Romerne For syndens lønn er døden
Romerne For syndens lønn er døden Men den som har dødd, er frikjøpt fra sin synd Den nye pakten kainos diatheke Guds og Kristi kirke ekklesia theos christos For syndens lønn er døden Men den som har dødd, er frikjøpt fra sin synd Romerne og Romerne med kommentarer og Romerne med den greske teksten. Translitterært etter Strong’s Hebrew / Greek. Omslag, bakgrunn: Relieff fra Titus-buen i Rom etter Jerusalems fall i år 70. Jødiske fanger føres til Rom i lenker. Distribusjon: www.jordly.com Guds og Kristi kirke ekklesia theos christos ISBN: Softcover 978-82-8310-122-5 Ebook 978-82-8310-123-2 Ny, revidert utgave Copyright © Arne Jordly, 2014 All rights reserved 3 INNHOLD Innledning: PAKTEN ................................................................................ Side 004 Den første paktens bøker ............................................................................. “ 005 Den nye paktens bøker ................................................................................. “ 006 Paulus bøker i rett rekkefølge ................................................................... “ 007 Om Guds pakt ............................................................................................. “ 008 Den nye paktens historie ............................................................................. “ 009 Oversikt over kapitler i Romerne ....................................................... ...... “ 010 Oversikt over avsnitt i Romerne .................................................... ........... “ 011 Oversikt over avsnitt med kommentarer i Romerne .............................. “ 013 Romerne ...................................................................................................... “ 015 Romerne med kommentarer ..................................................................... “ 035 Romerne med den greske teksten ............................................................. “ 119 Feil oversatte bibelvers i Romerne ........................................................... “ 219 Guds og Kristi kirke ................................................................................... “ 243 Treenighetslæren ....................................................................................... “ 245 Guds himmelske presteskap ...................................................................... “ 250 Rikets sønner .............................................................................................. “ 256 Guds trone ................................................................................................... “ 259 Kristus — verdens timeglass .................................................................... “ 262 Mennesket Jesus Kristus ........................................................................... “ 263 Far i himlene ............................................................................................... “ 264 4 PAKTEN Den nye pakten De greske skriftene Litt om PAKTEN, en bibeloversettelse med overskrifter og kommentarer: Denne oversettelsen av Den nye pakten (Det nye testamente) er uavhengig av noen som helst religiøs organisasjon. Den har bare som mål å få frem Bibelens absolutte sann-het basert på den greske grunnteksten uten noen som helst forutinntatte religiøse opp-fatninger. Oversettelsen legger også stor vekt på å skape et moderne og lettfattelig norsk språk, samtidig som det er et ønske å komme bort fra inngrodde religiøse ord og uttrykk som for mange moderne mennesker virker intetsigende. Det er få land der det har utviklet seg et så sterkt religiøst språkbruk som i Norge. Ofte er et slikt språk-bruk til hinder for en dypere forståelse av teksten. Ved henvisninger til andre oversettelser vil det foreligge kildeopplysninger, også ved henvisninger til grunnteksten. Det er sjokkerende hvor bevisst mange bibeloverset-tere går inn for å manipulere leserens holdninger i en bestemt retning. Men dette sannhetsord vil jeg gjerne få understreke: Hvis noen er oppdratt på løgner og forvridde sannheter, er det ofte den råe, rene og kompromissløse sannheten som blir forkastet som falsk! I tillegg til en komplett utgave av Den nye pakten, har jeg også utarbeidet enkle og oversiktlige kommentarer til hver av Den nye paktsens 27 bøker. Det er mitt mål at ingen skal kunne si at Guds ord er vanskelig å forstå etter at de har satt seg inn i mine omfattende, men nøkterne og lett forståelige kommentarer. Her vil du ikke finne mye bibelfabling — bare rene og nøkterne fakta! Påstår jeg dermed at mine kommentarer er ufeilbarlige? Selvfølgelig ikke! Jeg ber ydmykt om at enhver som leser disse kom-mentarene, må nøkternt vurdere dem opp mot PAKTENs (Bibelens) øvrige innhold. For mange sier: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Og: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Slike tolknin-ger er ofte en villfarelse, for det finnes bare én bibelsk sannhet! Derfor er det viktig å suge til seg Bibelens innhold nøyaktig slik den er skrevet, og å lære seg å forstå den slik Gud presenterer den. Bibelens budskap er Guds pakt med menneskene — og ofte er dette budskapet i strid med våre tradisjoner! En ting til: Guds pakt, Bibelen, kan være rå, og jeg pakker ingenting inn i sølvpapir. Slik det er skrevet på originalspråket, slik skal det også oversettes! Lykke til Arne Jordly 5 Den første pakten, de hebraiske skriftene — 39 bøker Nummer Data PAKTEN Standard 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 1MO 2MO 3MO 4MO 5MO JOS DOM RUT 1SA 2SA 1KG 2KG 1KR 2KR ESR NEH EST JOB SAL ORD FOR HØY JES JER KLA ESE DAN HOS JOE AMO OBA JON MIK NAH HAB SEF HAG SAK MAL Første Moses Andre Moses Tredje Moses Fjerde Moses Femte Moses Josva Dommerne Rut Første Samuel Andre Samuel Første konge Andre konge Første krøniker Andre krøniker Esra Nehemjah Ester Job Salmene Ordspråkene Forkynneren Høysangene Jesajah Jeremijah Klagesangene Esekiel Daniel Hosea Joel Amos Obadjah Jona Mika Nahum Habakkuk Sefanjah Haggai Sakarjah Malaki Første Mosebok Andre Mosebok Tredje Mosebok Fjerde Mosebok Femte Mosebok Josvas bok Dommernes bok Ruts bok Første Samuels bok Andre Samuels bok Førse kongebok Andre kongebok Første krønikerbok Andre krønikerbok Esras bok Nehemjahs bok Esters bok Jobs bok Salmenes bok Salomons ordspråk Forkynneren Salomons høysang Profeten Jesaja Profeten Jeremias Jeremias klagesanger Profeten Esekiel Profeten Daniel Profeten Hosea Profeten Joel Profeten Amos Profeten Obadjah Profeten Jona Profeten Mika Profeten Nahum Profeten Habbakuk Profeten Sefanja Profeten Haggai Profeten Sakarja Profeten Malaki 6 Den nye pakten, de greske skriftene — 27 bøker Nummer 40 41 42 43 44 45 (01) (02) (03) (04) (05) (06) Data PAKTEN MAT MAR LUK JOH GJE 1TE Matteus Matteus’ evangelium Markus Markus’ evangelium Lukas Lukas’ evangelium Johannes Johannes’ evangelium Gjerningene Aprostlenes gjerninger Første Tessaloniker Paulus’ første brev til tessaloikerne Andre Tessaloniker Paulus’ andre brev til tessalonikerne Galaterne Paulus’ brev til galaterne, Galaterbrevet Første korinter Paulus’ første brev til korinterne, Korinterbrevet Andre korinter Paulus’ andre brev til korinterne, Korinterbrevet Romerne Paulus’ brev til romerne, Romerbrevet. Efeserne Paulus’ brev til efeserne, Efeserbrevet Filipperne Paulus brev til filipperne, Filipperbrevet Kolosserne Paulus’ brev til kolosserne Kolosserbrevet Filemon Paulus’ brev til Filemon Hebreerne Paulus’ brev til hebreerne Titus Paulus’ brev til Titus Første Timoteus Paulus’ første brev til Timoteus, Første Timoteus Andre Timoteus Paulus’ andre brev til Timoteus, Andre Timoteus Jakob Jakobs brev Første Peter Peters første brev Andre Peter Peters andre brev Første Johannes Johannes’ første brev Andre Johannes Johannes’ andre brev Tredje Johannes Johannes’ tredje brev Judas Juds’s brev Åpenbaringen Johannes’ åpenbaring 46 (07) 2TE 47 (08) GAL 48 (09) 1KO 49 (10) 2KO 50 (11) ROM 51 (12) EFE 52 (13) FIL 53 (14) KOL 54 55 56 57 FLM HEB TIT 1TI (15) (16) (17) (18) 58 (19) 2TI 59 60 61 62 63 64 65 66 JAK 1PE 2PE 1JO 1JO 3JO JUD ÅPB (20) (21) (22) (23) (24) (25) (26) (27) Standard 7 Paulus’ 14 brev i den rekkefølgen han skrev dem Kron. 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 PAKTEN Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter 55 Andre korinter 55 Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus Andre Timoteus År Ukron. 51 52 54 03 07 56 60 60 61 61 61 64 64 65 Andre 06 Brevet til romerne 04 Første brev til korinterne 05 Andre brev til korinterne Brevet til galaterne Brevet til efeserne 08 Brevet til filipperne 09 Brevet til kolosserne 01 Første brev til tessalonikerne 02 Andre brev til tessalonikerne 13 Første brev til Timoteus 14 Andre brev til Timoteus 12 Brevet til Titus 10 Brevet til Filemon 11 Brevet til hebreerne I kolonnen til venstre får du presentert Paulus’ 14 bøker, eller brev, i den rekkefølgen han selv skrev dem, og tallet til høyre i samme kolonne viser ca. hvilket årstall brevet ble skrevet. I kolonnen helt til høyre ser du den rekkefølgen samtlige oversettelser presenterer Paulus’ brev, uvisst av hvilken grunn. Les Paulus’ brev i den rekkefølgen han selv skrev dem, så vil du finne ut hvor mye enklere og mer naturlig det blir å danne seg et bilde av Paulus’ forkynnelse og misjonsreiser: Innbyggerne i byen Tessalonika fikk etter hvert et anstrengt forhold til de kristne. Paulus og hans medarbeider Silas ble til slutt kjeppjaget fra byen. De flyktet til Korint. Ut fra dette er det helt naturlig at Paulus engstet seg for menigheten der, og kanskje han også følte et behov for å oppmuntre den. Derfor skrev han sine to første brev til menigheten i Tessalonika. Deretter skrev han brevet til Galaterne, naturlig nok, for det var nettopp i Galatia han hadde opprettet sine første menigheter under sin første misjonsreise. Han skrev sine neste tre brev til menighetene i Korint og Rom mens han ennå oppholdt seg i distriktet. Så skrev Paulus flere brev under sitt første fengselsopphold i Rom mot slutten av 50-tallet og i begynnelsen på 60tallet. Av disse regnes brevet til hebreerne å være det siste, rundt år 62. Etter sin løslatelse var Paulus fri bare noen få år, og den tiden benyttet han til å besøke menigheter og medarbeidere. Men så ble han kastet i fengsel igjen. Paulus skriver sine tre siste brev til sine nærmeste medarbeidere Titus og Timoteus. De er egentlig avskjedsskriv til dem! Og — hva er vel mer naturlig enn at Paulus tar av-skjed med sine nærmeste medarbeidere når han nå føler at det går mot slutten? Dette ser du klart i hans siste brev til Timoteus — det er en heller trist avskjed. Mange hadde forlatt Paulus og hans budskap til fordel for denne verdens begjær. Kort tid etter antas Paulus å ha blitt henrettet på keiser Neros befaling. Om Guds pakt PAKTEN (Skriften, De hellige skriftene, Bibelen) er den boken som inneholder Guds ord til 8 alle mennesker. Guds ord er Guds pakt med menneskene. Denne pakten er delt inn i to hoveddeler: 01. Den første pakten som er basert på den loven Gud gav til Israels sønner ved Moses, og Den nye pakten som bygger på Jesu gjenløsningsoffer og kjærlighetsbud. 02. Den nye pakten gjelder for alle mennesker. Det er Den nye pakten som gir hele verden et håp om tiders liv gjennom troen på Jesus Kristus — i himlene og på jorden. Les MAT 05:05, SAL 37:11 og SAL 37:29. Først etter at apostelen Johannes i årene 96 til 98 hadde fullført sine skrifter — Åpenbaringen, budskapet og tre brev, var Guds nye pakt med menneskene blitt fullstendig, jfr. 1KO 13:10. Hvorfor PAKTEN og ikke Bibelen eller Testamentene? I De hebraiske skriftene blir Guds ord av Gud selv omtalt som en pakt med men-neskene hele 264 ganger, første gang i 1MO 06:18. I 2KO 03:14 kaller Paulus loven Den første pakten. Og i LUK 22:20 innstifter Jesus selv Den nye pakten med menneskene. Dette blir bekreftet av Paulus i Første Korin-ter 11:25. Det er selvfølgelig ikke galt å bruke de tradisjonelle beskrivelsene ‘Bibel’ og ‘Testamente’ om Guds ord, men hva kan vel likevel være mer naturlig enn å kalle Guds ord det samme som Gud selv kalte det? — Guds pakt med menneskene. Derfor PAKTEN! Guds pakt med Israels sønner og alle mennesker består av 66 korte bøker nedtegnet av ca. 40 forskjellige skrivere fra cirka år 1500 f.v.t til cirka år 100 v.t. (f.v.t. = før vår tidsregning, v.t. = vår tidsregning). Perioden etter at jødene vendte hjem fra Ba-bylon, de siste rundt 450 år før Kritus, er ikke omtalt i Bibelen. Det er denne perioden som grovt sett utgjør jødenes tid, til rundt tre og et halvt år etter Jesu oppstandelse, jfr. Daniel 09:20-27. Den første pakten består av 39 bøker nedtegnet av minst 30 forskjellige skrivere fra rundt år 1500 til rundt år 440 f.v.t. Den nye pakten består av 27 bøker nedtegnet av 8 forskjellige skrivere fra omtrent år 40 til år 100 v.t. Hele Guds pakt, både den første og den nye, er innåndet av Gud. (2TI 03:16) Da Den nye pakten var blitt fullstendig, steg rovdyret, Romerriket under keiser Konstantin, opp av avgrunnen for å endre Bibelen til et redskap for en verds-lig stat. (ÅPB 11:07) Den nye paktens historie Kolonnen helt til venstre er dataforkortelser av Den nye paktens 27 bøker. Ved hen-visninger til bibelvers bruker PAKTEN disse forkortelsene. Neste kolonne innehol-der bokens tittel, og deretter følger sted og årstall for når boken ble skrevet. NB! Noen stedshenvisninger er usikre og årstallene er noen ganger omtrentlige. Forkortelser Tittel Sted skrevet Skrevet cirka år 9 MAT MAR LUK JOH GJE 1TE 2TE GAL 1KO 2KO ROM EFE FIL KOL FLM HEB TIT 1TI 2TI JAK 1PE 2PE 1JO 2JO 3JO JUD ÅPB Matteus Markus Lukas Johannes Gjerningene Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Tomoteus Andre Timoteus Jakob Første Peter Andre Peter Første Johannes Andre Johannes Tredje Johannes Judas Åpenbaringen Judea Roma Roma Efesos Roma Korint Korint 40 65 62 98 60 51 52 Antiokia Efesos Makedonia Korint Roma Roma Roma Roma Roma Makedonia Makedonia Roma Jerusalem Babylon Babyon 64 Efesos Efesos Efesos Judea Patmos 52 55 55 56 60 60 62 62 62 64 64 65 62 64 98 98 98 65 96 De av Paulus brev som er skrevet i Rom, skrev han under sitt første fangenskap der. Også hans nærmeste medarbeidere på den tiden, Lukas og Markus, oppholdt seg i Rom på den tiden. Det var der de skrev ned sine to beretninger om Jesus. Det siste brevet Paulus skrev, var til sin nærmeste venn og medarbeider Timotheos. All sann-synlighet taler for at det brevet ble skrevet under hans siste fangenskap i Roma under keiser Nero. En oversikt over kapitler i Romerne Bok 09 (50): ROM — Romerne Kapittel 01 Tekst Side Tro og dom 015 10 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 Liv og lære Loven og troen Paulus om Abraham Død i Adam, levende i Kristus Fra synden til livet Loven og synden Ånden og kjærligheten Israel — utvalgt og forkastet Israel og budskapet Israel og folkeslagene Tjeneste og kjærlighet Innsatt av Gud Frihetens og kjærlighetens lov Paulus om sin tjeneste for Gud De siste hilsener 017 018 019 020 021 022 023 025 026 027 029 030 031 032 033 NB! Avsnitt, bibelvers, eller deler av vers, som PAKTEN presentert i klammer [ — ], finnes ikke i de eldste håndskriftene. De er tilføyd i senere avskrifter. 11 En oversikt over avsnitt i Romerne Bok 11 (50): ROM — Romerne Avsnitt Innhold ROM 01:01-07 “ 01:08-15 “ 01:16-17 “ 01:18-32 ROM 02:01-07 “ 02:08-12 “ 02:13-16 “ 02:17-24 “ 02:25-29 ROM 03:01-08 “ 03:09-20 “ 03:21-26 “ 03:27-31 ROM 04:01-08 “ 04:09-12 “ 04:13-25 ROM 05:01-05 “ 05:06-11 “ 05:12-14 “ 05:15-20 “ 05:21 ROM 06:01-14 “ 06:15-23 ROM 07:01-06 “ 07:07-12 “ 07:13-25 ROM 08:01-11 “ 08:12-17 “ 08:18-30 “ 08:31-39 ROM 09:01-05 “ 09:06-13 “ 09:14-18 “ 09:19-22 “ 09:23-26 En hilsen fra Paulus Paulus vil besøke Rom Troens budskap Dommens budskap Gode gjerninger Onde gjerninger Guds dom Jødene og loven Sann jøde — den som lovpriser Jehovah Jødenes forhold til Gud Ingen ble rettferdiggjort ved loven Rettferdiggjort ved tro Setter troen loven ut av kraft Abrahams tro Abrahams rettferdiggjørelse Guds løfte til Abraham Guds fred og kjærlighet Reddet fra Guds vred Fra Adam til Moses Fra Moses til Kristus Med Kristus i tider Døpt til døden med Kristus Guds gave Frihet fra loven Lovens og syndens bud Fra synd til død Kjøttet og ånden Adoptert som sønner Et himmelsk håp Guds kjærlighet Løftene ble gitt til Israel Gud utvelger sitt folk Utvelgelsen til en himmelsk herlighet Pottemakerens kar Mitt folk og mine kjære Avsnitt ROM 09:27-29 Side 015 015 016 016 017 017 017 017 018 018 018 019 019 019 019 020 020 020 021 021 021 021 022 022 023 023 023 024 024 025 025 025 026 026 026 Innhold Guds dom Side 026 12 “ 09:30-33 ROM 10:01-13 “ 10:14-21 ROM 11:01-10 “ 11:11-24 “ 11:25-36 ROM 12:01-02 “ 12:03-05 “ 12:06-08 “ 12:09-21 ROM 13:01-07 “ 13:08-10 “ 13:11-14 ROM 14:01-13 “ 14:14-23 ROM 15:01-07 “ 15:08-13 “ 15:14-22 “ 15:23-33 ROM 16:01-02 “ 16:03-16 “ 16:17-18 “ 16:19-24 “ 16:25-27 Israel har snublet Kristus er lovens ende 027 Israel avviser Kristus Et forblindet folk Oliventreet På denne måten skal hele Israel bli reddet: Et offer for Gud Ett legeme i Kristus Bruken av gaver Paulus formaner Vær lydige mot myndighetene 030 Lovens oppfyllelse Redningen er nærmere nå Frihetens lov Kjærlighetens lov Søk fellesskapets ånd Folkeslagenes håp Paulus bygger på egen grunnmur 032 Paulus vil reise til Spania Søster Febe Hilsener fra Paulus Unngå splittelser Hilsen fra Paulus’ venner Budskapets mysterium 034 026 027 027 028 029 029 029 029 030 030 030 031 031 032 032 033 033 033 034 034 Viktig for å få en klar oversikt over Paulus’ liv og lære! Paulus’ brev til romerne var det eneste han skrev under sitt opphold i Korint i 56 før han dro tilbake til Jerusalem der han ble arrestert tre år senere, i 59, og ført til Rom som keiserens fange. Det første av de fem brevene Paulus skriver under sitt fangenskap i Rom, er brevet til efeserne. Deretter følger brevene til filipperne, kolosserne, Filemon og hebreerne. 13 En oversikt over avsnitt med kommentarer i Romerne Avsnitt ROM 01:01-07 “ 01:08-15 “ 01:16-17 “ 01:18-32 ROM 02:01-07 “ 02:08-12 “ 02:13-16 “ 02:17-24 “ 02:25-29 ROM 03:01-08 “ 03:09-20 “ 03:21-26 “ 03:27-31 ROM 04:01-08 “ 04:09-12 “ 04:13-25 ROM 05:01-05 “ 05:06-11 “ 05:12-14 “ 05:15-20 “ 05:21 ROM 06:01-14 “ 06:15-23 ROM 07:01-06 “ 07:07-12 “ 07:13-25 ROM 08:01-11 “ 08:12-17 “ 08:18-30 “ 08:31-39 ROM 09:01-05 “ 09:06-13 “ 09:14-18 “ “ 09:19-22 09:23-26 Avsnitt ROM 09:27-29 “ 09:30-33 ROM 10:01-13 “ 10:14-21 Innhold K OM. # En hilsen fra Paulus KOM. 001 Paulus vil besøke Rom “ 002 Troens budskap “ 003 038 Dommens budskap “ 004 Gode gjerninger KOM. 005 042 Onde gjerninger “ 006 042 Guds dom “ 007 Jødene og loven “ 008 045 Sann jøde — den som lovpriser Jehovah “ Jødenes forhold til Gud KOM. 010 Ingen ble rettferdiggjort ved loven “ 011 048 Rettferdiggjort ved tro “ 012 Setter troen loven ut av kraft “ 013 Abrahams tro KOM. 014 Abrahams rettferdiggjørelse “ 015 Guds løfte til Abraham “ 016 Guds fred og kjærlighet KOM. 017 Reddet fra Guds vrede “ 018 Fra Adam til Moses “ 019 Fra Moses til Kristus “ 020 Med Kristus i tider “ Døpt til døden med Kristus KOM. 022 Guds gave “ 023 Frihet fra loven KOM. 024 Lovens og syndens bud “ 025 Fra synd til død “ 026 068 Kjøttet og ånden KOM. 027 Adoptert som sønner “ 028 Et himmelsk håp “ 029 077 Guds kjærlighet “ 030 080 Løftene ble gitt til Israel KOM. 031 080 Gud utvelger sitt folk “ 032 Utvelgelsen til en himmelsk herlighet “ Pottemakerens kar “ 034 Mitt folk og mine kjære “ 035 089 Innhold Guds dom Israel har snublet Kristus er lovens ende Israel avviser Kristus K OM. # “ KOM. 036 037 091 ROM. 038 “ 039 Side 036 037 038 043 009 047 048 049 051 052 053 054 054 055 057 021 061 064 064 065 045 060 070 073 084 033 087 Side 091 092 094 086 14 ROM 11:01-10 Et forblindet folk ROM. 040 095 “ 11:11-24 Oliventreet “ 041 096 “ 11:25-36 På denne måten skal hele Israel bli reddet “ 042 ROM 12:01-02 Et offer for Gud ROM. 043 101 “ 12:03-05 Ett legeme i Kristus “ 044 102 “ 12:06-08 Bruken av gaver “ 045 102 “ 12:09-21 Paulus formaner “ 046 103 ROM 13:01-07 Vær lydige mot myndighetene ROM. 047 104 “ 13:08-10 Lovens oppfyllelse “ 048 105 “ 13:11-14 Redningen er nærmere nå “ 049 105 ROM 14:01-13 Frihetens lov ROM. 050 106 “ 14:14-23 Kjærlighetens lov “ 051 108 ROM 15:01-07 Søk fellesskapets ånd ROM. 052 110 “ 15:08-13 Folkeslagenes håp “ 053 111 “ 15:14-22 Paulus bygger på egen grunnmur “ 054 112 “ 15:23-33 Paulus vil reise til Spania “ 055 116 ROM 16:01-02 Søster Febe ROM. 056 117 “ 16:03-16 Hilsener fra Paulus “ 057 117 “ 16:17-18 Unngå splittelser “ 058 118 “ 16:19-24 Hilsen fra Paulus’ venner “ 059 118 “ 16:25-27 Budskapets mysterium “ 060 118 100 Viktig for å få en klar oversikt over Paulus’ liv og lære! Året er 56. Paulus er på et tre måneder langt besøk hos menigheten i Korint. Og under dette besøket skriver han det brevet som blir regnet som hans viktigste. Paulus hadde ikke selv opprettet menigheten i Rom, og hva som var foranled-ningen til at han skrev et brev til denne menigheten, vet vi ikke. Men vi forstår fra alle de hilsener han sender til bestemte personer i denne menigheten, at hadde hadde et nært forhold til mange av brødrene der. Det er ukjent hvem som opprettet menigheten i Rom. Dette har Den katolske kirke utnyttet slik at de påstår at den ble opprettet av apostelen Peter som så ble den første Paven rundt år 65. Dette kan umulig stemme, for det ville bety at Peter var pave i Rom samtidig som Paulus ble henrettet av keiser Nero. misjonsreise. Menigheten bestod av kristne jøder og de 11 Romerne fra folkeslagene som var omvendt til Paulus’ brev til romerne utgjør Paktens 50. kristendommen. bok, skrevet i år 56. Det er uvisst når Da Paulus ble ført til Rom som fange, var menigheten i Rom ble opprettet, eller av det medlemmer av denne menigheten som tok hvem, men sannsynligheten taler for at den imot ham ved Tres Tabernas, Tre Vertshus. ble opprettet av kristne jøder som hadde (GJE 27:59) opplevd Den hellige ånds utøselse i Det er uklart om denne menigheten var Jerusalem i år 33. Etter all sannsynlig-het den opprinnelige, for i en periode un-der skrev Paulus brevet til romerne under keiser Klaudius (år 41-54) var jødene forvist oppholdet i Korint mot slutten av sin tredje 15 fra Rom før de igjen fikk fortsette sin forkynnelse i Romerrikets hovedstad. Den neste store bølgen av forfølgelse av de kristne kom under keiser Nero (år 55-68), og den overlevde heller ikke Pau-lus. Kristendommen ble innført som Romerrikets statsreligion under keiser Konstantin i år 321 v.t. Paulus’ brev til romerne regnes som hans fremste, både hva innhold og lit-terær fremstilling angår. Det er først i brevet til romerne den kristne menigheten får full forståelse av redningens grunnsannheter og hele Guds plan for menneskene. Det er her han for-klarer Guds forkastelse av jødene som hans utvalgte folk, men ikke som enkelt-individer. De har ikke lenger noen forrang frem-for de fra folkeslagene blant de kristne menighetene. ‘Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til folkeslagene som skal bære dets fruk-ter,’ i Matteus 21:43. Han fremhever her folkeslagenes velsignelse gjennom jød-enes forkastelse, og han understreker at budskapet nå er gjort gyldig både for jø-der og de fra folkeslagene. Paulus avslutter sitt brev til Romerne med å vise til Guds mysterium som nå er åpenbart for menneskene. ROM 01 Tro og dom ROM 01:01-07: En hilsen fra Pau-lus 01 Fra Paulus, en Jesu Kristi slave, kalt til apostel og utvalgt etter Guds bud-skap. 02 Dette hadde han* på forhånd gitt løfte om gjennom sine profeter i De hel-lige skrifter. *Gud 03 Og det handler om hans Sønn, Je-sus Kristus, vår Herre, han som var av Davids sæd etter kjøttet. 04 Ved Guds kraft ble det bekreftet at han var Guds Sønn da han i ånden ble helliggjort etter sin oppstandelse fra de døde. 05 For gjennom hans nåde har vi fått aposteltjeneste i lydighet og trofasthet i hans navn blant alle folkeslag. 06 Blant dem er også de av dere som er kalt til Jesus Kristus. 07 Til alle dere kjære i Rom som også er kalt til å være hellige: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. ROM 01:08-15. Paulus vil besøke Rom 08 Først vil jeg takke min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for deres tro blir omtalt over hele verden. 09 Og Gud er mitt vitne, ved det budskapet om hans Sønn som jeg tjener ved min ånd, på at jeg hele tiden har husket på dere, og at jeg alltid tar dere med i mine bønner. 10 Jeg ber om at det på en eller annen måte, kanskje nå snart, vil være mulig et-ter Guds vilje at jeg kommer til dere. 11 Jeg lengter etter å få se dere for at dere skal ta del i de åndelige gavene til styrke for dere. 12 For da kan vi i fellesskap og gjensidighet trøste hverandre i troen. 13 Og jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har hatt til hensikt å besøke dere. Hittil har jeg vært forhindret fra å komme, men jeg kan høste noe frukt blant dere også, slik jeg også har gjort blant resten av folke-slagene. 14 Jeg står i gjeld både til grekere og barbarere, både til kloke og uforstandige. 15 På grunn av dette er jeg klar til å forkynne budskapet også i Rom. ROM 01:16-17. Troens budskap 16 Jeg skammer meg ikke over budskapet om Kristus, for det er Guds kraft til redning for alle som tror — først for jødene, men også for grekerne. 17 Gjennom dette samme budskapet åpenbarer Gud troens rettferdighet. For det er skrevet: ‘Den rettferdige skal leve i tro.’ HAB 02:04 ROM 01:18-32. Dommens budskap 18 Guds vrede skal bli åpenbart fra himlene over all ugudelighet ved urett-ferdige mennesker, de som holder tilbake sannheten gjennom sin urettferdighet. 19 For kunnskapen om Gud er åpen for 16 Romerne dem, for Gud har åpenbart den. 20 Det usynlige har fra verdens skap-else blitt gjort synlig og forståelig gjen-nom Guds guddommelige skapelsesevne og hans tiders kraft. Derfor er de uten unnskyldning. 21 Selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud eller takket ham, for deres tanker ble tomme, og deres ufor-standige hjerter ble formørket. 22 De gjorde krav på å være kloke, men de ble tåpelige. 23 For de byttet bort den udødelige Guds herlighet med bilder som var laget slik at de lignet dødelige mennesker, og fugler, dyr og krypdyr. 24 Derfor tillot Gud dem å bli over-gitt til urenheter etter deres hjerters be-gjær, slik at de nedverdiget sine legemer med hverandre. 25 Og slik byttet de bort Guds sann-het med løgnen og æret og tjente skap-ningen i stedet for Skaperen, han som er velsignet i tider. Amen. 26 Derfor tillot Gud dem å bli over-gitt til nedverdigende lidenskaper. For selv hunnkjønnet byttet bort en naturlig kjønnsomgang med en som er i strid mot naturen. 27 På samme måten gav hannkjønnet opp sin naturlige kjønnsomgang med de av hunnkjønn, og de brant av begjær et-ter hverandre, hannkjønn mot hannkjønn. Og gjennom sine skamfulle handlin-ger overfører de på seg selv de gjengjeld-elser som deres villfarelser skal medføre. 28 Og fordi de ikke brydde seg om å ha korrekt kunnskap om Gud, tillot Gud dem bli overgitt til sine fordervede sinn. Og de gjorde det som var usømmelig. 29 De ble fulle av all slags urettferdigheter — seksuell umoral, smålighet, grådighet og ondskap. Og de ble fulle av misunnelse, mordtrang, stridighet, svik, falskhet og sladder. 30 De ble baktalere, gudshatere og voldsmenn. De er arrogante skrythalser, de pøns-ker ut ondskap, og de er ulydige mot sine foreldre. 31 De er ufølsomme, troløse og hardhjertet. De bryter avtaler og er nådeløse. 32 Slike kjenner Guds dom og vet at de som gjør dette, fortjener døden. Og likevel gjør de det ikke bare selv, men de medvirker også til at andre gjør det. ROM 02 Liv og lære ROM 02:01-07. Gode gjerninger 01 Derfor er det ingen unnskyldning for deg, du menneske, når du dømmer for alt det som ingen skal dømme for! Når du dømmer en annen, dømmer du samtidig deg selv, for det du dømmer an-dre for, har du selv gjort. 02 Vi vet at Guds dom er av sannhe-ten, og den vil hvile over dem som gjør dette. 03 Tror du da dette, du menneske som dømmer det disse gjør, at du selv skal unnslippe Guds dom? 04 Eller forakter du hans rikdom på godhet, toleranse og tålmodighet og er uvitende om at hans godhet skal føre deg til anger? 05 Men på grunn av din stridighet og ditt uomvendelige hjerte, samler du opp vrede over deg selv til vredens dag da Gud skal åpenbare sin rettferdige dom. 06 For: ‘Han skal gi hver enkelt etter sine gjerninger.’ SAL 62:13 07 Til dem som gjennom utholdenhet og gode gjerninger søker herlighet, ære og uforgjengelighet, skal han gi tiders liv. ROM 02:08-12. Onde gjerninger 08 Men over enhver som strever seg frem i ulydighet mot sannheten, kommer hans harme og vrede. 09 For det skal komme trengsler og engstelse over alle menneskesjeler som er av den onde — først over jøder, men også over grekere. 10 Men herlighet, ære og fred skal komme over alle som gjør det gode — først over jøder, men også over grekere. 11 For ingen blir favorisert av Gud. Romerne 12 Slik skal alle som har syndet uten lov, gå tapt uten lov. Men alle som har syndet under lov, skal bli dømt etter lov. ROM 02:13-16. Guds dom 13 Det er ikke lovens hørere som er rettferdige for Gud, for det er lovens gjørere som skal bli rettferdiggjort. 14 Når de av folkeslagene som ikke har hatt loven, av naturen gjør etter lo-ven, da er disse som ikke har hatt loven, en lov i seg selv. 15 Slike som dem viser i gjerning at de har loven skrevet i sine hjerter, for de-res samvittighet vitner om deres tanker, de som hver for seg enten anklager dem eller unnskylder dem. 16 For på den dagen skal Gud dømme det som har vært skjult hos menneskene — ved Jesus Kristus og etter hans bud-skap. ROM 02:17-24. Jødene og loven 17 Se! — du som kaller deg jøde! Du hviler på loven og skryter av Gud. 18 Du kjenner hans vilje, og du kan skille mellom høyverdig eller ikke fordi du er opplært i loven. 19 Du har overbevist deg selv om at du er de blindes veileder og et lys for dem som er i mørke. 20 Du oppdrar de tåpelige og under-viser småbarn fordi du har omformet din kunnskap til sannhet gjennom loven. 21 Du som er en lærer for andre, læ-rer du deg selv? Du som forkynner: ‘Du skal ikke stjele,’ stjeler du selv? 2MO 20:15, 5MO 05:19 22 Du som sier: ‘Du skal ikke drive hor,’ driver du hor? Du som avskyr av-gudsbilder, røver du templer? 2MO 20:14, 5MO 05:18 23 Du som skryter av deg ved loven, når du selv bryter loven, forakter du ikke da Gud? 24 ‘Guds navn blir spottet blant de av folkeslagene på grunn av deg.’ Slik står det skrevet. JES 52:02 ROM 02:25:29. Sann jøde — den som lovpriser Jehovah 17 25 Omskjærelsen er virkelig til nytte hvis du holder loven, men hvis du er en lovbryter, blir din omskjærelse som om du ikke var omskåret. 26 Men hvis en uomskåret holder lov-ens rettferdighet, vil han ikke da bli å be-trakte som omskåret? 27 Vil ikke da en som etter naturen oppfyller loven, dømme den som etter bokstaven er omskåret, men som er en lovbryter? 28 Jøde* er ikke en som er det i det ytre, eller en som er omskåret i det ytre, i kjøttet. *en som lovpriser Jehovah 29 Jøde er den som er det i det skjulte etter hjertets omskjærelse, i ånden, ikke etter bokstaven. Da skal han bli lovpri-set, ikke av mennesker, men av Gud. ROM 03 Loven og troen ROM 03:01-08. Om jødenes for-hold til Gud 01 Hvilken fordel er det da å være jø-de, eller hvilken nytte har omskjærelsen? 02 Mye, på alle måter, men først og fremst fordi de ble betrodd ord fra Gud. 03 Men — hva om noen ikke vil tro? Kan da deres manglende tro ta bort Guds trofasthet slik at den blir forgjeves? 04 Det må aldri skje! For Gud er sannhet om alle mennes-ker er løgnere! Det står skrevet: ‘Dine rettferdige ord skal føre til seier, og du skal omfavne dem som dømmer.’ SAL 52:06 05 Men hvis vår urettferdighet gjør Guds rettferdighet enda klarere, hva skal vi da si? At Gud er urettferdig i sin vre-de? For det vil et menneske si. 06 Det kan aldri skje! For hvordan kan Gud da dømme verden? 07 For hvis Guds sannhet blir enda klarere gjennom min løgn, er ikke det til hans ære? Hvorfor skal jeg da dømmes som synder? 08 Noen som spotter, påstår at vi sier: ‘La oss gjøre det som er ondt, så noe godt kan 18 Romerne komme ut av det!’ Og da ville deres fordømmelse av oss vært fortjent. ROM 03:09-20. Ingen ble rettferdiggjort ved loven 09 Hva så? Er vi bedre? Ikke på noen måte, for vi har jo allerede anklaget alle, både jøder og grekere, for å være under-lagt synden! 10 For det står skrevet: ‘Ingen er rettferdig. Ikke én! SAL 14:03 11 Ingen er forstandig, for ingen sø-ker Gud udelt. 12 Alle har bøyd av, og derfor er de fordervet! Ingen gjør godt — ikke én!’ SAL 14:01-03 13 ‘Deres struper er som åpne gra-ver, og deres tale er svikefull.’ Og: ‘Slangegift er under deres lep-per.’ SAL 05:10, SAL 140:04 14 ‘Deres munn er full av fordøm-melse og bitterhet.’ SAL 10:07 15 ‘De er raske på foten når de skal spille blod. 16 Ødeleggelse og elendighet følger deres stier. 17 Men veien til fred kjenner de ikke.’ JES 59:07-08 18 ‘Det er ingen gudsfrykt i deres øyne.’ SAL 36:02 19 Men vi vet at lovens innhold gjel-der for den som er under loven. For hver munn skal bli lukket, og hele verden skal bli straffskyldig overfor Gud. 20 For ved lovgjerninger er slett ikke noe kjøtt blitt rettferdiggjort. Men gjennom loven kom en fullsten-dig forståelse av hva synd er. ROM 03:21-26. Rettferdiggjort ved tro 21 Nå er Guds rettferdighet blitt åp-enbart adskilt fra loven — den som loven og profetiene har vitnet om. 22 Det er Guds rettferdighet ved troen på Kristus, den som er for alle og enhver som tror. 23 Og det er ingen forskjell, for alle har syndet og mangler ære fra Gud. 24 Men vi skal av nåde bli ufortjent rettferdiggjort gjennom Jesu Kristi gjenløsningsoffer. 25 Gud fremstilte ham som et soningsoffer ved troen på hans blod. For han vil vise sin rettferdighet og gi tilgivelse for den synden som Gud i tidligere tider hadde vært overbærende med. 26 Han ville vise sin rettferdighet i den tiden som er nå, ved å rettferdiggjøre alle de rettferdige som tror på Jesus. ROM 03:27-31. Setter troen loven ut av kraft 27 Hvor er så mitt skryt? Det er utelukket! Og ved hvilken lov? Gjerning-enes? Nei, ved troens! 28 For vi fastholder at et menneske blir rettferdiggjort gjennom troen og ikke av lovgjerninger. 29 Eller er Gud bare for jødene? Er han ikke også for dem fra folkeslagene? Jo, han er for folkeslagene også. 30 For vi ser at det er én Gud — han som rettferdiggjør den omskårne gjen-nom tro og den uomskårne gjennom den samme troen. 31 Blir da loven satt ut av kraft gjen-nom troens overtakelse? Det kan aldri skje! Det er motsatt. Den bekrefter loven. jfr. MAT 05:17 ROM 04 Paulus om Abraham ROM 04:01-08. Abrahams tro 01 Hva kan vi si at Abraham, vår far etter kjøttet, har fått? 02 For hvis Abraham var blitt rettferdiggjort gjennom gjerninger, hadde han hatt noe å skryte av fremfor Gud! 03 Men hva sier Skriften? ‘Fordi Abraham trodde på Gud, ble han regnet som rettferdig.’ 1MO 15:06 04 For dersom det er et resultat av arbeid, blir det lønn. Og da ville rettferdiggjørelsen ikke blitt regnet som nåde, men som betaling av gjeld. 05 Men den som ikke arbeider og likevel tror på rettferdiggjørelse av den ugudelige gjennom tro, blir regnet som rettferdig. Romerne 06 Det samme sier også David når han taler om den velsignelsen det er for et menneske å bli regnet som rettferdig av Gud uten gjerninger: 07 ‘Velsignet er den som får sin lovløshet tilgitt og sine synder dekket over. 08 Velsignet er den mann som Jeho-vah ikke tilregner synd.’ SAL 32:01-02 ROM 04:09-12. Abrahams rettferdiggjørelse 09 Er så denne velsignelsen bare for den omskårne, eller er den også for den som er uomskåret? For vi sier at ‘ved tro ble Abraham regnet som rettferdig.’ 1MO 15:06 10 Når ble det tilregnet ham? Var det da han ble omskåret, eller mens han ennå var uomskåret? Det var før han ble om-skåret mens han ennå var uomskåret. 11 Og han fikk omskjærelsens tegn som et segl over troens rettferdighet, den tro som han hadde før han ble omskåret. Derfor er han far til alle som tror, og selv om de er uomskåret, blir de regnet som rettferdige. 12 Han er far for de omskårne, og ikke bare for de omskårne, men også for dem som vandrer i troens fotspor. Slik blir Abraham også far for de uomskårne. ROM 04:13-25. Guds løfte til Abraham 13 Løftet til dem av Abrahams sæd om å bli verdens arvinger, var ikke ved loven, men ved troens rettferdighet. 14 Hvis de som var under loven, ble arvinger, er troen forgjeves og løftet verdiløst. 15 For lov fører til vrede, for der det ikke er noen lov, er det heller ingen for-brytelse. 16 På grunn av dette fører troen til nåde for at løftet skulle stå fast for hele sæden, ikke bare gjennom loven, men også gjennom troen — med Abraham som far for alle. 17 For det står skrevet: ‘Jeg vil sette deg som far for mange folkeslag’ frem-for Gud, han som gjør de døde levende og som kaller dem som ikke er, til det de skal bli. 1MO 17:05 19 18 Da alt håp var ute, trodde Abra-ham på håpet om å bli far til mange fol-keslag, etter det som var sagt: ‘Slik skal de av din sæd bli.’ 1MO 15:05 19 Uten svekket tro, men uten stor glede, innså han at hans legeme var så godt som dødt fordi han snart var hundre år, og også Saras morsliv var dødende. 20 Men han tvilte ikke på Guds løfte med manglende tro, for hans tro var sterk og han æret Gud. 21 Han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, kunne han også gjøre. 22 Derfor ‘ble han regnet som rett-ferdig. 1MO 15:06 23 Og det ble ikke skrevet bare om ham at han ble regnet som rettferdig. 24 Også vi blir regnet som rettferd-ige, vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde. 25 Han ble overgitt for våre lovbrudd, og han ble oppreist for at vi skulle bli rettferdiggjort. ROM 05 Død i Adam, levende i Kristus ROM 05:01-05. Guds fred og kjærlighet 01 Fordi vi er blitt rettferdiggjort gjennom troen, har vi også fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 02 Og ved ham har vi også gjennom troen fått tilgang til den nåden som vi står fast i og skryter av i håpet om å få del i Guds herlighet. 03 Ikke bare det, men vi skryter også av våre trengsler, for vi vet at trengsler fører til utholdenhet. 04 Gjennom utholdenhet blir vi prøvd, og når vi blir prøvd, får vi håp. 05 Og håpet skal ikke bli til skamme, for Gud har utøst av sin kjærlighet i våre hjerter gjennom Den hellige ånd som er blitt gitt oss. ROM 05:06-11. Reddet fra Guds vrede 06 Mens vi ennå var svake, til fastsatt tid, døde Kristus for de ugudelige. 07 Knapt noen vil dø for et rettferdig 20 Romerne menneske, selv om noen gode kanskje vil våge å gå i døden for ham. 08 Men Gud viste sin kjærlighet mens vi ennå var syndere ved å la Kristus dø for oss. 09 Hvor mye mer skal vi ikke da, når vi er rettferdiggjort gjennom hans blod, bli reddet fra vreden gjennom ham? 10 For hvis vi som var fiender, ble forsonet med ham gjennom hans Sønns død, hvor mye mer skal vi ikke da bli forsonet med ham gjennom vår redning til livet? 11 Ikke bare det, men vi skryter av oss ved Gud gjennom vår Herre Jesus Kris-tus, han som har gitt oss forsoningen. ROM 05:12-14. Fra Adam til Mo-ses 12 På grunn av ett menneske kom synden inn i verden, og døden kom på grunn av synden. Og det å dø må alle mennesker gjennomgå, for alle har syn-det. 13 Også frem til loven var synden i verden, men synden blir ikke tilregnet uten lov. 14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses også over dem som ikke hadde syndet på samme måte som Adam ved sitt lovbrudd, han som var et motstykke til ham som skulle komme. ROM 05:15-20. Fra Moses til Kris-tus 15 Men den enes lovbrudd ble også en gave. For hvis den enes lovbrudd førte til at mange måtte dø, hvor mye større blir ik-ke da nåden, den som er Guds gave ved Jesus Kristus — den ene, for de mange. 16 Altså: Det at den ene syndet, ble til en gave. For den dommen som dømte den ene, er blitt til en gave for dem med mange lovbrudd som ble ført til rettfer-digheten. 17 Hvis døden hersker gjennom den enes lovbrudd, hvor mye mer skal ikke da nådens overflod og rettferdighetens gave herske til liv gjennom Den ene, Je-sus Kristus. 18 Og slik den enes lovbrudd førte til alle menneskers fordømmelse, skal også Den enes rettferdighet føre alle mennes-ker frem til rettferdiggjørelse og liv. 19 Slik det ene menneskets ulydighet fremstilte mange som syndere, slik skal Den enes lydighet fremstille mange som rettferdige. 20 Da loven ble innført, ble lovbrud-dene flere. Og når synden øker, blir nå-den så mye større. ROM 05:21. Med Kristus i tider 21 Slik døden hersket ved synd, slik skal også nåden herske gjennom rettfer-dighet til et tiders liv i Jesus Kristus, vår Herre. ROM 06 Fra synden til livet ROM 06:01-14. Døpt til døden med Kristus 01 Hva skal vi si, da? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større? 02 Det må aldri skje! For hvordan kan vi som var døde i synden, fortsette å leve i den? 03 Eller er dere uvitende om at den som døper seg til Jesus Kristus, døper seg til hans død? 04 Og blir vi begravd med ham i då-pen til en død som er helt lik Kristi død, skal vi også bli oppreist fra de døde til vår Fars herlighet, og slik skal også vi leve et fornyet liv. 05 For hvis vi blir forenet med ham i en død som er lik hans, skal vi også bli oppreist med ham. 06 Vi vet at dette gamle legemet blir staurfestet* sammen med ham for at vårt syndige legeme skulle bli tatt bort så vi ikke lenger skulle være slaver under syn-den. *gr. stauroo = staure 07 For den som har dødd, er frikjøpt fra sin synd. 08 For hvis vi dør med Kristus, da tror vi også at vi skal leve med ham! 09 Og vi vet at fordi Kristus stod opp fra de døde, skal han aldri igjen dø! Døden har ikke lenger herredømme over ham. 10 Da han døde, døde han for synden en gang for alltid, og når han lever, lever han for Gud. 11 På samme måten skal dere regne dere som døde fra synden, men levende for Gud Romerne ved Jesus Kristus, vår Herre. 12 La derfor ikke synden herske over ditt dødelige legeme, for at det ikke skal adlyde sitt eget begjær. 13 Og fremstill heller ikke deres lem-mer som redskap til urett og synd. Frem-still dere for Gud, og la deres lemmer bli redskap til Guds rettferdighet. 14 La ikke synden få herredømme over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. ROM 06:15-23. Guds gave 15 Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Det må aldri skje! 16 Vet dere ikke at når dere frem-stiller dere som slaver, skal dere som sla-ver være lydige — enten mot synden som fører til døden, eller dere er lydige mot rettferdigheten. 17 Og ved Guds nåde er dere ikke sla-ver for synden, men helhjertet lydige mot den form for lære som er blitt overlevert dere. 18 Dere er frigjort fra synden og er slaver for rettferdigheten. 19 Men jeg taler menneskelig til dere på grunn av deres kjøtts svakhet, for slik dere har fremstilt deres lemmer som sla-ver for urenhet og stadig økende lovløs-het, skal dere nå fremstille deres lemmer som slaver for rettferdigheten og hellig-gjørelsen. 20 For da dere var syndens slaver, var dere frie fra rettferdigheten. 21 Hvilke frukter hadde dere på den tiden? De var slike som dere nå skammer dere over, og som ville ende med deres død! 22 Men fra nå av er dere frie fra syn-den og slaver for Gud, han som teller de-res frukter til en helliggjørelse som skal ende med tiders liv. 23 For syndens lønn er døden, men Guds gave er tiders liv med Jesus Kris-tus, vår Herre. ROM 07 Loven og synden ROM 07:01-06. Frihet fra loven 01 Dere er ikke uvitende, brødre — og 21 jeg taler til dere som kjenner loven — om at loven har herredømme over et menneske den tiden det lever. 02 En kvinne som har en ektemann, er bundet til ham, men hvis hennes mann dør, er hun løst fra sin manns lov. 03 Hvis hennes mann lever og hun blir sammen med en annen, skal hun kal-les en horkvinne. Men hvis hennes mann dør, er hun fri fra hans lov og er ingen horkvinne om hun blir sammen med en annen mann. 04 Slik, brødre, skal også dere være døde fra loven og ved Kristi legeme bli sammen med en annen — han som ble oppreist fra de døde for å bære frukt for Gud. 05 For da vi levde etter kjøttet, virket våre syndige lidelser, de som ble virk-somme ved loven, i våre lemmer og bar frukt som ville ført til døden. 06 Men fra nå av er vi frigjort fra lo-ven og døde fra det som engang holdt oss som slaver, for at vi skal leve i fornyel-sens ånd og ikke etter foreldede forskrif-ter. ROM 07:07-12. Lovens og syndens bud 07 Hva skal vi så si? Er lov synd? Det kan aldri skje! Men vi hadde ikke visst hva synd var uten loven. Og vi hadde ikke visst hva det vil si å ha begjær, hvis loven ikke hadde sagt: ‘Du skal ikke begjære.’ 2MO 20:17 08 Og synden tok anledning av bud-ene og vakte all slags begjær i oss. For uten lov er synden død. 09 Vi* levde i tidligere tider uten lov, men da budene kom, ble synden vekket til live og vi kunne ha dødd. *Israels sønner 10 Men budene som skulle føre til liv, viste mot døden. 11 For synden tok anledning av bud-ene og forførte oss så vi kunne ha blitt drept. 12 Likevel er loven hellig, også budet er hellig, rettferdig og godt. ROM 07:13-25. Fra synd til død 13 Fører så det som er godt, til dø-den? Det kan aldri skje! Men for at syn-den skal vise seg som synd, virket den til død ved det som var godt, for gjennom budene ble synden 22 Romerne enda mer synlig. 14 Vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjøttlig og solgt til synd. 15 Det jeg gjør, er ikke det jeg ønsker å gjøre, men det jeg hater å gjøre. 16 Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil gjøre, samtykker jeg i at loven er god. 17 Dermed blir det fra nå av ikke len-ger jeg som gjør det, men den synd som bor i meg. 18 Jeg vet at i kjøttet bor ingenting godt. Viljen til å gjøre det, er til stede, men å gjøre det gode finner jeg ikke kraft til. 19 For det gode som jeg vil gjøre, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil gjøre, det gjør jeg. 20 Så hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det altså ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 21 Da ser jeg denne loven: Når jeg ønsker å gjøre godt, er det onde til stede i meg. 22 Men jeg fryder meg over Guds lov i mitt indre som menneske. 23 Likevel ser jeg en annen lov i mine lemmer som kriger mot loven i mitt sinn og holder meg i fangenskap under den syndens lov som er i mine lemmer. 24 For et elendig menneske jeg er! Hvem skal befri meg fra dette syndens legeme? 25 Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre! For i mitt sinn slaver jeg un-der Guds lov, men i kjøttet er jeg under syndens lov! ROM 08 Ånden og kjærligheten ROM 08:01-11. Kjøttet og ånden 01 Så er det da ingen fordømmelse i Kristus Jesus for dem som ikke lever et-ter kjøttet, men etter ånden. 02 For åndens lov gir liv og har ved Kristus Jesus frigjort oss fra syndens og dødens lov. 03 Loven var maktesløs på grunn av kjøttets svakhet. Derfor sendte Gud sin Sønn i syndig kjøtts skikkelse for at han skulle fordømme synden i kjøttet. 04 Han dømte ved lovens oppfyllelse at vi ikke lenger skulle leve etter kjøttet, men etter ånden. 05 For den som lever etter kjøttet, har sitt sinn rettet mot det som er av kjøttet, men den som lever etter ånden, har sitt sinn rettet mot det som er av ånden. 06 For kjøttets sinnelag fører til dø-den, men de som har av åndens sinnelag, skal ha liv og fred. 07 På grunn av at de som har kjøttets sinnelag er i fiendskap mot Gud, vil de ikke være underlagt Guds lov, og de kan heller ikke bli det. 08 Og av dem som er i kjøttet, kan ingen være til glede for Gud. 09 Dere er ikke i kjøttet, men i ånden, så sant Guds ånd bor i dere. Men hvis noen blant dere ikke har Kristi ånd, har han heller ikke Kristus. 10 Og hvis dere ikke har Kristus, er deres legemer døde på grunn av synden. Men hvis dere har ånden i dere, har dere livet på grunn av rettferdigheten. 11 Hvis hans ånd, han som oppreiste Jesus fra de døde, bor i dere — han som oppreiste Kristus fra de døde — da skal han også levendegjøre deres døde lege-mer ved den ånd som bor i dere. ROM 08:12-17. Adoptert som søn-ner 12 Derfor, brødre, blir dere ikke skyl-dige i kjøttet, for dere skal ikke leve etter kjøttet. 13 For hvis dere lever etter kjøttet, da skal dere dø. Derimot, hvis dere dreper legemets gjerninger, da skal dere leve. 14 For den blant dere som blir ledet av Guds ånd, skal være en Guds sønn. 15 For dere har ikke fått ånden for at dere igjen skulle bli slaver under frykten, men dere fikk sønnekårets ånd, og ved den skal dere rope: ‘Abba, Far!’ 16 For ved sin egen ånd vitner han sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. 17 Og hvis vi er Guds barn, er vi også Guds arvinger og Kristi medarvinger, for så sant vi lider med ham, skal vi også bli herliggjort med ham. ROM 08:18-30. Et himmelsk håp 18 Slik det er nå for tiden, regner jeg det Romerne ikke for lidelser sammenlignet med den herlighet som skal bli åpenbart for oss. 19 For i forventning ser skapningen frem til åpenbaringen av Guds sønner. 20 For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men av ham som skapningen var underlagt. Det er likevel håp. 21 For skapningen skal også selv bli frikjøpt fra forgjengelighet til herlighet og frihet som Guds barn. 22 Og vi vet at hele skapningen har stønnet sammen i smerte inntil nå. 23 Ikke bare det, men også vi som er av åndens førstegrøde, sukker for oss selv og ser frem til sønnekåret ved gjen-løsningen av våre legemer. 24 For ved dette håpet skal vi bli red-det. Men noe som vi ser, er ikke et håp, for hvem kan se det han håper på? 25 Men hvis vi håper på noe vi ikke kan se, er det noe vi ser vi frem til med utholdenhet. 26 Slik hjelper han oss også i ånden når vi i vår svakhet ikke vet hva vi skal be om. Da vil han selv i ånden gå imel-lom for oss med sukk som ikke kan ut-tales. 27 Men han** som ransaker våre hjerter, vet hva som er hans* hensikt når han** i ånden går imellom for de hellige fremfor Gud. *Gud **Kristus 28 Og vi vet at alt virker sammen til det gode for dem som elsker Gud og er kalt etter hans hensikt. 29 Dem som han på forhånd har ved-kjent seg, har han også forutbestemt til å bli formet i sin sønns bilde, han som er den førstefødte blant mange brødre. 30 De som er forutbestemt, blir også kalt. Og de som blir kalt, blir rettferdig-gjort, og de som blir rettferdiggjort, blir også herliggjort. ROM 08:31-39. Guds kjærlighet 31 Hva skal vi så si til dette? Hvis Gud er med oss, hvem kan da være imot oss? 32 For han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle — hvor-dan skulle han unnlate å gi også oss alt sammen med 23 ham? 33 For hvem kan rette anklager mot Guds utvalgte? For når det er Gud som rettferdiggjør, hvem kan da fordømme? 34 For Kristus døde for oss, og enda større, han ble oppreist som ham som også skal sitte ved Guds høyre hånd. Og han skal også gå imellom for oss. 35 Hvem kan da skille oss fra Kristi kjærlighet i trengsler eller i nød, eller gjennom forfølgelser eller sult, eller når vi er i fare, eller ved sverd? 36 Det står skrevet: ‘For din skyld kan vi komme til å dø når som helst, for vi blir regnet som slaktesauer. SAL 44:23 37 Men alt det skal vi seire over gjen-nom hans kjærlighet for oss. 38 For jeg er overbevist om at verken død eller liv, budbringere eller fyrster eller noen kraft, verken av det som er nå eller det som skal komme, verken høyder eller dybder, eller noe annet i hele skap-erverket, skal klare å skille oss fra den kjærlighet vi har fra Gud i Kristus Jesus, vår Herre. ROM 09 Israel — utvalgt og forkastet ROM 09:01-05. Løftene ble gitt til Israel 01 Jeg sier dere sannheten i Kristus. Jeg lyver ikke. For min samvittighet vit-ner sammen med meg ved Den hellige ånd. 02 Jeg har en stor sorg som jeg bærer med en vedvarende tristhet i mitt hjerte. 03 Og jeg skulle ønske at det var jeg selv som var fordømt i Kristus og ikke mine brødre og landsmenn etter kjøttet. 04 For det var de som var israelittere som hadde sønnekåret, herligheten, pak-tene, lovgivningen, gudstjenesten og løft-ene. Dette tilhørte våre fedre, og fra dem er Kristus nedstammet etter kjøttet. 05 Han som står over alle, vår Gud, være velsignet for dette i tider! Amen. ROM 09:06-13. Gud utvelger sitt folk 06 Men det er ikke slik at Guds ord har vært bortkastet. For ikke alle er Israel som er av Israel. 24 Romerne 07 Heller ikke blir alle barn fordi om de er av Abrahams sæd. For: ‘Ved Isaks sæd skal han* bli kalt.’ *Kristus, 1MO 21:12 08 Det er ikke slik at alle som er barn etter kjøttet, er Guds barn, for løftet skal regnes gjennom Sæden. 09 For dette var ordet om løftet: ‘Etter det som er tiden, skal jeg kom-me, for da har Sara fått en sønn.’ 1MO 18:14 10 Ikke bare det, men også Rebekka unnfanget etter å ha hatt den ene, vår far Isak. 11 Ennå før hun hadde født, uten at de hadde gjort verken godt eller ondt, men for at Guds hensikt etter utvelgelsen skulle stå fast, ikke gjennom gjerning, men gjennom det å bli kalt, ble det sagt til henne: 12 ‘Den eldste skal være slave under den yngste.’ 1MO 25:23 13 Det står skrevet: ‘Jakob har jeg elsket, men Esau har jeg satt lavt.’ MAL 01:03 ROM 09:14-18. Utvelgelsen til en himmelsk herlighet 14 Hva skal vi da si? Er det urettferdighet fra Gud? Det kan aldri skje! 15 For han sa til Moses: ‘Jeg viser barmhjertighet mot den jeg har barmhjertighet for, men jeg viser ikke medlidenhet mot den jeg ikke har medlidenhet for.’ 2MO 33:19 16 Derfor er det ikke etter den enkel-tes ønske eller livsløp, men etter hvem Gud viser barmhjertighet. 17 For i Skriften sier han om Farao: ‘Til dette har jeg selv latt deg oppreise: For å vise min kraft og for å gjøre mitt navn kjent over hele jorden.’ 2MO 09:16 18 Og derfor viser han barmhjertighet mot den han vil, men den han ikke vil, lar han bli forherdet. ROM 09:19-22. Pottemakerens kar 19 Hva kan vi si til det? Kan han da klandre oss? For kan noen stå imot hans vilje? 20 Men hvem er så du, menneske, hvis du tar til motmæle mot Gud! Kan det som er formet, si til ham som formet det: ‘Hvorfor har du gjort dette?’ 21 For har ikke pottemakeren den rett over sin egen leirklump at han kan lage det ene karet til ære og det andre til for-akt? 22 For om Gud vil gjøre sin vrede kjent og bekrefte sin kraft, har han med stor tålmodighet forberedt sin vrede over de kar som er til fordømmelse. ROM 09:23-26. Mitt folk og mine kjære 23 Men han skal gjøre sin rikdoms herlighet kjent for de kar som har hans barmhjertighet; de som er forutbestemt for hans herlighet. 24 Da er også vi kalt, og ikke bare jø-der, men også de fra folkeslagene. 25 For også til Hosea sier han: ‘Jeg skal kalle dem ‘mitt folk’ selv om de ikke er mitt folk, og jeg skal kalle dem ‘mine kjære’ selv om de ikke er mine kjære.’ HOS 02:23 26 ‘Det skal skje på det sted hvor det blir sagt til dem: Selv om dere ikke har vært mitt folk, skal dere i deres sted bli kalt ‘den levende Guds sønner.’ HOS 01:10 ROM 09:27-29. Guds dom 27 Også Jesajah roper ut mot Israel: ‘Selv om tallet på dem som er Israel, er som havstrandens sandkorn, skal bare en rest av dem bli reddet! 28 For han skal fullføre sitt ord og avslutte med rettferdighet når Jehovah avslutter sitt ord med det han skal gjøre på jorden.’ JES 10:22-23 29 For Jesajah har forutsagt: ‘Hvis ikke mangfoldets Jehovah hadde latt Sæ-den blitt forbeholdt oss, hadde det skjedd som i Sodoma og vi ville blitt lik dem som var i Gomorra.’ JES 01:09 ROM 09:30-33. Israel har snublet 30 Hva skal vi så si? At folkeslagene som ikke søkte rettferdighet, fikk rettfer-dighet — den rettferdighet som er av tro? 31 Og at Israel, som søkte rettferdig-het gjennom lov, ble forhindret av loven fra å få Romerne rettferdighet? 32 Hvorfor? — Fordi de ikke søkte i tro, men gjennom lovgjerninger. De snublet i snublesteinen.* *Jesus 33 Det står skrevet: ‘Se! — på Sion setter jeg en snublestein og en klippe til fall. Men den som tror på ham, skal ikke bli gjort til skamme.’ JES 28:16, JES 08:14 ROM 10 Israel og budskapet ROM 10:01-13. Kristus er lovens ende 01 Brødre, jeg har i mitt hjerte et øn-ske og en bønn til Gud om Israels red-ning. 02 For jeg kan bevitne at de har en iver for Gud, men uten rett kunnskap. 03 De er uvitende om Guds rettferdig-het og forsøker å opprette sin egen rett-ferdighet, men uten at de underlegger seg Guds rettferdighet. 04 For Kristus er lovens ende til rettferdighet for alle og enhver som tror på ham. 05 Moses skriver om den rettferdig-heten som er av loven: ‘Et menneske må selv gjøre etter den for å leve.’ 3MO18:05 06 Men dette er den rettferdigheten som er av tro: ‘Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal stige opp til himlene?’ Det vil si: For å hente Kristus ned. 5MO 30:12-14 07 Eller: ‘Hvem skal stige ned i avgrunnen?’ Det vil si: For å hente Kristus opp fra de døde. 5MO 30:13 08 Den sier: ‘Ordet er nær deg i din munn og i ditt hjerte.’ Det vil si: Det troens ord som vi forkynner. 5MO 30:14 09 For hvis du bekjenner Herren Jesus med din munn og tror i ditt hjerte at Gud reiste ham opp fra de døde, skal du bli reddet. 10 For i hjertet tror dere til rettferdig-het, og med munnen bekjenner dere til redning. 11 Skriften sier: ‘Blant alle som tror, skal ingen bli gjort til skamme.’ JES 28:16 12 Og det er ingen forskjell på jøde el-ler greker for han er den samme Herren for alle, og han er rik nok for alle som kaller på ham. 13 For: ‘Hver den som påkaller Jeho-vahs navn, skal bli reddet.’ JOE 03:05 25 ROM 10:14-21. Israel avviser Kris-tus 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Og hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de ha hørt om noen uten at han er blitt forkynt for dem? 15 Og hvem kan forkynne uten å være utsendt? For det står skrevet: ‘Hvor vakre er ikke føttene til dem som forkynner fred, og som forkynner et budskap med gode nyheter.’ JES 52:07 16 Men ikke alle underla seg budska-pet. For Jesajah sier: ‘Jehovah, hvem trodde det de hørte?’ JES 53:04 17 Derfor kommer troen av det en hører, og det en hører er Guds ord. 18 Så spør jeg: ‘Hørte de ikke?’ Selvfølgelig gjorde de det! For: ‘Lyden fra dem gikk ut over hele jor-den og deres ord til de fjerneste boste-der.’ SAL 19:05 19 Og igjen spør jeg: ‘Forstod ikke Israel dette?’ For først sier Moses: ‘Jeg vil gjøre dem misunnelige på folkeslagene, de som er uten forstand. Og folkeslagene vil jeg friste til vrede.’ 5MO 32:25 20 Og Jesajah sier med stor frimodig-het: ‘Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg gav meg til kjenne for dem som ikke spurte etter meg.’ JES 65:01 21 Men om Israel sier han: ‘Gjennom hele dagen har jeg rakt ut min hånd til et ulydig folk som sier meg imot.’ JES 65:02 ROM 11 Israel og folkeslagene ROM 11:01-10. Et forblindet folk 01 Så spør jeg: ‘Har Gud forkastet sitt folk?’ Det kan aldri skje! Jeg er selv en israelitt av Abrahams sæd og av Benjamins stamme. 02 Gud har ikke forkastet det folket han tidligere vedkjente seg! Dere vet hva Skriften sier om Elijah da han anklaget Israel overfor Gud: 03 ‘Jehovah, de har drept profetene dine 26 Romerne og revet ned altrene dine. Jeg står helt alene tilbake, og nå er de ute etter min sjel.’ 1KG 19:10 04 Og det guddommelige svaret til ham lød:‘Jeg har latt det være igjen for meg selv sju tusen som ikke har bøyd sine knær for Ba’al.’ 1KG 19:18 05 Slik er det også i den tiden som er nå: En rest er utvalgt av nåde. 06 Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Hvis det var slik, er nåden ikke lenger nåde. [Hvis det var av gjerning, er det ikke lenger av nåde. Og dermed er heller ikke gjerningen lenger noen gjerning.] 07 Hva så? Det som Israel søkte etter, fikk de ikke. Bare de utvalgte fikk det. Resten ble forblindet. 08 Slik står det skrevet: ‘Gud lot dem få sløvhetens ånd, for deres øyne så ikke og deres ører har ikke hørt til denne dag.’ 5MO 29:04 09 Og David sier: ‘La deres bord bli en snare og en felle, en snublestein og en gjengjeldelse for dem. 10 La deres øyne bli så formørket at de ikke kan se, og la deres rygger for all-tid bli krumbøyd.’ SAL 69:23-24 ROM 11:11-24. Oliventreet 11 Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Det kan aldri skje! Men på grunn av deres feiltrinn er redningen kommet til folkeslagene for å gjøre dem* misunnelige. *Israel 12 Men hvis deres feiltrinn er en rik-dom for verden, og deres tap en rikdom for folkeslagene, hvor mye verre vil det ikke da bli for dem når dere er blitt full-tallige!* *de 144.000 13 Jeg taler om dere av folkeslagene, for så sant jeg er folkeslagenes apostel, ærer jeg min tjeneste. 14 For kanskje jeg på en eller annen måte kan gjøre dem misunnelige så noen av dem kan bli reddet. 15 Og fordi deres tap ble en forsoning med denne verden, skal noen av dere få liv etter døden. 16 Hvis førstegrøden er hellig, er dei-gen også hellig. Og fordi roten er hellig, er grenene også. 17 Hvis noen opprinnelige grener blir revet av og de som er fra et vilt oliventre, blir podet inn blant de opprinnelige gren-ene, vil de få del i sevjen fra det oliven-treet som de ble podet inn i. 18 Men skryt ikke av at du er en av grenene som er podet inn, for det er ikke du som gir næring til roten, men roten som gir næring til deg. 19 Men så sier dere: ‘Grenene ble re-vet av for at vi skulle bli podet inn.’ 20 Godt, men de ble revet av fordi de ikke hadde tro, og dere ble oppreist fordi dere har tro. Bli ikke hovmodig av den grunn, men vis ærefrykt. 21 For hvis Gud ikke sparte de natur-lige grenene, så pass på, for det kan bli slik at han heller ikke vil spare dere. 22 Vær derfor klar over både Guds godhet og strenghet: Mot dem som har falt, var han streng, men mot dere er han god. Så bli værende i hans godhet for at han ikke skal la dere også bli skåret av. 23 For hvis de ikke fortsetter å være uten tro, vil de bli podet inn, for Gud kan pode dem inn igjen. 24 Og hvis dere ble kuttet av fra et oliventre som fra naturen er vilt, og mot naturen ble podet inn i et edelt oliventre, hvor mye mer naturlig vil det ikke være at grenene da blir podet inn på sitt eget oliventre? ROM 11:25-36. På denne måten skal hele Israel bli reddet: 25 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysterium, for at dere ikke skal bli kloke i dere selv: En del av Israel er rammet av forherdelse inntil de fra folkeslagene er kommet inn i fullt antall.* *de 144.000 26 Og på denne måten skal hele Israel bli reddet, slik det står skrevet: ‘Når Befrieren kommer fra Sion, skal han ta bort ugudeligheten fra Jakob. Romerne 27 For slik er den pakten jeg har inn-gått med dem når jeg kutter dem av fra deres synder.’ JES 59:20-21 28 Ifølge budskapet er de blitt fiender på grunn av dere, men ifølge utvelgelsen er de elsket på grunn av fedrene. 29 For Guds gaver og kall kan ikke tas tilbake. 30 Tidligere var dere ulydige mot Gud, men nå har dere fått barmhjertig-het gjennom deres ulydighet. 31 Slik er også disse nå ulydige for at også de skal få barmhjertighet ved den barmhjertigheten som ble vist dere. 32 Gud tillot at alle ble lukket inn un-der ulydigheten for at hans barmhjertig-het skulle være for alle. 33 For en dybde av rikdom dette er, men også av visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor uutgrunnelige hans veier! 34 ‘For hvem har kjent Jehovahs sinn og hvem kan bli hans rådgiver? JES 40:13 35 Hvem har vel noen gang vært den første til å gi ham noe, slik at han må yte gjengjeld?’ JOB 41:11 36 For alt er fra ham selv! — Æren er hans i tider! Amen. ROM 12 Tjeneste og kjærlighet ROM 12:01-02. Et offer for Gud 01 Og nå formaner jeg dere, brødre, ved Guds barmhjertighet, å fremstille de-res legemer som levende offer, hellige og til behag for Gud. Dette vil være deres gudstjeneste etter ordet. 02 Vær ikke lik dem av denne tiden, men bli forvandlet og fornyet i deres sinn, for at dere kan prøve ut det som er til det gode, til behag og til fullmodenhet etter Guds vilje. ROM 12:03-05. Ett legeme i Kris-tus 03 I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til alle blant dere: Tro ikke bedre om dere selv enn dere bør tro, men vurder dere selv nøkternt etter det mål av tro Gud har gitt hver enkelt av dere. 04 For vi har mange lemmer på ett 27 legeme, men hvert lem har sin egen funksjon. 05 Selv om vi er mange, er vi ett lege-me i Kristus, men hver av oss er hver-andres lemmer. ROM 12:06-08. Bruken av gaver 06 Men vi har alle ulike gaver etter den nåden vi har fått. Hvis én kan pro-fetere, så la ham gjøre det i samsvar med sin tro. 07 Hvis det gjelder tjenesten, så gjør tjeneste. Hvis det er læren, så undervis. 08 Hvis det gjelder å formane, la ham gi formaninger. Hvis det gjelder å gi, så vær gavmild. Hvis det gjelder ledelse, så gjør en innsats. Hvis det gjelder barm-hjertighet, så vis din barmhjertighet med iver. ROM 12:09-21. Paulus formaner 09 La deres kjærlighet være opprik-tig. Avsky det onde og hold fast på det gode. 10 Vis kjærlig nærhet for hverandre, og vær fremst i å vise hverandre respekt. 11 Vær ikke sløve i deres gjerninger, men vær ivrige i ånden og vær som sla-ver for HERREN.* *JHVH 12 Vær glade i håpet, vær utholdende i trengsler og hold ut i bønn. 13 Del med de hellige etter behov. Søk gjestfriheten. 14 Velsign dem som forfølger dere og velsign dem som fordømmer dere. 15 Gled dere med dem som gleder seg og gråt med dem som gråter. 16 Ha det samme sinnelag mot hverandre. Søk ikke de opphøyde, men hold dere sammen med de lavtstående. Vær ikke selvkloke. 17 Og gjengjeld ikke ondt med ondt, men gjør godt mot alle mennesker. 18 Hvis mulig, så langt det er opp til dere, så lev i fred, og vær fredsskapende blant alle mennesker. 19 Kjære, hevn dere ikke, men gi rom for vreden, for det står skrevet:‘Hevnen er min! Jeg skal gjengjelde!’ sier Jeho-vah. 5MO 32:35 20 Derfor: ‘Hvis din fiende er sulten, så 28 Romerne gi ham mat. Hvis han er tørst, så gi ham noe å drikke. For hvis du gjør det, vil du samle glødende kull over hans ho-de!’ ORD 25:21-22 21 Bli ikke overvunnet av det onde, men overvinn det onde med det gode! ROM 13 Innsatt av Gud ROM 13:01-07. Adlyd myndighet-ene 01 Enhver sjel må innordne seg under de overordnede myndigheter, for det er ingen myndighet uten at den er av Gud. All myndighet er tillatt innsatt av Gud. 02 Derfor, den som setter seg opp mot myndighetene, setter seg opp mot Guds ordning, og de som motsetter seg den, skal få dom over seg. 03 En hersker frykter ikke en som gjør godt, men ondt. Så hvis du ikke vil frykte myndighetene, må du gjøre godt. Da vil du selv få lovord. 04 For han er en Guds tjener til ditt beste. Men hvis det du gjør, er ondt, skal du frykte ham, for han bærer ikke sverdet for ingenting! Han skal være en Guds tjener til hevn og vrede over dem som gjør ondt. 05 Derfor plikter dere å underordne dere — ikke bare på grunn av hans vre-de, men også for deres egen samvittighet. 06 Av den grunn skal du betale din skatt, for de som hele tiden utfører dette, er også tjenere. 07 Gi tilbake til alle det dere skylder dem. Betal til den som skal ha betalt, for den som har krav på skatt, skal ha sin skatt. Frykt den dere skal frykte og ær den dere skal ære. ROM 13:08-10. Lovens oppfyllelse 08 Bli ikke noen skyldig, unntatt i det å elske hverandre. For når du elsker an-dre mer enn deg selv, oppfyller du loven. 09 Den er: ‘Du skal ikke drive hor, ikke slå i hjel, ikke stjele, ikke vitne falskt og ikke begjære,’ og et hvilket som helst annet bud, blir alle sammenfattet i dette ordet: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ 2MO 20:13-17, 3MO 19:18 10 Kjærligheten forårsaker ingenting ondt mot din neste. Derfor er kjærlig-heten lovens oppfyllelse. ROM 13:11-14. Vi er nærmere vår redning nå 11 Dere vet hvilken tid vi gleder oss til — den timen da vi skal bli oppreist fra søvnen. For vi er nærmere vår redning nå enn da vi kom til troen. 12 Natten går mot slutten, og den da-gen nærmer seg da vi skal bort fra denne forsamlingen, legge til side vårt arbeid i dette mørket og ikle oss lyset som våpen. 13 La oss oppføre oss anstendig, som når det er dagslys, og ikke i svir og drukkenskap, i utukt, skamløshet eller i ufred og sjalusi. 14 Men la oss ikle oss Herren Jesus Kristus uten å gi rom for kjøttets begjær. ROM 14 Frihetens og kjærlighetens lov ROM 14:01-13. Frihetens lov 01 Den som er svak i troen, skal dere ta vel imot, men ikke for å diskutere lovmessige forhold med ham. 02 Den som tror, kan ete alt, men den som er svak, eter grønnsaker. 03 Han som eter, skal ikke forakte ham som ikke eter, og han som ikke eter, skal ikke dømme ham som eter, for Gud har tatt imot ham. 04 Hvem er du som dømmer en an-nens tjener? For hans egen herre vil en-ten la ham stå eller falle. Og, virkelig, han vil bli stående, for Gud har kraft til å holde ham oppreist. 05 Én setter én dag over en annen. En annen holder alle dager for å være like. Men enhver må være fullt overbevist i sitt sinn. 06 Den som holder den ene dagen, holder den for HERREN.* *JHVH Og den som holder en annen dag, hol-der den for HERREN.* * JHVH Den som eter, eter for HERREN* og takker Gud. *JHVH Og den som ikke eter, eter for HERREN* og takker Gud. * JHVH Romerne 07 Ingen lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. 08 For når vi lever, lever vi for HERREN.* *JHVH Og når vi dør, dør vi for HERREN.* *JHVH For enten vi lever eller dør, tilhører vi HERREN.* *JHVH 09 Nettopp derfor døde Kristus [, stod opp] og ble levende for at han skulle ha herredømme over både døde og levende. 10 Så hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle bli fremstilt for Guds domstol. 11 Det står skrevet: ‘Like sikkert som jeg lever,’ sier HERREN,* ‘skal hvert kne bøye seg for meg, og hver tunge skal bekjenne at jeg er Gud!’ JES 45:23 *JHVH 12 Derfor skal hver enkelt avlegge eget regnskap for Gud. 13 La oss derfor ikke dømme hver-andre lenger. La oss heller være fast be-stemt på at vi ikke skal legge et hinder eller en snublestein for en bror. ROM 14:14-23. Kjærlighetens lov 14 Jeg vet med overbevisning i Her-ren Jesus at ingenting er urent i seg selv. Men hvis noen tror at noe er urent, så blir det urent for ham. 15 Men hvis en bror blir nedtynget av noe dere eter, handler dere ikke i kjærlig-het. La ikke en som Kristus har dødd for, gå tapt på grunn av mat. 16 Derfor, la ikke det som er av det gode, bli spottet. 17 For Guds rike handler ikke om mat og drikke, men om rettferdighet, fred og glede ved Den hellige ånd. 18 De som er slaver for Kristus, er til glede for Gud, og de holder mål som mennesker. 19 Derfor, la oss streve etter fred for hverandre og bygge hverandre opp. 20 La derfor ikke mat ødelegge Guds verk, for alt er virkelig rent. Men det er galt av et menneske å ete noe som er til anstøt. 21 Det er godt å verken ete kjøtt eller 29 drikke vin for at en som er en bror ikke skal føle motvilje [eller snuble eller bli svak]. 22 Men har du en mening om dette, så ha den for deg selv fremfor Gud! For velsignet er han som ikke dømmer seg selv ut fra det han velger. 23 Men den som tviler, blir dømt etter det han eter, for da eter han ikke i tro, og alt som ikke er av tro, er synd. ROM 15 Paulus om sin tjeneste for Gud ROM 15:01-07. Søk fellesskapets ånd 01 Den som er sterk, skylder å bære over med de svakes mangler uten å frem-heve seg selv. 02 Og hver enkelt skal være til hjelp for sin neste til sin nestes beste, for det vil bygge ham opp. 03 For heller ikke Kristus behaget seg selv, for det står skrevet: ‘Spott fra dem som spottet deg, har falt på meg.’ SAL 69:10 04 Det som tidligere er skrevet, skal være til lærdom for oss, for at vi i uthol-denhet, og med trøst fra Skriften, skal ha et håp. 05 Måtte så utholdenhetens og trøst-ens Gud gi dere å ha det samme sinne-laget blant hverandre — i samsvar med Jesus Kristus. 06 For med samme sinn og med én munn skal vi ære vår Gud, han som også er vår Herre Jesu Kristi Far. 07 Ta derfor godt imot hverandre slik Kristus også har tatt imot dere, til Guds ære. ROM 15:08-13. Folkeslagenes håp 08 Jeg sier dere at Kristus ble en tje-ner for de omskårne etter Guds sannhet, for at han skulle stadfeste løftene til fed-rene. 09 Men også de fra folkeslagene skal ære Gud for hans barmhjertighet. Det står skrevet: ‘Derfor vil jeg bekjentgjøre deg blant folkeslagene og de skal lovsynge ditt navn.’ 2SA 22:50 10 Igjen sier han: ‘Gled dere, dere av folkeslagene, sammen med mitt folk. 5MO 32:43 11 Og igjen: 30 Romerne ‘Pris Jehovah, dere fra folkeslagene. Lovpris ham, hele hans folk!’ SAL 117:01 12 Også Jesajah sier: ‘Fra Isaias rot skal han skyte frem. Han skal herske over folkeslagene, og ham skal de håpe på.’ JES 11:10 13 Derfor skal håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, for at dere skal ha en overflod av håp ved Den hel-lige ånds kraft. ROM 15:14-22. Paulus bygger på egen grunnmur 14 Også jeg er overbevist om, brødre, at dere er fulle av godhet, fylt med all kunnskap og har evne til å formane hver-andre. 15 Og, brødre, jeg har skrevet frimo-dig til dere, for at jeg for min del skal minne dere på, ved den nåden jeg har fått av Gud, at jeg er en Jesu Kristi tjener blant folkeslagene. 16 Jeg har fått en prestetjeneste for Guds budskap som et offer for folkeslag-ene for at de skal bli godt mottatt og bli helliggjort ved Den hellige ånd. 17 Derfor skryter jeg av meg selv og min tjeneste fremfor ham som er min Gud, ved Jesus Kristus. 18 Men jeg våger ikke å tale om noe annet enn det som Kristus har utført ved meg — å føre de fra folkeslagene til ly-dighet i ord og gjerning med kraft, tegn og under — med Guds ånds kraft. 19 På den måten har jeg fra Jerusalem og rundt omkring til Illyria fullt ut for-kynt budskapet om Kristus. 20 Dermed har jeg satt min ære i å forkynne budskapet om Kristus over alt der han ikke har vært nevnt, for at jeg ikke skal bygge på andres grunnmurer. 21 For det står skrevet: ‘De som han ikke er blitt forkynt for, skal se, og de som ikke har hørt om ham, skal forstå.’ JES 52:15 22 Derfor har jeg også vært avskåret fra å komme til dere. ROM 15:23-33. Paulus vil reise til Spania 23 Men fra nå av har jeg ikke lenger noe sted å tjene i disse områdene. Jeg har lengtet etter å besøke dere i flere år, og derfor vil jeg gjøre det når jeg drar til Spania. 24 Jeg kommer i håp om å treffe dere på min gjennomreise slik at dere kan hjelpe meg dit, men først etter at jeg har gledet meg sammen med dere. 25 Men nå vil jeg dra til Jerusalem for å hjelpe de hellige der. 26 For det har gledet dem i Make-donia og Akaia å gjøre dette til felles-skap med de fattigste av de hellige i Jeru-salem. 27 Men selv om det gleder dem, skyl-der de det også. Og fordi de fra folke-slagene har fått del i deres åndelighet, skylder de også å hjelpe dem kjøttlig. 28 Men etter at jeg har gjort dette og overlevert denne frukten til dem, vil jeg komme innom dere når jeg drar til Spa-nia. 29 For jeg vet at når jeg kommer til dere, kommer jeg med full velsignelse ifølge budskapet om Kristus. 30 Nå ber jeg dere, brødre, i åndens kjærlighet, å støtte meg i mitt strev med bønn til Gud for meg. 31 Be om at jeg skal bli befridd fra de vantroende i Judea og at min hjelp til dem som er i Jerusalem, vil bli til nytte for de hellige der. 32 Og når jeg kommer til dere i glede og etter Guds vilje, da skal jeg bli for-nyet sammen med dere. 33 Fredens Gud være med dere alle! Amen. ROM 16 De siste hilsener ROM 16:01-02. Søster Febe 01 Jeg vil anbefale søster Febe for de-re. Hun er den som hjelper til i menighe-ten i Kenkrea. 02 Jeg ber om at dere må ta imot hen-ne i Herren på en måte som er de hellige verdig, og at dere skal gi henne all den hjelp hun måtte trenge. Hun har vært til stor hjelp for mange, medregnet meg selv. ROM 16:03-16. Hilsener fra Paulus Romerne 31 03 Hils til Priscilla og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus. 04 De har risikert sine nakker for min sjel, og det er ikke bare jeg som takker dem, men også alle i menighetene blant folkeslagene. 05 Hils også menigheten som er i deres hus. Hils min kjære venn Epaine-tos, han som er en førstegrøde med Kris-tus i Akaia. 06 Hils Maria som strever så hardt for dere. 07 Hils Andronikas og Junias, de som er mine landsmenn og medfanger. De er enestående blant apostlene. De var i Kristus før jeg ble det. 08 Hils Ampilatus, som jeg elsker i Herren. 09 Hils Urbanus, vår medarbeider i Kristus, og Starkus, som er meg så kjær. 10 Hils Apelles, han som er prøvd i Kristus. Og hils Aristobulus. 11 Hils Herodion, min landsmann. Og hils dem fra Narkissos’ hus som er i Her-ren. 12 Hils Tryfena og Tryfosa som stre-ver for Herren. Hils Persis, han som har strevd så hardt for Herren. 13 Hils Rufys, utvalgt av Herren, og hans mor, som også har vært som en mor for meg. 14 Hils Asynkritus, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas, og brødrene som er sammen med dem. 15 Hils Filologus og Julia, Nereus og hans søster, og Olympas og alle de hel-lige som er sammen med dem. 16 Hils hverandre med et hellig kyss. Kristi menigheter hilser dere. ROM 16:17-20. Unngå splittelse 17 Nå formaner jeg dere, brødre, om å være på vakt mot slike som skaper splittelse blant dere og legger snublestei-ner i veien for den forkynnelsen dere er opplært i. Avvis dem! 18 Slike som dem slaver ikke for Her-ren Jesus Kristus, men for sitt eget mage-mål. Med glatt tale og smiger forfører de den troskyldiges hjerte. 19 Men deres lydighet går det gjetord om over alt, og derfor gleder jeg meg på deres vegne over det! For jeg vil at dere skal være smarte i godhet og naive i ond-skap 20 Fredens Gud skal knuse Satan un-der sine føtter i hast. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere! Amen. ROM 16:21-24. Fra Paulus’ venner 21 Timoteus, min medarbeider, og Lukius, Jason og Sosipater, mine lands-menn, hilser dere. 22 Jeg, Tertius, som har skrevet ned dette skrivet, hilser dere i Herren. 23 Gaius, min vert, han som er vert for hele menigheten, sender dere sine hil-sener. Og Erastus, bykassereren, hilser dere sammen med Kvartus, en bror. 24 [Herren Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen.] ROM 16:25-27. Budskapets mysterium 25 Lovet være ham som har maktet å styrke dere gjennom budskapet og min forkynnelse om Jesus Kristus ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra de tidligste tider, men som nå er blitt åpenbart. 26 For gjennom profetenes skrifter og 32 Romerne tidernes befalinger fra Gud er det kunn-gjort for alle, for alle folkeslag skal kom-me til lydighet gjennom tro. 27 Ham, den eneste vise Gud, tilhører æren i tider — ved Jesus Kristus! Amen. Romerne med kommentarer 33 Om Paulus’ 14 brev Ikke i en eneste oversettelse av Guds ord er Paulus’ brev plassert i den rekkefølgen han selv skrev dem. Om dette ikke alltid skaper forvirring, blir det likevel mye enk-lere å forholde seg til Paulus’ opprettelse av de menighetene han senere addresserte sine brev til, hvis brevene blir presentert i rett rekkefølge. Her følger en oversikt over den rekkefølgen Paulus skrev sine brev i. PAKTEN har valgt å presentere dem i samme rekkefølge. Til høyre i tabellen følger den rekkefølgen andre oversettere har valg å presentere dem. Oversikt over Paulus’ 14 brev Kron. 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 PAKTEN Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter 55 Andre korinter 55 Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus Andre Timoteus ÅR 51 52 54 56 60 60 61 61 61 64 64 65 Vanlig Romerne Første korinter Andre korinter Galaterne Efeserne Filipperne Kolosserne Første tessaloniker Andre tessaloniker Første Timoteus Andre Timoteus Titus Filemon Hebreerne Spesielt om brevet til romerne: Romerne blir alltid presentert som det første av Paulus brev, kanskje fordi det blir regnet som hans hovedbrev. PAKTEN har likevel valgt å plassere det i den rekkefølgen Paulus skrev det. På den måten blir Paulus’ liv, lære og forfatterskap mye klarere og mer oversiktig. 11 Romerne med kommentarer Paulus’ brev til romerne utgjør Pakten 50. bok, skrevet i år 56. Det er uvisst når me-nigheten i Rom ble opprettet, eller av hvem, men sannsynligheten taler for at den ble opprettet av kristne jøder som hadde opplevd Den hellige ånds utøselse i Jerusalem i år 33. Etter all sannsynlighet skrev Paulus brevet til romerne under oppholdet i Korint mot slutten av sin tredje misjonsreise. Menigheten bestod uten tvil både av kristne jøder og de av folkeslagene som var blitt omvendt til kristendommen. Da Pau-lus ble ført til Rom som fange, var det medlemmer av denne menigheten som kom ham i møte og tok imot ham ved Tres Tabernas. (GJE 27:59) Det er uklart om denne menigheten var den opprinnelige, for i en periode under keiser 34 Romerne med kommentarer Klaudius (år 41-54) var jødene blitt forvist fra Rom før de igjen fikk fortsatte sin forkynnelse i Romerrikets hovedstad. Den neste store bølgen av romersk forfølg-else av de kristne kom under Keiser Nero (år 55-68), og den overlevde heller ikke Paulus. Kristendommen ble innført som Romerrikets statsreligion av keiser Konstantin i år 321 v.t. Paulus’ brev til romerne regnes som hans fremste, både hva innhold og litterær fremstilling angår. Det er først i brevet til romerne den kristne menighet får full for-ståelse av redningens grunnsannheter og Guds plan for menneskene. Det er her han forklarer Guds forkastelse av jødene som hans utvalgte folk, men ikke som enkelt-individer. ‘Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til de av folkslagene som skal bære dets frukter.’ (MAT 21:43) Paulus fremhever her folkeslagenes velsignelse gjennom jødenes forkastelse og understreket at budskapet nå er gjort likeverdig gyldig både for jødene og de fra folkeslagene. Paulus avslutter sitt brev til Romerne med å henvise til Guds mysterium som nå var blitt åpenbart for menneskene. ROM 01 Tro og dom ROM 01:01-07: En hilsen fra Paulus 01 Fra Paulus, en Jesu Kristi slave, kalt til apostel og utvalgt etter Guds budskap. 02 Dette hadde han* på forhånd gitt løfte om gjennom sine profeter i De hellige skrifter. *Gud 03 Og det handler om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, han som var av Davids sæd etter kjøttet. 04 Ved Guds kraft ble det bekreftet at han var Guds Sønn da han i ånden ble hel-liggjort etter sin oppstandelse fra de døde. 05 For gjennom hans nåde har vi fått aposteltjeneste i lydighet og trofasthet i hans navn blant alle folkeslag. 06 Blant dem er også de av dere som er kalt til Jesus Kristus. 07 Til alle dere kjære i Rom som også er kalt til å være hellige: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. KOMMENTAR 001: Som vanlig åpner Paulus sitt brev med å presentere seg som Guds utvalgte apostel — for budskapets skyld, noe som Gud fra de tidligste tider hadde gitt løfte om gjen-nom sine profeter. Og dette budskapet omhandler Guds Sønn Jesus Kristus — av kong Davids sæd. At han virkelig var Guds Sønn, ble bekreftet da Gud reiste ham opp fra de døde. Dette er kjernen i det budskapet Paulus er utvalgt til å forkynne for alle folkeslag. ‘Blant hans utvalgte er også alle dere som ble kalt for å tilhøre Jesus Kristus.’ Hva vil det si å tilhøre Jesus Kristus? Hvis du er en kristen, tilhører du da Jesus Kristus? Ja, hvis du er ærlig i din kristen tro, men på en helt annen måte enn slik mange av disse tilhørte Kristus, for de var utvalgt til å være medlemmer av hans himmelske presteskap. De er de samme som han har utvalgt til å være hans hellige. Trodde du at du ble en av Jesu Kristi hellige da du kom til troen? ‘Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.’ ROM 01:08-15. Paulus vil besøke Rom 08 Først vil jeg takke min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for deres tro blir omtalt over 35 hele verden. 09 Og Gud er mitt vitne, ved det budskapet om hans Sønn som jeg tjener ved min ånd, på at jeg hele tiden har husket på dere, og at jeg alltid tar dere med i mine bøn-ner. 10 Jeg ber om at det på en eller annen måte, kanskje nå snart, vil være mulig et-ter Guds vilje at jeg kommer til dere. 11 Jeg lengter etter å få se dere for at dere skal ta del i de åndelige gavene til styrke for dere. 12 For da kan vi i fellesskap og gjensidighet trøste hverandre i troen. 13 Og jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har hatt til hensikt å besøke dere. Hittil har jeg vært forhindret fra å komme, men jeg kan høste noe frukt blant dere også, slik jeg også har gjort blant resten av folkeslagene. 14 Jeg står i gjeld både til grekere og barbarere, både til kloke og uforstandige. 15 På grunn av dette er jeg klar til å forkynne budskapet også i Rom. KOMMENTAR 002: Paulus viser i dette avsnittet at han til denne tid ikke har besøkt menigheten i Rom, men han har lenge hatt planer om å gjøre det. Det ble heller ikke slik at Paulus noen-gang kom til Rom som forkynner av budskapet, men som keiserens fange. Og det var fordi han selv anket sin sak inn for keiseren. (GJE 26:32) Han fikk likevel anledning til å driven en begrenset forkynnelse fra det huset han selv leide som fange. I den perioden fikk han også anledning til å skrive fem av sine brev — til efeserne, filipperne, kolosserne, Filemon og hebreerne. ROM 01:16-17. Troens budskap 16 Jeg skammer meg ikke over bud-skapet om Kristus, for det er Guds kraft til redning for alle som tror — først for jødene, men også for grekerne. 17 Gjennom dette samme budskapet åpenbarer Gud troens rettferdighet. For det er skrevet: ‘Den rettferdige skal leve i tro.’ HAB 02:04 KOMMENTAR 003: Dette er et av mange steder der Paulus i sine brev understreker at redningen, er helt og holdent basert på tro — ikke på lovgjerninger. Også dette er en profeti, fra Habba-kuk denne gangen. Han viser klart at for å bli erklært rettferdig, må du leve ditt liv som troende. Og da er det troen på Jesu gjerning det gjelder. Det er jo ikke likegyldig hva en tror, og heller ikke hvordan en lever i troen. ROM 01:18-32. Dommens budskap 18 Guds vrede skal bli åpenbart fra himlene over all ugudelighet ved de urett-ferdige mennesker som holder tilbake sannheten ved sin urettferdighet. 19 For kunnskapen om Gud er åpen for dem, for Gud har åpenbart den. 20 Det usynlige har fra verdens skapelse blitt gjort synlig og forståelig gjennom Guds guddommelige skapelsesevne og tiders kraft. Derfor er de uten unnskyldning. 21 Selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud eller takket ham, for deres tanker ble tomme, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 De gjorde krav på å være kloke, men de ble tåpelige. 23 For de byttet bort den udødelige Guds herlighet med bilder som var laget slik at de lignet dødelige mennesker, og fugler, dyr og krypdyr. 24 Derfor lot Gud dem bli overgitt til urenheter etter deres hjerters begjær, slik at de nedverdiget sine legemer med hverandre. 36 Romerne med kommentarer 25 Og slik byttet de bort Guds sannhet med løgnen, og de æret og tjente skapnin-gen i stedet for Skaperen, han som skal være velsignet i tider. Amen. 26 Derfor lot Gud dem bli overgitt til nedverdigende lidenskaper. For selv hunn-kjønnet byttet bort en naturlig kjønnsomgang med en som er i strid mot naturen. 27 På samme måten gav hannkjønnet opp sin naturlige kjønnsomgang med hunn-kjønnet, og de brant av begjær etter hverandre, hannkjønn mot hannkjønn. Og gjen-nom sine skamfulle handlinger overfører de på seg selv de gjengjeldelser som deres villfarelser skal medføre. 28 Og fordi de ikke brydde seg om å ha korrekt kunnskap om Gud, lot Gud dem bli overgitt til sine fordervede sinn. Og de gjorde det som var usømmelig. 29 De ble fulle av all slags urettferdigheter — seksuell umoral, smålighet, grådig-het og ondskap. Og de ble fulle av misunnelse, mordtrang, stridigheter, svik, falskhet og sladder. 30 De ble baktalere, gudshatere og voldsmenn. De er arrogante skrythalser, de pønsker ut ondskap, og de ble ulydige mot sine foreldre. 31 De er ufølsomme, troløse og hardhjertede. De bryter avtaler og er nådeløse. 32 Slike kjenner Guds dom og vet at de som gjør dette, fortjener døden. Likevel gjør de det ikke bare selv, men de medvirker også til at andre gjør det. KOMMENTAR 004: I dette lange avsnittet viser Paulus at budskapet om Kristus ikke bare er et troens budskap, men også et dommens budskap for alle som til sjuende og sist avviser Guds redning. Guds dom skal i første rekke ramme slike som gjennom gudløshet og urett-ferdighet er et hinder for at sannheten får bli åpenbart. Det gjelder i første rekke verdslige mennesker, slike som har tatt rovdyrets merke, men i like stor grad for slike som Gud kaller lovløse — slike som forvrenger Guds sannhet for egen vinnings skyld, som f.eks. falske forkynnere og ‘skuespillere’ som står frem som helbredere. Disse menneskene har egentlig ingen unnskyldning, for de har tross alt kjent Gud fra avstand gjennom hans skaperverk. Men likevel æret de ham ikke for det storslåtte verket han har gjennomført til glede for menneskene, jfr. troen på utviklingslæren som lærer at hele skaperveket er blitt til gjennom kjemiske tilfeldigheter. ‘Selv de som gjorde krav på å ha visdom, blottet sin uforstand.’ (ROM 01:22) De fleste mennesker i dag tar Bibelen og dens innhold med en klype salt — og mange avviser den totalt. I stedet begynte de å tilbe avguder. Og den største avguds-dyrkelsen som noen gang har funnet sted, er den moderne materialismen som knapt nok gir rom for gudsfrykt. ‘De sluttet ikke å tilbe sine henders verk.’ (ÅPB 09:20) Det verset viser til avgudsdyrkelse, f.eks. tilbedelse av Budda-statuer. Og: ‘De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilbad og tjente skapningen i stedet for Skaperen.’ (ROM 01:25) Det beste eksemplet på det i dagens situasjon i Norge er forkynnelse med utgangs-punkt i enkeltindivider istedenfor å ære Guds og Jesu gjerning. De lytter til et falskt presteskap og falske forkynnere i stedenfor å bry seg om hva Guds ord sier. Og på grunn av at menneskene er kommet så langt bort fra Gud, fikk de også ugudelige lyster, slik at de vanærer sine legemer seg i mellom. Og når vanærer du ditt legeme? Jo, ifølge Guds norm vanærer du ditt eget legeme når du lever i tilfeldige parforhold, når du er ute etter sex bare for nytelsens skyld, gjennom utroskap og utskeielser, osv. T01. Først nevner Paulus lesbiske kvinner. ‘Til og med kvinnene byttet ut det na-turlige samlivet med et som er unaturlig.’ Romerne med kommentarer 37 T02. Deretter nevner han homofile menn. ‘De forlot det naturlige samlivet med kvinnen og begynte å brenne av begjær for hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn!’ Hva blir konsekvensen? ‘Den velfortjente straffen for sine utskeielser fikk de på seg selv!’ Er det AIDS Paulus sikter til? Eller en tiders forråtnelse? ‘Fordi de ikke så noen verdi i å holde seg til Gud, overgav Gud dem til et uverdig sinn og usømmelige gjerninger.’ De ble fulle av all slags ufyseskap i Guds øyne. Og i vers 29-31 ramser Paulus opp hva disse ufyselighetene består i. Og konklusjonen er klinkende klar: ‘Disse kjenner Guds rettferdige dom, og vet at de som driver med den slags, for-tjener døden. Likevel gjør de ikke bare det samme selv, men de gir også sin støtte til andre som gjør det.’ Får ikke dette deg til å tenke på slike som går i bresjen for å ansette lesbiske og homofile prester? Har ikke mange av Den norske kirkes fremste biskoper gått foran i denne utviklingen? Blir du støtt fordi jeg ikke tar stilling til fordel for såkalte kristne homofile? Synes du det er fryktelig og umenneskelig at jeg velger å ikke oppføre meg politisk korrekt etter dagens samfunn? Ser du ikke ut fra dette at det ifølge Bibelen ikke finnes noe som heter ‘en kristen homofil?’ Ser du ikke at Gud fordømmer slike gjerninger — klart og tydelig? Like-vel, la det være klart at det er gjerningene Gud fordømmer — ikke selve mennesket. Men han viser til dommen over dem som ikke vender om! En oversikt over gjerninger som fører til døden — den andre død. T01, vers 25: Lesbiske forhold mellom kvinner, både hunnhunnen og hannhun-nen. T02, vers 26: Homofile forbindelser mellom menn, både hunnhannen og hann-hannen. T03, vers 29: De som gjør urettferdige handlinger i Guds øyne. T04, vers 29: De som lever i hor. Og her er Bibelen knallhard! Du lever i hor når du lever sammen med en, eller selv er i den situasjonen at du har hatt sex med andre enn den du lever sammen med. Og det finnes bare ett unntak: Hvis den ene av ekte-fellene har dødd. NB! Vi ser altså at et uverdig sexliv lett fører til en tiders død, den andre død, som det ikke skal finnes noen oppstandelse fra. For da dør du ikke for Adams ulydighet, men på grunn av din egen. De store domsperiodene i Bibelen ble alltid innledet på grunn av seksuelle utskeielser, jfr. vannflommen, utryddelsen av kananeerne fra Kanaans land, og ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra. Det er Bibelens helt klare budskap at slik skal det også være på jorden når Gud setter strek og utrydder all form for urettferdighet fra jorden under Jesu gjenkomst. En annen grunn til Guds vrede er avgudsdyrkelse. Det var hovedgrunnen til at Jerusalem ble ødelagt og jødene bortført til Babylon i to faser, første gang i år 607 f.v.t. Den siste og endelige dommen over Satan skal ikke skje før gjenopprettelsen er et faktum og vi er tilbake til de samme forhold på jorden som eksisterte før Adam syndet. Først etter den dommen kan de som overlever si: ‘Nå er jeg endelig reddet fra Satans makt!’ T05, vers 29: De som er fulle av usselhet. T06, vers 29: De som er fulle av grådighet. T07, vers 29: De som er fulle av ondskap T08, vers 29: De som er fulle av misunnelse. Og her stiller de fleste nordmenn i et dårlig lys, jfr. janteloven. Ingen plass på jord kan overgå nordmenn hva den an-går, mye som et resultat av at nordmenn er oppdratt til en sosialistisk grunnholdning. T09, vers 29: Slike som slår i hjel. 38 Romerne med kommentarer T10, vers 29: Slike som er fulle av stridigheter. T11, vers 29: Slike som er fulle av svik. T12, vers 29: Slike som er fulle av falskhet. T13, vers 29: Slike som sprer rykter. T14, vers 30: Slike som baktaler. T15, vers 30: Slike som hater Gud og det han står for. T16, vers 30: Slike som er voldelige. T17, vers 30: Slike som er stolte. T18, vers 30: Skrythalser. T19, vers 30: Slik som til stadighet finner på all slags ondskap. T20, vers 30: Slike som er ulydige mot foreldre. T21, vers 31: Slike som er uforstandige. Og da er det ikke snakk om intelligens, men om du avviser Gud som Skaperen. T22, vers 31: Slike som det ikke går an å stole på, de upålitelige. T23, vers 31: Slike som mangler naturlig kjærlighet. Hvordan er det med deg? Har du naturlig kjærlighet? Føler du medlidenhet når det går galt for noen og de lider, eller hører du med blant slike som står og godgjør seg? Eller er du bare likegyldig? Er ikke en vanlig kommentar ofte: ‘Ja, de fikk som fortjent!’ T24, vers 31: Slike som er uten barmhjertighet. Konklusjon, vers 32: ‘Slike kjenner Guds rettferdige dom og vet at de fortjener døden.’ Det ble en lang liste, og den er langt fra fullstendig. Det er katolikkene som bare har sju dødssynder. Her ramser Paulus opp hele tjuefire forskjellige væremåter som fører til en tiders død, den andre død. Den første død er ikke viktig i Guds øyne, for den må vi alle lide på grunn av Adams ulydighet. Om du er like full av fanden som Hitler eller er like prektig som mor Theresa, er dommen den samme — døden, den første død! Fra den skal det fin-nes en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige. (GJE 24:15) Hvordan stemmer det med at de gode går til himmelen når de dør (den første død), mens de onde havner i helvete? Hva sier Universitet i Oslos mangeårige rektor, Jakob Jervel? Etter å ha forkynt den udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennende helve i løpet av hele sin karriere, er noe av det første han sier som pensjonist at alt sammen var en gedigen løgn! Vær på vakt! Tro ikke alt du hører, enten det nå kommer fra bisp eller prest! Sjekk alt med Bibelen! ‘Sett alt på prøve! Hold så fast på det som er godt.’ (1TE 05:21) ROM 02 Liv og lære ROM 02:01-07. Gode gjerninger 01 Derfor er det ingen unnskyldning for deg, du menneske, når du dømmer for alt det som ingen skal dømme for! Når du dømmer en annen, dømmer du samtidig deg selv, for det du dømmer andre for, har du selv gjort. 02 Vi vet at Guds dom er av sannheten, og den vil hvile over dem som gjør dette. 03 Tror du da dette, du menneske som dømmer det disse gjør, at du selv skal unn-slippe Guds dom? 04 Eller forakter du hans rikdom på godhet, toleranse og tålmodighet og er uvit-ende om at hans godhet skal føre deg til anger? 05 Men på grunn av din stridighet og ditt uomvendelige hjerte, samler du opp vrede over Romerne med kommentarer 39 deg selv til vredens dag da Gud skal åpenbare sin rettferdige dom. 06 For: ‘Han skal gi hver enkelt etter sine gjerninger.’ SAL 62:13 07 Til dem som gjennom utholdenhet og gode gjerninger søker herlighet, ære og uforgjengelighet, skal han gi tiders liv. KOMMENTAR 005: Dette verset, vers 01, burde alle lære seg utenat og ta det med i sine bønner. Det betyr mye mer enn hele Luthers trosbekjennelse: ‘Derfor finnes det ingen unnskyldning for deg, du menneske, når du dømmer andre! For i hver eneste sak du dømmer en annen, dømmer du samtidig deg selv. For du har jo selv gjort alle de gjerningene du dømmer andre for!’ Du som gjør slikt, tror du at du dermed kan unnslippe Guds dom? Eller er det ikke mye tryggere å omvende seg fra slike gjerninger? Men hvis du er for stridig til å om-vende deg, skal du ikke unnslippe Guds dom! Da skal ‘Gud gi alle etter sine gjer-ninger.’ Men til alle som er rettferdige, gir han tiders liv — noen i himlene, de fleste på jorden. NB! Paulus snakker ikke til hver enkelt her, for det er jo ikke slik at når en person sitter som dommer i en drapssak, har dommeren selv begått drap. Nei, Paulus snakker generelt til alle mennesker. I tillegg gjelder dette Guds lov, ikke den verdslige. ROM 02:08-12. Onde gjerninger 08 Men over enhver som strever seg frem i ulydighet mot sannheten, kommer hans harme og vrede. 09 For det skal komme trengsler og engstelse over alle menneskesjeler som er av den onde — først over jøder, men også over grekere. 10 Men herlighet, ære og fred skal komme over alle som gjør det gode — først over jøder, men også over grekere. 11 For ingen blir favorisert av Gud. 12 Slik skal alle som har syndet uten lov, gå tapt uten lov. Men alle som har syndet under lov, skal bli dømt etter lov. KOMMENTAR 006: Ja, Paulus åpner sterkt i brevet til romerne. Etter en forholdsvis kort innledning til Paulus å være, går han rett over på dommen. Han var i Korint da han skrev dette brevet, og uten tvil er han påvirket av den situasjonen som rådde der. Han gjentar Guds dom over ‘jøde først, og så greker.’ Men han viser til at Gud heller ikke gjør forskjell på folk ut fra etnisk tilhørlighet hva redningen angår. Også da gjelder ‘jøde først og så greker.’ Så er vi kommet til Romerne 02:12, dette verset som så mange har en mening om, men som likevel skaper stor forvirring for de fleste. Denne forvirringen er et direkte resultat av vanvittige oversettelser, for både Bibelselskapet og King James skriver: ‘Den som synder uten lov, skal gå fortapt uten lov.’ Dette verset blir da en direkte motsigelse til ROM 07:08 der det står at ‘uten lov er synden død.’ Og det er jo rimelig! Da Kain og Set tok sine søstre til ekte og fikk barn med dem, var det ikke på noen måte en synd — det var til og med en nødvendighet! Men da Moses’ lov kom, ble blodskam forbudt! 40 Romerne med kommentarer Se på det litt praktisk: Hvis du kjører på en vei uten fartsgrense, kan jo ingen gi deg mulkt for å ha kjørt for fort. Slik er det også med Gud og loven. Hvis Gud ikke har forklart at noe er synd, vil han heller ikke straffe deg for den gjerningen du har gjort. Så tilbake til vers 12: Det skal ikke stå fortapt, men gå til grunne eller ganske enkelt dø. Og da blir det enkelt å forstå at en som lever uten lov, også dør uten lov, jfr. folkeslagene. Og da er det Guds lov det er snakk om, ikke den greske, norske el-ler amerikanske. NB! Mange av disse tradisjonelle oversettelsene ser helvete og fortapelse både i tide og utide! Når du kommer til slike uoverensstemmelser, er det godt å vite at det ikke er du som er dum eller Bibelen som tar feil. Uten unntak er det oversettelsen som har gått i surr! PS: Jeg forklarer forskjellen på Guds lov, Moses’ lov og Kristi lov når vi kommer til Romerne 07:08. For hvis det var bare for Moses’ lov dette gjaldt, kunne ikke Gud ha dømt Adam til døden! Heller ikke kunne han dømt menneskene til døden i vann-flommen. Og motsatt: Hvordan kunne Abraham bli erklært rettferdig før Moses’ lov trådte i kraft? Gr. apollumi = gå til grunne, dø, gå tapt, miste Gr. olethros = ødelegge, gå i fordervelse eller forråtnelse ROM 02:13-16. Guds dom 13 Det er ikke lovens hørere som er rettferdige for Gud, for det er lovens gjørere som skal bli rettferdiggjort. 14 Når de av folkeslagene som ikke har hatt loven, av naturen gjør etter loven, da er disse som ikke har hatt loven, en lov i seg selv. 15 Slike som dem viser i gjerning at de har loven skrevet i sine hjerter, for deres samvittighet vitner om deres tanker, de som hver for seg enten anklager dem eller unnskylder dem. 16 For på den dagen skal Gud dømme det som har vært skjult hos menneskene — ved Jesus Kristus og etter hans budskap. KOMMENTAR 007: Dette korte avsnittet er jammen ikke helt enkelt. Paulus snakker hele tiden om at vi er frikjøpt fra loven gjennom Kristus, men her virker det som om han forteller oss det helt motsatte, nemlig at vi ikke blir rettferdiggjort av bare å høre loven, men at vi må leve etter den. Hvordan skal vi forstå det? Hvilken lov snakker han om? Deretter snakker han om dem som ikke har loven, men som likevel lever som om de hadde den. Da blir de en lov i seg selv, sier han, for de har fått lovens krav lagt i sine hjerter. Hvilken lov snakker han om nå? Konklusjen er at slike som bare har loven i sine hjerter, skal bli frifunnet på lik linje med slike som har vært underlagt loven. Paulus snakker ikke her konkret om Moses’ lov som spesielt gjaldt for Israels søn-ner. Han snakker om slike som er naturlig rettferdige, enten de nå lever innenfor eller utenfor loven, som enten er Guds lov, Moses’ lov eller Kristi lov. Det han egentlig forteller er at rettferdige mennesker skal få Guds nåde gjennom Kristus enten de nå befinner seg innenfor eller utenfor loven. Betyr det at mennesker som aldri har hørt Guds ord, skal bli reddet på lik linje med slike som kjenner Guds ord fullt ut? Ja, det gjør det! Men i all verden — hvorfor skal vi da reise verden rundt og forkynne Guds ord til omvendelse slik Jesus pålegger oss i Misjonsbefalingen? Romerne med kommentarer 41 Les Matteus 28:19-20. Kan du huske at Jesus i Markus 02:17 sa: ‘Jeg er ikke kommet for å kalle de rett-ferdige, men synderne?’ Det er det samme prinsippet som gjelder over alt. En lov blir aldri innført for å holde de lydige i sjakk, men de ulydige. Og hvis utviklingen ikke gikk i gal retning, eller lovgiveren ville stramme inn, ville loven ha vært helt unødvendig. Etter Kristi offerdød var det Guds plan å stramme inn. Derfor er Kristi lov på det moralske området enda strengere enn Moses’ lov, jfr. forholdet mellom mann og kvinne. Samtidig hører vi om Kristi frihet, og i det ligger at mange bud er tatt bort, f.eks. forbudet mot å ete forskjellige typer mat. ROM 02:17-24. Jødene og loven 17 Se! — du som kaller deg jøde! Du hviler på loven og skryter av Gud. 18 Du kjenner hans vilje, og du kan skille mellom høyverdig eller ikke fordi du er opplært i loven. 19 Du har overbevist deg selv om at du er de blindes veileder og et lys for dem som er i mørke. 20 Du oppdrar de tåpelige og underviser småbarn fordi du har omformet din kunnskap til sannhet gjennom loven. 21 Du som er en lærer for andre, lærer du deg selv? Du som forkynner: ‘Du skal ikke stjele,’ stjeler du selv? 2MO 20:15, 5MO 05:19 22 Du som sier: ‘Du skal ikke drive hor,’ driver du hor? Du som avskyr av-gudsbilder, røver du templer? 2MO 20:14, 5MO 05:18 23 Du som skryter av deg ved loven, når du selv bryter loven, forakter du ikke da Gud? 24 ‘Guds navn blir spottet blant de av folkeslagene på grunn av deg.’ Slik står det skrevet. JES 52:02 KOMMENTAR 008: Nå går Paulus bort fra den generelle loven og over til jødenes forhold til Moses’ lov. Som kjent gjaldt Moses’ lov bare for ‘Israels sønner og de fremmede som bodde iblant dem.’ (3MO 17:10, 3MO 24:16) De ti bud, f.eks. har aldri vært gjort gjeldende for de av folkeslagene. Heller ikke gjaldt budet om blodets hellighet for folkeslagene. (3MO 17:12, 5MO 14:21) Hovedbudskapet fra Paulus i dette korte avsnittet er en anklage mot jødene som hadde Moses’ lov, men som ofte unnlot å holde den. Og på grunn av jødenes ulydig-het ble Guds navn spottet blant folkeslagene. ROM 02:25:29. Sann jøde — den som lovpriser Jehovah 25 Omskjærelsen er virkelig til nytte hvis du holder loven, men hvis du er en lov-bryter, blir din omskjærelse som om du ikke var omskåret. 26 Men hvis en uomskåret holder lovens rettferdighet, vil han ikke da bli å be-trakte som omskåret? 27 Vil ikke da en som etter naturen oppfyller loven, dømme den som etter bok-staven er omskåret, men som er en lovbryter? 28 Jøde* er ikke en som er det i det ytre, eller en som er omskåret i det ytre, i kjøttet. *en som lovpriser Jehovah 29 Jøde er den som er det i det skjulte etter hjertets omskjærelse, i ånden, ikke etter bokstaven. Da skal han bli lovpriset, ikke av mennesker, men av Gud. 42 Romerne med kommentarer KOMMENTAR 009: I dette avsnittet forklarer Paulus hvem som er rett jøde. Og for å forstå det, er det helt nødvendig å vite hva ordet jøde betyr. Og for å finne det må vi tilbake til Første Mo-ses 29:15. Der står: ‘Enda en gang ble hun (Leah) med barn og fødte en sønn, og hun sa: “Nå vil jeg prise Jehovah!” Derfor kalte hun ham med navnet Juda.’ Hebr. jehovah = Guds egennavn Hebr. hayah hayah = jeg skal fullføre, jeg skal fullføre. Betydningen av Guds navn Jehovah. Er ikke et passivt hjelpeverb, å være, men alltid et aktivt gjerningsord. Hebr. jehuwdah = som lovpriser Jehovah Hebr. jehovshua = Jehovahs Redningsmann, som er Jesu hebraiske navn; det navnet budbringeren Gabriel befalte Josef å kalle ham. MAT 01:21. ‘Hun skal føde en Sønn, og du skal gi ham navnet Jesus (Jehovshua), for han skal redde sitt folk fra deres synder.’ Og vi vet alt hele redningen er fra Jeho-vah. Derfor Jehovahs Redningsmann. Videre: Paulus viser her til omskjærelsen, som opprinnelig ikke var en del av Mo-ses’ lov, men som likevel gjaldt for hele folket. Men en jødes forhold til Gud var som en uomskåret hvis han brøt Moses’ lov. Så går han til folkeslagene. Og her gjelder det samme prinsippet som for deres generelle forhold til Guds lov. Hvis de av folkeslagene holder loven uten å være underlagt loven, er det de av folkeslagene som har den rette omskjærelsen. Da er det de som i praksis lovpriser Jehovah, og ikke de jødene som bryter loven. Omskjærelsen i kjøttet, altså det å skjære bort forhuden på alle guttebarn på den åttende dagen etter deres fødsel, var bare et ytre tegn på hjertets omskjærelse, altså omvendelsen til Kristus. For omskjærelsen var en pakt Gud inngikk med Abraham på grunn av hans rettferdighet. Den skulle gjelde bare fram til Kristus, Sæden. Derfor sier Paulus i vers 28: ‘Derfor er ikke den sann jøde som bare er det i det ytre. Heller er ikke omskjærelsen bare i kjøttet.’ Hvem er da sann jøde? Jo, da må vi tilbake til ordets opprinnelige betydning; som priser Jehovah. Og da forstår vi at du ikke automatisk blir en sann lovpriser av Jehovah bare fordi du tilfeldigvis er født innenfor staten Israels grenser. Du blir først sann jøde, en sann lovpriser av Jehovah, når du gjør Guds vilje. Da er du blitt om-skåret i hjertet. — Ser du konsekvensene? Hvis Yassir Arafat blir en kristen og begynner å gjøre Guds vilje, blir han en sann jøde. Uff da! Men de ortodokse jødene som står og nikker ved klagemuren, er det ikke, for de har avvist Kristus. De er ikke omskåret i hjertet; bare i kjøttet. Paulus understreker til slutt at det er hjertets omskjærelse som teller, og ikke lov-ens, Moses’ lovs, forskrifter! Tror du på Kristus? Da er du sann jøde; du lovpriser Jehovah i ditt hjerte fordi han sendte Kristus. Og da er f.eks. Ariel Sharon ikke en sann jøde! En liten historie: En amerikansk jøde som skulle selge et hotell for meg i Fort Lauderdale, Florida, ble skikkelig ilter da jeg kalte ham jøde, og utbrøt: ‘Kall meg aldri jøde, for det anser jeg for å være et skjellsord! Men hvis du kaller meg en isrealitt, blir jeg skikkelig stolt!’ Han forbandt ordet jøde direkte med jødedommen, som han avskydde. Det kom fra en episode i ungdommen da han kom til synagogen for å få hjelp. I stedet ble han nærmest tvunget til å sette seg ned og deretter avkrevd sine siste $ 20.00 fordi han hadde satt seg ned. Romerne med kommentarer 43 ROM 03 Loven og troen ROM 03:01-08. Om jødenes forhold til Gud 01 Hvilken fordel er det da å være jøde, eller hvilken nytte har omskjærelsen? 02 Mye, på alle måter, men først og fremst fordi de ble betrodd ord fra Gud. 03 Men — hva om noen ikke vil tro? Kan da deres manglende tro ta bort Guds trofasthet slik at den blir forgjeves? 04 Det må aldri skje! For Gud er sannhet om alle mennesker er løgnere! Det står skrevet: ‘Dine rett-ferdige ord skal føre til seier, og du skal omfavne dem som dømmer.’ SAL 52:06 05 Men hvis vår urettferdighet gjør Guds rettferdighet enda klarere, hva skal vi da si? At Gud er urettferdig i sin vrede? For det vil et menneske si. 06 Det kan aldri skje! For hvordan kan Gud da dømme verden? 07 For hvis Guds sannhet blir enda klarere gjennom min løgn, er ikke det til hans ære? Hvorfor skal jeg da dømmes som synder? 08 Noen som spotter, påstår at vi sier: ‘La oss gjøre det som er ondt, så noe godt kan komme ut av det!’ Og da ville deres fordømmelse av oss vært fortjent. KOMMENTAR 010: Paulus spør hvilken fordel jøder har fremfor ikke-jøder i sitt forhold til Gud: Jødene ble betrodd Guds ord, og ordet er også i overført betydning Jesus Kristus, for ordet omhandler nettopp frembringelsen av Sæden, som er Jesus Kristus. Derfor spør Paulus også hvilken verdi omskjærelsen hadde, som nettopp var Guds pakt med Abraham om å frembringe Sæden, som er Kristus. (GAL 03:16) Og Paulus er klar i sin konklusjon: Fordelen er stor! Men, hva om noen av jødene var troløse? Det ville vært uten betydning for Guds trofasthet, for et løfte fra Gud blir stående. Den troløse vil aldri kunne ødelegge for den trofaste, for Guds sannhet blir stående — uansett! Og det er jo en forutsetning for å kunne fungere som universets overdommer. Skal da mennesket utøve enda mer urettferdighet for at Guds rettferdighet på den måten skal bli enda klarere? Nei, ikke på noen måte! Et slik prinsipp ville være i direkte strid mot Guds ånd, hans væremåte! I Romerne 06:01 vurderer Paulus på nytt det samme spørsmålet: Skal vi fortsette i synden for at Guds nåde skal bli enda større? Og i vers 02 ser vi at konklusjonen blir den samme: ‘Det må aldri skje!’ ROM 03:09-20. Ingen ble rettferdiggjort ved loven 09 Hva så? Er vi bedre? Ikke på noen måte, for vi har jo allerede anklaget alle, både jøder og grekere, for å være underlagt synden! 10 For det står skrevet: ‘Ingen er rettferdig. Ikke én! SAL 14:03 11 Ingen er forstandig, for ingen søker Gud udelt. 12 Alle har bøyd av, og derfor er de fordervet! Ingen gjør godt — ikke én. SAL 14:01-03 13 ‘Deres struper er som åpne graver, og deres tale er svikefull.’ Og: ‘Slangegift er under deres lepper.’ SAL 05:10, SAL 140:04 44 Romerne med kommentarer 14 ‘Deres munn er full av førdømmelse og bitterhet.’ SAL 10:07 15 ‘De er raske på foten når de skal spille blod. 16 Ødeleggelse og elendighet følger deres stier. 17 Men veien til fred kjenner de ikke.’ JES 59:07-08 18 ‘Det er ingen gudsfrykt i deres øyne.’ SAL 36:02 19 Men vi vet at lovens innhold gjelder for den som er under loven. For hver munn skal bli lukket, og hele verden skal bli straffeskyldig overfor Gud. 20 For gjennom lovgjerninger er ikke noe kjøtt i det hele tatt blitt rettferdiggjort. Men gjennom loven kom en fullstendig forståelse av hva synd er. KOMMENTAR 011: I dette avsnittet finner Paulus fram til en rekke uttalelser fra Den første pakten som viser til mange av menneskets svakheter, enten det nå gjelder jøde eller greker. TI vers 10: Ingen er rettferdig! TI vers 11: Ingen er forstandig! Ingen søker Gud udelt! Alle har bøyd av! TI vers 12: Alle er fordervet! Ingen gjør bare godt! TI vers 13: Et menneskes strupe er som en åpen grav! Alle taler med svik! Deres lepper er som slangegift! TI vers 14: Et menneskes munn er full av bannord. Den taler ofte med bitterhet. TI vers 15: Et menneske er snar til å utøse blod. TI vers 16: Et menneske er full av ødeleggelse og elendighet! TI vers 17: Fred er ukjent for menneskene. TI vers 18: De er uten gudsfrykt! Uff! Når vi får våre egenskaper ramset opp på denne måten med én ond egenskap om ganger, blir bildet lite flatterende. Og det er bare en liten trøst at Paulus her viser spesielt til dem som var underlagt loven, for disse egenskapene gjelder for ‘jøde først, og så greker.’ Igjen er Paulus’ konklusjon klar: Ikke et eneste menneske ble rettferdiggjort gjen-nom lovgjerninger. Det eneste loven klarte å gjøre, var å synliggjøre synden! ROM 03:21-26. Rettferdiggjort ved tro 21 Nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart adskilt fra loven — den som loven og profetiene har vitnet om. 22 Det er Guds rettferdighet ved troen på Kristus, den som er for alle og enhver som tror. 23 Og det er ingen forskjell, for alle har syndet og mangler ære fra Gud. 24 Men vi skal av nåde bli ufortjent rettferdiggjort gjennom Jesu Kristi gjen-løsningsoffer. 25 Gud fremstilte ham som et soningsoffer ved troen på hans blod. For han vil vise sin rettferdighet og gi tilgivelse for den synden som Gud i tidligere tider hadde vært overbærende med. 26 Han ville vise sin rettferdighet i den tiden som er nå, ved å rettferdiggjøre alle de rettferdige som tror på Jesus. KOMMENTAR 012: Her viser Paulus til hva som er nødvendig for å bli rettferdiggjort fremfor Gud — troen på Jesu gjerning. Og det var nettopp Jesu gjerning loven og profetiene vitnet om. Og her er ikke et eneste menneske i noen særstilling, for alle har syndet og kom-mer derfor til kort fremfor Gud! Men, alle har ikke syndet like grovt! Det må da være blodig urettferdig at Hitler og mor Romerne med kommentarer 45 Theresa står i den samme unåde fremfor Gud! Ja, men Guds nåde gjennom Kristus blir ikke gitt etter mål! Den er fullstendig! For Gud har fremstilt Kristus som er fullverdig soningsoffer for all synd. Og det gjorde han for å vise sin rettferdige ordning for alle som tror på Kristus. Men før var det ikke slik! Da hadde han sett gjennom fingrene med synden. Hvordan kan jeg påstå noe slikt? Den er enkel for Gud hadde sin klare og faste plan for menneskenes redning — ‘i tidens fylde,’ når hans tid var inne! ROM 03:27-31. Setter troen loven ut av kraft 27 Hvor er så mitt skryt? Det er utelukket! Og ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens! 28 For vi fastholder at et menneske blir rettferdiggjort gjennom troen og ikke av lovgjerninger. 29 Eller er Gud bare for jødene? Er han ikke også for dem fra folkeslagene? Jo, han er for folkeslagene også. 30 For vi ser at det er én Gud — han som rettferdiggjør den omskårne gjennom tro og den uomskårne gjennom den samme troen. 31 Blir da loven satt ut av kraft gjennom troens overtakelse? Det kan aldri skje! Det er motsatt. Den bekrefter loven. jfr. MAT 05:17 KOMMENTAR 013: Paulus understreker her at et menneske ikke blir rettferdiggjort for Gud gjennom lovgjerninger, men kun ved Guds nåde gjennom Kristus. Og da understreker han at dette gjelder like mye ‘for greker som for jøde.’ Så stiller Paulus et viktig spørsmål: Setter troen loven ut av kraft? Slett ikke! Den stadfester loven! Hvordan skal vi fortå det? Betyr det at loven gjelder i dag for alle mennesker slik den før Kristus gjaldt for jødene? Nei, loven har aldri gjeldt for andre enn jødene, og da er det Moses’ lov jeg snakker om, og det er også den Paulus viser til i dette avsnit-tet. Hvis loven ikke er opphevet, men stadfestet, hva består da stadfestelsen i? Alt som hadde med loven å gjøre, hadde samtididig å gjøre med frembringelsen av Sæden, som er Kristus. (GAL 03:16) Og da Kristus hadde gjort sin gjerning, var også lovens hensikt oppfylt. Men mange av prinsippene som loven la fram, ble ført videre gjennom Kristus, spesielt budet om å elske sin neste, som også var en del av Moses’ lov. (3MO 19:18) T01. Hele loven og profetiene ble stadfestet gjennom Jesu gjerning. T02. De ti bud ble av Jesus erstattet med de to største av alle bud, Jesu to kjærlig-hetsbud i Markus 12:28-34. Der står: ‘Hør, Israel, Jehovah din Gud, Jehovah er Den eneste! Og du skal elske Jehovah din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av all din forstand!’ Dette er det største budet. Men et annet er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv!’ T03. Jesus viste at han også var Herre over sabbaten. Nå var det ikke lenger snakk om å holde èn dag hellig for Gud, men å holde alle dager hellig gjennom Jesus. (ROM 14:05-06) T04. Jesus endret mange av budene fra Den første pakten, bl.a. at vi må holde de eder vi har avgitt for Jehovah, til ‘du skal ikke sverge.’ (MAT 05:33-37) Dette blir da Kristi lov. Dette var noen få eksempler på endringer som ble innført av Jesus. Husker du flere? KRISTUS — VERDENS TIMEGLASS Jesu betydning for verdenshistorien kan best illustreres med et timeglass: 46 Romerne med kommentarer Etter at Adam hadde syndet, inngikk Gud en avtale med Mikael, nå Messias, om at det Adam hadde ødelagt, skulle gjenopprettes. Les 1MO 03:15 og GJE 03:21. Dermed trer Guds plan om å frembringe Kristus i kraft. Og hele loven og profet-iene er et redskap for at menneskene skal bli klar over dette. Og tiden, timeglasset, begynner å tømmes litt etter litt helt til det ved Jesu død er tomt. Tiden er gått i opp-fyllelse og Jesus har utført sin gjerning. Himlene er åpnet for mennesker og opp-standelsens gjerning fullført. Og da er også loven og profetiene stadfestet. Jesus har satt et skille! Timeglasset er tomt! Tiden er gått i oppfyllelse! Men, alt som er skrevet i loven og profetiene er likevel ikke gått i oppfyllelse, f.eks. er Guds rike ikke opprettet, og heller ikke er tid og død overvunnet! Snu timeglasset. Nå begynner virkningene av Jesu gjerninger, og av disse er også mange omtalt i profetiene. Men langt fra alle, f.eks. alt det som er forklart i Åpenbaringen. Men nå løper ikke tiden i påvente av Jesu gjerning. Nå løper den for at virknin-gene av Jesu gjerning skal tre i kraft, noe de langt fra har gjort ennå. Vi vet alle, hvis vi bruker vår sunne fornuft, at det som så mange siterer fra Jesajah 53:05 ikke er innfridd: ‘— ved hans sår er vi blitt leget.’ Vi vet at vi ikke er blitt leget. Smerte, sykdom og død er noe vi må takle hver dag. Alt dette vil først opphøre i Guds tider etter at De tusen år er over, (ÅPB 20:07) når Jesus har overgitt Riket til Gud den allmektige (1KO 15:24) og Satan er utryddet. Først da er timeglasset igjen tomt og virkningene av Jesu gjerning trått i kraft! Se for deg timeglasset. Det er ikke uten grunn at vår tidsregning slutter og begyn-ner med Kristus — før Kristus, og etter Kristus. ROM 04 Paulus om Abraham ROM 04:01-08. Abrahams tro 01 Hva kan vi si at Abraham, vår far etter kjøttet, har fått? 02 For hvis Abraham var blitt rettferdiggjort gjennom gjerninger, hadde han hatt noe å skryte av fremfor Gud! 03 Men hva sier Skriften? ‘Fordi Abraham trodde på Gud, ble han regnet som rettferdig.’ 1MO 15:06 04 For dersom det er et resultat av arbeid, blir det lønn. Og da ville rettferdiggjørelsen ikke blitt regnet som nåde, men som betaling av gjeld. 05 Men den som ikke arbeider og likevel tror på rettferdiggjørelse av den ugudelige gjennom tro, blir regnet som rettferdig. 06 Det samme sier også David når han taler om den velsignelsen det er for et menneske å bli regnet som rettferdig av Gud uten gjerninger: 07 ‘Velsignet er den som får sin lovløshet tilgitt og sine synder dekket over. 08 Velsignet er den mann som Jehovah ikke tilregner synd.’ SAL 32:01-02 KOMMENTAR 014: Hvordan er Abrahams situasjon i alt dette? — han som de fleste jøder regner som sin stamfar. Hvis Abraham var blitt erklært rettferdig på grunn av sine gjerninger, hadde han så men hatt litt å skryte av i forhold til andre mennesker; ja, alle unntatt Gud og Kris-tus. Men, sier Paulus, vi blir reddet av nåde. For hvis det var slik at vi ble reddet på grunn av våre lovgjerninger, ble vi egent-lig ikke Romerne med kommentarer 47 reddet av nåde, for da ville redningen bli å betrakte som lønn for gode gjer-ninger. Så prektig var ikke engang Abraham! Paulus viser til det sted i Skriften som sier at Gud godkjente Abraham på grunn av at han trodde på Gud. Han ble altså ikke først og fremst godkjent på grunn av sin lovlydighet mot Gud. Husk at dette var før Moses’ lov! Jakob, Jesu halvbror, utdyper dette enda grundigere når han i JAK 02:14-26 viser til at en tro uten gjerninger er en død tro. Og han viser til det samme bibelverset som Paulus, Første Moses 15:06, som bevis for sin påstand. Motsier Paulus og Jakob da hverandre? Nei, Paulus viser til at lovens gjerninger ikke førte fram, for den var ikke basert på Guds nåde, men på din egen evne som menneske. Og det å leve syndefritt klarte ikke noen! Derfor er redningen basert bare på Guds nåde og Jesu gjerning. Men Jesus viser oss hvordan hans kjærlighetsbud skal fungere i praksis når mennesker har omsorg for hverandre. Da hjelper de og støtter hverandre. Slike gjerninger er ikke basert på lovens bud, men på Jesu kjærlighetsbud. Det kan oppsummeres slik: Lovens gjerninger førte ikke fram, for de var basert på et menneskes egen evne og ikke Guds nåde. Men når du mottar Guds nåde gjen-nom Jesu gjerning, blir troen likevel like død som et menneske uten pust, hvis resul-tatet av din tro ikke blir etterfulgt av gode gjerninger. I Jakob 02:26 står: ‘Slik legemet er dødt uten ånd, er troen død uten gjerninger.’ NB! Mange forkynnere tar bare utgangspunkt i Paulus’ forklaring her. Og dermed utelater de troens gjerninger når de reiser rundt og forkynner for uvitende mennesker at ‘det er nok å tro, så blir du reddet.’ Les Matteus 07:21. Til slutt i dette avsnittet viser Paulus til at også kong David har profetert om dette: ‘Velsignet er det mennesket som har fått sin lovløshet tilgitt, for da er deres syn-der dekket over.’ Og: ‘Velsignet er det mennesket som Jehovah ikke tilregner sin synd.’ ROM 04:09-12. Abrahams rettferdiggjørelse 09 Er så denne velsignelsen bare for den omskårne, eller er den også for den som er uomskåret? For vi sier at ‘ved tro ble Abraham regnet som rettferdig.’ 1MO 15:06 10 Når ble det tilregnet ham? Var det da han ble omskåret, eller mens han ennå var uomskåret? Det var før han ble omskåret mens han ennå var uomskåret. 11 Og han fikk omskjærelsens tegn som et segl over troens rettferdighet, den tro som han hadde før han ble omskåret. Derfor er han far til alle som tror, og selv om de er uomskåret, blir de regnet som rettferdige. 12 Han er far for de omskårne, og ikke bare for de omskårne, men også for dem som vandrer i troens fotspor. Slik blir Abraham også far for de uomskårne. KOMMENTAR 015: Paulus spør om velsignelsen bare gjelder for de omskårne, jødene, eller om den også gjelder for de uomskårne, folkeslagene. Han har allerede slått fast at velsignelsen kommer av troen. Derfor spør han også om Abraham mottok velsignelsen før eller etter at han ble omskåret. Og han slår fast at det var før! Derfor er ikke selve om-skjærelsen i kjøttet en betingelse for å motta velsignelsen, som var et tiders liv gjen-nom Kristus. Omskjærelsen var bare et ytre tegn på Abrahams indre omskjærelse, den som kom av 48 Romerne med kommentarer troen. Slik er det også med de som tar imot Kristus. Dermed blir Abraham stamfar både for de som er omskåret i kjøttet og de som ikke er det. Betingelsen er bare at vi er omskåret i hjertet — et billedlig uttrykk for at vi har tatt imot Kristus. ROM 04:13-25. Guds løfte til Abraham 13 Løftet til dem av Abrahams sæd om å bli verdens arvinger, var ikke ved loven, men ved troens rettferdighet. 14 Hvis de som var under loven, ble arvinger, er troen forgjeves og løftet verdi-løst. 15 For lov fører til vrede, for der det ikke er noen lov, er det heller ingen forbryt-else. 16 På grunn av dette fører troen til nåde for at løftet skulle stå fast for hele sæ-den, ikke bare gjennom loven, men også gjennom troen — med Abraham som far for alle. 17 For det står skrevet: ‘Jeg vil sette deg som far for mange folkeslag’ fremfor Gud, han som gjør de døde levende og som kaller dem som ikke er, til det de skal bli. 1MO 17:05 18 Da alt håp var ute, trodde Abraham på håpet om å bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: ‘Slik skal de av din sæd bli.’ 1MO 15:05 19 Uten svekket tro, men uten stor glede, innså han at hans legeme var så godt som dødt fordi han snart var hundre år, og også Saras morsliv var dødende. 20 Men han tvilte ikke på Guds løfte med manglende tro, for hans tro var sterk og han æret Gud. 21 Han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, kunne han også gjøre. 22 Derfor ‘ble han regnet som rettferdig. 1MO 15:06 23 Og det ble ikke skrevet bare om ham at han ble regnet som rettferdig. 24 Også vi blir regnet som rettferdige, vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde. 25 Han ble overgitt for våre lovbrudd, og han ble oppreist for at vi skulle bli rettferdiggjort. KOMMENTAR 016: Det var ikke gjennom lydighet mot Moses’ lov Abraham fikk løfte om å bli stamfar til Kristus, Sæden, men gjennom sin tro og trofasthet mot Gud. For hvis det var slik at bare de som er under Moses’ lov, jødene, skulle bli arvinger, altså få tiders liv gjennom Kristus, da var troen uten virkning og løftet uten verdi. ‘Gjennom lov kommer vrede.’ Hvordan skal vi forstå det? Den er i grunnen enkel hvis vi sammenligner med forhold vi kjenner til: Hvis vi kjører på en vei uten farts-grense, kan vi ikke bli bøtlagt for å ha kjørt for fort. Vi blir ikke gjenstand for lovens vrede. Men hvis det hadde vært fartsgrense på den veien, og vi ble tatt, da ville vi blitt gjenstand for lovens vrede. Slik er det også med Moses’ lov. Paulus bekrefter dette i vers 15 når han sier: ‘Uten lov, ingen lovbrudd.’ Og det sier seg selv. [NB! Paulus gjentar dette i ROM 07:08 når han sier at ‘uten lov er synden død.’ Mange forkynner ut fra denne setningen at de som levde før Moses’ lov, ikke ble tilregnet sin synd. Jeg har da litt fleipkjeftet sagt: ‘Ja, si det til Adam!’ Likevel er det få forkynnere som forstår den bemerkningen. For, Adam levde jo lenge før Moses’ lov, og likevel ble alle mennesker underlagt synden på grunn av Adams ulydighet. Jeg tar forklaringen under ROM 07:08.] Det står skrevet: ‘Jeg vil gjøre deg til far for mange folk.’ (1MO 17:05) Mange tror da at denne velsignelsen går ut på at Abraham skulle bli stamfar til mange Romerne med kommentarer 49 folkeslag, for det er han også. Han ble stamfar til jødene gjennom Isak; han ble stamfar til araberne, bl.a, filisterne, gjennom Ismael, og han ble stamfar til in-derne gjennom Keturas seks sønner, Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah. Medan ble f.eks. stamfar til mederne, jfr. Medio-Persia. Men det var ikke dette som var Abrahams velsignelse. Når vi ser på forholdet mellom jødene og filisterne (palestinerne) må det heller karakteriseres som en for-bannelse. Nei, velsignelsen som skal gjøre ham til far for mange folkeslag, er gjen-nom Kristus. Det gjelder alle som får tiders liv — enten i himlene eller på jorden. ‘Så tallrik skal de av din sæd bli.’ I vers 19 og 20 viser Paulus til at Abrahams forutsetninger for å ha en sterk tro, var heller svak. Han var blitt så gammel at muligheten til å bli far igjen, til Isak, vir-ket heller utrolig. Men likevel trodde han. Og dermed ble han regnet som rettferdig — en rettferdighet som gjelder for alle som tror på Jesu gjerning — jøde først og så greker. I de to siste versene ser vi at Paulus viser til Kristus; han som døde for våre onde gjeninger, men ble oppreist for at vi sammen med Abraham skulle bli erklært rett-ferdige. Og da gjelder det de som får del i den andre oppstandelsen her på jorden. ROM 05 Død i Adam, levende Kristus ROM 05:01-05. Guds fred og kjærlighet 01 Fordi vi er blitt rettferdiggjort gjennom troen, har vi også fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 02 Og ved ham har vi også gjennom troen fått tilgang til den nåden som vi står fast i og skryter av i håpet om å få del i Guds herlighet. 03 Ikke bare det, men vi skryter også av våre trengsler, for vi vet at trengsler fører til utholdenhet. 04 Gjennom utholdenhet blir vi prøvd, og når vi blir prøvd, får vi håp. 05 Og håpet skal ikke bli til skamme, for Gud har utøst av sin kjærlighet i våre hjerter gjennom Den hellige ånd som er blitt gitt oss. KOMMENTAR 017: Fordi en kristen får erfare Guds nåde gjennom Jesu gjerning, setter det ham i et fred-fullt forhold med Gud. Dermed blir håpet om Guds herlighet en ubeskrivelig glede, ja, så stor at selv forfølgelser og lidelser ikke kan ta bort gleden. Tvert imot, vanskelige forhold vil styrke troen. Og det er Paulus’ klare påstand at den som tror, ikke skal bli skuffet i sin tro — og for Paulus er det et håp om tiders liv i en himmelsk herlighet! Gjelder det for alle som tror på Jesus? ROM 05:06-11. Reddet fra Guds vrede 06 Mens vi ennå var svake, til fastsatt tid, døde Kristus for de ugudelige. 07 Knapt noen vil dø for et rettferdig menneske, selv om noen gode kanskje vil våge å gå i døden for ham. 08 Men Gud viste sin kjærlighet mens vi ennå var syndere ved å la Kristus dø for oss. 09 Hvor mye mer skal vi ikke da, når vi er rettferdiggjort gjennom hans blod, bli reddet fra vreden gjennom ham? 10 For hvis vi som var fiender, ble forsonet med ham gjennom hans Sønns død, hvor mye mer skal vi ikke da bli forsonet med ham gjennom vår redning til livet? 50 Romerne med kommentarer 11 Ikke bare det, men vi skryter av oss ved Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen. KOMMENTAR 018: I dette avsnittet viser Paulus til den gjerning Jesus gjorde for mennesket da det ennå var svakt, før det fikk sitt forhold i orden med Gud. Og dette gjorde han til tross for at alle på den tiden var å betrakte som Guds fien-der. Men gjennom Jesu død er menneskene nå blitt forsonet med Gud — og i forson-ingen ligger et håp om tiders liv slik Guds plan var før Adam falt i unåde og ble dømt til døden. ROM 05:12-14. Fra Adam til Moses 12 På grunn av ett menneske kom synden inn i verden, og døden kom på grunn av synden. Og det å dø må alle mennesker gjennomgå, for alle har syndet. 13 Også frem til loven var synden i verden, men synden blir ikke tilregnet uten lov. 14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses også over dem som ikke hadde syn-det på samme måte som Adam ved sitt lovbrudd, han som var et motstykke til ham som skulle komme. KOMMENTAR 019: ‘Synden kom inn i verden ved ett menneske, og med den — døden! Døden rammet alle mennesker, for alle syndet.’ Ja, den er grei. Vi vet at vi alle må dø! Men i vers 13 sier Paulus noe som trenger en grundig forklaring: ‘Synden kom altså inn i verden før loven. Men uten lov ble ikke synden regnet som synd.’ Ja, si det til Adam! Han syndet før Moses’ lov, men hans synd blir så absolutt reg-net som synd! Det er jo på grunn av Adams synd alle mennesker er underlagt døden! Motsier Paulus her Guds klare væremåte, Guds ånd? Nei, men det kan jammen se slik ut! For selv om Adam ikke var underlagt Moses’ lov, var han direkte underlagt Guds lov, for Gud hadde advart ham direkte mot å ete av kunnskapens tre, for da måtte han dø! (1MO 02:16-17) Så selv om Adam ikke var underlagt Moses’ lov, var han direkte underlagt Guds lov! Men, hva med Eva? For det var før Gud skapte Eva han advarte Adam. Dermed skulle hun ifølge Paulus gått fri! Nei, her må vi holde tunga rett i munnen, for i 1MO 03:02-03 ser vi at hun hadde samme kunnskapen om dette som Adam. Og dermed ble også hun funnet skyldig! Les Johannes 09:39-41. Der vil du finne et av de viktigste prinsippene i hele Bi-belen. Nå kan du si: ‘Javel, men det var nå greit nok på den tiden, for Gud hadde bare Adam og Eva å forholde seg til.’ Ja, men de ble flere etter hvert, og Gud forholdt seg ikke direkte personlig til alle de andre slik han hadde gjort med Adam og Eva. Han utvalgte likevel noen få til å tjene ham, f.eks. profetene. Og siden de ikke alle var direkte underlagt Guds lov, ble de heller ikke direkte tilregnet synden. Men de måtte likevel dø på grunn av Adams synd på samme måten som dyrene — uten håp om en oppstandelse til tiders liv. Guds plan om en oppstandelse ble først kjent for menneskene etter hvert som det ble kunngjort av profetene. (GJE 03:21) Men — hva med Kain da han slo i hjel Abel? Ja, allerede der har vi beviset for at Paulus har rett. Under Moses’ lov var det dødsstraff for å slå et annet menneske i hjel. Men Kain fikk ingen slik straff av Gud. Gud bare irettesatte Romerne med kommentarer 51 ham og sendte ham fra seg. I stedet for å slå ham i hjel slik Mo-ses’ lov krevde, satte han til å med et merke på ham for at heller ingen andre skulle slå ham i hjel. Les 1MO 04:01-15. Vi ser dette enda klarere når vi tenker på hvordan menneskene fra begynnelsen av formerte seg gjennom blodskam. Det ble ikke regnet som synd før det ble nedfelt i Moses’ lov. Også Abrahams kvinne Sara var hans halvsøster. (1MO 20:02, 1MO 20:12) Hva så med vannflommen? Hva med Sodoma og Gomorra? Til slutt en tankevekker til deg som tror at Gud og Kristus er den samme: I vers 14 skriver Paulus at Kristus var et motstykke til Adam. Hvordan var han det? Kunne Kristus ha vært et motstykke til Adam hvis han samtidig hadde vært Gud den allmektige? Eller — var Adam også Gud? Hva betyr det da at ‘han som skulle komme,’ Kristus, var et motstykke til Adam? Adam var denne verdens første skapning. Og han ble skapt uten synd i den hen-sikt at han skulle leve i tider på jorden — uten smerte, sykdom og død. Men han syndet, var ulydig mot Gud, og dermed gikk Guds opprinnelige plan om et tiders liv på jorden tapt for menneskene! For å gjenopprette dette sendte Gud sin eneste (enbårne) Sønn Jesus Kristus. Og han var et motstykke til Adam fordi også han ble født som menneske uten synd. For å kunne gjenopprette og skape balanse i det Adam hadde ødelagt, måtte Kristus også være uten synd! Først da kunne Jesus være en tilsvarende løsepenge. I Første Timoteus 02:05 står: ‘For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker — Mennesket Kristus Jesus.’ I neste vers, Første Timoteus 02:06 står: ‘Han gav seg selv som en tilsvarende (til Adam) løsepenge, gr. antilytron, for alle. Det ble vitneforklaringen om ham da tiden var inne.’ NB! Noen oversettelser sløyfer ordet ‘tilsvarende’ i dette verset. Det er en bevisst utelatelse for at vi ikke så lett skal kople Adam som menneske opp mot Jesus som menneske, fordi treenighetslæren hevder at Jesus er Gud den allmektige. Da Gud satte Abraham på prøve for å få bekreftet hans lydighet, ble Abraham bedt om å ofre sin eneste (enbårne) sønn Isak. Men Gud stoppet Abraham fra å gjøre det. Hvorfor? Jo, denne handlingen var bare et forbilde på forholdet Gud / Kristus. Isak var også født under synden, og dermed kunne han umulig utgjøre et fullverdig motstykke til Adam! Hva blir så forskjellen på Adam og Kristus? Den er grei: Adam falt. Kristus stod. ROM 05:15-20. Fra Moses til Kristus 15 Men den enes lovbrudd ble også en gave. For hvis den enes lovbrudd førte til at mange måtte dø, hvor mye større blir ikke da nåden, den som er Guds gave ved Jesus Kristus — den ene, for de mange. 16 Altså: Det at den ene syndet, ble til en gave. For den dommen som dømte den ene, er blitt til en gave for dem med mange lovbrudd som ble ført til rettferdigheten. 17 Hvis døden hersker gjennom den enes lovbrudd, hvor mye mer skal ikke da nådens overflod og rettferdighetens gave herske til liv gjennom Den ene, Jesus Kris-tus. 18 Og slik den enes lovbrudd førte til alle menneskers fordømmelse, skal også Den enes rettferdighet føre alle mennesker frem til rettferdiggjørelse og liv. 19 Slik det ene menneskets ulydighet fremstilte mange som syndere, slik skal Den enes lydighet fremstille mange som rettferdige. 20 Da loven ble innført, ble lovbruddene flere. Og når synden øker, blir nåden så mye større. 52 Romerne med kommentarer KOMMENTAR 020: Adam syndet ifølge Bibelen for noe over seks tusen år siden. Og på grunn av det måtte han dø! Den straffen kan virke hard nok, men på toppen av det hele må også du og jeg dø på grunn av den samme handlingen, og det til tross for at ingen av oss som lever i dag hadde den minste sjanse til å påvirke ham! Er ikke vi som lever i dag, da helt uskyldige i Adams fall? Kan dommen da være rettferdig? I tillegg er det mange forkynnere som hevder at vi på toppen av det hele har noe udødelig inni oss som gjør at vi skal pines i tid og tider dag og natt i et tiders bren-nende helvete! Kan det være rettferdig? — Forresten, er det sant? Og enda verre: Dette er vår egen skyld, hevder de, hvis vi ikke tar imot Kristus! Altså finnes det en vei ut, men den er betinget av at vi selv tar et rett valg! Vi ser da at døden er ubetinget, mens at redningen er klart betinget! Kan alt dette være rettferdig? Nei! Og det er heller ikke sant! Hvis Gud hadde laget en slik ordning, hadde han ikke bare vært urettferdig — han hadde vært pill råtten! Det er også de som forkyn-ner det — blant flere hele Den norske kirkes presteskap! Vet du hvem Jakob Jervel er? Han har vært professor ved Universitetet i Oslo i en årrekke. Og som øverste sjef for utdannelsen av Den norske kirkes prester, har han forkynt den udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennende helvete! Slik sett har han vært med på å sikre at denne vranglæren blir holdt levende av de nyutdannede prestenes fremtidige forkynnelse! Men, hva er noe av det første han gjør etter at han er gått av med pensjon? Jo, han erklærer åpent på NRK (høsten 2002) at det var en gedigen løgn alt sammen! Har du ikke hørt ham? Men, hva i all verden, sier ikke Paulus det samme i dette avsnittet? Nei, han gjør ikke det! Men hvis du er oppdradd med denne vranglæren, er det slik du forstår det når du leser det. Hvordan skal vi da forstå det? At vi alle må dø på grunn av Adams synd, er uten tvil sant. Bare å se deg omkring. Alle mennesker dør. Og hvis du er blant de mange som har mistet en av dine nær-meste, vet du at selv den dommen kan være knallhard! Og det er da du trøster deg med at de er herlig hjemme hos Gud i himmelen. Men hvis din kjære ikke var ‘frelst,’ våger du knapt å tenke på hvordan han eller hun har det. Sannheten er at når et menneske dør, går det verken til himmelen eller havner i helvete. Det ligger i graven i en helt ubeviss tilstand uten smerte eller tankevirksom-het i påvente av en oppstandelse. Men selv vet den døde ikke noe som helst. I Forkynneren 09:05 står: ‘De som lever, vet at de må dø. Men de som er døde, vet ikke noe som helst. De får ikke lenger noen lønn, og minnet om dem går tapt.’ Husker du tippoldeforeldrene dine? Gjør barna dine det? Hva med barnebarna? Vet du navnet på dine tipp tipp tipp oldeforeldre? Ja, dette er resultatet av Adams synd, og straffen er ubetinget for oss alle. Men så må vi ikke glemme det Paulus sier i sin forsvarstale til guvernør Feliks: ‘Jeg har det håp til Gud, som også disse selv venter på (de jødene som ville ta livet av ham), at det skal finne sted en oppstandelse både av rettferdige og urettferdige.’ (GJE 24:15) Og denne oppstandelsen er et direkte resultat av Jesu gjerning! Vær klar over: Om du er like full av ondskap som Hitler eller like prektig som mor Theresa, er dommen den samme — døden, den første død. Og på grunn av Jesu gjerning ser du at: Om du er like full av ondskap som Hit-ler eller like prektig som mor Theresa, blir Jesu gjerning den samme for alle — opp-standelsen. (GJE 24:15) Og da er vi alle tilbake til der vi var før Adam syndet. Og vi vil alle få det samme valget: Romerne med kommentarer 53 Vil du stille deg på Guds side og være lydig mot ham, eller vil du stille deg på Satans side og støtte ham? Det er det valget du da tar som avgjør din redning — fra Satans grep! Det var det samme valget Adam fikk. Jesus sier i Johannes 09:39. ‘Til doms er jeg kommet inn i denne verden, —’ Men i JOH 08:15 sier han: ‘— Jeg dømmer ingen.’ Og da forstår du at dommen består i det valget du selv tar i forhold til Jesu gjer-ning. Tror du, eller gir du bare blaffen? Det er det valget som til sjuende og sist vil avgjøre om du får et tiders liv som medlem av Guds rike — her på jorden — eller om du må lide en tiders død slik Adam og Eva allerede har gjort! Moses’ lov har derfor ingen som helst innvirkning på det forholdet. For Paulus sier i vers 20 at den ble bare innført for at synden skulle bli synliggjort så vi skulle få se Guds nåde enda klarere. Men Loven, Den første pakten, hadde enda en hensikt, og den nevner ikke Paulus i dette verset. Det gjelder utvelgelsen av Jesu himmelske presteskapet, men det kommer jeg tilbake til når jeg i EFE — Én enhet under Kristus. Der forklarer jeg hele Det himmelske mysterium. Det er avgjørende for en fullverdig forståelse av Guds plan. Kan du forklare hva Guds himmelske mysterium er? NB! Læren om at vi mennesker har noe inni oss som ikke kan dø, en udødelig sjel, er Satans første løgn til Eva: ‘Dere skal slett ikke dø.’ (1MO 03:04) Å tro på Satans første løgn er også en forutsetning for å kunne tro på den udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennende helvete! — Tok du poenget? For, uten at du har noe inni deg som ikke kan dø, kan du heller ikke pines i tider! Gr. basanizo = smerte, smertelig, strev, strevsomt, veer, plage, stampe imot, bli kastet omkring, osv. Basanizo kan ikke i noe tilfelle bety pine! Ordet blir i den greske teksten brukt hele 12 ganger i 12 vers, men blir ikke i alle vers oversatt med pine. For at du selv skal kunne sette deg inn i dette, tar jeg med hvordan ordet blir over-satt i samtlige 12 vers i Norsk King James, i Det norske bibelselskap og i Norsk Ny- verden: MAT 08:06, NKJ: plage DNB: smerte NNV: smerte MAT 08:29: NKJ: pine DNB: pine NNV: pine MAT 14:24: NKJ: kastet hit og dit DNB: kjempet seg fram NNV: slå hardt mot MAR 05:07: NKJ: pine DNB: pine NNV: pine MAR 06:48: NKJ: streve DNB: slite NNV: det var hardt for dem LUK 08:28: NKJ: pine DNB: pine NNV: pine 2PE 02:08: NKJ: plage 54 Romerne med kommentarer DNB: pine NNV: pine ÅPB 09:05: NKJ: pine DNB: pine NNV: pine ÅPB 11:10: NKJ: plage DNB: plage NNV: pine ÅPB 12:02: NKJ: fødselsveer DNB: fødselsveer NNV: smerte for å føde ÅPB 14:10: NKJ: pine DNB: pine NNV: pine ÅPB 20:10: NKJ: pine DNB: pine NNV: pine Hvorfor bruker samtlige oversettelser pine i samme vers, når plage eller smerte ville vært like naturlig, og mer nøyaktig, som f.eks. i MAT 08:29? Jesus pinte jo ingen i dette verset, men de påsto selv at de ble plaget. NB! Vær klar over at ordet pine ikke finnes i noe vers i den greske teksten! Men, som du ser, blir det flittig brukt i norske oversettelser! Bruken av ordet pine er også en forutsetning for læren om en tiders pine i helvete. ROM 05:21. Med Kristus i tider 21 Slik døden hersket ved synd, slik skal også nåden herske gjennom rettferdig-heten til et tiders liv i Jesus Kristus, vår Herre. KOMMENTAR 021: Her viser Paulus til virkningene av Jesu gjerning — en mulighet til forsoning med Gud for alle mennesker gjennom Jesu offerdød. ROM 06 Fra synden til livet ROM 06:01-14. Døpt til døden med Kristus 01 Hva skal vi si, da? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større? 02 Det må aldri skje! For hvordan kan vi som var døde i synden, fortsette å leve i den? 03 Eller er dere uvitende om at den som døper seg til Jesus Kristus, døper seg til hans død? 04 Og blir vi begravd med ham i dåpen til en død som er helt lik Kristi død, skal vi også bli oppreist fra de døde til vår Fars herlighet, og slik skal også vi leve et fornyet liv. 05 For hvis vi blir forenet med ham i en død som er lik hans, skal vi også bli opp-reist med ham. 06 Vi vet at dette gamle legemet blir staurfestet* sammen med ham for at vårt syndige legeme skulle bli tatt bort så vi ikke lenger skulle være slaver under synden. *gr. stauroo = staure 07 For den som har dødd, er frikjøpt fra sin synd. 08 For hvis vi dør med Kristus, da tror vi også at vi skal leve med ham! Romerne med kommentarer 55 09 Og vi vet at fordi Kristus stod opp fra de døde, skal han aldri igjen dø! Døden har ikke lenger herredømme over ham. 10 Da han døde, døde han for synden en gang for alltid, og når han lever, lever han for Gud. 11 På samme måten skal dere regne dere som døde fra synden, men levende for Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. 12 La derfor ikke synden herske over ditt dødelige legeme, for at det ikke skal adlyde sitt eget begjær. 13 Og fremstill heller ikke deres lemmer som redskap til urett og synd. Fremstill dere for Gud, og la deres lemmer bli redskap til Guds rettferdighet. 14 La ikke synden få herredømme over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden. KOMMENTAR 022: Bibelen er en fantastisk bok! Den har et handlingsmønster som ikke noen menneske-lig intelligens kunne ha pønsket ut. Den handler ofte om både det jordiske og det himmelske på én og samme gang — helt parallelt. Og det avsnittet du nettopp har lest, er et klart eksempel på det. Les det en gang til og prøv om du klarer å skjelne hvordan det jordiske og det himmelske blir forklart samtidig. Kanskje du legger merke til det nå når du vet det. I vers 01 spør Paulus om vi skal fortsette i synden for at nåden skal bli enda større. Og konklusjonen er klar: Slett ikke! Som menneske var de jo engang døde i synden, men nå har de fått mulighet til tiders liv gjennom Jesu offerdød. I vers 03 spør han: ‘Visste dere ikke at vi som ble døpt til Kristus, ble døpt til hans død?’ Dette bibelverset har en dobbel betydning — en for de som skal få en åndelig, himmelsk, oppstandelse, og en annen for de som skal få en sjelelig, jordisk, opp-standelse. Og jeg forklarer som regel den åndelige, himmelske, betydningen først fordi det er den Paulus som utvalgt og beseglet hele tiden er opptatt av: TDe åndelige: Når Paulus sier at de ble døpt til Jesu død, betyr det at de helt kon-kret må dø på samme måten som Kristus. Han døde som menneske, i kjøttet, men ble oppreist, gjort levende, i ånden. (1PE 03:18) TDe sjelelige: For de som skal stå opp fra graven her på jorden, den andre opp-standelse, gjelder dette kun symbolsk. Også vi døper oss til Kristi død, men har ikke håp om noen konkret åndelig oppstandelse. I vers 04 forklarer Paulus, NKJ: ‘Gjennom dåpen til hans død ble vi altså be-gravd med ham for at vi på samme måte som Kristus skal bli oppreist fra de døde gjennom Faderens herlighet, for at vi også skal leve et nytt liv.’ TDe åndelige: Her viser Paulus helt konkret til det faktum at alle som Gud har beseglet, må lide en fysisk død, matyrdøden, på samme måte som Kristus, for at de skal bli oppreist til en himmelsk herlighet som medlemmer av Guds presteskap. Les om såkornet som må dø i Første korinter 15:44-46. TDe sjelelige: I dåpen blir også de som skal få en jordisk oppstandelse, begravd med Jesus, men bare symbolsk. For ikke alle som får tiders liv på jorden, må dø først, men det må alle som skal få en åndelig oppstandelse. Les om den store hvite flokk, de som ikke skal dø, i Åpenbaringen 07:09-17. I vers 05 forklarer Paulus videre: ‘For hvis vi blir forent med ham i en død som ligner hans, skal vi også bli forenet med ham i en oppstandelse som ligner hans.’ TDe åndelige: Her viser Paulus helt konkret til at når de må lide en død som er lik Jesu 56 Romerne med kommentarer død, martyrdøden, skal de også få en oppstandelse som er lik Jesu oppstand-else, den himmelske. TDe sjelelige: For alle som skal få en jordisk oppstandelse, er dette verset bare symbolsk. Vi døper oss symbolsk til Jesu død og får det felles med Jesus at vi be-graver synden. Også dette blir symbolsk, for alle vet at vi mennesker ikke blir uten synd selv om vi er døpt. I vers 06 forklarer Paulus dette enda mer inngående:‘Vi vet at vårt gamle legeme ble naglet til stauren sammen med ham for at vårt syndige legeme skulle bli tatt bort så vi ikke lenger skulle være slaver under synden.’ TDe åndelige: Paulus viser igjen til den døden de må lide for Kristus. Og når han viser til at det syndige legemet skulle bli tatt bort, viser han til sin åndelige opp-standelse. Han vet jo at han ikke blir syndfri så lenge han er her på jorden. Men også for de åndelige ligger det mye symbolikk i dette verset. TDe sjelelige: For de som får en jordisk oppstandelse, er hele dette verset sym-bolsk. Vi ble verken naglet til stauren med Kristus eller fikk vårt syndige legeme tatt bort i sjelelig forstand. Vers 07 avviser mange kristne. Det er liksom så i strid med de tradisjonene vi er blitt oppdradd i. Der sier Paulus: ‘For den som har dødd, er frikjøpt fra sin synd.’ TDe åndelige: De som Jesus velger ut som medlemmer av sitt himmelske preste-skap, blir, når tiden er inne, oppreist til en åndelig, en himmelsk, herlighet. Og på samme måte som Paulus blir de utvalgt for sin trofasthets skyld. De må fysisk dø, og skal de ha håp om å få ta del i den første oppstandelsen som den andre død ikke har noen makt over, (ÅPB) 20:06) må de være rettferdiggjort fra sin synd. Og dette er ikke symbolsk, men helt konkret, for ingenting urent skal komme inn i Guds rike, Den nye Jerusalem. Les Åpenbaringen 21:27. De som her er innskrevet i livets bok, er bare dem som får ta del i den første oppstandelsen. TDe sjelelige: For de som skal ta del i den andre oppstandelsen, den jordiske, gjelder det som Paulus sa i sin forsvarstale til guvernør Feliks: ‘Jeg har den tillit til Gud at det skal finnes en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige.’ Og dermed ser vi at påstanden om at ‘den som har dødd (den første død), er frikjøpt fra sin synd,’ også gjelder for dem som får en sjelelig oppstandelse. Har det aldri slått deg at den første død ikke blir sett på som særlig avgjørende av Gud — da med unntak av de som skal få en åndelig oppstandelse? Hvorfor? Jo, for hvis du får ta del i den første oppstandelsen, betyr det at Gud har godkjent ditt liv, etter at du ble omvendt, som rettferdig. Vi andre får en ny sjanse. Hvis ikke, hvorfor skal det da finnes en oppstandelse av de urettferdige? Hvis du er en kirkekristen, vil du påstå at de urettferdige skal gjenoppstå til dom-men, og da tenker du på en tiders pine i helvete. De rettferdige er jo i himmelen! Men da overser du at Paulus sier at den sjelelige oppstandelsen er både for rettferdige og urettferdige! Men dette blir som regel borttolket på det kraftigste! Er du en kirkekristen? Da lytter du til det presten forkynner og godtar at det er Guds sannhet. Selv vil jeg påstå at det er mye bedre å være en bibelkristen, for da kan du ta til deg av Guds sannhet direkte fra kilden uten å være underlagt andre mennes-kers misforståtte tradisjoner og vranglære. Det du da må være mest på vakt mot, er feil i bibeloversettelsen! Husk: Jesus omtaler den første død hele tiden som en søvn. Om den døde piken i Matteus 09:24 sier han: ‘Hun er ikke død. Hun sover.’ Ser du at Jesus betrakter den første død, den som vi må lide på grunn av Adams synd, som en slags søvn? Romerne med kommentarer 57 Det er først hvis vi må lide den andre død på grunn av vår egen synd, at Jesus be-trakter oss som døde! Vers 08: ‘For døde vi med Kristus, skal vi også leve med ham!’ TDe åndelige: Paulus viser her til sin kommende martyrdød, og konkluderer med at da skal han også leve sammen med Kristus i det himmelske som en av Guds adop-terte sønner og Jesu bror. Det er disse åndelige Jesus taler om som sine brødre. TDe sjelelige: For oss andre blir dette helt symbolsk. Vi døde bare symbolsk med Kristus i dåpen, men også vi skal leve med ham her på jorden — symbolsk, for vi skal være underlagt hans åndelige kraft. I resten av dette avsnittet snakker Paulus i mer generelle ordelag som gjelder både for de åndelige og de sjelelige her på jorden. Og det Paulus er mest opptatt av nå, er å formane alle om at de må lære seg å holde sin syndige natur under kontroll. Og han legger som vanlig stor vekt på at ingen lenger er underlagt loven, men nåden. Hvis du bare har fått med deg at Bibelen hele tiden omhandler to grupper, de him-melske og de jordiske, slik det også er i dag, kan du når du leser i Bibelen lære deg å skille ut hvilken gruppe den handler om. Én ting er sikkert: Ikke alt som står skrevet i Bibelen gjelder for den som til enhver tid leser den! Det er ikke uten grunn at dette brevet, f.eks., er skrevet til romerne, og ikke til theofilus, enhver som elsker Gud, slik budskapet etter Lukas og Gjerningene er. Når du nå leser videre, vil du se at Paulus for det meste er opptatt av de utvalgte, de beseglede, de hellige, de som skal utgjøre Jesu himmelske presteskap. Derfor tror så mange at alle som blir reddet, skal få en himmelsk herlighet. Den norske kirke sitter med hovedansvaret for en slik villfarelse. ROM 06:15-23. Guds gave 15 Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Det må aldri skje! 16 Vet dere ikke at når dere fremstiller dere som slaver, skal dere som slaver være lydige — enten mot synden som fører til døden, eller dere er lydige mot rettferdig-heten. 17 Og ved Guds nåde er dere ikke slaver for synden, men helhjertet lydige mot den form for lære som er blitt overlevert dere. 18 Dere er frigjort fra synden og er slaver for rettferdigheten. 19 Men jeg taler menneskelig til dere på grunn av deres kjøtts svakhet, for slik dere har fremstilt deres lemmer som slaver for urenhet og stadig økende lovløshet, skal dere nå fremstille deres lemmer som slaver for rettferdigheten og helliggjør-elsen. 20 For da dere var syndens slaver, var dere frie fra rettferdigheten. 21 Hvilke frukter hadde dere på den tiden? De var slike som dere nå skammer dere over, og som ville ende med deres død! 22 Men fra nå av er dere frie fra synden og slaver for Gud, han som teller deres frukter til en helliggjørelse som skal ende med tiders liv. 23 For syndens lønn er døden, men Guds gave er tiders liv med Jesus Kristus, vår Herre. KOMMENTAR 023: I begynnelsen på forrige avsnitt spurte Paulus om vi skulle synde mer for at nåden skulle bli større. I begynnelsen på dette avsnittet spør han om vi skal synde mer fordi vi ikke er underlagt loven. Og konklusjonen blir den samme som før: Slett ikke! 58 Romerne med kommentarer Så viser han til at en som er slave, er slave under sin herre enten han er syndens eller rettferdighetens slave. Og alle som har tatt imot Kristus, skal være rettferdig-hetens slave. Før var de slave under synden og gjorde usømmelige gjerninger som de nå skam-mer seg over: ‘Hvilken frukt høstet dere den gang fra de gjerninger dere nå skammer dere over?’ Men fordi de er døde fra synden, symbolsk, skal de nå være slaver for Gud. ‘For syndens lønn er døden, men Guds gave er tiders liv gjennom og med Kris-tus.’ ROM 07 Loven og synden ROM 07:01-06. Frihet fra loven 01 Dere er ikke uvitende, brødre — og jeg taler til dere som kjenner loven — om at loven har herredømme over et menneske den tiden det lever. 02 En kvinne som har en ektemann, er bundet til ham, men hvis hennes mann dør, er hun løst fra sin manns lov. 03 Hvis hennes mann lever og hun blir sammen med en annen, skal hun kalles en horkvinne. Men hvis hennes mann dør, er hun fri fra hans lov og er ingen horkvinne om hun blir sammen med en annen mann. 04 Slik, brødre, skal også dere være døde fra loven og ved Kristi legeme bli sam-men med en annen — han som ble oppreist fra de døde for å bære frukt for Gud. 05 For da vi levde etter kjøttet, virket våre syndige lidelser, de som ble virk-somme ved loven, i våre lemmer og bar frukt som ville ført til døden. 06 Men fra nå av er vi frigjort fra loven og døde fra det som engang holdt oss som slaver, for at vi skal leve i fornyelsens ånd og ikke etter foreldede forskrifter. KOMMENTAR 024: Vi ser her at menigheten i Rom bestod for det meste av jøder: ‘Jeg taler nå til menn som kjenner loven.’ Og her forklarer Paulus at loven har makt over et menneske så lenge det mennesket er i live, noe som skulle være en selvfølge. Men virkningen er ikke alltid like lett å få med seg, særlig i forhold til ekteskapet. For der er det altså slik at når en mann dør, opphører også den lov, myndighet, han har over sin kvinne. Det er slik at hvis en kvinne har et utenomekteskapelig forhold, blir hun kalt en hor-kvinne, men hvis mannen dør, står hun fritt til å finne seg en annen uten at hun da blir kalt en horkvinne. Var ikke den grei, da? Eller er det noen fra kvinnefronten som fnyser? Slik er det med Paulus’ brødre i Rom. De er døde i forhold til loven, og dermed har loven ikke lenger noen innflytelse på dem. De er ikke lenger underlagt loven, men Kristus, et resultat av hans død og oppstandelse. Derfor lever de nå under Ån-dens nye befaling og ikke under lovens gamle forskrifter. Guds lov Fra Adam til Moses: Guds lov. Den gjaldt for de som han direkte utvalgte som sine tjenere. De andre ble ikke tilregnet sin synd. Fra Moses til Kristus: ‘Lovens gamle forskrifter’ er Moses’ lov. Den gjaldt for Israels sønner og de fremmede som bodde fast iblant dem, jfr. Salme 147:19-20 m.m.fl. Fra Kristus til et tiders liv: ‘Åndens nye befaling’ er Kristi lov. Den gjelder for alle mennesker. ‘Slik jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.’ (JOH 13:34) Alle disse forskjellige lovene kommer fra Gud, de to siste ved mellommennene Moses og Jesus. Romerne med kommentarer 59 ‘En profet som meg skal Jehovah din Gud reise opp —’ (5MO 18:15) ROM 07:07-12. Lovens og syndens bud 07 Hva skal vi så si? Er lov synd? Det kan aldri skje! Men vi hadde ikke visst hva synd var uten loven. Og vi hadde ikke visst hva det vil si å ha begjær, hvis loven ikke hadde sagt: ‘Du skal ikke begjære.’ 2MO 20:17 08 Og synden tok anledning av budene og vakte all slags begjær i oss. For uten lov er synden død. 09 Vi levde i tidligere tider uten lov, men da budene kom, ble synden vekket til live, og vi døde. 10 Men budene som skulle føre til liv, viste mot døden. 11 For synden tok anledning av budene og forførte oss så vi kunne blitt drept. 12 Likevel er loven hellig, også budet er hellig, rettferdig og godt. KOMMENTAR 025: Hensikten med et lands lover er å forhindre forbrytelser. Hensikten med Guds lover er nøyaktig det samme; å forhindre synd — forbrytelser mot Gud. Men som vi så ofte ser blant folk flest, virker loven ofte mot sin hensikt. Det er først når du ser et skilt med fartsgrense, du får lyst til å bryte den. Og det er også slik at de land som har de strengeste lovene, også har de røffeste forbrytelsene. Og det er faktisk det Paulus forteller her — at selv om en lov ikke er synd i seg selv, utfordrer den en forbryter til å bryte den — altså en synder til å synde. Og da virker jo loven mot sin hensikt. Men den er likevel nødvendig for å sette grenser. Før loven sa ‘du skal ikke begjære,’ visste jeg ikke hva begjære betydde.’ Den var nå litt dryg, da, men det er et godt eksempel. Det Paulus mener, er at han ikke visste den fulle rekkevidden av begjæret som synd. Men da han fikk vite det, ble han fristet til å bryte budet. Husker du resultatet av Guds første bud? ‘Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete.’ (1MO 02:16-17) Er du for eller imot Dagfinn Høybråtens nye røyelov? Jeg har aldri røykt, men jeg må innrømme at nå er jeg fristet til å begynne. Og det til tross for at jeg ikke kan fordra røyk! Men ikke Høybråten heller! Ja, Paulus har sannelig rett når han sier at loven utfordrer til forbrytelse! For uten lov er det ingen forbrytelse! Synden er død! Tro meg eller ei, men dette vesle verset har jeg strevd mer med enn noe annet vers Paulus har skrevet: ‘Jeg levde en gang uten lov, men da loven kom, ble synden vekket til liv, og jeg døde.’ Bare dette vesle verset er nok til en hel avhandling! Men jeg skal forsøke å være kort. Paulus sier at han en gang levde uten lov. Når var det? Ut fra Bibelen er det rimelig å anta at Paulus var noenlunde jevngammel med Jesus, og vi vet at Jesus var underlagt loven til den dagen han døde. Var ikke Paulus det? Videre sier Paulus at da loven kom, ble synden vekket til liv. Og dette kunne Paulus umulig ha vært med på, for loven kom rundt 1500 år før Kristus. På toppen av det hele sier han at han døde på grunn av loven, og akkurat denne siste setningen stikker så dypt at du må nesten helt til bunns i Bibelen for å kunne forstå den! Jeg trodde først jeg hadde funnet svaret i oversettelsen, for siden det personlige pronomenet ligger skjult i verbet i gammelgresk, tok jeg det for temmelig sikkert at det skulle stå ‘vi,’ da med henvisning til jødene. Men fordi pronomenet ligger skjult i verbet, kunne jeg ikke forandre ‘jeg’ til ‘vi’ før jeg var 100% sikker, og det var jeg ikke. Derfor tråkket jeg rundt 60 Romerne med kommentarer i Bergen i flere dager for å finne noen, helst grekere, som kunne gammelgresk. Jeg traff to stykker, en restauranteier som drev restauranten Sokrates og en lærer-inne som underviste for Friundervisningen og som var spesielutdannet i gammel-gresk. Og begge bekreftet at det skulle stå jeg, ikke vi. ROM 07:09, gresk: zao choris nomos pote entole erchomai hamartia anazao apothnesko Jeg tenkte det kunne være av interesse å se det ordet som skapte så stort hodebry. Der er endingen på ordet zao som viser entallsformen og fortidsperspektivet. Du ser at det samme gjelder for det siste ordet i verset. Gr. zao = jeg levde Gr. apothnesko = jeg døde De kunne begge bekrefte at oversettelsen var korrekt! Og da var jeg like langt. Men jeg var likevel sikker på at dette ikke kunne stemme, for Paulus hadde aldri levd uten lov! Jeg fant svaret sammen med forstanderen for Kristi menighet i Bergen, Terje Bunting. Han er den grundigste bibelforklarer jeg noen gang har møtt, selv om også han har steder i Bibelen han ikke vil akseptere. Han viste til Romerne 11:01, bare noen kapitler fra der jeg holdt på. Der skriver Paulus: ‘Så spør jeg: ‘Har Gud forkas-tet sitt folk?’ Slett ikke! Jeg er selv en israelitt, av Abrahams sæd og av Benjamins stamme.’ Og da gikk det opp for oss at Paulus her identifiserer seg så sterkt med Israels sønner at han omtaler det som skjedde med dem i forhold til loven i ‘jeg’-form. Det var Isra-els etterkommere som folk som en gang var uten lov, og det er dem Paulus her identi-fiserer seg så sterkt med. Men hvorfor skriver han videre: ‘— og jeg døde?’ Vi har jo sett at det skal finnes en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige. Denne siste, korte setningen har med Det himmelske mysterium å gjøre, jfr. et av de siste avsnittene i KOMMENTAR 20 i 2. kolonne øverst på side 50. Forklaringen er omfattende. Den går som en nesten usynlig råd tråd gjennom hele Bibelen fra begynnelse til slutt. Derfor tar jeg med en egen forklaring på dette. Les om Guds himmelske prsteskap på side 249 i denne boken. I vers 10 gjentar Paulus sin påstand fra vers 09. Og han identifiserer seg fremdeles med Israles sønner: ‘Jeg fikk erfare at det budet som skulle gi liv, egentlig førte til død.’ Vers 11: ‘For synden grep tak i den muligheten budet utgjorde og villedet meg, og gjennom budet førte den meg mot døden.’ I dette verset, hvilken mulighet utgjorde budet som gjorde at Israels sønner ble villedet? Jo, de trodde at ved å holde budene, hadde de alt på det rene. Vers 12: ‘Likevel er loven hellig, og budet er hellig, rettferdig og godt.’ Her forsvarer Paulus loven, og grunnen til det får vi i neste vers. Der spør han: ‘Førte så det som var godt, til døden for meg? Slett ikke!’ Men gjennom budet ble synden gjort klarere synlig. Motsier ikke Paulus seg selv her? Han har jo i vers 09 sagt at han døde! Og her sier han at synden ikke førte til døden! Nei, han motsier seg ikke, men forklaringen er som tidligere nevnt omfattende. Derfor forklarer jeg den i et eget skriv, Guds him-melske presteskap, igjen på side 249 bak i boken. ROM 07:13-25. Fra synd til død 13 Fører så det som er godt, til døden? Det kan aldri skje! Men for at synden skal vise seg som synd, virket den til død ved det som var godt, for gjennom budene ble synden enda mer synlig. Romerne med kommentarer 61 14 Vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjøttlig og solgt til synd. 15 Det jeg gjør, er ikke det jeg ønsker å gjøre, men det jeg hater å gjøre. 16 Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil gjøre, samtykker jeg i at loven er god. 17 Dermed blir det fra nå av ikke lenger jeg som gjør det, men den synd som bor i meg. 18 Jeg vet at i kjøttet bor ingenting godt. Viljen til å gjøre det, er til stede, men å gjøre det gode finner jeg ikke kraft til. 19 For det gode som jeg vil gjøre, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil gjøre, det gjør jeg. 20 Så hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det altså ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 21 Da ser jeg denne loven: Når jeg ønsker å gjøre godt, er det onde til stede i meg. 22 Men jeg fryder meg over Guds lov i mitt indre som menneske. 23 Likevel ser jeg en annen lov i mine lemmer som kriger mot loven i mitt sinn og holder meg i fangenskap under den syndens lov som er i mine lemmer. 24 For et elendig menneske jeg er! Hvem skal befri meg fra dette syndens legeme? 25 Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre! For i mitt sinn slaver jeg un-der Guds lov, men i kjøttet er jeg under syndens lov! KOMMENTAR 026: I vers 14 sier Paulus: ‘Vi vet at loven er av ånd, men jeg er av kjøtt og underlagt syn-den som slave.’ I dette verset får du et lite hint om hvorfor de som var under loven, døde. Det har med det åndelige å gjøre, for på det området førte ikke loven fram. Og fra neste vers identifiser Paulus seg ikke lenger med Israels sønner (jødene). Dette verset, ROM 07:15, blir sitert av mange: ‘Derfor forstår jeg ikke alltid mine handlinger. For det jeg ønsker å gjøre, gjør jeg ikke. Men det jeg hater å gjøre, det gjør jeg!’ Hva mener Paulus egentlig her? Jo, han peker egentlig på at han som menneske ligger under for synden. Kjenner du deg ikke selv igjen? Du vet mange ganger hva som er rett og fornuftig å gjøre, og så gjør du likevel det stikk motsatte, for det er det som appellerer til deg. Når du har lyst på noe, bruker du da fornuften, eller strekker du budsjettet for langt? For å bøte på samvittigheten, heter det ikke da ‘det var på salg, så jeg fikk det billig’ uansett hvor mye du har betalt for det? Er det ikke slik med de fleste av oss at vi har dårlig samvittighet for at vi ikke har besøkt våre nærmeste, eller en som er ensom og sliter med livet? Og likevel utsetter vi det og utsetter det, for det er alltid noe annet vi heller vil gjøre. Er det ikke også slik i vårt forhold til Gud og Kristus? Hjelper vi alltid vår neste når han trenger det, eller finner vi en unnskyldning, en virkelig god unnskyldning, som demper vår dårlige samvittighet, for å la være? Det er nok slik for de fleste av oss. Og hvis det er slik at vi gjør det vi ikke vil gjøre, er det et bevis på at loven er nødvendig og god. Gjelder det også den nye røykeloven? Paulus sier at da er det ikke han selv som gjør det, men synden som bor i ham. Du kan likevel ikke skylde på synden når du gjør noe galt. Du må selv ta ansvaret. En-hver er ansvarlig for sitt eget liv, skriver Paulus i Galaterne 06:05. Eller for å si det med hans egne ord: ‘For enhver skal bære sin egen byrde.’ I versense 18 og 19 gjentar Paulus dette enda mer inngående: ‘I kjøttet bor ingenting godt. For når jeg ønsker å gjøre det som er godt, så gjør jeg det ikke. For det jeg gjør, er ikke alltid det gode jeg vil gjøre, men det onde jeg ikke vil gjøre!’ 62 Romerne med kommentarer Og i vers 20 frikjenner han igjen seg selv og skylder på synden som bor i ham. Jeg lurer på om en slik argumentasjon kan holde i en rettsal? Var det ikke den svenske utenriksministeren Anna Lindhs drapsmann som påstod at det ver Jesus som hadde befalt ham å drepe? Likevel, overfor Gud holder det, for han vet hva et menneske sliter med. Derfor blir vi ikke reddet gjennom lovens gjerninger, men av Guds nåde gjennom Kristi offerdød. Den loven som virker i Paulus er: ‘Når jeg vil gjøre godt, er det onde til stede.’ Og slik er det med oss alle så sant vi er av kjøtt og blod! ‘Men,’ sier Paulus, ‘i mitt sinn fryder jeg meg over Guds lov.’ Og da er det ikke bare Moses’ lov han snakker om, men alt det som Gud totalt representerer. I sitt sinn fryder Paulus seg over Guds lov, men det er en helt annen lov som vir-ker i hans legeme. Og den loven som rår i legemet, går til kamp mot den loven som rår i sinnet. Den loven gjør hans lemmer til slave under synden. ‘I mitt sinn er jeg slave under Guds lov, men i kjøttet er jeg slave under syndens lov!’ Hva er det Paulus sliter med her? Det er jo noe han gjør som han ikke vil gjøre — ikke bare en eller to ganger, men til stadighet! Som ung fariseer hadde Paulus en kvinne, for uten en ektemake kunne han ikke ha blitt fariseer. Men Bibelen sier ikke noe direkte om dette. Derfor vet vi heller ikke om hans kvinne hadde forlatt ham, eller om hun var død. Men det synes å ligge et snev av mis-unnelse i luften når Paulus i Første korinter 08:05-06 viser til at Kefas og Herrens brødre hadde sine troende kvinner med seg når de reiste rundt og forkynte. Og på toppen av alt fikk de underhold for dem, noe Paulus selv og Barnabas ikke fikk — ikke engang for seg selv! ROM 07:23. ‘Men det er en annen lov som virker i mine legemsdeler. Den går til kamp mot loven i mitt sinn og gjør meg til slave under den syndens lov som virker i lemmene mine.’ Det er ikke ment uverdig, men mye taler for at Paulus sliter med masturbasjon, dette kjøttets begjær som gjennom alle tider har gitt både unge og gamle, menn som kvinner, slik en uutholdelig dårlig samvittighet! ‘For et elendig menneske jeg er! Hvem kan frigjøre meg fra dette syndens lege-me?’ ROM 08 Ånden og kjærligheten ROM 08:01-11. Kjøttet og ånden 01 Så er det da ingen fordømmelse i Kristus Jesus for dem som ikke lever etter kjøttet, men etter ånden. 02 For åndens lov gir liv og har ved Kristus Jesus frigjort oss fra syndens og dødens lov. 03 Loven var maktesløs på grunn av kjøttets svakhet. Derfor sendte Gud sin Sønn i syndig kjøtts skikkelse for at han skulle fordømme synden i kjøttet. 04 Han dømte ved lovens oppfyllelse at vi ikke lenger skulle leve etter kjøttet, men etter ånden. 05 For den som lever etter kjøttet, har sitt sinn rettet mot det som er av kjøttet, men den som lever etter ånden, har sitt sinn rettet mot det som er av ånden. 06 For kjøttets sinnelag fører til døden, men de som har av åndens sinnelag, skal ha liv og fred. 07 På grunn av at de som har kjøttets sinnelag er i fiendskap mot Gud, vil de ikke være underlagt Guds lov, og de kan heller ikke bli det. 08 Og av dem som er i kjøttet, kan ingen være til glede for Gud. Romerne med kommentarer 63 09 Dere er ikke i kjøttet, men i ånden, så sant Guds ånd bor i dere. Men hvis noen blant dere ikke har Kristi ånd, har han heller ikke Kristus. 10 Og hvis dere ikke har Kristus, er deres legemer døde på grunn av synden. Men hvis dere har ånden i dere, har dere livet på grunn av rettferdigheten. 11 Hvis hans ånd, han som oppreiste Jesus fra de døde, bor i dere — han som oppreiste Kristus fra de døde — da skal han også levendegjøre deres døde legemer ved den ånd som bor i dere KOMMENTAR 027: Når Paulus nå forklarer forskjellen på det å leve i ånden og det å leve i kjøttet, kan det være greit å ha foran seg det som Paulus tidligere skrev om dette til Galaterne. Da må du slå opp i GAL 05:16-26. Du får det ikke mer lettforståelig forklart noe annet sted i Bibelen enn nettopp der. Du vil se at de er enkle og nøkterne forklarin-ger, og langt fra noe hokus-pokus slik mange av de karismatiske forkynnerne frem-stiller det. Mange hevder at de hører stemmer inni seg og at de blir overveldet av en indre kraft, Den hellige ånd. Jeg tar med de samme forklaringene som Paulus når vi kom-mer til de aktuelle versene i dette avsnittet: T01. ‘Det er ingen fordømmelse for dem som i Kristus lever i ånden og ikke etter kjøttet.’ Og hva vil det si at de lever i Kristus, eller vandrer, i ånden? Jo, da følger du Jesu kjærlighetsbud, og gjennom det blir dine gjerninger av det gode. De er kjærlighet, glede, fredsommelighet, vennlighet, osv. (GAL 05:22-23) Hva vil det si å leve etter kjøttet? Jo, da følger du Satans gjerninger. De er hor, hat, sinne, oppdeling i religiøse partier, osv. (GAL 05:19-21) T02. Hva er ‘åndens og livets lov?’ Det er det samme som å leve etter gode gjer-ninger. Det er slike mennesker Jesus frikjøpte fra døden, noen til et tiders liv her på jorden (SAL 37:29) og andre til et tiders liv i det himmelske. (ÅPB 14:03) T03. Det som loven altså ikke klarte å gjøre, gjørde Jesus som menneske gjennom sin offerdød. T04. Kristus fordømte kjøttet for at menneskene skulle leve i ånden. Og på den måten innfri lovens krav. NB! Når Paulus skriver at Jesus fordømte kjøttet, betyr det at alle menneske er førdømt? Nei, bare kjøttets gjerninger. Og her ser du igjen et eksempel på Bibelens paralellisme. Paulus snakker om de åndelige, himmelske, som han selv er utvalgt til. Men Gud snakker også om de som skal bo i tider på jorden, og da kan selvfølgelig ikke kjøttet, mennesket, være fordømt gjennom Kristi gjerning. Tvert imot. Men de kjøttets gjerninger som er av Satan, har han fordømt. Det var bl.a. for å ta bort disse Jesus måtte lide offerdøden. Forresten, har du lurt på hvorfor Adam og Eva ikke fikk lov til å ete av treet som gir kunnskap om godt og ondt? Det ligger helt opp i dagen. Det var Guds plan at mennesket bare skulle være av det gode. Han skapte det i sitt bilde. Hvis de åt av treet som også inneholdt ondskap, fikk mennesket samtidig del i Satans væremåte, og det var ikke etter Guds plan, for da blir et menneske en blanding av både godt og ondt. Vi er ikke lenger bare i Guds bilde, men vi er også etter Satans bilde. Vi er blitt bastarder mellom Gud og Satan. Hele fremstillingen er en allegori, en fortelling i bilder som forklarer virkeligheten, jfr. Jesu fordømmelse av fikentreet i Matteus 21: 18-19 der fikentreet er et bilde på det jødiske presteskapet. Fortellingen om profeten Jona som et forbilde på Jesus og folkeslagenes redning, er også en allegori. Det skulle være et tegn til prestene og fariseerne. T05. De som lever etter kjøttet, er bare opptatt av kjøttets gjerninger, men de som lever i ånden, er opptatt av å gjøre det som er godt, jfr. igjen Galaterne. 64 Romerne med kommentarer T06. Kjøttets lyster fører til døden, en tiders død, men åndens sinnelag, være-måte, gir tiders liv og tiders fred — for noen i himlene; for de fleste på jorden. T07. ‘De som lever i kjøttet, lever i fiendskap med Gud, for kjøttet kan ikke un-derordne seg Guds lov.’ Igjen; betyr dette at et menneske ikke kan være lydig mot Gud? Nei, Jesus var jo lydig mot Gud både som himmelsk og jordisk Sønn. Dessuten kan du igjen bla opp i Galaterne. Det Paulus viser til, er menneskets nåværende tilstand underlagt Satan og synden. Og igjen: Paulus snakker hele tiden bare om de som får del i den første, den åndelig, den himmelske, oppstandelsen. Den andre oppstandelsen, den sjelelige, den jordiske, snakker han lite om. Men han er fullt klar over den, jfr. igjen GJE 24:15. Sliter du med å forstå, eller å akseptere, hva en sjel er? Hvis du er fullt klar over Bibelens forklaring på hva en sjel er, vil du aldri bli villedet til å tro på myter om sjelens udødelighet, sjelevandring, sjelens gjenfødelse som andre individer, f.eks. fra kvinne til ku, osv. Nei, da vet du at sjeler er alt på jorden som består av kjøtt og blod. Og på samme måten er det sjelelige også alt av kjøtt og blod, det som har med jorden å gjøre i mot-setning til det åndelige som har med det himmelske å gjøre. Gr. psuche = sjel I hele Bibelen, både på hebraisk og gresk, blir ordet sjel brukt hele 854 ganger. Det norske bibelselskap har bare brukt ordet sjel i sin oversettelse 106 ganger, og bare der sjelen kan utgjøre noe uklart og mystisk. Der hvor det kommer klart fram at sjelen er et levende vesen, en sjel, av kjøtt og blod, blir ‘sjel’ uten unntak oversatt med andre ord, f.eks. menneske, vesen, skapning, osv. I 1MO 01:20 sa Gud: ‘La det vrimle av levende sjeler i vannene, —’ I oversettel-sene står; NKJ, skapninger, i DNB, liv, og i NNV, sjel. Gr. psuchikos = det sjelelige Dette ordet blir bare brukt 06 ganger i 06 vers i Den nye pakten. Og siden det blir brukt så få ganger, er det overkommelig å sammenligne hvoran de oversettelsene jeg vanligvis sammenligner med, har oversatt ordet sjelelig i hvert enkelt vers: Slik oversetter de ordet sjelelig: 1KO 02:14: NKJ: det naturlige DNB: mennesket i seg selv NNV: det fysiske 1KO 15:44: NKJ: naturlig DNB: et legeme med sjel* *Dette er regelrett vranglære! NNV: fysisk 1KO 15:46: NKJ: det naturlige DNB: det sjelelige* *Der klarte de jammen meg å få det rett! NNV: det fysiske JAK 03:15: NKJ: sanselig* *sjelelig, menneskelig DNB: rent menneskelig NNV: dyrisk* *Uff. Hvor har de den fra? JUD 01:19 NKJ: sanselige mennesker DNB: de som har sjel* *Dette er regelrett vranglære! NNV: dyriske mennesker* *Dette er fri fantasi! Rett skal være rett. NKJ har i JAK 03:15 satt inn en fotnote: *sjelelig, menneske-lig. Her ser vi altså at ordet sjelelig, psuchikos, gr. blir oversatt fra rent menneskelig, DNB, til dyrisk, NNV. Er det rart at det går litt i surr for en stakkar som leser dette? Og på toppen av det hele, når vi ikke forstår det, er det vi lesere som tror at vi er dumme! I stedet er det, sagt Romerne med kommentarer 65 rett ut, oversetterne som har gjort en elendig jobb! PAKTEN bruker ordet sjelelig alle de stedene der ordet psuchikos blir brukt på gresk. Bibelen er vanskelig nok å forstå om vi ikke i tillegg skal bli forvirret av van-vittige oversettelser! I NNV er f.eks. det sjelelige blitt til dyriske mennesker. Uff da! T08. ‘De som lar seg lede av kjøttet, kan ikke glede Gud.’ T09. Så skryter Paulus litt av romerne. De lever i ånden. Og her er det ikke van-skelig å se at Paulus tenker på det himmelske. ‘Den som ikke har Kristi ånd, har hel-ler ikke Kristus.’ Dette er igjen et eksempel på Bibelens paralellisme. Det gjelder konkret for de åndelige og symbolsk for de sjelelige. T10. ‘Hvis du har Kristus i deg, er legemet dødt.’ Men, er det ikke nøyaktig mot-satt? Er det ikke når vi har tatt imot Kristus vi skal få tiders liv? Paulus viser her til det syndige legemet, for han sier at ‘vi er likevel levende i ånden.’ Tenk litt praktisk nå: Sett at en ungdom ønsker å komme seg ut en kveld for å drikke seg full og feste til ‘ørle morgen,’ og kanskje i løpet av natten finne seg en av det motsatte kjønn til å feste og hore med. En slik situasjon er jo dagligdags for en moderne ungdom. Men hvis du avviser en slik livsform fordi du er en kristen, da blir du jo litt død i legemet i forhold de de som fester i vilden sky. Du får ikke oppleve legemets be-gjær, og i forhold til slike som får det, er din kropp død. Men nettopp av den grunn er du levende i ånden. Stort verre var det ikke. T11 ‘Og hvis hans ånd som oppreiste Jesus fra de døde, er i dere, skal han som reiste Kristus fra de døde, også gi deres dødelige legemer liv gjennom sin ånd, den som dere har i dere.’ Nå begynner vi å nærme oss noen vanskelige bibelvers. Det er en forutsetning at du klarer å skjelne mellom det jordiske og det himmelske for å forstå dem: I vers 11, f.eks. ser vi, om ikke så klart, at Paulus snakker om deres åndelige oppstandelse. ROM 08:12-17. Adoptert som sønner 12 Derfor, brødre, blir dere ikke skyldige i kjøttet, for dere skal ikke leve etter kjøttet. 13 For hvis dere lever etter kjøttet, da skal dere dø. Derimot, hvis dere dreper legemets gjerninger, da skal dere leve. 14 For den blant dere som blir ledet av Guds ånd, skal være en Guds sønn. 15 For dere har ikke fått ånden for at dere igjen skulle bli slaver under frykten, men dere fikk sønnekårets ånd, og ved den skal dere rope: ‘Abba, Far!’ 16 For ved sin egen ånd vitner han sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. 17 Og hvis vi er Guds barn, er vi også Guds arvinger og Kristi medarvinger, for så sant vi lider med ham, skal vi også bli herliggjort med ham. KOMMENTAR 028: Dette er viktig for å kunne forstå Bibelen: Derfor fortsetter jeg vers for vers: T12 ‘Derfor, brødre, har vi ingen forpliktelse mot kjøttet, for at vi skal fortsette å leve i kjøttet.’ Og fordi de skal få en åndelig oppstandelse, sier Paulus at de ikke har noen forpliktelser mot kjøttet, altså til fortsatt å leve som menneske. Har han tenkt å begå selvmord? Nei, men Paulus sier klart ved flere anledninger at en sjelelig tilværelse har liten verdi for ham. Han har en sterk dragning mot det himmelske. I GJE 20:24 sier han at han ikke har ‘sin sjel kjær for sin egen del.’ I ROM 07:24 spør han: ‘Hvem kan frigjøre meg fra dette syndens legeme?’ Og i 2KO 05:08 sier han: ‘Jeg vil heller flytte bort fra legemet og være hos Herren.’ 66 Romerne med kommentarer Når vi leser disse uttalelsene, er det ikke så rart at mange tror at de kommer di-rekte ‘til himmelen’ når de død! Men Paulus ser mye lenger frem i tid. T13 ‘For hvis dere lever etter kjøttet, skal dere dø. Men hvis ånden i deg klarer å la legemets gjerninger dø, da skal dere leve.’ Her får vi bekreftet det vi var inne på tidligere; at det er kjøttets gjerninger som skal dø og ikke selve kjøttet, mennesket. T14 ‘For alle som lar seg lede av Guds ånd, er Guds sønner.’ Hvem gjelder dette verset for? Hvem er Guds sønner, eller barn? Er det ikke alle som har tatt imot Kristus? Jo, det er det, med de åndelige og de sjelelige blir Guds sønner på to helt forskjellige måter. Og det er de som er Guds åndelige sønner Paulus her snakker om. FRA GALATERNE: ‘Vi er alle Guds sønner gjennom troen på Jesus.’ Hvem er Guds sønner? T01. Den første Gud skapte var den øverste budbringeren Mikael. At Mikael, senere Messias, senere Jesus, var Guds enbårne el. eneste Sønn, betyr at Mikael var den eneste som Gud skapte selv. Alt annet, medregnet alle himmelske vesener, ble deretter skapt av Guds verksmester Mikael ved Guds kraft. (JOH 01:03, ORD 08:30) NB! Mange religiøse trosretninger, også Den norske kirke, er nøye med å under-streke at Mikael ikke ble gjort eller skapt, men født. Og dette stemmer, for Gud sier ved mange anledninger om Kristus: ‘Du er min Sønn. I dag har jeg født deg.’ (HEB 01:05) Men, det er vel ingen som ser for seg Gud ni måneder gravid? At Gud sier ‘du er min Sønn, i dag har jeg født deg,’ er et bilde på hvor nær Gud Kristus egentlig står, for han er den eneste som er utgått direkte fra Gud. Alle andre ble skapt av Guds kraft med Mikaels medvirkning. Mikael ble ikke Messias, Den salvede, før etter syndefallet! (1MO 03:15) Gr. monogenes = eneste utgått fra (eneste, enbåren) Les Ordspråkene kap. 08, vers 22-36. T02. Alle andre himmelske skapninger, som også blir omtalt som Guds sønner, (1MO 06:02) ble skapt av Mikael ved Guds kraft, deriblant Satan, familiens sorte får. Du kan lese om Satans livshistorie i Esekiel 28:11-19. I vers 15 står: ‘Du var full-kommen i din ferd fra den dagen du ble skapt.’ Les også JOB 01:06. Om Satan står det altså at han ble skapt. Han stod altså ikke så nær Gud som hans enbårne Sønn Mikael, men hans opprinnelige herlighet var overdådig. NB! Hvordan kan jeg vite at alt ble skapt av Kristus gjennom Guds kraft? Jo, både i MAT 26:64 og MAR 14:62 sier Jesus at ‘fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.’ På gresk er altså navnet på Kraften, som er Gud, dunamis. Og hvar gang Jesus gjør et av sine under, eller sine kraftfulle gjeringer, er ordet for kraftfull også duna-mis. Dette viser ganske klart at kraften er av Gud. Dessuten står det rett ut i Johannes 01:03. T03. Alle som har tatt imot Kristus. (GAL 03:26) NB! Noen oversettelser har bøyd seg for det som i dagens samfunn er politisk kor-rekt og oversetter med det kjønnsnøytrale barn. Strong’s Hebrew / Greek: huios, hwee-os'; appar. a prim. word; a "son" (some-times of animals), used very widely of immed., remote or fig. kinship:– child, foal, son. Det står at ordet blir brukt i en vid betydning om nært, fjernt eller billedlig slekt-skap, og både om dyr og mennesker. Poenget er ikke om vi er sønner, døtre eller barn. Dette er et bilde på vårt forhold til Gud. Romerne med kommentarer 67 Ingen som ikke har tatt imot Kristus, blir i Bibelen omtalt som Guds sønn eller Guds barn. Det er likevel viktig å være klar over at alle som blir utvalgt til med-lemmer av Guds himmelske presteskap, uten unntak blir omtalt som sønner. Et presteskap består bare av menn. De blir i Bibelen konsekvent omtalt som Guds sønner og Jesu brødre. OBS! I Romerne blir ordene sønner og barn brukt om hverandre, f.eks. i ROM 08:14, 15, 16, 17 og 19. Med rett kunnskap kan du selv se hvilken gruppe de tilhører. PAKTEN bruker konsekvent sønner der ordet på gresk er huios og barn der ordet på gresk er teknon. Jeg har ofte nevnt at det er to grupper som blir reddet fra Satan til tiders liv — en i himlene og en på jorden. Begge disse gruppene blir omtalt som Guds sønner, men vi ser likevel at de himmelske, de åndelige, får et nærmere forhold til Gud enn de jordiske, de sjelelige. ‘For alle dere som er døpt til Kristus, har tatt på dere Kristus.’ Hva betyr dette verset? Paulus bruker dåpen som bilde her. Når du dykker ned under vannet, er det symbolsk for at du har lagt av deg din syndige livsførsel. Når du så stiger opp fra dåpen, blir det vannet du omgir deg med symbolsk sett på som om du har inntyllet deg i nye klær. Dermed tilkjennegir du at du vil underkaste deg Jesu gjerning fullt og helt. Dette bildet gjelder for begge grupper av Guds sønner, både de jordiske og de himmelske. ‘Da er det ikke lenger spørsmål om jøde eller greker, slave eller fri, hannkjønn eller hunnkjønn, for da blir vi alle ett i Jesus Kristus.’ Vi ser igjen at Kristus visker ut alle skiller mellom mennesker. ‘Alle blir ett i Kristus Jesus.’ Men ikke alle får den samme oppstandelsen! ‘Og hvis dere tilhører Kristus, er dere av Abrahams sæd og arvinger ifølge løf-tet.’ Og løftet skiller ikke mellom en himmelsk herlighet eller en jordisk herlighet. Det gjelder for begge grupper. Men det er bare de som får del i Den nye pakten som får et himmelsk håp. Vi har før sett at Abraham ikke er blant disse, selv om han døde før Gud opprettet Den første pakten med Israels sønner. Vi vet alle at Abraham ikke er i himmelen. Han ligger fremdeles i graven og eksisterer bare i Guds minne. Men vær du sikker — han er ikke glemt! Han skal gjenoppstå til et tiders liv her på jorden slik Gud sier i 1MO 13:15. ‘For hele det landet (den jorden) du ser, vil jeg gi deg og de av din sæd i ti-der.’ For de utvalgte, de hellige, f.eks. mange av apostlene, Paulus og mange trofaste kristne under Den nye pakten, stiller situasjonen seg noe annerledes. Den arven det her vises til, er ikke tiders liv på jorden, men en utvelgelse til Guds himmelske pres-teskap. Guds pakt med Abraham var altså frembringelsen av Kristus, som er Sæden. Og gjennom Kristus skal Abraham og alle Guds trofaste tjenere få tiders liv — noen på jorden og noen i himlene. Guds pakt med Abraham skiller ikke mellom disse to grup-pene! Og videre i vers 15: For dere mottok ikke ånden for at dere igjen skulle bli slaver under frykten, men dere fikk ånden for at dere skulle få sønnekåret (bli adoptert som sønner). Og da skal dere rope: ‘Abba, Far!’ Her sier Paulus rett ut at han og de andre som er blitt beseglet, eller utvalgt, skal bli adoptert som Guds himmelske sønner, og dermed blir de også Jesu himmelske brødre. Og hvordan kan et mennske vite om det skal få en himmelsk eller jordisk opp-standelse? Forklaringen på det kommer i neste vers: ‘For ånden vitner selv sammen med vår ånd om at vi er Guds sønner.’ ‘Og hvis vi er Guds barn, er vi også arvinger — Guds arvinger og medarvinger med Kristus! For tar vi del i hans lidelser, skal vi også få del i hans herlighet.’ Og fordi de er blitt adoptert som sønner, skal de også bli arvinger sammen med Kristus. For — på grunn av at de har tatt del i Jesu lidelser, de fleste måtte lide mar-tyrdøden på 68 Romerne med kommentarer samme måte som Jesus, skal de også få del i den herlighet Jesus fikk ved Guds høyre hånd. Ja, enda mer. De skal herske med ham! I MAT 19:28 svarer Jesus på et spørsmål fra Peter om hvordan det skal gå med ham. Han hadde forlatt alt for å følge Jesus. Og som vi har sett, betydde ikke det at de måtte gå fra gård og grunn, eller familien. Jesus sa til dem: ‘Denne sannhet sier jeg dere: I den nye verden når Menneske-sønnen sitter på tronen i sin herlighet, skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.’ Vi vet at Judas falt ifra, så Jesu løfte var ikke for ham, men for Mattias som ble valgt i stedet for Judas. Hva med Paulus? Vi ser bl.a. i Åpenbaringen 11:16 at det var tjuefire troner, det samme som i jødenes tempeltjeneste. Prestene der tjente i tjuefire skift. Ut fra dette kan vi være temmelig trygg på at Paulus får en av de resterende tronene. Kan du tenke deg hvem som får de resterende elleve? Gjennom hele Åpenbaringen er det bare Gud som sitter på tronen. Lammed står alltid ved siden av. Når Jesus sier at de skal sitte på tolv troner, betyr det at de skal gjøre en gjerning direkte underlagt Guds kraft, noe de også var på samme måte som Jesus mens de var på jorden. Beviset på det var de kraftfulle gjerningen de utførte, f.eks. evnen til å tale forskjellige fremmede språk etter som behovet krevde det, osv. Ingen andre har fått evnen til det senere, jfr. Første Korinter 13:08. Når du leser om noen som var direkte underlagt Guds kraft i Den nye pakten, kan du være temmelig sikker på at de er blant de tjuefire eldste. Deres jordiske kraft var et forbilde på deres kommende himmelske kraft. Slik var det også med Jesus. Så blir spørsmålet: Er det bare disse tjuefire Gud skal adoptere som sine sønner og Jesu brødre? Nei, de blir mange flere, men de resterende blir ikke underlagt Guds kraft på samme måten som de tjuefire eldste. Bildet er dette: Gud delegerer all myndighet til Kristus slik han har gjort fra begynnelsen av skapelsen. Jesus delegerer noe av denne kraften videre til de tjuefire eldste som dermed blir overhode for hver av de tjuefire avdelingene de har under seg. Hvorfor tror du Jesus i Johannes 20:22 åndet på dem og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd?’ Og likevel fikk de den ikke før de fikk den direkte fra Gud på loftsalen i Jerusalem i år 33. Ser du ikke bildet? En ting til: De som skal sitte på tjuefire troner, ble utvalgt fra begynnelsen av, før det store frafallet. (2TE 02:01-12) Hvordan kan jeg vite det? (1KO 13:08) Hvor mange blir de til sammen? Dette er ikke vanskelig. Det er bare å suge til deg det som står skrevet. Men hvis du avviser noe av det som står skrevet, da kommer du i en vanskelig situasjon overfor Gud. Da går det som Jesus sier i Matteus 13:12: ‘Den som har, skal få til han har i overflod, men den som ingenting har, skal bli fratatt alt!’ ROM 08:18-30. Et himmelsk håp 18 Slik det er nå for tiden, regner jeg det ikke for lidelser sammenlignet med den herlighet som skal bli åpenbart for oss. 19 For i forventning ser skapningen frem til åpenbaringen av Guds sønner. 20 For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men av ham som skapningen var underlagt. Det er likevel håp. 21 For skapningen skal også selv bli frikjøpt fra forgjengelighet til herlighet og frihet som Romerne med kommentarer 69 Guds barn. 22 Og vi vet at hele skapningen har stønnet sammen i smerte inntil nå. 23 Ikke bare det, men også vi som er av åndens førstegrøde, sukker for oss selv og ser frem til sønnekåret ved gjenløsningen av våre legemer. 24 For ved dette håpet skal vi bli reddet. Men noe som vi ser, er ikke et håp, for hvem kan se det han håper på? 25 Men hvis vi håper på noe vi ikke kan se, er det noe vi ser vi frem til med utholdenhet. 26 Slik hjelper han oss også i ånden når vi i vår svakhet ikke vet hva vi skal be om. Da vil han selv i ånden gå imellom for oss med sukk som ikke kan uttales. 27 Men han** som ransaker våre hjerter, vet hva som er hans* hensikt når han** i ånden går imellom for de hellige fremfor Gud. *Gud **Kristus 28 Og vi vet at alt virker sammen til det gode for dem som elsker Gud og er kalt etter hans hensikt. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også forutbestemt til å bli formet i sin sønns bilde, han som er den førstefødte blant mange brødre. 30 De som er forutbestemt, blir også kalt. Og de som blir kalt, blir rettferdiggjort, og de som blir rettferdiggjort, blir også herliggjort. KOMMENTAR 029: I vers 18: ‘Den lidelsen vi nå gjennomgår, er knapt verdt å nevne i forhold til den herligheten som skal bli åpenbart for oss.’ Paulus snakker her helt klart om de som skal få del i den første oppstandelsen, den åndelige. Dessverre er det slik at de aller fleste kristne ikke er klar over at dette ver-set ikke angår dem. 19 ‘Skapningen venter med sterk lengsel på at Guds sønner skal bli åpenbart.’ Ser du nå hvor klart det kommer fram at alle mennesker venter på at Guds sønner skal bli åpenbart? Og hvorfor skulle skapningen ha så sterk lengsel etter det, hvis Guds sønner ikke har en oppave å gjøre som vil være til velsignelse for alle oss andre? I vers 20 viser Paulus til syndefallet. Det var da skapningen ble gjort forgjengelig. Og når han viser til at skapningen ikke er uten håp, er det Jesu gjerning han tenker på. 21 ‘Skapningen ble frikjøpt fra syndens slaveri til frihet som Guds barn.’ Her viser Paulus først og fremst til de Guds sønner som får en åndelig herlighet. Men det gjelder oss andre også. Vi sjelelige er også frikjøpt fra synden, men ikke fra jorden. Det gjelder bare de åndelige. (ÅPB 14:03) Legg merke til at Paulus i vers 22 viser til at hele skapningen har sukket og lidd i felles smerte fram til denne dag. Dette gjelder alle som er underlagt nød, død og elendighet. Men legg også merke til at han i vers 23 viser til en helt annen gruppe, ‘vi som er åndens førstegrøde.’ Og alle forstår når de leser dette, hvis de vil tenke seg litt om, at ikke alle som dør, kan være en åndelig førstegrøde. Det gjelder bare de som får del i den første oppstandelsen! 24 For gjennom dette håpet blir vi reddet. Men noe som er synlig, er slett ikke noe håp, for hvem håper vel på noe han allerede ser? Husk det som Paulus sier her, for da vil du forstå at det er denne tidsalderen Paulus snakker om i Første korinter kap. 13. For i vers 13 sier han: ‘Så blir de da stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten.’ 70 Romerne med kommentarer Tok du poenget? Etter Jesu åndelige gjenkomst har vi fått sett hans kraft med egne øyne. Og da har vi ikke lenger tro og håp, men visshet. Men kjærligheten skal bestå! Derfor er den størst. 25 ‘Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, venter vi med tålmodighet.’ Paulus påstår at han venter med tålmodighet, men vi har tidligere sett at han strek-ker den tålmodigheten til bristepunktet. 26 ‘Slik hjelper ånden oss i vår svakhet. For vi vet ikke selv hva vi burde be om, men ånden går i forbønn for oss med sukk uten ord.’ Dette er også et nøkternt vers, selv om det er gjenstand for mange rare påstander. Den rareste er at ånden er en person, Den hellige ånd, som taus, usynlig og lydløst går i forbønn for oss hos Gud og Kristus. Men samtidig er denne ånden både Gud og Kristus. Ja, de innrømmer selv at det er umulig å forstå, men påstår likevel at hvis vi ikke vil tro det, kommer vi til å gå tiders tapt. Og det betyr for dem å pines i helvete! Uff da! Nei, det er håpet om Guds herlighet som gir dem åndelig styrke til å holde ut! 27 ‘Men han som ransaker våre hjerter, kjenner åndens sinn, for ånden går i forbønn (går imellom) for de hellige etter Guds vilje.’ Hvilken ånd er det som går i forbønn ? Er det Guds ånd, Kristi ånd, Den hellige ånd eller de helliges ånd? Det er de helliges, de utvalgtes, ånd, for deres væremåde blir å betrakte som en direkte forbønn fordi de lever etter Guds vilje. De er lydige og trofaste; de vandrer i ånden. 28 ‘Og vi vet at på alle områder virker Gud til det gode for de som elsker ham, de som er kalt etter hans hensikt.’ Og hvem er kalt etter Guds hensikt, plan? Det er fremdeles den samme gruppen — de utvalgte, de som er satt segl på, de hellige, osv. 29 ‘Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også forutbestemt til å bli formet i sin Sønns bilde, for at han skal være den førstefødte blant mange brødre.’ Dette enkle verset forteller jo så uendelig mye. De hellige er utvalgt, forutbestemt til og med, til å bli formet i Guds Sønns bilde. Jesus er den førstefødte, og de hellige skal få en likhet med ham som hans himmelske brødre. 30 ‘De som var forutbestemt, ble også kalt. De som ble kalt, blir også rettferdig-gjort. De som blir rettferdiggjort, blir også herliggjort.’ De som var forutbestemt, ble også kalt. De som er kalt, og også utvalgt, skal bli rettferdiggjort. Og det å være rettferdiggjort betyr for de som er satt segl på at de får en åndelig likhet med Gud og Kristus — bare de blir herliggjort. Mange sliter med å godta at av dem som blir reddet, skal ikke alle til himmelen. Noen avviser det totalt selv om de forstår det. Men de aller fleste nekter å se det. Dette står klart i Lukas 16:16. ROM 08:31-39. Guds kjærlighet 31 Hva skal vi så si til dette? Hvis Gud er med oss, hvem kan da være imot oss? 32 For han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle — hvor-dan skulle han unnlate å gi også oss alt sammen med ham? 33 For hvem kan rette anklager mot Guds utvalgte? For når det er Gud som rettferdiggjør, hvem kan da fordømme? 34 For Kristus døde for oss, og enda større, han ble oppreist som ham som også skal sitte ved Guds høyre hånd. Og han skal også gå imellom for oss. 35 Hvem kan da skille oss fra Kristi kjærlighet i trengsler eller i nød, eller gjennom forfølgelser eller sult, eller når vi er i fare, eller ved sverd? Romerne med kommentarer 71 36 Det står skrevet: ‘For din skyld kan vi komme til å dø når som helst, for vi blir regnet som slaktesauer. SAL 44:23 37 Men alt det skal vi seire over gjennom hans kjærlighet for oss. 38 For jeg er overbevist om at verken død eller liv, budbringere eller fyrster eller noen kraft, verken av det som er nå eller det som skal komme, verken høyder eller dybder, eller noe annet i hele skaperverket, skal klare å skille oss fra den kjærlighet vi har fra Gud i Kristus Jesus, vår Herre. KOMMENTAR 030: Dette verset er en hyllest til Gud for den kjærlighet han har vist mot dem som han har utvalgt til en himmelsk herlighet som sine adopterte sønner og Jesu brødre. De skal utgjøre Guds melkisediske presteskap med Kristus som tiders øverste-prest, (ÅPB 05:10) de skal utgjøre Guds herredømme med Kristus som konge (ÅPB 05:10) og de skal utgjøre Guds domstol med Kristus som overdommer. (1KO 06:03) Og sammen med Kristus skal de utgjøre Guds rike, Den nye Jerusalem, som skal herske over jorden. (ÅPB 05:10) I Lukas 12:32 står: ‘Frykt ikke, du lille flokk, for det er deres Fars gode ønske å gi dere Riket.’ Gud har satt dem til side for å gjøre en helt spesiell gjerning — å opp-rette Guds rike på jorden. De er Guds hellige. ROM 09 Israel — utvalgt og forkastet ROM 09:01-05. Løftene ble gitt til Israel 01 Jeg sier dere sannheten i Kristus. Jeg lyver ikke. For min samvittighet vit-ner sammen med meg ved Den hellige ånd. 02 Jeg har en stor sorg som jeg bærer med en vedvarende tristhet i mitt hjerte. 03 Og jeg skulle ønske at det var jeg selv som var fordømt i Kristus og ikke mine brødre og landsmenn etter kjøttet. 04 For det var de som var israelittere som hadde sønnekåret, herligheten, pak-tene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene. Dette tilhørte våre fedre, og fra dem er Kristus nedstammet etter kjøttet. 05 Han som står over alle, vår Gud, være velsignet for dette i tider! Amen. KOMMENTAR 031: Paulus påstår at han ikke lyver, for han taler i troen på Kristus. Hvis det var slik at kristne mennesker alltid snakket sant, ville verden vært en helt annen enn det den er i dag. Min mening er motsatt: I forhold til Guds ord er ingen mer uærlig enn kristne mennesker. Det er bare å se deg rundt. Den ene menigheten står den andre menig-heten imot som bitre fiender, jfr. Den norske kirke og Jehovas vitner. Hadde den ene vært ærlig mot den andre, ville løgnaktige påstander mot hverandre ikke lenger fore-kommet. Tenker jeg på noe konkret? Ja, det er nok å ta av. Medlemmer i Den norske kirke påstår til det kjedsommelige at Jehovas vitner ikke tror på Jesus. Jeg er selv blitt møtt med slike påstander på et av kirkens mange Alfa kurs. Da jeg korrigerte dem på dette, falt jeg i unåde. Lederen for den studiegruppen jeg tilhørte, hadde til og med bevis for at det han sa var sant: Han hadde spurt en prest! Motparten er ikke et hakk bedre. Der blir det forkynt at enhver som er medlem i Den norske kirke, skal gå tiders tapt, og at hele kirken skal bli utryddet av Gud på Hermageddon, 72 Romerne med kommentarer Jehovahs store vredes dag! Det står ingenting om det i Bbelen, men les Åpenbaringen kap. 1719. Hvorfor er det slik? Jo, det er fordi vi i strid med Guds ord har delt oss opp i religiøse partier (GAL 05:20) og ikke vil tilhøre den eneste menigheten som er blitt opprettetav Gud og Kristus i fellesskap på pinsedag i år 33 — Guds og Kristi menig-het. Når vi oppfører oss slik, sier Paulus i Første korinter 03:04, er vi fremdelse i kjøttet, altså verdslige mennesker. Les Første korinter 01:10-17. Les i GJE 02:47 at det bare er Gud som legger til menigheten, og da nytter det lite om du så blir innskrevet i en annen menighet med gullpenn! Og da forstår du også at det bare er Gud eller Kristus som kan utstøte! Les om Guds og Kristi menighet på side 242 helt i boken. Den blir omtalt hele 14 ganger i Den nye pakten. Har det gått deg hus forbi? Så tilbake til Romerne: Paulus sier videre at hans samvittighet krever dette av ham ved Den hellige ånd. Hva er det hans samvittighet krever? At han skal snakke sant? Nei, det skulle være en selvfølge. Det hans ssamvittighet krever av ham er at han forkynner Guds plan for menneskene, i dette tilfellet gjennom et brev til menigheten i Rom. Kapittel 09 setter skille i brevet til romerne. Før har Paulus forklart om den him-melske herligheten de har i vente som Gud adopterte sønner. Fra kapittel 09 snakker han mer om jødenes tragiske situasjon etter at de forkastet Kristus: ‘Jeg er meget trist og bærer en vedvarende sorg i mitt hjerte. For jeg kunne ønske at jeg selv var fordømt og skilt fra Kristus på grunn av mine brødre og landsmenn i kjøttet, Israels barn.’ Det er lett å forstå at Paulus kunne føle seg nedtynget på grunn av sine lands-menns skjebne, og det til tross for at jødene ennå ikke var bortført av romerne. Men, er det troverdig at Paulus i hele tatt ville vært villig til å oppgi utvelgelsen som en av Jehovahs hellige? Svaret kan godt være ‘ja,’ for alternativet var ikke tiders forderv-else, men en jordisk, den andre, oppstandelen. Det blir en oppstandelse til en noe redusert herlighet — litt ringere enn budbringernes. (HEB 02:07) Det er slik i dag også. Så kommer Paulus med en opplysning få er villig til å reflektere over: Den ut-velgelsen som Paulus nå er blitt en del av, skulle egentlig ikke tilhørt verken ham eller romerne, men jødene! Hvis jødene ikke hadde forkastet Kristus, ville altså hele det himmelske presteskapet bestått av Israels etterkommere, ikke jøder, men levitter. Det levittiske presteskapet var nettopp satt til side, helliget, til denne utvelgelsen. Paulus kunne dermed ikkr blitt utvalgt, for han var benjamitt, ikke levitt. (ROM 11: 01)bLurer du på hva som er forskjellen på en hebreer, en israelitt, en jøde, en levitt eller en benjaminitt? Alt det forklarer jeg i detalj i EFE — Én enhet under Kristus i forbindelse med Det himmelske mysterium. Der vil jeg komme inn på det levittiske og det melkised-iske presteskapet, men hele forklaringen på det kommer ikke før i HEB — Guds himmelse presteskap. Der vil du se at det ikke finnes et eneste presteskap i dag som er innsatt av Gud! Videre i vers 04 ramser Paulus opp alle de velsignelsene som egentlig tilhørte for-fedrene, helt fra Abraham til Kristus, ja, til og med tre og et halvt år etter Kristus helt til Kornelius, den første av folkeslagene, fikk Den hellige ånd. Dette tilhørte fedrene: T01. Retten til å bli adoptert som en av Guds åndelige sønner til Guds himmelske herlighet. T02. Pakten T03. Loven T04. Templet T05. Tilbedelsen Romerne med kommentarer 73 T06. Løftene (gjennom Kristus) NB! Paulus utelater velsignelsene, men summen av alt dette utgjør velsignelsene. Men de forkastet Kristus, så nå er alt dette lagt i grus. Og det er bare noen få år til Jesu profeti om Jerusalems ødeleggelse skal gå i oppfyllelse! Da ryker ikke bare de åndelige løftene, men hele Jerusalem, templet, paktens ark og alle ættetavlene blir fysisk ødelagt. Det er bekreftelsen på at jødenes tid er over! (LUK 21:20-24) Og på toppen av alt dette: Også Kristus selv nedstammet fra forfedrene. I tusener av år, helt fra Adam, har vi kunnet følge sæden fram til Kristus. Ja, i tusener av år har jødene ventet på Kristus, og når han så endelig kom, forkastet de ham som falsk! Men nå er også Paulus sammen med romerne blitt kjent med Kristus! Dette er stort, og alt kommer fra Gud! Derfor avslutter Paulus med en lovprising til Den tiders mektige: ‘Han som står over alle, vår Gud, være velsignet i tider. Amen!’ Treenighetslærens snedige forkjempere Vers 05 i dette avsnittet blir oversatt forskjellig fra Bibel til Bibel. Jeg tar med tre ek-sempler pluss den greske teksten. Det skal ikke store krumspring til for at betyd-ningen kan bli noe helt annet enn det den opprinnelig var: Norsk King James: ‘Også fedrene tilhørte dem, (velsignelsene) og fra dem (fedrene) er Kristus kommet etter kjødet, Han som er over alle, Den evig velsignede Gud.’ Kommentar: Her ser vi ganske klart at oversettelsen har gjort Jesus Kristus om til Gud den allmektige, noe som klart er i strid med Bibelen. Men det er nok å bytte ut kommaet med en punktum så stemmer det. Det norske bibelselskapet: — dem (velsignelsene) tilhørte fedrene, og fra dem er Kristus kommet som menneske, han som er Gud over alle ting, lovet i all evighet. Kommentar: Også Den norske kirke er blant de ivrigste treenighetsforkjemperne — denne ubibelske læren som har fått så stor innpass i kristenheten. I Norge ble denne læren offisielt utformet av Cand. Philos Valen-Senstad så sent som i 1957 — nettopp for Den norske kirke. Både innledningen og avslutningen på denne filosofiske vranglæren inneholder en trussel om at den som ikke vil tro dette, skal uten tvil gå evig fortapt! Hvem har gitt dem en slik fullmakt? Gir Gud slike fullmakter? Hvis ikke, er det da Satan som står bak? Det heter egentlig den (S)atanasiske trosbekjennelse! Du kan lese treenighetslæren med kommentarer på side 244 bak i boken. En liten historie På det tidligere nevnte Alfa kurset satt en tilhørergruppe på rundt tjuefem personer og lyttet til den kvinnelige presten som ivrig forklarte om Guds død på korset. Hun tegnet to store klipper med en avgrunn imellom. På den ene klippen stod Gud, på den andre mennesket. Deretter senket hun korset ned mot avgrunnen til tverrstokken hvilte på hver av de to klippekantene. Deretter lot hun Gud stige ned på korset for å bli korsfestet. Og på den måten skapte Gud bro fra seg til menneskene, forklarte hun. Under et senere foredrag spurte jeg henne hvem som reiste Gud opp fra de døde hvis det var slik at han døde på korset? Bibelen sier jo opp til flere ganger at det var Jesus som døde og Gud som reiste ham opp. Avvisende og litt irritert svarte hun at et slikt spørsmål ikke hørte hjemme på et Alfa kurs. Dessuten var det et uvettig spørsmål! Hun kunne svare på det, men det ville ta litt tid, og tid hadde hun ikke. Men jeg ble innbudt sammen med tre andre til et møte på hennes kontor etter 74 Romerne med kommentarer nærmere avtale. Dette møtet har i april -04 ennå ikke funnet sted, men hun slipper ikke unna, for den forklaringen har jeg tenkt å få med meg! Norsk Ny Verden: — dem (velsignelsene) tilhører forfedrene, og fra dem utsprang Kristus etter kjødet — Gud, han som er over alle, være velsignet for evig. Amen. Kommentar: Som du ser av teksten skiller Ny verden mellom Gud og Kristus, mens de to andre oversettelsene gjør Kristus om til Gud den allmektige. Ny verden er her helt i tråd med Bibelens lære. Vet du hvorfor Den norske kirke nekter å aksep-tere Jehovas vitner som kristne og påstår at de ikke tror på Kristus? Du har kanskje gjettet det, men de er fordi de avviser treenighetslæren som ikke ser forskjell på Gud og Kristus! Lenge leve villfarelsen! New International Version: Bare som en kurioitet vil jeg ta med den amerikanske NIV, New International Version, som for tiden er verdens mestselgende bibeloversettelse. Den har tatt med dette verset i tre versjoner, og det er første og eneste gangen jeg har opplevt at et bibelvers blir presentert på tre forskjellige måter i én og samme oversettelse. ‘Theirs are the patriarchs, and from them is traced the human ancestry of Christ, who is God over all, forever praised! Amen.’ Kommentar: Dette er hovedversjonen, og den er selvfølgelig treening. I den nyeste versjonen som jeg nå har, er de to andre satt inn i en fotnote: Or: ‘<Christ, who is over all. God be forever praised.’ Or: ‘<Christ. God who is over all be forever praised.’ Dette er interessant: Hovedvalget er treenig, den neste en mellomløsning mens den siste klart skiller mellom Gud og Kristus. Som vi forstår strides oversetterne med om de skal følge språket eller tradisjonen. Vi skal likevel se fra den greske teksten at dette ikke er så enkelt og liketil: hos pater hos kata sarx christos ho epi pas theos eulogetos aion amen DNB: ‘Fra fedrene er Kristus kommet etter kjøttet, Han som er Gud over alle ting, være velsignet.’ PAKTEN: ‘Fra fedrene er Kristus kommet etter kjøttet. Han som er Gud over alle ting, være velsignet.’ Er dette den samme oversettelsen to ganger? Nei, kommaet mellom den første og den andre setningen trekker den andre setningen sammen med den første og gjør dermed Kristus om til Gud. Punktumet i den ande versjonen skiller setningene og dermed blir også Gud og Kristus to adskilte personer. Mer skal det ikke til for å vri innholdet trill rundt. Hva tror du er rett? ROM 09:06-13. Gud utvelger sitt folk 06 Men det er ikke slik at Guds ord har vært bortkastet. For ikke alle er Israel som er av Israel. 07 Heller ikke blir alle barn fordi om de er av Abrahams sæd. For: ‘Ved Isaks sæd skal han* bli kalt.’ *Kristus, 1MO 21:12 08 Det er ikke slik at alle som er barn etter kjøttet, er Guds barn, for løftet skal regnes gjennom Sæden. 09 For dette var ordet om løftet: Romerne med kommentarer 75 ‘Etter det som er tiden, skal jeg komme, for da har Sara fått en sønn.’ 1MO 18:14 10 Ikke bare det, men også Rebekka unnfanget etter å ha hatt den ene, vår far Isak. 11 Ennå før hun hadde født, uten at de hadde gjort verken godt eller ondt, men for at Guds hensikt etter utvelgelsen skulle stå fast, ikke gjennom gjerning, men gjennom det å bli kalt, ble det sagt til henne: 12 ‘Den eldste skal være slave under den yngste.’ 1MO 25:23 13 Det står skrevet: ‘Jakob har jeg elsket, men Esau har jeg satt lavt.’ MAL 01:03 KOMMENTAR 032: ‘Guds ord har ikke feilet. For ikke alle som nedstammer fra Israel, er Israel.’ Tok du den? ‘Heller ikke alle blir barn bare fordi de er av Abrahams sæd.’ Den da? ‘Ikke alle som er barn i kjøttet, er Guds barn.’ Var den lettere? Nei, dette avsnittet er langt fra enkelt. Det som er viktig å huske nå, er at Bibelen ofte omtaler det jordiske og det himmelske parallelt. Et annet viktig punkt å være klar over, er at etter Kristus går mye av budskapet over til å omhandle det åndelige. Og helt spesielt skal vi være klar over at i de aller fleste av Paulus’ bøker er han opptatt av det himmelske. Som nevnt tidligere er dette grunnen til at så mange tror at hele Den nye pakten handler om det himmelske og at det gjelder for alle. 06 ‘Men det er ikke slik at Guds ord har feilet. For ikke alle som nedstammer fra Israel, er Israel.’ Bibelen forteller om gjenopprettelsen av Davids kongedømme. Jø-dene tror at dette er bokstavelig, og derfor vil de med tvang fysisk innsette Jesus som jødenes konge. JOH 06:05. ‘Jesus visste at det var like før de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge. —’ Men til Pilatus sier Jesus: ‘Mitt rike er ikke av denne verden.’ (JOH 18:36) Og da forstår vi at Davids rike, Jerusalem og Sion bare har vært et bilde på det Guds rike som Jesus skal opprette fra det himmelske. Og siden alt i det himmelske er åndelig, blir dette et åndelig rike som skal herske over jorden. Tidligere i brevet til romerne sa Paulus at ikke alle er jøde som er det i kjøttet. Hvis du har glemt forståelsen av det, bør du lese hele KOMMENTAR 09 om igjen, for den er en parallell til dette verset. Men kort sagt gikk det ut på at jøde betyr som tilber Jehovah. Derfor blir ikke alltid en sann jøde en som er det i kjøttet, men i ånden. Nå sier Paulus det samme om Israel. For å forstå hvorfor, må vi vite hva Israel betyr, og for å finne det ut må vi gå til 1MO 32:22-32 der Jakob kjmper for å få Guds velsignelse. Han fikk den, og det er bl.a. det Paulus viser til når han viser til alt som tilhørte forfedrene. I 1MO 32:28 sa Guds budbringer, som er Messias: ‘Jakob skal ikke lenger være ditt navn, men Israel. For du har kjempet med Gud (og med mennesker) og vunnet. israel, hebr. = som har holdt ut i kamp med Gud og vunnet Også det å være en sann israelitt går nå over på det åndelige. For ikke alle som er underlagt staten Israel har kjempet med Gud og vunnet, og det er bare de som har gjort det, som nå blir omtalt som Israel. I GAL 06:16 finner du uttrykket Guds Israel. Og Guds Israel er de som har kjmpet med Gud og til slutt vunnet hans velsignelse. Og alle disse er slike som skal få del i den første, den åndelige, oppstandelsen. Jeg har også tidligere, i Galaterne under KOMMENTAR 09, forklart at det å være av 76 Romerne med kommentarer Abrahams sæd viser til Kristus. Og her sier Paulus at ikke alle som fysisk er etterkommere av Abraham, er Abrahams barn. De blir altså ikke av Gud adoptert som sønner og Kristi himmelske brødre. Det er ikke nok at de er Abrahams etterkommere for å få del i den herligheten. Den gjaldt bare for noen av dem som var Isaks etter-kommere. Løftets barn, de himmelske, skal komme fra sæden, som er Isak, også et løftets barn. For slik ble løftet gitt: ‘Jeg kommer til fastsatt tid, og da skal Sara ha fått en sønn.’ Og denne sønnen peker fram til Kristus, noe Gud klart viste da han befalte Abraham å ofre sin enbårne sønn Isak. Men Isak var ikke et fullverdig offer, så Gud stoppet Abraham. Til slutt viser Paulus til Guds suverene rett til å velge ut den som passer til den gjerning Gud vil sette ham til. Og han viser da til utvelgelsen av Jakob, den yngste, i stedet for Esau, den eldste. ‘Jakob elsket jeg, men Esau satte jeg lavt.’ Noen oversettelser skriver ‘Esau hatet jeg,’ men da kan de ikke ha forstått Guds væremåte, for Gud hater ikke. Hat et er en av Satans egenskaper. For at Gud skulle kunne hate noen, måtte han billedlig først ha spist av kunnskapens tre. Men da hadde Satan vært universets seierherre i tider! Når det står at Jesus var uten synd, betyr det at han ikke hadde neon av Satans egne egenskaper. Hebr. sane’ = fiende; hate; mindre bra, sette lavt, ha uvilje mot; totalt ROM 09:14-18. Utvelgelsen til en himmelsk herlighet 14 Hva skal vi da si? Er det urettferdighet fra Gud? Det kan aldri skje! 15 For han sa til Moses: ‘Jeg viser barmhjertighet mot den jeg har barmhjertighet for, men jeg viser ikke medlidenhet mot den jeg ikke har medlidenhet for.’ 2MO 33:19 16 Derfor er det ikke etter den enkeltes ønske eller livsløp, men etter hvem Gud viser barmhjertighet. 17 For i Skriften sier han om Farao: ‘Til dette har jeg selv latt deg oppreise: For å vise min kraft og for å gjøre mitt navn kjent over hele jorden.’ 2MO 09:16 18 Og derfor viser han barmhjertighet mot den han vil, men den han ikke vil, lar han bli forherdet. KOMMENTAR 033: I dette avsnittet fortsetter Paulus å forklare Guds suverenitet. Og det er fremdeles utvelgelsen han snakker om, og ikke spørsmål om tiders liv eller tiders forråtnelse. En slik argumentasjon skulle nesten være unødvendig, for også vi mennesker vel-ger ut den vi mener er best kvalifisert når vi ansetter noen eller velger noen til å ut-føre en oppgave. Paulus viser til eksempler fra Den første pakten for å vise at Guds handling i forhold til utvelgelsen er helt etter hva han tidligere har uttalt. Han har også gitt Moses klar beskjed om det. ( 2MO 33:19) I vers 17 viser Paulus også til den uttalelsen fra Gud Moses skulle presentere for Farao om hvorfor Gud tillot Farao å oppføre seg som han gjorde: ‘I den hensikt å vise deg min kraft og for å gjøre mitt navn kjent over hele jorden har jeg spart ditt liv.’ Mange forkynnere, jeg har selv hørt det blant Baptistene, forkynner at det å synde mot Den hellige ånd, og de sier synde i stedenfor spotte, er det samme som å bli forherdet. Og da finnes det ingen tilgivelse for synder. Denne forvirringen ligger i det faktum at de ikke klarer å skille mellom det jordiske og det himmelske. Alle skal jo til himmelen, noe Jesus viser at han var fullt klar over da han forklarte det til disiplene i MAT 11:12. ‘Fra døperen Johannes’ tid, som er nå, vil himlenes rike komme under et veldig press. For mange vil (forsøke å) trenge seg inn med makt.’ Det Paulus viser til, er at jødene gjennom sin forherdelse har tapt utvelgelsen til å bli Guds Romerne med kommentarer 77 adopterte himmelske sønner. De har tapt den første oppstandelsen. (ÅPB 20:06) De vil bare få del i den andre. (GJE 24:15) ROM 09:19-22. Pottemakerens kar 19 Hva kan vi si til det? Kan han da klandre oss? For kan noen stå imot hans vilje? 20 Men hvem er så du, menneske, hvis du tar til motmæle mot Gud! Kan det som er formet, si til ham som formet det: ‘Hvorfor har du gjort dette?’ 21 For har ikke pottemakeren den rett over sin egen leirklump at han kan lage det ene karet til ære og det andre til forakt? 22 For om Gud vil gjøre sin vrede kjent og bekrefte sin kraft, har han med stor tålmodighet forberedt sin vrede over de kar som er til fordømmelse. KOMMENTAR 034: Paulus viser i et bilde at pottemakeren har rett til å forme karet slik han ønsker. Så hvordan kan vi mennesker si: ‘Hvorfor skapte du meg slik?’ Sant nok, men det kan nå være fristende av og til! De fleste av oss har vel stått foran speilet og spurt det spørsmålet. Som Skaperen bestemmer Gud selv hvem han vil belønne og hvem som skal lide tap. Alle tre oversettelsene som jeg sammenligner med, har misforstått her. Hvorfor? De oversetter den siste setningen med: NKJ: < de vredens kar som var fullt ferdig til ødeleggelse DNB: < de som var laget for å gå til grunne NNV: < de som var gjort egnet til tilintegjørelse Gr. olethros = ødelegge, tilintetgjøre Gr. apoleia = bli ruinert, lide tap. Det er apoleia som blir brukt i dette verset. Om Guds overhøyhet Har du Guds opphøyde posisjon i forhold til skaperverket helt klart for deg? Her er en oversikt: Gud Det himmelske Serafene (de fire vesener) Kjerubene (de brennende, inkl. Satan) Overbudbringeren (bare Mikael) Budbringerne (Gabriel, m.fl.) Det jordiske Menneskene (Adam, Kristus) Dyrene Fiskene Fuglene Insektene Himlene og jorden utgjør hele tiden én enhet under Gud den allmektige. Gud er den suverene som står bak hele skaperverket. Han er uten begynnelse og uten slutt. I Salme 90:02, NKJ, står: ‘Før fjellene ble til, ja, før du hadde skapt jorden og verden, fra tider 78 Romerne med kommentarer til tider er du, Gud.’ Uten den kraften som utgår fra Gud, ville hele skaperverket ha kollapset. Gud er ikke en del av skaperverket, han er selve Skaperen. Det første Gud gjorde, før han skapte fjellene, før han skapte jorden, var å skape sin eneste, enbårne, Sønn. Gr. monogenes = enbåren, eneste generert fra (den eneste som er utgått fra). Mikael var Guds enbårne Sønn fordi han var den eneste Gud skape uten andres med-virkning. Men også Isak blir kalt Abrahams enbårne sønn, selv om vi vet at Abraham også hadde en sønn med Hagar og seks sønner med Ketura. NKJ skriver enbårne, DNB eneste. Begge deler er likevel rett all den tid vi er klar over på hvilken måte Isak var Abrahams eneste el. enbårne sønn. Det gjalt utvelgelsen av sæden. På sam-me måte blir også Messias kalt Guds enbårne, eller eneste, Sønn, og det til tross for at Gud har mange andre sønner. Her vil mange kristne steile når jeg skriver at Gud skapte sin Sønn, for i treenighets-læren blir det grundig understreket at Gud fødte sin Sønn, han verken skapte eller gjorde ham. Det bygger på manglende forståelse av at når det står fødte, er det et bilde på den nærhet som eksisterer mellom Gud og den førstefødte av skaperverket, hans enbårne Sønn. For det er vel ingen som ser for seg Gud ni måneder gravid! Men rett skal være rett: Det står i Bibelen at Gud fødte sin enbårne el. eneste Sønn! (HEB 05:05) Forresten, kan de da være den samme? Hadde Guds himmelske Sønn noe navn i sin himmelske tilværelse, som f.eks. bud-bringeren, Gabriel? Ja, helt klart! Guds himmelske Sønn ble kalt Mikael! Forstå-elsen av dette ligger som så ofte ellers i Bibelen, i betydningen av selve navnet. Og hans navn blir uten unntak i Bibelen forbundet med det himmelske. Da han kjempet med Jakob i 1MO 32:29 ville Jakob vite det navnet, men Guds bud-bringer nektet å gi det fra seg. Han svarte Jakob: ‘Hvorfor ber du om mitt navn?’ Og han velsignet ham der. Mikael blir omtalt i Bibelen i følgende vers: DAN 10:13, 10:21, 12:01 og ÅPB 14: 07. Les først DAN 12:01 og gå så direkte til ÅPB 14:07 så vil du ikke være i tvil len-ger. I motsetning til det mange tror, finnes det bare én overbudbringer i hele Bibelen. Mikael ble først Messias, Den salvede, som betyr den utvalgte, da Gud i 1MO 03:15 utvalgte ham til å gjenoppbygge Satans og Adams skadeverk. Gr. gabriel = Guds sterke mann Gr. mikael = han som er lik Gud Det er rart at så mange kristne i strid med Bibelen kan påstå at Gud er den samme som Kristus, men når det i tråd med Bibelen blir forklart at Kristus er Mikael, ‘han som er lik Gud,’ da steiler de! Hva var det neste Gud gjorde etter at han hadde født Mikael? Da forklarte han hele sin plan om et skaperverk til Mikael, og gav ham fullmakt og kraft til å gjennomføre det. Han ble Guds versksmester. Les om Mikaels forhold til Gud i Ordspråkene 08: 22-36. Det begynner med: ‘Jehovah hadde meg i sitt eie fra begynnelsen av sin vei, før hans verk fra gammel tid, Romerne med kommentarer 79 skapelsen.’ At Mikael, Messias, den utvalgte, står bak hele skaperverket står helt klart i Johannes 01:03. Det var altså Mikael som med Guds kraft og fullmakt skapte serafene, kjerubene og budbringerne, med unntak av Overbudbringeren som Gud selv hadde skapt. Vi ser av dette at både serafene og kjerubene stod over Mikael i den himmelske ordning! Det var han som skapte alle budbringerne. Av dem ble fire vesener opphøyet til sera-fer, noen til kjeruber. Satan var fra begynnelsen av en av kjerubene. Det kan du lese om i Esekiel 28:11-19. Så skapte Gud ved Mikael himlene og jorden. Det kan du lese om i Første Moses, kapittel 1. Hvis du ønsker å få det forklart avsnitt for avsnitt og vers for vers, kan du lese 1MO — I begynnelsen skapte Gud — . Hvorfor lar ikke Gud budbringeren Mikael stå klarere fram i Den første pakten? Den er grei: Selv i forholdet mellom seg selv og sin føstefødte av skaperverket vil Gud fremheve sin opphøyde posisjon. Mikael var på den tid bare Guds fremste tjener, hans verksmester. I Ordspråkene 08:29-30 står: ‘Da han gav sine lover for jordens grunnvoller, var jeg (Mikael) ved hans side som hans håndverksmester.’ Det var først etter at Mikael som Messias, Guds utvalgte som mennesket Jesus, (som en tilsvarende løsepenge til Adam), hadde fullført redningsverket, at Jesus ble opphøyd til universets nestkommanderende! ‘Sett deg ved min høyre hånd.’ ROM 09:23-26. Mitt folk og mine kjære 23 Men han skal gjøre sin rikdoms herlighet kjent for de kar som har hans barm-hjertighet; de som er forutbestemt for hans herlighet. 24 Da er også vi kalt, og ikke bare jøder, men også de fra folkeslagene. 25 For også til Hosea sier han: ‘Jeg skal kalle dem ‘mitt folk’ selv om de ikke er mitt folk, og jeg skal kalle dem ‘mine kjære’ selv om de ikke er mine kjære.’ HOS 02:23 26 ‘Det skal skje på det sted hvor det blir sagt til dem: Selv om dere ikke har vært mitt folk, skal dere i deres sted bli kalt ‘den levende Guds sønner.’ HOS 01:10 KOMMENTAR 035: Paulus forklarer videre om utvelgelsen: Har ikke Gud gjort det nettopp for å gjøre sin herlighet kjent for dem som han i sin barmhjertighet har utvalgt — både fra jødene og fra folkeslagene? Så viser Paulus igjen til Den første pakten: ‘Jeg skal kalle dem ‘mitt folk,’ selv om de ikke er mitt folk.’ Tok du den? Nå burde du klare det. Gud sier: ‘Dere er ikke ‘mitt folk.’ Men de skal kalles ‘Den levende Guds søn-ner.’ Den klarte du vel? De som skal bli utvalgt til Jesu himmelske presteskap blir av Gud omtalt som ‘mitt folk,’ de er Guds Israel, ‘de som har holdt ut i kamp med Gud og vunnet.’ Og selv om jødene ikke lenger blir kalt Guds folk av Gud, skal han likevel kalle de av dem som tok imot Kristus og ble en del av utvelgelsen, for ‘mitt folk.’ Husker du da Simon (Peter) ble hentet av hærføreren Kornelius? Det er det møtet Jakob viser til i Gjerningene 15:14 når han sier: ‘Simon har forklart hvordan Gud i begynnelsen (på 80 Romerne med kommentarer folkeslagenes utvelgelse) gjestet folkeslagene for å ta ut fra dem ‘et folk’ for sitt navn.’ Det er det samme folket, Kristi presteskap, det er snakk om. Også jødene får bli en del av denne utvelgelsen; ikke lenger som ‘mitt folk,’ men som enkeltindivider, ‘Den levende Guds sønner.’ Paulus forklarer inngående om dette forholdet i kapittel 11. Utvelgelsen av Israels sønner som folk Denne utvelgelsen som ‘Guds folk’ som Paulus hele tiden forteller om, er ikke noe nytt for jødene. Jeg vil her vise deg et sted i Den første pakten som klart, iallfall ved ettertanke, viser at når Israels sønner blir kalt ‘Guds utvalgte folk,’ var det ikke jø-dene som nasjon det først og fremst var et spørsmål om, men jødenes utvelgelse til å utgjøre Jesu himmelske presteskap: I Andre Moses 19:05-06 står: ‘Derfor, om dere nå virkelig vil lyde min røst og holde min pakt, skal dere være min eiendom fremfor alle folk. For hele jorden er min.’ Gud kunne altså ha valgt ut hvem som helst til dette. At det kommer til å skje senere, forstår du når han sier: ‘For hele jorden er min.’ Og da viser han til utvelgelsen av folkeslagene. Men så sier Gud videre, NKJ: ‘Dere skal være et kongerike av prester (egentlig: konger og prester) for meg og et hellig folk. Dette er de ordene dere, (Moses og Aron) skal tale til Israels barn (egentlig: sønner).’ De fleste kristne tror at det hellige folket er jødene som nasjon, men det er langt fra tilfellet. Det ‘hellige folket’ er Jesu himmelske presteskap som skulle utvelges fra Israels sønner, senere levittene! Det er lett å forstå dette hvis du tenker deg om, for en hel nasjon, i dette tilfellet Israel, kan umulig utgjøre et presteskap! Hvem skulle da være menigheten? Vi nærmer oss nå begynnelsen på forklaringen om Det himmelske mysterium. NB! Der norske oversettelser skriver Israels barn står det Israels sønner i grunn-teksten. ROM 09:27-29. Guds dom 27 Også Jesajah roper ut mot Israel: ‘Selv om tallet på dem som er Israel, er som havstrandens sandkorn, skal bare en rest av dem bli reddet! 28 For han skal fullføre sitt ord og avslutte med rettferdighet når Jehovah avslut-ter sitt ord med det han skal gjøre på jorden.’ JES 10:22-23 29 For Jesajah har forutsagt: ‘Hvis ikke mangfoldets Jehovah hadde latt Sæden blitt forbeholdt oss, hadde det skjedd som i Sodoma og vi ville blitt lik dem som var i Gomorra.’ JES 01:09 KOMMENTAR 036: At det til slutt blir et fåtall av Israels sønner som får bli en del av dette presteskapet kommer fram i Jesajas profeti. ‘Bare en rest skal bli reddet.’ Profetien gjelder Israels bortførelse til Babylon, og denne bortførelsen var et forbilde på Israels forkastele som utvalgt nasjon, men ikke som enkeltindivider. Jesajah sier videre: ‘Hvis Gud ikke hadde valgt ut Israels sønner til å føre fram sæden, ville de blitt like fordervet som de i Sodoma og Gomorra.’ Hvem var sæden? Jo, hver enkelt av Jesu forfedre fra Adam til Josef. Deres sæd skulle til slutt føre fram til den endelige Sæden, som er Kristus. Men her er det ret-tere å si Maria enn Josef, for det var ikke Josefs sæd som unnfanget Kristus. Blant jødene blir ættetavlene regnet gjennom kvinnen, noe som var nødvendig for at Guds ord skulle gå i oppfyllelse! Både Josef og Maria var av Davids sæd, altså kong Da-vids direkte etterkommere. Så nyansert er Bibelen. Romerne med kommentarer 81 ROM 09:30-33. Israel har snublet 30 Hva skal vi så si? At folkeslagene som ikke søkte rettferdighet, fikk rettfer-dighet — den rettferdighet som er av tro? 31 Og at Israel, som søkte rettferdighet gjennom lov, ble forhindret av loven fra å få rettferdighet? 32 Hvorfor? — Fordi de ikke søkte i tro, men gjennom lovgjerninger. De snublet i snublesteinen.* *Jesus 33 For det står skrevet: ‘Se! — på Sion setter jeg en snublestein* og en klippe* til fall. Men den som tror på ham, skal ikke bli gjort til skamme.’ JES 28:16, JES 08:14 *Jesus KOMMENTAR 037: Folkeslagene søkte ikke etter denne rettferdigheten. De visste ikke engang at den fantes! Men de fikk den som at resultat av at de trodde på Kristus selv om jødene forkastet ham. Hvorfor blir denne utvelgelsen kalt for ‘rettferdigheten?’ Jo, for det er nettopp gjennom denne utvelgelsen, ‘de nye himlene,’ at Gud skal gjenopprette det som Adam ødela, og gjeninnføre en rettferdig ordning — både i himlene og på jorden. (EFE 01:10, 2PE 03:18) Da Jesus ble døpt, sa han: ‘Dette må skje for at rettferdigheten skal gå i opp-fylllse.’ (MAT 03:15) Og ‘rettferdigheten’ er opprettelsen av Guds rike! For det er bare gjennom opprettelsen av Guds rike det kan bli fred på jorden. Den kan ikke bli skapt av mennesker, f.eks. FN, USA eller Bondevik! Hvorfor gikk det slik med Israels sønner? Jo, Israel søkte å bli rettferdiggjort gjen-nom loven og ikke gjennom tro. De avviste Jesus da han kom til sine egne, prestene, og han ble en snublestein og en klippe til fall for dem. Men de som trodde på Jesus, de av folkeslagene, skulle ikke bli gjort til skamme! Det samme gjelder for de jødene som enkeltvis tok imot Jesus som Messias. ROM 10 Israel og budskapet ROM 10:01-13. Kristus er lovens ende 01 Brødre, jeg har i mitt hjerte et ønske og en bønn til Gud om Israels redning. 02 For jeg kan bevitne at de har en iver for Gud, men uten rett kunnskap. 03 De er uvitende om Guds rettferdighet og forsøker å opprette sin egen rett-ferdighet, men uten at de underlegger seg Guds rettferdighet. 04 For Kristus er lovens ende til rettferdighet for alle og enhver som tror på ham. 05 Moses skriver om den rettferdigheten som er av loven: ‘Et menneske må selv gjøre etter den for å leve.’ 3MO18:05 06 Men dette er den rettferdigheten som er av tro: ‘Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal stige opp til himlene?’ Det vil si: For å hente Kristus ned. 5MO 30:12-14 07 Eller: ‘Hvem skal stige ned i avgrunnen?’ Det vil si: For å hente Kristus opp fra de døde. 5MO 30:13 08 Den sier: ‘Ordet er nær deg i din munn og i ditt hjerte.’ Det vil si: Det troens ord som vi forkynner. 5MO 30:14 09 For hvis du bekjenner Herren Jesus med din munn og tror i ditt hjerte at Gud reiste ham opp fra de døde, skal du bli reddet. 10 For i hjertet tror dere til rettferdighet, og med munnen bekjenner dere til red-ning. 82 Romerne med kommentarer 11 Skriften sier: ‘Blant alle som tror, skal ingen bli gjort til skamme.’ JES 28:16 12 Og det er ingen forskjell på jøde eller greker for han er den samme Herren for alle, og han er rik nok for alle som kaller på ham. 13 For: ‘Hver den som påkaller Jehovahs navn, skal bli reddet.’ JOE 03:05 KOMMENTAR 038: Paulus ønsker redning for Israel. På en måte har de fortjent det, for de har vært ivrige i Guds tjeneste, men ikke basert på korrekt kunnskap. På en måte har de ikke fortjent det, for de søkte hele tiden sin egen rettferdighet, og ikke den som kom fra Gud. Og den som kom fra Gud, var Kristus. Han er lovens oppfyllelse, eller lovens ende, for alle som tror på ham skal finne rettferdighet. Kristi rettferdighet er en helt annen enn Moses’ rettferdighet. Moses representerte loven, og den som ville oppnå rettferdighet på den måten, må holde loven fullt og helt. Det var et krav ikke noe menneske kunne innfri. Troens rettferdighet er basert på tro, og ikke lovgjerninger. Og det nytter ikke å prøve seg med noen som helst form for overdådige gjerninger, for som menneske kan du verken hente Kristus ned fra himlene eller reise ham opp fra graven. Slike gjerninger hører Gud til. Dette blir en slags tidlig versjon av Kurt Foss og Reidar Bøe: ‘Fra ropet i skogen skal ingen få svar — så husk da å elske de nære ting.’ Det som kreves av deg er mye enklere. Og det er innenfor det som kan forventes av et menneske: Du må tro på Ordet i ditt hjerte — det som er troens ord. Og hvis du bekjenner med din munn at du tror at Gud reiste Jesus opp fra de døde, så skal du bli reddet. Og når Paulus her snakker om å bli reddet, gjelder det i hovedsak utvelgel-sen til Jesu himmelske presteskap. Hvordan stemmer dette med at det var Gud som døde på korset? Da må en død Gud ha reist en død Gud opp fra de døde! Tror du at det i en slik situasjon nytter å si at ‘ingenting er umulig for Gud?’ Hvis du bærer troen i ditt hjerte og bekjenner Kristus med din munn, skal du bli reddet! Og nå er det ikke lenger noen forskjell på om du er jøde eller greker. (Greker står ofte i Bibelen som en personifisering av alle folkeslag. Det var jo helst grekerne de hadde med å gjøre. De var den tids amerikanere.) ‘Den som påkaller Jehovahs navn, skal bli reddet.’ Hva vil det si? Betyr det at du ikke kan bli reddet hvis du ikke bruker navnet Jehovah, slik Jehovas vitner hevder? Slett ikke! Glem ikke at navnet er knyttet til gjerningen, det Jehovah representerer. Det å påkalle et navn betyr at du har til vane å vise respekt for det navnet repre-senterer. Hvis du med andre ord viser respekt for Guds gjerning, skal du bli reddet. Gr. epikaleomai = påkalle, kalle på (rope på), kalle (hete) Når det står om Judas at han også ble påkalt som Iskariot, er ordet epikaleomai. Når Lukas i 22:03 skriver at Judas hadde tilnavnet (også ble kalt) Iskariot, er ordet på gresk epikaleomai. Iskariot var ikke Judas’ etternavn slik det blir presentert i de fleste oversettelsene. Judas var fra byen Iskariot som ligger litt sørøst for Hebron. Derfor ble han kalt Iskariot når han var sammen med disiplene for å skille ham fra de mange andre som også hette Judas, f.eks. en av Jesu andre disipler og også Judas, Jesu halvbror. Rett omtale av Judas blir Judas fra Iskariot. Husker du filmen om Stompa? Der ble én kalt for Bergen og en annen for Bodø alt etter hvor de kom fra. Jeg viser til dette ordets mange betydninger i et forsøk på å roe ned striden om vi kan påkalle Kristus (de fleste kristne), eller bare Gud (Jehovas vitner). Og da blir det til slutt et Romerne med kommentarer 83 spørsmål om hvordan vi bruker ordet. ROM 10:14-21. Israel avviser Kristus 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Og hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de ha hørt om noen uten at han er blitt forkynt om? 15 Og hvam kan forkynne uten å bli utsendt? For det står skrevet: ‘Hvor vakre er ikke føttene til dem som forkynner fred, og som forkynner et budskap om gode ny-heter.’ JES 52:07 16 Men ikke alle underla seg budskapet. For Jesajah sier: ‘Jehovah, hvem trodde det de hørte?’ JES 53:04 17 Derfor kommer troen av det en hører, og det en hører er Guds ord. 18 Men jeg spør: ‘Hørte de ikke?’ Selvfølgelig gjorde de det! For:‘Lyden fra dem gikk ut over hele jorden og deres ord til de fjerneste bosteder.’ SAL 19:05 19 Og igjen spør jeg: ‘Forstod ikke Israel dette?’ For først sier Moses: ‘Jeg vil gjøre dem misunnelige på folkeslagene, de som er uten forstand. Og folkeslagene vil jeg friste til vrede.’ 5MO 32:25 20 Og Jesajah sier med stor frimodighet: ‘Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg gav meg til kjenne for dem som ikke spurte etter meg.’ JES 65:01 21 Men om Israel sier han: ‘Gjennom hele dagen har jeg rakt ut min hånd til et ulydig folk som sier meg imot.’” JES 65:02 KOMMENTAR 039: Allerede med utgangspunkt i vers 14 skulle striden om bruken av å påkalle, bli av-blåst, for der bruker Paulus unektelig ordet i forbindelse med Kristus, og ikke bare Jehovah. ‘Hvordan kan noen påkalle en de ikke har trodd på? Hvordan kan de tro på en de ikke vil lytte til? Og hvordan kan de lytte hvis ingen forkynner?’ Nei, ikke alle tok imot budskapet, noe Jesajah hadde profetert: ‘Jehovah, hvem trodde vårt budskap?’ Husk: Troen er et resultat av budskapet, evangeliet, som igjen er en del av Guds ord. I vers 18, 19 og 20 viser Paulus igjen til profetier fra Jesajah som omhandler jø-denes blindhet. Og som et resultat av jødenes blindhet og forherdelse, gikk budskapet til ‘dem som ikke hadde søkt meg. Og jeg gav meg til kjenne for dem som ikke spurte etter meg.’ Til slutt refser han Israel: ‘Hele dagen har jeg rakt ut min hånd til et ulydig folk som talte Gud imot!’ ROM 11 Israel og folkeslagene ROM 11:01-10. Et forblindet folk 01 Så spør jeg: ‘Har Gud forkastet sitt folk?’ Det kan aldri skje! Jeg er selv en israelitt av Abrahams sæd og av Benjamins stamme. 02 Gud har ikke forkastet det folket han tidligere vedkjente seg! Dere vet hva Skriften sier om Elijah da han anklaget Israel overfor Gud: 03 ‘Jehovah, de har drept profetene dine og revet ned altrene dine. Jeg står helt alene tilbake, og nå er de ute etter min sjel.’ 1KG 19:10 04 Og det guddommelige svaret til ham lød: ‘Jeg har latt det være igjen for meg selv sju tusen som ikke har bøyd sine knær for Ba’al.’ 1KG 19:18 05 Slik er det også i den tiden som er nå: En rest er utvalgt av nåde. 84 Romerne med kommentarer 06 Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Hvis det var slik, er nåden ikke lenger nåde. [Hvis det var av gjerning, er det ikke lenger av nåde. Og dermed er heller ikke gjerningen lenger noen gjerning.] 07 Hva så? Det som Israel søkte etter, fikk de ikke. Bare de utvalgte fikk det. Resten ble forblindet. 08 Slik står det skrevet: ‘Gud lot dem få sløvhetens ånd, for deres øyne så ikke og deres ører har ikke hørt til denne dag.’ 5MO 29:04 09 Og David sier: ‘La deres bord bli en snare og en felle, en snublestein og en gjengjeldelse for dem. 10 La deres øyne bli så formørket at de ikke kan se, og la deres rygger for alltid bli krumbøyd.’ SAL 69:23-24 KOMMENTAR 040: Her stiller Paulus et viktig spørsmål: ‘Har Gud forkastet sitt folk?’ Og han svare selv: ‘Slett ikke!’ Og så begrunner han det: ‘Jeg er jo selv en israelitt, av Abrahams sæd (en som nedstammer direkte fra Abraham), av Benjamins stamme.’ Her kan det være viktig å få med seg at Gud egentlig har forkastet sitt folk. Det skjedde da jødenes tid gikk ut i år 36, da den første av folkeslagene ble døpt. Fra da av har ikke jødene hatt noen særstilling til Gud blant nasjonene. Så som et utvalgt folk er de forlengst forkastet. Men det er ikke det Paulus viser til her. Han viser til sin egen utvelgelse som is-raelitt, og til det faktum at han selv er blitt utvalgt. Fra nå av gjaldt ikke utvelgelsen som folk, men som enkeltindivider. Derfor har Paulus rett: Israel er ikke forkastet, men likestilt med alle andre nasjoner i sitt forhold til Gud! Så viser Paulus til en episode fra Den første pakten der Gud bestemte seg for å ut-rydde avgudsdyrkerne, men lot det bli igjen en rest på sju tusen ‘som ikke hadde bøyd kne, tilbedt, Baal.’ Disse sju tusen er et bilde på den resten, et lite antall, som ikke skulle avvise Kristus Jesus som Guds enbårne og utvalgte Sønn. Paulus sier det rett ut: ‘Slik er det også nå. En rest er utvalgt av nåde.’ Og når det er av nåde, er det ikke lenger snakk om lovens gjerninger. Da ville ikke nåden vært nåde, sier Paulus, naturlig nok. Israel fikk ikke det de søkte — bare de få utvalgte fikk det! Over de andre, de som avviste Kristus, var det kommet en forherdelse. Dette bygger på en profeti av kong David. Hva mener han når han sier: ‘La deres bord bli en snare og en felle?’ Bordet står her som et bilde på det som blir servert, og det jødene og levittene serverte i forhold til Kristus, var hat og vantro. ‘La deres rygger for alltid bli krumbøyd!’ Ingen kan vel nekte for at det israelske folk har måttet bære tunge bører: Først ble de ti stammene i nordriket utryddet, deretter ble de to stammene som var tilbake, bortført til Babylon. Bare en liten rest kom tilbake. Så ble Jerusalem ødelagt av romerne i år 70. En million ble slaktet og resten, noe over hundre tusen, ble spredt over hele verden. Så kom Hitler som hadde som mål å utrydde dem uten noen som helst gjenlevende rest, og i dagens situasjon har de igjen pådratt seg verdens fulle vrede på grunn av forholdene i Midtøsten. ‘La deres rygger for alltid bli krumbøyd.’ Romerne med kommentarer 85 ROM 11:11-24. Oliventreet 11 Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Det kan aldri skje! Men på grunn av deres feiltrinn er redningen kommet til folkeslagene for å gjøre dem* misunnelige. *Israel 12 Men hvis deres feiltrinn er en rikdom for verden, og deres tap en rikdom for folkeslagene, hvor mye verre vil det ikke da bli for dem når dere er blitt fulltallige!* *de 144.000 13 Jeg taler om dere av folkeslagene, for så sant jeg er folkeslagenes apostel, ærer jeg min tjeneste. 14 For kanskje jeg på en eller annen måte kan gjøre dem misunnelige så noen av dem kan bli reddet. 15 Og fordi deres tap ble en forsoning med denne verden, skal noen av dere få liv etter døden. 16 Hvis førstegrøden er hellig, er deigen også hellig. Og fordi roten er hellig, er grenene også. 17 Hvis noen opprinnelige grener blir revet av og de som er fra et vilt oliventre, blir podet inn blant de opprinnelige grenene, vil de få del i sevjen fra det oliventreet som de ble podet inn i. 18 Men skryt ikke av at du er en av grenene som er podet inn, for det er ikke du som gir næring til roten, men roten som gir næring til deg. 19 Men så sier dere: ‘Grenene ble revet av for at vi skulle bli podet inn.’ 20 Godt, men de ble revet av fordi de ikke hadde tro, og dere ble oppreist fordi dere har tro. Bli ikke hovmodig av den grunn, men vis ærefrykt. 21 For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så pass på, for det kan bli slik at han heller ikke vil spare dere. 22 Vær derfor klar over både Guds godhet og strenghet: Mot dem som har falt, var han streng, men mot dere er han god. Så bli værende i hans godhet for at han ikke skal la dere også bli skåret av. 23 For hvis de ikke fortsetter å være uten tro, vil de bli podet inn, for Gud kan pode dem inn igjen. 24 Og hvis dere ble kuttet av fra et oliventre som fra naturen er vilt, og mot naturen ble podet inn i et edelt oliventre, hvor mye mer naturlig vil det ikke være at grenene da blir podet inn på sitt eget oliventre? KOMMENTAR 041: I lignelsen om oliventreet forklarer Paulus jødenes ny situasjon ganske detaljert: ‘Snublet de og falt for så å bli liggende? Slett ikke!’ Slik Paulus fremstiller dette, kan det virke som om jødene skal reise seg igjen og likevel bli det folket Gud utvel-ger. Det er ikke tilfellet! Men det faktum at Gud nå har gitt folkeslagene samme mu-lighet, kan gjøre dem misunnelige og få dem til å skjerpe seg, slik at deres fåtall iall-fall kan bestå av noen få flere enn tidligere antatt. Også neste vers kan virke som om jødene skal bli gjeninnsatt i deres tidligere posisjon, men det er heller ikke her tilfellet! Paulus viser til hvor stor velsignelse det skal bli for verden at de iallfall skal ut-gjøre et lite mindretall i Jesu himmelske presteskap. Når han sier: ‘Hvor mye mer ikke deres fulltallighet,’ betyr ikke det at jødene skal plutselig igjen utgjøre hele tal-let. Nei, han viser til den store velsignelsen de ville fått hvis de hadde vært fulltal-lige! Forresten, hvilket tall er det snakk 86 Romerne med kommentarer om? Eller er det ikke snakk om noe bestemt tall, men bare en ubestemt mengde? I vers 13 viser Paulus til at han tar gjerningen som folkeslagenes apostel på fullt alvor. Det betyr at han vil at så mange som mulig av folkeslagene skal bli reddet. Men samtidig håper han på at dette skal føre til sjalusi blant jødene slik at også flere av dem kan bli reddet. Det er ingen tvil om at Paulus her ønsker å få både i pose og sekk. Så sier han: ‘For hvis det at de ble forkastet, —’ Her virker det som om Paulus direkte motsier seg selv i forhold til det han sa i vers 11 at ‘Gud ikke hadde forkastet sitt folk.’ Men da viste han til jødenes mulighet til redning enkeltvis. Nå viser han til jødenes forkastlse som Guds eneste utvalgte. Og det at folkeslagene nå får ta det i løftene, betyr liv for de døde — folkeslagene, de som før ikke var en del av utvelg-elsen. I vers 16 viser Paulus til innhøstingen av korn. Da slulle den første innhøstingen settes til side som hellig. Og når det ble eltet deig av denne første innhøstingen, ble også deigen hellig. Dette har en helt spesiell betydning som jeg kommer tilbake til i Det himmelske mysterium i EFE —Én enhet under Kristus. Og så begynner lignelsen om oliventreet: ‘Hvis roten er hellig, er grenene det også.’ Hvem er roten? Roten er Gud! Hvem er grenene? Grenene er de hellige som skal utgjøre Guds presteskap med Kristus som øversteprest. Men, hvor ble det av stammen? Det nevnes ikke her, men det sier seg nesten selv. Stammen er Kristus som grenene blir podet inn på! I vers 17 er grenene som ble revet av, det levittiske, presteskapet. De som ble podet inn, er de fra folkeslagene. Og fordi folkeslagene nå får ta til seg næring fra roten, Gud, må de fra folkeslagene ikke på noen måte føle seg overlegne i forhold til de andre grenene, som er jødene. Men de føste grenene ble jo avbrutt fordi de mang-let tro. Sant nok, men bli ikke oppblåst av den grunn. Vis ærefrykt! For hvis heller ikke dere oppfyller Guds krav, vil det gå med dere som det gikk med de første — dere vil bli brukket av! Paulus forklarer videre at det vil være mer naturlig for Gud å pode inn en av jø-dene, de som opprinnelig utgjorde hele treet, enn det er for ham å pode inn en av folkeslagene — under forutsetning at jødene ville godta Jesus som Messias. Men de fleste avviste ham. ‘En del av Israel skal bli rammet av forherdelse til de fra folkeslagene er kommet inn i fullt antall.’ Det er dette verset som får Baptistene til å tro at forherdelsen er det samme som å synde mot Den hellige ånd. Dermed skal de gå tiders tapt og brenne i tider i et brennende helvete. Uff da! Nei, det betyr noe helt annet! Legg merke til at Paulus igjen snakker om et fullt antall. Er det ikke da rimelig å tro at det er et bestemt tall han viser til? For hvis det gjaldt en ubestemt mengde, hvordan kan Paulus da vise til et fullt tall? Tradisjonell kristentro Mye av det som Paulus har forklart, stemmer ikke overens med tradisjonell kristen-tro. Som kristen tror du at du blir dømt etter de gjerningene du gjør i denne verden, da under forutsetning av at du tror. Og hvis du gjør gode gjerninger og vandrer i ånden, skal du komme til himmelen når du dør. Og alle de som blir reddet, skal være på samme sted. Men de som ikke omvender seg og ikke tror, vil havne i helvete i en tiders pines ild. Dette er et enkelt kristenbilde. Men det forklarer ikke forskjellen på den første og den andre død, og heller ikke forskjellen på den første og den andre oppstandelsen. Dess-uten overser den fullstendig det som har å gjøre med utvelgelsen til Jesu himmelske presteskap. Romerne med kommentarer 87 De tror at utvelgelsen til en himmelsk herlighet gjelder alle som tar imot Jesus! I tillegg skal jorden forgå. Men helvete skal bestå! De viser til Andre Peter 03:18. Der står, hevder de: ‘Det skal bli nye himler og en ny jord!’ Men det står annerledes: ‘Etter hans løfte ser vi fram til nye himler og en ny jord — der rettferdighet skal bo! At jorden skal forgå, er nå én ting, men at Gud skal ødelegge himlene, sin egen eksistens, er noe helt annet! Legg derfor merke til de fire siste orden — der rettferdighet skal bo! Vi forstår alle at det ikke kan finnes rettferdighet verken på jorden eller i himlene hvis alt sammen skulle bli fysisk øde-lagt! Jeg har aldri ennå opplevd at en luthersk kristen har sitert dette bibelverset korrekt! Hva? En luthersk kristen? Ser du nå hvor avgjørende det er for en korrekt bibelforståelse å være klar over, og aller mest å akseptere, at både himmel og jord i alle tider skal være én enhet under Kristus? (EFE 01:10) Slik er det også i dag! En liten historie På et Alfa kurs ble det understreket med stor iver av gruppelederen at jorden skulle forgå! Jeg var selv til stede og kunne ikke dy meg. Jeg bad om å få lese Salme 37:29. Der står, NKJ: ‘Velsignet er de rettferdige, for de skal arve jorden og bo på den til evig tid.’ Jeg slo samtidig opp Efeserne 01:10 og leste: ‘Når tiden er gått i oppfyl-lelse, skal han sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er i himlene og det som er på jorden.’ Da utbrøt lederen heller forfjamset: ‘Nei, det er Jehovas vitner, det!’ Jeg klarte ikke å dy meg da heller. Jeg var visst litt frekk i kjeften, for jeg svarte: ‘Det er da fælt som dere skryter av Jehovas vitner, for hver gang jeg leser direkte fra Bibelen, hyler dere: ‘Nei, det er Jehovas vitner, det!’ La ikke Jehovas vitner bli et stengsel for deg. Se opp for all vranglære. Hvis du vil vite hva presten tror, så spør presten! Hvis du vil vite hva Jehovas vitner tror, så spør et Jehovas vitne! Men — hvis du vil vite hva Bibelen sier, så les Bibelen! Følg det som står i Gjer-ningene 17:11. Men se opp for grove bibelforfalskninger! Det kryr av dem. ROM 11:25-36. På denne måten skal hele Israel bli reddet: 25 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysterium, for at dere ikke skal bli kloke i dere selv: En del av Israel er rammet av forherdelse inntil de fra folkeslagene er kommet inn i fullt antall.* *de 144.000 26 Og på denne måten skal hele Israel bli reddet, slik det står skrevet: ‘Når Befrieren kommer fra Sion, skal han ta bort ugudeligheten fra Jakob. 27 For slik er den pakten jeg har inngått med dem når jeg kutter dem av fra deres synder.’ JES 59:20-21 28 Ifølge budskapet er de blitt fiender på grunn av dere, men ifølge utvelgelsen er de elsket på grunn av fedrene. 29 For Guds gaver og kall kan ikke tas tilbake. 30 Tidligere var dere ulydige mot Gud, men nå har dere fått barmhjertighet gjen-nom deres 88 Romerne med kommentarer ulydighet. 31 Slik er også disse nå ulydige for at også de skal få barmhjertighet ved den barmhjertigheten som ble vist dere. 32 Gud tillot at alle ble lukket inn under ulydigheten for at hans barmhjertighet skulle være for alle. 33 For en dybde av rikdom dette er, men også av visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor uutgrunnelige hans veier! 34 ‘For hvem har kjent Jehovahs sinn og hvem kan bli hans rådgiver? JES 40:13 35 Hvem har vel noen gang vært den første til å gi ham noe, slik at han må yte gjengjeld?’ JOB 41:11 36 For alt er fra ham selv! — Æren er hans i tider! Amen. KOMMENTAR 042: Nå er vi kommet til et vanskelig avsnitt i Paulus’ brev til romerne. Det er med utgangspunkt i det som står her, at de fleste luthersk kristne, og da særlig de mest Israel-frelste, påstår at alle jødene skal bli reddet så snart alle de andre kristne er kommet til himmelen. For vi skal være først, sier de, og så skal alle jødene komme etterpå! Stemmer det? Vi skal se: Vi er nå kommet til det tidspunkt i utviklingen at Jesus har tatt til seg hele sitt himmelske presteskap. Guds rike er opprettet i himlene. Satan og hans demoner er kastet ut, (ÅPB 12:07) og Gud har ved Jesus tatt til seg sine utvalgte. Det er blitt ‘nye himler.’ (ÅPB 21:01) Men det er ennå ikke blitt en ‘ny jord.’ Og nå står jorden for tur. Nå begynner Guds dom over de ugudelige som er igjen på jorden etter at den første oppstandelsen har funnet sted. Det er nå ‘utfrieren kommer fra Sion og vender ugudeligheten bort fra Jakob.’ Det er en pakt om å gjenopprette forholdene på jorden slik det opprinnelig var planlagt, Gud har inngått med Abraham, for Abraham har aldri fått løfte om noen himmelsk tilværelse. I 1MO 13:14-15 sier Gud til Abraham: ‘Løft blikket og se deg omkring fra der du står — norover, sørover, østover og vestover. Hele det landet (den jorden) du ser, gir jeg deg og de av din sæd i tider.’ Det er dette løftet Gud nå er i ferd med å innfri overfor Abraham, for Abraham har til denne tid ikke fått innfridd et eneste av de løf-tene Gud gav ham! Vi kan med rette forstå at Abraham trodde på Gud, og at han derfor ble regnet for rettferdig! 29 ‘For Gud tar ikke bort sine gaver og sin utvelgelse.’ Og nå er det ikke utvelgelsen som Guds adopterte sønner Paulus viser til, men til utvelgelsen av fedrene. Gjennom hele Bibelen står Abraham, Isak og Jakob som et bilde på de som Gud har utvalgt, bl.a. i Matteus 8:11. Jeg tok den som eksempel fordi den er vanskelig. Der står: ‘Jeg sier dere at mange skal komme fra øst og vest for å sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike.’ Det høres unektelig ut som om Abraham, Isak og Jakob er i himlene. Det er ikke tilfellet, for da er det mye i Bibelen som ikke stemmer, f.eks. hvis det var slik at Guds trofaste kom til himmelen når de døde, før Jesu offerdød, da døde jo Jesus forgjeves! Jeg tar også med Lukas 20:37-38: ‘Også Moses har vist i avsnittet om den bren-nende busken at de døde blir reist opp, da han kalte Jehovah for Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Og Gud er ikke Gud for de som er døde, men for de som lever, for alle lever for ham.’ I vers 32 sier Paulus at Gud la alle under ulydigheten for at hans barmhjertighet skulle gjelde for alle. Han viser da til de som enten var underlagt Den første eller Den nye pakten. Abraham var ikke en av dem. Men Gud kommer til å innfri sitt løfte også til Abraham og alle som ikke ble en del av den Romerne med kommentarer 89 himmelske utvelgelsen. Når det er skjedd, er det også blitt ‘en ny jord der rettferdighet bor.’ Og da er hele Israel blitt reddet, ikke bare de som er fysisk Israel, men også alle andre som er Israel, de som har holdt ut i kamp med Gud. (ROM 09:06) De urettfer-dige er da blitt utryddet. Både i det himmelske og på jorden rår nå rettferdighet! Vi er kommet inn i De tu-sen år og Guds rike er opprettet — i himlene og på jorden. Paulus avslutter dette avsnittet med en hyllest til Gud og den måten han gjennom-fører sin plan på — OG FOR GUDS NÅDE. ROM 12 Tjeneste og kjærlighet ROM 12:01-02. Et offer for Gud 01 Og nå formaner jeg dere, brødre, ved Guds barmhjertighet, å fremstille deres legemer som levende offer, hellige og til behag for Gud. Dette vil være deres guds-tjeneste etter ordet. 02 Vær ikke lik dem av denne tiden, men bli forvandlet og fornyet i deres sinn, for at dere kan prøve ut det som er til det gode, til behag og til fullmodenhet etter Guds vilje. KOMMENTAR 043: Paulus er nå stort sett ferdig med sine forklaringer til romerne. Tegnet på at det nå går mot slutten på hans brev, er at han som vanlig avslutter med formaninger og hil-sener. Paulus hadde i dette brevet en veldig kort innledning til ham å være, men han har til gjengjeld en temmelig lang avslutning. Han oppfordrer medlemmene til å la deres legeme bli et offer for Gud. Det betyr jo at de mens de er i live, skal holde seg borte fra all synd. Men det er også konkret, for på samme måten som Jesus ikke fikk tilbake sitt jordiske legeme, får heller ikke disse det. Legemet går i forråtnelse, men ånden står opp til en himmelsk herlighet. Slik var det også med Jesus, bare det at hans legeme ikke gikk i forråtnelse. Gud selv begravde ham. ‘En profet som meg skal Jehovah din Gud oppreise for sitt folk.’ (5MO 18:15) Moses var et forbilde på Kristus også på en annen måte: Gud selv begravde ham! (5MO 34:06) Moses ble tatt opp på fjellet Nebo der Gud viste ham hele Det lovte landet. Og legg nå merke til hva Gud sier til Moses i 34:04, NKJ: ‘Dette er det landet (egentlig: jorden) jeg tilsverget Abraham, Isak og Jakob da jeg sa: Til de av din sæd vil jeg gi det. Nå har jeg latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke få dra inn i det.’ Men Abraham har ennå ikke fått sett det! ROM 12:03-05. Ett legeme i Kristus 03 I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til alle blant dere: Tro ikke bedre om dere selv enn dere bør tro, men vurder dere selv nøkternt etter det mål av tro Gud har gitt hver enkelt av dere. 04 For vi har mange lemmer på ett legeme, men hvert lem har sin egen funksjon. 05 Selv om vi er mange, er vi ett legeme i Kristus, men hver av oss er hverandres lemmer. KOMMENTAR 044: I disse korte versene bruker Paulus det bildet til romerne som han tidligere brukte til korinterne — at menigheten er et legeme med mange legemsdeler i Kristus. Før det hadde han advart dem mot å ha for høye tanker om seg selv. 90 Romerne med kommentarer NB! Husk at dette er en lignelse. Paulus viser ikke konkret til et fysisk legeme. Noen bibelkritikere viser til at mange kristne tar dette bokstavelig, og dermed bruker de det som et grunnlag for å spotte Bibelens budskap. ROM 12:06-08. Bruken av gaver 06 Men vi har alle ulike gaver etter den nåden vi har fått. Hvis én kan profetere, så la ham gjøre det i samsvar med sin tro. 07 Hvis det gjelder tjenesten, så gjør tjeneste. Hvis det er læren, så undervis. 08 Hvis det gjelder å formane, la ham gi formaninger. Hvis det gjelder å gi, så vær gavmild. Hvis det gjelder ledelse, så gjør en innsats. Hvis det gjelder barmhjertighet, så vis din barmhjertighet med iver. KOMMENTAR 045: I dette avsnittet kommer Paulus med en kort og forenklet formaning om bruken av gavene. Hvilke gaver viser han til? T01. Profetere T02. Tjenesten T03. Læren T04. Formaninger T05. Lindre andres nød T06. Ledelse T07. Barmhjertighet Som du selv ser består ikke det å være i besittelse av gaver, noen form for hokus-pokus. Såkalt tungetale blir ikke engang nevnt! ROM 12:09-21. Paulus formaner 09 La deres kjærlighet være oppriktig. Avsky det onde og hold fast på det gode. 10 Vis kjærlig nærhet for hverandre, og vær fremst i å vise hverandre respekt. 11 Vær ikke sløve i deres gjerninger, men vær ivrige i ånden og vær som slaver for HERREN.* *JHVH 12 Vær glade i håpet, vær utholdende i trengsler og hold ut i bønn. 13 Del med de hellige etter behov. Søk gjestfriheten. 14 Velsign dem som forfølger dere og velsign dem som fordømmer dere. 15 Gled dere med dem som gleder seg og gråt med dem som gråter. 16 Ha det samme sinnelag mot hverandre. Søk ikke de opphøyde, men hold dere sammen med de lavtstående. Vær ikke selv-kloke. 17 Og gjengjeld ikke ondt med ondt, men gjør godt mot alle mennesker. 18 Hvis mulig, så langt det er opp til dere, så lev i fred, og vær fredsskapende blant alle mennesker. 19 Kjære, hevn dere ikke, men gi rom for vreden, for det står skrevet:‘Hevnen er min! Jeg skal gjengjelde!’ sier Jehovah. 5MO 32:35 20 Derfor: ‘Hvis din fiende er sulten, så gi ham mat. Hvis han er tørst, så gi ham noe å drikke. For hvis du gjør det, vil du samle glødende kull over hans hode!’ ORD 25:21-22 21 Bli ikke overvunnet av det onde, men overvinn det onde med det gode! KOMMENTAR 046: Romerne med kommentarer 91 Så kommer Paulus med en lang liste formaninger til rett livsførsel. Men det er ingenting i dette avsnittet som krever noen forkunnskap for å forstå det. Her er mange gode gullkorn, så les igjennom det en gang til — med ettertanke. Jeg nevner noen få: T‘Vær ikke klok i egne øyne.’ T‘Om mulig, iallfall for din del, så lev i fred med hverandre.’ T‘Overvinn det onde med det gode.’ T‘Vær ikke sløve i deres gjerning.’ T‘Gjengjeld ikke ondt med ondt.’ T‘Så langt det er opp til dere: lev i fred!’ ROM 13 Innsatt av Gud ROM 13:01-07. Adlyd myndighetene 01 Enhver sjel må innordne seg under de overordnede myndigheter, for det er ingen myndighet uten at den er av Gud. All myndighet er tillatt innsatt av Gud. 02 Derfor, den som setter seg opp mot myndighetene, setter seg opp mot Guds ordning, og de som motsetter seg den, skal få dom over seg. 03 En hersker frykter ikke en som gjør godt, men ondt. Så hvis du ikke vil frykte myndighetene, må du gjøre godt. Da vil du selv få lovord. 04 For han er en Guds tjener til ditt beste. Men hvis det du gjør, er ondt, skal du frykte ham, for han bærer ikke sverdet for ingenting! Han skal være en Guds tjener til hevn og vrede over dem som gjør ondt. 05 Derfor plikter dere å underordne dere — ikke bare på grunn av hans vre-de, men også for deres egen samvittighet. 06 Av den grunn skal du betale din skatt, for de som hele tiden utfører dette, er også tjenere. 07 Gi tilbake til alle det dere skylder dem. Betal til den som skal ha betalt, for den som har krav på skatt, skal ha sin skatt. Frykt den dere skal frykte og ær den dere skal ære. KOMMENTAR 047: Her oppfordrer Paulus til lydighet mot myndighetene, for han (kongen) er en Guds tjener for å tjene deg. Hvordan stemmer dette med Satans på stand i Lukas 04:06 om at alle rikene var overgitt ham? I LUK 04:06 står: ‘Til deg (Jesus) vil jeg gi makten over alle disse rikenes herlighet. For til meg er de overgitt, og jeg gir dem videre til den jeg vil.’ Vi vet jo at Satan er flink til å lyve. Var også dette en bløff? Nei, vi ser at Jesus ikke hadde noen innvendig mot den måten Satan fremstilte dette på. Er det da Pulus som farer med juks her? Nei, ingen. Vi vet at verdslige myndigheter blit tillatt innsatt av Gud. Jesus sa det samme til Pilatus: ‘Du hadde ingen som helst makt over meg hvis den ikke hadde vært gitt deg ovenfra.’ (JOH 19:11) Egentlig er det slik at Gud er helt nøytral når det gjelder å innsette konger og hers-kere unden denne verdens ordning. Men han lar det passivt skje, for tiden for å opp-rette Guds eget rike er ennå ikke kommet. Og vi vet fra bibelske historier at selv regi-mer som motsetter seg Guds herredømme, blir brukt av Gud til å gjøre hans vilje. Tenk bare på Farao i Egypt, Nebukadnessar i Babylon, og ikke minst kong Kyros av Persia. Han blir av Gud selv omtalt 92 Romerne med kommentarer som Min salvede, Messias. Betyr dette at vi ikke skal følge Paulus befalinger her? Selvfølgelig ikke! Men hør hvilke egenskaper han tillegger kongen, myndighetene: ‘For han skal være en Guds tjener og et vredens redskap mot dem som gjør onde gjerninger.’ Men det har vært slik gjennom hele historien at kongen selv har stått bak de verste hand-lingene! Hvordan vi skal reagere da, sier Paulus ingenting om. Var det etter Guds vilje Hitler forsøkte å utrydde jødene? Guds vilje er klar, og det er den Paulus representerer. Vær lydige mot alle former for myndigheter i denne verden, for innen kort tid vil jeg utrydde dem og erstatte dem med mitt eget rike! (DAN 02:44) Paulus viser til at det er viktig å ha god samvittighet. ‘Gi alle det dere skylder dem. Hvis du skylder skatt, betal den! Er det en avgift, betal den også!’ Hva om du tjener 2 millioner ett år, og må betale 2,1 millioner i skatt? Hva om du skylder skatt og blir sjuk? Hva om myndighetene er korrupte? ‘Gjengjeld respekt med respekt og ære med ære!’ ROM 13:08-10. Lovens oppfyllelse 08 Bli ikke noen skyldig, unntatt i det å elske hverandre. For når du elsker andre mer enn deg selv, oppfyller du loven. 09 Den er: ‘Du skal ikke drive hor, ikke slå i hjel, ikke stjele, ikke vitne falskt og ikke begjære,’ og et hvilket som helst annet bud, blir alle sammenfattet i dette ordet: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ 2MO 20:13-17, 3MO 19:18 10 Kjærligheten forårsaker ingenting ondt mot din neste. Derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse. KOMMENTAR 048: Uansett hvilke andre bud du viser til, så har du oppfyllt loven i ett eneste bud: ‘Elsk din neste som deg selv!’ For den som elsker sin neste, skader ikke sin neste. Men det er ett bud som er like stort. Hvilket er det? ROM 13:11-14. Vi er nærmere vår redning nå 11 Dere vet hvilken tid vi gleder oss til — den timen da vi skal bli oppreist fra søvnen. For vi er nærmere vår redning nå enn da vi kom til troen. 12 Natten går mot slutten, og den dagen nærmer seg da vi skal bort fra denne forsamlingen, legge til side vårt arbeid i dette mørket og ikle oss lyset som våpen. 13 La oss oppføre oss anstendig, som når det er dagslys, og ikke i svir og druk-kenskap, i utukt, skamløshet eller i ufred og sjalusi. 14 Men la oss ikle oss Herren Jesus Kristus uten å gi rom for kjøttets begjær. KOMMENTAR 049: Her formaner Paulus menigheten om å oppføre seg slik at de er klar den dagen red-ningen er et faktum. ‘For vi er nærmere vår redning nå enn da vi kom til troen.’ Hvordan stemmer dette med alle som går rundt og sier at de er reddet? Natten i vers 12 er denne verdens ordning. Dagen er opprettelsen av Guds rike. ‘Dagen er nær,’ sier Paulus. Nåja, det er nå gått en tid siden den tid, men er dagen nær nå? Romerne med kommentarer 93 Dette er noe jeg har strev med ned gjennom årene, helt siden jeg var ganske ung. Helt siden Jesu død er det blitt forkynt at tiden er nær, og likevel er det gått snart to tusen år siden Jesus døde. ‘Det er de siste tider,’ heter det. Noen oversettelser er enda tøffere ‘Det er de siste dager,’ står der. Menge forklarte det med at for Gud er én dag som tusen år! Men Gud har da ikke skrevet Bibelen for seg selv! Den er vel skrevet for oss men-nesker! Ja, all denne fablingen om at Jesus kan komme igjen hva tid som helst, har vært et stort stengsel for meg! Hva er rett? Da det gikk opp for meg for første gang, fikk jeg bakoversveis: Hele Bibelen be-står av sju tider. Den tredje siste tiden er folkeslagenes tid, og den begynte så langt tilbake som i 607 f.v.t. Da falt kong Davids kongedømme i grus for aldri mer bli gjenopprettet her på jorden! Den nest siste tiden, jødenes tid, begynte ifølge en av Daniels profetier i år 455 f.v.t. Men den løper parallelt med folkeslagenes tid. Den siste tiden, Herrens tid, begynte et lite stykke ut i det forrige århundre. Bibelen har altså sitt ord i behold når den snakker om de siste tider. Det er bare vi som må forstå det rett. Gr. hemera = dag, tid, periode, epoke ROM 14 Frihetens og kjærlighetens lov ROM 14:01-13. Frihetens lov 01 Den som er svak i troen, skal dere ta vel imot, men ikke for å diskutere lov-messige forhold med ham. 02 Den som tror, kan ete alt, men den som er svak, eter grønnsaker. 03 Han som eter, skal ikke forakte ham som ikke eter, og han som ikke eter, skal ikke dømme ham som eter, for Gud har tatt imot ham. 04 Hvem er du som dømmer en annens tjener? For hans egen herre vil enten la ham stå eller falle. Og, virkelig, han vil bli stående, for Gud har kraft til å holde ham oppreist. 05 Én setter én dag over en annen. En annen holder alle dager for å være like. Men enhver må være fullt overbevist i sitt sinn. 06 Den som holder den ene dagen, holder den for HERREN.* * JHVH Og den som holder en annen dag, holder den for HERREN.* * JHVH Den som eter, eter for HERREN* og takker Gud. *JHVH Og den som ikke eter, eter for HERREN* og takker Gud. * JHVH 07 Ingen lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. 08 For når vi lever, lever vi for HERREN.* * JHVH Og når vi dør, dør vi for HERREN.* *JHVH For enten vi lever eller dør, tilhører vi HERREN.* *JHVH 09 Nettopp derfor døde Kristus [, stod opp] og ble levende for at han skulle ha herredømme over både døde og levende. 10 Så hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle bli fremstilt for Guds domstol. 11 Det står skrevet: ‘Like sikkert som jeg lever,’ sier HERREN,* ‘skal hvert kne bøye seg for meg, og hver tunge skal bekjenne at jeg er Gud!’ JES 45:23 *JHVH 12 Derfor skal hver enkelt avlegge eget regnskap for Gud. 13 La oss derfor ikke dømme hverandre lenger. La oss heller være fast bestemt på at vi 94 Romerne med kommentarer ikke skal legge et hinder eller en snublestein for en bror. KOMMENTAR 050: Dette avsnittet inneholder noen vers som er vanskelig å akseptere for mange kristne, og særlig for Adventistene. Jehovas vitner også, forresten. Jeg tar dem derfor vers for vers: T01. Hvis noen er svak i troen, skal vi altså ta oss av ham og vise hva som er rett, men uten å sette oss til doms over vedkommende. T02. Det som er mest nærliggende for Paulus å bruke som eksempler på dette, er mat. Jødene hadde under loven mange forskrifter om mat, noe de ikke hadde felles med folkeslagene, bla. skulle de ikke ete grisekjøtt. Noen mente at de ikke var tillatt å ete kjøtt i det hele tatt, jfr. dagens Adventister. Dessuten var det et av budene i loven at sabbaten, hviledagen, skulle holdes hel-lig, noe som er grunnleggende for Adventistene. De antyder ofte, ja, de hevder klart og tydelig, at Paulus’ holdning til dette må være inspirert av Satan. Paulus bruker en slik forståelse av Guds ord som eksempel på en som er svak i troen. ‘Den som er svak i troen, eter bare grønnsaker.’ Men samtidig advarer han mot å sette oss til doms over noen på grunn av mat. T03. ‘Den som kan ete alt, må ikke se ned på en som ikke kan ete alt, og han som ikke kan ete alt, må heller ikke se ned på ham som kan. For begge er godtatt av Gud.’ T04. Ingen har noe med å dømme i slike forhold, for på det området er vi ikke an-svarlige overfor hverandre, men direkte overfor Gud. T05. Her går Paulus rett på jødenes helligdag og sier at den ikke lenger har noen spesiell betydning i forhold til andre dager. En holder én dag hellig, andre holder alle dager likt. Og her steiler igjen Adventistene, for det Paulus her sier, er direkte i strid med selve grunnlaget for deres tro, helligholdelsen av sabbaten. Men slik er det ikke lenger. Hvis du bare er fullt overbevist i ditt eget sinn om at du gjør rett, ja, så gjør du rett. Og er ikke det rett og rimelig? Etter Den nye pakten skal vi følge Jesu kjær-lighetsbud, og da kan vi ikke bruke en dag til gode gjerninger og seks dager til onde. Alt vi foretar oss, skal være etter Guds ånd. T06. Det det er spørsmål om, sier Paulus, er om vi lever våre liv for Gud. Da er det ikke lenger noe krav om at du skal holde den ene eller den andre dagen hellig. Det er heller ikke et spørsmål om vi kan ete den eller den sorten mat. ‘Ingen mat er uren i seg selv,’ sier Paulus i vers 14. Og nå er det Jehovas vitner som steiler, for de har forbud mot på ete blod, noe som bygger på en gedigen mis-forståelse av det såkalte vedtaket i Jerusalem. Og det til tross for at Jesus sier rett ut at ‘det er ikke det som kommer inn gjennom munnen som gjør et menneske urent, men det som kommer ut av munnen.’ (MAT 15:11) Betyr det at vi blir urene hvis vi kaster opp? Nei, men hvis vi sladrer eller baktaler! Begge disse to spørsmålene som Paulus tar opp her, er knyttet til loven. Det å holde en eller en annen dag hellig, går direkte på budet om sabbaten. Spørsmålet om å ete eller ikke ete, går direkte på budet om å faste. Etter Kristi lov er det nå opp til hvert menneske hvordan det vil forholde seg til dette. I vers 07 og 08 viser Paulus til at dette ikke er noe vi har ansvar for overfor hver-andre, men direkte overfor Gud. Paulus viser til Jesu død og oppstandelse som tok bort slike krav som loven satte, men som i Guds nåde gjennom Kristus egentlig ikke hadde noen betydning for vårt forhold til Gud. Det er viktig å være klar over et forhold som var mye sterkere gjeldene på den tid enn i dag, selv om noe henger igjen: Mye av det Paulus skriver, og slik er det også med vedtaket i Jerusalem, er retningslinjer for rett livsførsel mellom jøde-kristne og kristne fra folkeslagene. Romerne med kommentarer 95 Jødene hadde vært underlagt loven, folkeslagene ikke. Der-for er det ekstra viktig at de begge oppfører seg slik at den ene parten ikke tar anstøt, føler motvilje, mot den andre. Særlig gjaldt det jødene. I Galaterne 02:11-12 refser Paulus Peter fordi han ikke ville ete sammen med kristne fra folkeslagene når det var jøder til stede. Jødene var også veldig påpasselige så de ikke åt kjøtt som var ofret til avguder. Men, sier Paulus i Første korinter, kap. 08, hvis du er så sterk i troen at du vet at dette med avguder bare er tøv og vas, så kan du ete så mye slikt kjøtt du orker — under forutsetning av at ingen tar anstøt, noe en ortodoks jøde så absolutt ville gjort. Direkte knyttet til dette sier Paulus i vers 10: ‘Så hvorfor dømmer du din bror? Hvor-for ser du ned på ham?’ I vers 11 viser Paulus til at alle til sjuende og sist må bøye seg for Gud og ikke for hverandre. Det er overfor Gud vi skal avlegge regnskap. ‘Vær ikke en snublestein.’ ‘Slutt å dømme hverandre!’ ROM 14:14-23. Kjærlighetens lov 14 Jeg vet med overbevisning i Herren Jesus at ingenting er urent i seg selv. Men hvis noen tror at noe er urent, så blir det urent for ham. 15 Men hvis en bror blir nedtynget av noe dere eter, handler dere ikke i kjærlig-het. La ikke en som Kristus har dødd for, gå tapt på grunn av mat. 16 Derfor, la ikke det som er av det gode, bli spottet. 17 For Guds rike handler ikke om mat og drikke, men om rettferdighet, fred og glede ved Den hellige ånd. 18 De som er slaver for Kristus, er til glede for Gud, og de holder mål som men-nesker. 19 Derfor, la oss streve etter fred for hverandre og bygge hverandre opp. 20 La derfor ikke mat ødelegge Guds verk, for alt er virkelig rent. Men det er galt av et menneske å ete noe som er til anstøt. 21 Det er godt å verken ete kjøtt eller drikke vin for at en som er en bror ikke skal føle motvilje [eller snuble eller bli svak]. 22 Men har du en mening om dette, så ha den for deg selv fremfor Gud! For velsignet er han som ikke dømmer seg selv ut fra det han velger. 23 Men den som tviler, blir dømt etter det han eter, for da eter han ikke i tro, og alt som ikke er av tro, er synd. KOMMENTAR 051: I den hensikt å prøve å finne en felles forståelse på spørsmålet om det er synd å ete grisekjøtt, gikk jeg en gang gjennom dette avsnittet sammen med en adventist. Det måtte da være mulig å komme fram til en felles forståelse av dette som Paulus pre-senter på en så nøktern og lett forståelig måte! Det var jeg som var den ivrigste av oss: 14 ‘Her sier jo Paulus rett ut at ingen mat er uren i seg selv. Det må jo bety at jeg kan ete den maten jeg vil, selv grisekjøtt! Men for deg som mener at grisekjøtt er urent, da blir det urent for deg!’ 15 ‘Ok! Nå vet jeg at du ikke eter grisekjøtt! Hvis jeg da bare gir blaffen og eter som det passer meg, viser jeg manglende respekt, gudskjærlighet, for deg! Derfor må jeg spørre deg først om det er ok for deg at jeg eter grisekjøtt. Hvis du seier nei, skal jeg ut fra Guds kjærlighet til en av mine medskapninger, ikke ete grisekjøtt mens du ser på. Da får vi heller gnavle på kålrot. Men hvis du sier at det er ok for deg at jeg eter grisekjøtt, da er det helt i 96 Romerne med kommentarer orden for Gud at jeg nyter grisekotelettene mine mens du gnavler på kålroten din helt alene. Ikke sant?’ Adventisten nikket traust. Han var enig i det. Han hadde ingen innvendinger. Jeg fortsatte: ‘Og ut fra vers 14 skal jeg heller ikke godta at du omtaler min nyde-lige grisekotelett som noe urent eller ekkelt, for det er mat fra Gud.’ Adventisten nikket samtykkende, trodde jeg, så jeg fortsatte: ‘Det som teller for bli godtatt som medlem i Guds rike, er at vi lever i fred og fordragelighet med hver-andre, og at vi er rettferdige etter Guds ånd. Vi skal forsøke å finne fram til ting som gir felles fred og oppbyggelse. Derfor kan vi ikke ødelegge Guds verk over uenighet om litt grisekjøtt! For det står at all mat er ren!’ Adventisten svarte saklig, men bestemt: ‘Ja, men det står i tillegg at ‘det er galt av et menneske å ete noe som en annen tar anstøt av! For det er unødvendig å ete kjøtt eller drikke vin hvis det får en bror til å snuble! Det står også at det mennesket som dømmer seg selv gjennom det han godkjenner, skal være velsignet.’ ‘Du mener altså at det er synd å ete grisekoteletter, da?’ ‘For meg er det synd, for alt som ikke er gjort i tro, er synd!’ ‘For meg da?’ ‘Du kan ete hva du vil for meg.’ Nei, det er jammen ikke lett å finne et felles ståsted i bibelske spørsmål, selv når det gjelder enkle ting som ikke er direkte knyttet verken til redning eller fordervelse. Adventisten reiste seg for å gå. Men før han gikk, gav han meg en liten lapp med et enkelt bibelvers og sa: ‘Forklar dette!’ Svinekjøtt og mus Bibelverset var Jesajah 66:17, et vers fra et kapittel som jeg visste handlet om ende-tiden. Der stod det: ‘De som helliger seg for å gå til haugene etter en som er midt iblant dem, de som spiser svinekjøtt og avskyelige ting, også mus, skal alle få sin ende,’ sier Jehovah. Uff da! Der stod det rett ut at de som spiser svinekjøtt og mus skal alle få sin ende! Og jeg som var så glad i svinekjøtt! — men mus? Dette verset hadde jeg aldri lagt merke til før! Jeg leste det flere ganger, men fikk det ikke til å passe inn verken på den ene eller den andre måten. Men fordi jeg visste at vi ikke kan få noen forståelse ut fra ett en-kelt bibelvers, leste jeg hele kapitlet. Jeg var like klok. Jeg leste det flere ganger, men det med svinekjøtt og mus stod skrevet like klart hver gang! Ja, faktisk, det stod klarere og klarere for hver gang jeg leste det! Kanskje denne adventisten hadde sitt på det rene når han antydet at Paulus var påvirket av Satan da han skrev brevet til romerne? Nei, den var likevel for dryg! Det gikk over ett år før jeg igjen åpnet Jesajah for å lese det samme bibelverset. Jeg hadde fått dette med svinekjøtt og mus litt på avstand og begynte å lure på hvem det var som ‘helliget seg for å gå til haugene etter en som stod midt iblant dem og spiste svinekjøtt og andre avskyelige ting — og mus!’ Svaret fant jeg i Jesajah 65:02-03. Der står: ‘Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et gjenstridig folk som vandrer på en vei som ikke er god. De vandrer etter sine egne tanker og frister meg stadig til vrede rett opp i ansiktet! De ofrer i hagene og brenner røkelse på alter av teglstein.’ Da gikk det opp for meg at det verset ikke hadde noe å gjøre med svinekjøtt og mus. Det er avgudsdyrklsen Gud fordømmer både i Jesajah 66:17 og i Jesajah 65:02-03 — ikke Romerne med kommentarer 97 svinekjøtt og mus! Og de som åt svinekjøtt og mus var avgudsaltrene! ROM 15 Paulus om sin tjeneste for Gud ROM 15:01-07. Søk fellesskapets ånd 01 Den som er sterk, skylder å bære over med de svakes mangler uten å frem-heve seg selv. 02 Og hver enkelt skal være til hjelp for sin neste til sin nestes beste, for det vil bygge ham opp. 03 For heller ikke Kristus behaget seg selv, for det står skrevet: ‘Spott fra dem som spottet deg, har falt på meg.’ SAL 69:10 04 Det som tidligere er skrevet, skal være til lærdom for oss, for at vi i utholden-het, og med trøst fra Skriften, skal ha et håp. 05 Måtte så utholdenhetens og trøstens Gud gi dere å ha det samme sinnelaget blant hverandre — i samsvar med Jesus Kristus. 06 For med samme sinn og med én munn skal vi ære vår Gud, han som også er vår Herre Jesu Kristi Far. 07 Ta derfor godt imot hverandre slik Kristus også har tatt imot dere, til Guds ære. KOMMENTAR 052: Jeg vet ikke hvordan dette passer inn i forholdet mellom meg og adventisten, men Paulus sier at den sterke skal bære den svakes mangler uten selvopphøyelse. Og vi skal ikke kritisere, men understreke vår neste gode egenskaper for å bygge ham opp — altså gjøre ham sterkere i troen. For ikke engang Jesus fremhevet seg selv, sier Paulus. Og det som står i Skriften om dette, skal være som forbilder for oss for å gi oss håp og styrke til å holde ut. Alle kristne skal være ett fellesskap i Kristi ånd! Hva med biblisten og adventisten? Hva med de andre kristne? Står ikke de forskjellige religiøse partiene mot hver-andre nesten som fiender? (GAL 05:20) Ble dere døpt til Luther? Ble Paven staurfestet for dere? Ble Joseph Smith opp-høyd til himlene? Ble Ellen G. White? (1KO 01:10-17) Med ett hjerte og én munn skal vi være til ære for vår Herre Jesu Kristi Gud og Far. Vi skal ta imot hverandre på en slik måte at vi blir til ære for Gud blant andre mennesker! ROM 15:08-13. Folkeslagenes håp 08 Jeg sier dere at Kristus ble en tjener for de omskårne etter Guds sannhet, for at han skulle stadfeste løftene til fedrene. 09 Men også de fra folkeslagene skal ære Gud for hans barmhjertighet. Det står skrevet: ‘Derfor vil jeg bekjentgjøre deg blant folkeslagene og de skal lovsynge ditt navn.’ 2SA 22:50 10 Igjen sier han: ‘Gled dere, dere av folkeslagene, sammen med mitt folk. 5MO 32:43 11 Og igjen: ‘Pris Jehovah, dere fra folkeslagene. Lovpris ham, hele hans folk!’ SAL 117:01 12 Også Jesajah sier: ‘Fra Isaias rot skal han skyte frem. Han skal herske over folkeslagene, og ham skal de håpe på.’ JES 11:10 98 Romerne med kommentarer 13 Derfor skal håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, for at dere skal ha en overflod av håp ved Den hellige ånds kraft. KOMMENTAR 053: Paulus viser i dette avsnittet til de mange profetiene i Den første pakten som viser at det var etter Guds forutviten at folkeslagene skulle bli ett folk sammen med jødene. Det ser vi i vers 10. Men dette verset er igjen et eksempel på Bibelens paralellisme. At jødene som nasjon skal glede seg i Kristus sammen med alle andre nasjoner er en profeti som går helt tilbake til Noah. Men her er det ikke det fysiske Israel som skal være ett folk med de fra folke-slagene — det er de som blir utvalgt av Gud til Kristi himmelske presteskap — og etter Den nye pakten blir det en salig blanding av jøder og rettferdige Guds tjenere fra mange folkeslag! 1MO 09:27, NKJ: ‘Må Gud gjøre Jafet (en av forfedrene til dem fra den vestlige verden) stor, og må han bo i Sems telt (ha fellesskap med semittene i Kristus). Og må Kanaan, bl.fl. de nord-afrikanske nasjonene, være hans trell.’ Denne profetien gjelder heller ikke bare fysiske nasjonene. Den viser fram til Kristus og hans himmelske presteskap. Vi ser spiren til Det himmelske mysterium. ‘Pris Jehovah alle dere fra folkeslagene! Hyll ham hvert eneste folk!’ (SAL 117:01) Vers 12 viser også til en profeti fra Jesajah. Isaias var far til kong David, og Isaias rotskudd var Kristus. Og allerede her ser vi at han skal herske over folkeslagene, og at de skal sette sitt håp til ham. ‘Fred og glede gjennom Den hellige ånd i troen på Kristus!’ ROM 15:14-22. Paulus bygger på egen grunnmur 14 Også jeg er overbevist om, brødre, at dere er fulle av godhet, fylt med all kunn-skap og har evne til å formane hverandre. 15 Og, brødre, jeg har skrevet frimodig til dere, for at jeg for min del skal minne dere på, ved den nåden jeg har fått av Gud, at jeg er en Jesu Kristi tjener blant folke-slagene. 16 Jeg har fått en prestetjeneste for Guds budskap som et offer for folkeslag-ene for at de skal bli godt mottatt og bli helliggjort ved Den hellige ånd. 17 Derfor skryter jeg av meg selv og min tjeneste fremfor ham som er min Gud, ved Jesus Kristus. 18 Men jeg våger ikke å tale om noe annet enn det som Kristus har utført ved meg — å føre de fra folkeslagene til lydighet i ord og gjerning med kraft, tegn og under — med Guds ånds kraft. 19 På den måten har jeg fra Jerusalem og rundt omkring til Illyria fullt ut forkynt budskapet om Kristus. 20 Dermed har jeg satt min ære i å forkynne budskapet om Kristus over alt der han ikke har vært nevnt, for at jeg ikke skal bygge på andres grunnmurer. 21 For det står skrevet: ‘De som han ikke er blitt forkynt for, skal se, og de som ikke har hørt om ham, skal forstå.’ JES 52:15 22 Derfor har jeg også vært avskåret fra å komme til dere. KOMMENTAR 054: ‘Udelt i kunnskapen.’ ‘Fullmodne i forståelsen.’ Romerne med kommentarer 99 Her finner vi normen for forkynnelsen. Og hvor mange tror du innfrir den i dagens situasjon? Det er jammen ikke mange, for ofte fables det med utgangspunkt i egen-produsert filosofi og tolkninger. Her er noen eksempler som ikke er ordrett gjengitt, men som viser til konsekven-sene av deres lære: Den norske kirke: Gud er én, men samtidig er han to i tillegg til at han egentlig er tre: Gud den all-mektige, Gud Jesus Kristus og Gud Den hellige ånd. Disse er én og samme person som utgjør en samlet enhet. Og dermed blir hver enkelt av dem bare en tredjedel! Den norske kirke: Inni deg har du noe usynlig som ikke kan dø. Det heter sjel. Og fordi sjelen er udøde-lig, skal den pines i tider dag og natt i et brennende helvete. Den norske kirke: Himmel og jord skal forgå. Det er bare helvete som skal bestå. Den norske kirke: Hvis et spedbarn dør før det blir døpt, skal det pines i et evig brennende helvete. Den norske kirke: Hvis du ikke vil tro at Gud, Kristus og Den hellige ånd er én og samme person, og samtidig tre, skal du uten tvil gå evig fortapt og brenne evig i helvete. Den norske kirke: Det var Gud den allmektige som døde på korset. Og det var Gud som reiste en død Gud opp fra de døde! Og samtidig som han lå død i graven, regjerte han fra ‘him-melen.’ Pinsevennene: Det er ikke nødvendig å lese i Bibelen, for hvis du er åndsdøpt, viser en usynlig, døvstum og tunghørt person deg både hvordan du skal forstå Bibelen og hvert eneste ord du skal si hvis du havner i en rettsal. Pinsevennene: Templet i Jerusalem skal gjenoppbygges og i en kort periode på tre og et halvt år skal en person som egentlig er Satan, men som utgir seg for å være Kristus, styre hele ver-den med ett skrekkregime med Jerusalem som hovedstad. Egentlig heter denne per-sonen Antikrist. Når de tre og et halvt årene er over, skal Kristus selv overta makten. Karismatisk: Det nye Jerusalem er en by som skal komme ned fra himmelen og ta til seg alle som er frelst før hele jorden går opp i flammer. Byen er allerede på vei ned i et av uni-versets svarte hull. Og dette er bevist, for NASA har oppfanget lydene fra verdens-roommet. Karismatisk: Når Kristus kommer igjen, skal alle de frelste bli opprykket i luften. Da skal det bli tett i tett med menneskekropper i verdensrommet, ja, mye tettere enn trekkfuglene. Det skal bli så tett 100 Romerne med kommentarer at hele jorden skal legges i møke. Og det stemmer nøyaktig med Bibelen, for det står at ‘solen skal tape sitt lys.’ Karismatisk: På grunn av at Arbeiderpartiet har redusert forsvarsbudsjettet, har Gud bestemt at Norge som nasjon skal falle i unåde helt til forsvarsbudsjettet blir opprettet slik det var før det ble redusert. Karismatisk: Gud er evig og udødelig. Han er uten begynnelse eller ende. Likevel, det var Gud som døde på korset. Maran Ata, fra en sang av Åge Samuelsen: ‘Vi skal ta en tur til månen. Vi skal fare bortom Mars.’ Adventistene: Hvis du holder søndagen hellig i stedet for sabbaten, har du tatt dyrets merke og kommer til å gå evig fortapt. (For adventistene betyr ikke det en evig pine i helvete.) Adventistene: I De tusen år skal Satan vandre omkring på jorden helt alene. Og det stemmer nøy-aktig med Bibelen, for der står det at han skal legges i lenker, og det er symbolsk for at han oppholder seg på jorden. Jehovas vitner: Hvis du ikke blir døpt til organisasjonen Vakttårnet i Brooklyn, skal du bli tilintet-gjort. Jehovas vitner: Hvis du tar blodoverføring, skal du bli tilintetgjort, for i Jehovahs øyne er blodet hel-lig. Mormonerne: Vi har alle vært himmelske ånder før vi ble født som mennesker. Men dette kan vi ikke huske, for Gud har lagt et forglemmelsens slør over vår hukommelse fra den tid. Mormonerne: Joseph Smith er det eneste mennesket på jorden som har sett Gud. Han, Gud, kom gående på et høydedrag i New York sammen med Jesus. Mormonerne: På vei opp til himmelen mellomlandet Jesus på det amerikanske kontinent. Det får holde for denne gang! Du har sikkert hørt mye av dette selv, men spørsmålet er om du har evnen til å skille rett fra galt — med Bibelen som grunnlag. Paulus sier at han har vært ganske direkte i sitt brev til romerne, og at det er et direkte resultat av Guds befaling. Og befalingen går ut på at Paulus skal forkynne Kristus for folkeslagene. Paulus føler at han har god grunn til å skryte av seg selv på grunn av dette. Gud påla ham et stort ansvar og viste ham en stor ære og nåde — utvelgelsen. Romerne med kommentarer 101 Paulus føler det som en pålagt plikt å forkynne budskapet om Kristus for folke-slagene. Da har han ikke bare besøkt storbyene, men også helt avsidesliggende di-strikter. Så kommer noe som samtlige kristne bør legge seg tungt på hjertet: Paulus sier at han har bygget grunnmuren. Og dermed er det ikke nødvendig å bygge videre på andres grunnmurer. Spørsmålet blir: Er vår moderne kristentro byget på det samme fundamentet som Kristus la, og på den grunnmuren Paulus bygde? Svaret er et rungende nei! Og det er nettopp for å vise dette at jeg har harsellert så kraftig med mange led-ende, moderne trosretninger. De er uten unntak blitt religiøse partier! Verken Kristus eller Paulus forkynte noen treenighetslære. Verken Kristus eller Paulus forkynte noen udødelig sjel. Verken Kristus eller Paulus forkynte at alle som ble reddet, skulle til himmelen. Verken Kristus eller Paulus forkynte at du måtte til-høre en bestemt kirke eller organisasjon for å bli reddet. Tvert imot! Paulus har på det sterkeste advart alle kristne mot å dele seg opp i religiøse par-tier. Han spurte rett ut: ‘Er Kristus delt?’ (1KO 01:13) Med utgangspunkt i all den rare forkynnelsen jeg nettopp viste til: Har ikke Pau-lus advart deg når han forteller om det store frafallet? Tror du det var en spøk da han sa at menneskene skulle velge seg ut forkynnere i hopetall som kun skulle fortelle ‘det som kiler i øret?’ Hvem har satt opp din grunnmur? Er det Luther? Paven? Russel og Rutherford? Ellen G. White? Joseph Smith? Er du en av Smiths venner eller er du Jesu venn? Er du underlagt kong Harald eller kong Kristus? Er du blitt en del av rovdyret ved at du tar imot støtte fra staten? Både Kristus og Paulus understreker at alle gaver skal være frivillige og gis av et villig hjerte. Gud selv befalte det til Moses i ødemarken! Hvor er det blitt av Guds og Kristi menighet — den som Gud og Kristus i felles-skap opprettet på pinsedag i år 33 og gav Den hellige ånd i form av ildtunger? Hvis du er en kristen, så se deg rundt og forviss deg om at du bygger på Kristi fundament og på Paulus’ grunnmur slik at du kan bygge et tiders byggverk etter rett forståelse av Bibelen. Husk: Det er du som er byggverket! ROM 15:23-33. Paulus vil reise til Spania 23 Men fra nå av har jeg ikke lenger noe sted å tjene i disse områdene. Jeg har lengtet etter å besøke dere i flere år, og derfor vil jeg gjøre det når jeg drar til Spania. 24 Jeg kommer i håp om å treffe dere på min gjennomreise slik at dere kan hjelpe meg dit, men først etter at jeg har gledet meg sammen med dere. 25 Men nå vil jeg dra til Jerusalem for å hjelpe de hellige der. 26 For det har gledet dem i Makedonia og Akaia å gjøre dette til fellesskap med de fattigste av de hellige i Jerusalem. 27 Men selv om det gleder dem, skylder de det også. Og fordi de fra folkeslagene har fått del i deres åndelighet, skylder de også å hjelpe dem kjøttlig. 28 Men etter at jeg har gjort dette og overlevert denne frukten til dem, vil jeg komme innom dere når jeg drar til Spania. 29 For jeg vet at når jeg kommer til dere, kommer jeg med full velsignelse ifølge budskapet om Kristus. 102 Romerne med kommentarer 30 Nå ber jeg dere, brødre, i åndens kjærlighet, å støtte meg i mitt strev med bønn til Gud for meg. 31 Be om at jeg skal bli befridd fra de vantroende i Judea og at min hjelp til dem som er i Jerusalem, vil bli til nytte for de hellige der. 32 Og når jeg kommer til dere i glede og etter Guds vilje, da skal jeg bli for-nyet sammen med dere. 33 Fredens Gud være med dere alle! Amen. KOMMENTAR 055: Paulus sier her at han ikke har flere steder han kan forkynne evangeliet i de nærmeste områdene. Derfor planlegger han å utvide sin forkynnelse til Spania. Og på turen dit vil han samtidig besøke menigheten i Rom og kanskje få litt hjelp med på reisen. Reiste Paulus til Spania? Besøkte han menigheten i Rom? Paulus er nå på slutten av sin tredje misjonsreise. Kan er i Korint. Også på slutten av sin andre misjonsreise var Paulus i Korint. Det var da han opprettet menigheten der. Korint var et naturlig utgangspunkt for å reise tilbake til Jerusalem for å hjelpe de hellige der. Og hva består den hjelpen i? Jo, det er å overrekke den pengegaven som som me-nighetene i Makedonia (Nord-Hellas) og Akaia (Sør-Hellas) har samlet inn til dem. Og det har de gjort helt frivillig og med stor glede! For fordi folkeslagene har fått del i jødenes åndelige velsignelse, ‘skylder de å dele sine materielle goder med dem.’ Paulus bekrefter igjen at han ønsker å besøke menigheten i Rom, denne gangen når han reiser til Spania. Kom Paulus til Spania? Han glemte å si ‘hvis Gud vil.’ For da Paulus vendte tilbake til Jerusalem, ble han arrestert. Mange jøder ønsket å ta livet av ham slik de hadde gjort med Kristus. Når Paulus så får oppleve å komme til Rom, er det som keiserens fange. ‘Jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg komme med Kristi fulle velsignelse.’ Og det gjorde han. Paulus har en følelse av at de vantro i Judea vil skape problemer for ham. Og når han sier ‘de vantro,’ tenker han ikke først og fremst på verdslike mennesker, men slike som nekter å ta imot Kristus — jødene. Og er det ikke ironisk: Muslimene kal-ler de kristne for ‘de vantro.’ ‘Ved Guds vilje skal jeg komme til dere med stor glede. Og sammen skal vi bli fornyet.’ Denne gangen sa Paulus: ‘Ved Guds vilje.’ ROM 16 De siste hilsener ROM 16:01-02. Søster Febe 01 Jeg vil anbefale søster Føbe for dere. Hun hjelper til i menigheten i Kenkrea. 02 Jeg ber om at dere tar imot henne i Herren på en måte som er de hellige verdig, og at dere skal gi henne all den hjelp hun måtte trenge. Hun har vært til stor hjelp for mange, medregnet meg selv. KOMMENTAR 56: Søster Febe hører vi ikke om andre steder i Bibelen. Men vi forstår ut fra det Paulus sier, at hun har vært til stor hjelp for mange av de kristne, medregnet Paulus selv. Paulus anbefaler henne, nettopp fordi ‘hun har vært til stor hjelp for mange men-nesker,’ medregnet Pauls selv. Kenkrea var havnebyen øst for Korint, i Asia på den andre siden av havet. Romerne med kommentarer 103 ROM 16:03-16. Hilsener fra Paulus 03 Hils til Priscilla og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus. 04 De har risikert sine nakker for min sjel, og det er ikke ikke bare jeg som takker dem, men også alle i menighetene blant folkeslagene. 05 Hils også menigheten som er i deres hus. Hils min kjære venn Epainetos, han som er en førstegrøde med Kristus i Akaia. 06 Hils Maria som strever så hardt for dere. 07 Hils Andronikas og Junias, mine landsmenn og medfanger. De er enestående blant apostlene. De var i Kristus før jeg ble det. 08 Hils Ampilatus, som jeg elsker i Herren. 09 Hils Urbanus, vår medarbeider i Kristus, og Stakus, som er meg så kjær. 10 Hils Apelles, han som er prøvd i Kristus. Og hils Aristobulus. 11 Hils Herodion, min landsmann. Og hils dem fra Narkissos’ hus som er i Her-ren. 12 Hils Tryfena og Tryfosa som strever for Herren. Hils Persis, han som har strevd så hardt for Herren. 14 Hils Asynkritus, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas, og brødrene som er sam-men med dem. 15 Hils Filologus, Julia, Nereus og hans søster, og Olympas og alle de hellige som er sammen med dem. 16 Hils hverandre med et hellig kyss. Kristi menigheter hilser dere. KOMMENTAR 057: Ut fra alle de hilsener Paulus sender til dem han kjenner i menigheten i Rom, kan vi være sikre på at menigheter der var blant de aller største. Men hvem som hadde opp-rettet menigheten der, sier Bibelen ingenting om. Men at menigheten var av stor betydning, forstår vi også av det faktum at Paulus sender et av sine viktigste brev til dem. Paulus’ brev til Romerne regnes som Paulus’ hovedbrev. Det er mulig at det er grunnen til at det i Bibelen er blitt plassert først blant Paulus brev. I vers 16, hvem hilser Paulus fra? Han hilser fra alle Kristi menigheter! ROM 16:17-18. Unngå splittelse 17 Nå formaner jeg dere, brødre, om å være på vakt mot slike som skaper splittele blant dere og legger snublestener i veien for den forkynnelsen dere er opplærd i. Avvis dem! 18 Slike som dem slaver ikke for Herren Jesus Kristus, men for sitt eget magemål. Med glatt tale og smiger forfører de den troskyldiges hjerte. 19 Men deres lydighet går det gjetord om over alt, og derfor gleder jeg meg på deres vegne over det! For jeg vil at dere skal være smarte i godhet og naive i ondskap 20 Fredens Gud skal knuse Satan under sine føtter i hast. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere! Amen. KOMMENTAR 058: Dette verset virker i dag på mange måter mot sin opprinnelige hensikt, for hver eneste menighet viser til dette avsnittet når noe blir forkynt for dem. En eldre dame viste til dette avsnittet i sitt forsvar for læren om den udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennende helvete. Noen ny lære i forhold til dette ville ikke hun høre snakk om! Det var et tegn på de siste tiders avkristning! 104 Romerne med kommentarer Husk at Paulus snakket om en annen lære enn den han forkynte! ROM 16:19-24. Hilsener fra Paulus’ venner 21 Timoteus, min medarbeider, og Lukius, Jason og Sosipater, mine landsmenn, hilser dere. 22 Jeg, Tertius, som har skrevet ned dette skrivet, hilser dere i Herren. 23 Gaius, min vert, og verten for hele menigheten, sender dere sine hilsener. Eras-tus, bykassereren, hilser dere sammen med Kvartus, en bror. 24 [Herren Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen.] KOMMENTAR 059: Så sender Paulus hilsener til menigheten i Rom fra de som er sammen med ham i menigheten i Korint. Det som kan være av interesse her, er at han som fysisk skrev ned brevet til romerne, hette Tertius. ROM 16:25-27. Budskapets mysterium 25 Lovet være ham som har maktet å styrke dere gjennom budskapet og min for-kynnelse om Jesus Kristus ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra de tidligste tider, men som nå er blitt åpenbart. 26 For gjennom profetenes skrifter og tidernes befalinger fra Guds er det kunn-gjort for alle, for alle folkeslag skal komme til lydighet gjennom tro. 27 Ham, den eneste vise Gud, tilhører æren i tider — gjennom Jesus Kristus! Amen. KOMMENTAR 060: Paulus viser til det mysterium som har vært skjult fra de tidligste tider — at også de av folkeslagene skulle bli blant de utvalgte. Jeg forklarer hele Det himmelske mysteriet under EFE —Én enhet under Kristus. 105 11 Romerne med grunntekst og translitterære (ord for ord) oversettelser Her er den greske teksten fra den mest anerkjente av alle grunntekster, Strong’s Hebrew/Greek. Den er overstt direkte fra gammelgresk, koiné, ord for ord, altså translitterært, før den deretter blir oversatt til et moderne engelsk og norsk. Først kommer den greske teksten ord for ord. Deretter følger hvert ords betydning på norsk. Og til sist kommer selve oversettelsen. Hvorfor er det gjort slik? Jo, det er stor strid om Bibelens innhold, og mye av den er bevisst forfalsket til å stemme med Pavens eller Luthers egne tolkninger. Hvis du er en av få som ikke vil godta slike forfalskninger, men vil vite Bibelens fulle sannhet direkte fra den teksten Matteus, Markus, Lukas, Johannes, Paulus og de andre skrev, kan du gå inn og slå opp der. Men hvis noen begynner å avvise også grunnteksten, vet du at de ikke er interessert i sannheten. For mange, ja, de aller fleste, er redd å lese i Bibelen av frykt for at det skal rokke ved deres allerede fastgrodde holdninger. Men ingenting kan vel være bedre enn å vite hva som er rett eller galt i forhold til Bibelen — og da med selve grunnteksten som bevis. For det er nå engang slik at hvis vi legger de eldste tekstene, selve grunnteksten, til grunn for vår bibelforståelse, er det umulig å komme nærmere den originale kilden. Strong’s Hebrew/Greek bruker latinske, ikke greske, bokstaver i sin grunntekst. Arne Jordly ROM 01 Tro og dom ROM 01:01-07: En hilsen fra Paulus ROM 01:01 SHG: paulos doulos iesous christos kletos apostolos aphorizo euaggelion theos Trans.: paulus slave jesus kristus kalle apostel utvelge budskap gud PAKTEN: Fra Paulus, en Jesu Kristi slave; kalt til apostel og utvalgt ifølge Guds budskap. ROM 01:02 SHG: hos proepagellomai proepagellomai prophetes hagios graphe Trans.: det forutfortelle forutfortelle profet hellig skrift PAKTEN: Det hadde han på forhånd gitt løfte om gjennom sine profeter i De hellige skrifter. ROM 01:03 SHG: peri huios iesous christos kurios ho ginomai sperma dabid kate sarx Trans.: omhandle sønn jesus kristus herre som ble sperm davis etter kjøtt 106 Romerne med den greske teksten PAKTEN: Det handler om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, han som i kjøttet var av Davids sæd. ROM 01:04 SHG: horizo huios theos dunamis kata pneuma hagiosune anastasis nekros Trans.: stadfeste sønn gud kraft i ånd helliggjøre oppstandelse død PAKTEN: Ved Guds kraft ble det bekreftet at han var Guds Sønn da han i ånden ble helliggjort etter sin oppstandelse fra de døde. ROM 01:05 SHG: hos lambano charis apostole hupakoe pistis pas ethnos onoma Trans.:som få nåde aposteltjeneste lydighet tro all etnisk navn PAKTEN: Gjennom hans nåde har vi fått aposteltjeneste i lydighet og tro blant alle folkeslag i hans navn. ROM 01:06 SHG: en hos kai kletos iesous christos Trans.: blant dem også kalle jesus kristus PAKTEN: Blant dem er også dere som er kalt til Jesus Kristus. ROM 01:07 SHG: pas rhome agapetos kai kletos hagios charis eirene theos pater kurios iesous Trans.: all rom kjær også kalle hellig nåde fred gud far herre jesus christos kristus PAKTEN: Til alle dere kjære i Rom som også er kalt til å være hellige: Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. ROM 01:08-15. Paulus vil besøke Rom ROM 01:08 SHG: proton eucharisteo theos dia iesous christos pas humon pistis kataggello en Trans.: først takke Gud ved Jesus Kristus all deres tro omtale over holos kosmos hele verden PAKTEN: Først vil jeg takke min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for deres tro blir omtalt over hele verden. ROM 01:09 Romerne med den greske teksten 107 SHG: theos martus hos latreuo pneuma euaggelion huios adialeiptos adialeiptos Trans.: gud vitne som tjene pneuma budskap sønn uten opphør uten opphør poieo mneia pantote proseuche gjøre huske alltid bønn PAKTEN: Og Gud er mitt vitne, ved det budskapet om hans Sønn som jeg tjener i min ånd, på at jeg hele tiden husker på dere, og at jeg alltid tar dere med i mine bøn-ner. ROM 01:10 SHG: deomai deomai ei_pos pos pos ede pote pote Trans.: be be om på noen måte kanskje kanskje nå snarlig snarlig euodoo euodoo thelema theos erchomai mulig mulig vilje gud komme PAKTEN: Jeg ber om at det på en eller annen måte, kanskje nå snart, vil være mulig ved Guds vilje at jeg kommer til dere. ROM 01:11 SHG: epipotheo eido metadidomi tis pneumatikos charisma eis sterizo Trans.: lengte se få del i de åndelig gave til styrke PAKTEN: Jeg lengter etter å se dere for at dere skal få del i de åndelige gavene til styrke for dere. ROM 01:12 SHG: sumparakaleo sumparakaleo en -allelon pistis te Trans.: trøste felles trøste felles i hverandre tro også begge/gjensidig PAKTEN: Da kan vi i fellesskap og gjensidighet trøste hverandre i troen. ROM 01:13 SHG: de thelo agnoeo adelphos pollakis protithemai erchomai koluo achri Trans.: og ønske uvitende bror ofte hensikt komme hindre hittil deuro echo tis karpos en kai kai en loipoy ethnos komme ha noe frukt blant også også blant resten etnisk PAKTEN: Og jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg ofte har hatt til hensikt å besøke dere. Hittil er blitt forhindret fra å komme, men jeg kan høste noe frukt blant dere også, slik jeg også har gjort blant resten av folkeslagene. ROM 01:14 SHG: eimi opheiletes te hellen barbaros te sophos anoetos Trans. være skylder både greker barbarer både klok uforstandig PAKTEN: Jeg står i gjeld både til grekere og barbarere, både til kloke og uforstan-dige. 108 Romerne med den greske teksten ROM 01:15 SHG: houto kata prothumo euaggelizo euaggelizo en rhome kai Trans.: slik ved klar forkynne budskap forkynne budskap i rom også PAKTEN: På grunn av dette er jeg klar til å forkynne budskapet i Rom også. ROM 01:16-17. Troens budskap ROM 01:16 SHG: epaischunomai euaggelion christos dunamis theos soteria pas pisteuo ioudais Trans.: skamme budskap kristus kraft gud redde all tro judeer proton kai hellen først også greker PAKTEN: Jeg skammer meg ikke over budskapet om Kristus, for det er Guds kraft til redning for alle som tror — først for jødene, men også for grekerne. ROM 01:17 SHG: en -autos dikaiosune theos apokalupto pistis pistis grapho dikaios Trans.: ved samme rettferdighet gud åpenbare tro tro skrive rettferdig zao pistis leve tro PAKTEN: Gjennom det samme budskapet åpenbarer Gud troens rettferdighet . For det står skrevet: ‘Den rettferdige skal leve i troen.’ HAB 02:04 ROM 01:18-32. Dommens budskap ROM 01:18 SHG: orge theos apokalypto ouranos epi pas asebeia adikia anthropos Trans.: vrede Gud åpenbare det høye over all ugudlighet urettferdig menneske ho kathecho eletheia adikia som holde tilbake sannhet urettferdighet PAKTEN: Guds vrede skal bli åpenbart fra himlene over all ugudelighet ved de urettferdige mennesker som holder tilbake sannheten ved sin urettferdighet. ROM 01:19 SHG: dioto gnosis theos phaneroo theos phaneroo Trans.: for kunnskap gud åpen gud åpen PAKTEN: For kunnskapen om Gud er åpen for dem, for Gud har åpenbart den. Romerne med den greske teksten 109 ROM 01:20 SHG: aoratos ktisis kosmos kathorao kathorao noieo poiema aidios Trans.: usynlig skapelse verden synlig synlig forstå skapelsevne tiders dunamis theiotes eis anapologetos anapologetos kraft guddommelig derfor uten unnskyldning uten unnskyldning PAKTEN: Det usynlige har fra verdens skapelse blitt gjort synlig og forståelig gjen-nom Guds guddommelige skapelsesevne og tiders kraft. Derfor er de uten unnskyld-ning. ROM 01:21 SHG: dioti ginosko theos doxazo theos e eucharisteo mataioo mataioo Trans.: om kjenne gud ære gud eller takke tom tom dialogismos asunetos kardia skotizo tanke uforstandig hjerte førmørke PAKTEN: Selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud eller takket ham, for deres tanker ble tomme, og deres uforstandige hjerter ble formørket. ROM 01:22 SHG: phasko sophos moraino moraino Trans.: påstå klok tåpelig tåpelig PAKTEN: De gjorde krav på å være kloke, men de ble tåpelige. ROM 01:23 SHG: allasso doxa aphthartos theos en eikon poiema homoioma phthartos Trans.: bytte herlighet udødelig gud med bilde lage lik dødelig anthropos pteinon tetrapous herpeton menneske fugl dyr krypdyr PAKTEN: For de byttet bort den udødelige Guds herlighet med bilder som var laget slik at de lignet dødelige mennesker, og fugler, dyr og krypdyr. ROM 01:24 SHG: dio theos kai paradidomi akatharsia en epithumia kardia atimazo Trans.: derfor gud også overgi urenhet ved begjær hjerte fornedrige soma en heautou legeme med hverandre PAKTEN: Derfor lot Gud dem bli overgitt til urenheter etter deres hjerters begjær, slik at de nedverdiget sine legemer med hverandre. ROM 01:25 110 Romerne med den greske teksten SHG: hostis metallasso aletheia theos en pseudos sebazomai latreuo ktisis Trans.: slik bytte bort sannhet Gud med løgn ære tjene skapning para para ktizo hos eulogetos aion amen isedenfor isedenfor skaper som velsigne tid amen PAKTEN: Og slik byttet de bort Guds sannhet med løgnen, og de æret og tjente skapningen i stedet for Skaperen, han som skal være velsignet i tider. Amen. ROM 01:26 SHG: touto dia theos paradidomi atima pathos te thelus metallasso Trans.: dette ved gud overgi uverdig lyster også hunnkjønn bytte bort phusikos chresis eis para phusis naturlig bruk i mot natur PAKTEN: Derfor lot Gud dem bli overgitt til nedverdigende lidenskaper. For selv hunnkjønnet byttet bort en naturlig kjønnsomgang med en som er i strid mot naturen. ROM 01:27 SHG: homoios kai arrhen aphiemi phusikos chresis thelus Trans.: samme måte også hannkjønn gi opp naturlig kjønnsomgang hunnkjønn ekkairo orexis allelon eis allelon arrhen arrhen katergazomai brenne begjær hverandre for hverandre hannkjønn hannkjønn handle aschemosune apolambano heautou antimisthia plane hos dei skammelig få selv gjengjørelse villfarelse som måtte PAKTEN: På samme måten gav hannkjønnet opp sin naturlige kjønnsomgang med hunnkjønnet, og de brant av begjær etter hverandre, hannkjønn mot hannkjønn. Og gjennom sine skamfulle handlinger overfører de på seg selv de gjengjeldelser som deres villfarelser vil medføre. KOMMENTAR: Den opprinnelige gammelgreske teksten er mye mer direkte hva kjønnsakten angår enn det norske oversettere har funnet sømmelig, iallfall i tidligere tider. PAKTEN har ingen slike motforestillinger. Slik det opprinnelig er skrevet, slik skal det også oversettes. Det er en bjørnetjeneste å begynne ‘å pynte på’ Guds ord. arrhen, gr. = hannkjønn. Grunnbetydningen av ordet er ‘han som er sterk til å løfte.’ thelus, gr. = hunnkjønn. Grunnbetydningen av ordet er ‘hun som det suges fra.’ aner, gr. = mann, gune kvinne, gr. = kvinne, kone (også: ku, eng. queen) ROM 01:28 SHG: kathos dokimazo echo theos epignoses theos paradidomi paradidomi Trans.: fordi tenke ha gud rett kunnskap gud overgi overgi Romerne med den greske teksten 111 adokimos nous poieo ho katheko uverdig sinn gjøre som usømmelig PAKTEN: Og fordi de ikke brydde seg om å ha korrekt kunnskap om Gud, lot Gud dem bli overgitt til sine fordervede sinn. Og de gjorde det som var usømmelig. ROM 01:29 SHG: pleroo pas adikia porneia poneria pleonexia kakia mestos Trans.: full all urenhet seksuell umoral smålighet grådighet ondskap full phthonos phonos eris dolos kakoetheia psituristes misunnelse mordtrang stridighet svik falskhet sladder PAKTEN: De ble fulle av all slags urettferdigheter — seksuell umoral, smålighet, grådighet og ondskap. Og de er fulle av misunnelse, mordtrang, stridigheter, svik, falskhet og sladder. ROM 01:30 SHG: katalalos theostuges theostuges hubristes huperphanos alazon epheuretes Trans.: baktale gudshater gudshater voldelig arrogant skrythals pønske kakos apeithes goneus ondt ulydig foreldre PAKTEN: De ble baktalere, gudshatere og voldsmenn. De er arrogante skrythalser, de pønsker ut ondskap, og de er ulydige mot sine foreldre. ROM 01:31 SHG: asunetos asunetos asuntheos astorgos astorgos aspondos Trans.: uføldom ufølsom troløse hardhjertede hardhjertede avtalebryter aneleemon nådeløs PAKTEN: De er ufølsomme, troløse og hardhjertede. De bryter avtaler og er nåde-løse. ROM 01:32 SHG: hostis epiginosko dikaioma theos prasso toioutos axios thanatos monon Trans.: slike kjenne dom gud gjøre dette fortjene død bare autos echo suneudokeo prasso selv ha medstøtte gjøre PAKTEN: Slike kjenner Guds dom og vet at de som gjør dette, fortjener døden. Likevel gjør de det ikke bare selv, men de medvirker også til at andre gjør det. ROM 02 112 Romerne med den greske teksten Liv og lære ROM 02:01-07. Gode gjerninger ROM 02:01 SHG: dio ei anapologetes Trans.: derfor ingen unnskyldning anthropos pas -ho ei krino menneske all som ingen dømme en -hou krino heteros katakrino seautou krino prasso autos da når dømme annen dømme mot seg dømme utføre selv PAKTEN: Derfor er det ingen unnskyldning for deg, du menneske, når du dømmer for alt det som ingen skal dømme for! For når du dømmer en annen, dømmer du samtidig deg selv, for det du dømmer for, har du selv gjort. ROM 02:02 SHG: eido krima theos kata aletheia epi prasso toioutos Trans.: vite dom gud etter sannhet over utføre dette PAKTEN: Vi vet at Guds dom er av sannheten, og den vil hvile over dem som gjør dette. ROM 02:03 SHG: logizomai touto anthropos krino prasso toioutos poieo autos ekpheugo Trans.: tro dette menneske dømme utføre dette gjøre selv unnslippe krima theos dom theos PAKTEN: Tror du da dette, du menneske som dømmer det disse gjør, at du selv skal unnslippe Guds dom? ROM 02:04 SHG: e kataproneo ploutos echrestotes anoche makrothumia agnoeo Trans.: eller forakte rikdom godhet toleranse tålmodighet uvitende chrestos theos ago metanoia godhet gud føre anger PAKTEN: Eller forakter du hans rikdom på godhet, toleranse og tålmodighet og er uvitende om at hans godhet skal føre deg til anger? ROM 02:05 SHG: kata sklerotes ametanoetes kardia thesaurizo seautou orge en hemera orge Trams.: ved stridighet uomvendt hjerte samle opp seg vrede til dag vrede Romerne med den greske teksten 113 apokalupsis dikaiokrisia dikaiokrisia theos åpenbare rettferdig dom rettferdig dom gud PAKTEN: Men på grunn av din stridighet og ditt uomvendelige hjerte, samler du opp vrede over deg selv til vredens dag da Gud skal åpenbare sin rettferdige dom. ROM 02:06 SHG: hos apodidomi hekastos kata ergon Trans.: han gi enhver etter gjerning PAKTEN: For: ‘Han skal gi hver enkelt etter sine gjerninger.’ SAL 62:13 ROM 02:07 SHG: hupomone hupomone agathos ergon zeteo doxa time aphtharsia Trans.: holde ut holde ut god gjerning søke herlighet ære uforgjengelighet aionious zoe tiders liv PAKTEN: Til dem som gjennom utholdenhet og gode gjerninger søker herlighet, ære og uforgjengelighet, skal han gi tiders liv. ROM 02:08-12. Onde gjerninger ROM 02:08 SHG: ek -eritheia apeitheo aletheia peitho adikia thumos orge Trans.: over streve frem ulydighet sannhet lydig urettferdighet harme vrede PAKTEN: Men over dem som strever seg frem i ulydighet mot sannheten, men i lydighet mot urettferdigheten, kommer hans harme og vrede. ROM 02:09 SHG: thlipsis stenochoria pas psuche anthropos kakos ioudaios proton kai hellen Trans.: trengsel engstelse all sjel menneske ond judeer først også greker PAKTEN: For det skal komme trengsler og engstelser over alle menneskesjeler som er av det onde — først over jøder, men også over grekere. ROM 02:10 SHG: doxa time eirene pas pas ergazomai agathos ioudaios proton kai hellen Trans.: herlighet ære fred all all gjøre godt judeer først også greker PAKTEN: Men herlighet, ære og fred skal komme over alle som gjør det gode — først over jøder, men også over grekere. KOMMENTAR: I grunnteksten blir det hele tiden vist til ioudaios, judeer. Og en judeer er en som er født, oppvokst eller bosatt i Judea. Og det gjelder uansett hvilken stamme de var av, 114 Romerne med den greske teksten for også de av Juda stamme var judeere på den tiden. Men i år 70 ble judeerne ført i landflyktighet, diaspora, og etter århundreder i landflyktighet, ble det etter hvert mindre og mindre naturlig å kalle seg selv for judereere. Men først på 1400-tallet begynte judeerne å kalle seg jøder, altså etterkommere av Juda. Over Jesu staur/kors stod ikke jødenes konge, men judeernes konge. Ordet jøde, hebr. yehowdah, betyr en som lovpriser Jehovah. (ROM 02:2829) ROM 02:11 SHG: ou prosopolepsia prosopolepsia theos Trans.: ingen favorisering favorisering gud PAKTEN: For ingen blir favorisert av Gud. ROM 02:12 SHG: hosos hamartano anomos kai apollumi anomos anomos hosos Trans.: alle som synde lovløs også gå tapt lovløs lovløs alle som hamartano nomos krino nomos synde lov dømme lov PAKTEN: Slik skal alle som har syndet uten lov, gå tapt uten lov. Men alle som har syndet under lov, skal bli dømt etter lov. KOMMENTAR: Dette verset viser generelt til hele Guds lov. Når oversettelsen viser til loven i bestemt form, vil de fleste tenke på Moses’ lov, ikke Guds lov. Fra Adam til Moses gav Gud sine lover direkte til dem som ble utvalgt, jfr. Abraham. Fra Moses til Kristus gav Gud sine lover gjennom Moses, derfor kalt Moses’ lov. Men etter Kristus, gir Gud alle sine lover gjennom Kristus. Alle disse lovene blir generelt omtalt som Guds lov, for alle er av Gud. Men den loven som skal bestå i tider, er den loven som Gud gir gjennom Kristus. Det er etter den loven Gud skal dømme ROM 02:13-16. Lovens krav ROM 02:13 SHG: akroates nomos dikaios para theos poietes nomos dikaioo Trans.: hører lov rettferdig for gud gjører lov rettferdiggjort PAKTEN: Det er ikke lovens hørere som er rettferdige for Gud, for det er lovens gjørere som skal bli rettferdiggjort. ROM 02:14 SHG: hotan ethnos ho echo nomos poieo phusis nomos houtos echo nomos Trans.: når etnisk som ha lov gjøre natur lov disse ha lov nomos heautou lov selv Romerne med den greske teksten 115 PAKTEN: Når de av folkeslagene, som ikke har hatt loven, av naturen gjør etter loven, da blir disse som ikke har hatt loven, en lov i seg selv. ROM 02:15 SHG: hostis endeiknumi ergon nomos graptos kardia suneidesis Trans.: slike vise gjerning lov skrive hjerte samvittighet summartureo summartureo summartureo logismos metaxu kategoreo e vitneforklaring vitneforklaring vitneforklaring tanke mellom anklage eller kai apologeomai allelon allelon også unnskylde dem dem PAKTEN: Slike som dem viser i gjerning at de har loven skrevet i sine hjerter, for deres samvittighet vitner om deres tanker som hver for seg enten anklager dem eller unnskylder dem. ROM 02:16 SHG: hemera hote theos krino kruptos anthropos iesous christos kata euaggelion Trans.: dag den gud dømme skjult anthropos jesus kristus etter budskap PAKTEN: På den dagen skal Gud dømme det som er skjult hos menneskene, ved Jsus Kristus og etter mitt budskap. ROM 02:17-24. Jødene og loven ROM 02:17 SHG: ide eponomazo ioudaios epanapauomai nomos kauchaomai kauchaomai theos Trans.: se kalle judeer hvile lov skryte skryte gud PAKTEN: Se! — du som kaller deg jøde! Du hviler på loven og skryter av Gud. ROM 02:18 SHG: ginosko thelema dokimazo diaphero katecheo nomos Trans.: kjenne vilje tenke høyverdig opplære lov PAKTEN: Du kjenner hans vilje, og du kan skille mellom høyverdig eller ikke, for du er opplærd i loven. ROM 02:19 SHG: peitho seautou hodegos tuphlos phos skotos Trans.: overbevise selv veileder blind lys mørke PAKTEN: Du har overbevist deg selv om at du er de blindes veileder og et lys for dem som er i mørke. 116 Romerne med den greske teksten ROM 02:20 SHG: paideutes aphron didaskalos nepios echo morphosis gnosis aketheia Trans.: oppdra tåpelig undervise småbarn ha omforme kunnskap sannhet nomos lov PAKTEN: Du oppdrar de tåpelige og underviser småbarn fordi du har omformet din kunnskap til sannhet gjennom loven. ROM 02:21 SHG: oun didasko heteros didasko seautou kerusso klepto klepto Trans.: når undervise andre undervise selv forkynne stjele stjele PAKTEN: Du som lærer andre, lærer du deg selv? Du som forkynner: ‘Du skal ikke stjele,’ stjeler du selv? 2MO 20:15, 5MO 05:19 ROM 02:22 SHG: lego moicheuo moicheuo moicheuo moicheuo bdelusso eidolon Trans.: si drive hor drive hor drive hor drive hor forakte avgud hierosuleo hierosuleo tempelrøver tempelrøver PAKTEN: Du som sier: ‘Du skal ikke drive hor,’ driver du hor? Du som avskyr avgudsbilder, røver du templer? 2MO 20:14, 5MO 05:18 ROM 02:23 SHG: kauchaomai kauchaomai nomos dia parabasis nomos atimazo theos Trans.: skryte skryte lov ved bryte lov forakte gud PAKTEN: Du som skryter av deg ved loven, når du selv bryter loven, forakter du ikke da Gud? ROM 02:24 SHG: onoma theos plasphemeo en ethnos dia grapho Trans.: navn gud spotte blant etnisk ved skrive PAKTEN: ‘Guds navn blir spottet blant folkeslagene på grunn av deg.’ Slik står det skrevet. JES 52:02 ROM 02:25-29. Sann jøde — en som lovpriser Jehovah ROM 02:25 SHG: peritome men ophelo ean prasso nomos ean parabates nomos peritome Romerne med den greske teksten Trans.: omskjære sannelig nytte hvis utføre lov hvis bryter 117 lov omskjære ginomai akrobustia bli uomskåret PAKTEN: Omskjærelsen er sannelig til nytte hvis du holder loven, men hvis du er en lovbryter, blir din omskjærelse som om du var uomskåret. ROM 02:26 SHG: oun ean akrobustia phulasso dikaioma nomos akrobustia logizomai Trans.: så hvis uomskåret observere rettferdighet lov umskåret tenke peritome omskjære PAKTEN: Men hvis en uomskåret holder lovens rettferdighet, blir han ikke da å be-trakte som omskåret? ROM 02:27 SHG: akrobustia phusis teleo nomos krino ho gramma peritome parabates Trans.: uomskåret natur oppfylle lov dømme som bokstav omskjære bryte nomos lov PAKTEN: Vil ikke da en som etter naturen oppfyller loven, dømme den som etter bokstaven er omskåret, men som er en lovbryter? ROM 02:28 SHG: ioudaios en -phaneros oude peritome en -ho -phaneros sarx Trans.: judeer i ytre eller omskjære den som ytre kjøtt PAKTEN: En jøde* er ikke en som er det i det ytre, eller en som er omskåret i det ytre, i kjøttet. *en som lovpriser Jehovah ROM 02:29 SHG: ioudaios en -kruptos peritome kardia pneuma gramma hos epainos Trans.: judeer i skjult onskjærelse hjerte ånd bokstav som lovprise anthropos theos menneske gud PAKTEN: Jøde er den som er det i det skjulte etter hjertets omskjærelse, i ånden, ikke etter bokstaven. Da skal han bli lovprist, ikke av mennesker, men av Gud. ROM 03 Loven og troen 118 Romerne med den greske teksten ROM 03:01-08. Jødene og Gud ROM 03:01 SHG: tis perissos oun ioudaios e tis opheleia peritome Trans.: hvilken fordel da jøde eller hvilken nytte omskjærelse PAKTEN: Hvilken fordel er det da å være jøde, eller hvilken nytte har omskjærel-sen? ROM 03:02 SHG: polus pas tropos proton hoti pisteuo logion* theos Trans.: mye all måte først fordi betro ord gud *orakel, en kilde til ufeilbarlige uttalelser PAKTEN: Mye, på alle måter! Først og fremst fordi de ble betrodd ord fra Gud. ROM 03:03 SHG: tis ei tis apisteo apistia katargeo pistis theos katargeo katargeo Trans.: hva om noen vantro troløshet ta bort trofasthet gud avta avta PAKTEN: Men hva om noen ikke vil tro? Kan da deres manglende tro ta bort Guds trofasthet slik at den blir forgjeves? ROM 03:04 SHG: me -ginomai me -ginomai de theos atethes pas anthropos pseustes grapho Trans.: aldri skje aldri skje for gud sannhet all menneske løgner skrive dikaioo logos nikao enagkalizomai -ho krino rettferdig ord seire omfavne som dømme* *avvise ordet som troverdig PAKTEN: Det må aldri skje! For Gud er sannhet om alle mennesker er løgnere! Det står skrevet: ‘Dine rettferdige ord skal føre til seier, og du skal omfavne dem som dømmer.’ SAL 52:06 ROM 03:05 SHG: ei adikia sunistao dikaiosune theos tis ereo theos adikos Trans.: hvis urettferdighet fremheve rettferdighet Guds hva si Gud urettferdig ho epophero orge lego anthropos når utøse vrede si menneske PAKTEN: Men hvis vår urettferdighet gjør Guds rettferdighet enda klarere, hva skal vi da si? At Gud er urettferdig i sin vrede? For det vil et menneske si. ROM 03:06 SHG: me -ginomai me -ginomai pos theos krino kosmos Trans.: aldri skje aldrig skje hvordan gud dømme verden Romerne med den greske teksten 119 PAKTEN: Det kan aldri skje! For hvordan kan Gud da dømme verden? ROM 03:07 SHG: ei aletheia theos perisseuo en pseusma doxa tis eti kago Trans.: hvis sannhet gud fremheve ved løgn ære hvorfor likevel jeg krino hamartolos dømme synder PAKTEN: For hvis Guds sannhet blir enda klarere gjennom min løgn, er ikke det til hans ære? Hvorfor skal jeg da dømmes som synder? ROM 03:08 SHG: blasphemeo blasphemeo tis phemi lego poieo kakos agathos erchomai Trans.: spotte spotte noen uttale si gjøre ondt godt komme hos krima endikos som dom fortjene PAKTEN: For noen som spotter, påstår at vi sier: ‘La oss gjøre det som er ondt så noe godt kan komme ut av det!’ Og da ville deres fordømmelse av oss vært fortjent. ROM 03:09-20. Ingen ble rettferdiggjort ved loven ROM 03:09 SHG: tis oun proechomai ou pantos pantos echo proaitiaiomai Trans.: hva så bedre ingen måte måte ha tidligere anklage proaitiaiomai te ioudaios hellen pas hupo hamartia tidligere anklage både judeer greker all under synd PAKTEN: Hva så? Er vi bedre? Ikke på noen måte, for vi har jo allerede anklaget alle, både jøder og grekere, for å være underlagt synden! ROM 03:10 SHG: grapho ou dikaios heis Trans.: skrive ingen rettferdig én PAKTEN: For det står skrevet: ‘Ingen er rettferdig. Ikke én! ROM 03:11 SHG: ou suniemi ou ekzeteo ekzeteo theos Trans.: ingen forstandig ingen helt søke helt søke gud PAKTEN: Ingen er forstandig, for ingen søker Gud udelt. ROM 03:12 SAL 14:03 120 Romerne med den greske teksten SHG: pas ekklino hama achreioo achreioo ou poieo chrestotes heis Trans.: all bøye av derfor forderve forderve ingen gjøre godt én PAKTEN: Alle har bøyd av, og derfor er de fordervet! Ingen gjør godt — ikke én!’ SAL 14:01-03 ROM 03:13 SHG: larugx anoigo taphos glossa dolioo dolioo ios aspis hupo cheilos Trans.: strupe åpen grav tale svikefull svikefull gift slange under leppe PAKTEN: ‘Deres struper er som åpne graver, og deres tale er svikefull.’ Og: ‘Slangegift er under deres lepper.’ SAL 05:10, SAL 140:04 ROM 03:14 SHG: hos stoma gema ara pikria Trans.: deres munn full fordømmelse bitterhet PAKTEN: ‘Deres munn er full av førdømmelse og bitterhet.’ SAL 10:07 ROM 03:15 SHG: pous oxus ekcheo haima Trans.: fot rask utøse blod PAKTEN: ‘De er raske på foten når de skal spille blod. ROM 03:16 SHG: suntrimma talaiporia hodos Trans.: ødeleggelse fordervelse vei PAKTEN: Ødeleggelse og elendighet følger deres stier. R OM 03:17 SHG: hodos eirene ginosko Trans.: vei fred kjenne PAKTEN: Men veien til fred kjenner de ikke.’ JES 59:07-08 ROM 03:18 SHG: ou phobos theos apenanti opthalmos Trans.: ingen frykt gud i øyne PAKTEN: ‘Det er ingen gudsfrykt i deres øyne.’ SAL 36:02 ROM 03:19 SHG: de eido hosos ean nomos lego laleo en nomos pas stoma phrasso pas Trans.: men vite det som lov si* tale** under lov all munn lukke all Romerne med den greske teksten 121 kosmos ginomai hupodikos theos verden bli straffeskyld gud *det loven sier = lovens innhold **tale til = gjelde for PAKTEN: Men vi vet at lovens innhold gjelder for den som er under loven. For hver munn skal bli lukket, og hele verden skal bli straffeskyldig overfor Gud. ROM 03:20 SHG: dioti ergon nomos ou -pas sarx dikaioo enopion nomos Trans.: fordi gjerning lov ingen all kjøtt rettfergiggjort fremfor lov epignosis hamartia full forståelse synd PAKTEN: For gjennom lovgjerninger er ikke noe kjøtt i det hele tatt blitt rettferdig-gjort. Men gjennom loven kom en fullstendig forståelse av hva synd er. ROM 03:21-26. Rettferdiggjort av tro ROM 03:21 SHG: nun dikaiosune theos choris nomos phaneroo martureo nomos prophetes Trans.: nå rettferdighet gud adskilt lov åpenbare vitne lov profeti PAKTEN: Nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart adskilt fra loven — den som loven og profetiene har vitnet om. ROM 03:22 SHG: de dikaiosune theos pistis iesous christos pas pas pisteuo Trans.: den rettferdighet gud tro jesus kristus all all tro PAKTEN: Det er Guds rettferdighet ved troen på Kristus — den som er for alle og enhver som tror. ROM 03:23 SHG: ou diastole pas hamartano hustereo hustereo doxa theos Trans.: ingen forskjell all synde mangle mangle ære gud PAKTEN: Og det er ingen forskjell, for alle har syndet og mangler ære fra Gud. ROM 03:24 SHG: dikaioo dorean charis dia apolutrosis christos iesous Trans.: rettferdiggjøre gratis nåde ved gjenløsningsoffer kristus jesus PAKTEN: Men vi skal av nåde bli ufortjent rettferdiggjort ved Jesu Kristi gjenløsningsoffer. ROM 03:25 SHG: hos theos protithemai protithemai hilasterion dia pistis haima 122 Romerne med den greske teksten Trans.: som gud fremstille fremstille soningsoffer gjennom troen blod endeixis dikaiosune paresis hamartema proginomai en anoche theos bevis rettferdighet tilgivelse synd tidligere ved overbærenhet gud PAKTEN: For Gud fremstilte ham som et soningssoffer ved troen på hans blod. For han vil vise sin rettferdighet og gi tilgivelse for den synden som Gud i tidligere tider hadde vært overbærende med. ROM 03:26 SHG: endeixis en ho -nun kairos dikaiosune dikaios dikaioo ek pistis iesous Trans.: vise det som nå tid rettferdighet rettferdig rettferdig ved tro jesus PAKTEN: For han ville vise sin rettferdighet i den tiden som er nå, ved å rettferdig-gjøre alle de rettferdige som tror på Jesus. ROM 03:27-31. Setter troen loven ut av kraft ROM 03:27 SHG: pou kaucheses oun ekkleio Trans.: hvor skryte det utelukke poios nomos ergon ouchi nomos pistis hvilken lov gjerning nei lov tro PAKTEN: Hvor er så mitt skryt? Det er utelukket! Og ved hvilken lov? Gjerning-enes? Nei, ved troens! ROM 03:28 SHG: oun logizomai anthropos dikaioo pistis choris ergon nomos Trans.: da hevde menneske rettferdiggjort tro uten gjerning lov PAKTEN: For vi fastholder at et menneske blir rettferdiggjort gjennom troen uten lovgjerninger. ROM 03:29 SHG: theos ioudaios monon kai ethnos nai ethnos kai Trans.: Gud judeer bare også etnisk ja etnisk også PAKTEN: Eller er Gud kun for jødene? Er han ikke også for folkeslagene? Jo, han er for folkeslagene også. ROM 03:30 SHG: epeiper heis theos hos dikaioo peritome pistis akrobustia dia pistis Trans.: se en gud som rettferdiggjør omskjære tro uomskåret ved tro PAKTEN: For vi ser at det er én Gud — han som rettferdiggjør den omskårne gjen-nom tro og den uomskårne gjennom den samme troen. Romerne med den greske teksten 123 ROM 03:31 SHG: oun katargeo katargeo nomos dia pistis metalepsis -ginomai Trans.: da gjøre ingenting gjøre ingenting gjennom tro overtata skje me ginomai alla histemi nomos ingen skje motsatt bekrefte lov PAKTEN: Blir da loven satt ut av kraft gjennom troens overtakelse? Det kan aldri skje! Det er motsatt. Den bekrefter loven. ROM 04 Paulus om Abraham ROM 04:01-08. Abrahams tro ROM 04:01 SHG: tis ereo oun abraam pater sarx heurisko Trans.: hva si at abraham far kjøtt få PAKTEN: Hva kan vi si at Abraham, vår far etter kjøttet, har fått? ROM 04:02 SHG: ei abraam dikaioo ergon echo kauchema pros theos Trans.: hvis abraham rettferdiggjøre gjerning ha skryt frenfor gud PAKTEN: For hvis Abraham var blitt rettferdiggjort gjennom gjerninger, hadde han hatt noe å skryte av fremfor Gud. ROM 04:03 SHG: tis lego graphe abraham pisteuo theos logizomai dikaiosune Trans.: hva si skrift abraham tro gud regne rettferdig PAKTEN: Men hva sier Skriften? ‘Fordi Abraham trodde på Gud, ble han regnet som rettferdig.’ 1MO 15:06 ROM 04:04 SHG: de ergazomai misthos logizomai charis opheilema Trans.: da arbeid lønn regne nåde skyld PAKTEN: For dersom det er et resultat av arbeid, blir det lønn. Og da ville rettferdiggjørelsen ikke blitt regnet som nåde, men som betaling av gjeld. ROM 04:05 SHG: ergazomai pisteuo epi dikaioo asebes pistis logazomai dikaiosune Trans.: arbeide tro på rettferdiggjørelse ugudelig tro regne rettferdig 124 Romerne med den greske teksten PAKTEN: Men den som ikke arbeider og likevel tror på rettferdiggjørelse av den ugudelige gjennom tro, blir regnet som rettferdig. ROM 04:06 SHG: kathaper dabid kai lego makarismos anthropos hos theos logizomai Trans.: akkurat david også si velsignelse menneske som gud regne dikaiosune choris ergon rettferdig uten gjerning PAKTEN: Det samme sier også David når han taler om den velsignelsen det er for et menneske å bli regnet som rettferdig av Gud uten gjerninger: ROM 04:07 SHG: makarios hos anomia aphiemi hos hamartia epikalupto Trans.: velsigne som lovløshet tilgi som synd dekke PAKTEN: ‘Velsignet er den som får sin lovløshet tilgitt og sine synder dekket over. ROM 04:08 SHG: makarios aner hos kurios Trans.: Velsigne mann som herre logizomai hamartia tilregne synd PAKTEN: Velsignet er den mann som Jehovah ikke tilregner synd.’ SAL 32:01-02 KOMMENTAR: I dette verset skriver også grunnteksten kurios, HERRE. Men teksten er et direkte sitat fra den hebraiske teksten, og der står det utvetydig Jehovah. Det blir en forfalskning å endre innholdet når en oversetter fra ett språk til et annet. Da skal en følge den opprinnelige teksten så langt det lar seg gjøre. ROM 04:09-12. Abrahams rettferdiggjørelse ROM 04:09 SHG: houtos makarismos oun peritome e akrobustia kai lego pistis logizomai Trans.: denne velsignelse da omskjære eller uomskåret også si tro regne abraam dikaiosune abraham rettferdig PAKTEN: Er så denne velsignelsen kun for den omskårne, eller er den også for den som er uomskåret? For vi sier at ved tro ble Abraham regnet som rettferdig. 1MO 15:06 ROM 04:10 SHG: pos oun logizomai peritome e akrobustia peritome akrobustia Trans.: når da tilregne omskjære eller uomskåret omskjære uomskåret PAKTEN: Når ble det tilregnet ham? Var det da han ble omskåret, eller mens han ennå var Romerne med den greske teksten 125 uomskåret? Det var før han ble omskåret mens han ennå var uomskåret. ROM 04:11 SHG: lambano semeion peritome sphragis dikaiosune pistis ho en ho -akrobustia Trans.: få tegn omskjære segl rettferdighet tro som da som umomskåret pater pas pisteuo dia akrobustia dikaiosune logizomai kai far all tro ved uomskåret rettferdighet regne også PAKTEN: Og han fikk omskjærelsens tegn som et segl over troens rettferdihet, den tro som han hadde før han ble omskåret. Derfor er han far til alle som tror, og selv om de er uomskåret, blir også de regnet som rettferdige. ROM 04:12 SHG: pater peritome ho peritome monon ho kai stoicheo ichnos pistis pater Trans.: for omskjære som omskjære bare som også vandre fotspor tro far abraam en -ho akrobustia abraham de som uomskåret PAKTEN: Han er far for de omskårne, og ikke bare for de omskårne, men også for dem som vandrer i troens fotspor. Og slik blir Abraham også far for de uomskårne. ROM 04:13-25. Guds løfte til Abraham ROM 04:13 SHG: epaggelia kleronomos kosmos abraham e sperma dia nomos dia Trans.: løfte arving verden abraham eller sperm ved lov ved dikaiosune pistis rettferdighet tro PAKTEN: Løftet til dem av Abrahams sæd om å bli verdens arvinger, var ikke ved loven, men ved troens rettferdighet. ROM 04:14 SHG: ei nomos kleronomos pistis kenoo kenoo epaggelia katargeo Trans.: hvis lov arving tro forgjeves forgjeves løfte verdiløst katargeo katargeo verdiløst verdiløst PAKTEN: Hvis de som var under loven, ble arvinger, er troen forgjeves og løftet verdiløst. ROM 04:15 SHG: gar nomos katergazomai orge hou ou nomos oude parabasis Trans.: for lov føre til vrede der ingen lov ingen forbrytelse 126 Romerne med den greske teksten PAKTEN: For lov fører til vrede, for der det ikke er noen lov, er det heller ingen forbrytelse. ROM 04:16 SHG: diagnosis -touto pistis charis eis epaggelia bebaios pas sperma monon Trans.: på grunn av dette tro nåde ved løfte stå fast all sperm bare nomos kai pistis abraam hos pater pas lov også tro abraham som far all PAKTEN: På grunn av dette fører troen til nåde for at løftet skulle stå fast for hele sæden, ikke bare gjennom loven, men også gjennom troen — med Abraham som far for alle. KOMMENTAR: Når det står at ‘løftet skulle stå fast for hele sæden,’ viser det til alle som får tiders liv gjennom troen på Jesus, både de som hadde vært under loven og de som skulle får nåde gjennom troen, altså for ‘jøde først, men også for grekere.’ Løftet til Abraham, var Kristus, Sæden. Det er det som blir vist til som ‘løftet til Abraham.’ Men egentlig fikk Abraham to løfter gjennom Kristus, det ene med en ed, og andre bare avgitt som et løfte. Det øftet som ble gitt med en ed, viser til de som får del i den første oppstandelsen som Guds adopterte sønner og Jesu himmelske brødre, jfr. Romerne kap. 08. Da Abraham fikk det løftet som ble gitt med en ed, kan du lese om i Første Moses 22:15-18. Men Abraham fikk også et annet løfte. Og det løftet kan du lese om i Første Moses 13:14-15. Dette løftet gjelder alle som får del i den andre oppstandelsen her på jorden. Les teksten og tenk nøye etter selv. NB! Ordet for jord og land er det samme både på hebraisk og gresk, erets og ge. Og når du ser fra horisont til horisont i alle retninger, hvilket land ser du da? Prøv. Hebr. Abram = far Hebr. Abraham = far til alle ROM 04:17 SHG: grapho tithemi pater polus ethnos katenanti hos pisteuo theos ho Trans.: skrive sette far mange etnisk fremfor som tro gud som zoopoieo nekros kaleo ho — levendegjøre død kalle som — PAKTEN: For det står skrevet: ‘Jeg vil sette deg som far for mange folkeslag’ frem-for Gud, han som gjør de døde levende og som kaller dem som ikke er, til det de skal bli. 1MO 17:05 KOMMENTAR: ‘Han som kaller dem som ikke er, til det de skal bli,’ kan vise til den første oppstandelsen der de døde, de som ikke er, blir oppreist til det de skal bli, Guds adopterte sønner og Jesu himmelske brødre. Romerne med den greske teksten 127 Dette er et ordspill som bygger på de gramatiske forskjellene mellom norsk og koiné ved at koiné har et begrenset bruk av personlige pronomener. Derfor kan det også stå: ‘Han som kaller det som ikke er, til det som det skal bli.’ Ordspillet kan da vise til selve skapelsen, fra Første Moses 01:01. ‘I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden (av ingenting.)’ NB! Hebr. bara’ = skape av ingenting. Ordet bara’ blir bare brukt om Gud. ROM 04:18 SHG: hos parma elpis pisteuo elpis ginomai peter polus ethnos kata ereo hoto Trans.: som over håp tro håp bli far mange etnisk etter si slik sperma sperm PAKTEN: Da alt håp var ute, trodde Abraham på håpet om å bli far til mange folke-slag, etter det som var sagt: ‘Slik skal de av din sæd bli.’ 1MO 15:05 ROM 04:19 SHG: astheneo pistis katanoeo heautou soma hedista nekroo pou hekatontaetes Trans.: svak tro se sitt legeme glede død nesten hundre år hekatontaetes hekatontaetes nekrosis sarrha metra hundre år hundre år dødende sara morsliv PAKTEN: Uten svekket tro, men uten stor glede, innsåg han at hans legeme var så godt som dødt fordi han snart var hundre år, og også Saras morsliv var dødende. ROM 04:20 SHG: diakrino eis epaggelia theos apistia endunamoo pistis doxa theos Trans.: tvile på løfte gud vantro sterk tro ære gud PAKTEN: Men han tvilte ikke på Guds løfte med manglende tro, for hans tro var sterk og han æret Gud. ROM 04:21 SHG: plerophero plerophero hos epaggello dunatos kai poieo Trans.: fullt overbevist fult overbevist som love evne også gjøre PAKTEN: Han var fullt overbevist om at det han hadde lovt, kunne han også gjøre. ROM 04:22 SHG: dio logizomai dikaiosune Trans.: derfor regne rettferdig PAKTEN: Og derfor ble han regnet som rettferdig. ROM 04:23 1MO 15:06 128 Romerne med den greske teksten SHG: de grapho monon logizomai Trans.: da skrive bare regne som PAKTEN: Og det ble ikke skrevet bare om ham at han ble regnet som rettferdig. 1MO 15:06 ROM 04:24 SHG: kai hos logizomai pisteuo epi egeiro iesous kurios nekros Trans.: også som regnesom tro på reise jesus herre død PAKTEN: Også vi blir regnet som rettferdige, vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde. ROM 04:25 SHG: hos paradidomi paroptoma egeiro egeiro dikaiosis Trans.: som overgi lovbrudd oppreise oppreise rettfergiggjørelse PAKTEN: Han ble overgitt for våre lovbrudd, og han ble oppreist for at vi skulle bli rettferdiggjort. ROM 05 Død i Adam, levende i Kristus ROM 05:01-05. Guds fred og kjærlighet ROM 05:01 SHG: oun dikaioo pistis echo eirene theos dia kurios iesous christos Trans.: fordi rettferdiggjøre tro ha fred gud gjennom herre jesus kristus PAKTEN: Fordi vi er blitt rettferdiggjort gjennom troen, har vi også fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus. ROM 05:02 SHG: hos kai echo prosagoge pistis eis tautei charis en -hou histemi kauchaomai Trans.: som også ha tilgang tro ved denne nåde i hvor stå skryte elpis doxa theos håp herlighet gud PAKTEN: Og ved ham har vi også gjennom troen fått tilgang til den nåden som vi står fast i og skryter av i håpet om Guds herlighet. ROM 05:03 SHG: monon kauchaomai thlipsis kai eido thlipsis katergazomai hupomone Trans.: bare skryte trengsel også vite trengsel føre til tålmodighet Romerne med den greske teksten 129 PAKTEN: Ikke bare det, men vi skryter også av våre trengsler, for vi vet at trengsler fører til utholdenhet. ROM 05:04 SHG: hupodome dokime dokime elpis Trans.: utholdenhet prøve prøvd håp PAKTEN: Og gjennom utholdenhet, blir vi prøvd, og når vi blir prøvd, får vi håp. ROM 05:05 SHG: elpis kataischuno kataischuno hoti agape theos ekcheo ekche kardia Trans.: håp skamme skamme fordi kjærlighet gud utøse utøse hjerte hagios pneuma ho didomi hellig ånd som få PAKTEN: Og håpet gjør ikke til skamme, for Gud har utøst av sin kjærlighet i våre hjerter gjennom Den hellige ånd som er blitt gitt oss. ROM 05:06-11. Reddet fra Guds vrede ROM 05:06 SHG: eti asthenes asthenes axios kairos christos apothnesko asebes Trans.: ennå svak svak rett tid kristus døde ugudelig PAKTEN: Mens vi ennå var svake, til fastsatt tid, døde Kristus for de ugudelige. KOMMENTAR: Et enkelt lite vers uten åpenbare vanskeligheter. Men, når og hvor-for var de svake? De var svake, altså dødelige uten mulighet til oppstandelse, fordi de var underlagt Guds dom. (1MO 03:19) Dessuten, døde Jesus bare for de ugudelige? Ja, faktisk, for også de som trodde på Gud, var undelagt synden og betraktet som ugudelige. Og slik var det frem til Kris-tus, for det var gjennom Jesu død vi fikk håp om en oppstandelse. ‘Jesus døde for alle, for alle var døde.’ (2KO 05:14, PAKTEN) ROM 05:07 SHG: molis dikaios tis apothnesko gar tacha agathos tis tolmao apothnesko Trans.: knapt rettferdig noen dø men kanskje god noen våge dø PAKTEN: Knapt noen vil dø for et rettferdig menneske, selv om noen gode kanskje vil våge å gå i døden for ham. ROM 05:08 SHG: theos sunistao agape ete hamartolos christos apothnesko 130 Trans.: gud vise Romerne med den greske teksten kjærlighet ennå synde kristus dø PAKTEN: Men Gud viste sin kjærlighet mens vi ennå var syndere ved å la Kristus dø for oss. ROM 05:09 SHG: polus mallon oun nun dikaioo haima sozo orge dia Trans.: mye mer da nå rettferdiggjort blod redde vrede gjennom PAKTEN: Hvor mye mer skal vi ikke da, når vi er rettferdiggjort gjennom hans blod, bli reddet fra vreden gjennom ham. ROM 05:10 SHG: ei echthros katallasso theos thanatos huios polus mallon katallasso Trans.: hvis fiende forsone gud død sønn mye mer forsone sozo zoe redde liv PAKTEN: For hvis vi som var fiender ble fosont med ham gjennon hans Sønns død, hvor mye mer skal vi ikke da bli forsont med ham gjennom vår redning til livet? ROM 05:11 SHG: monon kai kauchaomai theos dia kurios iesous christos hos nun Trans.: bare også skryte gud gjennom herre jesus kristus som nå lambano katallage gi forsoning PAKTEN: Ikke bare det, men vi skryter av oss ved Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus, han som nå har gitt oss forsoningen. ROM 05:12-14. Fra Adam til Moses ROM 05:12 SHG: dia -touto heis anthropos hamartia eiserchomai eis kosmos thanatos Trans.: p.g.a. at ett menneske synde komme inn i verden død hamartia houto thanatos dierchomai pas anthropos pas hamartia synd det dø gjennomgå all menneske all synde PAKTEN: På grunn av ett menneske kom synden inn i verden, og døden kom på grunn av synden. Og det å dø må alle mennesker gjennomgå, for alle har syndet. ROM 05:13 SHG: achri nomos hamartia kosmos hamartia allogeo me nomos Trans.: frem til lov synd verden synd tilregne uten lov Romerne med den greske teksten 131 PAKTEN: Også frem til loven var synden i verden, men synden blir ikke tilregnet uten lov. KOMMENTAR: Det var ikke slik at det ikke var noen lov før Moses’ lov, men da var det slik at de som Gud utvalgte, ble direkte underlagt Guds lov. Og Guds første lov til Adam var: ‘Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men at treet til kunnskap om godt og ondt, skal du ikke ete. For på den dagen du eter av det, skal du sannelig dø.’ (1MO 02:16-17) Vi ser også at Gud er veldig klar på hva straffen for å bryte loven ville bli, døden. Og slik ble det. Men hvis Gud ikke hadde gitt Adam denne loven, hadde han ikke hatt rett til å idømme ham noen straff, og heller ikke til døden. Altså: Fra Adam frem til Moses var de menneskene som Gud utvalgte, direkte underlagt hans lov, jfr. også Abraham, Isak og Jakob. Og på grunn av denne loven, måtte alle menensker dø, også før Mo-ses’ lov. ROM 05:14 SHG: alla thanatos basileuo adam moseus kai epi hamartano epo homoioma Trans.. derfor død herske Adam Moses også over synde på samme måte adam parabasis hos tupos mello adam bryte lov som motstykke komme PAKTEN: Likevel hersket døden fra Adam til Moses også over dem som ikke hadde syndet på samme måte som Adam ved sitt lovbrudd, han som var et motstykke til ham som skulle komme. KOMMENTAR: De som ikke hadde syndet på samme måte som Adam. Adam ble dømt til døden, og alle som kom etter ham måtte også dø, selv om de ikke hadde syndet på samme måte som Adam. Hva var så spesielt med Adams synd, og hvorfor fikk den så store konsekvenser for hele verden? Adam var til forskjell for alle andre, også Eva, underlagt Guds direkte kraft, Den hellige ånd. Og Adam ikke bare syndet mot Den hellige ånd, han spottet Den hellige ånd ved at han som var direkte under-lagt Gud, valgte å ta stilling til fordel for Satan, i direkte strid med Guds klare advar-sel. Derfor spottet både Adam og Eva Den hellige ånd. De har dødd den andre, en tiders død direkte idømt av Gud. De vil ikke få en oppstandelse. (MAT 12:31) Noen hevder at Adam og Eva ble tatt direkte opp til himlene da de døde. Det ville vært litt av en belønning for deres ulydighet! Og da ville heller ikke Jesus blitt Førstegrøden. (1KO 15:20) Men også de utvalgte 144.000 skal være en førstegrøde med Kristus. (ROM 08:23, ÅPB 14:04) Det ville heller ikke vært tilfellet hvis Adam og Eva ble tatt opp til himlene. Og da ville også Gud vært en løgner. ‘Av støv er du, og til støv skal du bli.’ (1MO 03:19) Og det var alt hans sa. ROM 05:15-20. Fra Moses til Kristus ROM 05:15 SHG: paraptoma houto kai charisma charisma ei paraptoma heis polus Trans.: lovbrudd denne også gave gave hvis lovbrutt en mange apothnesko polus mallon charis theos dorea charis ho heis iesous christos dø mye mer nåde gud gave nåde som en jesus kristus 132 Romerne med den greske teksten perisseuo polus større mange PAKTEN: Men den enes lovbrudd ble også en gave. For hvis den enes lovbrudd førte til at mange måtte dø, hvor mye større blir ikke da nåden, den som er Guds gave ved Jesus Kristus, den ene, for de mange. ROM 05:16 SHG: heis hamartano dorema krima heis katakrima charisma charisma polus Trans.: en synde gave dom en fordømme gave gave mange paraptoma dikaioma lovbrudd rettferdighet PAKTEN: Altså: Det at den ene syndet, ble til en gave. For den dommen som dømte den ene, er blitt en gave for dem med mange lovbrudd som ble ført til rettferdighet. KOMMENTAR: Hvordan kan det forsvares at Adams synd ble til en gave for mange lovbrytere? Det er egentlig ganske nøkternt: Hvis Adam ikke hadde syndet, hadde han fremdeles levd her på jorden. Men gjennom hans lovbrudd, innførte Gud en ny ordning, opprettelsen av Guds rike. Da skal Jesus sammen med de 144 000 herske over jorden. Og for at det skal kunne skje, må de som skal være Jesu med-prester og medherskere, Guds adopterte sonner og Jesu himmelske brødre, også bli oppreist til en himmelsk herlighet. Og det er den gaven som er et resultat av Adams lovbrudd. Det var dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av da han var her på jorden. De første var de tolv apostlene. Hele Bibelen handler i hovedtrekk om opp-rettelsen av dette presteskapet. Den greske teksten viser ikke til Adams fall, men til Adams lovbrudd. Likevel er det blitt tradisjon at norske oversettelser viser til Adams fall, mens den greske teksten hele tiden viser til Adams lovbrudd. Og da var det Guds lov om ikke å ete av kunnskapens tre, han brøt. Da ser vi mye klarere at Adam var underlagt Guds lov. Gr. paraptoma = lovbrudd ROM 05:17 SHG: ei heis paraptoma thaunatos basileuo polus mallon lambano perisseia Trans.: hvis en lovbrudd død herske mye mer få overflod charis dorea dikaiosune basileuo zoe heis iesous christos nåde gave rettferdighet herske liv en jesus kristus PAKTEN: Hvis døden hersker gjennom den enes lovbrudd, hvor mye mer skal ikke nådens overflod og rettferdighetens gave herske til liv gjennom Den ene, Jesus Kristus. ROM 05:18 SHG: ara -oun paraptoma heis pas anthropos katakrime kai houto dikaioma Trans.: fordi slik lovbrudd en all menneske fordømmelse også den rettferdig Romerne med den greske teksten 133 heis pas anthropos dikaiosis zoe heis all menneske rettferdiggjørelse liv PAKTEN: Derfor, slik den enes lovbrudd førte til alle menneskers førdømmele, skil skal også Den ene rettferdighet føre alle mennesker frem til rettferdiggjørelse og liv. ROM 05:19 SHG: heis anthropos parakoe polus kathistemi hamartalos houto hupakoe Trans.: et menneske ulydighet mange fremstille synder den lydig heis polus kathistemi dikaios heis mange fremstille rettferdig PAKTEN: For slik det ene menneskets ulydighet fremstilte mange som syndere, slik skal Den enes lydighet fremstille mange som rettferdige. ROM 05:20 SHG: de nomos pareiserchomai paraptoma pleonaso hou hamartia pleonazo charis Trans.: da lov innføre lovbrudd flere når synden flere nåde huperperisseuo huperperisseuo mye større mye større PAKTEN: Da loven ble innført, ble lovbruddene flere. Og når synden øker, blir nåden så mye større. ROM 05:21. Med Kristus i tider ROM 05:21 SHG: hamartia basileuo thanatos kai houto charis basileuo dia dikaiosune Trans.: synd herske død også den nåde herske gjennom rettferdighet aionios zoe iesous christos kurios tiders liv jesus kristus herre PAKTEN: Slik døden hersket ved synd, slik skal også nåden herske gjennom rettferdigheten til et tiders liv i Jesus Kristus, vår Herre. ROM 06 Fra synden til livet ROM 06:01-14. Døpt til døden med Kristus ROM 06:01 134 Romerne med den greske teksten SHG: tis ereo oun epimeno hamartia charis pleonazo Trans.: hva si da fortsette synd nåde større PAKTEN: Hva skal vi si, da? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli enda større? ROM 06:02 SHG: me -ginomai me -ginomai pos apothnesko hamartia zao eti Trans.. aldri skje aldri skje hvordan dø synd liv lenger eti en -autos lenger i den PAKTEN: Det må aldri skje! For hvordan kan vi som var døde i synden, fortsette å leve i den? ROM 06:03 SHG: agneo hosos hosos baptizo eis iesous christos baptizo eis thanatos Trans.: uvitende den som den som døpe til jesus kristus døpe til død PAKTEN: Eller er dere uvitende om at den som døper seg til Jesus Kristus, døper seg til hans død? ROM 06:04 SHG: oun sunthapto baptisma eis thanatos hosper christos egeiro nekros Trans.: og medbegrave dåp til død helt lik kristus oppreise død doxa pater houto kai peripateo kainotes zoe herlighet far slik også vandre fornye liv PAKTEN: Og blir vi begravd med ham i dåpen til en død som er helt lik Kristi død, skal vi også bli oppriest fra de døde til vår Fars herlighet, og slik skal også vi vandre i et fornyet liv. ROM 06:05 SHG: ei sumphutos sumphutos homoioma thanatos kai anastasis Trans.: hvis forene forene lik død også oppreise PAKTEN: For hvis vi blir forent med ham i en død som er lik hans, skal vi også bli oppriest med ham. ROM 06:06 SHG: ginosko touto palaios anthropos susstauroo soma hamartia kathergo meketi Trans.: vite dette gammel menneske medstaure legeme synd ta bort lenger douleuo hamartia slave synd Romerne med den greske teksten 135 PAKTEN: Vi vet at dette gamle legeme blir naglet til stauren sammen med ham for at vårt syndige legeme skulle bli tatt bort så vi ikke lenger skulle slave under synden. ROM 06:07 SHG: apothnesko dikaioo hamartia Trans.: død frikjøpe synd PAKTEN: For den som har dødd, er frikjøpt fra sin synd. KOMMENTAR: NB! Her er Strong’s fulle forklaring på ordet dikaioo: to render (i.e. show or regard as) just or innocent: -- free, justify (-ier), be righteous. Dette var noe helt annet, det, enn at de gode kommer til himmelen og at de onde havner i helvete når de dør, slik Paven og Luther har hevdet. Bibelen sier at de døde, både rettferdige og urettferdige, (GJE 24:15) vil få en oppstandelse. ‘De døde vet ingen ting.’ (FOR 09:5) ROM 06:08 SHG: de ei apothnesko christos pisteuo kai suzao Trans.: og hvis dø Kristus tro også medleve PAKTEN: For hvis vi dør med Kristus, da tror vi også at vi skal leve med ham! ROM 06:09 SHG: eido christos egeiro nekros apothnesko ouketi ouketi kurieuo Trans.: vite kristus oppreise død dø mer mer herredømme PAKTEN: Og vi vet at fordi Kristus stod opp fra de døde, skal han aldri igjen dø! Døden har ikke lenger herredømme over ham. ROM 06:10 SHG: apothnesko apothnesko hamartia ephapax zao zao theos Trans.: dø dø synd en gang for alltid live leve gud PAKTEN: Da han døde, døde han for synden en gang for alltid, og når han lever, lever han for Gud. ROM 06:11 SHG: houto logizomai kai heautou nekros men hamartia zao theos en iesous Trans.: slik regne også dere død for synd leve gud ved jesus christos kurios kristus herre PAKTEN: På samme måten skal dere regne dere som døde fra synden, men levende for Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. ROM 06:12 136 Romerne med den greske teksten SHG: hamartia oun basileuo humon thnetos soma hupakouo epithumia autos Trans.: synd da herske deres dødelig legeme lydig begjær selv PAKTEN: La derfor ikke synden herske over ditt dødelige legeme, for at det ikke skal adlyde sitt eget begjær. ROM 06:13 SHG: mede paristemi humon melos hoplan adikea hamartia peristemi Trans.: men ikke fremstille deres lem redskap urett synd fremstille heautou theos zao nekros humon melos hoplan dikaiosune theos dere gud liv død deres lem redskap rettferdighet gud PAKTEN: Fremstill heller ikke deres lemmer som redskap til urett og synd. Frem-stille dere for Gud, og la deres lemmer bli redskap til Guds rettferdighet. ROM 06:14 SHG: hamartia kuieuo hupo nomos hupo charis Trans.: synd herredømme under lov under nåde PAKTEN: La ikke synden få herredømme over dere, for dere ikke er under loven, men under nåden. ROM 06:15-23. Guds gave ROM 06:15 SHG: tis oun hamartano hoti hupo nomos hupo charis me -ginomai me Trans.: hva så synde fordi under lov under nåde aldri skje aldri -ginomai skje PAKTEN? Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Det må aldri skje! ROM 06:16 SHG: eido hos paristemi heautou doulos hupakoe doulos hos hupakouo etoi Trans.: vite når fremstille dere slave lydig slave som lydig enten hamartia thanatos e hupakoe dikaiosune synd død eller lydig rettferdighet PAKTEN: Vet dere ikke at når dere fremstiller dere som slaver, skal dere som slaver være lydige — enten mot synden som fører til døden, eller dere er lydige mot rett-ferdigheten. Romerne med den greske teksten 137 KOMMENTAR: ‘Når dere fremstiller dere som slaver, —’ Vi ser at deres tilstand som slave, kan være av frivillig karakter. Og etter Den første pakten skal et slikt slaveforhold kunne sies opp etter seks år. Og derav uttrykket ‘en slavekontrakt.’ Og dermed ser vi også at ordet slave dekker en helt annen situasjon enn det norrøne trell. En norrøn trell var livegen, trell, på livstid. Kun i spesielle tilfeller, f.eks. hvis han reddet sin eiers liv, fikk en norrøn trell sin frihet. Da ble den ringen han hadde rundt halsen, meislet av og han fikk fri hals, og derav frelse. ROM 06:17 SHG: theos charis doulos hamartia hupakuo kardia topos didache hos paradidomi Trans.: gud nåde slave synd lydig hjerte form lære som overgi PAKTEN: Og ved Guds nåde er dere ikke slaver for synden, men helhjertet lydige mot den form for lære som er blitt overlevert dere. ROM 06:18 SHG: de eleuthero eleuthero hamartia douloo douloo dikaiosune Trans.: og fri fri synd slave slave rettferdigheten PAKTEN: Og dere er frigjort fra synden og slaver for rettferdigheten. ROM 06:19 SHG: lego anthropinos anthropinos dia astheneia humon sarx paristemi Trans.: tale menneskelig menneskelig p.g.a. svakhet deres kjøtt fremstille humon melos doulos akatharsia anomia anomia houto houto nun paristemi deres lem slave urenhet lovløshet lovløshet slik slik nå fremstille humon melos doulos dikaiosune hagiasmos deres lem slave rettferdighet helliggjørelse PAKTEN: Jeg taler menneskelig til dere på grunn av deres kjøtts svakhet, for slik dere har fremstilt deres lemmer som slaver for urenhet og stadig økende lovløshet, skal dere nå fremstille deres lemmer som slaver for rettferdighet og helliggjørelse. ROM 06:20 SHG: hote doulos hamartia eleutheros dikaiosune Trans.: da slave synd fri rettferdighet PAKTEN: For da dere var syndens slaver, var dere frie fra rettferdigheten. ROM 06:21 SHG: tis korpos echo tote -oun epi -hos nun epaischunomai telos ekeinos Trans.: hvilken frukt ha da den tid på som nå skamme ende deres thanatos død 138 Romerne med den greske teksten PAKTEN: Hvilke frukter hadde dere på den tiden? De var slike som dere nå skammer dere over, og som ville ende med deres død! ROM 06:22 SHG: nuni eleutheroo eleutheroo hamartia douloo douloo theos echo humon Trans.: fra nå fri fri synd slave slave gud ha deres karpos hagiasmos telos aionios zoe frukt helliggjørelse ende tiders liv PAKTEN: Men fra nå av er dere frie fra synden og slaver for Gud, han som teller deres frukter til en helliggjørelse som skal ende med tiders liv. ROM 06:23 SHG: opsonion hamartia thanatos charisma theos aionios zoe en iesous christos Trans.: lønn synd død gave gud tiders liv med jesus kristus kurios herre PAKTEN: For syndens lønn er døden, men Guds gave er tiders liv med Jesus Kris-tus, vår Herre. ROM 07 Loven og synden ROM 07:01-06. Frihet fra loven ROM 07:01 SHG: agnoeo adelphos laleo ginosko nomos nomos kurieuo anthropos Trans.: uvitende bror tale kjenne lov lov herredømme menneske chronos zao tid leve PAKTEN: Dere er ikke uvitende, brødre — og jeg taler til dere som kjenner loven — om at loven har herredømme over et menneske den tiden det lever. ROM 07:02 SHG: gune hupandros hupandros deo nomos aner apothnesko katargeo nomos Trans.: kvinne ektemann ektemann binde lov man død løse lov aner mann Romerne med den greske teksten 139 PAKTEN: En kvinne som har en ektemann, er bundet til ham, men hvis hennes mann dør, er hun løst fra sin manns lov. ROM 07:03 SHG: ara ara aner zao ginomai heteros aner chrematizo moichalis ean aner Trans.: hvis hvis mann leve bli annen mann kalle horkvinne hvis mann apothnesko eleuteros nomos me moichalis ginomai heteros aner dø fri lov ingen korkvinne bli annen mann PAKTEN: Hvis hennes mann lever og hun blir sammen med en annen, skal hun kalles en horkvinne. Men hvis hennes mann dør, er hun fri fra hans lov og er ingen horkvinne om hun blir sammen med en annen mann. ROM 07:04 SHG: hoste adelphos kai thanato thanato nomos soma christos ginomai heteros Trans.: slik bror også dø dø lov legeme kristus bli annen egeiro nekros korpophoreo korpophoreo theos oppreise døde frembringe frukt frembringe frukt gud PAKTEN: Slik, brødre, skal også dere være døde fra loven og ved Kristi legeme for å bli sammen med en annen — han som ble oppreist fra de døde — bære frukt for Gud. ROM 07:05 SHG: hote sarx pathema hamartia ho nomos energeo melos karpophoreo Trans.: da kjøtt lidelse synd som lov virke lem frembringe frukt karpophoreo thanatos frembringe frukt død PAKTEN: Da vi levde etter kjøttet, virket våre syndige lidelser, de som ble virksomme gjennom loven, i våre lemmer og bar frukt som ville ført til døden. ROM 07:06 SHG: nun katargeo nomos apothnesko en hou katecho douleuo kainotes pneuma Trans.: nå frigjøre lov død fra det holde slave ny ånd palaiotes gramma forelde bokstav PAKTEN: Men fra nå av er vi frigjort fra loven og døde fra det som engang holdt oss som slaver, for at vi skal leve i fornyelsens ånd og ikke etter foreldede forskrifter. ROM 07:07-12. Lovens og syndens bud 140 Romerne med den greske teksten ROM 07:07 SHG: this ereo oun nomos hamartia me -ginomai me -ginomai alla ginosko Trans.: hav si da lov synd aldri skje aldri skje men vite hamartia nomos eido epitumia ei_me nomos lego epithumio synd lov vite begjær hvis ikke lov si begjære PAKTEN: Hva skal vi så si? Er lov synd? Det kan aldri skje! Men vi hadde ikke visst hva synd var uten loven. Og vi hadde ikke visst hva det vil si å ha begjær, hvis loven ikke hadde sagt: ‘Du skal ikke begjære.’ 2MO 20:17 ROM 07:08 SHG: hamartia lambano aphorne entole katergazomai pas epithumia choris Trans.: synd ta anledning bud vekke all begjær uten nomos hamartia nekros lov synd død PAKTEN: Og synden tok anledning av budene og vakte all slags begjær i oss. For uten lov er synden død. ROM 07:09 SHG: zao nomos pote entole erchomai hamartia anazao apothnesko Trans.: leve lov gamle dager bud komme synd liv igjen død PAKTEN: Vi levde i tidligere tider uten lov, men da budene kom, ble synden vekket til live, og vi døde. KOMMENTAR: Dette verset har irritert meg i flere år, for jeg følte at jeg ikke hadde en rett forståelse av det. Samtlige oversettelser skriver jeg her og viser til Paulus. Men hvis Paulus viser til seg selv her, og hevder at han en gang levde uten lov, må han ha vært temmelig gammel. Og her var heller ikke grunnteksten til stor hjelp, for den er uten personlige pronomener. Da jeg fikk bekreftet at også King James av 1611 også skriver jeg, gikk det iallfall opp for meg at de fleste hadde hatt problemer her, og da som så ofte valgt å følge King James. Men for meg utgjorde den oversettelsen en stor logikkbrist. Først da jeg fikk en dypere forståelse av ordet pote, gikk det opp for meg at det ordet viste lenger tilbake i tid enn det som var vanlig i oversettelsene som vanligvis skriver før eller tidligere. Men ordet pote viser helt tilbake til gamle dager, fra før loven. Derfor skal det egentlig stå vi ved at Paulus identifiser seg med Israels sønner, som også han var en etterkommer av. Han var en benjamitt. (ROM 11:01) Det gjelder også for versene ovenfor. Og da ble dette en helt vanlig talemåte, for også vi nordmenn sier, men henvisning til vikingtiden: ‘Da vi (nordmennene) var vikinger, —’ Paulus bruker samme tale-måte: ‘Da vi (Israels sønner) var uten lov, —’ ROM 07:10 SHG: entole ho zoe heurisko thanatos Trans.: bud som liv vise død Romerne med den greske teksten 141 PAKTEN: Men budene som skulle føre til liv, viste mot døden. ROM 07:11 SHG: hamartia lambano aphorne entole exapatao apokteino Trans.: synd ta anledning bud forføre drepe PAKTEN: For synden tok anledning av budene og forførte oss så vi kunne blitt drept. ROM 07:12 SHG: hoste nomos hagios entole dikaios agathos Trans.: derfor lov hellig bud rettferdig god PAKTEN: Likevel er loven hellig, også budet er hellig, rettferdig og godt. ROM 07:13-25. Fra synd til død ROM 07:13 SHG: oun agathos ginomai thanatos me -ginomai me -ginomai hamartia phaino Trans.: da god skje dø aldri skje aldri skje synd vise hamartia katergazomai thanatos agathos hamartia entole ginomai kata -huperbole synd virke død god synd bud skje etter enda mer hamartolos synd PAKTEN: Fører så det som er godt, til døden? Det kan aldri skje! Men for at synden skal vise seg som synd, virket den til død gjennom det som var godt, for ved budene ble synden enda mer synlig. ROM 07:14 SHG: eido nomos pneumatikos eimi sarkikos piprasko hupo hamartia Trans.: vite lov åndelig jeg er kjøttlig solgt til synd PAKTEN: Vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjøttlig og solgt til synd. ROM 07:15 SHG: hos katergazomai ginosko hos thelo prasso hos miseo poieo Trans.: som utfører bli som ønske gjøre som hate gjøre PAKTEN: Det jeg gjør, er ikke det jeg vil gjøre, men det jeg hater å gjøre. ROM 07:16 SHG: ei de poieo hos thelo sumphemi nomos kalos Trans.: hvis da gjøre som ønske samtykke lov god 142 Romerne med den greske teksten PAKTEN: Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil gjøre, samtykker jeg i at loven er god. ROM 07:17 SHG: nuni de ouketi katergazomai hamartia oikeo Trans.: nå altså lenger gjøre synd bo PAKTEN: Dermed blir det fra nå av ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. ROM 07:18 SHG: eido sarx oikeo ou agathos thelo parakeimai katergazomai kalos Trans.: vite kjøtt bo ingenting godt vilje være der gjøre god heurisko finne PAKTEN: Jeg vet at i kjøttet bor ingenting godt. Viljen til å gjøre det, er til stede, men å gjøre det gode finner jeg ikke kraft til. ROM 07:19 SHG: agathos thelo poieo kakos hos thelo prasso Trans.: god ønske gjøre ond som thelo gjøre PAKTEN: For det gode som jeg vil gjøre, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil gjøre, det gjør jeg. ROM 07:20 SHG: de ei poieo thelo oukete eti katergazomai hamartia oikeo Trans.: så hvis gjøre ønske lenger altså gjøre synd bo PAKTEN: Så hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det altså ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. ROM 07:21 SHG: heurisko ara nomos thelo poieo kalos kakos parakeimai Trans.: se da lov ønske gjøre godt onde være til stede PAKTEN: Da ser jeg denne loven: Når jeg ønsker å gjøre godt, er det onde til stede i meg. ROM 07:22 SHG: sunedomai nomos theos kata eso anthropos Trans.: fryde lov gud ved indre menneske PAKTEN: Men jeg fryder meg over Guds lov ved det indre i meg som menneske. ROM 07:23 SHG: blepo heteros nomos melos antistrateuomai antistrateuomai nomos nous Trans.: se annen lov lem krige mot krige mot lov sinn Romerne med den greske teksten 143 aichmalotizo aichmalotizo nomos hamartia ho melos holde i fangenskap holde i fangenskap lov synd som lem PAKTEN: Men jeg ser en annen lov i mine lemmer som kriger mot loven i mitt sinn og holder meg i fangenskap under den syndens lov som er i mine lemmer. ROM 07:24 SHG: talaiporos anthropos tis rhumai soma touto hamartos Trans.: elendig menneske hvem befri legeme dette synd PAKTEN: For et elendig menneske jeg er! Hvem skal befri meg fra dette syndens legeme? ROM 07:25 SHG: eucharisteo theos dia iesous chrisrtus kurios ara ara nous douleuo Trans.: takke gud gjennom jesus krisus herre så så sinn slave nomos theos sarx nomos hamartia lov gud kjøtt lov synd PAKTEN: Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre! For i mitt sinn slaver jeg under Guds lov, men i kjøttet er jeg under syndens lov! ROM 08 Ånden og kjærligheten ROM 08:01-11. Kjøttet og ånden ROM 08:01 SHG: ara nun oudeis katakrino christos iesous peripateo kata sarx kata pneuma Trans.: så nå ingen fordømmelse kristus jesus vandre etter kjøtt etter ånd PAKTEN: Så er det nå ingen fordømmelse i Kristus Jesus for dem som ikke lever etter kjøttet, men etter ånden. ROM 08:02 SHG: nomos pneuma zoe christos iesous eleutheros eleutheros nomos hamartia Trans.: lov ånd liv kristus jesus frigjøre frigjøre lov synd thanatos død PAKTEN: For åndens lov gir liv og har ved Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. ROM 08:03 144 Romerne med den greske teksten SHG: ho nomos adunatos astheneo dia sarx theos pempo heautou Trans.: fordi lov maktesløs svakhet på grunn av kjøtt gud sende sin huios homoioma hamartia sarx hamartia katakrino hamartia sarx sønn skikkelse synd kjøtt synd fordømme synd kjøtt PAKTEN: Fordi loven var maktesløs på grunn av kjøttets svakhet, sendte Gud sin Sønn i syndig kjøtts skikkelse for at han skulle fordømme synden i kjøttet. ROM 08:04 SHG: dikaioma nomos pleroo peripateo kata sarx kata pneuma Trans.: dømme lov oppfyllelse vandre etter kjøtt etter ånd PAKTEN: Han dømte ved lovens oppfyllelse at vi ikke skulle leve etter kjøttet, men etter ånden. ROM 08:05 SHG: kata sarx phroneo sarx kata pneuma pneuma Trans.: etter kjøtt rette sitt sinn mot kjøtt etter ånd ånd PAKTEN: For den som lever etter kjøttet, har sitt sinn rettet mot det som er av kjøttet, men den som lever etter ånden, har sitt sinn rettet mot det som er av ånden. ROM 08:06 SHG: sarx phronema thanatos ho -pneuma phronema zoe eirene Trans.: kjøtt sinnelag død som ånd sinnelag liv fred PAKTEN: For kjøttets sinnelag fører til døden, men de som har av åndens sinnelag, skal ha liv og fred. ROM 08:07 SHG: dioti sarx phronema echthra eis theos hupotasso nomos theos oude Trans.: p.g.a. kjøtt sinnelag fiendskap mot gud underlegge lov gud ingen gar dunamai heller evne PAKTEN: På grunn av at de som har kjøttets sinnelag er i fiendskap mot Gud, vil de ikke være underlagt Guds lov, og de kan heller ikke bli det. ROM 08:08 SHG: de sarx ou -dunamai aresko theos Trans.: og kjøtt ingen evne glede gud PAKTEN: Og av dem som er i kjøttet, kan ingen glede Gud. ROM 08:09 SHG: sarx pneuma ei_per pneuma theos oikeo de ei tis echo pneuma Romerne med den greske teksten Trans.: kjøtt ånd så sant ånd gud bo men hvis noen ha 145 ånd christos ou kristus ingen PAKTEN: Dere er ikke i kjøttet, men i ånden, så sant Guds ånd bor i dere. Men hvis noen blant dere ikke har Kristi ånd, har han heller ikke Kristus. ROM 08:10 SHG: ei christos soma nekros dia hamartia pneuma zoe dia dikaiosune Trans.: hvis kristus legeme død p.g.a. synd ånd liv p.g.a. rettferdighet PAKTEN: Og hvis dere ikke har Kristus, er deres legemer døde på grunn av synden. Men hvis dere har ånden i dere, har dere livet på grunn av rettferdigheten. ROM 08:11 SHG: ean pneuma egeiro iesous nekros oikeo egeiro christos nekros kai Trans.: hvis ånd oppreise jesus død bo oppreise kristus død også zoopoieo humon thnetos soma pneuma enoikeo levendegjøre deres døde legeme ånd bo PAKTEN: Hvis hans ånd, han som oppreiste Jesus fra de døde, bor i dere, — han som oppreiste Kristus fra de døde — da skal han også levendegjøre deres døde legemer ved den ånd som bor i ham. ROM 08:12-17. Adoptert som sønner ROM 08:12 SHG: ara oun adelphos opheiletes sarx zao kate sarx Trans.: derfor så bror skyldig kjøtt leve etter kjøtt PAKTEN: Derfor, brødre, blir dere ikke skyldige i kjøttet, for dere skal ikke leve etter kjøttet. ROM 08:13 SHG: ean zao kata sarx apothnesko ei pneuma thanatoo praxis soma zao Trans.: hvis leve etter kjøtt dø hvis ånd drepe gjerning legeme leve PAKTEN: Hvis dere lever etter kjøttet, da skal dere dø. Men hvis dere dreper legemets gjerninger, da skal dere leve. ROM 08:14 SHG: hosos ago pneuma theos huios theos Trans.: som lede ånd gud sønn gud PAKTEN: For den blant dere som blir ledet av Guds ånd, han skal være er en Guds sønn. ROM 08:15 146 Romerne med den greske teksten SHG: echo lambano pneuma douleia palin phobos lambano pneuma huithesia Trans.: ha få ånd slave igjen frykt få ånd sønnekår en hos krazo abba pater den som rope abba far PAKTEN: For dere har ikke fått ånden for at dere igjen skulle bli slaver under frykten, men dere fikk sønnekårets ånd, og ved den skal dere rope: ‘Abba, Far!’ ROM 08:16 SHG: pneuma autos summartureo summartureo pneuma teknon theos Trans.: ånd egen vitne sammen med vitne sammen med ånd barn gud PAKTEN: For ved sin egen ånd vitner han sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. ROM 08:17 SHG: ei teknon kleronomes kleronomes theos sugklenomes christos ei_per Trans.: hvis barn arving arving gud medarving kristus så sant sumpascho kai sundoxazo sundoxazo lide med også herliggjøre med herliggjøre med PAKTEN: Og hvis vi er Guds barn, er vi også Guds arvinger og Kristi medarvinger, for så sant vi lider med ham, skal vi også bli herliggjort med ham. KOMMENTAR: Dette avsnittet blir bevisst og grovt forfalsket i de fleste norske oversettelsene, for ved å skrive barnekår og barn i setedet for sønnekår og sønner, skjuler de effektivt at dette gjelder utvelgelsen til Gud himmelske presteskap, et presteskap av menn uten lyte. (3MO 21:17-24) Når de så i vers 16 og 17 korrekt skriver barn, er det allerede klargjort at disse barna er sønner. Slike forfalskninger er så grove at de er til å føle seg kvalm av. ROM 08:18-30. Fra håp til virkelighet ROM 08:18 SHG: logizomai pathema ho nun kairos axios doxa apokalupto Trans.: regne ledelse som nå tid sammenligne herlighet åpenbare PAKTEN: Slik det er nå for tiden, regner jeg det ikke for lidelser sammenlignet med den herlighet som skal bli åpenbart for oss. ROM 08:19 SHG: apokaradokia apokaradokia ktisis apekdechomai apokalupsis huios theos Trans.: forventning forventning skapning se frem til åpenbaring sønn gud PAKTEN: I forventning ser skapningen frem til åpenbaringen av Guds sønner. Romerne med den greske teksten 147 KOMMENTAR: Hva er så spesielt med disse Guds sønner at skapningen, mennes-ker og dyr, ser frem til at disse skal bli åpenbart? Det er disse som i hovedsak utgjør Guds rike. Og hensikten med Jesu gjerning på jorden var opprettelsen av Guds rike. Først når Guds himmelske regjering er fulltallig, vil det skje som vi hele tiden ber om i Far i himlene, uten at de fleste forstår det: ‘La din vilje skje i himlene og på jor-den.’ At menneskene vil glede seg når det blir slutt på all nød, død og elendighet på jorden, forstår de fleste, men hvorfor vil også dyrene glede seg? Da skal det bli slutt på all kjøtteting og dyreinstinktet vil forsvinne litt etter litt — slik det var i begynnel-sen. Vi ser igjen at både Det norske bibelselskap og Norsk King James har forfalsket dette verset og skriver barn. Men rett skal være rett: NKJ skriver sønner i en fotnote. Og tro meg eller ikke, men det er dissse 144 000 pluss den ene hele Bibelen i hoved-sak handler om! Jesu gjerning her på jorden ville vært verdiløs om den ikke hadde ført til opprettelsen av Guds rike. Og det var utvelgelsen av disse rikets sønner han begynte på da han valgte ut de tolv apostlene. Hvor mange av dem var kvinner? Tror du det var tilfel-dig? Tror du han fikk refs av Gud fordi han ikke fulgte norsk likestillingspolitikk? Tror du han skal stilles til rette av Trond Giske? Eller kan det kanskje bli motsatt? ROM 08:20 SHG: ktisis hupotasso hupotasso metaiotes hekon dia hupotasso elpis Trans.: skapning underlegge underlegge forhjengelighet frivillig ved underlegge håp PAKTEN: For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men av ham som skapningen var underlagt. Det er likevel håp. ROM 08:21 SHG: hoti ktisis autos kai eleutheroo douleia phtora eis doxa Trans.: for skapning selv også frikjøpe slaveri fordevelse til herlighet eleutheria teknon theos frihet barn gud PAKTEN: For skapningen skal også selv bli frikjøpt fra forgjengelighet til herlighet og frihet som Guds barn. KOMMENTAR: Hva er forgjengelighetens slaveri? Det viser til det faktum at vi er underlagt døden ved tvang. Det er også derfor (neste vers) at skapningen jamrer og lir. Kan du tenke deg noe tristere enn en begravelse? ROM 08:22 SHG: eido pas ktisis sustenazo sunodino sunodino achri nun Trans.: vite all skapning samjamre samlide samlide inntil nå PAKTEN: Og vi vet at hele skapningen har jamret og lidd sammen inntil nå. 148 Romerne med den greske teksten ROM 08:23 SHG: monon kai echo aparche pneuma kai stenazo en heoutou Trans.: bare også ha førstegrøde ånd også sukke ved selv apecdechomai huiothesia apolutris soma se frem til sønnekår gjenløsning legeme PAKTEN: Ikke bare det, men også vi som er av åndens førstegrøde, sukker for oss selv og ser frem til sønnekåret ved gjenløsningen av våre legemer. KOMMENTAR: Hva og når er gjenløsningen av deres legemer? Det skjer når de får en åndelig oppstandelse som en førstegrøde sammen med Kristus til en himmelsk herlighet som Guds adoperte sønner og Jesu himmelske brødre. Det er dette som er den første oppstandelsen, førstegrøden. De er da gjenløst fra døden. Resten av skapningen vil få en sjelelig oppstandele med mulighet for tiders liv her på jorden. Det er den andre oppstandelsen, men det vil ikke skje før hele førstegrøden er opp-reist til en himmelsk herlighet. ROM 08:24 SHG: sozo elpis elpis blepo elpis tis blepo tis elpis Trans.: redde håp håp se håp det se det håp PAKTEN: For ved dette håpet skal vi bli reddet. Men det vi ser, er ikke et håp, for hvem kan se det han håper på? ROM 08:25 SHG: ei elpizo blepo hupermone apakdechomai Trans.: hvis håpe se utholdenhet se frem til PAKTEN: Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, er det noe vi ser vi frem til med utholdenhet. ROM 08:26 SHG: hosautos pneuma kai sumantilambanamai astheneia eido tis Trans.: slik ånd også hjelpe svakhet vite hva proseuchomai dei pneuma autos huperentugchano huperentugchano stenagmos be kunne ånd selv gå imellom gå imellom sukk alathos alathos uuttalelig uuttalelig PAKTEN: Slik hjelper han oss også i ånden når vi i vår svakhet ikke vet hva vi skal be om. Da vil han selv i ånden gå imellom for oss med sukk som ikke kan uttales. ROM 08:27 SHG: ereunao kardia eide tis phronema pneuma hoti enthugchano entugchano Trans.: ransake hjerte vite hva hensikt ånd når gå i mellom gå i mellom Romerne med den greske teksten 149 hagios kata theos hellig fremfor gud PAKTEN: Men han** som ransaker våre hjerter, vet hva som er hans* hensikt når han** i ånden går imellom for de hellige fremfor Gud. *Gud **Kristus ROM 08:28 SHG: eido pas sunergeo sunergeo agathos agapao theos kletos kata Trans.: vite all virke sammen virke sammen god elske gud kalle etter prothesis hensikt PAKTEN: Og vi vet at alt virker sammen til det gode for dem som elsker Gud og er kalt etter hans hensikt. ROM 08:29 SHG: hos proginosko kai proorizo summorphos eikon huios prototokos Trans.: som forutkjenne også forutbestemme likedannet bilde sønn førsteføde en polus adelphos blant mange brødre PAKTEN: Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også forutbestemt til å bli formet i sin sønns bilde som førstefødte blant mange brødre. ROM 08:30 SHG: de hos proorizo kai kaleo kaleo kai dikaioo hos Trans.: og som forutbestemt også kalle kalle også rettferdiggjøre som dikaioo kai doxazo rettferdiggjøre også herliggjøre PAKTEN: De som er forutbestemt, blir også kalt. Og de som blir kalt, blir også rettferdiggjort. Og de som blir rettferdiggjort, blir også herliggjort. ROM 08:31-39. Guds kjærlighet ROM 08:32 SHG: tis oun ereo tauta ei theos tis kata Trans.: hva så si dette hvis gud hvem mot PAKTEN: Hva skal vi så si til dette? Hvis Gud er med oss, hvem kan da være imot oss? ROM 08:32 SHG: pheidomai idios huios paradidomi pas pos kai charizomai pas 150 Romerne med den greske teksten Trans.: ikke spare egen sønn overgi all hvordan også gi all PAKTEN: Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle — hvordan skulle han unnlate og gi også oss alt sammen med ham? ROM 08:33 SHG: tis egkaleo egkaleo -kata theos elektos theos dikaioo tis Trans.: hvem anklage anklage mot gud utvelge gud rettferdiggjøre hvem katakrino fordømme PAKTEN: For hvem kan rette anklager mot Guds utvalgte? For når det er Gud som rettferdiggjør, hvem kan da fordømme? ROM 08:34 SHG: christos apothnesko de mallon egeiro egeiro hos kai en dexis theos Trans.: kristus dø og større oppreise oppreise som også ved høyre gud hos kai entugchano entugchano som også gå imellom gå imellom PAKTEN: For Kristus døde for oss, og enda større, han ble oppreist som ham som også skal sitte ved Guds høyre hånd. Og han skal også gå imellom for oss. ROM 08:35 SHG: this choreo agape christos thlipsis e stenochoria e dogmos Trans.: hvem skille kjærlighet kristus trengsel eller nød eller forfølgelse e limos e gumnotes e kundunos e macheira eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd PAKTEN: Så hvem kan da skille oss fra Kristi kjærlighet i trengsler eller i nød, eller gjennom forfølgelser eller sult, eller når vi er i fare, eller ved sverd? ROM 08:36 SHG: grapho heneka thanatos holos hemera logizomai probaton sphage Trans.: skrive for skyld dø hele tid regne sau slakte PAKTEN: Det står skrevet: ‘For din skyld kan vi komme til å dø hele tiden, for vi blir regnet som slaktesauer SAL 44:23 ROM 08:37 SHG: alla pas toitois huperikao huperikao huperikao dia agape Trans.: men all dette seire over seire over seire over gjennom kjerlighet PAKTEN: Men alt dette skal vi seire over gjennom hans kjærlighet for oss. Romerne med den greske teksten 151 ROM 08:38 SHG: peitho oute thanatos oute zoe oute aggelos oute arche oute Trans.: overbevise verken død eller liv verken budbringer eller fyrste eller dunamis oute enistemi oute mello oute hupsoma oute bathos oute tis kraft hverken være nå eller komme verken høyde eller dybde eller noe heteros ktisis dunamai choreo agape theo hos christos iesous hurios annet skaperverk evne skille kjærlighet gud som kristus jesus herre PAKTEN: For jeg er overbevist om at verken død eller liv, budbringere eller fyrster eller noen kraft, verken av det som er nå eller det som skal komme, verken høyder eller dybder, eller noe annet i hele skaperverket, skal klare å skille oss fra den kjær-lighet vi har fra Gud i Kristus Jesus, vår Herre. ROM 09 Israel — utvalgt og forkastet ROM 09:01-05. Løftene ble gitt til Israel ROM 09:01 SHG: lego aletheia christos pseudomai suneidesis summartureo summartureo Trans.: si sannhet kristus lyve samvittinghet medvitne medvitne summmartureo hagios pneuma medvitne hellig ånd PAKTEN: Jeg sier dere sannheten i Kristus. Jeg lyver ikke. For min samvittighet vitner sammen med meg ved Den hellige ånd. ROM 09:02 SHG: esti megas lupe adialeiptos odune kardia Trans.: jeg ha stor sorg vedvarende tristhet hjerte PAKTEN: Jeg har en stor sorg som jeg bærer med en vedvarende tristhet i mitt hjerte. ROM 09:03 SHG: euchomai autos anathema christos adelphos suggenes kata sarx Trans.: ønske selv fordømme kristus bror landsmenn etter kjøtt PAKTEN: Og jeg skulle ønske at det var jeg selv som var fordømt i Kristus og ikke mine brødre og landsmenn etter kjøttet. 152 Romerne med den greske teksten ROM 09:04 SHG: hostis israelites hos huiothesia doxa diatheke nomothesia nomothesia Trans.: slik israelitt som sønnekår herlighet pakt lovgivning lovgivning latreia epaggelia hos pater hos kata sarx christos tilbedelse løfte som far som etter kjøtt christos PAKTEN: For det var de som var israelittere som hadde sønnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene. Dette tilhørte våre fedre, og fra dem er Kristus nedstammet etter kjøttet. ROM 09:05 SHG: ho epi pas theos eulogetes aion amen Trans.: som over all gud velsigne tid amen PAKTEN: Han som står over alle, Gud, være velsignet i tider! Amen. ROM 09:06-13. Gud utvelger sitt folk ROM 09:06 SHG: hos logos theos ekpipto ekpipto pas israel ho israel Trans.: slik ord gud bortkaste bortkaste all israel som israel PAKTEN: Men det er ikke slik at Guds ord har vært bortkastet. For ikke alle er Israel som er av Israel. ROM 09:07 SHG: oude hoti sperma abraam pas teknon isaak sperma kaleo Trans.: heller fordi sperm sbraham all barn isak sperm kalle PAKTEN: Heller ikke blir alle barn fordi om de er av Abrahams sæd. For: Gjennom Isaks sæd skal han* bli kalt.’ *Kristus, 1MO 21:12 ROM 09:08 SHG: teknon sarx tauta teknon theos teknon apaggelia logizomai sperma Trans.: barn kjøtt disse barn gud barn løfte regne sperm PAKTEN: Det er ikke slik at alle som er barn etter kjøttet, er Guds barn, for løftet skal regnes gjennom Sæden. ROM 09:09 SHG: houtos logos epaggelia kata touton kairos erchomai sarrah esomai huios Trans.: dette ord løfte etter det tid komme sarak ha få sønn PAKTEN: For dette var ordet om løftet: ‘Etter det som er tiden, skal jeg komme, for da har Sara fått en sønn.’ 1MO 18:14 ROM 09:10 SHG: monon rhebekka kai koite -echo heis pater isaak Romerne med den greske teksten Trans.: bare rebekka også unnfange ha en far 153 isak PAKTEN: Ikke bare det, men også Rebekka unnfanget etter å ha hatt den ene, vår far Isak. ROM 09:11 SHG: mepo gennao mede prasso tis agathos e kakos protheses theos kata Trans.: ennå føde hverken gjøre noe godt eller ondt hensikt gud etter ekloge meno ergon kaleo rheo utvelgelse fortsette arbeid kalle si PAKTEN: Ennå før hun hadde født, uten at de hadde gjort verken godt eller ondt, men for at Guds hensikt etter utvelgelsen skulle stå fast, ikke gjennom arbeid, men gjennom det å bli kalt, ble det sagt til henne: ROM 09:12 SHG: meison douleuo elasson Trans.: eldste slave yngste PAKTEN: Den eldste skal være slave under den yngste. 1MO 25:23 ROM 09:13 SHG: grapho iakob esomai agapao esau esomai miseo Trans.: skrive jakob har jeg elske esau har jeg sette lavt PAKTEN: Det står skrevet: ‘Jakob har jeg elsket, men Esau har jeg satt lavt.’ MAL 01:03 ROM 09:14-18. Utvelgelsen ROM 09:14 SHG: tis ereo oun adikia theos me -ginomai me -ginomai Trans.: hva si så urettferdighet Gud aldri skje aldri skje PAKTEN: Hva skal vi da si? Er det urettferdighet fra Gud? Det kan aldri skje! ROM 09:15 SHG: lego moseus eleeo hos eleeo oiktereio hos Trans: si moses barnhjertighet som barmhjertighet medlidenhet som oiktereio medlidenhet PAKTEN: For han sa til Moses: ‘Jeg viser barmhjertighet mot den jeg har barm-hjertighet for, men jeg viser ikke medlidenhet mot den jeg ikke har medlidenhet for.’ 2MO 33:19 ROM 09:16 154 Romerne med den greske teksten SHG: ara ara thelo oude trecho theos eleeo eleeo Trans.: derfor derfor ønske eller løpe gud barmhjertighet barmhjertighet PAKTEN: Derfor er det ikke etter den enkeltes ønske eller livsløp, men etter hvem Gud viser barmhjertighet. ROM 09:17 SHG: grapho lego pharao touto autos exegeiro endeiknumi dunamis onoma Trans.: skrift si farao dette selv oppreise vise kraft navn diaggello en pas ge bekjentgjøre over hele jorden PAKTEN: For Skriften sier om Farao: ‘Til dette har jeg selv latt deg oppreise: For å vise min kraft og for å gjøre mitt navn kjent over hele jorden.’ 2MO 09:16 ROM 09:18 SHG: ara -oun eleeo hos thelo hos thelo skleruno Trans.: derfor da bermhjertighet som ønske som ønske forherde PAKTEN: Derfor viser han barhjertighet mot den han vil, men den han ikke vil, lar han bli forherdet. ROM 09:19-22. Pottemakerens kar ROM 09:19 SHG: ereo oun tis eti menphomai tis anhistemi boulema Trans.: si da noe hva klandre noen stå opp vilje PAKTEN: Hva kan vi si til det? Kan han da klandre oss? For kan noen stå imot hans vilje?’ ROM 09:20 SHG: menounge anthropos tis ei antapokrinomai antapokrinomai theos plasma Trans.: hva så menneske noe hvis motsi motsi Gud forme ereo plasma tis poieo touto si forme hvorfor gjøre dette PAKTEN: Men hvem er så du, menneske, hvis du tar til motmæle mot Gud! Kan det som er formet, si til ham som formet det: ‘Hvorfor har du gjort dette?’ ROM 09:21 SHG: echo kerameus exousia pelos autos phurama poieo skeuos time hos atima Trans.: ha pottemaker rett leire selv klump gjøre kar ære annet forakt PAKTEN: Har ikke pottemakeren den rett over sin egen leirklump at han kan lage det ene karet til ære og det andre til forakt? Romerne med den greske teksten 155 KOMMENTAR: Husk at Adam, karet, ble formet av en leirklump. Gud er potte-makeren. ROM 09:22 SHG: ei theos thelo endeiknumi orge gnorizo dunatos gnorizo phero polus Trans.: hvis gud ønske bekjentgjøre vrede bekrefte kraft bekrefte bære stor makrothumia sheuos orge katharizo apoleia tålmodighet kar vrede forberede fordømmelse PAKTEN: For selv om Gud vil gjøre sin vrede kjent og bekrefte sin kraft, har han med stor tålmodighet forberedt vreden over de kar som er til fordømmelse. ROM 09:23-26. Folkeslagenes velsignelse ROM 09:23 SHG: gnorizo gnorizo ploutos doxa epi skeuos elees Trans.: bekjentgjøre bekjentgjøre rikdom herlighet for kar barmhjertighet hos proetoimazo proetoimazo doxa som forutbestemme forutbestemme herlighet PAKTEN: Men han skal gjøre sin rikdoms herlighet kjent for de kar som har hans barmhjertighet; de som er forutbestemt for hans herlighet. ROM 09:24 SHG: kai hos kaleo ioudaios monon kai ethnos Trans.: også som kalle judeer bare også etnisk PAKTEN: Da er også vi kalt, og ikke bare jøder, men også de fra folkeslagene. ROM 09:25 SHG: lego kai hosee kaleo laos laos agapao agapao Trans.: si også hosea kalle folk folk kjær kjær PAKTEN: For også til Hosea sier han: ‘Jeg skal kalle dem ‘mitt folk’ selv om de ikke er mitt folk, og jeg skal kalle dem ‘mine kjære’ selv om de ikke er mine kjære.’ HOS 02:23 ROM 09:26 SHG: einai topos hou rheo laos ekei kaleo huios zao theos Trans.: være sted hvor si folk sted kalle sønn levende gud PAKTEN: ‘Det skal skje på det sted hvor det blir sagt til dem: Selv om dere ikke har vært mitt folk, skal dere i deres sted bli kalt ‘den levende Guds sønner.’ HOS 01:10 ROM 09:27-29. Guds dom 156 Romerne med den greske teksten ROM 09:27 SHG: hesaias de krazo huper israel ean arithmos israel ammos thalassa Trans.: jesajah da rope mot israel om tall israel sand hav kataleimma sozo rest redde PAKTEN: Også Jesajah roper ut mot Israel: ‘Selv om tallet på dem som er Israel, er som havstrandens sandkorn, skal bare en rest av dem bli reddet! ROM 09:28 SHG: suntelo logos suntemno suntemno dekaiosune hoti suntemno logos kurios Trans.: fullføre ord avslutte avslutte rettferdighet når avslutte ord herre poieo ge gjøre jord PAKTEN: For han skal fullføre sitt ord og avslutte med rettferdighet når Jehovah avslutter sitt ord med det han skal gjøre på jorden.’ JES 10:22-23 ROM 09:29 SHG: hesaias proereo proereo ei_me kurios sabaoth egkataleipo sperma Trans.: Jesajah forutsi forutsi hvis ikke herre mangfold være igjen sæd ginomai sodomao homoioo homoioo gomorrah skje sodoma bli lik bli lik gomorrah PAKTEN: For Jesajah har forutsagt: ‘Hvis ikke mangfoldets Jehovah hadde latt Sæ-den blitt forbeholdt oss, hadde det skjedd som i Sodoma og vi ville blitt lik dem som var i Gomorra.’ JES 01:09 KOMMENTAR: Yehovah tsaba’ er et fast uttrykk fra Den føste pakten. Det blir brukt i flere hundre bibelvers. Paulus bruker her det samme uttrykket på Gresk: kurios sabaoth. Men som du ser, er Guds navn Jehovah som vanlig utelatt og erstat-tet med Herren. Her rår det litt av et virvar: DNB skriver konsekvent allhærs Gud, NKJ skriver hærskarenes Herre og NNV skriver hærstyrkenes Jehova. Og de er alle på ville veier! Alle skriver hær og kobler det opp mot hærstyrker, noe Ny-verden er klarest på i sin oversettelse. Men de holder seg iallfall korrekt til den hebraiske tekstens bruk av Guds navn, Jehovah, der DNB forfalsker til Gud og NKJ til Herren. NIV (ameri-kansk) skriver Lord Almighty. Ordet hær betyr mengde. Og det er nettopp det en krigshær er; en mengde mennes-ker, soldater. Også Guds skaperverk består av mengder: Kloder, stjerner, mennesker, dyr, fisker, fugler, trær, frukter, osv. i det uendelige. Det er dette mangfoldet i Guds skaperverk Bibelen hyller Jehovah for når den så ofte viser til mangfoldets Jehovah. Å tro at dette har noe å gjøre med krigshærer, og at disse krigshærene skulle tilhøre Jehovah, blir litt naivt, ja, nesten til å smile av. Romerne med den greske teksten 157 ROM 09:30-33. Israel har snublet ROM 09:30 SHG: tis ereo oun ethnos ho dioko dikaiosune katalambano dikaiosune de Trans.: hva si så etnisk som søke rettferdighet få rettferdighet men dikaiosune ho pistis rettferdighet som tro PAKTEN: Hva skal vi så si? At folkeslagene som ikke søkte rettferdighet, fikk rettferdighet — den rettferdighet som er av tro? ROM 09:31 SHG: israel dioko nomos dikaiosune phtham nomos dikaiosune Trans.: israel søkte lov rettferdighet hindre lov rettferdighet PAKTEN: Og at Israel som søkte rettferdighet gjennom lov, ble forhindret av loven fra å få rettferdighet? ROM 09:32 SHG: diati hoti zeteo pistis ergon nomos proskopto lithos proskomma Trans.: hvorfor fordi søke tro gjerning lov snuble stein snuble PAKTEN: Hvorfor? — Fordi de ikke søkte i tro, men gjennom lovgjerninger. De snublet i snublesteinen. ROM 09:33 SHG: grapho idou tithemi sion lithos proskomma petra skandalon pas ho pisteuo Trans.: skrive se sette sion stein snuble klippe snuble alle som tro epi kataischuno på gjøre til skamme PAKTEN: For det står skrevet: ‘Se! — på Sion setter jeg en snublestein og en klippe til fall. Og den som tror på ham, skal ikke bli gjort til skamme.’ JES 28:16, JES 08:14 ROM 10 Israel og budskapet ROM 10:01-13. Kristus er lovens ende ROM 10:01 SHG: adelphos kardia eudokia deesis theos israel soteria 158 Trans.: bror Romerne med den greske teksten hjerte ønske bønn Gud Israel redning PAKTEN: Brødre, jeg har i mitt hjerte et ønske og en bønn til Gud om Israels redning. ROM 10:02 SHG: martureo martureo echo zelos theos kata epignoses Trans.: bevitne bevitne ha iver gud uten sentral kunnskap PAKTEN: For jeg kan bevitne at de har en iver for Gud, men uten rett kunnskap. ROM 10:03 SHG: agnoe theos dikaiosune zeteo zeteo histemi idios dikaiosune echo Trans.: uvitende gud rettferdighet søke søke opprette egen rettferdighet ha hupotasso dikaiosune theos underlegge rettferdighet gud PAKTEN: De er uvitende om Guds rettferdighet og forsøker å opprette sin egen rettferdighet uten å underlegge seg Guds rettferdighet. ROM 10:04 SHG: christos telos nomos dikaiosune pas pas pisteuo Trans.: kristus ende lov rettferdighet all all tro PAKTEN: Kristus er lovens ende til rettferdighet for alle og enhver som tror på ham. ROM 10:05 SHG: moseus grapho dikaiosune ho nomos anthropos poieo autos zao Trans.: Moses skrive rettferdighet som lov menneske gjøre selv leve PAKTEN: Moses skriver om den rettferdigheten som er av loven: ‘Et menneske må selv gjøre etter den for å leve.’ 3MO18:05 ROM 10:06 SHG: dikaiosune pistis lego houto epo sou kardia tis anabaino eis ouranos Trans.: rettferdighet tro sier dette i ditt hjerte hvem stige opp til det høye katago christos katago hente ned kristus hente ned PAKTEN: Men dette er den rettferdigheten som er av tro: ‘Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal stige opp til himlene?’ Det vil si: For å hente Kristus ned. 5MO 30:12-14 ROM 10:07 Romerne med den greske teksten 159 SHG: e tis katabaino eis abussos anago christos anago nekros Trans.: eller hvem stige ned i avgrunn hente kristus hente død PAKTEN: Eller: ‘Hvem skal stige ned i avgrunnen?’ Det vil si: For å hente Kristus opp fra de døde. 5MO 30:13 ROM 10:08 SHG: tis lego rhema eggus stoma kardia rhema pistis hos kerusso Trans.: den si ord nær munn kardia ord tro som forkynne PAKTEN: Den sier: ‘Ordet er nær deg i din munn og i ditt hjertet.’ Det vil si: Det troens ord som vi forkynner. 5MO 30:14 ROM 10:09 SHG: ean homologeo stoma kurios iesous pisteuo sou kardia theos egeiro Trans.: hvis bekjenne munn herre jesus pisteuo ditt hjerte gud oppreise nekros sozo død redde PAKTEN: For hvis du bekjenner Herren Jesus med din munn og tror i ditt hjerte at Gud reiste ham opp fra de døde, skal du bli reddet. ROM 10:10 SHG: kardia pisteuo dikaiosune stoma homologeo homologeo sotereia Trans.: hjerte tro rettferdighet munn bekjenne bekjenne redning PAKTEN: For i hjertet tror dere til rettferdighet, og med munnen bekjenner dere til redning. ROM 10:11 SHG: graphe lego pas -ho pisteuo epi kataischuno Trans.: skrift si all som tro på gjøre til skamme PAKTEN: Skriften sier: ‘Blant alle som tror på ham, skal ingen bli gjort til skam-me.’ JES 28:16 ROM 10:12 SHG: ou diastole ioudaios hellen autos kurios pas plouteo pas epikaleomai Trans.: ingen forskjell judeer greker selv herre all rik all påkalle PAKTEN: Og det er ingen forskjell på jøde eller greker for han er den samme Her-ren for alle, og rik nok for alle som påkaller ham. ROM 10:13 SHG: pas -hos -en epikaleomai onoma kurios sozo Trans.: all som som påkalle navn herre redde PAKTEN: For: ‘Alle som påkaller Jehovahs navn, skal bli reddet.’ JOE 03:05 160 Romerne med den greske teksten ROM 10:14-21. Israel avviser Kristus ROM 10:14 SHG: pos oun epikaleomai epikaleomai hos pisteuo pos pisteuo hos Trans.: hvordan da påkalle påkalle som tro hvordan tro som akouo pos akouo choris kerusso høre hvordan høre uten forkynne PAKTEN: Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Og hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de ha hørt om noen uten at han er blitt forkynt om? ROM 10:15 SHG: hos kerusso ean_me apostello grapho horaios pous euaggelizo Trans.: hvem forkynne hvis ingen sende ut skrive vakker fot forkynne budskap euaggelizo eirene euaggelizo euaggelizo euaggelizo forkynne budskap fred forkynne budskap forkynne budskap forkynne budskap agathos agathos god god PAKTEN: Og hvam kan forkynne uten å bli utsendt? For det står skrevet: ‘Hvor vakre er ikke føttene til dem som forkynner fred, og som forkynner et budskap om gode nyheter.’ JES 52:07 ROM 10:16 SHG: pas hupakouo euaggelion hesaias lego kurios tis pisteuo akoue Trans.: all underlegge budskap jesajah si herre hvem tro høre PAKTEN: Men ikke alle underla seg budskapet. For Jesajah sier: ‘Jehovah, hvem trodde det de hørte?’ JES 53:04 ROM 10:17 SHG: ara ara pistis akoe akoe rhema theos Trans.: derfor derfor tro høre høre ord gud PAKTEN: Derfor kommer troen av det en hører, og det en hører er Guds ord. ROM 10:18 SHG: lego akouo menounge menounge phthoggos exerchomai eis pas ge rhema Trans.: si høre uten tvil uten tvil lyd gå ut til all jord ord peras oikoumene fjern bosted PAKTEN: Men jeg spør: ‘Hørte de det ikke?’ Selvfølgelig gjorde de det! For:‘Lyden fra dem Romerne med den greske teksten 161 gikk ut over hele jorden og deres ord til de fjerneste bosteder.’ SAL 19:05 ROM 10:19 SHG: lego israel ginosko proton moseus lego parazeloo ou ethnos asunetes Trans.: si Israel forstå først Moses si misunnelig ingen etnisk forstand ethnos parorgizo etnisk friste til vrede PAKTEN: Igjen spør jeg: ‘Forstod ikke Israel dette?’ For først sier Moses: ‘Jeg vil gjøre dem misunnelige på folkeslagene, de som er uten forstand. Og folkeslagene vil jeg friste til vrede.’ 5MO 32:25 KOMMENTAR: Dette enkle verset er blitt oversatt på mange rare måter. På koiné har det en dobbel betydning: PAKTEN: ‘Og forlkeslagene vil jeg friste til vrede.’ Dette stemmer både med språket og de faktiske forhold, for de som var av folke-slagene stod kraftig imot utbredelsen av kristendommen. Det er et godt eksempel å vise til de romerske keisernes omfattende motstand mot kristendommen. Men det er verken språkmessig eller innholdsmessig galt å oversette slik: ‘Og ved folkeslagene vil jeg friste dem (jødene) til vrede.’ Også dette er et faktum, og da er det et godt eksempel å vise til jødenes forfølgelse av Paulus som de betraktet som en stor forræder av jødedommen. På gresk står: etnisk friste vrede. Som du ser, dekker det greske språket begge situa-sjonene. Det gjør det ikke på norsk. ROM 10:20 SHG: hesaias apotolmao apotolmao lego heurisko zeteo ginomai emphanes Trans.: jehsajah frimodighet frimodinghet si finne søke skje tilkjennegi eperotao eperotao spørre spørre PAKTEN: Og Jesajah sier med stor frimodighet: ‘Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg gav meg til kjenne for dem som ikke spurte etter meg.’ JES 65:01 ROM 10:21 SHG: israel lego holos hemera elpetannumi ekpetannumi cheir apeitheo antilego Trans.: israel si hele tid rekke ut rekke ut hånd ulydig motsi laos folk PAKTEN: Men om Israel sier han: ‘Gjennom hele dagen har jeg rakt ut min hånd til et ulydig folk som sier meg imot.’” JES 65:02 162 Romerne med den greske teksten ROM 11 Israel og hedningene ROM 11:01-10. Et forblindet folk ROM 11:01 SHG: ereo oun theos apotheomai apotheomai laos me -ginomai me -ginomai Trans.: spørre så Gud forkaste forkaste folk aldri skje aldri skje kai eimi israelites sperma abraam phule beniamin også jeg er israelitt sæd abraham stamme benjamin PAKTEN: Så spør jeg: ‘Har Gud forkastet sitt folk?’ Det kan aldri skje! Jeg er selv en israelitt av Abrahams sæd og av Benjamins stamme. KOMMENTAR: Her er det fine nyanser mellom forståelse og misforståelse. Paulus har selvfølgelig rett når han hevder at Gud ikke har forkastet sitt folk. Likevel har de tapt den kollektive utvelgelsen gjennom det levittiske presteskapet som Jesus virkelig forkastet. Men selv om de har tapt den kollektive utvelgelsen, er de likevel ikke for-kastet som enkeltindivider. De har bare ikke lenger noen særstilling i forhold til Guds plan. Fra Jesu død ble jødene likestilt med en hvilken som helst annen folkegruppe. ‘Så er det ikke lenger jøde eller greker, fri eller slave, [hannkjønn eller hunkjønn] for alle er ett i Jesus Kristus.’ (GAL 03:28) ROM 11:02 SHG: theos apotheomai apotheomai laos hos proginosko eido tis graphe lego Trans.: gud forkaste forkaste folk som førkjenne vite hva skrift si helias hos entugchano entugchano theos kata israel lego elias som anklage anklage gud ved israel si PAKTEN: Gud har ikke forkastet det folket han tidligere vedkjente seg! Dere vet hva Skriften sier om Elijah da han anklaget Israel overfor Gud: ROM 11:03 SHG: kurios apokteino prophetes kataskapto sou thusiasterion hupoleipo Trans.: herre drepe profet rive ned dine alter stå igjen monos zeteo psuche alene søke sjel PAKTEN: ‘Jehovah, de har drept profetene dine og revet ned altrene dine. Jeg står helt alene tilbake, og nå er de ute etter min sjel.’ 1KO 19:10 Romerne med den greske teksten 163 KOMMENTAR: Sjelen viser uten unntak i Bibelen til selve mennesket eller dyret; ikke til noe usynlig og udødelig hokus-pokus som vi går rundt med inni oss. At de søkte hans sjel, betyr at de forsøkte å drepe også ham slik de hadde gjort med de an-dre profetene. ROM 11:04 SHG: tis lego chrematismos kataleipo emautou heptakischilioi Trans.: hva si guddommelig svar la bli igjen meg selv sju tusen heptakischilioi aner hostis kampto gonu baal sju tusen menn som bøye kne baal PAKTEN: Og det guddommelige svaret til ham lød: ‘Jeg har latt det være igjen for meg selv sju tusen som ikke har bøyd sine knær for Baal.’ 1KN 19:18 ROM 11:05 SHG: kai houto oun en ho nun kairos kai leimma kata ekloge charis Trans.: også slik så i det nå tid også rest av utvelge nåde PAKTEN: Slik er det også i den tiden som er nå: En rest er utvalgt av nåde. ROM 11:06 SHG: ei charis ouketei eti ergon epei charis ouketi eti charis ei ergon Trans.: hvis nåde lenger av gjerning fordi nåde lenger av nåde hvis gjerning ouketi eti charis epei ergon ouketi eti ergon lenger av nåde for gjerning lenger ved gjerning PAKTEN: Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. For hvis det det var, er nåden ikke lenger nåde. [For hvis det var av gjerning, er det ikke lenger av nåde. Og dermed er heller ikke gjerningen lenger noen gjerning.] ROM 11:07 SHG: tis oun israel epitugchano hos epizeteo ekloge epitugchano loipoy Trans.: hva så Israel få som søke etter utvelge få rest poroo forblinde PAKTEN: Hva så? Det som Israel søkte etter, fikk de ikke. Bare de utvalgte fikk det. Resten ble forblindet. ROM 11:08 SHG: kathos grapho theos didomi pneuma katanuxis opthalmos blepo ous akouo Trans.: slik skrive gud gi ånd sløvhet øyne se øre høre semeron hemera i dag dag 164 Romerne med den greske teksten PAKTEN: Slik står det skrevet: ‘Gud lot dem få sløvhetens ånd, for deres øyne så ikke og deres ører har ikke hørt til denne dag.’ 5MO 29:04 ROM 11:09 SHG: dabid lego trapeza ginomai pagis thera skandalon antapodoma Trans.: david si bord bli snare felle snublestein gjengjeldelse PAKTEN: Og David sier: ‘La deres bord bli en snare og en felle, en snublestein og en gjengjeldelse for dem. ROM 11:10 SHG: opthalmos skotizo blepo sugkampto sugkampto notos diapamtos Trans.: øyne formørke se krumbøyd krumbøyd rygg alltid PAKTEN: La deres øyne bli så formørket at de ikke kan se, og la deres rygger for alltid bli krumbøyd.’ SAL 69:23-24 ROM 11:11-24. Oliventreet ROM 11:11 SHG: ereo oun ptaio pipto me -ginomai me -ginomai paraptoma soteria Trans.: si så snuble falle aldri skje aldri skje feiltrinn redning ethnos parazeloo folkeslag sjalu PAKTEN: Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Det kan aldri skje! Men på grunn av deres feiltrinn er redningen kommet til folkeslagene for å gjøre dem sjalu. ROM 11:12 SHG: de ei paraptoma ploutos kosmos hettema ploutos ethnos posos Trans.: men hvis feiltrinn rikdom verden tap rikdom etnisk hvos mye posos mallon pleroma hvor mye større fulltallig PAKTEN: Men hvis deres feiltrinn er en rikdom for verden, og deres tap en rikdom for folkeslagene, hvor mye verre vil det ikke da bli for dem når dere er blitt full-tallige! ROM 11:13 SHG: lego ethnos epi -hosos eimi apostolos ethnos doxazo mon diakonia Trans.: si etnisk ved dette jeg er apostel etnisk ære min tjeneste PAKTEN: Jeg taler om dere av folkeslagene, for så sant jeg er folkeslagenes apostel, ærer jeg min tjeneste. ROM 11:14 Romerne med den greske teksten 165 SHG: ei_pos pos pos parazeloo parazeloo sarx sozo tis Trans.: hvis på noen måte kanskje kanskje gjøre sjalu gjøre sjalu kjøtt redde noen PAKTEN: For kanskje jeg på en eller annen måte kan gjøre dem misunnelige så noen av dem kan bli reddet. ROM 11:15 SHG: ei apobole apobole katallage kosmos tis proslepsis zoe nekros Trans.: hvis tap tap forsone verden noen få liv død PAKTEN: Og fordi deres tap ble til din forsoning med verden, skal noen av dere få liv etter døden. ROM 11:16 SHG: ei aparche hagios phurama kai hagios ei rhiza hagios kai klades Trans.: hvis førstegrøde hellig deig også hellig hvis rot hellig også gren PAKTEN: Hvis førstegrøden er hellig, er deigen det også hellig. Og fordi roten er hellig, er grenene også. ROM 11:17 SHG: ei tis klados ekkleo ekkleo on agrielaisos agrielaios Trans.: hvis noen gren bryte av bryte av være vilt oliventre vilt oliventre agrielaios egkentizo en ginomai -sugkoinomos rhiza piotes elaia vilt oliventre innpode blant bli meddeltaker rot sevje oliventre PAKTEN: Hvis noen opprinnelige grener blir revet av og de som er fra et vilt oliventre, blir podet inn blant de opprinnelige grenene, vil de få del i sevjen fra det oliventreet som de ble podet inn i. ROM 11:18 SHG: katakauchaomai katakauchaomai klados ei bastazo rhiza rhiza Trans.: skryte av skryte av gren som gi næring rot rot PAKTEN: Men skryt ikke av at du er en av grenene som er podet inn, for det er ikke du som gir næring til roten, men roten som gir næring til deg. KOMMENTAR: Husk at dette er en lignelse, og at lignelser blir presentert i bilder. De opprinnelige grenene står som bilde på de levittiske prestene; de som ble revet av. (MAT 21:43, ‘Guds rike skal bli tatt fra dere, —’) Og de grenene som ble podet inn, står som bilde på de av folkeslagene. (MAT 21:43, NKJ, og gitt til et folk som bærer dets frukter.) Roten som gir sevje, er et bilde på Gud, stammen som vokser opp di-rekte fra roten, står som bilde på Kristus, og de grenene som blir podet inn på stam-men, utgjør til sammen Guds himmelse presteskap, det melkisediske. I vers 12 viser Paulus til et fullt antall, og det fulle antallet han viser til, er de 144. 000. De 166 Romerne med den greske teksten utgjør det fulle antallet på medlemmene av Guds himmelske presteskap, inn-delt etter samme mønster som det levittiske presteskapet. Hele Bibelen handler om frembringelen av dette presteskapet som Gud har satt sitt segl på — først øverste-presten Kristus, (JOH 06:26) og deretter prestene, de 144.000. (ÅPB 07:04) De utgjør til sammen den himmelske delen av Guds rike, de som skal herske over jorden. (ÅPB 05:10) Og når vi er kommet så langt at disse begynner å herske over jorden, blir også jorden en del av Guds rike. (EFE 01:10, — da skal han sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er i himlene og det som er på jorden) Så enkelt, men likevel så vanskelig fordi det ikke stemmer verken med Paven eller Martin Luther. Og husk at det har vært nedfelt i Norges grunnlov i århundreder at den norske kristne tro skal bygge på Martin Luther! NB! Husk at Bibelen er skrevet etter puslespillprinsippet. Du må få alle brikkene på rett plass for at totalbildet skal bli klart! ROM 11:19 SHG: ereo oun klados ekklao ekklao egkentrizo Trans.: si så gren bryte av bryte av pode inn PAKTEN: Men så sier dere: ‘Grenene ble revet av for at vi skulle bli podet inn.’ ROM 11:20 SHG: kalos apistia ekklao ekklao histemi pistis huselophroneo phobeo Trans.: godt vantro bryte av bryte av oppreise tro hovmodig frykte PAKTEN: Godt, men de ble revet av fordi de ikke hadde tro, og dere ble oppreist fordi dere har tro. Bli ikke hvomodig av den grunn, men vis ærefrykt. ROM 11:21 SHG: ei theos pheidomai kata -phusis klados horao mepos oude pheidomai Trans.: hvis gud spare etter natur gren se til slik at heller spare PAKTEN: For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så pass på, for det kan bli slik at han heller ikke vil spare dere. ROM 11:22 SHG: eido oun chrestos apotomia theos epi pipto apotomia epi chrestotes Trans.: vite derfor godhet strenghet gud mot falle streng mot godhet ean epimeno chrestotes epei kai ekkopto ekkopto hvis forbli godhet for at også skjære av skjære av PAKTEN: Vær derfor klar over både Guds godhet og stenghet: Mot dem som falt, var han streng, men mot dere er han god. Så bli værende i hans godhet for at han ikke skal la dere også bli skåret av. ROM 11:23 SHG: de ean epimeno apistia egkontrizo theos dunatos egkentrizo palin Trans.: så hvis forbli vantro pode inn gud evne pode inn igjen Romerne med den greske teksten 167 PAKTEN: For hvis de ikke fortsetter å være uten tro, vil de bli podet inn, for Gud kan pode dem inn igjen. ROM 11:24 SHG: ei ekkopto agrielaios agrielaios agrielaios phusis egkentizo para Trans.: hvis skjære av vilt oliventre vilt oliventre vilt oliventre natur pode inn mot phusis eis kallielaios kallielaios kallielaios posos posos mallon natur på edel oliventre edel oliventre edel oliventre hvor mye hvor mye mer houtos kata -phusos klados egkentrizo idios elaia disse etter natur gren pode inn eget oliventre PAKTEN: Hvis dere ble kuttet av fra et oliventre som fra naturen er vilt, og mot naturen ble podet inn i et edelt oliventre, hvor mye mer naturlig vil det da ikke være for grenene å bli podet inn på sitt eget oliventre? ROM 11:25-36. På denne måten skal hele Israel bli reddet: ROM 11:25 SHG: thelo adelphos agnoeo tauta musterion hina -me phronomos para Trans.: ønske bror uvitende dette mysterium for ingen klok blant heautou heautou para -heautou porosis meros ginomai israel achri pleroma selv selv blant selv forherde del bli israel inntil fult antall ethnos eiserchomai etnisk komme inn PAKTEN: For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysterium, for at dere ikke selv skal bli kloke blant dere selv. For en del av Israel er rammet av forherdelse til de fra folkeslagene er kommet inn i fullt antall. KOMMENTAR: Her ser vi igjen at Paulus viser til et fullt antall, og han sier klart i fra om at jødenes forherdelse skal vare helt til de av folkeslagene er kommet inn i fullt antall. Og hvis så er, da er jo presteskapet blitt fulltallig uten at Israel er blitt en del av utvelgelsen, bortsett fra de som tok imot Jesus helt fra begynnelsen av, f.eks. de tolv apostlene sammen med noen prester og jøder som trodde på Jesus. Hva da med dagens Israel? NB! Det er vanlig kristen filosofi at alle i Israel, altså dagens fysiske Israel, skal bli omvendt og reddet før Jesu annet komme. Det står ikke noe slikt i Bibelen, og her vi-ser Paulus til den forherdelsen, forkastelsen av Kristus, som skal ramme dem. De går fremdeles og venter på Jesu første komme de aller fleste av dem. Hva da med det som står i de neste to versene? ROM 11:26 SHG: houto pas israel sozo grapho heko sion rhumai apostrepho apostrepho Trans.: slik all israel redde skrive komme sion befrier ta bort ta bort 168 Romerne med den greske teksten apostrepho asbeia iakobos ta bort ugudelighet jakob PAKTEN: På denne måten skal hele Israel bli reddet, slik det står skrevet: ‘Når Befrieren kommer fra Sion, skal han ta bort ugudeligheten fra Jakob. ROM 11:27 SHG: houtos diatheke hotan aphaireo aphaireo hamartia Trans.: slik pakt når kutte av kutte av synd PAKTEN: For slik er den pakten jeg har inngått med dem når jeg kutter dem av fra deres synder.’ JES 59:20-21 PAKTEN: Her er det mange nyanser som må på plass for å forstå dette, først og fremst på grunn av uklare oversettelser: Først: Hva og hvor er det Sion det her vises til? Sion var et høydedrag i gamle Jerusalem der kong David bygde opp sitt makt-senter. Og vi vet at Davids kongedømme var et forbilde på Jesu tiders himmelske herredømme. Og Jesus sitter i dag, billedlig, på tronen sammen med Gud, der kraften utgår fra. (ÅPB 14:01) Og deres maktsenter er det himmelske Sion i den nye, him-melske Jerusalem. (ÅPB 03:12, ÅPB 21:02) Og det er når presteskapet er fulltallig, når Jesus har hentet bruden, den store festen begynner i himlene. Og det er da han skal rette sin oppmerksomhet mot jorden og utrydde all ugudelighet fra jorden, også fra Jakob, slik det allerede et gjort i himlene. (ÅPB 12:07-12) Og da vil det bare være en rettferdig rest igjen, også i Jakob. Og det er denne resten som da blir hele Israel. ROM 11:28 SHG: kata euaggelion echthros humas kata ekloge agapetos pater Trans.: ifølge budskap fiende dere ifølge utvelgelse elske far PAKTEN: Ifølge budskapet er de blitt fiender på grunn av dere, men ifølge utvelg-elsen er de elsket på grunn av fedrene. ROM 11:29 SHG: charisma klesis theos ametameletos ametameletos Trans.: gave kall gud ta tilbake ta tilbake PAKTEN: For Guds gaver og kall kan ikke tas tilbake. KOMMENTAR: Guds gaver og kall er uten unntak gjennom Kristus. Og disse har selv valgt å stå utenfor Kristus. Likevel er de ikke blitt forkastet og har fremdeles muligheten, selv om de har brutt pakten og forkastet Kristus. De er ikke lenger utvalgt som folk, men likestilt med et hvilket som helst annet folk som enkelt-individer. ‘— jøde først, men også greker.’ (ROM 02:09, ROM 02:10) ROM 11:30 SHG: pote apeitheo theos nun eleeo eleeo apeithaia Trans.: tidligere ulydig gud nå barhjertighet barmhjertighet ulydighet Romerne med den greske teksten 169 PAKTEN: Tidligere var dere ulydige mot Gud, men nå har dere fått barmhjertighet gjennom deres ulydighet. ROM 11:31 SHG: houto houtos kai nun apeitheo humeretos eleos kai eleeo Trans.: slik disse også nå ulydige deres barmhjertig også barmhjertighet eleeo barnhjertighet PAKTEN: Slik er også disse nå ulydige for at også de skal få barmhjertighet ved den barmhjertigheten som ble vist dere. ROM 11:32 SHG: theos sugkleia pas apeitheia eleeo pas Trans.: gud lukke inn all ulydighet barmhjertighet all PAKTEN: Gud tillot at alle ble lukket inn under ulydigheten for at hans barmhjertig-het skulle være for alle. ROM 11:33 SHG: bathos ploutos kai sophia gnosis theos hos anexereunetos krima hodos Trans dybde rikdom også visdom kunnskap gud som uransakelig dom vei anexichniastos anexichniastos uutgrunnelig uutgrunnelig PAKTEN: For en dypde av rikdom, men også visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor uutgrunnelige hans veier! ROM 11:34 SHG: tis ginosko nous kurios e tis ginomai sumboulos Trans.: hvem kjenne sinn herre eller hvem bli rådgiver PAKTEN: ‘For hvem har kjent Jehovahs sinn og hvem kan bli hans rådgiver? JES 40:13 ROM 11:35 SHG: e tis prodidomi prodidomi antapodidomi antapodidomi Trans.: eller hven først gi først gi gi tilbake gi tilbake PAKTEN: Hvem har vel noen gang vært den første til å gi ham noe, slik at han må gjenyte?’ JOB 41:11 ROM 11:36 SHG: dia pas autos doxa aion amen Trans.: fra all selv herlighet tid amen 170 Romerne med den greske teksten PAKTEN: For alt er fra ham selv! — Æren er hans i tider! Amen. ROM 12 Tjeneste og kjærlighet ROM 12:01-02. Et offer for Gud ROM 12:01 SHG: parakaleo oun adelphos oiktirmos theos paristemi soma zao thusia Trans.: formane nå bros barhjertighet Gud fremstille legeme levende offer hagios euarestos theos humon logikos latreia hellig til behag gud deres etter ord gudstjeneste PAKTEN: Så formaner jeg dere, brødre, ved Guds barmhjertighet, til å fremstille deres legemer som levende offer, hellige og til behag for Gud. Dette vil være deres gudstjeneste etter ordet. ROM 12:02 SHG: suschematizo toitoi aion metamorphoo anakainosis humon nous dokimazo Trans.: være lik denne tid forvandle fornye deres sinn prøve tis agathos euarestos teleios thelema theos hva god til behag fullmoden vilje guds PAKTEN: Vær ikke lik de av denne tiden, men bli forvandlet og fornyet i deres sinn, for at dere kan prøve ut det som er til det gode, til behag og til fullmodenhet etter Guds vilje. ROM 12:03-05. Ett legeme i Kristus ROM 12:03 SHG: lego dia charis didomi pas en huperphroneo para huperphroneo dei Trans.: si ved nåde gi all blant tenke bedre enn tenke bedre bør phroneo phroneo eis -sophroneo theos merizo hekastos metron pistis tenke tenke med nøkternhet gud tildele enhver mål tro PAKTEN: I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til alle blant dere: Tro ikke bedre om dere selv enn dere bør tro, men vurder dere selv nøkternt etter det mål av tro Gud har gitt hver enkelt av dere. ROM 12:04 SHG: echo polus melos heis soma pas melos echo autos praxis Trans.: ha mange lem ett legeme hvert lem ha egen funksjon PAKTEN: For vi har mange lemmer på ett legeme, men hvert lem sin egen funksjon. Romerne med den greske teksten 171 ROM 12:05 SHG: houto polus heis soma christos kata heis melos allelon allelon Trans.: selv mange ett legeme kristus ved ett lem hverandre hverandre PAKTEN: Selv om vi er mange, er vi ett legeme i Kristus, men hver av oss er hver-andres lemmer. ROM 12:06-08. Bruken av gaver ROM 12:06 SHG: echo de charisma diapheroo kata charis didomi eite propheteia kata Trans.: ha men gave forskjellig etter nåde få hvis profetere etter analogia pistis forhold tro PAKTEN: Men vi har alle ulike gaver etter den nåden vi har fått. Hvis én kan profetere, så la ham gjøre det i samsvar med sin tro ROM 12:07 SHG: eite diakonia en diakonia eite didasko en didaskalia Trans.: hvis tjeneste så tjeneste hvis lære så undervis PAKTEN: Hvis det gjelder tjenesten, så gjør tjeneste. Hvis det gjelder læren, så undervis. ROM 12:08 SHG: eite parakaleo en parakalesis metadidomi haplotes proistemi spoude Trans.: hvis formane så formaninger gi gavmild ledelse innsats eleeo eleeo hilarotes barmhjertighet barmhjertighet iver PAKTEN: Hvis det gjelder å formane, la ham gi formaninger. Hvis det gjelder å gi, så vær gavmild. Hvis det gjelder ledelse, så gjør en innsats. Hvis det gjelder barm-hjertighet, så vis din barmhjertighet med iver. ROM 12:09-21. Paulus formaner til rett levemåte ROM 12:09 SHG: agape anupokritos anupokritos apostregeo poneros kollao agathos Trans.: kjærlighet oppriktig oppriktig avsky ond holde god PAKTEN: La deres kjærlighet være oppriktig. Avsky det onde og hold fast på det gode. ROM 12:10 SHG: philostorges philostorges allelon allelon philadelphia Trans.: kjærlig nærhet kjærlig nærhet hverandre hverandre broderkjærlighet 172 Romerne med den greske teksten philadelphia time proegeomai allelon allelon broderkjærlighet ære fremst hverandre hverandre PAKTEN: Vis kjærlig nærhet for hverandre, og vær fremst i å vise hverandre re-spekt. ROM 12:11 SHG: okneros spoude zeo pneuma douleuo kurios Trans.: sløv innsats ivrig ånd slave herre PAKTEN: Vær ikke sløve i deres gjerning, vær ivrige i ånden og vær som slaver for Jehovah. ROM 12:12 SHG: chairo elpis humomeneo thlipsis proskartereo proskartereo proseuche Trans.: glad håp utholdende trengsel vedvarende vedvarende bønn PAKTEN: Vær glade i håpet, utholdende i trengsler og vedvarende i bønn. ROM 12:13 SHG: koinoneo chreia hagios dioko philonexia Trans.: dele behov hellig søke gjestfrihet PAKTEN: Del med de hellige etter behov. Søk gjestfriheten. ROM 12:14 SHG: eulogeo dioko eulogeo kataraomai Trans.: velsign forfølge velsign fordømme PAKTEN: Velsign dem som forfølger dere og velsign dem som fordømmer dere. ROM 12:15 SHG: chairo chairo klaio klaio Trans.: glede glede gråte gråte PAKTEN: Gled dere med dem som gleder seg og gråt med dem som gråter. ROM 12:16 SHG: autos phroneo allelon eis allelon phroneo hupselos sunapago Trans.: samme sinn hverandre mot hverandre sinn opphøyd holde sammen tapeinos phrominos humon heautou para heatou lav klok dere selv mot selv PAKTEN: Ha det samme sinnelag mot hverandre. Søk ikke de opphøyde, men hold dere sammen med de lavtstående. Vær ikke selvkloke. ROM 12:17 SHG: apodidomi medeis medeis kakos kakos proneo kalos enopion pas anthropos Trans.: gi igjen ingen ingen ond ond gjøre god fremfor all menneske Romerne med den greske teksten 173 PAKTEN: Gjengjeld ikke ondt med ondt, men gjør godt mot alle mennesker. ROM 12:18 SHG: ei dunatos ho eireneuo eirenopoios pas anthropos Trans.: hvis evne som fred fredskape all menneske PAKTEN: Hvis mulig, så langt det er opp til dere, så lev i fred, og vær fredskapende blant alle mennesker. ROM 12:19 SHG: agapetos ekdikeo heautou didomi topos orge grapho ekdikesis emoi Trans.: kjære hevnde dere gi rom vrede skrive hevn min antapodidome lego kurios gjengjelde si herre PAKTEN: Kjære, hevn dere ikke, men gi rom for vreden, for det står skrevet: ‘Hevnen er min! Jeg skal gjengjelde!’ sier Jehovah. 5MO 32:35 ROM 12:20 SHG: oun ean sou echthros peinao psomizo ean dipsao potizo potizo touto Trans.: derfor hvis din fiende sulte fø hvis tørst drikke drikke dette poieo soreuo anthrax pur epi kaphale gjøre samle kull ild på hode PAKTEN: Derfor: ‘Hvis din fiende er sulten, så gi ham mat. Hvis han er tørst, så gi ham noe å drikke. For hvis du gjør det, samler du glødende kull over hans hode!’ ORD 25:21-22 ROM 12:21 SHG: nikao kakos nikao kakos agathos Trans.: overvinne ond overvinne ond god PAKTEN: La dere ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode! ROM 13 Innsatt av Gud ROM 13:01-07. Vær lydig mot myndighetene ROM 13:01 SHG: pas psuche hupotasso huperecho exousia ou exousia theos exousia Trans.: all sjel underlegge overordne fullmakt ingen fullmakt gud fullmakt tasso theos innsette gud 174 Romerne med den greske teksten PAKTEN: Hver sjel må underordne seg de overordnede myndigheter, for det er ingen myndighet uten at de er av Gud. Enhver myndighet er innsatt av Gud. ROM 13:02 SHG: ho hoste antitassomai exousia anthistemi diatage theos anthistemi Trans.: som derfor sette opp fullmakt motsette ordning gud motsette lambano heautou krima få selv dom PAKTEN: Derfor, den som setter seg opp mot myndighetene, setter seg opp mot Guds ordning, og de som motsetter seg den, skal få dom over seg. ROM 13:03 SHG: archon phobos agathos ergon kakos thelo de phobeo exousia poieo agathos Trans.: fyrste frykte god gjerning ond ønske da frykte fullmakt gjøre god echo epainos autos ha lovord selv PAKTEN: En fyrste frykter ikke en som gjør godt, men ondt. Så hvis du ikke vil frykte myndighetene, må du gjøre godt. Da vil du selv få lovord. ROM 13:04 SHG: diakonos theos agathos ean poieo kakos phobeo phoreo machaira Trans.: tjene gud god hvis gjøre ond frykte bære sverd eike diakonos theos ekdikos orge prasso kakos ingenting tjene gud hevne vrede gjøre ondt PAKTEN: For han er en Guds tjener til ditt beste. Men hvis du gjør ondt, skal du frykte ham, for han bærer ikke sverdet for ingenting! Han skal være en Guds tjener til hevn og vrede over dem som gjør ondt. ROM 13:05 SHG: dio anagke hupotasso monon orge kai suneidesis Trans.: derfor plikte underlegge bare vrede også samvittighet PAKTEN: Derfor plikter dere å underordne dere — ikke bare på grunn av hans vrede, men også for deres egen samvittighet. ROM 13:06 SHG: touto dia teleo phronos kai theos leitorgos proskartereo proskartereo touto Trans.: dette ved betale skatt også Gud utføre hele tiden hele tiden dette autos selv Romerne med den greske teksten 175 PAKTEN: Av den grunn skal du betale din skatt, for de som hele tiden utfører dette, er også tjenere. ROM 13:07 SHG: apodidomi oun pas epheile phoros ho phoros axios telos ho telos Trans.: gi så all skylde betale som betale til verdig skatt som skatt phobos ho phobos time ho time frykte som frykte ære som ære PAKTEN: Gi tilbake til alle det dere skylder dem; betal til den som skal ha betalt; den som har krav på skatt, skal ha sin skatt; frykt den dere skal frykte og ær den dere skal ære. ROM 13:08-10. Lovens oppfyllelse ROM 13:08 SHG: opheilo medeis medeis agapao allelon allelon agapao heteros Trans.: skyldig ingen ingen elske hverandre hverandre elske andre pleroo nomos oppfylle lov PAKTEN: Bli ikke noen skyldig, unntatt i det å elske hverandre. For når du elsker andre enn deg selv, oppfyller du loven. ROM 13:09 SHG: ho moicheuo moicheuo phoneuo klepto pseudomartureo pseudomartureo Trans.: den drive hor drive hor slå i hjel stjele vitne falsk vitne falsk pseudomartureo epithumeo ei ei_tis heteros entole anakephalaiomai vitne falsk begjære hvis hvis at annet bud sammenfatte anakephalaiomai toitoi logos en agapao plesion heautou sammenfatte dette ord du elske neste selv PAKTEN: Den er: ‘Du skal ikke drive hor, ikke slå i hjel, ikke stjele, ikke vitne falskt og ikke begjære,’ eller et hvilket som helst annet bud, blir alle sammenfattet i dette ordet: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ 2MO 20:13-17, 3MO 19:18 ROM 13:10 SHG: agapao ergazomai ou kakos pleison oun agapao pleroo nomos Trans.: kjærlighet forårsake ingenting ond neste derfor kjærlighet oppfylle lov PAKTEN: Kjærligheten forårsaker ingenting ondt mot din neste. Derfor er kjærlig-heten lovens oppfyllelse. ROM 13:11-14. Redningen er nærmere nå 176 Romerne med den greske teksten ROM 13:11 SHG: eido kairos hedista hora egeiro hupnos nun soteria egguteron e Trans.: vite tid glede time oppreise søvn nå redning nærmere enn hote pisteuo da tro PAKTEN: Dere vet hvilken tid vi gleder oss til — den timen da vi skal bli oppreist fra søvnen! For vi er nærmere vår redning nå enn da vi kom til troen. ROM 13:12 SHG: nux prokopto hemera eggizo eggizo oun aposunagoges apotithemi Trans.: natt avslutte dag nærme seg nærme seg da bort forsamling legge av ergon skotos enduo enduo hoplon phos gjerning mørke ikle ikle våpen lys PAKTEN: Natten går mot slutten, og den dagen nærmer seg da vi skal bort fra denne forsamlingen, legge til side vårt arbeid i dette mørket og iklé oss lyset som våpen. ROM 13:13 SHG: peripateo euschemonos hemera komos methe koite eselgeia eris Trans.: vandre anstendig dag svir drukenskap utukt skamløshet ufred zelos sjalusi PAKTEN: La oss oppføre oss anstendig, som når det er dagslys, og ikke i svir og drukkenskap, i utukt og skamløshet eller i ufred og sjalusi. ROM 13:14 SHG: enduo enduo kurios iesous christos pronoia sarx epithumia Trans.: iklé iklé herre jesus kristus forsyn kjøtt begjær PAKTEN: Men la oss iklé oss Herren Jesus Kristus uten å gi rom for kjøttets begjær. ROM 14 Frihetens og kjærlighetens lov ROM 14:01-13. Frihetens lov ROM 14:01 SHG: astheneo pistis proslambani dialogismos diakrisis Trans.: svak tro ta godt imot diskutere lovmessig forhold PAKTEN: Den som er svak i troen, skal dere ta godt imot, men ikke for å diskutere Romerne med den greske teksten 177 lovmessige forhold med ham. KOMMENTAR: Dette verset blir oversatt på forskjellige måter, men det er klart at ordet diakrisis viser indirekte til loven. Grunnbetydningen av ordet diakrisis er ifølge Strong’s, eng. judicial estimation, norsk, lovmessige vurdering. Det er et faktum at mye av Bibelens innhold liggers skjult i dårlige oversettelser, bevisst eller uforskylt. Det er likevel et faktum at mye av dette bygger på King James av 1611, de fleste norske biblers mor. ROM 14:02 SHG: hos pisteuo phago pas hos ho astheneo esthio lachnon Trans.: som tro ete alt som en svak ete grønnsak PAKTEN: Den som tror, kan ete alt, men den som er svak, eter grønnsaker. ROM 14:03 SHG: esthio exoutheneo esthio esthio krino esthio theos proslambano Trans.: ete forakte ete ete dømme ete gud ta imot PAKTEN: Han som eter, skal ikke forakte ham som ikke eter, og han som ikke eter, skal ikke dømme ham som eter, for Gud har tatt imot ham. KOMMENTAR: ‘Han som eter,’ er de kristne. ‘Han som ikke eter,’ er jødene. ROM 14:04 SHG: tis ei krino allotrios allotrios oiketes idios kurios steko e pipto Trans.: hvem som dømme annen annen tjener selv herre stå eller falle alla histemi theos dunatos histemi histemi virkelig stå gud kraft stå stå PAKTEN: Hvem er du som dømmer en annens tjener? For hans egen herre vil enten la ham stå eller falle, Og, virkelig, han vil bli stående, for Gud har kraft til å holde ham oppreist. ROM 14:05 SHG: hos -men krino hemera para hos krino pas hemera hekastos Trans.: som så dømme dag over som dømme all dag hver enkelt plerophereo plerophereo idios nous full overbevise full overbevise eget sinn PAKTEN: Én setter én dag over en annen. En annen holder alle dager for å være like. Men hver enkelt må være fullt overbevist i sitt eget sinn. ROM 14:06 SHG: phroneo hemera phroneo kurios hemera phroneo hemera kurios Trans.: holde dag holde HERRE* dag holde dag HERRE* 178 Romerne med den greske teksten phroneo esthio esthio kurios holde ete ete herre theos eucharisteo esthio kurios gud takke ete herre esthio ete theo eucharisteo gud takke PAKTEN: Den som holder den ene dagen, holder den for Jehovah. Og den som holder en annen dag, holder den for Jehovah. Og den som eter, eter for Jehovah og takker Gud. Og en som ikke eter, eter for Jehovah og takker Gud. KOMMENTAR: ‘Den som ikke eter, eter for Jehovah.’ Dette viser til forholdet mellom Den første og Den nye pakten. Etter Den første pakten var det forbud mot mange matretter, og han som da ikke eter det som er renset etter Den nye pakten, han eter også for Jehovah og takker ham for maten. ‘Mat forandrer ikke et menneskes forhold til Gud, for ut fra det han eter eller ikke eter, blir han verken bedre eller verre som menneske,’ sier Paulus. ROM 14:07 SHG: oudeis zao heautou oudeis oudeis apothnesko heautou Trans.: ingen leve selv ingen ingen dø selv PAKTEN: Ingen lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. ROM 14:08 SHG: ean -te zao zao kurios ean -te apothnesko apothnesko kurios ean -te Trans.: når så leve leve HERRE* når så dø då herre om så zao oun -te apothnesko kurios leve om så dø herre PAKTEN: For når vi lever, lever vi for Jehovah. Og når vi dør, dør vi for Jehovah. For enten vi lever eller dør, tilhører vi Jehovah. ROM 14:09 SHG: touto christos kai apothnesko anistemi anazao kureuo kai nekros Trans.: dette Kristus også dø stå opp levende herredømme også død zao levende PAKTEN: Nettopp derfor døde Kristus [stod opp] og ble levende for at han skulle ha herredømme over både de døde og de levende. ROM 14:10 SHG: tis krino adelphos e tis exoutheneo exoutheneo exotheneuo Trans.: hvorfor dømme bror eller hvorfor forakte forakte forakte adelphos paristemi paristemi bema bema christos bror fremstille fremstille domstol domstol christos Romerne med den greske teksten 179 PAKTEN: Så hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle bli fremstilt for Guds domstol. KOMMENTAR: Strong’s skriver her ‘Kristi domstol,’ mens det er vanlig å skrive ‘Guds domstol.’ Begge deler kan være rett not, enten det er Guds domstol ved Kris-tus eller Kristi domstol ved Gud. Men som så ofte i Bibelen følger forklaringen i neste vers som viser til Gud. ROM 14:11 SHG: grapho zao lego kurios pas gonu kampto pas glossa exomologeo theos Trans.: skrive leve si herre all kne bøye all tunge bekjenne gud PAKTEN: Det står skrevet: ‘Like sikkert som jeg lever,’ sier Jehovah, ‘skal hvert kne bøye seg for meg, og hver tunge skal bekjenne at jeg er Gud!’ JES 45:23 ROM 14:12 SHG: ara ara hekastos didomi logos heautou theos Trans.: derfor derfor hver enkelt gi ord selv gud PAKTEN: Derfor skal hver enkelt avlegge eget regnskap for Gud. ROM 14:13 SHG: oun krino allelon allelon meketi epischuno krino touto mallon Trans.: derfor dømme hverandre hverandre lenger ivrig beslutte det heller me tithemi proskomma e skandalon skandalon adelphos ingen sette hinder eller snublestein snublestein bror PAKTEN: La oss derfor ikke dømme hverandre lenger! La oss heller være fast be-stemt på at vi ikke skal legge et hinder eller en snublestein for en bror. ROM 14:14-23. Kjærlighetens lov ROM 14:14 SHG: eido peitho kurios iesous oudeis koinos heautou logizomai tis Trans.: vite overbevise herre jesus ingenting ingenting selv tro noe koinos koinos urent urent PAKTEN: Jeg vet med overbevisning i Herren Jesus, at ingenting er urent i seg selv. Men hvis noen tror at noe er urent, så blir det urent for ham. ROM 14:15 SHG: ei adelphos lupeo broma ouketi peripateo kata -agape apollumi Trans.: hvis bror nedtynge ete lenger vandre etter kjerlighet gå tapt broma hos christos apothnesko mat som kristus dø 180 Romerne med den greske teksten PAKTEN: Men hvis en bror blir nedtyngett av noe dere eter, handler dere ikke i kjærlighet. La ikke en som Kristus har dødd for, gå tapt på grunn av mat. KOMMENTAR: Uttrykket å gå fortapt finnes ikke i noen grunntekst. Det er kun snakk om å gå tapt, altså miste utvelgelsen til det himmelske presteskapet, jfr. den unge rike mannen som kom til Jesus og ville vite hvordan han fikk tiders liv sammen med Jesus. Men det er ikke bare utvelgelsen et menneske kan tape. Noen som kunne fått tiders liv på jorden, vil i stedet måtte lide en tiders død på grunn av sin ulydighet mot Gud, jfr. Adam. Slike blir ikke omtalt som fortapt i Bibelen. De blir vist til som ødelagte, altså gått i forråtnelse. Gr. apollumi = miste, gå tapt; bli ødelagt. (Viser til at de blir forkastet som med-lemmer av Guds himmelske presteskap. Det forhindrer likeel ikke at de kan få tiders liv på jorden.). Gr. olethros = ødelegge, forråtne. (Disse taper også muligheten for et tiders liv på jorden og vil lide en tiders ødeleggelsen, forråtnelsen. De vil da lide den andre, den endelige, død.) ROM 14:16 SHG: oun humon agathos blasphemeo Trans.: derfor deres god spotte PAKTEN: Derfor, la ikke det som er av det gode, bli spottet. ROM 14:17 SHG: basileia theos brosis posis dikaiosune eirene chara hagios pneuma Trans.: rike gud mat drikke rettferdighet fred glede hellig ånd PAKTEN: For Guds rike handler ikke om mat og drikke, men om rettferdighet, fred og glede ved Den hellige ånd. ROM 14:18 SHG: toutois douleuo christos euarestos theos dokimos anthropos Trans.: slike som slave christos glede gud holde mål menneske PAKTEN: Slike som slaver for Kristus, er til glede for Gud og de holder mål som mennesker. ROM 14:19 SHG: ara -oun dioko dioko eirene allelon oikodome allelon Trans.: derfor så streve streve fred hverandre oppbygge hverandre PAKTEN. Så la oss derfor streve etter fred for hverandre og bygge hverandre opp. ROM 14:20 SHG: broma kataluo ergon theos pas men katharos kakos anthropos ho estio Trans.: mat ødelegge verk gud all virkelig ren ond menneske hvis ete proskomma anstøt Romerne med den greske teksten 181 PAKTEN: Og la ikke mat ødelegge Guds verk, for alt er virkelig rent. Men det er galt av et menneske å ete noe som er til anstøt. ROM 14:21 SHG: kalos me phago kreas mede pino oinos mede ean_me en hos adelphos e Trans.: god ingen ete kjøtt ingen drikke vin ingen for at den som bror eller proskopto e skandalixo e astheneo astheneo anstøt eller snuble eller svak svak PAKTEN: Det er godt å ikke ete kjøtt eller drikke vin for at en som er en bror ikke skal ta anstøt, [eller snuble eller bli svak]. ROM 14:22 SHG: echo pistis echo seautou enopion theos makarios krino heautou hos Trans.: ha tro ha selv fremfor gud velsigne dømme selv som dokimazo velge PAKTEN: Har du en mening om dette, så ha den for deg selv fremfor Gud! For velsignet er han som ikke dømmer seg selv ut fra det han velger. ROM 14:23 SHG: diakrino katakrino ean phago hoti esthio pistis pas pistis hamartia Trans.: tvile fordømme hvis ete fordi ete tro all tro synd PAKTEN: Men den som tviler, blir fordømt etter det han eter, for da eter han ikke i tro, og alt som ikke er av tro, er synd. ROM 15 Paulus om sin tjeneste for Gud ROM 15:01-07. Søk fellesskapets ånd ROM 15:01 SHG: de dunatos opheilo bastazo asthenema adunatos aresko heautou Trans.: så styrke skylde bære over svak mangle behag selv PAKTEN: Den som har styrke, skylder å bære over med de svakes mangler uten å fremheve seg selv. ROM 15:02 SHG: hekastos aresko plesion agathos oikodome 182 Romerne med den greske teksten Trans.: enhver glede neste god bygge opp PAKTEN: Og hver enkelt skal behage sin neste til hans beste, for det vil bygge ham opp. ROM 15:03 SHG: kai christos aresko heautou grapho oneidizo oneidizo epipipto epi Trans.: også kristus behage selv skrive hån håne falle på PAKTEN: For heller ikke Kristus behaget seg selv, for det står skrevet: ‘Spott fra dem som spottet deg,* har falt på meg.’* *Gud**Kristus SAL 69:10 ROM 15:04 SHG: hosos prographo prographo prographo didasalia dia hupomone paraklesis Trans.: som førskrive førskrive førskrive lærdom ved utholdenhet trøst graphe echo elpis skrift ha håp PAKTEN: Det som tidligere er skrevet, skal være til lærdom for oss, for at vi i uthol-denhet, og med trøst fra Skriften, skal ha et håp. ROM 15:05 SHG: de theos hupomene paraklesis didomi ho -autos -phroneo allelon Trans.: så gud utholdenhet trøst gi som selv sinnelag hverandre en allelon kata christos iesous blant hverandre etter jesus kristus PAKTEN: Måtte så utholdenhetens og trøstens Gud gi dere å ha det samme sinne-laget blant hverandre — i samsvar med Jesus Kristus. ROM 15:06 SHG: homothumadon homothumadon heis stoma doxazo theos kai pater kurios Trans.: samme sinn samme sinn en munn ære gud også far herre iesous christos jesus kristus PAKTEN: For med samme sinn og med én munn skal vi ære vår Gud, han som også er vår Herre Jesu Kristi Far. ROM 15:07 SHG: dio proslambano allelon allelon christos kai proslambano doxa Trans.: derfor ta imot hverandre hverandre kristus også ta imot ære theos gud Romerne med den greske teksten 183 PAKTEN: Ta derfor imot hverandre slik Kristus også tok imot dere, til Guds ære. ROM 15:08-13. Folkeslagenes håp ROM 15:08 SHG: gar lego iesous christos diakonos peritome aletheia theos bebaioo epaggelia Trans.: for si jesus kristus tjener omskjære sannhet gud stadfeste løfte pater far PAKTEN: Jeg sier dere at Kristus ble en tjener for de omskårne etter Guds sannhet for å stadfeste løftene til fedrene. ROM 15:09 SHG: ethnos doxazo theos eleos grapho touto dia exomologeo en Trans.: etnisk ære Gud barmhjertighet skrive dette ved bekjentgjøre blant ethnos psallo onoma etnisk lovsynge navn PAKTEN: Men også de fra folkeslagene skal ære Gud for hans barmhjertighet. For det står skrevet: ‘Derfor vil jeg bekjentgjøre deg blant folkeslagene og de skal lov-synge ditt navn.’ 2SA 22:50 ROM 15:10 SHG: palin lego euphraino ethnos laos Trans.: igjen si glede folkeslag folk PAKTEN: Igjen sier han: ‘Gled dere, dere fra folkeslagene, sammen med mitt folk.’ 5MO 32:43 ROM 15:11 SHG: palin aineo kurios pas ethnos epaineo pas laos Trans.: igjen pris herre all etnisk lovpris all folk PAKTEN: Og igjen: ‘Pris Jehovah, dere fra folkeslagene. Lovpris ham, hele hans folk!’ SAL 117:01 ROM 15:12 SHG: palin hesaias lego rhiza iessai anistemi archo etnos etnos elpizo Trans.: igjen Jesajah si rot isaia stå frem herske etnisk etnisk håpe PAKTEN: Også Jesajah sier: ‘Fra Isaias rot skal han skyte frem. Han skal herske over folkeslagene, og ham skal de håpe på.’ JES 11:10 ROM 15:13 184 Romerne med den greske teksten SHG: de theos elpis pleroo pas chara eirene pisteuo perisseuo elpis en dunamis Trans.: så gud håp fylle all glede fred tro overflod håp ved kraft hagios pneuma hellig ånd PAKTEN: Derfor skal håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, for at dere skal ha en overflod av håp ved Den hellige ånds kraft. ROM 15:14-22. Paulus bygger på egen grunnmur ROM 15:14 SHG: kai peitho adelphos kai mestos agathosune pleroo pas gnosis dunamai Trans.: også tillit bror også full godhet full all kunnskap kraft kai noutheteo allelon allelon også formane hverandre hverandre PAKTEN: Også jeg er overbevist om, brødre, at dere er fulle av godhet, fylt med all kunnskap og har evne til å formane hverandre. ROM 15:15 SHG: de adelphos echo grapho tolmeroteron tolmeroteron apo -meros meros Trans.: og bror ha skrive frimodig frimodig for del del epanamimnesko epanamimnesko dia charis didomi theos leitourgos iesous christos minne om minne om ved nåde få gud tjene jesus kristus ethnos etnisk PAKTEN: Og, brødre, jeg har skrevet frimodig til dere, for at jeg for min del skal minne dere på, ved den nåden jeg har fått av Gud, at jeg er en Jesu Krist tjener blant folkeslagene. ROM 15:16 SHG: hierourgeo euaggelion theos prosphera ethnos euprosdektos hagiazo hagios Trans.: tjeneste budskap gud offer ethnos ta godt imot hellige hellig pneuma ånd PAKTEN: Jeg har fått en prestetjeneste for Guds budskap som et offer for folke-slagene for at de skal bli godt mottatt og helliggjort ved Den hellige ånd. Romerne med den greske teksten 185 ROM 15:17 SHG: echo oun kauchesis en iesous christos ho theos Trans.: ha derfor skryt ved jesus kristus som gud PAKTEN: Derfor skryter jeg av meg selv og min tjeneste fremfor ham som er min Gud, ved Jesus Kristus. ROM 15:18 SHG: tolmao laleo tis hos christos katergazomai eis ethnos huakoe logos Trans.: våge tale noe som kristus utføre i etnisk lydighet ord ergon en dunamis semeion teras dunamis pneuma theos gjerning ved kraft tegn under kraft ånd gud PAKTEN: Men jeg våger ikke å tale om noe annet enn det som Kristus har utført ved meg — å føre de fra folkeslagene til lydighet i ord og gjerning med kraft, tegn og under, og med Guds ånds kraft. ROM 15:19 SHG: hoste hierousalem kuklothen kukloi illurikon pleroo pleroo euaggelion christos Trans slik jerusalem omkring rundt illyria fullt ut fullt budskap kristus PAKTEN: På den måten har jeg fra Jerusalem og rundt omkring til Illyria fullt ut forkynt budskapet om Kristus. KOMMENTAR: Ordet Illurikon blir bare brukt denne ene gangen i Bibelen. Det betyr egentlig strand, strendene, og viser med all sannsynlighet til strendene rundt Egerhavet. Datidens dagligtale var at de skulle til Strendene. I Norge sier vi at vi skal til Syden. Og da er det nettopp strendene vi søker til, vi også. ROM 15:20 SHG: all houto philotimeomai euaggelizo houpo christos onomazo hina Trans.: ved dette sette sin ære forkynne budskap over alt kristus nevne for -me oikodomeo alloitros alloitros themelios uten bygge andre andre grunnmur PAKTEN: Dermed har jeg satt min ære i å forkynne budskapet om Kristus over alt der han ikke har vært nevnt, for at jeg ikke skal bygge på andres grunnmurer. ROM 15:21 SHG: grapho hos anaggello optanomai akouo suniemi Trans.: skrive som forkynne se høre forstå PAKTEN: For det står skrevet: ‘De som han ikke er blitt forkynt for, skal se, og de som ikke har hørt om ham, skal forstå.’ JES 52:15 186 Romerne med den greske teksten ROM 15:22 SHG: dio dio kai huperperisseuo egkopto erchomai Trans.: derfor derfor også i stor grad avskjære komme PAKTEN: Derfor har jeg også i stor grad vært avskåret fra å komme til dere. ROM 15:23-33. Paulus vil reise til Spania ROM 15:23 SHG: nuni echo meketi epischuo topos toitois klima echo epipothia Trans.: fra nå av ha lenger tjene sted disse område ha lengte epipothia polus etos erchomai hos -ean poreuomai spania lengte mange år komme som når dra spania PAKTEN: Men fra nå av har jeg ikke lenger noe sted å tjene i disse områdene. Jeg har lengtet etter å besøke dere i flere år, og det vil jeg derfor gjøre når jeg drar til Spania. ROM 15:24 SHG: erchomai elpizo theomai diaporeuomai propempo propempo ekei ean Trans.: erchomi elpizo se gjennomreise hjelpe hjelpe dit når proton empiplemi empiplemi humon først ha glede av ha glede av dere PAKTEN: Jeg kommer i håp om å treffe dere på min gjennomreise for at dere kan hjelpe meg dit, men først etter at jeg har gledet meg sammen med dere. ROM 15:25 SHG: nuni poreuomai hierousalem diakoneo hagios Trans.: nå dra jerusalem hjelpe hellig PAKTEN: Men nå vil jeg dra til Jerusalem for å hjelpe de hellige der. ROM 15:26 SHG: eudokeo makedonia achaia poieo tis koinonia ptochos hagios en Trans.: beslutte makedonia akaia gjøre det fellesskap fattig hellig i hierousoluma jerusalem PAKTEN: For det har gledet dem i Makedonia og Akaia å gjøre dette til fellesskap med de fattigste av de hellige i Jerusalem. Romerne med den greske teksten 187 ROM 15:27 SHG: eudokeo par opheiletes ei ethnos koinoneo koinoneo pneumatikos opheilo Trans.: beslutte om skylder for etnisk få del i få del i åndelig skylde kai leitourgeo sarkikos også tjene kjøttlig PAKTEN: Men selv om det gleder dem, skylder de det også. Fordi de fra folke-slagene har fått del i deres åndelighet, skylder de også å hjelpe dem kjøttlig. ROM 15:28 SHG: oun epiteleo touto sphragizo touton karpos aperchomai eis spanis Trans.: når fullføre det overgi denne frukt komme innom til spania PAKTEN: Men etter at jeg har gjort dette og overlevert denne frukten til dem, vil jeg komme innom dere når jeg drar til Spania. ROM 15:29 SHG: eido erchomai erchomai pleroma eulogia euaggelion christos Trans.: vite komme komme full velsignelse budskap kristus PAKTEN: Jeg vet at når jeg kommer til dere, kommer jeg med full velsignelse ifølge budskapet om Kristus. ROM 15:30 SHG: de parakaleo adelphos agape pneuma sunagonizomai Trans.: nå formane bror kjærlighet ånd streve sammen med sunagonizomai ho proseuche theos streve sammen med i bønn gud PAKTEN: Nå ber jeg dere, brødre, i åndens kjærlighet, å støtte meg i mitt strev med bønn til Gud for meg. ROM 15:31 SHG: rhumai apeitheo ioudaia diakonia ho hierousalem euposdektos hagios Trans.: befri vantro judea hjelp i jerusalem være til nytte hellig PAKTEN: Be om at jeg skal bli befridd fra de ikke-troende i Judea og at min hjelp til dem som er i Jerusalem, vil bli til nytte for de hellige der. ROM 15:32 SHG: erchomai chara thelema theos sunanapanomai Trans.: komme glede vilje gud sammemmenfornye PAKTEN: Og når jeg kommer til dere i glede og etter Guds vilje, da skal jeg bli for-nyet sammen med dere. 188 Romerne med den greske teksten ROM 15:33 SHG: de theos eirene pas amen Trans.: og gud fred all amen PAKTEN: Måtte fredens Gud være med dere alle! Amen. ROM 16 De siste hilsener ROM 16:01-02. Søster Føbe ROM 16:01 SHG: sunistao phoibe adelphe diakonos ekklesis ho en kegchreai Trans.: anbeale føbe søster hjelpe kirke som i kenkrea PAKTEN: Jeg vil anbefale søster Føbe for dere. Hun hjelper til i menigheten i Ken-krea. ROM 16:02 SHG: prosdechomai kurios axios hagios paristemi hos -an pragma chreizo Trans.: ta imot herren verdig hellig hjelpe som ved område nødvenig ginomai prostatis polus autos kai skje hjelper mange selv også PAKTEN: Jeg ber om at dere tar imot henne i Herren på en måte som er de hellige verdig, og at dere skal gi henne all den hjelp hun måtte trenge. Hun har vært til stor hjelp for mange, medregnet meg selv. ROM 16:03-16. Hilsener fra Paulus ROM 16:03 SHG: aspazomai priscilla akulas sunergos christos iesous Trans.: omfavne priscilla akvilas medarbeider kristus jesus PAKTEN: Hils til Priscilla og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus. ROM 16:04 SHG: hostis psuche hupotithemi hupotithemi heautou trachelos hos monos Trans.: slik sjel risikere risikere sin nakke som bare eucharisteo kai pas ekklesia ethnos takke også all kirke etnsk PAKTEN: De har risikert sine nakker for min sjel, og det er ikke ikke bare jeg som takker dem, men også alle i menighetene blant folkeslagene. ROM 16:05 Romerne med den greske teksten 189 SHG: kai ekklesia oikos aspazomai agapetos epainetos hos aparche achaia Trans.: også kirke hus omfavne kjære epainetos som førstegrøde akaia christos crisus PAKTEN: Hils også menigheten som er i deres hus. Hils min kjære venn Epainetos, han som er en førstegrøde med Kristus i Akaia. ROM 16:06 SHG: aspazomai maria hostis kopia polus kopia eis Trans.: omfavne maria som streve mye streve for PAKTEN: Hils Maria som strever så hardt for dere. ROM 16:07 SHG: aspazomai andronikos iounias suggenes sunaichmalotos hostis episemos Trans.: omfavne andronikus junias landsmenn medfange som enestående en apostolos hos kai christos pro blant apostel som også kristus før PAKTEN: Hils Andronikas og Junias, mine landsmenn og medfanger. De er enestående blant apostlene, og de var også i Kristus før jeg ble det. ROM 16:08 SHG: aspazomai amplias agapetos kurios Trans.: omfavne ampilatus elske herre PAKTEN: Hils Ampilatus, som jeg elsker i Herren. ROM 16:09 SHG: aspazomai ourbanos sunergos christos stachus agapetos Trans.: omfavne urbanus medarbeider kristus starkus kjær PAKTEN: Hils Urbanus, vår medarbeider i Kristus, og Stakus, som er meg så kjær. ROM 16:10 SHG: aspazomai apelles dokimps christos aspazomai aristoboulus Trans.: omfavne apelles prøve kristus omfavne aristobulus PAKTEN: Hils Apelles, han som er prøvd for Kristus. Og hils Aristobulus. ROM 16:11 SHG: aspazomai herodion suggenes aspazomai narkissos ho kurios 190 Romerne med den greske teksten Trans.: omfavne herodion landsmann omfavne narkissos som herre PAKTEN: Hils Herodion, min landsmann. Og hils dem fra Narkissos’ hus som er i Herren. ROM 16:12 SHG: aspazomai truphaina truphosa ho kopiao kurios aspazomai persis hostis Trans.: omfavne tryfena tryfosa som streve herre omfavne persis som kopiao polus kurios streve mye herre PAKTEN: Hils Tryfena og Tryfosa som strever for Herren. Hils Persis, han som har strevd så hardt for Herren. ROM 16:13 SHG: aspazomai rhouphos elektos kurios meter emou Trans.: omfavne rufus utvalgt herre mor for meg PAKTEN: Hils Rufys, utvalgt av Herren, og hans mor, som også har vært som en mor for meg. ROM 16:14 SHG: aspazomai asugkritos phlegon hermas patrofas hermes adelphos Trans.: omfavne asynkritus flegon hermas patrobas hermes bror PAKTEN: Hils Asynkritus, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas, og brødrene som er sammen med dem. ROM 16:15 SHG: aspazomai philologos ioulia nereus adelphe olumpas pas hagios Trans.: omfavne filologus julis nereus søster olympas all hellig PAKTEN: Hils Filologus, Julia, Nereus og hans søster, og Olympas og alle de hel-lige som er sammen med dem. ROM 16:16 SHG: aspazomai allelon allelon hagios philema ekklesia christos aspazomai Trans.: omfavne hverandre hverandre hellig kyss kirke kristus omfavne PAKTEN: Hils hverandre med et hellig kyss. Kristi menigheter hilser dere. ROM 16:17-18. Unngå splittelse ROM 16:17 SHG: de parakaleo adelphos skopeo poieo dichostasia skandalon para didache hos Trans.: nå formane bror vokte gjøre spilittelse snublesten mot lære som manthano ekklino Romerne med den greske teksten 191 opplære avvis PAKTEN: Nå formaner jeg dere, brødre, om å være på vakt mot slike som skaper splittele blant dere og legger snublestener i veien for den forkynnelsen dere er opplærd i. Avvis dem! ROM 16:18 SHG: toioutos doleuo kurios iesous christos heautou koilia chrestologia Trans.: slik slave herre jesus kristus egen mage glatt tale chrestologia eulogia eulogia exapatao kardia akakos glatt tale smiger smiger forføre hjerte troskyldig PAKTEN: Slike som dem slaver ikke for Herren Jesus Kristus, men for sitt eget magemål. Med glatt tale og smiger forfører de den troskyldiges hjerte. ROM 16:19 SHG: humon hupakoe aphikneomai aphikneomai pas chairo oun epi humin epi Trans.: deres lydighet gjetord gjetord all glede derfor for dere over de thelo sophos agathos akerais eis kakos da ønske vis god naiv i ond PAKTEN: Men deres lydighet går det gjetord om over alt, og derfor gleder jeg meg på deres vegne over det! For jeg vil at dere skal være smarte i godhet og naive i ond-skap. ROM 16:20 SHG: eirene theos suntribo satanas hupo humon pous en -tachos charis kurios Trans.: fred gud knuse satan under sin fot i hast nåde herre iesous christos amen jesus kristus amen PAKTEN: Fredens Gud skal knuse Satan under sine føtter i hast. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere! Amen. ROM 16:21-24. Hilsener fra Paulus’ venner ROM 16:21 SHG: timotheus sunergos loukias iason sospatros suggene aspazomai Trans.: timoteus medarbeider lukius jason sosipater landsmenn omfavne PAKTEN: Timoteus, min medarbeider, og Lukius, Jason og Sosipater, mine lands-menn, hilser dere. ROM 16:22 SHG: tertios ho grapho ho epistole aspazomai kurios Trans.: tertius som skrive dette skriv omfavne herre 192 Romerne med den greske teksten PAKTEN: Jeg, Tertius, som har skrevet ned dette skrivet, hilser dere i Herren. ROM 16:23 SHG: gaios mou xenos holos ekklesia aspazomai erastos oikonomos polis Trans.: gais min vert hel kirke omfavne erastus økonom by aspazomai kouatros adelphos omfavne kvartus bror PAKTEN: Gaius, min vert, og verten for hele menigheten, sender dere sine hilsener. Erastus, bykassereren, hilser dere sammen med Kvartus, en bror. ROM 16:24 SHG: charis kurios iesous christos pas amen Trans.: nåde herre jesus jristus all amen PAKTEN: [Herren Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen.] ROM 16:25-27. Budskapets mysterium ROM 16:25 SHG: de dunamai sterizo kata euaggelion kerugma iesous christus kata epokalupsis Trans.: da evne styrke ved budskap forkynne jesu kristus ved åpenbaring musterion sigao aionios nun phaneroo phaneroo mysterium skjule tiders nå åpenbare åpenbare PAKTEN: Lovet være ham som har maktet å styrke dere gjennom budskapet og min forkynnelse om Jesus Kristus ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra de tidligste tider, men som nå er blitt åpenbart. KOMMENTAR: Legg merke til at dette verset ikke viser til noen hemmelighet, men til et mysterium som har vært skjult. Det er ikke slik at Bibelen ikke åpenbarer det, men det har vært skjult fra menneskene gjennom deres manglende forståelse av budskapet. men i Dette skrivet til romerne, har Paulus ved flere anledninger vist til Den første paktens forklaring på dette. Og, egentlig, et budskap som blir forkynt, kan ikke være en hemmelighet. Men i dette tilfellet presenterer Bibelen det som et mys-terium. Les hele forklaringen i Det himmelske mysterium i EFE — En enhet under Kristus. Én ting til: La du merke til at ordet aionios ble brukt i grunnteksten? Det er dette ordet som ofte blir oversatt med evig, evighet. Da ser de fleste fremover til en tid uten ende. Men her viser ordet klart tilbake i tid, og da forstår vi at ordet evig, evighet, er et konstruert ord som ikke dekker Bibelens innhold på dette området. Ordet aionios er et adjektiv knyttet til tiden, men det finnes ikke et godt dekkende ord for aionios på norsk, og spesielt ikke når det viser tilbake i tid. ROM 16:26 SHG: graphe prophetikos kata epitage aionios theos gnorizo gnorizo Romerne med den greske teksten Trans.: skrive profetisk ved befaling tiders gud 193 bekjentgjøre bekjentgjøre pas ethnos hupakoe pistis all etnisk lydighet tro PAKTEN: 26 For gjennom profetenes skrifter og tidernes befalinger fra Guds er det kunngjort for alle, for alle folkeslag skal komme til lydighet gjennom tro. ROM 16:27 SHG: theos monos sophos doxa dia iesous christos aion amen Trans.: gud eneste vis ære via jesus kristus tid amen PAKTEN: Ham, den eneste vise Gud, tilhører æren i tider — gjennom Jesus Kristus! Amen. 194 Bibelvers i Romerne som ofte blir feil oversatt i norske oversettelser: Her følger en oversikt over en del bibelvers i Romerne som enten er direkte feil oversatt eller som er såpass forvrengt at de ikke gir en rett forståelse av Guds ord. En del vers er også bevisst forfalsket! Jeg bruker her Det norske bibelselskap, ‘kirkebibelen,’ Norsk King James, opprinnelig en katolsk oversettelse, og i noen tilfeller også den norske Ny-verden fra Jehovas vitner som referansebibler. Deres tekst blir først sammen-lignet med grunnteksten og til slutt med PAKTENs oversettelse. Til slutt følger kommentarer til teksten. Her ligger mye sprengstoff begravd, for mye av dette er så godt innarbeid i kristenheten at det ofte er de uomtvistelige fakta som blir avvist som vranglære. Men en ting er sikkert: Skal du få en nøktern og korrekt forståelse av Bibelen, er det en grunnleggende forutsetning at den må være rett oversatt. ROM 02:11 — For Gud gjør ikke forskjell på folk. DNB: ‘For Gud gjør ikke forskjell på folk.’ NKJ: ‘For Gud gjør ikke forskjell på folk.’* *ikke persons anseelse for Gud NNV: ‘For det er ingen partiskhet hos Gud.’ ROM 02:11 SHG: ou prosopolepsia prosopolepsia theos Trans.: ingen favoritisme favoritisme Gud PAKTEN: Ingen blir favorisert av Gud. KOMMENTAR: DNBs oversettele er igjen stikk i strid med resten av Bibelen. Gud gjør hele tiden forskjell på folk basert på deres rettferdighet eller urettferdighet, jfr. utvelgelsen til det melkisediske presteskapet. Og slik stemmer heller ikke NKJs fornote, for det som Paulus viser til i dette verset, er at Guds redning nå gjelder likt for alle uansett hvilket folkeslag du tilhører. Og når Bibelen snakker om Guds redning, er det i hovedsak utvelgelsen til dette presteskapet redningen viser til. Dette er både nøkternt og lett forståelig, men på grunn av århundreder med bibelfor-falskning, er det mange kristne som sliter med det. Og da tar de minste motstands vei: ‘Hold fast ved din barnetro!’ Ja, det sier de i Iran også. ROM 02:12 — Alle de som syndet — BNB: ‘Alle de som syndet uten å ha loven, , skal gå fortapt uten loven. og alle som syndet og hadde loven, skal dømmes etter loven.’ NKJ: ‘For så mange som syndet uten lov, skal også gå fortapt uten lov, og så mange som Feil oversatte bibelvers i Romerne 195 syndet i loven,* skal bli dømt ved loven.’ *med kjennskap til Guds ord og bud NNV: ‘For eksempel skal de som syndet uten lov, gå til grunne uten lov, men alle de som har syndet under lov, skal bli dømt ved lov.’ SHG: hosos hamartano anomos kai apollumi anomos anomos hosos hamartano Trans.: den synde lovløs også gå tapt lovløs lovløs den synde nomos krino nomos lov dømme lov PAKTEN: Slik skal den som har syndet uten lov, gå tapt uten lov. Men den som har syndet under lov, skal bli dømt etter lov. KOMMENTAR: DNB og NKJ viser til fortapelsen, og da tror de på den udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennende helvete. Det er garantert ikke en bibelsk lære. Når Bibelen snakker om å gå tapt, viser den til tapet av utvelgelsen til Guds him-melske presteskap. Det var begynnelsen på denne utvelgelsen Jesus foretok seg da han valgte ut de tolv apostlene. Og de var alle menn! Men var ikke det fryktelig dårlig gjort da? Det må jo være kvinnediskriminerende! Burde han ikke heller fulgt norsk likestillimgspolitikk og valgt ut minst 40% kvin-ner? Norske oversettelser skriver jo barn der det skal stå sønner og føyer til døtre der det ikke står i den opprinnelige teksten. Og nå skrive norske oversettelser søsken der det i den opprinnelige teksten står brødre. Alt dette må jo være eksempler til etter-følgelse! Nei, Jesus var nok lite opptatt av norsk likestillingspolitikk! Han fulgte Guds plan for utvelgelsen av et presteskap av menn uten lyte. Og Paulus viser til at utvelgelsen til dette presteskapet, ikke er avhengig av om du har vært underlagt loven eller ikke, men om du har vært et rettferdig menneske i for-hold til Guds plan og vilje. Les lignelsene om Den tapte sauen og Den tapte sønnen, så vil du se at ingen av dem ble utsatt for noen tiders pine! Og når de oversetter lignelsen om den tapte sauen, skriver de at den var tapt, slik det står i grunnteksten. Men når de skriver om den tapte sønnen, bruker de fortapt, noe som ikke står i grunnteksten. ROM 06:07 — For synden har ikke lenger — DNB: ‘For synden har ikke lenger noen rett over den som er død.’ NB! Det er ikke bare synden som ikke noen rett over den som er død. Heller ikke Gud er de dødes Gud, men de levendes. Dette er en grov forfalskning! NKJ: ‘Den som er død. er rettferdiggjort* fra synden.’ NNV: ‘For den som har dødd, er blitt frikjent fra sin synd.’ NB! Her har Ny verden en korrekt oversettelse. *syndens krav er oppfylt 196 Feil oversatte bibelvers i Romerne SHG: apotnesko dikaioo hamartia Trans.: død frikjøpe synd PAKTEN: For den som har dødd, er frikjøpt fra sin synd. KOMMENTAR: NB! Her skal det ikke stå rettfediggjort, men frikjøpt. Og også NKJ viser til DNBs oversettelse om at ‘syndens krav er oppfylt.’ Og det er 100% korrekt, men det står ingenting om det i dette verset. Det står i Bibelen at ‘syndens lønn er døden,’ Adams død. Men når du da må bøte med livet på grunn av Adams synd, er du selv frikjøpt fra synden ved din egen død! Dette er nøkternt og liketil, men mange avviser det. Spør da de som avviser det, hva som skjer med slike som aldri har hørt verken om Gud eller Kristus når de dør. Svaret er enkelt: De ligger i graven til de får en oppstandele sammen med alle andre som får en jordisk, en sjele-lig, oppstandelse! Det greske ordet dikaioo betyr også å rettferdiggjøre, slik NKJ skriver, men i GJE 24:15 står at det skal finnes en oppstandele både av de rettferdige (de som har trodd på Gud) og de urettferdige, (de som ikke har trodd på Gud.) Altså ser du helt klart at de aller fleste verken kommer til himmelen eller havner i helvete når de dør. De ligger i graven til de får en oppstandelse til dommen, her på jorden. NNV skriver dette korrekt, men som vanlig gjør DNB iherdige forsøk på å justere Guds ord til å stemme med Pavens og Luthers vranglære. Når de skriver at ‘syndens krav er oppfylt’ i dette verset, er det en klar omskriving av Bibelens budskap. Det står ingenting om det i dette verset! ROM 08:15 — Dere har ikke fått trelldommens — DNB: ‘Dere har ikke fått trelldommens ånd, så dere igjen skulle være redde. Dere har fått barnekårets ånd som gjør at vi roper; “Abba! Far!” NKJ: ‘For dere fikk ikke trelldommens ånd så dere igjen skulle bli ført inn i frykt, men dere fikke barnekårets* Ånd, og i Ånden roper vi: “Abba, Far!” *sønnekår NNV: ‘Dere fikk jo ikke en trelldoms ånd, som på nytt vekker frykt, men dere fikk en ånd som hører adopsjon som sønner til, og ved denne ånd roper vi: “Abba, Far.” SHG: echo lambano pneuma douleia palin phobos lambano pneuma huiothesia en Trans.: ha få ånd slavekår igjen frykte få ånd sønnekår slik -hos krazo abba pater som rope abba far PAKTEN: For vi har ikke fått slavekårets ånd slik at vi igjen engster oss. Vi fikk sønnekårets ånd slik at vi roper: “Abba! Far!” KOMMENTAR: Her går det fra galt til godt. DNB har i dette verset to svin på skogen, først Feil oversatte bibelvers i Romerne 197 ved at de skriver trelldommens ånd. Og det å bruke trell og trelldom er en skandinavisering av Bibelens budskapep som ikke stemmer med den greske teksten. En norrøn trell var trell på livstid, men en slave i bibelsk sammenheng hadde krav på sin frihet etter seks års tjeneste. Og når de så skriver barnekår er det en direkte forfalskning for å skjule for leseren at Bibelen handler om et presteskap av menn uten lyte. Og dette går igjen gjennom hele Bibelen. De skriver også barn der teksten skriver sønner, og slik forfalsker de Bibelen til å stemme med norsk likestillingspolitikk. NKJ skriver også trelldom og barnekår, men viser til korrekt oversettelse av sønne-kår i en fotnote. NNV går noe langt i motsatt retning. De ivrer slik etter å få dette rett, at de ikke direkte oversetter, men forklarer. I stedet for sønnekår, skriver de adoptert som sønner. Og det stemmer ikke med den greske teksten. Engelske og amerikanske oversettelser av denne teksten skriver konsekvent korrekt sønnekår. Men NNV er likevel med på å skandinavisere teksten gjennom å skrive ‘en trelldoms ånd.’ Men de skriver vanligvis slave der DNB og NKJ skriver trell. PAKTEN følger konsekvent grunnteksten og skriver slavekår og sønnekår. ROM 08:19 — Alt som er skapt, venter med lengsel — DNB: ‘Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.’ NB! Her skriver DNB bevisst barn der det i den greske teksten uomtvistelig står sønner. NKJ: ‘For skaperverkets* inderlige lengsel venter med iver på åpenbaringen av Guds barn.’** *skapningens **sønner NB! NKJ er en mye ærligere oversettelse enn DNB, for selv om de er med på å skjule Bibelens korrekte innhold gjennom bevisste feiloversettelser, setter de ofte det som er korrekt i en fotnote. Og her viser fotnoten at det skal stå sønner i teksten; ikke barn! NNV: ‘Skapningen venter jo med spent forventning på Guds sønners åpenbarelse.’ SHG: apokaradokia apokaradokia ktisis apekdechomai apokalupsis huios theos Trans.: forventning forventning skapning se frem til åpenbaring sønn Gud PAKTEN: I forventning ser skapningen frem til åpenbaringen av Guds sønner. NB! Legg merke til at i vers 16 står barn, for også sønner kan være barn. Da er det greske ordet teknon og aldri huios. KOMMENTAR: Hva er så spesielt med disse Guds sønner at skapningen, mennesker og dyr, ser frem til at disse skal bli åpenbart? Det er disse som i hovedsak utgjør Guds rike. Og hensikten med Jesu gjerning på jorden var opprettelsen av Guds rike. Først når Guds 198 Feil oversatte bibelvers i Romerne himmelske regjering er fulltallig, vil det skje som vi hele tiden ber om i Far i himlene, uten at de fleste forstår det: ‘La din vilje skje i himlene og på jorden.’ At menneskene vil glede seg når det blir slutt på all nød, død og elendighet på jorden, forstår de fleste, men hvorfor vil også dyrene glede seg? Da skal det bli slutt på all kjøtteting og dyreinstinktet vil forsvinne litt etter litt. Vi ser igjen at både Det norske bibelselskap og Norsk King James har også forfalsket dette verset og skriver barn. Men rett skal være rett: NKJ skriver sønner i en fotnote. Og tro meg eller ikke, men det er dissse 144 000 pluss den ene, Kristus, hele Bibelen i hovedsak handler om! Jesu gjerning her på jorden ville vært verdiløs om den ikke hadde ført til opprettelsen av Guds rike. Og det var utvelgelsen av disse rikets sønner han begynte på da han valgte ut de tolv apostlene. Hvor mange var kvinner? Tror du det var tilfeldig? Tror du han fikk refs av Gud fordi han ikke fulgte norsk likestillingspolitikk? Tror du han skal stilles til rette av Trond Giske? Eller kan det kanskje bli motsatt? NB! Legg merke til hvor nøyaktig PAKTEN følger grunnteksten i sin oversettelse. Og det gjør den uten at oversettelsen blir språkmessig forringet. ROM 08:23 — Og ikke bare det, men også vi — DNB: ‘Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt.’ NKJ: ‘Ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde, også vi stønner med oss selv, og venter med iver på barnekåret; forløsningen av vårt legeme.’ NNV: ‘Ikke bare det, men også vi selv, som har førstegrøden, nemlig ånden, vi selv sukker i vårt indre, men vi ivrig venter på adopsjonen som sønner.’ SHG: monon kai echo aparche pneuma kai stenazo en heoutou Trans.: bare også ha førstegrøde ånd også sukke ved selv apecdechomai huiothesia apolutris soma se frem til sønnekår gjenløsning legeme PAKTEN: Ikke bare det, men også vi som er av åndens førstegrøde, sukker for oss selv og ser frem til sønnekåret ved gjenløsningen av våre legemer. KOMMENTAR: Hva og når er gjenløsningen av deres legemer? Det skjer når de får en åndelig oppstandelse som en førstegrøde sammen med Kristus til en himmelsk herlighet som Guds adoperte sønner og Jesu himmelske brødre. Det er dette som er den første oppstandelsen, førstegrøden. De er da gjenløst fra døden. Resten av skap-ningen vil få en sjelelig oppstandele Feil oversatte bibelvers i Romerne 199 med mulighet for tiders liv her på jorden. Det er den andre oppstandelsen, men det vil ikke skje før hele førstegrøden er oppreist til en himmelsk herlighet. Du kan lese om den første, den åndelige, oppstandelsen i Første tessaloniker 04:13-18. Den andre oppstandelsen, den sjelelige, nevner Paulus kort i Gjerningne 24:15. Les det med omtanke! NB! Legg merke til den enkle greske teksten og PAKTENs enkle og lett forståelige oversettelse nesten ord for ord etter grunnteksten. Sammenlign deretter med DNB. Den kan vel mer kalles et forfatterskap enn en oversettelse. Uttrykk som ‘den første frukt av den kommende høst’ og å ‘bli Guds barn helt og fullt’ finnes ikke i grunnteksten. Det går igjen gjennom hele Det norske bibelselskaps oversettelse at de bevisst forfalsker teksten for at leseren ikke skal ha noen som helst sjanse til å forstå Bibelens innhold om et himmelsk presteskap av menn uten lyte. Kan det da være tilfeldig? I dette verset har heller ikke NKJ satt inn noen fotnote for å korrigere deres feilaktige oversettelse, men norsk Ny-verden ligger nærmest et korrekt innhold her. — Ble jeg et Jehovas vitne nå? ROM 08:26 — På samme måte kommer også Ånden — DNB: ‘På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden går selv i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord.’ NKJ: ‘På samme måte hjelper også Ånden oss i våre svakheter. For vi vet ikke hva vi skal be om, slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord.’ NNV: ‘På lignende måte kommer ånden også vår svakhet til hjelp, for hva vi bør be om i samsvar med hva vi har behov for, vet vi ikke, men ånden selv gør i forbønn for oss med uuttalte sukk.’ SHG: hosautos pneuma kai sumantilambanamai astheneia eido tis Trans.: slik ånd også hjelpe svakhet vite hva proseuchomai dei pneuma autos huperentugchano huperentugchano stenagmos be kunne ånd selv gå imellom gå imellom sukk alathos alathos uuttalelig uuttalelig PAKTEN: Slik hjelper han oss også i ånden når vi i vår svakhet ikke vet hva vi skal be om. Da vil han selv i ånden gå imellom for oss med sukk som ikke kan uttales. 200 Feil oversatte bibelvers i Romerne KOMMENTAR: Ånden, Guds ånd og Den hellige ånd er identisk. Den utgjør det som utgår fra Gud, hans personlighet og styrke. Ånden er ikke et menneske slik så mange fabler om. Og her går det et klart skille mellom den ubibelske treenighetsl og Bibelens korrekte suverenitetslære. Den som går i forbønn, eller går imellom for dem, er uten unntak Kristus. og Kristi ånd er identisk med Guds ånd. De representerer det samme. Og det er alltid mennesket Jesus, men nå i en åndelig tilværelse, som er Melommann mellon Gud og mennesker. Slik står det helt klart i Første Timoteus 2:5. Både DNB, NKj og NNV har oversatt dette verset som om ånden er en aktiv person. Har jeg bevis for at min påstand er korrekt? Ja, da er det nok å lese neste vers — med omtanke! Der står, DNB: ‘Og Gud som gransker hjertene, vet hva Ånden vil, for det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje.’ Uff, også det var kraftig forvrengt! SHG: ereunao kardia eide tis phronema pneuma hoti enthugchano entugchano Trans.: ransake hjerte vite hva hensikt ånd når gå i mellom gå i mellom hagios kata theos hellig fremfor gud PAKTEN: Men han** som ransaker våre hjerter, vet hva som er hans* hensikt når han** i ånden går imellom for de hellige fremfor Gud. *Gud **Kristus ‘Han som ransaker deres hjerter’ er i dette tilfellet ikke Gud, men Kristus. Og her har DNB gjort den brøleren at de har satt inn ordet Gud en gang ekstra uten at det tår i teksten. Gud kan ikke gå imellom for seg selv. Guds mellommann er alltid Kristus, og det er uten unntak Kristus som er mellommann mellom Gud og de hellige. ROM 09:04 — Dere er jo israelitter, — DNB: Dere er jo israelitter, dem tilhører barnekåret, Guds herlighet og paktene, deres er loven, tempeltjenesten og løftene, — NKJ: ‘— de som er israelitter. Dem tilhører barnekåret*, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene. *sønnekåret NNV: ‘— som altså er israelitter. dem tilhører adopsjonen som sønner, foruten herligheten og paktene og givningen av Loven og den hellige tjeneste og løftene; — SHG: hostis israelites hos huiothesia doxa diatheke nomothesia nomothesia Trans.: slik isrelitt som sønnekår herlighet pakt lovgivning lovgivning latreia epaggelia hos pater hos kata sarx christos tilbedelse løfte som far som etter kjøtt christos PAKTEN: For det var de som var israelittere som hadde sønnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene. Feil oversatte bibelvers i Romerne 201 NB! For å gjøre dette mer oversiktlig har PAKTEN tatt med den første linjen i vers 5 og lagt den til i vers 4. Blir det å klusse med Guds ord? Nei, tvert imot. Opprinnelig ble bibeltekstene skrevet som en lang setning uten orddeling, store bokstaver, kommaer eller punktumer. Det var først på 15-hundretallet den ble inndelt i kapitler og vers slik vi har det i dag. Og da blir det litt dumt når de skiller et bibelvers midt i en setning eller midt i en sammenhengende tankerekke. PAKTEN følger også denne inndelingen, men er ikke slavisk bundet av den. Hvem var israelitter, eller Israels sønner som de hele tiden ble omtalt som i Den første pakten? Jo, det var alle Israels etterkommer av hannkjønn. Fikk alle Israels sønner sønnekåret? nei, det var opprinnelig forbeholdt levittene, prestene. Og det var for å velge ut det himmelske presteskapet fra levittene dette presteskapet ble opp-rettet, jfr. tempeltjeneste. Dette verset og det neste er så nært tilknyttet hverandre hva innholdet angår at jeg i neste vers, vers 05, repeterer dette verset, vers 04, i parentes. I selve oversettelsen presenter PAKTEN vers 04 og vers 05 slik: Vers 04: ‘For det var de som var israelittere som hadde sønnekåret, herligheten, pak-tene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene. Dette tilhørte våre fedre, og fra dem er Kristus nedstammet etter kjøttet. Vers 05: Han som står over alle, Gud, være velsignet i tider! Amen.’ PAKTEN skiller klart mellom Gud og Kristus i disse versene. Klarere enn dette kan det ikke bli! ROM 09: (04-) 05 — PUNKTUM ELLER KOMMA DNB: (‘De er jo israelitter , dem tilhører barnekåret, Guds herlighet og pakten, deres er loven, tempeltjenesten og løftene,) 5 dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet som menneske, han som er Gud over alle ting, lovet i all evighet. Amen.’ NKJ: (‘—de som er israelitter. Dem tilhører barnekåret,* herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten, og løftene.) 5 også fedrene tilhørte dem, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er over alle, Den evig velsignese Gud. Amen.’ *sønnekåret NNV: (‘—som altså er israelitter, dem tilhører adopsjonen som sønner, foruten herligheten og paktene, og givningen av Loven, og den hellige tjeneste og løftene) 5 dem tilhører forfedrene, og fra dem utsprang Kristus etter kjødet — Gud, som er over alle, være velsignet for evig. Amen. ROM 09:04 SHG: hostis israelites hos huithesia doxa diatheke nomothesia nomothesia Trans.: de israelitter som sønne kår herlighet pakt lovgivning lovgivning 202 Feil oversatte bibelvers i Romerne latreia epaggelia tjeneste løfte PAKTEN: De er israelitter, og det var de som fikk sønnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, tjenesten og løftene. SHG: hos pater hos kata sarx christos ho epi pas theos eulogetos aion amen Trans.: fra fedre som etter kjøtt kristus den over alle gud velsigne tid amen PAKTEN: Fra deres forfedre kom Kristus i kjøttet. Han som er over alle, Gud, være velsignet i tider. Amen.’ KOMMENTAR: Her skriver de igjen barnekår der teksten skriver sønnekår. Og deres forfalskning er ganske konsekvent gjennom hele Bibelen. Og mot slutten av neste vers gjør både DNB og NKJ seg skyldige i å gjøre Jesus om til Gud den allmektige. Det kan enkelt gjøres på den snedige måten at de bare bruker komma i stedet for punktum. Det skal ikke mer til for å grovt forfalske Bibelens mange fine nyanser. Fakta i disse versene er at Paulus ramser opp de velsignelse Jesu forfedre var tildelt. Og til slutt lovpriser han Gud for alt dette: ‘Han som er over alle, Gud, være velsignet i tider. Amen.’ Feil: ‘—og fra dem er Kristus kommet som menneske, han som er Gud over alle ting, (være) lovet i tider. Amen.’ Her er Kristus Gud den allmektige. Så finurlig kan det forfalskes! Rett: ‘—og fra dem er Kristus kommet som menneske. Han som er Gud over alle ting, (være) lovet i tider. Amen.’ Her er Jesus Jesus og Gud Gud. ROM 09:26 — Og på samme sted hvor det ble sagt — DNB: ‘Og på samme sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de bli kalt den levende Guds barn.’ NB! Igjen skriver DNB barn der grunnteksten skriver sønner. Og denne forfalsknin-gen er så konsekvent gjennomført gjennom hele Bibelen at ingen kirkekristne som bare forholder seg til DNB, kirkebibelen, har den minste mulighet til å forstå Bibel-ens budskap. NKJ: ‘Og det skal skje på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de bli kalt barn* av den levende Gud.’ *sønner NB! Vi ser igen at NKJ vet at rett oversettelse skal være sønner! Hvorfor skriver de det da ikke korrekt i teksten istedenfor i en liten fotnote? NNV: ‘— og på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de bli kalt ‘den levende Guds sønner.’ NB! Her ser du at NNV konsekvent skriver sønner der teksten skriver sønner. Så her skryter jeg litt av Ny-verden oversettelsen. — Ble jeg et Jehovas vitne nå? Feil oversatte bibelvers i Romerne 203 SHG: einai topos hou rheo laos ekei kaleo huios zao theos Trans.: være sted hvor si folk sted kalle sønn levende gud PAKTEN: ‘Det skal skje på det sted hvor det blir sagt til dem: Selv om dere ikke har vært mitt folk, skal dere i deres sted bli kalt ‘den levende Guds sønner.’ HO0S 01:10 KOMMENTAR: Paulus viser her til forkastelsen av Israels sønner som de utvalgte og innsettelsen av av de fra folkeslagene istedenfor Israels sønner. Og dette var et stort mysterium for alle på den tiden. men mysteriet viser ikke bare til folkeslagenes utvelgelse, men til hele den himmelske ordningen, den nye skapningen der et mennske av kjøtt og blod blir forvandlet til en åndelig person. Dette var noe helt nytt for Israels sønner, selv om de burde ha forstått det gjennom selve tempelordningen, jfr. Jesu samtale med Nikodemus i Johannes kap. 03. Hvorfor er det så viktig for Den norske kirke å skjule at hele Bibelen i hovedsak omhandler et presteskap av menn uten lyte? Er det for å underbygge troverdigheten til kvinnelige prester? Er det for ikke å gjøre seg selv overfødige? Vet de ikke at det i dag ikke finnes noe presteskap, menn eller kvinner, som er opprettet av Gud? (HEB 05:04) ROM 09:29 — Og som Jesaja før har sagt: — DNB: ‘Og som Jesajah før har sagt: Hadde ikke Herren, Allhærs Gud, latt en ætt bli igjen for oss, da var vi blitt som Sodoma, da lignet vi Gomorra.’ NKJ: ‘Og som Jesajah hadde sagt tidligere: Hvis ikke Herren Sebaot ikke hadde latt en Ætt bli tilbake til oss, ville vi blitt som Sodoma, og vi ville ha blitt lik Gomorra.’ JE0S 01:09 NNV: ‘Og som Jesaja forut har sagt: Hvis ikke hærstyrkenes Jehova hadde latt en Ætt bli igjen til oss, ville vi ha blitt som Sodoma, og vi villa ha blitt gjort lik Gomorra.’ SHG: hesaias proereo proereo ei_me kurios sabaoth egkataleipo sperma Trans.: jesajah forutsi forutsi hvis ikke herre sebaoth være igjen sæd ginomai sodomao homoioo homoioo gomorrah skje sodoma bli lik bli lik gomorrah PAKTEN: For Jesajah har forutsagt: ‘Hvis ikke mangfoldets Jehovah hadde latt Sæden blitt forbeholdt oss, hadde det skjedd som i Sodoma og vi ville blitt lik dem som var i Gomorra.’ JES 01:09 KOMMENTAR: Yehovah tsaba’ er et fast uttrykk fra Den føste pakten. Det blir brukt i flere hundre bibelvers. Paulus bruker her det samme uttrykket på Gresk: ku-rios sabaoth. Men som du ser, er Guds navn Jehovah som vanlig utelatt og erstattet med Herren. Her rår det litt av et virvar: DNB skriver konsekvent allhærs Gud, NKJ skriver hærskarenes Herre (i dette verset bruker de det opprinnelige ordet på hebraisk) og NNV skriver hærstyrkenes Jehova. 204 Feil oversatte bibelvers i Romerne Og de er alle på ville veier! Alle skriver hær og kobler det opp mot hærstyrker, noe Ny-verden er klarest på i sin oversettelse. Men de holder seg iallfall korrekt til den hebraiske tekstens bruk av Guds navn, Jehovah, der DNB forfalsker til Gud og NKJ til Herren. NIV (ameri-kansk) utelater ‘hær’ og skriver Lord Almighty. De har ikke forstått det. Ordet hær betyr mengde. Og det er nettopp det en krigshær er; en mengde men-nesker, soldater. Også Guds skaperverk består av mengder: Kloder, stjerner, mennes-ker, dyr, fisker, fugler, trær, frukter, osv. i det uendelige. Det er dette mangfoldet i Guds skaperverk Bibelen hyller Jehovah for når den så ofte viser til mangfoldets Jehovah. Å tro at dette har noe å gjøre med krigshærer, og at disse krigshærene skulle tilhøre Jehovah, blir litt naivt, ja, nesten til å smile av, spesielt for Jehovas vitner som alle er militærnektere. Sæden er Kristus, og uten Kristus ville menneskene, også jødene, bli til ingenting, jfr. de som ble utryddet i Sodoma og Gomorra. Det ville selvfølgelig vært mennesker på jorden, men etter hvert som hver enkelt menneske gikk i døden, ville de lidt den andre død uten mulighet for en oppstandelse, jfr Guds domover Adam i 1MO 03:19: ‘Av støv er du, og til støv skal du vende tilbake.’ Og det var alt Gud sa på i den for-bindelsen! ROM 10:13 — Og hver den som påkaller Herrens navn, — DNB: ‘Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.’ NKJ: ‘For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.’ NNV: ‘For enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.’ SHG: pas -hos -en epikaleomai onoma kurios sozo Trans.: all som som påkalle navn herre redde PAKTEN: For: ‘Alle som påkaller Jehovahs navn, skal bli reddet.’ JOE 03:05 KOMMENTAR: Det er litt vanskelig å forstå hvorfor de alltid skriver Herren når det i grnnnteksten konsekvent står Jehovah. Og som du ser, er det ikke bare i over-settelsene dette skjer, men også i selve grunnteksten. Ordet frelse er godt innarbeidet i norsk kristenhet, og det til tross for at det ikke er et bibelsk ord. Det er av norrøn opprinnelse og betyr egentlig ‘å få fri hals,’ og derav frelse. Det greske ordet er sozo som ganske enkelt betyr å redde. og hva er det da en person blir reddet fra om ikke Satans innflytelse. Jeg nevner også at Jehovas vitner bruker dette verset som betingele for å bli reddet, nemlig fysisk å bruke navnet Jehovah. Men for å forstå dette korrekt, er det viktig å vite at navnet viser til selve gjerningen. Feil oversatte bibelvers i Romerne 205 Betydningen av Guds egennavn Jehovah er hayah hayah = jeg skal fullføre, jeg skal fullføre. Ordet hayah blir brukt over 1000 ganger i den hebraiske teksten. Det er alltid et aktivt gjerningsord og kan derfor ikke bety ‘jeg er’ som er et hjelpeverb. Likevel er det godt innarbeidet i kristenheten at betydningen av Guds egennavn Jehovah er ‘jeg er.’ ROM 11:11 — Så spør jeg: Snublet de for at — DNB: ‘Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, ved at de falt kom frelsen til de andre folk, og så skulle jødene bli misunnelige på dem.’ NKJ: ‘Jeg sier altså: Har de snublet for at de skulle falle? På ingen måte! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å gjøre dem nidkjære.’* *sjalu NNV: ‘Derfor spør jeg: Snublet de slik at de falt fullstendig? Måtte det aldri skje! Men ved deres feiltrinn er det frelse for folk av nasjonene, for å egge dem til nidkjærhet.’ SHG: ereo oun ptaio pipto me -ginomai me -ginomai paraptoma soteria Trans.: si så snuble falle aldri skje aldri skje feiltrinn redning ethnos parazeloo folkeslag sjalu PAKTEN: Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Det kan aldri skje! Men på grunn av deres feiltrinn er redningen kommet til folkeslagene for å gjøre dem* sjalu. *jødene KOMMENTAR: Her er både DNB og NKj skyldig i en brøler! ‘Snublet de for at de skulle falle? Nei, slett ikke! Men ved deres fall —’ Falt de likevel? Nei, i grunnteksten står at de begikk et feiltrinn, og det er noe helt annet enn å falle! I dette verset bruker NKj hele tre forskjellige ord som er konstruert for norske oversettelser — frelse, hedning og nidkjær: Gr. soteria = redning (ikke frelse som er av norrøn opprinnelse) Gr. ethnos = etnisk, folkeslag (ikke hedning som er et konstruert bibelsk ord. Det har etter hvert fått betydningen å ikke ha hørt om Gud) Gr. parazeloo = ivrig, sjalu (ikke nidkjær som er et konstruert intetsigende ord) Virker dette som pirk? Ja, hver for seg kan det det. Men les disse tre tekstene etter hverandre, og du kan bli temmelig forvirret. Sjekk grunntekstens to ord piptome og paraptoma. Det er to forskjellige ord, men både DNB og NKJ oversetter som om det er samme ordet — falle. Og dermed inneholder deres oversettelser en kraftig logikk-brist: ‘Falt de? Slett ikke! Men ved deres fall —‘ Uff. 206 Feil oversatte bibelvers i Romerne ROM 11:12 — Når deres fall har ført til rikdom — DNB: ‘Når deres fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal ikke det bety at de kommer med i fullt tall?’ NKJ: ‘Hvis nå deres fall er blitt til rikdom for verden, og deres fåtall til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fylde?’* *fulltallighet NNV: ‘Når nå deres feiltrinn betyr rikdom for verden og deres tilbakegang betyr rikdom for folk a v nasjonene, hvor mye mer vill ikke da det fulle antall av dem bety det?’ SHG: de ei paraptoma ploutos kosmos hettema ploutos ethnos posos Trans.: men hvis feiltrinn rikdom verden tap rikdom etnisk hvos mye posos mallon pleroma hvor mye større fulltallig PAKTEN: Men hvis deres feiltrinn er en rikdom for verden, og deres tap en rikdom for folkeslagene, hvor mye verre vil det ikke da bli for dem når dere er blitt full-tallige! KOMMENTAR: Igjen går det fullstendig i surr! NKJ viser til deres fåtall, og det er korrekt. Det var få jøder som omvendte seg til Kristus slik at de kunne bli utvalgt til Guds himmelske presteskap, de 144.000. Det er de som er det fulle antallet. Etter år 36 gikk utvelgelsen over fra å være forbeholdt bare jødene til også å omfatte de av folkeslagene. Og deretter ble hovedtyngden utvalgt av folkeslagene av en enkel grunn: De tok imot Jesus som sin Redningsmann! Derfor blir tapet enda større for jødene når de av folkeslagene er kommet inn i fullt antall? Hvorfor det? Det er nøkternt, for da vil utvelgelsen være over og nådens tid forbi. Og etter det er det bare dommen som gjenstår for den delen av menneskene som ikke får en himmelsk utvelgelse. Og dommen består hovedsdaklig i utryddelse av den del av menneskeheten som har avvist Kristus. Og der står jødene i første rekke! Derfor blir tapet deres enda større, eller det blir enda verre for dem. Så enkelt og så nøkternt. NB! Hvis du vurderer de tre oversettelsene nøye, skriver de at det er jødene som skal komme inn i fullt antall. Det er helt klart i strid med resten av Bibelens budsakap. Les nå vers 11:25 så vil du se at de stort sett har fått det rett der. ROM 11:18 — Men innbill deg ikke at du er bedre — DNB: ‘Men innbill deg ikke at du er bedre enn grenene. Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg!’ Feil oversatte bibelvers i Romerne 207 NB! Roten er Gud, stammen er Kristus og grenene ar hver den som har tatt imot Jesus og er blitt utvalgt til Guds himmelske presteskap. NKJ: ‘— så ros deg ikke overfor grenene! Men dersom du roser deg, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg!’ NNV: ‘— triumfer da ikke over grenene. Hvis du imidlertid triumferer over dem, så vit at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.’ SHG: katakauchaomai katakauchaomai klados ei bastazo rhiza rhiza Trans.: skryte av skryte av gren som gi næring rot rot PAKTEN: Men skryt ikke av at du er en av grenene som er podet inn, for det er ikke du som gir næring til roten, men roten som gir næring til deg. KOMMENTAR: Husk at dette er en lignelse, og at lignelser blir presentert i bilder. De opprinnelige grenene står som bilde på de levittiske prestene; de som ble revet av. (MAT 21:43, Guds rike skal bli tatt fra dere, —) Og de grenene som ble podet inn, står som bilde på de av folkeslagene. (MAT 21:43, og gitt til et folk som bærer dets frukter.) Roten som gir sevje, er et bilde på Gud, stammen som vokser opp direkte fra roten, står som bilde på Kristus, og de grenene som blir podet inn på stammen, utgjør til sammen Guds himmelse presteskap, det melisediske. I vers 12 viser Paulus til et fullt antall, og det fulle antallet han viser til, er de 144 000. De utgjør det fulle antallet på medlemmene av Guds himmelske presteskap, inndelt etter samme mønster som det levittiske presteskapet. Hele Bibelen handler om frembringelen av dette presteskapet som Gud har satt sitt segl på — først øverstepresten Kristus, (JOH 6:26) og deretter prestene, de 144 000. (ÅPB 07:04) De utgjør til sammen den himmelske delen av Guds rike, de som skal herske over jorden. (ÅPB 05:10) Og når vi er kommet så langt at disse begynner å herske over jorden, blir også jorden en del av Guds rike (EFE 01:10, — da skal han sammenfatte alt til ett under Kristus, både det som er i himlene og det som er på jorden.) Så enkelt, men likevel så vanskelig fordi det ikke stemmer verken med Paven eller Martin Luther. Og husk at det er nedfelt i Norges grunnlov at den norske kristne tro skal bygge på Martin Luther! NB! Husk at Bibelen er skrevet etter puslespillprinsippet. Du må få alle brikkene på rett plass for at totalbildet skal bli klart! ROM 11:25 — Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, — DNB: ‘Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall.’ NB! Her har de fått det korrekt slik at det er de av folkeslagene som skal komme inn i fullt 208 Feil oversatte bibelvers i Romerne antall. NKJ: ‘For jeg vil ikke brødre, at dere skal være uvitende om den hemmeligheten, så dere ikke skal være kloke i deres egne tanker; nemlig at forherdelse har rammet Israel inntil fylden* av hedningene er kommet inn, — *det fulle antall NB! Her ser vi at både DNB og NKJ snakker om et fullt antall, og da må det jo være et konkret tall det er snakk om. Og tallet er 144.000 — Guds himmelske presteskap med Jesus som Guds tiders øversteprest! NNV: ‘For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hellige hem-melighet, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne, at Israels sanseevner delvis er blitt sløvet, inntil det fulle antall av folk av nasjonene er kommet inn.’ NB! Dette var langt fra en hemmelighet. Det var det Jesus forkynte hele tiden. men det var et stort mysterium for jødene, og det er det den dag i dag! SHG: thelo adelphos agnoeo tauta musterion hina -me phronomos para heautou Trans.: ønske bror uvitende dette mysterium for ingen klok blant selv heautou para -heautou porosis meros ginomai israel achri pleroma ethnos selv blant selv forherde del bli israel inntil fult antall etnisk eiserchomai komme inn PAKTEN: For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysterium, for at dere ikke selv skal bli kloke blant dere selv. For en del av Israel er rammet av forherdelse til de fra folkeslagene er kommet inn i fullt antall. KOMMENTAR: Her ser vi igjen at Paulus viser til et fullt antall, og han sier klart i fra om at jødenes forherdelse skal vare helt til de av folkeslagene er kommet inn i fullt antall. Og hvis så er, da er jo presteskapet blitt fulltallig uten at Israel er blitt en del av utvelgelsen, bortsett fra de som tok imot Jesus helt fra begynnelsen av, f.eks. de tolv apostlene sammen med noen prester og jøder som trodde på Jesus. Hva da med dagens Israel? NB! Det er vanlig kristen filosofi at alle i Israel, altså dagens fysiske Israel, skal bli omvendt og reddet før Jesu annet komme. Det står ikke noe slikt i Bibelen, og her viser Paulus til den forherdelsen, forkastelsen av Kristus, som skal ramme dem. De går fremdeles og venter på Jesu første komme de aller fleste av dem. Hva da med det som står i de neste to versene? ROM 11:26 — På denne måten skal hele Israel — DNB: ‘På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob, —’ NKJ: ‘— og så skal hele Israel bli frelst, slik det er skrevet: Utfrieren kommer fra Sion. og han Feil oversatte bibelvers i Romerne skal vende ugudelighet bort fra Jakob. 209 JES 59:20 NNV: ‘—og på denne måten skal hele Israel bli frelst. Som det står skrevet: ‘Befrieren skal komme fra Sion og fjerne ugudelige gjerninger fra Jakob.’ ROM 11:26 SHG: houto pas israel sozo grapho heko sion rhuomai apostrepho apostrepho Trans.: slik all israel redde skrive fra sion befrier vende om vende om asebeia iakob ondskap jakob PAKTEN: På denne måten skal hele Israel bli reddet, slik det er skrevet: ‘Fra Sion skal Befrieren komme og vende all ondskap bort fra Jakob. —’ KOMMENTAR: På denne måten (DNB og NNV) viser til hvordan. Så skal (NKJ) viser til noe etterfølgende av noe som har vært før. Grunnteksten viser til hvordan. Og husk at det ikke var noe land som hette Israel på den tiden. Når Bibelen viser til Israel på Jesus tid, er det Israels etterkommere den viser til. Og de av Israels etter-kommere som levde på Jesu tid, var i hovedsak judaitter og benjamitter. Når Bibelen på denne tid viser til Israel, viser den til ‘de som har holdt ut i kamp med Gud (og fått hans velsignelse).’ Guds Israel i Galaterne 06:16 viser til alle som får del i den første oppstandelsen. Det har ingenting med at hele dagens Israel, den verdslige staten som ble opprettet i 1947, skal bli reddet, slik mange karismatikere fabler om. ‘Ingen kommer til min far uten ved meg.’ Og dagens Israel har forkastet Jesus som Guds Messias, Guds Salvede. ROM 11:27 — og dette er den pakt jeg vil slutte — DNB: ‘Og dette er den pakt jeg vil slutte med dem når jeg tar bort deres synder.’ NKJ: ‘For dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.’ JES 27:09 NNV: ‘Og dette er fra min side pakten med dem når jeg tar bort deres synder.’ SHG: houtos diatheke hotan aphaireo aphaireo hamartia Trans.: slik pakt når kutte av kutte av synd PAKTEN: For slik er den pakten jeg har inngått med dem når jeg kutter dem av fra deres synder.’ JES 59:20-21 KOMMENTAR: Her er det mange nyanser som må på plass for å forstå dette, først og fremst på grunn av uklare oversettelser: Først: Hva og hvor er det Sion det her vises til? Sion var et høydedrag i gamle Jerusalem der kong David bygde opp sitt maktsenter. Og vi vet at Davids kongedømme var et forbilde på Jesu tiders himmel-ske herredømme. Og Jesus sitter i dag, billedlig, på tronen sammen med Gud, der kraften utgår fra. (ÅPB 14:01) Og deres maktsenter 210 Feil oversatte bibelvers i Romerne er det himmelske Sion i den nye, himmelske Jerusalem. (ÅPB 03:12, ÅPB 21:02) Og det er når presteskapet er full-tallig, når Jesus har hentet bruden, den store festen begynner i himlene. Og det er da han skal rette sin oppmerksomhet mot jorden og utrydde all ugudelighet fra jorden, også fra Jakob, slik det allerede et gjort i himlene. (ÅPB 12:07-12) Og da vil det bare være en rettferdig rest igjen, også i Jakob. Og det er denne resten som da blir hele Israel. NB! Uklare oversettelser godt hjulpet av karismatisk fabling har ført til den store misforståelsen at alle jødene plutselig skal bli reddet. Da har de for det første ikke forstått utvelgelsen til Guds himmelske presteskap, noe få av dem vil akseptere. I tillegg vil de heller ikke akseptere Guds dom over Israels sønner. Som gruppe er de forkastet, men som enkeltindivider er de nå likestilt med dem fra folkeslagene. Og de som avviser Kristus vil få samme dom enten de er jøde eller er av folkeslagene, for nå er det ikke lenger jøde eller greker, for alle er ett i Kristus.’ Og da blir også alle ett uten Kristus. Dessute går jødene fremdeles og venter på Jesu første komme, og Jesus sier selv: ‘Ingen kommer til min Far uten ved meg.’ Du vil ikke finne i Bibelen at han gjør noe unntak for de som i dag er fysiske jøder eller israelere. ROM 11:36 — Fra ham og ved ham og til ham er alle ting — DNB: ‘For ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet! Amen.’ NKJ: ‘For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være Æren i all evighet! Amen.’ NNV: ‘For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. ham tilkommer herligheten for evig. Amen.’ SHG: dia pas autos doxa aion amen Trans.: ved all selv ære / herlighet tid amen PAKTEN: For alt er fra ham selv! — Æren er hans i tider! Amen. KOMMENTAR: Ordene evig, evighet er godt innarbeidet i norsk kristenhet. Det har fått betydningen ‘uten ende.’ Det er ikke helt korrekt etter Bibelens greske ordbruk. Det gammelgreske språket har hele fem vanlige ord for tid: Gr. hora = stund, time (den korte tiden) Det samme ordet som det engelske hour. Gr. hemera = dag, periode (den mellomlange tiden av variabel lengde. En dag er ikke identisk med 24 timer) Gr. aion = tid (den lange tiden som på norsk blir oversatt med evig, evighet) Gr. chronos = tid (den generelle tiden) Feil oversatte bibelvers i Romerne 211 Gr. cairos = tid (ofte brukt om en bestemt tid) Gr. aionious = tiders (dette er adjektivet til tid og betyr også tid. Derfor er det van-skelig å bruke helt korrekt på norsk, for det er en unorsk talemåte) Gr. aion aion = i tid og tider (brir brukt to ganger etter hverandre for å understreke lengden. Blir ofte på norsk oversatt med evigheters evigheter) Uff. Selv om det er uvant og kanskje rart for en ivrig bibelleser, har PAKTEN tatt konse-kvensen av dette og skriver tid, tid og tider, og tiders der aionious blir brukt som ad-jektiv eller adverb. ‘Rett skal være rett.’ Og særlig bør det gjelde i bibelsk sammen-heng. Men Bibelen er den mest forfalskede av alle bøker, for oversettelsen er som regel justert til å passe den gruppen som står bak oversettelsen. Da håper jeg det er trygt å vite at PAKTEN er helt nøytral hva det angår. Den er kun ute etter Bibelens kompromissløse sannheter. Og hvorfor ikke? ROM 12:16 — Vis enighet, streb ikke etter det — DNB: ‘Vis enighet, streb ikke etter det som er høyt, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke.’ NKJ: ‘Ha samme sinn overfor hverandre! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til de lave! Vær ikke selvkloke.’ NNV: ‘Ha det samme sinn overfor andre som overfor dere selv; ha ikke sinnet rettet mot høye ting, men la dere lede av sted sammen med de ringe ting. Bli ikke kloke i egne øyne.’ ROM 12:16 SHG: autos proneo allelon eis allelon proneo hupselos Trans.: samme holdning dere selv til (ikke)dere selv holde høytstående aunapago tapeinos phronimos humon heautou para -heautou gå sammen med undertrykke klok dere selv mot (ikke) selv PAKTEN: Den samme holdning som dere har til dere selv, skal dere ha til andre. Og hold dere ikke til de høytstående, men ha fellesskap med de undertrykte. Vær ikke selvkloke overfor andre. KOMMENTAR: Dette verset virker ved første øyekast uoversiktlig, mye på grunn av ikkenorske talemåter. Samtlige oversettelser presenterer her en blanding av godt og dårlig, og om de ikke er direkte feil oversatt, er de forvirrende, f.eks. når DNB skriver ‘streb ikke etter det som er høyt’ (hva kan det være?) og NNV skriver om ‘høye ting’ og ‘ringe ting.’ Å sette inn ordet ting i tide og utide, gir en uklar og for-virrende språklig løsning. Ordet ting er intetsigende. Det er vanskelig for leseren å se for seg at en ‘ring ting’ er en person som er undertrykket eller lavtstående. 212 Feil oversatte bibelvers i Romerne Vurder hver oversettelse for seg og se hvilken du lettest forstår. Men vær like positiv eller like kritisk mot alle. Vær ikke partisk. Og la ingen være selvgode. Det er det som er hovedpoenget i dette verset. Til slutt, la oss se hvordan King James av 1611 oversetter dette vanskelige verset: ‘Be of same mind one toward another. Mind not of high things, but condescend to men of low estate. Be not wise in your own conceits.’ Den siste setningen virker både snål og treffende: ‘Vær ikke klok i dine egne innbilskheter.’ Men hva betyr den egentlig? ROM 14:15 — Og hvis du sårer din bror, — DNB: ‘Og hvis du sårer din bror med det du spiser, handler du ikke i kjærlighet. Den som Kristus døde for, må du ikke føre i fortapelse med det du spiser.’ NKJ: ‘Men om din bror blir påført sorg på grunn av maten din, ferdes du ikke lenger i kjærlighet. Du skal ikke med maten din ødelegge* den som Kristus døde for.’ *føre til fortapelse NNV: ‘For hvis din bror blir bedrøvet på grunn av din mat, vandrer du ikke lenger i samsvar med kjærlighet. Bring ikke med din mat ødeleggelse over den som Kristus døde for.’ SHG: ei adelphos lupeo broma ouketi peripateo kata -agape apollumi Trans.: hvis bror nedtynge ete lenger vandre etter kjerlighet gå tapt broma hos christos apothnesko mat som kristus dø PAKTEN: Men hvis en bror blir nedtyngett av noe dere eter, handler dere ikke i kjærlighet. La ikke en som Kristus har dødd for, gå tapt på grunn av mat. KOMMENTAR: Uttrykket å gå fortapt finnes ikke i noen grunntekst. Det er kun snakk om å gå tapt, altså miste utvelgelsen til det himmelske presteskapet, jfr. den unge rike mannen som kom til Jesus og ville vite hvordan han fikk tiders liv sammen med Jesus. Hva blir den unge, rike mannens skjebne? han tapte utvelgelsen til Guds himmelske presteskap fordi han var altfor glad i jordisk rikdom. Men han lever på jorden til han dør, og vil få en sjelelig oppstandelse her på jorden med mulighet til tiders liv hvis han da tar det rette valget under den endelige dommen. Så nøkternt. Men det er ikke bare utvelgelsen et menneske kan tape. Noen som kunne fått tiders liv på jorden, vil i stedet måtte lide en tiders død på grunn av sin ulydighet mot Gud, jfr. Adam. Slike blir ikke omtalt som fortapt i Bibelen. De blir vist til som ødelagte, altså gått i forråtnelse. Feil oversatte bibelvers i Romerne 213 gr. apollumi = miste, gå tapt; bli ødelagt. (Viser til at de blir forkastet som med-lemmer av Guds himmelske presteskap. Det forhindrer likeel ikke at de kan få tiders liv på jorden.). gr. olethros = ødelegge, forråtne. (Disse taper også muligheten for et tiders liv på jorden og vil lide en tiders ødeleggelsen, forråtnelsen. De vil da lide den andre, den endelige, død.) ROM 16:04 — De våget sitt eget liv for å redde meg. — DNB: ‘De våget sitt eget liv for å redde meg. Det har ikke bare jeg, men alle de hedningekristne menigheter grunn til å takke dem for.’ NKJ: ‘—de som våget vågde sine egne liv* for mitt liv;** ikke bare jeg takker dem, men, men også alle menighetene blant hedningene.’ *sine egne nakker ** min sjel NNV: ‘—som har våget sin egen hals for min sjel, og som ikke bare jeg, men også alle menighetene blant nasjonene takker:— SHG: hostis psuche hupotithemi hupotithemi heautou trachelos hos monos Trans.: slik sjel risikere risikere sin nakke som bare eucharisteo kai pas ekklesia ethnos takke også all kirke etnsk PAKTEN: De har risikert sine nakker for min sjel, og det er ikke ikke bare jeg som takker dem, men også alle i menighetene blant folkeslagene. KOMMENTAR: Så var det dette med sjelen igjen. Det er langt fra en bibelsk lære at vi mennesker går rundt med noe hokus-pokus inni oss som ikke kan dø! Den læren bygger på Satans første løgn til Eva: ‘Dere skal slett ikke dø.’ Sjelen er selve mennesket, men også dyr, fisker og fugler, alt med blod, er sjeler. Ordet sjel blir brukt 854 ganger i grunntekstene, men DNB, f.eks. har bare brukt ordet 106 ganger i sin oversettelse, og da alltid når sjelen er noe ubestemmelig. Der hvor det kommer klart frem at sjelen er selve mennesket, hele 748 ganger, har de bevisst utelatt det. På dette området nøler jeg ikke med å kalle Det norske bibelselskaps oversettelse for et makkverk av forfalskninger! Jeg legger ikke skjul på at jeg ble temmelig ilter da det gikk opp for meg hvor bevisst de har forsøkt å bedra meg! NB! Ordet hedningekristen er i seg selv en selvmotsigelse. ROM 16:25 — Lovet være Gud, han som har makt — DNB: ‘Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen om den hemmeligheten som har vært holdt skjult fra 214 Feil oversatte bibelvers i Romerne evige tider, —’ NKJ: ‘Han som makter å styrke dere etter mitt evangelium og forkynnelse av Jesus Kristus, etter åpenbaringen av hemmeligheten som har vært oldt skjult fra evige tider, —’ NNV: ‘Men han som kan gjøre dere faste i samsvar med det gode budskap jeg forkynner, og forkynnelsen om Jesus Kristus, ifølge åpenbaringen av den hellige hemmelighet som det har vært tidd om i lange tider, — SHG: de dunamai sterizo kata euaggelion kerugma iesous christus kata epokalupsis Trans.: da evne styrke ved budskap forkynne Jesu Kristus ved åpenbaring musterion sigao aionios nun phaneroo phaneroo mysterium skjule tiders nå åpenbare åpenbare PAKTEN: Lovet være ham som har maktet å styrke dere gjennom budskapet og min forkynnelse om Jesus Kristus ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra de tidligste tider, men som nå er blitt åpenbart. KOMMENTAR: Legg merke til at dette verset ikke viser til noen hemmelighet, men til et mysterium som har vært skjult. Det er ikke slik at Bibelen ikke åpenbarer det, men det har vært skjult fra menneskene gjennom deres manglende forståelse av budskapet. men i Dette skrivet til romerne, har Paulus ved flere anledninger vist til Den første paktens forklaring på dette. Og, egentlig, et budskap som blir forkynt, kan ikke være en hemmelighet. Men i dette tilfellet presenterer Bibelen det som et mys-terium. Én ting til: La du merke til at ordet aionios ble brukt i grunnteksten? Det er dette ordet som ofte blir oversatt med evig, evighet. Da ser de fleste fremover til en tid uten ende. Men her viser ordet klart tilbake i tid, og da forstår vi at ordet evig, evig-het, er et konstruert ord som ikke dekker Bibelens innhold på dette området. Ordet aionios er et adjektiv knyttet til tiden, men det finnes ikke et godt dekkende ord for aionios på norsk, og spesielt ikke når det viser tilbake i tid. Hele forklaringen på Gud himmelske mysterium finner du i EFE — Én enhet under Kristus. 215 Guds og Kristi kirke / menighet Første gang vi hører om Kristi menighet i Bibelen er i Matteus 16:18. Der sier Jesus til Peter, PAKTEN: ‘Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg stadfeste min menighet. Og døden og gravens porter skal ikke ha makt over den.’ Etter dette gav Jesus Peter nøklene til himlenes rike, og Peter brukte disse nøklene etter hvert som Guds og Kristi tre første menigheter ble opprettet — først blant jødene, (GJE kap. 02) deretter blant samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt blant folkeslagene. (GJE kap. 10) Etter dette hører vi ikke mer om Guds og Kristi menighet før Paulus i Romerne 16:16 skriver: ‘Hils hverandre med et hellig kyss! Kristi menigheter hilser dere.’ Dette er de to eneste gangene vi hører om Kristi menighet i Bibelen, og bare én gang ved navn. Men — legg merke til at Paulus omtaler dem i flertall! Og når opprettet Kristus sin menighet? Jo, det skjedde på pinsedag i år 33 da de tolv apostlene, og bare apostlene, fikk Den hellige ånd. Peter brukte da den første nøkkelen til himlenes rike. I Bibelen hører vi tolv ganger om Guds menighet. Lukas nevner den to ganger i Gjerningene, i vers 12:05 og 20:28. I Gjerningene 02:47 leser vi: ‘Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la HERREN (Faderen, Gud, Jehovah) dem som skulle bli reddet, til menigheten.’ Vi ser altså at det er Gud selv som legger til menigheten, og ingen andre! — ikke ledelsen i selve menigheten, ikke ledelsen for den eller den kirken, menig-heten eller organisasjon, men Gud selv! Og er ikke det troverdig? Det nytter jo lite å stå oppført på den ene eller den andre medlemslisten hvis vi ikke har vårt forhold i orden med Gud! Det å stå oppført som medlem i en menighet eller organisasjon, er altså ikke etter Guds ord! Se selv om du kan finne noe slikt i Bibelen. Det kan du ikke, for det er et menneskebud! Derfor registrerer ikke en Guds og Kristi menighet sine medlemmer. Og dermed fraskriver de seg også muligheten til å få statsstøtte. Paulus bruker uttrykket Guds menighet ti ganger i følgende bibelvers: Første Korinter 01:02, 10:32, 11:16, 11:22 og 15:09. I Andre Korinter bruker han det i 01:01, i Galaterne 01:13, i Første tessaloniker 02:14 og i Andre tessaloniker 01:04. Til slutt bruker han uttrykket Guds menighet i Første Timoteus 03:05. 216 Gods og Kristi kirke / menighet I Første korinter 01:10-17 advarer Paulus på det sterkeste de kristne mot å dele seg opp i noen annen menighet! I vers 11 skriver han: ‘For det er blitt meg fortalt om dere, mine brødre, av noen av Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere. Vers 12: Det jeg sikter til er dette; at hver og en av dere sier: ‘Jeg er med Paulus!’ Eller: ‘Jeg er med Apollos!’ Eller: ‘Jeg er med Kefas!’ Eller: ‘Jeg er med Kristus!’ Vers 13: Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?’ Og egentlig: Er det ikke nettopp dette alle har gjort? Noen sier at de er med Luther (lutheranerne). Andre sier at de er med paven, (katolikkene) andre Joseph Smith (mormonerne) osv., nesten i det uendelige. Er ikke dette direkte i strid med Guds plan? For — når opprettet Kristus Den katolske kirke? Når opprettet han Den lutherske kirke? Eller Baptistene? Adventistene? Jehovas vitner? Adventistene? Pinsevennene? Hva med alle de andre menighetene? Har Gud og Kristus i fellesskap noen gang i løpet av hele den kristne historie opprettet noen annen menighet enn Guds og Kristi menighet? Kan du vise til ett eneste eksempel? I Galaterne 05:19-21 advarer Paulus oss på det sterkeste mot å dele oss opp i religiøse partier. I Første korinter 03:01-04 understreker han at slike handlinger kom-mer av vår onde natur, kjøttet. I Den første pakten opprettet Gud ett presteskap, det levittiske. Dette presteskapet avviste at Jesus var Guds Sønn. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ (JOH 01:11) Dermed forkastet Jesus hele presteskapet og erstattet det med en menighet av folk flest, både av jøder og etniske. Den menigheten er Guds og Kristi menighet. Disse to er det eneste presteskapet (HEB 05:04) og den eneste menigheten Gud og Kristus noen gang har opprettet! Men: Er Guds og Kristi menighet den samme? Ja, den er det. Både i Kolosserne 01:18 og 02:19 blir Jesus omtalt som hodet for menigheten. I Første korinter 11:02 skriver Paulus at Gud er Kristi overhode — i denne og alle andre sammenhenger! Husk at det var Gud som sendte Den hellige ånd — i Jesu navn! (JOH 14:26) I Første korinter 01:26-31 understreker Paulus at det er Gud som utvelger til redning. Ut fra dette kan det herske liten tvil om at Guds og Kristi menighet er den eneste som er opprettet direkte av Gud og Kristus, og det så langt tilbake som på 1. pinsedag i år 33! — lenge før Den katolske kirke, Den lutherske kirke, Adventistene, Pinsevennene og Jehovas vitner — eller en hvilken som helst annen menighet. 217 Direkte utskrift fra Dogmatikken for legmenn Konkordieboken De Lutherske bekjennelsesskrifter av Dr. Philos Olav Valen-Senstad, 1957, side 43 og 44. Om den tre-personlige Guds enhet. Den athanasianske bekjennelse, skrevet mot arianerne. Satsene 1 -26. 01. Enhver som vil bli frelst, må fremfor alt annet holde fast ved den felles (alminnelige) kristne tro. 02. Den som ikke fastholder den helt og ukrenket, vil uten tvil gå evig fortapt. 03. Den felleskristelige tro er da denne, at vi ærer den ene Gud treenigheten og treenigheten i den ene Gud. 04. Og verken blander personene eller adskiller det ene vesen. 05. For Faderens person er én, Sønnens person en annen, og Den hellige ånds person atter en annen. 06 Men Faderen og Sønnen og Den hellige ånd er en eneste guddom — like i herlighet, og av samme evige majestet. 07. Sådan Faderen er, sådan er Sønnen og sådan er Den hellige ånd. 08. Faderen er uskapt, Sønnen er uskapt og Den hellige ånd er uskapt. 09. Faderen er umålelig, Sønnen er umålelig og Den hellige ånd er umålelig. 10. Faderen er evig, Sønnen er evig og Den hellige ånd er evig. 11. Og dog er det ikke tre evige, men én evig. 12. Liksom det heller ikke er tre uskapte, og ikke er tre umålelige, men det er én uskapt og én umålelig. 218 Treenighetslæren 13. På samme måte som Faderen er allmektig, er Sønnen allmektig og Den hellige ånd allmektig. 14. Og dog er det ikke tre allmektige, men tre allmektige. 15. Således er Faderen Gud, Sønnen er Gud, Den hellige ånd er Gud. 16. Og dog er det ikke tre Guder, men en eneste Gud. 17. Således er Faderen Herre, Sønnen er Herre, Den hellige ånd er Herre. 18. Og dog er det ikke tre Herrer, men en eneste Herre. 19. For skjønt vi, når den kristne sannhet bekjennes, taler enkeltvis om hver person både som Gud og som Herre, så forbyr dog den felles tro å tale om tre Guder eller tre Herrer. 20. Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen. 21. Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født. 22. Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men utgående. 23. Altså er det én Fader, ikke tre Fedre — én Sønn, ikke tre Sønner, — én hellig ånd, ikke tre hellige ånder. 24. Og i denne treenigheten er intet først eller sist, intet større eller mindre. 25 Men alle tre personer er like evige med hverandre og like store, således at det som ovenfor er sagt, gjennom alt er både treenighet i enhet og enhet i treenighet som må æres. 26 Den som altså vil bli frelst, han må fastholde dette om treenigheten! (Resten, sats 27-40, se nedenfor kap 5, A). Treenighetslæren 219 En kommentar direkte til treenighetslæren Forstod du noe av dette? Nei, ikke jeg heller. Og heller ingen andre. De som forsvarer denne ubibelske filosofien, sier klart ifra at dette ikke kan forstås — men det må tros! Det er altså dette du bekrefter å tro på hvis du bekjenner deg til treenighetslæren. Og dette er en del av Den norske kirkes trosbekjennelse, den offisielle treeninghetslæren. Villfarelsen i forhold til Guds ord taler for seg selv her, men jeg vil likevel kommentere dette punkt for punkt: Punkt 01: Hvem av disse filosofene er det som har fått fullmakt av Gud til å bestemme hvem som skal bli reddet eller gå tapt i tider? (MAT 7:1-2) Og hva er den felles (alminnelige) kristne tro? Er det Statskirken? Punkt 02: Denne ubibelske lære må altså fastholdes hel og ukrenket, eller så vil du uten tvil ‘gå evig fortapt!’ Hvor står det i Bibelen? Punkt 03: Dette forstår ingen. Punkt 04: Dette forstår ingen. Punkt 05: Ja, dette er kjent lære, også fra menigheter utenfor Statskirken, særlig fra Pinsemenigheten som ofte snakker om Den tredje personen i Guddommen. Hvor står det i Bibelen? Punkt 06: Her påstås at Faderen og Sønnen er like i herlighet og av samme evige majestet. Hva sier Jesus i JOH 14:28: ‘Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til min Far, for min Far er større enn jeg.’ Hvem lyver? Punkt 07: Vi må komme bort fra dette ubibelske vrøvlet om at Den hellige ånd er en person! I JOH 20:22 pustet Jesus på disiplene og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd.’ Var det da en person han pustet inn i dem? Punkt 08: Javel. Punkt 09: Dette er det ikke mange som kan forklare. Punkt 10: Greit nok. 220 Treenighetslæren Punkt 11: Hvis det bare er én evig, hvem av de tre evige i forrige punkt er det da som forsvinner? Punkt 12: Dette forstår ingen. Punkt 13: Jeg vet at du har hørt om Gud den allmektige. Men har du noen gang hørt om Sønnen den allmektige eller om Den allmektige hellige ånd? Slike påstander blir gudsbespottelse. Punkt 14: I forhold til forrige punkt, kan du finne en klarere selvmotsigele enn denne? Punkt 15: Gud betyr mektig, så det blir vanskelig å avvise at verken Kristus eller Den hellige ånd er mektige, men de blir aldri Gud den allmektige! Punkt 16: Ja—, der traff de spikeren på hodet! Gud sier det samme ved flere anledninger, bl.a. i Femte Moses 06:04-05. Jesus bekrefter dette i Markus 12:29 og Jakob i 02:19. Men det står akkurat det motsatte i punkt 15! Punkt 17: Både Gud og Kristus blir omtalt som herre i Bibelen, og også mange andre, bl.a. kaller Sara Abraham for ‘min herre.’ Den hellige ånd, derimot, er ikke en eneste gang blitt omtalt som herre i Bibelen. Kan du gjøre min påstand til skamme? Punkt 18: Igjen, dette er akkurat motsatt av den påstanden de kom med i forrige vers! Punkt 19: Der motsa de seg selv igjen! Punkt 20: Korrekt! Gud er fra evighet og til evighet! Det står blant flere andre steder i Nehemjah 09:5. Punkt 21: Korrekt! Kristus er Guds enbårne (el. eneste) Sønn! (JOH 3:16) Punkt 22: Korrekt! Hat trick! Og dermed forklarer de egentlig hva Den hellige ånd er: Guds og Kristi felles kraft og væremåte! Den hellige ånd har aldri vært en person! Punkt 23: Korrekt igjen! Punkt 24: Og så gjentar de bløffen de kom med i Punkt 06 som er direkte i strid med Jesu klare tale! Treenighetslæren 221 Punkt 25: Først gjentar de den forrige løgnen enda en gang, deretter fortsetter de med svada for å bortforklare løgenen! Punkt 26: Nå fikk jeg panikk! Det er noen mennesker som påstår at jeg kommer til å gå tapt i tider! Og for dem betyr det en tiders pine i et tiders brennende helvete! Hør hva Gud sier om å dømme andre, i Matteus 07:01-02. ‘Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For med den samme dom dere dømmer andre, skal dere selv bli dømt!’ Hva er korrekt? Punkt 20: Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen. Punkt 21: Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født. Punkt 22: Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men utgående. Disse tre punkene utgjør den fulle og hele sannhet! Resten er ikke stort annet enn hjemmebrygget filosofi. KOMMENTAR TIL PUNKT 20: Her står det at Faderen har en ubestemt opprinnelse. Han utgjør en kraft som alltid har vært og som alltid skal være, fra evighet og til evighet. KOMMENTAR TIL PUNKT 21: Her ser vi at Sønnen er født av Faderen. Han er Guds enbårne el. eneste sønn. Kan de da være av samme opprinnelse? Har du noen gang sett eller hørt om en Far og en Sønn som har samme opprinnelse, altså født samtidig? KOMMENTAR TIL PUNKT 22: Dette er også korrekt. Den hellige ånd er et bilde på den felles kraft og væremåte som utgår fra Gud og Kristus. Dermed skulle det være klinkende klart at Den hellige ånd ikke er en person, men en kraft og en rettesnor til å leve et rett liv etter Guds norm. Samtlige andre av disse punktene utgjør dierkte usannheter og er en filosofisk svada som kun er egnet til å forvirre folk! De er også direkte selvmotsigende. De gjør også Jesus til løgner, for Jesus sa da han døde, i MAT 27:46: ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ I Johannes 14:28 sier han det rett ut: Dersom dere elsket meg, ville dere glede dere fordi jeg sa: Jeg går til min Far. For min Far er større enn meg.’ Les nå punkt 24 i denne fabelen! 222 Guds himmelske presteskap Innledning: Vi vet fra Første Moses at Gud skapte Adam i sitt bilde (som menneske uten synd) for at han skulle leve i tider på jorden. (1MO 02:16-17) Men Satan klarte å forpurre den planen. (1MO 3:04-08) Straks etter la Gud en ny plan for å gjenopprette det som Adam hadde ødelagt: Han ville sende sin eneste Sønn til jorden for at han skulle utgjøre et fullverdig offer for å ta bort verdens synd, den som var et resultat av Adams ulydighet. (1MO 03:15, GJE 03:21) Til å gjenopprette dette bestemte Gud seg for å utvelge et himmelsk presteskap som sammen med sin Sønn skulle få hovedansvaret for at det ville skje. Vi skal følge utviklingen av dette presteskapet fra dets spede begynnele her på jorden og helt frem til dets opprettelse i himlene. Dette skal være Guds eget presteskap med Jesus som tiders øversteprest. Dette presteskapet blir omtalt med mange navn i Bibelen: De hellige, de som er satt segl på, de utvalgte, Guds Israel, osv. Paulus forkynte hele tiden ivrig om dette presteskapet, men han visste ikke hvor mange de var. Først da apostelen Johannes fikk sin åpenbaring, gjorde Gud det kjent for Johannes hvor mange de skulle være. (ÅPB 07:04) Fra Den første pakten: Den første pakten ble inngått med Israels sønner ved fjellet Sinai rett etter at Moses hadde ført Israels sønner ut fra fangenskapet i Egypt. I Andre Moses 19:04-06 sier Gud til Israels sønner: 4 ‘Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, hvordan jeg holdt dere oppe som på ørnevinger og førte dere til meg. 5 Derfor, om dere nå virkelig vil lyde min røst og holde min pakt, skal dere være min eiendom fremfor noe annet folk. For hele jorden er min. 6 Dere skal være konger og prester for meg — et hellig folk. Dette er de ord du skal tale til Israels sønner.’ Andre Moses 19:07-08, PAKTEN: Så kom Moses og kalte til seg folkets eldste. Han la frem for dem alle de ord Jehovah hadde befalt ham. 8 Da svarte hele folket med én røst. De sa: ‘Alt det Jehovah har sagt, vil vi gjøre.’ Så tok Moses det ordet folket hadde talt, med tilbake til Jehovah. La oss nå gå nøye gjennom teksten til det som Gud sa til Israels sønner: ‘Dersom dere vil holde min pakt, skal dere være min eiendom fremfor noe annet folk. Dere skal være konger og prester for meg — et hellig folk.’ Mange mener at dette er Guds utvelgelse av jødene som sitt eget folk, men det er bare delvis korrekt. Rett nok kan det tenkes at et helt folk ble utvalgt som hellig, men Guds himmelske presteskap 223 kan et helt folk være konger og prester? Hvis de er konger, hvem skal de regjere over? Og hvis de er prester, hvem er menigheten? Vi har her funnet den første tynne tråden til Guds tiders presteskap! I vers 06 er det ikke først og fremst Israels sønner som skal være et hellig folk, men de blant folket som blir utvalgt som medlemmer av Guds prsteskap. Vi skal nå følge denne tynne tråden helt frem til opprettelsen av Guds rike. Som tegn på Guds pakt fikk Israels sønner loven. Og det var gjennom å holde hvert bud i loven hver enkel av Israels sønner skulle bli utvalgt til dette presteskapet. Det første de fikk var de ti bud, Israels grunnlov. Og deretter gav Gud dem resten av loven — alle de påbud de måtte holde for at de skulle bli utvalgt til Guds himmelske presteskap. Det neste som skjer, er at Moses får påbud om å bygge en helligdom for Jehovah. Dette påbudet finner du i Andre Moses 25:08-09: ‘Du skal lage en helligdom for meg, så jeg kan bo iblant dem. 9 Etter det mønster jeg viste deg for teltet og det mønsteret jeg viste deg for alt utstyret i det, slik skal du lage det.’ Og her får Moses tegningen til det himmelske, selve helligdommen, nøyaktig slik Gud hadde bestemt for opprettelsen av sitt himmelske presteskap. Det er ikk lett å se dette ut fra det vi har lest til denne tid, men i motsetning til de som var underlagt Den første pakten, har vi nå også fått Den nye pakten. Og dette forklarer Paulus ganske forståelig i Hebreerne 08:05. ‘De tjener etter avbildet og skyggen av de himmelske ting, slik Moses fikk guddommelig befaling om da han skulle oppføre teltet. For han (Gud) sa: ‘Se til at du lager alle ting etter det forbildet som ble vist deg på fjellet.’ Og et av de bud Moses fikk på fjellet, var at han skulle lage klær til prestene, nøyaktig slik Gud hadde bestemt. (Andre Moses 28:01) Og samtidig med dette innsetter Gud sitt jordiske presteskap som forbilde på det himmelske: ‘Hent til deg din bror Aron, og hans sønner sammen med ham, fra alle Israels sønner, så Aron kan gjøre tjeneste som prest for meg. Og også hans sønner Nadab, Abihu, Elasar og Itamar.’ Og både Moses og Aron var levitter, så da Gud valgte Aron som sin første øversteprest, var dette den spede begynnelsen til det aronske, eller levittiske, presteskapet. I Andre Moses 29:01-37 kan du lese om innvielsesseremonien for Aron og hans sønner. Nesten hele Andre Moses handler om dette presteskapet, og det er slett ikke så rart med tanke på den gjerning dette presteskapet var tiltenkt. Jeg viste til Hebreerne hvor klart det kommer frem at teltet i ødemarken utgjorde et bilde på Guds himmelske ordning. (HEB 08:05) Men vi behøver ikke å gå så langt frem i tid, for Gud sier dette selv rett ut helt i slutten på Andre Moses. Og hvis vi er vâr i ånden når vi leser det, vil vi også forstå det: 224 Guds himmelske presteskap I Andre Moses 40:13-15 sier Gud til Moses: ‘Du skal kle Aron i de hellige klærne, salve ham og hellige ham, så han kan gjøre tjeneste som prest for meg. 14 Og du skal føre hans sønner frem for meg og kle dem i kjortler. 15 Du skal salve dem slik du salvet deres far, for de skal gjøre tjeneste som prester for meg. For ved denne salvelsen skal de sannelig få et tiders prestedømme i alle slekter som kommer.’ Og det var en selvfølge at dette presteskapet kun skulle bestå av menn — Aron og hans sønner (etterkommere av hannkjønn). Her forklarer altså Gud dem om den himmelske utvelgelsen, noe de var klar over, for løftene var alt gitt til Abraham. Du kan lese om forskriftene for dette presteskapet i Tredje Moses, kapittel 21:15-24. Der kommer det klart frem at presteskapet bare gjelder for menn uten lyte — et forbilde på Kristus og det himmelske. At det bare var levitter som skulle utgjøre dette presteskapet, kommer frem i Fjerde Moses, kapittel 03. Der står bl.a. i vers 09: ‘Du skal overgi levittene til Aron og hans sønner. Blant alle Israels sønner skal de være fullstendig overgitt ham.’ Vers 40: Så sa Jehovah til Moses: ‘Du skal ta alle de førstefødte av hannkjønn blant Israels sønner, fra en måned og eldre, og føre opp hvor mange navnene deres er. 41 Du skal ta ut alle levittene for meg — Jeg er Jehovah — i stedet for alle de førstefødte blant buskapen til Israels sønner.’ PS. I mange norske oversettelser blir noen ganger brukt sønner (der hvor det helt klart er hannkjønn) og andre ganger barn (der hvor det ikke kommer klart frem at det bare gjelder hannkjønn. Ordet er i begge tilfeller det samme, huios. Mange norske oversettelser har her bøyd seg for det som er politisk korrekt. Det er en rar måte i innføre likestilling på. Det er den politiske fanatismen som rår. I Fjerde Moses kommer det stadig klarere frem at prestene skulle være levitter. I 4MO 18:02 står: ‘Sammen med deg skal du også føre frem dine brødre av Levi stamme, din fars stamme, så de kan slutte seg til deg og tjene deg mens du og dine sønner står foran Vitneforklaringens telt.’ At levittene skulle utvelges til en himmelsk prestetjeneste kommer også frem gjennom det faktum at da Israels sønner inntok Det lovte landet, fikk ikke levittene egne landområder. De måtte bosette seg rundt omkring blant alle stammene for å tjene dem. Før Israels sønner får adgang til Det lovte landet, repeterer Moses loven og alle forskriftene for dem. Dette kan du lese om i Femte Moses. På engelsk heter Femte Moses Deutoroneum (loven for andre gang). Og fra Femte Moses vil jeg vise deg symbolikken ved feiringen av påske og pinse. Mange tror at pinsen ble innført for første gang i år 33 da Guds utvalgte fikk Den hellige ånd, men så er ikke tilfellet. De fleste vet at påskefeiringen var en symbolsk feiring frem til Kristus, og at påskelammet som ble slaktet, også var et bilde på Kristus, Guds Lam. Og lammet skulle være et førstefødt dyr av hannkjønn som forbilde på Kristus som er Førstegrøden. Guds himmelske presteskap 225 Men det er få som har fått med seg at også pinsen er en gammel jødisk høytid. I pinsen skulle det også ofres en førstegrøde av korn. Og disse kornbandene med sine mange kornaks var et forbilde på de som skulle utgjøre medlemmene i Jesu himmelske presteskap! Pinse betyr egentlig femti, og når Gud innførte denne høytiden for snart 4000 år siden, ble det bestemt i detalj at det skulle gå femti dager fra påske til pinse. I Femte Moses 16:09 står: ‘Så (etter påskefeiringen) skal du telle sju uker. Fra du begynner å skjære kornet med sigden, skal du telle de sju ukene.’ Og vi vet at sju ganger sju er 49 dager. ‘Så (neste dag, den femtiende) skal du holde Høytid.’ Og alt dette sammenfaller med Jesu død og oppstandele. Han var Førstegrøden. Men de som blir utvalgt til hans himmelske presteskap (kornaksene), blir også kalt en førstgrøde med Kristus. Dette står rett ut i Åpenbaringen 14:03-04. Og det er såpass viktig for en fullverdig bibelforståelse at jeg tar med begge vers, fra Norsk King James: ‘De synger en ny sang foran tronen, foran de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lære den sangen unntatt de 144.000 som var frikjøpt fra jorden. 4 Dette er de som ikke var blitt urene med kvinner (bilde på avgudsdyrkelse), for de er som jomfruer. Dette er de (disiplene) som følger Lammet hvor han enn går. De er frikjøpt fra menneskene for å være en førstegrøde for Gud og Lammet.’ Og gjennom hele Den første pakten blir det understreket av Gud at alt førstefødt og all førstegrøde skal tilhøre ham. Og da er det hele tiden en symbolikk som viser frem til opprettelsen av Guds himmelske presteskap, de hellige, de utvalgte, de 144.000, de med segl på, Guds Israel. Men, Gud hadde også advart dette presteskapet mot hva som ville skje hvis de ikke holdt den inngåtte avtalen, Den første pakten. I Femte Moses 28:63-64 står: Det skal skje: ‘På samme måten som Jehovah frydet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere tallrike, slik skal Jehovah fryde seg over å utrydde dere og ødelegge dere. Og dere skal bli revet bort fra det landet som du er kommet inn i for å ta til eie. 64 Da skal Jehovah spre deg blant alle folkeslagene, fra den ene enden av jorden til den andre. Der skal du tjene andre guder som verken du eller dine fedre har kjent — tre og stein!’ — Jfr. bortførelsen til Babylon og senere til Rom og resten av verden. Guds rike Opprettelsen av Guds rike er beskrevet i detalj av profeten Jesaja i kapittel 66, vers 07-08: ‘Før hun fikk veer, fødte hun. Før fødselssmerten kom over henne, fødte hun et guttebarn. 8 Hvem har hørt om noe slikt? Hvem har sett slike ting? Kan vel et rike bli født på én dag? Eller kan et folk bli født på én gang? For så snart Sion fikk veer, fødte hun sine barn.’ Dette er den profetiske beskrivelsen av når Gud tar til seg de utvalgte og oppretter sitt rike i himlene. Hovedstaden i dette riket blir Den nye Jerusalem. Maksenteret er Sion. Denne hendelsen blir bekreftet i Åpenbaringen kapittel 12. I Bibelsk sammenheng står kvinnen ofte som bilde på det noe utgår fra, naturlig nok. Og barnet 226 Guds himmelske presteskap står som bilde på nyskapning, noe som er like naturlig. Her gjelder det ikke Jesu mor Maria og hennes Sønn Jesus slik mange tror. Templet Til slutt vil jeg i forbindelse med Den første pakten vise til et enkelt lite vers i Første konge 06:07 som forklarer dette på en fantastisk måte. Les og se om du forstår det: ‘Da huset ble bygget, var det med hele steiner som var gjort ferdige i steinbruddet, slik at det verken ble hørt hammer eller meisel eller noe annet jernredskap i huset mens det ble bygget.’ Huset som ble bygget, er selve kong Salomons tempel. Steinene som er gjort ferdige i steinbruddet, er de som gjennom Guds lov og tukt blir funnet verdige til en tiders himmelsk tilværelse. Steinbruddet er denne verden, og at steinene ble heist på plass uten at det hørtes lyd av meisel eller jernredskaper, viser til deres åndelige oppstandelse til Guds himmelske presteskap. Og det er disse steinene Jesus viser til når han sier at ‘steinen (Kristus) som bygningsmenne (presteskapet) forkastet, er blitt selve hovedsteinen (den himmelske Øverstepresten).’ MAT 21:42, MAR 12:10, LUK 20:17, 1PE 02:07. Fra Guds opprettelse av det levittiske presteskapet og frem til Kristus, det himmelske presteskapets Øversteprest i tider, er det gått nærmere 2000 år. Profetiene om Kristus er i ferd med å gå i oppfyllelse og Gud er klar til å begynne innhøstingen av den himmelske førstegrøden. Derfor sendte han sin Sønn, Øverstepresten, til jorden. Hans oppgave var, gjennom dette presteskapet, å gjenopprette det som Adam hadde forskuslet for menneskene. Men: ‘Kristus kom til sine egne, prestene, og hans egne tok ikke imot ham!’ (JOH 01:11) Fra Den nye pakten: Vi vet fra Den nye pakten at Jesu forhold til prestene og fariseerne ble problematisk. Uansett gjerninger nektet de å godta ham som Guds Sønn, deres egen Øversteprest. De sa: ‘Vi vet at Gud talte til Moses. Men hvor denne mannen (Jesus) kommer fra, vet vi ikke.’ (JOH 9:29) Og ut fra det faktum at prestene avviste ham som Den lovte Messias, hadde ikke Jesus stort annet valg enn å forkaste hele presteskapet: ‘Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.’ (MAT 21:43) Men dette kom ikke som en overraskelse verken på Gud eller Kristus. Prestenes frafall og selvopphøyelse var et kjent forhold. De hadde allerede brutt pakten, så da Jesus begynte sin gjerning, valgte han med en gang ut sine trofaste blant folk flest, disiplene. Det jødiske presteskapet var forkastet en gang for alltid. De hellige skulle nå utvelges fra trofaste, vanlige mennesker. Etter dette opprettet Gud aldri noe nytt jordisk presteskap! Fra nå av blir det himmelske presteskapet utvalgt fra vanlige, rettferdige mennesker! Og de tolv første som ble utvalgt til dette presteskapet, var Jesu 12 apostler. Guds himmelske presteskap 227 Dette bekrefter Jesus når Lukas i 22:27-30 skriver: ‘For hvem er størst, han som sitter ved bordet eller han som tjener? Likevel er jeg blant dere som den som tjener. 28 Men det er for dere som har holdt ut sammen med meg. 29 Og jeg overgir Riket til dere, slik som min Far overgav riket til meg. 30 For dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.’ I Johannes 06:27 skriver Johannes om Jesus at Gud har satt sitt segl på ham. Og det at Gud har satt sitt segl på ham, betyr at han tilhører Gud. Er det bare Jesus Gud har satt sitt segl på? Nei, i Efeserne 01:13-14, NKJ, står: ‘I ham har også dere etter at dere fikk høre sannhetens ord, det som er evangeliet om deres frelse; i ham ble også dere, da dere kom til tro, beseglet (satt segl på) med Den hellige ånd, løftets ånd. 14 Den er pantet på vår arv inntil forløsningen av den kjøpte eiendommen til pris for hans herlighet.’ Her ser vi at Paulus snakker om de som Gud har satt sitt segl på, de beseglede. Det er de samme som blir kalt de utvalgte, de hellige. Men ingen visste hvor mange dette gjaldt før det ble åpenbart for Johannes i det synet han fikk på Patmos. Hvis du nå leser det Paulus har skrevet, og så blar opp i Åpenbaringen 07:04 er det nesten som om Johannes fortsetter akkurat der Paulus avsluttet: ‘Og jeg hørte tallet på dem som var satt segl på. Ett hundre og førtifire tusen fra alle Israels barns stammer var satt segl på.’ I Første tessaloniker forklarer Paulus ganske detaljert hvordan den første oppstandelsen vil finne sted. Men jeg tar ikke hele forklaringen på det her. Du vil finne en grundig gjennomgang i 1TE — Den første oppstandelsen Og selve opprettelsen av Guds rike finner du i Åpenbaringen kapittel 12. Hele forklaringen på det kan du lese i ÅPB — Gresshoppene fra avgrunnen. I tillegg handler nesten hele Hebreerne om opprettelsen av dette presteskapet og dets Øversteprest. Og i Åpenbaringen 05: 09-10 får du konklusjonen på hele Guds plan, for da synger de hellige, de som Gud har satt sitt segl på, de utvalgte, de 144.000, Guds Israel, en ny sang: ‘Du er verdig til å åpene bokrullen og bryte seglet på den. For du ble slaktet og har med ditt blod frikjøpt oss til Gud fra hver stamme og tungemål, folk og folkeslag. 10 Du har gjort oss til konger og prester for vår Gud. Og vi skal herske over jorden!’ Husker du nå begynnelsen på Guds plan i Andre Moses 19:06? ‘Dere skal være konger og prester for meg — et hellig folk.’ Til slutt: Kan du tenke deg en eneste grunn til at dagens kristenhet viser slikt et ubegrenset hat mot Guds hellige, de 144.000? 228 Rikets sønner Uttrykket ‘rikets sønner’ er helt spesielt i bibelsk sammenheng. Uttrykket blir bare brukt av Matteus, og bare i to vers, i Matteus 08:12 og 13:38. Det rår stor forvirring omkring dette, og derfor tar jeg med oversettelsen fra tre forskjellige bibler, Det norske bibelselskap, DNB, Norsk King James, NKJ, og Norsk Ny verden, NNV. MAT 08:12, DNB: ‘Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner.’ MAT 08:12, NKJ: ‘Men rikets sønner skal kastes ut i det ytterste mørke. Der skal det være gråt og tenners gnissel.’ MAT 08:12, NNV: ‘— mens rikets sønner skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.’ MAT 08:12, Strong’s Hebrew/Greek, SHG, gresk: huios basileia* ekballo eis exoteros skotos ekei klauthmos brugmos odous *rikets sønner Her har både NKJ og NNV en korrekt oversettelse, mens DNB skriver ‘arvingene til riket.’ Hvorfor? Hvem er disse rikets sønner som skal kastes ut i mørket? De er av det levittiske presteskapet som etter at de forkastet Jesus ikke blir tatt med i betraktningen når Gud oppretter sitt rike. De forkastet Jesus, og ble til gjengjeld forkastet av Gud. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ (JOH 01:11) Og han egne var det levittiske presteskapet. Han var deres øversteprest i tider. Når Gud oppretter sit himmelske, det melkisediske, presteskapet, var det Guds opprinnelige plan at det skulle utvelges blant det levittiske presteskapet, men slik gikk det ikke. De ble ikke funnet verdige. Den første pakten førte ikke frem. Når vi så kommer til Matteus 13:38 står der: MAT 13:38, DNB: ‘Åkeren er verden. Det gode kornet er de som hører riket til,* ugresset er de som hører den onde til.’ *NB! Skal være rikets sønner MAT 13:38, NKJ: ‘Åkeren er verden, det gode såkornet er rikets barn,* og ugresset er den ondes barn.’ * NB! Skal være rikets sønner MAT 13:38, NNV: ‘— åkeren er verden; og den gode sæd, det er rikets sønner; men ugresset er den ondes sønner.’ NB! NNV har korrekt oversettelse Rikets sønner 229 MAT 13:38, Strong’s Hebrew/Greek agros kosmos kalos sperma huios basileia* zizanion huios poneros** åker verden god såkorn sønn ri ke ugress sønn ond *rikets sønner **den ondes sønner Som du ser blir mange greske ord brukt på norsk. Kanskje du også la merke til at gammelgresk er uten hjelpeverb, preposisjoner og personlige pronomen? Vi ser at DNB snakker om de som hører riket til, og de som hører den onde til, og her har også NKJ oversatt rikets sønner med rikets barn, og den ondes sønner med den ondes barn. Hvorfor? Hvorfor er det bare NNV som har dette rett? PAKTEN: Vers 01, MAT 08:12. ‘Men rikets sønner skal bli kastet ut i det dypeste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.’ Vers 02, MAT 13:38. ‘Åkeren er jorden, det gode såkorn er rikets sønner og ugresset er den ondes sønner.’ I vers 01 hvem er rikets sønner som skal kastes ut i mørket? I vers 02 hvem er de rikets sønner som er det gode såkornet? Dette virker unektelig som en gedigen selvmotsigelse, for i vers 01 skal rikets sønner kastes ut i mørket, men i vers 02 utgjør de det gode såkorn. Hvordan kan dette harmonere med resten av Bibelen? Nei, den er langt fra enkel, og det er en av grunnene til de mange forvirrende oversettelsene. Eller for å si det motsatt: Det er de mange forvirrende oversettelsene som skaper den store forvirringen blant de troende. Og la det være klinkende klart: Når Norsk King James skriver barn i stedet for sønner, gjør de det bevisst for å tilpasse seg den norske stats likestillingspolitikk. Og når Det norske bibelselskap skriver om alt sammen, gjør de det bevisst for at den som leser det ikke skal forstå det han leser fordi Bibelens budskap ikke stemmer med Luthers forklaringer. Og da er det for DNB viktigere at det stemmer med Luther enn med God! Her er forklaringen: I den første pakten valgte Gud levittene som sitt jordiske presteskap, og det var da Guds hensikt at han ut fra dette presteskapet skulle velge de som til slutt skulle utgjøre hans tiders himmelske, det melkisediske, presteskapet. Dette presteskapet skulle bare bestå av menn uten lyte, et forbilde på Jesus som skulle være dette presteskapets øversteprest i tider. Men presteskapet brøt Guds pakt og de nektet å ta imot Kristus som sin øversteprest, og derfor ble dette presteskapet forkastet. De som opprinnelig var utvalgt som rikets sønner, ble nå kastet ut i det dypeste mørke. 230 Rikets sønner Gud forkastet altså det opprinnelige jordiske presteskapet, og noe nytt jordisk presteskap har han ikke opprettet! Paulus sier at ingen kan ta en slik ære av seg selv. Han må være utvalgt av Gud slik Aron ble. (HEB 05:04) Ut fra dette kan vi trygt slå fast at ingen av dagens jordiske presteskap er innsatt av Gud! Både det katolske såvel som det lutherske, eller et hvilket som helst annet jordisk presteskap, er etter dette falske presteskap med en ære som de selv har tatt seg til. Slike presteskap er ikke av Gud, men av mennesker! Men, hva er da Guds plan? Jo, etter at Jesus hadde forkastet det levittiske presteskapet, valgte Gud seg ut medlemmer til sitt himmelske presteskap blant vanlige mennesker, jfr. de tolv apostlene. I stedet for det forkastede presteskapet opprettet Gud en ny kirke på pinsedag i år 33, Guds og Kristi kirke/menighet. Dette er den eneste gyldige menigheten i dagens virvar av menigheter! Og til denne menigheten er det bare Gud som velger ut hvem som skal være medlemmer eller ikke, (GJE 02:47) og dermed er det også bare Gud som kan utstøte! Fra denne menigheten skal Gud nå utvelge sitt himmelske presteskap, det melkisediske. Det var for å utvelge dette presteskapet han inngikk Den nye pakten med alle mennesker. Før var presteskapet adskilt, men fra nå av skal rikets sønner og den ondes sønner vokse opp sammen, (MAT 13:24-30) jfr. kristne og verdslige. Og Gud velger selv ut hvem blant Guds og Kristi menighet som skal tilhøre presteskapet, de hellige, de utvalgte, de beseglede, de 144.000. Det er bare disse som får en åndelig oppstandelse til tiders liv i himlene som Guds adopterte sønner og Jesu himmelske brødre! De er rikets sønner. (ÅPB 20:06, ROM 08:15-17) Det er dette presteskapet som nå er utvalgt som rikets sønner, det gode såkorn. Også dette presteskapet skal bestå av bare menn uten lyte, for — hvor mange kvinner valgte Jesus ut blant sine tolv apostler? Og da forstår du hvorfor det er så vanvittig å oversette dette med rikets arvinger eller rikets barn når det uomtvistelig står rikets sønner i den opprinnelige teksten. Du ser også at spørsmålet om kvinnelige prester eller ikke, er uten betydning, for Gud velger ikke ut et himmelsk presteskap basert på norsk likestillingspolitikk! Heller ikke kommer han til å endre sin plan for å tilpasse den til Pavens, Luthers eller andre menigheters mange falske læresetninger! Les om det melkisiske presteskapet i Paulus’ brev til hebreerne, kap. 05-09. 231 Guds trone Jesus snakket ofte om ‘min Fars trone’ da han var på jorden, første gang i Bergpreken i Matteus 05:35. Mange ser da for seg at Gud sitter på en fysisk trone, men det er ikke tilfellet, for Gud er ånd med en åndelig tilværelse i himlene. Og i en åndelig tilværelse sier det seg nesten selv at det ikke finnes noe materielt, som f. eks. en fysisk trone. Som alltid ellers snakker Jesus i bilder. En jordisk trone utgjør det stedet der makten utgår fra, og det er dette bildet Jesus bruker til å forklare Guds kraft. Hva er da Guds trone? Jo, det forklarer Jesus rett ut første gangen han bruker uttrykket, i MAT 05:35. Der sier han: ‘For himlene er Guds trone, jorden er hans fotskammel og Jerusalem er Den store kongens by.’ Her sier altså Jesus rett ut at ‘himlene er Guds trone.’ Og dermed forstår vi, hvis vi vil, at tronen står som bilde på den makt som utgår direkte fra Gud fra det himmelske. Når Jesus i Åpenbaringen 03:21 sier at han har satt seg ‘med min Far på hans trone,’ viser han til sin himmelske tilværelse og den Guds kraft han skal utøve som hele universets øversteprest. Men Jesus sier også noe mer i ÅPB 03:21. Han sier: ‘Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.’ Her ser vi at også de som seirer, de som holder ut med Gud og Kristus, (MAT 24:13) også skal få en himmelsk tilværelse sammen med Gud og Kristus, og også de skal være direkte undelagt Guds kraft sammen med Kristus. Jesus bekreftet at alle apostlene var utvalgt til en himmelsk tilværelse når han i MAT 19:28 sier til dem: ‘Denne sannhet sier jeg dere: I gjenfødselen når Menneskesønnen sitter på sin herlige trone, skal dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.’ Når Jesus her bruker uttrykket ‘sitte på tolv troner,’ viser han til disiplenes himmelske tilværelse der de, sammen med Kristus, skal være direkte underlagt Guds kraft som Jesu meddommere. NB! Legg merke til uttrykket ‘Israels tolv stammer.’ Hvis vi vet at alle skal frem for dommen, forstår vi at uttrykket er billedlig for det som er totalt. Israel bestod av totalt tolv stammer, jfr. ÅPB 07:04. Tallet tolv er symbolsk for det som angår det himmelske. Det var altså ikke tilfeldig at Jesus vagte seg ut tolv apostler. Med tanke på Judas, kunne han jo ha valgt tretten. Jesus viser her til tolv troner som tilhører de tolv apostlene. Og han sier dette før Judas forrådte ham, men visste etter en profeti av David at Judas skulle erstattes med en annen apostel, Mattias. (GJE 01:26, SAL109:08) I tillegg vet vi om to andre himmelske troner, Guds og Kristi. Vil det si at det himmelske da består av til sammen 14 troner? 232 Guds trone Nei, vi leser i ÅPB 04:04. Der står: ‘I en sirkel rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene så jeg de tjuefire eldste som satt der, kledd i hvite kjortler. Og de hadde kroner* av gull på hodene sine.’ *stephanos = krans Nå begynner du kanskje å se at det jødiske presteskapet var inndelt på samme måten, som et forbilde på det himmelske? (HEB 08:05) Og hvis det levittiske presteskapet ikke var blitt forkastet, ville disse tjuefire tronene vært besatt av jødiske prester, men som du ser, er det ikke tjuefire prester, men tjuefire eldste. Og dermed forstår vi at de alle er utvalgt etter Den nye pakten. Tolv av dem er altså Jesu disipler. Men hvem er de andre tolv? Kan vi uten å fable, men helt nøkternt og konkret, finne ut hvem de andre tolv er? Ja, langt på vei kan vi det! Vi vet at Jesus skulle sitte på tronen sammen med Gud. Tegnet på det var at da han var her på jorden, var han direkte underlagt Guds kraft. Det var ved Guds kraft han tilgav synder, reiste opp døde, helbredet syke, leget de mentalt syke (billedlig: drev ut demoner), mettet tusener av mennesker med noen brødstykker, osv. Alt dette var kun forbilder på den kraften han skal utøve som universets øversteprest når han har opprettet Guds rike. Han skal da utrydde alle slike lidelser, ikke bare som eksemp-ler, men en gang for alltid — for alle! Og Jesu medherskere i den prosessen er de tjuefire eldste. Også de skal være direkte underlagt Guds kraft, altså sitte på tjuefire troner, sammen med Kristus. Men — har vi noen eksempler på det her fra jorden? Ja, alle Jesu tolv apostler hadde denne kraften fra Gud, selv om de ikke alle hadde den i like stor grad. ‘Gud gir ikke ånden etter mål.’ (JOH 03:24) Så langt apostlene. Men vet vi om flere? Ja, Paulus er en av dem. Også han var direkte underlagt Guds kraft nesten i like stor grad som Jesus. På samme måten som mennesker ble friske bare de rørte ved Jesu klær, ble de også friske når de rørte ved Paulus’ klær, selv om han ikke hadde dem på seg. (GJE 19:12, PAKTEN 19:18.) Og han profeterte og talte i tunger. Men alt dette var bare forbilder på den kraften han skal utøve sammen med Jesus som prest i det melkisediske presteskapet. Nå begynner du kanskje å se at alle de tjuefore eldste har den samme egenskapen, evnen til å utføre Guds kraftfulle gjerninger. Og etter at de tjuefire eldste var utvalgt, skulle den evnen opphøre. Menneskene skulle ikke lenger ha evnen til å tale i fremmede språk, profetere, eller utføre kraftfulle gjerninger. I Første korinter 13: 08 skriver Paules dette rett ut: ‘Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, så skal de ta slutt. (Vi har fått alle de åpenbaringene Gud vil gi oss gjennom Paulus’ profetier og Åpenbaringen.) Om det er tunger, skal de opphøre. (Det er ikke lenger nødvendig å tale forskjellige språk, slik det var i kristendommens begynnelse. Det var nettopp gjennom Guds kraft menneskene begynte å tro på Jesus. ‘For Guds rike består ikke av ord, men av kraft.’ Så klart står det i Første korinter 04:20.) Og er det kunnskap, skal den bli borte. Guds trone 233 (Og her er det ikke snakk om kunnskapen om Guds ord. Den skal bare øke. Nei, her er det snakk om den spesielle kunnskapen, evnen, til å ut utføre Guds kraftfulle gjerninger.) Hvis såkalt kristne mennesker bare ville ta til seg Bibelens kunnskap, ville vi ikke hatt all denne uverdige fablingen om helbredelser, folk som påstår at de har evnen til å reise opp fra de døde, osv. Hvis det hadde vært tilfellet, kunne vi lagt ned hele helsevesenet. Alle vet at slik er det ikke. Det hele er et uverdig skuespill! Men alt det de fabler om, skal skje når Guds rike er opprettet! Først da vil Jesajahs vakre profeti (JES 53:04) som Matteus viser til i 08:17, bli virkelighet — for alle mennesker: ‘Han selv tok våre skrøpeligheter og bar våre sykdommer.’ Alle vet at det ikke er slik i dag! Sykdom, nød, død og elendighet rår. Jeg har nevnt Paulus. Kan du tenke deg noen flere som var direkte underlagt Guds kraft i kristendommens begynnelse? Jeg kan nevnte Kornelius, den første utvalgte kristen blant folkeslagene. (GJE 10:44-48) Hva med Stefanus, den første martyren? (GJE 07:54-60) Hva med Timoteus? Lukas? Markus? Hva med magikeren Simon fra Samaria? (GJE 08:09-13) Var noen av dem kvinner? Når du nå har forstått uttrykket ‘Guds trone,’ kan du selv vurdere hvem som, ifølge Bibelen, var direkte underlagt Guds kraft. Vet vi alle tjuefire? NB! NB! NB! NB! NB!NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! I Gjerningene 19:11 skriver Det norske bibelselskap: ‘ Gud lot helt uvanlige under skje ved Paulus' hender.’ Norsk King James skriver: ‘Gud gjorde også uvanlige kraftige gjerninger ved Paulus hender.’ Her gjør de begge seg skyldige i en utilgivelig unnlatelsessynd ved å unnlate å oversette deler av dette verset. PAKTEN skriver i det samme verset som på grunn av at den er inndelt ettter Paus’ misjonsreirer viser til GJE 19:17. Der står: ‘Gud gjorde det slik at ingen fikk utføre kraftfulle gjerninger unntatt ved Paulus’ hender.’ Det blir noe helt annet, og det stemmer også med det Paulus sktiver i Første Korinter 13:08. Disse oversettelsene har et stort ansvar for at karismatiske halvskrullinger i dag løper rundt og innbiller seg selv og andre at de har den samme evnen. Det er verdns største og mest uverdige narrespill! Her er den greske teksten: theos poieo ou* -paradidomi -tugchano dunamis cheir paulus gud gjøre ingen få utøve kraft hånd paulus *ou er et lite ord med stor betydning. Der er alltid benektende. PAKTEN: ‘Gud gjorde det slik at ingen fikk utøve kraftfulle gjerninger unntatt ved Paulus’ hender.’ Og hvis du leser Gjerningene med et åpent sinn, vil du se at det stemmer! 234 KRISTUS — VERDENS TIMEGLASS Jesu betydning for verdenshistorien kan best illustreres med et timeglass: Etter at Adam hadde syndet, inngikk Gud en avtale med Mikael, nå Messias, om at det Adam hadde ødelagt, skulle gjenopprettes. Les 1MO 03:15 og GJE 03:21. Dermed trer Guds plan om å frembringe Kristus i kraft. Og hele loven og profetiene er et redskap for at menneskene skal bli klar over dette. Og tiden, timeglasset, begynner å tømmes litt etter litt helt til det ved Jesu død er tomt. Tiden er gått i oppfyllelse og Jesus har utført sin gjerning. Himlene er åpnet for mennesker og oppstandelsens gjerning fullført. Og da er også loven og profetiene stadfestet. Jesus har satt et skille! Timeglasset er tomt! Tiden er gått i oppfyllelse! Men, alt som er skrevet i loven og profetiene er likevel ikke gått i oppfyllelse, f.eks. er Guds rike ikke opprettet, og heller ikke er tid og død overvunnet! Snu timeglasset. Nå begynner virkningene av Jesu gjerninger, og av disse er også mange omtalt i profetiene. Men langt fra alle, f.eks. alt det som er forklart i Åpenbaringen. Men nå løper ikke tiden i påvente av Jesu gjerning. Nå løper den for at virkningene av Jesu gjerning skal tre i kraft, noe de langt fra har gjort ennå. Vi vet alle, hvis vi bruker vår sunne fornuft, at det som så mange siterer fra Jesajah 53:05 ikke er innfridd: ‘— ved hans sår er vi blitt leget.’ Vi vet at vi ikke er blitt leget. Smerte, sykdom og død er noe vi må takle hver dag. Alt dette vil først opphøre i Guds tider etter at De tusen år er over, (ÅPB 20:07) når Jesus har overgitt Riket til Gud den allmektige (1KO 15:24) og Satan er utryddet. Først da er timeglasset igjen tomt og virkningene av Jesu gjerning trått i kraft! Se for deg timeglasset. Det er ikke uten grunn at vår tidsregning slutter og begynner med Kristus — før Kristus, og etter Kristus. Guds trone 235 Mennesket Jesus Kristus I Den nye pakten blir ordet menneske brukt hele 560 ganger 503 vers; i Matteus 117 ganger i 105 vers. Jesus omtaler seg selv som Menneskesønnen hele 33 ganger i 32 vers bare i Matteus. Når han i MAT 04:04 sier at ‘mennesket lever ikke bare av brød,’ viser han til seg selv, men uttalelsen gjelder også generelt for alle mennesker. I tillegg omtaler også Peter Jesus som menneske i MAT 26:72 og 26:74. ‘Jeg kjenner ikke dette Mennesket. I MAT 09:08 blir Jesus omtalt som menneske av dem som så hans kraftfulle gjerninger. Gr. anthropos = menneske Gr. huios = sønn, fole (egentlig avkom av hannkjønn og blir brukt både om dyr og mennesker, men er aldri kjønnsnøytralt) Gr. teknon = barn (blir brukt kjønnsnøytralt om et menneskes avkom) Jesus blir omtalt som menneske eller kaller seg selv for Menneskesønnen i følgende vers i budskapet etter Matteus: 04:04, 08:20, 09:06, 10:23, 11:19, 12:8, 12:32, 12:40, 13:37, 13:41, 16:13, 16.27, 16:28, 17:09, 17:12, 17:22, 18.11, 19:28, 20:18, 20:28, 24:27, 24:30, 24:37, 24:39, 24:44, 25:13, 25:31, 26:02, 26:24,* 26:25 og i 26:64. *2 ganger Jesus blir aldrig omtalt som Gud den allmektige i Bibelen! Gud presenterer ham som den første av sitt skaperverk. (KOL 01:15, ÅPB 03:14) I Første Timoteus 02:05 står: ‘For det er én God og én Mellommann mellom God og mennesker, og det er Mennesket Jesus Kristus.’ 236 Far i Himlene MAT 06:09-13 pater ho ouranos pat-ayr ho oo-ran-os’ Far i himlene far i det høye hagiazo onoma hag-ee-ad’-zo on’om-ah la ditt navn være hellig. helliget navnet basilaia erchomai bas-il-i-ah er’-khom-ahee La ditt rike komme, riket komme thelema ginomai thel’-ay-mah ghin’-om-ahee og la din vilje skje (din) vilje skje ge ouranous ghay oo-ran-os på jorden og i himlene. (på) jord (og i det) høye didomi semeron did’-o-mee say-mer-on Gi oss i dag Gi (oss i) dag semerom epiosios arthos say’-mer-on ep-ee-oo’-sees ar’-tos det brød vi trenger for denne dag, (for) i dag (vårt) trengende brød aphiemi opheilema af-ee’ay-mee of-i-lei’ma og ettergi vår skyld ettergi (vår) skyld aphiemi opheiletes af-ee’ay-mee of-i-let’ace slik vi ettergir våre skyldnere. (slik vi) ettergir skyldnere eisphero peirasmos ice-fer’-o pi-ras-mos’ La oss ikke bli ført ut i fristelser, (ikke la oss bli) ført ut i fristelser rhuomai poneros hroo’-om-ahee pon-ay-ros’ men befri oss fra den onde. befri (oss fra) den onde [sou basileia [soo bas-il-i’-ah [for Riket er ditt, [(for) riket (er) ditt dunamis doxa doo’-nam-is dox’-ah kraften og herligheten kraft (og) herlighet aion amen] ahee-ohn’ am-ane’] i tider. Amen.] (i) tid amen]
© Copyright 2024