Det grøne skiftet- landbrukets renessanse? Kva kan vi lære om å løfte kompetanse av dei blå næringane? Reidar Almås Professor Norsk senter for bygdeforsknin/NTNU Landbruksnæringas kompetansekonferanse Stjørdal 24.11. 2015 Korleis kan bøndene tilpasse seg til klimaendringane og det grøne skiftet?  Klimaendringane er i gang, men kva skjer om bøndene ikkje klarer å tilpasse seg?  Er det ein auka risiko for norsk matvaresikkerhet?  Kva slags landbruk er mest klimarobust?  Korleis kan landbruket lære av og samarbeide med andre sektorar om klimatilpassing Klimakrisa, landbruket og det grøne skiftet  Landbrukets klimamelding: St.meld. nr. 39 (2008-2009): Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen  Det var sjansen som landbruket fekk, men ikkje tok  Melding til Stortinget om Landbruks og matpolitikken: Meld. St. 9 (2011-2012) – Velkommen til bords:  Auke matproduksjonen, men utan nye verkemiddel og friske pengar  Regjeringa Solberg seier at det må koma ei klima- og miljøvenleg omstilling: Det Grøne skiftet  Kva ligg i «det grøne skiftet»?  Meiner dagens regjering at landbruket er ein del av løysinga? Regjeringa ved Klima- og miljødepartementet seier:  Både situasjonen i norsk økonomi, der oljealderen går mot slutten, og dei globale klima- og miljøutfordringane krev ei omstilling.  Det må skje innan naturens tålegrenser (berekraft).  Det må koma ein overgang til produkt og tenester som gir betydeleg mindre negative konsekvensar for klima og miljø enn i dag.  Samfunnet må gå igjennom eit grønt skifte.  Det grønne skiftet må skje i ein periode på 30-50 år.  Klima + vekst = sant Landbruket har fått ein ny sjanse  Kva gjer landbruket no, dersom vi ikkje på nytt skal la sjansen gå frå oss?  Heilt sikkert av vi treng kunnskap?  Det grøne skiftet må gjennomførast på ein smart måte.  Kan vi lære av andre næringar?  Vi får stadig høyre at vi må bytte bort landbruk imot fisk i internasjonale forhandlingar.  Men skal vi ikkje bite det i oss og sjå om vi har noe å lære av blå sektor? Vi treng smarte bønder som tenker utanfor «boksen»  «Det e itj berre de dummast som bli bønder, nei… Men det e        my arbe lell da» (Johanna Almås til NRK Trøndelag hausten 1975) Kvifor treng vi enda fleire smarte bønder for å få til det grøne skiftet? Er evna til å arbeide smart medfødd? Korleis bli ein smartarbeidande bonde? To former for innovasjon: innafor og utanfor boksen Korleis skal vi klare å tenke utanfor boksen? Kan vi lære noe av andre næringar? Kan vi lære noe av damene? Sjømatklyngen Frøya-Hitra Kapittel 3 i boka Norsk matmakt i endring Bjørkhaug, Almås og Vik Fagbokforlaget (2015) 7 Sjømatklyngen Frøya-Hitra  Lakseregionen Frøya og Hitra er Norges største oppdrettskommunar og står for for 20% av all oppdrett i Norge og 45% av eksporten i Trøndelagsfylka  Hitra og Frøya har ei nasjonal leiarrolle innan havbruksnæringa  Dei vidaregåande skolane på Frøya og Hitra har i praksis nasjonale linjer for havbruk med god rekruttering, særleg på Frøya  Førya: Ny vidaregåande skole 2014 og Blått kompetansesenter 2017  Innovasjonstakten i Lakseklyngen i Hitra/Frøya er i verdsklasse  Saman med Trondheimsområdet (SINTEF/NTNU) er dette eit integrert innovasjonssystem innan havbruk Eksemplet SalMar •Grunnlagt 1991 av Gustav Witzøe. Hovudkontor på Frøya. Ein av verdas største og mest effektive produsentar av oppdrettslaks. •81 lisensar for marin produksjon av atlantisk laks i Norge. • 58 lisensar i Midt-Norge (Trøndelag og Nordmøre) • 23 lisensar i Nord-Norge. •Eig 50% av Norskott Havbruk AS, som igjen eig 100% av Scottish Sea Farms Ltd, Storbritannias nest største produsent av laks •Verdas største lakseslakteri: InnovaMar på Frøya. •Foredelingsaktivitet, samlokalisert med selskapets hovudkontor på Frøya. Innovamar på Nordskaget, Frøya: Verdens største lakseslakteri God etnisk blanding av norske og gjestearbeidarar frå meir enn 20 land Frosen, rund laks hovudprodukt 70 trailarar pr. dag ut frå Frøya Utfordringar for oppdrettsnæringa  Finne lokalitetar som er eigna  Rømming  Lakselus og sjukdom  Tilgang på proteinfôr (jfr. «Foods from Norway»)  Marin olje er ikkje problemet på sikt (taredyrking) Framtidas havbruksteknologi offshore langt til havs ute i Golfstrømmen Eiga merkevare «Frøyas» Sjømatselskapet Insula: Salmar ved holdingselskapet KVERVA integrerer framover i verdikjeda:  Frøyas  Har kjøpt Maxmat av Rema: Gode hav  Lofotprodukt i Leknes  Marenor kjøpt av Domstein «KomOpp « og «Brohode Frøya» Partnerskap under utvikling  Offentlige aktørar  Frøya kommune  Hitra kommune  Trondheim kommune  Sør-Trøndelag fylkeskommune, Frøya vgs  Næringsliv  Oppdrettsfirma på Hitra og Frøya  Fôrleverandører til havbruksnæringa  Utstyrsleverandørar/serviceselskap  Trøndersk Kystkompetanse  FoU-miljø  NTNU/HIST  SINTEF  NMBU  Veterinærinstituttet  Havforskningsinstituttet Signering av partnerskapsavtale: Dekanus HF Kathrine Skretting Prosjektleiar KomOpp Reidar Almås Ordførar på Frøya, Berit Flåmo Samarbeidsavtalar mellom Frøya kommune og Fylkeskommunen med NTNU, SINTEF, Havforskningsinstituttet, NMBU og Veterinærinstituttet om samarbeid og kontorfellesksap i Blått kompetansesenter innan utdanning, forskning og innovasjon STFK - Blått kompetansesenter 2017 “Brohode Frøya” – Samarbeidsavtale med NTNU Visjon: Ta i bruk kunnskap Intensjonar  Etablere regional møteplass for næring, skole og universitet  Auka relevans og kvalitet i master- og doktorgrads utdanninga ved NTNU  Betre rekrutteringa til marin næring på alle nivå  Etablere «Ekspertar i team»-grupper av masterstudentar (teknologi, naturvitskap, samfunnsfag)  Etter og vidareutdanning Kva har dei gjort på Frøya som vi kan lære av?  Aktørane skifta spor da storsilda og drivgarnfisket etter laks svikta  Oppdrettsnæringa er skapt av folk  Næringsaktørane har både samarbeidd og konkurrert  Frøya er gode på partnarskap privat/offentleg  Frøya er gode på å bygge bygg kompetansenettverk  Aktørane på Frøya har i større grad enn på Hitra makta å halde på lokalt eigarskap  «Tilfredshet er dødens første kyss» ‘Landbruket kan også dette med klynger: Landbruksklyngen på Jæren • TINE Meieriet Jæren (Norges største meieri) • Nortura med merkenamnet Prior har felles kyllingslakteri med Jærkylling • Scandi Standard ( “Den stolte hane”) eigd av CapVest Equity Partners og Lantmännen • Prima Jæren (slakteri selt til Nortura, fortsatt nedskjæringsanlegg for kjøtt) • Miljøgartneriet (Norges største gartneri) Korleis få smartare bønder som også tenker utanfor boksen?           Det er ikkje berre om å arbeide mye, men å arbeide smart! Evna til å arbeide smart kan lærast og trenast! Livslang læring: Du skal lære noe kvar dag! Arbeid og tenk saman med dei som har heilt andre erfaringar! Tenk minst ein tanke utanfor boksen kvar dag! Rekrutter fleire damer, mange av dei er allereie utanfor boksen Tanken kan arbeide om kroppen må kvile. «De aller nærmeste påvirker bonden mest» (Nationen 13.11. 2015) Det verste som kan skje er sporavhengighet! Ver standhaftig, men skift spor i tide. Korleis kan bøndene tilpasse seg til klimaendringane og det grøne skiftet? - Dei bøndene som ikkje klarer å tilpasse seg klimaendringane vil vera borte frå næringa om få år! - Norge må vera villig til å betale ein forsikringspremie på grunn av auka risiko for matvareusikkerhet. - Eit allsidig, multimalisert og multifunksjonelt norsk landbruk over heile landet er det mest klimarobuste. - Landbruket bør samhandle og lære klimatilpassing av andre næringar. - Det er store risiko for at Norge må ta imot klimaflyktningar, dei må bu over heile landet og vi bør alt no gjera plass til dei i det grøne skiftet. Korleis finne vegen framover for landbruksnæringane      Mange har klimatilpassa seg utan at dei veit det Lær, praktiser og bygg kompetansenettverk Unngå stiavhengighet Tenk utanfor boksen Tenk både stort og smått