SAMHANDLINGSMØTE FOR SJØREDNINGSTJENESTEN FRØYA OG HITRA SAMMEN REDDER VI LIV! Side 1 av 11 Møtereferat Tema: Samhandlingsmøte på Hitra Dato: 25.08.14 Deltakere  RS – 11 personer  KV Njord, skipssjef + 1  Norsk Luftambulanse, Trondheim  Lensmann Frøya  Lensmann Hitra  Beredskapsplanlegger Sør Trøndelag  Brannsjef/teknisk sjef Frøya  Kommunalsjef/brannsjef Hitra  Sivilforsvaret/FIG Hitra/Frøya  TBRT, Olav Moen  Ambulansen, Frøya og Hitra  FORF Trondheim Møteref: Inger Korshavn RS Målet med møte er å bedre samhandlingen innenfor redningstjenesten ved hendelser i sjø og vann, samt kjenne til hverandres ressurser og roller. Følgende agenda: MANDAG 25.8.14 Tid: Kl.0900 - 0915 Tema: Åpning - presentasjon – kaffe Kl.0915 - 0945 Kl.0945 - 1000 Kl.1000 - 1030 Kl 1030 - 1100 Kl.1100 - 1130 Kl 1130 - 1200 Kl.1200 - 1230 Kl 1230 - 1345 Kl 1345 - 1400 Sør-Trøndelag PD – planverk – varsling Dykkerberedskapen på Frøya Trøndelag brann- og redningstjeneste Norsk Luftambulanse - dykkerberedskap Lunsj 330-Sea King som ressurs Kystvakta som ressurs Redningsselskapets kapasiteter Øvelser og samhandling – Avslutning Ansvarlig: RS - Ronny Pedersen/Stig Fredriksen Pob. Stig Brodahl Frøya kommune Olav Moen Operativ leder Stig Fredriksen/Werner Huse Nedenfor nevnes i forkortet form presentasjonene med kommentarer fra de tilstedeværende underveis. Møtet ble holdt i en uformell ramme. Ronny Pedersen åpnet møtet og orienterte om følgende: Side 2 av 11 33 personer deltok på samhandlingsmøtet. RS har fokus på samhandling. Det oppleves at RS ligger langs kysten og ikke blir brukt optimalt. Når HRS koordinerer fungerer det bra. Vi er ikke implementert i planverket og blir i for liten grad benyttet. RS Samhandlingsprosjekt:          bli kjent med hverandres ressurser kapasiteter kultur samhandlingsmøter initiativ til øving der vi har skøyter RS inn i planverket til andre nødetater og kommunens beredskapsplaner posisjonering i nødetatenes kartsystemer. Geopol (politiet) - alle skøyter synlige. læring - SAR-rapport mot HRS og andre beredskapsaktører IKT - øves på bruk av nødnett i et samhandlingsperspektiv Barrieren med kostnader Hva koster det å bruke RS i oppdrag? Bekymring for fakturaer/budsjettmessige konsekvenser. Prøveprosjekt med ordning i Oslofjorden 1. april - 1. sept: Fri bistand til brann, politi og helse i det som ikke er redningstjeneste - etatsspesifikke oppdrag. Dette førte til økt aktivitet med følgende oppdrag: 35 amk, 29 politi, 11 brann på 2 mnd. Side 3 av 11 Eksempel: To ulykker i det siste - båtulykke og bil i havet AMK bekrefter at barrieren for bruk av RS finnes. Tok for lang tid å avklare med AMK om hvorvidt RS skulle benyttes. Politiet/lensmann: RS ukjent begrep, økt samarbeid nå. Sliter med å få de som styrer ressursene (operasjonslederne) til å forstå at dette er en ressurs for politiet.Lokalt kjenner vi mannskapet og de kjenner oss. Brannvesenet: Under den store brannen på Titran ble RS rekvirert veldig tidlig. Brannvesenet på Hitra er veldig tilfredse med RS-base på Fillan. Stig Fredriksen: RS må ligge i ryggmargen hos operasjonslederne. Hvor er nærmeste sjøressurs? Det er som regel RS. Dette selger vi inn, få til gode rutiner, sørge for at RS ligger i planverket. Når det er meldinger om hendelser i sjø og vann må man tenke RS! Luftambulansen: Rekvirere RS til ”ikke haste oppdrag”, kostnadsbildet gjør at RS ikke blir brukt. Hvis RS skal bli brukt av helse, må RS informere AMK-sentralen og fortelle hvor skøytene til en hver tid er stasjonert. Ikke alltid nødvendig å bruke Luftambulansen, stort potensial i bruk av RS. RS Uni: Vi hører fremdeles om en regning som kom i 2006, fra operasjonssentralen. Sør Trøndelag politidistrikt v/pob./beredskapsplanlegger Stig Brodahl Planverk beredskap - redningsdelen bare en liten del av beredskapsplanleggerens funksjon. Politiets ansvar er å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv eller helse er truet, hvis ikke annen myndighet er pålagt ansvaret (politiloven). Sør-Trøndelag LRS/112: Politimesterens redningsledelse, politidistriktets operative stab og operasjonssentralen. Pob. Stig Brodahl Side 4 av 11 Eksempel: Båtulykken på Frøya: Tidlig varsling og samhandling fungerte ikke godt nok. Tok for lang tid før alle ble informert. Lang tid før politiet fikk vite at det var kritisk skade. Da politiet ringte RS kom de til en skøyte som var stasjonert i Nord-Norge. Måtte ringe via kystradioen. Må ha riktig telefonnummer! Tlf.nr. til Sundt Flyer lå i planverket. Werner Huse, Skipsfører: RS tok telefonrunde når RS Askøyberingen kom til Hitra, ringte lokalt politi, 110/Brann, 113/AMK og 112/politiets operasjonssentral. Stig Brodal: Må finne et system som fungerer. Werner Huse: Greit å kontakte kystradioen direkte, RS tar dialog med kystradioen om HRS bør være involvert. Husk ved sjøhendelser SKAL HRS varsles umiddelbart. Ikke rom for glipp. Kystradioen/HRS vet alltid hvor vi er, og status. Innsatsleder polit/lokal lensmann: Tlf fra lokal ambulanse, skadet person i båt, anmoder om bistand. Kontakter politiets operasjonssentral, som har fått melding. Holdt på å sjekke det ut. Ringer kollega, ber han kjøre til stedet. På stedet: Totalt kaotisk. Dukker opp opplysninger om folk på skjær utenfor land. Men det er ikke kalt ut sjøressurser. Ingenting varslet. Ba om RS så fort som mulig, men da hadde det gått lang tid. Var ikke klar over at Kystvakta lå et steinkast unna. Hvem har oversikten? Hvordan tenker man? Hva skjer med samhandlingen? Vi har ikke båt, har ingen verdens ting. Har sviktet i varslingsrutiner, ikke minst mot KV og RS. Måtte selv be om dette. Operasjonsleder må tenke på dette. AMK varsler operasjonssentralen 25 minutter etter ambulanse er sendt ut. Ringte politiet fra skjæret. - Man hører litt for mye på vitner på stedet som blir grunnlaget for beslutningen. Bil i havet - alle ressurser kalt tilbake på grunnlag av vitneopplysninger før politiet ankom stedet. Geopol: Løser ingenting, sier KV. Blir avhengig av hvem som sitter på politiets operasjonssentral. Har operasjonslederne et forhold til deg og din ressurs? Stig Fredriksen: Geopol er et verdifullt redskap hvis det blir brukt på riktig måte. Ronny Pedersen: Tre kulturer på redning: land f. eks trafikkulykke - sjøredning til havs og kombinasjon land-sjø fungerer bra, men 90 % av SAR er kystnært, hvem tar ansvar for at dette blir godt koordinert? Side 5 av 11 Fungerer kommunikasjonen? Nei, brann/politi/helse (trippelvarsling) bruker en talegruppe, sambandet utnyttes ikke. Bruker samme som på trafikkulykke. Stig Fredriksen: Oppfordret politiet til å kalle inn alle aktører til evaluering etter hendelser, politiets ansvar. Skal samhandling bli bedre må aksjoner evalueres. Politiet/lokal lensmann: Frustrerte. Føler at det ikke fungerer slik vi vil. Operasjonssentralen forstår ikke avstand, tidsaspekter i regionen. Forskjell på Hitra og Nidelva. Operasjonssentralen ikke kunnskap nok om å drive sjøredning. Ba om RS 40 min etter meldinga kom ut. Det er for seint. Fv.Lensmann Inge Dahlø,Frøya, 1.betj. Arild Sollie og lensmann Per Chr. Stokke,Hitra Fjellværøya: Sender helikopter med dykker fra Trondheim, mens RS ligger et steinkast unna. RS ble tilbakekalt og så kalt ut igjen av politiets operasjonssentral. RS Kapasitet: RS kunne ha stilt med flombelysning på stedet. Varmesøkende kamerasøk osv.. Luftambulansen: Vi (redningstjenesten) klarer ikke å koordinere verdens beste beredskapsressurser! Hver uke jeg er på jobb, opplever jeg at vi kunne gjort innsatsen mye bedre hvis nødetatene hadde vært samlokalisert. Har opplevd båtbranner der KV ligger like ved uten at de er blitt benyttet, er forferdelig for den det gjelder. Stig Brodahl: Samvirke må det jobbes med for at vi skal bli bedre! Side 6 av 11 Trøndelag brann- og redningstjeneste – Olav Moen Redningsdykking er:     redde liv søk etter savnede personer bistå politi og tollvesen å berge verdier Redningsdykker/brannmann Olav Moen Redde liv - har veldig dårlig tid Kommunikasjon og varsling - Ikke noe poeng i at vi bruker fem minutter fra ut til ferdig dykket, når vi er en halvtime på etterskudd. Type hendelser: Isredning, biler i vann, like ved båt, forliste båter, elveredning (faremoment, elva går hvit), søk ved bruk av båt (MOB-båten Sjøsprøyta) og GPS, krimteknisk Ressurs: Redningsdykkerlaget - minimum tre personer, dykkerleder og to redningsdykkere, evt. linemann og sjåfør (på jobb er de både brannkonstabel og redningsdykker) Brannvesenet på Hitra og Frøya Deltidsbrannvesen - kun en på vakt, befalsvakt + ekstravakt i forbindelse med høytid og ferieavvikling Har ikke båt, har brukt RS ved flere anledninger, TBRT’s dykkertjeneste osv. Har mye lysutstyr på brannbiler. Side 7 av 11 Er med på "mens vi venter på ambulanse"-prosjektet, opplæring førstehjelp, skal ut hvis ambulansen er over 20 min unna. Brann og redning, det siste gjør de mer av enn brann. Mye trafikkulykker. Samarbeide med Hitra på trappene. Får nytt nødnett neste år. Samband - ikke godt! Områder uten dekning. Brannvesenet Hitra: Hitra: Ca 30 deltidspersonell, ingen beredskap ift dykking. Krever for mye lokalt. - RS er en meget viktig ressurs. Luftambulansen-Asbjørn Møller, redningsmann NLA Samarbeidsavtale med TBRT fra 2004 Ca 10 skarpe oppdrag i året Kalles ut av AMK for transport av dykkere - henter inn nødvendig info, tømmer helikopteret for unødvendig utstyr, dreneres for fuel, fylles med utstyr for vannredning, responstid uten dykkere 3-5min, med dykkere 8-10 min. Trondheim - Frøya, ca 22 min flytid. Forberedende tiltak for Innsatsleder (IL)  Holde landingsplass fri for nysgjerrige  hindringer  samband  vent på tegn  bistå med videre transport av crew/utstyr  nullpunktet klart - gi info til de som kommer Det er lov å trykke på den store knappen, og det er lov for oss som er operative å etterspørre om ressurs er varslet. Luftambulansen har utstyr for lett overflateredning, inkl 220 m flytetau. Har med det mest nødvendige medisinsk utstyr. Kan få etterfylt oksygen fra RS, KV osv.. Olav Moen TBRT: RS sin kapasitet på dykking må alle vite om. Viktig at redningsdykkere kalles ut samtidig, uansett. Meldinger og faktiske forhold på stedet er ofte svært forskjellig. Alle ressurser må kalles ut. Werner Huse RS: RS vil ikke lese i avisen at det har vært et sjøoppdrag som de skulle ha vært med på. Side 8 av 11 Stig Fredriksen RS: Varsle når noe skjer! Nødsentralene har ansvaret for all varsling. All ressurs varsles ved hendelser i sjø/vann. Utkalt ressurs kanselleres ikke før Innsatsleder på stedet har foretatt en vurdering i samråd med operasjonsleder. Kystvakten: S. Mortensen, skipssjef KV ”NJORD” - Godt samarbeid med lensmennene i Frøya og Hitra kommune - Har jobbet mye mot politimestre langs kysten, ofte møtt med "Hva koster vi". Faktureringsspørsmål. Vi koster ingenting. Begynner heldigvis å forsvinne nå. Grått fartøy koster ingenting og benytte, kan brukes og vi er interessert i å bli brukt. Skipssjef S.Mortensen KV ”Njord” KV Njord, Nornen/Reine-klassen, minste tonnasje. Mye utstyr. Patruljebåt. Operasjonsområde - Stad/Rørvik. Søk og redning: OSC, informerer HRS om sine kapasiteter, forebygge alvorlige hendelser med egne redningsressurser - slep, med assistanse, helikopter, havaristøtte. Ca 400 oppdrag årlig. Forebygge og håndtere ulykker og oljeforurensing 2 operasjonsrom, hospital, dykkere, røykdykkere, KVS må bli flinkere til å si at vi er i området. Ringe eller sende en mail Samhandling - "My Mayday". Blir dårlig kommunikasjon. Gal forutsetning. Viktig å ta inn over seg. Vi er en ressurs, vi må bort fra my mayday. Hitra/Frøya: Politi, brann, RS, luftstøtte, KV innen en distanse på 15 nm. Hvordan få dette best mulig koordinert? Side 9 av 11 Kontaktinformasjon KV: [email protected], tlf. 99094190 sjef/91 NK/95 ops - Øve sammen? Ønsker vi skal komme nærmere på øvelsesfronten, møtes, dialog, kaffe, ufattelig mye vi kan hente ut av hverandre ved å koordinere ressursene. Vi har mye å gå på. Sivilforsvaret Terje Solem, fra STR + tre fra FIG Hitra (fredsinnsatsgruppe) Forsterkning (nødetatene), beskyttelse (varsling, tilflukt), samvirke Typisk innsats: leteaksjoner, branner, skogbrann, sikring, uvær, flom, ras, forurensing - mye klimabasert ATV, kilometer med slanger, brannsprøyte, fire” slanger, kan levere mer vann, enkelt førstehjelpsutsyr, lysutstyr, (telt og powermoon), liten båt FORF - Trond Ola Hansli Kvadruppel-varsling - frivillige må være med Samarbeidsorg, fremme redningsfaglig kompetanse Mye mannskap og utstyr, som de kan og brukes NAKs flytjeneste NRRL - Vi motiveres av å bli brukt! Werner Huse RS: Område: Bessaker i nord til vestsida av Smøla og inn til Agdenes To arbeidsdykkere, en dykkeleder - maritim redningsmann x 2 Satt og snakket på stasjonen, er det noe mer vi kan bidra med til lokalsamfunnet? Er det noen behov? Hva med den dagen NLA og dykker ikke kan komme? Vi vil ikke lese om det i avisen, vi kontaktet RS sentralt, som kontaktet kommunene. Båten ble et av resultatene. Vi i RS har oppriktig lyst til å styrke samhandling og samspill mellom etatene på Hitra og Frøya. Felles mål - redde liv. Hvis båten kan brukes til å berge liv er vi veldig glad for det. Helge Reppe RS: Vi kan plukkes opp på stasjon, vi har utstyr som kan tas med på kort tid. Vi kan starte søk til TBRT kommer. Werner HUSE RS: Vi håper på bedre alarmering, vi kan starte og senere være backup Brannvesenet og politiet skal kunne bruke båten, vi ønsker enda bedre samhandling. Stig Fredriksen RS: Oppfordret nødetatene på Hitra/Frøya til å danne lokalt øvingsutvalg eller blålysforum. Viktig for å bedre samhandlingen lokalt. 0000OOO0000 Side 10 av 11 Stor takk til mannskapet på RS Askerbæringen, Werner Huse, Christoffer Gården og Helge Reppe som tok initiativet til møtet. SAMMEN BLIR VI GODE! Side 11 av 11