1. No category

Lite å gjøre for anleggsbransjen
Det er lenge siden det har vært så få veianlegg som skal bygges. Anleggsbransjen
sliter. I grafikken over ser du hvilke oppdrag som kommer.
Ekstra
• Av Håkon Okkenhaug og Monica Irén Solberg Susegg (grafikk)
Publisert: 28.01.2015 14.52 Sist endret: 03.02.2015 10.51
En rekke mindre og mellomstore entreprenører i Nord-Trøndelag har sagt
opp folk på grunn av ordretørken. Rundt omkring regner nå selskapene på
de få oppdragene som er lagt ut. En av fylkets største entreprenører, Røstad
entreprenør i Verdal, måtte si opp to personer før jul. I tillegg er fire
permittert.
– Vi må ha flere oppdrag. Men vi er optimister, sier tidligere daglig leder
Jon Sellæg.
Lite egnet: Jon Sellæg, Krister Persson i MKR-gruppen og daglig leder Lars Petter
Sjøvold i Røstad entreprenør studerer kalkstein på Verdal havn. Lite egnet til å
bygge vei av, er de enige om.
Normalt er det noe roligere på vinteren. I år er det ekstra stille. Statens
vegvesen har meget få oppdrag å fordele på E6 og rundt 300 millioner til
fylkesvegnettet. Det merkes i hele bransjen. Brødrene Brøndbo i Overhalla
har sagt opp 15 av 20 ansatte i løpet av 2014.
Over hele linja
Maskinentreprenørenes forening (MEF) sitt konjunkturbarometer viser at
det er meget stor overkapasitet i bransjen. Det gjelder spesielt Trøndelag og
Møre og Romsdal. Her melder 57 prosent av entreprenørene at de bare har
sysselsetting til under halvparten av de ansatte. Det samme gjelder for
vann- og avløpsanlegg, som er en annen stor oppdragsgruppe for bransjen.
Blant de største entreprenørene i fylket varierer oppdragsmengden.
– Vi har hatt bra hittil, men har ledig kapasitet fra sommeren. Det som
hjelper oss på vinteren er at vi har brøyting og strøing som sysselsetter en
god del. Men det er lite å regne på, sier daglig leder Odd Einar Kne. Han
leder fylkets nest største entreprenørselskap målt i omsetning.
Hos Tverås maskin og transport i Stjørdal har de nok å gjøre gjennom
vinteren, men når telen går i bakken må de ha flere oppdrag.
– Dette er normalt den verste tida, sier daglig leder Olav Tverås.
Tor Borten i Brødrene Bjerkli i Stjørdal sier de har nok å gjøre til ut på
sommeren.
– Statens vegvesen burde lagt ut sine kontrakter i et jevnt sig. Da unngår
man jojo-effekter, sier han.
Nesten ingen kontrakter
Statens vegvesen er viktig for anleggsbransjen. De administrerer pengene til
riksveger og sørger for at fylkeskommunen får mest mulig igjen for pengene
de bevilger til fylkesvegene. Nå er vegvesenet inne i en planleggingsfase.
Først fra 2017 kommer de virkelig store prosjektene på E6 og
fylkesvegnettet. Etter en topp i 2011 med over en milliard i investeringer og
drift blir det i år brukt atskillig mindre. Det som krymper mest er
investeringer på E6.
– Vi jobber etter fireårsplaner. I de politiske prioriteringene som ble gjort
for perioden 2014 til 2017 er det veldig tynt på riksvei, sier seksjonsleder Jo
Bernt Brønstad i Statens vegvesen. De planlegger nå store prosjekt på E6
nord for Grong og mellom Selli og Asp nord for Steinkjer. Etter planen skal
det komme 350 millioner kroner til E6 nord for Grong etter 2017.
Jo Bernt Brønstad, seksjonsleder Statens Vegvesen.
– Hva kunne dere gjort raskt hvis du fikk friske penger fra Staten?
– Vi har alt klart for Forra bru i Stjørdal. Der kunne vi sendt ut
anbudsgrunnlag nå hvis vi hadde hatt finansiering. Men den er budsjettert
først i 2016. Reguleringsplanen for midtdeler på E6 fra Ronglan til Åsen
skal behandles i vår. Det er et prosjekt til cirka 125 millioner som er
budsjettert med 45 millioner før 2017. Jernbaneundergangen ved
Vintermyr på E6 i Namsskogan er også klar til utbygging. Et prosjekt til 65
millioner som kunne vært gjennomført hvis vi hadde pengene, sier
Brønstad.
Jevn bruk
Fylkeskommunen bruker normalt rundt 300 millioner årlig på
fylkesvegene. I år har de bevilget 310 millioner kroner. Der er kontrakter for
250 millioner allerede tildelt.
– Vi merker stor pågang på oppdragene. Nå er det 10–11 som kommer med
anbud på hver jobb. Det er langt mer enn normalt. Når vi ser på prisene ser
vi at vi får mye vei for pengene. Også når vi sammenligner enhetsprisene
her med priser i resten av regionen og landet, sier han.
Fylkesråd for samferdsel, Tor Erik Jensen sier fylkeskommunen kommer til
å senke investeringsnivået de kommende årene fordi de må bruke mer
penger på å betale gjeld.
– Det neste store prosjektet vårt er første del av fylkesveg 17. Vi følger
økonomiplanen til fylkeskommunen og der ligger det ikke andre store
prosjekter inne. Vi har ikke økonomi til å drive motkonjunkturpolitikk når
det er ledig kapasitet i anleggsbransjen, sier han.
Boomen kommer
De første par årene vil det trolig være stor overkapasitet i anleggsbransjen.
Så kommer de store E6-prosjektene og fylkesveg 17 mellom Steinkjer og
Namsos til nesten 2,5 milliarder. Samtidig går hele anleggsbransjen og
venter på hva som skjer på Fosen. Det er gitt konsesjoner for store
vindkraftutbygginger. Mye av kontraktskostnadene her er vei og anlegg. Alt
dette skal bygges fra 2016 til 2020. Samtidig investerer staten mer enn fem
milliarder kroner i ny kampflybase på Ørlandet. Her er investeringstoppen
2017.
Bransjen selv ønsker seg jevnere fordeling av oppdragene for å kunne
planlegge på lengre horisont. Nå må nasjonale og kanskje internasjonale
aktører inn for å ta unna alle jobbene.
Brønstad er enig med bransjen som mener jevn produksjon er det beste.
– Med store svingninger i bransjen forsvinner den kompetansen de bygger
opp på vegbygging fra gang til gang. Den er viktig for oss. Men vi kan ikke ta
ansvar for alle entreprenørene, sier Brønstad.
Jevnere
På hovedkontoret til Røstad entreprenør i Verdal er man bekymrede
optimister.
– Vi må ha mer jobb. Men vi tror det skal løse seg, sier Jon Sellæg. Han
leser Statens vegvesens investeringsplaner med bekymring.
– De burde fordelt oppgavene mer utover. Det er rart politikerne ikke ser
skadevirkningene av svingninger. Det burde vært mulig å planlegge mye
jevnere. Det er det god samfunnsøkonomi i. Nå får vi en ketchupeffekt der
alt kommer ut samtidig. Det er ikke bransjen eller Statens vegvesen tjent
med, sier Sellæg.
Store svingninger fører til prispress og lite erfarne folk kommer inn i
oppgangstider. Samtidig må selskapene oftere ty til oppsigelser på grunn av
permitteringsreglene som gir dem en kostnad på 50.000 kroner per person
som permitteres.
Svenske eiere
I for kjøpte den svenske entreprenørgruppen MKR-Gruppen seg inn i
Røstad entreprenør. Det gir selskapet fleksibilitet.
– Vi kan kjøre svenske maskiner og mannskap over grensen for å ta toppene
her. Vi er spesialister på store masseforflytninger, sier Krister Persson,
daglig leder for MKR-gruppen.
I fjor omsatte selskapet for 80 millioner kroner. Det er en nedgang fra året
før. Helt bevisst, ifølge eierne.
– Vi har slitt med ingeniørmangel. Nå går jeg inn i prosjektlederrollen, sier
Jon Sellæg.
Den nye daglige lederen, Lars Petter Sjøvold, sier det de nå må jobbe med er
å få mer effektivitet i produksjonslinja.
– Vi har for svak inntjening. Derfor må vi få opp produktiviteten, sier
Sjøvold.