Handlingsprogram 2014-2017, Budsjett 2014 og
Lardal kommune Handlingsprogram 2014 – 2017 Økonomiplan 2014 – 2017 Budsjett 2014 Vedtatt av Lardal kommunestyre, 10/12-2013, Ksak 063/13 Innholdsfortegnelse Kap 1 side Sammendrag 1.1 Kommunestyrets vedtak 2 Generelt til Handlingsprogrammet 3 Kommuneplanens samfunnsdel – grunnlag for Handlingsprogram 4 Økonomiske forutsetninger for Handlingsprogrammet 2014 – 2017 og Budsjett 2014 4.1 4.2 5 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 6 6.1 6.2 6.3 6.4 7 8 3 5 6 6 25 Grunnlag for arbeidet Status økonomi 25 25 Budsjettets inntektsside 27 Kommunesektorens inntekter i 2014 Frie inntekter Andre generelle statstilskudd Momskompensasjon Kommunens ordinære inntekter Finansinntekter 27 28 30 31 31 32 Budsjettets utgiftsside 33 Lønnsoppgjør Pensjonskostnader Finansutgifter Kostnadsnøkkel 33 33 34 35 Rammer drift 2014 – 2017 Rammer investering 2014 – 2017 36 38 Sektorene 9 10 11 12 1 2 3 4 5 6 Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse, omsorg og velferd Miljø, teknikk og næring 41 45 56 66 VEDLEGG 74 75 75 76 77 78 79 80 84 Budsjettskjema 1A – Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B – Driftsbudsjettet Budsjettskjema 2A – Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 2B – Investeringsbudsjettet detaljert Hovedoversikt Drift Hovedoversikt Investering Detaljert oversikt over nye og endrede tiltal 2014 – 2017 Pris og gebyrregulativ 2 1. Sammendrag Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014-2017 bygger på vedtatt Budsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016, Kommuneplan 2005-2014, Kommuneproposisjonen 2014, Revidert Nasjonalbudsjett 2013 og ikke minst forslag til statsbudsjett for 2014. Budsjettprosessen har foregått i dialog med politikere og tillitsvalgte i form av 2 økonomisamlinger, hhv. 4.6 og 25.9.2013. Samlingene har vært basert på fremleggelsen av økonomisk status, konsekvensjustert budsjett og politiske signaler og betraktinger via gruppearbeid og dialog i plenum. Disse samlingene har vært sentralt i de vurderinger som rådmannen har forsøkt å ta hensyn til i dette forslaget. Rådmannen har i tillegg gjennomført budsjettprosessen med involvering av Re-ledere og kommunalsjefene gjennom rådmannens ledermøter. Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser dette handlingsrommet. Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å tilpasse tjenesteproduksjonen til endrede rammebetingelser og arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Det har vært et svært krevende arbeid med å legge budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017. Innmeldte behov fra enhetene i konsekvensjustert budsjett tilsa et nivå nær 17 mill. kr over rammene for 2014 i eksisterende økonomiplan. For en liten kommune som Lardal er det meget krevende å redusere nivået ned med 17 mill. kr. Budsjettforslaget inneholder derfor forslag på reduksjoner i tjenestenivåene innenfor alle sektorer, og omfatter også reduksjoner i antall stillinger. Hvilke tjenester som er berørt av reduksjonene og antall stillinger, fremkommer under sektorenes kapitler. En sentral utfordring i 2014 og videre fremover vil være å få driftsnivået i tjenestene ned på et nivå som Lardal kommune har økonomi til. Fokus i økonomiplanperioden må være nivå på tjenester, oppfølging av tjenester som kjøpes utenfor kommunen, og at mest mulig av tjenester skal ytes i egen kommune. Lardal kommune har så langt valgt å kjøpe tjenester utenfor kommune i de tilfeller kommunen ikke har hatt et tilgjengelig tilbud, eller behovet for tilbud har vært ansett å være av en slik karakter at det vil være utfordrende å utvikle tilbudet i egen kommune. Behovet for kjøp av tjenester utenfor kommunen har økt i så stor grad at det ikke vil være bærekraftig for Lardal å videreføre en slik utvikling. Kjøp av tjenester utenfor kommunen har erfaringsmessig medført økte kostnader, og i noen tilfeller liten påvirkningsmulighet på nivå og organisering av tilbudene. I 2014 vil alle kjøp av tjenester gjennomgås, og med mål om at tjenester i hovedsak skal søkes løst i egen kommune. Det betyr i praksis at hovedfokus i 2014 vil være en gjennomgang av alle kjøp av tjenester og planlegging av tilbakeføring til egen kommune. I tillegg må hele organisasjonen ha stort fokus på tjenestenivåer, effektivisering og videreutvikling gjennom kontinuerlige innovasjonsprosesser. Tjenestenivåene reduseres i alle enheter i budsjettog økonomiplanperioden. Det kan medføre flere klager på enkeltvedtak, og prøving av disse klagene hos fylkesmann. Avgjørelser hos fylkesmann vil vise om tjenestenivåene det er lagt opp til videre er innenfor lovkravene. 3 Det legges fram et budsjett med minus 3,7 mill. kr eller -2,2 % i netto driftsresultat i 2014. Det negative resultatet må ses i sammenheng med at det er budsjettert med tilskudd til Vestfold fylkeskommune i.f.m gang- og sykkelvei Solbergåsen på 4,493 mill. kr. som skal finansieres ved bruk av fond. Tiltaket er budsjettert i 2013, men vil p.g.a fremdrift bli foreslått flyttet til 2014 i.f.m 3. kvartalsrapport. Rådmannen forutsetter at kommunestyret slutter seg til denne flyttingen. Tilskuddet skal finansieres ved bruk av fond og samlet driftsresultat er dermed balansert. Ved korrigering av dette forholdet vil netto driftsresultat være positivt med 0,798 mill. kr. eller 0,48 % av sum driftsinntekter. Det skal i 2014 være fokus på reduksjon i kjøp av tjenester utenfor kommunen, effektivisering og organisering av hele organisasjonen. Saksbehandling og nivå på tjenestene må ha fokus, og ikke minst samordnet og helhetlige tilbud til brukere med tjenester fra ulike enheter i kommunen. Som en følge av Samhandlingsreformen, ny folkehelselov, og kommunens satsning på Gode oppvekstvilkår, hvor det blant annet er vedtatt å slutte seg til fylkesmannens satsning på God oppvekst, er det i Handlingsprogram 2014-2017 definert fire fokusområder for kommunens tjenester i perioden: · Forebygging og tidlig innsats · Helhetlig tjenestetilbud · God kvalitet · Nødvendig kompetanse Det skal arbeides målrettet med å snu ressursinnsatsen til forebyggende arbeid og tidlig innsats. Samarbeid og samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder skal videreutvikles, slik at tjenestetilbud til brukerne blir helhetlige og effektive, og brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Implementering av kvalitetsstyringssystem skal bidra til større fokus og oppfølging av rådmannens internkontroll. Gjennom mål- og resultatstyring skal det arbeides systematisk med å sikre effektive tjenester av god kvalitet. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetansen for å kunne realisere kommunens mål. I forslag til investeringsbudsjett er det lagt opp til 3 nye investeringstiltak i 2014, hhv avløpsledning Svarstad sentrum, opprustning av Sognsveien og egenkapitaltilskudd KLP. Det er avsatt midler til investeringsformål (generell ramme) og til oppgradering av veier/parkeringsplasser Hem og Styrvoll kirker i 2015. Endring av kostnadsnøkkelen for utgiftsfordelingen med Larvik kommune ved utbyggingen av Naugfoss forventes gjennomført i 2015. Dette er innarbeidet i 2015 med 4,5 mill. kr. finansiert ved lån. Rådmannen fremmer i handlingsprogrammet forslag til et budsjett i balanse. Eventuelle nye tiltak må salderes. Rådmannen har gitt sine anbefalinger om driftsrammer og tjenesteutvikling for perioden 20142017. Ved behandling av rådmannens forslag til handlingsprogram 10. desember, er det kommunestyrets prioriteringer og vedtak som fastsetter kommunes mål og rammer for perioden. Lardal, 21.10.2013 Mette Hvål rådmann 4 1.1. Kommunestyres vedtak i Ksak 063/13 KS-063/13 Vedtak: 1. Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014-2017, Budsjett 2014 og Økonomiplan 20142017 for Lardal kommune vedtas med følgende endringer; a) Innvilge kirkelig fellesråd sitt ønske om økning i rammen på kr. 50.000,rammen for reserverte bevilgninger (uforutsett pott) reduseres tilsvarende. b) Beholde kulturkonsulent kr. 380.000 for 2014 rammen til fellestjenester reduseres tilsvarende. c) Skolen beholder tilbud om leirskole innenfor eksisterende ramme. d) Ansette lærling på sykehjem anslått kr. 130.000,-. rammen for reserverte bevilgninger (uforutsett pott) reduseres tilsvarende. e) Ansette ergoterapeut i 30 % stilling i hjemmetjenesten rammen for reserverte bevilgninger (uforutsett pott), 220.000 reduseres tilsvarende. f) Avsettes 1 mill i tilskudd til kunstgressbane fra disposisjonsfond 2014. Det forutsettes at kommunestyret behandler endelig søknad om eierskap og drift. Redusert avkastning fond dekkes innenfor ramma til skolen. Driftsbudsjettet vedtas på netto ramme pr RE-enhet budsjettskjema 1B jfr. 1A 2. Investeringsbudsjettet vedtas som framlagt i budsjettskjema 2A og 2B. 3. Lånerammen for 2014 settes til kr. 3.585.000,-. Lånet tas opp i tråd med framdriften i investeringsprosjektene. 4. Forslag til nye pris- og gebyrreguleringer omtalt i budsjettdokumentet vedtas, jfr. vedlegg 6. Oppholdsbetaling i barnehage settes til makspris i henhold til regjeringens budsjettforutsetninger for 2014. Økningen for helplass i forhold til 2013 gjøres kronemessig tilsvarende for alle intervaller 2 til 5 dager. Gebyrregulativ for vann endres i tråd med KS sak 62/13 som følger: Vedtak i K-sak 030/04 og 076/08 opphører. Det beregnes en pris pr kbm vann som er lik for alle abonnenter i Lardal kommune. Endringen gjelder fra 01.01.2014 5 2. Handlingsprogrammet I plan- og bygningsloven beskrives det fireårige Handlingsprogrammet som kommuneplanens kortsiktige del. Dette dokumentet skal beskrive realistiske ambisjoner og konkrete mål for fireårsperioden innenfor en realistisk økonomisk ramme. Det er avgjørende at kommunen har en utviklingsstrategi som er forankret i overordna visjoner og mål og at denne følges opp gjennom konkrete tiltak og prioriteringer Kommunens styringssystem bygger på strategier og mål i kommuneplanen som gjennom det fireårige Handlingsprogrammet konkretiseres med konkrete handlingsmål og tiltak. Handlingsprogrammet inneholder også en fireårig økonomiplan som gjenspeiler de økonomiske prioriteringene. For å synliggjøre oppfølging av handlingsmålene rapporteres det på status for gjennomføring i kvartalsrapporter og årsmelding. Innen sektorene skal kommunalsjefene og enhetslederne forplikte sine ansatte på å bidra til gjennomføring av politisk vedtatte mål, bl.a. gjennom medarbeidersamtaler. Det arbeides med å videreutvikle styringssystemet, bl.a. med å utvikle styringsinformasjon i form av mål i handlingsprogram og budsjett, samt utvikling av indikatorer innenfor områdene bruker, medarbeider og økonomi. Indikatorene skal bidra til å vise om utviklingen går i ønsket retning i forhold til vedtatte mål og styringsindikatorer. Det legges vekt på å utvikle et helhetlig styrings- og rapporteringssystem som i størst mulig grad inneholder det planverk og den rapporteringen lovverket krever og som gir et godt grunnlag for politisk styring. 3. Kommuneplanens samfunnsdel – grunnlag for handlingsprogram Kommuneplanens samfunnsdel 2005-2014 Visjon: ”Vi ønsker at enda flere hyggelige mennesker skal leve trygt og godt i vår vakre kommune” Lardal vil i planperioden prioritere to områder: Gode oppvekstvilkår Økt folketall 6 Mål i kommuneplanens samfunnsdel 2005-2014: Befolkning: I planperioden skal det være en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1%. Arbeidsplasser: Antall arbeidsplasser skal økes slik at netto utpendling ikke blir større, selv med befolkningsvekst Boligtomter: I planperioden skal det i gjennomsnitt stilles minst fem byggeklare tomter til rådighet i året. Figuren under viser Lardal kommunes plansystem. Alle kommunens overordnede planer og strategidokumenter vedtas av kommunestyret. Sammenheng mellom planer Planstrategi Kommuneplan Samfunnsdel Arealdel Handlings - program Økonomiplan Reguleringsplan Årsbudsjett Bebyggelsesplan Årsmelding Planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og de ulike sektorenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. 7 Kommunestyret vedtok i sak 099/12 Planstrategi 2012-2016 og planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024. Kommuneplan, samfunnsdel og arealdel Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, og denne skal revideres årlig. Før selve arbeidet med kommuneplanen igangsettes skal det utarbeides et planprogram for kommuneplanen. Planprogrammet skal beskrive hvilke temaer som planlegges revidert i kommuneplanen, utredningsbehov og medvirkningsprosesser. Kommunestyret vedtok i sak 099/12 Planstrategi 2012-2016 og planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024. Sentrale temaer er: Lardal kommune i et langsiktig perspektiv Visjon og overordnede mål Lardals kvaliteter Utvikling ved fylkesvei 40 Befolkningsvekst God oppvekst Bolig og sentrumsutvikling Folkehelse og levekår Samhandlingsreformen Samfunnssikkerhet Måloppnåelse kommuneplan, samfunnsdel og arealdel: Kommunestyret vedtok i sak 029/13 kommuneplanens arealdel 2013-2022. Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er i henhold til fremdriftsplan i planprogram. Mål handlingsprogram 2014-2017: Det skal fremmes sak om kommuneplanens samfunnsdel for Lardal kommune 2013-2024 Kommunedelplaner og temaplaner Lardal kommune har vedtatt følgende kommunedelplaner og temaplaner: Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022, vedtatt av kommunestyret i sak 016/11. Kommunedelplan Energi- og Klimaplan 2010-2015, vedtatt av kommunestyret i sak 048/10. 8 Handlingsplan med tiltak skal rulleres årlig. I planstrategien er det under prioriterte planspørsmål for perioden 2012-2016 lagt inn at det bør vurderes om planen skal revideres i løpet av valgperioden. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2007-2010, vedtatt av kommunestyret i sak 09/156. Planen omfatter handlingsprogrammer som skal revideres årlig. Omsorgsplan ”Helse- og omsorg – Fra vugge til grav”, vedtatt av kommunestyret i sak 027/11. Omsorgsplanen mangler handlingsplan og økonomiske konsekvenser for satsningsområdene. I planstrategien er det under prioriterte planspørsmål for perioden 2012-2016 lagt inn at vurdering av behov for nye boliger må ses i sammenheng med boligsosial handlingsplan og behov i omsorgsplan. Boligsosial handlingsplan: Kommunene er ikke pålagt å utarbeide boligsosial handlingsplan, men vil ha nytte av en slik plan. Det er utarbeidet prosjektbeskrivelse og mandat for prosjekt ”Boligsosial handlingsplan” i Lardal kommune. Planen har som formål å utarbeide en samlet helhetlig plan med handlingsprogram for kommunens arbeid mot at ”alle skal bo trygt og godt i Lardal kommune”. Arbeidet med helhetlig plan skal bidra spesielt til økt kunnskap om statlige virkemidler, og bedre og mer målrettet bruk av disse. Samhandlingsreformen og folkehelse: Målet med samhandlingsreformen er økt livskvalitet og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. En større del av den totale helsetjeneste skal ytes av kommunen, og pasienter og brukere skal oppleve mer helhetlige og koordinerte tjenester. Foreløpig har kommunen fått mer ansvar for somatiske pasienter, men vil også få mer ansvar for områdene rus og psykiatri. Lardal kommune er tildelt prosjektmidler på kr. 300 000 i inneværende år med mulighet for forlengelse i totalt fire år for å videreutvikle lavterskel rus og psykiatritilbud og samhandlingsrutiner med spesialisthelsetjenesten. Den nye folkehelseloven trådte i kraft 1. januar 2012. Formålet med loven er å bidra til samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid som fremmer befolkningens helse og trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og som bidrar til å forebygge psykisk og somatisk sykdom. Folkehelseloven pålegger kommunen å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Folkehelsearbeidet i Lardal kommune må være tverrfaglig og sektorovergripende, og omfatte alle kommunens virksomheter og tjenesteområder. 9 Satsning på folkehelse skal bidra til ”en venstreforskyving” av tiltak og ressurser. Det betyr i praksis at ressurser og tiltak skal dreies fra å reparere sykdom til forebyggende og helsefremmende tiltak. For å bruke ressursene best mulig er det viktig å kartlegge status i egen kommune, foreta en vurdering av hvilke områder det er mulig å gjøre noe med, prioritere og iverksette tiltak som bidrar til ”en venstreforskyving”. Mål handlingsprogram 2014-2017: Overordnede mål i kommuneplanens samfunnsdel for områdene samhandlingsreform og folkehelse innarbeides i Omsorgsplan. Omsorgsplan revideres og fremmes for politisk behandling i 2014. Boligsosial handlingsplan ferdigstilles og fremmes for politisk behandling i 2014. Boligsosial handlingsplan forankres i kommunens overordnede planverk. Arbeidet med helhetlig boligsosial handlingsplan skal bidra spesielt til økt kunnskap om statlige virkemidler, og bedre og mer målrettet bruk av disse. Det utvikles en oppvekst – og kulturplan som tydeliggjør satsningsområder innenfor «God oppvekst» generelt, og enhetene spesielt, som legges fram til politisk behandling våren 2014. Lardal kommune i et langsiktig perspektiv Lardal kommune har et utstrakt samarbeid med andre for å løse de oppgaver kommunen er pålagt å løse innenfor ulike tjenesteområder. Behovene for samarbeid og kjøp av tjenester utløses av ulike årsaker, som for eksempel behov for kompetanse, fagmiljøer, effektivitet og kostnader. Lardal har i dag et utstrakt samarbeid med andre kommuner på flere tjenesteområder: - Pedagogisk psykologiske tjenester (Larvik kommune) - Voksenopplæring (Larvik kommune) - Tolketjenester (Larvik kommune) - Barnevernstjenester (Larvik kommune) - Legevakt (Larvik kommune) - Krisesenter (Tønsberg kommune) - Mottak ved seksuelt overgrep (Tønsberg kommune) - Brannvern, forebyggende og beredskap (Kongsberg kommune) - Miljøretta helsevern (Re kommune) - Avfallshåndtering (VESAR) - Lønn, regnskap, økonomi (Andebu kommune) - Revisjon (Telemark kommunerevisjon) 10 - Drift av sak/arkiv, e-postløsning (Nøtterøy kommune) Drift av Webportal, intranett (Andebu kommune) Lardal kommune i et langsiktig perspektiv er tema i planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Spørsmål som i den forbindelse skal drøftes er om det fortsatt skal være et mål å bestå som egen kommune, om det skal utvikles ytterligere samarbeid med andre kommuner, og eventuelt hvilke strategier for samarbeid Lardal kommune skal ha. Kommunestyret vedtok i sak 035/13 ”Invitasjon til Lardal kommune om deltagelse i 5-kommune samarbeidet” følgende: Lardal kommune takker ja til invitasjonen om å delta i 5K samarbeidet slik at dette utvides til 6K. En forutsetning for et slikt samarbeid er at dette kan gjennomføres som samarbeid mellom selvstendige kommuner og ikke er et forarbeid til en kommunesammenslåing. Lardal kommune godkjenner pk. 1 – 6 og 8 i viljeserklæringen. Pk. 7 i viljeserklæringen erstattes med følgende: Lardal kommune stiller seg åpen for andre samarbeidskonstellasjoner dersom dette er mer gunstig for egen kommune. Lardal kommune skal gjennomføre en behovs- og mulighetsstudie om alternative grensejusteringer og kommunesammenslutninger for Lardal. Rådmann gis i oppgave å komme tilbake til formannskapsmøtet 22.10.2013 med forslag til prosess, inklusive budsjett til bl.a. ekstern involverende prosessledelse. Det skal legges opp til en bred involverende prosess med innbyggerne, næringsliv og foreningene. Prosjektet skal være gjennomført før sommeren 2015. Stortingsvalget 2013 med regjerningsskifte vil kunne få betydning for det videre arbeid med kommunesamarbeid og alternative grensejusteringer og kommunesammenslutninger. Prioritert område i gjeldende kommuneplan: Gode oppvekstvilkår ”Med dette menes at en vil prioritere utvikling av kvalitet og kapasitet i barnehage og skole for å møte innbyggernes behov og forventninger. En innser også at det er nødvendig å sikre barn og unges muligheter til organisert og uorganisert positiv aktivitet på fritida”. Barn og unges oppvekstvilkår er tema i planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Lardal kommune har sluttet seg til fylkesmannens handlingsprogram ”God oppvekst”. Fokuset i Lardal er ”tidlig innsats”, det arbeides med å utarbeide en plan for satsningsområder og implementering. Det arbeides tverrfaglig og tverretatlig med prosjektet, 22 personer i ulike enheter har deltatt på felles opplæring og kurs. Lardal er tildelt kr. 200 000,- til prosjektet i fornyingsmidler 2013, midlene vil benyttes til frikjøp prosjektledelse. 11 Kvalitet og kapasitet barnehage: Utbygging Svarstad barnehage er ferdigstilt, og ble tatt i bruk fra august 2013. Det er lagt opp til en overgangsperiode med utvidede barnegrupper i Styrvoll i perioden 2013 - 2014, og tilsvarende opptrapping i Svarstad fra høsten 2013. Kvalitet omtales under oppvekst og kultur og den enkelte barnehage. Kvalitet og kapasitet skole: Ungdomsskolen er utbygd og renovert, og har kapasitet i forhold til forventede elevtall i framtida. Kommunestyret vedtok i sak 037/13 utbygging/renovering av barneskolen. Etter planen skal prosjektet være ferdigstilt til 01.08.2014. Utbyggingen legger til rette for at skolen vil ha kapasitet i forhold til forventede elevtall i framtida. Kvalitet omtales under oppvekst og kultur og den enkelte skole. Organisert og uorganisert aktivitet på fritida: Tilskudd til lag og foreninger: Driftstilskuddet til frivillige organisasjoner inkluderer drift og vedlikehold av egne anlegg, tilskudd per medlemsantall og aktivitetstilskudd. Retningslinjer for tildeling av tilskudd bør gjennomgås, det bør vurderes om tilskuddene skal prioriteres i større grad mot lag og foreninger som driver aktivitet rettet mot barn og unge. Skaterampe ved barneskolen ble ferdigstilt i 2012, og er et godt tilskudd til aktivitetstilbud til barn og unge. I forbindelse med utbygging av ungdomsskolen ble det laget sandvolleyballbane på baksiden av ungdomsskolen. Måloppnåelse Gode oppvekstvilkår: Utvidelse av kapasitet i barnehage fra høsten 2013. Utbygging Svarstad barnehage ferdigstilt august 2013. Utbygging av Lardal barneskole vedtatt i kommunestyret i sak 027/13. Mål Gode oppvekstvilkår i handlingsprogram 2014-2017: Utbygging Lardal barneskole ferdigstilles innen 01.08.13 Utvikle en oppvekst- og kulturplan for Lardal kommune der bakgrunn, visjoner, mål, tiltak/handlinger, rapporteringer og analyseverktøy synliggjøres generelt for god oppvekst og spesielt for hver av enhetene barnehage, skole, kultur. Prioritert område i gjeldende kommuneplan: Økt folketall Arbeidet med å synliggjøre og klargjøre tomter og boliger må prioriteres. Videre er det viktig å stimulere til flere arbeidsplasser innenfor kommunens grenser. 12 Det er i gjeldende kommuneplan satt som mål at det i planperioden skal være en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1 %. Tabellene under viser utviklingen fra 2005. 2460 2440 2420 2400 2380 2360 2340 2320 2300 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 10 5 0 -5 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 -10 -15 -20 -25 Kilde: SSB Befolkningsendringer, tabell 01222 Perioden 2005 til 2013 viser at målet om en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst i planperioden med 1 % ikke er nådd. Økningen fra 1.1 2012 til 1.1.2013 er 22 personer, og tilsvarer 0,9 %. Endringen fra 1.1.2013 til 1.7.2013 som er sist registrerte innbyggertall er på 30 personer som tilsvarer en vekst på 1,2 %. Antall arbeidsplasser: Mål: Antall arbeidsplasser skal økes slik at ikke netto utpendling blir større, selv med befolkningsvekst. I Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022, Strategier for utbygging og vern, sier Lardal kommune følgende: ”Kommunen bør satse på å utvikle Berganmoen industriområde og industrimiljøet her. Her er det fremdeles plass på regulerte industriarealer, i relativt liten konflikt med andre interesser”. Industriområdet Berganmoen har vært attraktivt og tiltrukket seg nye etableringer. Arealet kommunen eier er nå solgt, det vil være behov for utvidelse av næringsområdet dersom det er 13 ønskelig med ytterligere bedriftsetableringer. Utvidelse og regulering til næringsformål er ivaretatt i arealplan vedtatt av kommunestyret i sak 029/13. Boligutvikling: Mål i kommuneplanens samfunnsdel: I planperioden skal det i gjennomsnitt stilles minst fem byggeklare boligtomter til rådighet i året. Kommuneplanens arealdel 2013-2022 skal avklare tilstrekkelige arealer for boligbygging i planperioden for en befolkningsvekst på 1 % gjennomsnitt pr år. Svarstad skal styrkes som tettsted og kommunens sentrum, og det skal legges til rette for at 70% av boligbyggingen i kommunen skjer her. Planen skal gi grunnlag for utbygging av totalt 40 nye boenheter fram til 2022 utenfor området omfattet av Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022. Av dette skal 20 boenheter kunne bygges i Steinsholt slik at eksisterende bomiljøer styrkes, og med tilknytting til offentlig vann og avløp. Øvrige 20 boenheter skal kunne bygges spredt i tilknytting til eksisterende spredte bomiljøer i resten av kommunen. I Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022, Strategier for utbygging og vern, sier Lardal kommune følgende: ”Boligutbyggingen skal skje ved fortetting i sentrum, og ved bygging så nært sentrum som mulig”. Dette er også i tråd med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Måloppnåelse Økt folketall, antall arbeidsplasser, boligutvikling: Gjennomsnittlig befolkningsvekst med 1% årlig i planperioden er ikke nådd. Befolkningsøkning 2012 til 2013 med 0,9% Lardal kommune solgt 2 tomter i sentrum i 2013 Byggetillatelse gitt til 1 tomannsbolig og 2 leiligheter i sentrum i 2013 (pr. september) Byggetillatelse gitt til 2 eneboliger og 1 leilighet utenfor sentrum i 2013 (pr. september) Mål Økt folketall, antall arbeidsplasser, boligutvikling i handlingsprogram 2014-2017: Avklare om det skal gjøres tiltak for å sikre utvidelse av eksisterende industriarealer. Avklare om det er private interessenter til utvikling av boligområde på Hole i løpet av 2014. Overgripende tiltak i gjeldende kommuneplan Utarbeide en plan for utvikling av Svarstad sentrumsområde: Bolig og sentrumsutvikling er tema i planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. I Kommunedelplan for Svarstad 201-2022, som ble vedtatt i 2010, ligger det strategier og mål for utvikling av Svarstad. Bolig og sentrumsutvikling henger tett sammen, det bør derfor lages en plan for utvikling med tiltak og prioritering av rekkefølge på aktuelle tiltak. 14 Levende sentrum: Flerbrukshall er ferdigstilt, og tatt i bruk fra høsten 2012. Det er utarbeidet og vedtatt reglement for bruk av flerbrukshall, gymsal, samfunnsavdeling og svømmebasseng. Kommunestyret vedtok i sak 083/12 at kjøkken/kantine tas i bruk til tilfeldig utleie for private, og kan benyttes av kommunen. Når det gjelder utvikling av et levende sentrum i Svarstad, inngår dette i punktet ”Bolig og sentrumsutvikling” ved revidering av kommuneplanen. Satsing på og markedsføring av turisme: Hyttefelt, skianlegg, skiløyper, Kjærraområdet, Høyt og Lavt, laksefiske og opplevelsesaktiviteter i kommunen bidrar til å trekke besøkende. De siste årene har antall besøkende og tilreisende økt som et resultat av disse aktivitetene. Opplev Larvik AS ble opprettet som et destinasjonsselskap for Larvik og Lardal i 2009. Selskapet skulle utvikle og selge kommunene som reisemål i forhold til turisme og arrangementer. Selskapet gitt konkurs i 2013. Det bør avklares om det skal iverksettes andre markedsføringstiltak, evt. hvilke i løpet av 2014. Utvikle bibliotekets virksomhet som kulturinstitusjon: Biblioteket er en viktig kulturarena, kunnskapsarena og møteplass i kommunen. Biblioteket i Lardal inngår som et av 13 bibliotek i Vestfoldbibliotekene som i samarbeid med Vestfold fylkeskommune har inngått et formelt samarbeid i henhold til vedtatt bibliotekplan for Vestfold. I dette samarbeidet inngår felles visjon og felles grafisk profil. Bibliotekplanen gjelder for perioden 2011-2014. Planens hovedhensikt er samarbeid og felles satsinger for å sikre best mulig bibliotektjenester til Vestfolds innbyggere. I bibliotekplanen fokuseres det på fire hovedområder: Biblioteket som litteraturhus og samfunnsarena. Kunnskaps- og læringsarenaen Det synlige bibliotek Kompetanse, organisering og samdrift For Lardal kommune må det tas stilling til hva biblioteket skal være for innbyggerne for deretter å organisere biblioteket etter det. Det bør derfor utarbeides forslag til hvilken rolle Lardal bibliotek kan ha i kommunen framover, og på hvilken måte kommunen kan legge til rette for det. Det kan innebære å inkludere skolebibliotekene i folkebiblioteket, men også se på muligheter for å samarbeide med, eller bli en filial underliggende, bibliotek i andre kommuner. Videreutvikle Kjærraområdet: Kjærra Fossepark er et område bestående av ulike kultur og naturkvaliteter, med gamle kulturhistoriske fiskeplasser, og benyttes til ulike konsertarrangementer. Stiftelsen ”Kjærra Fossepark” er en ideel stiftelse opprettet av Lardal kommunestyre. Stiftelsen skal arbeide for en miljøvennlig forvaltning og verdiskapning i området basert på hensynet til vassdragsnatur og – miljø, landskap og kultur, herunder de kulturhistoriske fiskemetoder som er i bruk. 15 Stiftelsen Kjærra Fossepark jobber med Prosjekt Anagamaovn og «BRU OVER LÅGEN VED KJÆRRINGHØLEN», hvor kommunestyret vedtok i sak 075/12 å støtte forprosjekt med kr. 50 000,-. Forprosjekt forventes å ferdigstilles nov./des. 2013. Kjærraområdet inngår i Gea Norvegica Geopark. En UNESCO-støttet europeisk Geopark har som mål at den skal bidra til en positiv utvikling i nærmiljøet. Både Kjærra Fossepark og Høyt og Lavt aktivitetspark er Geoparkpartnere. Høyt og Lavt aktivitetspark trekker mange besøkende til Kjærraområdet i sommerhalvåret. Aktivitetsparken har fra den åpnet hatt årlige økninger i antall besøkende. Samfunnssikkerhet: Beredskap og sikkerhet har stort nasjonalt fokus. Nasjonale og internasjonale hendelser har gitt viktig læring om betydningen av ledelse, gjennomføringsevne og kvalitetssikring. Erfaringene vil danne grunnlag for det videre beredskapsarbeidet og innarbeides i eksisterende beredskapsplan. Kriseøvelser gir nyttig trening og kunnskap. Fylkesmannens øvelse i 2012, der scenariet var langvarig strømbortfall vinterstid, resulterte i et godt evalueringsresultat. Øvelsen viste et behov for gjennomgang av overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Samarbeidsavtaler med eksterne aktører bør inngås for å sikre kapasitet og gi bedre beslutningskraft og gjennomføringsevne. Dette er spesielt viktig ved hendelser som går på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå. Relevant informasjon til innbyggere om samfunnssikkerhet og beredskap skal være tilgjengelig på kommunens nettsider. Organisering Politisk struktur Lardal kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Eldreråd Kommunestyre Råd for mennesker m/nedsatt funksjonsevne Kontrollutvalg Formannskap Administrasjonsutvalg Utvalg for helse, omsorg Utvalg for oppvekst Utvalg for miljø, teknikk og velferd og kultur og næring 16 Kommunestyret (17 medlemmer) er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet (5 medlemmer) behandler økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak, og er ansvarlig for den løpende styringen av arbeidet med kommuneplanen og utbyggingssaker. Formannskapet behandler forøvrig saker i henhold til delegeringsreglementet. Formannskapet utgjør sammen med tillitsvalgte Partssammensatt utvalg (Administrasjonsutvalget). Lardal kommune har følgende tre hovedutvalg (7 medlemmer i hvert utvalg), jf. Kommunelovens § 10: Utvalg for helse, omsorg og velferd, Utvalg for oppvekst og kultur, og Utvalg for miljø, teknikk og næring. Utvalgene behandler saker i henhold til vedtatt delegeringsreglement. Administrativ struktur Lardal kommune har siden 2007 vært administrativt organisert i en tonivåmodell. Kommunestyret vedtok i sak 012/13 ny administrativ organisering i en trenivåmodell med tre sektorer, gjeldende fra 01.10.2013: Rådmann Økonomitjenester Miljø, teknikk og næring Eiendom VAR Forvaltning Fellestjenester Helse, omsorg og velferd NAV Oppvekst og kultur Barnehage Omsorgstjenester Skole Helsetjenester Kultur Barnevern Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre og iverksette politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet vedtatt av kommunestyret. Ny administrativ struktur trådte i kraft 01.10.2013. Det vil være behov for å bruke 2014 til å organisere de tre sektorene så effektivt som mulig med de ressurser som er til disposisjon. 17 Lederstruktur i nivået under strategisk ledelse må gjennomgås og skal være avklart senest 1. september 2014. Ledelse og verdier En forutsetning for at Lardal kommune skal nå sine mål og møte fremtidens utfordringer er at kommunens ledere utøver et godt og helhetlig lederskap og evner å bygge en kultur for utvikling, fornyelse og innovasjon. For å lykkes med et godt og helhetlig lederskap må det settes av tid og ressurser til å arbeide med hva dette faktisk innebærer for lederne, hva er målene, og hva vil fremtidens utfordringer for kommunen være. Det er behov for å utarbeide mål for helhetlig lederskap i Lardal kommune. Målene må være tydelige, og ivareta behovet for ansvaret for kulturbygging med fokus på utvikling, fornyelse og innovasjon. Mål i handlingsprogram 2014-2017: Lederstruktur i nivået under strategisk ledelse gjennomgås i 2014 Muligheter og konsekvenser ved felles ledelse av barnehagene og felles ledelse av skolene utredes og fremmes for politisk behandling i løpet første halvår 2014 Det utarbeides mål for ledelse i Lardal kommune i 2014 Intern kontroll og styring Kommunene er underlagt krav om internkontroll. Kommunestyret har det overordnede kontrollansvar i kommunen. Rådmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumenter blir fulgt opp i organisasjonen, og at kommunen leverer tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere. I henhold til kommuneloven § 23 skal ”Administrasjonssjefen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll”. Samspillet mellom kommunestyret, rådmann, kontrollutvalget og revisjonen er avgjørende for god styring og kontroll. 18 I praksis kan vi si at internkontroll er: Formaliseringer, dokumenter, rutiner (arbeidsformer, kontrolltiltak, prosedyrer og rapporteringer) som utarbeides, vedlikeholdes, kontrolleres og følges opp, for å sikre at kommunen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene, og at omdømme og legitimitet ikke svekkes. God internkontroll betyr god ledelse og god styring. God styring handler om å utforme planer og sette mål, utvikle virkemidler og fordele ressurser for å nå målene, evaluere måloppnåelse og rapportere denne evalueringen tilbake til kommunestyret. Samspillet mellom kommunestyret, rådmann, kontrollutvalget og revisjonen er derfor nøkkelen til utviklingen av en god kommune. Kort sagt innebærer god styring at det kan gis bekreftende svar på følgende spørsmål: Finnes det overordnede mål? Finnes det planer for å nå disse målene? Gjennomføres planene slik de er besluttet? Evalueres gjennomføring av planen og måloppnåelsen? Rapporteres dette tilbake til kommunestyret? Rådmannens strategiske ledergruppe deltar høsten 2013 og våren 2014 i KS nettverk for rådmannens internkontroll. Etikk og antikorrupsjon Lardal kommune vedtok i 2010 egne etiske retningslinjer. Målsettingen framgår av pkt. 1 i retningslinjene: Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med disse generelle etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. Lardal kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Som forvalter av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkelte medarbeiders etiske holdninger i sin virksomhet i kommunen. Kommunesektoren leverer de fleste grunnleggende tjenestene til befolkningen. Politikere, ledere og medarbeidere kan komme i situasjoner som gir mulighet til å misbruke posisjon, tillit og makt. Personer utenfor kommunen kan også fremme særinteresser og utøve press som kan være vanskelig å håndtere og sette den enkeltes integritet på prøve. Ved å erkjenne risikoen for korrupsjon kan kommunen arbeide med å forebygge og forhindre at korrumperende atferd utvikler seg og styrke muligheten til å avdekke saker. Det er derfor viktig at det ved gjennomgang av etiske retningslinjer utarbeides retningslinjer og rutiner for antikorrupsjon. Mål og styringsindikatorer Styringsmodellen bygger på en helhetlig vurdering av resultatområdene. For å forenkle og forbedre resultatsiden er det laget måltavler for alle tjenestene. I måltavlene er det på en enkel og oversiktlig måte vist 2-3 viktige mål for tre viktige resultatområder; bruker, medarbeider og økonomi. 19 Hensikten med måltavlene er å synliggjøre de viktigste målene og enkelte indikatorer (kjennetegn) som angir hvordan status er i forhold til målet. Det skal rapporteres årlig på alle målene for alle tjenestene. Enkelte målinger vil bli gjennomført kun en gang årlig, som f. eks. brukerundersøkelser. Når det gjelder økonomi vil mål knyttet til økonomi rapporteres på årsbasis, mens avvik i forhold til budsjett vil bli rapportert regelmessig gjennom hele året iht. reglement for rapportering. I tillegg etableres det nå mer konkrete mål innenfor økonomistyring samlet for kommunen i forhold regnskapsresultat i forhold til budsjett og i forhold til avgitte prognoser gjennom året. Indikator for vurdering av måloppnåelse er definert med en poengskala med maks oppnådde 6 poeng og minst 0 poeng. Disse er som følger: Kriterier for vurdering REGNSKAPSRESULTAT: Buds jetta vvi k i nnenfor grens everdi i pros ent a v jus tert å rs buds jett (brutto). Grenseverdi Poeng -1,50 % 1 -1,00 % 1 -0,50 % 1 MAKS 3 POENG PROGNOSEKVALITET: Avvi k mel l om endel i g regns ka ps res ul ta t og l eders kva l i fi s erte å rs prognos e i pros ent a v jus tert å rs buds jett (brutto). 1. kva rta l 2,5 % 1 2. kva rta l 1,5 % 1 MAKS 3 POENG 3. kva rta l 0,5 % 1 Verdi 0 1 2 3 4 5 6 Vurdering 0 1 2 3 4 5 6 Dersom regnskapsresultat eksempelvis har et avvik på – 1 % så oppnås 2 poeng da man er innenfor 2 av 3 grenseverdier. Det samme dersom prognosekvaliteten avviker med 1,5 %. Samlet verdi 4. dvs. innenfor nivå for tilfredsstillende økonomistyring. Når det gjelder økonomi vil mål knyttet til økonomi rapporteres på årsbasis, mens avvik i forhold til budsjett vil bli rapportert regelmessig gjennom hele året iht. rutine for rapportering. Hvorvidt målingene skal gjøres gjeldene videre ned i organisasjonen vil bli vurdert senere. Følgende måltavle ligger til grunn for hele organisasjonen for 2014-2017: Resultatområder Brukere Mål 2014 -2017 B. 1 Gode tjenester M. 1 Kompetente og engasjerte medarbeidere og ledere M. 2 Attraktiv arbeidsgiver Medarbeider M. 3 Utviklende arbeidsmiljø M. 4 Fokus på HMS arbeid Ø. 1 Kommuneøkonomi som sikrer handlingsrom Økonomi Ø 2. God økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse Måleindikatorer for tjenesteområdet B 1.1 Opplevd kvalitet M 1.1 Kompetansenivå M 1.2 Engasjement M 1.3 Gjennomførte medarbeidersamtaler M 2.1 Søkere pr. stilling M 2.2 Turnover M 3.1 Ansattes oppfatning M 4.1 Sykefraværs % M 4.2 Overholde frist oppfølgingssamtaler M 4.3 Gjennomført opplæring innen verneområdet for ledere og verneombud M 4.4 Gjennomførte vernerunder Ø 1.1 Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter Ø 1.2 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Ø 1.3 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Ø 1.4 Avkastning finansplasseringer Ø 2.1 Maks avvik regnskapsresultat ifht reg.budsjett Ø 2.2 Maks avvik avgitt prognose 3Q ifht regnskapsresultat Verdi måleindikator samlet Ø2.1 og Ø 2.2 Måle metode Resultat siste måling Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 BU DK MU DK DK DK MU DK 100 % 100 % 100 % 100 % < 5,6 % < 5,6 % < 5,6 % < 5,6 % DK 100 % 100 % 100 % 100 % DK DK 100 % 100 % 100 % 100 % 0,5 % 0,2 % 1,0 % 1,3 % DK 3% DK 62,8 % DK DK 18,7 % 6% 5% 5% 5% 5% DK 1,23 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % DK 0,21 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % DK 5 5 5 Forkortelser: MU:Medarbeiderundersøkelse, BU: Brukerundersøkelser, DK: Data fra kommenens egne registreringer, EU: Elevundersøkelser, NP: Nasjonale prøver 20 5 De feltene i tabellen over som ikke er fylt ut innen resultat eller måltall er ikke fastsatt. Ambisjonen er at 2014 skal benyttes til å utvikle dette. Det er videre en ambisjon å utarbeide mål og indikatorer for kvalitet videre ned i sektorene. Årsverk og likestilling Kvinneandelen og antall deltidsstillinger er høy i kommunal sektor. Lardal kommune har i tillegg høy andel av kvinner i ledende stillinger. For deltidsstillinger var utviklingen at antall årsverk utført i deltidsstilling gikk markert ned, fra 85 årsverk i 2010 til 77 årsverk i 2011, men har så gått opp igjen til 81 i 2012. Tekst Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner Antall menn % andel menn Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger 2012 153,86 205 177 86,3 % 28 13,7 % 8 72,7 % 3 27,3 % 2011 145,83 199 171 85,9 28 14,1 6 60,0 % 4 40,0 % 2010 144,65 208 174 83,7 34 16,3 5 56,0 % 4 44,0 % Fordeling heltid/deltid Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 2012 80,85 132 123 93,2 % 9 6,8 % 2011 2010 76,8 125 117 93,6 % 8 6,4 % 85,4 136 126 92,6 % 10 7,4 % Det må fortsatt være fokus på deltidsproblematikk, og arbeidet med å redusere antall deltidsstillinger i størst mulig grad må ha fokus og følges opp i enhetene. HMS arbeid, inkluderende arbeidsliv, sykefravær HMS arbeid Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en samlebetegnelse på arbeid med helsevern, miljøvern, arbeidsmiljø, sikkerhet og trygghet for ansatte og brukere. HMS arbeid handler i hovedsak om hensiktsmessig organisering av arbeidet, klare ansvarsforhold, godt samarbeid, sikkerhet, ryddige lokaler, sikre produkter og forbrukertjenester. 21 Det er utarbeidet og innført rutiner for HMS arbeidet. Blant annet gjennom opplæring av ledere og verneombud, og årlige vernerunder med handlingsplaner. I 2012 ble det gjennomført opplæring i risikovurdering for ledere og verneombud, og enhetene må sørge for å gjennomføre risikovurderinger. Det er inngått avtale med Rubicon bedriftshelsetjeneste, og det utarbeides årlige handlingsplaner for deres bistand til kommunen. I tillegg har kommunen sluttet seg til et interkommunalt samarbeid om miljøretta helsevern. Arbeidsmiljøarbeidet vil bli videreført ved følgende felles tiltak i 2014: Fokus på lederansvar og medvirkning i HMS-arbeidet, og særlig følge opp at medbestemmelsesmøtene i virksomhetene setter arbeidsmiljø jevnlig på dagsorden. Videreføring av HMS-opplæringen med følgende tema: Vold og trusler, tilretteleggingsplikt, styringsrett og medvirkningsplikt. Gjennomføring av nærværsatsinger i helse og omsorg, barnehager og skoler: Gravid og i arbeid, forebygging av belastningskader, arbeid og psykisk helse. Utvikling av et enkelt og funksjonelt HMS-system som er tilpasset den enkelte arbeidsplass og de utfordringer som ansatte faktisk møter i hverdagen. Implementering av Kvalitetsdokumenter, HMS håndbok, Avviksbehandling og Risikostyring Inkluderende arbeidsliv Lardal kommune er en IA-bedrift, og har inngått et forpliktende IA-samarbeid med NAV Arbeidslivssenter Vestfold for perioden 2010-2013. De overordnede målene i den nye avtalen er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall i arbeidslivet. I IA virksomhetene forplikter både arbeidsgiver og de ansatte seg til å samarbeide systematisk for å oppnå inkluderende arbeidsplasser. IA virksomheten skal i tillegg fastsette egne mål for IA -arbeidet tilpasset virksomhetens utfordringer. Lardal kommune har utarbeidet mål og handlingsplan for arbeidet som oppfølging av IA-avtalen til 2013, og har følgende IA-strategi: Organisasjonen skal gjennom systematisk arbeid sørge for et arbeidsmiljø som bidrar til inkludering! Det er foreløpig ikke avklart om Samarbeidsavtalen om IA skal fortsette fra 01.01.14. Sykefravær Mål for sykefravær: Innen utgangen av år 2013 skal fraværsprosenten ligge i underkant av 5,6 % Samlet fravær 31.12.2012 var på 6,16 % og pr. 30.9.2013, 7,84 % Sykefraværet i Lardal kommune ligger noe under gjennomsnittet for kommunene i Vestfold når det gjelder legemeldt fravær. 22 Rapportering Systematisk rapportering fra virksomhetene til rådmannen, og videre fra rådmannen til politiske organer, er en forutsetning for mål- og resultatstyring. Kommunens rapporteringssystem består av månedsrapporter, kvartalsrapporter og årsrapport, som alle fremmes for politisk behandling. I månedsrapportene rapporteres det på status i forhold til driftsbudsjettet. kvartalsrapportene rapporteres det mer utfyllende på både driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet, fremdrift i investeringsprosjektene, HMS og sykefravær, status i oppfølging av kommunestyrevedtak. Det utarbeides årsrapport for foregående år. Årsrapporten beskriver resultater og måloppnåelse innen tjenesteområdene, sett i forhold til vedtatt budsjett og handlingsprogram for det aktuelle året Mål handlingsprogram 2014-2017: Rådmannens internkontroll: Overordede sektorovergripende dokumenter skal i løpet av 2014 være på plass. Følgende sektorovergripende dokumenter skal gjennomgås og revideres: Økonomireglementer Personal/arbeidsgiverpolitikk Delegeringsreglement – fra kommunestyret til rådmann, fra rådmann til kommunalsjefer Personvern, datasikkerhet Mål og styringsindikatorer HMS Arkivplan Etiske retningslinjer, verdigrunnlag, antikorrupsjon Innkjøpsreglement Kvalitetsstyringssystem: Alle sektorer og enheter skal i løpet av 2014 være godt i gang med implementering av systemet. Eksisterende og gjeldende dokumenter for sektorene/enhetene skal i hovedsak være lagt inn innen utgangen av 2014. 23 Tjenesteområdene Forebygging og tidlig innsats Økt satsing på forebygging og tidlig innsats krever økt samhandling på tvers av fag- og tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Betydningen av koordinerte tjenester er særlig viktig for brukere med sammensatte behov, og der tjenestene ytes av flere virksomheter og tjenesteområder. Helhetlig tjenestetilbud Det kan i enkelte tilfeller være en utfordring at kommunens tjenestetilbud fremstår som fragmentert og uoversiktlig. Det er derfor viktig at alle tjenesteområder arbeider med å sikre helhet og samhandling. Økt fokus på helhet og samhandling utfordrer den tradisjonelle sektortenkningen, og kan medføre behov for endring i arbeidsprosesser og rutiner. God kvalitet Det er en overordnet målsetting at kommunen skal levere tjenester av riktig kvalitet til brukere og innbyggere ut fra de rammebetingelser som vedtas. Dette innebærer at det planlegges og settes mål og at resultatene følges opp for kontinuerlig å forbedre og videreutvikle tjenestene. Internkontroll inngår som et viktig virkemiddel for forbedring og utvikling av tjenestene. Nødvendig kompetanse De ansattes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere. Systematisk kompetanse- og fagutvikling mot en kunnskapsbasert praksis er viktige strategiske virkemidler for å kunne satse på innovasjon og ny teknologi. Arbeidsgiverpolitikken skal sikre at ledere og ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne realisere kommunens mål. Mål i handlingsprogram 2014-2017: Koordinerende enhet skal videreutvikles for å sikre brukere samordnede og helhetlige tjenester. Alle enheter skal implementere kvalitetsstyringssystemet i sin virksomhet. Kompetanse- og fagutvikling skal styres systematisk mot de fokusområder som vedtas i budsjett, handlingsprogram, sektorplaner. 24 4. Økonomiske forutsetninger Handlingsprogram 2014-2017 og budsjett 2014 4.1 Grunnlag for arbeidet - Lover og forskrifter Pålegg fra statlige og regionale myndigheter på grunnlag av tilsyn, klager etc. Kommuneplan 2005 - 2014 Økonomiplan 2013-2016 Konsekvensjustert budsjett 2014- 2017 med basis budsjett 2013 Kommunestyrets vedtak i kvartalsrapport 1 og 2 i 2013 og konsekvenser for 2014-2017 Kommuneproposisjon 2014 Forslag til Statsbudsjett 2014 (inkl. demografisk utvikling) Kommunebarometeret 2012 Statens forventningsbrev 2014 Regnskap og årsmelding 2012 Prioritert behov meldt av Re ledere og kommunalsjef ”Politiske signaler” i økonomisamlinger 2013 4.2 Status økonomi Stikkord innenfor punktet er; Målsettinger, økonomiske mål, vurdering av netto driftsresultat, formuesbevaringsprinsippet (bruk av fond, opprettholdelse av realverdier), tjenesteproduksjon versus økonomisk bæreevne Lardal kommunes økonomiske målsettinger er delvis fastlagt jfr. felles måltavle vedr. økonomi. For enkelte av måleindikatorene er det ikke fastsatt måltall ref. Ø1.2-Ø1.3 på side 19. Nytt for 20142017 er etableringen av måltall vedr. økonomistyring. Utviklingen av måltall er knyttet opp til endring i rapporteringsmaler og rutiner, samt behovet for økt fokus på økonomistyring. Den overordnede ambisjonen for netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter er 3 %. Denne ambisjonen vurderes vært år sett i forhold til forsvarlig gjennomføring av tjenesteproduksjon og økonomiske forutsetninger. Økonomiske nøkkelopplysninger Tall fra 2012 25 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter gir utrykk for kommunens gjeldsbelastning, og er noe av det mest brukte nøkkeltallet i forhold til kommuneøkonomi. Nøkkeltallet sier både noe om kommunens soliditet og finansieringsstruktur. Målet kalles også gjeldsgrad, men må ikke forveksles med det mer tradisjonelle målet for gjeldsgrad, som er langsiktig gjeld i forhold til totalkapital. Med netto lånegjeld henvises det her til netto lånegjeld slik dette er definert i KOSTRA, dvs langsiktig gjeld korrigert for pensjon, utlån og ubrukte lånemidler. Gjeldsgraden viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter ekskl. finansinntekter og er et nøkkeltall for kommunens økonomiske handlefrihet. Grafen viser gjeldsgraden slik den er benyttet i KOSTRA, mens tabellen til høyre viser forhold mellom sum gjeld i forhold til egenkapital. Regnskap Brutto driftsresultat Netto driftsresultat - kroner - prosent Lånegjeld Lånegjeld pr. innb. Disposisjonsfond Elverksfondets verdi *) 2009 -203 2010 -3 962 2011 -5 082 2012 -353 7 994 5,7 % 64 239 23 258 33 043 71 746 1 987 1,4 % 61 745 22 259 34 700 75 937 - 427 -0,3 % 95 611 30 630 31 479 63 452 4 881 3% 103 180 34 406 30 752 62 317 Merutgifter/mindre inntekter (-) Mindreutgifter/større inntekter (+) *) Avkastning, 13,7 mill kr ble i januar 2011 tatt ut av forvaltningen og overført Lardal kommunes foliekonto. 26 Økonomisk rapportering etter 2.kvartal 2013 Ansvar Prognose Sum enheter Skatt, ramme, finans Reserverte tilleggsbevilgninger Sum 127 661 -125 624 2 908 4 608 Rev. Budsjett pr 30/6-2012 123 524 -124 210 2 571 2 222 Avvik -4 137 1 414 337 -2 386 5. Budsjettets inntektsside 5.1 Kommunesektorens inntekter i 2014 Vekstanslag i forslag til statsbudsjettet ligger til grunn for budsjettet 2014. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 7,7 mrd. kr. hvorav frie inntekter 4,3 mrd. kr til kommunene og 0,9 mrd. kr til fylkeskommunene. Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mr d Frie inntekter 5,2 Frie inntekter knyttet til nye oppgaver 1,0 mv. 1 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede inntekter 7,7 1 Inntektsendringer knyttet til nye eller utvidede oppgaver, avvikling av oppgaver, regelendringer mv. Disse inntektene kommer i tillegg til veksten i frie inntekter Kommunens beregning av skatt- og rammetilskudd er basert på en prognosemodell som KS har laget og egne vurderinger av skatteinntekter for kommunen. Deflatoren (komp.sats lønn og prisstigning) for 2014 er i forslag til statsbudsjettet anslått til å bli 3 %. Forventet årslønnsvekst er på 3,5 %. Forventet prisstigning er satt til 1,9 %. I forslag til statsbudsjettet har kommunene (jfr 1 mrd. kr.i tabellen over blitt) korrigert for nye oppgaver og endringer til kommunene. For Lardal kommune utgjør disse endringene et tillegg på 0,445 mill. kr. Disse endringene innen frie inntekter er: Videreføring av makspris i barnehagene helårseffekt av endring 2013 Reell reduksjon i makspris foreldrebetaling i bhg halvårseffekt 2014 Korrigering for elever i private skoler Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner Statlig tilsyn med barn i fosterhjem Overtakelse av Hunstad skole Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager, fra 92-96 % Samvær under tilsyn Opptrapping mot 2 barnehageopptak, virkning 2014 27 Innføring av valgfag, 10. trinn fra 1/8-2014. Samt helårsvirkning av valgfag i 9. trinn Helårsvirkning av kulturskoletilbud i skole/SFO (helårsvirkning endring 2013) Uttrekk Vergemålreformen Uttrekk av frigjorte midler ved utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp I tillegg er det i 2014 foretatt tildelinger med «særskilt fordeling» som gjelder midler til utdanning av deltidsbrannmenn og midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Lardal kommune blir kun berørt av helsestasjons- og skolehelsetjenesten hvor tildelingen er på 0,1 mill. kr. for 2014. Hoveddelen av endringene vil påvirke driftsbudsjettene i den enkelte enhet. Særskilte tilskudd/satsninger og andre ordninger Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Omsorgsplan 2020 Samhandlingsreformen Utviklingshemmede Ressurskrevende tjenester Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, investeringsramme på 1 mrd. kr. Rentekompensasjon kirkebygg 5.2 Frie inntekter Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 76 % av kommunesektorens samlede inntekter. Disse inntektene kan kommunen disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Andelen i Lardal er 74 % i 2012 og 79 % i budsjett 2013. Anslag frie inntekter, slik de fremkommer i forslag til statsbudsjett: 0728 Lardal Anslag på frie inntekter 2014 132 298 Anslag på oppgavekorr. frie innt. 2013 127 539 Nominell % -vis vekst Vekst 201314 i 1.000 kr 4 758 2014 ift. anslag regnskap 2013 3,7 2014 ift. anslag RNB-nivå 2013 4,3 Det foreslås at den kommunale skattøren for 2014 settes ned med 0,2 prosentpoeng til 11,4 pst. Rådmannens forslag til budsjett frie inntekter: Skatt og rammetilskudd (Tall i hele tusen) Rammetilskudd *) Skatteinntekter Sum skatt- og rammetilskudd Herav til Samhandlingsreformen Herav skjønnstilskudd Oppr. budsjett 2013 69 425 57 152 126 577 2 997 898 Budsjett 2014 80 660 52 123 132 783 2 997 822 28 Øk.plan 2015 81 908 52 640 134 548 2 997 822 Øk.plan 2016 82 655 53 156 135 812 2997 822 Øk.plan 2017 83 524 53 673 137 197 2997 822 Herav inntektsutjevning 9 476 7 937 8 016 8 094 8 173 *) I budsjett 2013 er inntektsutjevningen feilaktig budsjettert sammen med skatteinntekter. Dette ble rettet i første kvartalsrapport De frie inntektene skal dekke: Demografi, pensjonskostnader, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, deflator (pris- og lønnsjusteringer 2014) og korreksjoner (jfr. omtale i kap. 5.1) Kommuneøkonomien i 2013 ligger derfor an til å bli styrket sammenliknet med forutsetningene i saldert budsjett 2013. Selv om anslaget på skatteinntektene var uendret i revidert nasjonalbudsjett, er skatteanslaget oppjustert med 1,8 milliarder i statsbudsjettet. Av dette er 1,450 mrd. knyttet til (primær-)kommunene – slik at skattevekstanslaget (for kommunene samlet) i 2013 nå er på 6,18 % nominelt (mot 4,96 % i RNB). For Lardal utgjør denne andelen en beregnet vekst på 0,659 mill. kr. Kommunens frie inntekter i 2014 jfr. tabellen over ligger an til å øke med 6,2 mill. kr. i forhold til budsjett for 2013. Vekstanslaget i forslag til statsbudsjett er på 5,6 mill. kr. og er basert på anslag regnskap 2013, oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av driftstilskudd. I forslag til statsbudsjett 2014 er det foretatt korrigering for disse faktorene for å gjøre det mulig å sammenligne vekstanslaget. Den nominelle veksten i frie inntekter skal dekke både prisveksten og den reelle styrkingen av inntektene. Kostnadsveksten (deflatoren) fra 2013 til 2014 er satt til 3,0 % i forslag til statsbudsjett. Endringen i inntektsutjevning fra 2013 til 2014 har sammenheng med endringer i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2013. I tabellen er opprinnelig budsjett 2013 angitt. I prognosemodellen til KS, med basis i RNB, er inntektsutjevningen prognostisert til 9,0 mill kr. Rammetilskuddet tildeles etter offentlig statistikk. Kriterier er i hovedsak basert på demografiske forhold knyttet til alder. Alderssammensetningen av innbyggerne har størst vekt. Samlet veier barn og ungdom om lag 43 % og eldre over 67 år i underkant av 16 %. Andre kriterier framkommer av tabellen. Samlet effekt av endringer i kostnadsnøkkelen medfører en reduksjon i utgiftsutjevningen på 0,25 mill. kr. i 2014 i forhold til 2013. I 2014 holdes skatteutjevningen på samme nivå som i 2013, på 60 %. Fordelingen skjer i innbyggerskuddet. Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig (via fylkesmann) en del av rammetilskuddet til kommuner etter skjønn. Lardal vil motta 0,822 mill. kr. i skjønnstilskudd i 2014. 29 Veksten i frie inntekter i 2014 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merUtgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det Tekniske beregningsutvalg for kommunal og Fylkeskommunal økonomi (TBU) utarbeider anslag for merutgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen. Beregningene forutsetter at dekningsgrad, standard og produktivitet i tjenesteytingen er uendret. Beregninger utført av TBU til det 1. konsultasjonsmøtet mellom staten og kommunesektoren i februar 2013, indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter på om lag 3,3 mrd. Kroner knyttet til den demografiske utviklingen i 2014. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. Departementet anslår at om lag 2,8 mrd. kroner av dette må dekkes av kommunesektorens frie inntekter, mens om lag 0,5 mrd. kroner blir kompensert gjennom øremerkede tilskudd og gebyrinntekter. Det samlede budsjettanslaget for rammetilskuddet har sammenheng med anslaget for skatteinntekter. I beregningene fra KS er det tatt utgangspunkt i 3 års gjennomsnittlig økning på skatteinntektene, samt lagt til 1 % realvekst på skatt rammetilskudd. Skatteinntektene ligger godt under landsgjennomsnittet og tallet for Lardal er 81, % pr aug 2013. Skatt i prosent av landsgjennomsnittet for Vestfold er 89,8 % på samme tidspunkt. Lardal kompenseres derfor i stor grad for dette via inntektsutjevningen i rammetilskuddet. 5.3 Andre generelle statstilskudd Lardal kommune mottar i dag kompensasjonstilskudd i forbindelse med tidligere utbygging av sykehjem og skoler. I statsbudsjettet for 2014 videreføres kompensasjonsordningene, men for skole og svømmeanlegg er rammen til Husbanken 1 mrd. kr. Lardal kommunes andel av gjenstående investeringsramme i Husbanken til skole- og svømmeanlegg er på rundt 15,2 mill. kr. Av planlagte investeringer i økonomiplanperioden som utløser rentekompensasjon ligger det inne samlet 23 mill. kr. til skoleanlegg (med tillegg av 3 mill. kr. i 2010). Rentekompensasjon av disse investeringene vil bli søkt om når prosjektene er ferdigstilt. Under forutsetning om at rammen til Husbanken ikke endres, vil allerede mottatte søknader om tilskuddsutbetaling for 2012 legge beslag på hele rammen til Husbanken i 2013 (muntlig opplyst fra Husbanken). Lardal kommune vil derfor ikke kunne påregne utbetaling (når det gjelder investeringene i flerbrukshall/skoleanlegg) før tidligst i 2014. Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg foreslås i forslag til statsbudsjett utvidet med en investeringsramme på 500 mill. kr., noe som gir en budsjetteffekt på 0,3 millioner kroner i 2014. Ordningen forvaltes av Husbanken. Lardal kommune har søkt om tilskudd for der det er grunnlag. 30 Kompensasjonsordningen i 2013-2017 fordeler seg på følgende måte: (Tall i hele tusen) Tiltak Investeringskomp GR97 Investeringskomp skolebygg Rentekompensasjon kirker Kompensasjonstilskudd Omsorgstjenester Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2016 2017 2013 2014 2015 114 112 110 108 107 25 521 507 492 475 0 20 20 20 20 1 103 1 087 1 071 1 055 1 040 5.4 Momskompensasjonsordningen Fra og med 2014 skal momskompensasjon fra investeringer i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet. Overgangsordningen som startet i 2010 er dermed innarbeidet fra og med 2014. Momskompensasjonene i drift er budsjettert i sektorene. 5.5 Kommunens ordinære inntekter Generelt: Kommunens ordinære driftsinntekter (brukerbetaling, salgs- og leieinntekter og overføring med krav til motytelser) ekskl. renter utgjør 20,8 % av totale inntekter. Kommunens handlefrihet avhenger i stor grad av hvordan inntektspotensialet utnyttes. Det er forutsatt opprettholdelse av realverdien innenfor de ulike inntektsgruppene dvs. tilsvarende deflatoren innen de områdene der vi selv kan styre prisfastsettelsen. I forslag til statsbudsjett er pris og lønnsveksten satt til 3 %. For de fleste tjenesteområdene er det lagt inn tilsvarende prisjusteringer. Der andre justeringssatser enn 3 % er benyttet, er dette omtalt spesielt i sektorenes kapitler. Priser som skal baseres på makspriser f.eks barnehage skal til enhver tid tilsvare makspris. Prisjusteringene fremkommer som vedlegg i dette budsjettdokumentet. Prisjusteringene foreslås vedtatt sammen med selve budsjettvedtaket. Ressurskrevende tjenester: På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår regjeringen en viss innstramming i ordningen ved at kompensasjonsgraden reduseres fra 80 pst. til 77,5 pst. Dette innebærer at statens refusjon av kommunenes utgifter isolert sett reduseres med om lag 215 mill. kr. Kommunene vil på vanlig måte få etterskuddsvis refusjon fra staten i 2014. Kommunene skal som kjent inntektsføre refusjonen det året utgiftene oppstår, altså i 2013. Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Budsjettforslaget for 2014 bygger på en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst. og en realøkning av utgiftene per tjenestemottaker på 0,8 pst. Innslagspunktet er foreslått prisjustert opp på vanlig måte med anslått lønnsvekst på 3,5 pst. – fra 975 000 kr til 1 010 000 kr. Ved kommunens budsjettering av tilskuddet for 2014 må en ta høyde for et innslagspunkt på 1.045.000 kr. Denne endringen er innarbeidet i forutsetningen for rammen til sektor Helse, omsorg og velferd (HOV). 31 5.6 Finansinntekter (Tall i hele tusen) Finansinntekter Langsiktig forvaltning Kortsiktig likviditet Renteinntekter Startlån Sum finansinntekter Budsjett 2013 2 925 Budsjett 2014 2 899 Øk.plan 2015 2 957 Øk.plan 2016 3 017 Øk.plan 2017 3 077 1 155 1 155 1 155 1 155 1 155 148 167 157 147 147 4 228 4221 4 269 4 319 4 379 De samlede finansinntektene i budsjett 2014 er beregnet til om lag 4,2 mill kr. Når det gjelder forvaltning av kortsiktig likviditet (midler tilgjengelig på kort sikt), bidrar forvaltningen med om lag 1,15 mill kr i renteinntekter. Til grunn for beregningene ligger en antagelse om gjennomsnittlig innestående i bank, hvert enkelt år er på om lag 35 mill kr, og gir en snittrente på 3,3 % i perioden. (Tall i hele tusen) Langsiktig forvaltning Elverksfond *) Oppr. budsjett 2013 Budsjett 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 58 500 57 987 59147 60 330 61537 Forventet avkastning mål 5 % 2 925 2 899 2 957 3 017 3 077 Krav Inflasjonsjustering 2 % 1 170 1 160 1 183 1 183 1 207 884 1 160 0 1 183 1 207 Grunnkapital 01.01 Faktisk inflasjonsjustering *) Inngangsverdi 2014= Korrigert inngangsverdi 2013 62.317’+ forutsatt avsatt realverdi i budsjett 884’ – forutsatt bruk av fond i 2013 iht reg. budsjett 5.214’. Elverksfondets grunnkapital ligger i 2014 anslått til 57,99 mill. kr. i 2014. Reduksjon av fondet fra 2013 til 2014 er knyttet til finansiering av andel gang- og sykkelvei Solbergåsen (4,493 mill. kr.), bruk av midler i.f.m. kjøp av tjenester i bemannet bolig (0,721 mill. kr.). Endringer videre økonomiplanperioden på forutsatt avsetning til inflasjonsjustering det enkelte år. I økonomiplanperioden er 8,4 mill. kr. av avkastningen lagt inn som bidrag til å finansiere kommunens driftsutgifter i 2014-2017. For å oppnå avkastningskravet er det viktig for kommunen å opprettholde den vedtatte strategi ved forvaltningen av Elverksfondet. Vi vet at avkastningen vil svinge i forhold til den forventning kommunen har til avkastning det enkelte år. For å håndtere disse svingningene benyttes bufferfond. Stresstesten i.f.m. finansrapporten for 2012 viser at bufferfondet bør ligge i størrelsesorden 5,1mill kr. Pr i dag utgjør Bufferfond finans 5,6 mill. kr. I rådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 er det ikke funnet rom for avsetning til bufferfond. Det bør arbeides for at bufferfondet størrelse skal kunne takle stresstestscenario x 2 eller 3 år manglende avkastning. 32 6. Budsjettets utgiftsside I budsjettet for 2014 og økonomiplan 2014-2017 er følgende utgiftsrelaterte forutsetninger lagt til grunn: Prisstigning på kjøp av varer Prisstigning på kjøp av tjenester Deflator Årslønnsvekst (3,5 % - overheng 0,4%) Pensjonsinnskudd Statens pensjonskasse Pensjonsinnskudd KLP – sykepleiere Pensjonsinnskudd KLP – Folkevalgte Pensjonsinnskudd KLP – Fellesordningen Arbeidsgiveravgift 1,9 % 3,0 % 3,0 % 3,1 % 12,25 % 21,90 % 32,45 % 20,91 % 14,10 % 6.1 Lønnsoppgjør I Regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til en lønnsvekst på 3,5 % i 2014. KS har beregnet overhenget til 0,4 %. Lønnsbudsjettet er beregnet ut fra faktisk lønn i oktober 2013, slik at det er ingen overhengs problematikk fra 2013, inn i budsjett 2014. Årslønnsveksten er derfor satt til 3,1 %. Virkningen for budsjettår 2014 er beregnet til 2,9 mill kr. Dette er innarbeidet i forslaget til budsjett/økonomiplan, under området Reserverte bevilgninger. 6.2 Pensjonskostnader Pensjonskostnader for 2014 er basert på mottatte varsel for premiesatser for 2014 og aktuarberegning for premieavvik 2013 og 2014. Varslede premiesatser er blitt benyttet ved budsjettering av lønnsutgifter. Innberegnet premiesatsen fra KLP inngår også avsetning til reguleringspremie. Erfaringer fra 2011 og 2012 viser at disse avsetningene har vært tilstrekkelige. Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. I forslag til statsbudsjett er det gjort et grovt anslag som viser at veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene(inklusive amortisering) for kommunesektoren i 2014 vil være i størrelsesorden 1¾ mrd. kroner utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Det understrekes at dette anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet. Konsekvensene for Lardal forutsettes hensyntatt i aktuarberegningene. Endring i premiesatser ifht 2013 er beregnet til merkostnad på 3,3 mill. kr. Det er forutsatt bruk av pensjonsfond med 0,642 mil.kr. for å finansiere en andel av dette. Under rammeområdet Reserverte bevilgninger er det på bakgrunn av mottatte prognoser for premieavvik 2013 og 2014 foretatt premieavviksberegninger. Premieavviket for 2013 isolert er beregnet til en merutgift på 0,158 mill. kr. For 2014 er premieavviket inkludert eliminering av 2013 beregnet til en inntekt på 4,661 mill. kr. Premieavviket for 2014 utgjør isolert en inntekt på 4,502. Dette vil komme som utgift i 2015. I rammene for 2014 og 15 er dette hensyntatt. Når det gjelder 2015 -2017 isolert er det ikke foretatt beregninger fra aktuar. Med bakgrunn i signalene om økte pensjonskostnader fremover i forslag til statsbudsjett, foreslår derfor rådmann at det avsettes økte midler til pensjon i 2016 og 2017 med hhv. 2 og 3,25 mill. kr. Rammeutfordringene i 2015 har ikke tillatt tilsvarende 33 reserve og merutgifter må evt. dekkes ved bruk av pensjonsfond. Lardal kommune vil fortsette med 1 års amortisering. 6.3 Finansutgifter (Tall i hele tusen) Regnskap 2012 Anslag regnskap 2013 Budsjett 2014 Lånegjeld pr. 31.12 83 779 101 188 99 818 99 565 94 625 89 700 Lånegjeld pr. innbygger 34 520 41 050 40 494 40 391 38 387 36 389 Renter 5 276 3 646 3 343 3 375 3 214 3 077 Avdrag (inkl Startlån) 4 632 4 491 4 954 5 204 4 940 4 925 1000 1 000 0 0 0 0 10 908 9 137 8 297 8 579 8 154 8 002 Ekstraordinære avdrag (invest) Sum finansutgifter Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Oversikten inkluderer Startlån. Det ekstraordinære avdraget er knyttet til betalingsavtalen for salget av Kjærratunet, hvor innbetalingen (1 mill. kr.) med 2013 som siste år. Det er ikke lagt opp til opptak av Startlån i perioden. Det er tatt utgangspunkt i gjeldende låneforpliktelser med tillegg for nye låneopptak ihht til lånebehov 2013, 2014 og 2015. Hhv 2,762 mill. kr. for 2013 (forutsatt endring som vil bli foreslått ved fremleggelsen av 3. kvartalsrapport), 2014 på 3,85 mill. kr og 2015 på 4,95 mill. kr. Det er forutsatt fastrente over 5 år for alle låneopptakene med rentesats 3,86 %. Endelig fordeling flytende/fast vurderes ifht finansstrategien før låneopptak foretas. Det er foretatt en beregning av minsteavdrag (veid avdragstid) som viser at kommunen er nær 0,4 mill. kr. under kravet. Avviket er innarbeidet i rammene for avdrag. 34 6.4 Kostnadsnøkkel Kostnadsnøkkelen for utgiftsbehov har betydning for fastsettelsen av det utgiftsutjevnede tilskuddet til kommunen. For Lardal er effekten slik: HELE LANDET Vekt LARDAL UtgiftsbehovsAntall Antall indeks Bruk av folketall 1.7.13 Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 0-1 år 0,0054 2-5 år 0,1261 6-15 år 0,2834 16-22 år 0,0205 23-66 år 0,0921 0-17 år 0,0021 18-49 år 0,0055 50-66 år 0,0068 67-79 år 0,0494 80-89 år 0,0702 over 90 år 0,0451 Basistillegg 0,0223 Sone 0,0128 Nabo 0,0128 Landbrukskriterium 0,0029 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0,0082 Norskfødte med innv foreld 615 år ekskl Skand 0,0009 Flytninger uten integreringstilskudd 0,0045 Dødlighet 0,0436 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,0112 Lavinntekt 0,0060 Uføre 18-49 år 0,0044 Opphopningsindeks 0,0134 Urbanitetskriterium 0,0171 PU over 16 år 0,0437 Ikke-gifte 67 år og over 0,0414 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0295 Innbyggere med høyere utdanning0,0187 1 Kostnadsindeks 1,0000 (Tillegg/trekk kr pr innb.) 1000 kr 121 435 253 833 615 872 464 581 2 934 219 1 122 369 2 229 346 1 038 225 466 267 179 484 41 894 428 20 021 801 9 028 255 1 38 657 54 117 290 184 1 440 517 976 592 243 114 23 1 13 036 7 583 0 13 0,9160 0,9495 0,9699 0,8158 1,0109 0,9488 0,9018 1,1745 1,0735 1,3083 1,1309 4,8128 1,3412 1,7301 3,4455 0,6927 -0,05 % -0,64 % -0,85 % -0,38 % 0,10 % -0,01 % -0,05 % 0,12 % 0,36 % 2,16 % 0,59 % 8,50 % 0,44 % 0,93 % 0,71 % -0,25 % -21 -297 -397 -176 47 -5 -25 55 169 1 009 275 3 963 204 436 331 -117 -52 -732 -979 -434 115 -12 -62 136 417 2 487 678 9 769 502 1 074 815 -289 38 269 126 523 31 682 134 577 207 805 77 840 167 43 299 838 17 561 313 406 39 368 1 167 986 5 19 18 57 74 37 0 11 582 7 171 12 346 0,2691 0,3093 1,1703 0,8725 0,7335 0,9791 0,5685 0,5510 0,8211 1,1239 0,6472 0,6102 1,08361 -0,07 % -0,31 % 0,74 % -0,14 % -0,16 % -0,01 % -0,58 % -0,77 % -0,78 % 0,51 % -1,04 % -0,73 % 8,36 % -31 -145 346 -67 -75 -4 -269 -358 -364 239 -485 -340 3 897 -76 -357 853 -164 -184 -11 -664 -882 -898 589 -1 196 -837 9 606 Alle tall i 1000 kr 9 606 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr 3 Nto.virkn. statl/priv. skoler 4 Sum utgiftsutj. mm (2+3) 689 10 295 Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: 46 609 For 2013 var sum utgiftsutjevningen på 10 540’ basert på en indeks på 1,09125 35 7. Rammer drift 2014 – 2017 Rammer handlingsprogram / økonomiplan 2014 - 2017 Fellestjenester Endringer Ny ramme Økonomiavdeling Endringer Ny ramme HOV felles Endringer Ny ramme NAV Endringer Ny ramme Familietjenester Endringer Ny ramme Hjemmetjenester/Rehabilitering Endringer Ny ramme Sykehjem langtid Endringer Ny ramme Oppvekst og Kultur felles Endringer Ny ramme Svarstad barnehage Endringer Ny ramme Styrvoll barnehage Endringer Ny ramme Lardal Barneskole Endringer Ny ramme Lardal Ungdomsskole Endringer Ny ramme Miljø, teknikk og næring Endringer Ny ramme Reserverte bevilgninger Samhandlingsreformen - inngår i samlet ramme reserverte bev. Endringer Ny ramme Innsparingsprogram - ikke fordelt Netto fordelt i hht 1B, inkl netto avskrivninger Budsjetterte avskrivninger Øremerkede statstilskudd Investeringskomp GR97 Rentekompensasjon skolebygg Rentekompensasjon kirker Kompensasjonstilsk. Omsorgstjenester Sum øremerkede tilskudd Skatt Rammetilskudd Sum frie inntekter Sum frie inntekter inkl. ørem. Statstilsk og eiendomsskatt Brutto driftsresultat 36 Budsjett 2014 23 233 -9 722 13 511 3 299 3 299 7 843 4 519 12 362 3 493 112 3 605 5 038 1 186 6 224 13 789 995 14 784 15 678 -655 15 023 0 4 326 4 326 5 924 821 6 745 5 476 562 6 038 19 731 452 20 183 9 655 762 10 417 6 918 7 752 14 670 Øk.plan 2015 22 756 -9 272 13 484 3 299 3 299 7 843 4 519 12 362 3 493 112 3 605 5 038 1 186 6 224 13 789 -518 13 271 15 678 -785 14 893 0 3 756 3 756 5 924 535 6 459 5 256 314 5 570 19 731 460 20 191 9 570 -247 9 323 6 918 3 039 9 957 Øk.plan 2016 22 756 -9 392 13 364 3 299 3 299 7 843 4 519 12 362 3 493 112 3 605 5 038 1 186 6 224 13 789 -518 13 271 15 678 -785 14 893 0 3 756 3 756 5 924 535 6 459 5 256 314 5 570 19 731 460 20 191 9 145 -947 8 198 6 918 3 245 10 163 Øk.plan 2017 22 756 -9 392 13 364 3 299 3 299 7 843 4 519 12 362 3 493 112 3 605 5 038 1 186 6 224 13 789 -518 13 271 15 678 -785 14 893 0 3 756 3 756 5 924 535 6 459 5 256 314 5 570 19 731 460 20 191 9 145 -1 080 8 065 6 918 3 278 10 196 2 777 588 3 365 0 134 552 8 044 2 777 10 525 13 302 -3 601 132 095 8 059 2 777 8 023 10 800 0 132 155 8 089 2 777 9 273 12 050 0 133 305 9 000 -112 -521 -20 -1 087 -1 740 -110 -507 -20 -1 071 -1 708 -108 -492 -20 -1 055 -1 675 -107 -475 -20 -1 040 -1 642 -52 123 -80 660 -132 783 -134 523 Budsjett 2014 8 073 -52 640 -81 908 -134 548 -136 256 Øk.plan 2015 3 898 -53 156 -82 655 -135 811 -137 486 Øk.plan 2016 2 758 -53 673 -83 524 -137 197 -138 839 Øk.plan 2017 3 466 Budsjett 2014 Finanskostnader/-inntekter Renteutgifter inkl. Startlån Renteinntekter bank Forsinkelsesrenteinntekter Mottatte renter Startlån Forvaltningsinntekter Elverksfondet 5% Avdrag Sum netto finans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat * Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond El-verksfond Overføring til investeringbudsjettet (Egenkapitaltilskudd KLP) Bruk av disp.fond Bruk av disposisjonsfond Ikke disponert/negativt driftsresultat Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 3 343 -1 139 -34 -167 -2 899 4 562 3 666 3 375 -1 155 -34 -157 -2 957 4 809 3 881 3 214 -1 155 -34 -147 -2 957 4 543 3 464 3 077 -1 155 -34 -147 -3 017 4 526 3 251 -8 044 3 695 -8 059 -280 1 160 280 4 493 642 0 0 280 -8 089 -1 867 404 1 183 280 -9 000 -2 283 796 1 207 280 0 0 0 0 Øk.plan 2015 1 183 0 Øk.plan 2016 1 183 1 183 Øk.plan 2017 1 207 1 207 4 732 3 549 Øk.plan 2015 0,17 % Øk.plan 2016 1,09 % Øk.plan 2017 1,33 % Elverksfondet - krav til opprettholdelse, og faktisk foreslåtte avsetninger Budsjett 2014 Krav opprettholdelse realverdi Elverksfondet 1 160 Faktisk avsetning til Elverksfondet 1 160 Sum krav realverdi 2013 - 2016 Avsatt i perioden 2013 - 2016 Netto driftsresultat, og beregning av avstand til mål for netto driftsresultat Budsjett 2014 Netto dr.resultat i % sum driftsinntekter : -2,20 % Sum driftsinntekter, med basis i budsjett 2013 -167 701 -169 482 -170 702 -172 114 MÅL : 1% nto driftsresultat - krav : -1 677 -1 695 -1 707 -1 721 -5 372 -1 414 160 562 MÅL : 3% nto driftsresultat - krav : Avstand fra 3% : -5 031 -8 726 -5 084 -4 804 -5 121 -3 254 -5 163 -2 880 MÅL : 5% nto driftsresultat - krav : Avstand fra 5% : -8 385 -12 080 -8 474 -8 194 -8 535 -6 668 -8 606 -6 322 Avstand fra 1% : 37 8. Rammer investering 2014 – 2017 Prosjektansvar Miljø, teknikk og næring Miljø, teknikk og næring Miljø, teknikk og næring Miljø, teknikk og næring Miljø, teknikk og næring Kirken Kirken Kirken Økonomiavdelingen Skatt/ramme/finans ReInvesteringstiltak enhet 70 70 70 70 70 80 80 80 10 95 2014 Utbygging skolelokaler inkl samf.avd/gymsal Avløpsledning utbedring Svarstad sentrum Opprustning av Sognsveien Oppgjør Naugfoss vannverk - ny kostnadsnøkkel Larvik Tilskudd til kunstgressbane Tilskudd orgel, Hem kirke Oppgradering veier/parkeringsplasser Hem og Styrvoll krk Til investeringsformål kirker Egenkapitaltilskudd KLP Endring avdrag startlån ifht. vedtatt Sum Finansiering Bruk av lån Mva.refusjon Mottatte avdrag Bruk av fond Bruk av disposisjonsfond Mottatte tilskudd Salg av fast eiendom 95 Overføring fra drift hvorav nye låneopptak Tilskudd gressbane Spillemidler Huldrehallen (solgt ikke mottatt oppgjør ref. betalingsavtale) Sum finansiering Kostnad 2014-17 2016 2017 280 000 393 000 300 000 150 000 280 000 395 000 280 000 397 000 11 746 000 300 000 750 000 4 500 000 1 000 000 300 000 300 000 150 000 280 000 1 120 000 398 000 1 583 000 14 769 000 5 625 000 677 000 678 000 21 749 000 2016 2017 11 746 000 300 000 750 000 4 500 000 1 000 000 300 000 2014 Bruk av lån 2015 2015 7 943 000 4 950 000 0 3 585 000 4 950 000 0 2 454 000 393 000 699 000 1 000 000 2 000 000 0 280 000 0 395 000 0 397 000 398 000 0 280 000 0 280 000 14 769 000 280 000 5 625 000 677 000 678 000 Detaljer knyttet til hvert prosjekt: Det gjøres oppmerksom på at angitte finansieringskilder er å betrakte som en veiledning rundt tenkt finansiering, men det er samlet finansieringskilder, ref ny investeringsveileder, som bestemmer endelig fordeling i regnskapet. Investeringsprosjekter Økonomiplan 2014 - 2017 Prosjekt navn: Utbygging av skolelokaler inkl samf.avd / gymsal Prosjektnr. 2000 Beskrivelse av tiltaket: Prosjektet er knyttet til bygging/ombygging av skolelokaler, samt oppføring av flerbrukshall (Huldrehallen). Ungdomsskolen og Huldrehallen er ferdigstilt. Siste del av prosjektet er tilbygg/ombygging på barneskolen. Prosjektet er godt igang og forventes ferdigstilt før skolestart august 2013. Prosjektet er behandlet flere ganger i kommunestyret, Budsjett 2009 jfr. KST 25/10 KST 24/10 , KST 62/10. Ny behandling 2013, Ksak 37/13. Ny ramme for hele prosjektet ble vedtatt, knyttet til utbygging Barneskolen. Bruk av lån består av 4,358 ubrukte lånemidler, kto 29999017, og nytt låneopptak på 2,385 mill kr i 2014 (opprinnelig i budsjett 2013) Samlet prosjektkostnad: 36 984 000 Startår: 2009 Sluttår: 2014 Medgått tidligere år: 22 766 000 Finansieringsplan 2013 2014 2015 2016 2017 Sum kostnad 2 472 000 11 746 000 Tilskudd 2 000 000 Fond 699 000 Mva refusjon 346 000 2 304 000 Overføring fra drift Lån 2 126 000 6 743 000 Bruk av fond (se vedlegg 2A) 38 Prosjekt navn: Avløpsledning Svarstad sentrum - utbedring Prosjektnr. Beskrivelse av tiltaket: I 2013 har det vært behov for spyling av ledningen flere ganger på grunn av setningsskade. Det er derfor behov for utskifting/utbedring. Renter og avskrivninger er innarbeidet i selvkostbudsjett for avløp. Bruk av lån er knyttet til nytt låneopptak. Samlet prosjektkostnad: Startår: Sluttår: Medgått tidligere år: Finansieringsplan Sum kostnad Tilskudd Fond Mva refusjon Overføring fra drift Lån 300 000 2014 2014 0 2013 0 2014 300 000 0 300 000 2015 2016 Prosjekt navn: Opprustning av Sognsveien Prosjektnr. Beskrivelse av tiltaket: Lardal kommune har inngått utbyggingsavtale for Brenthaug boligfelt. Brenthaug ligger i enden av Sognsveien som er en kommunal vei/boliggate. Veien er i dårlig forfatning, og bør rustes opp både i veidekke og med gatelys. Det settes derfor av kr 750’ til dette i 2014. Dette gir en «ny» vei 5 m bredde med asfalt og gatelys. Bruk av lån er knyttet til nytt låneopptak. Samlet prosjektkostnad: 750 000 Startår: 2014 Sluttår: 2014 Medgått tidligere år: 0 Finansieringsplan 2014 2015 2016 2017 Sum kostnad 750 000 Tilskudd Fond Mva refusjon 150 000 Overføring fra drift Lån 600 000 Prosjekt navn: Naugfoss vannverk, oppgjør Larvik kommune Prosjektnr. Beskrivelse av tiltaket: Endelig oppgjør på utbygging av Naugfoss vannverk skal sluttføres etter tre års måleperiode, dette er regulert i avtale med Larvik kommune om utbygging av Naugfoss vannverk. I K-sak 095/12 er dette nærmere beskrevet. Måleperioden avsluttes 01.05.2015. Skyldig beløp til Larvik kommune pr september 2013 er 4,5 mill. Bruk av lån er knyttet til nytt låneopptak. Beløpet legges inn i investeringsbudsjett fra 2015. Renter og avskrivninger er beregnet i vanngebyr fra 2015. Samlet prosjektkostnad: Startår: Sluttår: 2015 Medgått tidligere år: Finansieringsplan 2014 2015 2016 2017 Sum kostnad 4 500 000 Tilskudd Fond Mva refusjon Overføring fra drift Lån 4 500 000 39 Prosjekt navn: Tilskudd orgel, Hem kirke Prosjektnr. 4006 Beskrivelse av tiltaket: Prosjektet er knyttet tilskudd til Kirkelig Fellesråd til anskaffelse av nytt orgel i Hem kirke. Bruk av lån er knyttet til nytt låneopptak. Samlet prosjektkostnad: Startår: Sluttår: Medgått tidligere år: Finansieringsplan Sum kostnad Tilskudd Fond Mva refusjon Overføring fra drift Lån 500 000 2013 2014 0 2013 200 000 2014 300 000 200 000 300 000 2015 2016 2017 Prosjekt navn: Oppgradering vei og parkeringsplass ved Hem og Styvoll kirker Prosjektnr. Beskrivelse av tiltaket: Prosjektet er knyttet til oppgradering av vei og parkeringsplasser rundet Hem og Styrvoll kirker. Bruk av lån er knyttet til nytt låneopptak. Samlet prosjektkostnad: 300 000 Startår: 2015 Sluttår: 2015 Medgått tidligere år: 300 000 Finansieringsplan 2013 2014 2015 2016 Sum kostnad 300 000 Tilskudd Fond Mva refusjon Overføring fra drift Lån 300 000 Prosjekt navn: Til investeringsformål Kirker Prosjektnr. Beskrivelse av tiltaket: Det budsjetteres med 150.000,- kr til generell pott for å dekke de investeringsformål som foreslås av kirken. Kirkelig fellesråd får selv anledning til å prioritere tiltak. Midlene gis som tilskudd. Samlet prosjektkostnad: 150 000 Startår: 2015 Sluttår: 2015 Medgått tidligere år: 0 Finansieringsplan 2013 2014 2015 2016 Sum kostnad 150 000 Tilskudd Fond Mva refusjon Overføring fra drift Lån 150 000 Kommunestyrets vedtak Avsettes 1 mill i tilskudd til kunstgressbane fra disposisjonsfond 2014. Det forutsettes at kommunestyret behandler endelig søknad om eierskap og drift. Redusert avkastning fond dekkes innenfor ramma til skolen. 40 9. Fellestjenester Området omfatter: Politiske styringsorganer, IKT, personal/HR- og arbeidsgiverpolitikk, HMS, servicetorg med tilhørende oppgaver, og beredskap. Økonomiavdelingen inngår under området Fellestjenester i handlingsprogram, budsjett og økonomiplan, men er i daglig drift en egen enhet under ledelse av økonomisjef. Ansvarsområde Personal/HR- og arbeidsgiverpolitikk HMS Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Fellestjenesten med ekspedisjon/sentralbord/informasjon og arkivtjeneste/politisk sekretariat Kvalitet og tjenesteutvikling – system for kvalitetsstyring Beredskap Serverings- og alkoholbevillinger Avtaleforvaltning brannsamarbeid, forebyggende og beredskap Økonomiplanlegging, styring og rapportering Lønn, regnskap, innfordring, skatt Overføring Kirkelig Fellesråd Tilskudd andre religiøse formål Årsverk År Ansatte Årsverk 7 7 2014 budsjett 7 7 2013 budsjett Overordnede fakta og utfordringer i forhold til styringsmål Tjeneste Personal/HR og arbeidsgiverpolitikk Fakta Overordnet personal/HR og arbeidsgiverpolitikk, HMS, IA avtaler Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Utarbeidelse av IKT strategier, oppfølging av samarbeidspartnere og avtaler, IKT drift i det daglige Fellestjenesten med ekspedisjon/sentralbord/informasjon og arkivtjeneste/politisk sekretariat Kommunens sentralbord, intern og ekstern informasjon, felles postmottak, ansvar for kommunens arkiv, politisk sekretariat, fakturering 41 Utfordringer Overordnet kompetanseplanlegging, planer for rekruttering Implementering av elektronisk HMS håndbok Avklaring av kommunesamarbeid ift drift IKT videre. Avklaring av ønsket driftsnivå i egen kommune. Tilgjengelige ressurser ift oppgaver som overføres til servicetorget ifm ny administrativ organisering. Ferdigstilling arkivplan. Tjeneste Kvalitet og tjenesteutvikling – system for kvalitetsstyring Fakta Overordnet ansvar for implementering av system for kvalitetssikring Beredskap Beredskapsplanlegging og koordinering Sikre at gjeldende brannordning følges, herunder tilsyn. Koordinere forebyggende tjeneste, samt brann- og redningstjenesten med Kongsberg brann- og redning (KBR). Avtalen inkluderer tjenester som brannsjef, avdelingsledelse, beredskap, brannforebyggende arbeid. Brannberedskap og brann- og forebyggende tjenester Utfordringer Implementering av systemet i alle sektorer og enheter. Systemer for rapportering til rådmann Kompetanse og fokus på området Sikre at ressurser til brann og redning blir best mulig utnyttet. Handlingsprogram 2014 – 2017 Kommuneplanens føringer Utdrag fra kommuneplan: Lardal skal være en egen kommune. Kommuneplanen setter fokus på utvikling av kommunen. Utviklingsorientering er først og fremst snakk om holdninger som helst skal gjennomsyre hele organisasjonen, men også bruk av ressurser. Andre planforutsetninger Krise - beredskapsplan Lardal kommune, revidert 13.03.2012 Ruspolitisk handlingsplan for Lardal kommune 2011-2015 Aktuelle statlige føringer Rettssikkerhet og god forvaltning – utarbeide og etablere gode rutiner, gi god og tilstrekkelig opplæring i forvaltningslov og offentlighetslov, praktisere møteoffentlighet etter kommunelovens regler. Kommunens internkontroll bør ha en helhetlig og hensiktsmessig utforming, forenkling av dokumentasjon bør tilstrebes, kommunen i størst mulig grad ses som en virksomhet, IK planer og tiltak prioriteres med utgangspunkt i risikovurderinger Mål og tiltak 2014 -2017 Mål 2014 1. Arbeidsrelatert sykefravær skal reduseres 2. Helse, miljø og sikkerhetsarbeid skal ha fokus Tiltak 2014 - 2017 Fokusere på oppfølgingsrutiner for sykemeldte og gravide Opplæring for ledere i helse-, miljø og sikkerhetsarbeid iht. AML § 3-5 Gjennomføre ROS-analyse Implementerer HMS håndbok Gjennomføre vernerunde 42 Tiltak 2014 X X X X X Mål 2014 3. Internkontroll og kvalitetsstyring 4. Utviklende arbeidsmiljø 5. God økonomistyring Tiltak 2014 - 2017 Følge opp konklusjoner i ROS-analyse og vernerunde Ferdigstille arkivplan Opplæring og implementering kvalitetsstyringssystem Ajourhold overordnede sektorovergripende planer Opplæring offentlighetslov, forvaltningslov Kommunikasjon av mål og forventninger Medarbeidersamtaler Medarbeiderundersøkelse Følge opp månedsrapportering Følge opp kvartalsrapportering Tiltak 2014 X X X X X X X X X X Rammeoversikt 2014-2017 Fellestjenester 2014 Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 2015 2016 2017 23 233 000 23 283 000 23 283 000 23 283 000 Overført til Oppvekst/kultur Overført til Miljø og teknikk Overført Økonomiavdelingen Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Lønnsoppgjør kap 3 + kap 5 IKA Kongsberg - økning kostn KBR - økte kostnader brannavtale (anslag) iPad-løsning politikerer (innkjøp og opplæring) Flyttes til 2015 - etter nytt valg Opplev Larvik konkurs 2013 Kirkelig fellesråd - innspill rammeøkning Merutgifter folkevalgte - møtegodtgjørelse (endring knyttet til utvalgene) Opplev Larvik, reduksjon utover 52' Omgjøring av stillinger Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 Endringer pensjonssatser Økt ramme Kirkelig fellesråd (vedtak Ksak 063/13) Rammereduksjon, beholde Kulturkonsulent (vedtak Ksak 063/13) Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 -4 459 000 -2 350 000 -3 127 000 72 000 40 000 7 000 100 000 0 -52 000 0 267 000 -40 000 -150 000 -15 000 315 000 50 000 -380 000 -9 722 000 -4 459 000 -4 459 000 -4 459 000 -2 350 000 -2 350 000 -2 350 000 -3 127 000 -3 127 000 -3 127 000 72 000 72 000 72 000 40 000 40 000 40 000 7 000 7 000 7 000 100 000 100 000 100 000 120 000 -52 000 -52 000 -52 000 0 0 0 267 000 267 000 267 000 -40 000 -40 000 -40 000 -150 000 -150 000 -150 000 -15 000 -15 000 -15 000 315 000 315 000 315 000 -9 272 000 -9 392 000 -9 392 000 13 511 000 14 011 000 13 891 000 13 891 000 Økonomiavdling 2014 Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 2015 2016 2017 0 0 0 0 Sum endringer 3 127 000 4 000 -2 000 100 000 34 000 36 000 3 299 000 3 127 000 4 000 -2 000 100 000 34 000 36 000 3 299 000 3 127 000 4 000 -2 000 100 000 34 000 36 000 3 299 000 3 127 000 4 000 -2 000 100 000 34 000 36 000 3 299 000 Vedtatt ramme 2014 - 2017 3 299 000 3 299 000 3 299 000 3 299 000 Overført fra Stab/Fellestjenester Lønnsoppgjør Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 Rammeendringer kjøp av tjenester, revisjon mv Flytting av forsinkelsesrenteinntekter Kom.fakt Endringer pensjonssatser Rammer fordelt på utgifter og inntekter Økonomiske data 1 2 10 1 2 11 Utgifter Inntekter Fellestjenester Utgifter Inntekter Økonomiavdeling Budsjett Oppr Reg.budsjett 2014 budsjett 2013 2013 14 246 000 25 551 000 29 747 000 -735 000 -2 368 000 -7 010 000 13 511 000 23 183 000 22 737 000 3 790 000 0 0 -491 000 0 0 3 299 000 0 0 43 Lardal Kirkelig Fellesråd: I samlet ramme for området Fellestjenester inngår driftstilskudd til Lardal Kirkelig Fellesråd med kr.2.215.000,-. Tilskuddet er likt som bevilgningen for 2013. Dekning av eventuelle kremasjonsavgifter jfr. KS32/12 kommer i tillegg basert på oppgaver fra fellesrådet. Evt. utgifter vil dekkes av potten for reserverte bevilgninger. Investeringer er angitt nedenfor. Fastsetting av priser og betalingssatser Alle gebyrer innenfor tjenesteområdet økes med 3 %. Nye investeringer Det foreslås ingen nye investeringstiltak innenfor området fellestjenester egne funksjoner. Innen Kirkelig fellesråd er det innarbeidet tilskudd til orgel 0,3 mill. kr i 2014, i 2015 foreslås 0,450 mill. kr til veier/parkering Hem og Styrvoll krk (0,3 mill. kr) og diverse (0,15 mill. kr.). Driftstiltak – nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme: (Tall i hele tusen) Driftstiltak Omgjøring av stillinger Totalt 2013 -150 2014 -150 2015 -150 2016 -150 -150 -150 -150 -150 Kommentarer til det enkelte tiltak: Kirkelig Fellesråd søkte i sin budsjettsøknad 2014 om en økning av rammetilskudd med kr. 82 000. Det er ikke funnet rom for å øke rammetilskuddet til Kirkelig Fellesråd innen drift. Kirkelig fellesråd er i investeringsbudsjettet tilført midler i planperioden. Stilling som leder fellestjenesten blir vakant i januar 2014. Stillingen foreslås omgjort for å dekke behov for sekretærressurser og økt fokus på personal/HR i organisasjonen. Omgjøring vil medføre reduserte lønnsutgifter. Kommunestyrets vedtak Økt ramme til Kirkelig fellesråd – kr. 50.000,Rammen til fellestjenesten reduseres med kr. 380.000,- , for å beholde kulturkonsulent. 44 10. Oppvekst og kultur Området omfatter: Barnehager, skoler og kultur. Lovverket og rammene vi beveger og utvikler oss innenfor er: Nasjonale/regionale planer Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Læreplanen Kunnskapsløftet. Rammeplan for kulturskolen: På vei til mangfold. Planer for Lardal kommune Kommuneplan. Handlingsplan. Økonomiplan. Rapporteringsplaner. Utviklingsplaner. Prosjektplaner. Ansvarsområde Barnehageloven (http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20050617064.html&emne=BARNEHAGELOV*&) Opplæringsloven (http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19980717061.html&emne=OPPLÆRINGSLOV*&) Kulturloven (http://www.lovdata.no/all/hl-20070629-089.html) Folkebibliotekloven (http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19851220-108.html&emne=bibliotek*&) Friluftsloven (http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/tl19570628-016-001.html&emne=idrett*%20%2b%20og*%20%2b%20friluftsliv*&&) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/Rammeplan-for-barnehagens-innhold-ogoppgaver/) Læreplanen Kunnskapsløftet (http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/) Rammeplan for kulturskolen: På vei til mangfold (http://www.kulturskoleradet.no/vitilbyr/laeremidler/rammeplan-for-kulturskolen-pa-vei-til-mangfold) 45 Utdanning for alle (http://unesco.no/utdanning/utdanning-for-alle/) Utdanning for alle (Education for All, EFA) er en global dugnad hvor stater og internasjonale organisasjoner samarbeider. Satsingen ble vedtatt på et toppmøte i Dakar i år 2000. Der ble 164 land, deriblant Norge, enige om seks globale utdanningsmål (EFA-målene) som skal nås innen 2015. UNESCO fikk oppgaven med å koordinere det internasjonale arbeidet. Dette er EFA- målene: Mål 1: Utvide og styrke tidlig omsorg og opplæring (barnehagetilbud), særlig for de mest sårbare barna. Mål 2: Sikre at alle barn, spesielt jenter, barn i vanskelige omstendigheter og barn som tilhører etniske minoriteter, innen 2015 har tilgang til, og gjennomfører, gratis og obligatorisk grunnutdanning av god kvalitet (”UPE – Universal Primary Education”). Mål 3: Sikre at unge menneskers læringsbehov møtes gjennom lik tilgang til egnede utdannings- og ferdighetsprogram. Mål 4: Oppnå 50 prosent forbedring av lese- og skriveferdighetene til voksne, særlig kvinner, innen 2015, samt lik tilgang til grunnleggende og videregående utdanning for voksne. Mål 5: Fjerne kjønnsforskjeller i grunnskoler og ungdomsskoler innen 2005, og oppnå likestilling i utdanning innen 2015 med fokus på å sikre at jenter har full og lik tilgang til, og like prestasjoner, i grunnutdanning av god kvalitet, som gutter. Mål 6: Å bedre alle aspekter ved kvaliteten i utdanningen og sørge for at anerkjente og målbare læringsresultater oppnås av alle, spesielt innenfor lesing, skriving, regning og grunnleggende, livsnødvendige ferdigheter. 46 Årsverk Pr 1/8 Skoler/SFO År Ansatte Årsverk Barnehager År Ansatte Årsverk 2014 53 39,5 2013/2014 27 23,0 2013 2012 2011 2010 53 63 60 56 41,5 48,2 47,4 44,8 2012/2013 29 22,8 Overordnede fakta og utfordringer i forhold til styringsmål Tjeneste 2010 Barnehager 2110 Styrket tilbud til førskolebarn 2020 Barneskolen Fakta Styrvoll barnehage: 52 barn 32 over 3 år, 20 barn under 3 år. Utfordringer Ivareta kravet om rett til barnehageplass/full barnehagedekning. Svarstad barnehage: 61 barn, 38 over 3 år, 23 barn under 3 år Sikre at tilbudet er av en slik kvalitet at foreldre velger barnehage i Lardal. Ekstraressurser til fremmedspråklige barn, tegnspråkopplæring, språkstimulering, generell styrking for barn med nedsatt funksjonsevne. 196 elever fordelt på 11 klasser. 27,26 årsverk inneværende skoleår. Dette inkluderer lærere, assistenter og administrasjon. Utnytte kapasiteten fullt ut med barnehagens fysiske utforming, og søkermassens sammensetning. Tidlig innsats! Å se, oppdage, korrigere og støtte tidlig nok for å snu utfordringer på lavest mulig nivå. Antall årsverk reduseres med 2 fra skolestart 14/15. Nåværende 3. trinn slås sammen til én klasse fra skoleåret 2014/2015. Hver leirskoleplass koster ca kr 3500,per elev. Det gis et tilskudd fra fylkesmann på kr 500 per elev. Leirskolen avsluttes som tilbud fra 2014. Skolen har nå 55 iPad’er og 15 bærbare PC’er til elevbruk. I tillegg vil noen eldre maskiner bli fordelt på klasserommene. Skolen har i dag 4 digitale tavler samt projektor med tavlemontering i alle klasserom. Spesialundervisningen er Fortsett oppgradering og utvikling rundt IKT. Komme på samme nivå som ungdomsskolen i bruk av Fronter. Gjøre IKT til en naturlig del av skolehverdagen. 47 Utvikle nye modeller for 2150 SFO 2022 Ungdomsskolen 3700 Biblioteket omorganisert slik at alle elever nå skal få det meste av sin undervisning i full klasse. spesialundervisning. Skolen er i et veiledningsprogram med Utdanningsdirektoratet og har også gått inn i programmet Respekt. Det jobbes i begge program mot å lage en mer enhetlig skole med felles rammer. Rundt 85 barn totalt i SFO. ca 20 heltidsplasser. Skape en enhetlig skole der elever og foreldre kan kjenne seg igjen i uavhengig av klassetrinn og voksenperson. Innarbeide programmet Respekt som en sentral del av skolen. Fratrekket for leksehjelp fjernes samtidig som satsene økes med 3% i henhold til prisstigningen. Dette gjør at Lardal kommer mer på nivå med kommunene rundt oss. Utvidelse av skoleuka for elevene I 8., 9. og 10. trinn. ”Ny Giv”. Satsing på 10. klasse med ekstra timer til norsk, matte og engelsk. Følge opp fylkets bibliotekplan. Handlingsprogram 2014 – 2017 Kommuneplanens føringer God oppvekst er ett av to prioriterte områder i kommuneplanen. Andre planforutsetninger God oppvekst, Handlingsprogram 2008-18. Kompetanseplan for barnehagene i Lardal 2012-15. Plan for overgang barnehage – skole Lesestart, Plan for språk, lese og skriveopplæring i Lardal kommune God oppvekst, Lardal! Plan under utarbeidelse 48 SFO-basen skal totalrenoveres og utvides i byggeprosessen. I denne perioden må SFO kunne benytte Huldrehallen som base eller tilbys egnede lokaler andre steder i sentrum. Skoleskyss til elevene en dag i uka ved utvidet skoledag. To lærere kurses nå i år for å bli ressurslærere. Innhold og organisering må vurderes for å utvikle biblioteket i tråd med gjeldende planverk og avtaler. Demografi Barnehagebarn Statistisk sentralbyrå angir stabile barnekull, på 23 – 24 pr år, i Lardal. Fødselstallene svinger mellom 19 og 40 barn. Elevprognose for Barneskolen Skoleår 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 13/14 19 32 27 18 35 30 14/15 26 19 32 27 18 35 15/16 21 26 19 32 27 18 16/17 26 21 26 19 32 27 Prognosen sier at både antall elever og klasser vil gå ned de neste 5 årene. 7.trinn 28 30 35 18 Elevtall 189 187 178 169 Elevprognose for Ungdomsskolen Ungdomsskolekullene i Lardal ligger på rundt 30 elever. Dette gjør at klassetallet vipper opp og ned. 2013/2014: 2014/2015: 2015/2016: 2016/2017: 5 klasser 4 klasser 5 klasser 5 klasser (8. trinn 40 elever, 9.trinn 28 elever, 10.trinn 30 elever). (8.trinn 28 elever, 9.trinn 40 elever, 10.trinn 28 elever). (8.trinn 30 elever, 9.trinn 28 elever, 10.trinn 40 elever). (8.trinn 35 elever, 9.trinn 30 elever, 10.trinn 28 elever). Mål og tiltak 2014 -2017 Mål 2014 Tiltak 2014 - 2017 2014 Barnehagene ”God oppvekst, Lardal” - Vi ser deg Etablere et bedre og bredere tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid bl.a. gjennom faste møteplasser. Skolering i egen sektor og på tvers av sektorer. - Tidlig innsats X Videreføres i 2014 Tydeliggjøre profesjonskompetansen. X Ferdigstille plandokumentet ”God oppvekst, Lardal!” Utarbeidelse av en handlingsplakat. X Øke den enkeltes handlingskompetanse til å se barn og unge i vanskelige livssituasjoner. X Videreføres i 2014 Utvikle gode enhetlige rutiner for tidlig innsats. X Utvikle samtalen som handlingsverktøy. x 49 Mål 2014 Tiltak 2014 - 2017 2014 Barneskolen: Endre organiseringen av spesialundervisning ved Lardal barneskole Sikre at det arbeidsrelaterte sykefraværet holdes lavt Sikre et trygt og forutsigbart læringsmiljø Dialog med PPT om endret praksis for sakkyndig vurdering. X Fokusere på oppfølgingsrutiner for sykemeldte Fortsette med sosiale tiltak som involverer alle. Arbeide med å innføre Respekt-programmet. X X Ungdomsskolen: Arbeidsrelatert sykefravær skal reduseres Helse, miljø og sikkerhetsarbeid skal ha fokus Gjennomføringsgraden på vgs.skole Gode 4-årige gjennomsnittlige faglige resultater Færrest mulig får spesiell støtteopplæring, det meste gis som tilpasset opplæring Fokusere på oppfølgingsrutiner for sykemeldte Opplæring for ledere i helse-, miljø og sikkerhetsarbeid iht. AML § 3-5 Gjennomføre ROS-analyse Gjennomføre vernerunde Følge opp konklusjoner i ROS-analyse og vernerunde. Styrke rådgivinga Ny Giv God oppvekst God klasseledelse Fokus på kurs på tvers av trinn og på god tilpasset undervisning X x x X X X X X X X Voksenopplæringen: Et tilbud til alle som ønsker utdanning på grunnskolens nivå Informere om at et tilbud finnes, spesielt til nye nordmenn Kjøpe tjenester fra voksenopplæringa i Larvik kommune Lage møteplasser mellom Lardal kommune og Larvik kommune Lage nye rutiner for informasjon X X X Biblioteket: Delta i samarbeidet Vestfoldbibliotekene Delta i Litteraturuka Arrangere barneforestillinger på biblioteket månedlig (i regi av kultur- Gjennom fylkesbiblioteket X Gjennom fylkesbiblioteket Lørdagsforestillinger X X 50 Mål 2014 Tiltak 2014 - 2017 og mulighetskonsulent). Arrangere minimum 2 voksenarrangementer hvert år i tillegg til Litteraturuka Utvikle biblioteket som attraktiv møteplass. Sørge for at personalet til enhver tid innehar nødvendig kompetanse. Sikre alle brukere god og likeverdig tilgang til litteratur og informasjonsressurser. 2014 Bibliotekar organiserer oppleggene X Bibliotekar sammen med kommunalsjef for oppvekst og kultur Gjennom fylkesbiblioteket X Øke åpningstidene og se på mulighet for lørdagsåpent. Moderne datautstyr, blant annet lesebrett. Vurdere 100% bibliotekarstilling X X Rammeoversikt 2014-2017 Oppvekst og kultur felles 2014 Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 2015 2016 2017 0 0 0 0 4 459 000 4 000 123 000 -132 000 -143 000 -570 000 15 000 4 459 000 4 000 123 000 -132 000 -143 000 -570 000 15 000 4 459 000 4 000 123 000 -132 000 -143 000 -570 000 15 000 Sum endringer 4 459 000 4 000 123 000 -132 000 -143 000 -380 000 15 000 380 000 4 326 000 3 756 000 3 756 000 3 756 000 Vedtatt ramme 2014 - 2017 4 326 000 3 756 000 3 756 000 3 756 000 Overført fra Staben Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Opptrapping til 2 barnehageopptak (statsbudsjett 2014) Avslutning etterutdanning for 2 lærere engelsk Avsluttede avtaler med barn på institusjoner Reduksjon Kultur- og mulighetskonsulent (1 årsv) fra 1/5-2014 Endringer pensjonssatser Beholde kulturkonsulent (vedtak Ksak 063/13) Svarstad barnehage 2014 Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Lønnsoppgjør kap 3 + kap 5 Tilpassing til kjent nivå (våren 2014) beregnet helårseffekt Utvidet gruppe, ref. KS-015/13, avsluttes 31.7.14 Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 + Økt maks.pris (30,- kr mnd) Reduksjon 1 årsverk fra 1/8-2014 Endringer pensjonssatser Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 Styrvoll barnehage Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Lønnsoppgjør kap 3 + kap 5 Utvidelse 13-14 videreføring av barnetall Lærling styrvoll/Lardal bhg Ytterligere utvidelse 30% still vår 14 Kutte lærlingstilling Kutte 0,3 assistentstilling Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 + Økt maks.pris (30,- kr mnd) Endringer pensjonssatser Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 51 2016 2017 5 924 000 5 924 000 5 924 000 49 000 20 000 805 000 -269 000 -26 000 -204 000 446 000 821 000 49 000 20 000 805 000 -269 000 -26 000 -490 000 446 000 535 000 49 000 20 000 805 000 -269 000 -26 000 -490 000 446 000 535 000 49 000 20 000 805 000 -269 000 -26 000 -490 000 446 000 535 000 6 745 000 6 459 000 6 459 000 6 459 000 2014 Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 2015 5 924 000 2015 2016 2017 5 476 000 5 256 000 5 256 000 5 256 000 48 000 26 000 156 000 165 000 92 000 -202 000 -55 000 -23 000 355 000 562 000 48 000 26 000 48 000 26 000 48 000 26 000 165 000 165 000 165 000 -202 000 -55 000 -23 000 355 000 314 000 -202 000 -55 000 -23 000 355 000 314 000 -202 000 -55 000 -23 000 355 000 314 000 6 038 000 5 570 000 5 570 000 5 570 000 Lardal barneskole 2014 Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 2015 2016 2017 19 731 000 19 731 000 19 731 000 19 731 000 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Lønnsoppgjør kap 3 + kap 5 Elev 1. trinn (transport/pedagog/assistent) 192 000 5 000 650 000 192 000 5 000 650 000 192 000 5 000 650 000 192 000 5 000 650 000 40 000 42 000 -165 000 -70 000 -293 000 -150 000 -100 000 -77 000 -42 000 428 000 0 -8 000 452 000 40 000 42 000 -165 000 -70 000 -293 000 -150 000 -100 000 -77 000 -42 000 428 000 40 000 42 000 -165 000 -70 000 -293 000 -150 000 -100 000 -77 000 -42 000 428 000 40 000 42 000 -165 000 -70 000 -293 000 -150 000 -100 000 -77 000 -42 000 428 000 460 000 460 000 460 000 iPad og klasseromsløsninger (tatt ut - ønske 120') Avtaler IKT (Visma, minTimeplan,Fronter) Div andre mindre endringer avvik ramme Overført lærling til Styrvoll bhg Kutt i leirskoletilbud Reduksjon i stillinger Kutt i reduksjon i oppholdsbetaling for leksehjelp i sfo Skoleskyss Kutt inventar og utstyr Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 Endringer pensjonssatser Skolen beholder tilbud om leirskole innenfor eksisterende ramme (vedtak Ksak 063/13) Dekke redusert avkastning på fond (vedtak Ksak 063/13) Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 20 183 000 20 191 000 20 191 000 20 191 000 Lardal Ungdomsskole 2014 Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Lønnsoppgjør kap 3 + kap 5 Fortsatt klassedeling (9.trinn 12-13) Kjøp av ekstern skoleplass til elev i kommende 8. (vedtak fra b.skolen febr. 13) Kjøp av ekstern skoleplass elev kommende 9. Kjøp av skoleplass til elev i kommende 10. En ny elev i jan 2013, store behov Red økn. Klasse (ihht vedt øk.plan) Voksen fly. - voksenoppl Klassedeling fra febr -12 inn i 2014 Sammenslåing klasse 9 trinn(bør unngås) Endring i sykepenger Kutt i spesialpedagogiske tiltak Kutt i kjøp av eksterne skoleplasser Vente med å oppgradere datamaskiner Økt grunntilskudd Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 Reduksjon 1 årsverk fra 1/8-2014 Valgfag 10. trinn fra høst 2014 Endringer pensjonssatser Dekke redusert avkastning på fond (vedtak Ksak 063/13) Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 Økonomiske data 1 2 25 1 2 20 1 2 21 1 2 22 1 2 23 Utgifter Inntekter Oppvekst og Kultur felles Utgifter Inntekter Svarstad barnehage Utgifter Inntekter Styrvoll Barnehage Utgifter Inntekter Barneskolen Utgifter Inntekter Ungdomskolen Budsjett Oppr Reg.budsjett 2014 budsjett 2013 2013 4 735 000 0 0 -409 000 0 0 4 326 000 0 0 8 320 000 6 949 000 7 653 000 -1 575 000 -1 434 000 -1 461 000 6 745 000 5 515 000 6 192 000 7 393 000 7 184 000 7 476 000 -1 355 000 -1 561 000 -1 561 000 6 038 000 5 623 000 5 915 000 22 676 000 22 994 000 23 118 000 -2 493 000 -2 235 000 -2 235 000 20 183 000 20 759 000 20 883 000 12 088 000 11 309 000 11 373 000 -1 671 000 -1 365 000 -1 365 000 10 417 000 9 944 000 10 008 000 52 2016 2017 9 570 000 9 145 000 9 145 000 67 000 36 000 100 000 600 000 200 000 300 000 100 000 -167 000 60 000 225 000 100 000 -90 000 -319 000 -20 000 -30 000 -300 000 -1 000 -258 000 35 000 132 000 -8 000 762 000 67 000 36 000 50 000 600 000 100 000 150 000 67 000 36 000 67 000 36 000 10 417 000 Rammer fordelt på utgifter og inntekter 2015 9 655 000 300 000 -167 000 -167 000 100 000 -90 000 -319 000 -20 000 -90 000 -319 000 -20 000 -90 000 -319 000 -20 000 -300 000 -1 000 -620 000 35 000 132 000 -300 000 -1 000 -620 000 35 000 132 000 -300 000 -1 000 -620 000 35 000 132 000 -247 000 9 323 000 -947 000 -1 080 000 8 198 000 8 065 000 Fastsetting av priser og betalingssatser Barnehager Oppholdsbetaling og kost Det betales for 11 måneder pr år. juli er betalingsfri Det innvilges 30 % søskenmoderasjon for barn nummer to og 50 % for øvrige barn. Nye satser 2014 Dager pr uke Gjeldende satser Pris pr. måned 2 dager 1145 1175 3 dager 1750 1780 4 dager 2160 2190 5 dager 2330 2360 Kost i barnehagene Barnehagen holder all mat i barnehagen. Dager pr. uke 2 3 4 5 Nye satser 2014 Pris pr. måned 190 230 280 335 Gjeldende sats 185 225 270 325 Betalingssatser for skolefritidsordningen per måned i perioden 01.01.13-31.12.13 - Fast opphold Tidsrammer for opphold 2013 2014 Pris inkl. leksehjelp Pris uten leksehjelp Pris Inntil 10 t. per uke 1250 1470 1514 Fra 11 t.o.m. 17 t. per uke 1690 1910 1967 18 timer og mer 2020 2240 2307 Betalingssatser for skolefritidsordningen - tilfeldig opphold Satser for sommeråpent og andre ferier 2013 2014 Pris Pris Tilfeldig opphold per time 90 93 Tilfeldig opphold per dag 175 180 Høst- og vinterferie per dag 130 134 Kost i Skolefritidsordningen Det beregnes kost ut i fra hvor mange måltider barnet har pr. uke Antall måltider per uke 2013 53 2014 Pris per måltid Pris per måltid 1 måltid 35 36 2 måltider 70 72 3 måltider 105 108 4 måltider 140 144 5 måltider 175 180 Oppholdsutgifter for Skolefritidsordningen blir fakturert 11 måneder i året, juli er betalingsfri måned. Halv avgift i juni og august. Søskenmoderasjon utgjør 30 % for søsken nr. 1, og 50 % for søsken nr. 2. Driftstiltak – nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplanramme: (Tall i hele tusen) Driftstiltak 1. Avsluttede avtaler med eksterne institusjoner. 2. Avslutning av kompetanseløft i engelsk for 2 lærere. 3. Avslutning utvidet gruppe, Svarstad barnehage. 4. Stilling som lærling i Styrvoll barnehage utgår. 5. Reduksjon med 0,3 assistentstilling, Styrvoll barnehage. 6. Leirskoletilbud utgår. 7. Reduksjon i lærerstillinger. 8. Mindre reduksjon i oppholdsbetaling for leksehjelp i sfo. 9. Skoleskyss. 12.Reduksjon i ressurser tilknyttet spesialpedagogiske tiltak grunnet ny organisering av læring. 15. Økt grunntilskudd til voksenopplæringen. 16. Avslutte stillingen som kultur- og mulighetskonsulent innen 1.5.2014. 17. Reduksjon i 1 årsverk ved Svarstad barnehage innen 1.8.2014. 18. Reduksjon av 1 årsverk ved Lardal ungdomsskole innen 1.8.2014. 2014 2015 -132 -132 -132 2017 -132 -143 -143 -143 -143 -269 -269 -269 -269 -202 -202 -202 -202 -55 -55 -55 -55 -70 -293 -150 -70 -293 -150 -70 -293 -150 -70 -293 -150 -100 -319 -100 -319 -100 -319 -100 -319 -300 -300 -300 -300 - 380 -570 -570 -570 -204 -490 -490 -490 - 258 - 620 -620 -620 54 2016 Kommentarer til det enkelte tiltak: Konsekvenser ved budsjettet 1. Det foreligger ingen avtaler om kjøp av plasser ved eksterne institusjoner for 2014. 2. Dette kompetanseløftet avsluttes våren 2014 og videreføres ikke. 3. I dag benyttes det som kan anses å være en nasjonal norm, dvs 3 voksne på 9 barn under 3 år og 3 voksne på 18 barn over 3 år. Som et resultat av søkermassen ved hovedinntaket 2013 er det videreført et 100 % engasjement for assistent/fagarbeider. Dette for å utvide kapasiteten med 3 barn under 3 år. Rammen på 6.509’ er videreføring av dagens bemanning og kapasitet fram til 31.7.2014, og deretter de faste stillingene. Behovet fra 1.8.2014 blir først klart ved hovedinntaket i april 2014. 4. Lardal reduserer antall lærlinger. 5. Behovet for høsten 2014 er usikkert, men en reduksjon på 0,3 stilling er lagt inn fra august 2014. 6. Leirskoletilbudet opphører fra og med skoleåret 2014/2015. Dette koster barneskolen ca kr 90 000,- for 2014, men det gis et tilskudd fra fylkesmann på ca kr 20 000,-. 7. Antall årsverk reduseres. Dette betyr i første rekke et redusert spesialpedagogisk tilbud og klassesammenslåing. 8. Kun faste satser for alle brukere. I følge opplæringsloven kan sfo være selvfinansiert. 9. Vil gi et budsjett for skoleskyss som er innefor lovens krav. Dersom gang- og sykkelstien fra Solbergfeltet og ned til sentrum står ferdig til skolestart vil det også gi reduksjoner i skoleskyss. 10. Reduksjon i timebruken til spesialundervisning og annen undervisning, men innenfor lovens krav. 11. Grunntilskuddet til voksenopplæringen har økt med 300 000,-. Oppfyller de voksnes rett til utdanning på grunnskolenivå. 12. Denne stillingen er ikke lovpålagt. Lovpålagte arbeidsoppgaver må delegeres på de andre enhetene i sektoren og/eller fellestjenesten. 13. Reduksjon av voksentettheten. Under den nasjonale normen, men innenfor lovverket. 14. Reduksjon i tilbudet til spesialpedagogiske tjenester. Kommunestyrets vedtak Økt ramme, kr 380.000,- , beholde kulturkonsulent (enhet 25) Skolen beholder til om leirskole innenfor eksisterende ramme (enhet 22) Redusert avkastning fond, som følge av tilskudd kunstgressbane 1 mill kr, skal dekkes innenfor ramma til skolen. Oppholdsbetaling i barnehage settes til makspris i henhold til regjeringens budsjettforutsetninger for 2014. Økningen for helplass i forhold til 2013 gjøres kronemessig tilsvarende for alle intervaller 2 til 5 dager. Rådmannens kommentar: Rådmann forstår det slik at redusert avkastning fra fond, dekkes samlet av begge skolene. Det er i budsjettforutsetningene lagt til grunn at avkastning fra bank er på 3,3% i gjennomsnitt pr år. Dette vil gi mindre renteinntekter på kr. 33.000,- pr år. Det forventes at det ikke vil bli foretatt noen utbetaling av tilskuddet før tidligst 2 halvår 2014. Effekten for 2014 vil derfor bli ca. kr. 16.000,- . Rådmann velger derfor å dekke inntektstapet ved å redusere rammen til barneskolen og ungdomsskolen med kr. 8.000,- på hver av skolene. 55 11. Helse, omsorg og velferd Ansvarsområde Ansvarsområdene er: - Familietjenester (rus, psykiatri, koordinator funksjonshemmede / familier) - Barnevern (Larvik og Lardal barnevern) - Trygde- og omsorgsboliger - Lege- og fysioterapitjenester - Legevakt dagtid - Helsestasjon og skolehelsetjeneste - Sykehjem, langtid (Somatisk og demens avd.) og kjøkken - Hjemmetjenester / rehabilitering - NAV - Miljørettet helsevern Helse, omsorg- og velferd seksjonen skal tilby helse, omsorgs- og velferdstjenester ihht. lover og regler, og i tråd med Lardal kommunes plan for tjenesteområdet: ”Helse og omsorg – fra vugge til grav”. Seksjonen følger følgende lovverk; Helse- og omsorgstjenesteloven, Helsepersonell loven, Pasient- og brukerrettighetsloven, Psykisk helsevernloven og Folkehelseloven. En hovedoppgave for seksjonen siden 1.1.12 er gjennomføring av samhandlingsreformen. Årsverk Samlet HOV År Ansatte Årsverk 2014 89,5 51,4 2013 89,5 54,6 Kommentar: Kommunestyret opprettet i sak 033/12 70 % stilling samhandlingskoordinator, hvorav 45 % av stillingen er finansiert av samhandlingsmidler. Dette ble ikke synliggjort i årsverk i 2013. Det er redusert med totalt 3,7 årsverk fra 2013 til 2014. Årsverk År 2014 budsjett 2013 budsjett Adm/Helse 7,88 6,48 NAV Familietjenester 3,65 4,55 2,5 2,5 Hjemmetj/ Rehab Sykehjem Langtid 20,23 19,92 19,69 23,67 Kommentar: Endringene i tallene fra 2013 – 2014 skyldes både intern omfordeling av stillinger som konsekvens av omorganiseringen i 2012 og reduksjoner i årsverk fra 2013 til 2014. Hjemmetjenesten har en reduksjon med 0,2 årsverk, sykehjemmet en reduksjon med 3,5 årsverk. 56 Overordnede fakta og utfordringer i forhold til styringsmål Tjeneste Helse, Omsorg og Velferd generelt Fakta Sektoren ble omorganisert høsten 2012. Inneværende år har vært preget av gjennomføring av omorganiseringen. Utfordringer Dreining mot forebygging og tidlig intervensjon. Sektoren har i 2013 arbeidet med etablering av felles storturnus. Flere barn, unge og unge voksne med særlige behov Det har vært stor utskifting av personale. Egnede boliger. Rekruttere og beholde sykepleiere. Dokumentasjon og kvalitetssikring. Sektoren har påbegynt arbeid med innføring av nytt kvalitetssystem. Samtidig foregår innføring av nytt dokumentasjonssystem (Gerica). Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid og koordinering. Kompetanseutvikling for å møte samhandlingsreformen. Økte krav til brukermedvirkning. Heldøgnsomsorg Hjemmetjenester Helsefremmende og forebyggende arbeid. 28 sykehjemsplasser, som inkluderer demensomsorg, rehabilitering, korttidsopphold og pleie ved livets slutt. 220 tjenestemottakere fordelt: Hjemmehjelp: 62 brukere Hjemmesykepleie: 90 brukere Trygghetsalarmer: 38 brukere. Matomdeling. 31 Helsestasjon (0-6 år) Svangerskapskontroll Skolehelsetjeneste i barne- og ungdomsskole Smittevern. Miljørettet helsevern. Kommunefysioterapeut. 57 Oppgradering av IT systemer i henhold til ”Meldingsløftet” i forbindelse med Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen innebærer at pasienter blir utskrevet fra sykehus til sykehjem tidligere enn før. Dette krever optimal bruk av kompetanse og ressurser. Kompetanseutvikling for å møte kravet om medisinsk viderebehandling i institusjon som følge av samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen innebærer at pasienter blir utskrevet fra sykehus til hjem tidligere enn før. Behov for kompetanseutvikling for å møte alvorligere og mer komplekse sykdomstilstander. Tilrettelegge for at mennesker kan bo hjemme så lenge som mulig. Medfører økt fokus på tidlig intervensjon, forebygging og rehabilitering. Opprettholde dagtilbud for personer med demens. Ergoterapiressurs for å kartlegge ressurser hos pasienter og hjemmeboende, ADL trening for å Tjeneste Legevakt, lege- og fysioterapitjeneste Familietjenesten Bolig Barnevern Fakta Familietjenesten. Dagtilbud for to personer med demens i 2013, da man hadde ledig kapasitet på sykehjemmet. Lardal kommune deltar i det tverrfaglige handlingsprogrammet GOD Oppvekst 2008 – 2018. HOV sektoren deltar i prosjektet Tidlig Intervensjon gjennom helsestasjonen og ruskonsulent. Legevakt på dagtid ved Lardal legekontor og legevakt i Larvik etter legekontorets åpningstider. Kommunelege 2 x 20 % 2 fysioterapi driftsavtaler på 60 % og 1 kommunefysioterapeut på 100 %. Ingen ergoterapitjenester. Familietjenesten har hatt full utskifting av ansatte i 2013. Tjenesten består av 100 % ruskonsulent, 100 % psykiatrisk sykepleier, 100 % koordinator og 25 % helsefagarbeider. Familietjenesten utvider sitt virkeområde til også å være fokusert mot forebygging og tidlig intervensjon. Kommunen disponerer ulike typer boliger: 12 kommunale trygdeboliger 10 leiligheter Solstadhaugen borettslag 10 leiligheter i Prestehagen bofellesskapet. 8 leiligheter i Steinsholt borettslag. Husbankens låne- og støtteordninger. Felles barneverntjeneste med Larvik kommune. Miljørettet helsevern Interkommunal tjeneste med Re kommune som vertskommune. NAV/ Sosialtjenester, Flyktningtjenester Kommunen tar imot én flyktningfamilie pr år under forutsetning av at det kan 58 Utfordringer styrke funksjonsnivå og finne riktige hjelpemidler. Effektivisering av drift på legekontoret. Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud innen 2016. Økende behov for tjenester hos familier. Samhandlingsreformen vil omfatte rus- og psykiatripasienter fra 2015. Bredere virkefelt for personalet på grunn av dreining mot tidlig intervensjon, forebygging. Tilrettelagte boliger. Kunnskap om velferdsteknologi. Behov for ergoterapeut som kan tilrettelegge i brukernes egen bolig. Bidra til at flere leietakere kan etablere seg i egen bolig. Gode samarbeidsrutiner som sikrer økonomisk og faglig innsyn og oppfølging. Bedre koordinering mellom barnevernet og kommunens tjenester. Gode samarbeidsrutiner som sikrer økonomisk, faglig innsyn og oppfølging. Å skaffe bolig og arbeid. Tjeneste Fakta fremskaffes bolig. Utfordringer 77 mottakere av økonomisk sosialhjelp. Arbeid og midlertidig bolig for vanskeligstilte. Forholdsvis mange langtids mottakere av økonomisk sosialhjelp. Flere over fra økonomisk sosialhjelp til alternative økonomiske ytelser. Kontroll på sosialhjelp utbetalinger. Handlingsprogram 2014 – 2017 Kommuneplanens føringer Det er viktig å videreføre et godt helse- og omsorgstilbud for å gi trygghet til innbyggere i alle livets faser. Andre planforutsetninger Sosial- og helseberedskapsplan, revidert administrativt 09.11.06 Smittevernplan, revidert 29.04.09 Handlingsplanen ”Helse og omsorg - fra vugge til grav”, vedtatt 10.05.11 Samhandlingsreformen (nasjonal) Omsorgsplan 2015 (nasjonal) Ruspolitisk handlingsplan 2011 – 2015 Bosettings og integreringspolitisk plan 2011 - 2015 Demografi: Informasjon hentet fra folkehelseprofilen for 2013 for Lardal kommune viser at kommunen skiller seg ut med at antall innbyggere over 80 år er høyere enn i landet som helhet. Profilen viser i tillegg følgende helseutfordringer: Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet. Andelen personer med type 2-diabetes er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet. Andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået. 59 1600 1400 1200 1000 800 2013 600 2015 400 2020 200 2025 0 0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år eller eldre 0728 Lardal Kilde: Befolkningsfremskriving. SSB 2013. Befolkningsfremskrivingen over viser at det er en forventet nedgang i antall eldre over 80 år frem til 2020, hvoretter antallet stiger igjen. Behovet for sykehjemsplasser vil variere, noe det har gjort de siste årene. Behov for plasser med heldøgnsomsorg og tilbud til personer med demens henger sammen med antall eldre i befolkningen. Fordi antallet eldre i befolkningen har økt, har også antallet demenstilfeller økt. På tross av samhandlingsreformen og tidligere utskriving fra sykehus har belegget hittil i 2013 vært 95.17 %. Det betyr at det i gjennomsnitt har stått 1 seng tom. Denne har vært brukt til dagtilbud til hjemmeboende personer med demens. Sykehjemmet har så langt tatt imot 23 utskrivingsklare pasienter første dag. Hjemmetjenesten rapporterer at det ikke har blitt vanskeligere å få plass på sykehjemmet etter innføringen av samhandlingsreformen. Statistikken viser en gradvis stigning av antall personer mellom 67 og 79 år fra 2013 frem til 2025. Dette er viktig å rette en forebyggende innsats mot denne gruppen for å forsinke eller unngå sykehjemsbehov. Siden 2000 har det vært en dreining av helseproblemer fra hjerteinfarkt til psykisk helse, rusproblemer, demens, astma, KOLS, fedme, diabetes og kreft. Forskning viser at det er mulig å forebygge i forhold til disse sykdommene. Aktuelle statlige føringer Nasjonale planer: Samhandlingsreformen, som er en retningsreform, ble iverksatt 1.1.2012. Hensikten er følgende: Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor 60 Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre kvalitet for pasientene - sterkere brukermedvirkning Mål og tiltak 2014 -2017 1. Mål 2014 Samhandlingsreformen Tiltak 2014 - 2017 Etablering av prosjekt tidlig intervensjon for hjemmeboende personer med demens. Fallforebyggende trening X Institusjonsplasser skal i økende grad brukes til korttids, avlastning og rehabiliteringsplasser. X Brukere med omfattende tjenester skal i økende grad motta tjenester i egen bolig X Styrking av dagtilbud / aktivisering til ulike brukergrupper. 2. 3. 4. 5. Barnevernstjenester Tidlig intervensjon / Prosjekt god oppvekst. Helse, miljø og sikkerhetsarbeid skal ha fokus Arbeidsrelatert sykefravær skal reduseres Tiltak 2014 X X Videreutvikling av internkontroll- og kvalitetssystem ihht nytt lovverk 1.1.12 X Implementering av Gerica som nytt digitalt fagsystem. Dokumentasjon og saksbehandling. X Igangsetting av meldingsløftet. (IKT) Gode samarbeidsrutiner som sikrer økonomisk og faglig innsyn og oppfølging. X X Bedre samhandling mellom barnevernet og kommunens tjenester. Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid X Opplæring for ledere i helse-, miljø og sikkerhetsarbeid iht. AML § 3-5 X Gjennomføre og følge opp ROS-analyse X Gjennomføre vernerunde X Sikkerhetsarbeid for voldsutsatte medarbeidere Trivsel og motivasjon blant medarbeidere og ledere X X Fokusere på oppfølgingsrutiner for sykemeldte X Rekruttering til vakante fagstillinger X 61 X 6. Mål 2014 Organisasjonsutvikling Tiltak 2014 - 2017 Etablere helhetlig kultur i HOV. Bevisstgjøring av roller, ansvar og bruk av tjenestevei. Tiltak 2014 X Kompetanseutvikling X Videreutvikle tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. X Konsolidere organisasjonsendringer gjort i 2013. X Utarbeide funksjonsbeskrivelser. X Rammeoversikt 2014-2017 HOV felles 2014 Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Lønnsoppgjør kap 3 + kap 5 (+ org.endring) Økte barnevernstjenester Viderf omdisp fra NAV Inntekter turnuslege Økte netto Utg/innt Kommunefysio Overført helsestasjon fra Familietjenester Kurs, opplæring Netto endring lønn eksl helsest. Div mindre endringer driftskonti Satsing helsesøstertj ihht kom.prop Reduksjon Barnevern Tilbakeføring økning IKT-oppgradering (lagt på Hj.tj./Rehab) Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 Barnevern - øket egenandel institusjonsplasseringer Samvær under tilsyn + Tilsyn fosterhjem (begge barnevern) Korreksjon ihht rammeforbruk i budsjett - internoverføring i HOV Endringer pensjonssatser Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 2015 2016 2017 7 843 000 7 843 000 7 843 000 7 843 000 21 000 50 000 3 307 000 420 000 -100 000 -85 000 918 000 31 000 18 000 33 000 100 000 -500 000 -100 000 -11 000 82 000 9 000 83 000 243 000 4 519 000 21 000 50 000 3 307 000 420 000 -100 000 -85 000 918 000 31 000 18 000 33 000 100 000 -500 000 -100 000 -11 000 82 000 9 000 83 000 243 000 4 519 000 21 000 50 000 3 307 000 420 000 -100 000 -85 000 918 000 31 000 18 000 33 000 100 000 -500 000 -100 000 -11 000 82 000 9 000 83 000 243 000 4 519 000 21 000 50 000 3 307 000 420 000 -100 000 -85 000 918 000 31 000 18 000 33 000 100 000 -500 000 -100 000 -11 000 82 000 9 000 83 000 243 000 4 519 000 12 362 000 12 362 000 12 362 000 12 362 000 NAV 2014 Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Ruskonsulent overført Familietjenester Økonomisk sosialhjelp, økning Div andre kutt, Nav-sosial Mindreinntekter introduksjonsordning Korreksjon Intern omdisponering i HOV Korreksjon Flyktningetjenesten (til selvkost) Økonomisk sosialhjelp, besparelse Korreksjon ihht rammeforbruk i budsjett - internoverføring i HOV Endringer pensjonssatser Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 62 2015 2016 2017 3 493 000 3 493 000 3 493 000 3 493 000 8 000 -289 000 650 000 -164 000 500 000 -591 000 -142 000 -300 000 382 000 58 000 112 000 8 000 -289 000 650 000 -164 000 500 000 -591 000 -142 000 -300 000 382 000 58 000 112 000 8 000 -289 000 650 000 -164 000 500 000 -591 000 -142 000 -300 000 382 000 58 000 112 000 8 000 -289 000 650 000 -164 000 500 000 -591 000 -142 000 -300 000 382 000 58 000 112 000 3 605 000 3 605 000 3 605 000 3 605 000 FAMILIETJENESTER 2014 Inngangsverdi = Budsjettramme 2013 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Bemannet bolig til en bruker (k.sak 016/13) - Netto kostnad Merkostnader Støttekontakter/Avlastere Kortidsvikar/ferievikar dagsenter (inkl AGA) Overført 150' omsorgslønn til enhet 44) Overført helsestasjon til enhet 40 Kjøregodtgjørelse (st.kont/avlast/Aktivisering)+ Utg.dekn Internoverføring HOV Prosys Overført 40% enhetsleder fra enhet 44 Underbudsjettert/behovsendring lønn (fra budsj 2013) Mat + formingsart Dagsenter Reduksjon tilskudd staten andel Nav-leder 2013 Reduksjon div driftsutgifter - aktivisering Økte utgifter kjøp av tjenester (Omsorgspartner, mm) Kopimaskin leie Flytting ruskonsulent fra NAV Reduksjon Støttekontakter Reduksjon Utgiftsdekning (støttekontakter) Korreksjon ihht rammeforbruk i budsjett - internoverføring i HOV Endringer pensjonssatser Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 Hjemmetjenester/Rehabilitering 2016 2017 5 038 000 5 038 000 5 038 000 20 000 1 466 000 294 000 40 000 -150 000 -926 000 145 000 -6 000 278 000 147 000 33 000 -64 000 -17 000 75 000 70 000 289 000 -100 000 -78 000 -414 000 84 000 1 186 000 20 000 1 466 000 294 000 40 000 -150 000 -926 000 145 000 -6 000 278 000 147 000 33 000 -64 000 -17 000 75 000 70 000 289 000 -100 000 -78 000 -414 000 84 000 1 186 000 20 000 1 466 000 294 000 40 000 -150 000 -926 000 145 000 -6 000 278 000 147 000 33 000 -64 000 -17 000 75 000 70 000 289 000 -100 000 -78 000 -414 000 84 000 1 186 000 20 000 1 466 000 294 000 40 000 -150 000 -926 000 145 000 -6 000 278 000 147 000 33 000 -64 000 -17 000 75 000 70 000 289 000 -100 000 -78 000 -414 000 84 000 1 186 000 6 224 000 6 224 000 6 224 000 6 224 000 2014 Inngangsverdi = Budsjettramme 2013 2015 5 038 000 2015 2016 2017 13 789 000 13 789 000 13 789 000 13 789 000 124 000 124 000 124 000 124 000 343 000 150 000 150 000 150 000 170 000 170 000 170 000 170 000 -12 000 -12 000 -12 000 -12 000 506 000 506 000 506 000 506 000 1 899 000 1 899 000 1 899 000 1 899 000 -278 000 -278 000 -278 000 -278 000 -225 000 -225 000 -225 000 -225 000 39 000 39 000 39 000 39 000 24 000 24 000 24 000 24 000 -8 000 -8 000 -8 000 -8 000 -27 000 -27 000 -27 000 -27 000 -8 000 -8 000 -8 000 -8 000 -100 000 -100 000 -100 000 -100 000 -1 100 000 -2 200 000 -2 200 000 -2 200 000 -130 000 -130 000 -130 000 -130 000 -150 000 -150 000 -150 000 -150 000 -27 000 -27 000 -27 000 -27 000 -296 000 -296 000 -296 000 -296 000 31 000 31 000 31 000 31 000 220 000 995 000 -518 000 -518 000 -518 000 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Overføring Omsorgslønn fra Fam.tjenester + Merkostn volumøkning Kostnader Gerica (lisens + support) Mindrekostn ProSys (utfases) Merkostnader 1 beboer (Stokke) Underbudsjettert lønn 2013 Overført 40% enhetsleder til enhet 43 Økning sykepengerefusjoner Merkostnader leasingbiler /minibuss Økte utgifter Uloba/multidose Overføring kostn. Smittevern til enhet 40 Uniformsgodtgj reduksjon Div småutgifter endringer Reduksjon tjenester rundt ress.kr. bruker (øk.plan vedtatt) Stokkepasient hjem fra senest 1/7-2014 Økte inntekter 254* Omsorgslønn ned til bud 2013-nivå Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 Korreksjon ihht rammeforbruk i budsjett - internoverføring i HOV Endringer pensjonssatser Ansette ergoterapeut, 30% (vedtak Ksak 063/13) Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 14 784 000 13 271 000 13 271 000 13 271 000 Sykehjem langtid 2014 Inngangsverdi = Budsjettramme 2013 2015 2016 2017 15 678 000 15 678 000 15 678 000 15 678 000 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Netto endring lønn Merkostnader mat Kostnadsøkning Vaskeritjeneste Inntekstøkning vederlag Inntektsøkning annet salg Økte sykelønnsrefusjoner Vikarmidler, reduksjon Reduksjon 4 plasser - sykehjem (reduksjon 3,5 årsverk), mm. Nettoeffekt Beredskapspott, evt kjøp av plasser/overliggerdøgn Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 Korreksjon ihht rammeforbruk i budsjett - internoverføring i HOV Endringer pensjonssatser Ansette lærling, sykehjem (vedtak Ksak 063/13) Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 119 000 119 000 119 000 119 000 -136 000 -136 000 -136 000 -136 000 80 000 80 000 80 000 80 000 230 000 230 000 230 000 230 000 -173 000 -173 000 -173 000 -173 000 -10 000 -10 000 -10 000 -10 000 -177 000 -177 000 -177 000 -177 000 -300 000 -300 000 -300 000 -300 000 -1 314 000 -1 314 000 -1 314 000 -1 314 000 214 000 214 000 214 000 214 000 -94 000 -94 000 -94 000 -94 000 245 000 245 000 245 000 245 000 531 000 531 000 531 000 531 000 130 000 -655 000 -785 000 -785 000 -785 000 15 023 000 14 893 000 14 893 000 14 893 000 63 Rammer fordelt på utgifter og inntekter Økonomiske data 1 2 40 1 2 15 1 2 43 1 2 44 1 2 45 Utgifter Inntekter HOV - felles Utgifter Inntekter NAV-kontor Utgifter Inntekter Familietjenester Utgifter Inntekter Hjemmetjenester Rehabilitering Utgifter Inntekter Sykehjemmet Budsjett Oppr Reg.budsjett 2014 budsjett 2013 2013 13 510 000 9 223 000 9 267 000 -1 148 000 -854 000 -854 000 12 362 000 8 369 000 8 413 000 4 746 000 4 649 000 4 653 000 -1 141 000 -1 747 000 -1 747 000 3 605 000 2 902 000 2 906 000 7 534 000 5 101 000 5 835 000 -1 310 000 -63 000 -63 000 6 224 000 5 038 000 5 772 000 16 160 000 14 935 000 15 014 000 -1 376 000 -1 146 000 -1 146 000 14 784 000 13 789 000 13 868 000 19 304 000 19 161 000 19 236 000 -4 281 000 -3 483 000 -3 483 000 15 023 000 15 678 000 15 753 000 Fastsetting av priser og betalingssatser Alle priser er justert opp med 3 %. Nye investeringer Det foreslås ingen nye investeringer i perioden. Driftstiltak – nødvendige tiltak for å nå budsjett og økonomiplan ramme: (Tall i hele tusen) Driftstiltak Reduksjon av barnevernstiltak Flyktningtjenesten Økonomisk sosialhjelp Reduksjon av støttekontakter Reduksjon av utgiftsdekning for støttekontakter Omsorgstilbud i annen kommune tilbakeføres til Lardal Økte inntekter i hjemmetjenesten Reduksjon av omsorgslønn Reduksjon av vikarmidler på sykehjemmet Reduksjon av 4 langtidsplasser på sykehjemmet 2014 2015 2016 -500 -142 -300 -100 -78 -500 -142 -300 -100 -78 -500 -142 -300 -100 -78 2017 -500 -142 -300 -100 -78 -1 100 - 2 200 -2 200 -2 200 130 -150 -300 130 -150 -300 130 -150 -300 130 -150 -300 -1 100 -1100 -1100 -1100 Kommentarer til det enkelte tiltak: 1. Reduksjon av barnevernstiltak Det er et potensial for reduksjon av barnevernstiltak ved å koordinere barnevernets valg av tiltak med kommunens familietjenester. 64 2. Reduksjon av flyktningtjenesten Lardal kommune har avvist å ta imot flyktninger i 2013 med begrunnelse i manglende boligtilbud. Kommunen tar imot én familie i 2014 dersom egnet bolig kan fremskaffes. Reduksjon i kostnader i flyktningtjenesten er avhengig av at IMDI ikke tvangsplasserer flyktninger. 3. Reduksjon av økonomisk sosialhjelp Reduksjon av økonomisk sosialhjelp har blitt igangsatt i 2013. Reduksjonen foregår ved overgang til alternative ytelser i samarbeid med brukerne. Denne prosessen fortsetter i 2014. 1.mars 2014 vil ca. 50 mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) miste denne rettigheten. En viss andel av disse vil sannsynligvis ikke vil ha andre økonomiske rettigheter enn sosialhjelp, anslagsvis 8-10 personer. 4. Reduksjon av støttekontakter Omfanget av støttekontakt timer pr. bruker blir redusert etter evaluering av vedtak. Hvis mulig tilbys enkelte brukere plass på lavterskel tilbudene og gruppeaktiviteter. Ordningen med utgiftsdekning og kjøregodtgjørelse for støttekontakter faller bort. 5. Omsorgstilbud i annen kommune tilbakeføres til Lardal Pasienten har behov for bedre medisinsk oppfølging enn det tilbudet som gis i annen kommune i dag. Planlegges tilbud i Lardal kommune. 6. Økte inntekter i hjemmetjenesten Inntekter av matombringing. Økt antall timer praktisk bistand i hjemmet. 7. Reduksjon i tilbud om omsorgslønn Omfanget av omsorgslønn til hver mottaker vurderes redusert gjennom evaluering av vedtak. 8. Reduksjon av vikarmidler på sykehjemmet Bruk av vikarmidler henger sammen med nivået på korttidssykefravær. En reduksjon av vikarmidler kan føre til at enkelte vakter er underbemannet i forhold til turnusen. 9. Reduksjon av 4 langtidsplasser på sykehjemmet Det er vanskelig å beregne det konkrete behovet for sykehjemsplasser, ettersom det er avhengig av behovene til enhver tid. Mulige konsekvenser: Kommunen kan risikere å måtte bruke overliggedøgn, er budsjettert med bruk av noe overliggedøgn. Kan være behov for kjøp av plasser andre steder i perioder. Er tatt høyde for noe kjøp av plasser. Pasienter kan bli utskrevet fra sykehuset uten intermediær medisinsk behandling på sykehjemmet. Økt behov for hjemmetjenester Økt behov for ergoterapitjenester for å kartlegge brukernes ressurser, utprøving av hjelpemidler og velferdsteknologi i brukernes hjem og anskaffelser. Kommunestyrets vedtak Ansette ergoterapeut i 30% stilling i hjemmetjenesten, kr. 220.000,- 65 12. Miljø, teknikk og næring Området omfatter: Administrasjon av sektoren, eiendom, forvaltning og VAR. Sektoren vil bidra til at Lardal kommune når målene i handlingsprogrammet, spesielt innenfor prioriterte områder Gode oppvekstsvilkår og Økt folketall. Dette vil vi gjøre gjennom å tilrettelegge for god service i saksbehandling og lovforvaltning, ha god kvalitet på kommunaltekniske tjenester, vaktmestertjenester, renhold og vedlikehold og gjennomføre vedtatte utviklingsoppgaver. Miljø, teknikk og næring vil i 2014 ha fokus på intern samordning, internkontroll og effektivisering i egen sektor. Ansvarsområde Byggesaksbehandling/prosjektledelse Kart og oppmåling Skog-, jord-, natur-, og viltforvaltning Næringsutvikling Kommuneplanlegging Vannforvaltning Vedlikehold og drift av bygg, vaktmester og renholdstjenester Drift og vedlikehold av vannverk, renseanlegg og ledningsnett for vann og avløp Veger, gatelys og grøntanlegg Renovasjon, kildesortering, septikordning Årsverk År Ansatte Årsverk 2014 20 18,2 2013 16 14,2 2012 16 14,6 2011 16 13,2 66 Overordnede fakta og utfordringer i forhold til styringsmål Tjeneste Fakta Administrasjon Ny organisering fra 01.10.2013 Forvaltning plan og bygningsloven Utarbeide og behandle planer og behandle saker etter Plan og bygningslov, lov om eierseksjonering og matrikkellov. Utføre tilsyn etter PBL og følge opp ulovlige byggearbeider. Sørge for nødvendig kart. Behandle lovsaker knyttet til deling, omdisponering, konsesjon-, bo- og driveplikt, landbruksveier, vilt- og fiskeforvaltning og biologisk mangfold med mer. Antall bygg: 2 skoler, 2 barnehager, Sykehjem, Ringveien 16 (helse) Klokkergården, Huldrehallen Boliger: 24 1 vannverk: Naugfoss Samarbeid med Larvik kommune. Lardal kommune har ansvar for drift. 2 høydebasseng 5 pumpestasjoner 660 abonnenter tilknyttet 2 renseanlegg, 3 pumpestasjoner. 561 abonnenter tilknyttet RA Avtale med Larvik kommune om levering av slam 556 abonnenter med septik tømming Sogn kildesorteringsstasjon Avtale med VESAR om innsamling av husholdningsavfall 1056 husholds- og 328 fritidsbolig -abonnenter Forvaltning miljø, landbruk og friluftsliv Vedlikehold og drift av offentlige bygg og utleieboliger Vannforsyning Avløpsbehandling Renovasjonsordning 67 Utfordringer Samordning Internkontroll Effektivisering Sentrumsutvikling. Fortetting, jfr. Kommuneplanens arealdel og Kommunedelplan for Svarstad. Utføre tilsyn og følge opp ulovligheter etter PBL. Bidra til å sikre verdiskapningen i landbruket. Utarbeide og bidra til å gjennomføre kommunens miljøplaner. Sikre verdibevarende vedlikehold. Tilby nok boliger i forhold til meldte behov. Levere nok vann av god kvalitet til riktig pris. Tilkoble flere abonnenter Overholde rensekrav. Tilkoble flere abonnenter Utskifting av avløpsledning i Svarstad sentrum Opprettholde et godt tilbud til kommunens innbyggere innen renovasjon Samferdsel Totalt 38,5 km kommunal vei 3 kontraktører på vintervedlikehold Byggeprosjekt – ny Gang- og sykkelvei til Solbergåsen Sikre god fremkommelighet på offentlige veier. Tilrettelegge veier for økt boligbygging. Handlingsprogram 2014 – 2017 Kommuneplanens føringer Mål om befolkningsvekst: Sektoren skal bidra til at bygg og uteareal fremstår som godt vedlikehold og innbyr til tilflytting i Lardal kommune Arbeidsplasser: Sektoren skal bidra til samarbeid og tilrettelegging av infrastruktur ved etablering av arbeidsplasser i Lardal kommune Boligtomter. Sektoren skal bidra til samarbeid og tilrettelegging av infrastruktur for nye boligtomter. Andre planforutsetninger Kommunedelplan for Svarstad 2010-2022 Kommunedelplan Energi- og Klimaplan 2010-2015 Kommuneplanens arealdel 2013-2022 Regionalplan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold Nasjonal transportplan Regional vannforvaltningsplan Mål og tiltak 2014 -2017 Mål 2014 1. Helse, miljø og sikkerhetsarbeid skal ha fokus 2. Utviklende arbeidsmiljø 3. God økonomistyring 4. Sikre verdibevarende vedlikehold på kommunale bygg og gjennomføring av nye byggeprosjekt 5. Levere nok vann av god kvalitet og til riktig pris. Tilkoble flere abonnenter Tiltak 2014 - 2017 Tiltak 2014 Gjennomgang av internkontroll og følge opp kvalitetssystemet X Gjennomføre og følge opp ROS-analyser X Gjennomføre og følge opp vernerunder Medarbeidersamtaler X X Tilstedeværelse Følge opp avvik i regnskap/budsjett Utvendig vedlikehold av kommunale boliger og herredshus X X X Utarbeide vedlikeholdsplan for bygg X Gjennomføre utbygging av Lardal barneskole Følge prøvetakingsprogram og sette inn tiltak ved avvik X X 68 Mål 2014 Tiltak 2014 - 2017 Tiltak 2014 Selvkost på gebyr Følge prøvetakingsprogram og sette inn tiltak ved avvik X X 7. Opprettholde et godt renovasjonstilbud Utbedre avløpsledning Svarstad sentrum Fortsatt drift ved Sogn kildesorteringsstasjon X X 8. Sikre god fremkommelighet på kommunale veier Følge opp avtale med VESAR Gjennomføre utbygging av gang- og sykkelvei til Solbergåsen X X Gjennomføre rehabilitering av Sognsveien X Følge opp avtaler på vintervedlikehold X Re-asfaltere boligområde Svarstad X Utarbeide vedlikeholdsplan for veg Gjennomføre foretakskontroll av tilskuddsordninger X X 6. Overholde rensekrav på avløp 9. Gjennomføring av kontroller i landbruk/skogbruk Rammeoversikt 2014-2017 Miljø, teknikk og næring 2014 Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 LKE Overført fra Staben Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Lønnsoppgjør kap 3 + kap 5 (+ org.endring) Leiekontrakt Naumabygget er avsluttet Økt festeavgift skoletomt Økning gebyr Leiekontrakt bolig i Lågendalsvn 4038 er avsluttet Økning husleie boliger Økning vedlikeholdsramme boliger Endring selvkost tjenester Endringer pensjonssatser Flytting av fondsbruk Gang og sykkelsti (tilskudd til fylkeskommunen) Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 2015 2016 2017 6 918 000 6 918 000 6 918 000 6 918 000 2 350 000 77 000 185 000 -275 000 200 000 -105 000 -85 000 -64 000 64 000 285 000 627 000 4 493 000 7 752 000 2 350 000 77 000 185 000 -275 000 200 000 -105 000 -85 000 -64 000 64 000 65 000 627 000 2 350 000 77 000 185 000 -275 000 200 000 -105 000 -85 000 -64 000 64 000 271 000 627 000 2 350 000 77 000 185 000 -275 000 200 000 -105 000 -85 000 -64 000 64 000 304 000 627 000 3 039 000 3 245 000 3 278 000 14 670 000 9 957 000 10 163 000 10 196 000 Kommentarer til det enkelte tiltak: - Leiekontrakt for skole i Naumabygget er avsluttet. Undervisning vil foregå i eksisterende skoler og fra høsten 2014 i nytt tilbygg Lardal barneskole. - Økning i festeavgift for skoletomt skyldes at festekontrakten er regulert i 2013. - Husleier for kommunale boliger økes med 3,5 % og det foreslås at merinntektene tilbakeføres vedlikeholdsbudsjett for kommunale boliger. - Endring i selvkosttjenester er beskrevet i kommentarer til gebyrregulativer/selvkosttjenester. 69 Rammer fordelt på utgifter og inntekter Økonomiske data 1 Utgifter 2 Inntekter 70 Miljø, teknikk og næring Budsjett Oppr Reg.budsjett 2014 budsjett 2013 2013 37 907 000 28 494 000 28 673 000 -23 237 000 -21 664 000 -21 664 000 14 670 000 6 830 000 7 009 000 Fastsetting av priser og betalingssatser Husleie på kommunale utleieboliger økes med 3,5 %. Gebyr for byggesak, delingssak, regulering og oppmåling økes med 3,5 % Utleiesatser for flerbrukshall, gymsal og klasserom økes med 3,5 %. Totale årsgebyr for bolig over 70 kvm som er tilknyttet vann, avløp, standard renovasjon og feiing/tilsyn er tilnærmet uendret i forhold til 2013, en reduksjon på kr 24,-. Se Vedlegg 6 – Pris og gebyrregulativ, og kommentar til gebyrregulativ selvkost. Nye investeringer (alle tall i hele tusen) Samlet Prosjekt Investeringsprosjekt Tidligere 2014 2015 2016 2017 Kostnad - nye Vedtatt ramme Prosjekt Utbygging av samfunnsavdeling, skoler, gymsal 36 984 000 13 454 000 Utbedring avløpsledning Svarstad sentr. 300 000 0 300 000 0 0 0 Opprusting av Sognsveien 750 000 0 750 000 0 0 0 Naugfoss Vannverk - oppgjør Larvik kommune 4 500 000 0 0 4 500 000 0 0 Sum 5 550 000 36 984 000 1 050 000 4 500 000 0 0 Utbygging/renovering av Lardal barneskole Arbeidene påbegynnes i november 2013 og ferdigstilles i 2014. Utbyggingen er en del av totalprosjekt for utbygging av samfunnsavdeling, skoler og gymsal. Utbedring av avløpsledning i Svarstad sentrum I 2013 har det vært behov for spyling av ledningen flere ganger på grunn av setningsskade. Det er derfor behov for utskifting/utbedring. Renter og avskrivninger er innarbeidet i selvkostbudsjett for avløp. Opprusting av Sognsveien Lardal kommune har inngått utbyggingsavtale for Brenthaug boligfelt. Brenthaug ligger i enden av Sognsveien som er en kommunal vei/boliggate. Veien er i dårlig forfatning, og bør rustes opp både i veidekke og med gatelys. Det settes derfor av kr 750’ til dette i 2014. Dette gir en «ny» vei 5 m bredde med asfalt og gatelys. Naugfoss vannverk – oppgjør Larvik kommune Endelig oppgjør på utbygging av Naugfoss vannverk skal sluttføres etter tre års måleperiode. I K-sak 095/12 er dette nærmere beskrevet. Måleperioden avsluttes 01.05.2015. Skyldig 70 beløp til Larvik kommune pr september 2013 er 4,5 mill. Beløpet legges inn i investeringsbudsjett fra 2015. Renter og avskrivninger er beregnet i vanngebyr fra 2015. Kommentarer til gebyrregulativer - selvkosttjenester Forslag til gebyrregulativ er vist i vedlegg 6. Gebyrene er beregnet til selvkost, se fordeling i vedlegg – Pris og gebyrregulativ Vann 100 % inndekning Beregningen er utført ihht forskrift for vann og kloakkavgifter i Lardal kommune av 21.12.2000 Todelt gebyrordning (fast + variabel) budsjett 2014 Retningslinjer H-2140 Renter: Statsobligasjoner 3 års gjenstående løpetid pr. september 2014 Vanngebyret er beregnet til selvkost ihht forskrift for vann og kloakkavgifter i Lardal kommune. I budsjettforslaget er midler til lønn, drift og vedlikehold av vannbehandling og ledningsnett prisjustert noe som gir en økning i driftskostnader. Det er ikke avsatt midler til uforutsette hendelser eller andre økninger i perioden. Det er innarbeidet i forslaget at underdekning i 2011 fordeles på 4 år. Ihht avtale med Larvik kommune fordeles driftsutgiftene på Naugfoss vannverk etter forbruk av vann i den enkelte kommune. Det er i budsjettforslaget beregnet en fordeling på 60 % til Lardal og 40 % til Larvik. Kapitalkostander er beregnet av 28,8 mill som er inngående balanse pr 01.01.2014. I forhold til 2013 er renten endret fra 3,24 % til 2,44 %. Nye tiltak: Det er planlagt en ny investering i 2014- Tilførselsledning Brenthaug kr 200’ som gir økning i kapitalkostnader fom 2014 med kr 9’. En gebyr økning pr abonnent på kr 13,-. Tilbakebetaling til Larvik kommune er lagt inn med kr 4,5 mill i 2015. Beløpet er lagt inn med bakgrunn i at det har vært drift på vannverket i et år, og fordelingsnøkkelen viser at det pr 2 kvartal 2013 er et forbruk i Lardal kommune på 60 % og Larvik kommune 40 %. Endelig sum vil bli klart 1.5.2015 da måleperioden er over. Økning i kapitalkostnader fom 2015 av kr 4,5 mill er kr 222’. En gebyrøkning pr abonnent på kr 336,-. I tillegg vil økte driftsutgifter og nye abonnenter vil påvirke gebyret. Det er videreført en beregning på 5 tilknytningsavgifter i 2014. Endringer i forhold til 2013: - Total endring i gebyrinntekter: redusert med 6,1 % - Årsgebyr for bolig over 70 kvm – reduseres med 2,7 % - Tilknytningsavgift – ingen endring - Antall tilknytningsavgifter – ingen endring i 2014 - Driftsutgifter økes med kr 32’ - Underdekning – kr 171’ 71 - Kapitalkostnader, renter og avskrivninger reduseres med kr 305’ Avløp: 100 % inndekning Beregningen er utført ihht forskrift for vann og kloakkavgifter i Lardal kommune av 21.12.2000 Todelt gebyrordning (fast + variabel) budsjett 2014 Retningslinjer H-2140 Renter: Statsobligasjoner 3 års gjenstående løpetid pr. september 2014 I budsjettforslaget er midler til lønn, drift og vedlikehold av renseanlegg og ledningsnett prisjustert, noe som gir en økning i driftskostnader. Ingen nye investeringstiltak er igangsatt, og avskrivninger medfører reduksjon i kapitalkostnader. Det er ikke avsatt midler til uforutsette hendelser eller andre økninger i perioden. Det er beregnet 5 tilknytningsavgifter i 2014 Nye tiltak: Omlegging av avløpsledning i Svarstad sentrum er lagt inn med kr 300’ fra 2014, noe som gir en økning i kapitalkostnader fom 2015 med kr 15’. Dette gir en gebyrendring på kr 27,pr abonnent. Endringer i forhold til 2013: Avløpsgebyr totalt - ingen endring i 2014 Årsgebyr for bolig over 70 kvm ingen endring i 2014 Tilknytningsavgift – ingen endring Antall tilknytningsavgifter ingen endring i 2014 Underdekning – 0,Driftsutgifter økes med kr 64’ Kapitalkostnader, renter og avskrivninger reduseres med kr 64’ Renovasjon: 100 % inndekning Retningslinjer H-2140 Renter: Statsobligasjoner 3 års gjenstående løpetid pr. september 2014. I budsjettforslaget er midler til drift og gebyrinntekter på Sogn kildesorteringsstasjon videreført som i 2013. Det er en økning i avtalen med VESAR på som omfatter alle utgifter til innsamling av husholdningsrenovasjon. Åpningstid og gebyr Kildesorteringsstasjon på Sogn videreføres slik: Torsdag fra kl. 13.00 – 20.00 og 1. lørdag i måneden fra kl. 10.00 – 14.00 Personbil: kr 100,Personbil m/henger: kr 200,Næringsavtaler: kr 2500,-/år Årsgebyr ingen økning Endringer i forhold til 2013: - Renovasjonsgebyr totalt – 2,8 % - Standardabonnement økes med 2,8 % - Driftsutgifter økes med kr 104’ - Underdekning økes med kr 160’ - Kapitalkostnader, renter og avskrivninger reduseres med kr 18’ 72 Septikrenovasjon: 100 % inndekning Retningslinjer H-2140 Renter: Statsobligasjoner 3 års gjenstående løpetid pr. september 2014. I budsjettforslaget er det innarbeidet en økning i driftsutgifter til dekning av prisstigning på innsamling og levering av slam. Endringer i forhold til 2013: - Årsgebyr for standardabonnement øker med 4,7 % - Driftsutgifter økes med kr 30’ Kommunestyrets vedtak Gebyrregulativ for vann endres i tråd med KS sak 62/13 som følger: Vedtak i K-sak 030/04 og 076/08 opphører. Det beregnes en pris pr kbm vann som er lik for alle abonnenter i Lardal kommune. Endringen gjelder fra 01.01.2014 73 VEDLEGG 74 Vedlegg 1. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Budsjett 2014 LN01 LN02 LN05 LN06 LN07 LN08 LN09 LN10 LN12 LN13 LN14 LN15 LN16 LN17 Skatt på inntekt og formue 1) -52 123 000 Ordinært rammetilskudd 1) -80 660 000 Andre generelle statstilskudd 3) -1 740 000 Sum frie disponible inntekter -134 523 000 Renteinntekter og utbytte 4) -4 239 000 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 3 343 000 Avdrag på lån 4 562 000 Netto finansinntekter/-utgifter 3 666 000 Til ubundne avsetninger 1 160 000 Til bundne avsetninger 5) 0 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbr 0 Bruk av ubundne avsetninger 5) -5 135 000 Bruk av bundne avsetninger 0 Netto avsetninger -3 975 000 LN18 Overført investeringsbudsjettet LN19 LN20 LN21 Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk = 0 Note 1 : Note 3 : Note 4 : Note 5: 280 000 -134 552 000 134 552 000 0 Oppr.Budsjett Reg.budsjett Regnskap 2012 2013 2013 -57 152 000 -47 676 000 -47 010 662,05 -69 425 000 -78 901 000 -74 762 044,00 -1 242 000 -1 242 000 -1 307 698,00 -127 819 000 -127 819 000 -123 080 404,05 -4 228 000 -4 428 000 -7 763 590,98 3 646 000 3 546 000 5 276 110,51 4 491 000 4 491 000 4 179 613,00 3 909 000 3 609 000 1 692 132,53 884 000 3 704 000 5 634 249,15 0 0 34 002,81 0 -2 820 000 0,00 -1 440 000 -2 161 000 -6 107 000,00 0 -22 000 0,00 -556 000 -1 299 000 -438 748,04 1 677 000 3 419 000 1 974 000,00 -122 789 000 -122 090 000 -119 853 019,56 122 789 000 122 090 000 117 033 562 0 0 -2 819 457,77 Beregninger etter KS-model, som bygger på forslag til Statsbudsjett, se kap 5.2 se kap 5.3, Andre generelle statstilskudd se kap 5.6, Finansinntekter kr. 4.493.000,- finansieres fra kto 2.565.0010 Disp f. Andel elverksfond avsatt til drift, tiltaket gjelder tilskudd til Vestfold fylkeskommune g/s vei Solbergåsen. kr. 642.000,- gjelder bruk av pensjonsfond for å dekke merutgifter pensjon 2013 til 2014 kto 2.565.0013 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Re-enhet Budsjett 2014 Oppr.budsjett 2013 Reg.Budsjett 2013 Regnskap 2012 10 Fellestjenester 13 511 000 23 183 000 22 737 000 23 821 688,50 11 Økonomiavdeling 3 299 000 0 0 0,00 15 NAV-kontor 3 605 000 2 902 000 2 906 000 3 207 529,01 20 Svarstad barnehage 6 745 000 5 515 000 6 192 000 5 050 991,75 21 Styrvoll Barnehage 6 038 000 5 623 000 5 915 000 6 001 662,36 22 Barneskolen 20 183 000 20 759 000 20 883 000 21 253 849,40 23 Ungdomskolen 10 417 000 9 944 000 10 008 000 9 362 033,78 25 Oppvekst og Kultur felles 4 326 000 0 0 0,00 40 HOV - felles 12 362 000 8 369 000 8 413 000 25 569 228,78 43 Familietjenester 6 224 000 5 038 000 5 772 000 0,00 44 Hjemmetjenester Rehabilitering 14 784 000 13 789 000 13 868 000 0,00 45 Sykehjemmet 15 023 000 15 678 000 15 753 000 18 128 031,87 70 Miljø, teknikk og næring 14 670 000 6 830 000 7 009 000 7 673 687,45 90 Reserverte bevilgninger 3 365 000 5 159 000 2 634 000 -3 035 141,11 Sum fordelt på enhetene 134 552 000 75 122 789 000 122 090 000 117 033 561,79 Vedlegg 2. Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Linje Tekst 100 Investeringer i anleggsmidler 110 Utlån og forskutteringer 120 Avdrag på lån 130 Avsetninger 140 Årets finansieringsbehov Finansiert slik : 150 Bruk av lånemidler 160 Inntekter fra salg av anleggsmidler 170 Tilskudd til investeringer 180 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 190 Andre inntekter 200 Sum ekstern finansiering 210 215 230 Overført fra driftsregnskapet Avsetninger Sum finansiering 240 Udekket/udisponert = 0 14 096 000 280 000 393 000 0 14 769 000 Oppr.budsjett 2013 21 110 000 0 1 439 000 0 22 549 000 -7 943 000 0 -2 000 000 -2 847 000 0 -12 790 000 -8 272 000 -1 000 000 -5 400 000 -300 000 0 -14 972 000 -15 190 918,45 -3 700 000,00 0,00 -2 922 749,42 -80 000,00 -21 893 667,87 -280 000 -1 699 000 -14 769 000 -1 677 000 -5 900 000 -22 549 000 -2 830 000,00 -2 211 698,97 -26 935 366,84 0 0 0,00 Budsjett 2014 Regnskap 2012 18 645 746,12 569 124,00 1 452 669,00 6 267 827,72 26 935 366,84 Linje 180 inneholder både mottatte avdrag på videreformidlingslån (Startlån) og mva.refusjoner ført i inv.regnskapet fra 2014 (jfr nye regler knyttet til mva i inv.regnskapet) Bruk av avsetninger kr. 1.699.000,- er knyttet til følgende fond: 25650000 – kr. -1.000.000,- 25350505 – kr. -69.614,98 25650003 – kr. 59.951,33 25650004 – kr 450.000,- 25650009 – kr. 120.000,- 76 Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Prosjekt Konto Konto(T) 1015 1015 2000 2000 2000 2000 2000 2000 4006 4006 6501 6501 7204 7204 7204 05290 Kjøp aksjer/andeler 8000 8700 00700 Lønn vedlikehold 00900 Pensjonsinnskudd KLP 00990 Arbeidsgiveravgift 02500 Nybygg 04290 moms-investering 8000 8000 8000 8000 8000 2220 2220 2220 2020 2020 04700 Overføringer til andre 8000 3910 02525 Utvendig rør og rørdeler 8000 3530 02502 Veier og landskapstilpasning 04290 moms-investering 8000 8000 3330 3330 04700 Overføring til andre 04700 Overføring til andre 05100 Avdragsutgifter 8000 8000 8000 3800 3800 2830 Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd KLP Utbygging skolelokaler,samf.avd.gymsal Utbygging skolelokaler,samf.avd.gymsal Utbygging skolelokaler,samf.avd.gymsal Utbygging skolelokaler,samf.avd.gymsal Utbygging skolelokaler,samf.avd.gymsal Utbygging skolelokaler,samf.avd.gymsal Tilskudd orgel, Hem kirke Tilskudd orgel, Hem kirke Avløpsledning Svarstad sentrum utbedring Avløpsledning Svarstad sentrum utbedring Opprustning av Sognsveien Opprustning av Sognsveien Opprustning av Sognsveien Tilskudd til kunstgressbane Tilskudd til kunstgressbane 9500 Startlån 9500 Startlån Ansvar Tjeneste Sum utgifter investeringsprosjekter : Budsjett 2014 280 000 280 000 156 000 32 000 27 000 9 227 000 2 304 000 11 746 000 300 000 300 000 300 000 300 000 600 000 150 000 750 000 1 000 000 1 000 000 393 000 393 000 14 769 000 Finansiert slik : 07290 Refusjon moms påløpt i inv.regnskapet 8000 2220 -2 304 000 07290 Refusjon moms påløpt i inv.regnskapet 8000 3330 -150 000 08100 Tilskudd 8000 2220 -2 000 000 09100 Bruk av lån 8000 2220 -6 743 000 09100 Bruk av lån 8000 3330 -600 000 09100 Bruk av lån 8000 3530 -300 000 09100 Bruk av lån 8000 3910 -300 000 09200 Mottatte avdrag på utlån 8000 8700 -393 000 09400 Bruk disp fond 8000 2220 -1 699 000 09700 Overføring fra driftsregnskapet 8000 2830 -280 000 Sum finansiering : -14 769 000 77 Vedlegg 3. Hovedoversikt Drift Budsjett 2014 LN03 LN04 LN05 LN06 LN07 LN08 LN09 LN12 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Sum driftsinntekter LN14 LN15 LN16 LN17 LN18 LN19 LN21 LN23 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal t Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat LN25 LN27 Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum eksterne finansinntekter LN29 LN30 LN32 LN34 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdragsutgifter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner LN35 LN36 -8 215 000 -16 201 000 -6 181 000 -80 660 000 -3 712 000 -185 000 -52 123 000 -167 277 000 Oppr.budsjett Reg.budsjett Regnskap 2012 2013 2013 -8 229 000 -8 256 000 -8 326 457,22 -15 761 000 -15 910 000 -15 474 738,69 -7 872 000 -9 614 000 -15 566 355,36 -69 425 000 -78 901 000 -74 862 044,00 -1 483 000 -1 483 000 -2 990 698,00 -260 000 -260 000 -145 037,00 -57 152 000 -47 676 000 -47 010 662,05 -160 182 000 -162 100 000 -164 375 992,32 75 792 000 22 588 000 19 900 000 30 107 000 18 919 000 8 044 000 175 350 000 8 073 000 76 465 000 24 239 000 20 196 000 23 513 000 10 739 000 7 479 000 162 631 000 2 449 000 -4 239 000 -4 239 000 -4 228 000 -4 228 000 -4 428 000 -4 428 000 -7 794 490,91 -7 794 490,91 3 343 000 4 562 000 7 905 000 3 666 000 3 646 000 4 491 000 8 137 000 3 909 000 3 546 000 4 491 000 8 037 000 3 609 000 5 276 110,51 4 179 613,00 9 455 723,51 1 661 232,60 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat -8 044 000 3 695 000 -7 479 000 -1 121 000 -7 479 000 2 373 000 -6 895 150,63 -4 881 296,85 LN38 LN39 LN40 LN42 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forb Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger 0 -5 135 000 0 -5 135 000 0 -1 440 000 0 -1 440 000 -2 820 000 -6 654 000 -22 000 -9 496 000 0,00 -6 371 910,19 -755 995,96 -7 127 906,15 LN44 LN46 LN47 LN49 Overført til investeringsregnskapet Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne ford Sum avsetninger 280 000 1 160 000 0 1 440 000 1 677 000 884 000 0 2 561 000 3 419 000 3 704 000 0 7 123 000 2 830 000,00 5 809 249,15 550 496,08 9 189 745,23 LN51 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 -2 819 457,77 78 77 440 000 77 061 587,87 24 523 000 19 584 720,38 20 218 000 19 473 793,62 24 234 000 28 946 748,23 14 449 000 12 766 612,77 7 479 000 6 895 150,63 168 343 000 164 728 613,50 6 243 000 352 621,18 Vedlegg 4. Hovedoversikt Investering Budsjett 2014 Reg.budsjett 2013 Oppr.budsjett 2013 -1 000 000 -1 000 000 0 0 -2 000 000 0 0 -5 400 000 -3 000 000 -6 400 000 Regnskap 2012 -3 700 000,00 -80 000,00 -2 311 000,00 0,00 -6 091 000,00 LN03 LN04 LN05 LN06 LN09 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Sum inntekter 0 0 0 -2 000 000 -2 000 000 LN11 LN12 LN13 LN14 LN15 LN18 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Sum utgifter 156 000 59 000 10 127 000 0 3 754 000 14 096 000 438 000 123 000 17 182 000 0 4 625 000 22 368 000 398 000 118 000 18 012 000 0 2 582 000 21 110 000 515 079,35 153 482,00 14 782 909,46 583,20 3 193 692,11 18 645 746,12 LN20 LN21 LN22 LN24 LN27 Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner 393 000 0 280 000 0 673 000 1 439 000 0 0 0 1 439 000 1 439 000 0 0 0 1 439 000 1 452 669,00 300 000,00 269 124,00 6 267 827,72 8 289 620,72 12 769 000 20 807 000 16 149 000 20 844 366,84 -2 454 000 -7 943 000 -393 000 0 -280 000 -1 699 000 0 -12 769 000 0 -13 689 000 -300 000 0 -3 419 000 -630 000 -2 769 000 -20 807 000 0 -8 272 000 -300 000 0 -1 677 000 0 -5 900 000 -16 149 000 0,00 -15 190 918,45 -611 749,42 -887 604,96 -2 830 000,00 -132 826,25 -1 191 267,76 -20 844 366,84 0 0 0 0,00 LN28 Finansieringsbehov LN29 LN30 LN31 LN33 LN34 LN35 LN36 LN39 Mva-refusjon investeringer Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Bruk av tidligere års udisponert mindreforbruk Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Sum finansiering LN40 Udekket/udisponert 79 Vedlegg 5. Detaljert oversikt over nye og endrede tiltak 2014-2017 Driftstiltak økonomiplanperioden 2014 - 2017 2014 2015 2016 2017 Fellestjenester Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 Overført til Oppvekst/kultur Overført til Miljø og teknikk Overført Økonomiavdelingen Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Lønnsoppgjør kap 3 + kap 5 IKA Kongsberg - økning kostn KBR - økte kostnader brannavtale (anslag) iPad-løsning politikerer (innkjøp og opplæring) Flyttes til 2015 - etter nytt valg Opplev Larvik konkurs 2013 Kirkelig fellesråd - innspill rammeøkning Merutgifter folkevalgte - møtegodtgjørelse (endring knyttet til utvalgene) Opplev Larvik, reduksjon utover 52' Omgjøring av stillinger Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 Endringer pensjonssatser Økt ramme Kirkelig fellesråd (vedtak Ksak 063/13) Rammereduksjon, beholde Kulturkonsulent (vedtak Ksak 063/13) Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 Økonomiavdling Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 Overført fra Stab/Fellestjenester Lønnsoppgjør Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 Rammeendringer kjøp av tjenester, revisjon mv Flytting av forsinkelsesrenteinntekter Kom.fakt Endringer pensjonssatser Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 2014 23 233 000 -4 459 000 -2 350 000 -3 127 000 72 000 40 000 7 000 100 000 0 -52 000 0 267 000 -40 000 -150 000 -15 000 315 000 50 000 -380 000 -9 722 000 13 511 000 2014 0 3 127 000 4 000 -2 000 100 000 34 000 36 000 3 299 000 3 299 000 2015 23 283 000 -4 459 000 -2 350 000 -3 127 000 72 000 40 000 7 000 100 000 120 000 -52 000 0 267 000 -40 000 -150 000 -15 000 315 000 2016 23 283 000 -4 459 000 -2 350 000 -3 127 000 72 000 40 000 7 000 100 000 2017 23 283 000 -4 459 000 -2 350 000 -3 127 000 72 000 40 000 7 000 100 000 -52 000 0 267 000 -40 000 -150 000 -15 000 315 000 -52 000 0 267 000 -40 000 -150 000 -15 000 315 000 -9 272 000 14 011 000 2015 0 3 127 000 4 000 -2 000 100 000 34 000 36 000 3 299 000 3 299 000 -9 392 000 13 891 000 2016 0 3 127 000 4 000 -2 000 100 000 34 000 36 000 3 299 000 3 299 000 -9 392 000 13 891 000 2017 0 3 127 000 4 000 -2 000 100 000 34 000 36 000 3 299 000 3 299 000 HOV felles Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Lønnsoppgjør kap 3 + kap 5 (+ org.endring) Økte barnevernstjenester Viderf omdisp fra NAV Inntekter turnuslege Økte netto Utg/innt Kommunefysio Overført helsestasjon fra Familietjenester Kurs, opplæring Netto endring lønn eksl helsest. Div mindre endringer driftskonti Satsing helsesøstertj ihht kom.prop Reduksjon Barnevern Tilbakeføring økning IKT-oppgradering (lagt på Hj.tj./Rehab) Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 Barnevern - øket egenandel institusjonsplasseringer Samvær under tilsyn + Tilsyn fosterhjem (begge barnevern) Korreksjon ihht rammeforbruk i budsjett - internoverføring i HOV Endringer pensjonssatser Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 NAV Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Ruskonsulent overført Familietjenester Økonomisk sosialhjelp, økning Div andre kutt, Nav-sosial Mindreinntekter introduksjonsordning Korreksjon Intern omdisponering i HOV Korreksjon Flyktningetjenesten (til selvkost) Økonomisk sosialhjelp, besparelse Korreksjon ihht rammeforbruk i budsjett - internoverføring i HOV Endringer pensjonssatser Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 2014 7 843 000 21 000 50 000 3 307 000 420 000 -100 000 -85 000 918 000 31 000 18 000 33 000 100 000 -500 000 -100 000 -11 000 82 000 9 000 83 000 243 000 4 519 000 12 362 000 2014 3 493 000 8 000 -289 000 650 000 -164 000 500 000 -591 000 -142 000 -300 000 382 000 58 000 112 000 3 605 000 2015 7 843 000 21 000 50 000 3 307 000 420 000 -100 000 -85 000 918 000 31 000 18 000 33 000 100 000 -500 000 -100 000 -11 000 82 000 9 000 83 000 243 000 4 519 000 12 362 000 2015 3 493 000 8 000 -289 000 650 000 -164 000 500 000 -591 000 -142 000 -300 000 382 000 58 000 112 000 3 605 000 2016 7 843 000 21 000 50 000 3 307 000 420 000 -100 000 -85 000 918 000 31 000 18 000 33 000 100 000 -500 000 -100 000 -11 000 82 000 9 000 83 000 243 000 4 519 000 12 362 000 2016 3 493 000 8 000 -289 000 650 000 -164 000 500 000 -591 000 -142 000 -300 000 382 000 58 000 112 000 3 605 000 2017 7 843 000 21 000 50 000 3 307 000 420 000 -100 000 -85 000 918 000 31 000 18 000 33 000 100 000 -500 000 -100 000 -11 000 82 000 9 000 83 000 243 000 4 519 000 12 362 000 2017 3 493 000 8 000 -289 000 650 000 -164 000 500 000 -591 000 -142 000 -300 000 382 000 58 000 112 000 3 605 000 80 FAMILIETJENESTER Inngangsverdi = Budsjettramme 2013 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Bemannet bolig til en bruker (k.sak 016/13) - Netto kostnad Merkostnader Støttekontakter/Avlastere Kortidsvikar/ferievikar dagsenter (inkl AGA) Overført 150' omsorgslønn til enhet 44) Overført helsestasjon til enhet 40 Kjøregodtgjørelse (st.kont/avlast/Aktivisering)+ Utg.dekn Internoverføring HOV Prosys Overført 40% enhetsleder fra enhet 44 Underbudsjettert/behovsendring lønn (fra budsj 2013) Mat + formingsart Dagsenter Reduksjon tilskudd staten andel Nav-leder 2013 Reduksjon div driftsutgifter - aktivisering Økte utgifter kjøp av tjenester (Omsorgspartner, mm) Kopimaskin leie Flytting ruskonsulent fra NAV Reduksjon Støttekontakter Reduksjon Utgiftsdekning (støttekontakter) Korreksjon ihht rammeforbruk i budsjett - internoverføring i HOV Endringer pensjonssatser Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 Hjemmetjenester/Rehabilitering Inngangsverdi = Budsjettramme 2013 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Overføring Omsorgslønn fra Fam.tjenester + Merkostn volumøkning Kostnader Gerica (lisens + support) Mindrekostn ProSys (utfases) Merkostnader 1 beboer (Stokke) Underbudsjettert lønn 2013 Overført 40% enhetsleder til enhet 43 Økning sykepengerefusjoner Merkostnader leasingbiler /minibuss Økte utgifter Uloba/multidose Overføring kostn. Smittevern til enhet 40 Uniformsgodtgj reduksjon Div småutgifter endringer Reduksjon tjenester rundt ress.kr. bruker (øk.plan vedtatt) Stokkepasient hjem fra senest 1/7-2014 Økte inntekter 254* Omsorgslønn ned til bud 2013-nivå Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 Korreksjon ihht rammeforbruk i budsjett - internoverføring i HOV Endringer pensjonssatser Ansette ergoterapeut, 30% (vedtak Ksak 063/13) Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 Sykehjem langtid Inngangsverdi = Budsjettramme 2013 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Netto endring lønn Merkostnader mat Kostnadsøkning Vaskeritjeneste Inntekstøkning vederlag Inntektsøkning annet salg Økte sykelønnsrefusjoner Vikarmidler, reduksjon Reduksjon 4 plasser - sykehjem (reduksjon 3,5 årsverk), mm. Nettoeffekt Beredskapspott, evt kjøp av plasser/overliggerdøgn Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 Korreksjon ihht rammeforbruk i budsjett - internoverføring i HOV Endringer pensjonssatser Ansette lærling, sykehjem (vedtak Ksak 063/13) Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 Oppvekst og kultur felles Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 2014 5 038 000 20 000 1 466 000 294 000 40 000 -150 000 -926 000 145 000 -6 000 278 000 147 000 33 000 -64 000 -17 000 75 000 70 000 289 000 -100 000 -78 000 -414 000 84 000 1 186 000 6 224 000 2014 13 789 000 124 000 343 000 170 000 -12 000 506 000 1 899 000 -278 000 -225 000 39 000 24 000 -8 000 -27 000 -8 000 -100 000 -1 100 000 -130 000 -150 000 -27 000 -296 000 31 000 220 000 995 000 14 784 000 2014 15 678 000 119 000 -136 000 80 000 230 000 -173 000 -10 000 -177 000 -300 000 -1 314 000 214 000 -94 000 245 000 531 000 130 000 -655 000 15 023 000 2015 5 038 000 20 000 1 466 000 294 000 40 000 -150 000 -926 000 145 000 -6 000 278 000 147 000 33 000 -64 000 -17 000 75 000 70 000 289 000 -100 000 -78 000 -414 000 84 000 1 186 000 6 224 000 2015 13 789 000 124 000 150 000 170 000 -12 000 506 000 1 899 000 -278 000 -225 000 39 000 24 000 -8 000 -27 000 -8 000 -100 000 -2 200 000 -130 000 -150 000 -27 000 -296 000 31 000 2016 5 038 000 20 000 1 466 000 294 000 40 000 -150 000 -926 000 145 000 -6 000 278 000 147 000 33 000 -64 000 -17 000 75 000 70 000 289 000 -100 000 -78 000 -414 000 84 000 1 186 000 6 224 000 2016 13 789 000 124 000 150 000 170 000 -12 000 506 000 1 899 000 -278 000 -225 000 39 000 24 000 -8 000 -27 000 -8 000 -100 000 -2 200 000 -130 000 -150 000 -27 000 -296 000 31 000 2017 5 038 000 20 000 1 466 000 294 000 40 000 -150 000 -926 000 145 000 -6 000 278 000 147 000 33 000 -64 000 -17 000 75 000 70 000 289 000 -100 000 -78 000 -414 000 84 000 1 186 000 6 224 000 2017 13 789 000 124 000 150 000 170 000 -12 000 506 000 1 899 000 -278 000 -225 000 39 000 24 000 -8 000 -27 000 -8 000 -100 000 -2 200 000 -130 000 -150 000 -27 000 -296 000 31 000 -518 000 13 271 000 2015 15 678 000 119 000 -136 000 80 000 230 000 -173 000 -10 000 -177 000 -300 000 -1 314 000 214 000 -94 000 245 000 531 000 -518 000 13 271 000 2016 15 678 000 119 000 -136 000 80 000 230 000 -173 000 -10 000 -177 000 -300 000 -1 314 000 214 000 -94 000 245 000 531 000 -518 000 13 271 000 2017 15 678 000 119 000 -136 000 80 000 230 000 -173 000 -10 000 -177 000 -300 000 -1 314 000 214 000 -94 000 245 000 531 000 -785 000 14 893 000 -785 000 14 893 000 -785 000 14 893 000 2014 2015 2016 2017 0 4 459 000 4 000 123 000 -132 000 -143 000 -380 000 15 000 380 000 4 326 000 4 326 000 Overført fra Staben Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Opptrapping til 2 barnehageopptak (statsbudsjett 2014) Avslutning etterutdanning for 2 lærere engelsk Avsluttede avtaler med barn på institusjoner Reduksjon Kultur- og mulighetskonsulent (1 årsv) fra 1/5-2014 Endringer pensjonssatser Beholde kulturkonsulent (vedtak Ksak 063/13) Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 81 0 4 459 000 4 000 123 000 -132 000 -143 000 -570 000 15 000 0 4 459 000 4 000 123 000 -132 000 -143 000 -570 000 15 000 0 4 459 000 4 000 123 000 -132 000 -143 000 -570 000 15 000 3 756 000 3 756 000 3 756 000 3 756 000 3 756 000 3 756 000 Svarstad barnehage Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Lønnsoppgjør kap 3 + kap 5 Tilpassing til kjent nivå (våren 2014) beregnet helårseffekt Utvidet gruppe, ref. KS-015/13, avsluttes 31.7.14 Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 + Økt maks.pris (30,- kr mnd) Reduksjon 1 årsverk fra 1/8-2014 Endringer pensjonssatser Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 Styrvoll barnehage Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Lønnsoppgjør kap 3 + kap 5 Utvidelse 13-14 videreføring av barnetall Lærling styrvoll/Lardal bhg Ytterligere utvidelse 30% still vår 14 Kutte lærlingstilling Kutte 0,3 assistentstilling Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 + Økt maks.pris (30,- kr mnd) Endringer pensjonssatser Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 Lardal barneskole Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Lønnsoppgjør kap 3 + kap 5 Elev 1. trinn (transport/pedagog/assistent) iPad og klasseromsløsninger (tatt ut - ønske 120') Avtaler IKT (Visma, minTimeplan,Fronter) Div andre mindre endringer avvik ramme Overført lærling til Styrvoll bhg Kutt i leirskoletilbud Reduksjon i stillinger Kutt i reduksjon i oppholdsbetaling for leksehjelp i sfo Skoleskyss Kutt inventar og utstyr Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 Endringer pensjonssatser Skolen beholder tilbud om leirskole innenfor eksisterende ramme (vedtak Ksak 063/13) Dekke redusert avkastning på fond (vedtak Ksak 063/13) Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 Lardal Ungdomsskole Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Lønnsoppgjør kap 3 + kap 5 Fortsatt klassedeling (9.trinn 12-13) Kjøp av ekstern skoleplass til elev i kommende 8. (vedtak fra b.skolen febr. 13) Kjøp av ekstern skoleplass elev kommende 9. Kjøp av skoleplass til elev i kommende 10. En ny elev i jan 2013, store behov Red økn. Klasse (ihht vedt øk.plan) Voksen fly. - voksenoppl Klassedeling fra febr -12 inn i 2014 Sammenslåing klasse 9 trinn(bør unngås) Endring i sykepenger Kutt i spesialpedagogiske tiltak Kutt i kjøp av eksterne skoleplasser Vente med å oppgradere datamaskiner Økt grunntilskudd Inntektsøkning 3% ihht budsjett 2013 Reduksjon 1 årsverk fra 1/8-2014 Valgfag 10. trinn fra høst 2014 Endringer pensjonssatser Dekke redusert avkastning på fond (vedtak Ksak 063/13) Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 82 2014 5 924 000 49 000 20 000 805 000 -269 000 -26 000 -204 000 446 000 821 000 6 745 000 2014 5 476 000 48 000 26 000 156 000 165 000 92 000 -202 000 -55 000 -23 000 355 000 562 000 6 038 000 2014 19 731 000 192 000 5 000 650 000 40 000 42 000 -165 000 -70 000 -293 000 -150 000 -100 000 -77 000 -42 000 428 000 0 -8 000 452 000 20 183 000 2014 9 655 000 67 000 36 000 100 000 600 000 200 000 300 000 100 000 -167 000 60 000 225 000 100 000 -90 000 -319 000 -20 000 -30 000 -300 000 -1 000 -258 000 35 000 132 000 -8 000 762 000 10 417 000 2015 5 924 000 49 000 20 000 805 000 -269 000 -26 000 -490 000 446 000 535 000 6 459 000 2015 5 256 000 48 000 26 000 2016 5 924 000 49 000 20 000 805 000 -269 000 -26 000 -490 000 446 000 535 000 6 459 000 2016 5 256 000 48 000 26 000 2017 5 924 000 49 000 20 000 805 000 -269 000 -26 000 -490 000 446 000 535 000 6 459 000 2017 5 256 000 48 000 26 000 165 000 165 000 165 000 -202 000 -55 000 -23 000 355 000 314 000 5 570 000 2015 19 731 000 192 000 5 000 650 000 -202 000 -55 000 -23 000 355 000 314 000 5 570 000 2016 19 731 000 192 000 5 000 650 000 -202 000 -55 000 -23 000 355 000 314 000 5 570 000 2017 19 731 000 192 000 5 000 650 000 40 000 42 000 -165 000 -70 000 -293 000 -150 000 -100 000 -77 000 -42 000 428 000 40 000 42 000 -165 000 -70 000 -293 000 -150 000 -100 000 -77 000 -42 000 428 000 40 000 42 000 -165 000 -70 000 -293 000 -150 000 -100 000 -77 000 -42 000 428 000 460 000 20 191 000 2015 9 570 000 67 000 36 000 50 000 600 000 100 000 150 000 460 000 20 191 000 2016 9 145 000 67 000 36 000 460 000 20 191 000 2017 9 145 000 67 000 36 000 -167 000 -167 000 100 000 -90 000 -319 000 -20 000 -90 000 -319 000 -20 000 -90 000 -319 000 -20 000 -300 000 -1 000 -620 000 35 000 132 000 -300 000 -1 000 -620 000 35 000 132 000 -300 000 -1 000 -620 000 35 000 132 000 -247 000 9 323 000 -947 000 8 198 000 -1 080 000 8 065 000 300 000 Miljø, teknikk og næring Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 LKE Overført fra Staben Lønnsoppgjør kap 4 - sentrale forh 2013 Lønnsoppgjør kap 3 + kap 5 (+ org.endring) Leiekontrakt Naumabygget er avsluttet Økt festeavgift skoletomt Økning gebyr Leiekontrakt bolig i Lågendalsvn 4038 er avsluttet Økning husleie boliger Økning vedlikeholdsramme boliger Endring selvkost tjenester Endringer pensjonssatser Flytting av fondsbruk Gang og sykkelsti (tilskudd til fylkeskommunen) Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 Reserverte bevilgninger Vedtatt økonomiplan 2013 - 2016 Samhandlingsreformen (kr. 3.087'-310' samh.koordinator) Reserver til pensjoner/pensjonsfond Reduksjon administrasjon (fordeles seinere) Uforutsett pott Merkostnader pensjonspremie som flg av regelendringer (avrundet til) Avsatt lønnsoppgjør 2014, (3,5% -0,4% overheng) 3,1% i 2014 Netto premieavvik 2014 Regulering pott oppdekking premieavvik/reguleringspremie/evt styrking pensjonsfond Avsatt lønnsoppgjør 2013 Pott benyttet alle forhandlinger, 2013 Elliminering av gjennstående lønnsoppgjørspott for 2013 Reduksjon pott uforutset ihht vedtak Ksak 063/13 Sum endringer Vedtatt ramme 2014 - 2017 83 2014 6 918 000 2 350 000 77 000 185 000 -275 000 200 000 -105 000 -85 000 -64 000 64 000 285 000 627 000 4 493 000 7 752 000 14 670 000 2014 2015 6 918 000 2 350 000 77 000 185 000 -275 000 200 000 -105 000 -85 000 -64 000 64 000 65 000 627 000 2016 6 918 000 2 350 000 77 000 185 000 -275 000 200 000 -105 000 -85 000 -64 000 64 000 271 000 627 000 2017 6 918 000 2 350 000 77 000 185 000 -275 000 200 000 -105 000 -85 000 -64 000 64 000 304 000 627 000 3 039 000 9 957 000 2015 3 245 000 10 163 000 2016 3 278 000 10 196 000 2017 2 777 000 1 000 000 -250 000 2 000 000 2 777 000 1 000 000 -250 000 2 000 000 2 777 000 1 000 000 -250 000 2 000 000 2 777 000 1 000 000 -250 000 2 000 000 2 899 000 -4 661 000 3 273 000 3 273 000 3 273 000 4 502 000 2 089 000 -1 239 000 -850 000 2 000 000 2 089 000 -1 239 000 -850 000 3 250 000 2 089 000 -1 239 000 -850 000 13 302 000 13 302 000 10 800 000 10 800 000 12 050 000 12 050 000 2 089 000 -1 239 000 -850 000 -400 000 3 365 000 3 365 000 Vedlegg 6. Pris- og gebyrregulativ LARDAL KOMMUNE PRISER, BETALINGSSATSER OG GEBYRREGULATIV 2014 Pleie- og omsorgstjenester, SFO og barnehagesatser, Byggesak, Delingssaker, Regulering, Oppmåling, Feiing og tilsyn, Konsesjonssaker, Delingssaker etter jordlova, Fellingsavgift for vilt, Kommunaltekniske tjenester, 84 Gebyrer vedtatt med hjemmel i: PLAN- OG BYGNINGSLOVEN EIERSEKSJONSLOVENS § 7 MATRIKKELLOVEN FORSKRIFT OM EIENDOMSREGISTRERING § 16 FORSKRIFT OM MINDRE AVLØPSANLEGG AV 12.4.2000 JFR § 9 FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I LARDAL KOMMUNE FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, TETTE TANKER, M.V. OG AVFALLSGEBYR I LARDAL KOMMUNE LOV OM KOMMUNALE VASS- OG KLOAKKAVGIFTER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I LARDAL KOMMUNE FORURENSNINGSLOVEN §§ 25, 34, 52a FORSKRIFT OM BRANNFOREBYGGENDE TILTAK OG TILSYN § 7-5 UTLEIESATSER FOR FLERBRUKSHALL-GYMSAL-SVØMMEHALL-KLASSEROM K-SAK41/12 OG 83/12 FORSKRIFT OM GEBYR FOR BEHANDLING AV KONSESJONSSAKER MV. §§ 1a, 1b OG § 2 VILTLOVEN § 40 Vedtatt av Lardal kommunestyre 10.12.2013 sak 063/13 Gjeldende fra 01.01.2014 Denne forskrift er kunngjort i henhold til Forvaltningslovens § 38, og trer i kraft 01.01.2014 85 Pleie og omsorgstjenester Betalingssatser for hjemmetjenester 2012 2013 2014 Middag (pr middag) 69 Trygghetsalarm (pr mnd) 234 Praktisk bistand: pris pr mnd Nettoinntekt inntil 2G 165 2-3G 468 3-4G 818 Over 4G 1172 71 241 73 248 Endring 2013-14 2 7 170 483 843 1208 175 500 869 1245 5 17 26 37 Betalingssatser sykehjem Dagsenter / dagopphold : Korttidsopphold institusjon : Langtidsopphold : kr. 74,- pr dag kr. 142,- pr døgn beregnes etter vederlagsforskriften Oppvekst og Kultur Oppholdsbetaling og kost barnehage Det betales for 11 måneder pr år. Juli er betalingsfri Det innvilges 30 % søskenmoderasjon for barn nummer to og 50 % for øvrige barn. Satser pr måned: Nye satser 2014 Dager pr uke Gjeldende satser Pris pr. måned 18 timer pr uke 1 380 1 455 27 timer pr uke 1 840 1 915 36 timer pr uke 2 160 2 235 41 timer pr uke 2 330 2 405 Kost i barnehagene Dager pr. uke 2 3 4 5 Nye satser 2014 Pris pr. måned 190 230 280 335 Gjeldende sats 185 225 270 325 86 Betalingssatser for skolefritidsordningen per måned Tidsrammer for opphold 2013 2014 Pris inkl. leksehjelp Pris uten leksehjelp Pris Inntil 10 t. per uke 1250 1470 1514 Fra 11 t.o.m. 17 t. per uke 1690 1910 1967 18 timer og mer 2020 2240 2307 Betalingssatser for skolefritidsordningen - tilfeldig opphold Satser for sommeråpent og andre ferier 2013 2014 Pris Pris Tilfeldig opphold per time 90 93 Tilfeldig opphold per dag 175 180 Høst- og vinterferie per dag 130 134 Kost i Skolefritidsordningen Antall måltider per uke 2013 2014 Pris per måltid Pris per måltid 1 måltid 35 36 2 måltider 70 72 3 måltider 105 108 4 måltider 140 144 5 måltider 175 180 Oppholdsutgifter for Skolefritidsordningen blir fakturert 11 måneder i året, juli er betalingsfri måned. Halv avgift i juni og august. Søskenmoderasjon utgjør 30 % for søsken nr. 1, og 50 % for søsken nr. 2. Lardal kulturskole: Kategori Gruppeundervisning Individuell undervisning Sats pr halvår 2013 825 1030 87 Ny sats pr halvår 2014 830 1060 Miljø, teknikk og næring Plan og bygningsloven - PBL 1. GENERELT § 1-1 BETALINGSPLIKT Alle gebyrer betales til Lardal kommune etter oppgave fra sektorene. Behandlingsgebyr sendes tiltakshaver eller rekvirent. Behandlingsgebyr for reguleringsplaner sendes tiltakshaver før 1. gangs behandling i Formannskapet (planutvalget). Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyret forfaller til betaling ca. 30 dager etter fakturadato. Ved for sen betaling påløper purregebyr, Gebyrene er uten merverdiavgift når ikke annet er oppgitt. Gebyret økes med 3,5 % i forhold til 2013. § 1-2 AVSLAG For byggesaker som avslås betales 50 % av gebyr etter pkt 2.0. § 1-3 URIMELIG GEBYR Dersom gebyret etter dette regulativ åpenbart er urimelig, kan kommunen ved rådmannen fastsette et passende gebyr. § 1-4 BEREGNINGSTIDSPUNKT Gebyret beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig planforslag, søknad, endringssøknad, melding eller rekvisisjon foreligger. § 1-5 BETALINGSTIDSPUNKT Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en søker/forslagstiller/rekvirent, kan kommunen kreve at gebyr for den nye saken er betalt før behandling av denne påbegynnes. Gebyret for ulike sakstyper forfaller for øvrig til betaling slik: A. Planforslag og konsekvensutredninger: Gebyret for reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og konsekvensutredninger må være betalt før saken legges ut til offentlig ettersyn, og for mindre vesentlige reguleringsendringer før forhåndsuttalelse. B. Byggesaker: Gebyret faktureres når vedtak fattes. Igangsettingstillatelse; brukstillatelse; eller ferdigattest vil ikke bli gitt før gebyret er betalt. C. Delingssaker: Gebyret faktureres når vedtak fattes. D. Oppmålingsarbeider og situasjonskart: Betaling kan kreves før arbeidet igangsettes. E. Seksjoneringssaker: Betaling kan kreves før saksbehandlingen igangsettes. F. Kommunaltekniske tjenester Årsgebyret faktureres når ferdigattest er mottatt og kreves inn kvartalsvis. Tilknytningsgebyret faktureres når søknad om tilknytning er mottatt 88 § 1-6 TIMEPRIS For gebyr som ikke kan fastsettes på annen måte, eller skal beregnes etter medgått tid – jfr regulativet, skal en bruke følgende timesatser: A. Kontorarbeid 1-6-1 Saksbehandler Kr. 828,- + mva 1-6-2 Assistent Kr. 362,- + mva B. Feltarbeid 1-6-3 1-6-4 Saksbehandler Assistent Kr. 828,- + mva Kr. 362,- + mva § 1-7 AVBRUTT ARBEID/TRUKKET SAK Når en tiltakshaver/forslagstiller/rekvirent er årsak til at kommunens arbeid blir avbrutt, skal det betales en forholdsmessig andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har utført eller må utføre, basert på timepris i h.h.t. § 1-6 dog begrenset oppad til kr 348,- + mva. § 1-8 KLAGEADGANG Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages da dette kun er oppfølging av regulativet. Dette gjelder ikke der det treffes skjønnsmessige avgjørelser. Kommunens avgjørelse av søknad om reduksjon av gebyr kan påklages til fylkesmann for saker etter plan – og bygningsloven. 2. BYGGESAKER § 2-1 Meldingssaker §2-1-1 §2-1-2 §2-1-3 §2-1-4 Driftsbygninger i Landbruket 100 - 250m2 Driftsbygninger i Landbruket >250m2 Midlertidige bygg < 100m2 Midlertidige bygg > 100m2 Kr. 5.063,Kr. 8.027,Kr. 3.985,Kr. 7.990,- § 2-2 Tilbygg og påbygg til boliger/fritidsboliger,PBL § 20-1,20-2 §2-2-1 §2-2-2 §2-2-3 PBL §20-1a PBL §20-1a PBL §20-1a §2-2-4 PBL § 20-1c Bruksendring PBL § 20-1d-20-1l Andre tiltak som krever søknad §2-2-5 0 - 30m2 31 - 100m2 > 100m2 Kr. 2,163,Kr. 4.326,Kr. 7 450,Kr. 3.763,Kr. 3 763,- § 2-3 Nybygg/fritidsbolig,PBL § 20-1.20-2 §2-3-1 §2-3-2 §2-3-3 §2-3-4 §2-3-5 §2-3-6 PBL § 20-1a PBL § 20-1a PBL § 20-1a PBL § 20-1a PBL § 20-1a PBL § 20-1a 0 - 50m2 51 - 100m2 101 - 200m2 201 - 400m2 401 - 800m2 Over 801m2 89 Kr. 4.710,Kr. 8.086,Kr. 13.429,Kr. 15.423,Kr. 18.707Kr. 26,- Pr m2 § 2-4 Garasjer og uthus, PBL § 20-1,20-2 §2-4-1 §2-4-2 §2-4-3 PBL § 20-2a PBL § 20-2a PBL § 20-2a 0 - 30m2 31 - 70m2 > 70m2 Kr. 2.472,Kr. 4.326,Kr. 7.714,- 0 - 100m2 > 100m2 Kr. 3.919,Kr. 5.880,- § 2-5 Riving, § 20-1 §2-5-1 §2-5-2 PBL § 20-1e PBL § 20-1e § 2-6 Diverse tiltak For arbeid som ikke er nevnt under regulativets § 2 §2-6-1 herunder antenne anlegg, mobilstasjon, basseng, rømningstrapp, lekeplass, brettrampe, hoppebrett etc Kr. 2.162,- § 2-7 Godkjenning av foretak og ansvarsrett, PBL § 21-2 §2-7-1 §2-7-2 Lokal godkjenning av foretak med ansvarsrett Kr. 3.291,Godkjenning av ansvarsrett der det foreligger sentral Kr. 2.164,godkjenning § 2-8 Godkjenning av avfallsplaner for Bygge- og anleggsavfall §2-8-1 For alle nybygg og bygg som rives betales et gebyr Kr. 2.473,- § 2-9 Dispensasjoner § 19-1 §2-9-1 For separat dispensasjon fra reguleringsplan, arealplan, nabogrense mv Kr. 2.938,- 3. UTSLIPPSTILLATELSER § 3-1 Saksbehandlingsgebyr for søknad om ny/endret utslippstillatelse 3-1-1 3-1-2 Anlegg inntil 15 PE Anlegg over 15 PE 2.406,12.047,- 4. PLANSAKER § 4-1 Private bebyggelses- og reguleringsplaner 4-1-1 Behandling og kunngjøring av private reguleringsplaner 90 14.314,- 5. OPPMÅLINGSSAKER § 5-1 Forskrift om gebyr for arbeider etter matrikkelloven, samt bestemmelse om vinterperiode (lovens § 32, matrikkelforskriftens § 16), og (matrikkelforskriftens § 18 tredje ledd). 5.1.1 Generelt Det skal betales gebyr for arbeider etter matrikkelloven. Mva beregnes ikke ved innkreving av disse gebyrene, jfr. Skattedirektørens rundskriv av 6. mars 1970. Betaling skjer etter de regler og satser som gjelder den dagen saken blir fremmet, der rekvirenten er ansvarlig for gebyrinnbetalingen dersom annet ikke er avtalt. Etter ny PBL kan kommunene definere perioder av året hvor saksbehandlingsfristene ikke løper. Dette vil primært være tider hvor oppdragene ikke kan la seg gjennomføre. Dette gjelder spesielt for oppmålingsområdet ift snømengder. Rådmannen foreslår at vinterperioden for Lardal settes fra 15. november til 31. mars. I denne perioden vil ikke saksbehandlerfristene løpe. Under ekstreme forhold kan man forlenge fristen, men dette skal da varsles med forvatningssvar til søker. Betaling kreves før arbeider etter matrikkelloven igangsettes. Nødvendig tinglysingsgebyr og dokumentavgift, og kostnader for merkemateriell kommer i tillegg til gebyrsatsene. 5.2 Oppretting av matrikkelenhet 5.2.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal fra 0 – 1000 m² Deretter for hver påbegynt 1000 m² inntil 5000 m² Deretter for hver påbegynt 1000 m² kr. 18.409,kr. 2.281,kr. 1.137,- 5.2.2 Oppretting av punktfeste Punktfeste der merking/måling er nødvendig Punktfeste der merking/måling ikke er nødvendig kr. kr. 9.211,5.175,- kr. kr. kr. kr. 6.251,9.242,2.281,1.137,- 5.2.3 Oppretting av matrikkelenhet som tilleggsareal Areal fra 0 – 250 m² Areal fra 250 – 1000 m² Deretter for hver påbegynt 1000 m² inntil 5000 m² Deretter for hver påbegynt 1000 m² 5.2.4 Oppretting av matrikkelenhet over større sammenhengende LNF- arealer og andre allmennyttige formål Det faktureres etter medgått tid, se pkt. 5.8. 91 5.2.5 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Areal fra 0 – 1000 m² kr. 18.409,- Deretter for hver påbegynt 1000 m² inntil 5000 m² kr. 2.281,- Deretter for hver påbegynt 1000 m² kr. 1.137,- 5.2.6 Ommatrikulering Ommatrikulering av tidligere koordinatbestemt matrikkelenhet, f. eks. innløsing av festegrunn kr. 3.653,5.2.7 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Areal fra 0 – 250 m² Areal fra 250 – 2000 m² Deretter for hver påbegynt 1000 m² kr. 8.110,kr. 13.854,kr. 1.554,- 5.2.8 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av anleggseiendom. Volum fra 0 – 2000 m³ Volum fra 2000 m³ – økning pr. påbegynt 1000m3. kr. 26.137,kr. 4.098,- 5.2.9 Registrering av uregistrert jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Det vises til pkt. 5.8. 5.2.10 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Oppretting av matrikkelenhet kr. 4.057,I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning senere. Det vises til pkt. 5.2.1, 5.2.2, 5.2.3, 5.2.4, 5.2.5, 5.2.8 og 5.2.9. 5.3 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, eller må avvises, eller ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres. I tillegg betales evt. behandlingsgebyr etter jordloven. Før beramming av forretning kr. 735,Etter beramming av forretning kr. 4.347,Etter avholdt forretning 50 % av gebyret Etter forretningen er målt 80 % av gebyret Etter innføring i matrikkelen 100 % av gebyret 5.4 Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie 92 Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal fra 0 – 250 m² kr. 6.251,Areal fra 250 – 500 m² kr. 9.242,- 5.5 Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra 0 – 250 m² kr. 7.183,areal fra 250 – 1000 m² kr. 2.281,Deretter for hver påbegynt 1000 m² kr. 1.137,- 5.6 Oppmålingsforretning 5.6.1 Oppmålingsforretning for eksisterende matrikulert grunn Areal fra 0 – 1000 m² kr. 17.903,Deretter for hver påbegynt 1000 m² inntil 5000 m² kr. 2.281,Deretter for hver påbegynt 1000 m² kr. 1.137,5.6.2 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning (grensepåvisning) For 1 – 3 punkter kr. 3.651,For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr. 1.396,5.6.3 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For 1 - 3 punkter kr. 7.746,For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr. 2.260,Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Det vises til pkt. 5.8. 5.7 Registrering av referanse til privat grenseavtale For 1 - 3 punkter kr. 2.968,For hvert nytt punkt deretter kr. 769,Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid, dog ikke mindre enn for 3 punkter. Det vises til pkt. 5.8. 5.8 Gebyr beregnet på grunnlag av medgått tid For pkt. 5.2.4, 5.2.9 og 5.6.3 2. ledd beregnes gebyret på grunnlag av medgått tid. Pkt. 5.7 kan alternativt beregnes på grunnlag av medgått tid. Timesatsen skal være: Landmåler / matrikkelfører kr. 797,Assistent ved oppmålingsforretninger kr. 559,- 93 5.9 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller dennes fullmaktshaver av eget tiltak eller etter grunngitt søknad, fastsette et passende gebyr. 5.10 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr. 175,Matrikkelbrev over 10 sider kr. 350,Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 5.11 Merkematriell Jordmerker betales pr. stk. (mva inkludert i beløpet) Fjellmerker betales pr. stk. (mva inkludert i beløpet) kr. kr. 128,71,- 5.12 Bestemmelse om vinterperiode 5.12.1 Formål Forskriften angir den periode som Lardal kommune regner som vintertid i forbindelse med arbeider etter lov 2005-6-17 nr. 101 om eigedomsregistrering, der fristen etter matrikkelforskriftens § 18 første ledd ikke vil løpe. I denne periode vil det normalt være vanskelig å gjennomføre en oppmålingsforretning grunnet vinterforholdene. 5.12.2 Virkeområde Forskriften gjelder saker som krever oppmålingsforretning etter matrikkelovens § 6. Hva som defineres som oppmålingsforretning følger av matrikkellovens § 33. 5.12.3 Vinterperiode og beregning av saksbehandlingstid Vinterperiode i Lardal kommune er bestemt til å vare fra og med 15. november til og med 31.mars. Fristen etter matrikkelforskriftens § 18 første ledd for gjennomføring av en oppmålingsforretning og fullføring av matrikkelføring skal ikke løpe i denne periode. Ved beregning av saksbehandlingstid for saker som krever oppmålingsforretning skal derfor ikke perioden fra og med 15. november til og med 31. mars regnes med. 6. BRANNFOREBYGGENDE § 6 Feiing og tilsyn Beskrivelse Feiing og tilsyn (årsgebyr) Gebyret gjelder feiing hver 2. år og tilsyn hvert 4. år Ekstra pipeløp Gebyr eks. 25% mva Kr 414 Kr 207 7. KONSESJON FOR 2011-12-14 nr 1336: Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker. Gebyret skal betales til den kommunale enhet som behandler søknaden i første instans: 94 § 1. Det skal betales gebyr av for behandlingen av følgende saker: søknader om konsesjon (ervervstillatelse) etter lov 28. november 2003, om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. §§2,3 søknader om delingssamtykke etter lov om jord 12. mai 1995nr. 23 § 12. § 7 Konsesjonssaker For behandling av konsesjonssøknader som nevnt i § 1 a) kreves et gebyr på kr 828,- pr time saksbehandling, dog ikke over kr 5 000,-. Når det søkes om konsesjon fordi eieren ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt (slektskapskonsesjon), jf. Konsesjonslovens § 5 andre og tredje ledd og § 9 fjerde ledd, skald et ikke betales gebyr. 8. DELING § 8 Delingssaker etter jordlova For behandling av søknader om delingssamtykke som nevnt i § 1 b) kreves det et gebyr på kr 828,- pr time saksbehandling, dog ikke over kr 2 000,-. 9. FELLINGSAVGIFT § 9 Fellingsavgift for elg og hjort Satsene for fellingsavgifter fastsettes administrativt årlig etter en vurdering av viltfondets størrelse. 10. KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER § 10-1 Vann Årsgebyr: (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter og Forskrift om vann- og avløpsgebyr i Lardal kommune) Gebyrobjekt Bolig/fritidsbolig Bolig/fritidsbolig Næring/bolig m/vannmåler Tilknytningsgebyr - vann: Gebyrobjekt Alle typer eiendommer Beregningsgrunnlag Inntil 70 kvm Over 70 kvm Forbruks gebyr 782 2 054 Abonnements gebyr 4 104 4 104 Målt forbruk 9,78/kbm 4 104 Beregningsgrunnlag Engangsgebyr Årsgebyr eks 25 % mva 4 886 6 158 Sats ekskl. 25 % mva 20 000 § 10-2 Avløp Årsgebyr: (Forurensningsloven § 25, Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter og Forskrift om vann- og avløpsgebyr i Lardal kommune) Gebyrobjekt BeregningsForbruks Abonnements Årsgebyr grunnlag gebyr gebyr eks 25 % 95 Bolig/fritidsbolig Bolig/fritidsbolig Næring/boligm/vannmåler Inntil 70 kvm Over 70 kvm Målt forbruk 1 456 3 821 18,20/kbm Tilknytningsgebyr - avløp Gebyrobjekt Beregningsgrunnlag Alle typer eiendommer Engangsgebyr 1 222 1 222 1 222 mva 2 678 5 043 Sats eks. 25 % mva 15 400 § 10-3 Renovasjon Årsgebyr: (Forurensningsloven § 34, avfallsgebyr og Forskrift for husholdningsavfall i Lardal kommune) Gebyrobjekt Beskrivelse Årsgebyr eks 25 % mva Standard 100% gebyr 3 083 Fritidsbolig utenfor 75 % gebyr 2 312 regulert område Fritidsbolig innenfor 50 % gebyr 1 541 regulert område m/fellesløsning Rabatt fellesløsning 15 % fradrag 2 620 husholdning Rabatt delt volum 35 % fradrag 2.004 Rabatt redusert 850 avfallsvolum pr år Rabatt kompostering 25 % 2.312 Rabatt standard mini 8% 2 836 Tillegg økt 850 restavfallsvolum Ekstra sekker pr sekk 40 Gangtillegg beholdere 2 3 for 1. meter hjul regnet fra 15 m Deretter 5/meter Gangtillegg beholdere 4 15 pr meter hjul maks 10 m Tømming utenom vanlig 500 pr gang rute Tilleggsgebyr for 100 % mangelfull sortering Kildesortering Sogn Levering med personbil 80/levering Levering med personbil 160/levering m/henger/varebil Næringsavtale 2 587/år 96 § 10-4 Slam Årsgebyr: (Forurensningsloven § 34, avfallsgebyr og Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune) Gebyrobjekt Beskrivelse Årsgebyr eks 25 % mva Alle eiendommer som er med i slamtømmeordningen Fritidsboliger Tanker over 4 kbm Inntil 4 kbm – tømming hvert 2. år 1 160 Inntil 4 kbm – tømming hvert 4. år Pr ekstra kbm 580 290 § 10-5 Husleie for kommunalt disponerte boliger Leien økes med 3,5 % for 2014. 97 § 10-6 Utleiesatser for flerbrukshall-gymsal-svømmehall-klasserom Skolelokaler: Leie av klasserom Leie av dobbeltrom u-skole og mediatek b-skole Leie av skolekjøkken u-skole Leie av svømmehallen med garderober og dusjer Leie av gymnastikksal – sal 1 Maksimum pr kveld Leie av gymsal m/garderober Maksimum pr kveld Utleie av Barneskolen med medtiatek SFO-lokaler Ungdomsskolen med skolekjøkken og samfunnsavdeling uten svømmehall Rektor vurderer hvilke rom som må være avstengt Fra lørdag til søndag Fra fredag til søndag Øvrige døgn Svømmehall: Priser for offentlig bading på ettermiddag: Barn Voksen Det skal ikke betales for mer enn to søsken når en familie bader samlet Gymnastikksal - Flerbrukshall (Huldrehall) Leie av gymnastikksal – sal 2 eller 3 Maksimum pr kveld Leie av sal 2 eller 3 m/garderober Maksimum pr kveld Leie av flerbrukshall (sal 2 og 3) m/gardrober Maksimum pr kveld Leie av kjøkken/kantine Maksimum pr kveld Leie av hele flerbrukshallen (sal 2 og 3 m/garderober og kjøkken/kantine) i helg og dagtid: Fra fredag til lørdag eller lørdag til søndag (1 døgn) Fra fredag til søndag (2 døgn) Øvrige døgn/1 hel dag Leie av kjøkken /kantine i helg og dagtid: Leie av kjøkken/kantine 1 døgn Leie av kjøkken/kantine 2 døgn Vaktmester og renhold Leie av renhold Ved utleie etter kl 20.45 på hverdager påløper vaktmesterutgifter med 98 Pris 165 228 259 517 114 393 134 466 Pr kveld Pr kveld Pr kveld Pr time Pr time Pr kveld Pr time Pr kveld 2 639 3 933 2 070 Pris Pr døgn For 2 døgn Pr døgn 25 45 Pr barn Pr voksen Pris 114 393 134 517 259 931 134 517 Pr time Pr kveld Pr time Pr kveld Pr time Pr kveld Pr time Pr kveld 2.639 3.933 2.070 Pr døgn Pr helg Døgn/dag 1.035 1.552 Pris 238 414 Pr døgn For 2 døgn Pr time Pr time
© Copyright 2024