Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen – det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet som gir en merverdi i form av bedre helse! NTP 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonale mål: •  8% andel sykling av alle reiser innen 2019 •  80% av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen •  500 km GS-anlegg langs riksveg (230 km i HP 2010-13) •  Planer for sammenhengende nett i byer/ tettsteder > 5000 innb. Miljø, framkommelighet og helse Sykkelveginspeksjoner ●  40% av statlig sykkelveger skal være inspisert og utbedret innen 2014 ●  100% av statlig sykkelveger skal være inspisert og utbedret inne 2019 Foto: Marit Espeland Foto: Knut Opeide Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP ●  Historisk opptrapping ●  Nye grep for byene - forpliktende avtaler - kollektivtransport - gåing og sykling ●  Ferjefri E39 ●  InterCity-utbygging ●  Stad skipstunnel ●  Prioriterte prosjekter Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Nye reiser i 2023 som følge av beregnet befolkningsvekst 25% økning 23% økning 21% økning 30% økning Kilde: SSB og TØI-rapport 1162/2011 Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Framtidens transportsystem Det store bildet ●  Byer - Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing - Bymiljøavtaler ●  Regioner - Bidra til regionforstørring - InterCity jernbane - Vegutbygging - Videre utredning om lufthavner noen steder ●  Mellom byer og regioner - Redusere avstandskostnader og styrke godstransporten - Store vegprosjekter Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Arealbruk skal bygge opp under et effektivt og miljøvennlig transportsystem ●  Arealplanlegging må innlemmes i de helhetlige bymiljøavtalene. ●  Forpliktes i de helhetlige bymiljø avtalene gjennom regionale eller lokale arealplaner. –  Grenland godt eksempel: 80 % av nyetableringer av bolig og næring skal skje innenfor tettstedsarealet. Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Fra bypakker til helhetlige bymiljøavtaler ●  Reforhandling av eksisterende bypakker (frivillig). ●  Fleksibelt avtaleregime som tilpasses behovene i det enkelte byområde likevel noen klart definerte felles rammer og felles krav. ●  Også for de byene innenfor Framtidens byer som ikke har bypakker i dag. ●  KVU/KS1 skal være gjennomført. Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Framtidens transportsystem Bymiljøavtaler ●  16,9 mrd. til bymiljøavtaler: –  nytt rammeverk –  flere skal kjøre kollektivt, sykle og gå –  tiltak for å redusere bilbruken –  arealbruk som bygger opp under dette ●  Midlene kan brukes til: –  riksvegtiltak i byene –  investeringsstøtte til fylkeskommunal kollektivinfrastruktur ●  Avtalene skal rettes inn mot Framtidens byer ●  Fylkeskommunal kollektivinfrastruktur av stor nasjonal interesse ●  Belønningsordningen i tillegg: 9,2 mrd. kroner Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Statens vegvesen vil framover ha en sentral rolle i byområdene ●  Part i de helhetlige bymiljøavtalene ●  Utvikling av indikatorsett og sammenlignbart datagrunnlag ●  Trafikantbetaling ●  Kartlegging og kompetanseoppbygging Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Flere skal sykle! ●  Mål om doblet sykkelandel, fra 4 til 8 prosent ●  Virkemidler: –  8,3 mrd. kr –  Etablere sykkel- og ganganlegg i tilknytning til større veganlegg –  Bedre drift og vedlikehold –  Bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for syklister –  Ved inngåelse av helhetlige bymiljøavtaler med byene vektlegges godt tilbud for syklende. –  Styrke arbeidet med sykkeltellinger og kunnskapsformidling. ●  Flere gode eksempler på sykkelprosjekt i region sør, f eks sykkelbysatsningen. Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014-23 Regjeringen har som mål å øke sykkelandelen fra 4 % til 8 % ved å: ●  Sette av 8,2 mrd. kr til tiltak for syklister og fotgjengere –  Bygge om lag 750 km gang- og sykkelanlegg ●  Etablere sammenhengende sykkelvegnett i byområder med statlige bidrag gjennom bymiljøavtaler, bypakker og belønningsordningen. ●  Etablere gang- og sykkelanlegg i tilknytning til større veganlegg. –  Ulykkesutsatte kryss og kryssingspunkter –  Skoleveger ●  Bedre drift og vedlikehold, også vinterdrift ●  Sykkelveginspeksjoner med påfølgende strakstiltak ●  Bedre trafikksikkerhet og framkommelighet for syklister ●  Styrke arbeidet med sykkeltellinger og kunnskapsformidling ●  Planlegge sykkelekspressveger på strekninger med stort potensial for sykling, pendlerruter. ●  Vurdere tiltak som kan bidra til at flere barn sykler. ●  Fortsette samordnet sykkelsatsing Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Forslag Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Hovedmål: 8% sykkelandel Delmål: Fremme sykkel som transportform Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er minst doblet Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 % av barn og unge går eller sykler til skolen Det skisseres effektive virkemidler innenfor tre områder: Samarbeid og organisering, kommunikasjon og mobilitetspåvirkning, fysisk tilrettelegging Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Fysisk tilrettelegging - tiltak ●  Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder Videre utbygging av sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk Tilrettelegging for gående og syklende på eksisterende trafikkarealer Utbedring og oppgradering av eksisterende anlegg for gående og syklende Tiltak i kryss og kryssing av riksveg for å bedre framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende –  På strekninger med høyt potensial for sykling vurdere behov for anlegg av sykkelekspressveger (sykkelveger med høy standard) –  –  –  –  ●  Tilrettelegging for gående og syklende utenfor byer og tettsteder –  Utenfor byer og tettsteder prioriteres skoleveger innenfor en radius av 2 km rundt skolene høyest –  Utbygging av øvrige anlegg for gående og syklende –  Arbeidet med å realisere de nasjonale sykkelrutene videreføres i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Tiltak forts. ●  ●  ●  ●  ●  Sykkelveginspeksjoner Sykkelparkering Skilt og oppmerking Samarbeid om Sykkelbyer Drift og vedlikehold – hele året ●  NB! Tiltak for gående og syklende ses i sammenheng med andre tiltak som utbedring av adkomst til knutepunkter og holdeplasser og tiltak for å oppnå universell utforming av hele reisekjeder samt mindre utbedringer av eksisterende vegnett. Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet GS-veg Chr.Fredriksgt. Trondheim Sykkelveg med fortau, Fleslandv. Bergen Foto: Tore Kvaal Blandet trafikk, Håkon Jarlsgt. Trondheim Foto: Reidun M. Instanes Delt areal på fortau, Bakke bru Trondheim Foto: Tore Kvaal Fortau Risøy bru, Haugesund Ulike anlegg for GS-trafikk Foto: Tore Kvaal Foto: Marit Espeland Sykkelfelt og GS-veg, Ensjøvn. Oslo Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Foto: Marit Espeland Eksempel: Torggata i Oslo Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Eksempel: Carl Berners plass - Oslo Foto: Henriette Erken Busterud Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Foto: Randi Katharina Øverland tydelige systemskifter Foto: Knut Opeide separering Sykkelekspressveger - ny måte å tenke sykkelplanlegging på ●  Sykkelveg med høy standard ●  Færre konfliktpunkter ●  Økt trafikksikkerhet ●  Attraktivt alternativ til bil på arbeidsreiser ●  Samfunnsøkonomisk lønnsomt Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Kongsberg ●  Sykkelandelen er 10 %( RVU 2009) ●  Samarbeid mellom kommunen og det private næringslivet om sykkeltiltak ●  Andelen som sykler og går til jobb i Teknologiparken og Kongsberg kommune har økt fra 34 til 37 % fra 2008-2011 ●  Egen helårs drift og vedlikeholdsrode for sykkelveier ●  Sykkelparkering på skoler og knutepunkter Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Samarbeid mellom ulike aktører Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Samarbeid og organisering ●  Sektoransvar ●  Sykkelbyer ●  Regionale og lokale strategier og handlingsplaner ●  Sykkelbynettverket ●  Kompetanse og undervisning ●  Mobilitetsplanlegging ●  Mobilitetspåvirkning ●  Bypakker ●  Hensyn til syklister i planlegging og utforming Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Sykkelbynettverket 78 kommuner, 15 fylkeskommuner og 5 regioner i Statens vegvesen Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Motivere til økt sykling Kommunikasjon og mobilitetspåvirkning ●  Informasjon ●  Kunnskapsformidling ●  Motivasjon ●  Påvirkning ●  Kampanjer ●  … Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Oppfølging og utvikling - økt kunnskap gir bedre beslutningsgrunnlag ●  Sykkelregnskap ●  Sykkeltrafikkregistreringer ●  Før- og etterundersøkelser av sykkelanlegg ●  Reisevaneundersøkelser under 13 år ●  Bedre drift og vedlikehold ●  Mobilitetspåvirkning – hva skal til for at flere velger sykkel? ●  … Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet Takk for oppmerksomheten! Foto: Henriette E. Busterud [email protected] Kurs sykkelveginspeksjoner 4.-5. juni 2013, Marit Espeland, Vegdirektoratet