1. No category

N O R S K R I F T
Redaksjon:
Bernt Fossestøl,
rom C236, Wergelands hus
Gudleiv BØ,
C316,
Asfrid Svensen
C318,
Kjell Ivar Vannebo,
C230,
Manuskripter kan leveres direkte til disse eller sendes
til:
NORSKRIFT
Institutt for nordisk språk og litteratur
Postboks 1013, Blindern
OSLO
3
Manuskriptene bør være skrevet på maskin i A4-format,
med linjeavstand
l~,
marg ca. 4 cm. og med reine typer
på et godt fargeband.
NORSKRIFT er et arbeidsskrift og er fØlgelig beregnet
på artikler av forelØpig karakter. Ved eventuelle henvisninger til disse bør det derfor på en eller annen måte
markeres at det dreier seg om utkast. Artiklene kan
heller ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse fra forfatterne.
Svein Lie:
AMERIKANSK LINGVISTIKK I 70-ÅRA
*)
Eller: Et reisebrev fra USA.
1. Innledning.
Jeg oppholdt meg 1979-80 ca. fem mndr. i USA, mest ved UCLA
(University of California Los Angeles) og noe kortere ved
l'liT ( l'1assachusettE Inst i tute of Technology) og Earvard Univers i ty,
begge i Cambridge, Hassachusetts. Jeg vil i denne artikkelen
formidle noen faglige inntrykk fra dette oppholdet. Men for at
det ikke skal henge i lufta, har jeg gått tilbake og prøvd å
vise hvordan teoriene har utvikla seg i løpet av 70-,.åra og fram
til i dag,
Det sier seg sjøl at jeg ikke kan dekke alle
felter innen lingvistikken. Jeg vil stort sett -:a for meg
syntaks, som er det som har interessert meg mest.
2. Los Angeles og Boston (gam-bridge).
Los Angeles (i dagligcalen L.A.) er i dag et byområde pa nær
11 mill. innbyggere (halvparten av Californias befolk~ing),
spredt ut over et kjempemessig område uten noe klart sentrum,
gjennomfuret at 10-felts motorveier, som er fylt av områdets
åtte mill. biler, Det nordboere merker seg her, er vel ellers
et særdeles behagelig klima (som Ka:nariøyene året ~dt) og
de milelange strendene - fra Ealibu til lifexico, Viktigste
næringsveier er luftfart (Loclcheed, Douglas, liorthrop etc.),
undel"holdning (film, TV) og turisme.
}'len byen har ogeå gode uni'.... e:rsiteter~
f~o,.f..,
UCi·Ao UCLA har
flere h-vali teter em1 -beliggenheten, der det ligger blant
pa.lmer og evkalyptustrær noen steinkast fra Bel-Air, Beverly
Hills og HolJyvrood" :Jet er Lied sine 30o0CO stllder;_ter også et
av TJSAs 5=6 --beste - unive:;__--si tet er, en rangering soLl også holder
i
lingvistiYJ:c.~
Det er forr---2el t
en del av UniYersj_ty of
California~
som har avdelinger flere steder: Berlceley, Santa Crc:z, Santa
Barbara)
Ee:r~s L~A.,
San Diet;o o,.:fl'"
er- en oppkor:lling av en by
=-
det meste her er bygd
etter siste lcrig ""' er Boston det stild-c motsa.tte, nemlig USA
mest tradisjoJlsrike byO) Her er mye gammel bebjrggelse crg et
-
2 -
langt mer europeisk preg enn i de fleste andre aÆerikanske
storbyer, Og mens Boston er mest prega av engelske, italienske
og ikke minst irske innvandrere, har L,A, større innslag av
ikke-europeiske minoriteter, rundt to mill, mexicanere (chicanos)
og store grupper kinesere, koreanere japanere og nå også
vietnamesere,
Boston er ellers kjent for å være et kulturelt og vitenskapelig
sentrum, Og med vitenskap vil en vel helst tenke på Harvard
og MIT, som begge ligger i Cambridge, som reelt, om ikke
formelt, er en del av Boston, Harvard, grunnlagt 1636, er
ansett for å være USAs beste (og verdens rikeste) universitet.
MIT er naturlig nok mest kjent for naturvitenskap og teknologi,
men Chomsky har gjort stedet til det mest interessante stedet
for studiet av lingvistikk i 60- og 70-åra. Nen også andre
universiteter i Stor-Boston bidrar til et rikt vitenskapelig
miljø: Boston Univesity, University of Hassachusetts (Boston
og Amherst), Northeastern University, Brandeis, Tuft, o,fl.,
foruten en rekke forskningsinstitusjoner av ymse slag,
3. Universiteter og lingvistikk.
Amerikansk lingvistikk har de siste tjue åra f,o,f, betydd
transformasjonell generativ lingvisti.kk (TC~gra=atikk) i en
eller annen form. For denne retningen er det HIT som har vært
og fremdeles er sentrum, Chomsky har vært det ledende navn
her, men vi finner også na'n1 her som Ross, Harris, Kiparsky
og Bresnan, foruten at en rekke kjente lingvister har fått
sin utdannelse eller har vært gjestefo~ere her.
Også Harvard har vært et godt sted for TG-grammatikl{:en, med
Kuno og Han~amer som de mest kjente navna, (Det er også her
Einar Haugen, som har vært en av pionerene innen sosiolingvistikker:
har virka i seinere år,) De andre gamle prestisjeuniversiteta
på østk-ysten (the I vy League), som Yale, Princeton og Columbia,
har derimot bidradd lite til teoretisk lingvistikk, Derimot
var University of Chicago, med HcCawley i spissen, i begyn.nelsn
av 70-åra et inte:cessa:c'lt sted for lingvistikken, spesielt de
årlige konferansene i Chicago Linguistic Society, sor:1 ble et
barometer på hva som rørte seg innen lingvistikken, Hen i
seinere år har det no}( vært mindre interessante sal{:e:;:- som har
~
3 -
Lenger vest har vi også gode TG-miljøer, både ved Berkeley,
(Fillmore, G,Lakoff), UCLA (Keenan, Schachter, Stocbvell,
Thompson, Anderson)
UCSD (University of California San
Diego), det siste kanskje mest iih~en fonologi (Schane, Chen),
-og
iier typisk for universiteta i California er likevel kansk~e interessen for universalgrammatikk, språktypologi eller hva en
velger å kalle det, Ved Stanford (Palo Alta, nær San Fransisco)
har det vært i gang et større prosjekt for å kartlegge ulike
språklige fenomener· i en rekke språk, Og interessante miljøer
for dette er det også ved andre universiteter, f,eks, UCLA
(Keenan, Thompson, Schachter), University of California
Santa Barbara (Li) og USC (University of Southern California,
Los Angeles), UCLA har antakelig USAs beste avdeling for
afrikanske språk, og studiet av asiatiske språk står også
sterkt her, noe som bl,a. henger sammen med det betydelige
nærværet av asiatiske minoriteter her,
Flere av dem som har begynt som TG~grammatikere, har etter
hvert glidd over til mer semantisk baserte modeller, som f.eks,
Montague-grammatikk, De beste universiteta på dette feltet
er nok University of Massachusetts, .Amherst (Bach, Hall Partee)
og University of Texas, Austin (Peters, Karttunen). Liknende
forskning blir drevet også av folk som er orientert i retning
av datamaskinell semantikk, kunstig intelligens o,l, Slik
forskning blir ellers i stor grad drevet av private firmaer,
:fordi det ligger så store muligheter for anvending til
praktiske formål etter som datamaskinene blir stadig billigere
og stadig vanligere, Den mest avanserte forskning innen datamaskinell lingvistikk og semantikk i dag blir antakelig drevet
ved forskningssenteret til Xerox i Palo Alto, En ny tendens
i de seinere åt er det også at "tradisjonelle" lingvister i
større grad blir påvirka av ideer og metoder fra datamaskinell
lingvistikk, (:"'illmore, Bresnan).
Her forlater vi reisebrevavdelingen og vender oss mot
lingvistikken,
- 4 4, Transformasjonell generativ grammatikk,
Vi skal her ta for oss TG-grammatikken slik den har utvikla
seg i løpet av 70-åra, spesielt ved IHT, Jeg forutsetter da
kjent Standard-teorien, slik den kommer til uttrykk i
Chomsky (1965) -eller i Lorentz (1979),
Vi skal likevel repetere et par prinsipper i Chomskys
60-tallsteori:
1, Transformasjonene forandrer ikke betydningen til setningene,
2, Dypstrukturen (DS) er
a) utgangsp~c for transformasjonene
og
b) det nivået der setningene blir tolka.
Dva: Setningene
1. To kråker sitter på taket
2, Det sitter to kråker på taket
har samme DS~
og
..--s-------A\u_
~
NP
..6.,
\
To kråker
pres,
l '----
V
l
sitte
Adv
/~
Prep
l
NP
L1
på
taket
Mao,: Transformasjonene starter på dette nivået, Samtidig er
det her setningen tolkes. Vi kan framstille dette slik:
Leksikon
~
Frasestruktur- ~-~
regler
~~tur 1-01 T-regler l __,;;,"
~~~--~·
Al
l
l•
'-'.!
Semantisk!
komponent 1
.
"' 1
Overflatestruktur
- 5 Noen av Chomskys elever begynte allerede i slutten av 60-åra
å stille spørsmålstegn ved disse prinsippa, McCawley, Lakoff
m,fl, hevda bl.a, at setninger som
3. Espen drepte trollet
og
4. Espen fikk trollet til å dø
betydde omtrent det samme og at de derfor - etter Chomskys
egne prinsipper - skulle ha samme DS, I så fall måtte drepe
være resultat av en transformasjon som skapte verbet fra to
andre verb: forårsake + dø. Og siden dø kan løses opp i f,eks,
bli + ikke + leve, ville DS til 3. og 4. bli noe i retning
av (forenkla)
_,_s~
Nr
Espen
/VP--..,.
~P
V
!
forårsake
1
VP
/
~
V
NP
l
l
sa
bli
_.-VP~
V
NP
l
l
S
/~
ikke
NP
VP
l
V
trollet
l
leve
(Jfr, Teleman 1972:99.)
:::JS kommer på denne måten 11 riæiT1ere" den logiske strukturen,
og talsmennene for denne retningen hevda at det ikke var noe
behov for en egen DS atskilt fra den "logiske" DS, :tvlao, DS og
den semantiske strukturen var identiske,
:Jenne retningen, som ble kalt Gener·ati v semantikk, kom likevel
snart til å utspille sin rolle, Teorien forutsetter at de
transformasjonene som OIIlda:i:llJ.er J~rsake + bli + ildce + ~
til drepe, i prinsippet er av samme slag som vanlige
- 6 -
syntaktiske transformasjoner ellers, men det er høyst tvilsomt,
Dessuten har det ofte vært reist tvil om de setningene som
blir sagt å være synonyme, faktisk er det, Omkring 1972-73 slutta
derfor Generativ semantikk å spille noen rolle internasjonalt, 1 )
Hen sjøl om denne teorien ikke kom til å overleve som sådan,
fikk den likevel en viss irmflytelse på TG-grammatikkens
videre utvikling ved noen av de problema som var tatt opp.
Chomsky hadde hevda at
5. Kari leser boka
og
6. Boka blir lest av Kari
var synonyme (i den forstand at begge er sa=e eller falske
under samme vilkår). r'len G,Lakoff pekte på at setninger med
kvantorer, som foeks.
7. Alle her leser to aviser
og
8. To aviser blir lest av alle her
ikke (iallfall ikke nødvendigvis) er synonyme. I 8. dreier
det seg om to aviser (som alle leser), i 7" derimot (helst)
om flere aviser (men slik at hver leser bare to av dem).
Iflg, Standard-teorien sklllle 7. og 8. ha samme DS, Men siden
de faktisk har forskjellig betydning, postulerer de generative
semantikerne at de har forskjellig DS, JViot disse igjen velger
Choms~J (1971) en an~en løsning, nemlig å si at også overflatestrukturen har noe å si for tolkningen av setningen. Det som
gjør at setningene får forskjellig betydning,, er jo den innbyrdes rekkefølgen av kv-antorene alle og to i overflatestrukturen,
er et viktig prinsipp i Standard-teorien brutt,
Opprinnelig var dypstrukturen både utgangspunkt for tr~!s­
formasjonene og det nivået der setningen ble tilordna en
semantisk tolkning, Når Chomsky nå også lar oYerflatestrukturen
s:pille en rolle for tolkinga, er dem:te er.lleten brutt,
~ermed
Og seinere går Chomsky enda lenger, I Chomsky ('1975:81L)
foregår all semantisk tolkning fra overflatestru..1d-cJ_ren, mens
utgangspunktet for transformasjonene, dvs. det som kommer ut
fra frasest:o:cJJctu:rreg1ene, er initial e frasemarkører (initial
phrase marke::s).
- 7 -
Dette ville være problematisk om overflatestrukturen inneholdt
det samme som tidligere, Hen i nyere versjoner inneholder den
også ,elementer som ikke viser seg fonetisk, bl.a, spor ,
oftest markert med! (for trac~). Slike spor finner vi etterlatt
i overflatestrukturen der en konstituent har stått tidligere
i derivasjonen,
Setningen
9. 11iarie synes å trives her
har en DS (initial frasemarkør) som
9a. ( 3 o
synes
[ 3
Marie å trives her]]
Subjektet i den innføyde setningen flyttes til subjektsplassen
i oversetningen (som er fylt av en dummy), men etterlater seg
et spor i overflatestrukturen:
9b, ( S l'>larie synes Cs
t å tri«es her
11
Dette sporet kan så fortelle oss at 1'1arie skal tolkes som
logisk subjekt for trives,
På samme måte viser sporet at hvem er objekt for valgte i
Hvem sa du Cs
de valgte t
10. [s
11
men at det er subjekt for skulle komme i
Hvem sa du (s t skulle komme ]]
i i • [s
Nå er det ikke nok for tolkningen at vi finner spor i OS,
:F'or å vi te hvilken NF som har stått der, må sporet koindekseres
med (bindes av) den N?en som har flytta vekk. Altså:
12,
Rvemi sa du
ti skulle komme
ls
- 8 -
v:
skal nå gripe litt tilbake i tida og se på andre sider
Standard-modellen som har forandra seg fra midten av
e·J-åra.
a7
::Jersom en tar de transformasjonene som er postulert i ei vanlig
innføringsbok i transformasjonsgrammatikk, vil en nokså fort
finne ut at de i mange tilfeller gir ugrammatiske overflates-orukturer, Mao. transformasjonene er for "kraftige", de
genererer mer enn de skal, Deres kraft må derfor begrenses
ved hjelp av restriksjoner, Disse restriksjonene er kanskje
mer interessante enn transformasjonsreglene sjøl, når vi veit
at grammatiske setninger utgjør bare en liten del av alle de
strukturer vi kan få ved hjelp av frasestrukturregler og
transformasjonsregler,
Noen allmenne restriksjoner på transformasjonsreglene ble
formulert på slutten av 60-tallet av John R. Ross. Vi skal se
på noen eksempler,
Vi har i norsk en regel som flytter fram et spørreord til
begynnelsen av setningen:
13, Du leser hva? ~
Hva leser du?
Slik denne regelen vanligvis blir formulert (f.eks. Baker
1978:119, Lorentz 1979:121), ville vi vente flg.:
14. Du leser Ibsen og hva?
·'/ *Hva leser du Ibsen og?
}1en vi ser at resultatet blir ugrammatisk, Det sa.IDJlle gjelder
ved topikalisering (tematisering):
15. Jeg leser Ibsen og Kielland ~*Kielland leser jeg Ibsen og
Det ser altså ut til at det er en allmenn regel at vi ikke
kan flytte en konjunkt ut av en sideordningsforbindelse
(paratagme), Den~e regelen har Ross kalt Coordinate Structure
Constraint.
En mer interessant restriksjon finner vi eks, på i flg.:
16, Du kjenner mannen som fer gav hva?
~
*Hva kje1mer du ma11nen som Per gav?
Vi kan altså ikke trekke et ledd ut av en relativsetning, Det
samme ser også ut til å gjelde i flg. at-setning:
- 9 -
17, Fer in=ømte det faktum at ha_n hadde slått hvem?
=>
*Hvem innrømte Per det faktum at han hadde slått?
Det kan altså se ut som vi ikke kan flytte noe ut av en leddsetning, Men det ville være en for sterk restriksjon:
18, ?er innrømte at han hadde slått hvem?
~
Hvem in=ømte Per at han hadde slått?
Forskjellen mellom 16, og 17, pdes, og 18, pdas, er at de
første har strukturen
l
---NP"'
NP
S
D
IJ
mannen
som Per
det faktum
at han ••••
mens den siste har strukturen
N?
J
s
.~
at Ier hadde ,,,,
Restriksjonen her må altså være at vi ikke kan flytte noe ut
av en innføyd setning som er en del av en kompleks NP (dvs,
ikke utgjør hele Nien),
Derimot kan vi ikke gjøre restriksjonen så generell at vi
ikke tillater noen NP å flytte ut av en annen HP:
19, Du skriver bok om hva? ·
';l Hva skriver du bok om?
Også flere andre restriksjoner er foreslått av Hoss, men dem
skal vi
iY~e
ta opp her,
-
10 -
Et forsøk på å lage mer generelle restriksjoner på transformasjoner er gjort av Emonds tidlig i 70-åra (lettest tilgjengelig
i Emonds 1976). Han viser til det faktum at flere av transformasjonene resulterer i strukturer som også ellers blir
generert av frasestrukturreglene, F,ekso får vi etter passivtransformasjonen en struktur som
s
20.
~~----Aux
NP
VE
l
i
Løpet
ble
/---.
vr
AdvP
l
/
vunnet
Prep
NP
J
Grete
l
av
Denne setningsstrukturen finner vi også i
setninger som ikke
er passivert:
2L
:NP
----
s
~----~VP
Aux
har
Vi
~
AdvP
V
l
/"-.."
vært
Prep
:NP
!
l
på
kino
Likedan får vi etter det-innsetting (presenteringstransformasjon)
en struktur som vi også ellers ville fått generert:
--- ---s
22.
VP
:NP
l
det
V
___-·\ -----~
sitter
AdvP
Nr
~~
to kråker
Prep
~
NF
l
på
'
taket
-
11 -
som:
~s~
23,
NP
VP
~~-----AdvP
l
l
l 'NP
hengte bildet
Prep
i
han
N~
V
l
l
på
Teoretisk sett kunne vi ende opp i
veggen
"ville" strukturer som
~s~
rrep
V
Ad_vl-
NP
NP
l
l
[
!
l
~monds,
Når vi ikke gjør det, hevder
er det fordi disse
transformasjonene er strukturbevarende, dvs, de ender opp
i
strcl~turer
som grammatikken også ellers ville ha generert, 2 )
Hen ikke alle transformasjoner er strukturbevarende, F.eks,
gir .spørsmålstransformasjonen (ja-nei-spørsmål) strukturer
som
iY~e
er generert av frasestrukturreglene:
s
24,
~~~
V
Nr
l
l
Fant
AdvP
i
du
ikke
N:?
J
boka
Likeså venstredislokering:
25.
Den fyren der
han
er en,,,
?
- 12 -
Hen slike tra..'l.sformas joner, som ikke er struktur bevarende,
finner vi, iflg, Ernonds, bare i rotsetninger, En rotsetning
er øverste S (i rota av treet) og vil stort sett si helsetninger,
Men til rotsetninger må vi også regne utsagnet i
26. Hun sa: "Den fyren der, han er en tosk"
og vel også at-setningen i
27, Hun sa at i dag hadde hun ikke gjort noen ting,
Framflyttinga av i dag er en transformasjon som vi ellers
bare finner i helsetninger og må derfor være en rottransformasjon.
Dersom det er slik at strukturbevarende transformasjoner ikke
skal opprette nye syntaktiske knuter, får vi et problem med
hv-flytting (i spørresetninger og relativsetninger), Tradisjonelt
regner en med at dypstrukturen for leddsetningen i
28. Jeg spurte hva de ville
er
2Ba.
__.-s~
__..-TI.__
NP
l
de
T
~p
ville
hva
:t-!en da finnes det ikke noen knute å flytte hva til. Joan
Bresnan (1970) foreslår at alle setninger innledes med en
komplement at or l COf.!P(lementizer)), altså en 11 setningsinnleder",
I så fall er d~rukturen
28b.
__.,.,s
COHP
!
~
~
__..S-NP
\
de
VP
~~p
ville
hva
Nå finnes det en knute hva kan flytte til, nemlig CO!·E', Hva
flytter dit, og setningsstrukturen er intakt,
- 13 -
28c,
~
CO!oiT
1
hva
s
............
S
Nr~
.,....,..~
V
NP
vJle
1
de
Dette var egentlig ikke Bresnans argumentasjon for COMP, men
det faller inn i mønsteret for Emonds ideer, Et av Bresnans
argumenter var at at og .Q!!!. (that, whether) ikke kunne innføres
transfo=asjonelt, for da ville setningene
og
29. Hun fortalte oss ikke at de hadde kommet
30, Hun fortalte oss ikke om de hadde kommet
ha samme dyp struktur, Hen betydningen er ikke den samme,
Bresnans analyse her er seinere godtatt av de fleste, (Men
jfr, Andersson i975:i76f,, som hevder at det er unødvendig
å regne med COI1P i rotsetninger (helsetninger) i skandinavisk.)
Vi skal nå vende tilbake til Chomsky. Han så vel først av alle
at det var nødvendig å formulere generelle restriksjoner på
transfo=asjonene. Allerede i i964 lanserte han A-over-Aprinsippet, Det sier at hvis en transfo=asjon skal anvendes
på Ai, og Ai er en del av en større A2 , skal regelen anvendes
på den større A 2 (hvis ikke en syklisk grense er imellom),
Derfor fører ikke flg, tramsformasjon til en grammatisk
setning:
3i. De fikk tak i (NP Pers beskjed til (NP hvem)]
)
*Hvem fikk de tak i Pers beskjed til?
Dersom noe skal flyttes, må det være den større NPen, ikke
den minste,
Det forklarer også at mens flg, setning er tvetydig:
32. Han tok figuren med armen
nemlig
32a. Han tok (NP figuren med (NP a=enll
32b. Han tok [ NP
figuren) med [NF
armen)
- 14 så er flg, entydig:
33. Hva tok han figuren med?
siden bare 32b. tillater at den minste flyttes fram,
Nå viser det seg imidlertid at A-overA-prinsippet ikke holder
helt, Vi finner moteksempler, spesielt ved "bildesubstantiver":
34. Hva tok du bilde av?
men også ellers:
35. Hva ser vi toppen av der borte?
Chomsky kom derfor til å gi opp dette prinsippet i denne formen,
men foreslo seinere (Chomsky 1973) et par andre restriksjoner,
Disse restriksjonene gjelder både transformasjoner og regler
om anaforisk binding o.l.
En slik restriksjon er Specified Subject Condition (SSC), Den
sier at ingen regel kan involvere X og Y i strukturen
•... , x •.•. [ 8
•••
z •..
Y •••
l ....
z ...
der Z er "spesifisert subjekt"til Y iS (gjelder ikke hv-ord).
Spesifisert subjekt er subjekt med leksikalsk innhold eller
ikke-anaforisk pronomen, (Legg her merke til at Chomsk>J bruker
begrepet subjekt, Han bruker ellers ikke slike relasjonelle
begreper i sine regler.)
Dette vilkåret blokkerer
36. *Pål synes Per å slå
transformert fra
36a. [ S t1 synes [ S Per
men tillater derimot Per synes å slå P
37. Ier synes å slå Pål
En ruL~en restriksjon er Pronosition Island Condition (IIC)
(først kalt Tensed-S-Condition), Den sier at ingen regel kru1
involvere Z og Y (i strukturen ovenfor) når S er en finitt
setning (setning med finitt verb) (unntatt hv-ord), Vi kan derfor
ikke generere
38. *Ier synes slår Iål
av
synes \~ s
38a.
:?er slar Iål..i J
~--.
- 15 -
Hen restriksjonen hindrer ikke 37, fordi den bare gjelder
finitte setninger.
En mer interessant restriksjon er the Subjacency Condition. Den
sier at ingen regel kan flytte Y til X (eller omvendt) i
~
er sykliske knuter, Som sykliske knuter regner
Chomsky Nl' og S (i seinere artikler også s, altså setninger
uten COI"lP), Regelen sier altså at vi ikke kan flytte noe over
to sykliske knuter,
der~og
Her skal vi skyte inn et par ord om syklisitet, Opprinnelig
var begrepet brukt for å forklare ordningen av transformasjonsreglene. Sykliske regler skulle operere først på in1"erste
syklus, dvs, lengst innføyde S (s 1 ), dernest på den neste (s 2 ) osv.,
Dersom både regel A og regel B var sykliske, og A skulle komme
før B, ville de operere på flg. måte:
L A (i s 1 )
2.B(iS 1 )
3. A (i s 2 )
4. B (i s 2 )
osv.
Hos Chomsky får nå begrepet delvis et nytt innhold, og
dessuten oppfattes også l'E som syklisk knute.
Sl).b j acency-regelen gjør at -\ri fra
. [s
,o:;L:c [ 3
st:::_'"'ul::ture~'1
han fant [ N:C boka [
s
con: [
'"--
3 jeg lånte fra
hV~JlJ/
l
ikke kan få=-~~~~~--~~~~~--~~--~=-~~~--~~
39a. *Hvem fant han boka jeg lånte fra?
~
siden hvem i så fall ville hoppe over to sykliske knuter, S
og N::?, for å ko=e i COI'E i begynnelsen av setningen,
Regelen ··blokkerer også (samme struktur)
40. *Hvem tror du det faktum at vi fant?
Derimot får vi
41. Hvem tror du at vi fant?
siden vi her bare har en syklisk knute å hoppe over: 3)
41a.
[ 8
coHP [ 8
dutrorC 8
cm.æ[ 8
vifanth';.em]TIJ
Vi ser her at Subjacency-regelen overflødiggjør bl.a.
Ross' Complex Noun Phrase Constraint og Left Branch Constraint
(den siste ikke omtalt her),
Vi har til nå tatt for oss flytting av hv-ord. Nen samme
regelmessighet finner vi om vi flytter vanlige NPer.
42. *Henne undrer jeg på det spørsmål om de finner
43. Henne undrer jeg på om de finner,
Tilsynelatende har vi brudd på Subjacency_i flg, tilfelle:
44. Hva tror du at Per sa at Kari hadde fortalt?
Det kan se ut som vi har flytting over flere S-knuter:
4~-a. [ cmæ
s
Lsdu
tror
[c om [ Fer
s
s
sa
[goM?
s
[Kari hadde fortalt
s
Hen Chomsky hevder at flytting også her følger Subjacency,
siden~ hopper fra cmæ til COHP, slik:
44b, f_CQI.E f du tro? [fOHP [Per sa [QmiT [Kari hadde fortalt hvåJTI1TI
"' t '-i
s j\ s
& )"L.....:.$:,.___ _ _ _ _ _ ____,
En slik suksessiv hopping forutsetter at det er en ledig
COIIT å hoppe tiL Vi kan derfor få:
45. Hva sa .Fer at Jon kjøpte?
45a. 4CQI.'IP [ S :?er sa [ S COIIT [ S Jon kjøpte hvallJJ
(Vi forutsetter da at at er en slags "tom" COl'·IT, som
settes il~ V€d flytting.)
ikke
~
17 -
Vi kan også få
46, Per visste hvilke bøker Jon kjøpte av meg
Derimot kan vi ikke få
47. -*Hvem visste jcer hvilke bøker Jon kjøpte av?
fra
47a. f S cm.'lF [ S Per visste["§' COM:Pfs Jon kjøpte hvilke bøker av hve~
Hvis hvilke bøker først flyttes til CO}lF, er plassen fylt, og
hvem kan ikke flytte fram, Derimot kan det tilsynelatende se
ut som det går om hvem flytter først. Hen om vi regner med,
slik vi tidligere har vært inne på, at konstituenter etterlateæ
seg spor når de flytter vekk, ville hvem etterlate seg spor
i COMP, og det ville forhindre flytting av hvilke bøker. Dermed
ville det ikke være noen måte å generere 47. på 4 )
47b, ( Hvem [s visste Fer[s -tfs Jon kjøpte hvilke bøker av tllJ1
s
Chomskys Subjacency-regel har vært kritisert av flere, bl.a,
Bresnan, som hevder at ubegrensa flyttinger er mulig,(Bresnan
1976, 1977, Nev@eyer 1980:233), Hun hevder også at regelen ikke
passer på språk uten komplementatorer (mest SOV-språk).
1·1en en trenger ikke gå til eksotiske språk for å finne
argumenter mot Subjacency-regelen, Også i nordiske språk
er den problematisk, Dersom relativisering innebærer flytting
av ~ e.l. til CO:t•!F (slik Chomsk--y mener), får vi flytting
av to elementer i setninger som
48. Dette er sangen som ingen visste hvem skrev
49. Hva var det ingen visste hvem skrev?
(Haling 1978,) Siden vi bare kan flytte til en C01·1F der ikke
noe annet står (heller ikke et spor av noe som har stått der),
bryter disse eksempla med Subjacency-prinsippet,
:Et problem i norsk er også det at COMJc tilsynelatende er
fylt av to elementer i
50, Jeg spurte f S hvem som [ s. kom
11
Jfr, engelsk
5 'l , I ask ed who emne
Flere av disse problema er forsøkt løst av Taraldsen ( i977, 1978)
slik at Subjacency-regelen blir opprettholdt.
-
18 -
Et problem med Subjacency (og Ross' Complex Noun Phrase Constraint) er også at dersom S er syklisk knute (slik Chomsky
hevder for engelsk), vil flg, spørsmål bli blokkert:
52. Hva er det for noe?
52a. [ S CQI.IT [ S det er [NF hva for noe
TJl
Hva krysser her to sykliske grenser, Men dersom S, ikke S,
regnes som syklisk knute, får vi kryssing av bare en syklisk
knute, og setningen bryter ikke regelen.
Målet for den grammatiske analysen, slik Chomsky ser det, er å
få. generert alle grammatiske setninger, men ikke flere. Hen
også ved det syntakssystemet vi har bygd opp til nå, vil vi
få en del ugra.mmatiske setninger. Det ser ut til at de begrensningene vi har satt opp, ikke er tilstrekkelige. Det har
derfor vært hevda, at for å blokkere visse typer setninger,
trenger vi en ny type begrensninger, nemlig overflatefiltre.
Den første som innførte slike innafor rammen av TG-grammatikken,
var David H. ?erlmutter, Han hevda (i Ferlmutter 1971) at
rekkefølgen av trykklette pronomener i sp&,sk iY~e lot seg
beskrive ved transformasjonsregler og restriksjoner på disse.
Han innførte derfor filtre som regulerte rekkefølgen i over~
flatestrv~turen etter at transformasjonene hadde virka,
(Et liknende filter er postulert for norsk i Fretheim og
Halvorsen 1975.)
Det har vært diskutert hvor nødvendig filter er i dette
spesielle tilfellet, men prinsippet om filtre har blitt
adoptert av Chomsky og inkorporert i hans grammatiske system.
I Choms~J og Lasnik (1977) er det gitt en rekke slike filtre
som skal l"Llke ut setninger som ikke er blokkert av andre regler.
Noen slike filtre er ment å skulle være mer eller mindre
universelle, ru1dre er ment å s~~lle gjelde engelsk spesielt.
:St av Chomskys filtre sier at en setning er ugrammatisk hvis
det foreko=er en tom n:r. En tom NI er en HI~plass som ikke
noen gang i løpet av derivasjonen er blitt fylt av en N:L
verfor er f.eks. flg. struktur ugrammatisk:
- 19 -
----l --------s
COMI'
NP
l
VI
V
c,
NP
l
så
l
l' er
Derimot er 54. akseptabel fordi Ni inneholder t (spor):
54,
hvem.
l
NP
l
ti
v-.r
kommer
Et annet slikt filter er
*
l at t l
Dette skal bety at en setning med at (that) etterfulgt av et
spor på subjektsplassen (som innebærer at subjektet er
strøket eller flytta), er ugrammatisk,
Dette filteret gjelder ikke for språk med allmenn subjektsstryking som italiensk og russisk, men er tenkt å skulle
gjelde ellers, Det kan da forklare forskjellen på flg, engelske
setninger:
55, \lho do you think saw Bill?
56, *\"lho do you think that saw Bill?
Også her viser det seg imidlertid at nordiske språk skaper
problemero Både norrønt og moderne islandsk bryter filteret:
5"1,]:, at 1xndr er ek munda eigi trua, at v2ra mætti
58, '''Ter seg.:l.ir
aCJ. Væra kominn til 1'\.eykjavi:kur?
1
1906:261, Maling & Zaenen 1978:478), Også i visse
norske dialekter er slike konstruksjoner mulige i dag:
59. Hvem sa du at skulle komme?
mens andre (de fleste?) følger engelsk - og dansk og svensk -
og krever at _?..! strykes:
60. Hvem sa. du skulle komme?
-
20 -
I den tidlige fasen av TG-grammatik~en lå interessen mest på
transformasjonene, Etter hvert skjer det som vi har sett en
forskyvning - diskusjonen dreier seg i større grad om restriksjoner - på transformasjoner og overflatestrukturer, Når en
bygger ut stadig sterkere restriksjoner på hva som blir
resultatet av transformasjonene, trenger ikke transformasjonene
i seg sjøl være så spesifiserte som de ellers måtte være, I
seinere år opererer Chomsky derfor bare med to transformasjoner
av betydning:
1, l1ove NI·
2, l1ove wh
(Chomsky 1977:72). (I tillegg kommer deleringstransformas joner
og mindre justeringsregler som affikshopping o.l.) Og i de
aller siste arbeidene er også disse redusert til en:
1 • }love C\.
(Chomsky 1980a:3; 1980b). Og reglene er i prinsippet frivillige
og uordna (bortsett fra den ordning som ligger i reglene sjøl
(intrinsic ordering)). Når flyttingsregelen er såpass generell,
er det fordi en rekke allmenne restriksjoner begrenser hva som
kan flyttes og hvor.
Slike restriksjoner gjelder ikke bare transformasjoner og
hvilke kategorier som kan fylle en overflatestruktur. En
opererer også med restriksjoner på binding, dvs. på hvilke
elementer som kan koindekseres (bindes) med hvilke. I
61. Det var opplagt hvemihcm hadde besøkt ti
har hvem flytta fra slutten av leddsetningen til COfTI' og
etterlatt seg et spor, t. Disse er koindeksert med hvera.11dre,
og det viser at de har samme referent. Slik koindeksering
eller binding går ikke for seg regelløst. F.eks, må hverandre
bindes med en lR i flertall, men det er likevel ikke nok at
det finnes et flertallsord i setningen. Jfr,:
62, Jeg bad dem se på hverandre
63. *De bad henne se på hverandre
64.• *De venta at hverandre ville ko=e
De to siste setni::-1gene er ugrammatiske fordi bver:ondre og de
ikke kan bin.des uten at bindingsreglene blir brutt, Vi kac"l ikke
gå nærmere inn på disse reglene her, men de er det sentrale
e=et i Chomsky ( 1980a, 1980b),
- 21 Et nytt trekk i Chomskys siste arbeider er også hans innføring
av abstrakt ~ i grammatikken, (Disse har ingenting med
Fillmores kasus å gjøre.) Chomsky (1980a:25) vil tilordne
kasus slik: Subjekter i finitte setninger blir kalt nominativ,
NFer styrt av verb blir kalt objektiv, og NFer styrt av preposisjoner Dår ~ kasus. Vi skal vise ttvd et par eksempler
hvordan dette systemet kan utnyttes.
Det er ut til at vi i norsk kan trekke ut både subjekter og
ikke-subjekter ut av objektleddsetninger,
65, Hva mente han vi burde gjøre?
66, Hvem mente han ville komme?
Men det er ikke fullt så lett å trekke ut subjektet fra
ekstraponerte (appositive) at-setninger:
67, Hva er det sannsynlig han vil gjøre?
68, ?Hvem er det sannsynlig vil komme?
Dette kan skyldes at når spørreordet blir flytta fram til
cmre i leddsetningen, får det ob"lj:ektiv kasus fra ~. uavhengig av kasus i leddsetningen, Og denne kasus beholdes
når spørreordet flyttes fram til COMP i helsetningen:
65a. [Hvaobj (mente han [~obj (vi burde gjøre tobjJ11)
66a, [Hvemobj [mente han ( tobj (tnom
ville komme
1JJ1
I 67. og 68, derimot beholder spørreorda den kasus de har i
leddsetningen, siden adjektiver (sannsynlig) ikke tilordner
kasus. I 68. blir dermed hvem nominativ, l·1en iflg. Chomskys
Nominative Island Constraint (NIC) kan ikke en nominativ være
fri, dvs. ubundet av en annen NP i S som inneholder S (for en
mer formell beskrivelse se Chomsky 1980a:13, jfr. Kayne
1980:76), I 68, blir tnom stående i den innføyde S uten binding,
og setningen blir derfor ugrammatisk, I 66, derimot får den
objektiv kasus fra mente og kommer ikke under NIC, 5)
Taraldsen 6 ) har bru...ld Chomskys kasussystemtil å forklare
fo:r~ellen på
69. *Jeg/meg hadde de ikke ventet ville komme
og
70. Fer hadde de ikke ventet ville komme
I 69. har subjektet først nominativ kasus i leddsetningen
(som subjekt), Når det flyttes opp i oversetningen, får det
objektiv kasus, og vi får kasuskonflikt, Dette gjør setningen
- 22 når vi har morfologisk markerte kasus, men
derimot ikke i 70, , der kasus :rormel t ikke er markert. 7 )
ugr~~atisk
* *
7f-
Hvis vi ser på TG-grammatikken i litt større tidsperspektiv,
merker vi oss at det som egentlig var det spesielle og mest
særmerkte ved TG-grammatikken, nemlig transformasjonene, har
fått sin betydning kraftig redusrt. Som nevnt tidligere fant
en fort ut at en måtte sette "bremser" på transformasjonene hvis
grammatikken skulle være realistisk, Et slikt forsøk på
bremsing var Emonds' teori om at transformasjonene som ikke
var rottransfonnasjoner, skulle ende opp i struktcrrer som
også kunne vært generert av frasestrukturregler. Hen da oppstår
spørsmålet om ikke disse transformasjonene er overflødige.
Chomsky har ikke gått så langt. Han opererer fremdeles med
transformasjoner, iallfall en: move o( •
Andre derimot, som Joan Bresnan (også HIT), har gradvis gått
bort fra transformasjonene og mener at disse er overflødige,
Allerede i Bresnan & Grimshaw (1978) hevdes det at hv-ord i
allmenne (frie) relativse-ttninger er basegenerert i spissen av
leddsetningen og ikke fly~ta dit ved en transformasjon. I
Bresnan(1978) og Bresnan (1980) er skrittet tatt fullt u~
og alle transformasjoner er forsvcurnet. Den infor~asjonen
som lå i transformasjonene, er overført til leksikonet, til
leksikalske redundansregler. F.eks, vil det semantiske
slektskapet mellom
71. Hun sendte brevet
og
72. Brevet ble sendt
komme fram i leksikonet ved verbet sende, En må da tenke seg
at vi der finner hva slags syntaktiske raooner verbet går inn
i, og det semantiske forholdet mellom leddene i disse TaQÆene,
(Jfr, også ':iasovl 1977 og Aske dal u:9u-olisert.)
I relativsetningen i
73. Brevet hun sendte,
filck en op:prin__Ylelig fram at brevet også var logisk objekt
for sendte ved å :9ostulere at dY)Jstrukturen var
73a. Brevet hun sendte brevet ,.,
- 23 -
og at brevet i leddsetningen ble strøket. riien en kan få fram
det smmne uten transformasjoner, ved å si .at relativsetningen
har en tom plass (leksikonregler for sende forteller det),
her markert ø:
73b, Brevet COMP hun sendte Ø ,,,
og forskjellige bindingsregler - slike som vi også finner
hos Chomsky - forteller at bYevet binder eller kontrollerer
den tomme plassen, slik at den semantiske tolkningen blir
korrekt. (For en kritikk av Bresnan se Engdahl 1980,)
For Bresnan har det også vært et poeng at datamaskinell
lingvistikk har vist at transformasjonsgr=atikken både i
sin eldre og i sin nyere form først og fremst er en gr81llillatikk
for produksjon av setninger, ikke for persepsjon og analyse
( jfr. Lie 1 981 ) •
Vi ser altså at TG-gr81llillatikken har utvikla seg enormt fra
starten i slutten av 50-åra og Standard-teorien fra 1965 og
fram til i dag, I'ien vi ser også at TG-leiren er splitta (som
flere ganger før) i to grupper med Chomsky og Bresnan som
anførere, Hotsetningene er store, og det er lite som tyder
på at noen enhet er nær forestående.
En slik oversikt og en slik avslutning kan virke temmelig
negativ, siden det virker som det finnes få synspunkter som
har vart i mange år. ?das. bør en huske på at ingen annen
grarmnati-sk teori noen gang har frambrakt så mye fal-disk kunnskap om språk, iallfall innen syntaks, som TG-gr81llillatikken.
Så om vi enBå ikke har fun~"et den endelige teori, så har vi
fått vite mye mer om språket enn tidligere, Og det var vel
egentlig også det som var meningen,
Til slutt noen ord om den enorme rolle Chomsky har spilt innen
'I'G-grammatiJrJ.cen, Han ikke bare satte i gang hele denne
bevegelsen, men han har også vært den ledende kraft i utviklinga videre, slik at han også i dag er den som fører an
i den aktuelle debatten. Han har satt sitt preg på en hel
generasjon av amerikanske ling-vister, og også langt utenfor
USA har en vært nødt til å sette seg inn i hans synspunkter,
(I dag er hans mest betydningsfulle tilhengere antakelig
- 24 -
europ"'ere med sterk tilknytning til !UT - Taraldsen er et
eksempel.) Dette vitner om en enestående intellektuell
kapas~tet, men flere har også pekt på den rolle hans karisma
har hatt for utbredelsen av den rette lære, Hans betydning
for den lingvistiske debatt i moderne tid kan antakelig bare
sammeLliknes med Saussures. Og ennå er Chomsky ingen gammel
mann •••
5. TG-grammatikk og kommunikativ funksjon.
Vi skal her i hovedsak forlate den reine TG-grammatikk, som
i all -<eid har hatt sitt sentrum på HIT. Vi skal nå bevege oss
noen hundre meter oppover Massachusetts Avenue, til Harvard,
som jeg også fikk anledning til å gå på forelesninger ved,
Her bedriver en også TG-grammatikk på høyt nivå, men takket
være sjefen, Susumo Kuno, har delvis andre problemstillinger
vært i skuddet. Kuno har i større grad enn folka fra HIT
trukket inn funksjonelle synspunkter i sin grammatiske forskning.
Det vil her si at han har prøvd å forklare syntaktiske fenomener,
f.eks. transformasjoner, ut fra kommunikasjonsmessige synspunkter, I Kuno (1976) prøver han å forklare tematisering,
relativisering og refleksivering ut fra begrepet empati, som
brukes "to charctarize the speaker's identification, in varying
degrees; with the participant in an event" (s. 431),
Kuno hevder at den talende lettest empatiserer med referenten
for subjektet, dernest med referenten for objektet osv., videre
at taler lettere empatiserer med seg sjøl eRn med hører og enda
mer enn en tredje person. Disse hierarkiene kan, iflg. Kuno,
gi oss en nøkkel til å beskrive en del fenomener som ellers
ville være vanskelige å forklare, f.eks. hvorfor
74. I was his by John
er bedre enn
75. John was hit by me
eller evt. den forskjellen som noen hevder finnes mellom
76. Han bad gutten gjøre seg en tjeneste
og
77. Han bad gutten gjøre han en tjeneste
(Aass 1979:582f.),
- 25 -
Kuno har også vært opptatt av hvordan strykingstransformasjoner
er styrt av infomasjonstrukturer, Han har formulert en regel,
the Iecking Order of Deletion, som går ut på at mindre vikti.g
informasjon, blir delert først, dernest mindre viktig informasjon
osv, (Kuno upublisert:6) (En eldre variant av teorien finnes i
Kuno 1979,) Vi kan se prinsippet i flg. dialog:
78, A, Fant du dette brevet i postkassa?
B1, Ja, jeg fant det der
B2. *Ja, jeg fant det
B3. Ja,
B4. Hei, i døra,
Stedsadverbialet er her viktigere enn objektet og kan derfor
ikke strykes uten at også objektet strykes.
Flg, dialoger er nokså like, men strykingsmulighetene er
forskjellige:
79. A. Er du født i 1960?
B. *Ja, jeg er født
80. A, Var du født allerede i 1960?
B. Ja, jeg var allerede født,
I 79. er i 1960 det fokuserte leddet, mao. det som har størst
informasjonsverdi, og det kan derfor ikke strykes (uten at
mindre viktige ledd også strykes). I 80, er det ikke fokusert, jfr.
80. A'. I 1960, var du allerede født da?
79. A'. *I 1960 er du født?
Jfr. også:
81. A. Kan en reise med tog til Bodø?
BL Ja, en kan reise med tog dit
B2, Ja, en kan reise med tog
B3. ?Ja, en kan reise dit
B4. '""Ja, en kan reise
B5, Ja, en kan
B6. Ja,
Hot Kunos prinsipp kan det hevdes at subjektet, som er det
som he.r minst informasjonsverdi her, blir strøket sist (sammen
med det fini tte verbet). l-Ien her er det nok syntaktiske restriksjoner som forbyr en å stryke subjektet. Og språk uten slike
restriksjoner vil stryke subjektet i slike tilfeller.
- 26 -
F.eks. i russisk (stryking av subjektet delvis mulig):
82. A, Ty ~ital etu knigu?
Du leste denne boka?
B. Da, l5ital.
Ja, leste,
og japansk:
83, A, Kimi vra kano hon o yomimasi ta ka,
Du (tema) denne boka (obj.) leste (spørrepart,)?
(= Leste du denne boka?)
B, Hai, yomimasita.
Ja, leste.
Kuno danner på flere måter et bindeledd mellom rein TG-grammatikk
og universalgrammatikk, og vi skal komme tilbake til noe av
det han har gjort ellers litt seinere. (For en kritikk av
Kuno se New.meyer 1980:225f,)
6, Universalgrammatikk (relasjonsgrammatikk, språktyPologi o.l.)
Vi skal nå se på en annen retning innen amerikansk syntaks~
forskning, nemlig det vi kaller universalgrammatikk (universal
grammar). Denne type språkforskning blir drevet mest i vest,
ved Stanford, UGLA, USC (University of Southern California),
UCSB (Uniyersity of California Santa Barbara) og UCSD
(University of California San Diego),
En kan si at derme retningen har to utspring, For det første
kom Joseph H. Greenberg i 1963 med en artikkel (i Greenberg
1963), der han påviste at det var en sammenheng mellom rekke~
følgen av subjekt, verbal og objekt og en rekke andre syntaktiske
fenomener,
Nå var det ikke helt nytt å snak_K:e om universelle tendenser
i språk. F.eks. hadde Roman Jakobson tidligere satt opp noen
universelle trekk i fonologien, som f.eks, at KV (konsonant
etterfulgt av vokal) er den grunnleggende stavingst:y-pen, at
dentaler (al veolarer) er mer gru:o..tJ.leggende enn velarer, i den
forstand at det finnes språk med dentaler uten velarer, men
ikke omvendt - og flere a~dre forhold,
Innen sjmtaksen var det ikke blitt foretatt noen større jam-
- 27 -
jamførende undersøkelse over et større antall ikke beslekta
språk, Greenberg derimot tok for seg rundt 30 språk og undersøkte sammenhengen mellom flere syntaktiske trekk. Om vi
bruker
s,
V og O for subjekt, verbal og objekt, kan vi si,
if.lg, Green berg, at den vanligste rekkefølgen i utsagnssetninger
er
svo,
VSO og SOV,
(Dvs, de teoretiske mulighetene med objektet foran subjektet
er ikke vanlig,)
Norsk og de fleste andre europeiske språk må sies å være SVO,
men også mange andre: vietnamesisk, thai, kinesisk, bantuspråk
m,m, VSO er antakelig hebraisk, arabisk, irsk og polynesiske
språk, men typen er ikke særlig hyppig, SOV er hindi-urdu,
japansk, koreansk, de fleste australske språk pluss flere
andre, Noen vil også regne tysk hit,
Greenberg hevder nå at det er sammenheng mellom denne grunnleggende rekkefølgen og rekkefølgen av andre ledd, Et eksempel
på dette er at VSO-språk alltid har preposisjoner (altså foran
NI), mens SOV-språk bare har postposisjoner, (Ved SVO-språk
er det ingen klar tendens,)
Et annet universelt trekk er iflg, Greenberg at språk med
preposisjoner har genitiv etter det overordna substantivet,
mens språk med postposisjoner har genitiv først, Det eneste
1mntaket Greenberg har funnet, er norsk, men norsk har jo
også egentlig begge plasseringsmuligheter, noe han gjør oppmerksom på i en fotnote (s, 107).
Rekkefølgen adjektiv-substantiv er ikke entydig,
Det er også en tendens til at preposisjonsspråk har et spørreor·d først i
setningen, mens postposisjonsspråk har samme
rekkefølge i utsagns- og spørresetninger.
Det er videre klart at SVO- og VSO-språk har relativsetninger
ettel" korrelatet, mens det i SOV-språk er omvendt,
Greenberg tar også for seg morfologi. Han hevder at det finnes
-
28 -
språk som mangler bøyning, men ingen (tilsynelatende) som
mangler avledning, Hao, språk som har bøyning, har også
avledning,
Og hvis et språk har genus i substantivmorfologien,
har det også numerus. (Nange språk, japansk, malayisk m,fL,
mangler numerusbøyning,)
I alt setter Greenberg opp 45 forskjellige universalregler,
angivelig mer eller mindre sikre,
*
Vi møter også interesse for universelle regler fra et helt
annet hold, Chomsky satte nemlig opp regler som han mente
skulle vcære universelle eller gyldige for alle språk, (Se f.eks,
Chomsky 1975:29,) Jllen disse reglene er ikke basert på statistikk,
som Greenbergs var, men på detal-jstudium av ett enkelt (eller
noen få) språk. JYiange regler er selvfølgelig særegne for ett
sp~k, men andre regler oppfatter Chomsky som allmenne regler
for hvordan menneskelige språk kan være.
Chomskys sondring mellom overflatestTIL~tur og dypstruktur
gjorde også at en h~Xane henvise forskjellene mellom språka
til overflatestrukturen og si at i dypstrukturen var det større
lik~et, Etter hvert ble flere språk enn engelsk undersøkt TGgrammatisk, og en fant ofte en liknende dypstruktur der,
Hen mange ganger fant en også det en ikke ville, :!Jet viste
seg at Chomskys regler ikke alltid passa på alle språk som
etter hvert kom i søkelyset, En en_~el sak som todelinga i
Nr og VE er jo problematisk i VSO-språk,
Da det derfor viste seg stadig vanskeligere å forene data
med en transformasjonsgrammatisk modell, enten den nå var
standardmodellen eller en revidert, begynte flere å vende seg
bort fra transformasjonelle teoribygginga og i stedet samle
overflatedata fra forskjellig hold, for evt, å bygge opp
universelle regler på annet gru:~lag,
Noen av dem som ble kritiske til TG-grammatiklcen, kom til å
mene at relasjonelle kategorier som subjekt, objekt osv, var
- 29 -
de syntaktiske primitivene (grunnenhetene) i grammatikken.
(Chomskys grunnenheter var NP, VP, N, V osv.) Denne tetningen
går under navnet relasjonsgrammatikken, og er vel stort sett
et vestkystfenomen. Noen fullstendig teori har latt vente på
seg, men flere artikler som bygger på denne teorien, finnes
i Cole & Sadock (1977). Relasjonsgrammatikken har vært spesielt
opptatt av å samle inn og sammenlikne data fra forskjellige
språk.
Ut fra noei~forskjellig fundament har altså Greenbergs arbeid
blitt fortsatt, spesielt utover i 70-åra og først og fremst
i California. Greenberg sjøl har leda et stort universalieprosjekt på Stanford (Greenberg (ed.) 1978), men også andre
universiteter har holdt på med liknende undersøkelser.
Etter disse betraktningene skal vi vende tilbake til de
egentlige språklige fenomenene og se på noen av de problemene
som "universalistene" har sysla med.
*
Vi så tidligere at Greenberg påviste en rekke korrelasjoner
mellom forskjellige syntaktiske egenskaper, f.eks. at SOVspråk hadde foranstilte relativsetninger, mens VSO-språk hadde
etterstilte. Men noen forklaring på slike korrelasjoner hadde
ikke Greenberg.
Et forsøk på en slik forklaring gir derimot Kuno (1974). Han
mener at plasseringa av relativsetningen kan skyldes problemet
med å oppfatte setninger med sjølinnføying - eller senterinnføying. SOV-språk som japansk får sjelden senterinnføying
hvis relativsetningen står før korrelatet:
84. [r.farie eJ:ska1 gutten døde
(= Gutten som H. elska, døde)
84a. *Gutten (Marie elska] døde
( senterinnføying)
I VSO-språk derimot, som irsk, tagalog o.l., får vi:
85. Døde gutten [elska Marie
85a. ~Døde [elska Harie] gutten
( senterinnføying)
Dette kan tyde på at plasseringa av relativsetninger er bestemt
av hensynet til senterinnføying, som skal unngås for å lette
avkodinga (persepsjonen).
1
- 30 -
SVO-språk som norsk og engelsk har etterstilte relativsetninger,
J'Vlen vi kan da få senterinnføyde leddsetninger, som gjør
forståelsen vanskelig, Etterstilte relativsetninger er ikke
problematiske i norsk:
86. Her bor jenta [som sydae jakka [som Ola kjøpte av gutten
[som oo.
JJl
Hen med senterinnføying er det umulig allerede med to nivåer:
87. *Osten [som rotta [ som katten jaga l åt] var råtten
Japansk, som her får venstreinnføying, får ikke problemer her:
87a.[[Katten jaga] rotta åtl osten var råtten
En annen forskjell i disse konstruksjonene er bruken av relative
konjunksjoner eller pronomen. SOV-språk markerer slutten på
leddsetningen ved at verbet kommer sist, mens SVQ-språk har
større behov for en markør, derfor relativordet ~ e.l.
På liknende måte vil Kuno forklare hvorfor VSO-språk (og mange
S~O-språk) har preposisjoner:
88. Fargen(på blomsten[i vasenlpå bordet]]
mens SOV-språk har postposisjoner:
88a. l([Bordet på 1 vasen i ]blomstene på 1 fargen
Postposisjoner i VSO-språk ville gitt:
88b. Rargen [blomstene [ vasen bordet på] i på]
og prepssisjoner i SOV-språk:
88c, [På (i [på bordet 1 vasen J blomstene J fargen
begge deler med senteri=føying,
J
KQnO hevder også at det er samme gru= til at konjvnksjoner
er i begY=elsen av setninger i VSO-språk og i slutten i SOVspråk, Jfr. irsk:
89, Sier Jon [at er-opplagt [ at er-rund jorda j
og japansk:
8'9a. Jon[[ jorda er-nmd at er-opplagt at j sier
Vi kan riktignok få senterinnføying i japansk på de1me måten,
men det ville ha skjedd oftere i begge språk med omvendt
plassering av konjunksjonen,
Dessuten fører dette til at
vi aldri får opphopning av to konj1.1.nksjoner vsa, hvera:r1dre,
slik vi elle:rs kwme ha fått, f.eks. SOV med foranstil t konj.:
89b. Jon at [ at jorda er-rvnd er-o:pplagt sier
J
J
l
l
J
- 31 -
SVO-språk som norsk, med konjunksjonen fremst, får visse
problemer:
89c, *Jon sa [at [at verden er rund er opplagt
90.•(At (at jorda er rundl er opplagt] er ikke sant
For å unngå sammenstilling av to konjunksjoner her, har vi
fått muligheten for ekstraponering:
89d, Jon sa (at det var opplagt (at jorda var rund]]
90a, Det er ikke sant [ at det er opplagt (at jorda er rund )1
Ekstraponering kan mao, betraktes som et indirekte resultat
av vår leddstilling,
1
1
*
Et synspunkt som har vært sterkt framme i beskrivelsen av
forskjellige språk, er at det skulle eksistere et hierarki
mellom setningsleddene, eller riktigere: mellom nominalene
i forskjellige funskjoner, f.eks, slik:
SU "> DO ') IO )
OBL ) GEN )
OCOM?
(Keenan & Comrie 1977:166), der OBL betegner NF etter preposisjon, GEN er genitiv, og OCOMP er NP etter sammenlikningskonjunksjon, Hierarkiet er satt opp først for å vise hva som
kan relativiseres i forskjellige språk, De fleste språk med
relativsetninger kan relativisere subjektet (dvs. subjektet
i leddsetningen), noen færre kan relativisere subjekt og objektt
osv,, men alltid slik at de som kan relativisere ett ledd i
dette hierarkiet, også kan relativisere alle ledd lenger opp,
nens f, eks. noen s:pråk (malagassisk) bare kan relativisere
subjektet, går norsk mye lenger og kan relativisere t.o.m.
GEN (om enn litt marginalt):
91. Mannen, hvis kone var død,
OCOMP derimot kan vel bare med nød og neppe realtiviseres:
92. ?lier er han som jeg hopper lenger enn
Hvis en går fra relativsetninger til andre syntak~iske
egenskaper, ser det ut til at et hierarki som dette har relavans også der. I passivsetninger f.eks. er det lettest for
DO å bli subjekt (tysk og fransk bare DO -'> SU) , dernest for
IO (norsk både DO og IO ~ SU) og så andre (i norsk vanligvis
ikke OBL~ SU i passiv, men i malagassisk er dette normalt).
- 32 -
Vi har til nå tatt begreper som subjekt, objekt o.l. for gitt.
Hen heller ikke dette er uproblematisk når en tar for seg
mange ubeslekta språk, Schachter (1976,1977) har påvist at
det i filippinske språk er vanskelig å vite hva som er subjekt
siden subjektegenskapehe er delt på to forskjellige ledd,
nemlig et agens~edd og et temaledd med hver sine markører
(jfr. Dik 1978:88f),
Slike og andre problemer gjør at Keenan (1976) ikke greier
å sette opp noen enhetlig definisjon når han definerer subjekt
tverrspråklig, men må nevne en rekke egenskaper som favoriserer
eller fremmer "subjekthet".
Et annet spørsmål er om det å være subjekt er like viktig i
alle språk., Li & Thompson ( 1976) hevder at i noen språk~ bl, a,
kinesisk, er det syntahrtisk sett viktigere at noe er tema
(topic) e~21 subjekt, mens engelsk og fransk sterkere betoner
subjektegenskaper, Filippinske språk og japansk ville komme
et sted imellom, Og det er også mulig at indo-europeisk har vart
mer tema-orientert og utvikla seg mer i retning av subjekt som
en grunnleggende kategori (Lehmann 1976).
Et annet problem med definisjonen av subjekt får vi i såkalte
ergative språk.
I de kasusspråk vi kjenner best, er nominalet i setninger med
intransitivt verb rrarkert med seme kasus som det som betegner
agens i setninger med transitivt verb, nemlig nominativ, l'·1ao,
det ene nominalet i (norrønt)
93. Madrinn (nom,) gekk
er markert med samme kasus som agens i
94. Madrinn (nom.) tok bokina (akk.)
Dersom vi kaller subjektet i intransitive setninger S, agens
i transitive setninger A og patiens F, får vi dette systemet:
!~
' A
~
.
.
~- nOIDlnatlV
\!)--~
akkusativ
- 33 -
I noen språk blir derimot S markert likt med P,
Denne kasus
blir oftest kalt absolutiv, A blir da markert forskjellig og
blir kalt ergatix.
~-
ergativ
absolutiv
Av europeiske språk er det bare baskisk og noen kaukasiske
språk som har dette systemet, men det er ellers kjent mange
steder i Amerika (også eskimoisk), Australia og Asia.
I et ergativt system er det ikke opplagt hva som er subjekt,
det som står i ergativ eller det som står i absolutiv,
Hen det viser seg, iflg, Comrie (1978), at de fleste- men
ikke alle - ergativspråk oppfører seg syntaktisk sett som
nominativ-akkusativ-språk, Det vil si at f.eks, subjektsløfting
rammer både A (ergativ) og S (absolutiv):
95. Jeg så henne slå broren
(A~blir objekt)
96, Jeg så herllle komme
(S blir objekt)
Dette innebærer altså at ergativiteten ikke er fullkommen.
:i'ifen også reint morfologisk kan vi finne mindre gjennomført
ergativitet, I hindi-urdu og georgisk finner vi et ergativsystem bare ved visse temuora, mens andre har et nominativakkusativ-system, Vi kan da snakke om
s~plitta
ergativitet,
:::,n slags s:oli tta ergati vi tet har vi også i norrønt. !-lens
det vanlige ssystemet er nominativ-aJr.kusativ, så kan en ved
visse intransitive verb, som har et transitivt parverb, få
nominalet i oblik kasus:
97.
Nu
rekr ma~r (nom.) hval (aY~.)
(transitivt)
(llå driver en mann en kval)
98. Rana (alr~.) rak yfir fjor'dinn
(Hem dreiv over fjorden)
(intransitivt)
7)
Vi har sett at både i et nominativ-akkusativ-system og et
e~gativ-absolutiv-system vil S i intransitive setninger bli
::~arkert som enten A eller I, Det ser ik."l\:e ut til å være noe
språk som markerer Smed en tredje slags kasus (sjøl om noen
sp~åk lar Svære umarkert), Dette tyder på at det begge systemer
er ute etter, er å skille A og ~. Ved transitive verb har vi
to nominaler, og vi må skille disse for å tolke setningen,
:Jet kan da være likegyldig om vi lar A eller I bli markert
som S, bare de blir skilt. - Omtrent på denne måten forklarer
Comrie (1978) og Anderson (1976) ergativsystemet.
En slags bekreftelse på et slikt syn kan en finne i finsk,
der objektet står i akkusativ (eller genitiv), men når agens
ikke er til stede i setningen, kommer patiens i nominativ,
99. 1Iina (nom,) ostin kirjan (akk.)
(Jeg
kjøpte ei bok/boka )
100. Osta kirja (nom,)
(Kjøp ei bok/boka)
(Karlsson 1976:92) Zt slikt system blir av Comrie kalt
antiergativ (Comrie 1975,1976).
(ArguÆentet fra finsk er noe kritisert av S,Thompson
(forelesning UCLA), som peker på at pronomener vil stå i
akkusativ også når de er eneste nominal:
101, Kutsu hanet (akk.)
(Inviter hanl)
102, Kutsutaan hånet (akk,)
(Han er invitert)
og en kan også få to nominativer:
103, Ota sina (nom,) kahvi (nom,) kaapista
(Ta du
kaffen
fra-skapet)
:::: noen språk kan en ergativ-konstruksjon veksle med en såkalt
antiuassiv.
104. 3rgativ-absolutiv: Kvinna (erg.) o~en (abs,) slo
105. P.Jltipassiv:
Kvinna (abs,) mannen (obL) slo
(Kvinna er agens i begge tilfeller.)
- 35 Betydningen til antipassiv kan variere fra språk til språk,
men ofte betegner det en generisk handling eller en handling
som ikke fullføres, altså noe i retning av forskjellen
~-
skyte på, lese- lese-i (Comrie 1978:361f., Dik 1978: 167f.)
I noen språk finner vi antipassiv når objektet er inkorporert
i verbec, (Inkorporering av objekt er ikke vanlig i norsk,
n;en aciverbialer kan ofte inkor~ooreres i verbet, spesielt i
partisip-o: framkommet, ihjelslått, jfr, komme fram, slå i hjel.)
Vi får da nemlig et komplekst intransitivt verb og dermed
absolutiv etter hovedmønsteret:
106, ~e (erg,) studerer norsk (abs.)
107, De (abs.) norsk-studerer
I eskimoisk er det slik at når agens er kjent informasjon,
står d.en i ergativ, når den er gitt, står den i oblik (antipassiv),
=et har vært diskutert
o~
et ergativeystem eller et
nomina~iv­
sytem er IJest opiJrinnslig., I I-lange tilfeller e2:: det ur:-r1;"lig å
si, sen i andre tilfeller
f.eks. i hincii-urdu.
ET
el'gati vsystemet klart sekundært,
Kå er det riktignok ikke opplagt hva som var opprir.nelig i
::_ndo-europeisk, Nominalenclingene kan tyde på at vi har hatt
et slags ergativsystem, C.a maskulinDH. og femininum har hatt
ulike endiilger for nominativ og aJrJcusativ, hhv, -s/Ø og -m,
jfr. lat. lunus - lupum, '.I!ens nø3'trmn haode sa':'ne ending i
begge }::-a sus, -ru, ci,rs
5
de:1 som var akkuse.ti v i ::-_'1a.skulin1.æ1 og
:"er:-:Lc:tinl:Zi, 0iclen de sist r_e,mte genera i utgangs:ocmktet betegner
levends vesener og de~eci lettere kan fungere som agens, får
'Ti. her noe sorr_ rr;.inner oL. e-c ergativsystem:
"ergativ" (nominativ)
"absolutiv" (akkuse.tiv)
- 36 -
Hvordan nå dette enn er, så har det iallfall utvikla seg til
et nominativ-akkusativ-system i de fleste indo-europeiske
språk, Når hindi-urdu likevel har et ergativ-system (delvis),
er dette sekundært, Comrie (1976) regner med at det har utvikla
seg fra et passivsystem, Et passivsystem, som f.eks. det tyske,
har nemlig samme kasusmarkering som et ergativsystem:
~)oblik
V---;.
nominativ
Dersom passivmorfologien etter hvert oppfattes som aktiv, og
dersom aktivvarianten av slike setninger dør ut, vil vi få et
ergativsystem, Det ser ut til å ha vært tilfelle i hindi-urdu.
Subjektegenskapene har da også gradvis blitt ført over fra :2
til A, - !Ilen hvis i neste omgang den morfologiske markeringa
av ergativ forsvinner igjen, som i moderne persisk, er vi
tilbake til et nominativ-akkusativ-system (Comrie 1978:371f.,
Dik 1978:163f.),
Denne sammenhengen mellom passiv og ergativ er belagt for flere
språk (i Chung & Seiter 1980 også for polynesisk), men langtfra
for alle, Det skyldes jo også at mange av disse språka har en
historie som er helt ukjent.
Denne mulige utviklinga av et ergativsystem kan også forklare
hvorfor mange ergativspråk mangler passiv. Eå den andre sida er
det også mange som har passiv. Hen hvis ergativsystemet ko=er
fra et gammelt passivsystem, må den nye passiven være sekundær.
I et slikt passivsystem er da patiens beholdt i absolutiv, som
subjektet i intransitive setninger ellers er, mens agens
vanligvis blir strøket,
HopiJer & Thompson (1980)(heretter H&T) har prøvd å sammenfatte
flere teorier om kasusmerkering i en teori om transitivitet,
De hevder at tverrspråklig sett er det en rekke f~~torer som
fre=er transitivitet eller gir setningen en høyere grad av
transitivitet. Som vi ser av uttrykksmåten, mener de med
transitivitet noe mer enn bare det som finnes i overflata.
Deres hovedsynspunkt er at det f,o,f, er en rekke semantiske
faktorer som beste=er transitiviteten, F~~torer som frrumer
- 37 -
transitivitet, er
aJ at det er minst to deltakere i handlingen
-o) verbalet uttrykker handling
c) verbalet er målretta (telisk)
d) verbalet er punktuelt
e) intensjonal (villet) handling
f) bekreftende (ikke-negert) handling
g) realis
h) agens "high in potency"
i) hele objektet berørt av handlingen
j) objektet individualisert
De hevder også at disse punktene henger sammen, slik at foeks.
en målretta handling ofte er retta mot individualiserte objekter
osv,
Vi skal nå se på noen eksempler som kan anføres til
støtte for disse teoriene.
Vi har allerede ovenfor sett at noen ergativsp:!"åk lager
intransitive konstruksjoner (antipassiv) når objektet er
i~~orporert
i verbet. Objektet er da ofte generisk, dvs, ikke
individualisert. Slike setninger har lav grad av transitivitet.
E&T hevder at objekter i
spansk er morfologisk markert når de
er levende:
108. Busco un autom6vil
(Jeg-ser etter en bil)
109. Busco a mi amigo
( Jeg-ser etter vennen min)
og spesifiY~~e (og derfor individualisert):
110. Busco un profesor
111, Busco a un profesor
(ikke-spesifikt)
(spesifikt)
(De menel" da at morfologisk rnc.rkering av objektet, dvs. preposisjonen.§:, viser en høyere grad av transitivitet. Slik
også Comrie 1976.)
?le~e
sTirtk skiller mellom objekter som berøres i
sin helhet 9
og dike som ikke gjør det. Når hele objektet bli:!" berørt av
verbalhandlingen, får vi gjerne akkusativ, mens vi får en
annenform (oblik) når objektet bare delvis berøres,
- 38 -
F.eks. russisk:
112. Feredajte mne khleb (akk,)
(Gi
meg brødet)
113. ?eredajte mne khleba (gen.)
(Gi
meg noe brød)
finsk:
114. Hina ostin oluen (akk.)
(Jeg kjøpte en øl/ølet)
115. Hina ostin olutta (partitiv)
(Jeg kjøpte øl)
og fransk:
116. Prendre le sel
(Ta saltet)
117. Prendre du sel
(Ta salt)
(Karlsson 1976:89)
Det er også vanlig i ergative språk at antipassiv (se ovenfor)
innebærer en slik partitiv betydning, Som nevnt står da
"objektet" vanligvis i oblik kasus.
Liknende forskjeller dukker også opp i norsk, slik at vi
ikke får direkte objekt når det evt. objektet ikke er berørt
- - i sin helhet:
118. Kari leste boka
=hele boka)
119. Kari leste i boka (=ubestemt del av boka)
120. Ola skrev et brev
121, Ola skrev på et brev
122. Hari spiste kaka
123. Hari spiste på/av kaka
Den samme forsl(jellen finner vi ved
124. Vi malte veggen med rødmaling ( = hele veggen)
125. Vi malte rødmaling på veggen ( = ubestemt del av veggen)
Noen av eksem:r_:Jlene ovenfor kan også beskrives på en annen måte,
nemlig slik at leste boka betegne:::- en handling som fører mot
et mål eller re sul tat, men lese i ilrJce betegne:::- det. He1;topp
- 39 -
slik kan også forskjellen mellom akkusativ og partitiv i finsk
beskrives i mange tilfeller:
126, 'l'ytto luki laksyn (akk,)
(Jenta leste leksa)
127. Tytto lu~i låksya(:part.)
(Jenta leste :på leksa)
(Karlsson 1976:86 sna.kker om resultativ og irresultativ aspekt,)
At 1Jartitiv betegner det irresultative, kan også forklare
hvorfor det brukes i nektede setninger:
128, :c;u ostanut olutta
(Jeg kjøpte ikke sn øl/ølet/øl)
Slik også i slavisk, f.eks. russisk:
129, Ja ljublju Hoskvu. (akk,)
(Jeg elsker l·:oskva)
130. Ja ne ljublju i!Joskvy (gen.)
(Jeg elsker ikke 11, )
H&T hevder også at transitiviteten er høyere når objektet
er bestemt og betegner et levende vesen. :Sksem:ple::1e deres er
me.st fra eksotisl'e p s:råk, men vi ka11 i alle fall merke oss at
flere språk har en spesiell objektmarkør når objektet betegner
mennesker (spansk, russisk).
Vi kan kanskje lmytte an til deres teori om bestemthet at
ubestemte nominaler ikke så lett blir indi:;rekte objekt:
131, Jeg sendte broren min et -brev
132. ?Jeg sendte en karr,erat brevet
133. Jeg sendte brevet til en kamerat.
* * *
Vi gir oss hero Dette har
stendig oversikt over det
vistikken i USA i 70-ara,
Og det var jo det som var
*
selvfølgelig ikke vært noen fullsom har gått for seg innen lingHen noen smakebiter har det jo Vl?rt.
meningen,
- 40 FOTNOTER:
*En takk til de lingvistiske instituttene ved UCLA, Harvard
og HIT for anledning til å gå på forelesninger og bruke
bibliotekene og ellers gi meg så gode arbeidsforhold son
mulig, (Rer er egentlig også plassen for å takke for økonomisk
støtte, men siden jeg fiy$ avslag på alle søknader om reisestøtte, må dette pcmktet stå åpent,)
1) En analyse av verb som bygger på denne teorien, kom likevel
i Norge så seint som i 1978 (Faarlund 1978),
- Om striden mellom de generative semantikerne og de andre,
se Grinder & Elgin (1973:150f,), Immler (1974), Teleman (1972)
I'lovdhaugen ( 1972: 72f,), NevJIDeyer ( 1980: 133f,)
2) Et nærliggende spørsmål blir da hvorfor ik~e disse strukturene kunne ha vært generert uten transformasjoner, hvorfor
f.eks, ikke passiv kunne ha vært direkte ved hjelp av
frasestrukturregler, Jfr.~22.
3) Vi har her forutsatt at leddsetningen ikke er en N:F, mao.
at S ikke er dominert av NP, Det ville nemlig ha skapt
problemer ved hv-flytting:
a, [
COHP [ S Per sa [NP [
COJ.'IP [ 8 Jon kjøpte hva
s
s
lJll]
Flytting av hva fra COJ.'IP til CO!i!P blir blokkert, siden to
sykliske knyter krysses,
På den annen side ville det være en fordel å betrakte
subjektsetninger som N:i'er, Flg, setning er nemlig ugrammatisk:
b. *Hvem at Per forlot, var trist
Dette kunne forklares hvis setningen var 12:
b'. [S CO!·'IP s [NJ? [
COr.æ[ 8 :Fer forlot hvemjJ1 var trist
l
s
ll
Chomskys Subjacency-regel har vært kritisert av flere,
bl.a. Bresnan, som hevder at ubegrensa flyttinger finnes, HQn
hevder også at regelen ikke passer på språk uten komp~ent­
atorer (helst SOV-språk) (Uewmeyer 1980: 233).
4) Generering av 47. velle også vært hindra av prinsippet
om strict cyclicity, som i hovedsak sier at en ikke kan gå
fra en høyere S ned til en lavere og utføre en transformasjon
der.
5) Taraldsen (1980) - o~ seinere Kayne (1980) -har prøvd å
vise at filteret *[at tj (se ovenfor) kan utledes av NIC og
dermed er overflødig,
6) I The Subjacency Condition and Norwegian Double-gan Relatives,
upublisert foredrag holdt ved Den fjerde internasjonale
konferanse i nordisk og allmenn lin~ristikk, Oslo 1980,
7) K.Skadberg i Hanssen m,fl,(1975:118) er så vidt jeg ser,
den første som beskriver dette ved hjelp av en ergativ-modell,
- 41 -
BIBLIOGRAFI:
Aass, K, (1979): Refleksivitet i moderne norsk, Hovedoppgave,
Universitetet i Oslo,
Anderson, S, (1976): On the Notion of Subject in Ergative
~anguages,
I Li (1976),
Andersson, L,-G, (1975): Form and function of subordinate
clauses, Gothenburg monographs in linguistics 1.
Gotebor~s universitet. _
Askedal, J,,.;O, (upublisert): Qm passiv og presenteringskonstruks·oner i norsk o t sk.
Baker, C.L. 1978 : Introduction to Generative-transformational
S;\mtax, Englewood Cliffs,
Bresnan, J, (1970): On complementizers: tovrard a syntactic
theory of com:plement ty:pes. Foundations of language 6,
Bresnan, J, (1976): On the form and funtioning of transformations.
Linguistic InJuiry 7.
Bresnan, J, (1977 : Variables in the theory of transformations,
I Culicover et al, (1977),
Bresnan, J, (1978): A realistic transformational grammar,
I M,Halle, J,Bresnan & G,Hiller (eds,): Linguistic Theory
and Psychological Reality, Cambridge, Hass,
Bresnan, J, (1980): The Passive in Lexical Theor • Occasional
Paper 7, Center or Cognitive tudies, IT,
Kommer i
J,Bresnrol (ed,): The mental representation of grammatical
relations, MITPress,)
Bresnan, J, & J,Grimshaw (1978): The Syntax of free Relatives
in English, Linguistic Inguiry 9.
Chomsky, N, (1965): Aspects of the Theory of Syntax,
Cambridge, .i'iass,
Chomsky, N, (1971): Deep Structure, surface Structvxe, and
Semantic Re:presentation, I D,Steinberg & L,Jakobovits (eds,)~
Semantics: An Interdisci linary Reader, Cambridge, UK,
Chomsky, , 1973 : Con itions on ransformations, I S,Anderson
8c P,Kiparsky (eds,): A Festschrift for Morris Halle,
New York,
Chomsky, N. (1975): Reflections on Language, New York,
Chomsky, U. ( 1977): On \'IH-movement. I Culicover et aL ( 1977).
Chomsky, N, (1980a): On binding, Linguistic Inquir7 11,
Chomsky, N, (1980b): Lectures on Binding and Government,
Dordrecht.
Chomsky, N. & H.Lasnik ( 1977): Fil ters and ContiDoL
Linguistic Inguiry 8,
Chung, S & W.J.Seiter (1980): The history of Raising and
Relativization in Polynesian, Lan~age 56.
Cole, P. & J,l,LSadock (1977): Synta,'\: ro2d Semantics 8, New York.
Comrie, B, (1975): The Antiergative: Finland's answer to
Basque,
Chica o Lin uistic Societ, 11.
Comrie, B, (197 : 'Indefinite' and 'animate' direct objects:
a natural class? Linguistica Silensia 3.
Comrie, B, (1978): Ergativity, I \"I,P.Lehmann: Syntactic
!~· Austin,
Culicover, P, et aL (-1977): Formal Syntax. New York.
Dik, S,C, (1978): Functional Grammar, Amsterdam,
Emonds, J.E. (1976):A Transformational Approach to English
Syntax, New York,
Engdahl, E, (1980): Unbounded dependencies with bound anaphors,
I E,Hovdhaugen (red,): The Nordic Languages and Modem
Linguistics 4. Oslo,
,
F'a.arhmd, J. -T, ( 1978): Verb og predikat, Oslo.
:F'retheim, T, & :P,-K, Halvorsen (1975): Norwegj_an Cliticization.
I K,-H,Dahlstedt (red,): The Nordic Languages and :l'Iodern
Linguistics 2. Stock~olm,
- 42 Greenberg, J ,H, ( 1963): Some Universals of Grammar , , ,
I J.H.Greenberg (ed,): Universals of Lanfuage, Cambridge, Hass.
Greenberg, J,H, (1978): Universåls ln Human anguage I-IV,
Sta...Uord,
Grinder, J,T, & S,H,Elgin (1973): Guide to Transformational
Grammar. New York,
Hanssen, E. m.fl, (1975): Norrøn grammatikk, Oslo.
Hopper, P.J. & S,Thompson (1980): Transitivlty in Grammar and
Discouxse. Language 56.
Hovdhaugen, E. (1972): Transformasjonell generativ grammatikk.
Oslo.
'
Immler, M, (1974): Generative S~tax - Generative Semantik,
I1Unchen.
Karlsson, F, (1976): Finskans struktur. Lund,
Kayne, R,S, (1980): Extensions of Binding and Case-Harking,
Linguistic Inouiry 11.
Keenan, E.L. ( 1976): Towards a Universal Definition of
"Subject". I Li (1976),
Keenan, E.L. & B,Comrie (1977): Noun phrase accessability ru"d
universal ~rammar. Linguistic Inguiry 8,
Kuno, s. (1974): The position of relative clause and
conjunctions. Linguistic Inguiry 5.
Kuno, S. (1976): Subject, Theme, and the Speaker's Empathy.
I Li (1976).
Kuno , S, (1979): NeviT1ess of Information and Order of Deletion,
Lingui sti aue,
·
Kuno, S. (upublisert): Discourse Deletion.
Kurytowicz,- J. (1964): The Inflectional Categories of
Indo-European. Heidelberg.
__
Lehmann, Vi .P. ( 1976): .?rom Topic to Subj ect in Indo-European.
I Li (1976).
Li, Ch,N. (ed,) (1976): Sub~ect and Tonic. NevrYork.
Li, Ch,N. & S.Thompson (197 ): Subject and Topic: Å New Ty:oology
of Language. I Li (1976).
Lie, S, (1981): Automatisk s taktisk anal se. Bergen.
Lorentz, O, (1979 : Harsk setningsform. Oslo,
Naling, J. (1978): .m Asyrnrnecry with Respect to '.'lE-Islands.
Linguistic Inouir-y 9,
i'1aling, J, & A,Zaenen (1978): The Nonuniversality of a Surface
Filter.. Linguistic Tnouiry 9.
Nevrmeyer, F,J, (1980); Linguistic Tbeory in Arnerica. New York.
Nygaard, H, (1906): Norrøn synta.x. Kristiania.
Perlrnutter, D,H, ( 1971): Dee-p and Surface Structure Constraints
in Syntax, New York,
Schachter, ?, (1976): The Subject inPhilippine Languages,
I Li (1976L
Schachter, P, ( 1977): Reference-related and role~related
Fronerties of Subjects, I Cole & Sadock (1977).
Szemerenyi, 6, ( 1970) :-Eiiiflihrung in--die ver-gleichende
_c Sprachwissenschaft,
Darmstadt,
Taraldsen, K,T, (1977): The scone of '.'f.tl~moYement in Norvregian,
I T,Fretheim & L,Hellan (red,): Paners from the ~rond~m
STnta.x symposium 1977. Trondheim,
Ta:caldsen, ILT. ( 1978): On the sco:pe of i,rH-movement in
No~vegia~.
Linguistic Inquiry 9.
Taraldsen, 1LT, "1:1980): On the Nominative Island Condition,
Vacuous Application a.1J.d the that~trace Fil ter,
·
Indiana Universitv Lin .istic Club,
Telemru", U, 1972): Transformativ grammatik - tre generationer,
I U.Tele:man: Tre unnsatser om grammatik, LvJJ.d,
'tfasow, T, (1977): Tra.nsformations a:nd the lexicon,
I Culicover et aL ( 1977),
Ef1NER 00 MODEL.LER I
SPROGBESKRHFELSEN
44
47
5
5
14
Nedenstående betragtningET bygger i det væsentlige på et 2
timers foredrag jeg holdt på Handelshøjskolens 4" forskningsseminar i juni d.å .. Foredraget var ment som en oversigt over
vigtige tendenser indenfor sprogteorien i de sidste 4-5 årtier.
En sådan orientering må nødvendigvis være selektiv, og udvælgelsen er i dette tilfælde dels betinget af min noget tilfældige eg temmelig begrænsede \Tiden på området, dels af min - måske ubegrundede -- opfattelse af hvad der er (fag-) historisk
vigtigt, og sidst men ikke mindst: af mine helt peTsonlige sympatier og interesser lndenfor sprogvidenskaben, En
~'1den
1
grænsning1 ligger i at jeg har forsøgt at koncentrere mig
beo~
det principielle og at gøre frernstillJngen så lidt tekn_isk .som
det forekom mig rnuli_gt ind.en_for disse rammer
den skulle helst
være br-u.gbar også fcr ltngv-ist.er som ikke hsr s:peclelle forud----
sætninger i matematisk logik eller lignendea - I øvrigt vil jeg
gEI'TJe t2kke deltagerne i
sem1na.ret for d•ares sto:-r'e opmærksonihed.
interesse og diskussionslystD
l
Om sprog, sprogbeskriv·else og sprogteori
Jeg vil tro, at de flests, der har
empirisk sprogbeskr·ivelsej seJ.v
teorifjendtlige.
at teori er" om
:n.ødv2ndigt onOe
uvl
sig
de
p~
~ed
i
s2
forhånd
et 2-lle.c &.n_cTet tidsptxnkt _ha:-·
~:.nteressant
en sålr2ldt
sig sei
~~attet
}-_;."';~e_ct
fald et
t
5
hjs;;lp a:t hvilk<>n
emne!:' l!!.f !'m fort'l,dsat
b~sk<~.fi\;y,rJled lum bs-æ.kri vel'!
C•g ud-
6
I ovennævnte citat fra Hjelmslev hed det, at teorien skulle
gø~
re det muligt at be skri ve "ern.ner af en forudsat beskaffenhed";
og netop med hensyn til den "forl!dsatte beskaffenhed" ved em_rtet
dagligsprog adskiller visse nyere sprogteorier sig fra hinanden:
man kan sige
at de lægger vægt på forskellige aspekter ved den
uJ>.yre komplicerede helhed 'sprog' , På dette ptL'1.kt kan de sidste
ti8rs sprogteoretiske retninger inddeles i to hovedgrupper, som
man kunne kalde hhv,
og brugerorienterede. I den ene, der
system~
først og fremmest omfatter stru.,'cturalismen, ans kues sprog pr imært som et abstrakt system, en struktur der i en vis forstand
eksisterer og bør beskrives uafhængigt af sprogbrugerne; i den
anden gruppe (pragrnatHt, sproghandlingsteori), som er yngre,
lægges større vægt på &t sprog er noget der benyttes af
menne~
sker i konkrete sociale sammenhænge, med bestemte formål for øjeo
Den førteoretiske bestemmelse af beskrivelsesgenstanden har desuden varieret med hensyn til om det er sætninger/ytringer eller
større enheder
der slcal beskrives; dels med
in_dholdselementet ved sprog kan elisr skal gøres til genstand
for beskrivelse"
Vi skal i det
flg
først se lidt på nagle systemorienterede
TE:t:nin_g•?:!"'
strukturalisme,
gsnerativ
-~ransforrnations-
grai"i:illlatik
skiller sig fra hinanden
jeg kort skitsere
ar andre aspekter ved
se ai
s~rogteorien
som
dialektal eller
'sociole1~-
- 47 må kunne redegøre for, men som ikke bliver inddraget her.
2•
Europæisk strukturalisme
.
2.1.
Karakteristisk for den europæiske strukturalisme er som
sagt at et sprog anskues som et abstrakt system, en struktur
"sui generis", der eksisterer uafhængigt af dem der bruger sproge~,
men som realiseres/manifesterer sig i konkrete ytringer el-
ler tekster på det pågældende sprog, I sin egenskab af abstrakt
system sammenlignes sprog i den strukturalistiske litteratur ofte
med spil (spilleregler) som f.eks. skak. Emnet for enkeltsprogbeskrivelsen er samtlige mulige ytringer eller tekster på det pågældende sprog, dvs. !fig. Hjelmslev et principielt uendeligt
'forløb' , der 'erkendes' (beskrives) ved det system, der tilordnes.
Den strukturalistiske sprogteori introduceredes som bekendt af
Saussure (1916) og var en reaktion dels på den umiddelbart forudgående, overvejende historiske sprogvidenskab, dels på mere
filologiske discipliner, hvis egentlige forskningsobjekt lå udenfor sproget selv. Den strukturalistiske tankegang · dominerede i forskellige afskygninger - europæisk lingvistik indtil 60erne,
hvor den
~enerative
trsnsformationsgrammatik vandt frem, og må
vel stadig siges at spille en central rolle. Man kan i den forbindelse imidlertid dårligt tale om 'n sprogteori; snarere har
vi at gøre med en familie'af (del-)teor!er, der har visse grundtanker felles, men som afviger mere eller mindre fra hinanden
•.,
med hensyn til primært emne og konkret udformning. Et vlgtigt eksempel er den såkaldte Pragerskole, der har været banebrydende
48
p~
det fonologiske område (Trubetzkoy 1939) og desuden har fået
betydning
i tekstlingvistisk sammenhæng ved at tage thema-rhe-
ma-problematikken op (Dane~, Bene~:!'). Fra Frankrig kan der (udover Martin et) bl. a, være gru.nd til at næ'me Tesniere, som med
sin struk-:urelle sy-ntaksteori (Tesniere 1959) betragtes som en
slags stamfader til dependens- og valensteori
samt Pottier og
Greimas (l966),der- S8.Tillllen med Trier o,a, fra Tyskland- har
spillet en væsentlig rolle for udviklingen af en strukturel
semantik,
Sin mest konsekvente udformning fik visse af Saussures
"Københavnerskolen" omkring Hjelmslev. Det kan i vores
tcm.ker i
sammenhæng være værd at nævne følgende typiske træk ved denne
"glossematiske" sprogteori, og dermed ved strukturalisemn i den
mest rendyrkede forme
For det første er tegnopfattelsen hos Hjelmslev (som hos Saussure) bilateral
tryk
tosidig)
dvs. de·t sproglige tegn - f.eks~ et
d--en_ ydre fr:n:"m ~ manifesta.-tion) og et indhold
b2tydningen ~
identificeres med, er ikke
det sctmme
SOi2F
det tegns-t 0\/entuel
m~tte
hen:vise
h\T Jl ~
sproglig eller ikks-sproglig
~cr~tekst
ordet &nvendess men
der er tale om - vil
ere
l-rus stand
telse, saG iltke
sæt·te~
lighedstegn mellem sprogl!gt
indhol~
og
9
eller
i
ning af
bli".rer
{l)
Jeg
fra Oslo ,l søndj!gs ~
)
Jeg·
flt'a Oslo
(3)
Jeg
1980, vil de tre
tidaadverbialer referere til
den l0
gør
~.t
tolkning
de tmder gi \rna
50
tekster- et uendeligt sprogligt 'forløb'
~
i
sidste inst&<s be-
skrives ved hjælp af et endeligt an tal rnindsteenJ:Heder ( • figurer',
'glossemer'). For udtryksplanets vedkommende er denne tanke vel
alment accepteret, hvadenten det er fonemer eller distinJctive
træl\ der ansættes som mindste udtryksenJ1eder o Pa indholdsplanet
bliver mindsteenhederne "en slags abstrakte sem&1tiske komponenter af den type man kan ansætte for at beskriVe i:ndh.oldsrelatio~
etc.
nerne mellern foeks.
Med den reduktionistiske tanke,at dagligsprogets indholdsplan
kan føres tilbage til ( r·educe:ces til} et endeligt anta l ai
så~
danne mindste 1ndholdsenhedel} er H,jelmselv tydeltgt påvirket af
den logiske empirisme
, Carnap
o.ao). Selv om dens hold-
barhed måske kan betcfivles, er den ubestrideligt en frugtbar ar-
den har da heller ikke bare været centi.·al i struk-
bejdshypotese
ture l
semar.ttik, men ligger f
&
eks
o
også til grt.J11:d for den
genera~
ti -~.re semcu-rtik ., Nen ka:cakteristisk nok har, glosc>amatiske ind=
holdsbeskrivelser i
det store c,g hele begr-ænset sig til det rent
gram_matiske eller morfologiSke område; h1.ror tegnir.ccE-:nte_rst i
selv· er stærkt
b~~grænset
--
i~
modsætning til cte·C le·ks.ikalske
om~
råde~
lukkende ved
de~es
SUY'e og) Hjelmslev a.t sp:cog pr.itn.esrt e:c
rede
a~strakt,
fo~mGit
detl
fc;y-m)
de
i1cke substantielt efter
pielt irrele•Iant
de abstrakte udtr-yi-:s
tet~
spragbygningsn)
manliesTeres lydligt (
ler
skrift~
51
i flg. Hjelmalænr for forholdet il\lelll'!!lll ind-
tilf:!V1U'I!H"l!i@!
holO.senheder og
a:R;:e,~<:!Pl~Otll':.i11'!:)
virkelighed. D'3.t1sk forbliver
foekll!.
J! og
0@1
når blj)'i;: fl !!It sker kCJnBek1reut z og ·tilZJvarende ændr·es .forholdet
lllelleoo de ab",trakte in(Lilolds:ele!!!enter 'han' og
1 htm 1
i f.e<ks.
at
og okse af
r~øn,
og
fo:r'lii-S~l·e
ke
sn:.!!lkuelael:lMåd~,
hnngen&e,
amll ikke aler!!~ s.batr!ilierer tot!lll t ft'O. aprog-
fra det
d·eY·'t®d r@clucerer
til :r?
briJi,gi!ls til
t;il er1 slag!!l
~t
tale om .og som
, et hm-
52
matiske tekstbegreb er ganske vist temmelig uklart)c
c)
Der er principiel ligestilling mellem indholds- og udtryksplan (mellern semantik og fonologi); begge planer må i lige
grad inddrages i beskrivelsen - en sætning består som sprogligt tegn af en kæde af udtrykselementer og en kæde af indholdselernenter der er bundet sammen via tegnfunktionen. (At
den glossematiske indho1dsbesl{rivelse nok må betegnes som
utilfredsstillende, rokker ikke ved den teoretiske sidestilUng af udtryk og indhoid.) Da indholds- og udtryksplanet
skal beskrives hver for sig (Hjelmslev
l9L~3:54),
er der in-
gen egentlig plads for syntaks, hvis man opfatter s:yntaktiske relationer som relationer rnellem hele tegn og ikke
bare indholds- eller udtryksstørrelser.
Det må tilføjes, at det er svært at forestille sig hvordan
en udtømrnende glossematisk sprogbeskrivelse ville tage sig
ud. De få konkrete beskrivelse har primært vedrørt udtryl<splanet
og det morfologiske
3
g
iadholdsplan~
i\.merikansk stru._kturalisme
~
generativ transformationsgramma-
tik
3ol Sideløb2nde med den europæiske strukturalisme finder vi en
som udgør
ntationsgrammatik
forme~
for
smerika~sk
strukturalisme
Tegnopfattelsen er :.Lni1a.teral i Q,sn_ forstand at ords (mo:rferners
eller sætningers betydning ('meaninga) anskues som noget iklce-
5
for
tisk argumen:tation),
Den direkte,
korpus .;:;f
, der
er
og
at atille en
1
54
ikke beskrives med saiillile midler (jfr.
c)
Harris 1951: s. VII).
Beskrivelsen er asemantisk: ytringers og morfemers betydning
kan og bør ikke gøres til genstand for en selvstændig beskrivelse, selv om semantiske kriterier eventuelt må inddrages i
analysen (ved identifikationen af morfemer f.eks,). Sjmtaksen bliver en slags udvidelse af den morfologiske distributionsbeskrivelse, som vedrører morferusekvenser i stedet for
blot enkeltmor:femer.
3. 2, Chomsky var elev af Harris, og den generB.tive transformationsgrammatik, hvis begyndelse ansættes med S_:yntactic Structures
(1957) og som med ''A.speccs?Lmodellen
sin
a.~clen
fase
igen er ble·vet revideret i den såkaldte
tended Standard Theory", EST), var på
ekstreme
1965) trådte ind i
~'taksonorniske
en
nEx~
gang en reaktion mod den
distributionalisme 71 og en videreføring af
er1 t:r'ansformationel beskri'l. .'elsesmodel som var blevet udvlklet a.f
Harris 1 aDiscourse ~\nalysisn (1952) og ·~co~Occurence and Transeformation in Linguist.ic St::."ucturøn (1955
Et sprog er for Chomsh:_y
a~ropæiske
~erimod
1965) ikke (som for de am.erikæ1ske
strukturalister
er1
et sæt af
kr·av til selve sprogt2orier1 er svagereE Dens opga?e
pr·ocs~ure'
rnen en
~evaluation
procedure
1
egnelse
Vedrør~nd~
de
Det er imidlertid netop forholdet mel1em syntaks og semantik der'
i
det lange løb har vist sig mest problematisk for transforma-
tionsgramrnatikken eg som har ført til en splittelse i flere forskellige 'modeller' - generativ semantik (Lakoff, tkCawley o.a.),
kasusteori (Fillmore, AnCierson o.a.), EST (Chomsky, Jackendoff
o.a.)- som vel egentlig 1H:ke har andet til fælles end en konstrukti vistislt beskrivelsesmetode der gør brug af frasesstn.Lkturregler og transformationer.
Da semantik,kens plads har spillet en så stor rolle i
argumenta.~
tionen omkring generatl v tra;>sformationsgrai!!lllatik, kan der være
grund til at se lidt på hvilke krav man med rimelighed kan stille til en semantisk teori. Og dermed er vi inde på forudsætning·-
erne for den stadig stigende interesse som såkaldt l"lontague-gramrnatiJ.:: er blevet genstanci for.
4,
l'1ontague-grarmnatik og logisk semantik
4.l~Hvis
e~
deltager
nat siger sætn1ngen
i
~-)
til en anden deltager
sætningerne (2) og (3) og
på
en festlig sammenkomst f
~e~
~eks"
1red mid-
så kali B ytre
rette forvente 3Varet
JaD
sir~e
(l
(2)
( 3)
Disse spørgsillål er E b2rsttiget til at stills elene
af A's
u~sagn
falder i. Det
·- B behøver
~rirke~
ikl~e
ke~de
noget særligt til
rirneligt at opfatte det som et
sætningen (l)'s be~ydni~g at tien sagt i den
lf~ns-?s-
~dslag
nf
sller i
57
alutninger der kan
og
i ø l g e r
Og
~f ~emme g~und
5
i
res:p ~
forb!nd~a
!:led.
vil
58
sætningers betydning: Hvis man er klar over den syntaldiske
sammeru1æng i en sætning og kender de enkelte ords betydning, så
ved man også hvad hele sætningen betyder (i ovennævnte forstand),
Eller anderledes udtrykt: at kende et givet ords betydning vil
netop sige at man ved hvad en hvillten som helst sætning (eller
syntaktisk konstruktion) der indeholder dette ord, betyder forudsat at den syntaktiske struktur og de 8..\"ldre ord 1 sætningen
er bekendte
Detyce princip - at en sætnings betydning er en
o
fu..'lktion ai, et re sul tat af de en..l;:el te ords betydning og hele
den syntaktiske struktur - kaldes Freges princip eller funktio-
nalitetsprL"lcippet; og det er vanskeligt at forestille sig hvordan sproget skulle kunne fungere i praksis, hvis det ikke var
indrettet sådan. (Det ku_n_ne eventuelt indvendes at man ofte først
kender en sætnings betydning helt når den indgår i en kontekst
og det er selvfølgelig rigtigt at tolkningen af en sætning i
nogen
grad kan varlere efter den sproglige eller
0
ikke~sproglige
f.'ien det er et spørgsmål om il-el:.& en sætni:r.tgs be tydning
a}::.al identificeres med B.oget Be re abstrakt, nemlig det som gør
på
ruåder
r;.es betydning
kontekstan
afhængigt-
elle~c
toJ_k:n.in_g bJ: :l ver da
Sætningsforekomster-
~?Il ftuJ,~ticr_,_
s.f sæt_n._ingens
i).
egeaskaber
til:Sk~:-,i·v-c
sæ-t:!_'J:i.nge:t."':3 resp
ords b-2:-t}·d:n.ing; gt sstnir1ger kan_
ge af hinanden 8ller mcdsige
h:L~anden,
&-t
~&n
elserne for deres sandhed eller falskhsd (hvis det
ningel~)
og at
dtT1
føl~-
2i~ udsagz~ssæ~-
·2n1celtB- sætn:Lngs betydning er en 1\.:Jil<:tion af
dens struktur og dens bestanddel0s betydningm Alle ·tre egenska-
~
59
ber er kendte fra og blevet studerl!>t l
idet de
sprog der in -
En
løbet
60
4.2.En graiillllatik af denne art indeholder tre 'komponenter'
1°
En kategorial syntaks, der ved en såkaldt induktiv eller re-
alle
kursiv definition
velformede udtrylc og t:i.lordner dem en stru.kturbeskri velse
2°
en semantilt t :form af en tyT,•elogik
ning)
9
som
seman_~
lignende måde gen2rerer alle velformede
tiske enheder
E:H1
modelteoretiak tolk-
indholdsenheder
procedure der sørger for den korrekte tilordning af
SJ!Tl-
taks og 2H3mantik ~ d.v.s"' en elags over.s&ttelse fre. l 0 til 2°
hvorved h'ter strukturelt definerede sy-r\talctiske enhed får
tilordnet sit indhold, sin betydning. Denne 'kmEpor,ent
ind--
befatter dels et Vleksikont der speciflcerer syntaktisk kategori og indhold, betydning
hver leksikalsk
enJ-.~.ed::
@
logis]{ oversættelse) for
dels et sæt af regler der &rgiver
hvordan man når f:r·em til et komplekst udtryks betyd:1ing
grtrr.tdlE!g a.f· de enkelte beste.nddeles betydning og den sy-n.t:ak-
tiske struktur.,
kan levere er.1
blot
so~
fuld~
en daltsorig
en vis forstsnd tii
at
dige kategorier
g
v~
I"
a f l
k a
t e
kategorter (opsratorkategori-
finerede
dende
t SIÆfi~ning 1
grundlverbtm.~,
"S over
~åde}
m@d
~t
~lil!l.
L
Båledes at
• eki:i, åe·t
G
F~;,
ver-
int:rsJtu~i ti 1re
ve:rbWll
:n<SrtalsBubl.:rtl!nti 'vøt
11
.eUle
eltsa for'
~
åva. t.;:vilki:!n
m~
=
og a bert@gner
(j
stør:!'"'els® der
Y.il
forbin-
- 62 -
(lA)
N og S er syntaktiske kategorier (grundkategorier).
(lB)
Hvis a og b er syntaktiske kategorier, så er a/b en syntaktisk kategori (afledt kategori, operatorkategori).
(lC)
Der findes ingen andre syntaktiske kategorier end dem der
er specificeret under (lA) og (lB).
Videre må det angives hvilke af sprogets ord (leksikalske enheder) der tilhører hvilken syntaktisk kategori; dvs. for forskellige kategorier a får vi forskellige mængder af b a s i s u d t r y k
(leksikalske enheder, ord) af den pågældende kategori.
Teorien må altså fastlægge følgende:
(2A)
For hver kategori a gælder: Ba
kategori a.
mængden af basisudtryk af
En sådan mængde Ba svarer til en ordklasse i den traditionelle
grammatik. Opregningen af sprogets ord og specificeringen af deres syntaktiske kategori kan, som nævnt tidligere, tænkes at foregå i en slags leksikon, der også oplyser ordenes indhold (dvs.
oversættelsen til logiksproget) og således hører til komponent
3° (se side 20).
I det fragment af dansk jeg vil beskrive findes fem mængder Ba
(ordklasser), hver med to elementer; disse er angivet under (3).
Alle andre teoretisk tænkelige mængder Ba er tomme; f.eks. er
der ingen ord (i fragmentet) som selv udgør en sætning, dvs.
mængden B8 er tom (i en fuldstændig beskrivelse af dansk ville
vel bl.a.
~
og nej være kandidater til en sådan ordklasse,
'sætningsord' ).
fmænd, kvinder1
(substantiv i.flertal)
[grimme, smukke~ (adjektiv i bestemt form)
(intransitivt verbum i præsens)
63
{elaker, behagerJ
(ikke, oftsj
For hver ru1den
a er
verbum 1 præsens)
(sætning~adverbium)
tom.
64
givet u.u:<er (3) bliver der tale om et begrænset, men dog ikke
helt lii:o antal sætninger). Dette sker ved at man for hver afledt kat<:sori (operatorkategori) a/b har en syntaktisk regel (SR),
der angLe:- på hvilken made operatorudtrykket forbinde~egrgurnentudtr:;zket og dermed også hvilken form det komplekse resultatudtry>: får. For vores fragment kan man tænke sig følgende
syntaitt.<.s:ze regler (i parentes en 'oversættelse' til mere traditionel 'J-:=tryksmåde):
(4)
SH ::. :
Hvis x er element af BN/I-.J og y er element af BN'
så er forbindelsen af
y_, dvs. l{æden
(Hvis
;!!;
kæden
SR 2
~'
~
og y med
~
umiddelbart foran
element af PN.
er et adjektiv og y er et substantiv, så er
~en
substantivfrase).
Hvis x er element af B(S/N)/N og y er element af PN,
så er forbindelsen af lf og y med x umiddelbart foran
y, element af PS/N'
(Hvis x er et transitivt verbum og y_ er en substantivfrase
SR 3
så er kæden
9
~en
(lntransitiv)
verbalfrase)~
Hvi.s ;;s, er element af PS/N og y er element af PN'
så er forbindelsen af
v;;;;.'
~
og y med .Y U.\Tiiddelbart foran
element- af
2~
(H•.ris
er en verbalfrase og y -er en
så er kæden 2
en sætning)o
er element af
er forbindelsen af
og
og y, med
er element af
_K,
så
x
e~
, så
anbragt \.lrnidclelbar-'c
sfter det verbu.m der er indeholdt i
(Hvis
substantivfrase~
~'0
element af
er et se:d:ningsadverbiu_m og _y_ er en sætning"
forbindelsen af dem, med adverbiet placeret
uJid.:.:ldel bart efter det finitte verbwn in de i
sætn:Lng-
65
en, selv en
s~tning).
ht:J.lt
Bamliiif:!l1
syntagl!l<e ~
(5)
!@<&n wil
kwuH~
ille
r"I'H:l,Po
r<egn~
skdlige !lul::u;;tanti vfraser
>
'
ud,
bH.'It~C!."
2
6rl4
der .i llllt <'leka
~"
84
for~
2m, dvs.
1
ude.n
:for!ll!tellig~e
lli<Sd ~-t
66
ning (har kategori S), som er dann. et ved hjælp af den syn taktiske
regel SR3, der har forbundet verbalfrasen (det intransltive verbum) (S/N) taler med substantivfrasen (N) mænd, med sidstnæ\mte
anbragt foran førstnæ1mte .. Lest fra neden angiver et sådant analysetræ at en størrelse med en bestemt operatorkategori (a/b) anvendes på en størrelse der har den rigtige argumentkategori (b)
1 overensstenunelse med den relevante syntaktiske regel, således
at helheden er et velformet s:;mtaktisk udb:·yk af den gi v!1e r·esultatkategori (a). Et mere komplekst eksempel har vi 1
Som nævnt vil regelsystemet (l
) i
):
alt kur..:ne generere 420 for-
skellige 3ætninger - :d.l1e udsagn;ssætninger meci subjeH:tct Y'å før=
ste plads og eventuellE' sætningsadverbier anbragt uutiddelbart
ter det finitte \'eTbum .. Sætnin.gcr som
st:ri -:les (genereres) af •Iorss granm~atik ~ som den ser ud nu"
(8)
TaJer mænd?
(lO) .\(vinder behage .c mænd il<:ke,
ef~
61
f~l!l!
gø;res ved a·i !fmdrli'S
-
taksan
~ed
et særskilt
~~t
~ll®r
af
St>!Jch.ow 1979 er der irnidlel''·i;id
vil
aage
) vsd d@Ri
~lage
rl!llc!::erhr!.:!Bke
be~k:!:'l"reber. ~ia!!l!
i.e~~:'~" ~!;li; ~t af
(11)
s
gom er !k1:1~
tder:a:ddslre
!:l~vel
sc•rn rner®
tril.d!ticnell.l~
v!lb i føretr~~mtcB t:lll:felllde å@it ff#!..
fllO!il
1
),
68
take "g semantik.
'-'·. 2. ~. Som det blev sagt indledningsvis ( s. 20) kan natursprogligc- 3a1:ningers indhold, betydning, i 1'1G repræsenteres ved formler ::·~ et bestemt 1ogiksprog - en såkaldt (intensional) typelogik. ::'en anden komponent i r'!G t,jener nu til at specificere samtlig:o ·,-elformede logisice foc·mler - dvs. samtlige velformede 'sætninf" r-
i
dette kuJ1stige sprog - på en må de der er helt parallel
til -:i?n eier anvendes ved den syr.tts_ktiske btsk1<';i 1.relse .af de
natur~
spr·:;glige sætninger" Jeg skal imidlertid ikke forsøge at gøre
noge': sådant her, bl. a. fordi d·et ville blive for teknisk, Delt
forek0tiill1er l vores sa.mmePJ1æng
mere vigtlgt at an·tyde hvor-
dan Eyntaksen og semantikken fungerer sammen - fremfor alt hvordan
1~r
fikk'2
i
den\1e form for grammatik kan gøres rede for de speci-
betydningsrelation_,::=:r der kan bestå mellem sætninger
og
ord) o Det er dette den tredje komponent i i'1G tager sig af o
4~2
3
Det fgrste p·ur.tkt er her at hver sy-ntaktisk kategori får
eller en vsrbelfrase er semantisk (logisk
et
en logi2.:lz e:_-th-sd
til or-dr:: ts
8...:{
log i
logiske oversættelse af orde-t
tisk bli v-e
repræs~.nt;eret
således vil
ved s:;:-mbolet
f.eks~
•, der i logiksproget
69
=
vil være et
m®d
1 ;
deri~od over~ættes
logiske negationstegn
=, ,
syn~
Tm 'led et der til hver
hvilk~n
cit
semantisk effekt
anvendel~en
af den
her - dvg, hv.HkE:n operation med dl'!
reBponderer
~efl.,
den kor-
F ,eks. rnod@'\r®res SR4 af en
~.-t
oversættelEJen a::r
<flVer$ættel@en &f
i
;!!;; anvendr:~s
L og at
tn•eren!l\stelliilllel~e
result~tet
ll!.led de tilsvarendi!l
!ZlSQEl BVS!'€H'
af
logis~te
den
man drumer en
et
fC~rel:l}sl·eei:;,
1®-der
a.f pessende
~rrære
crver~:~ætt~ll"l'!!Til
dell' ®r
)
!!lf
d®Jll'il<'l·t
- 70 -
basisudtrykkene (de enkelte ord) og de semantiske operationer
som svarer til de syntaktiske regler
der er blevet anvendt ved
af det komplekse udtryk; dvs. en sætnings betydning
dar~~lsen
bliver på denne måde en funktion af de enkelte ords betydning og
sæt~ingens
syntaktiske struktur, i overensstemmelse med funktio-
nalit~tsprincippet.
I stedet for at tale om at en natursproglig sætning i sin helhed
er sand eller falsk, vil sandhed og falskhed nu være egenskaber
ved den proposition der udgør sætningens betydning (afhængigt af
den situation sætningen ytres i). På lignende måde må det, at sætninger modsiger hinanden eller følger af hinanden opfattes som
logiske relationer mellem de tilsvarende propositioner. At to
propositioner
er kontradiktoriske, vil nemlig sige, at de har
modsatte sandhedsbetingelser - når den ene er sand, må den anden
være falsk, og vice versa; og at en proposition logisk følger af
en anden, vil sige, at den nødvendigvis må være sand, når den anden er sand, uanset hvilken situation, de anvendes i.
LogiY~en
er nu anlagt således at den slags relationer mellem pro-
positioner kan udledes automatisk af propositionernes form, på
grundlag af definitioner og almene logiske slutningsregler. F.eks.
er den logiske negation defineret sådan (via sandhedsbetingelser)
at en hvilken som helst proposition og dens logiske negation udgør et kontradiktorisk par. Dvs. man kan direkte 'se på ' de to
propositioner (6b) og (l3b), der er oversættelser af hhv. (6a) og
(l3a), at de er kontradiktoriske.
(6b)
taler' (mænd')
(13b),
(taler'(mænd'))
- 71
(13e)
ved
-
72
dagligsprogsgengivelse af betydningspostulaterne.
(15)
BP for taler' og tier':
"':fx
Q ~aler'
(x)
(tFor en hvilken som helst person/genstand x gælder nødvendigvis at hvis x taler, så tier x ikke')
('For
en hvilken som helst person/genstand gælder nødven-
digvis
at hvis x tier, så taler x ikke')
På grundlag af disse betydningspostulater kan det nu 'bevises',
udledes, at ( 6b) og ( li!b) er kontradiktoriske: ( l3b) l
(mænd'))
(taler'
følger nemlig logisk af (l4b) tier' (mænd' ), jfr. det
andet BP i (15)
dvs. hvis (lh,b) er sand, må også (l3b) være
sand; men (13b) l-\:an ikke være sand, dersom den tilsvarende unegerede proposition (6b)
(rnænd') er sand; (6b) og (lllb) kan
følgelig heller ikke begge >rære sande sa;ntidig - dvs. de er
tradiktorislce. - Også for
~~'
og
beh~['
opstilles et betydningspostulat af typen 'Det
vis at hvis x elsker
y~
så behager y x ·~
kon-~
kan eller må der
g~lder
nødvendig-
ellers vil man i
sprog-
be skri vel sen ikke kili'ln.e eksplicere den modsige:usesrel9,-tion der
intuitivt synes a_t best2 mellem
) og (16)<
(l6)
Og det er igen betydnir:,gspostu.later og logiske slutningsregleJ:-- 7
der vil kunne gøre rede for d.e .specielle semantiske relationer
mellem de tre sætninger
har været tilstede og
omtalt i afsnit 4.1 . .
H?J.~~":"Peter:
er ikke tilstede
(n~)
som blev
- 73 -
4.2.4.
Sammenfattende kan vi sige, at hvis det hele skal kunne
fungere på en intuitivt tilfredsstillende måde, må grammatikken,
udover de syntaktiske
tioner
~egler
og de tilsvarende semantiske opera-
have et slags leksikon, der for hver leksikalsk enhed
angiver (a) syntaktisk kategori, (b) betydning(over~ttelse til
logiksproget) og {c) eventuelle betydningspostulater, som bl.a.
~
eksplicerer særlige semantiske relationer mellem den leksikalske
enhed og andre enheder i sproget •. (Det kan tilføjes at såkaldte
semantiske 'Merkmale' eller 'træk'; som bruges i strukturel semantik, normalt uden større besvær vil kunne omformes til betydningspostulater).
På denne måde får man indirekte beskrevet de semantiske (logiske)
relationer mellem sprogets sætninger. Og dette vil i høj grad
være til nytte for den såkaldte tekstlingvistik, hvor det gælder
at beskrive sproglige enheder af større omfang: for hver eksplicit
ytret/skrevet sætning, vil der jo være en hel mængde propositioner som implicit kan udledes af den pågældende sætnings betydning.
Det skal i den forbindelse nævnes, at det logiske 'apparat' der
bruges ved beskrivelsen af naturlige sprogs indholdsplan i stadig højere grad er blevet tilpasset objektet - dvs. udvidet og
forfinet i forhold til udgangspunktet - , efterhånden som stadig
flere fænomener søges beskrevet mere og mere detaljeret. Et vigtigt skridt er bestræbelserne for at etablere en kontekstteori,
som skal muliggøre en konsistent beskrivelse af hvordan den
sproglige kontekst spiller ind i tolkningen af en sætning. Man
må have lov at håbe, at MG med en sådan udvidet logisk semantik
og tekstlingvistikken, der har en anden teoretisk baggrund, på
et eller andet tidspunkt finder hinanden.
74
Til slut Yil jeg ikke undlade at gøre opmærksom på en væsentlig
parallel
~~llem
skrivels~ ~G
visse af Hjelmslevs tanker og den type sprogbe-
lægger op til. Som nævnt i afsnit 2.2.
(s.8), mente
Hjelmslev "'t et sprogs udtryl{splan og dets indholdsplan ganske vist
må
beskr:Y~s
hver for sig (Hjelmslev 1954:1intrastratisk'), men
at man p!i ien anden side også må gøre rede for deres samspil i det
sproglige ·c'?gn, der jo består af udtryk o g
indhold; dvs. der
må også gi·:es en'intrastratisk' (Hjelmslev 1954) beskrivelse.
Sihridt jeg kan se, må en Montague-syntaks (komponent l
0 )
kombine-
ret med en fonologisk beskrivelse i princippet kunne opfattes som
en
'intrastratisk' be skri vel se af udtrykssiden i glossema·tisk for-
stand, mens den (type-)logiske specificering af velformede semantiske enYeder (komponent 2°) ville udgøre en intrastratisk beskrivelse af indholdssiden. Den interstratiske beskrivelse, hvor udtryk og indhold ikke betragtes uafhængigt af hinanden, men som
bestanddele af sproglige teg, leveres da med den tred,je komponent
i fJlG, tilordningen af en oversættelse til hver enkelt af sprogets
velformede s;rntaktiske enheder,
75 5.
Pragmatik og sproghandllngsteori
5.1.
For at klargøre forskellen mellem semantik og pragmatik
kan det være nyttigt at vende tilbage til den tænkte situation
jeg var inde på i 4.1., nemlig at en deltager (A) i en fest på
et vist tidspunkt siger sætningen (l) til en anden deltager (B).
(l)
Hans-Peter er allerede gået.
(2)
Han har altså været her?
Som nævnt kan B f.eks. ytre sætn!ngen ( 2) og med rette forvente
et bekræftende svar (Ja.) fra (A); Ordet altså antyder at B1 s udsagn fremkommer ved en slutning, og det er, som vi har set; en
slutning B kan drage alene på grundlag af sætningen (l)'s betydning; det er en semantisk egenskab ved selve sætningen (ved verbet g!) der muliggør denne slutning - vi har sagt at indholdet
af sætningen Hans-Peter har været her følger af indholdet af (1).
Nu kan man imidlertid også tænke sig at B i stedet for (2} siger
sætningen (3) :
(3)
Så er der altså ikke mere at drikke.
Også her signaliserer altså at det
der siges i resten af
sæt~
ningen er noget B slutter sig til. Men i dette tilfælde er en
bekræftelse (her i form af Nej.) ikke det eneste rimelige
sv~r
A kan komme med; han/hun kunne f.eks. også reagere med ytringen
(4), der ville være absurd som svar på (2).
(4)
Hvorfor dog det? Hvordan kan du komme på den tanke?
B's slutning er nemlig ikke tvingende af sproglige grund, ikke
semantisk begrundet, da der ikke består nogen specifik semantisk
76
rela:~~n -
følgerelation - mellem (l) og sætningen Der er ikke
mere a+: drikke af den art vi har mel lem (l) og Hans-Peter har væ,ret ;-_o,r , !'len ( 3) kan udgøre en rimelig slutning for B af andre
grun,<,"' - nemlig udfra B' s personlige kendskab til og erfaringer
med ;.e:osonen !:lans-Peter og hans adfærd i
disse
~l--faringer
far· in~:::
~
ikke nødvendigvis
sterca..mer overens med
A~
s er-
behøver {3) ikke være nogen rimelig slutn:tng for
derfc~ er fuldt berettiget til
sige:: at B's slutnlng i
t i s ;"
selskabsli vet; og da
l-if,
som
at reagere med spørgsmålet (4). Vi
(3) ikke er semantisk, men p r a g m a
begn.Lirdet,
Pragrr.a·:ikken beskæftiger sig altså med ikke-sproglige faktorer,
som s-;5. ller en rolle i
ning~~
sproganvendelsen, ved tollmingen af sæt--
(og længere tekster) - samtalepartnernes specielle forud-
sætni?":-,ger 7 deres viden om verde!l og om hinanden. og specielle
tr-'æk ·.r9d den sltliation en sætning ytres i"
må dog ntfr\rnes
gø:t'8
sp~cg~~gt;
f
eh~
ka1~
Bis erfaringer med
kes med d-"2l1 gen:cal1seren.de sætning
5
t
Hans-Pete~
J
bl a
udtryk-
og på baggruJ1d af derLIIe
. - 77 -
sætning vil
(5)
(3~
snarere være en semantisk begrundet slutning.
Når Hans-Peter går
drikke.
~ra
et selskab, er der ikke mere at
Forsåvidt kan man sige at grænsen mellem kontekstteori og pragmatik er noget flydende. Men dels er der stadig en principiel
forske! mellem eksplicit sproglig kontekst og privat baggrund
hos sprogbrugerne, dels er det næppe muligt at give en
~uldstæn­
dig sproglig eksplicering af samtlige pragmatiske faktorer i en
sprogbrugssituation; selv om vi
~øjer
(5) til det som udtrykke-
lig siges i den ovennævnte situation, vil det f.eks. ,stadig være
en .ren pragmatisk omstændighed
at A. og B befinder sig i et sel.
skab på det tidspunkt dialogen finder sted.
Under en pragmatisk synsvinkel er et sprog altså ikke bare et
system
regler eller en struktur
~
der eksisterer og kan stu-
deres 'in abstracto'; det er noget der bruges af mennesker med
bestemte samfundsmæssige og individuelle forudsætninger og med
bestemte
~ormål
for øje. Og det har ingen mening at ville beskri-
ve sprog uafhæng!gt af sprogbrugerne og det samfund de lever l;
dvs.
sprogbeskr~velse
og sprogbrugabeskrivelse må vwre
det samme.
og
indebærer således en klar omdefinering
(eller i hvert fald udvidelse) af
hold til de
~t
1 for-
varianter der blev beskrevet i de
foregående afsnit og som sommetider lidt foragteligt er blevet
kaldt
syste~ngvistik.
Men uanaet hvad man nu måtte betragte
som det sidste mål med sprogbeskrivelae, synes det rimeligt at
opretholde sondringen
mellem semantik og pragmatik som en
slags arbejdsdeling, således at semantikken tager sig af det
der kan siges generelt om ords og smtningers tolkning uafhængigt
8
sig med de raktorer der varierer med den konkrete ytringssitua-
5~2"
Når en
Et væsentligt a3p\Skt
per~3on
siger noget
spr"ogudøvelse e:.."' hs.ndlingsaspektet
E:'I1
give:;.1. sammerJmngJ E'å. ·-.1dfører
hun
at bestsmt
form&l~
st::Lller
det formål at lndhente en oplysning
s
) og tog
form ef en mere sal'J.TiletLh_ængende
~
speech act 7 ~teori hos Se ar le
at sproglige
udsagn k811_ havs flSTt? forske1lige
fu.Dlct~:Loner
talepartnerne og ien virksligted
der oEgiver d~m). Vidsreudvik-
har
i
relation_ til s&rn-
~
9
af den
illo~
80
der været en vis tendens til at ansætte lige så mange forskellige
illokutive handlinger som der findes ytringsverber (o.lign.) i
sproget, således at f.eks. befaling, opfordring, bøn, anmodning,
tilladelse, løfte, forudsigelse, konstatering, påstand, meddelelse o.m.a. bliver opstillet som forskellige illokutive handlinger;
men der har været en del uenighed om hvordan disse forskellige
handlinger kan sammenfattes i større grupper.
M.h.t. forholdet mellem sproghandlingsteori og pragmatik, har
det af Searle o.a. været hævdet,at konkrete ytringers illokutive
kraft, i modsætning til deres propositionale indhold, udelukkende
er pragmatisk bestemt; dvs. den kan ikke opfattes som en egenskab
den sætning, der ytres, har, uafhængigt af den konkrete ytringssituation, men er afhængig af den talendes intention, af forholdet
mellem samtalepartnerne og andre faktorer i den konkrete situation hvor ytringen falder. Et paradeeksempel er sætningen (3),
der alt efter situationen kan udtrykke en konstatering, en opfordring eller en bebrejdelse.
(3)
Det trækker.
Også ytringen af (l) kan opfattes som en opfordring snarere end
en ren konstatering, hvis f.eks. A og B på forhånd har aftalt
at de vil forlade selskabet når·Hans-Peter er gået. Et tredje eksempel er (4), der i praksis vel normalt bruges til at udtrykke
en (indirekte) anmodning om et lån og ikke et rent informationsspørgsmål.
(4)
Har du 100 kr.?
Som Wunderlich (1976: kap. IV) imidlertid gør opmærksom på, er
der visse regelmæssige relationer mellem bl.a. sætningers gram-
82
repræsentative, den direktiva og den erotetiske - svarende til
de tre ftmdamentale sproghandlinger: påstand, opfordring og
spørgsmal. Af disse er de to sidste karakteristiske ved deres indbyrdes forskellige - formål, mens den første er kendetegnet
ved at gøre krav
pa
at 'sige noget om', 'repræsentere' virkelig-
heden og således ved at kc.rrtc"1e efterprøves med hensyn til sandhed
eller fa1sv'"'1ecL En sætnings illokuti ve type er (formelt) bestemt
af syntaktiske og/eller rent leksikalske faktorer
f.eks. til-
hører den tradi tionelle grammat;iks i terrogati vsætninger og imperativsætninger hhvo den erotetiske og den direktive type, med
mindre specielle leksikalske forhold gør sig gældende
og leksi-
kalsk er det særlig srnåord, partikler, der tjener som illokutive
lliJ2.
indikatorer - jfr. effekten af
(6a)
Kan du hjælpe mj,g?
(6b)
Kan du(ikke) lige hjæl~!
En sætnings
dvs
e
i
egentlige r betycl.ning ses i
en kontekst
so~
i
(6b) vs. (6a)
en 'neutral
o
l~ontekst
1
indeholder det minimale a.r:J.tal oplysninger
som er nødvendige for at sætningen kan få en meningsfyldt tolkning ~ de:r_,.r1e
1
af setningens
fastlægger
ege:ntlige
~
1:-etyclilir:g .fremkom.mer 'ved e:n kornl:.lnation
pl~opositionale
ramlfrtJYTr.\3
indhold og dens illckutive type og
for
a.f en sæ-ctting
en given situatian faktisl( repræsefiterer af
l) er ment som en konstatering for
til B eller som'
e~
selv, som en meddelelse
indirekte) opfordring
være en befaling; et :;;:-·S.d
af pragmatiske faktc,::er i
~-elle-r
en advarsel
·:J.enne s.i-!--.:uation,
-~il
·~
B, eg om (5) skal
er
de:ci~od
betinget
Og h'ris der rued
ytrin~
gen af en sætning rent faktis]c udføres en 2nden spToghandling end
den sætningens egentlige
bety~ning
tilsiger, siges sæ·tningen at
83
, eller det 1!11
indirekte sproghmuH!ng
,. >..
nm"r"', ha'ldling
Det'so!!l
'Jr'
!SO!!l
der u.df121res
gvarer til
u~rker Wu.r1d~rlicha
at den gør· rede for den
tur og erJL"=el te
lek~:Uu:llsl~e
striik~
e21h®dew
i, eka.
)
v!rt~Sf$
spil~
ler for hvilke
en mer<~
milde '!ind rent
!Il~
@lf den
vil
t:raditionell~
vis
rehebi~
~
frem-
.awtt<!lnde, b!!ifalende og
!mtive
),
d~tte!
H<:ke er ble-
84
lige) interaktion.
I sammenhæng med dette skal det siges at sproghandlinger selvfølgelig kan betragtes på linje med andre typer handlinger og gøres
til gens'cand for beskrivelse under en sådan mere almen handlingsteoretisk synsvinkel, som det ses hos von Wright o,a,: men med
dette perspektiv har vi endelig forladt lingvistikken som selvstændig disciplin.
6.
Sammenfatning
Den udvikling jeg har skitseret i det foregående kan sammenfattes
i tre punkter: l
0
f1etodisk, be skri velsesteknisk har der været
tale om en stigende grad af formalisering; dette har utvivlsomt
både positive og negative sider, som jeg imidlertid ikke vil komme nærmere ind på. 2° Emnemæssigt må tyngdepunktet i den lingvis-,
tiske forskning siges at have skiftet i årenes løb fra fonologi
over morfologi til syntaks og semantik m,m,, 3° Endellg er bestemmelsen af selve sprogteoriens genstandp sprog 1 blevet udvidet og dermed er også lingvistikkens plads i forhold til andre videnskaber til dels blev.et Oindefi.neret -
~
efter st atrukturalismen i
begyn.delsen af perioden. havde frentt..ævet sprogets karakter .s.f selv--
stændigt system og således
tonom ',.ridenskab"
en
givet lingvistikken plads
st~ukturelismens
standpt.)...tJ.kt ~-
de:~~
'eks~
au_~-
udelttk-~
kede sprogbrGgsanslyse som llngvistJ.sk disciplin, var historisk
betinget og selv utviviscst en nødvendig
senere tilkommende
discip~iner
etc. -
hal, kunnet blive eller
vistisk
v~9lfw1derede.
fo!~udsætning
~ar
mulighed for at blive ling-
1 ,
sy~sterr~l:Lng--·
såvidt jeg kan se, ingen mening- 'ironi'
f, eks" ville være et tomt: begret•" u den sin modsætning
l_i__g
"bogst8..,Ie~
c,egentlj_g b::s·tydning' .- Lingvist1kkens videre bane i
til andre
videns~~aber
~e
- pragmatik, sproghandlingsteori
Et 2nten_---eller melle-rir såka.ldt
vistik og pragmatik har
for at
relat.:ton_
er allerede a'1tydet med ops.tåelsen af
tvr~-;r-
1 !
vi jo intereBI!lerede i at
hænge
~
1
reat®n 1 er et
e~~t
om
flid~:rte
sprog ! alle det8
~arnm®n­
arbejd~del!ngo
dermed iore<<klet oversigt over beakriveleeamodellernes
d@s relationer).
instru1s er
indbyr~
86
Saussure 1916: EUROPÆISK
Prager-skole
(Trubetzkoy 1939;
v
STRUKTURALISME
KØbenhavner-skole
Frankrig
(Hjelms1ev 1943)
(Hartinet,
BRD
DDR
(Glinz,
He1big
v
Danesr Benes)
Tesniere 1959
(Thema-Rhema)
Bierwisc>~
• __.----
f>lotsch
<:::::
Heido1ph
TEKSTLINGVISTIK
(Van Dijk, Isenberg,
Harveg, Dresslerp
Ka1lmeyer, S"J" Schmidt)
l9l3•I~R!~S~
S'R~IS~I
~~~is
1951:
{Tak~onom!$k
di§txibution3li~~)
ICaml§p, T<u::al!d., Wittgenst€!lilr•
!921,
Reichs~ch)
OlWOI!W-!rl1:\LOSOli'I
!~l~,
~ittgenstein
9tx~w90n, Au~~i,.
1953,
1962)
i!l<ea1d.<i!
<t
.
~'mOOR~TXI!t
~
!Øfr~G!Æ-GIW~~:nt
(Bar-irU. .U®:!. 19531
(l~nbl.~e
Cre~ll,
1973,
~iw)
I?M~TII!t, SP~L:U~
l~ezUcM
1g59
-
7.
88
~
Litteratur
Austin, J. L. (1955): How to do things '~>ri th 1r1ords. Oxford 21962.
Bartsch, R./J. Lenerz/V. U1lmer-Ehrich (1977): Einflihrung in die
Syntax. Scriptor TaschenbUcher S 19. Kronberg.
B1oomfie1d, L. (1933): Language. London/Chicago.
Chomsky, N. (1957): Syntactic Structures. Haag.
(1965): Aspects of the Theory of Syntax. Cambridge, Mass.
Fil1more, Ch.F. (1968): The Case for Case, i: E.Bach/H.T. Harms
(udg.), Universa1s in Linguistic Thoey. New York.
Greimas, A.J. (1966): Semantique Structurale. Recherche et
thode. Paris.
Me-
Grice, H.P. (1975): Logic and Conversation, i: Syntacs and Semantics 2. Speech Acts. New York.
Harris, Z.S. (1951): Methods in Structural Linguistics. Chicago.
(1952): Discourse Ana1ysis. Language 28, s. 1-30.
(1955): Co-Occurence and Transformation in Linguistic
Structure. Language 33, s. 283-340.
Helbig, G. (1974): Geschichte der neueren Sprachwissenschaft.
rororo studium 48. Hamburg.
Hjelms1ev, L. (1943): Omkring sprogteoriens grundlæggelse.
København.
(1954): La stratification du 1anguage, i: Essais linguistiques, TCLC XII. København 1970.
Kallmeyer, W. et al. (1974): LektUreko1leg zur Textlinguistik
Bd. 1-2. FAT 2050-2051. Frankfurt a.M.
Lakoff, G. (1971): On generative semantics, i: D.D. Steinberg/
L.A. Jakobovits (udg.), Semantics. London/New York.
Lobner, S. (1976): EinfUhrung in die Nontague-Grammatik.
Kronberg.
t·laas, U./D. 1'iunder1ich (1972): Pragrnatik und sprachliches Hande1n.
Frankfurt a.M.
- 89 , R. (1973): The Proper Tre8ltment of Quentificetion in
Englil:lh, i: R. IL Thomas on ( udg, ) , Formal Ph!lo-
Selected Papers of Richard Montague.
~ew
Haven/
Londcm. 1974,
Partee, Fl, (1975):
grammer and trensformational grammar.
Linguigtic Inqulry 6, a. 203-300,
(udg.) (1976): Montague Grammer. New York.
So~~elle
H.
rororo
): Sprachphiloaophie und Linguistik.
30.
~tudium
Searle, J. (1969): Speech
Act~
Cambridge.
A clasaification of illocutionary acts.
in
Stechow,
5, a. l-23.
Deutsche Wertstellung und Mont®gue Gr~
matik, i~ Current Isaues in Linguistic Thecry Vol. 7.
All!sterdem.
Wund~~l!ch,
i: GrundzUge der
Literatur~
und
, i: IlL
Different
York.