OVERSYN OVER FØREBELS VEDTAK
OVERSYN OVER FØREBELS VEDTAK INNHALD 1 Lydverket .....................................................................................................................................3 1.1 Vokalisme..............................................................................................................................3 1.1.1 Variasjon mellom to vokalar ............................................................................................................. 3 1.1.2 Diftong eller monoftong ............................................................................................................................... 9 1.2 Konsonantisme.................................................................................................................... 11 1.2.1 Enkel eller dobbel konsonant ................................................................................................................ 11 1.2.2 Annan konsonantvariasjon ..................................................................................................................... 14 1.3 Palatal skrivemåte ............................................................................................................... 15 1.3.1 gj og kj: ............................................................................................................................................................... 15 1.3.2 gj og kj generelt, og ønske/ønskja spesielt ....................................................................................... 16 1.3.3 J framfor -ing ................................................................................................................................................... 16 1.4 Skrivemåten av ein del enkeltord......................................................................................... 17 1.5 Fore- el. føre- ...................................................................................................................... 27 1.6 -stella el. -stilla .................................................................................................................... 28 2 Formverket ................................................................................................................................ 29 2.1 Substantiv ........................................................................................................................... 29 2.1.1 Regelrett bøying av hankjønnsord ...................................................................................................... 29 2.1.2 Regelrett bøying av hokjønnsord ......................................................................................................... 29 2.1.3 Regelrett bøying av inkjekjønnsord ................................................................................................... 29 2.1.4 Bøying av nokre enkeltord ...................................................................................................................... 29 2.1.5 Folkenamn og innbyggjarnemningar ................................................................................................. 30 2.1.6 Vekedagane ..................................................................................................................................................... 30 2.1.8 Inkjekjønnsord på trykklett -el, -en og -er ....................................................................................... 30 2.1.9 Framandord (importord) på -um, -on, -us og -a................................................................... 31 2.1.10 Skrivemåte og kjønn for ein del ord på -ing og -ning............................................................. 32 2.1.11 Substantiv med nesten lik form, men ulikt kjønn ..................................................................... 33 2.1.12 Substantiv på -sel/-sle ............................................................................................................................ 33 2.1.13 Substantiv på -0/-er ................................................................................................................................ 35 2.1.14 Nokre substantiv på -vere/-vær ........................................................................................................ 35 1 2.1.15 Kjønn på dialekt og nokre andre ord .............................................................................................. 36 2.1 Adjektiv og adverb ......................................................................................................... 36 2.2.1 Adjektiv på -en ............................................................................................................................................... 36 2.2.2 Komparativ og superlativ av visse stadadverb ............................................................................. 37 2.2.3. Skrivemåten av ein del preposisjonar og adverb ................................................................ 37 2.2.4 Suffiks i adjektiv og adverb .................................................................................................................... 39 2.2.5 Adjektiv med og utan binde-e ............................................................................................................... 39 2.3 Pronomen og determinativ .................................................................................................. 40 2.3.1 Pronomen ......................................................................................................................................................... 40 2.3.2 Determinativ ................................................................................................................................................... 40 2.4 Verb .................................................................................................................................... 41 2.4.1 Infinitiv .............................................................................................................................................................. 41 2.4.2 Verb med e- og a-bøying ........................................................................................................................... 41 2.4.3 Presens på [-er] av sterke verb ............................................................................................................. 41 2.4.4 Perfektum partisipp av sterke verb på -i ......................................................................................... 41 2.4.5 Refleksivformer på [-s] .............................................................................................................................. 41 2.4.6 Sterke og svake verb med kort og lang form i infinitiv og andre dobbelformer ......... 41 2.4.7 Verb med preteritum på -de eller -te ................................................................................................. 45 2.4.8 [-d]-bortfall i supinum og i inkjekjønnsforma av perfektum partisipp........................... 51 2.5 Samsvarbøying .................................................................................................................... 51 2.5.1 Samsvar bøying av perfektum partisipp, sterke og svake verb .......................................... 51 2.5.2 Samsvarbøying av svake partisipp av sterke verb ..................................................................... 52 2.6 Bøying av nokre enkeltverb ................................................................................................. 52 2 1 LYDVERKET 1.1 VOKALISME 1.1.1 Variasjon mellom to vokalar Dagens rettskriving a–e aftan el. eftan m. altar el. alter n. annan [annen] determ ansa el. ensa v. anten [enten] subjunk. arva el. erva v. berr [bar] adj. berre [bare] adv. framand el. fremmend adj. hanga el. henga v. harsk el. hersk adj. hedmarking el. hedmerking m. Desse formene går ut: alter [annen] [bare] fremmend hanga hersk hedmerking Desse formene blir ståande i ny rettskriving: aftan el. eftan m. altar n. annan determ ansa el. ensa v. anten el. enten subjunk. arva el. erva v. bar el. berr adj. berre adv. framand adj. henga v. harsk adj. hedmarking m. hjarte [hjerte] n. jarn el. jern n. kvalp el. kvelp [valp] m. laken [lakan] n. lamma el. lemma v. -landsk el. -lendsk suffiks lating el. leting m. (lat person) massing [messing] m. spanande el. spennande adj. [hjerte] jarn [valp] [lakan] svarm el. sverm m. svarm hjarte n. jern n. kvalp el. kvelp m. laken n. lamma el. lemma v. -landsk suffiks lating m. messing m. spanande el. spennande adj. sverm m. [ovund] holdning horr [horv] hank avund f. haldning f. harr m. harv f. honk f. longe moske lange f. maske f. el. m. tall [tonn] toll f. tann f. a–o avund [ovund] f. haldning el. holdning f. harr el. horr m. (fisk) harv [horv] f. honk el. hank f. (band, ring til å træ noko innpå) lange el. longe f. (fisk) maske el. moske f. el. m. (garnlykkje) tall el. toll f. (furu) tann [tonn] f. -lendsk leting massing Merknad Ulike oppslag Ulike oppslag Andre ord på marking påverkar dette. T.d. austerlendsk 3 trapp [tropp] f. vake el. vòke f. vald [vold] m. valda [volda]v. [tropp] vòke [vold] [volda] trapp f. vake f. vald m. valda v. a–æ arr el. ær n. star el. stær m. (augesjukdom) ær star arr n. stær m. (augesjukdom) a–å aleine el. åleine adv. allmenn [ålmenn] adj. aleine el. åleine adv. allmenn el. ålmenn adj. allmente el. ålmente f. allmuge [ålmuge] m. drap [dråp] n. forklara el. forklåra v. klar el. klår adj. kvae el. kvåe f. lagasild el. lågåsild f. allmente el. ålmente f. allmuge el. ålmuge m. drap n. forklara el. forklåra v. klar el. klår adj. kvae f. lagasild el. lågåsild f. man [mån] f. måla [mala] v. (stryka farge på noko) skap el. skåp n. trava el. tråva v. e–i ekorn el. ikorn n. fete m. (feitleik) leppe el. lippe f. segla el. sigla v. siv n. smekk el. smikk adv. (s. full) smekk el. smikk m. (dask; bukse-) smekka el. smikka v. smekke el. smikke f. tre determ. venstre adj. e–æ bre(da) [bræ(da)] v. (smelte; få til å smelte) breka el. brekja [bræk(j)a] v. (om sau: gi frå seg lyd) brekta [brækta] v. bresa [bræsa] v. (spraka; steikja noko feitt) deld [dæld] f. (søkk, grop) [dråp] kvåe [mån] [mala] man f. måla v. (stryka farge på noko) skap el. skåp n. trava el. tråva v. ikorn [fite] lippe sev smikk smikk ekorn n. fete m. (feitleik) leppe f. segla el. sigla v. siv n. smekk adv. (s. full) smekk m. (dask; bukse-) smikka smikke [tri] [vinstre] smekka v. smekke f. tre determ. venstre adj. [bræ(da)] bre(da) v. (smelte; få til å smelte) breka v. (om sau: gi frå seg lyd) brekta v. bresa v. (spraka; steikja noko feitt) deld f. (søkk, grop) brekja [bræk(j)a] [brækta] [bræsa] [dæld] Står slik inntil vidare. 4 esa [æsa] v. (heva) esing [æsing] f. el. m. esj el. æsj interj. fresa [fræsa]v. gjeta [gjæta] v. hær [her] m. krekebær [krækjebær] n. (krekling) krela el. kræla v. kremmar [kræmar]m. kresen [kræsen] adj. kvede [kvæde] n. (kvad) kven [kvæn] m. kvensk [kvænsk] adj. kvesa [kvæsa] v. samkvem [samkvæme] n. sete [sæte] n. seter [sæter] f. skremma [skræma] v. sprek [spræk] adj. strena [stræna] v. sær [ser] (-leg, -skild osv.) adj. i–y byrke el. byrkje el. bjørkje [bjørke] el. birkje [birke] f. (bjørkesevje) drikk el. drykk m. klippa [klyppa] v. jo – y, jo – ju by(da) [bjoda] v. gysa [gjosa] v. gyta [gjota] v. lyd m.; ljod m. el. n. lys el. ljos n. lyta el. ljota v. (måtta) skyta [skjota] v. syda el. sjoda v. (koka, brusa) tyr el. tjor m. (okse) o–u boble [buble] f. bol el. bul m. (kropp på klesplagg) bolung el. bulung m. (bol) [æsa] [æsing] esj [fræsa] [gjæta] [her] [krækjebær] esa v. (heva) esing f. el. m. æsj interj. fresa v. gjeta v. kræla [kræmar] [kræsen] [kvæde] [kvæn] [kvænsk] [kvæsa] [samkvæme] [sæte] [sæter] [skræma] [spræk] [stræna] [ser] ([serleg], [serskild] osv.) krela v. kremmar m. kresen adj. kvede n. (kvad) kven m. kvensk adj. kvesa v. samkvem n. sete n. seter f. skremma v. sprek adj. strena v. sær (-leg, -skild osv.) adj. bjørkje [bjørke] el. birkje [birke] hær m. krekebær n. (krekling) i–y byrke el. byrkje f. (bjørkesevje) [klyppa] drikk el. drykk m. klippa v. [bjoda] [gjosa] [gjota] ljod ljos ljota [skjota] sjoda tjor by(da) v. gysa v. gyta v. lyd m. lys n. lyta v. (måtta) skyta v. syda v. (koka, brusa) tyr m. (okse) [buble] bul bulung o–u boble f. bol m. (kropp på klesplagg) bolung m. (bol) 5 fomla [fumla] v. fomlen [fumlen] adj. fomma [ fuma] v. (fomla) gjorda el. gjurda v. gote el. gutu f. grom [grum] adj. (framifrå) jul [jol] f. [fumla] [fumlen] [fuma] gjurda [grum] [jol] knopp el. knupp m. fomla v. fomlen adj. fomma v. (fomla) gjorda v. gote el. gutu f. grom adj. jul f. knopp el. knupp m. koppul el. kuppul m. (liten stein) mogleg el. mogeleg [muleg] adj. okse el. ukse m. skjul el. skjol n. (gøymestad, skur) kuppul koppul m. mogeleg mogleg el. muleg adj. ukse skjol okse m. skjul n. (gøymestad, skur) skolera v. skule el. skole m. smult [smolt] n. (svinefeitt) snorka [snurka] v. sog el. sug n. somla [sumla] v. skolera skulera v. skule m. smult n. (svinefeitt) snorka v. sog el. sug n. somla v. [smolt] [snurka] [sumla] sommar [sumar] m. somme [sume] determ. stoll el. stull m. (gruvegang) stove el. stue f. [sume] stull tomsen [tumsen] adj. [tumsen] tomsen adj. blodga o–ø bløgga v. dorg gor gor bøk m. el. bok f. dørg adv. gørr adj. gørr n. o–ø blodga el. bløgga v. bøk m. el. bok f. (treslag) dorg el. dørg adv. (d. stille) gor el. gørr adj. gor el. gørr n. (gjørme; innvolar) hovding el. høvding m. hovudsmann el. høvedsmann m. hovding el. høvding m. hovudsmann el. høvedsmann m. kodd el. kødd m. kodd el. kødd m. (testikkel; pung) morr el. mòr [mør] m. møll el. mòl m. (insekt) ròde el. røde m. (morgon-) sommar el. sumar m. somme determ. stoll m. stove el. stue f. mòr [mør] mòl morr m. møll m. (insekt) ròde el. røde m. (morgon-) To oppslag: knopp = blomeknopp; knupp = framifrå person Ny form Ulike oppslag Nytt framlegg i tillegg: stugu Ulike oppslag To oppslag: kodd = testikkel, kødd = dritsekk Litterært ord; 6 begge bør kunna stå rosta el. røsta v. (gløda malm) snòr n. el. snørr f. el. n. sòl el. søl n. (tareslag) sorgmodig el. sørgmodig adj. storkna el. størkna v. strok el. strøk n. tøffel m. el. tofle f. o–å brote [bråte] m. drope [dråpe] m. dråk f., fl. dræker el. drok f., fl. dreker (jente) flåte el. flòte m. no [nå] adv. så [so] tola [tåla] v. tolmod [tålmod] n. u–y burda el. byrja v. infinitiv (måtta, skulla) dukkar el. dykkar m. krubbe el. krybbe f. lukke el. lykke f. rydning [rudning] m. skuld el. skyld f. skulda el. skylda v. skunda [skynda] v. skutel el. skyttel m. skuva el. skyva v. sturt el. styrt m. stytta el. stutta v. (gjera stuttare) stytting el. stutting f. (det å stutta) og m. (stutt slede) sydfrukt el. sudfrukt f. sydlandsk el. sudlandsk adj. sydlending el. sudlending m. tynn [tunn] adj. uruggeleg el. uryggeleg adj. (urikkeleg) u–ø brunn el. brønn m. snòr n. sorgmodig rosta el. røsta v. (gløda malm) snørr f. el. n. sòl el. søl n. (tareslag) sørgmodig adj. storkna el. størkna v. strok el. strøk n. tøffel m. el. tofle f. [brote] [dråpe] drok o–å bråte m. drope m. dråk f., fl. dræker (jente) flòte [nå] [so] [tåla] [tålmod] flåte m. no adv. så tola v. tolmod n. u–y byrja (i burda v. infinitiv (måtta, tydinga ’måtta, skulla) skulla’) dukkar el. dykkar m. krubbe el. krybbe f. lukke el. lykke f. [rudning] rydning m. skuld el. skyld f. skulda el. skylda v. [skynda] skunda v. skutel skyttel m. skuva el. skyva v. sturt styrt m. stutta stytta v. (gjera stuttare) stutting sudfrukt sudlandsk sudlending [tunn] uryggeleg Ulike oppslag Ulike oppslag Ulike oppslag Ulike oppslag Ulike oppslag stytting f. (det å stutta) og m. (stutt slede) sydfrukt f. sydlandsk adj. sydlending m. tynn adj. uruggeleg adj. (urikkeleg) brunn el. brønn m. 7 jutul el. jøtul m. kluft el. kløft f. klufta el. kløfta adj. sundag el. søndag m. jøtul kluft klufta turka [tørka] v. turr [tørr] adj. y – ju ljuga el. lyga v. ljug n. sjuke el. sykje f. spjut el. spyd n. y–ø byrd el. byrde f. og bør f. bytte [bøtte] f. bølgja [bylgja] v. bølgje [bylgje] f. drynja [drønna] v. dønna [dynja] v. fyrst el. først adv. fylgja el. følgja v. fylgje el. følgje f., n. gløtt [glytt] m. gløtta [glytta]v. grøppa[grypja] v. grøssa [grysja] v. hjørne el. hyrne n. kløppar [klyppar] m. lyfta [løfta] v. lygn el. løgn f. løkke el. lykkje f. (om jordstykke) mylnar el. møllar m. mylne el. mølle f. nykel el. nøkkel m. nykk [nøkk] m. nyste [nøste] n. ryllik el. røllik m. (plante) rysja v. el. røsa v. (røs, røste, røst) stynja [stønna] v. støtta v. støtte f. støl og stør adj. sysken el. søsken fl. jutul m. kløft f. kløfta adj. sundag el. søndag m. turka el. tørka v. turr el. tørr adj. ljuga juga el. lyga v. ljug jug n. sjuke el. sykje f. spjot el. spyd n. spjut byrd f. bytte f. [bylgja] [bylgje] drynja [dynja] [glytt] [glytta] [grypja] [grysja] hyrne [klyppar] lykkje (i tydinga jordstykke) nykk stynja stytta stytte styrd Juga får svak bøying (som everb). Meir belegg for spjot enn for spjut i Dnt. byrde f. og bør f. bøtte f. bølgja v. bølgje f. drønna v. dønna v. fyrst el. først adv. fylgja el. følgja v. fylgje el. følgje f., n. gløtt m. gløtta v. grøppa v. grøssa v. hjørne n. kløppar m. lyfta el. løfta v. lygn el. løgn f. løkke f. (om jordstykke) Ulike oppslag mylnar el. møllar m. mylne el. mølle f. nykel el. nøkkel m. nøkk m. nyste el. nøste n. ryllik el. røllik m. (plante) rysja v. el. røsa v. (røs, røste, røst) stønna v. støtta v. støtte f. støl og stør adj. sysken el. søsken fl. Ulike oppslag Ulike oppslag Ulike oppslag Ulike oppslag Ulike oppslag Ulike oppslag Ulike oppslag Ulike oppslag Ulike oppslag 8 syster el. søster f. sølje [sylgje] f. sølv [sylv] n. symja v. sørgja [syrgja] v. tynne el. tønne [tunne] f. tyrst el. tørst adj. tytte el. tøtte f. vyrd el. vørd adj. vyrda el. vørda v. yksen el. øksen adj. ynske el. ønske n. ynskja el. ønskja v. sylgje [syrgja] tynne [tunne] tytte yksen æ–ø fjæra el. fjøra v. fjære el. fjøre f. æ–å forrædar el. forrådar s. læsa el. låsa v. mæla el. måla v. pæl el. påle m. syster el. søster f. sølje el. sylje f. sølv el. sylv n. symja el. svømma v. sørgja v. tønne f. tyrst el. tørst adj. tøtte f. vyrd el. vørd adj. vyrda el. vørda v. øksen adj. ynske el. ønske n. ynskja el. ønskja v. sølje [sylgje] f. sølv [sylv] n. Ulike oppslag fjæra el. fjøra v. fjære el. fjøre f. forrådar læsa mæla ø – jo fljot el. fløt adj. (rask, snøgg) forrædar s. låsa v. måla v. pæl el. påle m. Ulike oppslag fljot el. fløt adj. 1.1.2 Diftong eller monoftong Dagens rettskriving Desse formene går ut: Desse formene blir ståande i ny rettskriving: [greive] [greivinne] greve m. grevinne f. leist el. lest m. meiska el. meska v. peik el. pek n. (prette) peik el. pek n. (frampeik, ymt, vink) peika v. sleisk el. slesk adj. treisk adj. Merknad EI/E greve [greive] m. grevinne [greivinne] f. leist [lest] m. meiska el. meska v. pek [peik] n. (prette) peik [pek] n. (frampeik, ymt, vink) peika [peka] v. sleisk [slesk] adj. treisk [tresk] adj. FØRE M: AU/O au el. òg el. også [peka] [tresk] au el. òg el. også 9 flaum [flom] m. flauma [flomma] v. fortaum el. fortom m. (del av fiskesnøre) taum [tom] m. (snor) [flom] [flomma] flaum m. flauma v. fortaum el. fortom m. [tom] taum m. (snor) [drøm] [strøm] draum n. straum m. trauske el. trøske f. FØRE M: ØY/Ø drøyma [drømma] v. fløyma [flømma] v. gløyma [glømma] v. gløymen [glømmen] adj. gløymske [glømske] s. gløymsk(en) [glømsk(en)] adj. gløymsle [glømsle] f. gøyma [gjømma] v. gøymsle [gjømsle] f. strøyma [strømma] v. [drømma] [flømma] [glømma] [glømmen] [glømske] [glømsk(en)] [glømsle] [gjømma] [gjømsle] [strømma] drøyma v. fløyma v. gløyma v. gløymen adj. gløymske s. gløymsk(en) adj. gløymsle f. gøyma v. gøymsle f. strøyma v. FØRE ST: AU/Ø raust el. røst n. (takrygg) rausta el. røsta v. røst røsta raust n. (takrygg) rausta v. FØRE ST: ØY/Ø røyst el. røst f. røysta el. røsta v. trøyst el. trøst f. trøysta el. trøsta v. røst røsta trøst trøsta røyst f. røysta v. trøyst f. trøysta v. FØRE SK: ØY/Ø trausk el. trøsk m. (frosk) trøsk trausk m. (frosk) FØRE R: ØY/Ø høyra el. høra v. køyra el. kjøra v. møyr el. mør adj. røyr el. rør f. el. n. skøyr el. skjør adj. øyr el. ør f. (sandbanke) øyra el. øra v. (om elv) øyre [øre] n. (lekamsdel) høra kjøra mør rør skjør ør øra [øre] høyra v. køyra v. møyr adj. røyr f. el. n. skøyr adj. øyr f. (sandbanke) øyra v. (om elv) øyre n. (lekamsdel) baune bønne f. lauk el. løk m. daud el. død adj. daude el. død m. dauv el. døv adj. FØRE M: AU/Ø draum [drøm] m. straum [strøm] m. trauske el. trøske f. (soppinf.) FØRE ANDRE LYDAR: AU/Ø bønne el. baune f. lauk el. løk m. daud el. død adj. daude el. død m. dauv el. døv adj. Ulike oppslag Ulike oppslag 10 laugsta el. løgsta v. (skulda nokon for å lyga) laup el. løp n. løpar el. laupar m. naud el. nød f. FØRE ANDRE LYDAR: AU/O jau el. jo interj. kong [kaun] m. (svull) smau n. el. smog n. raun m. el. rogn f. el. m. tau el. tog n. trau el. trog n. FØRE ANDRE LYDAR: ØY/Ø døy [dø] v. døyeleg el. dødeleg adj. lønsk el. løynsk adj. strø el. strøy n. strø el. strøya v. trøtt el. trøytt adj. tø el. tøy m. tø el. tøya v. ty el. tøy n. laugsta laup laupar [kaun] tog trog [dø] lønsk trøtt ty løgsta v. (skulda nokon for å lyga) løp n. løpar m. naud el. nød f. jau el. jo interj. kong m. (svull) smau n. el. smog n. raun m. el. rogn f. el. m. tau n. trau n. døy v. døyeleg el. dødeleg adj. løynsk adj. strø el. strøy n. strø el. strøya v. trøytt adj. tø el. tøy m. tø el. tøya v. tøy n. Ulike oppslag Ulike oppslag 1.2 KONSONANTISME 1.2.1 Enkel eller dobbel konsonant Dagens rettskriving Desse formene går ut: Desse formene blir Merknad ståande i ny rettskriving: bed nuddel bedd m. nudel m. D/DD bed el. bedd m. (jordlag; seng) nudel el. nuddel m. G/GG bag el. bagg m. bag el. bagg m. gag el. gagg m. (komisk innfall el. påfunn) gag el. gagg adj. (tilbakebøygd) gag el. gagg m. (komisk innfall el. påfunn) gag el. gagg adj. (tilbakebøygd) nag n. nag el. nagg n. nagg Framandord som skal behandlast likt i bm. og nyn. Som ovanfor. 11 K/KK fok el. fokk n. frak el. frakk adj. (dugande; sterk; helsug) gnika el. gnikka v. kika el. kikka v. kikert el. kikkert m. kjøken el. kjøkken n. kuk el. kukk m. lek el. lekk m. (lekkasje), lek el. lekk adj. lok el. lokk n. møk el. møkk f. ròk el. rokk n. slak el. slakk adj. kikert kukk fok el. fokk n. frak el. frakk adj. (dugande; sterk; helsug) gnika el. gnikka v. kika el. kikka v. kikkert m. kjøken el. kjøkken n. kuk m. (kjønnsorgan) lek el. lekk m. (lekkasje), lek el. lekk adj. lok el. lokk n. møk el. møkk f. ròk el. rokk n. slak el. slakk adj. Ulike oppslag M/MM ER JAMSTELTE: alderdomleg el. alderdommeleg adj. bramma el. brama v. (sjå godt ut, skryta) brudgom, brudgomen/brudgommen m. -døme/-dømme suffiks forsøma el. forsømma v. fremja el. fremma v. hamar el. hammar m. homma el. homa v. (få hest til å homa ryggja) kimming el. kiming f. (synsrand) kiming koma el. komma v. lem, lemen/lemmen m. (kroppsdel) lema el. lemma v. (partera) lom, lomen/lommen m. medlem, medlemen/medlemmen m. søma el. sømma v. alderdomleg el. alderdommeleg adj. bramma v. (sjå godt ut, skryta) brudgom, brudgomen/brudgommen m. -dom, -domen/-dommen suffiks -døme/-dømme suffiks forsøma el. forsømma v. fremja el. fremma v. hamar el. hammar m. homma v. (få hest til å ryggja) kimming f. (synsrand) koma el. komma v. lem, lemen/lemmen m. (kroppsdel) lema el. lemma v. (partera) lom, lomen/lommen m. medlem, medlemen/medlemmen m. søma el. sømma v. ENKEL M ER KLAMMEFORM NO dom, dommen el. domen m. (rettsavgjerd) dommar el. domar m. dommedag el. domedag m. dømma el. døma v. gamal el. gammal adj. kram, krammet [kramet] n. kram, kramme [krame] adj. kummar [kumar] m. (knopp; dom, dommen el. domen m. (rettsavgjerd) dommar el. domar m. dommedag el. domedag m. dømma el. døma v. gamal el. gammal adj. kram, krammet n. kram, kramme adj. kummar m. (knopp; rakle) brama -dom, -domen/-dommen suffiks [kramet] [krame] [kumar] Jf. søma. Ulike oppslag 12 rakle) lam, lamme [lame] adj. lamma [lama] v. (gjera lam) plomme [plome] f. ram, ramme [rame] adj. (stram) ramma [rama] v. (vera ram i smaken) ramma [råma] v. (setja ramme på) ramme [råme] f. ramma [råma]v. (råka) rom, rommet [romet] n. romma [roma] v. (ha plass til) rømma [røma] v. (romma; flykta) rømme el. rjome m. skum, skummet [skumet] n. (laga skum) skumma [skuma] v. stam, stamme [stame] adj. (som stammar) stamma [stama] v. (stotra) stram, stramme [strame] adj. stramma [strama] v. sommar el. sumar m. somme [sume] determ tam, tamme [tame] adj. temja el. temma v. tom, tomme [tome] adj. tømma [tøma] v. [lame] [lama] [plome] [rame] [rama] [råma] lam, lamme adj. lamma v. (gjera lam) plomme f. ram, ramme adj. (stram) ramma v. (vera ram i smaken) ramma v. (setja ramme på) [råme] [råma] [romet] [roma] [røma] ramme f. ramma v. (råka) rom, rommet n. romma v. (ha plass til) rømma v. (romma; flykta) [tome] [tøma] rømme el. rjome m. skum, skummet n. (laga skum) skumma v. stam, stamme adj. (som stammar) stamma v. (stotra) stram, stramme adj. stramma v. sommar el. sumar m. somme determ tam, tamme adj. temja el. temma v. tom, tomme adj. tømma v. dana døn bøn el. bønn f. danna v. dønn n. [skumet] [skuma] [stame] [stama] [strame] [strama] [sume] [tame] Ulike oppslag N/NN bøn el. bønn f. dana el. danna v. døn el. dønn n. drøn el. drønn n. lining el. linning f. el. m. løn el. lønn f. (betaling) løn el. lønn f. el. m. (tre) mon el. monn m. skjøn el. skjønn n. stønn el. støn n. tenar el. tennar m. (hardved) trin el. trinn n. ven el. venn m. venja [venna] v. drøn lining løn støn tenar trin drønn n. linning f. el. m. løn el. lønn f. (betaling) løn el. lønn f. el. m. (tre) mon el. monn m. skjøn el. skjønn n. stønn n. tennar m. (hardved) trinn n. ven el. venn m. venja el. venna v. Jf. drønn, som me har sagt skal vera eineform. Ulike oppslag P/PP kopar [koppar] m. nupereller el. nuppereller s.fl. [koppar] nuppereller kopar m. nupereller s.fl. 13 (kniplingsarbeid) pappa el. papa m. rap el. rapp m. (plante) papa rap (kniplingsarbeid) pappa m. rapp m. Rapp brukt i Lids flora. S/SS bos el. boss n. bus el. buss m. (garn, not) flas el. flass n. flasa el. flassa v. gisen el. gissen adj. glisen el. glissen adj. grisen el. grissen adj. grisgrendt el. grissgrendt adj. jås el. jåss n. kompas el. kompass m. el. n. visen el. vissen adj. flas flasa grissgrendt jås kompas bos el. boss n. bus el. buss m. flass n. flassa v. gisen el. gissen adj. glisen el. glissen adj. grisen el. grissen adj. grisgrendt adj. jåss n. kompass m. el. n. visen el. vissen adj. T/TT brot el. brott n. flòt el. flott adj. (flytande) gat el. gatt n. (hol, opning) kjøt el. kjøtt n. kott [kot] n. krøter el. krøtter n. let el. lett m. (farge) lut el. lott m. nett [net] n. nøtt [not] f. set [sett] n. (det å setja, noko som er sett; i eitt s.) setja el. setta, set [sett] v. sitja el. sitta, sit [sitt], sat [satt] v. skit el. skitt m. skiten el. skitten adj. skot el. skott n. skott el. skut m. (rom i båt) spygat el. spygatt n. (opning i skipssida for overvatn) utbyte el. utbytte n. vit el. vett n. vita el. veta v. vitug el. vettug, vitig el. vettig adj. brot el. brott n. flòt el. flott adj. gat gatt n. kjøt el. kjøtt n. [kot] kott n. krøter el. krøtter n. lett let m. (farge) lut el. lott m. [net] nett n. [not] (og nate-) nøtt f. set [sett] n. (det å setja, noko som er sett; i eitt s.) [sett] setja el. setta, set v. [ sitt, satt] sitja el. sitta, sit, sat v. spygat Ulike oppslag skit el. skitt m. skiten el. skitten adj. skot el. skott n. skott el. skut m. (rom i båt) spygatt n. (opning i skipssida for overvatn) utbyte el. utbytte n. vit el. vett n. vita el. veta v. vitug el. vettug, vitig el. vettig adj. Adjektivsuffiks ikkje bestemt. Desse formene blir Merknad 1.2.2 Annan konsonantvariasjon Dagens rettskriving Desse 14 formene går ut: ståande i ny rettskriving: D/0 mo el. mod adj. (trøytt) speida el. speia v. speidar el. speiar m. speia speiar mo el. mod adj. (trøytt) speida v. speidar m. D/T flid el. flit m. mot el. mod n. mota el. moda v. radt [ratt]adv. sludd el. slut n. tidt el. titt adv. flit mod moda [ratt] slut flid m. mot n. mota v. radt adv. sludd n. tidt el. titt adv. blei bøygning drya bleig m. bøying f. dryga v. stig [sti] m. (skogs-) G/0 bleig m. bøying f. dryga v. stig [sti] m. (skogs-) trua el. truga v. trugsel el. trussel m. trua el. truga v. trugsel el. trussel m. SL/TL esla el. etla v. fasle el. fatle n. fesl el. fetl n. (bandasje) firfisle el. firføsle el. firføtle f. kislen el. kitlen adj. krisla el. kritla v. lisle el. litle adj. pusla el. putla v. puslete el. putlete adj. rasla el. ratla v. skrasla el. skratla v. skusla el. skutla v. susla el. sutla v. tasla el. tatla m. tusla el. tutla v. firføsle el. firføtle kislen lisle ratla skutla esla el. etla v. fasle el. fatle n. fesl el. fetl n. (bandasje) firfisle f. kitlen adj. krisla el. kritla v. litle adj. pusla el. putla v. puslete el. putlete adj. rasla v. skrasla el. skratla v. skusla v. susla el. sutla v. tasla el. tatla m. tusla el. tutla v. Ulike tydingar; to oppslag Ulike tydingar; to oppslag 1.3 PALATAL SKRIVEMÅTE 1.3.1 gj og kj: 15 Førebels vedtak: Det skal vera valfridom mellom skrivemåtane gj og kj på den eine sida og g og k på den andre sida, i former som i dag har gj eller kj som hovudform, og former utan j som sideform. Døme: bygga/byggja, tenka/tenkja. 1.3.2 gj og kj generelt, og ønske/ønskja spesielt Førebels vedtak: Alle verb og svake hokjønnsord som i dag har gj eller kj som hovudform, og former utan j som sideform framfor endingsstavinga, skal ha valfridom mellom skrivemåtane gj og kj på den eine sida og g og k på den andre sida. Skrivemåten med eller utan j blir dessutan valfri i ord som tidlegare har hatt obligatorisk j etter vokal + g, lg og rg, bortsett frå i desse orda: lægja v. (gjera lågare) lægje n. (leie) tægje f. (teie, fletta korg) fylgja v. fylgje f. fylgje n. Det inneber at desse orda som før hadde obligatorisk j, no kan skrivast med eller utan j: bølgja / bølga v. bølgje / bølge f. elgja / elga v. (bli kvalm; gjere kvalm) følgja / følga v. følgje / følge f. følgje / følge n. svelgja / svelga v. sørgja / sørga v. telgja / telga v. Verbet ynskja/ønskja får òg valfri skrivemåte med eller utan j: ynskja / ynska el. ønskja / ønska v. 1.3.3 J framfor -ing Førebels vedtak: Nemnda ser det ikkje som aktuell politikk å ta inn j-en i verbalsubstantiv som er avleidde av stammar som endar på gj eller kj (t.d. byggjing, tenkjing). 16 1.4 SKRIVEMÅTEN AV EIN DEL ENKELTORD Dagens rettskriving Desse formene går ut: Desse formene blir ståande i ny rettskriving: akterdekk el. atterdekk n. akterut el. atterut adv. andredag el. annandag m. angest el. angst m. alsdyr el. avlsdyr n. armbrøst el. armbøst m. audmjuka el. audmykja [audmyka] v. augekast el. augnekast n. augna el. øygna v. avgjerd el. avgjersle f. avkom el. avkjøme n. atterdekk atterut akterdekk n. akterut adv. andredag el. annandag m. angst m. alsdyr el. avlsdyr n. armbrøst m. audmjuka v. babbel el. babl n. bakkels el. bakkelse m. el. n babl bard el. barde m. (kant) begge el. båe adv. beksel [beksel] n. beksla [beisla] v. belar el. bele -en (friar) belga el. belgja v. (b. i seg) berm el. berme m. bilete [bilde] n. billeg el. billig adj. bing el. binge m. blidleg el. blidsleg adj. blom el. blome el. blomster m. bose el. boso f. (halmseng) bre el. brede m. (ismasse) breddfull el. breiddfull adj. briks el. brisk m. (sovebenk) brud el. brur f. bye el. bøye f. bøle el. børe f. (stor kiste) børse el. bøsse f. (spare-) båk el. båke m. (sjømerke) bår el. båre f. (trille-) derfor el. difor adv. dermed el. dimed adv. dernest el. dinest adv. dess el. di adv. angest armbøst audmykja [audmyka] avkjøme [beksel] [beksla] [bilde] boso brede briks børse Merknad augekast el. augnekast n. augna el. øygna v. avgjerd el. avgjersle f. avkom n. babbel n. bakkels el. bakkelse m. el. n. bard el. barde m. (kant) begge el. båe adv. beisel n. beisla v. belar el. bele –en (friar) belga el. belgja v. (b. i seg) berm el. berme m. bilete el. bilde n. billeg el. billig adj. bing el. binge m. blidleg el. blidsleg adj. blom el. blome el. blomster m. bose f. (halmseng) bre m. (ismasse) breddfull el. breiddfull adj. brisk m. (sovebenk) brud el. brur f. bye el. bøye f. bøle el. børe f. (stor kiste) bøsse f. (spare-) båk el. båke m. (sjømerke) bår el. båre f. (trille-) derfor el. difor adv. dermed el. dimed adv. dernest el. dinest adv. dess el. di adv. 17 dessverre el. diverre adv. dobbel el. dobbelt adj. doktera el. dokterera v. (lækja) drusta el. druste adj. drysja [dryssa] v. drøpel el. drøvel m. dvela el. dvelja v. dødeleg el. døyeleg adj. døger el. døgn n. egd el. egde m. eigenleg el. eigentleg adj. eignelott el. eignelut m. ervelott el. ervelut m. einast el. einaste adv. eine el. einer m. (plante) einøre el. eittøre m. einøring el. eittøring m. eksere el. eksersere v. eksersis el. eksis m. erga el. ergra v. faen el. fan m. faldar el. foldar v. faut el. faute f. el. m. (fuge, gjenge) fennikel el. finkel m. (plante) fiendsleg el. fiendtleg adj. fivreld el. fivrelde n. flu el. flua v. (strø lokkemat til fisk) fòr f. (renne i åker; reise; spor) forbrødring el. forbrøring f. forfar el. forfader m. forfæld el. forfærd adj. forkle el. forklede n. formor el. formoder f. forstua el. forstuva v. fortusta el. fortustra adj. frakk el. frakke m. fremja el. fremma v. frisersalong el. frisørsalong m. fryd m. el. frygd f. fryda el. frygda v. fråssa v. (øydsla) fure el. furu f. fyldig el. fyllug adj. fyraben el. fyrabend m. (fritid etter ferdig arbeidsdag) doktera drøpel egd eignelott ervelott einaste einøre einøring eksere eksis erga finkel fivrelde forbrøring forklede frisersalong fråssa fyllug fyraben dessverre el. diverre adv. dobbel el. dobbelt adj. dokterera v. Doktorera = ta doktorgrad. drusta el. druste adj. drysja el. dryssa v. drøvel m. dvela el. dvelja v. dødeleg el. døyeleg adj. døger el. døgn n. egde m. eigenleg el. eigentleg adj. eignelut m. ervelut m. einast adv. eine el. einer m. (plante) eittøre m. eittøring m. eksersere v. eksersis m. ergra v. fan el. faen m. faldar el. foldar v. faut el. faute f. el. m. (fuge, gjenge) fennikel m. (plante) fiendsleg el. fiendtleg adj. fivreld n. flu el. flua v. (strø lokkemat til fisk) fòr f. forbrødring f. forfader el. forfar m. forfæld el. forfærd adj. forkle n. formoder el. formor f. forstua el. forstuva v. fortusta el. fortustra adj. frakk el. frakke m. fremja el. fremma v. frisørsalong m. fryd m. el. frygd f. fryda el. frygda v. fråtsa v. (øydsla) fure el. furu f. fyldig adj. fyrabend m. (fritid etter ferdig arbeidsdag) Flu er e-verb, flua er a-verb. 18 fyrverk el. fyrverkeri n. fødeflekk el. føflekk m. galehus el. galnehus n. galenheie el. galneheie f. galenmannsferd el. galmannsferd m. galenskap el. galskap m. gall n. el. galle m. galt el. galte m. geil el. geile f. el. m. geisp el. gjesp m. gimber el. gimmer f. gjennomtrengeleg el. gjennomtrengjeleg adj. gjera [gjøra] v. gjerrig el. gjerug adj. gjerst [gjers el. gjørs(t)] (på g.) fyrverk fødeflekk galenheie galenskap gimber [gjøra] gjerug [gjers el. gjørs(t)] gleppa v. glugg el. glugge m. gremja el. gremma v. guddomleg el. guddommeleg adj. gudeleg el. gudleg adj. hasp m. el. haspe f. havfru el. havfrue f. hegd el. hogd f. (trebøyel) heilskru el. heilskruv m. heimleg el. heimsleg adj. hemja el. hemma v. hems el. hemse m. galehus el. galnehus n. galneheie f. galenmannsferd el. galmannsferd m. galskap m. gall n. el. galle m. galt el. galte m. geil el. geile f. el. m. geisp el. gjesp m. gimmer f. gjennomtrengeleg el. gjennomtrengjeleg adj. gjera v. gjerrig adj. gjerst glepp el. glipp m. (i tydinga Før glipp berre i ”gå glipp av” ’mistak’) gleppa v. glugg el. glugge m. gremja el. gremma v. guddomleg el. guddommeleg adj. gudeleg el. gudleg adj. glepp m. (i tydinga ’mistak’) hafelle el. hagfelle f. (gjerde) hakapik el. hakepik el. hakepigg m. hakkels el. hakkelse m. handkle el. handklede n. hann el. hanne m. hankjønn el. hannkjønn m. hanleg el. hannleg m. harm el. harme m. harp el. harpe f. (fiskereiskap) fyrverkeri n. føflekk m. hagfelle hakepik hakepigg handklede hannkjønn hannleg hafelle f. (gjerde) hakapik m. hakkels el. hakkelse m. handkle n. hann el. hanne m. hankjønn m. hanleg m. harm el. harme m. harp el. harpe f. (fiskereiskap) hasp m. el. haspe f. havfru el. havfrue f. hegd el. hogd f. (trebøyel) heilskru el. heilskruv m. heimleg el. heimsleg adj. hemja el. hemma v. hems el. hemse m. 19 henta el. hente adj. (sjeldan) herberge el. herbyrge n. hjå el. hos prep. ho el. hoe f. hoft el. hofte f. holm el. holme m. hovel el. hovold f. hue el. huve el. lue el. luve f. huia el. huja v. hutaheiti el. huttaheiti subst. hyggeleg el. hyggjeleg adj. håk el. håke m. (tosk) idrett [idrott] m. jar el. jare m. (kant) julestrid f. kabyss el. kabysse f. kagg el. kagge m. kahytt el. kahytte f. kal el. kale m. (tau) kaldleg el. kaldsleg adj. kanevas el. kanvas m. kei el. kjei f. (jente) kenning el. kjenning m. (omskriving i skaldekvad) kim el. kime m. kip el. kipe f. (korg) kjel el. kjele m. kjerald el. kjørel n. kjukling el. kylling m. kjærast el. kjæraste m. klaff el. klaffe m. klode el. klote m. knagg el. knagge m. knips el. knipsk adj. (avvisande) knok el. knoke m. knut el. knute m. knøtrande el. knøttande adj. kogg el. kogge m. korleis [koss el. hoss(en)] adv. herbyrge holm hovold huttaheiti henta el. hente adj. (sjeldan) herberge n. hjå el. hos prep. ho el. hoe f. hoft el. hofte f. holme m. hovel f. hue el. huve el. lue el. luve f. huia el. huja v. hutaheiti subst. hyggeleg el. hyggjeleg adj. håk el. håke m. (tosk) [idrott] idrett m. julestrid jar el. jare m. (kant) julestri f. kaldleg kanevas knips knøtrande [koss el. Separate oppslag i NOB, og bør sjåast slik. kabyss el. kabysse f. kagg el. kagge m. kahytt el. kahytte f. kal el. kale m. (tau) kaldsleg adj. kanvas m. kei el. kjei f. (jente) kenning el. kjenning m. (omskriving i skaldekvad) kim el. kime m. kip el. kipe f. (korg) kjel el. kjele m. kjerald el. kjørel n. kjukling el. kylling m. kjærast el. kjæraste m. klaff el. klaffe m. klode el. klote m. knagg el. knagge m. knipsk adj. (avvisande) knok el. knoke m. knut el. knute m. knøttande adj. kogg el. kogge m. korleis adv. 20 hoss(en)] kòs el. koss f. kran f. el. krane m. krik el. krike m. kross [kors ]m. krønik el. krønike f. kusma m. el. kusme f. kvarg el. kvark m. (fersk ostemasse) kvefs el. veps m. kven [hokken] kvidesam el. kvisam adj. kviksølv el. kvikksølv [kviksylv el. kvikksylv] n. krønik [hokken] kviksølv el. kviksylv kòs el. koss f. kran f. el. krane m. krik el. krike m. kross el. kors m. krønike f. kusma m. el. kusme f. kvarg el. kvark m. kvefs el. veps m. kven kvidesam el. kvisam adj. kvikksølv el. kvikksylv n. køy el. køye f. køy el. køye f. lagom el. lugom adj. lea el. leda v. lealaus el. ledlaus el. ledalaus adj. led m. el. lekk m. el. ledd n. lagom el. lugom adj. lea el. leda v. lealaus adj. ledlaus el. ledalaus led m. el. lekk m. el. ledd n. legd el. legde f. lege el. lækjar m. leie [lægje] n. leira el. lægra v. (slå leir) lekkje el. lenkje f. lekt el. lekte f. lereft el. lerret n. line el. linje f. lynde el. lynne n. legd el. legde f. lege el. lækjar m. [lægje] lereft makk el. mark m. malm el. malme m. (kjerneved) marianykleband el. marianøkleband el. marinykleband el. marinøkleband n. marianykleblom el. marianøkleblom el. marinykleblom el. marinøkleblom m. marimess el. marimesse f. marinykleband el. marinøkleband leie el. lægje n. leira el. lægra v. (slå leir) lekkje el. lenkje f. lekt el. lekte f. lerret n. line el. linje f. lynde el. lynne n. Ulike oppslag Ulike oppslag Det er ikkje gjort vedtak om sølv/sylv. Ikkje heilt synonyme, jf. armled/armledd. To oppslagsord. Ulike oppslag To oppslagsord. To oppslagsord. makk el. mark m. malm el. malme m. (kjerneved) marianykleband el. marianøkleband n. marinykleblom marianykleblom el. el. marianøkleblom m. marinøkleblom marimess el. marimesse f. -mess berre i samansetningar. 21 masta el. mastra adj. (tre-) matauk el. matauke m. medan el. mens subjunk. medel- el. middel- (klasse) medels el. middels adj. meis el. meise m. (fugl) midd el. mit m. midt- el. mid- prefiks (-gang) mikjelsbær el. mikkelsbær n. mildleg el. mildsleg adj. milt el. milte m. minder el. minders adj. miss el. mist m. (ta i m.) missa el. mista v. mjell el. mjøll m. (tørrsnø) mjuka el. mykja v. moden el. mogen adj. modig el. motig adj. modna el. mogna v. mora el. moroa v. (m. seg)seg) mudd el. mutt m. (pelskufte) mue el. muge f. (dunge) mykje el. mye adj. mylse el. mylske f. (gumme) masta el. mastra adj. (tre-) matauk el. matauke m. medelmedels mit midmikjelsbær mildleg mykja motig moroa mye måke f. el. m.; el. måse m. måta el. måte adv. (m. stor) nabb el. nabbe m. nashorn n. el. nashyrning m. nip el. nipe m. (berghammar) nashyrning m. nokk el. nokke m. (jernkrok) nyss el. nyst adv. (nyleg) nysn el. njos el. njosn f. njos el. njosn okle f. el. n., el. ankel m. olboge m. omrømma [omrøma] v. ongel el. ongul m. [omrøma] ongul Auk brukt i smn.setn.; elles helst auke. medan el. mens subjunk. middel- (klasse) middels adj. meis el. meise m. (fugl) midd m. midtmikkelsbær n. mildsleg adj. milt el. milte m. minder el. minders adj. miss el. mist m. (ta i m.) missa el. mista v. mjell el. mjøll m. (tørrsnø) mjuka v. moden el. mogen adj. modig adj. modna el. mogna v. mora v. (m. seg) mudd el. mutt m. (pelskufte) mue el. muge f. (dunge) mykje adj. mylse el. mylske f. (gumme) måke f. el. m.; el. måse m. måta el. måte adv. (m. stor) nabb el. nabbe m. nashorn n. nip el. nipe m. (berghammar) nokk el. nokke m. (jernkrok) nyss el. nyst adv. (nyleg) nysn f. okle f. el. n., el. ankel m. Ulike oppslag olboge m. omrømma v. angel el. ongel m. Som før Ny form angel føreslått. 22 ongla v. openberra [openbara] v. oppstylta el. oppstyltra adj. oske f. ostre el. østers f. overtru el. ovtru f. peng el. penge m. pinn el. pinne m. pins el. pinse f. el. m. (-helg) poda el. pota v. pols el. polsk m. (dans) premi el. premie m. publikumar el. publikummar m. rabb el. rabbe m. (berg-) rakkel el. rakl n. ramnsvart el. ramsvart adj. angla el. ongla v. oppstyltra ostre pins pota polsk premi publikumar rakl openberra el. openbara v. oppstylta adj. oske f. østers f. ovtru el. overtru f. rabb el. rabbe m. (berg-) rakkel n. ramsvart el. ramnsvart adj. rang el. vrang adj. raudåt el. raudåte f. (småkreps) rein el. reine f. (åker-) reis el. reise f. rekkevidd el. rekkjevidd f. raudåt el. raudåte f. rygga el. ryggja [rygga] v. rein el. reine f. (åker-) reis el. reise f. rekkevidd el. rekkjevidd f. rengja [renga] renga el. vrengja v. rinskvin rhinskvin m. rip el. ripe f. (båt-) rip n. el. ripe f. (strek) rode f. (adm. eining) rosenkål m. ròte m. rotna v. rue el. ruve f. (dunge) runn el. runne m. (kratt) rydja el. rydda v. ryft f. el. ryfte n. (vevbreidd; del av veg, stund) rygga el. ryggja v. rote rosekål Som før peng el. penge m. pinn el. pinne m. pinse f. el. m. (-helg) poda v. pols m. (dans) premie m. publikummar m. rang el. vrang adj. rengja [renga] el. vrengja [vrenga] v. rinskvin el. rhinskvin m. rip el. ripe f. (båt-) rip n. el. ripe f. (strek) rode el. rote f. (adm. eining) rosekål el. rosenkål m. ròte m. rotna v. rue el. ruve f. (dunge) runn el. runne m. (kratt) rydja el. rydda v. ryft f. el. ryfte n. (vevbreidd; del av veg, stund) Ny form angla føreslått. Jf. berr el. bar. Av ramn- og ram-, jf. ramsalt. To oppslag. Ulik tyding, to oppslag Sjå det i samanheng med breidd, lengd, vidd. To oppføringar. Som før Som før To oppføringar 23 røye el. røyr f. (fisk) rånokk el. rånokke m. (enden av ei rå) røye el. røyr f. (fisk) rånokk el. rånokke m. (enden av ei rå) samvere f.; el. samvær el. samvære n. samvere f.; el. samvær el. samvære n. sausenebb m. el. n.; el. sausenebbe f. sen el. sene f. sidan el. sia adv. sipet el. sipete el. siput; el. sippet el. sippete el. sipput adj. sausenebb m. el. n.; el. sausenebbe f. sen el. sene f. sidan adv. sipet el. sipete el. siput adj. sjaga el. skjaga v. sjapp el. sjappe f. sjuking el. sjukling m. skantil el. skantile n. (gjødselrenne i fjøs) skar el. skard n. (fjell-, glas-) skilaupar el. skiløpar el. skiløypar m. skir el. skjær adj. skjeggjet el. skjeggjete el. skjeggjut [skjegget el. skjeggete el. skjeggut] skjærseld [skirseld] m. skjærtorsdag [skirtorsdag] m. skjørna el. skøyrna v. sia sippet el. sippete el. sipput skjaga sjapp sjuking skilaupar skjeggjet el. skjeggjete el. skjeggjut sjaga v. sjappe f. sjukling m. skantil el. skantile n. (gjødselrenne i fjøs) skar el. skard n. (fjell-, glas-) skiløpar el. skiløypar m. skjærseld m. skjærtorsdag m. skøyrna v. skjøtta el. skøyta v. (stella, passa) skodd el. skodde f. skramme el. skråme f. (rispe) skrog el. skrov n. (fly-) skru el. skrua el. skruva v. skøyta skjøtta v. skrue el. skruve m. skugge m. el. skygge n. skuls el. skult adj. skur el. skurd m. (det å skjera) skruve skår el. skåre m. (ljådrag) skårung el. skårunge m. skult Laupar er ute før. Løypar er eige oppslagsord. skir el. skjær adj. skjegget el. skjeggete el. skjeggut adj. [skirseld] [skirtorsdag] skjørna skråme skrov skrua el. skruva (Jf. fråvær og nærvær) eiga sak skodd el. skodde f. skramme f. skrog n. (fly-) skru v. skrue m. skugge m. el. skygge n. skuls adj. skur el. skurd m. (det å skjera) skår el. skåre m. (ljådrag) skårung el. skårunge m. Jf. skøyr (skjør er ute). Skru og skrua er a- el. e-verb; skruva er a-verb. Ulike oppslag Jf. treskurd, som er eineform. 24 (måkeunge; førstereisgut) slegel el. sliul m. (tust) sleid el. sleide m. (maskindel) slett el. slette f. sli el. sly n. (slim) slir el. slire f. (kniv og s.) slisk el. sliske m. (planke) sliss el. slisse m. (spalte) slodd el. slodde f. el. m. (reiskap) slunta el. sluntra v. slåstkjempe [slåsskjempe] f. snekke el. snekkje f. (båt) snerk el. snerke m. (hinne) snitt el. snitte m. (smørbrød) slett slunta [slåsskjempe] sno el. snoa v. snurrebass el. snurrebasse m. snut el. snute m. snylta el. snyltra v. snyt el. snyta adv. (s. full) snø el. snøa v. sponsar el. sponsor m. sprel el. sprell n. sprela el. sprella v. spryd el. spryt f. (baugspryd) snyltra sponsar sprel sprela spryt spyttebakk el. spyttebakke m. spøkeri el. spøkri n. stallar el. stallare m. (hovmeister i norrøn tid) stapp el. stappa adv. (s. mett) star el. stare m. (fugl) stebarn el. stykbarn n. steins el. steinsens adv. stiftelse m. el. stifting f. still el. stille adj. streta el. stritta v. strid [stri] adj. stua el. stuva v. stygg el. stygge m. (mothug) spøkri steins (måkeunge; førstereisgut) slegel el. sliul m. (tust) sleid el. sleide m. (maskindel) slette f. sli el. sly n. (slim) slir el. slire f. (kniv og s.) slisk el. sliske m. (planke) sliss el. slisse m. (spalte) slodd el. slodde f. el. m. (reiskap) sluntra v. slåstkjempe f. snekke el. snekkje f. (båt) snerk el. snerke m. (hinne) snitt el. snitte m. (smørbrød) sno el. snoa v. snurrebass el. snurrebasse m. snut el. snute m. snylta v. snyt el. snyta adv. (s. full) snø el. snøa v. sponsor m. sprell n. sprella v. spryd f. spyttebakk el. spyttebakke m. spøkeri n. stallar el. stallare m. (hovmeister i norrøn tid) stapp el. stappa adv. (s. mett) star el. stare m. (fugl) stebarn el. stykbarn n. stein el. steinsens adv. stiftelse m. el. stifting f. still el. stille adj. streta el. stritta v. stri el. strid adj. stua el. stuva v. stygg el. stygge m. (mothug) To oppslag Nytt: stein Ulike oppslag 25 styggeleg el. styggjeleg adv. stylte el. styltre f. styrkebelte el. styrkjebelte n. styggjeleg styltre sul el. suvl n. (kjøtmat) sve el. svede f. (avsvidd mark) sveia el. sveiga v. (bøya) svevn el. søvn m. svimla el. svimra v. svor el. svord m. sykn el. sykne f. tagg el. tagge m. (sinna-) tagg el. takk m. (hjorte-) tallerk el. tallerken m. tars el. tarse m. (mellomfot på fugl) tass el. tasse m. teie el. tægje f. (fletta korg) teiebær el. tågebær n. teist el. teiste m. (fugl) tenest el. teneste f. terskel el. treskel m. testament el. testamente n. tilfeldig el. tilfelleleg adj. tilhengar el. tilhengjar m. tipp el. tips n. tiriltunge el. tiritunge f. tistet el. tistete el. tistut; el. tistret el. tistrete el. tistrut tit el. tite f. (fugl) tjære el. tjøre f. toddi el. toddy m. tommelfinger el. tumarsfinger m. tomreipa el. tomreipes adj. tora el. torna v. trakta el. trekta v. torste el. tørst el. tørste m. torstug el. tørstig adj. trekt trøde f. (pedal) trikk el. triks n. (knep) trillebør el. trillebår f. trøde n. (kve) trøndersk el. trøndsk adj. tvore [turu] f. tenest treskel tilfelleleg tipp tiritunge tumarsfinger torste torstug trikk trillebør trøndsk styggeleg adv. stylte f. styrkebelte el. styrkjebelte n. sul el. suvl n. (kjøtmat) sve el. svede f. (avsvidd mark) sveia el. sveiga v. (bøya) svevn el. søvn m. svimla el. svimra v. svor el. svord m. sykn el. sykne f. tagg el. tagge m. (sinna-) tagg el. takk m. (hjorte-) tallerk el. tallerken m. tars el. tarse m. (mellomfot på fugl) tass el. tasse m. teie el. tægje f. (fletta korg) teiebær el. tågebær n. teist el. teiste m. (fugl) teneste f. terskel m. testament el. testamente n. tilfeldig adj. tilhengar el. tilhengjar m. tips n. tiriltunge f. tistet el. tistete el. tistut; el. tistret el. tistrete el. tistrut tit el. tite f. (fugl) tjære el. tjøre f. toddi el. toddy m. tommelfinger m. tomreipa el. tomreipes adj. tora el. torna v. trakta el. trekta v. tørst el. tørste m. tørstig adj. trakt el. trekt f. trøde el. trøe f. (pedal) triks n. (knep) trillebår el. trillebåre f. trøde el. trøe n. (kve) trøndersk adj. tvore el. turu f. 26 tyre el. tyri m. el. n. tørkle el. tørklede n. tyre tørklede tyri m. el. n. tørkle n. usturteleg el. ustyrteleg adj. utdana el. utdanna v. utstrakt el. utstrekt adj. utvertes el. utvortes adj. usturteleg utdana utstrakt utvertes ustyrteleg adj. utdanna v. utstrekt adj. utvortes adj. van el. vand [vant] adj. vatersott el. vattersott f. veikje el. vækje f. (jente) vel el. vell n. (-foreining) verdi m. el. verd el. verde n. vri el. vrid m. vriar el. vridar m. vrien el. vriden adj. (vrang) vattersott vækje vell verde n. vrid vriar vriden van adj.; vand el. vant adj. vatersott f. veikje f. (jente) vel n. (-foreining) verdi m. el. verd n. vri m. vridar m. vrien adj. (vrang) øgle el. ødle f. ørsk el. ørsken adj. åkle el. åklede n. ødle ørsk åklede øgle f. ørsken adj. åkle n. Ulike oppslag Ulike oppslag 1.5 FORE- EL. FØREFørebels vedtak: Fordelinga av for-, fore- og føre- blir som før. Former som i dag er klammeformer, blir no jamstelte former. Gjeldande rettskriving Ord med fore-/føreforedrag el. føredrag n. forelesa el. førelesa v. forelesing el. førelesing f. foreslå el. føreslå v. Ny rettskriving. Ord med fore-/føreforedrag el. føredrag n. forelesa el. førelesa v. forelesing el. førelesing f. foreslå el. føreslå v. Ord med for-/føre-: forarbeid el. førearbeid n. [forbilde] førebilete n. forbokstav el. førebokstav m. forgard el. føregard m. forheng el. føreheng n. forlaupar el. førelaupar m. el. -løpar forled el. føreled m. forledd el. føreledd n. formiddag el. føremiddag m. formål el. føremål n. fornamn el. førenamn n. forord el. føreord n. Ord med for-/føre-: forarbeid el. førearbeid n. forbilde el. førebilete n. forbokstav el. førebokstav m. forgard el. føregard m. forheng el. føreheng n. forløpar el. føreløpar m. forled el. føreled m. forledd el. føreledd n. formiddag el. føremiddag m. formål el. føremål n. fornamn el. førenamn n. forord el. føreord n. 27 forprosjekt el. føreprosjekt n. forprøve el. føreprøve f. el. m. forrang el. førerang m. forrett el. førerett m. (særrett) forrett el. førerett m. (matrett) forrom el. førerom n. forslag el. føreslag n. (i musikk) forsmak el. føresmak m. forsommar el. forsumar el. føresommar el. føresumar m. forsongar el. føresongar m. forspel el. førespel n. forspent el. førespent adj. (vere godt f. med) forstaving el. førestaving f. fortropp el. føretropp m. forvarsel el. førevarsel n. forvask el. førevask m. el. n. forvern el. førevern n. forprosjekt el. føreprosjekt n. forprøve el. føreprøve f. el. m. forrang el. førerang m. forrett el. førerett m. (særrett) forrett el. førerett m. (matrett) forrom el. førerom n. forslag el. føreslag n. (i musikk) forsmak el. føresmak m. forsommar el. forsumar el. føresommar el. føresumar m. forsongar el. føresongar m. forspel el. førespel n. forspent el. førespent adj. (vere godt f. med) forstaving el. førestaving f. fortropp el. føretropp m. forvarsel el. førevarsel n. forvask el. førevask m. el. n. forvern el. førevern n. 1.6 -STELLA EL. -STILLA Førebels vedtak: Desse to formene blir jamstelte: førestella el. førestilla v. førestelling/førestilling f. Desse orda har to jamstelte former som før: framstella el. framstilla jamstella el. jamstilla omstella el. omstilla likestella el. likestilla tilfredsstella el. tilfredsstilla framstelling el. framstilling jamstelling el. jamstilling omstelling el. omstilling likestelling el. likestilling tilfredsstelling el. tilfredsstilling utstelling el. utstilling 28 2 FORMVERKET 2.1 SUBSTANTIV 2.1.1 Regelrett bøying av hankjønnsord Gamle i-stammar (typen benk, vegg) skal ha valfri fleirtalsbøying, dvs. -ar, -ane eller er, -ene. Hankjønnsord på -nad og -a skal ha fleirtal valfri fleirtalsbøying, dvs. -ar, -ane eller er, -ene. 2.1.2 Regelrett bøying av hokjønnsord Gamle o-stammar (typen elv, myr) skal ha valfri fleirtalsbøying, dvs. -ar, -ane eller er, -ene. Bunden form eintal av sterke hokjønnsord får -a som eineform (bygda, sola). Ubunden form eintal [-a] av svake hokjønnsord går ut or rettskrivinga. Fleirtalsformene [-or], [-one] av svake hokjønnsord fell ut or rettskrivinga. 2.1.3 Regelrett bøying av inkjekjønnsord Orda auge, hjarte og øyre skal ha berre regelrett bøying -et, -, -a. Bunden form fleirtal av inkjekjønnsord får -a som eineform (husa, taka). 2.1.4 Bøying av nokre enkeltord Desse formene blir ståande i ny rettskriving: mann – mannen – menn– mennene Denne forma går ut: menner feil – feilen – feil – feila feilar – feilane sko – skoen – sko – skoa skor – skorne [skoi] vom – vomma– vommer – vommene [vommi] – vemmer – vemmene lus – lusa – lus – lusene [lusi] – lyser – lysene mus – musa – mus – musene [musi] – myser – mysene 29 mil – mila – mil – milene [mili] – miler møbel – møbelet – møblar – møblane møblet – møbel – møbla [møbli] 2.1.5 Folkenamn og innbyggjarnemningar Førebels vedtak: Folkenamn på -ar skal bøyast regelrett i fleirtal, også dei som før hadde valfri form utan ending i ubunden form fleirtal, t.d. ein anglar – anglaren – fleire anglarar – anglarane. Innbyggjarnemningar som før hadde valfri ending (-ar) i ubestemt form eintal, får no obligatorisk ending -ar, t.d. afghanar, afrikanar osv. 2.1.6 Vekedagane Førebels vedtak: Vekedagane skal framleis ha dei same namna som før: sundag el. søndag, måndag, tysdag, onsdag, torsdag, fredag, laurdag. 2.1.8 Inkjekjønnsord på trykklett -el, -en og -er Førebels vedtak: Inkjekjønnsord som endar på trykklett -el, -en og -er, skal følgja mønstera nedanfor: Dagens rettskriving: middel – midlet el. middelet – middel – midla [midli] teater – teatret el. teateret – teater – teatra [teatri] el. teatera [teateri] laken – lakenet – laken – lakena [lakeni] Desse formene går ut: midlet [midli] teatret, teatra [teatri] [teateri] [lakeni] Desse formene blir ståande i ny rettskriving: Merknad: middel –middelet – middel – midla teater – teateret – teater – teatera laken – lakenet – laken – lakena Bøying som før. Unntak er våpen, som har våpena/våpna i bfl. 30 Regel 1: Inkjekjønnsord på trykklett -el, -en og -er får ikkje samandraging i bestemt form eintal. For ord på -en blir det dermed inga endring. Regel 2: Inkjekjønnsord på trykklett -el får samandraging i bestemt form fleirtal, som før. Regel 3: Inkjekjønnsord på trykklett -er får obligatorisk full form også i bestemt form fleirtal. Regel 4: Orda på -en har full form som før, bortsett frå våpen, som har samandraging som før. Altså: Fullform i alle kjønn og tal av desse orda, bortsett frå fleirtal av ord på -el. 2.1.9 Framandord (importord) på -um, -on, -us og -a Førebels vedtak: Alle framandord av gresk og latinsk opphav på -on, -um, -us og -a får som hovudregel bøying i samsvar med hovudmønsteret for norske ord. Hovudmønstera blir slik: Dagens rettskriving: Inkjekjønn -on og -um: leksikon – leksikonet – leksikon – leksikona [leksikoni]; el. leksika – leksika/leksikaa [leksikai] depositum – depositumet – depositum – deposituma [depositumi] ; el. deposita – deposita/depositaa [depositai] spektrum – spektrumet / spektret – spektrum – spektruma [spektrumi] / spektra/spektraa [spektrai] Inkjekjønn -um, unntak 1 jubileum – jubileet – jubileum – jubilea [jubilei] atrium – atriet – atrium – atria [atrii] Inkjekjønn -on eller -um, unntak 2 forum – forumet – forum – foruma [forumi]; el. fora – fora/foraa [forai] akrostikon – akrostikonet – akrostikon – akrostikona Desse formene går ut: Desse formene blir ståande i ny rettskriving: leksika – leksika/leksikaa [leksikai] [leksikoni] leksikon – leksikonet – leksikon – leksikona deposita – deposita/ depositaa [depositai] [depositumi] depositum – depositumet – depositum – deposituma spektret – spektra/spektraa [spektrai] [spektrumi] spektrum – spektrumet – spektrum – spektruma [jubilei] jubileum – jubileet – jubileum – jubilea atrium – atriet – atrium – atria [atrii] Merknad: fora – fora/foraa [forai] [forumi] forum – forumet – forum– foruma fora – foraa [forai] før føreslått som klammeformer. akrostika – akrostika/akrostikaa akrostikon – akrostikonet – akrostikon– akrostikona akrostika/ akrostikaa 31 [akrostikoni]; el. akrostika – akrostika/akrostikaa [akrostikai] [akrostikai] [akrostikoni] [akrostikai] før føreslått som klammeformer. antibiotikum – antibiotikumet – antibiotikum – antibiotikuma [antibiotikumi]; el. antibiotika – antibiotika/antibiotikaa [antibiotikai] faktum – faktumet – faktum – faktuma [faktumi]; el. fakta – fakta/faktaa [faktai] Inkjekjønn -us genus – genuset – genus – genusa [genusi]; el. genera – genera/generaa [generai] Bfl. antibiotika [antibiotikai] [antibiotikumi] antibiotikum – antibiotikumet – antibiotikum – antibiotikuma; el. antibiotika – antibiotikaa Bfl. fakta [faktai] [faktumi] faktum – faktumet – faktum – faktuma; el. fakta – faktaa genera – genera/generaa [generai] [genusi] genus – genuset – genus – genusa tempus – tempuset – tempus – tempusa [tempusi]; el. tempora – tempora/temporaa [temporai] Inkjekjønn -a skjema – skjemaet – skjema – skjema/skjemaa [skjemai] Hokjønn -a donna – donna el. donnaa [donnai]– donnaer – donnaene Hankjønn -ium og -ius geranium – geranien/geraniumen – geraniar – geraniane radius – radien/radiusen – radiar – radiane tempora – tempora/temporaa [temporai] [tempusi] tempus – tempuset – tempus– tempusa Bfl. skjema [skjemai] skjema – skjemaet – skjema– skjemaa B. f. donna [donnai] donna – donnaa – donnaer – donnaene geranien – geraniar – geraniane radien – radiar – radiane geranium – geraniumen – geraniumar – geraniumane radius – radiusen – radiusar – radiusane justitiarius – justitiarien – justitiariar – justitiariane justitiarien – justitiariar – justitiariane justitiarius – justitiariusen – justitiariusar – justitiariusane Jf. b.f. eintal av hokjønnsord på -a lenger nede: berre -aa Genus kan òg vera hankjønnsord. Diva bør bøyast som eit hankjønnsord. 2.1.10 Skrivemåte og kjønn for ein del ord på -ing og -ning Førebels vedtak om reglar for kjønn på ord som endar på -ing og -ning: 1. Verbalsubstantiv med -(n)ing som står for ei handling, er hokjønnsord utan unntak (t.d. 32 skriving, modning, utbygging, forvalt(n)ing). 2. Dei orda på -ing som er avleidde av substantiv og adjektiv, er hankjønnsord (m.a. innbyggjarnamn som sørlending, totning og riking, raring). 3. Person- og dyrenemningar på -(n)ing er hankjønnsord (t.d. villstyring, flyktning, slektning), unnateke når det biologiske kjønnet tilseier hokjønn (t.d. dronning, kjerring). 4. Nemningar for omgrep som har fjerna seg langt frå det verbale innhaldet, er ofte hankjønn (t.d. bygning, lusing, smurning). 5. Suffiksa -ing og -ning er i prinsippet hokjønnssuffiks. Ord som ikkje passar inn under punkt 1, 2, 3 eller 4, er oftast hokjønnsord. Nemnda utarbeider ei liste over ord som får endra genus som konsekvens av vedtaket. 2.1.11 Substantiv med nesten lik form, men ulikt kjønn Førebels vedtak om nokre substantiv med nesten lik form, men ulikt kjønn: Dagens rettskriving: blekksprut m. el. blekksprute f. kleppfisk el. klippfisk m. krydde f.; el. krydd el. krydder n. muskedunder m. el. muskedundre f. trikin m. el. trikine f. trug m. el. truge f. Desse formene går ut: blekksprute f. Desse formene blir ståande i ny rettskriving: blekksprut m. kleppfisk krydde f. el. krydd n. muskedundre f. trikine f. trug m. klippfisk m. krydder n. muskedunder m. trikin m. truge f. Verv og verft bør førast opp som ulike oppslag. 2.1.12 Substantiv på -sel/-sle Førebels vedtak om ord på -sel/-sle: Substantiv med suffikset -sel er hankjønn (i nokre tilfelle også inkjekjønn), mens substantiv på -sle er hokjønn. Gjeldande rettskriving blygsel el. blygsle blygsla Framlegg til ny rettskriving blygsel blygselen; el. blygsle Merknad 33 drygsel el. drygsle drygsla ferdsel el. ferdsle ferdsla hørsel el. høyrsel el. hørsle el. høyrsle hørsla el. høyrsla kveiksel el. kveiksle kveiksla pløgsel el. pløgsle pløgsla skirsel el. skirsle skirsla, skirsler, skirslene trengsel el. trengsle trengsla, trengsler, trengslene tyngsel el. tyngsle tyngsla, tyngsler, tyngslene førsel førselen, førslar, førslane; el. førsle førsla, førsler, førslene kjørsel kjørselen, kjørslar, kjørslane; el. køyrsel køyrselen, køyrslar, køyrslane; el. kjørsel/kjørsle kjørsla, kjørsler, kjørslene; el. køyrsel/køyrsle køyrsla, køyrsler, køyrslene lengsel lengselen, lengslar, lengslane; el. lengsle –lengsla – lengsler – lengslene redsel redselen, redslar, redslane; el. redsle, redsla, redsler, redslene vigsel vigselen, vigslar, vigslane; el. vigsle vigsla, vigsler, vigslene hengsel hengsla, hengsler, hengslene; el. hengselet el. hengslet, hengsel, hengsla; el. hengsle hengsla, hengsler, hengslene; el hengslet, hengsel, hengsla skremsel skremselet el. skremslet, skremsel, skremsla; el. skremsle skremsla, skremsler, skremslene stengsel stengselet el. stengslet, stengsel, stengsla; el. stengsle stengsla, stengsler, stengslene blygsla drygsel drygselen; el. drygsle drygsla ferdsel ferdselen; el. ferdsle ferdsla høyrsel høyrselen; el. høyrsle høyrsla kveiksel kveikselen; el. kveiksle kveiksla pløgsel pløgselen; el. pløgsle pløgsla skirsel skirselen, skirslar, skirslane; el. skirsle skirsla, skirsler, skirslene trengsel trengselen, trengslar, trengslane; el. trengsle, trengsla, trengsler, trengslene tyngsel tyngselen, tyngslar, tyngslane; el. tyngsle tyngsla, tyngsler, tyngslene førsel førselen, førslar, førslane; el. førsle førsla, førsler, førslene køyrsel køyrselen, køyrslar, køyrslane; el. køyrsle køyrsla, køyrsler, køyrslene Høre er føreslått ut av rettskrivinga. Som før. Kjøra er føreslått ut. lengsel lengselen, lengslar, lengslane; el. lengsle –lengsla – lengsler – lengslene redsel redselen, redslar, redslane; el. redsle, redsla, redsler, redslene vigsel vigselen, vigslar, vigslane; el. vigsle vigsla, vigsler, vigslene hengsel hengselet el. hengslet, hengsel, hengsla; el. hengsle, hengsla, hengsler, hengslene Som før. skremsel skremselet el. skremslet, skremsel, skremsla; el. skremsle skremsla, skremsler, skremslene stengsel stengselet el. stengslet, stengsel, stengsla; el. stengsle stengsla, stengsler, stengslene Som før. Som før. Som før. Som før. 34 2.1.13 Substantiv på -0/-er Førebels vedtak om substantiv med valfri ending på -er: Desse substantiva som før har hatt ei alternativ form med -er, skal no berre ha kortform: Dagens rettskriving: Desse formene går ut: blåst el. blåster m. (vind) ert el. erter f. fest el. fester f. (fangline) hogst el. hogster m. jest el. jester m. (gjær) mast el. master f. rakst el. rakster m. blåster fester hogster master rakster Desse formene blir Merknad ståande i ny rettskriving: blåst m. (vind) ert el. erter f. Som før. fest f. (fangline) hogst el. m. jest el. jester m. (gjær) Som før. mast f. rakst m. 2.1.14 Nokre substantiv på -vere/-vær Førebels vedtak om substantiv som endar på -vere el. -vær(e): Suffikset -vere går ut av rettskrivinga. Dei fleste orda med dette suffikset får forma -være, men fråvær, gladvær, nærvær og samvær får forma utan -e. Dagens rettskriving: Desse formene går ut: Desse formene blir ståande i ny rettskriving: einvære n. fråvære fråvær n. einvere f. el. einvære n. fråvere f. el. fråvær n. el. fråvære n. gladvere f. el. gladvær n. gladvær n. husvære n. husvære n. mellomvere f. el. mellomvære n. mellomvære n. nærvere f. el. nærvær n. el. nærvære n. nærvære n. omvere f. el. omvære n. (omgivnad) samvere f. el. samvær n. el. samvære n. Merknad: nærvær n. omvære n. (omgivnad) samvære n. samvær n. 35 tilvere f. el. tilvære n. tilvære n. velvere f. el. velvære n. velvære n. 2.1.15 Kjønn på dialekt og nokre andre ord Førebels vedtak: Nemnda har diskutert kjønn på dialekt ofl. og ser at det er gode grunnar for å innføra valfritt hankjønn eller hokjønn på det ordet. Nemnda ønskjer å sjå saka i samanheng med fleire ord som kan ha ulike kjønn. Nemndmedlemmene sender framlegg til Aud på ord som bør vurderast med tanke på å få valfritt kjønn, ev. få endra kjønn. Førebels vedtak om endring av kjønn på nokre ord: Denne bøyinga gjeld i dag: bise -en, -ar, -ane dialekt -en, -ar, -ane Denne bøyinga blir gjeldande i Merknad ny rettskriving: bise -a, -er, -ene; el. -en, -ar, -ane dialekt -a, -er, -ene; el -en, -ar, Andre ord med same suffiks ane får òg valfri bøying. Av tidsomsyn går ikkje nemnda djupare inn i saka om kjønn på enkeltord. 2.1 ADJEKTIV OG ADVERB 2.2.1 Adjektiv på -en Førebels vedtak, adjektiv på -en: Denne bøyinga gjeld i dag: open – open [opi] – ope/opi [opent] – opne liten – lita [liti] – lite – små(e) Desse formene Denne bøyinga blir går ut: gjeldande i ny rettskriving: opi [opi] open – open – ope el. opent – opne [liti] liten – lita – lite – små(e) Merknad 36 2.2.2 Komparativ og superlativ av visse stadadverb Førebels vedtak, komparativ og superlativ av visse stadadverb: Denne bøyinga gjeld i dag: att – attare/attre – attarst/attast bak – bakare/bakre – bakarst/bakast bort(e) – bortare/bortre – bortast hit – hitare/hitre – hitast inn(e) – indre – innarst/inst nord – nordre/nørdre – nørdst sør – syndre/søre – synst under – undre – underst/undst ytre – ytst/yttarst Desse formene går ut: attare – attast Denne bøyinga blir gjeldande i ny rettskriving: att – attre – attarst bakare – bakast bak – bakre – bakarst bortare bort(e) – bortre – bortast hitare hit – hitre – hitast inn(e) – indre – innarst/inst nord – nordre – nørdst sør – søre – synst under – undre – underst/undst ytre – yttarst/ytst nørdre syndre Merknad 2.2.3. Skrivemåten av ein del preposisjonar og adverb Førebels vedtak om skrivemåten av ein del preposisjonar og adverb: Dagens rettskriving: Desse formene går ut: attafor el. attanfor prep. attafrå el. attanfrå adv. austafrå el. austfrå prep., adv. austantil el. austatil prep., adv. bakafor el. bakanfor prep., adv. bakafrå el. bakanfrå el. bakanifrå adv. bergemellom el. bergimellom adv. bortafor el. bortanfor prep. bortafrå el. bortanfrå prep. bygdemellom el. bygdimellom adv. bergemellom adv. bygdemellom adv. Desse formene blir ståande i ny rettskriving: attafor el. attanfor prep. attafrå el. attanfrå adv. austafrå el. austanfrå el. austfrå prep., adv. austatil el. austantil prep., adv. bakafor el. bakanfor prep., adv. bakafrå el. bakanfrå el. bakanifrå adv. bergimellom adv. bortafor el. bortanfor prep. bortafrå el. bortanfrå prep. bygdimellom adv. derfrå el. derifrå adv. derfrå el. derifrå adv. framafor el. framanfor prep. framafrå el. framanfrå prep. framaføre el. framanføre prep. framantil el. framatil prep., adv. framafor el. framanfor prep. framafrå el. framanfrå prep. framaføre el. framanføre prep. framatil el. framantil prep., adv. 37 framgjennom el. framigjennom prep. frami el. frammi prep. fyrstundes el. førstundes adv. (dativ av fyrstunni) frammi prep. fyrstundes adv. framgjennom el. framigjennom prep. frami prep. førstundes adv. gardemellom el. gardimellom adv. gardemellom adv. gardimellom adv. halvveges el. halvvegs adv. heimafor el. heimanfor prep. heimafrå el. heimanfrå adv. heimantil el. heimatil adv. herfrå el. herifrå adv. hitafor el. hitanfor prep., adv. hovudstup el. hovudstupes el. hovudstups adv. husemellom el. husimellom adv. hovudstup el. hovudstupes adv. husemellom adv. innafor el. innanfor prep., adv. innafrå el. innanfrå prep., adv. innaføre el. innanføre prep. innatil el. innantil prep. landemellom el. landimellom adv. langveges el. langvegs adv. longe el. longo adv. landemellom adv. longo adv. nedatil el. nedantil prep., adv. nordafrå el. nordfrå prep., adv. nordatil el. nordantil prep., adv. ovafor el. ovanfor prep., adv. ovafrå el. ovanfrå el. ovanifrå prep. ovafor el. ovanfor prep., adv. ovafrå el. ovanfrå el. ovanifrå prep. ovapå el. ovanpå prep., adv. ovatil el. ovantil prep., adv. ovapå el. ovanpå prep., adv. ovatil el. ovantil prep., adv. utaboks el. utanboks adv. utafor el. utanfor prep. utafrå el. utanfrå prep. landimellom adv. langveges el. langvegs adv. longe adv. nedafor el. nedanfor prep., adv. nedafrå el. nedanfrå prep., adv. nedatil el. nedantil prep., adv. nordafrå el. nordanfrå el. nordfrå prep., adv. nordatil el. nordantil prep., adv. nedafrå el. nedanfrå prep., adv. sørafrå el. sørfrå prep., adv. husimellom adv. innafor el. innanfor prep., adv. innafrå el. innanfrå prep., adv. innaføre el. innanføre prep. innatil el. innantil prep. nedafor el. nedanfor prep., adv. stundemellom el. stundimellom adv. sønnatil el. sønnantil prep., adv. halvveges el. halvvegs adv. heimafor el. heimanfor prep. heimafrå el. heimanfrå adv. heimatil el. heimantil adv. herfrå el. herifrå adv. hitafor el. hitanfor prep., adv. hovudstups adv. stundemellom adv. stundimellom adv. sønnatil el. sønnantil prep., adv. sørafrå el. søranfrå el. sørfrå prep., adv. utaboks el. utanboks adv. utafor el. utanfor prep. utafrå el. utanfrå prep. 38 utalands el. utanlands adv. utapå el. utanpå prep. utatil el. utantil prep. veggemellom el. veggimellom adv. vestafrå el. vestfrå prep., adv. utalands el. utanlands adv. utapå el. utanpå prep. utatil el. utantil prep. veggemellom adv. veggimellom adv. vestafrå el. vestanfrå el. vestfrå prep., adv. vonom el. vonoms adv. vonom el. vonoms adv. 2.2.4 Suffiks i adjektiv og adverb Denne saka dreier seg om valfrie former av suffiks som blir brukte til å laga adjektiv eller adverb. Førebels vedtak om nokre adjektiv- og adverbsuffiks: Dagens rettskriving: -ande el. -ende -beina el. -beint -egga el. eggja -et el. -ete el. -ut -ig el. -ug -høgda el. -høgdes -leg [-lig] -lenges el. -lengs -lyndt el. -lynt -rygga el. -ryggja -skjeggja [-skjegga] -søles el. -sølt -veges el. -vegs -vend [-vendt] -vertes el. -vortes -vinn el. -vint -viljug el. -villig -værig el. -værug -øyra [øra] el. -øyrd [ørt] Desse formene går ut: -ende -eggja -et el. -ut -høgdes [-lig] -lenges -ryggja -skjeggja -vertes [øra] el. [ørt] Desse formene blir ståande i ny rettskriving: -ande -beina el. -beint -egga -ete -ig el. -ug -høgda -leg -lengs -lyndt el. -lynt -rygga -skjegga -søles el. -sølt -veges el. -vegs -vend el. -vendt -vortes -vinn el. -vint -viljug el. -villig -værig el. -værug -øyra el. -øyrd 2.2.5 Adjektiv med og utan binde-e Førebels vedtak om adjektiv med og utan binde-e: Adjektiv med og utan binde-e blir ståande som før. Adjektivforma opphaveleg blir jamstelt med opphavleg. Adjektivforma sjukeleg blir jamstelt med sjukleg. 39 Desse orda kan eventuelt vurderast dersom det blir tid: makleg, appetittleg 2.3 PRONOMEN OG DETERMINATIV 2.3.1 Pronomen Førebels vedtak, personlege pronomen: Denne bøyinga gjeld i dag: eg – meg du – deg han – han el. honom ho – ho el. henne det – det me el. vi – oss de – dykk dei – dei Desse formene Denne bøyinga blir går ut: gjeldande i ny rettskriving: eg – meg du – deg honom han – han ho – ho el. henne det – det me el. vi – oss de – dykk dei – dei Merknad Jf. Dykkar Vedtak: Åse, Marit og Tore Elias lagar eit diskusjonsgrunnlag om de/dykk og dokker/dåkker og legg det ut på bloggen. 2.3.2 Determinativ Førebels vedtak, ein del determinativ: Denne bøyinga gjeld i dag: hennar [hennes] deira [deires] annan [annen], anna [onnor], anna, andre nokon – noka [nokor] – noko – nokon/nokre [noen – noen – noe – noen] eigen – eiga [eigi] – eige – eigne sjølv, fl. sjølv el. sjølve Desse formene Denne bøyinga blir Merknad går ut: gjeldande i ny rettskriving: [hennes] hennar [deires] deira [annen] [onnor] annan, anna, anna, andre [nokor]; noen – noen – noe – noen [eigi] nokon – noka– noko – nokon/nokre eigen – eiga– eige – eigne sjølv, fl. sjølv el. sjølve 40 2.4 VERB 2.4.1 Infinitiv Førebels vedtak om infinitivsendinga i nynorsk: Innanfor nynorskrettskrivinga skal ein kunna bruka a-infinitiv eller e-infinitiv. Kløyvd infinitiv går ut av rettskrivinga. 2.4.2 Verb med e- og a-bøying Førebels vedtak om e- og a-bøying: I verb som etter rettskrivinga har både a- og e-bøying, kan ein nytta såkalla "blanda bøying". Det vil seia at desse verba kan få -ar i presens og -de eller -te i preteritum. 2.4.3 Presens på [-er] av sterke verb Førebels vedtak, presens på [-er] av sterke verb: Klammeforma [-er] går ut, slik at presensforma blir f.eks. bit, kjem (før: bit [biter], kjem [kjemer]). 2.4.4 Perfektum partisipp av sterke verb på -i Førebels vedtak, perfektum partisipp av sterke verb på -i: Perfektum partisipp av sterke verb på -i går ut av nynorsk rettskriving (før: valfritt lese/lesi). 2.4.5 Refleksivformer på [-s] Førebels vedtak, refleksivformer på [-s] Refleksivforma -s går ut av nynorsk rettskriving, og forma med -st blir eineform (før: t.d. finnast [finnas]). 2.4.6 Sterke og svake verb med kort og lang form i infinitiv og andre dobbelformer 41 Verba det her er gjort vedtak om, inneheld fleire problemstillingar: 1. Kort eller lang form i infinitiv: gli(da) 2. Valfridom mellom sterkt og svakt presens og perfektum partisipp av sterke verb som i infinitiv sluttar på trykktung rotvokal: glid el. glir, glide el. glidd 3. Sluttkonsonant i preteritum av ein del sterke verb: bad, glei/gleid 4. Svak eller sterk bøying i preteritum av nokre få verb: gneid/gnidde 5. -dd eller -dt i verb som har svak bøying i perfektum partisipp: glidd el. glidt 6. Variantane gi/gje(va), gå/ganga, stå/standa Framlegg til førebels vedtak, sterke og svake verb med kort og lang form i infinitiv og andre dobbelformer: 1. Dei lange infinitivsformene av verba ovanfor går ut av rettskrivinga, med desse unntaka: li/lida, ri/rida, skri/skrida, stri/strida; vidare fly/flyga/, fø/føda/, og skada, som blir eineform. 2. Sterke verb på utlydande trykktung vokal kan ha svakt presens og svakt perfektum partisipp ved sida av dei sterke formene: glir – glidd ved sida av glid – glide. Når det gjeld verba dra, la og ta, blir den svake bøyinga (som tidlegare var klammeform,) jamstelt med den sterke: drar – dratt. 3. Preteritumsformene bad, drog og gav skal framleis vera eineformer i nynorskrettskrivinga. Preteritumsforma [sto] fell bort, og stod blir eineform. Verba med valfri sluttkonsonant etter diftongen ei i preteritum skal framleis ha valfrie former med eller utan sluttkonsonant: glei/gleid. 4. Det skal framleis vera valfritt å kunna bruka sterk eller svak bøying av verba gni, skli, stri og vri i preteritum: gni – gnir – gridde – gnidd el. gni – gnid – gneid – gnide. 5. Verb med stamme som endar på -0, -d, -g eller -v i infinitiv, får -dd eller -d som ending i perfektum partisipp: sydd, gnidd, bygd, levd. Det gjeld likevel ikkje partisippformene av seia, ta, la, som skal heita sagt, tatt, latt. 6. Ganga og standa går ut av nynorsk rettskriving. Gi og gje skal vera jamstelte verbbøyingar framleis. Nedanfor følgjer eit samla oversyn over følgjene av vedtaka ovanfor: Sterke verb som har både kortform og langform i infinitiv: Dagens rettskriving Desse formene går ut: Desse formene blir ståande i ny rettskriving: Desse fem verba går likt: 42 gli/glida, glir/glid, glei/gleid, glide/glidi/glidd/glidt li/lida, lir/lid, lei/leid, lide/lidi/lidd/lidt ri/rida, rir/rid, rei/reid, ride/ridi/ridd/ridt skri/skrida, skrir/skrid, skrei/skreid, skride/skridi/skridd/skridt svi/svida, svir/svid, svei/sveid, svide/svidi/svidd/svidt Desse fire verba går likt: gni/gnida, gnir/gnid, gnei/gneid, gnide/gnidi; el. gnir/gnider, gnidde, gnidd/gnidt skli/sklida, sklir/sklid, sklei/skleid, sklide/sklidi; el. sklir/sklider, sklidde, sklidd/sklidt stri/strida, strir/strid, strei/streid, stride/stridi; el. strir/strider, stridde, stridd/stridt vri/vrida, vrir/vrid, vrei/vreid, vride/vridi; el. vrir/vrider, vridde, vridd/vridt Enkeltverb: be/beda, ber/bed, bad, bede/bedi/bedd/bedt by/byda [bjoda], byr/byd, baud, bode/bodi; el. byr/byder, bydde, bydd/bydt dra, dreg [drar], drog, drege/dregi [dradd/dratt]; el. draga, dreg, drog, drege/dregi fly/flyga, flyr/flyg, flaug, floge/flogi gi, gir, gav, gitt; el. gje/gjeva, gjev, gav, gjeve/gjevi la/lata, lèt [lar], lét, late/lati [latt] (som hjelpeverb) ta/taka, tek [tar], tok, teke/teki [tatt] tre/treda, trer/tred, tro/trod, trede/tredi; el. trer/treder, tredde, tredd/tredt (trø) glida, glidi/glidt lidi/lidt ridi/ridt skridi/skridt gli, glir/glid, glei/gleid, glidd/glide li/lida, lir/lid, lei/leid, lidd/lide ri/rida, rir/rid, rei/reid, ridd/ride skri/skrida, skrir/skrid, skrei/skreid, skridd/skride svida, svidi/svidt svi, svir/svid, svei/sveid, svidd/svide gnida, gnidi; gnider, gnidt gni, gnir/gnid, gnei/gneid, gnidd/gnide sklida, sklidi; sklider, sklidt skli, sklir/sklid, sklei/skleid, sklidd/sklide stridi; strider, stridt stri/strida, strir/strid, strei/streid, stridd/stride vrida, vridi; vrider, vridt vri, vrir/vrid, vrei/vreid, vridd/vride beda, bedi/bedt be, ber/bed, bad, bedd/bede byda [bjoda], bodi; byder, bydt by, byr/byd, baud, bode; el. byr, bydde, bydd draga, dregi dra, dreg, drog, drege; el. drar, drog, dradd/dratt flogi fly/flyga, flyr/flyg, flaug, floge gjeva, gjevi gi, gir, gav, gitt; el. gje, gjev, gav, gjeve la, lèt, lét, late; el. lar, lét, latt (som hjelpeverb) ta, tek, tok, teke; el. tar, tok, tatt tre, trer, tredde, tredd (trø) lata, lati taka, teki treda, tred, tro/trod, trede/tredi; treder, tredt Svake verb som har både kortform og langform i infinitiv: 43 Dagens rettskriving Desse formene går ut: bla/blada, blader/blar, bladde, bladd/bladt blø/bløda, bløder/blør, blødde, blødd/blødt flø/fløda, fløder/flør, flødde, flødd/flødt fø/føda, føder/før, fødde, fødd/født (fôra; få barn) gjø/gjøda, gjøder/gjør, gjødde, gjødd/gjødt (fôre) gla/glada, glader/glar, gladde, gladd/gladt gle/gleda, gleder/gler, gledde, gledd/gledt glø/gløda, gløder/glør, glødde, glødd/glødt grø/grøda, grøder/grør, grødde, grødd/grødt ha/hava, har, hadde, hatt kle/kleda, kleder/kler, kledde, kledd/kledt kvi/kvida, kvider/kvir, kvidde, kvidd/kvidt la/lada, lader/lar, ladde, ladd/ladt (laste, l. børsa) lø/løda, løder/lør, lødde, lødd/lødt rå/råda, råder/rår, rådde, rådd/rådt ska/skada, skader/skar, skadde, skadd/skadt skru/skrua, skruar, skrua, skrua; el. skruer/skrur, skrudde, skrudd/skrutt; el. skruva, -ar, -a, -a spa/spada, spader/spar, spadde, spadd/spadt ste/steda, steder/ster, stedde, stedd/stedt (ta i teneste) sva/svada, svader/svar, svadde, svadd/svadt (sleppe borken) træ/træda, træder/trær, trædde, trædd/trædt (t. nåla) va/vada, vader/var, vadde, vadd/vadt (vassa) blada, blader, bladt Desse formene blir ståande i ny rettskriving: bla, blar, bladde, bladd bløda, bløder, blødt blø, blør, blødde, blødd fløda, fløder, flødt flø, flør, flødde, flødd født gjøda, gjøder, gjødt fø el. føda, før el. føder, fødde, fødd (fôra; få barn) gjø, gjør, gjødde, gjødd (fôre) glada, glader, gladt gla, glar, gladde, gladd gleda, gleder, gledt gle, gler, gledde, gledd gløda, gløder, glødt glø, glør, glødde, glødd grøda, grøder, grødt grø, grør, grødde, grødd hava kleda, kleder, kledt ha, har, hadde, hatt kle, kler, kledde, kledd kvida, kvider, kvidt kvi, kvir, kvidde, kvidd lada, lader, ladt løda, løder, lødt la, lar, ladde, ladd (laste, l. børsa) lø, lør, lødde, lødd råda, råder, rådt rå, rår, rådde, rådd ska, skar, skadt skada, skader, skadde, skadd skrua, skruar, skrua, skrua; el. skruer, skrutt; el. skruva, ar, -a, -a skru, skrur, skrudde, skrudd spada, spader, spadt spa, spar, spadde, spadd steda, steder, stedt ste, ster, stedde, stedd svada, svader, svadt sva, svar, svadde, svadd træda, træder, trædt træ, trær, trædde, trædd vada, vader, vadt va, var, vadde, vadd 44 Ganga og standa: Dagens rettskriving Desse formene går ut: ganga, gjeng, gjenge/gjengi og imp. gakk standa, stend, stade/stadi ganga, gjeng, gjenge/gjengi og imp. gakk standa, stend, stade/stadi Desse formene blir ståande i ny rettskriving: Partisipp av verb med stamme som endar på 0, -d, -g, -v Mønster Dagens rettskriving (døma er mønster for si gruppe): Desse formene går ut: 0 -d -g nå, når, nådde, nådd/nått nått blø/bløda, bløder/blør, blødde, bløda, bløder, blødt blødd/blødt byggja, byggjer, bygde, bygd/bygt bygt -v leva, lever, levde, levd/levt levt Desse formene blir ståande i ny rettskriving: nå, når, nådde, nådd blø, blør, blødde, blødd byggja, byggjer, bygde, bygd leva, lever, levde, levd 2.4.7 Verb med preteritum på -de eller -te Alternativa er: A. Full jamstelling mellom -de og -te i dei orda som i dag har slik jamstelling, ev. -de/-te som hovudform og sideform. B. Ei mellomløysing der hovudgrupper får -de eller -te, men valfridom på nokre verb. C. Innstramming til den tradisjonelle regelen om -de etter stemd konsonant og -te etter ustemd konsonant. Førebels vedtak om preteritum av j- og e-verb: J-verb har endinga -de som eineform i preteritum. Nokre j-verb kan i tillegg ha -te: fortalte, talte, smurte, spurte E-verb med stammeutgang på v, g, d eller m (konsonantane i VI BYGDE OM) får endinga -de i preteritum. Nokre av desse kan i tillegg ha -te: bestemte, dømte, limte, svømte E-verb med stammeutgang på f, l, k, p, n, s, t eller r (konsonantane i FOLKEPENSJONISTAR) har endinga -te i preteritum. Nokre av desse kan i tillegg ha -de: neglde, siglde brende, brynde, egnde, erkjende, femnde, kjende, løynde, nemnde, regnde, røynde, stemnde, tende høyrde, køyrde 45 Følgjer for j-verb: Infinitiv Presens Preteritum i dag: Framlegg i 2010: Merknad -ljdvelja dvel dvalde [dvalte] dvalde Dvela er jamstelt form i dag, e-verb. dølja fortelja døl fortel dulde [dulte] fortalde [fortalte] hylja (sveipa) hyl hylde [hylte] dulde fortalde el. fortalte hylde kylja mylja selja skilja skylja kyl myl sel skil skyl kylde [kylte] mulde [multe] selde [selte] skilde [skilte] skylde [skylte] kylde mulde selde skilde skylde telja velja ylja tel vel yl talde [talte] valde [valte] ulde [ulte] talde el. talte valde ulde glym grem glumde [glumte] gramde [gramte] glumde gramde grym lem sem grumde [grumte] lamde [lamte] samde [samte] grumde lamde samde symja sym sumde [sumte] sumde temja tem tamde [tamte] tamde timja (skimta) vemjast tim vemst timde [timte] vemdest [vemtest] timde vemdest ymja (lyda; mulla) ym umde [umte] umde -njbynja (hamra) drynja (dundra) byn dryn bunde [bunte] drunde [drunte] bunde drunde dynja (dundra) dyn dunde [dunte] dunde rynja (ramla ned; dundra) skrynja (rumla) stynja ryn runde [runte] runde skryn styn skrunde [skrunte] stunde [stunte] skrunde stunde tenja (strekkja ut) ten tande [tante] tande -mjglymja (ljoma) gremja (ergra seg) grymja (gryla) lemja (lamslå) semja (sameina) Føreslår inn forma hylla, som a-verb Føreslår inn forma skyla – skyler – skylte Gremma er jamstelt form, er e-verb. Jf. semjast, samdest [samtest]. Svømma er føreslått inn før, som e-verb. Temma er sideform no, er e-verb. Vemmast er jamstelt form, er a-verb. Drønna er sideform no, er e-verb. Dønna er sideform no, er e-verb. Stønna er sideform no, er e-verb. 46 venja ven vande [vante] vande -rjberja (slå; kasta) myrja (bala; ulma) smørja ber myr smør barde [barte] murde [murte] smurde [smurte] spørja verja spør ver spurde [spurte] varde [varte] barde murde smurde el. smurte spurde el. spurte varde yrja (yra, myldra) yr urde [urte] urde Venna er sideform no, er e-verb. Verja kan òg vera averb. Følgjer for e-verb med stamme som endar på konsonantane i VI BYGDE OM (tvilstilfella oppstår i ord med stammeutlyd på -ng, -d og -m: Infinitiv Presens Preteritum i dag: Framlegg i 2010: -ng blengja [blenga] dengja [denga] fengja [fenga] flengja [flenga] hengja [henga] klengja [klenga] krengja [krenga] kyngja [kynga] lengja [lenga] mengja [menga] rengja [renga] ringja [ringa] slengja [slenga] slyngja [slynga] sprengja [sprenga] stengja [stenga] svengja [svenga] trengja [trenga] tyngja [tynga] vrengja [vrenga] yngja [ynga] -ld eldast elda melda mylda sælda Merknad Infinitivsformene utan j er føreslått jamstelte. blengde [blengte] dengde [dengte] fengde [fengte] flengde [flengte] hengde [hengte] klengde [klengte] krengde [krengte] kyngde [kyngte] lengde [lengte] mengde [mengte] rengde[rengte] ringde [ringte] slengde [slengte] slyngde [slyngte] sprengde [sprengte] blengde dengde fengde flengde hengde klengde krengde kyngde lengde mengde rengde ringde slengde slyngde sprengde stengde [stengte] svengde [svengte] trengde [trengte] tyngde [tyngte] vrengde [vrengte] yngde [yngte] stengde svengde trengde tyngde vrengde yngde eldest [eldtest] elde [eldte] melde [meldte] mylde [myldte] sælde [sældte] eldest elde melde mylde sælde -nd 47 henda senda venda hende [hendte] sende [sendte] vende [vendte] hende sende vende gyrde [gyrdte] herde [herdte] vyrde el. vørde [vyrdte el. vørdte] gyrde herde vyrde el. vørde -m bestemma bestemde/bestemte drøyma drøymde [drøymte] bestemde el. bestemte drøymde dømma fløyma dømde [dømte] fløymde [fløymte] dømde el. dømte fløymde fremma gløyma fremde [fremte] gløymde [gløymte] fremde gløymde gremma gremde [gremte] gremde gøyma gøymde [gøymte] gøymde lima limde/limte limde el. limte skremma [skræma] strøyma skremde [skræmde] [skremte] [skræmte] strøymde [strøymte] skremde -rd gyrda herda vyrda el. vørda (svømma) [temma] strøymde svømde el. svømte [temmer] ylmast [temte] temde ylmdest [ylmtest] ylmdest Bestemte var eineform lenge, er innarbeidd. [Drømma – drømte] er føreslått ut. [Flømma –flømte] er føreslått ut. [Glømma – glømte] er føreslått ut. [Gjømma – gjømte] er føreslått ut. Sidan limte var eineform lenge, er forma så innarbeidd at ho ikkje bør gå ut. [Skræma] er føreslått ut av rettskrivinga. [Strømma – strømte] er føreslått ut. Svømma er føreslått inn i rettskrivinga, forslag til bøying: svømmer – svømde – svømt Temma er føreslått som eige oppslagsord, bør følgja andre verb med utgang på -m-. Følgjer for e-verb med stamme som endar på konsonantane i FOLKEPENSJONISTAR (tvilstilfella oppstår i ord med stammeutlyd på -l, -n og -r: Infinitiv -l tola [tåla] Presens Preteritum i dag: Framlegg i 2010: Merknad tolte el. tolde [tålte tolte [tåla] er teken ut av 48 el. tålde] -gl negla segla/sigla rettskrivinga. neglde [neglte] siglde [siglte] neglte el. neglde siglte el. siglde Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb. -n ana begynna brenna bryna (kvessa) brynna (gi vatn) [drønna] aner begynner brenner bryner brynner [drønner] ante begynte brende [brente] brynte brynde [brynte] [drønte] ante begynte brente el. brende brynte brynte el. brynde drønte [dønna] [dønner] [dønte] dønte egna eina (sameina) erkjenna egner einer erkjenner egnde [regnte] einte erkjende [erkjente] femna femner femnde [femnte] egnte el. egnde einte erkjente el. erkjende femnte el. femnde fleina (berrleggja) fryna (skrukka på nasen) frøyna (frøsa) geina (geipa; skjena) gjøna (apa; erta) glana grynna (nå botnen, grunnen) gyna (gløtta; lura) hemna fleiner fryner fleinte frynte fleinte frynte frøyner geiner frøynte geinte frøynte geinte gjøner glaner grynner gjønte glante grynte gjønte glante grynte gyner hemner gynte hemnde [hemnte] håna kjenna klina kløna kryna (kua; krona) kynna (forkynna; gjera tam) lena lyna løna el. lønna løyna (skjula) låna mana meina mina minna (m. om) håner kjenner kliner kløner kryner hånte kjende [kjente] klinte klønte krynte gynte hemnte el. hemnde hånte kjente el. kjende klinte klønte krynte kynner kynte kynte lener lyner løn(n)er løyner låner maner meiner miner minner lente lynte lønte løynde [løynte] lånte mante meinte minte minte lente lynte lønte løynte el. løynde lånte mante meinte minte minte Er føreslått som eige oppslagsord. Er føreslått som eige oppslagsord. Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb; famna er berre a-verb. Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb. 49 nemna nemner nemnde [nemnte] nenna (få seg til) pina rana regna røyna (erfara) skeina (rispa; flyga skeivt) skjenna skjøna el. skjønna skrøna spenna (strekkja ut) stana (stansa) stemna nenner piner raner regner røyner skeiner nente pinte rante regnde [regnte] røynde [røynte] skeinte nemnte el. nemnde nente pinte rante regnte el. regnde røynte el. røynde skeinte skjenner skjøn(n)er skrøner spenner skjente skjønte skrønte spente skjente skjønte skrønte spente staner stemner stante stemnde [stemnte] strena [stønna] strener [stønner] strente [stønte] stante stemnte el. stemnde strente stønte syna tena tenna tenna (setja tenner i) tina tyna (kverka) tynna (fortynna; gjera grissen) una (kosa seg) unna (unna seg noko) [venna] syner tener tenner tenner synte tente tende [tente] tennte synte tente tente el. tende tennte tiner tyner tynner tinte tynte tynnte tinte tynte tynnte uner unner unte unnte unte unnte [venner] [vente] vente firde/firte flirde/flirte førde/førte hørde/hørte høyrde [høyrte] kjørde/kjørte klarde/klarte køyrde [køyrte] lærde/lærte styrde/styrte svarde/svarte torde [torte] firte flirte førte hørte høyrte el. høyrde kjørte klarte køyrte el. køyrde lærte styrte svarte torde -r fira flira føra høra høyra kjøra klara køyra læra styra svara tora Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb. Er føreslått som eige oppslagsord. Jf. tenna – tennte Kan òg vera a-verb. Kan òg vera a-verb. Er føreslått som eige oppslagsord. Høra er føreslått ut. Kjøra er føreslått ut. 50 2.4.8 [-d]-bortfall i supinum og i inkjekjønnsforma av perfektum partisipp Førebels vedtak om supinum av svake verb på -de: Svake verb med preteritum på -de skal ha supinum (= inkjekjønn av perfektum partisipp) på -t. Klammeforma på [-d] i supinum (t.d. kjend, dvs. ”han har kjend smerte”) fell bort. Unntak er verb med -dde, -gde og -vde etter vokal, som skal ha -d i supinum (typen arbeidd, bygd, kravd). 2.5 SAMSVARBØYING 2.5.1 Samsvar bøying av perfektum partisipp, sterke og svake verb Alternativa er: A. full samsvarbøying i sterke og svake verb i attributiv og predikativ stilling B. samsvarbøying i sterke verb i attributiv og predikativ stilling, men ikkje i svake verb (anna enn i attributiv stilling, fleirtal) C. samsvarbøying i sterke verb i attributiv stilling, men ikkje i predikativ stilling, og ikkje samsvarbøying i svake verb (anna enn i attributiv stilling, fleirtal). Eksemplifisert: A. Sterkt verb Svakt verb B. Sterkt verb Svakt verb C. Sterkt verb Svakt verb Predikativt Han/ho er bunden. Det er bunde. Dei er bundne. Han, ho er kjend. Det er kjent. Dei er kjende. Han/ho er bunden. Det er bunde. Dei er bundne. Han, ho er kjent. Det er kjent. Dei er kjent. Han/ho er bunde. Det er bunde. Dei er bunde. Han, ho er kjent. Det er kjent. Dei er kjent. Attributtivt Ein bunden hest, ei bunden geit Eit bunde føl Bundne kyr Ein kjend mann, ei kjend kvinne Eit kjent sitat Kjende politikarar Ein bunden hest, ei bunden geit Eit bunde føl Bundne kyr Ein kjent mann, ei kjent kvinne Eit kjent sitat Kjente politikarar Ein bunden hest, ei bunden geit Eit bunde føl Bundne kyr Ein kjent mann, ei kjent kvinne Eit kjent sitat Kjente politikarar Frå debatten: 51 Samsvarbøying må framleis bestå for dei som ønskjer å bruka det. Å ta bort samsvarbøying i sterke verb verkar framandt. Argumentet for å føreslå at samsvarbøying skal vera valfritt i svake verb, er at det er mange som ikkje meistrar systemet. Også dei som bruker bokmål, har stundom samsvarbøying av partisipp i predikativ stilling, sjølv om det ikkje er rekna som korrekt i bokmål i dag. Me bør òg be om reaksjonar på å fjerna samsvarbøying i sterke verb. Tore Elias og Aud lagar eit innlegg om det til Nynorsk 2011. Førebels vedtak om samsvarbøying av perfektum partisipp: 1. Svake perfektum partisipp i predikativ stilling kan anten ha samsvarbøying eller stå i supinum: a. han er kjend / kjent b. dei er kjende / kjent han er presentert dei er presenterte 2. Blir systemet utan samsvarbøying av svake verb brukt i predikativ stilling, skal det òg brukast i attributiv stilling, bortsett frå at partisippet skal bøyast i fleirtal: ein kjent politikar / kjente politikarar 3. Sterke perfektum partisipp skal ha obligatorisk samsvarbøying i predikativ og attributiv stilling: fisken er frosen vatnet er frose bollane er frosne ei frosen grein eit frose bær frosne greiner 2.5.2 Samsvarbøying av svake partisipp av sterke verb Førebels vedtak om samsvarbøying av svake partisipp av sterke verb: Desse supinumformene skal ikkje ha samsvarbøying: blitt, dradd/dratt, fått, gitt, gått, latt, slått, stått, tatt 2.6 BØYING AV NOKRE ENKELTVERB Førebels vedtak om endring i bøyinga av nokre verb: Dagens rettskriving Desse formene går Desse formene blir ståande i ny rettskriving: 52 ut: brøyta brøyter, brøytte, brøytt eiga eig, åtte, ått [eigde, eigd/eigt] lada lader, ladde, ladd merkja merkjer, merkte, merkt (setja merke på) nyta nyt, naut, note skada skader, skadde, skadd strekkje [strekke] -er, strakte el. strekte, strakt/strekt svekka/svekkja svekkjer, svekte, svekt strakte, strakt brøyta brøyter, brøytte, brøytt; el. brøytar, brøyta, brøyta eiga eig, åtte, ått; el. eigde, eigd lada lader, ladde, ladd; el. ladar, lada, lada merkja merkjer, merkte, merkt; el. merka merkar, merka, merka (setja merke på) nyta nyt, naut, note el. nytt skada skader, skadde, skadd; el. skadar, skada, skada strekkje el. strekke -er, strekte, strekt svekka/svekkja svekkjer, svekte, svekt; el. svekka svekkar, svekka, svekka 53
![1 bo n. (eiendom, bosted) διαµονή, η [i ðiamɔni] # περιουσία, η](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/004572524_1-e323845e2b24d0c20ea1b4f4ce86dce8-250x500.png)
![1 inn adv. µέσα [mεsa] - Norsk](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/004427382_1-6797b5dc58249cc78df99329acb49ffe-250x500.png)
![1 gjø v. (bjeffe) γαυγίζω [ǥavjizɔ] # γαβγίζω - Norsk](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/004475216_1-7d48124be1e178278f15e49dcae9124f-250x500.png)
![(det å ville noe) βούληση, η [i vulisi] # (intensjon, ønske)](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/004500758_1-aa25cb09eccf0836f8fcb7776ef81209-250x500.png)
![gabardin m. (stoff og plagg: trench-coat) γκαµπαρντίνα, η [i gabardina]](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002834416_1-f1b30b65fd1079e0d343dd9b998102be-250x500.png)
© Copyright 2024