Oppforing av okser i en økologisk melkeproduksjon Kjell Arne Augustsen – Norsk landbruksrådgiving Helgeland Utgangspunktet • Mye av økologisk kjøtt fra okse kom fra melkebruk. • Mange melkefjøs har okser på spaltebinge med liten plass • Vanlig med spredt kalving Regelverk utfordring • Luftekrav for okser innføres i 2008 • Det er økt krav til inneareal • Halve arealet skal være tett • Ekstrakostnader Seksjonering • Spredt kalving gir stor alderspredning. • Det bør ikke være for stort alderssprang i hver gruppe – Mobbing • Utfordring å kombinere binge og luftegård • Levering i puljer? Foring • Viktig med godt grovfor • Kraftforet dyrt • Prioritere det beste grovforet til kua eller oksene? Investeringsrommet • Liten forskjell mellom dekningsbidrag for økologiske og konvensjonelle okser i Trøndelag – Investeringsrommet for dekning av de økologiske kravene er små. • Større investeringsrom i Nordland pga høyere tilskudd • Merpris på økokjøtt har stor betydning for lønnsomheten særlig i Trøndelag. Lønnsomhet • Lønnsomheten ligger i melkeproduksjonen. Okseproduksjonen vil være en tilleggsproduksjon. • Lønnsomhet tilsvarende og bedre enn i konvensjonell produksjon – – – – – Avhengig av: Tilstrekkelig grovforareal Små investeringer Økokjøtt tillegg Godt grovfor-lite kraftfor • Lite ekstraarbeid med oksene i en melkeproduksjon. Melkeproduksjonen bærer mesteparten av kostnadene på gården. Marginalinntekt Satse på okser i melkeproduksjon? • Nok grovforareal • Interesse for kjøttproduksjon på okse • Ombygging innenfor investeringsrommet. Oksefjøs med enkel luftegård Enkel luftegård Styrt lufting. Bruke hue prinsippet Dekningsbidrag • Forutsatt 10 okser Nordland • Slaktevekt 320 kg 18 mnd. oppforing – Oksekalver kjøpt fra egen besetning 3000kr • Dekningsbidrag 150 000.– Økologisk 32000 – Byggkostnader 600 000/2 kr = 300000 kr gir årlige ca. 30000 i kostnad i renter og nedbetaling av lån. – Kosnadene ligger i selve ombyggingen, Økologiske tilleggskravet utgjør liten kostnadsforskjell Brukerens erfaring • Meget godt fornøyd med luftegården. Ser at dyra trives med det. • Styrt bruk av luftegården etter ”bruke hue” prinsippet • Lite møkk på luftegården • Skulle lagt større vekt på seksjonering • Brukbar økonomi