Den flerkulturelle barnehagen og skolen
Meral Øzerk Seniorrådgiver Avd. for sammensatte lærevansker SEVU-PPT 3. samling Kl. 10:00-11:00 Forelesning Kl. 11:00-11:10 Pause Kl. 11:10-12:00 Forelesning Kl. 12:00-13:30 Lunsj – presentasjon av oppgaver (per gruppe disponerer max.10 minutter Kl. 13:45 – 14:30 Forelesning Kl. 14:30-14:10 Pause Kl. 14:15-15:45 Forelesning Kl. 15:45- 16:00 skriftlig evaluering Målsettingen med etterutdanningen • Styrke PPT`s flerkulturell rådgivningskompetanse i et systemisk perspektiv • Styrke kompetansen i PPT innen utvikling og tilrettelegging av barnehage og skoletilbudet til flerspråklige barn/elever med spesialpedagogiske behov Beskrivelse av tilbudets innhold Etterutdanningstilbudet tar opp flerkulturell forståelse hvor kommunikasjonen mellom PPT og foresatte står sentralt. Etterutdanningen skal gi teoretisk og praktisk innsikt som grunnlag for refleksjon over det kulturelle møtet mellom skole, barnehage, PPT og foresatte. Etterutdanningstilbudet vil i tillegg ta opp hvordan nedsatt funksjonsevne kan oppfattes av foresatte og profesjonelle, og hvordan legge til rette for gode utviklingsbetingelser ut fra et flerkulturelt perspektiv. Man vil stimulere til at man gjennomfører dette arbeidet på systemnivå. 3 INNHOLDET AV FORELESNINGEN 1. Faktorer som skaper kompleksitet når et minoritetsspråklig barn strever med læring a) Manglende kulturell og språklig tilrettelegging i barnehage og skole Fokus på muligheter og begrensninger b) Funksjonsnedsettelse/ funksjonsforstyrrelser Høyfrekvente og lavfrekvente c) Innvandringsprosessen: arbeidsinnvandring/flykning og asyl Fokus på barn med Krigsopplevelser 2. Inkluderende og læringsfremmende flerkulturelle barnehage og skole – Fokus på Banks modell kombinert med NEIS-modellen Casedrøfting FOKUS PÅ TILTAK MED UTGANGSPUNKT I MODELLEN NEDENFOR 4 Faktorer som kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanning har betydning for elevenes skoleresultater. Elever med innvandrerbakgrunn oppnår i gjennomsnitt lavere karakterer enn øvrige elever. Det er imidlertid store variasjoner i elevresultatene avhengig av opprinnelsesland. Samtidig kartlegger man POLARISERINGSTENDENSER (Øzerk 2003 og 2006) Forskjellene mellom majoritets- og minoritetselevene holdt seg uendret siden 2003. (PISA 2012). Jenter oppnår i gjennomsnitt bedre resultater enn gutter, og de fullfører i større grad enn gutter videregående opplæring NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole Meral Øzerk seniorrådgiver 5 Faktorer som skaper kompleksitet når et minoritetsspråklig barn strever med læring 1 Manglende kulturell og språklig tilrettelegging i barnehage og skole Overfladisk og selektiv anerkjennelse av kulturell og sosial kapital 3 Innvandringsprosessen Minoritetsspråkliges - Arbeidsinnvandring Kan skyldes vansker med læring 2 Funksjonsnedsettelse Funksjonsforstyrrelse - Familiegjenforening - Flyktning /kvoteflyktninger asyl/ enslig asyl/trauma - Utdanning Meral Øzerk seniorrådgiver Manglende - kompetanse hos de som utreder - utredningsverktøy - tid /økonomisering - språklige barrierer 1 Manglende kulturell og språklig tilrettelegging i barnehagen og skolen (Ulik kulturell og sosial kapital) Meral Øzerk seniorrådgiver Fokus på oppvekst- og opplæringskonteksten – begrensninger, men også muligheter Flerkulturalitet og flerspråklighet Statlig nivå – Rammeplanen for barnehager/ Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring/ Barnehageloven/ Opplæringsloven Kommunenivå Skolenivå Klasseromsnivå Manglende målsetninger om tospråklighet og folkelig tilnærminger til flerkulturalitet Meral Øzerk seniorrådgiver 8 LIKEVEL er det handlingsrom for den profesjonelle skoleledelse K. Øzerk Meral Øzerk seniorrådgiver Barnehagen i det flerkulturelle samfunnet I henhold til Rammeplanen skal barnehagen ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturell bakgrunn hos barnet. Barnehagen skal videre være et miljø hvor ulike kulturelle ytringer møtes med respekt for det som er forskjellig. Meral Øzerk seniorrådgiver 2 Hva er funksjonsnedsettelse/ funksjonsforstyrrelse ? Vanskelig å avgrense og definere Omfang/forekomst avhenger av definisjon Type funksjonsnedsettelse Meral Øzerk seniorrådgiver En inndeling Lærevansker - Generelle lærevansker/Utviklingshemning Spesifikke lærevansker Emosjonelle og atferdsvansker Tale- og språkvansker Høyfrekvente kategorier Meral Øzerk seniorrådgiver 12 Multifunksjonshemninger (Multiple Disabiltys) Synsvansker Hørselsvansker Døv-blinde Autismespekterforstyrrelser Traumatikk hjerneskader Utviklingsforsinkelser Bevegelseshemning Lav forekomst kategorier Meral Øzerk seniorrådgiver 13 ¨Forståelser av funksjonshemning/ nedsettelse/ forstyrelse og sykdom er ikke statiske, men foranderlige hvis ny kunnskap og forståelse er tilgjengelig.¨ Torunn Arntsen Sajjad Postdoktor ved Institutt for helse og samfunn, UiO Meral Øzerk seniorrådgiver 14 3 Innvandringsprosessen • Arbeidsinnvandring • Familiegjenforening • Flyktning /kvoteflyktninger asyl/ enslig asyl/krigtrauma Meral Øzerk seniorrådgiver 15 Barn med krigsopplevelser fokus på krigstraumaer Trauma kommer fra det greske ordet for’ sår’ Trauma er en normal reaksjon på uvanlige og overveldende hendelser Blant slike hendelser kan vi nevne: Trussel om tap av foreldre eller tap av foreldre – vold mot foreldre Trussel mot livsomstendigheter – tap av bolig, flytting/imigrasjon, nye foreldrefigurer Trussel mot egen integritet – fysisk, psykisk, seksuelt Meral Øzerk seniorrådgiver En følelse av ekstrem redsel Opplevelse av tap av kontroll og hjelpeløshet Ekstrem forvirring Tap av sammenheng og mening Meral Øzerk seniorrådgiver Konsekvenser av traumatisering Psykiatriske symptomer / lidelser – PTSD, atferdsvansker, tilknytningsforstyrrelse – angst, depresjon, dissosiasjon Kroppslige symptomer / lidelser – arr etter skader – Søvnvansker – smerter Meral Øzerk seniorrådgiver Påvirket hjernens fungering _____________________________________ _____________________________________ _____________________________________ _____________________________________ _____________________________________ Påvirker synet på seg selv __________________________________ Påvirket forhold til andre mennesker Vanskelig å forholde seg til nye mennesker, dvs. problemer i fosterhjem, skole, nabolag etc. Meral Øzerk seniorrådgiver Barn reagerer på stress på ulike måter Kan bli ut-agerende: ________________________________________ ________________________________________ Kan bli inn- agerende: ________________________________________ ________________________________________ Kan bli passiv og avhengig: _________________________________________ _________________________________________ Meral Øzerk seniorrådgiver Egenskaper og faktorer ved barnet som gjør det motstandsdyktig 1) ___________________________ 2) ___________________________ 3) ___________________________ 4) ___________________________ 5) ___________________________ 6) ___________________________ 7) ___________________________ 8) ___________________________ 9) ___________________________ Meral Øzerk seniorrådgiver Faktorer ved familien som gjør barnet motstandsdyktig: _____________________________________ _____________________________________ _____________________________________ ______________________________________ ______________________________________ ______________________________________ Meral Øzerk seniorrådgiver Faktorer ved læringsmiljøet som kan gjøre barnet motstandsdyktig: Verdig opplæringsmiljø – så normalisert og forutsigbar som mulig Legge til rette for mestring Skape sammenheng og mening Etablering av gode relasjoner - vennegrupper Et godt samarbeid mellom barnehage/skole og hjemmet anerkjennende og likeverdig Kontakt med lokalsamfunnet – deltagelse i fritidsavtiviteter FORSTÅELIG OPPLÆRING – BASERT PÅ BAKGRUNNSKUNNSKAPER ANERKJENNELSE BARNETS KULTURELLE KAPITAL Meral Øzerk seniorrådgiver Tiltak i skolen og barnehagen bør settes i gang i samarbeid med fagfolk (fra helsevesenet, BUP og PPT) som har kompetanse på dette området. Sentrale ferdigheter hos førskolelærere/lærer/ spesialpedagoger som er vesentlig: – – – – – – – – Empatisk kommunikasjon Humør Evne til å etablere nærhet og tillit Bruke enkel og forståelig språk Evne til å stille åpne spørsmål Skape en trygg og forutsigbar barnehage-/klassemiljø Etablering av vennenettverk Legge til rette for mestring Meral Øzerk seniorrådgiver LEKEN Leken har en stor betydning for traumatiserte barn. Traumatiserte barn har ofte problemer med å uttrykke seg verbalt, men gjennom leken kan de få muligheten til å uttrykke sine følelser på en kreativ måte. Leken kan gi barnet trygghet , struktur og glede. Det bidrar også til selvtillit, bearbeiding, frigjøring, forhold til jevnaldrende og språkutvikling Meral Øzerk seniorrådgiver TEGNE OG MALE Bilder og tegninger er også av stor betydning når det gjelder behandling av traumatiske opplevelser. Ved å tegne bilder, kan barna snakke om sin fortid. På den måten kan også krigstraumer kan komme til uttrykk i tegninger. Under behandlingen av traumatiske erfaringer er kunstterapi en veldig god metode. Ved hjelp av bilder og tegninger kan barnet gi uttrykk for hva de har opplevd, og dermed kan de bli klar over sine traumatiske opplevelser i et trygt miljø. Meral Øzerk seniorrådgiver KORT INNFØRING BANKS (2004) bidrag til forståelsen av en inkluderende og flerkulturell barnehage og skole. Han bruker begrepet multikulturell utdanning (MU). Det er ideen om at alle barn, uavhengig av kjønn, etniske tilhørighet, rase, religion, språk, seksuell legning, sosiale klasse eller kultur, skal ha like muligheter til å lære på barnehagen og skolen. Meral Øzerk seniorrådgiver 27 Multikulturell utdanning – en reform som går på å endre hele barnehagens og skolens innhold, ikke bare pensum, men også opplæringsmiljøet, slik at alle, uansett kjønn, kultur og etnisk tilhørighet kan identifisere seg med utdanningsinstitusjonene. MU skal også fremme demokrati og rettferdighet Meral Øzerk seniorrådgiver 28 Banks-modellen legger vekt på analysere strukturer og makt i utdanningssystemer og i samfunnet for øvrig. Det er viktig å erkjenne maktforholdene i utdanningssystemer og samfunn, og forstå at barn er født i sosiale strukturer – Hver av disse strukturene har sin historie og kontekst - at man ikke kan fritt velge sin sosiale tilhørighet - Identiteter er oppnådde , men er også tildelte HVORDAN FREMME FORSTÅELSE? - NEIS MODELLEN K. Øzerks modell – legger stor vekt på FORSTÅELSE Meral Øzerk seniorrådgiver 30 En multikulturell og forståelig opplæring har fire mål: 1. Å øke barnets prestasjoner i ulike utdanningssystemer inkludert de som trenger spesialundervisning 2. Redusere antall minoritetsspråklige barn i spesialundervisning 3. Å hjelpe barnet til å utvikle ferdigheter til å oppnå tilfredsstillende resultater i skolen/arbeidslivet/økonomi 4. Gi barna mulighet til å tilegne seg demokratiske verdier A) ved å observere og erfare B) basert på realistisk og grundig forståelse av politiske systemer 31 2 Kunnskapskonstruksjon 1 4 og forståelig formidling Relasjonsbygging Integrert og forståelig innhold 3 Redusering av fordommer Den Flerkulturelle skolen 5 Bestryking av Barnehage- og skolekultur, og sosialstruktur Rettferdighets-spedagogikk Og opplæringsstrategier Øzerk, M. 2014 32 1 Integrert og forståelig innhold Fokus på valg av innhold: Dette berører hvordan lærerne henter variert informasjon og eksempler fra ulike kulturer/grupper for å illustrere sentrale begreper, prinsipper, generaliseringer og teorier relatert til et tema Meral Øzerk seniorrådgiver 33 • Barnehage vgs. Meral Øzerk seniorrådgiver • Eventyr, rim og regler, dikt, fortellinger og historier fra ulike land Trekke inn temarelaterte emner fra elevens erfaringsbakgrunn • Lage egne tospråklige bøker/hefter (book Creator) • Høytider, helligdager både i Norge og fra land elevene har tilknytning til • Bøker (f.eks: fagbøker, oppslagsbøker) på ulike språk • Metaperspektiv på egen lesing og forståelse • Metaperspektiv på to og flerspråkligutvikling Kontrastivanalyse (for elever på ungdomsskolen) • Litterære tekster i norskfaget kan læreren synliggjøre flerkulturalitet • Litterære tekster/ oversatte bøker fra andre land…. 34 Noen temaer kan være kontroversielle Eksempel: – Naturfaget inneholder emner som evolusjon og «big bang»-teori som kan oppfattes som kontroversielle,… Tett samarbeid med hjemmet der kunnskap om naturfag som skolefag er tema, kan gjøre undervisningens innhold mer forutsigbart/forståelig og sette de foresatte bedre i stand til å støtte barna sine i skolearbeidet. Meral Øzerk seniorrådgiver 35 Prosess i flerkulturell forståelig integrert opplæring FOKUS PÅ: Spesielle dager: FN- dagen, morsmålsdagen Fokus på klær, dans , musikk og mat Inkludering av relevante temaer i hovedtema som tas opp i klassen Meral Øzerk seniorrådgiver Fokus på kritisk tenkning/refleksjon med utgangspunkt i temaer som tas opp Holdningsendrende arbeid Ulike perspektiver fra ulike kulturer/land trekkes inn Hva kan vi gjøre for å redusere mobbing/diskriminering /rasisme i skolen vår?? Bøker fra ulike språk/ land brukes 36 2 2 Kunnskapskonstruksjon og forståelig formidling Fokus på lærernes innsatts til å hjelpe elevene til å forstå, undersøke og determinere hvordan kulturelle antagelser er med å konstruere kunnskap ER KUNNSKAP VERDINØYTRALT? ER KUNNSKAPEN OBJEKTIV eller SUBJEKTIV? Er det informasjoner og fremstillinger i bøkene som kan oppleves marginaliserende? Meral Øzerk seniorrådgiver 37 3 Rettferdighetspedagogikk Fokus på sosiokulturell kontekst der opplæring og læring skjer, og valg av opplæringsstrategier og presentasjonsformer som matcher med elevenes læringsstiler På denne måten kan skolen legge til rette skolefaglig læring og sosial mestring for minoritetsspråklige elever. Velge adekvate utredningsstrategier Meral Øzerk seniorrådgiver 38 Figur 10a: Stimuliområder – med illustrasjoner STIMULIOMRÅDER ELEMENTER 1) MILJØMESSIGE Lyd Lys Temperatur Innredning 2) FØLELSESMESSIGE Motivasjon Struktur 3) SOSIOLOGISKE Alene Par Gruppe Sammen med en voksen 4) FYSIOLOGISKE Persepsjon: Tid på dagen Mat og drikke Bevegelse Se-Høre-Taktil Kinestetisk Modellen er hentet fra Dunn og Dunn og justert og tilpasset Meral Øzerk seniorrådgiver Multimetodisk modelle for tilpassetopplæring Øzerk, M. 39 Figur 12: Beskrivelse av kognitive strategier KOGNITIVE STRATEGIER: OBSERVASJON AV EGNE TANKER - Aktivisering av forkunnskaper - Lage tankekart 1- Hva vet jeg om dette temaet? - Har jeg hørt om dette før? 2. - Har jeg lært noe om dette i mitt morsmål/førstespråk? - Hvordan kan jeg si det på mitt andrespråk/norsk? - Hvordan kan jeg si det på engelsk? 6. - Hva har jeg lært? Kan jeg fortelle eller skrive det ned med noen setninger? 3. - Hva mer trenger/ønsker jeg å vite/lære om dette? 4. - Hvordan kan jeg lære mer om dette? 5 - Hvilke ord og begreper står sentralt i lærestoffet? Jeg markerer/ understreker disse. - Kan jeg bruke ordene og begrepene når jeg forteller om temaet? - Kan jeg skrive disse ordene og begrepene riktig? - Hvordan uttales disse ordene? - Kan jeg bøye disse ordene riktig? Meral Øzerk seniorrådgiver HEFTET: Multimetodisk modelle for tilpassetopplæring Øzerk, M. 40 Figur 13: Observasjon av egne tanker og følelser - kognitive strategier i sosiale og affektive situasjoner OBSERVASJON AV EGNE TANKER OG FØLELSER 1. Hva liker/ikke liker jeg i forhold til dette? 5. Hvordan vil jeg ………? 2. Lærer jeg bedre når jeg jobber alene, to og to i grupper eller sammen med en voksen? 4. Lærer jeg bedre når læreren viser omsorg og nærhet til meg? Er det noe ved denne læringssituasjonen som gjør meg engstelig/ glad/ tilfreds/utilfreds? 3. Lærer jeg bedre når det er helt stille rundt meg enn når det er lyder og støy? Meral Øzerk seniorrådgiver HEFTET: Multimetodisk modelle for tilpassetopplæring Øzerk, M. 41 4 Relasjonsbygging Redusering av fordommer Meral Øzerk seniorrådgiver Relasjonsbygging – Lærere som etablerer gode relasjoner til elevene sine, er som oftest lærere som kjenner elevenes kulturelle bakgrunn Selvrefleksjon – Lærerne må utvikle strategier til å kartlegge egne forventninger og stereotype perspektiver relatert til enkelte elevgrupper og hva som er kilden av disse stereotypene. Forventninger - Forskning peker på at lærernes forventninger har direkte effekt på barnets prestasjoner (Guy 2000). Meral Øzerk seniorrådgiver Ulike strategier for å redusere av fordommer: Selvrefleksjon hos barn - Arbeider for å øke selvrefleksjonsferdighetene hos barna Responderer raskt på bruk av negative stereotyper og andre bemerkninger uten å medføre skyldfølelse på barn som bruker dem Bruker aktiviteter som øker kunnskapen om stereotypier - Rollespill - Resonneringsoppgaver Meral Øzerk seniorrådgiver Undervisning om demokratiske verdier Anvendelse av demokratiske verdier, normer og regler allerede barnehagealderen – medborgerutdanning Hjelpe barnet til å utvikle et demokratisk sinnelag I fagplanen for samfunnsfag fra Kunnskapsløftet (2006) står det innledningsvis: «Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing og oppslutning om grunnleggende menneskerettar, demokratiske verdier og likestilling og til aktivt medborgerskap og demokratisk deltaking.» Fremheve komplekse forholdet mellom kunnskap, holdninger og handlinger. Meral Øzerk seniorrådgiver Barn blir lyttet til Barn får støtte til å uttrykke sine meninger Barns meninger tillegges vekt Barn involveres i beslutninger Barn deler makt og ansvar for beslutninger Barn opplever at alle barn får lik mulighet til å delta i læringsprosesser Barn opplever at ulike kulturer og språk presenteres og verdsettes Tospråklige lærere og assistenter deltar aktiv og bistår alle barn Meral Øzerk seniorrådgiver Er barnehagen og skolen strukturert og organisert på en slik måte at elevene opplever rettferdighet og likestilling? Er det likemuligheter til å deltagelse i læringsprosesser? Hvordan er samhandlingen mellom elever og lærere og mellom ulike elevgrupper med ulik bakgrunn? Det må reises spørsmål om maktforhold! Meral Øzerk seniorrådgiver Eksempel på utredning basert på Beskrivelse av bakgrunnsfaktorer og foreløpig kartlegging Meral Øzerk seniorrådgiver Bakgrunnsopplysninger: B. startet i barnehagen ved fireårsalderen sammen med sin ett år yngre søster. Ingen av de kunne norsk Etter ett år i barnehagen viste B. ingen tilfredsstillende språklig og sosial progresjon. Søsteren utviklet bedre norskspråklige ferdigheter B oppsøkte søsteren og de lekte sammen B. Ble henvist til PPT, henvisningsgrunn var: forsinket språkutvikling uro og konsentrasjonsvansker Meral Øzerk seniorrådgiver PPT’s utredning: Observasjon Samtale med foreldre og personalet De fylte ADHD rating scale IV PPT’s anbefalinger: Flytte søsteren til en annen avdeling (begrense hans mulighet til å snakke på morsmålet) Snakke norsk hjemme B. fylte kriteriene for ADHD, men ingen konklusjon Henvisning til BUP -En ny utredning på første klasse av BUP Meral Øzerk seniorrådgiver 1. Klasse, ny utredning: Gjennomføres av Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP): WISC-R (Wechsler Intelligence Scale for Children) LEITER-R (Leiter International Performance Score – Revised 1997 Konklusjon: lett grad av utviklingshemming trenger tilpasset opplæring i alle fag. 1. og 2. klasse fungerte eleven tilfredsstillende – skolen møte B. forberedt. § 5-1 aktivert, men ikke § 2-8 I 3. klasse begynte eleven på en ny skole – ingen informasjonsoverføring Henvisning til Statped - slutten av 3. klasse Henvisningsgrunnen var: - Stor samspillsvansker, eleven er urolig og ukonsentrert - store vansker med læring av skolefagene - Ifølge foreldrene viser eleven tilbakegang/regresjon Ingen rapport fra BUP Tre rapporter fra PPT: SISTE RAPPORT FRA PPT: Alvorlig grad av psykisk utviklingshemning – trenger skjermet opplæring Skolen søkte plass for eleven på spesiell avdelinger for multifunksjonshemmede. Meral Øzerk seniorrådgiver Fremgangsmåten i utredningsarbeidet: 1. 2. 3. 4. Første møte med skolen og foresatte Kontroll av syn og hørsel Observasjon i klassen Anamnese og bakgrunnsinformasjon, kartlegging av adaptive ferdigheter 5. Testing - språklig og kognitiv Meral Øzerk seniorrådgiver Resultatet fra Stony Brooks Code ( minuttobservasjon) Atferdskategorier Antall ganger (Varighet 16 min.) Eleven tar kontakt med andre elever 0 Andre elever tar kontakt med eleven 0 Assistenten tar kontakt med eleven 60 Eleven tar kontakt med assistenten 2 Eleven arbeider ikke 12 Eleven viser små rytmiske bevegelser 33 Eleven viser store grovmotoriske 27 bevegelser Forlater plassen 0 Eleven viser ufrivillige bevegelser 0 Meral Øzerk seniorrådgiver Observasjon i friminuttene og gymnastikktimene B. er ensom – har ingen å leke med I det skjulte foregår det erting (mobbing?) – B. blir provosert – gjør forsøk på å dytte eller slå – gråter – nekter å være med B beskyldes for å ikke kontrollere atferden sin En assistent kontinuerlig følger eleven både i friminuttene og i klasserommet Meral Øzerk seniorrådgiver 55 Anamnese intervju: Elevens livshistorie fortalt av foreldrene Svangerskap Familiehistorien (hvor kommer de fra, flyttehistorien, skolebakgrunn, forventninger til skolen, yrke sosial nettverk) Barnets utviklingshistorie Motoriskutvikling Språkligutvikling (tospråklig utvikling, syn på tospråklighet, strategier) Sosialsamspill (sosiale nettverk, fritidsaktiviteter) Barnehagehistorien (Styrker, svakheter, bekymringer) Skolehistorien (Styrker, svakheter, bekymringer) Dagliglivetsferdigheter Meral Øzerk seniorrådgiver Testing, screening, vurderingsskjemaer ADHD – rating Scale IV BRIEF (Behavior Rating Inventory of Executiv Function) WISC-III (Wechslers Intelligence Scale for Children- III) VMI ( Developmental test of Visual-Motor Integration 2004) Vineland II – ( Vineland Adaptive Behavior Scales, Second Edition) Meral Øzerk seniorrådgiver Vurdering av språkferdigheter på to språk: Ordflyt – semantisk del fonologisk del Hukommelse for gjenfortelling NEPSY Setningsminneprøven Ordspenn Begreper Språk 6-16 BPVS -The British Peadbody Vocabulary Scale (reseptive ordforråd testen) TROG -Test for reception of grammer – revised Våletesten - Kartlegger minnespennet og innlæringskapasitet Meral Øzerk seniorrådgiver Tidligere hypoteser og diagnoser ADHD??? Utviklingshemning??? mild alvorlig (skjermet opplæring) Meral Øzerk seniorrådgiver 59 Nye problemstillinger og hypoteser Eleven har store vansker med læring. Er dette et resultat av mild-, moderat- eller alvorliggrad av utviklingshemning? Meral Øzerk seniorrådgiver 60 Svar: Skårer svak på kognitive tester (WISC og LEITER) Skårer svak på VMI (Developmental test of visual-motor integrering) MEN: Har aldersadekvate adaptive ferdigheter, vurdert ved hjelp av Vindland II Generelle inntrykk 61 Nye problemstillinger og hypoteser Har eleven betydelig vansker med oppmerksomhet, impulsivitet og motorisk uro? Er de observerte vanskene symptomer for ADHD? Interferer slike vansker med hans skolefaglig læring, kommunikasjon og sosialsamspill? 62 Svar: Han fyller nesten samtlige kriteriene for ADHD Både hjemme og på skolen ADHD – vurderingsskjema IV + ADHD intervju BRIEF (Behavior Rating Inventory of Executiv Function) Stony Brooks Code – observasjon Meral Øzerk seniorrådgiver 63 Har eleven vansker med å språk og kommunikasjon? Interferer disse vaskene med hans skolefagliglæring og sosialutvikling Meral Øzerk seniorrådgiver 64 SVAR: B’s språk ferdigheter på begge språk Gjennomsnittsgrense Risiko-områ Meral Øzerk seniorrådgiver 65 Saken ble drøftet på et tverrfaglig team bestående av en spesialpedagog, en psykolog en legespesialist i nevrologi, Kontaktlæreren, sosiallæreren og begge foreldrene var tilstedet Konklusjon: Elevens vansker består av en kombinasjon av ADHD og reseptive og ekspressive språkvansker (ordmobiliseringsvansker) UTVIKLINGSHEMNING ??? Meral Øzerk seniorrådgiver 66 Analyser elevens situasjon med utgangspunkt i Banks 5 dimensjoner og NEIS-modellen Forslag til tiltak Meral Øzerk seniorrådgiver
© Copyright 2024