Ruth Jensen, Utdanningsledelse, ILS, UiO
SKOLEUTVIKLING OG
OPPFØLGING
-fra individuelt til kollektiv læring
11.desember, 2012
Hvorfor utforske skolens praksis?
Skolen utfordres til å håndere komplekse
situasjoner i en kompleks verden
Å utforske skolens kjernevirksomhet i et grensefelt
mellom skole og universitet, krever å identifisere
felles problemområde, ønsket resultat, ulike
kunnskapsressurser, arbeidsfordeling,
samhandlingsarenaer, analyse, ledelse etc.
PED. TEORI
FORSKNING
KUNNSKAPSRESSURSER
I GRENSEPRAKSIS
MELLOM SKOLE OG
UNIVERSITET
LEKTORUTDANNING
VED UNIVERSITET
DIDAKTIKK
Grensepraksis med fokus på:
Å FORSTÅ SITUASJONER I PRAKSIS
UNIVERSITETSSKOLER
PRAKSISSITUASJONER
PRAKSIS
-TEORI
DOKUMENTASJON
På hvilket nivå?
Kontekst
Organisasjonslæring
Profesjons læring
Elevenes læring
”The Wedding Cake”
Hvilke fenomen kan vi studere?
Eksempler:
•  Klasseromsledelse
•  Kontekstualisering
•  Modellering
•  Begrepsbruk
•  Tilbakemelding
•  Veiledning
•  Dialogisk praksis
•  Mediering
•  Kunnskapsutvikling
Hvilket fenomen?
Tilbakemelding,
mediering,
sosialisering,
begrepsbruk,
samspill,
dialog
Fenomen:
dialoger
Analyseenhet
Hvor står vi når vi analyserer praksis?
•  Zoome inn på øyeblikk, episoder
•  Zoome ut på læringsbaner, utvikling over tid,
•  eller se på sammenheng mellom øyeblikk,
utvikling over tid?
Hvilken arena?
Personalet
I
personalet
I fagsseksjoner
På tvers
av fagsseksjoner
På tvers
av institusjoner
Elevkollektivet
I klassen/
på basen
På
gruppen
På
arbeidsplassen
I elevsamtalen
Hvilke teorirammer?
Ser vi på samspill, dialog, læring mellom individer og redskaper
kan en sosiokulturell tilnærming være aktuell:
En sosiokulturell teoriramme legger vekt
på å forstå læring som:
•  dialoger
•  interaksjoner mellom individer og redskaper
•  sosialisering
•  kunnskapsutvikling
•  ekspansiv læring
•  grensekryssing
•  grensepraksiser
•  Konstituert av kulturelle og historiske kontekster
(Dysthe, 2001, 2003, Engeström,1987, Vygotsky, 1978,1987, Leontiev, 1978,
Wenger, 2003,2004)
Hvilke tilnærming kan vi velge?
DEDUKTIV TILNÆRMING
Forskning, teori,
analysebegreper
Case/
praksisepisode
Analyse i lys av
teori og drøfting i
lys av forskning
Implikasjoner av
analysene for
videre praksis
INDDUKTIV TILNÆRMING
Case/
praksisepisode
Forskning, teori,
analysebegreper
Analyse i lys av
teori og drøfting i
lys av forskning
Implikasjoner av
analysene for
videre praksis
Verktøy i profesjons-og organisasjons læring
1.
•  Aksjonslæring
2.
•  Kritisk vennskap
3.
•  Skygging og speiling
4.
•  Praktisk aksjonslæring
5.
•  Analyseverksted
Aksjonslæring
Kritisk vennskap
• 
• 
• 
• 
Formøte, avtal fokus, arena, tid
Besøk, samle data
Presenter funn
Ettersamtale
Skygging og speiling
•  En lærer skygger en annen lærer i en læringsøkt med elevene
•  Avtale om hva skyggen skal se etter avtales gjerne i forkant
•  ”Skyggen bearbeider notatene av skyggingen som legges fram for
den andre. Dette kalles speiling
•  ”Speilet” drøftes
•  Drøftingen avsluttes med utviklingsområder
•  Bytte roller
Praktisk aksjonsforskning
(Smuck, 2006)
Analyseverksted
Didaktikk
Praksissituasjon
Dokumentasjon
Teori
Forskning
.
Fenomen
Praksisteori
Spørsmål til vurdering
•  Hvilket fenomen skal vi studere?
•  Hva vet vi fra tidligere forskning?
•  Hvilken praksissituasjon?
•  Hvilken teoriramme og analysebegreper kan
bidra til å belyse fenomenet?
•  Hvilke metoder kan vi bruk til innsamling av data?
•  Hvordan analysere datamaterialet vi har samlet
inn?
•  Hvordan presentere funn og til hvem?
Fenomen: Dialog
Praksissituasjon
Pedagogisk
teori
Refleksjons
-spørsmål
Erfaring
Praksissituasjon
Praksisteori
Forskning
Dokumentasjon
-  Analysere i lys av teori og
erfaring
-  Diskutere i lys av forskning
-  Peke ut videre undersøkelser og
implikasjoner
Didaktikk
Fenomen: DNU
Praksissituasjon
Pedagogisk
teori
Refleksjons
-spørsmål
Erfaring
Praksissituasjon
Praksisteori
Forskning
Dokumentasjon
-  Analysere i lys av teori og
erfaring
-  Diskutere i lys av forskning
-  Peke ut videre undersøkelser og
implikasjoner
Didaktikk
Fenomen: Mediering
Praksissituasjon
Pedagogisk
teori
Refleksjons
-spørsmål
Erfaring
Praksissituasjon
Praksisteori
Forskning
Dokumentasjon
-  Analysere i lys av teori og
erfaring
-  Diskutere i lys av forskning
-  Peke ut videre undersøkelser og
implikasjoner
Didaktikk
Oppsummering
•  Kompleksitet krever refleksivitet og analytisk kpmpetanse
•  Skole- og universitetssamarbeid kan forstås som en
grensepraksis med stort potensial for læring
•  Utfordringen er å finne felles grenseobjekt (felles fokus,
fenomen)
•  Situasjoner i praksis kan danne utgangspunkt for felles
utforsking
•  Dersom vi ikke kan se samme praksissituasjon, kan
bilder, videosekvenser, narrativer etc. benyttes
•  Når vi analyserer praksis kan vi aktivere og utvikle
praksisteorier, pedagogisk teori, didaktisk teori og utvikle
profesjonsspråket
•  Det bør være en sammenheng mellom
organisasjonslæring, profesjonslæring og elevenes læring
Implikasjoner for ledelse
Å utvikle skolens praksis, kan kreve læringsledelse, et
læringssystem og verktøy
•  Læringsledelse handler om å ta ansvar for og følge opp
egen læring, de ansattes læring, organisasjonslæring og
elevenes læring
•  Å sørge for at skolen har et læringssystem handler om å ha
en oversikt over læringsarenaer og system koblingene
mellom de det som foregår på de ulike læringsarenaene
•  Det er mange verktøy som kan ”trigge” god
læringsprosesser. Et viktig spørsmål kan være å analysere
underveis om, og hva de ulike verktøyene eventuelt
medierer. Det er ikke alltid redskapene medierer det som
var intendert!
(Wadel, CC,1997, Wadel, C.2003)
Kilder
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. In O. Dysthe (Ed.), Dialog, samspel og
læring. Oslo: Abstrakt Forlag.
Dysthe, O. (2003). Det flerstemmige klasserommet. Skriving for å lære. Oslo: Gyldendal Forlag.
Engeström, Y. (1987). Learning by expanding: an activity-theoretical approach to developmental researchpp. iv,
368, iv s.). Available from http://lchc.ucsd.edu/MCA/Paper/Engestrom/expanding/intro.htm
Jensen, Ruth & Aas, Marit (2012). Å utforske praksis- Videregående. Cappelen Damm Akademisk.
ISBN 978-82-02-33807-7. 225 s.
Aas, Marit & Jensen, Ruth (2011). Å utforske praksis - grunnskolen. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202338060.
1999 s.
Jensen, Ruth & Kranmo, Astrid Lill (2010). Å utforske praksis. Barnehage.. Cappelen Damm AS.
ISBN 978-82-02-32225-0. 191 s.
Leont'ev, A. N. (1978). Activity, consciousness, and personality. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall.
Schmuck, R. A. (2006). Practical Action Research for Change. California: Corwin Press.
Vygotsky, L. S. (1978). Mind in society: the development of higher psychological processes. Cambridge, Mass.:
Harvard University Press.
Vygotsky, L. S. (1986). Thought and language (A. Kozulin, Trans.). Cambridge, Mass.: MIT Press.
Wadel, C. (2003): Ledelse som et mellommenneskelig forhold. Flekkefjord: Seek
Wadel, C.C. (1997): Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskultur. I Fuglestad O.L & Lillejord S. (red.):
Pedagogisk ledelse - et relasjonelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget
Wenger, E. (2003). Læring. In J. Lave & E. Wenger (Eds.), Situert læring - og andre tekster. København: Hein
Reitzels Forlag.
Wenger, E. (2004). Praksisfellesskaber. Læring, mening og identitet (B. Nake, Trans.). Cambridge: Hans Reitzels
Forlag.