skoleutvikling og oppfølging - Wiki til forskning og undervisning
Ruth Jensen, Utdanningsledelse, ILS, UiO SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring 11.desember, 2012 Hvorfor utforske skolens praksis? Skolen utfordres til å håndere komplekse situasjoner i en kompleks verden Å utforske skolens kjernevirksomhet i et grensefelt mellom skole og universitet, krever å identifisere felles problemområde, ønsket resultat, ulike kunnskapsressurser, arbeidsfordeling, samhandlingsarenaer, analyse, ledelse etc. PED. TEORI FORSKNING KUNNSKAPSRESSURSER I GRENSEPRAKSIS MELLOM SKOLE OG UNIVERSITET LEKTORUTDANNING VED UNIVERSITET DIDAKTIKK Grensepraksis med fokus på: Å FORSTÅ SITUASJONER I PRAKSIS UNIVERSITETSSKOLER PRAKSISSITUASJONER PRAKSIS -TEORI DOKUMENTASJON På hvilket nivå? Kontekst Organisasjonslæring Profesjons læring Elevenes læring ”The Wedding Cake” Hvilke fenomen kan vi studere? Eksempler: • Klasseromsledelse • Kontekstualisering • Modellering • Begrepsbruk • Tilbakemelding • Veiledning • Dialogisk praksis • Mediering • Kunnskapsutvikling Hvilket fenomen? Tilbakemelding, mediering, sosialisering, begrepsbruk, samspill, dialog Fenomen: dialoger Analyseenhet Hvor står vi når vi analyserer praksis? • Zoome inn på øyeblikk, episoder • Zoome ut på læringsbaner, utvikling over tid, • eller se på sammenheng mellom øyeblikk, utvikling over tid? Hvilken arena? Personalet I personalet I fagsseksjoner På tvers av fagsseksjoner På tvers av institusjoner Elevkollektivet I klassen/ på basen På gruppen På arbeidsplassen I elevsamtalen Hvilke teorirammer? Ser vi på samspill, dialog, læring mellom individer og redskaper kan en sosiokulturell tilnærming være aktuell: En sosiokulturell teoriramme legger vekt på å forstå læring som: • dialoger • interaksjoner mellom individer og redskaper • sosialisering • kunnskapsutvikling • ekspansiv læring • grensekryssing • grensepraksiser • Konstituert av kulturelle og historiske kontekster (Dysthe, 2001, 2003, Engeström,1987, Vygotsky, 1978,1987, Leontiev, 1978, Wenger, 2003,2004) Hvilke tilnærming kan vi velge? DEDUKTIV TILNÆRMING Forskning, teori, analysebegreper Case/ praksisepisode Analyse i lys av teori og drøfting i lys av forskning Implikasjoner av analysene for videre praksis INDDUKTIV TILNÆRMING Case/ praksisepisode Forskning, teori, analysebegreper Analyse i lys av teori og drøfting i lys av forskning Implikasjoner av analysene for videre praksis Verktøy i profesjons-og organisasjons læring 1. • Aksjonslæring 2. • Kritisk vennskap 3. • Skygging og speiling 4. • Praktisk aksjonslæring 5. • Analyseverksted Aksjonslæring Kritisk vennskap • • • • Formøte, avtal fokus, arena, tid Besøk, samle data Presenter funn Ettersamtale Skygging og speiling • En lærer skygger en annen lærer i en læringsøkt med elevene • Avtale om hva skyggen skal se etter avtales gjerne i forkant • ”Skyggen bearbeider notatene av skyggingen som legges fram for den andre. Dette kalles speiling • ”Speilet” drøftes • Drøftingen avsluttes med utviklingsområder • Bytte roller Praktisk aksjonsforskning (Smuck, 2006) Analyseverksted Didaktikk Praksissituasjon Dokumentasjon Teori Forskning . Fenomen Praksisteori Spørsmål til vurdering • Hvilket fenomen skal vi studere? • Hva vet vi fra tidligere forskning? • Hvilken praksissituasjon? • Hvilken teoriramme og analysebegreper kan bidra til å belyse fenomenet? • Hvilke metoder kan vi bruk til innsamling av data? • Hvordan analysere datamaterialet vi har samlet inn? • Hvordan presentere funn og til hvem? Fenomen: Dialog Praksissituasjon Pedagogisk teori Refleksjons -spørsmål Erfaring Praksissituasjon Praksisteori Forskning Dokumentasjon - Analysere i lys av teori og erfaring - Diskutere i lys av forskning - Peke ut videre undersøkelser og implikasjoner Didaktikk Fenomen: DNU Praksissituasjon Pedagogisk teori Refleksjons -spørsmål Erfaring Praksissituasjon Praksisteori Forskning Dokumentasjon - Analysere i lys av teori og erfaring - Diskutere i lys av forskning - Peke ut videre undersøkelser og implikasjoner Didaktikk Fenomen: Mediering Praksissituasjon Pedagogisk teori Refleksjons -spørsmål Erfaring Praksissituasjon Praksisteori Forskning Dokumentasjon - Analysere i lys av teori og erfaring - Diskutere i lys av forskning - Peke ut videre undersøkelser og implikasjoner Didaktikk Oppsummering • Kompleksitet krever refleksivitet og analytisk kpmpetanse • Skole- og universitetssamarbeid kan forstås som en grensepraksis med stort potensial for læring • Utfordringen er å finne felles grenseobjekt (felles fokus, fenomen) • Situasjoner i praksis kan danne utgangspunkt for felles utforsking • Dersom vi ikke kan se samme praksissituasjon, kan bilder, videosekvenser, narrativer etc. benyttes • Når vi analyserer praksis kan vi aktivere og utvikle praksisteorier, pedagogisk teori, didaktisk teori og utvikle profesjonsspråket • Det bør være en sammenheng mellom organisasjonslæring, profesjonslæring og elevenes læring Implikasjoner for ledelse Å utvikle skolens praksis, kan kreve læringsledelse, et læringssystem og verktøy • Læringsledelse handler om å ta ansvar for og følge opp egen læring, de ansattes læring, organisasjonslæring og elevenes læring • Å sørge for at skolen har et læringssystem handler om å ha en oversikt over læringsarenaer og system koblingene mellom de det som foregår på de ulike læringsarenaene • Det er mange verktøy som kan ”trigge” god læringsprosesser. Et viktig spørsmål kan være å analysere underveis om, og hva de ulike verktøyene eventuelt medierer. Det er ikke alltid redskapene medierer det som var intendert! (Wadel, CC,1997, Wadel, C.2003) Kilder • • • • • • • • • • • • • • Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. In O. Dysthe (Ed.), Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt Forlag. Dysthe, O. (2003). Det flerstemmige klasserommet. Skriving for å lære. Oslo: Gyldendal Forlag. Engeström, Y. (1987). Learning by expanding: an activity-theoretical approach to developmental researchpp. iv, 368, iv s.). Available from http://lchc.ucsd.edu/MCA/Paper/Engestrom/expanding/intro.htm Jensen, Ruth & Aas, Marit (2012). Å utforske praksis- Videregående. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-33807-7. 225 s. Aas, Marit & Jensen, Ruth (2011). Å utforske praksis - grunnskolen. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202338060. 1999 s. Jensen, Ruth & Kranmo, Astrid Lill (2010). Å utforske praksis. Barnehage.. Cappelen Damm AS. ISBN 978-82-02-32225-0. 191 s. Leont'ev, A. N. (1978). Activity, consciousness, and personality. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall. Schmuck, R. A. (2006). Practical Action Research for Change. California: Corwin Press. Vygotsky, L. S. (1978). Mind in society: the development of higher psychological processes. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Vygotsky, L. S. (1986). Thought and language (A. Kozulin, Trans.). Cambridge, Mass.: MIT Press. Wadel, C. (2003): Ledelse som et mellommenneskelig forhold. Flekkefjord: Seek Wadel, C.C. (1997): Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskultur. I Fuglestad O.L & Lillejord S. (red.): Pedagogisk ledelse - et relasjonelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget Wenger, E. (2003). Læring. In J. Lave & E. Wenger (Eds.), Situert læring - og andre tekster. København: Hein Reitzels Forlag. Wenger, E. (2004). Praksisfellesskaber. Læring, mening og identitet (B. Nake, Trans.). Cambridge: Hans Reitzels Forlag.
© Copyright 2024