40NYE INNTRYKK: reise
Dagsavisen lørdag 10. januar 2015 40nye inntrykk: reise South Luangwa lever absolutt opp til sitt rykte som et av Afrikas mest spektakulære safariområder, med store elefantflokker. Safari i særklasse Afrikanske villhunder, smekre leoparder, dusinvis av morgenbadende elefanter. South Luangwa nasjonalpark i Zambia byr på noen av de aller beste viltopplevelsene i hele Afrika. CHRISTine Baglo (tekst og foto) South Luangwa er et av de få stedene du kan observere de sterkt truede, afrikanske villhundene. – Hø-hø-hø-hø! Flodhestene ler som fulle, gamle menn. Dype basstoner som treffer rett i mellomgulvet. Luangwafloden er bokstavelig talt proppfull av dem, noen sier at det skal være så mange som 50 per kvadratkilometer. Himmelhøye ibenholttrær sørger for velsignet skygge på vakre Luangwa River Camp. Den ligger som et ekte Karen Blixensk oase på elvebredden, hovedpulsåren i South Luangwa nasjonalpark i Zambia. Konsentrasjonen av dyr som trekker hit i tørketiden er blant de største på hele det afrikanske kontinentet. En krokodille ligger og slikker sol på en glohet sandtunge. Det er på slutten av regntiden, så den mektige floden er skrumpet inn til en grunn elv – men med vann nok i massevis til å holde liv i et av Afrikas aller beste dyreområder. En rask banankakelunsj, og det er tid for ettermiddagssafari. Safariguide Yona Banda vrenger like godt den åpne sarafaribilen rett ut i elva, så vannet fosser. De 20-30 flodhestene blotter sitt metervide gap og viser tydelig at du itte skal trø for nærme. – Men hvorfor er flodhestene så feite, de er jo til og med vegetarianere? – De ligger jo stille og koser seg i vannskorpa hele dagen. Ellers blir de solbrente, forteller Banda. Men undervurder dem ikke. Mange hevder at hippoene er de farligste dyrene i hele Afrika. Kom for alle del ikke mellom dem og det trygge vannet, når de går opp for å gresse om natten. – Jeg fikk en etter meg en gang. Jeg lover deg at de kan løpe VELDIG fort! sier Banda. Helt vilt På den andre siden av bredden er det som å kjøre inn i Edens hage. Viltet formelig spretter rundt bilen, elandbukker, impalaer, kuduer og pukuer. Vi skremmer opp dusinvis av ekorn. Klukkende perlehøner virrer mellom buskene. To digre giraffer titter fram Parken har muligens verdens høyeste tetthet av leoparder. bak et akasietre og blunker mildt og vennlig velkommen. – De fleste dyreartene her øker i antall, selv om de tellingene og observasjonene vi foretar er uformelle, forteller Banda. Utsagnet bekreftes av en liten elefantfamilie som bestemmer seg å krysse veien rett foran bilen vår. Solen er i ferd med å farge dem røde. Det lukter stramt og vilt av elefantpiss, dung og moskus. Revirene er grundig markert. En fiskeørn titter ned fra et krokete, dødt tre. Oser skjebne. Dramatisk Det er ikke regntid ennå, men et uventet tordenvær bygger seg opp. Vi rekker imidlertid en sundowner på bredden, mens solen blir blodig rød. Før den drukner i blålilla skyer og sølvskimrende kanter. Når det første lynet flerrer himmelen, ser vi rett inn i de røde, lysende øynene til to hyener. Skrekkelige – men fascinerende. En katteulv med gribbeblikk. Glinsende, lange hjørnetenner. Vi fortsetter safarien med en sterk lys- For noen koseløver! Konsentrasjonen av dyr som trekker til elva i tørketiden er blant de største på hele det afrikanske kontinentet. Dagsavisen lørdag 10. januar 2015 reise :nye inntrykk 41 kaster som våpen. I natten blir luktene enda sterkere, og mange dyr beveger seg bare ute nå. Som mungoer og svartflekkede snikekatter – og et enormt pinnsvin som brer piggene ut som en påfugl – nesten i samme størrelsesorden. Se opp for flodhester Vel hjemme venter et fantastisk gourmetmåltid. – Vi bruker lokale folk som læres opp og stiger i gradene, også på kjøkkenet, forteller vår blide britiske vertinne Polly Hosp, den eneste utlendingen her. På Robin Popes safaricamper spiser du alltid med vertene og safariguidene, rundt et langbord med andre turister. Det gir god stemning. Etterpå blir jeg eskortert tilbake til hytta. – Det kan nemlig være flodhester på stien, forklarer Hosp. Vekket av babygråt Jeg forsøker å legge meg til den øredø- vende lyden av sikader, insektsurr og rapende flodhester. Det rusler og rasler, tusler og tasler. Overalt! Føler meg littegrann alene nå. Ørepropper blir løsningen. Klokken 3.36 våkner jeg av en gråtende baby. Uææææh. Uæææh! På taket, ved vinduet, ute på terrassen. Hva skjer? Spøkelser? – Hahaha! Det var en bush baby! Et lite, hårete dyr med VELDIG store øyne. Det bor en på taket mitt også… Jeg skulle likt å drepe den! truer Yona Banda lattermildt dagen etterpå. Elefantmarsjen Grytidlig morgen, soloppgang. Natten uventede regnfall farger naturen et disig, nesten uvirkelig oransjerødt slør. Mellom de nakne, høyreiste trestammene marsjerer en elefantfamilie på et tjuetalls medlemmer, én og én, på rad og rekke. Nesten lydløst. – De er «naugthy elefants», proklamerer Banda. Luangwafloden er proppfull av hippoer, det sies at det skal være så mange som 50 per kvadratkilometer. Reisefakta: ■■ South Luangwa en nasjonalpark på størrelse med Buskerud fylke, ved Luangwafloden i det nordøstlige Zambia. Det ble etablert som viltreservat allerede i 1904. ■■ I 1939 ble Norman Carr hovedviltvokter i reservatet, som var under hans beskyttelse i nesten 50 år. Først ville han lage sitt eget jaktselskap her, men etter andre verdenskrig fikk han øynene opp for fotosafarier – og var med å utvikle konseptet med vandresafarier, som parken er spesielt kjent for. ■■ Det finnes mer enn 60 dyrearter og over 400 fuglearter, blant annet store populasjoner av leoparder, elefanter, giraffer, flodhester og løver. Det finnes også afrikanske villhunder her. Slik kommer du deg dit: Du kan fly til Lusaka med f.eks South African Airways, Kenyan Airways eller Ethiopian Airways, fra 8000 kr. Og herfra videre med buss eller fly med Proflight Zambia til Mfuwe. Mange reiser også via Malawi. Flere norske selskaper har ferdigpakkede turer hit, blant annet Safari Opplevelsereiser, Get Africa Travel, Ditt Afrika og Opplev Afrika. Overnatting: Vi bodde på vakre Luangwa River Camp ved elvebredden og Nsefu Camp, en tradisjonsrik camp i kolonistil inne i reservatet, med eget «gress/vannhull». Døgnpriser fra cirka 3000-5000 kr døgnet, alt inkludert. Begge drives av Robin Pope Safaries, som er prisbelønt for sitt ansvarlige og bærekraftige arbeid, og totalt har sju lodger her. Det finnes også teltcamper, mobile camper og rimelige gjestehus i landsbyen. Aktiviteter: Du kan bli med på safarier både morgen og kveld i bil, samt vandresafarier eller i båt i «smaragdsesongen», mellom januar og mars, når vannstanden er høy etter regntiden. Ellers er de beste månedene mellom juni og oktober. Du kan også besøke landsbyer og tekstilsenteret Tribal Textiles. På nett: www.zambiatourism.com www.robinpopesafaries.com De har nemlig krysset elven og gått på raid blant de så usedvanlig fristende mangotrærne i landsbyene på den andre siden. – Det er et stort problem. De skyr ingenting, og tramper gjennom hus og kan drepe mennesker som kommer i veien, sukker Banda. Nå prøver de med chiligjerder. En elefant uten snabel lusker også forbi i det fjerne. – Den gikk i en viltfelle beregnet på antiloper, forteller Banda. Naturens skuespill Litt senere ved veikanten: En pytonslange er i ferd med å sluke en hare. Naturen på sitt mest grusomme, fascinerende. Og sånn går no dagan. Følge løvinnenens vifteformede jaktlag, fortsatt blodige om kjeften. Høre løvehannen kalle på kompisen sin, så vi får ståpels på innsiden av magen. Deretter, verdens vakreste gjensynsrituale, for noen koseløver! » Et landsbybesøk hører med. Fetina Banda går over fem kilometer for å hente vann. Dagsavisen lørdag 10. januar 2015 42nye inntrykk: reise «De fleste dyreartene her øker i antall.» En dag teller vi mer enn 65 eksemplarer. Knelende pumbaer med radiobilhaler. De elegante Thornicroft-giraffene må ha innkalt til fest, en dag kommer plutselig flere enn 25 ruslende. Vi blir vitne til kamp mellom hannene, den underlige dansen som handler om å få vristet den andres bein høyt over skulderen sin, så det truer med å brekke. Vi hyler som unger. Leopardparken Alle disse vidunderlige fuglene, koloniene av de karminrøde «biespiserene», de gnistrende blåråkene, de rare, lyserosa storkene. Leoparden som strever med å få med seg impalaen opp i et tre, gang på gang, vekk fra de frekke hyenene. South Luangwa er en av de parkene i verden som har flest av de majeststiske kattedyrene, estimert én per 2,5 kvadratkilometer. Derfor møter vi også et team fra BBC, som er her for å lage en stor dokumentar om dem. Langtur inn til det tusen år gamle baobabtreet, bredt nok til å sluke to store safaribiler. Vakre villhunder Like ved treffer vi på de afrikanske villhundene, som er svært utrydningstruet. – De blir jaktet på, og bukker lett under for sykdom, forteller Banda. Vi sitter i andektig stillhet, i likhet med de fem-seks andre safaribilene som har ankommet. Fortsatt er det overkommelig med biler, folk og lodger i parken, selv om det kan bli en del trafikk i de mest populære månedene. Dessuten er alle svært nøye med å føle reglene, noe som gir en god følelse, siden dyrene får være i fred om de vil, spesielt når de har bytte. Her er det ingen som kjører en millimeter utenfor de flotte veiene, som blant annet er finansiert av norske bistandspenger. Det er heller ikke nødvendig. Det bugner av dyr på alle kanter. Beste park I nasjonalparken er det også mange muligheter for å oppleve dem til fots, noe som gir en egen nærhet og spenning. Faktisk var nettopp i denne parken at ideen om fotsafari oppstod. – Dette er, etter Botswana, uten tvil det beste sted jeg har vært på safari, proklamerer tyske Lawrence, en tysk safarioperatør som har besøkt de fleste safarilandene i Afrika, som vi møter underveis. Og det er uendelig romantisk. Få steder er stjernehimmelen større enn i her ute i jungelmørket. Som puster. Og lever. Dagsavisen var invitert av Safari Opplevelsesreiser og Robin Pope Safaris. [email protected] De endemiske Thornicroft-giraffene kan du bare se her. Ble til med norsk bistand Zambia har vært et av hovedsamarbeidslandene for norsk bistandspolitikk siden 1967. I South Luangwa-dalen har Norge bidratt med 300 millioner bistandskroner, for å bevare dyrebestanden, utvikle turisme, anlegge infrastruktur og gi lokalbefolkningen alternative leveveier enn krypskyting. I 2011 ble samarbeidet avsluttet, fordi parken nå klarer deg økonomisk. Man har også fått bedre bukt med krypskytingen, selv om det stadig er et stort problem. Kilde: Norad.no Flere av baobabtrærne er mer enn 1000 år gamle. Tyske Walter Mitch Podszuck har vært mer enn ni ganger i nasjonalparken, og har alltid med seg kosebamsen Schnauz.
© Copyright 2024