Pass på opplysningsplikten
Lørdag Lørdag 2. mai 2015 › Skatt INGEN NÅDE: Skattemyndighetene, her representert ved skattedirektør Hans Christian Holte, viser ofte ingen nåde, mener artikkelforfatteren. Foto: Eivind Yggeseth Pass på opplysningsplikten Lønnsmottakere og andre med frist 30. april har allerede levert, men selskaper og andre med senere innleveringsfrist sitter i disse dager med selvangivelsesarbeidet. Når er det risiko for brudd på opplysningsplikten og tilleggsskatt? Gjesteskribent Ståle Wangen Advokat og partner Foto: Eivind Yggeseth liv i denne frykten, så kutter vi renten videre og rentene kan i et slikt scenario komme mye ned. Er utviklingen fram til mars som ventet i hovedscenarioet, vil frykten for den harde nedturen avta og vi kan ta det mer med ro. Kanskje blir det ikke nødvendig med flere kutt, men selv i et slikt scenario kan kapasitetsutnytting og inflasjon bli for lav slik at vi kutter. I så fall vil vi gå mer gradvis til verks og vil kunne legge mer vekt på faren for finansiell ustabilitet ved lave renter». Jeg har ikke noe ønske om at Norges Bank fjerner renteprognoser eller renteregnskap, men sentralbanken bør tenke nøye gjennom kommunikasjonen om hvordan risikobildet påvirker rentesettingen. Vekten bør bli på hvordan endringer i risikobildet kan påvirke rentesetting framover. I det siste er det skapt usikkerhet om sentralbankene virkelig bryr seg om forutsigbarhet. Overraskende kraftig virkemiddelbruk kan være et middel til å svekke egen valuta. Det er fristende å tolke Riksbanken i den retning når de helt uventet og med svak begrunnelse kutter renten mellom de ordinære pengepolitiske møtene. Det går an å lage lignende forklaringer på Norges Banks mangel på forutsigbarhet. Olsens årstale kan tolkes som at Norges Bank for å hjelpe omstillingen i norsk økonomi nå legger mer vekt på å holde krona svak enn det som strengt att følger fra inflasjonsmålet. Det overaskende kuttet i desember kan da forståes som et (vellykket) forsøk på å svekke krona. Så avholdt de seg fra å kutte i mars fordi krona da var svak og de ikke ønsket å bruke opp kruttet. Jeg kommer imidlertid i mine renteprognoser til å legge til grunn at Norges Bank prøver å være forutsigbar og følge det handlingsmønsteret de (forsøker) å kommunisere. Utgangspunktet er klart. For å unngå tilleggsskatt må man gi riktige og fullstendige opplysninger til skattemyndighetene. I praksis er det ikke alltid så lett. Skattereglene er til tider kompliserte og man kan være i god tro med hensyn til fradrags- og inntektsposter som senere viser seg å være uriktige. For selskaper og andre som driver virksomhet over landegrensene kan det i tillegg oppstå vanskelige spørsmål som for eksempel hvilket land man er skattepliktig til, om prisingen på kjøp av varer og tjenester innen konsernet er riktig eller om omorganiseringen medfører skatteplikt. Skattemyndighetene viser ofte ingen nåde og ilegger nærmest automatisk tilleggsskatt om de finner feil. Unnskyldelig forhold kan frita for tilleggsskatt, men unntaket praktiseres snevert og normalt ilegges tilleggsskatt med 30 prosent av den skatten som skulle ha vært betalt. I grovere saker kan det ilegges 45 prosent eller 60 prosent tilleggsskatt. Dersom det er store beløp kan saken også overføres til strafferettslig behandling med risiko for bøter og fengselsstraff. Det er all grunn til å være varsom. Det er også stor omdømmerisiko. Det er mange eksempler på at alvorlige skattesaker blir slått stort opp i media med betydelige konsekvenser for de det gjelder. Så hva skal man gjøre for å sikre seg? De fleste selskaper får bistand med utfylling av selvangivelsen, men dette gir i seg selv ikke fullgod sikkerhet. Medhjelpere er avhengig av den informasjonen man får fra selskapet. Bygger man på feil informasjon blir det gjerne feil i selvangivelsen også. Selskapet er til syvende og sist selv ansvarlig for de opplysningene som gis. Om man er i tvil er det en god leveregel å peke på usikkerheten og gi full informasjon om faktum i vedlegg til selvangivelsen. Man må gi så mye informasjon at skattekontoret enten har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere spørsmålet på egen hånd eller i hvert fall har god grunn til å stille ytterligere spørsmål slik at spørsmålet kan vurderes. Man må således ha «flagget» spørsmålet for skattemyndighetene. Gis nødvendige opplysninger unngår man ikke bare tilleggsskatt, men unngår også at skattekontoret kan en- dre selskapets ligning lenger tilbake enn to år. Gir man uriktige eller ufullstendige opplysninger kan ligningen endres de siste ti årene. Det sier seg selv at ti år med skatteendring, tilleggsskatt og renter kan få store konsekvenser. Selv om ligningen er basert på den informasjonen som skattyter selv gir har skattemyndighetene stadig større tilgang på informasjon fra eksterne kilder. Mange institusjoner og tredjeparter har lovpålagt rapportering til skattemyndighetene og i et bokettersyn kan for eksempel et enkelt søk på google gi mye informasjon. Det er også mye arbeid som pågår internasjonalt om utveksling av informasjon mellom skattemyndighetene. Den 29. oktober i fjor undertegnet for eksempel finansminister Siv Jensen en avtale om automatisk informasjonsutveksling av finansielle opplysninger over landegrensene. Avtalen er undertegnet av alle OECD medlemsstatene og G20 landene (52 stater) og informasjonsstrømmen omfatter nasjonal status, skattemessig bosted, renter, utbytter, kontoopplysninger, kjøp og salg av finansielle instrumenter m.v. Norske finansinstitusjoner blir pålagt rapportering i 2017 og må få nødvendige systemer på plass fra og med 2016. Som følge av det internasjonale BEPS-arbeidet i regi av OECD (Base Erosion and Profit Shifting) jobbes det også med land-for-land rapportering som kan resultere i at selskaper hvert år må gi omfattende informasjon om virksomheten som drives og skatten som betales i land de opererer i. Det er lagt opp til at også denne informasjonen skal utveksles automatisk mellom skattemyndighetene og dette vil ytterligere forsterke norske skattemyndigheters tilgang på informasjon. Selv om skattemyndighetene har enkel tilgang på informasjon fra eksterne kilder så fritar ikke dette skattyter for sin opplysningsplikt og risiko for tilleggsskatt. Det er derfor viktig å sørge for at informasjonen som selskapet selv gjør offentlig tilgjengelig er korrekt og konsistent og at relevant informasjon tas med i selvangivelsen. Om man senere skulle oppdage at det ble gjort feil i selvangivelsen for tidligere år, eller man er i tvil om den skatterettslige løsningen man valgte i tidligere års selvangivelse så er ikke dermed alt håp ute. Ved å gi informasjon til skattemyndighetene før det settes i gang kontrolltiltak vil man kunne rette tidligere feil uten at det ilegges tilleggsskatt. Det er all mulig grunn til å gi informasjon i selvangivelsen om man er i tvil om den skattemessige behandlingen. Det er en rimelig forsikring mot faren for økte kostnader, omdømmerisiko og dårlig nattesøvn. 59
© Copyright 2024