Inntak av rusmidler i Bergen-en kartlegging av

Inntak av rusmidler i Bergen
– en kartleggingsrapport om arenaer,
risiko og konsekvenser Mars 2015
1
Kartleggingsteamet
Camilla Marquard
Frode Åsvang
Henriette Sørum
Marianne Bull Thomassen
Maria Olsvold
Monica Synnevåg
Ledet av
Hege Ramsli Njøten
Veiledet av
Liv Flesland og Randi Vartdal Knoff
Stiftelsen Bergensklinikkene /
KoRus vest
Skrevet av
Lise Marit G. Midthun
Design
Ian Holcroft
Roast Design
Takk til
Alle bidragsytere og
samarbeidspartnere som har delt
av sin kunnskap og erfaring
Utgiver
Strax-huset
ISBN 978-82-999428-2-9 (Trykt)
ISBN 978-82-999428-3-6 (PDF)
2
Innholdsfortegnelse
4
1. Kartleggingens bakgrunn og målsetning
20
21
7
9
10
11
2. Kartleggingsprosessen, metoder og kilder
2.1 Anvendte metoder
2.1.1 Innledende og avsluttende konsultasjon
2.1.2 Innhenting av eksisterende materiale
2.1.3 Telefonintervju av tjenester / hjelpeinstanser
2.1.4 Intervju av nøkkelinformanter
2.1.5 Intervju av målgruppeutvalg
2.1.6 Feltrapporter
2.1.7 Statistikk utdelt brukerutstyr
2.1.8 Ressursgruppe
26
27
29
39
6. Pågående innsatser og videre anbefalinger
6.1Målgruppen
6.2 Inntak av rusmidler
6.3Overdoseinnsatser
6.4 Andre helsetjenester
41
7.Tiltaksplan
44
Litteraturliste
32
33
34
37
12
14
16
18
3. 3.1
3.2
3.3
Målgruppen
Alder- og kjønnssammensetning
Debut og rushistorikk
Sosiale utfordringer
4.3Injeksjonssted
4.4 Arenaer for injisering
5. Konsekvenser og risiko knyttet til injiserende
bruk av rusmidler
5.1Overdoser
5.2 Fysisk helse
5.3 Psykisk helse
4. Inntak av rusmidler
4.1 Type rusmidler
4.2Inntaksmåter
3
1.
Kartleggingens
bakgrunn og
målsetning
4
Utfordringer og bekymringer knyttet til åpne russcener
har i flere år hatt stor oppmerksomhet i media, politisk
og i fagmiljøene i Bergen. Det har blitt jobbet lenge, tett
og tverrfaglig i forhold til hvordan disse utfordringene
kan møtes, til beste for brukergruppen, næringsliv og
allmennheten. I 2012 presenterte et samlet bystyre
«Handlingsplan mot åpne russcener».
Kommunaldirektøren for Byrådsavdeling for Sosial,
bolig og områdesatsing har gitt Utekontakten i Bergen
og Strax-huset mandat til å kartlegge åpne russcener
i Bergen, ved bruk av metoden «Hurtig kartlegging og
handling» (HKH). Behovet for kartlegging knytter seg til
gjennomføring av «Handlingsplan mot åpne russcener»,
og det ble bedt om bistand til å kartlegge miljøer,
arenaer og utfordringer både i forkant av stenging av
øvre del av Nygårdsparken, 25.08.14, og i etterkant av
opprustningen av Nygårdsparken og etablering av MOsentre.
Utekontakten lanserte HKH-rapporten «Kartlegging av
åpne russcener i Bergen sentrum, - del 1.» i juni 2014.
Del 2. vil lanseres innen 1. juli 2015.
Åpne russcener har en mangedelt funksjon. Inntak
av rusmidler utgjør en del av den aktiviteten som
oppleves sjenerende for allmennheten og har stort
mediefokus. Denne rapporten har som målsetning å
supplere Utekontakten sin HKH gjennom en nærmere
kartlegging av forhold tilknyttet inntak av rusmidler.
Nøkkeltema i denne rapporten er hvilke rusmidler
som brukes i Bergen, ulike inntaksmetoder, arenaer
for inntak, samt skader og risiko forbundet med
injiserende bruk av rusmidler. Målgruppen som har blitt
kartlagt er etablerte rusavhengige mennesker med
tilknytning og kjennskap til de åpne russcenene.
Injiserende bruk av rusmidler har fått mye
oppmerksomhet i denne rapporten. En særlig
bekymring for injiserende brukere kom frem på
Innledende konsultasjon (27.05.14). Et lokalt
mediesøk begrenset til ordene «injiserende bruk»
og «sprøytesetting», ga 55 treff på nyhetsoppslag i
perioden 01.05.14 til 20.01.15. Oppslagene omhandlet
åpne russcener, og synspunkter og bekymringer
fra både brukergruppe, næringsliv, politi og ulike
deler av hjelpeapparatet. De samme søkeordene ga
i samme periode 67 treff nasjonalt, noe som viser
at medieoppmerksomheten er særlig stor i og rundt
situasjonen i Bergen.
Kartleggingen har som mål å samle kunnskap om, og
5
redegjøre for hvilke målrettede tiltak som finnes, og i
hvilken grad disse er hensiktsmessige eller tilstrekkelige
for å forebygge og avvikle åpne russcener. Rapporten vil
munne ut i et forslag til tiltaksplan.
På bakgrunn av mandatet etablerte Strax-huset et
kartleggingsteam bestående av seks konsulenter, og
to avdelingsledere. Gruppen har vært under veiledning
av KoRus Vest Bergen v/Stiftelsen Bergensklinikkene.
Prosjektperioden gikk fra 23.04.14 – 02.03.15. Selve
kartleggingsarbeidet ble avsluttet i november 2014.
6
2.
Kartleggingsprosessen,
metoder og kilder
7
Hurtig Kartlegging og Handling (HKH) har sitt opphav i
Rapid Assesment & Response (RAR), et verktøy utviklet
av Verdens Helseorganisasjon (WHO). KoRus vest Bergen,
ved Stiftelsen Bergensklinikkene har, i samarbeid med
Utekontakten i Bergen, oversatt og tilpasset modellen til
norske forhold. Det er utarbeidet en manual (Mounteney
og Leirvåg 2007: revidert 2. utgave 2014 v/ Utne Berg og
Flesland), som beskriver metoden.
Ved å benytte eksisterende data i kombinasjon
med nye undersøkelser kartlegges det identifiserte
problemområdet. Parallelt innhentes opplysninger om
ulike instansers pågående innsats. Kartleggingsanalysen
gjennomføres ved metodetriangulering. Dette innebærer
at man gjør bruk av ulike metoder, og funn identifiseres
på grunnlag av gjentatte treff i ulike kildedata. Validiteten
ivaretas ved å kryss-sjekke funn på tvers av de ulike
datakildene og metodene.
Funnene i en HKH omtales gjerne som «ferskvare», og
metodens styrke er muligheten for raskt å kunne belyse
aktuelle problemstillinger, samt fremme konkrete forslag
til rask og hensiktsmessig håndtering av disse.
BEHOV /
FORESPØRSEL
INNLEDENDE
KONSULTASJON
ETABLERE
REFERANSE- OG
STYRINGSGRUPPE
UTVIKLE
PROSJEKTPLAN
KARTLEGGE
PÅGÅENDE
INNSATS
KARTLEGGE
PROBLEMET
ANALYSE
AV «HULL»
AVSLUTTENDE
KONSULTASJON
SKRIVE RAPPORT
OG HANDLINGSPLAN
8
Standardiserte
telefonintervju
av tjenester
Innledende
og avsluttende
konsultasjon
INTERVJUER
NØKKELINFORMANTER
Litteratursøk
HKH
RAPPORT
INTERVJU
målgruppen
Statistikk av utdelt
brukerutstyr
RESSURSGRUPPE
Feltrapporter
fra observasjonsøkter
2.1 Anvendte metoder
HKH-teamet har tatt i brukt følgende metoder for
informasjonsinnhenting:
•Innledende og avsluttende konsultasjon
•Litteratursøk
•Standardiserte telefonintervju av tjenester
•Intervju av nøkkelinformanter
•Intervju av målgruppe
•Feltrapporter fra observasjonsøkter
•Statistikk av utdelt brukerutstyr
•Ressursgruppe
2.1.1 Innledende og avsluttende konsultasjon
Innledende konsultasjon ble gjennomført den 27.05.14,
og 19 instanser bidro med ulik kunnskap om målgruppen
og problemstillingen. Målet var å samle opplysninger
og kunnskap om tema, samt danne grunnlag for
kartleggingens målsetting og valg av nøkkeltema.
Avsluttende konsultasjon ble avholdt 15.01.15 og her
deltok 15 instanser. Funn fra kartleggingen ble presentert,
og møtedeltakerne fikk anledning til å kommentere funn
og drøfte forslag til tiltak. Tiltakene tar sikte på å utbedre
mangler i eksisterende tilbud.
9
2.1.2 Innhenting av eksisterende materiale
Relevant faglitteratur, medieartikler, prosjektrapporter,
statistikk og forskningsartikler er gjennomgått for
å danne et bakgrunnsbilde for kartleggingen, samt
underbygge funn.
forslag fremkommet ved Innledende konsultasjon
og fra telefonintervjuene med de ulike tjenestene.
Nøkkelinformantintervjuene ble gjennomført som
semistrukturerte intervju, i perioden 27.09 - 09.10 2014.
2.1.5 Intervju av målgruppeutvalg
2.1.3 Telefonintervju av tjenester / hjelpeinstanser Kartleggingsteamet har foretatt ni semistrukturerte
Kartleggingsteamet foretok totalt 32 intervjuer.
Instansene oppga varierende kontakt med målgruppen;
fra sporadisk og observerende kontakt til tett kontakt
og individuell oppfølging. Instansene ble bedt om å dele
sin kunnskap om injiserende bruk av rusmidler, skissere/
redegjøre for egne tjenestetilbud rettet mot målgruppen,
samt peke på eventuelt mangelfulle tilbud eller udekkede
behov. Intervjuene ble gjennomført som standardiserte
telefonintervju, og ble utført i perioden 01. -14.
september 2014.
intervju av representanter for målgruppen. Målgruppen
er brukere av illegale rusmidler, og er godt kjent av
kartleggingsteamet som mennesker med særlig god
kjennskap til de åpne russcenene i Bergen. Informantene
snakker ut fra egen erfaring, eller erfaring fra nær
bekjentskapskrets.
Utvalget besto av tre kvinner og seks menn, i
aldersgruppen 24 til 50 år, og med bosted i tre ulike
bydeler. Fire av ni var LAR-pasienter. Intervjuene ble
gjennomført i perioden 10. - 23. november 2014.
2.1.4 Intervju av nøkkelinformanter
Det er gjennomført ti nøkkelinformantintervjuer.
Nøkkelinformantene er personer med særlig innsikt
og kunnskap i forhold til det tema eller fagfelt som
skal belyses. Personen kan ha kjennskap til temaet
gjennom sitt arbeid, eller ha en spesiell innsikt i feltet
som privatperson. Nøkkelinformantene ble identifisert
på bakgrunn av forslag internt i kartleggingsteamet,
10
2.1.6 Feltrapporter
På Innledende konsultasjon kom det frem at det var
knyttet bekymring til hvor det etablerte rusmiljøet ville
flytte seg ved stenging av Nygårdsparkens øvre del.
Bekymringen var blant annet knyttet til Vågsbunnen
og sentrumsområdene i Bergen, samt en rekke ulike
områder i Laksevåg bydel.
På bakgrunn av bekymringen som fremkom på
Innledende konsultasjon, foretok teamet en geografisk
avgrensning, og etablerte to ulike ruter for observasjon/
utegåing. Den ene ruten gikk fra Vågsbunnen/Domkirken
til områdene rundt, og i Nygårdsparken. Den andre
ruten gikk Damsgårdsveien, fra Strax-huset til Coop
Danmarksplass, med retur via Michael Krohns gate.
Det ble utarbeidet kartleggingsskjema, hvor man skulle
ha fokus på ansamlinger av personer i målgruppen,
inntak av rusmidler og injeksjonsrelatert avfall.
Observasjonsøktene foregikk i perioden 10. – 29.
september og omfatter totalt 15 feltobservasjoner.
Øktene varte fra en til tre timer. Feltobservasjonene er
gjort på dagtid i Strax-husets åpningstid.
utarbeidet på bakgrunn av 836 henvendelser fra menn,
og 393 henvendelser fra kvinner. Statistikk over utdelt
folie baserer seg på totalt 97 henvendelser.
2.1.8 Ressursgruppe
Det ble etablert en ressursgruppe i forbindelse med
kartleggingsarbeidet. Ressursgruppen hadde deltagere
fra Booppfølgingstjenesten i Åsane, Foreningen for
human narkotikapolitikk (FHN) og Etat for psykisk helse
og rustjenester. I tillegg deltok enhetsleder ved Straxhuset sammen med HKH-teamets leder og skriver.
Gruppen har hatt to møter i løpet av perioden.
2.1.7 Statistikk utdelt brukerutstyr
Strax-huset foretar anonym registrering av utdelt
injeksjonsutstyr og røykefolie. Data som registreres er
alder, kjønn, type utstyr og antall utdelt utstyr. Antall
unike brukere registreres ikke.
Til HKH-kartleggingen ble det, i perioden 04.07.14 –
04.09.14, i tillegg registrert hvilke rusmidler som skulle
inntas, og hvor på kroppen rusmiddelet eventuelt skulle
injiseres. Statistikken over utdelt injeksjonsutstyr er
11
3.
Målgruppen
12
3.1 Alder- og kjønnssammensetning
3.2 Debut og rushistorikk
Strax-husets HKH-kartlegging finner at målgruppen, som
er brukere av illegale rusmidler, er mellom 20 – 50 år, og
har en kjønnsfordeling mellom kvinner og menn på omlag
30/70 prosent. Nøkkelinformanter og telefonintervju
med hjelpeinstanser rapporterer i all hovedsak at denne
kjønnsfordelingen er den samme også i gruppen injiserende
brukere.
I denne kartleggingen oppgis debutalder for inntak av
rusmidler å være mellom 12-14 år, noe som samsvarer
med funn i HKH-kartleggingen « Unge med tilknytning
til tunge rusmiljøer i Bergen sentrum» fra 2008.
Målgruppen oppgir en rekke ulike rusmidler de debuterte
med; alkohol, lim, cannabis og amfetamin. Både
debutalder og rusmiddel ser ut til å avhenge av alderen
på målgruppeinformanten og hvilken tidsepoke de vokste
opp i. Informanten som oppga å debutere med sniffing
(av lim) var eldst i gruppen, mens de yngste informantene
hadde debutert med cannabis og amfetamin.
Det er imidlertid indikasjoner på at kjønnsfordelingen er noe
annerledes blant den yngste gruppe/andelen rusavhengige.
Tre av nøkkelinformantene, og tre av hjelpeinstansene
rapporterer at kvinnegruppen rommer en større andel
injiserende brukere enn mannsgruppen, og at det er
forholdsmessig mange unge jenter som injiserer.
To tredjedeler av målgruppeutvalget oppgir at prosentvis
kjønnsfordeling mellom kvinner og menn som injiserer
rusmidler er omtrent 50/50. To av informantene utdyper
med at det blir stadig flere og yngre kvinner i det injiserende
miljøet, og at injisering av rusmidler ikke er like tabubelagt
for kvinner som det var tidligere. Dette samsvarer med
SIRUS -rapport nr.4 /2005 «Økonomiske aspekter ved
sprøytemisbrukeres forbruk av rusmidler» som finner at
kvinner starter tidligere med rusmidler enn menn, og at
blant de yngste (under 20 år), er 2/3 kvinner.
De fleste av nøkkelinformanter rapporterer om
debuterende sprøytebruk ved alder under 18 år. I
målgruppeintervjuene opplyser seks av ni om en
debutalder under 20 år (13 – 20 år).
Rapportert debutalder for injiserende bruk av rusmidler,
peker dermed i retning av en noe lavere debutalder enn
undersøkelsen BrukerPlan 2014 og SIRUS- rapport
01/2014; «Narkotikabruk på gateplan i norske byer», som
begge oppgir 20 år som debutalder.
Å injisere er en sosial handling. Dette kommer frem i
EMCDDA sin rapport fra 2010: «Trends in injecting drug
13
use in Europe». Målgruppen for denne kartleggingen
rapporterer om at de fikk hjelp av eldre/mer erfarne
rusavhengige den, eller de første gangene de skulle
injisere. Noen oppga at de hadde behov for hjelp til å
injisere i flere år. En av informantene informerer om at
han fikk hjelp av en eldre bekjent, i bytte mot rusmidler.
Halvparten av målgruppeutvalget oppgir å ha vokst
opp i hjem preget av rusmisbruk, og rapporterer at
de kjenner til barn som ble født med abstinenser,
ungdom som ble introdusert til rusmidler av foreldre, og
foreldre som lærte sine barn å injisere rusmidler. Flere
av hjelpeinstansene rapporterer også kjennskap til at
mange i målgruppen er 2. generasjons rusavhengige.
Lite eller ingen kontakt med familie eller rusfrie venner
relateres direkte til stadig mer omfattende bruk av
rusmidler. Flere i målgruppeutvalget beskriver overflatiske
kontakter i rusmiljøet, og trekker frem ensomhet og opplevd
stigmatisering som viktigste sosiale konsekvenser av
det livet de lever. Målgruppen beskriver at ensomhet og
kjedsomhet opprettholder behov for å innta rusmidler.
Et fåtall oppgir å være selvlærte. De ønsket ikke hjelp, og
begrunner dette med en opplevelse av skam knyttet til
injisering av rusmidler.
Samtlige av nøkkelinformantene rapporterer om en
utfordrende boligsituasjon for målgruppen, og viser blant
annet til at flere er uten fast eller midlertidig botilbud. Flere
nøkkelinformanter rapporterer også om store utfordringer
knyttet til grensesetting, og at mange som har egen bolig får
leiligheten «invadert» av andre personer fra rusmiljøet.
3.3 Sosiale utfordringer
Nøkkelinformantene og instansene rapporterer i høy
grad om negative sosiale forhold når de blir bedt om å
beskrive livssituasjonen for mennesker med en alvorlig
rusmiddelavhengighet. Det rapporteres særlig om
ensomhet og dysfunksjonelle nettverk. Samtlige ni i
målgruppeutvalget beskriver tap av relasjoner til nær
familie og/eller rusfritt nettverk.
14
Instansene, målgruppeutvalg og nøkkelinformantene
rapporterer også om manglende aktivitets- eller jobbtilbud,
utilstrekkelig kapasitet innen tverrfaglig spesialisert
behandling (TSB) og ulike utfordringer tilknyttet
boligsituasjon.
Målgruppen beskriver at leilighetene er ofte rotete og skitne,
det er mye «rek» på dørene. Samtlige i målgruppeutvalget
rapporterer om utfordringer tilknyttet boligsituasjon, og
beskriver livssituasjonen for bostedsløse rusavhengige som
spesielt belastende.
OPPSUMMERING
Målgruppen er i alderen 20-50 år.
Høy kvinneandel blant yngre
injiserende brukere.
Injisering læres av eldre, erfarne
brukere.
Målgruppen har manglende eller
dysfunksjonelle nettverk.
Målgruppen har store utfordringer
tilknyttet boligsituasjon.
15
4.
Inntak av
rusmidler
16
4.1 Type rusmidler
Flertallet av nøkkelinformantene, hjelpeinstansene
og i målgruppeutvalget, beskriver en målgruppe som
daglig inntar en rekke ulike rusmidler. Et stort flertall av
hjelpeinstansene og nøkkelinformantene rapporterer om
omfattende blandingsmisbruk, og beskriver målgruppen
som ukritisk i sitt rusinntak. Nøkkelinformantene
forklarer begrepet ukritisk rusinntak som å innta de
rusmidlene som til enhver tid er tilgjengelig, ikke vite hva
de inneholder, innta høye doser, ha hyppige inntak og å
blande ulike stoffer.
Intervjuene av målgruppen tyder på at mange har et
bevisst forhold til bruk av rusmidler. Brukergruppen
har en formening om behov i forhold til dosering,
antall inntak pr. dag og har preferanser med hensyn
til valg av rusmidler. Tidspunkt for inntak og type
rusmiddel avhenger også av tilgjengeligheten på de
ulike rusmidlene. Målgruppen beskriver at rusinntak er
situasjonsbestemt og ikke så tilfeldig eller ukritisk som
hjelpeapparatet rapporterer.
Målgruppeutvalget sier at inntak av rusmidler ikke
gir de noe lenger og betegner rusinntak som ren
«friskmelding». De forteller om inntak av rusmidler for å
føle seg psykisk og fysisk friske, få litt farge i hverdagen,
tørre å gå ut, samt oppnå en stabil mental helse. En av
informantene forteller at en typisk dag innebærer å stå
opp, ta medisiner og røyke hasj, gå til byen for å kjøpe
«nervemedisin» for deretter å gå hjem og holde seg
hjemme resten av dagen. En annen forteller at hele dagen
sentrerer rundt kjøp, salg og inntak av rusmidler, og at han
oppholder seg i rusmiljøet fra morgen til kveld.
Bruk av heroin, amfetamin, benzodiazepiner, cannabis
og ulike LAR-medikamenter er gjennomgående i alt
kildematerialet. Subutex oppgis som det hyppigst brukte av
LAR-medikamentene. Kartleggingen viser at målgruppen
har daglige, eller tilnærmet daglige inntak av disse stoffene.
SIRUS-rapport 01/2014, viser at amfetaminbruk har stort
omfang i Bergen, og trend-analyser fra FøreVar-rapporter
viser økende bruk og tilgjengelighet av amfetamin over de
siste 12 årene.
Samtlige i målgruppeutvalget oppgir bruk av amfetamin.
Kartleggingen viser at bruk av amfetamin er like utbredt
som bruk av heroin, og at det er de samme menneskene
som oppgir inntak av de ulike rusmidlene. Åtte av ni
oppgir også bruk av heroin, benzodiazepiner og LARmedikamenter. De fleste målgruppeinformantene oppgir
daglig bruk av disse rusmidlene.
17
Bruk av cannabis oppgis av omtrent halvparten av
målgruppeutvalget, fra daglig til ukentlig bruk. En liten
andel av målgruppen oppgir bruk av alkohol, mens de
fleste nøkkelinformantene nevner alkohol som et vanlig
eller hyppig brukt rusmiddel.
Gjennom telefonintervju med hjelpeinstansene rangeres
benzodiazepiner som det vanligste rusmiddelet, og to
tredjedeler av instansene rapporterer om daglige inntak.
Halvparten av hjelpeinstansene rapporterer om daglige
inntak av amfetamin og to tredjedeler rapporterer
om daglige inntak av heroin. Bruk av cannabis og
LAR-medikamenter rapporteres av to tredjedeler av
instansene, og noe over halvparten rapporterer om
daglige inntak av disse rusmidlene.
Nøkkelinformantene rapporterer at heroin, amfetamin
og benzodiazepiner er like mye brukt, og samtlige
rapporterer om bruk av disse rusmidlene. Ni av ti
nøkkelinformanter rapporterer om daglige inntak av
heroin og benzodiazepiner, mens åtte informanter
rapporterer daglig inntak av amfetamin.
Nøkkelinformanter rapporterer at menn bruker mer
amfetamin enn kvinner, og kvinner bruker mer heroin
enn menn. Tilsvarende viser statistikk over utdelt
18
brukerutstyr at om lag 45 prosent av kvinnene planlegger
å injisere heroin, mens om lag 39 prosent oppgir å skulle
injisere amfetamin. For menn er tallene for planlagt inntak
av amfetamin på om lag 42 prosent, mens det for heroin
er 36 prosent. Av andre stoffer som sprøyteutstyret skal
brukes til, oppgis hovedsakelig Subutex.
Statistikken for utdelt brukerutstyr indikerer at bruk av
amfetamin blant kvinner øker med alder, og er høyest i
aldersgruppen 39-47 år. Bruken av amfetamin er mer jevn
for menn i alle aldersgrupper, men er høyere enn bruk av
heroin i aldersgruppen 48 år, og oppover.
4.2 Inntaksmåter
Injiserende bruk av rusmidler
Hjelpeinstansene og nøkkelinformanter rapporterer
at mange eller de fleste i deres målgruppe injiserer
rusmidler, og baserer dette på observasjoner og
systematisk kartlegging. Målgruppeutvalget anslår at
omlag 90 prosent av personer tilknyttet rusmiljøet er
injiserende brukere.
Valg av inntaksmåte har sammenheng med type
rusmiddel. Heroin og amfetamin inntas hovedsakelig
via injeksjoner. I målgruppeutvalget oppgir åtte av ni å
injisere heroin, og samtlige oppgir å injisere amfetamin.
Alle nøkkelinformantene og de fleste hjelpeinstansene
rapporterer om injiserende bruk av amfetamin og heroin.
Om lag halvparten av målgruppe- og
nøkkelinformantene, og en tredjedel av hjelpeinstansene
rapporterer om injiserende bruk av benzodiazepiner.
Metadon og buprenorfiner er legemidler som foreskrives i
LAR, for oralt inntak. I kartleggingen kommer det frem at
LAR-medikamenter i betydelig grad inntas ved injisering.
Noe over en tredjedel av hjelpeinstansene, halvparten av
nøkkelinformantene, og de fleste i målgruppeutvalget
rapporterer om injiserende bruk av LAR-medikamenter.
Bruk av både metadon og Subutex rapporteres.
En målgruppeinformant mener at de fleste i LARbehandling også har noe inntak av illegale rusmidler, og
at injiserende bruk oftest handler om «å være hektet
på nålen», fremfor et behov for å maksimere effekten
av rusmiddelet. At avhengighet til nålen burde ha mer
oppmerksomhet i behandling, kommer til uttrykk i noen
av telefonintervjuene med hjelpeinstansene.
Røyking av rusmidler
En tredjedel av instansene som er intervjuet kjenner til at
målgruppen røyker heroin, eller røyker heroin i tillegg til å
injisere. De fleste av nøkkel- og målgruppeinformantene
rapporterer om røyking som inntaksmåte. Det er i all
hovedsak heroin som inntas ved røyking. Intervju med
målgruppeutvalget og statistikk over utdelt røykefolie
viser at nær 80 prosent av henvendelsene om røykefolie,
er tiltenkt røyking av heroin.
SIRUS-rapport 01/2014 viser til tall fra Bergen hvor 26
prosent oppga røyking av heroin siste fire uker. Føre Varrapport 02/14 viser til en økning i utdelt røykefolie siste
halvår både hos Strax-huset og Kirkens Bymisjon. Det
registreres samtidig en oppgang i utdelt injeksjonsutstyr.
En målgruppeinformant sier at det er flere i rusmiljøet
som røyker heroin nå enn tidligere, men at de injiserer i
tillegg.
To tredjedeler av informantene i målgruppeutvalget
oppga å ha forsøkt røyking av heroin som alternativ til
injisering, mens en av informantene oppga også å ha
røykt amfetamin. De fleste forteller at de har forsøkt å
røyke heroin kun et fåtall ganger.
Flere informanter i målgruppen kjenner til at røyking av
heroin har en helsegevinst, fremfor å injisere, fordi det
reduserer faren for overdosering og for blodpropp. Bedre
rusopplevelse og behov for alternative inntaksmåter på
19
grunn av skadde blodårer, oppgis som grunn til å røyke. De
forteller at heroinen lett blir brent/svidd, og at de har stort
svinn når de røyker. Manglende kunnskap og opplevelse av
røyking som økonomisk ugunstig er hovedinnvendingen
mot å gå over til røyking. En tredjedel av informantene
uttrykker at de har for lite kunnskap om, eller erfaring med
røyking, og gjerne skulle ha visst mer.
Oralt og annet inntak
I målgruppeutvalget rapporteres det om at oralt inntak av
benzodiazepiner er det vanligste, selv om fire av ni også
oppgir å injisere disse medikamentene. Over halvparten av
utvalget oppgir å innta LAR-medikamenter både oralt og
ved injisering. Andre stoffer som inntas oralt er alkohol og
GHB/GBL, og øvrige rusmidler rapporteres i beskjeden grad.
Halvparten av målgruppeinformantene rapporterer
at de fremdeles injiserer kun i armen, og har intakte
blodårer der. De øvrige målgruppeinformantene
oppgir at de har behov for å avlaste årene i armene i
perioder, og supplerer med å injisere andre steder på
kroppen. Ødelagte blodårer og gjentatte blodpropper
er det som hyppigst oppgis som årsak til å endre
injeksjonssted. Alternative injeksjonssteder som nevnes
av målgruppeutvalget er fot, hånd, lyske, hals, samt lårog setemuskulatur.
4.3 Injeksjonssted
Nøkkelinformantene understreker at det er kvaliteten
på blodårene som er avgjørende for injeksjonssted,
og at hele kroppen tas i bruk. Ved rangering av de tre
vanligste injeksjonsstedene, er arm på førsteplass,
etterfulgt av lyske på andreplass og hals på tredjeplass,
både for kvinner og menn. Injisering av rusmidler i lysken
og halsen er særlig risikofylt på grunn av nærhet til
hovedpulsårer, og gir en forhøyet fare for blødninger og
infeksjoner (Pro-senteret: «Evalueringsrapport», 2001).
Målgruppen beskriver at armen (i venene på innsiden av
albuen) er det vanligste, tryggeste og mest tilgjengelige
stedet å injisere rusmidler. Samtlige i målgruppeutvalget
oppgir at de inntok rusmidler via vener i armen da de
debuterte med injiserende inntak. Flere gjorde dette etter
råd og eksempel fra mer erfarne brukere.
Statistikken over utdelt brukerutstyr viser at 70 prosent
av mennene og 50 prosent av kvinnene oppgir å injisere
i armen. Lysken er nest vanligste injeksjonssted.
Sprøyteregistreringsskjemaene viser at 25 prosent av
kvinnene og 10 prosent av mennene oppgir å injisere
Andre inntaksmåter som fremkommer i noe omfang er
sniffing og rektale inntak av amfetamin og heroin.
20
i lysken. De fleste kvinner som injiserer i lysken er i
aldersgruppen 39-47 år, og færrest er i aldersgruppen
18-20 år. Blant menn er flest i aldersgruppen 30-38 år.
Injeksjoner i lyskeområdet kan forklares ut ifra et behov
for å holde misbruket skjult.
Statistikk over utdelt brukerutstyr viser en prosentvis
noe høyere andel kvinner enn menn som injiserer i
halsen. De fleste som oppgir å injisere rusmidler i halsen
er i aldersgruppen 30-47 år når vi ser kvinner og menn
samlet. Der er svært få i gruppen under 30 år som
injiserer rusmidler via halsvener. Antall henvendelser som
oppgir å injisere i hals er bare marginalt høyere enn de
som oppgir å injisere i hånd eller «andre steder». «Andre
steder» defineres ofte til å være hvor som helst på
kroppen hvor de treffer en blodåre.
Registrering av henvendelser om brukerutstyr viser at
omtrent dobbelt så mange kvinner som menn, bruker
lysken og halsen som injeksjonssted.
4.4 Arenaer for injisering
Utendørsarenaer
Det ble foretatt ni feltobservasjoner i Vågsbunnen og
til områdene i og rundt Nygårdsparken. I Vågsbunnen
var det gjennomsnittlig 15 brukere til stede på
observasjonstidspunktene. På det meste ble det
registrert 25 brukere fra målgruppen. På de fleste av
øktene rapporteres det om stor grad av utskiftning og
bevegelse i miljøet. På ruten mellom Strax-huset og
Danmarksplass ble det foretatt seks feltobservasjoner.
De fleste målgruppeansamlingene ble observert i
området rett utenfor Strax-huset, og i gangtunnelen
like ved. Det var varierende hvor mange som var samlet
utenfor. På det meste ble det observert 13 brukere, men
gjennomsnittet lå på 5 brukere. Det ble også observert
brukere fra målgruppen utenfor Coop på Danmarksplass.
De fleste observasjonene av rusmiddelinntak som
ble gjort, gjaldt alkohol og tabletter. Det ble gjort få
observasjoner av faktisk injisering. Feltobservasjonene
registrerte seks situasjoner hvor brukere injiserte
rusmidler, eller klargjorde stoff til injisering.
Hjelpeinstansene rapporterer om fire ulike tilfeller hvor
faktisk injisering har blitt observert utendørs.
På samtlige observasjonsøkter ble det rapportert om
funn av brukte sprøyter og sprøyteembalasje. Gjentatte
funn av brukt injeksjonsutstyr tyder på at inntak av
rusmidler sannsynligvis er en døgnkontinuerlig aktivitet.
Det er få/ingen instanser som har oppsøkende og
gatenær virksomhet på kveld og natt, og hjelpeapparatet
oppgir i stor grad at de ikke har kunnskap om dette.
21
Målgruppeutvalget rapporterer om utendørs injisering
både morgen, dag, kveld og natt, - avhengig av
tilgjengelighet på rusmidler.
Funn fra observasjonene, samt intervju av målgruppe,
nøkkelinformanter og hjelpeinstanser viser stor
geografisk spredning for utendørs arenaer for inntak av
rusmidler. Alle kildene rapporterer om inntak av rusmidler
i smau, hager, portrom, garasjeanlegg og andre
bortgjemte steder. Feltobservasjoner og intervju viser
at målgruppen skjuler seg mest mulig når de skal innta
rusmidler. Halvparten av målgruppeinformantene oppgir
oftest å innta rusmidler alene ved inntak utendørs.
Halvparten av målgruppeutvalget forklarer inntak av
rusmidler utendørs med abstinenser og akutt behov for
å innta rusmidler. Enkelte forklarer at utendørs inntak
av rusmidler henger sammen med at de oppholder seg
mest utendørs, man «henger på» og er sosial, eller vil
ha den sikkerheten det innebærer å innta rusmidler
sammen med andre.
Halvparten av nøkkelinformantene og hjelpeinstansene
rapporterer også om abstinenser som viktigste grunn
blant brukerne til å innta rusmidler ute. Det forklares
blant annet ved at mange i brukergruppen kjøper
22
rusmidler langt unna egen bolig. Like mange rapporterer
også om at rusmiddelavhengige mangler steder å være
/ injisere, og viser til at målgruppen blir «jaget rundt»
uansett hvor de er. I tillegg rapporterer halvparten av
nøkkelinformanter og en tredjedel av hjelpeinstansene om
bostedsløshet som årsak til utendørs inntak.
Innendørsarenaer
Kartleggingen indikerer at hovedvekten av injiserende bruk
av rusmidler finner sted innendørs. Med innendørs menes
hovedsakelig inne i egne eller andres leiligheter. Andre
innendørsarenaer som nevnes er offentlige toalett.
I målgruppeutvalget oppgir to tredjedeler oftest å injisere
rusmidler innendørs. En tredjedel av hjelpeinstansene
og halvparten av nøkkelinformantene rapporterer også
at injisering av rusmidler oftest foregår innendørs.
De resterende rapporterer oftest ute, begge deler
eller vet ikke.
De fleste målgruppeinformantene oppgir å innta /
injisere rusmidler hjemme hos seg selv eller hos andre.
I tillegg forteller halvparten av informantene at de oftest
er sammen med noen andre når de injiserer innendørs.
En av nøkkelinformantene utdyper problematikken, og
rapporterer om opphopninger av mennesker i enkelte
leiligheter. Informanten refererer til disse leilighetene
som «små sprøyterom». Her samles mange, noe som
kan medføre negative konsekvenser for leieforholdene til
de det gjelder.
OPPSUMMERING
Målgruppen har daglige inntak
av amfetamin, heroin og
benzodiazepiner.
Menn inntar oftere amfetamin enn
kvinner, og kvinner inntar oftere
heroin enn menn.
LAR-medikamenter inntas i
betydelig grad ved injisering.
Arm rapporteres som det vanligste
injeksjonsstedet.
Flere kvinner enn menn injiserer i
lyske og hals.
Målgruppen etterlyser mer
kunnskap om røyking av heroin.
Innendørs rusinntak er vanligst.
23
«
Amfetamin gjør meg rolig
ved normaldose. Med hasj slapper
jeg av, kan gå og legge meg uten
tankekjør. Piller gjør meg idiot,
da havner jeg i varetekt. Må dosere
riktig, da er det fint.
Bruker, målgruppeintervju
24
»
25
5.
Konsekvenser og
risiko knyttet til
injiserende bruk av
rusmidler
26
Kartleggingen synliggjør stor bekymring for overdosefare
og alvorlige smitte- og infeksjonsrisiko i forbindelse med
injiserende bruk av rusmidler. Psykiske helseutfordringer
knyttes særlig til bruk av amfetamin.
5.1 Overdoser
Personer som injiserer opiater utgjør en risiko-gruppe
for overdoser og overdose-død. Samtidig inntak av
alkohol og benzodiazepiner er også forbundet med en
forhøyet risiko. De fleste som dør av overdose har en
lang ruskarriere, med flere overdoser bak seg. (EMCDDA,
2011: «Mortality related to drug use in Europe»). Bergen
har det høyeste antall overdoser i Norge sett i forhold
til folketall, og SIRUS-rapport 1/ 2014, «Narkotikabruk
på gateplan», viser at Bergen også hadde den høyeste
andelen rusmiddelbrukere som hadde overlevd en eller
flere overdoser i løpet av det siste året (27 %). I perioden
oktober 2013 til september 2014 ble det registrert 19
overdoser i Bergen kommune (Føre Var-rapport 02/14).
Funn i denne kartleggingen tegner et alvorlig bilde.
Flertallet av både hjelpeinstanser og nøkkelinformanter
uttrykker bekymring for overdoserisikoen. Nærmere
halvparten av nøkkelinformantene oppgir å være hyppig
involvert i overdosesituasjoner, ved å forestå nødvendig
tilsyn og observasjon etter overdose.
Målgruppen lever tett på overdoseproblematikken.
Intervjuene av målgruppen viser at samtlige har vært vitne
til en eller flere overdosesituasjoner. Halvparten beskriver
overdosesituasjoner som har vært så alvorlige at de har
utført hjerte-lunge-redning, kontaktet AMK eller på annen
måte bidratt med livreddende hjelp. En av informantene
forteller at han har tatt flere kurs i hjerte-lunge-redning.
To av informantene som har vært vitne til flere overdoser,
sier at opplevelsen var forferdelig første gangen, men at
de har blitt vant til det nå.
Åtte av ni i målgruppeutvalget opplyser at de selv har
opplevd å gå i overdose. Halvparten av målgruppeutvalget
forteller at de har hatt gjentatte overdoser, fem eller
flere. Målgruppeutvalget beskriver overdosesituasjonene
med distanse. Til tross for at flere har opplevd mange
overdoser, er det et fåtall som nevner overdose som en av
risikofaktorene ved injiserende bruk av rusmidler. Behov
for, eller erfaring med, oppfølging etter overdoser nevnes
ikke av målgruppeutvalget.
5.2 Fysisk helse
Alle informantene er bekymret for hepatitt C, infeksjoner,
sår og abscesser, blodpropp og organskader. Alle kildene
nevner også kognitive utfordringer, særlig i forhold til
hukommelse.
27
Gjennom telefonintervjuene rapporterer to tredjedeler av
instansene om svært dårlig fysisk helse blant injiserende
brukere. Til sammenligning rapporterer en tredjedel av
instansene om det samme i forhold til ikke-injiserende
brukere. En rekke alvorlige helsetilstander nevnes;
infeksjoner, blodpropp, blodforgiftning, koma, under- og
feilernæring, hepatitter, sår, abscesser, HIV/aids, dårlig
tannhelse, hjerteklaffproblemer, amputasjoner, ødelagte
nyrer, overdoser, kognitive utfordringer og organskader.
Informantene beskriver en høy grad av ubehandlede
lidelser.
andre. Samtlige oppgir imidlertid at de har gjort det ved
noen anledninger tidligere, og omlag halvparten oppgir også
behov for å kjøpe brukerutstyr i tillegg til det de får utdelt.
Samtlige i målgruppeutvalget har fått tilbud om
hepatittesting, og kjenner sin hepatittstatus. Åtte av ni
informanter oppgir å ha testet positivt for Hepatitt C, og tre
av dem oppgir å ha fått tilbud om behandling.
Forskning tegner et alvorlig bilde av hepatitt C- forløpet.
Mer enn 80 prosent av de nysmittede kommer fra det
injiserende rusmiljøet, og opp mot 90 prosent av de infiserte
Nøkkelinformantene og hjelpeinstansene deler den
vil bli kronisk syke uten behandling (O. Dalgaard, mfl.,
samme bekymringen for infeksjoner på hjerteklaffene,
2014). Føre Var-rapport 02/2014 viser 37 nye tilfeller av
under- og feilernæring og dårlig tannhelsestatus,
hepatitt C siste halvår, mot 28 nye tilfeller halvåret før. Tall
mens dette ikke kommer frem i intervjuene med
fra Hordaland viser en sterkere oppgang i antall nysmittede.
målgruppeutvalget. Både hjelpeinstansene og
Overlege Olav Dalgaard ved Universitetssykehuset i Oslo
målgruppeutvalget rapporterer om opplevelse av generell viser til leversykdom som den viktigste dødsårsak blant
utmattelse og tidlig aldring. Flere nøkkelinformanter
aldrende rusavhengige med hepatitt C.
rapporterer om at mange i målgruppen har problemer
med å huske, prioritere og overholde timeavtaler.
Abscesser, blodpropp og organskader
Abscesser og sår som referert til i denne rapporten, oppstår
Hepatitt C
gjerne som følge av feilinjisering, urene rusmidler og urent
Målgruppeutvalget har god kunnskap om, og et bevisst
injeksjonsutstyr. Tidvis oppstår kroniske sår og infeksjoner
forhold til smittevern. Målgruppen er opptatt av å bruke
som krever langvarig og tett oppfølging (Pro-senteret:
rent brukerutstyr, og oppgir at de ikke deler utstyr med
«Evalueringsrapport», 2001). Tilstanden kan medføre
28
generelt dårlig allmenntilstand, feber, smerter og behov
for sykehusinnleggelser. Målgruppen er opptatt av risiko
for infeksjoner og abscesser, og forteller at de rådfører
seg med andre i rusmiljøet før kjøp av rusmidler, og
forteller også at de er kjent med viktigheten av å bruke
rent injeksjonsutstyr.
Blodpropper og organskader krever medisinsk
behandling, og sykehusinnleggelser kan være påkrevd
også i forbindelse med disse tilstandene.
5.3 Psykisk helse
Om lag en tredjedel av nøkkelinformantene og
hjelpeinstansene beskriver en målgruppe hvor
«alle» har store psykiske problemer og sliter med
omfattende angst og depresjonsproblematikk. I tillegg
rapporteres det om ulike grader av psykisk ustabilitet,
personlighetsforstyrrelser og rusutløste psykoser.
Nøkkelinformanter, målgruppeutvalg og hjelpeinstansene
rapporterer klare sammenhenger mellom psykoser og
bruk av amfetamin. Bruk av amfetamin knyttes også opp
til angst.
Enkelte av nøkkelinformantene og hjelpeinstansene
rapporterer om manglende utredning av psykisk
helse i målgruppen, og det antas at mange lever med
udiagnostiserte alvorlige lidelser.
Rognli m.fl. betegner det å bli innlagt med
amfetaminutløst psykose som en av de sterkeste
risikofaktorene for senere utvikling av schizofreni.
Behandlingsprognosen ved schizofreni synker i takt med
ubehandlet psykose, og dersom bruk av amfetamin er
kjent ved innleggelse får mange diagnosen rusutløst
psykose uten videre utredning og behandling (Rognli, E.B.
mfl. (2015): Tidsskrift norsk legeforening).
Halvparten av nøkkelinformantene og om lag en fjerdedel
av hjelpeinstansene rapporterer at injiserende brukere
har dårligere psykisk helse enn ikke- injiserende brukere.
29
OPPSUMMERING
Målgruppen har alvorlige fysiske
helseplager som hepatitt
C, abscesser, blodpropp og
organskader.
Målgruppen er i en høyrisikogruppe
for overdoser.
Angst og psykoser ses særlig
i sammenheng med inntak av
amfetamin.
Både fysiske og psykiske lidelser er i
stor grad ubehandlet.
30
«
Det (Nalokson) har virket
hver gang. Jeg ser at personen er
blå, og I løpet av få minutter er
personen oppe og går. Jeg skulle
hatt nesesprayen tidligere. Jeg har
sett altfor mange overdoser.
Bruker
»
31
6.
Pågående
innsatser og videre
anbefalinger
32
6.1 Målgruppen
Kartleggingen viser utstrakt samarbeid med, og bruk av
tjenester i NAV, spesialisthelsetjeneste og lavterskeltiltak,
og samtlige i målgruppeutvalget rapporterer om bruk av
alle disse tjenestene.
Samtidig kommer det frem at målgruppen har særlig
store sosiale utfordringer knyttet til manglende
aktivitetstilbud, dysfunksjonelle nettverk, kapasitet i
tverrfaglig spesialistbehandling (TSB) og boligsituasjon.
Ved ALF AS er det etablert lavterskel arbeidsgrupper i
tilknytning til MO-Strax-huset og MO-Nesttun. Brukerne
jobber blant annet med å rydde utearenaer for brukte
sprøyter og annet søppel. Byrådet har også besluttet å
utvide Dagsverket v/ ALF AS med fem nye plasser som
skal gi et arbeidstilbud til brukere som oppholder seg i
Vågsbunnen/sentrum (Statusrapport Handlingsplan mot
åpne russcener, 2014). Arbeidstiltakene er populære og
viktige, både økonomisk og sosialt.
•Kartleggingen viser økt behov for arbeidog aktivitetstilbud.
Bergen kommune har en utfordrende boligsituasjon
(HKH, Strax-huset 2013), og det jobbes systematisk
med å øke boligmassen. Bergen kommune og private
og ideelle organisasjoner tilbyr en rekke ulike botiltak,
ambulante booppfølgingstjenester, akuttovernatting og
midlertidige boliger. Bergen kommune har særlig styrket
byomfattende booppfølgingstjenester.
•Differensierte bo- og omsorgstilbud må
tilstrebes. På avsluttende konsultasjon ble
det foreslått å prioritere omsorgsboliger
fremfor midlertidige botilbud.
Eldre rusavhengige har store helseutfordringer. I en alder
av 40 år kan en rusavhengig være like pleietrengende
som en eldre rusfri person (EMCDDA, 2011: «Mortality
related to drug use in Europe»). Kartleggingen viser at
store deler av målgruppen, uavhengig av alder, har en
fysisk og/eller psykisk helsesituasjon som forutsetter
omfattende hjelpetjenester, i kortere og lengre perioder.
Det antas at mange har behov for døgnbemannede
boliger og sykehjemsplasser. Sykehjemskapasiteten for
rusmiddelavhengige pasienter er lav i Bergen. Bergen
kommune er i gang med å kartlegge behovsomfanget for
sykehjemsplasser for blant annet rusmiddelavhengige.
33
•For å gi et tilpasset og hensiktsmessig
sykehjemstilbud for mennesker med
rusmiddelavhengighet, anbefales det å
utføre en grundig kartlegging av innhold
og omfang av tjenestebehovet.
Alle kildene rapporterer om en utilstrekkelighet i
kapasitet og differensiering i behandlingstilbudet
for rusmiddelavhengige. Tilsvarende rapporteres det
om store mangler i arbeid- og aktivitetstilbud for
målgruppen. Manglende tilgang på avrusnings- eller
behandlingsplass på et tidspunkt hvor pasienten er
motivert, er en av utfordringene som trekkes frem.
«Brukerstyrte senger» er et tiltak som er etablert
både innen psykisk helsevern og TSB. Ordningen
gir pasient/bruker anledning til selv å kontakte
spesialisthelsetjenesten for å bestille en avrusnings
/ behandlingsplass, ved behov for akutt eller snarlig
innleggelse. Ut fra kartleggingen virker «brukerstyrte
senger» å være lite kjent.
•Kartleggingen viser behov for å gjøre
«brukerstyrte senger» bedre kjent i
målgruppen og hjelpeapparatet.
34
6.2 Inntak av rusmidler
En tverretatlig gruppe, bestående av representanter
fra Hordaland Politikammer, Helse Bergen og
Bergen kommune, ble opprettet for å samarbeide
om håndtering av åpne russcener flere år før
Nygårdsparken stengte. Samarbeidet videreføres
i dag ved en operativ og en koordinerende gruppe,
ledet av henholdsvis kommunal ruskoordinator og
kommunaldirektør. I tillegg er det etablert en egen
innsatsgruppe i politiet som arbeider spesifikt med
utfordringene etter stengingen.
Europeiske storbyer med sammenfallende
problematikk som Bergen, har lykkes best i å avvikle
åpne russcener ved å kombinere kontrolltiltak og
sosialfaglige hjelpe- og omsorgstiltak (SERAF:
2011). I enkelte europeiske storbyer har sosialfaglig
personell gått oppsøkende runder sammen med
politiet. Dette er ikke en samarbeidsform i Bergen
pr. i dag. Helse- og sosialfaglige tjenester og
politiet vil samarbeide der det er hensiktsmessig.
Politiet oppfordres til direkte kontakt med helse- og
sosialfaglige instanser ved vurdert behov, og har i
tillegg tilgjengelig brosjyrer med informasjon om
tjenestetilbudene ved de tre MO-sentrene som kan
distribueres i målgruppen.
Bydelsvise Mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre)
skal tilby målgruppen et spekter av helse- og sosialfaglige
tjenester. MO-sentrene inngår som et av flere tiltak for
å tilby rusavhengige, med tilhold på åpne russcener, et
alternativt sted å oppholde seg. Årstad og Fana bydel
åpnet to nye MO-sentre 1.juli 2014. I tillegg er Strax-huset
definert som et MO-senter, og det planlegges opprettelse
av ytterligere ett nytt MO-senter i Åsane bydel i løpet av
2015.
Om lag halvparten av hjelpeinstansene som ble
intervjuet drifter tiltak direkte rettet mot injiserende
brukere. MO-senteret på Nesttun, Kirkens Bymisjon,
Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og Straxhuset deler ut gratis rent brukerutstyr. Tilgjengelighet
på rent injeksjonsutstyr er et internasjonalt anbefalt
skadereduserende tiltak for å forebygge alvorlig smitte,
abscesser og infeksjoner (EMCDDA: 2011).
•Dette tyder på behov for at tilgjengeligheten
til rent injeksjonsutstyr økes ved at flere
brukernære tiltak tilbyr denne tjenesten.
Blant de tilstedeværende på Avsluttende
konsultasjon var det stor vilje til å bidra
med dette.
I sammenheng med overstående er viktig å nevne at
et flertall av hjelpeinstansene opplever at utdeling av
injeksjonsutstyr ikke er relevant eller forenelig med deres
arbeidsoppgaver. Enkelte kommenterte at de fryktet at
utdeling av brukerutstyr i boliger o.l. vil gjøre brukergruppen
stasjonær og isolert, og føre til redusert kontakt med
nødvendig hjelpeapparat.
Kunnskap om injeksjonspraksis er avgjørende for å
kartlegge risikoatferd og gi råd og veiledning om trygg
injeksjonsteknikk. Strax-huset har gjort verdifulle erfaringer
Et flertall av nøkkelinformantene opplever at brukerne selv med systematisk registrering av hvilke rusmidler som
har god kjennskap til, og benytter seg av sprøyteutdelings- injiseres, og hvor på kroppen injeksjonene settes.
programmene. Samtlige i målgruppeutvalget oppgir at
de henter gratis brukerutstyr, og at de også benytter
•Etat for psykisk helse og rustjenester ønsker
returordningen ved disse utdelingsstedene. Over halvparten
av informantene i målgruppeutvalget oppgir at de tidvis har å videreføre periodisk registrering av type
rusmidler og injeksjonssteder.
behov for å kjøpe injeksjonsutstyr i tillegg.
35
Nøkkelinformantene og instansene rapporterer
varierende grad av fokus på røyking av heroin. De
fleste tilbyr informasjonssamtaler rundt fordeler ved
denne inntaksformen. Strax-huset og MO-Nesttun,
FHN og Kirkens Bymisjon rapporterer at de deler ut
røykefolie. Brukerorganisasjoner, lavterskeltiltak og ulike
boligtjenester er engasjert i SWITCH-kampanjen, som
driver informasjon og veiledning blant annet om overgang
fra injiserende inntak av rusmidler til inhalering og andre
faktorer som påvirker og reduserer risiko for overdose.
•På bakgrunn av funn fra kartleggingen
anbefales det at det utarbeides praktiske
opplæringsprogram for bruk av røykefolie,
rettet mot brukergruppen. Det kan være
hensiktsmessig at de ulike tiltakene som er
engasjert i SWITCH-kampanjen tar et særlig
ansvar for dette. I et skadereduserende
perspektiv bør opplæringen inkludere
informasjon om hvilke andre stoffer
som også kan inntas ved røyking, øvrige
alternative inntaksformer og sikker
injeksjonsteknikk.
36
•Det bør vurderes om flere hjelpetiltak
rettet mot injiserende brukere kan dele ut
røykefolie.
Gatenære tjenester som Utekontakten, Kirkens
Bymisjon og Strax-huset har daglig kontakt og helseog sosialfaglig oppfølging av målgruppen, blant annet
gjennom oppsøkende virksomhet på og rundt åpne
russcener. På ettermiddag i helgene er ingen helseog sosialfaglige tjenester tilgjengelig for målgruppen.
Utilstrekkelighet i åpningstider i lavterskeltjenester,
utearenaer med stor geografisk spredning samt injisering
av rusmidler alene, bortgjemt eller inne i leiligheter, er
risikofylt med tanke på overdoser.
•Det anbefales å styrke det helse- og
sosialfaglige tilbudet parallelt med
politiets innsats opp mot åpne russcener,
blant annet ved å utvide åpningstider og
tilgjengelighet i lavterskeltiltak.
I det eksisterende behandlingsapparatet er mange
tiltak rettet mot behandling av opiatavhengighet.
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er
organisert i bydelsvise poliklinikker, og gir tilbud
om medikamentell behandling og oppfølging av
pasienter med opiatdominert avhengighet. I løpet av
kartleggingsperioden er det også opprettet en lavterskel
LAR-klinikk, M31, der rusavhengige kan henvende
seg direkte. M31 tilstreber kartlegging, vurdering og
eventuelt påbegynt behandling i løpet av to-tre dager.
•Med begrunnelse i omfang av
amfetaminbruk i Bergen (kap.4.1), ble
det på Avsluttende konsultasjon uttrykt
behov for et tilsvarende lavterskel
behandlingstilbud for amfetaminavhengige.
6.3 Overdoseinnsatser
1 Nalokson er standard motgift
som brukes ved livstruende
overdoser. Nalokson nesespray
er enkel å administrere, og deles
ut til brukere, pårørende og
deler av hjelpeapparatet med
sannsynlighet for å overvære
ovedosesituasjoner.
Norge har kultur for injisering av rusmidler, herunder
heroin, og en overgang til inhalering ses som det
mest effektive tiltaket for å redusere heroindødsfall
(Nasjonal overdosestrategi 2014 -17). I den nasjonale
overdosestrategien 2014 – 2017, inngår blant
annet SWITCH-kampanjen, Nalokson-prosjekt1
og forebygging av overdoser i Den nasjonale
pasientsikkerhetskampanjen. Bergen kommune har
ansatt en prosjektleder tilknyttet overdosestrategien.
Stillingen er lagt til Etat for psykisk helse og rustjenester.
Bergen kommune, v/Strax-huset, har også en
50 prosent prosjektkoordinatorstilling tilknyttet
Nalokson-prosjektet. Ved utdeling av Nalokson
nesespray gis det opplæring i hvordan sprayen
brukes. I tillegg tilbys opplæring om risikofaktorer,
forebygging, førstehjelp og håndtering av overdoser.
I dag er det tre ulike utdelingssteder i Bergen; MO
Strax-huset, MO Nesttun og Kirkens Bymisjon.
Pasientsikkerhetskampanjen i tverrfaglig
spesialistbehandling (TSB) som er en av
innsatsene i overdosestrategien, gir informasjon om
overdosefare, bruk av kriseplan og sikring av kritiske
overganger fra innleggelse til utskrivning. Blant
annet gis alle pasienter en konkret timeavtale i
hånden før de forlater institusjonen etter endt
behandling.
Akuttposten, Helse Bergen har en sengepost
forbeholdt akutte, rusrelaterte innleggelser. En stor
andel av innlagte pasienter ved sengeposten kommer
inn for nødvendig tilsyn etter overdose. Kartlegging
av behov og eventuelle videre behandlingsforløp
avklares i samarbeid med Strax-husets Helse og
sosialfaglig Akutteam (HSA-team), som tilbyr helseog sosialfaglig oppfølging etter innleggelse.
37
Kartleggingen viser at mer enn to tredjedeler av
instansene, og samtlige av nøkkelinformantene
rapporterer at de har fokus på overdose-problematikk
blant annet gjennom førstehjelpsopplæring. Det meste
av denne innsatsen er rettet mot ansatte.
•Det er behov for en mer systematisk
førstehjelpsopplæring til brukergruppen.
•Det er behov for å forsterke / systematisere
innsatsen på oppfølging etter overdoser.
Blant nøkkelinformantene er det syv av ti som anser
sprøyterom / brukerrom som en mangel i hjelpetiltakene
rundt målgruppen.
Etablering av et sprøyterom i Bergen er mulig under
dagens lovgivning. Det forutsetter imidlertid politisk vilje
og økonomisk prioritering.
Kartleggingen synliggjør omfattende injisering av
amfetamin, heroin, buprenorfin og benzodiazepiner.
En faglig anbefaling på bakgrunn av kartleggingen
innebærer å etablere et brukerrom som åpner for
inntak av andre rusmidler i tillegg til heroin, og andre
inntaksmåter i tillegg til injisering. Opplæring i mindre
helseskadelige inntaksmåter, f.eks. røyking, kan
gjennomføres her.
Brukerrom, med et tilknyttet helserom, gir hygieniske og
trygge rammer, og bidrar til å redusere overdoserisiko,
smittespredning og andre fysiske konsekvenser som
abscesser og infeksjoner. EMCDDA viser til fire særlige
fordeler ved etablering av sprøyterom/brukerrom. Disse
Etablering av et brukerrom forutsetter imidlertid en
relateres til nedgang i ordensforstyrrelser, bedre tilgang
tilpasning av eksisterende lovverk.
til helse- og sosiale tjenester for målgruppen, redusert
overdosefare og redusert risiko for blodbåren smitte
•Det anbefales å etablere sprøyterom/
(EMCDDA, 2002: Annual report). Et brukerrom kan lette
brukerrom for målgruppen i Bergen.
avviklingen av åpne russcener ved å tilby målgruppen
verdige rammer for inntak av rusmidler. Halvparten av
både hjelpeinstansene og målgruppeutvalget rapporterer
behov for opprettelse av sprøyterom / brukerrom,
38
6.4 Andre helsetjenester
Hepatitt, abscesser, blodpropper og organskader er
for en stor del helseskader som knytter seg direkte til
inntak av rusmidler.
Bergen kommune har gode rutiner for testing av
hepatitt C, men liten tilgang på behandling. Hepatitt C
kan nå effektivt behandles hos >90 % av pasientene,
med en tablettkur over 6-12 uker, uten særlige
bivirkninger. Prinsen Mottakssenter i Oslo har nylig
opprettet en lavterskel behandlingsklinikk for hepatitt
C, og behandler pasienter i aktiv rus. I Bergen har
hepatitt C- behandling vært tilgjengelig for et fåtall
stabile rusmiddelavhengige, og et fåtall i målgruppen
har fått tilbud om behandling.
•Det bør utredes om det kan etableres et
tilsvarende behandlingstilbud i Bergen.
Flere psykiske og somatiske helsetilstander forutsetter
medisinsk behandling og/ eller henvisning til
spesialisthelsetjenester. MO Strax-huset har tilknyttet
legetjenester noen timer i uken, men kartleggingen
viser behov for et utvidet tilbud. De fleste i målgruppen
oppgir å benytte helsetjenestene i lavterskeltiltak.
•Med referanse til omfattende psykiske og
somatiske helseplager anbefales det å
knytte lege og/eller psykologtjenester opp
til lavterskeltiltakene.
Flere av de foreslåtte tiltakene tar sikte på å styrke
kompetansen og tjenestene til brukergruppen. På
Avsluttende konsultasjon fremkom det også et behov for
økt kjennskap til hverandres tjenestetilbud, og ønske om
større likhet i tjenestetilbudene for målgruppen.
Et helse og sosialfaglig samarbeidsforum for ulike
kommunale tjenester (også andre kommuner),
private og ideelle organisasjoner/tiltak ble opprettet
2001. Brukerorganisasjoner har også deltatt i dette
forumet. Formålet var å formidle erfaringer og
kunnskap, samt sikre lik og felles informasjon ut til
brukergruppen. Noen av fokusområdene i løpet av disse
årene har vært hygienisk og sikker sprøytesetting,
sprøyteutdelingsprogram, hepatittvaksinasjon, sårstell
og førstehjelp ved overdose. I forhold til flere av disse
temaene er det utarbeidet informasjonsskriv og
brosjyrer; bl.a. bilde-illustrasjon av hvor på kroppen det
er trygt/ikke trygt å injisere, førstehjelp ved overdose,
hygienisk sprøytesetting og Switch- brosjyrer. Gruppen
39
har endret seg i løpet av årene, og har nå mer sporadiske
treffpunkt.
•På Avsluttende konsultasjon ble det
vurdert hensiktsmessig å bruke «Helse- og
Sosialfaglig samarbeidsforum» aktivt for å
samarbeide rundt utarbeidelsen av flere av
tiltakene i foreslått tiltaksplan. Strax-huset
vil ta initiativ til første møte.
40
7.
Tiltaksplan
Tiltaksplanen er tilknyttet overordnede mål relatert
til overdoseforbygging og øvrige helseutfordringer,
kartleggingsbehov, styrking av brukerkompetanse og
samarbeid mellom, og tilgjengelighet i hjelpeapparatet.
41
42
MÅL
TILTAK
ANSVAR
FORUTSETNINGER
Tilby hygieniske og trygge
rammer for inntak av
rusmidler, samt redusere
overdosefare
Etablere sprøyterom/
brukerrom
Bergen kommune
Juridiske
Politiske
Økonomiske
Forebygge, redusere
og behandle fysiske og
psykiske helseplager,
inkludert overdoser
Utvide sprøyte-, og
folieutdelingsprogram til flere
tjenestesteder
Bergen kommune
Finansiering
Utrede Hepatitt
C-behandlingsklinikk
Bergen kommune og
Helse Bergen
Samarbeid
Styrke legetjenester/
helsetjenester tilknyttet
lavterskeltiltak
Kommune
Finansiering
Systematisere oppfølging
etter overdoser
Bergen kommune
Statlig finansiering
MÅL
TILTAK
ANSVAR
Kartlegge behov
i brukergruppen
Kartlegge behov for
sykehjemsplasser for eldre
rusmiddelavhengige
Bergen kommune
Øke kunnskap om
injeksjonspraksis for å
tilpasse informasjon
og tjenester
Periodisk registrering
av hvilke rusmidler som
injiseres, og hvilke steder på
kroppen det injiseres
Etat for psykisk helse og
rustjenester
Styrke
brukerkompetansen
Systematisere opplæring
i Hjerte Lunge Redning for
brukergruppen
Kommunale og ideelle
lavterskeltiltak
Utarbeide praktisk
opplæringsprogram for
røyking av heroin
SWITCH
24/7 lavterskeltiltak for
rusmiddelavhengige i Bergen
Bergen kommune
Helse- og sosialfaglig
samarbeidsforum
Helse- og sosialfaglig
samarbeidsforum
Styrke samarbeid
mellom, og tilgjengelighet
i lavterskeltilbud
FORUTSETNINGER
Finansiering
Finansiering
43
Litteraturliste
Bergen kommune (2014)
«Statusrapport for Handlingsplan mot åpne
russcener», Byrådssak 380/14
Berg, E.K.U & Flesland, L. (2014)
«Hurtigkartlegging & Handling - manual.
Revidert utgave Stiftelsen Bergensklinikkene»
Flesland, L & Knoff, R (2014)
«Føre Var, Rustrender i Bergen 02/14»
Gjersing, L & Sandøy, T. A (2014)
«Narkotikabruk på gateplan i syv norske byer»
SIRUS-rapport nr.1/2014
Bretteville-Jensen, A. L (2005)
«Økonomiske aspekter ved sprøytemisbrukers
forbruk av rusmidler», SIRUS-rapport nr.4 /2005
Helsedirektoratet (2014)
Nasjonal overdosestrategi 2014-2017
«Ja visst kan du bli rusfri- men først må du
overleve»
Dalgaard, O. mfl.
http://rop.no/artikler/hepatitt-c-en-stille-epidemi
Pro- Senteret (2001)
Prosjekt «sprøyterom» Evalueringsrapport 2001
EMCDDA (2002)
«Annual report»
Rognli, E.B, Medhus, S. E & Bramness, J. G (2015)
«Amfetaminutløst psykose eller schizofreni?»,
Tidsskrift for den norske legeforening nr. 3 – 10.
februar 2015
EMCDDA (2010)
«Trends in injecting drug use in Europe 2010»
EMCDDA (2011)
«Mortality related to drug use in Europe 2011»
Etat for sosiale tjenester, Etat for psykisk helse og
rustjenester, NAV Stat: (2014)
«Bruker Plan for Bergen 2014»
44
SERAF (2011)
«Open drug Scenes and overdose Mortality –
What to do? »
Strax-huset (2013)
«Kartleggingsrapport om boligsituasjonen til
personer over 30 år med alvorlige rusproblemer,
juni 2013», HKH 01/13
Utekontakten I Bergen (2008)
«Unge med tilknytning til tunge rusmiljøer i Bergen
sentrum», HKH 01/08
Utekontakten i Bergen (2014)
«Kartleggingsrapport om åpne russcener i Bergen
sentrum, delrapport 1, juni 2014», HKH 01/14
Waal et al. BMC Public Health 2014
http://www.biomedcentral.com/1471-2458/14/853