Lørdag
Lørdag 2. mai 2015
›
Skatt
INGEN NÅDE: Skattemyndighetene, her representert ved skattedirektør Hans Christian Holte, viser ofte ingen
nåde, mener artikkelforfatteren. Foto: Eivind Yggeseth
Pass på opplysningsplikten
Lønnsmottakere og andre med frist 30. april har allerede levert, men selskaper
og andre med senere innleveringsfrist sitter i disse dager med selvangivelsesarbeidet. Når er det risiko for brudd på opplysningsplikten og tilleggsskatt?
Gjesteskribent
Ståle Wangen
Advokat og partner
Foto: Eivind Yggeseth
liv i denne frykten, så kutter vi renten videre og rentene kan
i et slikt scenario komme mye ned. Er utviklingen fram til
mars som ventet i hovedscenarioet, vil frykten for den harde
nedturen avta og vi kan ta det mer med ro. Kanskje blir det
ikke nødvendig med flere kutt, men selv i et slikt scenario kan
kapasitetsutnytting og inflasjon bli for lav slik at vi kutter. I så
fall vil vi gå mer gradvis til verks og vil kunne legge mer vekt
på faren for finansiell ustabilitet ved lave renter».
Jeg har ikke noe ønske om at Norges Bank fjerner renteprognoser eller renteregnskap, men sentralbanken bør tenke
nøye gjennom kommunikasjonen om hvordan risikobildet
påvirker rentesettingen. Vekten bør bli på hvordan endringer
i risikobildet kan påvirke rentesetting framover.
I det siste er det skapt usikkerhet om sentralbankene
virkelig bryr seg om forutsigbarhet. Overraskende kraftig
virkemiddelbruk kan være et middel til å svekke egen valuta.
Det er fristende å tolke Riksbanken i den retning når de helt
uventet og med svak begrunnelse kutter renten mellom de
ordinære pengepolitiske møtene.
Det går an å lage lignende forklaringer på Norges Banks
mangel på forutsigbarhet. Olsens årstale kan tolkes som at
Norges Bank for å hjelpe omstillingen i norsk økonomi nå
legger mer vekt på å holde krona svak enn det som strengt
att følger fra inflasjonsmålet. Det overaskende kuttet i desember kan da forståes som et (vellykket) forsøk på å svekke
krona. Så avholdt de seg fra å kutte i mars fordi krona da
var svak og de ikke ønsket å bruke opp kruttet. Jeg kommer imidlertid i mine renteprognoser til å legge til grunn at
Norges Bank prøver å være forutsigbar og følge det handlingsmønsteret de (forsøker) å kommunisere.
Utgangspunktet er klart. For å unngå
tilleggsskatt må man gi riktige og fullstendige opplysninger til skattemyndighetene.
I praksis er det ikke alltid så lett. Skattereglene er
til tider kompliserte og man kan være i god tro med
hensyn til fradrags- og inntektsposter som senere viser
seg å være uriktige. For selskaper og andre som driver
virksomhet over landegrensene kan det i tillegg oppstå
vanskelige spørsmål som for eksempel hvilket land man
er skattepliktig til, om prisingen på kjøp av varer og
tjenester innen konsernet er riktig eller om omorganiseringen medfører skatteplikt.
Skattemyndighetene viser ofte ingen nåde og ilegger
nærmest automatisk tilleggsskatt om de finner feil. Unnskyldelig forhold kan frita for tilleggsskatt, men unntaket
praktiseres snevert og normalt ilegges tilleggsskatt med
30 prosent av den skatten som skulle ha vært betalt. I
grovere saker kan det ilegges 45 prosent eller 60 prosent
tilleggsskatt. Dersom det er store beløp kan saken også
overføres til strafferettslig behandling med risiko for bøter og fengselsstraff. Det er all grunn til å være varsom.
Det er også stor omdømmerisiko. Det er
mange eksempler på at alvorlige skattesaker blir slått
stort opp i media med betydelige konsekvenser for
de det gjelder.
Så hva skal man gjøre for å sikre seg?
De fleste selskaper får bistand med utfylling av selvangivelsen, men dette gir i seg selv ikke fullgod sikkerhet. Medhjelpere er avhengig av den informasjonen man
får fra selskapet. Bygger man på feil informasjon blir det
gjerne feil i selvangivelsen også. Selskapet er til syvende
og sist selv ansvarlig for de opplysningene som gis.
Om man er i tvil er det en god leveregel å peke på
usikkerheten og gi full informasjon om faktum i vedlegg til selvangivelsen. Man må gi så mye informasjon
at skattekontoret enten har tilstrekkelig grunnlag for å
vurdere spørsmålet på egen hånd eller i hvert fall har
god grunn til å stille ytterligere spørsmål slik at spørsmålet kan vurderes. Man må således ha «flagget» spørsmålet for skattemyndighetene.
Gis nødvendige opplysninger unngår man ikke bare
tilleggsskatt, men unngår også at skattekontoret kan en-
dre selskapets ligning lenger tilbake enn to år. Gir man
uriktige eller ufullstendige opplysninger kan ligningen
endres de siste ti årene. Det sier seg selv at ti år med skatteendring, tilleggsskatt og renter kan få store konsekvenser.
Selv om ligningen er basert på den informasjonen som skattyter selv gir har skattemyndighetene
stadig større tilgang på informasjon fra eksterne kilder.
Mange institusjoner og tredjeparter har lovpålagt rapportering til skattemyndighetene og i et bokettersyn kan
for eksempel et enkelt søk på google gi mye informasjon.
Det er også mye arbeid som pågår internasjonalt om
utveksling av informasjon mellom skattemyndighetene. Den 29. oktober i fjor undertegnet for eksempel
finansminister Siv Jensen en avtale om automatisk informasjonsutveksling av finansielle opplysninger over
landegrensene. Avtalen er undertegnet av alle OECD
medlemsstatene og G20 landene (52 stater) og informasjonsstrømmen omfatter nasjonal status, skattemessig
bosted, renter, utbytter, kontoopplysninger, kjøp og salg
av finansielle instrumenter m.v. Norske finansinstitusjoner blir pålagt rapportering i 2017 og må få nødvendige
systemer på plass fra og med 2016.
Som følge av det internasjonale BEPS-arbeidet i regi
av OECD (Base Erosion and Profit Shifting) jobbes det
også med land-for-land rapportering som kan resultere
i at selskaper hvert år må gi omfattende informasjon
om virksomheten som drives og skatten som betales
i land de opererer i. Det er lagt opp til at også denne
informasjonen skal utveksles automatisk mellom skattemyndighetene og dette vil ytterligere forsterke norske
skattemyndigheters tilgang på informasjon.
Selv om skattemyndighetene har
enkel tilgang på informasjon fra eksterne kilder så
fritar ikke dette skattyter for sin opplysningsplikt og
risiko for tilleggsskatt.
Det er derfor viktig å sørge for at informasjonen som
selskapet selv gjør offentlig tilgjengelig er korrekt og konsistent og at relevant informasjon tas med i selvangivelsen.
Om man senere skulle oppdage at det ble gjort feil
i selvangivelsen for tidligere år, eller man er i tvil om
den skatterettslige løsningen man valgte i tidligere års
selvangivelse så er ikke dermed alt håp ute. Ved å gi
informasjon til skattemyndighetene før det settes i gang
kontrolltiltak vil man kunne rette tidligere feil uten at
det ilegges tilleggsskatt.
Det er all mulig grunn til å gi informasjon i selvangivelsen om man er i tvil om den skattemessige behandlingen. Det er en rimelig forsikring mot faren for
økte kostnader, omdømmerisiko og dårlig nattesøvn.
59