Gode bygningsløsninger, avklaringer i regleverk og luftegård

Gode bygningsløsninger for
økologiske bygg
Kjell Arne Augustsen, Norsk
landbruksrådgiving Helgeland
Tore Stokke, Nortura
01.11.2010
Økoløft seminar
Stjørdal oktober 2010
Økologiske fjøs - utfordringer
• Utfording å tilpasse god
dyrevelferd til
byggløsning
– Mulighet til naturlig
adferd
• Tilpasse økologisk
regelverk
• Tilpasset økologiske
prinsipper
• Begrenset økonomisk
handlingsrom
– Rimelige løsninger
01.11.2010
2
Høy dyrevelferd
• Forskrifter? Spørr kua
– Individuelt
• Lage/velge produkter og
løsninger som tilfredstiller
dyras krav
– Lys,luft,klima,foring,helse
– Normal adferd
•
•
•
•
Liggeplass
Naturlig bevegelsesmønster
Mosjon
Stimulans
– Røkteren, stell
• Bygg alltid et kompromiss
Tilstrekkelig plass på rett sted
01.11.2010
3
Nytt regelverk?
• Nytt regelverk i EU fra 2009. Forventes
høring i Norge 2010
• I hovedtrekk likt dagens regelverk. Litt mer
fleksible rammer.
01.11.2010
4
Løsdrift
• Generell regel
• Oppbinding av storfe er
ikke tillatt.
– Dispensasjon når det er
nødvendig ut fra dyrets
sikkerhet og velferd.
Kun i et begrenset
tidsrom
01.11.2010
5
Små besetninger
Oppbinding av storfe i små
besetninger kan godkjennes
av myndighetene forutsatt
at de går på beite i
beiteperioden og luftes
minst to ganger uken.
– Landbruksdepartementet
har definert små
besetninger til 35
melkekyr.
– Gjelder dette også for
ammekyr?
– 2011?
01.11.2010
6
Husdyrrom
•
•
•
•
Tilpasset dyrenes naturlige
behov og instinkter
Utvidet arealkrav
Halvparten av arealet skal
være tett.
Store tørre senger av strø
skal finnes på hvileplassen?
– Tilstrekkelig med strø
01.11.2010
7
Strø
• Strøet kan bestå av
halm, flis eller annet
egnet naturmatriale
– Flis skal komme fra
ubehandlet virke
– Halm til strø trenger
ikke å være økologisk
01.11.2010
8
Kalven
• Kalver over en uke skal
ikke holdes i enkeltbinge.
– Kalver på samme
alderstrinn skal gå
sammen
• Kalver skal kunne die i
minst 3 dager etter
fødsel ?
01.11.2010
9
Lufting
•
01.11.2010
Dyrene skal ha permanent
tilgang til lufting fortrinnvis
beite,
– når vær og markforhold
tillater det.
– dersom ikke generelt
lovverk medfører
innskrenkninger og
forpliktelser som angår
beskyttelse av menneskers
og dyrs helse.
Bonden er ansvarlig for drifta.
Er det bonden som skal
avgjøre når dyrene bør
luftes?
10
Luftekrav okse
• Okser over et år
skal ha tilgang til
beite eller luftegård
• Okser uforutsigbare
3 døde personer
siden 2001.
• Bonden ansvarlig.
01.11.2010
11
Hva med okser under et år
• Beitekravet
• Hva med de mellom 6-12
mnd
– Hanndyrlov
– Arbeidsmiljølov
Kan være nok med
luftegård hvis det er fare
for dyrs og menneskers
helse.
Må sansyneliggjøres
01.11.2010
12
Unntak lufting
• For dyr som har tilgang til
beite i beiteperioden og
som har god
bevegelsesfrihet
innomhus om vinteren
kan det gis dispensasjon
for krav om lufting.
01.11.2010
13
Unntaksregel for luftekrav okser
• Født i februar, beitet i lag
med mor fra mai til
september. Gikk i løsdrift
med god plass fram til
slakting i august året
etter.
Er jeg økologisk ?
01.11.2010
14
”3 måneders regelen”
• Den avsluttende oppforing av voksne storfe for
kjøttproduksjon kan skje innomhus hvis perioden
ikke overstiger 3 mnd.(mindre enn 1/5 av levetid)
– Ikke luftegårdskrav for de eldste oksene
– Ikke luftegårdskrav for okser som har gått på beite en
sesong og som fores ferdig innen 3 mnd av neste
beitesesong.
01.11.2010
15
Luftegård
• Kan være delvis
overbygd.
• Hva er delvis? Åpen
løsning.
• Under vanskelig klima.
Hva er viktigst,
permanent tilgang eller
mest mulig uten tak ?
• Hvem skal avgjøre hva
som er best løsning ?
– Bonden,
byggplanlegger, debio.
01.11.2010
16
Hva er inne og uteareal
•
•
Enkelt i tradisjonelle bygg
hvor døra kan lukkes og det
er et definert areal inne og
ute.
Et tolkingsspørsmål for
bygg med åpne løsninger
hvor ute og innedrift er
kombinert
– Gjelder da sumarealet?
– Når er byggløsning åpne
nok?
– Inneareal under tak
01.11.2010
17
Her er sumarealet godkjent.
Fôrbrett
01.11.2010
Skrapeareal / delvis
overbygd luftegård
18
Andre muligheter
• Kastrater
– 2 demogårder
• Mellomkalv
• Eget luftegård tilskudd?
01.11.2010
19
Hvilket driftsopplegg?
• Hvilke fysiske ressurser på gården og i
nærmiljøet?
*Beiteressurser?
*Fôrmengder?
*Strø (halm/flis)?
*Tomteplassering-luftegård?
*Arbeidskraft?
• Hvilket driftsopplegg?
*Kalvingstidspunkt (konsentrert/spredt/hvilken årstid?)
*Tung/lett rase?
*Spesialisert m/kalvesalg eller kombinert drift med
oppfôring av okser?
*Rasjonelt fjøs med rene dyr!
Gjør grundige økonomiske beregninger, og tenk godt
gjennom saken!
01.11.2010
20
Gruppering av dyr
•
•
•
•
•
•
01.11.2010
Kjønn
Alder og aldersspredning
Drektige/ikke drektige dyr
Hold
Gruppestørrelse
Planlagt driftsopplegg viktig!
21
Tomteplassering
• Nærhet til beite
• Tråkksterk mark
• Nærhet til tun/tunutforming
• Tenk rasjonalitet, funksjonalitet og økonomisk
• Muligheter for luftegård
• Byggets plassering:
-Fremherskende vindretning
- Solinnstråling
01.11.2010
22
Talleløsninger med fleksibilitet
Sø r
27 °
Lu f t e går d
4 2 000
8 4 00
8 4 00
8 4 00
8 4 00
Ta l l e
f j øs
6 2 00
2 000
Lu f t e går d
8 4 00
L ig g e a r e a l
Ta l l e
e l le r
l ig g e b å s
27 °
10 2 0 0
Gj ød s e l g r o p
Al t . me d
l ig g e b å s
Fô r b r e t t
2 000
Lu f t e går d
Sk r a p e a r e a l
18 000
2 000
Lu f t e går d
Økologisk fjøs for ammekyr/okser.
01.11.2010
Denne presentasjonen
Talle/liggebåsfjøs med luftegård bak
Da t o
12./08.-09
Rå d g iv e r
Anders Bergum & Tore Stokke
T e gn in g e n
23
s k a l ik k e b e n y t t e s s o m b y g ge t e gn in g ,
me n s o m e t
l ¯s n in g s f o r s la g.
Ombygging kontra nybygg
• Kostnad med ombygging av eksisterende fjøs må
sammenlignes med nybygg-kostnad
-kvalitet på betong (vurdering)
-gjødselhåndtering (utbedre kjeller?)
-utfôring
-lovverket
-hvor god blir den endelige løsningen?
-benytte eksisterende fjøs for deler av produksjonen?
-hvor fremtidsrettet er en ombygging til et relativt lite antall
dyr?
Vurdèr situasjonen kritisk/realistisk!
Tommelfingerregel:
Dersom ombyggingskostnad av eksisterende fjøs
overstiger 70% av nybyggkostnad-> BYGG NYBYGG!
01.11.2010
24
Ombygging og evt. tilbygg (Eksempelbruk, Hovstein)
Utgang til beite/luftegård
3600
Kalvingsbinge/
kalvegjømme
3000
1000
28000
32250
1200
Kalvingsbinge/
kalvegjømme
900
Kalvingsbinge/
kalvegjømme
28 ammekyr
20 kviger
Kalvingsbinge/
kalvegjømme
19100
Kalvefôrbrett
Fôrbrett
22400
Kalvingsbinge/
kalvegjømme
28 etepl. à 0,8m
28 ammekyr
Kalvingsbinge/
kalvegjømme
Kalvingsbinge/
kalvegjømme
Buffer
Avlsokse
Avlsokse
Kalvegjømme
Kalvingsbinge/
kalvegjømme
Buffer
Utgang til beite/luftegård
34200
6 okser
Fôrbrett
6 okser
6 okser
6 okser
6 okser
1000
4000
4000
3650
12650
01.11.2010
Denne presentasjonen
Pr o d u s e n t
Øystein Hovstein
Ad r e s s e
Hovstein, 7120 Leksvik
Pr o s j e k t
5. Forslag tilbygg fjøs.
Da t o
18./05.-2010
Rå d g iv e r
T e gn in g e n
me n
Tore Stokke
s ka l
s om e t
ik k e
be nyt t e s
l ø s n in g s f o r s l a g.
25
s o m b y g ge t e gn in g ,
Planlagt nybygg
(Eksempelbruk, Kapelrud)
Inngang veterinær/
besøkende
Tverrsnitt
A-A`
2000
4000
800
10800
10800
Drivgang
700
Tekn.
rom
4400
5300
1600
Vekt
Kalvingsbinge/
kalvegjømme
Kontor
8000
Lasteram pe
2300
Smittesluse
3200
Gjødselkulvert:
3 x 17,3 x 2,5 = 130 m3
50000
Kalvingsbinge/
kalvegjømme
700
<--S krapeareal kalv. M anuelt.
16 et epla sser à 40c m
6400
Fôrbrett kalver
1800
1200
1800
1200
1000
1000
900
900
Luke for evt.
el. pumpe
Halmtalle.
Kalvingsbinger
og kalvegjømme
Avlsokse
24 m2
3400
2400
21 ammekyr à 7,0 m2 pr ku
20 okser à 5,9 m2 pr okse
14 kviger à 5,0 m2 pr kvige
5000
12600
7 eteplasser à 70cm
18 eteplasser à 70cm
10800
16 eteplasser à 67cm
900
11500
5300
20 eteplasser à 57cm
10 eteplasser à 53cm
V ippeport
V ippeport
450
18 ammekyr à 8,0 m2 pr ku
3000
17350
2400
2400
2500
Inngang
gårdens folk
Drikkekar
Pumpehull. Traktorpumpe.
Fôrbrett
Tverrsnitt
A-A`
01.11.2010
Denne presentasjonen
Pr o d u s e n t
Lars Tomas S. Kapelrud
Ad r e s s e
Trælnes, 8920 Sømna
Pr o s j e k t
Ammekufjøs
Da t o
25./01.-10
Rå d g iv e r
Tore Stokke
T e g n in g e n s k a l ik k e
me n s o m e t
be ny t t e s
l ø s n in g s f o r s la g .
26
s o m b y g g e t e g n in g ,
Lufting
01.11.2010
27
01.11.2010
28
Hvorfor lufting ?
• Stimulans
– Dyra vil ut.
• Kviger 20-30% ute
hvis valg på vinter, 3050% vår
– I regn og sludd søker de
inn
• Bevegelse
– Mosjon
Samme tilvekst
Kulde lite problem
01.11.2010
29
Luftegård til okser i økologisk
kjøttproduksjon – foreløpige resultater
 God plass er viktig for velferden. Det ble registrerte færre tilfeller av
fortrengning og oppjaging, samt lengre liggetid når oksene hadde
god plass (større enn minstekravet).
 Luftegården ble brukt uansett vær. Alle oksene gikk ut når de fikk
mulighet, og var i snitt ute mer enn 50% av observasjonstiden.
 Oksene brukte luftegården mer og var mer aktive utendørs når
luftegården og omgivelsene opplevdes som spennende.
 Noe raseforskjeller, NRF var mer aktive brukere av luftegården enn
Simmentaler.
01.11.2010
30
Luftegård
• Minimumskrav i regelverket. Bør helst være større.
– Kan knyttes til annet areal som kan brukes under gode
værforhold.
• Tråkksterke arealer
– Dekke avgjøres av størrelse dyr og dyretetthet, klima
•
•
•
•
•
01.11.2010
Kan være delvis overbygd. Skjerming for nedbør.
Vind kan dempes med leskjermer/ vindduk.
Luftegården bør ligge sørvendt for best mulig opptørking.
Foring og liggeplass adskilt fra luftegård letter reinholdet.
Ved tett underlaget bør det ha minimum 2% fall for
drenering.
31
Utforming luftegård
• Enkelt system for
reinhold ved behov
• Dyr må kunne bevege
seg fritt og ha fluktveier.
• Hjørner bør være over 90
grader
• Sklisikker løpegang til
luftegård og åpning fra
inneareal stor nok for å
unngå trengsel.
• Inngjerding må være
sikker mot rømming
01.11.2010
32
Hvor og når skiter storfeet
•
•
•
•
•
01.11.2010
Foretrekker å stå med krum
rygg når de skiter
Ved spiseplass, spising
Ved liggeareal (mesteparten)
God plass ,gode liggeplasser
og lite stress fremmer skiting
ved spiseplass og liggeplass
Når storfeet har valgmulighet vil
det unngå å legge seg i bløt skit
(Stor nok plass på halmtalle)
33
Luftegård minihereford
01.11.2010
34
Skrape for luftegård til minilaster
01.11.2010
35
Vindduk luftegård Sveits
01.11.2010
36
Minimumsløsning luftegård Sveits
01.11.2010
37
Snøtråkket tilleggsareal lufting
01.11.2010
38
Snøtråkkingsutstyr luftegård
01.11.2010
39
Behandlingsboks og foring luftegård
01.11.2010
40
Fjøstun - funksjonsbygg
• Bygg ut fra funksjon i fjøstun
– Gammel norsk byggeskikk
– Lett å tilpasse terreng og bruk
av eksisterende bygninger
• Dyra har fire bein og går dit det er mat og der
de finner best dyrevelferd.
– Krever at dyra må ferdes noe ute.
• Kan spesialtilpasse bygget etter dyregrupper
• Kan gi mindre bygg og lettere å finne rimelige
løsninger
– Smalere bygg, mindre spenn
– Lettere å få til større egeninnsats
01.11.2010
41
Utearealet skaper tunløsningen
• Gode tråkksterke arealer
mellom bygninene
– Asfalt, betong, grus,flis.
– Ved høydeforskjeller
bør det brukes trapper
framfor skråning.
• En luftegård er en god
måte å binde byggene
sammen på
– Dyra kan bruke
utearealen som
oppholdsted
01.11.2010
42
Foringsplass
• Skal være overbygd
• Effektiv tildelig av for
– Lite manuelt arbeid
• Kunne gi forskjellig for til
forskjellige dyregrupper
• Mye av gjødsel detter
ved foringsplass. Kort vei
til gjødselkum
– Lettvint skraping
• Forsentral?
01.11.2010
43
Skrapeareal
1500
01.11.2010
Fôrbrett
Etepall
1700
1000
44
2800
2000
Spisemodul
Liggeavdeling kyr kjøttfe
• Tunge dyr – god liggekomfort
• Kalving –kalvebinge/sykebinge
• Mor og kalv – Mor og kalv sammen alene første tid
- binding. Kalv fri tilgang til kalvegjømme og mor
• Temperatur- Kalven er minimumsfaktor
• Hirarki-rømningsmuligheter.Gruppering 1.
gangskalver.
• Kalven –
– trekkfri lun liggeplass. Mulighet til tillegsvarme. Sosial
adferd med andre kalver. Egen foring. Lav smittefare
01.11.2010
45
Liggehall med liggebåser
Sveits
Smalt bygg, ca 8m. 2 liggebåsrekker.
01.11.2010
46
5000
Liggehall med kalvegjømme
Kalvegjømme
2400
3000
Vindduk
Liggebås
Skrapeareal
Tett vegg
900
2400
2500
3000
3300
01.11.2010
Liggebås
Lysplater
8000
47
2500
Eksisterende båsfjøs ombygd til
fôringsavdeling
Eteplasser gruppe 2
Tidligere kubåser
16 etepl. ammekyr
Fôrsentral mm.
Fôrgang
16 etepl. ammekyr
Tidligere kubåser
Eteplasser gruppe 1
01.11.2010
48
Liggeavdeling kviger kjøttfe
• Sosiale individer
• Trenger mosjon for å
bygge kropp
• Tåler uteklimaet godt
• Lettere dyr som ikke
tråkker så mye opp
• Sette av stort areal for
kvigene ute. Gml eng
eller raigras.
• Trenger leskur
– Arealkrav er at alle skal
ligge samtidig.
• Hvis foring. Forhekk som
flyttes ofte for å hindre at
det blir tråkket opp rundt
• Vann en utfordring.
Gjennomstrømingskar
01.11.2010
49
Flyttbare leskur for kviger
• Plass nok inne til at alle
kvigene kan ligge
samtidig.
• Tre tette vegger.
Bakvegg luftespalte ved
tak kant for ikke skape
undertrykk.
• Halm eller flis som
liggeunderlag.
• Plasseres på
bærekraftige masser.
20% av møkk ved
liggeplass
01.11.2010
50
01.11.2010
51
Liggeavdeling okser kjøttfe
• Omtrent samme alder.
Et alternativ er talleløsning ?
– Lite behov for
seksjonering
• Tåler uttemp
• Urin midt på dyr
• Utnytte godt grovfor.
Apetittforing.
• Ustabilt humør. Pubertet.
– Sikre innredninger
– Kunne fanges
• Ligge mykt
01.11.2010
52
Byggene koblet sammen
Eteplasser gruppe 2
Eksisterende fjøs
Tidligere kubåser
16 etepl. ammekyr
Fôrsentral mm.
Fôrgang
15
00
16 etepl. ammekyr
Tidligere kubåser
Eteplasser gruppe 1
60
00
Fô
rb
ret
t
Fô
rp
al l
ård
Luftegård gruppe 2
Luftegård gruppe 1
Gruppe 2: 16 ammekyr
Gruppe 1: 16 ammekyr
80
00
Lu
ft e
g
Gjødselkum
16
ok
ser
P laststri m le r
all
ef
or
P laststri m le r
He
lt
10
00
0
Lage r/ div.
Ny gjødselkum
Kalvingsbinger/Kalvegjømme dypstrø
Kalvingsbinger/Kalvegjømme dypstrø
Gang/Fôrbrett for kalvingsbinger og kalvegjømme
Ny hall for okser
01.11.2010
Ny liggehall
for ammekyr
3200
Denne presentasjonen
19200
53
Kostnader
Ombygging eksisterende fjøs
Ammekufjøs
Gjødselkum og luftegård
Oksebygg
Kviger
110000
632000
430000
280000
33000
1485000
Dette blir 46000kr pr ammeku. Kostnadene fordeler seg grovt sett med 50%
arbeid og 50% materialkostnader. Det betyr et kroneutlegg på 700 000 –
800 000kr dersom det vesentligste av arbeidet gjøres som egeninnsats.
01.11.2010
54
Alternativ løsning
17
00
Fôring v/liggehallen
00
0
Fô
rb
ret
t
Fô
rp
al l
10
30
0
12
Kjøreveg for fôring
ård
Fôrbrett
2500
3000
Lu
ft e
g
3000
2500
ok
ser
Kalvingsbinger/Kalvegjømme dypstrø
900
Kalvingsbinger/Kalvegjømme dypstrø
Lage r/ div.
Luftegård
10
00
0
8000
16 ammekyr
2400
16
16 ammekyr
3300
all
ef
or
P laststri m le r
He
lt
P laststri m le r
00
80
Ut
ta k
t al
le
Gjødselkum
Gang/Fôrbrett for kalvingsbinger og kalvegjømme
19200
3200
Tunløsning for 32 ammekyr + okser
01.11.2010
Denne presentasjonen
Da t o
Te gn ing e n
me n
s om e t
20./11.-09
sk al
ik k e
be n y t t e s
lø s n ing s f or s la g .
s o m by g ge t e g ning,
55
Økonomisk handlingsrom og
fordeling av kostnader i byggeprosjekt
Kontroll på kostnadene avgjørende for økonomisk handlingsrom.
Grov inndeling av kostnader i fjøsprosjekt:
• 1/3 grunn- og betongarbeider
• 1/3 bygg
• 1/3 i-mek
I jakten på kostnadsreduksjoner må man se på alle 3 postene.
Hver kvadratmeter koster…….prøv å reduser grunnflata UTEN
at det går på bekostning av dyrevelferd, samt HMS for røkter.
Dvs. reduser på:
-bredde på fôrbrett
-inngangsparti/sosiale rom
-unngå unødig ”dau-rom”
Planleggingsfasen er tiden man kan spare millioner…..
01.11.2010
56
Hvordan tilpasse et fjøs til økologiske
prinsipper?
•
•
•
•
01.11.2010
Topp dyrevelferd basert på miljøvennlige innsatsfaktorer
Redusert andel stål og betong
Økt andel trevirke i bygg og i-mek (klimamessig fordel)
Lokale ressurser
57
Forslag på innsparinger…
• Grunn- og betongarbeider: Finn egnet tomt,
etterstreb å reduser antall m3 betong ->
halmliggebåser osv.
• Bygg: Uisolert, stolpebygg, egen skog.
• I-mek: Treinnredning, enkle fôringslinjer istedenfor
kompliserte fôringsanlegg, evt. brukt i-mek.
01.11.2010
58
Stolpebygg 2 separate bygg
Kjøttfefjøs i Sveits
01.11.2010
Foto: T. Stokke
59
Halmliggebås
01.11.2010
60
Funksjonsbygg- mjølkefjøs
Kyr som venter på å komme inn. Sveits.
01.11.2010
61
Treinnredning
• Få ned kostnaden på
bygg
– 1/3 i innredning
• God mulighet til
egeninnsats innendørs i
vinterhalvåret
• Enkelt vedlikehold
• Økologisk løsning
Foto: T.Stokke
01.11.2010
62
Treinnredning egeninnsats
• Ikke krav til
styrkegodkjenning
– Kan bruke egen skog
• Typetegninger,
beskrivelse og bilder på
nett
– Enkle løsninger
01.11.2010
63
Prototype fanghekk
01.11.2010
64
Prototype liggebås
2stk 36 x 98. Den nederste
felt inn mellom liggebåsskillene.
Bolten som fester nakkebommen skrus
igjennom en kloss 36 x 98 som plasseres
mellom de 2stk 36 x 98 overgurtene.
1650
300
Vegg
2200
2stk 36 x 98
10mm gjennomgangsbolter
10mm gjennomgangsbolter
"overgurt"
22,5
"un
d
e rg u
r t"
1800
Innfesting i vegg:
Det beste er gjennomgangsbolter gjennom vegg.
Men her må man tilpasse etter forholdene.
Eks: I kaldfjøs med reisverkvegger kan over og
undergurt skrus rett i siden på stenderne.
Ved betongvegger bør ekspansjonsbolter benyttes.
3stk 36 x 98
200
1
0
40
02, 0
1
00
925
Midterste 36 x 98 skrudd
mellom den doble "overgurt"
1150
"Undergurt" skrudd
mellom den doble
1stk 36 x 148
"overgurt"
"Undergurt" skrudd
mellom de 2 ytterste
36 x 98
Brystplanke max 10cm høg.
Evt. 48 x 98 på kant
2500
01.11.2010
Høyde nakkebom fra golv:
1,10m uten brystplanke
1,15m med brystplanke
Liggebås av trevirke
65
Skråfront av treinnredning til okser
Foto: T.Stokke
01.11.2010
66
Kalveinnredning
01.11.2010
67
Stengefront kyr
Foto: T.Stokke
01.11.2010
68
Etebom
01.11.2010
69
Fra melk til økologisk storfekjøtt på Øver-Jystad
01.11.2010
70
Gården Øver-Jystad
•
•
•
•
Utøy i Inderøy kommune, Nord Trøndelag
Beliggende sørvendt ned mot Trondheimsfjorden
Gården har vært i slekta siden 1700-tallet
Dagens eiere: Heidi og Jostein Jørstad. Har drevet
gården siden 1995. Begge er aktivt med i drifta.
• Startet omlegging til økologisk i 2001. Ferdig
omlagt i 2007.
• Melkeproduksjon frem til 2007. Kvoten ble da
solgt. Overgang til ammekyr og fremfôring av
okser.
01.11.2010
71
Oksefjøset
• Først: Ensidig tråkkutgjødsling med luftegård bak
fjøset. Pult-tak.
• Deretter: Ensidig 2-rekkers liggebåsløsning med
luftegård bak. Pult-tak.
• Ønske og forslag fra Heidi og Jostein: Luftegård
bør være som en integrert del av fjøset. Dette pga:
-HMS, utslipp/innslipp av dyr
-Rengjøring av luftegård
-Mest mulig av luftgården under tak for å redusere
mengde nedbør som må lagres i gjødselkum.
01.11.2010
72
2-rekkers liggebåsløsning med luftegård bak
Var lenge en høyaktuell løsning
69550
1800
11600
11600
10550
10150
9700
8700
950
6000
Gjødselkulvert
3000
(15 x 3,6) x1500
3m dyp= 160m3
16 oksekalver 400-450kg
16 okser 450-525kg
1600
1600
1200
1600
Sykebinge
Stolper
Drikkekar
1425
16 oksekalver 350-400kg
1425
1100
1400 1050
16 oksekalver 300-350kg
1400
1350 1000
16 oksekalver 250-300kg
1350 1175 900
1175
2500
1200
700 600
Luftegård/skrapeareal, delvis overbygd
3000
16 okser 525-600kg
1600
700
Etepall 3% fall
Fôrbrett
Økologisk liggebåsfjøs for 96 okser.
2-rekker liggebåsfjøs med luftegård bak
Da t o
01.11.2010
73
12./03.-08
Rå d g iv e r Tore Stokke
T e g n in g e n s k a l ik k e b e n y t t e s s o m b y g g e t e g n in g ,
me n s o m e t
l ø s n in g s f o r s la g .
14650
700
3000
800
12500
800
2000 1501500
Utlastingsbinge/
reservesykebinge
Vekt
Utlasting
av okser
2500
Luftegård ikke overbygd, skrapes med traktor
Taket trekt ut
2 m over fôrbrett.
2-rekkers liggebåsløsning med integrert
luftegård
Endelig løsning
Utlastingsbinge/
reservesykebinge
Utlastingsbinge/
reservesykebinge
16 okser 500-600kg
16 oksekalver 400-450kg
Drivenhet
gjødseltrekk
1100 1100
1200 1200
Sykebinge
Etepall 3% fall
Stolper
01.11.2010
Drikkekar
16 oksekalver 300-400kg
1000 1000
Vekt
1200 1200
16 okser 450-500kg
Fôrbrett
74
16 oksekalver 250-300kg
900 900
Tverrsnitt
2000
Åpent
Vindbremseduk
Fôrbrett.
Stolpebygg uten vegger.
Skrapeareal / delvis
overbygd luftegård
2 rekker liggebåser + skrapeareal.
3 tette vegger + vindbremseduk.
Etepall.
3 % fall
fra front
Vindbremseduk
Fall på liggebåser: 4 %
Fôrbrett
+550
+400
+150
01.11.2010
+300
+200
+/-0
+/-0
75
+200
+300
+550
Kostnad
• Kostnadsoverslag: 3,3 mill kr
-3008 kr/m2
-41250 kr/okseplass
• Byggeregnskap:
-Kroneutlegg: 2,5 mill kr + egeninnsats + verdi av
egne materialer.
-31250 kr/okseplass (kroneutlegg)
Mulig noe årsak: Oppdragene på anbud + mindre
press i byggebransjen i 2009 enn i 2008.
01.11.2010
76
01.11.2010
77
01.11.2010
78
01.11.2010
79
01.11.2010
80
Tenk dyrevelferd
Da kommer de gode løsningene
01.11.2010
81