1. No category

Kan vi forebygge
sykkelulykker gjennom
vegutforming?
19.03.15
Vibeke Schau - Statens vegvesen Region sør - Samfunnsseksjonen
Vi fikk heller ikke «refs» for uttalelsen:
- Vi må forstå hvorfor trafikanten gjorde feil og
det må bli slutt på snakket om håpløse
trafikanter. Det er lettere å forandre veiløsninger
enn måten alle trafikantene tenker på…
Hvorfor sykkelulykker?
• Sykkelulykker utgjør en liten andel av trafikkulykkene og har blitt lavt
prioritert i TS-arbeidet. Syklister utgjør ca 7 % av de drepte og hardt skadde
(politiregistrerte trafikkulykker)
• Undervurdert problem? Svenske studier viser at det er like mange
trafikkskadde syklister som førere/passasjerer i personbil som blir innlagt
på sykehus (pasientregistre).
• Målsettingen i NTP 2014-2023 om at veksten i persontransport i byene
skal «tas av kollektivtransport, gåing og sykling».
• Statens vegvesen har for tiden en sentral rolle innenfor arbeidet med
konseptvalgutredninger og bypakker. Dette forutsetter kompetanse om
trafikksikre løsninger for syklister.
• Vi forventer en sterk befolkningsvekst fram mot 2040, særlig i de største
byene (gult, grønt, blått).
• For at økt eksponering ikke skal medfører flere alvorlige ulykker må
vegmyndighetene øke sin kompetanse og innsats innenfor trafikksikre
løsninger for gående og syklende.
Hvordan vi gjennomførte analysen
Alle dødsulykker med syklister i Norge 2005-2012 (71 stk).
Alle UAG-rapportene, med tilhørende grunnlagsmateriale, ble gjennomgått
på nytt med tanke på å se etter eventuelle likhetstrekk på tvers av materialet.
Vi fokuserte på nye problemstillinger som:
Hvorfor feilvurderte og misforstod syklisten vegløsningene?
Hva kan vi lære av ulykken?
Hvordan kan vi forebygge lignende ulykker?
Funnene fra analysen er oppsummert i form av
• Tradisjonell statistikk som oppsummerer likhetstrekk og sammenhenger
• 12 «ulykkeshistorier»
Hva er «ulykkeshistorier»?
• «Ulykkeshistoriene» belyser 12 temaer som vi mener har stort potensiale
for organisatorisk læring og systemforbedringer.
• Hver historie illustrerer generelle funn som går igjen i flere ulykker.
• Beskrivelse av hvordan vi tror trafikantene opplevde situasjonen fram mot
ulykkestidspunktet (basert på avhør av involverte, vitner og spor fra
ulykkesstedet m.m.). Belyser begge trafikantenes perspektiv.
• Vi har vektlagt de forbedringsområdene som vegmyndighetene har
mulighet til å styrke eller påvirke.
Hvordan forstå ulykken?
•
•
•
Aktive feil (trafikantenes feilhandlinger)
Lokale feil (farlige forhold ved veg og kjøretøy)
Latente feil (hvorfor farlige forhold ved veg og kjøretøy oppstår, tillates og reproduseres)
Hvordan forstå feilhandlinger?
a) Syklisten var ukonsentrert/slurvete/uheldig (f eks velt eller bråbrems)
b) Syklisten feiltolket eller misforstod vegløsningen/situasjonen (f eks
misforstod vikepliktsreglene)
c) Syklisten foretok et bevisst regelbrudd ( for eksempel svært høy
hastighet etter forholdene)
• I læringsøyemed er det interessant å spørre seg hva som er årsaken til at
syklisten feiltolket eller misforstod vegløsningen (b)
• Ofte kunne dette forklares med at vegløsningen ikke var logisk og lettlest
Hva mener vi med «logisk og lettlest»?
• Løsningen skaper riktige forventninger og er forutsigbare (f eks bør ikke
løsningen invitere til mange ulike kjøremønstre).
• Løsningen gjør det enkelt å forstå hvor din og andres plass i systemet er.
• Løsningen gjør det enkelt å orientere seg og finne frem.
Når trafikantene misforstår eller feiltolker omgivelsene tyder dette på at det ikke
er samsvar mellom utformingen og trafikantenes forutsetninger. I slike tilfeller
må vegmyndighetene, som systemutformer, ta ansvar for å gjøre omgivelsene
mer logiske og lettleste.
Noen statistiske funn
•
I 10 ulykker (14 %) befant syklisten seg i blindsonen til et tungt kjøretøy. Som
oftest når det tunge kjøretøyet svinger til høyre, mens syklisten skal rett fram.
•
46 av de drepte syklistene (65 %) brukte ikke hjelm. 25 av disse kunne mest
sannsynlig ha overlevd ulykken med hjelm.
•
Større andel drepte barn i sykkelulykker sammenlignet med trafikkulykker for
øvrig. Blant de 71 drepte syklistene var det 10 barn (14 %) under 16 år (0-15 år).
•
13 syklister (18 %) hadde ikke førerkort innenfor noen klasser (syklister under 16
år inngår ikke i denne andelen).
•
33 sykkelulykker (46 %) var kryssulykker. Derfor var det viktig å stille spørsmålet
hvorfor trafikantene ikke overholder vikeplikten.
•
I 35 % av ulykkene var ikke vegløsningen logisk og lettlest. Dårlig sikt eller lite
sammenhengende tilbud til de syklende er eksempler på dette.
Aldersfordeling
Ulykkestyper
Fartsgrenser
Figuren viser hvilke forhold ved vegen som ble vurdert som medvirkende årsak
til ulykken og/eller skadeomfanget. Kategoriene er ikke gjensidig utelukkende.
Vegrelaterte feil
Antall ulykker
Fordeling
Uheldig utforming ifm. avkjørsel
7
10 %
Uheldig utforming/regulering ifm. kryss
11
15 %
Uheldig utforming ifm. annen kryssing av hovedveg
8
11 %
Uheldig utforming av anlegg for syklende på strekning
3
4%
Svært mangelfullt tilbud for syklende
8
11 %
For høy fartsgrense ift. standard
4
6%
Sikthinder, vegetasjon
13
18 %
Sikthinder, annet
9
13 %
Mangelfull vegbelysning
5
7%
Hull/ ujevnheter i vegbanen
4
6%
Manglende renhold
1
1%
Farlig sideterreng, stein/ fjell
2
3%
Farlig sideterreng, skråning, stup
2
3%
Farlig sideterreng, annet
3
4%
Uheldig rekkverksutforming
2
3%
5
7%
Utforming og regulering
Sikt
Dekke
Sideterreng
Anleggsarbeid
Feil/mangler ifm. anleggsarbeid
«Ulykkeshistorier»
1. Manglende trafikantperspektiv ved planlegging
2. Høyresving og syklister i blindsonen
3. Anleggsvirksomhet
4. Ikke sammenhengende sykkelvegnett
5. Sykling i tunnel
6. Sykling på fortau. Konflikter mellom myke gående og syklende
7. (Lite) tilrettelagte kryssingspunkt
8. Geometrisk utforming av kryss
9. Usynlige kryss
10. Uheldig utforming av avkjørsler
11. Uheldig utforming av vegutstyr
12. Konkurransesykling
Høyresving og syklister i blindsonen
En gutt kom syklende på en gs-veg. Litt lengre fram krysser gs-vegen en kjøreveg
(vegarm i en rundkjøring). Da gutten befant seg i gangfeltet over kjørevegen ble han
påkjørt av en lastebil som svingte til høyre i rundkjøringen. Gutten omkom.
Høyresving og syklister i blindsonen
Høyresving og syklister i blindsonen
Sikkerhetsproblem:
Tunge kjøretøy med store blindsoner.
Kryssingspunkter som er anlagt slik at det tunge kjøretøyet er midt i svingebevegelsen.
Kryssingspunkter på høyre side av rundkjøringer er spesielt krevende da bilførerne er
opptatt av trafikken fra venstre.
Anbefalinger:
Kryssingspunkter bør legges lengre inn i sidevegen for å redusere blindsoneproblemet.
Sykkelvegen bør anlegges vinkelrett mot hovedvegen de siste 5 meterne for å sikre
bedre samhandling mellom trafikantene.
Skjerpe kravene til tunge kjøretøy (speilutrustning, kamera m.m.).
Økt kontroll mht sikthindrende utstyr i førerhuset og speilutrustning/innstilling.
Styrke føreropplæring og trafikkopplæring.
I 5 av ulykkene ble syklister som skal rett fram i rundkjøring eller kryss påkjørt av et
høyresvingende tungt kjøretøy med store blindsoner
Anleggsvirksomhet
En godt voksen mann kom syklende på sin faste morgentur. Han oppdaget ikke at gsvegen var stengt med et sperregjerde og fortsatte rett inn i dette. Mannen omkom.
Anleggsvirksomhet
Sikkerhetsproblem:
Mangelfull informasjon om at gs-vegen var stengt og ingen skilting av alternativ trasé.
Arbeidsvarslingsplanen var ikke presis mht hvordan sperregjerdene skulle plasseres.
Lite synlig sperregjerde.
Anbefaling:
Gående og syklenes bevegelsesmønster gjennom anleggsområdet må kartlegges og
vurderes grundig slik at behovet for informasjon og sikring ivaretas tilstrekkelig.
Plassering av sperregjerder må angis i arbeidsvarslingsplanen.
Sperremateriell må være godt synlig.
Opplæring av byggeledere og skiltmyndighet i SVV, samt anleggsentreprenører.
Økt kontroll av arbeidsvarsling.
5 av ulykkene skjedde i forbindelse med anleggsarbeid. Flere av disse skjedde i
avkjørsler til anleggsområder, avkjørsler med dårlig sikt og dårlig utforming.
Ikke sammenhengende sykkelvegnett
En eldre mann syklet langs en kommunal veg, skiltet som sykkelrute. Ved en
bensinstasjon krysset han en fylkesveg for å kunne fortsette på sykkelruta
langs en gs-veg på motsatt side av fylkesvegen. Da mannen krysset
fylkesvegen ble han påkjørt av en bil fra venstre. Mannen omkom.
Ikke sammenhengende sykkelvegnett
Sikkerhetsproblem:
Udefinert og lite tilrettelagt kryssingspunkt, noe som medfører
uforutsigbar adferd (spor antydet at syklister krysser «spredt»).
Anbefaling:
Ved planlegging av anlegg og sykkelruter må det ikke legges opp til
løsninger som inviterer til ulikt (uforutsigbart) kjøremønster.
Det bør innføres bedre varsling av kryssende sykkeltrafikk.
Det bør gjennomføres en systematisk kartlegging og utbedring av
systemskifter og kryssingspunkter langs eksisterende sykkelruter.
I 5 av ulykkene var manglende sammenheng i tilbudet til syklende
sannsynligvis en medvirkende årsak til ulykken.
Usynlige kryss
En ung gutt syklet på en gs-veg langs en fylkesveg. Litt lengre fram krysser gsvegen en kommunal veg. Da gutten var i ferd med å krysse den kommunale
vegen ble han påkjørt av en varebil som var på vei ut mot fylkesvegen.
Sikkerhetsproblemer:
Dårlig gikt gjør det vanskelig for begge trafikantene å forutse kryssende trafikk og å
oppdage hverandre i tide.
Det er ingen skilt eller oppmerking som forteller syklende på gs-vegen at man krysser
en kommunal veg og at man har vikeplikt for trafikk på denne.
Vanskelige vikepliktsregler for syklende i hhv kryss og avkjørsler. Det er spesielt ulogisk
at syklende på gs-vegen har vikeplikt når gs-vegen følger en forkjørsregulert veg.
Énsidige sykkelanlegg gjør at bilister lett overser syklister som kommer fra «feil side».
Anbefalinger:
SVV må klargjøre hvilke siktkrav som gjelder i eksisterende kryss. Driftskontraktene har
uklare og mangelfulle siktkrav mht gående og syklende. Både håndbok 111 «Drift og
vedlikehold» og kontraktsmalen må forbedres.
SVV må samarbeide med kommunene om å identifisere kryss hvor det er tvil om
ansvaret for siktrydding, slik at dette kan avklares og beskrives i driftskontraktene. Den
vegeier som har plikt til å etablere/opprettholde sikt i et kryss, må om nødvendig inngå
avtale med grunneier eller erverve grunn.
Gjennomføre opplæringstiltak for byggeledere, planleggere og planbehandlere, samt
pilotprosjekter for å utbedre sikt på eksisterende veg, for eksempel langs
hovedsykkelruter.
Kryssutformingen og regelverket må være logisk og lettlest, også på gang- og sykkelveg.
Vikeregelverket bør enten endres eller konsekvent tydeliggjøres gjennom nye former
for skilt og oppmerking.
Dårlig sikt var en medvirkende årsak i over 30 % av sykkelulykkene.
Usynlige
kryss
Sikkerhetsproblemer
Uheldig utforming av avkjørsler
En voksen kvinne syklet på fortauet langs en fylkesveg, på venstre side av
vegen. Da hun nærmet seg en bensinstasjon stod det en lastebil i avkjørselen
på venstre side av vegen. Da hun passerte avkjørselen begynte lastebilen å
kjøre ut og fortsatte mot venstre. Kvinnen ble overkjørt og omkom.
Uheldig utforming av avkjørsler
Sikkerhetsproblemer:
Skråstilte avkjørsler og brede/utflytende avkjørsler som muliggjør skråstilt
plassering ved utkjøring øker blindsoneproblematikken.
Anbefalinger:
Ved etablering av nye avkjørsler og midlertidige avkjørsler (anleggsarbeid )
må det påses at avkjørselen legges vinkelrett i forhold til hovedvegen og
utformes slik at kjøretøyene i størst mulig grad blir tvunget til å plasserer seg
vinkelrett. Spesielt viktig i avkjørsler med mye tungtrafikk.
Det bør utvikles virkemidler for å varsle trafikantene på hovedvegen om
avkjørsler (gjelder særlig usynlige avkjørsler).
Ved etablering av énsidige sykkelløsninger bør det vurderes
avkjørselssanering og samling av avkjørsler.
Det bør etableres virkemidler som gjør det enklere å skille mellom kryss og
avkjørsler (utforming, skilting og oppmerking), slik at trafikantene lettere
forstår vikepliktsreglene.
Manglende trafikantperspektiv i
planlegging
En ung mann kom syklende på en gs-bru. I stedet for å fortsette sykkeltraséen
mot venstre syklet han rett fram, utfor en 23 meter lang trapp. Mannen traff
asfalten nedenfor trappen om omkom.
Manglende trafikantperspektiv i
planlegging
Sikkerhetsproblem:
Brua er konstruert slik at trappa fremstår som en naturlig forlengelse
av sykkelvegen.
Trappa er ikke synlig før man er ca 6-7 meter fra kanten, det er ingen
skilt eller markeringer som varsler syklistene.
Anbefalinger:
Ved utforming og kvalitetssikring av trafikkanlegg må det innhentes
tilstrekkelig kompetanse innenfor uu og ts.
Anlegg for gående og syklende i byområder må kvalitetssikres på
samme måte som ordinære trafikkanlegg. Trafikantperspektivet må
legges til grunn for planlegging av alle trafikkanlegg.
Eksisterende løsninger med trapper i forlengelsen av sykkelanlegg bør
kartlegges og utbedres mht varsling og sikring.
Vegen videre
• Sykkelulykker (drepte og hardt
skadde) skjer på fylkesveger og
kommunale veger - delt ansvar!
• Kunnskapen om hva som påvirker
risikoen og virkemidlene må også
ligge i kommunene.
• I 2015 vil SVV Region sør:
 Avklare nærmere hvilke anbefalinger
i rapporten som skal følges opp (jf
Regional sykkelstrategi). RLM skal
fatte beslutning i november 2015.
 Gjennomføre en kartlegging av
kryssingspunkter med høy risiko på
hovedsykkelrutene i byer/tettsteder
(jf Strategisk Hovedplan og
resultatavtalen).
Avslutning
Som systemutformer må vi:
• Forutsette at syklister ønsker å opptre
trafikksikkert
• Legge til rette for trafikksikker adferd gjennom
vegutforming som bygger på trafikantenes
forutsetninger (mestringsevne og tåleevne)
Gohst
bikes