Stemmer
fra Amerika
Brev fra predikantene Oluf Matoniemi,
Johan Kieri og Anti Tørmænen
Brevet, datert 19. februar 1902 i Sør-Dakota, er først og
fremst adressert til predikantene Olli Koskamo, Hans Helander, Johan Sirkanmaa og Heikki Væhæ.
Litt om brevets bakgrunn:
De læstadianske menighetene gikk gjennom flere konflikter og splittelser i løpet av perioden 1860-1940. Disse
konfliktene var forårsaket av flere forhold og henger
sammen med personmotsetninger, autoritetsstrid og teologisk uenighet, samt regionale forhold. Konfliktene ga seg
utslag i strid mellom predikantene både i Norge, Finland,
Sverige og Amerika og kom også til uttrykk i brevene,
som til tider har anstrengt og kraftig språkbruk.
Uenigheten mellom læstadianerne toppet seg i Vadsø i
den grad at en predikant fra Lappmarken, Johan Sirkanmaa, ble sendt hit i 1895. Han skulle få i stand forsoning mellom predikanten Oluf (Olli) Koskamo og den
fraksjonen som ble ledet av Karl Huru (Veljeskunta) og
Ananias Brune. Bruddet resulterte i stenging av bedehuset og at Oluf Koskamo forlot byen.
Selve brevet:
Gjennom en intens og opphisset brevveksling mellom
predikantene fra de ulike fraksjonene virker det som om
striden ble uoverkommelig og svært ødeleggende for det
læstadianske fellesskapet. Derfor skriver O. Matoniemi,
J. Kieri og A. Tørmænen dette brevet, som er en bekymringsmelding til menigheten i Vadsø. Alle de tre predikantene hørte til fløyen som ble kalt «de førstefødte».
De støttet blant annet en hierarkisk menighetsstruktur der
modermenigheten i Lappmarken hadde overordnet ansvar
for alle læstadianerne, mens motparten, den evangelisk–
orienterte fraksjonen, fremhevet karismatisk lederskapsstruktur og selvstendige menigheter. O. Matoniemi hadde
vært en av de bærende kreftene i den læstadianske
menigheten i Vadsø inntil han emigrerte til Amerika i
1873. Her ble han tillitsmann i Den Apostoliske Menighet i Calumet (førstefødt menighet). Brevet som de tre
predikantene sender til Vadsø er naturligvis skrevet på
kvensk. Det begynner slik:
«Vi og Guds flokk her i South Dakotas
vestland hilser dere våre brødre og søstre
i Norge. Spesielt hilser vi Olli Koskamo,
Hans Helander og Johan Sirkanmaa, og
forteller sannhet foran Gud da vi sier at
brevene dere skrev datert 29. desember
1901, og brevene fra denne forrige sommeren, har vi alle hørt og lest og de har
skapt stor bekymring i Guds flokk her i
Amerika, og også i Sveriges Lappland.
Men er det et under, kjære brødre og
søstre at dere gjør den himmelske Eldres hjerte bekymret når dere søker dere
til svake søyle (pilar) og skryter av dere
selv mens trør på pavens stol og den
kjære Jonas Burnu. Dere slår de «førstefødtes» menighet blindt, menigheten som
er sannhetens statue og grunnlegger, hvor
Herren vår Jesus er den beste hjørnestein som ikke en gang helvetes porter
kan velte…»