Lys Over Land 2 – 2015

LYS OVER LAND
LYS OVER LAND NR. 2 – MAI 2015 – 75. ÅRGANG
Landsstyrebesøk i India
Se side 4-5
Med evangeliet til muslimene
Intervju med Øyvind Fonn
Av Hans-Henrik Brix
del av verdigrunnlaget. Barnet skal presenteres for de mange og ulike sannheter. Fordi
1. april begynte Øyvind Fonn (49) som
de aller fleste norske barn går i den offent-
kretssekretær på deltid (20 %) i Møre og
lige skolen, må vi også støtte opp om denne
Romsdal krets. Han etterfølger Dagfinn
og de som arbeider der, og om mulig prøve
Røsvik, som ledet kretsarbeidet fra 1. sep-
å bidra til kristent innhold av ulik art. Ellers
tember 2007 inntil slutten av 2014. For at
vil jeg svare slik på spørsmålet: Vi trenger
leserne av Lys over Land kan bli litt kjent
de kristne skolene som øyer i landskapet
med Kristen Muslimmisjons nye medarbei-
hvor foreldre og barn som er i «nød», kan
der, har vi stilt ham noen spørsmål:
oppsøke og finne den opplæring som sam-
Øyvind Fonn
Du er lærer i Namsos og skal nå forene
undervisning med arbeidet som
kretssekretær. Hvilke tanker gjør du deg
om denne kombinasjonen?
svarer med deres tro og overbevisning.
Den største fordelen med denne kombina-
Øyvind.
For ca. 10 år siden skrev du en kronikk
ring som lærer. Da har jeg god mulighet til å
Jeg er gift med Margareth og vi har seks
om sang og musikk i hjem, skole og me-
barn i alderen 10–24 år. Jeg vokste opp i
nighet. Sitat: «Vi trenger en bevisstgjø-
Bergen, og mine foreldre tok meg med
ring langt inn i de kristne menigheters
både i Betlehem (Imf) og Salem (NLM) og
og organisasjoners rekker. Vi må signali-
på søndagsskolen som de selv drev. Da jeg
sere overfor musikkselskaper og lydfor-
ble ungdom og fikk en mer bevisst tro, ble
lag at vi ønsker mer av den tradisjonelle
et rikt ungdomsmiljø i Storetveit menighet
og klassiske kristne sang og musikk.»
(DnK) viktig for meg. En god venn og jeg
Har du en kort, aktuell kommentar til din
snakket etter hvert mye om det å starte
egen uttalelse fra 2004?
en skole for ungdom med kristen tro og
Konklusjonen i artikkelen som du siterer fra
friluftsliv som viktige emner. Og dette ble
avsluttet et langt resonnement om hvordan
etter hvert mitt kall. Etter noen år som
musikken virker inn på vår hjerne og vårt fø-
grunnskolelærere i Troms, flyttet jeg og
lelsesliv. Og som mennesker i ulike situasjo-
Margareth og våre to døtre til Hemnkjølen
ner kan vi ha glede og nytte av forskjellige
i Orkdal, hvor vi drev ungdomssenter og
former for musikk. Men i vår tilbedelse og
leirskole. Siden kom det konkrete spørsmål
gudstjeneste må tekst og musikk bidra slik
fra stiftelser og foreninger om å være med
at vårt sinn og tanke er mottagelig for det
å starte friskoler, både i Namsos, Norheim-
Herren vil si til oss. Glade over Hans frelse
sund og Molde. Det har vært en rik tjeneste,
og nåde synger vi «en ny sang, en lovsang
men har også kostet en god del. Som
for vår Gud»- for Guds ansikt. NRKs Salme-
lærerfamilie har vi nytt godt av lange ferier.
boka minutt for minutt, presenterte for oss
Om somrene har vi reist mye i eget land
et mangfold av tekster og fremføringer som
og prøvd å stanse en uke på en eller annen
vi trenger å løfte mer frem.
nisasjon, og kanskje opplever du deg selv
evangelisk lutherske kirkesamfunn, DELK,
Hvorfor ønsker du å gå inn i en tjeneste
Men som i sangen Maria Magdalenas Jubel
Bergen menighet, men sånn til vanlig har
som kretssekretær i KMM?
vi vårt åndelige hjem i Namsos misjonsfor-
Da vi bodde i Molde og den lille bygda
samling.
Solemdal, fikk jeg høre om Kristen Muslim-
Fortell om deg selv og din bakgrunn,
bibelcamp. Vår kirketilhørighet i dag er Det
misjon og litt om Otto Torviks innsats. Og
Hvorfor er det så viktig med kristne
da jeg så annonsen i Dagen om den lille
skoler?
stillingen som var ledig, kjente jeg det etter
Behovet for kristne skoler har bare økt med
hvert som et kall å gå inn i dette arbeidet.
årene. Jeg vil si at fram til 1997 var det fullt
Det siste året har jeg dessuten jobbet mye
mulig å gi norske barn en grundig kristen
for at en kristen afghaner skal få opphold i
opplæring ut i fra de planer og den for-
Norge. Han har fortalt meg mye om musli-
målsparagraf som da rådet. Men da måtte
menes tro og liv. Skal vi nå muslimene, må
lærerne utnytte dette til fulle. Senere har vi
vi også lære å elske dem.
fått et planverk som har pluralismen som en
sjonen, er at jeg har en del ferie og avspasebesøke og virke på Møre, hvor vi også har et
feriehus stående.
Hvilke oppgaver vil du prioritere som
deltidssekretær i Kristen Muslimmisjon?
Mye er viktig i en slik stilling. For det første
ønsker jeg å være en støttende sekretær for
det flotte kretsstyret vi har, og være med å
sette ut i livet det vi bestemmer sammen.
Så gleder jeg meg til å møte misjonsfolket.
En del av misjonsvennene kjenner jeg jo
til etter å ha bodd 10 år i fylket. Ellers tror
jeg det er viktig å be mye i en slik tjeneste,
om at Herren må lede oss til mennesker og
oppgaver Han har utsett for oss.
Har du en hilsen til leserne av Lys over
Land?
Da vil jeg si: Det er et viktig blad du holder
i hendene. Her kan du lese siste nytt fra
misjonsfeltene, men også oppbyggelig stoff
for ditt eget trosliv. KMM er en liten orgagjerne som liten og ikke så betydningsfull.
av J. Halmrast skal vi få synge ut: «Tenk jeg
som er ringest blant ringe, (….) Tenk jeg skal
hans hilsen frembære.» Muslimene venter.
Mange leter etter en annen sannhet, som
er skjult for dem. Og når de endelig finner
Jesus og får møte den tre ganger hellige
Gud, så ønsker de selv å leve et liv i hellighet og renhet. Jeg tror KMM med sin profil
har en gylden mulighet her. Derfor vil jeg
si til slutt, inn i din tjeneste og din situasjon: «Vent på Herren! Vær ved godt mot,
ditt hjerte være sterkt! Ja, vent på Herren!»
(Salme 27,14)
Les
2 inspirerende bulletin fra Digni om «Håpets hus» på www.kmmisjon.no
Kristen Muslimmisjon
Postboks 212
3571 Ål
Tlf: 911 50 344
Bankgiro: 8220.02.19720
Redaktør for Lys over Land
Generalsekretær:
Tore Arnegard
E-mail: [email protected]
Internett: www.kmmisjon.no
Forkynner og informasjons­
sekretær Eivind Flå
Hegglia 10B
4622 Kristiansand S
Mobiltelefon: 93 85 25 67
E-mail: [email protected]
Formann: Rasmus Pollestad
Høyland 143
4365 Nærbø
Tlf: 51 43 50 87
Mobiltelefon: 95 29 50 92
E-mail: [email protected]
KRETSENE
Agder og Stavanger krets
Administrasjonssekretær:
Herdis Heimdal
Veamyr 106, 4276 Vedavågen
E-mail: [email protected]
Mobiltelefon: 970 68 627
Bankgiro: 8220.02.19720
Bergen krets
Kretssekretær: Herdis Heimdal
Veamyr 106, 4276 Vedavågen
E-mail: [email protected]
Mobiltelefon: 970 68 627
Bankgiro: 8220.02.19720
Møre og Romsdal krets
Kretssekretær: Øivind Fonn
Solbakken 7, 7805 Namsos
E-mail: [email protected]
Tlf: 70 18 36 08
Mobiltelefon: 97 75 58 05
Bankgiro: 8220.02.19720
Østlandet krets
Formann: Charles Stålerød
Hallenstvedt, 3240 Andebu
Tlf: 33 44 00 59
Trøndelag krets
Kontakt: Andres Kyte
Tlf: 72 42 18 34
MISJONSMARKENE
Senegal
Mission Evangélique Norvégienne
B.P. 30. Nioro du Rip, SENEGAL
Telefon/fax: 00 221 44 31 32
ELS: Pasteur Mamadou Thomas
Diouf (President)
Tlf: +2219491171, Mobil: 5465437,
E-mail: [email protected]
Anette Nordhelle
B.P 30, Nioro du Rip, Senegal
Vi gir finansiell støtte til:
Jorunn og Hillebrand Dijkstra
SIL, B.P. 2075, Dakar, SENEGAL
India
Anne Margrethe Eidesvik
Sajinipara Mission
P.O. Aurungabad 742201
Dist. Murshidabad
West Bengal, INDIA
Tlf: 0091 89 06 96 22 83 (Kun SMS)
Tlf Shikha: 0091 87 68 10 73 55
Indonesia
Israel
Misjonsblad for KMM som kjem
ut med 4 nummer i året.
Annonser
Kontakt redaksjonen
Opplag: 2800
Sjåar og drøymar
LEDER
Det står skrive hjå profeten Joel 3,1-2: «Ein
gong skal det henda at eg auser ut min
Ande over alle menneske. Sønene og døtrene dykkar skal profetera, dei gamle skal
drøyma draumar, og dei unge skal sjå syn.
Sjølv over slavar og slavekvinner vil eg ausa
ut min Ande i dei dagane.»
I misjonen treng me mange menneske som
er fylt av Guds Ande. Særleg er det viktig å
ha åndsfylte leiarar og rettleiarar. Her står
det at når Gud ausar ut sin Ande, skal unge
sjå syner og dei gamle ha draumar. Tenk å få
oppleva begge delar! Det er mitt ynskje for
deg som lesar at du må verta fylt av Anden,
så du kan verta ein sjåar og ein drøymar.
1. Me treng sjåarar i vår tid. Det er bruk for
menneske som har opne augo. Å sjå med eit
vakent blikk på det som hender i misjon og
samfunn. Har me evner til å sjå utfordringar
i tida? Har Gud gjennom Anden openbera
den naud og lengsel som pregar menneske
sine hjarto? Må me stå som vitne om Guds
ords dom over det vonde som trykkjer menneske ned i det håplause og i angst. Må me
sjå kva Guds nåde og tilgjeving kan gjera for
å reise opp syndarar og gjera heilt att det
som har gått sundt i menneskelivet.
Men når du skal vera ein sjåar for Gud og
menneske, då kan dine syner fylle deg med
smerte. Du kan sjå ting som det er vanskeleg
å tåle. Du kan nok ynskje at du kan late att
augo for noko menneske har gjort, men du
kan ikkje springe frå det. Å sjå er å bera eit
ansvar. Men ein Guds sjåar kan heller ikkje
unngå å vende blikket inn mot seg sjølv.
Dine syner kan vera tyngst å bera når dei
avslører deg sjølv; når du ser deg sjølv stå
for Guds andlet og skal avlegge rekneskap
for ditt liv og din teneste i kvardagen som
kristen. Ingen kan vera ein rett sjåar for Gud
og menneske som ikkje har lært å sjå seg
sjølv i ljoset frå Gud. Du skal vera eit auge for
andre og sjå inn i Guds Ords røyndom. Men
ingen kan dele Ordet rett til andre utan sjølv
å ha teke sin del til seg. Det er det som har
spirekraft i seg!
Når Guds Ord talar om å ha syner, så er det
bunden til Anden. Det gjeld å ha Anden sin
skjerpande sans. Då fell det nytt ljos over det
som skjer. Ein sjåar i Guds rike har dobbeltsyn på tinga sin tilstand. Han ser menneske
i det verkelege ljos. Ikkje noko menneskeleg
skal vera deg framand. Må me få låne Guds
augo til det me ser, slik at det vert Guds
omsorg som vert attspegla i våre liv.
2. Men det er òg plass til drøymaren i Guds
rike. Om synene har med det realiserbare
å gjera, det daglegdagse, kvardagslege,
verkelege, så har draumane med det oververkelege å gjera. Sjåaren ser det som er,
draumaren ser det som kan verta! Det er
bruk for meir av fantasi i vår snusfornuftige
verd. Også i Guds rike går me oss altfor ofte
fast i rutiner og grått mas. Me har lenge
arbeida for å få orden på dei ytre organisasjonsforhold. Mykje energi er brukt og mykje
er vunne. Men har me brukt nok tid for dei
skapande draumar, og har me hatt mot til å
vedstå våre draumar? Dei bibelske draumeforteljingar syner oss at Gud også openberra
seg gjennom draumar. Det er å vera vaken
i sinnet sitt indre, som trer i funksjon når alt
det som elles fyller det medvitne vakne er
stengt ute, og i dette tomme talar Gud til
oss. Gje deg tid til å drøyme. Søk det stille
som kan lyfte ditt sinn, lyfte deg til det møte
med Gud som skjer når Anden fyller ditt
hjarta. Ein draum som berre er ei forlenging
av dine eigne tankar, kan ikkje frelse nokon
eller bringe fornying i det kristne livet. Men
ein draum som i Anden sitt ljos ser nye vegar
til Guds møte med menneske, kan verta til
hjelp for mange!
Og ikkje minst; Gud har sine planar for oss
alle. Han har òg sine draumar om oss menneske. Ein gong vart Hans draum til det
verkelege og tok skikkelse i Jesus Kristus.
Drøym gjerne gode draumar om fellesskap
i teneste, om samhald og eining for Kristen
Muslimmisjon! Før du anar, kan draumen
verta til det verkelege ved Guds hjelp. Må
Gud ause sin Ande over deg, så du kan verta
ein sjåar og ein drøymar for Guds folk!
I Kristus
Tore Arnegard
3
Nytt fra
INDIA
Av Karstein Heradstveit og Rolf Moi
Besøk til Sajinipara av to landsstyremedlemmer
Vi er i Murshidabad Distrikt i den nordaustlege delen av India, i eit landsbyområde
med namnet Sajinipara. Til denne staden
kom Otto Torvik. Han kom først til Bombay
i januar 1948. Då hadde han i starten på
året reist ifrå Molde saman med familien
sin med kurs for India. To år seinare blei det
første huset bygd på landområdet som vi
no besøkjer. Hovedhuset blei bustad for
familien. Dette huset er framleis i bruk. No
bur misjonær og sjukepleiar Anne Margrethe Eidesvik her. Ho har hatt sin heim her
i tretti år. På ein av veggane i daglegstova
hennar er det eit fint innramma fotografi
i svart-kvitt av ekteparet Torvik. Dei kom
til India året etter at landet fekk sitt sjølvstende, og etter enda to år skreiv han heim
til landsstyret i Norge i 1950 om at han ser
at misjonsstasjonsområdet i Sajinipara ligg
på ein svært sentral stad som er omslutta av
mange landsbyar, og dei fleste som bur her
er muslimar.
For Anne Margrethe Eidesvik synest det å
ha vore eit viktig fokus i arbeidet her å skulle satse på å investere i framtida, noko som
vel kanskje særleg kjem til uttrykk i forhold
til ei bevisst satsing på borna. Det er mange
born som går på skule her, men borna er
også invitert til å delta på eit program i
stipendgruppa. Her kan både noverande og
tidlegare elevar vere med og bidra med å
gje noko tilbake til fellesskapet kvar søndag
i samband med gudstenestefeiringa. Om
søndagen møter dei difor tidleg opp på plenen framfor hovedhuset for ulike aktivitetar
4
og øving, og så framfører dei songar og
utfører læremessige oppgåver med skriving
og teikning i samband med gudstenesta.
Dessutan er det nok også eit langtidsperspektiv, når det gjeld fleire av alle dei
mange vaksne av muslimsk og hindubakgrunn som har funne sin arbeidsstad på
området her, og det er nok sikkert også
med i forhold til alle besøkande til landområdet, både pasientar og dei som kjem hit
i ulike andre ærend. Og sikkert er det også
eit langtidsperspektiv i forholdet til alle
landsbybuarane som lever som naboar til
misjonsstasjonen og som gjerne passerer
forbi på vegen utanfor som deler området i
to, eller dei som i spesielle høve gjerne også
besøkjer området innanfor gjerdet som omkransar landeigedomen.
Av og til kan det sjåast ein og annan sjukebil
parkert langsmed vegen utanfor ein av dei
to portane inn til klinikkområdet ikkje så
langt frå kyrkja. Slike bilar er gjerne i oppdrag for å frakte ein av dei mange brannskadde til undersøking og behandling ved
Misjonsklinikken, som har ope tre dagar i
veka, og så må dei vente til behandlinga
er ferdig og pasienten igjen er komen på
plass i bilen, klar for returen heim. Langs
vegen, der det for tida samtidig pågår eit
etterlengta og nødvendig utbetringsarbeid,
og nokre einslege geiter, som vandrer langs
vegen på jakt etter mat, innimellom sjukebilen og fotgjengarar og syklistar, finn her sitt
naturlege livsrom og snapper opp eitt og
anna tørt lauvblad frå bakken.
Kyrkja i Sajinipara er trass sin enkle oppbygning likevel eit nokså storslagent og vakkert
blikkfang for forbipasserande på hovedvegen utanfor. Menneska som vandrar inn og
ut frå området, ofte gjennom det såkalla
Misjonskrysset nokre steinkast bortanfor, og bygningane er framleis eit synleg,
levande, klart og lysande vitnesbyrd om at
den kristne tru har sin plass her. Denne trua
står seg godt i både liv og død, fordi Han
som er Lyset for verda også er Vegen, Sanninga og Livet.
Innanfor porten på den andre sida av
hovedvegen, kjem vi mot gjestehuset
gjennom ein liten gruslagt veg som fører
opp mot den raudmalte misjonærbustaden.
Hagen utanfor er eit nydeleg syn for auga.
Den gir eit flott førsteinntrykk. Det er herleg
å kunne sitje på trappa her og nyte synet
av blomar på fleire kantar av huset, når
sola kjem fram om morgonen. Heile vegen
frå porten er det diskret låg buskbeplantning på begge sider langs grusgangen, og
lenger oppe langsmed muren er majestetiske kokosnøtt-palmetre ei fin innramming
for eit godt stelt område, som inkluderer
gardsbruket.
Det er mange bygningar på eigedomen her,
kanskje elleve-tolv. Gardsbruket synest å gje
eit svært positivt bidrag til heilskapen, og
dyra som ein innimellom kan sjå ute, synest
å kunne skape trivsel for dei som kjem nær.
xx
Skolejenter
Besøk hos Ruben
I tillegg til å kunne gje arbeidsplasser og
inntekt til misjonen, gir dette arbeidet ein
god miljøgevinst, og eit godt utemiljø. Bruket har 3 kyr og 3 ungdyr. Dette gir mjølk til
eige bruk og til salg. Vidare vert det salg av
kyr som går ut av produksjon eller kviger og
kalvar vert selde som livdyr. Det vert dyrka
vekster og grøntfor til dyra, grønsakhage
med gulerøter, tomater, agurk, frukthage
med mango, bananer, papaya, sitroner,
lime, linser og kokosnøtter, samt hausting
av blad frå legumiøse tre for salg. Ein kan få
god inntekt frå store tre som vert seld på rot
og som kjøparen kan sage opp til byggemateriale. Ein kan også selge noko ringare
materiale som kan brukast til ved. I tillegg
vert det også sådd ut frø frå mahognitre i
god kompostjord, og når dei har vakse seg
store nok, kan desse seljast for utplanting
i eigen hage. Med ei slik stor og praktisk
verksemd utifrå eigedomen får misjonsstasjonen ein god del inntekter som kan vere
med å dekke kostnader i misjonsarbeidet.
Når ein har reist frå Norge, og kjem hit til Sajinipara som gjester, og får oppleve at det er
så mykje som skjer på denne staden, verkar
alt det som vi får erfare både utfordrande
og spanande å få del i. Dette er nok slik utifrå ulike kjensgjerningar. Vi er framande her,
og vi er her som gjester og som utanlandske. Vi kjenner ikkje og klarer ikkje alltid like
godt å tolke det vi ser og opplever inn i den
rette kontekst. Difor er det sikkert vanskelg
for oss også å kunne legge merke til og
kjenne noko av det same presset som dei
lokale, som bur og arbeider her, kanskje vil
kunne kjenne meir på både i kvardagen, eller kanskje enda meir ved slike merkedagar
som til dømes gravferdsdagar, som vi no
nettopp og uventa har fått høve til å vere
med på. Det er blitt sagt at ein bør bu her
på staden og over ein lengre periode, for å
forstå og kunne tolke det som rører seg her.
Også søndag den 01.02.15 er vi på søndagsgudsteneste i den vesle kvite murkyrkja
oppe på bakketoppen inne på misjonsstasjonen. Anne Margrethe Eidesvik er blitt
fortalt at det ved avslutninga av denne
gudstenesta, som blir vår andre og den siste
under dette besøket frå Norge, vil bli bedt
om at ho skal kome fram for forsamlinga,
for å motta ei lita symbolsk gåve som eit
synleg teikn på at vi heime i Norge set pris
på henne og hennar teneste her.
Vi er her på vegne av KMM, utsendar- og
misjonsorganisasjonen hennar heime i
Norge. Presten er i dette høvet tolk og overset det som blir sagt på engelsk til bengali.
Det er ein ærbødig og oppmerksam stemning i kyrkja, dette ønskjer alle å få med seg.
Det som her skjer i kyrkja kjennest som ei
viktig symbolhandling og markering, som
ei synleggjering og illustrasjon på at vi har
eit viktig fellesskap på tvers av landegrenser. Det er usynlege bånd som bind saman
denne vesle vestbengalsk-indiske gudstenesteforsamlinga og misjonsvenene heime
i Norge.
xx
Det er mange enkelthendingar, møte og
enkeltpersonar i Norge som på ulike måtar
har bidratt til at denne vesle jordflekken her
i Vest Bengal i India som vi no besøkjer, er
akkurat slik som den har utvikla seg til å bli,
etter alle desse åra som har gått sidan Otto
Torvik starta arbeidet og begynte å bygge
her. Framleis så kjenner mange misjonsvener heime i Norge at også vi er ein del av
dette arbeidet. Såleis har også vi ein liten
del i det som skjer på denne staden, i arbeidet og fellesskapet i Sajinipara.
Såleis kan også det som skjer nettopp her
i kyrkja denne søndagen, bli innskrive i
mange usynlege, men likevel like verkelege,
minnebøker for det, her i den kvite murkyrkja på bakketoppen her på misjonsstasjonen i Sajinipara.
Forhåpentlegvis så har vårt nærver og
bidrag i løpet av desse to nokså intense og
hektiske vekene, på eit kort besøk til Anne
Margrethe Eidesvik sin heim og arbeidsstad
i Sajinipara, vore til litt inspirasjon også for
henne, og til litt støtte og kveik i den trufaste tenesta som ho framleis står midt i.
Vår bøn er at ho som vår utsending her
også i tida som følgjer skal kunne få oppleve å kjenne Guds fred, visdom og styrke
skritt for skritt i hennar vidare liv og teneste.
Han som kallar oss til å tene er trufast. Og
Han skal gjere det.
For Gud angrar ikkje på sine nådegåver og
si utvelging. Romarbrevet 11,29.
5
Velkommen til KMMs
rådsmøte 7.–9. august
2015 på Valderøy bedehus i Møre og Romsdal
Fredag 7. august
Samles til kveldsmat kl. 18.00
mulig å bestille både enkelt- og dobbeltrom. Noen rom
også med dobbel sovesofa for ekstraoppredning.
Kveld
- Velkommen til rådsmøte v/ formann i KMM, Rasmus
Pollestad (kl. 19.30)
- Eivind Flå: «Et godt budskap» (2 Kong 7,9) ­
+ jubileumsprolog
- Herdis Heimdal orienterer om samarbeidet med KY/
Digni i Senegal
Priser på hotellovernatting er følgende:
kr 985,- pr natt for dobbeltrom med frokost
kr 845,- pr natt for enkeltrom med frokost
Lørdag 8. august
Formiddag
- Andakt v/Anette Nordhelle + fellesbønn
- «I møte med muslimer» v/ Bulos Odeh
- Strategiforedrag v/ Tore Arnegard
Man kan også regne med at det er mulig med privat
overnatting (si ifra om dere ønsker en slik løsning, ellers
kan de som ønsker det ordne privat overnatting selv),
og at det er folk som stiller opp til å transportere delegatar til og fra flyplassen (hvis noen kommer med fly).
Ettermiddag (etter lunsj)
- Samtale/ forhandlinger
- Misjonsorientering v/ Jorunn og Hillebrand
Når det gjelder mat, vil det også vere i gode hender.
Frokosten er i private hjem eller på hotellet. Lunsj, middag og kaffimat blir servert på bedehuset (Valderøy
KMM-foreining har ansvaret for dette).
Kveld
- Kristoffer Ueland: «Sendebud i Kristi sted»
(2 Kor 5,11-21)
- Misjonsorientering v/Anne Margrethe Eidesvik
Søndag 9. august
- Preken v/Bulos Odeh
- Misjonsorientering v/Anette Nordhelle
Avslutning av rådsmøte v/ formann Rasmus Pollestad.
Det blir også sang og musikkinnslag på Valderøy bedehus disse dagene.
Overnatting, transport og mat
KMM har booket 10 rom på Aalesund Airport hotell og
hele minimotellet
for helgen 7.–9. august. Her er det
xx
Priser på minimotellet/ paviljongen er følgende:
kr 890,-pr natt for 2-manns rom med frokost
kr 595,-pr natt for 1-mannsrom med frokost
Påmelding til rådsmøtet i KMM innen fredag
3. juli til:
Kretssekretær i Møre og Romsdal krets av KMM, ­Øyvind
Fonn på e-mailadresse: [email protected] eller via
mobtlf: 977 55 805 eller til KMM sitt hovudkontor og
generalsekretær Tore Arnegard på ­e-mailadresse: tore@
kmmisjon.no eller via mobtlf: 911 50 344.
Man kan også sende påmelding til følgende adresse:
Kristen Muslimmisjon, postboks 212, 3571 Ål. Fint om
det kommer fram om du/dere trenger overnatting (privat eller på Aalesund Airport hotell).
Velkommen til oppbyggende og hyggelige dager
på Valderøya!
Agder og Stavanger krets jobber med å få en minibuss fra Stavanger til Valderøy
torsdag 6. august, og hjem igjen mandag 10. august. Vi må da ha to overnattinger på
veien. Reiseutgifter tur-retur Stavanger-Valderøy blir trolig mellom 3500-4000 kr. pr.
person (inkl. 2 overnattinger og mat). Ta kontakt med Herdis på telefon 970 68 627,
hvis du er interessert! Vi må ha 16 personer totalt for å realisere denne bussturen.
6
Orientering
om vegen til
Valderøy
bedehus
1. Fly til Vigra
Flyplassen ligg nær til Valderøy bedehus
(under 10 min). Det er mogleg å leige bil,
ta buss/taxi eller kontakte venner som vil
hente på flyplassen. Arrangørforeninga vil
prøve å få til at nokre misjonsvenner kan
hente og bringe dei som kjem med fly.
2. Nord- og austfrå
Dei som kjem frå Dombås følgjer E136
mot Ålesund til avkøyrsla merka Vigra (rv
xx
xx
Kart over Ålesund og Giske
658). Frå avkøyringa mot Vigra følgjer ein
vegnr. 658 gjennom to tunnellar. Med
same ein kjem opp frå tunnel nr 2, får ein
ei avkøyrsle mot Valderhaug på venstre
side. Følg denne. Ein kjem då vidare inn i
ei rundkøyring der ein svingar til venstre.
Følg vegen rett fram til ein kjem til skilt
som viser rådhuset til venstre. Følg vegen
til rådhuset, men køyr 200 meter ekstra.
Då er ein komen til Valderøy bedehus.
3.Sørfrå
Dei som kjem sørfrå vil gjerne kome inn
E39 anten via Eiksundsambandet og over
Hareid-Sulesund eller via Ørsta og ferja
Festøy-Solevåg. Desse vil kople seg på
E136 i Spjelkavik og følgjer denne mot
avkøyrsla merka Vigra. Så om ein kjem
sørfrå eller austfrå blir den siste strekninga
samanfallande.
Nytt fra Anette Nordhelle i Senegal
Etter flere måneder i Norge, er jeg nå på
plass igjen i Nioro du Rip. Denne gangen
blir perioden litt kortere enn vanlig, før
jeg drar hjem til Norge for sommeren.
Som mange av dere vet, tilbrakte jeg
siste halvdel av 2014 i Norge, hvor jeg
hadde permisjon fra KMM og jobbet som
sykepleier. Jeg var med på noen møter da
også, men kun 12-13 møter og det er jo
ikke så mye på et halvt år. For å kunne dra
nytte av retur-billetten, reiste jeg til Ghana
og feiret jul der. Planen var da å komme
seg til Senegal på nyåret, noe som viste
seg å være vanskeligere enn først antatt.
På grunn av ebola, var mange fly kansellert og det ble også litt kluss før jeg fikk
tak i visum. Heldigvis var ikke min ekstra
måned i Ghana forgjeves og allerede nå
hører jeg at de savner meg, men mest av
alt savner de bibelundervisningen.
Etter at jeg kom tilbake til Nioro, har
det så å si gått i ett. Jeg har tilbrakt tid
sammen med mine naboer og føler at wolof-kunnskapene har økt noe. I mars hadde
vi synodemøter, som var veldig interessante. Vi har også vært med på ungdomsleir i
påska. På denne leiren viste vi film, dro på
besøk fra hus til hus, hadde barnemøter
og samlet inn penger til gjenoppbyggingen av kirkehuset som ramlet ned for
noen år siden. Jeg var med på dette i fjor
og i år var også en annen finsk misjonær
med, samt besøk fra Norge. Det var veldig
givende, selv om jeg var ganske så sliten
da jeg kom hjem. Vi har også vist Jesus-filmen i noen landsbyer. Menigheten i Nioro
har blitt velsignet med nytt utstyr, som har
kommet veldig godt med. Utstyret består
i gode høyttalere, miksebord, mikrofoner, bærbar PC og prosjektor. Vi brukte
blant annet dette utstyret på kirkens dag
i februar og på ungdomsleiren, og vi får
stadig forespørsel fra ulike hold om de
kan låne utstyret vårt. Så dette kommer til
veldig god nytte. Koret i menigheten har
også fått penger til instrumenter og utstyr,
slik at de kan delta både i gudstjenesten
og ellers, så her går det framover.
Det har vært veldig fint å være her
disse månedene, og selv om jeg av og
til opplever en del åndskamp føler jeg at
Herren kan bruke meg her. I tillegg er det
jo en styrke for meg å være her, når vi har
godt personell hjemme i Norge. Så det
må vi takke Gud for og be om visdom og
styrke til å fortsette i dette gode og viktige
arbeidet.
Det å kunne være til nytte i Herrens
arbeid, er fantastisk. Det er nåde over
nåde og som vi synger i sangen «jeg kan
aldri helt forstå det». Tenk det – at Gud –
den eneste levende, allmektige og sanne
Gud – kan bruke den enkelte av oss i sin
tjeneste. Det er fantastisk. Og tenk også –
som vi synger videre i ovenfor nevnte sang
– «hele Himmelen er åpen over meg».
I skrivende stunder har jeg to muslimske ungdommer boende hos meg. Vi har
bibellesning og bønn ved frokostbordet
hver morgen. Vi leser da et avsnitt enten
i Markusevangeliet eller i Johannesevangeliet. Så prater vi litt om det, før vi
ber. Vi må be om at Ordet kan få bli sådd
i god hjertejord og slå rot. Be også for
mine muslimske venner og naboer. Vi kan
kjenne at Herren er nær, men vi forstyrres
også av den onde, som stadig kommer
med angrep og som forsøker å ødelegge.
Så vi trenger mye forbønn. Men heldigvis
er Han som bor i oss større enn han som
bor i verden (jfr. 1 Joh 4,4).
For dere som liker å følge mer med på
hva som skjer, er det mulig å få tilsendt
nyhetsbrev på mail eller i posten. Send
meg en mail til [email protected]
eller gi postadressen deres til noen i KMM
eller til noen som kan formidle den videre
via email.
Må Herren tenne våre hjerter i brann
for dette viktige arbeidet. Vi trenger faste
støttespillere som kan være med på dette.
Jo flere vi er, dess bedre og dess enklere
blir det å holde ut!
7
BIBEL- OG MISJONSGLIMT
Jesus Kristus er Herre!
De første kristnes bekjennelse lød:
«Jesus Kristus er Herre», eller «Jesus
Kristus er Herren» (i bestemt form).
For det var ingen andre Herrer å
bøye seg for enn Jesus! I Fil 2,9 fremstilles bakgrunnen for denne bekjennelsen. Der lyder det at Gud har
«høyt opphøyet ham og gitt ham
det navn som er over alle navn.» Og
i vers 11 står det at «hver tunge skal
bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til
Gud Faders ære.» Fil 2 dreier seg om
en frelseshistorisk bekjennelse. Den
har preg av en hymne. I Romerriket
var det bare én som kunne kalles
Herre, eller Kyrios, og det var keiseren. De kristne satte seg derfor med
sin bekjennelse opp mot keiseren.
De lød Gud mer enn mennesker.
De ville ikke bøye seg for keiserens
bilde eller bekjenne keiseren som
Herre og Gud. Derfor ble de forfulgt.
Å bekjenne Jesus som Herre koster
alltid noe. Det gjorde det den gang,
og det gjør det også i dag.
At Jesus Kristus er Herre, er en
hovedsak i Bibelen. I Rom 10,9 står
det: «Dersom du med din munn
bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt
hjerte tror at Gud oppreiste ham
fra de døde, da skal du bli frelst.» I
Kol 2,6 sies det: «Likesom dere altså
tok imot Kristus Jesus som Herre,
så vandre i ham.» Gud har skapt
verden ved sin sønn, og han har
kjøpt oss fri ved at Jesus døde som
vår stedfortreder på Golgata kors.
På dette grunnlag innbyr han oss i
Salomos ordspråk 23,26 med disse
ord: «Min sønn! Gi meg ditt hjerte,
og la dine øyne ha lyst til mine
veier!» I dette ligger en erkjennelse
av at vi er skapt med den hensikt å
tilhøre Jesus. Han som har gitt oss
livet, ønsker at vi skal bruke livet til å
gå på Hans veier. Han ønsker å være
autoritet i våre liv. Han ønsker ikke
bare å være vår Frelser, men også
vår Herre. I denne forbindelse sier
Jesus i Joh 15,20 noe som er høyst
aktuelt også i dag: «En tjener er ikke
større enn sin herre. Har de forfulgt
meg, så vil de også forfølge dere.»
Tusenvis av egyptere er gjestearbeidere i Libya. Mange av disse er
koptiske kristne. De kristne har det
sannelig vanskelig nok i Egypt, men
i Libya er det enda verre. I februar
2014 ble syv kristne egyptere funnet
henrettet øst i Libya. I februar i år
ble hele 21 kristne fiskere fra Egypt
brutalt halshugget av en IS-tilknyttet terrorgruppe. Grusomheten har
fått stor medieoppmerksomhet, og
sin bisarre tradisjon tro, har IS lagt ut
det de selv beskriver som hevndrap,
på internett.
En innringer, ved navn Beshir, sier
det sterkt og gripende til TV-stasjonen Sat 7: «Jeg takker Gud for
at IS ikke sensurerte videoen slik at
vi kunne høre vitnesbyrdet til våre
brødre som proklamerte sin tro i
dødsøyeblikket!» IS-videoen redigerte nemlig ikke bort de kristne
kopternes rop om at «Jesus Kristus
er Herre» i dødsøyeblikket. Hvilket
mektig vitnesbyrd er ikke dette.
Midt i det kristne martyriet lød den
klare bekjennelsen om hvem Jesus
er. Jeg tror dette i høyeste grad virker til både å sette mot i, og styrke
troen til, andre kristne brødre og
søstre i Egypt som blir forfulgt for
sin tro på Jesus. Midt i alt det vonde
og mørke, er det et lys som blender.
Som i den første kristne tid lyder seiersproklamasjonen: «Jesus Kristus er
Herre!» Og gjennom denne proklamasjonen spres evangeliet videre
til muslimer som ikke kjenner Jesus
som Frelser og Herre. Enda en gang
ser det ut til å gjenta seg hva kirkefaderen Tertullian, fra nabolandet
Tunisia sa: «Jo mer de dreper oss,
desto flere blir vi. Martyrenes blod
er den kristne kirkes såkorn.»
Med ønske om Herrens rike
­velsignelse!
Eivind Flå
Forkynner og informasjonssekretær
Alle foto: Eivind Flå.
8
Foto: Eivind Flå
Kretsårsmøte i Møre og Romsdal krets
Av Peder Almedal, kretsformann i Møre og Romsdal
Kretsårsmøtet vart avvikla på Kjeldsund Ungdomssenter i Herøy kommune 21.03.2015. Ramma rundt
årsmøtet var god med god mat, gode
lokale og lagleg ver.
Bibeltimen vart halden av den nye
kretssekretæren vår, Øyvind Fonn,
med utgangspunkt i Tit. 3,4-8. Titus
skulle setje inn leiarar som kunne føre
dei truande inn i «den sunne lære».
Den sunne læra inneber tru, kjærleik
og tålmod. Handlingane avslører
tankane, og den sunne læra gir god
frukt. Det må ei openberring til for at
vi skal sjå korset. Det skjer ei forandring når Gud, vår frelsar, openberrar
sin godleik og kjærleik til menneska.
Sjølv om vi kunne legge fram gode
gjerningar for Gud – så blir vi ikkje
frelst ved dei. Men frelsa i Kristus set
oss i stand til gode gjerningar. Titus
hadde ansvar for Kreta. Kvar av oss
har ansvar for vår teig. Jesus som elskar oss ventar på vårt ja – og vår iver.
Årsmøtedelen vart leia av kretsformann Peder Almedal. Etter konstituering av møtet var det ei helsing frå
generalsekretær Tore Arnegard med
takk. Han minna om våre oppgåver
innanfor 10/40-vindauga og arbeidet
i India. Han helsa med Mark 1,17 om
at Jesus vil gjere oss til menneskefiskarar. I helsinga frå kretsstyret vart
det fokusert på Jesus som einaste
frelsesvegen. Også i vårt misjonsar-
God bodskap
beid kan det vere freistande å satse
på anna, men det er berre evangeliet
som er Guds kraft til frelse.
Årsmeldinga viste elles at det var
halde 96 møter i 2014, det var eit
resultat på 236.014,- kroner. Kretslotteriet hadde eit netto overskot på
79.988,- kroner og gåvekonto frå
foreningar og kollektar viste fin framgang. Dagfinn Røsvik vart spesielt
nemnt med takk for innsatsen som
ein omsorgsfull og god leiar gjennom
dei siste 7 åra. Andreas Smenes og
Bjørn Sandøy vart valde til styremedlemmer. Jørgen Strømme, Åse Muren
og Gaute Husveg vart varamedlemmer.
I misjonstimen starta Tore Arnegard med å lese frå boka «Fyrst og
sist og alltid Jesus». Han orienterte
om misjonsbladet Lys over land og
poengterte at Kristen Muslimmisjon
er 75 år dette året. Evangeliet og
bistand går hand i hand. Men forkynning av ordet er vår hovudoppgåve.
Arnegard viste ein gripande film frå
India, med glimt frå skulen, klinikken og kyrkjearbeidet. Det vart
også fortalt litt frå Senegal, Indonesia og Israel. Det er med livet som
innsats misjonsarbeidet blir drive i
dei muslimske landa. Arnegard avslutta misjonstimen med Fil 4,13: «Alt
maktar eg i han som gjer meg sterk»
Kveldsmøtet vart
leia av Liv Sævik.
Odd Sæther
innleia, God
bodskap song
gode, evangeliske songar og
Tore Arnegard
tala. Tema for
møtet var «Tru,
von og kjærleik».
Først om Guds
kjærleik til oss
som gir omsorg
Tore Arnegard
vidare ut til våre medmenneske. Det
vart lese tekster frå 1 Tess 1,3, 1 Kor
13,1 og Heb 6,18-20. Også for Kristen
Muslimmisjon handlar det om tru,
von og kjærleik. Først er vi kristne
– og deretter har vi nasjonalt og
internasjonalt ansvar. Kristustenesta
er knytt til ordet som kløyver merg
og bein. Men trua på Gud vert omsett
i trua sine handlingar.
Trua sitt symbol er krossen, vona er
symbolisert ved ankeret og kjærleiken med eit hjarte. Krossen er sentrum i trua. Utan krossen blir trua
sitt innhald tomt og meiningslaust.
Vona er ankeret for sjela . Kjærleiken
er hjartelaget sin målar. Kristus er trua
sitt innhald. Forkynn Kristus, så kjem
trua. Vi trur på ein levande Jesus som
skal fri oss frå vreiden som kjem. Vi
elskar fordi han elska oss først.
La det bli Kristusliv kvar dag. Ikkje
berre søndag. Å tru på Kristus er
ingen prestasjon, men kapitulasjon.
Tru er tillit. Må vi eige den barnlege
tilliten. Han er den rette Far (Ef 3,15).
Denne Far er heile tida på leit etter
den bortkomne.
9
KRETSNYTT
Glimt fra Agder og Stavanger Krets
AV administrasjonsSEKRETÆR
herdis heimdal
25. april hadde me kretsårsmøte på
Randaberg Forsamlingshus. Det vart ein
inspirerande og oppmuntrande dag.
Misjonskvinnene på Randaberg møtte
oss kl.12.00 med gode velkomstord av
Ranveig Maaland og med herleg lapskaus .
På festen fekk me gode smørbrød. Takk til
misjonskvinnene som jobba heile dagen
for oss!
Heile 36 personar hadde røysterett på
forhandlingsmøte, fleire enn på mange år!
For meg var dette veldig oppmuntrande!
Takk til dykk som kom!
Det nye styret ser no slik ut: Elisabeth
Hauge, Kurt Olsen, Geir Egil Medhaug,
John Heimdal, Torhild Vatland og Hamed
Safaran. Vara medlemar: Einar Fiskå, Reidar
Vrålstad og Gudleik Himle.
Under forhandlingsmøte fekk me høyre eit
sterkt vitnesbyrd av Hamida og nydeleg
song og pianospel av Hamed.
Eivind Flå var med som talar både på
bibeltimen og på festen. Som vanleg fekk
me høyre god forkynning. Mykje folk
kom til festen der Randaberg Mannskor
deltok med nydeleg song og underteikna
fortalde frå arbeidet i Senegal. Heile kr
15.372,-. kom inn til misjonen!
Takk til alle dykk som hadde ulike
oppgåver denne dagen!
Kretslotteriet er no i gong. Mange
misjonsvener drog heim frå Kretsårsmøte
med lodd som dei vil selje. Ønskjer du å
selje nokre lodd for misjonen, ta gjerne
kontakt med meg på tlf.97068627.
Til sist vil eg helse dykk med orda frå
Salme 130,1-4: «Frå djupet ropar eg til deg,
Herre. Herre, høyr mi røyst! Vend øyret til
mitt rop om nåde. Dersom du, Herre, vil
gøyma på synder, Herre, kven kan då bli
ståande? Men hos deg er tilgjeving, så vi
skal frykta deg».
Glimt fra Bergen Krets
Av kretssekretær
Herdis heimdal
No er me midt inne i ein god møteperiode
for KMM. Berre i mai månad har me
planlagt 24 møte. Takk til Kurt Olsen,
Aksel-Ingvard Johannessen og Eivind Flå
som tek møte denne våren.
I skrivande stund sit eg i Holsund og
skriv, er på møteverksemd i Fusa-regionen.
Kjekt å få møte alle gode og ivrige
misjonsvener!
Me er no i gong med å planleggje
hausten. Ønskjer du besøk i bygda di,
må du berre ta kontakt med meg. Slike
telefonar er oppmuntrande!
Elles nærmar det seg kretsårsmøte i
Bergen krets. Det er den 6.-7. juni på
Sætervika. Eivind Flå vert talar på møta.
Kjekt viss du vil kome og vere med oss. Du
er og velkomen til å kome på bibeltime,
festen eller sundag formiddag om du ikkje
har høve til å vere
med heile helga.
Vil helse dykk med
eit Guds Ord, Jerm
29,11: «For eg veit
kva tankar eg har
med dykk, seier
Herren, fredstankar
og ikkje ulukketankar. Eg vil gje dykk
framtid og von.»
Glimt fra Møre og Romsdal Krets
Av kretsformann
PEDER arne ALMEDAL
Ny kretssekretær
Kretsstyret er takknemlege for at
Øyvind Fonn takka ja til stillinga som
kretssekretær for Møre og Romsdal. Han
startar 01.04, og vi vil ønske han hjarteleg
velkomen i tenesta.
Kretsårsmøtet
vart avvikla 21.03.2015 på Kjeldsund
Ungdomssenter. Dette er ein flott leirstad
i Herøy kommune på Sunnmøre. Det
var såleis gode rammer rundt årsmøtet.
Øyvind Fonn hadde bibeltimen og så
fekk vi gle oss over ein engasjerande
misjonstime og eit godt kveldsmøte med
Tore Arnegard som talar. Sjå eige referat
10
på side 9 i bladet.
Heimearbeidet
Eivind Flå har hatt ein inspirerande og
byggande møteserie på Søre Sunnmøre
med godt frammøte og gode gåveresultat
heile veka. Vi vil veldig gjerne få ha fleire
møte og oppmodar deg som les dette om
å hjelpe til med å legge til rette for møte
på din heimplass. Vi har mange gode
fritidsforkynnarar som gjerne kjem på
besøk i bygda di. Mediabildet medverkar
til informasjonsbehov vedkomande
møtet mellom islam og kristendom.
Det er framleis opning for trustyrkande,
evangelisk forkynning og det er stort
omsorgsbehov. Jesus lever også i 2015,
og vi ber om å få vere kanalar som kan
formidle hans frelse, kraft, nåde og fred til
våre medmenneske.
Kretslotteriet
Det er nå tid for å
invitere til å melde
frå dersom du
kan tenkje deg å
gje ein gevinst til
kretslotteriet.
Helsing
Frå påskebodskapen les vi: «..forhenget
i templet rivna i to ovanfrå og ned.»
Dei fekk sjå at nådestolen dekka heile
lovtavlene.
Heb 10 forkynner vidare at forhenget
er hans kjøt. Det var berre Jesu død som
åpna himmelvegen for meg. Men framfor
augene våre er det også forheng. Sjølv
med vår beste iver og meining ser vi ikkje
klart. «Må Herrens ånd ta dekket bort…»
Dersom noen av våre lesere har noen
bønne­begjær de ønsker å dele med andre
er dere hjertelig velkommen til å sende dem
til KMMs hovedkontor på adressen som står
på side 3 i bladet. Vi håper dere kan bruke
denne spalten i deres daglige bønn til Herren.
Be for:
- Våre misjonærer Anne Margrethe Eidesvik i ­India
og Anette Nordhelle, samt Jorunn og ­Hillebrand
Dijkstra i Senegal
- Våre nasjonale medarbeidere i India, Indonesia, Israel og Senegal. Vi vil spesielt nevne Adnan,
Daed, Ghassan og Lorét i Israel og våre kontaktpersoner for arbeidet i Israel, Bulos Odeh i Norge,
pastor og våre evangelister i Senegal (Moussa
Faye, Michel Ngom, Jean Baptise Birane Diouf),
presten i Sajinipara (Joseph Sankata) og evangelistene, medarbeidere, samt leder i Smyrna Mission Fellowship (SMF), Oli Fanggidae i Indonesia
- Våre medarbeidere i Norge: Tore Arnegard, Kristoffer Ueland, Øyvind Fonn, Hans-Henrik Brix,
Herdis H
­ eimdal og Eivind Flå
- Evangelisten Morsalim i India og hans familie. Be
om at de må få oppleve ny kraft fra himmelen og
ny omsorg
- Våre frivillige forkynnere
- Nye misjonærer til Senegal og India
- At Gud må gi misjonens ledelse visdom til å drive
KMM etter Guds Ord og Guds vilje
- Kretsstyre- og Landsstyremedlemmer
- Innvandrerarbeidet blant muslimene i Norge
Forbønn
Husk å takke Gud for:
- Gode medarbeidere ute og hjemme
- Åpenhet for Ordet i India og Senegal
Be spesielt for:
- Menigheten i Nioro og samarbeidet med Den
Najonale Lutherske kirken i Senegal
- Prosjektet «Håpets hus» i Nioro med leder Dialla
Touré
- Språkarbeidet til Jorunn og Hillebrand Dijkstra
- Anne Margrethe Eidesvik og hennes viktige
­tjeneste i Sajinipara og NELC
- Forfulgte kristne i Indonesia
- Arbeidet med bladet Misbah Ul-Haqq i Israel
Økonomi, gåve og frivillig kontingent på Lys over Land
Så langt i år har utgiftene vore større enn inntektene i KMM,
og me har difor eit meirforbruk. Det økonomiske resultatet så
langt er noko dårlegare samanlikna med same tid i fjor.
Me tærar på eigenkapitalen, men den kan ikkje vara evig.
Som tidlegare nemnt er økonomien til KMM pressa. For å betre
det økonomiske resultatet er me avhengig av di hjelp og støtte.
Me er difor svært glade og takksame for alle våre gjevarar!
KMM skulle gjerne hatt fleire faste gjevarar. Ta gjerne òg ei
avgjerd om å bli fast gjevar, der det vert meir forutsigbart for
misjonen å drive vårt arbeid. Eller kanskje det no er tidspunktet
for å regulere det faste beløpet du allereie gjev? Takk til deg
som les dette og bestemmer deg for å gjera noko med det.
Vil du vera med oss også denne gongen? Vedlagt denne
utgåva har me lagt ved ein giro, der det er mogeleg å gje ei
gåve til arbeidet , samt innbetaling av «frivillig kontingent» for
bladet Lys over Land. Lys over Land har årlege totale utgifter
på rundt 200.000,-. Bankkontoen til KMM er som tidlegare:
8220.02.19720.
Ein stor takk til alle som støttar arbeidet med å nå muslimane
med evangeliet! Både gjennom bøn og gjevarteneste. Gud
velsigne deg rikeleg attende!
Ja, jeg vil gjerne få informasjon/engasjere meg i Kristen Muslimmisjon.
Send talongen til Kristen Muslimmisjon, Postboks 212, 3571 Ål.
Abonnere på bladet Lys over Land (frivillig kontingent)
Støtte misjonen økonomisk. Få tilsendt giro. Bankgiro: 8220.02.19720
Fast givertjeneste. Få tilsendt skjema fra Kristen Muslimmisjon
Tore Arnegard
Godt
sagt
«Bønnen forandrer ikke Gud,
men den forandrer den som
ber.»
Søren Kierkegaard
avn ______________________________________________________________________________________
Adresse ___________________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________________
E-post/tlf _________________________________________________________________________________
«Be om fred for
Jerusalem!»
Salme 122,6
11
Sidy skriver under på kontrakten med «Håpets hus».
Takk for at jeg slapp å bli tigger!
I dag vil jeg la Sidy LY fortelle sin historie til oss:
Først av alt vil jeg presentere meg selv. Jeg er fulaner,
en folkegruppe som er spredt over hele Vest-Afrika.
Fulanerne er svært tradisjonelle og de er veldig knyttet til sin kultur.
Jeg fikk poliomyelitt da jeg var to år. Jeg var dessverre ikke vaksinert selv om sykepleierne i vårt distrikt
oppfordret befolkningen til å la seg vaksinere. I vår
kultur trodde vi at vaksiner var vestens måte å minske
fruktbarheten i befolkningen i Afrika på. Derfor er jeg
heller ikke vaksinert mot rødehunder, tuberkulose,
gulfeber eller stivkrampe slik andre barn er.
Etter ordre fra min far, begynte jeg på koranskole
da jeg var 8 år, og jeg gikk 10 år på skolen hos en
muslimsk leder. Da jeg kom hjem igjen til foreldrene
mine, så ikke framtiden særlig lys ut. Hva skulle jeg
gjøre? Skulle jeg bli nødt til å tigge?
Gjennom en venn fikk jeg høre at «Håpets hus» gav
handikappede mikrolån. Sammen med far dro jeg til
sosialsjefen i min kommune for å få mer informasjon
om dette mikrolånet. Etter flere møter med Vivian,
den ansvarlige for prosjektet hos «Håpets hus», fikk
jeg den 19. juni 2013 et lån på 300 000 CFA, dvs. 3750
kroner for å åpne en liten matbutikk. Denne summen
gav meg mulighet til å dra til Kaolack for å kjøpe inn
grønnsaker og andre matvarer for å selge dem videre
her i byen hvor jeg bor og hvor vi har den største
merknaden i distriktet. I dag kan jeg bekrefte for dere
at jeg står nå på «egne ben». Jeg trenger ikke lenger
økonomisk hjelp fra andre. I dag er rundt 10 andre
som driver med småhandel avhengig av meg!
Jeg har lykkes fordi jeg har fått kjempebra oppfølgning av sosialsjefen og av Vivian fra «Håpets hus».
Lånet jeg fikk av «Håpets hus» var rentefritt, noe som
er svært forskjellig fra andre lån. Ingen andre ville gi
en handikappet lån under slike forutsetninger som
det «Håpets hus» her gjorde! Jeg fikk hjelp av Vivian
til å planlegge godt, og hun lærte meg å føre regnskap. Jeg takker Gud for at jeg kom i kontakt med
«Håpets hus!»
Herdis Heimdal, ansatt i KMM, tidligere misjonær i Senegal
www.kmmisjon.no