Trøndersk ordliste - Verdal historielag
Trøndersk ordlest Bind 1 Utvekkla tå: Facbook-gruppa «Heimbrøggi oL' å uttrøkk...» Redigert av Kurt Evert Odin Stenbakk nnn Trøndersk ordlest / Trøndersk ordliste / Trøndersk ordbok / Trønderordboka På Internett finns det ein masse nættsteda der det e lista opp trønderske ord og veindinga. På Facebook e det også ei grupp som heite «Heimbrøggi ol' å uttrøkk. Trøndersk skreft å uttale.» Undertegnede har på vægne tå gruppa syjdd sammen eit Exceldokument der æ har dyjtta in ord og veindinga frå diverse nættsteda æ har googla fram på Internett. Datafila e langt fra ferdig, og har fortsatt nån døbbeltføringa. Ordlesta vil heile tida bli oppdatert, men da språket stadig e i eindring, vijl ordlesta heiller ailder bli heilt færdig. Men feil og mangla, ska vi i fællesskap prøv å fjærn ætti kvart. Uinner «ORDTYPE» e det ein del feil, men dét skyildes i hovedsak ein datamæssig sorterings-glipp tå uinnertægnede, som det tar tid å rætt opp. På variablan e det sætt opp eit fijlter - og det ska ætti kvart bli ænkelt å sorter på aill ovenstående variabla - f. eks. betydningen av eit ord, ordtype… (KODE bli nok fjærna, men det ferrænkle ein del når æ lægg ijnn/rætte opp ting.) I Ark-fanan nederst på dokumeintet fijnnes variablan: | INNLEDNING | ORDLISTE | Skjellsordbok | KODER | æksæmpla| Stedsnamn | Fornavn | Dyrisk | Ressursa | - så du kain lett gå frå det eine arket te det ainnere... DATAMESSIG SKALERBART Reint datamæssig e dokumeintet lett skalerbart (utvidbart) - i ferrhold te eventuelt å lægg te nye arkfana, fleire nye variabla (f.eks. ein egen variabel om KOR i Trøndelag ordet bli brukt/sagt, VARIANTA av ordet, OPPRIJNNELS, ja egentle ka som heilst ainner variabla som meir profesjonelle enn det vi e og ønske, og trøng ferr å katalogiser eitt ord/ordtrykk, og vijl bruk tid på. HJØLP TE Å OPPDATERE ORDLESTA Dersom du ønske å hjølp te å oppdater ordlesta, kain du ta kontakt med undertegnede på [email protected]. Ordlesta e også lagt ut som PDF-fil, men dein vijl itj bli oppdatert lik oft som Excel-fila. FELLESPROSJEKT Ordlesta hen e kanskje dein første som overhode e laga som eit stort felles prosjækt, der aill medlæmman i gruppa e med å lage ijnnhoildet! Så dæffer blir i hovedsak heiller itj nån enkæltpersona kreditert (unnjtatt uinner 'æksæmpel ' der det e litt længer utgreinga og dæffer litt meir ætterrættele å skriv kæm som har kymmi med det. Men takk te aill i hop! Uten dåkkers store kunnskap og innjsats , inga omfangsrik ordlæst - ei ordlest som også ferhåpentlevis vilj vårrå med på å dokumentér ord som e i færd med å bli bort frå daglitalen ruindt omkreng i Trøndelag. Eillers har æ det enormt arti når e «rappe» teng på Face-booksida vårres eiller kopiere go'e ord, begrep og veindinga. Æ håpe at aill ainner som bidrar med stoff har det lik artig som æ har det! SØKEFUNKSJON I PDF-fila søke du ved å bruk Cntr + F-tasten I Excel-fila kain du både sorter og søk ved å bruk Cntrl +H-tasten UNNGÅ at ORD BLI TATT OPP FOR MANG GÅNGA Fer å unngå at vi får ailt fer mang repetisjona av oL, e det lov å sjå i ordlesta først! Du kain også bruk søkefunksjon som Facebook tilyr. Ol det står lite og ingenteng om, må du gjern ta opp. Ol det står my om, e godt dækt og e itj så viktig å ta opp. Det e lærerikt og deffer heilt greit med repetisjona, men det kain lett bli kjedele fer mang at såmmå ordan går igjæn heile tia! Så ta ein kjikk i ordlesta først. Kanskje sjer du nå som du e uenig i, feil, vil ha in, ber/ainner ferklaringa på også! såmmå ordan går igjæn heile tia! Så ta ein kjikk i ordlesta først. Kanskje sjer du nå som du e uenig i, feil, vil ha in, ber/ainner ferklaringa på også! Å LÅVVÅ MED ORD Æ vilj avslut med ein slags omskriving tå Sylfest Lomheim, profæssor i filologi: Ordan e ueindelige son som dæm variere: dæm e korte og lange, vage og presise, høytidele og arkaiske eiller kvardagsle og simple, vanlige eiller skjeldne, vænnlige eiller fiendtlige, tradisjonælle eiller nye (heimbrygga…) norske eiller innjlånte fræmmedord … Vi har politiske ord, ideologiske marskøra, tomme frasa, rammanes formuleringa, ramme alvor, humoristiske ordspæll, språkle hjærnevask og uferståele tåkeprat... Matematikk e eit viktig språk, spesielt der 'vanle' språk bli fer omtreintle. Dæffer brukes det taL og bokstava som ein konsekvens av at my med nødveindigheit må/bør uttrøkkes heilt æksakt. Språk som vanle kommunikasjon meillom følk kain ailder bli nå fer mænneska som gjern vilj ha A4-løsninga eiller eit fasitsvar med tri streka uinner. Språk e ailt det i meillom: glede, feruindring, historie, tap, overraskelsa, nye veindinga, seier, nytels, framtidshåp og sorg… Språket e det vi levve i og tå - og med! Og språket vårt (trøndersk) ska vi ta vare på, vårrå stoilt tå – og bruk! Kurt Evert Stenbakk (OLinnjsamlar) [email protected]. Oppdatert : 24.12.2015 Facebook: https://www.facebook.com/#!/groups/349124585138374/ Ord 1 bismerpund 1 daler ( også dollar) 1 foL (foLing) Betydning / synonym… = 6 kg, fra vektenh. «bismer» Sjå 'bøsmar'/'bøsmer' myntenhet i flere land, DK, Norge: daler, rikstaler en mengde (ikke eksakt), ein fang ved, porsjon ved, høy… i bruk / æksæmpel / forklaring / merknad «pund» (1/12 bis. = 500 g) og «mark» (1/24 bis. = 250 g) daler va hovedmyint i Danmark frå 1537 og i Norge frå 1544 ein fol med ved ([det du fekk med i heinnern] vatn [i bøtta]) kode kjønnordty mvl n s mvl m s mvl f s 1 heiltønn 1 hælvtønn 1 hærning 1 linestamp 1 marsk heiltønne. Sjå 'tønn' halvtønne - 57 liter ½, halvparten (omtrentelig; ein halv gris, lam, sau..) = ca. 250 angler eg 'merkestrek på en bismer') vektenhet : ¼ kg. (Mark var også myntenhet i Norge og Tyskland). Nån sei også 'mårsk' - eitt mårsk kaffe heiltønnan va på 114-117 liter hælvtønnan va på 57 liter æ ska å kjøp med ein hærning gris linestampan vart laga ved at ei tønn vart delt i to før va det va vanle at følk kjøft umyLLi kaffe i butikken- i så og så mang marsk - dærætti mått du sjøl måLLå opp kaffen i ei kværn. I dag får du sekkert kjøft kaffen på såmmå måten i spesialbutikka. Æ va 15 marsk da æ kom te. Før atet sa mang 'ein milli' om ein millimeter. En pel utgjorde da 1/4 pott eller ca. 0,24125 liter som omregningsenhet. I dag regnes pelen gjerne som 2,5 dl. Også 'trepelsflask', 'tripelflask', 'tripelaflask' åtte potte rømme, fire merker smør… Før atet sa mang 'ein santi' om ein centimeter. De hi snødd serska 10 santi i natt. vekten av ei skjeppe sild eiller brisling ble regna lik 20 kg, men ble fra 1935 satt til 17 kg. også brukt som medisinal vektenhet i Danmark snes e my brukt i ferrbinnjdels med ægg 1 spesidaler va omtreintele 4 krona, akkerat norrønt þumal. Angis med doble anførselstægn: " (20") Ei og ei hæLv tørt = ei datter pluss seks = sju! på norsk har vi 'ort', 'øreskyild' og 'ørten' (gånga) frå ordet 'ørte'. 1 ørte bygg = 1½ tønne, 1 ørte hvete = 2½ tønne ei 1/4 rengs tønn va på 30 liter, sjå 1 silljtynnj ei 1/8 rengs tønn va på 16 liter Det e nok mang variasjona av hva følk rægne som de klassiske «syv sortene til jul» … Sjå eksæmpel fer ein oversikt over dein ulike julbaksten, eiller dæm '7 sortan te jul' Sjå meir uinner æksæmpel mvl mvl mvl mvl f f m m s s s s mvl f s mvl m s mvl m s mvl f s mvl m s mvl f s mvl mvl mvl mvl mvl m n m m m s s s s s mvl m s mvl mvl f f s s mfd m s 1 milli 1 peL millimeter, 1/1000 meter Pel er en gammel måleenhet for volum. I tidligere tider ble pel regnet som 1/4 juste eller en 1/12 bolle 1 pott 1 santi (sankti) = 0,9651 liter centimeter, (av centi-) 1/100 meter, symbol cm 1 skjæppe rommål ved kjøp og salg av korn, men særlig av sild og brisling = 20 l ca. 0,171 mm, ca. 0,165 mm lang (målet har variert) = 20, brukt my om egg.. = kr. 4,= 25,4 mm, 2,54 cm i metersystemet = tylft = 12, 1 dusin. to tørter tømmerstokker = 24 (dansk) 1 ørte = 10 penninge eller 12 penninge 1 skrupel/skruppel 1 snes 1 spd. 1 tomm (tomme) 1 tort (tølt, tørt) 1 ørte 1/4-tønn 1/8-tønne 7 sortan te jul 7tallet (sju-taLet) Heimbrygga ord... 1/4-tønne (fjerding) - 30 liter (åttring) - 16 liter «de 7 sortene til jul», syv slag, småkakene, søt-kakene, kaffebrødet vi ofte baker til jul - og nyter! det magiske tallet 7 -syv Side 5 av 708 tlo Heimbrøggi ol'... abakLe (abakLi) abbeler (opp): Abel aber ablegøya adel adele adjektiv adjø! adjø! Og takk fer mæ! adonis adsjellig adverb affál aftes ager agg agger agn agn agn agnfaut Heimbrygga ord... vrient, tungvindt, komplisert, arbeid som ligger vanskelig til (f.eks. rør bak ein vask), tungvindt å komme til et sted; bøklåt å kom te… 'kjølkåt å få te' starte på nytt, ta seg sammen, prøve på nytt. Forvanskning av å etablere? Adams og Evas eldste sønn, bror til Kain, han som drepte (slo i hjel) Abel; 'sabla slåsskamp' hake, men, ulempe, uheldig forhold, overført: noe bak dét, ein snubbeltråd ablegøyer, (da. abeløyer 'apeløyer' og gøy) adle, gi adelig rang (adle, adla, hi adla.) adelig, fra adelen, av adelig byrd ord som karakteriserer et substantiv og pronomen og som kan gradbøyes - og bøyes i kjønn og tall. Noen adjektiv får mer og mest i stedet for gradb. når ting e abakle, da e det vrient, prakki, komplisert, kjølkåt, trasi, vanskele, ijnnfløkt eiller bøklåt og få det te. Dæm sei 'abakli' oppi Li. Snl.no: avbaklig: avsidesliggende, utilgjengelig; vrient, vrangt. brukt om å start nåkkå; ta sæ sammen, prøv på nyjtt, vart muligens brukt for læng sia i Mosvika/Måssvitjen. Kain å’n Abel sloss om en sabel, så kom`n Noa og høgg ti dæm kloa. Mæn da kom a Ruth, og da vart e slutt! Det e eit aber å ha men og ainna lyta. Det e minnjer aber å vårrå trønder i Oslo. Ganske populert, det ska æ sei! når vi gjær ablegøya gjær vi spilloppa og finnj på artige påfuinn! arbeide adle mainnen, sa direktør'n og tok langhælg! dæm som e arve gods og guill og rettigheta, e adele karakteristikkan te adjektiv e sånne teng som størrels, vækt, farge, utsjåan, om lukt, smak … og adjæktivan kan gradbøyas (positiv, komparativ og superlativ); tjokk, tjokkar, tjokkest og meir og mæst... ha det bra, farvel (far vel!) , sjå nedenfor «Adjø! Skjer dæ te vækkan!» (fra fr eg à Dieu 'til Gud; i Gud i vold') Æ gir mæ over (i guds vold)! Spansk: Adios (Adios Amigo!) adjø og takk for meg, ofte sagt når noen ikke orket mer, «Hain sa adjø og takk fer sæ» - vart brukt om det å slut med nå, trækk sæ ga opp noe, sluttet med noe frå nå. Adonis var berømt for sin skjønnhet var Afrodites yndling. Bli du kailt fer ein 'adonis' har du nok draget på daman! Adonis' motpart i Mang kvinnjfølk legg langflat ætti sånne… nørrøn mytologi va Balder kjeint fer lys, skjønnhet, kjærlighet og lykke. http://no.wikipedia.org/wiki/Adonis Mang 'adonisa' veit det sjøl når dæm sprade ruindt og vise sæ fram fer daman… atskillig, ganske mange, ikke så få det va adskjellig mang på martna'n i år. Hu hadd adsjellig my pæng! ord som er underordnet et verb, et adj el. et annet adv, mæst vanle adv e gradsadverb, stedsadverb og tidsaadverb. I sætningen og som sier noe om grad, måte, sted eller tid… «han kom baklængs, e 'baklængs' adverb. ta farvel med (begravelse) Sjå 'begravels, 'affál, 'avfaL', 'likfaL' i går kveld Sjå 'i aftes' agere, spille som, late som, agere en rolle som æ agere itj, æ e son!/Koffer læss du som om du meine… motvilje, antipati koffer e du uvænnli mot mæ og har ein så agg! agere, handle, spille som, late som tru det som du vilj, men æ aggere itj, æ e son! agn; lokkemat; mark, flue, blåskjell, kjøtt, fisk bruke du marsk eiller blåskjellj som feskagn? agne, bruke agn til fisk/å fiske ka e det du agne med du når du feske? avfall etter tresking. Sjå ''trøsking', 'korn' agnfauten va den som hadde jobben med å ta unna det va æ som va agnfauten når vi trøska. Sjå også 'mskinering' uinner agnene når det vart trøska. sjå 'trøsking' æksæmpel Side 6 av 708 ay adj hs v rfm egn sam n s hs sam sam m s v adj spr n s hs int hs int sor m s adj spr rfm tpe hs hs hs fjf fjf lb lb n s v n n n v s v s s s m s m Heimbrøggi ol'... agnkuse agnmainn agnskjell agnætt (agnét) agursk agursknyittj ailder ailder (ailler) aildersgreins () aill hi ei bleim å blås på! aill i hop aill min dag aill på gåla aill sin dag ailldeles ailldeles frå mæ ailldeles ikke ailldrigen ailler ailler føst aillervoLin (ailldervoLin) aillstass ailt e såre væll Heimbrygga ord... som ovenfor som ovenfor agnskjell til å agne med liten mørk bekkørret/auri agurk, cucumis sativus, 4. mest dyrka grønnsaken i verden, etter tomater, kål og løk. Kjent i bibelen og fra da den romerske keiseren Tiberius ville ha agurk på matfatet hver dag - sommer som vinter! agurknytt, agurknyhet; sommerstoff i avisene, med d¨rlig journalistikk, lite nytt og nyttig stoff (avisene bærer preg av at det er ferie - også på Stortinget, i politikken og blant mange av rikssynserene og sam-funnsdebattantene) det va æ som va agnkusa når vi trøska. det va æ som va agnmainn' når vi trøska. æ ægne med 'saindskjell' agnætt e ein liten mørsk bækkauri vi får vess vi feske i små bækka. Tiberius va vijlj ætti agursk og villja ha dæ kvar dag på matboLet - uansjett årstid! Agursken har vyrti dyrska minjst i 3000 år i India. Agursk e vældig godt - og fint som pyint på kakskiva. Så itj kom hen å gjørrå nar tå agurken, da æksplodere som ein tomat! agursknyheitan e oft skrivvi tå journaliststudeinta som itj har så my å fårrå med einnu. Det e lite som skjer om sommårn, lite kjøtt og mein-ing i stoffet og det e lite å ler tå det som står.Og da innjhoildet oft e like unøttig som mang ei tid rægna agursken fer å vårrå, villja det kanskje itj fått plass i avisan utafer feritia. alder ka e aildern din, om æ må be? Vi har aildersgreins hen på kinon. aldri, aldri i livet, slett ikke, på ingen måte ailder i livet, det vijll æ'itj! aldersgrense kolles aildersgreins e e ferr å kom ijnn på filmen? alle har vi våre problemer (å stri med! ), meir psykologisk Ja, aill har vi vel våre sår og ting å stri med. Og det kan oft vårrå veldig godt einn fysisk meint å ha nån t å blås på den bleima! alle sammen kom hit, aill i hop! gjennom hele livet der har æ bodd i aill min dag, og son vilj det vel bli i fortsættelsa òg. alle på garden/gården aill på gåla daua uinder svartedauen. gjennom hele livet der har dæm bodd aill sin dag helt, fullstendig e du ailldeles på styr? satt ut, ute av balanse, forlegen; pinle berørt Æ vart ailldeles frå mæ, sjå 'bryiddj' (og 'balangsert') aldri!, slett ikke, på ingen måte ailldeles ikke, e du heilt på styr! 'Toskhau'! aldri ailldrigen i livet, det vijll æ ikke! aldri ailler i livet, det gjær æ ikke! aller, helt først (spøkefuillt heite det veL sæ at E-versket «Hain vart ailler føst! æ e sååå stoilt tå'åm!» (Ailler føst sa Gud «Fiat Lux!» og elektrikera kom først og ordna lyset…) og det ble det; lys. drar på årene, er blitt slik (gammel): gammelmodig; «Men æ bli ailler aillervolin, æ!» Fer æ e ung te sinnjs, og vilj opp-låvvå 'preget, tatt av alderen; gammel av sinn, vesen; 'trassaillern' på nyitt. Ja, det vilj nu æ, hvertfaill!» «Nån bli ailder ailldervolin alderdommelig; «Nån dreg på åran, og hi vyrti ailler-volin». - men nån ainner e det heile livet!» Sjå 'nånn bli ailler aillervolin' og 'voLin' alle steder; vi har ainnerstass, fleir stass, mangstass, nån stass såre; høg grad, veldig, eg: smertelig Ainnerstass, fleir stass, mang stass(a), mangstass, nånstass... og sekkert mang ainner plassa. Når nå e såre vel e det vældig bra, og det e bra. Side 7 av 708 lb lb fjf mfd m m n m s s s s bfg m s sam m s hs m s adv s m hs tpe lb tpe hs adj m m pron s s s adv adj adv adv adv adv hs adj naf adv adv Heimbrøggi ol'... ailt med måte! ailt med sæ ailt med sæ Alt med måte, av (norr máti, fra lty mate, eg 'mål'). passelig mengde el. grad, måtehold, grense 1. så vidt, med nød og neppe, på hængende håret ailt sea ailterert 2. i sin alminnelighet (Byneset), totalt sett, alt under ett, alt i alt, over det heile, fullt og heilt: helt siden alterert, fra senlat. alterare 'endre'), opphissa, oppskaka aindbært aindørri aindårråain dår ainjsinn (ainjsinnj) ainn (puste) ainn sett ainn sin ainnakvar kaldt å puste ute (slik at pusten vises) skispor frå den tid de brukt ei lang og ei kort ski. andor/andår er den korte frasparkskia … være oppmerksom (mang måta å skriv det på!) pust, ånde, betyr 'ande', 'pust', 'vind', en annen(s) sitt, uvedkommende en annens, uvedkommende det, annenhver; annakvar, (norr. annan hverr) ainnamainns ainnan sett en annens andres, noen andre sitt ainnberr ainndan ainndåggå ainndåggåsamt vrang, vanskelig, men også; andre juledag; ainndan jul og ainndan påsk de som hadde travle dager, var i ainndåggån Å hå, og kjenn ansvaret, og få tinga gjort! ainneggel ainner ainnera ainnere ainnerledeslainnet negleflis, hudfliser eller hudsprekker andre nummer 2 (hunkjønn) alle de andre/aill ainneran anderledeslandet ainnerledestænkanes annerledestenkende ainnern ainnerstass nummer 2 (hankjønn) andre steder Heimbrygga ord... ailt med måte - sjøl måtehoild! Det e alt med sæ det! ( bærre så vidt det går) :«Ja det eh ailt med sæ ætt æ hængihop, ja æ må sei æ e illjt røynt.» "totalt sett" - "alt sett under ett" ble det ein vællykka feiring i går. over det heile, fullt og heilt: "kjerringa va trill roinn, alt med sæ ailt sea tidenes morgen hi det virri ufred og krig på jorda! Vess du e ailterert e du litte oppskjørta, opphissa, oppskaka. det va kaldt og andbært å pust i morges Sjå 'indårråain dår' uinner æksæmpel … man hadde i tidligere tider, skliskia va længer. Sjå æksæmpel også 'ainsinn'; ein kain vårrå 'ainjsinn' eiller 'oainjsinn'/'uainjsinn. trur nok det e mang som vilj skriv det 'annj' òg. dein eines brød, dein ainn sett brød. det e nån ainn sin sko ainnakvar rækk ska stå, sa lærerinnja og satt sæ. Ainnakvar vækka bur æ på hotæll. Ainnakvart år feire æ jula i Spania. ainnamainns eiendom ska du'tj bruk uten lov «Vess det itj e dett, må det vårrå nån ainnan sett (ainn' sett.) Kanskje det e mett?» som er så kald at anden (pusten) lett synes,http://goo.gl/xGHBmt ainnda'n e det fæst oppi greindehuset, aill kjæm! dæm som hadd travle daga, var i ainndåggån; travel H. M. (Iversen) ainndåggåsomt/ainndåggåsamt kailles det når ein hi ansvar ferr å gjørrå ting, særle te eit vess klåkkslætt ved naglerota hs m s hs adj hs adj adv hs adj naf si si hs hs sam sam adj adj v pron pron pron sam m s hs tpe m s adj adj pron tlo «Det er langt dette Anderledeslandet. Nordover, nordover uten ende.» Rolf Jacobsen æ har bestaindi virri ainnerledestænkanes. tredjen va du, ainnern va æ. Føssten hi vi glømt. Ainnerstass, aillplass, fleir stass, mang stass(a), mangstass, nånstass... og sekkert mang ainner plassa. Side 8 av 708 nbf s adj naf adv Heimbrøggi ol'... ainnfeL «de va nå te annfel», «hu e så i annfelån» hast, sjå http://goo.gl/xGHBmt ainnfeLåt Ivar Aasen: Av ande=pust og falen=redd; urolig, masete, andpusten, ha det travelt, stressa. utålmodig, også ainnføttes (annjføttes) andføttes, omskåttes, 69-stillingen,) når to personer ligger i samme seng og den eine snur beina; hi fotan kvarsi ainnguLin (annjguLin) tverr, egen, vrang, vrien, brysom. (Ein kain nok også skriv det som 'ainnguLu', ainnguLåt, annjguLåt'...) ainnjføtes andføttes,med føtene mot kvarandre, når to personer ainnjliar annerledes, forskjellig, ulik ainnjsamt travelt når du e ainnfelåt, har du det travelt og e kanskje kortpusta og utølmodig, urole og masåt. Sjå meir uinner æksæmpel Når ein ligg i 69-stilljingen / ainføtes / ainnføttes / omskoftes / omskåttes / omskærves, bli det plass te fleir i såmmå sænga. Akkurat som sardin i når du e 'amplei' og har nok å stå i med, fullt opp med nå', - og stresset og maset bli negativt, kain du også bli tverr, egen, vrang, vrien, brysom; snur beina såmmå lei som ainner'n har hauet, ailtså son at dein eine har i Namdalen e det mang som sei 'ainnjliar' ferr 'ainntjles' æ hi då sainnsamt at æ itj har tia te å skyinn mæ! ainnjsætti! (ainnsætti!) gi akt for! Se etter! Passe opp for! Holde øye med ainnjåggå stresset, masete, oppkava, opptatt med nåkkå opptrer mæsti bydeform (imperativ): Gi akt på!, Håill eit auge me!, pass på!, Vess du e ainnjåggå, jåggå du ætti ainna (pusten) ainnkafft (ainnkaft) ainnmasanes hektisk, urolig, travelt, kavåt, stressåt, masåt… Mang skrivemåta; annjkaft/annkaft/ankaft stresset, masete Du ande/puste tungt når du e ainnkaft: hektisk, urolig, travelt, kavåt, stressåt, masåt…«Æ e så ainnkaft at det hi'tj tia te å svar på'e.» du e så ainnmasanes, nei bærre mas og kjas med det! ainnpust tung pust etter en kraftig etter anstrengelse æ fekk ein så ainnpust ætti æ sprang opp aill trappin i eit jafs! ainnpustin ainnpuståt ainns (ainnse) ainnsa ainnsemd ainnsimillåm ainnsin (på) andpusten, tungpustet, overf: hektisk, oppjaget andpusten, tungpustet, overf: hektisk, oppjaget legge merke til, bli oppmerksom på, 'ainnsin' la merke til, la mærske te, ble oppmerksom på urolig helt uten tid oppmerksom, åndsnærværende, tilstede, følger med i timen du e så ainpustin! Ka har du gjort? ka e det du e så ainnpusten og oppjaga fer? hain ainnse teng før vi merske nån teng. æ ainnsa 'a læng før hu såg (la merske te) at også æ va te stess. sjå Sjå http://goo.gl/xGHBmt ainnsjett (ainnskjett) ansett, ein som nyter alm. aktelse; respektert ainnspå ainnstøypinga passpå, vær oppmerksom på, passpå stesøsken; mine og dine barn - dæm som bli bragt inn i ei nyttj forhold (ækteskap/samboerskap). Ivar Assen skreiv 'andstøypingar' i Norsk Målbunad Heimbrygga ord... du e oppegåanes og ainnsin og følle rimele godt med på det som skjer omkreng dæ. «Vess du e litte ainnsin, viNN du å sjå'n feiNN haiNN fersviNN!» (P. O. Molberg) e du ainnsjett e du godt likt og nyt oft respækt. Hu e ainskjett som å vårrå snillj og god… ainnspå at du får med dæ passet når du fer i mårrå! annjstøypinga e stesøsken. Dæm går oft arm i arm som 'ækte' søsken, men e frå ein ainna 'støyp' og e dærmed eg. itj i slækt; stesøsken. Sjå også 'armstaup' Side 9 av 708 hs m s hs adj hs adv hs adj hs adv adj hs adv hs adj hs adj hs adj hs adj hs m s hs hs hs hs hs adj adj v vp adj adv hs adj hs adj v fam mbf s Heimbrøggi ol'... ainnt om travel, anntj om; det haste travelt 'ha aint om', 'det e aint om det'. Sjå http://goo.gl/xGHBmt ainntless annerledes, forskjellig, ulik på ein ainnan måte føle æ hain e litte ainntless i dag. ainntlessar komp. av annerledes, forskjellig, ulikt på ein ainnan måte føle æ hain e einnu ainntlessar i dag. ainntæft tett i nesa, tett i nassin, tungt for å dra pusten æ vart så ainntæft og fekk problem med å dråggå pusten ainnvinn travel, strevsom, annsam – men også brysom, mødsam, Sjå http://goo.gl/xGHBmt akan Aker Verdal'n Akertɛpen (Akerteipen, Kværnerakka bakka bonka akkar akkar bry seg om Aker Verdal (Kvaerner Verdal - Kværner Verdal) Akerteipen (Kværnerteipen) tape, klisterbånd, limbånd som dem brukte på Aker Verdal, nå Kværner Verdal. barneregler (barneræggel/barneræggla) akevittdram tiarma blekksprut (Todarodes sagittatus) akkedas akkedering, drøfting, ein trette, disputt: Når ein akkedere om pris, da bli'n enig om/ferrhaindle om pris/betaling/akkord. diskutere/ha drøftinger (om)/prute (seg fram til enighet): akkordere), akkedere om betalingen akkeder akkelkul akklimatiser sæ aksel - aksla aksel sæ akselfjøl akslott akt dæ! akt sæ aktan Heimbrygga ord... hs adj adj hs adj hs adj ka hadd Verdal'n virri uten Aker Verdal'n - bærre ein aker? sam Brukes te ailt? Itj te å ta opp lyd med, vel? Men nu e det teipa (lagra på vku data'n) at «Akertɛpen' kuinn næsten brukes te ailt. 'Kværnertɛpen' e sekkert akka bakka, bonka rakka, ækla mækla, sjång dång, filli fång, issa bissa, topp! bvl I Sparbun sei ungdoman «ein akkar» om ein akevittdram mfd du e aill plass samtile, du e som ein akkar dyr sjølve samtalen e ein 'akkedas' - ein 'kjøpslåingssamtale'. det vart litte akkedas om det! Det e my akkedas ifm lønnsoppgjøra. Nån bruke 'akkedas' i hs meir positiv ferstand: om ein vanle samtale. Så akkedert vi, så drakk vi, så akkedert vi igjæn... Men te slut vart vi enig om prisa, lønn og tariff! «Å akkeder med ein egenpåle, e itj ainntlessar einn å sam prøv å spiker gele på veggen.» ankelkul (malleol). Sjå hysjilom. Sjå 'hikjilan' , 'åkkelkul' og det heittj 'akkelkul' utti Måssvitjen ana 'hukkeLkuL' vennes seg til, bli vant til, bli fortrolig med været værsken mænneska, plainta og mang dyr greie å akklimatiser sæ helt te det hs veret vi oft har på vintjern i Norge. skulder ana dra på akslene, trenge seg fram, breie seg. skulderblad, akselblad toppenden på korn band pass deg! Vær forsiktig! Ta deg i akt! pass sæ (passe seg) bry seg om slut å aksel dæ fram, det e itj fint å breis sæ son! Sjå http://snl.no/skulderbladet akt dæ fer ka du sei! 'Du må akt dæ!' Akt dæ, faren min e myyyy stærskar Side 10 av 708 adj hs ana lb hs hs m s m s m s m s v m s v f f n s v s s v v Heimbrøggi ol'... akterspeilet al (a:l) ale sæ itj alkis alkoholpåverska alljskens (aillskens) allrin almennveien aLmænning alo aloi alt me sæ alterert alvårle alvårle sjukdom am Amerikaner speil akter på en båt, overført: rompa, bakenden (helst negativt!) lage renner for nepe og potet; passer seg ikke, høver ikke alkoholikar alkoholpåvirket, bedugga, fuill, sørspa fuill… allslags gammel hovedveg gjennom bygda allmenning, felles areal, område med felles/allmen bråk, kommærsj, leven, sjau, styr, spetakkel, roping, kauking… av 'halloi'. Sjå 'lage aloi' bråk, kommærsj, leven, sjau, styr, spetakkel, roping, kauking… av 'halloi'. Sjå 'lage aloi' berresåvidt (fra lat. Alterare: 'forandre'); berørt, oppskaka, opp-jaga, forfjamsa, oppskjørta, forvirra og litt usikker, sjå 'vårrå oppidi' alvorlig alvorlig sjukdom, ofte dødelig, kreft, kols… stor tønne kortspill, med 3, 4, 5… spællera, der det gjailt å få flæst stekk og dein som byddj mæst fekk vælg tromf Ammerikakoffert Amerikakoffert. Store nesten uhåndterlige kofferter amp ampen amper ampin amplei ampstekk bry, møde, strev, mas innpåsliten (ijnnpåsliten) snarsint/utolmodig, bråsijnnt, krakilsk, irritabel masete, hastig, utidig, utålmodig arbeid, strev, nok å stå i med, nok å stri med, fullt opp også fånyttes arbeid person som maser, maskopp ampåt masete, hastig, utidig, utålmodig Heimbrygga ord... du e så brei over akterspeilet at æ itj har godt nok sidesyn te å få med ailt! ale opp: fø opp, dyrke Det ale sæ itj for småonga å vårrå oppkjæftig mot vaksinan. det e itj så ænkelt og bærre å be ein alkis om å slut å drekk Sjå 'animert eiller fotlaus' uinner æksæmpel for mang synonym motsatt privat gårdsvei Allmenningen i Veita på Verdal'n e minnjer einn Torgallmenningen i Bergen, Det vart søyi te alo og hurramæ-ruindt! 'Allo 'allo! René! Sjå 'åill' eiller 'ållj'. det vart søyi te aloi. På bokmål 'halloi': Sjå 'åill' eiller 'ållj' når ein bli angtrert/alterert, bli'n berørt på nå vis, næsten så ein meste kontroll'n eit aublekk. (sjå 'æ vart oppi gap' og 'angtrert') det va da alvårle te leven på dåkk, unga! «Ka'n daua tå? Det va vesst itj nå alvårle!» sjå ämrål' ein fordel med amerikaner va at det ikke va vanskeligar einn at main kuinn spæll det på stiganes promille. Amerikaner va karnskje artigst når du va 4 spællera. mang brukt store Ammerikakofferta når dæm dro te Amerika. Æ har to pyinteamerikakofferta. Plass te my rart i dæm òg. En ampin bansong er en masete unge. koffer e du så opphissa og amper? du e så ampin (sjå 'hastig te sinnjs') amplei ska vesstnok vårrå i slækt med engelsk employ, fransk emploi. Sjå 'annjgulin' og 'amplei' uinner æksæmpel ana ay hs sor hs nbf s v v m s adj adj hs adj mbf s s sam m hs m s hs m s hs adj hs hs vku f adj adj s trm f s hs hs hs hs m s adj adj adj bvl hs sor du e ampåt som ei maskråk og kjåkrauv Side 11 av 708 hs adj f s adj Heimbrøggi ol'... amrål 0): person som skal kara til seg, eller som er urolig … rastlaus og skal legge seg borti alt, sjp neafer… amrål 1): iherdig pers. 2): en som er om-seg , vet å karre til seg., 3): grådig, gjerrig 4): urolig, rastløs, 5): som legger seg andpusten negleflis, hudfliser eller hudsprekker søvnløs, også ivrig, (om vind: vedvarande … skispor holde båten i ro på samme plassen under fiske angle, fiske med angle, fiskeangel,fiskekrok, meitemark litt for lite, ikke heilt tilstrekkele angerfuill/angerfull alterert (fra lat. Alterare: 'forandre'); berørt, opp-skaka, aniskringle , du hi vel hørd om Thomsenklenger? likskue, (spørre-)undersøkelse gjerne i dagsaviser barneregle ankerdram ble tradisjonelt servert gjestene i det de hadde ankret båten og kom i land (etter en slitsom seilas) ein 'amråL' e ein som e sleip som ei åm - så armodig at hain jukse med vokalan og hi mesta ein bokstav ('r'n), og som råle med sæ (raske med sæ) - andfådd andnæggel andvak andæri andøve angeL angeL angeLmarsk angermonn angervolin angtrert aniskrengel anke`t anker i makkedinkeri ankerdram ankerspeilet annar annbær annimert rompa navnet på kortskia da det va ei kort og ei lang ski så kaldt at pusten vises av anima 'pust, ånde; sjel') animert, berusa, pussa, lett animert, opprømt; ganske my animert… annj () pust (av ande; puste) annjblæst andpusten (av å ande [puste]), trangpusta annjfelåt (ainnfelåt) Sammenhæng med ann; puste og sammenhæng med speint/strængt som ei fel, og puste tongt - når ein e stressa; Utålmodig, urolig, masete... annjguLin (ainnguLin) tverr, egen, vrang, vrien, brysom. (Ein kain nok også skriv det som 'ainnguLu', ainnguLåt, annjguLåt'...) annjsamt Heimbrygga ord... travelt, ha det travelt, sjå 'annjfeLåt' ved naglerota … som ikke stilne (heilt) å andøv får flestan te, men du må både hammel og ro. ka e det du angle med, marsk eiller sluk? av tysk: angeln, kolles angel e det du bruke æ angLe med angelmarsk ka e du så angervoLin fer? Henne tøLe-veL dagens lys!? når ein bli angtrert/alterert, bli'n berørt på nå vis, næsten så ein meste På Verdal'n va/e Thomsen-klenger et begrep! På avisspråket sier dem anke`t vess dem går ut på gata for å interjuv 3 på Anker i makkedinkeri så rompa te gallerinne makke rikke rero har du smakt «Tautra» ankerdram? vi fekk ås ein framkommar ætti vi hadd ankra opp og gått ilaind. På ængelske båta fekk dæm vesst ekstra romrasjon når dæm ankra båtan. Sjå 'Aindårråain dår' uinner æksæmpel «Mang skjønne itj tægninga når dæm e litte animert og oppføre sæ som ein tægneserie-figur.» På Verdaln e du 'ly' når du e animert. så læng æ har ainnja, så e det veL liv i mæ. du e så annjblæst i dag, ka har skjedd? når du e annjfelåt, kortpusta og utølmodig, urole og masåt, bli det kansje' slarskåtarbeid' som bli resultatet. Sjå 'annjguLin' når du e 'amplei' (har nok å stå i med, fuilt opp med ting) - og stresset og maset bli negativt, kain du også bli tverr, egen, vrang, vrien, brysom..., ja ainnjgulin… ailt e så annsamt/ainnsamt, men i dag så skyilde vi på tidsklæmma… Side 12 av 708 sor m sor m s hs ana m adj s si n s v dyr m f f m s s adj adj s s mfd m s si naf m s adj hs mfd bvl hs adj f s adj hs adj hs adj hs adh Heimbrøggi ol'... annjsless annjt () annløgd/annlekt anntint anntj om anntæft anplei ans () ansektet ansektsmask ansimellom anstrængels antjless annerledes, forskjellig, ulikt travelt flirfuill (flirfull) travelt travelt tett i nesa, tett i nassin, tungt for å dra pusten sysselsettingsarbeid merke, legge merke til, få med seg ansiktet ansiktet oppnådd anstrengelse, møye, besvær annerledes, på en annen måte, forskjellig, ulik antjless antjlessar antyd' (a:nty:d( ap () aparta appelér som skiller seg positivt ut Komp. av annerledes, forskjellig, ulikt (Frosta) antyde, sikte til herme etter, ape etter utmerket, særlig bra appellere, appelere til følelsene, vende seg til noen med bønn om medhold Apps /Apper applikasjoner (dataprogrammer )for Windows 8 appæll appell; kort, inntrengende offordring apstekk en som aper etter andre arbe på fastan hjart arbeide før ein har spist frokost arbeidsfølk arbeidsfolk, arbeiderklassen, lønnsarbeiderklassen arbeidsjarn rivjern, dyktig til å arbeide, kanskje litt autoritær og bestemt, men flink og duganes kjærring. arbeidsoft (arbeidsøkti) arbeidsøkt; formiddagsøkta, ættermiddagsøkta, nonsøkta, kveildsøfta. Sjå 'forsoft', 'langøkt' og 'økt' arbeidsstytj arbesjarn arbeskraum arbesstykkj Heimbrygga ord... arbeidsstykke, godt stykke arbeid, godt jobba! arbeidsjern, litt av et arbeidsmenneske heller lite arbeidsom person! et stykke (godt) arbeide; arbesstykj, arbesstytj det e litte annsjless å bu i by einn i Vera æ vart så anntæft og fekk problem med å dråggå pusten adj adj adj hs adj hain e så fuill at'n anse ingen teng. Æ vart så 'raulætt' i ainnlæti/annletet hs v adj det kain vårrå ei anstrængels å bli flinkar te nå. Men som oftest e det værdt det! Fer med my møye og stort besvær, så få vi det te mæste! hs Du vart da så antjless når du kløpt dæ. Ja, hu kløpt mæ antjlessar hen gången! KK e eit antjless dameblad/Det e mæ ein antljes livsform det som e einnu meir aintless einn 'aintless' e einnu antjlessar slut å ap ætti følk! Sjå dæ i speilet! æ prøvd føsst å appeler te præst'n, men hain vijlla'jt hør på det æ hadd å sei! apper eiller apps vilj bli det nye norske oLet når det gjeild data du har itj nå appæll fer mæ! oft ein ijnnpåslitanes og masåt person det e farle å arbe på fastan hjart. Ete frokost først! vi flæstan e frå arbeidklassen, e som arbeidsfølk, og føle sæ fri. drivanes kvinnjfølk/mainn; Eit skikkele arbeidsjarn te å arbe! Hu kuinn vel vårrå litte autoritær og bestæmt, dein tøtta! Sjå 'rivjarn' Dulsofta va te kl 12, nonsofta 12-16, og kveldsofta 16 -20. Også kaillt fer fjøs, førmeddagsarbe, ættermeddagsarbe, fjøs, kveildsarbe. «Vi tok ein pause mett i økta.» vi fekk gjort eit godt arbeidsstytj i dag, itj sainnt? Sjå 'stytj' hain hi bestaindig virri eit arbesjarn, ein arbesmaur e du ein arbeidskraum, e du ein 'kraum' te å arbe! vi fekk da gjort eit brukbart arbessstykkj i dag, òg! Side 13 av 708 m hs s adj adv adj hs v hs v dai sor m m m sam n s s s v s sor n s ay f s ay sor sor ay f n m n s s s s Heimbrøggi ol'... arg arg argas argsinjt armkvåle armlæn armo armstainn armstaup (armstøyp) arnakk arrin arster artekt arter artergryta arterstuing artersup arti artioL (artigoL) sijnt, ferrbainna, sur tirre, erte tirre, erte snarsinna ermelinning (Hitra) armlene fattigdom, nød; armod ka e det du e så arg ferr? Æ har itj gjort dæ nå'! hs adj du kainn arg på dæ gråstein! hs v «Ka e det dåkk argas fer da?» hs v hu e argsinnt og hisse sæ sæ opp ferr ingenteng hs adj Sjå 'kvala' kp m s æ like nu stola med armlæna bæst møy n s fattigdom og nød kainn vårrå ænkelt å bårrå. Det e de sosiale ulikheitan i sam m s nærsamfuinnet som e problematisk å takkel! å gå arm i arm å gå i armstainn hs m s ermeåpning; armhøl, runding på erme ved skulderen, hull I Trønderordboka, der står det at armstaup betyr armhøl. Gensern e tang i kp n s for arm på trøye ol. armstaupa. Bør itj sammenblaindes med 'ainnstøypinga' almanakk Sjå 'ælnakkji' m s arg, sint, sur, kranglete, hissig, gretten ka e det du e så arrin, sintj og kranglåt ferr, din surpomp! adj erter, sjå 'arsterstuving' mang i Trøndelag sei nok 'arter' og mang sei 'ærter' mfd f s artig, moro (Oppdal, Støren), fra ty. egentlig 'av god art', Da bæie ho ore - slik som e: «Hainn æ arti, dæ va artekt. Artekt at dæ æ fler' interessant; «huff, ittj nå' artekt å umgås slike mennesj.». ijnn e.» (A. Sæteren, Oppdal) hs adj Ei dam sa: «Det va da artekt» ert, erter (mang sei 'ei arter' i entall!) sjå 'blomster', 'erter' Det bli itj nå artersup tå bærre ei art. Vi sei ferresten 'ei arter' - itj' ei art'! Vi mfd m s rusiner' og 'svesker' sei heiller itj 'ei svesk', men 'ei svesker' og 'ei rusiner'! ertergryta mfd mbf s ertestuing, erterstuing potet, bacon og arterstuing e godt tilbehør, te my slags god mat. mfd m s ertersuppe; ærtersup Spøkefuillt kain ein vel kaill artersupa fer fjærtersup. mfd f s morsomt det var arti på fæsten i går kveill! adj artige ord som eg. ikke er ment å være morsomme, men vi e fæL tæ å slå sammen ord i Trøndelag ; gammelpræstænka møtt nykar'n som kan bli det, særlig for ikke-trøndere! Sjå f.eks. sin nedi gammelpotetkjeillarn. Nu trives dæm styggfint og har det kosele og n s 'gammel', 'ong', 'stygg' styggarti på gammeldåggån. Itjnå støgt å sei om det, sjø! artioLa'n artioL aråt asin arrete - etter sår, myggstikk ol av ase; mase og kjase, skynde seg, bli oppspilt , stressa det e arti med trøndersk: hen kainn æ'tj bli vårrån sa hårrån ein mårrån og og sprang over skårrån så slårrån hang. Du kain fort bli aråt vess du heile tia perske tå rur'n på såra Dæm som e asin hi lett fer å åsså sæ opp. Sjå 'åssåsam' og 'åssåin' asjelle asjur adskillig à jour … til dags dato, kommet oppå siden, på bølgelengde, ha nok av (f.eks ved, fersyninga) asjett, lite fat, sjå tefat (fra fr - liten tallerken) de første menneskene i norr. mytologi Det e greit å vårrå asjur med klesvasken når kjærringa kjæm frå arbeid./ Æ prøve hoill med asjur med faget æ ein gong lerdd. Asjætten e dårliar ægna ein 'tefat' te å drekk kaffe tå ... Ask og Embla tilsvare Adam og Eva i kristendommen asjætt Ask og Embla Heimbrygga ord... Side 14 av 708 nbf s hs adj hs adj adv vku rfm n s egn Heimbrøggi ol'... askonsdag askeonsdag markeren begynnelsen på 'fasten' aspekter () aspekter () astronomisk atabak ataferr atant atet atfram atglatt atleinnes atlet tegn i almanakken utspjåket dame astromomisk, forserkningsord; mye, svært bakover bak, bakom bakfra, fra baksiden; bakant bakover, sjå atleinnes/attihopin/bakleinnes bakfram, feilvendt (om genser…) dårlig feste på skiene, slik at en ikke får fraspark: bakover (fra gr av athlein 'å kjempe'; muskelstærsk - kraftkar, idrættsutøvar, fridrættsmainn: brytar, væktløftar (sjå 'ha så atlet fer') åker som isåes gressfrø åker som isåes gressfrø attunder, bakom; atom, attom; puinn, poinn atlægg at-lægg atoinn atom (attom atomforskar atomforskar atomøl atra sæ att fram Atta Vætte atta vætte attabak attafer Heimbrygga ord... askonsdag e tradisjonellt ein dag fer å å minnjes mænneskets dødlighet. Dan førri i 'feittirsdag'. Sjå 'blåmandag' rfm m s sor n s adj astronomisk høyt tal, sjå 'gammeLt atant' hain for atet å datt på røffelle. Hu bekka atet og slo sæ… du har på genser'n atfram - eiller feilveindt skia e så atglatt hu bekka atet ramla attover/atleinnes og slo sæ ferdærva vi som itj va med på de hellenske leikan, men mang gånga føle ås som trønderske titana, vi sei bærre: «itius, altus, fortius» = raskar, høgar, stærskar! (Det olympiske motto…) hs sor både bak og uinner samtidig - at nå ligg bak, men samtidig uinner høgda på sænga, boLet, stolen.. bak, bakom, bakenfor noe (både prep. og adv) hain sto atom mæ atom nåva og pælma i sæ atomøl. På skøy sa vi at Bobla naf ha atom-motor/attom-motor! atomforsker; ein som drivpå med enormt små ting, men ein trøng itj vårrå atomforskar fer å ferstå at samverskningsgraden tå to sor som uoverskuele, store konsekvensa: pluss 2 e (eiller kan bli) fir kåmma ått. (2 + 2 = 4,8!) atomforsker; vitenskapsmann som holder på med atomer, dæm flæstan tå ås har itj hau som nån atomforskera, men det e itj sekkert sor elektroner, kvarker og det som mindre er dæm ferstår sæ på vårres detaljskunnskap om trøndersk…! stjørdalsøl, romsdalsøl, stupøl, fjøsøl trøndersk elefaintøl, sjå meir u. æksæmpel mfd ombestemte seg, trakk tilbake utsagnet, skifta mening, hain/hu atra sæ. Feiga rætt å slætt ut! Sjå 'å dra fela åt sæ' hs angra seg, snudde (i tide) «to igjænn sæ' bakfram (om genser…) du har på genser'n atfram Atta Vætte - ei grend i Skjelstadmarka - i nerheita med fotbaillaget Atta Nætte frå Atta Vætte fra vaint årets bøgdacup… «Det va nu naf avsjæklåm, også 'ubrukele' eiller 'håplaust' atta vætte så langt dit» utenfor folkskikken, langt, langt unna, helt på tok, når teng e 'atta vætte' e det hinsides aill sunnj fernuft/einkvar ferrnuft og hinsides enhver fornuft; Da e det itj vættet det hæfte ti! kanskje innnjmari langt uinna. Sjå 'avskjæklom' og 'huttaheiti' Vætteslaust (Selbu) bakover, revers; Hain datt attabak og lainna på rauva Hain datt attabak på blankisen og skamslo sæ. Det bers som oftest bakover hs når ein ramle attabak, va det ein skarsping som sa. bak, bakom; a:tom vi stod attafer fjøset og pessa. Folkevogan hi motor'n attafer. Side 15 av 708 prep adv prep adj adv m s prep adv m s m s n s vp egn adv adv adv Heimbrøggi ol'... attafrå attant attenje atter sæ atterbud bakfra fra lengre tid tilbake bakende ombestemme seg, trekke seg avbud, «kontraordre» på en avtale, av 'å attre sæ frå nå'. attergløyme ugift kvinne som er kommet over vanlig giftealder; Gammeljomfru atterhaill (atterhaLL) attest attest vogna attfertrækt attglatt attglætt attgløm (attgl:øm) attglømt atti atti attiattkåmme attihopin attioppin attlæksa/atlæksa attlæst attme attmed båLet reservasjon, ingen hemninger, uten hemninger bakerste bakerste vognen trukket for (gardiner) dårlig feste på skiene, slik at en ikke får fraspark bakglatt kvinne som ikke er blitt gift; attgløyme igjenglømt, bortglømt bak i iblandet, oppi gått tilbake til barndommen (Oppdal), blitt senil, glømsk; aildersomssløv - også 'attikomme' og 'attikommin' bakover på ryggen, bakoverbøygd, bratt i nakken, baklengs. Da fer du bakover - einnstøype, kanskje med fotan beint te vers! sjå 'attihopin' og 'attvidoppin' på etterskudd låst ved siden av ved siden av bålet attmed ho attn (att'n , aten) ved siden av henne tallordet 18 (atten) att'om bak, overført betydning: stå bak (noe) Heimbrygga ord... det å atter sæ e ombestæm sæ, trækk sæ, gå tebake på nå Vi har lignanes oL som 'atterbø', 'atterbå' og 'attrabu(d)' (på Hitra). 'atterbud' e kanskje mæst vanle. det e nok itj ailltid så positivt å vårrå ugift når du e gamlar einn vanle gifteailder. Vertfaill itj vess du bli kailt fer ei 'attergløyme'. Vi kain veL kanskje sei 'ein attergløym' og 'gammelongkar' om ein ugift gammelkaill. Uinner krigen va det mang attfertrækte gardin skia va attglatt adv adv adv v hs hs n s sor f s hs n s vku si f s adj sor hs f s vp Når du har attiattkomme, har du gått i bandommin, sa oss au hs falt baklengs, ramla bakover ('attvidoppin') det e farle rammel bakover og vidoppin. Du e ubeskytta, særle i bakhauet: æ ramla attioppin og slo haul i bakhauet. adv adv hs «Når du sett attme i båL i skoja, så får du røyken ganske fort mett i maska , sjøl om du sett uinna vinnja.» (Ø. M. Aarstad) Nei, slår ailler feil det! når du e aten kain du gjørrå ka du vilj! (Hu som sa at det va først når du va 66, e kanskje treig tå sæ!?) aill stod attom tetaket. æ stod attom treet da det veijlta. Side 16 av 708 adj adv prep tlo adv Heimbrøggi ol'... attover attpådaljt attpådart attpåfauk attpåklatt attpåsup attpåte attpåtår attrabau attrabud (attrabø attrabå) attre sæ frå nå bakover barn født lenge etter andre søsken, eller en som kommer daltende etter - lenge etter. barn født lenge etter de andre søskenene - ofte ikke påtenkt - også kailt fer 'bakmus'! tilbakefall av sykdom, sjå 'sjukdom' barn som er født lenge etter sine søsken, 'attpådart' påtår med kaffi; «Ja, takk! Bærre littegrainn øverst i koppen!» i tillegg til påtår/påfyll med kaffe tar du ein påtår kaffe? «Ska e vårrå en attpåtår?» Næ, ho-ho, æ hi!» eiller «Ja, takk! Littegrainn øverst i koppen!» avbud, av 'å attre sæ frå nå'; angre seg sjå 'atterbud' eit avbud (Hitra; attrabud), «kontraordre» på en avtale, av kain du seind eit attrabud te sælskapet om lørda'n. 'å attre sæ frå nå'; angre seg angre seg, gå fra noe en har lova, sagt, ombestemme seg, vess du trække dæ, da feige du ut… «Æ attra mæ, ombestæmt mæ, skifta skifte mening og vil gjøre om en handel, avtale… meining og trakk mæ frå heile avtal'n - uten atterhaill.» attrånnå helle bakover, litt bratt attuinder attuinner attvioppin atåt attunder, bakom attunder, bakom bakover på ryggen, bakoverbøygd, bratt i nakken, sjå 'vioppin' og 'attioppin' attpå, noe i tillegg til .. på kjøpet (fra Eidsvollsforsamlinga i 1814: «Husk at Gud e attåt!» «tilleggsbit» - spekepølse etter grauten, grautpligg, grautplegg, grautplægg, grautpliggi, grautpinnj: sailtsmak ætti maten må det vårrå! attpå, noe i tillegg til…, sjå 'attåt' atåt mæ au(g)ja aublekk kom inntil meg vasspytt som ikke tørker ut på sommeren og ... øyeblikk, sværtkort stund aublenk blinke med augan (øynene) attåt attåt-bætt Heimbrygga ord... hu ramla attover/atleinnes/attihopin og slo sæ attpådadaljten kjæm daljtanes, litte ætterpå og e nok å rægn som ein slags attpåklatt. Det e nå som kjæm i tillægg te… det va mang som sa 'attpådar't istan fer 'attpåklatt'. 'Klatt' og 'dart' e det såmmå oLet. det e itj greit å bli fresk når du attpåte får ei attpå-fauk tå sjukdom du truidd du snart va fresk tå... eildst søstera va over 20 år eilder! Så hain va ein skikkele attpåklatt sjå 'påtår', 'sokkersup' og 'attpåtår' adv m s hs m s hs f s m s mfd m s mfd m s hs n s hs n s eit stolsete kain vårrå attrånnå eiller ein sofa, og kain vårr å on å setti ti… og vanskele å kom sæ opp tå, særle fer gammelt følk! adv guten failt baklængs/ramla bakover, vidåpen, med arma og fota rætt ut i møkkerreinna. … og attåt (i tillægg) fekk æ ti krona ferr my tebake! (her som adv.) Sjå 'atåt' oL ferr nåkkå attåt kaffe'n. Såm gjærnast påsmurdd å ikke nå sånn søt-vara. F.æks. i lite runnjstysj me pølspålægg attåt kaffe'n når det kjæm besøk, eiller kavring med kvitost… … og atåt (i tillægg) fekk æ ti krona ferr my tebake! (her som adv.) Brød atåt kaffen. kåmm atåt mæ, te sængen, og spæll ein sang, du Peder! … som vår og høst med mye nedbør har utvida seg. «Veint it aubklekk! Kor læng vare eit lite aubLekk?» - «Akkurat så læng som du blonke med augan…» adv prep mfd s prep prep naf hs Side 17 av 708 n n s v Heimbrøggi ol'... aubryn auddtaL augflækksommårføggeL augfår augfårrå augkvarm augkvarm augmål augo/augoinn augrainn augsynet augtjenar auk () auka aukvarm aul () aules øyenbryn oddetall dagpåfugløye (aglais io) dagsommerfugl, 'dagsommårføggel' plogfår, plogfure, sjå 'plog' se på (damer) og få lyst på ; fårrå på med augan, sjå 'håindfårrå' augflækksommårføggel'n kjeinne main med ein gang igjen: aill fir vengan har ein stor øyeflekk. Det e da dein føst fåra som du pløye… Sjå æksæmpel æ ska augfårrå dæ så gruindig at du bli ferælska i mæ, tænkt æ! « Du bør kanskje vårrå litte fersektig! Det e nok itj så mang som like å bli så beglana at dæm kjeinne augan stekk.» øyelokk øyenbrynene bruke øynene til å bestemme mål og vekt (vekt), ta det på har du bra augmål, trøng du ingen tomstokk! Æ tar det på filingen / filingen, ta det på direkten, ha et godt øyemål. Sjå dirækten. Dersom du bruke bærre augmål, da e du skuppellaus da! Du kain æksæmpel narr ein onge med å sei: Kain du spreng heim og heint et augmål! øyne/øynene ein liten bit tå (av) noe, fint lite, også åinngrainn / oinngrainn, uu-lite, uu-litte grainn rett foran øynene (rætt foran augan) øyentjener; augentjenar: person som arbeider bare når det kan sees av andre, især av overordnede urlitte grainn! Eit myggfetthår kløyvd på to e lite! sjå også 'grainn' og 'gunåsle' brukt, om ein som villja vårrå kun te augans behag. Ein som arbe bærre når hain veit at ainner følk (særle sjæfen) sjer på, ein 'strulsar' øke, gjøre større, bli dyrere, øke i volum og vekt… melboller bruk ti gammeldags sodd øyelokk kryr av, auler anerledes (Oppdal), vårrå aules; være annerledes, ainnsles; Astrid Volden frå Drivdalen i Oppdal: prisan auka fra dag te dag, men auke det meir nu, så…! aumjuk auras igjæn ydmyk, beskjeden, saktmodig, underdannig tettes til (med sand) avleiringer i rør du trøng itj vårrå så aumjuk bestaindig. Du må vis ka du kain! røran auras igjæn med sainn og ainna dritt som kjæm frå ferrurrænsa vatten aures igjæn aures opp tettes til (med sand) avleiringer i rør at vannet drar auren (sand/grus/småstein) med seg og bygger det opp til sandbanker/grusører ørret, fisk, eg 'den som rir, farer fram og tilbake på auren (dvs grusbunnen) Sjå 'auras igjæn' Lærdalsøra, Sunndalsøra, Verdalsøra, Ørin og auri e ord som e beslækta med 'aure'; grus og grov sainnd blainda med småstein auri e my ber einn laks! Fjellauri og regnbueauri e også nam-nam. auri Heimbrygga ord... ana tlo n n s s ins m s lb f s hs v ana m s vku n s ana nbf s hs n s sor m s mfd mpl Det aule med følk i gatom «Dem ha gje’nn en aules og ovant lætt, dem va itt helt slik som dem som budd her i kvar sin hem, nei, farga va’m, rett og slett!». «Tonefaillet te mang tå nabobøgdin te Oppdal e helt aules.» Side 18 av 708 v s hs v hs adj adj naf v naf v naf v dyr m s Heimbrøggi ol'... aurleinnjt aurleinnt aus () aus tu sæ ause ut av sæ ausil auskjæft ausrægn ausrægn austa austafer austahøggi austant austein austet ausyna auvepp, auveppan av og te av stad avdanka avdrevje avdrått aveLnj aven og te (avenåte) aveneinnj avenneinnj avensjuk avenåte avfaL avgåLe avhies avhoildt avhoL Heimbrygga ord... jord blandet med mye grus. jord blandet med mye grus. øse, vassøse øse ut av seg, tømme seg; kjefte, snakke på inn- og utpust ein trøng nu'tj nødveindivis å aus tu sæ aill gøra sjøl om'n e ferbainna og kjæftåt! får gørra ut av sæ, tømme seg for gørr, sladder, møkk sladre/slaidder/slaidre naf naf vku lita ause til å henge i beiltet, munn, kjeft; ein som snakker mer en enn tenker… øsregn, styrtregn, voldsomt regn øsregne, styrtregne østenfor østenfor rett øst, her i nærheten i nabolaget, strøket østfra pupillen pupillen rett foran øynene (rætt foran augan) øyenvippe, øyenvippene av og til, (ty. ab und zu) nå og da, til sine tider av stede)/av gårde utbrukt, utslitt, ikke bruk, spøk.: som har tatt avskjed fra tjenesten; en avdanka lærer, stad der snøen er driven av om ting: uttjent, gammel og vku ana naf naf skål med skaft til å ause el drikke av. Det e itj bestaindig det som kjem tu auskjeften stemme så heilt det e ferrferdele ausregn i dag det rægne så det det ausrægne i bøtta og spainn, sjå 'bøtte ned' f hs v hs v f m n austahøggi sto dei ein filur å glana æ går av og te på kino. du må av stad/av gårde/nu må du fårrå av stan vess du ska nå det. Æ føle mæ gammel og avdanka, rætt ut sagt at æ itj æ brukan længer. Heilt utgått på dato og itj heilt up to date., sjå 'gammel' avkastning (særlig om husdyrhold), produkt Glødende kull som jernet ble lagt i, 'smiaveLn' av og til, (ty. ab und zu) nå og da, til sine tider stadighet, til stadighet, i einingen', sjå 'uavladele' Stadig vækk, ofte, mange ganger avundsjuk, avindsjuk, missunnelig; Også 'messoinnele', 'avoinnssjuk' en og annen gang/ av og til Dein glødende køldongen som jarnet vart lagt i kailltes avelnj. aven og te e æ i Åre (i Sverri) ta farvel med, ser dem fare, i moderne versjon; takker av. 'likfal'/'gravfal', 'gravlægging' av sted, bort dit skaller av (av holde av) avholdt, godt likt, populær avhøl, bortenfor folkeskikken (avkrok) ordet «avfal» vart brukt om begravelse i Flatanger / Namsskogan. Sjå 'dein siste avfal/avfærd', 'begravels' kom dåkk avgåle, førri det bli fer seint! of't og' uavladele' e 'avenneinnj' og' støtt og stadig' Å vårrå avensjuk e kanskje dein verst sjukdommen du kain få! «Æ vart avensjuk danu søstra nysykkel.» av og te og og dafekk og eavenåte det e godt å vårrå lærar når ein e avholdt! sjå 'hutaheiti' og 'høL' uinner æksæmpel Side 19 av 708 adv adv s s s s v adv ana m s ana m s adv v adj hs ay ay n m hs s adv adj adj adj rfm v adv hs n adj s Heimbrøggi ol'... avhøL avkrok avleinnes avleks avlæggs avlæks avlåggå avminnels avoinn rettele avsides sted (avkrok) rettele avsides sted (avhøl) avsides ikke mer i bruk, umoderne ikke mer i bruk, umoderne ikke mer i bruk, umoderne få i ulage, ut av stilling ting til minne om noe avund; missunnelse, sjalusi; messuinnels, norr. Ǫfund. sjå 'hutaheiti' og 'høL' uinner æksæmpel sjå 'hutaheiti' avonnjsjuk misunnelig, sjalu; avoinnssjuk/avuinnsjuk også messuinnele, gn; öfunda/ öfundsýki, sv: avundsjuk, da; avind-syg. Å vårrå avonnjsjuk e kanskje dein verst sjukdommen du kain få! avrat rester, rat, skrammel, noe som er kassert/utsortert avrat, dett avreio/avreiå avreio/avreiå avrå avsjeklåm avsjækkel avsjæklan avskerri avskjeklom avsmak avstadd (avstaidd) enormt nedsettene om en person 1. rot, uorden, tilgrising 2. skarp irettesetting, skrape ombestemme seg avsides, langt borte fra vei eller tettbygde steder utkant, avsides plass, grisgreindte strøk, fjernt fra sivilisasjonen avskåret avsides, langt borte fra vei tettbygde steder stygg smak, føle ubehag ved, ulystfølelse; antipati overmodent (om gras og korn) avstai avvel avvel (avell opp) avvell (aveLnj) avåt babbel babbel bablas'e fern Heimbrygga ord... overmodent korn, bær, molter... sjå 'avstadd) avl; husdyravl, oppdrett, dyrke korn, poteter… ale, drette opp smiavl, sjå 'aveLnj' uinner æksæmpel skadedyr som mus og rotte snakke utydelig, babble utydelig snakk, tullprat, babl gikk i surr for'n (ham) kanskje itj det mæst brukte ordet fer tida. det e bærre nå avrat som vart ligganes igjenn ætti vi hadd besøk, sjå 'kongens avrat' bli du kailt ferr ' dett avrat', da e det itj nån vænn du snakke med! Sjå 'å dra fela åt sæ' Sjå æksæmpel De henne e ligg i ein avsjekkel, langt frå følk og fe Sjå 'avhol'/avhøl', 'avkrok' hen plassen ligg jammen mæ bra avskerri frå værden! Sjå æksæmpel. æ føle ein stærsk avsmak kvar gång æ sjer'n på tv! kornet e avstaidd (avstått = gitt avkall på ~ stått fer læng og e overmodna). Nån sei avstaidd om det sto igjænn på åkern ætte at trøska eiller sjølbinnarn ha gjort sæ færdi… moilta e snart avstai og om ei korst stuinn hi bera ferferris æ ska avvel potet så æ har te vinjtern kossen dyr avle du opp? det bli ein del smiavvel, fer kaill`n e hælvolis smed. bærre babbel e lik ille som babelsk fervirring! Side 20 av 708 naf naf n m s s adv hs adj hs adj sam n s sor n s m adj adj adj adv adj s lb adj bfg ay ay ay dyr hs hs adj s v s m m v adj v Heimbrøggi ol'... Baby Doll bagasjebærar bagg' bagg () bagge bagg () bagge bahljtrin bahljtyill bahuk baill baiLLhaL baillhys baillsparskar baillsparskarkamp todelt nattdrakt, pysjamas for piker/jentunger - ble ofte sydd sjøl, også vanlig som konfirmasjonsgave bagasjebærer, bagasjebrett på sykkel; bagasjebrætt (kainn vel også vårrå ein koffertbærar, koffertsjauar, Piccolo) plage, besvære, trykke. Indherred ned. G.N.; baga. hefte, belaste, tynge (Hitra): tjukk, rund person ungdyr,, ungokse brukt om store klær som var upassende kort taum i beisel ein slags knøl, 'jehuk' ball (I ein kontaktanonse i ei avis fer læng å læng sia, der ein eiLLer kar søkt ætti damesælskap. Annonsen begyintj sånn: Fins det nån kvinnjføLk såm kainn kok kaffe å laga baill…) hardhaus (en som holder hardt på ballen) Skjellsord, generelt nedsettende fotballspiller; ein som sparske ætti baill'n fotballkamp baillspræng baillstyrin bailltri bainn () bainnas/bannjas bainnlyst bainnord (bainnoL) kåt, yr, stæmningsberusa vanskelig å hanskes med (om dyr) vanskelig å få til bånd banne bannlyst; lyst i bann; forbudt banneord; bættere! dæsken ta!, dykade!, å giid!, å gud! Dykandausen!, Jøss! Nu må du bæskade gi dæ! Dærsomitj! Dykade, nu må du gi dæ…! bainnskap og bainning bannskap og banning; Bainning e kanskje først fræmst ein måte å få ut damp på, itj ein konkurranse i høvisk tale og variasjon i språket. Sjå 'fer å uinngå bainnskap' og 'mildj bainnskap' bak () Heimbrygga ord... bake baby dolls va ein populær nattdrakt fer jeintunga - ætti ein ameri-kansk svart komedie, filmen med navnet Baby Doll frå 1956. Bagasjebærarn tok vi tå sykkeln når vi kom i kjærest-aildern, ferr da mått veitjan sitti på stonga i stan. Trivlear å ha dæm der einn bakpå. Sjå meir uinner æksæmpel Det va itj nåkka som bagga’n. Da ha'n no itj nå å bårrå sæ fer, da... særleg oksekalv eller halvvaksen okse jehuk, stuk og bahuk e i såmmå gata! Itjnå å skryt tå og ingen hedersbetægnels heiller, akkurat! Det finnjs my bailla; dainsebaill, feskbailla, hælmbailla, høybailla, potetbailla, sailtfeskbailla, snøbailla, tuillbailla, og my ainna som kain gå i baill, eiller baille på sæ. Og så hi vi Hansen-baillan (avhoilds-baill), fæst 1. hælg ætti nyttjår - på Asheim i Sparbu) hain va baiLLhaL kanskje i slækt med hysbaill'n? Nu ska æ forbered mæ på fotbaillkamp eiller 'baillsparskarkamp' - som ein frå går Sandvika i Verdaln du itj ruindt å sei atkaillt'e. du har så baillspræng! hs trm Side 21 av 708 m hs s v sor dyr m m s s lb m s sor m s mn s m f m m adj s s s adj adj sor sor sor si hs lb hainnhoinn i bainn og eit spainn i ainner hainna… ka står du hen å bainnas ferr? sprit og tobak e bainnlyst heim te ås hs Bainnol brukes kanskje mæst når du vilj gi uttrøkk fer overraskels, ferbausels eiller ferfærdels - itj om alvorle meint trusla eiller at du kaille på spr Gud, Jesus, jomfru Maria eiller styggen sjølv - håpe æ da. Paradokssalt nok så e det mang som itj tror på ein gud som påkaille heile kostebindjeriet tå bibelske persona og høgar makta når dampen ska ut. Men i stan fer å bainnes, kain det når ein først må lett på trøkket, vårrå greit bno med nån 'kraftuttrøkk' - som også kain vårrå meir effektiv Æ kainn itj å bak, men æ e rættele flink te å smak! v v adj m s v Heimbrøggi ol'... bakafer bakani bakanom bakant bakarsønn bakom bak i bak, etter bakfra sønn til bakeren, sjå 'moro med yrska' uinner æksæmpel hain kom bakant mæ. bakarsønn' kan itj ferdra wienerbrød! bakfjerding bakhon bakhåLt bakerste fjerdepart av ein skrott avskjer som blir saget av tømmerstokk bakglatt; atglatt ataglatt, atthåLt bakk ut adv adv adv adv sor m s på et slakt, eller av huda for å få rett flate Finns d nå vær henn bakhålt ski? lb lb naf m m s s adj bakke ut, trekke seg ut (av noe) æ villj itj vårrå med på henn sjanspællet meir. Æ bakke ut! hs bakkels goro (ofte brukt til jul) bakki bakkjølk bak-kjølki bakkmonn bakke bakstøtting bakstøtting fordel av en bakke/at terrenget haller (Hitra) Når dæm sei bakkels på Skatval, så mein dæm goro. Ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. æ sykla ferrbi a i nyveisbakkin. bakleinnes baklængs baklængsmål bakover bakfram, att fram mål, baklengsmål (fotball, håndball, ishockey, etc.) fotbailluttrøkk: baklengsalto vranglås bæregrind på ryggen, vidjekurv til kløvsal vrang type, vriompeis hjemmelaget og praktisk krok, sjå uinner æks. reima som gikk bakover ryggen på hesten bak nova, bak hjørnet, sjå 'nåv' baksete overraskelse, ettervirkning; oveført; restskatt; Æ vart overraska da æ fekk baksmeill på skatten. baklængssailto baklås bakmeis bakmeis bakmuskrok bako'la bakom nåva bakset () baksmeill baksoles bakst bakster bakster Heimbrygga ord... vi stod øverst og deffer fekk vi eit bakkmonn/ein fordel/eit overtak ferrdi terrænget heilla hu ramla attover/atleinnes/attihopin og slo sæ ferdærva førri vi fekk satt ås skikkele, så fekk vi første baklængsmålet mot ås. mfd f s naf trm m m m s s s naf n s adv adv si f s m s m m m s s s npl adv s hs m s mfd mfd m s v æ gjol ein baklængssailto ætti æ hadd skåra mål. el. til å bære på ryggen; grovt nett du, din bakmeis! Sjå 'vriompeis' bakmuskrokan e nån praktisk, heimlaga redskap og var festa rundt rompa det va bakom nåva vi gjol opp - og tok ein dram eiller to. æ har nye bakseta i bilen. Æ bli overrraska (kuffa og vonbråten) dersom det blir fleir uveinta ætterverskninga ætti fæsten i går. Det kain vårrå fælt å få sæ ein baksmeill ætti at du hi arbeiddt fer my. i skyggen bakst, bakverk, mengde som blir laga på ein gang bake, det å bake bakverk Side 22 av 708 v trm sor Heimbrøggi ol'... baksterfjøl baksterkaill baksterkaill bakefjøl 1. første mannen som kommer inn en plass 2. siste stump av deig til bakster, liten, baksterkjerring baksterkjerring 2. bakefjøl bakekone. Fer følk som hadd råa te det, så kom baksterkjærringan minjst tå gångå i året - og bakt trau for å lage brøddeig i plate oppå ovnen eller i gruva plate oppå ovnen eller i gruva steiketakke Ein får tru at baksterkjærringan brukt baksterkjærring!? baksterkjerringan for i bøgda og bakt (oft my læms, flatbrød, skjænning...) f. æks. førri jul eiller ainna testeillninga/ brølløp etc. 1. første mannen som kommer inn en plass 2. siste stump av deig til bakster, liten, kvinne som reiste rundt på gardene og bakte bakstespyd, baksteredskap, formet som en flat stikke for å ta den utkjevlete flatbrødleiven. finkløvd ved, brukt under baking bakevje tungvindt, som vender feil vei tungvindt, som vender feil vei attglatt mas, strev; møysomt arbe bale med, streve, sjå 'møes' etter nyttår, når bakinga har begynt (tilsv. rokkmann) ufullstendig leiv flatbrød bakstpuddu e eit bakeredskap ferr å snu læfs og flatbrø' oinner steiking, sjå 'spoddo' harmonisk; avstæmt - både om rægnskap og i øverført betydning, vårrå i vater, vårrå i likevækt, sakle, nøktern, redele, upartisk (Sjå å vårrå balansert) E du balansert e du sakle og avbalansert, kanskje i likevækt psykisk, harmonisk og lætt å ha med å gjørrå. «Vess itj det e sakle og nøkternt nok, så lure æ på ka som e ein avbalansert framstilljing.» problemfyllt, vrient, vanskelig, anstrengende, strev-somt, trøblete (trøblåt), tungvindt, kjølkåt «Det va balåt å få det te.» «Det kain vårrå baLåt med banvågn, småonga og hoinn på bussen.» Ord som 'abakLe /abakLi', 'bøklåt', 'kjølkåt', 'kjåkåt' ... kain nok også brukes. Sjå 'balåt' laget av det gummilignende stoffet balata Tvingu ut tå marskedet tå PVC og ber de va ein barberar som sa at de va ber å vårrå bar når’n bar ber, einn når’n ber bar! ka e det du bale med? bakstertrau baksthyill baksthyllj bakstjarn bakstkaill bakstkaill bakstkånnå bakstspuddu bakstved bakuddu bakveindt bakvendt bakålt baL baL () balansert (balangsert) balat balatareim balatum balber drivrem 1. gulvbelegg, trykt ull-filt med oljemaling. barbere bale bale med, streve Heimbrygga ord... vku f m s s vku f s sor f s vku n s eiller oddo naf m s «Det henne arbee' e så vriint at det bli bærre bal med det.» Vi baLe nu med kvar vårres ting! Ka e det du bale med? Æ bale med ein tale! ay m s etter nyttår, når bakinga har begynt (tilsv. rokkmann) ufullstendig leiv til å steike flatbrød på til å steike flatbrød på Side 23 av 708 ay v hs adj hs adj f ay s v v Heimbrøggi ol'... balhausi (barlhausi) ballber ballerinasko ballj ballj balljas balljer balljstyrin ballongdækk person som baler og strever med ting; ein som styre å arbe me stor energi uten å få te så my… møye, å ha problem med, vanskeligheter rotete, opp i dong ballangrudskøyter, langdistanseskøyter (etter Ivar Ballangrud, verdensmester på skøyter) barbere ballettsko balje, vaskebalje, vaskestamp, stamp prakke, ikke få det til gå i surr; balljas med snakke tull, røle vanskelig å hanskes med (særlig om dyr) sykkeldekk, fellesbetegnelse for hel- og halvballong ballongdækksykkel ballongsykkel sykkel med ballongdekk sykkel med ballongdekk baLåt problemfyllt, vrient, vanskelig, anstrengende, strev-somt, trøblete (trøblåt), tungvindtj, kjølkåt baLi bali Ballangrudskeisa bambusstang bambustrø ban () ban`tekke banbragd banbrægdi bandiger banen banfale bange bange anelsa bank () banklein (ban'klein) banktre Heimbrygga ord... fiskestang i bambustre; langbambus - fin og lett å få med seg på sykkel når en skulle på fisketur i elva hjemmelaget fiskestang av bambus lite barn, baby ha godt lag med unger barnslig væremåte: oppføre seg barnslig. av brægd: adferd gravid kvinne; eit kvinnjfølk som e 'banåt' banen, fotball- håndballbanen barnfakter, barnslig atferd redd, engstelig, lty; bange fer bange anelser, redd, engstelig, lty; banke barnesjuk, om kvinnfolk som sterkt ønsker seg barn banketre, klubbe som en banka klær med etter vask «Din balhausi, du bale og streve nu med ailt, og du da!» det e nå bal og møes Ballangrudskeisa vart også kailt fer panserskøyta/panserskeisa. vi vart vaska i balja på lørdagan «E du heilt balljstyrin (baillstyrin), du!?» ballongdækkan har stort volum i ferrhold te diameter'n/diameter'n på fælgen «Æ har kjøft-mæ ny ballongdækksykkel. Trillje godt, ska æ sei!» dess tjokkar dækk, dess stør trijllemotstand. syklistan bruke ækstra tyinne dækk i dag. men farle ferr ås. «Det va balåt å få det te.» «Det e baLåt med banvågn, småonga og hoinn på bussen.» Ord som 'abakLe /abakLi', 'bøklåt', 'kjølkåt', 'kjåkåt' ... kain nok også brukes. Sjå 'balat' Hadd du'tj råa te å kjøp ei bambusfeskstong, så kuinn du lag-dæ ei bambusstrø eiller bruk ein ørdderkjæpp som feskstang. Mang brukt ein ørdderkjæpp som feskstong i stan fer bambus hu e jo bærre banet einnu. hu har godt ban'tekke. dåkk oppføre dåkk banbrægdi, sa dæm på Snåsa. Sjå 'brægdi' det skjer ut som hu e bandiger i 9. månad… Sjå meir u. æksæmpel kom dæ tå banen, du spælle som ein gris (du spælle som ei ku.) Vi kain nok anta at oLet 'bange' hi kymmi med dansketida. Æ e har bange anelsa om at 'bange' e lågtysk! bank i bordet! det blir son! I Verdal'n sei vi ban'klƐn, hvertfaill før atet. klean vart lagt på ein stein og banke med banktreet. (Hitra) Side 24 av 708 sor m s ay hs n s adj kp mpl s hs kp vku hs hs hs hs m f v s s v v v adj trm n s trm s s trm m s hs adj fjf f fjf f n n hs hs hs si hs hs s s s adj adj adj mbf s pl adj v adj hs vku s n s Heimbrøggi ol'... banktre banlaus banleika banpi' (ba:npi') banrauv banskjitblom ban'tekk bantekke bantjukk ban'tække ba'ntøl banåt barberar bardus bardust på barfrost (bærfrost) barkjuk (barkjuke) barmarsk barme barmfager barnehagebunad barnel barneleika (banleika) barsau barsé i vein barsé i vein barselgraut Heimbrygga ord... Spøkefult (Hitra): ein gitar! infertil, uten unger, barnløs barneleiker barnepike, barnevakt barnerumpe maigull barnetekke, godt lag med barn ha godt lag med unger gravid kvinne ha godt lag med unger godt lag med ungene, tålmodighet med unger gravid kvinne; eit kvinnjfølk som e 'bandiger' barber(er) brått, brått på, uventet; hodekulls slutt å hammer sånn på banktreet! næ, dem e banlaus, dem. sjå 'barneleika' kain du vårrå banpi i kveill? hai sjer ut som ei banrauv i fjæset. ein bør ha godt ban'tekk ferr å arbe i en barnehage! hu har godt bantekke. det skjer ut som hu e bantjukk i 9. månad… hu har godt ban'tække hu hi tøLmodigheit med ongan, orntle ba'ntøl Hu e banåt i 7an månad. Sjå 'bandiger' Sjå uinner æksæmpel Det kom bardust på mæ at du vart gravid, så æ trur æ dreg på sjø'n og tønke mæ om, sa guten! plutselig/brått på, eit bardust innfall det kom bærre så bardust på mæ at æ mått kjøp dein motorsykkel'n rimfrost - kulde uten snø med rim på bakken; bærfrost; hi Sjøl om det kainn vårrå kaldt og hustri, så e det fint når det e barfrost og ailt rima på, hi frøssi på, hi fryssi på, hi rimfrøssi, rimfrøssi, utendørs (bakken, trea, hustak...) e kvitrima. Sjå 'rimfrøssi (rimfryssi)' og rimfræsse (Oppdal) 'snaukjøld' kongle, barkongle, kongle på nåletrær, (bartjuk); Vi kasta barkjuk e gammelt Inn-Trøndersk navn på gran- og furukongla. OLet 'kongel' barkjuk på kvarteiner da vi va ongan. Sjå 'plokk kongla' e kanskje meir vanle i dag. Inafer bruke mang barkjuk om grankongla, men itj om furukongla, dæm kaille vi bære furukongla. barmark dyreunge av same kull brystfager, med velformede, store, fine, yppige pupper, E du barmfager har du vertfaill eit stort steill, da - og kain vårrå stygglitt sexy. Nån vilj vel hævd at du bærre e stor over bringa vakker, smeillvakker, yppig og næsten uoppnåele vakker! Sjå meir uinner 'å og sjer ut som eitt meieri… vårrå barmfager' uinner æksæmpel «barnehagebunad» = barnehagedress: rægndress, greit å ha ein egen «bunad» som tåle leik, røff behandling og rægn, snø og oljedress - veldig egnet til å være ute i slaps. barnåler barneleker (brukt både i friminuttene på skola og i fritida) Sjå meir uinner æksæmpel barkongle bar det av sted så bar det av sted barselgrøt. I Trøndelag var det etter tradisjonen rømmegrøt. Sjå 'barselgraut' under 'æksæmpel' I stan fer graut kuinn det også vårrå sveskergraut/aprikosgraut og i dag kanskje eit klesplagg eiller nå ainna åt banet. Side 25 av 708 mus hs bvl sor sor blm hs hs n fpl f f m n n n hs hs ay m s adj s s s s s s adj s adj adj s hs adj hs adv naf m s tpl f s naf f s ana kp adj m s m s bvl mfd Heimbrøggi ol'... barsk barsk barsk tømmer (fra lty barsch 'skarp, grov', besl med brysk), småsijnnt, bøs, stræng, sint, kvass, karråt, tøff bark på tre, også 'borsk' barke tømmer, fjerne barken på tømmeret bart baråtta bas bas i snøn bart fakter, fantestreker (fleirtall) boss, sjef, (eng., fra nederl baas, sm o s bas) sjef leike i snøen basalur vilbasse; ein litte viljter, farskåt og smårampåt filur, ein som finnj på myttji spælloppa. bakterie strev, slag, dask; juling baske i snøen, lydord: flakse (med vingene) baske med armer og bein strevsomt, slitsomt; framkommele men strevat… leik med en ball laget av oppklipte sykkelslanger trønderslæng for bakterier (basseluska) baselusk bask bask i snøn baski basse (sparsk basse) basselusk bassje batta tak bau () baufal bauk bauk sæ fram baukanes baukar bauki baun Heimbrygga ord... basketak bitt (bitt; norr bit) sjøutr: når fisken sitter, biter bød (fortid av å be) raus, spandabel, ruinnhåinna, ein som ber fram nå fer å spander-bort rote, grave (særleg i jorda) Sjå 'morsk' hs det e vanle å skåvvå-tå barsken på trestamma før dæm går i saga. vi har barsk og borsk (bark) på trea -og sagbruksarbeideran barske / borske tømmerstokkan før dæm går i saga. ein trønder med bart - det va det hu skuill hatt! tpl e det du som e bas hen? Men vess DU bli basa i snø'n, bli du døft i snø'n. Og oftest tå nån som e stør og stærskar einn dæ - og det e itj nå godt, bærre kaldt! Ein heil kar; villbasse som finn på mykjy rart. Å my tå det hainn gjær e itj bestandi så positivt. (Ø. M. Aarstad) ay adj m ay v m hs når fesken sett, e det 'batta tak'. Når fesken sett, da e det bætt da. Bruktes også negativt: 'overlag baufal' - Hain va i overlag baufal og spandert fer my tå nå - dårle heimbreint. ka e det du bauke og rote i joLa fer? Båten bauke i bølgan. « jupsnøa [baukan] streva'n sæ fram millom teillom, me svans, øks og borkspaddi! (J. M. Daling) bryte seg frem, grave sæ fram Trur æ ska bauk mæ utgjennom dørin ein tur i kveill å prober om ein træffe nån filura. Det e så jessvint nårn bur ni Ørn sjurdu, e'itj så innmari te strækk å gå…. Vi bauka ås fram i ein hælvmeter nysnø. en som bryter, brauter seg frem på en brøytende måte og hain kom baukanes imot vijnn' med stort kraft. en som jobber hardt, men tungvint slitsomt, strevsomt, mye styr; det va bauki... det e bauki og tongt å gå i nysnø'n beholder på stabburet til å oppbevare slakt, kjøtt… beholder med salt, stod oft på buret, sjå 'flæskbomm' og uinner æksæmpel Side 26 av 708 s v sor m s naf m n s s vi baksa oss fram i djupsnø'n / fuglan baksa med vingan det va baski å kom sæ over fjelli, snø,vindj og næsten itjnå sekt! I Trondheim sa dæm 'spæll basse' Sjå meir uinner æksæmpel Hadd f.æks. vassauasan vårre i bruk i dag, så hadd heile lainne liggi utsli tå aill slags sjukdomma. Å nei! Vi tøldd fleir basseluska før, ja ! s v hs bvl m adj s naf m s hs fjf hs n n s s vp hs adj ay v hs v hs vpp sor hs m s adj vku f s Heimbrøggi ol'... be te bustad be, bedd bearlag bedagele be te bustad: størr bygningsarbeid ble utført på dugnad av 'bearlag' innvitere, invitert bedarlag, bedelag, gammel tradisjon i det norske bondesamfunnet, uformelle bearlag som besto av folk fra de nærmeste nabogårdene bedd bort bedærva bedærva mat bega seg ut på begge vona begravels bedagelig (ty. Bedächtig, bedächtlich) langsom og rolig, makelig, bedagelig anlagt; tung i sæssen bedd bort, innbudd, invitert; på sælskap bedervet, ødelagt, skjæmt; råttin(t) surnet, fordervet mat, skjemt mat, ødelagt mat gikk ut på, startet med i alle tilfeller begravelse begråvvå behitjele behjølpele behljtyill behøvele begrave (begrev, begrov, begrevvi) artig, morsomt; skøyi hjelpsom, villig til å hjelpe til (med noe) kort taum i beisel behøvelig, det trengs, nødvendig, sjå 'det e itj behøvele' beiltreim bein (bɛn) beinar beinast/beinest beltereim bein (kroppen) beinere (rættar) går rett på sak, si noe beint fram / det er beint fram umulig rent, helt umulig fryse inn til bein, føle seg gjennomfrossen skjelett beinfrys beingrinnj beinin beining beinkjen beinkjøran Heimbrygga ord... «be til bustad» var startkapitalen for nygifte par bearlaga vart invitert te familiebegivenheita som dåp, konfirmasjon, brøllup, gravferd og dugnad. Det va vanle med to slags bearlag, eit minnjer for dåp sam og gravøl, og eit stør for brøllup og dugnadsarbe. Sjå 'bearlag' uinner æksæmpel «Hain e så bedagele anlagt! Arbe sakte og kvile jamt!!! Ja, ailt går så hs langsomt, makele og i eit så sakte tæmpo at æ bli kvalm!» æ e bedd'bort på sælskap i kveill med oppsmod kakskiv! hs Mat som e bedærva e ødelagt og e uetan. Kast'e! hs I går va æ ut' og åt bedærva mat, i dag e æ heim og sett mæst på do! mfd et va begravels oppi Helgådaln. En kar gikk rundt å presangtert sæ; Æ e brorsånn åt likji. aill i Norge må begråvvås i vigslajoL (vigsla jord) «Det va ein behijtele sammenkomst!» (A. V. Norum) e du villig te å hjølp te, e du behjølpele e det behøvele å dusj to gånga kvar dag? Det går så my varmvatten og strømmen e dyr nu fer ti'a! ø har fått mæ ny beiltreim «Tænk om hjertet vårres va tå bein! æ tar beinast vegen over ekra. Fårrå beinest heim = fårrå med ein gong, dvs rætt heim tvært i dag e det så kaldt at æ føle æ beinfrys hjelpsom, grei; hjølpsom. Motsatt: ubeinåt/ubeinin; Når du e beinin e du hjølpsåm, erensfør og staut og grei - beint fram! (v)rang, uvillig sendemat, sendingsgaver (sjå Ivar Aasen, 1873 «Sending») På Byneset sei dæm «beining- og beiningskorg.» (O. Røstum) Sjå 'sænning' benken (dativ av 'bænk') 1. vei som det går an å kjøre rett fram, vei uten krappe svinger: direkte, rett frem sam itj greit vess du itj får lov te å sitti på resærve-beinkjen eingong! sjøl om æ itj har førarkort, vilj æ jo mein at Mæressletta (Mæresmyra [uttales Meresmyr'n) e ganske beinkjøran. Side 27 av 708 hs v n s adj vp adj adj vp f s v adj adj hs hs adj kp ana f n s s adj adv hs v hs adj mfd f møi mbf hs s s adj Heimbrøggi ol'... beinkjøran beinkløyvd beinkløyvd ved beinkrok beinnil beinnilknut beinnill beinrangel beinreik beinråk beinskerri beinskjør beinstaupin beinstøypin beinstølpin 2. Hain/hu e beinkjøran: overført; rætt fram lettkløyvd, overført: lett, enkel(t) lettkløyvd, som lar seg kløyve beint, sjå 'det klyvs åt mærja' trøndersk nasjonalsport: to ligger på gulvet og skal prøve å feste … tvunnet halm for å binde sammen kornbandet knuten i bennilen. en måtte å knyte det på slik at … tvunnet halm for å binde sammen kornbandet tynn person - det motsatte tå frodig, færm og struttanes …. I heiller dårle hoill , sjå 'flis' midtskill i håret midtskill i håret skåret beint: overført: lett å hanskes med mangel på kalsium; skjellettsykdom, 'sprø' i ledda staupe/støype noe i beint i sæ beinveies beinåt (bɛnåt) rett på sak, muligens fra 'bein' (rak/rætt) som en stolpe (påle/stølp') - det motsatte av å stavre, stabbe, stampe, stolpre ruindt omkring; uten omveier, rett fram! 1.benete, 2. full av bein beise beisl beist beitil beitmarsk bekant bekatråd bekk drikke øl, men også, fare for kvinnfolk feste for hester, sjå 'bes' uhyre meisel beitemark kjent med det; das ist mir bekant! (av kennen) sterk sytråd dette, velte, falle, tippe over einde, velte på sykkel bekk atet bekk atet bekk over dette, falle bakover på ryggen dette, velte bakover bli for mye av noe Heimbrygga ord... dæm e bra beinkjøran, sei meininga si rætt ut, uten n knussel! om følk: grei, ærlig, likefram, dirækte, rættlina…SJÅ 'beinkjøran' om ved: beinkløyvd ved e 'lettkløyvd', uten kvest og tunnur; ei bein-kløyvd bjørk. Sjå 'lettkløyvd' … fotgrep på motstanderen, og vippe den andre i gølvet Bainnet ruinnt kåinnbainnet. Sjå uinner æksæmpel … det skulle holde, og samtidig være lett å få opp Sjå uinner æksæmpel eta meir, du e tyjnn som eit beinrangel! Æ trur nok itj at ei skjinn-mager, flatbrøsta beinrangel ha vorti kalt 'spros', akkerat! hain e itj beinskerri eiler beinkLøvvi. Du kain vent dæ motstand i aill ferrhåill te ein sånn kar. e du beinskjør, bør du eta my kalsium, tvært ! Dersom du staupe/støype nå' beint i dæ, så drekk du fort og gæli: på staupen/styrten. Du kain også vårrå rætt på sak; 'beinstølpin' e du beinstølpin, går du itj ruindt grauten, men rætt på sak/rakt på sak: du snåp te å hauv tu dæ det du mein, beintfram. Sjå 'det e itj nå å fårrå utme med!' og 'beinstaupin/beinstøypin' hs hs adj adj ay adj si m s lb m s lb m s sor n s hs hs f f s s hs v ana adj hs adj hs adj adv e du 'beinåt, e du tyinn, mager og knoklåt. Eillers så e vel fesken beinåt; fuill tå bein… Hæsten brukt beisl. I Østerrike kailles mang lokale puba for Beisl. sauen går oppi beitmarska på såmmår'n Skomakeran brukt stærsk bekatråd. det e fale å sykkel på hølka. Da e det lett å bekk og skad sæ. Æ kjauL mæ over einnj på sykkel; ja e bekka på sykkel'n. hu ramla attover/atleinnes/attihopin/bakleinnes og slo sæ... æ bekka atet og slo mæ i bakhauet Bli e meir valgfLæsk nu, ja da bekke e over ferr mæ. Side 28 av 708 ana hs lb dyr vku naf hs vku adj n n m f m v s s s s adj s hs v hs hs hs v v v Heimbrøggi ol'... bekk sæ nedåt bekk sæ neppå bekksaumsko bekkvogn bekkåt bekåmmå belag sæ på belli (bellig) belli (bellig) bellidesk bellighøn belligsete bellihaul (bellihøl) beluinn (beluNN) belå belåten bemannj (bemannj/bemainn) bendel bendil bennengsstekka benningstekk benserten ber ber (be()r) berbøtt' bere mæ! bergbokk berghevvil berghynn bergnabb bergnabbe bergskrovveL Heimbrygga ord... legge seg nedpå (for å hvile ei lita stund) legge seg nedpå - ofte på sofaen (for å hvile…) lærsko hestevogntype; fallvogn, tippvogn (med to hjul) vaklevorint, leaust, låddålaust, vakklin(t) fått tak i belage seg på, gjøre seg klar til; bu sæ på 1. billig, rimelig om pris 2. lettkjøpt, tarvelig, vulgær; dårlig 'billigdesk' - en disk det er tilbudsvarer i, salg! dame som er heller lett på trå'n; Trur du æ e ei vanle bellihøn, eiller? «billigsete», billige plasser (seter/stoler) på teater, konserter, opera… billighøne, dame som er heller lett på trå'n tålmodig, tålmodighet; også belu; tølmo; anledning, sjå g.n. 'Bidlund', Ivar Aasen. 1873: Taalmodighed, Taal til at bie eller vente… binde fast noe med tau mett (kanskje lit svenskprega) den som inviterte til begravelser og bryllupselskap før i tida bendil, norr bendill; diminutiv av band. Sjå 'beinnil' bånd av halmstrå til å holde sammen et kornband strikkepinner; binningsstekka strikkepinner bensinstasjonen (kallenavn) bær bedre (komp. av bra) bærbøtte jøye meg! Du store min bergfru, fjelldronning, plante; Saxifraga cotyledon bergnaus/fjellknaus, 'hevvil' bergnabb bergknatt bergknatt skar/skard, dal, kløft, sprekk fordypning i naturen Æ må bekk mæ nedåt og kvil litte. Også 'bekk sæ neppå' Æ må bekk mæ neppå og kvil mæ ei lita stuinn. bekksaumsko e det såmmå som bæksaumsko (i mots. til firhjulavogn) Sjå meir uinner æksæmpel oft om ustødige bord, stola, møbla… hs hs kp trm du må belag dæ på at det bli litte veintetid hos dokter'n! det va bellig, men så va det itj vaL my heiller hu verske bellig! Ja som ei vulgær bellighøn Når det e salg på kjøtt e det itj'nå rart at bellikjøttdeskan bli rebba! Det e mang bellighøna som hi sældt sjela si. Men dæm bli nok rægna som familjens sorte får! da æ va i operan sist så klappa dæm på belligsetan, ræsten skrangla med juvelan! trur du æ e eit vanle bellihhaul, eiller? Dersom du prøve å beluinn dæ litte, så får du nok te det. Æ hi itj beluinnj te det henne tuillet! Hi du belu/tølmo te sånnt tuill? sam sam sam abb m v adj adj s sor f s møi n s sor n s hs adj nu e æ mætt og belåten! (belåt'n) det va ein be-mannj (bear-mainn/bear-mannj) som invitert te begravels og brølløp før i tin. Sjå 'bearlag' band av halmstrå kring eit kornband; vidjekvest ruindt eit lauvkjerv. sjå 'beinnil' å bett, batt, ha botti med bennengsstekka benningstekkan gjekk jamt, kanskje litte oftar før i tia. kjøp med nån flaska brus når du e på benserten det e godt med blåbær med suker og melk! det som e ber einn ber, e likar einn ber, sjå 'det e ber einn' Det va my typpber i skogja i dag, så det månnå fort i berbøtta. Bere mæ! Ka har du gjort dæ? væks på utilgjengelig plassa, oft i bergvægga vi hi en fin berghevvil straks bortafer høtta hs adj æ såg bergula på bergnabben Ainna navn 'skrovveL' og 'skrøvveL' Side 29 av 708 sam m f m v v s s adj s lb m s lb m s vku fbf s vku f s abb mbf s bfg f s hs adj vku f s hs int tpl m s naf m s naf m s naf m s naf m s naf fs s Heimbrøggi ol'... bergula berlinerboilla berlinerkrainsa bers i vei bers utfer berskog berskogen bertre ber-tre bertur bertur berva berår (ber-år) bes hubro berlinerboilla; nam-nam!, sjå også 'fastelavensboilla' som itj e det såmmå berlinerkranser (kaffebrød - ofte brukt til jul) det bærer i veg/av sted; nå starter det igjen: bærer utfor bærskog bærskogen bærtre, busk som bærer(oftest) spiselige bær bærbusk 1. bærtur (etter molter, blåbær, tyttebær…) 2. «bærtur» - rotet seg bort, psykisk åndelig eller i tankegangen, fysisk ved at en har rotet seg bort: bes fast bese besj (besh) barmark bærår; eit år med my ber; blåbær, molte, tyttebær, kjetting til å feste rundt halsen på krøtter/dyr. Kjettingen som gikk rundt halsen på dyret og fram til festet i båsen ble kalt 'bes'. Sjå og kubes å feste/tjore kua (på båsen) å feste/tjore kua (på båsen) beige fr om ull, 'naturfarget') lys gulgrå el. brungrå besjæng med fart og drift i beskjæn beskjed, beskjænn (besjænn) beskjed, nån sei også 'besjæng'. (A. Jermstad): best festa til beset besvim besætt besvime, dån tu… svært, enormt my Heimbrygga ord... orn Berlinerboilla steikes i smuilt (som regel syiltetøi ini - og sukkerstrø utenpå). ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. no bers e te med uvér, igjæn! Nu bers det lukt (rætt, beint, bardus) te Hell og Stjørdal'n! det bers utfer vein bli du med ein tur oppi berskogen? no ska æ ut å hæmp tusljing i 'skarpomkjærvom' (Meråker) «Hain e oft på bertur, rote fælt og hi itj peiling på hværsken kæm hain e, kor hain kjæm frå, kor hainhi vyrri eiller kor han ska hæn!» Sjå 'på bertur' og 'på bertur' uinner æksæmpel det e my moilt, typpber, blåber i skogen i år. E du ivrig og ihærdig nok, så Beset e todelt. Eitt bes ruinnt hæsj'n på dyre, som så hæktes på det ainnere som e fæsta ti inredninga. Vi bruke nok heilst hæsjreim i stan ferr kjætting nu ferr tia. Sjå meir uinner æksæmpel kainn du bes fast/tjore fast kua - og oksen står i 'kjøret' kainn du bes fast/tjore fast kua med kjættingen hen? æ har ein besj genser (ein besh genser) brukes om folk det e lite fart og driftigheit me, det e vanlig på Hitterøen. (A. Sæther) Det va litte beskjæn med hainom den! Hain va bestæmt, hain fikk uinderstreka at det hain sa va viktig! Det va da litte tå'n besjænn å få! «Æ fikk besjænn om å møt opp kl. 7. Det va litte besjænn me åm. Det betyr at han va rasjinn.» Da kyn kom styrtan in i fjøset om kveill'n, kuinn'e vårrå litte hes å pes førri a Dagros å Fagros va best. æ besvimt da det e bæsætt my følk ut i kveillj! Side 30 av 708 m s mfd mpl s mfd s m v bfg m bfg mbf bfg n bfg n bfg m adv s s s s s hs m s naf bfg f n s s lb n s lb lb naf hs v v adj m s adj hs m s hs v hs v Heimbrøggi ol'... besætt tå betal betiss bett bett bett dæm … bett´n betta besatt av, veldig opptatt av noe, må bare ha noe… oppmerksomhet, (bæsætt tå kjøpetrang): sko, klær, dyre ting, biler. Sjå 'å vårrå ailldeles kleen (klein) ætte nå' Litt spøkefuillt: Vi mainnfølka, vi e bærre vældig seriøst interessert i sånt som sport og bila, tækniske duppeditta, teori, tæknologi og praktiske løsninga, vi. Kvinnjfølka derimot, e ailltid bæsætt. Bæsætt tå sko, klea, væska, haindel på kjøpesenter, og særle innkjøp tå ting som e så dyrt at vi mainnfølka bli fysisk klein. Æ seit itj meir! betale presis 2. strikke (bett-bett-batt-buinni) kain du betal ferr mæ? det e trivele å bætt/å strekk. Dei hennje-sæ at det bli både gensera, skjærf, lua og votta… og bettinga kain vi te med kor hæn vi har løst. betta 'a bettel betting binde (reip, tau... og alt som kan bindes sammen) be i div sammenhenger: binde ham fast strikketøyet, strikkinga, 'betting', det du strikker på (lua, votten…) betta henne fast tigge (frå bettle;: strikketøyet, strikkinga, det du strikker på (gensern, lua…) dæm betta'a fast ti sofa'n du ska itj bettel på gata. Itj e det rom ferr det heiller! æ tek med mæ bettinga stort sjett overailt bi bi bie, vente, bi litt! (bi u litte) bli hoinn bie mens maten e varm, du òg må bi litte! æ bi såmy trøytt ætti æ har itti meddag bi bi med bidig/bidige biekso bil bil bil () strekke til/vare bli med, være med hver eneste/som finnes, som er slags høye samesko, ofte med skallebånd og dusk bil, bilen, bilene: biln, bila, bilan bjelle stor øks, bile bilde maleri, måleri, sjå 'skjelderi' bildækk billed billeda billetom bildekk bilde bilder; også 'bileta' bildene (dativ); belletom Heimbrygga ord... hs adj v hst v æ lerd å bett kåinnbainn da æ va 10 år bett dem kåmmå, bett 'a kåmmå, bett dåkk kåmmå… nabokjærringa brukt å ha med sæ 'betta' da hu va på besøk. får æ bi med dæ på kino? koffer kjæm du ferr seint på arbe kvar bidige dag? du e godt skodd med biekso, sjå 'lauparsko' Trondheim; ei bil, Stjørdal; ein bil nån sei 'bil' om 'bjell' og 'fil' om 'fjell'. Sjå 'fil' - som fjell. bila e ei øks me breidt blad te hælshøgging, lafting, tælging og ainna tømmermainnsarbeide. «Æ hi itj haurd skjelderi, men derimot vart det sagt bilde om eit maleri: Kæm e det som hi måLa denn bilde?» (Ø. M. Aarstad) det e bæst med vintjerbildækk på vintjern, sei nu æ som itj har bil! det hæng eit billed på væggja det e nok få pærsona som sei 'billeda' eiller 'biletea' i dag!? Vi sjer på billetom (dativ fer bildan, bildene). Side 31 av 708 v vp v hst f s vp v hst f s hs v kp trm m f v v adj s s vku f s n s n n n nbf s s s s trm møi møi Heimbrøggi ol'... bilmekanikar bilmekaniker, sjå 'moro med yrska' uinner æksæmpel bil'n te bilmekaniker'n blir avskilta i tæknisk kontroll! Bingodress «Bingodress» - det som mange har på når de er og spiller Bingo strikketøyet, strikketøyet, strikking (også bønning, Sjå binning binnjengsstekk binnstekk bisken hurvi bislag bisnåt bispen biss bissmi bister bister bit bit frå-sæ bit frå-sæ bit itj bit sæ i leppa Heimbrygga ord... ay m s Bingodressen e oft ein vanle træningsdrakt med magabeilt med plass te tablætta, pænga, laiter og nødveindig utstyrbinnjstekk, te rullings'n. at strekkpinnja også kailles binnjengstekka, bonning-stekk og kp m s 'betta', 'betting' bønningstekk e veL omtrenjt det einast æ veit om hannjarbe. vku f s strikkepinne, sjå 'binnstekk' ('binnjstekk)', 'bonningstekk' og 'bønningstekk' at strekkpinnja også kailles binnjengstekka, binnjstekk, bonning-stekk og bønningstekk e veL omtrenjt det einast æ veit om hannjarbe. vku f s strikkepinne sjå 'binnjengsstekk' Mildere bannskap enn 'dæsken' utbygg som var vanlig på våningshus, helt eller delvis lukket til skjerming av husets inngangsdør e sjer du e flittig med binnstekkan bisken hurvi og dyrade kor glad æ e! Kailles også ,vindjfang' og 'yttergang' brukt te å hæng tå sæ yttertøy og rægntøy og te skifting ifrå utesko te sokkelestan. «Bisjlage, påbygd inngangsparti til huset. Der hadde mor separatoren , far hadde salongrifla og "hægla" stødd opp mot veggen, hæggeLskotta låg på eit spikarband attmed. Alt klar te bruk mot trasten som herja i jordberåkern.» (R. Saur). Sjå 'bislaji' og meir bruk tå dativ uinner æksæmpel vku bno f s abb n s noe som gjør oppsikt å ha de rette forbindelser: å ha bispen til morbror krangler, småkrangel, kjækkel krangel, uenigheit, småkrangling/kjækkling. av å bitas = å Uinnele te bitasing hen ja, dem bess så busta flaug ruindt dæm. Huff! ka krangel, vårrå uenig. ongan biss å ræmje.../og fer ein bissmi det vart! 1. (norr bistr, fra lty) mutt, morsk, fryktinngytende hain såg ganske så bister ut, ja rætt og slætt sur og ser, morsk, mutt og frøktinnjgjytanes… 2. om vær: bitende kulde, kald vind, bitende vind vi har ei bister kjøllD i dag; vi har eit bistert ver i dag. bite, biter, bet, har bitt bit, bit, beit, hi bitti: Det bit itj kula på ein trønder. 1. 'bite fra seg, ta igjen, kjempe mot så godt en kan; bit frå Æ kvæssa klørn og va klar te å bit ifrå mæ sæ med næbb og klør 2. bite fra seg verbalt - med kvasse ord hain vesst å bit frå-sæ, hain som svårrå med bitanes, kvasse ord. biter ikke, tar ikke, virker dårlig; sløv; «saga bit itj, så æ når saga eiller øksa e slø/sløv, va det vanle å sei: «saga bit-itj», eiller «øksa må veL kvæss a littegrainn!» (om sager, økser, penner, bit-itj» Når kniven itj beit, sa vi at'n va heingæLin ! Sjå 'pænna bit itj meir'. kniver…) for å styre sorg, harme,trang til å si noe «Æ bruke å bit mæ i leppa når å får løst te å se nå' æ veit æ itj bør sei.» Side 32 av 708 hs adj hs adj naf adj v hs v hs v vku v hs v Heimbrøggi ol'... bit ti sæ oLa (bƐit ti sæ 'bite i seg ordene', la noe være usagt; når ein fainnt det oLa' ein va på nere nippet te å sei, føltes, upassanes, støgt, vulgert… kuinn ein sei «æ bƐit ti mæ oLa» Æ bƐt (beit) i mæ oLa', ja, æ fainnt'e upassanes og sei ka æ egentle meinnt. Det heinnt vel og at æ itj tosja sei ailt heiller. bit tå bitanes oL bitarainn hu e ailltid så avisanes og bit tå aill som sei nå te a. hain svårrå ailltid med nån ord som føles ganske bitanes. «Bitarainn æ hjørnetæinn, ja. Bitar=hjørnetåinn. I Oppdal.» (A. Sæteren) Sjå 'høggtainn' «Når krybba e tom, biss hæstan» eiller «Når krybba e tom, bitast hæstan. (sjå 'bissmi') «Må du verskele bit dæ ut med aill du snakke med?» det e itj bjellsauen som har spurt om å få bjellklåvvå. My som kain bojkt sæ; ælvi,… Sjå 'bængel' Sjå å bængel' Sjå familjen: bængelhøn, 'bængelkaill', 'bængeltre' Sjå 'bænglin' Sjå 'bænglin' bitas (bitast) bite av, avbryte med kvasse ord bitende; overført kvasse, sårende ord bitertennene, hoggtennene, hjørnetennene, tyggetennene… slåss, kankas, kjekle, småkrangle: slut å bitas, onga! bit-sæ-ut me bjellklåvvå bjokt sæ bjængel bjængel bjængelkaill bjænglin bjænglinlåt komme på kant med klave av vidje, for å henge bjella i. refl. bøye seg, bokte seg; bokt sæ som ein orm krangel; ein bængel krangle småkrangle, kjekle kranglete mann; krangelfaint kranglete kranglete bjønn bjønnber redskap for å stramme kjettingen rundt tømmeret. bjørnebær- hi navn som «Bjønnbær, brandbær, kølabær, jonsokbær, trollbring» på norsk. På svensk hi vi «Björnbär, Svarthallon.» bjørnespor, spor etter bjørn, sjå 'faLa' bjørnefelle, skinnlue; bjønnfitte, bjørnefitte, stor varm skinnlue av bjørneskinn: 'Olufhuv' bjønnfaLa bjønnfeill bjønnfett bjønntråd bjønnvindj bjønnvinnj bjønnvåk bjørsk Heimbrygga ord... Sjå 'sættbjønn' På dansk: «Brombær, Almindelig brombær, Klynger». Engelsk: « Blackberry, Bramble, Dewberry, Gout Berry.» Tysk: «Brombeere, Echte Brombeere, Falten-Brombeere, Kratzbeere.».. æ e gla så læng det itj æ nån bjønnfala utom husnåva. bjønnfeilla e som ei stor saks som bjønn sætt sæ fast i, Trøng itj bjønnfett når ståkken vise 7 pluss! Vess ein itj har råd te ei god og varm bjønnfett i skinnj ('Olufhuv'), så finnjes det oppskrifta på Internett om kolles å strekk dæm sjøl. bjønnntråd; veldig sterk sytråd, kunne brukes til å sy alt bjønntrå'n va så stærsk t du greidd næste itj å slit tå'n med heinner'n. Det mulig; knapper, klær, seil, sko. Noen brukte det også som sto «BEAR» på einden tå sneilla. Dein faintes i fleir tjukkelsa. Sjå meir uinner fiskesnøre æksæmpel tørr, mild austavind seint om hausten også 'bjønnvinnj') brukes om tør og varm vindj om høsten, det vart sagt at bjønn' mått ha bjønnvinnj fer å tørsk pælsen ferri'n la sæ i hiet. tørr, mild austavind seint om høsten ('bjønnvinnj') det vart sagt at bjønn' mått tørsk måssån som'n skoill liggi på heile vintern. Sjå 'måssåbjønn' bjørnevåk, mai ifølge folketroen skulle bjørnen komme ut av hiet i mai bjørk, tre av slekten Betula i bjørkefamilien vi har ei fin bjørsk i hagan, gammal, stor og værdi! Side 33 av 708 hs v hs hs v vpp ana fbpl s hs v hs vku hs hs hs sor hs hs vku m v s v s v s adj adj s bfg f s dyr fjf n f s s kp f s ay m s naf m s naf m s dyr tpl m f s s m m m Heimbrøggi ol'... bjørsksnik bjørskved blae (bladet) greinkløft til å henge fisk på, fiskehonk (feskhånk), sjå 'fesksnik' ved av bjørketre bladet, avisa Og fekk vi fesk, mått vi ha bjørsksnik te å bårrå fesken i. Ei bjørsksnik tølld meir einn ei ørddersnik (oldersnik) det lokte så godt tå å fyr med bjørskved. æ såg det sto i blae. blaff blaffer kort, svakt vindpust, ikke noe å ta hensyn til blaffre, flagre; det går over, ska du sjå! Det va nok bærre eit kortvarig blaff. «Flaggdet (flagget) blaffra godt i vinnnja i går kveill.» bla'fyk bladfyk, journalist Det e lov å sei bla'fyk, men sei du bla'neger e du ufin! bLakk blakkn blakna bla'neger blank fer blankspiker blasterfoill blaut blautfesk blauthjarta blauthjerta bLauting pengelens, tom for penger, uten midler… miste farven, falme, miste glansen mistet fargen, falma, mistet glansen 'bladneger', skjellsord av ubestemmelig karakter helt uaktuelt spiker som ikke er galvanisert andpusten bløt, våt, svak, ettergivende; pysåt ettergivvende, svak, blaut person: 'bleikfis' bløthjertet, følsom, lettrørt, sentimental bløthjertet bløt, pysete, 'tahljin,' ettergivende person E'n blakk, får'n høgg sæ ei julteill! Sjå 'fåe te å gå ruindt' plaststolan hi blakna i sola. Det som før va grønt e nu lysegrønt e nå blakna, så har det vyrti bLakk eiller tåskjinni. Sjå 'skjenni tå' Det e bæst å itj kaill nån fer blaneger, uansjett ka du meine om'n. blautkak blautklea bløtekake våte klær blautmyr blautråttin blautskudd på mål blautægg blavått ble bleik bleikfeber bleikfis vassfylt myr bløtråtten svakt skudd på mål, fotbailluttrøkk. (Kain også godt brukes egg som ikke er skikkelig kokt bladvott, vott med en finger (tommeltott) bla, (ble i avisa )bla (bla i avisa) redd. bleik, ettergivende, se blaut være blodfattig pyse, svekling, ein orntle tebakehåillanes person, sjå 'blautfesk' blemme, gnagsår, blodblemme, fotblemme blende bleim bleinn Heimbrygga ord... æ ska ein pakk 2 ein hælv tomm blankspiker vku m s tpl mda m n m s s s v sor hs naf m s adj v sor m s vku hs hs sor m s adj adj s adj adj hs æ kain vårrå blaut og ættergivanes tå mæ, mein ingen pyse «Vi bade! Blautfeskan kain bli på lainn!» slut å vårrå så blauthjarta! slut å vårrå så blauthjarta! hain e bærre ein stakkars blauting. E vart overmainna tå frykt og feighet, sor men så e æ veL ein blauting, òg da. æ fekk blautkak på bursda'n i går. mfd det e itå så lurt å tørsk blautklean derekte på kroppen. Da bli du lett ferkjøla! kp m m s f s s hen e det bærre blautmyr, vi må snu. naf f Odd Iversen va itj kjeint fer sin 'blautskudd på mål', menheiller fer det si mfd kp n n m hs hs m s adj s s s v adj s sor m s ana f s v sjå 'vått' uinner æksæmpel «Kain æ få ble fort i gjennom avisa di?» Du itj dirækte ein pysåt bleikfis vess du sett å dingle med fotan på Preikestol'n. Blautfeskan bur på lainn. æ fekk ei bleim på fotan tå nyskoa ævart bleinna tå motgåanes(!) trafikk! Side 34 av 708 Heimbrøggi ol'... bleinn kort bleinning bleinningsgardina bleiv blekkn blengs (ble:ngs) blengs/blengse blenk blenk ut bles bles 'e? bles i barten blessi i bursvein blest blett mo ålein blett ålein skjulespill korta (med biledsiden ned, bortvendt for motspiller/motspillerne) blending. bleinning hi vi på billysa. blendingsgardiner omkom, døde, (fortid) miste farven; blakkn 2. brødskive; brødskiv' kakskiv', kakuskiv', sjå 'blings 1. blingse (med øya), se/ta feil, gjøre ein bommert blinke med lysa før ein svinge med bil/moped… Sjå 'bløkt'. Stjernan står og blenke merke tre i skogen som skal hugges blåser blåser det? blåse av, ikke ta alvorlig, benekte tynn; grøten er for tynn/suppa er for tynn (melet har blåst bort fra stabburet til kjøkkenet) andpusten helt alene, for seg selv, mutters aleine, mo alene... helt alene, for seg selv, ty. 'bloβ mutterseelenallein' vess du itj bleinne korta (lægg billedsia ned), kain motspællaren sjå i kortan din. bleinningsgardina va vanle uinner krigen. vi kain bli bleinna tå gull og glitter, bleinning hi vi på billysa.. bleinningsgardina va vanle uinner krigen. ailt blekkne med åra… Det e godt med ei bleng med makrell på te kveillsmat. Sjå 'blengs' æ blengsa på klokka med ein tim/hain blengse med augan løset blenka, æ blenka mæ augan, og så vart det mørT, nedpå Verdals-øra! Men det bli tydeligvis likt mørtt om det bløkte òg ein kain også blenk ut følk fer ein jobb eiller utdanning det bles my i dag «Bles 'e ut?» Næ, det bles æ bærre i barten tå. Itjænå å bry sæ om Vess nån sei at det ha blessi på bursveien, e grauten ( eiller suppa) ferr tyinn; det at melet hi blåsst bort på vei'n frå buret og fram te kjøkkenet. blått mo ålein: frå 'bloβ mutterseelenallein' æ sett hen på puben blett ålein, har ingen å by opp te dains eingong! Men det ber å vårrå mutters alein' enn å vårrå to og alikevæl einsom! bli berri på bøgda bli birri på bøgda bli bærra få rykte på seg i bygda få rykte på seg i bygda bli bart; snø'n tørske opp og gata og fortau bli tørr Det bli berri på bygda at du e ei slaidderkjærring! bli bærre baillj bli ferr bli ferre får det ikke til: blid for (å bli 'fer' - 'bli vari (nå') bli utsatt for, oppleve noe, merke noe; Kåmmå over, merke eit eiller ainna være den som leder an i leik: ' vilj vårrå førster/vårrå føsst! det blir bærre baill (tuill/tullball) ka e det du e så bli ferr? «Æ vart fer nå pussi i går!» (R. Håskoll). «Ker du hi vørti fer?» (G. Green) tikka mæ å vårrå førster (førstermainn)! (se førster) bli stolt, bli kry få øye på, bli oppmerksom på noe, feste seg ved noe, sjå 'å bli fer' og 'vars på' og 'vart itj vari'n' i godt humør, blid, vennlig; imøtekommanes Hainn bli hev når æ jøLe tå'åm. Hain bli kry når'n får skryt! ...og son vart a vari at du va i rommet. Æ fækk augan på dæ, og det straks! Og nu hi vi virri gift i 50 år. Det må'n sei e å bli vari, det! e du blispeint e du ein vældi smilanes kar eiller eiLLer dame bli førster bli hev bli vari (nå) blidspeint (blispeint) Heimbrygga ord... No bli det bærra og tørt i gatan. Side 35 av 708 hs møi hs mfd hs v m s f s f v s v ay v ay naf hs v vpr v v mfd adj hs hs adj adv hs adv hs hs naf hs hs v v v adj adj hs v bvl adv hs adj hs v hs adj Heimbrøggi ol'... blifer nå ainna gæli ikke komme borti noe gæli, rote seg bort i noe du må ittj rot dæ borti nå tuill, ohæpp dæ, eiller blifer nå ainna gæli bLikj () , bLiikj blindbokk blindinga bliNdkjuk gå lettkledd/tynnkledd; gå å blikje, gå å frys blindebukk;barneleik små insekt blindebukk (blinnjbokk), barneleik «Du må itj gå å bliikj»: itj gå son lettkledd, ta på dæ meir klea! blindskjær blings skjær som ligger like under overflaten brødskive; brødskiv', kakskiv', kakuskiv', sjå 'blengs'. Ordet brukes kanskje heilst om ei tjukk og litte skakt skjirri brødskjiv - pga at du skjer kaka fort og blingse / blengse' litte mens du skjær'a? blinklys blinking av trær som skal hogges, merke trær for hogging med to hakk i barken flue/fluggu, litt stor fluelignende, med blåskjær blinkersa blinking tå hogst blinning «Blindkjuk bruke æ å sei åt gubben når han itj finn d som ligg rætt framma nassin på'n» (G. Sællegg) Det heinne æ glimte te å skjer mæ nån nån tjokke brødblingsa te kveildsmat - og gjærn med nå meddagsresta som pålægg. Sjå 'blengs' dæm brukt gjern ei blinkarøks/blenkarøks når dæm dreiv på med blinking/blenking tå tre som sku høgges. veldig plagsom for kyr/hester på beite.. blinnjbokk blindebukk;barneleik blispeinnjt i godt humør, blid, vennlig; imøtekommanes sjå nedafer blisprængt =blispeinntj blidsprengt, i godt i humør (av norr blíðr, eg 'lys', Det e adsjeLe ber vårrå glad, blid, i godt i humør, imøtekommanes og 'skinnende' og sprengt; at ein blir så glad at ein føle/skjer blidsprængt (blispeinntj), einn å vårrå sliten, utmatta, sintj og blod-sprængt. ut som om ein næsten sprænges. (av glede, stoiltheit...) blister blisterpip plystre, suse plystrepipe blistersup blobleim bloblæmm blodblæim blodblæmm blodkarsk tynn saftsuppe blodblemme blodblemme blodblemme blodblemme trøndersk svar på Bloody Mary: hjemmebrent og neseblod (gjerne etter et slagsmål) blodfersk, helt fersk. Overført: ung og uerfaren blofærsk Heimbrygga ord... hs v hs bvl v bvl m s mfd m s trm npl s ay ins Side 36 av 708 m s bvl hs adj hs adj vi blistra ætti jeintan før i tida og! hs fotbailldommeran bruke blisterpip. Æ kaille det plysterpip, men lyden e dein mus såmmå. mfd æ har ei ond blobleim uinner foten hs det e lett å få bloblæmma uinner foten vess du har fer små sko hs sjå 'daubloblæm' hs hs Så i blodkarsken ska det vårrå heimbreint og nassiblod! Sjå 'karsk' mfd det e farle og vårrå og og blodfærsk og 'glohærsk' på daman! Kain gjørra mang tabba og steill te skikkele baluba når du e på hau'n ti eit kvinnjfølk… v hs v f s f f f f f s a s s s m s adh Heimbrøggi ol'... blogg' (blågg) blogge, skrive i blogg (mod. kommunikasjonsspråk) nån viktigpera har ein egen blogg der dæm skriv uvesentligheitan sin blogg fesk blom - blommen bLomster blomsterkvast blogge fisk (norr bloðga, av *blod); få til å blø; at du stekk når du blogge fesk skjer du over dein store blodåra fra gjeillan te hjærtet på blomster blomster (mang sei ein blomster i entall!) Ein blomster, blomstern, fleir blomstra, all blomstran. Sjå 'rusin' blomsterbukett - avskorne blomster «Du bør ta med dæ ein blomsterkvast heim te kjærringa. Hvertfaill ein gong i blaindt!» blott ein saga som hører fortiden til, forgangen, historie 'kamfor' e snart blott ein saga!? Det e veL papirpængan, og!? blott ålein bare helt alene, sjå 'blått ålein' greit å vårrå blott ålein og blott vårrå sæ sjøl, av å te og! blottar en som ønsker å oppnå seksuell tilfredsstillelse ved å blottar'n e oft nabo'n te kikkar'n - og omveindt - og avhængig tå kvareinner! blotte seg/kle av seg i andres påsyn sjå 'å blott sæ' bLotto bløyte: gjænnomblaut grunn/jord det bli gjænnombløytt ætti rægnet; blaut jord, gjørme, kliss klass bLu tå sæ (bLufærdi tå bluferdig av seg; blufærdig, tå 'blu'; blyg; genert, hain e ein sånn «unnskyild-at-æ-e-te-typen», ein som e litte sjenert, blyg, sæ) beskjeden, uinnsele, åkkår, sjå 'bly'in) sky, tebakehoilden, blufærdi tå sæ… Sjå 'grainnver', 'grannvær' og 'åkkår' bly` ??? bLy'in (bLyín) bLytern blækkboks krybbe som husdyr får mat og vann fra. blyg, sjenert, bly'in, sjå 'bLu tå sæ' blyterne (bly-terne) blikkboks, hermetikkboks blækkpatron blækkstijlt blæng blekkpatron til dataskrivere/printere helt stille, helt blekkstille drikke - blanding av vatn, melk og mjøl (drikke til kalver) du må itj vårrå så blyin Sjå 'tern', 'fjøsløkt' æ brukt ein matboks/blækkboks som æ putta elektronikken i da æ fekk laga mæ ein «fuzz- og wawa-boks» te strømgitar'n min. æ sku hatt ein blækkpatron med svart, det e heilt blækkstijlt på vatnet i dag. evt. surmelk el. myse (mussu) el. saup (ofte brukt som tørstedrikk for arbeidsfolk i slåttonn). om sempelt drekke: en daill ferr f.eks å ha blæng eillerOgså saupnedsettanes oppi dai m s ay blm blm m m v s s blm m s adv adj hs sor m s naf f s hs dj hs vku s adj s f m dai m mfd blængdaill 1. eit kar, stamp, trebøtte, sjå 'daill'/'blæng' vku blængdaill 2. Skjellsord: en som skryter uten å ha grunn til det Blængdaill e eit nedsættanes oL om ein person - ein «innjholdslaus» person, sor blær () blærete person, overlegen person, kvalming… sor blæråt en med nesen i været hain e blæråt hs blæster blåsebelg blæster'n vart brukt ferr å hoill varmen i avveln! Sjå 'avelnj' ay blø som ein stytjin gris blø som ein stukket/stikki gris, slakta gris. Hain blødd som Vi som bruke blod-fertyinnanes (AlbylE… ) kain lett blø som ein hs bløkt blinke - med f.æks. lysa før ein svinge med bil/moped… å fyrlysan står og bløkte. Ein kain også bløkt med augan, og like før at lyset hs bløkt når snøen er borte?? bløtt mo alein (bløtt helt alene, blott alene, (uten andre til hjelp/uten noens «Hain ska gå på ski te Nordpolen (blott) bløtt mo alein, ska itj ha med sæ mo ålein) hjelp), frå ty. 'bloβ Mutterseelenallein', (bloβ; blott, bar, ainna ein fæm kamerameinn og eit helikopter med fersyninga…».«Det e naken, alene..) mutters aleine, mo alene likar å vårrå mutters alein' enn å vårrå to og alikevæl einsom!» Så deffer: hs «Greit å vårrå bløtt mo alein og bløtt vårrå sæ sjøl, av å te og!» m m m m Heimbrygga ord... Side 37 av 708 m s adj s s s s adj s v v adv Heimbrøggi ol'... bløtt mo ålein bløyt bløyt (blø:yt) bløyt (blø:yt) bløyt ut sæ bLøytin hi ti 'åm bløytt´n bløytta blå ferr blåau blåaug blåber blåber blåbjell blågaidd blåggå blåggå fesk blågunnar blåhoill blåhåill blåis (bLåis) blåk(e)-tå blåkkber (blåkkbær) blåkkå blåknut (blåknuti) blåleir blålåhollj blåmagnet blåmainn blåmandag blåmelk Heimbrygga ord... blott alene, helt alene, ty. 'bloβ mutterseelenallein'; mo legge i vann, bløtlegge 1. kraftig regnskur 2. fyllekule bli våt (særlig i klærne) Det «våte» har tatt ham; blitt tørst/hard på flaska legge i vann, bløtlegge våte flekker bli skuffet; blåveis blått øye, blåøye blåbær (Vaccinium myrtillus), lerårig dvergbusk overført; enkelt; ien bagatell, ein ænkel sak blåklokke (blomst) ein slags 'tørgaidd', av bartre (furu, gran) blafrer blø ut fisk fiskeslaget kolmule holde fast, blåholde, tviholde, holde hardt; holde fast, blåholde, tviholde, holde hardt; stålis; hard, klar is på vatn og elver sette blåfarge på maten blokkbær, skinntryte blokkere blåknute, rangknute, hard knute; knute som e vanskele å få opp rein leire holde fast, blåholde, tviholde, holde hardt; blåmanet( Aurelia aurita), samme som 'glasmagnet' kan også være livsfarlige, (Ordet manet kommer fra norrønt marr 'hav, sjø' og dialektformen neta for 'nesle', sjå 'breinnmagnet' og 'glasmagnet' bille, løpebille om en dag en kjenner seg elendig etter festing skummet melk vess du trives godt i eget sælskap, trøng du'tj føl' dæ blått mo ålein. Det e kain du lægg boks mi i bløyt? det va litt tå ei bløyt vi hadd i formeddag! vi fekk ås ei rættele bløyt i hælga! fårrå itj å bløyt ut dåkk i sjø'n, unga! det 'våte' har tatt'n; Hain hi ørti haL på flaska. kain du bløytt'n boksa mi? hs hs naf hs hs hs hs tpe f f adv v s s v v v det ska du bli blå ferr! da kain æ skuff dæ… kæm har gjitt dæ det blåauget? villj dåkk ha blåber med melk og sukker? det e bærre blåber! itj'nå problem! det finnjes mang varianta tå gaiddan; blågaidd, snaragaidd, hølgaidd, tørgaidd og persona som e så tør at dæm kailles tørgaidda! flaggdet/lyset står å blåggå/blafre knækk nakken æ fesken så den får blø ut du må blåhoill på det, ikke slæpp taket! når du blåheill, da heill du hardt! Æ foretrække kronis og båtis! om gryte, særle om jarngryte Blåkkber e nå det såmmå som blåbær; blukkubær (Eide) det kain vårrå lik uløsele som ein 'gordisk knute' å få opp ein blåknut på fryssi skoreima! blåleira e skummel… blåhollj på det du har. Dæm stjel som ravna! i Middelhavet bruke dæm varselflagg vesst det bli fer mang samla på eit sted. Svøm du der da, e det på egen risiko. Får håp sånne giftige blåmagneta itj kjæm te nordligar farvatn! Vanle å sjå i hagan om såmmårn. i kristendommen e Blåmandag mandagen i uka i fasten begyinne Side 38 av 708 blm ana bfg hs tpl n n f f s s s adv s tpl m s m v v s v v hs fjf dyr hs hs naf hs bfg hs m f v s v kp m s naf hs m s v dyr m s ins tpe f m s s Heimbrøggi ol'... blån () bli blå, nesten besvime: hain blåna tu. blånatømmer blånekte blånæggel blånæggel blånøye blås blås godt (bLås godt) tømmer som har fått blåfarge blånekte, nekte sterkt, bestride hardt negl som er blitt klemt/slått svært gjerrig mann veldig nøye, presis med det ein gjær, akkurat blåse, blåser, blåste, har blåst blåse godt, mye vind (bles gått) av å ha ligget for lenge. det blånækte æ ferr. det va ikke æ som … og fått bloduttredelse under neglen blåsar blåsprit blåsså tu bælgen blåster blåstøa blåstøe blåsur melk blåsur mjølk blåtimen blått te løst blåtur blåved hain e så blånøye i ailt hain gjær. Sjå 'det e ijt så bLånøye' bles, blas, hi blessi vess ein sægle 'sæggelbåt' på sjø'n e det heilt greit at det bles godt! Det bles god seies oft i stan fer 'bles my', 'bles stærkt'… ein som blåser litt i det, tar ikke ting så nøye, friskus, Hain e ein blåsar og gjær mæst som ein vijll… guten i røyken, ein gut som gauder, villstyring; ein go'kar og gæLi døkti te ailt som har kainn finnj på de utruligste ting. Blåseran e nok eit hakk bêr einn bolseran. me fæst og ainna arti å gjørrå. Sjå 'bolsar' teknisk sprit ha avføring: må gå på do blæs ut tå bælgen. Æ må få bLessi tu BæLga. sa`n Olaf Sand (sterk) vind, regn og blåster Det e fælt te rægn og blåster ut i dag. blautt snøslaps, sjå 'slatter' snø som er full av vassdamma blautt snøslaps snø som er full av vassdamma skummet melk som syrner skummet melk som syrner i skumringen om vinterhalvåret Sjå 'skumt' og 'skomringstimen' blott til lyst; bare, kun til lyst filmen va blott te løst. Sjå 'blott te løst' tur - som andre har bestemt hvor du skal førrri sælskapet va vi på blåtur ruindt om i bøgda… misfarga treverk, skyldes angrep av en sopp. Blåve'n råtne fortar, men e raskar å impregner. Oppstår særlig i nyfeillt tømmer og nysagd trevirke tå gran og furu som blir lagra fuktig blåvåtta bodong boffel bofflin bogtre (på hestegreie) blå votter, pga fargen, strikket genser vaffel stygt påkledd, sjå 'hurvi påkledd' og 'uhag' to bøyleforma trestykker som ligger inntil … i motsætning te fengerhanska, som e tå skjinn boilla boilli boilli boiLt (boiLLt) boilter sæ boller bolle, kumme kumme, bakebolle, fruktbolle… bolt, stor skrue; skruv boltre seg, ståke, styre, sjå 'tommel i høyet' rusinboilla e godt, det e sjokoladeboilla og berlinerboillan òg! ein boilli kain vårrå med rusiner eiller ein kommi ferr å bak i æ bake kak i bakeboillin/bakeboillen Heimbrygga ord... I Lierne sei dæm 'boffel' ferr 'vaffelkak' ... bakre del av halsen og mot bogene ongan va på hell'n og boiltra sæ i høyet Side 39 av 708 v hs adj v naf dj sor m s ay hs naf naf naf n s v s s s m f f naf mbf m s adv s kp mpl s kp m s mfd f s hs adj vku n s mfd m m m m s s s s v ay vku hs Heimbrøggi ol'... boiLtråt god og rund unge (Kanskje med bollekinn?) boinster madrass fylt med halm, bolster (norr bólstr), 'bolster' på engelsk: lang og smal pute fylt med bommul, fiber… bojen bok bokk - bokken bokkskjøtt boklåt bokmålgnål boks boksferlåva boksferlåvva boksferlåvvå boksgrei boksgreia boks'n går boksombyttj boksreim bokssela bokssæla boL boL boL bol - bolet -bola Heimbrygga ord... bogen (på dyr; ælg, okser…) bok støtting-fremre redskap for å ha kornband på staur bulkete, foldete rugler, ujevn mas om at en skal skrive bokmål - ikke nynorsk boks (uttales båks) med kvadratisk tverrsnitt, treplanke, treboks 3"x3" eiller 4"x4" intimt samvær før «offentlig status» brukt om småkjærester, om unger som er sammen intimt samvær før «offentlig status» bukseseler (I Trøndelag 'greie vi hæstan') bukseseler, av 'sele på'/'greie på' (hesten) boksen går; speinn boks (speinn donken/bursken) bukseskift; boksombyittj; ombyttj belterem bukseseler bukseseler 1. husvære, bolig; urolig husvære, gård 2. oppholdsted for veps, ormer: ormebol, musebol, rottebol og vepsebol 3. planke, treplanke; 4. bord «Vi sa boiLtråt om en unge som va god og rund. Kunne ikke klatre og smyge eller springe like godt som andre unger.» (N. Olufsen) Egentle madrass, underdyne. Mang ferskjelliga uttala: boinnster, bonster, bolster/bålster/hælmbonster… Sjå «hæi ti bostom». møi «Han sekta på bojen,men skåtte gjekk myllom rompa og skojen.» boka, bøker, bøkern dyr mbf f s s lb n s m s m s hs adj m s skriv ka du vijll, bærre du itj e med på det bokgnålet! en planke, trebåks (firkaintbåks) med kvadratisk tværsnittj og dimensjon 3x3 eiller 4x4 tomma, sjå 'stænder' førri dæm hi søtt på sæ rengan - ailtså ferlåvvå. før i tia va det va vanle å vårrå boksferlåvvå, uten at nån følt at det va å gå fer langt eiller at nån å låvvå sæ bort fer godt. førri dæm hi søtt på sæ rengan - ailtså ferlåvvå. boksgreian bruke æ fer å hoill boksa opp, knivreima har æ kniven i. boksgreia e greit å ha! ska vi leik 'boks'n går'? har du nå boksombyttj med dæ? kp kp bvl kp f fpl s s n s kjøp dæ bokssela, boksa di hæng og slæng! kp fbf s det e my rart som skjer i bolet der ormbol, musbol, råttbol og vepsbol... Nån mænnska har ein egen ævne te å havn uinner matbolet - f. æks uinner julebord… eit bol e oft kun ein plank, men vi har også julbol, klaffbol, langbol, matboL, meddagsbol, pyintebol, ruindbol, salongbol, silljbol, slagbol, teakbol, trikaintbol… og sLabboL som e heilt nå ainna... abb n s dyr n s ay n s hs adj hs adj f.ex hvepsebol/kvaksbolet Side 40 av 708 Heimbrøggi ol'... boLbakk(bolbakke) boleinnj bolk boLkak bordbakke det du stør båten på; båtstøtte, ein slags bukk; variant: to innjoverskråanes, ståanes påla som e spissa i toppen, eit kraftig, oft laga tå naturæmne, dvs. trestamme med to røtter vainnrætt bol ferbindj pålan nederst - og ein stokk øverst som e forma son ialljfallj før i tin. at dein passe inte utsia tå båten. Vess båt'n itj står støtt nu, så e det dårle ferklaring, òg! «Finnj ein kjæpp fer å skoL opp båt'n me, sa far te ås som itj va stærsk nok te å ta-ti.» (P. O. Molberg) vku bólkak bólkle bordende, plankeende, trestykke Æ villj heilst sitti ved boleinnjin, sa æ ta kongen, som vart me sæ! bulke blautkake; finkak, romkak, tårnkak, krainskak (krainsekak) « va brukele før i tin å lægg sammen te bolkak, enten det begravels eller ainna selskap.» (A. M. Kalseth) bløtkake slå på tømmermannskledning (panel) bólkledd boLkLeing bolljting ferdig påslått bordkledning (panel) bordkleing kappe råtne ender av ellers friskt tømmer standard bolkleing e 19 mm tjokk. 7/8 dels e 22 mm. Sjå 'bonsag' bolljting sa dæm når dæm kappa tå råttineinna på eillers freskt tømmer ay bolost (bordost) bols/bolse (båls') om unger som kravler oppå bordet gå og slenge; sluntre, skofte, skulke; gi skiten i, gå å henge; sluinter uinna: stekk sæ uinna frå det som ska gjørrås og blir sittende der Vess du bolsa jobben, va det å skoft', fravær uten akseptabel gruinn. «Æ skulka skolen og skofta jobben, stakk mæ vækk når det va arbe på gang, men nu gjir æ skjiten og sluintre mæst bærre ujnna.» Sjå 'båls' sor «Du e nu mæ ein orntle bolsar, og du, Går bærre og slæng og sjit i ailt! Latsækk!» Sjå 'båls' og 'storbolsar' ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. bolster bom (bomm) bom stiltj person som skulker/skofter skolen/jobben, gir skiten i, sluntrer unna, går og slenger, ein latsækk! bordstabelbakkels, flate kaker som kan stabler (kaffebrød ofte brukt til jul) madrass av halm kiste/kar med lokk bom stille, helt stille, uten en lyd bommerta bommuillsboks bomsideisi bomsin bomstillje bom-tur bon bomberter, feiltrinn bommullsbukse tykk kvinne oppføre seg/ ta seg frem bom stille, helt stille, uten en lyd bomtur: ingen hjemme, sjå 'grastur' bonde, bonden, bønder, bøndene bolsar, bålsar boLstabelsbakkels Heimbrygga ord... m hs s adj mfd f s m s ay v m hs s v sor m s mfd f s det finnjes kanskje itj eit trøndersk oL fer ein egenskap vi ikke har: at vi får det te å versk somat det stiltj som i som i graven.? hs adj på en klossete/klønete måte Sjå 'bom stillj' Det vart bomtur, dæm va itj heim, rekfaintan! bonin -bona - bonan hs trm adj s Side 41 av 708 m Heimbrøggi ol'... bonens guill bonk bon'knøl bonkåt bondens gull; frau, kuskjit, gjødsel, møkka til å gjødsle med! bunke, haug, stabel av papirer, bøker bondetamp, bondeknøl. Sjå 'knøl' bulkete (bil, panser…) bonningstekk bonningstekka strikkepinne, sjå binnstekk, og 'bønningstekk' strikkepinner bonsag bonster bon'tamp bonægg bonåt boomm bordkleing bordlærv (boLlærv) bordsætt (boLsætt) hjemmesag; bondesag, sjå 'boLkLeing' madrass fylt med halm bondetamp, rå og fæl kar (lty) rundballer med halm, sjå 'traktorægg' bondsk, rural, bondeaktig, lite byvant stor trekopp til salting av kjøtt og flesk bordkleing bordklut, tørkeklut; kopptu, eller støvklut. bordsett, bordsettning. Det va streng rangordning ved bordsetta. Å plassere feil person ved feil bordsett, kunne føre til livsvarig uvennskap! bordvar borg borg borg (bårg) borg fer borje, broise borsk bort i veggjin bortafer bortaferr beskjed til å forsyne seg (Stadsbygd) kjøpe på kreditt, kjøpe på borg, kjøpe på krita. trygd, garanti, gå i borg for; gå god for, svare for slott; befesta festningsverk med tårn og mur omkring, ligger ofte på store høyder borge for; gå god fer, står til ansvar fer henge etter bilene om vinteren bark på tre, også 'barsk' meningsløst bortenfor bortenfor bortant fra Heimbrygga ord... Det seies at pæng itj lukte, men det kain vårrå ein stygg dåm tå bondens guill; frau'n! Sjå 'frau' De papiran lægg vi nederst i bonken! Bon'knøl'n e oft' ein dalis bonkåt feskboillbåks-bonkåt feskboillbåks-bonkåt feskboillbåks… sei det ti gong utn å snoppel, og du e edru nok te å kjør utn å bonk bil'n.... I Beitstad sa dæm ei 'bonningstekk' Det bli itj nå bonning uten bonningstekka:-) ikke noe strikketøy uten strikkepinne «Vi saga kLeinga på bonsag, og da vart tjukkelsa son litte serska.» bolster fra engelsk: lang pute (sofa) eller sengepute bon'tampan drekk oft' som nån svampa, sei det fiine byfølket! i ferhoild te hæsjing e bonæggan radi og effektiv. det itj greit å vårrå så bonåt og bo i tettast by'n! Mang sei vel også ein 'bomm' Nån like ståanes bordkleing, og ainner følk like ligganes bordkleing. Kain du hiv hit bordlærva, æ søla fælt på bordet.Sjå ' åvvåmelærv' eit bolsætt e ailll personan som samtile sett ruindt eit bol. «Bolsætt 2 kjæm om ein tim. Bolsætt 3 e avlyst.» Om du har plass te f.eks 10 persona rundt bole så e de eitt bolsætt. E det 30 som ska eta, så får du 3 bolsætt. Da kom rangordninga inn. Nånn mått vent en time eller to før de bli demmes tur. lb n s sor m m s s adj vku f s vku fpl s vku møi sor lb hs vku abb vku f m m n m m f s s s s adj s s s sam n s m adj v s m s sjå 'grannvær, 'åkkår' hs æ kjøpe ingenting på borg. Eillers va det vanle å kjøp på bok/skriv på bok før hs idet tia garantere æ, det kain æ borg fer, sainn mine oL! hs æ har nættopp virri på borgen i Edunburgh i Skottland. Verdt eit besøk eiller abb heilst mang fleir! æ borge fer hain! Æ garantere at hain betale tebake! hs det e vanle å skåvvå-tå borsken på trestamma før dæm går i saga. Norden e bortaferr følkskjikken, der det itj kain bo følk, sa dæm vesst i antikkens Hellas. Dæm om det! tpl v m s adj prep prep adv Side 42 av 708 Heimbrøggi ol'... bortdovn bortdåmna vissen i bein og armer dovna bort, uten følelser, nummen; nommen, numin i arm og bein borte ved, Langsmed borter væggen e bortetmed. Æ såg musa sprang bortetmed gølvlesta (langsmed e næsten det såmmå, men fertæL at musa bevega sæ bort fra mæ.) Bortdåmna fota ell fingra e slettes itj godt . æ føle det som om arman og beina har dovna bort, sjå 'dåmn' borthæfta forstyrre, forstyrret i arbeidet… sjå 'å hæftes med' borti høgge der her i nærheten; her i nabolaget/området/strøket borti staur og veggji helt tullete, sykt! Helt vilt! Meningsløst; nå så tuillåt! æ vart borthæfta på arbeid i dag, men nu må æ itj ferstyrr dæ meir, fer da e det æ som hæfte bort dæ! æ e bestaindig på høgget æ, sa tømmerhoggarn. Hain buidd rætt borti gata, strøket/nabolaget… det e borti staur og veggji tuillåt! Heilt borti granskogen borti staur og væggin helt tullete, sykt! Helt vilt! Meningsløst! Sjå meir uinner det e borti staur og væggin, heilt sykt! Heilt bort i granskogen, 'borti staur og vægga' uinner æksæmpel meiningslaust! Sjå 'borti veddjin' neaferr helt feil, borti staur og vægga; står sæ ikke, heilt feil, gæLi, svaret eiller oppførsel'n e borti staur å vægga - eiller veddji som mang sei. sprøtt, ufernuftig… riv ruskanes fergæli… ved siden av. bortover, hænimot bortetmed borti veddjin bortme bortætti bortåt borvinnj botnspækt bottn bottn bra fisje borttil manuell borvinde, drill, handbor - i dag brukes oppladbar elektronisk drillj bøss, smått avfall, søppel halm-madsrass. Sjå 'hælmbosso' lapp, bot til klær, også mulkt (gitt av politi…) Boknafisk (nordsamisk: boahkkeguolli). Mest torsk: delvis tørket av sol og vind på hjell bunnfrosset som gir feste for anker. å botne, gå til bunns, finne sannhetsgehalten i noe bra fiske; fesken bit godt brainnda'n branndagen, en dag det brenner mange steder samtidig brainnsteftar brannstifter, ildspåsetter boss (bøss) bosso - bossoa bot botjefesk Heimbrygga ord... hs v hs v Vi gjekk «bortetmed åkeren, ættetmed veia og såg flua gikk oppettmed kjøkenskapet!» (P.O. Molberg). «… æ hi rodd frammetme lannj» (J. E. Langfjæran. Sjå 'nætt attme' prep hs adj adv hs adj hs adj hs adv prep kjæm du bortåt sænga mi og spæll ein ... ei borvinnj e tohands , men ein 'navar' e eihands (som ein litt stor vku f s korskopptrækkar) det e bærre bosset/bøsset igjen i tobaksspakken. n s primitivt, men god og lun sengesplass tå hælm, sjå -kryp ni bosson' møi m s æ har ei bot på buksa. e fekk bot ferrdi æ kjørdd ferr fort. m s Boknafisk botjefesk/boknafesk e ein variant tå tørrfesk og e rækna som ein mfd m s delikatesse æ følt mæ heilt botnspækt ætti tur'n ut i mårres. adj det va så gruinnt at ankeret bottna lett v hain e god på bottn, sjøl om hain gjær my rart v «...borti storvatet e det no bra fisje, og der e fisjen fast ti fisja.» (O. Røstum), fjf adj sjå 'fisj' og 'fast i 'fisja' Det e stor ferskjæl på brainnda'n og brainnværndagen. I 2013 va dein på ay mbf s lørdag 21. septæmber (i Nord-Trøndelag) m s Side 43 av 708 Heimbrøggi ol'... brainnværnda'n brannverndagen - med åpne brannstasjoner I 2013 va brainnværnda'n lørdag 21. septæmber (i Nord-Trøndelag). brainnåm bras () bras innj bras sammen brasan brasanes brase med brassar fortvilt økonomisk situasjon brase, steike, (lydhermende ord) brase inn, fare inn i full fart, kollidere sammen falle, brase, brake (lydhermende ord) støte sammen utfordring, problem brasende brake sammen, ståke, styre med brassespark. fotbailluttrøkk: brasse bratt-røsta brau mæ itj brauddj brassespark. fotbailluttrøkk: høg vinkel på taket. brydde meg ikke, angikk meg ikke, tok ikke akt på… kornspire; når korne spirer (om våren) hain fekk te ein brasse, og rett i gåll'n med… taket e ganske brattrøsta Æ brau mæ itj det spøtt om det/æ bryiddj mæ itj det grainn… koinnet brauddje bra om våren. Også 'braudde' og 'brøydde' brautil brautin se brøttill med spisse albuer, ein som brauter seg fram br e du brautin (brautåt) har du nok' spisse albua' og braute dæ fram, ein sånn «hen-kjæm-æ-type» som ose tå egen karåtheit (og dårskap) æ brase og steike så smøret fræse og knittre i painna hu brase bestaindig in uten å bank på først! huset brast sammen med eit brak. Dæm brasa sammen og sloss i hop så klare vi brasan/problem hain kom brasanes, i ein vess fart in uten å bank på døra først! ay hain fekk te ein rættele brassar, og rett i målet med… si si abb hs lb sor m m m m s v v v v vp v s s adj vp s s adj Sjå 'brautin. hs adj vi brukt å sei å bre smør, når det smeilta. Snøn brer (bråne) når dein smeilte, men bli te isbre vess dein ikke smeilte. ay v ay hs v adj lb v hs v hs ay v v med spisse albuer, ein som brauter seg fram ganske mye smelte, bråne smør bre snø bregd, bregder brei frau lage vann av snø, tine, smelte snø unote/ uvaner - flere unoter/uvaner bre, spre frau, dekke over, gjødsle ut i eit tynt lag brei over (norr breiða) bre over, dekke over; brei-over brei sæ brei utover breiartaus breie seg, oppta mye plass, gjøre seg viktig legge utover kvinne som raker under slått og innkjøring av høy. Sjå 'rakstertaus' aill har vi vel nån bregda dæm breidd frauet med hainnmakt før i tida. Nu sprer dæm det med maskina, fraukastera eiller ka det kailles. kain du'tj brei over dyna fer mæ. Høna breidd vengan over kjyllingan. Mora mi breiddj over dyna mi da æ va liten. du sett nu hen og breie dæ, din viktigper! vi brukt å brei utover høyet - også 'vi breia' høyet utover ekra. breiartausa (eiller ongan) gjikk ætti slåar'n og breidd utover skårinj så gresse' skoill tørsk fortar, og nårr det ha byint å tørsk så mått dæm kå. bredde, ælvbreidde… æ gjekk breiddjame breidda på feskvatnet og feska. Heimbrygga ord... mbf hs brautåt bravoli bre smør breidd`n/brejdd`n ay Side 44 av 708 lb f s prep Heimbrøggi ol'... breiddame (breiddamed) breiddfoill breiddjfuill breiddjfuill tå breiflir breij breij breijdda me breijnnhotto breijnnhotto breinn breinn fer breinn i rauva breinn rauva tå se breinn sæ breinn sæ på nå' breinnheit breinnhotto breinnhottostuing breinnhottosup breinnjkált breinnjkluss breinnkvasst Heimbrygga ord... ved siden av, langs; breiddjme; ved sia tå, attetme, også breiddme, attme, utetme, langsme, oppetme, bortetme. Sjå 'åbreidd' fullt helt til toppen, helt til kanten; så fuillt at det næsten rinnj over; breddfoillt/breddfuillt fylt til randen, breddfull fylt til randen, breddfull av bredt glis, høy latter legge over (sengeteppet…) legge over (sengeteppet…), spre; brei-utover ved siden av brennesle; breinnjhuttu, breinnhotto, breinhætt brennesle; breinnhuttu (Sparbu), breinnhotto (Verdal), brenne, svi, etse brenne for, ivre sterkt for, være sterkt opptatt av være stresset, være full av virketrang, kanskje til å gjøre noe helt annet? æ gjekk breiddame feskvatnet og feska. Men 'fesklausa' va nu som fesklausan flæst, fesklaus… Vess du fyille badekart/glaset breiddfuillt, heilt te kainten, rinnj det kanskje over. du trøng itj å fyill glasan så breiddjfuill. Dæm ska bårrås te bola, òg! dess meir vi drekk og kose ås, dess meir breiddjfuill bli hain tå godhistoria. Æ flire mæ hælvt ihjæl! kain du breij sængtæppet over mæ? Kain du breij sængtæppet over mæ? fleir skrivemåta og uttalemåta på såmmå oLet! Tøfft det! fleir skrivemåta og uttalemåta på såmmå oLet! Og følk sei sekkert ilikt i det breinn i hæsjen Æ breinn stærkt fer saken, sa saksformainn' Vess det 'breinn i rauva' så e du kanskje litte stressa, vilj bort frå situasjon', eiller e fuill tå 'virketrang' (gjurru) og har inmari løst te å gjørrå nå, kanskje heilst nå nyittj eiller nå heilt ainna. gjøre en tabbe, fadese, noe så dumt at en rødmer… Æ skjønt at det va så så dumt at æ skjæmtes og rødma - heilt frå toppen og ned i rauva! Sjå 'breinn sæ' brenne seg, svi seg; både fysisk og psykisk æ breinnt mæ på plata og det svei, ja. Æ breintt mæ på aksjekjøpa.. 'brenne seg på noe'; overført: gjørrå nå slik at ein få sæ Æ breinnt-mæ skikkele på hen huskjøpet/aksjekjøpt.. Sjå 'ta sæ vatn over ein lærepænge hauet' glodvarm, brennhet, heit uvanlig varm kaffen e breinnheit, kokvarm einnu brennesle (Urtica dioica), ugress en kan lage suppe av: Breinnhotto e nå taggåt styggheit (ugras) såm væks litte åver aillt, og såm dersom du heill fast nepå stelken og trække oppover, ska kLeie å svir litte rættele om'ein kjæm borti'e. Men faktisk itj så værst å lag du itj breinn dæ hell. sup tå det. Smake ganske godt! Sjå 'breinnhuttusup' brenneslestuing breinnhotton e jernhoildig og fin te å lag breinnhottostuing tå brenneslesuppe Vi fikk breinnhuttusup' under krigen! Men det e ganske så godt òg! svært kaldt brennmanet av brenne manet (slekten Cyanea) som I Måssvitjen sa dæm vesst 'breinnjkljuss''. Magnet va nå på motoran. Sjå framkaller svie i huden ved berøring 'blåmagnet' og 'glasmagnet' og 'klys' brått, med en gang, på momangen, tværrt, breinnkvekt Det henne må du gjørrå breinnkvasst - fort som ein syl! Side 45 av 708 prep hs adj adj hs adj hs m sam s v v adv s s v v ay hs blm blm m m hs v hs v hs v hs v adj blm m s mfd mfd m f s s dyr m s hs adj Heimbrøggi ol'... breinnkvasst breinnmagnet brått, med en gang, på momangen; tværrt, med ein gong! Det henne må du gjørrå breinnkvasst - fort som ein syl! Fortar einn svintj! breinnkvekt, bråkvasst hs brennmanet av brenne manet (slekten Cyanea) som framkaller svie i huden ved berøring dyr m s vku f s lb n s breiskoffel snøskuffe breisådd korn brél breng te tausheit brenganes bress/bræss bri tå løset brijllap bringber bringbersyiltetøy korn som blir sådd med hånd i en viss bedde stekeos bringe te taushet bringende; trevler. hvite, svampaktige trevler i kjøttet på dyr slå av av lyset, slukke lyset person som har briller: brillape bringebær, 'hallon' på svensk, dansk: 'hindbær' bringebærsyltetøy brinnber brinnj brok brok-kjil brigebær, 'hallon' på svensk, dansk: 'hindbær' brenne (sjå 'breinn fer') bukse 1. ein kjile bak (tøystykke) bak i buksa (enden) når dein e fer lita. Sjå nedenfor 2. gylf, krambu, buksesmekk brok-kjil bromkaill bromhandler; ein inkjøpar som sælgt bromm; bromhaindlar, skrotkjærring, skrotkaill; skrothaindlar mang tå ås trønderan sei ein 'magnet' istan fer 'manet' - og æ antek at 'breinnmagnetan' svir meir ein glasmagnetan. I Måssvitjen sa dæm vests 'breinnjkljuss'' Sjå 'glasmagnet' vi har skoffla te ferskjellig bruk; breiskuffeL, frauskoffeL, grøft-skoffeL, koinnskoffeL, potetskoffeL, snøskoffeL… kain du breng ein trønder te taushet? Vess du brenge ein trønder te tuasheit, bli nån det bøker blækkstiltj i lokalet! hain komda med brenganes uinnder arma - rækna som uetanes bri tå løset, det e tid fer å lægg sæ! æ et bringbera rætt frå treet. bæsst da! (på tysk: Himbeere) bringberbusken bringe ber, og syilte vi bringbera bli det bringbersyiltetøy, sjå 'bræmber' dæm sei 'brinnber' på Frosta (sjå 'bræmber') (på tysk: Himbeere) det brinnj godt på bålet vess buksa bli fer lita, da må 'n sætt in eit ekstra tystykj - ein brok-kjil. hs v v sor bfg f n s mfd n s bfg n kp f s v s kp m s Sjøl om brok'kjil'n egentle e eit tøystyttj i baken på buksa og sjølve gylfen, e det nok også vanle å kaill det som dein dække te, det bakom; bokssmekken, krambua, pinnjhølet, eiller stailldøra... fer brok-kjil! Sjå 'krambua e åpen' bromkaillan kjøpt in koppår og ainna metall og sælgt det videre - sekkert med god fertjenest, sjå meir uinner æksæmpel kp m s sor m s pfs m mbf s s trm f s brorin brorparten brosso, storbrosso brotthogg brotthogg bror: broren min, bror min størstedelen, mæsteparten fest, storfest 1. gammal, skjemt øks 2. (om folk) den som må ta på seg grovarbeidet, hain e brorin min, stor'brorin min, sjø! bru, brua, brui, bruin bru, bro Bruin e breiar og ber nu fer tida. Heimbrygga ord... adj til å hogge torv og røter med det ubehagelege o l Side 46 av 708 Heimbrøggi ol'... brudulje brufal brugd bruk apostlans hæsta bruk dor på bruk med andakt brukan (brukant) bruke sølvkroken brukele brukt brun gjeitost brun sos brune pinnja brunngrop brunsokker brunstig brunstmangel bruradans brursprættar brursveng brursving brus sæ opp Heimbrygga ord... ståk, oppstyr, ugreie, uro brudeferd så mange kornstrå bruke apostlenes hester; gå, bruke beina bruke dor på, dore ned en spiker, dore opp et hull bruke med andakt, bruke forsiktig, bruke varsomt; det finnjes vinkan og mat du bærre måbrukbart, nyt med andakt og noe som brukes, brukbar, anvendbar, Vess du e fuill og bråke i kjerska lage du nok litte brudulje. (anvendbart), noe som kan brukes, har en nytte. Når nå' itj e brukant, så kaste vi det - eiller prøve å reparer det først. kjøpe fisk istf. å fiske sjøl i samsvar med vanlig praksis, vanlig praksis, skikk og bruk. Det e itj brukele å pråttå sæ i nassin når ein e blaindt følk! på. Hu va'itj brukan te nå på kontoret, kuinn itj bruk'a te nå'n teng. Rote'n ferr my oppi nassia, så bLi'n gjærn ijtt brukan te å snyt sæ ti heiller. Sjå 'brukele' som en kunne gripe over med to fingre. Det kjæm itj nån drosje, vi får nok bruk apostlans hæsta! kain du dor ned hen spiker'n hen! Dor opp eit høl te! Sjå 'dor' har du lånt dæ ein bunad eiller ein smoking, kain det lønn sæ å bruk'n med andakt. Kain vel også lønn sæ å eta og andakt, når du hi Vess sykkel'n fortsatt e anveindbar, da drekk e deinmed brukan/kain brukes te på å sykkel hs ay hs m s m v v s hs adj det e brukele å ta tå sæ skoa på trappa, sa mormora mi! Det e brukele å ha me sæ ein gave når du e i sælskap te nån som fyille året. forstavelse (typisk trøndersk å sette adj. 'brukt' foran eit substantiv for å slå sammen til ett ord!) bruktbil, bruktbok, bruktbøker, brukthøn, bruktkaill, bruktkjærring, bruktklea, bruktmøbla, bruktsykkel… og ein kain lægg te 'ut': utbruktkaill, utbruktkjærring, -utbruktklea.. hvit gjeietost som blir brun… når gjeitmelka sprakk, så vart dein kvite ostemassen tatt opp og pakka i forma. Da vart det te kvit gjeitost. Mussunn vart så kokt videre og redusert slik at det vart brun gjeitost te slut. brun saus, gjernetil kjøttkaker, kålstuing og rørte tyttebær Kjøttkak, kålstuing og rørd typper med brun sos oppå e godt!. Itjnå Tor påsså-saus hen, næ! brune pinner (kaffebrød - ofte brukt til jul) ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. brunstgrop brunsukker; godteri det e læng sia vi fekk kjøft brunsokker i snor brunstig, i brunst, parrelysten, løpetid, perioden da kua e i øksen/yksen, sau'n e i bressen/bresten/blessen, porska e bøL, kattan hunndyr viser paringtrang, har løst på det motsatte kjønn. e fyL, hoinnan e løpsk, mærra e hæstgælinn og kvinnjfølk e brunstig heile året. Itj så 'hæstgæli', det heiller. Anøstrus (eller diøstrus ), sexuel inaktivitet hos dyr brunstmangel e perioden da dyra e seksuelt inaktiv dans med brura forlover (brudenuggen: Asbjørnsen og Moe) En attraktiv jobb!, men det e kanskje naturle at det e brudgommen som e brursprættarn? Sjå 'brursprættar' uinner æksæmpel en ekstrarunde etter sideveger under brudeferd en ekstrarunde etter sideveger under brudeferd fare opp. Sjå 'brushane' (oppfarende person) Ka e det du bruse dæ opp ferr?/hisse dæ opp ferr? Side 47 av 708 adj spr mfd m s mfd m s mfd m f n s s s mfd hs adj hs m s sor m s hs v Heimbrøggi ol'... brus sæ te brusanes hår bruse med fjøra brushan (e/i) brushane bruttu (bruttuL) bry bry sæ om brygg øl bryggardøgra bryidd sæ om bryiddj (bryDD) brylkræm bryn bryn sæ på bryt isen (bryt isn'n) bryte gammelost brægd, brægdi brækje brækk-ekkel Heimbrygga ord... vise seg fram (på sitt beste), pynte seg. Sjå 'brushan' Vis sæ fram/pyint sæ/vis sæ på sett bæste; om ein som prøve å gjørrå sæ hs litte stør og likar einn hain egentle e stort hår, om fugler fjær som brer seg i stor fylde Eli Hagen har vel brusanes hår? bruse med fjærene; blåse seg opp, reise fjørene, overført; Når du e f. æks. epå sjekker'n, e det vanle at mainnfølk bruse med fjøra ferr vis'sæ fram frå deinn ifinast sida ferr å imponer det å imponer daman. Kain sekkert finnjes mang varianta tå kæm som bruse sæ hs motsatte kjønn. opp ferr kæm! brushane, vadefugl i snipefamilien hainnen har en stor fjærkrage som dein om vår'n reise uinder kamp orn oppfarende person. Sjå 'brus sæ opp' Ka e det dåkk hisse dåkk opp ferr, brushana! sor sterk, kraftig kar, kanskje litt veL brutal i framfærden også kailt 'bruttul' og bruttul', broren te brøtill'n og bråttåbjønn'. Ein svær sor brande. ordne, stelle være glad i; bekymre seg for; være interessert i godt å føl at nån bryr sæ om dæ hs brygge øl; ølbrygging, sjå 'mailtøl' og 'Stjørdalsøl' På Mære brygga dæm så godt eit øl, det for ned'i gjennom magan som eit hesteføll, opp i hauet som ein bommolsdott, å ut igjennom røva som eit ay kanonskott. bryggjardøgra, bryggeridagene. Sjå 'oppskåk' Perioden fra 9. til 21. desember ble kalt bryggjardøgra eller bryggjardøgri. tpe Sjå 'kakelinna' og 'juløl'. vært glad i; bekymra sæ fer; virri interessert i, brøddi sæ godt å føl at nån har bryidd sæ om dæ og følt ansvar hs om forlegen; pinleg berørt, blyg, sjenert; bryddj (pp av å bry): Æ vart bryiddj da æ fekk skryt. Nån bLi bryidd og ferlegen når nån ainna Ein kain bli eiller vårrå bryidd. Æ vart bryiddj da æ fekk gjær nå (oft uveinta) godt fer dæm. Fint at vi e opplerdd sålles! hs skryt. brylkrem Brylkræm i håret va litte smartar einn margarin i håre'. Særle vess det vart krp rægn! bryne, kvesse verktøy - kniv, øks med ein bryne kain du bryn den ljåen fer mæ ay bryne seg på, prøve seg på; bli herdet av hi du ei kjæftaus tå ei kjærring hi du nå å bryn dæ på… æ foretrække å bryn mæ på eit kryssord. Du må fer aill del ijtt bryn dæ på mainn me ljå`n. hs bryte isen; overført: vinne over egen forlegenhet, misstemning, bryte opp en vanskelig situasjon - oft ved å prøv å sei nå artig… stupe kråke baklengs unote, flere unoter, i slekt med (norr. bregða), gjøre fakter, sveive, svinge med armene. sau som breker kjempe-ekkel Det e itj sekkert du bryt isen vess du dainse med ei og sei: «Dæ, du sveitte lite tå å vårrå så tjokk!» Kanskje at du må 'ro dæ i lainn' ætterpå, da! Ja, kanskje fossro! hs «Ka e de fer slags brægdi?» «Mang slags brægdi hainn kainn finnj på» unota, grimasa, tuillfali, påfuinn, tuillfakti. Sjå 'banbrægdi' hs Du e så brækk-ekkel, æ må spy! Side 48 av 708 hs v adj v m m s s m s v v npl s vp adj m s v v v m s v adj Heimbrøggi ol'... brækkjarn kubein, brekkjern brækkækkel brækk-ækkel brækkækkelt kvalm, til å spy av, avskyelig, ubehagelig, åtleiåt. kvalm, til å spy av, avskyelig, ubehagelig, åtleiåt det er til å brekke seg av; te å spy tå bræm bræmber bræmbersytatøy brætt brætt opp arman brætt sæ fram brætt sæ ut brø brøbakst brød brødbom (brøbomm) brøddi - brøddja rester av steikefett som ligger igjen i steikepanna. bringebær, 'hallon' på svensk, dansk: 'hindbær' bringebærsyltetøy fold, brett, kakebrett… brette opp, rulle opp skjorteermene for forberede seg på anstrengelser, å ta i et tak, Nån sa også 'brætt op heinnra'! «Det høres ondt ut! vise seg fram brette seg ut, si det en har på hjertet småkaker brødbakst småkaker brødboks, sjå bom', flæskbom', 'julbom', saltjbom' matfatet til grisen, krybba; grisbrøddi, grisbLy brødlauskommisjon brødspenning brøidd brølap' noe en har lite igjen for en stabel med flatbrød når kornet kommer med de første spirene brølape, en som slår seg brystet og er sjølskrytete brølløp brølløpsgava brørom brøstban brøstbrainn bryllup bryllupsgaver brødrene (dativ) spebarn som syger melk. brystbrann, sure oppstøt, halsbrann; Mang meir eiller minnjer gode slag mot brøstbrainn: brøstbrånnå brøstbråorni Heimbrygga ord... brystbrann, sure oppstøt, halsbrann; Mang meir eiller minnjer gode slag mot brøstbrånnå: brystbrann, sure oppstøt, halsbrann møte du ein kar med finnjlaindshætt og brækkjaarn, så e det vanskele å sei ka som e rætt. Du e bestaindig så brækkækkel. Æ må spy! hain e bestaindig så brækk-ækkel. Æ må spy! Du e så brækkækkel at æ føle æ må spy! sjå 'å brei' det e godt med vaffelkak med bræmber på! (på tysk: Himbeere) Brembersyltetye' e bæst syltetye' Men e det nå som ska gjørrås, e det lurt å få bort ting som hindre dæ i arbeidet. Så brætt om 'skjortarman' føsst! Og dæm som vilj brætt opp heinnra, får bærre gjørrå det, dæm!» vku n hs hs hs bfg mfd s adj adj adj n n hs s s v (ofte i fortrolighet) råmelk e suverent te brøbakst, sei dæm. Sjå 'kjelost' mfd n s vi hadd brødet (kaka) i en brødbom (brødbomm) Grisbry, sa dæm i Måssvitjen. Grisbrøddi va matfatet åt grisom. Sjå 'hotto' vku m s ay m s sor m s dæm skape'itj nån allmene jubelbrøl, akkurat, dæm som sler sæ på brøstet, lage my bråk, e stor i kjæften eiller skryte my tå sæ sjøl… i førrmeddag va ein tå brørom min og æ va ut på tur og sykkla.. hain e bærre brøstbanet einnu Nån sei at eit godt råd mot 'brøstbrainn': akkevitt med my karve, balanzid, melk, banan, ein nåvvå maindla, Novaluzid eiller sjokolade. Sjå neaferr «Hi så hussji te brøstbrånnå så at de næstn fåttåti koftån!» (I. O. Bragstad.) Det ailler bæste rådet mot brøstbrånnå e kanskje å ikke eta eiller drekk det du veit at du får brøstbrånnå/brøstbrainn tå! I Namdalen sei dæm 'brøstbråorni' Side 49 av 708 sam n sam n fam mpl hs n s s s s hs n s hs n s hs m s Heimbrøggi ol'... brøstfager med store pupper, store mugger; 'storpuppåt, 'jurdiger', store som eit meieri. brøsthåillar brystholder, BH, behå, bikini-BH; brukes te å støtt opp brøsta/puppan brystkasse stor brautanes, ovlin, halheindt mainnsperson kraftig, sterk kar, uhag person isbrodder for å ha på skoene kornspire; når korne spirer (om våren) skyve unna , brøyte brøytekant brøytestikke snar, rask isbrodder for å ha på skoene, også 'braudda' og 'isbrådda' «æ bruke bestaindig isbrådda når det e is og speilholk» Føle mæ tryggar når æ e ut å laup, da!» 1. brodd, spiss, tapp, pigg, (bråddja) Hain sto i bråddjen fer my rart 2. overført: noe som virker sårende el. smertefullt æ ska ta bråddjen tå dæ, æ! 3. stikkeredskapet hos mange insekter stikkeredskapet hos mang insækt må absolutt gjøre det (noe) sjå 'bråddå sæ fram' og 'å brådd må absulutt; bryte seg fram, braute seg fram, ta mye Når du bråddå dæ fram, brøyte du dæ fram uten at du bryr dæ så my om at plass; e storromma, sjå 'å bråddå sæ fram' du skofLe vækk nån. stor brautanes, ovlin person - av begge kjønn bråddårauva sett og breie sæ, tar my plass, bryt sæ fram og tar itj så my hænsyn te ainna følk - som ein brautåt / brautin bråttå-bjønn/brøttil brøstkass(e/i brøttabjønn brøttil brøydda brøyddj brøyt brøytbarm brøytstekk brå brådda (bråidda) bråddj bråddj bråddj bråddå bråddå sæ fram bråddårauv Nån har store, fine og yndige puppa (e muggåt eiller brøstfager), mens ainner har store dessanes puppa, som e stor og formele som ein deig (dƐg). ana adj Å vårrå storpuppåt eiller brøstfager høres kanskje finar ut einn å gå ruindt som eit meieri… Sjå 'barmfager' Brøsthåilleran finnjes i ulike farga og størrelsa. Nån brukes som uinnertøy og kp m s nån (Bikini-BH'an) brukes synlig på strainna. hain har my hår på brøstkassin, men lite på hauet! ana m s bråttåbjønn' e sekkert broren te 'brøttil'n og bruttu'n sor m s hain va ein brøttil te kar. Sjå 'bruttuL' sor m s kp mpl s sjå 'brauddj' lb m s brøyt sæ fram. æ brøyte snø v trm m s sjå 'vægvaL' trm m s brådått bråjuft bråkvasst bråkåt brå-kåt plutselig; (kom brådått på mæ) brådypt (der 'gruinnja' eiller' langgruinnja' slute) med eing gång bråkete, støyete «plutselig» kåt- på noen brån (brå:n) brånnå - brånnån bråsjuttu bråne, tine, smelte Snøn som faillt i går hi bråna, heildigvis! Sjå 'å brån' halsbrann diaré, magesyke, magasjau, farrang, sprutsjuttu, sjå 'sjuttu' det e itj nå spessielt arti å vårrå på fæst hos fræmmedfølk vess du får bråsjuttu. I Trondheim i by'n har dæm vesst bærre 'laus mage'. rødvarmet jern bankes sammen, smedarbeid bråsså Heimbrygga ord... det kom brådått på mæ, dått med mæ. Sjå 'dått' utafer gruinna (gruinnja) kain det plutsele bli bråjuft. Så pass dæ! «Det litte ferskjæl på 'bråkåt' og det å vårrå 'brå-kåt'! det e itj greit å bli brå-kåt vess du e i ein situasjon der du itj greie å skjul det! Side 50 av 708 kp mpl s hs hs dyr hs m m m s s s v hs sor v m s naf adj adj hs adj hs adj naf v hs m s Heimbrøggi ol'... brått plustselig; han kom plutselig/overraskende på meg: hainn kom brått på mæ. bråttom bråttå -bråttåvis bråttåbjønn bråttåbjønn bråveinding travelt stor mengde; manuell stubbryter stor brautanes, ovlin, hardheindt mainnsperson, bråvending, snarvending (fra et knipetak...), plutselig rykk det va da svært så bråttomt du hadd det! det va ei heil bråttå med pæng i forbindelse med nybrottsarbeid se brøttil æ tok ei bråveinding og fijnta'n heilt ut, sa fotbaillspællar'n ætti hain hadd skåra seiersmåLet. bu bu bu u litte bualapp bugran buhøvel builder built 2. butikk; krambu 1. bod, rom vente litt handleliste kvistrik gran som folk og krøtter kan søke ly under buehøvel av buldre; sterk hol og rullende lyd bult, mindreverdig stammedel som ein kappe tå eit feilt tre, det som vart kappa tå ein tømmerstokk bulting. Å bulte = kappe bort det som ikke er brukbar til skurlast = sagtømmer, skjært, uhøvla last builting builtåt buinnpropp buintstong buitt i buitt buitteinnde buittil buk bukola bulkjt bult Heimbrygga ord... m m adh adj s s f s ay abb f f vku hs m f m n s s v s s s s ay m s sor Greit å bu sæ med ein bualapp når ein ska på bua. buehøvelen brukes te krumme eiller bua flata ungan kom in i huset med builder og brak, sjå 'rabailder' Avkapp av tømmer ble kalt bult, sjå 'tonnor' og meir uinner æksæmpel builting, sa tømmerhøggeran. Hen må vi må kapp-bort det som ikke kainn sælles som skurlast! = bord, panel, plank. Sjå 'lomp tå ein stokk' klumpete; lubben, tjukkfallen, Ivar Aasen; bultutt, adj. tyk, klodset, uformelig På nynorsk hi vi 'bulten: klumpete; lubben, tjukkfallen, bli kanskje nå sånt som 'builtåt' på trøndersk. Ivar Aasen, 1873, hadd «bultutt adj. tyk, klodset, uformelig». Hu va lita og builtåt'. Sjå 'built' og 'bulting' nøggel, bunnpropp på båter. Sjå 'båtnøggel' (Ikke morsomt dersom bunnproppen mangler i livbåten!) repstang (fra norr butt; butr), ligge med endene inntil hver-andre; jevnt butt, avrunda ende av en stokk toppa/proppen i buinnen tå båten, der vainnet slæppes ut. Båtnøggel'n e ein trespuns te drenshølet i buinn' tå båten. fra butt; trekar til oppbevaring av mat, særlig smør, også brukt om ei flaske (sjå butelje) mage, vom rem som går under buken på hest avkapp av tømmer avkapp fra gran- eller furustokker adj når du ska sag, f. æks. planka som ska vårrå lik lang, lønne det sæ å lægg dæm buitt i buitt. ein stokk kain ha ein spiss og ein buitt einde; ein spisseinnde og ein butteinde smørkopp e kanskje eit bra ol på trøndersk fer buittil, sjå 'daill'. Også brukt om ei 'flask', sjå meir uinner æksæmpel. Kaptein Vom har buk, hain! bulkjt e det som e råttint og det som itj kan brukas pga råte eller krok Side 51 av 708 ay v hs adj trm m s trm f s hs adj m s vku m s ana lb ay lb m m n m s s s s Heimbrøggi ol'... bunnstång bur bura in burani stang som holder høyet fast på vogna. kortform av stabbur/stabburet fengsla, buret inn, satt i fengsel 1. «distriktsbefrukter», graokse av en kar, ein 'ruindbreinner', sjå 'fårrå å sløng med slarri'n' burani 2. okse, avlsokse, graokse bure burobæng brøle bondaefan, 'buro' betyr 'bonde' og 'beng' er et ord for djevelen; Ein burobæng; ein bondefan… Prøysen sang 'Burobengvisa'. trappa opp te buret; staburstrappa stabbursloft/stabbursloftet stabburstrapp Sval = kjølig . Jamfør Svalbard. Svalgang på stabbur bursbru bursloft burstråpp bursvala buruggel bur'uggel bus fram bus ut med bus`tin (bust:i) busemainn busji busji (buschi) ei/ein som ture fram uten hensyn, vulgær person spareklubb fra Buran i Levanger buse fram, storme, ruse fram (uten å tenke seg om) buse ut med, røpe, ofte umotivert og ubetenksomt bustete, ukammet, ugredd, flurete hår, uflidd busemann, (fra lty, Butz 'nisse, spøkelse, forkledd person', eg, 'liten' bustete, ukammet, ugredd, flurete hår, uflidd sint, kvass, morsk, truende, morsk busji (buschi) busji vér busjin tungt, vanskelig, dårlig, ille dårlig vær, styggver, mytti vér uvér bustete, ukammet, ugredd, flurete hår, uflidd busjloftet buskji buskneger buskspælling buskåt stabbursloftet stygt; buskji vær «trafikkpoliti med radar» samspilling, jam utenfor scene særl om hårvekst, ha buskete øyebryn/småskog, uflidd Heimbrygga ord... vi har hængt det på bure. politi kom å bura' in - medt på natta! ein burani e ingen person frå Buran, men ein grakaill som for som ein burani (avslokse, distriksbefruktar) i bøgda. Itj så positivt kanskje! det va muligens oksen som var på setra om sommår'n som vart kaillt det... hadd eget harem ailtså! du bure som ei brølap' Brukt om pøbel, følk som bærre heildt på med jævelskap. «Mykjy bur'bæng rundt Levang' nu, herje ruindt og rasere høtta i området…» (A-B- S. Larsen. Sjå 'bængalo' bursbrua e trappa opp te stabburet, men låvbrua e ei årntle bru. det hæng på burslofte, sjå 'loft' burstråppa (bustrappa) e trappa opp te stabburet) Både på bolighus og stabbur vae/e det det einno svalganga/bursvala. Sjå 'svalgang' uinner æksæmpel ro dæ ned, di buruggel! burugglan i dein klubben hi haft eit reir oppi Buran i Levanger du må itj bus fram på deinn måten, heile tida! slut å bus ut med ailt du veit, slaidderhank! hu e bestaindig bus'tin på håret. i følktrua va busemainn' ein underjordisk vette som en skræmt ongan med barn med busji brukes delvis som bustin(busti:n) og buståt på håret hain såg busjin ut - morsk og ferfærdele messfernøgd med situasjon' hvess sjølve livet bli busji, bli mangt husji tongt og tussi. det e busji vér i dag, kaldt og ufysele, rætt og slætt husji dårle. Hain e busjin, morsk, buståt, ugreidd, fluråt på håret, uflijdd, sijnt, kvass, morsk, truanes... Akkurat som æ e før æ får steilt mæ... pass dæ ferr råttinståggån opp te busjloftet? Det e støgt vèr ut i dag buskspælling e vanle blaint folkemusikera, æ har buskåt øyenbryn og ræven har buskåt hale. Side 52 av 708 lb lb hs m n s s v sor m s dyr m s v sor m s abb abb abb f n f s s s abb m s sor f f s s v v adj rfm m s hs adj hs adj hs naf adj s n hs adj lb nbf naf sor m mus s adj s v adj Heimbrøggi ol'... bussa bussemainn busseronk bust bustat bustein bustinn bustløysar bustløysar buståt buståt buståtpijnn (e/i) butelj Cognac butiming by`nt byddj (byiddj) bygdadyret bygg byinne å gjørrå sæ byjnn på nya byklåt bynne å bli døsin bynne å sjer ti sola bynnj på nya bynt /byint / byntj Heimbrygga ord... forlikt, gode venner; busemann, sjå 'kusi' eller kusen, 'ondmainn' busserull, arbeidsjakke i kraftig bomul, oftest blå og kvit, men fantes i flere andre farger; Nån skriv nok 'busserunk' fer å henled te ainna ting einn klea. 'blåkleder'. Sjå meir uinner æksæmpel stivt hår bustete, uflidd forsteina foster bustete, ukammet på håret, ugredd, flurete hår. dram skjenkt når dei skålda gris reiskap til å skrapa grisebust med bustete, ukammet på håret, ugredd, uflidd skremmende, som reiser bust bustete, uflidd manssperson ei flaske cognack avlsokse begynte, starta bydd bygdedyret; sjalusi, misunnelse, svartsjuke… innbygger; ørabygg, vukubygg, levangsbygg) bli bra nok, bli ferdig til bruk; brukt om at frukt, bær, øl, noe som lages blir bra nok; ferdig, moden; Byinne å sjå bra ut henne; heilst om noe som lages/bygges/fuillføres. starte på nytt, starte på friskt mot klønete; bøklåt, klønåt begynne bli trett begynner å se solen begynne på nytt begynt, starta på/med noe vi e gode bussa! mainnen med hoven vart kanskje kailt bussemainn' på Inderøya sa dæm sa 'busseronk' og 'pusseronk' fer busserull. Kortformen tå oLet bli kanskje einda vær: 'ronk'. «Du skuilla hatt dæ ein ronk du», sa bæstmora te barnebarnet sett. «Kaillan tok med sæ runken og gjekk ut på åker'n.» Sjå 'buståt' mpl rfm m s s kp m s ana hs m s adj s adj s s adj vpp s s s vp vp m hu e bestaindig bustin på håret. hain e bestaindig buståt på hau'n kain det vårrå mule at buståtpijnnan kjæm i frå bushen? det e greit å ha ei butelj Cognac ståanes. Veit ailler! æ byddj 4 spar i Bridge Vi trøng itj Janteloven, vi trøng ein Anti-Jantelov, sjå Anti-Janteloven uinner æksæmpel. person fra øra, vuku, levanger … TTyppbera byinne å gjørrå sæ - og e (snart) klar te å plukkes. Ølet byinne å gjørrå sæ - og e snart ferdig te å drekkes. Arbeet byinne å gjørrå sæ - og snart bra nok te å godkjeinnes. Og når bera/ølet/arbeet… e bra nok, så sei vi: 'det gjær sæ' (bra nok, godt nok, kainn brukes, e ferdig/moden...). Sjå 'det gjær sæ' du kain jo prøv å byjnn på nya. Sjå 'bøklåt' nu byinne æ å bli døsin. Det e veL bæst å finnj loppekassa!? godt byint, det, sa lærar'n! Side 53 av 708 hs mfd vku hs hs sor vku dyr m m m f m hs sam nbf s m s hs hs hs v v adj adj vpp v v Heimbrøggi ol'... bypist byttas me' bytting byttjlån (byTTlån) byyinn og slut byåsbona bægge fotan på jorda: bæggel bækk bækka svart bækkakusi bækkatråd bækkerta bækkhuset bækk-kus'n bækklærs bækklæsj bækkmølt bækkmørt bækkmørtna bækksaumsko bækksaumstævvel bækksLar bækkængel Heimbrygga ord... byfolk, byfølk, av by og pist; ynkeleg person; tufs (I); gniar, 'prakkar'; ein som klynke fer ubetydelige ting. Sjå 'pist', Ivar Aasen, 1873. Går ut fra at ordet ikke er like nedsettende som det kan tyde på, og helst sies med et lite glimt i øyet? bytte på bytte om, også ein person som blei forbytta som liten. byttelåne (jeg låner noe av deg, du låner noe av meg, da byTT-låne vi ting) slutte med noe (byiNN å slu:t) om dem som bor ved Byåsen (Trondheim) ordtak om å være realistisk,fornuftig, forstandig,… , men også om det å ikke få utrette noe som helst: krangel/krangle bekk heilt mørkt vesen, skrømt, spøkelse brukt for å skremme ungene unna bekken tråd innsatt med bek (rest av tjære/jordolje ) beksømsko vannhuset, der klevask og div.anna ting … se kusi: for å skremme ungene unna bekken: backslash, 1 (politisk) tilbakeslag, 2 floke på fiskesnøre som skyldes at snella løper for fort backlash (politisk, økonomisk) tilbakeslag, floke på fiskesnøre som skyldes at snella løper for fort bekmørkt, av bækk - svartbrun rest av tjære bekmørkt, av bækk - svartbrun rest av tjære bekmørkt, av bækk - svartbrun rest av tjære skisko, sko, storsko sydd sammen med bektråd støvel sydd med bektråd se 'kusi': for å skremme ungene unna bekken: bekkengel; ein liten «djevel»; ænglehierarki: glans-ængla, kjerskegårsængla, snillje og gode ængla og erkeengelen Gabriel? Sjå 'bækkakusi' Nån sei vesst at dæm som bor i Midtbyen (Trondheim) e bypista.'Pist' kainn blaindt my ainna bety «ynkeleg person; tufs (I); gniar, prakkar». Går da ut fer at det e følk på laindet som kaille følk fer 'bypist'/'bypista' - og sor motsatsen te 'bypist' bli nå sånt som 'bondeknøl'. Sjå meir uinner æksæmpel m hs e va fin som liten, men så kom det nån fainta og ferrbyjtta mæ! vi lån-byTTa syklan da vi va onga - og bøker, Donald og aill slags tægneseriblad… Ein kanskje veL sei byittelånt også. Nu må dåkk byinn og slut med det henne tuillet, onga! (Verdal'n) det e itj bestaindig greit å vårrå bon i by'n, heiller itj byåsbon. Deinn som hi bægge fotan på jorda, står stillj! Dein som itj tørs å gjørrå nå/slæpp sæ utferr/prøv nå nyttj, trør heiller itj feil! ka e det dåkker bæggle med!? bækken, bækka, bækkan Pass dæ ferr bækkakusin! Hainn kjæm og tar dæ vess du leike nirri bækken! Sjå 'kjeillarkusi' ', loftkusi' og 'nyittårsnåvvår' sko syddj sammen med tråd og innjsatt med bek. Sjå 'bæksømsko' … som en var avhengig av vatten ble gjort pass dæ, bækk-kus'n kjæm og tek dæ! Det henne e også ein backslash: \ - motsatt skråtægn, typografisk tægn, oft brukt i dataprogrammering. (lages med å hoill ned bacslach-tasten på eit vanle tastatur.) Bækklisj sei dæm vesst i Åfjorden. Bækklæsj kan du få på sneilla når du feske med sluk. det e heilt bækkmølt ut, itj ei stjærn på himmeln .. det e heilt bækkmørt ut, itj ei stjærn på himmeln .. Ein sjer itj så my i bækkmørtna bækkslar'n kjæm og tar de hvess du fer nedi bækken! Kanskje brukt fer å skræmm ungan med? bækkænglan e oft snillj utapå, men kanskje stygg innji. Æ synes dæm lubne småækkle ænglan te Rubens verske skræmmanes. Sjå meir uinner æksæmpel Side 54 av 708 sor s v m hs s v hs mpl v s vor naf m v s adj rfm m s m kp mpl nbf rfm mbf s s s s hs n s hs n s naf naf naf kp kp rfm m m m adj adj adj s s s sor m s Heimbrøggi ol'... bæksot (bækksot) bæksotbrainn bæksømsko beksos - skyldes feil fyring og dårlig trekk. Beksot har masse energi og ved oppvarming smelter det og brenner som tusan! beksotbrann; pipebrann skisko, sko, storsko, sydd sammen med bektråd bælg bælg i sæ bælgdrekk(e) bælj bælje bælje i sæ mage, vom drikke, tylle i seg med grådig appetitt drikke som fyller opp magen; slik at du får stor belg skrike, rope, råle, låte, sjå 'ræmjing' rope, skrike, brøle i sinne eller redsel drikke fort og ufint, sjå 'bælme' bæLjen bæljhoinn bæljing bælm' (bælme) bæmmel magen, vomma person som skriker og brøler mye/høyt skriking; bæljing, råling drikke, tylle i seg med grådig appetitt; bæmle noe søl, noe udrekkelig, skvip, jomfrumig; bæmmel (bæmmel i sæ) bæmmelkaill bæmmelkopp bængalakk bængalo bængel drikke, støype i seg, tylle i seg, sluke i seg, på ein ufin måte, sjå 'seppel' (v) ein som drikker fort og på ein ufin måte ein som drikker fort og på ein ufin måte bengalakk, lakk med ulike bruksmåter; tre, metall… bengalo; yr og villj (Balkan), sjå 'burobæng' 1. bengel, uoppdragen og sleivet unggutt, lømmel… (fra lty, nederl stokk, kjepp). bængeL bængeL bængeLfainnt bængeLfaint bængeLhøn bængeLkaill bængeLkjærring bængelkopp bængelstaur Heimbrygga ord... 2. småkrangle, trette (ikke fysisk) krangel, uenighet, kjekkel kranglefant, kranglevoren person. Sjå 'krangelfaint' kranglefant, kranglevoren person kranglefant, kranglevorent kvinnfolk vanskelig, kranglete, kranglevorin mann vanskelig, kranglete kjærring kranglefant, kranglevoren person kranglefant, kranglevoren person «Beksot dannes når ved'n e rå og trækken i pipa e fer dårle. Feil fyring. pipbrainn som skyilldes bæksot i pipa! ingen vilj ha gammelskian ferdi dagens beksømsko e så moderne at det bærre e nymotens skibinnjinga som passe… dæ, hain har fått stor bælg i det siste! Æ bælga i mæ ein 13-14 hælvlitera før æ tok sistæn på styrtjen øl, cola etc. e bælgdrekk, og fyille opp bælgen fort og gæli. ka e det du står å bæjle ferr? Sjå 'jælme' ka e det du står hen å bælje ferr!? Krøttera står å bælje i fjøsi! æ bælja i mæ ein ti, tolv pils, og så tok æ to sistan på styrten! Trur æ. bæljen te Kaptein Vom e rimele stor ka står du hen å skrik og brøle fer, bæljhoinn! slut med den bæljinga! Det e e ingen som høre på dæ, uansjett! hain bælma i sæ glaset på styrten. sjå 'bæmmel' Vi sa 'bærre bæmmel' om dårle vara: Drekk du tå det bæmmelet? Det smake jo vær ein verst, fy! hain sett heile da'n og bæmle i sæ pils. Itj bruke'n glas ein gång! Du bæmmle når du drekk Beilis frå melkglas! tek du glaset på styrten, e du ein 'bæmmelkaill' tek du glaset på styrten, e du ein 'bæmmelkopp' bængalakk vart brukt my før i tida ei trondheimsbasert musikkgrupp som spælle musikk frå Balkan sleivet, rå unggut; gutt, guttepjokk, guttevalp, guttunge, håpefull, knert, pjokk, plugg, ramp, ungdom, yngling, lømmel; hain e bærre ein umoden bængel einnu. ka e det dåkk bængle om, onga! ka e det ferr bængel? Sjå 'bjængel' hu e dein verst bængelfainnten e hi møtt! Sjå meir u. æksæmpel hain e dein verst bængelfainten e hi møtt! Sjå 'kverulaint' i «slækt» med bængelhanin, bængelkaill'n … Sjå 'kverulaint' bængelkaill, du e ailler enig i nå æ sei! Sjå 'kverulaint' du, di bængelkjærring, ka e det du sei! bængelkoppan krangle my. Sjå 'kverulaint' hain krangle på ailt, dein bængelstaur'n! Sjå 'kverulaint' Side 55 av 708 hs m s hs m s kp m s ana hs mfd hs hs m s v s v v n hs v ana mpl sor m hs hs s s v v mfd s n hs v sor sor vku hs m m m s s s adj sor m s hs hs sor sor sor sor sor sor sor m m m m m m f m m v s s s s s s s s Heimbrøggi ol'... bængeLtre bængLin bængling vanskelig person kranglevorin, kranglete, lømmelaktig; slåssfuL småkrangling, småslåssing, mest verbalt - litte småbængling høre oft te ungdommen det: bængLåt bænk kranglevorin, kranglete, lømmelaktig få rett/ rette opp (spiker, bulker…) bænk svingan (benka svingan) bænk sæ inte bænk sæ inåt bænk sæ ned bænkaspiker bænkslitar ta innersving, kjøre korteste vegen i svingen; æ bænka svingan) benke seg intil sette seg til bord benke seg ned, sette seg, ta sete spiker som er retta ut (banka flat igjen) benkesliter; ein som er reserve og sitter mest på fotball/håndball-/reservebenken benkespiller; reservespiller, ein som er reserve og sitter mest på fotball-/håndball-/reservebenken tute, bærte bart, ikke snø, tørt uten snø, snø og isfritt; bæra. bærepose/handlepose i plast, papir, tøy… berrføtt, uten sko og strømper (sjå 'gå over aill støvvelskaft' uinner æksæmpel - på skotøy) bænkspællar bæp (bæ:p) bæra bærepåsså bærfota bærfråst bærføtt bærg () bærgan bærghause bærgingsvætt bærgskjeint bærgskrôvvel bærgyl (bærgýl) bærhaua bærheindt bærheindt bærlægga Heimbrygga ord... kulde uten snø på bakken barfotet, uten sko og strømper redde, unngå gå ann rund fjelltopp egoisme, grådighet grunnlendt, lite med jord over fjellgrunn. kløft i berget hubro, Bubo bubo, fugleart i uglefamilien (bergýl) uten lue (når det e kaldt), huvlaus uten noe på hendene uten noe på hendene uten sokka (sokker) dett bængeltre! Det e mang som bli bænglin og sijnt når dæm e på fæst. Det mang gonga my bængling (småkrangling, småslåssing, kjækkel og bængel) meillom verdalsungdommen og «levanger-rampen». Trur nok at bægge partan va litte bænglin/bænglåt tå sæ. hain e bestaindig ækkel og bænglåt! Hain va kanskje bænka både ein og to gonga tidligar dein spiker'n! Sjå Svatboka' uinner æksæmpel Vess du bænke svingen, tar du ijnnersveng. Men det kain vårrå farle. sor hs bænk dåkk inte TV'en, fernu e det barne-TV, unga! «Bænk dåkk inåt bordan! Det e mat å få!» bænk dåkk ned ruindt bordet! lett å træff tommel`n når mainn bænke ut spiker med håmmår`n Det e betænkele å vårrå bænkslitar på eit fotbaillag, næ itj så my å trakt ætti! å vårrå bænkspællar på Rosenborg e itj så my å trakt ætti! Rætt og slætt betænkele. hain kjøre ruindt og bæpe stoiltj med nybil'n sin Dæm sei 'bæra' i Åfjorden. Sjå 'bærva' og 'bli bæra' Det e så abakle å sykkel når'n hi styre fuilt tå bærepåssåa. Dein som har på sæ hosso, hossobaindstrømpa, lugga, sokka, labba, lesta, suslabba, lærvlabba, lærvsållabba, Næsnalabba, strømpa, tøva- labba, går ihværtfaill itj heilt bærfot. Sjå 'bærfota' vi bærga ås uinna stormen. Side 56 av 708 n s adj hs vpp hs adj hs v hs v hs hs v v v s vku m si m s si m s hs naf m v adj s kp adj naf hs m s adj v naf m s orn m s adj adj adj adj Heimbrøggi ol'... bærlæstan bærme bærme uten sko (fra lty besl med lat. fermentum 'gjær') berme pøbel, ramp, byens usleste befolkning, utskudd bær'n Elias i grava (bårrå ut hain Elias åt graven) bærre fer arti bærre gap me'n bærre kjæften og bakfotan på'n (på'a) hive ut og brenne juletreet; å bårrå hain Elias i grava eiller å lætt `n ELias få e, e å bårrå ut jultreet fer derætti å breinn' oppe: på spøk, bare for morro bare tull og tøys med ham, sjå 'gap' Nei, ikke skiløparn Petter Northug, men om ein person som hi det mæst i kæften, men stekk av når det bli alvor; sjå 'karravolin', 'skrytskjit', skrytlort'… verdigløse ting, unyttige ting; før brukt fleir uttrøkket «klatter» i døbbeL betydning. bare slurv, dårlig arbeid, sjuskete arbeid, unøyaktig arbeid, slumsete arbeid jamring, sauter, sutter, klaging, ynking. Det e my bærsel tå deinnj som bær sæ. Sjå 'bårrå sæ' bærre klatter bærre larv! bærsel bært' bært () berte lydord), tute; bæp' bart, fri for snø og is, snøfritt bært(e) bærtbært jente, ei lita bærte, ungjente, småbært automobil, bil. De to første registrerte bærtbærtan i Norge kolliderte ved Mjøsa! bar oventil - skjortelaus/naken/bar på overkroppen bærv åvate bærva / bærrva bæsj bæska det! Bæskadet! bætt bætt () Heimbrygga ord... bart, ikke snø, tørt uten snø, snø og isfritt; bæra. Sjå 'bli bæra' menneskelig avføring: skit, fæces banneord: bitterdø', eller bitterde. Kamuflert: Beisk død! Nynorsk beiskede eller beiskedaud; slags ferkorting tå uttrøkke: Jesu bitre død. banneord. Kamuflert: Beisk død! Sjå ovenfor bitt, stilling på tenner på mennesker og dyr når munnen er lukket bit av brødskiven: groms, buinnfall i vin og ainner gjærende drekka det va bærre bærmen på by'n i går kveild: vi følket! Ås sjøl! «Da vi ELDA (eilla) opp ting - da fekk han Elias det! Berre å eill oppe - lætt hain Elias få e!» Ein ainna ferklaring kain du lesa uinner såmmå oppslagsordet uinner æksæmpel æ gjoL det bærre fer arti! Ja, bærre fer spøk. det va bærre tuill og tøys me'n. Det va bærre gap me'n! Følk ein kainn karkteriser som 'det va bærre kjæften og bakfotan på 'a, e vel såndre som e stor i ol, menn lit'n på joL - og rømm-uinna med rompa meillom fotan… itj kjøp sånnt klatter! Unøttige ting, men unøttige ting va også å 'klatter'. Bærre tonefaillet som skjærdd. bærre larvarbe! Bærre slurv! Bærre sloms! Bærre fjuskarbeid! Bærre slarsk! Bærre slarskarbe! Bærre slørv! Bærre slørvarbe! «Ja, det e no nå te bærsel ti media. E d'ittj det ein, så e det det ainnjer. E d'itt for kaldt, så e det for varmt. Og e d'ittj for bLøyttj, så e det for tørt.» (O. Røstum) hu kjøre stoilt ruindt og bærte med nybil'n nu skin sola, snø'n smeilte og snart bli det så bært at småbærtan kain ut å gå i småsko hu e fortsatt bærre ei lit bært, hu bærta, sjå 'småbært' Dein eine va registrert i Oslo og på kongehuset og deinn ainner'n va registrert (sekkert tå ein riking) på Lillehammer. Hain gjekk og va bærv åvate i heile går. Itj rart hain e ferkjøla i dag. (Vess ein e bærv åvate, kain ein el vårrå bærv neate óg da.) Det e dårle sparskfør når det e bærre bærva, men med åran e bærva likar einn hølka… Haun kjaul med piggdækk på bærven. ongan bruke å bæsj i bleian. Beska det! Trur nok at begrepet brukes fer å uttrøkk overraskels' eiller en slags indignasjon (harme, forargels') Sjå 'dæken' 'dyran det! 'bætterdø','bættere, «No hi bæskade nissen fløtte te Son!» Sjå 'bætterdø', 'pinade' hain e så uinnerbætt at'n drukne i dusjen. kain æ få eit bætt tå kakskiva di? Side 57 av 708 hs mfd m adj s sam m s rfm v hs hs adj adj hs adj hs n s hs m s hs m s hs v naf adj sor f s trm m s hs adv naf adj hs m s n s n s bno bno ana Heimbrøggi ol'... bætt (feskbætt) bætt i bætta bættabrød bættagryn bættasup (bættasu:p) bætterdø bættere (bætterde) bitt (bitt; norr bit) sjøutr: når fisken sitter, biter at noe biter; fungere; skarphet; bit, stykke: kan jeg få en liten bit flatbrød med smør og sild (flatbrød over og under) kjøttsuppe med gryn betasuppe, kjøttsuppe (også brukt som forskjønna bannskapsord i stedet for 'bætterdø') når fesken e villig, da e det 'feskbætt' sjå 'mårråbætt' e det nå bætt i kniven/øksa/saga? kan æ få ein bætta? bættabrød e enormt godt. Prøv med ei skiv' rødbeter te! forsterkningsord/ed. 'dæven'. Kamuflert: Beisk død! Når ein trønder meine nå': forsterkningsord/ed. 'dæven'. Kamuflert: Beisk død! Jesu beiske død. Når ein trønder meine nå': bættere, syl og tappjarn ferr eit vér vi fekk i går! Sjå 'bættere', dykade', 'pittere' Bættere, syl og tappjarn ferr eit vér vi fekk i går! «Nu trur æ bættere æ hi fynni opphave te uttrøkke bætterde: Jesu beiske død» Sjå 'pittere' og 'pinadø' Det va bærre bætteremæta næsstn at æ itj kollidert før i dag! fleir og fleir fløtta in te byan, men heildigvis e det nån som bli igjæn og tek vare på bøgdin og kulturlaindskapet òg! bætteremæta! bøgd bettere meg ta; bættere mæ ta - banneord bygd, spredt bosetting bøgd spiker bøgdabaill bøyd/krokete spiker bygdeball, av bygd og fra fr., av g.fr. baler 'danse'; finere dainsetilsteilling; gå på bøgdabaill ein som er erotisk aktiv i eit heilt bygdelag skjellsord for politi (av bug; insekt/feil i datakode) bygg! (bydeform) politi bule ut, svelle ut møyesting, å ha vanskelig for/ha problem med å få til noe bøgdabekkar bøgg / bøggen bøgg! bøgge bøirn ut bøkkel - bøkle bøkkel () bøkkelhani bøkkelkusi bøkkelstaur bøkkeltre bøkkeltre bøkkelvolin Heimbrygga ord... noe uvørent, klønat, noe vanskelig å få til, sterkt uhjelpsom, klønåt, uhag mannsperson sterkt uhjelpsom, klønåt, uhag mannsperson bøkkel, kløne; persona som e uhjølpin, klønåt, ohag, klabbåt, klumpåt, knoppelfengråt, keitåt, uvøren, upraktisk, uhag, tung på labben e oft nån orntle klodriana.... 1. bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter, også kalt kalt børtre, vassbøl, vasstre, åk 2. uvøren, keitåt, klumpåt, klønåt person bøkkel, mainnsperson som e uhjølpin, klønåt, … erte-/ grynsup med grønnsaker, kjøtt- el. pølsbita. Ein sailt sauskank gjær så òg. Kjæm veL tå at ingrediansan e kutta opp i bita - eit 'bætt' Byfrøkena på bygdeball: Svetter de alltid slik på ballene, de? Bygdegut'n: Ja, der og uinner arman. bøgdabekkarn fer bekka kvinnjfølkan på rygg - friville Mang i Sør-trøndelag/Trondheim sei «Bøggen kjæm!» fjf ay n mfd mfd m n n s v s s s mfd f s bno n s bno n s sam n s sam n s sor sor m m s s v bno Du bøkle fælt med henne, sjer æ Det e nå bøkkel å få te. Sjø 'lag bøkkel' bøkkelhani, bøkkelkus(i) bøkkelhøn e nære slækta bøkkelhani, bøkkelkus(i) bøkkelhøn e nære slækta Bøkkelstauren sætt oft kjæppa i hjula fer ainna følk - og det mer eiller minnjer ubevisst. med en kjettingstump på hvær ende og en krok nederst. Sjå 'bøltre' Sjå 'bøkkelstaur' … klumpåt, keitåt, uvøren, tung på labben Side 58 av 708 v hs sor sor n m f s s s sor m s vku n s sor hs n s adj Heimbrøggi ol'... bøkkli bøkklin bøkklåt bøkLåt bøksanes bøl () bøL (bør) bøL´n ut (bøLn ut) bøLahank bøLd/bøLdi bøLfauk bølga i håret bøLhank bøling bøling bølk bølk bølkåt bølkåt bøll' (bø:ll) bøllefrø bøllfrø bøLn ut (bøl'n ut) bøLn ut (bøl'n ut) bøltre (bøLtre) bøLøks bønning bønningstekk Heimbrygga ord... vanskelig: å være uhag, upraktisk, treheindt tungvint, vanskelig. Sjå 'krøkkåt' klønete det va bøkkli! Det motsatte tå å vårrå bøkklin e 'rasjin'. Sjå 'uhag mainn' har du ti tommeltotta, da e du ganske bøkklåt da! i Namsskogan e ein som e bøklåt,ein som bruke unødvendi' my kræfta ferr å gjerra nå. byksende i Røyrvik va dæm byklåt brunstig (om purke), sjå 'hu e i øksen' mens porska e i 'bøl' e kua i øks'n! byrde, noe som du må bære, tungt eller lett kain du'tj heint ei bøl ved? Sjå 'fang med ved' ein 'foLing' ved utvide seg, øke i volum; overført legge på seg (det dæ, du har bølna ut i det siste! Kor my veie du egentle? Vess motsatte tå å 'skromp in') hærmetikkboksen bølne, e'e bærre å hiv'n! Sjå 'å børn' bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter Sjå 'bølhank'/'bøkkeltre'/'børtre' byll/verkebyll; det væks itj kveisa på bøLda det væks itj kveisa på bøLda (børdda) kvinne som blir kåt, som lyster på seksuelt samkvem hu for nu ruindt i bøgda med bøLfaukan sin. Men nu e a gift og har fått sæ kaill og unga så det heill! bølger i håret; på 'fint' heiter det å lage bølger i håret for hadd du itj naturle bølga, kuinn du lag dæm med å bruk ei spesiell klæmm, vann-ondulering, sjå 'onduler' sjå 'heimpermaneint' bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter, også kalt med ein kjættingstump på kvær einde og ein krok nederst. Sjå 'bøltre' og kalt børtre, vassbøl, vasstre, åk 'bøkkeltre' 1. storfe, buskap hele bølingen står ut'nomhus nu om såmmår'n 2. spøk. om mennesker: hele bølingen; alle hurv, gjeng, ein heil haug. / Naboan hadd ein bøling med onga, men heile bøLingen skuill hafft hurv! bulk (i panseret på bilen etc.) det e mang bølka på sykkelskjærman og på bilan bulke så du har virrri ufersektig og bølka bil'n igjæn, sjer æ bulkete bilskjærrmen e bølkåt og skakk bulkete (bil, panser…) bølle, ramp, da. fra navnet Bøllemose, et sted der en Bøllan bli oppfatta som rå og brutale (voilds)meinn. E du ein (ei) bøll, bli du guttebande fra København holdt til i fritida! røgna ferr å vårrå bøllåt (voildele, rampåt…) spøk.: rampegutt, pøbel. Sjå 'nysfrø' slut å tuill, dett bøllefrø spøk.: rampegutt, pøbel. Sjå' nysfrø' slut å tuill, dett bøllfrø 1. ese ut, bulme ut, utvide seg, øke i volum satskainna bølne ut ætti at satsen har gått. 2. overført: legge på seg. dæ, du har bølna ut i det siste! Kor my veie du egentle? Vess hærmetikkboksen har bølna ut e det bærre å kast'n! bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter, også kalt med en kjettingstump på hvær ende og en krok nederst. Sjå 'bøkkeltre' kalt børtre, vassbøl, vasstre, åk øksa en bærer med seg (i skogen, Hitra) strikketøyet, strikkinga (også binning) du har med dæ binninga overailt og sett nu og strekke (bette) strikkepinne binnjengsstekk, binnstekk, bønningstekk; strikkepinnj Side 59 av 708 hs hs hs adj adj adj hs adj hs dyr hs adj adj s f hs v ana f s hs f s hs mpl s vku m s dyr m s m s m s v s adj sor fm s sor sor n n s s adj hs v vku n s vku vku vku f f f s s s Heimbrøggi ol'... bør børdd børddj børddji (bøLdi) noe en bør, påligger som vekt, byrde - også ballast; tyngde det kain vårrå ei tong bør å bårrå skolesækken, men ættipå så bli børa ganske så lett å bårrå! Sjå 'bør' uinner æksæmpel byll, kvise, verkekul (bøLd); det væks itj kveisa på børdda. Ei børdd, bøLd/bøLdi e vel i utgangspunktet ein byll/verkebyll. Vi brukt det også som skjellsord om ækkle, toskåt, ufine mainnspersona. Kainn vel sekkert brukes om kvinnjfølk, og - uten at nån tå dæm trøng ha kveisa. børde børdrøffel byll, kvise, verkekul Skjellsord om ein ekkel/ufin/toskete mannsperson. Sjå 'røffelhøl', 'kryskjit', 'karåtskjit' kvise,kveis) : skjellsord om en skrytete og overlegen person børg børg' børleinnja børshane børten børtre børtre bøs () byrg, (norr birgr; beslektet med berge) stolt kjøpe på kreditt, kjøpe på borg, kjøpe på krita. ??? krysjit, utlånshai reservert, avmålt; høg på pæra, arrogant (Hitra) bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter bæreredskap for f. e ks. to vassbøtter. sur - litt sint, (ty. böse) arg, morsk bøsmar bismer, bismervekt... fra vektenheten «bismer» (6 kg), bøsmer bøss bøssmar bøt (bø:t) bøtanes bøtingsvon bøtt med grøn, blå og gul overledning bøtte ned veieutstyr, innretning til bruk ved veiing. rest, søppel bismar bøte, reparere - klær o.l., sette på bot mulig å reparere/mule å bøt noe som kan bøtes. tulleord; ofte for å narre noen (personer som er litt naive eller lite oppvakte) regner kraftig: ei storskur bøtteropp bøtthav bøvelsknoken gjøre om igjen bøttehank (Surnadal), sjå 'grythav' «djevelens knoke» - øverste nakkevirvel Heimbrygga ord... det væks itj kveisa på børdda. ein børddi e ein mainnsperson som e ækkel/ufin/toskåt det væks itj kveisa på børda, sjå 'kveis' På Inderøya sei dem «børdrøffel» om ein person som e karavoli og overlegen. I Namdal'n sei mang 'børg' når dæm e stoilt eiler kry. Sjå 'bølhank'/'bøkkeltre' brukt nedsettende om kvinnjfølk (Hitra) vess du e bøs verske du litte stræng, morsk, barsk, kvass… Storoksi'n borti gåL'n va (1/12 bøøs hainn «pund» bis. = 500 g) og «mark» (1/24 bis. =250 g). ei vekt med vektarmsprinsippet. Nån sei også 'bøssmal' og 'bøssmør' Sjå 'bøsmar' ovaferr Sjå 'bøsmar' ovaferr eit håp om at det kan la seg repareres «Kain du itj' gå å heint ei bøtt med blå, gul og grøn overledning?» når det bøtte ned, så rægne det så my at det verske som nån tømme bøtta på bøtta med vatn ned i hauet på dæ. Sjå 'åvvåbol' det må du bættere, bøtteropp! Kjæm tå 'eit hav' hanke, hodde, bogehandtak på bøtta, gryta o.l. bøvelsknoken e øvst nakkvirvel'n, der dæm høgg, ved hæsjhøgging. Bøddelens knoke. Vart også kailla djevelens knoke. Side 60 av 708 hs m s hs f s hs f s sor m s hs f s sor n s hs hs hs sor hs lb sor hs m n n adj v adj s adj s s adj mvl m s mvl hs mvl ay ay hs m n m f s s s v vpp s tuo m s naf hs vku v n ana mbf v s s Heimbrøggi ol'... bøvelsknoken bøddelens knoke. djevelens knoke. bå (nåkkå tå bå:) bå delin bå heinnra bå to bå vona både hedi og kresti litt av hvert, av begge deler begge delene på begge hender begge to i alle tilfeller både kreti og pleti; kretere og filistere; hvem som helst båeng (bå'eng) båggå båggåsag bå'heinnra sli båing båinn båinnbåinn båinnspækt båinnåt båkkå bålk bålli (båiLLi) bålljt båls () (bålse, bållse) bånna bånnsky hs både kreti og pleti e kæm som heilst, aill slags mænneska; kæm som heilst, rfm det! tvekjønnet individ; også 'båing'; født tvekjønna - og har Brukt mæ'st om dyr i gammeldåggån, f. æks. Gris. Kjøtt å flæsk frå ein sånn dyr ingen ting med sexuell lægning å gjørrå smake lite godt… bue, pilbue/pilbåggå, regnbue/rægnbåggå Vi har også albåggå/ålbåggå = hainnbåggå og ryggbåggå vku buesag; på båggåsaga e sagbladet fastspeint på eindan på Båvvåsav sei dæm oppi GauLdaLn (Singsås m.fl.) vku ein metallbue/metallbåggå. på begge hender tvekjønnet individ, helst om dyr Sjå 'båeng' ovaferr dyr barn, unger sor barnebarn, også 'bånnåbåinna' båinnbåinna kom på besøk i dag. Trivele, ska må æ sei! sor bunnfrosset naf med barn, barndiger, gravid, på veg; på væg, på tjokken E du båinnåt e du også, 'bandiger', 'på tjokken' og 'på vei', 'på væg', 'kommi i ana omsteindigheita' og 'e med små' - men kæm e' gravør'n? bake nei, æ må vel te å båkkå, så dæm får småkkå på bakst'n ay tid, (lengre) periode; godversbålk bolken meillom første og ainner værdenskrig va itj så ænkel tpe bolle, kumme ein båilli kain vårrå med rusiner eiller ein kommi ferr å bak i vku bolt, også: skrue vku skulke/skofte skolen/jobben, gi skiten i, sluntre unna, gå «Da æ va ønger skulka æ skolen og skofta jobben, nu sluintre æ bærre hs og slenge ujnna!» Sjå også 'bols' barna; båinna og båinnbåinna; barnebarna fam botten opp! Interj.: Skål! Bånnski, også godkjeint som ein kainn opplåvvå at nån sei 'bånnsky' ætter at dæm har tatt eit glas vatn ætternavn! på styrten mens dæm snur glaset på hauet som bevis fer at det e tomt. Men hs det e ingen vits å be nån om å skåålmed vatni glaset… bånnådrag kraftig slag, kjatring, lusing, kavring. bånster bånstimmi bårrå madrass fylt med halm senil, dement, gå i barndommen bære; bårrå, ber, bar, hi berri Heimbrygga ord... det vart nåkkå tå bå: litt tå begga dela det to tinga hen har du greie på, bå delin. har du ailder fått dæ eit bånnådrag, da har du heiller itj fått dæ ein kavring. Sjå 'sneikavring' bolster fra engelsk: lang pute(sofa) eller sengepute «Føsst vaan bærre litti tamLin, men så byintj`n å gå i bånstømmi!» du må itj bårrå så tungt! Side 61 av 708 mbf adj s m s m s f s n n n s s s adj adj m m m v s s s v fpl s adj hs n s abb hs hs m s adj v Heimbrøggi ol'... bårrå sæ åt bårrå over med bårrå på påssårygg bårrå staur bårrå sæ bårrå sæ bårrå sæ åt bårrås te oppføre sæ, framtre tilgi, overse, bagatalisere, vise overbærenhet, 'godta» noens (dårlige) oppførsel bære noen på ryggen, særlig unger Oppfør dæ, itj bårrå dæ åt som ein unge! hs «Vess du ber dæ åt på deinn måten, e det ingen som ber over med dæ!» hs Kainn du bårrå over med at æ går mæ ut ein tur?» Fint og trøgt når 'n vart birri på påssårygg, litte meir oversekt fekk ein óg. Og hs det e god træning å bårrå nån på påssårygg. bære staur; son som Borten gjol det; leda ei regjering med Per Borten e kjeint fer å bårrå staur (leda Borten-regjæringa som va splitta meninger som sprika til alle retninger tå meininga som gjekk i all slags rætninga [på kryss og tværs]). Sjå 'staurbøl' sam 1. klage, ynke sæ, jamre seg, huffe seg (sjå 'jælme'); Det e greit å slut bårrå sæ, klag og syt vess det itj e ondt længer. «Det va så varmt at aill gjekk og bar sæ.» «Æ har ingenting å bårrå mæ fer nu fer tida.» Det e lov og skrik og bårrå sæ/jammer sæ/sutter litte/huff sæ dersom børa e ailt ferr tung! Ongan (også mang tå voksinan) slute oft å bårrå sæ (ynk sæ klag, syt, sutter...) vess dæm veit/oppdage at det ingen som sjer eiller høre på… «Bere mæ, kolles hainn ber sæ!» 2. bære seg økonomisk, stå seg økonomisk, holde hodet over vannet rent økonomisk. «Det va vanskele å få'e te å bårrå sæ. (økonimisk) oppføre seg/ ta seg frem/te seg. ««Du må vis mæ kolles æ ska bårrå mæ åt.» Jo da, butikken ber sæ, så læng supermarskedan itj konke mæ ut med å sætt ned prisan ei heill månad eiller to! bårstong bårstong bårvinnj komme i gang med noe (bers - bars - berris) Når det bårrås te med nå, e det nætt før det ska skje eit eiller ainna; Snart ska e bårrås te med å sætt på vintjerdækk (eiller poff eiller nå ainna.) bære på noe bærebåre bortvinge båssa-ponnj-sæ båsså båsså ni snøa skaffe seg fordeler (Hitra) søle og ødsle. av boss/bøss: 'avfall av høy og halm' leke i snøen/rulle seg i snøen/baske seg i snøen båsså på båssåkopp båssårøffel båthåkkå båtnspækt Heimbrygga ord... drive på en ødsel kar, søl bort tid og penger.. skjellsord for ei sløsete kjerring; sløskjærring båtshake bunnfrosset Ein kain bårrå sæ åt på mang måta. Det e lurar å vårrå snillj og god einn å klag og huff sæ. «Det må vel bårrås te å træn meir....» Sjå 'bårrå sæ', betydning 1 I mårrå bers det i vei! «Nei, herre går itj an, liggi på sofaen å dra sæ, no må e bårrås te å jørrå nå nøtti. No bers e te byn. Håpe det itj e glatt, da kain e bårrås åt grøfta.» (I. M. Hanssen) båssa-ponnj-sæ orke itj på nå meddag for æ hi båsså poinn så gæli æ må vel ut å båsså ni snøa i mårrå. Da ska æ rullj mæ ruindt å vårrå som onge igjæn. Å så ska vi ha snøballkrig å bask snøa -suinnt og artig! båssåkoppan e flenk te å søl bort tid og pæng… hu bruke to fyrstikka når'a ska teinn opp... ælva e båtnspækt, så nu e det trøgt å gå på skeisa Side 62 av 708 v v m v m s hs v sam v hs v hs v hs v vku hs hs f s v v hs v hs sor sor vku naf v s s s adj m n m Heimbrøggi ol'... båtnøggel båtpropp båtsaum bått'n i bøtta båttnspækt båttå båttåsup båvenlast båvvåsav båtpropp, bunnpropp. Toppa i bunnen av båten, der vannet slippes ut. propp nederst i båter, livbåter og anna småbåter båtspiker så dårlig som det går an, kan vel ikke bli verre bunnfrosset flatbrød med smør, sild og flatbrød over kjøttsuppe overlast (til sjøs) buesag; båggåsag. Oppi Gauldala (Sokndal'n, Budal'n å Singsås), der ska dæm ha v fer g. (G. Green) cerska chiffongsjæff da bit kaillin dabb tu (dabbas tu) ca, omtreinjt, cirka chiffongsjerf da biter kulda, kulda biter, kulda slår i mot deg dabbe av, dabbe ut, minke, avta, gi etter, slokne, visne dabb tå dabbe av, av gå seinere, minke, slukne, veikne, falle sammen, bli slappere. roes, minkes, slukner, faller sammen dabbas tu daber tu dabre på synet daff () daffanes daffkaill dagja dagrainn dagrappi dagsommårføggel daill Heimbrygga ord... avta, dabbe av, minke, falle sammen, 'dabb tu' ser dårligere enn før, får dårligere syn tiltaksløs, lat, slapp; giddeslaus (sjå 'tung i sæssen' og 'bedagele' saktegående en daff, giddesløs person, ein det går sakte med dagen (slutte på dagen) dagrand, soloppgang, strime av lys når sola står opp villgress, sølvbunke, gress, rapp dagpåfugløye (aglais io) dagsommerfugl 1. eit kar, stamp, trebøtte, litt stor trekumme; 'matlaup' båtnøggel e ein trespuns te drenshøle i buinn' tå båten. (sjå 'propp' og 'båtpropp' Det e æ som får båten te å flyt, sa båtproppen te hissigproppen! Men du får itj proppa igjen ein politisk lekkasje eiller ein hissigpropp med ein rørlæggar, sa journalisten! beregnet for å klinkes sammen med ei ro e ein ting bått'n i bøtta, kain det knappast bli vær/dærlear! ælva e båttnspækt, så nu e det heilt ufarle å gå på isen Flatbrød med smør på kailles 'smørbåttå' Oppi Gauldala «kainn dæm "såvvå åv ståvvån med ei båvvåsav"». (O. Røstum) Båvvåsav sei dæm oppi GauLdaLn (Singsås m.fl.) det kosta cerska huinnerlappen, trur æ med chiffongsjæff, knøtti på hokko, mmmm! Da va'n fin, ja! kaillin kain bit nå ufysele når du e ut på fjorden på vintjer'n æ va rættele rasjinn før i tia, men det dabba tu når æ vart gammel. Vinnj' har dabba tu. «Ein dabbe tå litte med aildern, livets gang det!» det dabbas tu i omnå, lægg på meir ved! Det dabbas tu, itjnå artig længer nu når aill fæstdeltageran hi slokna! det har dabra tu i omna. Kain du lægg i meir ved? synes æ heill på å dabre på synet «Hain e bra daff, må æ sei! Gjær ingenteng og vilj ingenteng! Har itj tetak te nå!» hain kom daffanes bortætter vega... hain sett bære og glane i lufta, ein rættle daffkaill! på slutt på dagja bli det 'itj gjort så my morgengryning, strime tå lys når sola stå opp… i øst. dagrappin e eit vijltvoksanes gras tå slækta Poa Sjå 'augflækksommårføggel' smørkopp, ambar, krukke. Sjå 'smørdaill'/'blængdaill' (sjå 'laup') Side 63 av 708 trm m s vku m s trm hs naf mfd mfd m m m f s s adj s s vku f s n adv s v kp naf v hs v hs v hs v v hs adj vpp sor m s tpe mbf s naf f s tpl nbf s ins m s vku m s Heimbrøggi ol'... daill daill daill daillj bort dainsesko daja (mett på daja) daksing dalagubb dalis dalisa 2. ein person som det noe med - nedsettende karakeristikk Vi bruke oft nedsættanes karakteristikka om persona det e nå med som vi itj like - og ordet 'daill' e fint te det! Sjå' daill' u. æksæmpel 3. tull, (dijll og dallj, dillj, og daillj) ka e det ferr dijll-dallj du heill på med, din dilljdaillj? 4. tulle og tøyse. Ka e det du daille med? Da æ va liten vart æ dailla my me tå mora mi. Ein ska heiller itj skjæmmes tå at ein vart dailla med (leika og tuilla med) som liten... skjemme bort (om unger); daill bort, sjå 'duill med' og Ongan bli bortskjæmt vess du daillje dæm bort fer my! 'rættele bortdulla' dansesko få på dæ dainsskoa/dainseskoa og sveng dæ ut i valsen! dagen (midt på dagen) Det e mørtt medt på daja nu om vintjern få dagslønn, få arbeid på dagskontoret (NAV) Sjå 'fårrå på dagsing', 'vårrå på dagsing' fer nærmar ferklaring. skodde, tåke; skoidd som legg sæ nerri dalsøkka mot Uttrøkk frå Frøya: «Det e ailldeles troillsk når skoidda legg kvit nerri kveilds. (Hitra) lainnskapsformasjonan.» (R.-E. Hovde) Sjå 'goversskoidd' en som kommer fra dalen, fra glissgrendte / grisgrendte Ein ækt dalis har itj så ailt fer mang naboa ruindt sæ, sjå 'avsjæklom'. Mang strøk som bur i Oslo e egentle bærre nån 'urbandalisa'! dalken dalkmakar ein som bor avsides til i ein dal, som bor i et lite tettbebygd område; Du trøng itj vårrå dalis sjøl om du kjæm fra daLføra som Gudbrandsdalen, Halling-dalen, Mjøndalen, Verdal'n, Østerdalen.. dalte, dilte etter, sjå ækom diljtan ætti' et dårlig laga produkt, slett utført arbeid (Hitra) å dalke, være lite fingernem, ødelegge, skjemme ut et emne som mangler håndlag (Hitra), klønete, uhag person som mangler håndlag dallj dallj bort dalljkaill dalsøgd daLt damdara tasle; fare med tull (dillj-dallj) skjemme bort (om unger) sjå 'heimføding' (Hitra) bekkedal, ende på myr, salsøkk, søkk; dølp dalte, dilte etter jålete, lita dame; maleskrin, ei som 'dame-sæ te' dammåt damtekk da'n-der-på-trøytt mange vasspytta/mang vasspytta dametekke, vinnende vesen ovenfor damer trett, helst etter å ha sovet, uvel utilpass, litte i bakrus daljt dalk dalk' Heimbrygga ord... Dalisan bur og trives ferhåpentlevis i dala og dalføret dæm bur i, dæm. Vi har mang dalisa i Norge ; Hallingdøla, Gudbrandsdøla, Østerdøla, Mjøndølinga… Ein som bur i Vera e nok ein dalis, uansjett om ka hain sei om det sjøl, og om hain trives eiller itj. hain kjæm diltjanes ætterpå, attpådaljten. Det va bærre dalke'; han for med nå’ dalk. hain dalka- bort heile æmne', sei dem på Hitra. Dersom du e enormt lite fingernæm trøng du store æmna fer å få te små ting. vess du e dalken, så mangle du hainnlag. dein snekkarn vi hadd sist, va ein rættle dalkmakar. Vi må riv ned det mæste og byinn på nyttj! ka e det du dallje med, dalljkaill? du følle itj så my med tida, du din dalljkaill Sjå 'sløgd' og 'slægd' hain kjæm diltjanes ætterpå, attpådaljten. hu sjer ut som ei damdara, sjå 'malerskrin' (Æ kan sei damdara, ja. Du damdara, du. Elvis Presley tralla my på dam-da-ra-ra…) sor m s hs adj hs v hs v kp m tpe mbf hs s s v naf m s sor m s sor m s n v s hs ay ay v ay adj sor m hs sor naf hs m f sor f s v v s s v s n æ e kuråt i dag, rætt og slætt da'n-der-på-trøytt. Men 'måndåggån kainn vårrå tøff!' Side 64 av 708 hs adj Heimbrøggi ol'... dangel dangelber dangellass dangelmoilt danserinnepiss daret darill (darril) darri(n) småtteri skitklumper bak i enden. Sjå 'skorro' lite lass små multebær - histen og pisten; 'drangelmoilt' dårlig, simpelt drikke, tynt skvip; 'sangerinnj-pillj' tøft, stilig liten gutt dårlig, skral(t), avå å 'dirre' (skjelveI sjå 'dengeldangel' «Tørsk dæ godt i baken, så slæpp du at dæm lægg sæ i uinnerbuksa!» darris kallenavn på 'litjkar'n (tisselur'n), eg ei uttrekkbar stang som går gjennom et hull i darrisvogna vogn med fire hjul; lassvogn; darrisvogn. I følge Tor Erik Jenstad har vogna muligens navnet sitt etter ein darris: litjkar'n nån sei vesst 'darrissen' om litjkar'n sin. Dæm tænke veL da på stanga i ana hølet på darris'n/darrisvogna. Sjå 'slarrin' i motsætning te langvogna, som vart brukt te lasskjøring og hadd to hjul, va darrisvogna ein type lassvogn med fir hjul, dæm to fremstan va minnjer einn trm bakerstan. Sjå 'darrisvogn' uinner æksæmpel dart 1. klatt; dært, ein liten dart med syiltetøy, is, lapskaus… «Kain æ få ein liten dart potemos te?» dart 2. dart, dært, bæsj; avføring frå mænneska og dyr, ælgdart, kudart… darte, drite, bæsje dask, slag daske, slå, denge stor hammer utedo, das kleinchen (tysk): det lille rom, sjå 'do' fadder som er med deg på do, «vijll du vårrå dassfaidder'n min?» Eksamensvakter vart også kailt fer dassfaiddera. Det kom bærre 'n liten dart, da 'n satt på potta. darris (darrisvogn) dart (darte) dask dask daskometer dass dassfaidder dassfluggu dassmort dasspaper dasspapir dassvægg Heimbrygga ord... «utedoflue» småfisk, særlig sei i Trøndelag, også sild toilettpapir toilettpapir dovegg; dovægg. Sjå 'utedassvægg' sjå 'kjøpamoilt' og 'moiltår' om eks. svak karsk el. ordinær tynn kaffe e.l. Sjå 'jomfrumig' ein liten darill æ føle mæ litt darrin og skjølvin i dag, litte dårle, skral, ja næsten skruhljin! «Ælgen darte nåkka voldsomt» æ fekk mæ ein dask over fengran hain daska te mæ! E du skjittrøngt, må du fol dæ på dass! Snart e det fer seint! På barneskolan va det før vanle at dassfaidder'n føLdd med dæ innpå dass når du skuill gjørrå dett fernødende. Ein kuinn også vårrå dassfadder fer ønger følk som va reidd fer å gå på utedassen da det va mørtt og kaldt. Sjå meir uinner æksæmpel dassfluggua e nok i nær slækt med fraufluggua Dassmort brukes ofte om småfesk som levve ved brygga, kaia o.l kain du fyllj på meir dasspaper på dass? Det e frittj! resirkulert dasspapir tette kloakken og e mang rørlæggeras skrækk. På dassvæggan brukt det å hæng bilde tå Kong Haakon og ainna celebriteta. Sjå 'utedassprosa' Side 65 av 708 ana trm mfd mfd n n f m adj s s s s hs m s m s m s hs m s naf m s hs vku abb m n v s v s s sor m s ins fjf vku vku f m n n s s s s abb m s m Heimbrøggi ol'... dativ dativsord (dativsoL) datt tå dattatå? dattentå? dattentåa? dau () (da:u) dau () (da:u) dau føggel dætt itj ut tu reire! daublobleim daubloblemme dauen ner daufesk daugg dauhljravvi dauhogg dauhåss daukjøtt dauLp (dƏlp) daun' tu daupeis daustilla daustillje dautrøytt dauvatn dauvv tå sæ dauvær davras tu davver Heimbrygga ord... dativ; kasus(form) for det indirekte objektet. Et ord kan stå i, styre dativ /ha dativsform i dialekten sin. (både substantiv og pronomen kainn stå i dativ) dativsord; noen: OLet 'Haun' e f.æks' intetkjønn dativ, og sluttje på -n ferdi det e ein vokal framom. ramla av/ramlå tå (konkret og overført); mesta sammenhængen i eitt eiller ainna (oft eit påæng) dativsforma: boLi. fjøsi, husom, smien, stailla, hønen, hania, jobbom, Kluksbakkom, kyrn .... Stå på haun, på flat'n, på skoLa Sjå meir uinner æksæmpel Ref. oppi tren, ont i knen osv. Vess oLe slutte på ein konsonant e dativen -i, f.eks. innji husi/fjøsi/nausti. Sjå meir uinner æksæmpel Hain datt tå sykkeln… Æ datt tå da hain snakka om … kolles ferhoildet meillom dein konstante og dein variable kapitalen påverska... ramlet hun av..., ramlet han av, ramlet han av henne? Også i overført betydning: mista tråden… Datt a-tå? Datten tå? Datt du tå? dø; daue, daua flat, tam, kjedele (daut) død fuggel detter ikke ut av reiret Kjeint ein som gjoL det (datttåa) fra ein bænk da bænken veilta...! (Og Dattera te hain som veilta på bænken e i fæmtiåra i dag og har fleir datterdattera! Men det veit dæm kanskje itj så my om!) Sjå 'hain hi doi' det va eit daut teaterstytj Kain vel brukes som svar på 'krambua di e åpen. Pass så'n itj ramle ut!» Sjå 'krambua e åpen' blæm med døytt blod. Det e ei innjtørka blobleim, ij nå vær ein det nei.. sjå 'å vårrå dauen ner' kom dæ ut, din daufesk/tetakslaus person blemme med dødt blod, størkna blod under huden. inntørka blodblemme å være nært døden, holde på å dø (sykdom/ulykke) slappfisk, doven, slapp person; lathans dogg selvdøde husdyr/villdyr. Jon Suul i i Verdal historielalags årbok 1950 har noe om dette ordet. (mul.feilstavet) slaget som du dør av slappe muskler, daukjøtt på kroppen (Hitra) dødt vev rundt sår. også om personer som regnes … dølp, dulp, søkk miste gniste, dabbe tå, miste peppen doven, ubrukbar, lat person blekkstilla dødstille, helt still, knuskstille svært trett døvatn (etter eng. dead water) overført; stillstand lat, doven, tam av seg vindstille bli svakere minke Det va hain «Tåskåt-Pelle» som va i Strådalen og «fant døde dyr og fugler»... 'Det er fortalt at foruten kreperte husdyr åt han både jerv, lom og annet han fant som «daulsnravvi», sjå 'døhljkrøtter', 'ravvi' Olav hellige fekk dauhogget tå Tore Hund æ har my dauhåss ætti slankeoperasjon. Sjå 'håss' … som overflødig ved innsparinger, oppsigelser etc. det ei daulp i væ'n. På Verdaln e det kanskje mang som sei dƏlp. det dauna tu i omna, lægg på litt meir ved! det va daustilla da vi ut og feska det va heilt daustillja i rommet da hain byinnt å snakk! det e støggt å sei det, men æ føle me litt dautrøytt i dag Dein saken legg i dauvatn; i stillstainn, hi stagnert sjå 'litte dauvv' Når det e dauvær e det itj nå my 'blåster' Side 66 av 708 spr spr n s hs vp hs v hs hs v adj hs v hs hs hs sor f f m dyr hs hs hs naf hs sor naf hs naf hs naf hs hs s s v s adj n n f m f n n s adj s s v s s adj adj s s s v v Heimbrøggi ol'... DDE de' e' bærva de e itj behøvele de e itj så hyggle de va te høven (åt åm) de va truggLi å få te e de villa te de villa te dehennan e likar enn dedennan deigåt (dƐgåt) deigåtpuppa (dƐgåtpuppa) dein siste avfaL dein store fløttardan dein tian månan trøndersk rockeband bart, ikke snø, tørt uten snø det trengs ikke, unødvendig, ubehøvelig det er ikke så greitt til pass, som fortjent; det va tepass ferr'n/ferr'a - legg oft my skadefryd og onskapsfuillhet bak… vanskelig, trøblete, sjå 'traudi' det ville gå med det ville gå med disse her er mye bedre enn disse der deiete'deigåt (dƐgåt) deiete'deigåt (dƐgåt)'; deigåtpuppa; store mugga som e jurdiger nybersku, Sjå 'barmfager' farvel, begravelse, gravferd, Sjå 'avfal' den store flytterdagen, 14. april, første sommårdag oktober (som var den 8.nde ) dein æ ha verri den jeg har vært, slik jeg var før, slik jeg pleide å være deinn pølsa va` itj længer deinn siste avfærd deiræv Dekkdekktimen ikke mer å ta av dekkedaria dekkeder' med dél (lita dél) delk demling den den kom dæm dengel dengel i galgen dengel med Heimbrygga ord... farvel. Sjå 'avfal' velfødd person (Hitra) detektimen, svensk: deckare. Spøkefult: masse krimkrams; dikke, dulle med, forvenne unger liten grøft trekloss bindenagle i tømmervegg der der kom de dingle; sLøng laust hit og dit dingle i galgen dingle, sLøng laust hit og dit med armene/føttene DDE spælle i Namsos i kveill. sor naf n det trøngs itj, det e itj så behøvele ferr min skyill. Det va te høven ferr'n/ferr'a; Det va te høven åt åm! Det va te pass åt'om! HøvvLe åt'åm (dativ) Hainn fekk som ferrtjent (fertjent'e). der va truggLi å få te e! Rætt og slætt, trøbbli, traudi og trøvvdi! «Koffer e herran liker ein derran ,da?» «- Jo, dæffer!» «- Men dennin e no my likar enn hennin hen.» «-Dederre e æ ueni ti.» my kain versk deigåt, dƐn e det hvertfaill nån har store, fine og yndige puppa mens ainner har store dessanes puppa, som e stor og formele som ein deig (dƐg). å ta farvæll me deinne værden... Føsstda'n i det nordlige sommerhalvåret, Sjå 'vintjerspåmainn' På nordsamisk: GOLGGOTMANNU. Sørsamisk 'golke' Sjå meir uinner æksæmpel E ittj længer deinnj æ ha verre, æ heilljer. Lure forræsten på om æ nånn gång ha verre det? deinn pølsa va` itj længer å ta farvæll me deinne værden... s adj adj adj hs adj hs adj hs adj hs adj ana hs adj hs adj sam mbf s tpe m s hs v hs sor adj s f Den tia det tar å skift frå vintjerdækk te sommårdækk. Det va tider det, med detektimen - med Simon Tæmplar og Helgenen, Gulguttene, Sherlock mda mbf Holmes og Kruttrøyk... på fredagskveildan hu har bestaindi mang dekkedaria ligganes fram! Du må itj dekkeder' son med ongan, dæm bli så forvænt! hs v delk e ein treklossi ca. 5×5cm stor s ørringan dengle i øran, sjå 'dengeldangel du ligg tyinnt an vess du dengle i galgen! Du kain dengel med fotan, eiller dengel med arman Side 67 av 708 m hs hs s vp vp v v Heimbrøggi ol'... dengeldangel (dingeldangel) denglanes denne denne va toki gjort øreringer, nå som sLøng laust hit og dit; juggel også brukt om jøggel og ainna værdilause pyintegjænstainna, samt om smykka, ringa, medalja… Sjå 'stæsj' hin kjæm denglanes på sykkel'n ætti hain hi virri på puben. dinglende; vaillanes, ustødig den, dette, der dårlig gjort, kanskje ubevisst, men resultatet ble heller unsjett ka du meint med det, så vart resultatet toki. dumt og dårlig; toki denne vøle du itj din hold deg unna, ikke prøv deg, din drittunge! Sjå også 'vøle' Du vøLe itj å prøv dæ! Du gjær itj å prøv dæ! Itj å borti det denne, din gutvott! gutlarv! VøL itj orgele, onga, det e dyrt og vi hi itj råa te å reparer'e vess det går suint. dennj denge, slå derimilla ellers derre det der derre det der dersomitj! Dæsromitj) eit ikkefullført banneord, trussel om noe: dersom ikke, Vi ska heilst snakk høffle te kvarainner og personle så bainnes æ sjeilden, hvis ikke; dersomitj: vess du no itj passe dæ så… ska du få men ska'n først ta i skikkele: Dærsomitj! du tar dæ sammen, så jæven stryk, kjæm æ å tar dæ… spælle, dæven ta, hain steiki, søkki ta, da ska æ jammen mæ… gjørrå alvor tå ... å gå mæ ein tur! dersåmitt! banneord, dersom ikke, hvis ikke desferutan ein kop, ein som har lite og inteng med sæ e du ein desferutan, har du itj my å fårrå med desferuten foruten, i tillegg, ellers, 'feruten' på dein tia var porto'n desferuten av almindelige breve' 1 shilling desk disk; bardesk, belligdesk, butikkdesk, feskdesk, frysedesk, Det e mang slags deska. Inaferr dataværden hi dæm også deska; harddesk iformasjonsdesk, isdesk, kjøledesk, kjøttdesk… og helpdesk. Sjøl like e 'belligdeskan' bæst. deslag dess ingenting; ikke noe som helst disse, huske; dessanes dissende (mage, pupper…) desse dessmaga disse, huske; stor, dissende mage; 'dessvom' i dag gjær æ'tj det slag, det får heiller veint te ein ainna dag æ kain husk på at vi va oft i leikeparsken og dessa. Men det va før æ fekk ein sånn dessmaga. «Æ sjer at du hi fått dæ ein orntle dessmaga!» «Ja, men itj snåkk du som har sånne dessanes puppa, desspuppa!» «Æ satt i dessa og dessa i går dæm med stor dessmag går ruindt og ber på kilovis tå unødveindig vækt. dessmyr desspuppa dessvom dessærboL det bers i vei!! myrtjern som gror gradvis igjen; store, dissende pupper; dissepupper stor, dissende mage; 'dessmaga' dessertbord Det bærer av gårde ... det desse når ein går på dessmyra det e tungt fer ryggen å ha store desspuppa! nu har du fått dæ ei dessvom, ja. Kor my veie du degentle? Du må itj vårrå 'åkkår'. Du må frampå å bit åttåt. nu bers det e i væg igjen. Heimbrygga ord... Side 68 av 708 vku n s vpp hs vp hs v hs v bno int bno sor m int s prep abb m s ay m s hs v ana vpp ana m naf f ana mpl hs m mfd n hs s s s s s v Heimbrøggi ol'... det bles godt! det e ber einn det e bærre tahlj det e bærre tahljlet med dæ det blåser godt; overført; det er på toppene det er hardest vær, der det blåser mest og størst konkur-ranse, forandringer, utskiftninger, uro rundt folk… det er bedre enn, 'bedre' (komp. av bra) om noe som er; sempelt , veikt eiller dårle, lite tess, om noe som ikke duger til stort… Sjå 'tahjlåt (tasjlåt)' direkte tale til ein person som det er bare småtterier med,en som ikke får til / ikke duger til noe som helst det e fleir daga austom Du ska få ein dag i morra med blanke ark og fargestifter tel Det e fleir dåggå sola står opp i øst (aust) og det kommer tider etter denne austafer… fleir dåggå med nye muligheter, sjanser, det blir vel ei råd!… Sjå østafer samme oppslagsord under æksæmpel det e grei skuring det e grei skuring = lett å skjønne, uten vanskelig-heter, det er bare rett fram uten noe om og men det e hustri kor'n bles. det er fælt som det blåser i dag. (brukes ofte hankjønn om «han der oppe» som styrer været) det e høvvele åt dæ! det er til pass for deg! Dette har du godt av, din…! det e ijt så bLånøye det e itj nå vær det e itj nå å fårrå utme med! det e itj snyitt tu nassin! Det e itj så nætt om det det e itj ut tu veia Heimbrygga ord... ikke så nøye, det får hyre - også ikke nødvendig, ikke behøvelig; du trøng itj gjørrå det, hvertfaill itj så nøye (du trøng itj vårrå lik blånøye når du lægg opp fjøsboksa, som når du lægg opp dressboksa…) det er ikke noe verre, dårligere; itj'nå ber heiller En oppfordring til å gå beint fram - ikke gå attme noe: Du oppfordres til ikke gå rundt noe, utmed / attmed, ved siden, langs noe! Du oppfordres til å gå rett på sak, rett fram (beinveien)! Sjå 'beinstølpin' intetet kommer uten Ingenting kommer av seg selv… penger vokser ikke på trær Det er ikke så nøye Det bles godt på toppan, men det e længer ned vi får probleman og verskningan tå ainnerans konkurransetænkning. (Sjå 'bLes godt' det e ber med ein ælg i skogen einn å ha hjort i boksa! «Det e bærre tahlj med hainom' den», kuinn gammelt følk sei. Det betyidd at det va lite me'om, hain va itjnå tess, hain fekk itj te nåkkå, hain dugd itj te stort! Sjå 'å gå i bansdømmi' det e bærre tahjlet med dæ, dett fehau! Du må lægg åt/ta i meir! PÅ Hitra sei dæm «det e fleir daga austom». Sjå «Det e fleir dåggå austafer…» det kjæm tider ætti i dag, så ein har/får fleir sjansa, muligheita som i «Du ska få en dag i morrå...» Dersom vi itj når å få gjort ein ting idag, så kjæm det fleir dåggå ein kain få gjort det på. det e det lett (ænkelt) å skjønn, uten nån form fer vanska, uten nån om og men; bærre rætt fram, ja, det e grei skuring! «Det e hustri kor'n bles i dag, minstj 20 sekuindmeter i kasta.» «Det bles æ i barten tå, bærre det bli 'vårrånes' te hælga!» det e høvvele åt dæ, det. Det e ailldeles te måt fer dæ, når du e så son. Dein straffa e te pass fer dæ når du e så rampåt! (Sjå 'høvele') «Vess det itj e så blånøye, e det itj så vældig nøye!» Nån gånga e det heiller itj nødveindig, behøvele å gjørrå det/at det skjer. «Det e itj så blånøye, så du trøng itj (e itj nødveindig...) å gjørrå det…» Æ foten din ber eiller vær? Dein e vel itj nå vær, næ! Vess du sei «det e itj nå å fårrå utme med!», da oppfordre du nån te å gå beinvei'n, gå rætt fram! (Dein du snakke te har itj nå å vårrå reidd fer og kain gå rætt på sak - og trøng itj å gå ruindt grauten, eiller ha ting (bord) eiller nån ainna/nå ainna te å støtt sæ fast i.) I motsætning te 'fårrå utnom! gå utnom! det e itj snytt tu nassin, bli nå sånt som; pæng væks itj på tre, Itjnå som kjæm tå sæ sjøl! Det e itj så nætt om det e son eiller son, bærre det bli bra! sam v adj hs n s hs nbf s vor vor hs adj naf v hs adj hs adj hs adj hs v sam v hs adj det er ikke så dumt Side 69 av 708 Heimbrøggi ol'... det e itjnå musk tin længer det e kveill'n! Det e mølder det e nå hersk! det er ikke no to, kraft, tæl, 'gøtts', energi, driv, innsatsvilje, sisu, tiltak i ham lenger. det er kvelden, og på tide å legge seg! hain e så gammel og utsletti at det e itjnå særle musk tin længer. Men du sku sjett'n i før i tia, da hain løfta 2 pilskassa i kvar hainn! «no e det kveilln fer gutåm på Oppem.» (gårdsnavn på Inderøya, vart brukt når ongan vist tydelige tegn på tretthet og burde gå å lægg sæ. hs m s tpe m s de maler korn dem driv og mel konn noe dritt, noe træl, søppel... av herkje; binde eller sy vess du gjær slurvåtarbe og lage te fort og gæli nå som bli kleint og dårle, sammen fort eller binde eller sy sammen fort eller slurvet kain nok resultat kailles fer nå hærk/hærsk! (dritt) ay det er noe med det, oppstyr, kjas og mas det er noe dritt; skjit, også noe av dårlig kvalitet , ofte uten grunn «Hain Johan Møkkerbakken,va kjent fer å vårrå lortåt. Og så ha'n så dårle hørsel og så lett fer å bli fortåt…» (Rotmo) som besett, pokkers og! Uflaks og! forsterkende skjellsord: som om du va lyst/satt i bainn, og at nån hadd gainna på dæ. Sjå meir uinner æksæmpel det er stygt å lese når en spiser! vi fekk beskjed om at det va støgt å lesa når ein åt. Det va veL ferdi vi itj sku ferstyrres tå ikke-åndelige ting, menn heiller sitti iro og ferdøy maten? hs 'det blir bare større og større' fitle; (norr. fitla; av same rot som fikle) fingre, tukle; klusse: det å ha problemer med noe, møes, tøvvles, streve, fekkel: Det fisjles fer mæ når æ møes - så my at det går heilt i baill fer mæ…/Vesst ein e stressa, e det å lett fer at det fisjles fer ein: det går i stå/stokke sæ for ein… Også 'fjahljles' - «fjatle'. på nynorsk Det baille på sæ! Når æ e stressa bli æ treheindt (klønåt) - og æ møes me å få te det æ heill på med ... Æ har så knoppelfengra og føle mæ så treiheindt at det fisjles fer mæ/æ møas når æ heill på med (prekkel-)arbeide. «Fisjles'e fer dæ, litjtalsjl!' eiller 'Fikjles e fer dæ, litj-talkjl!». Nån sei også 'det filtres fer mæ'. Sjå også 'fjahljles ' «det gjorde meg raskere»; fekk arbe te flyt lettar, fekk fertjenst tå det gjekk i ein sveidrei! 1- 2 -3, på en, to tre (tysk: eins! zwei! drei! Feuer frei!), sjå 'svei' Det fløta mæ my at æ fekk mæ motorsag, sa kailln. Nu flyt æ på motorsaga i forhoill te dæm som bruke bærre øks! gjekk det i ein sveidrei, så gjekk det snåft og jessvintj ja. Kanskje det har noe med 'svi' (som i svedjebruk): brenne og 'rei': (norr reið 'ridning, ritt') ridende følge; at noe sviende, noe som brenner går fort - som ild i tørt gress?? det gjær det no vel? Det gjær det! det gjær sæ Er det bra nok?, det holder?, det er tilstrekkelig? Det er bra nok!, det holder! Det hyrer, er bra nok, modent, godt nok, moden(t) det gjære norr gera; liv og røre; fart (også om enzyma og at ting endre sæ i ein fysisk prossæss) Det e bra nok?, det heill?, det hyre? Det e bra nok, det heill, det hyre! Når bera/ølet/arbeet… e bra nok, så sei vi: 'det gjær sæ' (bra nok, godt nok, kainn brukes, e ferdig/moden...), Sjå 'byinne å gjørrå sæ' når syiltetøyet gjære, e det fer seint. Når poffen (satsen) gjære, så sei det poff! Sjå 'ha i gjære' det e nå med di det e nå møkker det e som bainnsatt! det e støgt å lesa når ein et! det et på sæ det fisjles fer mæ (det fihjles fer mæ) det fLøta mæ my Heimbrygga ord... Side 70 av 708 ay hs v m s n s hs adj hs v hs v hs v ay v hs m s v v hs v hs v Heimbrøggi ol'... det gjær'e det gjør det; holder seg, bra nok! Men kanskje ikke helt profesjonelt. Sjå 'det gjær-sæ' og 'det gjære vel' gjær de sæ, da gjær 'e sæ. Det gjær'e, men kanskje itj bestaindig heilt profesjonelt. Men bra nok te at vi godtar det. det gjære no åt mæ, ja det gjærer nå hos meg; det spinner tanker i hodet, eller så einten e du fernøgd, sur, sinnja... mens du tænke på nå,nå som gjære ruindt er det satsen som gjærer… og ruindt, eiller så ha du kanskje sætt på poff som gjære. det gjære nå veL åt dæ! det er nå vel bra nok for deg!; Denne får hoild, vårrå bra nok fer dæ det gjære veL det er bra, godt nok det gjær-sæ det gnaure det grøftse det grådd ti åt'om det går ferr mæ! det går nån gång det gjør seg,; passer til det knirker, knaser; knåsså, sjå 'gnaur (gnaure)' det meste, den tyngste delen, grøvste, det viktigste, størsteparten - også unyansert, med få detalja, lite nøyaktig han vart sint det går greit for meg, ordner seg, helt greit for meg det ordner seg som oftest, det går bra til slutt det går oinna bakk med åm. det går dårlig med ham; rett dit… vi ikke treffes mer; ad undas, gå til grunne, i hundene, nord og ned; konkurs, nedom og hjæm det går så det snere det går i full fart: i all hast det hi nu vør det ville ha vært; det ha verri, det hadd virri… det hi nå vør furrkuint det ville vært utrivelig, sjå 'furkunjt (furrkuint)' tonefaillet du bruke når du sei «det gjære nå veL åt dæ!» vilj-nok avgjørrå om mottakarn tar det positivt eiller negativt, sku'n tru. det gjær'e men kanskje itj bestaindig heilt profesjonelt. Men bra nok te at vi godtar det. dæ gjær-sæ med med øl te maten. Vin gjær'e òg! Det gnaure poinni skoon når gradstokken kryp ned mot 10. (Stod) Nu e æ ferdig med det grøfste!! Da hi æ gjort det mæste tå arbeie, men nåkkå står igjæn! Nu e det bærre detaljan og perskarbeet som står igjænn! Tænke du koffert, så går det mæst på sex, men det går der óg . Det går kvar gång, sa kappgjængarn. Ferr ås ainneran så ordne det sæ flæst gongan. Det e trist når utferkjøreran eiller hopplaindslaget slit i motbakk'. Når det går oinna bakk med nån, går det i rætning ad undas - at'n går 'te gruinne', i hundene, nord og ned... 'feil væg'. sjå 'fælt te snær' konjunktiv om ein tenkt/ønskelig situasjon; det hi nu vør… «Det hi nå vør furrkuint omm ein må ut bærre ti skarrpo ti veri hen å ja!» (O. Stenmo) Sjå meir uinner æksæmpel det hyre ferr mæ! Men det må my åt te, vess det ska hyr som valgflæsk! det hyre nok, tilstrekkelig, strekke til det hæng itj på greip passer ikke, stemmer ikke, er ufornuftig, er sprøtt, er bare Vi resste på haue tå sånn uferstainnj! Sjå meir uinner æksæmpel tull… det garanterer jeg, det kan jeg stå innefor, gå god for Samtale millom far og sønn: Garantert? 100 %! Står du fer det? Ja, det vædde hauet mett på! Kavere du? Ja! Kain du gå god fer det? Æ garantere! E du sekker på det? Ja, breinnsekker! OK! da kausjonere e! det kavere fer det kjæm på eit feitt det kan være det samme, 'hipp som happ' Det kjæm på eitt ut Det samme for meg, likegyldig for meg Heimbrygga ord... kjæm på det såmmå, det skjæl itj nå, såmmå fer mæ! 'Das ist egal', såm tyskeran vijlla ha sakt. 'Das spielt keine rolle' Spælle ingen rolle.... Itj så nøye. Kjæm på det såmmå. Sjå 'kvettati' Side 71 av 708 hs v hs v hs adj hs adj hs hs v v ay adj hs v hs v hs v hs hs v v hs adj v hs v hs v hs hs n s adj Heimbrøggi ol'... det kjæm æ ittj i hau det klaidde det kleie i fengran det klyvs åt mærja det kom dått på det krisjle i hæsjen det kommer jeg ikke på (i farten) Nei det kjæm æ ittj i hau (haug). kladde, snøen setter seg fast på skia ; klaiddføre, klabbføre Det e klaiddfør i dag og snøn klabbe'sæ, fæste-sæ, klaidde uinner skia, Sjå 'klabb'. det klør, klår; Det kleie på ryggen, på foten, låret… Når det kleie, e det godt å klø sæ! Og når det kleie på ryggen, kleie æ mæ med ein kjøpakløpinnj. overført, har lyst til å gjøre noe mang arbeidsledige kleie i fengran ætter å få sæ nå å gjørrå. klyve inntil margen, sjå 'beinkløyvd' ved vedhogst kain ein sei 'det klyvs åt mærja' om lettkløvd ved plutselig; (kom dått på mæ) plutselig; (kom dått på mæ) det klibrer i halsen, det klør i halsen. Sjå 'krikjle' det krisjle i hæsj'n. men det e vel bærre ferkjøLels, går no over ska du sjå. det let det låter, fint, høyt, fornuftig, pent…. Sjå 'let' - som låte det kleie Det e my og mangt som let: det let lite, det let my, det let høgt, det let fint, det let jævle, det let fernufti, det let ufernuftig… det li nu te nu.. det går mot slutten, reisklar, parat , forberedt, overført; Bynne å nærm sæ nu…. sjå 'reis'klar' forberedt forbra, siste reis; døden det månnå bra det monner det hjelper det månnå bra/gjær mån vess aill tar i eit tak! Aill månna drar, sa musa og pessa i havet! det nyp det 'nupper', klør; genser'n nuppe dein uilljakken naup. Ull kain nyp det rinns fer mæ (det Det renner meg i hu'. huske på, forekjæm mæ, 'det reinn kanskje nå du hi lagra frå gammeLt atet å som plutsele kjem «rinnjan» frå rinnjs fer mæ) mæ i hu' , æ husse på', sjå 'husspå' «bakhauvvet» å fram i bevisstheita. «Det rinnjs for mæ at nån sa at dæm mått på kontoret når dæm mått på WC!!!» det rægne tøLLkniva det regner tollekniver; det styrtrægne, det sprutrægne, ei Vess det rægne tøllkniva, ja da styrte det ned/da styrte rægnet ned. Det skikkele skur, det hølje ned rægne bladlaus mora-kniva ut`n skaft/rægne bLalaus tøLLkniva feruten skaft. Sjå 'sprutrægn' det røkk da te Det holder, det rekker, tilstrekkelig, nok, mer enn nok, så Ja de e nåkkå mengång. E det itj det eine. Så e det det ainnere, ja einnkvart mye at det holder; Næsten te overmål! Ja det går i eitt no. ska det da vårrå. Hi du my' å gjørrå no førri jul? Tja, itj så fuillgæli, men de røkk no te, ja. det røkk itj te det holder ikke, utilstrekkelig, ikke nok Det røkk itj te med ei hælvflask på tri mainn. det røkk te det er nok, det varer, det er tilstrekkelig det røkk te ferr mæ, sjå 'det røkk itj te' det røkk-te 1. holder til alle, nok, tilstrekkelig, det rekker Det røkk te med dårle ver nu. Det røkk-te med sjukdom nu det røkk-te 2. det rykker - i dansefoten, i ryggen… det røkke te i fotan når det gammeldainsmusikk på radio'n det rømmes itj det rommer ikke/det rommes ikke; ikke plass (til mer) Det e fuillt, sei æ! Det rømmes itj lik mang i lokalet einn aill dåkk som står utafer og veinte. det seme frå ytterdøra varm/kald luft, det trekker fra ytterdøra, utstøte, spre, det sème frå ytterdøra; det trekke eiller kjøLe frå ytterdøra. Men det lokte stråle, lukte fra ovn: godt/dårlig. Sjå 'sème' jo nesten litt tå omn og vess en eille/elde hardt. Sjå ' ha rème tu ovna' det sju det sju! Heimbrygga ord... der ser du, sju! forstår du, skjønner du, vet du, der ser du; sjø! meir eiller minnjer vanle påhæng ætter ein setning i dagligtale Side 72 av 708 hs v hs v hs v hs ay v v adj hs v hs v hs v hs v hs v hs v hs v hs v hs hs hs hs v v v v hs v v spr Heimbrøggi ol'... det sjø det ska itj aill vala te der ser du, sjø! det er ikke så greitt det skein opp å duLa det skin sundt det skåLLå i takreinna det skinte opp og lysna - av dag (dagr) vennskap e.l. går over styr sildrende lyd fra rennende vann i takrennen det slag ingenting; det smeill itj oLet ti åm sagt om personer som sir lite og ingenting, en som du må dra ordene ut av munnen på det spøke fer det spøker for, ser stygt ut for det struinte æ i! det står ittj på det står ittj på mæ det søng det strunter jeg i, det bryr jeg meg ikke om! greit, alt er bare greit helt greit, OK! Det samme for meg det synger; øresus (tinnitus), klinger, smeller, hviner; det søng eiller kvin i ståltrådgaLa, og bakom søng skogen… Æ slo i boLet s det sang. det unævnelige undertøy i alle varianter det va bærre så det sang det va horribelt! ~ lyden av eit slag, kjenne lufttrykket, sjå 'ørfik', 'ørtæv' det va i onø'n det va itj setan det var unødvendig; bortkasta ingenting å estimere, respektere: det var ikke 'setande': Det er ikkje verdt å legge merke til. lyden bærer godt i… Det va ly'bært i kveill! ikke som jeg helt hadde tenkt; 'förbaskad', som svensken sa det, av 'baske'; slå. Fersyne mæ! Hæren fløtte! Ferbainna; tonefaillet og volumet avgjær nok kor my ferbainna du e: kraftutrykk; irriterende, ubehagelig, leit, synd, ikke noe særlig; passe dårle, ferbaska og!, det va nu som bærre svarte!, ja så reine besætt det va ly'bært i.. det va no ferbaska! det va no fertredle! Heimbrygga ord... det var horribelt; skrekkelig, hårreisende, sjå 'horribel' det skein opp og vart dag - lysna av dag. Sjå 'duLgt' lyd av rennende væske/av pissing i bøtta. SkåLLå nu bra ni klåssætte hves du e helt sprængt å ja i dag gjær æ'tj det slag, det får heiller veint te i … det smaill itj olet ti åm, heile kveill'n! Oft likar å snakk med væggen, fer da kain du få litte svar tå ekkoet! «Det spøke fer at det bli rægn i mårrå! Da spøke det fer fjellturn vårres, òg da!» det struntar, jag i, sa svænsken da vi kailt'n sær! Sjå 'struintin' ailt e greitt, da det står itj på mæ å bestæm, heilt greit fer mæ! det e fælt når du har øresus og det e så det søng i øran. Ein kain også sei at det søng når ei fjer i divan spreng. «Dæm søng, sa vi. Mor sa: Itj nok me at der divan' sLaidre, men haiN lyg å.»A. Skrataas) før i tia (arv frå Victoria-tida i England) va dæm så præktig at det sku itj snakkas om uinnertøy, og det vart heiller sagt 'det unævnlige' Æ fekk mæ ein skikkele smekk over ørstoLan. Det va bærre så det sang «Skrækkele, fælt, ferfærdele og håreisanes uhøggele at nån kain finnj på å sei nå sånt uhørt! Ja, heilt horribelt!, spør du mæ!» det va ijt nåkkå å ta hensyn te. Ingenting å repekter. Sjå 'e itj setan' og 'å seet' det va ly'bært ikveill. Sjå 'lydbært' Ferbaska og! Ærgele! Det va da nu bra utgjort, og da! Pokker! Fersyne mæ, ta! Typisk! Uflaks! Dårle (u)flaks, og! Det va som f...! Filler'n! Det va besætt, og ja! Hainn e rætt ijnnerle på tå hæv! Hæren fløtte! Pokkersmakt, og! Æ har itj oL! Det va nu orntle fertredle at det gjekk son… Ja, det va rætt og slætt syind, trasig, itj'nå særle! Ja bevare mæ, ta! Håpe at ailt går sæ te! Sjå 'fersyne mæ!', 'hæren fløtte' og 'kraftutrøkk' Side 73 av 708 naf v hs v hs v hs v hs hs hs v adj adj hs v kp adj hs v hs adj hs adj hs vpp adj hs adj hs adj Heimbrøggi ol'... det va no sjit ætt det Det var noe dritt at det skulle gå slik skoill gå sånn det va nu gunåsle titatt det var beskjedent forsynt; at ein forsynt sæ vældig lite, tok litte stakkarsle, lite til sæ.. det va nå te flising! det var noe til fnising; flister, fliring det va nå te jælming! fra sv; jamre, skrike, sjå' jælme' det va rættar det var bedre, mer tilfresstillende utført det viLLa sæ itj det ville seg ikke, gikk ikke, fikk det ikke til det villj sæ alt går rette veien; stang in, lykkes, få til ting det vo det vo likar dett fuLhyinn det ville ha vært (konjuktiv) det ha verri Det ville vært bedre (sjå 'konkjunktiv') skjellsord om en sint person dett håntre! din tosk, tåpelig, dum kvinne som står og gaper di dennan di klægryt! di må itj fårrå nålles de der (de andre) ulikandes fyr ikke gjør noe som jeg ikke ville ha gjort. Don't do anything I wouldn't do! (vanlig å si når en skulle ut å reise, ut på sjøen, opp i fjellet…) kraftuttrykk dialektforskjeller, ulikheter mellom dialektene (i Trøndelag) stor kvinne tulle og tøyse skjelvete, dissete (som ein gelé, feskpudding) dikkedarer, 'fjas, narrestrek(er)' eller av lavtysk dicke daler en spansk mynt, sjå 'fiksfaks' dikkedarer, 'fjas, narrestrek(er)' eller av lavtysk dicke daler, en spansk mynt, sjå 'fiksfaks' utenomsnakk tøys og tull, snikksnakk, visvas, dill, utenomsnakk tøys og tull; (dilljdaillj) tull og tøys, fikse ideer, dikkedarer en det er lite med, en det er lite tak i di sjøpøls! dialæktfersjæLa digermægg dijll dijllrin (diLLrin) dikkedara dikkedara dikkedaria dillj dillj og dallj dillj-daill dilljdaill holom Heimbrygga ord... Det va nu fæLt at det skuill gå son. Eillers har vi oL som: fer ille, nå drittjævle, irriteranes, ferbaska domt… som også kain brukas. Nei, de va itj my, nei! Rættele sneppert vae! Du kain itj ta te dæ så lite! Lægg på nå meir på fatet nu! kolles flising e det på dokker!? brukes om folk når de snakke om det såmmå opp og opp igjen Det va eit likar/ber svar. Det va meir tilfredstilljanes svar/arbe det vart bærre 'tras' me'n, hainn fekk itj te nåkkå; det villja sæ itj! «Ailt villj sæ fer hain nu fer tia, så hain får te ailt hain prøve sæ på, ja ailt går rætt lein. Nån dåggåa villj æ sæ, og nån dåggå villj e sæ itj! det vo villjer! ('villjer = bedre) Det vo likar; de villja verri likar at/om dett fuLhyinn, sa vi te ein sijnt person, kanskje om ein som står på hyinne' og kjæfte? tåpele, toskåt og domt kvijnnfølk som står og gappi, eit grusomt toskhau og og ei tokhøn! di dennan va ukjeint. kor e dæm frå, tru? fårrå med måt', unga. Dåkk må pass dåkk so dåkk ittj rote dåkk borti nå eleindigheit… (vess det by sæ nån anledning så gjær æ det!) hs adj hs vp hs hs v v adj hs v hs hs v adv sor n s sor n s sor f s hs sor artig med forskjæLan (og aill nyansan) i dialæktan, sjå 'dialæktfer-sjæLa' uinner æksæmpel, Sjå f.eks. 'u-a og å-a' med åran hi vyrti ei orntle digermægg. ka e det du dijlle og daille med? lutfesk og eksamensnerva e fenomen der ein kain bruk oLet dillrin. Det e ailltid my dikkedara og unødveindige formaliteta med hain'den, bestandig my unødveindig detajla som må gås igjænom Det e ailltid my dikkedara og unødveindige formaliteta med hain'den, bestandig my unødveindig detajla som må gås igjænom. itj kom med nå dikkedaria! Du, di damdaria! fer nå dillj! ka e det ferr dillj og dallj? Det e my dillj-dallj, dikkedara og fiksfakseria med hain'den… også brukt om ting som ikke va tå høy standard. Side 74 av 708 v f s f s v adj hs m s hs m s hs hs hs hs sor m s adj adj adj s spr sor hs m Heimbrøggi ol'... dilljdaillj dilljdaillj dilljer dilljer dilljerflæsk dilljerflæsk dimmelænk din dopp! din fleinskaill! din hånstaur! din håtji din klabb! din oppstopparnassi! din perrill! din rauræv! din råddå! din salamander! din sjarlatantater! din stut! din såle! distriktsbefruktar ditt daffhøL! ditt dævglæfs ditt gnagsår! ditt håntre ditt mehe! ditt rævhøL ditti ned frå himmela 1. tøys og tull, snikksnakk, visvas, dill 2. tøyskekopp dildre, disse, skjelve som ein gelé, feskpudding) nå som itj heilt hång sammen eiller va i fasong 1. flesk som dildrer, skjelver; diLLerflæsk; flæsk som hæng og deillre. Koffer må du heile tida sprad-ruindt og vis fram dilljerflæsket dett? 2. kokt fleskebiter i kjøttsuppe; kokaflæsk: dimmelenke, til å telle ned hvor mange dager du hadde fra duppere; imponere; bløffe, blende (fra fr 'narre') skjellsord, om ein person uten hår din tosk, tåpe, mannsfigur som står og gaper Kortform av hånstaur (Roan) skjellsord: klønete mannsperson (din klæbb!) skjellsord: din viktigper! skjellsord (en lit fisk, småfisk) skjellord om en rådhåra person din råtass! brukt om kulturfindtlig og trangsynt menneske «juksetater» kraftuttrykk kraftløs person, stakkar, ein såL distriktsbefrukter; Bøgdabækker; avlsver (Hitra) skjellsord om en lat, tiltaksløs person skjellsord masekråke, masete person; ein som har gnagsår på tunga, oft ein møteplagar din tosk; toskhau din tosk, dumrian, din sål! bannord (fra norr rauf 'hull, åpning') ramla ned fra himmelen; overraska, forfjamsa, himmelfallen, forbausa, litt forskemt ditti ned og kimmi bort ramlet bort og kommet bort - sies ofte når småting, mynter, nåler… ramler på gulvet og «bli bort» Heimbrygga ord... «Det e bærre dijlldaill med dæ dæ, din tøyskopp!» «Ka e det du tøyse med din dilljdaillj?» feskpudding å gelé'n kain stå å dilljer. Sjå 'dilljerflæsk' Nån sprade ruindt og vise fram dilljerflæsket sett, mens ainner har grevinnjehæng, kalkunhæsj eiller pelikanhæsj. Men har du my dilljdråt lausflæsk, så vises det oft ganske godt - uansjett om ein prøve skjul det eiller ei. Sjå 'dauhåss', 'håss' og 'daukjøtt' Diller de luxe: kokaflæsk i kjøttsup' - e sekkert godt det! … va det å begynn å gjør klar «dimmelænka». fartstid i militæret: blodgut, ein dopp e ein person som lett lar sæ bløff, imponer eiller bleindes lett tå ingen vijl bli lik dæ, din fleinskaill! din hånstaur - e eit kvesta håntre! - seies det! Sjå 'hånstaur' ka e du sei, din håtji! Nån sei vesst også 'haji'. får du'itj te de, din klabb!? Sjå 'klabb' og 'bøkkelstaur' nassin pekt opp sjøl om en bøyd sæ ned. ha dæ uinna, din perril! Det e itj nå videre fint å sei: «Ha dæ heim å speil dæ, din rauræv!» sjå 'råddå' ein stuppul og ein hoLLopaidd!? det spørs om det e rom fer sånne begrep? Sjå 'jehuk' e du ein såle e du også ein såLdomm. Sjå 'såL' ein som e ganske så sexult aktiv i heile bøgda! det e nok itj så my tak i daffhølan Ei blodblæmm, fotblæm - eiller ei maskråk, person som som gneg på det såmmå og sei ting omat og omat… ei overlegen klyse som tru hu e ber einn aill ainneran. eit mehe e ein som diltje ætti og itj har egne meininga. Sjå 'mehe' du sei itj 'dett rævhøL!' te nån du ønske snakk seriøst med! hain såg minjsnt lik ferskræmt ut som hain hadd ditti ned frå himmela - og at det va huinner år sia nå sånt hadd sjett sist… Spør Majestetix! Spør du mæ! (høvdingen te Asterix og Obelix…) På Frosta sa dæm vesst'ditti ned og kimmi bort', på Verdal'n har kanskje 'ditti ned og kymmi bort' Side 75 av 708 hs sor hs hs n adj s v s hs n s mfd kp sor sor sor sor sor sor sor n f m m m m m m m s s s adj s s s s s sor sor sor sor sor hs sor sor m m m m m m n n s s s s s s s s sor n s sor sor sor n m n s s s m hs adj hs cp Heimbrøggi ol'... ditti tå divan djuping djupleinnt do do dobbelknæpt dogg i logg dogglabb doi doinner/dunnjer doinner/dunnjer doinner/dunnjer doinner/dunnjer ramlet av, overført: mista oversikten, mosta sammenhengen sofa uten rygg en som ofte går dypt seriøst, alvorlig inn i saker og ting, en som har djupe svar og djupe spørsmål rikelig med matjord; djupleinntj 1. do, dass. WC, klossett, avtrede. Das Kleinchen (tysk): det lille rom 2. Imperfektum 'do' - perfektum - hi doi; Hainn eller ho doa , vart det sagt. dobbeltkneppet at det er drikke igjen på tønna eller kaggen ein grasplante, sølvbunke dødd dundre, brake; dundring, brak, bank, leven ei ferm dame rødsprit; rein etanol etanol, men tesatt stoff som skoill gjærra det uægna å drekk.... doinst dunst; duinst, eim, fæl lukt doinste dunste, duinste, eime doinste bort dokk dokk e utiåm dolsi dom ut sæ sjøl dunste bort, fordampe bort, vekk dere. dere kjører vel dere? dere er i god tid (tidsadverb?) jente dumme ut seg sjøl, ikke ta seg seg selv så veldig alvorlig/seriøst; Det er bedre å dumme seg ut selv enn å bli dummet ut av andre! dommander domp dompapp dompapp Heimbrygga ord... herje, bråke, husere lyd av noe som faller ned dompapp: fugl domsnill person … nu har æ både ditti og dotti tå og mesta sammenhængen! djupingan kain kanskje versk tongsijnna og alvorlig, men har oft svært greie på ka dæm heill på med. hs s møi m sor m naf Do' av «to do, gjøre» på ængelsk. Og 'dass' - som betyr det såmmå, kjæm eg. tå «Das Kleinchen» på tysk; 'det lille rom' - der du gjekk og gjoL unævnelee ting: 'Gjol i frå dæ!' Va litt meir respektfulljt ennj daua, som skollj brukas bærre om dyr. Hi in doi? Ja, de e fleir år sea hain do. æ har en frakk med dobbeltknæppa knappa sjå 'do' og 'hain hi doi' ka e det som dujnndre frå nabo'n? ei donner e ei meget ferm dame Ei flask doinner å 10 roilla dasspappir, fer alkisan fekk sjuttu tå å drekk detm med DET hæfta itj... Æ sei heiller: Slut å drekk farle dujnner, gå på polet istan! dæ e ein fæl doinst tå dein spiten du hi med dæ heim! Nån eilder følk sei 'doins' fer 'doinst' det doinste (duinste) fælt tå my heimbreint. Det doinste støgt tå poffdonkan, òg! vess nå står ferr læng, kain det doinst bort heilt, bli heilt vækk dokk kjøre vel dokk? vest nån kom fer tile før i ti'a, sa vi oft: dokk e utiåm - i god tid! det e ber å dom ut sæ sjøl einn å bli domma ut tå ainner! Dein som ailder tørs å domm sæ ut, trække sæ oft tebake ferrdi hain tar seg sjøl vældig alvorle eiller e litte reidd fer å vis at hain sjøl kanskje itj dug/itj bestaindig e dein bæste!? før va det va heilt vanle med dompapp på føggelbrættan på vintjer'n det e mule at hain e så snillj at hain lett bli utnyttja? Side 76 av 708 abb s adj n hs v vp adj hs naf hs sor n f v v s s mfd n s naf m s hs v hs v adv s tpe sor f vor orn sor m m s s Heimbrøggi ol'... domsin dona dongpuling doning donk donk donk(e) donkraft/domkraft dimmig, dunkelt, dunkehet i luften 'disig, uskarpt, uklart; uklårt (Vuku), gromsåt. «Domsi i Vuku = gromsi i Stod. Uklårt syn. Sjer itj botn i bøtta, fer vatne e så gromsi.» (P.M. Molberg) dugnad gruppesex kjøretøy (doningen, doninga, doningan) 1.dunk, tønneforma kagge, burk 2. lyd (jf norr dynkr 'dunk, ståk') bank; kakk, slag 3. å slå, å støt(e), å bank(e). løfteaparat som betjenes med håndkraft; jekk (biljekk…) «Sekkert nå gammeLstøyta som bruke e deinn dag i dag. "Syne mett e så domsi, må veL ta på mæ brilljan så æ kainn sjå ka dæm heill på med borti nabogåLa". "Vêre e domsint i dag, my skaidd ja".» (Ø.M. Aarstad) Sjå 'dimm', og 'gurmutt' Ivar Aasen 1873. dugnad e i slækt med ordet dygd, duge til noe itj dein mæst utbreiddte forma fer sex! æ har ein fin, gammel doning i frå 6-talet. Heilt topp å kjør! oLet bursk vart også brukt. Donk e bærra ei ainna betægnels slut å donk son i væggen. Æ får itj såvvå! Æ donka te'n i hauet… Donkraft brukes når du ska løft tunge ting dop dop dophau/dophue dopp dopp dope, sløve ned selve dopet = narkotikaen om personen som doper seg, eiller ein som har … duppe; flesk og duppe en liten lur (sjå 'fesksnørdopp') dor dora tu dore åt dorin (doråt) dor, stålbolt med kjegleforma spiss (ty Dorn) besvimte, mista bevisstheten, dåna falle bevisstløs, besvime, dåne føle seg uvel, sjå 'dore tu'; æ trur æ dore tu!, 'æ trur æ dåne!' (sjå også 'orin') liten lampe med dårlig lys småsove, «late seg; kjyra legg å dormes æ i sola. Hain legg ferr de mæste å dorme nedi sænga! uklart, disig Det e mang som dope sæ ned på øl, sprit og narkotika. = narkotikaen eller rusmiddelet som brukes … så lite ressura at det verske som ein e dopa. Æ like å ta mæ ein meddagsdopp ætte æ har itti flæsk og dopp! det e gått å vok'n opp ætti ein liten ferrmeddagsdagsdopp/meddagsdopp eiller kveildsdopp dor'n brukes bl.a. te å slå innj spiker og utvid høl. Sjå 'bruk dor på' Hu gamle Gurine dora tu, å ramla atet innpå Domus æ trur æ dore åt, æ trur æ 'dåne' 'æ trur æ dore tu' ('æ trur æ dåne!'), bli kanskje tå nån også brukt som eit uttrøkk fer ferbauselse' istan fer: 'Nu vart æ overraska, du!' dorme dorme (dårme) dosigt dott dott dotti dotti tå dottsup Heimbrygga ord... Men vi som har nok å stå i med, veinte med dein dorminga te vi kjæm på gammelheimen, vi!» kainn du bærre puss dæm når brijllan bli dosigt, hs ay hs trm vku hs hs m m n s s s s v m s rus rus sor mfd n n m s s s s hs m s vku hs hs m vp vp adj hs hu e bærre ei usedvanle usjølsteindig og viljesvak dott! æ har dotti og slått mæ. nu har æ både ditti og dotti tå og mesta sammenhængen dåttsupen tas når ælgen e skutt og har dotti/dytti!! Side 77 av 708 m hs s f v adj s m s sor m hs mfd m v vp s s hs 1. liten mengde; ( blanding eng. dot 'flekk' og lty dutt 'tykk døtte mæ ta, vi har mang dotta i Trøndelag: bomuillsdotta, dott.no, klump, kloss'); klump, tjafs: ungkarsoreningas dott.com, grasdotta, høydotta, hårdotta, kailldotta, kjærringdotta, lodotta, internettadress: www.ingen.no (ingen.dott.no) nabodotta, oilldotta, politikerdotta, premiedotta, uilldotta, skydotta, smådotta, stordotta, tåkdotta: Døtte mæ ta, sa æ da tainn-lægen min døtta ein dott inn i gapet mett førri hain bora. Itj va'n hotentott eingong! 2. dott,fjott, fjols, mehe, tosk, tufs, tuillhau… ramla ramlet av, overført: mista oversikten, sjå -ditti tå' av tysk 'tod', - når viltet er felt. Sjå 'dåttsup' adj Heimbrøggi ol'... dra fela åt sæ ombestemme seg, angre, trekke seg, 'gjørrå ei kuveinding'. Hain dømt tu, dømt tå, angra sæ, ombestæmt sæ, slo det frå sæ, trækt sæ... dra hanske dra te Moss! drabele dragmerr dragmærr dragne til draksas med / drakksas med draL draL' (dra:L) barneleik glede, begeistring over noe! veldig, meget, mye innretning for å dra sjøredskap over og inn i båten, merr som trekkdyr komme seg, friskne, bli frisk plages med, prakkes med; dråggås med. Å dråggås -dræks - droks -ha dries; hi driggi med sommel, noe som drar ut i langdrag kanskje av å 'dra ut' og 'legge bort'? somle, ha vansker for å komme i gang med noe, være sein/treg, tulle bort, dråggå ut/hal-ut tia, sjå 'drogse' draLing (dra:ling) draLint draLkaill draLkopp dralsanes drangeL drangeL drangeL bort drangeLdaillj drangeLlass drangeLlaup drangeLmyr drangeLpave drassin (dressin) dravelanjt dravvel dravveldaill Heimbrygga ord... somling, uthaling av tida noe som tar eller noen bruker enormt lang tid, person som snakker/gjør mye irrelevant mens det drar i langdrag somlepave, «sinke» slepende (hain kom dralsanes med …) drassanes gå sakte, drive, drøle, daffe, være giddesløs, være sein; Dein som drangle, går fer 'hælv masjiin'. småtteri, f. eks av bær, sjå 'drangeLmyr» somle bort, rote bort person som drangle, sjå 'drangeL' lite lass ein som utsetter ting i det lengste myr med lite multer, langt imellom bærene person som drangle, sjå 'drangeL' dresin, (fr draisine, etter den ty. oppfinneren K.F. Drais von Sauerbronn, 1785—1851) dra te Moss fer ei ælgjakt! det va en drabele porsjon. tilsvarar vadbein komma sæ, bli fresk att «Kainnj vårrå både i forbinnjels med sjukdom og skavanka, men og i forbinnjels med følk, dyr og teng.» (O. Røstum) Sjå 'driggi med' Kolles dral e det med dæ? ka e det du drale med? ka e det du drale med? / Æ må veL dral mæ te å gjørrå nå, da. Men æ kjem itj i gang me nån teng, berre går å drale, ferr det mæste. itjnå draling her nei, fullJ fart med støvsugervalsen. Sjå 'pjaske' Det vart my draling i skolveia, på tur heim sjå 'dral' og 'tøy ut tia' hain e en rættele dralkaill, ailt går så seint at æ bli såå utølmodig! dralkoppan somle så my at dæm sjeilden kjæm te rætt tid! Dæm står vel sjeilden i bresjen fer nåkka som heilst, heiller! også drassanes… Drangelkaill'n gjkk no der å drangla og lætt timan og dagan gå, og itjno vart gjort.» det va bærre nå drangeL å finnj. «Æ hi drangla bort nøklan.» en som utsetter ting i det lengste, ein drangelkaill i dag hi æ med bærre eit lite drangellass du sett nu bærre og sjer tomt ut i lufta, din drangellaup! vess du plukke moilt i ei drangelmyr, finnj du fint lite moilt. en som utsetter ting i det lengste ein dresin e ein lett skinnegåanes vogn eiller sykkel - som brukes tå skinnearbeideran i Jernbanen, NSB. Før mått dæm stå og trå, eiller sparsk ifrå med fotan. I dag har dæm sjølvsagt motor. ørefik; tulleord? noe godt, eg. en del fra ystingen på sætra person som liker det som er godt Side 78 av 708 hs v bvl hs adj adj s s v v ay dyr f f hs v hs adj hs v hs hs adv adj sor m s sor m s hs v hs v hs hs sor n s v s s sor naf m n m f trm n s hs mfd sor m n m s s v s s Heimbrøggi ol'... dreg itj snærken tå kaillgrauten person som har lite tiltakslyst, lat, lite tiltaksløstin, trægost, sjå 'dralkopp' og 'sommelkopp' ein sommelkopp dreg itj snærsken tå kaillgrauten; men så går det itj så fort heiller, næ! «Hain rir itj såmmå da'n som'n sale på hæsta!» «Hain fainn itj opp krute, men sto nert da det smaill!» Sjå 'traukan' dreggis med plagdes med; 'driggi med'.streve, slite, vere plaga av dragast med sjukdom. Hainn hi nu ailltid dreggis med ein dårle fot/ hainn hi nu ailltid driggi med ein dårle fot… Hainn hi nu ailltid plagdes med foten; hainn hi nu dreggis me deinn dårle fota, læng… drekk ølet før det dovne, kyss jeinta før hu sovne! å drekk sæ fuill e itj nå lurt dåkk må drekk ut, det e meir gosdsaka å få drekk drekk sæ fuill drekk tu drikke. meir vulgert.: supe, bæmmel, sjjænk sæ… drikke seg full, sjå 'sjænk sæ fuill' drikke ut drekk vatten (tå bækken, sprengen…) drikke vann; Nån drekk vatten frå bækken, blækk-østra, koksa, vassausa, vassaustra, vassøstra… drekkarbøy drekkarkul dreks dreppel dress-opp sæ drettstikke dreven drevmjill drevna/drævna drevvelaint dribblar drillj dringel drita foill (drita fuill) driti på draget fyllekule, rangel (over en periode) (Hitra) fyllekule, rangel (over en periode) ingenting å ta til med: søle ned/dryppe smått dresse opp seg, pynte seg, iføre seg finstasen stikke til å sette gjennom drettlykkja dreven, kyndig fokksnø aktivitet gi ørefik dribler, ein som dribler. fotbailluttrøkk: drill, handbor, sjå 'borvinnj' en molte her, en der dritings, sterkt berusa (dritfoill/dritfuill); dritings gjort en feil, tabbet seg ut, trødd skikkelig feil; dumma seg orntle ut, gått i baret dritsmart driv kvit (drivkvit) veldig smart, lur, flink, sjå 'framtøk', 'gauv', 'gluping' helt hvit, bleik drivanes drivannes drive flink/dyktig, bæredyktig: kommer i full fart drive, driver, dreiv, har drevet Heimbrygga ord... Nån drekk vatten dirækte frå bækken eiller dirækte frå sprengen - og ainner igjen drekk tå bæger, glas, flaska, krus, koppa - bærre du får i dæ nok væske så. ædrekkarbøy' kjæm tå 'bøy’ raptus, ri, hain hadd ei ferfærdele drekkarkul i heile førrivækkan fer bærre å dreks ætti veia det drepple tå takreinna «Æ må vel gå heim å dress opp-mæ te kveilla!» og feste slede og skåk med hs v hs vp hs hs v v s hs v hs hs s f v v hs vku f naf f s drillo va ein stor-dribblar med fotbaill'n borvinnja e forgjengarn fer moderne elektriske drillja (drijj'n) si vku hain e drita fuill igjæn/drita foill igjæn Det e mang måta å drit sæ ut på, tabb-sæ ut, trø orntle feil, gå i baret på... Va det hæsten som dreit på draget (sjekern) - eiller matrosen oppi bommen som først dreit på draget (tauget)? det hjølp'itj å vårrå dritsmart, vess du ikke e rektig klok. e du driv kvit, e dæ bærre æ lætt tå sæ skjorta og lætt sola gjørrå ræsten. Ængelskmeinnern e itj driv kvit, men rau som hummer. gården e drivanes… hain e ein drivanes kar. hs s s s adj adj hs vp hs adj hs adj hs adj driv, dreiv, hi drevvi hs v Side 79 av 708 m m Heimbrøggi ol'... drive harselas med spotte, gjøn med, drive ap med (av harselere) drivkvit droddo drog kjeinsel på droggo drogsa drol (droL) heilt hvit noe en drar med seg dro kjensel på, kjente igjen; kjeint igjænn lass brukte lang tid, halte ut tida, sjå 'draL' sted med mye molte (og anna bær); oft i ei døLp i tærrenget. På svensk betyr 'drol' sump, myr eller våt eng. Etter kor i terrenget drolet ligg hen, kain det vårrå snakk om myrdrol og skogdrol. Ein riktig god bærplass bli eit goddrol eiller stordrol. «Æ veit om i droL bortafer Kråksjøåm, men der e det å sjett bjønn, ailtså!» druilt' dryg dryg over magan dryg ut drygen drygen dryL ut (dryL-ut) drylert dryp drækti dræmm-te dræmna dræms dræms dræmsi drængkaillj drængstu Heimbrygga ord... drulte, tung, rund jente (fra nederl drol 'rund'?) drøy (i meste laget, overkant mye), som varer stor over magen; gravid drøye ut tid, trenere 1. langvarig, langtekkelig, slitsom; drygin; drøgt! 2. godt, og vel, imste laget, overkant: Karsken va drygen stærsk. Hainn va drygin lat stoinnomte… kaste ut, slenge ut, slå, slå ut (idrett) hardt slag, av dryle; kaste, slenge, slå dryppe; det dryp frå taket når sola … gravid (om dyr) slå til, kontant reaksjon aktivitet 1. tremse på/ dra på noe tungt eller en unge; fæmtehjulet på vogna 2. slønge; kaste tungt kar som ikke er gift drengestue; rom, opprinnelig hus for det mannlige tjenestefolket på en gard dein som driv harselas med følk (driv å harselere med følk) risikere at ein bli, spotta og gjort nar tå sjøl! hs v hs adj hs ay hs n vp s s naf n s slank dæ, di druilt! det va drygt (drøgt) 100 persona og såg på fotbaillkampen sor f adj … slik at ting tar unødvendig mye tis. Sjå 'dral' «Filmen vara drygen læng, æ synes også mang følk kain vårrå drygen, sein og langtækkele tå sæ!» «Det kainn vårrå langt å drøkt å gå når 'n ska ut å pLokk moilt.» det synes e i mæste laget, ja koste drygent my! Hu va dryg over rauva. hs v adv hs adv hs v hain dryLa ut baill'n te langt over metta (på fotbaillbannen...) æ fekk mæ'n drylert i blautmagan så æ kveilla. når det rægne på præsten, så dråppå e på klokkarn/dryp det på… hs hs hs hs v s v adj Gånglaget gjol at æ drog kjeinsel på'n på lang vei. da vi va sein i skolveia, så drogsa vi (draLa vi) Når vi plokka moilt og fainn eit fint område kailt vi det fer 'drol'. Dein som kom over det føst ha rætten te å plokk'a. «Drool e vældig kjent i Verdala: Moilt-droL, typpber-drol, joLber-droL, bLåber-droL. Det sei vi den dag i dag hen!» (A. Bergsmo) ( Sjå 'setertaudrolet' og http://ordoguttrykk.wordpress.com/tag/drol/) det va tungt og dræms på /dråggå fram dæm tunge ørderstrangan hain dræmsa/træmsa boka i gølvet drængkaill'n e ungkar og spælmainn inte hain meste grepet… og får-sæ dam' Der vi gutongan fekk seksualundervisninga og lerdd å bainnas. Side 80 av 708 n hs v hs hs v adj sor m adj abb f s Heimbrøggi ol'... drøgt drøgt drøip (drøip auan) drøL (drøLe drølin drøppert drøs' (drøse) drøvtyggera drøvvelllaup 1. i overkaint, godt og vel (om mengde, lengde, tid) 2. drøyt, drygen(t) - varte lenge, sjå 'langdrøgt' og 1langtækkele' dryppe dråper (dryppe øynene) drøle, hale ut tiden, trenere ein som e sein med å få te ting: gonoré, kjønnssykdom småprate uformelt, sladre, skvaldre, somle, drøle planteetere/drøvtyggere en som får lite gjort (Skatval) drøy dråddåjælk ublu, saftig, grov, rått person?? dråddåværg person dråggå dråggå in åran dra; ka e det du dreg på? dra inn årene, trekke seg, legge opp; pensjonere seg drøgt ei mil e omtreint 11-12 km. det vara og det drøgt og det tok drygent med tid, men så e'n kjeint fer å dryg ut tia, óg da! hs adj hs adj sjå 'dral' du e så drølin! Drøppert e itj det du skryte mæst tå. har mang ferskjellige betydninga - itj spesielt trøndersk Sjå 'plainteetera' drøvvellaupan på Skatval går vel og drøvtygg på tenga, og det pleie jo å gå heiller seint! det va ein drøy pris, drøy reint', og ei drøy histori' Sjå 'jælk' hs hs hs hs dyr m v adj s v s sor m adj e dét nå å fårrå å dråggå på?. sei du at du snart ska dråggå in åran, trur æ du tænke på å trækk de, lægg opp (fra arbeidslivet) dråggå sin kos dra sin veg; fårrå sin kos. frå lat. cursus 'veg, retning') veg, Det ligg kanskje litte irritasjon og sinnje bakom når`n fer sin kos. Personle lei like laudagskosen bêr. dråggå tømmer på dra tømmer på isen/dra tømmer mens det er tele i bakken når vi dreg vi vi tømmer på isen, sørge vi fer å få heim tømret førri det bli spekja fer tiigt-dvs førri vår`n kjæm fer alvor! dråggå tømmerstokka snorke (ofte fordi en har søvnapne; «snorkesyke» det hørres godt når nån dreg tømmerstokka. Æ e operert fer søvnapne, så æ veit litte om det…: Nu dreg 'n far tømmerstokka! dråggå ut hale ut/trekke ut tida Slut å dråggå ut tida så jævlig, vi har my vi ska rækk i dag! dråggås med plages med, prakkes med; dråggås med «Kainnj vårrå både i forbinnjels med sjukdom og skavanka, men og i forbinnjels med følk, dyr og teng.» (O. Røstum) Sjå 'driggi med' dråk jente dråppå 1. drepe, dreper, drepte, har drept drep, drap, hi dreppi m sam v hs v hs v ay v hs hs v hs v sor f hs s v dråppå dråppå dråppåreinn 2. dråpe (vann, brus; drekkvara, øl pils, sprit, vin….) dryppe frå taket når sola begynner å varme takrenne kain e få mæ ein dråppå te nu før æ lægg mæ? det dråppå (dryp) frå taket nu når sola byinne å ta. dersom de e rektig faill i takreinna, så rijnn rægndråppåan rektig lei òg. mfd naf m s v abb f s dråppåsnør dråppåtekke dråps snørr som drypper reparering av spontak: dråppåtække drops, smådrops «Tørsk tå dæ dråppåsnøret, det skjer så støgt ut!» å dråppåtække bety å reparere spontak kain du kjøp med nån smådråps i laus vækt! ana ay mfd n s v s Heimbrygga ord... Side 81 av 708 f Heimbrøggi ol'... dråpspåsså (dropspåsså) dråpstrut dråsså (dråsså på) du e itj snau! dropspose, godteripose; påsså fer å ha påssågodtet i: godteripåsså, gåttapåsså, gåttåpåsså, spisspåsså - aill påssåan e i papir dropspose, sjå 'strut' bære, bære tungt du er ikke lite frekk!/ du æ'kke snau! du e som poteta du gjær itj å kom i kveild! brukbar til alt; du er som poteten - brukbar til alt du trenger ikke å bry deg med å komme kveld! (Det har ingen hensikt, jeg er ikke hjemme, lukker ikke opp… før va det mæst små spisspåssåa i papir dæm brukt te drops og ainna godt/godis/gotteri/slekkeri/slikkeri (påssågodt). I dag e påssåan meir avlang mfd - og rømme meir. spisspåsså/trikaintpåsså med gåtteri - gjern i laus vækt mfd ka e det hain kjæm dråssån på hs du e itj snau, du som skyille på aill ainner! Sjå dæ i speilet, din fleinskaill(e/i)! du e som poteta, kain brukes te ailt vess du tænke dæ, våge dæ på, prøve dæ på å kåmmå i kveild, har det ingen hensekt! (Uansjett om æ e heim eiller itj, så lukke'ætj opp! Itj fer sånt besøk, næ!) du gjær itj å prøv du må ikke våge! ikke prøv deg! Ikke kom her! du gjær itj å prøv heiller du gjær itj å vårrå så du trenger ikke være så karete, tøff; æ bryr mæ itj om ka fy, itj prøv dæ! Uansjett ka du sei! Æ bryr mæ'tj! Æ ainse itj såndre som dæ! karåt du heill på med, æ estimere itj såndre følk som dæ…! Du e og blir ein sålhel, ein stakkar og uvesentle pappfigur! Sånne kalhau og åndsferlatte nepa som dæ! du kjæm dæ du kommer deg, blir flinkere, har framgang på noe, sjå Vess du sei «Du kjæm dæ», har hain du snakke te framgang, vyrti flinkar tå 'kjæm dæ!' nå, eiller vyrti freskar (frå 'sjukdom'). du klæmme no på! du holder på!; klæmme på, står på, arbe hardt, heill nu på «Æ sport ein gong ein gammeL kaillj om kolles det sto te, "Nåå...æ kLæmme med eit eiller ainna, styre og ståke med: «Jasså, du no på å levve", va svaret.» (O. Røstum) klæmme no på! Ja, Ein må da klæmm-på litte vess ein ska bli færdig te rætt tid!» du må akt dæ! (ofte en trussel, men også en advarsel om ting kan skje) «Akt dæ sjøl du, æ hi ein bror som e my stør og tøffar ein dæ!» «Pass dæ Pass deg! Ta deg i akt; 'akt dæ!' sjøl, du! Æ e itj reidd såndre jypplinga, som dæ!» du må gi dæ tøLa! ta det med ro, vis tålmodighet! (tøL utan) du må gi dæ tøLa og veint på din tur! / Ta dæ tia te å veint! du må itj flyg høger en om en som har vært «der oppe', «langt oppe», men har fer da bli det oft at det bli 'flyg opp som ein storføggel, og dætt ned som en vængan ber kommet seg ned på jorda igjen: Det e itj lurt å skryt og sjuttutrast! Eiller 'opp som ei løv, ned som ein skinnfeill!' Men som oftast e overdriv å prøv å vis sæ ber einn ein egentle e! det vel fertjent! du må skoffel på! Du må ta i! - hardere!, gi fuill spik! Gi mere trøkk! Du ska hør på når gammelhoinn' gjøy du ska itj ler far din å gjørrå onga du ska itj svært nån du skal høre etter når voksne folk snakker (til deg!) gjøy: av gjø; bjeffe, (norr geyja), glamme du må ikke tro at du vet mere enn andre Heimbrygga ord... Du må skoffel på! fuill spik! få opp farta! ta i litt meir! få rauva i gir! Opp med tæmpo! Trøkk te!... Sjå 'foill spik!' Du skal sjå opp når gammalhunden gøyr! (spelet om Heilag Olav). Det kain lønn sæ å sjå ut óg. dein som abseluttj ska ler far sin å gjørrå onga, har my å ler hen i værden. du skal ikke sverte noen, baketale, snakke stygt om (særle det e itj fint å baksnakk følk, heiller itj å spre falske rykta! Da e det my finar om følk som itj e te stede) med ros, skryt og framsnakking! Side 82 av 708 m s m v v adj hs adj hs v hs v hs adj hs v ay v hs s hs f v hs v hs int hs v hs s hs v Heimbrøggi ol'... du sæll silD du vart med dæ! dubbel (dobbel) duggurd (dugurd) duinder duinst duinste duinste bort duLgt dullj med (duill med dull med) dullu låt (dullu låt) duLLu/duLLugt dumdresti dummast bonan får støst poteta dupp dupp (duppe) duppedingsa duppeditt dupper' durabel durabelt durabelt uver dusemang dusinvara dusinvare Heimbrygga ord... varsel om åpen smekk, krambu, gylf, stailldør. - Krambua di e åpen. Æ skjer du sæll silllj! - Javesst, ska det vårrå ei kryiddersillj, fer å kryidder telværelsa litte?» Sjå 'krambua e åpen' paff, opprørt, ferrbausa, skræmt, mista fortfestet æ såg at du vart (litte) med dæ. Sjå 'æ vart med mæ'. eit garnfløyt , ved fiske; det e et laga trestykke som tauge døbblan va ænklar å bruk når det va skeinis istan fer blåsån, da døbblan fæstes i når vi sætt garn. (I Belgia e 'Dubbel' eit øl - men gjekk lettar under isen. Blåsån koinn frys fast å dæm. Eit 'garnfløyt' sei dæm det bli dublering og dobbelføring, det!) på Hitra. måltid i 11- 12 tida (dagr 'dag' og verðr 'måltid'), sjå 'itj snart får vi duggurdsmat; sildj, potet, flatbrød og vassup'. sjå 'måltid' og færdi med dur'n enno' 'duggurd og måltid' uinner æksæmpel hjemmebrent; duinner slut å drekk farle duinder, gå på polet istan! dunst, eim, stank, styg lukt det kain vårrå ein støgg duinst frå heimbreint. duinste, fordampe, lukte støgt, eime, sjå 'doinste' det duinste støgt tåmy heimbreinnt. dunste (heilt) bort, fordampe bort, vekk vess nå duinste bort ferdampe vækk, bort dulgt (av dølge: skjule) dunkelt, skjult, med skjult innhold, Det dulgt tenkte er det dulgt sagte. (Ibsen - fra Sokrates?) Sjå 'det skein opp uklart, upresist, mistenkelig; suspekt å duLa.' dulle med, stelle og småprate, vise overdrevet omsorg for Slut å dullj med ongan, dæm e itj så dom som du trur. Duille du fer my med unger. Fereildran dulla my me mæ … dæm bli dæm 'rættele bortskjæmt'! Sjå også 'daill' dyp tone svak, utydelig ivrig, djerv, pågående, dumdristig, framfus hain e dumdresti og framfus dummeste bøndene får de største potetene mang sa før atet at det va frostingan som fekk støst potetan.Om dæm va dommast bonan òg, det ska vårrå usagt. liten hvil med søvn, se 'dopp' æ bruke å ta mæ ein dupp ætti medda'n. kork på fiskesnøret (tå nikke, duppe, med hodet) duppa (korska) på fesksnøret bli bort uinner vattnet når det nappe datadingsa/elektriske dingsa (dingz) som vi aillder får te å - eiller at det kjæm ny og ber tæknologi og gjær dæm overflødig. funger son som det vart reklamert med «gadget(s)» e det nye ordet… Sjå 'duppeditt' og 'Apps/Apper' dings, noe som flyter, dupper opp og ned dupere; imponere; bløffe, blende (fra fr 'narre') æ lætt me'tj dupper tå dæ, din bleindmakar! svær, veldig, kraftig det va ein durabel stor porsjon! Greie du å eta op ailt? svær, veldig, kraftig, sjå 'durabelt uver' vi fekk eit durabelt stor slagsmål på fæsta i går kveild! veldig dårlig vær, uver vi hadd eit durabelt uver i går, har itj sjett så gæli før! deppa, mismodig, trist, trist te motes, molefonken, lei sæ, e du dusemang, e du vel litte mollstæmt; sælt smør og itj fått igjæn daill'n… neffer; også dussemang Sjå 'dussemang', 'tuppelurin' dusinvarer; «billigvarer», ordinære, masseprodu-serte, På restaurant: E det betjeninga, maten, drekkevaran, gjæstan som e mindreverdige varer, går 13 på dusinet… dusinvara? Dersom ja på aill spørsmål: Gå på ein ainna restaurant! dårlige varer, sekunda varer, av dusun, gj lty fra fr det går oft 13 på dusinet tå dusinvara, bellligvara, ordinære, douzaine 'tolv av samme slag') masseproduserte, mijnnerverdige vara… Side 83 av 708 hs v hs s fjf n v mfd n s mfd hs mfd hs n m v s v v hs adj hs v hs adj adj adj vor s hs fjf m v s dai m s n v adj adj s adj hs naf hs adj ay m s hs nbf s Heimbrøggi ol'... duskrægn duskregn; lett og fint regn; yr; det duskrægne; yre Når det e duskrægn e det bærr litt rægn; yr, skaiddrægn. Sjå 'sprutrægn' duskrægn duskrægne dussemang nedbør; ørsmå regndråper (el. Snøfnugg), sjå 'yre' yre; smårægne, litt fint regn litt nedfor, ikke i form, skral, småforkjøla, småsjuk, tungsijnt, lei sæ, skuffa, mollstæmt, trist, trist te motes. Av fransk: doucement/doux 'mild' - langsom, rolig æ vilj itj sei det rægne, heiller at det duskrægne litte I dag duskrægne det bærre. Sjå 'sprutrægne' Ein kain bli deppa, messmodig, trist, molefonken, mollstæmt, lei sæ, neffer dussemang/dusemang, sørgmodig, tuppelurin og tongsinnjt når ein sjer på Dagsrevy'n! Og i tillægg kain ein vårrå litte småsjuk og uvæll, sturåt og i dårle form på forhåind… (sjå pellusje') hainn va duvele stor, må æ sei. tørka kak/brød, flæsk, møssmør, sirup og sokker. Ainna variant: Tørt brød stækt i painna med flæsk og feitt, tesatt brunost og ev.litte fløte eiller melk duvele/duveli duving dy og dala dy sæ dybLaut dyjnngaffel dykade! dykandausen dynna dynne dynnjblaut dynnjrokko dyrade dyradomma dyran det dyrebar dyretekk dyrfeill dyrsk /dyrsk opp) dyrskamarsk dæ sie oppdalengan Heimbrygga ord... stor en slags tørka brød, skikkelig husmannskost over alt, høyt og lavt holde seg, la være, bare gjennomvåt; gjænnomblaut, dyinnbLaut/dynnjblaut, klissblaut fraugaffel, møkkagreip, gjødselgreip banneord; mulig fra Jesu dyre død, dæsken ta! dæven ta! Kanskje for å vise overraskelse, sjå 'bainnol' banneord; dæsken ta! dæven ta! Kanskje for å vise overraskelse gjødselkjeller, dynnkjeller, møkkakjeller fjerte (slippe en fjært) gjennomvåt, sjå 'klissbLaut' gjødselskrape (dynnjrak', 'frauskrap', 'skjitskråp') banneord,Kamuflert: «dyre død» noe som koster mye, er dyrt men som du er «dømt til», og derfor nødt til å ha; strøm, klær, mat… banneord. Kamuflert: dyr død! person som er spesielt morsom dyretekke, godt lag med dyr fell av dyr, menneskets eldste påkledning dyrke (jorda) dyrket mark, sjå 'my marsk' i trøndersk det sier oppdalingene; f.eks 'attiatkomme' æ kuinn utj hoild mæ, greidd itj lætt vårrå å gjørrå det. Æ e blaut så de rinnj! Og litte smør på flæsk: Æ e så sveittj og klissblaut nu at æ e tværs igjænnom gjænnomblaut!» dyinngaffel'n/dyjnngaffel'n har oftest fæm eiller 6 tijnna Dæsken hain steike og dykade ta! Kanskje det greie sæ å sei «Næ nu vart æ overraska, du!» Dykadausen/dykedausen så hyggele! Dykade, det må da vårrå måte på tuill! Dykandausen så hyggele! / Dykadausen så hyggele! «Dykandausen, nu vart æ ovverska, du! Sjå 'dykade' ovaferr møkkjeillar, dynnkjeiller. Sjå 'frauhus' sjå 'fjært' æ vart dynnjblaut ut i rægnet i dag! sjå 'sjøssgørdyinnj', sjå 'dyjnngaffel' og 'rukku' hænspælle på Jesu dyre død… Sjå 'dykade' «Nu bli det snart vinntjer og kaldt, så æ må vel ut å kjøp ved i dyradomma!» mangs sa nok 'i dyre domma' i tri oL. «Dyran det, Da ska æ sei det vart leven, ja!» Du e dyrebar! ein veterinær bør ha dyretekk! Crô-Magnon-mænneskan (40-50 tusen år siden) brukt skinnklea Det e my dyrskamark, innjmarsk og utmarsk i Trøndelag. «Dærrifrå e har dæ sju», sie oppdalengan. Side 84 av 708 naf n s naf naf n s v hs adj hs adj mfd m hs v hs adj vku m s n v v s s bno bno abb hs hs vku bno f hs adj bno hs hs kp lb lb hs adj adj v s s n m f v Heimbrøggi ol'... dæffer derfor, av den grunn, sjå 'det e bærre dæffer!' dæggern doindre hainn deise dæken! dækken dæLgi en ed, fy flate!, du store min!...bisken hurvi og dyrade e kanskje litte snilljar mildere bannskap enn: djevlen ta dæ! Dæsken ta! teppe til hest klissete, mykt, ekkelt dæLj dæLj te dæLk dæLk dæLkint dæLkåt dæLkåt, vårrå dæm dæm e skjærdd slå med stor kraft, slå hardt, denge til delje, slå; æ dælja like godt te'åm… 1. kline, klasse, søle; også kline (om kjærester) 2. kløne, klossmajor klissete, sølete klissete, sølete klønåt; de, dem de er skilt; dæm hi skjærdd sæ… men først skar det sæ! dæm flestan de fleste, (dæm: obj.f. av 'de') komp. av flere; uten å nevne eksakt tall, tallrike, mange, en større mengde; 'flestan', 'følk flæst', 'flæstan' konkurterte, lekesloss, tulla om noe De påstår det; bestemt. Dæm påstår det! siste slåtten på dans (Velfjord) de gikk godt i lag, sjå 'trøy sæ' de levde ikke lenge; han Ola døde tidlig: Hain vart skryp, hain Ola. Sjå 'skryp' det å ikke få gjort noen ting, kanskje på grunn av at å demle på nynorsk e: «drikke mykje, supe (i seg)» kvalm, utilpass, uvel; væmLin dæm gaftes dæm let på det! dæm spælla fallari'n dæm trøidd sæ godt dæm vart skryp dæmle dæmLin dæmmelvækka dæmmer dæmp løse Heimbrygga ord... «Koffer dæffer, da? Om æ spør! E du sekker på at 'det e bærre son?!' Koffer da, da? Jo, dæffer! dæggern doindre hainn deise!' Æ må sei det vart litte fart og leven på lokalet på jubileumsfæsten nu sist laudan! dæsken ta! Sjå 'bættere!' sjå 'skaberakk' Tænk dæ ein gjennomsekti, geleaktig og dellranes sjømanet. Så te du dein millom fingran å klæmme te. Da bli de dælgi. det e itj bærre å dælj te følk. Det e ingen som tjene på det! æ dælja te'n så hain ramla bakover på rygg adv bno bno kp n v hs hs hs sor m når ein e 'dælkåt' e også 'klissåt', 'sølåt' å vårrå dælkåt e itj nå smart det kain vårrå mang gruinna te at følk æ skjærdd. Ein e at dæm legg i feil sæng med feil mainn eiller feil kjærring! Mang sei også 'dæm flæstan' - og nån påstår at 'de flæste' eiller 'de flestan' ska vårrå rektig. Fleir plassa sei dæm «di fle'st» [fle:st] (Oppdal…) Det ska bli bra ver i mårrå, let dæm på! Sjå 'ferlarium' (leven, bråk, ståhei) dæm trøidd sæ godt, gjekk godt isammen/leika-sæ godt ilag)… i Verdal'n, Sparbu, Stod (og sekkert mang fleir plassa kuinn dæm sei: «Hain vart skryp», om nån som dødd ailldeles fer tile. når du supe ti dæ my drekke, bli du dæmlin...Sjå 'bæmmel' uke i juli, minnedag for den hellige Margrete av Antiokia. Marit vassause, folkelig navn på 20. juli, viktig merkedag for været, også Margitmesse eller Margretemesse æ litte dæmlin i dag, æ føle mæ itj heit god i dag. Sjå 'væmLin' som e det såmmå oLet. Rægna det dein 20., vart det dårlig vér i fleir uka. Jakob Våthatt, 25. juli, e mijnnedag ferr apostelen Jakob d.e. Va Jakob Våthatt våt, vart det mye regn i slåttonna huske helt sikkert/tror dempe lyset, dimme lyset, sjå 'sløkk på løse' det dæmre fer mæ at æ har møtt dæ før? vess du dæmpe løse, diminusere du løset; dæmpe det Side 85 av 708 s hs v v v adj adj adj adj pron sam v spr adj hs hs mus hs vp v adj adj hs v adj hs rfm mbf hs hs v v Heimbrøggi ol'... dæng dæng laus dæng opp dængt opp dærsjomitj hærre va lænt! dærsomitj gi juling, jule opp, jul-opp, banke opp, gi stryk fikk juling, fikk bank. du, dette var fint! Av 'læn'; fin, pen, strøken om bil,… Kanskje mest frå Trondheim? eit ikkefullført banneord, trussel om noe: dersom ikke, hvis ikke; dersomitj: vess du no itj passe dæ så..... dæng'n! bank'n! slå'n! hain e så ækkel, så! Sjå ' å få dæng' hs Det va vanle å dæng laus på bøgdafæsten før i tia. Egentle e det mang æ kuinna tænkt mæ og dængt-laus på, men det e nok lurar å dæng-laus på hs gølvmattan som æ hi hængt ut te lufting. hain vart dængt opp/fekk stryk da hain sa … hs æ vart dængt opp tå storsøstera mi. Sjå' få stryk' hs dævven døtte! Æ har fire, fine, nye læne stola, ein strøken bil, ei fin kjærring hs og ei ordlest æ kain støtt mæ te. dærsomitj! du tar dæ sammen, så dæven ta, hain steiki, søkki ta, da ska æ jammen mæ… gjørrå alvor tå ... å gå mæ ein tur! bno dært dæska det dæsken dæsken dause dæsken ta dæt (dæ:t) klump, klatt; mildere bannskap enn: djevlen ta dæ! Dæsken ta! en ed skjellsord; fy flate, farsken… bisken hurvi og dyrade skjellsord; fy flate, farsken… die, når ungen får brystmelk æ vilj bærre ha ein liten dært grønnærter… Sjå 'bainneord' Sjå 'bainneord' Dæsken dause kor... sjelaugd du e. Dæven ta… Sjå 'bainneord' Sjå 'bainneord' Unga som dæte e vesst freskar einn unga som for morsmelkærstatning dæter bryster, pupper, patter, omskrivning om det å få morsmelk: aill smatta vi på dæter da i va små. det vart sagt 'gjeiter' milljom vaksifølk og 'dæter' vess ein snakka te onga. Småongan (babyan) fekk 'dæt' = morsmelk. I VƐta (Veita) sa dæm nå sånt som: «Gi'n (ungen) dƐta fer å få'n stillj!» dætt, dætt, datt, hi døtti hain kom dættanes nedætti E du dættin, du vel nærmest fotlaus, kanskje. Vess du itj e sjuk, da! Dæven breinni! Dæven søkki! Dæven ta!: Dæven søkki ka reidd æ vart! Sjå 'piska dausen, som e litte «snilljar» måt å sei det på. dæsken ta! Dæsken hain turu, Sjå 'bættere!' det e støgt å sei dævven ta! det e itj nå særle fint å sei 'dævven tuti mæ ta!' I Verdal'n hadd vi nån som vart kaillt ferr 'Dævvern' og' Dævvelina'. Lure jo fortsatt på kæm som egentle va mæst infam (skammele, ondskapsfuill)?? dætt (dæ:tt) dættanes dættin (dætti:n) dæven søkki dævven steike! dævven ta! dævven tuti mæ ta! dævvern! døbbel døbbelføring døbbelhak Heimbrygga ord... jule opp, banke, gi bank, gi stryk slå med stor kraft, slå hardt, denge til (dæng-te), slå til (dæng-laus) dette, datt, datt, har dytti fallende, dettende (pres. part) ustø, skjanglete, skjanglin (skjangli:n); dætten La djevelen hente deg!, bannskap, sjå 'dersomitj!' 'dæven ta!' og 'søkki ta!' kraftuttrykk i konjunktiv; la djeven ta deg kraftuttrykk i konjunktiv, sjå 'dæven søkki' kraftuttrykk i konjunktiv, sjå 'dæven søkki' Djevelen; dævver'n og dævvelinnja? å duble, gjøre dobbelt så stor dobbeltføring, ført opp to ganger, oppført to ganger dobbelhake eiller ein kain fæmmdøbbel etc. mang tå orda i ordlesta hen e ført opp med døbbeltføringa eiller fleir gånga, ferdi dæm skrives ferrskjellig og det e heiller itj heilt ænkelt å skriv trøndersk! han har fått ei stor døbbelhak! Side 86 av 708 v v v vp adj m s bno bno bno bno hs ana v fpl v hs hs hs v v adj bno v bno bno bno v v v sor mbf s hs v hs f s ana f s Heimbrøggi ol'... døbbeLkagge snoppeldaill, eiller bøkkelstaur døbbelpærsj døbbelsæng dobbelpers, en perset fold, brett, press dobbelseng døbbelt døbbelt dobbelt dobbelt; lty og fr fra lat. duplus 'foldet to ganger; dobbelt så stor', av duo 'to') dobbeltmord, dobbeltdrap døpt: dugg; vanndamp fra lufta som har fortettet seg ved avkjøling dugge; (norr. dǫggva, av dugg) bli dekket med dugg døbbeltmord døft døgg (dø:gg) døgg' (dø:gg) døgnvilljhet døgnvillhet, døgnforstyrrelser, jetlag; 'jettlægg' på godt trøndersk. døhlj døhljførkje døhljkrøtter døhljkrøtter dorsk og lat person, eg 'kadaver', sjå 'dauhljravvi' sløv og lat kvinne 1. lathans, dovenspeis (Skogn) 2. sjøldøde husdyr, husdyrkadaver, sjå 'kadaver' døhljlaup døktig døktigt gjort dølgsmål ( dølgsmål) døLj døLk tufs, stakkar (Meråker) dyktig, flink (flenk), av duge, dugende bra, godt gjort, dyktig utført (av duge), dugant i hemmelighet dølge, skjule, dekke over, holde hemmelig, holde noe i dølgsmål; gjøre noe duld: borgjømt, skjult Ein som dølje nå: gjømme/løyne/dække over/heill skjult/stikker (seg) unna: dolk, kort, tveegget stikkvåpen døLk døLk døLmin dølp dolke, bli sveket, bli utsatt for bakholdsangrep dolke, stikke trett, sigen, sjå sigin 2. overgang i skibakken døLjkaill (døhljkaill) Heimbrygga ord... i Framværran sa nån døbbelkagge om persona dæm meint va som ein sor m snoppeldaill eiller bøkkelstaur æ vijl ha døbbelpærs, ja to brætta i boksa mi! kp m i eit ækteskap der dein eine legg i eit ainna rom, bli dein ainner hælvdel'n tå møi f døbbelsænga brukt som lagerplass. prøv å brætt arsket døbbelt! Det e døbbelt ergerle! det va sekkert døbbelt så mang (som sjølvsagt itj e lik mang som mangdøbbelt) på fotbaillkampen einn dæm truidd sku kommå. Æ synes det e ille nok med eit ænkelt mord, æ. hs n æ vart nu døft fer Johan Emanuel! sam Når det e døgg på ølglaset e ølet kaildt nok. / Det fersvinnj som døgg fer naf m sola. Sjå 'ljådøgg' Både bilan, vinjdu, brillja, marsk, ølglas... kainn døgg'. Mang følk verske også hs bra døgga-ned. Ein kain pådra sæ døgnvilljhet vess ein e opp om natta og vakkin på dan. Ein kain også bli døgnvillj tå skiftarbe eiller tå flyreisa over mang sona, men da hs m kaille vi det fer 'jetlag' (jettlægg) tå (dødsel) = kadaver, Verdal: Dauhlj (ifølge T. Jenstad) sor n ei som lure sæ uinna sor f på Skogn e det følk som sei 'døhlkrøtter' fer ein lathans. Sekkert ein som sor m gjømme uinna når ainneran arbe! vart bruktsæom sjøldaua husdyr. Døhljkrøtter = husdyrkadaver; kjent ord frå dyr npl Måssvitjen før i tin. det e itj sekkert at døhllaupen e ut og laup så my. sor m hu e ei rættle flenk pianist og sanger! hs denne va døktigt gjort, ja!! Sjå 'morsk' - som bra, godt gjort… hs sjå 'vårrå døLj' ) med tjukk L og 'dølj' neaferr hs n du e så dunkel og utydele, æ trur du prøve gjømm uinna nå, ja dølj nå ferr hs mæ. Sjå 'å vårrå døLj (døL)' døljkaill! Ka e det du heill skjuldd fer mæ? Sjå 'å vårrå døLj' sor m det e lite fint å dølk folk i ryggen, både bokstavle og i overført betydning hain følt sæ dølka i ryggen tå aill som hain truidd støtta'n. hain dølka te'n i ryggen æ bli god og dølmin ætti mædda'n Hainn hoppa heilt ned i dølpa (overgangen) i skibakken Side 87 av 708 vku hs hs hs naf s s adv adj vp s vp s v s s s s s s adj s s s m s f v v adj s Heimbrøggi ol'... døLp døLpi, døLpan døLpåt dømling dømm dømm tu dømt tu (dømt tå) dømt ut dønn ferdig! døra slo sæ dørabru døragotta døraloft dørastokk døratrøkkert dørbladet dørga fujll dørgende stijll dørgott dørgåtta dørhøL dørrabekkjil dørsk (dørsk opp) dørslag Heimbrygga ord... 1. grop, lite søkk i jorda, hull, fordypning i bakken se dølp (grop) ujevnt, humpete bindenagle i tømmervegg, også demling dømme, dømmer, dømte, har dømt Det e mang dølpi i vein ferr tida. Veien e dølpåt vei'n e så dølpåt fer tida, ka e telefonnummeret te Veives'ne? dømm, dømme, hi dømt «Ska'n dømm utfrå skyåm som ligg over by'n i dag, så bli e hussji my regn.» avlyse, ombestemme seg, trekke seg Sjå 'å dra fela åt sæ' ombestæmt sæ, slått det fra seg, dro fela te sæ, drog fela Nei, det vart itj nå Sydentur i år. Kaill'n hi dømt tu, sjø - og vllj bærre vårrå te sæ, dømt tå heim i Norge - i vintjerkulda! «Det vart æ dømt tå.» «Æ dømt tu ganske læng, men te slut greidd æ å bestæm mæ.» dømt og utvist, fått rødt kort eiller at ein baill bli dømt ut (fotbaill, særle i tænnis.) ferdig med det/bekreftelsesord; æ e heilt ferdig med det! æ låvve - på tro og ære! døra blei vindskeiv, skeiv, skakk, 'tvinna seg' ; pga vær og Døra slo sæ, vart (vinnj) vinnjskeiv - og nu går a'tj igjæn heilt som a ska vind, temperaturforskjell, elde, fått vatn på sæ og tørska… længer. Gamle tredøri kain vri seg i skiftanes tæmperatur og skiftanes luftfuktighet. «kjøkkentrapp»: utvendig, brei dørhelle (gjerne ei eiller på dørabrua vart det gjern lagt gamle filljrya og matta gjort tå opp-skirri fleir breie steinheilla -som fungerte som inn-gangstrappa gummidækk, nå som vart sælgt på dørin tå tateran. Te hælga vart det oft til huset). Sjå 'bursbru' om vintjer'n lagt barkvesta inte føsststein'på dørabrua (vess dein hadd fleir steina). Sjå 'dørabru' uinner æksæmpel mellomrom mellom dørkarm og dør: døråpning, Det at døra e/står på klæm, døra står på gløtt. Itjnå godt å klæm fengran i dørgløtte, dørgåtta, dørglipe, 'dørhøl': Døragåttn e på dørgotta. Også glipe i døra. Sjå meir uinner æksæmpel deinn sia tå dørbLae der gångjarna e. gangloft Sjå 'loft' dørstokk det kain vårrå fort gjort å snoppel i dørstokken vess ein kjæm heim seint ei laudagsnatt. dørklinke huske på at døratrøkkert e laus. døråpningen Sjå 'dørgott' sørpa full av brennevin I går va'n dørga fujll / dørga fuill igjæn helt stille; hain e dørgende stijll mellomrom mellom dørkarm og dør, sjå 'dørgotta' som ongi hendt det sæ at`n kuinn klæm fengran i ei dørgotto. mellomrom mellom dørkarm og dør, sjå 'dørgotta' døra e/står på klæm/åpningen mellom 'dørbladet' og dørkarmen. «Ha igjæn døra, det trække frå dørgåtta.» døråpning, åpningen mellom dørkarm og dørblad nån sei også 'dørahøL' og 'dørgotta',sjå dørhøL uinner æksæmpel dørkarm (eilder uttrøkk frå Verdalen) dyrke (jorda) kopp med sil Side 88 av 708 naf naf naf vku f m s adj adj s hs v hs v hs vp si hs vp s hs vp abb f s abb m s abb n s abb m s abb m abb nbf hs hs abb m s s adj adj s abb m s abb abb lb vku m m s v s s n Heimbrøggi ol'... dørsprekka dørstein dørstokkmila dørstrøkkert dørsval døs døs døsin døtt døtt døtt te åt åm dørsprekken, døråpningen,åpningen mellom dørbladet og nån sei 'dørgåtten', ainner sei 'Sjå døråpningen…, sjå 'gotto' dørkarmen. steinhelle utenfor inngangsdør vanskelig for å komme seg i gang, vanskelig å ta beslutning, starte på noe/ komme seg ut. dørvrider liten gang innenfor inngangsdør, døse, halvsove halvsøvne søvnig, trett (trøyjtt) dytte dytte inn/på; hain fekk eit døtt i ryggen gi han et dytt.. døtter døttitu døvv døy, døyr, do, hi doi døyt datter falt av, ramla av, ramla ut død dø, dør, dødde, har dødd så godt som ingen ting verdt, negativt: ikke det døyt; ikke det minste grann, fra nl. kobbermynt; duit. Sjå 'tøddel' døøv /døyv lindre, døyve dåbbelknæpt dobbeltkneppet dåggomte (dåggåmte) dagomte, fra dag til dag, ein å anna dan; omtale tå dagsform; Det e no så dåggåomte (så ymse, går litte opp og ned - variere litte fra dag te dag); dåggåsvis dagesvis, over flere dager, over fleir daga dåkk dere (Nord-Trøndelag) dåkker dere (Sør-Trøndelag dåm (norr dámr), lukt, duft; god, stygg dåm, vond lukt, god lukt… (ein 'god-dåm': godlukt; nyvaska, fresh, fliddj og rein…) dåm tå preg av; dåm tå nå' dåmn dovne bort, miste følelser i armer og bein; sjå 'bortdåmna' dån dån tu dånna (dånnå) dånnåfjokko Heimbrygga ord... dåne, besvime (av norr dáinn, av deyja 'dø') dåne, besvime, sjå 'dore åt' drønning, smelling, romling, 'dånn' frå 'dønn': kinne Det e bestandig dæm føsst skrettan som e vanskeligs å kåmmå-igang med! der snø'n oft kuinn driv-in. Sjå 'svalgang' uinner æksæmpel æ har døttitu mang ein gang når æ has snakka med nån abb mbf hs f s abb abb m m s s hs adj hs v sor hs f s m s Sjå 'hain hi doi' ikke verdt en tøddel; ikke det døyt. Ligner vårt uttrykk: Ikke eitt øre. Da presisere vi kor lite vi fekk! «Æ skjønne itj det døyt.» «Hain tåle itj det døyt.» Det bryr æ mæ døyten om!» sam hs v adj «Æ e litte sånn dåggåmte i humøri fer tia .» Dåggomte e nok ein slæktning te 'liomte', 'tiomte', faukomte', 'promte', 'skuromte', 'stuinnomte', og kanskje litt i slækt med 'stykkjomte/styttjomte'… tpe adv har dåkk nå å sei te det? har dåkker no å si te det? det kom ein kraftig dåm frå Kraftgrønt-fabrikken På Verdalsøra da det va østavér! Det kuinn òg vårrå ein stygg dåm da bonan fraua! det e ein egen dåm over Stekstad - føle at det e nå som e i lufta Bortdåmna (dåmna) øl, fota ell fingra e slettes itj nå godt. Ækkelt å dåmn bort i leppa ætti tainnlægebesøk, tek sånn ti å få att følelsa når nån dåna før i tida brukt dæm luktesailt! De sku vesst hjølp! æ vart så reidd at æ truidd æ dåna tu! lyda som kjæm tå at lufta utvide sæ raskt i ferbijndels med lyn Side 89 av 708 hs s naf m s naf m v hs v hs hs naf ay v adj v Heimbrøggi ol'... dånnåspeikijn dårle dårle skjæfta dårle sparskfør dåråt dås dåse(i) dåsin dåsin (dåsan) dåsmekkel dåsmikkel dåtsup dått bunnfrosset is/buinnfrøssi is sjuk, simpelt utilpasset; dårlig tilpasset, dårlig hengslet, sitte løst; ei øks E du dårle skjæfta (lite godt tilpassa ;i psykisk ubalanse...) , så hi du kanskje kainn vårrå dårle skjæfta; ein lei tendens at du fyk tå skafte/i. Sjå 'å fyk tå skafte' ~ dårlig vær i Trøndelag … om sommeren! det e dårle sparskfør ferr tida, men så e det itj nå snø, heiller! eske eske treg i toppen, sjå 'sein i toppen' dåsa, oppbevaringseska dåsemikkel (skjellsord), rotsekk dåsemikkel (skjellsord), rotsekk dram skjenket i samband med felling av elg dott, mehe, tosk, tufs, tuillhau…hu e bærre ein dått! Men æ sei: ein dått e ein bra tåi, og. dått dott; grasdott... Bommullsdott dått me mæ overrasket, overraska, forbausa, forfjamsa, sjå 'dåvart' dåttsup dåvart dåvin (dovin) dåvin (dovin) dåvinpeis e e e e det e det bråttom? e det nå tidi? Heimbrygga ord... dram skjenket i samband med jakt, felling av elg, ved laksefiske o.l., av tysk 'tod' - død , sjå 'dottsup' overraskende, plutselig, brått, kom dott på mæ 1. doven; (norr dofinn, besl med døv) lat, tiltaksløs, også dau, daff 2. smakløs(t), ufrisk(t); dåvint, døiddtj, lite futt i det… dovenpeis; latstaur, lathuinn, latsækk er (av være (vårrå). Jeg er trønder... ærfuggel jeg (Oppdal…); 'e au' (Oppdal) - æ og. er det: er det så viktig at det må gjøres med ein gang? er noe i det?; e det sainnt?, har det nån gehailt, med verskeligheitens værden å gjårrå? hs adj adj hs adj naf hs fbf m m f adj s s adj s s s s s m adj m s har du ei dås med snus? f f Dåsin va litt træg i toppen te å oppfatt ting. Flatanger) ka bruke du aill dåsin te? sor sor mfd sjøl om vi trøndera itj e nån dotta, mehe, toska, tufsa, tuillhau, tåia …, så må dåkk husk på at ungkarsforeninga i Norge har domenet (hjemmesor sideadressa) ingen.no (Ingen dott enno!!) Men har du rota dæ bort i dottan, så bli du der! Eg. frå norr; noe som e dårlig... Først vart æ ferskræmt, men så kom dett hs dått på mæ at du va son! æ vart dått me mæ, da kona brådått ein dag sa at æ oppført mæ som ein dott, mehe, tosk og tuillhau! Men det va ætti at æ hadd virri på guttetur og hs drikki og ødsla mæ pæng! Dottsupa ska veL egentle tas ætti at ein har fått laks eiller skutt ælg, men æ mfd trur nok at dein regel'n brytes gansk' så oft! æ va heilt ofervårrånes, da du kom davårt i fuill fart imot mæ! hs «Æ hi ailler likt daffe, trøytte og tetakslause dåvinpeisa!» «Hainna e dåvin: hs «dau» - dovna-bort/bortdovna.» «Drekk ølet feinn det bli (smaklaust og) dåvint!» «Ølet dovna da æ sovna og hs nu e hainna mi også dåvin (bortdovna). «Æ hi ailler likt daffe, trøytte og tetakslause dåvinpeisa!» sor æ e trønder, æ. Og hærregud ka tøff æ e! ærføggel'm bli også kaillt ferr e, ea orn E au sie det. spr æ e trønder æ, e det nå rart æ trives? vess det e så bråttom med det, så kuinna du vel gjort det i går! Har det nån gehailt, hi det hoild i verskeligheitens værden? Side 90 av 708 adj m s m s adj adj m m s s v pron adj Heimbrøggi ol'... e det vale' e di heim i kveild? e du du klar!? e du heiLt skruLL! e du håggå? e du klar? e du med små? e du på styr!? e du rætt navla? e ilag e itj setan e itj setan e itj te fångs e itj å sy sko ætti… er det verdt det?, har det slik en verdi? Sjå 'valere' er dere hjemme i kveld? (sjå rompa te gallerinne makke rikke rero Nån sei også 'e dåkk heim i kveild. «Di» e muligens ein eilder form, men betyr akkerat det såmmå - «dere». 1. er du sliten, trøtt, utslitt!? 2. er du ferdig, rede til!? Mang plassa e ein rede te å ta fatt på eit arbe eiller nå, men i Trøndelag ein ein klar sliten, trøitt, ustslitt ætte ein arbesdag. er du helt skrullete, er du helt sprø, skrullerusk; itj rætt på «vess du e ailldeles på styr, tippe æ at du e heilt skruill, og itj rætt på ein ein flækk… flækk, og kanskje navvla med grøn uilltråd!» er du lysten på…? Sjå ' å vårrå håggå på' E du håggå te å fløtt å bi kånnå heim hos mæ? er du sliten - som oftest ikke om det å være rede til noe Æ e itj klar, næ. Har my å gå på einnu! Sjå 'klar færdig' er du med barn, gravid; båinnåt, på tjukken, ongåt, ungåt, sjå 'kommi i omsteindigheita' har det klikket for deg? Mista grepet (på rattet): oversikten, uorden i tankene, ikke helt på stell er du vel bevart?, helt åndsfrisk?, er du sprø? være sammen, ha fast følge: 'får æ byinn med dæ?' 1. blir ikke respektert, ingenting å bry seg om, ingen ting å estimere (æ bli itj estimert) Noen sier: 'e itj sætan'. Sjå 'å seet' «Nei, æ e nok ferdig me dein tia. Kjærringa ha sina opp nu, sa kaill'n!» 2. Ikke helt til å stole på ikke til å oppdrive, få fatt i mer, ødelagt, kastet, forlagt… Hain e itj setan! Kain aillder stol' på sånndre som hain! itj å oppdriv meir, ikke te å få fatt i meir, borte vækk... ingenting å ligne på/ta etter/herme etter; itjnå å gjørrå sko ætte. Hainn va ingenting å ro Foilla ætti. e 'n rætt? er har riktig vel bevart, er han god?.. e nå det å gjørrå på da? har det noen betydning? Er det noen vits? Trenger vi virkelig det? e på fotan er på føttene, istand til å gå, gangbar form; gangfør e på heill er på hell, slutten ee nån (e 'e nån) er det noen? eeke ætti veia kjører på vegen (øvre Verdalen: e:ke) egen sta, besl. med stå egenpeis sta person egenporv sta person, stabeis, stapeis egenpotet stabeis Heimbrygga ord... ailt e itj heilt på steill, sjer æ!... E du på styr? E du heilt rusk? Har det klikka fer dæ? Har du mesta grepet! Har du mesta oversikten!? Mang sei også 'E du rætt nagla?' dæm e ilag ferr tida, så e det slut, og så e dæm ilag igjænn. ingen hi respekt fer mæ, æ bli itj sjett længer. Æ e itjnå å bry sæ om: Itjnå å hør ætte eiller bry sæ om. Itj heilt sekkert at æ e setan. «Hain gjoL bra arbe, men ingen såg/ansa/brau-sæ om det. Det e såranes når'n gjær sæ fLid med nå og ingen anse/ lægg mærke te/ bry sæ om det.» (Å. M. Krieg.) Lyta, feil, dårlig manera... va det itj æ verdt å sy sko ætti: «Hain va itj god å gjørrå sko ætti», sa vi - ingen enkel person ailtså. e 'n rætt vess ein går frå Tydal'n te Snåsa fer å møt kjæresten sin!? kjærringa te dein dødssjuke kaill'n villja kjøp nyitt kjøken. - E nå det å gjørrå på da?, sa kaill'n e du skikkele på fotan e du også 'flakkfør' sommårn e på heill nu. «ee nån som har meir å teføy?» Æ beuinnre føLkje såm eeke etti den dårlige veia kvar dag på arrbe du ska nu ailltid vårrå sta, du da Side 91 av 708 sam spr v hs adj hs adj hs adj hs adv ana adj hs adj hs hs adj adj hs vpp hs v hs v hs adj hs v hs v hs hs hs hs hs sor sor sor s adv v v adj s s s m m f Heimbrøggi ol'... egenpåLe(i) egenpåLi egenpåsså egensoLe egensoLi egensåLe eggeL på sæ eggvona egne sæ eig eig må fli meig først eijnnstøyft eik i veia sta, egen, bestemt person, sjå uinner æksæmpel stabeis, sta person envis og uskikkelig unge. egen, sta, tverr person egen, sta, tverr person egen, sta, tverr person hisse på seg, oppildne eggstokken til høna, egg som heild på og danne sæ passa bra, passe jeg (personlig pronomen). Eig e hålling, eig. eildert følk eill finsk (eiLL fi:nsk) eille i omna eillervoli eillhæst Jeg må stelle meg først for over ende, velta fare rundt omkring på veien, muligens fra ake; (norr aka 'kjøre') renne, skli; åle samle inn (om tråd/garn) sykle rundt om kring på sykkel løse etter fra hespe/trådvinne/bunt eiker i hjul, sykkeleikerta; jekkerta spor, løype, skispor; Mang sa også eitta eiTTa med palatal t. spor i vegen, skispor, skiløypa sporete; sporåt; eittåt sporete og vanskelig framkommelig vei; sporåt. På Verdal'n sa vi Ɛkåt - med blainding tå e og æ - og 'eikkjåt'. Kommer kanskje fra 'eikertan' i hjula. eldre folk, gamle folk brenne bråtebrann fyre, brenne i ovnen; eill i omna opp i årene, blitt som de eldre; aillervoli Ein stor vedkubb så det heills varm i omn i mang tim'. eillj eillj (eill) ild, fyr; varme fyre, brenne eik inn ( eik på sykkel eik tå meir trå eikerta eikj eikkja eikkjåt eikåt (Ɛkåt) Heimbrygga ord... hain e ein egenpåle. Sjå 'tværpåle' koffer må du æggel på det aill du sjer? sor sor sor sor sor sor hs m m m m m m det ægna sæ bra. Før sa dæm sa 'eig', 'meig' og 'deig' oppi Namdal`n, men no bruke dæm mæst 'æ, mæ' og 'dæ'. Snåsa: 'eig', 'i', 'meig' og 'deig'. Eig vart brukt oppover heile NamdaL'n,unntatt Lierne og Røyrvik æ 'for over eijnn' og eijnn-støyft fleir gong, rætt på hau'n i grøfta ka e det dåkk eike (Ɛke)son ruindt i veia ferr? Sjå 'å eik' pron hs v v hs v trm n ay trm mpl v s v s trm f s naf naf fbf s adj æ hi nættopp eika inn vass-slangen æ nu -ætte vattninga. av ninde, nøste opp to tå eikertan e bort. EiTTa på hoppet mått heilst vårrå bein. Det heindt vi kom ortnle skjeivt ut vess eikja va skeiv !! Sjå 'skieitta' Æ kom mæ itj opp tu eikkjen, sa mopedisten og veilta! Sjå 'eikåt' sjå 'eikåt' neaferr og 'skieikkja' oLet kjæm kanskje tå 'eikerta' i hjula som grov sæ ned i vei'n og laga dype, uframkommelee spor; tållåhiv og eikkjåt væg. Kainn også kommå frå 'ake' dæ tar længer og længer tid før vi kaille gamle følk fer eildert følk! nån ganga med dårle resultat, sjå 'eillj finsk' nedafer det e godt å eiLL ved i omna ellervoli/ellervole vess du lægg på ein rættele stor eillhæst i omn' før du lægg d', så e det kanskje varme i'n når du står opp om mårrån! det e fyr i omna, lægg i nån vedkubba te Side 92 av 708 s s s s s v v v adj naf adj hs ay hs hs v v v adj hs m s m v s Heimbrøggi ol'... eillj finsk eilljtång eillmørri eilLt at (eiLdt at) av å svi; svedjebruk; brenne bråte, brenne tørt gress om våren. Bl.a. «Rugfinner' (Skogfinner) hadde dette som metode: at dæm teint ti grase som itj vart sLi i fjoL… Nån sei 'eillj gammelfinnsk' tang som en kan rake med i ovnen gnistregn la det bli noe igjen, ikke spise opp alt eilt eilt igjæn (eilt ijæn) eimin (t) ein eiller ainna plass på planeten ein' e bra påLørkj! elte, kna la det være igjen, holde igjen; eilltigjænn ekkel søtsmak; eiminn en eller annen plass på jorda; ein eiller ainna plass i vaLa ein fin daue (daui) ein fjutt ein heil bråttå ein håbbållvi' ein julkubbe ein liele lætt ein ratvål(å) ein repping ein soldrope ein stan (sta:n) ein stiv ein ein tæv tå ein åtteng (ein åtting) en fin død, en fin måte å dø på tapp, (tre)plugg, dippedutt veldi mye av noe (folk,personer, penger, ) vidje som er tatt i håbbålla stor vedkubbe (som skal vare heile julenatta) en fin farge kvistdunge, raskdunge periode, ri, raptus dråpe frå taket når sola begynner å varme et sted, en eller annen plass oftest ein «stiv» dram; ein ublainda whisky, wodka…, ein «knært», ein orntle god, stærsk ein.. en tev tå, smak av, vond lukt, stank, teft av ei åttendels tønne, sjå 'silljkvarter' einauing einauing einbe(i)nt einbeint eine bør/eina bør einerrøkt fesk einest molte med bare en steinfrukt i bæret person med bare ett øye einebarn, einboren enebarn, enbåren uavlatelig, uten opphold. einerrøkt fisk; einerrøka auri og laks… 'ƐnerrƏka' eneste Heimbrygga ord... einer er bra å bruke som emne til påler, sjå 'ørkj' Før brukt om bl.a. 'rugfinnjans' metode for å kvittj sæ med gammel, tørt gras… I dag bli det rægna som brainnfarle og e ulovle. Mang snakke om allergi også, men akkurat det e nok itj det værste. Men uansjett: Ring brannvæsnet først! ay vku eilljmørri/eilljmørja du må eiLdt litte varmvatn te mæ å, bli det såmmå som: du må lætt det værra igjen litt æ te mæ å vi må hægd på maten, så eilt ijæn no mat på fatet Men vess du fekk dæ ein kakk/eit slag i planeten, fekk du ondt i hauet ættipå. Sjå 'planeten' einer gir vældig solide påla! Solid pålvirke! Ørdder e derimot vældig dårle pålørkj!! det e i hvertfaill ber å flir sæ ihjæL einn å liggi å plagas. v f f s v hs v ay hs hs v v adj sam adv ay n hs m s adj Det legg ein stor bråttå tømmer nedi ælva. (mellom vår- og slåttonn) hiv på ein rættele stor julkubbe, så e det litt varmt i morra tile òg. den fargen likt æ godt. æ må jo ha lagt det ein stan! «E ein gammel Dansk stiv nok, eiller må'n heilt te Trøndelag, sei æ som bur litte længer sør. Sjå 'ein stiv ein' uinner æksæmpel særl om vilt: teft, vær: æ fekk ein tev tå/ein tæft tå ein åtteng e ei åttandels tønn, gjern med sillj (sijll) fyr hs m s adj adj prep s mfd m s m s mvl m s sor hs m s adj einebarn, einboren einerrøka laks e namm, namm! Side 93 av 708 mfd adj adj Heimbrøggi ol'... einfallaug einfer einferøl einfær einfærøl einhaL troskyldig ingefær ingefærøl («brus med smak av ingefær» i dag) ingefær, ingefærrot ingefærøl («brus med smak av ingefær» i dag) ekte, ublandet drikke/spise , særlig heimbreinnt; rein sprit; Hannj tok drammen einhaL (einhard) ekte, ublandet drikke/spise , særlig heimbreinnt: Tar du'n einhar, tar du dein bar gjøre et arbeide aleine enhåndsljå (einhåindsjå), også 'støttårv' stadig vekk, støtt og stadig, heile tida, uavladele, i eitt kjør, me'ngång einer, einebærbusk - bartre (i sypressfam.) som det væks einber på. I Stod-Snåsa faintes det søyleeiner, men dæm vart salgsvare te NSB - som brukt dæm te gjerdestolpa. (P.O. M.) Også kaillt 'einkare'. Sjå 'einferøl' Meråker einkali i nakka langhåra «Du sjer ut som en einkali i nakka, sa dæm når gutan bynnt å bli langhåra.» (T. M. Schiefloe) einkom einlaug einlæstom einlætt einmjølk einn - einnin einna einngavvel einnj einnjavilljer einnpåLe (einnpåLi) den eneste avkok av einer bare for denne ene einsfarvet/ensfarga. Lætt vart brukt om farge; geitrams - plante i mjølkefamilien ende - enden enden: vi satt på einna tå bordet. tverrende på seng ende, opphøre, slutte enda bedre (komp av bra) endepåle til hesjer, en kraftig skråstilt staur på hver side av hesja, brukt til å stramme den opp med. Sjå 'einnstaur' u. æks. endestaurer til hesje ramle, falle over ende, stupe over ende. Ramla: einnstøft, einnvarspa, hi dotti, hi dytti. ennå (omtid) einhar (einhard, einhaL) einhøvd einhåindsljå eininga (einingen ) einkali (einkaLi) einnstaur einnstøyp einnu Heimbrygga ord... hs æ bestiltj einferøl på ein restaurant i Oslo. Ingen fersto nån teng! einfær ska hjølp mot mang sykdomma, også godt i te og te maten… kain du kjøp med ei flask einfærøl te mæ? Det e så godt! Nån bruke det også om mat: Hain sto attme kjøkenbentjen og mauLa kjøttkakan einhaL - uten nå attåt (f.eks potet) kain æ få mæ ein einhal tår tå dæ? E tek det einhardt! (nårn drekk det einhardt, men ainner sei «Æ teèn einast!» mfd mfd mfd Sjå 'sigd' og 'sjurru' du mase om det såmmå i eininga. Slut å mas! vku m s hs m s tpl m s Einkalin kainn brukes te å lag einferøl, og fin te å lag pil og bue, godt ægna te å lag' hæsj- og kornstaura, te å røyk auri og laks, god som kryidder (smakstesætning) i 'viltjrætta' (viltjsaus, viljtgryt') og pinnjkjøtt. Rægna som hellig tå mang følkslag - buidd ånda i dæm . (E. M. H.) n m n s s s adj mfd adj mfd hs adj hs tpl adj adj s s einlaugen kain godt brukes når du brygge mailtøl kolles lætt e de på'n, sjå 'lætt' uinner æksæmpel. kp Sjå 'frakar - frakast' einnpålin e ein skråstijlt påLi utfer endjin på hesja, ein på kvar si, brukt te å stram opp hesja/hirsja. Va det bratt og uleindt tærreng, kuinn ein bruk to og tri einnpåla i einden tå hesja. Sjå 'skolstaur' Sjå oppafer Dersom du einnstøype, ramle du/feill du/stupe du over einne. Æ einnstøyft i ælva, nu e æ kaild! m m m s v adj lb m s lb m s hs hs v v Side 94 av 708 Heimbrøggi ol'... einnvarsp einnved einnveinn falle bakover; eindvarsp endeved, ved hvor snittflaten er vinkelrett … endevende, snu på hode, lete etter noe; einnsnu einnå einravailler eins ærend einse:r (einskjer) enda (om flere..) noe utenom det vanlige eneste ærende 1).særpreget, sær 2): original, aparte 3): godtroende, dum 4): enestående, bare denne ene tvitrekLea, vadmelsklær; vømmålkLea; klea tå veinnmøl, veinnmål, vømmøl, våmmål, dvs tå stampa ullty. Sjå 'tvitre', 'vømmøl' noe vadmel, vømmølklær bare (einsteinnjdi) ensommes, føle seg aleine og forlatt (I Verdal: einsåmmåsæ; Ɛnsåmmå-sæ) annerledes, forskjellig, ulik komp. av annerledes, forskjellig ulik irr, belegg på metall, særlig kopper irre testikkel (muligens brukt [mest] bare om dyr). Kanskje ment som 'ei sti'? einsjæftkLær (einkjeftkLær, einskjæftklea) einskens einskjæft einsteinndi einsåmmås eintless eintlessar eir eir eisti eit kløyva ol sint, arrig person (av eiter; sviende, giftig væske) eitertask' eitil sint, arrig person (av eiter; sviende, giftig væske) ekkel, ufordragelig, uspiselig person; Fytte grisen! Du oppføre dæ som ein eitil! lymfeknute, fettknute, isterknute, itle på bokmål (i flesket, buken, hodet, men kun på svinekjøtt) - og derfor er det mange som sier svinekjøttet er ureint og skal ikke spises… (sjå( smultj') Heimbrygga ord... hs v hs v adj nån sei også sjeregen. Det va ein einskjer diamantj! Einsjeftsty ska vesst vårrå nå tå det likast å sy sæ klea fer å håill kjøldda på avstainn. E så godt som vindjtjett, e vatnavvisandes te å me, og itj mijnst varmt! Sjå 'veinnmøLsklea ' vømmøl, sjå 'einsjæftkLær ' Einsåmmås itj ferrdi om ein e ålein i ænga. Da kan ein brei sæ rættele. s kp kp n s m s s hs v naf naf n adj s v s ana m s hs n s sor f s sor f s sor m s ana m adj Dæm sei 'eintless' og 'eintlessar' i Inndalen i Verdalen. Du skjer eintlassar ut i dag, nu når du hi kjøft dæ nyklea. kjersktårnet e heilt eira. dersom oLet 'eisti' vart brukt om følk, så har halve befølkninga to tå dæm: testikla. Ved slakting tå f. eks. gris (råna), e det eisti'n som bli fjerna først. Kolles det lukte tå urin', må du spør slaktar'n om. et eneste ord; æ ska itj sei eit kløyva oL; æ skal hoild tett, «Hain e stillje ja! Hain kain sitti i timesvis uten at det smeill eit kløyva ord ikke sei nå, itj slaidder... frå muinn tå'n (frå muinna).» (Kvelia va oLa både heil å hæLvkLøvi.) eiterkveis eitil (eitila/eitla) æ einnvarspa/ramla attover/atleinnes/bakleinnes og slo mæ fælt … på fiberretningen i veden æ einnveindt kjøleskapet, matskapan, aill skoffan og heile spisskammerset, men uten å finnj nå godt å mauel. e du fullj tå 'eiter og galle', da e du nærmest ei eiterkveis. Utrivele meinnesjå, dæm, sjer fuL ut, og e sjennerelt messfernøgd. eitertaska e nok ein ner slæktning tå eiterkveisa Det va da ein eitil tå ein person! Ækkel, ufordragele fyr… ein eitil som person e kanskje lik uspisele - som eitilan e! kjeint barn har mang navn: lymfekjertel, fettkul, fettknute, lymfe-knute, ister: ein eitil e ein lymfeknute i flæsket på grisen. Skjer ut som ei «spene» i bukflæsket og bør skjårrås bort. Eitila i hauet på grisen e itjnå å lag syltj tå, heiller. Fy grisen! sei dæm mang plassa... Side 95 av 708 Heimbrøggi ol'... eitranes ferbainna eitrått (eitrin) eittj feittj fer mæ ekaill eker ekja ekjåt ekkj ekkjåt ekkånnj ekstremferi skikkelig forbannet, irritert (fra eiter= sviende, giftig væske). Skikkele ferbainna, fly ferbainna sur, sint, hissig, irritert umulig (fra eiter= sviende, giftig væske), sjå 'eitranes ferbainna' likegyldig for meg ærfugl ekre, åker, grasmark bilspor, hestespor, spor etter hjultransport sporete på vegen spor, løype ('lƏp' i Verdal) sporete på vegen ekorn ekstremferie, en ferie utenfor normalen I dag e æ eitranes fly sinnja, ferbainna, nærmest spinnjvllj og farle! e du eitrått e du umule, sutråt og dirækte utrivele fer omgjivelsan. Kanskje som ein eitermaur! Knort`n e ein som e bra eitrin/eitrått! det e eit feittj fer mæ! Hen va det glatt nedi ekjan bilspora, hæstspora, hjulspora, sjå 'ekkj' det e ekjåt og sporåt væga i dag, ka betale vi skatt fer!? adj hs adj naf dyr f s s s adj s adj s s tpe m s naf dyr n f s s naf n s orn lb trm naf m f f f det e ekkjåt og sporåt vei'n (vƐn) i dag, itj strør dæm heiller! Ein ekstremferi fer mæ e å gå med ein kvest i Sahara og leit ætti vatn. Går æ læng nok kjæm æ vel sekkert te ein oase æ kain kjøp mæ ein øl eiller to. el el (eL) eldslys (eldsløs , eillsløs) byge, skur, eling (regn og snø) firfisle lys fra ilden; motsatt at dagslys, også eildsløs/ellsløs. Sjå 'dagslys, eldsløs og skumringstimen' uinner æksæmpel eldsmal eLing elinglei (eLinlei) eljt att / elltj att ellj ellj elvrein emaljertpått' (emaljertpott) så mye ved en legger innpå ovnen i en gang byge, skur, eling (regn og snø); blåster, rægnelinga og snøkavvia lei av regnbyger med vind la det bli igjen/la det være igjen (noe) fyre, brenne ha sure oppstøt lauvskogbevokst elvebakke ved en elv hvit, emaljert potte, emaljepotte; pissepotte. Gjør seg godt, og er moderne å bruke som blomsterpotte emplere emuljert l flytte, dragse, drasse, eks.: palatalisert l. ikke det samme som tjokk l = «l»! emplere på stolan. Sjå 'æmplering' emuljert l skriv vi i oft med ---ill eller ---lj som i kaill/kalj og toill/tolj. emåt usjølstendig mammadailt, en som sutrer for småting «Kanskje lokalt. Min mor (f. 1909)brukte 'emåt' om den som sutrer for småting. Usjølstendig mammadailt!» (P. O. Molberg) Heimbrygga ord... hs I Snåsa vart firfisla kalla eL, sjå 'øll' Æ satt å gjoL heimlæksa i eildsløse mang eingång. «Æ sjer itj å tre nåla i eldsløsi», kuinn dæm sei før. Æ kain itj brodér i sånt løs. Sjå 'eillsløs' uinner æksæmpel den veden som brenner på ildstedet det kom en eLing sei vi i Verdala....stygg skur, vijnd! Elingan kjæm tett nu fer tia: rægn og vinD heile tia. E du elinglei, så e du rægn tå rægnbyga med vinnj eljt att nå te dæm ainneran òg æ ellje med ved i ovn'. s naf m naf v adj v v æ kjæm ihau kor d 'skåLLå' ti emaljertpåtta - særle vess vi hadd det orntle trøkkanes. Side 96 av 708 vku f hs s v spr sor m s Heimbrøggi ol'... e'n itj go'?! e det itj godt?! er den ikke god?!; Vess du blir særvert nå, drekk / et eit eiller ainna, kain du bli spurdd; 'e'n itj god?!' eiller 'e det itj godt?!' stadig vekk, støtt og stadig, nesten bestandig ramle, falle over ende endeved, ved hvor snittflaten er vinkelrett … spesielt ærend egen, sta, tverr eremitt; (norr. heremita, gjennom lat., fra gr., av gr. eremos 'ensom') eneboer, anakoret 'ærende', ærend, gjøremål, hensikt, forretning, oppdrag, «ligge på hjerte», budskap, formålet med ein spesiell handling; 'gå i butikken ferr å.., ''gå på do ...', 'gå på (dør)besøk ferr...', 'gå på fæst ferr å...'… E du nysgjærrig på nåkkå, kainn du gå te nabon å lån nåkkå; ha eit eren (ærend) hos nabon... ærend, tur, budskap, oppdrag Vess du svårrå «Ja» på eint sånt spørsmål, så ferveinte dein som spør at også svårrå «Ja» på eit spørsmål om du vilj ha meir. esj te eta gjære/når gjærdeigen hever seg. brettet bladhjørne i bok; 'bladmerska' ætti fer haL ombleing tå sian i ei bok. de hope sæ opp: spise, ete; ta te sæ mat, næring eta nån tu husa spise noen ut av huset; 'snaue spisskammerset' eta nån ut tu husom eta opp maten din spise noen ut av huset, forsyne seg veldig mye spis opp maten din eta på sæ eta som ein gris eta sæ innjpå etanes eta-tå eta-tå () øke, legge på seg spise stygt, spise mye redusere eit forsprang spiselig spis opp alt: konkurrere ut rival på kjærlighetsmarkedet du må veint te at gjerdeigenhi est færdig. Bøker vi lånt på biblioteket mått vi vårrå fersektig med når vi lest ti dæm. Å levver-tebake bøker med eseløra va ein skam! det esj te med tomflaska - som ska pantas «Nån levve ferr å eta, mens ainner et ferr å låvvå!» Sjå 'mens du et' uinner æksæmpel vess du et nån tu husa(n), e du ein storetar som koste my å fø på! Rættele dyr i drift! Sjå neaferr dæm et mæ ut tu husom, sku itj tru dæm hadd skamvætt! Du må eta opp maten din. Det e støgt å lægg igjen mat som du sjøl hi forsynt dæ me. (sjå 'mens du et, må du itj' æ har itti på to kilo i jula. vess du et som ein gris, et du my eiller støgt. (sjå 'søvvel' hain åt så ijnnpå mæ, men æ fekk eit ækstra gir. det e my som tj e så godt, men mæst bærre etanes. du må eta-tå tællikken, vess itj får du'itj nå dessær. eninga (Ɛninga) ennjstøyp ennjved ensvolom envis eremittj eren (eren på banken, eren på butikken, eren på do, eren på kontoret… eren(n) es () eseløra Heimbrygga ord... hs du mase om det såmmå i eininga. Slut å mas! adj mbf m s v s adj s sor m s hs n s hs n s hs npl s hs … på fiberretningen i veden hain e bestaindig envis. anakoret; (frå gr. av anakhorein 'dra seg attende') einbuar, eremitt. Ein eremittj hi trækt sæ tebake og e ein einebuar. Æ har eit presserende eren føsst. Må bærre ein tur på dass… Før sa vel følk nå sånt som 'æ har eit æren (eren) på butikken...' , 'eren på dass...', erend hos nabon... «Jasså, det e i dêt eren(erene) du kjæm. Det e dêt som legg dæ på hjerte, ja.» Sjå 'eren(n) neaferr og 'å gjørrå sett eren' kolles erenn e det du kjæm i? Næ æ hi bærre eit eren bakom nåva… Side 97 av 708 v v hs v hs v mfd v hs v v adj v v s Heimbrøggi ol'... etterrakster riva ble brukt til å rake sammen siste rest, ... og det va «ja de va å fli opp etti vein når ein ha kjørt høy, å når kåinnbannan ha breiartausa, raksterkjærringa eiller rakstertausa som hadd kommi på staur så va de å råkkå opp de som låg ijenn, de va om å ta vare på arbeidet med etterraksten; å råkkå på ekran etter hesjinga alt.» M. K. Sjå 'rakster' og meir u. æksæmpel etterrakster uferdig arbeid etti opp det æ skuill sei! 'spist opp det jeg skulle si', æ hadd'e på tunga, men nu hi etti opp det æ skuill sei; glømt deet etti te kveilds spist kveldsmat europaspællet i fotbaill sluttspillet i fotball for europeiske land evigvaranes evivarende, som varer evig Facebokkver ver fer dæm som e avhængig tå Facebook: Facebook-vær faill i håret 'fall i håret', bølger, krøller i håret faillan fot faillan/fajllan sjø faillj i frå ti´le faillsjuk (faillsjuka) høygravid perioden (tida) fra flo til ebbe døde tidlig fallesyke; epelepsi; sjå 'nedfaillssyke' fainn ti fainnt fram fainntåt faint faks fakta/fakti faktin faL() Heimbrygga ord... «Og no bruke vi det i forbindels med ein jobb som e gjort, men kor det enda e nå småtteri å ordne før alt e heilt ferdigstilt..... Æ åt opp'e/glømt'e/No svøLd æ de æ skoiLl sei. har du etti te kveilds, eiller ska æ smør nån kakskiva te dæ! Troillongan og Rosenborg rauk ut tå europaspællet i fotbail i går. Så dæm vart nok fer små da. brunfargen føLk får på kroppen når dæm e i Syden eiller om sommår'n e itj evigvaranes. Deinn hi gått tå når vinjtern kjæm. fer nån e det Facebookver uansjett kolles ver det e. Dæm som tar permaneint har oft lite 'naturle faill i håret'. «Faill i håre og vatn i knea», brukt vi å sei. e du 'høygravid' e du på faillan fot lb n s ay m s hs v hs v si nbf hs s adj hs n s ana n s hs naf m s v s hu failt ifrå ailt ferr tile. æ hadd ei lærerinnj som brukt å bit i paraply'n sin da hu hadd faillhs m vp sjukanfaillan sin! fant frem æ fainn ti ein ti, tolv krona og ga bort… adv fant fram æ fainnt fram heilt alein. adj en som har lyst til å gjøre fantestreker hu e ækkel og fainntåt. Sjå 'ugangskråke' s fra it. fante 'ung gutt, tjener, soldat', jf. Infanteri (somofte e du ein 'faint' kainn du også bli kailt ferr 'landstrykar', 'tater' 'faranes pakk'. sor m s man på hest e like faksen te hæsten ber einn faxan og faxmaskina på arbe! dyr n s fakter, geberder, håndbevegelser, gestus, fakter, Også om ytre vesen, oppførsel, kroppsbevegelse. Han har mang rare fakti, hs mpl s nedsettende: tilgjort, uekte oppførsel sjå 'faktin' faktene, (trolig fra l.ty. vacht 'fekting'). Hain hi mang rare Har du rare fakti, e du tilgjort, har ein uækt oppførsel eiller har mang unota. fakti. Vi mått ta den faktin tå'm. I Sør-Trøndelag sa dæm kanskje: «Æ tru æ mæsta hs mpl s det at vi må ta tå åm toilljfakten.» Sjå 'fakta/fakti' spor ( i sanden, snøen, livet etc.) aill vilj veL sætt faLa ætti sæ, men det e nån politikera som e sånn lettvektera at dem itj sætt fala (spor) i nysnø eingong! Side 98 av 708 n s Heimbrøggi ol'... faLa faLafus faLafuss falaring faLasjuk faLaug fale faleheit faleheita faLi faLi te beins faljt fall fallér, fallere falljas falljsykj falma falma atet falmas faLskrin famlin fan te hakkfokk fank-ti (fang-ti) fanseri/fansuri fantomreiddning farafuss farang farleheita farsk farsk Heimbrygga ord... spor, merker etter ferdsel (i sanden, bakken, snøen, livet etc.)'affál, 'avfaL', brufaL, 'framfaL', 'glafsfaL', likfaL', toillfaL… (faLa kjæm tå 'fare'('ferd og fus ein kortform tå 'funksjonell'?) Sjå 'ut å falas' negativt om personer som farter litt mye omkring. Går rundt somoverhøvling, en fusse (faLafusse/i). medfart, korreks Sjå 'fuss (e/i)' Sjå' fal ()'. Det e mang som kain vårrå på færde: Det skjer vi på 'bjønnfaLa', dyrfaLa, fotfaLa, gaupfaLa, rævfaLa, ulvfaLa, ælgfaLa… lett på fot/ ein/ei som kjæm sæ fort fram. (Sjå avfaLa, likfaL: gravferd) Dett lauparreL! E du ut og rek nu igjæn, din faLafuss! Sjå 'farafuss' Sjå 'ferlarium' (leven, bråk, ståhei) utfærdstrang,utfærdsløst, reisefeber så en nesten blir syk du trøng itj vårrå sjuk fer å vårrå litte faLasjuk, fer da har du nå orntle av lengel lauparløst, ja enormt løst te å fårrå dæ ut ein tur! være i stand til å bevege seg, frisk og førlig. motsatt tå 'ofalaug/'ufalaug' farlig itj det fale da, å hopp fra høghus? skumle saker,farlige greier. farlige greier farlige greier være i stand til å bevege seg, frisk og førlig. motsatt tå 'ofalaug/'ufalaug' fatle skjær i sjøen som sjøen bryter på depe seg, gi seg for god argumentasjon. mislykkes epilepsi falmet, blekna, mista glansen, tapt seg hu e bærre ei falma filmstjærn/skjønnhet (adj i pf pt). falmet, blekna, mista glansen, tapt seg hu ha falma attet/hu hi falma atet - hu hi tapt sæ. miste fargen/glansen, blekne, visne, tape seg fargen falme tå i sollyset, sjå å 'falm' ferdaskrin famlete, fomlete, usikker, utrygg, rådvill… hain e famlin og leite ætter ol og uttrøkk om ailt, stakkar! travelt; E du i hakkfokka, har du det styggtravelt fy te 'hakkfokk' du hi (korr travelt du hi det!) fatte fyr (om ild), blusse opp, få tak i (om ting) det fank-ti med ein gång æ teinna på omna. Sjå 'fåttå ti' snålt fantomredning. fotbailluttrøkk: målmainn'n hadd mang fantomreiddninga! ein som beveger seg som en 'fuss', sjå 'faLafuss' hain fer ut som ein farafusse ruindt omkreng i bøgda! lien epedemi, omgangssyke (av fare) det går farang i bøgda, så hoild dæ in om du kain! farlige greier grepp, ugangn (kommer eg. av farri: landstryker. Fant. slut å gjårrå farsk, oppfør dæ som følk! Kan også bety uærlighet, herk, kjeltring landstryker, fant, i Trøndelag kanskje særlig om unggutter fy, dein farsken! Hain gjær hælvuærlige ting, ugagn og farsk og fanteri heile (småkjeltringer - men ikke kriminelle) da'n! Side 99 av 708 nbf adj hs adj sor hs s adj n hs adj hs hs adj adj adj hs hs trm hs si sor hs n m m m vp v v s adj adj v adv s s s hs n s sor m s Heimbrøggi ol'... farsken ta farsken! farskfali farsklaup farskonge farskpek farskprætt farskstaur farskstreka banneord, svakere en fanden ta, fy faen, fytti katta! farken, interj. (omdannet av fanden) i kraftuttr fantestrek, ugagn, tull og tøys (græpp, son som farskåtongan gjær) ugangskråk, skøyer, ein som gjør ugagn, men med glimt i øyet, og ikke dirækte kriminelt unge som gjør fark, tull, ugagn, småstreker fantestrek, ugagn, grepp fra farsk og prætt (norr prettr) knep, puss; påfunn (gjort av ein liten 'farsk'; skøyer) en som finner på fantestreker; en 'filur' grepp, ugagn, tull og tøys (son som farskåtunga gjær) farskstykkj farskåt fasi fassin fassna (fasnna ti) fassna (fasnna ti) grepp, ugangn unge som finner på mye farsk, tull fase; tidsrom, deler av tid, periode fast i fisja fastan fastan dag 'fast i fisken' - som holder forma; hard, kompakt fastende, edru, sjå 'på fastan hjart' en dag du hverken har i dæ vått eiller tørt. fastbainngaL gjerde/skigard (skigaL) (staurpar som blir bundet sammen med vidjer (beinn) gjerde/skigard (skigaL, sjå 'fastbainngaL' fastelavensboller, sjå også 'berlinerboilla' - som itj e det såmmå. fasten; feires ulikt fra religion til religion: tid for refleksjon, bønn, åndelig fornyelse satt fast i noe fast tipperekke botn eller karm på vogn eller slede, … sinnsro mangler fastbannjgaL fastelavensboilla fasten fastna fastrækk fating fatning fattas Heimbrygga ord... 1. festet seg; vart settan fast, fassna-ti 2. tok fyr, fåttåti 'farsken ta' e nok litt mijldar einn fanden ta!, fy faen!, fytti katta! Sjå neaferr og 'piskan dausen' farskstauran finnj ailltid på nå småprætt/farskfali. Sjå 'farskpek', 'farskprætt' og 'farskstreka' da vi va på æppelslang, vart vi kailt ferr farsklaupa eiller farskonga! Farsklaupan e nok i slækt med farskongan og farskstauran unga som fijnn på my farsk og tuill, e farskåt. Men det e heilst gjort med glimt i øyet og ikke så alvorle at det bli kailt dirækte kriminelt. hain ska no ailltid finnj på nån farspek, og da. Heile ti'a! kolles farskprætt' e denne, om æ må spør! Slut! Oppfør dæ, di ugangskråk! Sjå 'prætt' sjå 'farsklaup' farskstauran finnj ailltid på nå små 'prætt'. farskstreka e tuill og tøys, men itj så alvorle at du kjæm i fængsel fer det, vilj æ mein… hain e farskåt. det e ein fasi tå livet å bli gammel og pansjonist òg. no brukes det store gummimatta istan fer fassin Sote fassna ti oppi pipa. Æ ramla utfer stupet, men fassna i eit tre. Sote fassna ti oppi pipa, betyidd at de teintes ti - fåttå ti. Det uttrøkke vart brukt i Vera. Fisjen e fast i fisja har du sjett?! Hain va fastan i dag; edru! har du ein fastan dag, da har du ein 'kvitdag', òg - ein dag uten alkohol på vidjan/beinna blir skia/roan lagt, med tykkeste einden opp. på vidjan/beinna blir skia/roan lagt, med tykkeste einden opp. Fastelavensboilla e vanle kveitboilla - som deles i to, fyilles med kræm - og litte melis strøs oppå. fasten e også tida fer botgjøring , sjå 'askeonsdag' og 'feittirsdag' bno n bno mbf s s hs n s sor m s sor m s hs f s hs n s sor m s hs fbf s n hs adj s s adj vp hs vp hs hs adj s tpe m f hs m s lb n s lb n s mfd mpl rfm m bvl f s s æ fekk 11 rætt på fastrækka mi. … sete på karjol eller gigg s Side 100 av 708 Heimbrøggi ol'... fattigfrans fattiglus fattiglæmm fattigsteill fattiglus, fattifrans, lusefrans fattiglus, fattifrans, lusefrans, gnier, stakkar fattiglem, før: person som fekk fattigomsorg fattigstell , understøttelse av fattige fauggel heill fesk fauk fauk fugl eller fisk; ingen av delene 1. innfall; sykdomsanfall, ri , anfall… 2. kortvarig styggvær, av fyke fauka sjå 'fauk' 1 og 2. faukomte med visse mellomrom faukvis faulk fauri med visse mellomrom folk, personer en gammel gubbe, kanskje brukt mest som, underlig kar, litt spesiell, litt rar og komisk (norr fauskr; 'ful') morken ved; morken tre får, sau hektisk, oppjaget, stressa band av samanhekta åmer på vandring overnaturleg kraft el. vesen i naturen å ha t.d. ei ku (på) fegod - ha ei leid ku med an… feie, feie pipa fort; gikk veldig fort: feiging, kujon; feigsjit feiekost feile, gjøre feil mangle, ty. Fehlen fell, skinnfell felle, snare, fangstreiskap (med fall- eller klappinnretning og gjerne åte) (norr. fella; av fall) fjære, ælva feill eiller det feill (motsatt: flo) felleskår i tre, når trær skal felles er det viktig å bestemme fallretning slik at treet ramler «rett vei» fausk fe febrilsk fedrag fegd fego(d)/figo(d) fei fei feigskjit feikost feil () feil' feile feill feill' feill' feillskorro Heimbrygga ord... hain kler sæ som ein fattigfrans, men har rauva stinnj tå pæng. sor stakkars fattiglus! Har itj nåla i væggen! sor æ e bærre eit fattiglæmm som får hjølp tå fattigkommisjon' sam gammelt atet opprætta fattigkommisjonan i byan spesielle fattig- kassa som sam skuill dækk utgifta i ferbindelse med fattigsteillet det e itj værsken fauggel heill fesk hu fekk ei fauk og flaug på flukt. hs det kom ei kraftig vindjfauk og ætti på så rægna det nå inmari ein tim, men naf så kom sola igjæn. Det e mang fauka som ferhåpentlevis går over fort: attpåfauka, bøLfauka, fuLfauka, heitfauka, hostfauka, nysfauka, reingjørings-fauka, hs støvsugarfauka, toill-/tuillfauka, troillfauka, vaskfauka, vindjfauka… Faukomte e nok ein slæktning te 'tiomte', 'dåggåomte', 'promte', 'skuromte', 'stuinnomte', og kanskje 'stykkjomte/styttjomte'… Hi du sjett faulk gå åver boL og bænka med jængla derre va da ein oinnele fauri! e fausk tre e marskitti/marsketti: bærre fausjen med henne! m m n s s s n f s s f s fpl s tpe adv n adv s sor m s hs dyr m n s adj ay hs sor vku hs hs m m v adj s s v v vku f s æ leitt heilt febrilsk ætti bilnøklan, æ som itj har bil ein.. … svar for å levere ho tilbake til eigaren i same stand det gjekk i ein fei. Følfule følk feile følkfakti. æ fekk på ein mæ skijnnfeill'n og strauk på dør. musfeill, oterfeill, trafikkfeill. Musa vart fanga i feilla. Musa gjekk i feilla. Også overført: ein metode til å lur nån; ei fallgruv', snare naf feillskorro'n va dein skorro’n du saga ut fer å bestæm treas faill-rætning Side 101 av 708 ay v m s Heimbrøggi ol'... feilslætt feilveindt feinn avgift, betaling for slitasje - som svigersønn påførte konas Sjå 'måg (måjen) og 'feilslætt' uinner æksæmpel. sam familie; «medgift» vendt feil, om genser; atfram du har på T-skorta feilveindt/ før einn = feinn, tidligere enn (prep og konj), sjå ferri det skjedd i år 10 feinn Kristus. Æ må gjørrå ein tur på do feinn æ fer te by'n. feinn feinn feinnj feinnjdig heller enn/før snø i fonner før, innen Lettantennelig. «Gammelt folk sa: feinnjdig feitgaddj feitgaddj feiting feittirsdag feittj feittjn feittjn fejll'n fekk det te læll fekk itj nå fasi på det fekk itj strøm 1. tyri, feit furu. 2. skjellsord te ein litte tykkfallen kar: feit person, sagt negativt om en feit person: fetetirsdag er dagen før fasten begynner, dagen før 'askeonsdag' rikelig bli feit feite opp, gin mat; feittn opp! (Bydeform) fellen, skinnefellen fikk det til uansett, ofte med litte problemer først; Æ møddes litte først, men æ fekk det te læll! fikk ikke skikk på ,orden på, brætting, grein på det.. fikk ikke innlagt strøm (fekk itj strøm inlagt) fekk løst på ein stiv ein Jeg fikk lyst på en stiv en; ein dram, ein whisky, nå som svinge i toppetasjen fekk smoLning fikk bank, fekk juling fekk te' fikk til/fekk te fekk tåa på'n fikk taå på (fotballen). fotbailluttrøkk: fekkeL 1. fikle, kløne med, møas, plages fekkeL noe som utgjør et problem å få til; fekkelarbe fekkel på / fekkel med 2. plukke på, tukle på, sjå 'tokkel' fekkelarbe Heimbrygga ord... arbeid som er vanskelig å få til; prekkelarbe' m s prep konj feinn æ ber om hjølp, sujlte æ. hain kom feinn æ fekk tænkt mæ om Denne va feinnjdig - når det brannj godt tå nå inni omna! Frese opp og brinnj godt! Tar lett fyr! Kanskje følk kain vårrå e å.» (A. Bergsmo) slank dæ, di feitgaidd! din feiting! feittirsda'n e ein følkelig fæst uten liturgisk plass i kirskeårsliturgi'n hain har feitjna my sia sist æ såg'n vi må feittjn grisen før vi slakt'n før jul æ fekk på mæ skinnfejll'n og strauk på dør. Det e itj ailt som går sæ te på først-fersøket. Men prøve og feile du litte først, så går det an å få te det læll. Æ fekk ittj nå fasi på det (Byneset). 'Fasi på det' e (fy fasan) bra sagt! vi fekk itj strøm inlagt før i - 65, enda vi buidd ved vatnet som skaffa strøm åt bøgden! Æ fekk så løst på ein gammel Dansk, ein whisky, ein stærsk dram eiller nå som får det te å sving i hauet. sjå 'å få smoLning' æ nådd baill'n så vijdt, men æ fekk tå på'n og mål vart det… dæm bør itj fekkeL dæm som driv å operere nætthinnja. Sjå 'feklåt' Det e nå fekkel og prekkel å få te fekkelarbe. «Slut å tukkel med veitjan, gut!». Æ fekkle itj, æ har bærre litte problem med å hoill fengran iro! sjer du dårle kain det vårrå fekkelarbe å tre nåla. Side 102 av 708 hs adj hs adj tpl sor sor f f m rfm m s s s v v hs vp hs v hs adj sam v hs v hs vp vp v v s si hs hs n hs hs adj n s Heimbrøggi ol'... fekkeLdaill fekkeLdaill fekkla feklåt fela ta fell feller´ fellskatt fenalår 1. en som har problemer med å få til ting; ein som e feklåt; ei kløn', ein klossmajor… 2. en som plukker på, tukler på (særlig det annet kjønn) Fekkeldaill'n, fekkelkaill'n og fekkelhøna fekkle med, møas, prakkes tuille det te, plages med ailt og rote te det mæste. Fekkeldaill'n, fekkelkaill'n og fekkelhøna fekkle på, plukke på, tukle på «den annet kjønn» æ fekkla med trå´n. Hain feklla med å få te det. Det henne hen va feklåt å få te, abakle. Rætt og slætt kjølkåt! fy, fela ta! fenger fengerbreiDDa fengerbøl fengerbår fengerhanska fengerhårv fengerklå prakkes, prakkes med- å tre på sytråen: fiklete, klønete, vanskelig å få til. Sjå 'abakle' bannord fell, visne, falle fingre, fikle, pusle fellskatt: gratisarbeid en måtte utføre for å få … spekelår, serlig av sau (norr fenaðr, besl med fe) krøtter, buskap) finger fingerbredden brukt som mål (fengerbreiddja) fingerbøl. Fingerbår/fingerbøl: fingerbøl. Fingerbår/fingerbøl: fingerhansker - av skinn fingerharv, se fæmfingerklo ???? person som fingrer på alt; fingerklå fengernavn fingernavn; navn på fengran: Fengerklåan kainn itj lætt nåån teng vårrå i fred og må borti ailt og fenger; fengre på ailt, sjå 'klåfengra' tommeltott, slikkepott,langemann, gullebrand og lille petter spellemann… fengernæmm fingernem, flink med fingrene; fingernæmm, heindtj, det motsatte tå 'treiheindt' Hainn va fengernæmm, hainn trylljekunstnar'n, rættele nættheindt. «Greitt å vårrå fengernæmm når du hell på med prekkelarbe.» fengertupp fengervåtta fengran fenk fingerspiss fingervotter, strikket fingrene finke; spurveføggel med eit kort, kraftig kjegleforma nebb æ frys lett på fengertuppan Æ bruke fengervotta, som kona hi strekka,sjå 'våtta' hu fengra med nån fispatrona og sprængt tå se fir fengra bokfenk, fenka fenka (finka) f'enn fennji (feinni) fengsel, fyllearrest fengsel, fyllearrest; fenka før fengen, 1): som fenger, lett tar fyr 2):-smittsom 3): snarsint 4): som lett blir forelska el opphissa 5): lett for å få barn 6): fengende, engasjerende fiklete, klønete, vanskelig å få til. Sjå 'abakle' feplat Heimbrygga ord... … ligge attmed ei taus på ein gård «Fenalår, flatbrød, pils og akevitt! Trøng æ sei meir?» eg 'fingrenes bolig' ~ fingerbøl… eg 'fingrenes bolig' ~ fingerbøl… Sjå 'hansk' fenka e fyillearræsten der fertapte føggla må overnatt det e my å væl i: 'fennji' kain vårrå om nå som fænge, lett tar fyr, smettsom, at ein e snåpsintj, som lett bli ferælska eiller opphissa, nån som har lett fer å få onga, e fænganes, e ængasjeranes Det henne hen va feplåt å få te. Sjå 'abakle' Side 103 av 708 sor m s sor m s hs hs bno adj adj v mfd n s ana m s vku vku kp n n m s s sor f s ana n adj hs adj ana m kp mpl hs m s s orn s f abb nbf hs fbf s s adj adj hs adj Heimbrøggi ol'... feplåt feppel fer fer alvorle te å spøk med! får det ikke te. Sjå 'feppel' v slut å feppel med børsa, det e lifsfale! v e du ut og fer nu igjænn? adj Gruinn te at Steinkjer vart bomba uinner krigen (21. april 1940) va at Levanger såg så stakkarsle ut, Verdal'n såg så rotåt og færdigbomba ut... OG så hadd itj tyskeran næsten nå meir flybænsin igjænn. Så dæm mått skjyind hs adj sæ te å bomb Steinkjer før dæm mått snu og fårrå tebake te Værnes flyplass! Sjå 'itj te å spøke med' fér arti! for artig! for morsomt! Sjå 'bærre fer arti' det va næsten fér arti! Æ flira og råLa tå latter! hs v fer i vér! for eit vær! Brukes når været er dårlig/ustabilt Fer i ver vi har i dag! Rægne spiker og snør store fotbailla… naf adj fer ly for pussa, berusa «Æ va nok fer ly … te å kom på at det va "løye" det heitt fer og snere med pønske på: lure med, snuse etter, snoke etter, lage ka e det du snere med/pønske på? Å du går å stekk hauet dett borti nå som hs adj oppstyr for, sjå 'sner' du vil våttå meir om, di snerkjærring! Sjå 'sneran'/'snerkaill' fer støtt for kort dein boksa den e fer støtt fer dæ! Du kain like godt kløpp tå 'a litte og bruk 'a som 'støttboks' fer ætter (fær ætter) farer etter = være forelska jasså, så du fer ætter hu …? Det e liker å 'å færra med nån' hs v fer ætti være forelska/vårrå forælska jasså, så du fer ætti hu …? Det e ber å fårrå med med nån' hs v fer å uinngå bainnskap mye kreativt for å unngå de verste banneordene, men sier Ainn i øilløvte! Det va nu som søttan! Dra til Moss! Dra te Helsinki! Fy, nok mye om behovet for krafttutrykk fillern! Fy Farao! Hoinn tuti! Huinn hårrå! Søren klype! Søttenførreti! spr Søttenogførreti! Sjå 'Guri malla!' ferakt forakt, ringeakt, hån du har bærre ferrakt ferr fattigfølk, du! hs m s ferakt forakte du ferakte dæm som æ svakar einn dæ, feiging? hs v ferarga forarget, irritert på personlig e æ meir ferarga på knott'n når dein epå på sett verste, einn reidd hs adv fer bjønn og ulv!! ferbijnnels forbindelse med… kontakt, berøring, kommunikasjon; kjemisk forbindelse ay m s sammenheng… ferbinnels forbindelse, bandasje vku m s ferbløffa forbløffa, paff, forbausa Sjå 'æ vart med mæ' adv ferbu (ferbud forbud (lovpålagte, sosialt påførte og egne) det e så mang ferbu at at hi ferbuiddj mæ sjøl å tænk fer my på det! sam n s ferdaks førgårs s ferdigsmurdde snitta ferdigsmurte snitter, sjå 'oppsmord' ferdigsmørdde snitta / ferdigsmurdde snitta serveres oft i selskap mfd mpl v ferdongel legge bort uten å huske hvor ferdongla tullet bort, glømt hvor tingen er lagt v ferdrekki sæ «fordrukket seg», vært helt overstadig beruset mang har feretti sæ, og ferdrekki sæ. E du førreti og mætt, e det sekkert eit hs v problem, det òg. fer-drekki sæ «fordrukket seg», vært helt overstadig beruset sjå 'ferdrekki sæ' hs s ferdrykki kadaver fordrukkent kadaver, ødelagt av alkohol,; fyllikk e du som eit ferrdrykki kadaver, har du eit problem, eiller to! sor n adj Heimbrygga ord... klumpåt, klønete, slipphendt fiple, tukle, fingre, fomle; fekkel fare, reise: ute og reiser for alvorlig til å spøke med! Men etter hvert som tida går, er det mulig å spøke med det meste, så jeg tar sjansen: Side 104 av 708 Heimbrøggi ol'... ferdærva forderva, ødelagt, skadd ferdærva i tankegangen amoralsk, «ødelagt i tankegangen», voldelige, vondskapsfulle, hevngjærrige… «syke tanker»:, sjå 'ferderva' 'foreldrestyrt' - person som mener at foreldra alltid har rett, gjør det beste for deg, er bedre enn andres… fereilderstyrdd (fra lty, jf sen norr fordjarfa), sjå 'slå sæ ferdærva', 'le sæ skakk og ferdærva'. Å vårrå ferdærva: læmster i kroppen? Vess du meine at aill jøda eiller muslima e offer ferr onde religiona, e det kanskje du sjøl som e ferrdærva i tankegangen. Fint å lætt sæ styres og rættledes tå fereildran - men ein dag bli vi aill vaksin og må stå ferr egne valg og haindlinga sjøl. adj hs adj hs adj ay v hs v hs vp v hs adj feres no me e feretti sæ «holder på med det» forspist seg, spist for mye fer-etti sæ ferfasele ferferri (ferferris) forspist seg, spist for mye mye ødelagt, overmoden, av 'forfarast' ferfers ('forfarast') bli ødelagt, ta skade, gå til grunne, forfalle, råtne, surne, skjemmes, ruste; ødelegges… Pass på så det itj ferfers! «Drik dit Øl før det dovner - tag din Pige før hun sovner!» Det som e skjæmt, surna... hi ferferris. Sjå 'ferfærras' hs v forferdet, oppskaka, skrekkslagen, rysta, sjokkert; Æ va fer-fert i går og, æ. æ e så ung at æ sei ferfærda, oppskaka, skrækkslagen, rysta og sjokk-ert! Kanskje litte hakeslæpp, næsten småreidd. Litte oppgitt òg. hs adj ferfjamsa overrasket, fortulla, forvirra, satt ut av spill æ følt mæ ferfjamsa, ja rætt ut sagt tatt på sænga! Nån sei også 'førfjamsa' hs adj ferfjausa ferfjåsså ferfæLd forbausa, forjamsa forfjamsa, overrasket forferda, skrekkslagen, rysta, sjokkert 'ferfjausa' e nok bærre eit barneor frå barnemuinn, men fint! tlo hs adj adj hs adj fer-fert (ferfert) ferfærras fergappi/ferrgappi fergatringa fergjørrå sæ fergodt'åm Heimbrygga ord... «Æ fers nu med di»: æ driv nu på litte med det mang har feretti sæ, og ferdrekki sæ. E du førreti og mætt, e det sekkert eit problem, det òg. sjå 'feretti sæ' hs moilta e snart 'avstai' (avstått = stått fer læng og overmoden) og ferrferris Æ bLi ailldeles ferfæLd over aill deinm mat'n som 'ferfers'. Ja, ein kain bli ferfærda, skrækkslagen, djuft rysta og sjokkert over ailt som kastes og bli sjett på som 'ferferri'. forfalle, ta skade, gå til grunne, av 'forfarast' husan ferfers vess det ingen som bur i dæm forgapet, forelsket; heilt bort i.., også 'fergaft i', Det e ei inmari godfølels å vårrå fergappi ti nån! Også «Må ha det, må bærre 'stormferælska' må ha det!». Sjå 'å vårrå fergåppi i' og 'vårrå hev ti nån' mange klesplagg utenpå hverandre (sjå også 'ferlarium' og Hvess du har på forskle utapå kjolen, og tar på dæ fjøsklean, og så en 'oinnele falarium' gammel jakke utapå der igjæn. Da kain du sei: nu vart'e mang fergatringa, ja kp gjøre feil/gjørrå feil for godt (bra) for ham; ferrfgotdt'åm/fergått'åm hs hs det e lov å fergjørrå sæ! Det e fergått'åm; Det e fer godt (bra) fer'åm Side 105 av 708 adj hs adj mpl v adj Heimbrøggi ol'... fergæLi fergångskånnå ferihomo feril mat ferinn feripænga ferkjila (ferrkjila) ferkjile sæ ferkveining ferkveining ferlarium ferlarium ferleddi ferlekt (ferrlekt) feroindringsstol ferpinna ferplaintningslæra ferr ferr eit steill! ferr mån ferr nåkkå ferr å byinn med Heimbrygga ord... for galt, for ille, ikke til å utstå, ikke til å leve med, synd, fælt; fer my tå det gode, reingæli (fergongskånnå) husmor i selskap (bryllup ol.) bli det fergæli, fløtte æ længer sør. Det va da fergæli. E det nå å gjørrå med det? Det e førstedama i eit sælskap, vertsfrua - makker te kjøgemestern, Sjå 'sjølfølk' trur nok at det å vårrå 'ferihomo', 'ferihoms' eiller 'ferilesp' faktisk e eit samfuinnsfenomen, uansjett om vi like det eiller itj. Kvar sin løst! sor f s sor m s ødelagt, råtna, surna mat, mat som e ferri-il før feriepenger oppskaket/oppskaka, oppskjørta, oppåsså, stressa, satt ut; også 'ferkila' forkile seg, sette seg fast. Vess du ferkjile litjkar'n i glidelåsen, gjær det ondt! forvikling feril mat e mat som hi firri ille med - og som e ferferri/ferfirri hs m leven, bråk, ståhei (Hemne) 1. falari; stort og vidt klede (Roan). Brukes om klesmundur, kleshabitt. Ei spesiell regle i den forbindelse: «De e rokk fer rokk og ring fer ring heile rauva ikring» (rokk fer rokk betyr lag for lag) Jenstad: 'ferlarium' må oppfattas som variant av 'falari'. Sjå nedafer Ætti T. E. Jenstad: ferlarium vart særle brukt om klær. Spesielt om kolles kvinnjan gjekk kledt. Det var ikke fint at f. eks. kjolen hang nedom kåpa eiller at en bluse hang nedom jakken. Hvis nån gjekk slik vart det sagt at det var fleire ferlarium(a) oppover. ('fergatringa') Sjå 'oinnele falarium'. sår 'ferlarium' uinner æksæmpel heterofilt gifte som lever ut skjulte seksuelle lyster i feriene når de reiser på jente-, gutteturer itj sløs bort aill feripængan på tuillno da, kjp sprit fer ailt! E du ferkjila e du oppskaka, rætt ut sagt skikkele oppi'e! «Dæven, no ska æ bærre ha knappa i bokssmekken, sa kaill'n, hain ha ødelagt slepse sett i glidelåsen i jakken.» (S. O. Letnes) hs adj s prep sam mpl s hs adj hs adj s perfektum partisipp - om tid: liden, gått (for lenge sidan) - «Kjem frå *forlide*: forelda uttrøkk, frå mnty. vorliden - om tid: svinne hen. tid som har svunnet hen, av forlide. «De e itjnå ti ferleddi' "Vinteren var forleden, og svunden den korte vaar" (Welhaven). "Dæ æ = «"Det e einda ijt fer seint» (N. Slapgård) ingo'l ti forlie": de æ enno go ti te de som ska gjørrøst. - Jfr. *forleden* om dag som er gått.» (A. Sæteren) enig om noe, forlikt om noe) dæm va vænna og godt ferlekt barneleik sett på feroindringsstol forgjeves ferplantningslæra, soga om bia og blomen ferplaintningslæra kailles også soga om bia og blomen for det e ferr, æ bli med på det! For et stell!: dårlige greier! Vansteill! Ferr eit steill politikeran kainn finnj på! Vainnsteill! med overlegg, med vilje hain e iskaild og gjær ailt ferr mån for noe: ka e det ferrslag? e det godt ferr nåkkå? til å begynne med ferr å byinn med så trur æ at du bør slut å røyk! Side 106 av 708 kp n s n s tpe adj hs bvl adj naf m sam hs n m adj s s s s adj Heimbrøggi ol'... ferraindra ferrainnra ferrfers forandret forandret går til grunne, tar skade ferrfjamsa ferrfårrå overrasket, fortulla, forvirra, satt ut av spill forfalle, ta skade, gå til grunne, av 'forfarast' ferrfårrås ferrgjørrå sæ ferrgæli ferri ferri åt ferri/ferre ferrkila ferrkveina ferrkveina ferrlekt ferrlåvvå forfalle, ta skade, gå til grunne, av 'forfarast' gjøre feil/gjørrå feil for galt, synd: før, tidligere enn (prep og konj) fart fram, gjort slik at…; firri åt dratt: har firri forstyrret person, nervøs noe i vegen noe i vegen enig om noe forlovet ferrmels ferrpinna ferrplektanes ferrskåna ferrsvårrå ferrsænka akutt sykelig tilfelle vanskelig, umulig forpliktende forskånet forsvare forsinket/forsinka; det å vårå ferrsænka, av sinke,; trenere du e ailltid fersænka, din trægost! Toget e så fersænka at æ lik godt kain gå! ferrsænkels ferrtæranes ferruinndringsstol forsinkelse; forargelig barneleik vi e vant te fersænkelsa, vi, sa trægosten! ferrvailt ta vare på, i dag sjøtte æ'tj pæng: ferrvarsel ferrvænt ferråsså sæ fersekringspolis' ferskjæL (ferskjær) du ferrvailte pængan bra, du … Pæng e det einast fattigfølk hi nok tå! Fattigfolk er itj så sparsom som dæm som e rik. forvarsel, vardøger bortskjemt, perp part av 'forvende'/skjemme bort «Du e så ferrvænt at æ skjæmmes!» ta i for mye forsikringspolise det e lurt å ha fersekringspolisen i orden dersom det skjer nå' forskjell; Ka e fersjæl'n på e'n fæmmkroner og ein tiøring? Svare va logisk nok 4,90. Men ingen tænkt på det, aill svart at fæmmer'n e stør einn tiøringen... Heimbrygga ord... du har ferrainnra dæ my i det siste, e du fresk? du e så ferraindra! Har du kløppt dæ? «Ta de med ro - de e itjnå som ferrfers», brukt 'a svigermor å sei når skoill trøst eiller stress ned nån... æ følt mæ ferfjamsa, ja rætt ut sagt tatt på sænga! Maten skjæmmes /surnes… Æ skjæmmes vess mat'n står så læng at'n ferrfers! husan ferrfers vess det ingen som bur i dæm. Sjå over det va da fergæli. e det nå å gjørråmed det? det vilj æ sjå ferri æ trur det «Kolles hi du ferri åt fer å sjå ut son?» «Æ bærre ramla og slo mæ!» dæm va vænna og godt ferrlekt På 30-talet da det va stor arbeidsledighet og armod, va det vanle at følk gjekk ferrlåvvå i mang, mang år før dæm gifta sæ. adj adj hs v hs adj hs v hs hs v v adj hs hs vp vp sam adj adj hs sor s m sett på feroindringsstol Side 107 av 708 v hs hs hs sam m v v adj v s m s Heimbrøggi ol'... ferskjæL på forskjell på; noe som adskiller ferskjæLa ferskråttå ferskråvvå sæ forskjeller, ulikheter i leveforhold, kvalitet, smak - og alt det andre som skiller mennesker, begrep og ting frå hverandre skremt/skræmt love mer enn du kan stå for/holde ferslag ferslag fersmedele for noe: forslag skjendig, skammelig, nedverdigende fersmådd ferstæmmanes veiet og funnet for lett; avslått, vraket forstemmende stemning; bedrøvelig, bedrøvende, begredelig, deprimerende, dystert, ensomt, fatalt, gledesløst, kummerlig, leit, lugubert, melankolsk, mistrøstig, nedslående, negativt, nostalgisk, sorgfullt, stusslig, sørgelig, sørgmodig, trist, vemodig, vond, ynkelig… ferstærkningsord (ferstærskningsord) ferstærskningsoL ferstørerrelsesglas ferståsæpåar fersyn fersyne mæ! fersynt Heimbrygga ord... «Det e ferskjæl på å vårrå ein 'atlet'», og å «ha atlet». Bæstemor sa det. Ho va fødd i 1874. Og ho va trønder» (W. Roel) vi aildersferskjæL, dialæktferskjæL, gradsferskjæL, klasseferskjæl, kvalitetsferskjæL, levekårsferskjæl, meiningsferskjæL, prisferskjæL, smaksferskjæL, tidsferskjæL… hs m s m s Det kain vårrå lett å ferskråvvå sæ og låvvå meir einn ein kain stå fer/hoild! Mang politikera e flenk te det! ka e det ferrslag? Det e fersmedele (skammele, nedverdiganes...) og bli fersmådd (veid og fynnji fer lett) æ e vraka, avsli, veid og finnji fer lett. det e mang oL som meir eiller minnjer dække 'ferstæmmanes': Vess du synes at ailt e bedrøvele, bedrøvanes, begredele, deprimeranes, dystert, ensomt, fertredle, gledeslaust, kummerle, leit, lugubert, melankolsk, mestrøstig, nedslåanes, sorgfylltj, stussele, sørgele, sørgmodig, trist, vemodig, vondt og ækkelt, e du kanskje litte nedstæmt og nedferr, og har rætt te å føl dæ ynkele/ønkele! husji bra/ fint/støgt, kjøLig, mailli, frøktele fin, rå-bra, rå-fin, rå-tøff, søye/søyi, gør-/gørr-fin/-bra/-smart, reine gæli bra, stygg-bra/-pen/-fin/smart, utulein ensom, voildele bra…. forsterkningsord; svært, heilt, mye; besætt… bætterdø, bættere, fole… sjå meir uinner æksæmpel. forstørrelsesglas,lupe, optisk instrument til å gjøre tekst Vess du plages med å finnj ferstørrelsesglasset på «smarttelefon' eiller og bilder større; lup', breinnlup'. På nynorsk 'aukeglas' iPhone, bør du logg inn på Facebook med Safari. «Vi lekt my med ferstørelsesglas i friminuttjan på barneskolen, breinnt in navn i trebita og og fekk my te å ta fyr… foståsegpåer' ( etter sv.; av forstå seg på) person som tror Ferståsæpåeranpåstår å ferstå det mæste, og oppføre som nån bedrevitera han eller hun er sakkyndig som veit og kain ailt. utruste, sørge for, som oppfordring: ta til dere; fersyn Hæren fersyne mænneskan med organisert mord. dåkk! - med mat og drekke! sannelig! Jammen; Eg. ein gammel «besvergelse» eiller eit Substantivet «forsyn» betyr ein høgar makt eiller guddom som passe på ås. ønske om at Gud må ta vare på meg, passe på meg: Fersyne mæ ta! Hæren ta! kanskje ein omskrivning tå 'Herren ta vare på 'Herren ta vare på meg!' meg!'). Sjå 'kraftutrøkk'. mætt, fåt nok mat - også overført; tå ein eiller ainna ting Du e æ fersynt, ja! Greie du ingenteng meir? Æ e fersynt! Orsk'itj dæ meir! hs v n adj hs adj hs adj spr adj forsterkende ord; hussji bra! Side 108 av 708 spr vku n s sor m s hs v hs adj hs adj Heimbrøggi ol'... fersægjort fertuilla fertulla fertæl fertånnå rømmgraut feruindringsstol feruten fervækslingsoL fervændt fervænt) ferælska feråsså sæ fesk fesk (fe:sk) feskagn feskarsnør feskartaug (fesktaug) feskartaum feskartrø feskbætt fesken sto iNNi mel'n fesken vake fesklaus' (fekslausa) fesklin' (feskli:n) fesksneill fesksnik fesksnik fesksnør fesksnørdopp (fesksnørdupp, feskdopp, feskdupp) Heimbrygga ord... forseggjort (forsægjort), grundig, gjennomtenkt, omtenksomt gjort, laga med omhu og med flid det denne va meirsom litte fersægjort; det va gruindig og gjænnom-tænkt utført arbeid/laga. Duken va fersægjort/gjort med flid ute av balanse, forfjamsa, ute av balanse, forfjamsa, fortelle vanlig graut med tynn hinne rømmegrøt oppå barneleik foruten jf norr fyrútan 'utenfor' homonym (fra gresk homoios = «identisk» og onoma = «navn»), ord som uttales eller skrives likt, bortskjemt forelsket, sjå 'vårrå hev ti nån' ta i for mye - 'ferråsså sæ' fisk, virveldyr som lever i vann og ånder med gjeller fiske - etter fisk lokkemat te fesking; mark, flue, blåskjell fiskesnøre; fesksnør, taum (gjern tå tå bjønntråd) fiskesnøre; fiskesnor fiskesnøre; fiskesnor, fortaum hjemmelaget fiskestang av older, bambus o.l. fisken biter; fisken sto i fiskemelen. "Hainn står i stim på melbakken,"sa vi. (P. O. Molberg) fisken våker, sjå 'våkkå' fiskeløse, lite vann, tjern som det påstås ikke er noe fisk i sjå 'ubalangsert' sjå 'ubalangsert' Kain du fertæl mæ line; fiskeline, langt fiskesnøre med mange angler fiskesnelle 1. fiskereiskap med mange angla, særle for uer 2. greinkløft til å henge fisk på, fiskehonk fiskesnøre (av fisk og snare -noe som snor seg) kork, duppe på fiskesnøret som ligger i vannet og vipper/dupper rolig fram og tilbake sett på feruindringsstol det va fæm stytja feruten mæ men har ulikt opphav og ulik betydning. Fordi de lett blandes sammen kalles de også fervækslingsoL. færvendte unga e nå dritt, fervændte gammelkaille e vær! Æ e heilt fergappi, ja oppover øran ferælska i dæ! i Verdal'n feråssån sæ når ein tar i ferr my. Eta fesk ferr å hold dæ fresk! Æ ska ut i ælva å fesk i kveill. Får du nå fesk? bruke du marsk som feskagn? Har du eit feskarsnør og ei feskstång kainnn du fesk feskartaum og fesktaum e veL bra det såmmå Vi te me trøa å går å feske fesken bit i kveild, det e feskbætt! "Hainn står i stim på melbakken,"sa vi da vi feska rør på melbakken utpå høsten. Sjå meir uinner æksæmpel. fesken vake godt ikveild. Hiv ut snøret! «Æ trur nok at mang fesklausa e fuill tå fesk, men kjeintfølk e meir reidd fer at ainner følk ska kåmmå å fesk opp fesken «dæmmes!» Ei fesklin brukes te linfeske. Æ likt ABU-sneilla mi godt, lett å bruk! også fisksnik, også 'fesksuL' også fisksnik -laga tå bjørsk… bjørsksnik, sjå 'fesksuL' du må ha tjokt fesksnør når du ska fesk storfesk. (feskdoppa) fesksnørdoppa legg role i vatnet og doppe fram og tebake. Når du får napp, våkne a te! Det gjær kanskje dein som heill ti feskstanga òg! Side 109 av 708 ay hs hs hs mfd bvl spr hs hs hs mfd hs fjb vku vku vku fjf fjb adj adj v m s prep n m n n n m f n v adj adj v s v s s s s s v hs v fjf s naf f s ay vku vku vku vku f f m m n s s s s s vku f s Heimbrøggi ol'... feskstång fesksuL fesksø fesktrø fiskestang; 'fesktrø' eiller 'feskstång' laga tå ein trekjæpp, laga tå bambus, i glassfiber… greinkløft til å henge fisk på, fiskehonk fiskekraft, fiskesjy. veske fra avkok av fisk hjemmelaget fiskestang av older, rogn, feskvaill/feskvald feskver (feskvêr) fiskevald bra vær til å fiske i; son at fesken bit, e villig fessiballj fessj - fessjen fessje fetling fetling fetling fett fett røyksopp fisk (Røros-traktene) fiske(Røros-traktene) 1. skinn av fot eller legg på dyr 2. ytre, mindre verdifull kant på skinn 3. utkant av bygd, jordstykke e l 1. vagina; 'fitte' (kjønnsorganet til kvinner) 2. skjellsord om ei dame som en misliker, fra vagina; 'fitte' (kjønns-organet til kvinner) kvinnelig person ein misliker kraftuttrykk om ei dame ein ikke liker ein mannsperson en liker dårlig skjellord om ei dame som en misliker, fra vagina; 'fitte' (kjønns-organet til kvinner) skjellsord, kraftuttrykk nordlys feig, redd av seg, gno 'feigr' - 'nær døden, dødsviet' fetthøn' fett-kjærring fettkuk fettlæms fettoter fevillj fƐg fichli og bachli fijnnes itj mæst fiksfaks (fiksfakseri) Heimbrygga ord... «Æ har hatt mang feskstængi - sjøllaga tå ei tregrein - og mang hi moderne bambusstænger eiller lange og dyre laga tå glasfiber. sjå 'suL' fjb f s vku mfd f n s s vku f s naf n s naf n s blm fjf hs m m s v v Ei støgt nån fer nå heilt naturle. (sjå 'å fette') Du oppføre dæ som ei fett som skuilla virri tvangspula med slapp peis! ana f s sor f s hu fetthøna den like æ itj! sor sor sor f m m s s s sor f s sor naf m s adj fesktrø' og 'feskstång' e det såmmå. Muligens sei også nån fesktrå om bambusstænger også. Det e mang feskvaill oppover Verdalselva. i dag e det feskver, så nu bit fesken. Dein som itj får fesk i dag e itj nån feskar, mein ein tørfesk! fessibaill'n' bli også kailt fer 'fissopp' æ fekk ein stor fessj hoill fred, din fettkuk! Det e vel itj fint akkurat å kaill lærerinnja eiller ainna kvinnjfølk fer «di jævla fettlæms!» Du skuilla virri tvangspula med slapp pikk! Sjå 'oter' uinner æksæmpel Tysk: feig = ; ängtlich, furchtsam, kleinmütig, faul", også dem Tode geweiht. en artig omskriving av 'feklat' og 'abakle' - noe som er vanskelig å få til, ligger vanskelig til, arbeid som krever trening… det e fichli å bachli om å få te vanskelige musikkoverganga! Ja, ein kain fekkel my og det fisjlas (stokke sæ) nok fer ås flæstan før ein får te musikkstykka - som e eit par hakk ænklar ein dæm Bach skreiv! nesten ( finnes nesten ikke) fiksfakseri, l.ty. av fikfakken 'drive gjøn') knep, fiksfakserier, fikse, smarte ting; men kanskje mæst 'dikkedara' og 'dillj-dallj'? fijnnes itj mæst nå tå det, det va før i tia det… Vess det e my fiksfaks med nå, e det oft my dikkedara og unødveindige formaliteta og ailt bli unødi vanskele å få-te. «Det e bestaindig my fiksfaks med dæ. Kain du'tj gjørrå det henne nu først, uten meir fiksfakseri og dikkedara?» Side 110 av 708 hs adj hs adj hs adj hs n s Heimbrøggi ol'... fil fjell. Fil om fjell: fil' sag filifilljrivar file sag tendens, tilbøyelighet til, abnorm interesse for. filleriver (brukt på spinnerier, maskin til å rive opp stikkede klær, matter…) sjå 'stekkatæppen' 1. filme, 2. overført; late som, gjøre seg til; Gi dæ med dein filminga! Sjå 'å film' narreting, ord du bruker for å narre ferskinginger på en arbeidsplass med - også for narre barn med avfall etter metallslip fr filou 'lommetyv', lur skjelm, skøyer, luring, sjå 'farskstaur', 'filuri' filming filolje filspon filur fin finbrød fingerbreidd fingerbreiddja fingerklå fingernavnan fingernæmm fingertupp fingre fingåing forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'fin' foran eit substantiv for å slå sammen til ett ord!) hvetemelsbrød; kveitmjølsbrød, kveitmjølskak, finkak', 'kvetkaku', 'hushoildningsbrød', 'hushoildningskak', 'kjøpakak' fingerbredde brukt som mål fingerbredden brukt som mål person som fingrer med/på alt navn på fengran: tommeltott, slikkepott, … flink med fingrene fingerspiss fikle, pusle, tjone med, holde på med byfenomen: spasertur - gjerne på søndager der de litt bedrestilte byfolket gikk og viste seg fram og solte seg litt i glansen av egen besteborgerlykke… Sjå 'spassertur' finhendt finj/fenj finkak flink med hendene før enn finkake, kaffebrød - ikke brød (gropkak!) finlætt finmelli ansiktspen, fint ansikt finmalt (om mel, kaffe…) Heimbrygga ord... «Allj trønderan hi vel kjørdd E 6 å sjett Færborsfile på Skatval?» (A. Langfjæran). Sjå 'bil' som bjelle. Saga e så sløv at æ må fil' saga først. sjå 'fila sæger' u. æks. Sufikset 'fili-' har vi i ord som bibliofili, homofili, nekrofili ein filljrivar vart brukt te å produser 'sjoddy' (resirkulert garn) som vart brukt i lærvlabba, tæppen, vattæppen, madrassa... Når ein dætt å sle sæ å filme at ein hi så ondt at'n kainn tru at hainn omtrent hi sli ihjel sæ! Det va itj straffar, det e bærre filming me'n! Sjå også 'høLbænkarn', 'sengnåvvår', 'rau og grønn overledning', 'brukt kaviar', 'øyemål' Sjå 'jarnspon' og 'kvæss sag' uinner æksæmpel du e nu mæ ein oinnerle filur. Trur nok at oLet har litt ber valør einn lommetjuv på trøndersk; meir artikar, skøyar, blåsar, gauder, 'farskstaur' naf n s ay hs m v s vku m s hs v no m s met n s sor m adj finbil'n, finboksa, finklean, finsko'n, finstasen, finstua, finvéret… Hushoildningskak med karve va skikkele godt. Finbrød e itj så sunnt som gropkak, men æ foretrække det istan fer Ingers rugbrød - som kainn brukes som gruinnmurstein. æ brukt fingerbreidda som mål, itj heilt eksakt men, det fungert! s mfd n s mvl mvl m m s … langemann, gullebrand og lille petter spellemann… ka e det du sett å fingre med? På syinndåggån gjekk byfølket og visst sæ fram - gjærn med fine klea, hatt, og stokk, og paraply eiller parasoll. Dæm va ut å fingjekk i det fine søndagsveret i går. Eillers e det vel mæst slut på fingåing nu fer tida, nu går følk i træningsdress ogbruke vandrestava. finkak e skoffkak, formkak, sjokoladekak etc. E du matin må du ha kak, e du kaffetørst e det fint å ha finkak attåt. smånætt dame med strutteskjørt å hårsløyf, ja finlætt! æ sku gjern hatt finmelli kokkaffe Side 111 av 708 ay v v hs v hs adj mfd hs ay f adj adj adj Heimbrøggi ol'... finn åt (finnj åt) finner-flu finnj finnjkaill finnjsko finnskjægg finntøykj finsk finsko finspæLt irettesette, straffe, korrigere, sjå Ivar Aasen, 1873: ««Aatfinning, f. Dadel, Spot; Lyst til at udpege Feilene ved en Ting. Isl. atfinning. aatfinnsam, adj. dadlesyg, tilbøielig til at laste og spotte…» innpåslitende flue finne, finn, fant, funnet same skaller, også betegnelse på fottøy av bjørkenever myrgras (mardus stricta), samekvinne tørt gress på rot??? finskoa; va så fin at dæm næsten ailder vart brukt feinn dæm nærmest va fer små! finspilte; Både ein fiolinspæller og ein fotbaill-spællar kain driv med finspælling på høgt artistisk nivå finver (finvêr) fir (fi:r) fir (fi:r) fir og åteti fint vær senke ned , låre, gi etter (i diskusjon, om tau) tallet fire fire og åtti (84) i Danmark: 4 og fjærs (firogfirs) firafotan overført: liggende på alle fire å krabbe firafotom fire merker smør firhøling firkaint firkainta firkanti firri tå veia firriåt (firri-åt) fis fis krabbe, krabbe på firafotom; firafotåm = 1 kg knapp med fire hull firkant firkantet firkantet bilulykke; kjørt av veien fart fram; steillt-sæ åt, også ferriåt (ferri-åt) 1. fjert,(norr físs) (lydløs) utgående tarmgass 2, fjert av en mann som har mæst bærre lauskrut fisbein haleben Heimbrygga ord... « Bynesordboka sei: Finnj åt = klandre. Ætte å ha konferert med modern (89) va vi enig om at "å finnj åt nånn" gjern koinnj vårrå å orættmæssig gi nånn skyillja. Nere i sLækt med "å legg ætte". Ane et snæv mobbing. Lærarn fainnj åt'n OLa, men deinn hær gången va det nånn ainnjan som ha knust ruta. Lærarn ha det med å legg ætte'n OLa.» (O. Røstum) finn, finn, fann, hi fynnji finnene på Finnskogene laga finnsko/finnjsko i eilder tid seigt gras som ljåen bit dårlig på æ hadd blanke gåbortkalosja, fer å ha utom finskon. Sjå 'småsko' , 'spasersko' og 'tøysko' Ka som æ bæst og mæst finslepent, e vanskele og sei. Arve Tellefsen har både storspælLt og finspælt my, Odd Iversen også! Sjå 'vårrå finspæLt tå sæ' kain du fir ned tauet ein hælvmeter? det e bra vaksint å bli fir og åteti! Foreløpig bli æ mæst bærre stikki og åtetti, æ, sa fjellfeskar'n! æ ramla på gølvet og vart liggan på firafotan (vartt leggan på firafotåm) æ legg på firafotom å krabbe æ vijll ha to merker smør sjå såmmå oppslagsoLet uinner æksæmpel kolles hi du firri-åt fer å bliså møkkråt i klea! «Slut å fis, din fis!» ein som bles sæ opp, men når det kjæm te stykke itj har så my å kommå med, ein tusling, pusling... Side 112 av 708 hs ins hs sor kp tpl sor v f m m n f s v s s s s s kp mpl adj hs adj naf hs tlo n s v tlo hs hs mvl adj n v v trm hs ana m s sor m s Heimbrøggi ol'... fisbeinet fisbli (fisblid) fiseltur fisfernæm fisfin fisfoill (fisfuill) fisin (fi:sin) fisj (fisjen) fispip (fi:s-pi:p) fispong (fi:s-pong) fisreng fissiltut fissisopp (fissisåpp) fissisopp (fissisåpp) fissje fissjekt fissji plass fissopp (fissåpp) fjahljles fjakk fjakkas fjakkmakar fjastre fjellryp Fjellsjøhedning fjellsko fjér fjér Heimbrygga ord... halebeinet smørblid, overdrevent blid sladrehank tertefin (som Fletttfrid) fra ty.'som bør tas før andre' (das) nehme ich vorher… fisefin,tertefin, tilgjort fin, tilgjort betydningsfull, tilgjort, verdifull; «æ e fra Hjæmmdal og arbeide på Ranhjæmm.» oppblåst mave, full av luft; fisetrengt; Mang måta å sei det på (og vanskele å skriv): pysete, redd, engstelig av seg; talsjåt fisk, fesken, fesjen, feskja en teiting svekling, også om en som fiser mye. fisring (spinxter ani (latin) luring, lurifaks, sladrehank 1. røyksopp 2. skjellsord (sjå 'fissopp') fiske 1. beste tiden for å få mye fisk: fissjekt e akkorat da det e likast tia fer å få myttjy fesk. Også brukt om 2. utstyret garnet) eiller fesken du bruke som åte/feske med. (Hitraområdet). der det er mye fisk, sjå fissjekt reddhare, reiddhårrå, Sjå 'reiddhoinn' fjasle, el fjatle, pusle (I), fomle, 2 vimse, trippe vandre, reke, ferdes, bevege seg urolig (av flagre), sjå 'flakk' ikke til å stole på/ upålitelig person, driver med småting ei som driv med fjas: tøys, skjemt; flørting fjellrype (hønsefuggel; slekten lagopus) ubestemmelig skjellsord fjellsko fjær fjære, gi etter e du fisbli, e du smørbli, det vilj sei overdrevent bli. hu e e ailltid så tegjort fin, betydningsfuill og sjølferstått verdfuill., sjå fisfin sett du å fis og smile og læss som ingenting, da e du vel fisfin, i aill faill der og da. sjå 'vårrå finspæLt tå sæ' Nån sei at dæm e fistrængt, fistrøngt, prompfuill, vindjfuill, eiller vinndjfoill når dæm går åesmåfyle / slæppe litenåfis (smygartåeiller du e 'fisin' du ein type som ein e reidd ængstele dæ.skråppaskjit). Nån e nok både fisin og fisfin og tørs ijtt å gå på eitt utedo eingong! « sei du fisjen farmor, æ sei fesken æ.» (I. M. Hanssen) kjem fra : fisle – logre, smiske, jatte, sladre ka e det du sei, din fissopp! dæm sei å fissje på Røros Og det e vesst nok nætt førri det bLi foillmån. «Gammelkalljan meint det vart fissji i fjer kvarsjteri, dvs. når månin auka frå hælv te follj.» (J. E. Langfjæran) Ein fissji plass' betyr ein god feskplass.ein plass der du får my fesk. Sjå 'reiddhårrå' Sjå 'det fisjles fer mæ' å fjakk e det såmmå som å fårrå ruindt omkring. Fer du å fjakke? Reise omkring... (Øvre Verdal) itj te å stol på/ upålitele ka e det tujlle med, fjastre! Sjå 'fjåttåtre' Sjå meir uinner 'hedning' det e ferrnuftig å gå med fjellsko i fjellet det vart ei fjér i hatten te mæ, dæ. det vektiast e at sænga fjere godt... Side 113 av 708 hs adj adj hs adj hs adj hs adj hs adj dyr mpl sor m sor m ana m sor m blm m sor m fjf s s s s s s v s naf m s m adj v v fjf sor hs hs hs sor sor orn sor kp adj m f f m m f s s s s s s v Heimbrøggi ol'... fjettra fjol fjol`vinter fjomp fjompnisse fjon fjon Fjordlandmat fjortendåggå fjun fjun fjurru fjusk fjuske fjuskåt fjuskåtkaill fjuskåtkjærring fjælg fjæra sjø i kamforet fjært fjært fjært fjærtulf Fjæsboka fjøld fjølg Heimbrygga ord... (bli fjettra) bli paralysert fjord forrige vinter/førri vijnter tufs, fjollete,, tykk, stiv og klossete person fjompenisse, vriompeis og tufs 1. fjon, snøfnugg 2. liten skjeggvekst; hain hi bære fjonet på hokkoa ferdigmat fra Fjordland, gjøres klar ved å steikes, varmes i komfyr eller i mokrobølgeovnen fjortendager, sjå 'sju fjortadåggå' dårlig skjeggvekst, babyhår, pubertetsbart fjon, snøfnugg fjære (motsatt: ebbe) fusk, juks/juks fuske, jukse (på eksamen) fjuskete, slurvete, person fjuskete, slurvete mannfolk ka e det du sei, din fjomp! slut å oppfør dæ som ein fjompniss det snødd bærra nån fjona/fjuni dæm føsst skjæggstubban te ein gutvott e mæst bærre fjon Fjordlandmaten e stort sett godt og hi reidda mang ein ongkar frå dårleste kosthoillet. det buke å gå ca fjortendåggå meillom kvar gång hain kjæm. fjun e tile bartvækst ferr fjortisa det hadd gjort sæ med nån fjuni no før jul! det æ bærre fjusk, joks og fainteri med dæ følkan der, trur æ! hain vart tatt ferr å fjusk på eksamen, skammele sei nu æ! dæm e veL bærre slurvåt, fjuskåtkjærringan det finnjes nån slarska, slurva og fjuskåtkailla på arbe, æ ingen tå dæm! sor sor naf ana m m n n s s s s s mfd m s tpe hs naf naf m n n f n s s hs s v adj s sor m s m adj adj fjuskete, slurvete kvinnfolk stelt, pynta, flidd, rydde (i huset), av å fjelge tomt i lommeboka; du er blakk, mangler penger, raka fant. I Norge e det nok 'sprængflo' i kamforet fer dæm flæstan - hvertfaill i værdenssammenhæng. det finnjes mang fjuskåtkailla, vilj æ mein æ e nyvaska og fjælg, sjå 'ofjælg' «Du e bra pænglæns vess det e fjæra sjø i kamforet.» og «Det e eit dårle tægn dersom tægneboga e blank…» sor hs 1. fjert, fis, promp. Sjå meir u. æks. 2. skjellsord; om ein person som kanskje e litte tøff tå sæ og 'karravoLin', men egentle e ein ubetydele liten null, ein dott, som en fis i ein fraukjeillar… fjerte, fise, prompe; skråppskjit, fyyl (fy:l) fjertulf' - en som sitter mye og småfjerter, fiser Facebook Slæpp du ein fjært på Carl Johan, tordne det over heile lainnet! hain e oft stor i ord og det stinke oft fælt tå oppførsla hains, men egentle e'n kunj ein ubetydele liten fjært, ein liten fis som vi bærre vefte bort. hs m s sor m s hs sor m v s dai m s hs m s en flokk, ein flokki (norr fjǫld), mengde, hop… 1. fjålg: tallrik, mange, mannssterk; vi kain bli fjølg vess heile faimiljen samlast; ja styggmang, ein heil skokk sjå ein 'fjært' uinner æksæmpel Slut å fis son, din fjærtulf! Sjå propphoinn' Fjæsboka e mæst eit datasystem vi brukeran har lite innjflytels på, men det får vi låvvå med, prisgjitt som vi e sånndre gratisprogram heile følda va på plass Dæm va fjølg. My følk i gata, en heil fjøldi. Det e fjølgt i lokalet. / Det kain vårrå fjølgt i gatåm. / Blåbera va itj så stor, men hu va fjølg. Sjå 'toeina' (motsatt tå fjølg) og 'fåmeinnt'. På Sunnmøre betyr fjølg 'varm'. Side 114 av 708 hs hs adj adj Heimbrøggi ol'... fjølg fjørdi (vårrå fjørdi) fjøsklea fjøsknakk fjøsløkt fjøslåndaurn fjøsnakkmygg fjøsrøktar fjåg fjålg fjång fjåsin fjåstre fjåsåt fjått fjåttåt fjåttåtre flabb flabb flabben flabbhys (flabbhyys) flabbåt fLagd flagd fLagd fLagda Heimbrygga ord... 2. bra, fin og flott, Sør-Trøndelag ? (sjå 'fjælg') mange (fjølg), ein heil fjøLdi, gamle klær som ble brukt under fjøsarbeidet fjøskrakk, melkkrakk, fjøsstol - med eitt, tre eiller fire bein. Det finnjes fjøsknakka med kun en fot óg Det va no ein fjølg bil du ha. Dæm ha det fjørt (fjølgt) i lag. det e fjørdi i lokalet/det kain vårrå fjørdi i lokalet. få tå dæ fjøsklean og bli med på by'n! – som du speinne fast poinn rævva, te bruk ved melking i fjøset. Før i tida satt dæm på ein fjøsnakk når dæm melka kjyr'n. Sjå 'skammel' fjøslykt, parafinlampe fjøslåndøra stankelbein, ein slags mygg med lange føtter fjøsrøkter, en som passer/steller/røkter dyra frisk, fyrrig fjølg: tallrik, mange, mannsterk fjong (fr fion), fin og fjong, flott, fiks, sveisen, elegant i klesveien ei som driv med fjås: slarv, vas, lausprat ei som driv med fjås: slarv, vas, lausprat fjasete, tullete, tøysete fjott, person som det er lite og ingenting ved, ein dott, eit mehe, ein godfjott eit tuillhau, ein stakkar fjollete, fjasete, dumt fjøsløkta hæng veL mæst bærre som pyntj i dag. kårakaill'n stod i fjøslåndaurn da æ gjekk ferrbi Sjå 'langbein' fjøsrøkteran røkte dyra, storbonden røkte gåln sin, æ røkte språket. æ vart tankefuill og fjåg (Hans Rotmo) Dæm si 'fjålg' fleir plassa i Namdalen. Sjå 'fjølg' Stas å ha ein fin og fjång kjole! Trivele å vårrå fjång på håret og i klesvei'n vess du ska på fæst… Du e så fjåsin. ti stijll, dett fjåstre! fjotten e oft ein usjølvsteindi, viljesvak og naiv person, ja kanskje eit mehe, ein dott og ein dust, ein godfjott! de e beint og reint fjåttåt! Æ får fnatt og fnuttu tå ailt det dumme fjollåtfjåtteriet på TV! fjollete, fjasete, dumt kvinnfolk; fjåttåttre, fjastre, tøvfett. Æ får fnatt og fnuttu tå ailt det dumme fjollåt fjåtteriet dett, dett fjåttåtre! Broren te fjåttåtreet e kanskje fjaskaill'n. 1. av flabb, ty, bred dyrekjeft, gap; , kjæft, snute nedsettende om mænneskemuinna. Sjå 'få sæ ein på flabben' 2. av flabb; skjellsord: flåkjeft, hoven, nesevis pers. Holl kjæft din flabb! (breiflabb) av flabb, munnen, kjeften, tygga E du'tj stillj nu, så får du dæ ein over flabben! av flabb; skjellsord: flåkjeft, hoven, nesevis person; Flabbhysa e sekkert i i slækt med breiflabben og aill ainner flåkjæfta og blainning tå breiflabb og hys; ei skravvelkjærring breikjæfta skravvelbøtta flabbete; oppkjæftig, flåkjefta, gapåt, storkjæfta, breflabbåt!... Bli du kailt fer ein 'Breiflabbåt breiflabb'! e du sekkert bra storkjæfta hvertfaill i overført betydning. På nynorsk også feit, og uformelig. 1. flagge 2. Overført; rødme; Ha nu flagde du! et flagg; Ei flaggstang uten flagd, fy! flagga (fortid) Vi flagde fer 17. mai! Vart arga hvis en viste interesse (ved å rødme) for en fin gut f.eks... Det e støggt når flagda mangle på flaggstængern. Vi flagda fer 17. mai i går. Side 115 av 708 hs hs kp npl adj v s møi m s vku f s abb mbf s ins f s hs v hs adj hs adj hs adj hs sor hs f adj m adj sor m s hs sor adj n s ana m sor m ana mbf s s s sor s f hs adj sam hs vku sam v v s v n Heimbrøggi ol'... fLak flakariv flak (isflak) ei stor landbruksrive. sleperive: slæpriv, Sjå 'hjulriv' flak, flake, flak, flakan (flækern) hestan drog flakariva når vi hersa. vi kjørt høye i donga atmed hersan. fLakk (flakkas) vandre, reke, ferdes, bevege seg urolig (av flagre), sjå 'fjakk' skaller av (meste fargen på malinga…) flakkende blikk; urolig, unnvikende blikk miste fargen/mest fargen i stand til å gå lett og bra (det motsatte tå 'ofaLi'). Sjå 'e på fotan', 'gångfør' og 'falaug' hain flakke omkreng i bøgda og ingen veit heilt ka hain heill på med. fLakk tå fLakkanes blekk fLakke tå fLakkfør flakne tå flakne tå flakriv flaksan flaksanes flammaband flangrin flangrin flannerhø´n flar flar flar flarhøn flarin flaråt flasken flasser flat' flatbøgding flathøgst flatspuddu fLatsæng Heimbrygga ord... skaller av skaller av/skalle tå (meste malinga…) ei stor landbruksrive. sleperive: slæpriv flaksende; flaksende vevd band av ullgarn kvinne lett på tråden kvinne lett på tråden kvinne som skifter kavaler ofte fjas, vimsing noe tynt, f.eks gammalt, utslitt tøy være ekkel, hunden flare vimsete, fjasete kjærring vimsete, fjasete det å være ekkel bredsiden av planke eller sten løser seg opp i flak flate (slette) flatbygding' - kan vel brukes om folk som kommer fra 'flatbygdene' på Hedmarken flathogst (flatehogst) av tømmer flat spade madrass direkte på gulvet, ligge-, soveplass direkte på gulvet s vku f hs v v adj hain hi bestaindig så flakkanes, urole, unnjvikanes blekk. hs v dersom du e ‘flakkfør’ e du stand te å beveg dæ lett og raskt: Ein som e lett på foten/ farte omkring, eiller ein som hi lauparløsten i orden. hs v hs v s adj v Sjå 'hjulriv' hu kom flaksanes i vijnda vku hs hs f sjå 'jås' hs n sjå 'jåshøn' flarin i klean (kleåm) sor hs hs f s v s adj adj s Æ fekk erfar at det itj va nå fruktbart å kaill ein type frå Stange fer «lavpainna flatbøgding'! Trur nk det va 'lavpainna' hainn reagert på. Flatehogst kom fer fuillt ætti krigen - med oppsving tå ''ælgbestainn' som konsekvens. Sjå 'tømmerhøgst' flatspuddu te å snu flatbrøe med legge du uten madrass dirækte på gølvet, da e det ei lite behagele flatsæng! Side 116 av 708 sor m s ay m s vku m adj møi f s Heimbrøggi ol'... flatt jarn! flatteranes flattjarn flattællik flaug flaug flaug på flaug ut flauj (flauje- flaje) flaus(e) fleikkjen flein flein flein fleinberg fleinskaill fleinskailla fleinskailli, din fleinskaillåt fleip' fleis fleittj (fLeittj) fleittjstaur fleittjåt (fLeittjåt) flekk fler' ijnn e fLi fLi deig bort frå gåla! Heimbrygga ord... full gass!; Gi jernet! Ta i nå! Klampen i bånn! Gi flatt jarn, no! Foill gass! Klampen i bånn! Fuill pinnje! flatterende; kledelig, fordelaktig, smigrende flattskrujern, skrujern - ikke sterneskruejern flat tallerken/flattalerken; flattællikk hengebratt berg, bratt fjellside trampe du gasspeddaln så langt nijænnom matta som det gjekk, lægg'en fLat. æ si flattjarn ves æ itj ska ha stjærnjarn Sjå 'tællik' eit flaug e ein bratt fjellside der det itj e farbart for vanlige folk. Hain gikk sæ utover flauge å slo sæ i hjeL! fløy (av å fly) flyg, flaug, hi flyddji (flyggi) fløy på; æ flaug på'n og ga ein i pæra… fløy ut æ kasta'n ut så hain flaug-ut døra svært brattlendt, med livsfarlige berg, kanskje det samme eit flaje oppfatte av nån (Falatanger?) som ein plass som itj e så bratt som som Svaberg? et flaug. flause, tabbe, tåpelig handling, bommert æ gjol ein stor flaus da æ sa at … liten flekk, satt fast/kom seg ikke av flekken sår på hestefot???? hardt islag i snøen snau, naken stad (jf. fleinberg, fleinskalla) løst fjell måne på hode, uten hår på hodet; flintskalle fleinskallet (uten hår på hodet), helt skallet flinjtskaillåt skjellsord, om ein person uten hår ingen vijl bli lik dæ, din fleinskailli! skallete (uten hår på hodet) hain hi vyrti fleinskaillåt i dæm sist åran fleipe, tulle, arge, erte, terge, tirre.. ja, vi flƐpe med my når vi e flƐpåt, sei dæm på Verdal'n ansikt, tryne; fleis'n; æ fekk me ein kjatring, rætt i fleisen! I oveført betydning betyr 'å få sæ ein på fleis'n' å få sæ ein ubehagele På Verdalsøra sa vi flƐs'n. overraskels - gjern at nån sei dæ nån sainnheitens ord eiller sei nå orntle støgt.. gjøre narr; gjørra narr; gjørrå nar skjellsord om ein person som gjør narr av andre Fleittjstauran gjær narr , bærre toillje og tøyse. narraktig (Byneset…) Ittj vårrå så fLeittjåt da, no e det alvor. Ha dæ heim me fLeittja di! flikke reparere brukt om å fylle igjen hull … … på vegen med grus. flere enn jeg, fra ty. egentlig 'av god art', hyggelig, «Artekt at dæ æ fler' ijnn e.» (A. Sæteren, Oppdal) morsom; interessant, rar, snodig; uvanlig; fleir einn æ, flƐr einn æ gjøre rent, vaske. Sjå 'fli opp' - æ flir mæ te jul - om det trøngs eiller itj, sa hain Svart'Hans. I fjøset må ein fli heile tida. ha deg bort fra gården fli deig bort frå gåla! Vi vilj itj ha sånn pakk hen! Side 117 av 708 hs v hs vku vku n m s s s naf n s vp vp vp hs hs naf n s m hs naf ana hs sor ana hs n m m ana m hs sor hs m hs adj s s adj adj adj s v v s adj v adj v v Heimbrøggi ol'... fLi fer eiga dør fli/rydde foran egen dør; gå foran som et godt eksempel; fLi framfer rydde foran fLi meig fate fLi meig gjenge! fLi opp tømmer Send meg fatet (over bordet) send meg bestikket! (mulig ordet «gjenge» er frå Telemark? 1. gjøre rent i huset/rydde i huset/vaske 2. Overført betydning = Å kjefte opp, skjenne. (Sjå 'hoinnfLi' kviste og barke stokkene fli sæ vaske seg, ordne seg, stelle seg, komme seg i orden fLi opp fLi opp fLi sæ på håret stelle, klippe seg på håret, ta permanent, sjå få sæ kløft', 'å få sæ 'kløppt', 'få tå tå nå hår' fLi te fli te sæ/fli sæ te skitne til (klean, heinnern, omgivelsan…) søle på seg, bli møkkete i klærne, søle til klæra flijnter fli'n tu auån flinad (fLina) flinterstein flintjskailla flir flir flir åt nån flirfuill flirgut flindre, kaste en flat stein slik at den spretter bortover vannet; flat stein for å kaste flijnter med kvitte seg med en som er innpåsliten; kvitt-sæ med nån som e innjpåsliten kvitte seg med en som er innpåsliten 1. stell, pynting, reinhald. 2. skjenn; juling flat stein for å kaste flijnter med flintskallet, person som har mista håret; fleinskailla flir, smil, grimase, glis flire, le, smile snakke om og gjøre narr av noen prøver å holde latteren tilbake gutt som står mest og flirer, myser og ler, ein 'fliropp' flirhoinn mekkergeit, mekkerkre (skjellsord) flijnterstein fli'n tu auom (augan) Heimbrygga ord... du må gå framfer som eit godt æksæmpel og fli fer eiga dør før du ber nabo'n om å fli framfer si! det e mang som ferlange at nabo'n ska fli framfør døra si, før dæm gjær det fli framfer si ega! Sjå 'fli fer eiga dør' fli meig fatet e kanskje eitt uttrøkk fra Lierne? fli meig gjenge, æ e suilten! det e oft my å fli opp/rødd opp ætti det har virri fæst Vi vart oppfliddj/fliddj opp tå lærar'n, men det va oft heilt fertjent...! dæm sa 'Fli opp tømmer' i Måssvitjen når dæm kvesta og barska tømmerstokka ein må no fli sæ ein og annjan gongen og! Så æ vælge å fli mæ i dag nu når det e laugardag. Men e òg døktig te å fli mæ te ! Aillt te si tid! Pian fli sæ på hårer, mens gutan kløppe sæ på hau'n. «Mora sa at hu mått fli sæ på håret når hu skuill te frisørn.» - Og 'fli sæ på håret innjebar som oftest å ta permaneint. slutt å fLi te nu da onga, æ hi nættopp fLiddj te hælga!! ungan fli sæ bærre te, så dæm trøng itj finklean i dag… «Itj steill dæ son at du fli dæ te!», sa veL følk før i vaLa. ska vi gå å flijnter stein nedi ælva? vess vi ska flijnter, må vi fijnn nån ægna flijntersteina først. nå nei, æ fLidd'n tu auom! Æ fekk 'n bort ifrå augsynet! «Hainn fLidd 'n tu augsyn'» nå nei, æ fLidd'n tu auån! Æ fekk 'n bort ifrå synet! I overført betydning brukes flinad om streng irettesettelse. vess vi ska flijnter, må vi fijnn nån ægna flijntersteina først. sjå flintjskailla uinner æksæmpel tørsk tå det fliret, din flirkaill Æ ska gi dæ nå å å flir tå, æ! slut å flir åt mæ son, æ trur itj på dæ læl. æ blir så flirfuill at æ knapt greie og hoild mæ… ein gut det itj e så my med, litte fer liten te å bli kaillt ein 'flirkaill' noen som hekkra og flira kanskje litt ukontrollert Side 118 av 708 hs v hs v hs s vku m v AY v hs v ay v hs v hs v hs v hs v hs v naf m hs hs hs v v m m v s s adj v v adj s hs ana n sor m s sor m s Heimbrøggi ol'... flirkaill fliropp fliroppen flirsprængt flirtryne flis (fli:s) flisfoillj flisgut (flisgutt) flister flisterhan (flisterhani) flisterhøn' flistrin (flistråt) flistring floggo fLoing fLoing i veint fLok flok/floke/floki floka i håre floks -flokse flokt -flokte flokåt flomåL flu fluggu Heimbrygga ord... håntre, flirkaill en som ler til alt latteren latterfull grimase, stygt grin tynn, spinkel dame, det motsatte av ei ferm, frodig dame, sjå 'spros' flirfuill (Namsskogan) lærling, læresvein og haindtlangar. En slags læregutt fer framtidige ingeniører; vainn, kloakk, vei, jernbanen… koffer ler, din flirkaill? du e bærre ein fliropp, flire te ailt! fnise, knise, av flistre; blåse sterkt, kvine, suse. På trøndersk mer: fnise, flire, knise… fnisete unggutt, sjå 'flisterhøn' når du flistre i Trøndelag, da e du 'flistråt - eiller fnisåt, fliråt, og knisåt - og ungdommele glad! æ trur itj det e lik mang flisterhana som det e flisterhøna! Men det e nu mainnfølkas meining, det da! Ei flisterhøn e bra aktiv i 15-16 års-ailder'n! Og bli'a gammel nok, så sett a veL fortsatt og mimre og knise litte grainne! fliråt, fjortisa e flistrin. æ trur det bli nå flistring i kveild ja, nu når vi ska ha 40-årsjubileum! floggo, som dæm sei i namsskogan og i iner-namdalen. «Det kom ein rættele fLoing, ja hainnj bar ned nå så besætt. Ein ælgjæger fortæLt at ein gång så rægna det bærre så det skørd gjænnom børsløpet.» (O. Røstum) i går styrtrægna det, og hain tykje og heile familjen hains slo-sæ laus og ga ås ei floing vi seint glømme! vi må slå floken ferr å hoill på varmen. Mang sei også 'armfloka eiller 'armfloke'… fnisete jente, av flistre; blåse sterkt, kvine, suse, helst flire, fnise, knise. Sjå også å 'blister' flirfull fnising, knising, sjå flister , sjå 'det va nå te flising!' flue kraftig regnskur, gjerne med vind. noen ganger torden: Regnskur ætter tolver. Ættermiddagsbyge på meteorologspråk. rægnskur etter tordenvær; ei kraftig regnskur, gjerne med kraftige vindkast på gang, i vente slå armene i kryss mot motsatt skulder - for å holde varmen; OL-floka e kjeint frå Lillehammer sammenviklet tråd ol. floker i håret, sammenfløkt hår vimse - vimse rundt omkring. er i samme høyde med, på samme nivå; flukte innfløkt sak, problematisk, vanskelig (å løs opp), vasete; vasåt, sammenfijltra, sammenfloka det såmmå som nivået som ælva går, dit floa går flue flue du verske så flirsprængt i dag, ka e det du har gjort? slut å sætt opp eit slikt flirtryne te følk Det e bær å ha ei litte spros dame einn ei tyinn lita flis som bli bort meillom heinner'n på dæ - uansjett kor lita og snærten hu e! I Namsskogan sei dæm flissfoill der ainner trøndera sei flirfuill Ingeniøren kjikka i nivelleringskikkerten mens flisguten hoildt måle-staven; nivelleringsstaven. Sjå meir uinner æksæmpel Flokan i håre når du sti opp om mårrån: flokan i håret kain kommå tå at tussan ha flætta håre dett om natta. sor m s sor m adj hs mbf s hs adj ana n s sor f hs sor s adj m hs s s sor m s sor f adj hs hs ins f v s s naf m v naf m s hs m s m s hs adj v v håret dett e så flokåt/det e flokåt å løs opp floka. De va ein flokåt situasjon og my å nøst opp i. Garnet va flokåt. det e bærre å sjå på fargan i ælvkaintan fer å sjå kor flomålet går Side 119 av 708 hs naf ins ins adj n f f s s s Heimbrøggi ol'... fluggu flukt - flukte flyg flue (insekt) er i samme høyde med, på samme nivå, i vater; ligge i vater, stå i lodd ugreitt, stridt hår,sjå 'striTT' 1. kvistrik grantre; bustgråon/bustgrån/bustgran 2. ukammet dame, (også mannfolk), overført: flurete hårlugg; uryddig, strittj hår ukammet hår, flurete/ustelt på håret bustete på håret, ukammet, ustelt på håret: Æ vart så fLuråt på håret, så æ tru æ må kjemm-mæ litte! uryddig, stritt hår, hårdusk, hårlugg, pannelugg rikelig (det er rikelig med - ), rikelig flyfille, ei som flyr etter karer og som bli sjett på som lett på trå'n, sjå 'åfløy' fly, flyr, fløy, har fløyet (flyg, flaug, hi flyggji.) flyg på by'n Fly på by'n, rangle, feste, ture flyjnder fLyt på flyndre, kaste flate steina så de sprætt flyte på; få fortjeneste av noe du kan, har gjort før; svømme, sykle (ting som sitter hele livet ut) 1. vise tenner; vise, blotte heile tanngaLen 2. komme med eit falskt utidig flir flekke av, slite av; fleksibel, (fra lat. av flektere) bøyelig, smidig, elastisk, tøyelig traug, kar for å oppbevare flesk i også 'flæskbom'. flur flurteill flurteill flurteinn fluråt fluråt på håret flusk flusst fLyfillj, flyfijll (flyfiLL) flækk teinner flækk teinner flækk tå flæksibel flæskbaun Flæskbom (flæskbomm) flæsksvól flæt flætt flætt tå fløan sjø fLøit Heimbrygga ord... traug, kar for å oppbevare flesk i. Også ' flæskbaun'. Sjå 'brødbom', 'julbom' og 'saltjbom' fleskesvord fløte (Frosta) flette, tvinne, slynge sammen noe bøyelig til et mønster (håret, kranser, korger) flå, vrenge av, voksende sjø; det flør fløte tømmer det e ei fluggu i maten min! mønan på husan våres flukte heilt lekkt. Væggen bør heilst stå i flukt (i lodd) med gruinnmura. håret e i flur, stridtj og ukamma det e mang flurteilla i skogen. Sjå 'teill' ei flurteill tå eit kvijnnfølk! ukamma, uflidd på håret, det motsatte tå nykamma hu e bestaindig fluråt på håret (på hauve'), ei rættele flurteill! e du buståt, ugreidd, ukamma, ukjæmma, usteilt på håre', da e du 'fluråt på håre'. kløpp flusken din! det va flusst opp med mat. flyfijlla flyr ætti karan og e ganske mainnfølkgælin. Træffe du på såndre rypa e det oft eit 'sekkerstekk'. Sjå meir uinner æksæmpel itj flyg opp som ein storføggel, og dætt ne som ein sjuttutrast! Sjå 'opp som ei løv…' Slut å flyg på by'n og bråk som ei kjæftåt brølap', fårrå heiller heim te kona og lesst dæ in som ei stijlle mus! … mang ganga bortover vainnflata. Æ har erfart at vi flyt på flæsket i det laindet som flyt over tå melk og honning! Eillers kain æ flyt sosialt på følk som e flinkar einn mæ. Når du flække teinner, e det bæst å pass sæ! Sjå, 'flåkkå tå' Slutt å flækk teinner, din kvølp! skjorta mi flækka tå (mesta fargen) E du flæksibel som eit spætt, e du ganske stiv tå dæ og bøye itj-dæ fer ka som heilst! det finnjes også brødbomma, julbomma og sailtbomma/saltjbomma flæskbomman va vanle på gåLan før. Vi ha ei stor ei i buret. Sætt i hop tå trestava. det e godt med flæsksvól. Frostingan sei 'flæt' om fløte og mang ainner sei 'flø:t' hu har langt hår som hu hi binnji opp te ei tussflætt flætt tå dæ klean og gå å lægg då! dete fløan sjø og væksan måne (vaksan må'n) sjå 'fløyt tømmer' Side 120 av 708 ins f ay ana sor tpl ana hs v v m f f hs s s adj adj adj adj ana m adj s sor f s v hs v hs v hs v hs hs hs v v v hs adj vku m s vku m s mfd mfd m m s hs v naf ay v adj s Heimbrøggi ol'... fløit(i) fløki (fLøki) flømm over flørræ! fløss fløssbærg fløsstre fløt fLøt fLøt fLøt (flø:t) fLøt tå sæ fLøter fløtfaL fløtklokk' fLøtpotet fLøtreis fLøtt fLøtt dæ! fløtting fLøyelsboks fLøyelssko fLøyk fLøykes fLøyt tømmer fLøyt tå fLå fLåberg Heimbrygga ord... fløte, kaffefløte innfløkt, (av norr. flǿkja 'gjøre floket'; fløkt) innviklet, vanskelig, komplisert system, problem renne over, flyte over flytt deg! Fløtt dæ! Fol dæ vækk! Hut dæ vækk! Pell dæ vækk!.. flass i håret løst fjell løst trevirke 1. fløte, fløte (tømmer) 2. fløte, gå for fort (om tida): Sjå 'saktne' længer ned og 'fLøt' uinner æks. (og 'det fLøta mæ my') tidlig, fløt, tidlig ute, forut for (sjå 'vårrå fløt tå sæ') fløte, melkfLøt, kaffefLøt, kræmfLøt være tidlig ute mentalt, tidlig utviklet, før sin alder, snåp tå sæ, (Det motsatte tå å vårrå fløt e' å vårrå sein tå sæ', som e minnjer brukt, da det e litte negativt lada), sjå 'vårrå fløt tå sæ' fortere, raskere, fløtere; flinkere abortert. Sjå 'selbureis' og 'snåpfal' klokke som går for fort tidligpotet (Frosta og sikkert mange andre steder) uønsket abort, ufullbyrdet svangerskap flytte flytt dæ; flytting, 'sjauing' og 'æmpelering', 'dragsering' fløyelsbukse fløyelssko floke, trådvase tråd som rotes til fløyte tømmer, føre tømmer nedover elvevassdrag, tømmerfløting. skumme av fløten i melk, eller i forbindelse med … ta av skinnet . ta et uvanlig høyt beløp; slett, flatt berg som det ikke er jord på. bruke du fløyti i kaffen? Når du har min og din og våre unga, kainn familjeforholdan bli fløki. Når ting e fløki, kain det også vårrå infløkt, ugreit og flokåt. det flømm over tå papir på skriveboLet te'n På Nordlandet i Kristiansund sei dæm ¨flærræ' når dæm meine at nån børfløtt sæ uinna. Sjå 'kom dæ uinna!' mfd dæm fløta tømmer i mang ælvi før ti'a klokka mi fløte 1 mijnutt i timen, ainner klokka sakke/sænke sæ og dæ flæstan går rætt! Men mi klokk e nu snart 1 tim fer fløt! klåkka mi e ferr fløt/snåp. Hain e tile/fløt/ferrut ferr ailldern i Verdal'n sei vi 'fLøt' om fløte Når ein e fLøt tå sæ, så har ein lett ferr å ta te sæ lærdom, og e ferrut ferr aildern/tilear ut me å ler einn normal'n tesei; hain/hu e tile tå sæ! Hu gjekk da hu va ått måna, hu! Hain va sa fLøt at 'n vaska bleian sin sjøl! Det e fløter å gå tværrs igjænnom skogen. Det går fløter med fly einn med tog. Også smart å vårrå sammens med nån som e fløter einn sæ sjøl. hu tok ei fLøtreis, ei Sebureis, ja hu hadd ei fløtfaL. fløtklokkan går fer fort det e godt med sillj og fLøtpotet det vart dessværre bærre ei fLøtreis, det! æ fløtte te røra, ferr der kjæinne ei frå før 'a. fløtt dæ, du står i veien ferr sola, herr, konge! det bli fløtting te hælga. Ska bli bra my nyhus! fløyelsboksan va stærskar før i tida. før i vala fløyta dæm tømmer på ælvevassdragan, før bil og jernbane overtok. Sjå 'tømmervas'/tømmervåL' … kjøttkoking hvor skummet fjernes. ågerreintepolitikken te utlånshaian e jævle: banken flådd mæ! Side 121 av 708 m v hs adj hs v hs v ay v v tpe adv hs mfd adj adj m hs adj hs adv hs vku mfd hs hs hs ay kp kp n f f f hs s s s s v v v s s s v ay v ay ay naf v s s f m m n Heimbrøggi ol'... flågvætt fLåkjæft fLåkjæfta flåkkå flåkkå tå flås flåssåboks (flossboks) fLåsåt fLåt fLåttå fLåtællik fnatt flogvit,flogvett, store åndsevner, intelligens, geni. Flågvætt må brukas rætt! flåkjeft, storkjeftet, litt uvøren person storkjeftet ord med 'flåkkå' viser til steder der det har foregått tjærebrenning på myr; Flåkkåsdalen i Sul, Flåkkåmyra Mot tanklaust og ungdommele uvætt har vi bondevætt, fjellvætt, følkvætt, matvætt, næringsvætt, sjøvætt, trafikkvætt. Og sekkert my ainna vættug fernuft. flåkjæften sei oft ting før hain har tænkt sæ om. Sjå 'gauder' Hu e bestaindig litte flåkjæfta! Verdal historielags Årbok fer 2014, artikkelen «Flåkkåsdalen Tjurrubreinning på myr» s. 131 ferklare meir om fenomenet, Sjå 'flåkkå' u. æks. flekke av, (jamning av flekke ), flå tå, riv tå, skal tå, Når ein flåkkå tå nå, så flække tå nå, riv tå nåavdækk'n eit lag tå eit eiller avdækk lag tå nå'... Å flåkkå tå flak av jord over grunt fjell. ainna… sjå 'flækk teinner' n s sor m adj ay m s ay v flåsete person, som flåser, som snakker tull flossa underbukse, glatt utvendig og mjuk og god innvendig, laga tå stoffet 'floss' - (tøy med) lodden, ujevn overflate). (eng. floss silk, trolig fra fr. floche 'opptrevlet tøy, ulldott', i slekt med ' flosshatt. flåsete person, som flåser, som snakker tull flåte flåte,helst laget av sammenbundne tømmerstokker. kontiki va nok betydele mijnner einn USAs flåte. fiskerf-, handelsf-, tankf- , riggf- / krigsf- … ei flåse, (jamfør norr. flása 'flåset , ei gappi… Flossåboksan va ei lodden (oft rosa eiller kvit) dameuinnerbuks som gjekk ned te knea. Mang eilder dama kjøft'sæ sånndre buksa før i tida. I dag selges nå som kailles 'Molo Sara pink floss bukse' sor f s kp f s E du flåsåt e du også fleipåt, flåkjæfta og litte uvølin i kjæften. Sjå 'flåttå' i utvida betydning e «flåte» ein samling av fly og bila ol. Spantax hadd ein heil flåttå tå utrangert meillomdistansefly. hs trm m adj s trm m s flat tallerken, flattallerken Blir ofte brukt når en ikke utholder en situasjon, f.eks. kløe, eller en alvorlig irritasjon i en eller annen form. Sjå 'nella', nellå' Sjå 'tællikk' Kjent gjennom Øystein Sundes LP 1001 Fnatt. Æ får spader! Og æ får fnatt! I Danmark e vesst 'fnatt' det såmmå som skabb i uinnerlivet. Sjå 'fnuttu'. Æ får fnatt: Æ bli heilt tuillerusk, æ bli sprø! Æ bli heilt oppgjitt! Æ bli så frustrert at æ bli gal! æ fær fnuttu når e høre sånt tuill! vku m s hs m s hs m s v vku n s fnuttu fnøs foddrial (fottrial) jamning av 'fnatt' kvinne som blir fort sint; (ei fnøs) futteral, hylster, etui, hus, brillehus. Das Futteral - på tysk Kor e foddrialet te brilljan min! Nån sei også 'futterial' eiller 'Fudduralet ' foill heindern folde hendene Heimbrygga ord... hs du må foill heindern/fåill heindern når du ber! Side 122 av 708 hs Heimbrøggi ol'... foill spik! (fuill spik!) foill spiker! (fuill spiker!) med all kraft! klampen i bånn! trøkk til! full gass! Ta i nu! opp med tempo! Opp med lyden (på musikk-anlegget! Fuill peising Fuill spiker, nu! (kjæm nok tå 'speaker' eng. for 'taler') foillhave ??? foilljgæli fullbåret helt galt, helt feil; fuillgæLi) foillpakka foillstuva foilmån foinn foinni fokt strupen foL (foLing) foL dæ heim! foL dæ i vein ! foL dæ opp! foL dæ tå vein! foL dæ uinna! foL dæ ut! foL dåkk uinna foL i dæ foL i sæ fól te hus smekkfullt, helt fullt; overfyillt fyllt opp, nok fullmåne snøskavel funnet fukte strupen; ta ein liten ein; ta ein tår fer tørsten en mengde (ikke eksakt), fang med ved, høy... kom deg hjem, ha deg hjem, skynd deg… sjå 'kårrå' kom deg i vegen, skynd deg… meget bestemt ordre om å stå opp kom deg av veien, gi plass! kom deg bort, skynd deg unna kom deg ut, se til å komme deg ut! kom dåkk bort Få i deg, ta til deg spise, drikke fort og stygt bringe til hus fóla oss fole fole bra! foLing foLå fommel fommel fong (snøfong) sprang så fort vi kunne; skyndet oss meget, veldig, forsterkningsord veldig bra (kanskje mest fra Nord-Møre!) forsyning av noe, ein ny foling ved… ei bøl med ved dårlig føre; snøslaps lete, famle etter rot, sommel, seindrektighet snøskavel, hardpakka snø; snøfænger, fænger for over eijnn for over ende, velta, ramla Heimbrygga ord... Med aill kraft! klampen i bånn! trøkk te! fuill gass! kjør på! skru opp! speed opp! opp med farta, opp med tæmpo! fuill peising! Skoffel på! foill spik, no! Ta i! Når Petter Northug trøkke te og gjir fuill spik i inspurten, må speaker'n ha fuillt trøkk på høyttaleranlægget fer å sjans te å overdøv jubelbrølan blaindt følket! Sjå 'du må skoffel på!' det e nu foillgæli òg at det e så lite følk ut i sentrum ætte buttikkan hi stængt! lokalet va foillpakka. Ryggsækken va fuillpakka, itj plass te nå meir. bil'n vart foillstuva - med kjærring, unga, stola … Sjå uinner æksæmpel det va mang som fokta strupen på fæstan på bøgda. ein fol med ved ([det du fekk med i heinnern] vatn [i bøtta]) sjå te å fol dæ heim å eta kaillgraut. fól de i vei ætti ei fol med ved! 'Fol dæ uinna' fól dæ opp, du må på skolen! fól dæ tå vein, din haittkaill! æ har det traavelt! fól dæ uinna, du … 'fol dæ i vein', sjå tå å fol dæ uinna! sjå te å fol dæ ut å arbe, din latsækk! fól dåkk uinna, dåkk står i vei'n ferr sola. foL i dæ maten, før deinn bli kaill! «Æ drekk og et ailt - særle det æitj like.» når vi fóle nå te hus e det itj bærre nån folinga vi snakke om. Næ da snakke vi oft om store, fuille lass! vi fola ås ut så fort vi kujinn Det e fole my folk hen i dag. Sjå 'ferstærkningsord' På Nordmøre sei dæm at teng e fole bra, da e det bra, da! kain du gå i skjulet og heint ei foling med ved! Sjå 'søying' det e sånt trasi føre i dag; det e folå i dag! Slut å fommel med denne, vi har itj tid te sånn seindræktigheit! Det e bærre fommel, sommel, rot og seindræktigheit mde dæ! Vi kain ha snøfænger langs veian som e mang meter høg. I fjellet har vi oft farle hængfænger. æ veilta på sykkel'n,og 'eijnn-støyft' fleir gong då æ sykla frå puben Side 123 av 708 hs int hs adj hs adj s s s v v v v v v v v v v v naf naf hs mvl hs hs hs hs hs hs hs hs m f f hs vp hs hs hs hs naf hs hs v adj adj s s v adj naf hs m n f s vp Heimbrøggi ol'... forbreie i slåttonna) fordærvele fore krøtter forfårrås forfårrås formele som formån/fårmån forrset () forskjærar forskjærar snø i mai, gir god avling i slåttonna veldig; ferdærva my mate kyr ta skade ta skade nesten som provosere forsete 1. brødkniv/kokkekniv; forskjærskniv 2. 'oppskjærer', en slags munnskjenk forsoft morgenbeite, 'forøkt'. Ellers har vi Morgon-, Middags-, Nons- og Kvelds-øykt. fort fort gjort fort vækk! fortekråa (fortkråa) fortin fortkåvvå fossiljæger fotabla´ fotablad fotafaLa fotbaillkommentara fotbaillsko fotbaillspællera: fotbaillstængern fotbaillstængra fotbaillstøvla fotbleim Heimbrygga ord... lb hs lb hs m s adj v v s æ har nye forrseta i bilen. forskjærar; ein person som skar opp maten ved bolet, særle ved hoffet, Ivar Aasen, 1873: «I Indherred (Snaasen og fl.) deles en Sommerdag, med Hensyn til Køernes Græsning, i to “Ofter”, nemlig Forsoft (= Morgonbeite) og Kveldsoft (=Kveldsbeite)..» furte, surmule, sutre, bli fornærmet, Sjå 'furtin' 'fortekråa' når du furte, stekk du dæ oft vækk, Artig at 'fort' på tysk også kain bety og furterommet' 'vækk' og 'bort'… skje, hende fort: det va gjort fort vekk, rett som det er; ofte det kain fort vækk heinn! Itj umule det! hjørnet, kråa du stiller deg i når du furter: furtekråa nånbli sætt i skamkroken, ainner stillje sæ sjøl i fortekråa når dæm furtete, furten, grinete, sur; furtåt (sjå fortkråa) når du e furtin kain det vårrå greitt å gjøm sæ bort på furterummet (forterommet). Artig at 'fort' på tysk også kain bety 'vækk' og 'bort'… jage bort; jåggå-bort med arman paleontelog overført: slektsforsker fotblad fotblad spor, faler etter noe, fotfarer du kain sjå fotafaLa ætti i dæm i snøa, sjå 'faL' og faLa' fotballkommentarer; mye rart og sprøtt ein hi hørdd på Kjøp dæ brillja, dett naut! Pol'n in! Kvesst'n ned! Kom med ein langpolar nu! ein fotbaillkamp: Du spælle som ei ku! Dommarn e eit Ta'n med ei sidetakling! Sjå fleir kommentara uinner æksæmpel sauhau! Kjærringfotbaill! fotballsko, med knotter eller skrupigger fotbaillsko e oft med fastknotta eiller skrupigga; 'skrupiggsko' div: fotbailluttrøkk: æ har virri målmainn og keeper, bækk (back), spiss, senterhalf, løpar, indre vænstre, libero, indre høyre, ytre vænstre, ytre høyre og senterløpar og reservebænkslitar… fotballstengene hain sto som ein mur meillom fotbaillstængern. fotballstengene hain sto som ein mur meillom fotbaillstængran. fotballstøvler først fortbaillstøvlan e hadd va med fastpigga uinner fotblemme æ fekk nån saftiga fotbleima da æ gjekk sagamarsjen førri hælga! Side 124 av 708 møi vku npl m s sor m s ay f s hs v hs abb adv adv s fbf hs adj ana hs n n s s s si m s kp m s si mpl s si si kp hs fpl fpl m f s s s s Heimbrøggi ol'... fotbokt fotbunad fote sæ (å fot sæ) foteinne (foteinnen) foteinnin fotfala fotføLLi fothus fothyre fotlaus fotofekling brett på dyna (viktig før i tida da det ofte var dårlig isolerte soverom der da kunne bli veldig kaldt!) sko, støvler, skotøy, osv. fote seg, finne fotfeste, greie å stå fotenden (av en seng) fotenden (av en seng) spor, faler etter noe, fotefarer fotfølge, gå rett bak, gå rett bak i helene, gå 'hakk i heL'. På fotballspråket: Frimerke (sætt, vårrå frimærske på nån) brett på dyna (viktig før i tida da det ofte var dårlig isolerte soverom der da kunne bli veldig kaldt!) Sjå 'fotbokt' (fotbukta) fotklær; sko, støvler… ustø, ustødig gange, oft pga at ein e overstadig berusa, stupfoill, stupfuill; så vidjt at'n fota sæ digitalt billedmanipulering ved hjelp av et elektronisk bildebehandlingsprogam: fotofikling, photofekling, fototukling, billedretusjering, fotomanipulasjon fotografihelsikesappar fotografiapperatet atet fotombyttj fotskifte fotskammel fotstø fotsveitt' (fotsveitti) fot-sæ fra sæ (frå sæ) frak Heimbrygga ord... fotbokt på dyna e ein ijnnbrætt i foteinnen tå dyna - ferr at fotan sku hoill sæ varm fin fotbuna du har! Sjå 'gå over aill støvvelskaft' uinner æksæmpel. Det va bærre så vitt at'n fota sæ. Sjå 'fotlaus' tæppet ligg nedi foteinnjen. Kain di brei over mæ? tæppet ligg nedi foteinnin. kain du brei over mæ? du kain sjå fotafaLa ætti i dæm i snøa, sjå 'faL' og faLa' «Slut å fotføLLi mæ son, du går mæ på nærvan!» Det e my likar både å å 'ta føLLi' eiller å 'slå følli' einn å vårrå inpåslitan og fotføLLi nån… Sjå 'sætt frimærsk på' vi bretta foteinnen tå feill'n/dyna poinni fotan så det vart eit fothus/fotbokt. Før i ti’n la dæm ongan i foteindin, som varma godt – heile natta. Så det e greit med ei lang dyn. I dag bruke dæm kanskje varmflaska? Har du dårle råa, kain du bruk ein varm murstein.... No ska æ få mæ fothyret først Hain va fuill og fotlaus, næ, hain fota sæ itj. Sjå 'fote sæ' og 'snopplin' møi f s kp hs møi møi hs m s v s s s hs Side 125 av 708 v møi n s kp n adj hs Adobe Photoshop e nok det bæste (og dyreste billedbehaindlingsprogrammet) ein kainn benyitt når ein driv fotofekling; photoshop-fekling. I Sovjet retusjert dæm følk frå offisielle bilda ætti at dæm va hænrætta. Nu hi ay det vyrti ein kunstform og i dag kain du vel sei at eit bilde kain lyg meir einn tusen ord! «Ha æ hatt med mæ d fotografihelsikesapparatet, så skull æ ha tuo fotografanmæfert dæ!» (E. M. Holler) vess ein bli blaut på fotan når ein e oppi fjellet e det greit å ha mæ sæ naf fotombyttjj nån sei 'fotskammil' óg., men det e fortsatt ein krakk/knakk møi fotstøet påtraktor'n e ailt fer høgt fer mæ. trm «Det lokte fotsveitt' tå fotan din. Gå å vask dæ!» hs krakk, knakk; stol uten ryggstøtte, sjå 'fjøskrakk' stigetrinn på traktor, bil … fotsvette, vond fotlukt, fotsvettelukt, sjå 'tåfis' få fotfeste fra seg, veldig opprørt, ute av seg, fortvila; ferstyrra; Va så Da æ sa at det slut, vart'a uløkkele og fertvila. Da æ sa at e egentle va gift, oppide at hain gjekk mæsta frå konseptan....... vart'a utavsæ, ja heilt fra sæ! Da æ sa at æ egentle va homo og neger, da vart'a så desperat og oppide at'a slo! bra, sjå 'hain e itj rar' (Frak -frakar - frakast = god - bedre - det e nån som e frakar einn ainneran, og så e det nån som tru dæm e det. best) Vanlear kanskje å sei: «Æ e itj så frak» eiller «Hain e itj så frak.» m m n adj v nb s s m f f s s v hs adj hs adj Heimbrøggi ol'... framatme framattme frambrøsta framfal framfer framfus framfødd framkjyting framluitt framlængs framma frammant frammetme frammi frammidi frammigjænnom frammoinnj frammonnj frammunn frammunn-kar framtauman framtong framtøk framvækstring frannjsos frau frau' (å fraue) fraugaffel Heimbrygga ord... langs lengst frammed; stor, omfangsrik, helst dame med store pupper, men kanskje litt negativt lada, sjå 'færm' og 'karravolin' fremferd, oppførsel, arbeidslyst foran norr framfúss. ivrig, djerv, pågående, kanskje litt dumdristig, hissig, vill, vilter og nesevis? en som har sikret seg økonomisk ??? unggut, framvekstring; framkyting litte lut, framoverbøgd, sammenkrøka fremmover på fremsiden;æ tok på gensern på framma… forfra langs med fremme i (frammi båten…) fremme i, går på fremover fremmen; besøk (Hegra, Byneset…) fremmed fremmed, gjest fremmedkar, mannlig gjest framtømmene tyngste delen er foran, heller framover være flink, til å skjønne ny ting, sjå 'dritsmart' ungdom, dem som vokser fransos, kjønnsykdom, den «franske syke», syfilis, som man trodde stammet fra Frankrike. (norr frauð) gjødsel, møkk, naturgjødsel, kuskjit eiller skjit frå følk og fe lureprompe ,fise, fjerte, lurefise, fise i skjul møkkagreip, gjødselgrep. Sjå 'dyjnngaffel' framattme vainnet Sei du at eit kvinnjfølk e frambrøsta, e det itj så postivt. Da meine du nok at hu e litte frampå, stekk sæ fram og e litte sjølskrytåt. adv adj hs prep adj Hain e bestaindig litte framfus, frampå, ivrig. Den positive betydninga tå ordet vil vel vårrå å gjørrå sæ bemerka, stå for nåkkå, og å vårrå nåkkå. (i forhold t dæm som itj e framfus - men heiller litte beskjeden tå sæ.) Sjå 'æ vårrå framfus' Sjå ' hælvkjyting' og 'kjyting' hain går aillt litt framluitt, og krokåt i ryggja hs adj sor hs s s adv m Æ ror frammetme lannj. Skå 'nætt attme' De e ittj så oft det kjæm frammoinnj længer. Innjo længer imilljom at det kjæm storframmoinnj. Storframmoinnj e følk tå høger byrd, kjendisa - og langtveisfarende som bli læng - oft ailtfer lææng! prep sor m kolles frammunkar e det da? framtauman e vel te hæst det? sor m trm mpl hain har godt framtøk, e litte fer sæ, sjå 'tøk' hs Frannjsos, gonoré og ainna drit ein kain dråggå på sæ e itj det du skryte mæst tå. Itj så spesielt trøndersk heiller, vilj æ mein. Dæm drit ut sæ sjøl og fraue fælt på 1. mai, bønder'n! Sjå meir uinner æksæmpel ja, ja, det e du som sett hen og fraue. fraugaffel'n har oftest fæm eiller 6 tijnna Side 126 av 708 hs s s adj v m lb hs vku s s v m s s Heimbrøggi ol'... frauhau frauhus frauhæsj fraukastar fraukastar fraulass fraulokt frauluk frauport fraureinn frauskoffel frauvér fredlaus skjellsord Vess du sei «det lokte fjøs tå dæ, dett frauhau!», e du'tj ut ætti å skaff dæ nye vænna! gjødselkjeller, også brukt om do/dass/toalett/WC (for der æ fainnt det i litjlhuset/frauhuset/fraukjeillar'n. Sjå 'frauhus' uinner er det du selv som sprer frau; møkk) æksæmpel person som lukter frau/fjøs det lokte fjøs tå dæ,din frauhæsj! gjødselspreder bønder'n bruke fraukastaran på 1. mai, og dæm! skjellsord, om ein som sprer løgn og ainna møkk ka står du hen å lyg ferr, din fraukastar! lass med frau, gjødsel hain må lægg sæ tile, dein som god bonde ska bli, sa guten, da hain låg oppi fraulassi! fraulukt; av (norr. frauð) møkk, naturgjødsel. Fraulokta nu Frau lokte bra, men e bondens guill. Pæng lokte ingen ting, men det stinke te dags riv meir i nassin enn deinn i gammeldåggån. oft tå dæm som har dæm! frauluke, fraulem, frauglugge, Frauluka i kufjøse va nerri reinna, dein i stailln va langt oppå væggen. gjødselkjellerport, også 'frauluk' gjødselsrenne, møkkarenne, skitrenne skyffel til å måke møkk med jamt godt med fukt, slik at gjødsla trekker ned i gressrota person som er satt utenfor (retts)samfunnet og mistet rettsbeskyttelsen/person uten indre fred; uten rast og ro fregna freinn fregner; frægna før enn, sjå 'feinn' fresk fresk fresk og faLi fresk opp karsken 1. frisk 2. frisk, sterk, småsur (brukt om smak) frisk, i form og godt bevegelig friske opp' karsken: ha i mere sprit i karsken; Du må kvæss`n litte vess`n e i lænnast laje fristende (pres. part.) fri av seg, løssluppen, frigjort, beintfram, ubunden frestanes fri tå sæ friardrops Heimbrygga ord... Fer eit dritarbe å måkkå fra deinn luka når de gjekk fuillt i frauluka, sjå 'frauport' og 'frauluk' uinner æksæmpel vi må byttj frauport, den lek. ein kain også sei møkkreinn og møkkerreinn,'sjå 'sjøskøyra' ein kain bruk frauskoffel'n te my rart. i dag e det godt frauvér, sa bonin. At det lukte litte gjær itj mæ nå. hain om det! Kain va Adam og Evas eildste sønn. Ætti at Kain dræpt broren sin (Abel) sor n s lb n s sor vku sor m m m s s s lb n s lb f s lb f s lb lb vku lb m f m n s s s s vart’n dømt fredlaus og vart flyktning. Meir står i 1. Mosebok kap. 4… m ana fbf s i Måssvitjen vart sagt «freinn», som va sammentrækneng tå «før einn» hs æ føle mæ bra fresk og faLi igjæ. Godt å vårrå i god form igjæn! Vess du synes karsken e litte svak, kain du fresk opp'n/kvæss'n/spiss'n opp litte grainn! Det hadd virri frestanes med ein sydentur nu Hu va fri tå sæ, utadveindt med lite hæmninga, ja rætt og slætt lettliva og glad. drops som 'utpåkarra' hadde med seg, sjå 'utpåkar' uinner friardropsa va vess dropsa utpåkaran hadd med sæ da dæm va på æksæmpel friarføtter: gjekk oppå loftet te ugifte kvinnjfølk ætte dæm ha lagt sæ Side 127 av 708 hs adj hs v hs adj hs adj Heimbrøggi ol'... frimærsk fripåsti ( fri på sti) frisparsk fritte ut frimerke, porto, frankeringingsbevis. Eg. 'merke som gjør postsendingen fri') Ei frimærsk e eit mærske med ein viss verdi te å klister-på på postseindinga som fraktbetaling. Sjå 'sætt-på frimærsk' og 'sætt frimærsk på' fri av seg, ugenert, kanskje litt utfordrende og vovet Hu den va fripåsti; 'utfordranes' og og kanskje litte 'vovet' frispark. fotbailluttrøkk: spørre ut; utspørre, (norr frétta) spørre ivrig og utholdende fritænkar en som tenker fritt fra kirkens autoritet om religion og religiøse spørsmål frivelli frivillig frivoL lettsindig, våget, uanstendig, usømmelig frivoLig lettsindig, våget, uanstendig, usømmelig froddo fråde, skum fra munnen på hest som drives hardt. frostbeit lita snøskur med oppklåring, i kaldvore ver frostbeit(e) liten snøeling med påfølgende kulde frostbrainn isbrann frostbrann isbrann frostgubb (frostgubbe) frostrøyk; skoidd som danne sæ over vatn når tæmperaturn i lufta e leger einn i vatnet frostin frossen, person som fryser lett frostin person som fryser lett frostkjeinnt om plass hvor det er veldig kaldt frostkjeinntj om plass hvor det er veldig kaldt frostnatt natt med temperatur under null frostnavar 1. ein sløv 'navar' (som en litt stor korkopptrækker) fiskere bora ned i en trekubbe for å prøve holde på varmen på sjøen når delå inni fjorden med garn frostnavar 2. person som har lett for å fryse frukost frokost (fra l.ty.; av fro [ ty. Früh- 'tidlig'-) dagens første måltid; for-middagsmat) ; frukåst, mårråns-mat, mårråsmat . Vi sei det litt ferskjellig avhængig tå kor vi kjæm i frå i Trøndelag. frukost, meddag, frokost, middag, nonsmat og kveldsmat (Tidebønna NON i nonsmat og kveildsmat Mariaklosteret på Tautra e kl 14:30) Heimbrygga ord... frisparsk og mål ka e det mase om heile tia! Du får itj fritta mæ ut meir om henne, din nysgjerrigper! kjerskas autoritet i religiøse spørsmål står svakt hos fritænkarn, hos mæ også! hs v hs s si n hs sor s s m adj e du frivol kain du ha ein litte frivoli framfærd… ja, du e jammen frivolig tå dæ. Æ vilj ith sjå dæ hen, har æ sagt! froddon sto ut tå muijnnen på hæsten Det ligg ein frostgubbi med kaill røyk over fjor'n. Sjå også 'dalagubb', 'øLgubbe', 'skaidd', 'skoidd' hs hs adj m naf m hs s adj s det e my som frys og ferfers når det e frostnætter også sagt om aill slags udugele redskap som kun tjene te å arbeide seg varm med (Hitra, kailles også frostsag) Sjå 'navar' og 'nåvvår' I byan sei dæm kanskje 'frokost' i stør grad einn på landsbygda. Sjøl foretrække ein god gammeldags frukost eiller en ængelsk frokost istan fer ein kontinental frokost. Da vi unga va på nepplukking og potetplukking fekk vi frukost 07.30 -08.00. Meddag og kvil' (høyhopping) frå ca 11.00-13.00. Nonsmat 15.30-16.00. Kveildsmat 19.00. Side 128 av 708 naf f s vku m s sor m s mfd m s mfd m s Heimbrøggi ol'... frynsegoda (fryjnsegoda) frynsegoder frys frækk fryse (på fingrene) frekk, (fra ty.); uferskamma flåkjkjæfta, skamlaust djerv, ublyg frelse, hjelpe, redde også befri fra fangenskap, farer og lidelser… Ufint å vårrå frækk i kjæften. Du må'Itj svårrå følk så frækt. Ja, slut å vårrå så hs frækk og utidig, din lømmel! fræls mæ frå det onde, gi mæ kraft te å vårrå god, gi mæ styrske te å å bry mæ og gi mæ muligheit te gjørrå nå med det som itj e så bra… rfm frelser, en som får noen til å omvende (vende) seg til en eller annen religion, av norr frelsa fremmed, ukjent, sjå 'fræmmen på besøk' NB det trenger ikke være noen fremmede eller ukjente: Det kan være naboen! frælseran e veL som frælsera flæst, dæm e frælst! Æ e itj heilt overbvisst, men ferhåpentlevis så trur dæm sjøl på det, òg! hen va det mang fræmmen, men dæm kjeinne itj ås dæm heiller. det kain godt vårrå nabokjærringa som kjæm en tur, men læl sei vi at 'det kjæm fræmmen'… Sjå 'kaffefræmmen' og meir uinner æksæmpel fræmmenbesøk fremmede på besøk, langveisfarende, sjå 'storfræmmen' fræmmenfølk fræmmenkar fræmmenord fræmment, ha sæ fræmmer, fræmst frø sæ i går fekk vi fræmmenbesøk frå USA. Har itj hauld om dæm før, men det va trivele å få sånt storfræmmen på besøk! det va my fræmmenfølk i sælskapet på lauda'n. kolles fræmmenkar har vi den da? ein ska itj bruk fræmmenord så læng det fijnns adekvate synonym! å ha sæ fræmment e det mang som itj e fræmmen ferr fræls frælsar fræmmen fræmmen på besøk frøjn frøkenfis frøkt frøkt' frøktan frøktele frøktele fin frøn (frƏn) frøs Heimbrygga ord... frynsegodan utgjær kuin frynsan tå f. eks eit budsjætt, ainner igjæn synes det å motta fryjnsa e uttrøkk for ein litt fryinsåt oppførsel, mens ainner igjen får fryinsåt nerva tå å fryjns så my som ei pænn. hs mpl v adj sor adj v m s adj hs s hs n adj ukjent folk; tilreisende; gjester ukjent kar; fremmedord ha seg sidesprang, sjå 'ha sæ fræmment' fremste, fremste raden (norr frjó(v)a, fræ(v)a) refl: utvikle frø; formere seg ved frø Både mænneska og plainta som frør sæ, trur æ vi godt kain sei e frodig (fruktbar) skjør, ømfintlig, svak, nauver, nøver, tåler lite, lett irritabel du e ailltid oppfarananes, gælnsinntj og frøjn! Sjå 'tøLe lite' sor sor n m n s s v feminin type frykt, redsel frykte, være redd for, uroes for, sjå 'æ frøkte fer' redd for/reidd ferr skremmende, forferdelig, forsterkende; svært fryktelig fin, forsterkningsord, styggfin, styggvakker, sjå 'frøktele' skjør, ømfintlig, sensibel, svak, nauver, nøver, tåler lite, lett irritabel 1. hannkatt. Sjå meir uinner æksæmpel sor hs hs Itj blåd opp dæ, din frøkenfis! æ frøkte fer arbeet. Trur det hæng i ein tyinn tråd fer tia. æ e frøktan ferr at det ikke går an på henn sia tå jul! det villj æ frøktele gjærn!/Frøktele te oppstyr med dæ òg! hu e frøktele fin, rætt og slætt styggfin, særle når hu ligg å sole sæ når det e kjøli varmt. du e ailltid oppfarananes, gælnsinntj og frøjn! Sjå 'tøLe lite' «Æ trur storfrøs´n te nabo´n hi dretti (driti) på plæna mi! » Side 129 av 708 hs adv hs v hs s m m v s v adj adj adj hs dyr s m s Heimbrøggi ol'... frøs' (frø:s) frøskatt frøskatt frøskatt-Anders frøskjærring frøssimarsk frøssin frøssin frøssinpinnj frøssipå frøyn (frøjn/frƏn) frå morrånna tå fråddå fråddå fråggå frøse, lydord, frese, fnyse, snerre 2. sint katte skjellsord for snerrende, sint kvinnfolk (Skatval) generelt om ein gærnsintj/snåpsintj person (sinnatagg) figur av fargemester Olaf Berg fra Steinkjer (kjent som Martin Kvennavika: historier om frøs-katt-Anders, Kal Heln, Frøskattanders, Skrytmikkel stjerneskudd, også brukt nedlatende om sint dame. frossen mark, berrfrost 1. kald, jeg er kald: 2. redd, engstelig av seg, du er ikke redd! frossenpinne', person som er sårbar for frost og kulde ein som lett fryser, ein som er 'kjelin' frosset på, blitt dekket av is, isdekt svak, tåler lite, sensibel, tander, nærtakende, skjørt, sur, hissig, nauver, også lett ferr å gå i stykker. Mang persona kainn vårrå litte frøyn tå sæ; nauver. «Æ e så frøssin fer tia, trur æ må bestillj mæ ein tur te Syden.» du e itj frøssin! synes du det e kaldt, din frøssinpinnj?! hs dyr sor f m v s s sor m s sor naf hs hs f f s adj adj adj sor m adj Det hi frøssipå i natt, men det tine vel snart når sola … naf Du e så frøyn! Næsten lik skjør som rosettbakkels eiller ei krumkak! Ællers kainn tinga også vårrå frøyn og - som tyinnt glas, fine, skjøre koppa… Skjorta hs e frøyn; «Da æ ho skjør eller vek, å kainn fort ga'ng søind.» (A. Sæteren, Oppdal) Sjå 'nauver', 'pirin' og 'ømskjinna' fra morgen av (frå mårrånna tå) Det e greitt å kom i gang med arbee' tile frå mårrånnå av… tpe 1. fråde, skumme fra munnen. Slut å fråddå ved boLet, æ vijl kryiddér maten min sjøl! Fråddån sto tu hs kjæfta på om. Sjå 'froddo' 2. skum fra munnen på hest som drives hardt. Brukes også fråddån sto ut tå mujnna tå hæsten. Også følk kain bli så sintj at fråddån står ana som symptom på hundegalskap tu muinn' tå dæm. spørre, også grave og spørre, gmn, 'fregna', sv 'fråggå', ty Kain æ få fråggå dæ om du vilj bli med mæ på kino?» Kain æ fråggå kor my 'Fragen'. Og i Trøndelag sei vi både å 'fråggå' og 'spør': du tjene i året? Kain æ fråggå dæ kor my klokka e?» «Du e bestaindig så fæL hs «Du fråggå og grev som du har vætte te..!» te å fråggå om teng æ itj har svar på!» fråggålort skjellsord - om en som spør og maser om alt mulig fråskspy (froskspy) fråts (frå:ts) fubbin egg fra frosk som ligg i vann fråtse, gasse seg, meske seg, ødsle med - godsaker ustelt, slarskåt, hælvslarskåt; å vårrå fubbe (Byneset) fuffu orntle saker (Hitra) Sjå 'å vis muskla' fuill skuv! fullt trøkk! Full framdrift! Peis på! Heimbrygga ord... «Hain e så sintj at'n står bærre og frøse i sinnje!» Det e mang frsøkatta i bakgåln. slutt å kjæft, di frøskatt! Martin Kvennavika - jorda rundt: Frøskatt-Anders og kjerringa hans, ho Valrianna (Sennæppa) Tanglausbukta som dro med Survik-jekta til Rissa med barselgraut til Sudirulla Trampolina Vaterlo, teaterstykke av Hans Rotmo… Bli du kaillt fer «frøskatt-Anders e du kanskje ein som bles sæ opp og bli sintj som eitt lemmeinj. hu e bærre ei gammel, sintj frøskjærring Men e itj ein fråggålort ein som spør, mase og grev i ailt som det egentle itj går an å svar på. Æ bærre spør! Det e godt å fråts i kjøleskapet vess du våkkne på natta. når ein ha hatt på sæ ferr my klea som heiller itj passe. Da sjer man ut som ein fubb,- fubbin det henne e ittjnå fuffu, henne e orntle saka (særle om breinnevin og mat. Ordtak fra Hitra.) Fra i dag bli det fuill skuv! Vi ska lægg aill kræfta te! Side 130 av 708 adj adj adv v m s v sor m s dyr hs n s v hs adj hs s hs n s Heimbrøggi ol'... fuillkaill (fuillkailla) fuillmån fuillpakka fuillstuva fuillstuva fuinni fuinta fuintåt fuillkaill- fyllikk (fyllikker), alkoholiker; fyillikka, drankisa og ainna godkara. (Æ trur næsten itj det faintes fuillkjærringa på dein tia!? fullmåne smekkfullt, helt fullt; stukfoillt/stukfuillt fullt opp, nok: fyllt opp, nok funnet påfuinn, innfall, oft nå negativt, personlighetstrekk variabel i humøret; humørsjuk; 'fuintin' fukt strupen fuL (fu:L) fuland fuLing (fu:ling) fuLing (fu:ling) fuLsnakkan fumin funnjtåt funntåt furkuinjkar furkunjlag furkunjmat fukte strupen; drikke (litt), ta seg en dram... sint, vond dårlig lukt fra munnen (av å ande: puste) 1. ein sint person, bisk person 2. flink person; ein fuLing te å arbe. sjå 'ein fæling'. snakker som en er sint medtatt, fomlåt, klossåt uberegnelig person ustø, upålitelig trivele kar, av forkunn; gjæv, gild, grom trivele lag (Meråker?) god mat, i slækt med forkunn; lekker, god(smakende) furkunjt (furrkuint) furkunmat furrugaidd furskunt trivelig; trivele. Sjå 'det hi nå vør furrkuint. festmat, spesielt god mat (furkunjmat) furrugadd, grå, gammel, tvinna fjellfuru. kjurru noe som er spesielt; Furskunt og hemlåggå (Oppdal) ein furkunjplass e en trivele plass - oppi Meraker furkunjmat; forkunn men ikke vanlig furuved. Sjå 'tørgaidd' kan være i matveien,eller i klesveien osv. furt furtin furtåt furte, surmule, sutre, bli fornærmet furtete, furten, grinete, sur furtete, furten, grinete, sur ka står du den å furte ferr? koffer e du så furtin i dag? koffer e du så furtåt i dag? hs hs adj adj hs s furuhevvel furuskjold furuhøvel fisk, ein liten «mort» med pigger hevvlan e mykjy bruka. i Besstan sei dem «furruskjold» ferr mort. vku dyr Heimbrygga ord... fuillkaillan va aillder ful åt ås stakkalongan. Det va heiller dæm æ lerdd nå enormt my tå! Trøng itj gå tomheindt hen i livet , sjøl om ein har opplevd my fyill og teng som kanskje itj va mæst fernuftig! Sjå uinner æksæmpel sor m naf m hs mbf s bil'n vart fuillstuva - tå kjærring, unga kæmpingstola … bil'n vart fuillstuva - med kjærring, unga, stola … «Sei mæ, ka det slags fuinta på dæ i dag?!» (Ø. M. Aarstad) Vess du e fuintåt e du litte variabel i humøret (humørsjuk) - ustabil og vanskele å ha med å gjørrå! det e ber å fukt' strupen einn å få kniven på strupen! «Hain e ful bestaindig, sjer ailler at'n smile!» Sjå 'slåssfuL' s hs v hs hs v adj Hain e ein fuling på dainsegølvet! Hain e ein fuling i skisporet. hs sor adj s Hain e litte 'humin' og tumin i dag! e du uberegenele og kvass i kaintan e du litte funnjtåt hs hs furkuinjkaran finnj vi i Meråker Dæm lage furkunjmat i Meråker Side 131 av 708 m adj sor sam m n s s s mfd m adj hs mfd tpl m m adj s adj v m m s s Heimbrøggi ol'... furutre furu fusel ty. Fuselbranntwein, fuselbrennevin med propanol og butanol, dårlig brennevin, mest brukt om dårlig hjemmebrent (som ikke er brent to ganger) fuss (e/i) fusslokt fusstog fussåt fussåt kledd fussåtkaill fussåtkjærring fustasi fustasi futtull futtull fy! fyillepænn fyillkul fyillstamp fyillsvin fyjll fyjllikk fyjllkalas fyjllkul fyjllkule fyk fyken (få fyken) fykki ti Heimbrygga ord... fant, landstryker, (tater); ufliddj/usteilt/sjaskat / slaskåt/skitåt... og fussin e bra motbyde og ækkel (litt meir einn ein Skjæggfuss)..: gammeldags fattigmannslukt, stygg gammel lukt opptog med uflidde personer uflidde personer, fanter, sjå 'å vårrå fussin' dårlig kledd , 'fussåtkaill'/fussåtkjærring' uflidd mannsperson, fant, sjå 'å vårrå fussin' uflidd kvinnfolk, fant, sjå 'å vårrå fussin' stor tynne stor tynne 1. fotjarn, fotklave til hest 2. bolt, krampe i kolvlås (ein gammal låstype). nørr krafutrykk ifb med banning; skam og tabu. Brukes mye til hunder og små barn: Fy! Ikke! fyllepenn. te fyillepænna trøng vi … vedvarende drikking/festing ovr flere dager fyllebøtte, drukkenbolt, fyllik «fyllesvin»; ein slags karaffel som e utforma som ein gris, med ei topp (korsk i trynet drikking fyllefant fyllefest vedvarende drikking/festing ovr flere dager vedvarende drikking/festing ovr flere dager drive, blåse om vind: få sparken, bli oppsagt. hva som har skjedd, gått av furua e stor, stolt og vakker! Hu hi også einegen æmne te å væks og klor sæ fast i bærglandskap. Men da e lita og knudråt… nån sei også fussel med to s-a. Fuseloljen koke på 105-140 grader og e eit stort problem ved heimbreinning. Men fusel'n gjir god smak te Whisky, seies det. tpl f s mfd n s (sammenheng med fausk/ ful; morken ved, morke tre): Hain sjer ut som ein gammel fuss. Ha dæ heim å vask dæ, din motbydele fusse! Sjå 'å vårrå fussin' sor m adj det e ei stygg fusslokt heim hos'n! såg du fusstoget på 17. mai på Verdal'n? dæm e ailltid så usteillt og fussåt koffer e du så fussåt kledd? bli du kailt ferr fussåtkaill, kain du tænk på å kjøp dæ ny klea! bli du kailt ferr fussåtkjærring, det kanskje på tide å sjå dæ i speilet! fy fer skam!, fy skam dæ! fytti grisen, (fy grisen!), fy fa'n (fy fanden!), fytte/fytte hælvete, fytte katta (fytte katta!)… Ikke fint, fy! … pænnsplitt, pænnskaft og blækkhus eiller ein kraftig ænkeltfest. Du kainn itj vask dæ i ein fyillstamp! «Fyillsvina kain fyilles med likør og ainna godt. Ainner fyillsvin, bli ailler fuill nok.» Fyjllikkan e sekkert i slækt med fyillhoinnan det vart vel fyjllkalas i går kveill? eiller ein kraftig ænkeltfest. eiller ein kraftig ænkeltfest. «Fy flate som det fyk omkreng væggan i kveill!» Får du fyken ein plass, så sprer det som vinndj' æ lure på kan som hi fykki ti'n /fykki ti'a Side 132 av 708 hs hs hs hs sor m s adj adj s s sor f s sor f f m s s s vku n s sor sam m n s s s n bno f naf sam v v Heimbrøggi ol'... fyklakk slags skismurning, skilakk, spesielt under hoppskia fyL fjert, fise, fjerte, sjå 'å lønnfyl' fylhoinn (fyLhoinn) fynnj fyr person som sitter og 'fyLe' = fiser, fjerter før, tidligere enn fyr, kar, mannsperson; Ka e du ferr ein fyr? fyr opp fyr opp te fyre i omna fyrr fyrstekk fysak fægd fægdføggel fæit fæl fæling fælt te sner fæm kvart tomm fæmfingerklo fæmm fæmmfingergaffel fæmmmfingerklo fær (ut og fær?) fær ætter færdi Heimbrygga ord... fyre, fyre opp varme, fyre opp på ovnen fyre opp til; diskusjon, krangel, uenighet, bråk fyre i omnen, Æ trur æ fyre opp i omna (dativ) gammelt gress fra i fjor. fyrstikke; råppåtistekk, råppåtistikkje list, slu person, skapning, dødsvarsel dødsfugl, fugl som varsler død, likfugl (ravn) «Du hørte nylig Ravnen skreg. | Du saae han fløi fra Huset, | Dødsfuglen. Død er Bedstemoder.» HC Andersen fet person stygg, fæl, upen dyktig person; fælt styr, oppstyr, oppstuss, uro; noen er travelt opptatt med å gjøre et eller annet Fæm kvart tomm fæm. Ka dimensjon bli det? Jo: 5 1/4 = 133,35 = 13,35 = 13,35 cm (2,54 X 5,25) greip med fem tenner tallet fem greip med fem teinner; også de fæm fingran de fæm fingran. greip med fem teinner fare, reise: ute og reiser? e du ut og fer? fare etter, renne etter guttene/jentene, overført; være forelska, sjå 'fårrå ætti' sliten, tappa, svak, utarma, uttappa Fyklakk, skilakk, skismurning, populært te å ha uinner ski, spesielt hoppskia så dæm gjekk godt og vi kuinn fly/flaug fortar og længer å fyL vil sei det såmmå som å slæpp en rættele fis… Så da fyre du itj ved, men fyre laus. Hoinn ta! Slut å fis din fylhoinn! Æ lure på ka dæm åt attåt meddagsmata fynnj poteta kom? Æ vart i fyr og flamme da æ truidd at fyr'n som stod og røyka kuinn gi mæ fyr. Men hain fyra-opp-mæ da hain sa at'n bærre va ein fyrvoktar, hain. si m hs v sor m s prep sor m s Æ har akkurat fyra opp på peis`n, og det 'fåttå ti'/'fatta ti' tvært koffer må du fyr opp te bråk heile tida? De regne fælt ut'. Ja, så hustri ut at det e bæst å fyr opp i omna! hs hs hs v sjå 'råppå ti' hain e einuinnerle fysak vku sor f m I Italia og Tyskland har vesstnok sidensvansen fått kaillenavn som dødsføggel og pestføggel, som ein meint varsla død og fordærvels'. Da foretrække æ heiller ei lommlærsk på inerlomma - ei som varlse hæla i taket! orn m v s s s hain e ein fæling og ein ræcer te å arbe. e nån travel/travelt opptatt med nå, kain du sei: «det va fælt te sner på dæ i dag!/det va da nå te sner!» Sjå 'fer og snere med' «… kjæm du in på trelast`n pr.idag å ferlange denn dimensjon, så sjer nok di flestan rart på dæ..... Gammel`støytan veit tå denn dimm`en ja.» (Å. Austad) s hs n s ay m s eit greip med teinner kailles også fer fæmfingerklo vku f femfingergaffel'n e eit greip med fæmm teinner fæmmmfingerkloa e eit greip med fæmm teinner vku vku m s v ka e det fær ætter e ferrskjellg frå kæm e det du fær etter. I ongdommen for veitjan ætter gutan og gutan ætter veitjan. Side 133 av 708 hs v hs s Heimbrøggi ol'... færdigmat færdimat færm ferdigmat, gjøres klar ved å steikes, varmes i komfyr eller i æ har smakt Fjordland Julemiddag. Uferrståele godt, kjøttkakan va det kjøtt mokrobølgeovnen i og rebba smakt te og med godt. ferdigmat det e my påssåmat som e god, særle vess du e ungkar og itj e nå flenk te å lag te mat sjøl! Greit og ganske godt! frodig - med former om kvinnfolk. På bokmål og ny-norsk færme dama e frodige dama med kvinnjelige forma, med litt store brøst! har det også betydning som driftig, arbeidsom, flink, Son årntle kvinnfølk ska vårrå. Nåkkå å ta ti og itj bære ei strip i pysjen. kraftig… men på trøndersk mener vi mer at: fæst fæst fæst' fæstbrems fest, selskap, kalas… feste, holde selskap, drikke, ture feste ei som ødelegger fester; 'spritbrems' fæstbremsan oppføre som eit slags åndspoliti: fæstdrekkar festdrikker fæste festepunkt, tak fæstrøykar festrøyker (fæstrƏkar) fæstsodd frå Trøndelag festsodd fra Trøndelag, vår festrett nr 1, til glede og nytelse også for matelskere i resten av landet: Sodd består tå saukjøtt å storfekjøtt. Sjå 'Inderøysodd' uinner æksæmpel fø føde opp, skaffe tilveie mat; fø sæ skaffe seg innkomme føggel fugl føggel eiller fesk fugl eller fisk; ingen av delene føggel heill fesk fugl eller fisk føggel og fesk tampen brenner, tampen breinn/tampen brinnj - barnelek der du gjemmer ting - ofte ei fyrstikkeske føggelhakk' 'fuglehakke, har spiss pigg og tverr-øks på andre enden føggelskræmsel føggelskræmsel føkj føkjunge føl sæ som ei hakkpøls fugleskremsel. fugleskremsel. skjellord om kvinnfolk: jente, nedlatende jente, nedlatende føle seg som ei opphakket pølse føleskaild følelelseskald; følelseskaild, uten følelser, frigid Heimbrygga ord... det var stor fæst (storfæst) i går kveill vi fæsta og tura og ødsla med pæng kain du fæst' fast tauget i treet? Fæstbræmsan lægg ein stor dæmpar på aill slags fæsta, ja, prøve så godt dæm kainn å ødelægg fer dæm som hi det trivele. fæstdrekkeran drekk bærre på fæst, sei dem. Ein kainn også ha godt fæste uinder skia fæstrƏkeran rƏke bærre på fæst, sei dæm. Fæstsoddet frå Trøndelag e svinaktig godt og e hedra med «Beskyt-tet betegnelse». Fra før av har også Skjenning, Økologisk Tjukkmjølk fra Røros, Badsturøkt kjøtt på Namdalsk vis og Fjellmandel fra Oppdal fått såmmå hedersbetægnelsen. nu må du fløtt ut, vi kain itj fø på dæ længer. tross ailt e du 40 år! som me hoinna, som me præsta, dæm fø sæ me kjæften å villj vårrå fri som føggeln! Sjå føggelarta uinner æksæmpel det e itj værsken føggel eiller fesk og du sku sei om tingen va gjømt føggel, fesk eiller mett i meillom. «FøggeL, fesk eiller mett imillom sa vi når vi gjømt fyrstikkæska.» Redkapen minner om ein fugl med nebb og stjert vi har eit føggelskræmsel i hagan. dett føggelskræmsel! du skreme kæm som heilst. dersom du føle dæ som ei hakkpøls, da trur æ du har fått skikkele kjæft, nærmest juling! De e vel mule at ein også kain sei følelslaus (følelseslaus) om persona som e flølelskaild (uten medfølels ferr ting og tang…) Side 134 av 708 mfd m s mfd m adj hs s hs hs m s v v sor fm s sor hs sor m n m s s s mfd n v m v s s vku f s vku sor sor sor n n f f s s s s orn bvl hs adv hs adj Heimbrøggi ol'... følj følj ætti følk (føLk) følk flæst (føLk fLæst) følk sæ føLka sæ føLkauan følke (såmmå følke) føLkfakti føLkfersjæL føLkforsjæll føLkfuL følknep (føLk-nep') føLksky følge følge noen folk, personer, innbyggere i et land, de bosatte i et land, familie, flokk, gruppe, klan, nasjon, rase, slekt, stamme, ætt… folk flest, norr. flestr; superlativ av mange, de aller fleste , storparten; mæstparten, dæm tallrikestan, fleirtalet, det brei laget tå følket oppføre seg som folk blei som folk, ble som alle andre oppsyn i slekt, fra samme folket/følket sømmelig atferd, folkelig opptreden det er forskjell på folk det er forskjell på folk folkevond, ond mot mennesker, mannevond. Før i tida ble folk med psykiske problemer (nerver) ofte kalt følkfuL, men mangel på hjelp var nok like viktig. 'folkenepe'; mai-nepe, spiselig for folk, sjå 'kunep', 'nepslang', og 'neptjuv' folkesky/redd folk, sky, genert føLksomt føLkstyddjen mye folk, fullt av folk folkesky, liten sosial kompetanse; følkskjy; følkreidd følkstykkjin folkesky,følkskjy; følkreidd, genert; 'stykki sæ', 'breinnt sæ' på sosial omgang (med følk) folkevett, sunn ulærd forstand, sunn forstand mye folk, fullt av folk; følge meg hjem følge, gravfølli (gravfølge), følge, være våken og oppmerksom å følge med - i skole-timene, undervisningen, i samfunnet følkvætt føLkåt føll mæ heim føLLi føLLi-med (følg-med) Heimbrygga ord... v Følk e så mangt; persona, inbyggera i eit laind, rase, følkegruppe, slækt… Sjå 'følk' uinner æksæmpel. sam E det nu så sekkert at følk flæst vilj ha brød og sirkus og at følk flæst æ rar? NetCom påståt at dæm hi mobildækning der føl flæst bur. det lønne sæ ailltid å følk sæ/oppfør' sæ som føLk hain føLka sæ har du god følkfakti oppføre du dæ som følk ska gjørrå! Når følk e følkful e dæm nok lite sosialt anlagt. Også dyr, hana, huinna, kyr, ælga og vera kain vårrå føLkfuL (farle sintj på mænneska). FølkfuLe følk e mainnon' og feile følkfakti. Også 'mainnon' det greie sæ oft med vanle følkvætt! det va følksomt i folkeparken i går kveild! vilj du føllli mæ heim, dete så mørt (og du e s søt)! heile gravføLLi følgt dæm te siste kvilestad det lønne sæ å føLLi-med i skoletiman. Du kjæm itj langt med dårle karaktera og ein eleindig æksmen! Bærre spør mæ! Side 135 av 708 s sam hs hs hs sam sam v m m hs mainepa (følknepa) e kvit og my minnjer einn kunepa. God i salat, lettkokt mfd som grønnsak, god i gryta og til wok - og god å eta rå! Heildigvis e det ferskjæl på å vårrå følksky (ha litte vanskele fer å omgås følk, lite sosial tå-sæ, vårrå litte reidd ferr mænneska, følksky, følkstykkjin hs ['stykki-sæ', 'breinnt-sæ' på sosial omgang], genert ...) og det å vårrå følkfuL; 'mainnon'. det va følksomt i folkeparken i går kveild! «Når'n e føLkstyddjen så har'n liten sosial kompetanse.» (O. Røstum) hs Sjå 'følksky' og 'følkstyddjen' n adj s s adj adj f s adj adj adj hs adj hs adj s v s hs sam sam n v Heimbrøggi ol'... fønster 1. vindu (svensk), Dass Fenster; tysk sei du 'fønster' om vinjdaug, e du gammeldags eiller påverska tå svænsk! fønster (dett fønster!) nedsettende skjellsord; om ei tåpele, jålåt og utspjåka kvinnjfølk; 'utstilljingsdokk', 'jålhau', 'toskhau', 'spetakkel' «Du går stivpyinta og kledd som du sku på meddag med kongen! Kle dæ som følk! Dett fønster!» (sjå 'jålbokk') i stand til; sprek, duge til før i tiden (før i verden), tidligere forleden dag, i forgårs, dagen før i går selger; fører det, har det til salgs; sæll det æ litte sjaber, men e før i beina. før før i væLn førdan føre det (føre dein) føretti (førretti) førføtt førjulstradisjona førkj førkjlærv førkjonge førkjung førlaust førom førreåt førri førri at førri julslarven førda'n e forleden dag, i førgårs, dan før i går. kæm æ det som føre det derre! Kæm e det som sæll den varen? Må ha ein sånn ein og, førri det bli bort! 40- tallordet, også 'førr'; hain va førr føretti år e ingen ailder! Itj førti eiller førr heill! foten, fotblade, fotstykket på en sokk du e førføtt når du hi avkløpt hossofot førjulstradisjoner, baking, steiking, slakting… laging tå øl… sjå meir uinner æksæmpel jente, unge, jentunge, ung kvinne Sjå 'veitjonge' skjellsord om ei ung jente: Ei veitj som itj e værd aill væLa førkjlærvan/førkjlonglærvan trøng itj ha nå ainna einn aildern mot sæ! førriat (førri-at) jente, unge, jentunge, tause jente, jentunge mangel på snøføre humøret, i det laget/humøret på forhånd norr fyrr, før, tidligere heller Det betyr at man skal bruke gamle utslitte klær i adventstiden, slik at man har det beste i julen norr fyrr, komp. av føre; før at, førut for, før enn, innen førridan førrig vijnter førrigårs førrivein førriåt førster førtja førtjonga førtæl (førtæL) forleden dag, i går, i forgårs forrige vinter forleden dag, i går, i forgårs, dagen før i går foran på forhånd førstemann (nr 1 ), sjå 'bli førster' ungjenta, jentungen,jeintå, tausa, veitja jentunga fortelle (norr. fyrtelja), berette, gjengi, røpe, si Heimbrygga ord... abb n s sor n s prep prep tpe mbf s sam tlo adj kp s rfm mpl s sor f s sor f s Sjå 'veitjonge' Sjå 'veitjonge' sor sor f f s hain e i dèt førrom i dag igjæn, sjer æ! hs æ drar te Syden førri vinjter'n kjæm. Det vil æ sjå før æ trur dæ! førri at æ spør dæ om råd, fløtte æ te månen! Førrijulsslarven va no vanle fær. hs rfm adj adv adv konj adv m æ lest lælsa like førri-at æ gjekk te skolen. Like førri at æ gjekk s s tpe mbf s førrigårs va æ på Levanger og kjøft Pizza tpe m adv æ vart førster på 60-meter'n! Sjå 'veitjonge' Sjå 'veitjonge' Ka e det du førtæl? Side 136 av 708 hs sor sor hs fbf fpl adv s s v Heimbrøggi ol'... førvettin nysgjerrig (Ålen) førvækkan føsj føskj/føsk/føskj føsstgongen føst føstani føstdråppån forrige uke (av veke); førvækkan va æ i by'n ein tur. inntørket, forvitret tre. råtne bord/tre som er pill råttent første gangen først (norr fyrstr, eg superl av før(e), jf førre) i begynnelsen de første dråpene ved hjemmebrenning føtt føyk' føyre få få brætting på nå' steg føyke, vindføyke, snøføyke, av 'fyke' sår på en trestamme få, fikk, fikk, har fått få skikk på noe, få orden på no, få grein på no, få dreisen på nåkkå få skjenn, få kjeft,bli overøst av ukvemsord få det til å bære seg, greie det økonomisk få orden på være så fattig, ha så dårlig råd at en må spare på alt mulig; spare på skillingen få flinad; få skjeinn, få 'skrøft, få kjæft', sjå 'åtsnakk' få skjenn «kok flæsk»; sole seg å bli brun skikk på, orden på; æ fekk itj nå grein på det, vart bærre tuill og tøys. få dritkjæft få e te å bårrå sæ få ei årning på få einnan te å møtes få fLinad få flir få flæsket kokt få grein på få hakkmeis få kuldesprekker, småsår på hendene, sjå 'hakkmeis' få hætta miste kontrollen, tape fatninga; gå tå skaftet! Gå tå hængslan! Gå amokk, hvertfaill langt på vei! 1. få et fremmedlegeme i luftrøret; få i rangstrupin 2. Overført; få noen i vrangstrupen, mislike noen få i vrangstrupa få i vrangstrupa få innj sa utti gannja Heimbrygga ord... få inn dæm som e uti gangen (Kanskje frå Oppdal eiller Nord-Møre) Ein som er ivrig etter å få våttå ting (om ainner) ætti å få hør nyitt, vitebegjærlig, skuelysten, e 'førvettinn' i Ålen. Sjå meir u. æks. Dokk skuill ha kommi i førvækkan, ferr da va det bærre godvêr. føstgongen æ gjol henne va det frøktele vanskele. hu kom føst i mål. Kæm stupt føst øvst frå jærnbanebrua? hs tpe adj f hs hs s adj adv s når vi breinne sjøl e dæm første dråppåan som kjæm frå heimbreintapparatet det vi kaille fer føstdråppåan. mfd m s det e ei fæl vinndjfauk i dag. Snart har vel vægan fykki igjænn, òg naf f s v v få, fe, fekk, hi fått Vess du greie 'å få brætting på nå', så får du orden på, får det te å pass'/stæmm', får grein på det, får dreisen på det… du vijl heilst sekkert få dritkjæft når du kjæm heim! gå med overskudd det ska vi vel få ei årning på, sår 'årn' Så va det ækteparet som va så fattig at dæm låg rygg mot rygg fer å få einnan te å møtes! «Fekk'n flinad!? Ja, da vart'n fertældd kor skape skuill stå!» vi fekk da flæsket kokt før i ti, òg. Sjå 'solkræm' uinner æksæmpel Ja, det fekk vi skikk, orden på, grein på. Æ snakka me'n, men fekk itj nå grein på'n. Det vanskele å få brætting på, få skikk, orden på, grein på nån som e uvillig eiller nå som e skikkele vanskele. ein kain å få hakkmeis vesst ein såddå i vatn ut i kjøLden! når en meste kontroll'n eiller tape fatningen sei mang at dæm får hætta få noe i vrangstrupa, få nå i rangstrupen Det e så my ein kain få i vrangstrupa!; Marie-Kjæks, naboa, kollegan, gammel kailla, sure kjærringa, politekera, valgkampen… «Hørd at det ha vørti sagt på ein juLtrefæst, der ongdomman sto uti gannja istanfer å gå ronnjt treet.» (J. E. Langfjæran) Side 137 av 708 hs v v v spr hs v m s hs v hs adj hs v hs v hs v hs v hs v Heimbrøggi ol'... få kjærringskrubb få skrubb; få kjeft av kjerringa, sjå 'skrubbkjærring' få kneppen få kniven på strupen få hikke (helst om unger) få ein siste frist, advarsel Kain du skrubb mæ på ryggen, sa æ te kona, men fekk bærre kjæft! Så i dag va kjærringa fuL og æ fekk orntle kjærringskrubb! Sjå 'å hå kneppen' æ fekk kniven på strupen da æ sist va ut å drakk med gutan på puben få liggarn tå dæ få slutten av flaska; brusen, pilsen, spriten etc.; kain æ få liggarn/leggarn tå dæ? Det va mang som itj hadd-med-sæ nå sjøl som vart bra på'n utover kveill'n, fer dæm spurdd aill dæm såg om å få leggarn… Sjå ''å ta liggarn' 'få med deg føttene', få opp farten, opp med dampen: få mæ dæ fotom (d) få meg en tår, ein sup, ein smak av deg… Få med dæ fotom, det går ferr sakte! Lægg fotan på nakken og få opp farta! få med dæ fotan få mæ ein kjæft tå dæ få opp auan få opp augan få passet sett påskrevvi (påskrivvi) få opp øya. fotbailluttrøkk (om dommeren) få opp øya. fotbailluttrøkk (om dommeren) få kraftig kritikk; få kjæft, få reine ord for pænga, få høre sannheten. Ein som itj va heilt stø i oLplasseringa sa: Få skræve sett påpassa. få præsthannja bli konfirmert få på dæ lærvan og klær (klea). kle på dæ, få på dæ klean; (sjå 'lærvåm' og kom dæ ut 'lærvåtklea' få på pokkeLn! få på pukkelen; få stryk, kjæft, skjeinn, skrøft få på sæ fijllan få på seg fillene/få på sæ klærne få skabben te dæ vask deg! få skalken tå dæ få skalken; få skrubb få kjæft, få en overhaling få stryk få juling, få bank få sveng på /få sving få orden på, få taket på, få orden på, få fart og flyt på noe. på / få sjvong på Av tysk "shcwung' sving. Få ting på steill få sæ få seg et nummer, ha seksuelt samvær få sæ ei skråm () skramme, få seg ei skrape (overhaling) få sæ ein over flabben av flabb, ty, bred dyrekjeft, gap; få en på tygga; få sæ ein kjatring på muinn/kjæften få sæ ein på tryne' 1. 'få seg en på trynet; 'få sæ ein på tygga', 'få sæ ein over blaffen', 'få sæ ein i fleisen', 2. Overført mislykkes, møte hard motstand få sæ ein på tygga få en på tygga, få sæ ein kjatringpå muinn/kjæften Heimbrygga ord... får jeg smake på brusen, drammen din.. få opp auan, du e ei ku! få opp augan, du e ei ku! Vess du får passet dett påskrevvi, så får du kraftig kritikk - så det svir! Ja kanskje så kjæft at øran flaggre. Æ hi fått passe mett påskrivvi så no reise æ min vei.. Sjå ' å bli lessi lusa tå' præsten hi ætj snakka med sia hain ga mæ præsthainna. få på dæ lærvan og kom dæ på arbe... i går fekk fekk æ mæ ein på pokkeln tå lærarn. (Sjå 'pokkel') æ fekk på mæ fillan i en fart, nærmest sløngt dæm på! få skabben tå dæ, møkkerhoinn! få det heilt på sluten tå brødet æ fekk skrubb tå lærar'n i dag. æ fekk stryk tå storsøstera mi. Når du hi fått sveng på nå', har du fått orden på/har du fått greina på, fått flyt og fart (og god rytme) i det du heill på med. æ ska te nabofrua og få mæ kløft, ja bærre på håret da! Vess du får dæ ein over flabben så får du dæ ein på tygga - får du dæ eit hardt slag/kjatring på muinn... Vess ein ein får sæ 'ein på trynet' eiller 'får sæ ein i fleisen' - e det litte udefinert kor slaget træfft i ansektet - eiller overført at nån mislykkes i nå' og/eiller får hard motbør ferr eit eiller ainna… Æ fekk mæ eit rættele slag på tygga da æ sa at dein breiflabben va storkjæfta… Sjå 'få sæ ein over flabben' Side 138 av 708 hs hs m s v hs hs v hs v hs v si si v v hs v v hs v hs v v v v v v hs v hs hs v v hs v hs v hs v Heimbrøggi ol'... få sæ eit nypp Vart det eit nyp på dæ i hælga? få ti sæ no få napp', få seg et nummer, ha sex med noen, oftest med ein ukjeint, ny partner, 'få sæ' få i seg noe få ti sæ nå' få ti tå nå hår få tin! (få ti 'n) få trynband på sæ få tyn få tå sæ litt hår få tå sæ nå hår få i seg noe å få klippet seg få tak i vedkommende bli ufarligjort få kjeft, få kritikk få seg klippet på håret, få av seg litt hår klippe seg, 'få sæ kløft', kløpping på gang', 'få ti tå nå hår' det e veL bæst å få ti sæ nå' mat før ein sultje ihjæl. æ skuill gjærn fått ti tå nå hår! Sjå 'få sæ kløft' få ti 'n før det e fer seint! hs hs v v hs hs v s v hs v fåfengt arbe fåfængt i går fekk æ tyn da æ sa… sjå 'stuss sæ på håret' Det e godt å få sæ kløft, ja godt å få tå sæ nå hår, særle nu når det e så varmt i lufta! det e fåfengt å prøv det! dét e det fåfængt å prøv sæ på! Det e itjnå som nøtte! Det e ingen gagn i å prøv sæ eingong! Nøtteslaust! vess du fåille opp eit skjørt, bli det ein foill i eit fåillaskjørt da? arbeid som ikke fører til resultat, sisyfosarbeid forgjeves, til ingen nytte, fåfengt, nyttesløst bortkasta arbeid fold, brett folde opp (skjørt, kjoler bukser, klær..) folde sammen, brette sammen, brette opp, legge sammen kain du fåill sammen (foill sammen) faillskjærmen fer mæ fåill (foill, foiLL) fåill opp (foill opp) fåill sammen fåillaskjørt fåLin () (bli fåLin) fåll fåLLaskjørt fåmeinnt fåmeint fåmen fåmhau fåmin fåmnaut fång - fænger fånøttes får i kål ? Heimbrygga ord... foldeskjørt (foillaskjørt) betenkt, overraska/forfjamset/skremt, forskrekka, paff,med sæ, redd; irin, me-sæ, bleik; fålen (norr. fælinn) felle/fangstredskap for dyr foldeskjørt få, noen få, minste laget med følk få, noen få, minste laget med følk dum, sen i fatteevnen en dom, sein person (Hitra) bleik og sykele, sjer toskåt ut svært dum og ekstrem sein oppfattelsesevne snøfonn - snøfonner fånyttes, forgjeves, til ingen nytte, fåfengt, bortkasta arbeid; fergjæves arbe får jeg kål? hs n næ, ein får vel få ti sæ nå mat! det va populært med foillaskjørt blaindt ungpikan før i tia fåLin e ein blainding tå skræmt og betænkt, fælen (ferrfjamsa) og rådvijll: gjeteran på marsjka vart husji fåLin… da dæm såg at Jesus va ei veitjongi. Dæm følt sæ kanskje litte 'fåråt', óg. på mett inhærredsmål e fåmeinnt det motsatte tå 'fjøLg' det va fåment oppmøte i dag. hain e så fåmen at æ har itti meddag før hain e færdig med frukost. ka e det du rote med, dett fåmhau! e du fåmin e du litte bleik om næbbet på Hitra sei dæm 'dett fåmnaut' der Inntrønderan sei 'dett fehau' ol. pass dåkk ferr snøfænger'n! dét e det fånøttes å prøv på! Det e leksom itjnå gagn ti det, ingenteng nøtte. Det hi ingen hænsekt å prøv eingong. Det e fånøttes å få gammeLonkar'n på i ainna tråv. «Får i kål, sa snåsningen - og fekk det: KÅL!» Side 139 av 708 s v ay n hs kp ay s m ay kp hs sor hs sor naf hs v v s n hs vku kp sam adj adj adj f n n n f s adj adj adj s s s s adj adj Heimbrøggi ol'... får æ byinn med dæ? spørre om fast følge ; ska vi være sammen fårløddifellj fårlønfellj fårrå langhåra sauskinnsfell langhåra sauskinnsfell dra, fare av sted, reise fårrå i tommingåm kjøre med tomt lass; med uferrætta sak. Sjå 'gå i tommingan', kjør i tommingan' og 'tomlæsst' ødelegge; fare ille med fare med, har noe viktig å fare, bidra med fare fort over noe, gjøre dårlig arbeid; slurvete arbeid fårrå il fårrå med fårrå med hårrålabba fårrå med hårrålabben hastverksarbeid, dårlig, slett arbeide, eg. fare lett og overflatisk over noe. (harelabber ble visst i tidligere tider ofte brukt til å tørske støv med!) fårrå over 1. fare over fort; sveipe over med letthåinna - med vaskekosten, med malingskosten… fårrå over 2. fare over; ha seksuelt samkvem med fårrå på (fårråpå) ha samleie med (e itj så fint språk, akkurat) fårrå på dagsing ta tilfeldige dagsjobber/strøjobber fårrå på hau'n ramle på hode/dette fremover fårrå på sjøn dra på sjøen, ta arbeid på sjøen fårrå på tur reise på tur fårrå te by'n reise inn til byen (for å handle/gjøre ærend) fårrå tå (fårrå-tå) abortere, abortere ufrivillig, spontanabortere fårrå utnom! (gå utnom, sa baugen!) gå utenom!, gå rundt! gå langs kanten (utme= attmed, ved siden av, langs): overført: å gå krokveien, å gå som katta rundt grauten, å pakk inn i bomull, å pynte på, å skjule noe når du e ong og ferrælska e det vanle å sei: 'får å vårrå lamme dæ?', og det e det såmmå som 'får æ bynnj med dæ?'. kp kp du må itj fårrå å reinn så my på bøgda, din lauparhoinn. Det bli følksnakk tå det. «Å! dein tura vart mæst som å fårrå i tommingåm! Null og niks utbyitte fer det, Næ itj nåå igjæn fer det!» itj fårrå il med leikam vi kain itj kjøp nye heile tia! «Dein som har nå å fårrå med, fér!» (Billedhuggeren Ola Enstad) vess du fer med hårrålabben gjer du dårle arbeid, da driv du med -larvarbe', slurvarbe', gjær 'kattvask' du må gjørrå orntle arbe, slut å fårrå med hårrålabben, din overfla-tiske uinnasluintrar! (i fortid kain du sei: æ tok bærre og fÔr over det (gølvet, det du skuill gjørrå) fort og gæli med hårrålabben…) det e fort gjort å fårrå over gølvan med ein vaskarkost. Men vess du fer over ting med letthåinna, gjær du oft dårle arbe. Mang ruinnbreinnera fer over aill kvinnfølka som løste… dein lausbikkja spreng og fer på aill tispan hain rækk over. nån sei 'fårrå på dagseng' istan. Sjå 'vårrå på dagsing' ikke nå å gå stillje med, ferdi du greie dæ uten nå å støtt dæ te fårrå på sjøn, men vårrå på sjøa (dativ Æ bruke oft å fårrå på tur - te Berlin eiller Wien fer å få luft. det e oft nødveindig å fårrå in te by'n og haindel. i kvart 4. svangerkap fer dæm tå, men det e heiligvis vældig tile i svangersskapet. Sjå 'selbureis', 'snar-reis', snåpfaL', sæggel tå' vess du får beskjed om å fårrå utnom, gå utnom, e det ein stærsk oppfordring te å gå krokvei'n utom, gå som katta roint grautn, pakk in i bomoill, pyint på å skjul sainnheita! - det e det motsatt tå å gå beinvein rætt fram og sei ailt som'ein meine eiller som det e. (sjå 'itj fårrå utme med') fårrå utpå med fårrå ætti fårrå å vesnas fare utpå med/dra ut med: båt dein båten e det itj verdt å fårrå utpå sjø'n med! fare etter; overf: være forelska, hente noe slut å fårrå ætti hu veitja der, hu e itj heilt bra! tillegge noe for stor betydning, lage oppstyr, lage vesen av ka du vesne med? lage styr og vesen tå nå, heilt i onø'n. fårrå åt oppføre seg Heimbrygga ord... hs itj fårrå åt son, det e støgt å lyg! Side 140 av 708 s m m s v v hs v hs hs v v ay v ay v hs v hs hs ay v v v v v v v ay hs hs v hs v v v v hs v Heimbrøggi ol'... fårrå åt vakkert! Akt dæ no ban. Fårrå vakkert! fått sæ fått sæ kløft fått sæ kløft oppføre deg pent (og forsiktig)! Sies til noen en er redd for/glad i. dra, dro, drar, har dratt farbar, mulig å trafikkere, åpen vei fare ut med, oveført, fortelle, si videre, sladre færete, dum fjollete fått seg klippet på håret. Sjå også 'komkløft', 'skamkløft', 'æ skuill ha haft mæ kløft'' fått seg et 'nummer' - har hatt sex 1. fått seg klippet (sjå 'komkløft'), 'få ti tå nå hår' 2. hatt seg dame; vært til sengs med ei dame; samleie fått sæ tatovrert fått seg en tatovering, my fint og my støgt å sjå fått sæ… han/hun har kjøpt seg ny bil, hus, klær… Moderne i dag, men angre ætti kvart, i Sverige kailles det vesstnok fer 'angering' Hu har fått-sæ nybil og nyklea. Og jammen har a itj fått ti (sæ) nykaill òg. fått ti fått ti sæ (fått i sæ nå, fått ti sæ nå') fåttå ti (fåttå-ti) fått tak i, fanget. Æ hi fått ti-mæ vintjerved! hun/han har fått i seg noe, noe til innvortes bruk; mat, drikke… begynne å brenne, ta fyr, blusse opp (og det fåttåti fåttå i fortid) sjå 'fank-ti'. Sjå 'fyr opp'. vess at æ hadd fått ti dæ, så skuill du få smak…! hu har fått ti sæ nå hu itj tøLd. (Vess hu hi fått ti (fått-ti) sæ ein bil eiller vintjerve'n, trøng a ti på å ferdøy'n, vilj æ mein!) det fåttåti inni omna. Bålet fåttå ti. Pass dæ så de itj sett dæ så varm at det fåttå-ti puinn rauva på dæ!» Sjå også 'teinn opp ti'/'teinn på' begynne å brenne, blusse opp, sjå 'fank-ti' gabardinbukse, fra fr av gfr, eg. 'vid kappe') diagonalvevd tøy vevd av kamgarn, ull el. bomull sær mann (surgaidd) tørrfuru, sjå 'tørgaidd' gaffatape, sterk tape, men kan lett rives fra rullen, brukessærleig av musikere, lyd-, lys-, filmfolk... gafle i seg, ete, hive innpå, spise fort og stygt gapte til nytte På skolin skoill ein vårrå eit 'gagns mænnesj'. Bli følk tå sånne. (sjå 'oinnaslointrar') sjå uinner æks. spesielt trevirke som var egnet som trevirke til snekkering, sjå 'gagnstre' uinner æksæmpel sur multekart, kanskje generelt om kart? det fåttåti så gæli igår at det braint ned eit heilt gåLsbruk gabardinstoffet va vel mæst brukt i kåpå og kappå, sjå meir uinner æksæmpel aill gaiddan e vridd såmmå vein: Som ein vanle gjenga skruv! også tærrgaidd, tørforro kraftig, brei, oft sølvgrå fibertæp som brukes tå trommeslagera (fer å dæmp lyden) og tå lyd- og lysteknikera fårrå, fer, for, hi ferri fårrån fårrå-ut med fåråt fått mæ kLøft fåttåti gabardinboks gaddj gaddj (furugaddj) gaffa-teip gaffel i sæ gaft gagn gagns mænnesj gagnstre gaillkart Heimbrygga ord... hs v æ har firri ruindt i bøgda og slakta gris. vein e såvijdt fårrån. Sjå 'itj fårrå-ut med' ein får eit rart, fåråt smil når ein føle sæ dom og narra. Æ går nu mæst te kona mi æ, når æ ska få mæ kløft. Belli, sekkert og bra! hs hs hs adj v adj v hs vp hain har fått-sæ i hælga, sjer det på gliset på'n! kjærringa bruke å få sæ kløft hos frisør'n. Sjå 'fli sæ på håret' æ får mæ kløft hos kjærringa, æ. Bellig og bra! hs ay vp v hs v hs v hs vp hs v hs v hs v s ko f v vku m s vp hain gaft over det mæste, stor i kjæften, sjø! hs s å vårrå eit 'gangns mænnesj, e å vårrå te nytte te medmænnesket og samfuinnet. Vårrå velfungeranes og gjørrå rætt og skjæl fer-sæ! eit tre som egne sæ/gagne/gjær nytten som materiale te å lage nå. Æ vilj tru at vi også sa 'gaillkart' om umodne æppla! ? Side 141 av 708 sam n tpl n bfg m s s Heimbrøggi ol'... gaillsur gaillæppel gainn/gainnj/gannj ekstra sur, av galle surt eple trolldom; ganne, gande; kaste gainn på nån gakorrikaill (gakkorikaill) samisk?: spøkefugl, raring, artigkar, gåppålur, skøyar, skrue… Gakori e eg. eit sted i Alta. gál gal`sto galatippen gale (gaLe) galfårrå (gaLfårrå) gallskjuttubræmm gallur gallure galpåle (gaLpåLe/i) gjerde merkespåle klitoris; galatuppen? binge ferdes mellom gårdene i bygda dårleg heimbrent (Selbu) uvøren spøkefugl, også stor, brutal kar, stor, uvøren spøkefugl, også stor, brutal kar, stor, gjerdestolpe, gjerdestaur, brukes når ein jale gal galsenkel galsto galtjyv gammel krampe (u-formet spiker) merkespåle krøtter som forserer gjerdene forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'gammel' foran eit substantiv for å slå sammen til ett ord!) gammelekker gammelgåLkjærring gammeLhimmeln gammelhøL gammelhøL gammel-julkveil'n gammeLost gammeLost gammelsjul Heimbrygga ord... gammel ekre som har ligget lenge. gammel gårdkjerring, gårdskone. 1. gamle hull' - betegnelse brukt i landbruket nå en skulle sette opp hesjer 2. gammelkjæreste - hun du var sammen med før trettendag jul (jan.) holde ut, død tidlig overført: gammel, gammel-Erik (gammel-Erik) Hu e ailltid lik gaillsur. Ailler nå smil i augan heinnes! hs adj v æ vædde ein tusning på at gainning stort sjett vart gjort i ein heiller lite god hænsikt. (i slækt med voodoo og bruken tå voodoo-dokkan) hs v ein gakorrikaill e ein skrue som finnj på artige ting eiller bruke tid på å steill ihop rariteta som itj hi nå som heilst næringsnøtt'. Sjå 'gokkorihane' sor Finnjes nok ber ord på det! grisen legg i galen Du bør slut med å galfårrå heil bøgda son Det bli følksnakk! uhandterleg ting o l uhandterleg ting o l Stobyggen biter ikke av sluttvokalen. Der sei dæm gaLpåLi. Sjå 'einnpål' ein galsenkel vart brukt te å sætt fast saugaln på stølpin! gammelbil'n, gammelhoinn', gammelhøn', gammelhøL, gammelkaill'n, gammelkjærest, gammelkjærring, gammeljomfru, gammellærar'n, gammelost, gammelpotet, gammelpræsten, gammelpræstænka, gammelsnø, gammeltia, gammel-Øra … m lb m vku m ana mbf lb m s mfd sor sor n m m s s v v s s s lb m s vku lb lb m m m s s spr s lb f s sor f s mbf s lb n s Hu du va lamme før, va eit gammelhøl. sor n mbf ikveill bli itj æ nån gammelost akkurat hainn vart itj nån gammelost akkurat… styggmannj/styggmainn, og e kanskje eit ainna oL fer gammel-Erik? sor rfm m m s v s s s På ein gål kor det va osteproduksjon, ble gammelgålkjærringa omtalt som så skrøpele at hu iitj længer dugd e ainna eånn å pess på ostan (som va ein del tå ostmodningsprosssen). vart brukt når ein skulle leit ætti gamle høl der høsjstolpan hadd stått Side 142 av 708 Heimbrøggi ol'... gammelsnø gammelspiker gammelstøyten gammeLt atant gammelt atet gammelt pess på nye flaska gammelti'n gammelvole gammelvolin gammert gammtømm gamp gan gang gang å fli opp på gang åt gangklea gangsbjørk gangspærr kornet (snøen var kornete) spiker som er brukt før; ein som gjærn e bænka ut «æ bænke gammelspikern og bruke'n på nyitt. Kjækt å ha!» gammelkaren, eldste mannfolket på gården. det e hain som e gammelstøyten på går'n før i tida, gammelt tilbake, for lenge siden; 'gammelt atet' før fereildran din va påtænkt og da preteritum va fortid, må kansje bli gammelt atant? for lenge siden, før i tiden gammelt atet vart følk gamlar tile gammelt piss på nye flasker;ny inpakning, velkjeint inhoill, Ailt e som før; og itj så my å bry sæ om; Det e bærre gammelt pess på nye 'new wrap, same shit!' flaska! i gamle dager, gammeltida I gammeltin va det brukele å lag te bosso på kjøkenet på julnatta, fer da feira smaafølket jul i stuggu. nokså gammel sjå 'voLe' virker, har blitt gammel (i tankegangen); aillervoLin «Når du sjer dæ meir tebake einn framover har du vyrti gammelvolin!» gangøv gammelt gammelt tømmer hest rive av strupen på fisk (sild, ørret...) entre gå å rydd på (rommet …) dø hverdagsklær; gångklea, kvardagsklea trevirke til snekkering, tå bjørsk, sjå 'gangsbjørk' gangsperre, stølhet/stivhet i beina, skyldes ofte at en er for dårlig trent. Også 'gångspærr' i stand til å gå ganklabb ganklæbb gap gap gapatrast (gappatrast) mat som kleber seg i ganen; brunost, gumme mat som kleber seg i ganen; brunost, gumme 1. spøk, pek, ha det moro på noens vegne 2. gape, undre seg narr/raring, spøkefugl, sjå 'gappilur', 'gåppilur' sjå 'å kråddå fram gammtømm' æ hi gana opp sijll og auri. Sjå 'gånnå' det e itj vanle å bruk gangklean når du e i sælskap! det e også mang som sei 'gagnsbjørsk' eiller bærre gagnstre. æ får oft stive og ømme muskla i fotan ætti æ har løpt eiller gått ferr my. Når du har gangspærr føle du dæ trang i skjæra eiller 'stjeL' vku sor m m m s s prep adv s hs tpe n hs adj adj adj vku dyr fjf abb n m m kp tpl pl f hs m s s v s v v s s s mfd mfd hs hs n n n sor m s gappi gappi ganklabb ska vårrå mat som klebe sæ ganen… Sjå 'gånnåklister' ganklæbb ska vårrå mat som klebe sæ ganen… Sjå 'gånnåklister' «Slut å gap dæ tæ, din gappitrast!» itj stå hen å gap! nån sei 'gappatrast' om ein som snakke i tide å utide uten å sei no'n ting, sjå 'gappitrast' 1. artighet, morsomhet, på spøk hain gjoL det bærre på gappi! Sjå 'kjør gappiæ og 'å gjørrå gappi' 2. ein som står og gaper, undrer seg, måper og ser dum ut ein som står å gape og e ferruinndra over det mæste, ein narr/raring s s v s v hs n s sor m v gappi gappilur(i) gape, undre seg narr/raring, spøkefugl, sjå 'gåppilur' hs sor m v s Heimbrygga ord... itj stå hen å gappi! Ein som e lettliva; artigkaill, gappi og ler å fortæl artige historia. Side 143 av 708 Heimbrøggi ol'... gappistaur gappitrast gapskratt gapskratt' gaptrast garv garva gasse gasse sæ gasteler gastelering gatstølp gauda gauder person, nedsettende ord en som finner på mye pussig (gappitrost) (av skratte) god latter med åpen munn le godt, hjertelig , med åpen munn en som finner på mye pussig garve, lage lær av huder, garvet, erfaren, herdet, tykkhudet en g- politiker… hanngås, gåsestegg kose seg leve flott, leve på stor fot, fråtse; i jula ska vi gastelere oss med aill slags god mat og drekke ein som står å gape og e ferruinndra over det mæste og er lett å høre i andres nærvær, sjå 'kjæft'n på vi vægg' vi fekk ås ein god gapskratt da vi såg på Fleksnes i går vi satt og tullja og gapskratta tå kvaraindres historia. og er lett å høre i andres nærvær æ like best å garv lær tå elghud. hain e garva på fotbaill-laindslaget! gasse hain gassa sæ med god mat og myttji godt drekke te. æ gastelere mæ når æ fråtse i godsaka/æ gastulere mæ når æ kain eta og drekk og nyt boLets gleda. Dein som gastelere sæ e meir ein 'gourmand' (storetar) ein ein 'gourmet'. Sjå 'storetar' rikelig traktering … da vart det gastelering med kjøtt og pøls, og det som høre attåt! gatestolpe med lys i dæm skuill vi hæng i gatstølpan! gaudaost; Gouda, fra byen Gouda i Nederland gaudaosten e ikke patentbeskjytta (verna), så dæffer bli'n laga ruindt omkring i vaLa - også mang plassa i Norge. luring, flåkjeft, litt likeglad, uvøren person, spøke-fugl, Dein gamle Bør Børson-filmen starte med at nån rope GAUDER!. OLet kom spelloppmakar; også brukt som skjellsord om ein tølpersk oppr. frå nederlandsk, også tysk ætternavn person som ikke e heilt A4 - ein liten «banditt» gaukdagen gaukda'n gauking mai. overført: hvis gjøken galer på svart kvist, … gaukdagen, Gauksmesse, gaukdagen, 1. mai, folkelig betegnelse på ulovlig omsetning av rusdrikk. gaukreinn gaukrenn, skirenn med innlagt aktiviteter og ideal-tid.... enkeltstart, parstart, gruppe/klyngestart. (norr gaul) vræl, skrik, raut gaule, rope, skrike; kauke mulig bslm norr gauð; gøy/gaul; skrål og ljom; ustyrlig og litte opprørsk person, en som lager my skrål og larm - oft også om ein som va litte arti og finurle tå sæ; ein 'gauder' og 'gappisjul' broren til 'gauder'n, sjå ovafer ulendt, skogbevokst terreng fokk, gov (gyv), drev, snøgauv, støvgauv, jordgauv, sainngauv, gåv gaul gaul' (ga:ul) gaulek gaulik gaupterreng gauv Heimbrygga ord... … blir det en kald sommer norda-gauk e go`vers-gauk, og synnagauk e overs-gauk. (frå Oppdal) «å gå på gauketur» e å dra ut tå by'n for å hør på gjøken overført betydn. brukt om utflukta. Sjå 'gaukreinn' morrorein: skireinn med innlagt aktiviteter og idealtid. Sjå 'gaukreinn' uinner æksæmpel æ vart så reidd at æ satt i eit gaul! ka e det du står å gaule fer! kanskje 'gauleken' gaule så my og står og gappi så fælt at det verske som det 'lek' tu kjæften tå'n? Hvertfaill e det my skrål og ljom me'n. Sjå nedenfor ein Gaulik e nå det såmmå som ein gappisjul. Vanlear før atet! det kain vårrå utrivele med jord, snø og støv i gauven/gyven/gåven; jordgyv snøgyv, støvgyv. / Det va ein utrivele sainngyv som blesst. Side 144 av 708 sor sor hs hs sor ay m m orn m m s adj v s v adj s v v s mfd m s mfd m s sor m adj m s v orn s si n hs hs n s v sor m s sor naf m n s s naf n vp Heimbrøggi ol'... gauv gauvar gauveng te' kar gauver gauving te' kar gauvt geil geil æ gauv laus på'n og fekk 'n i gølvet. /Æ gauv igang med arbeidet med krom hals. gjev, (gjevare - gjevast gjævar, gjævast) hendig, praktisk, det va ei gauv kjærring/ein gauv gut. Du e gauv på gammeL oL å uttrøkk, du. dugelig, flink, flott; gjæv, framifrå: gauv ungdom, ein gauv / Hain e ein gauv spællemainn. Det finnsj my gauv ongdom. spelemann bedre dein førrig kavaler'n heinnes va gauvar einn dein hu har nu. bra kar på alle måter. det va ein gauveng te kar. bedre dein førrig kavaler'n heinnes va gauver bra kar på alle måter. det va ein gauving te kar. gjevt, storfint 1. seksuelt opphisset, lysten på, brunstig, kåt Sjå 'jeLin' 2. vei med gjerde på begge sider, gutu, trø; gjeil (geile) dyresti, kusti, krøtterveg med gjerde eiller stængsla på bægge si'an geil geil geit geit(a)band geit(a)band geitbes geitbåt 3. smalt rom mellom eller inni to hus 4. kløft eller gjel dårlig trematriale 1. grov, ujamn tråd. 2. BH kjetting til å feste rundt halsen på geita robåt, færing og seksæring med spiss i begge einnan geitfuru geitpular furu uten al-ved avklippete støvler, gamle gummistævla ('pæssjælka' eiller Da va det raskt å tre fotan ini. Brukt når du skuill på utedoen eller i fjøset. bærre 'pessko') som er avskåret ved ankelen og bak hælen Uttrykket va kjeint av fleire eildre i Inn-Trøndelag. gauv geitpular (geitpuLar) geitsjekkel geitsleip gemakk gestikuler gi fri tauma gi sjitkjæft gi skjitkjæft Heimbrygga ord... fortid av gyve på, gå løs på, ufint skjellsord, eg. om folk som har sex med dyr, sodomitt og sodomi er vel (heldigvis) forbudt i de fleste land trestykke i i munnen på kje, svartskogsnegle, skogsnok, geitsleme, geitsnok rom; fra lty eg 'bekvemmelighet'), int rom, kammer gestikulere, bruke kroppspråk; håndbevegelser for å uttrykke følelser eller å gi liv og uttrykk ved hjelp av fakter, eng.: gesticulate - tysk: gestikulieren gi råderom/handlerom, sjå 'stramme tauman' gi drittkjeft, gi noen verbal overhaling gi drittkjeft, gi noen verbal overhaling også geitbainnd også geitbainnd Sjå 'bes' geitbåten har fast ror og lausmast med råsegl. Sei du «ha dåkk heim, jævla geitpulera!», så e du itj ut fer å skaff dæ fleir vænna, akkerat! slik at det ikke kan suge melk Kjært barn har mang navn; geitsnil, svarsnil, gjeitsnåk… ein invitere iitj kæm som heilst «inn til de indre gemakker» Når du gestikulere forklare du nå med å bruk heile kroppen! Vi kan prat og gestikuler eiller kjæft å slå. Dæm gestikulere my politikeran, oft 20 i stil, 0 i ijnnhoill! Nån sei kanskje 'gestakuler' du får frie tauma, men du veit ka æ ønske! dommarn sto og sjitkjæfta heile kampen! dommarn sto og skjitkjæfta heile kampen! Side 145 av 708 adj s m adj adj s hs ay mf s abb naf mf f s vku kp lb n n n s s s trm m tpl f s kp mpl s sor m s f n s s v dyr abb hs v hs si si v v v Heimbrøggi ol'... gi sæ te gi sæ tøL (tåL) å bli en stund/ bli over/ overnatte gi deg tål, ha tålmodighet med noe (gi s gi tøL! gi tøL/gi dæ tøLa gi vink/få vink gikk på limpinnjin vær tålmodig gi tøl, det bli din tur snart! vent, ikke vær for ivrig, sjå 'tøLmo' vårrå tøLmodig nu, gi dæ tøLa! barneleik gikk på limpinnen, overført: ble lurt, sjå 'gå på limpinnjen' dæm flæstan av ås har veL ein eillar ainna gong følt sæ lurt eiller følt at dæm gjekk på limpinnjen noe som står ustødig det rækkværsket den vart mæ eit ustødig gilderværsk gjøre seg kostbar itj vårrå så gilferdør! -som e å gjørrå sæ kostbar, eller å vis littegrainn, men hoild nå skjult. sette opp/bygge noe dårlig, stable opp ustødig itj giller opp son at det bli ustødig når noe har trukket seg sammen pga. tørke gjette, tippe på det va bærre nå æ gissa på, det. gissen (om treverk) kusti, krøttersti, dyresti, smal veg, trø,(med gjerde på Ein geil e innjala eiller på ainna måte avgreinsa «kusti» som kyr`n brukt på sidene) - fra fjøset opp til utmarka. sjå 'geil' vei te å frå når dæm skuill melkas sommårstid. kastrere, nån sei også 'sneppgjeill' (Surnadal, Inderøy) og Hainn skuilla virri gjeilla med sløv kniv. Bli du gjeilla med ei skjei, høres det 'korsgjeill' (Stod?) rættele ondt ut! Sjå 'skuilla virri kakka mot pottkainten' gjelder ikke, gjelder ikke som, ingen verdi, ikke gangbar, itj gyldig, dreie-sæ itj om, angår itj saken… kastrert hanndyr gjeldet hannkatte, kastrert hankatte Dæm bli lat, diger å heimkjær. Fer itj i bøgden å rek ætte hukattan lenger når juvelan e redusert. Sjå meir uinner æksæmpel ku, elgku som ikke får kalv. tynn kaffe, skvip. (og karskkaffe), jomfrumig sangerinnj-pillj ein vær som er gjeldet vær; jeLLver det bli itj nå mang onga frå ein gjeillvér. 1. geit, geiter og bukker 2. patte, morsbryst Oppfattes som melkgjeit når mainn snakke te unga 3. økenavn om egensindige og tåplige kvinnfolk puppen, brystet, patta, moderbrystet du må itj klyp 'a på gjeita/gjeitin bryster, pupper, patter, omskrivning om de å få det vart sagt 'gjeiter' millom vaksifølk å 'dæter' vess ein snakka te onga. morsmelk: aill smatta vi på dæter da i va små. Småongan (babyan) fekk 'dæ't = morsmelk. furu uten al-ved Det motsatte e adelved gjeit, uten gjeitunger; kje, gjømmergeit Sjå 'jømmer' (skrives også gimmergeit) en som har sex med geiter Bli du kail fer gjeitpular hi du sekkert minjst to problem. kløfta mellom kvinnebrystene (Hitra) Det e mang ein ungsau som har finnji trøst i gjeitveita, trur æ! gilderverk gildferdør giller opp gisna giss på gissin gjeil gjeill' (gje:ill) gjeill itj (gjeills itj) gjeilla gjeilla hainnkatt gjeillku gjeillkånnåvatn gjeillvér gjeit gjeit gjeit gjeita gjeiter gjeitfuru gjeitjømmer gjeitpuLera gjeitveita Heimbrygga ord... v det e greit å gi sæ tøl vesst ein står i polkø! «Gi dæ tøl! Det bli din tur snart! Side 146 av 708 hs adj v hs bvl v hs s n adj hs s m hs v hs v dyr f s dyr m s dyr mfd dyr dyr ana sor ana f n m f f f m s s s s s s s ana fpl s tpl f dyr m sor mpl ana fbf s s f s Heimbrøggi ol'... Gjeitvika gjekk fer præsten gjekk og las gjekk å gjeipa (jekk og gjeipa) gjekk å loovert (gjekk og lovért) gjekk åt gjekkivei gjeliker (gjelikar) gjer gjera kjerringbriller gjerde/skigard gjespin gjet gjev gjevær gjƐta gji dæ te gji dæ tida gji dæ! gji ned gjikk fer sæ gjikk fer sæ gjikk ivein`n gjikk te gjilder gjilder´opp gjildri gjill farg gjillferdør gjillj gjiss Heimbrygga ord... kallenavn på Leksvika gikk og leste (konfirmasjonsforberedelser) veit it koffer, men det har kanskje med antaLet gjeiti å gjørrå? egn Ein gjekk fer præsten/gjekk og las før i tida - og da ein va færdi så fekk du rfm præsthainna på haue. Sjå 'præstkammerat' gikk og leste (for presten) før konfirmasjon Ein gjekk fer præsten/gjekk og las før i tida rfm gjorde grimaser (sjå 'jeip') Rætta du tunga rætt ut, vrængt auga og sætt tommlingan mot øran, da hs gjekk du å gjeipa te nån. gikke og slengte (av nederl loveren) 'krysse rusle, slenge… «Æ gjekk nu og spankulert med heinnern på ryggen og filosofert over ailt og hs uten mål og meining , ingenting.» sjå 'lovere' hain sovna (hain vart så fuill at'n sovna) det va mang som gjekk åt på fæsten samfuinnshuset i går. hs døde hain gjekkiveg i fjor, trur æ det va. Sjå 'gåddivei' hs gjeliker, person av samme slag, like, likemann. Det e lett å æ vilj vårrå i lag med gjelikeran min, altså i lag med dem æ har nå felles sor bli verlikt med ein gjeliker med. OLe stamme trule ifrå tysk. henglås skygge for sola med handflata over auga også laga briller med fingrane for å fokusere staurpar blir bundet sammen med vidjer (beinn). på vidjene blir skiene/roan lagt, med lb gispefull, gispe ofte veint litte! æ så gjespin einno! gjete dyr gjev, gjevere (gauvar) gevær kain du sætt på nyjtt skjefte på geværet mett? våp puppen, brystet du må itj klyp 'a på gjƐta/gjƐtin ana du må bli hos oss du må vente utbrudd ved uventet nytt. gji dæ, du da! Det trur æ'tj på. gir fra seg melka (om ku), yte fart, leven, moro… Æ må se de gjikk fer-sæ på fæsten i går kveild! hs hurtig, raskt: arbeidet gikk fort for seg Det gjekk fer sæ bra hen arbeidet, ja! hs daua, døde hs mistet livet ustødig byggverk Sjå 'kjilter' abb sette opp, bygge noe som står ustødig Nokkå som e laga som ein dårle konstruksjon. ay ustødig hs gild farge/glorete farge; ein gloranes farge det e ein gjill farge på papiret gjøre seg kostbar sjå 'gildferdør' hs fin, gild - gauv - staut! hs gisse, besl. med gjette, tippe. gissa, gjætte, gjøre Gjiss! «Det står ein mainn i bakken med rau hætt I nakken, ti still deinn som Gisninger. (Jf. gita). Sv. gissa; Holl. gissen; Eng. guess. veit e.» (Ø. M. Aarstad [svar «Tistill»]). Gjiss kor æ kjæm i frå. Sjå Ivar Aasen, hs 1873 Side 147 av 708 v v v vp vp v v m f n m s adv s adj adj s s v adj adj vp n s v adj adj adj v Heimbrøggi ol'... gjiss ka æ gjol gjissin (jissin) gjiss'n (jiss'n) gjol det læll gjoL kur åt gjoL opp gjort e (gjort'e) gjurru (jurru) gjurru te å hoill på (med nå) gjyne gjett hva jeg gjorde; tipp ka æ gjol, gisse gissen, utett; lekk, sprukken ein gjissin trebåt. Ein gjissin båt, stamp, vægg. Sjå 'gjiss'n' bli utett; (også jisna) trebåtan blir utett ved uttørking, sjå «å truitn» - som e motsatt: å bli tett… gjorde det uansett, gjorde det lell gjorde kur til; la an på, la sa ætti, prøvd sæ, inynda sæ, kurtisere, flørta med… sloss; avgjordd ein krangel bak nåva - med litte fysisk adspredelsa: ein real slåsskamp. hs v hs adj hs v hs v hs vp hs vp hs vp gjort det, av gjøre arbeidslyst, gjørelyst; lyst til å gjøre noe; fletti, fuill tå energi, versketrang: Idag har æ ein så gjurru. Æ må ut å finnj nå å gjørrå! Hain va gjurru i dag/hu e gjurru i dag!: Dæm arbeiddt og tjona my og va ivrig/ihærdig te å hoild på: Det e itj æ som hi gjort'e. Ska itj gjørrå det meir! ein kain bruk oLet 'gjurru' når ein har ækstra arbeidsløst/har my versketrang og ønske kom i gang med å gjørrå nå. Sjå 'jurru' ay e du fresk og opplagt og ivrig, så e du kanskje gjurru te å hoill på med nå arbeid tå nå slag, rætt og slætt stor arbeidsløst og stor virskestrang ay lurkikke, «gyna, v.n. (er, te), see med lurende Blik, skotte, skele. “gjyne”, Vald. Gbr. Østerd.» (Ivar Aasen, 1873) Når ein står og gjyne, «Ja, da står'n å lurkjike, gjømt attom nåva eilljer nå ainnja. Når'n gjyne så får'n kanskje sjå nå som det ittj e meninga ein ska sjå. Mæsta som å spioner.» (O. Røstum) gjyv gjæntakanes mas støve . gå løs på gjentakende mas, oppatt og oppatt, gjentatt og gjentatt gjær gjær itj mæ nå gjær mån gjøre: det gjør ingen ting: plager ikke meg, angår ikke meg! det monner bra, det hjelper gjærrigknarsk gjærriknarsk gjærstølp gjæser (gjæ:ser) gjerrigknark, knøl gjerrigknark, knøl gjerdestolpe gjess, flertall av gås (fugl), ein gasse Heimbrygga ord... KainnveLitjævåttå! Gjiss heiller ka æ gjol! Gjiss ka æ gjol i dag. Hadd ei øltøinn som veid 20 kilo. Så laga æ nå i a - og nu veie'a bærre 15. Gjiss ka æ gjoL! (Svar: laga eit høL i'a.) Brukes nok mæst om lekke/sprukne ting; båta, stampa/utette vægga. Det va glissint/gjissint på tribunan i førrig fotbaillrunden… Ein må tjett trebåta som hi gjisna - båtå som har stått på lainn på vintjer'n og treværsket har tørska og vyrti lekk. Æ gjol det læll e, sjøl om æ egentle itj fekk lov. Får itj håp' at 'angermainn' kjæm og tar mæ! æ gjol kur åt a, la an på a, prøvd mæ, inynda mæ, kurtisert og flørta med a, og det te slut løkktes æ! Så ny fer vi sammen! på fæstan på lokalet va det vanle at ein gjoL opp ein krangel med ein slåsskamp bakom nåva. Men ættipå tok vi ein dram, og da glømt vi det... m hs v v v «Det e fælt te trasi gjentakanes mas det e på dæ!» sjå 'uavladele' det gjær itj nå'! «Det gjær itj mæ nå at du e ein tosk!» det månnå bra/gjær mån vess aill tar i eit tak! Det gjær mån, sa musa og pessa i havet! hs adj hs v v s sor sor m m s s ei gås, gåsa, fleir gåsi, aill gåsin - eiller ei gås, gåsa, fleir gjæser, aill gjæsern; Heilt greit å sei fleire/mang gjæss og aill gjæssern Side 148 av 708 orn mpl v Heimbrøggi ol'... gjæstfeill (gjæstfeillj, gjestefelle - ting som ikke fungerer helt normalt og kan gjæstefeill, gjæstfeillj..) lage en del problemer for gjester som f.eks låner leiligheten din. Mang ferskjellige gjæstfeilla: gjø (gjø opp) gjøggel gjøk gjøkælv gjøL (gjøLe) gjøla og laug gjøLin gjølstut gjøm kul gjømm gjørrrå aill te laks - Det e bærre nån ting du må husk på: Litte slakk sængbåtn, og det e ein laus fot på soffan, lænestoln har eitt laust armlæn’, nøkkern te ytterdøra må trækkas ut ein og ein hælv millimeter… «Sei no bærre, "eittj og ainnja kainnj no vårrå litte skjøtemess" ; så har du dett på det tørre.» (O. Røstum) Sjå meir u. æks. gi grisen my feit mat før jul så dein skuill bli feit og god før slakting driv du å driv gjøggel med ås? ka e de du sei, din gjøk! Sjå 'sauphau' hain e suilten som ein gjøkælv. å smisk, å ros, å skryt: Slut å gjøl uten gruinn! /My bra ungdom nu ferr tia, så æ gjøle tå ongan og æ, ja! /Æ gjøla tå'n Peder! Får veL småkkå på kaka som du jøLe så tå, læl da! Hain gjøla og laug fer å få egna fordela, din rauvsleikar! og e du gjølin, driv du med overdrivi ros, og du e ein 'gjølstut', skrytshals/skrythæsj, 'skrythau, 'skrytlort, skrytpave… Sjå 'jølstut' gjøre feit, feite opp, fø gjøgle, drive gjøgl gjøk, overført; tosk, idiot, suppehue, fø opp kalven (norr. gǿla) smigre, rose, smiske, skryte, i dag snakke vi om 'framsnakking'. Sjå 'å jøl', 'å gjøl' skryta, smiska og løy, sjå 'gjøl' smigråt, skrytåt, ein person som liker og skryte (av seg selv mest) skrytpave leike gjemsel gjemme gjøre alle til laks, tilfredsstille alle ein kannj itj jørrå allj te laks, sa Vårherre, da 'n skapt sillja, Ein kan itj gjørrå aill te laks, og slættes itj toskjen. beundre/ønske seg noe en aldri kan få tak i. gjørrå gjørrå eit toskgræpp lage, gjøre et eller annet gjøre fantestreker, farsk, pek gjørrå frå sæ gjøre fra seg, tre av, bæsje, ha avføring, drite, skite Vess du gjær eit toskgræpp e det kanskje litte meir utspekulert og farskåt einn bærre eit græpp. Sjå 'sjuttugræpp' og 'troillfal' Det lægg æ mæ itj borti sa kjærringa da kaill`n gjol frå sæ oppi sænga… gjørrå goaug blonke med øya, flørte med augan, fint sjekketriks gjørrå litj-au/gjørrå lihlj-au (blenke/blinke/glimte (blunke) med augan. gjørrå go'aug blonke med øya, flørte med augan, fint sjekketriks (gjørrå goaug, gjørrå go-aug gjøre hanebein; være på frierføtter, briske seg, gjøre kur til ei dame; beile, fri forsterkende adverb: svært, enormt, overlag, særs; besætt «Hu ga mæ eit go'aug, så æ ga eit skeivblonk (og litj-blonk) tebake!»... og det va eit bra sjekketriks, det! (fer nu e vi gift...) å gjørrå hanibein e det såmmå som å vårrå på friarfota, eiller og å gjørrå kur te ei dam', eiller vårrå på måging Det gjær inmari ondt, men det bli godt ættipå. Hu e inmari fin. Ja besætt! gjørrå inmari ondt Heimbrygga ord... m s m m v s s v lb sor lb hs adj hs vp hs s sor bvl m v gjørrrå auan gjæstbud nyte synet; gjærrå auan gjestbud gjørrå hanibein hs hs v hs v v Side 149 av 708 hs v hs v hs v hs v hs v hs adv Heimbrøggi ol'... gjørrå krus på gjørrå kråkfot (ta kråkfot) gjørrå kur åt gjørrå kål på gjørrå leiggji gjørrå lisj-aug gjørrå lissau gjørrå løpp gjørrå nar tå gjørrå nå i onøn gjørrå nå på troill gjørrå nå te gagns gjørrå opp gjørrå opp ferr sæ gjørrå opp fesk gjørrå rætt fer sæ gjørrå sæ fer det, (gjørrå sæ ferre) gjørrå vei i veillinga (lag vei i veillinga) Heimbrygga ord... gjøre stas på, gjøre ære på, også gjøre seg til; først gjær følk krus te kvareinner, så cruise dæm sammen i cruisarbil i mang år. Så cruise dæm tur/retur Nordkapp med Hurtigruta. felle noen med beina. fotbailluttrøkk; ulovlig takling: speinn bein på nån gjøre kur til, legge an på, legge seg etter, kurtisere, flørte, prøve seg, innynde seg ødelegge fikk fart på blonke med øya (gjørrå lihlj-au) blunke med ett øye lage sette opp trutmunn, skyte fram leppene som tegn på ettertanke, misnøye, flørt etc. gjøre narr av gjøre noe i utrengsmål, gjøre noe som er unødvendig, ikke har noen hensikt; nå som va heilt ubehøvele, mas med / kåvvå med nå unødveindig gjøre noe bevisst, med hensikt; heilst ei litte utspekulert, gjennomtænkt og negativ handling gjøre ting ordentlig, skikkelig; men også i mæste laget, ta i for hardt, overdrive gjøre det samme flere ganger, gjøre opp; betale det en skylder, for det en har ødelagt, gjøre godt igjen, gjøre opp fisk; sløye, ta ut gjeller og innvoller gjøre rett for seg, få som fortjent, være verdt det en får betaling for, får lønn for, hain gjær-itj rætt fer sæ, dein slasken legge ekstra flid i det en gjør; gjørrå nå' rættele fersægjort, vårrå nøyaktig og flittig på skole, på arbeid… 'gjøre vei i vellinga' - skyve ting til siden (som Moses og Rødehavet); få tingene unna, rydde bort noe som hefter/forsinker/hindrer/utgjør eit problem… Seinar med i livet har kona fått blåstænk i krusan, og da e det tid fer å fårrå på cruise i Middelhavet, ja heilst te Karibien… Trur næsten æ må gjørrå litt meir krus på kjærringa! Hain speinnt kråkfot på'n. farle takling! Oppi Vuku sei dæm 'krøk' eiller 'krøkfot', vilj æ tru. det e finnes ingen viduinderkur når du du prøve å gjørrå kur te nån av det motsatte kjønn. gi ein go-blunk te kjæresten. blinke/blenke/glimte (blunke) med augan. slut å gjørrå løpp te følk. Det e støgt å gjørrå løpp. hs v si v hs v hs v v v hs v v Gå over bækken ætti vatn, e å gjørrå nå som e ubehøvele - og e å gjørrå nå i onø'n, og hi lite hænsikt. Vess du kåvvå ailt fer my i onøn, resikere du å råsså i fægdn. Ro dæ ned! Sjå 'unøn, onøn' Gjær du det på troill, gjær du det bevisst med hænsikt - oft litte onskapsfuilt, vilj æ tru. Vess du gjær nå te gagns, da gjer du ting skikkele, og vel så det, og dét e oft itj te gagns. du må gjørrå opp besøket! Du må nu gjørrå opp visitten næste gång du e i bøgda! du må gjørrå opp ferr det du hi ødelagt! Det e smart å gjørrå opp ferr sæ før ein ferrlate butikken! hain gjol itj rætt ferr sailte ti supa eingång! Så da fertjent'n bærre pepper, dein uinnasluintrar'n! Vess du gjær dæ ferr det, bli det nok orntle bra, ska du sjå! Ein kain også sei; Vårrå nøye, gjørrå dæ ferre, du må ta dæ tid te å gjørrå det rættle, vårrå flittig og nøyaktig... Vess du gjær vei i veillinga, får du fart på sakan, får tingan uinna. Kainn vel og brukes også om 'å braut-sæ fram'. Frå 'veilling' - suppe - som også kainn bety 'flytanes masse'. (sjå 'hængmyr') Side 150 av 708 hs v hs v hs v hs v hs v hs v hs v hs v hs v Heimbrøggi ol'... gjørrå ætti med sæ gjørrå åt gjørrålau gjørrå-laus ta selvmord ta endelig avgjørelse. sette en stopper. De henne må vå gjørrå åt vi må sætt ein stoppar fer gæLnskapen. ledig, bli fri 1. frakople, kople fra, frikople noe som er koplet sammen vi må gjørrå-laus jernbanevogna før vi får løfta opp lokomotivet. Da bers e i (traktor, tilhenger, campingvogn...) vein! Traktor`n, hæsta og ainna kjørty kan gjørrås laus i bakka gjørrå-laus 2. fri, løsne, gjøre fri, binde opp... gjørråslaus uten noe å ta seg til, som ikke har noe (fornuftig) å foreta seg, uvirksom, ørkesløs, kjede seg (järralausi, i Jämtlainn sei däm järralaustäkta om golfbanen gjøss gjøsspaute gjøsspauti gjøy gla´le gladvarri glafs glafs glafsfali glafshoinn glafshuinn glafshøn glafskaill glafskjærring glafsåt glainsbilda glamme glams Heimbrygga ord... gjørme ein som snakke my, men med lite innhold ein som snakke my, men med lite innhold. gjø, bjeffe, (norr geyja), glamme, søytje, søyke gjerne kvikk (glad) person 1. farlige påfunn, lite gjennomtenkt, uforsiktighet, sjå meir uinner æksæmpel 2. løsmunna person av glefse, sleivskjefta person farlige påfunn, lite gjennomtenkt, uforsiktig person som er løsmunnet, av glefse og om ein uforsiktig person, ein som lar det stå til person som er løsmunnet, av glefse, og som gjør lite gjennomtenkte ting, farlige påfunn løsmunnet kvinne, uforsiktig løsmunnet kar, av glefse løsmunnet kvinne, av glefse løsmunna person, uforsiktig med hva man sier; sleivkjæfta, farlig, dum, vågal, lite gjænnomtænkt være-, handlemåte glansbilder gjø; bråke, skjelle, bjeffe (om hunder), sjå 'søykje' glefse, smatte, slafse stygg spisemåte (eg. ny: vere uvørden) vi mått gjørrå-laus'n før vi fekk'n ut tå bilvraket. Hæsten bråstarte å nekte å stopp. Uten nå å ta sæ te, som ikke har nå (fornuftig) å foreta sæ, uversksom, ørkesløs, kjede sæ. «E dåkk gørråslaus, unga? Gå å sammel tomflaska!» (nynorsk: gjerandslaus) sjå 'jøss' skrytepave (gjøss = gjørme) skrytepave (gjøss = gjørme) Sjå 'du ska hør på når gammelhoinn' gjøy!' det gjær æ gla'le! ein gladvarri e sekkert glad og ferrnøyd ferr å vårrå son som ein e. Ein glafs gjær, einten bevisst eller ubevisst, ting som ainna følk kvie sæ fer å gjørrå. Du hi hjartet i hæLsn når glafsn driv på, men som regeL går e bra. «det va itj meininga, æ gjol det på glafs.» Ka e du sei, din glafs og sleivkjæft! det va itj meininga, æ gjol det på glafsfali. ka e det du gjær din glafshoinn! Det e livsfarle! ka e det du heil på med, din glafshunn! ka e det du sei, di glfashøn! itj vårrå så glafsåt i kjæften, huss på at nån hørre på, din glafshuinn! Du e så glafsåt at det e livsfarle, sjå meir uinner æksæmpel æ hadd ængleglainsbilda og julglansbilda med glitter - som vi byttja hoinn' står å glamme heile dan! Slut å glams med tyggegummi'n! Du må ler dæ å eta ut'n å glams sa'a mor, fer det e så støgt å sjå og hør på! Side 151 av 708 hs hs v v v ay v adj hs s naf sor sor hs n m m s s sor m v s s hs n s sor m s sor m s sor m s sor sor sor m m f s s adj hs adj hs v v hs v Heimbrøggi ol'... glams glan glaninga glaningen glankaill glanter glas glasbrott glasbrått glasmagasinet keitete person; ein kloms, kløne; din glams! glo, stirre, glåmmå, stårrå ansiktet, åssynet fjeset person som står og glor, glaner, koper, stirrer spøk, morro drikkeglass, vindu glassbiter, istykkerslått glass glassbiter, istykkerslått glass tulleord for Vinmonopolet - der dæ servere glas på flaska e du ein glams, e du ei kløn. Din glams! - din klomp, di kløn! Itj stå den og glan så dumt! sor hs m s v «Ka står du g glor på, din glankaill!» sor m s glasmagnet glassmanet, maneten Aurelia aurita (det såmmå som Ordet manet kjem frå norrønt marr 'hav, sjø' og dialæktformen neta, 'blåmagnet' og e kanskje litte snilljar ein breinn-magnetan. 'nesle', sjå 'blåmagnet' og 'breinnmagnet' Sjå 'magnet' uinner æksæmpel s har du itj nå meir cognac igjæn i glaset, må du veint te glasmagasinet åpne… tuo n s dyr m abb f s sor m s glasrut glavari glassrute, vindusrute lystelig person, gladgutt; glalaks, ein slags 'gauder' glei te glein gleina te gleine på isen gleinn glekse glennj gles meillom teinna gled, sklei; mesta fæste' gli, skli, ramle glei, sklei, ramla gli på isen/skli på isen/ramle på isen åpning i skogen, åpen stripe, glenne, lysning felle til fangst av dyr åpning i skogen, åpen stripe, glenne, lysning i skogen oppirom, mellomrom mellom tennene; gles millom hain har gles meillom forteinner'n. Oppirom millom teinner'n gir teinnra, sprekk, glæpp (glip' glip'; glipe) meillom teinner'n personlighet! Spør Kurt Nilsen. hs hs hs hs naf vku f f s s adj hs n s glesteinnt glinner glip glipe glire glissen glissen på håret oppirom, mellomrom mellom tennene myse med øynene, eks. når eein har glømt brijllan litt åpent en liten åpninge, sprekk myse (myse med øynene), blunke, plire langt imellom, tynt (befolket) tynt hår, tistete hår, fliset, opprivenjafset og grisen hs glissint glissent, tynn i håret, skrint, nakent Heimbrygga ord... Ein glavari ska vårrå en lystele pærson, ein som gjær ting uten å tænk på følgan. Æ glei te og ramla og slo mæ på glattisen. æ gleina på isen… æ sæggla på glattisen og datt. Går an å glein te på bad'gølve å. det e isåt og glatt ut, så pass så di itj gleine på isa vi sætt opp teiltet hen i gleinna hen i skogen hain e glesteinnt vp vp v adj hs sam s v adj adj hs adj hs adj m glire med auan. Det e nok meir vanle å sei 'plire' medaugan!? hen i bøgda e det oft glissent med følk. (glissint med følk) Ein e hain e glissen (pistrin/pistråt/tjafsåt) på håret. Og det e glissint (langgt meillom følk) på tribunen.. du har virti så glissin i håret Side 152 av 708 Heimbrøggi ol'... glissopp (glis-opp) glo globert glohani glohani glohærsk glorat gloråt glugg/gluggi glunk gluping glæfs glæfs i sæ glæfskjærring glæks gLæpp gLæpp' gLæppin (gLæppint) glæpptak glæpptak glætt gløanes (glødanes) Heimbrygga ord... glisbukk, fliropp, gliskaill, glisstaur, glismask'. Trur det va ein vi kailt fer «Glisen» på Verdalsøra. Kanskje glisoppan e persona som heile tida går å glise litte hånle eiller falskt, eiller e følk som ferr det mæste bærre glise og visa tainngaL? forsterkende affiks i glohærsk, glovarmt greitt synleg, ikke til å ta feil av, åpenbart 1. lita kake av brøddeig stekt på hylle/plate/omn 2. stækt flesk, sjå 'glohani' uinner æksæmpel sor og værbet glo; norr glóa 'gløde') glane, stirre, kope sjå 'klabbert og klart' hs sjå 'klappaskallj' uinner æksæmpel, eiller 'lappaskaill' mfd Vi sa glohani om flæsk som ble steikt på åpen varme. "Glohani hos oss va fleskbit på piNNi, tredd gjennom trækken på vedkomfyr'n. Godt steikaflæsk mfd med køLsmak." (P. Molberg) liker godt; han er veldig glad i, svert lysten på … hain e «E du "glohærsk" på eit kvinfolk, gi du dæ'tj ætti først avslage'.» Mang e hs glohærsk på aill kvinnjfølkan! Sjå 'på haun i' glohærsk ætti pæng. fargerik, skjærende farger, av glitre, skinne i sterke farger; det e greit å ha på sæ fargerike klea, men skjær dæm i augan bli dæm hs 'gloråtfarga', skrikanes farga gloråt, og ailt e litte i overkaint fargerikt (gloråt/gloranes) fargerik, skjærende farger, av glitre, skinne i sterke farger; dein synes æ e i overkaint gloråt, ja. Sei mæ, har du'tj hørdd om Goethes 'gloråtfarga', skrikanes farga fargelæra og 'komplementærfarga'!? åpning vegg for lufting mm. Sjå 'lyre' abb lyd av vann som renner under isen naf en flink person; intelligent, gløgg, dugende , et vandranes Hu va flenk og vart kaillt ferr ein gluping på skolen. Men det hjølp'itj å vårrå sor leksikon, Sjå 'dritsmart' ein dritsmart gluping, vess du ikke e rektig klok. kjerring som glæfse, kjæfte og smeille… hu et sekkert fort, glæfse i sæ på ein stygg, udanna måte, òg…! sor spise på en fort, stygg, udanna måte eta som følk, itj glæfs i dåkk maten som nån dyr! kjerring som glæfse, kjæfte og smeille… hu et sekkert fort, glæfse i sæ på ein stygg, udanna måte, òg…! sor felle/fangstredskap for dyr; mårglæks, rævglæks… ('glæks' Fu sætt nu opp glæks når du ska fang mår, mink, ræv og ainner dyr det e lov vku og 'glæfs' e det såmmå: å glefse) å bruk glæks te. Sjå 'rævglæks' glipp, feiltrinn, miss, mellomrom, åpning (avstand mellom hain har ein stor glæpp meillom forteinner'n. Når itj klean dække midja så hs to ting), bli det ei gLæpp/gLøppe gleppe, glippe, miste festet; fotfæste' glapp på glattisen. hs vanskelig å holde tak i (sleip, sleipt) fesken va gLæppin (sleip), så hain glapp uinna. 1. miste festetpå ski Vi får mang glæpptak når skia slæppe ferdi dæm e bakglatt - smord fer glatt, hs eiller feil. 2. når ting som skal sitte/passe sammen glipper; miste «Vess du får gLæpptak på håmmårn mens du heill på å dreg ut ein 5 tomms taket med verktøy: når at eitt værkty glir åver på eitt spiker åvom hau'n på dæ… hs æmne, skiftnøkkel som ødelægg hauvve på muttern/skruven. (glætt ut) miste taket glødende' lidenskaplig opptat av æ e glødanes opptatt tå fotbaill og aill ainner TV-sport hs Side 153 av 708 m s m adj s m adj adj adj m m s s m v f f s s s m s f s v v n s n s adj Heimbrøggi ol'... gløgg glømmboka gløpp gløppe gløppe taket gløyp gløyp gløyp i sæ flink, snar til å oppfatte ting, lærenem, duganes; 'tøk', 'myttji meillom øran', 'kjapp i oppfattelsen' glemmeboka, glømmebok mellomrom, åpning (avstand mellom to ting) glipp, mellomrom, åpning (avstand mellom to ting) gleppe, glippe, miste taket 1. bslkm norr gleypa; gløype, svelge fort, glefse i seg, sluke i seg, hive i seg, ete grådig… 2. slukhals; åtvaL /åtvol, sophoinn hive i seg, spise fort og oftest ufint, sjå 'gløyp' og 'gojoL sæ glåmmanes skinnende, blankt, lysende, noe som glimrer, noe som glorer glåmmanes auga med stirrende øyne; (av norr glám)av glane, stirre, gjøre store øyer, oppspila auga, overgjitt, feruindra glåmmå glane norr glám, glo, stirre, nynorsk; glåme glåmøgd (glåmmøgd) glåmøygd, ein som gjer store auga, stirranes auga; overgjitt; feruindra, glåp glafs, gap, gapstaur glåpin person som driver med gap, glafs, spelloppmakerei glåpstaur (glåppåstaur) en gap, spelloppmaker, en som gjør narr av alt mulig, kop (forskjellig betydning fra sted til sted..) gnaggeL 1. spise, gnage, sjå 'gnavvel'; gnåggå; Æ gnaggle-tå beinåm gnaggeL gnaglus gnaill gnaillsur gnalljhaL gnarrin Heimbrygga ord... Hu e lærenæm og gløgg, rætt og slætt 'fløt' tå sæ. Hain e flenk te nye teng, hain duge te my, e lærenem, gløgg og får te teng fort. kor mang sia består glømmboka tå, tru? Det du notere eiller skriv ned, glømme du itj så lett. æ gløppa taket gløype du ti dæ maten, da e du ein slukhæsj, ein som sluke i sæ maten støgt og gæli! Sjå 'gløyp i sæ' ein gløype i sæ maten. Fort og støgt «Nån gång e æ så sopin at æ gløype ti mæ maten omtreint som stormåsen, tygg itj nå my, nei.» (S. Røstad) skinanes, blankt, lysanes, fargerikt/ nå som vises godt/ e godt synle/e gloranes ein som gjer store auga, har stirranes auga; e litte overgjitt eiller feruindra...Ein som skjer ut som eit spørsmålstægn i ansektet. Ka e det du står å glåmmå på? Det e itj guill ailt som glåmmå! E du glåmmøgd, gjer store auga/har stirranes auga og sjer ut som et spørsmålstegn i ansektet e du glåpin, e du nok litte uhøffle og 'opsternasi' mang vilj kanskje sei at glåpstauran e litte meir uhøffle og opster-nasi einn dæm e kopåt? bævern hi gnaggla bort mang tre i ælva. Det e godt å gnaggel på eit kotelættbein. 2. gnål, mas, kjas; Ka du gnagLe ti! Det e bærre gnaggel og mas med dåkk, unga! kranglete person; som gneg og mase på ailt, sjå 'maskråk' Og hu e sekkert godt i slækt med 'sauter/sutter-kjærringa', 'sutterkailla', og 'tainnvarg'. Storsøsknan te gnaglusa e 'grinlusa', 'sutterhøna' og 'sutterlusa'. I tillægg har vi 'gnagtreet', 'gnaurkjærringa', 'kvinlusa', 'maskråka', 'tainnvargen' og 'krangelfainten'. 'gnaurkailla', gnålkailla', 'gnålkjærringa', 'gnåltre', 'maskoppa', 'sutråtkailla', sutråtkjærringa', åppåsjura' - og sekkert mang 'sauterlaupa' te! lydord; kvin, høy lyd, skarp lyd; knaill knallsint, smellsint, veldig sint/sur/gretten veldig hard (av (norr harðr) egen, sur, misfornøyd du e se sur at det smeill tå dæ isen va gnaillhaL (knaillhaL) På Frosta utales 'gnaure' og 'Tautra' med «verdals-lyden» fer ø , så det bli 'gnƏre' og 'TƏtra' Side 154 av 708 hs hs adj fbf s v v v hs sor v m s hs v hs adj hs adj hs adj hs adj sor hs m adj s sor m s hs v hs n s sor f s m hs adj adj adj hs adj Heimbrøggi ol'... gnaur gnisselyd, knirkelyd, utidig mas gnaur (gnaure) 1. gnisse, knirke, lyd av gniing/gnissing; det knåsså i snø'n gnaur (gnaure) gnaurin gnaurkaill gnaurkjærring gnavvel gneiks gneilder gneilderkjærring gneildråtkjærring gneildråtstæmm' gneill (gneillj) gneill (gneillj) gneiller (gneilder) gneillåtkjærring gneillåtstæmm' gneistplugg gniar gnu gnukke gnuttu 2. gnåle, mase, klage, sutre personer som maser, gnåler, klager, sutrer, sjå 'guLin' 'sutrin' og 'sutråt' sur person :'surkaill', 'maskaill' sur person :'surkjærring', 'maskjærring' spise, gnage høy lyd. lyd ved f.eks. usmurte hjul. kvin, høy lyd, bråk, larm kjeftesmelle gneldrende, skjellende kone; kjæftsmeill gneldrende, hvinende stemme gnell, skarp, hvinende, skingrende lyd/stemme kvine, lyde, bråke gneldre, kjefte, kvine, bråke, larme gneldrende, skjellende kone; kjeftsmelle gneldrende, hvindende stemme tennplugg unormalt sparsom person; gjerriknark, 'grådipeis' gnikke, gni gnikke, gni (Meråker) et gnett, ørlite grann, sjå 'gnætt' gnuttu liten gnætt (som eit lite gnætt) forsterkende forstavelse; veldig noe veldig lite; sl.m. 'gnite' og 'gnien', noe ørlite, litte grainnj. Sjå 'gnuttu' gnåggå gnage, bruke tennene på (noe hardt eller seigt), slite, tære; gnisse, plage; nage, gnåle, mase gnage slik at det blir sår, mase, tenke på; Ka e det du står der og gnåggå ferr? gnage av, bite av mas mase, bråke gnåggå (gnåggå på) gnåggå tå gnåL gnåL' Heimbrygga ord... «Kolles gnaur og utidig mas e det på dåkk, aillder fernøgd, onga!» Dersom det e ting som gnaure, så e det på tida å smør det! Det gnaure og knerske frå gyngestolen. / Det gnaure puinni fotom når ein går på snøa når det e sprængkaildt! «Det går så det gnaure!» «Slut å gnål son, gnaurkaill! Du e itj nå ber du, di gnaurkjærring!» «Hain e gnaurin, sur og gnålåt, klage og sutre gjær'n støtt òg!» gnaurkaillan går og mase og gnaure om ailt og ongenteng. ei som ferr det mæssta e sur og driv med utidig mas! det e godt å gnavvel på eit æppel det e my gneilder og ulyda på ungan i dag. Det e my høglyidtt gneilder og ulyda på gneilderkjærringan gneillåtkjærringan/gneilråtkjærringan gneildre og ber sæ fælt hu har ein ferfærdele gnaildråstæmme det e nå ferfærdele gneill på dein dama, rntle gneilderkjærring! bikkja står heile da'b på gårsdplassen og bjæffe gneill ka e det du står hen å gneildre med, di gneildråtkjærring det heinne sæ æ gneill litte vess æ bli oppi-di, sa gneillåtkjærringa hu har ein ferfærdele gnaillåstæmme bli du kailt fer ein 'gniar', bli du sjett på som ein sparsommele grel. lite grainn, liten bit, ein smule, Inntrøndelag: litte grannj. Vess du sei: «Va itj att ei gnuttu grainn - da va det så godt som tomt.» gnuttu liten, gnuttu grådig (gnuttu li:tn, gnuttu grådi)... «I Oppdal bli *gnett* bruka som betegnels på lusegg, dæ æ lite, dæ. Gnuttu hette dæ fræstn her au, um litegrann.» (A. Sæteren) «Sjuan søe tå sjuan vatna tå pipa på ein myhank.» (T. E. Jenstad) Æ like å gnåggå på kotelætta , hoinnan gneg på bein og fesken tainne-tå åtet. (å gnåggå - gnæg - gnog - ha gniddje (Bynesbøying), å gnåggå - gneg - gnog ha gnyggy! (Levanger...) Æ bruke å gnåggå tå sytrån nå æ syr i knappa. Sjå 'tainn tå' det e eit evig gnål med dæm ongan, aillder fred å få! ka e dåkk gnåle ferr, unga!? Side 155 av 708 hs n s hs v hs v hs adj sor sor hs hs hs sor sor hs hs hs hs sor hs vku sor hs hs m f hs n m n f f m n f m m m hs hs s s v s s s s s v v s s s v adj v v s adj n s hs v hs v hs hs hs v s v n Heimbrøggi ol'... gnål på det såmmå gnålkaill gnålkjærring gnåltre gnåttå tå sæ gnåttåkjærring go`førom go`løttin/goløttin góau goau go'ban god god i farta god og drykkjin god og rar goddæmt goddågga goder godkjinn godlokttaus godstoinn (gostoinn) godt i tura godt ihopsætt Heimbrygga ord... gnåle, mase om det samme, om att og om att gnålete, masete mann gnålete, masete kjerring gnålete, masete kjerring gnetten; gjerrig; gnætten tå sæ/grådig tå sæ gjerrig kjærring, ei 'gnetten' kjærring. Gnåttå ~ jamning tå 'gnett'. Gnåttåkaill'n bli da broren te gnåttåkjærringa (også 'gnættkaill' og gnættkjærring' blid, godlune blid, godslig blunke med ett øye (godaue) blunke med ett øye snill og rolig unge god - bedre - best, likar godt beruset god og full (pres. part av nynorsk drykken) godmodig, snill og god mett og tilfreds og i godlage, fornøyd, ro i kroppen, føler velvære. Også go'dæmt', sjå 'mætt' «goddager», 'slaraffenliv i slaraffenland' - arbeidsfri preiode; pensjonisttilværelse… slagferdig, dyktig, flink, god til å svare for seg; klem - som kjærtegn; gokjinnbein; klæm jåle, pyntedukke. Sjå 'spjåkåt' godstund; mang har itj tid te det, ta sæ tid te i go'stuind i godstol'n - og bærre slapp av og kos sæ. overstadig beruset satt sammen godt, som funger godt; harmonisk; godt oppdratt du sett heile tia og gnåle på det såmmå, di gørtpaddj! gnålkaill'n fertjene itj nå ainna einn ei gnålkærring å vårrå gift med! gnåkjærringa e kanskje gift med gnålkaill'n? I Sparbu sei nån 'gnåttå tå sæ' når ungan bli grådig (gjærrig) Det heite «gnettflåar» (Aure), «gnetthøkkert» (gjerrigknarsk, gnien haindelsmainn - Rindal, Oppdal), «gnettspeik» - gjerrigknarsk (Meråker). (Fra Nye Skjellsordboka; Jenset) hain e bærre go'førom ferr tida. å, du e no go'banet mett, og du da! god - ber - bæst Hain e god og drykkjin i dag, sjer æ! rætt og slætt dritings! Det e ei godfølels, ja, når ein e æ mætt og goddæmt. (Ferr)nøgd og tefreds med tilværelsa! Æ sett så godæmt og ør i toppen, å speile fjæset i gloheit karsk. Æ sjer mæ sjøl neri kaffekoppen, dein lange maska e rekti barsk. (J. E. Langfjæran) Du kain få mang goddåggå ætti du bli pansjonist. Vess du beheill hælsa (og humøret) kainn du bedriv sorglaust dagdriveri, gjørrå akkurat de du løste og ta tinga som dæm kjæm. E du goder, e du slagfærdig, døktig, flenk, god te å svårrå fer dæ… «Hu derre der, hu va goder, må æ sei!» Og «hain va ein goder kar - ein godkar!» nu må du gi hu bæsta eit godkjinn! hu går ruindt som ei godlokttaus. det fint å få sæ i godstoinn der du itj trøng å gjørre eit skaftens grainn. Vi trøng det ein gong i blaindt også. Og nu e æ så klar at må hå mæ ei gostuind i stressless'n ei go stuind. du e så godt i tura nu, så æ trur du må ut å luft dæ litte grainn. Det finnjs nån som e godt ihopsætt, og! Det e å myttjy som kain vårrå godt eiller dårle ihopsætt, f.eks. et hus. Sjå 'å bli ihopsætt' Side 156 av 708 hs sor sor sor hs m f f v s s s adj sor f s n adj adj v v s hs hs hs hs sor hs hs v adj adj hs adj hs mbf hs s adj hs sor n f s v tpe f s hs adj hs adj Heimbrøggi ol'... godt levert! (godt levvert!) bra levert, leverte bra; leverte tingene sine godt, gjorde Æ synes 'n Ole Kristian levert bra, æ! Ja, hainn gjol te og med ein stor og ting med stil, ordentlig, yta bra, presterte noe veldig bra... værdifuill innjsats. Skikkele bra levert/godt levert godt på'n da er du godt i farta, litt mer enn varm, berusa e du meir godt på'n, e du på ein snurr og næsten fuill, sjå 'vårrå på' n' godt te motes godvælli godvælligheit ved gått mot; sorglaus(også godt te måss); vårrå godt te motes godvilje godvellighet æ sett-hen in og e godt te motes når det stygver og sprutrægne ut. Sjå også 'ille te motes' og 'trist te motes' vess du vise dæ litte godvælli, så møte du godvællighet òg vess du vise dæ litte godvælli, så møte du godvællighet òg go'dæmt go'dæmt (go:dæmt) mett og tilfreds, fornøyd mett og tilfreds, fornøyd æ e goddæmt, og mætt og ferrnøyd/blid og i godt humør nu e æ mætt og go'dæmt, du! Hi gått og virri go'dæmt i snart ei heil vækka nu. go'e bussa goffel i sæ goførom gogjørrå sæ go'gut goillbåss goillhøna mi goillongen min gojoL sæ (gojoL-sæ) gode kamerater ete, gaffle i seg, hive innpå, spise fort og stygt blid, (i godlune) bli ferdig, godgjøre seg; snill gutt løvetainn, leirkaill, hestehov variant av «jeg elsker deg» gullunge, gullet mitt godjorde seg, koste seg og tok seg tid gojærta gokjinnbein gokkorihane go'klomp goko gavmild, godhjertet; godjarta, gojarta klem - som kjærtegn, godklem, sjå 'godkjinn' spøkefugl, raring, artigkar, gåppålur, skøyar, skrue… gullunge, gullet mitt tyggegummiaktig kvae, sjå 'gørko' go-laje (I godlaget) i godt humør, i kosehumør, i godt lune, blid og fornøyd, i «flytsonen», sjå 'og-dæmt' gollbosti golo golokt goloktanes golokttaus Heimbrygga ord... løvetainn, leirkaill, hestehov skøyer parfyme lukte godt jåle, pyntedukke. Sjå 'spjåkåt' koffer må du aiilti goffel i de maten? hu e bærre goførom ferr tida. mailtølet står og godgjær sæ (bli færdig) før det gjær sæ… godguten min! «Hainn gojoL sæitj mæ mata, men gløyft 'n ti sæ som ein anan hoinn.» (Ø. M. Aarstad) Sjå 'gløyp i sæ' hain e bestaindig gojarta og snillj. no må du vårrå snillj å gji a bæsstemor eit godkjinnbein! sjå 'gakorrikaill (gakkorikaill)' kom hit, go'klompen min! vi kailt det også ferr gørko' og 'goko'. faktisk litte godt og - og det lokte godt tå tømmeret når det høgges på vår'n æ kainn vårrå i go-laje når æ står på haun i bLomsterbedde og grev… og når æ hi kommi mæ in og fått fLiddj mæ...da e æ go-dæmt… hu går ruindt som ei golokttaus. Side 157 av 708 hs v hs adj hs adj hs hs adj adj adj hs adj hs hs hs sor blm sor sor mpl s v adj v m s m s fbf s mbf s hs v hs hs sor n m m adj s s s m s hs adj blm sor m m s s sor f s s Heimbrøggi ol'... golvtu gom' gomatrauv gomatrauv gomat'rauv gómklabb gomm(e) gommel gulvklut, gulvlærv, vaskelærv gomme, melkepålegg, en slags ost. Sjå 'gomm(e)'. Passer bra på brødskiva 1. person som er glad i god mat (lystmat) og drikke, ein matkrok, storetar, storspisar, matmons, aldri mett, sjå 'snåttådailt', 'sophoinn' og 'åtvoL/åtvaL' 2. en som er ute etter 'bein' - særlig innen politikken Sjå 'gomatrauv' mat som kleber seg i ganen gomme, melkepålegg, en slags ost ufin spisemåte; spise fort og udannet. Eg. tå gomme, 'tygge med gomman', tygge makelig, Innjkokt, brun gom' e just itj snargjort, men e durabele godt! I Stod sei dæm «gommi», Verdalinga sei «gom’» Gomatrauva e gjærn ein som en som heile tida e på jakt ætti nå god-saka, og et uten å hoill måte; ein matmons, storetar, storspisar, slikkmuinn, gourmand (det motsatte av gourmet). Sjå 'isterbælg' sjå 'godmatrauv' uinder æksæmpel gjerne en som spiser uten å holde måte; storspiser, gourmand Vidars har «knekklydgaranti».... men trønderan meine meir 'eta fort', 'støg't, 'udanna'. «Eta som følk! itj gommel i dæ maten!» Vess hain gomla i ro og mak på eit æppel, så tok ein sæ litte ber tid og åt litte finar? der tennene er festet, tannkjøtt Sjå' gom' Sjå 'gom' gommen gommi gómmi gommin gommistrækk gommistævvli gomp gomsy gomål ganen, del av kjeven gummeost, melkepålegg, en slags ost gummeost, melkepålegg, en slags ost ganen gummistrekk gummistøvler del av rumpa melk som kokes til gomme. godt mål, litt ekstra, slingsringsmonn i positiv forstand gon sæ kose seg; Ska vi sætt ås å gon ås litte? Gone mæ med meddan, æ no! I mårrå ska æ gon mæ heile dan! Når du gone dæ, storkose du dæ og e vældig fernøgd… Du gone dæ godt nu, sjer æ! Ja æ sett å gone mæ med ein kaffe! Æ gona mæ nættopp me rømmgraut! Vi kain gon ås med ka som heilst. vaffel, krem, bær, sol og varme … goro (kaffebrød - ofte brukt til jul) stor fugl ,rovfugl. også skjellsord om folk godsnakke, overtale, trøste vanndamp som kondenserer på vinduet lyst på godteri (gåttaklein/godtaklein/gottaklein), godtasjuk, snopklein. åpning snill pike, godjente, god-jente; go'tøtt, godveitj ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. goro gorrfugge gosnakk goss gottaklein gotto (dørgotto) go'veitj Heimbrygga ord... godt å ha gummistævvli når det rægne som verst! når du gjir godmål, da gjir du litte slingringsmånn - godt over! Sjå 'gåss' Æ e så godtaklein i dag! Trur æ har løst på sjokolade, brussukker, og brunsukker med tråd og. Sjå 'snåttå' god'veitja mi!. Sekkert søstra te grommguten Side 158 av 708 vku f s mfd m s sor f s sor f s sor mfd mfd f m m s s hs v ana mbf mfd m mfd m ana mbf vku n kp mpl ana m mfd hs n hs mfd orn s s s s s s s v v f m s s adj mfd sor adj m f s s Heimbrøggi ol'... goversdis goversmo goversskoidd gra grabokk graffi grafs te sæ grafsoter gragailt (gragailte) gragailti grahæst (grahingst) grahøn grainn grainn (grainnj) grainn i måLe grainn stæmme grainnver grakaill grakveis gralaup grankjoks grankov() grannj grannvar grannvær gransjur gransjur Heimbrygga ord... godværsdis, varmedis, sjå 'øLgubbe' godværsdis, varmedis, sjå 'øLgubbe' godværståke, morgentåke; sjå 'frostgubb' - som ferklare begrepet kåt, yr, sterk kjønnsdrift grabukk, (skjellsord) villstyring, kåtsækk, «mannsgris», sjå også 'adonis' ha graffi på – ha grep, peiling på karre til seg, sjå 'kårrå' klåfinger, person som klår/beføler; grafskaill kåt mann, ruinnbreinnar, sjå 'grabokk' kåt mann, sjå 'grabokk', 'kvinnjfølkhæst' skjellsord på hannkjønn, 'grabokk', 'kvinnjfølkhæst', grahøn' gra, kåt, yr dame (skjellsord) 1. grann, litte grainn, liten bit, lite grainn: baby 2. være tynn, være tynn og smålemmet 3. (veldig) tynn stemme; (kar m.) damestemme: sopran (veldig) tynn stemme; damestemme, sopran beskjeden, unnselig; oinnsele, uinnsele, åkkår kåt kar, kåtkaill, sjå 'grabokk' kåt, gra kvinnfolk kar med sterk kjønnsdrift Lavskrike, (Perisoreus infaustus) http://no.wikipedia.org/wiki/Lavskrike harpiks, ko, kvae fra grantre tynn,liten, baby beskjeden i matfatet, av grannvarr (norr) person som er redd for å gjøre skade, sjå 'bordvar' beskjeden (Oppdal) bordvar (Stadsbygd) nøtteskrike (Garrulus glandarius) skjellsord om ei skrikete dame: hoill fred, di gransjur! godversdis og sekkert mang fleir skrivemåta godversmo og sekkert mang fleir skrivemåta goversskoidda ligg på fjorn' om mårrån, bli bort utover da'n da det bli varmar i lufta. det e nok finar å sei yr einn gra grabokk e nok eit vanle skjellsord for meinn. Men ruinndbreinneran, kåtstauran, kvinnjfølkhæstan og skjørtjægeran har nok med å fly ætti flyfilljan…. dæm som grafse te sæ, gjær det oft på ainnamainns bekostning. slut å klå, din grafsoter! Sjå 'oter' uinner æksæmpel ro dæ ned, din gragailt! lite fin betægnels på mainnfølk, men dæm har sekkert vefta fer my med ustyret sett… Ber da å vårrå som ein 'hingst i sænga', sei daman itj nå spesielt fint å bli kailt fer 'grahøn', vilj æ mein! vess ein person e grainn, e'n liten som ein baby hain e så liten og grainn. Æ e næsten reidd å ta i'n. E du kar og har sopranstæmme e du grainn i måLet, sei bassan. du har så grainn stæmme at æ trur at du egentle e kvinnjfølk! du må itj vårrå grainnver ('grannver') fingran frå fatet, grakaill! Sjå 'mainnsgris' uinner æksæmpel itj nå spesielt fint å bli kailt fer 'grahøn', vilj æ mein! grabokk, grafsoter, gratass… Det e tydeligvis mang grakailla laus! rauskjur, teillsjur, kjøttskrik ska vårrå ainna navn på dæm,sjå 'rautjoks' mang bruk smør fer å bli kvitt grankova vess det på heinner'n hain e vældig grannj! hu va bra grannj, ja.. Grand betydde skade eller mén, og ein person som var ‘grandvarr’, var opphavleg ein som var redd for å gjera skade. (T. E. Jenstad) «itj vårrå så grannvær!», sei dæm på Oppdal, Sjå 'åkkår' gransjura kailles også skogsjur/skogskjære, sjå 'grankjoks' Ein kain vel itj vårrå sekker på gransjurin, - om det sku vårrå sæ føgla eiller skrikåt kvinnjfølk! Side 159 av 708 naf naf m m s s naf f s s sor m v hs hs sor sor sor n m m v v s s s sor m s sor hs hs f n s adj s hs nbf s hs hs sor sor sor m m f f s adj s s s orn f s tpl hs f adj s hs adj hs orn f adj s sor m s Heimbrøggi ol'... granskjægg granteill grasalt grasat grasatkjøring grasbjønn grasdonge grasjur grasmarsk grassalt grassalt my' grassalt snijlt grassat grasser grassvollj grastass/grastasse grastur grastust gratass grautdaill grautkast grautklakk grautlabb grautmåkk grautpinne grautpinnje grautpligg grautpliggi Heimbrygga ord... granskjegg, granlav; skjegglav grantre, grantelle. Sjå 'teill' mye, meget, enormt my, sjå 'grassalt' mye, veldi. kjøre fort, vilt og bråke; rånerkjøring, ofte litte vill-kjøring fram og tilbake og uten mål og mening børn som spiser bare gress, sjå 'slagbjønn' gressdunge kåt jente gressmark mye, meget, enormt my, villt, fryktelig mange… gresselig (l.ty. greselik; b.sl m. grim og gru) veldig mye, sjå 'mailli' veldig snilt, forsterk. adv. veldig, mye grassere; bråke, støye, herje ved leik, leikeslåss, holde leven, også leke med ungene: æ grassere med ungan! (ein grassere kanskje mæst inendørs?) gressbevokst jorde, voll bjørn som ikke har fått smaken på kjøtt lite vellykket tur ; bomtur smått med gress, bare gresstuster kåt kar, kåtkaill, sjå 'grabokk' grautkrukke. Sjå 'daill' kast som ikke når fram i skotthyll. liten grøtbit grautomslag, gml. medisinsk behandling der urter ble smurt på bandasjer og brukt til forbinding av sår væske ved grøtkoking liten saltrett etter kveldsgrauten. salt matbit, særlig spekemat etter grøten salt matbit, særlig spekemat etter grøten grautpligg, grautplægg; Spitjipøls ætti grauta skjægget som væks på grantre kain brukes som fyill - eit slags 'stry' te nissa, troll etc. Gerd Liv Valla røykt granskjægg i sistboka si: «Gi meg de brennende hjerter». Abefales - boka ailtså! sei mæ, har du høggd ned dein fine granteilla i hagan!? det va grasalt my folk ut i gatan i førmeddag, ja nåkkå vældi! Det va da nå grasat bråk på dåkk, unga! Det va my grasatkjøring i Øra-gatan! grasbjønn påstås det et bærre gras og ber, men hain e nok som ein lur ræv, eiller ein ulv i fårklær. Fer nyaar forskning sei at 'n også et kjøtt. da vi dreiv med 'hæsjing' brukt ungan og leik sæ i grasdongom hen i bøgdå bli a' kailt ferr grasjura. det va grassalt my følk i gatan i dag. Også uttalt 'grassat' grassalt mye = MAILLI ! Hværtfaill i Stod, Namdalseid og Beitstad det va grassalt sniljt tå dæ! dæm grassert nå grassat. Det va da nå grassat bråk dåkk, unga! «Ka e dåkk grassere med, unga? Dåkk styre og ståke vær einn verst!» «Slut me den graseringa! - sa vøksifølk når vi æksert fer my.» Nån sei nok 'graser' med ein lang «a» - 'gra:ser'. tpl n s tpl f adj s adj hs f s dyr m s blm sor naf m f f s s adj hs hs adj hs hs hs adj adv adj hs v sor vku si mfd m m m m m m n m s s s s s s s Grautomslag vart bl. a brukt te å lægg på byilla fer at dæm skuill trækk ut værsk. ana n s Sjå 'attåt-bæt't. mfd m hain (bjønn') e heildigvis bærre ein grastassi einno! Sjå 'bom-tur' det yra med gratassa i bøgda, sa dæm før i ti'n! naf dyr trm s Side 160 av 708 Heimbrøggi ol'... grautvætt gravfal gravjarn gravjarn gravstøtt greffel ti greffelhus greggul (gregguLe) grei håret (grei-sæ på håret) grei på (grei-på( greill (greLL) grein greina på greinsamt greinsdialækt greinsmerk greinsmærsk greip (grƐp) greip (grƐp) greiskei grekjlan (gresjlan, grehslan) greL greLin grelinkaill grelinkjærring grelvått greLåt gressgreint gressin Heimbrygga ord... melk til grøten begravelse, gravferd, gravleggelse 1. rivjarn, rasp 2. ei som aldri held fred, driv på og grev og mase gravstøtte slå kloa i, ta tal i noe på en stygg måte griffelhus, pennal; pænnhus stygg og motbydelig kar, vrangpeis, tværrhæl greie håret, kamme seg på håret. Nån sei også 'kam håret', 'kjæmm håret'/'kjæmm sæ på håret', sele på, ta på greiene for å kjøre: grell, glorete, skrikende, disharmonisk, uharmonsik kontrast: gloranes; greille farga; greilt lys, greilt skjær… orden/skikk på; det fikk vi skikk på: orden/skikk på; det fikk vi skikk på: jevnt hele tiden ??? «grensediallækt - slik mange trøndere snakker på grensen til Sverige grensemerke grensemerke 2. fortid av gripe møkkagreip, dyinnjgaffel, fraugaffel… vevskei, eller også trespildrene innmat/tarmen eller etterbyrden - morkake - gjelder for alle pattedyr unormalt sparsom person; gjerriknark, 'grådigpeis' unormalt sparsommele, gnien, grådig, gjerrig, lusete, påholden, sjå 'greLåt' unormalt sparsommele, gnien, gjærrig kar unormalt sparsommele, gnien, gjerrig kjærring unormalt sparsom person; gjerriknark, 'grådipeis' unormalt sparsommele, gnien, grådig, gjerrig, lusete, påholden, også 'greLin' langt i mellom langt mellom ting e skarp i kjeften.. æ græffla ti'n, og spørdd ka det va hain egentle mein! Kjæm nok tå 'graphein' som e å 'skrive'. Sjå meir uinner æksæmpel Bli du kailt greggul, trur æ itj det e nå stas. Kjæmm du? Ja straks! Æ e så ugreidd (buståt, fluråt, usteilt på håret) at æ må grei-mæ litte først. no må du grei på hæsten. det va ein greill farge, står itj, passe itj te nå ainna klea du har på dæ! Det utsagnet va i greill kontrast te det du sa før, vilj æ påstå! rfm vku sor n n n hs vku sor m m s s s s s hs v ay v hs adj det fikk vi grein på det va det ænkelt å få greina på s Det e nok mang trøndera i greinsområdan te Sverige som e påverska tå svenske dialækta - og motsatt! Æ greip (grƐp)) tak tin me bægge heinner'n … fæmmfingerklo…. Sjå 'det hæng itj på greip' uinner æksæmpel som lager skil i veven. Etterbyrd, morkaka og fosterhijnna som støtes ut tå livmora ætti at barnet (avkommet) e født. bli du kailt fer ein 'grel', bli du sjett på som ein sparsommele gniar dein som e 'grelin' bli sjett på som gjærrig og unormalt sparsom skjæl dæ frå ein grelinkaill, det e det eneste du får! dein som e 'grelin' bli sjett på som gjærrig og unormalt sparsom spr m hs vku n v s s ana mpl s sor s m hs sor sor sor hs adj m f m s s adj adj s Side 161 av 708 Heimbrøggi ol'... grevinnjehæng grevvi griau om mænnain «grevinneheng», løshuden (og flesket) som henger fra overarmene på eldre damer; flæskarma, bingovænga. I likestilljingas navn bør det vel heit 'grevehæng' fer karan. Grevinnjehæng e uinner overarman det, og denne spetaklet kjæm nu ætte kvart - ja med aildern, det! gravd (å gråvvå - grov - har grevvi) tidlig oppe om morgenen, (Meldal), griddig. Ivar Aasen, 1873: gridug, flittig, travl, skyndsom; især: gridd Ivar Aasen 1873 Travlhed, Skyndsomhed; grijlle kottisa grile grinalus grinatus steike, grille koteletter myse (myse med øynene) grinete, sutrete, sur dame, jente; ei 'grinlus' bråkmaker, grettenpeis, grinebiter, sinnatagg, surpeis; 'grintusse' grinbitar grindsag grinin grinlus grinnjgut grinebiter, sur person, 'surpomp' rammesag grinete, sutrete, sur sur person grindgutt grinnjsag grindsag, oppgangssag grinnjstølp 1. stolpen som grinda er festet i. grinnjstølp grinåt gris grisflaks 2. skjellsord: egen, sta, urokkelig person grinete, sutrete, sur urenslig person (eller dyret) veldig heldig; griseflaks; råflaks, snytheildig, tjuvflaks, tjyvflaks grisebinge forsvinne fort grisgal grisgalopp Heimbrygga ord... Men nu e det nok fleir som sei at dæm kun har muskla i dag. Fer dæm træne nu fer tida! Har du grevinnjehæng, (baksterkjærring-arma, flæskarma, bingovænga), kjesi og kalkunhæsj samtile, så trives du kanskje ber i eit bingolokale einn på dainsegølvet? Sjå 'pelikanhæsj'. Sjå dilljerflæsk' som er tidlig paa Færde, begynder tidlig om Morgenen. Meget brugl. i Formen griug, Opl. (Vald. Gbr. Østerd. og fl.), griau, Trondh, sjå 'gridd'. «Når'n æ griau, da står'n opp i porsjkottåiNN» (A. Sæteren) det at man begynder tidlig, er tidlig ude. Ork Guldalen. Vel egentl. Grid, see gridug. Isl. grid, Heftighed. Sjå 'griau om mænnain' kanskje litjsøstra te grinatusen/grintussen Bli du kailt fer bråkmakar, eiterkveis, grettenpeis, grinebitar, grinkaill, grinlus, nauverpåsså, sijnnatagg, serpeis, surmul, surpeis eiller fer ein surpromp, sauterkveinn, sutterkveinn og verpeis, ja da trur æ at du fertjene å bli kailt fer grinatus, òg! hain e ein skikkele grinbitar. Sjå 'grinnjsag' hai e så grinin og sur heile tia. Ailder fernøgd med nå! Sjå 'grinatus' og 'kvinlus' grinnjgutan fekk ein tiøring eiller ein småsmyint kvar gång dæm åpna grijnna. grinnjsagga e ei rammesag med flere parallelle blad i såmmå ramme som kan skjårrå fleir bord samtile mang onga brukt å stå atme grinnjstølpin og åpna grinnja når det kom nån kjøran. Av å te vanka det nån øra, og da. din grijnnstølp! (grinDstølp') hu e grinåt heile tia, itj ferngd med nån ting! Din gris! Sjå ' ferskjellige grisa' uinner æksæmpel hu hadd grisflaks og vaint fleir milljona i Lotto! Ein kain ha grisflaks uten å sats pæng på Lotto òg! ana s hs vp hs adj hs adj hs hs sor f v v s sor m s sor vku hs sor m f s adj f s sam m s vku f s vku m s sor s sor m s s adj m hs lb Side 162 av 708 n s m v adj Heimbrøggi ol'... grisgreindt (grissgreindt) av grisen og grend) som har grisen /grissen busetnad; tynt folkesett, glissgrendt, grissgrendt, tynt befolket, med grissen bosetning… veldig heldig; griseflaks; snytheildig grisete mann, en som lever i møkk og uorden. gjerrig, grådig, havesyk, sjå 'greLin' Om du bur grisgreindt eiller glissgreindt e vel nå det såmmå. På laindsbygda e det langt meillom følk og gris. Grissgrendt seies vel oftast om bebøggels og glissent f.eks. om skog. Sjå også 'gjissin'., grisen e grisheildig vess ´n overlevvi jula! du e ein grislæst! bærre møkk og uorden ruindt dæ! hain e så grisk at hain spare på ailt og kårrå te sæ ailt mule hain kjæm over. ein som tenker grisete ting, sexfiksert grisete gammel dame, eller ei med grisete tanker? grisete mann, en som lever møkk og uorden. sylte - sylte av gris/grisehodet. I Namdalen sei vessnok nån 'grisost ' om syilt som e laga i form fy! du skulla sjett de blaan, dein griskaill'n kjøft! vess det finnjes griskailla, så må det vel finnjes griskjærringa og!? du e ein grislæst! bærre møkk og uorden ruindt dæ! «Æ lage sylte i form, å da kainn de sjå ut såm ein lang, stor ost. Arti navn da.» (A. S Ytterhaug). På engelsk heite syilt «head-cheese». Sjå 'syltaflesk' grispeis grispit skrueredskap «skruedings» grisporsk grisporsk 1. grisepurke, su; sugge, hunngris (norr. purka) 2. skjellsord om ei grisete dame, ei som lever i møkk og uorden langt mellom stråene på åkeren. grisesnuten; snuten til grisen 1. konkret: grisete, møkette, urenslig… 2. overført; grisete i tankegangen; sexfiksert ein grispeis e ein vranggjenga resskap fer å vri ut stri skruva med. Ein dings dæm bruke å skruv in i ein skrue ein har brækt haue på kailles grispit. Vanle verktøy på gåLom! Grisporska e eit fint og reinsle dyr. Fytte grisen! Det e rart med det når grisporska har ein grishæst te bror! Og grisan som overlevd jula, ja dæm va grisheildig! grisheildig grishæst grisk griskaill griskjærring grislæst grisost grissin gristryne grisåt grisåt grisåttanka gro (ei grosjur) grobian grobianspråk groda Heimbrygga ord... Det e itj fint å sei at følk sjer ut som eit grisgryne! Ein trønh itj ha 'grisåttanka' sjøl om ein e litte grisåt tå sæ! Ein kain godt vårrå grisåt i tankegangen, vårrå sexfiksert og ha 'grisåttanka' uten å vårrå grisåt eiller møkråt i klesvein! 'grisete tanker', sexfikserte tanker; svineri 'Grisåt-tanka' e nå 'griseri', sei dæm som har greie på sånt! ei kjærring som det «gror» på; nærmest ei hæks, padde! Hu e oft stor og sein i bevægelsan! Ei 'græbb', 'snip' eiller 'gørtpaddj'. «Du Groda på svensk. di hælvetes gro!» grov, fra ty. latinisering av grob 'grov', ein ubehøvlet fyr, «Kjærringa å æ vil be dåkk og ainner naboan på meddag. Vi hi nå gammel ein person som snakker grovt og stygt ; grobianspråk; kjøttkak vi må bli kvett, åsså hi vi kjøpt litte feskpudding så dåkk får nå' å støgt ubehøvla språk: slammer kjæftan ti. Vælkommen synndan klokka fiir.» (P. O. Molberg) Sjå 'grobianspråk' direkte språk - uten dikkedarier og høflighetsfraser, ofte Snakke du eit rætt-fram-språk, rætt frå levra - uten dikkedara og sett på som vulgært, umoralsk eller dårlig - lite akademisk høfligheitsfrasa, kain du risiker å bli kailt fer dum, uhøffle, vulgær, umoralsk, eller dannet språk… fæL i kjæften, ufin... Sa domrian! Svensk skjellsord; Di paidd (gørtpaidd: som gnåle om att Groda e det såmmå som paidd'. Gammelt skjellsord i Verdal'n og i Jamtland. og om att på det sommå,;i som kain vårrå litte 'groåt') Sjå 'gro' oveferr. Side 163 av 708 sam adj hs sor s adj m hs adj sor sor sor m f m s mfd m s vku m vku m s dyr f s sor f s dyr hs n s adj hs s adj hs mpl s sor f s sor m s hs n s sor f s Heimbrøggi ol'... groin (groinn) gromm grommgut grommkar grommveitj groms gromsi gromsin gromsåt grop gropbygd grophyl (grophyL) gropkak groplætt gropmelli gropskoff gropskoffa grov ti denni groåt grubbeL grubbeL grubbeLkaill grubbeLkjærring grublar Heimbrygga ord... med groe på (av norr gróði) snill, eg. gild, gjev, storartet, framifrå; flink gutt det blir stelt (kruset) for. snill mann, godkar, av gild, gjev, storartet, framifrå; flink. snill jente, av gild, gjev, storartet, framifrå; flink grums, grumsete, vann som er uklart; grumsete; gjørmåt grumsete, rusten grumsete, rusten, om væske: fylt med grums, uren, uklar, overført: uren: ha grumsete motiver en grumsete tankegang mindre pen grovbygd, kraftig, storvokst; gropbøgd grop person - kan gå på utseende og på oppførsel grovt brød, brødskive av gropt brød karakteristikk av ansiktet til en person grovmalt (om mel, kaffe..) skuffe for oppbevaring kjeler, kasseroller og større kjøkkenutstyr - det motsatte av finskoffa overført; fra eit sted der ein itj e så nøye på det; GrophyLan bruke gropskoffa tok opp samme spørsmålet flere ganger med groe på av norr gróði), spire, brodd, særlig på korn og poteter, overført: være ekkel, atal gruble, spekulere, undre seg på, også filosofere. Det e ferskjæl på å grubbel på ting einn å filosofer på ting. tenkning, spekulasjoner, tankespinn mannlig grubler, tenker, 'filosof' kvinnelig grubler, tenker, 'filosof' person som grubler mye, en som tenker på innfløkte og ofte uløsige problem, sjå 'fritænkar' Gammelpoteta kain bli groinn. Overført: være ekkel, atal. Sjå 'groåt' hs det va grommt gjort tå dæ hs Også en gutt som er godt likt. Sønn'n te grommkar'n sor Kanskje i slækt med kløppar'n, flenkingen, flinkingen, snilljkar'n, godkar'n, stautingen… I slækt med go'bana, go'veitan, grommveitjan, gromgutan, goillsor /guillongan, snilljgutan, ængelungan.. hu e ei orntle grommveitj, søstra te grommguten det bli my groms i vainnglasan nu ferr tida? grumsvatten! ka e det kommunen heill på med? hain e bestaindig så gromsin i stæmmen. Æ trur hain hi grumsåt motiva og grumsåt tankegang og sekkert ein suspekt og ein gromsåt fortid, grumsete forhold: Du e så grumsåt i stæmmen i dag. Sjå 'domsin' hain e stor og grop. Hainn e ganske liten, men skikkele gropbygd E itj nå finsnekkar da i hvert fall. GrophyLan bruke gropskoffa når dæm snakke! bake du gropkak? Eiller e det loff eiller kneipp (kneippbrød)? hain e grop i målet og eillers stor og groplætt i ansektet I gropskoffa oppbevare mainn kjela, kasserolla, steikpainna og stør kjøkenutstyr, mens i finskoffa e det kniva, gaffla, skjeii og ainna småting. «Æ hi ein vits, men æ advare; dein e heinta frå gropskoffa.» (A. Skrataas) hain tok opp att spørsmålet heile tia, ja grov ti denne heile kveilla gammelpoteten e groåt eiller 'groin' som mang sei. også græbbåt eiller ækkel, atal. Græbbkjærringa kain vårrå groåt. Hain sett nu mæst og grubble og lure sæ sjøl. Fer «det e ingen gruinn te å grubbel så my over livet, mainn slæpp likevæl itj låvvånes frå det.» Fritt oversætt ætti Fredrik Stabel. det e ingen realitet, kanskje mæst tankespinnj og innjbildning hain sett nu mæst og grubbleog tænke, ein rættele grubbelkaill! hu sett nu mæst og tænke, ein rættele grubbelkjærring! «Veit itj om æ vilj kaill mæ ein grublar, æ har tænkt og filosofert fer my te det!» Side 164 av 708 sor hs hs hs m adj adj s m s f n s s adj adj hs adj hs ana adj adj sor m s mfd hs ay f adj adj adj abb f s abb fbf s hs v hs adj hs v hs sor sor n m f s s s sor m adj Heimbrøggi ol'... gruele gruffalong gruggi gruggin gruggin i haue gruggin i måLi gruggin i stæmmen gruggkjel gruggmærra gruinnja (gruinna) grunnved grutpligg grúv gruvsamt grynsækk grynåt grytfotstål grythav grytskrubb græbb græbbin græbbkaill græbbkjerring græbbkjærring (græbbåtkjærring) græbblus græbbsilD Heimbrygga ord... gruelig, fryktelig, forferdelig, vondt..; det e my og mangt som kain vårrå frøktele og ferfærdele fælt, vondt og meir einn heilt fer jævlig! monsteraktig person, gruffalo Har du opplevd krig, terror, plutsele død eiller store uløkka, veit du ein del om kor grusomt gruele nå kain vårrå. Men heldigvis e det det my som e frøktele fint, òg! "gruffalong", e vesst eit slags monster . Nån sei vesst 'gruffalo' som ska vårrå eit oppdikta monster frå nån billed bøker. kaffegrugge, kaffegrut kaffegruddje, sjå 'kok på såmmå Når du laga karskkaffe, va det lik greit å kok på såmmå gruggen fleir gång. gruggen' uinner æksæmpel Følk hadd fått gruggåtstæmme og va gruggin i hauet på ferhåind - uansjett! Sjå meir uinner æksæmpel blandet med grugg, grumset, uklar, hes, også uvel Æ føle mæ gruggin (uvæL) i hauet når æ bruke feil briLLa! uklar i hodet, har ikke våkna heilt.. også uvel ('urvin') etter Før hadd dæm ein egen gruggkjel' te å sammel opp kaffegruggin i. I dag bli tidligere «anstrengelser» vi gruggin og uklar i hauet og gruggin i stæmmen ætti vi e på by'n og tek ås eit glas eiller to. Sjå 'måndåggån kainn vårrå tøff!' uklar, grumset, hes, grøtete stemme æ føle mæ så gruggin i måLe/måLi i dag, sjå 'gruggin i stæmmen' uklar, grumset, hes, grøtete stemme æ føle mæ så gruggin og grautåt i hæsjen at ein skuill tru at æ hadd drikki 'kaffegruggi'. egen kaffekjele for å samle kaffegrut på som 'ætterpå vartkokt på nyttj. Sjå 'gruggkjel' svartkjelen sjå 'gruggkjel' grunna, der det er 'langgruinnjt) det e fint fer ungan å bad og fer ås voksinan å vass i gruinnja. korallskog, «sjøtre» salt matbit, særlig spekemat etter grøten grue seg til, være belittkymret for; han gruet seg: hainn grúva sæ. kanskje litte lampefeber ting en gruer seg til grynsekk; overført: pengebok du har vel my pæng i grynsækken i dag!? grynete snøn va grynåt - (om gammelsnø, kornåt snø) svakt, skjørt stål grytehank (Surnadal), sjå 'bøtthav' Kjæm tå 'eit hav' hanke, hodde, bogehandtak på bøtta, gryta o.l. gryteskrubb, grytekost, skrubbekost Mor brukt grytskrubb når hu gjoL rein grautgryta. Æ fekk mæst bærre 'kjærringskrubb' ('skrøft', 'kjæft'), æ! ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snip' og eit kvijnnfølk som e sur, ufin, troillåt, ækkel - ei orntle troillkjærring tå ei 'troillkjærring' græbb! grebbete, ekkel/slu, sur dame hu e så græbbin! sur kar, ekkel, usympatisk kall, ein 'troillkaill' ein græbbkaill ferrtjen-itj nå ainna einn ei græbbåt græbbkjærring! sur dame. alt må gagne henne selv. Sjå nedenfor ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll' eit kvijnnfølk som e sur, ufin, troillåt, ækkel. græbbkjærringa e søstra te græbbsillja og søkenboinnet te snipsijlla! ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll' ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll' Også græbbsillj,som kanskje e litjsøstra te 'græbba' og græbbsjura. Side 165 av 708 hs adj sor m s nyt m s hs adj hs adj hs adj hs s vku vku naf m fbf fbf mfd n s s s v vku n n s adj adj s s vku m s sor f s sor sor m f s s s sor f s sor sor f f s adj m hs Heimbrøggi ol'... græbbåt græbbåtkaill græbbåtkjærring græffel ti græffel ti sæ græffel ti sæ mat græffel åt sæ græpp græpp græv grævelig grævvel grøbb grøbb grøftskoffel grønarster grønnskoilling grønnskålling grønskålling grønår grøpp grøtkjerring grøtstein grøvle ætti grøvlin (grøvvlinn) grøvvel grøvvel Heimbrygga ord... ufin, groåt, troillåt, utidig og ækkel, svårråsjit i kråa.., snipåt, ækkel, usympatisk... sur kar, ekkel, usympatisk kall, ein troillkaill, ein græbbåtkaill' ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll', troillkjærring' hugge tak i på ein ufin måte; høgg tak i karre til seg, grave til seg, kjæm nok tå eit 'grev' (norr gref, besl med grave) spise fort og oftest ufint hugge til seg; vårrå grisk og karre te sæ ting 1. fanteri, fantestrek, fantestykke, farsk, pek 2. heldig kjøp; varp (varsp) grev, redskap til å hakke, grave med banneord; jævlig (græveli læng) banneord; jævlig (græveli læng) 1. hull, grop; høl (hƏL), sjå 'dølp' 2. matfat spesialskyffel til bruk under grøfting grønnerter; grønærter grønnskolling; ung og uerfaren ungutt. Egentlig grønnskalling 'nyutklekket fugleunge') ung, uferdig, uerfaren, umoden person. jypling, liten narr, guttunge… Sjå 'jyppling' uerfaren ungdom uår sammale korn ei som e glad i graut; grautkjærring kleberstein 1. legge nesa sæ i (av grave/grev/grev/nese) nysgjerrig (av grave og grev; nese) 1. legge nesa sæ i (av grave/grev/grev/nese) 2. rot, klabb og babb, møes «Vess StyggmaiNN tek plass i mæ, kaiNN æ vårrå græbbåt, sjøl om æ e mainn!» (p. o. Molberg? ein græbbåtkaill ferrtjen-itj nå ainna einn ei græbbåt græbbåtkjærring! eit kvijnnfølk som e sur, ufin, troillåt, ækkel. græbbkjærringa e søstra te græbbsillja og søkenboinnet te snipsijlla! Hain græffla ti mæ i skuildra, ondt va og! å skaff sæ teng på en på ein grisk og agressiv måt'. Ein kainnj også sei 'å kårrå te sæ!' «Slut å græffel i dæ maten son, eta som følk!» «Hain græffle åt sæ ailt hain kjæm over!» litte rampåt 'artigpåfuinn'. Sjå 'sjuttugræpp'og 'troillfaL' æ grævvla i mæ nån æpla og sprang så fort æ kuinn. «Det e ei stor grøbb i vei'n.» vi kaille også matfatet te hæståm fer ei grøbb vi har skoffla te mangt bruk; breiskuffeL, frauskoffeL, grøft-skoffeL, koinnskoffeL, potetskoffeL, snøskoffeL… det e nok itj så mang tå dein ønger garden som sei 'grønarster' Har vel ailder sjett ein grønn grønnskoilling, men så går det vel heilst på at hain e heilt grønn, ong, uerfaren, uutvekla, ufærdig og umoden… og har livet framferr sæ. du e bærre ein ong grønnskålling einnu. hain e bærre ein ong grånnskålling, einnu. ei som går på barselsvisitt med graut Vess du 'ligg å grøvle ætti nå', så e det kanskje det at du snuse på nå/vere nå/ har tæften ætti nå (som du itj har nå med, men som du kain bruk negativt. du e så grøvlin, din grøvveldaill! Sjå 'grøvveldaill' ka du fer å grøvle ætti da, grøvvelkjærring! Det vart my grøvvel framfer fotbaillmålet. Det vart mye grøvvel før vi fekk te det. Side 166 av 708 hs adj sor m s sor f s hs v hs v hs hs hs hs vku bno naf vku f f v v s s adj v s s s vku f s mfd f s sor m s sor sor lb mfd sor naf m s f n f m s s s s s adj n n n hs adj hs hs v adj hs adj Heimbrøggi ol'... grøvvel i hop rote sammen, samle sammene ved å rote, møes litte grøvveldaill skjellsord om ein nysgjerrig, nesevis person. (av grave/grev/grev/nese). Sjå 'kjærringgræv' grøvvellur grådiglaup grådiglus grådigpeis grådigper gråfyL gråkvit skjellsord om ein nysgjerrig, nesevis person., (av grave/grev/grev/nese) grådig person gnier, grål, grålpave, gjærrigknarsk, grådiglaup, grådigpeis, grådigper gjerrigknark, gjærrigknarsk, sjå 'grel' gjerrigknark, gjærrigknarsk, sjå 'grel' gråspurv gråhvit farge; offhwhite, kremgul, eggeskallshvit, elfenbeinshvit - farge som ikke er drivhvit (helt hvit) gråL gråL te sæ gråLeik gråLn kjæm og tar dæ! en som e gjerrig/grelin (grådig), sjå 'greL' grafse til seg når barneleiken går over i gråt «gjerrigheten», grådigheten» kommer og tar deg! gråLpave grån grån gråning grånskogen gråontejll gråpaper grådig mann (som grafser til seg), sjå 'gråL' gran (tresort, av slekten picea i furufamilien) gråne, lysne i håret, det gråne av dag når det lysner av dag granskogen grantre (tejll fra telle; ungt bartre) gråontejll gråpapir, kraftpapir; brukes my te emballasje og har ein grå-brun farge berike seg selv grå papirpose; laga tå gråpapir grått innpakningspapir som ble brukt til papirposer gråppå åt sæ gråpåsså gråpåssåpaper (gråpåssåpapir) gråskaidd gråspreglåt gråspreklåt gråt () Heimbrygga ord... tykk, mørk skodde/tåke gråspraglet gråspraglet gråte, gråter, gråt, har grått hs grøvveldaill'n grev og spør om ailt mule! Det seies også at grøvvel'n e klønåt/klabbåt og snoplin. Men har du nassin din nedi ailt, så meste du fort oversikten og går lett på trynet… grøvvel-lur'n bør vårrå i ner slækt med grøvveldaill'n: ein som stekk snytskaftet sett borti ailt, ein nysgjærrigper!? Grudilusa e oft småle tå sæ og sekkert eit par hakk meir gjærrig ein dæm som e litte innskipLe og sparsom tå-sæ. Det som nån kaille offwhite kain kanskje kailles 'obleika kvit', 'ubleika kvit', 'ubLækt', 'æggkvit', 'æggskaLfarga', 'elfenbeinskvit', 'kulørt kvit', sauuillkvit… Sjå meir u. æksæmpel hain e bestaindig grelin, har aillder nå' å by på, ein grålpave dæm som grafse te sæ gjær det oft på ainnamainns bekostning. itj hoill på så harheindt at det bli nån gråleik! gråLn et opp dæ snart, gjerrigknarsk! Gråln kjæm og tar dæ snart, di pinlus! - Vanlee uttrøkk før om grådige (gjerrige) følk. hain sett nu mæst å tæLe pæng, ein fæl grålpave! dæm sei ei grån og meine grån i namdalen. æ gråne i håret, men det gjær vel dem flæstan. grånskogen, sei dæm i namsskogan. i Namdaln sei dæm 'gråontejll' og 'forroteijll' gråpaperet e laga tå dein stærkeste papirmassen du får; sulfat-cellulose vi fekk ein gråpåsså fer å frakt varan i. Koffer va gråpååsåpapiret brunt, spør nu æ! Uansjett: fint og stærskt papir te å å bruk som beskyttelsomslag på skol'bøkra! Sjå 'skaidd' gråt, gret, gret, hi gråti Side 167 av 708 v sor m s sor m s sor m s sor m s sor sor orn m m m s s s hs sor hs bvl adj m n hs s v s adj sor tpl m f s v tpl tpl mbf f s s s vku n s hs vku m v s vku n s naf f s adj v s Heimbrøggi ol'... gråunsjur gråvvå gråvvå gråvvå sæ-ned nøtteskrike (Garrulus glandarius) 1. grave, spa 2. spørre, spørre og grave, være nysgjerrig. grave seg ned I Iner-Namdalen sei dæm 'graåunsjur' «Itj vårrå så karåt! Det e fort gjort å gråvvå si eiga grav!» «Koffer fråggå du og grev sæ fælt heile tia? Nysgjerrigper!» «Det e lurt å gråvvå sæ ned i snøn når det uver.» «Slut å gråvvå dæ ned i problema som itj e stør einn at du kain blås dæm bort!» dæm som driv med uinnersøkanes journalistikk har plikt te å gråvvå-fram saka om korrupsjon, maktovergrep, juks, snusk og sånne ting som æ og du itj har makt og inflytels tå å gjørrå! det e smart å gråvvå ned stridsøksa… arkeologan hi grivvi-ut mang eit fortidsminne. Men vess du sei 'gunåsle' om ein liten baby, så har det med inn-levelse og omsorg å gjørrå - nå' næstekjærlig og postivt. sjå 'gunåsle' orn ay hs gråvvå-fram grave fram, avdekke (juks og fanteri, skattesnusk…), forske, drive undersøkende journalistikk… barn som gudmor og gudfar har bært til dåpen; ???? ynkelig, stakkarslig gave 1. noe ubestemmelig, men motbydelig mat eller drikke; knapt drekkbart eller spisbart gi full gass, sette på full guffe ekle, ufyselig, trollete, sjuskete personer; hain Gufrias (Gufrias påskehælgen) spesielt å kalle noen for far og mor til gud! sor gufs frå gufs tå gufsåt (guffsåt) gufs fra, vindpust gufs av , vindpust utrivele; småækkelt Du snakke som eit gufs frå middelailder'n æ kjeint ein kaild gufs frå skogen. «Når det e guffsåt ut, så må du pass dæ så itj kusin kjæm og tar dæ!» guill og grønne skoga love gull og grønne skoger; love mirakler, love undere (sjå 'valgflæsk', og 'valgløfta' løvetann (mang skrivemåta: guillbossst, guillbåst, guillbåsst, gullbåst…) (Taraxacum vulgari) variant av «jeg elsker deg» gullunge, gullet mitt gullunge, gullet mitt, sjå 'slaidderonge' Politikerans valgfløfta e oft lik my værdt som lovnada om guill og grøne skoga - lite og ingenting værdt! Bra å vårrå en guLLbåst òg som ailler gi sæ, og kjem opp tå asfalta! Skikkele haLfør og TØLLi alt. gråvvå-ned gråvvå-ut gu`nådsle guban gubbjokk gudnådsle guds gave guffe guffe (fuill guffe) gufrias guillbost guillhøna mi guillklomp guillongen min Heimbrygga ord... grave ned grave ut ynkelig, stakkarslig person; gunåsle (guds nådelige person), sålin (Oppdal: armodsle, bortgjevve, fortaft) sjå det som guds gave, sa gammelt følk om nån hadd nån taleinta. «Det va da ei fæl guffe? Greie itj å bestæmm ka det smak!» «Æ like å sætt på stereo'n på fuill guffe når æ støvsuge!» gufriasan e ganske så uappetittle, ufysle, ækkel, tråillåt, sjuskåt, grop - åsså videre. Nån meine også at Gufrias påskhælgen va ein som va veldig træg vart og brukt 'Jakob ættemeddag' om træginga… du e nu guillklompen min, og du da! kom te mæ du, guillongen min! Side 168 av 708 f v v v hs v hs v v v sor adj f s hs m s s mfd f s hs m s sor m s hs hs n n s s naf adj sam mbf s blm m s sor f m m s s s Heimbrøggi ol'... guillsmed guillsmed guillvaffel guL gularster guLin guLin gullbost (guillbåst) gulorganisert gunnu gunnvåsle gunnvåsle gu'nårsle gunårsli’ gunåsle guri malla! Gurimalla guss sål gust gustin gutkjærv gutknekt gutlarv gutmort gutong' (gutongi) gutongfali gutpåsså gutskælk gutsyL gutsækk Heimbrygga ord... gullsmed, marihøne; jomfru maris, fly fly! «Guillsmed, guillsmed, fly te værs! I mårrå bli det finvær!» Eiller: Guillsmed, guillsmed, fly, fly, fly! I mårrå bli det finvér! Før i tida va det eit tægn på at det vart finvêr. gullsmed; person som bearbeide eiller sæll gjænstainda tå edle metalla, jf 'juveler'. Sætre gullvaffel, fyllt kjeks m. sitron-, vaniljesmak fargen gul gulerter gulen i egget/plommen i egget sutrete, klagende, jamrende. I Verdal: Vårrå guLin løvetann, (gr leontodon) blader som rovdyrtenner organisert i en gul fagorganisasjon (med fagforeninger) som ikke er medlem av LO person som er vrang og tverr tam av seg være beskjeden eller litt stakkarslig, tam av seg være beskjeden eller litt stakkarslig, lite for seg stakkarslig, beskjeden, lite for seg, sjenertt, såLin stakkarslig, beskjeden, lite for seg; sjenert, 'såLin' Å giid! - gir uttrykk for overraskelse, forbauselse, mild forferdelse; Gud og Maria!; Å giid! Før atet va det meir vanle med lokale guillsmeda. Nu e det sekkert mæst stoer guillsmedferrætningskjeda som hi tatt over. Kaffe, is og guillvaffel e godt - og lettvinnjt å særver. bare elendighet, eit asen, såle under Gud vindpust gusten, medtatt gutt, negativt ladet /klengenavnaktig gutt, ein liten luring guttunge, kanskje litt dårlig kledd veslevoksen gutt guttunge, ung uerfaren fyr, grønnskolling, jypling guttestreker guttunge guttunge guttunge, gutvott, gutkvalp, gutkvælp, glunt, strekj skjellsord for guttunge eilder følk sei kanskje 'gularster' einnu. Nån sei vel 'gulærter' va du sutråt, klaganes, jamranes, va du 'sanglin', 'gulin' eller 'sålin' guillbåst e det såmmå som løvtannj, Taraxacum vulgari. dæm som e gulorganisert vilj æ heilst gi gult kort! Gulpræssa (sensasjonspræssa, eg. The Yellow Press) e heiller itj nå' å skryt tå! Sjå 'gunnåsle' vårrå gunnåsle, sjå 'gunåsle', 'sålin', litte 'tasjhlåt' vårrå gunnårsle; ydmyk, ynkelig, stakkarslig guårsl' sei dæm i Leka ferr folk som e stakkersle/har lite ferr sæ dein moilta såg temmele gunåsle ut, sjå litte 'tasjhlåt'. Det bli rægna som ufint og påkaill 'høyere makter' i tide og utide og e messbruk av Guds navn... «Guri Malla» brukes i stan fer Jesus og Maria. Sjå 'jøsses', 'i jøsse navn!', 'kraftuttrøkk, 'mildj bainnskap' og ' fer å uinngå bainnskap' En gunårsle sålvassdom (stakkarsle sålint vesen) ein guss sål. det kom eit lite gust ifrå øst ka e det du gjær? gutlarv! hain e bærre gurmorten einnu! ka e det du jyppe dæ fer, gutongskjit! hain e nu bærre ein gutsyl og 'strekj' einno. Side 169 av 708 ins m s sor m s mfd f s m s mfd f s mfd mbf adj hs s blm m v sam sor hs hs s m hs hs adj adj adj adj adj adj spr sor naf sor sor sor sor sor sor sor sor sor sor m n s adj s m s m s m s m s m s mpl s m s m s m s m s Heimbrøggi ol'... gutsål guttonge, kanskje litt stakkerslig (ein såle (sjel) under gud guttrave guttravi guttu gutu gutvarp guttunge guttunge smal kjørelei i skogen, liten veg (av gate) smal kjørelei i skogen, liten veg (av gate) guttehvalp (kanskje en som verper; verpesyk, rugelysten på å gjøre noe ugagn) guttehvalp (kanskje en som varper/verper; verpesyk, rugelysten på å gjøre noe ugagn gutt, guttehvalp, negativt ladet lty gülp, tøykant- stolpe som dekker glidelås el. knapper (gylfen e åpen!) Sjå 'krambua e åpen' gutvarsp gutvått gylf gæli ka står du hen å hæng ferr, gutsål!? Fijnn dæ nå å gjørrå! [Ein sål under gud; og da nærme vi ås 'soul' og 'soulmusikk'] ikke beregnet på biltrafikk, se gjeil ikke beregnet på biltrafikk, se gjeil hain e bærre gutvarpen einnu. Ein gutvarp e kanskje ein som varpe/værpe på å gjørrå nå' - kanskje nå' farsk? Sjå 'varpin' hain e bærre gutvarspen einnu. ein gutvarsp e kanskje ein som varspe/værspe på å gjørrå nå - kanskje nå' farsk? gutvotten e sekkert i slækt med gutkvølpen! Itj godt å våttå! Mang sei gylf eiller jylf når dæm snakke om 'krambua' eiller 'stailldøra'. Men sjølve gylfen e tøykanten (stolpen) som e meint å skjul det bak. Så konklusjon' e at gylfen dekke over småvara og ainna krimskrams. merkelig, pussig, galt; næ, det e nu ferr gæli at æ ska få så my betaling fer så lite. Det som e gæli fer nån, kain vårrå rætt fer ainner… forbanna; sintj; sinnja, ferbainna, fuL, styggæLin… gærnsintj ein person som er så sinna at han tar av mye, ustabil person med psykoptatiske kontrollbehov, ofte vond, ein galning «Det e itjnå som e så gæli at det itj e godt fer nå!» Og sekkert: itjnå som e så godt at det itj e gæli fer nå! Ei heiller: Ailler så gæLi at det itj kainn bli vær! «GæLi va e vær, å før vart e sia, sa dæm før i tia.» Det e da veL itj nå og bli gælin fer gælning dristig, uvøren person, ein som tar sjanser; ein gærning hain e ein gælning gælnsijnt gæLnskap gælvlærv gærnsijnt snarsint galskap - og ungdommelig toskeskap og tull… gulvklut, gulvlærv, gølvtu, vaskelærv, gølvlærv snarsint, kortlunta, bråsint, en som tenner fort. Dæm som va sjennerelt sintj va ful, 'nater' eiller 'ser'. Sjå 'å vårrå gærnsintj' gåter gulvås gulvklut, gulvlærv,gølvtu, vaskelærv, gølvlærv golvtue, tue til å vaske gulv med, sjå lærv golvtue, tue til å vaske gulv med, sjå lærv e du gælnsintj e du snåpsintj Dein som itj hi gjort nå' ungdommele gælnskap e itj heilt god! gælin gælnheL (gærnheL) gærnspørsmål gølvfesk gølvklut gølvlærv gølvtu (gølvtuu) Heimbrygga ord... gærnhelan e sjeilden heilt god, kjæfte og smeille oft - og sler kjærring og unga. Så vess du prakkes med ein gælnhel, så bør du fløtt frå'n vess du kainn! Det kain sjølvsagt vårrå hua som e gærn óg. Når du e gærnsijnt, da e du styggfuL, men akkuratder og da. «Hu e gærnsjint å oppfårrånes, men angre sæ ættepå, og så dætt a i hop som ein vengskøtti tjuddur!» kolles gærnspørsmål e det du kjæm med nu da? Gutlærv! Fløtte du dæ itj, lyre æ gøLvlærva ruindt ørstoLan din! Vi trøng ei gølvtu når vi tar hælgavasken. På Hitra sei dæm 'gålvtu' Side 170 av 708 sor m s sor sor m m s f s s sor m s sor m s sor m s kp m s hs adj hs adj sor m s sor m s f adj adj s hs hs vku hs hs abb vku vku vku adj npl m f f f s s s s s Heimbrøggi ol'... gølvtuggu klut, tøystykke for golvvask, gulvklut, sjå 'oppetmetu' gørhøl gørko gjørmehull harpiks, tyggegummiaktig kvae, seig størkna væske fra nåletrær gørkov sjå ovenfor gørmeill meldestokk; gørmeillj; Chenopodium album. gørmeilla e eittårig plante med rætt stengel. Alle Chenopodiumartene er spiselige gørmøkkråt svært skitten, skitten med jord gørp gulpe gørrbottn søkkebunn, våt myr gørrfuggel stor fugl ,rovfugl. også skjellsord om folk gørrhys person som ause gørr ut av sæ, også 'gårrhys' gørrskottt skudd som treffer vomma, ved slakting? gørrskått skudd som treffer vomma, ved slakting? gørrstekk ved slakting: å stikke så mageinhoildet kjæm ut gørt tu sæ snakke spydig. Han tømte seg med spydigheter: gørte tu sæ av norr; gørr, magevelling… få ut gørra, gørte ut, spy ut… 'oppgulp' gørteill 1. uttørka tre, tørrtre, inntørket tre gørteill 2. tørrtre av eit kvinnfolk gørtpaddj (gørTpaddj) en som gnåler om att og om att på det samme,;i som kain vårrå litte 'groåt' gå gå gå av brekke i to gå bærrhaua gå uten lue gå fer præsten 'gå for presten' - gå i konfirmasjonsundervisning tåtørskartuggu' e ihværtfaill i slækt med kvareinner. vi kailt det også ferr 'tyggarko' og 'goko', 'godkov', perleko, faktisk litte godt og - som tyggegummi. Sjå 'gårrkov' du kain tygg på gørkova. Smake itj så my, men må du så… Har mange navn: Melde, gørrmelde, leirgras, lortstokk, mjølstamp, mjølstokk, maulstokk, møkkstokk, møkkstamp, møkkagras, drittgras, ospegras, paddegras, feitebokk m.fl. http://goo.gl/59zDJ8 ein som tømme seg for gørr: slaidder, dritt, møkk… og skjæmme kjøttet hainn gørta tu sæ spydigheita! Sjå 'gørte tu sæ' «Vi 'gørte tå' det som e 'gørr' kjedele, og når vi 'gørte tu ås' e det vi som e gørr kjedele!» (det e heiller itj greit når kråka sett å gørte!) æ har ei fin gørteill i hagan, som æ bruke te å hæng blomster i hu oppføre sæ som eit uttørska gørteill! «Du sett nu hen å gnåle og mase på det såmmå, dit gørtpaidd!» sjå 'gørte tu sæ' gå, går, gjekk, hi gått du må itj gå bærrhaua nu i kulda. Før i værden mått ein ler bibelhistoria og da mått du gå å lesa fer præsta før du fekk lov te å konfirmer dæ. gå ferr é gå ferre gå førri gå i beit gå inn for det å gå foran gå foran av det fr uttr 'faire la bête' tape spillet; miste, tape, mislykkes i å ta stikk i kortspill, eg 'oppføre seg som dyr. dæm som spælle' Amerikaner,' Bridge går i beit. «Vi gjekk 3 stekk i beit, så da va nok heiller dårle byddj!» gå i feilla gå i fellen, bli narra, lurt; lokka i feilla Ein kain også lægg ei feill ferr nån. Heimbrygga ord... Side 171 av 708 vku f s naf n s tpl f s tpl f s tpl f s hs naf orn sor lb lb ay hs m m f n n n hs adj s s s s s s v v s tpl sor f f v s sor f s hs hs kp v v rfm v hs v Heimbrøggi ol'... gå i frø gå i tommingan gå i vei gå i vein gå i ørska / e i ørska gå med barsingsmat gå med graut gå med kvest (ønskekvest) gå medt i vein gå oinna mæ gå over aille støvvelskaft gå over bækken ætti vatn gå over einnj gå på gangen gå på kontoret gå på limpinnjen gå på limpinnjen Heimbrygga ord... kapsle seg inn; overført; itj i stainn te å frø sæ længer, stoppe opp i utviklinga, meste grepet gå ut å bære på noe: gå med «tomt lass» - overflødig og dumt, hvertfall i arbeidslivet. Sjå 'fårrå i tommingåm' og 'tomlæsst' dø, daue; dau, miste livet, krepere, omkåmmå dø, daue, miste livet; dau, gå i væg, krepere, omkåmmå; mest livet ikke helt våken ennå, sjå 'raftnas med sæ'. vess du sei at nå har gått i frø eiller at du ha gått i frø, e det itj fruktbart længer, og har itj nå nyitt (fernuftig...) å kåmmå med! å gå uten å ha nå i heinner'n e itj nå særle lurt. Ein kelner som itj tar mæ sæ nå når hain går inpå kjøkenet e upraktisk, lesa: ufernuftig! Hainn gjekk i vei: Hain sluta med tobatja. Sjå neaferr Nån går bestaindig i veia og skygge fer sola, TV-en, utsikten.., aill daue - og nån går igjæn… Sjå 'gå medt i vein' Når du går i ørska/e i ørska, e du'ttj heilt våkkin einnu/hi du'itj kymmi te dæ sjøl… Gi presang på barselbesøk , eldgammel tradisjon i Norge gå me barsingsmat, som vi sa før. Nån i Trøndelag sa at dæm 'gjekk me og Trønderlag graut', såmmå ka vi bar me ås. Sjå 'Å løys att huva' Eldgammel skikk med å gi presang (grøt, kake, godt) på nån i Trøndelag sa at dæm 'gjekk me graut' ('barselgraut') såmmå ka dæm barselbesøk, 'gå med barsingsmat' = barselgrøt bar med sæ. På Snåsa sa dæm 'Å løys att huva' når dæm gjekk på barselbesøk. gå med kvist for å lete etter vann; Nån meine det går an å Men dæm sei det verske, så da så. Det e jo ganske my vatn i bakken, óg da. gå med en kvest fer å leit ætter vatn. Hvertfaill der det rægne lik my som i Trøndelag. midt i veien; gå medt i veia, gå medt i væga (adv) Går du I ca. 77' gjekk æ medt i vein utaferr Ekeberghallen i Oslo og vart nedkjørdd medt å vein riskere du å bli nedkjørdd: tå ein Rødekors-ambulanse. Sjåfør'n vart heilt hysterisk og kom sprengan ut tå bil'n og spurdd mæ kolles det gjekk. - Joda, e i itj heilt dau einnu, men e det son du skaffe kunda, svardd æ. vekk, bort. (gå vekk fra meg) overdrive, gå for vidt/langt, ta for hardt i: Herre går over aille støvvelskaft/stævvelskaft: (Med sko som æksemplel: Vi har vernesko, badesko, uniformsko… Sjå meir 'over aille støvvelskaft' uinner æksæmpel gjøre ting vanskeligere enn de er, forvanske ting Det e bêr å gjørrå ting ænklest mule frå starten av og itj gjørrå ting unødvendig, gjørrå ting infløkt og vanskele… unødveindig infløkt og tungvindjt. Sjå 'å gjørrå nå i onøn' gå over ende; ramle; einnjstaup' æ gjikk over einnj (æ einnjstøft) og slo mæ gul og blå gå på gangen (Skole: både frøkenan og læreran brukt oft vess du gjoL nå ækstra støgt, eiller utilgivele i ein skoletime, så mått du gå dein metoden mot uskikkelee eleva) på gangen. Sjå 'sitti i skammkroken' gå på kontoret fer å levvér' - gå på do/dass/WC! Også gå Kontoret' e ein pub i strøket æ bur i i Oslo, der mang går når dagens på pub (fer dæm som itj har ainna å gjørrå) «Det rinns for arbeidsoppgava e ferdig. Trøng vel itj å ha arbeid ein gong fer å 'gå på mæ at nån sa det når dæm gikk WC!!!» Kontoret', og mang går dit uten å ha nå ainna 'kontorarbe' einn pilsen og preiken - og røyken utafer... bli narret (gå på limpinnin ) en metode fer å fange fluer: Ha lim på ein pinnne: når fluan sætt sæ på dein, så satt dæm fast. Dæm vart lura. Å gå på limpinnjin e å bli lura! Side 172 av 708 hs v hs v hs v hs v hs adv hs v hs hs v hs v s hs n v hs v hs v hs v hs v hs v hs v Heimbrøggi ol'... gå på skolin gå roindt (gå ruindt) gå roindt (gå ruindt) gå ruindt grauten gå samfængt gå skeis gå som ein reipkrok gå sæ fast gå sæ te gå så de blistre gå te gå te gå tebakers gå tebakers i tid gå trillj ruindt (gå trillj roindt) gå tå skafte gå ut å møkker gå ætte gå ætti gå ætti gå å bårrå på gå å lesa Heimbrygga ord... gå på skolen I Verdal'n sei dæm «gå på skolen», mens nord ferr Koabjørga sei dæm å «gå på skolin». 1. overført; få det til å gå (så vidt) rundt økonomisk, sjå Mens mang klage over at dæm itj får det te å gå ruindt økonomisk, får æ 'fåe te å gå ruindt', sjå 'bLakk' (det går ruindt fer mæ også, det te gå ruindt, og har så æ greie mæ. Eillers går æ ruindt og fundere og sa psykiateren, hvertfaill økonomisk.) snur døgnet ruindt om æ må! 2. ikke sove om natta; snu døgnet på hauet og kanskje Da vi va ung laga vi avtala om 'å gå ruindt' - og sa vi at vi gjekk ruindt når vi såvvå litte på da'n; å einnveinn døgnet itj va i sæng om natta, snuidd døgnet på hauet og såv litte på da'n... Men det e ruindt... ja mang år sia.... Nu i dag sei vesst mang: 'da døgne vi' kanskje mæst på Østlainnet? være opptatt av noe som en samtidig frykter; ikke gå rett Vess du går som katta ruindt grauten e du kanskje opptatt tå nå', men tørs på sak, si ting veldig forsiktig… itj ta opp det, frøkte å ta opp det. gå sammen (i hopes) vi går samfængt = vi går sammen mislykkes, gjøre feil, «komme på glattisen» det gjekk skeis. itj rættele som æ hadd tænkt, nei. har ondt i ryggen æ har så ondt i røggen at æ går som ein reipkrok. må stanse gå i orden igjen, det blir bra igjen. «Det vijl gå sæ te, bærre veint!» «Det går sæ te ska du sjå!» gå så det suser 1. krepere, dø (sette livet til). 2. Ailt e avhængig tå konteksten: Rope du 'Gå te! på Ein kain også gå te aksjon, gå te alters, gå te angrep, gå te gruinne, gå te fotbaillbanen, så bli det eit tilrop om å 'angrip!', 'ta i!... hoinnan, gå te sængs, gå te værks - og te og med te nabo'n, vess ein ringe føsst. gå tebake , bli dårligere Det går tebakers med hainn, ja gå tilbake i tid (te opprinnjele tid) da må æ gå langt tebakers i tid, ja førri krigen … være svimmel, miste psykisk kontroll, komme i psykisk «Nu går e ferr mæ!», sa veita. Åsså skyinta'a sæ og tilføy; «Æ meine trillj ubalanse; det går trillj ruind ferr mæ ruindt.» eksplodere, miste kontrollen, tape fatninga; Gå tå Vess du har ein tendens tå å gå/fyk tå skafte, e du nok litte dårle skjæfta hængslan!, slæpp tå, bli heilt toki, gå amokk! Å fyk tå og du får lett hætta, meste lett fatninga, meste lett kontrolln, bli lett skafti (Inndaln). Å få hætta. Sjå 'slæpp tå' opprørt og æksplodere i sinnje og fyk fort opp i lufta… gå ut å fis, fjerte, prompe sett noen etter i sømmene/kontrollert noe bli lite gå bak noen gå bære på, fysisk som psykisk; bære på ei fysisk bør eller bære på skyldfølelse eller avmaktsfølelse «Gå ut å møkker! Itj sitti ved matbordet og fjært, din skråppåskjit! skatteetaten kain itj gå etti aill ijnnbyggeran. studere gå å lesa te konfermasjon v hs v hs v hs v s hs m hs v v hs v hs v hs hs adj adv hs v hs v hs v v det e lættar å bårrå ei tung fysisk bør einn å gå å bårrå på skyildfølelsa og makteslausheita ein oft kain føl! Side 173 av 708 hs v v Heimbrøggi ol'... gå å lesa te konfermasjon gå å trø konfirmantforberedelser gå åt (gå-åt, går åt, gåråt) sovne i rus; drekk så my at du går åt; sovne. Drekk du fer my, bli du drita fuill og riskere og gå åt. gå åt hau'n gå´mål gåbortkalosja gåddivei gåinna gåLfor gåLfårrå gå til hodet, bli (fort berusa), være innbilsk rå latter kalosjer, gummikalosjer ble introd. i 1830-årene dødd ganglaget reiste, gikk frå gård til gård dra, farte, reise fra gard til gard; besøke (både følk, sælgera og kattfrøsan går frå gåL te gåL). Sjå 'gåLfårråsko' gåLfårråsko gåLgut gållschipper gåLLå gåLveikj gåLveitj gåLåt gåLåtkjærring gåmmål gåmåL gångfør gånghøv Heimbrygga ord... æ går og les te konfirmasjon te hain Hovd, ja, hain nypræsten i nykjerska gå å vente (på no/noen), kjede seg, tråkke fram og tilbake å gjekk og trødd fram og tebake, men du kom itj! gåbortsko, 'lauparsko' odelsgutt keeper, malvakt i fotball gale (som hanen) jente som er fra gard, fortrinnsvis odelsjente. jente som er fra gard, fortrinnsvis odelsjente. (kanskje av 'galen') merkelig, uvanlig, smårar(t), småsprø(tt), småpussig, sjå 'hæLvgåLåt' - også litte dumt, bakveindt og toskåt merkelig, uvanlig, smårar dame kraftig stemme latter og leven; artigheter: latter og leven (gåmål) sætt følk i humør! gangfør, i stand til å gå; oppegående. Sjå 'e på fotan' 'faLin' og 'flakkfør' gangfør v hs v Å gå åt e å drekk så my at du sovne tå rusen: Hain gjekk åt i går kveill. Når nån "går åt" hi dæm haft ti sæ så my (alkohol) at dæm såmne. hs v Du må itj lætt det gå åt hau'n te dæ! hs æ hadd blanke gåbortkalosja, fer å ha utom finskon. hain har gåddivei. Sjå 'gjekkivei' kp v s v Før i tida va det my meir vanle at følk (og sælgera) gåLfor bøgda da vi fòr og sælt lodd gålfor vi bøgda. Før i tida kuinn ein gå på besøk uten å vårrå bedt. Og når vi gålfor bøgda (fór gåLimillom), da hadd vi det vi kailt ferr 'laupartrang'. Ingen som gålfer lenger og da ha vi mesta nå verdifuillt. Trur den televisjon har mye av skylda. det e greit å ha på sæ gåLfårråskoa når ein e ut å laupe gåLimeillom mpl hs vp v hs s kp m si m s Nån sa 'gållschipper' om målvakta gållå - gel - gol - gelli adj Kanskje særlig om kvinnjfølk? Ein kain også sei 'så gålåt!' når nån itj e heilt A4, 'itj heilt i vater,' litte «smågal»/'småsprø', 'toskåt' og når nån e (litte ækstra) morsom! «Det du gjoL den va itj rætt - det va nå så inni hampen gåLåt!» hu e nu mæ ei uinnerle gålåtkjærring! «Ei rættle gammel ei, fødd på 1870-tale, satt å hekra å fLira i eit sælskap æ fekk vårrå me ti, å sa, : Æ hørre no ittjnå ka dæm sei, men æ må no le åt gåmmåLe. Hu sætt pris på at føLk trivdes!» A. K. Lyngstad Så læng ein klart å gå på fotan va ein gångfør eiller gånghøv Sjå 'gångfør' Side 174 av 708 hs adj sor f n s adj hs n s hs adj hs s Heimbrøggi ol'... gångjarn gånglag gångsfesk gångskånnå gångsperr gånnå gånnåklister gåppilur gåppiluri gåppå gåppå over (gappi over) gåppålur vindushengsel ganglag, måten å gå på; Kjent at'n på gånglaget ka e det med gånglaget dett, du hailte jo! gytefisk i elver og bekker «kirkegangskone», sjå 'fergångskånnå'. Dame som har ei gångskånnå va ei som ha virti såpass «rein» ætti at a ha fødd at a kuinn få blitt så «rein» etter fødselen at hun kunne gå i kirka igjen… kom i kjerka igjen, trøndersk variant tå «kirkegangskone» - du store verden. Sjå også 'fergångskånnå' stiv og støl i beina rive av strupen på fisk (sild, ørret...)) Ei 'gånnåsilD' e ei sillj æ hi gånnå opp sijll og auri. Å gjørra opp ein fesk vil sei å fjærn innmaten bl. som hi fått strupa rivvi tå. men sijll som ska saltes ska ha ijnnmaten på plass, dæffer riv ein ut strupen på'n. Det bæste på spikkisijlla e jo isteret. «ganeklister» gånnåklister e brunost som klistrer seg fast i ganen narr/raring. Spøkefugl/artigkaill, morromann litte useriøs av sæ Sjå 'gåppålur' ein som finner på små fantestreker), ein skøyer, Ein gåppåluri e da vel ein som prate uten å tenk sæ om å kjem me my toill moromann, artigkaill, spilloppmaker, sjå 'gåppålur' og tøys. Sjå 'gappilur' gape ka e det står og gåppå/gappi ferr? 'gape over', greie, makte, orke; fikse, ård'n… Ein kainn også gåppi over ferr myttji: prøv sæ på nå ein itj greie, makte. Sjå 'ta s' vatn over haue' ein som finner på små fantestreker, ein skøyer, lit useriøs, nedsettende ord, også brukt som skjellsord, Ein som e litte useriøs, lettliva, moromann, spilloppmaker, sjå 'gåppilur' gappi og ler å fortæl artige historia - uten å tænk sæ ferr my om. gåppåtrost går går bærre å bolse (går bærre å bålse) ein som finner på små fantestreker, ein skøyer, rand, fure , sjå 'gåråt' går og slenger, skofter, skulker, gir skiten i ting, sluntrer unna går og jeipe (går og gjeipe) går å fuLes gårdan gårdfårrå gårdimeilla gårrhys gårrkov gåråt går og geiper, går og skjærer grimaser for å uttrykke hån, forakt, herming langsint, går og er langsint i går, dagen før i dag gå fra gård til gård fra gård til gård; også 'gårdimeillom' 'gåLtales' person som ause gårr ut av sæ, også 'gørrhys' koe, sjå 'grøkov 1. furete, randete, skjoldete, møkkete, stygge flekker gåråt 2. holder på å gå åt; sovner - mæst pga. av fyill i fæstle lag. Meir brukt; Hain gikkåt -sovna). Heimbrygga ord... sjå 'gåppilur', 'gappi' og 'gappilur' Når ein 'går bærre å bålse', så går'n mæst og slæng og gjær lite og ingenteng, stekk sæ uinna når det e arbe på gang, ja gjir skjiten i det mæste og sluintre ujnna ailt så godt ein kainn... når ungan går og (g)jeipe e dæm åtleiåt og går å række tong'! «Når æ e langsintj, går æ å fules - og e itj te å vårrå i hus med!» gårdan e det såmmå som i går, førdan det såmmå som i førgårs og 'gårdimijllom' ein som tømme seg for gårr: slaidder, dritt, møkk… flækkåt, furåt, møkkerstripåt, møkkråt, rainnåt, skjoillåt, stripåt, skjitstripåt: hain e gåråt på hærsen . hain heill-på å gåråt. «Det skjer ut som hain går-åt snart! Men så har'n tattte sæ litt i overkaint my, òg da!» Side 175 av 708 abb ana fjf n n n s s s sor f s ana f s fjf v mfd sor n m s s sor m v s hs v sor m s sor m f s s hs v hs v hs adj tpe mbf s sor f prep s adj hs adj hs vpp Heimbrøggi ol'... gås gås gås (fugler med veldig mange slektninger) skjellsord om hunkjønnet gåseslekten: grågjæser, kvitgjæser, svartgjæser… Du di dumme gås! Ferrstår dæ itj på nån teng, du - itj føggla eingong! gåsauga hermetegn, anførselstegn (ved referat) gåsflokk gåsplogformasjon gåss/gåsså gåseflokk (fugler) grågåsa flyr i gåsplogformasjon damp, os i Norge sætt vi gåsauga eiller typografiske («») 'hærmetægn' ruindt sitat. I Tysklaing gjær dæm også det, men dæm gjær det son: « ... « ein gåsflokk: fleir ein to gåsi/gjæser/gjæsser e ein gåsflokk grågåsa flyg i plogformasjon. Vi ainner grei'itj å gå i takt ein gong! itj slæpp ut gåssån, da bli det kaldt. Pass dåkk ferr gåssån, dein e varm! gåsskavel gåsså gåsså sæ gåssålyre formasjon av flygande gjæser, gåseplog gasse i seg, godte sæ, fråtse, dampe, ose føle skadefryd, godte seg kjøkkenventil, kjøkkenlyre (kjøkkenvifte) for damp/matos, sjå 'glugg' gåsunga 1. ungene til gåsa gåsunga 2. kattlabba, gåsunger, rakler på selja og vier gått i saksa blitt fanga - i saksa; havnet i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut: f.eks. ekteskap… gått klar (gått klar av redde seg unna noe konkurs..., unngått en eller annen nå, gått-klar) situasjon; sykdom... gått sæ/gåtta sæ (ty schadenfroh) skadeglede, skadefryd, glede seg, godte seg over andres tabber og uhell… gått tom ferr gått tom for gått ætte 1. gått bak noen gått ætte 2. gått og hentet noe gått ætti 1. gått bak noen gått ætti 2. gått og hentet noe gått ætti 3. sett noen etter i sømmene/kontrollert noe gåttaklein (godtaklein) lyst på godteri (slikkeri, snop, smågodt) (gottaklein) gåttasjuk gått-klar tå gåvv gåvvå gååv ha Heimbrygga ord... lyst på godteri (slikkeri, snop, smågodt) gått lei av, blitt for mye, lei/kjei av damp fra matlaging damp fra matlaging støvsky, støvrøyk ha, har, hadde, hatt Sjå 'gåsplogformasjon' Ein ska itj gåsså sæ i godsaka - i hværtfaill itj kvar dag! Det e itj fint å gåsså sæ over ainnamainns uløkke! ein gåssålyr' e ein kjøkkenveintil (lyre/kjøkkenvifte) fer gåssån (dampen/matosen) Gåsungan e sjlvsagt ungan te gåsa Æ kaille e både fer gåsonga og kattlabba, æ. æ gjekk i saksa og nu sett æ her; fanga Det e ferskjæL på om du hi gått klar fer sykdom (uinngått) .. og gått-klar tå kjærringa, arbee, skolen, politikerpreik… æ gåttå mæ godt da hu vejlta med sykkel'n. Sjå 'å godt sæ' orn f s sor m s spr mpl s orn orn m m s s naf m s m v v s m s abb orn mpl tpl npl hs adj hs adj hs v adv v v v v adj hu har gått ætte ved… dæm gjekk ætti ved… skatteetaten kain itj gå etti aill ijnnbyggeran. æ e så gåttaklein i dag, kjøp med nån store sjokoladplata! Æ må bærre ha det! æ e så gåttasjuk, kjøp med ein stor marsipangris og ei sjokolada! Gått klar, vorti fer my åt mæ, sliten, sofa'n næste kainskje. sjå som det ose (ryk og dampe) frå komfyr'n (matos) det gåvvå bra frå komfyr'n ha, hi, ha, hi haft Side 176 av 708 s v mfd adj mfd hs naf naf naf hs s adj v s s v m f f Heimbrøggi ol'... ha att krambua «Ha att krambua, krambua di e åpen!» Svar: «Dau føggel ferlate itj reiret!» Sjå 'krambua e åpen' ha bailla te ha mot til, er tøff nok til, foretaksom nok, uredd nok, har du bailla te å gjørrå nå, e du e tøff nok/ureidd nok/... har du haindlekraft handlekraft nok, djerv nok, dristig nok, virksom nok har og gjennomføringsævne te å få te å løs problemet eiller utfordringan du står gjenommføringsevne ovaferr. ha bispen til morbror å ha dei rette forbindelsar å ha bispen til morbror ha bokta og bægge 'bukta og begge endene', bestemme, ha full kontroll, ha Det e mang som trur dæm hi bukta og bægge einnan. Opprinnjelsen kjæm einnan stålkontroll, ha styringa på nåkkå. Greitt å lætt nån tru at kanskje frå pølsemakerfaget. «Død og pine! Det kainn bli myttji klabb og dæm hi bokta og bægga einnan, når det e æ som styre. babb og gråt og jammer vess ingen tar kontrolln og styringa…» Sjå meir om 'paradagmer' uinner æks. ha de ainnfeLåt ha det stresset, sjå 'ha det aiint' og 'ainnfeLåt' Vess det e my sner på dæ, da hi du det ainnfeLåt. Men fer du å snere, da e det nå du lure på, pønske på. ha de ainnt ha det travelt e i ainndåggån, puste, ånde, slik at ein blir andpusten, stakkånda, blir hoildt i ånde, eiller kjæm i åndeløs speinning. ha de meir verri, så ha hadde det vært mer, så var det mer som ble borte også, uttrykket brukes ved matboLet når det kanskje blli litte knapt med mat og det meir ferri mer som hadde gått med… litt lite på bordet drekke. Det va vel litte snepple det som va på boLi! ha det i hauet eiller Det du itj hi i hauet, hi du i fotan (greitt at fotbaillspællera Hi du`tj e i haue, så hi du det i fotan. Dein som itj har teoretiske evna har oft fotan hi det i fotan - og itj i hauet!) praktiske ferdigheita - og motsatt. ha det i kjæften god evne til å snakke for seg, talefør; ordstærsk, ha lett Det e mang politikera som har det i kjæften, også mang som bærre hi det i ferr å snakk ferr-sæ kjæften! ha det på bærre i han har det bare i kjeften - bærre snakke, men gjør ingen Bærre preik med hainn! Hainn hi det bærre i kjæften! Næ, du ska sjå at det kjæften ting med det/haindle itj aillder bli gjort det hain skryte tå! ha det på tongspissa 'ha det på tungespissen'; glemme det/ordene blir borte Det e bêr å ha det på tongspissen (og kanskje få'e fram) einn å ha det bærre akkurat da en skal til å si det; ha det på tonga i kjæften! ha draget på ha draget på; få napp hos, ha sjansen hos eindele fekk æ draget på naboveita, og ætti ein får napp, så får ein vel snøret i bått'n òg!? ha dæ tu kom deg ut av! ha dæ tu bila ha e meir virri hadde det vært mere ha e mär virri - så ha e mer firri: hadd det virri meir, så hadd det firri med meir (mɛr), òg! ha ei høn å plukk med ha ei høne å plukke med; ha noe uoppgjort med en, Æ hi ei høn å plokk med hain som rappa sykkeln min, æ! nåkkå/eitt eiller ainna ein gjern vilj ta igjæn ha eitt godt aug te ha et godt øye til, 'ha lyst på', også være forelsket «Æ hi sjett mæ hag ti maaang fine frøkna og dama» ha fått på seg julhaue å vårrå fuill i jula å ha fått på seg julhaue ha hug te ha håggå på Heimbrygga ord... ha igjen, ta igjen glidelåsen, «stæng kioskluka di!» ha lyst til ha lyst, lysten på noe hi du hug te nå, har du håggå te nå; løst på vess du e håggå på'n, så har du veL løst på'n, òg da! Side 177 av 708 hs v hs adv adj par v hs adj hs adj hs adj spr spr spr spr hs vp hs v hs adj hs v hs v adj hs hs v v Heimbrøggi ol'... ha i emning ha i gjære ha itj nå meddi ha kvekksølv i rauven ha lett fer det planlegge; arbeide med holde på med, gjøre, sjå 'det gjære' og såmmå oLet uinner æksæmpel har ikke noe med det, ha itj nå me det urolig, aktiv person, barn som ikke kan sitte iro, rastlaus, ei kain sei at unga som e rastlaus eiller itj kain sitti i ro på fanget, har kvikksølv i rauva: ha lett for det; lett for å lære ny ting, fag, språk, kunnskap, ferdigheter æ har det i ømning, snart tar det form òg. mang har så my i gjære at dæm får itj te nån teng! Næ, det hi ætj nå meddi længer. Itj bryr æ mæ heiller! (kvikksølv har lite friksjon og legg itj i ro.) «Har du kvekksølv i raua, e du så aktiv, rastlaus eiller urole tå dæ at du må opp og ut og rør-dæ litte…» mang har lett fer å ler sæ nye ting; lett ferre. I barndommen har du lett fer å ler dæ språk og nye færdigheita. Har du itj lett fer det, kain det vårrå tungt å tilægn sæ ny kuinnskap. Sjå 'ha tungt fer det' ha nån på luringa ha en annen, ha noen på si; elsker, kjæreste…; han nån på Da «æ skuill te å fri, så vist det sæ at deinn tøtta aillerede ha ein på si' luringa…» (Ø. M Aarstad) ha orsk te ha ork til, ha krefter, ha fysisk styrke til går muligens meir på dein fysiske ævnen te å utfør ei haindling, einn dein psykiske ævnen/løsta. Sjå 'æ haLe itj' og 'æ hele itj' ha rèma tu ovna har sluknet i ovnen Oppi hen vart det sagt at det rème frå ytterdøra når det kjøla. Og når det slokna tu ovna så sa dæm at det «ha rèma tu ovna» ha sett / ha sitt viljen sin. Hun skal nå ha viljen sin: hu ska nu ha sett/hu ska ha sitt ha sæ ha seksuellt samvær, samleie Hadd du dæ i hælga? ha sæ komme av det ha sæ son at (det kjæm tå det , det e (er) son… ha sæ fræmmen være utro, gjøre sidesprang, ha sex med andre enn sin Når du har dæ fræmmen har du som oftest tilfeildig sex - skjer nok på partner, ektefelle; utroskap; julebord, fæsta og der fyill og anledning gir sånndre muligheita. ha sæ fræmment å være utro, å ha seg et sidesprang. Å ha sæ fræmment e «åsså va det hain som fekk spørsmål om hain ha sæ nå fræmment. -Æ det mang som itj e fræmmen ferr! rækk itj åver dæm æ kjenne eingång.» (M. Fånes) Sjå ovafer ha så atlet fer (a:tle:t) ha bekymring for, redd for, ha omsorg for hain ha så atlet fer familjen at hain ailder fekk ro i sjela! ha tauman ha kommandoen, ta kontrollen æ like å ha tauman sjøl, sjå 'å bli taumkjørt' ha tungt fer det (tungt ha tungt for å lære nye ting, fag, språk, kunnskap, med ailder'n bli det oft tønger og tønger å ler sæ nye teng, så som språk og ferre) ferdigheter; tongnæmm/tungnæmm, ha tongt ferre: «Æ nye færdigheit, tungt ferre. Vess du hi ækstra tungt ferre, så e du'tj heilt i hi tungt fer matematikk» vater, itj heilt 100. Sjå 'ha lett fer det' ha æksis på ha kontroll, kustus på, styringa på; Gamlingan prøve å ha Vi kainn vel sei: 'ha æksis på' - bli nå sånt som 'ha kontroll, kustus på, æksis på ongan. styringa på… 'Æksis' bli 'militærtjenest' Og at når nån 'æksere' så 'hærje dæm, bråke, grassere'...? Sjå 'æksersis' ha åra framfer sæ er enda ung og har årene (livet) foran seg habitt antrekk/antrækk, kleshabitt, arbeidshabitt, ein habitt e det såmmå som ein lebberi! Sjå 'muindur' og neaferr klebunad/uniform/mundur habittj antrekk/antrækk, kleshabitt, klebunad/uniform/muundur/lebberi/kostyme...Norgesbunad: klebunad/uniform/mundur/kostyme joggedress/grilljdress… hadd sæ samleie, fikk eit nummer… hi du hadd då i hælga? Heimbrygga ord... Side 178 av 708 v hs v hs hs adj hs adj hs v hs v hs v hs hs hs v v v hs v hs v hs hs v v hs adj hs v spr kp m s kp m s hs vp Heimbrøggi ol'... hafelle haft-ti (haftti) hag hag (ha:g) haga hager hagergryn gjerde tømt (ei flaske, glass…) flink; (norr. hagr) dyktig, hendig, kunstferdig; duganes te, i stainnd te… heindt, praktisk, radig, flenk/flink/kunnskaprik, taleintfuill, ordhag, brukan te litt tå kvart. Motsatt: uhag haga, hage, have, håggå… Nån føle kanskje ubehag eiller messhag, men det går an å sei 'hag' med laang a (cirkumfleks pga bortfaill tå sistvokaln) hage, have, håggå, omhengnet beplantning. Ein haga hagan, fleire hagaa -aill hagaan! Æ hi ein fin hag (ha:g). Æ va ni hagåm (dat) og plokka æppel, men æ e i hagan (akk). Eit kinesisk ordtak om haga bli på trøndersk omtreint son: hagergrynkompaniet hageråker haggel haggel haggelskur kornsorten havre havregryn; Hagergryn med melk og sukker og melk e godt og næringsrikt. seniortiltak på Verdal'n, havreåker hagl hagle, haglegevær (våpen) haglbyge, haglskur haggle haggolofesk hagguLu (hagguLLu, haggolo) haggulufesk hagle hagle å hå hagullu hahla Hahlvikan haike haiker haildbotn hagle, nedbør iform av hagl hardhendt, uvøren person byge med ruskevær, kortvarig sterk vind som har mye styrtregn; støypskur i seg; 'vinnjhagguLLu' hardhendt, uvøren person kortform av 'behagle' - bra, godt, fint; høvele fint, greit, bra å ha eller helst: nyttig/praktisk å ha byge med ruskevær, kortvarig sterk vind hasselen (dativ), edellauvskog Hasselvika. Hahl e gammel Måssvik-dialækt. hike, å be om skjyss hiker, en som ber om skjyss botn som gir feste for anker Heimbrygga ord... n har du haft ti dæ flaska aillerede, Ja æ har haftu heindt, praktisk, radig, flenk/flink/kunnskapsrik, ordhag, brukan te litte tå kvart. «Det e greit å vårrå hag; Flink med praktisk arbeid, haindarbeid. Heindt! Vess ein e hag, så e'n nok litte motsatte tå uhag/ohag. «Æ sku ønska mæ ein stør hag.» «Æ hi ein stor æppelhag.» «Æ vilj anlægg ein frukthag/grønnsakshag/mathag. Sjå haga «Ska du bli lykkele fer ein dag, så drekk deg fuill! Skal du bli lykkele for ei vækka, så gift dæ! Skal du bli lykkele fer ræsten tå livet, så må du skaff dæ ein haga!» Vi har også bakhaga, dyrehage, fórhaga, forrhaga, frukthaga, kjøkkenhaga, kuhaga, grønnsakshaga, mathaga, æppelhage... På Namdalseid sei dæm 'hægger'. Lik bra det. Vess du tar smør, hagergryn og sukker, ryste det litte og derætti reste/steike det i ei painn', så bli det godt heimlaga lørdagsgodta. mang eilder på Verdal'n e medlæm tå Hagergrynkompaniet hægger, sa gammelt følk i besstan. det kain vårrå uhaggle når'n e huvlaus, og haggla e stor som ærter! «Det e itj nå lurt å ha hagla hænganes laidd i gangen!» det kom ei haggelskur - og haggla va så stor at dæm ramponert tak og pansra på bilan som sto parskert på parskeringsplassa! det kain også haggel med skjeillsord, stein, spørsmål… eller meir allment skjellsord ei haggullu e ein stærsk vinnj som hi med sæ ei støypskur, ei floskur. (sjå fLoing) eller meir allment skjellsord Det motsatte tå 'hagle' e 'ohagle'. det e hagle å hå det ein træng. «Det e hagle å hå orntle utstyr!» Lite nætt på hahla i år Vart og snakka om Hahlvikan: Hasselvika længer uti fjola Vi haika my te Levanger og drog på pålet, før i ti'n. det stod mang haikeraved E-6'n i dag. sjå 'haillbotn' Side 179 av 708 hs adj vp hs adj naf m s naf m s mfd m s mfd n s sam lb naf våp n m n f s s s s naf f naf sor v m naf f s sor m s hs adj hs v sor m s mfd mbf v pfs naf m m s s Heimbrøggi ol'... haill haillan haillbotn haille åt ein sien haillsmån hain beinlaus hain brukt skeiva hain e fuL utom væggan hain e itj rar hain e vaksan hain e vijnnfuill i dag hain gaLi mæ ta hain gjekk i bare hain gjol a fuill (foill) hain gjoL åt di hain går i skjortarman hain går i skjortarman hain hi doi Heimbrygga ord... verk, sting/hald i siden/stikkende smerte i mage- el. vess du går fort eiller spreng og e utræna får du lett haill i sia. Gammelt råd brystregionen ved fysisk aktivitet, også 'hald', 'hallj'. 'steng mot haill: dærsom du får haill i sia når du driv på med fysiske utskjeielsa, i sia, 'støng': kain du ta ein stein i (motsatt) hainna og klømm-te hardt. Sjå meir uinner æksæmpel holde ord, avholden, pålitelig, tro du må vårrå haillan og ittj fårrå å ha dæ fræmmed! botn som gir feste for anker gruinna hen gir bra haillbotn fer ankeret tilbøyelig til å mene, helle til den ene siden, holde med en Ætti at æ ha vurdert att og fram ailler så læng, byint æ nu meir og meir å part framfor en annen: Æ heild med den eine parten når haill åt ein' sien. Æ e tilbøyele te å tru (mein) det, ja. Heill du fer my te eina æ haille åt ein sien sia, kainn du havn i grøfta. lite fall i terrenget vind (værfenomen) ulyder; vindj utafer huset (også eit «Hain beinlaus e ut og fer ikveill. Slit og riv i ailt, gjær'n òg!» På Snåsa vart «spøkelse»: døra gjekk-opp utan at nån kom!) det sagt 'Kari Beinlau's og 'hain og ho beinlaus' - likestilljinga kom kanskje litte før der!? I Kryssord:' Even Beinlaus!' han var venstrehendt (dein internasjonale dan fer Før i tia sa va det mang som itj fekk lov te å skriv med rætta. Knaft spæll venstreheindte: 13. august) fotbaill med vænstrefoten! dårlig vær, styggver Når d e det ortnle 'styggver' ut kain ein sei: hain e fuL utom væggan no, ja! i nektende form er 'rar'; dårlig, skrantende, hain e skral kan være både fysisk og psykisk; Itj heilt go' veintle/veintli?) E itj rart med mæ i dag - litte dårle form, litte urvin og læmster i kroppen… han er voksende det blåser mye i dag kraftuttrøkk, banneord; Hanj gali mæ ta! Hoinn tuti! Huinn hårrå! Det va som svarte!... Sjå 'kraftuttrøkk' uinner æksæmpel han ble lurt; gijkk fæm på, messlyktes, tabba sæ ut, dumma sæ ut, tatt å fersken, uansjett: så gjekk ein så på ein smeLL tå nå sLag 'han gjorde henne full': gravid, bandiger, jokka-fuill tok afære og ordna opp, fikk det overstått, oppgjort 1. gå uten ytterjakke, skjorta som ytterste plagget 2. storm, mye vind; det bles freskt, vart oft brukt om veret - og da sjøen låg kvit… han har dødd; litt mer vulgert; daua, starva åt hain va itj rar,nei! Hain va litte dårle - nån gånga fysisk eiller psykisk, eiller bægge delan samtile. De e itj rart me åm no, ska æ sei dæ. Det va itj rare hjølpa; det va dårle hjølp! hs hs naf s m adj s hs v naf adj sor m s hs adj naf v hs adj når månen e vaksan e'n ny (e det nymåne). Når ungan e vaksan, væks dæm? naf Når deigen e vaksan, væks'n. hain længer oppider lot ein kraftig vinnj fårrå over bøgda i dag… naf «Hain gaLi mæ ta, det va fint!» Og tar du litt i sei du «Dæven hain gaLi...!» Kjæm kanskje frå galeaterans hærjinga i Lilleasia på 300–200-tallet f. Kr ? bno Bættre!, smætti!, steiki ta! Også brukt om nånn som gikk rætt i feilla, f.eks. tatt på fersken, og om nånn som mislyktes i forretningslivet eller personlig økonomi. «- Ka sa æ! hs hainn gjekk i baret ja» Hain gjol a fuill (kjørt på tjukken) og nu går a i sistdåggån! hs hain fekk ein sluitt på nåkkå: Fekk nåkkå avgjort! hs Det e vanle å gå i skjortarman og kanskje også med kortboks medt på hs sommårn. På vintjern e det fer kaldt i Trøndelag - og i Norge. «Nu går'n i skjortarman, ja!» «Hain går i skjortarman» vart brukt når det naf blesst godt og sjø'n låg kvit. Dét va det åre hainn Krestoffer do. Sjå 'stærva' og 'å omkåmmås' hs Side 180 av 708 n adj adj adj adj v v v vp Heimbrøggi ol'... hain hi gått der hain hi ståtti! (hu hi ståtti!) hain ovætta hain plistri hain riven klar hain riv'n klar hain svor på det hain såg bustin ut hain tykje! hain va oppstanasi overført; død, do'i han har stått på, jobbet hardt, vært veldig aktiv, ofte om noen som har lyktes mildere bannskap enn: djevlen ta dæ! Dæsken ta! klarne opp, bli klart vær, lysne opp skyene sprekker opp og det blir fint vær! han sverget (på tro og ære), forsikret, garanterte har'n gått der før, da har'n veL sula opp, da jaaa, hain/hu, hi ståtti, ja! Nån står i, ainner står feran og mang tå ås står bakom. Det e oft dæm som står bak som arbe og står i haLest, har ståtti mæst - og som vi har mæst bruk fer… hs vp ay hs bno hainn riven klår. - sa sjølin når de låg an te klarvėr det e sprekk i skylaget - soLa kjæm fram - og det bli finvér. Hain sværga (på tro og ære) på at hain snakka saint. Men æ fertror itj'n eit kløiva ord! Æ vart buståt på håre da æ ranga tå mæ genser'n Hainn tykje! Fer eit uvèr vi hi fer tida! hain va frækk, næbbåt, oppkjæftig, oppsætsig, storkjæfta, litte karåt, kranglåt, trassig og tværr. Sjå 'å vårrå oppstanasi' vp naf adj v hs vp se uflidd, dårlig stelt ut; på håret, i klærne… hs dæven ta, banneord; tykjen djevelen, hinmannen bno han var frekk, nesevis; oppsettsig, trassig, tvær(r), frækk, hs storkjefta (sjå 'svårrå næbbåt') hain va spøss han var spydig hs hain va stiv i natt det blåste hardt i natt; stiv kuLing hain va stiv i natt - og så vaan svinkaill. 'Det e hustri kor'n bles' naf hain va stri i kveill dårlig vær; sterk vind, storm, ofte benevnt som «hain oppi dæsken, han va stri i kveill! naf der» hain va svinkaill været var kaldt i går «I gårkveill va'n svinkaill, sa den eine dama ved melkrampa om mårrån. naf Hainn Ola va sålles hainn å, sa ainner'n.» (P. O Molberg) hain vart eika in han ble tatt av politiet; hain vart hanka in… hain vart bura in.. fakka tå politiet, taua in tå politiet, Sjå 'å eik' hs hain æstimert mæ itj overså meg, lot som han ikke la merke til meg. «Hain æstimert mæ itj»; hain oversåg mæ, lot som æ va luft, lot som hain itj merke te mæ ) hainn e itj tåsjen han er ikke dum, toskete; ikke så verst!, brukanes! Vess «Itj tåsjen» kainn brukes som positv omtale om ein som e smart og (tosjen) du itj e tåsjen, e du vel ganske morsk, brukanes, da. «Men oppfinnsom og får årna teng på ein grei og gjessvindtj måte. «Hainn e itj hs tåsjen bit på ka som heilst!» Kainn nok også brukes som tåsjen, nei. Du e itj hæLve rauva mot hainn.». P. O. Molberg) 'ber einn ferveinta'. hainn e på bærtur om en som har mistet grepet, ein som rote fælt, … … litt tommelomsk vor hainn e tatt på garne en håpløs type hainn hi verri fin været har vært fint hainn hi verri fin hen å... Itjnå rægn på vekkasvis naf hainn strauk med han døde hai strauk med ganske ong. hs hainn suLa opp ble sagt om en som var død: «Hørre æ nån sei: hainn hi «'Hainn sula opp.' Det vart sagt om ein som va dø. Det vart ihvertfaill sagt hs sula opp, ja da e'n dau.» (I. M. Hanssen) på Skogn.» (K. Jermstad) hainn vart mæ fer dryg i meste laget av ham; brukes når nå'n e karravolin, skrytåt Vess det va en person, vart det fer my tå'n, hain vart fer brautanes, hs ..., eiller når ting du skuill gjørrå vart fer tungt, fer domineranes, eiller fer skrytanes. Ja, hain vært mæ fer dryg. hainna! hands. fotbailluttrøkk: hain hænsa med vilje! si mbf hainnbåggå albue, albåggå/ålbåggå ana m Heimbrygga ord... Side 181 av 708 adj adj v adj adj v adj adv vp adj s v adj s s Heimbrøggi ol'... hainnbåggådrag hainnbåggårom hainnbåggåstøyt hainnbåggåsvinga hainneln hainnfeinn alburom, plass omkring seg, arbeidsrom (når man sitter til bords med andre folk, når man arbeider ...) alburom, plass omkring seg, arbeidsrom (når man sitter til bords med andre folk, når man arbeider ...) slå albuen i noe, får strøm i albuen veldig krapp sving på ein vei der du må arbeid my med rattet; ei alminnele Trøndersk betægnels på ein sving som e meir einn 90 -100 grader. butikken handverktøy, bestikk; kniv, gaffel, skjei, 'ty. Sjå også 'hainnspik' hainnfritt hainnfårrå hainngemeng fort og greit klå, beføle, undersøke med hendene slagsmål, (ty. eg 'blanding av hender') hainnhoinn hainnhoinn hainnhøvele handhund hannhund ting som passer sammen; som lett kan bruks sammen, passer som hånd i hanske; ailldeles passele hainnhøvveL hainnjagar hainnkatta hainnlargodt hainnlæggen hainnmakt hainnspik hainnstærsk haintlangar haji (ha:ji) hajnnveinning hajåt hakeslæpp Heimbrygga ord... handhøvel onanering hannkatter en liten ting i en pose som belønning for ventetid. underarmen bruke armene, kraft i armene til å løfte, bryte, slå… ingenting med spiker å gjøre; hjelpemidler en har for hånden - når en trenger det: Må da nøtt sæ tå di'n hi ferr hainna! Sjølhjølpin, heite'e òg! sterk i hendene en som er hjelper på byggeplass. vågehals, slyngel; artikar, gauder, skøyar håndvending, raskt, hurtig, radig framfusende, uskikkeleg, uvøren hakeslepp. Sjå 'nerkollo' lebensraum på tysk lebensraum på tysk æ fekk eit realt hainnbåggåstøyt Både Hølmlimarkja og Østnesbakkan hi kvarsin. Dei oppi Østnesbakkan e i Mønnesmarkja. Hagasvingen kvalifisere itj te hainnbåggåsving, hain e fer slakk. kain du kjøp med ein pakke tobak frå hainneln hainnfeinn (hainnfeinnj) e nok mæst resskap som hainnværskeran bruke, men kniv, gaffel, skjei e også greit. Uttrøkket vart kanskje mæst brukt om verktøy som va så smått at main kuin frakt det med sæ i ei verktøykass'. slut å hannfårrå mæ son! din gris! SLuitt me det denn hainngemænge onga, feinn kauke te dåkk og det bli nassiblod hainhoinn i bainn, og i ainner hainna eit spainn… n s n adj s naf vku m s mbf s n adj v s dyr m adj dein planken e hainnhøvele hen, kan brukes hen. Passe kjæmpegodt te sett bruk. Også sagt om redskap som var praktisk og lettvintj å bruk' hs vku s m s dæm hærsens hainnkattan skvætte ruindt om i bakgåLann hen hain hi orntle hainnmakt, stærsk som ein oks'! Sjå 'makt Haindspik e det hjølpmidlet som e ferr handa når'n trøng'e. Eint'n de'e i skoja, kjøkeni, eiLLer nå'n ainn plass... Og da itj vanlevis nå standard reidskap akkerat. Ei haji like å gjørrå litte gappi, ha det moro å gjørrå prætt Sjå 'haji' hain vart si i nerkollo - hain vart ståan å gappi... Side 182 av 708 dyr mpl ana mbf hs m vku hs ay sor hs hs s s m m m m adv s s s adj adj Heimbrøggi ol'... hakk i heL hakk i hel (heL) hakk i hæl; komme like bak, tett bakom, rett bak noen; 'fotføLLi': I militæret marsjert soldatan hakk i hel. (ordtaket kjæm kanskje frå slottoinna!) hakk i hæl, like bak, tett etter hakk i plata (Det e haha-ha-hakk i plata) fra grammafonens dager; hakk i 45-, EP-, LP-plater der stiften ble stående i ro og gjenta den samme strofen. hakk teinner hakke (hakket) hakkfokk hakkfokk hakki hakki mæ ta hakki ta! hakkmat hakkmeis hakkmeis hakkpøls hakkslått hakkstokk hakkåt hal (ha:L) - haLe haL (vårrå hal) haL sæ ut Heimbrygga ord... andungan kjæm oft hakk i hel mora. Eillers va det ein storbåt som hadd ei joll bak sæ som heitt Hakk i hel! «Vesst du itj passe dæ nu, så får du eit hakk i heLn», sa slåttekar'n. Sjæ 'hælan i taket' Det e vanskele å gå hakk i hel kjærringa når hu går amok på supermarked! Når det vart hakk i platan, vart stiften ståanes og hakk på såmmå plassen og kom itj videre - og såmmå lydbiten vart gjæntatt og gjæntatt: å gjenta, tærspe på , mas og gnåggå på det såmmå… hakke tenner, hakke tenner av kulde eller redsel Vess du hakke teinner, e du kanskje nærvøs eiller frøssin slutproduktet når en skilte ut 'agn' og snarsp' ved tresking, Hakke va vart brukt te 'strø' te krøtter, men å te hønan, som syntes de va Sjå 'hakkfokk' og under 'æksempel. gjævt å gå å spark ti denne å leit ætte 'lettkoinn'. 1. Sterk vind som bles ispartikla bortover i stor fart f 2. travelt, brukt for noe som går fort for seg og krever rask e du i hakkfokka, har du det styggtravelt; i hakkfokka va det itj måt på kor og rasjonell handling , Sjå 'fauk', 'hattfokk' og 'hakkfokk' travelt en ha de når'n skuill skjæl ut hælmen fer sæ, og agn og snarp og uinner æksæmpel! ainna småtteri fer sæ… Sjå også 'hattfokk' usammenhengende, hakkete bannord: (konjunktivform av verbet hakke) dævven hakki mæ ta! mild bannskap; Fy, hakki ta! sjå 'mildj bainnskap' og 'Guri Men sei du «Hakki (mæ) ta, æ ska hakk dæ opp i småbita!» eiller «Hakki Malla!' (mæ) ta, æ ska knus dæ som lus!», da går nok det over te litt kvassar bainnskap… opphakket kjøtt, skjellsord: æ ska lag hakkmat tå dæ! 1. kuldesprekker, småsår på hendene, sår og opp«Ren og fin» rengjøring på heindern førdd te tørr hud og masse 'hakk-meis' sprukken hud på hendene i forbindelse med kulde og = småsår. Har du hakkmeis, kain du bruk spenol eiller nå fuktigheitskræm te vann. Var en vanlig plage ved skogplanting eller skylling å smør in heinnern med. Sjå 'få hakkmeis' Sjå meir uinner æksæmpel av klær i kaldt vann 2. hakkete kjerring, kjæftaus, kjæftsmeill hakkmeisa hakke, mase og styre, ei skikkele sur hakkåtkjærring! hakkepølse, laga av innvoller og kjøtt som er kokt med på gåLa vart det kokt to sorta pøls, blodpøls og hakkpøls (vi kailt det krydder og stappa inn i eit pølseskinn. Kan spises kald, i læverpøls). Nydele mat, varm som kaild. Den svænske forfattar'n Torgny skiver som pålegg, eller den kan varmes. Lindgren meine dein e meininga med livet! Hain om det. slår ned gress på bakvendte engstykker trau eller brett til å hakke kjøtt på hakkete, usammenhengende tåle, greie, makte, orke, utstå kulde, varme, sykdom.., sjå 'hæLe' og 'haLi' hard; være hard! Følelsesløs, ferrhærda harde seg ut- når det er kaldt (av 'haLi' - hardfør…) hs adv hs adv hs f s hs v ay s naf f s hs f adj v bno bno s hs f s sor f s mfd f s vku hs m s adj bekk-kanter osv. LP-lata e gammel og hakkåt, men arti læll! Æ hale itj gå ut i hen kjøldda! Æ hale-itj gå ut i hen varmen! Kanskje vanlear å sei «Æ hele-itj gå ut i hen varmen!»? Koffer e du så følelslaus og hal tå dæ? ein må veL haL sæ ut i dag òg, sjøl om det e kaldt og surt ut. Side 183 av 708 hs v hs hs adj v Heimbrøggi ol'... haL sæ uti haLarbe (haLarbeid) haLbaill haLbaLe haLbaLi haLbaLin haLbar halfødd haLfør haLhaus halheindt (haLheintj / halheinnt) haLi haLkanndallbrok hallflø hallj halloi (halloj, halloy) harde seg uti vannet - når det er kaldt (sjå 'haLi' hardt, oftest fysik tungt arbeide hardfør, litt brutal person tung, vanskelig hardfør; tøff, som tåler (kulde, frost, vær og vind, kaldt vann: ein tøffing og hardhaus!) hardfør hardfør, brutal ein som trenger mye mat hardfør; planter, dyr eller personer som, sjå 'haLi' Sjå 'balåt' Vi va halbali vi som bada i Løksdalsvatnet når det va musøra på bjørska. Sjå ovafer hain e ein haLbar og ufin haLhaus. Du e halfør når du tåle, makte, utstår, greie, orske my tå ferrskjellige påkjeinninga tå kulde, varme og sol hard 'haus' = hard skalle, hardfør, djerv person hain tøLLe my og e ein rættele haLhaus hardhent, hard i klypa, som er for hard på hånden, Tainnlægen va så halheindt at æ ramla tu stol'n da'n fersøkt å trækk uvøren, hensynsløs, omsynslaus; hardheinndt visdomstainna mi. (Motsatt tå nættheinndjt) hardfør, tøff, tåler mye, 'uthoillanes', sjå 'haLfør', 'haLbaLi' herden, også hælen el. hæli(n). Hain e hali, hain som bade i isvatn! HaLi e og 'heLe-itj' - herda og forherdig. kanskje motsatt tå 'kjeLin'. Sjå 'itjnå haLi på' og meir uinner æks. bukse som når midt på leggen (om gryte) som står eller heng skjevt, sting/hald i siden (skrivemåter: haill, haldj…) bråk, kommærsj, leven, sjau, styr, spetakkel… roping, kauking.. haLn hardne til, størkne, stivne, sjå 'støøn' haLne te hardne til… om ein situsjon halstampa (haLstampa) hardstampet; noe som er tråkket, trykket, presset helt sammen; nedtrødd - slik som ei sti e halvarsok mai: da skuill main så halvhjærne person som ikke er helt «god» halvkanndallbrok bukse som når midt på leggen Halvorsok Hallvardsmesse, Halsok, Minnedagen til skytshelgen for Oslo; 15. mai halvskolping framvekstring halvufs mellomstor sei hamlætt ansiktsfarge, bleik, sjå nedenfor Heimbrygga ord... du e ein bleikfis vess du itj hale dæ uti i vatnet! vess du føle at arbeidet du heill på med gjær at du arbe rauva tå dæ, reinne rauva tå dæ, slit rauva tå dæ, eiller føles son at du slites ut fysisk og psykisk, bør du kanskje finnj dæ nå lettar og arbe med. æ veit itj om æ tøsj bruk haLkanndallbroka mi - sjer mæ'tj sjøl i det! så innholdet blir høyere på den ene siden ein kain få haill når en spring eiller driv ainna fysisk aktivitet Halloi, aloi, oill, åill.... 'alo'. det vart my leven og halloy med dæm. Dess gamLar vi bLi dess meir tander bLi vi ferr halloi. Semeinten halna te og vart stiv. sjå 'størkn' og 'størtne' det vart bråk og ætti ei stuinn halna det rættele te. Plæna vart halstampa tå aill ungan som tok snarvein og tråkka over 'a. Så nu e det ei sti der. hvis ikke mått man belag sæ på at kornet ikke vart modent. bæst såtida e 3 dåggå før og 3 dåggå ætti Halvorsok, buskapen ska frå nu finnj føde utendørs... e du hamlætt, e du litte bleik. Sjå 'lætt' uinner æksæmpel Side 184 av 708 hs v hs n s sor m s adj hs adj hs hs hs adj adj adj hs adj adj hs adj hs adj kp f adj s hs hs n s hs hs v s hs vpp rfm sor kp m m f rel f sor mfd hs m m s s s s adj adj Heimbrøggi ol'... hamlåt hudfarge. Sjå 'lætt' uinner æksæmpel hammeL ro bakover, å ro med ansiktet i fartsretningen hammel opp hamle opp med, stå sæ mot, kuinn mål sæ med hammel opp med sjøl hamle opp med selv, greie ut med selv, være likemann Når nå`n sjer dårle ut og e bleik og sjer klein ut, sei nu aillfaill, at dein å dein hi dårle hamlåt. Motsatt om dæm e fresh og raulætt du må hammel bakover, husk nassin ska pek fram! Sjå 'skåt' 'stå sæ' mot, kuinn mål sæ med. Sjå også 'ævvel' Det fikse æ sjøl/det kain æ hammel opp med sjøl. hammeL-kaill hamms hamnhamning Han vart fastsætt handfårrå hangeL hangLe hammelkaill dekkblad på måilta (molte/multe) beitemark for husdyr han ble arrestert, innhenta av lovens lange arm klå, beføle, undersøke med hendene hangle, være lit småsjuk hangle, ikke syk og ikke helt frisk; å hangeL hangLåt hanglete, småsyk, »hængover», bakrusa, sjå 'sjaber', 'urvin', 'maroder', 'småsjuk' hane - hanen haner - hanene kurtisere hanke på bøtter, kopper, fat, kasseroller , kaffekjelen etc. æ vijll ha kopp med hank (på)! Hankin på bøtta e suinn! hani - hanin hania -hanian hanibein hank' (hanki) hank ijnn hank in haNNarbe hannjfeinn hannjfritt hannjlar hansk hanskas med har e på tonga har gått jetoL harang harar hardar(haLar) Heimbrygga ord... hente inn hente inn handarbeid/håndarbeid verktøy, i daglitale blir også bestikk (kniv, gaffel…kalt det samme.) fort og greit butikk, forretning (norr hanzki, fra lty, eg 'handsko') hanskes med, mestre; ha å gjøre med, å forholde seg til kommer nesten på det; gått rykter om… /det er sagt så mye pent/skryt om lang, omstendelig, kjedelig tale (omstendelig og fraserik tale) eller straffepreken hardere, strammere hardere, strammere Hain vart arrestert å sætt i kasjott'n. sjå 'hangle' hangle litte i dag? Itj heilt sjuk, men litte sjaber, ja. Kanskje da'n-der-på? Litte sånn på hæltållv hælsemessi, da ja æ e litte hanglåt og sliten i dag. politiet hanka'n ijnn æ vart hanka in tå politi Dialektdetalj: nån sei haiNN ut'n j-lyd. Da bli e 'haiNNarbe' dæm sei ta hit hainnfeinnet! klesplagg tå skijnn, gommi, silke ol. - te heindern. hu e vanskele å hanskas med! Det e my rart ein må hanskas med/ forhåill sæ tæ vess ein e dørvakt på resturang! veint litte, æ har det på tonga. hørre folk sei det, det har gått jetol om hain denen! Sjå 'jetol' I dag mæst om; ord, prat, tale, snakk, frasa, preken, reprimande, tirade, ordflom, muinnsvær, talemåte, utskjelling, straffepreiken… sætt åt skruan litte hardar! sætt åt skruan litte hardar! Side 185 av 708 v hs hs v v hs v sor m hs s s v v v v lb hs m hs v hs adj dyr m lb mpl s s vku m s hs ay n v v s vku n s m s v kp hs v hs vp s hs hs m s adj adv Heimbrøggi ol'... hardhaus (haLhaus) hardne te hardvedskaft hareforskar harm harmlaus harselas harsk einn som tåler mye hardner til skaft laget av eik, ask eller annen hard ved hareforsker (hårråforskar) sorg, vrede; bøs, sintj, ferbainna, arg, arrig, irritert,,, Gjennom norrønt harmr av germansk *harma- «sorg, smerte» på 'gammeltysk': «kümmer» hain e ein hardhaus, går uten skjæff og huv heile året samfuinnet harde te når det det bli mijnner å del. harmløs, uskyldig, uten ondskap av harselere; ap, gjøn, spotte harsk, bitter, beisk (også om ein harsk, beisk, morsk stemme; harsk/morsk i målet) Det va egentle ment som ein harmlaus spøk, men det fersto'ittj'n. harskåt reidd hårrå'n! sa hareforskarn! På tysk kain også 'harm' bety 'kümmmer' - aiiltså 'bekymring' og på norsk; vårrå irin', vårrå reidd ferr', 'ha omtanke fer'... Artig! «Æ harmtes tå åm.» tran bli harsk når dein bli gammel. Men før i tida vart tran oppbevart i små bøtta, og da vart trana 'snærskåt' også. Ølet smake harskt… noe som har blitt harskt, bittert, og smaker el. lukter skarpt og ramt haspin vinduskrok for å låse vinduet i luftestilling hastig brå, rask, snar hastig av sinnj (hasti te bråsint, bråsinna; sa oft ting som'n ailler skuill ha sagt, og sinnjs) kuinn bLi alvorle gæLnsint hatmat mat ein ikke like hattfokk travelt, sjå ' 'fauk' og 'hakkfokk' smør og flæsk kain bli harskåt. Ølet smake harskt (bittert/beiskt) tå humle hattkaill Sjøl om hattkaillan oft e søndagskjørera og legg i fæmogsæksti km i timen i 80-sona, e det nok bilistan bak som bør tænk sæ om før dæm gjer ufersvarlee, ja livsfarlee ferbikjøringa! … livsfarlig i trafikken, uansett ein træging i trafikken. æ klør mæ i hauet når det klør i haubuinn' ein eldre mann som kjører sakte hattkaill hau haubry haugkommi en (eldre) herre med hatt, som påstås å vårrå ... hode tankearbeid, hodebry kommet ihug, husket på… slekt med norr hugsa, av hug hauglægging begravelse. Sjå 'likfal', 'gravfal', 'gravlægging' haugælin hauk og due haukråk sinnsforvirret barneleik stupe hodekråke, gjøre kollbøtte, stupekråke, stupe haukråk, gjøre rundkast. Heimbrygga ord... hain va så hasti at'n hadd kuinn tid te eit bråraskt, snarbesøk e'n hasti te sijnns, trækk'n oft konklusjonan litte fer fort. Kanskje litte kvass og bråsijnntj og haindle læng førri hain tænkt-sæ om. biff e hatmat ferr vegetaneran. det e hattfokk når det fyk og vindjkulan brått bles hattan tå haue på følk oppdragelsa fekk heimafrå - og gratis! hauglægging va nok mæst ferr dæm som itj fekk lov te gravlægges på kjerskgård’n. når du stupe haukråk, ruille du rundtj med hauet eiller framparten først, dvs at du gjær ei kollbøtt/gjær eit ruindkast. 'Forlengs rulle ' heite det vel på turnspråket. Side 186 av 708 sor hs vku ay m n m hs hs hs adj m mfd adj s adj mfd m abb m hs mfd s v s s s adj n s n s sor m s sor ana hs m n s s vp hs v rfm adj hs bvl adj s bvl f s Heimbrøggi ol'... hauLd hauldes haupin hauplagg haus sæ opp haus sæ te hauskaut hausmått hausterk haustlekt haustupanes haustups hausvak hautenn hautennj hautoillinj hautolljen hautuillin hautuillåt hautullin hautulljin hautullåt hautørskel hauveik hauvkuills havainnslaus havant haver havet havn i tåttan Heimbrygga ord... hørt (av høre) nu har æ hauld det òg! hørtes Det hauldes kring heile bøgda hodepine; hauværsk, skaillbank, ondt i hauet Æ hadd så haupin på sønda'n. Skikkele 'da'n-der-på-haupin' hodeplagg, lue, huv.. bruse seg opp, gjør seg til hause seg opp/hisse seg til??? hodeskaut, tørkle, hodeplagg for kvinner mora mi bruke eit gammelt tørkle som hauskat. Æ bli flau! halsopning på klesplagg blir ikke lett svimmel, tåler høyde godt… høst; det begynner å bli høstvær det e hauslekt, men det e nu fint om høsten, òg ja! hodestups, hodekulls hain kom haustupanes gjænnom døra - i fuill fart... hodestups, hodekulls; huvvustups /huvustups / haustups. hain kom haustups gjænnom døra svak for høyder hovudhud, hårbotn (og hår) på slakt hårbotn (og hår) på slakt tommelomsk, ør, svimmel. Sjå 'ferfjamsa', sjå 'dorin' og 'orin' svimmel, ør, susåt i hauet, sjå 'dorin' og 'orin' tommelomsk, ør, svimmel, svimmel, ør, øren, susåt i hauet svimmel, ør, øren, susåt i hauet svimmel, ør, susåt i hauet svimmel, ør, øren, susåt i hauet hodtørkle, skaut svak for høyder/veik for høyder hodestups, hodekulls ikke verdt å ha, ikke brukbart verdt å ha havre, hagre, haver, hæggri hanken på bøtta, koppen havne i tottene på hverandre; komme i slåsskamp hs kp f n kp kp n m vp s s s naf hs s s adj adv adj adv hs adj reidd ferr høyda, men ikke direkte høydeskrækk adj adj «Æ bli hautoillinj og litte tommelomsk, ør og svimmel oppi høgda. Ferrfjamsa, ferrtuilla og ferrvirra e æ frå før!» susat i hauet æ bli hautuillin opp i høgda/æ e orin i hau'n æ bli lett hautuillåt/susat i hauet når æ kjøre karusæll susat i hauet/æ e orin i haun susat i hauet/æ e orin i haun æ bli lett hautullåt/susat i hauet når æ kjøre karusæll før i tida va det mang budeia og kokka som brult hautørskel Vess du e hauvveik e du veik/svak ferr høyda, men du har itj dirækte høydeskrækk. E du hauvveik, like du dæ itj nå særle på Besseggen, og du hoppe itj i fallskjærm! ain kom haukuill nedover trappa når en ting ikke e nå å ha e dein havaninnslaus (havannslaus) når ein ting va havant, va dein verdt å ha. Sjå 'itj havant' I Hegra e det mang som sei 'haver' Havet trøngs veL òg fer at båtan itj bærre ska liggi å rått'n på laind. Det e mang som havne i tåttan på følk når dæm e på fæst! Dæm to ryk bestaindig i tåttan, dæm to dåttan! Side 187 av 708 hs adj kp adj adj adj adj adj s adj n adv adj hs adj hs s mfd m s vku mbf v hs adj Heimbrøggi ol'... hedning (hetning) en som ikke har hørt Guds ord. Om æ itj huske feil: Ein «hedning» e ein person som bur så langt frå by'n (på heden!) at hain itj har hørdd ka som foregår i by'n; ailtså Guds ord, står det sånn cerska i dein størst tyske språkordboka; Duden… Sjå 'menigheit' hefft gildt, gjevt, populært, også det gjekk radig: heft hegd (frå låkkji) gildt, gjevt, populært, også det gjekk radig: være litt sparsommelig (ikke åpne lokket før du må) heiingshår heil ved (hƐl ved) heilbotning heile hurven heile suLamitten (hƐle sulamittjen) heill heill heill' hedninghår/hehår «Æ føle mæ som hƐl ved, sjøl om æ bur utefer Trøndelag!» heill (he:ill) heill i heill og lykke heill ponglåset blankt hår på nyfødde unger ekte, uforfalska, rein, fullblods, typisk… blindtarm i krøtter (slakt) hele flokken; alle sammen alt i hop, hele hurven, alle, rubbel & bit, kvartigrainn, alt sammen, heile smørja 1. flaks, tur, lykke holde, holde på, vare, stærkt nok helle, være skrå på eit eiller ainna vis (norr hella, av hallr 'skrå, hellende') steinhelle helle i hell og lykke, en hilsen en som bruker mye penger ( åpne pængungen oft) heille heillj heilstøypin heilt gresk heilt mo ålein heilt panser heilt ålein helle, skråne helle, steinhelle… rett frem, rett på sak helt gresk = noe som er helt uforståelig helt alene (uten andre til hjelp/uten noens hjelp) veldig bra! Bravo! helt alene, ty. 'bloβ mutterseelenallein' gølvet heille mijnst 5 grader æ fekk lagt nån steinheilla foran trappa. Fint ka? hu e eit realt og heilstøypint kvinnjfølk! franskmeinn sei «heilt kinesisk» om ting som eheilt uferståele det greid æ heilt mo ålein, sjå 'bløtt mo alein' (blott mo ålein) heim ålein-fæst hjemme alenefest, privatfest (der ungdommen har fest/selskap mens foreldrende er bortreist) borte fra hjemmet, fra hjemmet, hjemstedet hjemme-alene-fest - fest uten foreldre til stede; (hƐmoglƐnfæst) vi hadd oft 'heim ålein-fæsta' i ungdommen. I dag sei dæm vel 'privatfæst' og 'privvert/privert istan. Eiller Vorspiel og Nachspiel? oppdragelsa fekk heimafrå - og gratis! Det kuinn gå villjt fer sæ på heimaleinfæstan. Da va det roligar når vi hadd 'sløkk-løsefæst' heimafrå heimaleinfæst Heimbrygga ord... det va hefft! (kanskje det har nå med 'Hefe' på tysk: gjær - at noe (gjevt) e i gjære?) det va heft! Ein ska hoill igjen/styr sæ før ein åpne låkket (før du må)! «Dein [ferklaringa, varen...] kjøpe æ!». «Æ kjøpe heile sulamittjen! Med hud og hår.» Det va nu bra heille at det itj gjekk vær. håpet at ækteskapet heill. filmen hoillj på i tri tim. boLet heille! Har du nå papir og lægg uinner? sor Side 188 av 708 s adj v hs s ana n s hs adj lb m s hs mbf s hs m s n s v naf æ har lagt heilla i inkjørsla kain du heill oppi litte vatten te mæ? te slut villj æ æ ønsk at ailt heill og løkke må vårrå med dåkk! heill ponglåset blankt' e det ferrdi at det e sjelden det bli åpna. det e trist å vårrå mutters ålein på julaften. Ja, vær einn å vårrå toeina! m v f m s s v v f hs vor hs adj adv sam hs s adj adv s m adv adv sam m s Heimbrøggi ol'... heimant heimant frå heimavla (heimavla ord og uttrøkk!) heimbakabrød heimbakakak heimbakalæms heimbakst heimbaktbrød heimbaktkak heimbreinnt heimbrygga heimbryggaøl heimbrøgga heimbåkkå kak heimbåkkåkak heimbåkkålæms heimert heimert heimføding heimføing hjemmefra hjemmefra hjemmeavlet, hjemmedyrket; mat, særlig tobakk (uinner 2. v.krig): Æ e heimavla i frå første stuind! hjemmebakt brød hjemmebakt brød heimbakt lefse hjemmebakst, brød og kaker bakt hjemme hjemmebakt brød, brød bøkt heime, ovnsbaktkak hjemmebakt brød, brød bøkt heime, ovnsbaktkak hjemmebrent, hjemmelaga sprit; heimert, heimkoka, heimlagasprit. hjemmebrygget hjemmebrygge øl hjemmebrygget heimbakt brød, ovnsbaktkak hjemmebakt brød, ovnsbaktkak; heimbaktkak, heimbaktbrød heimbakt lefse hjemmebrent ofte blandet ut med kaffe; te karsk hjemmebrent, hjemmelaga sprit ein som bor hjemme i skjørtene til mor si, til han er 35++… Sjå 'heimføing' og 'stuppul' tosket, fordi personen ikke har vært ute blant folk, og får heimlengsel bare på tanken ved å reise. heimgjort heimlaga heimlåggå heimlåtten litt nedsettende om ting som er sjøl-/heimlaga hjemmebrent, hjemmelaga hjemmelaget med hjemlengsel heim-og-alein-fæst hjemmealene-fest, privatfest Heimbrygga ord... maten har æ med heimant frå. æ kjæm heimant frå. mang dyrska egen tobakk uinner2. verdenskrig. Itj så godt som kjøpatobak kanskje, men« nøden lære naken kvinne å spinne!» brød bakt heim e ber einn kjøpakak kak bakt heim e oft ber einn kjøpakak heimbakalæms e ber einn kjøpalæms æ like heimbaksbrød bæst! brød bøkt heime. På Inderøya sei dæm 'heimbaktkak' heimbreinnt og karsk, e hæslemæssig og samfunnsmæssig ber ein dop og knarsk! Sjå 'heimbreinnt' uinner æksæmpel æ lage heimbrygga, godt og stært majltøl … og dæm som sei 'heimbrøgga', dæm sei vel også 'heimbrøggaøl'. Lik bra, lik godt, sekkert lik stærtt óg! æ lage heimbrøgga, godt og stært majltøl heimbåkkå kak e ber ein kjøpakak Det e kakbrød bakt heim. Mang kjøpe nok 'heimbåkkåkaka' på butikken i dag, sku æ tru! det e itj så mang som låggå heimbåkkålæms længer det e godt med ein heimert, sa Sivert og heinta ein hevert.«Æ lure på kolles går det an å vårrå 'karsk og sprek' ætti og drikki heimert?» heimert og karsk, e ber ein dop og knarsk! Ein heimføding e ein person som e ukjeint med (leve)ferhoild og skikk og bruk utafer heimstedet: Før i tida så va du bereist vess du hadd virri utafer kommunegreinsa. hain får heimlængsel fennj hain har firri ut. Men så e'n itj'nå særle verdensvaint heiller, hain som aillder hi vyrri utafar kommune-greinsa. Sjå 'heimføding' lite elegant heimlaga og godt laga! « Både føLk og dyr kainnj vårrå heimlåtten, særle no når det e ruskåt og li åt vinnjtra.» (O. Røstum) heim-og-alein-fæstan kain utart ganske my… Side 189 av 708 adv v ay s mfd mfd mfd mfd mfd mfd n f f m n f s s s s s s nyt m s mfd m s mfd n s mfd mfd n s s mfd f s mfd f s mfd m s nyt adv sor m s sor m v mfd mfd adj adj s hs adj hs m s Heimbrøggi ol'... heimpermaneint heimstrekka heimstrekkagenser heimstrekkahuv heimstrekkavåtta heimvætt hein hein hjemmepermanent; heimpermaneint - oft ved hjølp ta gammeldags krølltong - uten strøm, sjå 'lægg i håret' sjå permaneint uinnder æksæmpel hjemmestrikket (luer, sokker, gensere…) hjemmestrikket genser (i mots. til fabrikk-strikket) hjemmestrikka lue hjemmestrikkede votter (og luer, skjerf, gensere…) besøkende som ikke har vett nok til å dra heim bryne, kvesse verktøy - kniv, øks med ein hein brynestein, bryne, (norr hein) hein ljån' (hein jån) heindt (heinnt) kvesse opp ljåen godt handlag, hendig, hendt; flenk med heinner'n heindt som høv passe, høve, hipp som happ, jeg tar det jeg får, sjå 'heint som høv' heinnj heint' heint som høv heiri heite heitt heitt i vêret hekke hekkerflir hekkersara (hekkerSara) hekse hekst hekst/heksta heksti Heimbrygga ord... henne; for henne var det tungt arbeide: hente, (norr. heimta, egentlig 'føre hjem'), gå ætti nå' og breng tebake passe, høve, hipp som happ, jeg tar det jeg får, sjå 'heindt som høv'/'høv som heint' hegre (fuggel) hete varmt varmt i været flire, kanskje med tynn, plagsom stemme dame med tynn plagsom latter, ei 'hekkersara' dame med tynn plagsom latter (Hitra), ei 'hekkerflir'. Også 'hekkerflir', hukkerbukk' forstyrre hikke, gispe hikke/hikka, dra fort inn pusten, gispe med samtidig innåndingslyd - under gråt el. latter hikke, gisp når du gjoL heimpermaneint brukt du ei krølltang. Fer å sjekk at tånga itj va fer varm, brukt vesst kvinnjfølkan å lægg tanga på ei avis. Va'a fer varm vart vart papiret brunt. æ like heimstrækka sokka bæst. kjærringa strekka genser te mæ te jul. Sjå uinner æksæmpel vi har heimstrekkagenser, -huva, -lua, -lugga, -ragga, -skjerf… det finnjs heimstrekkavotta i mang varianta. Sælbuvottan e fin! (ætti eit besøk): har du itj heimvætt, du? kain du hein hen ljå'n ferr mæ Vi like itj sløve ting hen i Trøndelag, så vi brukt ein hein te å slip knivan og ljå'n med - og te å kvæss sjurrua (sigden) med. villj du hein ljån ferr mæ? Sjå 'å hein ljå'n' Hain e heindt med kniven, øksa, saga… E du praktisk anlagt og flink te å fiks ting, da e du heindt. Det e itj så nøye ka ein velge / det kjem på det såmmå: Det e heindt som høv om ein drekk Lysholm eller Løiten! Kjæm på eitt ut. Æ te det æ får! ferr heinnj så va e tussi arbe. Kainn du heint nå mat te mæ. hs ay kp ay kp hs ay vku m s mpl adj s mpl s n v v f v ay v hs v adj pron hs v Det e itj så nøye ka ein velge / det kjem på det såmmå: Det e heindt som høv om ein drekk Lysholm eller Løiten! Kjæm på eitt ut. s orn heite, gammel, kjæm frå du, da? i dag e det så heitt at æ sætt mæ i skjyggen og kjøle mæ ned. nu e det så heitt i vêret at æ kain hiv mæ på hau'n' i sjøa. hain hekkra og lo og snakka bærre tuill... nån sei også 'hokker' og 'hukkerbukk' «Hu e ei hekkersara, ler og flire heile tida!» adj naf naf hs sor sor m f v adj s v s s f s f s v nbf æ har så hekst i dag, skjønn itj' ka som har skjedd… hikste/heksta hain heksta fælt ætti luft hs hs s æ har så rar heksti i dag. hs v Side 190 av 708 Heimbrøggi ol'... heL sæ hélan heLe-itj heLhaus héLi hell hella (på hella) hellbru går på kulde, vrme, smerte: at du utstår, greier orker ein faktisk [fysisk] situasjon: hælene lite tøff; tåler ikke, utstår ikke; heL-itj; æ hel_itj-dæ, æ heLitj sånne fyssakka! hardhaus: ein som som tåler mer enn andre: hardfør: ein som som tåler mer enn andre: høylåve, trappa opp til låven oppe på høylåven; oppå låven/oppå låvin/ oppå læmmen (læmma: dativ) låvebru, sjå 'bursbru' og 'dørabru', 'hilbru' og 'læmbrua'. Også kailt 'kjørbrua'. Sjå meir uinner æksæmpel Hellbrua hellj hellj på med hell'n helluka svingete bru over Stjørdalselva ved Hell eller holder på med; hva gjør du: høylåven ei luke opp til høylåven, høyloftet; sjå 'læmmen' hƏLpaidd hƏLpaidd helsparsk hemlanes hemLanes dyrt hemLe hemLe hen hen i traktåm hen kaill'en hen og den 1. rumpetroll, padde, en stor frosk 2. lite pent skjellsord på hannkjønn helspark; hælsparsk, fotbailluttrøkk: til i himle over, ferbauses over veldig dyrt veldig, himlende dyrt, svinaktig dyrt 1. hjemme; vårrå heim, vårrå heim i heimtraktin 2. himler med øya pga av overraskelse og lignende. her, i Jådaren og fleir plassa sei dæm 'henn' her i trakene denne kulden her og der hengfonn henn vasi henna og denna rasfarlig snøskavl ganske snart hun (henne) her og henne der, (om hunkjønn!) henne Heimbrygga ord... det her, dette her ska'n hel sæ ut i det hen drittveret? Ska'n hel sæ uti vatnet i hen kulda? Også 'hæL sæ'. Sjå 'æ haLe itj' Æ heL-itj dæ! Æ hele-itj dæ. Utstår, tåle-itj, like dæ-itj! Nånn sei nok også 'haLe-itj' Sjå 'itjnå haLi på' Du e hardfør og tøLLi my du, din helhau når du e héli e du hardfør og tøLLi meir einn ainneran, ein hardhaus vi brukt å ha traktor'n ståanes på hell'n. Sjå meir uinner æksæmpel vi brukt å leik gjømt oppi høyet på hella og nån gånga steiLt vi te tunella i høyi oppå hella. Sjå 'oppå hella' hellbrua e det såmmå som låvebrua - brua opp te låven - 'læmbrua'. «Står du på hellbrua, kainn du sjå innpå heilln, men står du på Hellbrua så kainn du vel sjå utover Stjørdalen.» Litte spesielt at brua e svingåt. Erstatta ei gammel trebru. ka e det du heillj på med? Fleir plassa i Trøndelag sei dæm 'lavin' i stan. vi va på hell'n og lurkjeik nerri fjøse gjænnom helluka da kua va på besøk hos stammoksen Nån sei 'hoLopaidd- og nån sei 'hoLLopaidd' (da av 'hale-padde') du e mæ ein bra hƏLpaidd, og du, din frosk! hain skåra med eit smart helsparsk! det va hemlanes godt, æ har itj ord! medda'n va god dein, men så hemlanes dyrt ailt e ferr tia. Sjå meir uinner 'æ hemle med augan!' da hemla æ med augan, da du kom heim med ståkaraktera i norsk! Hen e det fint å vårrå, sa guten. Æ kjæm tebake i natt! æ synes my e oppskryittj med vinjter'n æ, særle hen kaill'en vi har. Det e fint både 'hen og den'. Dæm som itj bruke 'hen og den', sei 'her og der' (som e litt mer stasjonsspråk/urbant) kanskje vi lik godt kain skriv hængfong? det skjer vel snart i hen vasi. henna og denna va fin! (gammelpoteta, kjærringa, jeinta...) Dæm som ikke sei 'henna og denna', dæm sei stort sjett 'herra' og 'derra' om hokjønnsord! hs v ana mpl s hs v sor hs abb n m s adj s abb mbf s abb f s trm f abb mbf v s s abb fbf s dyr sor si hs m m n s s s adj adj v prep adv m prep hs hs hs naf s naf tpe f adv pron f henne va fin/herre va fint Side 191 av 708 Heimbrøggi ol'... henne hen henne og denne det her, dette her dette (dette her) og (dette derover) (om intetkjønnsord) hennin og dennin denne (han) her og denne (han) der (hankjønn) hent som høv heppen (hæppen) heppin på herkje herkjtaum herktaum herm hersj hersk hersk herta tå kvart hertopp (a) hés (å hés jamt) hes og pes hesblesan passe, høve, hipp som happ lysten på, også kåt, yr (å vårrå hæppen på) kåt, yr, lysten på, oppsatt, ivrig (å vårrå hæppin på) gnisse, gnage, hindre; hekte borti, skrape, trykke tømme, taume til å hoild igjæn ein hæst … tømme, taume til å hoild igjæn ein hæst … ape, ape etter, herme herse -henge opp høy herske, rå; dominere, sjå uinner æksæmpel dritt, noe dårlig; det henne va nå hersk! halvt om halvt, fifty-fifty, femti-femti-basis hårdusk frammi panna på hest puste (å puste jevnt) styr, uro, mas, kjas… heseblåsende, 1. andpusten, tom ferr luft, 2 oppjaga, hesblesanes heseblåsende, 1. andpusten, tom ferr luft, 2 oppjaga hu kom hesblesanes, akkurat i tide fer å nå bussen. hese hesj hoinn står og hese i varma sjå 'uinnabakkhesj' hesjisto hetneng (hetning) puste tungt: hunden puster tungt i varmen: hesje; ei rækk med staura med ståltråd meillom - brukes te å tørsk høy, korn eiller fesk på (gjeill) hull etter hesje hedning, Atvenjt, Etvart, Gutbrannjsdaln, gjøtneng, gut, hettin hev hev glaset! hev kontrakt hev lønn hev sjekk hev sæ over hev tå barn som e tidlig utvikla. oppvakt barn heve (ty. Heben), løfte, svelle (om deig) løfte glasse, skåle,sjå skåål! si opp, oppheve, annulere (kontrakt, leiforhold…) ta ut penger, ta ut lønna ta ut penger fra en sjekk heve seg over; være for god for, ikke bry seg stolt av, kry av Heimbrygga ord... henne va fint Det e fint (det) henne laindet! Dæm som itj sei 'henne' og 'denne' sei 'herre' og 'derre' om intetkjønnsord! Hennin (hain her) og dennin (hain der) va fin/herrin og derrin va fin (om hannkjønnsord)! det e hent som høv fer mæ, heilt hipp som happ hu va heppen på … og ein røyk. Æ e heppen på ein is, æ! æ e heppin på nå godt/ heppin på nån ((hæppen på nån) klean herkje når dæm e fer små, , sjå 'hærkj' … som vijl gå fortar einn dein han går i tospainn med. … som vijl gå fortar einn dein han går i tospainn med. gud herske og rår, vi følket, vi bærre trør ruindt og spår! Sjå 'Hært om hært' uinner æksæmpel Det kain bli my hes og pes i buttikken like før stængetid. hu kom i eit hesblesan/hesblesanes tæmpo. fra året før Før i tida uttalt fleir i Trøndelag d som t: Hvis det va ein d mellom ein laaang vokal og en konsonant, vart den uttalt T. (J.E. L.) kain du hev opp stol'n litte grainne fer mæ? Hev blikket å sjå mæ i.. hev glasset, kameratat, nu e det din skål vi ska ta! husværten heva leiekontraktan, og snart bli æ veL hevvi ut. det e fer gæli dersom du må betal' gebyr fer å hev lønninga di! e va i bankan å heva ut ein sjekk i går. du må hev dæ over de dummeste kommentaran frå Hu va så hev tå den platspællarn dæm ha kjøft sæ. (Hegra) Side 192 av 708 pron n pron m hs hs hs adj adj v v v v prep s lb sam mvl lb m hs n s hs adj hs adj lb f s spr hs sam hs hs v v v v v v v Heimbrøggi ol'... hevvel hevvel over hevvelkaur hevvell hevvelspaddi hevvelspon høvel høvle, overhøvle, kjefte på høvelspon, sjå 'kaur' og 'på kaurom' høvle høvlespade høvelspon, også 'høvvelspon', sjå 'kaur' og 'på kaurom' hevvill, hevillan bergknaus/fjellknaus, 'berghevvil', ei vol eit høydedrag i terrenget, http://no.wikipedia.org/wiki/Hevillen det bli oft my hevvelkaur når du hevvle du må hevvel heilt ned te ripen! sa sløydlærarn. Tar du en hevveL og ei fjøL å begynne å hevveL, så får du hevveLspon. hi du mesta øran? hører du dårlig? vi hi en fin hevvil straks bortafer høtta. »Fer tørt åt typpera innover furuvhevLåm hen.» (P. O. Molberg) Greinsa millom Trondheim, Klæbu, Selbu og Malvik går i 'Hevillen' i Malvikmarka. hi du mesta øran? du e så lænnhørdd, sa bestefar, når æ ikke hørdd ætti! hi du nå å bit ti? har du fått noe å bite på - har du fått servering - ei brødskiv, kakskiv? Sjå 'puinn tainn' «Har du fått dæ nå å eta på?» - itj like «formelt» som «Har du fått servering?» - akkerat. «Du må kom in å få nå å bit ti,nu som det e jul.» dette - har du greie på! kan du! fikser du! forstår du! har du orden på! Rår du med! Kor mang gång ska æ sei e, du må ha ailt oppitredd? kommer nesten på det; har det til gode 'har det fra fare, slekter på faren; hi'e tå faren, hi'e tå mora; unotan og likheiten i oppførsel har spist; har gjort det har ikke sagt et knyst, et mukk, har ikke sagt noen ting, ikke en lyd, ingenting har kommet; hi kymmi; hi kymmy, har kommi, har komme, har kommu, har kymmi, har kymmy hælene: Kanskje de'e'n Akilles, som e ut å går! en som gjerne vil ha tak i noe låvebru, sjå 'bursbru' og 'dørabru' og 'hellbru' himler med øya pga av overraskelse og lignende. Kristi himmelfartsdag har (presens) på andre siden ikke-kastrert hanndyr av hesteslekten stygt utnamn på noen som hinker Det henne hi du jammen mæ oppitredd, kainn du bra!, må æ sei! Brukes også om at følk hi fått alt terættelagt ferr sæ. Sjå meir uinner æksæmpel og 'må ha e oppitredd' kain itj komm på det, men æ har det på tunga… Sjå 'hi e oppitredd!' det tek æ seinar, æ hi e te go te ein seinar gong Ein kain sjølvsagt også ha'e tå mora. uansjett går det nok mæst på oppførsel og personleheitstrækk - itj på utseendet. æ hi etti før i dag, så æ trur æ må stå over… hi e oppitredd! hi e på tonga hi e te go' hi e tå fara hi etti hi gjort det hi itj sagt eit knyst hi kimmi hikjilan hikjin hilbru himle med augan himmelsprættn hin (hi:n) hin sia hingst hinken Heimbrygga ord... Hi du'tj sagt eit knyst, hi dut'tj sagt eit mukk heiller! Ingen ting! (Itj det knyst: Æ hør'itj eit knyst tå det su sei! Overhodet ingenteng!) Har du kommi, så har du kimmi, kymmi og kymmy. Sia hain Jimi Hendrix e det ingen som hi kimmi på tøffar gitartriks. Det e ondt å slå sæ på hikjilan/hælan. dæm sei vesst 'hilbru' på Skatval ka står du å himle med augen fer, det e ingenteng å bli… på himmelsprætten bruke vi å vårrå på høtta oppi Vera hin nåkkå hain skoill ha sagt? påhin sia e kanskje på feil si? hingstan e nok meir populær einn jælkan «Hain va låghaiLt å henka når hain gjekk, hinken!» Side 193 av 708 vku hs ay ay vku m m s s v s ay f s naf m v n hs v hs v hs adj hs vp v hs v vp s hs m s vp hs mpl adj s abb f v s rfm m v adv s sor mbf s Heimbrøggi ol'... hinmainn' hinmannen, han som er 'hin' - på den andre siden (Sjå 'no e hain tysji laus' og 'tykjin'): hipp på hippen hippen på hiss opp hissigpropp hip på, kåt, yr, lysten på kåt, lyst på (dæ) lyst på, lysten på, også kåt hisse opp, terge, egge til, erte, terge, tirre… bråsint, oppfarende, hårsår, nærtakende person hitafer hitant hit-te hitte (hit-te) hittjil på denne siden herfra til no, til dags dato, til i dag hittil, inntil nå, inntil knehasene på bakføttene på eit dyr, sjå ' kalvbota' og 'hummurspøte' hive, kaste, slenge. I fortid hi vi varianta som hov, haudd, hivvi, høvvi. Æ både hiva, hivvd, høvvd og hƏvd buksa… hiv' (hi:v) hiv mæ på hau'n hiv på køL (kƏl) hiv sæ over ...nåkkå djevelen', 'fanden', 'hinkaren', 'Gammel-Erik', 'Gammel-Sjur', 'onmainn', annjermainnj' og 'tysji' e ainna navn på hinmann'. Det e veL hinsides aill fernuft at hinmainn' e på hen sia!? æ e hipp på dæ… æ e litt hippen på nå søtt og godt i dag. hu va hippen på … og ein røyk. Sjå også 'mota på' slut å hiss opp ungan son. Vi har itj tid te å å fårrå te Egge i dag. ein hissigpropp e ein som hisse sæ opp ferr ingenteng, kain godt kailles ferr ein 'surpomp'. Sjå også 'nøver' hitte har det nu gått bra, det går sekkert bra i forstsættælsa òg! Hittjilan e knehasan på bakfotan på et dyr. Honnj beit kyr'n i hittjil'n. Det va sekkert itj nå godt, nei! Nån hivvd buksa, nån hov buksa, ainner høvvd buksa, ainner igjen haudd buksa. Æ hƏvd buksa - med spesiell verdalslyd og laang vokal. hiv sæ på ein karsk hiv sæ roindt! (hiv sæ ruindt!) hiv sæ ruindt! stupe få opp dampen, få opp farta,! våge seg på/til noe, gå på med krum hals og gjøre det som skal til for å løse problemet ta seg enda en karsk, kanskje litte motvelli hiv dæ ruindt; få opp dampen! få opp farta! kom i gang! Skynd deg! få opp dampen! få opp farta! kom i gang! Skynd deg! nu e det så heitt i vêret at æ kain hiv mæ på hau'n i sjøa. hiv på meir køL/køl på nu! Næ, det e vel like godt kåmmå igang og hiv sæ over'e (hiv-sæ-over) (arbeiddet, arbeidsoppgaven, probemet ein må løs'. Næ, æ må vel hiv mæ på ein karsk, ingen framtid henne! hiv dæ roindt! Itj stå den som eit ainna mehe! hiva forsterkningsord: framifrå, grepa, dugelig hiva fæst hiva kar hivanes kar hiæitj... (hi æ itj…) svært vellykket, framifrå; ei hiva nyttårsfeiring… ein grepa, dugelig, framifrå kar fremifra mannsperson; hiva te kar har jeg ikke… det derre hi æ itj gjort, sagt, meint, tænkt, fersøkt… Hjallislue, skøytelue brukt av Hjallis (Hjalmar Andersen), en av Norges mest populære og folke-kjære idrettsutøvere, representerte Falken. Ein hiva fæst,eit hiva kalas, ein hiva kar, ei hiva kjærring, eit hiva kvinnjfølk… 'morsk' «Det vart einSjå hiva fæst i går kveild, ska æ sei! Orntle hiva kalas.» Hjallishuv Heimbrygga ord... hiv dæ roindt! Itj stå den som eit ainna mehe! Ein hiva kaill e ein hiva kar. Det må e kaill ein hivanes kar, ja! det denne hiæitj gjort, det denne hiæitj sagt, det denne hiæitj meint, det denne hiæitj tænkt, det denne hiæitj fersøkt einnu… Hjallishuva va enormt populær ætti at hain begyint å gå med ei skeishuv som va kvit med mønster med det norske flagget frampå huva. Dein kuin også ha blå gruinnfarge med såmmå mønster på. Side 194 av 708 rfm mbf v hs hs hs hs v v s v sor m v prep dyr m s hs v hs v v hs v hs v hs v hs v hs hs sor hs adj adj s adj m hs kp v f s Heimbrøggi ol'... hjortetrøst hjorthorn hjulgång/julgång hjulriv hjølpin hjørnesparsk ho ho, æ hi ho kari bjørken hobett/haubett hobla hoffsar hoffsarpossisjon hogg hoild kjæften legevendelrot (plante) smultring hjulpar på aksling hjulrive, landbruksrive på to store hjul, Sjå 'flakriv' greie seg selv, selvhjulpen corner, hjørnespark; fotbailluttrøkk: har nok! bjørkeriset kvalmeanfall, sure oppstøt hestehov-blad offside. fotbailluttrøkk: offsideposisjon. fotbailluttrøkk: stikk; akkurat som æ fekk eit hogg i mæ hold munnen!, ti still!, hold kjeften! (Håill høl!, hoild munnen!, ti stillj!, hoild kjæften!) s rive som ble brukt til å samle halm og gras med. Sjå æksæmpel itj'nå hjørnesparsk, utspæll frå mål? svare du 'har nok, æv å!' når nån sei 'Ho-ho æ hi!', så bli aill fernøgd. det e hoffsar! Sjå! hain står i hoffsarpossisjon, dein lusarn! vku f si n s blm si si n m m s s adj hoill kjæften!, hoill hølet på dæ!, hoill tåta!, hoill kjæft!, hoill fred!, hoill muinn! Kanskje det e lurt å be følk om å 'dæmp sæ' istan! hs adj hoild schnavvla hoild tauman hoild tritt med hold munn! Sjå over overf: styre, bestemme holde tritt med; holde følge med hoild shnavvla/hoild skravla «Æ like å hoild tauman sjøl!» det utvekle sæ i samsvar med forutsætningan - og ingen sakke akterut. hs hs v v hs v hoildbotn hoill hølet på dæ! Det e kanskje meir ferrnuftig å sei 'ti stillj' - som itj fuillt så negativt. det e kanskje itj så fint å sei, 'hoill høle på dæ' te følk. Det vække nok litte negativ oppsekt! itj sei hoill kjæf!t/hoild kjæft! Det e bfinar å sei dæmp dæ! Hoill kjæft! Hoill muinn! Hoill tåta! Klapp igjen brødboksen! Klappat! (klappåt!) Klapp åt skravla på dæ! Klip igjen mathølet! Sjå te å ti-stillj! Ti stillj! Hoill snavLa på dæ, din pratsjuke storkjæft! naf hoill tå (håill tå) hoill tå (håill tå) hoill tåta! botn som gir feste for anker hold munnen, ti still!, hold kjeften! hold tåta, hold munn (håill hølet på dæ/håill høl!) Be noen om å holde stille! hold snavla! Hold still! Hold fred! Ti still! Hold munn! Mang ufine måta ein kain be følk om å vårrå stillj: Hoill fred! Hoill hølet på dæ! Hoill kjæft! Hoill fred! Hoill hølet på dæ! Hoill smeilla på dæ! holde av, reservere; legge av, hoill-tå holde av, være glad i, like, synes om hold kjeft! ti still! hold fred! slutt å snakk! Hoill kjæft! kain du hoill tå nån boks maling fer mæ, te æ kjæm i mårrå. det e godt å hoill tå nån. Det e godt å vårrå avhoildt òg! hoill tåta på dæ, di kjæftsmeill! hoill tåtå på dæ! hoillbotn hoinn hain ruggi mæ hoinn ta! hoinnbra! hold munn! Ti stille! Hold fred! Slutt å snakk botn som gir feste for anker skjellsord; fy flate, farsken… bisken hurvi og dyrade svak ed/banneord, 'huinn hårrå!', hoinn å' veldig bra, dyrisk bra, veldig godt gjort… knæpp igjæn! Hoild muinn'! Hoild fred! Ti stijlle! hoill kjæft! hoill snavvLa! Heimbrygga ord... hoinn hain ruggi mæ ta kor stygg du e! Sjå: 'huinn hårrå!' hoinn ta! komm dåkk ut å leik onga! det va rættle bra, eiller hoinnbra som vi kain sei på trøndersk! Side 195 av 708 m adj hs v hs v hs v hs hs v v hs v hs naf bno bno hs m v s adj Heimbrøggi ol'... hoinndagan (hoinndåggån) hoinner hoinner og eitt e ut hoinnerta'l hoinnfijll hoinnfLi hoinnflinad hoinngammel hoinnhaka hoinnhus hoinnhus hoinnlærv hoinnskinn hoinnskinn hoinnskjitrus hoinntarm hoinnvænning hokko hokkoskår hol holdrussu hoLLo ut hoLLopaidd hoLLopaidd holsar hommel Heimbrygga ord... hundedagene. Den tid sola vandra gjennom stjerne-bildet «Det e fale å bad uinner hoinndagan», sa dæm før atet. I norsk folkeLøven (23. jul - 23. aug.) kalles hundedagene. tradisjon heit det sæ mang plassa at dersom det rægna på første da'n i hoinndåggån, villja rægnveret var i fir vækka. Maten har også lett fer å råtten, sjå 'ferfers' tallet hundre ingen vei tebake, spillet er tapt, det ser ille ut… No return point/no pouint of return som det heite på godt norsk! hundretalls naf mpl a f hundefille, nedlatende ord om hund fli opp, kjefte opp, sterk irettesettelse sterk irettesettelse, overhøvling, sjå 'flinad' veldig gammel, svært gammel, utgammel dobbelthaka (hoinnhokko?) hundehus urolig husvære nedsettende om hund hundeskinn - til hansker… nedsettende om hund hundebæsj nedsettende ord om mannsperson unødvendig tur, en tur det ikke blir noen ting av hake (typisk trøndersk jamning) hakeskår, kløft i haka. Av skar, kløft, sjå 'skorro' sulten, hungri (ha et tomrom innvendig), matin, svang, sjå sopin' og 'styggsopin' hinne (overhud) innom busta på gris skave ut, hole ut (trebolle) 1. halepadde, rumpetroll, padde, en stor frosk 2. skjellsord på hannkjønn, ein stuppuL stor kraftig person, kraftkar, «vanleg om ein stor, sterk og dyktig kar.» (Thor Erik Jenstad) Få ut dein ækkle hoinnfijlla! Vess du bli hoinnflidd tå nån, e det alvor. Sjå 'fli opp nån' Vess du får hoinnflinad kjeinne du det væl og læng e du hoinngammal e du itj nån ongsau længer hoinnhaka sa vi i Verrabotn om dobbelhaka dyr hs hs hs ana fpl s v s adj s sjå 'å gjårrå hoinnveinninga' æ har skjægg fer å skjul dein store hokkoa mi hakeskår e itj det som 'hareskår', som e ein medfødt sjukdom. e du så hol du kuinna itti ei heil kak, sei du! Da e du veL både 'matin', 'sopin' - og tøsst òg da! hs ana ana m f f s s s s humle, bie; hommla bi bort, så vi må kanskje hjølp dæm med å bygg hommelboL, sjå 'hommelkass' «Det bli vesst minnjer og minnjer tå hommeL og biå, så vess aill ha laga blomsteræng tå plænin.... så kanskji det ha gjørrt ferr å hyilli bestainn opp!» (A. V. Norum) Mang sei også 'hoLopaidd' med ein L. du e mæ ein bra hollopaidd, og du, 'din salamander!' Bli du kailt fer ein hålsar, e du kanskje dyktig, stor, kraftig og stærsk! Nån sei også at holseran e karra som e voildsåm og brautanes eiller e nån banditta som drekk å fæste, smågangstera… Lik greit det! Side 196 av 708 m hs adj ay dyr sor m m v s s s sor m s ins f s Heimbrøggi ol'... hommeL i dommeL hulter til bulter, i uorden; rotåt, hommel og dommel Vess ailt legg heilt hommel i dommel eiller huilter te builter, da e det rotåt! hommelgeit hommelkass' (hommelkassi) nedsettande om kvinnfolk; hommergeit humlekasse; insekthotel; humlehotel; hommelboL kanskje om ei som skravlar mye (Tingvoll). (Jenstad) Det e eit alvorle naturproblem at vi på framskrittets ailter hi rassert myttji fint natur- og kulturlaindskap - og bl.a. hommla bi bort. Så vi bør vi kanskje anlægg fleir gammeldags blomsterænga - samt f. æks. bygg hommelkassa. hommelkong Jenstad: ein som er sur og gretten (Øksendal) hommelpong (hommelpung) hommelpong (hommelpung) 1. humle, bie (egentlig lydord, beslektet med humre) Hommelkongen e sekkert i slækt med (hommelbukken» - ein dmming, klodrian «Snåsa) Så det e kanskje nån som kaille hommla ferr 'hommerpong'? 2. skjellsord på hannkjønn, mannfolk; Jenstad: «ein som er sur, furten og nærtakande (Eide, Tingvoll, Sunndal). Når hommelpong e eit skjeillsord på mainnfølk, må det vårrå greitt å kaill kvinnjfølkan ferr hummelgeit og 'hommelhøl'. hommer hongri humre, le med lukket munn sulten; matin,'hynsjin', 'sopin', styggsopin', 'styggmatin' Ka sett du den og hommre ferr, din hommerbokk! vi e heildig vi, vi som slæpp og gå hongri te sængs! sei dæm på Frosta hop hopkjula hopp hopp (hå:pp') hopp bokk hopp i høyet samling, hurv, sammanraska hurv krum i ryggen, sammenkrøket; hopkjyla hoppe, ' merr' hoppe hoppe bukk: barneleik leke, boltre seg i høyet på låven; høyet e no byttja ut med høybailla/ruinnbailla (bonægg/traktorægg) Berre stig på / kom inn hopp åver vess du hi lærvlabba hoppetusse horribel horv over (hørv overI redskap til å komprimere fyllmasse (loppe) horribilis av horror 'redsle'/gj fr fra lat. av horrere 'gyse, bli forskrekket') fæl… Sjå 'det va horribelt' 2. overført ha samleie, få seg eit nummer hossin hosso opphovnet strømper (tykkere og går til knes eller opp på låret) hossobainn Heimbrygga ord... strømpeband - til å holde opp strømper med Itj kjyyL ihop dæ, rætt dæ opp i ryggen! Bjørn Wirkola va skihoppar'n med 20 i stil! Så hoppan bra òg da! ska vi hopp bokk? det e nok vanskelear og kast høybailla/ruinnbailla (eiller 'bonægg' /traktorægg som det òg kailles) på kvarienner - einn høy! ofte brukt uttrøkk på bøgda - før i tida i hvertfaill hs m s sor f s vku fm s sor m s ins m s sor m s hs v hs adj sam hs dyr Å bett sokka/hosso/lugga e ein grei hobby. Hosson gjekk heilt oppi skrævet, luggan mett oppå læggen. (Men sportshosson gjekk oppåt knen.) sjå' bett', 'heimstrekkagenser' hossobain mått te fer er å hoild opp strømpan, sjå neafer Side 197 av 708 f adj adj v bvl v hs s hs v vku æ har sekkert itj rætt te å sei det, men æ synes du e horribel og det du sei e heilt fer ille, ja reint ut sagt hårreisanes. Ja te å spy tå! Itj så fint språk, akkurat! men før i tia skryttjmainnfølkan tæ at dæm bådå hadd pløyd over eiller hadd horva over nån dama. m m adj hs v hs adj hs adj kp m s kp n s Heimbrøggi ol'... hossobåind strømpeband - til å holde opp strømper med hossolabban hossolæst hossolæsta hossosig sokkelesten, strømpelesten strømpelesten; uten sko på beina ullsokker strømper som siger ned; trækkspællstrømpa, sjå 'kronisk hossosig' hostfauk hosteanfall hot trussel hotto krybbe til gris, hest eller ku hovtong tang for å sko hesten; hovtang hu bli itj ferrgåen blir ikke gående ugift hu e i øksen (øks'n) i brunst; løstin; Kua e i 'øksen'/yksen/oksgælin, og gjeita og sau'n e i bressen/bresten/blessen, porska e bøL, katta e fyL, hoinnan e løpsk, og vi mænneskan har også vårres ting, vi òg... hu e`ufri sagt om mindre pent kvinnfolk hu saNNa no me'n hu jatta med ham, var enig for å unngå krangel hu skuill ha virri kakka røff, farerikt språk om følk som e ubrukele på aill vis: og mot påttkaintn når`a heller vært tatt livet av ved fødselen, hadde vært best om kom te! ei slik ei/ein slik ein (med så fæl åtfaL, oppførsel) ikke var født. hu va itj skirri ferr tungbainnet hun var ikke skåret for tungebåndet; ordknapp, hu va heiller knapp i replikkan, lite snakkesalig, lite pratsom, ha vanskele fer å snakk.. hu va itj te fångs hu va knaillfin hu va nuskat! hun var opptatt og ikke ledig på 'kjønnsmarkedet' nydelig jente hu var søt! Pen, fin… hu! / hø! hudflætt hug huggle hugguskott skjønner du hudflette, barke trær, overført: kjefte, skjelle (norr hugr) huske på, forekjæm mæ, norr hugsa veldig (mye), forsterkningsord et innfall, en plutselig tanke om noe, å ta seg i noe Heimbrygga ord... hossobåind brukes nok itj te dagle længer. Men når karran ska ha på sæ bunad, hi dæm hossobainn. æ like å gå i hossolabban inendørs. hain gjekk bærre i sokk-/strømplæsten/luggan Sjå 'hosso' det værst hossosige e når hossoan heile tida sig ijnni støvlan når du e ut og går. Fer kvinnjfølkan e kanskje 'strømpebokssig' vær? Æ fekk ei hostfauk og greidd itj snakk på læng ætter på. Du kain itj hot mæ sånt tuill! du la høy'e ått hæstan opi hotton, sjå 'brøddi - brøddja' før i tia brukt dem ei hovtong når dæm skodd hæsta, trur æ! hu bli itj ferrgåen, hu derra! Når kua e i øks'n da e a klar te å få besøk tå oksen - eiller inseminøren! Når kua e i øks`n har a æggløsning, og må insemineras eiller paras inan ca. 48 tima - og da blir det kælv om 9 måna! Sjå 'i øks'n hu saNNa no me'n og lot som hu va enig også 'hain skuill ha virri kakka mot påttkaintn når`n kom te!» Frøktele uttrøkk, som nån føle e platt, men ainner ganske presist: Det e mang, f.eks. politikera, terrorista (også hain mæste kjeinte) vi godt kuinna brukt det uttrøkket om. Trur itj æ e dein einasten som meine det! Nån gonga e det vanskele å hoild tunga rætt i muinn'! Men dein som ITJ e skerri fer tongbainnet har vanskele fer å prat, e ordknapp, har itj ordet i sin makt… Det MOTSATTE tå vårrå 'skerri fer tungbåinnet': som e rappkjæfta, kjapp i replikkan… Hu e itj te fångs, fer hu fer ilamme nån ainnan! sjå 'knaill' kattungan e også nuskåt, babya også… sju/sjø/shu hain hudflætta mæ så æ følt mæ som eit nakent tre! Kommå i hug, kommå i haug, huske på. e fekk eit hugguskott (eit plutsele innjfaill) da æ sto in på butikken, det va jo i banken æ skuill gått fer å få orden på finansan… Side 198 av 708 kp n s kp hs mpl m s v kp hs abb vku hs v f m f f s s s s adj dyr adj hs hs adj v hs v hs adj hs hs hs v adj adj v v s s hs hs m hs n s Heimbrøggi ol'... hugås huilter te builter huindgåL huindhus huinn hårrå! (huinn' hårrå!) huk ti hukgjødd hukker hukker hukkerbukk hukku (hokko) hukkukul hukkukuln hukkuondt hul ut huli hulijnar hulluvér humin hummul hummurspøte humår (hu-mår) hur ætti hura hurlumhei hursk sæ heim Heimbrygga ord... hunngås (fugl), sjå 'gjæser' rotete, ligger om hverandre hundegård; hoinngåL, huinngåL hundehus; hoinnhus, huinnhus kraftutrykk av ubestemmelig slag; 'hoinn å!', 'hoinn fløtti', hoinn straffi'… sjå kraftuttrøkk få tak i (om gris) vera så godt stelt med mat at'n bli tong i sæssen og ikke kjem så opp på bakbeina, … 1. Plagsom, skjælvanes lyd frå dyr: 2. le, flire om mennesker, ein litt plagsom, lite fin latter (men ikke det såmmå som gapskratt) mann med plagsom latter, ei 'hokkerbokk' hake Av ankel; (norr ǫkla n, ǫkli m) parti mellom foten og smalleggen, ankelkul/ankelknoke (malleol), plassert på yttersia av fotablae attmed ankeln. Sjå 'hysjilom'. Sjå 'hikjilan' , 'akkelkul' og 'åkkeLkuLijn'. Også 'økkelkulin' ankelkulen Det å hå vondt i fotleddene, ved hukkukulen hule ut (ein trestamme, rirkul…), også 'håLLå ut' ille/verre kaldere styggvær urven, urvin, dårlig, sliten, uopplagt, uggen, Inntr.: 1): som ser sjuk ut 2) bleik 3) slapp 4) i ulage 5)(også) sturen, nedferr (K. Ertsås) Nynorsk: hume drag for to hester. (tverrtre med 2 par skjæker) knehasene på bakføttene på eit dyr, sjå 'hittjil' hunnmår jage bort jaget trol av dial hurle 'virvle' og II hei) oppstyr, ståhei, balauba, lurveleven. Ordet e kanskje itj så vældig trøndersk, men arti læl! ) komme seg hjem i ein fart Itj sjå på rotet, ting legg bærre litte huilter tee builter fer tida! huinnan vårres e ut i huindgåL'n heil vintjer'n Hørdd kraftuttrøkket tå ein Snåsning som sa at det va det nærmeste hain hi hørdd at faren sin kuinn kommå bainnskap! kain du huk tak i hain Peder vess du sjer'n? … men sett på huk og må matast som en unge. Sjå også 'på huk' orn hs abb abb f m n s adv s s bno hs v hs adj perleugla sett i treet å hukkre, men æ hukkra og lo æ hukkra og lo - så æ resta. hs v hs v Hukkerbukken e kanskje broren te hekkerflira? hukku heiter sjølvsagt 'hokko' på inernamdalsk dæm beinåte utsprenga som fijnnes hænholdsvis på ijnnsia (medialt) og på yttersia (lateralt) tå ankel'n. Mang sei veL kunst 'hæl'n /'her'n'. Hokkokul'n sa følk oppi Sparbu'n. (På Hedemarsken sei dem 'åkkelkuln.) sor ana m f s s ana m s Sjå ovaferr. Det å hå ondt ti fotledda, neme hukkukulen (ankelkulen) Sjå 'rilkul' ana mbf adv hs v ay adj hs adj naf adj naf n adj det sjer ut som det bli hulluvér ikveill. «Æ e urvin og slapp og klar, uopplagt, ja humin i kroppa i dag.» Fleir sei humin om både urvin ti kråppa, og når dæm går å tænke på nå som gneg. På Oppdal sei dæm vesst 'hummurspøte' om knehasan på dyr. æ fanga ein humår på 200 gr i mårres. Stoilt? Ja! jåggå bort; hur dæ heim, din gutvott! æ fekk hura dæm bort (dyra/ungan…), sjå 'hut dæ heim!' Men baluba og lurvleven kain vi nok lag, vi også! Filmen «Fjolls til fjells» med Leif Juster finnes på førstesiden på www.juster.no sjå te å hursk dæ heim! Side 199 av 708 hs adj trm hs dyr hs hs s s v v v hs hs n m n s v Heimbrøggi ol'... hursp hursp sammen hurtigpessarsko hurv hurv hurv sammen hurvi hurvi påkledd hurvint hurvkak hus hus (hu:s) husarbe husere husere husji husji kaldt husji lælli husji my husji ondt husji varmt husji ver åt kånnji husji vondt husjt huskaill huskaldt huskestu huskji Heimbrygga ord... hurpe, sur, bister (ofte sjusket, stygg) kvinne; ei gammel og støgg hursp hurpe sammen, hursp-sammen, snurpe, trekke sammen sy, tråkle noe sammen sko, sjå 'pesskjøLka' eiller bare 'pessko' 1. flokk, hop, 'bøLing' (mest om dyr) 2. skjennepreken,kjeft, fikk gjennomgå verbalt, skjenn, refsende, straffende ord samle sammen ufin, se sliten ut, dårlig, elendig (også om vær) dårlig kleddd, stygt kledd, uordntlig kledd i kaldeste laget (lokal temperaturbenevnelse på Røros, som hi ein gradestokk med lokale namn; hverdagskaffebrød, skoffkak, mellommatkake; hurspan e oft litte hurspåt, sur, bister og sjuskåt kleiddj. 'Snipåt' e dæm vel også. tråkkel i hop, sy sammen nå, f. æks. strømpa - på ein litte fort, slørvåt (sjuskåt) måt'. Sjå 'hursp' hurtigpessarsko'n e grei å smætt på så når du må spring fort ut… som ein hurv med sujltne ulva. heile hurven sku hatt hurv! æ fekk hurv tå lærarn … «Æ fekk my hurv som liten, men som lærar har 'ætj lov te det!» Sjå også 'durv' og 'å få hurv' æ hurva sammen ailt i en dong. hain så sliten og hurvi ut, men så hadd'n jo virri på by'n, òg da. Va de nån som va litt hurvi påkledd, va dæm bofflin i klean. "Hurvint", "I kallast laget" og "En hæle si ut", som e plassert på passanes steda på gradestokken. Sjå 'håttå' «Æ hurva i hop ei skoffkak te nabokjæringan kom.» (K. Ertsås.) Sj meir uinner æksæmpel bygning med tak og vegger, losji, bosted, hjem… ‘hus’ e eit Husandakt, husagitasjon, husar, husarbe, husapotek… Sjå meir uinner vanleg og my brukt ord i Norge: æksæmpel. huse, (norr. húsa), gi husly, husrom; inneholde Kainn du hus mæ fer nån nætter husarbeid; klesvask, storvask, støvsuging… sjå 'husarbe' uinner æksæmpel 1. spøkefult: bo æ husere hos naboen mens æ pusse opp heim 2. ødelegge, herje, bråke, romstere ongan husert forferdele og satt leiligheita på hauet. veldig, svært, umåtelig, særdeles. Forsterkningsord foran husji fort, husji kaldt, husji langt, husji lælli, husji mang, husji my, husji ondt, adj. Sjå 'kjøli' og 'søye' husji stort, husji varmt... hustrig, utrivele, veldig kaldt det e husji kaldt ut i dag. Ihvertfaill utrivele sommårver. svært morsomt, veldig arti Husji lælli' bruke dæm å sei i Overhalla veldig mye, kjøli - husji myttji veldig ondt veldig varmt dårlig vær for kornet (dårlig kornvær) det heittj det før i tin, vess det vart støggver ferri skolonnja. veldig vondt jage bort. jage bort katten: husjt dæ bort, kattlærv! æ husjta ætti katta … gråspurv, gråsporv,husspurv På ængelsk heite huskaill'n nå så fint som 'House Sparrow' kaldt i huset Æ syns det bruke bli huskaldt like før snø'n kjæm. huskestue, leven, oppstyr; sjau får mora mi rede på henne bli det lurven, ja da bli det huskestu da! meget, forsterking av adjektiv Sjå 'husji' Side 200 av 708 sor m hs kp s v m m s adj hs v hs adj s adj naf adj mfd f s abb n s hs sam hs hs n v v v adj hs adj naf hs naf hs naf naf hs hs orn naf hs hs adj adj adj adj adj adj adj v s adj s adj n m f Heimbrøggi ol'... husk'lapp husmainn (hos dyr) husmainn uten jord husmainnsjuk huskelapp (for hva du skal kjøpe i butikken, noe du skal gjøre, skal si…) 'husmannsjuke', ketose - stoffskiftesykdom hos kyr; kronisk melkfeber husmann uten jord, innerst ijnnerst; Sjå 'inderst' æ glømme oft tå husk'lappen når å går i butikken. Men med å ha skrivvi det ned, kain æ ihværtfaill erindjer nå tå det æ skreiv opp! Blir for lite glukose i blodet. Opptrer mest i forb. med kælving. Sjå 'husmainnsjuk' ein husmainn uten jord - og uten arbeidsplikta vart kailt ferr 'inderst' i tilear folketællinga. Sjå 'kommå på lægd' «Følk som slanke sæ og uinngår å eta karbohydrat, men heill sæ te sånne Fedonkura får ketose dæm å. Husmainnssjuka på reint kjøtt og fesk og litte grønt. Æ trur vala står på haue nu fer tia....» (S. Røstad) husnæva husnåva 'husmannsjuke', ketose - stoffskiftesykdom hos kyr; kronisk melkfeber; Kroppen danne fer lite glukose. Dyra meste matløsten og må ha behaindling! Natriumpropionat! bråk, leven, skriking, råling, kanskje også sutring, kLåggåing nu må dåkk ti stillj med dein husmoti dåkkers! Det e nu nå besætt te husmot på dokk, unga! Ha dokk ut, skrikarunga! husmose, som vart brukt til tetting når ein bygd hus, det e dein måssån dæm bruke som tetningsmiddel, og som lægges i brukes som tetningsmiddel ved lafting måssåfaret meillom to tømmerstokka. Sjå 'måddåfar', måssåfar' hushjørnet; sjå 'hyinn' på Inderøya e det mang som sei husnæva. hushjørnet; sjå 'hyinn' bakom husnåva va det my som skjedd… På Inderøya sei mang 'husnæva' huss på (huss-på) huske på, av norr hugsa, av hug, sjå 'det rinns fer mæ' husmot husmåsså husse på husser hussere husspå hustre hustre (hustri) hustri husvarm hut' hut dæ heim! Heimbrygga ord... huss på kor du kjæm frå! Ja, æ må huss på og itj gLømm tå det æ skuill kåmmå i hau, men no mijnnes æ. huske på, erindre, ta i betraktning, sjå 'kåmmå ihaug', det e greit å huss på kor ein kjæm ifrå. Ein må huss på at hain e bærre ein 'det rinnsj fer mæ' liten stakkalonge einnu! herje slut å husser son, onga! ødelegge, herje, bråke tyvan husert og ødela my i leiligheita huske, (norr hugsa; av hug) komme i hug, minnes; kåmmå «Du må husspå at du e itj alein hen i verden!» «Det reinn mæ i hau at æ itj ihaug/kåmmåpå/komm'på/hus på kain kåmmåpå (kjæm itj i haug/kain itj hus på/huss-på sist æ brukt værbet 'husspå'. Men at det var sagt, det kain æ minnjes, vesst æ itj erinnjdre feil da...'.» huske 'grøsse') skjelve, grøsse av kulde, hutre det e vanle å hustre tå kulda uhyggelig, nifst; kjift det va hustri å hør om spøkelsan på kår-lofte hustrig, småkaldt, hustri, kjøli, surt, råkaldt (om været). det e kaldt og hustri utom nåva i dag. Nån bruk ordet også istan fer 'nifst', 'kjift, 'uhyggele', sjå 'hustre' over nok, tilstrekkelig, strekke til ein som er kjeint med huset og følkan der hote, hute, true verbalt, ikke fysisk hain trua med skrik og skrål, eilles gjekk de fredele fer sæ av hote, hute, true; ha dæ heim! Pell dæ heim! Pakk dæ Pakk dæ vækk! Fol dæ heim, Fol dæ vækk! Hut dæ vækk! Kårrå dæ i væg! heim! Hut dåkk heim unga, og eta kaildgraut! Hut dæ heim! Hut dæ langt av lei, heilt te hutaheiti/ (hutta-heiti), dit «pepper'n gror»? Sjå 'hut dåkk heim!' uinner æksæmpel og 'kom dæ uinna' længer ned. Side 201 av 708 vku m s hs m s sam m s hs f s hs n s ay m s abb fbf s abb fbf s hs v hs v hs hs v v hs v hs hs v adj naf adj hs hs adj v hs adv Heimbrøggi ol'... hutaheiti huttaheiti hutter huttiheita Otahiti, eit sted langt vekke, langt borte hutuheita. Sjå ovenfor/'atta vætte' småfryse (huitter/huttjer, huittre/huttjre) langt av lei, hutaheiti/huttaheiti, dit «pepper'n gror» huttuheita huv langt av lei, hutaheiti dit «pepper'n gror» lue, godt og varmt vinterhodeplagg hveillsmål hvælv hy hybridføggel hyillpaper (hyillpapir) hyinn melkemengde om kvelden hvelve, helle ut hud ein kryssning av to forskjellige føggelarta skappapir, hyllepapir. Papir som ein la i skap og hyilla før i tida hjørne, muligens opr. Fra nordisk: 'lang, flat benkepute' hyinne på huset hyinntre hushjørnet, hyinne; hyNNe prippen dame, helst frøken hyint hyint hykkjill hykkjilom hykkjyll hyl som ein stytjin gris hylert hyllji te hyllji ti hyllji tå hyllji tå hylljkak hylljå Heimbrygga ord... hentydning, hinte om noe, antyde; hijnt ankelkul, hykkjilom, håkkåkul, hukkukul (malleol) ankelkulen (malleol) ankelkul, håkkåkul, hukkukul (malleol) hyle, ræmje, skrike som en stukket/stikki gris; gnaill som ein stykki gris. ofte noe som er så sterkt at du hyler dram, kanskje bodd, vært hen holdt i 1. holdt, av; avholdt 2. holdt av, lagt til side potetkake, sjå 'hyLLkak' og 'lomp' del av kornnbann Huttaheiti e ei forvanskning av Ota heiti /Otahiti (Tahiti) Det må vårrå væstafer sol, og østafer månen nån stass ka e det står og huttre så ferr? Jo ferdi æ huttre og frys! Så klart. Huttiheita e vel ein plass langt vækk (langtvækkistan), væstafer sol, og østafer månen nån stass Sjå ovenfor Fin huv du har fått, e det 'heimstrekkahuv'? Nån varianta: Hjallishuv, Mariushuv, skinnjhuv, strekkahuv, topphuv adv adv v hs adv adv f s ana orn n m s s s vku n s abb n s Sjå 'husnåv' og 'hyinn' Kjæm muligens tå at hu vart sjett på som «kaintåt»: med ein stiv, klønåt, udiplomatisk, uharmonisk, lite hænsynsfuill framfærd. Det at et/ei 'hynne', vesstnok frå nordisk, ska bety nå sånt som 'lang, flat benkepute' - e det vel uansjett snakk om eit ferhåpentligvis tebakelagt kvinnesyn! abb n s sor f s kommå med ein ækkel, lei og provoseranes kommentar. ka e det du står hen å hyinte!? Kain du'tj sei det rætt ut? også heLsunnu, Sjå 'hukkukul' Morfaren min brukt å sei: æ hi så ondt ti hykkjilom! Sjå 'hukkukul' Hain hyla som ein stykki gris! (sjå meir uinner æksæmpel) Det e nu godt med ein hylert ein gong i blaindt, og da! kor hu dy hyllji te, veitj?! Æ hi hyllji ti mang brainnslangangam sa brainnmainn det e godt å føl sæ hyllji tå og at det e nån som heill tå dæ! æ har hyllji tå hen boksa te dæ! Akkurat som du ba mæ om! hylljkak med stekt ægg og flæsk. Skikkele kraftkost, det ja! når dæm skar koinnbainn me sigd ble kvart nek skirri i fleir dela eiller hylljå. hs hs ana ana ana hs nyt hs hs hs hs mfd n f v s s s s v s v vp adj vp s n s Sjå f.eks. 'rakkelhane' vart brukt som beskyttelse mot flækka ol., oft rutåt med fine, gilde farga. Kailles vel hyillpapir i dag. Sjå 'skappapir' uinner æksæmpel sjå 'husnåv' Side 202 av 708 kp lb m m m m Heimbrøggi ol'... hyLLkak potetkake, sjå 'lomp' hynsjin hypp på sulten; matin, hongri, sopin, løstin, styggsopin kåt på, lysten på, sjå 'hækte på' hyr hyr 1. låne,leie, (lty hure) 3. hyre; lønn til sjøfolk hyr (hy:r) hyr itj hyr på sjø'n hyre hyre itj hyrmål hyrst med dæ! hyrten og styrten hys (hyys/hy:s) hys (hyys/hy:s) 2.nok, tilstrekkelig, strekke til blir for lite; utestrækkele hyre på sjøen; nok, tilstrekkelig, strekke til blir for lite; utestrækkele kraftig måltid hysj! Ti stille! Hold kjeft! (imperativ) i full fart, hesblesende 1. huse noen, gi losji 2. sutre, klage hys (hyys/hy:s) hys (hyys/hy:s) hysbaill (hy:sbaill) hysjil hysåt (hy:såt) hytj hyttjelan hæDDer hæDDertaug 3. hyse, torskefisk, kolje, 4. ufordragelig, sutrende og klagende kvinne ufordagelig, sutrende og klagende mannsperson området bak på hel'n og opp te næste leddet ufordragelig, ekkel klepp; stang, klubbe med krok for å huke fisk med ankelkul på kyr, sjå 'hikjilan', 'hukkukul' hæft hæft hæft bort reipkrok, (hæDDer= gammelnorsk hegl=reipkrok), sjå 'slønntåggjå' hefte, notehefte, sanghefte forsinke, hefte bort forsinke, hefte bort, få ting utsatt hæftas med heftes med, forsinkes med eller av Heimbrygga ord... hyillkaka ligne litte på potetkaka, men e litte tjokkar. Ska vårrå goder med nøkkelost på! æ e snavlin i dag og e hynsjin på nå godt/æ løste på nå godt «Det e ber å vårrå hypp på kvinnjfølk einn vårrå hækta på potet, mene nu æ!»«Det e bra å vårrå hækta på potet, óg! Særle nu når poteta ska opp og æ itj har tid te å vårrå hypp på kvinnjfølk!», svardd potetbonin Kainn du hyr med ein tusenlapp te i mårrå? det e oft at hyra te sjøfolka itj hyre. Men da får dæm veL ut å ta sæ hyr igjæn, da! det må my åt te, vess det ska hyr som valgflæsk! det hyr itj! æ vijl ha meir pæng… æ fekk hyr på sjø'n da æ va 15, så vi vart vaksin før … det hyre ferr mæ! hyre det aillder ferr dæ? sjå 'måltid' Kanskje også 'hyrstj med dæ!» Sjå 'kyrstj med dæ!' hain kom i hyrten og styrten vi hyyse tri studeinta fer ti'a Du sett nu hen å hyse (hyyse)! Må itj sitti inn å hyys, ha dæ heller ut å dra hyys!, sa flabbhysa' te 'hysbaill'n. Melanogrammus aeglefinus ei hyys e ei beskrivels på ei uferdragele ei. Sjå 'jørmhys' ein hyysbaill e ein uferdragele mainnsfigur - slækt med 'baillhysa'? E du hysåt, så e du passele uferdragele, sutråt og klaganes hytj og klæpp e det såmmå og brukes te å huk fesk med. Hyttjelan sei vi om håkkelkulan åt kyrn. (Sør-Trøndelag…?) vart brukt i høyonna hæDDertaug og slønntåggå e det såmmå, æ hi kjøft mæ eit hæft med sangan te åge du må itj hæft bort dæ son! Kom med ein gång! ka e det du hæfte bort tida med? Jo, da va hus Kari som trøngt hjølp, så det va hu som hæfta mæ bort, ja at æ vart borthæfta. Side 203 av 708 mfd f adj hs v hs v hs v ay hs hs ay hs hs mfd hs f s hs s v v v v adv v adv v hs v f n dyr f s sor f s sor m s ana m adj hs adj fjf m ana mbf s vku n s vku f s vku hs n s v hs v hs v Heimbrøggi ol'... hæftig (hæfftig) hæftig (hæfftig) hæftjarn hæftplaster hæftplåster hægd hægd ifrå låkkji hægd sæ hæger hægg hægger hæggergryn hæggerkjæks hæggri hægri hæi ti bostom hækkel hækkel fesk hækkelutstyr hækt hækta hækta på hækte hækten hækting hæL hæL hæL (hæl itj meir) hæL fir hæL sæ Heimbrygga ord... 1. (eg. norr heipt 'fiendskap') heftig, hardt, intens, voldsom; ein hæftig storm 2.voldsomt, oppfarende, hissig, heftig lynne, heftig sinne narreting, for å få noen til å låne... plaster uten sårpute plaster uten sårpute spare, holde igjen, økonomisere, har nok med ordet 'hage' å gjøre spare fra starten, holde igjen, økonomisere, holde måten: vise måtehold styre seg, være måteholden hegre (fuggel) hegg havre, hagre, hæggri og 'haver' (Hegra) havregryn havrekjeks kornsorten havre, hagre; hager hegre (fuggel) høy i madrassen, bolster'n (Oppdal), sjå 'boinster', 'bonster' hekle, hekling, , Av tysk 'haken'). Sjå 'ut å hækkel…' hekle fisk med en fiskehekle hekleutstyr, utstyr for hekling hempe på jakke . så vidt hektet, helt avhengig av noe (rus, spill) helt avhengig av noe, (rus, spill, musikk, reiser), herioin, alkohol, nikotin. sjå 'hypp på' og ovafor hekte; arrestere, fakke, fange så vidt det går å felle noen med beina. fotbailluttrøkk; takling: halv (og hæl på sko…) orke, makte, utstå orke (orker ikke mer) halv fire, halv 4 går på kulde, smerte: at du utstår, greier orker ein faktisk [fysisk] situasjon: det gjekk hæftig ferr sæ på fæsten i går: Det vart ein hæftig diskusjon sjøl om detegentle va itjnå å vårrå uenig om. æ har eit hæftig lynne/hæftig sinne! Ja, æ bli lett oppfaranes og hissig, sjå 'hissigpropp' sjå 'filolje, du må hægd på/med maten. Ein ska hoill igjen/styr sæ før ein åpne låkket (før ein må)! Dvs. at du må styr dæ og spar heilt ifrå start av - vis måtehoilld! Må veL hægd sæ ei stuinn før æ drar på Sydentur. hs adj hs adj vku vku vku n n n hs s s s v hs hs orn tpl mfd mfd mfd lb orn m m m n f m m v s s s s s s s «Da dæ va slutt på koinnåkern he'm, mått oss bruk hæi ti bostom. Da vart dæ hæibost i sta'n for halmbost.» (A. Sæteren) møi n s æ elskeå hækkel sijll. Sjå 'ut å hækkel sijll' ay fjb vku hæggen e hardt angripi tå lus i år. Dæm sei hægger på Namdalseid og i Beistan, hvertfaill før i tida. Hæggergryn og sukker e sekkert lik godt som havregryn og sukker. Hæggerkjæks med smør og brunost. Nam, nam! hæggri', sei dæm i Namdalen. Hæggrin står fint i år. v v n det e ber å vårrå hækta på ord einn Bingo! Det e ber å vårrå hypp på kvinnjfølk einn vårrå hækta på potet, mene nu æ! hs v adj hs adj det e bær å vårrå hækta på kvinnjfølk einn å bli hækta tå pursken hs v s Sjå, hain hækta'n! farle takling! ut me'n! si æ hæl itj meir tå dæ! Sjå' æ heLe itj' Sjå 'æ haLe itj' klokka e hæl fir -i sta va a tri kvart på fir ska'n hæl sæ ut i det hen drittveret? Ska'n hæl sæ uti vatnet i hen kulda? Også 'hæL sæ'. Sjå 'æ haLe itj' og 'hel sæ ut' Side 204 av 708 hs hs tpe hs m v v v v Heimbrøggi ol'... hælan i taket hæLd hæLd om hæLd hælda hældd busji hæLder hæLe hæLe hælgamess! hælgarangeL hælgjødd hælkløpping hælkyting hælledussenålæl hællidag hælli-daga fest med mye liv; full fæst; hælan i taket og teinner'n i tapeten om? hæld nesten nesten, halvparten, fifty/fifty halvt litt skummelt halvparten tåle, greie, makte, orke, utstå kulde, varme, sykdom.., sjå 'haLe' tåle, greie, makte, orke, utstå kulde, varme, sykdom.., sjå 'haLe' forbaska! litt mer en bare helgefyll; helgerangel, sjå 'rangel' å være nær, nærme seg ein som verske pussi unggut, framvekstring ååå sååå fiiiin ein unge (typisk bestemor- og bæstefaruttrøkk!) glipp/åpning/unøyaktigheit; «malingsglipper», glipper når du sprøyter åker/boner gulv (og selvsagt 1. mai,17. mai, himmelfartsdagen, 1. og 2. juledag..,) hælm humoristk variant; helligdager, «helli-glasset-dager», dager det drikkes mer enn vanlig: 1. og 17. mai, 1. og 2. juledag etc. halm, (norr. halmr) hælmbolster hælmbossoa hælmbånster hælmpipån hælning hælning (hæLning) hæls ( hæls på) hælsbråttes madrass av halm halm-madsrass. Sjå 'bosso' halmmadrass hamlpiper', halmstrå ein hælning - ein halvpart, halvparten av noe hane hilse ed. helvetes, helsikes o.l. Heimbrygga ord... «På fæsten i går kveill vart det hælan i tak, ska æ sei! hs adj adj æ synes det e hældd busji når det e heilt stupmørt ut. det va hæLder så mag (hælvparten) Æ for minnj del hæLe ittj ænkelte politikera. Og så hæLe æ ittj haLe følk Æ for minnj del hæLe ittj ænkelte politikera. Og så hæLe æ ittj å ta ti det som e fisjhe Ferksjæl på hælgamess! og ei hælgamæsse. vess du drekk frå fredags ættermeddag te langt utpå søndagskveild'n kain ein godt kaill det fer hælgarangel! hælledussenålæl så søt og fin du e! Har du sjett nå nuskåt! det bli 'hællidaga' når ein male og det bli glæppa kor det ikke hi vørti mala og det bli gjennomskinn tå fargen poinni. Også ein unøyaktig-heit når du hi sådd/sprøyta åker/bona gølv... Sjå meir uinner æks. hællidaga e veL lik my drekkerdaga, hell-i-glaset-daga, daga i romjula, påska..: «Hell i, hell i Olav! Drekk dett krus te bunnjs!» hælm e visna eiller tørska strå tå koinn korn, erteplainta og enggras ætti at kjernan eiller frøet e trøska ut. Sjå 'hælmpipån' primitivt, men god og lun sengesplass tå hælm Hælmpipan e det som står igjænn på åkern når de e høsta Oppi Stod og fleir plassa sa dæm 'hælning' fer hane hs v hs v bno m hs m sor m hs ay s s s adj m s tpe mpl tpl m s møi n møi m møi n tpl nbf m dyr m s s s s s s s Side 205 av 708 Heimbrøggi ol'... hælsj hælsjkeik hælslaus hæLsLette hæLsLitti hælsol hælsondt hælsvondt hæltim hæltåle hælv hæLv kopp, væl! hælvainna hælvblainna hælvfale hæLvfjærrømming hæLvfuill kopp hæLvgjeilla hælvgjort hælvgåLåt hælvkjyting hælvkveda hælvmoa hælvner hæLvoLi hælvoLis hæLvpansera hælvparten Heimbrygga ord... hals stiv i halsen, vondt i halsen helseløs slitt på hælen (om sko og sokker, strømper) slitt på hælen (om sko og sokker, strømper) legge under nye skosåler vondt i halsen vondt i halsen halvtime noenlunde bra halv litt over en halv kopp (kaffe, te…), takk! halvannen, en og en halv :1 ,5, ein og ein hælv, hærddainna (hærddaNNa) halvblanna, norr halfblandinn, fifty-fifty, 50-50, halvt om halvt; hælvt om hælvt halvfarlig, litt farefullt, usikkert æ plaggdes my mæ hæljen. æ har fått ein så ijnnderle hælskjeik. æ ramla og slo mæ næsten heilt hælslaus. sko, strømpa og såkka som e slitti på hæl'n/helan; 'hæLsLitti' sko, strømpa og såkka som e slitt på hæl'n/helan; 'hæLsLette' ana hs m adj adj adj kp v kp s det e bærre ein hæltim igjen te toget går tpe adj adj Æ har ein hælv kopp heim der det står «Du sa en halv kopp!» på. ein hæL(v) kopp, væL, e veL næsten trikvart fuill «Hælvainna kilo torsk, takk! Og så vilj æ ha halvainn marsk kaffe!» vess du blainne eit eiller ainna i størrelsesorden fæmti-fæmti e det hælblainna. dæm kjøre sæ fort i svingen hen at æ synes det hælvfale å gå der. halvfull kopp: Sjå 'hæLvfuill' uinner æksæmpel og 'slå i litte' optimisten sei hæLvfuill kopp, mens pessimisten sei hæLvtom! Det såmmå e e når det gjeld glas også. HæLvfuillt og hæLvtomt ølglas! hanndyr som er halvt gjelda: halvgjort, ikke ferdiggjort, ikke fullført arbeide (kanskje fra 'galen') merkelig, uvanlig, smårar, småsprø(tt), småpussig, sjå 'gåLåt', 'itj heilt i vater' som har berre en testikkel. det e bærre hælvgjort arbe vess du'tj ryidde opp ætti dæ! E du hælvgålåt e du nok Itj heilt tulljåt, men nån gonga ganske nert. Du e hvertfaill itj heilt A4, litte «smågal» tå dæ. Brukes også om nån som e (litte ækstra) morsom eiller når trønderan ska skryt tå nå som e bra: Denne va itj så hælvgålåt, næ! Sjå 'gåLåt' unggutt halvkvedet vise; noe som ikke sies rett ut, gå ruindt grøten. halvmoden halvnære halvveis, delvis (litt farli) halvveis halvpansere, langdistansekøyter halvparten, det halve (hævparten så langt, så mang, så my) Når ein går ruindt grauten og itj søng ut, itj sei tinga rætt fram/rætt ut - itj sei som det e... tomatan e bærre hælvmoa einnu m m adj hs hs sor adj m adj adj vku adj adj hs adj hs adj hs adj s sjå 'krokskøyta', 'krøllskeisa', 'snabelskøya' æ skjønne itj hælvparten tå det du sei. Snakk klarar, din tåkfyrste! Side 206 av 708 kp mpl adj Heimbrøggi ol'... hælvsletti hæLvsvænsk hælvsåL halvslitt «halvsvensk», «grensespråk». På greinsa meillom Trøndelag og Sverje e det mang som har ein del svænske ord i vokabularet. halsvsåle sko hælvt på skrømt hæLvtom bløff/halvt på alvor halvveis tomt (om kaffekopp, glass…) hælvtulling hælvtør hælvtørt hælvvakjin hælvveis hælvveis jamna hæLvvolis hæmmis hæmp hæmp tusljing hæmsel hæn hæng hæng itj med hæng med gjeipen hæng med jeipen hæng med leppa hæng på sjeiven Heimbrygga ord... halvtomsåt person halvtørr halvtørt halvvåken halvveis, halvt, delvis, bortimot, næsten, hælvvolis «halvveis» trøndersk jamning halvveis, halvt, delvis, på halvveien; hæLvolis (adj og adv. avh. Avbruken) idiot hempe, lita løkke/stropp på klær, håndklær o l plukke tyttebær (typper/tyting/) noe som hemmer hvor henge, henger, hang, har hengt jeg forstår ikke, mistet oversikten, vise åpent gap [munn,] henge med haka, surmule, også furte, gråte. Sjå 'å jeipe' henge med haka; være trist, nedstemt, molefonken, sidleppa, være i dårlig humør: furten, når du har solgt smør og ikke fått betaling… vere sur el. fornærma; vere lei seg, motlaus henger på skakke, ikke i 90 grader, henger forkjært, skakt, skeift; (norr. skeifr) v Oppover i daLa og Vera finnjes det sekkert mang oL som e litte 'hælvsvænsk'. Va my meir før, da veresbyggen vandra my millom Esingen og Vera. kain du hælvsål skon? Sjå meir uinner æksæmpel spr n ay s v adj e du optimist så e koppen hælvfuill, e du pessimist e koppen hælv-tom... Det e likæns som me ferkjølels. Tek du medisin så e det over på 14 daga, tek du itjnå så e det over på 2 vækka. adj adj vin' e hælvtør vin' e hælvtør, brødet e hælvtørt og æ e tøsst! kassia, nassia, tantea, sjå meir uinner æksæmpel det va sånn hælvveis, hælvt, delvis, på hælvvei'n, hælvolis, sånn passe bra, heiller itj nå særle meir! Synes kanskje 'hæmmis' e i overkaint støgt ord fer ein idiot. Kanskkje det e hain som sei det, som e hæmma i språket? koffer kain du aillder hæng opp håinnduken i hæmpa? Sjå 'i stropp' no ska æ ut å hæmp tusljing i 'skarpomkjærvom' (Meråker) hæng, hong, hi hyngji hæng itj med i svengan, itj ailldeles med. vess du gjekk og gjeipa va det støgt - og du kuinn få orntle hurv tå voksinan, men det e itj nå fint å hæng med gjeipen heiller! Vess du hæng med gjeipen (gjƐpen) heilt ned på fæmt knapphølet/skjortknappen, da e du sur da., og kanskje lite tesnakkan! hæng du med jeipen e det hakket før du hæng så my med haka at du e PÅ jeipen: på gråten, på kanten til å begynnj å gråt'/rål'. Det e lov å hæng med jeipen når du ha sælt smør og itj fått betaling! det e itj'nå å hæng med leppa ferr, di sidlepp! Juletrelysa hæng på sju sjeiven, men dæm lyse nu. Ein kain også sei at det og det 'hæng på hælv tolv'. Side 207 av 708 adj adv adj spr adj sor m s møi bfg f hs v v adv v v v hs v hs v hs v hs adv Heimbrøggi ol'... hæng på stas hæng ti hængaksla hænganes hængbjørsk hængbratt hængfalin hænghau hængin i skuldran hængkollo (-koLLo) hængmyr hængmyr hængskavvel hænn hæns hæppin på nå' hæppin på nå godt hærd busji hærd å tvært hærda orin hæren fløtte! hærj (e) hærj med hærja hærje villjmainn hærk hærkj (herkje) hærkje i hæsj´n Heimbrygga ord... henge til stas, henge til pynt. Henge til pynt. Men dersom du hæng 'bærre te stas', e de kanskje mæst bærre te pyint og har ingan egentle funksjon? drive hardt med hengende skuldre hengende (pres part) hengebjørsk, tre av slekten Betula. Sjå 'bjørsk' så bratt at fjellet heller utover lei seg, slukøra, trist, ein som henger med hodet; neffer, deppa; nest i åsom - sanglin – jamrende, sutrende, nedfor, trist, lei sei hengehode med slappe skuldre, hengslete sidleppa, at du trykker underkjeven nedover 1. hengemyr, myr med et lag av vegetasjon og torv som delvis flyter på et vannbasseng 2. overført; økonomiske problem - noe som hefter / forsinker / utgjør et stort problem skavl som dannes på lésiden av en fjelltopp og … hvor hands. fotbailluttrøkk: lysten på et eller annet - også sex lyst på noe godt, sjå 'å vårrå hauga på' litt skummelt halvgjort/eller fort å gæli dårlig form, svimmel, ør, urvin; dagen-der-på-form kraftuttrykk; nå er det nok! Nå for det holde! ødelegge, rasere, plyndre fienden. av hær; fare fram som ein hær. leke hardt med, bråke, lage leven merka av eit hardt liv; alkohol, narkotika… oppføre seg som villmenn, leke voldsomt; grassere - Æ kain vel ijt hæng hen bærre te pyint, æ e jo tross ailt staskar'n din! Og nu e du jammen med vakker og fin! Snart så e du bærre min! - tænkt brudgommen...! ein må heng ti hardt vesst ein ska ha sjans på å bli båst på nå' vanske, noe dårlig: hekte borti, hindre; skrape, trykke: kjolen e for liten i armkroken; for trang: krible; det kribler i halsen: (hæske i hæsjen) ferr nå hærk! Sjå 'hærsk' kjolen hærkje i armstaupom, sjå 'herkje' hængbjørska står så fint te navnet Koffer følk e hængfalin e vel vanskel å sei. Kain jo fått ein skummel sjukdom. Men e du hængfalin, da e du neffer, deppa, lei dæ, slukøra, trist, hæng litte med hauet. Sjå 'humin' og 'slukøra' hs adv hs ana ana tpl v adv adj s adj hs sor overført: hakeslæpp; hænglepp, nerleppa, 'pelikanhæsj' Det e farle å gå sæ nedi ei hængmyr. Nu trur æ vi har havna i ei skikkele økonomisk hængmyr. Lure på ka som kainn 'gjørrå vei i veillinga'! … som lett utløser snøskred når den løsner hain hænsa med vilje! «Æ e hæppin på dæ!» «Æ e hæppin på nå godt. Får vel gå mæ ein tur ned te kiosken! æ synes det e hærd busji når det e heilt stupmørt ut. sjå 'orin' Hæren fløtte! Fer eit ver vi hi! det e mang hæra som rasere, hærje og plyjndre sivilbefølkninga. Sjå 'hærsj med' ongan hærja (med leikan) og husert fælt oppå låfte. narkomanan verske oft litte hærja i ansektet. Ungan hærje villmann irundt mæ; Ungan æksere heilt vijltj iruindtj-mæ! det hæske i hæsjen. Sjå 'kriklje' Side 208 av 708 f adj n adj adj s f s hs naf hs naf adj f hs hs adj adj adj hs hs adj adj adj v hs v v adj hs Heimbrøggi ol'... hærmetikkbåks hærmetikkbåksåpnar hærmkråk hærmætti hærmættikråk hærmætægn hærs hærs med hærsens hærsj hærsk (hærskt) hærske hært om hært hærta tå hurt hærvtre hæsblæsanes hæsj (hæ:sj) hæsj (hæ:sj) hæsj (hææsj') hæsjbrainn hæsjgrop hæsjing hæsjkjeik hæsjstaur hæskjbrånnå hæsp hæsptre hæsptre hæssjoL hæsten e brytti hæstgæLi Heimbrygga ord... hermetikkboks hermetikkboksåpner person som liker å herme/ape etter herme etter/ape etter av, etterligne, (norr herma) hermekråke, etteraper hermetegn, anførselstegn (ved referat, sitat) herse med, kommandere, husere, bruke seg: Det e itj nå fint hærs med følk! herse med, kommandere, husere, bruke seg hersens, brukt for å uttrykke forakt, irritasjon: herse (også hersj) - til å henge høy på ('hæsj') med besk smak, noe dritt, sjå 'hærk' herske, bestemme over, rå over halvt om halvt, fifty/fifty, på femti-femti-basis halvt om halvt, fifty-fifty, femti-femti-basis stygg kvinne, fruentimmer andpusten; overf: hektisk, oppjaget hals, hæsj - hæsjen - hæsjan hesje høy, henge opp høy på hesjer til tørking; 'hærsj', sjå 'å staur' som itj e det såmmå hesje, rekke av staurer med ståltråd mellom til å tørke/henge høy el. korn på, også til fisk halsbrann halsgrop sette opp hesjer, arbeide med hesjer stiv i halsen, vondt i halsen hestestaur halsbrann hespe, trådbundt hespetre, garnvinde stygg kvinne, fruentimmer halvsåling av sko hest som har fått gnagsår av selen ikke så verst, ikke så galt/gæli, nesten helt rett; Koinn ha verri vær…./kuinna virri vær. æ har nån hærmetikkbåksa som har ligge sia … har du ein hærmetikkboksåpnar æ kain bruk? hærmkråka e som hærmættikråka, dein ape ætti. slut å hærmætti mæ, hærmættikråk! hærmættikråkan ska du itj ta så alvorle sætt 'gåsauga' eiller typografiske («») hærmetægn ruindt sitat. «Hær'n hærse, bønder'n hæsje (hesje), og my e nå hærsens hærsk.» koffer må du aiilti hærsj og kommander følk!? Dein hærsens nabo'n bråke heile natta, ailler fred å få! det vli stadig færre og færre hærsja (hæsja') og sjå på bøgda. det smake hærskt slut å hærsk med mæ son, slavedrivar! på fæmti-fæmti-basis. (Hærtta tå hørtt) Sjå uinner æksæmpel Sjå 'Hært om hært' uinner æksæmpel Du hærve opp hærvijlla på hærvtre'e. Garnhæspa på hæsptre'e. 'hærvtreet' e så støgg at hu sjer ut som hu e hørva over/pløya over. hain kom hæsblæsanes in døra Når du vakne me dressn på hi du kanskji hæsj-kjeik. det va vanle å hæsj før i tida. Bønder'n/bonan nu ferr tida bruke moderne ruinnbailla/ruindbailla (traktorskit/traktorægg) i stan. det e itj så mang hæsja å sjå længer, fer idag har vi (grønne og kvite) traktorbailla med høy melk og sjokolade e bra mot hæsjbrainn æ fekk nå' i hæsjgropa. når vi hæsja hang vi opp gras te tørsking. Sjå 'hæsjing' uinner æks. æ har fått ein så ijnnderle hæskjeik. hesjstaurin står på låven nu og veinte på ber tia. du e støgg som eit hæsptre! Sjå 'hærvtre' vi fór te skomaker`n fer å få hæssjoL sko'n! Sjå uinner æksæmpel pga for stor belastning Itj så hæstgæli og heiller itj så reingæLi (sa samen). Det va nu'tj så hæstgæli, heiller! (Det va ganske bra/kuinna virri vær', sei æ.) Side 209 av 708 vku sor hs sor hs m f f n hs lb s v v s s v f sam mvl mvl adj adv s v adv adv s sor n adj hs ana m s lb v lb f s hs ana lb hs m f s v adj s hs vku vku sor ay lb m f n n s s s v hs adj adj Heimbrøggi ol'... hæstgæLinn brunstig merr; hæstgælinj, Sjå 'brunstig' hæsthaindel eg. handel med hester; forhandlinger,kjøpslåing om prinsipper vedr. lønn, pris, tariff… Sjå 'akkeder' hesthandlerpung; bærre spør'n Ivar Medaas! Dein va my stør einn eit kamfor; nærmest som ei pængvæsk. Sjå 'hæsthaindel' 1. hingstens kjønnsorgan 2. skjellsord om person, mannfolk da helst! grensa for hvor dæm sei 'hæstkuk' - og bannes mye, kanskje i meste laget. hæsthaindlarpong hæstkuk hæstkuk hæstkukgreinsa Når mærrin inpå inhærred e hæstgælinj, bety det at dæm vilj åt hingstan. I Hegra sei dæm at mærra e uLLujå. Sjå kua e i øksen'. Dein som gjær ein hæsthaindel trøng itj å ha reint mjøl i påssån! Politikeran trøng itj hæst fer å ri på prinsippa, heiller! det e plass te meir einn prinsippa, ferhaindlingsresultat og politiske hæsthaindla i hæsthaindlarpongan! Der kjæm gampen, sei æ! høgar høgdehopp grahingstan har hæstkuken i orden, Vær da med jælkan! Du kain vesst sei 'din hæstkuk!' te ein politi i Nord-Norge ustraffa! Hæstkukgreinsa går vel langt, langt nord fer Helltunnel'n, ja, æ trur vi nærme ås Nordlaind, æ! Du e kanskje frå Nord-Norge vess du sei «Mærrahælvete stanga hugguhælvete innj i grinnjhælvete'!? 1. hestekur, sterk medisin eg. kur for syk hest, voldsom og Hæstkur e ein stærsk medesin som ska versk… Så kain du gji mæ ein real hardhendt kur mot sjukdom hæstkur mot influænsa? 3. overført: hæstkur mot skakkjørt økonomi kanskje liten vits å bruk meir markedsliberalistisk politikk som medisin mot probleman som markedsliberialsmen har førdd ås in i? hestemøkk, hesteruke hestemøkk, hesteruke kjetting for å binde fast hesten ( i venstre framfot) heste-tegl hår og støv fra hest. erge opp voksne og få de til å løpe etter seg sedvane pga lang tids virkning, bruk. tilstand: jorda e i hævd løfte opp, dra på seg, trekke på seg, slenge på seg (f.eks. Æ høfsa på mæ klean og strauk på dør. Slut å høfs son (rykk, kast) med buksa, klerne) overkroppen. Utpå kveild'n kuinn kvinnjfølkan finnj-på å gå bakom nåva og slæpp strålen frittj. Ættipå "hufsa"dæm sæ med nån knebøy, og så va det nattata... persom som e; sjølskrytandes, bæst i klassen, blæråt, «To tom høger einn ei pork, sa vi om dæm som va høg på pæra.» (P. O. overlegen, karåt, kjæpphøg, brautanes, ein som eig heile Molberg). Sjå 'karavoLin' og 'karavoLinskjit' joLa; ei skjitvektig type.. høyere (komp. av høy) Det e høgar bygninga i storbyan einn på bøgda. høydehopp det e ingen som spø kor breidtt du hi hoppa, bærre kor høgt eiller langt. høger høyere (komp. av høy) det e mang som har høger tanka om sæ sjøl, einn det vi ainner meine e godt. høger høgerehank høyre ( i retning høyre) høyrehanke på kopper, sjå 'venstrehank' villj du gå te høger, går æ te 'vengster' vi har kaffekoppa med høgerehank fer høgerheindte hæstkur hæstkur hæstsjitrus hæstskjit hæsttjør hæsttæggel hæståk hævar hævd høfs (høfs på sæ) høg på pæra Heimbrygga ord... Side 210 av 708 dyr adj hs m s vku m s dyr sor m m s s spr n s hs m s sam m s dyr dyr vku f f n s s hs v v hs v hs adj adj si n s vku m s s Heimbrøggi ol'... høgersko høgganes høggsekkert høggstabbi høggstabbi høggtainn (høggteinner) høyresko og venstresko: Steinar Larsen, Familiens faktabok, Hubro forlag, 1998 : forsterkende ord: svært hundre prosent sikkert, sikker på hånden; bomsekker, skråsekker, breinnsekkkert hoggestabbe overført: den som får skylda huggtann, huggetann = hjørnetainn, tyggetainn, drapsteinner, rovdyrteinner; ulvteinner, vargteinner, Draculateinner, svartteinner (hos grisen) Heilt fram te metta tå 18-talet va det ingen ferskjæl på høgre- og vengstersko. Skoa te bægge fotan va lik rætt, og det spællt ingen roll' kolles sko main brukt på kolles fot. (sjå 'vengstersko') det e høgganes kaldt i dag. det e høggsekkert! Ja det e æ huinner prosænt sekker på! Vedhøggeran bør vårrå høggsekker… på høggstabben kløyve æ ved med øks æ føle mæ som ein høggstabbe, aill klage og hakke! Hainn har så store høggteinner at ein sku tru at'n va meint som ulv. Grisen bli født med høggteinner, men dæm bli kløppt vækk strakst!! Svartteinner kaihljt vi gristeinnj som vi kløft bort. Sjå 'tainn og teinner' høggti høgheLasko ta tak i høyhelte sko («triumfsko») høgmeilt høgt ned snakker høyt, med høy stemme langt ned høkkert en annerledes kar, også brukt om handelsmann som driver med småhandel høytid, selskap (bryllup, mm) høyt hull, i frå små høl te store høøøøøl i veien… ønske seg et hull i bakken, overtført; komme seg, ønske seg unna en situasjon som en misliker veldig. råner høL i buksa høL i haue høL i kjøkengølvet! hull i buksa høl i hue, vanvittig, bort i natta, heilt vijllt, sprøtt... dyr i drift; ailt som kjøpes in bli bort i stort høl… høLbænkarn hølfis høLin hølje ned navn på narreting … skeibladkake (Byneset) inhul veldig mye regn; det hølje ned i bøttervis, styrtrægn Ungdommen kjøpe klea med høl i i dag, Kvalmt! det e dumt, heilt høl i hauet! heilt sykt! Å ha høL i kjøkengøLvet betyr å ha ei kjerring som sløse bort pengan! Sjå 'høl i bakken' som godtruende ble bedt om å låne/hente i nabolaget Sjå 'sjeiblakak (skeibLakak)' hølji en digar kar høkkti høkt høl (høL) høl i bakken Heimbrygga ord... kp m s s hs adj vku sir m m s v ana f s s Det finnjes fiiine, delikate, lekre høghelasko som heite «Ivanaka Trump». Så på sånndre sko kain daman gå å vis sæ fram og triumfér! æ e aillder høgmeilt, æ e førstetenor og har ein stæmme som ber! e det høgt ned, e det nok høgt opp også kp m hs sor adj adv s m s adj det e høkt uinnder taket i kjerska - ferr tida! Vess du skjæmmes over nå (- nå du har gjort og aillder i værden vilj snakk om/bli minnja på), ønske du dæ eit høL i bakken!! «Æ ønska mæ mæst bærre eit høl i kjerskgølvet æ!» - sa hu nygifte som itj villja gift sæ. det hølje ned så my i dag at ein sku tru at hain oppi der sto og pessa eiller gjol nar tå ås! hain e ein hølji tå ein kar Side 211 av 708 n s hs n s hs hs n s adj m f s s s spr vku mfd naf sor v m s Heimbrøggi ol'... høljrægn høLk/hølka høLkfør høLtainn høLvant høLøgd/høLøygd høLåt høn høn hønhau hønnætting hønrauv hønsleps hønslæpp hønå hør ætt hør ætti hør åt hørd tiin tå di veldig mye regn; det hølje ned i bøttervis holke, isføre, glatta, glattisen. Sjå 'hålt' isføre, holke, isføre, glatta, glattisen tann med hull i erfaren erotiker, treffsikker øynene sitter langt inne i hode hullete (om klær, vei…) høne kvinnelig kjønnsorgan. han ville ha samleie: hønsehode, skjellsord om ei dum/toskete kvinne fin masket netting nedsettende om en person damebind egg: høner høre etter høre etter spørre; hørt nyss om det, hørt rykter om det, hørt noe til det høre krakkspjøten borti lia hørp hørsp høst høstberku høtt ætti/høtt ætte høv (hø:v) høv som heint når du hører svartspetten borti lia (krakspjøten) høve høvele høve) i tilfelle sånne passelig/passele; passe (straff) høvvel høvvel over høvel få sæ eit nummer (samleie) høvvelkaur høvelspon Heimbrygga ord... hurpe, nedsettende om kvinne hurpe, nedsettende om kvinne høste, ta inn årets avling ku som kalver til høsten true med å slå, true med knyttneven høve, passe passe, høve, hipp som happ, 'heindt som som' pass dæ så du itj dætt på hølka! Sjå 'oinnhållt' Det e bærre hølkfør ferr tida. Æ hi ei høltainn, så nu e det vel bæst å gå te tainnlægen ein tur. vɛgan e hølåt fer tia, med svære dɛlpa høna/hønan. E sku gjern hatt med ei høn, æ hainn vijlla ha sæ høn naf naf naf ana hs naf dyr ana sor æ bruke hønnætting te kaninburet. karbis med hønslæpp e godt: karbonade med speilegg. Nån hønå lægg ægg, men d e nå'n som bærre kakLe. Leirfall no må du hør ætt! koffer kain du aillder hør ætti? æ ska hør åt hu… «I Mosvitjen så sei vi at når du hørre krakkspjøten (svartspetten) borti liin så bli det regn.» (B. I Bakkhaug) Nån sjit pæng og høste armo, nån ainna høste in bygg og gulrot… æ høtta ætti'n det kan høv bra At det kjem på det såmmå. At ein kan velg det eine lik godt som det inner. At det itj e så nøye. Kjæm på eitt ut.. i høve du kjæm dæ ein tur, det e høvvele åt dæ, det. Det e ailldeles te måt fer dæ, når du e son. Dein straffa e te pass fer dæ når du e så troillåt! du må høvvel heilt ned te stripen! sa sløydlærarn. i går høvla æ over… itj dæm fineste oLan du sei om ting du hi gjort.. Men: det går an å høvvel over der ein itj får kløft! sjå 'kaur' og 'på kaurom' Side 212 av 708 sor kp mfd dyr n f n f f f f m f n n fpl s s adj s adj adj s s s s s s v s v v v hs adj hs v sor sor sam dyr f f f hs hs n s v s v v v s v ay v hs s ay n s Heimbrøggi ol'... høydått høygaffel høylæmm høymullu høystabbi høyståL høysvans sammenpakka dott med høy gaffel av stål med langt treskaft. brukes til såting og lessing av høy åpent rom på låven for å lagre høy. høymolsyre sammenpakka høy på låven lagerrom for høy i låve/løe, sjå 'koinnståLe' traktorredskap til samling og frakt av høy høytong hå hå (håa) hå kjæft håbailla håbaillarbe håballjarbe håbbållvi' håbolla håbrainn håbåll håfthåillar høytang ha gresset etter førsteslåtten ufin språkbruk tiden mellom våronn og slåttonn småarbeid i tiden mellom våronn og skuronn småarbeid i tiden mellom våronn og skuronn vidje som er tatt i håbbålla tiden mellom høyonn og skuronn (slåttonn) håbrand, haiart: tiden mellom våronn og slåttonn hofteholder; slæktning tå 'brøsthåillar'n håggå håggå håggåsamt håill høl! håillj, hållj på håinna håinnfårrå (håindfårrå) håinnstærk håinnstærsk håinnveinding føle hag i!; ha lyst på (også seksuelt) hage, innhegning for husdyr på beite … føle hag i hold munnen!, ti still!, hold kjeften! holde på hands. fotbailluttrøkk: klå, beføle, ta frampå, undersøke med hendene; nævveL sterk i hendene, sterk i klypa sterk i hendene, sterk i klypa raskt, hurtig, radig æ e håggå te å gå ni håggån og gjørrå nå hagearbeid. … hamning for buskap eiller hagen ruindt huset håinnveinning håkkelkul håkkulå håkkå håndvending, raskt, hurtig, radig beinkul ved ankelen, Sjå' hukkukul' ankelen dørkrok «Det e gjort i ei håindveinding, raskt, fort og radi!» Dæm sei 'åkla' mang plassa på østlainnet håkkula sei dæm i Leka Heimbrygga ord... s høygaffel'n har oftest tre tijnna. Va vi heildi fekk vi hopp fra bommen og nerri ståle skjer ut som ei slags klo med ca. 6 tinnja nederst og to tinnja øverst -løfte ca. 300 kg om gången høytong va ei stong som vart festa over høylasset hi - ha - hafft hå e det græsse'/graset som væks opp ætte slåtten Sjå 'håvåilla' (mellom vår- og slåttonn) tiden mellom våronn og slåttonn vess du fer meir nedi ælva, kjæm håbrainn' og tek dæ. håfthåilleran e kvinnjfølkplagg med stroppa te å håill opp strømpan med det e kanskje meir ferrnuftig å sei 'ti stillj' - som itj fuillt så negativt du må håillj på pængen din, du får itj meir lommpænga på ei vækka hain hænsa med vilje! «Æ vælge å håindfårrå mæ fram son, sa hain blindje som stod og følt på eit Ætti at æ kjøft parafinomn va det gjort i einhåinnveinding å få in ve'n Side 213 av 708 vku m s abb m abb n s s vku n s lb f v v lb tpe ay ay m f f lb m lb m kp m s s s s s ay m hs si hs hs hs ay m hs m ana m ana mbf vku m s s s v v adj v v adj s s s s s s Heimbrøggi ol'... håkkå med hål håLk/håLka håLkis hållj hållj ti (hållj-ti) hållj-ti fot håLLå ut håLt håltepeikera hake med, aber, ulempe… (og ei hake) (norr háll) glatt, sleip holke (holkeis); glashålk (Hitra), speilhøLk hålke, is (hålkeis) holde, holder, holdt, har holdt holde tak i være fadder hule ut (ein trestamme, rirkul…), også hule ut' glatt, glattis. Isete, Minusgrader ætti rægn. Sjå 'hølk' melboller til sodd, kanksje for å dryge det Det e så my det kain vårrå ein håkkå med. håLå ut (håLåut) håmainnsgleinn håmmår håndstærk håndtering hånk hånk (hånke) hånka hånnj hånstaur skjære ut innholdet i noe, f.eks. ein rilkul vik i håret hammer sterk i hendene praksis; håinntering feskhånk; fesksnik, bjørsksnip, ørddersnip hanke på bøtte o.l. ugift. hun ble gående ugift: horn dum mannsperson, kop, tosk, dumming!, tammellaup å gråvvå uttu, steill te tomrom på ins ia tå nå e å håLå ut håntre toskete, tåpelig, dum kvinne som står og gaper hånå(a) hånåt håp håpp håpp paradis hårflur hårlugg hårrav(e) hårrå hårrå øråm hårråhoinn hårråhuind en som ser passe «ut» ut hånete, overlegen, stor på det, spottende, gjør narr håpe hoppe hoppe paradis dame med mye, stort, viltert, ukammet hår pannelugg hårlag, hårkledning på dyr hare lee på ørene harehund harehund Heimbrygga ord... sjå 'hålk' of 'speilhølk' hs naf naf naf m m m hellj, hollj, hi hylli Sjå 'rilkul' ikveill e det hålt ut, hølkis! Det e hålt i dag. Dess eilder ein bli, dess vær kleng oLet…dæm Sjå 'poinnhålt' Melbåillan ha i soddet, antakelig fer å dryg'e, vart kailt håltepeikera. håmmår og spiker Hain e stor og 'håinnstærsk' Feskhånken (hånka) e ei grein te å tre småfesk på. Sjå 'fesksnik' Bli letter vesst du løfte bøttai hånken! hu kom på hånka har du eit hånnj i sida te mæ, eiller!? Nedsettanes om ein som gjern vilj vårrå nå' te kar, sjå 'staur' Ka e verst: ein hånstaur eiller ein egenpåle? tåpele, toskåt og domt kvijnnfølk som står og gappi, eit grusomt toskhau og ei tokhøn! hain e hånåt; overlegen, stor på det, ferraktfuill og spottanes håpe - håpa håppe - håppa Sjå http://mammanett.no/barn/aktivitet/hoppe_paradis du sjer ut som ei hårflur på hauet! s adj s v v v adj adj rfm ay naf ana vku hs hs vku vku hs ana m s s adj adj s s s adj s sor m s sor n f m m f m dyr bvl sor ana f m adj adj s v s s s dyr dyr m m s s s hs f æ e sprek som ein hårrå Side 214 av 708 Heimbrøggi ol'... hårrålabba hårråmor hårråmyjnt hårråsådd hårsa på hårspeinn hårsår hårsår hårtein hårteinna hårtust hårv hårv hårvele my hårvoll håråt hås håslått håss håssent håssin håttå Heimbrygga ord... harelabber kvinne som ikke passer barna sine hareskår, som har haremunn (hårråmynt) tulleord; sådd noe fort og ujevnt, sjå 'fårrå med hårrålabban' styre på, herje på hårspenne, hårnål, sjå 'sjingelspienn' 2. overført: at du tar all kritikk som personlige angrep, sjå 'frøjn', 'nauver' og 'nærtakan' 1. overømfintlig mot lugging hår; (norr. hár), hårluggen, håret, hårpyden også hårteinnj, sjå 'lugg' hårtuster 1. harve, landbruksutstyr - fer hæst og eiller traktor 2. harve, kjøre over med harv veldig mye; og uhårvele my flatt tre som holder en klave sammen mye hår, har langt hår, langhåra; hain e så håråt … hes, ru stemme, rusten i stemmen høsting av gangslott ??? daukjøtt, fett som henger og slenger på kroppen, sjå 'dauhåss' og 'dilljerflæsk' hårråan har hårrålabba, sjå 'fårrå med hårrålabba' hu fer og rek og oppføre sæ som ei hårråmor. også 'hårråskår' hårråsådd må vårrå når ein som hi sådd koinn eiller grasfrø hi slurva my, ferri over med hårrålabban, altså gjort det littelettvintj fer sæ, og hi slurva... Mang navn shjingelnål, 'sjingelspeinn, 'hårklip' Tar du aill kritikk som personlee angrep, e du nærtakanes og hårsår, - i overført betydning. Gruinnen te at nån e hårsår e at det e kain vårrå rættele ondt å bli lugga i håret! Det byinne å bli sist-sesongen fer hårteinna mi, itj hi æ teinna i behold, heill. Eillers finnjes det fjærhårva, labbhårva, pigghårva, ruillhårva, skålhårva, spadeknivhårva… bønder'n bruke horv når dæm pløye, vilj æ mein! det va hårvele my følk i gatan i dag. Æ harve i mæ uhårvele my laget av en einekvist … at hain mijnst må vårrå sønn' te ein frisør! Sjå 'løddin' vi sang ås hås. håss kain bety at ein person hi litte ekstra fett som heng på kroppen, på ønger persona kan det kalles 'valpfeitt'. «Der va det my håss!» «Når nå e håssent e det my luft ti det. Det gi ætte når'n tæ ti det. I sLækt med skruvLe, som tæ mer pLass einnj nødveinnjdig. På eitj mænnisj kainnj ein snursp samen håsset me sånn "hold-in". Vess'n da ittj villj bruk gammelLmåten med korsætt.» (O. Røstum) hoven, opphovnet Sjå 'dauhåss' varmt, varme; hot; det vart no nå te håttå å ja! Det vart Det vart da nå varmt! Det vart da nå hot, og ja! Holtålen, «varme, helst da nå heitt, og da. (Byneset. GammeL bynesdialekt har my brukt når det blir for varmt i været: å, før en håttå!» På Steinkjer sa/sei te fælles med dialæktan opp gjænnom GauLdaL'n og opp dæm 'heiTti' på Verdal'n sa/sei vi 'heit' (hƐt) Dialekttempen på Røros mot Røros. O. Røstum) Sjå 'hurvint' strekker seg fra Styggkalt til Unners te'håttå, sjå http://www.dialekttempen.no/products/rros-rein ana mpl s sor f adj ana m s tuo vku n s f adj s hs adj hs adj ana m s ana lb lb hs vku f f m lb m v s v adj adj adj s s hs n s hoven, opphovnet Side 215 av 708 hs adj hs adj naf m s Heimbrøggi ol'... håven hoven, opphovna, oppblåst: overlegen, høy på pæra håvin hoven, opphovna, oppblåst: overlegen, høy på pæra håvåilla i tiden mellom våronn og slåttonn Sjå 'håbailla' artikkel for hunkjønn; ei; 'i' som artikkel vart brukt my før. I boL, i veikj, i soL, i tre, i hus, osv. Men ikke hainkjønnsoL. Held nok på å På aill hunkjønnsord og intet-kjønnsord. kjæm bort, heilt… Brukes i deler av Verdaln, i Mossvitjen, Skogn, tpe m s spr m pron jeg, æ, personlig pronomen ferr meg i aften, i kveld hvor i all verden kommet i hug, husket på splitter naken, spilljer nakjin! Uten ein tråd! akkurat da, i det øyeblikket, omtreint da, samtidig, da, der og da, like før. Sjå 'i såmmå vasi' i en handvending (hainnvænning), på et øyeblikk, fort og radig gjort; gjort på et øyeblikk uten stans, uavbrutt; uten opphoild, 'uavladele', støtt og stadig, om att og om att, oppatt og oppatt, i eitt kjør, me'ngång, heile tida, alltid, som oftes, i ett kjør, i eininjen spr tpe pron adv hs s adj i i aftes i aill vala i augkommi i bære spælli i det vasi i ei haindveinning i einingen (i ɛningen) i einsvolåm i foill mundur i foill stas i fåfenga i godt hoill i ens ærende i full stas, riktig reglementert kledd/dresset/pyntet i full stas, riktig reglementert kledd/dresset/pyntet til ingen nytte være fyldig, lubben, sjå 'spros' og 'beinrangel' i haugkommi i hi hi i Li i, sa bjønn kommet i hug, husket på jeg har hi i Li, sa bjørnen (I hi hi i Li i, hi i, sa Libjønn') I hi li i li i i hi li'i i hi i Li i, hi i! i hør og heim Jeg har ligget i Li jeg, som de sier i Li jeg har ligget i hi i Li, har jeg! meningsløst, bort i veggene; hit og dit uten meining i jøsse navn Utropsord: av Jesus . Br. om å uttrykke forferdelse Heimbrygga ord... e du tå dein hovne typen e du litte håven/håvin; ja, hoven, oppblåst; overlegen og kanskje litte høy på pæra. du e hovin ujnner augan i dag. i kjæm frå Snåsa, i. («I» sagst man auch in Wien!) i aftes ska æ bærre glanæ på TV og gjørrå ainna fernuftige teng. kor i aill vala hu du virri hæn! Lauparhoinn! det e nok itj så lurt å sprad ruindt og vårrå i bære spælli! «Det kom besøk akkurat i det vasi at æ hoppa i dusjen. Utgjort og!» «Akkurat i det vasi æ skuill te å fårrå, så kom du!» det e gjort i ei haindvenning (håindveinning); det e fort og radig gjort, gjort på eit øyeblikk vess det ska bærre ei ...veinning te! «Heilt uten stains - ja i einingen/heile tida/støtt og stadig/ i eitt kjør/oppatt og oppatt/stadig vækk/uavladele/ustainssele/uavbrutt heill dæm på å kjækLe og sless og mase om at og om at om det såmmå - politikeran!» i sin fineste stas: fuillt (rætt, reglementert) utstyrt, sjå 'muindur' i sin fineste stas: fuillt (rætt, reglementert) utstyrt, sjå 'muindur' det e i fågenga og prøv det. e du frodig, færm og struttanes , ja da e du i godt hoill og litte 'sexi bomsi deisi!' I hi hi i Li, i å! Snåsabjønn' og Libjønn' møttes uti skogen - Snåsabjønn: I hi hi i. Libjønn: i hi hi i Li, i. I hi li i li i, som dæm sei i Li hs adj hs adj tpe n s m adj s kp m v hs adj hs vpp hs v v v int i jøsse navn, e det du som ha gjort henne! Sjå 'guri malla!' Side 216 av 708 bno Heimbrøggi ol'... i leistainn (i leiestainn, å gå arm i arm, hand i hand, å gå å leies, også leiesstainn, i leiesstaind) å gå lank i lank, haind i haind å gå i leiesstainn va kanskje meir vanle før i ti'n? Unga frå barnehagan går oft i leiestainn, og dét e nu smart - særle ut i trafikken. Sjå ' toppleies' I like Cola i mainns mijnne Jeg liker Cola (kan leses som engelsk!) så langt tilbake folk i alminnelighet kan huske på I like Cola, som snåsningen lest på ein plakta i London i mainns mijnne e ikke så langt som DU huske sjøl, men så langt tilbake folk kain husk på. i milla i mørtnan i mårest (må:rest) i mårres i mårrest i mårrå i rikt månn i skrætte i mellom i mørket; det motsatte tå dagslys, sjå 'eldsløs' i dag tidlig; frå mårråna av, te mårråns i dag i dag tidlig; frå mårråna av, te mårråns i dag i dag tidlig; frå mårråna av, te mårråns i dag i morgen i rikt monn, tilstrekkelig, rikelig, nok i skrittet, i skrevet (skræve), der du gjør intimvask i sta i stainn i stainn te i sta'n i stan ferr i stropp nettopp, nylig, for litt siden i orden, i god forfatning, i stand til, kapabel, makte, greie, orke istede for i steden for, til erstatning for stroppe, hempe, løkke av tau; brukes når nå ska hængas opp, løftes el. Bårrås. Sjå 'å hæng i stroppen' Æ sågen i sta. vi må ha skiutstyret i stainn te påska Nån e i stann te å gjørrå det mæst utruele Vi e svart ferr det. Ka vilj du ha i stan? ein kan bett fast ting med ei stropp, hæng opp klean sin i stroppa, ein kain slå ei stropp ruindt trilljebårlasset… i strøket i nabolaget, her i nærheten, sjå 'borti høgge der' æ gjekk inom abboteke og fekk ti ei æsk globid når æ nu føst va i strøket. i såmmå vasi i uinneleheit i utiom i yrten og styrten i ytja mån i øksen i øks'n (i øksn) i det øyeblikket, omtreint da, samtidig, da… merkverdighet, merskele, ei pussigheit i utide, upassende, upassanes tidspunkt i full fart overkaintt, overlag, til ovemål, ualminnelig brunstig, om ku i brunst, av øksle: 1.avle fram; reprodusere; sjå 'i det vasi' Det e i uinneleheit at æ e hongri bestandi. i utiom e dativ tå 'utid'. Du kjæm nu bra i utiom, og du da. iddes itj idele orker ikke å bry seg evig og alltid Heimbrygga ord... Satt du bærre i mørtnan og lest, kuinn du lett få dårle syn i mårest va æ te lægen i mårrest skein sola i mårrest sov æ læng, my længer ein vanle.Men så e det hælg! det har rægna i rikt månn dein sist månan. Annonse fra Frisør: KOM, KOM, ta skrætte idag, tilbud! Tøft å få sæ kløft! hu va i ytja mån døktig! sjå '¨hu e i øksen' Sjå 'hu e i øksen' hs m s s naf n s nbf s adv adv adv adj ana nbf s hs hs m adv s v vku f s adv tpe hs hs ana n f s adj s adv adj adj Side 217 av 708 Heimbrøggi ol'... idelologistyrdd (ideologistyrt) styrt av ideologi - Ikke av kunnskap/erfaring/empiri idiotsekker idiotsekkert ifaill eng. foolproof, enkel, lett, håinterbar eng. foolproof, håindterbart, ænkelt, ænkelt i bruk, idiotsekkert i fall, såfremt, i tilfelle, dersom iggeltuve igjænnfyki i hau'n sølvbunketuve igjenblåst i hode; dum, korska i hau'n igjænnføkki ihopkrompa ihopstuvd 1. igjenblåst, føyket igjen (av 'fyke'); mang uttale-måta: igjænnfykke, ijænnføkki, ijænnfykji 2. igjenblåst, dum; korska i hau'n gjor i en viss fart, gjort veldig fort, gjort i all hast; hastværsk e lastværsk, sei nu æ krøpet, blitt mindre pakket tett, presset sammen, stablet tett, sammenpakka ihopsætt tilsnakke, irettesette, refse. Sjå 'åtsnakka' ihug ihuga ihåggå ihåggå omsut for, iver, omsorg omtenksom, iherdig, ivrig engstelse. Sjå 'å ihåggås', 'irin' og nedenfor mulig jamning av 'ihug' (norr íhugi) nynorsk: ettertanke, ansvar, omsut for; iver igjænnføkki ihastagjort ihåggå se ferr ihåggåfuill ihåggåsamt ihårråkåinn ijaftes ijllspåsættar ijnn i hampen (bort i hampen) Heimbrygga ord... bekymre sæ for, være redd for; vårrå ængstele engstelig, bekymra: ihåggåfuLL, 'irin' farlig, bekymringsfullt fabeldyr; ihårråkoinn, 'ihårråfårråpåkoinn' - noe som ska vårrå bitte lite, urlite - heilt på nano-nivå i går kveld; i går aften (i aftes) brannstifter, ildspåsetter forsterkningsord: det va så ijnn i hampen dåle! det va så ijnn i hampen dåle!/godt/fint!/my!... Ideologistyrdde mænneska kainn vårrå lik farle som religionsstyrdde mænneska - hvertfaillnår dæm hævde ainneran hi feil… sjå 'religionsstyrdd' hs adj det e ein idiotsekker løsning! Prøv sjøl! det e vel så idiotsekkert/ænkelt at te og mor eiller far får det te. adj s ifaill nån villj våttå det, så e æ ikke østlænning. Ifaill det e igjænn litte,så kain veL æ ta det, æ! n v «Hain va igjænnfyki i hau'n! Og så igjænnskruvd at det flaut ijt frittj oppi hau'n længer.» vægan over fjellet har lett fer å bli igjænføkki. Kanskjebæst å uinngå passiven med å sei at vægan fyk igjen lett - når det fyk... Vess nå e ihastagjort, e det gjort i aill hast, gjort i fuill fart - uten å tænk så my på ka resultet bli. Bli vel oft slarskåt gjort; slarskarbe da. E nå ihopkrompa så e det vel krompa i hop og da. Sjå 'kromp' Stappa/stabla sammen tjett fer å utnøtt plassen. Dæm står ihopskuvd på lokaltoget in te Oslo i rushtida, som sillj i tønn'. æ vart ihopsætt tå lærarn i går. Da æ va i militæret vart æ fleir gong ihopsætt tå befali. Dem tok itj fem øra fer å 'sætt ti åt' soldatåm. det e fint du har ein så ihug med det du heill på med! bra at du e så ihuga med arbeet æ va ihågga, ja ængstele før æ satt mæ ned i tainnlægestol'n Hain e ihåggå (ivrig) og flink i arbeidet., men vess du ihåggås fer nå, så går iver'n, ansvaret over te ein uro, reiddsel, stærsk bekjymring over eit eiller ainna, og da bli du ængstele, irin, bekymringsfuill, oppidet, satt ut, ut tå balanse o.l… Sjå 'å ihåggås' æ ihåggå mæ mens kailln va ut på sjø'n og det blest opp ein kain itj ires og ihåggå sæ ferr ailt! Det e nok å vårrå bekymra. Sjå 'jaftes' (i går kveld) nå urlite, på nanotæknolognivå i og representere nå som e minnjer einn (uinnskyild uttrøkket) eit myggfetthår kløyvd på langs? Sjå 'aftes' (i kveld) og hs adj naf adj hs adj hs adv hs v hs vp hs vp hs adj v hs adj hs hs hs adj adj bvl m tpe s s m heilt vijlt! bort i væggan meiningslaust (mƐningslaust), borti væggan meiningslaust (mƐningslaust) Side 218 av 708 hs m s Heimbrøggi ol'... ijnnerlomm ijnnfløkt ijnnfuL (innjful, inful) ijnnkast ikke det bøss ikke rætt navvla ikke vøl! (itj vøl!) ikreng ikånn il ilame ildmørjestaur ildæmt ile ilein ilhaLi/illjhaLi iljt ille te motes illj illjt/illt illplektau illplektig illt illvestin ilramsin innerlomme vrient, vanskelig «fuL innvendig»; bitter, slu, lunete, listig, ein sint person: har et Janusansikt; falsk! innkast. fotbailluttrøkk: smått avfall, søppel ; ikke det bøss igjæn ikke riktig klok, litt sprø ikke prøv dæ! omkring ekorn ferstærskanes prefiks, som i Ilsint, ilgælin, ilful, å ilskrik, å iltrivas (mestrivas). sammen med; sammens med, i lamme, i lame… kallenavn (harselas med nynorsk?) som nynorskord for maskingevær, ein AG3 eller MG; Villja itj tatt i ein AG3 eiller 'ildmørjestaur' med glotang ein gong. utilfreds tau som brukes i forbindelse med utsetting … alene hardfør vondt, ondt(ille) motløs, dyster, sorgtung, trist te motes… sjå 'godt te motes' ikke så bra ilramsinj vondt tverr, trassig, påståeleg, eller nidkjær tverr, trassig, påståeleg, eller nidkjær vondt utilpass, litt varm (feber) og kanskje litt smerter uvel, småsjuk, også urolig, rastlaus, smånervøs, urvin, kroppklein, i bakrus, så detrastlaus, e heildigvis ingen alvorle uvel, småsjuk, også urolig, smånervøs ilskrik/ilskrike iltrives impe in inabygdesinnen skrike stygt og høyt mistrives, ilvesas og ilveiltjas (Namdalen) imponere inn, noderne, populært, tilbake bygda Heimbrygga ord... tæknologi kain vårrå innjfløkt. Infule følk e som elefainta: Dæm glømme ailler! E du inful e du også lunåt og oft hyklesk. Sjå 'inful' uinner æksæmpel. hu kaste lange ijnnkast. ikke det minste Vart brukt når ein itj skuill rør nå', itj skuill ta i nå'. adj adj hs si f n hs dyr «Kjæm tå adjektive "ill" (sint, ful), som e my brukt i intetkjøn "ilt" (ont, dårle). Engelsk "ill" (dårle, klên).» (G. A. Green) Hain va arti å arbe ilame. Fer kvar soldat bør det vårrå ein fredssoldat, fer kvar general - ein fredsgeneral, fer kvar AG3 - ei fredsrose…, men da bli det vel bråk!? s n v s adj spr hs adv mil m sjå 'goddæmt' (tilfreds) … av garn og line hs fjf m det va rættele iljt gjort tå dæ Det e bêr å vårrå godt te motes einn ille te motes/trist te motes (motlaus) hs hs ivrig til å drive på ivrig til å drive på hs Æ føle mæ ilramsin og urvin i dag. På Snåsa brukt mang også oLet om å det åføle vårrå kroppklein, i bakrus. du småsjuk, dæ ilramsinj, sei du? Sjå ovaferNån sei dæm e ilramsin når dæm æ hs æ går å trøa - veit itj ka æ ska finnj på s hs hs hs s adj adv adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj adv strekking og ainna håinnarbe e in igjæn, sei dæm hst adv Side 219 av 708 Heimbrøggi ol'... inant (frå) inatil inderst Inderøyningen indianera infeit/innjfeit infer infernalsk infernatele inful ingen breinnhast ingen kioskveiltar ingen ting å trakt ætti ingen tøddel ingen usmak! inhøL inhøliin inklæmtdåggå inmari innertrøylomm Heimbrygga ord... inne fra, inntrønder, frå Inntrøndelag, dæm som har Steinkjer som «hovedstad»… I hovedak e følk som e 'inant', følk frå Inntrøndelag og snakke intrønder/innjtrønder. Dæm frå Uttrøndelag e «utant» og snakke uttrønder. Sjå http://no.wikipedia.org/wiki/Innherred adv innpå innjordet s innerst; leieboer, ord brukt i gamle folketellinger om å leie En husmainn mått ha bondens tillatels fer å kunj ha følk «inderst» (dvs. på husrom på landet - men uten arbeidsplikter fremleie) på husmannsplassen. Òg kaillt: 'husmainn uten jord'. Sjå meir u. sam m s æks. Lokalavisa for Inderøya - innjerøyingan og ainna godtføLk «Vess'n hi Inderøyningen og vindu mot veia... så hi'n rede på de mæst.» (A. mda s V. Norum) indianere vi har itj så mang indianera i Trøndelag. Men det e mang som spjåke sæ opp sam mpl med 'krigsmaling', fer det! ein som ikke sei ka hain meine innenfor/ijnnaferr voldsomt, fra lat. inferno, djevelsk, helvetes besætt', 'innjmar'i og 'voldjsomt' e vel greit å sei på trøndersk. hs adj voldsomt, fra lat. inferno, djevelsk, helvetes besætt', 'innjmar'i og 'voldjsomt' e vel greit å sei på trøndersk. hs adj bitter sint person, slu, listig: ein inful fyr frå inant! (inn-trønder). Sjå 'ijnnful' hs adj haster ikke, hast itj s dårlig, lite etterpurt, nisjeprodukt, upopulært produkt; produktet e så smalt, spesielt eiller dårle at det sæll så lite at hs m s bok CD, LP… ætterspørselen itj true med å veilt kiosken. ikke noe å trakte etter, trå etter, lengte etter, ingen ting å «Slut å bry dæ om ka hain sei om ka du ska gjørrå i ferhold te aksja og hs v bry seg mye om skatteplanlægging! Det e ingen ting å trakt ætti, uansjett!» ikke noenting; ikke det grann, sjå 'døyt' og 'tøddel' æ skjønn itj ein tøddel tå henne! «Du har itj forandra dæ ein tøddel!» sam m s smaker ikke så verst!; itj så ailler værst! Ganske godt! egentle så har vi trønderan vanskele fer å skryt og det e kanskje typisk Kanskje 'enormt godt'.'Itj dirækte uetant!' Æ hi kjeint e trøndersk å lag «understatement» - vi «uinnerdriv» og sei oft det motsatte vær, men ingen usmak, dirækte! «Smakt itj parafin, næ!» tå det vi egentle meine! Sjå 'itj fer å skryt!' og 'ingen usmak' uinner æksæmpel 'tomrommet'; æ føle mæ inhøL! E ein person 'inhøl', e'n Æ e så så silten at æ føle mæ inhøl! suilten/matin/sopin/hungri... hult - med tomrom; inhøLin, innjhøliin InhøLin sa vi f.eks. om ein stokk som hadd tomrom 'inneklemtdager'; én arbeidsdag mellom to fridager, at f. I mang bedrifta e det vanle at ein arbe nån minuittj ækstra kvar dag fer 'å eks. 17. mai er på en torsdag og du har fri på lørdag. arbe in' så ein kain ta fri på inklæmtdåggå Fredag blir da 'inneklemtdagen' innmari, svært, enormt, ordentlig, virkelig; besætt, jævli, Ein kain ha inmari flaks/uflaks, heill/uheill, tur/utur… Nå kain vårrå inmari ferbainna, hælvetes bra, fint, godt, støgt... Sjå 'innjmari' og 'nu e du inmari'. Sjå 'vårrå inmari' innerlomme hs s hs adj hs adj ay mpl hs kp Side 220 av 708 m s adj f s Heimbrøggi ol'... innfernalsk djevelsk, helvetes (av 'inferno': Helvete); innfernatele innfernatele inngangskånnå djevelsk, helvetes (av 'inferno': Helvete) kone som kjem til kjerskja første gongen etter en barnefødsel innendørs, inne i huset; innjhuses inne, innenomhus innhult, tomrom inni. Potet'n va inhøLin. Tree va inhøLi. innhuses innhyses innhøli (injhøLi) innjbilsk innjkvainnjstass innjkvannj innjkvart innjkvart innjmari innjmari innjponnj innjsjett innkva rå innkvainn innkvart innleggji innpoinn innpuinn innpåsettan innskipLe innvortes innvortes bruk innvortes sjølder inom inonni inskrompa Heimbrygga ord... innbilsk, (fra ty einbildisch) som har for store tanker om seg selv en eller annen plass, på et eller annet uvisst sted ((norr. annarsstaðar) ); ein eiller ainna plassen en eller annen/ein eiller ainna noe, et eller annet noe, et eller annet, eit eiller ainna svært, enormt svært, enormt; besætt, besætt my, borti hampen ijnnuinder, innunder innsett, sjett, forsttått/ijnnsett/ferstått det blir vel en eller annen råd, vi får det nok til noen, nån noe lite engstykke/lite ængstøkk innunder inn under/innunder pågående mot noen, innpåsliten, sjå 'inåtsættan' grådig, ein som snur på skillingen, sparer på alt og kanskje heller ikke kaster noe innvendig til indre bruk indre skjelving, t.d. når en er heilt gjennomfrossen innenfor innunder innskrumpa, avtatt, skrumpa inn e du innfernalsk e du muligens djævelsk, hælvetes, grønnjævlig ond tå dæ! Sjå meir uinnerr æksæmpel sjå 'innfernalsk' rart at det kailles inngangskånna(å), men einnu rarar e de veL at det kailles 'barnefødsel'? Når vart du født da - som vaksin? Brødet æ bakt hæva så my at det vart inhøLt. Hain hive i sæ så my mat at ein skuill tru hain va inhøL. Sjå 'inhøliin' ovaferr hain hi ailt fer store tanka om sæ sjøl, e veL mæst bærre ein innjbilsk jålkopp! Innjkvainnstass hi æ lagt brilljan, men æ sjer itj å finnj dæm. Æ finnj vel dæm ein eiller ainna plassen. Kanskje innjkvainn tå nabboan veit kor æ ferla brilljan min? hs s hs adj sor f s hs hs adv adv hs adj hs adj prep pron adj borti hampen ækkelt hs adj prep pron s eit eiller ainna lb kanskje litte 'inåtsettan', klængåt, påtrønganes vess du e innskiple så spare du på ailt mule også ting som ainner følk vilj kaill fer skrammel. n hs adj adj hs adj hs adj har feberrier, «Rektig nok e æ vyrti gammel, ja. Men æ føle mæ'tj som eit in-skrumpa skrompskjinn einnu fer det!» Side 221 av 708 Heimbrøggi ol'... intimkløpp intimvara inåt inåtsettan inåtsættan ir ires intimklipp; Trur itj det e vanle å gå te frisør'n fer nå sånne behov! 'intimvarer, intimprodukt; OB, dildo, glidemiddel, glidekrem, kondomer, bind...; kondoma, kardonga, binnj… inntil pågående mot noen, innpåsliten, gjeillj nok både kara og kvinnfølk; kvaks`n og fluggu kain jammen mæ vårrå e, dæm å klengete, påtrengende; innpåsliten av ire: angre, grue for, bekymring, gåsehudangst engstlig, ha uro for, grue for, være litt redd, å iras, bekymra, smånervøs, sjå 'vårrå irin' irin urolig/litt redd, grue for, bekymra. Sjå 'ihåggå sæ ferr' isat isbile isbrådda isete veg, glatt, isføre, som er dekket av is isøks, smal variant av barkespade isbrodder for å ha på skoene, også 'braudda', 'bråddå' isbråddja isbukku isgång is-kangel (is-kangla) isskå issuL isbrodder (isbråijdda); isterlag på grisen isgang; isen på ælva løsne og bli med strømmen iskongler som har frosset sammen tynn (is)hinne; lang y-forma kjepp( «isstang» som brukes når du setter garn ved isfiske for litt siden, for kort tid siden innvolsfett nedsettende om ein særs feit person (på nyn.) ista (istad isterbuk isterbælg isåt it lesa avis ved matboLet! Heimbrygga ord... isete veg, glatt ikke les avis ved matbordet; støgt og bli rægna som utakknæmlig, det Men ein annonse fra ein frisør om nå sånt: « KOM, KOM, ta skritte idag, tilbud!», gjær at det kain vårrå tøft å få sæ kløft! «Ein kaillj va på Supern (Samlaje) og kjøft sæ musgift. Da'n kom bortåt kassen vart'n ståan attme ei dame som ha kjøft sæ nå intimvara. Da kom det kjapt frå kailljn : "Å, du dræks me mus'n du å da ja,"» (O. Røstum). Sjå 'draksas med' kom inåt sænga mi, så sætt du dæ ned, du Petter. E du inåtsettan e du lite kLeikjin, amorøs, klængåt, påtrønganes og kanskje lite kåt, òg! hu e klængåt og påtrønganes. Lur på ka a villj mæ? æ kjeinne ein ir i mæ, ein urole iver og ængstelse. Æ går ti 'n ir ferr ka som kainn heinn (ein tar kanskje sorgan litte på forskuiddj når ein ires.) «Du ires nu ferr ailt, og du da! Ein kain itj ires og ihåggå sæ ferr ailt! Det e nok å vårrå ængstele og bekymra.» æ va litte irin før tainnlægen sa ka my det kosta. brukt til hull-laging på is. «Istan fer vintjer, snø og isbrådda, så vælge æ mæ sommår, sol og slippersa!» æ va og gjekk med isbråddja i går på blankisen, men glatt læll sjå ' og henger på trærne «Va artig å tramp-suind isskåa på vassdamman.» Sjå 'skå' du kain bruk ein issul nå du driv med isfeske. Sjå også 'fesksnik, -fesksuL' og meir uinner 'issuL' uinner æksæmpel hs v vku mpl s adj has adj hs adj hs m v hs adj hs adj hs vku f adj s kp mpl s vku mbf s naf f s s fjf m adj På trøndersk bli vel ein 'isterbælg' meir ( ihvertfaill i o.ført betyd.) ein matglad person; storetar/storspisar, matmons, matkrok, slikk-muinn, slukhæsj, sophoinn', soptarm og ein gomatrauv… det e isåt på vægan i dag. Sjå 'skjekk og bruk' Side 222 av 708 sor hs m s v Heimbrøggi ol'... iti og dryttji spist og drukket; også 'itti og drykki', 'etti og drukke'… itj itj baksnakk! itj bruk dæ son! itj det bøss likar itj det grainn ikke, aldri ikke baksnakk noen! ikke kjeft slik! Slutt å kjeft! ovehode ikke, ikke i det hele tatt bedre) ikke det spøtt, ikke noenting itj det skaft'ns grainn av skape, la oppstå, ikke det skapte grann; ingenting: det var ikke igjen et (guds) skapende grann itj det skapte grainn itj det spøtt! ikke det skapte grann; ingenting, ikke en tøddel ikke i det minste; itj det skapte grainn, itjnå! itj estimer overse, ignorere, ikke bry seg om; itj bry sæ om, sjå 'æstimer' vi trøndere sier ofte det motsatte av hva vi mener… av «Duml (Dummel), n. Sølerie, Uorden i Huset. Østerd.» og «dumleg, adj. uklar, dunkel, mørk; om Luften. Ork. Ved Røros “dumlen”.» Ivar Aasn, 1873 ikke skitne til (omgivelsene, klærne, seg selv…) ikke ferdig med dugurden ennå (Dugurd: måltid i 11- 12 tida (dagr 'dag' og verðr 'måltid') ikke fare med løgn! pass på så det ikke hender dere noe, ikke gjør noe som jeg ikke ville ha gjort ikke fare ut med, overført: ikke fortelle videre, ikke si videre, ikke snakke (offentlig) om, holde skjult. Vess du sei: itj fer å skryt! Itj ferdommel e' fer mæ! itj fli te son itj færdi med dur'n enno itj fårrå med løgn! itj fårrå nålles itj fårrå-ut med itj gjort i ein hainnveiing itj greitt å vårrå klein itj havant Heimbrygga ord... «No hi eig både iti å dryttjy. Støypt ti meig ein storvoli kåttlætt å nån mainnelpotteta!» (K. Finvold, Namsskogan) Sjå 'skjekk og bruk' itj hoill på å bruk dæ son. «Du skuill hørdd ka a brukt sæ!» æ sov itj det grainn i heile natt! I dag har æ'tj gjort det grainn, ingen værdens teng. Itj spøtta ein gang! Ska heiller itj gjørrå det skaft'ns grainn, hadd æ tænkt! hi du itj det skaft'ns grainn, da hi du ingenting da ./ Hainn gjoL itj det skaft'ns grainn, altså ingen værdens teng… Sjå 'kvart skafte grainn' Æ satt på ræva og gjoL ittj det skapte grainnj. Sjå 'tøddel' hain e itj det spøtt ber einn ainna følk! Det bryr mæ mett på kneet! Æ brau mæ itj det spøtt om e. Æ venke åt a, men hu estimert mæ itj. Æ rækt opp hannja, men lærarn estimert mæ'tj - hannj ærre oversåg mæ, ja ignorert mæ! «Itj fer å skryt, men æ e trønder!» sjå 'ingen usmak' hs v hs hs hs s v v adj hs n adj s hs n s hs n v hs v hs v hs «Slut, itj fli te dæ så fælt. Du ska ha på dæ såmmå klean i morrå!» «Mi farmor f. 1875 sa: "Æ e itj færdi me dur'n einno."» (P. O. Molberg) Sjå 'skjekk og bruk' di må pass dåkk so di ittj rote dåkk borti nå eleindigheit…. /Ta vare på dæ/dokk sjøl - itj bli fer nå! 'det e itj nå å fårrå ut-med/det må du itj fårrå ut-med', e det ein fin måte å sei at det ska det itj snakkes (offentle) om, men heiller holdes skjult innjom familjen. (Kvar einast familje, ska jo minstj ha ein [skammele] familjehæmmeleheit!) ikke gjort på en-to-tre - i en håndvending, noe som tar tid Ein får ta sæ tid son at det som ein itj får gjort på ein-to-tri bli gjort skikkele å til orntlig; nåkkå som itj e snåpgjort ferr det. Og hastværk e lastværk! ikke greit å være syk. Av ty klein, syk(elig), dårlig, sjaber, «Sei som drængen på 'n gåL utti bøgda sa ; «E itj så greitt å vårrå klein, nårr lite flink (og overført 'liten' 'n e dårle.«» (I. M. Tronsmo) Sjå 'vårrå klein te' ikke verdt å ha, ikke brukbart når ein teng itj va havant, så va det ubrukbart og itj værdt å ha Side 223 av 708 hs v hs v hs v hs v hs v hs m s hs adj hs adj Heimbrøggi ol'... itj heilt goder itj heilt i vater itj heilt på nætt itj heilt rektig bevart itj heilt rætt skjefta! itj i så igjænn itj lægg dæ ut med itj lætt stræsse' ta overhåind! itj med nån måt (det va itj med måt) ikke helt god (mentalt), ikke helt oppegående, for-styrra, psykisk ustabil, sjå 'itj heilt på nætt', itj heilt navvla' «Hain e itj heilt goder, itj heilt navvla - itj heilt rektig bevart, dein typen den, Så pass på ka du sei!» Sjå 'itj heilt rektig bevart' ikke helt A4, litt sånn smårar, småsprø, overdreven ikke helt god (mentalt), forstyrra, ikke helt oppe-gående, psykisk ustabil, sjå 'itj heilt goder', ikke helt god (mentalt), forstyrra, ikke helt oppe-gående, psykisk ustabil, sjå 'heilt goder' sprø, ikke helt god, være i psykisk ubalanse, sjå 'itj riktig navla' (og 'ubalangsert') det ble ikke et så igjen, ingenting igjen ikke legg deg ut med, pass deg for..! ikke la stresset ta overhånd! sjå 'gåLåt' og 'hæLvgåLåt' «Du e itj heilt goder eiller heilt på nætt dersom du surfe på Internætt uten antivirusprogram.» E du itj heilt rætt skjæfta, da har' du kanskje mesta fotfæstet, «mesta hauet» og e ganske utepass! det vart itj det så igjænn, fint lite igjænn. Itj my å ta vare på … «Hain må du itj lægg dæ ut me, fer hain kain gann, hain «Lætt ijt stresse ta overhåind, det e my du kain utsætt te i mårrå.» Sei du det son, e du kanskje i overkaint 'daff' og 'bedagele' anlagt. med overdrivelse, Ikke med måtehold; helt uten grenser No for tida e det så my som e greinnjslaust og greinnjsan tøyes og tøyes. for, uten noen form for moderasjon; Det et itj med måt, Men at det vel e son at måtehoill og moderasjon oft preikes høgest tå dæm næ heilt reingæli, så borti staur og vægga, ja mangel på som sjøl levve (i overflod) - og fjernt ifrå vanle følks kvardag og liv, e ein måtehoill og moderasjon som nån kainn få sæ te å gjørrå. ainna skål. itj meir einnj det mått vårrå! itj nå håggå på det var ikke mer enn det måtte være; overført: knapt, akkurat nok, tilstrekkelig, måtte være såpass ikke lyst på/til; lyster ikke… Itj nå sjLinger! itj nå å bi på itj nå å bi på (iitj nå å bi på) rot, uorden, vansker, avvik; Itj nå slurv! (kain også skrives «itjnå slinger», «itjnå slurv») intet slurv! ikke mye å slekte på, ikke mye skøtes på, lite av verdi å ligne på 1. ikke noe å vente på, av bie (norr bíða); vente 2. ikke noe å bli mett av, ikke noe å bli rik på: mætta bærre ei lita stuinn itj pråttå nassikus! itj rektig navla itj rækk tong! ikke pille deg i nesa! Ikke riktig vel bevart... ikke rekk tunge! itj nå slurv! itj nå stort å sjøss på Heimbrygga ord... testrekkele, men knaft og akkurat på greinsa. Mått nu vårrå såpass, ja! æ e itj nå håggå på å gå på kino i kveild = æ ar itj nå løst te å gå på kino i kveild itj nå sjlinger ti valsen, takk! Det e nok rot, uorden, vanska, problem og avvik frå før… itj nå sjlinger' ti valsen, takk! Dåkk har itj nå stort å sjøss på (skjøtas på ) på længer, sa dein ny- vældde presideinten te ungan te dein avgåtte kongen. det henne tuille va det itj nå å bi på, bærre bortkasta veinting! «Nææ, denne va iitj nå å bi på nei. Æ åt meddag, men va lik matin istoinn ættipå. Det va itj nå å bi på.» « Æ fekk kuinn fæm kr fer jobben, itjnå å bi på, næ!» Sjå 'skjekk og bruk' du e itj rætt navla/rektig navla, sjå 'Itj heilt rætt skjefta' Sjå 'skjekk og bruk' Side 224 av 708 hs adj hs adj hs adj hs adj hs adj hs hs v v hs v hs m s hs v hs adj hs adj hs adj hs v hs v hs v hs v adj v hs Heimbrøggi ol'... itj rætt på'n flækk stein hakkete tullete, sprø, gal, steintuillåt; e itj rætt på ein flækk itj saint! itj sakt Itj sett dær å fleittj! itj sett å skoL haue attmed matboLe! itj sitti med huva på! itj skarspest kniven i skuffa itj skoffel mæ ikke sant! virkelig, ekte usikkert. det usikkert om jeg kommer: ikke sitt der å gjøre narr ikke sitt å støtt hodet ved matbordet itj skomp mæ itj skussel bort ikke dytt meg! ikke skump til meg! ikke rot bort, kaste bort, søle bort (norr skutla) ødsle, forøde; Itj skultjlj bort pængan sei vi hen i husi ikke ta alt sammen på fatet! ikke snik i køen! at ting ikke er slik som du først trodde, når ting viser seg være annerledes enn hva det utgir seg for; De'e itj guill ailt som glimre. Sjå 'skjekk og bruk' Hain va itj med å fainn opp krute, men stod der da det smail. Itj nån rakættforskar akkurat. hain skoffla te'n så'n datt. Og har'n itj reist sæ einnu, så legg'n veL einnu! Sjå 'skompeL' itj skump mæ, finnj dæ egne fot å stå på! Sjå 'poff borti' itj skussel bort pængan, dæm ska hyr' i mårrå òg! 'Itj sos bort pængan...' 'Itj vårrå soskopp og rot bort pængan...' 'Itj søl bort pængan! Itj ødsel mæ pængan! Sjå 'skjekk og bruk' Sjå 'skjekk og bruk' «Det e itj guill ailt som glåmmå, massingen gjær det såmmå!» «Fint ska det vårrå om hælve rauva e bærv!» «Æ vart låft guill å grønne skoga, men vart settan att med råttisstøbb å nefaillskog!!» Sjå 'uta blank, men ina krank' itj spar på krutet ikke spare på kruttet: komme med sterke uttalelser Dein som itj spare på krutet skjøt oft i aill rætninga uten mål og meining. itj støt mæ på mansjætten! Itj så nøye ferr mæ itj taLe om! Ike støt meg på mansjetten: ikke fornerme meg! Itj fernærm mæ son: Æ synes det e domt at du heile tida prøve å støt mæ son på mansjætten! ikke så nøye; 'det sjæl mæ itj!' Sjå 'sjæl mæ itj' uinner æksæmpel det kjæm itj på taLe, helt uaktuelt! Det e itj å snakk om ein gong. Vaddelekt! Ailler, dein e fer drøy! På ingen som heilst måte! kjæm itj på taLe, helt uaktuelt! Det e itj å snakk om ein gong I dag e ætj brukbar te nå' - ingenteng som fungere. Sjå 'tess' Pass dåkk unga! Hain e itj te å spøk med! ein såm e føLkfuL e itj vart å nærm sæ elljer tærg-opp. Det e itj vart at du lægg te nån stass no te kveilla. Greitt å ta tå sæ støvlan, hvertfaill vess dæm e gjørmåt og fæl!Sjå 'skjekk og bruk' itj snau fatet! itj snik i kø’n! itj son som du tru itj taLjomm! itj te nå' (itj e tennå) itj te å spøke med itj varT ikke sitt med lua på! ikke den skarpeste kniven i skuffen; dum, heller lite smart av seg, itj tå dæm lureste, kanskje ikke dytt meg! ikke skump meg! hain e itj rætt på'n flækk, rætt og slætt steinhakkituilljåt. Brukes kanskje heilst om viltjer ungdom som tar store sjansa; i trafikken eiller med fysiske utfordringa. det å' godt å lægg så nån minnjuttj på sofan ætte meddan, itj saint! det e itj sakt æ kjæm Sjå 'skjekk og bruk' Sjå 'skjekk og bruk' og «mens du et, må du itj» uinner æksæmpel ikke så nøye; det sjæl mæ itj, bryr mætj omme! ikke tale om! Aldri, den er for drøy! Slett ikke, på ingen måte; vaddelekt! ikke tale om! Aldri, den er for drøy! Sjå 'itj taLe om' ikke til noe; itj brukbar te nå ikke god å komme ut for ikke verdt å gjøre, ikke lurt, utilrådelig, uheldig itj vass in med støvlan ikke gå inn med støvlene på! på! Heimbrygga ord... Side 225 av 708 hs adj hs hs hs v v hs v hs v hs v hs v hs v hs v hs hs v v hs v hs v hs hs v hs v hs hs v adj v hs adj hs v Heimbrøggi ol'... itjnå itjnå haLi på itjnå hæft! itjnå larv hen, næ! itjnå særle utreist itjnå te kar i dag itjnå vår me`n (me a) Itjnå å bårrå sæ fer! itjnå å fårrå Folla me! itjnå å fårrå med einnu itjnå å ro Folla mæ! ingen ting ikke synes noe særlig om - personer eller ting; messlik nåkkå eiller meslik eit eiler ainna ikke hefte bort tida: det e itj nå hæft! intet larv, slurv, dårlig arbeid her, nei: lite bereist person, sjå 'heimføding' ikke noe til kar i dag, dårlig form kvinne som viser lite tiltak ingenting å klage, sutre seg for, sjå 'bårrå sæ' Sjå 'itjnå å ro Folla mæ!' lite og ingenting å fare med ennå - dårlige, uferdige argumenter, noe som har liten argumentasjons-tyngde, liten argumentasjonsverdi overført: vågalt! Og ingen ting å ropa hurra for! (heller dårlige greier; mat, ustyr, klær...) Æ e itj nå særle hali på hainn den, tøll'itj trynet på'n. Sjå 'haLi' og 'heLe itj' hastverk er lastverk! Gjørrå skikkele arbeid og itjnå larvarbeid, takk! du eit særle utreist vess du e ein 'heimføding' Itj i heilt form idag, 'dan-der-på-form', skarvåt, skral, sjuk og svak og dårle bak, æ e itj lik mæ i dag (som æ pleie vårrå!), maroder i kråppa og har reinsel ti musklåm og litte skruitjlin og maroder... det e tjnå å bårrå sæ fer, din sutterkopp! så stakkarsle, dårlig kledd at det e vågalt,farle... Hain itjjnå å fårrå med einnu - brukt om (te) småunga og ainner som kanskje heilst itj bør blaind sæ-in i voksensnakk. ittjnå som står på ivileret i'åm (i'om) jabb e du sånn kledd/så dårle utstyrt e det vågalt - og itjnå å ro Foilla mæ! (du må ha godt utstyr fer å få te nå fernuftig, god råvara fer å lag god mat, varme klea fer å tøLli varme...) ikke noe å skryte av, ikke noe å være stolt a; Itjnå særle å Det e itjnå å skriv heim om, sa hain som hadd taft ailt. Itjnå å skriv heim om skryt tå! - hvertfaill når nåkkå går litte dårle. når du hi ramla på fyilla og du hi mesta båten din.. ingen småinsekt, sjå 'åt' Det e bra det e itjnå åt i fjelli einnu. Sverma tå bLlinding, kLægg, knort, my å fluggu e lite trivele. Da er alt håp ute/mulighete oppbrukt og en må ta en Da e det lite og ingenting meir å heint, sammel på, ikke meir igjæn tå no', vanskelig beslutning uten å vente unødig lenge. Gjelder tomt, utslitti, dødferdig, oppbrukt… Og da det e ingen vei tebake, du må både bagateller og alvorlige ting. oftest ta ein avgjøreles hen og nu. det haster ikke Det e itjnå som står på - det haste itj fer mæ! overlæret i ham (dativ) Det e sainnele bra tak i'åm! Stærsk som ein bjønn! snakk, prat, preik; tuillpreik, også småprat; jatt Ka e det ferr jabb? Jabb kainn vel også oppfattes som kakling og skravling. jabb' jabbbæver jabbdaill jabbing snakke, prate, preike, skravle, jatte (med) ein som prater skitprat, tull, pratsom, snakkesalig kaill; 'skravvelbøtt' preiking, snakking, kakling (oft uten å ha så my og meilld) Når du hi jabba ferdig i telefon kain du vel gjørra nå fernuftig! Hoild kjæft, din jabb-bæver! ka e det du sei, din jabbdaill! Det bli oft my jabbing når du sett på puben og preike - om ailt og ingenting. jabbis alkohol, - slik at det løsner på tungebåndet (jabbsaft) hain tok sæ ein par tre jabbis, og nu snakke'n vær ein verst! itjnå å skriv heim om itjnå åt ittjnå meir å be ferr Heimbrygga ord... Side 226 av 708 hs hs ay adv m n s s hs adj hs hs v v v hs v hs s hs v ins f hs hs kp hs hs sor sor v adj nbf s prep n s m m v s s hs nyt s vpp m s Heimbrøggi ol'... jabbkaill jabbkaiLLi jabbkjærring jabbkråk jabbsaft jabbsjur jabbtrast jabbtraug ja-bænken jaftes (i aftes) jaiddj jakk (ja:kk) (jakke, jakki) jakkel jakkeltask jakkmærsk jakktyp' jakla jakob ættimeddag snakkesalig mannsperson; 'skravvelbøtt' snakkesalig mannsperson 'skravvelbøtt' snakkesalig kvinnemenneske 'skravvelbøtt' pratmaker, skravlekjerring, 'skravvelbøtt' sprit og vin - slik at det løsner på tungebåndet pratsom kvinne, sjå 'sjur' uinner æksæmpel pratsom person, 'skravvelbøtt' skjellsord om ei som snakke på inn- og utpust; søstra te 'jabbsjura' og 'jabbkråka'. Bli du kailt fer eit jabbtraug, e du kanskje litte fer snakksalig Ja-siden, Ja-følka, dæm som sa JA (til EEC og dyrtid , som i går aften, i går kveld småtorsk? jakke, (gj. l.ty., fra fr. 'kort trøye';) klesplagg som e kortar einn frakk eiller kapp' - brukes utenpå skjorta, blusa og gensra… jeksel (tann), molar på tannlegespråket ekkel type jakkemerke; button, pin; 'frakkmærsk'. Oftest billig, lite, rundt, flatt merke av metall/ plast med ei sikker-hetsnål bak. Finnjes også mang med logo som e laga tå tøy - te bruk på uniforma og ainna klea - og også på bagga, ryggsækka osv. jakketype, jakkesort: pjekkert, anorakk, skinnjakk' jeksler; Ivar Aasen. 1873: Jaksle, m. Kindtand, Tyggetand. Afvig. Jakle, B. Stift, Nordl. Jæksle, Østl. G.N. jaxl. I Sverige jäksl, jäkkel en person som ikke kommer i gang med arbeide før langt på dag; ein seindrøL, ein seeein, draLin, træg type jaL gaL sette opp gjerde, gjerde inn jaL in (jaL innj) sette opp gjerde, gjerde inn jale sette opp gjerde, gjerde inn Heimbrygga ord... Ein jabbkail trøngt itj jabbis eiller jabbsaft fer å jabb. ka e det jabbe om , din jabbkailli ka e det du sei, di jabbkjærring! ka e det du sei, di jabbkråk! dein drammen hen fungert godt som jabbsaft. ka e det du sei, di jabbsjur! ka e det du sei, din jabbtrast! Jabbtrauget e sekkert i slækt med følk som jabb-bæveran, jabb-daillan, jabbkaillan, jabbkjærringan, jabbkråkan, jabbsjuran, jabbtrastan og ørten ainna rappkjæfta skravvelbøtta… Ja-bænken sett fortsatt på reservebænken, men dæm bles i lova og i går jaftes va æ på kino og såg sist'n tå James Bond. Tøfft! Jakkan e med knæpping eiller med glidelås og vi hi varianta som dressjakk', golfjakk', strekkajakke, vinjdjakk… Også finjakk', gammel-jakk, nyjakk, styggjakk' æ huske skoletainnlægen! Fleirtalsordet 'pins' bli kanskje brukt som eintalsord i Trøndelag: 'ein pins'. Va my styr omkreng pins da det va OL og VM. Før atet syidd dæm fast eitt jakkmærsk ('navnemersk' tå tøy - med navn og telefonnummer på) i fôret på bunada, kåpa og jakka med navnet sett på. Smart i dag også, det, særle fer unga i barnehage, skole osv. Sjå 'jakk' Æ hi jaklan (jækslan) einnu. Jacob Ættimeddag e Hitras svar på Sivert Syvsover. Så Jacob ættimeddag va nok eit rektig B-mænneskj, sein i avtrække, sein te avtala og det hain skuilla ha gjort sætt'n ut te i mårrå... æ har drivvi på å jala gal i heile dag. Så nu kain ulven stå der og gappi! «You can sit on the fence», og sei: «Ein vøLe det ein vaLe. Og det som itj e heilt frittj, det jaLe vi in...» dein e heildig dein som har ein eigen eiendom å jaL-in - også overført, kanskje Side 227 av 708 sor sor sor sor nyt sor sor m m f f f f m s s s s s s s sor n s sam mbf tpe dyr m s s kp m s ana sor f f s s vku n s kp m s ana mpl s sor s m ay v ay v ay Heimbrøggi ol'... jalt jalta (all jalta) jaltom (i hjaltom) jalux jam / jamn hjerte hjertene ( alle hjertene) hjertene (i hjertene) tulleord for sjalu lik, jevn jamaldring jambrei jamfot (hopp jamfot) jamgammel jamne jamne ut like gamle like bred over det hele hoppe med begge føttene sammen like gamle, være jevngammel på det jevne jevne ut jamning Jalux sa vi på tuill og ment sjalu, sjå 'messuinnele. det va ein jamnspælt fotbaillkamp, men det va bortelaget som skåra! vi e jamaildringa, vi to.. hain e jambrei over skuildran som over rauva. det e itj så ænkelt å hopp langt jamfot når det e uten sats/tilløp æ føle mæ jamgammel, men hu e nok nån år eilder!? det går på det jamne, meint hain Jamne når vi spælle poker, så går fortjenest og tap opp i længden; det jæmne sæ ut i længden typisk trøndersk med jamning av vokalan, slik at første og bære -bårrå, fare - fårrå, gnage - gnåggå - hare - hårrå, komme - kåmmå, sistevokalen oftest blir den samme: morgen - mårrå, svare - svårrå, være - vårrå… Sjå 'hælveis jamning' jamsides jamskerri jamt jamtjukk jamtståan tømmer jangel jangeltre jappel jemnsides full kopp, uten haug/topp på likt fordelt utover, flatt som i Jamtland/Jæmtland) like tykke liten forskjell på tømmeret sutre ?? person som skifter mening ofte 1. prat, snakk, preik, jabb, sjå 'rappel' på skolen hadd vi konkurransa i å hopp jamsides jappel 2. prate, snakke, preike, jabbe, skravle jappeldaill jappelhøn jappelkveinnj jappeltre jappeltrætt (-træ:tt) jare jarl jarndorri person som snakker hele tiden; 'skravvelbøtt' snakkesalig dame; 'skravvelbøtt' person som prater mye; 'skravvelbøtt' kvinne som prater mye; 'skravvelbøtt' person som prater mye; 'skravvelbøtt' sømkant på duk o.l. sette opp gjerde bolt, dor, påle på ein måt(i) ein som jabbe/prate om ailt og ingenting og som snakke i eit kjør; prate på høygir, mens injhoillet går på tomgang. ein som kanskje snakke my tuill og går på tomgang, ein pratmakar! jappelhøna gjær my rart, men ægg kain a'tj med! jappelkveinnja e søstra te jappelhøna jappeltreet e broren te jappelhøna og jappelkveinnja jappeltrætta kain veL trøytt ut dæm flæstan! Heimbrygga ord... ein som vengle/vingle fram og tebake i staindpunkt det e bærre jappel med dæ, din 'pratskjit'! Slut å jappel! 'Hoill hølet!' å jarl eit gjære betyr å sætt opp eit gjære sjå også 'dor' Side 228 av 708 tuo adj adj hs adj adj v v adj v hs hs spr sor n s adj hs n s hs sor sor sor sor sor møi vku v m f f f f m m s s s s s s Heimbrøggi ol'... jarnspon jarnstaur jarnstaur jarnstång jatt jattkaill jehuk jeil (geil) jeilberjet jeill (gjeill') jeillku (gjeillku) jeillku (gjeillku) jeillsau (gjeillsau) jeillver /jeillvær) jeip (gjeip) jeiping (gjeiping) jeiping (gjeiping) jeit jeit (geit) jeitsleip jeitsnok (jeitsnok) jekkert jekkerteike jel (jeL, jæL) jeLe Heimbrygga ord... jernspon - kan være fint som dekor/pynt i glass og kopper jarnspon e spon (flis) og eit slags rødaktig pulver (ræsta) ætti bearbeida (sjå også hevvelspon' og 'høvvelspon') (dreid) jarn - som du kain leik dæ med med ein magnet. og 'kvæss sag' uinner æksæmpel jernstaur (brukt til å lage/stappe hull med) jarnstaurn hi ein krøll i toppen, spætte e rætt! Kanskje kainn 'n sei at bøndra brukt jarnstaur, mens ralleran brukt spætt? stapperedskap for å lag hull i jorda jernstang hain vart sli ned med ei jarnstång, støggt! tale, snakke noen etter munnen, ikke si imot bærre jatt med'n, læss som du e enig, itj sei imot - da blir'n såå sur. person som snakker andre etter munnen, person som jattkail! du bærre jatte med! Ein som jatte med og e eni i det mæste, setter øyeblikkelig fordel over prinsipper; værhane, tilsynelatanes i hvært faill. Sjå meir u. æks. opportunist/ streber/strebar tufs, stakkar, ein som ikke er fullt ut menneske, (Hitra) På norsk mesforstått/fervanska til jehuk. Oft brukt om jødiske kremmere utafor folkeskikken, ein som e truende til litt av hvert . ætti ein handel som hadde gått i kundens disfavør. Sjå 'jehuk' uinner Ordet Jehudi = jøde æksæmpel smal veg (med gjerde på sidene), 'trø' fra fjøset opp til utmarka, sjå 'geil'/'gjeil' inngjerdet bergknatt kastrere,gjelde ku som ikke får kalv skjellord om eit kvinnfolk uten barn, barnløs dame Eiller kanskje itj får barn, itj vilj ha barn, hi ihvertfaill itj unga! sau som ikke får lam i løpet av året kastrert hannsau, gjeldet hannvær; gjeillver / gjeillvær Bli du kailt fer gjeildver hi du-itj my kraft i pungen - og heiller lite å fårrå med vess du ønske å former' dæ... av geip/gap, lage grimaser, gråte, geipe, smågrine, ka sett du hen og jeipe ferr? itj sett der å heng me jeipen længer no! Sjå 'på småsipe surmulende - på kanten til å å gråte. Vess du jeipen' ( (norr geipa 'prate, slarve'). Ein kain også 'sætt opp ein gjeip' gjeipe te nån, gjær du grimasa fer å uttøykk hån, forakt, eiller fer å hærm ætti (herming) 1. herming, etteraping, tungerekking Slut med dein stygge jeipinga di, di hærmættikråk! 2. surmuling, furting, siping Slut med dein furtne jeipinga di, di sutterkråk! bak-støtting kvinnebryst (lat. mammae) æ såg jeita på a! skogsnegle Sjå 'gjeitsleip' snegle, skogsnegle (gjeitsnok/gjeitsnåk) Sjå 'gjeitsleip' eike (i i sykkelhjul-nav) eiker i sykkelhjulet (fra selve hjulet til navet) åker; eker (Skogn), Jæl i Sør-Tr., Leinstrand Vi va ut på jelan, eiller neppå jelan, utpå ei eker. (K. Jermstad). Utpå jæLan ble det sagt i Sør-Trøndelag, på Leinstrand bl.a. (P.O.M) kjele med, kose, leike med, sjå 'jelåtkatt' æ jele me hoinnan æ da , dem e så go å gjelin så Side 229 av 708 met n s vku m s ay m m s v s sor m s sor m ay naf hs dyr sor dyr f nbf f m s s v s s s sor m s hs hs v hs hs ana dyr dyr trm trm f m m m m vpp vpp s s s s s v naf f s hs v Heimbrøggi ol'... jele bort jeLin (je:Lin) jélkatt jelost jelåt jelåt ætte jeLåtgris jeLåtgris jeLåtkatt jeLåtku jemeinsle Jensvukkukveill jerken jernlest jesk Jessenkak jess'n jess'n tu jessvindtj (jessvindT) skjemme bort kjelen, kosete, lysten på, seksuell opphisset, kåt, yr (fra geil) kjælen katt; gjelkatt hun, henne som liker å kose; kosete (om mennesker og dyr). Sjå 'jeLin'. Fleir plassa i Trøndelag e det fleir som sei 'jølåt', jølåtgris', 'jølåtkatt', jølåtku'… Lik bra det! avhengig (kjelen) etter kos (fra mor, far; eller andre personer 1. grisunger som liker bli kost med (av mennesker) 2. mannsperson som liker å bli kost med (negativt) katt som liker å bli kost med: kosekatt (også 'jølåtkatt') ku som liker å bli med kost med, koseku gjestfri, omgjengelig Jensvukkukveld, St Hanskvelden; Ivar Aasen, 1873; Johannes Døberen’s Dag (St. Hans’ Dag), 24de Juni kul på innsiden av fotbladet ekstra-såle på sko ormegress Jessenbrød; 'kryidderkak', Jessenkaka ska vårrå vældi hoillbar, kjæm eg. frå ein baker Berg på Skogn. jessvindtj (jessvindT) jessvindtj kar, type… jester (jesster) tørke og bli utett (Hitra) besvime 1. fra ty geschwind, rask, rask til å få det til, snedig, radig til å gjøre ting, ordner ting raskt 1. fra ty geschwind, rask; rask til å få det til, snedig, radig til å gjøre ting, ordner ting raskt 2. lettvint, snedig, enkelt, på ein smart måte en som er omgjengelig, lett å ha med å gjøre gjær (norr jǫstr)(til baking, ølbrygging…), sjå 'jæster' jesterdei gjærdeig jessvindtj (jessvindT) Heimbrygga ord... jele du bort ongan, skjæmme du bort dem, forkjæle dæm Katta e kosåt/jelin. På Hitra sei dæm'jøLen'. Sjå 'geil'. hs adj hs adj sjå 'jelåt' og 'jelåtkatt' dyr æ møtt 'a på butikken fpm Du e så jelåt heile tida, æ får itj tid te nå ainna einn å klø på dæ! Katta e jelåt når dein stryk sæ oppover læggen din og villj bærre kos. hs hu e så jelåt ætte mora at hu knaft kain vårrå nån stass uten å ha 'a heile tia i nerheita! e litte usekker å om det egentle finnjes næån jeLåtgrisa! jelåtgrisen e sekkert itj nån kosåt gris!? æ har ei jelåtkatt som ligg å mjaue og villj at æ ska kos med a heille tia. m f pron adj hs s dyr sor m m s s dyr f s kviga e så jeLåt og inåtsettan at d e olielle å fLi oppi gaLa dyr f Mest alm. Jonsoko, Jonsoke, Jonsok; ogsaa Jønsok, Nordl. og Jensvuku, Indh.(Snaasen). rfm m s s navnet ferdi ein auksjonarius Ragnar O. Schult-Jessen hadd dein størst bestilljinga av kaka, som hain ga bort te familje, vænna... te jul. Passe godt te sillj og ainna kraftig julpålægg. sjå 'dore åt' … snar i veindingen, 'rasjin'. Sjå også 'rapp på foten' og effektiv. Sjå 'jessvindt' uinner æksæmpel (også 'jessvint'), sjå 'vårrå jessvindtj' … snar i veindingen, 'rasjin'. Sjå også 'rapp på foten' og effektiv. Sjå 'jessvindt' uinner æksæmpel (også 'jessvint'), sjå 'vårrå jessvindtj' vess du e jessvindt e du effektiv, sjå 'jessvindt' uinner æksæmpel Da jester'n va i laus vækt, og dæm brukt spisspåssåa ta gråpaper, va det vanle å kjøp ein strut jester. æ høre gjern på Beatles mens jesterdei'n står og hæve sæ! Side 230 av 708 mfd f s hs v v hs adj hs v hs hs adj adj mfd n s mfd n s Heimbrøggi ol'... jestus (jesstuss) mulig fra gestus, geberder, fakter; bråk, leven, oppstyr, oppstuss Jesussandala jetoL/jetord sandaler gjetord, rykte, ry, store ord om noe «skrytrykte» jill tå jiller stolt av rage høit opp; sette, stable noe alt for løst, så det lett faller ned; jiller opp ein vedstabel jillerverk jillj jimmer jingla jingLi jintelgod (jiNtelgo) jiss jissikt jissin joilla jokka-fuill joks joks jol (joL) joldreng joLfokk joLkvaks Heimbrygga ord... Vess fleir skåppå sæ te samtile bli det jestus, ska æ sei! Når de bli fer my jesttus, kainn'e vårrå bra at nånn hi kustus. «når vi ongan bråka kunj mor sei: D vart da nå te jestus!» (B. D. Helden) Jesusskoa brukt'n da det va ferr kalt ferr Jesussandalan! hain OLa bar ein huinnerkilos ovn på ryggen i veilaust terreng, og æ skaut største ælgen som e skytti... Ivar Aasen, 1873; « Gildra … 2 opstable, opsætte noget saaledes, at det rager høit op; ogsaa sætte noget alt for løst, saa det let falder ned. – 3) rage høit op noe som står ustødig, nåkkå som e jillrin/jillrint - står som det rækkværsket den vart mæ eit ustødig jillerværsk eit korthus fin, gild - gauv - staut! gimmer, sau, ett-årig søye uten lam (norr gymbr, eg vaksin sau som itj har fått lam ennå....Sjå 'kvige' 'årsgammelt dyr') ungsau styilta', 'jængla' (trolig fra gynge [att og fram]) og å jangle: «Vi forlænga fotan med staur påspikra ei trekainta plat fer å stå på'» mang gå ustøtt, vingle; gå ustødig, gå og slenge (litt fram og ei ogsår 'jængla', 'jæglå' eiller 'styjllta', styiltå. Sjå 'å gå på styilta' tebake)… ustødig, sjå også 'jiller' Hain jingla når'n gjikk, hain gjekk jingli, ustødig selvgod, selvskrytete; sølvgod og karåt person (kanskje Oppi Helådala sa dæm «jintelgo' om ein person som va "sjølgod" og "karåt". også 'jyntelgod') Ein/ei som trudj godt om sæ sjøl. gjette, mulig av sv. 'gissa' - tippe, anta, formode… Jiss ka e gjol i i går? gissent, lite folk… det var jissikt i kinoen i går.. gitt etter, morkent; gølvplankan e jissin, så ikke gå på dæm. prammen, jolla gravid; bandiger, 'jokkafoill' Hu vart vesst jukkafuill på ein fæst nu i jula. Sjå 'bandiger' juks, skrap, fillegreier; jøggel: uekte stas, glitter Produktan hain sæll æ bærre joks og bellig skrap jukse, jukse (fra lat. jocus 'spøk'); fare med juks- og Eiller at'n gjoL bærre larvarbe! ... gjoL bærre slurv! ... gjoL bærre sloms! ... bedrag, gjøre dårlig arbeid; æ såg at du joksa! = jukset, gjoL bærre fjuskarbeid! ... gjoL bærre slarsk! gjoL bærre slarskarbe! ... gjoL bedro, narra, fuska. Slaktarn joksa mæ på vækta… bærre slørv! ... gjoL bærre slørvarbe! - eiller at'n rætt og slætt joksa på f.eks ein prøve, eksamen eiller i kortspæll. Æ itj nån slaktar, så æ jukse bærre på min egen vækt… jord, jordoverflaten, jordbunn; joLa: verden, Tellus svart som jol, og roindt som sol, ka e det! Steikpainna! odelsgutt jordfokk, at der er mye jord og sand i vinden jordhveps, jordkveks, jordkvaks joLkvaksen kain vårrå frøktele hissig, sjer ut som dein e færditærga Side 231 av 708 hs m s kp mpl s hs n v hs v hs v ay adj hs adj dyr f s bvl mpl v hs adj hs adj hs hs adj adj hs hs adj s n hs naf sor naf ins vp n m n m s s s s Heimbrøggi ol'... jolkvaksboL jordhvepsbor joll jolmel (r/l) joLmor joLmorkaffe pram, jolle bratt skråning, jordmel jordmor jordmorkaffe; veldig sterk kaffe; mæst fer at jolmødran skuill grei å hoill sæ vakkin , motsatt tå 'Piluatuspess' jols jolslag modent jordslag, mugg grunnet fuktighet, jordslått joLtaus joLvæg joLæppel odelsjente (jordtause) har du innjgåanes kuinnskap om ka eit joLkvaksbol e, så e du kanskje stikki tå jolkvakvaksan òg! JoLmorkaffen ska vårrå vældi stærk kaffe og god å få fer dæm som e på nattvakt… Itjnå 'blæng', ænglemig eiller polleti-pillj nei ! dørskajoLa som hørre med te 'n gåL Pimpernell, Perr, Kerrs Pink, Beate, Asterix e potetsorta jomfrumig jordslag jordæppeL joskj jufna (på jufna) jordslag, mugg grunnet fuktighet, jordslått jordeple; poteter (Solanum tuberosum); moden dypet (på dypet av havet...) jul- og nyttårshelsing julbainn julbakst julbok julbokk julbom juldan Heimbrygga ord... dypt julefeiring, av jol: lys. Oppr. norrøn midtvintersfest 12. januar Nå for å feire Jesus: jule- og nyttårshilsen; god jul, til lykke med jula, godt nyttår, til lykke med nyåret… julenek; julband julebakst, mengde som blir laga på ein gang julehefter, juleblad. Tradisjon med at tegneserie-striper også ble utgitt som egne julehefter gå julbokk: personer s. unger som kledde ut seg boks, kurv til julekaker og julegodt sjå 'brødboks' første juledag n s f m f s naf sor s mfd m s s mørke flækka tå mugg- og svertesoppa som dannes på tekstila ved foktighet og varme jordeple; poteter (Solanum tuberosum), (fr: pomme de terre, ty: Apfeln aus China) dårlig, simpelt drikke, av jomfru og mige; late vannet, pisse det smake som dårlig jomfrumig! Sjå 'sangerinnj-pillj', 'danserinnepiss' juft jul ins Sjå 'joLslag' Pimpernell, Perr, Kerrs Pink, Beate, Asterix e potetsorta naf n s sam lb f m s s mfd n s nyt n s n s s mfd Æ har gruinna på det og har finnji ut at det e på jufna det lønne sæ stup. Mang politikera havne på jufna eiller på 'tyinn is'. «Det e juft på jufna», sa djupingen! det e juft på djupet (djuft på djupet) Vi har enormt mye jul i Norge: jul, julaften, julbokk, julbrev, julbrus, julbrygg, juldan, juldram, julgeit, julgris… Sjå meir uinner æksæmpel adv adj s «Fram t.o.m. julaftan sei æ "god juL"; f.o.m. juLda'n og i milljomjuLn e det spr "Løkk med juLn". Sjå meir uinner æksæmpel Fint når dompappan sett i i julbainnet rfm n æ bynnje oft med julbaksten tile i desember, men bli det tomt før jul, må æ mfd m bak ein gong te. Vangsgutan, Stomperud, Billy, Blondie, Fiskerens venn, Smørbukk, Truls og mda f troll, Finbeck og Fia... og med Knoll og Tott som det eldste. og gikk i nabolaget og holdt moro i mellomjula. bvl m vi hadd julkan i ein boks vi kailt fer julboks. Sjå meir uinner æks. vku m På juldan mått vi ungan vårrå heim - fekk ailler gå ut. tpe mbf Side 232 av 708 s s s s s Heimbrøggi ol'... juldram julgjeit (julgeit) julhaue (julhauet) julhæft dram skjenket i jula julegeit, skremmeting for at barna skulle oppføre seg pent slik at de fikk gaver til jul. å være beruset;å vårrå fujll i jula julehefte, juleblad. Juletradisjon som kanskje finnes mest bare i Norge: tegneserier som egne julehefter juling julkort bank julekort me julehilsen julmat julemat, ribbe, koteletter, pinnekjøtt, kalkun; julmaten vi et i Norge og i Trøndelag; julmånen julmånin julnek julriv julskit julsko julteill jultråd jultufs julvækka juløl julør? jupstål juptællik juptællikk jurist jurkvest jurkvist jurru Heimbrygga ord... tidsrom som tar til nett før el. tidsrom som tar til nett før el. julenek, bunt avskårne kornstrå med aks på hjulrive, landbruksrive på to store hjul, Sjå 'flakriv' ein som fer ubedt til folk på julaftan eller juledag finsko juletre av gran eiller furu sjølvlaga julegave: trådukke. Ungkarene i bygda pyntet seg med juletråden, og i jula var det mange steder konkurranse om å være best dekorert. fillete klær en gjekk med i tida før jul juleuken, mellom jul og nyttår juleøl, julebrygg. Sjå 'bryggardøgra'. Nåde den som ikke brygget til Jul: hverdager i mellomjula høystål som går i ett fra grunnen til taket dyptallerken (motsatt av flattallerken) dyp tallerken jurist, men overført med litt humor: jurkvist, ein grov kvist som har ei utsvelling innmed stammen som med litt god vilje kan minne om eit jur. (Lite populær i sagstokken) kvist som er svært tjukk innmed stammen ivrig, iherdig, flittig, energisk Det godt å slapp av å ta sæ ein juldram eiller to. Pass dæ ferr julgjeita! di vijl vel ha julgava? Sjå «julgeit» uinnder æksæmpel hainn hi hjulhauet på Julehæftan e egne julenommer av tegneseria med Vangsgutan, Billy, Stomperud, Tuss og troll, Blondie...Så uinner æksæmpel nyt m s rfm f adj hs mda adj f hs Julekort e dein straffa ein kvart år pålægg sæ sjøl ferr de breva mainn ikke fekk skrivvi før i året. kottelætta, pøls og rebb med arterstuing, svesker, sølvløk og surkål, kveit, steik, torsk, mølje, kalkun, pinnjkjøtt, rømmegraut… lutfesk med bacon og ainna godt tilbehør. jula og varer til neste nymåne sist i januar. jula og varer til neste nymåne sist i januar. vu har sætt opp julnek i hagan, vi må tænk på småføgglan, i år òg. rive som ble brukt til å samle halm og gras med. Sjå æksæmpel ta på orntle julsko nu i jula æ høgd julteilla i skogen. aill ugifte kvinnjfølk sku lag trådokka te jul. Dåkkan vart kailt juletråd (juLtrå’). Når jula kom, gjekk ungkaran i bygda omkring og tagg jul-tråd. Da dæm kom innj sa dæm «God jul, og juLtrå’!» I julvækkan e det nok mang som tænke på … ætti Gulatingsloven var det hjæmmel for å bøtelægg dein som ikke overhoildt påbudet om å brygg eget Juløl. Sjå 'oppskåk' Sjå 'tællikk' tænk å servér lapskaus i juptællikk! jurist e ein som kain hainnmelk kyr'n! Slike finst gjerne på frittjståanes grantre som har fått my næring og lys, og som deferr hi vyksi fort. Sjå http://ordoguttrykk.wordpress.com/2013/11/12/jurkvist/ Sjå 'gjurru' Side 233 av 708 mfd adj s n s m s tpl mbf tpl mbf rfm n vku f kp tpl m f rel m rfm fbf mfd n s s s s s s s s vku vku m m m s s s s tpe m s tpl hs m s adj Heimbrøggi ol'... jurrug juskåt våken og i full vigør utydelig; han snakka juskåt 'jurrug om meinnain' (vakkin og i fuill vigør om mårran) Meråker jutåt narraktig, tullete, storskryteraktig, skrønemakeraktig, kanskje litte 'brækkækkel' / 'slampåt' / 'åtleiåt'? I går kveild va æ litt jutåt… E du jutåt e du kanskje litte karåt på en bansli måte som ikke går heilt hjæm fer aill.? jyn jyppling jæger og hoinn jægermærr jægermærr jæggel jæggla jæggli jæggli å gå jægLå jæl jælin (jæLe in) jælk jælk jælme jæm jæmfot jæmt jæmt my jæmt oft jængla Heimbrygga ord... gløtte, lurkikke jypling, liten narr, guttunge, ung uerfaren (og viktig) fyr, grønnskolling, framvokstring, stakkalong å leke sisten (gml.); spreng jæger og hoinn 2. veldig pen dame (kanskje jakbytta te jægern!?) variant av militære hester stå ustødig, trolig fra gynge (pendle usikkert att og fram og å jangle: gå ustøtt, vingle.) stylter. (trolig fra gynge [gynge/pendle usikkert att og fram]) og jangle: gå ustøtt, vingle ustødig; bekkåt, låddålaus(t), venglåt Ustødig, vanskelig å holde balansen stylter. Sjå 'jængla' (trolig fra gynge [att og fram]) og å jangle: gå ustøtt, vingle; gå og slenge sette opp gjerde; gjerde sette opp gjerde (gjerde inn…) jelk; vallak, gjeldet hest (norr jalkr) skjellsord for eit håplaust mainnfolk fra sv; jamre, skrike, (stygg skriking/mjauing/jamring om katter). Brukes også om mennesker når de gjentar og gjentar ting: 'det va da nå te jælming!' jevn, flat - som i Jæmtland/Jamtland hoppe stille lengde jevnt, flatt - som i Jæmtland/Jamtland jevnt mye: mye, ofte jevnt ofte: mye, ofte stylter. Sjå 'jængla' (trolig fra gynge [att og fram]) og å jangle: gå ustøtt, vingle hain e karravolin, kry og overlegen stakkalongi, ein jyppling og ein framvækstring. å spreng jæger og hoinn eit støggfint kvinnfølk koinn bli kalt «jægermærr» det va de bæstan som vart «brukt» til jægerhæsta. Sjå 'militærhæst' Vess ein klatra opp på noe som var ustødig ble det sagt: hain sto no der å jæggla heilt t`n datt ne. Sjå 'jængla' og 'å gå på styilta' det e lik lett å gå på jæggla (jægla) som å sykkel , særle ætte at'n hi lerd'e! Sjå 'jængla' og 'å gå på styilta' sjå ' jingLi' Hen va'e litte jægLi å gå. «JægLå sa vi. Litte jægLi å gå på! Vi hadde jægLå så høge at vi mått start på låvebrua.» det nok mang ein jælk som sku ønska at dæm heiller va hingst! Du har itj'nå' å stijll opp med, din jælk! Det bli iailfaill itj mang unga ætti de! (Da e det eit par hakk ber å vårrå ein 'hingst' i sænga!) når grakattan ræmmskrik støgt, så jælme dæm. ««Fresn jælme, skull ut å fri, klämt råmpa heri dörn, å då latt'n bli.» B. Carlssen, Frösön. Sjå 'bårrå sæ, 'jamre' sjå 'jamfot' strø på jæmt med sukker/høvvel jæmnt ned te ripen… æ e jæmt my i Sverri: Ja jæmtlandm sjø! æ e jæmt my på Trondheimstur, æ sjø! vi gjekk på jængla før i tia. Nu se dæm mæst styjlta. Æ hi sjett faulk gå åver boL og bænka med jænglom, Sjå 'å gå på styilta' Side 234 av 708 hs hs adj adj hs adj hs v sor m s bvl sor f v s dyr f s hs bvl v mpl hs hs bvl v adj adv mpl v ay ay dyr m v s s sor m v hs v v adj adj s mpl s Heimbrøggi ol'... jænglå jænk sæ jænsvukkukveilln jær'e jærkjen jærp-rauv jærsk (stortå-jærsk) jærsk og hælj jærststolpi jæster stylter. Sjå 'jængla' jenke seg, tilpasse seg jonsokkvelden; jonsok gjør det midt under forsålen, fra (norr. jarki;), fotsåle… en som sladrer på andre Hallux valgus, (norr. jarki;) hammertå, skeive tær, feilstilling i tæra, utbøyning ved rota av stortåa… hverdag og helg, 'jærsk' mulig fra 'jark' = helg (Ivar Aasen, 1873) gjerdestolpe; jærststølp jest, jester/æster, (norr. jǫstr; gjær (til baking, ølbrygging…), sjå 'jester' jætt jæven håttå ! jævlas jøbbersdag jødde mæ! jøl (jø:l) jøl fast jøl tå nån tippe, tippa gjette/gjetta kraftuttrykk; dæven ta… å banne prakkes, får det ikke til bursdag, gebursdag du store min! gjøle, smigre, smiske, rose, skryte, sjå 'gjøl' gjøre fast, reipe fast eit last skryte av noen, framsnakking jøldaill jøLen skrytepave kjelen, kosete, lysten på, seksuell opphisset, kåt, yr (fra geil) hjelp, støtte hjelpe, støtte hjelp henne! (bydeform) hjelp ham! (bydeform) selvhjulpen prate om alt og ingenting, skryte av seg sjøl, sjølskryt jølp (hjølp) jølp (hjølp') jølp a! jølp åm! jølpin jølprate jølstrut jølstut jømmer Heimbrygga ord... skrytepave; jølstrut (en som strutter av innbilt sjøltillitt?) Sjå 'strut' skrytpave (men som kanskje er dum som en stut) sau, ett-årig søye uten lam, gimmersau mpl (etter nordiske jon (for johannes) = st.hansaften i dag Sjå Ivar Aasen, 1873: 'jark' Brukes også om utbøyning utafer litjtåa, knuta i hua; liktorn. Jærsk e oft ondt og mang vælge ætti kvart å operer-bort plagan sin. På Oppdal sei dæm vel jærsk og hælj, te kvardag å hælg Jæster you, jæster me, jæsterdeig! Gi mæ ein strut jæster! Æ hi verri på bua å kjøpt jæster i dag. jætt/jætta, jett/jetta Sjå 'håttå' Høres itj heilt fint ut! å smisk, å ros, å skryt: Slut å gjøl uten gruinn! har du huska å jøl fast lasta? det e fint å framsnakk følk (jøl tå nån), men bli det fer my bli det mæst bærre skryt! Sjå 'gjøldaill' På Hitra sei dæm'jøLen'. Sjå 'geil' og 'jelin' hs rfm mbf hs ana mpl sor m s v s v s s hs m s tpe f s lb m s mfd n v adj bno hs v hs ay v v s hs v sor m hs adj det hjølp itj, uansett ka mye du prøve! kain du jølp mæ Sjå te å hjølp åm, da! vi satt og jljprata om ailt og ingenting i aill vænskapeliheit, rætt og slætt kosaås. jølstruten og jølstuten e nok dein såmmå skrythæsjen! Sjå 'å gjøle' Sjå 'jøl' og 'å gjøle' jømmer i Namsskogan, sjå 'jimmer' Side 235 av 708 v v v v s hs hs v sor m s sor lb m f s s Heimbrøggi ol'... jørmhys jørrå jørrå go'aug jørrå i buksa jørrå åt jørrå åt jørråslaus ufordragelig, ekkel og klagende person - gjørmhys gjøre, gjørrå (jær - jol -hi gjort blunke med øya, sjekketriks, (Sjå 'gjørrå go'aug') drite i buksa, skite ut sæ svare tilbake (på en handling), ta igjen reparere, gjøre godt, hindre uten noe å ta seg til, som ikke har noe å foreta seg, uvirksom, ørkesløs, kjede seg (gjørråslaus) gjørmehull (jøsshø´l) jordmor utvaska myrmateriale, forholdsvis grovt selvsagt, naturligvis, selvfølgelig for å uttrykke skrekk, forferdelse, sterk undring, int. eg, fra navnet Jesus kanskje jørmhysa e ei hys som e lik uferdragele som jørma? «Finnj på nå' å (g)jørrå, unga! Itj stå hen og hæng!» hu ga mæ eit go'aug, så æ ga eit skeivblonk tebake! jøsse mæ utropsord: av Jesus; jøss. Brukt om å uttrykke forferdelse Jøsse mæ, e det du som kjæm! jøsses jøsshøL (jøsshø´l) utropsord: av Jesus. Brukt om å uttrykke forferdelse gjørmehull , 'gjøsshøl', 'gjørmhøL', 'myrhøL' jøshøl jøsmor jøss jøss da! jøss! f hs «e dåkk jørråslaus, unga? gå å sammel tomflaska! (nynorsk: gjerandslaus) «Pass dæ så du itj bli ståan/settan fast i jøshølet (jøsshølet)!» jøsset kain kåmmå med bækkan uinder flom jøss da, sjølsagt kain æ gjårrå det! Jøss, for ein fart! I jøsse navn! Jøss, kolles du sjer ut! Jøss! E det æ som starta aillt det hen bråket, ja da hadd æ hillji ein leger profil , sa Jesus Jøsses, e det du som kjæm! det kain vårrå skummelt å få fotan i eit jøsshøl (jøsshƏL). Fer du kain bli ståan / settan fast der! Så æ passa mæ godt fer jøsshøla da æ plukka moilt før i dag. jøssmyinnj (jøssmyint) av njøsminne, n. [njotsminne, nøsminne], mønsås-kanne feiring ved innvielsesfæst når ein bygning eiller at eit eiller ainna (mønsåskainnj/mønsåskainn'); kranselag; fest som byggeprosjækt e færdibøggd. «Hette Kranseskål på Østlandet, Et pyntet byggherren holder for arbeiderne når taket er kommet på Grantre når taket var ferdig og som et varsku. Ble det ikke Mønsåskanne bygget; mønsås, Sjå 'njøsminne' Ivar Aasen 1873 /Kranseskål da så kom Fillemannen opp i steden. Som lignet en Fillefattigmann eller fugleskremsel.» (. J. H.) Jøssmynn (jøssmynt) kjøpskål (jøssmynnj/ jøssmiNN) Det må vårrå lite jøssmynn attpå hainnel’n jøssmyr gjøssmyr, blautmyr æ bryr mæ itj om jøssmyra, sa jøsspautin jøssmyrstøbb Skjellsord, generelt nedsettende, tvæerpåle? Må vel vårrå ein egenpåle vess du står i jøssmyra og står på dett? jøsspauti skrytepave Sjå 'gjøsspauti' jøye mæ! jamre seg, brukt for å uttrykkje støkk, undring, pine, oi, oi, jøye mæ! jøye mæ, kolles ska det henne gå! harme, glede, ironi: jåddpegg-bilde jpg-bilde (filformat for elektroniske bilder) Det e vanle å konverter' Cr2- og TIFF-bildefilan te jåddpegg-fermat dersom du itj ska skriv ut, men bærre ska vis dæm på dataskjærm. jåddåkaill jåddår valk jåggå jage, sjå 'staurjåggå' Heimbrygga ord... sor hs hs Side 236 av 708 s v v v v adj s naf ay naf hs n f n s s int int int int int s naf n s ay n s ay naf sor sor m f m m s s s v s dai n s sor m s v v hs Heimbrøggi ol'... jåggå opp jåggå ætti jåkkelhøn jåkkelspæll jål' jålbokk jålgeit jåltre jålåt jårrå jårråslaus jås jås (jåse) jåse; jåshøn jåsin jåsLått (ljåsLått) jåspeis jåss jåssåbøtt jåssådaill (jåsådaill) jåssåkjærring (jåsåkjærring) jåsåt (jåssåt) vekke (frå sænga, dvalen …) be noen forsvinne (på en mindre pen måte), jage bort; jåggå ætte. Sjå 'hut dæ heim!' Spjåkete og ekstra forfengelig, pyntesyk dame Spjåkete og ekstra forfengelig, pyntesyk dame jåle, pyntedukke; jåldåkk tåpelig, forfengelig kar (sjå 'fønster'), 'adonis' tåpelig, forfengelig kvinne, sjå 'jålåt' jåle, pyntedukke, maleskrin, sjå 'jåltre', jåkkelhøn', 'jåkkelspæll' forfengelig, pyntesyk, som gjerne pynter seg litt mer enn normalen gjøre; gjårrå/gjørrå uten noe å ta seg til vas, tullprat; laust snakk, fjas vase, tullpreike, fjase latterlig/tåpelig kvinnfolk Ei som va jåsåt - flarin! latterlig oppførsel, stresset høsting som bare kan gjøres med ljå kommer fra jås; vas, tullprat (Tydalen; 'jåspes') vas, tullprat, vrøvl, laussnakk: ein som jåsse; driv med vas, tullprat, vrøvl, laussnakk ein som jåsse; driv med vas, tullprat, vrøvl, laussnakk ei som jåsse; driv med vas, tullprat, vrøvl, laussnakk ka latterlig, masete, oppjaget, stressa hva, spørrende pron ka de li (kaeli) hvor mye er klokka: Hu e langt på dag! ka du fer ætti? ka du mein? ka e a ka e det som står på ka e klokka hva gjør du her?/hva har du hær å gjøre? hva mener du? Hva sier du? hvor mye er klokka hva er det som står på; haster sånn hvor mye er klokka?: hu langt på dag/kveild/natt! Heimbrygga ord... æ må jåggå opp ein frå sænga kvar dag! Vess du jåggå ætti ungan med soplimen, kostskaft eiller ei vedski så ferstår dæm flæstan at det e bæst å kåmmå så fort uinna. Sjå 'jåltre', 'pyintedokk, 'spjåktre' Sjå 'jåltre', 'pyintedokk, 'spjåktre' fer ei 'jål'! bli 'a kailt, og sjer ut som ei jåLåt pyintedokk gjær 'a òg! Jålbokk, spradebass(i), moteslav, eiller 'dandy' på moderne norsk E du eit jåltre e du jålåt og spjåke dæ opp som ei jålgeit. Å vårrå jålåt haindle om klea, oppførsel og språk. Du e JåLåt når du driv å pyinte på dæ sjøl over normaln. Sjå 'spjåkåt'. hs v hs v sor sor sor sor sor f n f m f s s s s s sor n adj hs adj hs No må e bli slut me d henn jåse! Sjå 'jåss' slut å jås, din jåskaill! di jåshøn, bærre tuill og fjas på dæ! hs hs sor n ved jåslåtten bruke ein bærre ljå ferdi marska e så uslætt det e ailltid nån jåspeisa som tuille, fjase og vase med sett, det e mæst berre jåss! Jåssådaill'n vase, fer med tuillprat/laussnakk, vrøvle, snakke my bærre tuill:. Ka står du hen og jåsse fer, di jåssåbøtt! Jåssådaill'n vase, fer med tuillprat, vrøvle, snakke my bærre tuill Jåssåkjærringan vase, fer med tuillprat/laussnakk, vrøvle, snakke my bærre tuill og euinner sekkertæksæmpel i slækt med jåssåbøtta, jåssådaill'n og ainner skravvelbøtta. sjå meir lb sor hs m m n v adj s v s adj s s s sor m adj sor m adj sor m adj f hs adj tpe vpr ka e det du vijll nu igjænn? ein kain også skriv det son: 'ka de li'. Sei du 'kaeli' i utafer Trøndelag, så må du nok finnj dæ i litte uferståele hauræsting! ka du vijll? ka gjær du hen? ka du mein, ska vi ta ein tur på by'n? kor my e klokka: ka-de-li eiller ka e a ka e det som står på, haste det så fælt? ka e klokka? Klokka e langt på natt! Klokka e langt på dag Side 237 av 708 v tpe hs tpe v v Heimbrøggi ol'... ka e li (kaeli) hvor mange er klokka?, hva er klokka?; 'ka e a?', 'kerreli?', 'kårsomli?, ker te ti e e'=?, kor my e klokka, kor mang e klokka ka ferre? hva koster det? ka i huleste? av hul/tom; uten tankegang («høl i hauet», dumt/ idotisk!) : ka my e´n vaL? / ka my Hvor mye er den verdt, fra lat., av valere 'være verdt' ha ka my e'a vaL ? samme verdi som, svare til…: ka my e det vaL? 'kaeli' e ganske umule å ferstå fer ikke-trøndera - og fer mang trøndera og, vilj æ mein! (Sjå 'ker te') ka så li? ka vi'jt lere!!? kabb kabelsko kadaver Sjå 'li'e langt' og 'ke de li' det e vanle å sei 'ka vi'jt lere!!?' når vi lere nå nyitt/nyttj kadaver ka-de-li (ka de li) kafernå kafersla kaferslag kaffe med nå atåt kaffe på skåLa kaffebrø kaffefræmmen kaffegrugg' (kaffegruggi) kaffegrugge kaffekaill kaffekjærring Heimbrygga ord... hvor mye er klokka? (Nord-Møre, Smøla) hva er det vel ikke vi lærer trådvinde ka ferre: ka det koste? ka i huleste, ka farsken, hvorfor det..? ka i huleste granskogen meinte du med det. Sjå uinner æksæmpel når vi sei «ka my e´n (e'a /e det) vaL?», snakke vi nok meir om ka my det e verd(t) einn ka´n (ka'a/det) koste i krona og øre. kabelsko kabelsko brukes når dæm klatre opp i telefonstølpa og lysstølpa dyrelik, åtsel, lik, sjå 'døhljkrøtter' lat cadaver av cadere æ fainn nån saukadavra oppi skogen. Finnj du eit saukadaver, e det kanskje 'falle') rovdyr som bjørn, jærv, ulv eiller ørn i nærheita. ødelagt, kraftløst menneske; slapp, utlevd person æ sæ slapp i dag at æ føle mæ som eit kadaver, sjå 'Døhljkrøtter ' hvor mye er klokka? det li langt på dag, svare æ hva for noe/hva for slag ka fernå e det? hva for noe/hva for slag kaferslag sei du det e hva for noe/hva for slag kerr de e ferrnå. kaffe med noe godt til i tillegg; kaffe avec, en dram, knert, kaffe me nå atåt, e fer mæ med ein liten knært eiller ein schnapps. Og tar kanskje ein god Cognack 'ætj dein atåt, så bli det kaffe med nå i: ja som karsk! kaffe på fat/skål/tefat/asjett. Sjå æksæmpel Før i tia så slo dem kaffen på skåLa/fatet, så'n skoill 'kauln' fortar. kaffebrød: boller, bløtekake, vafler, smultringer… kaffebrød e aill slags bakst som ikke e «kakbrød», dvs. boilla blaut- kaka, langpainnkak, tekak, skoffkak, my som e greit å ha.. vafla, smuiltringa etc. Sjå 'snåplaga' Kaffebesøk. NB! det trenger ikke være noen fremmede Trivele med kaffe-fræmmen på besøk, snakk litt om vêr og vijnn, laust og eller ukjente: Det kan være naboen! fast og det som hi skjedd sia sist. Sjå 'storfræmmen' og fræmmenbesøk' kaffegrugge, sjå også 'gruggin' kaffegrut, oft meir einn nok med ein kopp kaffe som e laga på gammel kaffegrugge mann som er glad i kaffe, ein som drekk kaffe støtt og jæmnt, kaill'n te 'kaffekjærringa' 1. dame som drikker kaffe hele tida, ei som e enormt glad i kaffe og som sjøl kaille sæ kaffekjæring Kaffegruggen, sei vi på Værdal'n. Gruggin (kaffigruggin sei dæm nordafer, bortom Koatunneln) Det e itj så lett å spå i kaffe som e laga tå fijlterkaffe! Æ e ein orntle kaffekaill, drekk kaffe heile da'n. Røyke gjær æ ein gong i blaindt og. Ei kaffekjæring kainn kanskje vel også vårrå ei som like å sitti slarv litte væl og my mens hu drekk kaffe og surre i vei med aill slags uvektigheita. Side 238 av 708 tpe spo v v sam adv tpe hs lb kp m m v s s s dyr n s sor tpe n adv pron pron pron s nyt adj vku fbf s mfd n s sam m s mfd m s mfd m s sor m s sor f s Heimbrøggi ol'... kaffekjærring 2. trepinne en koker kaffe over bål på kaffer ein (kafferein) kaffestrut kaffestyrske hvilken, hvem kaffetut; røret som stikker fram på kaffekjelen kaffestyrke; nån ska ha vanle norsk kaffe, nån ska ha tyinnkaffe, nån ska ha med sukker… kaffevaffla kaftan kaildkværsk sprø, 'tørre vafler' (kaffebrød - ofte brukt til jul) tyrkisk langt, vidt og enkeltskåret klesplagg, orientalsk opphav. avlive, drepe, drukne, ekspedere, felle, forgifte, gi nådestøtet, gjøre det av med, gjøre ende på, gjøre et hode kortere, henge, henrette, kvele, la hodene rulle, likvidere, lynsje, massakrere, myrde, skyte, slakte, slå i hjel, stikke ned, ta av dage, ta livet av, vri halsen om på... sjå 'kværsk' Nån kaille trepinnjen (mågen) ein koke kaffe over bål fer 'kaffekjærring'. Sjå 'måg' Kafferein va det som joL e ? det tute frå kaffestruten når kaffen koke! Smart! Ætti styrsken på kaffen kain vi kanskaje mål'n son: Blæng/karskkaffe, kaffe, Pilatuspess, joLmorkaffe og fosterferdrivar (rævgjift) ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. kaftan brukes nok mæst av tyrskere i Norge. Ein tå dæm oLan hen bør dækk det å (kaild-)kværsk nån: avliv, dræp, drukn', ækspeder, feill', fergift, gi nådestøtet te, gjørrå det av med, gjørrå einde på, gjørrå nån eit hode kortar, hæng, hænrætt, kaild-kvel, kvel, lætt hauan ruill, likvider, lynsj, massakrer, myrd, skjøt, slakt, stekk ned, ta av dage, ta livet tå, vri hæsjen om på... Hæng du fortsatt med? Vi kain vi jo gå ut å bruk dein vanlegste hænrættelses-metoden: slå i hjel nån tima på ein pub og gjørrå kål på nån laangpils. vku f s vku m pron s mfd m s mfd f s kp m v hs v hs adj s kaildsveitt (kaiLsveTT) kaldsvette, bli varm og svett samtidig du kaildsveittje når du frys sveitte samtile, sjå 'sveitt' kaildvoLi kaillfesk (kaildfesk) kaillflir kaillflir kaillglæpp litt hustri ein kaldblodig type hånflir, hånle hånlatter, stygg grimase glippe mellom klærne, slik at vi ser bare hud; fer kort jakke, genser… 'meillombær' kald grøt det e så kaildvoli innjomhus i dag, æ trur dæ bli snø. hain e role og e kaill som ein kaillfesk fli tå dæ de kaillfliret, din hånstaur! hain sætt opp eit støgt kaillflir da æ sa... Du kain bli sjuk vess du går med kaildglæpp i klean om vintjern! naf sor hs hs ha dåkk heim å eta kaillgraut, skjitonga! kaldt gufs, kuldegys; frysningsfornemmelse skrukkete gammel mann rope høyt, hyle, skrike, kaldkauk kaldt, høyt rop, eit hyl, eit kauk; hain sætt i eit kaillkauk, eit høgt hyyyyyyyyyyl! slurk, sup, tår av nå' einhardt; heimbreinnt kalljin bit i nassin/hainn e kailld i dag æ sett nu hen mæst som ein gammel, skrokkåt/skrokkskijnna kar. Æ kaillkauka og ropa høgt på hu mor. Vess nån sett ti å kaillkauk, kainn e gå kaillt neåver ryggra-a å langt inni margen påkaillkjæft ein. Det kom eit kaldkauk da'n kappa-tå tomlingen! få mæ ein tå dæ! far selv i huset skrukkete gammel mann ein sup tå nå' som skuilla virri varmt , ponjs æ må spør kaillsin føsst! æ sett nu hen smæst om ein gammel, skrokkåt/skrokkskijnna kaill æ tok kaillskvætten tå (kaill-)karsken. kaillgraut kailljaLi kailljin kailljskropp kaillkauk kaillkauk (kaildkauk) kaillkjæft kaillsin kaillskropp kaillskvætt Heimbrygga ord... Side 239 av 708 m n v s hs m s mfd hs naf sor hs hs mfd sor sor mfd m adj adj s v v s s s s adj m n m m m m Heimbrøggi ol'... kaiLLsnavLi litt hustri, småhustri, kald trekk, kald vind kaillstøyt kain du bainn på slurk, sup, tår av nå' einhardt; heimbreinnt det kann du banne på, sverge på, bruke eder; det ska du få igjen - Med renter!... kan du gi meg fyr, tenne på sigretten min kan fly i flint, så sinna at en flyg i flintj; sprekke av sinne. E Det e bæst å tæL te ti og så hoill sæ uinna kvaksbolhanan og kvaksbolhønan det ber å flyg i flintj eiller sprekk tå sinnje? og ainna eitrantes ferbainna hissigproppa som har lett fer å flyg i flintj! kain du gi me fyr? kain flyg i flintj (flinT) kain vel fisjlas fer kain æ få sitti på kainn kaintj (kantj) kak kakbrø kakbåks kakelinna kakk kakkel kakkelhøn kakkhan' (e/I) kakmaular kakmokk kakmåkk kaksjiv kakskiv kaksmula kal uill kalas kalljsen Heimbrygga ord... Hain e kaiLLsnavLi i dag, ja, hain e så kaildsnavli i dag at æ trur æ bli in og nyte varmin tå kamin'. få mæ ein kaillstøyt tå dæ! det kain du bainn på! Det ska du få svi fer, din råttinpåle! Sjå også 'det e som bainnsætt' og æutgjort' gå i stå, stokke sæ for ein, sjå 'de fisjles fer me' kan jeg få sitte på? (bil, sykkel, motorsykkel…) kan, kan, kunne, har kunnet velte:, rulle over ende kantre brødskive brød (som kan deles opp i brødskive/kakeskiver) naf mfd m v hs v hs v kain vel fisjlas fer ås og da, ja: kain gå i stå fer ås og da, ja hs kain æ få sitti på heim frå Levanger te Verdaln? hs kainn, koinn, hi koinna æ kantja (kainta) på sykkel i går. hs æ vijl ha ei kak med sokker, og ei med sirup på. Eit kakbrø kain deles opp i mang kakskiva. Sjå 'kakskjiv'. 'Tekak' kain også mfd deles opp i mang dela, men det e rægna som 'kaffebrø'. kakeboks Ka e det du har med dæ i kakbåksen i dag, da! mfd mildversperiode før jul. Noen steder også kalt 'lefsetøvær' nån påstår at det i tida før jul va det så mang bakaromna i drift at det eller 'lefsetøyra'. Sjå 'læmstø' 'bryggardøgra' påverska klimaet son at det vart mildvèr. Ætte kakelinna kjæm det snø og naf kulde!, sies det. Sjå meir uinner æksæmpel banke (banke på døren) kakk på døra! hu e sekkert heim. kakle, gi fra seg en skrattende lyd (som hos hønan), høyt «Kvinnjfølkan kakle skingranes som nån høna, vi maninnfølkan, vi prate, vi!» hs og skingrende kvinnfolk som snakker (kakler) mye, drygent taletrængt kakkelhønan høres godt, snakke my, men kanskje itj så vættugt, ailt! sor kvinnfølk vindhane som lager bankelyder kakkhani bråke fælt når det bles my. vku glupsk kakespiser, sjå 'maul' hain sett nu den og maule kak, dein kakmaular'n! sor væske (melk, vann) man benytter ved velling til Kakmokket må itj vårrå så varmt at det dræpe gjær'n! ay brødbaking/kakerøre væske (melk, vann) man benytter ved velling Vess melka bynt å bli sur, va'a veLegna t kakmåkk.. ay brødskive æ villj ha kakskjiv med syillt på! mfd brødskive æ vijl ha kakskiv med sokker på! mfd brødsmuler, av brød som ryr, smuldrer opp tå tør kak bli det my kaksmula. Sjå 'smulåtkak' mfd karde fest, selskap, fra lat. Collatio; livle fæst, drækkfæst Det vart brukbart kalas i går, må æ sei; storkalas. «Kæm e'e som heill sam kalaset?» «Kæm e 'e som ska betal kalaset?» far selv i huset Side 240 av 708 s v v v s n s m v s v f s m m s s n s n f f f s s s v s n s s Heimbrøggi ol'... kallsord kalleord; skjellsord i ferskjellig styrke (valør) hitterværingan sei 'kallsord' når mang ainner trøndera sei skjeillsord kalosja kalslei/kalsle kalvbota kalosjer, oversko, av gummi, introd. i 1830-årene fosterhinne hos ku baksiden av kneleddet, knehasa. ei kalbot og kalvbøt'n sei dæm på Hitra. kamme håret, greie håret, kjæmm håret, av kam, norr. Kambr om personer som har fått tak i en streng, striks partner. «Tantea te kaill'n sa ' no får du kam i håre' da hainn træft mæ. » (I. M. H.) Æ hadd blanke gummikalosja, fer å ha utapå finskon. Sjå oversko' kam håret kam i håret/kam te håret kamésen kamferdråpps kamferpåsså kamfor kammeratstyrdd kanabbas (kannabes) kanabbas (kannabes) kanablas kanelsnur kangel kangelkniv kankas kankes kank-ti kankåt kannabas kannali kannjt (kainnt') kannøflas kanon Heimbrygga ord... kp Du bli ustødig (kalven) og snublanes vess du har problem med knehasan. Sjå ana 'hittjil' og ' 'hummurspøte' Æ kjeinne ein som hi hadd ein stålkam sia hain va tjue år. Så hain hi greidd hs sæ med éin kam når'n hi kamma håret, hainn. I Mjøndalen sei dæm: «Her har'n (har hu) fått kam til håret» - meint om ei(n) som har fått sæ ei(n) striks, stræng kjærring/kaill/partner, ei(n) å brynspr sæ på. Ei(n) som prøve å ta luven frå dæ/stijlle dæ i skyggen. (Det e næsten så ein får gre(i)-sæ sjøl!) kaméshylla over gruva/peisen; peishyilla (Kamés kommer kamésen(kaméshyilla e hyilla over gruva/peisen, der ovnan står i dag vku kanskjer fra kammers?) kamferdrops har du kamferdråpps i laus vækt? mfd pose med kamferdrops i fast form. i flytende form: kan has rundt halsen under for kjølelse mfd lommebok, seddelbok, pængbok, Camfor, portemoné, Har nån sjett kamforet mett? Æ bruke ha kam i kamforet, æ. Da kain æ grei kp Tegnebog. Sjå 'lommbok' , 'korthoillar' rængningan. Sjå 'kamfor' uinner æksæmpel styrt i hva du skal mene/hvordan oppføre deg av dine Deinn som e kammeratstyrdd får oft eit problem når dæm meste vænnan hs kamerater; kammeratstyrt/'vænnestyrdd' sin ætti kvart. Sjå 'religionsstyrdd' bryn sæ på kvarainner, små-slåss, slåss, preinas Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe hs bryn sæ på kvarainner, små-slåss, slåss, preinas Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe av karnøfle, knubbe, småslåss, leikeslåss på arti Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe gjerdeig, med sukker og kanel kanelsnurran e enormt god! mfd høste inn løv som mat til dyrene selvlaget kniv av en avbrekt ljå vku småslåss, ertes, være lei ongan va åtleiåt og kankas litte med kvarainner, sjå 'kaftas om' hs småslåss, ertes, være lei hs nå, rekke, få tak i (om ting), dra på seg (om sjukdom, uty o.l.) hs slem, ertelysten av karnøfle, knubbe, bites, spøkefullt om å slåss. Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe. Sjå 'kanabbas' hs underlig kar Æ såg ein kannali oppå jeilbergje. sor velte æ kannjta på sykkel'n i går. I dag kain æ næsten itj gå. hs bites, spøkefullt om å slåss (leikeslåss) Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe svært full, drita Side 241 av 708 n s mpl f s s f s v m s n m s s n v adj m m m v v v s s v v v adj v s v v adj Heimbrøggi ol'... kanonbaill kantåt/kaintåt kanæflas kapp' (ka:pp) kappabel kappkjør' kappreinn kanonball, stikkball; 'stekkbaill', 'krigsbaill' eiller 'breintbaill', som vi lik oft sa. Sjå 'tå hela' kantete, særlig om oppførsel bryn sæ på kvarainner, små-slåss, vårrå vældig … kappes, tevle, konkurrere (av kappes) kapabel; (lat. capere 'ta, romme, være skikket til') i stand til; dugan, i staind te nå' kappkjørte, kjøre om kapp ; kappkjørring springe om kapp, kappløpe, kapprenne; kapp-reinn, kappreinnes. Kapp bsl. m kamp og kappe kappspringe, løpe om kapp det artigste med skolin va kanonbaill - og fotbaill og ski på vintjern. Læksa va vi itj så gla i, men kæm e det. Sjå meir uinner æksæmpel klønete, stiv, udiplomatisk, uharmonisk … uenig, slåss. Sjå 'kanabbas' . Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe Ska vi sykkel om kapp? Ska vi 'kappreinn', kappkjør, 'kappreinn'… e du dugan og i staind te å gjørrå det, e du kappabel te det, òg. «i kappkjaulD på Sætermyra. Farle og artig - på ein gong!» Ska vi kappreinn? Ska vi kappspreng? Ska vi kappsvømm? Ska vi kappsykkel? ska vi gå om-kapp? Ska vei 'reinnomkapp' kappspreng Ska vi kappspreng fram te grijnna? Mang unga sa 'spreng-om-kamp' - litte logisk, det. kappspring kappspringe, løpe om kapp sjå 'kapp' kar omme 'kar om de't, i stand til det, kar om å gjøre noe… E du kar omme, e du i staind te å gjørrå det. karagælin vill etter/er i stadig jakt etter mannfolk Sjå 'mainnfølkgælin' karasjuk ei som lengter etter kar, lenge siden sist æ trur hu bærre e karasjuk! karavolen person som synes han er noe, karslig, overlegen Sjå 'karravolin', 'karavolinskjit', krysjit' karavoLin (karravoLin, ein som synes hain er noe karslig - ofte uten grunn; Høg «Ka e du karavolin ferr, din stakkar!» Bør Børson va nok prototype på ein karravoLinn) på pæra, sjølskrytandes, bæst i klassen, blærat, overlegen, karravolin type, ein karavolinskjit, viktigper med nassin i veret, ein som vijlla karåt, kjæpphøg, brautanes, ein som eig heile joLa vårrå nå te kar. Sjå 'karavolinskjit' uinner æks. karavolinskjit karbis kardus kardus kargælin kark karklein (karraklein) karm karmannj Heimbrygga ord... viktigper, skytepave: karravolinskit Du e itj så tøff som du late som, din kjæpphøge karavolinskjit! Ein kainn kanskje bruk 'blæråtkjærring', 'børdd-kjærring', 'kjæpphøgkjærring', karåtkjærring' når ein snakke om karravolin kjærringa? karbonade «Karbis med hønslæpp e godt! (karbonade med ægg). kardus, (2. ladning for kardesk), kruttpose. frå fr cartouche når vi skjøt salutt me kanonan i mo-parken om mårrån 17. mai laidda vi me kardusa karduser, (1. pose av grovt papir til) røyketobakk æ har røyketobaken i det vi kaille kardusa vill etter/er i stadi jakt etter mannfolk Sjå 'mainnfølkgælin' karsk, i Mossvitjen og i Verrabotn vart det sagt 'kark'. Ein «Æ hi alljer sagt annja ennj kark - sjøl ætti fæmåførreti år på Skogn. Mulig del østlænninga sei også 'kark', men det e kanskje mæst analogi: Hannj va mork = flink, mens Hannj va morsjk = argsint.» (J. E. fer å itj høres så 'vulgær' ut. Langfjæran) sjå 'karsk' ei som lengter etter kar, lenge siden sist: Kanskje æ tru hu bærre e karklein! hu e opprådd ferr kar. Sjå 'mainnfølkgæLin' og kvinnjfølka e karklein og karan e kvinnfølkklein? 'mainnfølksjuk' dørinnfatning . sidekanter på lasteplan herremann Side 242 av 708 si m hs s hs v v v hs adj trm v hs v hs v hs hs hs hs hs v v adj adj adj hs adj sor m s mfd m s vku m s rn m adj s mfd m s hs abb s m m s v Heimbrøggi ol'... karnøffel 1. slyngel, knekt; kanøffel karnøffel karnøffel karnøflas karra karragæLin 2. kilevink, overhaling denge, slå, (l.ty. karnüffeln av knüffeln 'knubbe' slåss. (spøkefullt uttr.) se til å gjøre… krafse, dra til seg noe, sjå 'kårra' vill etter/er i stadig jakt etter mannfolk karravoLin karravoLinskjit karri karsk karsk karsk' karskbrems Nån sa kanskje 'ein kanæffel' eiller 'ein kanøffel' om ein knekt eiller slyngel. Pass, dæ så ' itj æ gir dæ ein karnøffel! Nån sa kanskje å kanæffel' eiller å kanøffel' om å dæng nån Sjå 'kannafløs' 'karra' i Namsskogan. Dæm bruke itj så my u-a og å-a i Namdalen hu e karragælin og lægg sæ ned bærre hu sjer ein kar! Sjå 'karklein' og 'mainnfølkgæLin' skrytin, skrytvoli, skrytåt, karåt, karslig… … høg på pæra, ijnnbilsk… Sjå 'karavolin' skrytepave du e bærre ein sjølhøytidle karravolinskjit! (fra lty) karrig; ussel, tørr, skrinn (joLa va karri - dårle æ har virr i ein karri ørsken, ja! Men dæm flinkastan og mæst fruktbare æ jordsmonn); dårle ugunstele ferhold; fattigslig (levevilkår) kjeinne, kjæm oftest frå ganske så fattigsle og karri (karrigslie) ferhold! 1. brennevin blandet med kaffe; heilst heimbreinnt; 'fresk Sjå 'heimert', 'karskdrekking', sjå'karsk' neafer og uinner æksæmpel, opp karsken', 'spiss opp' 'teknekt' og 'å vårrå karsk' 2. (norr karskr) være sunn, sprek… Nu e'n bra karsk igjæn. Lure på ka hainn gjær fer å hoild sæ så sprek! «karske»; sitte og drikke karsk 1. damer som setter foten ned og nekter menna å drikke meir. 2. klesklyp på motsatt side av karsk-koppen, slik at du ikke får drukket så mye av gangen! karskdrikking. Det å drikke karsk. Da det va' fæst på lokalet' … Sjå 'karsk' uinner æksmpel selve kaffen (tyinnkaffe) som du drikker sammen med hjemme-brenten. Sjå 'karsk' uinner æksæmpel «Vi satt og karska litte før vi gjekk på by'n. Spare pæng på det!» ja, kjærringan sætt oft foten ned og kjæfte og bainne når vi ækt mainnfølk drekk karsk! Fæst- og karskbremsa, det e dæm! Ein ainna metode e å sætt ei klesklyp på motsatt side tå karskkoppen. Da får du itj te å tøm i dæ så my i gången… … va det vanle at dæm som drakk karsk hoildt te i «litjsalen», dæm som likt å dains va i «storsalen»... og nån flaug imeillom… karskkaffen ska vårrå litte tyinnar einn vanle kaffe, sei dæm som har greie på karskdrekking. Sjå 'karsk' karskkaill mann som drikker mye karsk, mann som er glad i karsk karskkopp karsklag koppen du drikker karsken av fest med mye heimebrennt og karsksdrikking, sjå 'kark'. Sjå 'karsk' uinner æksmpel drikkeprat, fyllerør, fylleprat, alt man snakker om mens man svinger på karskkoppen rom i samfunnshusene hvor det ble servert eiller drukket karsk bli du kailt fer karskkaill, e du med stor sannsynleheit gla i å ta dæ ein karsk eil fæm. gi mæ ein karskkopp med litte tyjnnkaffe det vart eit hyggele karsklag i går, æ huske ingenteng! Men at det vart heLan i taket og teinnern i tapeten, det kjeinne æ i dag! karskpraten e veL det mainnfølkan snakke/preike om mens tørpinnjan e på dainsgølvet og slønge sæ i dainsen. aill fæstlokalan med respækt fer sæ sjøl hadd egne karsksala kor det vart servert kjela med tyinn-kaffe! Karskkaillan satt oft i karsksalan og ainnsa itj ainna einn karsken og flaska si! karskbrems karskdrekking karskkaffe karskprat karsksal Heimbrygga ord... Side 243 av 708 sor m s hs hs hs m s v v adj hs sor adj m s adj s mfd m adj hs v hs v sor fm s vku f s hs v mfd m s sor m s vku m s hs n s m s m s abb Heimbrøggi ol'... karskver (karskvér) i dag e det karskver, æ trur vi bli på høtta og utnøtte karskveret! karv opp i småbita karskvær: (gjerne i jul- og påsketida) når det er så dårlig vær at en like godt kan være inne å drikke (beslektet med l.ty. kerven 'skjære'; skårrå opp, skjære i biter; i småbita skjerekarv opp opp i småbiter, hakke opp i småbiter karvablad karva blad, karva tobakk karvastokk karåt karvestokk - til å skjære merke i ved kjøp og salg kry, mandig, stolt, litt hovmodig karåtskjit kry person, kryskjit, hovmodig person, skrytepave, ein som går med nassin opp, høgt heva i veret… (sjå «vrangforestilljinga om egen storhet» damebluse, opprinnelig militært plagg, trekvartlang overkjole med vide ermer (fra fr opph fra persisk) karv kasakk (kassakk) kass' (kasse, kassi) kassa kassa kassabel kasse/kassi kast det! kast flijnter kast glains på kast jakka kast klekk Heimbrygga ord... naf n v Før i tia karva vi opp skråtobakk og la i pipa. hs v æ bruke å skårrå opp kaka i småbita og gi det te småføglan. ay v Ordet tobakk har vi gjennom spansk og engelsk frå TABOKA - som det heitte på taino - eit utdøydd carribisk indianarspråk. ny n s vku m s hain e bestaindig litte karåt. E du karåt, e du meir einn kvalifisert te ein real omgang julLing. æ ska vis dæ æ, din karåtskjit! Du peke nassin opp, ja! Men nu ska æ grus snytskaftet dett på ein sånn måte at du itj skuill ønska at du va født! « sor m s I Trøndelag va det vesst ein vid damebluse som skuill dækk magan, når ein va gravid (bandiger, båinnåt, på tjukken): 'tunika' kp m s vku m s vku f s si f adj v vku m s kasse; fast og ofte rektanguler, firkanta beholder, boks bruskass, leikekass, LP-kass, margarinkass, melkkass, nåvkass, potetkass, oftest til å oppbevare ting i… laga i plast, metall eiller i tre - spritkass, søppelkass, værktøykass, ølkass... I tillægg har vi' pængkass' og som va meir vanle før atet. Sjå 'kasse/kassi' neafer! 'skolekass', og sekkert adskille mang fleir boksa, dunka, dåsa, kista, skrin æska og lægg ting i ... kassen, betalingsavdelinga i butikk, betalingsluke, i dag nu står det 'Gå til kassen' når du kjøpe ting på Internett, sjå 'pængskrin' også der du utføre betaling ved Internettkjøp. mål, goal, fotbailluttrøkk: dein gjekk rætt in i kassa! ødelagt, og som klar te å kastas kasse ein kasse/kassi, fleir kassa/fleir kassia. Oppi Vuku: Mang sei ein kass' eiller ein kasse/kassi. Nån sei to eiller fleir kassia òg. «Ein «To kassa, fleir tantea». «to kassia og to tantea - aillfaill kassi, to kassa, ei tante to tantå sei æ i Sør-Beitstad». Sjå meir uinner fer ås som e rørbyddji». 'hælvveis jamna' uinner æksæmpel kassér det! kast det, bli kvitt det! bort med det kaste en flat stein slik at den spretter botrtover vannet; ska vi flijnter stein? kaste glans på, gjøre ære på etter arrangmenet ved egen tilstedeværelse 'kaste jakken' - forberde seg på å ta eit krafttak Det e veL mang dumme kjendisa som trur dæm gjær ære på eit arrangement med blått (blott) å vårrå testess! Det e vel bæst å kast jakka og trå te! (Hive du jakka, må du kjøp dæ ny!) kaste mynt mot veggen også 'kasta klekk' (sjå 'kast på stekka' - Ska vi kast klekk? ' Kain du veksel? Æ har bærre fæmti øra. Ha hvertfaill itj råd te å tap' nå meir! sjå meir uinner æksæmpel Side 244 av 708 hs adj v v hs hs v bvl Heimbrøggi ol'... kast klinkkula kast kron å myjnt kast kælv kast myint kaste klinkekuler (glasskuler - ofte med fine mønster inni) vi brukt bittesmå og meillomstore, store og kjæmpestore klinkekula da vi kasta klinkekul. Så hadd vi også nån enormt store i stål (og dæm va nok egentle meint fer stør guta; og som hjullager i bulldozera, shovvla - og ainna store teng! kaste krone å mynt (for å avgjøre valg/uenighet: på dæm e kanskje så protokollert i EU at dæm kaste «avers og revers» fotbaillbanan; avgjøre valg av banhalvdel framsia og baksia tå ein myjnt. E det stjærnan som e kron på euroen? bvl v bvl v ku som har abortert kaste på stikka; hiv myint, kast myint: Vesst du 'hivd myint' (på Verdal'n), så trur æ kanskje du hadd litte fer god råa. (Å kast myint va eit skikkele vårtægn før i tida.) kua kasta kælven På Almenningen ned i Vɛta (Veita - millom Husumgård'n og Reitangård'n, som vi sa), 'sparska vi basse' (og fleir gong nån vinjdusruta), 'kasta skotthyill' 'spællt/kasta klinkekula', 'kasta på stekka', 'klenka myintj' , kasta myintj', 'lekkt gjømt' ... og oppførdd vel ås som «Øra-ramp» flæst: skikkele! dyr v bvl v kast på stekka kast på stikka kast søppla! kasta på mæ kasta sæ mat kastbytt kaste flyjnder kastkjepp kastspjeld katta e fyL kattklora kattlabba barneleik, med mynter - før i tia. barneleik, med mynter - før i tia. kassér det! kast det, bli kvitt det! bort med søppla kom plutsele å mæ som blei skjemt/skjæmt usjett bytte, uvurdert flyndre, kaste flate steina så de sprætt kasteball lita skuffe, ause el i brunst, har løpetid, er lysten katteklør gåsunger, rakler på selja og vier særlig store, gammeldagse 5-øringa, 'kast klekk' uinner æksæmpel særlig store, gammeldagse 5-øringa, 'kast klekk' uinner æksæmpel vi eilla opp eiller vi kasta skrammelet på ratdongen(in)! bvl bvl v v … mang ganga bortover vainnflata. hs v v dyr dyr fpl adj adj s tpl m s kattlærv nedsettende ord om katta; ha dæ bort, di kattlærv! dyr f katt'n mus'n tus'n. kattnæggel kattpin' (kattpi:n) barneregler (barneræggel/barneræggla) deformert negl. kattepine; kymmi i ein kattpin; kommet i ei knipe kattskinn/kattlærv kattskjit kattskjitrus kattvask katt katt kattebæsj lettvask, dårlig utført vask; fårrå med hårrålabben' Heimbrygga ord... til å kaste kornet med for å rense det Sjå 'hu e i øksen' Kattlabban gåsungan va e eitt sekkert vårtægn da æ va liten. Bli glad og vårkåt bærre med tanken To kattlærva 'rauk i hop' i natt, æ vakna tå leveni i tritin å fekk itj bluinn på augan før det byint å bli mårrån. katt'n mus'n tus'n. æ følt mæ som i ei kattpin da æ hadd sagt ja te å kommå i to sælskap såmmå dag. bvl hs v s æ fer med hårrålabben æ når æ gjær kattvask. Rart! Fer det heite kattvask, fer det verske jo som at kattan e så nøye tå sæ! Side 245 av 708 ay m Heimbrøggi ol'... kattøggel kauk kauk kaukanes kaukarbibel kaukhoinn kaukhæsj kaukhøL kaukkaill kaukkjærring kaukvattn kauln (kaulne) kaunn kaur (kauri) kaur / kaure kauri kaurne (kƏrne) kausi kav kav (kave) kav (kave) kavellbru /kaveLbru) kavere kaveringsmeinn Heimbrygga ord... kattugle rop, hyl, skrik rope høyt høytropende, ropende; partiprogram vi hadd kattøggel bakpå sykkelskjærman. sjå 'kaillkauk' kæm e det du kauke på? han kom kaukanes.. aill partiprogram e nån kaukarbibla: Snart e det valg og kaukar-biblan må ropas ut! ein som brøler, kauker, roper, skriker bestandig ka e det du står og kauke fer, din kaukhoinn! skrikhals, kaukkaill, hylskrikar kaukhæsjan e nån skrikarhæsja, hyle, rope og brøle heile tida. munn, kjeft; overført om nån som har my lyd; kaukarbivel Kjæftausan og ræmmihøla hi sekkert my lyd! Slammerøsjan og skrikarunga n kain vel også opplåvvås som nån kaukhøl. mann som skriker og hyler mye, sjå 'skrikhæsj' det e ei overdrivels å kaill aill kaukkaillan ferr operasangera kjerring som skriker og hyler mye det e ei overdrivels å kaill aill kaukkjærringan ferr operasangerinnja jodlevann, nå som får tunga på gli; heimbreint, sprit, EinhaL sæksognetti kain vel få dæm flæstan te å kauk litte. Nån påstår at jabbsaft, te og my vin og øl fungere - det e bærre å gå på dæm skuill kauk høgt når dæm hadd i gjæret da følk laga-te Stjørdalsøl. Og ein pub eiller fæst og hør ætti! ainner sei at når dem ha smakt på juleølet gjekk dæm ut på trappa og brøla. Dein som brøla høgast ha bæste julebrøgget! bli avkjølt, kjølne, bli kaldere korn spon, (tenn-)flis - også tørre kvister lage tennflis, skjære spon, spikke fliser til kveike: tennflis, spon til tenne opp med bli avkjølt, kjølne, bli kaldere; Veint te maten kƏrne avkjøles brukt på seilbåter for å stramme vanter, seil m.m. ståk, uro, mas, stress 1. fekte med armene 2. streve, mase, flytebru, gammel metode for å lage bruer over myr garantere, gå god for, kausjonere, av cavere, ty: kavieren; det kavère æ ferr! Ska bainn på at! kaveringsmenn, forløftingsmenn; kausjonister huinn bi mens maten kaulne( også kausje) på Snåsa sei dæm om å male korn, eiller kaunn som dæm sei. tørre kvister ol til å tenne opp varme med. Snåsningan kaure spon. Sjå 'tølg' uinner æksæmpel æ lage kauri ferr å teinn opp. «Hoinn' bie mens maten kaurne. Du må veint te maten kaurne.» I går va æ kokferbainna, men nu hi æ kaurna! det e bærre kav og mas med dæ! Ailt bli så stressa og ainnkaft! Kavelbru - 'flytebru', bygd tå stokka o.l. - over myrområda.... «Æ ska kavèr at hu den e båinnått. Æ e 100 % sekker, så æ kavere, ja vædde haue mett på at det e sanjt!» betegnelse på dæm to meinnern, som før 1799, da troferlovels vart avskaffa, skuill garanter at partan ikke va fer nær beslækta eiller at det itj va ainner ting i vei'n fer ein ækteskapsinnjgåelse. (Kilde: Lokalhistorieviki.no) Side 246 av 708 s v s s hs hs n sam m s sor sor m m s s sor n s sor sor m f s v mfd n s hs mfd ay ay ay n f m hs trm hs hs trm v s s v s v m n s v f v s hs s sam mpl s Heimbrøggi ol'... kavring 1. hardstekt halvel av en bolle. Æ brukt oft kavring med melk og sukker te meillommåltid. kavring 2. potetkake; potedeskavring; kavring 3. dask, kraftig slag, omgang, smekk, ørfik, ørtæv, lusing, kilevink (kjelevink) også: 'kjatring', 'nassi-styvar' («uppercut» på moderne norsk), Sjå 'sneikavring' - som kanskje går meir på det pykiske? trådkabbe som hesjetråd (ståltråd) ble kabbet inn … garantere, gå god for, kausjonere, av cavere byge (snøbyge) kavete hva mener du? hvor, kor hvordan står det til med deg? (Namdalen) kavvel kavvere kavvi (snøkavvi) kavåt ke du mein? ke hænn ke(r) de'e volinj me'deig? keffer kei! keile keile keinn veit? kelles kelles voli? kellikåt kepala keppåla ker de e fatt voLin? hvorfor forkortelse av OK! Amerkiansk, trolig forkortet av orl korrect, spøkefull form av all correct) O. Røstum: 1. smalt sund, lun vik 2. forgreining av ei elv, eller kileforma pytt … hvem vet?; kæm veit? Itj godt å våttå! hvordan, på hvilken måte hvordan da? mellomting tå parkas og duffel hvor, hvor hen omtrent, også keppala/kepåla hvor, hvor hen omtrent, også keppala/kepåla hvordan har du det?, hvordan har det skjedd… ker hænn ker te (kerte, ker-te ) kerainner ker'di bits om onga kerpassar meters kerr kerr hvor hva slags (Namdalen?) hver annen, hverandre; kvarteinner, kvarainner hva er dere krangler om, unger? passer til oppmåling av jordstykker hvor hvor/hvor hen Heimbrygga ord... det e ber med kavring med melk og sukker einn ein kavring over øret! Sukkerkavring sa vi om den sprøe som gjerne ble blanda inn i "tjokkmelk."» mfd (P. O Molberg) «Heim hos oss kalte vi potetkaka kavring.» (K. Grønnesby) «Ja, vi og sa mfd kavring om potetkaka, pussig nok. Æ foretrække Wienerbrød, æ da! Men fekk mæ ein kavring (ein sættopp) på kjaka da æ sa te'n at hain va ein domm bergenser som itj eingong vesst hs at tæksten te «Bergens-sangen» va skrivvi tå ein trønder...! (Johan N. Brun)» … og nøsta/spilt ut/snurra ut og in fra. Sjå 'trådkabbi' det kavvert æ ferr. Det vædde æ på. Det garantere æ… æ får sjå litte i kavvia og kolles det speinne ivei'n når du driv å kave og 'åsså' dæ opp, bli du lett kavåt lb hs naf hs m s m s m s m m v adj adj korleis står det til med deg? «Og nånn sei "ok" i eittj oL. Æ sei at det e no heilt greittj det ja, bLi no litte længer, men litte mer skikkele om æ ska sei det sjøL.» hs …. som står igjen etter flaum Ja, dein som ha vessta det du, keinn som veit! ein del eilder følk så kelles der mang i dag sei kolles. hs kp kerr på lag. = Hvor?/kahenn/kor henn/kor omtrent «Kolles har du det?». «I kolles ferfatning e du?». «Kolles har det skjedd? Ker te huv ska æ ta i dag? Ker te ver e det idag osv... Sjå 'kvarainner' og 'kvart'ner' slut å bitas! Unga! Slut å bitas, onga! adj m adv v adv adv s adv adv spo spo hs pron v spo spo Side 247 av 708 Heimbrøggi ol'... kerr det li? hvor mange er klokka? ('ka e a?', 'kerreli?', 'kårsomli?') Ja, hu e snart tri kvart i fæm, så det lir mot kveild! Nu e a tri kvarster te 10… kerr harrijnn hoppe kerr hæn Kerr voLinj da? kerre e e hæn? kerre e fer sla` … hvor haren hopper hvor hvordan står det til da hvor er det? hva er det for slag?, hva er det? Hvem er det… Ingen veit kerr harrijnn hoppe/kor hårrån hoppe kerre e fernå? kerre e ferr? kerre e voLi? kerre e voLin? kerre li? kerre volin med dæ? kerrevoLin kiL (kast kiL) kinoset(e) kioskveiltar kissil hva er dette for noe?/hva er det som foregår? hva koster det? hvordan er det? hva er det som foregår? Hordan står det til? hvor mye er klokka? hvordan har du det?, hvordan står det til? hva er det som foregår? barneleik kinosete bra, etterspurt, populært salgsprodukt, bestseller snurrebass, kjerril, leiketøy. Sjå 'kjissil' også kjisil kjake (kjaka) kjams kjask kjasåt kjatring kinn, kjake tygge surklelyd i støvlene kjasete, trettende, kjas og mas; strev kraftig slag; Sjå 'ørtæv', 'lusing', 'kavring' kjaulda kjauldda kjaurd fort - med bil kaldt gufs, kuldegys; frysningsfornemmelse kaldt gufs, kuldegys; frysningsfornemmelse kjørte fort - med bil kjaurd sæ fast kjaurd sæ fast kjørt seg fast, stanset opp» - oftest med bil kjørt sæ fast, kjilet seg fast, stanset opp» kje kjei (kei) kjei tå geitekilling; geitekje (ungene av geita) (sv tjei, fra romani 'datter') jente; rype; kvinnjfølk (da. ked) lei av, trett av , lenges av kjedsomhet Heimbrygga ord... adv hs vp adv adv adv kolles står det te/kolles har du det? kerre e fer sla` betyr også «Ka e det du meine?» og «Kæm e det?» spo v Kerre ferre? Ker e det ferre! kae koste! Sjå 'koste pæng' ka e de som foregår, ka e det som står på det lir mot kveill ihværtfaill «Kolles har du det?» betyr det såmmå som «kerre volin med dæ?» ka e de som foregår, ka e det som står på? kinosetan va knaillhard å sitti på. boka e så god, så bra at ætterspørselen true med å «veilt kiosken». du e snåp som ein kissil! Brukt du ein blyaintj og tråsneill, fekk du ein ækt heimlaga, men bellig og fin ein! å har eit sår på kjaka (kinnet) det kjaska når æ gikk e synes det henne byjnne å bli kjasåt! æ fekk med en kjatring (på haka) kjaulda, eit kalt gufs føles/sle in i husa like før det kjæm snø kjauldda, eit kalt gufs føles/sle in i husa like før det kjæm snø «Politiet: Kjørte han fort? Vitnet: De ska æ sei. Det va som haiN ha steLLi biln å krita bænsin.» (A. Skrataas) æ kjørdd mæ bom fast med bil'n glidelås'n hi kjaurd sæ bom fast. Sei som faderen: Det va likar da det va knappa ti boksan… (Ø. M. Aarstad) gjeita har kje, mens sauen har lam. Sjå 'geitong' æ trur æ må ut å sjå om æ kain fiks mæ eit kjei i kveild! æ e kjei tå å gå hen å trask ålein. Trur æ må få mæ skaff mæ eit kjei (kvinnjfølk)! Side 248 av 708 adv tpe bvl møi ay n m bvl m ana f hs naf naf m fbf fbf s s s v v adj s s s s hs vp hs vp hs vp dyr sor hs n n s v s Heimbrøggi ol'... kjeik kjeik opp kjeikryggen kjeillarkusi kjeik: motbakke såg opp, kikka keikryggen, korsryggen vesen, skrømt, spøkelse som holdt til kjellere - brukt for å skremme unger til å holde seg unna kjellere det e ein liten kjeik før du kjæm opp te toppen tå bakkan hain satt og kjeik opp på himmel'n og længta bort. æ fekk pluttsele så ryggflaug (hækseskudd) i kjeikryggen Pass dæ ferr kjeillarkusin! Pass dæ så itj kjeillarkusin kjæm og tar dæ! Sjå 'bækkakusi' , 'loftkusi' og 'nyittårsnåvvår' kjeiltres med kjeinn kjeinn ætti kjeinne kreinner plundre med, prekle med kjenne kjenne etter kjenne hverandre Sjå 'ploinner' og 'kjiltres med' æ kjeinne ein ir i mæ, ein urole iver og ængstelse. kain du kjeinn ætti om de e kaldt ut? oppi Inndaln sei/sa vi at vi 'kjeinne kreinner', men mang hi gått over te 'kvarainner' nu. kjeinnes med kjeinnj ætte kjeinntfølk kjeipa kjeivhennjt kjel med kjeLin kjeLin gjennkjenne sitt eget kjenne etter personer ein kjenner kjeiper, tollepinner venstrehendt stelle pent med/stulle med 1. frossen, tåler lite kulde 2. pysete, redd av seg, engstelig; pysåt og reidd fer spesielle situasjona, ængstele fer ukjeinte ting, reidd fer å sjå blod/tøLLi-itj å sjå blod frossenpinne, en som fryser lett kjeLinpinnj(e/i) kjellardel kjellarkus'n kjellevenk kjelost ei grøft som drenerer kjelleren se kusi: for å skremme ungene unna kjelleren: killevink dessertpudding laget av råmelk fra etter når kua kalver. Noen lager kjelost av råmelka, andre gir den til kalven. Noen kaller det 'Kalvedans' (Østlandet) kjelstekk negativt om ei som har lett for å fryse; sjå 'frøssinpinnj' kjeng kjengu-forma kjeong (e/i) u-forma krok krok geitekje Heimbrygga ord... kain du kjennj ætti om de e kaldt ut? det va mæst bærre kjeintfølk i gatan i dag. det vi lægg åran i heite kjeipa / tollepijnna æ begyinne å frys bærre graderstokken vise minusgrader. hu va så kjeLin at 'a heLa itj å ta ti fesjen (fesken). Hain e kjeLin fer maur og ailt såm auLe å kryp. Hu e kjeLin og mørskraddj. kjeLinpinnjan klage sæ over at dæm frys eiller at det e kalt og hustri heile tida. naf f ana mpl vp s s rfm v m ay hs v v v n trm mpl v s s hs hs adj adj hs s sor m s pass dæ ferr kjeillarkus'n! rfm mbf s kjelost e ein slags råmelkpudding. Rørd typper attåt, eiller kanel. Ainner bruke sokker og kanel eiller rau saus tå solbersaft. På mang bongåLa vart det nok laga kjelost kvar gång ei ku kælva, mens ainner melkbona ga førstmelka som regel te kælven - ja, at dæm ga kælven det som va kælven sett. Ei kjelstekk e ei som har lett for å frys/ei som e 'kjeLin'/har lett ferr å bli frøssin/kaild.. sjå 'kje' Side 249 av 708 mfd m s sor f s vku vku dyr m adj s s m Heimbrøggi ol'... kjeongfota eg ungene til geita, men brukes om snørr kjeppas med det kjerkgångskånnå kjerklæmm kjerridon kjerrillj kjerringdaue kjerringkast kjerskbenk kjerskklea få ferdig tidsnok. kirkeganskone galleriet i kirken trefot eller lite bord muskjerill, muskjerrillj, spissmus eit slag seig ost kast med hengende, strak arm. kirkebenk kirkeklær, finklær du brukte i kirken til forskjellige anledinger; mæssa, gudstjenesta, barndåp, konfir-masjon, bryllup, begravelsa - og vanlige søndags-gudstjenesta for de mest aktive kjerskgjængeran... galleriet i kirken kirkesete kirkesetene noen har i melk for å få dravvel hengemage, hengebuk; stor hænganes maga - hængmaga kjersklæmm kjerskset(e) kjersksetan kjès kjesi kjeslaup kjesmus kjessil osteløpe kalvemage snurrebass, kjerril, kissil, kjissil, tjissillj, leiketøy; kjissil laga vi ved å sætt e'n blyaint gjennom ei tom trådsneill.... kjest kjet/kjeta (kje:t) kjett kjett kjetta kjettbebøggels kjift kiste, amerikakiste kjøttmeis kitte (med kitt tett kilen, kitlen; æ e kjettau(g) uinner fotan/føtn tettbbyggelse, tettbygd strøk, ikke by nifst, skummelt, sjå 'kjivt' kjift nok skummelt nok, også spennende nok kjik kjik 1. se, sjå, kikke på, sjå 'lurkjik' 2. kike, hiv, gisp ætti pusten mens ein hoste stærkt Heimbrygga ord... det hang nån kjeongfjota ifrå nassin te snørrungan. Snøra reinn kanskje lik fort som fotan te kjeongan? ana mpl v sjå 'gångskånnå' æ trives væst bakerst, oppå kjerklæmmen! til å sette lysestake, tranlampe e l på, ei 'kjerrillj' e ei lita spissmus, sei dæm f.eks på Buran Det e lett å få 'tresmak i rauva' tå kjerskbænkan før i tia hadd vi gongklea, te kvardagsbruk og svartklea, klea som du brukt i kjerka te gudstjenesta, juleaften, barndåp, konfermasjon, brølløp, begravels... Sjå 'arbeidsklea' og meir uinneræksæmpel æ føle det e bæst og sitt oppå kjersklæmmen! kjersksetet va itjnå godt å bli settan på! kjersksetan va itjnå god å bli settan på! Har du ein kjesi hi du stor lågthænganes maga! Men da har du jo tak over det du veit! du snurra kjessill'n med fengran/heindern og så fôr dein ruindt og bortover gølvet. Dæm mått ha bra fart vess du skå få dæm te å snu sæ med pinnjen ned. sor f dyr f møi m s kp npl s møi møi f npl s s s ana m s mfd f s s bvl m s s orn Æ e kjetta ('kjåttå') uinner føttern (Hitra) nån sei også 'tjettbebyggels' det e kjift i skogen om natta. Det va kjift å sjå på Detektimen når'n va liten. Hælgenen va speinnanes og kjift nok, synes æ. Men da æ sykla heim i mørskre ætti å ha sjett 'Jaget' hos nabo'n, da va æ reidd! Slut å kjik på daman! Æ kjeik itj! Æ bærre lurkjika på dæm! eiller ler kraftig. Sjå 'kjikhost' Side 250 av 708 hs naf f m adj adj s hs adj hs adj hs hs v v Heimbrøggi ol'... kjik på daman kikke på damene, lurtitte på damene kjikhost' kikhoste (av I kike) akutt, smittsom infeksjonssyk-dom med harde hosteanfall og pipende innånding, kalt «kiking» = å hiv ætter pusten når du hoste. en som ønsker å oppnå seksuell tilfredsstillelse ved å kikke på andre kile tøystykke kile seg fast, sette sæ fast, sjå 'brok-kjil' krambu', sjå 'kjaurd sæ fast' kilen; kjettu, kjillin, kjåttå kjeller slag, kjatring, lusing kilt (skotsk, 'brette opp') knekort, rutet foldeskjørt 1. skrot, bedrag, juks, kanskje frå nyn. 'kjeltre'?, snyte, villede, bedra, såmmå oLet som vi hi 'kjeiltring' frå? kjikkar kjil kjil kjil sæ fast kjilin kjillar kjillevink kjilt kjilter kjilter kjiltres (kjiltres med) kjink kjinnbein kjinnj kjinnjtannj 2. om noe som er svakt og ustødig plundre med, prekle med, fekkle med kink, vrikking, forvridning i ryggen, nakken; ansiktsbein, kinnbein kjinne, kjerne smør hjørnetann; kjinntainn kjinnmilli (kiNNmilli) tradisjonsmat: en slags grøt kjinntask kjippe tå sykdommen: kusma slenge av, kaste av, vippe av, spille ut, sparke ut kjippkjappa kjippsko tresko, sandaler, lette sko uten hælrygg, tøfler tresko, sandaler, lette sko uten hælrygg, tøfler kjissil snurrebass, kjerril, kjessil, kissil, leiketøy Heimbrygga ord... Så va det dein eildre kar'n som satt i ein gyngestol og kjika på daman, men huska'tj koffer. Hi no haft kjikhostin to gong, så da hi æ vel kjika frå mæ! Kjikhostæ, nei takk! Det e liker å kjike på daman, sa trondhjæmmern. Du kain lesa meir om sjukdommen på https://snl.no/kikhoste kikkar'n e oft nabo'n te blottar'n - og omveindt - og avhængig tå kvareinner! hs hs m sor m kp Vess du kjile fast'n i ein glidelås, bli det ondt! Kanskje det e deffer at mang foretrække å bruk pinnjhøl, krambu, pølsbu og stailldør!? sjå kjåttå' æ fekk ein kjillevink over ørstol'n kjilt brukes knaft i Norge, men derimot orientalsk 'kaftan' brukes! Det henne e bærre nå kjilter. Huset hen har jo ingen rætte vægga! Ja henne e juks og bedrag, bærre kjilter! (Usekker ferklaring) eit stillas kain vårrå bærre nå kjilter! Nån sei 'sjilhter.' Sjå 'gjilder' Sjå 'ploinner', 'kjeiltres med', 'sjilhtres med' har du kjink i ryggen e det ein lett form fer lumbago Side 251 av 708 f s s v hs adj hs abb hs kp m m m s s s s hs n s hs hs hs ana ay n s v s s v Høres ut som kjinntainna væks på utsia tå kjinnet, men heildigvis ikke! Sjå ana 'tainn og teinner' «Når a mor kinna smør, så sto vi ongan roindt a med eit tefat og spord om vi fekk litt "kiNNmiLLi". Mor brukte sur-rømmi når a kjerna smør, og det var mfd før den "sprakk" og vart til smør og "saup", at det heitte "kiNNmiLLi".» (R. S.) Vess du skjer ut som ei kjinntask, har du kanskje fått kusma det e lett å kjipp (sløng tå/kast tå/vepp tå) tå sæ treskoan, sandalan eiller tøflan. Frode Kippe fekk kjippa fotbaill'n ut te corner. tresko og sandala e lett å kjipp tå klakka, (klakk-klakka), tresko, sandala og tøffla va lette sko uten hælrygg, og va radig (ænkel) å kjipp tå foten. ongan e snåp som ein kjissil! v hs n n f s f s f s hs s kp m s kp m s bvl m s Heimbrøggi ol'... kjistferdig kjitti kjiv kjivas kjivasing kjiveng helt utkjørt. veldig trett eks. potetkjitti -oppbevaringsplass skummel, nifs; Det va en kjiv film æ såg i gårkveill kjives, kappes, strides, krangle om: det å kappes/strides skummel, utrivelig nifs person; han ser ikke god ut! kjives kjiving kappes, strides, krangle om: skummel, utrivelig nifs person; han ser ikke god ut! kj-lydan og sj-lydan kjokling kjokling kjon kjonkaill kjonstu kjuddur kjue kjuggeL kjuk (kju:k) kjuk (kju:k) kjur kjurin kjurkaill kjurru kjuttul kjyLin kjylling Heimbrygga ord... æ va så klar at æ følt mæ næsten kistferdig! f.eks. for potet i kjeller hain e jammen med nefs og skummel, rætt og slætt kjiv! (kjift) ka e det dåkk kjivas om? kolles kjivasing e det på dåkk, onga! Hains skjer itj heilt god ut! Hain e skummeL og sjå te, ein rettele kvjiveng. ka e det dåkk kjives om, onga!? Hains skjer itj ailldels god ut! Hain e skummeL og sjå te, ein rettele kvjiving. Det fins my kjivinga kj-lydene og sj-lydene: Sjære dæ, ska vi del' ein sjylling før fer nån år sia fikk skoleeleva logopedhjølp vess dæm itj kuinn skjæl mellom vi går på skjino? Æ har sjøttkak i sjøleskapet skj(sj) og kj(tj). Sjå 'kj- og sj-lydan' uinner æksæmpel 2. kylling (sjå 'kjylling 2') 1. kylling (norr kjúklingr) 2. kjøtt/slakt av høns småstulle, gjøre noe det blir lite av/ har liten økonomisk verdi men som ein trives godt med. person som steller med småting … arbeidsrom. der ein kain kjon med ting. tiur tjue (tallordet) kongle, barkongle (bartjuk) 1. kongle 2. sopp som vokser på trær sture sturen, uopplagt - tungsint, sørgmodig, sjå 'tjurin' mannsperson som sitter og sturer, sjå 'kjur' ovaferr tjære tilspissa treskive til å flekke bark av tre litte lut, framoverbøgd, sammenkrøka, krokåt i ryddja/krokåt i ryggen/krokåt i ryggja 1. kylling (norr kjúklingr) 2. kjøtt/slakt av eller unger av hønsefugler; kjukling/'kjokling' Hør på den kjoklingen! (ongvåtten) Også kjokkling og kjukkling Sjå 'kjylling 1.' «Æ kjone nu med frimærskesamlinga mi, æ! du får kjon med blomster'n din, du…» … og som trives med småteng og kjon med e likeså godt å vårrå i kjonstua å få litte fred frå … nån kailt kongLan fer kjuggel - men mang sa barkjuk fer aill kongla. sjå 'barkjuk' formeringsorgan for skjult sopp i trestamma kailles også kjuk. E vanlegst på gamle bjørskestamma. Sett du hen å kjure igjen? E du kjurin e du litte sturåt, trist, litte dussemang, kanskje.. Ein 'kjurkaill' e ein som oft sett å sture, ein sturåt og kjurin kaill abb hs hs hs m m s adj v s s sor m v hs sor s m spr sor dyr s m m hs s s v sor abb orn tlo tpl tpl m f n blm f hs hs sor v f f m s s s s s v adj s adj hu går bestaindig litte kjyLint, framoverbøgd og sammenkrøka og e heile tia litte framluitt. Sjå 'å kjyl' Både kalkunan, hønan og rypan får kjyllinga. Sekkert fleir òg. Det e godt med grillja kjylling (grilljkjylling). [Påsk'kjyllingan og påsk'ægget e sammen med påskehårrån mæst bærre te pynjt - i påska.] Side 252 av 708 hs dyr adj m s Heimbrøggi ol'... kjylling 2. av kylling, skjellsord/spøkefullt om ein gutvott, unggutt, grønnskolling, også FEIGING! Bli du kailt fer ein kjylling og fer ein væng'kløppa grønnskoilling, da har du ei høn og plukk med dein som sa det når du bli stor nok te å ta igjænn! toastmaster, visevert, kjøk(e)mester, kjøgemester, Ivar Aasen. 1873: «Kjimeister» [Indh.]); hi ansvaret fer å hold orden på tala og innslag i fæstlige anledninga som brølløp og stør' sælskap… Kjymester'n skaffe eiller heill orden på brøllupp (stør fæsta) og stillje oft med egne, gjærn humoristiske innjslag, anekdota, historia, vitsa… Tjymestern skuill vel også pass på at følk itj fersynt sæ meir einn rætt va (at følk hadd ækstraglas i vindjaugskarman som vart påfyilltj...) kjyn (kjy:n) kyrne, kuene (dativ)… og nån sei 'kjyra' eiller 'kuin' vi sætt kjyn på kjør bortpå Sagmoa kjynnau være avhengig; vårrå anhængig tå. 1. (serl om barn, òg om dyr) trassig, stridlyndt; sta, sjølvrådig; spitig, uforskamma. 1b. maktsjuk, myndig, rådriken; kravstor, storlåten. masut, uroleg, utolmodig; innpåsliten, brysam, nærsøken. (serl om born) som er avhengig av å vera attmed ein nærståande person (serl mor), som heng i skjørta; som vil verta kjælt med, kjælen, 'kjyndau' (3a); kontaktsjuk; innsmigrande På Hitra: morsavhængighet. På Tustna: kosåt, klængåt. Mang onga e kjynnau tå mora si. I Overhalla og fleir plassa iNamdalen betyr kjynnau 'matlei', 'kresen på maten' og ein person som 'vil værra sammen med mora'. «På Byneset kainn oLet bety: Kontaktsøkende, kjæLen - og brukes om både mænnisjå og dyr. Næsten som jøLen.» (O. Røstum) Sjå 'Reidd ferr å slæpp skjørtkaint'n', 'kjøn'dau'og Ivar Aasen, 1873; 'kyndug' kjyr kjys (kjyys) kjyting kjyting og klaging kjæft kjæft kjæftameint kjæftameinte kuer, kyr kyse, hodeplagg; fin kjys du hi laga-te te ungen! unggutt; ein som skjyter i været? klaging og masing kjeft, kjeve, munn kjefte, skjenne munn, det du snakker med; monnj/muinn/munnj kjeften, snakketøyet Sjå' kui' uinner æksæmpel Ei kjys e ei slags hætt med bainn som ein knyte uinner haka Sjå 'hælvkjyting' og 'framkjyting' Det e ailt fer my kjyting og klaging fer tida! Ingen e fernøgd med nå! kjæftaure (kjæftauri) kjæftaus storkjefta mann/kar - som har det mæst ikjæften kjeftsmelle/kjæftsmeill, storkjefta kvinnfolk. Kjæftausa e kanskje gift med ein kjæftkaill, skjitkjæft eiller ein kjæftauri … storkjeftet kvinnfolk ørefik, dask i forbindelse med oppkfjefting helt åpen munn, en som gaper eller snakker mye storkjeftet kvinnfolk, sint furie som brøler og kommanderer alle rundt seg; ei utrivele hakkmeis og rappelkveinn kjymester kjæft-aus kjæftdask kjæft'n på vi vægg kjæftsmeill Heimbrygga ord... Å riv kjæft går to veia, mens kjæftbruk e enveis!! Sjå 'å riv kjæft' nå kjæftameintet går, da går kjæften my. hos nån går kjæftameinte i eitt kjør… og nu e det valgkamp og kjæftameintet går uavbrutt - både på in- og utpust. Kjæftaurin e ein som kjæfte my. «Hoild kjæft, din kjæftauri!» … og e sekkert i slækt med gneildråtkjærringan, hakkmeisan, kjæftkjærringan, jabbtraugan, næbbkjærringan og ainna storkjæfta sjuttutrasta som brøle og kommandere følk ruindt sæ. hoild fred, di kjæftaus! æ fekk mæ ein liten jæftdask da æ sa… når kjæften te følk står på vid vægg, snakke dæm meir einn godt e. kjæftsmeilla e kanskje i slækt med næbbkjærringa og gneilder-kjærringa, og i familje med kjæftausa og kjæftaurin… hu hi kjæftsmeilla i orden, kjæftsmeilla! Side 253 av 708 sor m s sor m s dyr mbf hs s adj dyr kp sor hs ana hs ana fpl f m n s s s v s v s ana nbf s sor m s sor f s sor hs hs f m s s v sor f s m Heimbrøggi ol'... kjæftstærk kjækkeL kjækk'l (kjækkeL) kjælighetsvåtta kraftig i kjæften, bruke stærke ord, storkjæfta kjækle, krangle, trette ein krangel (med ord), trette Sjå 'muinnhøggeri' kjærlighetsvotter - med f.eks Selbumønster; brukes når par går og leie kvareinner stor i kjæften kjækle, kjækla, kjækla . Ka e dåkk kjækkle om, unga! det e itj fint med son kjækkel. på kjærlighetsvåttan går det tri på paret, 2 like (fer dein ledige håinna og ein stor 'fellesvått' som kjerlighetsparet har fengran i - samtile. kjælin kjæm an på kjæm dæ! kjæm jeLan person som liker å kose, klemme, kysse… avhengig av, beror på kam deg, ordne deg på håret kommer og ønsker å kose, sjå 'jeLåt' kjæmm kjæmm du? kjæmp kjæmpe kjemme, kamm/kamme kommer du ? kjempe, slåss forstavelse. (typisk trøndersk å sette adjektivet 'kjæmpe' kjæmpearti, kjæmpebra, kjæmpedumt, kjæmpefint, kjæmpegodt, foran eit substantiv for å slå sammen til ett ord!) Da bli kjæmpegra, kjæmpehøg, kjæmpekort, kjæmpekåt, kjæmpelang(t), det heilt kjæmpe, da vel: kjæmpeliten, kjæmpemang, kjæmpematin, kjæmpemæssig, kjæmpesliten, kjæmpesnillj, kjæmpesmå, kjæmpeser, kjæmpestor, kjæmpestersk, kjæmpesuilten, kjæmpesur, kjæmpetrøytt, kjæmpetørst, kjæmpeurole.… kjæmpeartig kjæmpebra kjæmpedum kjæmpefin(t) kjæmpefint kjæmpegodt kjæmpegra kjempeartig veldig bra, godt veldig dumt veldig fin, veldig pen veldig fint veldig godt veldig gra kjæmpekort kjæmpekåt kjæmpelang kjæmpeliten kjæmpemang kjæmpematin kjæmperole kjæmpeser kjæmpesterk veldig kort veldig kåt kjempelang, veldig lang kjempeliten, veldig liten veldig mange sulten, hungri veldig rolig, nesten helt stille veldig sur, grinete, gretten kjempesterk, sterk som ein kjempe Heimbrygga ord... Æ ska gjørrå det i mårrå, men det kjæm an på om æ får tid sei nån «kjæm dæ!», betyr det »Kam dæ - på hauet/håret. Åsså inimillom bruke æ og sei det e om kaillskroppen når'n kjæm jeLan en sjeilln gång! du må kjæmm dæ på håret. du e så fluråt! hs hs m v v s kp m s hs hs vpp v v hs v v hs spr adj e du kjæmpekort e du feruinderle nok liten! hs æ e så kjæmpematin at æ kuinna itti ein heil oks' det va kjæmperole på fæsten i går. Itj'nå slåssig og bråk! hs hs adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj adj hu e kjæmpefin./Det e kjæmpefint at du kain gjørre det fer mæ! Side 254 av 708 Heimbrøggi ol'... kjæmpesur kjæmpetrøytt kjæmpetørst kjæmpeurole kjæmpevarmt kjæpp kjæppas kjæpphøg kjæppjåggå kjærald/kjørel kjærlighet på piNNe veldig sur, grinete, gretten veldig trøtt veldig tørst veldig urole veldig varmt kvist, kjepp kappes, konkurrere, tevle selvsikker og overmodig, stor i kjeften jage, forfølge kar, krustøy, pott, fat - av tre, leire/steingods slikkeri som i ene enden er festa i en trepinne , med forskjellig farge og smak. Populert kailt: «hugleik på staur» kjærring kjærringa lå på skjortflatje kjerring, gift kvinne kjærringa lå på skjorteflaket; overført: kjærringa ville ikke gi slippe på deg, lot deg ikke komme løs… kjærringa og kailla fattigmann; fattigmainn (kaffebrød - ofte brukt til jul) kjærringdailt kjærringdaLt kjærringgræv kjærringjammer kjærringkast mammadalt mammadalt nesevis fruentimmer, sjå 'grøvvel' kvijnnfølkjammer og kjærringmas «kvinnekast». Kjærringkastvariant'n va kast fra arma nedant og vart betrakta som nån heiller dåle kast! Mang kvinnjfølk kasta med arma ført ut te sia å sløngt baill'n frå sæ. bandhake eller krok brukt av bøkkere 'kjærringkjørt' - om bilder som er kjørt av damer; pent brukt, behandlet pent kjærringkjæft kjærringkjørdd kjærringprat kjærringrokk Heimbrygga ord... n adj adj adj adj s s v v s s m s f s m Ska vi kjæppas om det? hs e du kjæpphøy e du oft overmodig og ein kvalm skythæsj hs Sjå 'jåggå' , 'staurjåggå' Sjå 'kjerald' eiller 'kjørel' uinner æksæmpel vku hadd du kjærlighet på pinnje , hadd du nå godt å slekk på. Dæm hadd ferskjællig smak og farge og va godt, men tainnlægan kuinn snakk hatskt om mfd ein sånn form fer kjærlighet… kjærring e eit godt oL fer ei du har kjær! sor «kjærringa lå på skjortflatje» - vart sakt vess du kom fer seint på arbe og mått finnj på ein slags uinnskyildning, men som heilst va ment litte hs spøkefuilt. ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. mfd fm s sor sor sor hs f f f n s s s si n s vku m s du e så nysjærrig, dett kjærringgræv! Det »normale» e å kast som haindbaillspælleran bruke å gjørrå. «Dæm me kjærringkast sto ijt føst i kø`n på utvæLgelseslesta te hainnbaillkampen, ijt…» (A. V. Norum) bøkkeran brukt kjærringkjæft når dæm laga ferskjellige tønna Når vi kjøpe ås bruktbil bli det godt my spørsmål om kolles telstainn biln e i. E biln 'kjærringkjørdd', hattkaillkjørdd' eiller 'præstkaillkjørdd' ('præstkjørdd'), vart det sagt at bilan va i god stainn og eit ein fekk my ferr pængan. kvijnnfølkprat (Equisetum calderi Boivin) Åkersnelle, reverumpe, Ska vårrå over middel hælsebringanes: urindrivanes, regulere fettstoff, katterumpe, ekornrumpe, musrumpe, fylarover, jordnøtt, styrske beinvæksten… SAMISK: Njoammilsuoidni (haregras), galvagorddat rokk, faksrokk, stukkenappe, stukk. (rokkegras) og savzarassi (sauegras). Side 255 av 708 v hs adj s blm m s Heimbrøggi ol'... kjærringråd kjærringskrubb kjerringråd, folkelig råd mot hverdagssykdommer skrubb, skrubb-ber, grisbær, hønebær, lusabær, ikke giftig!, Skumsikade, ekkelt insekt, kailles også 'gjøkspøtt' en (usjølstendig) mann som lar seg ledes, styres - er styrt av kona si; tøffelhelt. E vel ganske så negativt å bli kaillt 'kjærringstyrt'. Men heildigvis et e det vel nån kjærringa som e ganske så mainnfølkstyrt, óg. å lyttj te stijllheten e eit godt kjærringråd, sei Miriam Wicklund! Kjærringråd omhaindle oftest løsninga problem tå kvardagsle karakter, kjærringskrubben ligne einpå delforskjellig på typpber, også brukt te mænneskeføde kjærringtræffslaidder sjå sladder, rykte det e bærre kjærringtræffslaidder. Itj hør på det kjærringpratet! kjærringæmn kjerringemne, jente som er leidig og kan gifte seg Før i tida va det nok vanle at kvinnjfølkan som va 'ledig på mars-kedet' og 'giftefærdig' vart kailt 'kjærringæmn'. Men idag kain vel kjærringæmnan godt vårrå godt gift frå før! Størrelse som et kornband, laga av tynne lauvkvister. Ble tørket og brukt til vinterfor for geitene. Rogn og selje var populær attåtmat. ((P. O. Molberg) kjærringspøtt kjærringstyrdd (kjærringstyrt) kjærv kjærv kjærve kjærvinn kjævvel kjødele kjøgemester 1. kjerv, kjerve, bunt, knippe/lauvkjærv (norr kerv/kerf) 2. gutt, negativt ladet /klengenavnaktig kjerve; G.N. kerf, kjarf; sl. kerfi, n. Sv. Kärfve, indsvøbe et barn., Sjå Ivar Aasen, 1873, kjerving) liten gutt som er aktiv og uredd (Vuku, Verdal) kjevle ut med felles opphav, biologisk; kjødelig kjømester, kjøgemester, i dag: toastmaster på moderne språk kjøit - kjøite - kjøittj kjøkenhamsen kjøkenknakk kjøkkenknakk isen svulmer opp kjerring kjøkkenkrakk , sjå' krakk' uinner æksæmpel kjøkkenkrakk kjøLda (kjøLDa) kjølder (kjølDer) kjøle kjøLe kjeLin kulde, ute i kjølda kulde, frost, kjørDer) kjøle mykkji, veldig mye. Sjå 'husji' og 'søye' veldig frossen Heimbrygga ord... 'troillkjærringspøtt' e sekkert det såmmå. Sjå http://goo.gl/PiMJvN Og det bør vel vårrå lik negativt og la sæ styres/ledes/hærsjes med tå kaill'n!? Nån kainn vel også vårrå fereilderstyrt, idelogistyrt / kammeratstyrt, mainnfølkstyrt / moralstyrt / religionsstyrt /vænnestyrt... og lar sæ ledes/styres - og te og med lætt-sæ hærsjes med tå dæm Kanskje ein kjærv e det såmmå som ein liten byilt, reivunge? Når du 'kjærve' så lage du/binnj du bjørskris eiller reive eit småbarn. «… kjærvinn bli brukt om ein liten gut heill ein litn kar som e aktiv å oreidd.» (Ø. M Aarstad) Du kjævvel ut deigen så'n bli så tyinn som mule. hu e mi kjødele søster da det va sælskap på gåLan før i ti'a hadd kjøgemester'n 'fergångs-kånnå' som makker. Idag har toastmasteran ainna følk å hjølp sæ med. Og kaillan, dæm ska vårrå 'oppvartera' heile tia! kjøkkenknakka og fjøsknakka fijnnes med 1, 2, 3 og 4 fota. æ stole meir på ein gammeldags kjøkkenknakk einn på dæm som hi gjitt værden eit finanskrakk! Koffer vårrå ute i kjølda, når ein kain sitti in å ha det varmt? Æ trives bæst in når det son kjølder i lufta. Forsterkningord: et e kjøle my folk på by'n nå for tida. E du 'KjøLe KjeLin', da e du ein kjøLe kjeLinpinnj(e/i)! Side 256 av 708 hs m s blm m s ins n s hs adj hs f s sor n s tpl n s sor m s hs v hs adj ay ana n v s sor m s naf sor møi f m v s s møi m s naf mbf s naf m s spr adj hs adj Heimbrøggi ol'... kjøli kjøli kaldt kjølig varmt kjølke kjølkin kjølkåt kjølkåt å få te kjølteinnjt kjømda kjømester kjøn'dau kjøpakak kjøpalæms kjøpamoilt kjøpdram kjøpt katta i sekken kjøpteinn kjør kjør kjør i tommingån kjør sæ åt kjør vakkert! kjørdda kjørdoning kjøret kjørheimblomster kjørhel Heimbrygga ord... meget, forsterking av adjektiv. Sjå 'husji' og 'søye' veldig kaldt, ekstra kaldt veldig varmt kjelke (vi sætt sammen kjølkan og laga eit langt tog. Kuinn vårrå litte farle i trafikken, men artig!) kjelken strevsomt, vanskelig å få til, trasi å få te, 'baLåt' vanskelig å få til; balåt, abakLe ising i tennene, når det drikkes kaldt. snart ankommende; kjøgemester, i dag: toastmaster på moderne språk kosete, klengete, påtrengende. (serl om barn, òg om dyr) trassig, stridlyndt; sta, sjølvrådig; spitig, uforskamma my/kaldt/varmt/fint: det e kjøli varmt i dag. Breinnjanes kaldt! e det kjøli kaldt', ja da må det vårrå bra styggkaldt. kjøpt, ofte indistribakt brød kjøpt, ofte indistribakt lemse kjøpte molter, sjå 'moiltkart' i eldre tider skål som ble drukket for å besegle … kjøpt katta i sekken; lurt og narra: er blitt snytt! gebiss; kjøpateinner, lausteinner (lausteinnjer). Før i tia va det mang som fekk kjøpteinn i komferma-sjonsgave, sa mora mi. kjøpakaka e ingenting i ferhoill te heimbaktkaka te hu mor! kjøpalæms e itj lik god som det vi bake sjøl. Mang har så god råa i dag at dæm går i butikken å kjøpe moilta. … en handel æ betaldd dyrt, men fekk nå verdilaust skrap! sjå 'dusinvara' E du så uheildig at du må operer in inplantat, fæste fer nye 'dollarglisteinner', bli det dyrt - over huinner tusen krona! Før fekk du skatteprosenten din i offentle refursjon, men dét vart bort i 2012. mfd mfd mfd travelhet kjøre kjøre med tomt lass; med uferrætta sak. Sjå 'gå i tommingan', fårrå i tommingån' og 'tomlæsst' kollidere, dø ved rattet i bilulykke kjøre pent, forsiktig, særlig når det er glatt/isete/vanskelige kjøreforhold på vinteren kulde, ute i kjølda: kjøretøy festeanordning, jernbolt for okser, kalver, kyr… sjå 'kjørhel' det e fuillt kjør på arbe, men te hælga ska æ sjøl gå litte 'på kjøret'! kjøre-kjaul-kjøldd. Vi kjaul heim ve'n sjøl i år. «Det bli itj store utbyitte' tå å kjør tommlæsst», sa lastebilkjørar'n. Det e itj nå lurt å «gå i tommingan heiller», sa kelner'n. bekkeblom jernbolt for tjor for hester, kalver, kyr. Før i tida var de av tre, sjå 'kjøret' vi mått skorsk litte da vi sto på kjølkin i gammel skruddusvinga ja, vess itj, fòr vi te skogs. Også 'rattkjølk' «Det e kjølkåt og bal med sparsk når det itj æ snø!» «Det e kjølkåt å bal med ein sparsk når det itj e snø!» æ e snart fram - men ætti skjema. kjæm snart Sjå 'kjøgemester' Kua æ så kjøn'dau, ho går ette me all'sta'n adj adj adj naf naf trm m trm mbf s hs adj hs adj adv s sor m s hs Mang i Trøndelag sei nå sånt som 'nu må du vårrå fersektig og kjør vakkert' særle på vintjern når det e vanskele kjøreferhoill. ute i kulda oksbajlln står på kjør utpå ekra: oksen står tjora fast te ein 'kjørhel' på åker'n. s adj f f f m s s s v s hs fbf s hs trm n v v hs hs v trm s hs v naf trm m m vku n s s s Kjørhel va ein jernbolt som tjoret va fæsta te, deinn slo dæm nedi ekra. Side 257 av 708 vku m Heimbrøggi ol'... kjøtthau kjøttkakån kjøttskrik(e) kjøv(e) kjøyes kjøyle kjøys kjøys kjåk kjåk' kjåk i saurauv kjåka fuillt kjåke på med kjåki kjåkrauv kjåttau kjåttå kjåttå kjåttåau kjåttåing klabb! klabbdaill klabbe klabbe klabbert klabbert og klart klabbføre klabbkaill Heimbrygga ord... kjøtthue kjøttkakene Lavskrike, fugleart i kråkefamilien, rausjur liten pytt eller dam, lita tjørn vemmast, ville til å kaste opp vann som kommer opp og fryser 1. hokatt 2. dame med eit heller tvilsomt rykte uro, mas, strev mase, streve (med ingenting) stygg musikk (smakssak!) overfyllt lokale, stressende mye folk; kjåka foillt…, stinnj brakke, som' sild i tønne', stappfuillt stresse på med?, mase med? strevsomt, vanskelig å få til, trasi å få te, 'kjølkåt'… masekråke kilen kile, klø kilen, kitlen; æ e kjåttå uinner fotan/føtn (tjåttå, kjetta, kjettau, kjettu) kilen, som er (over-)følsom overfor kiling (kjåtting) kiling skjellsord: klønete mannsperson klønete person, klossmajor, kløne, bøkkelstaur. Det e nok mang som e klønåt og lite fer så på mang måta: kladde; det klabbe uinder skia.. snøen settes seg fast under skia; klabbføre kilevink heilt avgjort, heilt klart, soleklart, opplagt, utvilsomt, ubetinget,; ja son e det! I Oslo sei mang 'klabert', slæng fer 'klart, sikkert' kladdeføre klønete mannsperson eta potet! Itj sett å mauL opp kjøttkakån! kjøttskrika kailles også ferr 'rausjur' og 'teillskur'. Sjå 'rausjur' Ei kjøys e ei hokatt (dame) som e lett å få te køys… det e my kjåk med a bestaindig! Ka e det du kjåke med? kjåk i saurauv, sa mora mi når hu hauL fæL musikk! Fæstlokale' va så kjåka fuillt at æ har bakrus einnu! (også kjåke fuillt/kjåki fuillt...) Ka e det du kjåke på med? det va litte kjåki å få te å byittj bakhjul på girsykkel'n dersom du itj slute å mas/strev (med ingenteng) /kjas og mas, da e du ei maskråk og kjåkrauv! sa'n va kjåttau, når'n va lett å kjåttå slut å kjåttå mæ uinner fotan! Æ trur æ flire ihjæl mæ! Æ e kjåttå puinn fotan/føttern og arman. Det va vanle oppfatning, før, at vess vi kjåttå ongan ferr mykjy, så vart dæm stam! sjå 'å kjåttå' Nån sa nok 'tjåttåau' eiller 'kjilen', 'kjilin', kjillin' også sjå 'kjåttå' Æ trur at 'klabb-daillan', 'klabbkaillan', 'klabbstauran', klabbtutan', 'klompkaninan', 'klæbban' og mang ainner klønat bøkkelstaura og klossmajora e ganske så upraktisk tå sæ. Personle kainn æ vel sjøl vårrå ei premikløn' på ein del områda. det klabbe fælt uinner skia i dag. Også 'det klaidde' fælt! mfd mpl orn f naf f dyr sor hs hs mus n adj s s s v s hs adj hs hs v adj sor f adj hs hs v adj hs adj hs hs sor m adj v s sor m s m s v s hs hs Kanskje motsatt tå 'klabb og babb' - rot, virvar; møljespæll i fotball… Sjå 'globert' hs ein som bestaindi har problem med å få te ting sor Side 258 av 708 f f s s s adj m s s Heimbrøggi ol'... klabblag klabbsnø klabbstaur klabbtut (kløbbtut) klabbåt klainner på festergjeng, hurragjeng våt snø som fester seg under skia klønete person en klønete person; klabbdaill, 'klæbb' klønete, klabbete, klandre, anklage, skylde på, laste, beskylde klakka klakk-klakka klam i hakket tresko (lydhermende ord forlyden når du går) tresko (lydhermende ord forlyden når du går) svett i rumpa (rumpesvette), fuktig klam i rævva klam på heinner'n svett, fuktig, klam i rauva, svett i rævva klam, svett på hendene vi va eit heilt klabblag som fæsta og tura i går kveill. Klabbstaurn e sekker brorin åt kåinnjstaurn! slut å rot, din klabbtut! ein som har vanskele ferr å få te teng. Sjå 'bøklåt' æ klaindre dæ, laste dæ, beskyille dæ og gir dæ skyilla fer aill kritikk du anklage mæ fer! æ like å gå i klakka når det varmt og tørt i veret det klakka når du gjekk i klakk-klakka (klikk-klakka san vesst nån òg) e du klam i hakket, sveitte du i rauva og har 'røffølsvåttå'. «E du klam i hakke, e du sveittj i rauva!» Sett du læng på ein stol med kunststoff så bli du klam i rævva. mang bli klam på heinner'n når dæm ska håinnhæls på ukjeint følk. Det kain jo òg oft føles som om det ligg ei klam håinn overr rommet og trøkke ås ned/hæmme ås. det e oft klamt og trøkkanes før toLveret kjem - og vi får ei skikkele rægnskur! klamt lummert, varmt, klamt, trykkende vær klaneten klanka klappakak klappakuttj klappaskaill klappat! (klappåt!) klarinetten skitklumper på dyr bakverk - brøddeig stekt på plate bakverk - brøddeig stekt på plate …. lita kake av brøddeig stekt på hylle/plate/omn ti still med deg!, klapp igjen brødboksen! … eiller direkte på ringen på ovnen, sjå 'glohani' … eiller direkte på ringen på ovnen Sjå 'klappaskallj' uinner æksæmpel, også 'lappaskaill', 'glohani' klapp at skravla på dæ! Hoill kjæft! Hoill kjæften din! 'Hoill snavvla!' klappatøttj klappgraut lita kake av vanleg brøddeig - stekt på plate/omn 'klappgröt', hovedrett og dessert i Sverige, av vatn, mannagryn (semulegryn) og lingon (tyttebær) sliten, trett/trøtt som utslitt, ustlått etter anstrengelse ikke trøtt søvnig eller beredt, parat. Sjå 'e du klar!?' steikt på omn, hyllj eiller plat', såmmå som 'klappaskaill', 'glohani' … godt og freskt, og framfor alt: lettvintj. Fløte eiller melk på. Vaniljesaus passe også godt. Ligne på « Russedessert» Vess du sei 'Æ e klar' på Østlandet, e det mang som trur du e rede til eit eiller ainna! Huff, æ bi så my klar tå aill den sporten på TV'n! klar (klar') klar ferdig, klar te fæst! klare, greie, makte, orke, ustå… ferdig! (eng. ready) klar til fest! Stelt og rede til fest! Det henne klare du lett, vess ikke må du prøv haLar. klar tå klarn opp klart itj å dy mæ lei av, trøtt av, utstår itj meir tå klarne, lysne, skinne opp; klarte ikke å dy meg, greide ikke å la være klar (kla:r) Heimbrygga ord... hs naf sor sor f n m m hs kp kp s s s adj v s m m s s hs dj hs adj hs adj naf s mus mbf «Kvitskjort, svartboks, nylonkapp å spiss-sko pluss brylkræm ti håri - da va vi klar te fæst!» (. M. Aarstad) personle så bli e klar tå aill dein politikerpreiken. Sjå 'gått klar tå' det klarne opp, og snart skin sola.. Æ klart itj å dy mæ, så æ mått bærre gjørrå det. Side 259 av 708 mfd f hs s s v mfd f v mfd m s hs adj hs adj hs v hs v hs v Heimbrøggi ol'... klask klassdaill klassi klatt klatter klatter pæng dask, lett slag person som søler og kliner seg til klissklass liten bit, dært klatre, klive (i fjelltoppa, træra, på tak, på den sosiale rangstigen) sløse bort penger, søle bort penger, rote bort, skusle bort på handletur sløse bort penger, handletur klauv kløye, klyve, dele ved etc klauvhæst klauvåt klavér om klea kleft hest med oppakning klønete skifte ut nagler i trebåt klær klippet; kløft/kløpt klatter bort pæng Slut og klass son med maten, din klassdaill! m m det e mang som klatre i dein karriæreståggån, òg. Itj klatter bort bort pængan... ødsle, forøde. 'itj sos bort pængan...' 'Itj vårrå soskopp og rot bort pængan...' Fattigfolk er itj så sparsom som rikfølk. Så har dæm minnjer tå ailt, òg s s v hs v hs v hs vp æ saga og klauv ve'n min sjøl - før i tia. Har dy klyvvi… dyr sjå meir uinner æksæmpel nån får sæ kleft hos frisør'n. Mang ainner får sæ kløpt. Men resultat e stort sjett det såmmå, vilj æ mein. kleggflaug mye klegg i lufta det e fælt klæggflaug i dag. klei/kleie klø, det klør: det kleie så på ryggen kleia 1. klær; klea Personle så har æ på mæ 'klea', men æ har kleia med i rauva. kleia 2. klådde; det klødd… ulljgensern kleia fælt - og æ klødd igjænn! kleidd (kleiddj, klæidd) kledd, dresset opp, påkledd, tatt på klær…av norr. Klæða- Den dressen kleidd itj nå særle, ailt fer liten. Sjå kolles du kainn vårrå kledd også at klean passe, kler dæ uinner æksæmpel kleikj 1. klengemaure, klenge, grepagras, tene... Klengemaure kailles kleikj hen i gåla. Nån sei 'kleitsj' om ugraset. kleikj 2. en/ei som henger seg på overalt (i Verdal'n ca: klƐsj); du klænge dæ inte mæ heile tida, din/di kleikj! kleitsj kleikje klenger sæ intil overalt kleikjin (kleitjin) innpåsliten (i Verdal'n: klƐsjåt som i klƐn, [klein]) hu e såå kleikjin og innjpåklistran, æ bli kvalm! kleikjåt innpåsliten (i Verdal'n: klƐsjåt som i klƐn, [klein]) hu e såå kleikjin og innjpåklistran, æ bli kvalm! kleim en/ei som alltid skal klemme og kun er innpåsliten og Du e bærre innjpåslitanes, innjpåsættan, kleimåt, klængåt, kleitjåt og ækkel, ekkel di/din klæim! Sjå 'kLeis' kleim opp klemme opp/klistre opp/kline opp (med lim) Hen tar vi å kleime opp nån plakata! kleim sæ innjpå klemme seg innpå/klistre seg innpå slut å kleim dæ innjpå mæ, din kleim! Du e ein kleitjåt kleimsyl! kleime på med holde på med kLeimi seig, sukra, limaktig og smaklaus konsistens på mat når maten smake 'kleimi' har'n ein limaktig og smaklaus konsistens kLeimin/kLeimen klissete, klemmete, ekkel slut å vårrå så kleimin. Det e ækkert og klissåt! Heimbrygga ord... sor Side 260 av 708 kp m n hs naf hs kp hs adj s vp f pl hs s v s vp adj tpl f s sor fm v hs hs hs sor hs hs hs hs v adj adj m s v adj adj adj Heimbrøggi ol'... klein kleinar (klƐnar) kleinar (klænar) kleing kleint arbe kleis kLeisjåt kleisp kleisp kLeispåt sjuk, dårlig, sjaber… dårligere, komp av klein. komp av klein; kleinere dårligere kledning, (bordkleing) dårlig arbeid; vårrå klein te å lesa (dårlig til å lese) en/ei som alltid skal kline/klemme/presse seg inntil og kun er innpåsliten og ekkel innpåsliten (i Verdal'n: klƐsjåt som i klƐn, [klein]) kleitsj en person som har talefeil, sjå 'kLeispåt' snakke utydelig, lespe, sjå 'kleispåt' lespete, en som lesper (mye). uttale s-lyden med tungespissen for langt fram mot tennene, 'klespe' en/ei som henger seg på overalt (i Verdal'n ca: klƐsj) klelaus kLenger uten klær, naken, ikke ha klær på kringle, krengel, (kringle=krengel=klenger (Verdal'n)) tænk å heit Klein og vårrå klein. Sjå meir uinner æksæmpel det e klenar fæsta nu fer tia, sei dæm. hain hi virti my kleinar (klænar) i dein sist tia… sjå 'villjer' det e fin bol-kleing du har fått opp på væggen det va kleint arbe, det! Ingenteng tå det du gjær e nå å skryt tå! Du e bærre innjpåklistranes, innjpåslitanes, innjpåsættan, kleitjåt og ækkel, di veitjongkLeitj! Sjå 'kLeim', 'kleitsj' og 'veitjongkLeitj' Hainn e kleisjåt; innjpåklistranes, innjpåslitanes, innjpåsættan, kleitjåt og ækkel... Sjå 'klesp' hain kleispe fælt./Vest du e kLespe så lespe du./ ein kannj vårrå kLeispåt/kLespåt/lespåt sjøl om ein også plages me annja lyda einn s-lyden. Fuillkarran e oft skikkle kleitjåt! Huff, sei æ! Men det e nu itj så mang som kleitje længer!! koffer går du så klelaus? kle på dæ! før i ti'n kjøft vi klenger og boilla fer ei kron, og det vart mang!! klengerboillkjørardøtra «kringlebollekjørerdatteren» klengerboillkjørardøtra e dattera te hain som kjørdd ut klengra. klenkhåmmår klenneng klenning klesbok klesdunk kleshængar klesklyp klesombyttj klesp hammer med et spesielt hode for å klinke med. lefse; læms lefse; læms dressbukse klesdunke, skittentøysdunk kleshenger, til å henge opp skjorter og klær med klesklype, klype til å hengeopp ting på ei klessnor kleskifte en person som har talefeil, sjå 'kLespåt' du bruke ein klenkhåmmår vess du ska klenk metall klenneng med gommi e godt klenning med sukker og kanel e godt klesp snakke utydelig, lespe, sjå 'klespe' og 'klespåt' klespe lespe, snakke utydelig (særlig at s-lyden blir uskarp) Du bør ta med dæ nå klesombyttj! hain har det vi på fint kaille talefeil - eiller tanefein som ænkefru EngelsjønGlad, villja sagt det… Hainn klespe fælt./Vesst du e kLespe så lespe du. Følk som plages med å håill lausteinnra på plass, bli gjern kailt ferr ei/ein klesp. æ e liffe slaff og gliten i leffan, men elles e æ i tiff, toff form! klespsyl klespåt ein person som lesper, eller snakker ureint lespete, en som lesper (mye). uttale s-lyden med tungespissen for langt fram mot tennene, 'klespe' hoill igjæn muinn', din klespsyl! ein kannj vårrå kLespåt/lespåt sjøl om ein også pLages me annja lyda einn slyden. Også 'kleispåt' Heimbrygga ord... bærre kast skitåklean i klesdunken, du! itj å spesielt trøndersk, men vi trøng kleshængera i Trøndelag også. Side 261 av 708 hs hs hs ay m n s adj adv s s sor f s hs sor hs adj f hs sor v adj adj fm kp s s mfd f s mfd fbf s vku mfd mfd m m m s s s s s vku vku vku kp m m f n s sor m v hs v hs s sor hs m adj s Heimbrøggi ol'... klikk-klakka tresko klin klin te klin te'n! klina e ti´n klina te'n klindains klinkis klip klisje klissbLaut stryke på . søle utover . si til . elske kline til/slå til (ein person…) Bydeform; klin til ham, gi ham in, slå til ham! fortalte han noen sanhetens ord slo, dro til ham, ga ham eit slag; «klinedans» - en dans som egner seg til klining spille med klinkekuler, 'kast klinkkula' klype . lukke klasse; ikke sitti i søla og klisj te dæ, … blaut; våt helt inte skinnet, gjennomblaut, søkkblaut, dyblaut, dyinnblaut (dynnjblaut) klemmete, klissen, seig, ekkel tape/limbånd; teip (tɛp - som dæm sei i Verdala) klissåt klisterbainn klisterbainnj klisterbåinn kloa ti´n kloberg klobærv kloderkjøtt klodrian klogga klokhøn klokhøn klokka sakke sæ klokkhøn klokkstøypar klomna klomne klompåt Heimbrygga ord... teip (tape) på moderne «nynorsk» tape/limbånd, sjå over fikk tak i ham en som greier seg godt. Ivar Aasen 1873: «kloberr, adj. begjærlig, ivrig i at skrabe til sig. Tel. Egentl. som stikker Kløerne frem.» begjærlig, ivrig i kårrå te sæ ting 'klodyrkjøtt', bjørnekjøtt, kjøtt av dyr med klo! bøkkel, kløne; klønstaur tresko; klakka nysgjerrig dame verpesyk høne, høne som ruger egg klokka går for sakte, saktner seg klukkhøne, rugelysten, verpesyk høne klokkestøper -en som lager kirkeklokker og klokkespill. Fint gammelt yrke! sprakk bli kløvd, kløyves oppføre seg klumpete, klossete/klønete me bærre ei reim over resta. Va populær i sluten på 50, starten på 60-åra. Klin te'n! Gi'n in! Slå te'n Æ bærre klina te'n eit haldt slag over nassin Oft e dein siste melodi'n som spælles ein orntle klindains. ska vi spæll klinkis? Æ hi kjøft ein ny påsså med småklinkekula! … du bli fæl på klean! E du klissblaut, da e du også gjænnomblaut, pessblaut, søkkblaut og våt heilt inte skinnjet. Sjå meir uinner æksæmpel kleimi' og 'klissåt' og 'kleimåt' (kLƐmåt) i Verdal'n. Sjå 'kLeimin' i dag e det lov å å skriv teip! Fortsatt e det vel lov å bruk klisterbåinn te å pakk-in julgavan! Men evig eies kuin det teipte! sjå 'musikkbainn' (tape) (tɛp - som dæm sei i Verdala) limbainn/limbåinn, 'tape' eiller 'teip' - Også 'å teip' som verb. hain må bærre vein sæ, te æ får kloa ti'n! På Verdaln e vessnok «Kloberg' - ein som greie sæ godt. Bli vel ein som bruke kløra og karre te sæ ting, da kp m hs hs v v hs mus bvl vp s m adj hs adj hs s vku n s vku vku n n s s s sor m s Ein som e 'klobærv, klore te sæ ting. Sjå' kloberg' over Bjønnkjøtt ska vårrå rættele godt. persona som e uhjølpin, klønåt, ohag, klabbåt, klumpåt, knoppelfengråt, keitåt, uvøren, upraktisk, tung på labben e oft nån orntle klodriana.... hs mfd n adj s sor m s Det klabbe med klogga i djupsnø. kp mpl sor f orn f s s v dyr f s sor m s vess klokka de hværsken sakke eiller 'fLøte' sæ, så går a rætt! Itj tærg opp ei rugeløstin klokkhøn! Klokkestøyperan lage klokkespæll - som klokkespællet i Oslo rådhus, Oslo domkirke, Trefoldighetskirken i Arendal… hain e nu mæ klompåt/hain oppføre sæ klompåt. Side 262 av 708 s Heimbrøggi ol'... kloms klomsa te å kom over klonger klopp klossåt klovning kluddj kluinder klunnjer klut klys (kly'ys) klys (kly'ys) klys (kly'ys) klysåt klums; kløne, klossmajor kom over noe helt plutselig, klønete måte å komme over noe på , få til noe med litt møye, kanskje itj heilt å ferstå koffer… nypebusk, viltveksande tornebusk i rosefamilien; lita gangbru av stokker el stein over bekk, elv, myr koffer e du bestaindig så klomsåt? Ailt du tar i kløne du bort! det va nok kanskje ein klønåt måte æ fekk det te på. Men ætti litte møye, gjekk det. Veit itj heilt koffer, men det fungere jo bra. Det gjær sæ! sor nypetorn, jf steinnype å stå utpå kLoppen (også brukt om låvebru, eiller låg trapp; steinhelle) tpl m trm m oppføre seg klumpete, klossete/klønete stor, vrien vedkubbe skrive utydelig klundre klundre, prakke (prakkes med, møes med) klut, lerve til å tørke, vaske med; gølvklut, gølvlærv, oppvaskklu, 'åvametu'… 1. kobbklyse (brennmanet ='breinnmagnet') 2. spøttklyse 3. ufordragelig person, ein drittsekk klyset; seig, slimete hain e klossåt, ein klossmajor klæbb klæbbdaill klæbbkar klægd person som er ekkel, hoven, ufordrageleig dele (dele ved), klyve, klatre flisespikkeri; Vess du 'klyv fluggufota' e du opptatt tå flisespikkeri, og oppføre dæ som ein kverrulaint! klønete person; klossmajor, bøkkelstaur, klabb klønete person; klabbdaill klønete person; klabbkaill kløe, sjå 'kleie'; det klægd og brainn; det klødd og brainnt klægg/kleiggj klæggflaug klækks kLæmm kLæmm' klæmm på! (klæmmpå!) insekt: klegg mye klegg i lufta ferdigtygd tyggegummi, gjærne under pulten klem, kos; ein klæmm på kinnet klemme, og klemme ut (klæmm-ut frå ein tube...) klem på!; hoild fram videre! fortsett med det du gjær! Stå på! Det e bra det gjær, så 'klæmm på!' klæmm sæ klemme seg; klæmm-sæ klysåt klyv klyv fluggufota Heimbrygga ord... ka e det du kluindre med? Sjå 'de fisjles fer me', 'møes' ka va det du klunnjra med? 'de fisjles fer me', 'møes' klut kuinn også vårrå tøybleia, men det vaheilt før ferdigbleian kom, det! Fer nu bruke dæm kjøpableia - i butikken. Mang sei klys, koppklys å brainnklys, sjå 'blåmagnet' glasmagnet' Hain spøtta ei rættele klys ætti mæ, grisen! spøttklysan e klysåt! Son e det! Du e uferdragele som ei 'spyklys' e du ei klysåt klysåthøn' e du ganske så klysåt og uferdragele og kanskje ein magnet på ainner klysa!? ka e du står å påstår, di klysåthøn'! kain dy klyv opp på låfte? Vess du dele eit nanosekuind på ti, bli det lite å krangel om ætti ein hi passert målstreken. din klæbb! æ har ei ækkel klægd på ryggen: «Det kLægd og brainn da æ vart bitti tå ´n klægg i såmmår.» (Ø. M. Aarstad) Klæggen bit «Du må gi mæ ein klæm før du lægg dæ!» det e itj nå godt å klæmm sæ på fengran. Det henne e bra, så hoill fram videre! Gi på, nu! Stå på! Fortsætt! Håilligång! Det henne fikse du bra, så klæmm på… Itj mas, gjær så gått æ kainn! det e itj nå godt å klæmm sæ fast i nå Side 263 av 708 m hs hs fyr hs hs hs s v m s adj s v v v vku m s dyr ana sor f f f s s s hs adj hs hs v v hs v sor sor sor m m m s adj s hs f s ins naf mfd hs hs m f m m s s s s v hs v hs v Heimbrøggi ol'... klæmm sæ inpå kLæmmi kLæmm-på klemme seg innpå/klistre seg innpå/lime sæ inntil. Ein kain også sei' klæmm sæ inåt' - både i positiv og negativ ferstaind bra, brukbart arbeide jevnt og trutt, drive på jevnt og trutt, fortsette klæng klenge, være påtrengende klæpp klepp, utstyr til å fange/huke inn fisk klæpp mæ fær æ søkk! kraftuttrykk, erotisk ladet; ta mæ før æ dåne!/fang mæ før æ besvime! klæppe ti tar tak i på en ufin måte, huke inn klæppin/klæppin i heinner'n av å kleppe; hogge, huke inn (også fesk). Sjå å vårrå klæppin'. klæppmelk klæppsup klæsj klæsji kløbb kløbb kløbb ned kløbb/klubb kløbbmelk, melkesuppe med melboller i. Sea kom makaronin og åvertok my fer kLæppan i melksupa. bollemelk, boller av mel og potet kokt i melk liten dæsj klissete klubbe klubbe, slå ned klubbe ned, slå ned; kumle, raspebaill, raspakak, Snåsakløbb… kløbbmelk kleppmelk kløft kløftsukker kløi kløiv kløn (e) kløn (å kløn) kløng kløni klønåt kløft. Sjå 'skorro' sukkerbiter kløe dele, kløyve ved kløne, klønete (en uhag person) klore, kløne, hu klora ut augan klynge kløne keitete, bøklete Heimbrygga ord... «Det godt når nå'n klæmme sæ inpå/inåt, særle når du e ung og sprek, har løst te å dains og klin og e litte løstin på ka livet bringe» hs v dæm spælle 'klæmmi' musikk, ja. «Æ må klæmm-på jævnt og truitt vess æ ska bli færdi i dag!» hs adj hs v hain e påtrønganes og klænge sæ innjte mæ heile da'n. æ bruke ein klæpp når æ huke in fesken klæpp mæ fær æ søkk! Æ trur æ besvime - hen og nu! hs vku s v klæppe du tak i nå eiller nån e det på ein heiller ufin, lite taktfuill måte: Høgg tak i nån ein bli ferbainna på! hain e stor og klæppin i heinnern: Stor og stærsk med (fang-)arma som ein klæpp - stærsk og fast i hainnklypa/klypa/heinnern; Løfte du to kassa øl i kvar hainn samtile, da e du klæppin! Mjølboilla kokt i melk, med kanel og sokker på. Ikke så ailtfer godt!! Æ får ryssj i kroppa, æ, lell om det va vanle da æ vaks opp!! mjøl/eggbåilla koka i melk, det e klæppmelk det! Også 'kløbbmelk' ta på ein liten klæsj, bærre hain brukt kløbba når hain slo suinn soffan æ kløbba'n ned, ænkelt! hain vart kløbba te, og nu ligg ein der og sprælle. av råmalt potet og byggmel, kokt i vannbad.Det ska også finnjes dæm som vilj ha det som konfermasjonsmeddag I Verdal'n e det fleir som sei 'kløbbmelk'. Heilt sekkert like godt som 'klæppmelk! kløfta, kløfti, kløftin ein brukt ei kløftsukkertang (saks) fer å del opp sukkerbitan i to det e greit å ha ei kvass øks når du kløive ved. ferr ei kløn! hu prøvd å kløn ut augan tå mæ dæm legg i ei stor kløng framfer målet. du e mæ ein kløni! Sjå 'bøkkelvolin' Side 264 av 708 m hs adj hs v hs adj mfd n s mfd mfd f m s vku m mfd m s mfd n s naf mfd f n s ay sor hs sor m f m s v v s v s v s s adj v Heimbrøggi ol'... kløpp kløpp auan kløpp augan klippe blinke med øynene blunke med øynene kløppar klåfull klåggå klåi klåinn klåkk klåkk klåkkå da? klåmmå klåmmåbåttå klåmn klår svært dyktig person ofte med en spisskompetanse i noe; ein kløpper te å snakk tysk, skriv, søng, lag mat, spring, sparsk fotball… ein som e hag til noe... Ein godkar! Ein flinking! i ferd med, har bestemt seg for å dra til frisøren for å klippe seg, 'få tå sæ nå hår' oppakning på hest hest med oppakning delt kløve, kløyve, klyve, dele ved klåfinger, person som klår/beføler 1. klå, fingre; ein person som klår, fekkle, fingre på ailt mulig. 2. overført: tyvaktig 1. klå, fingre; ein person som klår, fingrer på alt mulig. 2. overført: tyvaktig person som ypper til slåsskamp ??? klage kløe ivrig etter å ta på noe, være med på noe klokke klokke, ur kor mye er klokka? (hvor mange er klokka?) mållaus, stum, ganske så utdødd ord; (= «fuktig« «bit»), sjå 'klåmmåbåttå' uinner æks. sprekke, klyve klar, motsatt: åreforkalka, sjå 'å vårrå klår' klår klår i toppen klåreng klårn klårt klårver klarne klar i toppen, åndsfrisk, tenker fort tynn kaffe klarne, lysne, skinne opp 1. gjennomsiktig; klart klart vær; klarver kløpping på gang kløv kløvhæst kløvvi kløyv klåfenger klåfengra klåfingråt Heimbrygga ord... kløppe, kløpt, hi kløpt Oppi Vuku vart e sagt når du bLunka my med augåm: Såmm du kLøppe augåm! (Ø. M. Aarstad) «Hain e ein kløppar på gitar'n.» «Frisør'n va ein kløppar te å kløpp!» Og «Mang har spisskompetanse og e nån kløppera te å arbe!» «Hain va itj nån kløppar te å arbe, men ein kløappar te å bainnes va'n. Det ska'n ha!» æ ska på Øra å ta tå mæ nå hår, fer nu e det kløpping på gang. slut å grafs, din klåfenger! hain va klåfengra og pråttå borti i ting hain itj hadd nå med! Vess du e klåfengra/klåfengråt kain du også vårrå tjuaktig tå dæ. små onga e nu åft rættele klåfengra og pråttå/fengre på ailt mule. v s hs sor v m hs sor s vpp n s adj hs adj hs adj v slut å klåggå på ainna følk, gjørrå nå fernuftig sjøl! hs s klåkk, klåkka, klåkkan Lamhed i Munden; Maalløshed; Klaamaa. klåmmåbåttå e den klompen som kua ørte opp fra magan sin! vku tpe hs dyr f s ad m adj hain e ganske klå fer tida, men det e my rot me'n. Husk på at hain e ganske gammel og litte årferkalka du kain klårn kaffen med å heill'n over på ein ny kjel Sjå 'sein i toppen' Sjå 'tyinnjkaffe' det klarne opp, og snart skin sola.. vatnet er klårt/klart sjå 'hain riven klår' Side 265 av 708 hs adj hs hs mfd m hs naf n v adj s s adj s Heimbrøggi ol'... klåss klåss hoill klåss in'te klåss oppoiNN klåssmajor klåv klåvvå knaft kloss firkanta stykke tre, metall, plast… tett, nær, kloss hold: Klåss hoLL kloss ved, inntil, tett ved (kloss: stengt, jf klossett) helt, tett oppunder (kloss: stengt, jf klossett) klønete person/klønåt person; bøkkelstaur skille, i håret klave knapt, for lite, utilstrekkelig, neppe, sannsynligvis ikke vi har også tærninga: kast klåssan, din seigost! (fra eng. av lat. 'stengt', jf klosett). Snart kjæm æ på klåss hoill, da… vess du heill dæ klåss in'te mæ går dæ bra, ska du sjå! knaft med tid knaft nok knagg knaill! knaill, knaillj knaill, knaillj knaillert lite tid knapt nok nabb, tapp, pinne (I), krok bra, kjempe/kjempebra; helt knaill! knall- prefiks som forsterkningsord lyd, torden, brak (da) moped; knaller, trampert. Opprinnjele ein sykkel påsatt motor; moped. Nån sa vel også 'trampert'. det e knaft med tid tpe hæng jakka di på knaggen i gangen, e du snillj! prefiksiet knaill brukes også som forsterkningsord; hu va knaillfin! knaillfin, knaillsøt, knaillhaL, knaillsur, knailltøff.. æ hørdd eit knaill i natt, lure på ka det va! «Tambar Corvette 50 kubikk med rattgear. Den gikk sabla fort hvertfall 40 km/t!» (G. Kristiansen) møi hs spr naf m n adv s s adj adj s trm m s knaillhaL (knaillhard) knakk knallhard, veldig hard krakk, stol uten rygstøtte, sjå 'krakk' uinner æksæmpel knakk på knakkpøls knakkpøls(e) banke på, slå på, knackpølse knackpølse, Knackwurst; av ty. Knacken: knekke, brekke opp, brake; Der Knacker: Knakkpøls. veldig hard trangt korte steg grådig person: gjerrigknark mukke, protestere, kny dørvrider knebukse alterring bønnfalle skjellsord om begge kjønn! lite, kort smell, sjå 'å hå kneppen' slag, anslag på en streng; knepp på fiolinstrængan… knalljhard knap knapføtt knark knaut/knaute knavren kneboks knefallj knegå knehøn knepp knepp Heimbrygga ord... Klossmajor m sor m f adj adv adv s s adv lønna heill knaft te pålægg på kaka. vi va knaft fram før … adv hs Sjå 'fjøsknakk', kjøkkenknakk' vi knakk sammen i latter og knakka på døra… Leiv Vidars har «knekklydgaranti» på knakkpølsa si. Knakkpøls med potetmos e godt! «En pøølse skal fortæres med føølse... !» må æ knegå dæ ferr å få låv? «Du di knehøn, du kain itj lægg ægg ein gong!» æ hørdd eit knepp da æ låst opp døra æ kneppa'n ned (slo'n rætt ned) Side 266 av 708 adj møi m v hs mfd f v s mfd f s sor hs m s v s kp f sor f n v s s v Heimbrøggi ol'... knepp kneppil knersk knersk knevika knip tå knipin knis/kniis knivas knivreim knivskjeipank knoklåt knoppeLfengra tverr motbakke stråene som ble brukt til å lage bendil. knirk, av knirke knirke delen på baksiden av kneet???? korte av knipen, gjærrig knise, le dempet knives, stikke med kniv, konkurrere hardt belte, beltereim; slirreim (slɛr) 'knivskjepank' - fra pank m - (omdannelse av pakk) bagasje, bylt, pjank. knoklete, ujevnt, synlige knokler stive fingre pga frost/kulde/kaldt vann; neggelbitt - eiller at du føle at du har knoppelfingra pga tå 'sjukdom'. På Frosta sei mang 'knøppelfengra' - lik bra, det! knoppeLfengrat knoppeLfingra knort stive fingre pga frost/kulde/kaldt vann, neggelbitt stive fingre pga frost/kulde/kaldt vann, neggelbitt knott (insekt), 'knått', 'åt' (å:t), små mygg knot' (kno:t) av 'knote' - tale eller skrive oppstyltet og unaturlig. Knotkaillan snake 'knotåt'. en som knoter, av 'knote' - tale eller skrive oppstyltet og unaturlig. Knotkaillan snake 'knotåt'. Kjærringa te knotkaill'n e sekker 'knotkjærringa' knotkaill knottfyring knovLin knovvel knubb () knubbing knuddu knuL Heimbrygga ord... s Æ hørdd eit knersk i trappa Det knerske i snøn kain di knip tå litte grainn? hu va knipin på maten, hu som servert det henne! ka står dåkk hen og knise ferr? Vess du knivas kain det lett bli litte kjivt, ja! æ har kjøft mæ ei ny knivreim - te kniven og fer å hoill opp boksa. hain e tyjnn og knoklåt Har du knoppelfengra, har du fengra som e lite, dårle ægna fer smått prekkel, pga nummenhet, frost, leddgikt o.l., eiller rætt å slætt uhag me fengråm, bøkLåt. «Æ håpe at det ikke bli så kaldt i vijnter at æ får æ får næggelbit og knoppelfengra…» knoppelfengrat sei dæm i Sparbu. Stod: knoppelfengråt æ har så knoppelfingra at æ ikke greie å ruill røyk. dæm sei knort i Iner-Namdalen. Knorten kain ødlægg mang en feskartur eiller kafferast!! Slut å knot så fælt når du e i byn, det høres støgt, oppstyilta og unaturle ut. Ein knotkaill e ein som knote - ein som prøve å snakk 'finar' ein det hainn egentle behærske - oft på ei dialækt eiller språk hain itj e oppvyksi med. Lett å bli kailt 'knotkaill' vess du prøve å snakk 'fint' bymål. småved til oppvarming, brukt som drivstoff til mot-orer (s. Hadd dæm fyra med knort istan ferr knott, vart det nok levele i fjellet på brukt under krigen grunnet sommårstid som mangler handlag, og erbensinmangel) klossete, lite hendig, litt ein 'knovLin'òg! person mangle hainnlag, og e klossåt, lite heindig og klønete person. Det motsatte av 'heindt' fengernæm, ein litte klønåt person. Det motsatte tå 'heindt' - ein treheindt person. hardhendt behandling Sjå 'knøvvel' puffe lett knuffing, puffing deig; det som blir knadd Ein knuddu e brøddeigen, kakdeigen du knar te. klump jordknul Side 267 av 708 lb hs hs hs m n hs kp f s v v adj v s v adj sor m s m s hs mpl s hs hs ms mpl s s ins m s hs sor v m s m adj hs v hs v v s s adj mfd naf m m Heimbrøggi ol'... knuLåt Knut med ljåen klumpete kirkehøytid til minne om den danske konge Knud den helliges martyrdød 1086 knuvan knokene; æ e sår på knuvan ætti slåsskampen i går. knuvåt knokete (knokete fingre) kny kny, lett ynk, ynke sæ, uten å protestere knyt knytte knyt ein hælvfuill sækk knytte igjen ein halvfull sekk. Sjå «kuin vrængt sækk e tom sækk!» knyt fer sækken knyt nåvvån knyttnåvvå knæft gæli (knæft feil) knægg knæpp knæpp igjæn bokssmekken knæpp igjæn! knæpp ihop heinn (knæpp i hop heinnern/heinnra) knæppkammers knærss (knæssj) knært knæsj (knæssj) knøl knøLåt Heimbrygga ord... knytte igjen en sekk: å mule sekken true - med knyttet neve knyttneve; 'nåvvå' knappet feil, feilknappa; 'feilknæppt', 'feilknæppa' om skjorter, gensere, jakker… Kainn vel også skrives 'knæfft gæli'. Bør Børson 'knæppt jakka si gæli'… blomsterjola e litt ferr klompåt Kjell fut og kong Knut, jager bonden med ljåen ut: 10. juli og dein dagen skulle slåttoinna begjynn - uansett vér. Ein bli sår på knuvan vess ein sler tysk. æ gjær dæ, uten å kny! kain du hjølp mæ å knyt skoreiman min? i Postverket mått vi knyt igjæn mang 'hæl-sækka'. Einten va det itj meir post å seind med, eiller så va'n så tung at det va itj fernuftig (les: lov) å fyill dæm meir. Finnjes sekkert mang ainn gruinna òg... mule sekken Det hjølpe itj å bærre knytt med nåvvån - du må gjørrå nå meir! Har du knyttnåvvå som ein stor bjønnlabb har du nå' å vis fram! Vess ein knæft jakken sin gæLi vart det sagt at da viljja'n træff-på gammeLkjærestn sin. Æ syns nu at nån persona verske som dæm e knæft gæli (skeivknæppa), og æ da! lb s ana mpl adj ana adj hs v hs v ay v ay hs ana v v s m hs når hæstan knægge, da heite det å vrinsk hs «Knæpp igjen krambua di, dein står åpen!» hs «Æ lerdd mæ å pass på å knæpp igjænn bokssmekken, så itj måsin kom å hs tok grannje mett… hold munn! Ti stille! Hold fred! Hoild igjen munnen/hold fred/knæpp igjæn! hs kneppe, folde hendene - kanskje for å be; foilld heinner'n. Brukes vess nån hi dødd: «Hainn ha no knæfftft ihop heNN no.» «Knæpp Mang hi knæfft igjen heinnra og bedt te gud… og nån ihop heinnj sei vi. I ainnjer einnjen tå skalan va det ein som forkjynnjt at hs (gudfrøktig sjeli) søv vel med ihopknæppa heinner.. svigerfaren va dø med å sei: "Ja, no ha'n Kal bainnjtes for sist gåinnjen."» (O. Røstum) soverom, lite, stille rom, «elskovsrede», sjå eit kammers (rom) der du knæppe heinner og ber - og gjær det som på abb knæppkammers' uinner æksæmpel! dansk heite 'kneppe' - og det bli det oft små knoppa tå! moteriktig; in, moderne, i klesvei'n, sjå 'knæsj' Æ hadd nylonkapp i ungdommen,- dæsken da va æ knærss! Knæsj! hs en liten del, en liten tettvokst person, ein liten dram, Æ tar mæ ein liten knært når æ føle ferr det. Ein liten dram eiller ein liten nyt slurk. Noe som du tar samtidig med en øl… schnapps - som æ knærte ned på null komma nix... moteriktig; in, moderne, trendy i klesvei'n. Brukes vel Du e så knæsj kleidd i dag! Det e knæsj med litte stæsj! Mang like å vårrå mæst hen på Østlandet som utropsord. Bra! Fint! Knall! litte knæsj og trendy i både oppførsel og kleivei'n! (sjå 'stæsj') hs Knallbra! Topp! Kjempe! Helt konge! ein stakkarslig, klosset, gjerrigknark, bondetamp sor da e du som ein knøL, klossete, litt bondsk, stakkarslig ,ein e du knølin/knølåt e du som ein knøL: litte stakkarsle, klossåt, kanskje også hs heimføding ein liten gjærigknarsk tå og ein bondtamp. vp knegge, le støtvis, vrinske knappe igjen; knæpp igjen buksa, jakka.. kneppe igjen buksesmekken, stæng igjen kioskluka di! Side 268 av 708 v v v s v n s adj m adj adj m s adj Heimbrøggi ol'... knøppelfengra knøsk knøsktør knøtranes liten knøtt () knøtt liten knøttifer stive fingre pga kulde, neggelbitt; 'knoppelfengra' knusk helt tørr veldig liten noe lite bitte liten knytt igjen (av knyt igjen, knytfer, har kbøtti-fer…) knøttliten knøvel/knøvvel bitteliten bryte ned, hardhendt behandling av ting, krølle sammen knøvlin knøvlåt knøvvel i hop knøvvel nedåt knøvvel neåt (knøvvel nedåt) knåddå hardhendt være ubehjelpelig bryte ned, hard hendt behandling av ting. bryte ned, legge i bakken legge bakken, bryte ned i bakken, hardhendt nedlegging av en person jamning av kna; knø, elte, massere (helst privat, men oftest av en manuellterapeut, fysioterapeut, kiropraktor…) Gå te fysioterapeut å bli knåddå… kna/gnu ned (til bakken), få hardhendt behandling knadeig, eltedeig trefat til å bake i, tretraug, bakstertraug trefat til å bake i jamning av knake vanskelig pille, pirke (persk) på ting (sår), pråttå, jamning tå 'knipe' klipa, knibe, klemme, trykke ta bort, pirke bort; pråttå tå/persk bort rur på sår (eg. noe uferdig å pirke på) knase. lydord, krase, knuse noe tørt og hardt i biter; knåsså suinnt knase under skoene knott (insekt), 'knott', 'åt' (å:t), mygg kvae, treharpiks, gørko, perleko kvae, treharpiks, gørko, perleko kvae, treharpiks, gørko, perleko knåddå neåt knåddådeig knåddåtraug knåddåtretraug knåkkå knåppsam knåppå knåppå tå knåppåkart knåsså knåsså poinnj sko'n knått ko () ko´v koa Heimbrygga ord... Æ får knøppelfengra når æ frys på fengran. hs adj ay vp hs vp hs hs adj adj v vp hs vp hs v hs ay vku vku hs hs s s s v v adj hu e knøttelita, og hain e knøtteliten. æ hi knøttifer mang sækka, både fuill og hælfuill sækka, æ. Ja når æ vame ig hjørt hain far på kveinna… hain knøvla avisa og sløngt a i gølvet… Det e støgt å knøvvel (ihop) pæng! Sjå 'knøvvel' æ knøvlan og nedåt bakken, og har itj stått opp, så legge ein einnu. «Æ knøvlan nedåt og la 'n i bakken. Pass dæ så æ itj knøvLe-ned dæ òg! Da må du ta dæ en tur så får vi sjå kæm som knøvle kæm!» Æ går te kiropraktor som knække, knar, massere, bryt, veinne, slit og hærje med mæ. Småreidd nån gånga, særle når'n knække og vrir på nakken. Men det e òg «vondt-godt»! Ætti på e det heilt topp! det e atskellig ber å bli knaidd einn å bli nedknåddå/knåddå neåt! nån knåddå deig før i tin va det tussi å knåddå te kakdeig'n ni knåddåtrauget før i tin va det tussi å knåddå te kakdeig'n ni knåddåtretrauget det knåkkå i gølvplankan når æ går. Slut å knåppå dæ på rurn, da gror det aillder! æ e så glad i å knåppå bort ruran/sårskorspa Æ tøle itj å sjå ein rur, før æ byjnne å knåppå knåsså, 'kråsså', knuse noe tørt og hardt i små bita, det knåsså når du går på sukker… det knåsså uinner fotan på'n når hain går. Det knåsså poinnj sko'n når det e sprættkaldt. det e my knått i fjelli om da'n ko e godt som tyggegommi (tyggis) ein ble seig på fengran tå å få ko'v på dæm! teillkoa va god som tyggis Side 269 av 708 m n n hs v hs hs s v m hs naf ins tpl tpl tpl v m f f fbf v s s s Heimbrøggi ol'... kobbklys koffer koffer e e det? koft koillsægla koinn koinnan koinnbainn koinnmo koinnpik koinnstaur brennmanet/glassmanet. hvorfor; tå kolles årsak mein du det, kvisleis, koffer meine Koffer sei vi trønderan «koffer»? I norsk rettskrivning lerdd vi at «hv-ord» du det? (sjå 'kæm') (koffer, dæffer, da?) va lett å mester fer trønderan, fer dæm uttales med «k»: kæm, ka, kor, koffer, kvar, kvardagsle, kvareinner osv. Uinntak e hværsken og hvilken. Koffer? Jo dæffer! Det e bærre son! hvorfor er det det, slik, sånn? Av hvilken årsak er… Det e bærre dæffer det e son det, ja bærre 'dæffer!' Koffer da, da? kofte, strikket jakke: strekkajakk æ fekk mæ ei heimstrekka koft te jul. Fin, itj saint! abortert. Sjå 'selbureis' , 'fLøtfaL', snåpfaL' korn, (havre, rug, hvete etc.) kunnskapsrik: ein som e koinnan - en som er flink på et/flere bestemte områder. (motsatt okoinnan) kornband; Koinnbainna vart tredd neppå einn 'koinnstaur' ferr tørsking. 1. kornmo: lyn uten lyd (for langt unna) 2. Når koinnet e moa (modent). pik som ble slått i kornstauren kornstaur, til å henge kornbånd på; te tørsking koinnvindj kornvind, god vind for at kornet skal tørke kojørsk vill, karavolin kok på såmmå gruggen koke på samme kaffegruggen, gruddjen, sjå 'gruggi' kokamat kokanes kokas kokferbainna mat som er kokt kokende kokes så sint, så forbanna at det koker; I går va æ kokferbainna, men nu hi æ kaurna! kokfesk kokkel kokkelimonke kokt fisk, fisk til middagsmat småprate fanteri, noe muffens; som itj tåle dagens lys kokkmester kokkemester - ein med utdanning og fagbrev kokkstrek Heimbrygga ord... adv spr kp hs lb koinnet bli bra vess vi får ein periode med godt koinnvinnj! Det må vårrå artig å bli kaillt ferr koinnan og bli rægna som flink - i hværtfaill hs på det du heill på med. Koinnjbainnjet som føst vart trædd loddrætt på staurn vart kaillt for vku poinnjstøbainnj/poinnjstøbainnjet. (Byneset) Vérfenomen som oppstår på høsten - ætti at konnet hi modna: Lyn som e så naf langt uinna at vi itj hørre toLa (skreillet). ved opphenging av kornband lb Koinnstauran vart spissa i toppen ferr å kuinn tre koinnbåinna nedover vku staur'n. Sjå 'støyrgaffel', 'å støyr' og 'langgaffel' u. æks. koinnvinnj' va nå som aill kornbøndern ønska sæ, sjølvsagt! naf hs det va vanle at dæm koka på gruggin før i tia. Dæm hadd bærre på litt ny nyt kaffe på toppen. Smakt ganske bra ved kjøkkenbolet fer det. mfd Det e kokanes varmt hen i dag! hs hs Vess kjærringa bli kokferbainna når kaill'n koke på såmmå gruggen, så kain'n vel kaill'n svar litte kjølig at «Det e da vel vanle og kok kaffe på såmmå hs gruggen, værtfaill vess ein villj lag sæ karskkaffe!» mfd sekkert det såmmå som 'kakkel' hs dæm driv med nå' kokkelimonke. Trur itj dæm vilj snakk høgt om det! hs ein kokkmstert trøng itj vårrå god te å lag mat, men har fagbrevet. Ein mesterkokk trøng itj ha fagbrevet, men e ein mester te å lag mat. sot- eller kullflekk i ansikt eller på fingrene ay s f f adv vp v s adj n s m s m s m s m s adj v m s adj v adj m s v n s m s v Side 270 av 708 Heimbrøggi ol'... kokosmakrona koks (kåks) koksbrætt kokstuinn koktes bort i kål'n (kokes bort i kål'n) koktes vækk i fesksø (kokes vækk i fesk..) kola veppen kolaup kolekvijnt koling kolle vippen kolles koløra kom at igjen kom diljtan ætti kakosmakroner (kaffebrød - ofte brukt til jul) 1. (fra lty kouwese, 'skaftause', (tre)skål med skaft eller hank koksbrett - til bruk når du raker ut utbrent koks ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. vi drekk tå koksan, sjå 'vasskoks' - også brensel av tørrdestillert steinkull nån sa kanskje at dæm brukt «koksa og kosten» når dæm raka ut utbreint koks. hvor lang tid det tar å koke noe, uspesifisert tid kokstuinna vare eit aublekk lenger einn eit grautkok koktes bort i kålen; eit messløkka/forgjeves fersøk, vart itj når nå koke bort i kåln, bli det ødelagt/'gjort te intes' og ingenting vart som son det va planlagt; det rainntj bort i fesksø. planlagt, sjå 'koktes vækk i fesksø' koktes bort i kålen; eit messløkka/forgjeves fersøk, vart itj Det rainn bort i fesksø, 'det datt bort i fesksø, det eindt i fesksø. Sjå meir son det va planlagt; det rainntj bort i fesksø. uinner æksæmpel og 'fesksø' og 'sø' stryke med, dø (att kola vippen) svensk/finsk 'kola veppen' bli brukt som betegnels på å stryk med det at det renn ut koe (kvae) fra et tre, også sprekk i veden der det samler seg koe i blærer en skvett med brennevin; kolekvint raring, rar person; kolingen, en svensk figur… dø (kola fra finsk = dø) 2): stupe, gå åt; kole veppen hvordan; kolles da? farger kom tilbake igjen kom diltende etter; hain kom diltjan ætti, daljten! (Vi trønderan e kanskje som nån impulsive pingvina: vi flyr høgt inte vi har fått tænkt ås om!?) får æ med en kolekvinjt tå dæ? lang alkoholisert boms hvis hovedinteresse va flaska… 'kolle vippen' e svænsk/finsk betegnels på 'å stryk med' kom i hau(g) kom i orden kom i tura kom mæ'itj tå flækka kom te kom te (kåmm-te) komagga ta deg en tur (på besøk!) en litt ulogisk trussel: kom deg unna! Kom deg vekk!; kom dæ oinna… Ha dæ tu veia, kom dæ oinnja… for her kjæm æ! kom i husken, husket på komme i orden komme i gang/bli ajour, min tur! kom meg ikke av flekken (unna) vart født bli født komagger, samisk sommerfottøy av garvet dyrehud kombikaill kombikjærring mannfolk som stiller i 'begge klasser': bifil kvinnfolk som stiller i 'begge klasser': bifil kom dæ ein veinning kom dæ uinna! Heimbrygga ord... her har du ein fæmmer. kom at igjæn når du bli… dein som kom diltjan ætti va ein trægost og ein daljt. Hain kuinn også vårrå som mæ, ein p åssåbærar, ein som går i bakgruinn' og ber påssåan med ailt det unødveindige kjærringa har kjøft! Eit såkaillt pakkæsel! mfd f s vku m s vku n s tpe f s hs v hs v hs tpl nyt sor hs v s s s v f n m vpp hs vp «Kom dæ ein veinning, æ sætt og kjel'n!» Sjå te å kommå dæ uinna! Stekk-av! Pakk dæ vækk! Fol dæ heim, Kårrå dæ i væg! Hut dæ heim! Pell dæ uinna. Sjå også 'hut dæ heim!' og 'flørræ!' hs v hs adv æ kom i haug at æ sku te tainnlægen i går, først i dag! hs v s v hs komagga e samisk sommersko laga tå dyrehud, va varmt fottøy når dæm vr fyltj med tørt sennegras I dag e det heildigvis lov te 'å stillj i kombinert - ferr bægge kjønn. I dag e det heildigvis lov te 'å stillj i kombinert'. Side 271 av 708 kp mpl s sor sor m f s s Heimbrøggi ol'... kombinertutøvar komfermant komfermasjon komfermer nån komfermere komkløft (kommkløft, komkløpt) kombinertutøver, udrettsutøver konfirmant konfirmasjon også konfermer nån bekrefte, stadfeste dåpen, konfirmer. Også godta, vedta en lov, forskrift kumklippet, klippet på håret (slik at det ser ut som det er brukt ein kumme,. Sjå 'fått sæ kløft' komm' kumme, bolle for å servere i, lage pannekkerøre… komm a feil kommafeil, det å sette kommaet feil i ein setning: 'ikke vent, æ kjæm!' og 'ikke, vent te æ kjæm!' huske, minnes komma til rette tid, i siste liten koma i knipe eller nød, få økonomiske problem eg fra handel (lat commercium 'handel'): spetakkel, oppstyr, leven, ståk, turing; moro, oppstyr… liv og røre; Det vart litte kommers på martnan, men arti å prut på prisan. komm i hau komm(a) komma utpå brannan kommers (kommærs) kommi (komme) kommi i omsteindigheita kommihau kommi-hau-e kommærs kommærsj kommå kommå i orden kommå i rætt tid kommå ihaug kommå på kommå på lægd Heimbrygga ord... kumme, bolle for å servere i, lage pannekkerøre… gravid, kommet i omstendigheter; med barn, med små, barndiger, kymmi i omsteindigheit, vyrti gravid, båinnåt, ongåt, ungåt, vårrå på væg komme i hug, huske, erindre, 'kommå ihaug' kommet på det, huska det (kymmi-haue') styr og ståk, liv og røre kommers, (fra lat. 'handel') spetakkel, oppstyr… komme komme i orden, få ordning på noe komme tidsnok; dvs før det hele starter kombinertutøveran driv med langreinn og skihopping Fortæl dæm kor hain David kjøpt øle hænn det e heilt greitt å konfermer-sæ vess ein trur på Gud. (sjå også trusselen 'æ ska konfermer dæ, æ') Sei mæ bruke du komm' når du kløppe dæ? Du sjer jo bestandig så kummkløft ut når du e nykløft. Synes kanskje du bør vurder ein ainna frisør når du ska få dæ kløft. Sjå 'skamkløft'. ein kain oft lur på om mang sætt ein kommi på hau'n te ongan og kløppe ætti kaint'n!? det e ber å komma feil, einn itj ha nån å kommå feil med, sa dein nybakte farin te ferloveden sin! å komma utpå brannan, få økonomiske problem Det vart da fælt te kommers (oppstaindels, oppstyr), da hainn Rotmo va litte ferr kvass i kjæfta. Kainn vel også sei 'alloi', halloi' og 'ållj'… Det e nok mang som tolke 'kommers' som 'litte liv og røre'? Sekkert lik greitt det! … og det bli jo 'liv og røre' når ein driv med/e på haindel... si rfm rfm hs m m m s s s v hs s hs adj vku m spr v s s hs n s e har ferskjællige kommia æ sætt brød i og nån æ bruke te vaffelrør vku Va itj snakk om nå prøverør og sæddonasjon før i tia, så da mått det vårrå to som va ansverle fer å bli bandiger. Sjå 'e du med små?' ana m v kain du kommihau dein gongen vi møttes, vi to? I Stod sei dæm 'kommi-hau-e', vess æ itj kjæmmi-hau rektig! det va da nå te kommærs! Sjå ækommers' Det vart my kommersj med dein kar'n. ja! Bærre bråk! sjå 'alo' kain du kommå med ein gong, æ trøng litte hjølp! når æ kjæm i orden, da ska du sjå du din 'dralkaill' ('sommelkopp') kjæm aillder i rætt tid! huske, minnes, 'kommå ihaug' kain du kom på/kain du kommå på da vi… være underlagt fattigdomsomsorgen, krets av garder som Å gå på lægd/kommå på lægd va itj greit, fer da va du kymmi uinner skaffa midler til f. eks hæren el. Fattigfølk. fattigomsorgen. Sjå 'lægd' og 'ska du på lægd?' og meir u. æks. Side 272 av 708 hs hs hs hs adj n m hs hs sam n vo s s v v v v s v Heimbrøggi ol'... kommå på tværa kommå sæ kommå te vala kommå tå komplemang komplementærfarga komme sidelengs; hainn kom på tværa - silængs med tværreinnen først bli frisk, friskne, komme seg født, bli født miste tråden, miste sammenhengen kompliment, ros, rosende, smigrende uttalelse; Før i tida va bukk og neiing eit komplemang på dainsegølvet. Lastebil'n som kom på tværa og mått sveng'ut ut i grøfta. Du kjæm vel på tværa vess du du bli fødtt i ein uheildig stijlling, muligens. vMin far, f. 1909, brukte ordet slik: "Æ gjoL mæ en sværkjil inom 'n Ivar i Markjen." = en snar runde innom «Du svettje lite te å vårrå så feit», e kanskje itj dæt bæste komplemanget du gir. hs v hs v hs v hs v hs n Mænneskeskapte farga e aintles einn fargan vi har i natur'n, der aill fargan passe sammen, bestaindig! Mørskeraudt og grønt sammen får oft ein møkråt verskning. Grønt og gult kain bli dirækte støgt. Æksæmpel på naf mpl komplementærfarge: rød - grønn, blå - oransj, gul - lilla... Sjå Wikipedia og http://snl.no/farge fer detalja konfermasjonssko konfirmasjonssko, komfermasjonssko finsko te konfermasjon' heite konfermasjonssko kp m konfermasjonssøndags konfirmasjonssøndagsettermiddagskaffeslabberassamtale Æ e konfermasjonssøndagsættermeddagskaffeslabberassamtaleættermeddagskaffesla emne æmneførstekonsuleint i eit konfermasjonssøndagsættermeddagsbberassamtaleæmne kaffeslabberassamtaleæmnekonsuleintbyrå. Fine ol å træn på å sei vess du sam n har virri på by'n ilag med gutta boys og ska test promillen før du snakke med kjærringa/samboer… kongeL kongle, barkongle (barkjuk/bartjuk) vi plukka kongel (kongla) i barndommen og tjent nån krona på det. tpl f Kongen av Danmark rødfarga drops med anissmak (lakrissmak) Kongen av Danmark og kamferdrops va enormt populært før. mfd m kongens avrat dem som ble kassert/avist, vraket på sesjon (Surnadal...), Æ va ein tå dæm som vart kongens avrat, vraka på sesjon! Kassert, og spr n ubrukele te militærtjenest'. Sjå 'avrat' og 'å få tussulaiddpass' kongepjoilter kongepjolter, Eau de vie (billigste sort druebreinnvin) og «fruktsjampanje» vart oft brukt nyt m ein eiller aainna vin med bobla i. kongro edderkopp, tarantella, vevkjerring, kangro det e mang kongroa i hagan. Kain lign på langskankmygg. Sjå mang navn ins f uinner æksæmpel konjunktiv latin coniunctīvus, av coniungere, «sammenbinde» ('ønskeform', 'bydeform', noe heIlt 'tænkt) Sjå uinner æksæmpel spr kop dum, nysgjerrig person som står og måper, ein 'gappi som Står du glane, med muinn' hælvåpen og haka nedpå brøstkassa, da e du ein skjer ut som hain hi ramla ned frå månen… kopsækk, du òg! Kopen e kanskje litjbroren te kopstaur'n! sor m kop kophau koplåster kopp kaffe te koppa Heimbrygga ord... farger som; som utfyille kvareinner te ein heilhet, passe kvareinner, komplementere kvareinner, nå som gjær at vi mænneskan synes det e estetisk fint, harmonisk, og gjær at vi like det vi skjer. norr kópa) glane, glo stirre, kope, måpe skjellsord: dum, nysgjerrig person plaster/sårsalve av (gran)koe, dyretalg en kopp kaffe til (i tillegg) kopper vi drikker av kop - kope - hi kofft itj stå å sjå dum ut, dett kophau! ein kain også skriv 'ko-plåster' Itj så greit å ferstå, kanskje. «Æ vilj ha ein pils te, og ein kaffe te!» kaffekoppa, karskkoppa, tekoppa… Sjå meir uinner æksæmpel Side 273 av 708 hs sor n mh m mfd n vku mpl s s s s s s s s s s s v s s s s Heimbrøggi ol'... kopphainnduk koppklys koppklys kopplærv kopptoggo kopptu kopptuggu koppvatten kopstaur kopstauri kopstur kopsækk koptre kopåt kor a styra! kor du gnåle! kor som e (korsome) korkjin korn/kornkjærna korro/ korre korska dum korska tett korsktern' korsmesse korsp kort kort loinnt korthoillar (korthoildar) kortjin kortluinta Heimbrygga ord... klut for å tørke oppvasken brennmanet skjellsord: ekkel, kvalm og ufordragelig person vasketue, fille, koppklut, støvklut klut for å tørke av med, oppvaskklut klut for å tørke av med, oppvaskklut klut for å tørke av med, oppvaskklut vann for å ta oppvasken med person som står og koper, litt dum, nysgjerrig kopstaur, kopete person skjellsord: dum, nysgjerrig person kopstaur, kopete person kopstaur, kopete person dumt som hun masa og kjasa!, stressa i vei! som du gnåler! (og maser) hva som enn er; alt tatt i betraktning, allikevel, dog, like fuillt, når ailt kjæm te ailt, når det e sagt, på tross av, sjøl om, til tross for, tross ailt, uansjett? småsyk, uvel, trøtt, uopplagt, tett i nesa, ækkel/tørr i halsen. Også 'korkjinn' og 'kotjin'. Sjå 'kortjin' korn er grassorta med frø som kan etast kurrer (slimer) dum, kårka dum; 'tett i pappen' tett i nesa, korkterne mai på denne dato skulle grinder og gjerder for … ravn kort, lav liten . Også kortspæll Du må itj bruk kopphainnduken te å tørsk dæ med, din kop! det e mang koppklysa i ælva uinner hoinntia. du oppføre dæ dårle, di koppklys! hu sløngt kopplærva i hauet på mæ, og æ… hu sløngt kopptoggoa i hauet på mæ, og æ… hu sløngt kopptua i hauet på mæ! hu sløngt kopptuggua i hauet på mæ, og æ… snarsint; snånsinjt, snåpgæLin, gærnsintj kortholder småsyk, uvel, trøtt, uopplagt. Æ vart da så kortjin i hæsjen - både gruggin og sår i hæsjen. Sjå 'korkjijnn' har du kort luinnt, e du snåpsintj, arrig, hissig, gærnsintj vi har bankkorta vårres i korthoilleran, som e eit meir moderne oL fer 'kamfor' eiller 'portemoné' ein e 'kortjin' når ein føle sæ gjængrodd i nassin/hæsjen. Ferdi det kjennjes ut som ein kork ni der kansji? Sjå 'korkjin' snarsint, snåpsint, bråsint, hissig, sjå 'kort loint' e du kortluinta e du ganske 'snåpsintj', vilj æ mein ein slæktning tå 'hånstaur'n. Itj stå å sjå dum ut, din kopstaur! kopstaur'n e nok ein slæktning tå 'hånstaur'n ka står du hen å kope fer, kopstaur! hu styra så fælt at hu mæsta rætningen! Sjå 'å åsså på' Kor du gnåle! Slutt å mas å gnål son! Sjahlterbikkj!» «Korsome, tok æ feil når æ tænkt så høgt om dæ!» ein e 'korkjijnn' når ein føle sæ gjængrodd i nassin/hæsjen: Tett i nassin å ækkel / tørr i halsen/korkjin i hæsjen. Sjå meir u. æks. vanlegvis ætti å ha vyrti mala te mjøl eiller gryn Hain e heilt korska nassin føles som dein e korska igjæn med ein korsk Sjå 'tern', 'fjøsløkt' … vinterveier kunne stenges. - Spælle du kort? - Nei, æ e bærre så liten! Side 274 av 708 vku dyr sor vku vku vku vku hs sor sor sor sor sor m f f f f f f n m m m m m s s s s s s s s s s s hs hs s adj v v hs v hs adj lb n hs hs vku v adj adj f s s s s adj orn bvl hs m n vku m adj hs adj hs s Heimbrøggi ol'... kortspæll (og ainna arti tidsferdriv) korttidsmijnneforeningen koskjp kost ka det kost vilj kostbar i klevei'n koste pæng kotto kovlaup koåt krabb krabban krafskjærring krafsull kraftutrøkk kortspill; amerikaner, Bridge, Casino, fæm-kort, Lygar, Olsen, Propphoinn, Spar-dam', Sprætt-Nils, vri-åtter… «Du å du, ka my propphoinn og 'Sprætt-Nils' æ hi spælt oppi Vera i hælgin.» kortidsminneforeningen Æ skit ti ka det koste, kost ka det kost vil! Sjå 'sjøtt (skjøtt)' E du kostbar i klesvei'n, e du nok dyr i drift, og da. Får håp du itj lik kostbar i matvei'n. det e itj kaffen i koppen som koste pæng, men gruggin som ligg igjænn i koppen. Sjå 'kaffegrugge' (norr. kota; jamfør kott) liten hytte, gamme, koie Ei ktto e ommeret stør einnj ei dokkstu, bitte lita høtt. det at det renn ut koe (kvae) fra et tre, også sprekk i veden der det samler seg koe i blærer fått kvae på seg æ e så koåt på fengran. krabbe; hain går så sakte at æ føle æ må krabb ved sia tå'n. krabbende, krypende… (pres. part av å krabbe); hain kom Æ huss' itj på om det va brølløp eiller begravels, men vi hadd det husji arti', krabbanes på firafotan… sa kaill''n da'n kom krabban heim. ufaglært barselehjelp (ufrivillig jordmor); eit heiller stærkt Æ e nok ein ufaglært jordmor, men veit ka krafseredskapet kain vårrå.... og nedsættanes oL fer ufaglært barselshjælp! ka krafsing kain før te! små, dottete ull (av dårleg kvalitet) brukt som fyll … kraftutrykk, eder, banneord. Huinn hårrå! Sjå 'bainnskap', og ord vi bruke 'fer å uinngå bainnskap' krage, kragi, krave, kråggå; krag (kra:g) forvokst, kroket tre; dårle skog, krokåt, kveståt tre krak- krake krakilsk hoste opp slim fra hals trettekjær; kranglet; hissig, oppfarande; bli krakilsk tå alkohol, vill, ustyrlig, umulig å håndtere svartspett/hakkespett av kakke og 'spjøt' gmn "spjot" og det nyere "spjut" og "spyd". tegne, krote, rable (rabbel) dårlig mannskap, unyttig person; krahlj, krek, nedsettende om mennæska; kraL kraltj Heimbrygga ord... korttidsmijnneforeningen, populært kailt teflon-ligan korp/ravn koste hva det koster vil dyr, kostbar i klesveien.., person som bruker mye penger på klær koster penger… sjå 'kerre e ferr?' kraga kragg krakspjøt /krakkspjøt Tenåringan spelt lygar'n, vri åtter'n, Casino eiller «Olsen». Og va itj det bra nok, kuin vi også spæll brættspæll som Kina-sjakk eiller Ludo. Yastzy hadd lite med flaks og gjørrå; mæst strategi og te nød litte inøvd flaks. … i dyner, madrasser m.m., også sagt om treull Aill har vesst bruk fer nån kraftuttrøkk ein gang i blaindt: Bættre! Smætti! Steiki! Steiki ta! Dra te Moss! Fy Farao!... Hanj gali mæ ta! Hoinn tuti! Det va som svarte! Gali anamma! Sjå oversikt u. æks. Brætt opp kragan, reis dæ opp og fersvar dæ! Skogsarbeideran like ittj sæ når dæm kjæm borti småkragg. Dårle fortjeneste i forhold te arbeide. hain vart heilt krakilsk, villj og ustyrele da æ sa at'n drakk fer my! Ja rætt og slætt så slo'n sæ vrang og va heilt umule! også kaillt fer 'krasspjøt' og "kakkspjøt". Føggeln kakke sæ in i tre-stamma og telefonstolpa, vesstnok uten å få haupin'. Sjå u . æks. ikke kral i boka, dein ska leveres tebake te biblioteket! i slækt med gutreL, kaillrel, kjærringreL, kvinnfølkreL, lauparreL, mainnfølkreL (Sjå 'rel' - kanskje fra 'rele seg'; bukte, krøke seg framover (som ein makk) Side 275 av 708 bvl n s hs mbf s orn hs m s v hs adj sam abb f s v s hs sor v f s bno n s kp m s sor f s hs v hs adj orn m hs sor v v m s Heimbrøggi ol'... krambu krambua e åpen kramkara kramp i havet krampe krampetrækk krampetrækning krams krams v. krangelfaint krangellaup krank krank krattspjøt kraum kraumåt kreem kreinner kreist kreista tu sæ krek krek () krek () krek sæ kreng Heimbrygga ord... landhandel, uspes. av lt. 'kram' ; selge småting, ofte brukt nedsettende - skrap, verdiløst krimskrams.) ('kram', lt drive landhandel) buksesmekken er åpen (når stailldøra e åpen kjæm ponny'n ut!) kramkarer, lokale «bygdekremmere» folk som dro rundt i bygdene og solgte småvarer noe som er umulig å få til krampe, en u-forma spiker krampetrekk, kramper; ovført når du eller en organisasjon, parti, styre ligger nede for telling sammentrekning av muskel under krampe klemme, famle, lete klemme, famle, lete en som alltid krangler kranglete person 1. dårlig, syk, skral, sjukelig, veik, klein norr. krankr, fra l.ty. egentlig 'krum'). Æ e så krank i dag. 2. veivaksel, krumtapp, pedalaksel på sykkel opprinjnele betyddj 'kram' eit flyttbart teltjtak/handelsbu (Das laden) - no brukes det ailtså om forskjellig smågods. Vi kjeinne igjæn ordet frå ord som «kramkar» og «isenkram» - jernvarer. pass dæ så itj 'litjkarn`n' kjæm fram! Så: ha igjæn krambua di, pølsa di ramle ut. Sjå 'krambua e åpen' uinner æksæmpel Sjå 'kramkara' uinner æksæmpel kul kramp i havet, sa far min og meint det va heilt umule å få te! krampan va eit fale våpen når den va tilbehør te sprætterten. diktaturets siste krampetrækk va å feir sæ sjøl med ein påkosta og storsLått partifæst! Ein kain også sei 'krampetrækninga' Sjå 'krampetrækk' og 'sunnustrækk' slutt å mas, din krangelfaint! du e mæ ein krangellaup, krangelfaint! Det e ein krank skjebne å vårrå krumrygga. Sjå 'Uta blank , men ina krank!' E du sjuk i Tyskland, risikere du å kåmmå på Krankenhaus Nå syklistan snakke om pedalaksel'n på sykkel'n, så meine dæm kranken hakkespett skapning som rører seg seint, smått; saktegåanes, krypanes, stakkarsle sjel, hjelpeslaus, tuslåt kar, krok, kryp; stakkar, filur, rel, svækkling, tahjl/tahl; noksagt også brukt om stakkarslige småunga… krypende, stakkarslig, hjelpeslaus, ofaLi kråene (kreem; dativ flertall); inni kråan Sjå på deinn kraumen! /Det kom da nån krauma (nån stakkarsle sjeli/kroka! Arme kraumen! Lere ailler... (Ivar Aasen, 1873 bruke ordet kraumen [kraunen] som adj.: klagende, klynkende; klaganes, klynkanes) Sjå 'arbeskraum' og 'å kraum' vess ein bli leggan, kain en fort bli litte kraumåt «Du må vask godt inni kreem», sa bæstemor. Variainta: krern, kreen, krein og kreom hverandre Kvareinner! Vi må ta vare på og hoild ti kreinner! klemme hardt, presse, kryste, trykke sterkt (norr. kreista); Nån kreiste sæ (sett og trøkke stærkt / præsse hardt) på dass, ainner kreiste kresste - oft itj heilt lydlaust! tu sæ nån spydigheita; men det e nå dritt, det óg. presset ut av seg/snakke ut på litt spydig måte Hainn kreista tu sæ nån spydiheita, deinn drittsækken! llite, ynkelig vesen et stakkars lite krek hain e ein feiging og eit usselt lite krek krek, stakkars du, dett krek! kreke seg, karre seg krek dæ opp, latsabb! kreke seg framover/, karre seg opp... hain kreke sæ åt sennjen kvar kveill. krenge, helle til ei side båten krenge nedi vatnet. Side 276 av 708 abb m hs s s sam mpl s hs vku m adv s sam n adj hs hs v sor sor m m s s s hs m adj trm m s orn m s sor m s hs adj abb mbf s hs hs v hs v s v sor n n v s Heimbrøggi ol'... krengeL krengsnakkan krenguddu krepper kresin kressyrkassen krest krest tu sæ kreste kresti å hedi kretæng krikjle kriljt ??? krimfollj krimplinkjol krimsjuk krimskrams krimåt kringel Kringla krinkelkrok krinntj (kriNNt) krisjle kristmæss kro sæ Heimbrygga ord... trinse på skistavene, av verbet krenge snakka fort. vannstrøm som går i rundt dø kresen når det gjelder mat, kritisk, nøye; 'perskåt' si f v v adj hain kreppert da hain va nettifæm. Ein kain vårrå kresin/kresen når det gjeild mat, eiller kritisk, nøye på det eiller 'perskåt' når det gjeild det mæste. «Du e jammen med kresin, lik'itj nå'! hs adj tulleord for den gamle kretssykekassen pine ut det siste/trykke ut/presse ut, krest ut saft tå ber, nyn.: 'kreiste' trygdekassen, … eiller «NAV' som det nu heite. Æ kresta ut dæm sist kræftan æ hadd, sa væktløftarn. «Det nøtt'itj å tænk stø:r ennj ein kannj kreist-ut.» Ordtak frå Sparbu. Sjå 'kreste' nedenfor. tuo mbf s hs v si noen ord, presse ut /kreste ut noen ord klemme, presse hardt - og gjerne stønne litt, «huffe seg», puste tungt mens en gjør det… kristne og hedninger grateng klø, krible; det kribler i halsen: Sjå 'det krisjle i hæsjen. æ va så utmatta at æ næsten itj greid å krest tu mæ eit eineste oL. Mang sett å kreste hardt når dæm sett på do. (Også: klemme hardt; presse, trykkje sterkt) Både kresti og hedi kain ferhåpentlevis enes om at kjøttkak e godt. hs v hs v rel mpl det kriklje i hæsjen. Råd mot krikljing i hæsjen: gurgeL med litte sitronsaft, varm melk med honning hjølpe óg v krible forkjøla fuillsarva tå ferkjølels. Sjå 'krimsjuk' hs krimplinkjole; med permaneinthår, krimplinkjole og beige Ingrid Bjørnov begyint som niåring i kor fer å få ein rau og fin krimp-linkjole. frakk, va du klar fer fæst! - på 60-70-talet Dæm trøngt itj strykas, men mang sei at kjolan lokta sveitt bærre du såg på kp m dæm. Sjå meir uinner æksæmpel forkjølelse. Fuillsarva tå ferkjølels. På svensk: «krimmsjuk». På færøyisk, betyr «krim» «snue». I ny-islandsk har hs man ordet «augnekrim»... pynt, pyntegjenstander, utsmykninger hain har my krimskrams ståan fram. f forkjøla Sjå 'krimsjuk' hs trinse på skistavene, eg. av verbet krenge kringla (krengla) e trijnsa på skistavan og kjæm frå verbet 'krenge' si f stedsnavn i Steinkjer kommune Kringla e eit sted millom Sørlia (Steinkjer) og Mære (Sparbu) naf egn rom, gang med mange hjørner og vinkler abb m kjapp(t), hurtig, snar(t), av kring; krintj'; raske, hurtige Kappgjængeran går kriNNkt. Uttal'n 'kringt' har tydeligevis vyrti feraindra te hs bevægelsa 'krintj'. klibre, klø sjå 'krikjle' hs kristmesse, sjå 'jul' og 'jula' uinner æksæmpel ordet kristmæss fersvainn med reformasjon' i 1537 rfm f 1. vise at ein kjenner velvære: kose sæ, føle velbehag, (kro Æ hørrd kor vinnj' blesst ruinnt husnåva så æ kroa mæ godt nerri dyna sæ tå velbehag, kro sæ av velvære, kro sæ tå glede…) med bok og ei flask vin… Ein kain sekkert kro sæ tå glede vess det går bra fer hs ainner følk. Skjønne godt at følk går på kro! Side 277 av 708 s v adj s adj s adj s s s v adj s s v Heimbrøggi ol'... kro sæ krokkjærring krokmor kroknassi krokpip krokskøyta krokåt krokåtkjærring krokåtspiker krokått kromkak kromkakstruill kromp krompa krompen krompingsmån krones med heill kronglin kronglåt kronglåt kron-is (krones-is) 2. briske (kjekke seg, gjøre seg viktig), godte seg… krokete, ofte gammel kjærring tverrstykke som binder sammen draget krokete nese krokpipe for to hester hain har ein rar kroknassi fin å ha fer å jag bort myggen uinner ælgjakta, mang røkkt krokpip før i tia. Sjå meir uinner æksæmpel krokskeiser, sjå 'snabelskøyta', også 'halvpansera' nån sei 'krokskøyta' (Meråker) når dæm snakka om snabelskøyta krokete vriddj eiller bøyd i fleire retninga, f.eks. ei krokåt furugrein. krokete, ofte gammel kjærring hu går nu ruindtsom ei gammel krokåtkjærring. bøyd spiker før i tida brukt dæm å bænk krokåtspiker'n. fer når du hi bænka ein krokåtspiker, e'n næsten lik bra som ny: ein bænkaspiker. krokete vriddj eiller bøyd i fleire retninga, f.eks. ei krokått furugrein. krumkaker (kaffebrød - ofte brukt til jul) ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. krumkake, kromkakestrull ein tå dæm '7 sortan' vi bake te jul. Kromkak e godt! krympe klean krompe i vask! 'Sjå krømp', 'skromp' og 'å skromp in'. krympet æ trur klean hi krompa i vask! 'Sjå krømp' og 'skromp' kronsprins Olav blei kalt 'krompen'. Men hain krompa itj! Nu e'n my stør og vart konge førri hain dødd. plagg som er for store og blir passelig etter vask det e godt krompingsmån ti boksa, bærre sjå ætti vi har fått vaska 'a ein gong. lykkes; få ein lykkele avslutning «Det e meir framgangsrikt og krones med heill einn å ha 'ørværsk'!» kronglete, vanskelig det va kronglint å finnj fram hit. 1. kronglete, kroket, vridd, svinget, smal det kain vårrå kronglåt å fijnnj fram te nå som e fersøkt gjømt. 2. vrien, vanskelig «Det e mang som ailltid ska vårrå vrien og vrang, og tar dein værst kronglåt vei'n - ja, rote sæ bort i mænneskele irrganga, når ein ska gjørrå nå, eiller om det e snakk om å fårrå beinast vei'n heim…» Diplom Krone-is - het opprinnelig «Diplomat» og kosta 75 Kronisen vart lansert uinner varemersket Slotts-is fra Tønsberg, heit øra i i 1953. Fekk navnet Krone-is i 1954, men navnet på 'Diplomat' og kosta 75 øra frå starten. Isen kosta 1 kron i heile 16 år, fra isen har ingen ting med prisen å gjøre, men med 1955 til 1970. Smaksvariantan e jordbær og sjokolade. Hennig-Olsen emblemet - som er ei kongekrone. Uansjett: både kjæksis iskremfabrikk produsere krone-is i variantan jordbær, sjokolade og Non og pinnjis e godt! Stop.Nam, nam! My god is, men båtisen va nu bærre tip-top! kronisk hossosig plages med som strømper som hele tida siger ned kroppklein krottogrøt småsyk. Sjå 'tufs' og 'småtufs' fruktcoctail Heimbrygga ord... Æ kroa mæ godt (godta mæ godt) da du ramla å slo dæ! (lite fint, det da!!) Eillers kain ein gå ruindt å kro sæ litte når ein føle at'n hi lyktes med nå. kjeinne du nån som plages tå kronisk hossosig, kain vi kanskje kaill'n fer 'Hossosigen' eiller 'Trækkspællstrømpa'!? æ føle mæ kroppklein i dag, litt sånn 'da'n-der-på-form' Side 278 av 708 hs v sor f f m s s s vku f s kp sor mpl adj s f s vku m mfd mfd f f kp sor mbf n adj s s v vp s s adj hs v adj adj hs adj mfd m s hs m s hs mfd m s s Heimbrøggi ol'... krubbit krybbebitt, «trebitt», sjå 'krøbbit' kruiddi krukljin krydder skrøpelig. Ivar Aasen, 1873: kruksen.; nedbøiet, svækket, affældig; ogsaa: skranten, sygelig bøye seg sammen krumkake (kaffebrød - ofte brukt til jul) krumspring, krumpsprang 1. komisk, klosset hopp krumspring, krumpsprang 2. påfallende, merkverdig oppførsel, underlig adfærd, politiske knep og triks for å få igjennom egne ting.. billige nipsfigurer krullj hop sæ krumkak' krumpsreng krumpsreng krushoinna krusty krut krut-tynnj krut-tønn kryidder kryidder krykk kryning kryp ni bosson krypipå krypsyl krysjit (kryshit) krysjitreinner kryskjit (kryshit) Heimbrygga ord... hæstan 'tainna' på treversket i krubba/krybbkainten, også på stanga der fleire hæsta stod. Vess du e krukljin e du nok itj heilt fresk, 'skruitjlin', litte skral, sjukele, skrøpele… sjå 'maroder' vi likt å krullj i hop ås i høye' ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. krøttera gjær mang krumpspreng når dæm bli utsleft om vår'n Ein kain vri sæ i fertvilels når ein sjer på dæm påfaillanes og merkverdige krumspranga te mang politikera. nån like å gi bort «krushoinna» (fellesbetægnels på diverse bellige nipsfigura) i gave fer å gjørrå krus på nån. krustøy; kopper og fat krus e og ei betægnels på steingods eiller leirgods - krusty fer æksæmpel e det såmmå som koppa og fat krutt, bussenkrut, egentlig 'børsekrydder') eksplosivt stoff «Hain va itj med å faint opp krutet»/«hain va itj med da krutet vart finnji som blant annet brukes til drivmiddel i skytevåpen opp» - brukese om som e litte dum og godtroanes tå sæ. Vess du itj hissigpropp krut-tynnjan oft persona 'nøver' og 'hissi' hissigpropp krydder, (norr krydd, fra lty, av krud 'urt'), brukes som smakstilsetning i mat krydre, tilsette krydder, sette spiss, sette farge på; Ein kain kryidder ei historie, mat, tilværelsa krykker; krykj, kryi'tt snøballkrig krype til sengs, gå å legge seg, sjå 'bosso' hatt samleie med krut-tønnan e oft nån hissigproppa, sjå 'hissigpropp' Kryidder e tørska og pulverisert plaintedela med stærsk smak og lukt skjellsord: stakkar, lus, krek, mehe, sål, dott, tufs… skrytepave, storkar, overlegen blei, storskrytar, ein som e karåt uten gruinn. 'skrompskjit' når bonden hadde så mye jord at han kunne tillate … ka e det su sei, din krypsyl! ein krysjit av ein stoorboon hadd mang 'krysjitreinner'. Krysjiten e oft brautanes, har enormt stor sjøltillit, kry, og æg heile vaLa! seg å så tyinjt eiller flækkvis. Som oftest va det vel såmaskina som fjuska/juksa. æ ska vis dæ æ, din kryskjit! Du peke nassin opp, ja! Men nu ska æ grus snytskaftet dett på ein sånn måte at du itj skuill ønska at du va født! kry person, karåtskjit, hovmodig person, skrytepave, ein som går med nassin høgt heva i veret… Æ kryiddre tilværelsa med nån saftige biffa, cognack og spisse opp ailt med nån fine, fargerike blomster… det e greit å ha krykka å stø sæ på vess ein e sliten. dyr n s mfd n adj hs hs mfd hs f n s s s hs n s mpl s vku n s vku sor sor n f f s s mfd n s hs bvl det e godt å kryp ni bosson (sænga/'låppkassen'/loppkassa' kanskje itj det fineste oLet om det å hadd samleie med nån Side 279 av 708 adj v m hs s v s vp sor m s sor m s lb fpl s sor m s Heimbrøggi ol'... krægda krækling kræmmerhus kræng' (krøng') kræng-over (krøngover) kræsen kræv krøbbit (krøbb-bitt) krøbel krøbelaktig krøbelt krøk krøkkat krøkkel krøkkelhau krøkkåt krøL sæ opp krøLe krølla ti håri krøllskeisa meslinger, barnesykdom, smittesjukdom med æ trur de flæstan hi hatt krægda som liten (av norr krefðusótt og kregð forkjølingssymptom og utslett; kregda, krille (sjå 'sjukdom' 'krek'). Når ein hi krægda bli'n rauprekkåt i ansektet og (eiller på heile kroppen krekling, krypende, lyngaktig dvergbusk (blå bær) både typpber og krækling ska vårrå god å lag likør tå. Kong Sverre brukt Empetrum nigrum vesstnok krækling te å lag vin ætti at hain fekk jaga dæm tyske vinhaindleran ut tå Bergen (på sluten tå 1100-talet) 1. spisspose, 2. julepynt julepyint som e laga tå pappir som e roiLLa sammen som ein spiss kørg/påsså ... mang har kræmmerhus på juLtreet krenge, helle til en side, vrikke, vrenge; krøng Kræng/krøng tå dæ blautklean før du kjæm in! helle til en side, velte; bekk/veilt på sykkel, vrikke sæ Ein kain kræng-over vess ein kjæm fer krinnj(k)t in i ein sveng. Æ kjauld så fort at æ krønga-over i svengen og havna i grøfta. nøye kreve, forlange du ska itj bære syt og kræv (kråvvå), du må yt litte sjøl òg! krybbebitt, «trebitt», sjå 'krubbit' hæst som har sykele trang til å bit i krybba. Det e meir eiller minner en sjukdom som ænkelte hæsta hi. (mang mænneske òg!) bslm da.krøpling, dårlig, skrøpelig; æ har ein bil som e Også: ainnenrangs, eleindig, fattigsle, filljåt, gebrekkele, itjnå tess, lite tess, krøbel og eit hus som e krøbelt. itjnå videre, Itj rare greian, itj rar… være skrøpelig, svak, svekka, lite tess tå sæ, tasjlåt «Du må itj vårrå så krøbelaktig, din svækling!» lite og trangt (trongt); itjnå tess, tasjlåt æ har eit krøbelt bad, eit krøbelt kontor ... og krypin. kråkfot, fotbailluttrykk; speinn krøk på'n! sjå 'ta krøk' krøkkete, vanskelig, kjølkåt, tungvindt å få det til «Det henne va det krøkkåt å få te!» Sjå 'bøkklåt' type som ikke får det til; ein krøkkete person type som ikke får det til; ein krøkkete person krøkkete, vanskelig, tungvindt å få det til Sjå 'bøkklåt' dra seg opp; krype, kreke seg opp krøl dæ opp tå sænga, din latsabb! kraule, kry, yre (med smådyr, mark...) også auLe, 'åmmå' det krøLe med følk i dag. Det krøLa med maur utafer maurtua. krøllskøytå krøller i håret snabelskøyter der skøytejernet har en snabellignende spiss foran krøllskøyter, sjå 'snabelskøyta', 'krokskøyta krømp' krympe, trekke seg sammen, skrumpe inn, sjå 'kromp' krømt Heimbrygga ord... kremte, (lydord); krømt fer å rænse, klâr stæmmen æ hadd krølla ti håri da æ va liten, men no e æ hårlaus og sliten. krøllskeisan eiller snabelskeisan va forløpern te panseran, sjå 'skeisa' På Steinker vart det sagt både krøllskøytå og krokskøytå. Nån tå dem va med skruva, og nån va med reimi. utgiftan te klea krømpe itj i takt med at klean krømpe i skapet. (Dæm bli dessværre bærre motsatt proporsjonal). Snø'n krømpa fort bort Det e vanle at'n må krømt når det krishjle i hæsja , e gruggin i Side 280 av 708 hs m s blm m s vku n s hs v hs v v s dyr n adj adj hs hs hs hs sor sor m m hs adj adj v adj s adj v v s ana fpl s kp mpl s kp mpl v v hs v Heimbrøggi ol'... krømting krøppelfingra krøtter krøtterførsj krøttersle krøyk krå krå kråk ??? kråkert kråkskjel kråkter () kråkter () kråppklein kråppklein kråppsspråk kråppå på kråskap kråsså kråttå kråttå ti kråttålaup Ku klein klan kua kasta kælven kubbikksjarmør kuin vrængt sækk e tom sækk Heimbrygga ord... kremting, lydord brukt om når du rænse, klare stæmmen, Brukes fer å oppnå oppmærksomheit, ved diskresjon, blygskap, skepsis, fer å få opp stæmmeleiet. Det va da nå te krømting! ironi, ættertanke, spørsmål osv. Krømting e tildels uttrykk for skepsis, men miljdar einn åpen protest. Det næste trækket kain bli 'å dask nåvvån i bordet'! stivfrossne fingre, av krøpling; funskjonshemmet ufør Du greie itj å få te my når du har fingra som e heilt stivspækkt tå kulde. person kuer, kyr kua har 4 maga: vomma, bladmagen, nettmagen, og løypen (løpen) Budeie: 'Kvasinynorsk: Krøtterførsj på skråvvåhjul roint Kvasinynorsk for: budeie på sykkel ruindt Femundsjøen. Sjå 'skråvvåhjul' nautmulvatne forsterkende ord Det va så krøttersle styggvarmt i dag at kjyrn gjekk og bar sæ. bøye, krøke seg krok, hjørne krok, hjørne innendørs v-formet brusk under hestehoven kråkfot elvemusling kråketær (tæra til kråka) utydelig, uleselig skrift henn kråktera ferrstår ingen! småsyk, 'syk i hele kroppen' (kroppklein), sjå 'tufs' æ føle mæ kråppklein i dag, litt sånn 'da'n-der-på-form' syk i hele kroppen kroppklein kroppsspråk oppte meir einn 90 % tå språket e muligens kroppsspråk! Kropps-språk ferstår aill! klore på, pråttå på, fingre på, pirke på slut å kråppå på maten, det e fleir som vilj fersyn sæ! hjørneskap, ofte trekanta krase (lydord), klemme sund, knuse, sjå 'knåsså' det kråsså i skårrån kritisere, klage på, pirke/persk «Itjnå trivele å vårrå i lag med nån som heile tida ska kråttå og finnj feil, på ailt og aill.» Sjå 'pråttå' kritisere, klage, pirke på/persk «Slut å kråttå ti denni!» Sjå 'pråttå' en som støtt kritiserer, klager og bryr seg om alt; ein «Du, din kråttålaup», kain vi sei om følk som støtt kråttå på ailt og aill! 'perskstaur' en mannfolkklubb på Snåsa (for menn) som mangler ein må rægn med at medlæmman i Ku klein klan må meild sæ ut å klubben damer, savner noen hustruemner… vesst dæm får sæ fast kvinnjfølk!? abortert, kanskje mæst spontanabortert vess kua kasta kælven va det ein omskrivning fer at hu abortert mann med motorsykkel; motorsykkelist Orntle kubbikksjarmøra hadd brylkræm i håret og ei snærten æksosryp bakpå motorsykkel'n. kun vrengt sekk er tom sekk. Ble gjort for at post ikke kuin vrængt sækk e tom sækk', va eit vanle begrep i Postverket, da dæm skulle bli liggende igjen i postsekkene… brukt postsækka fer å seind post i. Nu brukes det plastkassa... Side 281 av 708 hs v hs s dyr m adj sor f s spr hs adj s dyr n adj adj adj hs hs spr hs abb hs n s n v s v hs v hs s sor m s sam m vp hs v sor m s ay m s Heimbrøggi ol'... kuinn te'e kunne for det, hadde skylda! Også 'koinn te'e kuittlåkk kukkelure flyndre (fisk) kukelure, sitt stille og lure, gruble, gj lty fra nederl koekeloeren 'sitte innestengt, lure kalv av hunkjønn forsterkningsord; helt, plent, fullstendig helt mørkt, bækk mørrt, bækkmørrt, bækkmørtna, kul stappa mørrt, stappmørtt, kul mørtt, totalt mørt ro dæ ned, kjøl dæ ned, trolig fra norr kœ́ la/kóla: kjøle, gjøre kaldere. Eng: cool/cooly; kjølig fotball helt mørkt, helt stappende mørkt kul/helt/plent umulig, noe som er særs vanskelig, som nesten ikke lar seg gjøres kulebørse; krager og mauser, maskingevær salong - ikke haggeL redskap til å ta ut asken ut av ovnen. bekmørkt ute pukkelrygget vakar i form av staur med glaskuler på helt mørkt, svarte natta, kul= køl fløyt av glaskuler inni ei treramme kole, kåle, gruvelampe, tranlampe; trankoLo, trankuLu kukælv kuL kul bækka mørt kul dæ ned kul Ku:L) kul mørt kul umule kuLbørs (kul'børs') kullu kulmørkt ut kulryggja kulsmit eller kuLsvart kultræl kuLu kummkløft kummur kumur kumursjuka kunep kunnj kunst kuppeLhau Heimbrygga ord... kummeklippet kummkløft, 'kommkløpt' rakler på løvtrær kummar; 1. knopp på tre, lauvknopp, 2. rakle allergi mot (bjørke-)pollen kunepe, turnips (fôrnepe): nepe brukt til fôr til dyr. Kunepa e ferdig seint på høsten og bli derfor litt 'trå, sjå 'å bli trein' kunne, vite, beherske… kun, bare, (da. av ikkun, av ikke uden), kunst tri krona per kilo skallebank, hodepine; da'n-der-på-skaillbank/da'n-der-påhaupin', 'ondt i hauet' Det e oft ailt fer ænkelt å sei at det va nån ainner som kuinn te'e, hadd skyilda! hs dyr ka sett du å kukkelure på? Kokkelur/kukkelur' e også ei sjøsneggel med hus, fin å bruk te agn! Æ e kuL ferbainna, ja enormt! Det henne e kuL ferpinnja å få te. Det e rart kor fort mørrt de bi om kveillan nu, det e jo kuL stoppa mørrt i firti'n! Men om vår'n sjer vi fram mot lys og varme. ta det kuli, kul dæ ned med ein Coola! Det e ailt ferr varmt te å ha så så stor arbeidsløst nu - i hen varmen! Du må prøv å få kula in i målet - itj ovafer! e det kul mørt, e det kul stappa mørt og du sjer lite og ingenting «Det henne e kul umule å få te det. KuL ferpinnja umule! Kul i havet umule! Æ må ihvertfaill øv!» Ei kulbørs e eit gæversom skjøt kula, mens haggla skjøt ut haggelpatrona v n v m s adv hs dyr hs naf adj hs adj si naf m hs s adj adj våp f s f Sjå 'stappmørt' vku naf hs det e stappmørt om vijnter'n på kulsvarte natta naf adj adj adj adj adj s før i ti'n brukt dæm ei kuLu fer å lys opp i gruvan. Dæm brukt tran i fer å få lys Sjå 'komkløft' Kumur e raklan på bl.a. bjørska Det e mang som får kumusjuka om vår'n turnips og kunep e det såmmå, og bli dyrska kun som dyrefôr, sjå 'følknep', 'nepkåling', 'nepslang' og 'neptjuv'. Og 'kålrot' uinner æksæmpel Det e artig å kunnj nåkkå som itj aill ainner kainn (kannj) det va kanskje meir vanle før i tia å bruk ordet 'kunst' i stan ferr 'kun' og bærre'!? Kunst mot kontant betaling, sa Bør Børson. ein kuinn nok godt ha kuppelhau/skaillbank uten å vårrå dirækte sjuk. Oftest va det sjøvferskyildt og ingen syintes syndj på dæ. Side 282 av 708 vku f hs naf hs m fbf mfd f adj s s s hs v hs adb hs n s Heimbrøggi ol'... kuppelrygga kuppelstein kur kur() kuran kurin kuruidd (kuruDD, kurudj, kuruddj) kurus kuråt kusa kuse (kusi) kusele kusi eller kusen kuskjitrus/kuskjitruk kuskjitruv kussu kussu kussul kussu-Sjur kustus kusåt kutrø kuv kuval (ku-val) Heimbrygga ord... bøy øverst i ryggen; kuppelryggja naturformet rund stein; kuppulstein kur, behandling føle seg uvel: ikke helt i form uvel, ikke bra, kuran, kuråt, utilpass, urvin uvel, ikke bra, kuran, kuråt, pelusjin, pjuskåt, utilpass, urvin; Æ e så i 'dan-derpå-form' i dag, men æ kjæm vel med opp tå startgropa ætte kvart… kjepp, pisk, sveipe til å skremme, jage inn kyrne med. Sjå 'ruidd' kuruke trett, helst etter å ha sovet, dagen-der-på-trett, uvel utilpass, Sjå 'kurin' dagen-derpå-form ('måndåggån kainn vårrå tøff!' ytre kvinnelige kjønnsorganer, vulva nesebuse; nassikusi nifst; skrækkele, i slekt med 'kusen, 'kusin'. Det va eit kusele sælskap - lite trivele selvskap. norr tilnamn kúsi, busemann; skrømt, 'ondmainn' å ska på kur te uka og SPA mæ æ kure ætti gårkveill'n, men heilgigvis e det bærr sønndag i dag…! E itj helt i form dag… Kuran sei dæm på Frosta. Sjå 'kurin' Æ byjnne å dra på åra, og bli fort kurin ætti anstrængelsa. Kanskje ein orntle hæstkur kain hjølp mot kurinåtheita mi?. Sjå 'kuråt' kurudja va ein liten kjæpp, mæst te å høtt å skræmm kjyra med. m m hs adj s v adj adj adj vku f s Sjå 'kuskjitrus' æ e litte kuråt, klar og upplagt, rætt og slætt da'n-der-på-trøytt i dag. Så vart det ein hardkveill òg da. / Det heinne æ hi verri kuråt, ja dyr f adj «Pass på kusa di nå du e på fæst!» ana hs Vess nå va kusele va det itj nå spesielt kosele, tvært i mot! Vess nå va kusele arti, så va det vel sekkert meir uhyggele einn arti. mainnen med hoven vart kanskje kailt kusin. Kusin: søskenbarn på svensk! kuruke; kuskitrus/kuskitruk Det e aillder nå artig å tråkk på ei kuskjitrus (av ruve) klatt med ekskrement fra kuer: kuskitruve Det e aillder nå artig å tråkk på ei kuskjitruv fille, klut du bruker for å forhindre søl når du steiker vaffel. Brukes også om e fillje eiller granbar rundt eit minebor for å hindre skvett. Sjå meir u. æks. reddhare, tufs, nån som e pysåt Nån sei vesst kussu fer ein svekling… sjå 'kussul' svekling, stakkar, blauting (Nye Skjellsordboka) Jenstad operere med ein 'kussul': svekling, stakkar, blauting (Selbu) «ein som gjer kvinnfolkarbeid» (Budal) ein 'kussu-Sjur': (Nye Skjellsordboka). lat. custos 'vokter', tukt, skikk, disiplin; holde ro orden; mobiltelefona, lesebrætt og aill ainner uteneomfagle teng ferrstyrre også kust. Du må hoill kust/kustus på ongan! skoleuinnervisninga. Så læreran har eit svare strev med å hoill kustus på ongdommen i dag. uhyggelig, fælt (sikkert frå 'kusin': busemainn', styggen Hain e bestaindig så kusåt (atalt, kvalmt, karåt, ækkelt, støgt uhyggele…) Sjå sjøl, skrømtet...) 'å mønster kus' og 'å tokt kus' innhegning, innhegnet jordstykke for kyr; beitemark kjyra står my å trør (tråkke) i kutrøa. Sjå 'trø' kul, ujevnhet om ting uten verdi; som gjekk sonnj elljer vart mesta. spøkefult; verdien av ei ku naf naf hs hs hs « Å, det e itj nå kuvaL, sa kaillen da'n mesta kjerringa!» (E. M. Holder) Side 283 av 708 hs adj f m hs s s adj rfm m s dyr dyr f f s vku m s sor sor sor m m m s s s hs m s hs adj lb f s hs m s Heimbrøggi ol'... kuvenDing (kuveinning) kuvin kuvåt kva? kvaks kvaksboL kvaksboL kvaksboLhan' ofte en rask og klossete ombestemmelse, snu helt om, skifte mening fullstendig. Også 'kuvennjing'. Sjå 'å dra feLa åt sæ' konveks flate med kul på ryggen hva, ka, spørreord, spørrende pronomen veps, jordveps (jolkvaks), kveks (jolkveks), kvæks 1. vepsebol 2.forsamling av egenpåLa, særinga hissigpropp; kvaksbolhani kvaksboLhøn kvakspjøt kvala kvaLa kvalan kvalmfesk kvinnelig hissigpropp, sinna fruentimmer hakkespett (Verdal) bred armlinning, ermelinning, mansjet't kvaler, pinsler, helvetes kvaler armene en kvalm, vemmelig fyr, helst mannfolk kvarainner kvardags finfru', hælgdags lortsu' kvardagsbunad kvarsen kvarsin kvarsin gång kvart skafte grainn kvarter kvartermeister Heimbrygga ord... dein som gjær ei kuveinding, kjæm oft med rompa millom fotan og uinnskyille sæ nå inmari! Oft ein spesialøvelse blaindt politikeran. hs m s ins ins sam m n n adj adj pron s s s sor m s sor orn kp sam ana f m m s s v v sor m s hs hs Kva, sei du det! å få ein sinjt kvaks in i bil'n nå du kjøre på E6 trøng itj vårrå nå artig! vi har mang kvaksbol på høtta, men da vi aill nån plass å overnatt' der aill kjæmpe fer sine ting, der får du eit vepsbol ein som har lett fer å flyg opp i flintj, kaill'n te 'kvaksbolhøna', sekkert broren te sijnnataggen, hissigproppen og Frøskatt-Anders! ei som har lett fer å flyg i flintj! Kjærringa te 'kvaksbolhanen' Sjå 'armkvåle' æ føle valgets kvala når e ska avgje stæmm'. no må du sjå te å bræt opp kvalan, veitj !! kvalmfeskan går oft ruindt som nån sjølhøgtidele og kjæpphøge spradebassa og tru dæm e nå te karra! Men når det kjæm te styttje e dæm nån arbeidssky slappfeska! hverandre det går lettar vess ein e glad i kvar ainner uttrykk der når noen gikk i finklær på hverdagene; Det e ein del kvinnjfølk som går ailt fer fint kledd te kværdags. Greit å kuinn 'finfrue' - som pynter seg litt for mye til hverdags; med skjæl meillom kvardag og hælg! Fer på hælligdagan kain det vårrå greit å ta fine smykka, øredobba og finklea som nok itj passe heilt på sæ 'finklea' eiller 'syinndagsklea' - og itj det såmmå som ein bruke mett i te jobben du gjær… vekkan. hverdagsbunad - gangklær, hverdagsklær: litt pynta, men di flæst fylkan hadd sine egna kvardagsbunada der farga og mønster hadd ingen festdrakt akkurat (ofte sydd i bomulls-stoff fra lokalt tesnett. I dag e det vel 'Bingodress', joggedress, grilljSolberg og finnes i rød, blå eller grønn med ensfarga vest. dress,træningsdress, barnehagedress som vi mæst fer skøy kaille Skjørtet er rødt, blått eller med grønne striper. kvardagsbunad! Men det e skikkele gångklea og kvardagsklea, det òg! Sjå 'kjerskklea' hver sin hver sin hver sin gang Guds skapte grann: alt, hver en bit; (sjå 'grainn') han åt opp kvart skafte grainn. Sjå 'itj det skaft'ns grainn. fjerdepart av tønne kvartermester; ein som har med inkvartering i hæren. Dæm finnjes også i marinen og sekkert ainner plassa og Side 284 av 708 pron sor f s kp m s hs m f ay m pron s pron s s s Heimbrøggi ol'... kvarterskift kvartflask kvart'ner kvart'ner faseskifte, tida da månen byinne eit nytt kvarter-skifte; ved fuillmån, hælvmån, og nymån. kvart flaske, det var mange som ofte kjøpte seg ei kvart flaske bitter på Vinmonopolet før i tida. Ved kvarterskifte e bæst tida fer feskbætt, sa dæm vessti Verran. Sjå 'fissjekt' Det va nok mæst eit byfenomen, men vi har jo bya i Trøndelag òg: Det e mang ein tøsst stakkar som har stått i gåLsdromma og tatt sæ ei lita kvartflask bitter før dagen begyNNt orntle. hver annen, hverandre kvarteinner, kvarainner, einainn… hver annen, hverandre; kvarteinner, kvarainner kerainner De må vårrå snill me kvartner, kereinner, sa faren min. (R. Håskoll) kvartruill skråtobakk (kvartroill), Petterøe's Svitzen. Skrå-tobakken vart sælgt i hæle, hælve og i kvartruilla kvassast kniven i skoffa hvasseste kniven i skuffa, brukes om noen som ikke har fått utlevert så mye i toppen kvassreinnt ein gærnsintj/snåpsintj person kvasst spisst, noe som er spisst, spiker, nåler, toneleie… kvassøgd med skarpt, stygt blikk kvast kua har spist noe kvasst; fremmedlegemer som metallbiter, spiker ol kvauld ti sæ drakk fort, ha i seg raskt, sjå 'styrtdrekk' og sup' kve ski'n tjærebre skiene kvedd med tjurru smørte på tjære; Vi kvedd ski med tjurru kvefte kveftin kveile sæ sammen kveill i målet (kveillj i måLe) kveillsuttu kveinnbakkels kveis kveis kveis kveisåt Heimbrygga ord... Ein kvartrouill va ein 4.dels rull. Skråtobakken vart å karva opp, stappa i pipa,og røkt. Rau og svart Switzen, det va go'bita det, sjø Hain e ænkelt skruvd-sammen og e ganske sein tå sæ, men det går veL an å sLip opp 'n litte. Sjå 'smeill itj meir i haue einn i rauva' Sjå 'frøskatt-Anders' når kua hi itti ti sæ eit fræmmedlegeme som f.æks. spik, kailles det at hu hi fått kvast i sæ. Sjå meir uinner æksæmpel hain kvauld i sæ fæm hælvlitra på ein tim! «Vi smoLd på tjurru og varma med «parafinkanon». Overflødi tjurru vart fjærna me klut. Heilved bjørskski!» (P. O. Molberg) (om vind eller røyk) slå ned/inn røyken slår ned gjennom pipen krøke seg sammen; æ kveila mæ sammen i smærte skingrende, kvinende, gnellende i målet; Skingranes, kvinanes, gneillanes i målet. den siste arbeidsøkta på dagen, kveildsøkta riflekjeks; riffelkjæks, riflakjæks, stripkjæks (sprut) julebrød; søtbrød, småbrød. Sjå uinner æksempel og http://www.detsoteliv.no/oppskrift/riflekjeks æ fekk mæn drylert i blautmagan så æ mått kveil'mæ sammen Lett å bli kveill(j) i målet vess ein tar sæ fer mang kveildspils og det e høg musikk og my lyd i lokalet.... ««Vi tok ei paus' mett i kveildssuttun.» Det e vanle å bak julbrød som kveinnbakkels/riffelkjæks te hul. «Vi brukt kjøttkveinna å kjørdd deigen igjennom. Så va d ferskjellig mønster i plata på enden av kveinna.» (T.S. Rotmo) Ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. 1. kvise, blyll; det væks itj bøLda på kveisa! 2. veldig negativt om personer av begge kjønn 3. en liten rundorm (parasitt) som kain vårrå i fisk, særli i levvra. Itj nå lekkert. kvisete, byllete Det væks itj kveisa på børdda! (bøLda) Kain gå på både utsjåan og oppførsel. Sjå 'kveis' neaferr Og i overført betydning; ækkel person, ein parasitt. Sjå meir uinner æksæmpel det e mang som e kveisåt i pubertet'n. Skuill tru at dæ va nå som skuill ut. Side 285 av 708 tpe n s mvl f s pron pron nyt m s hs adj hs hs adj adj vp dyr m s hs ay v hs s v hs vpp ay f s mfd f s ana sor f m s s dyr f adj hs adj Heimbrøggi ol'... kveithau kveithau kveitmjølslim kvekk 1. kveitehode - fiskehodet til kveita 2. tosk, idiot, fehau, sauhau; slækt med fehauet, sauhauan, toskhauan hvetemelslim kvekke te kvikk, sprek, humørfuill, 'livåt' og glad, snåptænkt, ha overskudd, opplagt… kvekke til, skvette til, få et støkk; kvekk-te, kvakk-te… kvekkopp kvel' kvelti mål ??? kvennj kverulaint (kverrulaint, kværrulant) kvervulaint kvervulering livlig person kvele, strangulere skingrende stemme kvern kverulant; person som ofte klager/føler seg dårlig behandla, trettekjær person; en kranglefant (nån se 'kverrelaint'. Sjå meir u. æksæmpel en som vrenger og vrir på alt som bir sagt vrenge og vri på alt som blir sagt. kves kvesboL kvesker kvess'n (kvæss på'n) hveps; kvaks hvepsebol,kvaksbol hviske, tiske, snakke lavt kvesse, spisse (blyanten, karsken, drammen...) Vi må kvæss'n litte (karsken)! Ungan kvæsse mæst blyainta, dæm… kvest kvett kvettati/kvetta ti kvettatikar kvettatitøtt kvi seg kvi sæ fer Heimbrygga ord... kvist (på trær…) foruten, fri for likegyldig for mæ kolles det går; hipp som happ, det såmmå fer mæ, frå svensk likeglad, uvøren kar likeglad kvinne, uvøren kvinne, sjå 'tøtt' kvie seg, grue for, ha liten lyst til (tillitsverv) (norr kvíða) kvie seg for; gruv sæ te, ha lite løst te kveithauan e sekkert etanes følk vi benævne som idiotiske fehau/kveithau/sauhau/toskhau eiller tomskailla..., har oft meir omløp i rauva einn i hauet. fær i fekk råd te Carlsonslim, Araldit og ainna superlim brukt vi heimlaga kveitmjøls-lim. Fungert jo ganske bra det òg. (kvekk) i hauve/tankegangen. hain va kvekk te å komm når det va nå godt på borde. «Ååå som æ kvakk te, ja æ fekk mæ eit realt støkk da du kom sprenganes så fort in i rommet!» hain e bestaindig ein sånn kvekkoppkar «Æ kveLdd røyken og hivd pipa i ovna.» dyr n s sor n s vku n s hs s hs v sor hs m s v s i Verdal'n sei veL mang ein 'meinplegg' når dæm tænke på ein kverrulaint. Kværrulaintan krangle, bængle og lægg imot aill og ailt! Og e oft både perskåt og kranglin! Sjå å 'bængel', 'krangelfaint' sjå ovafer «Dein som bedriv flisespikkeri eiller å 'klyv fluggufota', hain e nok ein kverrvulaint/kværrulaint…» I Ytternamdalen sei dem kves mens intrønderan sei 'kvaks' kvesboLe va på størrels me n hainnbaill æ kveskre - og du kveskra Vi trønderan like itj ting som itj bit ifrå-sæ, så vi bruke ein hein te å slip knivan, saga, ljå'n og te å kvæss sjurrua (sigden) med. Øksa kvæsse vi på ein slipstein. Og bit itj karsken nok, bruke vi å kvæss på'n med meir sprit. sor m s hs m s hs ins ins v m m s v hs v adj Det bryr itj mæ: Kvette mæ'ijtt. E de såmmå kæm som får ti mæ. E kvetta ti kæm som får mæ. (I.T.) 'Det kjæm på eitt ut', 'Kjæm på eit feitt, fer mæ… Ein kvettatikar e ein som e likegjyildig og itj bryr sæ så nøye. Ein kvettatikar e ein som e likegjyildig og itj bryr sæ så nøye. dæm flæstan kvie sæ fer å ta på tillitsværv i eit samfuinn vi har ailt. fleir gong kviddj/gruvd æ mæ te å fertæL at æ ha speint fotbaill'n igjennom fjøsvinnjauge. Eillers skjønne vi godt at kattan har lite løst te å gå ut i styrtrægnet. Side 286 av 708 hs sor sor hs adj f f s v v hs Heimbrøggi ol'... kvi`ll kvig () kvinnfolkgælin kvinnfolkkleikj kvinnfælk sutre kvige: hokjønna storfedyr som e eilder einn eitt år, og som ikke hi kalva einnu. Sjå også 'jimmer' kalv av hunkjønn glad i damer glad i damer mann som er innpåsliten på damene urolig, aktiv person hvile, pause, hvile, slappe av hente seg inn igjen; å ta sæ in hvile middag; sætt sæ i godstol'n eiller strækk sæ ut på soffan og kvil meddag i ei stuinn eiller to… hvile middag, hvile i skumringstimen masåt kvijnnfølk, maskjærring, 'sutterkjærring', 'jammerhøn', jammerkjærring' , 'surkjærring' glad i damer mann som er innpåsliten på damene kvinnfolk (kvinnjfælk) kvinnjfølkhæst kvinnjfølkklein kvinns-kvinns kvister kvister kvit kvit kvit i auåm grakall; grabokk, grakaill, ruinndbreinnar, kåtstaur en som lengter er ei kvinne lesbisk tynn i stemmen tynn i stemmen hvit (norr. hvítr) overført: uskyldig, rein; hvit i øya; bleik, hvit i ansiktet kvitaugstein kvitaustein kvitdag kvitløkduinst pupill, sjå 'å sjøt kvitaugstein' pupill, sjå 'å sjøt kvitaugstein' hvitdag (det motsatt av 'røudag ~ helligdag) hvitløkdunsr, mange som ikke liker hvitløk sier det er en ekkel lukt av hvitløken at det har blitt barfrost/rimfrost utendørs kvitveis (hvitveis: Anemone nemorosa) hvitveis, hvitsymre: Anemone nemorosa kvarts kvigkælv kvijnnfølkgal kvijnnfølkgælin kvijnnfølkkleikj kvikksølv i rauven kvil kvil' (kvi:l) kvil meddag kvile sjømming kvinlus kvitrima kvitsømme kvitsømmer kvittinn Heimbrygga ord... s eit kjenneteikn på ei kvige e at juret knapt e synle, og lite utvekla. hain hi ailltid virri så kvinnjfølkgal… kom dæ bort, din kvijnnfølkkleikj! barn som ikke kan sitte i ro på fanget. Sjå 'kvekksølv i rauva' Nu e æ trøytt og må ta mæ ein laang kvil. Æ må heint mæ in/ta mæ in litte - ja ta ein kvil. vess ein ska pass vækta, e det lurar å ta sæ ein sykkeltur einn å kvil meddag! æ sett i godstol'n og halvsøv i hælvmørkret Du e mæ ei kvinlus! Bære klaging og masing! Ein kain også sei 'grinlus', 'sauterkjærring', 'sutterhøn', 'sutterlus'... - my å vælg i! dyr f s dyr hs hs sor hs hs hs m s adj adj s adj s v m m hs v hs v sor f s s kom dæ bort, din kvinnfolkkleikj! Oppi Færbøgda fær i tin va kvinnfælka så stygg og heimbrenten så dårle at karan grua sæ te helga ! sjå 'gragailti, Sjå 'driv kvit', gråkvit' og 'sneillkvit' Ingen bli kvit tå å gjørrå ein ainnan svart dæm e bærre bleik, ailltså kvit i fjæset - eiller auåm, som dæm sa, gammelt atet. hain vart så sintj at vi såg bærre kvitaugstein' på'n! hain vart så sintj at vi såg bærre kvitaustein' på'n! kvitdag kain nok også vårrå ein dag du itj ska rør alkohol. dæm som itj like kvitløkt, sei kanskje at det duinste støgt tå kvitløken og at dein har ein fæl duinst - «kvitløkduinst»? «Ailt utendørs hi vyrti kvitrima.» Sjå 'barfrost' og 'rimfrøssi' kvittsømmer e eit hærle oL på kvitveisa! kvitsømmer e det såmmå som kvitveis Side 287 av 708 sor m sor n s sor hs m s adj hs hs adj adj adj hs s ana ana tpe m m m s s s mfd m s f f adj s s v naf blm blm Heimbrøggi ol'... kviv å sjå te kvæl' kvælanes luft kvælva nifst, skummel å se til kvele, drepe ved å stanse lufttilførselen til lunga kvelende luft, var, tung luft (for lite oksygen i lufta) veltet, kantra, sjå 'kvølva' (norr hvelfa) «Hainn ha slanka sæ trædve kg og ha vørti ailldeles kjiv å sjå te.» Vi kværd røyken det e så kvælanes luft hen at å må ut å pust! «Du og jeg og vi to, sægla i en tresko. Treskoen kvælva, du og jeg i ælva kværrvil (kværvillj) hårhvirvel, flekk, punkt på hodet der håret legger seg til alle sider. Sjå 'naturle faill' kvele, drepe, gjøre ende på hvirvel i håret, sjå 'kværrvil' hvirvel, ringstrøm i vann kvesse friske opp' karsken: ha i mere sprit i karsken; Du må 'kvæss opp karsken' litte vess`n e i lænnast laje drakk fort, ha i seg raskt lummert, ved tordenvær velte, helle ut (KvøLv - KvøLve - kvøLd - kvøLd) veltet: veilta, bekka; kvølva-sæ på rygg: la-sæ på rygg, veindt sæ på rygg, kantra, bekka drakk fort, sjå 'kvølva' og 'kvælva'. (norr hvelfa) håret lægg sæi ferskjellig rætninga på haue. Kanskje hain egentle hadd ein kvervil, hain som hadd eitt hår på hauet og heintesveis? æ ska kværsk dæ som ei lus! Sjå 'kaildkværsk' når håre lægg så i ferskjellig rætninga på haue ei oddo i ei ælv kailles også ferr kvervil får æ lov å gå fram å kvæss blyainten min? Vess du synes karsken e litte lænn kain du kvæss'n/spiss'n opp litte grainn! Karsken bit så lite at vi må kvæss opp'n litte… hain kvøld i sæ 5 hælvlitra på ein tim! kværsk kværvel kværvil/kværvill kvæss kvæss opp karsken kvøLd i sæ kvølmt kvølv kvølva kvølva i sæ (kvølva isæ) kvølva i ælva kvåss kymmi-hau-e kyn kyrsj kyrst (kyrstj!) kyrst med dæ! kyss mæ i rauvva! kyss mæ i rauvvakjol kyssve(d) kyttil kæLk kæLkbil kæLLI kæLv kæLv Heimbrygga ord... ramla i elva hviske kommet på det, huska det (kommi-haue') kyrne bli stille! kom deg vekk! (imperativ); hut dåkk heim! kom deg vekk! (imperativ); bort med dæ! kyss meg bak! kjole og hvitt planteslaget tysbast tilspissa treskive til å flekke bark av tre kalk kalkbil, tankbil som frakter kalk harde jur før kalving - jurødem bjellens bevegelige del kalv, nån sei også kølv, kålv kvølv ut surmelka i vasken «Da æ bekka ein tellik sodd i fanget på hain som satt på sia tå mæ, syda'n over!» æ kvølva i-mæ ein trætten, fjorten hælvlitera, så støppt æ i mæ dein sist'n og gjekk heim og kvølva mæ tæ sængs. æ kvælva i ælva, sjå 'einnstøyp'. hs hs naf adj v s hs vp ana hs ana naf Det går mang kælkbila ifrå kælkdrefta opp i Tromsdalen i Verdalen. I Øvre Verdal'n kaille vi det kæLLi Side 288 av 708 v m m s s v vp hs v hs naf hs adj adj v hs vp hs vp hs hs vp v I Verdal'n se dæm både 'kymmi-hau-e' og 'kømmi-hau-e', vess æ itj kjæmmihs hau rektig! lb Kost dæ oinna! Hu kyrsjta ut kattlærva! Sjå meir uinner æksæmpel Kost dæ uinna! Sjå 'kyrstj!' uinner æksæmpel «Kyss mæ i rauva, det denne trur æ'tj på, ailler!» m vp mpl v v v v hs hs hs kp naf trm hs m m m lb m s s s v Heimbrøggi ol'... kæLv kæLv () kælv/kælve kæLva kæLvdains kalve; føde velte kalve: isbreen kalver velta; æ kælva på sykkel! 1. ustø, hoppende løp på kalvene når de slippes ut om våren. 2. kjelost; Nån sei at kæLvdainns med rau saus eiller karramellsaus ska vårrå godt, e kalorifattig, bra fer immunfersvaret og at ein porsjon heill fer ein heil norsk vintjer. Nån skar kjelosten i skiva og la'e på kaka når kua kælve før a onga æ kælva med sykkeln i går. kæLven hi døtti tu kæLvklein kæLvørt kæLvåt kæm kæm e du tå? kæm e du uinna det har blitt stilt, om personer ku som skal til å kalve mjødurt (blomst) klossete, bøklåt hvem, hvilken, hva for en, hva for ei, hva for slags hvem er du i slekt med? fra hvem nedstammer du? nedstammer fra, i slekt med, fra hvem nedstammer du; kælven hi døtti tu bjellen og nu e det dørga stiltj i stova! køinn køL kølbåkks kølmilbotn køLmørt kølsvart korn, (havre, rug, hvete etc.) kull kullboks planert bunn til kullmile helt mørkt 1. helt svart, kullsvart, svart som kull/kol, svært mørkt køLsvart køLv kørgfæst 2. helt mørkt, svarte natta, kul= køl (kulsvart) snu, vende ting korgfest; spleiselag: at en tar med mat og drikke og deler: æ va på kørgfæst 3. juledag og hadd med… blitt avkjølt. kald; kaurna legge seg køye, køyeseng køye, køyeseng is som sveller snu høy som ligger til tørk på bakken brennmanet kæLvdans kørna køy køy køysæng køyt kå kåbbklys Heimbrygga ord... Sist æ kælva med sykkeln va æ bærre ein ungkælv. KæLvan dainsa tuilling når dæm slæppes ut om vår'n. Matrætt'n kæLvdains hi æitj så løst på. men sjøl om kælvdain sekkert e meir fernuftig einn my ainna vi trøkke i ås, hi æ itj nå my løst på kælvdains. Synes det e artigar å sjå på at kælvan dainse kælvdainsen sin når dæm slæppes ut om vår'n. trønderan se ka fer ein, ka fer ei, ka fer eitt, ka ferslags eiller kolles kæm e du oinna?, kæm e du i slækt med? kæm du e uinna?/Kæm e du oinna?/Kæm e du i slækt med? Kæm e fereldra/bæstefereldran din, da? «Æ e uinna 'om far« sa guten!» køinnet bli bra vess vi får ein periode med godt koinnvinnj! ana hs naf hs v v v v s lb hs hs topl hs m s f v adj s adj pron sam sam lb kai du gå å fyill på kølbåkksen? v f s s m adj kølsvart' e nok det motsatte tå 'drivkvit' eiller 'sneillkvit' det e stappmørt om vijnter'n på kølsvarte natta når ein dele på utgjiftan ved at aill tar med sæ mat og drekke sjøl, kailles det fer kørgfæst. Smart og rimele fer aill! Det hi kørna ti omna. Sætt åver kaffen fer no hiin kaurna! køyte, køytt, køytt Sjå også 'breiartaus', 'raksterkjærring' og 'rakstertaus' Side 289 av 708 hs adj naf ay adj v hs m hs vp lb dyr v s v s f Heimbrøggi ol'... kåbbklys kåffer kåffår kåinnbainn kåinnstaur kåinnstål kåinnsuL ekkel, kvalm og ufordralig person (koppklys) hvorfor hvorfor kornband, kornnek kornstaur lagerrom for korn Y-formet kvist på kornstauren (for fisking har vi 'fesksnik', 'fesksuL', issuL'… kåinnvinnj varm vind som tørker kornet om høsten kåk kåkkeler kål nep kå'lbuill kåldong kålhau kålles kållsæggel kållådong leilihet, hus lage mat, koke; kokelere kåling av nepe, innhøsting av neper nymotens skogsmat kåldonge, overført: en folkeansamling kålhode, dumming, dummskalle hvordan forlise kulldynge - overført en folkemengde samlet; myttji følk; det kom ein heil kållådong. OLet 'kållå' e vel i overført betydning mænneska; 'kålhau'? sur ved som ikke vil brenne skikkelig ku uten horn kålrabistappe. Mange navn: kålstappe, rotgraut, 'nepgraut', 'kålgraut' kålrabistappe, barnespråk velta brenne dårlig stor mengde bli fødd farbart komme komme, kommer, har kommet: komme i gang/bli ajour, min tur! huske, erindre komme snublende, komme ramlende kållås (ligg å kållås) kållåt kålrabistapp kålstabbirapp kålva kålå kålådong kåm te kåmman kåmmå kåmmå kåmmå i tura kåmmå på kåmmå snåvanes Heimbrygga ord... Sjå 'koinnbainn' Sjå 'koinnstaur' Sjå 'koinnstål' Y-forma kvest som vart satt mot kornstaur'n fer at det nederste kornbandet ikke ikke skuill dætt ned på jorda og ferr at kåinnstauran sto litte stødiar. Sjå 'koinnbainn' Også 'koinnvindj' Æ hi kjøft mæ ny kåk, med utsekt over bøgda. Å kåLå rot e nå skrot, men å kåLå nep e et knep vad det ein som sa. ongan lå i ein haug og sloss person som ikke er spesielt lur/skarp/flink sor sor f f lb lb lb n m n s s s s s vku f s naf m s abb hs ay mfd m s v v s s sor m m n s Kjæm kanskje tå nå som e oppdynga' (ein heil bråttå tå eit eiller ainna); 'dynge' - nåkkå som e kasta opp i ein dynge: 'høydong', 'grusdong', køLdong, sam kåldong', sainddong', 'snødong'. hs pøls med kalrabistapp med litt kraft/feitt oppå e rættele godt! Også med sailtskank å groppøls! kålstabbirapp, det smake godt det òg! Sjå 'kållås' m s v s mfd f s mfd f s hs v m v kjæm, hi kommi nu e det min tur. Det e æ som kjem i tura nu æ kain itj kåmmå på det! Æ kom snåvanes (ramlanes/snopplanes/snubblanes...) Side 290 av 708 hs hs hs v v adv Heimbrøggi ol'... kåmmå sæ på fotan kåmmå sæ på fotan økonomisk kåmmå te kåmmå te greins med kåmmå te kløppti(d) kåmmå tu kåmmå tå kåmmå ut i e kåmmå uttudi kåmmå-sæ laus kåmmå-te kåmmå-te kåmmåte (kåmmå-te) kåmmå-utfer nå kåmt at gjen kångro kångrovev kånnj kånnå kånnåmæssig kånsti kåppklys kåppår kåppårkjel' Heimbrygga ord... komme seg opp på føttene igjen; ætte å ha virri sjuk og sængeligganes. Ein kain også kåmmå sæ på fotan økonomisk, komme seg økonomisk - ætter å ha vært arbeids-ledig , vært konkurs, økonomisk krise, ein finasiell fiasko… og oft virri avhængig av økonomisk hjælp bli fødd ordne opp, få skikk og orden på «Nu har liggi te sængs i over ei vækka, men æ e my likar nu. Og om ein par dag hi æ heilt sekkert kymmi (kømmi, kommi) mæ på fotan igjen! Så det ska bli godt å kuinn vårrå oppegåanes igjæn!» «Det ska bli godt å kommå sæ på fotan økonomisk ætti å ha virri så lang tid på stakkarsle arbeidsledighetstrygd. Ja, ska bli godt å stå på egne bein, reint økonomisk!» Æ kom te på Levanger sykehus. komma til rette tid, i siste liten komme seg ut av, unnslippe en situasjon spore av, miste tråden, miste sammenhengen, miste grepet på situasjonen «Æ kom tu da du ferstyrra mæ! Ja spora tå, mesta trå'n og heile sammenhængen!» Men kain du det heill på med, kain det vårrå lett å kommå på e igjænn, òg! bli utsatt for noe du kjæm nu ut ferr ailt, og du da! miste konsentrasjonen, komme ut av det, miste oversikten æ kom uttudi, og rota det te fer mæ sjøl, og nu må æ start frå start igjæn, ein gong te… frigjorde seg, kom seg løs, unna en tvangssituasjon æ greid å kåmmå-mæ laus i frå heinder'n hains og sprang-uinna! 1. bli født, fødes, sjå 'kommå-te' uinner æksæmpel æ kom-te på Levanger sykehus. I dag sei dæm Sykehuset Levanger - med omveindt ordstilljing. E dæm norsk dæm som hi bestæmt de? 2. komme til, komme nær intil ætte at grisongan kjæm-te, kjempe aill om å kåmmå-te pattan te mora. Det kain vårrå vanskeleå kommå-te bak kjøkkenbænken! fødes ( kåmmåte, kjæm-te, kom-te, har kommi-te) å bli født, fødes, føddes, har vyrti født (kom-te, fødttes). Når 'n hi kommi'te, da e 'n te-kømmi (født) bli utsatt for noe det kjæm sjeilden nå godt uttu at ein kjæm-utfer ailt! kom tilbake igjen ekornet kom at igjen. fram med frøan! edderkopp det e mang kångroa i hagan. spindelvev Sjå kångroveva på væranda'n korn kone kånnåa e fin, dattera finar. konemessig, damete, frøkenmessig dæm skoan (klean, tingan) e nuveL litte fer kånnåmæssig fer dæ!? pussig brennmanet det svei da æ breinnt mæ på ei kåppklys kobber, er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu og Det va mang kåppåråra i koppårgruvan på Røros. atomnummer 29 kobberkjele; kåppårkjele/kåppårkjeli Før i tida va det vanle å hæng kåppårkjela på kjøkkenvæggan som pyint. «Det e vanle å puss kåppårn så dein e blank te jul.» Side 291 av 708 hs v hs v hs v hs v v hs v v hs v hs v hs v hs f v v s s s adj adj s s grs n s vku m s ins ins lb f f n f hs Heimbrøggi ol'... kåppårsluk kobbersluk - til fisking kår (kåra) kåra kårbolig kårka dom kårka tjett kårkaill levevilkår; levekåra valgt til, velge ut, premiert, kårå til konge boligen kårfolka bodde i korkete, svært dum forkjøla, korka tjett i nassin mannen i kårboligen, av «føderåd» = folge, kår, livøre, rett til husvære og bestemte ytelser frua i kårboligen vera (midlertidig) ute av funksjon corner, hjørnespark; fotbailluttrøkk: se til å gjøre… krafse, dra til seg noe, sjå 'karra' røre overfladisk i, berøre kom deg hjem, sjå 'foL dæ heim' svært beruset kårkjærring kårlei kårner kårrå ! kårrå borti kårrå dæ heim kårrå full (kårrå fullj) kårrå sæ fram kårrå sæ heim kårrå sæ ned æ hi ti fesken på ein gammel kåppårsluk,som æ hi hammra te tå ein kåppårkjele . Det va dårle kår fer mang før i tida. hu vart kåra te banens bæste,itj værst! Sjå 'kårkaill' (f.eks. korn, melk, poteter, ved) som den gamle eier av et gårdsbruk forbeholder seg av den nye Sjå'kårkaill' ligge/stå i kårlei kårner og mål! vi har skåra, sier'n e vår! kårrå dæ heim å eta kaillgraut! Sjå 'fol dæ heim', 'pakk dæ heim' Pell dæ heim, kårrå dæ heim, fol dæ heim, kårrå dæ bort… på'n kaint, påsægla, drykkjin, overstadig berusa, i farta, ælke follj, godt i tura, tatt sæ nån fer my og e langt ifrå edru. det va så vidjt æ greidd å kårrå mæ fram te sænga karra sæ heim Sagt på gammelheimen: nu må æ vel kårrå mæ ned frå rommet og ned i matsal'n. nu må æ kårrå mæ opp tå godstol'n å gå mæ ein tur! æ bruke å kårrå mæ tu sænga om mårrån nu må æ vel kårrå mæ åt seinnjen og lægg mæ nån tima. Slut å kårrå te dæ ailt du sjer på! Slut å kårrå te-dæ! slut å pråttå, pårrå, persk, rot roindt (ruindt) i, krafs på, skrap i nu må æ veL å kårrå tu aska tu omna du må kårrå ut aska tu omna æ hi kårrå åt må teng på ein ufin måt. Også før kårrå dæm åt sæ. kårråkaill slepe seg fram (sakte), arbeide sæ fram (med ulyst) karre seg heim, sjå dialæktferskjæLa' karre seg ned til noe, slepe seg ned til, f.eks fra et rom ned til et annet karre seg opp (av senga, stolen, sofaen) karre seg ut av; komme seg opp sengen karre seg til seng, slepe seg, komme seg til sengs karre til seg, tilegne seg (ofte på ein lite fin måte) pirke i, rote rundt i, krafse på, skrape i skrape ut, grave ut skrape ut, grave ut karre til seg, tilegne seg (ofte på ein lite fin måte), grafse til seg krafse, redskap for å skrape småstein, jord , aske ol. kårråkar 1. ildrake, peiserake, omnsrake; kårråkar 2. krafse, redskap for å skrape småstein, jord , aske ol. æ bruke ein kårråkaill når æ ska fei aska uttu omn. Kjækt å ha! Sjå 'karråkar' og 'omskårrå' «Kor e kårråkar'n? Sa bæstemora mi når a skuill teinn opp» (R. Håskoll) Sjå 'kårråkaill' og 'omskårrå' Æ bruke ein kårråkar når æ ska fei aska uttu omn. Kjækt å ha! Sjå ovaferr kårråvainn vanskelig i matveien, kresen nøye på maten hain e så kårråvainn (kårråvannj) i kosten kårrå sæ opp kårrå sæ tu sænga kårrå sæ åt seinnjen kårrå te sæ kårrå ti kårrå tu kårrå uttu kårrå åt sæ Heimbrygga ord... Side 292 av 708 vku m s sam sam lb hs hs n n s vp adj adj adj sor m s sam sam f f s hs v v v adj hs v hs hs v v hs v hs hs hs hs hs hs hs v v v v v v v hs s hs vku m s vku m s vku m adj hs s Heimbrøggi ol'... kårrååtsæ kårsomli (kår som li) kåstele (kostele) kåstele (kostele) karre til seg, tilegne seg (ofte på ein lite fin måte) hvor mange er klokka?; 'ka e a?' 1. kostelig; (norr kostuligr, lty), dyr, kostbar 2. kostelig; (norr kostuligr, lty), svært bra, god kåtelætt kåting kåtkaill kåtstaur kåtsækk kåvelbru kåvli kåvvå kåttelætt kotelett fra fr. 'co'telette' kåt, yr person kåt, yr mannsperson kåt mannsperson grabukk, ruinnbreinnar, grakaill, kåting flytebru bygd av stokker og lignende rotete, uorden, uten orden ( av verbet kave) kave, ubehjelpelige armbevegelser kåvvå koie, sjå 'nølkåvvå' og 'råddåkåvvå' kåvvå med arman labank labank labb labb labba ubehjelpelige armbevegelser; kave med armene 2. en slags stor høvel tverrslå på dør e l for å halde borda rette gå på en spesiell måte, sakte, slentrete gange labb, pote på dyr fottøy av tova ull, sjå 'lærvlabba' 'stekkalabba' labbanes labbende, slentrende ganglag labbe labbharv (labbhorv) labbharv (labbhorv) labbsole laber stæmning gå tungt, traske, sakte, slentrende gange 1. harv, plog drevet av hest 2. udefinert skjellsord for en mannsperson såle strikket av strie, innsmurt i tjære av (lty nederl labber 'slapp'), matt, dårlig, trist stæmning, lite å skryte av… laber vind, nokså svak vind ladet (ladet geværet) selskap, fæst lage, lage ugagn, gjøre noe på en særs tungvindt måte (og som ofte må gjøres på nytt), sjå 'bøkkel' laber vinnj lada (lada børsa) lag lag bøkkel Heimbrygga ord... Rikfølk e rikar fer dæm e flinkar tå å kårrååtsæ pæng! (kårrå te-sæ) Sjå 'kerr det li?' 'Kår som li? på Hitra det va bra kåstele, ja! Kosa mæ bra da, ja. kjærringa mi, hu som e kosthoildsøkonom, og har virri kjøkkensjæf i fleir og trævdve år, kose sæ kostele når æ prøve å lag mat! Det va ei kåstele historie, dein ganga, sei 'a! som betyr fra «ribben». ska samfuinnet gå framover, da e vi vel avhængig tå nån kåtinga… du sku sjett de blaan hain kjøft, dein kåtkaill'n Kåtstauran står itj stillje, sei dæm! kåtsækken kain itj skyyill på flyfillja, trur æ! over bløte myrområder. hen e det så kåvli at æ ikke får pusta. hain låg i vatnet og kåvvå fer livet. Å kav ætti nåkka: Æ mått kåvvå mæ opp tå ura. vi hadd eit lite rom som vi brukt te spiskammers. Det rommet kailt vi fer kåvvån eiller nølkåvvån. når du i nød, e det greit å kåvvå med arman! mfd sor sor sor sor trm sagbenk vku m dyr m s v s s kp mpl v vku sor kp m m m v s s s vp hs m s Dem va god og varm så leng det va tørt og kaldt. Men når det vart mildver, da va dem itj brukanes! Sjå 'stekkatæppen' hain kom labbanes ætti veia. hain går og labbe ruindt uten mål og meining på labbharva har piggan en labb, ens slags krok nederst labbsolen brukes på labban «Det va laber stæmning på fæsten i går. Itjnå som skjedd. Itj slåssing ein gong! Ailtså lite å rop hurra fer!» vess det bles med ein styrske 4 på beaufortskala'n e det labert hain lada børsa og skaut - blenk! det vart eit fint lag Dæm som lage bøkkel e oft nån klønåt bøkkelstaura , pærsona som laga meir ugang ein fernuft. Persona som e 'uhag' tå sæ. Side 293 av 708 hs tpe hs v adj hs adv m m m m m f hs abb s s s s s s v s f v hs s n hs adv Heimbrøggi ol'... lag ein kioskveiltar lage aloi lagele lager lagle lag-te lagåmt te laiback jabbing laindingsstrip laindsbøgda lainingstrip lainn lainn' (lanD) lainnkunna lainnstrykar laka lakabjønn lakatarm lakenskrækk lakksko lam'e laming lamme lamme (lmme med) lamsækk, lamming Heimbrygga ord... lage eit produkt (bok, CD) som bli så bra et det kailles ein bragd bråke, sjaue, støye, styre, lage spetakkel - av halloy boka e så god, så bra at ætterspørselen true med å «veilt» aill kiosken/utsalga. koffer lage dåkk heile tia så my alo(i)/koffe lage dåkk så my leven. Sjå 'aloi' passende, høvelig, bekvem (størrelse, tidspunkt...) lagre passende, lagelig/laglig, høvelig, bekvem, guntstig lage, lage til, kan nok også skrive «lagte» eiller «lag'te» (men det bør vårrå greit å bruk bindestrek der ein vokal e kutta ut, virti bort) lå så godt til rette tilbakelendt prating, tebakelent jabbing, mye mer positivt einn 'ei 'raLstuinn'/'raLstoinn', trur æ landingsstripe, provisorisk rullebene, overført: et sted du kan overnatte, kanskje bare for ei natt landsbygda, på landet, gläsbygd i Sverige stripe du lager med «eyeliner» (makeup, mascara..) land, rike,stat; kongedømme, keiserdømme... lande, nå bakken fra lufta (flyplassen) eller havna (fra vann) på en fornuftig måte; uten å crashlainn skolefaget geografi; Landkunnskap, og så hadd vi skolefag som heimstadlære, Soge og kyrkjelæra tater, landstryker, fant, skitten, ustelt, ekkel person lake, oppløsning av salt/sukker og vann til oppb. av matvarer: fisk, agurk, rull, sylte… latsabb; ein rættele lakabjønn ska vårrå ein latsabb; Du din ferbainna lakabjønn! skjellsord etter en fisk lakenskrekk, redd for å legge seg, natteravn lakksko i lag med, sammen med dum type i lag med, sammen med i lag med, sammen med dum type ay v hs adv kjæm æ lagele? Æ sto lagele te ferr hogg! hs hain stod så lagle te, rætt ut 'luggum' så æ bære slo'n ned, æ da! kain du lag-te ein kopp te te mæ! Kan du lagte ei pøls med brød i lomp, med sennep og ketsjup - og my løk, te mæ, takk! hs adj v adj ay v s vi bruke å bruk opp ledig tid på laidback jabbing Vi mainninfølka flyg videre bærre vi, vess vi skjer ei laindingsstrip det e resikabelt å laind på! Mang tå ås, da! Mang laindsbøgdi e desværre i fare med å bli fråfløtta. Ein strek fer å marsker augan - ein strek over augvæppan, og kanskje ein på kainten nederst tå augkroken, ein stræk te å framhæv augan Norge e eit lainn det e godt å ha heimlængsel te når ein e på feri! flygeran lainne på bakken kvar dag dæm, og det bør dæm vess dæm e på arbei å ska heim… På skola ha vi lainnkunna ja, geografi. Å! Hadd nu fleir lainn kuinna virri som Norge! dæm rek ætti veian og rote te livet vårres, laindstrykeran vi lægg fesk, agursk, ruill og sylt i laka. I tillægg te å vårrå ein latsabb e det vesstnok mang som sei 'laka-bjønn' te persona dæm e forbainna på fer eit eiller ainna. din lakatarm! æ like å vårrå opp om natta, det e veL lakenskrækk det heite. sjå meir uinner æksæmpel Side 294 av 708 hs trm v m s naf mbf s hs f s n v hs s vit f s sor m s mfd f s sor m s sor hs kp m m m s s adj hs sor v s m Heimbrøggi ol'... landfull (lainnduill) langan lei langbein langdryg langfaling langfengra langfengråt langfingra langfotkallj langfredagsfloa breddfull (om elv med stor vannføring) på lang avstand; stankelbein, ein slags mygg med lange føtter. langvarig, langtekkelig; langdrøgt! en som kommer langveis fra, ein fremmed langfingret, tyvaktig tjuvaktig, tyvaktig langfingret, tyvaktig stankelbein langfredagsfloa, sjå 'sprænglaudan' langfræmmen langveisfarende - kjenninger og slekt, som kommer (ofte på uventa) besøk. Sjå 'storfræmmen' Langskafta gaffel brukt til te både hesjing langgrundt (i sjøen, også i mange elver) langgaffel langgruinntj langhåra langlett langliva langnep langoft/langøft langorv langporsk langsamle tid langsammas, langsammes langsamt langsintj langskanka langskankmy langskankmygg langskrukka langskræppa langstaur langstø Heimbrygga ord... langhåret med langt ansikt person som lever lenge nepe, sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel lang arbeidsdag langt skaft til ljå kjelke; kjøle lengre tid kjede seg, mislike seg, mistrives; du kainn langsammas når ting går trått, saaakte og ingenting skjer, dåggån går som sirup - tia feill laaang kjedelig langsint, sint over tid (motsatt av snåpsintj) med lange ben stankelbein, ein slags mygg med lange føtter stankelbein, ein slags mygg med lange føtter magen munnen (plukke bær i l.) ??? vaskestaur om ku som slutter tidleg å mjølke før kalving naf hs ins hs hs hs hs hs ins adj adj adj adj adj adj adj s s Æ såg'n på langan lei. Sjå 'stankelbein' uinner æksæmpel m filmen va lik langdryg/langtækkele som ein maraton i asfailt! kolles langfaling e du da? Du som e så ukjent! m hain e langfengra hain e langfengråt og stjel som ein ravn hain e langfingra og knabb/kvarta/staL/stjaL my tå det hain hadd. Sjå 'langbein' m Kom «langfredagsfloa» sammen med storm fra væst, koinn det gå hardt naf f adj utover både båta og naust. Langfræmmen e kanskje følk vi længes ætti - før dæm kjæm på besøk - og sam mpl s bli lææng? og te å træ kåinnjbainnja neppå koinnstaurran. Sjå meir u. æks. vku m s det e langgruindtj i langgruinnja, men utafer kain det plutsele bli bråjuft. Så det e bæst å pass sæ, særle fer dæm som lite svømme-døktig og som itj føle naf adj sæ heilt sekker i vatnet. ungdommen va langhåra før i tida adj Sjå 'lætt' ana adj s langnepa va mæst brukt, ferr deinn ga mæst avling. mfd n s ay f det va fleir (Sparbu ihvertfaill) som kailt kjølkan fer 'langporska' trm Du kainn itj langsammes vess du har nå å hoill på med som stimulere og mætte nysgjærrigheta di! Det motsatte tå å langsammes bli vel å trives, ha det bra, kos sæ, ha det på G! hs når du e langsinjt e det over tid, næsten medfødt, sjå 'nater' Sjå 'stankelbein' uinner æksæmpel Sjå 'stankelbein' uinner æksæmpel ein 'langstaur te å vaske', vilj dæm trule itj ferstå i Oslo om ku som «står bort» lenge Side 295 av 708 f s v hs ana ins ins m m vku m adj adj s s s Heimbrøggi ol'... langstång langsætte langsætti langsåmt langt lærret å bleik langt oppkløft langt tebakers langt tebakers i tid langøkt lanka lannj lantern lapp lapp lapp lappaskaill laps langfinger langs med; langs med; ensomt 'ha e langt lerret å bleike', ha hendene fulle, mye å gjøre ofte om et arbeide som er omstendelig og tar lang tid å utføre; eit omsteindele og langvarig arbe kvinnfolk med lange bein! langt tebakers i tid langt tilbake i tid lang arbeidsøkt - uten orntlig pause lanker, lty lank 'bein, fot' , fork. for puselanke urin fra husdyr lanterne, parafinlampe (på båter) larvåt larvåt (larvin) lasaronkrans lasjinn når mannsperson er langhåret i nakken mindre pen i tøyet Heimbrygga ord... Brukes også i ainner dialækta og på bokmål - om når du har heindern fuill tå arbeid, har my å gjørrå - og sekkert om at 'ting tar tid' (TTT). Vi sa om kvinnjfølk med lange bein at dem va langt oppkløft! da må æ langt tebakers i tid, ja førri krigen … Æ ska ta ei langøkt i hagan i dag. (også langoft) hs v ana adj ay ana f m s s s sidelanterne, grønn på styrbord (høyre) og rød på babord (venstre) side; vku topplanterne (blankt) lys. Sjå 'tern' lapp, bot til klær, overført: beskjed, bot (mulkt), førerkort æ har fått ein lapp med besjed om det/hain fekk lappen på atenårsdan'n sin. lappe, bøte, stoppe, 'vøle', reparere klær, såle sko Skjellsord for same lita kake av brøddeig stekt på hylle/plate/omn (lty 'narr') neds: om en moteløve av en mann, sjå 'petimeter', og 'larvåt' dårlig forseggjort arbeid, dårlig handling, slurv, fusk likeglad, slurvete person slurvete, dårlig arbeid slurvete mann, ein som gjør dårlig arbeid, slask slurvete dame, ei som gjør dårlig arbeid slurvete, gjør dårlig/unøyaktig arbeid slurvete mann, ein som gjør dårlig arbeid, slask slurvete mann, ein som gjør dårlig arbeid, slask (det motsatte tå eit 'petimeter' dårle kledd person, lite nøye i klesveien, sjusket slurvete, larvete arbeid, sjusket, sjå ovenfor og 'lærvåt' larv larv larvarbeid larvhæst larvhøn larvin larvsoLi larvstaur hain rek nu mæst langsette vega. hain rek nu mæst langsetti vega. kain du lapp boksa mi? Æ har fått eit høL i rauva. Sjå 'klappaskallj' uinner æksæmpel 'klappatøttj' ein laps e ein litt 'pedantisk' kar som går med ailtfer elegante, moderne klea og oppføre sæ som ei moteløve det e bærre larvarbe! Ingenting stæmme heilt! larvein e sekkert i slækt med slarskhoinn' det bli mæst bærre larvarbeid når hain gjær nå! sekkert i slækt med larven, larvhønan, larvsolin og larvstaur'n ei som gjær larvåt arbe, kain vi kaill ei 'larvhøn', søstra te larvstaur'n dæm e larvin når dæm arbei, larvhøna og larvsaoLin hain e 'slarskåt' og unøyaktig når hain arbe, larvstaur'n. I slækt med larven, larvhøna, larvhæsten og larvsolin hu går bestaindig så larvåt kleddj/lærvåt kleddj/sjuskåt kleddj når du e larvåt gjær du larvarbe, ein kain vårrå larvåt kledd, men flæst sei muligens 'larvåt' (slurvåt) når dæm meine dårle arbeid hu e lajinn kledd Side 296 av 708 f s m v ay sor mfd m f s s s sor m s ay sor ay sor sor hs sor n m n m f m s s s s adj adj s sor m s hs adj hs s ana hs m adj s Heimbrøggi ol'... lassunge lathans lathhoinn latmainnssveng latmark (latmarsk) latporsk latsabb latstamp latstaur latsækk latsækk laudan lauft bort laug sæ laup laup laupa lauparbikkje lauparførkj lauparhoinn lauparkaill lauparkatt lauparkatt Heimbrygga ord... lite lass, siste lasset når det ikke blir heilt fullt skjellord om en lat og giddeslaus person lat person, giddeslaus person; Gjær oft minjnst mule på længst mule tid. latmannssving; legge seg godt til venstre før en svinger til høyre; drosjesving skjellord for ein lat og giddeslaus person skjellsord om en lat person skjellsord om en doven og lat person, 'latstaur' skjellsord om en doven og lat person, lathans, lathoinn, latsekk; latsabb, latporsk, latstaur… skjellsord om en lat person skjellsord om en doven og lat person skjellsord om en doven og lat person, lørdagen løpt, reist bort; spring sæ ein tur bade farte omkring; laup' - laupe - lauft - hi lauft (p uttales som f her) liten kasse til å ha f.eks mel i (mjøl-laup, 'matlaup') lauper, en slags bolle med anisfrø eller karve, mang kaille dæm fer 'skillingskak' Ein laup - laupen - fl. laupa - laupan. Dæm brukt sirup te å pænsel te ein gyldenfin farge oppå laupan. løperbikkje: herreløs hund løperjente, jente som er glad i i farte rundt omkring (mest i samme kommune,,,) løperhund, også om personer; ein som flyr mye ute -er nok litt negativt lada. kar som farte omkreng, besøker naboer 1. dame som springer mye på bygda - negativt lada sist billasset vart bære ein liten lassunge. du e ein lathans, og legg og dreg dæ te langt på dag. Lathoinnan e sekkert godt i slækt med lathansan, slappfeskan og ailt ainna giddeslause følk. tar du ein latmainnsveng lægg lægg du dæ godt te vænstre før du tar ein høgersveng..Kain vårrå ein farle uvane,det! han sett og glane heile dagen, dein latmarken! latporska e søstra te lathoinn' og sekkert i slækt med aill latstauran 2. 'løpekatt', tajle, trinse, festeanordning - som går mellom to punkt på ei skinne, sjå 'lauparstræng' Løpekatta (lauparkatta) e sjølve talja (trinsa) som e fæsta i løypstrængen eiller i ei skinnje som går meillom to punkt. Sjå 'løypstræng' Æ stampa vaskebalja og kjøft mæ dusj!, sa latstampen. hain gjær ailder eit slag, ein ferrfærdele latstaur! te laudan e det fæst på lokalet æ lauft bort te nabo'n da æ hørdd alarmen før i tida brukt dæmå laug sæ på laugarda'n - som e laudan hu laupe mæst ruindt omkreng, og e ailder heim. Sjå 'laup' uinner æksæmpel sjå 'daill' - og 'laup' uinner æksæmpel God gammel oppskreft: 70 gr gjær | 300 gr siktet rugmel | 700 gr hvetemel | 1 ts salt | 1 ss anisfrø | 200 gr sirup | 7 dl melk | 100 gr margarin (smuldres) Pensling: Sirup og vann (L. E. Ringen) det e heilldigvis itj så mang lauparbikkja som flakke omkreng. lauparførkja e kanskje dattera te lauparkjærringa - og i slækt med lauparkjeian, lauparveitjan hainn e nu en rættele lauparhoinn, e my på farta, rek langs veian og e lite heim. Sjå 'lauparrel' ein skikkele godkar, vilj æ sei! Lauparkattan e kjeint fer lauparløsta si. Kanskje i slækt med 'grakattan'? Side 297 av 708 trm sor m m s s sor m s hs m s sor sor sor m f m s s s sor m s sor m sor m sor m tpe mbf hs hs s s s vp v v hs v vku m s mfd fbf s dyr f s sor f s sor m s sor m s sor f s vku f s Heimbrøggi ol'... lauparkjærring løperkjerring (laupkjærring) ei som er glad i å besøke naboer… og uten noen særlige baktanker og ingen 'vidfjurru' lauparlrel (lauparareL) negativ om en som er mye ute, er mye på farta i små (og ofte helt) unødvendige ærend lauparløst lyst til å dra på besøk (til naboer og venner…) lauparsko komager, beksaumsko, ut-på-farta-rundt-omkring-sko, skoa du har på når du e ut å laupe; heimlaga lersko, kain godt vårrå nå sånt som finske/samiske 'biekso' Men lauparkjæringan kain også spreng ruindt i bøgda og vårrå opptatt tå/bryr sæ om ailt og ingenting og kanskje fårrå med my slarv? Mora te lauparførkja? Lauparrel' kain vårrå ei betægnelse på bægge kjønn. Det e nok ganske negativt å bli kailt fer ein lauparrel, vilj æ tru. Sjå 'rel' æ har son lauparløst, æ trur æ tar på lauparskoa og tar ein tur ut… sko som e go' te å gå i og å laup i/fart'/gå ruindt omkreng (i bøgda) med. I overført betydning trøng du itj eingong ha sko på fotan... lauparstræng liten gutt som er mye ute å farter; laupartassin e vel i familje med laupartitja? ståltråd/kabel som hæng i frijtt faill meillom eit øvre og eit nedre fæsteponkt, brukt te å frakt ting med. Kainn også brukes te hoinna og «umule» onga. Laupartassen e kanskje lissjbroren te lauparførkja og lauparkatta og sønn' te lauparkaill'n og lauparkjærringa...? Sjå 'lauparhoinn', 'lauparkjærring'… laupartid laupartrang brunsttida for visse hunndyr utferdstrang, lyst til/behov for å farte (helst småturer) tispan har laupartid, da e det bæst å pass på laupartrang' og 'lauparløst' e nok nært beslækta med kvareinner. laupartur korte småturer, ærend i butikken, hos naboen… laupat lauphoinn lauphuinn laupstræng laus på tungebåindet lausaks lausdreft lauskar person med reiselyst, stor utfærdstrang løperhund i brunsttida løperhund, også om personer; løypestreng/løpestreng lett for å snakke, sjå 'løsn' på tungebåindet' korn som ligger igjen på åkeren «løsdrift» av dyr; kuer, okser innleid assistent, hjølparbeider, heilst hæstkjørkar ved lessing og lossing løskjeftet, løsmunna; sleivkjæfta, som snakke uten å tænk, som lett sei ting som burdd virri usagt; det som kjæm ut tå auskjæften e oft itj saint heiller. veske til bunaden ein som snakker før en tenker… utenomekteskapelig barn, sjå 'lausunge' æ tar mang laupartura om formeddan, særle i butikkan.'Æ va og laupa i går', kain du se vess du va på laupartur i går. ': Sjå 'sprengtur' hainn e nu laupat, en rættele lauparhoinn hs tispe som flyr it i laupatida dyr ein som flyr mye ut, eiller fra sted til sted sor Sjå 'lauparstræng' vku tunga og snakkinga går meir eiller minner tå sæ sjøl… hs det e bra det vart så lit med lausaks igjæn på årker'n. vku det e lausdreft no fer tia. Næst'n itj lov å bes kyr'n længer. lb Ein som jobba ruindt på gårdan. Kain også bety ungkar (ein som e fri og sor frank - ubinnji, uavhængig) Lauskjæfta følk bør du itj fertel nå om dæ sjøl te. Før du veit oLet om det, så veit aill my meir om dæ, einn du veit om dæ sjøl! sjå 'lausmuinna' og 'å hs vårrå lausmuinna' Det finns mang finebunada som hi lauslomma med sølv på. kp sjå 'lauskjæfta' over og 'å vårrå lausmuinna' hs kolles lausong e du, må du ferrtæl! sam laupartass (e/i) lauskjæfta lauslomm lausmuinna lausong(e/i) Heimbrygga ord... løypestreng/løpestreng oppspent streng for å sende ting etter , sjå 'løypstræng' Side 298 av 708 sor f adj sor fm s hs s kp m s vku m s sor m s tpe f s hs m s m adj f f s s s adj s s s m s m m m adj f adj adj m Heimbrøggi ol'... laussloppen løssluppen - eg. om dyr som er sluppet løs) ustyrlig, vill på vår'n e oft følk lausssloppen, ustyrle og vllj - ja som nån staillståtte hoppa! laussloppent laust liv laustenner laustliv lausunge løssluppent, ustyrlig, vill diaré løse tenner, gebiss diaré barn født (før) utafor ekteskap/samboerskap - barn mor har fra tidligere forhold (mannen slipper unna!) det vart bra laussloppint utpå kveill'n, ja! unga født utafer ækteskap/samboerskap - frå tidligar forhoild bli kailt lausunga. Itjnå fint begrep akkurat. sam pløye opp att der det har vært korn før. låven; læmmen, hell'n bevege seg, røre på seg ledd i skigard, gjennomgang i gjerde le, ler, ledde, har ledd mildvær smidig, ustø, svak sammenføyning, nåkkå som e dårlig ihopsætt kain vårrå lealaust (fr.livré) = antrekk, klesdrakt, klebunad, 'habitt' Vi pløyjdd fer å få te kåinnåker. Vi aLa fer nep å potet. lavin' e det såmmå som låven Itj stå der bærre å kop, le dæ! lb m abb mbf hs v hs naf v s lausåker lavin le sæ le, lee le, ler, lo, hi ledd le´ver lealaus lebberi (leberi) leddi (hi leddi) leddjen leet lefle med leger legg fer mæ legg ferr med legg frammi lide (har lidd mye ondt) leggen litt , noe flørte med, smiske, jatte med, innordne seg, (fra ty., l.ty (die lefze - leppe?). smiske, jatte, til en viss grad godta… adj hs adj s ana npl s Bibelsoga fortel at Jakob vart Lea-laus - men itj 'låddålaus' m n hs s s adj Nedsættanes: «Det e etj onnjele lebberi hannj går ti me’n-gång.» kp Hossoan gjekk heilt oppi skrævet, mens luggan mett oppå leddjen. ana mbf hs n s s hs v Du må itj leffel med fienden! Fer tia e'e mang som leffle med fascistiske idea i Europa. Kain nok også brukes som 'tute med ulvene'. lavere, mindre enn/låger einn, kortar (i høyde) synes å huske noe som passer meg godt, ligge foran, det (den) som ligger fremst (i et rom, på topp, det legg frammi ved bilruta, hain legg frammi i teten, hu legg frammi [sykkeli en tet. ]feiltet, hain legg frammi, heilt på topp, kartet legg frammi, heilt ved tavla… legg på véret vente på bedre vær, tider, overvinne vanskeligheter æ trur æ legg på véret og veinte te vindj'n løye litte legganesgrinnj ferist- nån sei også 'leggargrinnj ' Ei legganesgrinn e ei ferist. Brukes utpå Hitra, heill også hjort'n oinna! leggar'n legn siste dråpen i en brennevinsflaske. ligne Heimbrygga ord... hs Side 299 av 708 n s prep hs v hs trm f s Heimbrøggi ol'... legna itj grisa legna itj grisen legst lei sæ leik leike sura leiligheit gjær tjyv dårlig gjort (om arbeide), støgt dårlig gjort (om arbeide), støgt lavest, nederst: Låg - leger - legst (også puinnst) litt nedfor, ikke i form, tungsijnt, molefonken, … leke barneleik; leike sisten anledning; leiglighet gjør tyv leimeis leirskrepp leistainn leit gammelhøL ei som er le av det meste; ei som e litte 'åtlei' hestehov å gå arm i arm, å gå å leies lete etter tidligere hull til hesjestolpene (overført kainn det nok brukes vess ein e ut ferr å leit ætti gammelkjæresta: jeinta, sjå 'gammelhøl', 2) LeitjeL lék lek (le:k) lekt lekt lekt sæ lemainn lemster lemus len lepli leppa lepple (leppLe også 'leple' og 'lepli') leppsi (leppsidtj) lepre lér lerkje Heimbrygga ord... En svivel, eit treledda dreibart ledd med krok i eine einnen , sjå 'strækkfesk' lekk, utett, som lekker, som er utett lekke, være utett; likt, det som har samme form likt; hu va godt lekt. likt seg lemen (dyr) støl, stiv, sjal, stjeL, sjå 'læmster' og 'ofaLi' ukontrollert muskeltrerkninger ved øynene fintfølende lettvint lepper; munnen, kjønsslepper, sårlepper.. lettvint; 'jessvint', radi, ænkelt;LepLe arbe var enkelt og lettvint arbe. Kanskje typisk sammenslåing av ordet 'lempele', lempelig? «som ei sid leppe», ovverført: ujevnt ved kanten / ujevnt i fallen når en sydde sjøl (på skjørt, kjoler…) Også skakt, råskakt. sagt når katten drikker melk lære små kvister adj ein kain få god utsikt tå å vårrå legst på rangstigen, òg! … skuffa, dussemang sam ska vi leik 'sura'? det e mang som hi virti tjyva bærre fer det at det fresta å ta ting, va sæ fin anledning te å rapp- det. Lemeisa' må vel vårrå søstra te 'åtleia' bvl Det e mang som går i leistainn. Fint! «Når ein va kjeint på ækran så gjekk'e greitt å finnj igjæn gammeLhøLa. Vanlig å bruk længer tid på å leit ætte gammeLhøL einn å stappe nye høl ferr kvært år.» (N. Olufsen) Sjå meir uinner æksæmpel og som vart brukt til å kople sammen redskap og drag for hest. På Hitra sei dæm ‘leitje’ - som i prinsippet e ein svivel te fesksnør bøtta e lék støvlan min lek. hs m s sor m hs s s adj lb v vku m adj v vp hs det va no lekt sæ, adj Da e du smått 'offaLi'. Æ sjaLne lett bort der e sett. Sjå 'å vårrå sjal' e det lemus som plage dæ eiller e detmæ du godblunke te? finfølanes s adj hs m ana fpl s du e så fin når du har rau læbestift på leppan! Det e lepple å gjørrå slarskarbe! På Hitra betyrordet leppli(g) 'høvele' eiller, 'lettvinjdt'. «Det vart så leple ætti vi fekk inlagt vatn.» skjørtet vart leppsidtj ('stoddovidtj') te mæ når æ tok skjørte te storsøstra mi og «ruilla opp 'e» i lenninga.; Va om å gjørrå å unngå at skjørte vart leppsidt, ujevnt i faill'n/kainten når'n syidd sjøl. hs adj kp ka e det dæm lere på skolen i dag? v Side 300 av 708 Heimbrøggi ol'... lersk (lersk-te) lirke, lirke til, lede, få fram, få til, rikke, lee, smått, sakte og varsomt sjå 'med list og læmpe. Æ ska nok få lerska det fram tå'n. Hain lerska fram ein fæmmer frå lomma og viljja kast myintj og kron om det. les' les () lesa lesa te konfermasjon leshæst låse opp, åpne; les opp daura; låse opp døra låse; lese (les, las, hi lessi) konfirmsjonsforberedelser lesehest lesnadsgåan’ lessvårrå sæ gammal nok til å gå for presten gi seg til kjenne; let let' låte; det let i sykkelbjella (sjå 'det let') 1. kvinnelig vesen, ukjent kvinne; heilst om kjærest eller hæmmele ælskerinnj (Hitra) 2. tjenestepike (Hitra) åpne, late opp - - hi letti opp lett på rævva; opp og stå! om kvinnfolk som påstås å være lett å få til sengs, sterkt nedsettende om kvinnfolk overført: lite betydningfull, uviktig, uten betydning, uten tyngde (argumentatorisk, faglig, økonomisk...) Må hå nøkkeLn når æ ska les opp daura les du døra når du går? æ har lissi mang bøker, og i går las æ i avisa at avisan bli bort'! gå å lesa te konfermasjon, det såmmå som å gå å lesa fer præsten hain va ein leshæst på skolen, og hain gjekk ailltid og lest i bøker i friminuttjan «Æ du lesnadsgåan’, e du gammel nok fer å gå fer præsten!» kanskje det såmmå som å svårrå når ein hadd tænkt å læss som ein itj hauldd ka som vart sagt (at 'n vart snakka te)? Det let ti ei bjell oppi fjelli. Det let bra i nygitaræn min! Han ha vel ei let’ som han for og såg om. (www.kystmuseet.no) let' lett opp lett på raua! lett på trå'n lett som ei fjør lettklyvvi lettkløyvd lettmelkan lettmilt lettpå sæ klean lettpåverskele lettrodd lett-tå sæ klean lettvijnnt levangkost levangsbygg Heimbrygga ord... lettklyvd, overført; lett, enkel/enkelt lettklyvd, overført; lett, enkel/enkelt kua er lett å melke kua er lett å melke (Hitra) å ta på seg klærne; kle på sæ om mårrån… (lett-på sæ, lett på sæ… klean, skoa, jakken… lett påvirkelig; lettpåvirkelig, lett å overtale. robåt som glir lett i vannet - og er lett å ro å ta av seg klærne; kle tå-sæ før ein går te sængs; lett-tå sæ klean, lett tå sæ klean radig, enkelt (lettvindtj) langkost (piasavakost). Sjå 'løvangskost' person fra Levanger hs v hs v hs v s sor m adj hs adj hs v hs v sor f s Hain fekk sæ ei let’ te hjelp på gård’n. (www.kystmuseet.no) kainn du lett-opp døra fer mæ? Interaksjon: Lett på raua, kom dåkk opp å gjørrå nå'! det tilsvarende fer mainnfølk e vel 'ruindbreinnar'. Sjå 'mainnsgris uinner æksæmpel sei følk at du e lett som ei fjør, da e du kanskje ein betydningslaus 'lettvæktar' og bør skaff dæ meir tøngd - ihværtfaill ber argumeint! sor hs hs f s v v det va lettklyvvi ved! Sjå 'beinkløyvd' det va lettkløyvd ved! Sjå 'beinkløyvd' Kua va lettmelkan. På Hitra sei dæm at kua va 'lettmilt' Kua va lettmelkan. På Hitra sei dæm at kua va 'lettmilt' Æ ska bærre lettpå mæ buksa og jakken først. Ein kain også 'lett tå sæ klean'. Nån sei sekkert 'lættpå sæ'... Nånn e enormt lettpåverskele og trur på ailt! hen båten e så lettrodd at 'n næste går tå sæ sjøl. Du må lett-tå dæ jakken og sætt dæ godt! Ein kain også 'lettpå sæ klean'. Nån sei sekker 'lætt-tå sæ'… «Det e litte fer lettvijnnt å gjørrå lettvijndtarbe, vilj æ mein!» på ainner språk: (piaçaba, piasaba, pissaba, piassaba, and piaçá…) Levangsbyggen kjæm oftest frå Levanger, dæm. Side 301 av 708 hs v hs adj hs hs hs hs adj adj adj adj hs v hs hs adj adj hs v hs vku sor adj s s m m Heimbrøggi ol'... leven levér in (lever innj) levér in (lever innj, levver in...) levna te levær li lidele (liddele) lidle li'e langt? liele ligete ligg oinna! ligg uinna! liggi bråk 2. å dø; å ferlate jordelivet, (litt spesielt, kanskje): «Det henne like æ itj/et æ itj. Æ levere-innj», sa Måssbøggen. Hainn/hu hi levvertinnj (Hitra): Har forlatt det jordiske liv; dødd 1. levere inn (tippe-, lottokuponger, militæreffekter, timelister, oversikter, regninger Huff så fælt leven dåkk lage, onga! Næ, no skjer æ i dødsannonsan at no hi'n jammen mæ levert innj! Får håp at'n stod i rætt kø! «Hainn levert», sei dæm på Ekne. «Hainn hi lagt in åran!» «Levert filtjtøflan!» - slutta å røyka (hvis det va en stor-røyker) komme til live, våkna te mildvær, især mildt etter en kuldeperiode bli straffet for noe; li fer nå uttrykker at noe er ekstra fint/stygt etc. uttrykker at noe er ekstra fint/stygt etc. hvor mange e klokka? bra, til å like, sjå 'oliele' også, liketil gå vekk, stikk! pell dæ vækk, gå vekk, stikk! pell dæ vækk, typisk trøndersk å sette verbet 'liggi' foran eit ainna ord fer å lag eit nytt ord eiller eit idiomatisk uttrøkk (også ætti ein låg i koma) Milljver om vintern. Også lever, le-vér, levér. bestaindig e dæ æ som får li! lidele fin, hu dama! lidle fælt… Det kain li langt på natt før nå spør 'li'e langt? Kanskje skjeilden brukt? Ein liele lætt; ein fin farge. tpe hs liggi alein, liggi bort, liggiflat, liggi langflat, liggi langflat ætti, liggi med, liggiover, liggiover… Sjå meir uinner æksæmpel spr du må husk-på å levér in tippinga førri fristen! Æ synes det e viktigar å levér in timelesta, æ! Milittærklean har a levert innj - ferlængst. hs ligge langflat etter; vårrå ferælska og fer ætter liggi på latsia ligge på latsia, late seg, drive dank, ligge å dra seg liggi ruindtj liggi ti di me mata liggi ti e Heimbrygga ord... ligge med klærne på om natta intensivt arbeid med å lage mat det ligger noe i det nu har'n liggi langflat ætti hu veitja i fleir måna og hain e heilt utesnakkele og mangle aill form fer konsentrasjon! ka fer ei si legg ein på når ein ligg på latsia? Det e nu bæstsia, det da - på rygg med smørsia opp! Når æ legg på latsida, legg æ på ryggen og glane ut i værden og tænke på de'n kain utsætt te sia! det e ber å ta tå klean og få litte luft inte'n om natta! Side 302 av 708 s hs v hs v hs naf hs n v s v adv liggi fer ligge for, passe for. musikk har bestaindig liggi ferr a'! hs liggi i skjelsmess (liggi i ligge i skillsmisse (-forhandlinger) På gammelt trøndermål: det kain vårrå mang gruinna te at følk legg i skjelsmessferhaindlinga. Ein e at skjæjsmæss) æktskjælna(d) dæm legg i feil sæng med feil mainn eiller feil kjærring! Men det går du'tj sam ruindt å mæsse om! liggi langflat ligget langflat, i hele sin lengde hs liggi langflat fer beundre med kjærlighet eller se opp til noen fordi de er legg du langflat fer nån, e du einten orntle ferælska eiller så sjer du vældi større, flinkere, tøffere… enn deg opp te nån; vænna, fereildra... persona som du sætt veldig stor pris på… hs liggi langflat ætti n adj v m v v hs hs hs hs v mbf v v v Heimbrøggi ol'... liggi tiddi liggi-over (liggiover) 1. stått på, arbeidet hardt; Hold på heile tida og jobba hardt. Sjå 'stå tiddi' 2. være betatt av noe 1. ligge over; 'nattover' te vænna, naboa, slækt-ninga. Nån skriv 'liggiåver'. På østlandet: 'sove over' 2. Ligge over i svingene lik far sin lik godt (likgodt) han var lik far sin, han var faren sin opp av dage like godt, like så vel lik vis lik, vårrå så lik likar likfaL likfenger fortsatt like klok være så snill (å gjøre noe) likere, bedre; begravelse, gravferd, gravleggelse, gravferd «likfinger»; kald og stiv finger liggi tiddi liggi-over (liggiover) likføLLi likgla (lik'gla, likegLa) likglasoli (likgLa'soLi) Kaill`n hi liggi tiddi å jaLa i det siste! Da e du ivrig å heill på med nå. Du kan liggi tiddi med arbeid, f.eks. «Får æ liggiover hos Bente i natt? Fereildran heinnes har sagt at æ får lov! Og æ synes det e så speinnanes og stasi å liggi-over!» «Da æ va ongom kjaurd æ som eit svin på moped å låg over i aill svingan. Ættepå for æ innom hos ei dame, og der fekk æ liggi over hain va lik far sin «Dersom du itj syns at det æ gjol va bra nok, gjør æ likgodt omm'e! Da gjær'æ det likgodt på nyittj!» likglasoli'n e it itj så nøye med nå, om det går utover ainner eiller sæ sjøl. Ingen positiv person akkurat! (også 'liksælsoLe') sjå 'begravels' meir eiller minnjer vanle påhæng ætter ein setning i dagligtale, sjø! liksæling liktå likæns limi likeglad person. liktorn av samme type (sort). brukes også som … fork for 'soplim' , P. O. Molberg: Sjå 'likglasol' æ har ein stor liktå som e ond når æ går i småsko! takk, det samme!. «Ca. ein meter lange, tyNNe stubbskudd tå bjørsk bli styggstærsk tråd, f.eks. te ækte soplimi. Brukt te mang slags vidjevara å.» linnet undertrøye Heimbrygga ord... v hs v hs v hs v ailt går likar nu ferr tida. det går likar no! LikfaL e vel den sista reisa fer kvar å ein tå ås rfm Veit itj ka det skyildes, men nån hadd nå som dæm kaillt fer 'lik-fenger'; ein ana kaild, nærmest gulkvit fenger, ein som itj fungert heilt. likfølge, kortesjen som følger den avdøde på siste reis likfølli e dæm som følge kista der dein avdøde legg i på dein sist reisa - først rfm uinner eit likfaL (begravelsen) gjerne med bil og/eiller gåanes ut te grava. likeglad, likegyldig, uinteressert, uvøren, likesæl, lite nøye E du likgla (lik'gla, likegla) og som oftest lætt vårrå å ta stilling te teng, bryr med, upåvirket; blåser en lang marsj i, gir blaffen i, bryr dæ'tj med kolles du sjer ut, uinteressert i sang og musikk, litteratur, historie, seg ikke om; om følk som itj bryr sæ/bekjymre sæ om kunst... itj bryr dæ om politikk, samfuinnsferhoild og ainner følk, stillje dæ verden rundt-sæ likegjyldig te fattigdom og nød, lite nøye med å gjørrå rætt og skjæl fer dæ hs og blæs ein lang marsj i klimaspørsmål, kain du gi blaffen i å bli kameraten min, din likesælsole! likeglad person, ein som blåser en lang marsj i, gir blaffen i det meste, slask, slabbedask… liket, den avdøde på en måte, nesten, tilsynelatende. Men brukes av av mange som 'forstår du, skjønner du, vet du, ser du' likji liksom (lissom) hs sor n adj s adj m s n s adj m s nbf spr Side 303 av 708 sor ana m m s vku m s Heimbrøggi ol'... linnj rundt liomte (li om te) surre rundt (om snøre) at det lakker og lir mot noe : om ei lita stoinn «liomte litt«: det byinne å li om te te vi må fårrå !! lir tu sæ liryp lis (li:s) snakke stygt om noen ??? lirype (hønsefuggel; slekten lagopus) lise, pause, opphold, lettelse, 'sakte, mild, lindring lisja lisjen lisjfenger lisjin om ei lita jente, av liten om ein liten gut, av liten lillefinger; litsjfinger/litjfenger… minstemann; mijnstn, øngstn lisjtå lissfenger lissteill lite nætt på hahla i år lite shaina lite sjainna liteban liten litenvoli litevoli litj lilletå lillefinger lite tre lite nøtter på hasselen i år lite pent antrukket, lite pynta (skinner lite) lite pent antrukket, lite pynta (skinner lite) nyfødt unge liten-mindre-minst relativt liten i minste laget liten. forstavelse: (Brukes også til egen-, og kallenavn: LitjPetter, Litj-Gunnar, litj-Stongon…) hun lille; minstejenta og om små damer godblunk, fint sjekketriks… lillegutten strykehjern(et) - uten strøm lillekaren, penis, darrisen, slårrån… Sjå 'krambua e åpen' litja litj-au (lissj-au) litj-guten litjjarnet litjkarn (litjkar'n) litjl litjlaudan litjlteill Heimbrygga ord... forstavelse: litjkaren, littj-guten, litjveitja… onsdag = «lille lørdag»; onsdag = mevukku. Før kristendommen ble innført påstås torsdag å være helligdag i Norge: Liomte e nok ein slæktning te 'tiomte', 'dåggåomte' faukomte', 'promte', 'skuromte', 'stuinnomte', og kanskje litt med 'stykkjomte'… ka e det du står og lire tu dæ! På Byneset betyr det pause, opphold; Det kom ei regnskur, så da vart det ei lis ti trøskinnjen. æ fekk blånæggel på lisjfengern idag »Sjøl om æ æ 190 på strømplæsten, har bestandig virtu kailt fer lisjin. Fer brorin min e ein fæm og netti, hain.» tpe adv hs orn s hs adj sor fbf sor mbf ana m hs ana ana tpl i Hasselvika sei dæm: «lite nætt på hahla i år» hain va itj spesielt «shaina» te å vårrå gjæst i brølløpp. Sjå 'ofjælg' hain va itj spesielt«sjainna» te å vårrå gjæst i brølløpp. Sjå 'ofjælg' f hs hs sor s s s adj f m f s s adj adj n s mijnner-mijnst litja, litjbanet, litjguten, litjkaren, litjongen, litjpikan, litjveitja… vi kaillt a' bærre ferr litja. sjå 'gjørrå go'aug' hain e bærre litjguten einno Sjå æksæmpel røyke du sigar lukte det 'storkar' tå dæ, men litjen e like liten… Sjå 'det lokte storkar' sjå 'litlj' litjlaudan påstås stamme frå dein tida torsdag va 'hælligdag' i Norge, men om dæm faktisk feira litjlaudan e kanskje meir usekkert! Nån sa vesst 'litjmusaften' om litj-laudan. Lur på ka dæm tænkt da! lite tre Side 304 av 708 hs adj adj hs s sor f hs n sor mbf vku nbf s s s s ana mbf s s tpe m s tpl f s Heimbrøggi ol'... litjmus lita mus; overført lita jente, veitunge... litj-måjen litjstrekjen av svigersønn, svoger gutten/guten; gutungen, gutvotten, gutkvølpen, gutkvælpen, glunt'n, strekjen veslevoksen lillejenta tam, svak, doven, slapp (om smak, om psykisk/fysisk form) Ein kain vel vårrå doven og lat, vess ein e litte dauvv tå sæ? Smaken va litte dauvv! Æ e litte dauvv i kroppen i dag… viktig, noe som haster; det e omm'e! Ring sykebil! det litte omm'e, da e det ganske viktig!! ja, det e omm'e om at det må skje på momangen! noe, bare litt, svært liten del, smule, ulite, urliten, uranes æ e littjgrainn nysjerrig, det trur æ du e òg. lite noe, litt , sjå 'litterainnj' noe, bare litt, svært liten del, smule, 'urlite', æ e litterainn nysjgjerrig, det trur du e òg. (sjå 'littegrainn') lita jente, dame etc. e det du som e litja i huset. Æ e storin i nabohuset liv i kroppen, liv i skrotten, det står til livs, det går bra, Son går nå dagan… det e liv i lærvan sånn bob, bob liv, fart, trivelig når det liv i lærvåm, går det uinna i svengan, e livat, og artig, myttji ray ray og hælan i taket! liv i kroppen, liv i skrotten, Sjå ovenfor Son går nå dagan… det e liv i lærvan livsyk (liv-sjuke); diaré, farang, magesykje, magefarang; laus maga vart oft kaillt fer 'livsjuka'. I følketrua kuinn nån tryill' livsjuka på livkøyr, laust liv følk Livstykke eller liv, navn på ulike typer tettsittende, liv/livstytja e klea som bæres sammen med kjole og skjørt - og det finnjes ermeløse klesplagg som dekker overkroppen. solliv 1. preget av aktivitet og virksomhet det va livåt hainndel i forrætningsgatan nedi by'n i dag! 2. livete, livlig, muntert, kvikk det vart livåt på fæsten i går, ja./Det vart liv i lærvan i går kveild, vilj æ sei! litjvaksin litj-veikja litte dauvv litte omm'e littegrainn littegrainne litterannj littja liv i lærvan liv i lærvom liv i lærvån livsjuk livstytj livåt livåt livåt livåt person ljådøgg ljåslått loddrætt loe tå Heimbrygga ord... 3. sterk, intens livlig, humørfylt og kvikk person dugg i gresset som gjør at ljåen biter bedre (vanndamp som har fortettet seg ved avkjøling ) høsting som bare kan gjøres med ljå henge i lodd (90 grader), vertikal, mots 'vainnrætt' ullhår som slites av/løsner av strikka/vevde klær/plagg. Også katta og huinna loe også… da vi va fjortisa sprang vi ætti 'litjmusan', sjøl om vi tij heilt vesst ka vi sku gjørrå med dæm! Sjå 'måg' ('måjen') Sjå 'strekj' hu har jammen mæ ein livåt fantasi! hain e ein livåt person og like ailltid å sving sæ Når ein slo på døggblaut gras, beit ljåen bæst, sa dæm gamle slåttkarran… sjå meir uinner æksæmpel og 'mårråsdøgg' fordi marka er uslett eiller bratt. I Alpene [Alpan) kain det nok bli my ljåslått, kain æ tænk! væggan bør vårrå loddrætt på gruinnmur'n, sjå 'flukt' det loe fælt tå uillgensern din. Kanskje det finnjes nå middel du kain ha i klesvasken som kain hjølp? Side 305 av 708 sor f sor mbf s s sor mbf s hs adj hs adv n s n n s v hs v hs adv hs s ana f s kp n adj hs adj hs s hs hs m adj s naf m s lb m v ay adj s Heimbrøggi ol'... loe tå (loe-tå. Loetå) loft (låft) loftkusi lokt () lokt (lokt') lokt på dein du loer av; stoff (tøy) som gir fra seg lodotta lovt, etasje eller rom under taket i et hus, ofte der det er lavt under taker; Vart også brukt personnavn om lofta; Kurtelofte, Ottar-lofte, Johan-lofte, Tine-lofte. «Å! Kor deinn klesplagget loe tå! Må vel kjøp mæ lobørst!» Eillers mang navn på loft: framlofte, fræmmerlofte, inner stulofte, kjøkkenlofte, kleslofte, klælofte, litjlofte, masstulofte, midtlofte, nordlofte, nærlofte, rålofte (uinreda), storlofte, stulofte, tørskelofte, uthuslofte, vetllåfte, vesterlofte, æverlofte (øverlofte), østerlofte, ytterlofte… Og oppom aillt herre, hadd vi mørsklofte... Sjå meir uinner æksæmpel vesen, skrømt, spøkelse som holdt til på loft - brukt for å skremme unger til å holde seg unna loft 'Loftkusin va ein figur de vaksinan skremt ås ungan med. Når hain vart næmnt vart vi stillj og snillj… Sjå 'bækkakusi' og 'kjeillarkusi' og 'nyittårsnåvvår. det va ei uinderle og ukjeint lokt! E det du som står bak henne? gå å vask dæ! Det lokte sveitt tå dæ! Vanle uttrøkk brukt når ein krangeLvoLin kar yppa te bråk, ønska slåsskamp. Også 'smak på dein du!' «Det lokte storkar, men æ sjer ingen!» «Kain bli problem vess det lokte litjkar og du sjer'n.» i dag går det meir i plastkort og korthoillera, så det e nok mang som itj ferstår oLan 'lommbok' eiller 'kamfor', 'Camfor' og 'Tegnebog'. lommer lommert lukt, duft/stank (dersom det lukter godt/stygt) lukte, dufte/stanke (dersom det lukter godt/stygt) lukt på denne du, smak på denne du; knyttneven. Dein eine blør du tå, dein ainnern dør du tå! det lukter «storkar», en viktig person; Storkaran e dæm no mæst i egne auga, med eiller uten lokt. lommebok, seddelbok, pengebok, portemoné (Camfor/Tegnebog), sjå 'korthoiller' tele i jorda før snøen kommer lummert, varmt, klamt, trykkende vær lommert lommlærsk lommtørskel lomp ubehagelig varmt lommelerka, litaflask på inerlomma lommetørkle 2. vedkubbe, veakubb, veakubbi, vedlompe, sjå 'tørvlomp' lomp' 1. lompe, flat, myk, rund «lefselignende» kake som er bakt av mel og poteter: potetlomp', sjå 'hyLLkak' lokte storkar lommbok lomp tå ein stokk lompen longmos (lo:ngmo:s) lonk lonk på Heimbrygga ord... (av lump) skjere bort/hogge av et råttent stykke av en trestokk arbeidsklær, arbeidstøy, kanskje særlig for gruvearbeidere; sjå 'ha på lompa' og 'gå ti lompa' lungemos - med rødbeter, poteter, løk småtrave varme opp hs v abb n s rfm m s v s hs hs kp v f adj det e oft lommert før toLveret kjæm - og vi får ei skikkele rægnskur! det e lommert, så det bli væl rægn snart. lommlærska varsle om hæla i take'! har du eit lommtørskel? æ må snyt mæ i nassin. ein vedlomp kain vårrå ein stor avkappa bit tå ein trestokk, så stor at du kain bruk ein som høggstabb'. knækkpøls med lomp, stærsk sennep, ketsjup og råløk e hærle! (Sjå 'vedlomp') henn stokken e så råttin at vi må lomp' tå'n litte. Sjå 'builting, og 'vedlomp' husk å hiv skitåtarbeidsklean i skitåtklesdonken/skitåtklesstronken! long'mos med rødbeter og løk - og myttji akkevitt: kjæmpegodt! ska æ lonk på kaffekjel'n? (Når ein lonka på kjel'n va det delvis fer å spar på dyr kaffe - og fer å varm opp'n, sølvsagt.) Side 306 av 708 naf adj mfd f s s fyr m s mfd f s hs v kp fbf s mfd m s v hs v Heimbrøggi ol'... lonka vatn loppfengra loppkass(e(i) loppkjefta lortfaille lortrommi lortåt losjakk losjér losletti/loslitti lottorækk lovere lovvå lovvå bort LP-entuiasta halv-varmt vann, lunkent vann mistet følelsen i fingrene loppekasse, seng - ofte med halm som madrass valen på leppene, vanskeleg å snakke sirauva, sid i baken, sidrumpa; kort i lortfaillet, sirævvabuksebaken i gamle dagers sæggebukse, sjå 'vårrå si i lortfaillet' bakenden, analen; der lorta kjæm frå skitten. losjakke bo midlertidig, leie hus hos noen loslitte klær; klea som hi loa tå lottorekke spasere, gå sakte, rusle rundt, uten mål og meining (av nederl loveren); vi lovert litt ruindt omkreng; gå å sløng omkring -uten mål og meining love noe, forplikte seg til noe love bort, også love mer enn du kan yte tilbake lubbin feinsmekkere som mener at all musikk høres bedre på platespiller (grammafon) enn på CD/DVD lubben, god-ruind, trinn lugg lugg 1. hårlugg, pannelugg, sjå 'hårteinn' 2. lugge, rive i håret (lugg , lugga, har lugga eller hi lugga) lugg 3. lugge, yte motstand, «hoppe» ujevnt lugg lugg nep lugg ugras 4. sokk høste neper og lugg gulrot luke ugress lugga lugge i sporet luggu ragger, ullragger, hosso det klabber på skia liggeunderlag Heimbrygga ord... n det å godt å kraul sæ oppi loppkassen, sjå meir uinner æksæmpel (pga. frost e l), itjnå særle å vårrå kort i lortfaille når de e djupsnø… «Det såmmå som å ha korte pilara uinner frauhuset vil æ tru.» (L. E. Ringen) hain e bestaindig litte lortåt i klean. Søk 'pjekkert' på google.com, Sjå 'pjekert' her klea som hi loa tå e loslitti Mang tippe dein såmmå lottorækka i mang år- oft med 'lykketal' som kain vårrå datoan te kjærringa, ungan fereildra eiller lignanes. «Æ går å lovere, ja spankulere ruindt omkring med heinnern på ryggen og filosofere over aill småting - som e stor nok fer mæ.» Sjå 'fårrå i tommingan' s adj s adj ana møi hs f ana n s ana nbf s s kp m kp adj bvl v hs v æ lovvå, på tro og ære vess du hi lovvå bort dattera, e du snart svigerfar. Har du låvvå dæ bort te djævel'n, e du itj heilt god! Dæm mæst ivrige LP-entuiastan sei at dæm spælle musikken sin på ein tællik. Det e ber å vårru lubbin og goruinn einn småfeit. Sjå 'trubbin' og 'truggin' hs v hs s Det e itj'nå godt å bli lugga i luggen. Mang veitja lugga kvarainner i håret når dæm krangla og sloss. Stygge lærera kuinn også lugg elevan. når ting sett fast, lugge det litte. Når motoran bilan itj villja start, sei vi at motorn lugge. det e godt å ha varme lugga når det e gølvkaldt. Sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel «Æ like å gå ruindt i hagan og lugg litte ugrass, steill med plaintan og kos mæ meddetsom væks og gror!» ta på dæ luggan, det e gølvkaldt. det lugga fælt i sporet i dag, så æ mått smør om skia. Itj greit å liggi på dårle luggu. ana Side 307 av 708 m hs adj v m s hs v hs v kp ay m hs kp hs kp s v v mpl n v v adj Heimbrøggi ol'... luggum (luggumt) luguber lun lunnj lur lur' (lu:r, luur) lur sæ te lur sæ uinna lur te sæ… luranes lurdrekk lurdrekking luremus lurkjik (lurkjike på) lurpromp lursk lurt opp i stry lurvleven lurvåt lurvåthøn Heimbrygga ord... grei, passelig, passe, (egentlig dativ flertall av lag) høvelig, lugum. Tomta legg luggumt te lat. lugubris 'sørgelig', 1. trist, dyster, uhyggelig, 2. mistenkelig, suspekt, tvilsom; ein luguber plass… plass, sidegrein av ei elv tømmervelte (tømmerluinnj), kjøre frem tømmer lure, narre, ligge på lur narre lure seg til; ein hvil, røyk'paus', litt tid - med gutta.. lure sæ unna lure/narre til til seg/tuske til seg … noe ( slik at du tror at andre ikke ser det/forstår det/(be-)merker det!); ikke stjæle fra noen, men uansett på grensa til tyveri; skaffe seg fordeler på andres bekostning… lurende smugdrikke alkohol lurdrikking: «narremus»; fristerinne, ei som inyinde sæ og læss som at det kain bli 'nå meir', son at mainnfølka mesta fatninga og grev djuft nedi spanderbuksa si og spandere drink på drink… hain stod så 'lagle' te, rætt ut sagt, heilt luggumt plassert, så æ bære slo'n ned, æ da! ein luguber sak, det e nåkkå som ijt heilt tøle dagens lys. Einten e'n trist, dyster, uhyggele, suspækt eiller tvilsom. Ei lun e ei sidegrein ja, eller ein plass der ølva rinnj roleg vi har ein lunnj i skogen vi kjøre fram tømmeret frå GammeLhoinnan e itj lett å lur, men dæm e itj lett å ler nye kunsta, heiller. å lur sæ te nån teng kain vårrå smart. My vær e å 'lur te sæ' - te ting! dein som lure sæ uinna, bli oft lagt orntle mærske te...! dein som lure te sæ nå, har eit problem eiller to. Du kain godt kle dæ ut som eit lam - eiller vårrå som ein laindsfaderle statsminister (som går mot følkets interæssa), eiller vårrå ein moderne kristen-præst (som itj trur på Gud)… Men følk vilj finnj ut tå teng 'ætti kvart - sjøl om det kain ta lang tid og bli histori før nån må stå te ansvar.. hu lurdrekk kvar dag. Men det e bærre hu som lure sæ sjøl hain lure sæ bærre sjøl med dein lurdrekkinga si det finns mang kvinnjfølk som gjær sæ yindig og pen, og gjir intrøkk tå at hen kain det bli 'nå meir'. Men det e gjærn fer at mainnfølka ska spandér. Og vess mainnfølket prøve nå meir, så sler dæm sæ rang, og pipa får ein ainna lyd… Men da e sist drinken tømt, og dama får det travelt med å fløttsæ-over te eit ainna bord og eit nyitt «offer»! lurekikke'; mys på, plir på - gjænnom mørske solbrillja, kanskje? lureprompe ,fise, fjerte, lurefise, fise i skjul, sitti å skråppåskjit (ein 'smygar) (sjå også 'skråppåskjit' grov staur lure, narre; føre en fullstendig bak lyset (av stry = strie) Har du ækstra mørske solbriljja kain du lurkjik på kæm du vilj - uten nån mestanka. Sjå 'kjik' og 'æ sett å myse på frøknan' u. æks. sett du hen å lurprompe nu igjæn. Æ sjer det på dæ, sjø!, sjå 'promp' Vømmøl Spelemannslag brukt ein slik som rytmeinstrument hu kasta blår i augan på mæ, så æ vart lurt opp i stry lurveleven; fælt ståk, spetakkel, voldsomt leven, Rabalder, baluba å hurlumhei lurvet, sjusket, dårlig kledd lurvet, sjusket, dårlig kledd dame det va da myttji styr og fælt te spetakkel på ongan i dag. Det bli fort my kjåk og ståk og lurvleven når barnebarna e på besøk. hu e lurvåt i tøyet sjå kolles du skjer i klean,lurvåthøn Side 308 av 708 adv s naf ay f v v hs hs HS v V v hs hs hs m v s v sor f s hs v hs v mus m hs v s hs n adj hs sor f s s Heimbrøggi ol'... lurvåtkaill lurvåtkjærring lus lurvet, sjusket, dårlig kledd mann lurvet, sjusket, dårlig kledd dame stakkar, gnier, grådiper, gjerrigknark, sjå 'grel' få på dæ orntle klea, din lurvåtkaill! gå å få på dæ dæ nå likar kjol', lurvåtkjærring! I ner slækt med grådigkaill'n, grådiglaupen, grådigpeisen og ainner gniera lusar «luser», fotbailluttrøkk: luse ikke ta i/satse nok, ofte brukt om skihopp. når ein sparske fotbaill mot eit mål og ein står heilt frammi med målet og veinte på baillen… også brukt når ein sparske fotbaill mot eit mål og ein står heilt frammi med målet og veinte på baillen… lusharv lushatt lushårv lusin lusing lusinn luskam, lusriv tyrijelm, meget giftig plante luskam, lusriv grådig ørefik om en som er redd for å satse, som ikke er modig nok lusk lusk luskam 1. fra lty 'ligge på lur', luske, lure etter, snike seg 2. liten varme; lunk, 'lysji ' (Lysji i omna), ljoske lusriv, kam for å kjemme ut hårlus luskje lusknekt lussi langnatt sor sor m f s s sor f s sor m s si v vku blm vku m m m s Æ fekk mæ ein kraftig lusing da æ sa at… Vess du e lusin bli du sjett på som litte feig; kujonaktig hs m s hs adj hs hs m v s vku m s for varmt, sjå 'lusk' gjerrigknark, grådig kar (Orkanger), grådiglus, pinlus feiring mellom 12 og 13. des., Luciadagen, lussinott; historien om Lucias heroiske innsats for de svake æ luske, går fersektig så æ itj bli oppdaga Nån sei også ein 'lysk' det finnjes fortsatt lus i barnehaga og på skolan, s du trøng itj kast luskammen din! «Det e godt med ein lusk i omn,men no synes æ det bli for luskje.» Lusknekten e sekkert i slækt med gjærrigknarsken og grådiglusa 13. des. vart kalt Lussinott, Lussinatt, som vart rægna som dein længste og mørskeste natta i året etter den romerske kalender. m adj s varme i ovnen varmt og godt lussji og godt noen få lusne ører, lusører; av stakkersle, lusen betaling; nån få krona, nån få øra, småpæng, lommerusk. det e kaldt ut, men vi har det lusji varmt in. lussji og godt, sei dæm vesst i Namdalen Vess du spare aill lusøran, da bli du rik! 10 øra hen og 10 øra den - det bli pæng tå sånt. Det gjer æ'tj fer nån lusne krona! ly lusete, befengt med lus, opptrevlet (om vaier) lutefisk; tørrfisk av torsk (og lange, brosme), luta og vanna ut igjen 2. På Verdaln e du lettere 'annimert' når du e ly, bedugget, litte på'n, sjå 'lysjin' 1. halvvarm; hælvvarm, lunka, hælvly, pesslytt, pesslunka særveres med (maindel-)potet, erterstuing, bacon, mysost, grop sennep, sirup, heimlaga flatbrød, juløl og akevitt. overført e det å vårrå ly det såmmå som å vårrå småberusa, bedugga eiller pussa… På Suinnan e 'ly' lonka', sjå 'værra ly i hatta' og 'vårrå ly' uinner æksæmpel lybært (lybert) lyden bærer bra, lyd som høres godt. det e så lybært i kveill at æ syns æ hørre dæ heilt hit lussji varmt lussji å godt lusøra lusåt lutfesk ly Heimbrygga ord... Ta fram lushørva de og kjæmm dæ hs sor s rfm adj hs adj adj bet n s s Side 309 av 708 mfd m s hs adj hs adj naf adj Heimbrøggi ol'... ly'bært/lydbært lye dæ ned! lyg' (ly:g) lygar lygarbleim (lygarblƐm) noe som bærer (lyden) godt… ro deg ned! ta det rolig! lyge, snakke usant (laug, har lyggi) kortspill - der det gjeill å bløff så my som mule blemme på tunga som du «får» når du lyg lygarhoinn lygarhæsj løgnhals,; hain bruke lyg så my at heile muinn' hains e som ei stor lygarbleim!) løgnhals; Ka e det du sei, din lygarhæsj! lygarstamp Løgnhals, en person som er full av løgn lygstaur lyitt (lyidt, lyttj) en som lyger mye; kanskje ein slags 'lystløgnar' lyden bærer langt, av låte, ljome langt. Sjå 'lyttj' lykkj lyn ferrbainna lynanes snåp lynelj lynferrbainna lynsnåp lyr lyre lyri lys' lys i bainn lysmansjett lyssj på kjela løkke lynende forbannet lynrask, veldig rask, 'lynsnåp' lyn lynende forbannet lynrask, sjå 'snåp' kaste, slå lyre, luftventil (som slipper ut luft, gass og damp) lyre, luftventil (som slipper ut luft, gass og damp) lyse, lyser, lyste, har lyst lyse i bann, bannsette; forbanne, nekte, forvise, utelukke (eg. fra den katolske kirka) midt på dagen. midt på lysende dagen varme: når det byjnne å bi lysji …. lunken; lonka, hælvvarm (særlig om kaffe) Gammel nynorskform: ljoske lysmansjet't; krage på lysestake varme opp kjelen med kaffe - av ljoske, varme, klarne? lyssji lysstølp lyster varme/varmi. mellomting mellom varmt og kaldt lysstolpe 1. lystre fisk; fange/spidde fisken med lystergaffel lysann dag lysji (lyssji) lysji (lyssji, lyssjy) Heimbrygga ord... lyden overføres ber enn normalt, eks. når det e vinjdstille/mevijnd av norr hlýja; varme litt, lunke ka e det du står hen og lyg ferr, din lyghæjs! « vNår 'n spælle "lygar" må 'n vårrå ein ækte lygarhæsj. Sjå u. æks. hain lyg så my at heile muinn' e som ei stor lygarbleim! Nån kaille det også fer 'slaidderbleim' Hain lyg som lygarhoinna flæst, uansjett kå my hain sværge fast og hællig på at ailt e saint. Sjå «hain svor på det' Lygarhæsjen e sekkert i slækt med lygarhoinnan, lygarstampan og lygstauran. Sjer du godt ætti hi dæm aill ei lygarbleim på tunga. Lygarstampen e sekkert i slækt med lygarhoinnan, lygarhæsjan og lygstauran. Sjer du godt ætti hi dæm aill ei lygarbleim på tunga. slut å lyg, din lygstaur! Når det e lyttj i ei boligblok,k skyldes det oft tykkelsa på væggan eiller dårle eiller mangelfuill isolering. det e aillder nån løkkele slut å ta ei lykkj ruindt hæsjen! hu va så lynanes snåp med ailt, så vi kailt'a fer lynsnåpa, sjå 'snåp' Hu e så lynsnåp at hu har firri før vi veit oLet tå det. sjå nedafer og 'glugg' i går fekk æ montert ein ny lyri på soverommet, så nu søv æ ber. lyse, lyst, hi lyst æ e familjens bortreiste og sorte får og æ føle det som æ e lyst i bainn og utelukka ifrå det gode sælskap! har du itj stått opp einnu. Det e lysann dag nu! … så heill varmin på å kjæm/kjeinnes. Sjå 'lyssji' E karskkaffen lysji nok? (lyssji/lyssjy nok). Nån sei vesst at dæm føle sæ litte lyssjin når dæm e litte varm (bedugga tå alkohol). naf hs hs bvl m v v v s hs f s sor m v sor m s sor m s sor m adj adj vku hs hs vku m s v hs v naf hs adj s m hs adj m hs godt at de ein lyssji i omn på kveildsti' hs når ein lystre fesk, bruke main lys (lommløkt...) og ein lystergaffel fjf Side 310 av 708 adj adj adj v adj hs vku Kain du lyssj på kjela, æ vijll ha ein karsk! f v v m s v v Heimbrøggi ol'... lyster lystløgnar lyt lyttj lyttj lyyt (ly:t) lægd lægd / lægde læge læger lægg lægg fotan på nakken lægg att lægg fotan på nakken 2. lystre, høre etter, rette seg etter, være lydig mot: å få ungan te å lyster, nei det kain vårrå vanskele, det! men, det e lurt å lyster feraildran! Det kain vårrå dirækte farle vess rattet på bil'n din itj lystre! Sjå uinner æksæmpel lystløgner, en som alltid lyger, gjerne på en sånn måte at en selv bør forstå at det bli avslørt som løgn nån tå lystløgnaran lyg så det rinnj tå dæm og kain vårrå onskapsfuill, men dæm flæstan har oft historia som e så fantastisk og usainnsynle at det kain vårrå ei kultopplevels' å hør på det! være nødt til, må lydt tyvhøre lyte (norr lýti, av ljótr 'stygg') skavank, feil (fysisk som psykisk) komme under tidligere tiders fattigdomsomsorg / eldreomsorg, sjå 'kommå på lægd' legge håret, i 'leggevatn'/læggvatne lægg i håret lægg i sæ lægg nå te sie lægg sæ borti bølger i håret Ved hjelp av vann-ondulering) legge i seg, spise legge noe til side; lægg nå te sie (sies); spare til seinere bruk legge seg (til å sove); Sei mæ når lægg dåkk dåkk, dåkk da? Når lægg dåkk dåkk, dåkk? NB! Betoninga på kvar dåkken e litt stiganes og itj likæns. Det må vårrå rætt rækkefølge! legge seg oppi, bry seg med Lægg sæ neppå legge seg ned/nedpå Heimbrygga ord... sor da daman fekk lagt håret før i tia, va det nok fargen i leggevatnet som ga dein blålilla fargen som så mang gamle dama hadd på håret. før i tia skuill det da vårrå litte lægg i håret!, sjå 'bølga i håret' du lægg i dæ så, at det skjer ut som… Legg det denne te sies, du kainn ta igjænn det sia. Det lønne sæ å lægg nå te sie (spar på skillingen) son at'n hi nån reserva å gå på. Stjørdal: Ka ti lægg di dåkk, dåkk da? Trondheim: Når lægg dåkker dåkker, dåkker da? Byneset: "Når lægg di dåkk, di da? Uansjett: Dæm flæstan lægg vel sæ når dæm e trøytt og vilj såvvå litte. æ lægg mæ'tj borti ka det du gjær på fritida, men hen e det æ som bæstemme! dersom du e kurin når du står opp, kain du liggi å dra dæ litt te. Side 311 av 708 s m v adj v s hs Det va itj'nå trygd før i tia og lægdfølket gjekk frå gård te gård og fekk hjølp. Lægdfølk vart kailt fer 'lægdkjærringa', 'lægdkailla' og sekkert fer sam 'lægdonga'. Det e bra at teng går framover! noe av åkeren som har lagt seg ned pga. regn det æ lægd i koinnåkern pga rægnet. lb lege med medisinsk utdannelse, doktor (trenger ikke å ha Æ håpe at lægen som kjæm e ein kaffedoktor, sa gammel'n på sjukeheimen! ay doktorgrad i medisin…) nattlig overnattingsplass legemsdel . trestamme, vik på sagtindene få opp farten, opp med dampen: lægg fotom på naken(d) Opp med farta, lægg fotom på nakken og spring, vi har itj tid te sånnt hs og spreng det du klare! lusetæmpo! grave igjen, annen betydning å glemme legge fort i veg; æ la fotan på nakken og reist med opp og sprang så fort æ kuinna! hs lægg håret lægg sæ (lægg-sæ) det e så lyttj at æ høre nabo'an når dæm snorske. ka står du å lyttje på, nysjærriper! æ har mang lyta, sei dæm som itj har nån feil sjøl! hs m s n s f s m v v v hs hs s mpl v hs v hs v hs v v Heimbrøggi ol'... lægg sæ oppi bry seg med i stedet for å bry seg om, at en ikke bryr seg fordi en er redd for at det får konsekvenser å bry seg som kjerringa sa: Æ lægg mætj oppi e - da kailln sjeit i sænga… lægg sæ pal legge seg så lang en er, ofte på trass, sjå 'sætt sæ pal' kjærringa går og lægg sæ pal når hu itj får viljen sin. lægg sæ te lægg sæ te lægg te 1. bli værende 2. legge seg til, venne seg til legge til, plusse på ein kain lægg te sæ dårle vana, uvana, … eit fer høgt ferbruk.. lægg ti sæ lægg tå lægg tå (lægg åv) lægg tå sæ spise fort og mye ta av, legge til siden legge av, holde til side, holde unna for salg; (klær, og vara du ønske å kjøp på eit seinar tidspunkt) legge av seg; slutte med (slut med) lægg åt lægg åt litte ækstra læggvatn bruke mere kraft, makt, ta i hardere legge til litte ekstra krefter, ta i litt ekstra leggevann, veske til å legge håret med lægn, længna lægsbekyttera lægvatn lækehåmmår læks læks lengde, lengden leggbeskyttere læks ut læl læll lælli lælli læmbru læmma suinn læmmluka Heimbrygga ord... hs v hs v hs v kain du lægg tå skia ferr mæ. æ kjæm tebake om ein… «Kain du lægg åv dein gensern fer mæ te i mårrå?» - «Næ, det går itj, dein e aillerede 'tålagt' te ein ainna kunde, dein!» Sjå 'tåhyilli' det e my og mangt ein kain eiller bør lægg tå sæ; det som tønge, børa, tuillfaktin, uvana, unota «Du må bruk litt meir makt!» det e mang situasjona ein må legg åt litte ækstra Læggevattn med farg va kLissåt og hæLvparten låg i gjænn på puteváret, men fiiiine damer, med blålilla hår, det va det ja. fotbaillspælleran gjær lurt i å bruk læggbeskyttera hs v hs v hs hs v s n s s kp m n d', vi fekk my heimlæksa tå hain vikarlærar'n! hs «Rakkerungan fertjene å få ler-sæ ei læks!» «Det kain vårrå ei orntle læks å hs få sæ 'åtsnakk'.» lekse ut; skjenne, kjefte, også ramse opp, legge ut en lang æ ska vis dæ æ bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, hs tekst bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, osv. læll, allikevel, likevel allikevel, likevel arti læll! 1. artig, morsom; lelli (Snåsa). Muligens i slekt med nyn. Hain va husji lælli. På Snåsa sei (sa) dæm lelli/ lelligt. Det va no bra lølli at æ hs 'løyeleg' Sjå 'husji lælli' skuill træff dokk hen! 2. komisk/latterlig. læleg - adj. latterlig, løierlig. Namdalen. Indrøen. (læli, lælli) Andre St. løgleg, løgjeleg, løgjen. Næssi hs lælli/nessi lelli (husji arti) låvebru (bru opp te læmmen), sjå 'hellbru' i Verrabotn sa vi læmbru om låvebrua. Oppå læmmen, sa vi. abb partere, dele opp slakt… Sjå 'låmma suinn' I Flatanger blei slakta 'læmma suinn' da dæm partert slaktet… ay luke fra lemmen (loftet) ned til fjøset ('helluka') 'læmmluka' e oftest luka ned frå læmmen og ned te fjøse, det abb f s f s hammer med spiss pennehode??? 1. lekse, skolelekse, hjemmeoppgaver 2. omgang med kjeft eller juling. Sjå 'skrøft', 'værsing' Side 312 av 708 v adv adj adj adj f v s fbf Heimbrøggi ol'... læmne - læmna læmp (læmpe tungt) læn sæ godt tebake friskne lempe, løfte tungt (ein kain også læmp ut [følk..], læmp oppå, læmp på, læmp tå [f.eks. eit lasteplan] læmp uinna [ting, følk]…) - og ein kain læmp på krava [reduser, slå av på krava] vess ein godtar (nå lettar, minnjer, dårlear, ænklar...) varsom, skånsom lefse støl, stiv, sjal, stjeL (Namdalen) 'lefsetøvær' eller 'lefsetøyra' fin, pen, søt?, strøken om bil (Trondheim) lene seg, støtte seg på/til (også armlæn, rygglæne, sofalæne…) ta det med ro, slappe av læng lenge, lang tid Hi du verre opp læng, du? sa mora. - Ja, æ hi no tissa to gong, svårrå guten længdeløpsskeisa lengdeløpsskøyter, langdistanseskøyter, sjå 'sjeisa' længna længs lænn lænne lænnhørdd lænnhørt læns læns læns ferr lænsmainnssøvn mat som er bortimot halvskjemt: slenge til side mild, svak, ikke sterk nok, svak smak på f.eks kaffen artig, morsomt tunghørt, svakhørt, som hører dårlig tunghørt, svakhørt, som hører dårlig lense, pumpe i elveførene lense, pumpe, tømme en båt for vann tom, fri for, mankerer; Sjå 'pænglæns', 'blakk', raka' lensmannssøvn, om noen som sover lett, er på vakt og «er for-beredt på å ta tyvene på fersk gjerning.» lur, lett søvn artig; det e 'lænt' når det e arti kanskje ein sint, arrig lærer? fotballen. fotbailluttrøkk lære fort vasketue, fille, koppklut, støvklut, kopplærv leikeslåss Dæm som hadd lengdeløpsskeisa kuin itj skjønn koss dæm ainneran greidd å hoild sæ på fotan. maten e længna æ længsa'n oinna kaffen va lænn på smak. Karsken va lænn; lite sprit og my kaffe læmpele læms læmster læmstø læn læn sæ lænsmainnssøvn lænt lærarkveis lærkula lærnæmm lærv lærvas Heimbrygga ord... dein læmpe tungt dein som læmpe semeintsækka, melsækka, melk-spainn, brus,- sprit- og ølkassa. Det kain nok også vårrå tungt å å vårrå fløttelasshjølpar og løft på tunge ting som kjøleskap, vaskemaskina, flygel, piano og store, tunge møbla… Sjå 'æmpelering'. hain fekk ei rættfærdig og læmpele behandling. Det e så godt med læms med kanel og sokker på! æ kjeinne mæ stiv, støl i kroppen vart sagt 'læmstø' før det vart vanle og bruk oLet 'kakelinna' Sjå dein læne bila! fire fine, læne stola! Det va lænt. Læna kisa! Ein kain læn sæ mot væggen, læn sæ på sykkel'n, læn sæ ut tå vindjauget… «Ta hælg og læn det godt tebake, men itj så my at du bekke ruindt.» overført: ein som høre det hain sjøl vilj… sjå neaferr også ein som ikke hører på irættesetting og læss som ein itj høre. det finnjes mang lænsa i ælveføran i Norge, sjå 'tømmerlæns' båten tar ijnn vatten, vi må læns! Sjå 'læns fer' uinner æksæmpel' æ får itj gjort meir i dag, æ hi gått læns ferr spiker. Sjå uinner æks. kaill'n min snorske så fælt at æ søv med bærre eit auge og det bli mæst dårle lensmainnssøvn på mæ! æ fekk me ein liten lænsmainnssøvn i førrmeddag. «Det va så lænt at æ hoillt på å pess mæ ut.» dein lærarkveisa vi har, itj god ska æ sei! Sjå 'eiterkveis' få ut lærkula, itjnå sommel! tørsk tå bordet med lærva. Side 313 av 708 hs v hs v hs mfd hs naf adj adj s adj adj f n hs v hs v adj kp fpl hs hs mfd hs hs vku f ay hs sor si s adj adj adj adj adj s v adj s m s m s f f s adj s v s f Heimbrøggi ol'... lærvasko lærvat lærvdåkk lærvfrans lærvhaindlar (lærvhainnlar) lervete sko, utgåtte sko, utslitte sko temmelig forsoffen type filledukke dårlig kledt person, fillefrans lervhandler, en som dro rundt (kanskje særle på bygda) å kjøpte opp (samla inn) gamle tøylærver (kleslævra) lærvinn lærvkaill lærvlabba læssom læt att lætt slurvet lærvåt kaill, kledt i dårlige , fillete klær Sjå 'labba': Lærvlabban vart itj strekka, dæm vart sydd ihop tå lærva /tøyræsta og utsletti gølvmatta lervete sko, utgåtte sko, utslitte sko klut for å vaske gulvet med lervete klær (dativ) fillete, ekstra dårlig kledd lervete klær, sjå 'få på dæ lærvan og kom dæ ut' lesse, ha på lasset late som (læss-læss-læss-letti) late som, også gjørra sæ te late som ein bryr seg om noe (en ting) late som en (tilsynelatende er oppmerksom/interessert) og hører etter late som en gjør noe, på liksom, tilsynelatende lukke igjen mild, linn, farge, let, Scarlet = rødme. Sjå æksæmpel lætt (lætt dæm) lætt att lætt det te i mårrå! la de, tillate at de; lætt dæm bærre… lukke igjen la det bli til i morgen! OK! Æ lætt det bli te i mårrå! lætt igjen krambua ha igjen buksesmekken (når stailldøra e åpen kjæm ponny'n ut! (- og nån vilj ri på'n!) la meg være (i fred)! Itj rør mæ! la et egg være igjen for å sikre at høna verpe på reiret igjen - overført om kjerne til videreføring og garanti for samanheng. lærvsko lærvtu lærvåm lærvåt lærvåtklea læss læss (læss som) læss som læss som ein vale læsshør lætt mæ vårrå! lætt reirægge vårrå igjæn Heimbrygga ord... æ har eit par utslitt, utgått sko som det e bærre lærvan igjæn tå. Lærvhainnleran for oppgjænnom dalom og kjøft-opp tøylærva, dæm kjøft også hæsttaggel, kurompa og ainna rammel. Sjå 'stekkatæppen' nesnalabban, som hi gummisåla, tøle meir fokt enn lervlabban, som ha stekkasåla. æ har eit par utgått sko, skikkele utslitt lærvsko har du ei lærvtu? æ vijl vask gølvet. få på dæ lærvåm! Sjå 'lærvåtklean' du kain vårrå dårle kledd: lærvåt i klesvei'n. kom dæ og få på dæ lærvåtkleen og ha dæ ut i arbe! æ læsst på lasteplanet æ læss som æ e døv Æ kain læss som æ e liten, søt og nætt slut å læss som du vale det, din lygstaur! Vess du læsshøre så læss du som du høre ætti. kp m sor f m adj s s adj sor m s sor m s s kp mpl s kp vku kp hs kp m f m s s s n s hs hs hs v v v hs v hs sub v hs adj Lætt dæm bli, kommå, lætt dæm fårrå, lætt dæm sjå, lætt dæm… lætt att døra, vi frys ihjæl! Det va ein gång ein hårrå - som skuill ut ein tur å fårrå, men så va e så my skårrå - at hainn mått lætt'e vårrå - te i dag! «Ha igjæn krambua di, pølsa di ramle ut.» Sjå 'krambua e åpen' hs hs v v hs v hs v lætt mæ vårrå i fred! Din maskopp! Kain også brukes om skilling ein har igjen i pængboka. hs v vi bærre gjær det på læssom! læt att døra, vi frys ihjæl! hain har ein mijld og lætt ansektsfarg. kolles lætt e det på kjolen? hs Side 314 av 708 n s Heimbrøggi ol'... lætt tå sæ ta av seg (genser, skjorta, t-skjorta, t-trøya… får å gå med bar overkropp la være lukke lukk døra! Ha igjen døra! la det være det e sæ varmt i dag at æ syns du bør lætt tå dæ skjorta son at du får litt sol på kroppen! Du kain itj gå ruindt å vårrå så driv kvit! lætt vårrå å gjørrå denne! lætt åt døra, vi frys ihjæl! «Lættatt døra ætti dæ, din larvstaur! Dein som itj vil eta henn kjøttkaka ut`n potet kain bærre lætte vårrå! «Du må lættopp døra fer gammelt følk!! Det hi hopa sæ opp så my lættåtkLea så æ må veL byinn å start opp vaskmaskina snart. Slut å lag sånt læven, dåkkers bråkonga! vi har storsei og torsklæver te meddag i dag. Godt! Det finnjes også gåslæver og skrumplæver. læverhægg læverhøgg lævvert lødde løddin ha opp døra! Åpne døra! fargerike klær; kvitklea og kolørtklea. Før skjæLdd dem millom lættåtklea (kolørtklea) og kvitklea. leven, bråk, uro, støy lever: lævra, livsviktig kjertel som bl. a. skiller ut galle hos mennesker, dyr, fisker og fugler sting, stikk i magen/siden (Meråker!) sting, stikk i magen/siden (kanskje fra Hedemark!) leverpostei lodden, hårete (Sør-Trøndelag) lodden, hårete; eit løddi dyr løddin i pælsen løddin på håret løddin på tunga løft løgnhæsj løkk med nyåret (løkk med nyåri!) løkk på reisa! løkkas løkkspånnå løktteinnar lodden, hårete i pelsen; håråt eiller lådden lodden, hårete, langhåra lodden, hårete på tunga løfte, heve opp løgnhals til lykke ned det nye året; godt nytt år - at det gjelder hele året - ikke bare nyttårsfeiringa god tur! være heldig, lykkes to ekstra spener bak de vanlige fire, hos ku. en som har det travelt, ironisk ment Kattonga som e løddin i pælsen e rættele fin hain e løddin på hauet. ein kain føl sæ løddin på tunga dan derpå. Det bli my skrik å leven tå å løft hani`n ette styL`n. lægnhæsjan lyg oft Mang sei også «løkk med jula!» Sjå «jul- og nyttårshelsing» uinner æksæmpel lømm lømmen lønnfell lønnfyl løppa gjenlyd gjenlyd ein fell med lange hår slippe en stille fjert. slippe fisen ut på tøfler. leppe, sjå 'leppa' lætt vårrå lætt åt lættatt døra! lætte vårrå! lættopp døra! lættåtklea læven læver Heimbrygga ord... du kain få steng i magan sia vess du overanstrænge de lævvert e nok mæst eit sløngoL fer leverpostei, det!? Hain e lødde på håret. My mat kainn bLi løddin vess det får stå læng nok. Tæppenet va løddint. -løkkes -løkkas e du ansatt som 'løktteinnar' har du det styggtravelt, særle på sommårn! Æ va løktteinnar uinner studietida, æ! løppa, løppa, løppån, sjå 'snusløppkaill' Side 315 av 708 hs v hs hs v v v hs v hs v kp s hs n s ana m s hs hs mfd hs n n n s s adj hs adj hs hs hs m adj adj adj v s hs ana f v s sor m sor spr ana fpl s adj Heimbrøggi ol'... løppsidt ujemt ved kanten (på skjørt..) vi sa at skjørta va løppsidt vess skjørtet va litte ujamt nemme kanten løppåt lørdan lørvåt løs løsan dag løse løse føgla ujemt ved kanten (på skjørt, kjoler…), sjå 'leppsi' lørdagen fillete lys; lys i huden midt på dagen. midt på lysende dagen; løsann dag lyset, overført: elektrisitet løse fugler, fengselsfugler, småkriminelle - som ofte går inn og ut av fengsel 1. lyset, strømmen har gått vi sa at skjørta va løppåt vess skjørtet va litte ujamt nemme kanten løse' hi gått løse' hi gått løsk 2. lyset for xx har gått; hain hu har daua vedkubbe. kjæm kanskje fra ordet «løskar», som brukes i folketællingan: ‘kar uten fast arbeid’, ferkorta «løsk» løske løslætt løsmor lete etter eller fjerne lus og lusegg fra hårbunnen lys i fargen (ansiktet) jordmor løsn' på tungebåindet løsne på tungebåindet: eg. med et snitt i tunge-båndet (som er for stramt) for å få det på glid slik at det blir lettere å snakke/spise strømregning fra løsværsket (Eelektrisitetsverket) lysskinn mellomting mellom varmt og kaldt lysskinn lyst (det var lyst) lysten på, kåt på lyst ha lyst på lysten på, kåt på E-verket. Elektrisitetsvrket; løsværkje' og løsværske' lysverket; elektrisitetsverket moro, skjemt spakne, stilne: stilne, spakne, bli vindstille… løsrægning løssijin løssji løsskjæn løsst (det var løsst) løsst på løst løstin løstin på løsverke' løsværsket løye løye løye Heimbrygga ord... kp adj kp adj hain e bestaindig litte lørvåt i klean. hu e så løs i hua (huden). Det henne e så vanskele arbe at vi får veint te det bli løsan dag. kain du teinn på løset, slokk løse, dæmp løse… sjå uinner æks. sjøl om det e lensmainn' som bure in løsføglan, så e det fængsels-betjeintan som ordne buret! Vart gjern sagt når du skuill skruv på kokpLata, og deinn vart itj varm: «Næ, nu hi vesst løse' gått.» Vess nånn som du va vældi gla ti hi fersvinnji, da har løse gått… lægg i ein løsk i omna hs naf naf n m n sam mpl s hs v hs v m Sjå 'lætt' uinner æksæmpel' først skjer du løse, og så bli du ferløst tå ei løsmor. Itj værst start på livet det. s adj s adj adj hs sam vi løsna på tongbainna fer å få det på glid så at det sku bli lettar å snakk og å eta: Hain/hu løsna på tungebåindet: hain/hu fekk tunge-båindet på gli; og hs snakka litte lett og ledig, næsten tå sæ sjøl… sløkk løse, løsrægninga e stor nok! sam æ såg løsskjiin frå bålet godt at de e lyssji i omn på kveillsti det va eit fint løsskjæn frå bålet s f s s f n s s n æ har løsst på dæ! det va nån frå løsverske' i går og læ opp nån kursa i huse' frå løsværsket får vi løs og strøm. Det va my skjæmt og løya på fæstan før i tia! vijnd'n løye. «Vindj'n løye tå snart, ska du sjå. Hain løye tå te kveilla!» Side 316 av 708 ay ay hs hs naf n nbf m s s s v v Heimbrøggi ol'... løyert løyp løyp løyp løype løypstræng løyse att huva låddå koinn låddålaus låddålaus låg låg no ti e/liggi ti e låggå låggå låggåbrainn låggåbrinn lågmeildt lågsko låkkåtarm låmmå suinnt låmmå øran lån lån lån løs lån pæng på asjætt Heimbrygga ord... nederl 'luier'; svøp, surring; poselignanes plagg te å lægg spedbarn i, kuinn brukes te dåpen og ætter. Mang vart svøpt og surra i ein løyert. 2. barken slipper på treet, om våren 2. dyrefor; kokt fiskeavfall brukt te dyrefor (Hitra) farte, farter, fartet, har fartet: flekke barken av trær i sevjetiden løperstreng; det nån kaille fer 'laupstræng', eiller 'lauparstræng' kaille mang fer 'løypstræng' (f.eks. Flatanger). gi gave til nyfødt barn. legge opp kornband på låven (stålet) 1. lealaus, løs i ledd og sammenføyninger, hengslete, vaklevorint, vakklin 2. lealaus, svikter i sammenføyningene, ustødig lav, kort var noe (sant) i det/ligger noe i det lage, lager, laget, har laget lue, (norr loga), fyr,flamme, ild brann med åpen flamme brenne med åpen flamme lavmeldt, svak, veik stemme, overført; litt forsiktig, ein som gjør lite vesen tå sæ damesko, finsko, lavsko skjellsord etter en fisk partere, dele opp slakt… Sjå 'læmma suinn' være nysgjerrig, lytte, høre godt etter, ha øran på stælk, spisse øran; låmmå med ørom låne våningshus; 'trønderlån' låne ild låne penger på kreditt, et råttent lån uten sikkerhet; lån pæng på asjætt, det itj så lurt: Løyertan linnja dæm roinnt ongan, som såg ut som nån mumia. På Ullevålbrukt dæm løyerta fer 26 år sea, my meir praktisk einn den tæppena som skli tå heile tia. Va ingenting som stramma, og fotan kuinn bevæg sæ frittj. at barsken flække tå. Kanskje frå Nordland? Nån brukt muligens tang og tare sammen med feskavfaillet løyp, laup, hi løppi «Var en nabo som hadde ein slik for å frakte ned brenntorv fra en fjelltopp. Var med han en sommer for å sette torven for tørking slik at den kunne brukes i ovnen i stedet for ved.» (N. O.) kp m hs mfd hs f vku m s v s v v s v adj når ein føle sæ loddålaus står'n og «dirredarre»: står litte å vengle og e ustødig, ein føle sæ rætt og slætt 'darrin' og så vidt ein hæng i hop. hs adj bolet e og stolan e låddålaus og venglåt, sjå 'bekkåt' hs adj hs hs s v s v iljld'n braint med ein fin låggå båLflammen sto som ein låggå og lyst opp heile nabolaget Hain e bestaindig litte lågmeildt tå sæ, høres næsten ut som hain kveskre. Det e bæst å gå i lågsko din låkkåtarm! tru om æ greie å låmmå suinnt e? Vess vi låmmå øran, e vi nysgjærrig! Vi sætt øran så langt ut som vi kainn og lyttje ætti så godt vi kain! kain æ få lån huinner krona tå dæ? Sjå 'låna' neaferr lån eill, bety e at dæm før i tin mått åt nabon å få tak i flamme (eill) vess det brainn ut i grua, da fyrstikkå einda itj va oppfoinni.... i dag brukt om korte besøk. Vess du låne pæng på asjætt, sløng dæm kainskje pængan ætti dæ og spør itj om sekkerhet. Eit råttint 'terra-lån'! Side 317 av 708 m m hs kp sor ay adj m m s v v hs v hs abb v s f hs v hs v Heimbrøggi ol'... låna långdryg låni (å gå i låni) lånnå på lån-ta (lånta( låppin låppkass(e/i) lårhøn () låssmentføLk låsså låt låtin låttin låttå te låvebru låvvå låvvå tarvele låvvå tå låvvånes magabeilte magadrag magafyllj magamål magaræmp magasjau Heimbrygga ord... våningshuset, bolighuset, stulåna, hovedhuset på ein gård; trønderlåna langvarig, langdryg være utleidd; gå ruindt på lån Sette ned tempoet, roe ned (Byneset), bli linn, stilne, gi seg. «no må du lånnå på.» I Slækt med å 'lænn' og 'lugne ned' - 'bringe til ro' - men en trenger ikke å stoppe helt opp låne uten å spørre: «Det itj fint å lån-ta ting. Spør om lov føsst!» knoppelfinget av kulde loppekasse, seng, 'bosso' diger hevelse med påfølgende blåflekk grunnet et krafig spark, slag på låret/lårmuskelen leiboere; lossjerende (låssmangfølk, losjemangfølk), av fr. lossemente, logement lese låte, låter, låt, har lått ha lyst på har lyst på, for eksempel mat) låne/låne ut sjå 'hellbru, hilbru' (også 'bursbru' og 'dørabru') leve leve spartansk, usselt, sjå 'tarvele' leve av: main kainn lovvå tå luft og kjærligheit, … levende magebelte til Smoking (rundt livet på mannfolk) dra røyken heilt ned på lungan; mat med lite næring i mangel på dannelse, ingen grense; hain har itj magamål. Ein dag et'n te hain sprekk. kort periode med diaré, løs maga (laus maga), sjå 'sjuttu', 'rappelmaga' magetrøbbel, vondt i magen, diaré, sjå 'sjuttu' Trønderlånan bruke å vårrå lang og smal - og e oft kvitmala. I dag e vel dem flæst gamle lånan nedbetalt, vilj æ tru! filmen va långdryg og kjedele, som ein maraton i asfailt. Vi hadd ei sementblainn som oft gjekk i låni. Før i tida, f. æks nyss førri jula va det vanle at syiltjpræssan gjekk my i låni. « Både hæsten og æ vart sveittj, så vi mått lånnå på. Vi va ut og gjekk ætte veia, men hainnj la i vei så fort at æ mått be'n om å lånnå på. No sie dæm veL mæst at dæm kulen.» (O. R) «Ja, no ska vi lånnå på og ta kveillj'n.» «Du må vårrå fersekti med å lånta ainnamainns redskap», sa mainn med ljå'n. nu ska æ lægg mæ te i låppkassen æ fekk mæ ei skikkele lårhøn: ett kraftig slag/sparsk på lårmuskeln/låret og fekk ein diger blåflækk ætterpå. Når du tar in låssmangfølk gir du losji te nån. Har dåkk låssmangfølk buan hos dåkk? Sjer det e så mang bila på gårsdplassa. Sjå 'å låsser' slut å låsså i så dårle lys, det skade augan! låt, let, let, hi letti (leti) hain e ailtid litte yr og låtin tå sæ! æ e låttin på kjøttkak'. veilte du med traktor'n utafer låvebrua har du eit problem! låvvå livet! Gjørrå det mens du kain! ein kain låvvå tarvele, men vårrå rik på ailt - uten pæng! … men bærre kuinn ei stuinn. æ føle mæ låvvånes når æ spælle gitar. magabeiltet va populært te og lægg baillkort i ( i de britiske kolonian) hain tok eit så stort magadrag at hain vart blå… Ein ting e å itj pass sæ så ein itj et fer my, ein vær teng e å mangel dannels' og itj ha nån greinsa og psykiska spærringa. har du magaræmp har du laus maga, dvs at det som kjæm-ut i frå bakeinnen e tæmmele reinnanes. Trasig vess det e langt te dass! har du magasjau har du ein form fer diaré; laus maga (lausmaga) Side 318 av 708 abb fbf s hs adj hs v hs v hs v hs møi m adj s hs f s sor n s f v v adj v v v adv v vpp kp n s hs mfd n n s s hs n s ana m s hs m s hs hs hs hs hs abb hs hs hs hs Heimbrøggi ol'... magerjærsp (magerjærp) magn (ma:gn') mailli mainn mainn i huset mainnbisk mainnfølk mainnfølkgal mainnfølkgælin mainnfølksjuk mainnfølkstyrdd (mainnfølkstyrt) mainnhusin mainnjamt mainnmann mainnon mainnsgris mainnstærsk mainntil maisnø, e som saugjø mak makelaus Heimbrygga ord... skjellsord om en heller, spe/tynn person; beinrangel, ein skjinnmager person. Magersjærspen e eit beinrangel - og e så tyinn at noLavinnj spælle på ribbeina! Eiller så tyinn at'n går fræmst i dressen - så tyinn at det skjer ut som hain hæng på ein kles-hængar, reinne i sikksakk i dusjen fer å bli blaut... bli mager, magres, bli tynn, tynnes mye (mykji, mytti); mailli myttji; veldig mye, sjå 'grassalt', forsterkningsord mann, menner mannen i huset mannevond mannfolk, mann, herre vill etter mannfolk, glad i mannfolk vill etter mannfolk, glad i mannfolk ei som lengter etter kar, lenge siden sist ei (usjølstendig) kvinne som lar seg ledes, styres - er styrt av mannen sin. alle i huset, alle på garden: jevnt over «mannmann», mainn-mainn - homofil mann, sjå 'rævvis' Tor Erik Jenstad operere også med 'magerdaling', 'magerdanske' (tyinn spe og svakele), 'magerdøl' , 'magerhanskji', 'magerskank', 'magerskrangel', 'magerskrupp', 'magersø-al' (tyinn og spe ferdi hain e oppfostra bærre på sø), og 'magerål'... Bli det nå maiLLi moilt i fjellet i år? Ja, det va mailli my moilt i år. MAILLI ! Hværtfaill i Følling, Stod, Namdalseid, Eide og Beitstad meinner, meinnern mainn i huset, dæ e æ! e det nåmainnfølk hen? hu har bestaindig virri litte mainnfølkgal! hu har bestaindig virri litte mainnfølkgælin! æ tru hu bærre e mainnfølksjuk hu e opprådd ferr kar. Sjå 'karklein' Sjå 'kjærringstyrdd' og 'religionsstyrdd' «Det spiller ingen rolle hvilken fil man har havnet i. Der er ikke så megen kjærlighet i verden at noens kjærlighet skal kunne betegnes som annenrangs.» (Flættfrid) Sjå 'følkfuL' Sekkert en del praksis også! Sjå meir uinner æksæmpel mannevond, ond mot mennesker mannsgris: en som har uanstendige tanker om det annet kjønn. mannsterk, stort antall, tallrik, i stor flokk Vi møtt mainnstærsk opp da skolen brainn... Sjå 'tri mainn stærsk' mantel: hylle eller mantelkappe/hette - oftest i kjøkkenet Mang hadd pyintegjeinstainna på mainntilhyilla på kjøkenet. Nån kailt dein over der komfyren stod også fer 'hætta oppom kjøkenvedkomfyr'n' snø i mai, er som å ha på saugjødsel (norr mak n 'gjøremål, mellomværende', av lty adj (ge)mak 'høvelig'; i mak og ro; ha det godt, trivelig, kose seg makeløs, uten sin make; enestående Det høve mæ makele når æ kainn sitti hen i mak og ro og kos mæ, med nån trønderske oL og uttrøkk. Eillers e det e nok umak og utrivele jævelskap i vala, vilj æ mein! Sjå 'umakreidd' kolles kain dæm makeluse barnebarna vårrå makelaus dersom dæm e gift? Side 319 av 708 sor m s hs v hs adj n m hs hs hs sor adj m hs sor s adj m sam abb s s s adj adj adj s adj m s adj hs adj adv Heimbrøggi ol'... makelaust snill makele anlagt makk /marsk makkji makko makt enestående snill! sjå 'mak'; litte lat, doven mark (til å fiske med…) makelig, rolig, sakte (Selbu) langunderbukse, longs makt, fysisk evne, ork, kraft, krefter til å uføre noe makt makta som rår maktpåliggan maLerskrin makte, orke, utstå, makta som rår, bestemmer, rår (Følket det spår, men det e Gud som rår!, sei mang!) maktpåliggende, særdeles viktig, nødvendig jåle, pyntedukke. Sjå 'spjåkåt' malli (maLLi) malli rar mammadailt mang 1. mye, meget; mytji/mykji 2. veldig rar gutt som det blir stelt (kruset) for. ein som e … mange, tallrike, atskillige, ikke så få; maang! … stærkt avhængig av mor - fysisk/psykisk bli di mang, sei du? E dåkk mang? Maang nok, sei æ! Sjå uinner æksæmpel mangeltre mangfoill (mangfoild) mangla redskap for å rulle og stryke klær mangfold, artmangfold, diversitet. ( Det er bedre å integrere enn å asimilisere: gi avkall på egenart) mangletre mangfoild haindle om å ler, utforsk og respekter ferskjæLan innad i ei grupp' tå mænneska eiller dyr (samfuinn). fjøl med håndtak som ein rullje manglestokken fram og tebake med mangmeinnjt mangsless mangstass mange mennesker forskjellig mange steder. Det e mang stass det e stas å vårrå. manker (mankèr) mannhusingen mannjemannj mannjmannj mannjtillj mansjætt Heimbrygga ord... hain e makelaust snillj vess du e ein slappfesk, e du kanskje også makele anlagt, vilj æ tru! æ ægne med makk. Sjå 'agn' Sjå 'å gå makkji' - å gå sakte nu e det så varmt i lufta t du godt kain ta tå dæ makkon, kjelinpinnj! har du makt te å løft vækti fleir gång i vækka, kain du veL hjølp mæ med æ høng opp gardinan òg! æ skjønne itj kossen hu makte å få te ailt det hu heill på med! Hen e det makta som rår! sa kailln og hivd ut skinnjhuva i stan fer katta! «Det e helt nødveindig. Må bærre gjørrå e - må bærre hå e!» hu går ruindt som eit malerskrin. Det e nok også mainnfølk som går ruindt som nån puidderførkja, malerskrin og spjåke sæ te. hs hs fjf hs kp m adj adj s adj s hs m v m hs vpr sam v hs adj sor n adj adj sor m hs adj s Ainnerstass, aillplass, fleir stass, mang stass(a), mangstass, nånstass... og sekkert mang ainner plassa. Sjå 'stass' - suffiks mankere, mangle, læns fer, tom fer, feile, ufullstendig (lat: det mankere huinner krona i kløbbkassa; «Dein som mankere nå, hi manko mancus); «skoill no bærre manker å», «Æ mankere meir å på eit eiller ainna!» «Det mankere nå vess det e ufuillsteindig.» «Ka e det meir tå hårmanken.» som mankere dæ?» «Jo, æ sjuk idag, dessuten mankere æ 990 krona på ein tusenlapp!» alle folka på en gard, i ei grend e l en homoseksuell en homoseksuell overbygg , hylle rundt skorstenspipa på kjøkkenet mansjet't, bred armlinning nederst på eit erme/kragen på nån kaille det også fer 'kalvan' skjorter. Sjå 'lysmansjætt' Side 320 av 708 sam n vku n s naf adv hs v mpl s kp m s Heimbrøggi ol'... mantill Margotsttykkje marias Mariushuv marketti markitti markkryper marn maroder overbygg , hylle midtstykket av ei blautkake ( Metta tå blautkaka, Levanger; Margotstyttjet) rundt skorstenspipa på kjøkkenet «Æ ha hørrd det sålles at hu Margot va både grådig og gla ti blautkak. Når de va sælskap, så veinta hu te aill de ainneran ha fersynt sæ. Så tok hu stykkjet i metten tå blautkaka.» (S. M. S.) kvinne som siste trumfen ved å ta opp stakken … … og snu enden mot den hun var sint på. Mariuslue , både kjøpt og hjemmelaga. Finnes også andre heimstrækka Selbuvotta og oillhuva e lik bra som ei kjøpt Mariushuv eiller plagg med Marius-mønster; skjæff, genser… ein kjøpt Mariusgænser markspist markspist at fotballen går langs bakken: fotbailluttrøkk: det vart ein lur markkryper, og målmainn' hadd itj sjans i det heile tatt! male, kverne (fra ty. om syk el. såret soldat) dårle, ondt i kroppen, mørbanka, 'ofaLi', uvel, skadet, dårlig form: uvel, skada, dårlig form, skral, midlertidig arbeidsufør; utmattet, lemster, vondt her og der, 'krukljin' æ e litte 'skral', stiv, læmster og maroder i dag, ætter skitur'n oppi Vola. Æ e maroder i kråppa og har reinsel ti musklåm. «Hain va så maroder sa`n, at'n truidd itj han skoill bli maroder nå meir.» Sjå 'skruitjlin' og 'å verra skral'. Sjå synonyma på 'maroder' u. æks. maroder i ryggja marsjer marsk marsk marsk marskdås marsketti marskitti marskklyse vondt i ryggen , også maroder i ryddjen marsjere, gå i ordna flokk, gå i samla flokk 1. mark = ¼ kg = er 250 gram 2. mark, (makk i nord-Norge), 3. utmark markeske; dåse du har feskmarsken i; marskboks, markspist av skadedyr markspist av skadedyr mark til å agne med (fisking) marskkopp marskkopp marskkrypar marskspist Martin Kvænnavika Heimbrygga ord... mfd n s kp m s s si m ay v hs v Æ hi verri maroder i ryggja eit par dåggå, mæn likar no Sjå såmmå oLet uinner æksæmpel gammelt atet va organ så og så mang marsk når dæm kom te Det e fint å ægn med marsk! Det e fint skifør i bymarska i hælga. Du kuinn f. æks. bruk ei snusæsk' som marskdås. Sjå 'marskkopp' ståggån va marsketti, ein råttinståggå møblan e marskitti/æplan e marskitti, sjå 'måttetti' når vi ægne med fleir marska samtile kaille vi det å ægn med ei marskklys. hs hs mvl ins naf vku n m f f adj v s s s s adj s fjf m s kopp med makk greitt å ha ein marskkopp når du feske dyr m s markkopp, kopp eller glass du har marsken i. Syiltetøyglas og snus- og tobaksboksa (med lokk og spikerhøl fer luft te marsken) va også godt ægna at fotballen går langs bakken: fotbailluttrøkk: markspist av skadedyr, sjå 'marskitti' figur av Olaf Berg fra Steinkjer: historier om Kal Heln, Frøskattanders... Sjå 'frøskatt-Anders' Æ trur vi ferr det mæsta kailt det fer 'marskkopp' - uansjett kolles type boks/dås/glas vi brukt å ha feskmarsken i. vku m s si m v egn det vart ein lur marskkrypar, og målmainn' hadd itj sjans møblan e marskspist/æplan e marskspist, sjå 'måttetti' kjent som polfarer, skipper på Survikjækta, samurai hos mikadoen i Japan, fredsmeklar og storlygar av Kong Oscar IIs hossobandsorden Side 321 av 708 fpm s Heimbrøggi ol'... martna markedsplass, salgsuke, salgsdager; Rørsomartnan, Namsosmartnan, Steinkjermartnan maskin tresking; trøsking masete person masekråke, masete person masete person 'størhus', bryggerhus, ildhus, grovkjøkken; va oft det såmmå som størhu, med gropkjøken og vaskerom i eitt. Va oft ein del tå stulåna, eiller eit eget hus I Trøndelag har vi martna i mang bya: Levanger, Røros, Steinkjer, Namsos, Verdal'n, og sekkert på dæm minnjer plassan òg. masjina, maskinan Det va æ som va agnkusin … sjå meir uinner æksæmpel slut å mas, maskopp! Også 'åssåbøtt' og' åssåkopp' ka e det du vijll nu igjæn, maskråk! Sitt stijlle! slut å mas son, din maskåpp! masstu e eit hus ferr koking, baking og storvask (har vaske- og skyillemuligheita. Kain veL brukes som kjøLerom fer melk og lignanes. mathoinn matin matkott masete mate, gi mat, fore matbåks 'matfrisk'; med god appetitt, matglad, glupsk; ailtetan, suilten, hungrig, ein hoinn ætti mat en som er som en hund etter mat, alltid sulten sulten, hungri matbod, spiskammers matlaup matlei matløst matmons kopp for å ha niste i, sjå 'daill' lite matlyst matlyst, lysten på mat, appetitt person som er glad i god mat; koffer e du bestaindi så masåt? kain du gå ut å mat hoinn? Æ trur nok dein e matin. få sjå! Ka hi du fer godt i matbåksen i dag, mon tru? Ein kain kanskje også sei 'fresk i matvei'n' og 'fresk te å eta' http://www.synonymer.se/?query=matfrisk hain et som ein mathoinn e'n itj sultjen, e'n hongri eiller matin! det va my godt å fjinn i matkottet. matkottet va oft rommet inafer kjøkenet kor matvaran va. matlaup e ein slags kopp som dæm ha nesta si nirri før i ti'n Koffer e du så matlei ferr tida? æ har itj nå' særle matløst ferr tida, rætt og slætt ingen appetitt. dessuten e fråtsar'n, godmatrauva, matkroken, matmonsen, stor-etar'n, storspisar'n, sophoinn', soptarmen, slukhæsjen og åtval'n meir og minnjer i slækt! Sjå 'isterbælg' før i tida brukt ongan å ståLLå nep, sjå 'nepslang', 'neptjuv' Æ bruke bestaindig å ha med mæ matpakk på arbe. før i tiin va det vanle å ha med matpakke på skolin - to kakskiv med med brunost på og to med kvitost. itj kast matræstan usortert! æ har bærre nån matsåa igjæn i kjøleskapet. Itjnå my å bli feit tå. sjå 'å hoill sæ på matta' Det godt å mauel i sæ nå snavvel som rebb, spikkimat og såndre ting. Æ maula kvitost te frukost i dag og skar skiv ætti skiv kvitost og putta i muinn' ut'n å bruk ost'n som pålægg på kakskiva. Sjå meir uinner æksæmpel, 'periodemaular' og 'tørmauel' masjin maskinering maskopp maskråk maskåpp masstu (matstue) masåt mat () matbåks matfresk matnep matpakk matpakk matnepe, sjå 'kunep'. i Nord-Norge: Målselvnepa matpakke, niste matpakke, niste, nistemat matræsta matsåa matt' (ma:tt) mauel (maul, møvvel) matrester lite mat (igjen) matte, gulvmatte… maule (av ty Maul; munn) fråtse, snavle, stormeta ein ting. Når du maule et du pålægg uten kak; Akkurat nu maule æ skink'. (Når du maule nå, e det mæst fer løsten, itj fer at du e suilten) Heimbrygga ord... Side 322 av 708 m s m vku lb sor sor sor m m m s v s s s abb f adj m v s s hs mfd mfd hs adj sor hs m v s abb n s vku hs hs m adj adj s sor m s mfd mfd n m s s mfd m s mfd mpl mfd npl f hs s v s v Heimbrøggi ol'... mauelhoinn mauelhuinn maul () maulhoinn mauling maulopp 'e maur maur i kroppen maurveilt maurveilt maurveiltar maurveiltar me au en som er glad i å maule (pålegg, ost, skinke…) en som er glad i å maule (pålegg, ost, skinke…) maule (av ty Maul; munn) fråtse, snavle. Når du maule et du pålægg uten kak; spise uten å drikke til slut å eta bærre pålægg, din maulhoinn! slut å eta bærre pålægg, din maulhuinn! før atet vart det va sjett på som ein dødssyind å maul/mauel. Så god råd hadd itj følk! en som er glad i å maule (pålegg, ost, skinke…) det å spise bare en ting : pålegg, ost, skinke, maule opp murre, knaker uro i/smerte i kroppen 2. varp, storfangst; storverk, mesterstykke, økonomisk varp; Hain gjol eit orntle maurveilt. se mauling sor men kun én ting av gangen. det å eta bærre en ting om gongen: pålegg, ost, skenk etc. mfd det maure i kroppen, æ føle mæ dårle, sjå 'murru' hs «Æ har så maur i kroppen, trur æ må ta mæ ein tur te lægen.» hs Olav Duun bruke "maurvelt" om å gjørrå eit storvarp, både økonomisk, og når det gjeill å få garna så fuill tå fesk at du næstn-ittj får dæm oppi båtn. (A. ay K. L.) Sjå meir uinner æksæmpel gjere ei maurvelte; gjårrå eit 'maurveilt' ay Hain gjoL ein fadese, ein orntle maurveiltar. Sjå 'maurveilt' ay 1. uheldig) storverk; rabalder, komisk uhell 1. uheldig) storverk; rabalder, komisk uhell gjere ei maurvelte 2. varp, storfangst; storverk, mesterstykke, økonomisk varp meg og (Oppdal), mæ og me ein gong (med ein komme med en gang, kom straks; me`n gång, tvært… gång) me 'n gong (men'gång) alltid, bestandig, jamt, støtt og stadig, uavladele; med ein gong, ut'n uinntak, så snart; me'aillers mebøgd med det såmmå med det såmmå med ein gång med kvart med list og lempe med mån (me mån) meddi -medja Heimbrygga ord... middelaldrende midtbygd med det samme med det samme straks! litt om senn Med list og lempe: av norr list 'kunst, klokskap'), og læmpe; snedig framgangsmåte, kløkt, lureri. med overlegg, med hensikt, med vilje midje - midjen På Inderøya, Sparbu, Beistad, Stod og i Olav Duuns rike betyr det varsp, storværk… Sjå 'maurveilt' over «For me au. Jaja, folk må no få sei ka dæm vill, lite gagn ti å krangel um uttale. E bærre lurt. Kjænne inginn som sie trøndsk, e.» (A. S.) Vess du sei 'kåmmå me'n gong', så e det ailltid æ som må kåmmå med ein gong! (straks[t]). Kom me ein gong = kom straks! Me ´n gong når hainn ska gjørrå nå, så hi´n eint'n ont i magom (mang bruke dativ om plassan ein hi ondt: måggån, maggåm) eiller i haun, så ´n ska slæpp oinna. Son e e men'gång = slik e det bestaindig. sor sor m m s s ay m m v v v v s f s f s m s m s spr pron hs adv hs adv kom med ein gång! Det e bra med kvinnele list å læmpe, eillers e det oft lureri! Sjå å 'lersk' 'lersk-te' sjå 'på mån' Side 323 av 708 hs m s hs m s s Heimbrøggi ol'... medesin medfølels medt i økta (økt'n) medt på natten medterst medtsåmmår meferri megesin mehe meieriprodukta meig meilla meiller meillomjul medisin gapskratt e god meddesin mot det mæste. Humor og ein dagle dose latter hs m skuill vårrå å få på blå resæpt! medfølelse, empati, innlevelsesevne, evnen til å sette seg medfølels (empatheia) burdd kanskje virri dein «8. dødssyndj'n», sjå 'de sju rel inn i andres livssituasjon/tankemåte dødssyndan' uinner æksæmpel midt i arbeidstida, midt i arbeidsøkta medt i ofta (f.eks. nonsofta) «Vi tok ein pause mett i økta.» ay fbf s midt på natten midterst, i midten s midtsommer, midt på sommeren (rundt St. Hans) Vess skårrån ber ein hæst medtsåmmårs, da bi det ein sein vår! tpe m skadet hs adj medisin; som dæm kjøft på kjøft på abboteket. Før i tida va det følk som sa at kamferdråppåa og globid va megesin. hs m s tosk, dumrian, fjols, fe, dott, tufs, stakkar, tuillhau… Usjølsteindige persona, dotta og svæklinga finnj vi i heile Norge: ein som sor n s diltje ætti og itj har eigne meininga. Meieriprodukter: Melk, ost,margarin og smør e meieriprodukta ay npl pron meg, mæ Som dæm sei på Snåsa: gi meig ein mainn! pron malje korn ferdig til å bli malt mfd n s mellomjul, romjula, starter 27.12., og 1. og 2. juledag e nån sei meillomjula, ainner sei milljomjula/mylljomjula, ainner igjæn sei ætti loven hælligdaga. Sjå 'romjul' romjula. Og mang sei det e plass te både rom i meillomjula og i milljomjula… tpe f s meinfør meining ti meiningslaus ufør mening i; grepa, rasjonell, rassjin, duganes meningsløs(t), helt uten dypere mål og mening meinniskj meinnjan menneske morgen, mårrå i fleirtall, også meinainn meinplegg meir meir einn nok meirismør kverulant (Verdal) mer, meire mer enn nok meierismør meis pikespeider, KFUK-speider mellom sju og ti år meisin mekk med mekke med Heimbrygga ord... dårlig; vinglete: venglåt, jængLin, jæggLin problem, vanskeligheter mekker med, reparerer på, holder på med Hudden va det meining ti. Hu va rasjinn tå sæ, eit grepa kvinnjfølk dein som innjsjer at tilværelsa e meiningslaus, kain bruk tia te nå fernuftig. adj adj hs hs s sjå 'jurrug om meinnain'. Itj greit å vårrå jurrug om meinnain når det e stupmørt nei! du e nu må ein bra meinplegg, og du! æ vilj ha meir, my meir! (Mang vilj ha meir, Satan vilj ha fleir!) Vess kaffe'n e god, e ein kopp nok. E'n itj go, e det meir einn nok. «Vi diabetikeran, vi foretrække lettmargarin. Godt fer hjerte, ska det vårrå også!» Nu når hakkmeis- og kjøttmeis-sesongen snart e over, har vi bærre bakmeisa på ryggsækken te småmeisan og ei bakmeis tå ein speidarmeisledar igjen. «GammeL-stoLan attme faiLLboLe hi vørti så meisin.» I. Nøvik det va det my mekk med. ka e det du mekke med på bilen? Side 324 av 708 hs adj sor hs hs m s adj adj mfd n s sor f s n adj v v hs ay ay Heimbrøggi ol'... mekker, mekra mekkerbukk mekkergauk mekkergauk mekkergeit mekkve mekkvea (vekkmea) mekkvea (vekkmea) mekveillskaffe mekveld mel mel ti det såmmå melakaill melakoll (melakoill) mela-kus (melakus) meLbakken melk å kveilla melka hi krava melkkæLv melkramp me'll/melle meller meLLi Heimbrygga ord... flire, le ein som mekre og flire my, ofte unødvendig 1. ein som mekre og flire my, ofte unødvendig 2. mekregauk, enkeltbekkasin, snipefamilien (Ikke dobbeltbekkasin) fugl, Gallinago gallinago ei som mekre og flire my, ofte unødvendig. problemer (det er mang mekvea med) 1): fakter, geberder 2) om og men 3) ekstra kruse-duller 4): dikkedarier, utenomsnakk prakk/plunder, bry, problemer, vanskeligheter; «mye mekk med det» kaffe i halv sekstiden; ættermeddaagskaffe ettermiddagsmat norr melr) sandbakke, særlig langs vann, jf sandmel maler i det samme, gjentar det samme, oppatt og oppatt; mol ti det såmmå hestehov, leirkaill, leirfivel, Tussilago farfara (fra sandmel og koll; topp ~ i botanikken) hestehov, leirkaill (sjå over) kallenavn på folk (rampen) fra Ørmela og Nordmela på Verdalsøra - og på Verdalsøra hadd vi 'ørarampen», ka e det du står hen og mekre fer, din mekkerbokk. ukontrollert mekring ukontrollert mekring enkeltbekkasin, har ein spesiell lyd som ligne på mekring når dein lette. ukontrollert mekring «Kom te saken, snakk ut utan meir vækkveå », 5): klisje, store el. kronglete ord, svulstigheter, floskler, tomt snakk, dilldall Det va nu nå ekstra mekkvea med det hen arbeidet, og! Bærre ækstra prakk og pluinnder… Nån sei også 'vekkvea' det vart oft særvert 'millommatkak' attåt mekveildskaffen saindmel, feskmel, ælvmel… Sjå uinner æksempel «dæm mel no stort sett ti det såmmå kvar kveld, krig og elendigheit og poletikera som itj bli enig!» (A. Fostad) melaill'n e frå Taraxacum i kurvplantefamilien. Nedi Melan (Verdal'n) kjem melakaill'n tile. Melakailla trives godt i saindmeli. nedi Melan kjem melakaill'n tile. Følk frå Mela på Verdalsøra vart kaillt fer «melakusa» - uten å vårrå så inmari 'kusåt'. Melakusin kaillt sæ ferr det sjøl, så det e itj så spesielt negativt meint. Sjå 'kusi' mel; sandbakke/sandmel, overgang til dypt vann, sjå 'mel' melabakken (meLn) e der der går over fra grunjt te djupt vatn (i sjø'n). Vi våddå te Melabakken når vi bada, kom vi dit varte brådjupt. melke til kvelds melka har frosset person som er veldig glad i melk. melkrampe, oppsamlingsplass for melkespann ved en veg, gjerne ved ein bekk hvor melkespanna ble sendt nedover. hs sor sor m m s s s orn m s sor ay f mpl s s hs mpl s hs mpl s mfd m naf m s s s hs v blm m s blm m s sor m s naf mbf v når 'melka hi krava' e det ein tyinn is på 'a. ein som drekk my melk e ein 'melkkælv' Melkrampan va itj oppsamlingsplass bærre ferr melkspainn, men også ein samlingsplass ferr ungdom og følk og der det vart snakka, utveksla historia og kjærlighet… Før så heitt det-sæ at lokaltoga stoppa ved aill melkrampan. fellesnavn på alt ugrasfrøet som … … blir skilt ut når en rensker kornet ugressfrø mølje (tradisjonsmat: flatbrød, ribbefett og sirup, mysost). matrett som besto av kjøttkraft med suinnbrytti flatbrød oppi, sjå 'milli' Også kalt 'milli' /'millji'. Sjå 'søvle' uinner æksæmpel, Sjå også 'mølje' Side 325 av 708 ay f s s mfd f s Heimbrøggi ol'... melljer mén gong men læl menesele mengong mengång menigheit (menighɛt) meniselli mennesele (menneserle) mens du et, må du itj mens æ e i sige mƏrbanka Mereshauvjen merr' mersk dæ! mesferståels mesfårrås mesgjørrå meshør mesk sæ meske meskåmmåhau messa mæ messbytj messerabel messfers messfoster male korn på mølla, korn som skal males allerede eller er malt (Sparbu) alltid slik, bestandig alikevel, lell, men dog sparsom alltid straks! menighet, tilhørerskare, kirkesamfunn, kirkegjengere, sjå 'hedning' varsom forsiktig med å bruke penger, sparsommelig, preget av sparsomhet; en som unner seg selv lite mens du spiser må du ikke… lese, støtte hode… mens jeg er i gang mørbanka, møyrbanka, læmster, støl, sjå maroder Gravplassen på kirkegården på Mære sitre, skjelve (Hitra) merk deg!, pass deg!: misforståelse, feilaktig oppfatning misforstå gjøre feil høre feil, misforstå kose seg med mat blande, røre ihop huske feil gjorde en feil, tabba sæ ut, gjol ein bluinder feilbytte i dårlig tilstand tar feil misfoster, eg unormalt utvikla foster; monstrum, vanskapning, eit særs mesløkka produkt: «Æ va fin som liten, men så kom det nån fainta og ferbyitta mæ!» Sjå 'møLder'/'mørder' n adv krangelfainta, egenpåla og persona som tviheill på det dæm mein, tross manglanes argument, sei oft te slut: 'men læl!» det må du gjørrå mengång! Menigheita mi består tå døpte, konfermerte, gifte, skjærdde og kanskje mæst tå døpte hedninga, sa præsten rfm m s adj brukt om følk som va sparsommele (fersekti me å bruk pæng), kanskje særlig på egne vegne! Brukt son i Øvre Verdal i alle fall! Sjå 'mens du et' uinner æksæmpel På Verdal'n va de mang som sa 'mƏrbanka'. om gravplassen sei Meresbygg: hain legg på Mereshaujen Det merra i pekfenger’n da storhjorten nærma sæ. (kystmuseet.no) mærsk det det du, dett sauhau! Sjå 'messferståels' uinner æksæmpel hs hs hs hs naf hs hs hs v nbf m s adj s v s m v nu ska æ mesk mæ med pizza, pils og pølsa Æ messa mæ og gjol akkurat dein tabben æ itj skuilla ha gjort! Det e itj nå fint å kaill følk fer 'messfoster', 'monstrum' eiller 'vanskapning'! Det e nok itj nå arti heiller å hør at sist-boka di e eit mess-foster tå ein roman. messfårrå sæ reise feil, havne på feil sted du har missfirri dæ vess du våkkne i nabons sæng, seies det! messgjol mæ (messjol misgjordre meg; gjorde ein heindele feil - og nån gång ein Vess du har messgjort dæ, må du einten gjørrå om e, ailler heilst førri nån mæ) tabbe; f.æks legg ut kniv og gaffel te sûp. mærske det. Eiller rætt og slætt å be omferlatels. Heimbrygga ord... ay Side 326 av 708 hs ana vp n s hs v hs vp Heimbrøggi ol'... messgjørrå sæ messhør messløkka messløkkes messmijnnas messmonn messoinle mess-sei sæ mess-snakk mess-snakk- sæ messtrivas messtrøst messtrøstig messuinle mesta teinn i Mestermainn' mesæ (med sæ, mesæ) mett mett a daja mett i to mett i øks'n mett på natta mett ætti metta mettn mettvåggås mevukku middelmådigheit mige mijlli mikeli Heimbrygga ord... gjøre feil, ta feil, si noe dumt høre feil mislykket, gravid: misslykkes, forfeile huske feil forskjellsbehandling, forfordeling misunnelig, anelse 'svartsjuk', avoinnssjuk forsnakke seg; sei nå ved ein glipp, sei nå feilaktig… forsnakke seg si noe feil, si noe dumt, si noe du ikke skulle ha sagt mistrives, vantrives ikke til trøst, mistrøste ikke til å trøstes, mistrøstig sjalu, misunnelig, anelse 'svartsjuk', avoinnssjuk hu havna i messløkka. æ messløkkes kvar gång! æ e bærre messoinle, itj svartsjuk!(sjalu) Æ mess-sa mæ, fersnakka mæ og sa akkurat det æ itj skuill sei! æ mess-snakka mæ, og nu veit heile bøgda det. æ mess-snakka med fælt i går. Så i dag ska-æ ti-stijll. æ føle mæ uvæl og messtrivas i by'n Sjå 'sjukdom' også messoinnele og messuinnele og 'Jalux ' . Og vårrå messuinnle e kanskje dein verst sjuka du kan få. mista tennene i… : dass, møkkreinna… Kaill'n som mesta teinn i møkkerreinna, hain bærre tok opp gebisse, tørska tåe på kjeldressen å toppa e på plass igjæn! Æ spyr! Mestermanden; bøddelen - som fikk penger for sine sjå 'Mestermainn' uinner æksæmpel og 'rakker' og 'rakkertøs' længer ned «ytelser». overrasket, ute av balanse, 'oppide', sjå 'fåLin' æ vart ganske me mæ og 'oppi-de' da æ mærska at kamforet va bort! forfjamset, mitt (eiendomspronomen) midt på dagen to like deler midt i paringstiden, midt i brunsttiden midt på natten bare det nødvendigste midtbanen (fotballbanen) midten midtveis midt i uken; onsdag - som e 'litjlaudan' middelmådighet, helt gjennomsnittlig, normalt flink person; ein middelmådig person (ber å sei ein gjænnimsnittlig flink…» pisse malt (korn) mikelsmesse . september hs hs hs hs hs hs hs hs hs hs hs hs n m hs adj hs vpr sor m hs s pron ailt de henne e mett, bærre mett sett! sjå 'hu e i øksen (øks'n/øksen)' v v adj v v s adj v v v adj s adj pron ana adj tpe f adv adv v hs m s vaske golvet midt etter mettvåggås e medt imillom te den plassen en ska te på mevukkusda'n ska æ på tur. «Det hævdes at det e bærre middelmådiheita som ailltid e på topp!» Men det kling bær å sei 'normalt fling' istan fer å set at nån 'ein middelmådig!' mig -meig -miga s Side 327 av 708 Heimbrøggi ol'... mil (skuvmil) mildj bainnskap militærhæst milla millerti milli millj millommat millommatkak milte opp minj minneskj minnj () (minnje) minnjaug minnjer (miNNer) møllespill; brettspill; Mølle, skyvemil. Mil er en type tomanns brettspill, der clouet er å få tre brikker på rad i et system. Da slår du ut en av motstanderens brikker. Får du til å flytte en brikke slik at du får tre på rad hele tiden, har du ei 'skuvmil'. Den som først går tom for brikker er taperen. Kain i overført betydning brukes son: Ei skuvmil kain vårrå å skyv avgjørelsa fram og tebake, og ingen tar ansvar. Og mang pasientgruppa går i ei skuvmil (fram og tebake - heile tida) meillom det kommunale og det statlige omsorgsvesenet. mild bannskap; «snill» bannskap; ein trøng itj bruk dæm verst bainnskapsolan: Fy farao! Dra te Helsinki! Dra dit peppern gror! Duindre! Fy ta! Guri! Guri malla! Huuinn hårrå! Å giid!- e æksæmpla på ein litte mildjar bainnskap. Sjå 'guri malla! og 'fer å uinngå bainnskap' i gamla daga mått gåLan på militærets ferlangende stillj hæsta (jægermærra, dragonhæsta, kløvhæsta...) te disposisjon fer militære fermål. Sjå 'kvarterhæsta' uinner æksæmpel det mæste e milla mæ og himmel'n! kvarterhæst, jægerhæst, dragonhæst... - alle gårder måtte på militerets forlangende stille hester til rådighet for miltære formål mellom imidlertid mølje (tradisjonsmat: flatbrød, ribbefett og sirup, mysost). Sjå 'søvle' flatbrød oppbløtt i kokende vann, fett og sirup på mellommåltid; eit lite måltid millom måltidan tekak, tekake, sjå 'skoffkak' - Det vart oft særvert millommatkak attåt ættermeddagskaffen; kaffebrød å mjuke opp jur og tøye i spenar før mjølking men ellers hukommelse (som har) god hukommelse; 'minnjau', 'minnjåg' minnjer (miNNer) 1. mindre komp. av liten, jf minst; norr minni, jf norr adv minnr) mindre enn; ikke så stor som, ikke så mye som, heller lite minnjer grad i mindre grad, i svakere grad Heimbrygga ord... bvl f s hs m s dyr mpl s s matrett som besto av kjøttkraft med suinnbrytti flatbrød oppi, sjå 'milli' uinner æksæmpel, Sjå også 'mølje'. Sjå 'meLLi' og 'mjeillj' millommaten va minnjer ein eit måltid, men stort nok te at du hoildt dæ ei lite stuind te. Sjå 'millommatkak' som millommatkak bruktes det f. æks. platkak, tekak, skoffkak eiller langpainnkak - med sukker og kanel… (Itj derækte Diabetes-kost, akkerat!) mfd s mfd m mfd n s mfd f s ay v konj Minnj e har ittj nå' … (Oppdal) Hain hi eit godt minnj, huske det mæste. Ivar Aasen: minnug, adj. som har god Hukommelse, er flink til at erindre. Alm. Nogle St. minnig; ogsaa minnaug, minnau (Trondh. Smaal. og fl.). G.N. minnigr, -ugr. Jf. langminnug, stuttminnug. æ fekk ein minnjer pængsum i kompensasjon fer at kommunen tok ein del tå tomta mi. det va meir og minnjer mesløkka. Side 328 av 708 hs m s hs a hs adj hs adj hs adv Heimbrøggi ol'... minnjer med åm mental skavank, feil, lyte, litte ålein i hue, dårlig utrusta mentalt… minnjers (miNNers) uten at, med mindre, dersom ikke, hvis ikke, om ikke, uten at; vess itj, vesst itj, om det itj… minnjerværdighetskom mindreverdighetskompleksbart - kunne eldre folk si til plæksbart ungdom som holdt på å anlegge bart, til dem som har bare noen få hår fjun, fjon) på overleppa... mismonn misserabel mistænkele mjeillj mjellj mjukbrød mjølkgryn mjølkrampe mo i kneom mo ålein moa moa () moa korn moas (moes) moddærne modnas modærne moes moilt Heimbrygga ord... forskjellsbehandling, forfordeling i dårlig tilstand, miserabel mistenkelig, muffens, ugler i mosen mølje, juleaftensmat servert kl. 12 flass; et slags «pulver» i skinnet til hester; «mjøl»; eg. døde hudseller (Pityriasis capitis) - svensk mjäll = flass formkaker, sjokoladekake, gjærbakst, tekaker; julbakst melkesuppe trestativ ved veien slapp/skjelven i knea helt alene moden tid for modnet, kornet var ferdig til å skjerast modnes moderne, tidsmessig, aktuell,påvirken av nymotens ting; mote modnes moderne, siste skrik, in; tidsmessig; vårrå tidsmæssig og aktuell på sett område modnes molte, multe; uttales 'måhilt' eiller 'måhlt' vanskele lyda «"dæ va litte mijnder mæ åm" um en som va litte mentalt dåle utrusta, ha en mental skavvank, minder "bagasje" ijnn folk flest. (A. Sæteren, Oppdal) Du må bærre gå dæ ein tur, minnjers du itj vilj bli med mæ på kino da! Æ bli med minners det itj kjæm nå i vein fer mæ. når vi trønderan først anlægge ein bart, e det ingen liten og uinnsele minnjerværdighetskomplæksbart akkerat, men oft ein stor og tøff trønderbart - med plass te my rart i! - Ein skikkele snørrbrems! det e mistænkele stillje frå dein kainten fer tida. Sjå 'meLLi' Hæstan hadd eit slags «pulver» i skinnjet - som eit mjøl - flass - som også vart kaillt 'mjellj'. Flass kan også vårrå eit symptom på sjuk-domma som psoriasis , soppinfeksjon eller hodelus «Mamma bakt småbrød og mjukbrød te jul. Småbrød: julekaker av den "tørre" sorten, mjukbrød: formkaker, sjokoladekake, gjærbakst…» (S. Kjesbu) Sjåsmåbrød' Hs adj hs sub ana m hs mfd f hs n mfd n til å sette melkespannene på til henting ty. 'bloβ mutterseelenallein', sjå 'bløtt mo ålein' repsbera e ber når dein e moa. Sure kart'n kain føgglan gjærn få. tia e moa fer e. kornet e moa og nu må det skjæras. stekkelsbera e bæst når dein e moa «Som kårkailln sa, nåkkå harm åver nytia: No hi dæm vørti så moddærne hen i gåLa at dæm et ut i sjit in.» (A. K.Lyngstad) Det e modærne å vårrå opptatt tå siste skrik i kunst, kultur og mote. Men dein som heile tida e opptatt tå å vårrå modærne og tidsmæssig, bli fort utdatert og 'gammeldags'. bera hi moa godt i år, men snart e a 'avstai'/'avstått' det e lite moilt i år, sei dæm som veit kor dein e plokka. (sjå meir uinner Side 329 av 708 hs hs bfg tpe lb bfg adj adj s s s adj adv adj m s adj hs adj hs v hs adj hs bfg v s f Heimbrøggi ol'... moiltdrol (måLtdroL) sted med mye molte; Æ veit om i moiltdroL bortafer Kråksjøåm, men der e det å sjett bjønn, ailtså! «Når du reinne dæ på i stort måLtdroL, da månnå e fort ni bøtt'n.»(Ø. M. Aarstad) Sjå http://ordoguttrykk.wordpress.com/tag/drol/ moiltkart multekart, moltekart (måhljt-karT) moiltmyr moiltrøL moltemyr, der hvor molta vokser og trives plass med mye molter;'røL', sjå 'droL' . moiltdroL' moiltår (moilt-år) multeår; år med my moilt. Sjå 'berår' og 'svartår' Typpber e nu bærre blåber i ferhoild te moilt! Og 'muhljt' e bærre blåber i ferhoill te dødsstraff! moilta væks i moiltmyra måLtrøL' brukes itj på såmmå måten som ordet 'droL '- dvs om ainna ber. (Måssvitjen) det e my moilt i år, sei moiltplokkeran. Men kor det e my moilt, det si dæm ailler. Men uansjett: aill må vi ha moilt te julkræmmen! mokkasina moL og arbe mokkasiner arbeide som går trått framover mólarbe moldhållå (måljhållå, moldhåvvå) arbeide jevnt hele tiden åker dekket av spirer/brodd; moldvar, moldvaren eller moldvalen. Når kornet har brukt opp opplags-næringen og begynner å ta opp næring fra jorda og spirer. (at åker'n bli grønn av spira som gror.) mole på molefonken (mollfonken) står på med arbeide mismodig, trist, slukøret; mollstæmt, sjå 'dusemang' molestrere molestrering mólpå mommel monkhatta monnjvika ødelegge, knuse høylytt aktivitet arbeide jevnt hele tiden, uten hvile mumle monkehatter (kaffebrød - også brukt til jul) munnvike, i munnen monoftering når diftongen kommer bort kalles det monoftering: Svein blir til Sven (SvƐn), Stein til Sten (StƐn)… mor person som lar seg styres av én «sann» og «ekte» moral; moralstyrt morass n1 (fra lty gj gfr fra mlat mariscum, av lat. mare 'hav') myr, myrlendt terreng, marsk, sump mor moralstyrdd moràs Heimbrygga ord... «MoL og arbe sa'n far. Da hoillj'n på heile tida uten at det nødveinnjdigvis gjekk så fort.» (O. Røstum) Når brodden/spiren har vyrti så lang at jorda e dekt, heite det at åker'n e moldvar, moldvaren eller moldvalen. (Moldhåvvå [måLL-håvvå] e ein lokal variant tå ordet - på Frosta og i Frol). Men nu i januar kain vi vel sei at det e «ei stoinj einjå te åker'n e måljhållå!» Sjå meir uinner æksæmpel naf n s bfg mbf s naf f s naf n s naf n s kp mpl hs n ay s adj adj hain e molefonken, kanskje litte med sæ i dag. «E du litte deppa, trist, lei dæ, neffer, messmodig, trist, slukøra, litte med-dæ og mollstæmt …, da bør du finnj dæ nå som får opp stæmninga.» hs v hs v v ay ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul. hain hadd ein sokkerbit i monnjvikåm og slursjpa kaffen gjænnom sokkerbiten. På Frosta utales 'gnaure' og 'Tautra' med «verdals-lyden» fer ø , så dæm sei f.eks. 'gnƏre' og 'TƏtra' - ikke 'gnaure' og 'Tautra'. mora, mødri, mødrin Det e lov og rætt og ferrfækt ein moral, men itj lov å sjå ned på ainnafølks etiske ståsted. sjå 'religionsstyrdd' fuktig område, myr, mylandskap, myrlende, myrdrag, sump, villmarsk, villniss Side 330 av 708 mfd f s s ana mbf spr sor f hs naf s adj n s Heimbrøggi ol'... moras (morass) mork morken morkeng morre (mørre) morsjt morsjt morsk morsk morsk sæ avfall; rat og skrammel, rammel, rask, rusk, ætterlevninga, På trøndersk brukes det om rat og skrammel, rammel, rask, rusk, ugras, rasket som blir igjen ved hoggestabben 'kragg', ætterlevninga: «Vi hi my moràs ni kjeillera. Skrot og rat.» Det som nån betrakte som moras bli verdifullt fer nån ainn. Jfr. Loppemasrked. flink (Mosvika) råtten; morskin, råttin flinking, drivanes person Hannj va mork = flink. (Mosvika) Sjå 'kark' ein morken ståggå e itj aill værden å sats på, sa feiar'n i Måssvitjen (før i tin) konnj både karra å kvinnjfølk vårrå morkenga ja. Trur å det konnj bli brukt om krøtter, f.eks. Geita e mork te å klatter oppgjænnom bærje. murre, knurre «Hoinnan min mørre...» (J. A. Bentson, Verdal) Sjå 'murr' bra, det va bra, fint, sjå 'storsvært' tusen takk, det va morsjt at du tok med avisa te mæ! bra, veldig bra, sjå 'storsvært' når nå e morsjt e det rættle bra bra, flink! godt gjort, dyktig utført, duganes. Oft brukt om 'Morsk' brukes også om å vårrå dugan, dyktig, (av å duge) flenk, morsk te å noe som va snedig eiller verska godt; mykjy bruka om arbe: «Nu va du morsk ja!», kainn seies te unga vess dæm f.eks hi klardd nå rættle bra ting, positive eigenskap om persona og ting: Ein som e litte vanskele å få te, knyt sko'n f.eks. Denne va døktigt gjort, ja!! morsk gaffel, i morsk riv, i morsk veikj, ei morsk snøskoffel. /Hain e morsk (flink) på skolen! «Hu e morsk, ja. Hainn e itj hæLve rauva mot hu, nei.» Sjå 'dritsmart' småsijnnt, bøs, stræng, barsk, sint, kvass, truende, hain såg litte busjin ut, ferfærdele messfernøgd med situasjon'. Hain såg bestemt, streng, myndig, sjå 'barsk' skikkele morsk ut!: Hainn såg myndig, stræng og bestæmt ut! gjøre seg viktig, tøffe seg, briske seg, yppe seg morsk te å arbe flink til å arbeide morske sæ (moskjk sæ) gjøre seg viktig, karåt, tøffe sæ, kjekke seg morsking mos suinn moskjk moskjt mota på (môta på) motbakk' motbakk' moterektig moti motskår Heimbrygga ord... Dein som 'morske sæ' tøffe sæ/gjær sæ litte viktig/e litte karåt/kjække sæ hain va morsk te å arbe, eit 'rivjarn' te å arbe. vess du 'morske dæ', da tøffe du dæ/gjær du dæ vektig/e litte karåt. flinking, drivanes person mose, gnu sammen, knuse flink; sjå morsk bra, det va bra, fint ha lyst til; lyst på, ivrig etter, hippen på hu/hain va ein morsking te å arbe æ like å mos suinn poteta i sausen hain e moskjk te å arbe, ein som e fer sæ og flink… tusen takk, det va moskjt at du tok med avisa te mæ! Æ e itj mota på å gå ut i hen rægnværet. Værsken 'løsten på', 'løst på', 'ivrig på', 'ivrig ætti','heppin/hippen på' å gå ut i dag. 1. mote, motbakke, kjeik, oppoverbakke Ein motbakk e ein bakk ein hi mot sæ! motsatt; nedoverbakk 2. overført hindringer; arbe i motbakke; ha problem - med Det e i motbakkan det går oppover. Og det e eit dårle tægn når skihopperan å få te nåkkå, ha eit problem med… eiller utferrløperan jobbe i motbakke… moteriktig; in, moderne, i klesvei'n… sjå 'knæsj' Det e in, moderne, ja moterektig å vårrå litte stæsja! mote, motbakke, kjeik, oppoverbakke Det e moti på moti heile vein, heilt opp te toppen. Sjå 'motbakk' skår i ytterkanten av jordstykke, motsett veg Side 331 av 708 m hs hs adj adj ay v hs hs hs v adj adj hs adj hs v hs v ay v hs adj ay hs hs hs v v adj adj hs adj naf m s hs m s m f adj s s hs naf lb Heimbrøggi ol'... mov - moven mudd (mujdd) bortdovna fingre mutt, (sam. muoddá) pelskofte, finnmudd, pesk (= reinsdyrspæls); pælsfrakk, pæls muhljt muindur muinnhøggeri muinnskjænk mulkt, bot, (lat. mulcta) pengebot mundur, (fr. monture, montere) særl spøk. om mundering, klesdrakt, munnhøggeri, kjekling,klea, kjekkel, krangling, tretting munnskjenk muinnskoill muinnskyill av å skoille (skålde); forbrenne hud, løsne hud. Munnskold; brenne seg i munnen, også sagt om å brenne seg på tunga du har fått muinnskoill når du har forbrent tunga på noe varmt en tåre å slukke tørsten, å skylle, rense munnen muinnspæll munnspill; blues-Harmonica,både kromatiske og vanlige muinnskoill Ein muddj kjæm frå samisk og betyidd pælskåp eiller reinsdyrspæls. Nån sei også 'hoinskinnsmuidd', 'sauskinnsmuidd', ulvskinnsmuidd'. Sjå meir uinner æksæmpel vess du pLokke måhljt-karT, kannj du få muhljt (mulkt) uniform, habitt, sjå 'i foill muindur' kolles mujnnhøggeri e denne? Slutt å preinas! muinnskjænkan hadd ansvaret fer drikkevarean og fer å smak på maten før dein vart servert f v kp m s sam kp f n s adj s sor m s n s n s vi kaille det at vi har fått 'muinnskoill' - når ein får i-sæ nå fer varmt i muinn' og breint sæ - også på tunga. vi bruke begrepet 'muinnskoill' når vi har ferbreinnt tunga. Det e feritid, så i hs kveild kain det bli ein 'muinnskyill' eiller to? e du i ein varm ørsken, edet godt med ein muinnskyill - fer å å ræns muinn' hs og slukk tørsten, sjølsagt! Det finnjes både kromatisk og vanle muinnspæl, som hi ferskjellig lyd på inog ut-ton. Har slitti ut fleir huinner gamle blus-muinnspæll og mang gitara. mus mujtt mukljn mulin mulinn el. molinn mulktert mulpåsså multlje munjdur (muNNdur, moinndur) murbe murr' murr' (også morre og mørre) misførnøyd, mutt småtygge på noe. mulen på hesten sur, i dårlig humør bøtelagt; fått bot, frå lat.; av mulkt); ilagt mulkt sekk med høy tygger på noe mundur; særl spøk. om mundering, klesdrakt, klea, uniform, habitt; klebunad/uniform/klesboning… lita hylle på kjøkkenet, til kaffiboksen. 2. krible, krisle, verke (i tenner, kroppen) 1. murre, knurre, brumme (av misnøye), mukke; Hoinnan murre på følk og katta, og følk murre på avgifta og skatta… murru mare, drøm, mareritt, i folketroen: Heimbrygga ord... hs fåmælt og sur, tverr, gretten Æ vart mulktert fer feilparskering som man henger over hodet til hesten. i fuill munjdur: i fuillt, rætt, reglementert utstyr. «Det va da nå te mujndur du ha letti på dæ i kveill!» Det murre i tainna. Det murre i kroppen. Sjå 'murru ti kroppa' Nån sei også at hoinnan mørre og at følk mørre… «Hoinnan min mørre når dæm hørre nå mestænkele værdalshoinna.» (J. A. Bentson, Verdal) «Hoinn morre hen» (I. M Hanssen, Namdalseid) kvinnelig vette som setter seg på brystet til en som sover; mareritt Side 332 av 708 m hs adj s ana mbf s hs adj hs v ay m s hs v kp n s hs s v hs v hs m s Heimbrøggi ol'... murru ti kroppa muskelsmerter, kribling, uro i kroppen, sjå 'reinnsel ti kroppa' og 'maroder'. Mang sei at det bli stærsk vindj nårr murrua sætt in, at dæm føle sæ 'versjuk' murrukvesst mus musarter musbakken musfeill musfåLL soppsykdom på bjørk musa, musi, musin musevikke (blomst) venusberget musefelle; musfoill, musfåill musefelle; musfeill, musfoill musgjeillar musikkbainn (tape) liten kort kniv lydbånd, musikkbånd, lydbainn, musikktape; med musikkassetta som avtakar (musikktɛp - som dæm sei i Verdala): Evig eies kuin det teipte! liten kniv, lommekniv katt eller menneske som fanger mus lita mus lita mus parfyme avføring fra mus ostemasse - myse (møssa) musjellar musjæger muskjerril muskjerrilj muskus musskit mussu mussufingra mussukuittj mutter Vi kain få kribling i fotan og uro i kroppen når vi e ferr læng i ro/sett fer læng i ro. Det påstås at ein kain bett fast ein rau uilltråd ruindt foten vess ein har murru og at det ska hjølp. Nån kain sei:«Æ hi sånn murru ti kroppa, bli vel uver…» hs dyr adj m f s s ana vku f s s vku f s vku m s før atet va det vanle med musikkbainn, som vi spællt tå på lydbåïnnspællera. Så kom musikk-kassettan som vi spællt på kassætt-spællar'n. Sjå meir uinner æksæmpel mus n s ein 'musjæger' kain nok vårrrå så mangt sor m s mfd m f s s s sor f s ay m s mang sei vel musa om sånne ting. Greitj å ha ei musfeill vess du får firbeina mus i huset. Sjå 'feill' Mang som sei 'musfeill' og ein del som sei 'musfåill' og ainner igjæn sei 'musfoill'. «Va det nå mus ti fåilljån?» (Byneset) mussu e eit ræstprodukt tå ysting tå kvitost muttj lite kvinnemenneske flerkantet festestykke med gjenget hull til skrue eller bolt. Finnjes også ainner navn: Møtrik. Metrøkk, metrykk, modrik. «Vi sa lågtysk mütterken, lita mor. Jf mutter (=mor) og skruvmor. metrøk(k)en og meinte mutra eller skruvroa. Lurer på om skruvroa helst var firkantet.» (P. O. Molberg) Sjå 'skruvro' misfornøyd, mutt fåmælt og sur, tverr, gretten my my my ask my godt (my' godt) massevis, mye mygg mye aske ofte, for det meste, nesten alltid, i storg grad my gått mye godt; vanligvis, ofte, i høg/stor grad, stort sett my jåss mye tullprat, mye vrøvl, laussnakk Heimbrygga ord... hs det bli my aske i omna vess ein eille opp my rat… det e my godt finvér om høsten. Vi har my godt myttji godteri te laudagskosen Det e nu my gått sålles, ja; oft at det e son/my gått (mang gånga) at det my følk i skisporet når det e finvér. det e my jåss/my toillprat me'n! Side 333 av 708 hs adj f tpe adv s adj adj Heimbrøggi ol'... my marsk i trøndersk my over sneppen mygodt myildra myillra myjldra mykji skrik og lite uill Det er mange ord med 'marsk' i Trøndelag. angelmarsk, agnmarsk, barmarsk, bymarsk, frøssimarsk, grasmarsk, inmarsk, kilomarsk, kvartmarsk, kålmarsk, latmarsk, marskedsplass, marsketti, marskklys, marskkrypar, markspist, sleipmarsk, utmarsk, ægnmarsk, ångelsmarsk... overført: han er flink, klok, rask til… æ e mygodt/som oftast på tirsdagsklubben på stampuben myrbust myrsnip (myrsni:p) mye over snippen ofte, hyppig, mange ganger; som oftest meget, mye myldret myldret store anstrengelser uten nyttige resultater, mye oppstyr uten særlig grunn meget, mye mye å fare med; kunskapsrik, flink; kainn my, hi my på lager; my å gå på, kuinnskapsrik, flenk… herbust myrsnipe, fuggel og skjellsord om ei dame, sjå 'snip' myrstrup mys myrtange lukke øyne og munn, myse, se på, blunke med øya mysj mytji gått mytjy tu bækka og lite tu sækka mytti gått vond lukt mye godt; vanligvis, ofte, i høg/stor grad, stort sett Mye fra bekken (dativ) og lite fra sekken (Dativ); ganske så utvanna drikke, mestofte, vann, Fer lite tu sekkjen fer mykji mye godt; vanligvis, i høg/stor grad, stortog sett myttji skrik og lite uill myttji skrik og lite uill.... mye skrik og lite ull; mye oppstyr uten særlig grunn, Myttji skrik å lite uill, sa kjæringa når og kløft gris'n. Det kain nok vårråmyttji store anstrengelser på kvareinner… mye skrik og lite ull;uten mye nyttige oppstyr,resultater kjas og mas uten særlig skrik «det eognålite meuilldinår nårpolitikeran purska ska kjæfte kløppas.» Da bli det 'myttji skrik og lite uill'. grunn, mye arbeid, men med dårlig eller unyttig resultat myy mægg mæling mælm mælmpannj mæng sæ mænniskj mærk mye, meget megge, hespetre et mål = 1000 kvadratmeter malm malmpanne; steikepanne/gryte i støpegod blande seg med, menge seg med, mingle menneske merke mykkji mykkji å fårrå med Heimbrygga ord... det vart mæst bærre mykji skrik og lite uill/det vart mæst bærre myttiji skrik og lite oill (ollj) Ein trøng itj fårrå med juks og bedrag deinn som har mykkji å fårrå med/myttji å fårrå med fellesnavn på smalbladete gresslignende planter. æ kjenne ei myrsnip på to fota og ut`n vænga, æ spr adj hs hs adj adv hs hs adv s sor f v ka står du hen og mys ferr? Æ det nån du lurkjike på? Sjå 'æ sett å myse på frøknan…' uinner æksæmpel maang ganga e det my følk i skisporet når det e finvér. Itj nå særle stærsk deinn drinken som hi mæst vatn: ainna navn på sempelt drekke: seppeL, skvip, pessvatn, det e mybLæng, gått atjomfrumig, det my følkkoppvatn, i skisporetPilatuspess, når det e finvér. hs adv adv mfd hs hs sur, sijnt, ækkelt kvijnnemænneske va det mælm dæm hadd i gruvan i Malm? steikpainn og/eiller gryte av støypgods. æ synes du ska ut å mæng dæ med følk, æ. Itj sitti hen og tørsk! Æ e eit mænniskj på godt og vondt. mærk dæ det, din slask! Side 334 av 708 grs vku hs pfs n f n s s v s v s Heimbrøggi ol'... mærr mærr mærrabætt mærrabætt mærraflåar mærrakaill mærrhost mæsk sæ mæss mæss mæssingnubb mæst mæsta itj mæsta skøy mætt skjellord for ei sur, grinete dame voksen hunnhest, hoppe hardt klyp på innsida av låret; mærrabitt Æ foretrække Mærrabættet frå Inderøy gårds-bryggeri som ska ha eit godt øl med namnet «Mærrabætt»! lærerinnja går ruindt og e sur og grinåt, hu e ei mærr! i Oslo-politiet e det itj plass te nån mærra. Sjå 'politihæst' æ fekk eit mærrabætt på ijnnsia av låret. Gjol grusomt ondt! «På Innerøya brygge dæm så godt eitt øl: Ne gjænnom brøste som eitt mærraføL, opp gjænnom haue som ein bomoillsdått, og ut gjænnom røva som eitt kanonskått!» (S. Vestrum) skjellsord om en kar «Å vårrå ein mærråflåar høres itj bra ut!» karamell! Søte gode Smørbokk-karamælla mærrakalla va Smørbukk-karamella som vi fekk kjøft fer 5 øra. kraftig hoste har du mærrahost, hoste du kanskje som ei hoppanes mærr kose seg med mat æ ska mæsk mæ med fire pils og ein pizza og… messe, preke, tale ka e det du står å mæsse ferr messe; i middelalderen (før 1537) ble var det flere messer det finnjes mang mæssa: St. Hans (døperen Johannes' fødselsdag 24. juni), som ble feiret til minne om helgener. Olsok (Olavsvaka / olsok 29. juli, Allehelgensdag (1. november). Julmæss, myttårsmæss… liten messingspiker (sjå 'nubb') æ har brukt mæssingnubba te å fæst stoffet med. nesten ( finnes nesten ikke) fijnnes itj mæst nesten ( finnes nesten ikke) det e mæsta itj mestera igjæn i mesta. mest for sky, moro, gap, fjas, leven, skjemt det va nu mæsta skøy mett, veldig godt forsynt, fått nok av (med mat og drikke). «Nu e æ mætt og ganske belåten! / Ja, haft-ti mæ meir einn det som e bra. Du kan også være mett av en situasjon eiller opplevelser: / Æ e stappmætt og næsten på gråten, men plass te nå dessær, det bør æ reise, kultur, historie… Ailljer så mætt at det itj smætt eitt væl ha!» Når du e mætt, da e du litte meir ein 'go'dæmt'. Da har du fått bættætt! meir einn nok! Det e tri grada av mætthet; god og mætt, stappmætt og nå iNni hælvete mætt. Og da har du fått nok! «Når skeia eiller kniven dætt, e kaill'n mætt!» og «Før go mat ska kastas så ska buk sprekk.» mætt' mette (mætte, mætta, hi mætta) mættanes mettende; presens partisiff, fra norr. Metta; nå' som mætte og stiljne suilten læææng. møes', prakkes, streve med å få til et eller annet. møes, prakkes, streve med å få til et eller annet. møas møes møggel møggeLlokt møggeLsmak Heimbrygga ord... mugg mugglukt muggsmak Jesus mætta 5000 stykkja med nån brød og nån feska. / Når musa e mætt , da e mjølet beiskt! Rømmegrat,og sluring e ganske så mættanes. Sjå 'sluring' sor dyr hs f f f s s s mfd f s sor mfd hs m m m hs f s s v s s rfm f s vku m hs n n hs adj hs v mfd adj (møes, møddes). Æ møas rætt som det, æ. 'de fisjles fer me' Æ møas, møes, og kluindre og plages / men ingenteng nøtte når det ska styres og mases. / Ferr, Når æ streve med ein ting, og stresse med nå ainna, så fisjles det fer mæ - og ailt stokke sæ og går i stå! Det e my møggel på osten, så dein vilj æ'tj ha. Side 335 av 708 s s adj v s n Heimbrøggi ol'... møgglåt møirn møkker møkkråtklea møkråt møL møLder (møLD:er) møLigt møLin møLin mølje møln møLnar mølne på møLtappa mønnøm mønster mønster mønster kus' (ku:s) mønsterfang' (mønsterfangi) mønsås mønsåsfæst Heimbrygga ord... muggent mørne unyttig ting: møkkete klær, sjå 'sauråt' og 'sauråtklea' skitten verdiløst produkt, makkverk, skrot, rammel, skrammel, tull og tøys 1. det å male korn på mølla. 2): korn som skal males eller nettopp er malt. Av måLå/male overskya. Sjå 'møLi, Svensk: molnigt väder 1. dyster, grå oste e møgglåt, itj eta'n! 2. overskya, dystert eller grått, Sv: moln, molnigt väder; møLi el. møLigt: Hain e mølin, sa kaill'n da han såg væstover himmeln, kjæm'n in te kveilla tru? Veret e møLi (dystert og grått)./Og når'n e mølin, e vel itj humøret meir einn høvele? Rimele svart i augsyna. Himmeln kain vårrå mølin når det brygge opp te tolver. /Mølin vart d sagt uti Flatanger vess vinterhimmelen vart svart mot væst og ein snøkavi va i anmarsj. trad.mat i Trøndelag og Buskerud. Melli finnes også som 'nordnorsk' rett, men da med fersk skrei, lever og rogn (Sjå 'meLLi' og 'mjeillj') mølle møller skyer til tunge, mørke skyer. hofta; vuNdt i mønnøm - vondt i håftenj (ble sagt i Tydalen og Selbu) mønstre, mønstre på en båt… stå frem, vise seg fram som et forbilde vise «kusen» i seg (eg. djevelen', 'styggmainn') ; vise 'svartsia' tå sæ (på Fjelldal) i Nordland va fesk (torsk ), rogn, lever og kraft fra koking av såmmå. Deri dyppa ein hjemmebakte store leiva tå flatbrød!! mønsterfange, fange som oppfører seg veldig bra - og får noen ganger strafferabatt topp-åsen på taket, øverste spissen på mønet på (særlig) beboelseshus; kranselag festlighet når mønene på et hus sto ferdig. det e bærre nå møkker. Sjå 'sauråt' og 'møkkråt' Det e my møL på TV'n! Bærre toill/bærre tuill! «Æ kjøpe itjnå møl, og skrote skrammel ætti kvart.» møLder e å måLå kornet på mølla og/eiller kornet som ska males eiller e myLLi opp; malt korn. Også 'mørder', 'melljer' det e oversjya Hain va bra «møLin», ja! (hain va itj heilt edru - også dyster, kanskje infuL). æ ska te mølna med nå korn føsst. hu arbe som møLnar på møLna det mølne te nu. Det e veL bæst å ta innj klean før det hølje ned. Sjå 'møLin, og 'oversmøL' I dag ha e så vuNt i mønnøm, at e mæst itj kan ga. (gå) æ mønstra på da æ va 15 år, sia det har æ'tj vorre så my heim. mønstre du/vise du kus, vise du styggmainn eiller djævel'n i dæ - har aill piggan ut - og det e kanskje på tide å ro sæ ned litte. På Inderøya bli du arg, sintj, ferbainna når du mønstre kus. Mullah Krekar e vel itj nån mønsterfang akkerat. før i tia va det vanle å ha ein mønsåsfæst når mønet på husa sto færdig. Da vart dæ fram med mønsåskainna og ein liten god dram… På mønsåsfæsten vart det sætt fram ei mønsåskainn (breinnvins-dunk) som byggherren sætt fram på mønsåsfesten. Sjå 'mønsås' Side 336 av 708 v adj adj adj s hs hs n s ay n adj naf adj hs adj naf s mfd s ay ay naf naf m m s v adj v ana fbf s hs hs v v hs v sor m s abb m s sam m s Heimbrøggi ol'... mønsåskainn mørder mørketidslainnet mørkloft mørklætt mørn mørna mørsklætt mørsklåft møsmør møsmørost møssa møssmør brennevinskanne som en bruker til å servere på månsåsfesten (mønsåskannj, breinnvinsdunk) 1. det å male korn på mølla. 2): korn som skal males eller nettopp er malt. Av måLå/male Mørketidslandet; Norge, særlig Nord-Norge kvist mørk i fargen (ansiktet) mørne (ved å henge opp eller ligge i kjøleskap) mølla - og levert korn mørk i fargen (ansiktet) mørkloft, kvist mønsåskainna brukes i selskap for dem som har bygd eit hus. Og det va stor skamvess itj byggherren hoildt eit lite lag fer arbeideran når huset va uinner tak. Bygghærra som itj laga mønsåskainn, fikk ei lærvdåkk montert på mønet. Opphængt på nattid som regel. møLder e å måLå kornet på mølla og/eiller kornet som ska males eiller e myLLi opp; malt korn. Også 'møLder', 'melljer' Det kain vårrå mørkt hen mørketidslainnet! æ va ein snåptur oppå mørkloftet (kvestn) Sjå 'lætt' uinner æksæmpel' det e lurt å mørn storfekjøttet (elg, okse…) først vess du ska lag biff på mørna vart det mijlli kåinn. Sjå 'lætt' uinner æksæmpel' æ va ein snåptur oppå mørskloftet (kvestn) eit gyllent smørbart pålegg, sjå 'møssmør' møssmørost, variant av brunost/mysost lue (lua) Kanskje mest svensk og nordlandsk gyllent smørbart pålegg på brødskiva, saupgraut, litt mørkere og skarpere i smaken enn vanlig prim saus med mysost til klubb (kumle) Ordlesta ligg uinner arskfanen «Filer» I Sverige har dæm 'Mesmør’, men der e det det såmmå som prim. Sjå nedenfor Det va Oluf som snakka mæst om møssa, itj nå stasplagg, itj! I Sverige har dæm 'Mesmør’, men der e det det såmmå som prim. møssmørflekka møssmørhani møssmørost møsåskannj møte væggen møyes møykkjarenn må ha e oppitredd må te må te pærs (må te pærsj) fregner en som er glad i/elsker møssmør variant av brunost/mysost kanne møte motstand, gå tom for krefter strever, plages, møes, møyes skitrenne bak husdyrene må få de inn med teskjei må til, det e det som trøngs ska, må, vårrå nødd te å gjørrå nå’ ein itj like/har løst te, gjænnomgå nå’ ubehagelig. (av (skam)pæl/påle) møssmørflekka' e kaillnavn ferr frægna hain bli villj i augen når nån nævne møssmør! kak med møssmørost e godt! brukt i selskap for dem som har bygd et hus møte du væggen, har du ihværtfaill ein å støtt dæ te! æ plages, møes og møas, men ingenteng nøtte. måddå bjørnemose til å tette mellom stokkene ved lafting møssmørdopp Heimbrygga ord... på klubben, mein mang, at det må værrå møssmørdopp, og bacon og erterstuing. Nån bruke også møssmørdopp på lutfesken. Nam, nam, nam! «Må ha e ferkLard me teskjei.» (A. V. Norum), sjå 'hi e oppitredd' Æ mått te pærs igjæn og pærs uniformsboksan min sjøl. Pærsen (rekorden) vart ti på ein dag. / Æ må vel te pærs einten æ vill eller itj! Sjå 'pærse lathoinn' i dag bruke dæm itj måsså, men nå som kailles ferr «laftevatt» Side 337 av 708 vku f s ay n s naf abb hs m n lb hs m s adj adj s s adj abb n adj mfd mfd kp n m f s s s mfd n s mfd m s hs mpl sor m mfd m mfd m hs s s s v v hs adj v hs v ay m adv Heimbrøggi ol'... måddå måddå suinn måddåfar Måddåhåmmår måddår måfå/måffå måfåskjøtt måfåtur måg måg (måjen) måge måggå måggåm måggåsjau måhljtkart måillt (moillt) måjen måkk måkkå måL måL måL målameinn/er målemnet målestang (passer) måLet Heimbrygga ord... imens, samtidig, i mellomtiden; imåddå, samtile, nynorsk medan = dansk medens = bokmål imens del opp i småbiter, mose, lage til noe smått (sagmodd/sagmugg/spon/flis) Æ tek mæ en kaffesup måddå du vaske gølvet. Gå dæ ein tur måddå æ årne det henne. nån sei måddå suinn om operasjona der stort vart te smått, «å måddå suinn» - om mat, e det såmmå som å «mos potetan i sausen». spor som hugges ut ved lafting (Besstan) Måddåhåmmår - ble brukt til merking av over- og understokk gropa mellom to stokka i en tømra vægg. Sjå 'måssåfar', 'husmåsså' . To strek samtidig på de to stokkene. Måddåkniv var formet som en V. Med den ble måddåfaret på overstokken gravd til, svært nøyaktig. redskap for å merke av for måddåfaret. på måfå; på slump, på lykke og fromme, til ingen nytte, skudd i blinne, på sparket, ta det på gefyl'n, (sjå 'det vart gjort på måffå' uinner æksæmpel tømringsuttrykk/lafteuttrøkk æ gjekk fram og tebake bærre på måfå, men det va fåfængt, ja eit skudd i blinnje! Men son e det når ein fer uten å våttå kor det egentle bers hæn. Men, «Det e ber å gå på slump, eiller på lykke og fromme einn å skjøt på måfå!» en sjanse å ta fer di på måfå, heiler har dåkk nån mål og meining? tur på måfå, på lykke og fromme, tur til ingen nytte reise rundt omkring uten mål og mening, sjå 'måfå/måffå' 1. kvit, grein, kjepp - brukes å om langkjæppen som 'n trer Kain også kailles fer 'kjelstaur'. «Finn en måg og teinn opp, du. Vi trøng en kaffekjel'n på når'n koke kaffe over bålet… pause og litte mat no.» (P. O. Molberg) 2. Svigersønn, svoger, «dattermann» (norr mágr.) Æ lage mat åtpåmåja. Sjå 'feillslætt' uinner(Utøya) æksæmpel være frierføtter, prøve åog få meir seg dame mage magen. vondt i magen: vondt i magen, diaré multekart (måhljt-karT) molte svigersønn, svoger, (norr. mágr) væska som ein tyinne ut brødeig eller graut med måke, spa, gråvvå uinna snø… 1. mål, goal i fotball, hånball, ishoykey.. 2. stemme, språk, 3. mår bildekort i kortstokken ta opp en sak, et anliggende som måler cm i mellom steg. stemmen Svigersønn, svoger eller kanskje meir friar? Maken/friarn te barne-barna kain ein kanskje kaill litjsvoger, litjmåjen sjå eiller måg-måjen! Hainn måge i nabogåLa, dein gutvotten! 'måg (måjen)' adv ay v ay n s ay m s ay n s hs m s hs m s s vku m s fpm hs m hs bfg bfg sor m f f m v ont i måggåm vess du pLokke måhljtkar, kannj du få muhljt (mulkt) det e my måillt i butikken, og lettar å plokk a der. faren heinnes syntes måjen va ein rættele gauving te kar. kan være melk, vann el . s s s s s Kårner og mål, kårner og mål Sætt ut feill! MåLn e ram te å ta føggelegg. si n dyr m s bera/bårrå opp målemnet hain e litte grop i måLet, ja sjølve stæmmen da. Men eillers snillj. Side 338 av 708 hs adj s Heimbrøggi ol'... måLfaL målfåll måLLå måLLå på det såmmå måLLåmaindla målmainn målmainn målmainn måltid mån mån ti måna måndag måndåggån kainn vårrå tøff! måneparis (måneparris) månesigd måni månløs månløst månløst (Måneløst) månn tru Heimbrygga ord... mårfar, spor etter mår mårfelle; sjå også 'mårfeill', mord = mår male, kverne, knuse, pulverisere; mållå koinn te mjøl, mållå kaffe, mållå fesk. Fårrå på kveinna å måLLå kåinn. har du sjett spår ætti ein måL, kain du sætt opp ei måLfeill Når månen ser ut som en sigd månen måneskinn månelyst, at månen skinner oppstyr, spetakkel, oppvask; Nu bli det månløst hen! Så pass dåkk! Månen kain også sjå ut som ein sigd: månesigd, kailles det da. dyr fjf n f s Bønder'n fer te møLna ferr å få måLLå koinnet sett. Æ må først måLLå kaffe, ættpå må æ måLLå maindla te fyrstkaka æ ska bak. Det heindt vi ungan ay v mått vårrå med å dråggå kveinna når mor skuill lag-te feskkak. Mått måLLå fesken.... male på det samme; gjenta sæ, kværn på det såmmå; Det e mang som meL på det såmmå heile tia, serle vess dæm hi drikki nok. hs v Itjnå bra å mållå ti det såmmå heile tida. Mang prøve nok å måLLå si eiga kak, óg. malte mandler æ må måLLå maindla te fyrstekak mfd mpl s keeper (fotball, håndball…) fotbailluttrøkk: målmainn på Rosenborg e god! sor m s keeper (fotball, håndball…) fotbailluttrøkk: æ e målmainn på b-laget. si m målmann, nynorskbruker æ e målmainn og bruke nynorsk når æ skriv … s det var mange måltid med servering før i tida - og de det vai mårrånskaffe - mårrånsmat (frukost) - førmeddagskaffe skyllte og vaska kopper for hvert måltid!: førmeddagsmat (lunsj) - meddagsmat - nonsmat - ættmeddagskaffe mfd n s mekveillskaffe - kveildsmat - nattmat… gjør monn, nytte, det er nytte i at… Det e vel itj nå tak i'n, det va te mån, det va te hjølp, det, hjalp på… sjå 'å strækk te'. Det e mån ti hs n v så det e itj nå hjølp i å spør'n om nåkkå. ailt sa musa og pessa i havet! monne, det hjelper: det 'månnå'; Aill månna drar, sa det månnå på når det e mån ti nå, og det hjølpe på at det e mån ti 'e, òg. Og musa og pessa i havet! når det e mån ti nå, så hjølpe det, gjær ein situasjon nå lettar Og månnå'tj hs s dét, så får ein veL prøv på nyttj, da! måneder tpe m s mandag det e måndag mårrå blues tpe n tøft å være til på mandager- når du skal starte på ei ny det kainn vårrå tøft å stå opp på måndåggån og hiv sæ på arbe, særle vess arbeidsuke du føle det litte i bakrus, dagen-derpå-trøytt, litte kvalm,kuråt, uvæll, uggen, hs adj urvin, øyin… barnelek: hoppe paris, eller måneparis På kvar einn tå paris'n va te tegna/rift opp ein hæLvsirkel, ein hæLvmån' derav namnet. Mæst veitjonga som håppa paris, men nån guta prøvd det òg. bvl gadd vite (av monne) Æ tippe at fru Luna lyst og at det va månløst læng før Gabriel Scott skreiv «Fant« (1928). «Ja, nu skal det vel bli maanelyst, tænker jeg, med lensmand og undersøkelse og ransaking og alt. » tru om det hjalp,månn tru? Side 339 av 708 naf m naf naf n hs s s adj adj v Heimbrøggi ol'... månna månnå månnå -månnås månnå på måpstaur mårfeill mårkin mårn/marn mårrå mårråbætt mårråbætt mårrådan mårrånsmål Mårråsdøgg mårråsføggel mårråstrøytt mårskinnj mås (måse/måsi) måssbøgg måssi måsså måssåbjønn det monnet, sjå 'mån': 'det månna bra!' monne, det øker/monner, det hjelper: 'mån ti' øke, det øker/monner, ha fremgang skynde seg person som står og måper mårfelle; sjå også 'målfåll'. kravene til en dyrefelle dyrfeill) bør være: morken, råtten, halvråtten, skjør tøy som løses opp morgen 1. «morgenbitt» at fisken biter om morgenen 2. få «fast fisk» - på kroken, sex om morgenen; morgennummer morgendagen - neste dag melkemengde om morgenen morgendugg (før sola står opp…) morgenfugl, en som liker å stå opp tidlig, ein sprættopp, sjå 'på mårråskvesten' morgentrett, har ikke våkna helt morken, råtten, halvråtten, skjør måke ein som kommer fra Mosvika; Måssbyddji nei, de e de itj nå mån ti, nei - heilt håplaust… det månnå bra på no, daga'n bli længer å længer nu i februar. mose mose; 'skåvvå tå måsså tå berji' skjellsord. Kan også være steiner, trær… - som det vokser mose på - og som ligner bjørnefigurer. i Namdalen e det fleir plassa dæm, sei 'måssi' hain vart så gammel at det vækst måsså på'n. ein 'måssåbjønn' kain kanskje vårrå ein stein, eit gammelt, veilta tre som det væks måsså på - og som ligne litte på ein bjønn. Sjå 'bjønnvinnj' måssådått måssåfar mosebit mosefar, spor som hugges ut ved lafting måssågaidd måssåtørv måsægg måt kallenavn for hjemmerulla sigaretter av mose! mosetorv måkeegg måte, metode, (norr. máti, fra l.ty. mate, egentlig 'mål') måt i hop passe sammen, gå ilag Heimbrygga ord... sekkert ein slæktning tå 'kopstaur'n, sjå 'staur' human, effektiv, ænkel i bruk, kjapp å sætt opp, lett å bårrå med sæ, bellig, sekker i ferhold te ainner dyr, lett å skift åt' i. æ har nån morkne støvla, ja dæm e heilt råttin. sor m v v v s s fjf f adj Når fesken bit godt om mårrån e det mårråbætt! (bra bætt!) Det e godt med eit mårråbætt i sænga, óg, sa feskarn. Æ fekk mæ «fast fesk» - fekk mæ eit mårråbætt nu i mårres. fjf n s hs n s naf m s adj sor m s Mårråsdøggen gjol ar d va lettar å slå graset. Sjå 'ljådøgg' vi mårråsføggla står opp like tile som først føglan, dæm som sett på ein kvest og e føst te å søng om mårrån. når du e mårråstrøytt kain det vårrå lurt å fli sømna tu augåm! Du kain itj sei Mosviking te ein frå Mosvika. Det itj bra! Da bli dæm sur! hs adj s orn m sor m s blm blm m m s s sor m s s Stokkan i såmmå vægg bli føyd sammen ved å høgg eit V-forma spor langs uinnderida tå overlegganes stokk. Sjå 'måddåfar' laga tå måsså ogdasspaper, sjå meir uinner æksæmpel dete my måsægg på Måsøya nedi Verdalselva. Om eit forhold: Dæm måta bærre ihop på mett'n. Side 340 av 708 ay n s mfd tpl dyr m f n s s s hs m s hs v Heimbrøggi ol'... måt på måt på måt på sner måte, måtte måt-te) mått mått mått-etti måttetti (måtteti, måttitti) måte på; greinse ferr; prøve klær, sko: måte på styr, mas, noe ein pønske på, lure med, lage oppstyr for måle, tilpasse, måte til (klean måta; passa,sg bra ut) mott (eng moth) møll, midd, små skadedyr, sjå 'uty' (Råd mot mått: ein kuin bruk naftalinkula i kleskapa) det må da vårrå måt på? hs æ fekk mått på mæ nån klea… hs det må da vårrå måt på sner på dæ! Da stresse/reinne du rundt dæ sjøL som hs jo-jo! Vess du ska ha nå te å pass, da må du måte te. ay Mott' kailles 'møll' (eit dyr som male i støkker) når går det går på klea. 'Mott' kailles 'Midd', eiller muggsopp når det går på fesk eiller mjøl dyr (Husmidden har vi i sænga). 'Mott' kailles 'Mått' (borebille) når det går på treværsk. Sjå 'måttetti' æ mått ailltid gjørrå det æ fekk beskjed om. Du slapp uinna, du! sjå 'måttetti' hs eiller «Mått» som det ofte kailles på folkemunne. Så 'måttetti' og 'møllspist' e ikke heilt det såmmå; Møll går på klea, mens borebille (mitt, mott, mår) hs går på treværsk. æ slapp, æ mått-itj gå gjørrå det i dag. Ja, æ fekk lov te å veint te i mårrå hs med å gjørrå husarbeidet! sjå 'måttetti' hs æ ga tebake boka te'n naf æ e så nagla sammen i fotan at æ må vis eget paper om det når æ e ut og hs flyr mått-itj måtte, av må; spist av stripet borebille spist av stripet borebille. Sees i treverk og møbler når disse lagres fuktig. Kalles også fer markhull ~ marskhøl og markspist (marsketti) - av skadedyr måtte ikke, slapp å gjøre (et eller annet mått-itti n´ n´kalljkjøl naggel spist av stripet borebille han kald trekk; kaillkjøL nagle sammen, feste med nagler naggel naggel naggel fast nakjin nakki nakk-kjeik negl negl nagle fast naken nakke nakkekink, vrikking, forvridning, kink i nakken æ har lett får å få nakk-kjeik (nakkekjeik) når æ brætte hauputa fer høgt. nakk-kjink nakksmeill nakksmeillfør' nakkekink, vrikking, forvridning, kink i nakken nakkesmell, skade i nakken «nakkesmellføre», glatt, isete føre; høLk, hålk… har du nakkekjink e du som oftest heilt stiv i nakken. Sjå' kjink' æ fekk mæ ein nakksmeill da æ gjol nån brå nækkebevægelsa Det e lett å påfør sæ nakksmeill når det e nakksmeillfør'! Sjå 'oinnhålt' namdalsbunaden Namdalsgomm «Namdalsbunaden» = rægnklea, rægntøy, oljehyr Namdalsgomme. Sjå 'gomm(e)' det rægne my i Namdalen vess rægnklean e opphøyd te bunad! Fremstilles ved oppkoking av løpefelt ostemasse og mysekonsentrat. Namdalsgomm på brødskiva e godt. namn (namne) gi navn, døpe, kaille, kaille opp Heimbrygga ord... Side 341 av 708 m s adj s v m s v v v v pron m s v hs ana m v adj s hs n s hs hs n s s naf n s kp mbf s mfd m Heimbrøggi ol'... namnemorsomheita namnemærsk morsomheter med navn (Tormod Olsen-humor, en legendarisk halvoriginal på [Verdals] Øra som skapt my arti sosial aktivitet…) Æ åt kaka og a Randi Smulan. / Æ budd på flata og'n Ragnar Haugen. ( H. M. Iversen) Æ kom gåan ån Johan Trøan. / Æ kom syklan å Karen Rian. / Koffer får itj æ kyss, nårr heile Nårri hi kyst. / Koffer får itj æ brenne, nårr Willy Brandt. / Æ åt me gaffel, å 'n Bernhard Skei. / Æ skaut elg ån Ole Rein. / Æ plokka typper ån Petter Lyng. / Æ sykla å'n Kåre Bremseth./ Æ åt nep' og Rakel Kål.n / Æ skaut ælg å'n Jonas rein. / Æ gikk ekra og'n Harald Grønningen. / Æ gikk veien og'n Sverre Flåtten... (Heinta frå «Mimregruppa fer Ørabygg...» namnemerke - ofte sydd fast i klær. På bunader og klær folk var redde for, sydde de inn navnemerker - ofte i sølv. I gammel dåggå kjøft dæm itj ny klea så åft, så det va vanle å saum eitt skilt (sølv) på insia av bunada, kåpa eiller frakka med ingravert navn eller initiala. (sjå 'jakkmærsk') namnet nar nar (såmmå namnet) person med samme navn gjøre narr av, spotte (mobbe) narre, lure naraktig narraktig, latterlig, tåpelig, innbilsk nareri narreri, bløff, juks, bedrag, blendverk, humbug, lureri, illusjon, sjarlataneri, teater narr/narri narra opp i stry narr, klovn lure, narre; føre en fullstendig bak lyset (av stry = strie) nassakusi nassi nassia nassibjønn nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:) nese: å gå med nassin i veret: nese: nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:) Også 'nåssåbjøinn' og næssibjønn. Sjå 'nassikus' og 'kuse' nassibló, nassibloe nassiburru(an) nassidråppå neseblod, neseblodet , blø nassiblod nesebor(ene) nesedråpe, rennende nese nassiferkjøld nassikus nassikusi nassin nassistyvar neseforkjølt, korka tjett i nassin nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:) nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:) nesa nesestyver; kraftig slag på nesa Heimbrygga ord... hs mpl s vku n s v v Dæm som gjær narr e vel nærmast e å vårrå narr sjøl! det e itj fint å nar ongan med skrøna, fertæl dæm heiller nå dæm må lur' og tænk ætti på. narakti, latterle, tåpele og innjbilsk. Det kain vi veL aill vårrå frå tid te ainna. hs adj hs s Deinn som driv med joks, bedrag, bleinnværsk, humbug, illusjon, lureri, spællfakteri og teater, driv vel nok med nareri, og. «Det e bærre nareriet med dæ!» hs n s sor m v hu kasta blår i augan på mæ, så æ vart narra opp i stry mainnen med hoven vart kailt kusin i mang varianta... hain e stoilt og kry og føle sæ litte overlegen snøret reinn frå nassia «Næssibjønn' e heilt sekkert i ner slækt med nassikusin', 'nass
![1 inn adv. µέσα [mεsa] - Norsk](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/004427382_1-6797b5dc58249cc78df99329acb49ffe-250x500.png)
![1 gjø v. (bjeffe) γαυγίζω [ǥavjizɔ] # γαβγίζω - Norsk](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/004475216_1-7d48124be1e178278f15e49dcae9124f-250x500.png)
![gabardin m. (stoff og plagg: trench-coat) γκαµπαρντίνα, η [i gabardina]](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002834416_1-f1b30b65fd1079e0d343dd9b998102be-250x500.png)
© Copyright 2024