Generalforsamling 2012 - Røjlevangens Grundejerforening
Magasin Nr. 1 – april 2011 Veidekke 75 år: Det begynte med brostein... Bedriftsmagasin for Veidekke ASA Tett på Innhold Konsern 2 Leder 3 Posisjonert for vekst 3 Markedskommentar 4 HMS til et nytt nivå 5 Nytt krafttak mot 2015 6 SLU: HMS under lupen 7 Eiendom tar steget fullt ut 8 Veidekke Gjenvinning selges med betydelig gevinst 8 Skifter navn til Veidekke Industri 9 Veidekke 75 år: Fortell din historie! Aktuelt 9 Nye tillitsvalgte 10 Store Infradagen 2011 11 - En bättre dialog 12 Kristiseter og Veidekke: Fra prosjektsamarbeid til integrering 13 Knust boligblokk bygges opp igjen 14 Totalrehabilitering av Rådhusfasadene 15 Kolde byggesager i Region vest 16 Vant prisen for Årets asfaltjobb 2010 17 Viktig framtidssatsning på idrott och hälsa 18 Forkælelse på 1. klasse 20 Involverende projektering 20 Bedre samhandlingsprosesser gjennom Samferdselsskolen 21 2015 hovedtema på årets HTU-konferanse 22 Milepæl nådd skadefritt i Lørentunnelen 24 Enkle virkemidler ga HMS-resultater 25 Vitenskapelig assistent i prosjekteringslederfaget 26 Eidsvolltunnelen forsert med syv måneder HMS 28 Säkerheten först och främst 30 Bredere og oftere ledelsesdeltakelse hever kvaliteten på vernerundene 31 Klatrende sikringsskjerm på dekkestøp 32 ”Trygghets- og trivselsdag” på alle byggeplasser Nye oppdrag 33 Nye oppdrag Tett på 34 35 35 Jubilanter i 2. kvartal 2011 Jubilanter i HG Asfalt, Distrikt Bergen og på Asfaltverket Mo ”Autopilot” vant VM i fotball En utfordrende vinter Årets første tre måneder har vært utfordrende. For alle våre tre land har sterk kulde og snø vært en fellesnevner gjennom nesten hele vinteren, med de utfordringer dette gir en bygg- og anleggsentreprenør. For mange prosjekters del ser vi at prisene på noen av kontraktene vi tok mot slutten av 2009 og inn i 2010 har et tøffere marginbilde. Dette er en klassisk utfordring ved skiftende konjunkturer, og noe vi alle må bidra til å håndtere. Videre har vi måttet håndtere asfaltsaken som, først og fremst i Norge, har hatt stor medieeksponering og har utfordret oss på det å håndtere det uventede, samtidig som verdiene i vårt varemerke blir satt på prøve. Dette har vært en sak som både har rystet og samlet, og som har vært vanskelig for mange. På toppen av det hele synes verden å være inne i en periode hvor hendelsene synes å overgå hverandre i intensitet og omfang. Usikkerhet preger økonomien, markedsutviklingen og relasjonen mellom regioner i verden. Vi må konsentrere oss om det vi selv kan gjøre noe med, og det er heldigvis ganske mye. Den positive siden av utfordringene ser vi når vi sammen finner gode løsninger for å møte dem. Til tider kan løsningen sitte langt inne, og det kreves stor innsats, men gjennomgående opplever jeg at vi har kunnskap, erfaring og nødvendige ressurser til å håndtere det meste. For meg er det nok å vise til de resultatene vi oppnådde i 2010. Spesielt gledelig er det å se at de gode resultatene kommer fra alle hjørner av konsernet og fra alle virksomhetsområder. Det er viktig at vi alle kan glede oss over dette, for her har alle bidratt. Ved utgangen av mars har vi avsluttet salget av forretningsområdet Gjenvinning – en virksomhet som hadde sin begynnelse i 1997, og som gjennom årene har vokst til å få en omsetning på opp mot 400 mill. kroner. I en ny eierkonstellasjon vil Veidekke Gjenvinning få langt bedre vilkår for videre vekst og utvikling, og det er med stolthet vi også kan registrere at Veidekke Gjenvinning med sin organisasjon var sterkt ønsket av de nye eierne. Våren står for døren, og med den skal vi også feire Veidekkes 75-årsjubileum. Vi vil markere jubileet på flere måter, og feiringen legges til den enkelte enhet. Verdiskapingen i Veidekke skjer lokalt og på det enkelte prosjekt. Derfor vil vi at prosjektene, kundene og kollegene lokalt er de som skal feire sammen. Du finner mer om dette i egen artikkel her i Veidekke Magasin. La oss nyte at våren er her, at dagene blir lysere og varmere. La oss bruke tiden til det beste for oss selv og den jobben vi skal gjøre sammen. Asfaltsaken Asfaltsaken har fått en særdeles omfattende dekning i NRKs nyhetssendinger. Utgangspunktet for saken, påstått prissamarbeid, er meget alvorlig, noe som understrekes av det faktum at Veidekke selv gikk til Konkurransetilsynet og Politiet med saken for over ett år siden. At NRK har valgt å bringe saken frem slik de har gjort, henger sammen med at den tidligere distriktslederen i Kolo Veidekke stod frem og fortalte om prissamarbeidet, som Konkurransetilsynet nå er i avslutningsfasen av å granske. Før tilsynets arbeid er avsluttet, kan vi ikke omtale eller kommentere detaljer i saken, men bare vise til den informasjonen vi oppdaterer og legger ut på vårt intranett og våre hjemmesider. Vi gjør alt vi kan for å bidra til å få alle detaljer i saken oppklart, og så skal vi sammen arbeide for at noe slikt ikke skal skje igjen. I Veidekke har vi nulltoleranse for brudd på lover og regler, og det gjelder oss alle. Veidekke har klaget NRKs dekning av asfaltsaken inn til Pressens Faglige Utvalg, PFU, som består av representanter fra pressen og fra samfunnet for øvrig. Vi mener det er riktig å klage saken inn for PFU, da vi mener at Veidekke er blitt uriktig behandlet i mediene i denne saken. n Baksiden 36 Nye etager på Københavns Universitet Terje R. Venold konsernsjef Veidekke ASA Hoffmann A/S Veidekke Sverige AB Hovedkontor Postadresse: Postboks 505 Skøyen N-0214 Oslo Besøksadresse: Skabos vei 4 Telefon: + 47 21 05 50 00 Telefaks: + 47 21 05 50 01 e-post: [email protected] Hovedkontor Postadresse: Fabriksparken 66, DK-2600 Glostrup Besøksadresse: Fabriksparken 66 Telefon: + 45 43 29 90 00 Telefaks: + 45 43 43 34 22 e-post: [email protected] Stockholmskontor Postadresse: Box 1503 S-172 29 Sundbyberg Besøksadresse: Löfströms Allé 7 Telefon: + 46 8 635 61 00 Telefaks: + 46 8 635 61 99 e-post: [email protected] Veidekke Magasin Ansvarlig redaktør: Kai Krüger Henriksen Redaktør: Ane Sangnes e-post: [email protected] Redaksjonsutvalg: Gunvor Bergan, Tore Gudmundsen, Øystein Gundersen, Steinar Krogstad, Per-Inge Linnerud, Kjetil Nyseth, Ole R. Paulsen, Lasse Vollesen og Sylvianne Bergman Kontakt for Veidekke Magasin: Lasse Vollesen e-post: [email protected] Kontakt for Veidekke Magasin: Sylvianne Bergman e-post: [email protected] E LJØM RKET MI Layout og trykk: Comitas 41 2 22 Foto: Ane Sangnes 09 Trykksak 7 Konsern Tett på Posisjonert for vekst Veidekkes oppnådde et resultat på 170 mill. kroner og en omsetning på 4,4 mrd. kroner for årets fjerde kvartal. For hele 2010 ble resultatet 590 mill. kroner og omsetningen 16,3 milliarder kroner. - Med 5 % økt årsomsetning, 13 % høyere årsresultat og tredoblet boligproduksjon er det grunn til optimisme fremover, sier konsernsjef Terje R. Venold. Veidekkes omsetning i 2010 var 16 296 mill. kroner mot 15 558 mill. kroner i 2009. Resultatet før skatt ble 590 mill. kroner sammenlignet med 523 mill. kroner året før. Resultatet pr aksje ble kr 2,60 mot kr 3,00 for ett år siden. Styret foreslår et utbytte på kr 2,50 pr aksje, det samme som i fjor. Ordrereserven for entreprenørvirksomheten var 12,2 mrd. kroner ved årsskiftet mot 12,3 mrd. kroner ved forrige årsskifte. - Vi driver en sterk og god virksomhet, og har håndtert nedgangskonjunkturene godt. Vår gode finansielle stilling og ordrereserve gjør at vi er godt posisjonert og rustet for den forventede markedsveksten vi forventer i 2011, tross angrepet på vårt omdømme den siste tiden, konstaterer Venold. Entreprenørvirksomheten Den positive utviklingen i det skandinaviske bygg- og anleggsmarkedet fortsatte i fjerde kvartal i fjor. Det førte til økt aktivitet og gode resultatmarginer, til tross for sterk konkurranse. Utviklingen var spesielt positiv for yrkesbygg og bolig i Norge og Sverige. Omsetningen i den samlede entreprenørvirksomheten ble omsetningen i fjor på omsetningen 12 749 mill. kroner, sammenlignet med 12 095 mill. kroner i 2009. Resultatet ble 568 mill. kroner mot 606 mill. kroner året før. ved årets utgang var 901, mot 310 året før. Til sammen solgte Veidekke Eiendom 628 boliger i fjor mot 430 i 2009. Omsetningen endte på 1 066 mill. kroner og resultatet ble 14 mill. kroner, som var meget bra sammenlignet med 2009 da omsetningen var 711 mill. kroner og resultatet minus 74 mill. kroner. Industri I Industri har økt lønnsomhet stått i fokus i hele 2010, og marginene ble bedre innenfor asfaltområdet og på gjenvinning. Asfaltproduksjonen økte med 7 % til tross for streng vinter med sen sesongoppstart og avslutning allerede i november. Industri omsatte totalt for 3 076 mill. kroner og resultatet ble 64 mill. kroner. Tilsvarende tall for 2009 var henholdsvis 2 968 mill. kroner og 7 mill. kroner. HMS Sykefraværet for alle ansatte i Norge var 5,4 % mot 5,7 % i 2009. I Sverige var sykefraværet 2,8 % sammenlignet med 3,1 % året før, og i Danmark endte de på 2,2 % mot 2,4 % i 2009. H-verdien i hele konsernet (antall fraværsskader pr million arbeidstimer) gikk noe ned i alle landene og konsernet endte på en H-verdi på 4,8 mot 5,7 ved utgangen av 2009. n Tekst: Helge Dieset, Gunvor Bergan Eiendomsutvikling Markedet viste en positiv utvikling med økende boligsalg i 2010. Antall boliger i produksjon MARKEDSKOMMENTAR Rolf Albriktsen På vei inn i en høykonjunktur Finanskrisen og den store globale resesjonen synes nå å være kommet på avstand. For vel et halvt år siden snakket vi om at vi var på vei ut av lavkonjunkturen, nå snakker vi om å være på vei inn i en høykonjunktur. Dette gjelder i stor grad for Norge og Sverige, men også Danmark har vist tegn på bedring etter en svært lang periode med synkende produksjon og økende sysselsetting. Vi står nå foran to år med vekst i konjunkturene både internasjonalt og i de skandinaviske land. Men hendelsene i Japan og uroen i Nord-Afrika påvirker energi- og råvareprisene og kan være med på å bremse oppgangskonjunkturene. Hvor store utslagene blir, er det for tiden umulig å ha en presis mening om. Norsk økonomi utviklet seg litt svakere enn vi ventet i 2010 som følge av svakere investeringer og forbruk innenlands. Utviklingen gjennom høsten ble bedre enn i første halvår, og vi gikk inn i 2010 med god fart i norsk økonomi. For 2011 forventer vi en vekst på rundt 3 %. Arbeidsledigheten holdes tilnærmet konstant som følge av stor innvandring og at veksten i antallet nye arbeidsplasser ikke matcher tilbudet på arbeidskraft. Bygg- og anleggsmarkedet viste i 2010 en vekst på i underkant av 2 %. Dette ventes i år og neste år å vokse med 5 %. Det er primært boliginvesteringene som bidrar til denne veksten. Men også private yrkesbygg og anleggsinvesteringene vil gi et positivt bidrag til veksten. Boligmarkedet bedret seg gjennom hele 2010. Prisene på brukte boliger økte med rundt 6 %, og mye av denne veksten kom på slutten av året. Husholdningenes økonomi er fundamentalt god, renten har holdt seg lav og inntektsutviklingen har bidratt til stor etterspørsel etter boliger i 2010. Dette venter vi skal fortsette også i 2011. Lite tilbud på boliger i markedet gjør at prisutviklingen på boliger vil fortsette å vokse fremover. Vi antar en prisvekst på opp mot 10 %. Også produksjonen av boliger er økende. For 2010 ble det igangsatt 22 000 boliger. Dette ventes å øke mot 27 000 i år og ytterligere vekst ventes i 2012. Svensk økonomi utviklet seg svært gunstig i 2010 og bedre enn hva vi trodde. BNP-veksten ble på 5,5 % i snitt for året og den årlige veksten i siste kvartal var oppe i 7,3 %. Det er industriproduksjonen og eksporten som har drevet opp veksten. Nå ser vi en dreining mot at etterspørsel innenlands og investeringer blir hoveddriveren for veksten. Arbeidsledigheten er fortsatt høy i Sverige selv om trenden peker nedover. For 2011 forventes en BNP-vekst på 4,5 %. Dette har også gitt vekstimpulser for bygg- og anleggsinvesteringene. Vi ser nå for oss en årlig vekst i de samlede byggog anleggsinvesteringene på 6 % både for 2011 og 2012. Veksten blir god innen alle segmenter, men særlig vil investeringene i yrkesbygg og boliger bidra positivt til veksten. Boligmarkedet preges av optimisme og fremtidstro i husholdningene, stor tilflytting til vekstregionene og fortsatt lavt rentenivå. I tillegg ventes husholdningenes inntekter å øke rundt 3,5-4 % for 2011. Boligprisene er antatt å øke med 6 % i Stockholm og noe mindre i Skåne- og Göteborgregionen. Boligbyggingen er fortsatt på vei opp, og for 2011 ventes 27 000 boliger å bli satt i gang. Dansk økonomi har utviklet seg positivt etter syv kvartaler med negativ vekst. Tre påfølgende kvartaler med positiv BNP-vekst indikerer at Danmark er på vei ut av nedgangskonjunkturen. For 2011 forventes en svak samlet produksjonsvekst i Danmark på 1,5 %. Bygg- og anleggsmarkedet preges i sterk grad av den lange konjunkturnedgangen landet har vært gjennom. I 2010 falt det samlede bygg- og anleggsmarkedet med 6 %. I år blir det trolig det første året siden 2006 med positiv vekst i markedet. Det er områder som oppgradering av eksisterende boligmasse og en positiv anleggssektor som bidrar til veksten, men nivået på aktiviteten er fortsatt lav. Samlet er det for i år og neste år grunn til å være optimister hva gjelder utviklingen i markedet. Men vi ser også for oss en vekst i byggekostnadene som følge av kapasitetsskranker og økte priser på råvarer og energi. Dette er en utfordring vi skal og må ta tak i. n Boligprosjektet Årvollbrinken solgte bra i 2010. 33 Konsern - Jeg er ansvarlig for HMS i Veidekke – og det er du også. Ledermøtet 2011: HMS til et nytt nivå Etter at ”Neste generasjon HMS-arbeid” ble lansert på HMS-dagen i mai i fjor, har det pågått en prosess i hele organisasjonen. Hovedlinjene ble presentert på Veidekkes ledermøte i januar. Frem mot 2015 skal Veidekke ha en sterk reduksjon i skadeantallet. For å få til dette må alle ha god risikoforståelse, og ta ansvar for seg og sine kolleger. Målene skal blant annet nås gjennom kompetanseheving, trening og systematisk læring av alvorlige hendelser. - Vi har satt oss nye og ambisiøse mål, men hovedmålet er fortsatt et skadefritt Veidekke med et delmål i 2015 på under 100 skader. Det tilsvarer en H2-verdi på nivå 4. (H2 vil si antall skader uten fravær, men som krever medisinsk behandling). Vi har fortsatt et mål om flere gode arbeidsår for alle, sier konserndirektør for HR/HMS/Miljø, Bente Lillestøl. - For å bringe risikonivået til et betydelig lavere nivå i hele konsernet er vår hovedstrategi å øke risikoforståelsen. Alle som jobber i og 4 for Veidekke skal forstå og kunne håndtere den risikoen arbeidet omfatter. Vi skal ha en tydelig ledelse. Alle ansatte og underentreprenører (UE) må kjenne og ta sitt ansvar, og vi skal involvere UE på lik linje med oss selv, sier Lillestøl. Det er iverksatt tiltak som alle enheter skal innføre. Alle skal ha kompetanse tilpasset sin funksjon, og det innføres sikkerhetssertifisering på alle arbeidsplasser. - Vi setter fokus på barrieretenkning, og mer systematisk læring av alvorlige hendelser. Alle enheter skal sette egne mål for forbedring, og følge dem opp gjennom måling. - Arbeidet med å implementere overordnede mål og krav i de enkelte virksomhetene er i gang. De må tilpasses den enkelte enhets nå-situasjon og utfordringer. Vår arbeidsform med involvering og involverende planlegging er gode arenaer for arbeidet med HMS, sier Lillestøl. n Tekst: Ane Sangnes Foto: Veidekke Konsern Hva skjer i 2011? På bakgrunn av vår utvikling og nå-situasjonsbildet, har konsernledelsen satt opp mål, strategi og tiltak for den retningen alle skal følge videre. Dette er altså slutten på over et halvt år med diskusjoner og grunnlagsarbeid, og starten på å agere. I første steg for arbeidet mot 2015 har vi valgt å prioritere å få sikkerheten til et nytt nivå. Vi gir dette spesielt fokus i 2011. Dette betyr ikke at vi ikke skal fortsette med det arbeidet som er igang på helse og arbeidsmiljø. De grepene vi nå gjør innen sikkerhet, vil også ha effekt på helse og arbeidsmiljø, og mye av systematikken kan følges. I løpet av 2011 skal vi også jobbe med grunnlaget for et neste felles steg innen helse og arbeidsmiljø, med iverksettelse i 2012. Mye bra, men hold trykket oppe HMS-arbeidet de siste 15 årene har gjort at HMS har gått fra å være en tilleggsprosess til en mer integrert prosess. Skadenivået er redusert betraktelig, og vi har høy standard på arbeidsmiljøet. Vi har bygget opp en betydelig HMS-kompetanse i linje og stab. Det er med andre ord gjort veldig mye bra. De siste to årene har vi likevel hatt seks ulykker der syv personer har mistet livet. Vi har 60 skader med fravær på egne medarbeidere i året, og ca. 250 skader totalt. Inkluderer vi UE, kan vi minst doble tallene. Dette har vært relativt stabilt i flere år, dvs. at vi ikke har Bente Lillestøl. greid å forbedre oss tilFoto: Veidekke. strekkelig. Vi har i tillegg relativt mange alvorlige hendelser som kunne fått store konsekvenser. Et mer systematisk arbeid med helse er startet, men ennå er det langt fram. Arbeidet framover skal bringe oss videre til et betydelig redusert risikonivå, der ingen mister livet, blir skadet eller syk av å ha sin arbeidsplass i eller for Veidekke. Nytt krafttak mot 2015 Veidekke har de siste 15 årene arbeidet systematisk og målrettet med HMS, spesielt på sikkerhetssiden, og har oppnådd gode resultater. De siste års HMS-resultater viser imidlertid at vi har stagnert og trenger et nytt krafttak frem mot 2015. Tekst: Bente Lillestøl På Veidekkes skandinaviske HMS-dag 25. mai 2010 ble ”Neste generasjon HMS-arbeid” lansert. Siden da har det pågått en prosess i hele organisasjonen både med å kartlegge nå-situasjonen, og man har vurdert hva som skal være prioriterte faktorer for vårt videre arbeid med HMS. På Veidekkes ledermøte i januar ble hovedlinjene presentert. Gjennom de undersøkelser, intervjuer, diskusjoner og 2015-samlinger som er gjennomført, har vi fått et faktabasert nå-situasjonsbilde. Disse fire punktene står sentralt: - Viktigheten av tydelig ledelse og av å gjøre det vi sier - Kommunisere at alle har og må ta ansvar - Kompetanse er viktig - Vi må involvere UE/innleide på linje med oss selv I tillegg har fire grupper på vårt skandinaviske lederutviklingsprogram jobbet med temaet ”Neste generasjon HMS-arbeid”, se artikkel på side 6. De har kommet med sitt bilde på nå-situasjonen, og på bakgrunn av det, hva som kan bringe oss videre. Hovedmålet er et skadefritt Veidekke Skadefritt Veidekke videreføres som vårt hovedmål. Vi har i tillegg satt et delmål for 2015, med under 100 skader (H2 ≤ 4) for oss som arbeider i Veidekke og de som arbeider for oss. Vi har i dag i overkant av 500 skader, og dette krever en forbedring på 25 % hvert år. Dette er ambisiøst, ja! Og noen vil kanskje si for ambisiøst. Våre konkurrenter i Norge ligger i stor grad på nivå med oss i dag, men oljebransjen har et helt annet nivå, og ligger rundt H2 på 4 i dag. Det er altså ikke umulig, og enkelte enheter hos oss har et godt nivå i dag. Vi kan ikke være fornøyd med dagens situasjon. For helse og arbeidsmiljø har vi målet om flere gode arbeidsår for alle. Vi vil bruke 2011 til å arbeide med grunnlaget for neste steg i dette arbeidet. Hver enhet skal etablere målbare delmål for sitt arbeid. Risikoforståelsen må økes For å bringe risikonivået til et betydelig lavere nivå i hele konsernet er vår hovedstrategi å øke risikoforståelsen. - Alle som jobber i og for Veidekke skal forstå og kunne håndtere den risikoen arbeidet omfatter. - Tydelig ledelse er viktig. Ledere skal vise engasje ment gjennom personlig adferd, være forbilde og blant annet konsekvent korrigere risikabel adferd. - Alle ansatte og underentreprenører må kjenne og ta sitt ansvar – alle er ansvarlige for at vi har et sikkert, helsefremmende og godt arbeidsmiljø. - Underentreprenører skal involveres på lik linje med oss selv. 5 Konsern Tett på Konsernsjef Terje R. Venold og virksomhetslederne Arne Giske, Per-Ingemar Persson og Dag Andresen understreker hvor viktig det er at alle tar ansvar for HMS. Riktige holdninger og adferd Vi har på bakgrunn av grunnlagsmaterialet som er samlet inn, valgt noen tiltak som skal på plass i hele konsernet. Det å redusere risikonivået på arbeidsplassen til et akseptabelt nivå krever kompetente ledere og medarbeidere med evne til å se og håndtere risiko. Vi må også ha ledere og medarbeidere med riktige holdninger og adferd. Tiltakene er ikke ferdig utarbeidet i detalj, så dette er en jobb vi må starte nå, og gjøre i løpet av 2011. Kompetansekrav og barrieretenkning Det skal settes kompetansekrav til alle som arbeider i og for Veidekke: - Alle skal ha kompetanse tilpasset sin funksjon. - Alle nyansatte skal få en første opplæring i HMS. - Det innføres krav om sikkerhetssertifisering for alle som skal inn på våre arbeidsplasser. Et tiltak for å redusere risikonivået er å trene på barrieretenkning. Barrieretenkning er å ha et bevisst forhold til å etablere og å overholde barrierer for å unngå uønskede hendelser. Barrierer kan være fysiske, f.eks. sperringer, eller organisatoriske, f.eks. kompetanse eller en instruks. Også vår adferd er en barriere. Lære av de alvorlige hendelsene Vi har i dag fokus på skader og fravær, samt rapportering av uønskede hendelser. Men vi ser at slike hendelser skjer likevel, og at vi ikke alltid ser læring på tvers i hele organisasjonen. Vi skal systematisk arbeide med de mest alvorlige hendelsene, der det er fare for alvorlige ulykker, for å lære av dem – i og på tvers av enhetene. Hver enhet skal ha gode systemer for måling, som skal gi grunnlag for forbedringer. Det skal være nærhet til målene. Ta ansvar Vi har satt oss nye ambisiøse mål, fulgt av en strategi og satt minimumskrav til tiltak alle enheter skal innføre og gjennomføre. Mye bygger på det gode arbeidet vi har gjort til nå, men målene er mer ambisiøse. Det er minimumskrav, og vi skal gjøre det vi sier! Dette betyr at vi alle må endre oss, og for å lykkes er vi avhengige av hver enkelt. Vår kultur er summen av alles adferd. Om ikke lenge vil du på arbeidsplassen din motta en grønn t-skjorte. På denne står det ”Jeg er ansvarlig for HMS i Veidekke”, og på ryggen står det ”og det er du også”. Ta den på og ta ditt ansvar. Veidekke arrangerer for første gang en HMS-uke for alle 12.-16. september. Uka starter med konsernets HMS-dag og utdeling av HMS-prisen. n 66 Årets SLU-gruppe. Skandinavisk Lederutvikling: HMS under lupen Årets tema for gruppeoppgavene på Skandinavisk Lederutvikling (SLU) handlet om hvordan vi skal nå HMS-målene vi har satt oss. Innspillene og svarene på oppgavene har hatt direkte innvirkning på den nye konsernstrategien for HMS. Skandinavisk Lederutvikling er et lederprogram som går over flere samlinger. Deltakerne får ulike oppgaver som knyttes til Veidekkes daglige drift, og får mulighet til å fordype seg i viktige temaer for bedriften. Løsningene på og innspillene fra oppgavene brukes videre som basis for forbedringsprosesser i selskapet. Denne gangen stod HMS på agendaen for alle fire gruppene, og resultatene har hatt direkte innvirkning på den nye konsernstrategien for HMS. Temaene var 1) HMS-management, 2) HMS – samarbeid med kunder og underentreprenører, 3) HMSlederskap og 4) HMS – gode eksempler. Hever blikket Det er lov til å heve blikket på SLU, og organisatorisk struktur var et tema som var oppe til diskusjon i flere av gruppene. Et spørsmål som ”Kan HMS-ansvar delegeres?” fikk ulike svar. På den ene siden gir en egen HMS-ledelse/-stab lokalt mer trykk og fokus på helse, miljø og sikkerhet på prosjektene. På den annen side kan en egen HMS-ledelse/-stab være med på å flytte ansvaret bort fra det stedet ansvaret bør ligge, nemlig hos øverste leder lokalt. For mer informasjon om oppgavene, gå inn på intranettet under konsern og HMS, eller ta kontakt med Bente Lillestøl eller Rolf Albriktsen. n Tekst: Ane Sangnes Foto: Veidekke Konsernets HMS-strategi For å bringe risikonivået til et betydelig lavere nivå i hele konsernet er vår hovedstrategi: -Å øke risikoforståelsen Alle som jobber i eller for Veidekke skal forstå og kunne håndtere den risikoen arbeidet omfatter - Tydelig ledelse HMS-styring og HMS-ledelse - Alle ansatte og underentreprenører må kjenne og ta sitt ansvar - Underentreprenører skal involveres på lik linje med oss selv Konsern Tett på Eiendom tar steget fullt ut Før: Slik kan det se ut på et bad i en bolig uten tørkenisje. Veidekke Eiendom tar nå steget fullt ut og innfører innemiljøkvaliteter på alle nye prosjekter i egenregi. Veidekke Eiendom utvider samarbeidet med Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Dette betyr at Eiendom nå skal levere boliger med forbedrede innemiljøkvaliteter som er godkjent av NAAF, i alle prosjekter som utvikles og utføres i egenregi. Å bygge boliger med et trygt og sunt inneklima er et viktig helsetiltak. Forskning viser at stadig flere får astma og allergi, og det er spesielt bekymringsfullt at sykdomsforekomsten er særlig økende blant barn og unge. Veidekke Eiendom har høstet gode erfaringer på Årvollbrinken-prosjektet i Oslo. – Et godt samarbeid med NAAF har gitt oss de aller beste forutsetningene for å bygge sunne og trygge boliger. Gjennom bevisste valg og gjennomtenkte boligløsninger har vi utviklet gode hjem som gir boligkjøperne visshet om at de bor i et sunt inneklima, sier adm. direktør Arne Giske i Veidekke Eiendom. Etter: Tørkenisjen gjør badet ryddigere og bidrar til et bedre inneklima i boligen. Adm. direktør i Veidekke Eiendom, Arne Giske, og generalsekretær i NAAF, Geir Endregard. – Vi er stolte over det vi har fått til sammen med NAAF. De nye retningslinjene går vesentlig lenger enn kravene som er satt fra myndighetene, sier Arne Giske. n Fokusområdene fremover blir blant annet: Spesialutviklede baderom Baderommene har tørkenisje med avtrekk. Nisjen gir lavere luftfuktighet og mindre risiko for vekst av mikroorganismer som sopp, midd og bakterier. God ventilasjon Boligene leveres med vedlikeholdsavtale på ventilasjonsanlegget, som sikrer jevnlig skifte av filter, rengjøring og nødvendig vedlikehold. Alle boligene har balansert ventilasjon med filtrering av inneluften. Helsevennlige materialer Vi bruker materialer og produkter med minst mulig avgassing. Optimal oppvarmingsløsning Vi benytter fjernvarme som oppvarmingskilde der det er mulig. Ved elektrisk oppvarming velges lukkede panelovner som ikke brenner støv. Lena Simonsen i Veidekke Eiendom har hatt en sentral rolle i arbeidet med levering av innemiljøkvaliteter. Veidekke Eiendom leverer nå, i alle egenregiboliger, en tørkenisje med avtrekk som vil gi god plass til både fuktige håndklær og klesvask. Dermed unngår man å måtte sette tørkestativ i rom uten god nok avtrekk, eller å måtte fylle opp baderommet med fuktig klesvask. Her med prosjektutvikler Elin Hoff Johansen i Veidekke Eiendom. Enkel rengjøring Boligene leveres med takhøy innredning for å unngå at det samler seg støv på vanskelig tilgjengelige steder. Vi leverer også en veiledning for riktig renhold med minimal bruk av kjemikalier. Kontrollert produksjon Vi har ekstra fokus på at vi skal overlevere et rent og tørt bygg, og har utviklet gode rutiner for å ha kontroll på fukt og støv i byggeprosessen. Allergivennlig beplantning På uteområdene unngår vi trær og planter som kan gi allergiske reaksjoner som følge av pollen, sterk duft eller giftige bær. Råd og veiledning til kjøper Boligkjøpere får råd og tips om hvordan man kan sørge for et godt inneklima i boligen også etter at man har flyttet inn, for eksempel gjennom valg av innredning og rengjøringsmetoder. Tekst og foto: Ane Sangnes 77 Tett på Konsern Veidekke Gjenvinning selges med betydelig gevinst Over flere år har Veidekke bygd opp en solid gjenvinningsvirksomhet gjennom Veidekke Gjenvinning AS. Ved salget til Altor Fund III får virksomheten forsterket mulighet til videre vekst og utvikling, og Veidekke får realisert de verdier som er bygd opp. Veidekke har inngått avtale med Altor Fund III (Altor) om salg av 100 % av aksjene i selskapet Veidekke Gjenvinning AS. Altor har tidligere kjøpt Veolia Miljø AS. Veidekke Gjenvinning vil komplettere Veolia Miljø som Altors satsing på det norske markedet. Sammen vil de to selskapene representere en effektiv og fremtidsrettet enhet innen gjenvinning av avfall. - Morgendagens aktører må kunne tilby markedet den beste service og fremtidsrettede teknologiske løsninger. Veidekke har vurdert ulike utviklingsretninger for Veidekke Gjenvinning og konkludert med at ytterligere profesjonalisering og bedret lønnsomhet best kan oppnås gjennom Altors satsing. Altor har ambisjoner, ressurser og kompetanse for å utvikle og foredle Veidekke Gjenvinning videre. For Veidekkekonsernet var det derfor et naturlig valg å selge virksomheten, sier konsernsjef Terje R. Venold i Veidekke ASA. - Veidekke er svært stolt av å ha bygd opp og utviklet en solid og betydelig virksomhet innen dette området. Mange års godt arbeid og innsats fra mange medarbeidere har bidratt til selskapets posisjon i dag. Det skal bli svært spennende å følge selskapets videre utvikling som del av Norges ledende gjenvinningsbedrift, sier Venold. - Veidekke Gjenvinning AS er en veldrevet og spennende bedrift. Vi er svært glade for å kunne utvikle virksomheten videre sammen med bedriftens ansatte. Veidekke Gjenvinning AS vil passe svært godt sammen med Veolia Miljø AS, og samlet vil den nye virksomheten bli en effektiv og fremtidsrettet enhet, sier Reynir Indahl, partner i Altor Equity Partners. Veidekke Gjenvinning ble etablert i 1997 og har Skifter navn til Veidekke Industri Kolo Veidekke AS skiftet den 1. mars 2011 juridisk navn til Veidekke Industri AS. Dermed er Kolo Veidekke-navnet historie. - I forbindelse med 2015-prosessen og utarbeidelsen av målbildene er det fremkommet et sterkt ønske om å profilere oss bedre og mer enhetlig. Vi mener nå tiden er inne for å endre navnet og profilen, sier adm. direktør Per-Johan Plünnecke. - Med denne endringen får vi en lik profil som de andre divisjonene, sier Plünnecke. Hvert forretningsområde har fått nye logoer som skal brukes ute på arbeidsplassene, og som biler og anlegg etter hvert skal merkes med. Den juridiske navneendringen skjedde fra 1. mars, mens andre endringer tilpasses 88 fortløpende etter hvert som eiendeler og annet byttes ut. Arbeidstøy som trenger ny logo, byttes til nytt når det skiftes, eller i den takt man ønsker å gjøre det. I formelle sammenhenger er det Veidekke Industris logo som skal benyttes sammen med det korrekte juridiske navnet, Veidekke Industri AS. Logoene for forretningsområdene skal benyttes på skilt på bygninger, anlegg, maskiner, klær og annet presentasjonsmateriell. n Tekst: Ane Sangnes Foto: Ane Sangnes, Veidekke gjennom en kombinasjon av organisk vekst og oppkjøp gradvis blitt bygd opp til en ledende gjenvinningsvirksomhet med fokus på behandling av næringsavfall på Østlandet og i Rogaland i Norge. Virksomheten drives blant annet gjennom datterselskapene Wilhelmsen & Sønner as og Humlekjær Ødegård as. I disse årene har kundenes forventninger om gode miljøløsninger og myndighetenes stadig strengere krav til håndtering av avfall drevet gjenvinningsmarkedet i retning av stadig større profesjonelle industrielle enheter. Veidekke Gjenvinning har organisatorisk vært en del av Veidekke Industri. Virksomheten hadde i 2010 en omsetning på 410 mill. kroner og resultat før skatt (EBT) var 21 mill. kroner. Antall ansatte er 143. Samlet vederlag er avtalt til 326 mill. kroner. For Veidekke innebærer transaksjonen en regnskapsmessig gevinst på ca. 105 mill. kroner samt en positiv effekt på netto rentebærende gjeld på 310 mill. kroner. Due diligence av Veidekke Gjenvinning er gjennomført. Avtalen er inngått med forbehold om godkjennelse fra Konkurransetilsynet, og overdragelse vil derfor først finne sted etter at en slik godkjennelse er gitt. Veidekke har en god finansiell kapasitet, som blir ytterligere styrket gjennom denne transaksjonen. Konsernet ser positivt på markedsutviklingen i byggog anleggsmarkedene i Skandinavia og har tro på gode forretningsmuligheter for konsernets øvrige forretningsområder. n Tekst: Gunvor Bergan Foto: Ane Sangnes Tett på Konsern Veidekke 75 år: Fortell din historie! Det begynte med brostein i 1936, og i år fyller Veidekke 75 år. Mai blir hovedperioden for vår markering av jubileet, og vi oppfordrer alle til å bidra med sine historier fra Veidekkes første 75 år. Gjennom hele året vil vi feire jubileet til Veidekke og alle selskapene som har kommet til opp gjennom årene. Bidra med din historie Gjennom hele mai vil vi også legge til rette for PR-aktiviteter lokalt, hvor de mange gode historier skal berettes. Disse historiene vil også presenteres på en egen jubileumsblogg, og her trenger vi alles engasjement. I Veidekkes 75-årige liv er det mange gode historier som bør komme frem. Historier om enkeltmennesker, prosjekter, kunder, leverandører, teknologiske nyvinninger og så videre. Bloggen vil lanseres 1. mai, og vi oppfordrer så mange som mulig til å legge inn sine historier, da gjerne med bilder eller filmsnutter. Har dere problemer med å få dette til, kontakt oss på kommunikasjonsavdelingen. For mer informasjon om jubileet, ta kontakt med Ane Sangnes på [email protected] eller +47 938 82 336. Du kan sende inn historier til [email protected]. n I år fyller Veidekke fyller 75 år, og det skal feires. Målsetningen for feiringen er å øke bevisstheten om Veidekkes rolle og betydning i samfunnet og å skape stolthet. Dette skal vi gjøre gjennom å synliggjøre prosjektene våre lokalt og vise omverdenen hvordan vi jobber i Veidekke. Lokal styrke Siden Veidekkes styrke ligger i den lokale tilknytningen vi har over store deler av Skandinavia, legges feiringen av vårt 75-årsjubileum også til det lokale miljøet. Datoer for selve feiringen er fredag 27. mai og lørdag 28. mai. Lørdagen håper vi at flest mulig kan invitere naboer og andre interesserte til åpent prosjekt. I Sverige vil man legge en del av feiringen til den norske nasjonaldagen den 17. mai og dagene rundt, da erfaring fra tidligere år viser at dette er et egnet tidspunkt for feiring av et norsk selskap. Planlegging av de ulike aktivitetene gjøres i et nært samarbeid mellom konsernet sentralt ved kommunikasjonsavdelingen, og de enkelte enhetsansvarlige. Tekst: Kai Krüger Henriksen Foto: Simen Berg Nils Terje Opsanger og Tom Arne Sommerstad på CC Mart´n på Gjøvik er blant dem som forteller om Veidekkekulturen på jubileumsbloggen. Nye tillitsvalgte De nye tillitsvalgte i Funksjonærforeningen i Veidekke for perioden 2011-2013 møttes i mars. Tillitsvalgte med vararepresentanter etter årets valg i januar, hadde konstituerende møte torsdag den 10. mars på HK på Skøyen. Oversikt over alle tillitsvalgte med ulike verv i styrer, utvalg og komiteer finnes på funksjonærforeningens hjemmeside http://prosjekter.veidekke.no/omrader/funksjonaertillitsvalgte. n Tekst: Lars S. Skaare Foto: Ole R. Paulsen Bak fra venstre: Jan Erik Andersen, Kåre Wolden, Vidar Helland, Hans Christian Andersen, Arve Fludal, Terje Øverby, Stig Jespersen, Ketil Andersen, NilsJørgen Danielsen, Tom Marstein, Tor Ole Leversby, Jørgen Knetter, Stian Aga, Stein Arne Bjørgen, Kjersti Skog, Lars S. Skaare, Knut Bjerke, Line Myklebust, Barbro Vasshaug Grønnerud, Liv Grytnes, Tore Linberg, Anita Moe, Ingrid Aga, Bjørnar Gullbrekken, Ivar Jeremiassen og Signe Marie Olsen-Nauen. Ove Ågedal var ikke tilstede da bildet ble tatt. 99 Tett på Aktuelt Sverige ligger efter på vägar och spår Stora Infradagen i Stockholm i slutet av januari samlade allt vad namnkunniga infrastrukturmänniskor i Sverige kunde uppbåda – från infrastrukturministern till näringslivsfolk och forskare. Vår koncernchef Terje R Venold hade sitt budskap klart när han intog scenen: Mera samverkan! En central fråga under denna heldag, som arrangerades av Maskinentreprenörerna för femte året i rad, var om den svenska regeringen kommer att klara att infria sitt löfte om en ”historisk satsning” på närmare 500 miljarder kronor till vägar och järnvägar. Kommuner och regioner har utlovats ökad makt och inflytande över vägar och spår, men kommer de att vara villiga att lägga en slant i så kallad ”medfinansiering”? Svaret på den frågan gavs inte, men Sveriges nya infrastrukturminister Catharina Elmsäter-Svärd (M) menade att kommuner, regioner och landsting 1010 Politiker är det enda jobb man kan få utan att lova att man klarar av jobbet! Det räcker att man har mål och ambitioner! arbetar tillsammans för att göra prioriteringar. Hon lovade att regeringens nästa stora utmaning är att se över hur man kan jobba mer effektivt med upphandlingar. Oppositionens talesman Anders Ygeman (S) var missnöjd med att Sverige satsar för lite på infrastrukturfrågorna och ville införa höghastighetståg i Sverige och miljöpartiets Maria Wetterstrand talade inte oväntat om sin önskan att fördubbla trafikkapaciteten för kollektivtrafiken och att minska på utsläppen. Underhållaren Jan Bylund hoppade in som talare lite då och då under dagen för att lätta upp stämningen. Han konstaterade: ”Politiker är det enda jobb man kan få utan att lova att man klarar av jobbet! Det räcker att man har mål och ambitioner!” Aktuelt Tett på - En bättre dialog Terje R Venolds huvudtema var ”Finansieringsformer”. - För att till fullo utnyttja potentialen måste vi vidareutveckla vår samverkan och våra kontraktsformer med samhället, var hans grundläggande budskap. I Norge har vi haft tre OPS-finansieringsprojekt för vägar, varav Veidekke har haft ett. En bättre dialog mellan det offentliga och privata behövs för att få till fler samverkansprojekt. Det är politiskt en känslig fråga. I Sverige har dialogen kring dessa frågor varit hövligare än i Norge. Det viktigaste är att skapa mellanmänsklig dialog. - Det har hänt mycket i Sverige tack vare FIA (Förnyelse i Anläggningsbranschen). Det är otroligt bra. Jag hoppas att vi kommer ännu längre, där vi kan få mer väg för pengarna genom mer samverkan. Stefan Glevén från EQT Infrastructure, ett fondbolag som investerar i infrastrukturprojekt i hela Europa, efterlyste transparens i regelverket och menade att ägandeformen var minst lika viktigt som finansieringsformen. Regeringens utredare Nils Gunnar Billinger, generaldirektör vid Näringsdepartementet, har utrett frågan om medfinansiering och en utvärdering av detta arbete kommer att presenteras inom kort. Gunnar Malm, generaldirektör för det relativt nybildade Trafikverket, var positiv till att samarbeta mer med entreprenörerna och låta dem komma med goda förslag och idéer och ”trängselskatteprofessorn” Jonas Eliasson ställde den retoriska frågan till auditoriet: ”Har ni hört någon säga att vår region behöver ny infrastruktur?” – Det har jag hört minst 25 gånger under dagen. Det är lätt att säga. Men folk glömmer att titta till de reella behoven. Ordentliga analyser och probleminventeringar måste alltid göras. Ju mer vägar, desto mer underhåll behövs ju till exempel! Finns det resurser till det? Det måste finnas förutsättningar att hantera de åtgärder man vidtar. Ställ nytta mot kostnad! Prioritera det som ger mest nytta för pengarna! var Jonas Eliassons tydliga budskap till de 260 deltagarna i den stora infrastrukturkonferensen. n Text: Peggy Häggqvist. Foto: Ryno Quantz. Veidekkes koncernchef Terje R. Venold var en av huvudtalarna vid ”Stora Infradagen 2011” i Stockholm i slutet av januari. Sverige har kommit rejält på efterkälken i satsningarna på infrastrukturen. I Schweiz investerar man dubbelt så mycket i vägar och järnvägar. Det konstaterade bland andra professor Åke E. Andersson och Kenneth Bengtsson, ordförande i Svenskt Näringsliv. Det land i Europa som satsar mest är Schweiz, följt av Italien, Holland, Finland, Belgien, Spanien, Österrike, Norge, Frankrike och Irland. Först därefter kommer Sverige. ”Sämst” är Portugal, Storbritannien och Tyskland. Detta enligt NUTEKS årsbok 2008. Glada konferensdeltagare från Veidekke, från vänster Per Brinck, Regionchef Anläggning Öst, Terje Håkansson, verksamhetsutvecklare Anläggning Öst, Erik Alteryd, VD Veidekke Entreprenad, och Per-Ingemar Persson, koncerndirektör med ansvar för entreprenadverksamheten i Sverige. 1111 Aktuelt Tett på Den daglige ledelsen av Kristiseter i Ålesund samlet utenfor kontorbygget. Fra venstre: prosjektleder Rune Sætren, regionsleder Carl Inge Veland, prosjektlederne Lars Ove Mork og Erik Austnes og daglig leder Stig Mork. Kristiseter og Veidekke: Fra prosjektsamarbeid til integrering I Ålesund rehabiliterer lokalentreprenøren Kristiseter og Veidekke Distrikt Møre fasadene på byens store rådhus og kjøpesenter i arbeidsfellesskap til 142 mill. kroner. Totalentreprisen er den nyeste i et mangeårig godt samarbeid med stort sett årlige prosjekt, som nå har ført til at den velrenommerte byggentreprenøren Kristiseter er blitt en del av Veidekke. Entreprenørvirksomhet er ”local business” og Kristiseter beholder forretningsnavnet, som bedriften har hatt siden starten i 1946. Bedriften med 85 ansatte, hvorav 70 er fagarbeidere, har en omsetning på mellom 160 og 200 mill. kroner i året, hovedsakelig på tømmer- og betongarbeider. Kristiseter har kontor, lager og serviceverksted på Åndalsnes og på Emblem i Ålesund kommune, og langpendlerrigg i Ålesund. Nest størst i fylket Veidekke har et prosjektkontor i Ålesund, med tre ingeniører og Ola Tangen som leder. Maskinentreprenøren UFO med ca. 30 ansatte, som ble en del av Veidekkekonsernet i 2002, er også mye brukt som underentreprenør til Kristiseter. I Volda har Veidekke distriktskontor med 11 ansatte, som er underlagt vårt distrikt Sogn og Fjordane. - Veidekke har ikke vært tungt og permanent etablert på entreprenørsiden i Møre og Romsdal. Med Kristiseter i familien er regionen hel ved, sier regionsleder Nord/Vest, Carl Inge Veland fornøyd. - Med denne betydelige og veletablerte tilveksten er Veidekke fylkets klart nest største entreprenør, med en samlet omsetning på oppunder 400 mill. kroner. Den største grupperingen omsetter for ca. 500 mill. kroner, og vår ambisjon er ikke noe mindre enn det, 1212 legger Veland til. - Foruten rehabiliteringen av rådhuset, er gjenoppbyggingen av boligblokken som raste ut i Fjelltunveien, Giske omsorgssenter på Valderøya og Trollveggen Opplevelsessenter blant de større prosjektene Kristiseter har i gang nå, forteller daglig leder Stig Mork. Han nevner også bolig- og kjøpesenteret Moa Park i Ålesund, ferdig i 1994, som er det første og et av de største samarbeidsprosjektene de har hatt med Veidekke. Totalt er omsetningen på samarbeidsprosjektene rundt 3 – 400 mill. kroner. - Kristiseter har også hatt prosjekter utenfor sitt nærområde, blant annet på Østlandet, med påbygg til Clarion Hotell Gardermoen og kai og fiskebruk på Bulandet, Norges vestligste punkt. - I de siste 20 år har bedriften utført mange markante bygg på Sunnmøre og i Romsdal, blant dem Ellingsøy Kirke, Herøy Kirke, Bryggen Home Hotel, Atlanterhavsparken, Åndalsnes kulturhus og skoler i de fleste kommunene i sitt område. Det samme gjelder syke- og omsorgshjem. Bedriften har også jevnlig rehabiliteringsprosjekt i gang, blant andre et krevende prosjekt med to verneverdige bygårder for Sparebanken Møre, forteller prosjektleder Erik Austnes. Overtok etter Jernbeton Det hører med til historien at Kristiseter etablerte seg fast i Ålesund i forbindelse med at Jernbeton AS i Trondheim avviklet sin virksomhet der i januar 1987. Jernbetons avdelingsleder i Ålesund, Erik Austnes, startet opp M. Kristiseter Ålesund AS ved at ”restene” av Jernbeton ble kjøpt opp og de fleste ansatte gikk over til det nye selskapet. Allerede etter en måned var de i gang med sin første jobb. Kontakten med Veidekkes Ola Tangen, som tidligere hadde vært sjef for Jernbeton i Ålesund, og Erik Austnes ble opprettholdt hele tiden frem til i dag. Dette har resultert i flere arbeidsfellesskap. P-hus i fjell I Ålesund planlegges det nå bygging av et stort parkeringshus i fjellet Aksla, en kopi av Klostergarasjen som Veidekke bygde i Bergen. Spesialprosjekt, Bergensavdelingen og distriktskontoret samarbeider om dette totalprosjektet, som vil gi mye jobb i fjell, grunn- og betongarbeid. Regionsleder Carl Inge Veland er optimist på prosjektets vegne og antyder byggestart om trekvart år. n Tekst og foto: Ole R. Paulsen Tett på Aktuelt Knust boligblokk bygges opp igjen I 2008 ble Fjelltunveien 31 katastrofeområde i Ålesund. Da raste fjellet bak boligblokken ut og knuste mesteparten av bygget. Fem mennesker omkom, flere ble skadet. Nå bygger Kristiseter boligblokken opp på ny. Tomta er ryddet, fjellet er sikret. Nybygget er en beskrevet hovedentreprise på om lag 24 mill. kroner eks. mva. 2.000 kvadratmeter BRA med 10 leiligheter i seks etasjer og parkering i kjelleren. Magne Slyngstad er anleggsleder på nybygget i Fjelltunveien 31. Kristiseter startet arbeidet i januar i fjor med plassstøpte fundamenter og kjeller og plasstøpte søyler, sjakter og vegger. Dekkene er etterspente og plassstøpte. Fasadene utføres delvis i panelkledd bindingsverk og glass, der det ikke er betong. Bemanningen er 18 egne ansatte inkludert noen innleide. - Vi har et tøft mål å nå til mai. Men vi begynner å få frigjort en del arealer til innredningsarbeider og underentrepriser. Tomta er trang, og veien er smal, så vi har leid hagen til nabovillaen til rigg og container, sier prosjektleder Rune Sætren. n Tekst og foto: Ole R. Paulsen En glad tømrergjeng med mange års kompetanse jobber med gips og stål i trappesjakten. Fra venstre: Svein Sunde, snekker og tømrer med 25 års erfaring, Eldar Alnæs er prosjektet kranfører, tømrer og altmuligmann. Han begynte i bransjen i 1963, og har vært fem år i Kristiseter. Tømrer Stanislaw Jagiello har vært fem år i Kristiseter. Til høyre prosjektleder Rune Sætren. 1313 Aktuelt Tett på Betongfasadene på Ålesund Rådhus er i så dårlig forfatning at den smuldrer opp. Veidekke/Kristiseters forslag til fasaderehabiliteringen gir en betydelig energisparing. Alle utstikkende og utenpåhengte betongflater sages ned for montering av ny inntilliggende fasade. Totalrehabilitering av Rådhusfasadene Ålesund rådhus fra 1979 med en høyblokk på 11 etasjer og 10 m høy lavblokk i vinkel, inkludert kjøpesenter og parkeringshus under rådhusplassen er i full drift mens Veidekke og Kristiseter sager ned ødelagte påhengte betongelementer og utstikkende dekkekanter. Samtidig som rivingen pågår, bygges fasadene opp igjen med klimavegg i glass, aluminium og granittplater. Eksisterende vinduer fjernes fra innsiden og karmene fores ut til den nye fasaden. Totalt fasadeareal som skal skiftes ut er ca. 7.000 kvadratmeter. Sikkerheten er nøye vurdert, og det gjennomføres sikker jobb-analyser og tiltak fortløpende. Den nye fasaden er klimavennlig og reduserer beregnet energibehov fra om lag 235 kWh brutto (kjøpt/levert energi) til et netto energibehov på ca. 170 kWh pr. kvadratmeter pr. år for et oppvarmet areal på 19.500 kvadratmeter. Arbeidsfellesskapet profilerer seg fint på gjerdet rundt Rådhusplassen. Byggekranen står på rådhusplassen på dekket over p-huset opplagret på doble 14 m lange H-bjelker som hviler på søylepunktene for å ta lasten dekket ikke er dimensjonert for. Entreprisen er på 148,2 mill. kroner. 1414 For å gjøre en lang forhistorie svært kort: Entreprisen ble vunnet i konkurranse i to omganger. Den første ble utlyst i november 2007. Tilbudet fra arbeidsfellesskapet Veidekke/Kristiseter ble avvist, og konkurransen ble avlyst i september 2008, utlyst på ny i oktober, med innlevering mars 2009. Etter en lang prosess ble arbeidsfellesskapet innstilt på et eget 3. alternativ, det dyreste, en kompaktfasade som fjerner betongproblemet og reduserer energiforbruket. På grunn av den omfattende korrosjonsproblematikken i betongkonstruksjonene, forankres den nye fasaden med rustfrie limankere og syrefaste braketter til innfestingen av granittplatene. Konsollene til glassog aluminiumseksjonene utføres i lakkert stål. Arbeidene utføres med fasadeklatrere på høyblokka, opp i 40 m høyde. Mannskapet på klatrestillasene bruker seler når avstanden mellom plattform og fasade er mer enn 30 cm. Under klatrerne er det sikkerhetssoner med ferdselsforbud når arbeid pågår. Prosjektleder er Stig Mork, anleggsleder Frode Kleiva, prosjekteringsleder er Vidar Helland. Kåre Mittet er driftsleder og Kjell Petter Nedregård er HMS- og verneleder. n Tekst og foto: Ole R. Paulsen Tømrer Idar Worren og anleggsleder Frode Kleiva diskuterer organisering av adkomst til klatrestillaset på fasaden ved rådhusets kontorinngang. Tett på Aktuelt I Viborg bygges der to en halv etage ovenpå det eksisterende byggeri, hvor der skal arbejdes normalt i hele byggeperioden. Det har været en lang og kold vinter for Hoffmanns folk i Randers, hvor man bygger til på Patologisk Institut, men nu er bygningen snart under tag. Kolde byggesager i Region Vest Vinteren har drillet, men hospitalsbyggerierne i Randers og Viborg har også budt på andre udfordringer. Hvis der er noget, projektlederne Lasse K. Olsen og Morten Svantemann fra Hoffmanns Region Vest kan blive enige om, så er det, at det har været en lang, kold vinter fyldt med udfordringer. De bygger begge for det jyske sygehusvæsen i Region Midtjylland – Lasse K. Olsen for Regionshospitalet Randers og Grenaa og Morten Svantemann for Regionshospitalet Viborg, Skive. Begge byggerier blev skudt i gang i efteråret 2010, og aldrig så snart var man i gang, før vinteren strammede sit greb om Danmark og holdt rigtig godt fast i rigtig lang tid. Sneen væltede ned, og frosten satte ind. - Så det har bestemt været byggerier med udfordringer ud over det sædvanlige, siger de begge og glæder sig til, at begge tilbygninger nu kan lukkes, så man kan komme inden for og arbejde videre. Skal bruge plads I Randers består opgaven i opførelsen af en tilbygning til det eksisterende Patologisk Institut. Det har overtaget en del opgaver fra Regionshospitalet Horsens, Brædstrup og Odder og har derfor fået behov for mere plads. Tilbygningen er på i alt 700 m² i tre plan. Kælderen rummer teknikrum og screeningsfaciliteter. Førstesalen er forbeholdt kontorlokaler, og i stueetagen bliver der laboratorier til undersøgelse af bl.a. vævs- og celleprøver i forbindelse med diagnosticering. Udvendigt fremstår bygningen med røde mursten, vinduesbånd og tegltag. - Ikke helt som den eksisterende bygning, men i harmoni med den, understreger Lasse K. Olsen. Teknikken er en af udfordringerne. Laboratorierne kræver megen teknik. Der skal bl.a. etableres stinkskabe, og det kræver en meget kraftig udsugning, så lugte fra skabene ikke trænger ud i lokalerne og generer laboranterne. - Derfor har vi måttet hæve bygningen en meter, så der er blevet plads til udsugningskanaler over det nedsænkede loft, forklarer han. Tabt tid hentes En anden udfordring er sammenbygningen med den eksisterende bygning. - Der står et meget stort ventilationsanlæg, som betjener den eksisterende bygning, og det kan ikke flyttes, så det bygger vi simpelthen udenom, siger Lasse K. Olsen. Vintervejret har forsinket byggeriet – ikke mindst fordi Randers fik sin rigelige del af snevejret – men det regner han med kan indhentes. I øjeblikket er to betonfolk, fire murere, to ventilationsfolk og nogle elektrikere i gang på pladsen. - Men ting tager altså tid – ikke mindst støbearbejde – når temperaturen kommer ned under minus fem grader, siger han. Fremtidssikret byggeri - Til gengæld er der tale om et meget fleksibelt byggeri – noget som bygherren har lagt vægt på fra første færd. Det er med andre ord fremtidssikret, siger Morten Svantemann. Hele tilbygningen er på knapt 1 800 m². Den nuværende kælder indeholder bl.a. centralkøkken og omklædning og udvides så med ovennævnte lager til patologerne, før den nye kælder igen dækkes til, hvorefter der etableres p-pladser ovenpå. Facaderne på tilbygningen er kasetteelementer afgrænset af skærmtegl og cementbaserede swissplader. - I det hele taget er det en meget kompleks opgave, men med mange interessante detaljer og udfordringer, siger Morten Svantemann. n Tekst og foto: Karen Sloth Logistikprøve I Viborg er der også tale om både om- og nybyggeri. Dels bygges der ovenpå eksisterende bygninger, og dels er der tale om udvendig renovering af hospitalet. Det ligger lige midt i byen – centralt for borgerne, men noget af en udfordring, når store grave- og entreprenørmaskiner skal have albuerum. - Vi skal bl.a. bygge 250 m² ny kælder som lager for patologerne, hvor de kan opbevare deres prøver m.v. Det betyder, at 1100 m³ jord skal graves ud og køres væk, forklarer Morten Svantemann. Nybyggeriet omfatter opførelsen af to en halv etage ovenpå det eksisterende byggeri, der består af kælder og stueetage. Nybyggeriets to etager skal bruges af patologerne, og dertil kommer et teknikhus ovenpå, der udgør den halve etage, og som er udført som en stålkonstruktion og ligger lidt tilbagetrukket øverst oppe. Nybyggeriet i Viborg som det ser ud når det er færdigt. Det kræver koordinering, men det klarer vi, og vi har mødt stor forståelse fra bygherrens side, mener han. Selve byggeriet er et energiklasse 1 hus. Så det er ekstraordinært godt isoleret og overholder kravet om en energiramme på maksimum 50,4 kilowatt pr. m² – bl.a. fordi bygningen også er forsynet med et mindre solcelleanlæg, der kan supplere energibehovet. Den oprindelige konstruktion er let og i stål og gips. Den er imidlertid opgraderet til en tung konstruktion med søjlebjælker og huldæk i beton. Tager hensyn - En af udfordringerne udover vintervejr og placeringen i centrum er også, at etagerne bygges ovenpå hospitalets nuværende tekniske afdeling med 50 medarbejdere, og nabobygningen er et kapel. Begge dele skal fungere som normalt i hele byggeperioden. FAKTA RANDERS Bygherre: Region Midtjylland Arkitekt: GPP Arkitekterne A/S Ingeniør: Søren Jensen Rådgivende Ingeniørfirma Kontraktform: Totalentreprise Byggeperiode: Oktober 2010 – september 2011 Kontraktsum: Ca. 11 mio. kr. VIBORG Bygherre: Projekteringsafdelingen, Region Midtjylland Bygherrerådgiver: Moe & Brødsgaard A/S Arkitekt: Friis & Moltke A/S Ingeniør: Orbicon Kontraktform: Totalentreprise Byggeperiode: Oktober 2010 – september 2011 Kontraktsum: 26,75 mio. kr. 1515 Aktuelt Tett på Vant prisen for Årets asfaltjobb 2010 Veidekke Industris asfaltlag i avdeling Søndre Akershus og Østfold fikk prisen for Årets asfaltjobb 2010 fra Norsk Asfaltforening. Prisen ble delt ut på Asfaltdagen 2011 den 20. januar. Bas på laget er Arne Kallevik. - Asfaltlaget får prisen for godt utført fagarbeid kombinert med god gjennomføringsevne og fremdrift på et veinett med betydelige utfordringer, sa prisutdeler Johnny M. Johansen ved utdelingen. Asfaltlaget har lagt dekke blant annet på fylkesveg 738 Berge – Nordsolberg, fylkesveg 233 Hovin – Mørkåsen, fylkesveg 114 Trøsken – Steinbekk, og på Mønster bru ved Trøgstad. Oppdragsgiver er Statens vegvesen, som er strålende fornøyd med jobben. - Det er veldig morsomt å få denne prisen, sier bas Arne Kallevik. - Vi holdt på til fra begynnelsen av april og til desember – kulda kom på slutten, men sesongen var i det store og det hele bra. Veidekke Industris asfaltlag består av Arne Kallevik (bas), Øyvind Moen, Patrik Andersson, Niclas Jevert, Reidar Gulbrandsen, Bjørn Lintho og Jan Nygård (anleggsleder). n Tekst: Ane Sangnes Foto: Veidekke Veidekke Industris asfaltlag består av Arne Kallevik (bas), Øyvind Moen, Patrik Andersson, Niclas Jevert, Reidar Gulbrandsen, Bjørn Lintho og Jan Nygård (anleggsleder). Helt til venstre står prisutdeler Johnny M. Johansen. 1616 Tett på Aktuelt Rickard Hogander, platschef Bygg, och Allan Holmstedt, platschef Anläggning, framför den nu invigda Rimnershallen i Uddevalla. Viktig framtidssatsning på idrott och hälsa Nya Rimnershallen i Uddevalla räknas som en av Västsveriges största inomhushallar för friidrott och bollsport. Trots stora utmaningar har resultatet visat på ett väl genomfört Veidekke-projekt i sann sportslig anda. Snäckskalsbank hindrade pålningsarbetet Som om inte detta var nog stötte man vid pålningen oväntat på en stenhård snäckskalsbank, drygt 20 meter ner i leran. Enligt Allan Holmstedt, platschef Anläggning var den så hård att pålen började kröka sig. Via konstruktören tillkallades expertis från Stockholm och man fick göra nya beräkningar. Bland annat användes en inklinometer, ett mätinstrument som i princip fungerar som en GPS, med vilken man kunde följa pålens väg och lutning ner i marken. Med hänsyn till graden av krokighet kontra lasterna lyckades man så småningom ”räkna hem” pålarna. Det var 2009 som Veidekke Entreprenad AB, Region Väst, fick i uppdrag av Uddevalla kommun att bygga en ny, 8 500 kvadratmeter stor, idrottshall, strax öster om den befintliga Rimnersvallen, uppförd inför fotbolls-VM 1958. Rambeskrivningen var noggrant formulerad. Den nya hallen skulle bestå av tre delar – friidrottsdelen, bollsportsdelen och funktionsdelen. Den senare omfattade administration, omklädningsutrymmen, kontor, konferenslokal etc. Här skulle även finnas möjlighet till föreläsningar och seminarier. Speciella förutsättningar Byggnadens planlösning och arkitektur skulle tillvarata platsens speciella förutsättningar, till exempel att tomten ligger i ett sluttande bergsparti. Viktigt var också att byggnadens idrottsliga innehåll avspeglades i fasadens formspråk på ett tydligt och tilltalande sätt. - Uppdraget är utomordentligt välplanerat och välskött och Veidekke har tydligt jobbat med ambitionen att leverera hög kvalitet Friidrottshallen innehåller förutom en doserad rundbana för 200 meters löpning, 60 meters löparbanor, avdelningar för kastgrenar, hoppgrenar och gymnastik. Ovanför friidrottsdelen, finns två stora hallar för handboll, basket, badminton, innebandy mm. Våningen skjuter ut som ett entresolplan över friidrottshallen. Längst i söder finns en triangelformad kontorsdel, innehållande bland annat kontor, servering och utrymmen för omklädning. Folkligt, festligt och fullsatt var det när Rimnershallen i Uddevalla nyligen invigdes. Mer än 2 000 nyfikna besökare fick chansen att njuta av en påkostad och välregisserad uppvisning med dans, sång, ljusspel, musik och idrott. Kultur och Fritidsnämndens ordförande Johan Wiktorsson (M) höll invigningstalet. Vintern värsta utmaningen Projektet bjöd på en hel del utmaningar, men den värsta var nog vädret, berättar Rickard Hogander, platschef Bygg. – Arbetet med att gjuta betongplattan i friidrottshallen hade precis påbörjats, då kylan slog till den 17 december 2009. Därefter klamrade sig vintern envist fast med snö och iskyla till långt in på vårkanten. – Med hjälp av tält, presenningar och tillskottsvärme lyckades vi trotsa vädret hjälpligt och sedan jobba in den förlorade tiden under hösten 2010. En god planering och möjlighet att disponera om arbetet bidrog också till att vi blev klara utan större förseningar. Ett stort lyft för kommunen och idrotten För kommunen med omnejd har den nya hallen en avgörande betydelse, enligt Orvar Brattberg, Byggprojektledare Uddevalla kommun. – Det har varit aktuellt att bygga en inomhusanläggning under många år, men vi har inte kunnat enas om var och när förrän nu. Med den nya hallen kan vi äntligen erbjuda alla som ägnar sig åt inomhusidrotter bra tränings- och tävlingsmöjligheter. Vårt samarbete med Veidekke har dessutom fungerat utomordentligt väl och vi är mycket nöjda. n Text: Ann Straht Foto: Nick Gregory Kortfakta om Rimnershallen i Uddevalla Beställare: Uddevalla Kommun Totalentreprenad (omfattande Bygg och Anläggning) Byggstart: sommaren 2009 Färdigställd: december 2010 Tilläggsarbeten klara: mars 2011 Total yta: 8 500 kvm Entreprenadsumma: 62 MSEK 1717 Tett på Aktuelt De eksklusive bassiner kræver betonarbejde af højeste kvalitet. Her er nogle af Anlægs håndværkere i gang på pladsen med armeringen. FAKTA Bygherre: Skodsborg Sundhedscenter A/S Bygherrerådgiver: Grontmij | Carl Bro A/S Arkitekt: Henning Larsen Architects A/S Ingeniør: Moe & Brødsgaard A/S Samarbejdsform: Partnering/hovedentreprise Projektering: November 2009 – september 2010 Byggeperiode: Maj 2010 – december 2011 Kontraktsum: 111 mio. kr. Forkælelse på 1. klasse Hoffmanns betonfolk har bygget hus til varmtvandsbassiner i Skodsborg i koldt og barskt vintervejr. Der er ikke noget at sige til, hvis Hoffmanns 22 betonfolk, der er i gang med opførelsen af råhuset til Skodsborg Sundhedscenter nye Vigør Center, i vinterens løb har drømt hede drømme om selv at få et ophold med adgang til de eksklusive bassiner, som bygningen skal rumme – ikke mindst varmtvandsbassinerne. Lidt massage og afslapning i de eksklusive haller ville sikkert heller ikke have været af vejen. Betonfolkene har nemlig været på en ualmindelig kold og barsk opgave i det danske vintervejr. Udgravningen til det nye Vigør Center begyndte sidste sommer, og opførelsen af råhuset er derfor foregået i vintervejret, som efter danske forhold startede både tidligt og kontant. Ekstreme kuldegrader og snestorme allerede i december gjorde jobbet til en hård omgang for folkene, men nu lysner det endelig, og råhuset forventes færdigt ultimo marts i år. Eksklusivt center Hoffmanns entreprise på sundhedscentret omfatter også arbejde i den eksisterende vestbygning. Her har folkene til gengæld ikke været generet af vejret, og de første områder forventes at kunne afleveres til bygherren i maj i år. Hele byggeriet skal stå færdigt til aflevering i december i år, og det bliver i sin endelige udformning 1818 Nordeuropas mest eksklusive center for genoptræning og velvære. Det nye Vigør Center opføres på samme sted, som det tidligere center var. Det har man simpelthen gjort kort proces med og revet ned. Planerne for centret er ganske vist undfanget i en krisetid, men alle krisetider får som bekendt en ende, og så er det godt at være velforberedt og godt rustet med det nyeste nye, når der igen kommer gang i hjulene. Mudderbade - Det nye center bliver på 3592 m² og skal rumme bassiner til både genoptræning og ren og skær velvære. Dertil kommer en lang række tilbud, der kun kan beskrives som ren forkælelse – det er oplevelsesområder med bl.a. et rhassoul mudderbad – et marokkansk mudderbad/dampbad. Andre tilbud er soft sauna med tv-skærm, så der f.eks. kan holdes konferencer under afslappede former, finsk dampbad, solgrotte og troperegn, fortæller projektchef Michael Sørensen fra Region Renovering. Det nye Vigør Center ar naturligvis topmoderne, men der er fra arkitektens side udvist respekt for naboskabet. Og nabobygningerne er historiske. Det drejer sig om Grevinde Danners Palæ og Villa Rex, der begge er fredede og stammer fra Frederiks den VII’s tid. Han købte landstedet i 1852. Nyt velkomstområde Entreprisens renoveringsarbejde i de eksisterende bygninger omfatter 1100 m². Der skal etableres et helt nyt velkomstområde, hvor centrets gæster mødes af bl.a. reception, butik og café. Herfra bliver der også adgang til spaafdelingen, hvor der f.eks. tilbydes massage og andre velværeaktiviteter. Fra spaafdelingen kan man bevæge sig ind i det nybyggede center. - Det bliver i fire niveauer med bassiner i stueetagen og i kælderen. Der bliver rigtig højt til loftet, for fra stueniveau kan man se lige op i himlen. Bygningen åbner sig simpelthen op mod et stort ovenlysvindue over det største bassin. Det bassin er desuden hele bygningens omdrejningspunkt, forklarer Michael Sørensen. En udendørs terrasse med hydrospa er en anden finesse, der også er adgang til fra stueetagen. I centrets kælder etableres genoptræningsbassin til brug for en ekstern fysioterapeut, babysvømning m.v. Det er også her, man kan sætte sig mål for motionen, idet der etableres der et banebassin med mulighed for motionssvømning, vandgymnastik m.v. Gymnastiksalen er også placeret i kælderen, som også rummer de mange vandbehandlings- og ventilationsanlæg, der er nødvendige for et byggeri af den karakter med krav til vandrensning, udluftning, Tett på Aktuelt FAKTA OM SKODSBORG Kong Frederik VII købte landstedet Skodsborg i 1852, og indtil sin død i 1863 opholdt han sig her hver sommer sammen med hustruen Grevinde Danner. Kongen boede i telt i haven, mens Grevinde Danner boede i palæet. Statsråd, møder og tafler blev holdt i Villa Rex, som blev bygget i 1857. Grevinden beholdt Skodsborg til sin død i 1874. I 1878 overtog grosserer Louis Meyer Villa Rex, som blev ombygget og udvidet. Statsrådssalen – i dag kaldet Kongesalen – er restaureret i henhold til gamle skitser og står som dengang. Skodsborg Badesanatorium blev grundlagt af Adventistkirken, da læge Carl Ottosen i 1898 åbnede et af Danmarks første og meget avancerede kursteder. Stedet blev velbesøgt og anerkendt for sin ekspertise på det fysioterapeutiske område og for sin forebyggende indsats med kurophold og sund levevis. I dag ejes Skodsborg af Augustinusfonden og er siden 1992 blevet renoveret og tilbyder faciliteter, der tilfredsstiller tidens behov for forebyggelse, livsglæde og velvære. På det højeste punkt på området for Skodsborg Sundhedscenter ligger Grotten – det mest ejendommelige, der er opført i Frederik d. VII's tid på Skodsborg. Efter grevindens ønske blev der opført en stor grotte, hvorfra der er en betagende udsigt, og hvor der bl.a. blev holdt taffel. Den imponerende grotte er bygget af kildekalk, og indersiden var oprindeligt beklædt med østersskaller. Både Villa Rex, Grevinde Danners Palæ og Grotten er fredede. Skal man klistre tillægsord på arkitekt Henning Larsens skitser til byggeriet i Skodsborg, så er kvalitet, mondænt og eksklusivt ikke for meget sagt. Her ses bygningen udefra. temperaturregulering osv. Fitness- og afspændingslokalerne er placeret på niveau 2 og med udsigt ned over bassinerne – eller man kan foretrække at se ud af de store vinduer og nyde synet af de pragtfulde omgivelser. På samme niveau er der også gymnastiksal, spinningområde samt omklædningsfaciliteter. Niveau 3 kendetegnes af en fantastisk tagterrasse med udsigt over Øresund, og derudover er der en yogasal og testrum til nye kunder på centret. Regioner i samarbejde Byggeriet sker i et samarbejde mellem tre regioner i Hoffmann, der har budt ind med hver deres ekspertise. Hoffmann Anlæg v/Claus Bjørk Gaard og Hans Hermansen opfører således råhuset, Region Teknik v/ Jørgen Rasmussen og Carsten Ebbesen er ansvarlig for hele teknikentreprisen herunder vandbehandling, el, vvs og ventilation, der byder på mange udfordringer i et byggeri af den karakter, mens Region Renovering v/Henry Fredslund, Katrine Mortensen samt Ralf Scou er ansvarlig som styringsenhed for det samlede byggeri. Hoffmanns kontrakt lyder på kr. 111 mio., og byggeriet skal stå færdigt i december 2011. Samlet løber prisen på det færdige resultat dog længere op end de 111 mio. kr. Skodsborg Sundhedscenter investerer nemlig også i det nyeste, nye udstyr på fitnessfronten, så udgiften ventes at ramme 165 mio. kr. på bundlinjen. Også rådgiverne betales nemlig af bygherren. n Tekst og foto: Karen Sloth Projektchef Michael Sørensen med udsigt til byggeplads og midlertidige pavilloner med illustration af fremtidens Skodsborg. 1919 Aktuelt Tett på Involverende projektering Efter succesen med projekt ”Arbejdsglæde betaler sig” er et nyt udviklingsprojekt startet op. Projektet er sat i søen af afdelingschef Palle Priska, i samarbejde med afdelingschef Steffen Hansen, og igen med støtte fra Forebyggelsesfonden. I modsætning til det sidste projekt, hvor fokus var på byggefasen, så er der nu sat spot på projekteringsfasen. Desuden er hele Hoffmanns Region Vest denne gang involveret i projektet, hvor det sidste projekt havde forankring i Fredericia kontoret. Formål Projektets formål er at forhindre nedslidning ved at skabe et godt psykisk arbejdsmiljø i selve projekteringsfasen til gavn for deltagerne. Dernæst er det formålet at skabe øget trivsel for håndværkerne ved at projekteringen i højere grad leverer bygbare materialer og løsninger, så fejl, ombygninger og spildtid undgås i byggefasen. Fokusområder Midlerne til at nå målene er at forbedre og udvikle metoder, processer samt værktøjer til 4 elementer i projekteringsfasen: Ledelse, samarbejde, planlægning/ processer samt organisering. Desuden er der specielt fokus på effektivitet, trivsel, plan for sikkerhed og sundhed, bygbare materialer, fælles fodslag og opbygning af social kapital samt involvering/ ansvarliggørelse af projekteringsdeltagerne. Succeskriterier - Med dette projekt vil vi øge trivselen, kvaliteten og effektiviteten i projekteringen samt være en bedre samarbejdspartner for vores kunder og rådgivere til gavn for vores image og indtjening, udtaler Palle Priska. Derfor er der også sat konkrete mål op, som måles undervejs og ved afslutningen af projektet. Disse mål omhandler bl.a.: Øget trivsel, bedre materialer, færre forhindringer på byggepladsen som følge af byggematerialet, kundetilfredshed samt en håndbog og en plan for fremtidig implementering af nyt projekteringskoncept. Forløb Projektet startede op i begyndelsen af februar og indtil videre er aktuelle arbejdsmetoder blevet afdækket, ligesom der er lavet research på, hvad andre i branchen gør af nye tiltag. Her har det overraskende vist sig, at eks. LEAN projektering ikke er særlig anvendt eller konkretiseret. Vi bevæger os altså på ”jomfruelig jord”, med at omsætte gode tanker til praksis, hvilket jo blot gør projektet endnu mere spændende. Helt aktuelt har vi afholdt det første af 3 læringsseancer, hvor 21 deltagere i Region Vest, bestående af afdelingschefer, projektchefer, salgschef, sikkerhedsleder og projekteringsledere fra Region Vest, var samlet en dag til workshop med temaerne - rådgiverkontrakt, interne rammer, organisation, ledelse samt LEAN projektering. Næste skridt er at komme i dialog med rådgiverne Afdelingschef Palle Priska har store forventninger til projektet. Her undervises ved fælles workshop i Region Vest, hvor 21 deltagere var samlet til det første læringsseminar. om forbedringsmuligheder i projekteringen, samt afprøve nye tiltag på to byggeprojekter. Forventninger Afdelingschef Palle Priska har store forventninger til projektet og håber at kunne skabe en ny succes i forlængelse af og til projektet ”Arbejdsglæde betaler sig”, hvor Hoffmann under Beskæftigelsesministeriet vandt Arbejdsmiljøprisen i 2010 i Danmark indenfor psykisk arbejdsmiljø. n Tekst: Palle Priska Foto: Hoffmann Bedre samhandlingsprosesser gjennom Samferdselsskolen Da Samferdselsskolen startet opp det første kullet senhøsten 2010, var det over 70 kvalifiserte søkere til de 33 plassene. Prosjektleder Roar Tverå i Veidekke Entreprenør og leder for Drift og vedlikehold, Øyvind Moen i Veidekke Industri, var blant dem som fikk studieplass. Øyvind Moen, leder for Drift og vedlikehold i Veidekke Industri. Roar Tverå, prosjektleder i Veidekke Entreprenør. 2020 Samferdselsskolen gir et helhetsperspektiv på samferdselsprosjekter, fra de overordnede prioriterings-, finansierings- og beslutningsproblemstillingene, via prosjektering og bygging, til drift, vedlikehold og sikkerhet. Deltakerne er selv en viktig ressursgruppe og vil sammen med øvrige bidragsytere være aktive i undervisningen. Gjennom dialog og gjensidig forståelse skal det legges et grunnlag for tillit, samarbeid og trivsel. Samferdselsskolen er etablert som en del av et bransjesamarbeid mellom Statens vegvesen, Jernbaneverket og fylkeskommunene, bransjeorganisasjoner og bedrifter. Initiativet ble fremsatt fra Veidekke ved Trond Bølviken, som nå er leder av styringsgruppen. - Vi ser at en del av konfliktene som oppstår bunner i at aktørene vet for lite om hverandres roller og betingelser. Kan vi øke kunnskapen, minsker mulighetene for konflikter og vi får bedre prosjekter, sier Trond Bølviken. Han forteller at Samferdselsskolen er en læringsarena som bringer folk fra hele næringen, så vel offentlige som private aktører, sammen på tvers av faglige og organisatoriske skiller. Målet er å bidra til bedre samhandlingsprosesser innen næringen for derigjennom å levere bedre kvalitet til samfunnet/ kunden. Samferdselsskolen har hittil hatt to samlinger, en i fjor høst og en i februar i år – om helheten og om drift og vedlikehold. Veidekkes Nils Hæstad var blant innlederne på den første samlingen. Det blir ytterligere tre samlinger – en om planfasen, en om bygging og en oppsummering, før kurset avsluttes til høsten. - Interessant opplegg, sier Roar Tverå, som er Veidekkes prosjektleder på Sky – Langangen. - Deltakerne utgjør et godt kontaktnett med hensyn til å høre om og lære av andres erfaringer rundt prosessene med å bygge og drifte veier og jernbaner. Det er driftingen som koster. Byggingen er bare en liten del av totalkostnaden over tid, sier Tverå, Bestått eksamen gir studiepoeng ved NTNU for dem som er i en utdannelsesfase. n Tekst: Ole R. Paulsen Foto: Veidekke Tett på Aktuelt - Alle har plikt til å ”dra i håndbrekket” når de ser at helse, miljø og sikkerhet blir overkjørt på arbeidsplassene, sa adm. direktør i Veidekke Entreprenør, Dag Andresen på HTU-konferansen. Han utfordret de tillitsvalgte til å gå aktivt inn i prosessen med involverende planlegging. Her er Dag i samtale med Terje Krossøy fra Spesialprosjekt (til venstre) og Erik Lyseth, tillitsvalgt i Distrikt Vestfold og vararepresentant for Region Syd. 2015 hovedtema på årets HTU-konferanse Innspill til toppledelsen og regionsledernivået fra tillitsmannsapparatet og fagarbeiderne om utviklingen av Veidekke slik vi ønsker det i 2015, var gjennomgangstema og tema for gruppearbeidene på den årlige hovedtillitsvalgtskonferansen i Veidekke. 60 tillitsvalgte fra alle regioner og distrikter i Veidekke Entreprenør, Industri, Veidekke Sverige og gjester fra Arbeidsmandsforbundet og Fellesforbundet og Veidekkes ledelse deltok. - Det er ikke noe som kommer av seg selv, sa konserntillitsvalgt Steinar Krogstad, oversatt fra den trønderske viseteksten ”de e itjnå som kjæm tå sæ sjøl”, da han åpnet konferansen. - Vi må selv ta tak, og det gjelder hele prosessen frem mot 2015, det gjelder forbedringsarbeidet gjennom involvering av fagarbeiderne og, ikke minst, helse, miljø og sikkerhet, HMS, hvor vi må søke å løfte H til samme nivå som S. Det gjelder også arbeidet for å øke andelen fast ansatte og redusere arbeidet som blir satt bort/bruk av innleide og å sjekke at de UE og innleide som blir brukt har ordentlige lønnsog arbeidsvilkår. - Her må tillitsmannsapparatet være på banen og stille de riktige kravene og kontrollere alle avtaler, sa Krogstad og viste til den norske arbeidslivsmodellen. Konsernsjef Terje R. Venold holdt konferansens hovedinnlegg og redegjorde grundig for asfaltsakens opprinnelse, utvikling og den mediedekningen den har fått, som har ført til at Veidekke har innklaget NRKs dekning til Pressens Faglige Utvalg. Tøffe HMS-mål Venold gjorde det helt klart at han ikke var tilfreds med utviklingen av HMS i den senere tid. - Det går ikke an at vi har dødsulykker og alvorlige skader. I 2015 skal vi ha fokus på alle skader: det skal være mindre enn 100 på Veidekkes ansatte og dem som arbeider for oss. Det betyr en årlig forbedring fra dagens nivå på 25 prosent. Det er et ambisiøst mål. Det betyr at vi må bringe risikonivået ned på et betydelig lavere nivå i hele konsernet. Det betyr å øke risikoforståelsen og en mer tydelig ledelse, påpekte Venold. Han bebudet tiltak som kompetansekrav, barrieretenkning, bedre læring av alvorlige hendelser, måling på forbedring av HMS. - Det handler om verdier og respekt for individet, og det skaper igjen et godt arbeidsmiljø og gir oss konkurransefordeler, slo Venold fast. Grundig analysearbeid Gruppearbeidet tok utgangspunkt i tre mål: "Arbeid i Veidekke skal ikke påføre folk skader og sykdom", "Veidekke skal være en involverende produksjonsbedrift med egne ansatte" og "Bedriftsutvikling gjennom partssamarbeid". Arbeidsoppgaven hadde definert Veidekkes interne styrker og svakheter, utfordringer og tiltak. Og med dette arbeidsgrunnlaget grupperte de tillitsvalgte representanter seg for å utarbeide en arbeidsplan for året for egen region/distrikt og å utarbeide innspill til de enkelte ledernivåer til 2015-prosessen. Valg I Veidekke Entreprenør ble det gjenvalg på Odd A. Olsen som hovedtillitsvalgt med Bjørn Markeng som nestleder. Region Syd valgte Erik Lykset som regionstillitsvalg, med Erlend G. Dokka som nestleder. Region Øst gjenvalgte Bjørn Markeng som regionstillitsvalgt. Det var ingen tillitsvalgte på valg i Industri. n Tekst og foto: Ole R. Paulsen HMS-utsagn på HTU-konferansen: • Vi når ikke målene for HMS uten et sterkt engasjement for IP • Ingenting på plassen er viktigere enn å komme uskadd hjem • Veidekkes mål for neste generasjon HMS-arbeid er i verdensklasse • Alle på arbeidsplassen må kjenne til og ta sitt ansvar for HMS IP-utsagn Nye tillitsvalgte på HTU-konferansen 2011. • Veidekke skal være bransjens beste på forbedringsarbeid • Vår lærekurve må være brattere enn konkurrentenes • Målet med IP er å skape flyt og redusere tapt tid • Et godt utbygd tillitsmannsapparat skal være aktive med hjelpere i forbedringsarbeidet. • Forbedringsarbeid er ikke kritikk. Det er å realisere potensialet i hver enkelt 2121 Aktuelt Tett på Milepæl nådd skadefritt i Lørentunnelen Mens trafikken på Trondheimsveien og Ring 3 stod stille i tre minutter, fyrte Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland av utslagssalven og slapp dagslyset inn i det første av Lørentunnelens to løp ved Sinsen. Salven markerte avslutningen av drivingen av til sammen 1824 meter med 103 kvadratmeter tunneltverrsnitt og 60 meter forskjæringer i dagen. 20 måneders inndrift har gått etter plan, eller faktisk litt foran, uten fraværsskader og alvorlige uhell. Det har vært et sterkt fokus på sikkerhet fra funksjonærer og fagarbeidere. Omlag 330.000 kubikkmeter masse er tatt ut, tilsvarende ca. 20.000 billass. Takk til fjellet og folka -Tempoet har vært høyt. Folka våre på skiftene har knapt rukket å sitte ned for å spise lunsj, ofte har de tatt den i steget, sa driftsleder Jørn Gjennestad da han holdt takketalen på røysa. 2222 Han fulgte også opp den lange tradisjonen til fjellfolket med å takke fjellet med å slå den første drammen i røysa, før feststemte drivere, betongfolk og funksjonærer utbragte en felles skål med Vegvesenets folk for en vellykket utført jobb. Og det er ikke lite arbeid som er utført. Løpene er drevet med vekseldrift med ett sett utstyr. Tre tverrslag har gjort driften mer effektiv. Veidekke har tatt utlastingen med egne folk og maskiner. Utkjøringen er satt bort. 3 700 timer injisering Begge løp er systematisk forinjisert, med et forbruk på 4 700 tonn og 3 700 timer, 55 timer på den lengste økta. Det tilsvarer fem måneder sammenhengende pumping. Døgnet rundt, påpekte Gjennestad i sin takketale. Hver skjerm er boret med 54 hull, i alt 215 000 bormeter, i tillegg til salveboringen. Hele tverrsnittet er sikret med sprøytebetong, til sammen ca. 9 000 kubikkmeter. Det er satt 15 000 sikringsbolter. En av de tørreste Gjennestad kunne fortelle at Lørentunnelen er en av de tørreste i Norge. Vanninnsiget er målt til under 3,5 liter pr. 100 meter pr. tunnelløp, noe som ikke minst er viktig for å forhindre setninger i bebyggelsen i nærheten. Samtidig med drivingen er det bygd opp bærelag i begge løp og lagt asfalt. En del av tunnellø- Tett på Aktuelt Veidekkes gladgjeng feirer utslagssalven og en vellykket utført jobb med den tradisjonelle skålen på røysa. - Nå kan du bare fyre av, sier tunnelbas Ronny Hov til Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland som hadde fått æren av å trykke på utløserknappen til Noneltenneren. pene er brukt som mellomlager for å få flyt i logistikken for lasting og utkjøring. Grunnarbeidene, betongarbeidene i portaler, to luftetårn og pumpekum, utføres av Veidekke i egen regi. Det er utført to store veiomlegginger. Bemanningen i tunnelene har vært tre skift med seks mann på 12 – 9-ordning, med formennene Tore Hage, Urban Sundqvist og Thor Edvin Erikstad, med basene Gunnar Hågensen, Ole Marius Husaas og Ronny Hov. I tillegg kommer verkstedsbemanningen. Dagsprengningen i forskjæringene på begge sider er utført av underentreprenør. Alle sprengningsarbeider er nøye overvåket i forhold til tider og rystelseskrav. Traseen går gjennom et tettbebygget område med trafikk over og på begge sider, til sammen ca. 90.000 kjøretøy i døgnet. Ved dagsprengning har det vært full stopp i biltrafikk og på gangveier med opptil 16 stoppunkter. - Vegvesenet har satt krav til maks 10 minutter stopptid, men vi har greid det på langt kortere tid, og det har vi fått ros for av byggherren, påpekte Gjennestad. Tradisjonen tro åpnet driftsleder Jørn Gjennestad gjennomslagsfesten med å takke fjellet med å slå den første drammen i røysa. Litt over halvveis Selv om mye arbeid er gjort på kort tid, står det ennå mye arbeid igjen. - Vi er bare litt over halvveis i kontrakten, som er på 622 mill. kroner. Betongarbeidene skal fullføres, det skal legges ca. 6 000 meter med vann- og avløps- rør, og 20 000 meter trekkerør for el.- og trafikkstyringsanlegg. Tunnelene skal isoleres med membran – den jobben er satt bort. Begge løp skal kles med isolerte betongelementer, i alt ca. 37.000 kvadratmeter. Elementene monteres i egen regi. Kjørebanene skal ferdigstilles og asfalteres med slitelag. Veidekke skal levere bygningsmessig ferdig tunnel, minus tekniske installasjoner, samt av- og påkjøringsramper, gangog sykkelveier. Hoveddelen av prosjektet skal overleveres i februar 2012. Kontrakten løper til trafikken settes på i 2013. Konstruktivt samarbeid Gjennestad påpekte også det gode samarbeidet prosjektet har med Statens vegvesen. - Vi har laget noen kjøreregler, som i hovedsak går ut på at vi skal utnytte hverandres kunnskap og kompetanse, uten å endre ansvarsforhold, tørre å spørre hverandre, ha god kommunikasjon, åpenhet og ærlighet i hele prosessen, og det har vi klart hittil, sa Gjennestad. Samtidig med Lørentunnelen fullfører Veidekke kontrakten med ombyggingen av Økern T-banestasjon og E-22 Økernkrysset. Til sammen utgjør disse kontraktene en omsetning på rundt 50 mill. kroner pr. måned. n Tekst og foto: Ole R. Paulsen 2323 Aktuelt Tett på Asfaltering av gårdsplass. Enkle virkemidler ga HMS-resultater Region Midt i Asfalten har tidligere vært flinke på HMS-arbeid og vant blant annet HMS-prisen i 2006. Etter dårligere HMS-resultater den senere tiden er negativ trend nå i ferd med å snu. - I forbindelse med en turbulent periode som regionen har vært gjennom de siste årene, spesielt i 2009, har vi opplevd en uheldig utvikling innen HMS med lav rapportering av uønskede hendelser (RUH), økende H-verdier og økende antall alvorlige uønskede hendelser. Dette er en uakseptabel utvikling, og regionen besluttet å ta i bruk enkle, men nye virkemidler for å gjøre noe med dette, sier Eivind Olav Andersen. Det ble besluttet å gjennomføre en RUHkonkurranse i regionen i løpet av asfaltsesongen Vinnerne av region Midts RUH-konkurranse i 2010 ble fagarbeiderne på avdeling Stjørdal. De har vist en enorm innsats og vinner fortjent. Avdelingen er på mange måter et forbilde innen HMS, med engasjement og et strukturert og involverende arbeid fra ledelsen. Vinnerne er her avbildet i sine premier, en Veidekke-treningsdress, som i skrivende stund forhåpentligvis har vært vasket mange ganger. Gratulerer til avdeling Stjørdal! Bak fra venstre: Anders Wilhelm Johnsson, Roar Holtrø, Morten Børseth, Jon Eskil Juliussen, Hallgeir Moen, Per Brøttemsmo, Ole Ivar Bye, Arnfinn Gresseth, Kristian Tronhus, Trond Gresseth, Jan Børje Jensen, Per Børseth, Erik Lilleflorhaug, Hans Ragnar Dahl, Nils Åge Nilsen, Andreas Nordstrønen og Magne Hammer. 2424 2010, fra mai til oktober. Like viktig som å øke fokuset på RUH-rapporteringen, var det å forsøke å skape entusiasme rundt konkurransen og HMS-arbeidet. En månedlig rapportering ble hengt opp på HMS-tavla på hver enkelt avdeling, og HMS som tema ble revitalisert på brakkemøtene. Markant økning - Ved utgangen av 2010 hadde regionen økt sin RUHrapportering til 2,5 ganger nivået fra 2009. Ledere på alle nivåer har også skjerpet inn sin egen innsats med blant annet bedre tilbakemeldinger på brakkemøter og på rapportering og varsling oppover i linja. Til tross for den positive utviklingen, er skadeantallet i 2010 fortsatt på samme nivå som i 2009. - Dette viser at det er fokus over tid som gir resultater, og de vil komme, sier Eivind Olav Andersen. Ett av Region Midts viktigste mål for 2015 blir å skape en sterk kultur for HMS-arbeid. - Det er ikke nok kun slavisk å følge rutiner, skal man lykkes med HMS-arbeid må det sitte i hodet og i ryggmargen. Avdeling Stjørdal er allerede på god vei mot regionens 2015-mål, sier Andersen. n Tekst: Ane Sangnes Foto: Eivind Olav Andersen og Ane Sangnes Aktuelt Tett på Erik Østby-Deglum har jobben som vitenskapelig assistent i prosjekteringslederfaget ved NTNU. Han holdt innlegg om faget på prosjekteringsledernettverkets samling i begynnelsen av november. Hege Dammerud er faglig leder for prosjekteringsledelse og nettverket i Veidekke Entreprenør. Vitenskapelig assistent i prosjekteringslederfaget Veidekke Entreprenør tok i 2008 initiativet til å opprette faget prosjekteringsledelse ved NTNU og bidrar til gjennomføringen, og i den sammenheng er det inngått en avtale om at Veidekke skal dekke en vitenskapelig assistentstilling i tre år fremover. Stillingen er besatt av sivilingeniør Erik Østby-Deglum for ett år, med mulighet til å utvide til et stipendiat. - Prosjekteringslederfaget er nytt i akademisk sammenheng ved NTNU, og jeg tror ikke jeg bør ha stillingen i alle tre årene. Det er bra at vi er minimum to til å dele jobben, både for intern kompetansebygging og for å se faget med nye øyne og videreutvikle det, sier Erik. Faget har mellom 40 og 50 studenter hvert studieår. Det undervises i ett semester, vårsemesteret. Som tilbud både til studieprogram for bygg-, miljøteknikkog arkitektstudiet. Hva er prosjekteringsledelse? - Det er ingen omforent definisjon av prosjekteringsledelse. Faget omfatter prosjektledelse av prosjekteringsarbeid, sier Erik. - Det vil si å lede prosessen med utarbeidelse av tegninger, beskrivelser og modeller som danner grunnlag for produksjon av bygg og anlegg. Det omfatter å administrere arbeidet mot myndigheter i form av søknadsprosesser, legge til rette møtestruktur og hyppighet. Funksjonen som prosjekteringsleder kan handle om oppfølging, fremdrift, kommunikasjon, teamledelse, tilrettelegging, kostnadskontroll, finne teknisk gode og byggbare løsninger, og i veldig stor grad sørge for at dialogen mellom de prosjekterende og kunden er god. Kundeperspektivet, forstå kundens ønsker og behov, det å sørge for at kunden får det beste grunnlaget for å ta beslutninger, er kanskje det viktigste med prosjekteringsledelse. Hele forutsetningen for suksess er først og fremst å forstå hva som skal bygges, understreker Erik. Også for byggherren I Veidekke Entreprenør er prosjekteringsledelse aktuelt for prosjekter i egenregi og totalentrepriser med alle andre kunder. - Faget ved NTNU går videre ut. Vi må også se det fra byggherrens side. Det kan være prosjekteringsarbeid i en hovedentreprise med tiltransporterte leveranser, og da er det byggherren som har ansvaret for prosjekteringsledelsen. Det kan også gjelde en rådgiver, en byggherrerepresentant eller en arkitekt. Det er viktig å få med det perspektivet, ikke bare entreprenørens, mener Erik. Han har hatt vit.ass.-jobben siden 1. august og trives godt. I høst holder han på å etablere et kompendium for faget. - Her får jeg både faglig videreutvikling og kontakter i NTNU til beste for Veidekke, sier Erik. Han tar ikke sikte på akademisk karriere i første omgang, men vil heller ut på prosjekt og bli bedre kjent med faget i det praktiske liv, med teorien som en god ballast. For tiden bor han i Trondheim men flytter til Oslo i løpet av sommeren 2011. Da er forhåpentlig en annen vit.ass. på plass. Viktig faglig forum Prosjekteringsledernettverket i Veidekke Entreprenør er robust og levende med dynamisk deltakelse og temaer, med til en hver tid ca. 30 deltakere. Rollen som prosjekteringsleder er selvsagt hovedtema. Fokus endrer seg gjennom arbeidet som legges ned i arbeidsgrupper. Man kan ikke delta i nettverket uten å delta i gruppearbeidet. Nettverket har bestått i åtte år med jevnlig rullering av deltakere blant dem som jobber med prosjekteringsledelse i distriktene i Entreprenør Norge. Nettverket møtes to ganger årlig, og arbeidsgruppene settes sammen etter behov. I høst er det fire grupper: IP på prosjektering, universell utforming, energiriktig bygging og BIM. I tillegg er prosjekteringsledelse mot 2015 et tema. - Dette temaet kan føre til nye fokusområder, sier nettverksleder Hege Dammerud. Hun opplever at deltakerne synes det er givende å være med. Prosjekteringslederne er ofte alene i rollen på prosjektet og nettverket fungerer på tvers av organisasjonen og gir nyttig erfaringsoverføring. - Man lærer av hverandre og jobber med faglige temaer, sier Hege som er fagansvarlig for prosjekteringsledelse i Veidekke Entreprenør. n Tekst og foto: Ole R. Paulsen 2525 Aktuelt Tett på Midtvinterstøp med tildekking og fyring på gang- og sykkelkulvert på omlegging av Rv. 33 nord for parsellen. Veidekke skal også bygge nye av- og påkjøringer til E6 her. Til venstre: Marius Svorenstrand, til høyre: John Petter Spjøtvoll og bakerst: John Gunnar Spjøtvoll. Eidsvolltunnelen forsert med syv måneder Sluttdatoen på Veidekkes kontrakt på utvidelsen av 7,5 km av E6 fra Bogsrud til Minnesund fra to og tre felt til fire felts motorvei var opprinnelig satt til 30. september 2011, bortsett fra rehabiliteringen av eksisterende tunnel, som skulle være ferdig i mai 2012. Kort etter kontraktsinngåelse fremmet byggherren, Statens vegvesen, et ønske om også få den eksisterende tunnelen ferdig til 30. september 2011, syv måneder før opprinnelig dato. - Det betydde at vi måtte forsere sprengningsarbeidet på den nye tunnelen tilsvarende. Vi hadde planlagt oppstart på tunnelen i mars 2010, men dro i gang i januar 2010, med inndrift fra to sider, mot opprinnelig én. På forhånd ble forskjæringer på begge sider sprengt ut, forteller prosjektleder Svein Gunnar Ornæs. - Tempoet ble holdt oppe med seks skift, fire mann på hvert. Sprengkulda i januar og februar 2010 gjorde starten ekstra utfordrende med krav til plussgrader på stuff for betongsprøytingen. Heldigvis bedret både vær og fjellkvalitet seg, og vi klarte vårt interne mål for gjennomslag. Tunnelen ble overlevert ferdig komplettert til Vegvesenet til elektrotekniske 2626 installasjoner 1. november i fjor, forteller Ornæs. En så kraftig forsering får konsekvenser for det øvrige arbeidet, blant annet massehåndtering og tidspunkt for oppstart på aktiviteter. Trafikkomlegging En stor utfordring på prosjektet var å håndtere eksisterende E6-trafikk midt igjennom anleggs- Prosjektleder Svein Gunnar Ornæs. området. Dette gjorde at arbeidet ikke kunne gjennomføres på mest rasjonell måte, da vi måtte ta hensyn til trafikken. Dette gjelder spesielt kryssinger og konstruksjoner som er plassert i eksisterende vei. Like før sommerferien 2010 ble det imidlertid avdekket at brolagrene på en bro i en tilstøtende entreprise måtte skiftes, og det ville medføre to – tre måneders full stopp i trafikken på E6 på deler av parsellen. - Gjennom god dialog med byggherren og Eidsvoll kommune fikk vi gjennomslag for vårt forslag om å stenge hele parsellen på E6 for trafikk mot at Veidekke bekostet å etablere en midlertidig rundkjøring som ledet trafikken inn på det lokale veinettet. Dermed unngikk vi trafikk langs parsellen vår, og det Aktuelt Tett på er en fordel når vi jobber ed å utvide veien langs en eksisterende trasé. Det er mye jobb med logistikken for å bygge grøfter, overganger i form av broer og oppbygging av kjørebane og asfaltering, sier Ornæs. Bare i trekkerør skulle det legges ned ca. 250.000 meter. Etter at beslutningen om trafikkomleggingen ble tatt, gikk det bare én uke før Veidekke hadde prosjektert og etablert rundkjøringen. 47.000 tonn asfalt - Under trafikkstoppen på E6, som ble opphevet 24. januar i år, bygde vi opp veibanen i tunnel- og dagstrekning og asfalterte så mye vi rakk. Største delen er ferdig med to til tre lag av i alt fire, ca. 29.000 tonn, og det kommer mer. Slitelaget gjenstår i hele parsellen, ca. 11.000 tonn. Samtidig skiftet vi ut hele underbygningen i det gamle tunnelløpet, monterte tre av fire limtrebroer og bygde en betongbro og portaler i det nye løpet. Arbeidet med nye portaler i det gamle løpet begynner i april, forteller anleggsleder Knut Marius Torjuul. Og mer omlegging Etter at trafikken ble satt på i det gamle løpet, går montasjearbeidene for fullt i det nye. 14. april legges trafikken over i det nye løpet, og da skal Veidekke rive ut alt elektromateriell i det gamle løpet. - Frem mot ferien bygger vi nye portaler på begge sider. Rundkjøringen utenfor brakkeriggen, som ble anlagt ved oppstart i 2009, skal fjernes innen trafikken settes på i fire felt den 30. september, forteller Torjuul. Betongarbeider i egenregi Foruten tunneldriften har Veidekkes mannskap alt av betongarbeider i egenregi: To tunnelportaler, to tekniske bygg, fundamenter og landkar for fire limtrebroer og hele betongbroen. Betongfolka er de samme som stod for portaler på Lysaker og E16, og Ornæs berømmer dem for å være særdeles kompetente og effektive. - Byggherren har støttet seg på deres fagkunnskap i gjennomføringen, kan Ornæs fortelle. 44 UE- og leverandørkontrakter Grunnarbeidene, dagsprengning, masseflytting og oppbygging av bærelag, grøfter, rørlegging m.m. gjennom hele parsellen er satt bort til en av Veidekkes samarbeidspartnere, Johan Rognerud AS. Veidekke står for alle materialleveransene. - Vår egenproduksjon i tunnelen utgjør om lag 100 mill. kroner, Rognerud står for om lag 70 mill. kroner, asfalt for om lag 35 mill. kroner og alle konstruksjo- Til venstre: Jon Gunnar Spjøtvold, Arnstein Rønsberg, Jon Petter Spjøtvold, lagbas og far til Jon Gunnar, og driftsleder betong, Ole Jørgen Naas på forskaling av landkar til Setre bro. Karene har vært med på portalbygging på Lysaker dagsone og E16 Ringeriksveien. - Dette er de spesialister på, sier Ole Jørgen Naas. Foruten fem overgangsbroer skal det bygges to kulverter i betong. nene utgjør ca. 60 mill. kroner av kontrakten som er på ca. 378 mill. kroner, sier Ornæs. - I tillegg til egenproduksjonen er Veidekkes rolle i stor grad å følge opp underentreprenører og leverandører. Vi har hatt mange inne på korttidsbasis, totalt 44, hvorav ni – ti er store. Det er mange å holde styr på for våre formenn og driftsledere, selv om de er fordelt på fag og ikke alle er inne samtidig, sier han. Samspill- og målpriskontrakt Ornæs understreker også at selve kontrakten er et prøveprosjekt for Vegvesenet. - Vi har en samspillkontrakt med målpris, hvor det overordnede mål er å finne kostnadsbesparelser gjennom å videreutvikle kontrakten. Besparelsene deles 50/50. Ornæs påpeker også at samspillprosessen med Vegvesenet har vært meget god. Veidekke har fått ros for å være kreative. Han forteller at det er gjennomført syv prosjektutviklingsmøter fra 30. september 2009 til slutten av januar 2010. I møtene ble det ble avdekket felles utfordringer og bygd et godt fundament for godt samarbeid gjennom hele byggeprosessen. - Vi opplever Vegvesenet som konstruktive og løsningsorienterte, og vi har et godt kommunikasjonsnivå, sier Ornæs. - Klart det er ting vi ikke er enige om, men vi har et godt grunnlag for å diskutere og finne løsninger. Fra Veidekkes side har vi lagt vekt på at vi skal ha en god dialog på alle nivåer. Et eksempel på godt samarbeid er løsningen på trafikkomleggingen. Det var vinn/ vinn for begge parter, både Vegvesenet og entreprenør. I tillegg ble det etablert en ny rundkjøring på vegnettet, til glede for innbyggerne, forteller Ornæs. Prosjektet har vært bemannet med 22 funksjonærer på topp, og med timelønte var vi oppe i mellom 50 og 60 mann totalt fra Veidekke da tunneldrivingen gikk for fullt. Prosjektet har hatt én skade med fravær på UE, og hittil er det registrert over 300 ”grønne lapper”. SI-indeksen er på 5,5. Det er gjennomført mer enn 40 sikker jobb-analyser. HMS-kvarter ble gjennomført to ganger i uken mens tunneldriften pågikk, men nå er det én gang pr. uke, sier Ornæs. n Tekst og foto: Ole R. Paulsen Ny og eksisterende tunnel sett mot nord. I godt samspill med Statens vegvesen, Veidekkes stab på hovedkontoret og prosjektledelsen ble driften av parallelltunnelen på parsellen Bogsrud – Minnesund på E6 forsert med syv måneder. Trafikken skal nå flyttes til det nye løpet, og det gamle tunnelløpet (til høyre) skal moderniseres. Ny underbygning ble lagt under trafikkstoppen. Den nye tunnelen til venstre er sikret med betongelementer i hele profilen. 2727 HMS Säkerheten först och främst - Inom Veidekke kompromissar vi aldrig med säkerheten. Vårt uppdrag och fokus är att skapa insikt om att HMS-arbetet har högsta prioritet och att varje medarbetare har ett eget ansvar. Eva Svensson har i många år drivit HMS-arbetet i region Skåne och är en sann eldsjäl för dessa frågor. Första januari i år tillträdde hon tjänsten som strategiskt huvudansvarig för Veidekkes landsomfattande HMS-arbete i Sverige. – De flesta som träffat mig vet nog att jag alltid brunnit för detta, säger hon. Att det legat mig varmt om hjärtat att se till att människor inte kommer till skada eller drar på sig arbetsrelaterade sjukdomar på arbetsplatsen. Ambitionen är att arbetsmiljöfrågorna ska genomsyra allt. De ska gå som en röd tråd igenom hela projektet, från upphandling och projektering, där man tittar på förebyggande åtgärder, och vidare till produktionen för att rapportera och följa upp alla incidenter, samt även omfatta dem som slutligen ska bruka byggnaden. Ska involvera alla – Det finns redan ett väl inarbetat nätverk inom Veidekke kring HMS-arbetet, berättar Eva Svensson. Nu gäller det emellertid att hitta gemensamma rutiner och ett gemensamt systematiskt arbetsmiljöarbete, så att flera i nätverket kan frigöra tid att komma närmare produktionen istället för att var för sig arbeta med mer administrativa arbetsuppgifter. Det optimala är alltså att bli mycket mer synliga i verksamheten. - Vi kan skapa hur goda förutsättningar som helst, med dokumentation av H-värden, rutiner, visualiserade ritningar etc, men når vi inte ut till den enskilde med vårt budskap, kommer vi aldrig att lyckas. – Vi får inte längre stirra oss blinda på mål och mätvärden i form av siffror. För att komma tillrätta med problemen måste vi istället fokusera mer på människorna bakom; på något sätt närma oss medvetandet hos den enskilde, säger hon. Skapar samsyn Även om man kommer att jobba landsomfattande med frågorna finns regionala skillnader, bland annat på grund av att vi har olika typer av projekt. För att inte arbetet Eva Svensson, strateska spreta åt olika håll är giskt huvudansvarig för det därför viktigt att skapa en Veidekkes HMS-arbete i samsyn kring hur vi ser på Sverige. vår arbetsmiljö och komma överens om en gemensam prioritetsordning. Samsyn i projekteringsskedet skapar också goda förutsättningar att arbeta förebyggande i produktionsfasen. Sannolikt kommer man att ha stor hjälp av den nya VDC-metodiken. Här kan man visualisera 28 HMS Säkra arbetsmoment, A och O inom Veidekkes HMS-arbete. möjligheter till bättre arbetsmetoder och säkerhet i en tredimensionell miljö, tror Eva Svensson. – Den kan hjälpa oss att på förhand se riskmoment och studera tillgängligheten för att hitta optimala lösningar, vilket också leder till ökad effektivitet och produktivitet. Detta genererar i sin tur nöjda kunder som känner trygghet och ger oss nya uppdrag. Viktigt fokusområde just nu Säkerheten på arbetsplatsen står just nu i belyst fokus och ska drivas som en involverande medarbetarprocess. Här är koncernledningen mycket tydlig. Generell projektbeskrivning och handlingsplaner kommer att färdigställas inom kort och varje region kommer även att kunna tillföra egna fokusområden. Men allt kommer inte att gå som på räls. – Vi kommer sannolikt att möta människor som vi inte kan motivera till detta och då är det oftast bäst för alla parter att vi går skilda vägar, säger Eva Svensson. Men desto fler som tror på vår filosofi, desto starkare blir vi i vårt arbete. n Text: Ann Straht Foto: Andreas Offesson 29 HMS Tett på - Få avvik, mye bra, sier distriktsleder Hans Olav Sørlie (i midten) på vernerunde på Regjeringskvartalet. Formann tømmer Bjørn Madsen (til venstre) og HMS-leder Knut Arne Johnsen til høyre. Prosjektet har over 40 ”Arvider” merket for kildesortering plassert i grupper rundt om i det komplekse prosjektet, og det har gitt et godt bidrag til miljø og ryddighet, mener de. Bredere og oftere ledelsesdeltakelse hever kvaliteten på vernerundene - I Distrikt Oslo har vi satt fokus på å løfte feltet og få flere med lederansvar, fra bas til distriktsledelse, med på flere vernerunder. Vi vil ha en mer synlig, tydelig og involverende HMS-ledelse, sier distriktsleder Hans Olav Sørlie. - Vi har satt et felles mål om at alle ledere skal gå minst 11 vernerunder i året. Det er ambisiøst, men fullt gjennomførbart. Alle som ønsker det, har mulighet til å gå 11 runder eller flere. Mange går veldig mange flere runder, flere av folka våre ute går over 40 i løpet av året, så her snakker vi om å løfte feltet og få Kristoffer M. Hansen, tømrer og verneombud, sjekker av de noterte punktene på vernerunden under oppsummeringen 3030 med flere i ledelsen til å ta aktivt del i HMS-arbeidet, fortsetter Sørlie. Selv er han med på å sette standarden. I 2010 gikk han 14 vernerunder, og han er i full gang med å oppfylle målet i 2011. Distriktet fører statistikk over alle som går vernerunder på hvert prosjekt i løpet av året. I 2010, på distriktets største byggeplass, Regjeringskvartalet, har hovedverneombud Ove Endresplass 42, trainee Jacob Chr. Sandberg 39, prosjektleder Marianne Haugen 39 og flere andre av funksjonærene mellom 15 og 30-talls runder. Underentreprenørene er godt representert med Romerike Armering på topp med 42. Trygge ledere er gode ledere Sørlie mener at ved å involvere alle med lederansvar i vernerundene øker kvaliteten, og det kommer flere og andre typer innspill. - For egen del lærer jeg mye og får mer erfaring desto flere runder jeg går. Jeg mener at dette er viktig for at hver og en skal ha kompetanse og være trygge i sin rolle. Trygge ledere er gode ledere, sier Sørlie. - Når jeg går vernerunder, har det først og fremst med synligheten å gjøre, ikke det at jeg oppdager noe som ingen andre har sett før. Mellomledere og formenn tilfører kompetansen de har på drift og er med på å heve kvaliteten på vernerundene, sier Sørlie. - God HMS kommer med god drift, og motsatt. Det å planlegge for en god drift gir god HMS. Der vi får ulykker og uønskede hendelser, ser vi ofte at det er svikt i planleggingen og at det tas avgjørelser på sparket som får kan få konsekvenser for sikkerheten, påpeker Sørlie. Kvaliteten heves HMS-leder i Distrikt Oslo, Knut Arne Johnsen, mener at det er blitt bedre kvalitet på vernerundene som følge av ledelsesfokus og oppdeling i flere grupper med færre deltakere på større prosjekter. - Det fanges opp flere avvik på grunn av at det er mer effektivt med færre i hver gruppe, det er lettere å stoppe og ta tak, og løse ting der og da, og det medfører sterkere involvering fra ledelsen. Når flere ledere går med, får de mer eierskap til vernerundene og HMS-arbeidet. Det gir sterkere involvering, sier Knut Arne Johnsen. n Tekst og foto: Ole R. Paulsen Tett på HMS Klatrende sikringsskjerm på dekkestøp På høybygget i Regjeringskvartalet (R6) støpes dekkene med sikringsskjerm i finér som dekker ytterkantene i tre etasje-høyder. Det er første gang i Norden dette skjermsystemet, RCS, som står for Rail Climbing System, tas i bruk på byggeplass. Skjermen erstatter tradisjonell kantsikring, gir bedre sikkerhet, bedre arbeidsmiljø og mer effektiv drift. Den tette finerskjermen stikker 2,5 meter over forskalingen til dekket som skal støpes, og sikrer folk og utstyr mot å falle ned. Det blir ingen betongsprut over kanten, og dekket er skjermet mot vind. Driften blir mer effektiv fordi underliggende arbeider kan gå for fullt. Fasadebygging, glass- og blikkenslagerarbeid går sikkert og trygt parallelt med forskaling og støping. Fullt arbeid på hele bygget På byggeplassen R6 er det 20 mann i arbeid med forskaling og støping av hvert dekke. Underliggende arbeider blir bare stanset når skjermsystemet klatres opp en etasje. Tradisjonell riving av utkragede dekkeforkanter medfører vanligvis en mann i personkurv og en mann inne på dekket, og samtidig avsperres det i området under på bakken. Med RCS fasadesik- Dekket er helt skjermet med en vegg av finér. Her er skjermen kjørt opp for å starte arbeidet på neste dekkeforskaling. Alf Christian Sørum er lærling fra Skole på byggeplass og er satt på jobben med å montere og kjøre hydraulikken på RCS, med Dennis Gebauer som fadder. Støping pågår på siste halvpart av dekke i 7. etasje. Sikringsskjermen er kjørt opp for å starte forskalingsarbeidene på første halvpart av dekke i 8. etasje. På forsiden er det påmontert byggeplassinformasjon. Systemet kan kjøres opp i vindstyrke inntil 20 m/sek. ring utføres dette arbeidet innenfor skjermen på en trygg og god måte, uten fare for at noe kan falle ned. Frigjort dekkekant sikret Før systemet kjøres opp ett flytt, monteres den tradisjonelle kantsikringen med gjerder på det nederste dekket som frigjøres, slik at montasjearbeidet kan gjøres uten bruk av sikkerhetssele. Når systemet så kjøres opp, er det frigjorte dekke ferdig sikret. - Uten dette systemet måtte vi ha kjørt på tradisjonelt vis og støpt dekkene i råbygget ferdig før underliggende arbeider kunne ha blitt igangsatt på en trygg og god måte, noe vi ikke hadde tid til. I tillegg til selve tidsbesparelsen, som er et viktig moment, er gevinsten også et sikrere og bedre arbeidsmiljø både for betonglagene og for dem som jobber med underliggende aktiviteter, sier produksjonsplanlegger betong, Tom Arild Deraas. RCS er utviklet av Peri og brukes på byggeplasser rundt om i Europa. Kort fortalt monteres skjermen ved at det støpes inn fester langs ytterkant i første og andre dekke. I disse festene monteres det 10 meter høye stålprofiler. På disse profilene monteres det 4” konstruksjonsbjelker og utenpå disse skrues det fast 20 mm finer som veksler med perforerte plater for bedre innslipp av lys. På innstøpingsgodset i dekkekanten festes det hydrauliske jekker som tar tak i gjennomgående bolter i stålprofilene og løfter hele skjermen en halv meter om gangen. Flyttes for halve dekke - Vi støper halve dekkearealet om gangen, og kjører systemet en etasje opp for hver halve dekkestøp. Det tar ca. fire timer og utføres av to egne forskalingssnekkere, som har fått nødvendig opplæring, men vi har også et back-up team, med tanke på sykdom eller annet fravær forteller Deraas. Systemet ble bygd sammen og montert av et spesialistfirma som også sørget for opplæring i bruken. Det er tungt, og tar litt plass å montere, men lett å håndtere når det først er på plass. Kostnadene med montasje og leie må veies mot sikkerheten og driftsfordelene. RCS kan også løftes med kran, men på grunn av pågangen på kranen, ble det valgt hydraulikk. Deraas mener det må være en viss størrelse på bygget for at det skal bli lønnsomt med RCS. System for høybygg - Det egner seg best på bygg som er over 12 – 13 etasjer, så her er vi akkurat på grensen av det praktiske og lønnsomme. Men uten dette systemet hadde vi ikke kommet i mål på byggetiden, mener Deraas. RCS egner seg like godt til bygging av høye tårn og søyler, som til plasstøpte høybygg. Fordelene med RCS ble oppdaget og videreformidlet av forskalings- og driftsplanleggerne Roar Ervik og Olav Lindset, etter en befaring av et høybygg på en studietur i England. Planleggings- og betonggruppen i Distrikt Oslo vurderte systemet for R6 og fikk aksept fra prosjektet. - Det var ikke vanskelig å få med de gode argumentene for sikkerhet og underliggende arbeid. Systemet ble montert i oktober 2010, og skal etter planen demonteres når siste dekket er ferdig i april. n Tekst og foto: Ole R. Paulsen Ove Nanser er svært godt fornøyd med RCS. Her viser han hvordan innstøpingsgodset er montert som feste for kjøringen av RCS. 3131 HMS Tett på “Trygghets- og trivselsdag” på alle byggeplasser I løpet av en uke før jul gjennomførte alle bygg- og anleggsplasser fordelt på tre avdelinger i Br. Reme en “Trygghets- og trivselsdag”. Alle egne ansatte inkl. representanter fra administrasjonen samt et stort utvalg av underentreprenørene var bl.a. med på å gå en felles vernerunde med oppsummering og diskusjon etterpå. På de største prosjektene der ikke alle underentreprenørene nødvendigvis hadde anledning til å delta, ble de oppfordret til å delta med representanter som ikke vanligvis går vernerunder. Dette for at de kunne øke sin forståelse for hvilken kjempeinnsats og mange utfordringer et verneombud har i sin hverdag. Sterkere felles fokus - Tiltaket ble iverksatt på bakgrunn av at vi i HMS-ledelsen så et behov for et sterkere felles fokus på noen utfordringer innen HMS: Holde en god standard mht. orden og ryddighet på byggeplassen, hva det innebærer å være en IA-bedrift og mulighetene som ordningen “alternativ sykmelding” gir oss, oppfølging av internkontrollplaner, bruk av RUH og forskjellen på uønskede hendelser og nestenulykker. Før selve dagen ble det utdelt en trøye med høy synbarhetsgrad og som var trykket opp med vårt trygghets- og trivselsmotto, forteller HMS-leder i Br. Reme, Tone Møller. - Opplegget gikk ut på at hver byggeplass skulle sette av inntil tre timer. Det ble laget et forslag til en agenda for dagen, som begynte med en vernerunde for alle på plassen med fokus på orden og renhold. Deretter ble alle samlet for oppsummering av vernerunden, gjennomgang av bedriftens HMS-plakat med vårt felles ansvar, felles mål og tiltakspunkter, gjennomgang av prosjektorganisasjonen – hvem er ansvarlig for hva, og å gjøre alle egne ansatte kjent med rutinen for alternativ til sykmelding. I den sammenheng måtte prosjektet utarbeide en HMS-leder Tone Møller er en av initiativtakerne til trygghet og trivselsdagen. Foto: Steinar Johansen. liste over arbeidsoppgaver som kan løses av arbeidstakere som er på ordningen, med basis i innspill fra medarbeiderne. Prosjektledelsen måtte også ha en dialog med alle UE og sørge for at deres sjekklister og kontrollplaner var på plass i henhold til kontrakt. Prosjekt- og anleggsledelse var ansvarlig for gjennomføringen av dagen. Det ble satt tidsfrist til 1. februar i år for UE med å få på plass manglende sjekklister og kontrollplaner. - Ledelsen i Br. Reme stilte seg bak tiltaket, og selv om det var hektisk før jul, ble det besluttet at “Trygghet- og trivselsdagen” skulle gjennomføres uansett, før 2011, sier Tone. TRYGGHET OG TRIVSEL VI HAR ALLTID VÅRT FELLES ANSVAR I BAKHODET! Klistremerke med Br. Remes HMS plakat. Startet med lunsj Hun er også HMS-ansvarlig for bedriftens største byggeprosjekt, Sørlandssenteret. Der startet de dagen med felles pizzalunsj før vernerunden begynte. Den måtte de dele i to grupper på grunn av det store antall medarbeidere. - Den ene gruppen startet vernerunden i kjelleren, den andre på taket, og så møttes vi på midten og gikk sammen til oppsummeringen, forteller hun. Hver gruppe tok bilder av forhold som ble påpekt underveis, og bildene ble så vist og diskutert i plenum. Tilbakemeldinger og erfaringer er at bilder øker bevisstheten til den enkelte i forhold til daglige ting mange blir “blinde” på. I dag bruker flere prosjekter bilder aktivt både i vernerunder og ved rapportering av uønskede hendelser. Alle ansatte på Br. Remes byggeplasser fikk utdelt en trøye i anledning gjennomføringen av Trygghets- og trivselsdagen 2010. Her er laget som bygger næringsog salgslokale for Bavaria (BMW) i Arendal, forsterket med sekretær Hilde Bjønnum fra administrasjonen. Foto: Br. Reme. 3232 Gjentas i år - Vi var spente på å se hvordan dette tiltaket ville bli tatt i mot og gjennomført på den enkelte byggeplass. Vi har fått mange positive og konstruktive tilbakemeldinger, og tiltaket vil også bli gjentatt i løpet av 2011 i en eller annen form. Prosjektene våre er mange og varierte og må i større grad få tilrettelegge sin egen agenda i forhold til sine utfordringer og ståsted. Vi har imidlertid begynt ett sted og kan ta erfaringene med oss derfra og se på hva om kan forbedres, sier Tone. n Tekst: Ole R. Paulsen Ny oppdrag Tett på Nye oppdrag VEIDEKKE ENTREPRENØR Region Syd: Omsorgsboliger Cort Adelers gate, Kongsberg Byggeherre: Kongsberg kommunale Eiendom KF Oppføring av 12 omsorgsboliger i blokk Byggetid: januar 2011 – juni 2012 Kontraktssum: 20 MNOK Kontraktssum over 20 mill. NOK Region Anlegg Region Bygg Sentralvarmeanlegg, Harstad Byggherre: Trondheim Energi Grunn- og byggearbeider i forbindelse med fjernvarmeanlegg i Harstad Byggetid: des. 2010 – nov. 2011 Kontraktssum Brf Farinet, Lund Beställare: HSB Produktion i Skåne AB Omfattar nybyggnad av flerfamiljshus Byggtid: dec. 2010 – dec. 2012 Kontraktsumma: 127 MSEK Brohus Lomma, Lomma Beställare: CA fastigheter Omfattar nyproduktion av 27st radhus i 2 plan. Projektet är beläget i Lomma Hamn och är den tredje etappen vi påbörjar åt CA Fastigheter i området. Byggtid: dec. 2010 – dec. 2011 Kontraktsumma: 42 MSEK Nilssons Bilcenter, Lund Beställare: Nilssons Bilcenter Nyproduktion av bilhall på ca 2 000 m2 på Hasslanda i Lund. Byggtid: höst 2011-vår 2012 Kontraktsumma: 22 MSEK Anlegg, Distrikt Nord Hystad Brygge, Sandefjord Byggherre: Hystad Brygge AS Leilighetsprosjekt med 12 leiligheter fordelt på 2 blokker Byggetid: mars 2011 – mars 2012 Kontraktssum: 42 MNOK Ballangen svømmehall, Ballangen Byggherre: Ballangen kommune Ny svømmehall med garderobeanlegg som bygges i tilknytning til eksisterende idrettshall Byggetid: april 2011 – juli 2012 Kontraktssum: 30 MNOK Elvegården, Porsgrunn Byggherre: Osebakken Utvikling AS Ombygging av Osebakken videregående skole til leiligheter Byggetid: januar 2011 – mars 2012 Kontraktssum: 33,2 MNOK Spesialprosjekt Region Nord/Vest Nomil avfallsanlegg, Eidsmona, Sandane Byggherre: Nomil IKS Nytt avfallsanlegg i totalentreprise, oppføring av 5 bygg, totalt 4 368 m2 samt opparbeiding av tomt Byggetid: des. 2010 – nov. 2011 Kontraktssum: 29 MNOK Persaunet BT3, Trondheim Byggherre: Veidekke Eiendom AS 45 leiligheter med parkeringskjeller Byggetid: feb. 2011 – april 2012 Kontraktssum: 73 MNOK Innredning Horsøy, Askøy, Bergen Byggherre: Horsøy Industrihavn AS Innredning av C-hall på prosjekt Haller Horsøy. Byggetid: des. 2010 – jan. 2012 Kontraktssum: 26 MNOK Solåsen Terrasser, Bergen Byggherre: Veidekke Eiendom AS Boligblokker over 7 etasjer. 5 blokker med 18 leiligheter i hver. Første byggetrinn inneholder 2 blokker med parkeringskjeller. Byggetid: jan. 2011 – okt. 2013 Kontraktssum: 80 MNOK Aibel – byggetrinn 2, Haugesund Byggherre: Garpeskjær Eiendom AS Kontorbygg og parkeringshus Byggetid: feb. 2011 – sept 2012 Kontraktssum: 140 MNOK Viketunet, Volda Byggherre: Ørsta Kommune Beskrivelse: 16 stk. nye psykiatriboliger Byggetid: mars 2011 – juni 2012 Kontraktssum: 26 MNOK Region Øst Nydalshøyden Bygg C – Statnett, Oslo Byggherre: Avantor AS 25 000 m2 kontorbygg med parkering. Anleggstid: feb. 2011 – 31. okt. 2012 Kontraktssum: 350 MNOK Jarhuset, Jar Byggherre: Jarhuset Eiendom AS Boligblokk med 24 leiligheter, butikklokale og parkering. Anleggstid: feb. 2011 – 31. aug. 2012 Kontraktssum: 74 MNOK ABN-Kvartalet, Oslo Byggherre: Anthon B. Nilsen AS Ombygging av ca. 12 000 m2 kontorbygg. Anleggstid: des. 2011 – juni 2012 Kontraktssum: 155 MNOK Skorhaugveien, Ski Byggherre: Skorhaugåsen AS Oppføring av bygg med 11 leiligheter med boder og parkering i kjeller. Anleggstid: april 2011 – mai 2012 Kontraktssum: 37 MNOK Midgardsormen Fjell, Oslo Byggherre: Oslo Kommune, Vann- og Avløp Renseanlegg i fjell. Totalt ca. 3,5 km tunnel og 2 stk. bergrom, ca. 8000 m3 betong Byggetid: jan. 2011 - aug. 2013 Kontraktssum:152 MNOK RV13 Vatne-Skreppeneset, Strand Byggherre: Statens vegvesen Ny vei mellom Vatne og Skreppeneset i Strand kommune. 1200 m vei i dagen og 3500 m tunnel Byggetid: feb. 2011 - nov. 2013 Kontraktssum: 269 MNOK VEIDEKKE ENTREPRENAD Region Bygg Stockholm GIH – Gymnastik och Idrottshögskolan, Stockholm Beställare: Akademiska Hus Ombyggnad och nyproduktion av kontor vid Gymnastik och Idrottshögskolan i Stockholm. Byggtid: jan 2011 – juni 2012 Kontraktsumma: 119,5 MSEK Dorabella (tidigare benämnt Nattpappan), Stockholm Beställare: Veidekke Bostad Nyproduktion av 70 lägenheter i Annedalsområdet i Sundbyberg. Byggtid: mars 2011 – november 2012 Kontraktsumma: 116 MSEK Ellens Ro, Stockholm Beställare: Veidekke Bostad Nyproduktion av 48 lägenheter i Fruängen, enligt Veidekkes Tellhus koncept. Byggtid: maj 2011 – augusti 2012 Kontraktsumma: 70 MSEK Trappgaveln, Stockholm Beställare: Veibou Bygg AB Nyproduktion av 107 lägenheter i Sollentuna. Byggtid: mars 2011 – juni 2013 Kontraktsumma: 156 MSEK Anläggning Syd Kopparverkshamnen, Helsingborg Beställare: Kemira Kopparverket KB Om-och nybyggnation av kaj Byggtid: jan. 20111 – jan. 2012 Kontraktsumma: 33,6 MSEK Region Väst ”Initiala åtgärder”, trafikåtgärder inför ”vägtullarna” i Göteborg Beställare: Trafikverket Trafikåtgärder inför vägtullarna i Göteborg. Man kommer bl a att utföra byggnation av busskörfält, breddning av broar mm. Byggtid: mars 2011 – dec. 2012 Kontraktsumma: 150 MSEK E45 Norra Göta, Lilla Edet Beställare: Trafikverket Nya vägar sk byggas, nya ledningar läggas och omfattande betongarbeten ska utföras för byggnation av platsgjutna broar. Byggtid: mars 2011 – dec. 2012 Kontraktsumma: 254 milj SEK Resecentrum, Landvetter Beställare: Härryda kommun och Västtrafik Helt nytt resecentrum uppförs i Landvetter där både anläggning Region Sydväst och byggavdelningen Region Bygg Väst är delaktiga med markarbeten, gång- och cykelvägar, ny vänthall. Byggtid: jan. 2011 – aug. 2012 Kontraktsumma: 37 MSEK Östberget etapp 2,Uddevalla Beställare: Veidekke Bostad Huskropp 2 byggs som ett Tellhus i det nya bostadsområdet Östberget i Uddevalla. Byggtid: feb. 2011 – maj 2012 Kontraktsumma: 40 MSEK HOFFMANN Region Anläggning Öst Region Anlæg Ältabergs verksamhetsområde, Nacka Beställare: Nacka Kommun Arbetet omfattar mark- och ledningsarbete för nya gator och va-anläggningar Byggtid: feb. 2011 – feb. 2012 Kontraktsumma: 40 MSEK Artellerivej, København Bygherre: Københavns kommune Nyanlæg og renovering af ca. 1,7 km vej. Byggeperiode: nov. 2010 – dec. 2011 Kontraktsum: 50,0 MDKK Trafikplats Rosersberg, Stockholm Beställare Trafikverket Ny trafikplats för infart till nytt industriområde på väg E4, 5 km söder om Arlanda flygplats. Trafikplatsen innehåller på- och avfartsramper för E4. broar under E4, lokalgator inkl cirkulationsplatser samt gång och cykelvägar med planfri korsning. Nya och kompletterande va och dagvattensystem i anslutning till trafikplatsen. Projektet köptes med ett av oss angivet alternativt utförande. Istället för ca 1 km provisorisk motorväg kommer vi att bygga broarna vid sidan av E4 för att vid en långhelg våren 2012 omdirigera E4 till ramperna och sidolansera broarna till rätt läge. Besparing för Trafikverket ca 16 milj. Byggtid: maj 2011 – sept. 2012 Kontraktsumma 139 MSEK Region Nybyg MSD, Ballerup Bygherre: DANICA Ejendomme Indretning og ombygning af ca. 7.500 m2 kontorbygning Byggeperiode: jan. 2011 – april 2011 Kontraktsum: 21,0 MDKK Region Renovering Skodsborg – etape 2, Skodsborg Bygherre: Skodsborg Sundhedscenter A/S Nyt spa- og fitnesscenter Byggeperiode: jan. 2011 – dec. 2011 Kontraktsum: 46,4 MDKK Charlottegården, Hedehusene Bygherre: Danske Funktionærers Boligselskab Smba Renovering af 393 badeværelser samt renovering af 127 stuelejligheder Byggeperiode: feb. 2011 – sep. 2012 Kontraktsum: 43,4 MDKK 3333 Tett Tett på på Jubilanter i 2. kvartal 2011 50 år Tom Myrbråten Mats Eriksson Ståle Solhaug Jan-Åke Blad Mona Kjenner Kim Pedersen Jørn Iversen Nils Harald Brathagen Annika Lundström Toralf Mehammer Johny Leiv Knutsen Ivar Sunde Jan Erik Frogner Finn Brurud Pål Rogne-Renna Arne Fjellhammer Kent Karlsson Stig Audun Melbø Ove Gunnar Jensen Stig Faurskov Rasmussen Kari Solvår Hansen Dan Peter Andersson Odd Andre Olsen Rune Sæther Inger-Lise Treidene Ismet Skoko Thor Atle Nilsen Einar Sneen Ingemar Eliasson Jørn Fredrik Holden Morten Kristensen Torstein Vestervik Leif Arne Harkestad Anders Solem Per Pedersen Giert Fransson Anders Wilhelm Johnsson John-Roar Fjellengen 60 år Ole H. Løvflaten Olav Løvseth Rolf Erling Knutsen Terje Jaabæk Kjell Finstad Edward Hannevig Kjell Nordstad Einar Skjeldestad Tor Kaastrup Ivån Cato Stordahl Jörgen Ström Asle Hovde Johnny Lilleødegård Jens Lemb Nielsen Bjørn Otto Rønning Liv Ellen Klev Tord Karlsson Curt Holmstrøm Kaj Lorentsen Bjørn Tømte Kjell Kvernmo Östen Lundström Nils Svein Alme Olav Ørbeck Mo Grete Rønning Hans Gejl Svein Meisal Willi Bjørnholdt Øyvind Smistad Carsten Winsvold Jan Rosenkvist Thor Eide Kenneth Andersson Idar Samdal Knut Korsmo Lars Asger Jensen Aarre Alajääskö 3434 Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenad Litra Grus Veidekke Entreprenad Humlekjær og Ødegård Hoffmann Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Bostad Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Kolo Veidekke Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenad Veidekke Eiendom Veidekke Entreprenør Hoffmann Kolo Veidekke Veidekke Entreprenad Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenad Wilhelmsen & Sønner Veidekke Entreprenør Br. Reme Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Humlekjær og Ødegård Veidekke Entreprenad Kolo Veidekke Veidekke Entreprenør Region Anlegg Øst Region Bygg Väst Litra Grus Region Anläggning Syd/Väst Gjenvinning Anlegg Spesialprosjekt, Fjell 1 Distrikt Vestfold Region Mälardalen Region Nord/Vest, stab Spesialprosjekt, Betong og Bane Region Vest Distrikt Oslo Distrikt Oslo Distrikt Vestfold Distrikt Oslo Region Anläggning Syd/Väst Region Anlegg, Oslo Renovering Stab Region Anläggning Öst Personal/HMS Distrikt Buskerud Region Øst, stab Spesialprosjekt, Betong og Bane Nord Entr (Anlegg) Distrikt Trondheim Region Anläggning Syd/Väst Gjenvinning Region Anlegg, nord Distrikt Bergen Distrikt Trondheim Gjenvinning Region Anläggning Öst Region Midt Distrikt Follo/Indre Østfold) Veidekke Entreprenør Spesialprosjekt, stab Veidekke Entreprenør Distrikt Trondheim Veidekke Entreprenør Spesialprosjekt, Betong og Bane Br. Reme Kynningsrud Fundamentering Martin Haraldstad Seby Veidekke Entreprenør Spesialprosjekt, Fjell 1 Kolo Veidekke Stab Br. Reme Veidekke Entreprenad Region Bygg Stockholm Kolo Veidekke Region Vest Br. Reme Hoffmann Administration Veidekke Entreprenør Spesialprosjekt, Betong og Bane Br. Reme Veidekke Entreprenad Region Anläggning Öst Veidekke Entreprenør Spesialprosjekt, Betong og Bane Hoffmann Region Øst Renovering Kolo Veidekke Region Øst Veidekke Entreprenør Spesialprosjekt, Fjell 1 Veidekke Entreprenad Region Anläggning Öst Veidekke Entreprenør Spesialprosjekt, Industri og Grunn Veidekke Entreprenør Distrikt Sogn og Fjordane Kolo Veidekke Pukk og Grus Hoffmann Region Vest Kristiseter Hoffmann Region Vest Veidekke Entreprenør Distrikt Trondheim Kynningsrud Fundametering Veidekke Entreprenad Region Bygg Syd Amrock Veidekke Entreprenad Region Bygg Syd Kolo Veidekke Region Midt Veidekke Entreprenør Distrikt Oslo Hoffmann Region Anlæg Veidekke Entreprenad Region Tunnel & Bergrum 01.04.1961 05.04.1961 05.04.1961 06.04.1961 06.04.1961 07.04.1961 09.04.1961 10.04.1961 11.04.1961 13.04.1961 14.04.1961 17.04.1961 19.04.1961 25.04.1961 28.04.1961 30.04.1961 03.05.1961 07.05.1961 08.05.1961 08.05.1961 15.05.1961 17.05.1961 19.05.1961 25.05.1961 30.05.1961 30.05.1961 30.05.1961 31.05.1961 04.06.1961 07.06.1961 08.06.1961 09.06.1961 16.06.1961 18.06.1961 20.06.1961 21.06.1961 27.06.1961 27.06.1961 04.04.1951 12.04.1951 12.04.1951 12.04.1951 13.04.1951 13.04.1951 15.04.1951 16.04.1951 22.04.1951 24.04.1951 26.04.1951 27.04.1951 29.04.1951 01.05.1951 02.05.1951 02.05.1951 02.05.1951 10.05.1951 11.05.1951 19.05.1951 19.05.1951 22.05.1951 23.05.1951 28.05.1951 30.05.1951 01.06.1951 01.06.1951 01.06.1951 04.06.1951 06.06.1951 10.06.1951 10.06.1951 12.06.1951 15.06.1951 16.06.1951 24.06.1951 25.06.1951 70 år Harald Ingvar Hansen 25 års ansettelse Vidar Halvorsen Jan Dag Livden Jan Davidhaugen Morten Skogstad Thor-Åge Rustad Steinar Dorgli Vermund Bjerkhagen Steinar Slåen Bjørn Torvik Carsten Munch Lorentsen Gunnar Walstad Harald Boganes Odd Jarle Moum Øyvind Magnar Moen Stein-Roar Alstad Geir Vidar Møller Gjærum Trond Nordseth Jørn Iversen Arnt R. Tidemansen Leiv Rune Toft Odd Arild Dokken Per Egil Linna Arne Kallevik Per Harald Pedersen Eivind Georg Groven Frank Haugen Knut Lie Magne Mørkedal Ole Aaberg Ivar Olav Ytterli Jan Andersson Jørgen Nordrevoll Hallvard Holth Hans Aksel Fjelldal Henning Østrem Kjell Ragnar Vestland Asbjørn Jamtveit Jostein Lothe Per Kristian Melsnes Egil Dahlstrø Henning Larsen Per Johan Heierstad Svante Hovland Terje Furuli Øistein Brandt Arnfinn Robert Lied Gøran Dypdal Kai Arild Berget 30 års ansettelse Einar Skjeldestad Stig Nilsson Astrid Kristiansen Ove Arild Helle Knut Tore Dokken Bjørn Olav Haugland Gudmund Pettersen Dag Nessæther Ingar Olsen Ole Morten Okkenhaug Even Langolf Johnny Espeland Jørgen Holestøl Venke Lillenes Spanne Rune Johannessen Kolo Veidekke Felles Asfalt Kolo Veidekke Veidekke Entreprenør Kolo Veidekke Kolo Veidekke Kolo Veidekke Veidekke Entreprenør Kolo Veidekke Veidekke Entreprenør Martin Haraldstad Hoffmann Kolo Veidekke Block Berge Bygg Veidekke Entreprenør Kolo Veidekke Veidekke Entreprenør Kolo Veidekke Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Kolo Veidekke Veidekke Entreprenør Kolo Veidekke Kolo Veidekke Kolo Veidekke Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør A/S Valdresbygg Kolo Veidekke A/S Valdresbygg Kristiseter Veidekke Entreprenad Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Kolo Veidekke Veidekke Entreprenør Block Berge Bygg Kolo Veidekke Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør UFO Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Region Sør Spesialprosjekt, Fjell 1 Region Sør Region Sør Region Øst Distrikt Oslo, Anlegg Spesialoppdrag Spesialprosjekt, stab Martin Haraldstad Region Anlæg Pukk og Grus 10.04.1986 14.04.1986 21.04.1986 21.04.1986 21.04.1986 22.04.1986 23.04.1986 29.04.1986 01.05.1986 01.05.1986 02.05.1986 02.05.1986 Distrikt Trondheim 05.05.1986 Region Sør 05.05.1986 Distrikt Haugesund 07.05.1986 Region Sør 12.05.1986 Distrikt Indre Østland 14.05.1986 Spesialprosjekt, Fjell 1 15.05.1986 Region Øst 20.05.1986 Distrikt Bergen 20.05.1986 Region Øst 20.05.1986 Region Øst 20.05.1986 Region Sør 26.05.1986 Distrikt Telemark 26.05.1986 Anlegg, Distrikt Øst 01.06.1986 Distrikt Oslo 01.06.1986 Distrikt Buskerud 01.06.1986 Region Vest 01.06.1986 Distrikt Buskerud 01.06.1986 02.06.1986 Region Bygg Väst 02.06.1986 Distrikt Bergen 02.06.1986 Region Anlegg, stab 09.06.1986 Distrikt Sogn og Fjordane 09.06.1986 Distrikt Sogn og Fjordane 09.06.1986 Region Øst 09.06.1986 Spesialprosjekt, stab 10.06.1986 16.06.1986 Region Øst 18.06.1986 Distrikt Trondheim 23.06.1986 Distrikt Indre Østland 23.06.1986 Personal/HMS 23.06.1986 Spesialprosjekt, Industri og Grunn 23.06.1986 Spesialprosjekt, Betong og Bane 23.06.1986 Spesialprosjekt, Fjell 1 23.06.1986 UFO 30.06.1986 Distrikt Indre Østland 30.06.1986 Distrikt Indre Østland 30.06.1986 Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenad Kolo Veidekke Veidekke Entreprenør Dokken Veidekke Entreprenør Kolo Veidekke Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Block Berge Bygg Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Veidekke Entreprenør Spesialprosjekt, Fjell 1 Region Anläggning Syd/Väst Region Sør Spesialprosjekt, Industri og Grunn Dokken Spesialprosjekt, Betong og Bane Felles Asfalt Anlegg, Distrikt Oslo, Anlegg Distrikt Oslo Spesialprosjekt, Fjell 1 Distrikt Trondheim Veidekke Magasin gratulerer! Distrikt Buskerud Distrikt Haugesund Anlegg, Distrikt Øst 02.04.1941 06.04.1981 10.04.1981 27.04.1981 11.05.1981 12.05.1981 18.05.1981 18.05.1981 01.06.1981 01.06.1981 01.06.1981 15.06.1981 15.06.1981 15.06.1981 17.06.1981 22.06.1981 Tett på Jubilanter i HG Asfalt "Autopilot" vant VM i fotball Hvert år arrangeres det Veidekkemesterskap (VM) i fotball på Lillehammer. Veidekkemesterskapet inkluderer ansatte fra hele Norge, og er en begivenhet med både det sportslige og sosiale aspektet i fokus. I år var det "Autopilot" som tok med seg pokalen hjem til Oslo. I forbindelse med weekendtur til Skinnarbu Hotell i Telemark lørdag 29. januar 2011 ble det utdelt utmerkelser til ansatte i HG Asfalt. Fra venstre: Distriktsleder Ole Petter Andersen, 30-årsjubilanter Astrid Kristiansen, Jan Ivan Karlsen, Hans Johan Kvist, Ole Gullik Huslende og 25-årsjubilant Geir Vidar Gjærum. Jubilanter i Distrikt Bergen Jubilanter fra Veidekke Entreprenør, Distrikt Bergen. Fra venstre: Regionsleder Carl Inge Veland, 40 års ansettelse Helge Eidsnes, 25 års ansettelse Jan Erik Skjelanger, 25 års ansettelse Astrid Garnes, 30 års ansettelse Haldor Haugland, 25 års ansettelse Erling Roska og distriktssjef Lars Rune Folkedal. Fikk gullklokker Fra venstre: Yngve Larsen, Sissel Kalkenberg og Kristen Rødvand. Lørdag 20. november 2010 arrangerte Asfaltverket Mo A/S julebord på Fru Haugans Hotell i Mosjøen. Det ble et høytidlig julebord da tre av de ansatte fikk overrakt gullklokker etter lang og tro tjeneste. Dette er de første gullklokkene som er blitt utdelt i Asfaltverkets historie. Daglig leder Rune Langfjell overrakte gullklokker til Kristen Rødvand, Yngve Larsen og Sissel Kalkenberg (Sissel skulle ha fått den for fem år siden). Samtlige startet sin karriere i K/S A/S Nor Vei & Co, (Sissel i 1980, Yngve og Kristen i 1985) senere jobbet de i Hesselberg Vei A/S, så i Veidekke A/S, etter det i Kolo Veidekke A/S og i dag i Asfaltverket Mo A/S. n "Autopilot" i festrus: Fra venstre: Kaare Gilhus, Jan Ole Sæterdal, Lars Forberg, Werner Bakkefjord, Carsten Festersen, Trond Arild Evensen og Tarjei Sunde. Tredje helg i november ble det som vanlig arrangert internturnering i fotball i Håkonshallen på Lillehammer. Årets turnering, den 13. i rekken, hadde 77 deltagere fordelt på åtte lag. Det var knyttet spesielt stor spenning rundt det eneste nye laget av året, men det skulle vise seg at "Regjeringskvartalet" hadde mer fokus på den sosiale delen av arrangementet enn den sportslige. Med spesialproduserte drakter og publikum i ryggen, vant de allikevel to av kampene sine. Etter første kampdag ledet, ikke overraskende, håndverkerlaget fra Oslo, "Veidekke Oslo". Men med litt for få timer på puten før turneringens avslutningsdag, ble de slått ut av "Autopilot" i semifinalen. Dermed lå det an til en reprise av fjorårets finale, med Bergenslaget "Lett På Tå" mot "Autopilot" i finalen. "Drammen" ville det imidlertid annerledes, og etter en neglebiter av en semifinale var Morten Hoff Eek og hans disipler klare for finale. Bergenslaget måtte ta til takke med bronse i år. Finalen ble en klassiker, og med 1-1 etter full tid var det klart for ”sudden death”. Man tok ut én og én spiller fra hvert lag, men selv med bare fire spillere igjen på banen ble det ikke mål. Dermed måtte det avgjøres på straffer, og etter mål av Werner Bakkefjord og to fenomenale redninger av Jan Ole Sæterdal, ble det seier til "Autopilot". Som enhver turnering med respekt for seg selv, avsluttes Veidekkemesterskapet med bankett. Med biff på menyen og champagne i glassene, var det duket for en helaften. Også i år gjorde komitéleder Kari Berntsen og hennes undersåtter Leif Bjarne Helgesen, Morten Hoff Eek og Tarjei Sunde, en fantastisk jobb på arrangørsiden. Dette er et arrangement i Veidekkes ånd, som i høyeste grad ivaretar våre kjerneverdier. Neste år oppfordrer vi enda flere til å ta turen til Lillehammer. Kanskje kan dette også bli en skandinavisk forbrødring? n Tekst og foto: Kaare Gilhus De to heltene fra finalen: Jan Ole Sæterdal og Werner Bakkefjord. 3535 Facaderne dækkes af store espalierer i stål, som beplantes med slyngplanter, så det færdige resultat bliver grønt og venligt. Nye etager på Københavns Universitet Hoffmann bygger nye og tidssvarende forsknings- og undervisningsfaciliteter på Amager. Ingen har sagt, det skulle være let, og det blev starten på Hoffmanns byggeri på Københavns Universitet da heller ikke i oktober. Der er tale om et kompliceret byggeri, hvor man bygger nye etager oven på eksisterende, og her var der problemer med forundersøgelsen af såvel eksisterende installationer som konstruktioner på stedet, så man måtte i gang med en del ny projektering. Desuden har der været betydelige hindringer til jord- og kloakering samt funderingen pga. uforudsete jordbundsforhold, idet området består af opfyldte materialer, som indeholder brokker og betonaffald. - Det kostede 10-12 ugers forsinkelse, men det indhenter vi ved at forcere arbejdet. Vi har allerede tilpasset byggeriet og tidsplanen, siger en overbevist projektchef Reza Hannani. Til gengæld er han også overbevist om, at studerende og universitetsansatte får nogle rigtig flotte omgivelser, når etape 2 (KUA2), som er den del af universitetsudbygningen, der er i gang i øjeblikket, står færdig. Afleveres i oktober Hoffmann har råhusentreprisen, som skal være klar til aflevering senest i oktober 2011 – en kontrakt på ca. 104 mio. kr. Foreløbig skal nedrivning, betonarbejder Der udføres undermuring af eksisterende fundamenter i kombination med en kompliceret afstivningsform af de eksisterende bygninger og stålforstærkninger i kælderen samt eksisterende etager inkl. udvendige betonarbejder op til terrænniveau være færdigt medio april, så selve montagearbejdet af de nye etager kan begynde. Hoffmanns bemanding er frem til april 2011 oppe på Projektchef Reza 100 mand. Hannani er overbevist - Der bygges fire nye om at tidsplanen holfløje i to etager vinkelret der, på den byggesag oven på de eksisterende han stolt viser frem. tre etagers bygninger, som samtidig forstærkes – i sig selv en udfordring. Der er tale om en kompleks entreprise, idet der skal udføres undermuring af eksisterende fundamenter i kombination med en kompliceret afstivningsform af eksisterende bygninger. Betonelementmontagen er ligeledes kompliceret, da alle etager skal efterspændes i både lodret og vandret retning. En del af de eksisterende, bærende betonbjælker, søjler og dæk i etagerne skal udskiftes. Operationen kræver, at de respektive etagedæk over bjælkerne løftes med en speciel løfteteknik for at undgå eventuelle revner og sætningsskader i dækog vægkonstruktioner, forklarer han. - Desuden opføres et overdækket centertorv, ligesom spektakulære ståltrapper og gange forbinder bygningerne, og en bro forbinder etape 2 med etape 1. Siden følger etape 3, siger Reza Hannani. Facaderne dækkes af store espalierer i stål, som beplantes med slyngplanter, så det færdige resultat bliver grønt og venligt. Fornyer campus De eksisterende bygninger stammer fra slutningen af 1960-erne, hvor man besluttede midlertidigt at flytte en del af Københavns Universitet til Amager. Det endte med at blive en permanent løsning, men lokalerne er nu blevet utidssvarende i forhold til de studie- og forskningsmiljøer, der fordres i dag. Omog tilbygningen er i øvrigt et led i hele den fornyelse af universitetsområdet Søndre Campus, som omfatter tre etaper KUA1, KUA2 og KUA3. Bygningerne rummer fakulteterne for humaniora, jura og teologi med undervisningsfaciliteter m.v., og KUA2 skal desuden være organisatorisk centrum for humaniora og campus som helhed. Derfor rummer KUA2 også et nyt fakultetstorv med butikker og en "one-stop-shop" med en række servicefunktioner, et projektområde for forskningsprojekter, fakultetsadministrationen, et campus driftscenter samt tre institutter og en afdeling for musikvidenskab. Det er Institut for Kunst og Kulturvidenskab (IKKMusik), Institut for Medier og Erkendelser (MEF), Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier (TORS) og Instituttet for Arkæologi, Etnologi, Historie, Græsk og Latin (SAXO). Selve bygningen bliver 22 meter høj og i fem etager plus kælder og diverse teknikrum. I alt ca. 37 000 m² og godt 6 000 m² kælder. Jord-, kloak- og betonarbejder er egenproduktion fra Hoffmann. Hoffmanns kontrakt omfatter ligeledes levering af stålkonstruktioner, brandisolering, betontrapper samt jordankre, spuns og grundvandssænkning. n Tekst og foto: Karen Sloth FAKTA Bygherre: Universitets- og Byggestyrelsen Totalådgiver og arkitekt: Arkitema Architects Ingeniører: EKJ Rådgivende Ingeniører as (statiske beregninger til konstruktioner samt vvs-, ventilations- og CTS-installationer) og Balslev Rådgivende Ingeniører A/S (står for sprinkler-, el- og sikringsanlæg samt elevatorer) Landskabsarkitekt: Svend Kierkegaard as Tips redaksjonen på e-post: [email protected], [email protected] eller [email protected]
© Copyright 2024