Leder
En vellykket feiring av 17. mai! En stor takk til Annabel
og Anne for meget god organisering av 17. mai på
huset. En stor takk til personalet som var på jobb, og
en stor takk til alle frivillige som var med og gjorde
dagen så vellykket for alle.
nydelig dekket i de Norske nasjonalfargene. Menyen
på huset var: Kokt laks, med agurksalat og multekrem
til dessert.
Kos dere med avisen!!
Av Marit Møller Wolfe
Noen beboere var på solgården på formiddagen og
noen var i Alfaz del pi. I spisestuen var våre bord
Fra skrivegruppen
Eg begynte på den offentlige lærerskolen i Oslo som
26-åring. Dette var i 1953. Vi måtte ha politiattest for å
komme inn på skolen for å unngå uønskede elementer.
Svaret på at eg komt inn på skolen fikk eg då eg var
på ferie i Milano og då var det strake veien heim for
deretter å reise rett til Oslo der skolen låg.
Eg bodde då i søndre bydel i Bergen. Eg gikk 1 år på
skolen, reiste deretter til Drammen der eg hadde min
praksisplass i ett år. Altså en 2-årig skole. Etter endt
utdanning jobbet eg på en folkeskole som hadde
elever fra 7 til 14 år. Da var eg allmennlærer, det vil
si alle fag utenom engelsk. For å være engelsklærer
måtte skolen teste oss i engelsk-kunnskap muntlig/
skriftlig.
Deretter var eg 2 år i Drammen (også folkeskole).
Bortsett fra å være folkeskolelærer var eg også
bestyrer. Altså skole på dagtid og bestyrer på kurs om
kvelden. Det var en halv mil mellom arbeidstedene og
eg hadde bare en moped som reisemiddel. Det var en
tøff tid.
Før i tiden var det vanlig at menn hadde sløyd og
kvinnene hadde skolekjøkken, men jeg var den første
som holdt kurs for at menn kunne komme mer på
kjøkken og kvinnene jobbe mer i sløyden. Dette ble
veldig godt mottatt. Det ble så populært at Drammens
Tidende og Fremtiden hadde 2 hele avisoppslag om
dette og ukebladet Alt for Damene hadde 4 siders
oppslag. Eg var kry. Det var på avslutningen av dette
kurset eg traff min tilkomne.
Eg har vært lærer i 39 år og har hatt mange gode
og mindre gode minner og erfaringer. Etter at eg ble
pensjonist har eg brukt tiden godt, lest mange bøker
og gått masse i skog og mark.
Det er nå 2 år siden eg ble syk og nå sitter eg her på
Betanien i Spania og er en lykkelig og glad mann. En
meget fornøyd mann kan man si. Flotte beboere og
personal. Synes også godt om maten her nede. Nyter
solen og de gode omgivelsene.
Av Gregor Angermund
Det spanske hjørnet
Guadalest kjenner vi alle. Idag er det Spanias andre
mest besøkte turisted etter Prado-museet i Madrid og
med Alhambra i Granada på tredje plass.
pyntet fra topp til tå. Idag har Guadalest mistet mye
av den gamle sjarmen som varte vel til 80-tallet når
Guadalest virkelig startet å satse på turismen.
Guadalest ligger på 586 meter over havet med flere
av Alicantes ”storfjell” rundt seg, med høyder på 1126
moh, 1361 moh, 1558 moh for å nevne noen.
Den nydelige innsjøen/demning som vi ser fra
utsiktterrassen fra selve Guadalest har samme navn
og dens bygging startet i 1953 og ble ikke ferdig før i
1973. Den forsyner mesteparten av Benidorm-området
med ferskvann.
Guadalest eksisterte allerede under maurertiden (man
vet ikke helt siden når). Fengslet som man kan besøke
er fra den tiden. Det var Kong Jaime II av Aragon som
donerte byen til Bernardo de Sarria i 1293. I 1335 ble
Guadalest levert tilbake til Aragons Kongedømme.
Slottet Guadalest byttet eier igjen da det ble solgt til
den adlige familien Cardona for en lignende sum av
0,50 €.
Jeg var bare 9 år da demningen var ferdig og husker
at min skoleklasse dro på dagstur for å se på den.
Man fikk ikke dra ned til selve demningen på den
tiden, men i stedet for det var fantastisk å få lov og ri
på eslene som var i Guadalest. Det var vel en ca 20
stykker som ble geleidet rundt i byen og eslene var
Idag er det 240 innbyggere hvor av hele 63 dem er
utlendinger. Byen overlever økonomisk av salg av
turistvarer og den store produksjonen av appelsiner,
sitroner og ”nisperos”. Husk når dere er på besøk i
vårt område er dette et ”must” besøk.
Av Anne Grüner-Hegge Hawkins
Bibelord
Grønn er fargen din, o Gud,
Det nye livets grønnskjær
Som kjærlig forvandler jordens fargeløshet,
Lenge holdt fanget av vinterkuldas isnett.
Gjør hjertet mitt grønt med håp,
Du som stadig lover oss liv.
Elsk frem friske knopper,
Nye spirer i sjelen min,
Ivrige etter å vokse i ditt bilde.
Prayers for a planetary pilgrim
Utsikt fra Cactus-parken. Foto: Pernilla Söderman
I forbifarten
Mitt navn er May Britt og jeg kommer fra øykommunen
Austevoll som ligger utenfor Bergen. I fjor var
jeg ferdig utdannet sykepleier og fikk da jobb på
Betanien i Fyllingsdalen. Fra før var jeg utdannet som
omsorgsarbeider.
Jeg liker godt a reise og oppleve nye steder. Og da
spørsmålet kom om jeg kunne tenke meg å hospitere
noen uker i Spania mens man pusset opp avdelingen
hjemme var det ikke vanskelig å si ja. Det har jeg heller
ikke angret på. Jeg har stortrives fra første stund. Det
har vært noen spennende uker hvor jeg har lært mye
som jeg tar med meg videre.
I løpet av få uker har jeg blitt vel mottatt av både
personalet her, beboere og pårørende. Jeg har
følt meg veldig inkludert. Føler jeg har hatt flere
gode samtaler med flere av dere som bor her.
Både hverdagens gleder og utfordringer har vært
samtaletemaer, men jeg har hatt og fått tatt del i
mimring om tidligere tider. Dette har gjort at jeg får lyst
å følge hverdagen her videre. Dere er en fantastisk
gjeng.
Desverre er min tid her over og jeg vender nå nesen
hjemover. Men kanskje vi sees igjen. Ønsker dere alt
godt! Takk for meg!
Månedens blomst
PÆRE/PYRUS COMMUNIS
Det finnes mange pærer, faktisk
over 1500 sorter. Fargene er
også mange men de vanlige er
gule, grønne, brune og røde.
Treet vokser best i et noenlunde
varmt klima men det må være
litt fuktighet også. Pæren er
en ypperlig frukt til slankekost
da den ikke inneholder mange
kalorier men har mye vitaminer
og fiber og en stor mengde med
vann.
Pæretreet stammer fra Øst-Europa og er kjent siden
200-tallet tror man… Kina, Italia, USA, Spania og
Argentina er i dag de største produsentene.
Bildet er av Fundación Betaniens pærer i hagen.
Her er en klassisk pæredessert: Kokte pærer i vin
• 4 ikke alt for modne pærer
• 125 gr sukker
• ½ flaske rødvin
• Saft og skall fra 1 sitron
• 1 ts vanilje sukker, kanel, 2 nelliker og
kardemomme
Bland alle ingredienser (unntatt pærene) i en
tykkbunnet kasserolle og la det koke opp under
omrøring. Skrell pærene, veldig viktig å la stilken være
på (da holder de seg hele under kokingen) og sett dem
oppi vin laken. Dette skal små koke i en ½ time eller
til pærene er møre. Avkjøl og server med krem eller
vaniljeiskrem.
Tips: Hvis du har gløgg igjen fra julen, kan du bruke
denne å koke pærene i og trenger ikke bruke de andre
ingrediensene.
Av Anne Grüner-Hegge Hawkins
Aktivitet og lyspunkt
H
1
r
7
o
.
f
m
a
r
a
r
i! !
u
Aktivitet og lyspunkt
Cactus d’Algar er en botanisk hage, bare med
cactae, som Pepe har bygget selv , til hans sønns
minne som døde for 15 år siden.
Meny:
Paella + salat
Sangria og små tapas