Generalforsamling 2012 - Røjlevangens Grundejerforening

Magasin
Nr. 1 – april 2011
Veidekke 75 år:
Det begynte med brostein...
Bedriftsmagasin for Veidekke ASA
Tett på Innhold
Konsern
2 Leder
3 Posisjonert for vekst
3 Markedskommentar
4 HMS til et nytt nivå
5 Nytt krafttak mot 2015
6 SLU: HMS under lupen
7 Eiendom tar steget fullt ut
8 Veidekke Gjenvinning selges med betydelig
gevinst
8 Skifter navn til Veidekke Industri
9 Veidekke 75 år: Fortell din historie!
Aktuelt
9 Nye tillitsvalgte
10 Store Infradagen 2011
11 - En bättre dialog
12 Kristiseter og Veidekke:
Fra prosjektsamarbeid til integrering
13 Knust boligblokk bygges opp igjen
14 Totalrehabilitering av Rådhusfasadene
15 Kolde byggesager i Region vest
16 Vant prisen for Årets asfaltjobb 2010
17 Viktig framtidssatsning på idrott och hälsa
18 Forkælelse på 1. klasse
20 Involverende projektering
20 Bedre samhandlingsprosesser gjennom
Samferdselsskolen
21 2015 hovedtema på årets HTU-konferanse
22 Milepæl nådd skadefritt i Lørentunnelen
24 Enkle virkemidler ga HMS-resultater
25 Vitenskapelig assistent i prosjekteringslederfaget
26 Eidsvolltunnelen forsert med syv måneder
HMS
28 Säkerheten först och främst
30 Bredere og oftere ledelsesdeltakelse hever
kvaliteten på vernerundene
31 Klatrende sikringsskjerm på dekkestøp
32 ”Trygghets- og trivselsdag” på alle
byggeplasser
Nye oppdrag
33 Nye oppdrag
Tett på
34
35
35
Jubilanter i 2. kvartal 2011
Jubilanter i HG Asfalt, Distrikt Bergen og
på Asfaltverket Mo
”Autopilot” vant VM i fotball
En utfordrende vinter
Årets første tre måneder har vært utfordrende. For alle våre tre land har sterk kulde og snø vært en fellesnevner gjennom nesten hele vinteren, med de utfordringer dette gir en bygg- og anleggsentreprenør. For mange
prosjekters del ser vi at prisene på noen av kontraktene vi tok mot slutten av 2009 og inn i 2010 har et tøffere
marginbilde. Dette er en klassisk utfordring ved skiftende konjunkturer, og noe vi alle må bidra til å håndtere.
Videre har vi måttet håndtere asfaltsaken som, først og fremst i Norge, har hatt stor medieeksponering og har
utfordret oss på det å håndtere det uventede, samtidig som verdiene i vårt varemerke blir satt på prøve. Dette
har vært en sak som både har rystet og samlet, og som har vært vanskelig for mange.
På toppen av det hele synes verden å være inne i en periode hvor hendelsene synes å overgå hverandre i
intensitet og omfang. Usikkerhet preger økonomien, markedsutviklingen og relasjonen mellom regioner i verden. Vi må konsentrere oss om det vi selv kan gjøre noe med, og det er heldigvis ganske mye.
Den positive siden av utfordringene ser vi når vi sammen finner gode løsninger for å møte dem. Til tider
kan løsningen sitte langt inne, og det kreves stor innsats, men gjennomgående opplever jeg at vi har kunnskap,
erfaring og nødvendige ressurser til å håndtere det meste. For meg er det nok å vise til de resultatene vi oppnådde i 2010. Spesielt gledelig er det å se at de gode resultatene kommer fra alle hjørner av konsernet og fra
alle virksomhetsområder. Det er viktig at vi alle kan glede oss over dette, for her har alle bidratt.
Ved utgangen av mars har vi avsluttet salget av forretningsområdet Gjenvinning – en virksomhet som hadde
sin begynnelse i 1997, og som gjennom årene har vokst til å få en omsetning på opp mot 400 mill. kroner. I en
ny eierkonstellasjon vil Veidekke Gjenvinning få langt bedre vilkår for videre vekst og utvikling, og det er med
stolthet vi også kan registrere at Veidekke Gjenvinning med sin organisasjon var sterkt ønsket av de nye eierne.
Våren står for døren, og med den skal vi også feire Veidekkes 75-årsjubileum. Vi
vil markere jubileet på flere måter, og feiringen legges til den enkelte enhet.
Verdiskapingen i Veidekke skjer lokalt og på det enkelte prosjekt. Derfor vil vi
at prosjektene, kundene og kollegene lokalt er de som skal feire sammen.
Du finner mer om dette i egen artikkel her i Veidekke Magasin.
La oss nyte at våren er her, at dagene blir lysere og varmere. La
oss bruke tiden til det beste for oss selv og den jobben vi skal gjøre
sammen.
Asfaltsaken
Asfaltsaken har fått en særdeles omfattende dekning i NRKs nyhetssendinger. Utgangspunktet for saken, påstått prissamarbeid, er meget
alvorlig, noe som understrekes av det faktum at Veidekke selv gikk til
Konkurransetilsynet og Politiet med saken for over ett år siden. At NRK
har valgt å bringe saken frem slik de har gjort, henger sammen med at
den tidligere distriktslederen i Kolo Veidekke stod frem og fortalte om
prissamarbeidet, som Konkurransetilsynet nå er i avslutningsfasen av å
granske. Før tilsynets arbeid er avsluttet, kan vi ikke omtale eller kommentere detaljer i saken, men bare vise til den informasjonen vi oppdaterer og legger ut på vårt intranett og våre hjemmesider. Vi gjør alt vi
kan for å bidra til å få alle detaljer i saken oppklart, og så skal vi sammen
arbeide for at noe slikt ikke skal skje igjen. I Veidekke har vi nulltoleranse
for brudd på lover og regler, og det gjelder oss alle.
Veidekke har klaget NRKs dekning av asfaltsaken inn til Pressens
Faglige Utvalg, PFU, som består av representanter fra pressen og fra
samfunnet for øvrig. Vi mener det er riktig å klage saken inn for PFU,
da vi mener at Veidekke er blitt uriktig behandlet i mediene i denne
saken. n
Baksiden
36 Nye etager på Københavns Universitet
Terje R. Venold
konsernsjef
Veidekke ASA
Hoffmann A/S
Veidekke Sverige AB
Hovedkontor
Postadresse: Postboks 505 Skøyen
N-0214 Oslo
Besøksadresse: Skabos vei 4
Telefon: + 47 21 05 50 00
Telefaks: + 47 21 05 50 01
e-post: [email protected]
Hovedkontor
Postadresse: Fabriksparken 66,
DK-2600 Glostrup
Besøksadresse: Fabriksparken 66
Telefon: + 45 43 29 90 00
Telefaks: + 45 43 43 34 22
e-post: [email protected]
Stockholmskontor
Postadresse: Box 1503
S-172 29 Sundbyberg
Besøksadresse: Löfströms Allé 7
Telefon: + 46 8 635 61 00
Telefaks: + 46 8 635 61 99
e-post: [email protected]
Veidekke Magasin
Ansvarlig redaktør: Kai Krüger Henriksen
Redaktør: Ane Sangnes
e-post: [email protected]
Redaksjonsutvalg: Gunvor Bergan, Tore
Gudmundsen, Øystein Gundersen, Steinar
Krogstad, Per-Inge Linnerud, Kjetil Nyseth, Ole R.
Paulsen, Lasse Vollesen og Sylvianne Bergman
Kontakt for Veidekke Magasin:
Lasse Vollesen
e-post: [email protected]
Kontakt for Veidekke Magasin:
Sylvianne Bergman
e-post: [email protected]
E
LJØM RKET
MI
Layout og trykk: Comitas
41
2
22
Foto: Ane Sangnes
09
Trykksak 7
Konsern
Tett på
Posisjonert for vekst
Veidekkes oppnådde et resultat på 170 mill. kroner og en omsetning på 4,4 mrd. kroner for årets fjerde kvartal. For hele 2010 ble
resultatet 590 mill. kroner og omsetningen 16,3 milliarder kroner.
- Med 5 % økt årsomsetning, 13 % høyere årsresultat og tredoblet boligproduksjon er det grunn til optimisme fremover,
sier konsernsjef Terje R. Venold.
Veidekkes omsetning i 2010 var 16 296 mill.
kroner mot 15 558 mill. kroner i 2009. Resultatet
før skatt ble 590 mill. kroner sammenlignet med
523 mill. kroner året før. Resultatet pr aksje ble kr
2,60 mot kr 3,00 for ett år siden. Styret foreslår
et utbytte på kr 2,50 pr aksje, det samme som i
fjor. Ordrereserven for entreprenørvirksomheten
var 12,2 mrd. kroner ved årsskiftet mot 12,3 mrd.
kroner ved forrige årsskifte.
- Vi driver en sterk og god virksomhet, og har
håndtert nedgangskonjunkturene godt. Vår gode
finansielle stilling og ordrereserve gjør at vi er
godt posisjonert og rustet for den forventede
markedsveksten vi forventer i 2011, tross angrepet på vårt omdømme den siste tiden, konstaterer Venold.
Entreprenørvirksomheten
Den positive utviklingen i det skandinaviske
bygg- og anleggsmarkedet fortsatte i fjerde
kvartal i fjor. Det førte til økt aktivitet og gode
resultatmarginer, til tross for sterk konkurranse.
Utviklingen var spesielt positiv for yrkesbygg og
bolig i Norge og Sverige.
Omsetningen i den samlede entreprenørvirksomheten ble omsetningen i fjor på omsetningen 12 749 mill. kroner, sammenlignet med
12 095 mill. kroner i 2009. Resultatet ble 568 mill.
kroner mot 606 mill. kroner året før.
ved årets utgang var 901, mot 310 året før. Til
sammen solgte Veidekke Eiendom 628 boliger
i fjor mot 430 i 2009. Omsetningen endte på
1 066 mill. kroner og resultatet ble 14 mill. kroner, som var meget bra sammenlignet med 2009
da omsetningen var 711 mill. kroner og resultatet
minus 74 mill. kroner.
Industri
I Industri har økt lønnsomhet stått i fokus i hele
2010, og marginene ble bedre innenfor asfaltområdet og på gjenvinning. Asfaltproduksjonen
økte med 7 % til tross for streng vinter med sen
sesongoppstart og avslutning allerede i november. Industri omsatte totalt for 3 076 mill. kroner
og resultatet ble 64 mill. kroner. Tilsvarende tall
for 2009 var henholdsvis 2 968 mill. kroner og 7
mill. kroner.
HMS
Sykefraværet for alle ansatte i Norge var 5,4 %
mot 5,7 % i 2009. I Sverige var sykefraværet
2,8 % sammenlignet med 3,1 % året før, og i
Danmark endte de på 2,2 % mot 2,4 % i 2009.
H-verdien i hele konsernet (antall fraværsskader pr million arbeidstimer) gikk noe ned i alle
landene og konsernet endte på en H-verdi på 4,8
mot 5,7 ved utgangen av 2009. n
Tekst: Helge Dieset, Gunvor Bergan
Eiendomsutvikling
Markedet viste en positiv utvikling med økende
boligsalg i 2010. Antall boliger i produksjon
MARKEDSKOMMENTAR
Rolf Albriktsen
På vei inn i en høykonjunktur
Finanskrisen og den store globale resesjonen synes nå å
være kommet på avstand. For vel et halvt år siden snakket vi
om at vi var på vei ut av lavkonjunkturen, nå snakker vi om å
være på vei inn i en høykonjunktur. Dette gjelder i stor grad
for Norge og Sverige, men også Danmark har vist tegn på
bedring etter en svært lang periode med synkende produksjon og økende sysselsetting. Vi står nå foran to år med vekst
i konjunkturene både internasjonalt og i de skandinaviske
land. Men hendelsene i Japan og uroen i Nord-Afrika påvirker energi- og råvareprisene og kan være med på å bremse
oppgangskonjunkturene. Hvor store utslagene blir, er det for
tiden umulig å ha en presis mening om.
Norsk økonomi utviklet seg litt svakere enn vi ventet i
2010 som følge av svakere investeringer og forbruk innenlands. Utviklingen gjennom høsten ble bedre enn i første
halvår, og vi gikk inn i 2010 med god fart i norsk økonomi. For
2011 forventer vi en vekst på rundt 3 %. Arbeidsledigheten
holdes tilnærmet konstant som følge av stor innvandring og
at veksten i antallet nye arbeidsplasser ikke matcher tilbudet
på arbeidskraft. Bygg- og anleggsmarkedet viste i 2010 en
vekst på i underkant av 2 %. Dette ventes i år og neste år
å vokse med 5 %. Det er primært boliginvesteringene som
bidrar til denne veksten. Men også private yrkesbygg og
anleggsinvesteringene vil gi et positivt bidrag til veksten.
Boligmarkedet bedret seg gjennom hele 2010. Prisene
på brukte boliger økte med rundt 6 %, og mye av denne
veksten kom på slutten av året. Husholdningenes økonomi
er fundamentalt god, renten har holdt seg lav og inntektsutviklingen har bidratt til stor etterspørsel etter boliger i 2010.
Dette venter vi skal fortsette også i 2011. Lite tilbud på boliger i markedet gjør at prisutviklingen på boliger vil fortsette
å vokse fremover. Vi antar en prisvekst på opp mot 10 %.
Også produksjonen av boliger er økende. For 2010 ble det
igangsatt 22 000 boliger. Dette ventes å øke mot 27 000 i år
og ytterligere vekst ventes i 2012.
Svensk økonomi utviklet seg svært gunstig i 2010 og
bedre enn hva vi trodde. BNP-veksten ble på 5,5 % i snitt
for året og den årlige veksten i siste kvartal var oppe i
7,3 %. Det er industriproduksjonen og eksporten som har
drevet opp veksten. Nå ser vi en dreining mot at etterspørsel
innenlands og investeringer blir hoveddriveren for veksten.
Arbeidsledigheten er fortsatt høy i Sverige selv om trenden
peker nedover. For 2011 forventes en BNP-vekst på 4,5 %.
Dette har også gitt vekstimpulser for bygg- og anleggsinvesteringene. Vi ser nå for oss en årlig vekst i de samlede byggog anleggsinvesteringene på 6 % både for 2011 og 2012.
Veksten blir god innen alle segmenter, men særlig vil investeringene i yrkesbygg og boliger bidra positivt til veksten.
Boligmarkedet preges av optimisme og fremtidstro i husholdningene, stor tilflytting til vekstregionene og fortsatt lavt
rentenivå. I tillegg ventes husholdningenes inntekter å øke
rundt 3,5-4 % for 2011. Boligprisene er antatt å øke med 6 %
i Stockholm og noe mindre i Skåne- og Göteborgregionen.
Boligbyggingen er fortsatt på vei opp, og for 2011 ventes
27 000 boliger å bli satt i gang.
Dansk økonomi har utviklet seg positivt etter syv kvartaler med negativ vekst. Tre påfølgende kvartaler med positiv
BNP-vekst indikerer at Danmark er på vei ut av nedgangskonjunkturen. For 2011 forventes en svak samlet produksjonsvekst i Danmark på 1,5 %. Bygg- og anleggsmarkedet
preges i sterk grad av den lange konjunkturnedgangen
landet har vært gjennom. I 2010 falt det samlede bygg- og
anleggsmarkedet med 6 %. I år blir det trolig det første året
siden 2006 med positiv vekst i markedet. Det er områder
som oppgradering av eksisterende boligmasse og en positiv
anleggssektor som bidrar til veksten, men nivået på aktiviteten er fortsatt lav.
Samlet er det for i år og neste år grunn til å være optimister hva gjelder utviklingen i markedet. Men vi ser også
for oss en vekst i byggekostnadene som følge av kapasitetsskranker og økte priser på råvarer og energi. Dette er en
utfordring vi skal og må ta tak i. n
Boligprosjektet Årvollbrinken solgte bra i 2010.
33
Konsern
- Jeg er ansvarlig for HMS
i Veidekke – og det er du også.
Ledermøtet 2011:
HMS til et nytt nivå
Etter at ”Neste generasjon HMS-arbeid” ble lansert på HMS-dagen i mai i fjor, har det pågått en
prosess i hele organisasjonen. Hovedlinjene ble presentert på Veidekkes ledermøte i januar. Frem
mot 2015 skal Veidekke ha en sterk reduksjon i skadeantallet. For å få til dette må alle ha god risikoforståelse, og ta ansvar for seg og sine kolleger. Målene skal blant annet nås gjennom kompetanseheving, trening og systematisk læring av alvorlige hendelser.
- Vi har satt oss nye og ambisiøse mål, men
hovedmålet er fortsatt et skadefritt Veidekke med
et delmål i 2015 på under 100 skader. Det tilsvarer
en H2-verdi på nivå 4. (H2 vil si antall skader uten
fravær, men som krever medisinsk behandling).
Vi har fortsatt et mål om flere gode arbeidsår for
alle, sier konserndirektør for HR/HMS/Miljø, Bente
Lillestøl.
- For å bringe risikonivået til et betydelig
lavere nivå i hele konsernet er vår hovedstrategi å øke risikoforståelsen. Alle som jobber i og
4
for Veidekke skal forstå og kunne håndtere den
risikoen arbeidet omfatter. Vi skal ha en tydelig
ledelse. Alle ansatte og underentreprenører (UE)
må kjenne og ta sitt ansvar, og vi skal involvere UE
på lik linje med oss selv, sier Lillestøl.
Det er iverksatt tiltak som alle enheter skal innføre. Alle skal ha kompetanse tilpasset sin funksjon, og det innføres sikkerhetssertifisering på alle
arbeidsplasser.
- Vi setter fokus på barrieretenkning, og mer
systematisk læring av alvorlige hendelser. Alle
enheter skal sette egne mål for forbedring, og
følge dem opp gjennom måling.
- Arbeidet med å implementere overordnede
mål og krav i de enkelte virksomhetene er i gang.
De må tilpasses den enkelte enhets nå-situasjon
og utfordringer. Vår arbeidsform med involvering
og involverende planlegging er gode arenaer for
arbeidet med HMS, sier Lillestøl. n
Tekst: Ane Sangnes Foto: Veidekke
Konsern
Hva skjer i 2011?
På bakgrunn av vår utvikling og nå-situasjonsbildet,
har konsernledelsen satt opp mål, strategi og tiltak
for den retningen alle skal følge videre. Dette er altså
slutten på over et halvt år med diskusjoner og grunnlagsarbeid, og starten på å agere.
I første steg for arbeidet mot 2015 har vi valgt å
prioritere å få sikkerheten til et nytt nivå. Vi gir dette
spesielt fokus i 2011. Dette betyr ikke at vi ikke skal
fortsette med det arbeidet som er igang på helse og
arbeidsmiljø. De grepene vi nå gjør innen sikkerhet,
vil også ha effekt på helse og arbeidsmiljø, og mye av
systematikken kan følges. I løpet av 2011 skal vi også
jobbe med grunnlaget for et neste felles steg innen
helse og arbeidsmiljø, med iverksettelse i 2012.
Mye bra, men hold trykket oppe
HMS-arbeidet de siste 15 årene har gjort at HMS har
gått fra å være en tilleggsprosess til en mer integrert
prosess. Skadenivået er redusert betraktelig, og vi
har høy standard på arbeidsmiljøet. Vi har bygget
opp en betydelig HMS-kompetanse i linje og stab.
Det er med andre ord gjort
veldig mye bra. De siste
to årene har vi likevel hatt
seks ulykker der syv personer har mistet livet. Vi har
60 skader med fravær på
egne medarbeidere i året,
og ca. 250 skader totalt.
Inkluderer vi UE, kan vi
minst doble tallene. Dette
har vært relativt stabilt i
flere år, dvs. at vi ikke har
Bente Lillestøl.
greid å forbedre oss tilFoto: Veidekke.
strekkelig. Vi har i tillegg
relativt mange alvorlige
hendelser som kunne fått store konsekvenser. Et mer
systematisk arbeid med helse er startet, men ennå er
det langt fram.
Arbeidet framover skal bringe oss videre til et
betydelig redusert risikonivå, der ingen mister livet,
blir skadet eller syk av å ha sin arbeidsplass i eller for
Veidekke.
Nytt krafttak mot 2015
Veidekke har de siste 15 årene arbeidet systematisk og målrettet med
HMS, spesielt på sikkerhetssiden, og har oppnådd gode resultater. De
siste års HMS-resultater viser imidlertid at vi har stagnert og trenger
et nytt krafttak frem mot 2015.
Tekst: Bente Lillestøl
På Veidekkes skandinaviske HMS-dag 25. mai 2010
ble ”Neste generasjon HMS-arbeid” lansert. Siden da
har det pågått en prosess i hele organisasjonen både
med å kartlegge nå-situasjonen, og man har vurdert
hva som skal være prioriterte faktorer for vårt videre
arbeid med HMS. På Veidekkes ledermøte i januar ble
hovedlinjene presentert.
Gjennom de undersøkelser, intervjuer, diskusjoner og 2015-samlinger som er gjennomført, har vi fått
et faktabasert nå-situasjonsbilde. Disse fire punktene
står sentralt:
- Viktigheten av tydelig ledelse og av å gjøre det
vi sier
- Kommunisere at alle har og må ta ansvar
- Kompetanse er viktig
- Vi må involvere UE/innleide på linje med oss selv
I tillegg har fire grupper på vårt skandinaviske
lederutviklingsprogram jobbet med temaet ”Neste
generasjon HMS-arbeid”, se artikkel på side 6. De
har kommet med sitt bilde på nå-situasjonen, og på
bakgrunn av det, hva som kan bringe oss videre.
Hovedmålet er et skadefritt Veidekke
Skadefritt Veidekke videreføres som vårt hovedmål.
Vi har i tillegg satt et delmål for 2015, med under 100
skader (H2 ≤ 4) for oss som arbeider i Veidekke og de
som arbeider for oss. Vi har i dag i overkant av 500
skader, og dette krever en forbedring på 25 % hvert
år. Dette er ambisiøst, ja! Og noen vil kanskje si for
ambisiøst. Våre konkurrenter i Norge ligger i stor
grad på nivå med oss i dag, men oljebransjen har et
helt annet nivå, og ligger rundt H2 på 4 i dag. Det er
altså ikke umulig, og enkelte enheter hos oss har et
godt nivå i dag. Vi kan ikke være fornøyd med dagens
situasjon.
For helse og arbeidsmiljø har vi målet om flere
gode arbeidsår for alle. Vi vil bruke 2011 til å arbeide
med grunnlaget for neste steg i dette arbeidet. Hver
enhet skal etablere målbare delmål for sitt arbeid.
Risikoforståelsen må økes
For å bringe risikonivået til et betydelig lavere nivå i
hele konsernet er vår hovedstrategi å øke risikoforståelsen.
- Alle som jobber i og for Veidekke skal forstå og
kunne håndtere den risikoen arbeidet omfatter.
- Tydelig ledelse er viktig. Ledere skal vise engasje ment gjennom personlig adferd, være forbilde og
blant annet konsekvent korrigere risikabel adferd.
- Alle ansatte og underentreprenører må kjenne og
ta sitt ansvar – alle er ansvarlige for at vi har et
sikkert, helsefremmende og godt arbeidsmiljø.
- Underentreprenører skal involveres på lik linje
med oss selv.
5
Konsern
Tett på
Konsernsjef Terje R. Venold og virksomhetslederne
Arne Giske, Per-Ingemar Persson og Dag Andresen
understreker hvor viktig det er at alle tar ansvar for
HMS.
Riktige holdninger og adferd
Vi har på bakgrunn av grunnlagsmaterialet som er
samlet inn, valgt noen tiltak som skal på plass i hele
konsernet. Det å redusere risikonivået på arbeidsplassen til et akseptabelt nivå krever kompetente
ledere og medarbeidere med evne til å se og håndtere risiko. Vi må også ha ledere og medarbeidere
med riktige holdninger og adferd. Tiltakene er ikke
ferdig utarbeidet i detalj, så dette er en jobb vi må
starte nå, og gjøre i løpet av 2011.
Kompetansekrav og barrieretenkning
Det skal settes kompetansekrav til alle som arbeider
i og for Veidekke:
- Alle skal ha kompetanse tilpasset sin funksjon.
- Alle nyansatte skal få en første opplæring i HMS.
- Det innføres krav om sikkerhetssertifisering for
alle som skal inn på våre arbeidsplasser.
Et tiltak for å redusere risikonivået er å trene på
barrieretenkning. Barrieretenkning er å ha et bevisst
forhold til å etablere og å overholde barrierer for
å unngå uønskede hendelser. Barrierer kan være
fysiske, f.eks. sperringer, eller organisatoriske, f.eks.
kompetanse eller en instruks. Også vår adferd er en
barriere.
Lære av de alvorlige hendelsene
Vi har i dag fokus på skader og fravær, samt rapportering av uønskede hendelser. Men vi ser at slike
hendelser skjer likevel, og at vi ikke alltid ser læring
på tvers i hele organisasjonen. Vi skal systematisk
arbeide med de mest alvorlige hendelsene, der det
er fare for alvorlige ulykker, for å lære av dem – i og
på tvers av enhetene.
Hver enhet skal ha gode systemer for måling,
som skal gi grunnlag for forbedringer. Det skal være
nærhet til målene.
Ta ansvar
Vi har satt oss nye ambisiøse mål, fulgt av en strategi og satt minimumskrav til tiltak alle enheter skal
innføre og gjennomføre. Mye bygger på det gode
arbeidet vi har gjort til nå, men målene er mer ambisiøse. Det er minimumskrav, og vi skal gjøre det vi
sier! Dette betyr at vi alle må endre oss, og for å
lykkes er vi avhengige av hver enkelt. Vår kultur er
summen av alles adferd.
Om ikke lenge vil du på arbeidsplassen din
motta en grønn t-skjorte. På denne står det ”Jeg er
ansvarlig for HMS i Veidekke”, og på ryggen står
det ”og det er du også”. Ta den på og ta ditt ansvar.
Veidekke arrangerer for første gang en HMS-uke
for alle 12.-16. september. Uka starter med konsernets HMS-dag og utdeling av HMS-prisen. n
66
Årets SLU-gruppe.
Skandinavisk Lederutvikling:
HMS under lupen
Årets tema for gruppeoppgavene på Skandinavisk Lederutvikling (SLU)
handlet om hvordan vi skal nå HMS-målene vi har satt oss. Innspillene
og svarene på oppgavene har hatt direkte innvirkning på den nye konsernstrategien for HMS.
Skandinavisk Lederutvikling er et lederprogram som
går over flere samlinger. Deltakerne får ulike oppgaver som knyttes til Veidekkes daglige drift, og får
mulighet til å fordype seg i viktige temaer for bedriften. Løsningene på og innspillene fra oppgavene
brukes videre som basis for forbedringsprosesser
i selskapet. Denne gangen stod HMS på agendaen
for alle fire gruppene, og resultatene har hatt direkte
innvirkning på den nye konsernstrategien for HMS.
Temaene var 1) HMS-management, 2) HMS – samarbeid med kunder og underentreprenører, 3) HMSlederskap og 4) HMS – gode eksempler.
Hever blikket
Det er lov til å heve blikket på SLU, og organisatorisk
struktur var et tema som var oppe til diskusjon i flere
av gruppene. Et spørsmål som ”Kan HMS-ansvar
delegeres?” fikk ulike svar. På den ene siden gir en
egen HMS-ledelse/-stab lokalt mer trykk og fokus
på helse, miljø og sikkerhet på prosjektene. På den
annen side kan en egen HMS-ledelse/-stab være med
på å flytte ansvaret bort fra det stedet ansvaret bør
ligge, nemlig hos øverste leder lokalt.
For mer informasjon om oppgavene, gå inn på
intranettet under konsern og HMS, eller ta kontakt
med Bente Lillestøl eller Rolf Albriktsen. n
Tekst: Ane Sangnes Foto: Veidekke
Konsernets HMS-strategi
For å bringe risikonivået til et betydelig lavere
nivå i hele konsernet er vår hovedstrategi:
-Å
øke risikoforståelsen
Alle som jobber i eller for Veidekke skal
forstå og kunne håndtere den risikoen
arbeidet omfatter
- Tydelig ledelse
HMS-styring og HMS-ledelse
- Alle ansatte og underentreprenører må
kjenne og ta sitt ansvar
- Underentreprenører skal involveres på lik
linje med oss selv
Konsern
Tett på
Eiendom tar
steget fullt ut
Før: Slik kan det se ut på et bad
i en bolig uten tørkenisje.
Veidekke Eiendom tar nå steget fullt ut og innfører
innemiljøkvaliteter på alle nye prosjekter i egenregi.
Veidekke Eiendom utvider samarbeidet med Norges Astma- og Allergiforbund
(NAAF). Dette betyr at Eiendom nå skal levere boliger med forbedrede innemiljøkvaliteter som er godkjent av NAAF, i alle prosjekter som utvikles og utføres i
egenregi.
Å bygge boliger med et trygt og sunt inneklima er et viktig helsetiltak. Forskning
viser at stadig flere får astma og allergi, og det er spesielt bekymringsfullt at sykdomsforekomsten er særlig økende blant barn og unge. Veidekke Eiendom har
høstet gode erfaringer på Årvollbrinken-prosjektet i Oslo.
– Et godt samarbeid med NAAF har gitt oss de aller beste forutsetningene for
å bygge sunne og trygge boliger. Gjennom bevisste valg og gjennomtenkte boligløsninger har vi utviklet gode hjem som gir boligkjøperne visshet om at de bor i et
sunt inneklima, sier adm. direktør Arne Giske i Veidekke Eiendom.
Etter: Tørkenisjen
gjør badet ryddigere og bidrar
til et bedre inneklima i boligen.
Adm. direktør i Veidekke Eiendom, Arne Giske, og generalsekretær i NAAF, Geir
Endregard.
– Vi er stolte over det vi har fått til sammen med NAAF. De nye retningslinjene
går vesentlig lenger enn kravene som er satt fra myndighetene, sier Arne Giske. n
Fokusområdene fremover blir blant annet:
Spesialutviklede baderom
Baderommene har tørkenisje med avtrekk. Nisjen gir lavere luftfuktighet og mindre risiko for vekst av mikroorganismer som sopp, midd og bakterier.
God ventilasjon
Boligene leveres med vedlikeholdsavtale på ventilasjonsanlegget, som sikrer jevnlig skifte av filter, rengjøring og nødvendig vedlikehold. Alle boligene har balansert
ventilasjon med filtrering av inneluften.
Helsevennlige materialer
Vi bruker materialer og produkter med minst mulig avgassing.
Optimal oppvarmingsløsning
Vi benytter fjernvarme som oppvarmingskilde der det er mulig. Ved elektrisk oppvarming velges lukkede panelovner som ikke brenner støv.
Lena Simonsen i Veidekke
Eiendom har hatt en sentral
rolle i arbeidet med levering
av innemiljøkvaliteter.
Veidekke Eiendom leverer nå, i alle egenregiboliger, en tørkenisje med avtrekk som vil gi
god plass til både fuktige håndklær og klesvask.
Dermed unngår man å måtte sette tørkestativ
i rom uten god nok avtrekk, eller å måtte fylle
opp baderommet med fuktig klesvask. Her med
prosjektutvikler Elin Hoff Johansen i Veidekke
Eiendom.
Enkel rengjøring
Boligene leveres med takhøy innredning for å unngå at det samler seg støv på
vanskelig tilgjengelige steder. Vi leverer også en veiledning for riktig renhold med
minimal bruk av kjemikalier.
Kontrollert produksjon
Vi har ekstra fokus på at vi skal overlevere et rent og tørt bygg, og har utviklet gode
rutiner for å ha kontroll på fukt og støv i byggeprosessen.
Allergivennlig beplantning
På uteområdene unngår vi trær og planter som kan gi allergiske reaksjoner som
følge av pollen, sterk duft eller giftige bær.
Råd og veiledning til kjøper
Boligkjøpere får råd og tips om hvordan man kan sørge for et godt inneklima i
boligen også etter at man har flyttet inn, for eksempel gjennom valg av innredning
og rengjøringsmetoder.
Tekst og foto: Ane Sangnes
77
Tett på
Konsern
Veidekke Gjenvinning selges
med betydelig gevinst
Over flere år har Veidekke bygd opp en solid gjenvinningsvirksomhet
gjennom Veidekke Gjenvinning AS. Ved salget til Altor Fund III får virksomheten forsterket mulighet til videre vekst og utvikling, og Veidekke
får realisert de verdier som er bygd opp.
Veidekke har inngått avtale med Altor Fund III (Altor)
om salg av 100 % av aksjene i selskapet Veidekke
Gjenvinning AS. Altor har tidligere kjøpt Veolia Miljø
AS. Veidekke Gjenvinning vil komplettere Veolia Miljø
som Altors satsing på det norske markedet. Sammen
vil de to selskapene representere en effektiv og fremtidsrettet enhet innen gjenvinning av avfall.
- Morgendagens aktører må kunne tilby markedet
den beste service og fremtidsrettede teknologiske
løsninger. Veidekke har vurdert ulike utviklingsretninger for Veidekke Gjenvinning og konkludert med at
ytterligere profesjonalisering og bedret lønnsomhet
best kan oppnås gjennom Altors satsing. Altor har
ambisjoner, ressurser og kompetanse for å utvikle og
foredle Veidekke Gjenvinning videre. For Veidekkekonsernet var det derfor et naturlig valg å selge virksomheten, sier konsernsjef Terje R. Venold i Veidekke
ASA.
- Veidekke er svært stolt av å ha bygd opp og
utviklet en solid og betydelig virksomhet innen
dette området. Mange års godt arbeid og innsats fra
mange medarbeidere har bidratt til selskapets posisjon i dag. Det skal bli svært spennende å følge selskapets videre utvikling som del av Norges ledende
gjenvinningsbedrift, sier Venold.
- Veidekke Gjenvinning AS er en veldrevet og
spennende bedrift. Vi er svært glade for å kunne
utvikle virksomheten videre sammen med bedriftens
ansatte. Veidekke Gjenvinning AS vil passe svært
godt sammen med Veolia Miljø AS, og samlet vil
den nye virksomheten bli en effektiv og fremtidsrettet enhet, sier Reynir Indahl, partner i Altor Equity
Partners.
Veidekke Gjenvinning ble etablert i 1997 og har
Skifter navn til Veidekke Industri
Kolo Veidekke AS skiftet den 1. mars 2011 juridisk navn til
Veidekke Industri AS. Dermed er Kolo Veidekke-navnet historie.
- I forbindelse med 2015-prosessen og utarbeidelsen av målbildene er det fremkommet
et sterkt ønske om å profilere oss bedre og
mer enhetlig. Vi mener nå tiden er inne for å
endre navnet og profilen, sier adm. direktør
Per-Johan Plünnecke.
- Med denne endringen får vi en lik profil
som de andre divisjonene, sier Plünnecke.
Hvert forretningsområde har fått nye
logoer som skal brukes ute på arbeidsplassene, og som biler og anlegg etter hvert skal
merkes med.
Den juridiske navneendringen skjedde
fra 1. mars, mens andre endringer tilpasses
88
fortløpende etter hvert som eiendeler og
annet byttes ut. Arbeidstøy som trenger ny
logo, byttes til nytt når det skiftes, eller i den
takt man ønsker å gjøre det.
I formelle sammenhenger er det Veidekke
Industris logo som skal benyttes sammen
med det korrekte juridiske navnet, Veidekke
Industri AS. Logoene for forretningsområdene skal benyttes på skilt på bygninger,
anlegg, maskiner, klær og annet presentasjonsmateriell. n
Tekst: Ane Sangnes
Foto: Ane Sangnes, Veidekke
gjennom en kombinasjon av organisk vekst og oppkjøp gradvis blitt bygd opp til en ledende gjenvinningsvirksomhet med fokus på behandling av
næringsavfall på Østlandet og i Rogaland i Norge.
Virksomheten drives blant annet gjennom datterselskapene Wilhelmsen & Sønner as og Humlekjær
Ødegård as. I disse årene har kundenes forventninger
om gode miljøløsninger og myndighetenes stadig
strengere krav til håndtering av avfall drevet gjenvinningsmarkedet i retning av stadig større profesjonelle
industrielle enheter.
Veidekke Gjenvinning har organisatorisk vært en
del av Veidekke Industri. Virksomheten hadde i 2010
en omsetning på 410 mill. kroner og resultat før skatt
(EBT) var 21 mill. kroner. Antall ansatte er 143.
Samlet vederlag er avtalt til 326 mill. kroner. For
Veidekke innebærer transaksjonen en regnskapsmessig gevinst på ca. 105 mill. kroner samt en positiv
effekt på netto rentebærende gjeld på 310 mill. kroner.
Due diligence av Veidekke Gjenvinning er gjennomført. Avtalen er inngått med forbehold om godkjennelse fra Konkurransetilsynet, og overdragelse
vil derfor først finne sted etter at en slik godkjennelse
er gitt.
Veidekke har en god finansiell kapasitet, som blir
ytterligere styrket gjennom denne transaksjonen.
Konsernet ser positivt på markedsutviklingen i byggog anleggsmarkedene i Skandinavia og har tro på
gode forretningsmuligheter for konsernets øvrige
forretningsområder. n
Tekst: Gunvor Bergan Foto: Ane Sangnes
Tett på
Konsern
Veidekke 75 år:
Fortell din historie!
Det begynte med brostein i 1936, og i år fyller Veidekke 75 år. Mai blir hovedperioden for vår markering av
jubileet, og vi oppfordrer alle til å bidra med sine historier fra Veidekkes første 75 år. Gjennom hele året vil
vi feire jubileet til Veidekke og alle selskapene som har kommet til opp gjennom årene.
Bidra med din historie
Gjennom hele mai vil vi også legge til rette for
PR-aktiviteter lokalt, hvor de mange gode historier
skal berettes. Disse historiene vil også presenteres
på en egen jubileumsblogg, og her trenger vi alles
engasjement. I Veidekkes 75-årige liv er det mange
gode historier som bør komme frem. Historier om
enkeltmennesker, prosjekter, kunder, leverandører,
teknologiske nyvinninger og så videre. Bloggen vil
lanseres 1. mai, og vi oppfordrer så mange som
mulig til å legge inn sine historier, da gjerne med
bilder eller filmsnutter. Har dere problemer med å få
dette til, kontakt oss på kommunikasjonsavdelingen.
For mer informasjon om jubileet, ta kontakt med
Ane Sangnes på [email protected] eller
+47 938 82 336. Du kan sende inn historier til
[email protected]. n
I år fyller Veidekke fyller 75 år, og det skal feires.
Målsetningen for feiringen er å øke bevisstheten om
Veidekkes rolle og betydning i samfunnet og å skape
stolthet. Dette skal vi gjøre gjennom å synliggjøre
prosjektene våre lokalt og vise omverdenen hvordan
vi jobber i Veidekke.
Lokal styrke
Siden Veidekkes styrke ligger i den lokale tilknytningen vi har over store deler av Skandinavia, legges
feiringen av vårt 75-årsjubileum også til det lokale
miljøet. Datoer for selve feiringen er fredag 27. mai
og lørdag 28. mai. Lørdagen håper vi at flest mulig
kan invitere naboer og andre interesserte til åpent
prosjekt. I Sverige vil man legge en del av feiringen
til den norske nasjonaldagen den 17. mai og dagene
rundt, da erfaring fra tidligere år viser at dette er
et egnet tidspunkt for feiring av et norsk selskap.
Planlegging av de ulike aktivitetene gjøres i et nært
samarbeid mellom konsernet sentralt ved kommunikasjonsavdelingen, og de enkelte enhetsansvarlige.
Tekst: Kai Krüger Henriksen Foto: Simen Berg
Nils Terje Opsanger og Tom Arne Sommerstad på CC Mart´n på Gjøvik er blant dem som forteller om Veidekkekulturen på jubileumsbloggen.
Nye tillitsvalgte
De nye tillitsvalgte i Funksjonærforeningen i
Veidekke for perioden 2011-2013 møttes i mars.
Tillitsvalgte med vararepresentanter etter årets valg i januar, hadde konstituerende møte torsdag den 10. mars på HK på Skøyen. Oversikt over alle tillitsvalgte
med ulike verv i styrer, utvalg og komiteer finnes på funksjonærforeningens
hjemmeside http://prosjekter.veidekke.no/omrader/funksjonaertillitsvalgte. n
Tekst: Lars S. Skaare Foto: Ole R. Paulsen
Bak fra venstre: Jan Erik Andersen, Kåre Wolden, Vidar Helland, Hans Christian
Andersen, Arve Fludal, Terje Øverby, Stig Jespersen, Ketil Andersen, NilsJørgen Danielsen, Tom Marstein, Tor Ole Leversby, Jørgen Knetter, Stian Aga,
Stein Arne Bjørgen, Kjersti Skog, Lars S. Skaare, Knut Bjerke, Line Myklebust,
Barbro Vasshaug Grønnerud, Liv Grytnes, Tore Linberg, Anita Moe, Ingrid Aga,
Bjørnar Gullbrekken, Ivar Jeremiassen og Signe Marie Olsen-Nauen.
Ove Ågedal var ikke tilstede da bildet ble tatt.
99
Tett på
Aktuelt
Sverige ligger efter på vägar och spår
Stora Infradagen i Stockholm i slutet av januari samlade allt vad namnkunniga infrastrukturmänniskor i
Sverige kunde uppbåda – från infrastrukturministern till näringslivsfolk och forskare. Vår koncernchef Terje R
Venold hade sitt budskap klart när han intog scenen: Mera samverkan!
En central fråga under denna heldag, som
arrangerades av Maskinentreprenörerna för femte
året i rad, var om den svenska regeringen kommer att
klara att infria sitt löfte om en ”historisk satsning” på
närmare 500 miljarder kronor till vägar och järnvägar.
Kommuner och regioner har utlovats ökad makt
och inflytande över vägar och spår, men kommer
de att vara villiga att lägga en slant i så kallad
”medfinansiering”?
Svaret på den frågan gavs inte, men Sveriges
nya infrastrukturminister Catharina Elmsäter-Svärd
(M) menade att kommuner, regioner och landsting
1010
Politiker är det enda jobb man
kan få utan att lova att man
klarar av jobbet! Det räcker att
man har mål och ambitioner!
arbetar tillsammans för att göra prioriteringar. Hon
lovade att regeringens nästa stora utmaning är
att se över hur man kan jobba mer effektivt med
upphandlingar.
Oppositionens talesman Anders Ygeman (S)
var missnöjd med att Sverige satsar för lite på
infrastrukturfrågorna och ville införa höghastighetståg
i Sverige och miljöpartiets Maria Wetterstrand
talade inte oväntat om sin önskan att fördubbla
trafikkapaciteten för kollektivtrafiken och att minska
på utsläppen.
Underhållaren Jan Bylund hoppade in som
talare lite då och då under dagen för att lätta upp
stämningen. Han konstaterade: ”Politiker är det enda
jobb man kan få utan att lova att man klarar av
jobbet! Det räcker att man har mål och ambitioner!”
Aktuelt
Tett på
- En bättre dialog
Terje R Venolds huvudtema var ”Finansieringsformer”.
- För att till fullo utnyttja potentialen måste
vi vidareutveckla vår samverkan och våra
kontraktsformer med samhället, var hans
grundläggande budskap. I Norge har vi haft
tre OPS-finansieringsprojekt för vägar, varav
Veidekke har haft ett. En bättre dialog mellan det
offentliga och privata behövs för att få till fler
samverkansprojekt. Det är politiskt en känslig
fråga. I Sverige har dialogen kring dessa frågor
varit hövligare än i Norge. Det viktigaste är att
skapa mellanmänsklig dialog.
- Det har hänt mycket i Sverige tack vare
FIA (Förnyelse i Anläggningsbranschen). Det
är otroligt bra. Jag hoppas att vi kommer ännu
längre, där vi kan få mer väg för pengarna
genom mer samverkan.
Stefan Glevén från EQT Infrastructure, ett
fondbolag som investerar i infrastrukturprojekt i
hela Europa, efterlyste transparens i regelverket
och menade att ägandeformen var minst lika
viktigt som finansieringsformen.
Regeringens utredare Nils Gunnar Billinger,
generaldirektör vid Näringsdepartementet,
har utrett frågan om medfinansiering och
en utvärdering av detta arbete kommer att
presenteras inom kort.
Gunnar Malm, generaldirektör för det
relativt nybildade Trafikverket, var positiv till
att samarbeta mer med entreprenörerna och
låta dem komma med goda förslag och idéer
och ”trängselskatteprofessorn” Jonas Eliasson
ställde den retoriska frågan till auditoriet: ”Har
ni hört någon säga att vår region behöver ny
infrastruktur?”
– Det har jag hört minst 25 gånger under
dagen. Det är lätt att säga. Men folk glömmer att
titta till de reella behoven. Ordentliga analyser
och probleminventeringar måste alltid göras.
Ju mer vägar, desto mer underhåll behövs ju till
exempel! Finns det resurser till det? Det måste
finnas förutsättningar att hantera de åtgärder
man vidtar. Ställ nytta mot kostnad! Prioritera
det som ger mest nytta för pengarna! var Jonas
Eliassons tydliga budskap till de 260 deltagarna
i den stora infrastrukturkonferensen. n
Text: Peggy Häggqvist. Foto: Ryno Quantz.
Veidekkes koncernchef Terje R. Venold var en av
huvudtalarna vid ”Stora Infradagen 2011”
i Stockholm i slutet av januari.
Sverige har kommit rejält på efterkälken i
satsningarna på infrastrukturen. I Schweiz investerar
man dubbelt så mycket i vägar och järnvägar.
Det konstaterade bland andra professor Åke E.
Andersson och Kenneth Bengtsson, ordförande i
Svenskt Näringsliv. Det land i Europa som satsar
mest är Schweiz, följt av Italien, Holland, Finland,
Belgien, Spanien, Österrike, Norge, Frankrike och
Irland. Först därefter kommer Sverige. ”Sämst” är
Portugal, Storbritannien och Tyskland. Detta enligt
NUTEKS årsbok 2008.
Glada konferensdeltagare från Veidekke, från vänster Per Brinck, Regionchef Anläggning Öst, Terje Håkansson,
verksamhetsutvecklare Anläggning Öst, Erik Alteryd, VD Veidekke Entreprenad, och Per-Ingemar Persson, koncerndirektör med ansvar för entreprenadverksamheten i Sverige.
1111
Aktuelt
Tett på
Den daglige ledelsen av Kristiseter i Ålesund samlet utenfor kontorbygget. Fra venstre: prosjektleder Rune Sætren, regionsleder Carl Inge Veland, prosjektlederne Lars
Ove Mork og Erik Austnes og daglig leder Stig Mork.
Kristiseter og Veidekke:
Fra prosjektsamarbeid til integrering
I Ålesund rehabiliterer lokalentreprenøren Kristiseter og Veidekke Distrikt Møre fasadene på byens store
rådhus og kjøpesenter i arbeidsfellesskap til 142 mill. kroner. Totalentreprisen er den nyeste i et mangeårig
godt samarbeid med stort sett årlige prosjekt, som nå har ført til at den velrenommerte byggentreprenøren
Kristiseter er blitt en del av Veidekke.
Entreprenørvirksomhet er ”local business” og
Kristiseter beholder forretningsnavnet, som bedriften
har hatt siden starten i 1946. Bedriften med 85 ansatte, hvorav 70 er fagarbeidere, har en omsetning på
mellom 160 og 200 mill. kroner i året, hovedsakelig
på tømmer- og betongarbeider. Kristiseter har kontor,
lager og serviceverksted på Åndalsnes og på Emblem
i Ålesund kommune, og langpendlerrigg i Ålesund.
Nest størst i fylket
Veidekke har et prosjektkontor i Ålesund, med tre ingeniører og Ola Tangen som leder. Maskinentreprenøren
UFO med ca. 30 ansatte, som ble en del av Veidekkekonsernet i 2002, er også mye brukt som underentreprenør til Kristiseter. I Volda har Veidekke distriktskontor med 11 ansatte, som er underlagt vårt distrikt
Sogn og Fjordane.
- Veidekke har ikke vært tungt og permanent etablert på entreprenørsiden i Møre og Romsdal. Med
Kristiseter i familien er regionen hel ved, sier regionsleder Nord/Vest, Carl Inge Veland fornøyd.
- Med denne betydelige og veletablerte tilveksten
er Veidekke fylkets klart nest største entreprenør, med
en samlet omsetning på oppunder 400 mill. kroner.
Den største grupperingen omsetter for ca. 500 mill.
kroner, og vår ambisjon er ikke noe mindre enn det,
1212
legger Veland til.
- Foruten rehabiliteringen av rådhuset, er gjenoppbyggingen av boligblokken som raste ut i
Fjelltunveien, Giske omsorgssenter på Valderøya
og Trollveggen Opplevelsessenter blant de større
prosjektene Kristiseter har i gang nå, forteller daglig
leder Stig Mork.
Han nevner også bolig- og kjøpesenteret Moa
Park i Ålesund, ferdig i 1994, som er det første og et
av de største samarbeidsprosjektene de har hatt med
Veidekke. Totalt er omsetningen på samarbeidsprosjektene rundt 3 – 400 mill. kroner.
- Kristiseter har også hatt prosjekter utenfor sitt
nærområde, blant annet på Østlandet, med påbygg
til Clarion Hotell Gardermoen og kai og fiskebruk på
Bulandet, Norges vestligste punkt.
- I de siste 20 år har bedriften utført mange markante bygg på Sunnmøre og i Romsdal, blant dem
Ellingsøy Kirke, Herøy Kirke, Bryggen Home Hotel,
Atlanterhavsparken, Åndalsnes kulturhus og skoler
i de fleste kommunene i sitt område. Det samme
gjelder syke- og omsorgshjem. Bedriften har også
jevnlig rehabiliteringsprosjekt i gang, blant andre
et krevende prosjekt med to verneverdige bygårder
for Sparebanken Møre, forteller prosjektleder Erik
Austnes.
Overtok etter Jernbeton
Det hører med til historien at Kristiseter etablerte seg
fast i Ålesund i forbindelse med at Jernbeton AS i
Trondheim avviklet sin virksomhet der i januar 1987.
Jernbetons avdelingsleder i Ålesund, Erik Austnes,
startet opp M. Kristiseter Ålesund AS ved at ”restene”
av Jernbeton ble kjøpt opp og de fleste ansatte gikk
over til det nye selskapet. Allerede etter en måned
var de i gang med sin første jobb. Kontakten med
Veidekkes Ola Tangen, som tidligere hadde vært sjef
for Jernbeton i Ålesund, og Erik Austnes ble opprettholdt hele tiden frem til i dag. Dette har resultert i
flere arbeidsfellesskap.
P-hus i fjell
I Ålesund planlegges det nå bygging av et stort parkeringshus i fjellet Aksla, en kopi av Klostergarasjen
som Veidekke bygde i Bergen. Spesialprosjekt,
Bergensavdelingen og distriktskontoret samarbeider
om dette totalprosjektet, som vil gi mye jobb i fjell,
grunn- og betongarbeid. Regionsleder Carl Inge
Veland er optimist på prosjektets vegne og antyder
byggestart om trekvart år. n
Tekst og foto: Ole R. Paulsen
Tett på
Aktuelt
Knust boligblokk bygges opp igjen
I 2008 ble Fjelltunveien 31 katastrofeområde i Ålesund. Da raste fjellet bak boligblokken ut og knuste
mesteparten av bygget. Fem mennesker omkom, flere ble skadet. Nå bygger Kristiseter boligblokken opp
på ny. Tomta er ryddet, fjellet er sikret.
Nybygget er en beskrevet hovedentreprise på om
lag 24 mill. kroner eks. mva. 2.000 kvadratmeter BRA
med 10 leiligheter i seks etasjer og parkering i kjelleren.
Magne Slyngstad er anleggsleder på nybygget i
Fjelltunveien 31.
Kristiseter startet arbeidet i januar i fjor med plassstøpte fundamenter og kjeller og plasstøpte søyler,
sjakter og vegger. Dekkene er etterspente og plassstøpte. Fasadene utføres delvis i panelkledd bindingsverk og glass, der det ikke er betong. Bemanningen
er 18 egne ansatte inkludert noen innleide.
- Vi har et tøft mål å nå til mai. Men vi begynner
å få frigjort en del arealer til innredningsarbeider og
underentrepriser. Tomta er trang, og veien er smal,
så vi har leid hagen til nabovillaen til rigg og container, sier prosjektleder Rune Sætren. n
Tekst og foto: Ole R. Paulsen
En glad tømrergjeng med mange års kompetanse jobber med gips og stål i trappesjakten. Fra venstre: Svein
Sunde, snekker og tømrer med 25 års erfaring, Eldar Alnæs er prosjektet kranfører, tømrer og altmuligmann.
Han begynte i bransjen i 1963, og har vært fem år i Kristiseter. Tømrer Stanislaw Jagiello har vært fem år i
Kristiseter. Til høyre prosjektleder Rune Sætren.
1313
Aktuelt
Tett på
Betongfasadene på Ålesund Rådhus er
i så dårlig forfatning at den smuldrer
opp. Veidekke/Kristiseters forslag til
fasaderehabiliteringen gir en betydelig energisparing. Alle utstikkende og
utenpåhengte betongflater sages ned
for montering av ny inntilliggende
fasade.
Totalrehabilitering av Rådhusfasadene
Ålesund rådhus fra 1979 med en høyblokk på 11 etasjer og 10 m høy lavblokk i vinkel, inkludert kjøpesenter og parkeringshus under rådhusplassen er i full drift mens Veidekke og Kristiseter sager ned ødelagte
påhengte betongelementer og utstikkende dekkekanter.
Samtidig som rivingen pågår, bygges fasadene opp
igjen med klimavegg i glass, aluminium og granittplater. Eksisterende vinduer fjernes fra innsiden og
karmene fores ut til den nye fasaden. Totalt fasadeareal som skal skiftes ut er ca. 7.000 kvadratmeter.
Sikkerheten er nøye vurdert, og det gjennomføres sikker jobb-analyser og tiltak fortløpende. Den nye fasaden er klimavennlig og reduserer beregnet energibehov fra om lag 235 kWh brutto (kjøpt/levert energi) til
et netto energibehov på ca. 170 kWh pr. kvadratmeter
pr. år for et oppvarmet areal på 19.500 kvadratmeter.
Arbeidsfellesskapet profilerer seg fint på
gjerdet rundt
Rådhusplassen.
Byggekranen står på rådhusplassen på dekket
over p-huset opplagret på doble 14 m lange H-bjelker
som hviler på søylepunktene for å ta lasten dekket
ikke er dimensjonert for. Entreprisen er på 148,2 mill.
kroner.
1414
For å gjøre en lang forhistorie svært kort:
Entreprisen ble vunnet i konkurranse i to omganger.
Den første ble utlyst i november 2007. Tilbudet fra
arbeidsfellesskapet Veidekke/Kristiseter ble avvist,
og konkurransen ble avlyst i september 2008, utlyst
på ny i oktober, med innlevering mars 2009. Etter
en lang prosess ble arbeidsfellesskapet innstilt på et
eget 3. alternativ, det dyreste, en kompaktfasade som
fjerner betongproblemet og reduserer energiforbruket.
På grunn av den omfattende korrosjonsproblematikken i betongkonstruksjonene, forankres den nye
fasaden med rustfrie limankere og syrefaste braketter
til innfestingen av granittplatene. Konsollene til glassog aluminiumseksjonene utføres i lakkert stål.
Arbeidene utføres med fasadeklatrere på høyblokka, opp i 40 m høyde. Mannskapet på klatrestillasene bruker seler når avstanden mellom plattform
og fasade er mer enn 30 cm. Under klatrerne er det
sikkerhetssoner med ferdselsforbud når arbeid pågår.
Prosjektleder er Stig Mork, anleggsleder Frode
Kleiva, prosjekteringsleder er Vidar Helland. Kåre
Mittet er driftsleder og Kjell Petter Nedregård er
HMS- og verneleder. n
Tekst og foto: Ole R. Paulsen
Tømrer Idar Worren og anleggsleder Frode Kleiva
diskuterer organisering av adkomst til klatrestillaset
på fasaden ved rådhusets kontorinngang.
Tett på
Aktuelt
I Viborg bygges der to en halv etage ovenpå det eksisterende byggeri, hvor der
skal arbejdes normalt i hele byggeperioden.
Det har været en lang og kold vinter for Hoffmanns folk i Randers, hvor man bygger
til på Patologisk Institut, men nu er bygningen snart under tag.
Kolde byggesager i Region Vest
Vinteren har drillet, men hospitalsbyggerierne i Randers og Viborg har også budt på andre udfordringer.
Hvis der er noget, projektlederne Lasse K. Olsen og
Morten Svantemann fra Hoffmanns Region Vest kan
blive enige om, så er det, at det har været en lang,
kold vinter fyldt med udfordringer. De bygger begge
for det jyske sygehusvæsen i Region Midtjylland
– Lasse K. Olsen for Regionshospitalet Randers og
Grenaa og Morten Svantemann for Regionshospitalet
Viborg, Skive.
Begge byggerier blev skudt i gang i efteråret 2010,
og aldrig så snart var man i gang, før vinteren strammede sit greb om Danmark og holdt rigtig godt fast
i rigtig lang tid. Sneen væltede ned, og frosten satte
ind.
- Så det har bestemt været byggerier med udfordringer ud over det sædvanlige, siger de begge og
glæder sig til, at begge tilbygninger nu kan lukkes, så
man kan komme inden for og arbejde videre.
Skal bruge plads
I Randers består opgaven i opførelsen af en tilbygning til det eksisterende Patologisk Institut. Det
har overtaget en del opgaver fra Regionshospitalet
Horsens, Brædstrup og Odder og har derfor fået
behov for mere plads. Tilbygningen er på i alt 700 m² i
tre plan. Kælderen rummer teknikrum og screeningsfaciliteter. Førstesalen er forbeholdt kontorlokaler, og
i stueetagen bliver der laboratorier til undersøgelse
af bl.a. vævs- og celleprøver i forbindelse med diagnosticering.
Udvendigt fremstår bygningen med røde mursten, vinduesbånd og tegltag.
- Ikke helt som den eksisterende bygning, men i
harmoni med den, understreger Lasse K. Olsen.
Teknikken er en af udfordringerne. Laboratorierne
kræver megen teknik. Der skal bl.a. etableres stinkskabe, og det kræver en meget kraftig udsugning,
så lugte fra skabene ikke trænger ud i lokalerne og
generer laboranterne.
- Derfor har vi måttet hæve bygningen en meter,
så der er blevet plads til udsugningskanaler over det
nedsænkede loft, forklarer han.
Tabt tid hentes
En anden udfordring er sammenbygningen med den
eksisterende bygning.
- Der står et meget stort ventilationsanlæg, som
betjener den eksisterende bygning, og det kan ikke
flyttes, så det bygger vi simpelthen udenom, siger
Lasse K. Olsen.
Vintervejret har forsinket byggeriet – ikke mindst
fordi Randers fik sin rigelige del af snevejret – men
det regner han med kan indhentes. I øjeblikket er to
betonfolk, fire murere, to ventilationsfolk og nogle
elektrikere i gang på pladsen.
- Men ting tager altså tid – ikke mindst støbearbejde – når temperaturen kommer ned under minus
fem grader, siger han.
Fremtidssikret byggeri
- Til gengæld er der tale om et meget fleksibelt byggeri – noget som bygherren har lagt vægt på fra første færd. Det er med andre ord fremtidssikret, siger
Morten Svantemann.
Hele tilbygningen er på knapt 1 800 m². Den
nuværende kælder indeholder bl.a. centralkøkken og
omklædning og udvides så med ovennævnte lager
til patologerne, før den nye kælder igen dækkes til,
hvorefter der etableres p-pladser ovenpå.
Facaderne på tilbygningen er kasetteelementer
afgrænset af skærmtegl og cementbaserede swissplader.
- I det hele taget er det en meget kompleks
opgave, men med mange interessante detaljer og
udfordringer, siger Morten Svantemann. n
Tekst og foto: Karen Sloth
Logistikprøve
I Viborg er der også tale om både om- og nybyggeri.
Dels bygges der ovenpå eksisterende bygninger, og
dels er der tale om udvendig renovering af hospitalet.
Det ligger lige midt i byen – centralt for borgerne,
men noget af en udfordring, når store grave- og
entreprenørmaskiner skal have albuerum.
- Vi skal bl.a. bygge 250 m² ny kælder som lager
for patologerne, hvor de kan opbevare deres prøver
m.v. Det betyder, at 1100 m³ jord skal graves ud og
køres væk, forklarer Morten Svantemann.
Nybyggeriet omfatter opførelsen af to en halv
etage ovenpå det eksisterende byggeri, der består
af kælder og stueetage. Nybyggeriets to etager skal
bruges af patologerne, og dertil kommer et teknikhus
ovenpå, der udgør den halve etage, og som er udført
som en stålkonstruktion og ligger lidt tilbagetrukket
øverst oppe.
Nybyggeriet i Viborg som det ser ud når det er
færdigt.
Det kræver koordinering, men det klarer vi, og vi har
mødt stor forståelse fra bygherrens side, mener han.
Selve byggeriet er et energiklasse 1 hus. Så det er
ekstraordinært godt isoleret og overholder kravet om
en energiramme på maksimum 50,4 kilowatt pr. m² –
bl.a. fordi bygningen også er forsynet med et mindre
solcelleanlæg, der kan supplere energibehovet.
Den oprindelige konstruktion er let og i stål og
gips. Den er imidlertid opgraderet til en tung konstruktion med søjlebjælker og huldæk i beton.
Tager hensyn
- En af udfordringerne udover vintervejr og placeringen i centrum er også, at etagerne bygges ovenpå
hospitalets nuværende tekniske afdeling med 50
medarbejdere, og nabobygningen er et kapel. Begge
dele skal fungere som normalt i hele byggeperioden.
FAKTA
RANDERS
Bygherre: Region Midtjylland
Arkitekt: GPP Arkitekterne A/S
Ingeniør: Søren Jensen Rådgivende Ingeniørfirma
Kontraktform: Totalentreprise
Byggeperiode: Oktober 2010 – september 2011
Kontraktsum: Ca. 11 mio. kr.
VIBORG
Bygherre: Projekteringsafdelingen, Region Midtjylland
Bygherrerådgiver: Moe & Brødsgaard A/S
Arkitekt: Friis & Moltke A/S
Ingeniør: Orbicon
Kontraktform: Totalentreprise
Byggeperiode: Oktober 2010 – september 2011
Kontraktsum: 26,75 mio. kr.
1515
Aktuelt
Tett på
Vant prisen for
Årets asfaltjobb
2010
Veidekke Industris asfaltlag i avdeling
Søndre Akershus og Østfold fikk prisen
for Årets asfaltjobb 2010 fra Norsk
Asfaltforening.
Prisen ble delt ut på Asfaltdagen 2011 den 20. januar. Bas på laget
er Arne Kallevik.
- Asfaltlaget får prisen for godt utført fagarbeid kombinert med
god gjennomføringsevne og fremdrift på et veinett med betydelige
utfordringer, sa prisutdeler Johnny M. Johansen ved utdelingen.
Asfaltlaget har lagt dekke blant annet på fylkesveg 738 Berge –
Nordsolberg, fylkesveg 233 Hovin – Mørkåsen, fylkesveg 114 Trøsken
– Steinbekk, og på Mønster bru ved Trøgstad. Oppdragsgiver er
Statens vegvesen, som er strålende fornøyd med jobben.
- Det er veldig morsomt å få denne prisen, sier bas Arne Kallevik.
- Vi holdt på til fra begynnelsen av april og til desember – kulda kom
på slutten, men sesongen var i det store og det hele bra.
Veidekke Industris asfaltlag består av Arne Kallevik (bas), Øyvind
Moen, Patrik Andersson, Niclas Jevert, Reidar Gulbrandsen, Bjørn
Lintho og Jan Nygård (anleggsleder). n
Tekst: Ane Sangnes Foto: Veidekke
Veidekke Industris asfaltlag består av Arne Kallevik (bas), Øyvind
Moen, Patrik Andersson, Niclas Jevert, Reidar Gulbrandsen, Bjørn
Lintho og Jan Nygård (anleggsleder). Helt til venstre står prisutdeler
Johnny M. Johansen.
1616
Tett på
Aktuelt
Rickard Hogander, platschef
Bygg, och Allan Holmstedt,
platschef Anläggning, framför
den nu invigda Rimnershallen
i Uddevalla.
Viktig framtidssatsning på idrott och hälsa
Nya Rimnershallen i Uddevalla räknas som en av Västsveriges största inomhushallar för friidrott och bollsport. Trots stora utmaningar har resultatet visat på ett väl genomfört Veidekke-projekt i sann sportslig anda.
Snäckskalsbank hindrade pålningsarbetet
Som om inte detta var nog stötte man vid pålningen
oväntat på en stenhård snäckskalsbank, drygt 20
meter ner i leran.
Enligt Allan Holmstedt, platschef Anläggning var
den så hård att pålen började kröka sig.
Via konstruktören tillkallades expertis från
Stockholm och man fick göra nya beräkningar. Bland
annat användes en inklinometer, ett mätinstrument
som i princip fungerar som en GPS, med vilken man
kunde följa pålens väg och lutning ner i marken.
Med hänsyn till graden av krokighet kontra lasterna
lyckades man så småningom ”räkna hem” pålarna.
Det var 2009 som Veidekke Entreprenad AB, Region
Väst, fick i uppdrag av Uddevalla kommun att bygga
en ny, 8 500 kvadratmeter stor, idrottshall, strax
öster om den befintliga Rimnersvallen, uppförd inför
fotbolls-VM 1958.
Rambeskrivningen var noggrant formulerad. Den
nya hallen skulle bestå av tre delar – friidrottsdelen,
bollsportsdelen och funktionsdelen. Den senare
omfattade administration, omklädningsutrymmen,
kontor, konferenslokal etc. Här skulle även finnas
möjlighet till föreläsningar och seminarier.
Speciella förutsättningar
Byggnadens planlösning och arkitektur skulle
tillvarata platsens speciella förutsättningar, till
exempel att tomten ligger i ett sluttande bergsparti.
Viktigt var också att byggnadens idrottsliga innehåll
avspeglades i fasadens formspråk på ett tydligt och
tilltalande sätt.
- Uppdraget är utomordentligt
välplanerat och välskött och
Veidekke har tydligt jobbat med
ambitionen att leverera hög
kvalitet
Friidrottshallen innehåller förutom en doserad
rundbana för 200 meters löpning, 60 meters löparbanor, avdelningar för kastgrenar, hoppgrenar och
gymnastik. Ovanför friidrottsdelen, finns två stora
hallar för handboll, basket, badminton, innebandy
mm. Våningen skjuter ut som ett entresolplan över
friidrottshallen. Längst i söder finns en triangelformad kontorsdel, innehållande bland annat kontor,
servering och utrymmen för omklädning.
Folkligt, festligt och fullsatt var det när Rimnershallen
i Uddevalla nyligen invigdes. Mer än 2 000 nyfikna
besökare fick chansen att njuta av en påkostad och
välregisserad uppvisning med dans, sång, ljusspel,
musik och idrott. Kultur och Fritidsnämndens ordförande Johan Wiktorsson (M) höll invigningstalet.
Vintern värsta utmaningen
Projektet bjöd på en hel del utmaningar, men den
värsta var nog vädret, berättar Rickard Hogander,
platschef Bygg.
– Arbetet med att gjuta betongplattan i
friidrottshallen hade precis påbörjats, då kylan slog
till den 17 december 2009. Därefter klamrade sig
vintern envist fast med snö och iskyla till långt in på
vårkanten.
– Med hjälp av tält, presenningar och
tillskottsvärme lyckades vi trotsa vädret hjälpligt
och sedan jobba in den förlorade tiden under hösten
2010. En god planering och möjlighet att disponera
om arbetet bidrog också till att vi blev klara utan
större förseningar.
Ett stort lyft för kommunen och idrotten
För kommunen med omnejd har den nya hallen
en avgörande betydelse, enligt Orvar Brattberg,
Byggprojektledare Uddevalla kommun.
– Det har varit aktuellt att bygga en
inomhusanläggning under många år, men vi har
inte kunnat enas om var och när förrän nu. Med
den nya hallen kan vi äntligen erbjuda alla som
ägnar sig åt inomhusidrotter bra tränings- och
tävlingsmöjligheter. Vårt samarbete med Veidekke
har dessutom fungerat utomordentligt väl och vi är
mycket nöjda. n
Text: Ann Straht Foto: Nick Gregory
Kortfakta om Rimnershallen i Uddevalla
Beställare: Uddevalla Kommun
Totalentreprenad (omfattande Bygg och Anläggning)
Byggstart: sommaren 2009
Färdigställd: december 2010
Tilläggsarbeten klara: mars 2011
Total yta: 8 500 kvm
Entreprenadsumma: 62 MSEK
1717
Tett på
Aktuelt
De eksklusive bassiner kræver betonarbejde af højeste kvalitet. Her er nogle af
Anlægs håndværkere i gang på pladsen
med armeringen.
FAKTA
Bygherre: Skodsborg Sundhedscenter A/S
Bygherrerådgiver: Grontmij | Carl Bro A/S
Arkitekt: Henning Larsen Architects A/S
Ingeniør: Moe & Brødsgaard A/S
Samarbejdsform: Partnering/hovedentreprise
Projektering: November 2009 – september 2010
Byggeperiode: Maj 2010 – december 2011
Kontraktsum: 111 mio. kr.
Forkælelse på 1. klasse
Hoffmanns betonfolk har bygget hus til varmtvandsbassiner i Skodsborg i koldt og barskt vintervejr.
Der er ikke noget at sige til, hvis Hoffmanns 22
betonfolk, der er i gang med opførelsen af råhuset
til Skodsborg Sundhedscenter nye Vigør Center,
i vinterens løb har drømt hede drømme om selv
at få et ophold med adgang til de eksklusive
bassiner, som bygningen skal rumme – ikke mindst
varmtvandsbassinerne. Lidt massage og afslapning i
de eksklusive haller ville sikkert heller ikke have været
af vejen.
Betonfolkene har nemlig været på en ualmindelig
kold og barsk opgave i det danske vintervejr.
Udgravningen til det nye Vigør Center begyndte sidste
sommer, og opførelsen af råhuset er derfor foregået
i vintervejret, som efter danske forhold startede
både tidligt og kontant. Ekstreme kuldegrader og
snestorme allerede i december gjorde jobbet til en
hård omgang for folkene, men nu lysner det endelig,
og råhuset forventes færdigt ultimo marts i år.
Eksklusivt center
Hoffmanns entreprise på sundhedscentret omfatter
også arbejde i den eksisterende vestbygning. Her
har folkene til gengæld ikke været generet af vejret,
og de første områder forventes at kunne afleveres til
bygherren i maj i år.
Hele byggeriet skal stå færdigt til aflevering i
december i år, og det bliver i sin endelige udformning
1818
Nordeuropas mest eksklusive center for genoptræning
og velvære. Det nye Vigør Center opføres på samme
sted, som det tidligere center var. Det har man
simpelthen gjort kort proces med og revet ned.
Planerne for centret er ganske vist undfanget i en
krisetid, men alle krisetider får som bekendt en ende,
og så er det godt at være velforberedt og godt rustet
med det nyeste nye, når der igen kommer gang i
hjulene.
Mudderbade
- Det nye center bliver på 3592 m² og skal rumme
bassiner til både genoptræning og ren og skær
velvære. Dertil kommer en lang række tilbud, der
kun kan beskrives som ren forkælelse – det er
oplevelsesområder med bl.a. et rhassoul mudderbad
– et marokkansk mudderbad/dampbad. Andre tilbud
er soft sauna med tv-skærm, så der f.eks. kan holdes
konferencer under afslappede former, finsk dampbad,
solgrotte og troperegn, fortæller projektchef Michael
Sørensen fra Region Renovering.
Det nye Vigør Center ar naturligvis topmoderne,
men der er fra arkitektens side udvist respekt for
naboskabet. Og nabobygningerne er historiske. Det
drejer sig om Grevinde Danners Palæ og Villa Rex,
der begge er fredede og stammer fra Frederiks den
VII’s tid. Han købte landstedet i 1852.
Nyt velkomstområde
Entreprisens renoveringsarbejde i de eksisterende
bygninger omfatter 1100 m². Der skal etableres
et helt nyt velkomstområde, hvor centrets gæster
mødes af bl.a. reception, butik og café. Herfra bliver
der også adgang til spaafdelingen, hvor der f.eks.
tilbydes massage og andre velværeaktiviteter.
Fra spaafdelingen kan man bevæge sig ind i det
nybyggede center.
- Det bliver i fire niveauer med bassiner i stueetagen
og i kælderen. Der bliver rigtig højt til loftet, for fra
stueniveau kan man se lige op i himlen. Bygningen
åbner sig simpelthen op mod et stort ovenlysvindue
over det største bassin. Det bassin er desuden hele
bygningens omdrejningspunkt, forklarer Michael
Sørensen.
En udendørs terrasse med hydrospa er en anden
finesse, der også er adgang til fra stueetagen.
I centrets kælder etableres genoptræningsbassin
til brug for en ekstern fysioterapeut, babysvømning
m.v. Det er også her, man kan sætte sig mål
for motionen, idet der etableres der et banebassin
med mulighed for motionssvømning, vandgymnastik
m.v. Gymnastiksalen er også placeret i kælderen,
som også rummer de mange vandbehandlings- og
ventilationsanlæg, der er nødvendige for et byggeri
af den karakter med krav til vandrensning, udluftning,
Tett på
Aktuelt
FAKTA OM SKODSBORG
Kong Frederik VII købte landstedet Skodsborg i 1852, og indtil sin død i 1863 opholdt han sig
her hver sommer sammen med hustruen Grevinde Danner. Kongen boede i telt i haven, mens
Grevinde Danner boede i palæet. Statsråd, møder og tafler blev holdt i Villa Rex, som blev
bygget i 1857. Grevinden beholdt Skodsborg til sin død i 1874.
I 1878 overtog grosserer Louis Meyer Villa Rex, som blev ombygget og udvidet. Statsrådssalen
– i dag kaldet Kongesalen – er restaureret i henhold til gamle skitser og står som dengang.
Skodsborg Badesanatorium blev grundlagt af Adventistkirken, da læge Carl Ottosen i 1898
åbnede et af Danmarks første og meget avancerede kursteder.
Stedet blev velbesøgt og anerkendt for sin ekspertise på det fysioterapeutiske område og for
sin forebyggende indsats med kurophold og sund levevis.
I dag ejes Skodsborg af Augustinusfonden og er siden 1992 blevet renoveret og tilbyder
faciliteter, der tilfredsstiller tidens behov for forebyggelse, livsglæde og velvære.
På det højeste punkt på området for Skodsborg Sundhedscenter ligger Grotten – det mest
ejendommelige, der er opført i Frederik d. VII's tid på Skodsborg. Efter grevindens ønske blev
der opført en stor grotte, hvorfra der er en betagende udsigt, og hvor der bl.a. blev holdt taffel.
Den imponerende grotte er bygget af kildekalk, og indersiden var oprindeligt beklædt med
østersskaller. Både Villa Rex, Grevinde Danners Palæ og Grotten er fredede.
Skal man klistre tillægsord på arkitekt Henning Larsens skitser til byggeriet i Skodsborg, så er kvalitet,
mondænt og eksklusivt ikke for meget sagt. Her ses bygningen udefra.
temperaturregulering osv.
Fitness- og afspændingslokalerne er placeret på
niveau 2 og med udsigt ned over bassinerne – eller
man kan foretrække at se ud af de store vinduer og
nyde synet af de pragtfulde omgivelser. På samme
niveau er der også gymnastiksal, spinningområde
samt omklædningsfaciliteter.
Niveau 3 kendetegnes af en fantastisk tagterrasse
med udsigt over Øresund, og derudover er der en
yogasal og testrum til nye kunder på centret.
Regioner i samarbejde
Byggeriet sker i et samarbejde mellem tre regioner i
Hoffmann, der har budt ind med hver deres ekspertise.
Hoffmann Anlæg v/Claus Bjørk Gaard og Hans
Hermansen opfører således råhuset, Region Teknik v/
Jørgen Rasmussen og Carsten Ebbesen er ansvarlig
for hele teknikentreprisen herunder vandbehandling,
el, vvs og ventilation, der byder på mange udfordringer
i et byggeri af den karakter, mens Region Renovering
v/Henry Fredslund, Katrine Mortensen samt Ralf
Scou er ansvarlig som styringsenhed for det samlede
byggeri.
Hoffmanns kontrakt lyder på kr. 111 mio., og
byggeriet skal stå færdigt i december 2011. Samlet
løber prisen på det færdige resultat dog længere
op end de 111 mio. kr. Skodsborg Sundhedscenter
investerer nemlig også i det nyeste, nye udstyr på
fitnessfronten, så udgiften ventes at ramme 165 mio.
kr. på bundlinjen. Også rådgiverne betales nemlig af
bygherren. n
Tekst og foto: Karen Sloth
Projektchef Michael Sørensen med udsigt til byggeplads og midlertidige pavilloner med illustration af fremtidens Skodsborg.
1919
Aktuelt
Tett på
Involverende projektering
Efter succesen med projekt ”Arbejdsglæde betaler sig” er et nyt udviklingsprojekt startet op. Projektet er sat i søen af afdelingschef Palle
Priska, i samarbejde med afdelingschef Steffen Hansen, og igen med
støtte fra Forebyggelsesfonden.
I modsætning til det sidste projekt, hvor fokus var på
byggefasen, så er der nu sat spot på projekteringsfasen. Desuden er hele Hoffmanns Region Vest denne
gang involveret i projektet, hvor det sidste projekt
havde forankring i Fredericia kontoret.
Formål
Projektets formål er at forhindre nedslidning
ved at skabe et godt psykisk arbejdsmiljø i selve
projekteringsfasen til gavn for deltagerne. Dernæst
er det formålet at skabe øget trivsel for håndværkerne
ved at projekteringen i højere grad leverer bygbare
materialer og løsninger, så fejl, ombygninger og
spildtid undgås i byggefasen.
Fokusområder
Midlerne til at nå målene er at forbedre og
udvikle metoder, processer samt værktøjer til 4
elementer i projekteringsfasen: Ledelse, samarbejde,
planlægning/ processer samt organisering. Desuden
er der specielt fokus på effektivitet, trivsel, plan for
sikkerhed og sundhed, bygbare materialer, fælles
fodslag og opbygning af social kapital samt involvering/
ansvarliggørelse af projekteringsdeltagerne.
Succeskriterier
- Med dette projekt vil vi øge trivselen, kvaliteten og
effektiviteten i projekteringen samt være en bedre
samarbejdspartner for vores kunder og rådgivere
til gavn for vores image og indtjening, udtaler Palle
Priska.
Derfor er der også sat konkrete mål op, som måles
undervejs og ved afslutningen af projektet. Disse
mål omhandler bl.a.: Øget trivsel, bedre materialer,
færre forhindringer på byggepladsen som følge af
byggematerialet, kundetilfredshed samt en håndbog
og en plan for fremtidig implementering af nyt
projekteringskoncept.
Forløb
Projektet startede op i begyndelsen af februar og indtil videre er aktuelle arbejdsmetoder blevet afdækket,
ligesom der er lavet research på, hvad andre i branchen gør af nye tiltag. Her har det overraskende vist
sig, at eks. LEAN projektering ikke er særlig anvendt
eller konkretiseret. Vi bevæger os altså på ”jomfruelig jord”, med at omsætte gode tanker til praksis,
hvilket jo blot gør projektet endnu mere spændende.
Helt aktuelt har vi afholdt det første af 3
læringsseancer, hvor 21 deltagere i Region Vest,
bestående af afdelingschefer, projektchefer, salgschef,
sikkerhedsleder og projekteringsledere fra Region
Vest, var samlet en dag til workshop med temaerne
- rådgiverkontrakt, interne rammer, organisation,
ledelse samt LEAN projektering.
Næste skridt er at komme i dialog med rådgiverne
Afdelingschef Palle Priska har store forventninger
til projektet. Her undervises ved fælles workshop i
Region Vest, hvor 21 deltagere var samlet til det første læringsseminar.
om forbedringsmuligheder i projekteringen, samt
afprøve nye tiltag på to byggeprojekter.
Forventninger
Afdelingschef Palle Priska har store forventninger
til projektet og håber at kunne skabe en ny succes i
forlængelse af og til projektet ”Arbejdsglæde betaler
sig”, hvor Hoffmann under Beskæftigelsesministeriet
vandt Arbejdsmiljøprisen i 2010 i Danmark indenfor
psykisk arbejdsmiljø. n
Tekst: Palle Priska Foto: Hoffmann
Bedre samhandlingsprosesser
gjennom Samferdselsskolen
Da Samferdselsskolen startet opp det første kullet senhøsten 2010, var det over 70 kvalifiserte søkere til de
33 plassene. Prosjektleder Roar Tverå i Veidekke Entreprenør og leder for Drift og vedlikehold, Øyvind Moen
i Veidekke Industri, var blant dem som fikk studieplass.
Øyvind Moen,
leder for Drift
og vedlikehold i
Veidekke Industri.
Roar Tverå,
prosjektleder i
Veidekke
Entreprenør.
2020
Samferdselsskolen gir et helhetsperspektiv på samferdselsprosjekter, fra de overordnede prioriterings-,
finansierings- og beslutningsproblemstillingene, via
prosjektering og bygging, til drift, vedlikehold og sikkerhet. Deltakerne er selv en viktig ressursgruppe og
vil sammen med øvrige bidragsytere være aktive i
undervisningen. Gjennom dialog og gjensidig forståelse skal det legges et grunnlag for tillit, samarbeid
og trivsel.
Samferdselsskolen er etablert som en del av
et bransjesamarbeid mellom Statens vegvesen,
Jernbaneverket og fylkeskommunene, bransjeorganisasjoner og bedrifter. Initiativet ble fremsatt fra
Veidekke ved Trond Bølviken, som nå er leder av styringsgruppen.
- Vi ser at en del av konfliktene som oppstår bunner i at aktørene vet for lite om hverandres roller og
betingelser. Kan vi øke kunnskapen, minsker mulighetene for konflikter og vi får bedre prosjekter, sier
Trond Bølviken.
Han forteller at Samferdselsskolen er en læringsarena som bringer folk fra hele næringen, så vel
offentlige som private aktører, sammen på tvers av
faglige og organisatoriske skiller. Målet er å bidra til
bedre samhandlingsprosesser innen næringen for
derigjennom å levere bedre kvalitet til samfunnet/
kunden.
Samferdselsskolen har hittil hatt to samlinger, en i
fjor høst og en i februar i år – om helheten og om drift
og vedlikehold. Veidekkes Nils Hæstad var blant innlederne på den første samlingen. Det blir ytterligere
tre samlinger – en om planfasen, en om bygging og
en oppsummering, før kurset avsluttes til høsten.
- Interessant opplegg, sier Roar Tverå, som er
Veidekkes prosjektleder på Sky – Langangen.
- Deltakerne utgjør et godt kontaktnett med hensyn til å høre om og lære av andres erfaringer rundt
prosessene med å bygge og drifte veier og jernbaner.
Det er driftingen som koster. Byggingen er bare en
liten del av totalkostnaden over tid, sier Tverå,
Bestått eksamen gir studiepoeng ved NTNU for
dem som er i en utdannelsesfase. n
Tekst: Ole R. Paulsen Foto: Veidekke
Tett på
Aktuelt
- Alle har plikt til å ”dra i håndbrekket” når de ser at helse, miljø og sikkerhet blir overkjørt på arbeidsplassene, sa adm. direktør i Veidekke Entreprenør, Dag Andresen
på HTU-konferansen. Han utfordret de tillitsvalgte til å gå aktivt inn i prosessen med involverende planlegging. Her er Dag i samtale med Terje Krossøy fra Spesialprosjekt
(til venstre) og Erik Lyseth, tillitsvalgt i Distrikt Vestfold og vararepresentant for Region Syd.
2015 hovedtema på årets HTU-konferanse
Innspill til toppledelsen og regionsledernivået fra tillitsmannsapparatet og fagarbeiderne om utviklingen
av Veidekke slik vi ønsker det i 2015, var gjennomgangstema og tema for gruppearbeidene på den årlige
hovedtillitsvalgtskonferansen i Veidekke. 60 tillitsvalgte fra alle regioner og distrikter i Veidekke Entreprenør,
Industri, Veidekke Sverige og gjester fra Arbeidsmandsforbundet og Fellesforbundet og Veidekkes ledelse
deltok.
- Det er ikke noe som kommer av seg selv, sa konserntillitsvalgt Steinar Krogstad, oversatt fra den
trønderske viseteksten ”de e itjnå som kjæm tå sæ
sjøl”, da han åpnet konferansen.
- Vi må selv ta tak, og det gjelder hele prosessen
frem mot 2015, det gjelder forbedringsarbeidet gjennom involvering av fagarbeiderne og, ikke minst,
helse, miljø og sikkerhet, HMS, hvor vi må søke å
løfte H til samme nivå som S. Det gjelder også arbeidet for å øke andelen fast ansatte og redusere arbeidet som blir satt bort/bruk av innleide og å sjekke at
de UE og innleide som blir brukt har ordentlige lønnsog arbeidsvilkår.
- Her må tillitsmannsapparatet være på banen og
stille de riktige kravene og kontrollere alle avtaler, sa
Krogstad og viste til den norske arbeidslivsmodellen.
Konsernsjef Terje R. Venold holdt konferansens
hovedinnlegg og redegjorde grundig for asfaltsakens
opprinnelse, utvikling og den mediedekningen den
har fått, som har ført til at Veidekke har innklaget
NRKs dekning til Pressens Faglige Utvalg.
Tøffe HMS-mål
Venold gjorde det helt klart at han ikke var tilfreds
med utviklingen av HMS i den senere tid.
- Det går ikke an at vi har dødsulykker og alvorlige
skader. I 2015 skal vi ha fokus på alle skader: det skal
være mindre enn 100 på Veidekkes ansatte og dem
som arbeider for oss. Det betyr en årlig forbedring
fra dagens nivå på 25 prosent. Det er et ambisiøst
mål. Det betyr at vi må bringe risikonivået ned på et
betydelig lavere nivå i hele konsernet. Det betyr å øke
risikoforståelsen og en mer tydelig ledelse, påpekte
Venold.
Han bebudet tiltak som kompetansekrav, barrieretenkning, bedre læring av alvorlige hendelser, måling
på forbedring av HMS.
- Det handler om verdier og respekt for individet,
og det skaper igjen et godt arbeidsmiljø og gir oss
konkurransefordeler, slo Venold fast.
Grundig analysearbeid
Gruppearbeidet tok utgangspunkt i tre mål: "Arbeid
i Veidekke skal ikke påføre folk skader og sykdom", "Veidekke skal være en involverende produksjonsbedrift med egne ansatte" og "Bedriftsutvikling
gjennom partssamarbeid". Arbeidsoppgaven hadde
definert Veidekkes interne styrker og svakheter, utfordringer og tiltak. Og med dette arbeidsgrunnlaget
grupperte de tillitsvalgte representanter seg for å
utarbeide en arbeidsplan for året for egen region/distrikt og å utarbeide innspill til de enkelte ledernivåer
til 2015-prosessen.
Valg
I Veidekke Entreprenør ble det gjenvalg på Odd
A. Olsen som hovedtillitsvalgt med Bjørn Markeng
som nestleder. Region Syd valgte Erik Lykset som
regionstillitsvalg, med Erlend G. Dokka som nestleder. Region Øst gjenvalgte Bjørn Markeng som
regionstillitsvalgt. Det var ingen tillitsvalgte på valg
i Industri. n
Tekst og foto: Ole R. Paulsen
HMS-utsagn på HTU-konferansen:
• Vi når ikke målene for HMS uten et sterkt engasjement for IP
• Ingenting på plassen er viktigere enn å komme uskadd hjem
• Veidekkes mål for neste generasjon HMS-arbeid er i verdensklasse
• Alle på arbeidsplassen må kjenne til og ta sitt ansvar for HMS
IP-utsagn
Nye tillitsvalgte på HTU-konferansen 2011.
• Veidekke skal være bransjens beste på forbedringsarbeid
• Vår lærekurve må være brattere enn konkurrentenes
• Målet med IP er å skape flyt og redusere tapt tid
• Et godt utbygd tillitsmannsapparat skal være aktive med hjelpere i forbedringsarbeidet.
• Forbedringsarbeid er ikke kritikk. Det er å realisere potensialet
i hver enkelt
2121
Aktuelt
Tett på
Milepæl nådd skadefritt i
Lørentunnelen
Mens trafikken på Trondheimsveien og Ring 3 stod stille i tre minutter, fyrte Oslos byrådsleder Stian Berger
Røsland av utslagssalven og slapp dagslyset inn i det første av Lørentunnelens to løp ved Sinsen.
Salven markerte avslutningen av drivingen av til
sammen 1824 meter med 103 kvadratmeter tunneltverrsnitt og 60 meter forskjæringer i dagen. 20
måneders inndrift har gått etter plan, eller faktisk litt
foran, uten fraværsskader og alvorlige uhell. Det har
vært et sterkt fokus på sikkerhet fra funksjonærer og
fagarbeidere. Omlag 330.000 kubikkmeter masse er
tatt ut, tilsvarende ca. 20.000 billass.
Takk til fjellet og folka
-Tempoet har vært høyt. Folka våre på skiftene har
knapt rukket å sitte ned for å spise lunsj, ofte har de
tatt den i steget, sa driftsleder Jørn Gjennestad da
han holdt takketalen på røysa.
2222
Han fulgte også opp den lange tradisjonen til
fjellfolket med å takke fjellet med å slå den første
drammen i røysa, før feststemte drivere, betongfolk og funksjonærer utbragte en felles skål med
Vegvesenets folk for en vellykket utført jobb.
Og det er ikke lite arbeid som er utført. Løpene er
drevet med vekseldrift med ett sett utstyr. Tre tverrslag har gjort driften mer effektiv. Veidekke har tatt
utlastingen med egne folk og maskiner. Utkjøringen
er satt bort.
3 700 timer injisering
Begge løp er systematisk forinjisert, med et forbruk
på 4 700 tonn og 3 700 timer, 55 timer på den lengste
økta. Det tilsvarer fem måneder sammenhengende
pumping. Døgnet rundt, påpekte Gjennestad i sin takketale. Hver skjerm er boret med 54 hull, i alt 215 000
bormeter, i tillegg til salveboringen. Hele tverrsnittet
er sikret med sprøytebetong, til sammen ca. 9 000
kubikkmeter. Det er satt 15 000 sikringsbolter.
En av de tørreste
Gjennestad kunne fortelle at Lørentunnelen er en av
de tørreste i Norge. Vanninnsiget er målt til under 3,5
liter pr. 100 meter pr. tunnelløp, noe som ikke minst
er viktig for å forhindre setninger i bebyggelsen i
nærheten. Samtidig med drivingen er det bygd opp
bærelag i begge løp og lagt asfalt. En del av tunnellø-
Tett på
Aktuelt
Veidekkes gladgjeng feirer utslagssalven og en vellykket utført jobb
med den tradisjonelle skålen på
røysa.
- Nå kan du bare fyre av, sier
tunnelbas Ronny Hov til Oslos
byrådsleder Stian Berger
Røsland som hadde fått æren
av å trykke på utløserknappen
til Noneltenneren.
pene er brukt som mellomlager for å få flyt i logistikken for lasting og utkjøring.
Grunnarbeidene, betongarbeidene i portaler, to
luftetårn og pumpekum, utføres av Veidekke i egen
regi. Det er utført to store veiomlegginger.
Bemanningen i tunnelene har vært tre skift med
seks mann på 12 – 9-ordning, med formennene Tore
Hage, Urban Sundqvist og Thor Edvin Erikstad, med
basene Gunnar Hågensen, Ole Marius Husaas og
Ronny Hov. I tillegg kommer verkstedsbemanningen.
Dagsprengningen i forskjæringene på begge sider er
utført av underentreprenør.
Alle sprengningsarbeider er nøye overvåket i forhold til tider og rystelseskrav. Traseen går gjennom
et tettbebygget område med trafikk over og på begge
sider, til sammen ca. 90.000 kjøretøy i døgnet. Ved
dagsprengning har det vært full stopp i biltrafikk og
på gangveier med opptil 16 stoppunkter.
- Vegvesenet har satt krav til maks 10 minutter
stopptid, men vi har greid det på langt kortere tid,
og det har vi fått ros for av byggherren, påpekte
Gjennestad.
Tradisjonen tro åpnet driftsleder Jørn Gjennestad
gjennomslagsfesten med å takke fjellet med å slå
den første drammen i røysa.
Litt over halvveis
Selv om mye arbeid er gjort på kort tid, står det ennå
mye arbeid igjen.
- Vi er bare litt over halvveis i kontrakten, som er
på 622 mill. kroner. Betongarbeidene skal fullføres,
det skal legges ca. 6 000 meter med vann- og avløps-
rør, og 20 000 meter trekkerør for el.- og trafikkstyringsanlegg. Tunnelene skal isoleres med membran
– den jobben er satt bort. Begge løp skal kles med isolerte betongelementer, i alt ca. 37.000 kvadratmeter.
Elementene monteres i egen regi. Kjørebanene skal
ferdigstilles og asfalteres med slitelag. Veidekke skal
levere bygningsmessig ferdig tunnel, minus tekniske
installasjoner, samt av- og påkjøringsramper, gangog sykkelveier.
Hoveddelen av prosjektet skal overleveres i februar 2012. Kontrakten løper til trafikken settes på i 2013.
Konstruktivt samarbeid
Gjennestad påpekte også det gode samarbeidet prosjektet har med Statens vegvesen.
- Vi har laget noen kjøreregler, som i hovedsak
går ut på at vi skal utnytte hverandres kunnskap og
kompetanse, uten å endre ansvarsforhold, tørre å
spørre hverandre, ha god kommunikasjon, åpenhet
og ærlighet i hele prosessen, og det har vi klart hittil,
sa Gjennestad.
Samtidig med Lørentunnelen fullfører Veidekke
kontrakten med ombyggingen av Økern T-banestasjon
og E-22 Økernkrysset. Til sammen utgjør disse kontraktene en omsetning på rundt 50 mill. kroner pr.
måned. n
Tekst og foto: Ole R. Paulsen
2323
Aktuelt
Tett på
Asfaltering av gårdsplass.
Enkle virkemidler ga HMS-resultater
Region Midt i Asfalten har tidligere vært flinke på HMS-arbeid og vant blant annet HMS-prisen i 2006.
Etter dårligere HMS-resultater den senere tiden er negativ trend nå i ferd med å snu.
- I forbindelse med en turbulent periode som regionen har vært gjennom de siste årene, spesielt i 2009,
har vi opplevd en uheldig utvikling innen HMS med
lav rapportering av uønskede hendelser (RUH), økende H-verdier og økende antall alvorlige uønskede
hendelser. Dette er en uakseptabel utvikling, og regionen besluttet å ta i bruk enkle, men nye virkemidler
for å gjøre noe med dette, sier Eivind Olav Andersen.
Det ble besluttet å gjennomføre en RUHkonkurranse i regionen i løpet av asfaltsesongen
Vinnerne av region Midts RUH-konkurranse i 2010 ble fagarbeiderne på
avdeling Stjørdal. De har vist en enorm
innsats og vinner fortjent. Avdelingen
er på mange måter et forbilde innen
HMS, med engasjement og et strukturert og involverende arbeid fra ledelsen.
Vinnerne er her avbildet i sine premier,
en Veidekke-treningsdress, som i skrivende stund forhåpentligvis har vært
vasket mange ganger. Gratulerer til avdeling Stjørdal! Bak fra venstre: Anders
Wilhelm Johnsson, Roar Holtrø, Morten
Børseth, Jon Eskil Juliussen, Hallgeir
Moen, Per Brøttemsmo, Ole Ivar Bye,
Arnfinn Gresseth, Kristian Tronhus, Trond
Gresseth, Jan Børje Jensen, Per Børseth,
Erik Lilleflorhaug, Hans Ragnar Dahl, Nils
Åge Nilsen, Andreas Nordstrønen og
Magne Hammer.
2424
2010, fra mai til oktober. Like viktig som å øke fokuset
på RUH-rapporteringen, var det å forsøke å skape
entusiasme rundt konkurransen og HMS-arbeidet. En
månedlig rapportering ble hengt opp på HMS-tavla
på hver enkelt avdeling, og HMS som tema ble revitalisert på brakkemøtene.
Markant økning
- Ved utgangen av 2010 hadde regionen økt sin RUHrapportering til 2,5 ganger nivået fra 2009. Ledere på
alle nivåer har også skjerpet inn sin egen innsats med
blant annet bedre tilbakemeldinger på brakkemøter
og på rapportering og varsling oppover i linja.
Til tross for den positive utviklingen, er skadeantallet i 2010 fortsatt på samme nivå som i 2009.
- Dette viser at det er fokus over tid som gir resultater, og de vil komme, sier Eivind Olav Andersen.
Ett av Region Midts viktigste mål for 2015 blir å
skape en sterk kultur for HMS-arbeid.
- Det er ikke nok kun slavisk å følge rutiner, skal
man lykkes med HMS-arbeid må det sitte i hodet og i
ryggmargen. Avdeling Stjørdal er allerede på god vei
mot regionens 2015-mål, sier Andersen. n
Tekst: Ane Sangnes
Foto: Eivind Olav Andersen og Ane Sangnes
Aktuelt
Tett på
Erik Østby-Deglum har jobben som vitenskapelig assistent i prosjekteringslederfaget ved NTNU. Han holdt innlegg om faget på prosjekteringsledernettverkets samling i
begynnelsen av november. Hege Dammerud er faglig leder for prosjekteringsledelse og nettverket i Veidekke Entreprenør.
Vitenskapelig assistent i prosjekteringslederfaget
Veidekke Entreprenør tok i 2008 initiativet til å opprette faget prosjekteringsledelse ved NTNU og bidrar til
gjennomføringen, og i den sammenheng er det inngått en avtale om at Veidekke skal dekke en vitenskapelig
assistentstilling i tre år fremover.
Stillingen er besatt av sivilingeniør Erik Østby-Deglum
for ett år, med mulighet til å utvide til et stipendiat.
- Prosjekteringslederfaget er nytt i akademisk
sammenheng ved NTNU, og jeg tror ikke jeg bør ha
stillingen i alle tre årene. Det er bra at vi er minimum
to til å dele jobben, både for intern kompetansebygging og for å se faget med nye øyne og videreutvikle
det, sier Erik.
Faget har mellom 40 og 50 studenter hvert studieår. Det undervises i ett semester, vårsemesteret. Som
tilbud både til studieprogram for bygg-, miljøteknikkog arkitektstudiet.
Hva er prosjekteringsledelse?
- Det er ingen omforent definisjon av prosjekteringsledelse. Faget omfatter prosjektledelse av prosjekteringsarbeid, sier Erik.
- Det vil si å lede prosessen med utarbeidelse
av tegninger, beskrivelser og modeller som danner
grunnlag for produksjon av bygg og anlegg. Det
omfatter å administrere arbeidet mot myndigheter i
form av søknadsprosesser, legge til rette møtestruktur og hyppighet. Funksjonen som prosjekteringsleder kan handle om oppfølging, fremdrift, kommunikasjon, teamledelse, tilrettelegging, kostnadskontroll,
finne teknisk gode og byggbare løsninger, og i veldig
stor grad sørge for at dialogen mellom de prosjekterende og kunden er god. Kundeperspektivet, forstå
kundens ønsker og behov, det å sørge for at kunden
får det beste grunnlaget for å ta beslutninger, er
kanskje det viktigste med prosjekteringsledelse. Hele
forutsetningen for suksess er først og fremst å forstå
hva som skal bygges, understreker Erik.
Også for byggherren
I Veidekke Entreprenør er prosjekteringsledelse aktuelt for prosjekter i egenregi og totalentrepriser med
alle andre kunder.
- Faget ved NTNU går videre ut. Vi må også se
det fra byggherrens side. Det kan være prosjekteringsarbeid i en hovedentreprise med tiltransporterte
leveranser, og da er det byggherren som har ansvaret
for prosjekteringsledelsen. Det kan også gjelde en
rådgiver, en byggherrerepresentant eller en arkitekt.
Det er viktig å få med det perspektivet, ikke bare
entreprenørens, mener Erik.
Han har hatt vit.ass.-jobben siden 1. august og
trives godt. I høst holder han på å etablere et kompendium for faget.
- Her får jeg både faglig videreutvikling og kontakter i NTNU til beste for Veidekke, sier Erik.
Han tar ikke sikte på akademisk karriere i første
omgang, men vil heller ut på prosjekt og bli bedre
kjent med faget i det praktiske liv, med teorien som
en god ballast. For tiden bor han i Trondheim men
flytter til Oslo i løpet av sommeren 2011. Da er forhåpentlig en annen vit.ass. på plass.
Viktig faglig forum
Prosjekteringsledernettverket i Veidekke Entreprenør
er robust og levende med dynamisk deltakelse og
temaer, med til en hver tid ca. 30 deltakere. Rollen
som prosjekteringsleder er selvsagt hovedtema.
Fokus endrer seg gjennom arbeidet som legges ned
i arbeidsgrupper. Man kan ikke delta i nettverket uten
å delta i gruppearbeidet.
Nettverket har bestått i åtte år med jevnlig rullering av deltakere blant dem som jobber med prosjekteringsledelse i distriktene i Entreprenør Norge.
Nettverket møtes to ganger årlig, og arbeidsgruppene settes sammen etter behov. I høst er det fire
grupper: IP på prosjektering, universell utforming,
energiriktig bygging og BIM. I tillegg er prosjekteringsledelse mot 2015 et tema.
- Dette temaet kan føre til nye fokusområder, sier
nettverksleder Hege Dammerud.
Hun opplever at deltakerne synes det er givende
å være med. Prosjekteringslederne er ofte alene i rollen på prosjektet og nettverket fungerer på tvers av
organisasjonen og gir nyttig erfaringsoverføring.
- Man lærer av hverandre og jobber med faglige
temaer, sier Hege som er fagansvarlig for prosjekteringsledelse i Veidekke Entreprenør. n
Tekst og foto: Ole R. Paulsen
2525
Aktuelt
Tett på
Midtvinterstøp med tildekking og fyring på gang- og sykkelkulvert på omlegging av Rv. 33 nord for parsellen. Veidekke skal også bygge nye av- og påkjøringer til E6 her.
Til venstre: Marius Svorenstrand, til høyre: John Petter Spjøtvoll og bakerst: John Gunnar Spjøtvoll.
Eidsvolltunnelen forsert med
syv måneder
Sluttdatoen på Veidekkes kontrakt på utvidelsen av 7,5 km av E6 fra Bogsrud til Minnesund fra to og tre felt
til fire felts motorvei var opprinnelig satt til 30. september 2011, bortsett fra rehabiliteringen av eksisterende
tunnel, som skulle være ferdig i mai 2012. Kort etter kontraktsinngåelse fremmet byggherren, Statens vegvesen, et ønske om også få den eksisterende tunnelen ferdig til 30. september 2011, syv måneder før opprinnelig dato.
- Det betydde at vi måtte forsere sprengningsarbeidet
på den nye tunnelen tilsvarende. Vi hadde planlagt
oppstart på tunnelen i mars 2010, men dro i gang i
januar 2010, med inndrift fra to sider, mot opprinnelig én. På forhånd ble forskjæringer på begge
sider sprengt ut, forteller prosjektleder Svein Gunnar
Ornæs.
- Tempoet ble holdt oppe med seks skift, fire
mann på hvert. Sprengkulda i januar og februar
2010 gjorde starten ekstra utfordrende med krav til
plussgrader på stuff for betongsprøytingen. Heldigvis
bedret både vær og fjellkvalitet seg, og vi klarte vårt
interne mål for gjennomslag. Tunnelen ble overlevert
ferdig komplettert til Vegvesenet til elektrotekniske
2626
installasjoner 1. november
i fjor, forteller Ornæs.
En så kraftig forsering får konsekvenser for
det øvrige arbeidet, blant
annet massehåndtering
og tidspunkt for oppstart
på aktiviteter.
Trafikkomlegging
En stor utfordring på prosjektet var å håndtere
eksisterende
E6-trafikk
midt igjennom anleggs-
Prosjektleder Svein
Gunnar Ornæs.
området. Dette gjorde at arbeidet ikke kunne gjennomføres på mest rasjonell måte, da vi måtte ta
hensyn til trafikken. Dette gjelder spesielt kryssinger
og konstruksjoner som er plassert i eksisterende vei.
Like før sommerferien 2010 ble det imidlertid avdekket at brolagrene på en bro i en tilstøtende entreprise
måtte skiftes, og det ville medføre to – tre måneders
full stopp i trafikken på E6 på deler av parsellen.
- Gjennom god dialog med byggherren og
Eidsvoll kommune fikk vi gjennomslag for vårt forslag om å stenge hele parsellen på E6 for trafikk mot
at Veidekke bekostet å etablere en midlertidig rundkjøring som ledet trafikken inn på det lokale veinettet.
Dermed unngikk vi trafikk langs parsellen vår, og det
Aktuelt
Tett på
er en fordel når vi jobber ed å utvide veien langs en
eksisterende trasé. Det er mye jobb med logistikken
for å bygge grøfter, overganger i form av broer og
oppbygging av kjørebane og asfaltering, sier Ornæs.
Bare i trekkerør skulle det legges ned ca. 250.000
meter. Etter at beslutningen om trafikkomleggingen
ble tatt, gikk det bare én uke før Veidekke hadde prosjektert og etablert rundkjøringen.
47.000 tonn asfalt
- Under trafikkstoppen på E6, som ble opphevet
24. januar i år, bygde vi opp veibanen i tunnel- og
dagstrekning og asfalterte så mye vi rakk. Største
delen er ferdig med to til tre lag av i alt fire, ca. 29.000
tonn, og det kommer mer. Slitelaget gjenstår i hele
parsellen, ca. 11.000 tonn. Samtidig skiftet vi ut hele
underbygningen i det gamle tunnelløpet, monterte
tre av fire limtrebroer og bygde en betongbro og portaler i det nye løpet. Arbeidet med nye portaler i det
gamle løpet begynner i april, forteller anleggsleder
Knut Marius Torjuul.
Og mer omlegging
Etter at trafikken ble satt på i det gamle løpet, går
montasjearbeidene for fullt i det nye. 14. april legges
trafikken over i det nye løpet, og da skal Veidekke rive
ut alt elektromateriell i det gamle løpet.
- Frem mot ferien bygger vi nye portaler på begge
sider. Rundkjøringen utenfor brakkeriggen, som ble
anlagt ved oppstart i 2009, skal fjernes innen trafikken settes på i fire felt den 30. september, forteller
Torjuul.
Betongarbeider i egenregi
Foruten tunneldriften har Veidekkes mannskap alt
av betongarbeider i egenregi: To tunnelportaler, to
tekniske bygg, fundamenter og landkar for fire limtrebroer og hele betongbroen. Betongfolka er de samme
som stod for portaler på Lysaker og E16, og Ornæs
berømmer dem for å være særdeles kompetente og
effektive.
- Byggherren har støttet seg på deres fagkunnskap i gjennomføringen, kan Ornæs fortelle.
44 UE- og leverandørkontrakter
Grunnarbeidene, dagsprengning, masseflytting og
oppbygging av bærelag, grøfter, rørlegging m.m.
gjennom hele parsellen er satt bort til en av Veidekkes
samarbeidspartnere, Johan Rognerud AS. Veidekke
står for alle materialleveransene.
- Vår egenproduksjon i tunnelen utgjør om lag 100
mill. kroner, Rognerud står for om lag 70 mill. kroner,
asfalt for om lag 35 mill. kroner og alle konstruksjo-
Til venstre: Jon Gunnar Spjøtvold, Arnstein Rønsberg, Jon Petter Spjøtvold, lagbas og far til Jon Gunnar, og
driftsleder betong, Ole Jørgen Naas på forskaling av landkar til Setre bro. Karene har vært med på portalbygging på Lysaker dagsone og E16 Ringeriksveien. - Dette er de spesialister på, sier Ole Jørgen Naas.
Foruten fem overgangsbroer skal det bygges to kulverter i betong.
nene utgjør ca. 60 mill. kroner av kontrakten som er
på ca. 378 mill. kroner, sier Ornæs.
- I tillegg til egenproduksjonen er Veidekkes rolle i
stor grad å følge opp underentreprenører og leverandører. Vi har hatt mange inne på korttidsbasis, totalt
44, hvorav ni – ti er store. Det er mange å holde styr
på for våre formenn og driftsledere, selv om de er
fordelt på fag og ikke alle er inne samtidig, sier han.
Samspill- og målpriskontrakt
Ornæs understreker også at selve kontrakten er et
prøveprosjekt for Vegvesenet.
- Vi har en samspillkontrakt med målpris, hvor
det overordnede mål er å finne kostnadsbesparelser
gjennom å videreutvikle kontrakten. Besparelsene
deles 50/50.
Ornæs påpeker også at samspillprosessen med
Vegvesenet har vært meget god. Veidekke har fått ros
for å være kreative. Han forteller at det er gjennomført syv prosjektutviklingsmøter fra 30. september
2009 til slutten av januar 2010. I møtene ble det ble
avdekket felles utfordringer og bygd et godt fundament for godt samarbeid gjennom hele byggeprosessen.
- Vi opplever Vegvesenet som konstruktive og løsningsorienterte, og vi har et godt kommunikasjonsnivå, sier Ornæs.
- Klart det er ting vi ikke er enige om, men vi har et
godt grunnlag for å diskutere og finne løsninger. Fra
Veidekkes side har vi lagt vekt på at vi skal ha en god
dialog på alle nivåer. Et eksempel på godt samarbeid
er løsningen på trafikkomleggingen. Det var vinn/
vinn for begge parter, både Vegvesenet og entreprenør. I tillegg ble det etablert en ny rundkjøring på
vegnettet, til glede for innbyggerne, forteller Ornæs.
Prosjektet har vært bemannet med 22 funksjonærer på topp, og med timelønte var vi oppe i mellom
50 og 60 mann totalt fra Veidekke da tunneldrivingen
gikk for fullt. Prosjektet har hatt én skade med fravær
på UE, og hittil er det registrert over 300 ”grønne lapper”. SI-indeksen er på 5,5. Det er gjennomført mer
enn 40 sikker jobb-analyser. HMS-kvarter ble gjennomført to ganger i uken mens tunneldriften pågikk,
men nå er det én gang pr. uke, sier Ornæs. n
Tekst og foto: Ole R. Paulsen
Ny og eksisterende tunnel sett mot nord. I godt samspill med Statens vegvesen, Veidekkes stab på hovedkontoret og prosjektledelsen ble driften av parallelltunnelen på
parsellen Bogsrud – Minnesund på E6 forsert med syv måneder. Trafikken skal nå flyttes til det nye løpet, og det gamle tunnelløpet (til høyre) skal moderniseres.
Ny underbygning ble lagt under trafikkstoppen. Den nye tunnelen til venstre er sikret med betongelementer i hele profilen.
2727
HMS
Säkerheten först
och främst
- Inom Veidekke kompromissar vi aldrig med säkerheten. Vårt uppdrag
och fokus är att skapa insikt om att HMS-arbetet har högsta prioritet
och att varje medarbetare har ett eget ansvar.
Eva Svensson har i många år drivit HMS-arbetet
i region Skåne och är en sann eldsjäl för dessa
frågor. Första januari i år tillträdde hon tjänsten
som strategiskt huvudansvarig för Veidekkes
landsomfattande HMS-arbete i Sverige.
– De flesta som träffat mig vet nog att jag alltid
brunnit för detta, säger hon. Att det legat mig varmt
om hjärtat att se till att människor inte kommer till
skada eller drar på sig arbetsrelaterade sjukdomar på
arbetsplatsen.
Ambitionen är att arbetsmiljöfrågorna ska
genomsyra allt. De ska gå som en röd tråd igenom
hela projektet, från upphandling och projektering,
där man tittar på förebyggande åtgärder, och vidare
till produktionen för att rapportera och följa upp alla
incidenter, samt även omfatta dem som slutligen ska
bruka byggnaden.
Ska involvera alla
– Det finns redan ett väl inarbetat nätverk inom
Veidekke kring HMS-arbetet, berättar Eva Svensson.
Nu gäller det emellertid att hitta gemensamma rutiner
och ett gemensamt systematiskt arbetsmiljöarbete, så
att flera i nätverket kan frigöra tid att komma närmare
produktionen istället för att var för sig arbeta med
mer administrativa arbetsuppgifter. Det optimala är
alltså att bli mycket mer synliga i verksamheten.
- Vi kan skapa hur goda förutsättningar som helst, med
dokumentation av H-värden,
rutiner, visualiserade ritningar
etc, men når vi inte ut till den
enskilde med vårt budskap,
kommer vi aldrig att
lyckas.
– Vi får inte längre stirra
oss blinda på mål och
mätvärden i form av siffror.
För att komma tillrätta med
problemen måste vi istället
fokusera mer på människorna
bakom; på något sätt närma
oss medvetandet hos den
enskilde, säger hon.
Skapar samsyn
Även om man kommer att
jobba landsomfattande med
frågorna finns regionala
skillnader, bland annat på
grund av att vi har olika typer
av projekt. För att inte arbetet
Eva Svensson, strateska spreta åt olika håll är
giskt huvudansvarig för
det därför viktigt att skapa en
Veidekkes HMS-arbete i
samsyn kring hur vi ser på
Sverige.
vår arbetsmiljö och komma
överens om en gemensam
prioritetsordning. Samsyn i projekteringsskedet
skapar också goda förutsättningar att arbeta
förebyggande i produktionsfasen.
Sannolikt kommer man att ha stor hjälp av
den nya VDC-metodiken. Här kan man visualisera
28
HMS
Säkra arbetsmoment, A och O inom Veidekkes HMS-arbete.
möjligheter till bättre arbetsmetoder och säkerhet i
en tredimensionell miljö, tror Eva Svensson.
– Den kan hjälpa oss att på förhand se riskmoment
och studera tillgängligheten för att hitta optimala
lösningar, vilket också leder till ökad effektivitet och
produktivitet. Detta genererar i sin tur nöjda kunder
som känner trygghet och ger oss nya uppdrag.
Viktigt fokusområde just nu
Säkerheten på arbetsplatsen står just nu i belyst
fokus och ska drivas som en involverande
medarbetarprocess. Här är koncernledningen mycket
tydlig.
Generell projektbeskrivning och handlingsplaner
kommer att färdigställas inom kort och varje region
kommer även att kunna tillföra egna fokusområden.
Men allt kommer inte att gå som på räls.
– Vi kommer sannolikt att möta människor som
vi inte kan motivera till detta och då är det oftast
bäst för alla parter att vi går skilda vägar, säger Eva
Svensson. Men desto fler som tror på vår filosofi,
desto starkare blir vi i vårt arbete. n
Text: Ann Straht Foto: Andreas Offesson
29
HMS
Tett på
- Få avvik, mye bra, sier distriktsleder Hans Olav Sørlie (i midten) på vernerunde på Regjeringskvartalet. Formann tømmer Bjørn Madsen (til venstre) og HMS-leder Knut
Arne Johnsen til høyre. Prosjektet har over 40 ”Arvider” merket for kildesortering plassert i grupper rundt om i det komplekse prosjektet, og det har gitt et godt bidrag
til miljø og ryddighet, mener de.
Bredere og oftere ledelsesdeltakelse
hever kvaliteten på vernerundene
- I Distrikt Oslo har vi satt fokus på å løfte feltet og få flere med lederansvar, fra bas til distriktsledelse,
med på flere vernerunder. Vi vil ha en mer synlig, tydelig og involverende HMS-ledelse, sier distriktsleder
Hans Olav Sørlie.
- Vi har satt et felles mål om at alle ledere skal gå
minst 11 vernerunder i året. Det er ambisiøst, men
fullt gjennomførbart. Alle som ønsker det, har mulighet til å gå 11 runder eller flere. Mange går veldig
mange flere runder, flere av folka våre ute går over 40
i løpet av året, så her snakker vi om å løfte feltet og få
Kristoffer M. Hansen, tømrer og verneombud, sjekker av de noterte punktene på vernerunden under
oppsummeringen
3030
med flere i ledelsen til å ta aktivt del i HMS-arbeidet,
fortsetter Sørlie.
Selv er han med på å sette standarden. I 2010
gikk han 14 vernerunder, og han er i full gang med å
oppfylle målet i 2011.
Distriktet fører statistikk over alle som går vernerunder på hvert prosjekt i løpet av året. I 2010, på
distriktets største byggeplass, Regjeringskvartalet,
har hovedverneombud Ove Endresplass 42, trainee
Jacob Chr. Sandberg 39, prosjektleder Marianne
Haugen 39 og flere andre av funksjonærene mellom
15 og 30-talls runder. Underentreprenørene er godt
representert med Romerike Armering på topp med 42.
Trygge ledere er gode ledere
Sørlie mener at ved å involvere alle med lederansvar
i vernerundene øker kvaliteten, og det kommer flere
og andre typer innspill.
- For egen del lærer jeg mye og får mer erfaring
desto flere runder jeg går. Jeg mener at dette er viktig
for at hver og en skal ha kompetanse og være trygge
i sin rolle. Trygge ledere er gode ledere, sier Sørlie.
- Når jeg går vernerunder, har det først og fremst
med synligheten å gjøre, ikke det at jeg oppdager noe
som ingen andre har sett før. Mellomledere og formenn
tilfører kompetansen de har på drift og er med på å
heve kvaliteten på vernerundene, sier Sørlie.
- God HMS kommer med god drift, og motsatt.
Det å planlegge for en god drift gir god HMS. Der vi
får ulykker og uønskede hendelser, ser vi ofte at det
er svikt i planleggingen og at det tas avgjørelser på
sparket som får kan få konsekvenser for sikkerheten,
påpeker Sørlie.
Kvaliteten heves
HMS-leder i Distrikt Oslo, Knut Arne Johnsen, mener
at det er blitt bedre kvalitet på vernerundene som
følge av ledelsesfokus og oppdeling i flere grupper
med færre deltakere på større prosjekter.
- Det fanges opp flere avvik på grunn av at det er
mer effektivt med færre i hver gruppe, det er lettere
å stoppe og ta tak, og løse ting der og da, og det
medfører sterkere involvering fra ledelsen. Når flere
ledere går med, får de mer eierskap til vernerundene
og HMS-arbeidet. Det gir sterkere involvering, sier
Knut Arne Johnsen. n
Tekst og foto: Ole R. Paulsen
Tett
på
HMS
Klatrende
sikringsskjerm
på dekkestøp
På høybygget i Regjeringskvartalet (R6) støpes dekkene med
sikringsskjerm i finér som dekker
ytterkantene i tre etasje-høyder.
Det er første gang i Norden dette
skjermsystemet, RCS, som står
for Rail Climbing System, tas i
bruk på byggeplass. Skjermen
erstatter tradisjonell kantsikring, gir bedre sikkerhet, bedre
arbeidsmiljø og mer effektiv drift.
Den tette finerskjermen stikker 2,5 meter over forskalingen til dekket som skal støpes, og sikrer folk
og utstyr mot å falle ned. Det blir ingen betongsprut
over kanten, og dekket er skjermet mot vind. Driften
blir mer effektiv fordi underliggende arbeider kan gå
for fullt. Fasadebygging, glass- og blikkenslagerarbeid går sikkert og trygt parallelt med forskaling og
støping.
Fullt arbeid på hele bygget
På byggeplassen R6 er det 20 mann i arbeid med
forskaling og støping av hvert dekke. Underliggende
arbeider blir bare stanset når skjermsystemet klatres
opp en etasje. Tradisjonell riving av utkragede dekkeforkanter medfører vanligvis en mann i personkurv
og en mann inne på dekket, og samtidig avsperres
det i området under på bakken. Med RCS fasadesik-
Dekket er helt skjermet med en vegg av finér. Her
er skjermen kjørt opp for å starte arbeidet på neste
dekkeforskaling. Alf Christian Sørum er lærling fra
Skole på byggeplass og er satt på jobben med å
montere og kjøre hydraulikken på RCS, med Dennis
Gebauer som fadder.
Støping pågår på siste halvpart av dekke i 7. etasje. Sikringsskjermen er kjørt opp for å starte forskalingsarbeidene på første halvpart av dekke i 8. etasje. På forsiden er det påmontert byggeplassinformasjon. Systemet
kan kjøres opp i vindstyrke inntil 20 m/sek.
ring utføres dette arbeidet innenfor skjermen på en
trygg og god måte, uten fare for at noe kan falle ned.
Frigjort dekkekant sikret
Før systemet kjøres opp ett flytt, monteres den tradisjonelle kantsikringen med gjerder på det nederste
dekket som frigjøres, slik at montasjearbeidet kan
gjøres uten bruk av sikkerhetssele.
Når systemet så kjøres opp, er det frigjorte dekke
ferdig sikret.
- Uten dette systemet måtte vi ha kjørt på tradisjonelt vis og støpt dekkene i råbygget ferdig før underliggende arbeider kunne ha blitt igangsatt på en trygg
og god måte, noe vi ikke hadde tid til. I tillegg til selve
tidsbesparelsen, som er et viktig moment, er gevinsten også et sikrere og bedre arbeidsmiljø både for
betonglagene og for dem som jobber med underliggende aktiviteter, sier produksjonsplanlegger betong,
Tom Arild Deraas.
RCS er utviklet av Peri og brukes på byggeplasser
rundt om i Europa. Kort fortalt monteres skjermen
ved at det støpes inn fester langs ytterkant i første og
andre dekke. I disse festene monteres det 10 meter
høye stålprofiler. På disse profilene monteres det 4”
konstruksjonsbjelker og utenpå disse skrues det fast
20 mm finer som veksler med perforerte plater for
bedre innslipp av lys. På innstøpingsgodset i dekkekanten festes det hydrauliske jekker som tar tak i
gjennomgående bolter i stålprofilene og løfter hele
skjermen en halv meter om gangen.
Flyttes for halve dekke
- Vi støper halve dekkearealet om gangen, og kjører
systemet en etasje opp for hver halve dekkestøp. Det
tar ca. fire timer og utføres av to egne forskalingssnekkere, som har fått nødvendig opplæring, men vi
har også et back-up team, med tanke på sykdom eller
annet fravær forteller Deraas.
Systemet ble bygd sammen og montert av et spesialistfirma som også sørget for opplæring i bruken.
Det er tungt, og tar litt plass å montere, men lett å
håndtere når det først er på plass.
Kostnadene med montasje og leie må veies mot
sikkerheten og driftsfordelene. RCS kan også løftes
med kran, men på grunn av pågangen på kranen, ble
det valgt hydraulikk. Deraas mener det må være en
viss størrelse på bygget for at det skal bli lønnsomt
med RCS.
System for høybygg
- Det egner seg best på bygg som er over 12 – 13 etasjer, så her er vi akkurat på grensen av det praktiske
og lønnsomme. Men uten dette systemet hadde vi
ikke kommet i mål på byggetiden, mener Deraas. RCS
egner seg like godt til bygging av høye tårn og søyler,
som til plasstøpte høybygg.
Fordelene med RCS ble oppdaget og videreformidlet av forskalings- og driftsplanleggerne Roar
Ervik og Olav Lindset, etter en befaring av et høybygg
på en studietur i England. Planleggings- og betonggruppen i Distrikt Oslo vurderte systemet for R6 og
fikk aksept fra prosjektet.
- Det var ikke vanskelig å få med de gode argumentene for sikkerhet og underliggende arbeid.
Systemet ble montert i oktober 2010, og skal etter
planen demonteres når siste dekket er ferdig i april. n
Tekst og foto: Ole R. Paulsen
Ove Nanser er svært godt fornøyd med RCS. Her
viser han hvordan innstøpingsgodset er montert
som feste for kjøringen av RCS.
3131
HMS
Tett på
“Trygghets- og
trivselsdag” på
alle byggeplasser
I løpet av en uke før jul gjennomførte alle bygg- og
anleggsplasser fordelt på tre avdelinger i Br. Reme
en “Trygghets- og trivselsdag”. Alle egne ansatte
inkl. representanter fra administrasjonen samt et
stort utvalg av underentreprenørene var bl.a. med
på å gå en felles vernerunde med oppsummering
og diskusjon etterpå.
På de største prosjektene der ikke alle underentreprenørene nødvendigvis hadde
anledning til å delta, ble de oppfordret til å delta med representanter som ikke
vanligvis går vernerunder. Dette for at de kunne øke sin forståelse for hvilken kjempeinnsats og mange utfordringer et verneombud har i sin hverdag.
Sterkere felles fokus
- Tiltaket ble iverksatt på bakgrunn av at vi i HMS-ledelsen så et behov for et sterkere felles fokus på noen utfordringer innen HMS: Holde en god standard mht.
orden og ryddighet på byggeplassen, hva det innebærer å være en IA-bedrift
og mulighetene som ordningen “alternativ sykmelding” gir oss, oppfølging av
internkontrollplaner, bruk av RUH og forskjellen på uønskede hendelser og nestenulykker. Før selve dagen ble det utdelt en trøye med høy synbarhetsgrad og som
var trykket opp med vårt trygghets- og trivselsmotto, forteller HMS-leder i Br.
Reme, Tone Møller.
- Opplegget gikk ut på at hver byggeplass skulle sette av inntil tre timer. Det
ble laget et forslag til en agenda for dagen, som begynte med en vernerunde for
alle på plassen med fokus på orden og renhold. Deretter ble alle samlet for oppsummering av vernerunden, gjennomgang av bedriftens HMS-plakat med vårt
felles ansvar, felles mål og tiltakspunkter, gjennomgang av prosjektorganisasjonen – hvem er ansvarlig for hva, og å gjøre alle egne ansatte kjent med rutinen
for alternativ til sykmelding. I den sammenheng måtte prosjektet utarbeide en
HMS-leder Tone Møller er en av initiativtakerne til trygghet og trivselsdagen.
Foto: Steinar Johansen.
liste over arbeidsoppgaver som kan løses av
arbeidstakere som er på ordningen, med basis
i innspill fra medarbeiderne. Prosjektledelsen
måtte også ha en dialog med alle UE og sørge
for at deres sjekklister og kontrollplaner var på
plass i henhold til kontrakt.
Prosjekt- og anleggsledelse var ansvarlig
for gjennomføringen av dagen. Det ble satt
tidsfrist til 1. februar i år for UE med å få på
plass manglende sjekklister og kontrollplaner.
- Ledelsen i Br. Reme stilte seg bak tiltaket, og selv om det var hektisk før jul, ble det
besluttet at “Trygghet- og trivselsdagen” skulle gjennomføres uansett, før 2011, sier Tone.
TRYGGHET
OG TRIVSEL
VI HAR ALLTID VÅRT
FELLES ANSVAR
I BAKHODET!
Klistremerke med Br. Remes
HMS plakat.
Startet med lunsj
Hun er også HMS-ansvarlig for bedriftens største byggeprosjekt, Sørlandssenteret.
Der startet de dagen med felles pizzalunsj før vernerunden begynte. Den måtte de
dele i to grupper på grunn av det store antall medarbeidere.
- Den ene gruppen startet vernerunden i kjelleren, den andre på taket, og så
møttes vi på midten og gikk sammen til oppsummeringen, forteller hun. Hver
gruppe tok bilder av forhold som ble påpekt underveis, og bildene ble så vist og
diskutert i plenum. Tilbakemeldinger og erfaringer er at bilder øker bevisstheten til
den enkelte i forhold til daglige ting mange blir “blinde” på. I dag bruker flere prosjekter bilder aktivt både i vernerunder og ved rapportering av uønskede hendelser.
Alle ansatte på Br. Remes byggeplasser fikk utdelt en trøye i anledning gjennomføringen av Trygghets- og trivselsdagen 2010. Her er laget som bygger næringsog salgslokale for Bavaria (BMW) i Arendal, forsterket med sekretær Hilde
Bjønnum fra administrasjonen. Foto: Br. Reme.
3232
Gjentas i år
- Vi var spente på å se hvordan dette tiltaket ville bli tatt i mot og gjennomført på
den enkelte byggeplass. Vi har fått mange positive og konstruktive tilbakemeldinger, og tiltaket vil også bli gjentatt i løpet av 2011 i en eller annen form. Prosjektene
våre er mange og varierte og må i større grad få tilrettelegge sin egen agenda i
forhold til sine utfordringer og ståsted. Vi har imidlertid begynt ett sted og kan ta
erfaringene med oss derfra og se på hva om kan forbedres, sier Tone. n
Tekst: Ole R. Paulsen
Ny oppdrag
Tett på
Nye oppdrag
VEIDEKKE ENTREPRENØR
Region Syd:
Omsorgsboliger Cort Adelers gate, Kongsberg
Byggeherre: Kongsberg kommunale Eiendom KF
Oppføring av 12 omsorgsboliger i blokk
Byggetid: januar 2011 – juni 2012
Kontraktssum: 20 MNOK
Kontraktssum over 20 mill. NOK
Region Anlegg
Region Bygg
Sentralvarmeanlegg, Harstad
Byggherre: Trondheim Energi
Grunn- og byggearbeider i forbindelse med
fjernvarmeanlegg i Harstad
Byggetid: des. 2010 – nov. 2011
Kontraktssum
Brf Farinet, Lund
Beställare: HSB Produktion i Skåne AB
Omfattar nybyggnad av flerfamiljshus
Byggtid: dec. 2010 – dec. 2012
Kontraktsumma: 127 MSEK
Brohus Lomma, Lomma
Beställare: CA fastigheter
Omfattar nyproduktion av 27st radhus i 2 plan.
Projektet är beläget i Lomma Hamn och är den tredje
etappen vi påbörjar åt CA Fastigheter i området.
Byggtid: dec. 2010 – dec. 2011
Kontraktsumma: 42 MSEK
Nilssons Bilcenter, Lund
Beställare: Nilssons Bilcenter
Nyproduktion av bilhall på ca 2 000 m2 på
Hasslanda i Lund.
Byggtid: höst 2011-vår 2012
Kontraktsumma: 22 MSEK
Anlegg, Distrikt Nord
Hystad Brygge, Sandefjord
Byggherre: Hystad Brygge AS
Leilighetsprosjekt med 12 leiligheter fordelt på
2 blokker
Byggetid: mars 2011 – mars 2012
Kontraktssum: 42 MNOK
Ballangen svømmehall, Ballangen
Byggherre: Ballangen kommune
Ny svømmehall med garderobeanlegg som
bygges i tilknytning til eksisterende idrettshall
Byggetid: april 2011 – juli 2012
Kontraktssum: 30 MNOK
Elvegården, Porsgrunn
Byggherre: Osebakken Utvikling AS
Ombygging av Osebakken videregående skole
til leiligheter
Byggetid: januar 2011 – mars 2012
Kontraktssum: 33,2 MNOK
Spesialprosjekt
Region Nord/Vest
Nomil avfallsanlegg, Eidsmona, Sandane
Byggherre: Nomil IKS
Nytt avfallsanlegg i totalentreprise, oppføring av
5 bygg, totalt 4 368 m2 samt opparbeiding av tomt
Byggetid: des. 2010 – nov. 2011
Kontraktssum: 29 MNOK
Persaunet BT3, Trondheim
Byggherre: Veidekke Eiendom AS
45 leiligheter med parkeringskjeller
Byggetid: feb. 2011 – april 2012
Kontraktssum: 73 MNOK
Innredning Horsøy, Askøy, Bergen
Byggherre: Horsøy Industrihavn AS
Innredning av C-hall på prosjekt Haller Horsøy.
Byggetid: des. 2010 – jan. 2012
Kontraktssum: 26 MNOK
Solåsen Terrasser, Bergen
Byggherre: Veidekke Eiendom AS
Boligblokker over 7 etasjer. 5 blokker med
18 leiligheter i hver. Første byggetrinn inneholder
2 blokker med parkeringskjeller.
Byggetid: jan. 2011 – okt. 2013
Kontraktssum: 80 MNOK
Aibel – byggetrinn 2, Haugesund
Byggherre: Garpeskjær Eiendom AS
Kontorbygg og parkeringshus
Byggetid: feb. 2011 – sept 2012
Kontraktssum: 140 MNOK
Viketunet, Volda
Byggherre: Ørsta Kommune
Beskrivelse: 16 stk. nye psykiatriboliger
Byggetid: mars 2011 – juni 2012
Kontraktssum: 26 MNOK
Region Øst
Nydalshøyden Bygg C – Statnett, Oslo
Byggherre: Avantor AS
25 000 m2 kontorbygg med parkering.
Anleggstid: feb. 2011 – 31. okt. 2012
Kontraktssum: 350 MNOK
Jarhuset, Jar
Byggherre: Jarhuset Eiendom AS
Boligblokk med 24 leiligheter, butikklokale og
parkering.
Anleggstid: feb. 2011 – 31. aug. 2012
Kontraktssum: 74 MNOK
ABN-Kvartalet, Oslo
Byggherre: Anthon B. Nilsen AS
Ombygging av ca. 12 000 m2 kontorbygg.
Anleggstid: des. 2011 – juni 2012
Kontraktssum: 155 MNOK
Skorhaugveien, Ski
Byggherre: Skorhaugåsen AS
Oppføring av bygg med 11 leiligheter med
boder og parkering i kjeller.
Anleggstid: april 2011 – mai 2012
Kontraktssum: 37 MNOK
Midgardsormen Fjell, Oslo
Byggherre: Oslo Kommune, Vann- og Avløp
Renseanlegg i fjell. Totalt ca. 3,5 km tunnel og
2 stk. bergrom, ca. 8000 m3 betong
Byggetid: jan. 2011 - aug. 2013
Kontraktssum:152 MNOK
RV13 Vatne-Skreppeneset, Strand
Byggherre: Statens vegvesen
Ny vei mellom Vatne og Skreppeneset i
Strand kommune. 1200 m vei i dagen og
3500 m tunnel
Byggetid: feb. 2011 - nov. 2013
Kontraktssum: 269 MNOK
VEIDEKKE ENTREPRENAD
Region Bygg Stockholm
GIH – Gymnastik och Idrottshögskolan,
Stockholm
Beställare: Akademiska Hus
Ombyggnad och nyproduktion av kontor vid
Gymnastik och Idrottshögskolan i Stockholm.
Byggtid: jan 2011 – juni 2012
Kontraktsumma: 119,5 MSEK
Dorabella (tidigare benämnt Nattpappan),
Stockholm
Beställare: Veidekke Bostad
Nyproduktion av 70 lägenheter i Annedalsområdet i
Sundbyberg.
Byggtid: mars 2011 – november 2012
Kontraktsumma: 116 MSEK
Ellens Ro, Stockholm
Beställare: Veidekke Bostad
Nyproduktion av 48 lägenheter i Fruängen,
enligt Veidekkes Tellhus koncept.
Byggtid: maj 2011 – augusti 2012
Kontraktsumma: 70 MSEK
Trappgaveln, Stockholm
Beställare: Veibou Bygg AB
Nyproduktion av 107 lägenheter i Sollentuna.
Byggtid: mars 2011 – juni 2013
Kontraktsumma: 156 MSEK
Anläggning Syd
Kopparverkshamnen, Helsingborg
Beställare: Kemira Kopparverket KB
Om-och nybyggnation av kaj
Byggtid: jan. 20111 – jan. 2012
Kontraktsumma: 33,6 MSEK
Region Väst
”Initiala åtgärder”, trafikåtgärder inför
”vägtullarna” i Göteborg
Beställare: Trafikverket
Trafikåtgärder inför vägtullarna i Göteborg.
Man kommer bl a att utföra byggnation av
busskörfält, breddning av broar mm.
Byggtid: mars 2011 – dec. 2012
Kontraktsumma: 150 MSEK
E45 Norra Göta, Lilla Edet
Beställare: Trafikverket
Nya vägar sk byggas, nya ledningar läggas
och omfattande betongarbeten ska utföras för
byggnation av platsgjutna broar.
Byggtid: mars 2011 – dec. 2012
Kontraktsumma: 254 milj SEK
Resecentrum, Landvetter
Beställare: Härryda kommun och Västtrafik
Helt nytt resecentrum uppförs i Landvetter där
både anläggning Region Sydväst och byggavdelningen
Region Bygg Väst är delaktiga med markarbeten,
gång- och cykelvägar, ny vänthall.
Byggtid: jan. 2011 – aug. 2012
Kontraktsumma: 37 MSEK
Östberget etapp 2,Uddevalla
Beställare: Veidekke Bostad
Huskropp 2 byggs som ett Tellhus i det nya
bostadsområdet Östberget i Uddevalla.
Byggtid: feb. 2011 – maj 2012
Kontraktsumma: 40 MSEK
HOFFMANN
Region Anläggning Öst
Region Anlæg
Ältabergs verksamhetsområde, Nacka
Beställare: Nacka Kommun
Arbetet omfattar mark- och ledningsarbete för
nya gator och va-anläggningar
Byggtid: feb. 2011 – feb. 2012
Kontraktsumma: 40 MSEK
Artellerivej, København
Bygherre: Københavns kommune
Nyanlæg og renovering af ca. 1,7 km vej.
Byggeperiode: nov. 2010 – dec. 2011
Kontraktsum: 50,0 MDKK
Trafikplats Rosersberg, Stockholm
Beställare Trafikverket
Ny trafikplats för infart till nytt industriområde
på väg E4, 5 km söder om Arlanda flygplats.
Trafikplatsen innehåller på- och avfartsramper för E4.
broar under E4, lokalgator inkl cirkulationsplatser
samt gång och cykelvägar med planfri korsning.
Nya och kompletterande va och dagvattensystem i
anslutning till trafikplatsen.
Projektet köptes med ett av oss angivet alternativt
utförande. Istället för ca 1 km provisorisk motorväg
kommer vi att bygga broarna vid sidan av E4 för att
vid en långhelg våren 2012 omdirigera E4 till ramperna
och sidolansera broarna till rätt läge. Besparing för
Trafikverket ca 16 milj.
Byggtid: maj 2011 – sept. 2012
Kontraktsumma 139 MSEK
Region Nybyg
MSD, Ballerup
Bygherre: DANICA Ejendomme
Indretning og ombygning af ca. 7.500 m2
kontorbygning
Byggeperiode: jan. 2011 – april 2011
Kontraktsum: 21,0 MDKK
Region Renovering
Skodsborg – etape 2, Skodsborg
Bygherre: Skodsborg Sundhedscenter A/S
Nyt spa- og fitnesscenter
Byggeperiode: jan. 2011 – dec. 2011
Kontraktsum: 46,4 MDKK
Charlottegården, Hedehusene
Bygherre: Danske Funktionærers Boligselskab Smba
Renovering af 393 badeværelser samt renovering af
127 stuelejligheder
Byggeperiode: feb. 2011 – sep. 2012
Kontraktsum: 43,4 MDKK
3333
Tett
Tett på
på
Jubilanter i 2. kvartal 2011
50 år
Tom Myrbråten
Mats Eriksson
Ståle Solhaug
Jan-Åke Blad
Mona Kjenner
Kim Pedersen
Jørn Iversen
Nils Harald Brathagen
Annika Lundström
Toralf Mehammer
Johny Leiv Knutsen
Ivar Sunde
Jan Erik Frogner
Finn Brurud
Pål Rogne-Renna
Arne Fjellhammer
Kent Karlsson
Stig Audun Melbø
Ove Gunnar Jensen
Stig Faurskov Rasmussen
Kari Solvår Hansen
Dan Peter Andersson
Odd Andre Olsen
Rune Sæther
Inger-Lise Treidene
Ismet Skoko
Thor Atle Nilsen
Einar Sneen
Ingemar Eliasson
Jørn Fredrik Holden
Morten Kristensen
Torstein Vestervik
Leif Arne Harkestad
Anders Solem
Per Pedersen
Giert Fransson
Anders Wilhelm Johnsson
John-Roar Fjellengen
60 år
Ole H. Løvflaten
Olav Løvseth
Rolf Erling Knutsen
Terje Jaabæk
Kjell Finstad
Edward Hannevig
Kjell Nordstad
Einar Skjeldestad
Tor Kaastrup
Ivån Cato Stordahl
Jörgen Ström
Asle Hovde
Johnny Lilleødegård
Jens Lemb Nielsen
Bjørn Otto Rønning
Liv Ellen Klev
Tord Karlsson
Curt Holmstrøm
Kaj Lorentsen
Bjørn Tømte
Kjell Kvernmo
Östen Lundström
Nils Svein Alme
Olav Ørbeck Mo
Grete Rønning
Hans Gejl
Svein Meisal
Willi Bjørnholdt
Øyvind Smistad
Carsten Winsvold
Jan Rosenkvist
Thor Eide
Kenneth Andersson
Idar Samdal
Knut Korsmo
Lars Asger Jensen
Aarre Alajääskö
3434
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenad
Litra Grus
Veidekke Entreprenad
Humlekjær og Ødegård
Hoffmann
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Bostad
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Kolo Veidekke
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenad
Veidekke Eiendom
Veidekke Entreprenør
Hoffmann
Kolo Veidekke
Veidekke Entreprenad
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenad
Wilhelmsen & Sønner
Veidekke Entreprenør
Br. Reme
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Humlekjær og Ødegård
Veidekke Entreprenad
Kolo Veidekke
Veidekke Entreprenør
Region Anlegg Øst
Region Bygg Väst
Litra Grus
Region Anläggning Syd/Väst
Gjenvinning
Anlegg
Spesialprosjekt, Fjell 1
Distrikt Vestfold
Region Mälardalen
Region Nord/Vest, stab
Spesialprosjekt, Betong og Bane
Region Vest
Distrikt Oslo
Distrikt Oslo
Distrikt Vestfold
Distrikt Oslo
Region Anläggning Syd/Väst
Region Anlegg, Oslo
Renovering
Stab
Region Anläggning Öst
Personal/HMS
Distrikt Buskerud
Region Øst, stab
Spesialprosjekt, Betong og Bane
Nord Entr (Anlegg)
Distrikt Trondheim
Region Anläggning Syd/Väst
Gjenvinning
Region Anlegg, nord
Distrikt Bergen
Distrikt Trondheim
Gjenvinning
Region Anläggning Öst
Region Midt
Distrikt Follo/Indre Østfold)
Veidekke Entreprenør
Spesialprosjekt, stab
Veidekke Entreprenør
Distrikt Trondheim
Veidekke Entreprenør
Spesialprosjekt, Betong og Bane
Br. Reme
Kynningsrud Fundamentering
Martin Haraldstad
Seby
Veidekke Entreprenør
Spesialprosjekt, Fjell 1
Kolo Veidekke
Stab
Br. Reme
Veidekke Entreprenad
Region Bygg Stockholm
Kolo Veidekke
Region Vest
Br. Reme
Hoffmann
Administration
Veidekke Entreprenør
Spesialprosjekt, Betong og Bane
Br. Reme
Veidekke Entreprenad
Region Anläggning Öst
Veidekke Entreprenør
Spesialprosjekt, Betong og Bane
Hoffmann
Region Øst Renovering
Kolo Veidekke
Region Øst
Veidekke Entreprenør
Spesialprosjekt, Fjell 1
Veidekke Entreprenad
Region Anläggning Öst
Veidekke Entreprenør
Spesialprosjekt, Industri og Grunn
Veidekke Entreprenør
Distrikt Sogn og Fjordane
Kolo Veidekke
Pukk og Grus
Hoffmann
Region Vest
Kristiseter
Hoffmann
Region Vest
Veidekke Entreprenør
Distrikt Trondheim
Kynningsrud Fundametering
Veidekke Entreprenad
Region Bygg Syd
Amrock
Veidekke Entreprenad
Region Bygg Syd
Kolo Veidekke
Region Midt
Veidekke Entreprenør
Distrikt Oslo
Hoffmann
Region Anlæg
Veidekke Entreprenad
Region Tunnel & Bergrum
01.04.1961
05.04.1961
05.04.1961
06.04.1961
06.04.1961
07.04.1961
09.04.1961
10.04.1961
11.04.1961
13.04.1961
14.04.1961
17.04.1961
19.04.1961
25.04.1961
28.04.1961
30.04.1961
03.05.1961
07.05.1961
08.05.1961
08.05.1961
15.05.1961
17.05.1961
19.05.1961
25.05.1961
30.05.1961
30.05.1961
30.05.1961
31.05.1961
04.06.1961
07.06.1961
08.06.1961
09.06.1961
16.06.1961
18.06.1961
20.06.1961
21.06.1961
27.06.1961
27.06.1961
04.04.1951
12.04.1951
12.04.1951
12.04.1951
13.04.1951
13.04.1951
15.04.1951
16.04.1951
22.04.1951
24.04.1951
26.04.1951
27.04.1951
29.04.1951
01.05.1951
02.05.1951
02.05.1951
02.05.1951
10.05.1951
11.05.1951
19.05.1951
19.05.1951
22.05.1951
23.05.1951
28.05.1951
30.05.1951
01.06.1951
01.06.1951
01.06.1951
04.06.1951
06.06.1951
10.06.1951
10.06.1951
12.06.1951
15.06.1951
16.06.1951
24.06.1951
25.06.1951
70 år
Harald Ingvar Hansen
25 års ansettelse
Vidar Halvorsen
Jan Dag Livden
Jan Davidhaugen
Morten Skogstad
Thor-Åge Rustad
Steinar Dorgli
Vermund Bjerkhagen
Steinar Slåen
Bjørn Torvik
Carsten Munch Lorentsen
Gunnar Walstad
Harald Boganes
Odd Jarle Moum
Øyvind Magnar Moen
Stein-Roar Alstad
Geir Vidar Møller Gjærum
Trond Nordseth
Jørn Iversen
Arnt R. Tidemansen
Leiv Rune Toft
Odd Arild Dokken
Per Egil Linna
Arne Kallevik
Per Harald Pedersen
Eivind Georg Groven
Frank Haugen
Knut Lie
Magne Mørkedal
Ole Aaberg
Ivar Olav Ytterli
Jan Andersson
Jørgen Nordrevoll
Hallvard Holth
Hans Aksel Fjelldal
Henning Østrem
Kjell Ragnar Vestland
Asbjørn Jamtveit
Jostein Lothe
Per Kristian Melsnes
Egil Dahlstrø
Henning Larsen
Per Johan Heierstad
Svante Hovland
Terje Furuli
Øistein Brandt
Arnfinn Robert Lied
Gøran Dypdal
Kai Arild Berget
30 års ansettelse
Einar Skjeldestad
Stig Nilsson
Astrid Kristiansen
Ove Arild Helle
Knut Tore Dokken
Bjørn Olav Haugland
Gudmund Pettersen
Dag Nessæther
Ingar Olsen
Ole Morten Okkenhaug
Even Langolf
Johnny Espeland
Jørgen Holestøl
Venke Lillenes Spanne
Rune Johannessen
Kolo Veidekke
Felles Asfalt
Kolo Veidekke
Veidekke Entreprenør
Kolo Veidekke
Kolo Veidekke
Kolo Veidekke
Veidekke Entreprenør
Kolo Veidekke
Veidekke Entreprenør
Martin Haraldstad
Hoffmann
Kolo Veidekke
Block Berge Bygg
Veidekke Entreprenør
Kolo Veidekke
Veidekke Entreprenør
Kolo Veidekke
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Kolo Veidekke
Veidekke Entreprenør
Kolo Veidekke
Kolo Veidekke
Kolo Veidekke
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
A/S Valdresbygg
Kolo Veidekke
A/S Valdresbygg
Kristiseter
Veidekke Entreprenad
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Kolo Veidekke
Veidekke Entreprenør
Block Berge Bygg
Kolo Veidekke
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
UFO
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Region Sør
Spesialprosjekt, Fjell 1
Region Sør
Region Sør
Region Øst
Distrikt Oslo, Anlegg
Spesialoppdrag
Spesialprosjekt, stab
Martin Haraldstad
Region Anlæg
Pukk og Grus
10.04.1986
14.04.1986
21.04.1986
21.04.1986
21.04.1986
22.04.1986
23.04.1986
29.04.1986
01.05.1986
01.05.1986
02.05.1986
02.05.1986
Distrikt Trondheim
05.05.1986
Region Sør
05.05.1986
Distrikt Haugesund
07.05.1986
Region Sør
12.05.1986
Distrikt Indre Østland
14.05.1986
Spesialprosjekt, Fjell 1
15.05.1986
Region Øst
20.05.1986
Distrikt Bergen
20.05.1986
Region Øst
20.05.1986
Region Øst
20.05.1986
Region Sør
26.05.1986
Distrikt Telemark
26.05.1986
Anlegg, Distrikt Øst
01.06.1986
Distrikt Oslo
01.06.1986
Distrikt Buskerud
01.06.1986
Region Vest
01.06.1986
Distrikt Buskerud
01.06.1986
02.06.1986
Region Bygg Väst
02.06.1986
Distrikt Bergen
02.06.1986
Region Anlegg, stab
09.06.1986
Distrikt Sogn og Fjordane
09.06.1986
Distrikt Sogn og Fjordane
09.06.1986
Region Øst
09.06.1986
Spesialprosjekt, stab
10.06.1986
16.06.1986
Region Øst
18.06.1986
Distrikt Trondheim
23.06.1986
Distrikt Indre Østland
23.06.1986
Personal/HMS
23.06.1986
Spesialprosjekt, Industri og Grunn 23.06.1986
Spesialprosjekt, Betong og Bane 23.06.1986
Spesialprosjekt, Fjell 1
23.06.1986
UFO
30.06.1986
Distrikt Indre Østland
30.06.1986
Distrikt Indre Østland
30.06.1986
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenad
Kolo Veidekke
Veidekke Entreprenør
Dokken
Veidekke Entreprenør
Kolo Veidekke
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Block Berge Bygg
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Veidekke Entreprenør
Spesialprosjekt, Fjell 1
Region Anläggning Syd/Väst
Region Sør
Spesialprosjekt, Industri og Grunn
Dokken
Spesialprosjekt, Betong og Bane
Felles Asfalt
Anlegg, Distrikt Oslo, Anlegg
Distrikt Oslo
Spesialprosjekt, Fjell 1
Distrikt Trondheim
Veidekke Magasin gratulerer!
Distrikt Buskerud
Distrikt Haugesund
Anlegg, Distrikt Øst
02.04.1941
06.04.1981
10.04.1981
27.04.1981
11.05.1981
12.05.1981
18.05.1981
18.05.1981
01.06.1981
01.06.1981
01.06.1981
15.06.1981
15.06.1981
15.06.1981
17.06.1981
22.06.1981
Tett på
Jubilanter i HG Asfalt
"Autopilot" vant
VM i fotball
Hvert år arrangeres det Veidekkemesterskap (VM) i
fotball på Lillehammer. Veidekkemesterskapet inkluderer ansatte fra hele Norge, og er en begivenhet
med både det sportslige og sosiale aspektet i fokus.
I år var det "Autopilot" som tok med seg pokalen
hjem til Oslo.
I forbindelse med weekendtur til Skinnarbu Hotell i Telemark lørdag 29. januar
2011 ble det utdelt utmerkelser til ansatte i HG Asfalt. Fra venstre: Distriktsleder
Ole Petter Andersen, 30-årsjubilanter Astrid Kristiansen, Jan Ivan Karlsen, Hans
Johan Kvist, Ole Gullik Huslende og 25-årsjubilant Geir Vidar Gjærum.
Jubilanter i Distrikt Bergen
Jubilanter fra Veidekke Entreprenør, Distrikt Bergen. Fra venstre: Regionsleder Carl
Inge Veland, 40 års ansettelse Helge Eidsnes, 25 års ansettelse Jan Erik Skjelanger,
25 års ansettelse Astrid Garnes, 30 års ansettelse Haldor Haugland, 25 års ansettelse Erling Roska og distriktssjef Lars Rune Folkedal.
Fikk gullklokker
Fra venstre: Yngve Larsen, Sissel Kalkenberg og Kristen Rødvand.
Lørdag 20. november 2010 arrangerte Asfaltverket Mo A/S julebord på
Fru Haugans Hotell i Mosjøen. Det
ble et høytidlig julebord da tre av de
ansatte fikk overrakt gullklokker etter
lang og tro tjeneste. Dette er de første gullklokkene som er blitt utdelt
i Asfaltverkets historie. Daglig leder
Rune Langfjell overrakte gullklokker
til Kristen Rødvand, Yngve Larsen og
Sissel Kalkenberg (Sissel skulle ha fått
den for fem år siden). Samtlige startet
sin karriere i K/S A/S Nor Vei & Co,
(Sissel i 1980, Yngve og Kristen i 1985)
senere jobbet de i Hesselberg Vei A/S,
så i Veidekke A/S, etter det i Kolo
Veidekke A/S og i dag i Asfaltverket Mo
A/S. n
"Autopilot" i festrus: Fra venstre: Kaare Gilhus, Jan Ole Sæterdal, Lars Forberg,
Werner Bakkefjord, Carsten Festersen, Trond Arild Evensen og Tarjei Sunde.
Tredje helg i november ble det som
vanlig arrangert internturnering i fotball i Håkonshallen på Lillehammer.
Årets turnering, den 13. i rekken,
hadde 77 deltagere fordelt på åtte
lag. Det var knyttet spesielt stor
spenning rundt det eneste nye laget
av året, men det skulle vise seg at
"Regjeringskvartalet" hadde mer
fokus på den sosiale delen av arrangementet enn den sportslige. Med spesialproduserte drakter og publikum i
ryggen, vant de allikevel to av kampene sine. Etter første kampdag ledet,
ikke overraskende, håndverkerlaget
fra Oslo, "Veidekke Oslo". Men med
litt for få timer på puten før turneringens avslutningsdag, ble de slått ut av
"Autopilot" i semifinalen. Dermed lå
det an til en reprise av fjorårets finale,
med Bergenslaget "Lett På Tå" mot
"Autopilot" i finalen. "Drammen" ville
det imidlertid annerledes, og etter
en neglebiter av en semifinale var
Morten Hoff Eek og hans disipler klare
for finale. Bergenslaget måtte ta til
takke med bronse i år.
Finalen ble en klassiker, og med
1-1 etter full tid var det klart for ”sudden death”. Man tok ut én og én spiller fra hvert lag, men selv med bare
fire spillere igjen på banen ble det
ikke mål. Dermed måtte det avgjøres
på straffer, og etter mål av Werner
Bakkefjord og to fenomenale redninger av Jan Ole Sæterdal, ble det seier
til "Autopilot".
Som enhver turnering med
respekt for seg selv, avsluttes
Veidekkemesterskapet med bankett.
Med biff på menyen og champagne
i glassene, var det duket for en helaften. Også i år gjorde komitéleder
Kari Berntsen og hennes undersåtter
Leif Bjarne Helgesen, Morten Hoff
Eek og Tarjei Sunde, en fantastisk
jobb på arrangørsiden. Dette er et
arrangement i Veidekkes ånd, som i
høyeste grad ivaretar våre kjerneverdier. Neste år oppfordrer vi enda flere
til å ta turen til Lillehammer. Kanskje
kan dette også bli en skandinavisk
forbrødring? n
Tekst og foto: Kaare Gilhus
De to heltene fra finalen: Jan Ole
Sæterdal og Werner Bakkefjord.
3535
Facaderne dækkes af store espalierer i stål, som
beplantes med slyngplanter, så det færdige
resultat bliver grønt og venligt.
Nye etager på Københavns Universitet
Hoffmann bygger nye og tidssvarende forsknings- og undervisningsfaciliteter på Amager.
Ingen har sagt, det skulle være let, og det blev starten
på Hoffmanns byggeri på Københavns Universitet da
heller ikke i oktober.
Der er tale om et kompliceret byggeri, hvor man
bygger nye etager oven på eksisterende, og her
var der problemer med forundersøgelsen af såvel
eksisterende installationer som konstruktioner på
stedet, så man måtte i gang med en del ny projektering. Desuden har der været betydelige hindringer til
jord- og kloakering samt funderingen pga. uforudsete
jordbundsforhold, idet området består af opfyldte
materialer, som indeholder brokker og betonaffald.
- Det kostede 10-12 ugers forsinkelse, men det
indhenter vi ved at forcere arbejdet. Vi har allerede
tilpasset byggeriet og tidsplanen, siger en overbevist
projektchef Reza Hannani.
Til gengæld er han også overbevist om, at studerende og universitetsansatte får nogle rigtig flotte
omgivelser, når etape 2 (KUA2), som er den del af
universitetsudbygningen, der er i gang i øjeblikket,
står færdig.
Afleveres i oktober
Hoffmann har råhusentreprisen, som skal være klar til
aflevering senest i oktober 2011 – en kontrakt på ca.
104 mio. kr. Foreløbig skal nedrivning, betonarbejder
Der udføres undermuring af eksisterende fundamenter i kombination med en kompliceret afstivningsform af de eksisterende bygninger
og stålforstærkninger i
kælderen samt eksisterende etager inkl. udvendige betonarbejder op til
terrænniveau være færdigt
medio april, så selve
montagearbejdet af de
nye etager kan begynde.
Hoffmanns bemanding er
frem til april 2011 oppe på
Projektchef Reza
100 mand.
Hannani er overbevist
- Der bygges fire nye
om at tidsplanen holfløje i to etager vinkelret
der, på den byggesag
oven på de eksisterende
han stolt viser frem.
tre etagers bygninger,
som samtidig forstærkes –
i sig selv en udfordring. Der er tale om en kompleks
entreprise, idet der skal udføres undermuring af eksisterende fundamenter i kombination med en kompliceret afstivningsform af eksisterende bygninger.
Betonelementmontagen er ligeledes kompliceret,
da alle etager skal efterspændes i både lodret og
vandret retning. En del af de eksisterende, bærende
betonbjælker, søjler og dæk i etagerne skal udskiftes.
Operationen kræver, at de respektive etagedæk over
bjælkerne løftes med en speciel løfteteknik for at
undgå eventuelle revner og sætningsskader i dækog vægkonstruktioner, forklarer han.
- Desuden opføres et overdækket centertorv, ligesom spektakulære ståltrapper og gange forbinder
bygningerne, og en bro forbinder etape 2 med etape
1. Siden følger etape 3, siger Reza Hannani.
Facaderne dækkes af store espalierer i stål, som
beplantes med slyngplanter, så det færdige resultat
bliver grønt og venligt.
Fornyer campus
De eksisterende bygninger stammer fra slutningen
af 1960-erne, hvor man besluttede midlertidigt at
flytte en del af Københavns Universitet til Amager.
Det endte med at blive en permanent løsning, men
lokalerne er nu blevet utidssvarende i forhold til de
studie- og forskningsmiljøer, der fordres i dag. Omog tilbygningen er i øvrigt et led i hele den fornyelse
af universitetsområdet Søndre Campus, som omfatter tre etaper KUA1, KUA2 og KUA3.
Bygningerne rummer fakulteterne for humaniora,
jura og teologi med undervisningsfaciliteter m.v., og
KUA2 skal desuden være organisatorisk centrum for
humaniora og campus som helhed.
Derfor rummer KUA2 også et nyt fakultetstorv
med butikker og en "one-stop-shop" med en række
servicefunktioner, et projektområde for forskningsprojekter, fakultetsadministrationen, et campus
driftscenter samt tre institutter og en afdeling for
musikvidenskab.
Det er Institut for Kunst og Kulturvidenskab (IKKMusik), Institut for Medier og Erkendelser (MEF),
Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier
(TORS) og Instituttet for Arkæologi, Etnologi, Historie,
Græsk og Latin (SAXO).
Selve bygningen bliver 22 meter høj og i fem etager plus kælder og diverse teknikrum. I alt ca. 37 000
m² og godt 6 000 m² kælder. Jord-, kloak- og betonarbejder er egenproduktion fra Hoffmann. Hoffmanns
kontrakt omfatter ligeledes levering af stålkonstruktioner, brandisolering, betontrapper samt jordankre,
spuns og grundvandssænkning. n
Tekst og foto: Karen Sloth
FAKTA
Bygherre: Universitets- og Byggestyrelsen
Totalådgiver og arkitekt: Arkitema Architects
Ingeniører: EKJ Rådgivende Ingeniører as
(statiske beregninger til konstruktioner samt
vvs-, ventilations- og CTS-installationer) og
Balslev Rådgivende Ingeniører A/S (står for
sprinkler-, el- og sikringsanlæg samt elevatorer)
Landskabsarkitekt: Svend Kierkegaard as
Tips redaksjonen på e-post: [email protected], [email protected] eller [email protected]