Novellae bibliothecenses mensis Martii anni MMXV (Nytt fra biblioteket – mars 2015) Kjære bibliotekbrukere, År og dag er gått siden forrige nyhetsbrev. Grunnen skyldes ikke mangel på positive tilbakemeldinger eller moralsk støtte. Det er heller ikke slik at bibliotekets ledelse har bedt meg vie meg til andre og viktigere oppgaver. Tvert i mot. Det er Tiden, vet dere. Den bare flyr. Og heller enn å kaste bort mer av deres og min egen dyrebare Tid på lange bortforklaringer, skrider jeg til verket. Nytt av året er innføringen av en ny kategori, De Profundis, som fritt kan oversettes til «ut av kjellerdypet». Her plukker jeg fram saker som absolutt ikke er nye, men som likevel kan være godt bevarte hemmeligheter. Nyhetsbrevet er for øvrig ordnet etter følgende kategorier: Digitalitates (om digitale ressurser m.v.), Spiritualitates (religionsvitenskap og teologi), Subterralitates (arkeologi, både prehistorisk og historisk), Antiquitates (den gresk-romerske antikken og dens resepsjon), Mediaevalitates (middelalderen og ditto), Modernitates (fra renessansen til og med nittenhundretallet), Localitates (nordnorsk lokalhistorie, alle perioder) og Postmodernitates (samtidshistorie, teori og metode etc.). Med vennlig hilsen Per Pippin Aspaas Fagansvarlig for historie, arkeologi, religionsvitenskap, gresk og latin Universitetsbiblioteket – UiT Norges arktiske universitet Tlf.: +46 815 [email protected] P.S.: Selv om det nå i høyden kan være av historisk interesse… Tidligere utgaver av nyhetsbrevet finner dere her. * DIGITALITATES -- oria.no I det stille har vår hjemmeside begynt å fronte Oria framfor Bibsys. Enn så lenge går det også an å finne Bibsys Ask på sidene våre, men flere lesere har sikkert vært innom Oria allerede. Her er tre stikkord om forskjeller og likheter. 1) «BIBSYS+». I Oria søker du i hele gamle Bibsys pluss en rekke databaser, samtidig. Det betyr blant annet at du i tillegg til å finne den boka du kanskje leter etter, finner bokmeldinger av samme bok. Og enkeltstående tidsskriftsartikler opptrer side om side med hele bøker. 2) MER OPPDATERT. I vår nye e-bokverden er det vanskelig å få innlemmet alt i Bibsys så raskt og sømløst som vi ønsker. En god del e-boktitler i pakker fra internasjonale forlag vil du kun få treff på via Oria. 3) MER KAOTISK. Trefflistene blir ofte lengre og mindre presise enn i gode gamle Bibsys. Men se på venstre side og vend deg til å korte ned trefflistene gjennom å hake av hva slags type materiale du er ute etter. Kanskje Oria kan bli din nye venn? -- Norart En av basene som ennå ikke er innlemmet i Oria, er Norart. Nasjonalbiblioteket har driftet denne tjenesten i mange år. Her indekseres alle artikler og bokmeldinger i et halvt tusen norske og nordiske tidsskrifter. Norart er særlig nyttig for lokalhistoriske og museale årbøker og fagtidsskrifter som ennå ikke foreligger elektronisk. -- Idunn Idunn er Universitetsforlagets portal for elektroniske tidsskrifter (drøyt 50 i tallet). Ikke alle disse indekseres i Norart, og Norart gir heller ikke lenker til fulltekst. Det får du hos Idunn. Nå skal det sies at alt innhold i Idunn også gir treff i Oria. Men er det kun Universitetsforlagets tidsskriftmateriale du er ute etter, er dette stedet. Det kan være lurt å sjekke hvilke årganger av «dine» tidsskrift som er digitalt tilgjengelig. Stort sett dreier det seg om materiale fra 2002 og framover, eller ofte enda nyere. Alt eldre materiale gir null treff. * ANTIQUITATES -- Greek, Roman and Byzantine Studies Vol. 1, No. 1 (1958) – / e-tidsskrift, Duke University Press Ambisiøse forskere utsettes i dag for et nokså motstridende press. På den ene siden tellekantsystemets evige mas om Nivå 2, eller internasjonalt, velrenommert, veletablert; på den andre siden Forskningsrådet, EUs rammeprogram og sågar egen universitetsledelses mas om Open Access. Særlig for oss humanister er det ikke lett å leve opp til begge krav. Her er en gladmelding til alle som jobber med den gresk-romerske kultursfæren i perioden fram til og med Bysants, det være seg fra en historisk, arkeologisk eller filologisk synsvinkel: GRBS er Nivå 2 og det er OA. Alt fra tidenes morgen (les: 1958) fram til i dag ligger ute for fri nedlastning. -- Antikken : Hellas og Roma, fra bystat til imperium / Knut Ødegård / Pax, 2014 -- Romerrikets historie : Republikkens vekst og fall / Jon W. Iddeng / Dreyer, 2014 Det er ikke så ofte det utkommer nyskrevne oversiktsverk om antikkens historie på norsk. Men i fjor fikk vi faktisk to. Arkeolog Ødegård dekker tusen år på et kvart tusen sider og har også fått plass til en rekke flotte fargeillustrasjoner. Historiker Iddengs bok er mer grå og sidetallet nærmer seg 500 «bare» for Roma i perioden fra Romulus/Remus til Augustus’ maktovertagelse. Iddeng har også med et utførlig kildekapittel, noe Ødegård mangler. Men fargerike fortellinger og formidlingsevne skorter det ikke på hos noen av dem. Vi hever glasset! * SUBTERRALITATES -- Fennoscandia Archaeologica Vol. I (1984) – / e-tidsskrift, Arkeologiska sällskapet i Finland Dette finske tidsskriftet ble grunnlagt tidlig på 1980-tallet og har utmerket seg ved blant annet å publisere mye (sovjet)russisk og baltisk forskning helt fra starten. Intervjuet med tidsskriftets grunnlegger Jussi-Pekka Taavitsainen i Vol. XXX (2013) er interessant fagpolitisk og -historisk lesning. Bl.a. vektlegger han betydningen av å pleie forskningskontakter østover, også i en tid hvor den politiske situasjonen er anspent. Tidsskriftet er på Nivå 2 og alt innhold legges ut i fulltekst. Det har imidlertid ingen Open Access-policy, slik at det teknisk sett dreier seg om Free Access, ikke OA. Papirutgaven av Vol. XXXI (2014) er i skrivende stund mottatt ved biblioteket, men innholdet ligger ennå ikke på nettet. Blant innholdet er en større artikkel om materielle spor etter andre verdenskrig på Sværholt og en debattartikkel hvor Håkan Rydving tar til motmæle mot UiT-forsker Asgeir Svestad. -- Aggersborg i vikingetiden : Bebyggelsen og borgen (Jysk Arkæologisk Selskabs skrifter, 81) / Else Roesdahl, Søren M. Sindbæk & Anne Pedersen (red.) / Aarhus Universitetsforlag, 2014 «Aggersborg er den største af de monumentale ringborge, som kong Harald Blåtand lod opføre i anden halvdel af 900-årene. Borgen lå med vid udsigt over Limfjorden, på et strategisk vigtigt sted. Sammen med andre danske ringborge som Trelleborg og Fyrkat spillede Aggersborg en central rolle i vikingetiden. […] De usædvanligt velbevarede rester af bygninger og de mange genstandsfund giver vigtige oplysninger om bebyggelsens fysiske og sociale struktur, udvikling og boligkultur samt om den materielle kultur.» (fra forlagets omtale av boka) -- Industrial Archaeology: A Handbook (CBA Practical Handbook, 21) / Marilyn Palmer, Michael Nevell & Mark Sissons / Council for British Archaeology, 2012 I land etter land legges den ned. Nesten som en naturlov begynner den dermed å appellere til nostalgikere og kulturvernere. Vi snakker om industrien, nærmere bestemt tungindustrien. Med nostalgien følger offentlige midler til utgravinger, restaureringsprosjekter og regelrett forskning. Og selvfølgelig også et behov for håndbøker som kan lære fagfolk hvordan de skal håndtere slike oppdrag. * SPIRITUALITATES -- Teologisk tidsskrift Årgang 1, Nr. 1 (2012) – / e-tidsskrift, Universitetsforlaget (Oslo) I Det Herrens År 1930 begynte Det teologiske menighetsfakultet å utgi Tidsskrift for teologi og kirke, som alternativ til Norsk teologisk tidsskrift (1900-), Universitetets teologiske fakultets organ. De to tidsskriftene løp side om side i over åtti år, inntil de altså ble slått sammen til ett. Redaksjonen satser stort på bokmeldinger (jf. Lederen i 1,3/2012) og viderefører arven med fagfellevurderte artikler. I årgangene 2012-2013 høstet norske forskere hhv. 16 og 14 publikasjonspoeng for artikler i Teologisk tidsskrift (tallene for 2014 er ennå ikke klare). I årene 2004-2011 genererte de to forløperne til sammen 192,5 publikasjonspoeng, dvs. drøyt 24 i snitt pr. år mot dagens 15. Hva dette sier om nåløye og stofftilgang for norsk teologisk faglitteratur, er ikke jeg den rette til å uttale meg om. -- Gud og Mammon : Religion og næringsliv (Agderseminaret, 2013) / Bjørg Seland (red.) / Cappelen Damm, 2014 «Gjennom denne boka får vi innblikk i et felt som til nå har vært lite utforsket. Bokas kapitler dekker utviklingen […] fra det tidlige 1800-tallets haugianske næringstiltak via 1800- og 1900-tallets kristelige gründere til det etablerte industrisamfunnets arbeidskonflikter. De grunnleggende spørsmålene vi stiller, er knyttet til koplinger mellom religion og økonomi på ulike plan: Kan religion og verdisyn fremme økonomisk vekst? I hvilken grad og på hvilke måter har økonomiske aktører operert med basis i religiøse nettverk? Hva kan vi identifisere som religiøs motivasjon, og hva kan like gjerne tilskrives mer allmenne verdier […]?» (fra redaktørens Forord) -- The Ashgate Research Companion to the Counter-Reformation / Alexandra Bamji, Geet H. Janssen & Mary Laven (red.) / Ashgate, 2013 Ashgates research companions-serie holder den akademiske fanen høyt hevet. I dette bindet leverer en rekke anerkjente forskere sine kritiske vurderinger av forskningstilstanden på motreformasjonen. Hva står fast, hva er diskutabelt, hva behøver en å forske mer på? * MEDIAEVALITATES -- Collegium Medievale Vol. 18 (2005) – / e-tidsskrift, Novus Det norske, tverrfaglige årsskriftet for middelalderforskning annonserte i papirversjonen av Vol. 25 (2012) at det sannsynligvis kom til å bli tilgjengelig elektronisk i tillegg til i trykt format, etter press fra bl.a. Forskningsrådet. Som sagt, så gjort. Språkmessig godtar redaksjonen artikler på skandinaviske språk så lenge det dreier seg om nordiske emner, mens engelsk, tysk eller fransk kreves for artikler som berører områder utenfor Norden (Editorial, trykt versjon, 24/2011). Således inneholder det siste publiserte nummeret (26/2013) artikler om boksamlingen på Trondenes, om døpefonter på Sørlandet og om uår og ødegårder i Kongespeilet (på norsk), samt om skulpturer i gotiske katedraler (på engelsk). -- Tormod Torfæus : Norges historie Bind 7 / Torgrim Titlestad (red.), Jan Fairweather, Bård Eskeland et al. (overs.), Egil Kraggerud & Espen Karlsen (konsulenter) / Vigmostad & Bjørke, 2014 -- Flatøybok Bind 1 / Torgrim Titlestad, Elizabeth Ashman Rowe & B. Birgisson (red.), Edvard Eikill (overs.), Bergsveinn Birgisson, Oddvar Nes, Jon Gunnar Jørgensen, Edvard Hoem & Gunnar Staalesen (konsulenter) / Saga bok, 2014 Ikke før var fornorskningen av Thormodi Torfæi Historia rerum Norvegicarum (orig. 4 bind, 1711) fullendt i form av det sjuende og siste bindet, før et nytt, viktig kildeskrift begynte å gjøres tilgjengelig for en bredere allmennhet: den sagnomsuste Flateyjarbók fra slutten av 1300-tallet. Hvis noen lurer på hvorfor ingen har gjort dette før, er det bare å ta en titt på lista over bidragsytere (gjengitt i utdrag her). Vi får formode at alle har fått lønn. Og at noen har brukt mye tid og energi på å skaffe finansiering. * MODERNITATES -- Historisk tidskrift Årgang 122, Hefte 2 (2002) – / e-tidsskrift, Svenska historiska föreningen Med 135,1/2015 takker Stefan Amirell av etter seks år som hovedredaktør for Historisk tidsskrifts svenske søsterpublikasjon. I hans tid har store endringer skjedd i det publiseringspolitiske landskapet. Svenske HT har valgt å spille på lag med utviklingen, istedenfor å stritte i mot gjennom å vise til tradisjoner og århundrelang tyngde. Back issues fra 2002 og framover er således lagt ut i et oversiktlig og brukervennlig grensesnitt, og alt innhold gjøres Open Access etter bare seks måneders embargo. Den økte tilgjengeligheten har åpenbart medført en økning i antall siteringer og renommé, og det uten at tidsskriftets økonomi har gått dukken. Svenske HT er nå blitt et av få skandinavisk-språklige humaniora-tidsskrifter som befinner seg på Web of Science’s liste over indekserte tidsskrifter. Stafettpinnen er overtatt av Bo Eriksson, Stockholms universitet. Vi önskar lycka till! -- Den dag jag blir fri : En bok om Katarina Taikon / Lawen Mohtadi / Natur & kultur, 2012 En viktig minoritetspolitisk skikkelse i svensk samtidshistorie – Katarina Taikon (1932-1995) – har fått sin egen biografi. Fra og med brakdebuten Zigenerska fra 1963 utgjorde hennes stemme en ubehagelig påminnelse om at ikke alt var like rosenrødt i det svenske «folkhemmet». Baksiden av medaljen med et sterkt «vi» var at noen ble definert ut av det gode fellesskap. Romfolkets kår viste dette med all tydelighet. -- Passagiere des Eises : Polarhelden und arktische Diskurse 1874 / Johan Schimanski & Ulrike Spring / Böhlau, 2015 «Den østerriksk-ungarske Nordpolekspedisjonen (1872-1874) oppdaget ikke bare Frans Josefs land, den satte også Østerrike-Ungarn, om enn kortvarig, på det europeiske kartet over stater med polare interesser mot slutten av 1800-tallet. Polarfarernes tilbakekomst til Wien fra Vardø via Hamburg i september 1874 ble ledsaget av en omfattende medieoppmerksomhet av europeiske dimensjoner. I ukene som fulgte endte ekspedisjonen, især i Wien, med å bli stilisert som et mikrokosmos over Monarkiet og å utgjøre et episenter for samtidens sosiale, politiske og kulturelle diskurser. Den foreliggende monografien er den første utførlige kulturvitenskapelige studien av ekspedisjonen.» (fra forlagets omtale av boka, min oversettelse) * LOCALITATES -- Heimen : Lokal og regional historie Årgang 49, Hefte 1 (2012) – / e-tidsskrift, Universitetsforlaget (Oslo) Med en fagredaksjon som jevnlig forflytter seg rundt i landet og med abonnenter som representerer den leselystne allmuen i bygd og by, er Heimen et lysende eksempel på at by og land, hand i hand faktisk går an. Samtidig viser Heimen at det er fullt mulig å formidle uten dermed å måtte ofre verken fotnotefetisjisme, fagfellevurderinger, engelske sammendrag – eller mer nymotens akademikerforventninger som internettpublisering. Likevel er ikke alt rosenrødt. Det er både økonomiske og kulturpolitiske utfordringer forbundet med å utgi tidsskrifter i dag, noe Bodø-redaksjonen åpenhjertig skildrer i forordet til sitt avskjedsnummer (51,4/2014). -- Bygda di : Utmarkshistorier fra bygdene : Sandbakken, Kobbevågen, Kraksletta, Balsnes, Vikran, Bentsjord og Brokskaret / Jan Erik Bakken / [eget forlag], 2011 Ivrig turgåer Jan Erik Bakken tar for seg kulturminner på Malangshalvøya i noe som må sies å være en lokalhistorisk innføring utenom det vanlige. I motsetning til f.eks. NAF veibok begrenser han seg ikke til de kulturminnene som ligger langs den slagne landevei. Her vies utmarka minst like stor oppmerksomhet. Tross sitt beskjedne omfang er heftet rikt utrustet med kart, illustrasjoner og ikke minst GPS-koordinater. God tur! -- Fra Nordøyan : Auvær, Bjørnøya, Håja, Hersøya og Røssholmen / Ruth Arntzen / [eget forlag], 2014 Yttersida av Kvaløya er mer enn Sommarøy og Hillesøy. Her er historien om et øyrike alle landkrabber bare kan gape over fra behørig avstand, men som for ikke veldig lenge siden hadde en ikke ubetydelig helårsbefolkning. «Jeg gir meg ikke ut for å være historiker eller ha enerett på sannheter. Min intensjon går mer i retning av å samle sammen noen uhøytidelige historier fra dagliglivet på tredve-førti-femti-seksti-tallet, fortellinger som kan si litt om tidsånd og folk. Dessuten prøve å samle […] bilder som fins rundt i skuffer, skap og fotoalbum», skriver forfatteren i sitt forord. * POSTMODERNITATES -- Region : Regional Studies of Russia, Eastern Europe, and Central Asia Vol. 1, Issue 1 (2012) – / Lewis Siegelbaum & Wan-Suk Hong (hovedred.) / Slavica Publishers, e-tidsskrift Et forholdsvis nytt bidrag til tidsskriftfloraen innen Russlandsstudier. Utkommer med to numre i året, alltid med både bokanmeldelser og fagfellevurderte artikler. Temanumre alternerer med åpne numre. «Whither Soviet History?: Some Reflections on Recent Anglophone Historiography» (1,2/2012) gir en fin innføring i tidsskriftets ambisjoner og visjoner. Samtidshistoriske og populærkulturelle fenomener er for øvrig godt dekt i form av temanumre som «The Return of Regional Elections in Russia» (3,1/2014) og enkeltstående artikler om EU-integrasjon i Bulgaria og Makedonia (3,2/2014), Sovjetisk stumfilm (2,2/2013), Den ukrainske hærens forhold til ukrainsk og russisk nasjonalisme (2,2/2013), blant mye annet. -- The Encyclopedia of global human migration / Immanuel Ness (red.) / Wiley-Blackwell, e-bok 2013 Kvalitetssikrede, faglig solide oversiktsverk blir bare altfor sjelden brukt av studenter og andre vitebegjærlige i deres evige jakt på rask informasjon. Men bare et par klikk unna Wikipedia ligger det gull og venter, fritt tilgjengelig for alle som har tilknytning til UiT. Sjekk bare ut oppslagsordene «Norway, immigration 19th century to present» av Knut Kjeldstadli eller «Arctic migrations» av Timothy Heleniak. Arkeologene kan for øvrig merke seg at det finnes en egen seksjon med Prehistory. -- Globalhistoriografi : Historie og historieskriving frå dei eldste tider til i dag/ Leidulf Melve / Dreyer, 2015 «[Boka diskuterer] historie og historieskriving frå dei eldste tider til i dag. Perspektivet er globalt og tilnærminga er komparativ. Likskaper og skilnader mellom dei viktigaste historiografiske kulturane blir diskuterte, samstundes som blikket også er retta mot dei lange linene […]. [H]istoriografiske kulturar – frå Latinamerika i vest til Kina i aust – [var] berre i liten grad i kontakt før etter 1500, og for alvor først etter 1800. I kjølvatnet av kolonisering og aukande globalisering blir europeisk historieskriving og historiesyn utgangspunktet for global transkulturell utveksling. Boka diskuterer og samanliknar denne transkulturelle utvekslinga, med ei særleg vekt på korleis eldre former for historieskriving gjekk i dialog med nye uttrykk og historiesyn.» (fra forlagets omtale av boka) * DE PROFUNDIS -- Privatarkiv nr. 16 : Dag T. Elgvin, avisdebatten om retten til land og vann i Finnmark, 1996–2010 (arkivkatalog) / UiT Norges arktiske universitet – Universitetsbiblioteket, 2014 For årene før 2013 finnes det ikke en eneste Finnmarksavis i Atekst-Retriever, databasen for fulltekstsøk i norske aviser. Analyser av sentrale debatter, som den tilspissede politiske diskusjonen omkring Finnmarksloven og dens konsekvenser, må derfor gjøres på gamlemåten. Man kommer ikke utenom å bla gjennom hver bidige avis og klippe ut det som er relevant. Dag T. Elgvin har gjort nettopp det med Altaposten og Finnmark Dagblad for hele perioden 1996-2010 og med Sagat for årene 2000-2010.