Hva kjennetegner en inkluderende skole? - PPT

Hva kjennetegner en
inkluderende skole?
Lp-nettverk
Narvik
19.februar 2015
En inkluderende skole = Et
godt læringsmiljø for alle
elever
De gode relasjonene
• http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
aktuelt/de-gode-relasjonene-article9173613029.html
En inkluderende skole:
• Har nulltoleranse for mobbing
• Har plass til ulikhet
• Inkluderende opplæring innebærer at alle tar
del i fellesskapet på en likeverdig måte –
faglig, sosialt og kulturelt
• Konsekvensen av inkludering er at systemet
må tilpasse seg den enkelte
Nivåer og områder for inkludering
(Nordahl, Qvortrup og Hansen 2014)
Sosial inkludering
Faglig inkludering
Opplevd
inkludering
Formelle
voksenstyrte
læringsfellesskap
(Undervisning)
Deltakelse i
fellesskap under
ledelse av lærer
Feedback og faktisk
læringsutbytte
Autentisk mestring
skolens fag
Voksen-elev
fellesskap
(Interpersonlige
fellesskap)
Bli sett og hørt av
lærere
Medvirkning i
undervisning og
læring
Positiv og støttende
relasjon til lærere
Elev-elev fellesskap
(Interpersonlige
fellesskap)
Deltakelse i felles
sosiale aktiviteter
Undervisning og
læring sammen
med andre elever
Trivsel/vennskap og
fravær av mobbing/
krenkelser
Skoleeier
Rektor
Lærere
Tilpasset opplæring som kollektiv
skolekultur
• Nordahls (2005) og Bjørnsruds (2004)
forskning tyder på at skoler som har utviklet
den indre kollektive kulturen for å kunne
drøfte konkrete spørsmål i undervisningen,
lykkes bedre enn andre.
Tilpasset opplæring som kollektiv
skolekultur
• Forskning tyder på at sterk og opplyst faglig ledelse
danner gode kollektive kulturer mellom tilsatte, elever
og foreldre
• Der samarbeider lærerne om undervisning og
kompetanseutvikling. Det er skoler preget av en
samarbeidsånd, der ledelse og lærere har en felles
oppfatning av hvilken retning utviklingen bør gå.
• Skoler med positive kollektive kulturer holder bedre
oppe et faglig nivå, og skaper et faglig miljø. Dette gir
såkalt høy pedagogisk bevissthet og fører til
tett oppfølging fra lærernes side.
Tilpasset opplæring som kollektiv
skolekultur
• Det viser seg at skoler med kollektiv samarbeidsånd utvikler seg
raskere og mer positivt enn andre. De lever bedre opp til kravet
om tilpasset opplæring, de har det beste samarbeidsklimaet, de
mest tilfredse lederne, lærerne og elevene.
• Her har også intensjonene om å stimulere elevene faglig,
personlig og sosialt slått mest gjennom.
• Disse skolene er også bedre til å mestre forandring, og til å nytte
ut de vilkårene som finnes for utvikling.
• Og det har noen steder lagt grunnlaget for store pedagogiske
fremskritt der elever som tidligere ikke brydde seg med skolen,
har endret syn og atferd. Disse skolene har ofte brukt lang tid på
å skape og vedlikeholde det indre samholdet. Det er også noen
indikasjoner på at i disse skolene lærer elevene mer (NOU
1995:18).
Porsgrunn vgs
• http://www.porsgrunn.vgs.no/Skolen/Pedago
gisk-plattform/SAMMEN-om-mestringmangfold-og-miljoe
Hva kjennetegnet Nossebro sin
snuoperasjon?
Tydelige mål og retningslinjer
• Man bestemte seg for en snuoperasjon og
visjonen var:
Alle elever skal bli vinnere i sitt eget liv etter sine
forutsetninger
Mål:
• Alle elevene skal klare målene
• Alle skal lykkes i klasserommet
• Alle skal være inkludert
Tydelige mål og retningslinjer
• Det man bestemte seg for å gjøre var:
– Alle elever skal gå i en vanlig klasse
– Spesialelever (også de med autisme) skal tilhøre
en klasse og være der så mye det går.
– Nivågrupperinger i ulike emner avskaffes
– Sammen med spesialpedagogene bestemte
rektor at man skulle slutte å plukke elever ut av
klasserommet og begynne å plukke lærere inn i
stedet.
Høye forventninger til både lærere og
elever.
• Tydelig på at: Elevenes framgang er skolens
ansvar.
• Hvis en elev ikke lykkes, så er det skolen som har
mislyktes.
• Lærerne måtte begynne å lese
forskningsrapporter om hvordan man får en skole
som lykkes.
• Man tok utgangspunkt i spesialpedagogisk
forskning som i utgangspunktet mest anvendes
for elever som har vansker, men som er en
pedagogikk som fungerer godt for alle barn.
Høye forventninger til både lærere og
elever
•
•
•
•
•
Alle elever vil og kan lykkes i skolen
Alle lærere kan utvikle seg
Kunnskapsfokusering
Tydelige målbeskrivelser
Tett oppfølging av elevenes
kunnskapsutvikling
• Elevene styrer sin læring i nært samspill med
sin lærer
Suksesskriterier
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Inkludering
Forskningsbaserte arbeidsmetoder
Kunnskapsfokusering
Spesialpedagogisk virksomhet på tre nivåer
Tydelig pedagogisk lederskap
Tillitsfulle relasjoner
Individkontroll
Alternativ bruk av ressurser
To lærere/pedagoger i klasserommet
Kompetanseutvikling
Samarbeid mellom sosialtjenesten og skolen
10 kjennetegn på god undervisning
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Relasjonsledelse/relasjonskompetanse
Individuell støtte
Meningsskapende språk
Sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og
vurdering
Tydelige forventninger til elevenes prestasjoner (også de
sosiale – ikke glem de!)
Systematisk øving/veiledning
Variert undervisning
Regelmessig underveisvurdering
Tydelig struktur
Effektiv utnyttelse av tiden
1.Relasjonskompetanse
• Kontakt og interaksjon mellom
lærer og elev er den aller
viktigste faktoren for gode
resultater i klasserommet.
John Hattie
Gode relasjoner
Skille mellom hva en elev gjør
og hva en elev er
Gode blikk
smil
Stille spørsmål
om det eleven
mestrer
Latter
Personlige kommentarer
Bygge tillit ved å være
forutsigbar, holde avtaler,
Lytte osv…
Relasjon lærer-elev: Meg og min elevgruppe
Skriv ditt navn i midten
Skriv elevenes navn i den sonen som passer best
Faresonen
Risikosonen
Sikkerhetssonen
Lærer
21
2. Individuell støtte
1. Fra kompetansemål – til klassens målelevens mål
2. Ulik vanskegrad på oppgavene
3. Ulik tidsbruk
4. Ulike behov for hjelp
5. Ulike arbeidsmåter
6. Ulike arbeidsøkter
7. Ulike arbeidsplaner (hvis man bruker dette)
Tenk og drøft
1. I hvilken grad tar du hensyn til elevenes ulike
”læringsvei” i tilretteleggingen?
2. Hvordan kan du formulere læringsmål som
gjør at elevene mestrer oppgavene sine på
skolen?
3. I hvilken grad gir du elevene stoff å arbeide
med hjemme som de kan mestre alene?
3. Meningsskapende språk
• Vær oppmerksom på alle begreper som
elevene kanskje ikke forstår.
• Sjekkliste for læreren:
– Hvilke ord er det helt nødvendig at elevene
forstår?
– Hva vet elevene om disse ordene fra før?
– Hvordan kan elevene enklest lære ordene?
– Bruk ordkart, ordlister, begrepsskjemaer
4. Sammenheng mellom mål, innhold,
arbeidsmåter og vurdering.
5. Tydelige forventninger til elevenes
prestasjoner
• Målene må være.
– Forståelige
– Relevante
– Målbare
– Presise/konkrete
6. Systematisk øving
• Læringsstrategier hjelper elevene til å tilegne
seg læringsstoffet på en aktiv og effektiv måte
og til å vurdere eget læringsutbytte.
• Når elevene bruker de ulike strategiene , blir
det lettere å huske , utdype og organisere
stoffet og kontrollere egen læring.
• Strategiene kan brukes individuelt, i gruppe og
i hel klasse.
Systematisk øving
•
•
•
•
Lærer må modellere
Elevene må trene
Forklare hensikten
Vurdere hvordan strategien/arbeidsmåten
fungerte
• Hva lærte jeg?
Læringsstrategier
Carol Santa
All læring av nytt og vanskelig stoff må
gjennomføres i fire faser:
1. Introduksjon
2. Modellering av lærer
3. Veiledet øving/praksis
4. Eleven i selvstendig arbeid
Læringsstrategier gir
•
•
•
•
Effektive lesere
Støtte til utvelgelse av informasjon
Støtte til organisering av informasjon
Overføring av informasjon til langtidsminnet
Læringsstrategier
• Kjernen:
– Elevene blir bevisst på egen læring
– De uttrykker på mange måter det de kan
• Det de har lært
• Og hva de gjorde for å lære
• Kan du ikke uttrykke hva du har lært-har du
heller ikke lært det!
Systematisk øving
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
VØL-skjema
Tankekart
Fri-form kart
Styrkenotat
Venndiagram
To-kolonner
Tre-kolonner
Ord/begrepskart
Strukturkart
Motsetning/bevis
Les/snakk/skriv
50 %
Dele likt
Brøk
3/6
0,5
En halv
2
4
1/2
0
1
2
Teller
Nevner
1/2
1
Avslutning
«Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et
menneske hen til et bestemt sted, må man
først passe på å finne ham der hvor han er og
begynne der. Dette er hemmeligheten i all
hjelpekunst»
Søren Kierkegaard