1. No category

Sammen for en framtidsrettet skole
Kvalitetsutviklingsplan for Tromsøskolen 2015-2020
tromso.kommune.no
2
Innholdsfortegnelse
Formål med opplæringa 4
Innledning 5
Utviklingsmål for perioden 2015-2020 6
Skolenes utviklingsområde 7
Arbeid med det valgte utviklingsområde 8
Tilpasset opplæring 9
Læringsmiljø 10
Vurderingspraksis 12
Innovasjon og utvikling 14
Skolebasert vurdering 16
Skolebasert kompetanseutvikling 16
Sammen for en framtidsrettet skole 17
Vedlegg 1: Status i Tromsøskolen 2011-2015 19
Vedlegg 2: Grunnleggende ferdigheter 20
3
Formål med opplæringen
All opplæring tuftes på Opplæringslovens §1-1 og danner grunnlaget for arbeidet i
Tromsøskolen:
Opplæringslovens § 1-1:
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne
dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt
og forankring.
Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og
tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom,
nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike
religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.
Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale
kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si
overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne
meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få
utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei
skal ha medansvar og rett til medverknad.
Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og
gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal
motarbeidast.
4
Innledning
Høsten 2014 ble arbeidet med å revidere Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015
igangsatt. Den reviderte utgaven har fått navnet: Sammen for en framtidsrettet skole
– Kvalitetsutviklingsplan for Tromsøskolen 2015-2020. En framtidsrettet skole er
sentral for å ruste opp morgendagens generasjoner til å møte framtidens
utfordringer.
Denne planen gjelder alle ansatte i Tromsøskolen og inngår som en sentral del av
Tromsø kommunes arbeid med kvalitet i skolen. Den skal bidra til at alle skolene
setter seg mål for sitt utviklingsarbeid. Skoleeier skal være støttespiller og motivator,
og vil følge opp arbeidet gjennom årlig tilstandsrapport og utviklingssamtaler. Her vil
fokus være skolenes egne utviklingsmål og hvilke tiltak som er iverksatt for å nå
disse målene.
Status i Tromsøskolen pr 2015 viser at gode utviklingsprosesser har blitt igangsatt og
gjennomført i arbeidet med fokusområdene fra Kvalitetsplanen 2011-2015. Disse
prosessene tar vi med oss videre. Underveis har det vært viktig å gjøre grundige
evalueringer av de tiltak som har vært satt i gang. Slike evalueringer setter oss i
stand til ytterligere videreutvikling. Vi vet at endrings- og utviklingsarbeid tar tid.
Forskning viser at en sentral faktor for å lykkes i utviklingsarbeid er få og klare mål
som står fast over lengere tid. Underveis tar vi inn over oss, reflektere over og
tilpasser oss de endringer som samfunnet byr på.
Høsten 2014 ble kommunens ungdomsskoler med i pulje i den nasjonale satsingen
Ungdomstrinn i utvikling (UIU). Satsingen legger vekt på arbeid med lesing, skriving,
regning, klasseledelse og skolebasert kompetanseutvikling - en systematisk utvikling
på organisasjons- og individnivå over tid.
Arbeid med skolebasert kompetanseutvikling er forankret i Strategi for
ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring – felles satsing på
klasseledelse, regning, lesing og skriving.
Underveis i perioden 2011-2015 har det i skoleledergruppen blitt uttrykt ønske om at
alle skolene i større grad skal dyktiggjøres på skolebasert kompetanseutvikling som
et skritt mot en enda tydeligere felles retning for Tromsøskolen.
Ungdomsskolene har gjennom satsingen valgt sitt utviklingsområde. Essensen,
tanker og erfaringer fra Ungdomstrinn i utvikling skal nå tilpasses og videreføres til
barnetrinnet.
Den reviderte utgaven av kvalitetsplanen vil være neste skritt i denne retning.
Tromsø, mai 2015
5
Utviklingsmål for perioden 2015-2020
I tråd med nasjonale føringer skal Tromsøskolen legge til rette for et godt og
systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter: digitale og muntlige ferdigheter,
å kunne lese, skrive og regne. Disse ferdighetene er fagovergripende, og er de
viktigste redskaper for læring i alle fag, samt for personlig utvikling i skole-, arbeidsog samfunnsliv.
I tillegg er elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse avgjørende for hvordan de
lykkes senere i livet.
Skolene vil jobbe på ulike måter for å nå sitt utviklingsmål. Som støtte til god
måloppnåelse pekes det ut fire områder som vil være av spesiell betydning for
arbeidet: tilpasset opplæring, læringsmiljø, vurdering og innovasjon og utvikling.
Innenfor hvert av områdene er det formulert Tegn på god praksis. Disse tegnene vil
kunne gi skolene gode indikatorer på om utviklingsarbeidet går i riktig retning.
Utviklingsmål for Tromsøskolen fram mot 2020 er:
Tromsøskolen skal sikre at elevene utvikler god kompetanse innen
grunnleggende ferdigheter.
Elevene skal få tilpasset opplæring ut fra eget ståsted. Vi skal jobbe for et godt
læringsmiljø, og ha god vurderingspraksis i en innovativ og utviklingsorientert
Tromsøskole.
Sammen for en framtidsrettet skole
Tromsøskolen skal sikre at elevene utvikler god kompetanse innen
grunnleggende ferdigheter:
Digitale og muntlige ferdigheter, å kunne lese, skrive og regne
Tilpasset
opplæring
Tegn på god
praksis
Læringsmiljø
Tegn på god
praksis
Vurderingspraksis
Tegn på god
praksis
Skolebasert vurdering
Skolebasert kompetanseutvikling
6
Innovasjon og
utvikling
Tegn på god
praksis
Skolenes utviklingsområde
En overordnet målsetting for alt utviklingsarbeid i Tromsøskolen er at hver enkelt elev
skal oppleve inkludering, få økt læringsutbytte og mestringsfølelse, og det beste
grunnlaget for å fullføre videregående opplæring.
Skolene skal velge ut en av de fem grunnleggende ferdighetene som det skal
arbeides spesielt systematisk med over tid. Systematisk arbeid med kompetansemål
og lokale læreplaner forutsetter imidlertid arbeid med alle ferdighetene. Når skolene
skal fordype seg i en av dem, utelukker man altså ikke arbeid med de øvrige, men
tydeliggjør hvilke prioriteringer som skal tas med tanke på faglig kompetanseheving
og organisasjonsutvikling. Sentralt for å lykkes er klare og få mål som får stå fast
over år, mål som skolene og skoleeier rekker å realisere sammen.
Resultater fra ståstedsanalyser, kartlegginger, nasjonale prøver, elev- og
foreldreundersøkelser og standpunktskarakterer er tellinger som gir skolene viten om
samlet kompetansenivå, og enkeltelevens sosiale og faglige læringsutbytte. Like så
viktig er fortellingen bak tallene. Skoleledelsen skal i samråd med sitt kollegium og
skoleeier vurdere styrker og svakheter i egen organisasjon. Ut fra vurderingen skal
utviklingsområde defineres. Skoler som allerede har knyttet sitt utviklingsarbeid til en
av ferdighetene, fortsetter arbeidet til målsettingen er nådd.
Skoleeier skal legge til rette for gode implementeringsprosesser ved å etablere
samarbeidsarenaer for skoler som har valgt samme ferdighet. På slike samarbeidsarenaer vil skolene og de ansatte kunne lære av hverandre, dele erfaringer, øke
kompetansen og være villig til å endre praksis i tråd med nyvunnet erkjennelse.
Skole-eier skal også være støttespiller og motivator i utviklingsarbeidet, og kan være
deltakende i å utarbeide konkrete målsettinger i forhold til den ferdigheten som er
valgt.
Arbeid med det valgte utviklingsområde
Arbeidet skal sette elevene i stand til å møte kommunikative utfordringer i samfunns-,
arbeids- og hverdagsliv. Grunnleggende ferdigheter er fagovergripende. Dette
innebærer at alle lærere skal støtte elevenes utvikling av digitale og muntlige
ferdigheter, lesing, skriving og regning.
Etter at skolene har valgt ferdighet, utarbeides målsettinger og milepæls-/
aktivitetsplan. Tiltakene skal synliggjøre hvordan de fire områdene tilpasset
opplæring, læringsmiljø, vurdering og innovasjon og utvikling skal være med på å nå
målsettingen.
I Tromsøskolen gjennomføres de statlige kartleggingsprøvene i lesing og regning på
1. 2 og 3.trinn og nasjonale prøver på 5. 8. og 9.trinn. Digitale ferdigheter kartlegges
på 4. trinn. Hver skole skal jobbe mot en positiv forflytting av elever fra et
mestringsnivå til et annet på slike kartlegginger. Dette forutsetter blant annet at alle
lærere har kjennskap til innholdet i disse prøvene og at utarbeidede analyseverktøy
brukes aktivt i evaluering og i forhold til hvilke tiltak som iverksettes. I tillegg til
analyser av resultater skal lærerens kjennskap til elevene forme tiltakene.
7
Tilpasset opplæring
Tromsøskolen skal ha høye ambisjoner på elevenes vegne, både faglig og sosialt.
Det skal være ei hovedmålsetning at så mange elever som mulig, både de med
utfordringer men også de med gode forutsetninger, utnytter sitt potensiale og
opplever mestring innenfor rammene av tilpasset opplæring.
I følge tilstandsrapport for grunnskolen øker andel elever med spesialundervisning
med alder; flere elever får spesialundervisning jo lengere ut i skoleløpet de kommer.
Gjennom tidlig innsats skal denne utviklingen stanses og tiltak må settes inn slik at
elevene får best mulig utgangspunkt for videre skolegang. Tidlig innsats sørger for at
vi tidlig griper inn i saker der vi mistenker at elever står overfor særskilte utfordringer.
Det spesialpedagogiske tiltakshjulet vil være et av hjelpemidlene for skolene til å
beskrive og iverksette tiltak rundt disse elevene.
Elevenes rett til tilpasset opplæring er lovfestet i Opplæringsloven § 1-3 og
kjennetegnes av variasjon i arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og
i organisering av opplæringen. Skolen er en fellesskapsarena. Tilpasset opplæring er
individuelt, men skal ikke forstås som ren individualisering av opplæringen. Det skal
skapes god balanse mellom arbeidet i forhold til den enkelte og i forhold til
fellesskapet.
Praktiske, varierte og relevante undervisningsmetoder skal prege læringsarenaen.
På den måten er det større mulighet å møte hver elevs læringskurve, samtidig som
det skapes motivasjon. Tromsøskolens nettbaserte ressurser kan i stor grad brukes
for å tilpasse undervisningen. Utviklingen av disse ressursene vil etter hvert bli mer
og mer tilpasset den enkeltes faglige ståsted og nivå.
Bruk av kartleggingsverktøy og resultater skal ses i sammenheng med lærerens
øvrige kjennskap til eleven når læringsløp skal planlegges. Denne øvrige
kjennskapen får læreren gjennom relasjonsbygging. Et godt samarbeid med hjemmet
vil være en viktig faktor for å lykkes i dette arbeidet.
8
Tegn på god praksis:










Elevene utnytter sitt potensiale
Elevene er motiverte og opplever mestring
Hjemmet og skolen samarbeider godt om elevenes læring
Lærerne innehar og utviser god relasjonskompetanse
Lærerne kjenner elevenes evner, bakgrunnskunnskaper, forutsetninger og
behov
Lærerne har god undervisningskompetanse og har evne til å tilrettelegge for
den enkelte
Lærerne tar i bruk digitale ressurser for å tilpasse undervisningen
Skolene bruker kartleggingsverktøy og resultater i planlegging av elevenes
læringsløp
Skolene følger prinsippene om tidlig innsats, og tar i bruk rutinene i det
spesialpedagogiske tiltakshjulet når man mistenker at elever står overfor
særskilte utfordringer
Skoleeier følger opp og støtter skolene i arbeidet med å analysere og
sammenstille resultater av kartlegginger og prøver
9
Læringsmiljø
Et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø er lovfestet i Opplæringslovens § 9a og
kjennetegnes ved høyt læringstrykk og høy grad av trivsel hos elevene og de voksne.
Et godt læringsmiljø i Tromsøskolen skal være læringsfremmende, skape motivasjon
og gi opplevelse av mestring. Skolene skal gjennom observasjon, elev- og
mobbeundersøkelser til en hver tid ha oversikt over kvaliteten på læringsmiljøet.
Elevmedvirkning innebærer deltakelse i avgjørelser omkring læring, og vil være
positivt for utviklingen av sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle trinn.
Utdanningsdirektoratet skisserer spesielt fire elementer (*) som viktig i arbeidet for å
etablere gode læringsmiljø;
Klasseledelse, som er komplekst og viser behovet for god kjennskap til de
interaksjonene som er innad i ei gruppe.
Elevrelasjoner skapes i skoletiden. Læreren påvirker elevenes sosiale roller og
forhold til andre. Sosial kompetanse er det begrepet som best beskriver det skolen
og lærerne skal tilføre elevene. Sosial kompetanse er vi alle avhengige av for å
kunne delta i sosiale fellesskap.
Hjem-skolesamarbeid er et nært og forpliktende samarbeid som er avgjørende for å
realisere de felles oppgavene skolen og foreldrene har.
Organisasjon og ledelse: «Skolens ledelse og skolen som organisasjon legger
rammer og setter premisser for det læringsmiljøet elevene opplever i sin
skolehverdag»
(* Udir.no: Bedre læringsmiljø:)
Å utvikle elevenes samarbeidsevne, selvkontroll, ansvar og empati for andre, vil
være en forutsetning for faglig utvikling og et godt læringsmiljø. I en raus og
inkluderende Tromsøskole vil blikket for våre flerkulturelle og samiske elever være
spesielt skjerpet. Den digitale utviklingen utfordrer oss på nye områder. Teknologirike
omgivelser fordrer skolen til aktivt å arbeide med digital dømmekraft. Dette vil være
viktig for å skape gode læringsmiljø.
I samarbeidet mellom hjem og skole skal skolens og foreldres gjensidige
forventninger være tydelige og avklarte. Foreldrene skal delta i arbeidet med
læringsmiljøet i klassen og i skolens formelle samarbeidsorganer.
10
Tegn på god praksis:
 Elever opplever en trygg skolehverdag
 Elevene viser god digital dømmekraft og brukes aktivt som ressurs i arbeidet
for et godt læringsmiljø
 Elevråd og foreldre har medvirkning i arbeidet omkring læringsmiljøet
 Læreren ser og møter alle elevene med respekt
 Lærerne utviser god klasseledelse, også i teknologirike omgivelser
 Alle ansatte i skolen har og utviser god relasjons- og
observasjonskompetanse
 Skolene kjenner inngående til «Strategiplan mot mobbing» og «Verktøykasse
mot mobbing» og jobber aktivt med disse
 Skoleledelsen arbeider aktivt for at skolens samarbeidsorganer jevnlig
diskuterer saker knyttet til læringsmiljø
 Skoleeier og skoleledelsen arbeider systematisk og målrettet med
kompetanseheving på området
11
Vurderingspraksis
Hensikt og mål med vurdering er å fremme læring. Forskrift til Opplæringsloven
kapittel 3 omhandler den individuelle rett elevene har til underveis- og sluttvurdering.
Med vurdering menes muntlig og skriftlig dialog og bevisstgjøring om elevenes
mestring i henhold til kompetansemål, og om hva som skal til for at den enkelte elev
kan øke sin kompetanse. Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetanse ved
avslutning av opplæring i faget, fortrinnsvis etter 10.årstrinn.
Elevene skal være aktør i egen læringsprosess. Det innebærer at de gjennom en
trygg dialog med lærer, vet hva og hvordan de lærer;
Hvor skal jeg (bevisstgjøring av læringsmål)
Hvor er jeg? (Hvilket ståsted har jeg i forhold til læringsmålet?)
Hva blir neste skritt og hvordan skal jeg komme dit? (læringsstrategier)
Elev, foreldre og skole samarbeider om vurderingsarbeidet. Gjennom elevsamtaler
og utviklingssamtaler skal det skapes en felles forståelse av elevenes kompetanse
og veien videre.
Skolenes vurderingskultur og lærerens vurderingspraksis har stor betydning for
elevens læringsutbytte. Profesjonelt vurderingsarbeid innebærer at lærerne stadig
videreutvikler seg gjennom samarbeid, erfaringsdeling og faglig fellesskap.
Prinsippene for god underveisvurdering bygger på nasjonal og internasjonal
forskning om vurdering for læring.
12
Tegn på god praksis:
 Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem (*)
 Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller
prestasjonen (*)
 Elevene får råd om hvordan de skal forbedre seg (*)
 Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid
og utvikling (*)
 Elevene og foreldrene kjenner mål, vurderingskriterier og hva som
kjennetegner god måloppnåelse på de ulike nivå
 Foreldre stiller krav og oppmuntrer sine barn til fortsatt innsats
 Læreren har klare mål og struktur for sine timer
 Skolene bruker blant annet Office 365 til arbeid med underveisvurdering
 Skolene har utviklet gode verktøy for utviklingssamtalen med hjemmet
 Resultater fra prøver og kartlegginger analyseres og brukes i underveisvurderingen
(*) Udir`s fire vurderingsprinsipper
13
Innovasjon og utvikling
Tromsøskolen er framtidsrettet, innovativ og utviklingsorientert. Kunnskapssamfunnet
vårt utvikler seg i stadig økende tempo, noe som stiller krav til endringskompetanse.
Samtidig stilles krav til kritisk tenkning, problemløsning, kommunikasjon og
samarbeid.
Vi skal jobbe slik at vi får elever som tør å prøve, som stoler på seg selv og som ikke
er redde for å feile. Vi skal utfordre dem til å bruke egen kreativitet og utforskertrang.
Det er dagens elever som skal skape framtidens verdier og arbeidsplasser.
Samarbeid mellom skolene, UiT Norges arktiske universitet og skoleeier bidrar
positivt til innovasjon i skolen og til å styrke elevenes kritiske og reflekterte tilnærming
til ny kunnskap. Samarbeidet skal også bidra til å styrke Tromsø som innovativ
kunnskapskommune, der fokus på samspill mellom forskning og praksis står sentralt.
Innovasjon bygger bro mellom nåværende situasjon og framtiden. I digitale verktøy
ligger det stort potensiale. Vår IKT-strategi har gjort Tromsøskolen godt rustet til å ta
i bruk slike verktøy til pedagogisk arbeid. Teknologitettheten på læringsarenaen gir
nye muligheter i læringsarbeidet. Teknologi kan være motivasjonsfremmende, og må
brukes riktig og på faglig aktivitet.
Elevene bruker digitale verktøy og miljøer til å kommunisere og samarbeide, også på
avstand, for å støtte individuell læring og bidra til andres læring. De kan utvikle
kulturell forståelse og global bevissthet ved å delta i samarbeid med elever fra andre
kulturer. (NOU 2014:7)
Livsmiljøet vårt blir stadig mindre bestemt av naturforhold, og mer bestemt av
menneskets eget virke. Velferden avhenger av evnen til å utvikle nye ideer, til å
bruke avansert teknologi, til å skape nye varer og til å løse tradisjonelle problemer
med mer fantasi og fornuft. (LK06 generell del)
Framtiden fordrer altså i tillegg økende bevissthet omkring kulturelle og miljømessige
utfordringer. Elevenes evne til å ta personlig ansvar, utvikling av gode verdier og
holdninger blir avgjørende i dagens kunnskapssamfunn.
14
Tegn på god praksis:
 Elevene viser god endringskompetanse
 Elevene viser evne til å ta personlig ansvar og utvikler gode verdier
 Elevene viser evne til kritisk tenking, problemløsing, kommunikasjon og
samarbeid
 Elevene ser ressurser, behov og muligheter i landsdelen
 Læreren stimulerer til elevmedvirkning, kreativitet, utforskning og
problembasert læring
 Læreren legger til rette for at elevene kan prøve og feile i trygge omgivelser
 Skolene evner å omsette innovative tanker ut i praksis og ser muligheter i den
økte teknologitettheten
 Skolene er på samarbeidsarenaer der man deler kompetanse og erfaringer
 Skoleeier legger til rette for samarbeid med kompetansemiljøene i landsdelen
15
Skolebasert vurdering
I forskrift til Opplæringsloven § 2-1 «Skolebasert vurdering» heter det at skolene
jevnlig skal vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av
opplæring medvirker til å nå målene i læreplanen. I Tromsø kommune følges kravet i
forskriftene opp ved at hver skole må ha skriftliggjort system for skolebasert
vurdering der alle aktiviteter som bidrar til å vurdere skolen som organisasjon
kommer fram. Dette skal være et godt arbeidsdokument der det skal framkomme når
ulike vurderingsaktiviteter skal finne sted, hvem som har ansvaret for at det blir
gjennomført og hvordan skolen tenker seg at man evaluerer og reflekterer over
resultatene som finnes.
Skolebasert vurdering skal synliggjøre sammenhengen mellom rammebetingelser,
organisering, metodevalg og læringseffekt i forhold til læreplaner i fag, prinsipp for
opplæringa og generell del i læreplanverket. Skolebasert vurdering krever
profesjonell holdning til refleksjon der skoleleder har en viktig rolle som initiativtaker,
pådriver, prosessleder og veileder.
Systematikk er en forutsetning i en hver utviklingsprosess. I forhold til oppfølging av
elevresultater skal skolene ha gode og skriftliggjorte kartleggingsrutiner. Disse
brukes aktivt i arbeidet med kvalitetsutvikling. Her ivaretar skoleleder sitt ansvar
gjennom å legge til rette for godt og systematisk arbeid med analyseverktøyene som
er utarbeidet for kartlegginger og undersøkelser. En grundig analyse av resultater vil
danne grunnlag for nye målsettinger og tiltak som igjen evalueres. Det er slik vi ser at
utvikling skjer.
I årlige utviklingssamtaler vil skoleeier følge opp dette arbeidet og etterspørre
skolens arbeid med analysene.
Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling krever tydelig ledelse på alle plan –
kommuneledelse, skoleledelse, teamledelse og elevledelse.
Ulike tiltak, blant annet økt etter- og videreutdanning i Tromsø kommune har ført til
økt kompetanse blant Tromsøskolens ansatte. En god skoleledelse forvalter denne
kompetansen, ikke bare på læringsarenaen, men i hele skolens organisasjon. Dette
krever et godt tilrettelagt forhold mellom den enkelte og det profesjonsfellesskapet
det jobbes i.
En forutsetning for å lykkes med skolebasert kompetanseutvikling er altså en
systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Skoleeier,
skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende
samarbeid. Videre må kompetanseutviklingen være er forankret i skolens planer og
målsettinger.
Skolebaserte kompetanseutvikling bygger på erfaringer fra tidligere satsinger; «de
skolene som har felles mål for utvikling av skolen som organisasjon og forbedring av
pedagogisk praksis lykkes best» (Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling)
16
Sammen for en framtidsrettet skole
Lærere og ledere i Tromsøskolen er kunnskapsrike, ansvarlige og tilstedeværende
voksne i elevenes liv. Som kollegium har man felles ansvar for å utvikle et godt
utdanningstilbud og for å fremme og videreutvikle profesjonalitet. Etisk bevissthet og
høy faglighet er avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning i
skolen.
Vi skal ha profesjonsfelleskap, der vi kan diskutere egen praksis og lære i lys av
fakta.
Lærerens profesjonelle utvikling styrkes ved deltakelse i lærende fellesskap, både på
egen skole men også sammen med lærere fra andre skoler. Dette er sterke drivere i
forhold til godt arbeid på læringsarenaen.
Tema for barnas kommunestyremøte 2015 var kvalitet i skolen. Her kom det tydelig
fram at også elevene i Tromsøskolen har store forventninger til lærere, men også til
seg selv. Flere av innspillene som kom i dette møtet er å finne under de fire
områdenes «Tegn på god praksis» Det er viktig at man i det videre kvalitetsarbeidet
på skolene sørger for at elevenes stemme blir hørt. De har mye å bidra med!
Godt skoleeierskap og kvalitetsutvikling med tanke på elevenes læring er av de
viktigste oppgavene en kommune har. Skolene i Tromsø er av ulik størrelse, har
ulikt elevgrunnlag og har ulike forutsetninger. Dermed må også virkemidlene for å
oppnå høy kvalitet og gode resultat være mangfoldige. Slik lærere har ambisjoner på
elevenes vegne, har skoleeier ambisjoner på skolenes vegne.
Framtidens Tromsøskolen skal kjennetegnes av å være raus og inkluderende.
Alle aktører i Tromsøskolen skal være med å bidra til økt kvalitet og økt
læringsutbytte for den enkelte elev. Vi skal jobbe sammen for en framtidsrettet skole.
17
Vedlegg 1:
Status i Tromsøskolen 2011-2015
I perioden siden 2011 har det vært jobbet bredt med kvalitetsutvikling i
Tromsøskolen. Nye tiltak er iverksatt og nye planer er tatt i bruk. Alle tiltak har hatt til
formål å styrke kvaliteten i elevenes læring:
Kompetanseheving – etter og videreutdanning:
Skoleledere: Skoleledere har en sentral rolle i å drive utviklingsarbeid på skolene.
For å sikre at skolelederne har de nødvendige forutsetninger for å lede slike
utviklings-prosesser, har Tromsø kommune lagt forholdene til rette for
kompetanseheving. Det har ført til at svært mange skoleledere har gjennomført den
nasjonale rektorskolen. Mange har også valgt å gå videre ved å ta master i
utdanningsledelse. En konsekvens av denne kompetansehevingen er at
skolelederne får en klarere forståelse av sin lederrolle, samtidig som de får økt styrke
til å stå i rollen.
Lærere: En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig og
pedagogisk kompetanse. Gode og fleksible løsninger har ført til at flere har tatt etterog videreutdanning. I Tromsø kommune skal minst 50 lærere få tilbud om
videreutdanning hvert år. For å sikre at skolen som organisasjon får ta del i den nye
kunnskapen, forplikter lærerne seg til å bidra til spredning av sin kompetanse i
kollegiet.
Når det gjelder etterutdanning har fokus de senere år i hovedsak vært på å heve
lærernes kompetanse innenfor områdene dysleksi og dyskalkuli. Så langt har 250
lærere deltatt på denne etterutdanningen, og Tromsø kommune ønsker å fortsette å
gi dette tilbudet. God undervisning for elever med dysleksi og dyskalkuli vil være god
under-visning for alle elever i Tromsøskolen.
Strategiplan mot mobbing:
Strategiplan mot mobbing for barnehage og skole er utarbeidet og formulerer viktige
målsettinger for elever i Tromsøskolen. Alle skal oppleve et inkluderende
læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing.
Plan for arbeid med sosial kompetanse
Alle skoler skal ha utarbeidet sin egen handlingsplan knyttet til arbeid med sosial
kompetanse. Planen skal også inneholde en tiltaksplan knyttet til
atferdsproblematikk.
Ressursteam og spesialpedagogisk tiltakshjul:
Alle skoler skal ha et ressursteam bestående av skolens ledelse, ansatte med
spesialpedagogisk kompetanse samt fast rådgiver fra pedagogisk-psykologisk
tjeneste (PPT). Teamet gir råd om tiltak som skal settes i gang, på elev- og
skolenivå.
For å sikre systematikk og kvalitet i forhold til tidlig innsats og tilpasset opplæring, har
skolene tatt i bruk et spesialpedagogisk tiltakshjul. Dette forplikter skolene til å
iverksette tiltak tidlig, og bidrar til å styrke samhandlingen mellom skolene og PPT.
18
I tillegg deltar kommunen i arbeidet med å tilpasse samhandlingsmodellen Bedre
tverrfaglig innsats fra danske til norske forhold. Modellen representerer en struktur
for arbeidet med en helhetsorientert og tidlig innsats for sårbare barn og unge.
Felles rutiner for overganger:
Det er utarbeidet rutiner for overgang mellom barnehage og skole og mellom de ulike
skoleslag som skal sikre at viktige opplysninger av faglig og sosial karakter fanges
opp tidlig.
Foreldresamarbeid:
Et godt skole-hjemsamarbeid er en forutsetning for et godt læringsmiljø for elevene.
Strategi for foreldresamarbeid i Tromsøskolen skal fremme et forutsigbart, likeverdig
og stimulerende samarbeid mellom skole og hjem, til beste for hver enkelt elev.
Lokale læreplaner:
Høsten 2014 ble arbeidet med utarbeidelse av felles lokale læreplaner igangsatt. En
av målsettingene var å utvikle Tromsøskolen i en enda tydeligere felles retning.
Fordeling av kompetansemål på trinn sørger for en tydelig og felles progresjon i
elevenes læringsforløp. Arbeidet lokalt på skolene skal blant annet synliggjøre
hvordan de grunnleggende ferdighetene er innbakt i kompetansemål. I forbindelse
med dette arbeidet har det også blitt utformet felles fag- og timefordeling i
Tromsøskolen.
Skolenes lese- og skriveplan:
Arbeidet med lese- og skriveopplæring foregår på alle trinn i skoleløpet. For å sikre
systematisk arbeid, skal alle skolene ha utarbeidet en egen plan for lese- og
skriveopplæringen.
IKT-strategi:
Tromsø kommunes IKT-strategi har som mål at Tromsøskolen skal være fremst på
pedagogisk bruk av digitale verktøy. Sentrale elementer i strategien har vært
utarbeidelsen av en kommunal IKT-plan, sørge for god maskinpark, plan for
pedagogisk bruk av IKT og kurs og etterutdanning av lærere.
Kompetanse for mangfold:
I perioden 2013-2017 gjennomføres det på landsbasis et kompetanseløft på det
flerkulturelle området. Kompetanse for mangfold er initiert av
Kunnskapsdepartementet og har som målsetting å bidra til å sikre gode
utdanningsløp for alle barn, unge og voksne. Målsettingen for Tromsø kommune er
at ansatte i barnehager og skoler har god og relevant kompetanse knyttet til det
flerkulturelle området, i tillegg til at det utøves profesjonalitet i form av faglig
dømmekraft og en ressursorientert tilnærming på det flerkulturelle området. (Tromsø
kommunes plan: Kompetanse for mangfold – 2014-15)
Tidlig innsats – økt lærertetthet:
For å prøve ut om lærertetthet på 1. og 2.trinn har effekt på kvaliteten på tilpasset
opplæring, og dermed fører til mindre behov for spesialundervisning, er tre av
kommunens skoler med i et samarbeidsprosjekt sammen med UiT Norges arktiske
universitet. Det satses på kompetanseheving av lærerne på disse trinnene slik at de
får tilgang til nye metoder for å tilpasse opplæringen på best mulig måte.
19
Vedlegg 2:
Grunnleggende ferdigheter
Utdanningsdirektoratet har utviklet et rammeverk for fem grunnleggende ferdigheter;
digitale og muntlige ferdigheter, å kunne lese, skrive og regne.
Digitale ferdigheter er en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på
tvers av faglige emner. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for
lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Dette gir mulighet for nye
lærings-strategier, samtidig som det stiller krav til økt dømmekraft.
Muntlige ferdigheter innebærer å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale.
Gjennom utvikling av muntlige ferdigheter blir kunnskap tilegnet og formidlet i alle
fag.
Lesing handler om å utvikle gode avkodingsstrategier, finne og tolke informasjon og
reflektere og vurdere innhold. Funksjonell leseferdighet utvikles gjennom kunnskap
om og erfaring med ulike tekster i ulike fag.
Skriving innebærer at en er i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som
er tilpasset innhold og formål med skriving. Gode skriveferdigheter er en forutsetning
for livslang læring og deltakelse i samfunnsliv på en kritisk og reflektert måte.
Regning innebærer å bruke matematikk på en rekke livsområder. Resonnement,
bruk av matematiske begreper og å kunne gjenkjenne regning i ulike kontekster
kjennetegner ferdigheten.
(Utdanningsdirektoratet 2012: Rammeverk for grunnleggende ferdigheter)
20