Dagsavisen lørdag 10. januar 2015
40nye inntrykk: reise
South Luangwa lever
absolutt opp til sitt rykte som
et av Afrikas mest spektakulære safariområder, med
store elefantflokker.
Safari i
særklasse
Afrikanske villhunder, smekre leoparder, dusinvis av morgenbadende elefanter. South Luangwa nasjonalpark i Zambia byr på
noen av de aller beste viltopplevelsene i hele Afrika.
CHRISTine Baglo (tekst og foto)
South Luangwa er et
av de få stedene du
kan observere de
sterkt truede,
afrikanske
villhundene.
– Hø-hø-hø-hø!
Flodhestene ler som fulle, gamle menn.
Dype basstoner som treffer rett i mellomgulvet. Luangwafloden er bokstavelig talt
proppfull av dem, noen sier at det skal være
så mange som 50 per kvadratkilometer.
Himmelhøye ibenholttrær sørger
for velsignet skygge på vakre
Luangwa River Camp. Den ligger
som et ekte Karen Blixensk oase
på elvebredden, hovedpulsåren i South Luangwa
nasjonalpark i Zambia.
Konsentrasjonen av
dyr som trekker
hit i tørketiden er
blant de største
på hele det afrikanske kontinentet.
En krokodille ligger
og slikker sol på en glohet
sandtunge. Det er på slutten av regntiden, så den mektige floden er skrumpet
inn til en grunn elv – men med vann nok i
massevis til å holde liv i et av Afrikas aller
beste dyreområder.
En rask banankakelunsj, og det er tid for
ettermiddagssafari. Safariguide Yona
Banda vrenger like godt den åpne sarafaribilen rett ut i elva, så vannet fosser. De 20-30
flodhestene blotter sitt metervide gap og
viser tydelig at du itte skal trø for nærme.
– Men hvorfor er flodhestene så feite, de
er jo til og med vegetarianere?
– De ligger jo stille og koser seg i vannskorpa hele dagen. Ellers blir de solbrente,
forteller Banda.
Men undervurder dem ikke. Mange
hevder at hippoene er de farligste dyrene i
hele Afrika. Kom for alle del ikke mellom
dem og det trygge vannet, når de går opp for
å gresse om natten.
– Jeg fikk en etter meg en gang. Jeg lover
deg at de kan løpe VELDIG fort! sier Banda.
Helt vilt
På den andre siden av bredden er det som å
kjøre inn i Edens hage. Viltet formelig
spretter rundt bilen, elandbukker, impalaer,
kuduer og pukuer. Vi skremmer opp dusinvis
av ekorn. Klukkende perlehøner virrer
mellom buskene. To digre giraffer titter fram
Parken har muligens verdens høyeste tetthet av leoparder.
bak et akasietre og blunker mildt og vennlig
velkommen.
– De fleste dyreartene her øker i antall,
selv om de tellingene og observasjonene vi
foretar er uformelle, forteller Banda.
Utsagnet bekreftes av en liten elefantfamilie som bestemmer seg å krysse veien rett
foran bilen vår. Solen er i ferd med å farge
dem røde.
Det lukter stramt og vilt av elefantpiss,
dung og moskus. Revirene er grundig markert. En fiskeørn titter ned fra et krokete,
dødt tre. Oser skjebne.
Dramatisk
Det er ikke regntid ennå, men et uventet tordenvær bygger seg opp. Vi rekker imidlertid
en sundowner på bredden, mens solen blir
blodig rød. Før den drukner i blålilla skyer
og sølvskimrende kanter.
Når det første lynet flerrer himmelen, ser
vi rett inn i de røde, lysende øynene til to
hyener. Skrekkelige – men fascinerende. En
katteulv med gribbeblikk. Glinsende, lange
hjørnetenner.
Vi fortsetter safarien med en sterk lys-
For noen koseløver! Konsentrasjonen av dyr som trekker til elva i
tørketiden er blant de største på hele det afrikanske kontinentet.
Dagsavisen lørdag 10. januar 2015
reise :nye inntrykk 41
kaster som våpen. I natten blir luktene
enda sterkere, og mange dyr beveger seg
bare ute nå. Som mungoer og svartflekkede snikekatter – og et enormt pinnsvin som brer piggene ut som en påfugl
– nesten i samme størrelsesorden.
Se opp for flodhester
Vel hjemme venter et fantastisk gourmetmåltid.
– Vi bruker lokale folk som læres
opp og stiger i gradene, også på kjøkkenet, forteller vår blide britiske vertinne Polly Hosp, den eneste utlendingen her.
På Robin Popes safaricamper
spiser du alltid med vertene og safariguidene, rundt et langbord med andre
turister. Det gir god stemning.
Etterpå blir jeg eskortert tilbake
til hytta.
– Det kan nemlig være flodhester
på stien, forklarer Hosp.
Vekket av babygråt
Jeg forsøker å legge meg til den øredø-
vende lyden av sikader, insektsurr og
rapende flodhester. Det rusler og
rasler, tusler og tasler. Overalt! Føler
meg littegrann alene nå. Ørepropper
blir løsningen.
Klokken 3.36 våkner jeg av en gråtende baby. Uææææh. Uæææh! På
taket, ved vinduet, ute på terrassen.
Hva skjer? Spøkelser?
– Hahaha! Det var en bush baby!
Et lite, hårete dyr med VELDIG
store øyne. Det bor en på taket mitt
også… Jeg skulle likt å drepe den!
truer Yona Banda lattermildt dagen
etterpå.
Elefantmarsjen
Grytidlig morgen, soloppgang. Natten
uventede regnfall farger naturen et
disig, nesten uvirkelig oransjerødt
slør. Mellom de nakne, høyreiste trestammene marsjerer en elefantfamilie
på et tjuetalls medlemmer, én og én, på
rad og rekke. Nesten lydløst.
– De er «naugthy elefants», proklamerer Banda.
Luangwafloden er proppfull av hippoer, det sies at det skal være så mange som
50 per kvadratkilometer.
Reisefakta:
■■ South Luangwa en
nasjonalpark på
størrelse med Buskerud
fylke, ved Luangwafloden
i det nordøstlige Zambia.
Det ble etablert som
viltreservat allerede i 1904.
■■ I 1939 ble Norman Carr
hovedviltvokter i reservatet, som var
under hans beskyttelse i nesten 50 år. Først ville
han lage sitt eget jaktselskap her, men etter
andre verdenskrig fikk han øynene opp for
fotosafarier – og var med å utvikle konseptet
med vandresafarier, som parken er spesielt kjent
for.
■■ Det finnes mer enn 60 dyrearter og over 400
fuglearter, blant annet store populasjoner av
leoparder, elefanter, giraffer, flodhester og løver.
Det finnes også afrikanske villhunder her.
Slik kommer du deg dit: Du kan fly til Lusaka
med f.eks South African Airways, Kenyan
Airways eller Ethiopian Airways, fra 8000 kr. Og
herfra videre med buss eller fly med Proflight
Zambia til Mfuwe. Mange reiser også via Malawi.
Flere norske selskaper har ferdigpakkede turer
hit, blant annet Safari Opplevelsereiser, Get
Africa Travel, Ditt Afrika og Opplev Afrika.
Overnatting: Vi bodde på vakre Luangwa River
Camp ved elvebredden og Nsefu Camp, en tradisjonsrik camp i kolonistil inne i reservatet, med
eget «gress/vannhull». Døgnpriser fra cirka
3000-5000 kr døgnet, alt inkludert. Begge drives
av Robin Pope Safaries, som er prisbelønt for sitt
ansvarlige og bærekraftige arbeid, og totalt har
sju lodger her. Det finnes også teltcamper,
mobile camper og rimelige gjestehus i landsbyen.
Aktiviteter: Du kan bli med på safarier både
morgen og kveld i bil, samt vandresafarier eller i
båt i «smaragdsesongen», mellom januar og
mars, når vannstanden er høy etter regntiden.
Ellers er de beste månedene mellom juni og
oktober. Du kan også besøke landsbyer og
tekstilsenteret Tribal Textiles.
På nett:
www.zambiatourism.com
www.robinpopesafaries.com
De har nemlig krysset elven og
gått på raid blant de så usedvanlig
fristende mangotrærne i landsbyene på
den andre siden.
– Det er et stort problem. De skyr
ingenting, og tramper gjennom hus og
kan drepe mennesker som kommer i
veien, sukker Banda.
Nå prøver de med chiligjerder.
En elefant uten snabel lusker også
forbi i det fjerne.
– Den gikk i en viltfelle beregnet på
antiloper, forteller Banda.
Naturens skuespill
Litt senere ved veikanten: En pytonslange er i ferd med å sluke en hare.
Naturen på sitt mest grusomme, fascinerende. Og sånn går no dagan. Følge
løvinnenens vifteformede jaktlag, fortsatt blodige om kjeften. Høre løvehannen kalle på kompisen sin, så vi får
ståpels på innsiden av magen. Deretter,
verdens vakreste gjensynsrituale, for
noen koseløver!
»
Et landsbybesøk hører med. Fetina Banda
går over fem kilometer for å hente vann.
Dagsavisen lørdag 10. januar 2015
42nye inntrykk: reise
«De fleste
dyreartene her
øker i antall.»
En dag teller vi mer enn 65 eksemplarer. Knelende pumbaer med radiobilhaler. De elegante Thornicroft-giraffene må ha innkalt til fest, en dag
kommer plutselig flere enn 25 ruslende.
Vi blir vitne til kamp mellom hannene,
den underlige dansen som handler om
å få vristet den andres bein høyt over
skulderen sin, så det truer med å brekke.
Vi hyler som unger.
Leopardparken
Alle disse vidunderlige fuglene, koloniene av de karminrøde «biespiserene»,
de gnistrende blåråkene, de rare,
lyserosa storkene. Leoparden som
strever med å få med seg impalaen opp
i et tre, gang på gang, vekk fra de frekke
hyenene.
South Luangwa er en av de parkene
i verden som har flest av de majeststiske
kattedyrene, estimert én per 2,5 kvadratkilometer. Derfor møter vi også et
team fra BBC, som er her for å lage en
stor dokumentar om dem.
Langtur inn til det tusen år gamle
baobabtreet, bredt nok til å sluke to
store safaribiler.
Vakre villhunder
Like ved treffer vi på de afrikanske villhundene, som er svært utrydningstruet.
– De blir jaktet på, og bukker lett
under for sykdom, forteller Banda.
Vi sitter i andektig stillhet, i likhet
med de fem-seks andre safaribilene som
har ankommet.
Fortsatt er det overkommelig med
biler, folk og lodger i parken, selv om det
kan bli en del trafikk i de mest populære
månedene. Dessuten er alle svært nøye
med å føle reglene, noe som gir en god
følelse, siden dyrene får være i fred om
de vil, spesielt når de har bytte. Her er
det ingen som kjører en millimeter
utenfor de flotte veiene, som blant annet
er finansiert av norske bistandspenger.
Det er heller ikke nødvendig. Det
bugner av dyr på alle kanter.
Beste park
I nasjonalparken er det også mange
muligheter for å oppleve dem til fots,
noe som gir en egen nærhet og spenning.
Faktisk var nettopp i denne parken at
ideen om fotsafari oppstod.
– Dette er, etter Botswana, uten tvil
det beste sted jeg har vært på safari,
proklamerer tyske Lawrence, en tysk
safarioperatør som har besøkt de fleste
safarilandene i Afrika, som vi møter
underveis.
Og det er uendelig romantisk. Få
steder er stjernehimmelen større enn i
her ute i jungelmørket. Som puster. Og
lever.
Dagsavisen var invitert av Safari Opplevelsesreiser og Robin Pope Safaris.
[email protected]
De endemiske Thornicroft-giraffene kan du bare se her.
Ble til med
norsk bistand
Zambia har vært et av hovedsamarbeidslandene for norsk
bistandspolitikk siden 1967. I
South Luangwa-dalen har Norge
bidratt med 300 millioner
bistandskroner, for å bevare
dyrebestanden, utvikle turisme,
anlegge infrastruktur og gi
lokalbefolkningen alternative
leveveier enn krypskyting. I 2011
ble samarbeidet avsluttet, fordi
parken nå klarer deg økonomisk.
Man har også fått bedre bukt
med krypskytingen, selv om det
stadig er et stort problem.
Kilde: Norad.no
Flere av baobabtrærne er mer enn 1000 år
gamle.
Tyske Walter Mitch Podszuck har vært
mer enn ni ganger i nasjonalparken, og
har alltid med seg kosebamsen Schnauz.