Utvikling av flerkulturell kompetanse

SEVU- PPT ETTERUTDANNING I FLERKULTURALITET
1. SAMLING
Meral Øzerk
Seniorrådgiver ved Statped, sørøst,
avd. for sammensatte lærevansker
Yuliya Haugland
Seniorrådgiver ved Statped, sørøst,
avd. for sammensatte lærevansker
DAGSPLAN FOR FØRSTE SAMLING- FLERKULTURALITET
(Dette er en tentativ plan)
09:30-10:00
Kaffeservering
10:00-10:30
Informasjon og innledning til kursrekken
10:30- 11-00
Forelesning
11:00-11:15
Pause
11:15-12:00
Forelesning
12:00- 13:30
Lunsjpause og gruppedannelse,
Gruppene drøfter eventuelle problemstillinger for gruppearbeid og
strategier for å gjennomføre gruppearbeidet.
13:30- 14:00
Tilbakemelding på plenum
14:00- 14:45
Forelesning
14:45- 15:00
Pause
15:00- 16:00
Forelesning og avsluttende ord
2
Beskrivelse av tilbudets innhold og målsetning
Etterutdanningstilbudet Flerkulturalitet handler i hovedsak om
å øke PP-rådgiverens flerkulturell forståelse i
spesialpedagogisk rådgivning rettet mot minoritetsspråklige
foreldre, barnehagelærere og lærere.
Etterutdanningen vil også sette fokus på ulike tilnærminger til
nedsatt funksjonsevne og intervensjonstiltak i forhold til
minoritetsspråklige barn med spesialpedagogiske behov.
3
Etterutdanningen er lagt opp som en kombinasjon av forelesninger,
workshop med framlagte case og oppgaveinnlevering.
Mellom samlingene legges det opp til samarbeid mellom deltakere og noe
skriftlig arbeid ut fra dette som skal være max. på 5 sider.
Oppgaven skal
• fokusere på et avgrenset tema
• ha en eller to problemstillinger
• helst være praktiskrelaterte og basert på case/r
• støttes med referanser til litteratur og forelesningsnotater
• Oppgaven skal også ha en litteraturliste
Det vil bli tilbud om oppfølging og veiledning. Deltakerne skal sette seg
inn i litteratur om emnet, og det vil bli presentert litteratur som
forberedelse til samlingene.
4
Denne forelesningen handler ikke om
1.
Læring om enkelte grupper av mennesker,
nasjonaliteter, og kulturer "som de andre"
2.
Oppskrifter på å løse konflikter, som
adresseres til ”kulturelle forskjeller”
3.
Oppskrifter på hvordan en skal kommunisere
med minoritetsspråklige foresatte
Meral Øzerk, seniorrådgiver
5
Det er ikke mulig å innhente god nok og allsidig
informasjon om andre kulturer.
En hver beskrivelse av en annen kultur vil alltid være
begrenset og forenklet
Å få kunnskap om en annen kultur vil ikke automatisk
endre våre handlemønstre.
Kunnskap og handlinger er ikke alltid lett å binde sammen
6
Følgende temaer kommer til å stå sentralt:
 Ulike tilnærminger til fenomenet kultur
 Fokus på kultur og forståelse av kultur ut fra tre perspektiver og
implikasjoner til rådgivningspraksis
 Presentasjon av en prosessmodell for flerkulturell profesjonsutvikling
og flerkulturell identitetsutvikling – implikasjoner i
rådgivningssammenheng. Fokus på ØKT SELVINNSIKT
7
Teoretiske refleksjoner
8
Bondesamfunnet
Kunnskaps –og
utdanningssamfunnet
Informasjonssamfunnet
Jordbrukssamfunnet
Det postmodernesamfunnet
Industrisamfunnet
Det
flerkulturelle
samfunnet
Frønes og Strømme 2014
Meral Øzerk
seniorrådgiver
9
Industrisamfunnet
Fra 1950 til 1970/1980
20% av ungdommen
fullførte gymnaset
Fra 1970 –årene begynner flere å delta i utdanning. –Familieetablering forsinkes
og er ikke dominerende. Individer får en lang »ung –voksen»-periode
De fleste lever som singel eller samboende. Gjennomsnittsalder for første
fødende er 28 år i vår tid.
Frønes og Strømme 2014
Meral Øzerk
seniorrådgiver
10
Pierre Bourdieu (sosiolog og antropolog)
Han forsøker å analysere samfunnet og avdekke ulike former
for makt og dominans i samfunnslivet – spesielt i utdanningssystemet
TO SENTRALE BEGREPER:
Habitus
Kulturell kapital
og
11
Habitus
er vår sosiale arv
Ens habitus bestemmer ens måte å
 se verden på,
 tenke på og
 handle på.
12
Den kulturelle kapitalen
 består i å ha tilegnet seg og å mestre den dominerende
kulturens kulturelle koder (erkjente kulturen, kultur
med status )
 er symbolske goder med både bruksverdi og bytteverdi
 kan være kunnskaper, språk, verdier, «god» oppvekst
og «gode» vaner
13
+
Mye kulturell kapital
+
=
Mye økonomisk kapital
høy samfunnsklasse
Meral Øzerk, seniorrådgiver
Den kulturelle kapitalen forekommer i ulike former:
 objektiverte former: i bøker, i tidsskrifter, i museer,
lagret i teorier, maskiner, teknikker o.l.
 kroppsliggjorte former: habitus (vaner, disposisjoner som
hjelper individet å navigere i sosiale
miljøer) og livsstil
 institusjonaliserte former: i skoler, universiteter, titler,
diplomer o.l.
Noen sosiale grupper har monopol på disse kulturelle/
symbolske kapitalene
15
Kultur
Ulike definisjoner
16
Kultur som kollektivt mental programmering av mennesker
i en samme omgivelse.
KULTUR SOM KOLLEKTIVT FENOMEN
Den referer til interpersonale relasjoner, atferd, hvordan vi
tenker, føler, utrykker følelser, snakker og beveger oss
KULTUR ER TILLÆRT- ikke nedarvet!
Geert Hofstede 1980
17
KULTUR ER ET DYNAMISK FENOMEN
Stadig under utvikling
REFLEKSJON
18
LØK-METAFOREN
Hofstede’s beskrivelse av kultur i fire lag –
SYMBOLER/koder
Ideer
Normer
VERDIER
19
ISFJELL-METAFOREN
• helter
•litteratur
skikker
Manerer
Sider av kulturen som
vi viser bevisst
oppmerksomhet
Språk
Historie
folklore






Kommunikasjonsstiler
Rolleforventninger
Oppfatning av funksjonsnedsettelse
Prioriteringer
mellommenneskelige relasjonsmønstret
Oppfatning av tid, holdninger til avtaler,
forpliktelser
 Problemløsningsstiler
Sider av kulturen som vi
er lite oppmerksomme på
Som ofte fører til
misforståelser
American Field Service p.14
Meral Øzerk, seniorrådgiver
FORSTÅELSE AV KULTUR
UT FRA
TRE PERSPEKTIVER:
21
Kontinuum
X
Absolutisme
X
Universalisme
X
Relativisme
• .
22
Kontinuum
X
Absolutisme
X
Universalisme
X
RELATIVISME
 Kulturer er atskilte enheter
 Individet er fullstendig formet av kulturen
 Kulturelle båser
 Overgeneraliseringer
 Stereotyper
Rådgivningspraksis
+ + kulturelle felleskap
- - Kulturelle forskjeller – misforståelser
og konflikt
 Vansker med perspektivtaging
 Dissonans/ kognitiv disharmoni
 Selvforsvar
Oppgjør med egne verdier og ståsted
Utvikling av selvrefleksjon
23
Kontinuum
X
ABSOLUTISME
X
Universalisme
X
Relativisme
• Kultur spiller ingen rolle i ens liv
• Individuelle erfaringer er sentrale
• Psykologiske prosesser som sensorisk
registrering, persepsjon, hukommelse,
prosessering er allmenn menneskelige
Rådgivningspraksis
• Alle behandles likt
• Kulturell blindhet/ ubevisst om sine
kulturelle bånd
• Makt-ubalanse
• Vansker med perspektivtaking
• Selvforsvar
UTVIKLING AV SELVREFLEKSJON
24
 Kontinuum
X
Absolutisme
X
UNIVERSALISME
X
Relativisme
Grunnbehovene er den samme, MEN
hvordan disse dekkes kan være
forskjellige
• De grunn følelsene er den samme, MEN hvordan
disse kommer til uttrykk kan være forskjellige
• De psykologiske prosessene er den samme, MEN
påvirkes av miljømessige betingelse
SOSIOKULTURELLE og MATERIELLE FORHOLD
Rådgivningspraksis
• Klar over makt asymmetrien mellom rådgiver og rådsøker
• Rådgivningsprosessen påvirkes gjensidig:
Rådgiverens flerkulturell kompetanse og rådsøkerens
personlighet og sosiokulturelle bakgrunn spiller inn
ARBEID MED Å UTVIKLE ØKT SELVREFLEKSJON
25
Refleksjoner
 Hvor vil de plassere deg i forhold til de tre
perspektivene?
 Hvorfor?
26
kultur i rådgivningssammenheng
ONES OWN (White) culture is such a dominant norm
that it acts as invisible veil that prevents people from
seeing counselling as potentially biased.
Katz 1985
27
Definisjon av flerkulturell rådgivning:
Når en rådgivning skjer mellom en rådgiver og en
rådsøker som har ulik sosiokulturell, etnisk og/eller
språklig bakgrunn, kan den defineres som flerkulturell
rådgivning.
28
4. Kraft
Flerkulturell
rådgivning
1. kraft
2. Kraft
Psykoanalytisk
/psykodynamisk
Atferd og
kognitiv
teorier
Teorier
29
3. Kraft
Eksistensielle og
humanistiske
teorier
Definisjon av to- eller flerkulturell person:
To formuleringer:
 En person som har tilknytning til flere samfunn og
etniske grupper.
 En person som mestrer to eller flere språk og har
innsikt i flere levemåter er flerkulturell,
(NOU 2011:14 Bedre integrering).
30
Særegen for
individet
Tillært og
nedarvet
Særegen for
gruppen
Universell
Meral Øzerk, seniorrådgiver
Tillært
Menneskets natur
Utviklingsmilepæler,
grunnbehovene
31
Nedarvet
PERSONLIGHETEN
Kulturell identitets utvikling
Flerkulturell identitets utvikling /sensitivitets utvikling
EN PROSESSORIENTERT MODELL
FOR
UTVIKLING AV FLERKULTURELL KOMPETANSE
Absolutisme
Relativisme
Benektelse
Forsvar
Universalisme
Minimalisering
Integrering
Akseptering
Tilpasning
Utviklingslinje
Etnorelative
holdninger
Etnosentriske
holdninger
32
BENEKTELSE
Denne fasen gjelder spesielt mennesker som lever i relativt
homogene samfunn
• vansker med å forstå at andre kan ha andre verdisystemer enn en
selv
• Man dømmer andre ut fra sitt eget verdisystem
• Tendens til å kreve at andre gjør ting på deres måte
33
FORSVAR
• Oppdager at verdisystemer er ikke absolutte
• opplever seg truet
• Sprer negative stereotyper om andre - som forsvar av sitt eget
selvbilde
34
MINIMALISERING
• Aksept for forskjeller mellom kulturer, MEN på overfladisk nivå
Klarer kun å registrere de ytre trekkene klær, mat, musikk osv.
• Vi er til syvende og sist mennesker – under overflaten er vi like
opplæring er opplæring
arbeid er arbeid
universelt
barneoppdragelse er barneoppdragelse
• Er uoppmerksomme på at kultur er innvevet i alle sider av
hverdagslivet
35
AKSEPTERING
• Starten på en ny fase – utvikling av etnorelative holdninger
• Aksepterer at egne verdier og normer ikke nødvendigvis er de
eneste riktige- andre kulturer har også egne verdier og normer
• Andres verdier og normer er like respektable som ens egen
Disse er akseptert og respektert som et
«faktum av livet.»
36
TILPASNING
•
•
•
•
Atferdsmessige endringer
Viser empati overfor andre med annen kulturell bakgrunn
De endrer atferd når de er interaksjon med dem
De er også mer bevisste om sin egen kultur
PERSONEN HAR NÅ UTVIKLET EN FLERKULTURELL
KOMPETANSE
Meral Øzerk, seniorrådgiver
37
INTEGRERING
• Bevisst skifte fra en kultur til en annen
• Flere sett av verdier integreres i ens egen identitet
dette skjer også i sammenhenger hvor verdier er i konflikt
• Dette kan til tider oppleves som en vanskelig posisjon:
spesielt i situasjoner hvor man blir talsmann for enten
majoriteten eller minoriteten
Man kan bli vurdert som å være partisk
38
VIKTIGE PERSPEKTIVER I FORHOLD TIL
FLERKULTURELL PROFESJONS- OG IDENTITETSUTVIKLING
 En sekvensiell modell som består av 6 faser
 Rådgivere og rådsøkere kan befinne seg i ulike faser
 Deres respons blir forskjellig avhengig av hvor en
befinner seg i modellen –
Det innvirker også på samarbeidet
39
 Selv om modellen er sekvensiell går ikke alle gjennom
alle sekvensene:
Noen stopper tidlig og går ikke videre
Noen hopper over noen av de første fasene
40
 Utviklingen går ikke lineært, men viser ulike kurver
avhengig av miljømessige betingelser/opplevelser
 De minoriteter som opplever undertrykkelse hopper
ofte over den første og tredje fasen og bruker lengre
tid på forsvars-fasen
 De bruker tid til å forsvare egen kulturell identitet med
negativ stereotypere ‘de andre’
 Minoritetsmedlemmer, spesielt de med flerkulturelle
bakgrunner gjennomgår denne flerkulturelle identitets
utviklingen på en annen måte
41
ENGSTELSE OG STRESS
 Stress anses å være en overlevelses mekanisme
 Stress som varer over lengre tid er ikke sunt
 Skifte av miljø, flytting til en annen by eller et annet land
og tilpasning til en annen kultur, kan bli en ekstrem
stressfaktor
 Individer som kontinuerlig er i interaksjon med nye
mennesker kan oppleve mye stress
42
CASE Refleksjonsspørsmål:
Målet med dette er å reflektere over en
rådgivningssituasjon ut fra presenterte teorier og
modeller.
1. Bruk is-fjell-metaforen for å avdekke de synlige og
usynlige faktorene bak kommunikasjonen mellom
ulike aktorer
2. Bruk den prosessorienterte modellen og vurder hvor
de ulike aktørene befinner seg
Hvilke konsekvenser får dette for samarbeidet?
43
Takk for
oppmerksomheten
44