innan ulike område på kultur- og idrettsfeltet. Dette vil kunne gje vinst ved styrka fagmiljø, auka samhandling mellom offentleg forvaltning, frivillige organisasjonar, andre aktørar og næringsliv. Eksempel på vellukka samarbeid er Bokbåten Epos, Vestkystparken, Vestnorsk filmsenter og det såkalla Vestlandsprosjektet innan merking og gradering av turløyper. Statlege kulturkroner hopar seg tidvis opp i hovudstaden. Gjennom auka vestlandssamarbeid vil det verte enklare å utvikle ein strategi for regionalisering av statlege kulturmidlar. Det siste tiåret er det oppretta fleire kompetanse- og nettverksorganisasjonar innan kunst- og kulturfeltet. Fleire av desse har eit større vestlandsk arbeidsområde. Ei fortsatt utbygging av dette kompetansenettverket vil styrke einskildaktørar. Internasjonalt samarbeid vil kunne hente mykje på eit sterkare vestlandssamarbeid. Vestlandet har gjennom hundreåra utvikla kulturelle og økonomiske ferdsleruter og samband i alle himmelretningar. Med eit historisk utgangspunkt er eit naturleg samarbeidsprosjekt å kartlegge og utvikle samarbeidet kring Nordsjøen. 12. Internasjonalisering Mål: Hordaland skal vere ein open og utoverretta europeisk kulturregion, der utvikling og utveksling av kompetanse og kulturuttrykk står sentralt Hordaland har eit kunst- og kulturliv av høg kvalitet med mange kunstnarar og kulturinstitusjonar som jobbar tett opp mot miljø i utlandet. Det profesjonelle kunstlivet er spesielt internasjonalt. Dette er viktig for utviklinga av og kvaliteten på enkeltkunstnarar, det enkelte kunstprosjekt/-produkt og kunst- og kulturmiljøet som heilskap. Nokre av våre kunstnarar har eit utanlandsk marknad og publikum som er større enn det dei har i Hordaland og Noreg. Fylkeskommunen si rolle er å utvikle og støtte internasjonalt samarbeid mellom regionar, idrett-, kunst- og kulturorganisasjonar, bibliotek, musea, forskings- og utviklingssektoren og kommunane. Ei viktig rolle for fylkeskommunen er å etablere og stø opp under partnarskap og prosjekt som er tenleg for kulturlivet sjølv og kommunane. Det internasjonale arbeidet skal bidra til ei berekraftig utvikling av Hordaland som ein attraktiv og konkurransedyktig region. 39 Hordaland fylkeskommune har gjennom mange år utvikla venskap og samarbeid med fleire europeiske regionar. Kultur- og idrettsavdelinga har særleg utvikla fagleg samband med Basse-Normandie og i seinare år Scotland med Edinburgh og Orknøyane. Det vil vere naturleg å vidareutvikle desse sambanda og også utvide samarbeidet vestover havet til heile Nordsjøområdet, med kulturhistorie og notidig kulturliv. Det vil vere viktig å mobilisere fleire sentrale aktørar i fylket til å ta del i internasjonale aktivitetar, auke den internasjonale kompetansen og særleg gje ungdom høve til internasjonal erfaringsutveksling. Fylkeskommunen vil bidra med kompetanse og vere med og opne dører for internasjonale samarbeidsprosjekt og partnarskap. Ein viktig del av dette arbeidet vil vere å informere og rettleie om internasjonale program og støtteordningar, i samarbeid med Vestnorges Brüsselkontor og Norsk kulturråd. Utvikling og etablering av gjestekunstnarordningar og tilrettelegging for utveksling av kulturaktørar er eit viktig element i internasjonaliseringa både av enkeltkunstnarar, kunstmiljø og lokalsamfunn. Bergen og Vestlandet har gjennom meir enn 1000 år vore ein særs utoverretta og internasjonal region. Med Bergen som hovudport inn og ut av landet har kulturelle og økonomiske ruter med vareutveksling utvikla seg i alle himmelretningar frå den lange kysten – Nordvegr - vegen mot nord. I Regional kulturplan er eit av tiltaka å invitere Universitetet i Bergen, aktuelle høgskular, musea og aktuelle kommunar med på eit prosjekt for å auke kunnskapen om den internasjonale historia til Bergen og Vestlandet 13. Verkemiddel og støtteordningar Mål: 1. Det skal vere god samordning av virkemidla frå ulike forvaltningsnivå. 2. Fylkeskommunale verkemiddel og støtteordningar skal vere innretta i høve vedtekne regionalpolitiskmål, ha føreseielege kriterium og ta omsyn til kulturlivet sine behov. Innanfor kulturfeltet er det ei rad støtteordningar frå alle forvaltningsnivå. Desse må samordnast, slik at synergieffekten gjev vinst. Dette gjeld også andre postar enn kulturfeltet på statleg (ulike departement og fylkesmannen), fylkeskommunalt og kommunalt nivå (regional utvikling, næring, opplæring, oppvekst, helse). Hordaland fylkeskommune skal i planperioden foreta ein gjennomgang av verkemiddel og støtteordningar. Dette gjeld både eksisterande ordningar og behov for nye verkemiddel. Praksis knytt til tildeling av tilskot vil bli evaluert for å sikre og gjere tydeleg samanhengen til overordna målsettingar og innrettinga av tilskotsfeltet. Dette gjeld både driftstilskot og ulike støtteordningar. Det skal vere tydeleg og tilgjengeleg korleis Hordaland fylkeskommune sine tildelingar og tilskotsordningar er forankra i- og bidreg til å understøtte overordna kulturpolitiske målsettingar. Det skal leggast til rette for ei heilskapleg og målretta forvaltning, med kriterium som i størst mogleg grad er føreseielege for brukarane og som gjev grunnlag for systematisk evaluering og utvikling i samspel med aktørane i kulturlivet. 14. Kompetanse Mål: Hordaland skal vere kjenneteikna av kunnskapsbasert forvalting og høg kompetanse på kulturfeltet I ei tid der samfunnsendringar skjer raskt, er krava til omstilling og kompetanseutvikling store. Både i den profesjonelle og frivillige delen av kulturfeltet har mange behov for å oppdatere seg og tileigne seg ny kompetanse. Kulturpolitikken skal legge til rette for utvikling av arenaer, nettverk og samarbeid på tvers av ulike kulturfelt for kunnskaps- og erfaringsutveksling. Den årlege fylkeskonferansen for kultur og idrett er ein viktig møteplass for det offentlege, frivillige og institusjonar på heile fagfeltet. Ei viktig oppgåve er å vidareutvikle kulturlivet sitt samarbeid med universitet og høgskular for å styrke koplinga mellom forsking, utdanning, forvalting og kultur- og idrettsfeltet. Bergen har store utdannings- og forskingsinstitusjonar med solide fagmiljø. Det vil vere viktig med ei systematisk kartlegging av behov og tilbod, også innan etter- og vidareutdanning. Innan forsking vil det vere gunstig med ei systematisk samhandling med aktuelle fakultet ved Universitetet i Bergen og høgskulane i Bergen og Stord/Haugesund, samt Bergen Arkitekthøgskole og Kunsthøgskolen i Bergen. Dette vil vere tenleg både for FOU-miljøa og kulturforvaltninga og kulturlivet, ved utvikling av utdanningstilbod, praksisplassar og forsking. Det vil også vere aktuelt å sjå korleis Regionalt Forskingsfond kan opnast opp for prosjekt innan kultur- og idrett. Dette kan gjelde alt frå media til landskap og frivillig sektor. 40 Eit viktig felt, der det er fortløpande behov for oppdatering, er å dokumentere og formidle status for kultur- og idrettsfeltet. Her vil kompetansemiljø i Hordaland fylkeskommune, kommunane og kultur- og idrettslivet trenge samhandling med FOU-miljøa. Det er viktig å stimulere arbeidet med å utvikle kompetanse innan kunst- og kulturinstitusjonane. Mange av desse er i seg sjølv kompetansemiljø, som er ressursar utanfor sin eigen organisasjon. Vidare vil regionale senter som Vestnorsk Jazzsenter, Vestnorsk filmsenter, Hordaland kunstsenter m.v. ha særlege oppgåver på kompetansefeltet. Det same gjeld nettverksorganisasjonar, som Proscen, VISP, BRAK, m.v. I planperioden bør det satsast på denne typen nettverksorganisasjonar, og sikrast at dei arbeider fylkesomfemnande. Det er viktig å halde oppe kulturkompetansen i kommunane, og stimulere til at kommunane har ein aktiv og framtidsretta kulturpolitikk. Ein bør styrke det regionale samarbeidet på kulturområdet i Hordaland og skape fellesløysingar mellom kommunar. Kulturpolitikken skal legge til rette for at det profesjonelle kulturlivet og institusjonar på feltet skal styrke sin eigenart, og fremme samarbeid og fellesløysingar. Utvikling av partnarskap mellom ulike fagmiljø og kulturaktørar, vil vere eit viktig verkemiddel for bygging og utveksling av kompetanse. Fleire kulturområde vil ha nytte av ei auka profesjonalisering og kompetanseutvikling innan alt frå kunst- og kulturfagleg utvikling til forretningsutvikling og entreprenørskap. Dette skal vere ein viktig strategi i kunstnarpolitikken i planperioden. 5.5 Kulturminnevern og museum 15. Dokumentasjon Mål: Styrke dokumentasjon for auka kunnskap om kulturminne og samanhengane dei er del av Verdien som historisk kjelde, kunnskapsverdien, er ein sentral eigenskap ved alle kulturminne. Dokumentasjon av kunnskapsverdiane er ein viktig innsatsfaktor i moderne kulturminnevern. Med dokumentasjon av kulturminne er meint ei fagmessig, systematisk og empirisk skildring av eitt eller fleire kulturminne eller kulturmiljø, i tekst og visuelle medium. Dokumentasjonen kan vere reint skildrande, men kan òg omfatta ei historisk utgreiing, karakterisering og vurdering av kulturminnet. Dokumentasjonen kan vere enkel og ha skissepreg eller den kan vere omfangsrik og detaljert. Den kan gjerast av spesialistar eller av frivillige. Mykje kulturminnedokumentasjon er gjort digitalt tilgjengeleg. Gjennomgripande samfunnsendringar set nytt preg på det historiske landskapet i Hordaland der mange kulturminne vert sett under press eller forsvinn. Dokumentasjon av endringane er grunnlag for produksjon av ny kunnskap om Hordaland si historie. Dokumentasjon gjev innbyggjarane grunnlag for å forstå og ta stilling til konsekvensane av endringsprosessane, sikrar kunnskap om kulturminne og kulturlandskap for framtidige generasjonar, og kan gje auka interesse og eigarskap til kulturminna i lokalsamfunna. Samling av dokumentasjon, sikring og tilgjengeleggjering av kunnskapen i offentlege arkiv er grunnlag for ei kunnskapsbasert kulturminneforvalting. Oppdatert dokumentasjon sikrar oversyn over kva kulturminne ein har med å gjere, er naudsynt for å måle endringar over tid, gjev grunnlag for utarbeiding av statistikk for å kartleggje tilstand, tap og representativitet. Tilrettelagt dokumentasjon gjer at vurderinga av kulturminneinteressene i areal- og samfunnsspørsmål vert betre opplyst. Det vert lettare å ta tydeleg stilling til kulturminne i alle prosessar og å gjere fornuftige val og prioriteringar. Bevaring gjennom dokumentasjon kan sjåast som ei form for vern. Der kulturminne går tapt vil dokumentasjon ta i vare vesentlege deler av kunnskapsverdiane. Det føreset at kulturminne vert undersøkt og dokumentert før dei forsvinn og at arbeidet tilfredsstiller faglege krav. Vern av dei fleste kulturminne er i hovudsak eit lokalt ansvar. Kulturminneregistrering og tilstandsvurdering av kulturminne kan i større grad kan gjerast i lokalsamfunna. Arbeidet med kulturminnedokumentasjon må såleis gjerast tilgjengeleg for alle, i former som høver føremålet. Slikt arbeid kan styrke lokal eigarskap og lette arbeidet med å bruke kulturminne, kulturmiljø og landskap som innsatsfaktorar i stadutviklinga. Dette gjev grunnlag for at kulturminna i større grad vert tekne omsyn til i lokale politiske prosessar. 41 Kulturminnedokumentasjon omfattar også den immaterielle kulturarven. Dokumentasjon av slik kunnskap; til dømes handverksteknikkar, stadnamn, munnleg overleveringar og anna tradisjonsstoff er eit særleg ansvarsområde for musea. Dokumentasjon er viktig fordi immateriell kunnskap har sjølvstendig verdi. Dokumentasjon kan også sikre avgjerande impulsar til vidareutviklinga av delar av dette feltet, t.d. etter- og vidareutdanning av tradisjonshandverkarar i byggfaga, eller i høve folkemusikken og hardingfela. 16. Museumsløft Mål: Museumsløftet skal styrke musea og vidareutvikle gjeldande satsingar Musea forvaltar sentrale delar av samfunnet sitt kollektive minne gjennom store samlingar, gjenstandsmateriale, bygningar, foto, arkiv og immateriell kulturarv. Musea sine oppgåver er knytte til forvalting, forsking, formidling og fornying. Musea er kunnskapsinstitusjonar som tek i bruk mange verkemiddel i si formidling. I tråd med statleg og fylkeskommunal politikk skal musea vere samfunnsaktørar som set aktuelle problemstillingar på dagsorden. Ei viktig målgruppe er barn og unge. St. meld 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving la opp til ein regional konsolideringsprosess for å profesjonalisere museumssektoren. I åra fram til 2009 gjennomførte musea i Hordaland slik prosess. Hordaland har per 2014 ni konsoliderte museum – Baroniet Rosendal, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum, Bergens Sjøfartsmuseum, Museumssenteret i Hordaland, Hardanger og Voss museum, Bymuseet i Bergen, KODE-Kunstmuseene i Bergen, Sunnhordland museum og Museum Vest. I samband med arbeidet med Regional plan for museum 2011-2015 melde musea inn store behov knytt til drift og investering. Behova er dels ein konsekvens av museumsreforma, og dels er det eit etterslep frå tidlegare. I dei årlege budsjettsøknadene frå musea kjem desse behova til uttrykk, mellom anna som søknader om midlar til vedlikehald av bygningar, magasin og bemanning. Museumsløftet er eit løft for drift og investeringar, og dermed ei vidareføring av satsinga i Regional plan for museum 2011-2015. Musea skal i løpet av planperioden kome opp på eit akseptabelt nivå med omsyn til vedlikehald av museumsbygg, etablering av nybygg der det er behov for nye/andre formidlingslokale, auka løyvingar til basisutstillingar og auka satsinga på digital formidling. Museumsløftet føreset at Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og staten bidreg vesentleg. I tillegg er det ein føresetnad at dei andre kommunane i Hordaland løyver midlar til museum i sin region. Museumsløftet inneber også ei styrking av fellesløysingar innanfor samlingsforvalting, magasin, IKT, arkiv, fotografi og publikumsutvikling og legg til rette for samarbeid mellom dei konsoliderte musea og Universitetsmuseet i Bergen. Musea si rolle som kunnskapsforvaltarar vert understreka. Institusjonane må etablere tydelege samarbeidsordningar med skuleverket i høve kunnskapsforvalting og formidling. Det er så langt ikkje gjennomført ei brei nasjonal eller regional evaluering av konsolideringsprosessen. I neste planperiode vil ein leggja til rette for ei regional evaluering der eksisterande struktur vert vurdert. Ei slik evaluering hindrar ikkje at pågåande konsolideringsprosessar kan setjast i gang og også sluttførast. 17. Kulturminne som ressurs Mål: Kulturminne og kulturlandskap som ressurs til kunnskap, opplevingar og bruk skal løftast fram I tråd med nasjonal politikk kan dei fleste kulturminne berre vernast gjennom bruk, jamfør St. meld. nr. 26 (2006-2007): «Mangfald av kulturminne og kulturmiljø skal forvaltast og takast vare på som bruksressurs, og som grunnlag for kunnskap, oppleving og verdiskaping.» Dei fleste kulturminne fyller mindre, private eller lokale føremål. Andre vert brukt av fleire og kan skape betydelege ringverknader for samfunnet rundt, til dømes som kunnskapskjelder for skulane, musea eller reiselivet. Dei fleste kulturminne er avhengige av entusiastiske eigarar, næringsutøvarar og andre som ser nytte i desse ressursane. At kulturminne får ny bruk, inneber at ein tek vare på det særeigne og utviklar det med respekt. Frå 2006 er det etablert ei nasjonal satsing på kulturminnevern og verdiskaping. Fleire prosjekt i Hordaland er gjennomførte i fellesskap mellom nærings- og kulturminneaktørar. Offentlege verkemiddel i høve verdiskapingsprosjekt er likevel avgrensa. Der kulturminnestyresmaktene har ei sentral rolle, er ved tilrettelegging av skjøtsel og formidling av kulturminne slik at dei vert tilgjengelege for vanleg bruk eller som del av lokal samfunnsutvikling og verdiskaping. Gjennom aktiv tilrettelegging kan kulturminneverdiane skape livskvalitet, opple42 vingar og nye næringar. I planperioden skal det setjast auka merksemd på utvikling av ressursane i kulturminne og kulturlandskap. Skjøtsel og istandsetting Kulturminna har stor variasjon, frå arkeologiske spor etter einskildmenneske til større byggverk. Synet på kulturminne er ofte knytt til kulturminnet sin tilstand. Eit kulturminne eller -landskap som ikkje vert brukt og stelt gjev mindre respekt og forståing og står i fare for å forsvinne. Det er utarbeidd ei rekkje nasjonale bevaringsprogram som grunnlag for statlege tildelingar av økonomisk støtte til skjøtsel av freda kulturminne. I Hordaland skal ein vidareutvikle dei ulike tilskotsordningane til desse programma slik at skjøtsel og tilrettelegging i større grad stør under lokale initiativ. Dette krev styrking av samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommunar og gjeld ordningane for verdsarv, bevaring av arkeologiske kulturminne (BARK), bevaring av bergkunst (BERG), freda kulturminne i privat eige, fartøyvern og tilskot til vern og vøling av kulturminne. Handverkskunnskap er grunnlaget for vern og vøling av faste kulturminne. Erfaring viser at det er trong for å setje sterk merksemd på utvikling av slik kompetanse i byggjenæringa. I samarbeid med næringsaktørane skal det etablerast bygningsvernsenter i Hordaland. Formidling Kunnskap er ein føresetnad for godt kulturminnevern. Aktiv formidling av kulturminneverdiane i hus og landskap skjer der folk møtest; i nabolaget, på skulane, på musea, eller der folk er; på digitale media. Bruk av kunnskapskjeldene skjer i samarbeid mellom private, institusjonar og styresmaktene. I særleg grad har musea eit ansvar for å gjere kunnskapen meir tilgjengeleg for eit større publikum; gjennom utstillingsproduksjon, undervisningsopplegg, bruk av ny teknologi og sosiale media mv. I planperioden må offentlege partar ta ansvar med omsyn til økonomiske rammevilkår og tilrettelegging av skjøtsel og formidling. Statleg og fylkeskommunal kulturminneforvalting er aktive i dette arbeidet. 18. Utvalde kulturminnekategoriar Mål: Kulturminnekategoriar der Hordaland merkar seg ut skal gjevast særskild merksemd i planperioden Arkeologi Fram til skrifta vart teken i bruk er arkeologien den viktigaste kjelda til kunnskap om førhistoria. Dei arkeologiske kulturminna gjev kunnskap om historia alt frå steinalderen då landet først blei busett til vi tok metallet i bruk. Spesielt i dei kystnære strøka er buplasspora frå denne eldste perioden godt kjende. Bronsealderen sin bergkunst og store gravrøyser har stort potensial i høve formidling av kunnskap om samfunn og religion. Då jarnet vart teke i bruk for vel 2000 år sidan byrja etter kvart den utviklinga som fører fram til høvdingdømme og vidare til den spede statsdanninga i yngre jarnalder og byrjinga av mellomalder. Framleis kan ein vel hevde at spesielt vikingtida er blitt ein viktig del av vårt sjølvbilde og identitet Mellomalderhus og kyrkjer Hordaland har fleire kyrkjer og profane hus frå mellomalderen. Desse bygningane er del av ein nasjonal arv med svært høg verdi og automatisk freda. Freda hus Hordaland har omlag 600 etterreformatoriske freda hus, dei fleste i privat eige. Å halde dei ved like set særleg høge krav til ressursar og kompetanse. Samstundes utgjer dei ein sentral del av den regionale og nasjonale kulturarven. Den historiske byen og tettstadane Bergen sentrum utgjer eit av landets viktigaste historiske bymiljø, som samstundes er sentrum i ein byregion i sterk vekst. Fortetting og utbygging av transportsystem er prosessar som kan ha stor innverknad på kulturminneverdiane. Av dei eldre tettstadene har mange vore nært knytt til kraftkrevjande industri og må sjåast i samanheng med industriarven. Kystkulturen: Kyst og hav er ein sentral dimensjon ved Noreg og kystkulturen sine kulturminne er eit av dei mest markante trekka ved Hordaland; sjøbruksmiljø, naust, kystgardar, handelsstader mv. Også i dag er det meste av busetnad og aktivitet konsentrert i eit smalt belte langs sjøkanten, som difor vert eit pressområde. 43 Landbruket sin kulturarv Av dei vel 40 000 registrerte ståande bygningane i SEFRAK-registeret (bygde før 1900) er vel halvdelen knytt til landbruket. Landbruksnæringa er i sterk endring og det set kulturlandskap og bygningar under press; dei går ut av bruk eller fyller ikkje lenger dagens krav. I område prega av vekst er nedbygging av jordbrukslandskapet ei utfordring. Fartøy Hordaland er det fylket som har flest listeførte og freda fartøy i Noreg. Stort frivillig engasjement og profesjonelle fagmiljø gjer at Hordaland står sterkt rusta til å ta vare på dei flytande kulturminna. Særlege utfordringar er knytt til vilkåra for dei som forvaltar og driftar fartøya og rekrutteringa av barn og unge. Det er trong for fellestiltak som kan forenkle og samordne styresmaktene sin innsats i høve dei frivillige. Industriarven Hordaland har ei sentral rolle i norsk industrireising. Strukturendringar i industrien og heimfall av kraftkonsesjonar er prosesser som har avdekka ein industriarv med høg kulturminneverdi og stort omfang. Å handtere desse problemstillingane vert ei sentral oppgåve i planperioden. Krigsminne: Hordaland og Bergen si rolle under andre verdskrigen har skapt ei stor mengd markante krigsminne. Desse må forvaltast til beste for Hordalandssamfunnet, som ei viktig kjelde til oppleving og kunnskap om den mest dramatiske hendinga i nyare historie. Etterkrigstida sine kulturminne Hordaland har mange verdifulle kulturminne frå etterkrigstida. Etter kvart som dei vert eldre og sjeldnare får dei auka verdi som kulturminne. Det er difor naudsynt med ei kartlegging og prioritering av kulturminne frå vår nære fortid. 19. Verdsarv Mål: Forvaltinga av verdsarven i Hordaland skal ha lokal, regional og nasjonal forankring. Hordaland er eit fylke med viktige bidrag på Unesco si liste over verda si natur- og kulturarv: Bryggen i Bergen (1979) og Vestnorsk fjordlandskap (2006). Industriarven i Odda og Tyssedal er ført opp på den tentative lista over framtidig norsk verdsarv. Den norske verdsarvpolitikken er i endring. Skiping av verdsarvråd, etablering av verdsarvsenter/formidlingssenter og koordinatoroppgåver ved dei einskilde verdsarvstadene er del av den statlege verdsarvpolitikken. Alle desse tiltaka skal gjevast ei form som styrkar den lokale og regionale forankringa. Det må leggjast opp til politisk og administrativt samarbeid mellom staten og alle kommunar og fylkeskommunar som har verdsarvområde. Erfaringar med verdsarvrådet for Vestnorsk Fjordlandskap med ei politisk-administrativ forankring har gjeve brei eigarskap til forvaltinga. Ein ser for seg tilsvarande modell for Bryggen i Bergen. Til istandsetting av Bryggen har det i fleire år vore løyvd vesentlege statlege midlar. Istandsettingsarbeidet har som overordna målsetting at verdsarvstaden Bryggen skal rustast opp til eit nivå som er i samsvar med kulturminnet sin høge status, og slik at ein deretter kan halda fram skjøtselen med vanleg vedlikehald. Det står framleis att ei omfattande istandsetting, og det er behov for statlege løyvingar i mange år framover. Prosjekt Bryggen har sidan starten utvikla seg til eit omfattande istandsettingsprogram, og det er difor viktig å sikra god bruk av midlane og ei god oppfølging av igangsette tiltak. Formidling av verdsarven er i tråd med Regional plan for museum 2011-2015 og eit særleg ansvar for musea. Museum Vest (Hanseatisk museum) og Bymuseet i Bergen (Bryggens museum) forvaltar samlingar og hus på Bryggen. Eit framtidig verdsarvsenter på Bryggen skal vere organisert som del av musea. 44 20. Lokalt kulturminnevern og museum Mål: Det lokale kulturminnevern- og museumsarbeidet skal styrkast Alle kulturminne ligg i eit lokalsamfunn og lokal forvalting er grunnstamma i det norske kulturminnevernet. Befolkningsvekst endrar bygdene, byen og tettstadene i Hordaland. Kulturminnevern og museumsarbeid kan fungere som ein raud tråd i endringsprosessane, setje utviklinga i perspektiv eller fylle rolla som tradisjonsberar. Planen legg opp til å styrke samarbeidet mellom musea, lokale aktørar og forvaltinga for brei eigarskap og deltaking i arbeidet med kulturarven. Det er viktig at kulturminne vert tekne omsyn til i lokale prosessar, og alle kommunar har ansvar for å utvikla eigen politikk på feltet. Kunnskapsløftet er eit nasjonalt prosjekt som har som mål å styrkje den lokale kunnskapen om kulturminne. Klima- og miljødepartementet si målsetting er at 90 prosent av kommunane innan 2018 skal ha oversikt og planar for eigne kulturminne. I tråd med dei statlege måla, jf Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, T-1497, vil dette gje kommunane betre høve til å drive kulturminnevern tilpassa lokale forhold, og som er heimla plan- og bygningslova. I tråd med dette har Hordaland fylkeskommune etablert eiga satsing, prosjektet Kulturminneplanar i kommunane 2013-2016 og skal i samråd med kommunane utvikle lokalt handlingsrom på feltet. Målet er at alle kommunar i fylket skal ha ein kulturminneplan innan utgangen av 2016. Slike planar vil vere ein god og føreseieleg reiskap i alle saker, også dei som kan utløysa konflikt. Musea har ei særleg rolle og vil møte ulike utfordringar avhengig av om dei høyrer til i ein vekstregion eller i ein region med mindre vekst. Ein fellesnemnar for dei ulike regionane er at kulturarven er grunnlag for lokal identitet. Fleire av musea har regionale oppgåver og Hordaland fylkeskommune har etablert ordning med bygningsvernkonsulentar ved dei fem regionale ansvarsmusea. Denne tenesta har ein rådgjevande funksjon i høve frivillige og kommunane. Ordninga har eit stort potensial, og gjev musea moglegheit til å etablere gode samarbeidsmodellar med styresmaktene og til å stø under den sterke frivillige innsatsen. Musea og kulturminnevernet må bidra gjennom utoverretta verksemd i lokalsamfunna. Ei oppgåve for musea er å støtte opp om barn og unge si interesse for kulturarv. Her må ein vidareføra formidling og samarbeid med skulane og utvikle tiltak på andre arenaer i samarbeid med andre sektorar. Ein må ta i bruk ny teknologi for å gjera kunnskap om kulturminne lettare tilgjengeleg. Formidling av arkeologiske funn i lokalsamfunnet er eksempel på tiltak som aukar forståinga for den stadlege historia. Moglegheit for utlån og deponi frå Universitetsmuseet i Bergen av slikt materiale vil bidra til at Universitetsmuseet si regionale rolle også vert styrka. Her gjev planen tydeleg ei klar forventing til offentlege styresmakter og musè om å samarbeide for å stø opp under lokalt arbeid med kulturarven, særleg i frivillig sektor. 21. Forvaltning i kulturminnevernet Mål: Kulturminnevernet skal spegle nasjonal kulturminnepolitikk og finne gode, tilpassa løysingar på regionale og lokale utfordringar Kulturminnevernet i Hordaland skal spegla ein nasjonal kulturminnepolitikk, og finne gode, tilpassa løysingar på lokale og regionale utfordringar. Sjølv med sterkt lokalt eigarskap og god kunnskap om kulturminna, vil interessemotsetnader alltid vere utfordringar. I slike prosessar er det viktig at rammene og rollene er klare for den enkelte part. Det er viktig med gode og klare retningsliner som viser krav til ulike saker og prosessane fram mot vedtak. Samtidig må offentleg forvalting være konstruktiv når det gjeld løysinga av viktige samfunnsmessige behov. Roller og ansvar Fylkeskommunen har ei sentral rolle i forvaltinga av kulturminne saman med dei arkeologiske landsdelsmusea, Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet. Statleg delegasjon av mynde og oppgåver til regional forvalting har som mål å gjere vernet av nasjonale og regionale kulturminneverdiar tydelegare for kommunar og privatpersonar. Alle plansaker skal høyrast av fylkeskommunen for å avklare mogleg konflikt med viktige kulturminne. Kulturminne eldre enn 1537 er automatisk freda utan eige vedtak, likeeins ståande bygningar eldre enn 1649. Vedtaksfredingar gjeld bygningar, bygningsmiljø og fartøy. For at forvaltinga skal fungere etter intensjonen er det avgjerande at kommunane etablerer ein ansvarleg areal- og kulturminnepolitikk. Føreseieleg forvalting Det er eit mål å gjera kulturminneforvaltinga meir føreseieleg. Nasjonale og viktige regionale kulturminneinteresser skal gjerast tydelege for heile Hordalandssamfunnet. Hordaland var den første fylkeskommunen i landet 45 der alle automatisk freda kulturminne vart lagt i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Dette har effektivisert forvaltinga av slike kulturminne vesentleg. Vidare arbeid med oppdatering av kulturminnedatabasar og innlegging av kulturminne skal prioriterast. Dette gjev grunnlag for avklaring av konfliktar med kulturminneinteresser på eit overordna plannivå, som kommuneplan og kommunedelplan. Kommunar og planfremjarar kan dermed spare tid og ressursar og konfliktar kan reduserast, særleg i kommunar med vekstområde. Her er det også rom for å ta i bruk nye metodar for tidleg avklaring av kulturminne. Vern av nasjonale kulturminneverdiar skal prioriterast i planperioden, jmf. istandsettingsprogramma for freda kulturminne. Verkemiddel Offentlege tilskot til kulturminne er eit viktig verkemiddel for å nå vedtekne mål på feltet. Dei samla tilskotsummane er låge samanlikna med behova, særleg gjeld dette lokale kulturminne. Det er tilgjengelege midlar frå fylkeskommunen, Riksantikvaren, Norsk kulturminnefond, nokre av kommunane og fleire stiftingar og private fond. Konsekvensen av relativt små midlar og mange tilskotsgjevarar kan opplevast som ei fragmentert og ressurskrevjande tilskotsforvalting som samla sett ikkje bidreg til større politisk måloppnåing. Planen tek initiativ til sterkare politisk forankring av den offentlege tilskotsforvaltinga. Politiske prosessar i kommunane og fylkeskommunen med prioritering av temaområde og kulturminne bør vere retningsgjevande for statleg tilskotsforvalting i Hordaland, til dømes i Kulturminnefondet. Ei omlegging av fylkeskommunale tilskotsordningar slik at kommunen yter tilskot tilsvarande fylkeskommunen, vil kunna auka tildelingssummen og styrkja lokalt engasjement. Tap av kulturminne skal minimaliserast. Fornuftig bruk og kontinuerleg vedlikehald er det mest effektive tiltaket mot forfall. Likevel er gjeldande tilskotsordningar øyremerkt istandsettingstiltak. I planperioden skal det vurderast etablering av tilskot til forvaltning, drift og vedlikehald av freda kulturminne og fartøy. Saman med antikvarisk rådgjeving i ei styrka kulturminneforvalting vil dette betre oppfølginga av eigarar og brukarar av freda bygningar. Digital kulturminneforvalting For å forenkla kvardagen for private eigarar av kulturminne i Hordaland, må nettbasert kommunikasjon forbetrast. For å få raskare sakshandsaming og betre tenester for innbyggjarane må stat, fylkeskommune og kommunar legge til rette for at slik kommunikasjon vert hovudregelen og at det vert utarbeidd effektive løysingar for handsaming av søknader om dispensasjon etter kulturminnelova og tilskot. 22. Tradisjonsuttrykk Mål: Tradisjonsuttrykka skal bevarast og vidareutviklast og vere del av eit levande kulturliv Immateriell kunnskap er ein viktig del av Hordaland sin kulturarv. Planen legg opp til dokumentasjonsprogram for slik kunnskap. I Hordaland er deler av denne kulturarven av ein slik karakter at private aktørar og offentlege styresmakter bør ta ansvar for å vidareføre og utvikle kunnskapen. For å sikre levedyktig utøving av denne kunnskapen vil utviklingsperspektivet vere særleg viktig. Opprettinga av Oselvarverkstaden vart gjort med slik grunngjeving. Det er sett i gong arbeid med samling av dei aktørane som arbeider med på utvikle hardingfeletradisjonen. Same omsyn gjeld utøvarar innanfor tradisjonshandverk i byggjenæringa. Planen legg opp til ei utgreiing av dette behovet, til dømes ved oppretting av bygningsvernsenter i Hordaland. 46 5.6 Arkiv 23. Heilskapleg samfunnsdokumentasjon Mål: Sikre at alle grupper og enkeltindivid i samfunnet har tilgang til dokumentasjon som sikrar rettstryggleik, identitet og kunnskap om fortida Det å kunna meistre eigen kvardag gjennom å ha tilgang til kunnskap og dokumentasjon om eiga historie, har vist seg å vere ein grunnleggande demokratisk verdi for både enkeltindivid og grupper i samfunnet. Ein del av dette er moglegheit til å leite fram personleg rettsdokumentasjon for å oppnå rettferd og erstatning Samfunnsutviklinga skjer i eit samspel mellom offentlege og private aktørar, spesielt kjem dette til utrykk i lokalsamfunna våre. Eit bedriftsarkiv kan gje kunnskap om rekruttering av arbeidskraft, bustadbygging og utvikling av infrastruktur i eit lokalsamfunn. Kjelder til kultur- og tettstadsutvikling ligg i like stor grad i bedriftsarkiva som i kommunearkiv eller statlege arkiv. For å sikra heilskapleg samfunnsdokumentasjon, må det sikrast at både offentlege og private arkiv vert bevarte og gjort tilgjengelege. Det er også viktig å styrke det lokalhistoriske arbeidet gjennom å utvikla lokalhistorisk kompetanse. Det arkivfaglege miljøet i Bergen har vore nasjonalt leiande når det gjeld digitalisering av analogt kjeldemateriale og formidling av dette på nett. Digitalarkivet er ein nettportal som gjev tilgang til digitalisert og dataregistrert kjeldemateriale i Riksarkivet og statsarkiva, og er blant dei best besøkte nettressurane i Noreg. Digitalarkivet vart opna i 1998 som eit samarbeid mellom Historisk institutt, Universitetet i Bergen og Arkivverket, ved Statsarkivet i Bergen. Statsarkivaren i Bergen har ansvar for drift og redaksjon. Bergen Byarkiv har i samarbeid med Etat for byggesak og private planer frå 2008 - 2013 gjennomført det største kommunale digitaliseringsprosjektet av byggesaker i Noreg. Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane må i denne samanheng også trekkast fram, dei har frå 1990-talet vore i front nasjonalt i si satsing på nettbasert formidling av kulturhistorisk kunnskap. Det er framleis eit stort behov for digitalisering av store mengder papirbasert arkivalia i tillegg til foto, film og lydmateriale både nasjonalt og regionalt. Det ligg til rette for at dei etablerte fagmiljøa på Vestlandet kan samarbeide om å ta på seg nasjonale oppgåver på dette feltet. Eit utviklingstrekk i offentleg sektor, er at ein set ut kommunale tenester for konkurranse, medrekna lovbundne oppgåver. Det offentlege må setje krav til at private oppdragstakarar skal følgje reglane til offentlege arkiv, slik at desse tenestene vert godt dokumenterte og det ikkje vert vanskeleg å få tak i dokumentasjon på skulegang, opphald i institusjon m.m. Det trengst ei kartlegging av private aktørar som utfører tenester for det offentlege – for å sikre at arkiv frå slik verksemd vert avleverte til offentlege arkivinstitusjonar. 24. Lokalhistorisk arbeid Mål Styrke det lokalhistoriske arbeidet som ein identitetsskapande ressurs i lokalsamfunna Demografiske endringar gjer at lokalsamfunn endrar karakter og identitet. Lokal identitet og tradisjon får nye impulsar - og eldre kunnskap om næringsliv, gards- og slektshistorie, stadnamn og folkekultur forsvinn. Kunnskap om lokalhistorie er viktig for identiteten. Slik kunnskap vert eit bindemiddel mellom menneska som kjenner tilknyting til dei same historiske hendingane og dei same minna. Tilgang til kunnskap om eiga og andre si historie kan vere med på å skape respekt for nye og andre måtar å utrykke seg på og leve saman på. Det er makt knytt til å definere det kollektive minnet, og det er difor ei utfordring å sikre at dokumentasjon frå eit mangfald av folk og samfunnsliv vert bevart og gjort tilgjengeleg. Spesielt har ein ansvar for å sikre arkiv og gjere tilgjengeleg dokumentasjon av marginaliserte grupper og kulturar i samfunnet. Det er difor ei målsetting å styrke det lokalhistoriske arbeidet gjennom å utvikle lokalhistorisk kompetanse i samarbeid med musea, biblioteka og lokalhistoriske miljø i fylket. Det ligg eit stort potensial i å utnytte den interessa som frivillige viser i lokalhistoriske foreiningar (slektshistoriske foreiningar og sogelag), for å få kjeldemateriale tilgjengeleg på internett. Det er stor interesse for å registrere (digital transkribering) og gjere anna arbeid for å få historiske kjelder tilgjengelege på nettet. Riksarkivet har lagt til rette for dataregistrering av store nasjonale kjeldeseriar, som til dømes kyrkjebøkene, gjennom Digitalarkivet. Men kjeldemateriale frå kommunal sektor og private arkiv, med lokalhistorisk relevans og interesse, er i liten grad tilrettelagt slik at det kan verte registrert gjennom registreringsdugnader basert på lokalt, frivillig ar47 beid og faglege retningslinjer. Ei målsetting er å utvikle gode arenaer og møteplassar når det gjeld øving i registrering, produksjon og publisering av kjeldemateriale med lokalhistorisk interesse. Stadnamn er viktige som kulturminne og identitetsmarkørar i lokalsamfunna i Hordaland. Stadnamnprosjektet ved UiB har som mål å ta vare på dei kulturverdiane som ligg i dei lokale stadnamna og gjere stadnamna tilgjengelege for publikum gjennom digitale temakart. Framleis er det nokre kommunar som ikkje har registrert sine stadnamn og samle inn stadnamnsmateriale som ikkje er blitt digitalisert. Det er difor behov for å styrke dette arbeidet både ved UiB og i kommunane, og å utvikla samarbeidet med frivillige lag i Hordaland. Hordaland har eit spesielt ansvar for å ta vare på hardingfeletradisjonen. Folkemusikkarkiva er og bør vere ein del av det ein i kulturutreiinga av 2014 kalla tradisjonsarkiva.34 Dei dokumenterer ein folkeleg kulturarv med vekt på kunstnarleg utrykk, som forteljingar, musikk og dans. Mykje av materialet i tradisjonsarkiva er lite tilgjengeleg, trass i at det har stor verdi for forsking, formidling og undervisning. I Hordaland er Arne Bjørndals samling på UiB eitt av fire folkemusikkarkiv utan ei geografisk avgrensing, og som i prinsippet dekkjer musikk frå heile landet. Hardanger folkemusikksamling på Hardanger og Voss museum, er eit regionalt arkiv for folkemusikk i Hardanger. Det er behov for å sette i gang eit arbeid for å sjå korleis ein kan gjere dette arkivmateriale betre tilgjengeleg for brukarane, og å samordne materialet i desse arkiva med tradisjonsmateriale frå resten av landet. 25. Fotobevaring Målsetting: Den nasjonalt viktige rolla som Bergen og Vestlandet har i fotohistorisk tradisjon og forsking skal utviklast vidare Hordaland og spesielt Bergen står fotohistorisk i ei nasjonal særstilling. Nokre av dei viktigaste fotosamlingane i Noreg er bevarte i Bergen Bymuseum, Billedsamlingen UiB og ved Bergen Museum. Ei samlokalisering av desse samlingane vil opne nye mogelgheiter for forsking på det fotohistoriske materialet. Det vil gjere synleg dei spesielle ressursane og den unike rolla Bergen har i eldre norsk fotohistorie. Dette vil også kunne vere med å styrke den spesielle rolla regionen har fått i det nyare norske fotografiske miljøet ved at den einaste høgskuleutdanninga for kunstnarleg fotografi i landet er lokalisert ved Kunsthøgskolen i Bergen. Ikkje minst vil ei samlokalisering opne for betre ressursutnytting gjennom å samordne spesifikke konserverings- og bevaringsbehov som knyter seg til kvar av fotosamlingane. Arbeidet med å bevare, sikre og gjere lett tilgjengeleg fylket sin fotografiske kulturarv, er tilført marginale ressursar. Det er behov for å styrke dette arbeidet, ved at ein systematisk får gjort ei tilstandsvurdering, og får registrert og gjort tilgjengelege samlingane, som er bevarte i dei kulturhistoriske institusjonane i Hordaland. Berre ein liten del av fargefotografia tekne dei siste 40-50 åra er bevarte i dei kulturhistoriske institusjonane i Noreg. Det same gjeld digitalt skapte fotografi. Det er difor behov for å setje i gang eit prosjekt for å kartlegge verdien og omfanget av slike fotografi 5.7 Kunstproduksjon og kulturformidling 26. Vegen inn i kunst- og kulturlivet Mål: Vegen inn i kunst- og kulturlivet for barn og unge skal ha høg kvalitet og solid struktur på alle nivå. Alle barn skal ha høve til å ta del i og oppleve kunst og kulturutrykk. Dei første stega inn i kunst- og kulturlivet vert ofte tatt i ein undervisningssamanheng. Denne vegen kan vere mangfaldig og brei, og startar gjerne så tidleg som i barnehagealder. Kulturplanen tek i første rekke for seg dei offentleg initierte ordningane: Den kulturelle skolesekken, dei kommunale kulturskulane og Kulturkort for ungdom. I tillegg omhandlar planen Ungdommens kulturmønstring (UKM). Den kulturelle skolesekken (DKS) vart etablert som nasjonal ordning i 2001. DKS i denne samanheng omfattar også skulekonsertordninga, som er landsdekkande og utgjer i dag musikktilbodet til grunnskulen i DKS. Mange kunstnarar og institusjonar har oppdrag om turnering, verkstad og prosjekt i og med skulane gjennom DKS. Hovudmålsettinga med DKS er å gje elevane møte med profesjonell kunst og kultur i skuletida. 34 NOU 2013: 4 48 DKS er eit samarbeidsprosjekt mellom kultur- og opplæringssektoren på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkeskommunen er ansvarleg for koordineringa regionalt, og er rapporteringsinstans og serviceorgan for kommunane. Forsking har avdekt utfordringar ved ordninga. Nokre av dei sentrale utfordringane omhandlar elevane sin medverknad, lærarane sin kompetanse, og realiseringa av eit likeverdig tilbod til alle. Punkta kan vel så gjerne overførast til kunst- og kulturopplæringa generelt. Dei kommunale kulturskulane er ein landsomfattande kulturell infrastruktur. Kulturskulane er kommunale, og finansieringa er lokal. Dei tilbyr opplæring i skapande og utøvande kunstformer. Det har ikkje vore mogleg å tilby den etterspurde kompetansen overalt. Av økonomiske årsaker, er tilbod om individuell utvikling og talentutvikling redusert, og ein er ikkje er i stand til å gje alle barn som ønsker det eit kulturskuletilbod. Kulturskulen er organisatorisk plassert i Kunnskapsdepartementet. Kulturutredningen 2014 peikar på at dette gjer at kulturskulen får mindre tyding som kulturpolitisk verkemiddel enn han bør ha. I ein god del kommunar er kulturskulen forankra i kulturetaten. Kulturutredningen konkluderer med at det både vil sikre kulturskulen si kulturpolitiske styrke og departementet si rolle om ansvaret vert overført til Kulturdepartementet. Fylkeskommunen har i liten grad vore ein part i kulturskulen sitt arbeid, noko som kjem til syne i at kulturskulefeltet manglar eit sterkt koordinerande og utviklande regionalt ledd. Ein kunne i utgangspunktet tenke seg at fylkeskommunen hadde ei slik rolle, tilsvarande organiseringa av bibliotekfeltet. Avtalefesta samarbeid mellom fylkeskommunen og kulturskulane kan i nokon grad bøte på dette og medverke til kompetanseutvikling, utvikling av talentprogram og tettare samarbeid med DKS og UKM. Dei sentrale ordningane har sett fokus på barn og unge, men ein når ikkje ungdomsgruppa i like stor grad som yngre. Hordaland fylkeskommune ser det som særs viktig å medverke til at ungdom i større grad skal ta i bruk kulturlivet. Dette har stor verdi i seg sjølv, og det viktig å vekke ei interesse for kunst og kultur som kan vare livet ut. Mange institusjonar ønskjer unge som sitt publikum, og lukkast i varierande grad. Institusjonane bør i større grad arbeide aktivt med strategiar og tiltak på dette feltet. Kulturkort for ungdom er eit tiltak som rettar seg direkte mot unge. Kulturkortet skal betra tilgangen for ungdom til eit breitt spekter av kunst- og kulturaktivitetar og –arrangement, gratis eller til redusert pris. Føremålet er å få ungdom i alderen 16-20 år til oftare å nytte seg av kulturtilboda, og å rekruttere nye publikummarar. Fylkeskommunar forvaltar ordninga, og søker Kulturdepartementet om midlar. Det er likevel ikkje kortet i seg sjølv som er hovudmålsettinga, men å sette fokus på tiltak som kan senke terskelen og å arbeide målretta med å innlemme unge i kulturlivet slik at det opplevast som relevant. Ungdommens kulturmønstring (UKM) er eit nettverk av små, lokale festivalar, der ungdom deltek med alle slags kulturuttrykk. Mønstringa har eksistert sidan 1987 og har utvikla seg til å verte ein av dei viktigaste offentlege satsingane på barne- og ungdomskultur. UKM har størst deltaking der mønstringa er del av ein kontinuerleg prosess, med engasjerte vaksne og unge som medverkar i planlegging og gjennomføring, og der UKM er definert som del av kulturpolitikken for barn og unge. Fylkeskommunane har ansvar for UKM, med kommunane som lokale arrangørar. UKM Norge er stifta av fylkeskommunane i fellesskap. Kvar kommune sender kvalifisert ungdom vidare til ei fylkesmønstring. Kvart fylke sender i neste omgang deltakarar til den nasjonale UKM-festivalen. Sentralt er det inngått samarbeidsavtale mellom Norsk Kulturskoleråd, UKM, DKS og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa. Målsettinga er å sikre eit best mogleg tilbod av kunst og kultur til barn og unge i Noreg. For å styrke den regionale innsatsen på dette feltet, er det naudsynt å initiere eit meir forpliktande samarbeid mellom Norsk Kulturskoleråd, UKM og DKS. 27. Kunstløft - det profesjonelle kunstfeltet Mål: Vilkåra for kunstproduksjon, visning/framføring og formidling av kunst i heile fylket skal styrkast. Regionen skal ha eit berekraftig og levande kunstliv med komplette verdikjeder Dei store kunstinstitusjonane i Hordaland opererer på nasjonalt og internasjonalt toppnivå og er i tillegg lokomotiv for all kunst- og kulturutvikling i regionen. Staten har ansvaret for drifta av Bergen filharmoniske orkester (BFO) og Den Nationale Scene (DNS). Drifta av landsdels- og knutepunktinstitusjonar, som Hordaland Teater, Carte Blanche, Bergen Nasjonale Opera, BIT20 og Festspillene, vert oftast finansiert i eit samarbeid mellom 49 staten og fylkeskommunen, i dei fleste tilfelle saman med Bergen kommune. Nokre institusjonar er særleg avhengig av fylkeskommunal støtte, som til dømes Hordaland Teater, Skrivekunstakademiet og Hordaland Kunstsenter, medan andre, som BIT Teatergarasjen og Kunsthallen, har Bergen kommune teke eit særleg ansvar for. I tillegg finst andre institusjonar i fylket med ulike finansieringsmodellar. Fylkeskommunen skal vere ein sentral støttespelar for alle kunstinstitusjonane i regionen, og ha ansvar for å medverke til sterke kunstinstitusjonar på kvalitativt toppnivå, både med finansielle verkemiddel, med hjelp til utvikling av kompetanse og nettverk, og med politisk og fagleg engasjement. Fylkeskommunen har eit medansvar for å bidra til at regionen byr på gode arbeidsforhold for kunstnarar og kulturarbeidarar, og å motverke kunstnarflukt. Som regional utviklar må fylkeskommunen kunne tilby kompetanse og verkemiddel på kunstfeltet gjennom ein målretta kunstpolitikk. I planperioden er det ei målsetting å styrke det fylkeskommunale engasjementet for å vidareutvikle eit sterkt og sjølvstendig kunstliv i regionen. Dette gjeld institusjonane så vel som det frie feltet. Særleg bør det takast sikte på ei styrking av dei institusjonane fylkeskommunen har eit særleg ansvar for, og å støtte og utvikle fylkesfemnande tiltak for bransje- og kunstnarutvikling. Kunsten er lokal og global. Det skal søkast å utvikle eit internasjonalt kunstliv i heile fylket. Kunstlivet i heile fylket skal utviklast, og Hordaland fylkeskommune skal ta ein sterkare kunstpolitisk ansvar, med utvikling av ein meir markant kunstpolitikk. Denne satsinga lyt skje i samarbeid med kommunane, institusjonane og kunstorganisasjonane. Sjølv om Bergen kommune står i ei særstilling når det gjeld andelen av dei profesjonelle kunstnarane, bør ein også legge til rette for at kunstnarar kan arbeide og bu i andre kommunar i fylket, slik at kunst kan vere ein aktiv del av livet i lokalsamfunna. Hordaland har mange og sterke profesjonelle enkeltkunstnarar, institusjonar, større og mindre organisasjonar innan dei fleste delane av kunstfeltet: Musikk, visuell kunst, scenekunst, film, elektronisk kunst og litteratur. Hordaland fylkeskommune har i tidlegare planar sett kulturfeltet breitt og ikkje skild mellom kunst og kultur, mellom profesjonell og amatørkultur/kunst. I PREMISS: KULTUR ser vi framleis på kulturfeltet som ein heilskap, men har også som ein føresetnad at det frivillige feltet og det profesjonelle har ulike mål, slik at dei difor også treng ulike verkemiddel og reiskapar for utvikling. Det profesjonelle kunstlivet er både institusjonelt og individuelt. Mellom institusjonane og enkeltkunstnarane finst også mindre einingar, som kan vere profesjonelle og ofte er sjølvinitierte. Fleire aktørar innan kunstfeltet krev fleire lokale for produksjon og formidling, og fleire stønadsordningar. Som undersøkingar har vist, kjem Bergen dårleg ut finansielt når det gjeld statlege midlar til kulturinstitusjonar. Når det gjeld prosjektstøtte gjennom Kulturrådet, speglar tilskota betre den store aktiviteten. Det er viktig å sjå på støtteordningar, ansvarsfordeling mellom ulike forvaltningsnivå og samordning av desse. Hordaland fylkeskommune si satsing på kunstfeltet har i stor grad gått gjennom institusjonar og i mindre grad vore direkte retta mot enkeltkunstarar. Som nummer to-by har Bergen fleire viktige institusjonar på ulike deler av kunstfeltet. I tillegg er det fleire mindre/mellomstore institusjonar og organisasjonar som har utvikla seg frå å vere svært lågt finansiert og mykje basert på idealisme, til å verte profesjonelle og nyskapande aktørar i eit internasjonalt kunstliv. Desse institusjonane har stort potensial til å vidareformidle kompetanse, og det kan ligge store synergieffektar i samarbeid mellom dei større etablerte, og den friare delen av kunstlivet. Det må søkast ein balanse mellom det frie feltet og den institusjonaliserte delen av kunstlivet. Det har vore initiert og satsa på utvikling av kompetansehevande nettverksorganisasjonar, m.a. BRAK, Vestnorsk Jazzsenter, VISP og Proscen. Desse har utvikla seg til å ha eit regionalt verkefelt. Dette har gjort Hordaland til eit føregangsfylke i norsk samanheng. Som regional utviklar bør Hordaland fylkeskommune satse på fellestiltak og kompetanseutvikling i kunstfeltet, og bidra til fleire arenaer for samhandling og meiningsutveksling på tvers. Når det gjeld fordeling av midlar, vert det ei avveging mellom å gje høve til føreseielege rammer og det å gje rom for nyskaping for nye aktørar. Det skjer mykje nytt når det gjeld organisering i kulturlivet, og det offentlege må ha opning for endringar i sine innretningar og verkemiddel. Større fokus på prosjekt, gjer at kunstnarar og kulturliv i større grad må jobbe prosjektretta med kortare tidshorisont. Ei god side ved dette er at det gjev rom for nye strukturar og initiativ. I underkant av 80% av alle profesjonelle kunstnarar i Hordaland bur i Bergen. Bergen har også dei fleste større kunstinstitusjonane. Bergen kommune har ein bevisst og god kunstpolitikk, og har fire pilarar for å bygge ei 50 kunstscene: produksjonslokale, produksjonsøkonomi, visnings- og formidlingsarenaer og kompetansemiljø. Ambisjonen er at Bergen skal verte kjent som eit «nordisk tyngdepunkt for den eksperimentelle, modige og fremtidsrettede kunsten». Som nummer to-by har ein høve til å vere eit reelt supplement og motvekt til kunstlivet i hovudstaden. Bergen må fungere som eit kraftsentrum og ein motor. Fleire av kunstnarane som er busett i kommunar nær Bergen, har arbeidsplass/fagleg fellesskap i byen. Kunstnarar som bur lenger unna, har enkelte stader bygd opp fagmiljø med regional profil. Mellom anna har Hardanger eit kunstnarfellesskap gjennom kunstnarorganisasjonen Harding Puls, som har vorte styrka ytterlegare gjennom etableringa av Kunstnarhuset Messen i Ålvik. Det er også arbeids- og buplassar for utanlandske gjestekunstnarar i Messen, og slike koplingar mellom lokalt kunstliv og globalt kunstliv kan vere styrkande både for den enkelte kunstnar og lokalsamfunnet. Ein bør også sjå på høve for ytterlegare samarbeid mellom kunstmiljø i Bergen og andre kommunar, eventuelt gjestekunstnarordningar internt i fylket. Ei side av dette er at kommunar utanfor Bergen ofte kan tilby lokale for produksjon til ein lågare kostnad. Kunstlivet i Hordaland er internasjonalt. Å jobbe utan nasjonale grenser, har ein verdi i seg sjølv, og kan i tillegg bidra til at ein kunstnar klarar seg i større grad utan norske offentlege tilskot. Residencies og gjesteatelier er viktig for internasjonaliseringa. Det gjev høve for kunstnarar til å få impulsar og kontaktar i eit anna miljø, og også for mindre lokalsamfunn å møta kunst og kunstnarar utanfrå. Hordaland fylkeskommune ønsker å spele ei rolle i kompetanseutveksling/-heving og rettleiing for kommunar og organisasjonar som driv eller ønsker å drive slik aktivitet. Kunst i offentleg rom er eit viktig felt av den visuelle kunsten der det statlege organet KORO har utarbeidd regelverk og prosedyre. Det er ei demokratisk form for kunst som opnar for møte med kunsten i dagleglivet til mange fleire enn dei som aktivt oppsøker kunst, og det gjev arbeid til enkeltkunstnarar. Hordaland fylkeskommune vedtok i 2008 at 1,2 % av byggesum på eigne bygg skal gå til kunstnarleg utsmykking. Bergen kommune har Fondet til kunstnerisk utsmykking, som fordeler til saman 1 mill. kr i året. Kunst i offentleg rom er eit felt med faste prosedyrar, og Hordaland kunstsenter kan utviklast til å meir systematisk støtte opp under kommunar som ønsker å innfri dei statlege føringane. Kunstprogrammet for Bybanen må styrkast og vidareførast slik at det kan oppfylle det potensial som ligg i det. Hordaland fylkeskommune vil arbeide for at ordninga med ei prosentvis avsetting av offentleg byggesum vert utvida til å gjelde alle vegar, bruer og samferdselsprosjekt. Dette vil sette Noreg på det internasjonale kunst- og turistkartet. I utgangspunktet har all kunst ein mogleg marknad – stor eller liten. Fleire av nettverksorganisasjonane har fokus på å auka inntektspotensialet for kunstnarane i organisasjonen. Ordningar som Den kulturelle skulesekken, skulekonsertane og Kunst i offentleg rom, gjev oppdrag til enkeltkunstnarar. Trass eigeninntekter, treng dei fleste delane av kunstlivet noko offentleg støtte. Det bør i planperioden sjåast nærare på korleis ein fordeler ansvar mellom dei ulike forvaltningsnivåa, og korleis ein betre kan samordne dei ulike verkemidla. Fylkeskommunen kan bidra til å initiere tettare dialog innan dei ulike potensielle tilskotspartane, og slik få meir samla satsing der det trengst. Kunstnarleg verksemd gjev næringsgrunnlag for mange i Hordaland. Ei rekke innspel til kulturplanen fortel at dette kan vere eit skjørt næringsgrunnlag, med låge inntekter. Også Kulturutredningen 2014 kommenterer dette. Det er eit ufråvikeleg krav at kunsten skal vere uavhengig, men dette kan kome i konflikt med økonomiske mekanismar. Nyare nasjonal politikk legg vekt på at kulturlivet i større grad skal finansierast ved sponsormidlar. Kulturplanen tek på alvor dei varsko mange innspel framfører i høve dette, særleg knytt til at institusjonane ikkje skal gjere seg avhengig av sponsorinntekter på driftssida. Det kan, ikkje minst av økonomiske årsaker, vere lettare å ha kunstnarleg verksemd som levebrød i Oslo enn i resten av landet. Ein slik ulikskap må motverkast. Men slik ulikeskap finst også i Hordaland, mellom anna ved at Bergen kommune har kunstnarstipend, som ikkje andre kommunar har. Hordaland fylkeskommune skal ha ein kulturpolitikk som legg til rette for at det skal vere råd å leva som kunstnar overalt i fylket. Kulturplanen slår samtidig fast at samfunnet skal ta seg råd til å utvikle også det smale kunstnarlege språket. 28. Amatørkultur Mål: Det frivillige kulturlivet skal vere mangfaldig, arbeide fritt og sjølvstendig og vere tilgjengelege for alle Ein amatør er ein som på fritida engasjerer seg i aktivitetar innan til dømes kultur, utan fagutdanning på området og utan å ha det som sitt yrke. Det er ei stor breidde i amatørkulturen, innan eit mangfald av kulturuttrykk. Amatørkulturen er ein brei og viktig læringsarena, særleg for barn og unge. Alle vaksne og etablerte profesjonelle utøvarar har bakgrunn som amatør i eit kor, korps, eller andre sjangrar. 51 Å arbeide frivillig, inneber at ein tek for seg ei oppgåve eller aktivitet som er til fordel for nærmiljøet, samfunnet eller personer som ikkje er av nær relasjon, utan at det vert utbetalt løn for dette arbeidet. Det frivillige feltet inneheld fleire organisasjonsformer, og kjenneteiknet for frivillige organisasjonar er eit ikkjekommersielt føremål, men der frivillig innsats, kontingentar, gåver/tilskot og innsamla midlar dannar det økonomiske grunnlaget. Frivillig arbeid er viktig for kulturlivet og utviklinga av dette. Felles for amatørar og frivillige organisasjonar, er at dei tek vare på kulturtradisjonar, samtidig som dei skaper nye impulsar og uttrykk. Amatørkulturen og det frivillige engasjementet står sterkt i kulturlivet i Hordaland. Organisasjonane her, både store og små, spelar ei viktig rolle i kunst- og kulturlivet til lokalmiljøet. Ikkje minst der barn og unge er målgruppa. I Hordaland er det eit breitt spekter av festivalar som vert arrangert kvart år, og ein ser her kor viktig rolle den frivillige innsatsen spelar for festivalen sitt virke. Hordaland fylkeskommune har tradisjonelt støtta frivillig arbeid gjennom tilskotsmidlar og driftsstønad til fylkesfemnande organisasjonar, som Hordaland Barne- og Ungdomsråd, Norges Musikkorpsforbund-Hordaland, Hordaland musikkråd og Folkeakademiet Hordaland. Driftsstønadsordninga, som mellom anna består av grunnstøtte, er føreseieleg og gjev handlingsrom for organisasjonane. Tilskotsordningane er eit viktig verkemiddel for å støtte kulturlivet i Hordaland. Dei fylkesfemnande organisasjonane er viktige, og Hordaland fylkeskommune vil halde fram arbeidet med å stø opp om desse organisasjonane. Men med eit organisasjonssamfunn i endring, er det nødvendig å sjå på form og innhald i tilskotsordningane og vurdere endringar som kan gje meir rom for nye aktørar med andre organisasjonsformer. Ein auke av aktivitetstilskot, kan gje større moglegheit for organisasjonar som har mange aktivitetar, men få medlemmer. Det offentlege skal verdsette og bygge opp under amatørkulturen, og syte for gode og føreseielege rammevilkår. Særleg skal innsatsen rettast mot å skaffe gode arenaer og møteplasser til øving, produksjon, og framsyningar. Bergen kommune har gjort eit godt grunnarbeid for å ivareta amatørkulturen, gjennom Bergen amatørkulturråd. Det skal vurderast om dette rådet kan nyttast som modell for eit system av amatørkulturråd som dekker heile fylket. 5.8 Bibliotek 29. Tilgang til moderne og attraktive bibliotek Mål: Innbyggarane i Hordaland skal møte moderne og attraktive bibliotek i kvart regionssenter, kommunesenter (bydelssenter i Bergen), lokalsenter og nærsenter Regional plan for attraktive senter i Hordaland peiker på kva kvalitetar som kjenneteiknar eit sentrum som møteplass. Det må vere inkluderande og retta mot alle – ungdom, eldre, innvandrarar, barnefamiliar og einslege. Opne og lett tilgjengelege sentrum har offentlege areal og uformelle møteplassar, der ein ikkje er nøydd til å vere betalande kunde for å vere velkommen. Satsing på utvikling av gode bibliotek i arbeidet med attraktive senter, vil gje gode møteplassar, men også skape attraktive arenaer for kunnskap og kultur i lokalsamfunna. Det finst mange gode døme på at bibliotek er nytta i samband med byfornying og vitalisering av lokalsamfunn i byar og mindre tettstader. Dansk folkebibliotekpolitikk er bygd på ein modell35 som er eit godt utgangspunkt for å oppfylle føremålsparagrafen i Folkebiblioteklova. Modellen skildrar fire «rom» eller univers, som overlappar kvarandre. Romma kan vere både fysiske og digitale. Læringsrommet er basert på å oppdage og lære nytt. Det inneheld f.eks. uformelle læringskurs, elæringsfasilitetar, foredrag, tilgang til kunnskapsressursar og spørjetenester. Inspirasjonsrommet er basert på opplevingar. Det vil typisk innehalde tilgang til litteratur, kunst, film, musikk, underhalding og spel, til arrangement med kunstnarar og liknande. Møterommet er basert på deltaking. Det spenner frå å delta på arrangement om (lokal)politiske spørsmål eller aktuelle problem til lese- og studiesirklar og tilrettelegging for ulike nettverk. Det performative rommet blir brukt om kreative, skapande aktivitetar som blir utfalda av brukarane. Det er aktiv skapande verksemd, men også kreative og estetiske læringsrom. Her er det snakk om workshops av forskjellige slag; skriveverkstader, aktivitetar med kunstnarar, filmverkstader osv. Folkebibliotekerne i vidensamfunnet: Rapport fra Udvalget om folkebibliotekerne i vidensamfunnet. Styrelsen for bibliotek og medier. 35 52 For å verte meir moderne og attraktive, treng fleire av biblioteka i fylket å gjennomgå endringsprosessar av større eller mindre omfang. Erfaringar har vist at strategisk bruk av små summar frå fylkeskommunen, til eksperimenterande prosjekt i biblioteka, har svært god effekt. Det er ønskeleg å halde fram med ei slik ordning. Fylkeskommunen ønsker å samarbeide med kommunane om å få til minst eit modellbibliotek i kvar av samarbeidsregionane, fornying av biblioteklokale og «meiropne» bibliotek, dvs. at ein gjer lokalet tilgjengeleg utanom betjent opningstid. Eit døme er Lindås kommune, som har eit «meirope» bibliotek i Lindåshallen. Biblioteket er sjølvbetjent i hallen si opningstid, medan bibliotekpersonalet er til stades to dagar i veka. Bibliotekbygg og lokale for bibliotek skal vere med i ei samla vurdering av kva arenaer det er trong for i fylket, sjå Innsatsområde: Arenautvikling – infrastruktur. Bibliotekstrukturen i fylket bør kartleggast og evaluerast, og det bør lagast ein heilskapleg plan med omsyn til befolkingstettleik og beteningspunkt for bibliotektenester. Særleg mange av dei minst mobile gruppene, som barn og eldre, har lang veg til biblioteket. Ei løysing er tettare samarbeid med t.d. skulebiblioteka og utvikling av mobil bibliotekverksemd, gjennom eit samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunane. Bokbåten starta i Hordaland i 1959. Samarbeidet med Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal begynte då «Epos» blei bygd i 1963. Tilbodet er eit viktig supplement til kommunale skule- og folkebibliotek. På små plassar er det ofte det einaste bibliotektilbodet som blir nytta av innbyggarane. Fylkeskommunen skal halde fram med å drifte og utvikle bokbåten som eit utjamnande bibliotektilbod, i kombinasjon med kommunale og interkommunale tilbod. 30. Biblioteka som uavhengig møteplass og arena for offentleg debatt Mål: 1. Folkebiblioteka skal vere arenaer for kulturopplevingar, offentleg samtale og debatt for alle 2. Tal på arrangement og besøk i biblioteka skal aukast Biblioteklova legg vekt på folkebiblioteka sin rolle som uavhengig møteplass. Forsking36 viser at biblioteket er ein etnisk og sosial integrasjonsarena og har eit mangfald av bruksmåtar. Det blir brukt både som ein første stad (familien), andre stad (jobben) eller et tredje stad (nøytralt) – ofte av same brukar. Bibliotekbruken er ei vandring mellom livssfærar. Det nyttast i samband med ulike livsroller, både som forelder, ven, arbeidstakar og samfunnsborgar. Personar med lågare hushaldningsinntekt, ikkje-vestleg språk- og kulturbakgrunn og lågare utdanning, brukar biblioteket meir som variert møteplass enn andre grupper. Møteplassfunksjonen i biblioteket har potensiale til å utvikle fellesskap på tvers av sosiale, økonomiske og etniske ulikskapar. Biblioteket blir brukt av folk frå alle samfunnslag. Generell bibliotekbruk aukar med høgre utdanning, medan møteplassfunksjonen har ein annan og ofte motsett sosioøkonomisk profil. I utvikling av ulike sentrumsområde, skal biblioteka vere vitale aktørar som kunnskaps- og kultursenter og offentlig rom. Eit mål på at biblioteka utviklar seg, er auka besøk og fleire arrangement i biblioteket. Bergen har både eit litteraturhus og eit aktivt folkebibliotek, som fungerer side om side. Biblioteka i Nordhordland har erklært seg som «Litteraturhusa i Nordhordland». Dei samarbeider om arrangement og lagar ein felles aktivitetskalender, som vert distribuert til alle husstandane kvart halvår. På Voss har ein etablert samarbeid med frivillige organisasjonar for å få til arrangement i biblioteka. Modellane kan nyttast til å etablere fleire regionsvise «litteraturhus». Biblioteka må profesjonaliserast som arrangørar av debattar og kulturprogram. Det bør etablerast samarbeid om produksjonar og samarbeid med frivillige organisasjonar. Ansvaret for å gjennomføre dette innsatsområdet, ligg hjå kommunane og dei regionale biblioteksamarbeida. Fylkeskommunen kan bidra med koordinering, arrangementstøtte og ved å sende utstillingar og turnear til biblioteka. Tilboda i Den kulturelle skulesekken og Den kulturelle spaserstokken bør også gjerast tilgjengelege for folkebiblioteka. Sosiale media legg til rette for dialog, involvering og brukarmedverknad, og kan medverke til å opne forvaltninga og gje eit meir levande lokaldemokrati. Dei til ein kvar tid aktuelle sosiale teknologiane og nettsamfunna speler ei viktig rolle i dialogen med brukarane og marknadsføringa av tilboda. Biblioteka nyttar eit breitt spekter av kanalar for å profilere arrangement og bygge opp under merkevaren bibliotek. Satsing på felles profilering og strategisk marknadsføring skal utviklast vidare. Biblioteknettstadene og 36 PLACE, Public Libraries – Arenas for Citizenship. Eit samarbeid mellom forskarar frå HiOA, Universitetet i Tromsø og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, støtta av Norges Forskningsråd frå 2007-2012 53 kommunikasjon i sosiale media er viktige kanalar for å profilere arrangement i biblioteka, og kan også fungere som digital møteplass for brukarane. Prosjekt som «Digital debatt», der brukarane vert inviterte til å debattere på nettet i samband med arrangement i biblioteka, kan bidra til å introdusere fleire for denne type samfunnsdebatt og deltaking. Folkebiblioteka kan også spele ei viktig rolle som møteplass for eksperimentering og nyskaping. Fleire stader nyttar innbyggjarane folkebiblioteka som kreative verkstader (makerspaces) for læring, inspirasjon, livsutfolding og brukarskapt innovasjon. Mellom anna i Danmark har ein gode erfaringar med å legge til rette for folkelaboratorier (kalla folkelab) der ein kan møte andre med same interesser på tvers av alder og føresetnader, for å skape noko sjølv til dømes av gamalt materiell. 31. Bibliotek til barn og unge Mål: 1. Barn og unge skal ha tilgang til gode skulebibliotek 2. Barn og unge skal ha tilgang til bibliotek, som ein stad for læring, oppleving og fantasi Gode skulebibliotek høyrer med i utforminga av ein skule for framtida, der kvalitet og trivsel er sentrale verdiar. Skulebiblioteka er samansett av attraktive lokale, digitale tenester, aktuelle samlingar, høgt kvalifisert personale og eit klart pedagogisk oppdrag. Både grunnskule og vidaregåande skule treng bibliotek med tilrettelagt fysisk og digitalt innhald, personale med bibliotekfagleg kompetanse, føremålstenelege og trivelege biblioteklokale og gode modellar som kan påverke utviklinga i fylket. Utdanningsbiblioteka kan vere eit viktig verkemiddel i samband med fråfallsproblematikk og inkludering av minoritetsspråklege. Skulebiblioteka i grunnskulen manglar stort sett bibliotekfagleg personale eller personar med bibliotekfagleg utdanning tilsvarande minst ei halvårseining. I fleire kommunar, som t.d. Øygarden, har folkebiblioteket eit fagleg ansvar for biblioteka i grunnskulen. Det er ein god modell, då det ikkje er realistisk å få fagutdanna personale i alle bibliotekeiningar. Mange kommunar har bibliotek, som er kombinasjonar mellom folke- og skulebibliotek. Eit godt døme er biblioteket i kulturhuset i Etne, som både er folkebibliotek og skulebibliotek for grunnskule og vidaregåande skule. Ved å samle ressursane, får ein eit godt tilbod til fleire målgrupper. Fleire skulebibliotek 37 i Hordaland har vore med i Program for skolebibliotek, som vart avslutta i 2013. Evalueringsrapporten slår fast at programmet har hatt stor verdi for skulane som deltok, men at det framleis er store utfordringar når det gjeld nasjonal satsing på skulebibliotek. Spreiing av kunnskap om dei ulike modellane som er prøvd i fylket, kan fremje ei utvikling i Hordaland. Det har vore ei markant betring av skulebiblioteka på dei vidaregåande skulane sidan Strategisk handlingsplan for skulebiblioteka i vidaregåande skular i Hordaland blei vedtatt av fylkestinget i 200438.. I 2013 er det 24 skular som har fagutdanna bibliotekar i halv stilling eller meir. I samarbeid med Opplæringsavdelinga i fylkeskommunen, skal det i planperioden arbeidast vidare med at alle elevar i vidaregåande skule i Hordaland skal ha tilgang til like gode bibliotek. Lesing er ein grunnleggjande dugleik i Kunnskapsløftet, og arbeid med lesestimulering og leseferdigheit er sentralt for skulebiblioteka. Det bør leggast til rette for eit meir heilskapleg, systematisk arbeid med lesing i grunn- og vidaregåande skule. Elevane bør møte tiltak og ha litteratur på alle nivå, slik at dei kan bli betre lesarar og få opplevingar på det nivået dei er – og stimulerast til å ta progresjonen til neste nivå. Folkebiblioteka spelar også ei viktig rolle når det gjeld lesestimulering og formidling av litteratur til barn og unge. Både staten og kommunane gjennomfører jamleg leseprogram og –kampanjar. Fylkeskommunen har ei rolle i å koordinere og spreie desse tiltaka til flest mogleg. Universitet og høgskular arbeider mykje med informasjonskompetanse; det å kunne kjenne eit informasjonsbehov og så finne, vurdere og nytte dei rette kjeldene. Dette er ein grunnleggande ferdigheit, som ein møter i heile utdanningsløpet. Fylkeskommunen kan ta initiativ til å utarbeide ein heilskapleg plan for bibliotek- og brukaropplæring frå grunnskule til universitets- og høgskulenivå, med klåre læringsmål for kvart skulenivå. 37 Utdanningsdirektoratet. Skolebibliotek – evaluering av utviklingsprogram Planen er vidareført i: Hordaland fylkeskommune. Skulebibliotek for kunnskap og trivsel: Strategisk plan for bibliotek i vidaregåande skule i Hordaland 2011-2015 38 54 32. Digitale ressursar – tilgjenge, brukarmedverknad og nyskaping Mål: 1. Biblioteka i Hordaland skal gje innbyggarane lik tilgang til aktuelle og relevante digitale ressursar, utstyr og hjelp til å nytte dei 2. Biblioteka skal utvikle nye tilbod i dialog med brukarane Mange aktørar tilbyr digitale ressursar og nettverk til kommunikasjon og informasjon i skule, arbeidsliv, fritid, leik og daglege utfordringar. Biblioteka kan spele ei viktig rolle i å utjamne skilnader og tilby profesjonell hjelp for å gje innbyggarane tilgang til aktuelle og relevante ressursar. Digitale media er ein del av materialet som skal stillast til disposisjon ved eit folkebibliotek, og innbyggarane nyttar i aukande grad tilboda om digitale media frå biblioteka. Organisering i konsortium og deling på felles nettstader og på tvers av bibliotektypar, skal sikre innbyggarane lik tilgang til digitale oppdaterte ressursar for litteratur, kunnskap og kultur. Utlån av e-bøker, filmar og lydbøker direkte frå biblioteknettstadene krev brukarvenlege løysingar og kontinuerleg vidareutvikling. Bruk av mobil til alle gjeremål på nettet aukar særskilt. Det krev at innhald er tilpassa, og gjev også nye opningar for tenesteutvikling i biblioteka, til dømes med bruk av app´ar til formidling og profilering, og meir service via sms. Bibliotektilsette skal møte brukarane der dei er, og aktuelle sosiale teknologiar spelar ei viktig rolle i dialogen med brukarane og marknadsføringa av tilboda. Å nytte innspel om behov, idear og tilbakemeldingar frå brukarane, kan sikre at tilboda alltid er relevante og aktuelle. Teknologiske nyvinningar gjer det mogleg å stadig utvikle nye løysingar og tenester i biblioteka. Biblioteka bør stå for kontinuerlig vidareutvikling av tilbod og nyskaping i dialog med brukarane. Fylkeskommunen kan bidra med kompetanseheving og utviklingsprosjekt i samarbeid med kommunane. 33. Lesing og formidling av litteratur Mål: 1. Biblioteka skal fremje lesedugleik 2. Biblioteka skal drive aktiv formidling og tilby samlingar med kvalitet, aktualitet og breidde Å kunne lese og forstå kva ein tekst seier, er ein grunnleggjande dugleik i eit demokrati. Eit lesande menneske kan sjølv danne seg ei oppfatning, kan sjølv ta stilling til ei sak. Misser vi evna til å lese, risikerer vi dei demokratiske prinsippa. Litteratur er også kunst, og han treng ikkje vere til for noko anna enn seg sjølv. Både folkeog skulebiblioteka er naturlege og viktige arenaer for å stimulera til lesedugleik og leseglede. Mange bibliotek har program og kampanjar som skal auka lesekompetansen til ulike målgrupper, som Leseknappen i Bergen kommune og Sommarles, som fleire av kommunane tek del i. Litteraturtilbodet til førskulebarn bør vere godt. Leselyst kan vekkast tidleg, og legge basis for gode leseferdigheiter i skulealder. Biblioteka skal i tilboda til barn og vaksne legge vekt på kvalitet, allsidigheit og aktualitet, og dei har ei viktig samfunn messig rolle i å fremme lesedugleik i befolkninga. Ei av hovudoppgåvene til folkebiblioteka, er å vere ein attraktiv arena for litteratur- og kulturformidling, og eit viktig oppdrag er å gje tilgang til eit mangfald av skjønn- og faglitteratur. Endring i lov om folkebibliotek, legg vekt på at biblioteket skal drive meir aktiv formidling. Biblioteka sitt tilbod vil i aukande grad også omfatta ulikt digitale utlån, noko som stiller nye krav til formidling og tenesteutvikling. Til grunn for all formidling, ligg gode fysiske og digitale samlingar. Den tradisjonelle ein-til-ein-formidlinga vil stadig vere ein verdfull og viktig formidlingskanal. Side om side med dette, vil andre formidlingsformer stadig bli viktigare: - Bibliotekaren som formidlar – gjennom vidare kompetanseoppbygging skape gode formidlarar i samvær og samtale kring kunnskap og litteratur. - Bibliotekrommet som formidlar – skape innbydande og inspirerande bibliotekrom. - Biblioteknettstaden som formidlar – vidareutvikle biblioteknettstaden som samlingspunkt for leseglede og leseinteresse, kunnskap og debatt. 55 - Arrangementet som formidlar – gjennom god arrangørkompetanse og turneverksemd skipe til t.d. bokkafear, litteraturkveldar, temakveldar og lesegrupper. - Formidling i samarbeid med andre: Formidle god litteratur gjennom ulike aktørar i den enkelte kommune eller region, som t.d. lokalaviser, aktuelle lag og organisasjonar som sogelag, mållag og folkeakademi. Samlinga av skjønn- og faglitteratur er eit grunnelement i biblioteket si formidlingsverksemd, og ei god og oppdatert boksamling er basis i alle bibliotek. Biblioteka samarbeider om utlån frå kvar andre sine samlingar og Nasjonalbiblioteket har ein særskild oppbevaringsfunksjon. Fokus kan dermed vere på aktualitet, formidling og inspirasjon framom oppbevaring av størst mogleg boksamling. Aktiv uttak av mindre aktuell litteratur, fører til at det som er att kjem meir i fokus, samstundes som det vert plass til aktivitetar i lokala. Innkjøp av bøker bør bere preg av at ein er kjent med og i forkant av aktuelt litteratur, både med omsyn til fag – og skjønnlitteratur, uavhengig av kva format materialet finnast i. E-bok Hordaland er eit samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunane og biblioteka, og innkjøpet av fysiske bøker bør sjåast i lys av kva titlar biblioteka har tilgjenge til digitalt. Ei tettare koordinering av innkjøp av digitalt materiale via konsortium og avtaler om bruk av forskingsbasar og anna spesialisert faglitteratur vil gjere det oppnåeleg for mindre bibliotek å tilby dette til sine lånarar. Ei utfordring for biblioteka vil vere å ha gode formidlingsstrategiar for digitalt materiale, slik at det vert meir synlege for brukarane. 34. Forpliktande biblioteksamarbeid Mål: Styrking og utvikling av forpliktande biblioteksamarbeid skal gje innbyggarane i Hordaland eit betre bibliotektilbod Gjennom prosjektet Biblioteklandskap i endring (2011-2013), har fylkeskommunen i samarbeid med 30 kommunar i fylket, etablert forpliktande biblioteksamarbeid i fem regionar. Samarbeida er baserte på interkommunale partnarskapsavtalar og partnarskapsavtale med fylkesbiblioteket. Samarbeidsregionane er stort sett lik regioninndelinga i Hordaland. Målet for biblioteksamarbeida er at biblioteka skal utfylle kvarandre, og saman gje eit best mogleg tilbod i sin region. Dei samla personal- og samlingsressursane vert nytta betre, og folkebiblioteka vert meir synlege som kultur- og kunnskapsformidlarar på tvers av kommunegrensene. Eit synleg resultat av dette er felles nettstader, som gir auka kvalitet og meir innhald for brukarane enn ein kommune kan utvikle og oppdatere på eige hand. Fleire biblioteksamarbeid har utarbeidd felles trykt og digitalt profileringsmateriell, som nyttast i det daglege arbeidet og til felles lesekampanjar, utstillingar, turnear osb. I Nordhordland har dei felles arrangementskalender og marknadsfører seg som "Litteraturhus Nordhordland". Ved å gå vidare med regionale marknadsføringsplanar og systematisk satsing på felles profilering, kan vi styrke synleggjeringa og omdømma til biblioteka. Fylkeskommunen må framleis bidra med initiering, koordinering og spisskompetanse inn i samarbeida. I tillegg har ein i prosjektperioden gjeve årleg støtte til prosjektleiing og kompetanseheving. Det er ønskeleg å halde fram med partnarskapsavtalane og innlemme dei to siste kommunane utanom Bergen i eit av samarbeida. Gjennom felles nettstader har dei regionale biblioteksamarbeida gode utgangspunkt for å vidareutvikle meir aktiv digital formidling, innhaldsproduksjon og marknadsføring. Biblioteknettstaden skal formidle tilboda i både det fysiske og digitale bibliotekrommet og vere samlingsstad for kommunikasjon mellom brukarane og dei bibliotektilsette. Alle dei offentlege fag – og folkebiblioteka i fylket må involverast for å få til betre bibliotektenester. I tillegg til bruk av nasjonalt lånekort, som dei fleste bibliotek alt brukar, og felles regionalt søk i biblioteka sine samlingar, bør ein få på plass «ein felles transportordning» av materiale (bøker og andre media) mellom biblioteka. Ved å få på plass den vil ein kunne få til betre og meir tenelege løysingar for å utnytte dei samla bibliotekressursane, og dermed vil brukarane få eit betre samla bibliotektilbod. 56 35. Kompetanse i biblioteka Mål: Bibliotekpersonale skal ha den kompetansen som er naudsynt for å nå mål, møte nye utfordringar og levere gode tenester til innbyggarane. Endra roller og nye krav, gjev behov for å fordjupe og fornye kompetanse i biblioteka. Bibliotek- og informasjonstenester er i endring på fleire plan. Kunnskapssamfunnet fører til meir spesialisering, og folk har større forventningar til kvalitet, effektivitet og service. Biblioteka endrar rolle frå å vere rom for individuell fordjuping, til å verte rom for aktivt og sosialt fellesskap. Dei bibliotektilsette går frå å vere passive formidlarar, til å verte aktive produsentar av innhald og opplevingar. Kompetanseutvikling er ei av fylkesbiblioteka sine hovudoppgåver. For å kunne gje eit relevant tilbod, er det naudsynt til ei kvar tid å vere oppdatert på kompetansebehaldninga og kompetansebehovet i biblioteksektoren i fylket. I 2010 gjennomførte fylkesbiblioteket ei kartlegging av dette. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og skulebibliotek i Hordaland (2011-2015) er politiske vedteken, og i ferd med å bli gjennomført. Dei strategiske innsatsområda i planen er formidling, marknadsføring, digital kompetanse og endringsleiing/ endringskompetanse. Biblioteka i fylket er organisert i fem biblioteksamarbeid. Aktive nettverk av kollegaer som deler eit særskilt praksisområde, kan fungerer som faglege fellesskap for kunnskapsdeling og kompetanseutvikling. Slike praksisfellesskap identifiserer taus og erfaringsbasert kunnskap samstundes som dei skapar eit forum for samar39 beid og deling av beste praksis. Praksisfellesskap kan vere ein effektiv måte å identifisere og utnytte kunnskapsressursar, og innehar eit stort læringspotensiale. 5.9 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 36. Fysisk aktivitet Mål: 1. Fleire barn og unge skal vere i minimum 60 minutt dagleg fysisk aktivitet. 2. Fleire vaksne skal vere minimum 150 minutt per veke med moderat intensitet eller 75 minutt med høg intensitet. Grunnlaget for god helse vert lagt tidleg i livet. Regelbunden fysisk aktivitet er avgjerande for funksjonsnivå og livskvalitet. Tre fjerdedelar av befolkninga oppgjev at dei trenar eller driv fysisk aktivitet ein eller fleire gonger i løpet av ei veke. Den største utfordringa, og som gjev størst helsegevinst, er å få dei inaktive aktive. Hovudfokus er på befolkningsretta tiltak som når mange. Det er avgjerande at dei aktive og sunne vala er enkle å velje, og såleis redusere helseskilnaden mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Haldningar og aktivitetsmønster vert innarbeidd i barne- og ungdomsåra. Det er ein klar samanheng mellom fysisk aktivitet som ung og helse som vaksen. Helsedirektoratet tilrår minimum 60 minutt dagleg aktivitet for barn og unge. Av 6-åringane er 96% av gutane og 87% av jentene tilstrekkeleg aktive, av 9-åringane er 86 % av gutane og 70 % av jentene aktive nok, medan blant 15-åringane innfrir 58 % av gutane og 43 % av jentene 40 målet . Ein ser eit stort fråfall blant ungdom frå dei frivillige organisasjonane. Fleire og yngre ungdom nyttar tilbod i kommersielle treningssentre. Såleis er det særleg viktig å utvikle rimelege og uforpliktande aktivitetstilbod for ungdom. Det er ei stor samfunnsutfordring at mange elevar i den vidaregåande skulen ikkje får godkjent vitnemål på grunn av manglande karakter i kroppsøving. For å tilrettelegge for at alle barn og unge kan vere aktive 60 minutt kvar dag er skulen den arenaen ein når alle. Varierte og utfordrande uteområde og turløyper ved barnehagar og skular gir gode vilkår for ein aktiv kvar dag. Organiserte aktivitetar kan implementerast i skulen gjennom kroppsøving, uteskule, SFO, trivselsleikar, den aktive skulesekken og samhandling med andre fag. Allsidig aktivitet gir elevane betre motorikk, konsentrasjon, læring og sosialt fellesskap. Idretten og friluftsorganisasjonar kan vere viktige bidragsytarar i høve dette arbeidet. Høgskolen i Bergen er vertskap for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet frå 2013. Senteret skal støtte opp om det arbeidet som vert gjort i barnehagar og skular, og bidra til at barn og unge får auka fysisk aktivitet og eit sunt kosthald gjennom meir kunnskap og tidlegare innsats. Den aktive kvardagen for barn 39 40 Wenger, E. Communities of Practice, 1998. Helsedirektoratet 2014 - Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet. 57 og unge vert også stimulert gjennom trygge gang- og sykkelvegar til barnehage, skule og fritidsaktivitetar. Det er eit nasjonalt mål om at 80% av barn og unge skal gå eller sykle til skulen41. Tre av ti vaksne oppfyller Helsedirektoratet si tilråding om å vere aktive minimum 150 minutt per veke med moderat intensitet eller 75 minutt med høg intensitet42. Eigenorganiserte aktivitetar dominerer. Folk med høg utdanning og høg inntekt er meir aktive enn dei med lite utdanning og låg løn. Kvinner er meir aktive enn menn. Dette endrar seg med aukande alder der aktivitetsnivået er synkande for heile gruppa, men meir for kvinner enn menn. For å lukkast med å auka kvardags og fritidsaktivitetar er det naudsynt med samarbeid mellom kommunar, fylke, stat, helseføretak, høgskule, universitet, private og frivillige aktørar. Regionale og kommunale planar bør sikre areal, infrastruktur og anlegg som gjer det lettare å vere i fysisk aktivitet. Lågterskelaktivitetar er avgjerande for å aktivisere fleire inaktive, fleirkulturelle, funksjonshemma, personar med psykiske lidingar og eldre. Organisert idrett og friluftsliv kan vere ein god måte å inkludere grupper med behov for særleg tilrettelegging, men dette utfordrar det tradisjonelle medlemsomgrepet. Auka kompetanse hos personar som jobbar med desse gruppene er viktig. «Barnas Energisenter» på Haukeland Universitetssjukehus skal frå 2016 vere eit kompetansesenter for fysisk aktivitet blant barn og unge med særskilte behov i heile Hordaland. Målet med senteret er å betre livskvalitet og livsutsikter mellom anna gjennom fysisk aktivitet til barn og unge med kronisk sjukdom eller funksjonshemming. Frisklivssentralar er etablert i fleire kommunar i Hordaland og er eit strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personar med behov for å endre helseatferd, primært fysisk aktivitet, kosthald og røykeslutt. I høve det å aktivisere og involvere fleire fleirkulturelle er det naudsynt med god samhandling mellom interesseorganisasjonar, kommunar og frivillige organisasjonar. 37. Idrett Mål: 1. Barn, ungdom og personar med særskilde behov skal få eit variert aktivitetstilbod i idretten. 2. Unge, lovande idrettsutøvarar og toppidrettsutøvarar skal få utvikle seg i lokalmiljøa/regionen. Idrett spelar ei viktig rolle og er sterkt forankra i lokalsamfunna. Idrettslaga skapar sosiale fellesskap, trygge oppvekstmiljø og levande lokalsamfunn. Hordaland idrettskrets har 208 476 medlemsskap i over 1100 idrettslag. Årleg gjennomfører medlemmene 2600 årsverk i frivillig arbeid, med samla verdi på om lag kr 1.1 mrd. kr. Nesten ein av tre nordmenn gjer gratisarbeid for idretten, og 35-44-åringar med barn er dei mest aktive.43 Den frivillige innsatsen på idrettsområde er veldig stabil, men det er likevel ei utfordring å rekruttere nye leiarar. Visjonen for Norges idrettsforbund er «Idrettsglede for alle». Målet er å skape opne, inkluderande og varige aktivitetstilbod i idrettslaga, med særleg fokus på barn og ungdom. Funksjonshemma skal også ha eit tilpassa aktivitetstilbod. Idrettsforbundet er den største ungdomsorganisasjonen i Norge, men dei har ei utfordring med stort fråfall i denne aldersgruppa. Aktivitetstilbodet bør femne om dei som vil trene ein gong i veka og dei som vil konkurrere på høgt nivå. Idrettslag tek på seg eit utvida samfunnsansvar gjennom å tilby aktivitetar til fleire enn eigne medlemmar. Gjennom samarbeid med kommunar (t.d. skule/SFO, frisklivsentralar, treningskontaktar og institusjonar), kan inaktive, fleirkulturelle og personar innan psykisk helsevern få ein meir aktiv kvardag og vere ein del av eit idrettsmiljø. Det har ein meirverdi at aktiviteten føregår i idrettslag, der ein finn sosiale fellesskap, kultur for frivillige og demokratiske fundament. Det å aktivisere nye grupper, som ikkje nødvendigvis er motivert til aktivitet, krev kompetanse og kapasitet, som den frivillige idretten kanskje ikkje har. Kontinuerleg trenar- og leiarutvikling i idrettslaga er avgjerande for å kunne vere denne samfunnsaktøren. Idrettens hus er eit viktig service- og kompetansesenter for å støtte dei frivillige i deira arbeid. Olympiatoppen VestNorge (OLTV) er det regionale organet for toppidretten i Hordaland. Dei driv med kompetanseutvikling retta mot unge lovande utøvarar, toppidrettsutøvarar og trenarar. Unge lovande utøvarar, kan kombinere satsing i idretten med vidaregåande skule på toppidrettsgymnasa på Voss og i Bergen. OLTV medverkar også til kompetanseheving til alle idrettslinene i fylket. Eit tett samarbeid med Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Helse Bergen, kommunen og fylkeskommunen er sentralt for å utvikle relevant FoU-arbeid, studietilbod/kurs, testing m.m. Samlokalisering av fleire av desse aktørane på Minde gir høve til styrking av kompetansemiljøa og vidareutvikling av området i samarbeid med Sportsklubben Brann. 41 42 43 Nasjonal transportplan (2014-2023) Helsedirektoratet 2014 - Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge Wollebæk og Sivesind. Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997–2009 58 Alle kommunar med meir enn tre idrettslag skal ha idrettsråd, som skal målbere idretten sine ønske og behov lokalt. Idretten er ein viktig høyrings- og samarbeidspart på lokalt og regionalt nivå i høve planarbeid og utvikling av anlegg og aktivitet. Store nasjonale og internasjonale seniormeisterskap skapar stort engasjementet, samhald, motivasjon til idrettsleg satsing og positive ringverknader for næringslivet. Idrettsutøvarar frå fylket markerer seg med gode prestasjonar både nasjonalt og internasjonalt. Stipend til unge lovande utøvarar og trenarar, og markering av OL og VM medaljørar (senior) er med å stimulere og inspirere til vidareutvikling i sin idrett. Verdiarbeid er ein kontinuerleg prosess som idretten har stort fokus på. Organisasjonen arbeider aktivt for å skape eit breitt og variert tilbod til barn og unge, motarbeide topping av lag i barneidretten, trakassering, juks og ekskludering. Utfordringar knytt til doping har fått ekstra fokus gjennom eit samarbeid med fylkeskommunen knytt mot dei vidaregåande skulane i fylket 38. Friluftsliv Mål: 1. Fleire skal delta i friluftsliv på jamn og varig basis 2. Sikre og legge til rette fleire og betre anlegg for friluftsliv. Alle tettstader og byar skal ha maksimalt 500 meter til næraste turløype Fysisk aktivitet i friluft kan alle drive med eit minimum av tilrettelegging og personleg utstyr, og det kan tilpassast dei aller fleste ferdigheitsnivå. Omgrepet friluftsliv vert nytta i ein vid samanheng, med stort mangfald av aktivitetar i eit breitt spekter av område. Tilrettelegging for aktivitetsskapande byrom, parkar og grøntområde, er eit nytt fokusområde for at fleire skal kunne delta i friluftslivet. Kort avstand til turløyper og friluftsområde, og skilting frå bustadar er viktig for å auke bruken hjå dei lite aktive. Staten har mål om at alle byar og tettstader skal ha maksimalt 500 meter frå bustad til næraste turveg.44 Trygge, attraktive og samanhengande gang- og sykkelvegar frå bustad til skule og arbeid aukar kvardagsaktiviteten. Ni av ti nordmenn går på tur eller driv med andre former for friluftsliv ein eller fleire gonger i året. Det er ein liten nedgang i deltaking i ungdomsgruppa. Omtrent to tredjedelar, inkludert dei lite aktive, oppgjer turar i natur og nærmiljø som det dei føretrekker å gjere meir av dersom dei skulle bli meir aktive.45 Grunnlaget for gode friluftsvanar vert skapt i ung alder. Gjennom aktiv deltaking i friluftsliv, kan ein få eit engasjement for å ta vare på natur og miljø og ei forståing for naturverdiar. I barnehage og skule vil friluftsliv kunne fremje god trivsel og godt læringsmiljø i undervisninga. Med nærmiljøet som læringsarenaer, kan ein hauste kunnskap og ferdigheiter i friluftsliv. Ved å involvere ungdom, kan friluftsanlegg for eit variert og attraktivt aktivitetstilbod utviklast. Nærturar i kvardagen stimulerer til utøving av friluftsliv i skogen, i fjellområde og ved kysten. Personar med nedsett funksjonsevne, inaktive og personar med minoritetsbakgrunn er andre prioriterte målgrupper. Tilrettelegging for friluftsliv i form av turvegar, friluftsområder, merking og gradering av turløyper (nasjonal standar), overnatting, kart og informasjon er avgjerande for å senke terskelen for deltaking. Barn i skulealder har ein gjennomsnittleg aksjonsradius på kring 200-300 meter og er avhengig av at tilbod finst i nærmiljøet. Areal for fysisk aktivitet for ungdom kan liggje lengre frå bustad, men føreset at areala er store nok for ballspel og liknande. Allemannsretten og friluftslova er grunnleggande føresetnader for friluftslivet. Det viktig å unngå dispensasjonspraksis som kan øydelegge viktige innfallsportar til friluftsareal og ferdsel i strandsona. Allemannsretten er ein rett for alle til å ferdast fritt i naturen på land og til sjøs. Hordaland har unike vilkår for flotte naturopplevingar og landskapsverdiar med fjell, brear, fjordar, skjergard, sjø og vassdrag. Det er ei stor utfordring å ta vare på desse kvalitetane, og å sikre område som skal vere allment tilgjengelege. All tilrettelegging for friluftslivsaktivitet, skal vere naturvenleg og ta omsyn til miljø og biologisk mangfald. Hordaland er landets største småbåtfylke, og fisking i sjø og fjellvatn er ein aktivitet som engasjerer mange. Byfjella i Bergen bør sikrast som natur- og friluftsområde, for å gje varierte naturopplevingar og for å hindre aktivitetar som kan øydelegge for eit aktiv og nært friluftsliv. Regionalt samarbeid om friluftsliv er viktig for å ivareta heilskapen i felles friluftsverdiar. I 2008 vart regionale 46 friluftslivsområde i Hordaland kartlagt og verdsett . Desse områda vert sett i samanheng med andre verdiar knytt til landskapet i «Regional plan for landskap, grønstruktur og friluftsområde i Hordaland» med oppstart i 2014/15. Eit samla oversyn vil vere stort føremon i arbeidet med å søke statlege midlar til sikring og tilretteleg44 Miljøverndepartementet (2013) «Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv 2014-2020» Rekreasjonsareal og nærturterreng, 2011. Statistisk sentralbyrå. 46 Kartlegging og verdisetting av regionalt viktige område i Hordaland 2008 45 59 ging av friluftsområde. Nokre kommunar har kartlagt og verdisett friluftsområder, og frå 2018 vurderer staten å innføre dette som eit krav for å kunne søke statleg medverknad til sikring. Det vert også stilt krav om forvaltningsplanar knytt til eigna allmenn bruk og tilretteleggingsbehov. Kartlegginga vil gje eit betre kunnskapsgrunnlag for avgjerder som er knytt til friluftsverdiar i kommunane si samfunns- og arealplanlegging etter plan- og bygningslova. I dag er det 365 sikra eigendommar på 186 områder i Hordaland. 76% av desse områda ligg utanfor tettstader. 79% av befolkninga i Hordaland bur i og ved byar og tettstader47. Sikring og tilrettelegging av friluftsområder i byar og tettstader vil såleis bli prioritert for å nå dei delane av befolkninga som er lite fysisk aktive og i liten grad deltek i friluftsliv. Eit nettverk av grøne gangliner gjer det meir attraktivt å bevege seg til fots eller på sykkel. Det «blå» elementet med ope vatn kan vere ein viktig del av grønstrukturen. Mange byar og tettstadar i Hordaland har ei historisk grunna lokalisering ved sjøen, og det å utvikle blå-grønne kvalitetar som t.d. strandline eller strandpromenade gir stor effekt. Bebygde, strategisk plasserte eigendommar kan statleg sikrast for å skape tilgjenge for allmenta. Allemannsretten i strandsona kan styrkast ved kartlegging og oppfølging av tiltak som hindrar allmenn ferdsel. Alle eksisterande statleg sikra områder bør oppgraderast med nødvendig tilrettelegging t.d. universell utforming og parkering, for å auke bruken og redusere slitasjen på områda og ivareta natur- og kulturminneverdiar. I dette arbeidet har dei interkommunale friluftsråda ei pådrivande og koordinerande rolle. Bergen og Omland Friluftsråd og Friluftsrådet Vest representerer til saman 23 kommunar i fylket. Gjennom deira arbeid får om lag 470 000 innbyggjarar i Hordaland tilrettelagt for friluftslivsopplevingar året rundt. Alle kommunar som ønskjer det bør kunne vere med i eit interkommunalt friluftsråd. Forvaltinga av kystfriluftsområda i Hordaland og Rogaland vert utvikla gjennom Vestkystparken. Bergen og Hordaland Turlag er Vestlandet sin største friluftslivsorganisasjon med meir enn 25 000 medlemmer og 12 lokallag. Visjonen er naturopplevingar for livet, og turlaget tilbyr ulike aktivitetar for alle aldersgrupper. Mange av aktivitetane er opne for dei som ikkje er medlemmer, t.d. 3-fjellsturen for alle 8.-klassingar. Om lag 56 000 dugnadstimar vert nytta for å gjennomføre desse aktivitetane. Friluftsorganisasjonane må delta aktivt for at areal for friluftsliv vert planforankra og at friluftsanlegg kjem med i dei kommunale planane for idrett og friluftsliv. Friluftsorganisasjonar bør vere ein formell høyringspart på lik linje med idretten både lokalt og regionalt. Friluftslivets hus gjev nyttig informasjon om friluftsliv til det offentlege, næringsliv, medlemmar av ulike lag, privatpersonar og turistar. Det kan vidareutviklast som regionalt informasjons- og kompetansesenter for miljø-, natur- og friluftsliv, m.a. som møtestad for fleire interesseorganisasjonar innanfor fagfelta. 39. Anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Mål: 1. Anlegg for fysisk aktivitet og friluftsliv skal vere tilgjengelege for folk i deira nærmiljø 2. Anlegg for idrett bør vere knytt til skular og idrettsparkar 3. Utvikle anlegg som tilfredstiller særidrettslege toppidrettsbehov der det kan arrangerast nasjonale og internasjonale meisterskap Anleggsutvikling er det viktigaste verkemiddelet for å nå visjonen «aktiv kvar dag» for folk i Hordaland. Prioriterte målgrupper er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). For barn er det viktig med anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredstiller deira behov for fysisk aktivitet i organiserte og eigenorganiserte former. For ungdom treng ein anlegg som gir utfordringar og variasjon, og som legg til rette for nyare og meir eigenorganiserte aktivitetar. Særleg fokus bør ein ha på tilrettelegging av anlegg for å auke jenter si deltaking. Ungdom må få høve til å medverke i utforminga av anlegg. Personar med nedsett funksjonsevne og inaktive skal kunne delta i idrett og fysisk aktivitet ut frå sine ønske og føresetnader. Bruken av offentlege idrettsanlegg bør vere gratis for barn og unge. Anlegga bør fungere som gode sosiale møteplassar i lokalsamfunna. Anlegg med stort brukspotensial og som stimulerer til eit mangfald i aktivitetstilbod skal prioriterast. T.d. open hall gjev eit tilbod om eigenorganisert aktivitet på tvers av alder, kjønn, idrett og sosial bakgrunn. Ei god anleggsutvikling tek omsyn til demografi, aktivitetsprofil i befolkninga og anleggsstatus. Gjennom ei heilskapleg anleggsutvikling, kan ein innby til lågterskelaktivitetar, nye idrettar og tradisjonell konkurranseidrett og toppidrett. Anleggsutvikling er det viktigaste verkemiddelet for å nå visjonen «aktiv kvar dag» for folk i Hordaland. Prioriterte målgrupper er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). For barn er det viktig med anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredstiller deira behov for fysisk aktivitet i organiserte og eigenorganiserte former. For ungdom treng ein anlegg som gir utfordringar og variasjon, og som tilrettelegg for nyare og meir eigenorganiserte aktivi47 Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder, Miljøverndepartementet 2104-2020 60 tetar. Særleg fokus bør ein ha på tilrettelegging av anlegg for å auke jenter sin deltaking. Ungdom må få høve til å medverke i utforminga av anlegg. Personar med nedsett funksjonsevne og inaktive skal kunne delta i idrett og fysisk aktivitet ut frå sine ønskje og føresetnader. Bruken av offentlege idrettsanlegg bør vere gratis for barn og unge. Anlegga bør fungere som gode sosiale møteplassar i lokalsamfunna. Anlegg med stort brukspotensial og som stimulerer til eit mangfald i aktivitetstilbod skal prioriterast. T.d. open hall gir eit tilbod om eigenorganisert aktivitet på tvers av alder, kjønn, idrett og sosial bakgrunn. Ei god anleggsutvikling tek omsyn til demografi, aktivitetsprofil i befolkninga og anleggsstatus. Gjennom ei heilskapleg anleggsutvikling kan ein innby til lågterskelaktivitetar, nye idrettar, tradisjonell konkurranseidrett og toppidrett. Det er dei lokale behova som i utgangspunktet avgjer kva for anlegg som skal byggjast. Kommunar, i samhandling med idrettsråd, friluftsråd og turlag, må prioritere anlegg for idrett og fysisk aktivitet/friluftsliv ut i frå målet om ein ”aktiv kvar dag”. Prioriteringane skal forankrast i kommunale planar som gjev fylkeskommunen og Kulturdepartementet eit reelt oversyn over anleggsbehova. Hordaland ønsker å vere eit føregangsfylke innan universell utforming ved å skape eit samfunn med plass til alle i alle livsfasar. Universell utforming av anlegg og område for fysisk aktivitet skal sikrast gjennom brukarmedverknad. Av omsyn til miljø og drift, bør anlegg samlokaliserast. 48 Fram til 2013 er det 4340 eksisterande anleggseiningar i Hordaland som har fått tildelt spelemidlar. Fylkeskommunen fordelar spelemidlar til anlegg til idrett og fysisk aktivitet/friluftsliv. Søknadsmengda om tilskot viser at det er store lokale behov og investeringsvilje for å utvikle fleire anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Hordaland er blant dei fylka som har lengst ventetid på tildeling til ordinære idrettsanlegg, med gjennomsnittleg 5 års ventetid. Hordaland har dei seinaste åra hatt ei auke i tilskotet frå dei statlege spelemidlane. Naturen er den viktigaste arenaen for fysisk aktivitet. Tilrettelegging for friluftsliv i form av friluftsområder, turvegar, turstiar, merking og gradering, turkart og informasjon er avgjerande for å senke terskelen for å vere aktiv. Fleire idrettslag søker om spelemidlar til turvegar og stiar i tilknyting til ordinære idrettsanlegg. Det er eit nasjonalt mål at alle som bur i by eller tettbygd strøk bør ha maksimum 500 meter til ei turløype. For å auke bruken av eksisterande løyper bør desse lyssetjast. Friluftslivsanlegg skal prioriterast ved tildeling av spelemidlar. Nærmiljøanlegg er viktige i høve til å utvikle gode sosiale møteplassar. Ballbingen er utvikla som ein arena der barn og unge skal kunne drive med allsidig eigenorganisert aktivitet. Erfaring viser at fotball er den dominerande aktiviteten, og det er flest gutar som er brukarar. I 2013 var det 258 ballbingar i Hordaland. God drift og vedlikehald er avgjerande for at ballbingen skal tole stor og variert bruk. Ballbingar knytt til skular og anleggsparkar vil verta prioritert i planperioden. På basis av behovsanalyse bør det vurderast å utvikle andre nærmiljøanlegg som når andre målgrupper, t.d. skatepark, turløype, hinderløype, utandørs treningsapparat. Det kan søkast om tre anleggseiningar innanfor same anleggsstad. Idrettshallar gir varierte tilbod, både når det gjeld alder, kjønn og type aktivitet. Tradisjonelle hallidrettar som handball, volleyball, basketball og turn opptek mykje av brukstida. I 2013 er det 96 fleirbrukshallar i fylket, 46 av desse ligg i Bergen. Åtte kommunar i Hordaland har ikkje idrettshall. Særskilt i Bergen og omlandskommunane er kapasiteten i hallane sprengt. Noko av dette kan rettast opp ved utvida og meir fleksible opningstider. Toppidrettsutøvarar har behov for tilgang på anlegg når dei er stengde for allmenn bruk t.d. tidleg om morgonen og på fridagar. I planperioden vil Bergen kommune, andre presskommunar og kommunar som ikkje har idrettshall verte prioriterte for tilskot frå spelemidlane. Det er føremålstenleg at det vert bygd idrettshallar med aktivitetsflate på 25m x 45m då denne storleiken gjev størst moglegheit for variert aktivitet. For å sikre ei god ressursutnytting, bør nye idrettshallar plasserast sentralt, og vere knytt til skular. Basishall er ein arena der fleire idrettar kan drive grunntrening, og bør byggast i tilknyting til idrettshallar. Det er behov for ein byarena for innandørsidrettar. Bergen kommune vil i planperioden arbeide for å lokalisere tomt til formålet og gjennomføre nødvendige reguleringsmessige tiltak, samt vurdere erverv av areal. Det er store kostnader knytt til bygging, drift og vedlikehald av symjebasseng. I 2013 var det 103 bad- og symjeanlegg i Hordaland. I løpet av planperioden er det planlagt nye symjeanlegg m.a. i Bergen, på Voss, i Kvam, Meland, Sveio, Bømlo og Masfjorden. Rehabilitering av eksisterande symjeanlegg vert prioritert. Der rehabilitering er særs kostnadskrevjande, bør ein bygge nytt anlegg. Behov for bad- og symjeanlegg må særskilt vurderast ut frå kravet om å gje alle elevar i grunnskulen elementær symjeopplæring/ livbergingskunnskap. Eksisterande anlegg skal haldast opne minimum 9 månadar i året. 48 Anleggsregisteret til Kulturdepartementet, idrettsanlegg.no 61 Det er to ishallar i Hordaland, Bergenshallen og Iskanten (med curlinghall). Utandørs isbaner finst i Bergen og på Stord. Det er ønskeleg å vidareutvikle Slåtthaug Idrettspark i Bergen, slik at det vert eit endå meir attraktivt og tilrettelagt aktivitetsanlegg for folk i heile Bergensregionen. Den største auken i tal på søknader om spelemidlar i Hordaland har dei siste åra vore til kunstgrasbaner. Med ei omlegging frå naturgras til kunstgras, vil brukstida på fotballanlegget auke både for organisert og eigenorganisert aktivitet. I 2013 er det 157 aktivitetsflater med kunstgras i Hordaland. Det er 4 kommunar som ikkje har kunstgrasbane. Utfordringa med anlegg med kunstgrasdekke er god drift og vedlikehald. Dette er eit vilkår for å kunne søke om spelemidlar til rehabilitering etter minimum 10 år. I planperioden vil det verte eit stort behov for rehabilitering av kunstgrasbaner. Golfanlegg er arealkrevjande. Eigna areal for golf er ofte attraktivt for landbruk og friluftsliv. I tillegg kan aktuelle areal innehalde verneverdige element som mellom anna kulturminne og biologisk mangfald. I 2013 er det 3 18hols golfbaner i Hordaland: i Meland, på Sveio og i Bergen. Det vert ikkje prioritert å gje tilskot frå spelemidlane til nye 18-hols baner i planperioden, men det vert vurdert å gje tilskot til delanlegg knytt til anleggsparkar. Eikås motorsenter er Hordaland sitt største motorsportsenter, der store meisterskap som NM kan arrangerast. På Bømlo og Stord er det regionale anlegg som kan vere vertskap for nasjonale stemner. Utvikling av lokale/interkommunale motorsportsanlegg vil vere positivt for å kunne gje eit breiast mogleg aktivitetstilbod til ungdom. Det er 21 friidrettsanlegg med kunststoffdekke i Hordaland, anten små delanlegg eller fullverdige 400-meters baner. Det er ikkje behov for fleire nye fullverdige friidrettsanlegg i planperioden, men det vert gitt spelemidlar til vidareutvikling av eksisterande anlegg, rehabilitering og delanlegg friidrett knytt til anleggsparkar. Friplassen er eit nytt anlegg som kan nyttast til allsidig aktivitet som t.d. friidrett, turn, innebandy, klatring. Hordaland har gode anlegg både for langrenn, alpint, hopp og fristiløvingar. Voss kommune har vore vertskap for fleire nasjonale og internasjonale meisterskap dei seinare åra, og har utvikla fylket sine største anlegg innanfor skisport i Myrkdalen, i Bavallen og på Skutle-/Herresåsen. Kvamskogen er eit viktig utfartsområde for innbyggarar frå fleire kommunar. Toppidretten har sterke særidrettslege krav til anleggsbygging og -utvikling. For at unge lovande utøvarar og toppidrettsutøvarar skal kunne utvikle seg vidare i fylket, og at Hordaland skal kunne vere vertskap for større nasjonale og internasjonale senior meisterskap, må det byggast store og kostnadskrevjande anlegg med regional og nasjonal verdi. For å sikre at prioritering av spelemidlar til kommunane vert gjort på best mogleg grunnlag, må kommunane ha delplanar for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Drift og vedlikehald av anlegga skal vere ein del av denne planen. Det er ulike modellar for drift og vedlikehald av idretts- og friluftslivsanlegg i kommunane i Hordaland. Ein realistisk langsiktig driftsplan er påkrevd for at anlegget skal tilfredstille funksjonskrav i minimum 10 år, og for at ein kan søke spelemidlar til rehabilitering av anlegget. Interkommunalt samarbeid om anleggsutvikling gir 30% ekstra tilskot frå spelemidlane. I Hordaland er det i 2014 ingen slike anlegg. Sunnhordaland har i fleire år hatt ein felles plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg, der dei prioriterer større anlegg i regionen. Dette er eit nyttig arbeidsverkty for samarbeidskommunane og for fylkeskommunen si prioritering av tildeling av fylkeskommunalt investeringstilskot. I løpet av planperioden er det føremålstenleg at alle regionane i fylket har eit slikt samarbeid. Frå 2014 får fylkeskommunen tildelt ein samla sum spelemidlar, og skal prioritere tildeling til ordinære idrettsanlegg og til nærmiljøanlegg. Kommunar med høg godkjend søknadssum vert prioritert, og vekta saman med folketal. For å utjamne ventetida på spelemidlar mellom kommunane, må søknadar til ordinære anlegg ha vore godkjent i minimum tre år før første tildeling. Alle kommunar som søker får tildelt midlar til minimum eitt nærmiljøanlegg, og om lag 50% av nærmiljøsøknadane skal få tildeling. Bergen har låg dekning av anlegg for idrett og fysisk aktivitet/friluftsliv rekna etter innbyggjartal. Kommunen har mange spesialanlegg som også vert nytta av omliggande kommunar. I tillegg er Bergen ein av dei største studentbyane i Noreg. Ulike bydelar har ulikt resultat i levekårsundersøkinga og tal på innbyggarar, som krev ei differensiert anleggsutbygging ut frå ulike behov. I planperioden skal om lag 40 % av spelemidlane kvart år gå til bygging og rehabilitering av ordinære anlegg i Bergen kommune. 62 Kunnskap og kompetanse er viktig for å kunne planlegge, bygge og drifte anlegg tilpassa trendar og behov til innbyggarane. Gjennom konferansar, samlingar og synfaringar vert det delt erfaringar og skapt nettverk som gir eit godt grunnlag for vidare samhandling mellom offentleg, frivillig og privat sektor for å tilrettelegge for ein aktiv kvardag i Hordaland. 63 6. PLANPROSESSEN Planprogram for Regional kulturplan 2015-2025 vart vedteke av Fylkesutvalet i 22. november 2012, etter å ha vore på høyring i tidsrommet 8.juni 2012 til 20.september 2012. Det kom inn 33 høyringsinnspel. Høyringsutkast til Regional kulturplan 2015-2025 vart vedteke av fylkesutvalet 19. juni 2014, og sendt ut på høyring med høyringsfrist 26. september 2014. Endeleg plan skal vedtakast av fylkestinget 9.-10. desember 2014. Saksordførar Nils Marton Aadland (H) har vore saksordførar, og følgt planarbeidet, delteke i plankomiteen etter behov og orienterert om planarbeidet i ulike politiske organ og offentlege samanhengar. Kultur- og ressursutvalet (KURE) – styringsgruppe Kultur- og ressursutvalet har vore styringsgruppe for planarbeidet, og har hatt til oppgåve å - gje innstilling til fylkesutvalet om planprogram, planforslag og planvedtak. - følgja planarbeidet gjennom meldingar, orienteringar og deltaking i innspelsmøte. - gje politiske styringssignal og mandat til arbeidsgruppa. - føreslå mindre endringar i framdrift og planprogram etter behov. Plankomité med sekretariat Plankomiteen har vore samansett av: Fylkesdirektør kultur og idrett Anna Elisa Tryti (leiar), fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt, fylkesarkivar Anne Aune, fylkesidrettssjef Britt Karen Spjeld, fylkeskonservator Per Morten Ekerhovd, utviklingssjef/seksjonsleiar for seksjon for kunst og kulturformidling Ronny Skaar. Knut Markhus var sekretær for planarbeidet i perioden frå november 2012 til mars 2014. Faggrupper Fem faggrupper, med brei representasjon frå heile kulturfeltet har: - utgreidd fagområdet og gjeve tilråding til plankomiteen. - kome med faglege innspel til planen. - bidrege til å konkretisera mål, visjon, prioriteringar, tiltak på fagområda, handlingsprogram. Arbeidet i faggruppene har i hovudsak gått føre seg på tre temasamlingar i Bergen. Faggruppemedlemer har òg kome med innspel mellom samlingane. Referansegruppe Ei breitt samansett referansegruppe på 77 personar har gjeve råd til planarbeidet. Referansegruppa har hatt ei eiga ungdomsavdeling med 12 personar. Referansegruppa har: - Kome med innspel gjennom ei spørjeundersøking i november 2013. - Vorte orientert om planarbeidet og kome med innspel på eige initiativ. Regionale innspelsmøte Kultur- og ressursutvalet har gjennomført fem regionale innspelsmøte der kommunar og representantar for kultursektoren elles har delteke. Møta vart haldne i Lindås, Fjell, Kvam, Stord og Bergen. Gjennom desse fem samlingane har alle dei 33 kommunane og kulturlivet i Hordaland vore inviterte. Ei stor mengd innspel kom inn på og i etterkant av møta. I tillegg har det gjennom heile planprosessen vore gjennomført møte med kommunar, institusjonar, statlege organ, bransjenettverk, lag, organisasjonar og private aktørar. 64 7. REFERANSAR Fleire av kjeldene finst i fulltekst på internett. Arkivlova. Lov om arkiv av 4. desember 1992 nr 126. Arnestad, Georg. Offentlege kulturutgifter på Vestlandet under Kulturløftet 2005-2012. Mai 2013 (upublisert). Bergen kommune – Bergen Byarkiv, «Det som har vært – og det som kan bli. Arkivutfordringar for Bergen kommune», 2008 - 2017 Folkebibliotekerne i vidensamfunnet: Rapport fra Udvalget om folkebibliotekerne i vidensamfunnet. Styrelsen for bibliotek og medier: København, 2010. Folkebiblioteklova. Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985 nr. 108. Folkehelselova. Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011 nr. 29. Friluftslova. Lov om friluftslivet av 28. juni 1957 nr 16. Helse- og omsorgsdepartementet. «Folkehelsemeldingen : God helse – felles ansvar.» St.meld. nr 34 (20122013). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2013. Helse- og omsorgsdepartementet. «Frivillighet for alle.» St.meld. nr 39 (2006-2007). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2007. Helse- og omsorgsdepartementet. «Nasjonal helse- og omsorgsplan : 2011-2015.» St.meld. nr 16 (2010-2011). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2011. Helse- og omsorgsdepartementet. «Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller.» St.meld. nr 20 (2006-2007). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2007. Helse- og omsorgsdepartementet. Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid. St.meld. nr 47 (2008-2009). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2009. Helsedepartementet. «Resept for et sunnere Norge.» St.meld. nr 16 (2002-2003). Oslo: Helsedepartementet, 2003. Helsedirektoratet. «Anbefalinger fysisk aktivitet og stillesitting». Henta 19.05.2014. http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet/anbefalinger/Sider/default.aspx Hordaland fylkeskommune. Bibliotek med dugleik for framtida. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og skulebibliotek i Hordaland 2011-2015. Bergen: Hordaland fylkeskommune, 2011. Hordaland fylkeskommune. Deltaking for alle – universell utforming. Fylkesdelplan 2006-2009. Bergen: Hordaland fylkeskommune, 2006. Hordaland fylkeskommune. Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland 2007-2010. Bergen: Hordaland fylkeskommune, 2007 Hordaland fylkeskommune. Fylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2008-2012. Aktiv kvar dag. Bergen: Hordaland fylkeskommune, 2008. Hordaland fylkeskommune. Fylkesdelplan for kulturminne 1999-2010. Bergen: Hordaland fylkeskommune, 1999. Hordaland fylkeskommune. Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel. Bergen: Hordaland fylkeskommune, 2002 (revisjon av plan er i gang). Hordaland fylkeskommune. Fylkesplan for Hordaland 2005-2008 (forlenga inntil vidare). Bergen: Hordaland fylkeskommune, 2005. Hordaland fylkeskommune. Klimaplan for Hordaland 2010-2020. Bergen: Hordaland fylkeskommune, 2010. Hordaland fylkeskommune. Kulturminneplan i kommunane 2013-2016. Saksframlegg. Henta 19.05.2014. http://einnsyn.hfk.no/einnsyn/Utvalgsbehandling/ShowUtvalgBehandlingDocument/293/SaksFremlegg Hordaland fylkeskommune. Musea i samfunnet. Regional plan for museum 2011-2015. Bergen: Hordaland fylkeskommune, 2011. Hordaland fylkeskommune. Kartlegging og verdisetting av regionalt viktige område i Hordaland 2008. Bergen: Hordaland fylkeskommune, 2008. Hordaland fylkeskommune. Oversikt over offentleg støtte til kulturformål i Hordaland. Aud-rapport nr 8-13, versjon 2. Bergen: Hordaland fylkeskommune, 2013. Hordaland fylkeskommune. Regional plan for attraktive senter – senterstruktur, tenester og handel (under arbeid, revisjon av fylkesdelplan). Hordaland fylkeskommune. Reiselivsstrategi for Hordaland 2009-2015. Bergen: Hordaland fylkeskommune, 2009. Hordaland fylkeskommune. Regional areal- og transportplan for Bergensområdet (Under arbeid) Hordaland fylkeskommune. Regional næringsplan for Hordaland 2013-2017. Bergen: Hordaland fylkeskommune, 2013. Hordaland fylkeskommune. Regional plan for folkehelse. Fleire gode leveår for alle 2014-2025. Bergen: Hordaland fylkeskommune, 2014. 65 Hordaland fylkeskommune. Skulebibliotek for kunnskap og trivsel. Strategisk plan for bibliotek i vidaregåande skular i Hordaland 2011-2015. Bergen: Hordaland fylkeskommune, 2010. Hordaland fylkeskommune. Spørjeundersøking om sentrumsområde: Befolkningsundersøking i Hordaland 2013. AUD-rapport nr 1-13. Bergen: Hordaland fylkeskommune, 2013. Hordaland fylkeskommune. Den store kultur- og idrettsundersøkinga 2013 : kunnskapsgrunnlag for regional kulturplan 2014-2024. Aud rapport 10-13. Bergen: Hordaland fylkeskommune, 2013. Idrettsanlegg.no, anleggsregisteret til Kulturdepartementet. Henta 19.05.2014. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/Kampanjer/idrettsanlegg/Startsiden.html?id=487437 Ifla og Unescos flerkulturelle bibliotekmanifest. Henta 19.05.2014. http://norskbibliotekforening.no/2011/11/iflaog-unescos-flerkulturelle-bibliotekmanifest/ Kleppe, Bård. Norsk kulturindeks. Bø: Telemarksforsking, 2011. Tala er frå ein underindeks laga for Hordaland fylkeskommune. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. «Den europeiske landskapskonvensjonen. CETS no 176. Henta 19.05.2014. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/plan--ogbygningsloven/plan/landskapskonvensjonen.html?id=410080 KS «eKommune 2012 - lokal digital agenda», 2008 Kultur- og kyrkjedepartementet. «Bibliotek : kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid.» St.meld. nr 23 (2008-2009) Oslo: Kultur- og kyrkjedepartementet, 2009. Kultur- og kyrkjedepartementet. «arkitektur.nå : norsk arkitekturpolitikk» (V-0949). Oslo: Kultur- og kyrkjedepartementet, 2009. Kultur- og kyrkjedepartementet. «Framtidas museum.» St.meld. nr 49 (2008-2009). Oslo: Kultur- og kyrkjedepartementet, 2009. Kulturdepartementet. «Arkiv.» St.meld. nr 7 (2012-2013). Oslo: Kulturdepartementet, 2012. Kulturdepartementet. «Fra gründer til kulturbedrift. Handlingsplan frå Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.» Oslo: Kulturdepartementet, 2013. Kulturdepartementet. «Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2013» (V-0732). Oslo: Kulturdepartementet, 2013. Kulturdepartementet. «Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet.» St.meld. nr 22 (1999-2000). Oslo: Kulturdepartementet, 1999. Kulturdepartementet. «Kultur og næring.» St.meld. nr 22 (2004-2005). Oslo: Kulturdepartementet, 2005. Kulturdepartementet. «Kultur, inkludering og deltaking.» St.meld. nr 10 (2011-2012). Oslo: Kulturdepartementet, 2011. Kulturdepartementet. «Kulturell skulesekk for framtida.» St.meld. nr 8 (2007-2008). Oslo: Kulturdepartementet, 2007. Kulturdepartementet. «Den kulturelle skulesekken.» St.meld. nr 38 (2002-2003). Oslo: Kulturdepartementet, 2003. Kulturdepartementet. «Den norske idrettsmodellen.» Meld.St. nr 26 (2011-2012). Oslo: Kulturdepartementet, 2012. Kulturdepartementet. «Visuell kunst.» St.meld. nr 23 (2011-2012). Oslo: Kulturdepartementet, 2012 Kulturlova. Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd av 29. juni 2007 nr 89. Kulturminnelova. Lov om kulturminne av 9. juni 1978 nr 50. Kulturskoleutvalget. «Kulturskoleløftet – Kulturskole for alle.» Oslo: Kulturdepartementet, 2010. Kyrkje- og undervisningsdepartementet. «Om organisering og finansiering av kulturarbeid.» St. meld. nr 8 (1973-74), 1973. Kyrkje- og undervisningsdepartementet. «Ny kulturpolitikk.» St. meld. nr 52 (1973-74), 1974. Miljøverndepartementet. «Framtid med fotfeste : Kulturminnepolitikken». St.meld. nr 35 (2012-2013). Oslo: Miljøverndepartementet, 2013. Miljøverndepartementet. «Framtid med fotfeste.» Meld.st. 35 (2012-2013). Oslo: Miljøverndepartementet, 2013. Miljøverndepartementet. «Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet.» St.meld. nr 39 (2000-2001). Oslo: Miljøverndepartementet, 2001. Miljøverndepartementet. «Leve med kulturminner.» St.meld. nr 16 (2004-2005). Oslo: Miljøverndepartementet. 2005. Miljøverndepartementet. «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging - i medhold av § 6-1 i plan- og bygningsloven. T-1497» Oslo: Miljøverndepartementet, 2011. Miljøverndepartementet. «Nasjonal handlingsplan for statleg sikring og tilrettelegging av friluftsområder 20142020. T-1534» Oslo: Miljøverndepartementet, 2013. Miljøverndepartementet. «Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv 2014-2020.» Oslo: Miljøverndepartementet, 2013. Miljøverndepartementet. «Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand». St.meld. nr 8 (1999-2000). Oslo: Miljøverndepartementet, 1999. 66 Miljøverndepartementet. «Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand». St.meld. nr 26 (2006-2007). Oslo: Miljøverndepartementet, 2007. Pengespellova. Lov om pengespill mv. av 28. august 1992 nr 103. PLACE, Public Libraries – Arenas for Citizenship. Eit samarbeid mellom forskarar frå HiOA, Universitetet i Tromsø og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, støtta av Norges Forskningsråd frå 2007-2012. Henta 19.05.2014. http://spacesofperformance.blogspot.no/2009/04/place-public-libraries-arenas-for.html#! Og http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3099/article.pdf?sequence=5 Plan og bygningslova. Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 nr. 71. Rekreasjonsareal og nærturterreng, 2011. Statistisk sentralbyrå. Henta 19.05.2014. http://www.ssb.no/naturog-miljo/statistikker/arealrek/hvert-2-aar/2012-07-03#content Samferdselsdepartementet. «Nasjonal transportplan 2014-2023.» Oslo: Samferdselsdepartementet, 2013. Norsk monitor. Ulike undersøkingar om treningsvanar. NOU 1999: 13. Kvinners helse i Norge. Oslo: Sosial- og helsedepartementet. NOU 2013: 4. Kulturutredningen 2014. Oslo: Kulturdepartementet. Unesco. Konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv. 1972. 16.05.2014. http://unesco.no/wpcontent/uploads/2012/12/UNESCOs-konvensjon-av-1972-om-vern-av-verdens-kultur-og-naturarv1.pdf Utdannings- og forskingsdepartementet. «Ei blot til lyst.» St.meld. nr 39 (2002-2003). Oslo: Utdannings- og forskingsdepartementet, 2003. Utdanningsdirektoratet. Skolebibliotek – evaluering av utviklingsprogram. Henta 19.05.2014. http://www.udir.no/Tilstand/Forskning/Rapporter/NIFU/Skolebibliotek--evaluering-av-utviklingsprogram/ Utanriksdepartementet. «Om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven». St.prp. nr 75 (2005-2006). Oslo: Utanriksdepartementet, 2006. Utanriksdepartementet. «Om samtykke til ratifikasjon av UNESCOs konvensjon av 20. oktober 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk.» St.prp. nr 76 (2005-2006). Oslo: Utanriksdepartementet, 2006. Vestfold fylkesbibliotek. Brukerundersøkelse 2013: kvantitativ telefonundersøkelse mai-juni 2013. Henta 19.05.14. http://www.vfk.no/Documents/vfk.nodok/Kultur/Styringsdokumenter/Vestfold%20fylkesbibliotek_Brukerunders%c3%b8kelse%202013_ekster n.pdf Wenger, E.. Communities of Practice. Cambridge: Cambridge University Press, 1998. Wollebæk og Sivesind. Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997–2009. Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2010:3. 67 Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Agnes Mowinckels gate 5 Postboks 7900 5020 Bergen Telefon: 55 23 90 00 e-post: [email protected] www.hordaland.no Juni 2014. Kultur- og idrettsavdelinga. Handlingsprogram PREMISS: KULTUR REGIONAL KULTURPLAN FOR HORDALAND 2015-2025 museum og kulturminnevern arkiv kunstproduksjon og kulturformidling bibliotek fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 1 5.1: Endringar i busetnad og infrastruktur 1. Innsatsområde Arkitektur: Urbanisering, stadutvikling, bygningar og landskap Mål Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar 1. Skape trygge, attraktive og stimulerande nærmiljø 2. Sikre ei berekraftig forvaltning av landskap og omgjevnadar 3. Løyse framtida sine behov med nyskapande arkitektur 4. Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen i Hordaland A. Utvikle regionale og kommunale arkitekturplanar Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga og Regionalavdelinga Kommunane, Bergen Arkitekthøgskole, Bergen og Hordaland arkitektforening, Norske Landskapsarkitekters forening, Kunsthøgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen, Norsk Form 2015-2018 B. Opprette fagråd for by- og tettstadsutvikling i Hordaland Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga og Regionalavdelinga Kommunane, Bergen Arkitekthøgskole, Bergen og Hordaland arkitektforening, Norske Landskapsarkitekters forening, Kunsthøgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen 2015-2016 C. Styrke regionalt samarbeid og kompetansebygging innan stadforming og arkitektur Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Regionalavdelinga Universitetet i Bergen, Bergen Arkitekthøgskole, Kunsthøyskolen i Bergen, kommunane, Bergen arkitektforening, Norske landskapsarkitekters forening, Hordaland kunstsenter, Husbanken, byggenæringa 2015-varig D. Forsking på arkitektur og landskap Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Regionalavdelinga Universitetet i Bergen, Bergen arkitekthøgskole, Kunsthøgskolen i Bergen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NTNU, Fylkesmannen i Hordaland 2015E. Dokumentasjon av landskapstypar og utval av viktige kulturhistoriske landskap i Hordaland Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Hordaland 2015-20 F. Utarbeide regional plan for landskap, grønstruktur og friluftsområde i Hordaland Hordaland fylkeskommune/Regionalavdelinga Partnarar Tid Tiltak Ansvar Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga/ friluftsråda og FNF Oppstart 2015/2016 G. Utvikle offentlege byggeoppgåver som førebilete for god arkitektur Staten, Hordaland fylkeskommune, kommunane Partnarar Tid Tiltak Ansvar Offentlege byggherrar, kommunane 2015-2018 H. Kunst i landskap og offentlege rom Hordaland fylkeskommune/kultur- og idrettsavdelinga, Regionalavdelinga, Samferdselsavdelinga Kommunane, Hordaland kunstsenter, KORO, Kulturdepartementet, Samferdselsdepartementet, Statens Vegvesen-Region Vest, Fylkesmannen i Hordaland Pågåande I. Styrke formidlinga av landskap og arkitektur i skulane og på musea Hordaland fylkeskommune/kultur- og idrettsavdelinga, Opplæringsavdelinga Kommunane, Kulturdepartementet, Bergen Arkitekthøgskole, Kunsthøgskolen i Bergen, musea, skulane i fylket 2015-2018 J. Styrking av arkitektutdanninga i Bergen Kunnskapsdepartementet Hordaland fylkeskommune/kultur- og idrettsavdelinga, Kulturdepartementet, Bergen arkitekthøgskole 2016 Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 2 Tiltak Ansvar Partnarar Tid K. Planlegge og gjennomføre Friluftslivets år 2015 Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Hordaland fylkeskommune/Regionalavdelinga, Fylkesmannen, kommunane, friluftsråda og frivillige organisasjonar 2015 2. Innsatsområde Arenautvikling – infrastruktur Mål 1.Hordaland skal ha god dekning av kultur- og idrettsarenaer som er tilgjengelege for alle, og som legg til rette for aktivitet og oppleving 2.Kulturpolitikken skal legge til rette for tilgangen til både regionale og lokale kultur- og idrettsanlegg, kulturminne, kulturlandskap og aktivitetsområde A. Utvikle strategi for kultur- og idrettsarenaer i samsvar med Regional plan for attraktive senter i Hordaland Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Regionalavdelinga, kommunane 2015-2016 B. Prøve ut modellar for sambygging/samdrift av kultur- og idrettsarenaer Kultur- og idrettsavdelinga Kulturdepartementet Pågåande C. Tilrettelegge for trygge gang- og sykkelvegar frå heim til skule, arbeid og fritidsaktivitetar Kommunane/ Hordaland fylkeskommune/Samferdselsavdelinga/ Statens vegvesen Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Pågåande D. Delta i nasjonalt prosjekt «det skal merkes i heile landet» knytt til merking og gradering av turløyper Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane/ Lag og organisasjonar/Gjensidigestiftinga/fylkeskommunane 2015-2018 5.2 Formidling og deltaking 3. Innsatsområde Demokrati og kulturkritikk Mål: Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid: Tiltak Ansvar Partnarar Fremje evna til å setje viktige tema i samfunnet under debatt Utvikle og støtte arenaer, miljø og tiltak som fremjar kritisk tenking Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga FoU-miljøa, biblioteka, Litteraturhuset, Studentersamfunnet, Skrivekunstakademiet, media Pågåande Utvikle samarbeid mellom kulturlivet, FoU og Media City Bergen Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga FoU-miljøa, kulturlivet, Media City Bergen 2015Fremje arkitekturkritikk, kunstkritikk og filmkritikk Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Universitetet i Bergen, Bergen Arkitekthøgskole, Kunsthøgskolen i Bergen, Media City Bergen, Galleri 3.14, Hordaland Kunstsenter 2015- Tid 3 4. Innsatsområde Digital allmenning Mål: Tid Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Digitale arenaer på kultur- og idrettsfeltet skal utviklast slik at dei er tilgjengelege og tilrettelagt for alle A. Nytte sosiale media og nettstader til dialog, involvering og deltaking i kulturlivet Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, frivillige organisasjonar, kulturlivet Pågåande B. Ta i bruk digitale løysingar for å mobilisere nye alliansar og grupperingar i frivillig sektor Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, frivillige organisasjonar, kulturlivet 2015-2017 C. Utvikle digitale arenaer og løysingar for kulturformidling Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Universitetet i Bergen, kommunane, kulturinstitusjonar, musea, bibliotek, arkiv, Kulturrådet, fylkeskommunane på Vestlandet Pågåande 2015-2017 D. Utvikle kompetanse om rettar og publisering på nett Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen 2015-2017 5. Innsatsområde Inkludering Mål Tiltak Kulturlivet i Hordaland skal vere prega av mangfald, likeverd og likestilling A. Styrke mangfaldet i aktivitet og deltaking for grupper som treng særskild merksemd Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, Det felles innvandrarråd i Hordaland Pågåande B. Utvikle ein strategi for informasjonsarbeid Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Organisasjonsavdelinga Kommunane, Felles innvandrarråd, frivillige organisasjonar 2015 C. Sikre dokumentasjon frå alle samfunnsgrupper Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, museum- og arkivsektoren, Felles innvandrarråd 2016- Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 6. Innsatsområde Nynorsk kulturstrategi Mål: Tiltak Ansvar Partnarar Auke bruken av nynorsk som kvardagsspråk og kunstspråk A. Utvikle pilotprosjekt for nynorsk formidling i vidaregåande skule Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Opplæringsavdelinga Nynorsk kultursentrum, kjendisnynorskbrukarar, forfattarar, unge nynorskbrukarar (ressursgruppe), biblioteka 2016 B. Arrangere forfattarkonkurranse i vidaregåande skule Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Opplæringsavdelinga Skrivekunstakademiet, Norsk Forfattersentrum 2016-17 C. Auke andelen av nynorskproduksjonar i Den kulturelle skulesekken Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, kulturinstitusjonane 2016D. Styrke Hordaland Teater som kunstinstitusjon og nynorskarena Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kulturdepartementet Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar 4 Tid Planperioden 5.3 Verdiskaping 7. Innsatsområde Frivilligheit Mål Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 1. Frivillige lag og organisasjonar skal ha gode og føreseielege rammevilkår, og vere offensive i sine lokalsamfunn 2. Fleire skal delta i det organiserte kulturlivet A. Utvikle møteplassar og samarbeidsmodellar, til dømes amatørkulturråd, der frivillige organisasjonar kan auke kompetansen, utvikle nettverk og samarbeide med offentleg sektor Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, dei frivillige organisasjonane Pågåande B. Prøve ut modellar med auka profesjonell tilrettelegging av frivillig arbeid innan kultur og idrettsfeltet Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, frivillige organisasjonar, Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen, Helse Bergen 2016-2017 C. Stimulere forsking innan frivilligheit Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Universitetet i Bergen/Rokkansenteret, frivillige organisasjonar, departement, Frivillig Norge Pågåande 8. Innsatsområde Kulturbasert næringsutvikling/kulturnæringar Mål 1.Kulturbasert næringsutvikling skal styrke verdiskapinga i og rundt kultursektoren, og auka attraktivitet og bulyst 2.Kulturnæringane skal vere ein viktig del av komplette verdikjeder. Kulturnæringane skal ha tilgang til næringspolitiske verkemiddel og støtteordningar, på lik linje med andre næringar A. Utarbeide ein strategisk plan for utvikling av kulturnæringar i Hordaland Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga og Regionalavdelinga Kommunane, Innovasjon Norge, Business Region Bergen, regionale næringsråd, Universitetet i Bergen/forskingsmiljø Planperioden B. Samordne næringspolitiske og kulturpolitiske verkemiddel og støtteordningar Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga og Regionalavdelinga Innovasjon Norge, Business Region Bergen, regionale næringsråd 2015 C. Skape nettverk mellom kulturfeltet, kulturnæringane og resten av næringslivet Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga og Regionalavdelinga Innovasjon Norge, Business Region Bergen, Bergen Næringsråd, nettverksorganisasjonar som BRAK, Designregion Bergen, VISP Planperioden D. Støtte produksjons- og formidlingsmiljø for film på Vestlandet Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Fylkeskommunane på Vestlandet, Vestnorsk filmsenter, Filmfondet FUZZ, Norsk filminstitutt Planperioden E. Utarbeide strategi for festivalar og store kultur og idrettsarrangement i Hordaland Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga/Regionalavdelinga Kommunane, Næringsråd Planperioden F. Felles marknadsføring av attraktive område for kulturbasert reiseliv Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga/Regionalavdelinga Kommunane, NCE-reiseliv, Destinasjonsselskapa Pågåande G. Utvikle arbeid med kulturminnevern og verdskaping Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga/Regionalavdelinga Kommunane, privat sektor, reiselivet 5 Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak. Ansvar Partnarar Tid Planperioden 5.4 Samordning og samhandling 9. Innsatsområde Samhandling mellom forvaltningsnivåa Mål Det skal vere god samhandling mellom forvaltningsnivåa, med vekt på dialog og felles ressursutnytting A. Årlege drøftingsmøte om budsjett- og forvaltningsspørsmål mellom stat, fylkeskommune og aktuelle kommunar Hordaland fylkeskommune Staten, kommunane Planperioden B. Dialogkonferansar med kommunar og andre samarbeidspartnarar Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane Pågåande C. Utvikle strategi for samordning av statlege, regionale og kommunale verkemiddel Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga/Regionalavdelinga Kommunane, departementa og direktorata Pågåande Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 10. Innsatsområde Mål: Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 11. Innsatsområde Mål: Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 12. Innsatsområde Mål: Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Samhandling mellom private og offentlege aktørar Samordning av mål, tiltak, verkemiddel og kompetanse A. Vidareutvikle dialog og etablere møteplassar for private og offentlege aktørar Hordaland fylkeskommune/ Kultur- og idrettsavdelinga Private aktørar, lag, organisasjonar, kommunar, stiftingar, fond 2015B. Stimulere samhandling mellom privat og offentleg finansiering Hordaland fylkeskommune/ Kultur- og idrettsavdelinga Private aktørar, lag, organisasjonar, kommunar, stiftingar, fond 2015- Kulturregion Vestlandet Gjennom samarbeid og profilering skal Vestlandet styrkast som kulturregion A. Utvikle felles strategiar og prosjekt på ulike kulturområde og ein samla kulturstrategi for Vestlandet Vestlandsrådet, fylkeskommunane Vestlandsrådet, fylkeskommunane, aktørar frå kultur- og idrettsfeltet Pågåande B. Utvikle felles strategi for regionalisering av statlege kulturmidlar Vestlandsrådet, fylkeskommunane Vestlandsrådet, fylkeskommunane, aktørar frå kultur- og idrettsfeltet Pågåande C. Etablere prosjekt om Nordsjøområdet si kulturhistorie Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga/ Vestlandsrådet, fylkeskommunane, Universitetet i Bergen, musea, kulturinstitusjonane 2015 Internasjonalisering Hordaland skal vere ein open og utoverretta europeisk kulturregion, der utvikling og utveksling av kompetanse og kulturuttrykk står sentralt A. Utvikling av samarbeidsregionar i Europa Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, FOU-miljø, kultur- og idrettsaktørar, Vestlandsfylka Pågåande B. Støtte internasjonale samarbeidsprosjekt mellom kulturaktørar Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, FOU-miljø, kultur- og idrettsaktørar Pågåande 6 Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 13. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 14. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid C. Informere og rettleie om internasjonale program og støtteordningar Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga/Regionalavdelinga Vestnorsk Brüsselkontor, kommunane, Universitetet i Bergen, Kulturrådet Pågåande D. Utveksling av kunstnarar og kulturaktørar Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga/Kommunane Kommunane, kultur- og idrettsaktørar, FOU-miljø Pågåande E. Utvikle prosjekt for forsking og formidling om Bergen og Vestlandet si internasjonale historie Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Universitetet i Bergen/FoU-miljøa, musea, Bergen kommune/kommunane Planperioden Verkemiddel og støtteordningar 1.Det skal vere god samordning av virkemidla frå ulike forvaltningsnivå. 2.Fylkeskommunale verkemiddel og støtteordningar skal vere innretta i høve vedtekne regionalpolitiskmål, ha føreseielege kriterium og ta omsyn til kulturlivet sine behov. A. Auke samordning av verkemiddel frå ulke forvaltningsnivå Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga og Regionalavdlinga Departement og statlege organ, fylkeskommunar, kommunane Pågåande B. Evaluering av mottakarar og søkjarar til driftstilskot på basis av fylkeskommunale kriterium Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, tilskotsmottakarar Pågåande C. Tilpassing og vurdering av nye fylkeskommunale tilskotsordningar i samsvar med målsettingane i Regional kulturplan Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kultur- og idrettslivet, kommunane 2015 Kompetanse Hordaland skal vere kjenneteikna av kunnskapsbasert forvalting og høg kompetanse på kulturfeltet A. Etablere forskingssamarbeid mellom kulturforvaltning, kulturinstitusjonar og FoUmiljøa Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Regionalavdelinga Universitet og høgskular, institusjonar og organisasjonar innan kultur og idrett Pågåande B. Dokumentere og formidle status for kultur- og idrettsfeltet i Hordaland Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Regionalavdelinga Kommunane, FOU-miljøa Planperioden C. Stimulere til kompetanseutvikling innanfor offentleg kulturforvaltning og innan kultur og idrett Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kulturlivet, FOU-miljøa, kommunane, SIU, Helse Bergen, Hordaland idrettskrets og Olympiatoppen Vest Norge, avdeling Hordaland Planperioden 7 5.5 Kulturminnevern og museum 15. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 16. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Dokumentasjon Styrke dokumentasjon for auka kunnskap om kulturminne og samanhengane dei er del av A. Utarbeide retningsliner for og gjere tilgjengeleg kulturminnedokumentasjon Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, Fylkesmannen, Universitetet i Bergen Planoerioden B. Planmessig dokumentasjon av kulturminnetilstandenog samfunnsendringar i Hordaland Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, kommunane KOSTRA, Riksantikvaren, forskingsmiljø 2015C. Program for dokumentasjon av immateriell kulturarv Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, musea, Norsk kulturråd Rådet for folkemusikk, Senter for ikke-materiell kulturarv, byggenæringa 2015-2017 E. Lokale kulturminneregistreringar (fullføre registreringa av bygningar frå før 1900 og vurdera tilsvarande registrering av bygningar frå før 1945) Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, Riksantikvaren Planperioden Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Museumsløft Museumsløftet skal styrke musea og vidareutvikle gjeldande satsingar A. Planmessig styrking av musea i høve drift og investering Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Staten, Kommunane, private Planperioden A. Vidareføre satsing på tematiske og regionale ansvarsmuseum og hovudtema i Regional plan for museum 2011-2015 Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane Planperioden B. Utarbeide fellesskapsløysingar innan IKT, magasin, arkiv, publikumsutvikling og fotografi, jmf Regional plan for museum 2011-2015 Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Musea, kommunane Planperioden C. Styrking av bevaringstenestene og musea si samlingsforvalting Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane Planperioden D. Evaluering av museumsreforma i Hordaland Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Musea, kommunane Planperioden E. Utarbeide forvaltingsplanar for musea sine bygningssamlingar Musea Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Kommunane Planperioden D. Etablere faste samarbeidsordningar mellom musea og skulane Musea, Hordaland fylkeskommune, kommunane Staten 2016-2017 17. Innsatsområde Kulturminne som ressurs Ansvar Partnarar Tid Tiltak 8 Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 18. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid 19. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 20. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Kulturminne og kulturlandskap som ressurs til kunnskap, opplevingar og bruk skal løftast fram A. Utarbeide og rullere prioriterte planar for skjøtsel og formidling i alle kommunar Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane Planperioden B. Vidareutvikle kompetanse knytt til planlegging og istandsetting til vern gjennom bruk Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane Planperioden Utvalde kulturminnekategoriar Kulturminnekategoriar der Hordaland merkar seg ut skal gjevast særskild merksemd i planperioden. A. Utarbeide regionale bevarings- og formidlingsprogram for arkeologi, mellomalderhus og kyrkjer, freda hus, den historiske byen og tettstadar, kystkulturen, landbruket sin kulturarv, fartøy, industriarven, krigsminne, og etterkrigstida sine kulturminne Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, musea, frivillig sektor Planperioden Verdsarv Forvaltinga av verdsarven i Hordaland skal ha lokal, regional og nasjonal forankring. A. Etablere verdsarvråd for Bryggen Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune Museum vest, Bymuseet i Bergen, eigarar 2015-2016 B. Verdsarvsenter på Bryggen Miljøverndepartementet, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune Museum vest, Bymuseet i Bergen, Stiftelsen Bryggen, Bryggen Private gårdeierforening 2015-2019 C. Utvikle samarbeid mellom internasjonale og nasjonale forskingsmiljø og verdsarvsentra Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, FoU-miljø Planperioden Lokalt kulturminnevern og museum Det lokale kulturminnevern- og museumsarbeidet skal styrkast A. Utarbeide kommunedelplanar for kulturminnevern Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, kommunane Musea, Riksantikvaren, frivillige lag og organisasjonar Pågåande B. Styrking av ordninga med bygningsvernskonsulentar Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, musea 2015-2017 C. Etablere ordningar for å styrke frivillig sektor og nye samarbeid om kulturarv Hordaland fylkeskommune, kommunane Lag og organisasjonar Planperioden D. Samarbeid mellom regionale ansvarsmuseum om formidlings- og sikringsopplegg for arkeologisk materiale frå Universitetsmuseet i Bergen Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane 2015 9 Tiltak Ansvar Partnarar Tid 21. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 22. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid E. Etablere felles tiltak som kan auke rekrutteringa og kunnskap blant ungdom innan kulturminne- og fartøyvern Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, frivillig sektor, musea Kommunane Planperioden Kulturminneforvaltning Kulturminnevernet skal spegle nasjonal kulturminnepolitikk og finne tilpassa løysingar på regionale og lokale utfordringar. A. Prioritering av kulturminnedatabasar og tilstandsregistrering av freda kulturminne Hordaland fylkeskommune, Universitetsmuseet i Bergen Riksantikvaren 2015B. Regional ordning for fast tilsyn med freda kulturminne og oppfølging av eigarar Hordaland fylkeskommune, musea, Universitetsmuseet i Bergen Kommunane Planperioden C. Utarbeide program for tidleg og god dialog med kommunar og planfremjar Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, planfremjarar Planperioden D. Utvikling av nye metodar for vurdering av arkeologisk registrering Hordaland fylkeskommune, Universitetsmuseet i Bergen, Kommunane, Riksantikvaren, Statens vegvesen, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) 2015-2017 E. Samordning av fylkeskommunale og statlege tilskotsordningar Hordaland fylkeskommune, Riksantikvaren, Norsk kulturminnefond Kommunane, eigarar 2015-2016 Tradisjonsuttrykk Tradisjonsuttrykka skal bevarast og vidareutviklast og vere del av eit levande kulturliv A. Vidareføre satsinga på Hardingfelesenter Hardanger og Voss museum, Ole Bull akademiet Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Pågåande B. Vidareutvikle tradisjonelle handverk Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Musea, byggebransjen, Bergen Arkitekthøgskole, Kunsthøgskolen i Bergen Pågåande C. Etablere bygningsvernsenter for etter- og vidareutdanning av handverkarar Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga/Kulturminnevern og museum Kommunane, Kulturdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet 2015-2018 10 5.6 Arkiv 23. Innsatsområde Mål Heilskapleg samfunnsdokumentasjon Ansvar Partnarar Tid Alle grupper og enkeltindivid i samfunnet skal ha tilgang til dokumentasjon som sikrar rettstryggleik, identitet og kunnskap om fortida A. Samle inn og gjere tilgjengeleg arkiv som har stor kulturell, rettsleg, forsking- eller forvaltningsmessig verdi Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Hordaland fylkeskommune/Organisasjonsavdelinga, Bergen Byarkiv, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, Interkommunal arkiv Hordaland, Universitetet i Bergen, musea i Hordaland, Riksarkivet/Statsarkivet i Bergen Pågåande B. Evaluere dei organisatoriske løysingane er funksjonelle og gode for å samle inn, bevare og formidle offentlege og private arkiv Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Hordaland fylkeskommune/Organisasjonsavdelinga, Bergen Byarkiv, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, Interkommunal arkiv Hordaland, Universitetet i Bergen, musea i Hordaland, Riksarkivet/Statsarkivet i Bergen 2015 – 2016 C. Utvikle samhandlingsplan for privatarkiv Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Bergen Byarkiv, Lokalhistorisk Arkiv Bergen. Interkommunal arkiv Hordaland, Universitetet i Bergen, musea i Hordaland, Riksarkivet/Statsarkivet i Bergen 2015 – 2017 D. Utgreie om arkivinstitusjonane på Vestlandet kan etablere digitale tenester for å løyse nasjonale oppgåver Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Riksarkivet/Statsarkivet i Bergen, Bergen Byarkiv, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, Interkommunal arkiv Hordaland, Universitetet i Bergen 2015 - 2016 E. Utarbeide plan for digital dokumentfangst, bevaring og formidling av digitale tenester for offentleg og privat sektor i Hordaland Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Hordaland fylkeskommune/Organisasjonsavdelinga, Bergen Byarkiv, Universitetet i Bergen, musea i Hordaland, Riksarkivet/Statsarkivet i Bergen 2015 - 2017 F. Stille krav om at verksemder som utfører oppgåver på vegne av fylkeskommunen følgjer regelverk for offentleg arkiv Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane 2015 24. Innsatsområde Mål Styrke det lokalhistoriske arbeidet som ein identitetsskapande ressurs i lokalsamfunna Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Lokalhistorisk arbeid A. Utvikle den lokalhistoriske kompetansen i fylket Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Musea, biblioteka, lokalhistoriske lag og organisasjonar, Norsk lokalhistorisk institutt, UiB 2015 - 2017 B. Utvikle gode møteplassar for samhandling og formidling mellom aktørar med interesse for lokalhistorie Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Musea, biblioteka, arkiva, lokalhistoriske lag og organisasjonar 2015 - 2017 C. Legge til rette for at kjeldemateriale frå kommunal sektor og private arkiv med lokalhistorisk relevans kan brukast av lokalhistoriske lag og organisasjonar Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Interkommunal arkiv Hordaland, Riksarkivet/Statsarkivet i Bergen, Bergen Byarkiv, UiB 2016 D. Styrke arbeidet med innsamling og digital formidling av stadnamn i Hordaland 11 Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 25. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga UiB, Kommunane, frivillige lag- og organisasjonar Pågåande E. Gjere arkivmateriale frå folkemusikkarkiva betre tilgjengeleg og samordne informasjon som ligg i arkiva Hardanger og Voss museum UiB, Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Ole Bull Akademiet Pågåande Fotobevaring Den nasjonalt viktige rolla som Bergen og Vestlandet har i fotohistorisk tradisjon og forsking skal utviklast vidare A. Greie ut ei samlokalisering av fotosamlingane ved Bergen Bymuseum, Billedsamlingen UiB og Bergen Museum Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga UiB, Bergen Bymuseum Planperioden B. Etablere kompetanse på fotokonservering i Hordaland Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga UiB, Musea i Hordaland, Bergen Byarkiv, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Planperioden C. Samle inn fargefotografi og digitalt skapte fotografi i Hordaland Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Musea i Hordaland, Bergen Byarkiv, UiB, Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket, Preus Museum 2015 5.7 Kunstproduksjon og kulturformidling 26. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Vegen inn i kunst- og kulturlivet Vegen inn i kunst- og kulturlivet for barn og unge skal ha høg kvalitet og solid struktur på alle nivå. Alle barn skal ha høve til å ta del i og oppleve kunst og kulturuttrykk A. Styrke kvaliteten i estetiske fag i skulen gjennom vidareutvikling av SamSpel Hordaland Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Bergen kommune, Høgskulen i Bergen, Høgskulen Stord Haugesund HSH, Universitetet i Bergen, Fylkesmannen i Hordaland Pågåande B. Utarbeide strategisk plan for kunst- og kulturformidling i skulane i Hordaland Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga og opplæringsavdelinga Kommunane, Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningssektoren Planperioden C. Styrke ei meir heilskapleg satsing på kunst- og kultur for barn og unge gjennom forpliktande samarbeid om Ungdommens kulturmønstring, kulturskulen og kunst- og kulturformidling i skulen Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga og Opplæringsavdelinga Kommunane, Norsk kulturskuleråd Hordaland 2015 D. Styrke kunst- og kulturinstitusjonane sitt fokus på ungdom som publikum og kulturbrukar Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Kunst- og kulturinstitusjonane Kommunane Planperioden E. Styrke det regionale samordnings- og utviklingsperspektivet for kulturskulane Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, Norsk kulturskuleråd Planperioden F. Styrke estetiske fag og talentutvikling i vidaregåande skule, ved mellom anna å legge til rette for samarbeid med det profesjonelle kunstfeltet Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Opplæringsavdelinga Kommunane, Kunst- og kulturinstitusjonane, Høgskular og Universitetet i Bergen 12 Tid Planperioden 27. Innsatsområde Mål Kunstløft - det profesjonelle kunstfeltet Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 28. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Vilkåra for kunstproduksjon, visning/framføring og formidling av kunst i heile fylket skal styrkast. Regionen skal ha eit berekraftig og levande kunstliv med komplette verdikjeder A. Systematisk og målretta styrking av kunstinstitusjonane i høve drift, investering og infrastruktur Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, kunstinstitusjonane Kulturrådet/Kulturdepartementet, kommunane, private aktørar Planperioden B. Kunstproduksjon; støtte og legge til rette for synergieffektar og kompetanseoverføring mellom etablerte institusjonar og det frie feltet innan kunstlivet Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kunst-/kulturinstitusjonar og –organisasjonane, frie grupper/kunstnarar Planperioden D. Formidling; styrke kunsttilbodet og arrangørkompetansen i fylket ved kompetanseutveksling og samarbeid mellom større institusjonar og mindre miljø Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kunst-/kulturinstitusjonar og –organisasjonane, frie grupper/kunstnarar Planperioden E. Internasjonalisering; vidareutvikle kunstfeltet gjennom m.a. internasjonal utveksling og gjestekunstnarordningar Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, kommunane, kunst-/kulturinstitusjonane og –organisasjonane, Kulturrådet, samarbeidsregionar i Europa, kunstinstitusjonar internasjonalt Planperioden Amatørkultur Det frivillige kulturlivet skal vere mangfaldig, arbeide fritt og sjølvstendig og vere tilgjengeleg for alle A. Styrke organisering, kompetanse og samhandling på amatørkulturfeltet Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, Kunst- og kulturinstitusjonane i Hordaland, frivillige organisasjonar i kulturlivet Planperioden B. Legge forholda til rette for samarbeid mellom amatørkulturfeltet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane Kunst- og kulturinstitusjonane i Hordaland, frivillige organisasjonar i kunst- og kulturlivet Planperioden C. Legge forholda til rette for ei meir effektiv og tilpassa utnytting av arenaer og kulturhus Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, Kunst- og kulturinstitusjonane, frivillige organisasjonar i kulturlivet Pågåande 13 5.8 Bibliotek 29. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 30. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 31. Innsatsområde Mål Tilgang til moderne og attraktive bibliotek Innbyggarane i Hordaland skal møte moderne og attraktive bibliotek i kvart regionssenter, kommunesenter (bydelssenter i Bergen), lokalsenter og nærsenter A. Støtte modellbibliotek, fornying av biblioteklokale, «meiropne» bibliotek og nye bibliotekbussar Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane Planperioden B. Lage plan med forslag til bibliotekstruktur i fylket Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane 2015-2016 C. Stimulere til leik og eksperimentering i form av småskalaprosjekt i biblioteka Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga/fylkesbiblioteket Kommunane Pågåande D. Drift og utvikling av bokbåten som eit utjamnande bibliotektilbod Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune Pågåande Biblioteka som uavhengig møteplass og arena for offentleg debatt 1. Folkebiblioteka skal vere arenaer for kulturopplevingar, offentleg samtale og debatt for alle 2. Tal på arrangement og besøk i biblioteka skal aukast A. Vidareutvikle biblioteka som møtestader for menneske med ulik kulturell- og sosial bakgrunn Kommunane Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga 2015-2016 B. Etablere regionale «litteraturhus» og utvikle dei med høg kvalitet Kommunane Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Den kulturelle skulesekken og spaserstokken, lag og organisasjonar Pågåande C. Marknadsføre og profilere tilboda og styrke omdømebygging av biblioteka Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane 2015-2017 D. Nytte folkebiblioteka som kreative verkstader Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane 2015-2017 Bibliotek til barn og unge 1. Barn og unge skal ha tilgang til gode skulebibliotek 2. Barn og unge skal ha tilgang til bibliotek som er ein stad for læring, oppleving og fantasi Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar A. Spreie kunnskap om ulike modellar for drift av skulebibliotek Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane Planperioden B. Lage ny strategisk handlingsplan for bibliotek i vidaregåande skular i Hordaland Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Opplæringsavdelinga Dei vidaregåande skulane 2015-2016 C. Koordinere leseprogram- og kampanjar i grunn- og vidaregåande skule Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, grunn- og vidaregåande skule 14 Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 32.Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 33. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 34. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Planperioden D. Utarbeide ein heilskapleg plan for bibliotek- og brukaropplæring frå grunnskule til universitets- og høgskulenivå Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane/grunnskule, vidaregåande skule, universitet og høgskule Planperioden Digitale ressursar – tilgjenge, brukarmedverknad og nyskaping 1. Biblioteka i Hordaland skal gje innbyggarane lik tilgang til aktuelle og relevante digitale ressursar, utstyr og hjelp til å nytta dei 2. Biblioteka skal utvikle nye tilbod i dialog med brukarane A. Legge til rette for digital deltaking Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane Planperioden B. Tilpasse til mobilbruk og utvikle nytt mobilt innhald Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane Pågåande C. Styrke deling av aktuelle og relevante digitale ressursar Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane Planperioden Lesing og formidling av liitteratur 1. Biblioteka skal fremje lesedugleik 2. Biblioteka skal drive aktiv formidling og tilby samlingar med kvalitet, aktualitet og breidde A. Gjennomføre program og kampanjar for å auke lesekompetansen til ulike målgrupper Kommunane Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Pågåande B. Drive aktiv kunnskaps- og litteraturformidling av høg kvalitet i det fysiske og digitale bibliotekrommet Kommunane Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Pågåande C. Utvikle og oppdatere samlingane på biblioteka Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane Pågåande Forpliktande biblioteksamarbeid Styrking og utvikling av forpliktande biblioteksamarbeid skal gje innbyggarane i Hordaland eit betre bibliotektilbod A. Vidareføre og utvikle partnarskapsavtalane med regionale biblioteksamarbeid Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane Pågåande B. Vidareutvikle felles biblioteknettstader som samlingspunkt for litteraturformidling, kunnskapsbasar og kommunikasjon Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane Pågåande 15 35. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Kompetanse i biblioteka Bibliotekpersonale skal ha den kompetansen som er naudsynt for å nå mål, møte nye utfordringar og levere gode tenester til innbyggarane A. Kartlegge behov, og utarbeide og gjennomføre planar for systematisk kompetanseutvikling av bibliotektilsette Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane Pågåande B. Vidareutvikle biblioteksamarbeida i fylket til å fungere som fellesskap for fagleg utvikling gjennom kunnskaps- og kompetansedeling Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane 2015-2017 5.9 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 36. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Fysisk aktivitet 1. Fleire barn og unge skal vere fysisk aktiv i minimum 60 minutt dagleg 2. Fleire vaksne skal vere fysisk aktiv i minimum 150 minutt per veke med moderat intensitet eller 75 minutt med høg intensitet A. Utvikle og implementere ein modell «Aktiv skule i Hordaland» for 60 minutt dagleg fysisk aktivitet i skule/SFO-tida Kommunane/Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Høgskolen i Bergen/ Hordaland Idrettskrets/ Bergen og Hordaland Turlag og friluftsråda 2015-2018 B. Kartlegge årsak, utvikle og gjennomføre ulike tiltak for at fleire elevar i vidaregåande skule får godkjent karakter i kroppsøving Hordaland fylkeskommune/Opplæringsavdelinga Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga og Hordaland Idrettskrets 2015-2018 C. I regional og kommunal planlegging skal det settast mål for å legge til rette for areal, infrastruktur og anlegg, som gjer det lettare å vere i fysisk aktivitet Kommunane/ Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga og Regionalavdelinga Frivillige organisasjonar/ friluftsråda og Fylkesmannen Pågåande D. Gjennomføre og vidareutvikle prosjektet Aktiv saman Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga/ Kommunane/ frivillige organisasjonar og friluftsråd Pågåande til 2018 E. Utvikle og tilgjengeleggjere fagkompetanse innan fysisk aktivitet Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Høgskolen i Bergen/ Helse Bergen/ kommunane og frivillige organisasjonar 2015-2018 37. Innsatsområde Mål: Idrett Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak A. Utvikle eit breitt og variert idrettstilbod til barn og unge Hordaland Idrettskrets og særkretsane Idrettslaga og idrettsråda Pågåande B. Ungdomssatsing for å behalde fleire unge gjennom medverknad og aktivitetsutvikling Hordaland Idrettskrets og særkretsane Idrettslaga og idrettsråda, Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga 2015-2018 C. Inkludering av fleire personar med funksjonshemmingar og fleirkulturelle i idretten gjennom tilrettelagte arrangement og aktivitetar Kommunane og frivillige organisasjonar Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar 1. Barn, ungdom og personar med særskilde behov skal få eit variert aktivitetstilbod i idretten 2. Unge, lovande idrettsutøvarar og toppidrettsutøvarar skal få utvikla seg i lokalmiljøa/regionen 16 Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 38. Innsatsområde Mål Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga 2015-2018 D. Utvikle ny fagkompetanse innan idrett Høgskolen i Bergen/ Universitetet i Bergen Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Bergen kommune, Hordaland Idrettskrets og Olympiatoppen Vest-Norge Pågåande E. Arbeide med verdigrunnlaget og «Ren idrett» i lag og vidaregåande skular Hordaland fylkeskommune/Opplæringsavdelinga, Hordaland Idrettskrets og Anti Doping Norge Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga 2015-2018 F. Vidareutvikle toppidrettslinene og idrettslinene i dei vidaregåande skulane i fylket Hordaland fylkeskommune/Opplæringsavdelinga Olympiatoppen Vest-Norge, Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Pågåande G. Legge til rette for at unge lovande idrettsutøvarar og toppidrettsutøvarar får utvikle seg i lokalmiljøa/regionen Olympiatoppen Vest-Norge Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Bergen kommune Pågåande H. Tildele stipend til unge lovande idrettsutøvarar og trenarar, og markere medaljørar frå OL og VM (senior) Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Olympiatoppen Vest-Norge Pågåande I. Gje støtte til store nasjonale og internasjonale seniormeisterskap Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane Pågåande Friluftsliv 1. Fleire barn og unge skal vere fysisk aktiv i minimum 60 minutt dagleg 2. Fleire vaksne skal vere fysisk aktiv i minimum 150 minutt per veke med moderat intensitet eller 75 minutt med høg intensitet A. Sikre at friluftsliv vert teken omsyn til i nasjonale, regionale og lokale planar Hordaland fylkeskommune/ Regionalavdelinga, Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane, frivillige organisasjonar, friluftsråd Pågåande B. Kartlegge og verdisette friluftsområder i alle kommunar i Hordaland innan 2018 Kommunane Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Regionalavdelinga, friluftsråda og FNF 2015-2018 C. Tilrettelegge minst eitt universelt utforma friluftsområde i kvar kommune Kommunane og friluftsråda Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Regionalavdeling 2015-2017 D. Styrke allemannsretten i strandsona gjennom kartlegging og oppfølging av tiltak som hindrar ålmenn ferdsel Kommunane Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga, Regionalavdelinga, Fylkesmannen Pågåande E. Sikre, opparbeide og drifte friluftsområder i nærleiken av bustadsområde i tettstadar og byar Kommunane og friluftsråda Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga og Regionalavdelinga Pågåande 17 Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid F. Utvikle forvaltningsplanar for alle sikra friluftsområder i Hordaland innan 2018 Kommunane og friluftsråda Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga og Fylkesmannen 2015-2018 G. Sikre vidareutvikling av Vestkystparken Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Rogaland fylkeskommune, friluftsråda og Fylkesmannen Pågåande 39. Innsatsområde Mål Anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid Tiltak Ansvar Partnarar Tid 1. Anlegg for fysisk aktivitet og friluftsliv skal vere tilgjengelege for folk i deira nærmiljø 2. Anlegg for idrett bør vere knytt til skular og idrettsparkar 3. Utvikle anlegg som tilfredsstiller særidrettslege toppidrettsbehov der det kan arrangerast nasjonale og internasjonale meisterskap A. Alle kommunar skal ha plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, inklusiv drift og vedlikehald Kommunane Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Pågåande B. Arbeide for at offentlege idrettsanlegg finansierte av statlege spelemidlar bør vere gratis for barn og ungdom, og ha fleksible opningstider Kommunane Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga og eigedomsseksjonen Pågåande C. Gjennomføre kurs og samlingar for auka kompetanse og nettverk innan anleggsutvikling Kommunane/ Hordaland fylkeskommune/Kultur- og idrettsavdelinga Kommunane og frivillige organisasjonar Pågåande 18
© Copyright 2024