Presentasjoner fra fagnettverkssamlingen

mHelse
helsefilm.no, eLæring, kunnskapsbasen
Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring,
RK-PPO i HSØ
Mirjam Smedsrød
Vesterålen 2.juni 2015
Helse Sør-Øst
•
Helse Sør-Øst RHF sørger for
spesialisthelsetjenester til 2,8
millioner mennesker i regionen
•
Helse Sør-Øst RHF eier 11
helseforetak (=foretaksgruppen)
•
Det arbeider tilsammen 77.000
medarbeidere i helseforetakene
•
Samlet budsjett for
foretaksgruppen er omlag 77
milliarder kroner
RK-PPO oppgaver
Tjenestens kjerneområde;
Pasient- og pårørendeopplæring (PPO)
Hovedfokus ;
Formidle og bygge opp kompetanse innen PPO,
samt bidra til kompetansespredning og
implementering av nasjonale retningslinjer og
kunnskapsbasert praksis.
Komplementære oppgaver/områder
Pasientopplæring er nært knyttet til områder som
kommunikasjon, informasjon, samvalg m.v.
Derfor skal tjenesten aktivt involvere seg i
tilgrensende fagområder.
RK-PPO skal bidra til oppbygging og spredning av
kompetanse som setter helsetjenesten i stand til å
tilrettelegge for, og støtte pasienter og
pårørendes medvirkning i behandlingsforløpet.
Å samhandle om pasienters helseutvikling
relasjonskompetanse
helsefremming
sykdom og
behandling
Kompetanse i
pasient- og
pårørende
opplæring
berører mange
områder……
helsepsykologi
pedagogikk og
didaktikk
brukermedvirkning
helsekommunikasjon
Forankringen av arbeidet
•
PPO er en av spesialisthelsetjenestens
lovpålagte hovedoppgaver.
NB se forarbeidene til loven, Ot.prp.nr.10 (1998-99)
•
Regional strategi for pasient- og
pårørendeopplæring 2013-2016.
•
Egen retningslinje for kompetansetjenesten,
i Helse Sør-Øst.
•
Andre regionale og nasjonale styrende dokumenter.
Kompetanseutvikling i helsepedagogikk (HP)
HP kan forstås som alt som angår læring,
utvikling, veiledning og undervisning i en
helsesammenheng, i et samarbeid mellom
pasient, pårørende og fagperson
Regional strategi for pasient og pårørendeopplæring 2013-2016, HSØ
Pedagogikk er et vitenskapelig fagområde som tar for seg spørsmål knyttet til undervisning og
oppdragelse, læring og utvikling.
Wikipedia
Kompetanseutvikling i helsepedagogikk
Hovedtema for dagene
Innføring i helsepedagogikk
Pasient- og pårørendeopplæring
Læring, motivasjon og mestring
Empatisk kommunikasjon
Veiledning som metode, gruppe/individuelt
Brukermedvirkning
Hva fremmer læring?
Utvikling av mestringskurs (planlegging,
gjennomføring, evaluering)
Grupper og gruppeprosesser
Konfluent pedagogikk
Rolle som gruppeleder
Læring- og mestring, kunnskapssyn
Metoder
Enkelt tematikk
• hva er helsepedagogkikk?
• hva fremmer læring?
• bearbeiding av tap
• planlegging
• gruppe og gruppeprosess
• undervisningstakster
• å lage presentasjoner PPT
• forelesningsteknikk
• flerkulturelt perspektiv,
• empatisk kommunikasjon
• veiledning
• empowerment
• holdninger
• å snakke om intimitet og
seksualitet
• motiverende intervju
• dialog / kommunikasjon
• hvorfor brukermedvirkning,
lover, føringer, normer,
etikk, LMS ideologi
• følelser som hemmer og
fremmer læring
• hjelperollen – egne
følelser i møte med andres
tap
• hvordan lærer voksne?
• pedagogisk sol
• sansing, tolking og
reaksjoner
• makt/ avmakt
• kursledelse
• prosess og resultat evaluering
• forskningsresultater på
effekt
• kognitiv tilnærming
• salutogent perspektiiv og konsekv
• helsefremmende perspektiv
• KBP
• kroppskunnskaping
• livsstyrketrening
• avspenningsteknikker
• dialogkonferanse som metode
• kafedialog
• avklarende samtale
• oppmerksomhetstrening
Ved å strukturere alle temaene som
kompetanseutviklingen i HP inneholdt, ble det slik:
Helsefremming
Pedagogikk
Salutogenese/ SOC
Didaktisk
relasjons- modell
Helsebegrepet
Gruppe som
metode
Brukermedvirkning
Læring Mestring
Endring
Metoder
Andre tema
Standard Metode
Teori
Modeller
Forskning
Kunnskaps-basert
praksis
Styrende
dokumenter
Metoder
Narrativer
Dialogen
Mestrings
prosessen
Aktiv deltagelse
Livskvalitet
Kommunikasjon
Relasjon
Undervise
Menneskesyn
Empowerment
Minoritets- helse
Veiledning
Roller og
kompetanse
Presentasjonsteknikk
Erfaringsutveksling
Selvbilde
Motivasjon
Endring
Stress
Utvikle
opplæring
Intimitet
seksualitet
Rapport om helsepedagogisk kompetanse
i våre helseforetak
• For å få til god kvalitet i arbeidet med
informasjon til og opplæring av pasienter og
pårørende
• For at pasientmøtet skal preges av respekt,
tillit, god dialog og mestringsstøtte
• Slik at fagpersoner utvikler en helsefremmende
forståelse og tilnærming
Rapport helsepedagogikk 2014/06.
Videre følger eksempler på
hvordan RK-PPO bygger og
sprer kompetanse ved hjelp av
mHelse, til pasienter og fagpersoner
Helsefilm.no
målgruppe helsepersonell
og pasienter/brukere
helsefilm.no
o Eier er Sørlandet sykehus HF
o Driftsansvaret: RK-PPO
- og informasjonsavdelingen
o Distribusjonsplattform: Norgesfilm AS
- arkivtjeneste, masterfiler
- administrasjonsverktøy
metadata
rettighetsforvaltning
økonomihåndtering
- 2.linje support
Redaksjonelt arbeid
o Administrative oppgaver
(avtaler, metadata, teksting, 1.linjesupport mv)
o Kvalitetssikring av filmene
- Helsefaglig
- Filmfaglig
- Etisk
- Juridisk
o Produksjon av nye filmer (tester ulike formater)
o Helsetjenesteutvikling
(kompetanseutvikling, kvalitet og pasientsikkerhet)
o Videreutvikling av funksjonalitet
Inneholder ca 200 filmer,
leverer film i mange kanaler og plattformer
Nærmere 180 brukere
hver dag!
Et stort antall hvert år:
42.000 unike brukere!
Stadig nye brukere!
- og 30% kommer tilbake!
Her kan du spille av film om samvalg
Nye filmer - målgruppe fagpersoner.
En vei til å mestre.
Hvordan gjennomføre god PPO?
Empowerment.
Hva innebærer det å praktisere empowerment?
Et filmforedrag om salutogenese
Hva er e-læring?
Film
Introduksjon
eLæring
E-læring
målgruppe helsepersonell
og erfarne pasienter/brukere
E-læring i helsepedagogikk
•Kommunikasjon
•Brukermedvirkning
•Helsefremming
•Pedagogikk
Nytt e-Læringskurs. Trykk på linken og ta kurset!
E-Læring
primærmålgruppe pasienter
eKurset Fra uro til mestring
Bruker velger og
klikker
Mer informasjon
presenteres
visuelt
Kompleks kunnskap blir lettere forståelig når stoffet deles opp og
visualiseres. Den som tar kurset involveres og må aktivt velge og
kan ta kurset i eget tempo. Kurset blir også som et oppslagsverk.
Gjennom film kan vi dele
brukeres erfaringer
Tilbakemeldinger fra brukere
Jeg lærte meg utrolig mye etter
å ha tatt dette kurset. Og jeg er
veldig glad for at jeg kunne
fortsette der jeg slapp uten å
måtte bla igjennom alt jeg
hadde vært igjennom en gang
før og jeg mener og at dette
burde vært et obligatorisk kurs
for alle leger
Vil bare takke for et supert e-kurs!
Fikk påvist lavt stoffskifte for
mindre enn 1 år siden, men føler
ikke at fastlegen har tatt skikkelig
tak i dette.
Nå har jeg flere spørsmål til
fastlegen, slik at jeg kan sjekke om
nivåene mine riktig.
Har lært masse nå med hvordan
og når man skal ta medisin, og
hvordan medisinen påvirker
kroppen.
Tusen takk!!
Vintermøte for Norsk
endokrinologisk forening
Har dere hørt om det nye elæringskurset om høyt stoffskifte?
Det er veldig bra!
- Vi har begynt å bruke det nye
e-læringskurset om høyt stoffskifte
- Dette kurset ber jeg mine pasienter ta før
de kommer til konsultasjon
www.sshf.no/stoffskifte
www.mestringforalle.no
Kunnskapsbasen
En praktisk og teoretisk veileder på nett for fagpersoner,
mestringforalle.no
Eks: Økonomi & rutiner knyttet til PPO
www.helsedirektoratet.no
www.lovdata.no
www.pasientreiser.no
www.nav.no
TIPS
KRONISK SYKDOM I ET LIVSLØPSPERSPEKTIVMED FOKUS PÅ PSYKISK HELSE
Kursdag om læring- og mestringsarbeid
Sortland 3.juni 2015
Jon Haug
Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos
Psykosomatisk Institutt Oslo, Norsk Diabetikersenter
DETTE VIL JEG SNAKKE
MED DERE OM

Sykdom gjennom, kanskje hele livet

Akutt og kronisk sykdom

Livets faser

Hva gjør oss til ”gode hjelpere”?

Sliten av, og med, sykdom
”OTTAWACHARTERET”
Helsefremmende arbeid er en prosess som har til hensikt å
gjøre folk i stand til å ta kontroll over eget liv og egen
helse
(WHO, 1986)
NÅR SYKDOMMEN IKKE ER AKUTT, MEN KRONISK STILLES MAN OVERFOR SÆREGNE PSYKOLOGISKE
UTFORDRINGER

Kjenner man ikke alltid tydelig at noe er galt, men man vet
det

Behandler man seg ikke først og fremst for å bli frisk, men
for å unngå å bli sykere

Ønsker man å fungere som før – opprettholde det ”gamle og
normale” livet som man kjenner og er fortrolig med

Må man selv ta ansvaret for behandlingen – den kan ikke
bare overlates til ekspertene

Stilles man ofte overfor krav om livsstilsendringer

Kan helsetilstanden og sykdommen forverre seg
KROPP/SINN OG MEDISIN/PSYKOLOGI ER
ULØSELIG KNYTTET SAMMEN

Mennesket kan ikke deles i to

”Jeg føler meg frisk, men jeg har en kronisk sykdom”

Psykologiske konsekvenser kan være ”naturlige” og ”normale” og ikke bare
negative tilleggsbelastninger

De psykologiske utfordringene er forankret i det som kjennetegner sykdommen

Sykdommen behøver ikke å føre til psykologiske tilleggsproblemer

De psykologiske egenskapene som vi mennesker har, er gode hjelpemidler
”DET GODE LIV” SKAPES NÅR MENNESKET
LEVER I SAMSVAR MED DEN MENNESKELIGE
NATUR (ARISTOTELES)
”Den menneskelige natur”

Gjør oss i stand til å treffe selvstendige valg

Gjør oss i stand til å ta ansvar for våre handlinger

Gjør oss i stand til å utvikle vår særegne identitet

Gjør oss i stand til å forme det livet vi ønsker å leve

Gjør oss i stand til å leve et fritt liv
Hvordan kan vi nyttiggjøre oss disse egenskapene ved
sykdom?
SYKDOM I LIVETS FASER

Den betydningen som sykdommen har, er avhengig av hvilken fase i
livet man befinner seg i

Selv om sykdommen medisinsk sett er den samme gjennom livet, så
endres betydningen når man går fra en fase til den neste

Den personlige betydningen kan beskrives gjennom de tankene,
følelsene, erfaringene og opplevelsene man har, og de
handlingsrettede utfordringene man står overfor i den aktuelle fasen
man befinner seg
LIVSHJULET

Psykologisk sett så går vi ikke fra en fase til den neste før vi er
”modne” for det. Modenheten består av en kombinasjon av både
fysiske/fysiologiske og psykologiske forhold, jmfr. seksualitet

Det betyr også at hver enkelt fase krever en særegen kompetanse.
Kompetansen er knyttet til evnen til å leve helt og fullt i den fasen
man befinner seg i, og til å mestre de utfordringene og kravene som
kjennetegner hver enkelt fase
FASEINNDELING

Som et hjelpemiddel/metode for inndeling i faser kan
fenomenene slutt og begynnelse brukes:

Alle livets faser innebærer noe nytt og samtidig en adskillelse
fra, eller opphør av noe gammelt, dvs. fra noe som er kjent til
noe som er ukjent (fra noe trygt til noe usikkert)

Hvis man våger å slippe taket i det gamle vil alltid noe nytt
oppstå, som for eksempel når ansvaret som foreldre har hatt for
behandlingen av sykdommen til barnet skal avsluttes på grunn av
barnets alder. Da blir prosessen med barnets/ungdommens egen
ansvarstaking særdeles viktig
OVERGANGER FRA FASE TIL FASE
 Satt
litt på spissen så er vi egentlig i en
overgangsalder hele livet, og det fine med
avslutninger er at de også rommer en ny
start
 Gjennom
livet drilles vi på overganger, og
gradvis blir vi bedre til å takle dem, både
de frivillige overganger og de som tvinger
seg fram
SMÅBARNSTIDEN (0-3 ÅR) BEHOV FOR
TRYGGHET
NÅR BARN BLIR SYKE SÅ TRENGER DE:
 Enkle
forklaringer på
konkrete spørsmål
 Svar på spørsmål om
nåtiden
 Støtte og omsorg når
de er usikre og redde

Ros gitt på en riktig
måte
 Både
forklaringer og
kjærlighet
BARNEÅRENE (3-6 ÅR) UTFORSKING AV
VERDEN
SKOLEALDER (6-13 ÅR) SOSIABILITET
UNGDOMSTIDEN (13-18 ÅR) LØSRIVELSE OG
IDENTITET
Aker University Hospital
HbA1c- values, DCA- 2000(n= 36)
Time
group 1 group 2 group 3 group 4 group 5 group 6
Start
12 mnd.
10.8%
10.1%
10.8%
11.7%
11.6%
9.3%
10.6%
10.2%
10.9%
11.2%
10.6%
9.5%
GROUPE 3
Month
0
10
12
14
|-----------------------------------------------------------------|
HbA1c
11,6 %
11,3 %
9,3 %
11,2%
BIG FIVE - PERSONLIGHETSTEST
Definisjon av faktorene:
faktor 1
vennlig, varm, omsorgsfull
kvalitet i samvær
kynisk, kald, egoistisk
omsorgsfull og godhjertet
med andre, behov for nærhet
og mistenksom
faktor 2
pratsom, aktiv, utadvendt
kvantitet av samvær med andre
innadvendt, passiv,
og dominerende
behov for oppmerksomhet
stille og tilbaketrukket
faktor 3
strukturert, disiplinert
orden og struktur, behov for |
upresis, upålitelig, lat
velorganisert og presis
kontroll
uryddig – la det skure
faktor 4
avslappet, rolig,
grad av følelsesmessig
anspent, nervøs,
ubekymret og tilfreds
tilpasning
ustabil og hårsår
faktor 5
kreativ, fantasifull, oppfinnsom
behov for variasjon i
praktisk, vanlig,
og intellektuell
opplevelser
konvensjonell, jordnær
Å BLI SIN BESTE VENN
Spørsmål til etter
tanke:
 Ville
du gjøre det du
gjør mot deg selv hvis
du hadde ansvaret for
din beste venn?
 Hvem
venn?
er din beste
UNG VOKSEN (18-30 ÅR) ETABLERING
MIDDELALDRENDE (30-50 ÅR) KARRIERE
GODT VOKSEN (50-65 ÅR) VEDLIKEHOLD
OG KONSOLIDERING
PENSJONIST (65- 80 ÅR) NYTELSE
GAMMEL (80- ?) LIVETS AVSLUTNING
HVA GJØR OSS TIL ”GODE HJELPERE”?
FORSTÅELSE ER IKKE TILSTREKKELIG FORDI
Drivkraften bak gjennomføringen av daglige
behandlingstiltak er av følelsesmessig karakter:
Positive følelser øker sannsynligheten for at
behandlingen gjennomføres
Negative følelser svekker sannsynligheten for at
behandlingen gjennomføres
DEN ”GODE SAMTALEN” SAMTALEN
Fagpersoner med svak
kontakt og
kommunikasjonsevne
forblir ”dårlige” hjelpere
selv om de har god
medisinsk kunnskap og
får mye pasienterfaring.
Ungdom kan være spesielt
utfordrende å
kommunisere med
SMS MELDING
” samme hvor lite du kan FORDRA meg – for
det har jeg alltid følt på – takk for alt du har
bidratt med av kunnskap og velvilje”
KOMPETANSE FOR MESTRING
etablering av kompetanse
gjennom tilegnelse av
psykologisk forståelse for det
som sykdommen krever:
Spesifisitetsteorien
(Haug J: Diabetes i kropp og sinn, 2009)
”KJÆRT BARN HAR MANGE NAVN”

Endringsfokusert rådgivning

Motiverende intervju

Motiverende samtale/terapi

Empowerment fokusert behandling

Mestrings-indukativ behandling

Relasjonelt behandlingsarbeid

Fokus på Locus of control

Kognitiv terapi

GEB (guidet egen – beslutning. Metoden guider begge parter i relasjonen)
ARON ANTONOVSKY
(1923-1994)
Har utviklet en salutogen
teoretisk modell
Han tar avstand fra en inndeling mellom
syk og frisk, og ønsker i stedet å se helse
som et kontinuum mellom alvorlig syk
og fullstendig frisk.
Det salutogenetiske perspektivet styrer
interessen mot de faktorer som bringer
en så nær den friske polen som mulig
”å leve er et møte med alle livets
utfordringer”
PROCHASKA OG DICLEMENTES MODELL FOR
ENDRINGSPROSESSEN
Tilbakefall
Føroverveielse
Vedlikehold
Overveielse
Handling
Forberedelse
NOEN IKKE UVANLIGE LØSNINGER

Gi dem innsikt….
 Viss du bare kan få folk til se hva de holder på med, vil de forandre
seg (?)

Gi dem kunnskaper…
 Viss folk bare vet nok, vil de forandre seg (?)

Gi dem ferdigheter…
 Viss folk bare vet hvordan de skal gjøre det, vil de forandre seg (?)

Gi dem ”helvete”…
 Viss folk bare føler seg dumme, triste, eller redde nok, vil de
forandre seg (?)

Argumenteringsfellen:

Det er oss selv som blir mest påvirket
av det vi sier
ØVELSE – VERSJON A
1.
Nå vil jeg gjerne snakke med deg om dette med frukt og grønnsaker
2.
Hvor mange porsjoner frukt og grønnsaker spiser du per dag?
3.
Du burde spise minst 5, og helst 7, porsjoner frukt og grønnsaker hver dag for å
ta vare på helsa
4.
Det eneste du behøver å gjøre er å spise grønnsaker til alle måltider, og ta en
frukt iblant som mellommat
5.
Har du for eksempel prøvd å ta med deg et eple og en appelsin i vesken? Det er
så greit å ha om man skulle bli sulten. Det er ikke vanskeligere enn som så!
6.
De fleste forklaringer på at man ikke spiser nok frukt og grønnsaker er egentlig
ufornuftig vegring. Man kan hvis man vil!
7.
For at du skal ta vare på helsen er det nødvendig med egeninnsats
ØVELSE – VERSJON B
1.
Kan vi snakke litt om dette med å spise frukt og grønnsaker
2.
Det er en helsegevinst i å spise 5 porsjoner frukt og grønnsaker per dag.
Hvordan høres dette ut for deg?
3.
Hva synes du er bra med å spise frukt og grønnsaker?
4.
Hva er du ikke så glad i når det gjelder frukt og grønnsaker?
5.
I tilfelle du har bekymringer om ditt inntak av frukt og grønnsaker, hva skulle de
være?
6.
Hvilke forandringer kan du tenke deg å gjøre når det gjelder frukt og
grønnsaker?
7.
Som helserådgiver vil jeg gjerne oppmuntre deg til å spise frukt og grønnsaker.
Det kan bedre helsen og gi motstandskraft mot sykdommer. Hvis du ønsker det
så kan vi snakke mer om dette. Hva synes du?
TIDSRAMMEN SOM SETTES I SAMTALEN
ER AVGJØRENDE
Temporal self – regulation theory (Hall & Fong, 2007)
Handlinger som på lang sikt kan vurderes som skadelige vil i et
kortere tidsperspektiv kunne innholde svært positive gevinster
”Betydningen av en handling er bestemt av den tidsmessige
rammen som handlingen settes inn i”
TIDSPERSPEKTIVETS VIKTIGHET

The construal Level theory (Trope & Libermann, 2003)
Verdien av måloppnåelse er lovmessig forbundet med den tidsmessige
avstanden mellom nåtidige handlingsvalg og målet:
”Mål i et langsiktig perspektiv har vanligvis begrunnelser som ligger på
et mer overordnet og betydningsfullt verdiplan enn grunnene som
benyttes ved valg i her og nå situasjonen”
”SYKDOMS SLITENHET” – PSYKOLOGISKE
ÅRSAKER
kompliserte behandlingsoppgaver
aldri helt fri – være i balanse både kroppslig og mentalt
Negativt kroppsfokus
Synlige skader og sosial stigmatisering
Forverring av helsetilstanden
Smerter og negative tanker og forestillinger om framtida
”Kronisk” mangel på energi
Sliten av å være sliten – den vonde sirkel
m.m.
PSYKOLOGISK PARADOKS
”Når vi trenger
mest krefter til
behandlingen
har vi ofte minst
av dem”
ALDRING OG SLITENHET

Aldring og sykdom er to forskjellige ting selv om energien kan være
redusert med så mye som 50% ved 70 års alder

I følge Statistisk Sentralbyrå har 44% av alle som er over 67 år plager i
skjelett og muskelsystemet

Sykdommer og plager fra muskel og skjelett systemet er i dag den hyppigste
årsaken til sykefravær og uføretrygd, og den vanligste årsaken til å oppsøke
lege. Det er også plager fra disse to systemene som oftest nevnes av folk
som begrensende, smertefulle og energitappende
(Tidsskr Nor Lægeforen, 2001)
DEN ONDE SIRKEL
Jeg tror
dette blir
bare
verre
Jeg er så
sliten,
utmattet
Jeg har
lite glede
av noe
Jeg orker
så lite
Jeg har
lett for å
sette meg
til
DEN GODE SIRKEL
Jeg er så
sliten,
utmattet
Beslutningen
gjør meg
sterkere
Jeg
gjennomfører
det jeg har
bestemt meg
for
Jeg vil gjøre
dette til en
vane
Jeg blir
fornøyd fordi
jeg gjorde det
SLITENHETSOPPLEVELSEN
Slitenhetsstigen har flere trinn, og når du nærmer
deg toppen så blir det ustøtt
Den enkleste måten å svekke slitenhetsopplevelsen på er å
øke tidsbruken på å gjøre ”gode ting”
ER DET NOE JEG KAN GJØRE FOR Å FÅ MER
OVERSKUDD?

Bryte ut av en negativ prosess

Endre dårlige vaner - uvaner
ENDRING AV DÅRLIGE VANER


Kartlegge vaner og uvaner (vaner utgjør nærmere 50% av våre handlinger i dagliglivet)
Prøv å skift ut utmattende uvaner

Etablere nye gode vaner som ikke er så krevende

Ta regelmessige pauser – aktiv hvile

Slutte med slitsomme aktiviteter i tide

Gjøre noe som kan gi deg glede hver dag

Energifremmende medisinske tiltak
ETISKE PRINSIPPER - HELSEPERSONELL

Vise respekt for pasientens rettigheter,
integritet og verdighet

Tilstreb å ha en høy faglig kompetanse
i arbeidet

Ta ansvaret for hjelpearbeidet som
utføres

Vis klarhet og tydelighet i rollene i
hjelperelasjonen
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!
4
8
Læring og mestring
hvorfor?
hvordan?
Hvorfor kom metoden til Danmark
• Kommunalreformen 2007
• Sundhedsfremme og forebyggelse skulle foregå i
kommunerne
• Kunne vi lære mennesker at leve med en kronisk sygdom?
• Vi gik sammen om at udvikle metoden Læring og Mestring
– et langt sejt sjovt træk
• Kunne vi ‘overbevise’ samarbejdspartnerne om den gode ide?
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Visionen
• At give borgere med en kronisk sygdom det rette tilbud på det
rette tidspunkt på det rette sted
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Metode: Læring og Mestring
Udviklet i Norge
Er en patientuddannelse for
mennesker med kronisk sygdom
Er en sundhedspædagogisk metode,
der sidestiller faglig viden og
erfaringsbaseret viden
Fagpersoner og erfarne patienter
uddannes sammen
Fagpersoner og erfarne patienter
planlægger, underviser og evaluerer
forløbene sammen
Lykkes, når læringen udmønter sig i
evnen til at mestre ændringer og
overgange i livet => handlekompetence
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Om projektet
Baggrund
• Et regionalt samarbejde mellem de seks vestlige kommuner,
Hospitalsenheden Vest, patientforeninger, praktiserende
læger, Regionalt Sundhedssamarbejde og Center for
Folkesundhed
Projektet
• Et tre-årigt udviklingsprojekt der anvender lærings- og
mestringsprincipper i uddannelsestilbud til mennesker med
kroniske sygdomme
• Projektet omfatter et fælles uddannelsestilbud for personale
på sygehuset og i kommunerne
– 4 dage for fagpersoner
– 2 dage for erfarne patienter
• Afsluttet med udgivelse af en håndbog i Læring og Mestring
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Lille opgave
Snak med din ‘nabo’
Fortæl om hvordan forstår du læring?
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Læring
• Handler om tilegnelse af
færdigheder og kundskaber
• Er en livslang proces der sker
i samspil med omgivelserne
• Sker ved aktiv deltagelse i –
og bearbejdning af –
undervisningen
• Den lærende er medansvarlig
for at få udbytte af
undervisningen
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Mestring
• Oplevelsen af at have kræfter
til at møde udfordringer
• Følelsen af at have kontrol
over eget liv
• At kunne se forskel på
- det du må leve med
- det du selv kan ændre på
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Uddannelsen
Den
individuelle
afklarende
samtale
Fagpersoner
2 dage
28-05-2015
Læring og
læreprocesser
Mestring og
mestringsprocesser
Fagpersoner
2 dage
Samarbejde
erfaren
patient og
fagperson
Hverdagsfortællinger
Fagpersoner
og erfarne
patienter
2 dage
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Samarbejde
Planlægning
af
uddannelsesforløb
Fagpersoner
og erfarne
patienter
2 dage
Uddannelsen for fagpersoner
Afklarende samtale
Rette tilbud, rette tid, rette sted
Læreprocesser
Hvordan skabe læring
Underviserens rolle
Deltagerinvolvering
Kreativitet
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Uddannelsen for fagpersoner og erfarne
patienter
Samarbejde
Hvordan kan vi samarbejde?
Hvordan vil erfarne patienter gerne indgå i undervisningen?
Hvad passer ind i de forskellige verdener?
Hverdagsfortællinger
Hvad er de ‘gode’ fortællinger
Hvilke spørgsmål skal vi stille
Finde ind til fortællinger, der skaber refleksion og eftertanke
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Udvælgelse erfarne patienter
• Vi spotter dem på holdene
– Deres fortællinger gør indtryk
• De evner at mestre en sygdom
… og de ved også det er svært
• Eksperter på at leve et helt almindelig liv med en sygdom … de
er ikke sygdommen
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Udvælgelse fagpersoner
• Et menneske med et fag
• Bringe fortællinger i spil
• Professionelle kompetencer
• Kompetencer som menneske – forståelse,
nærvær, ægthed
• Ville det/brænde for det
• Have den rette udstråling/tilgang
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Udvælgelse fagpersoner
De nødvendige personlige forudsætninger
– Menneskesyn, der møder og anerkender mennesket som
det er
– Et bredt og positivt syn på sundhed
– Nysgerrighed på mennesker
– En evne til at være sig selv foran og sammen med andre
– En evne og et mod til at lede gruppeprocesser
• Kernekompetencer
– En faglig kompetence
– En forandringskompetence
– En social kompetence
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Pause.. en lille gåtur
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Metoden - at synge duet i kor
Vi kan noget forskelligt og vi kan noget sammen
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
At komponere et nodeblad
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
At komponere et nodeblad –
planlægge undervisningen
• Vi komponerer det nodeblad, som passer til den sang, vi som
udgangspunkt skal synge i dag i dette kor
• Hvornår synger den ene og den anden
• Hvornår synger vi sammen
• Hvordan kan vi få koret til at stemme i – deltagelse
• Hvordan kan koret få deres forskellige stemmer i spil
• Sopranen – synge sopran
• Solisten – synge solo
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Duetten
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Duetten – at undervise sammen
• Synge sammen
– planlægger, underviser, evaluere
• Bidrager med hver vores komposition
– fortællinger og faglig viden komplimenterer hinanden
• Byder ind, når det passer i duetten
– planlagt og ikke planlagt
• Koncentrerer os den tid sangen varer
– også når den anden er på
• Bedst ikke at være tonedøv
– Synge efter gehør – der sker altid noget andet vigtigt i undervisningen
• Kunstpauser på rette tid
– klimakset hvor den erfarnes patients fortællinger, deltagernes
oplevelser og den faglige viden går op i en højere enhed -> forandring
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Deltagerne skifter toneart undervejs
… opdager egne ressourcer
Nogle opdager de har en stemme – hvad er det gode liv for mig
Hvad skal jeg lære at leve med – hvad kan jeg ændre på
Nogle opdager, de ikke skal stemme i hele tiden…
opdager værdien i at lytte til andres fortællinger om det
levede liv
… og alt det vi ikke kan gætte os til
Det gode liv for den, hvis liv det er
Kenneth Gergen
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Dirigentrollen
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Fagpersonen har dirigentrollen
• Viden om processer
• Styre koret – styre processen
• Hvilken stemme har jeg selv
• Give plads til den erfarne patients stemme/fortællinger på det
rette tidspunkt i duetten
• Bringe teoretisk viden/praksisviden ind på det rette tidspunkt
• At kunne reflektere over egen praksis i praksis
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Dirigentrollen
• Undgå disharmoni
– anerkende
• At alle stemmer får sin plads
– tilpas taletid
• Give solister og primadonnaer tilpas plads
• At vi falder ind på det rette tidspunkt i sangen
• At noderne følges
– nogle gange er der et nodeblad vi ikke når at vende
• Inspirere
• Anvende humor
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
At være til stede i undervisningen
Man skal kunne lide at være
…hvor alt er uforudsigelig og
foranderlig
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Adgang til fortællinger
• Oprigtig interesse i deres verden
• At forstå deres verden kræver at turde at skabe relationer som
professionel– er det uprofessionelt?
• Relationer opstår ikke af sig selv, de skal forhandles
– Undervisere skal turde at dele det betydningsfulde i andre
menneskers liv
– Turde at mærke deres liv
– Turde at skabe et midlertidigt engagement – og så ’forlade’
de mennesker, hvor man har skabt en relation
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
26
Lille opgave
• Snak med din ‘nabo’
• Fortæl om en oplevelse med en bruger eller en gruppe af
brugere, som har gjort særlig indtryk på dig
• Hvad skete der
• Hvad gjorde størst indtryk
• Hvad var din rolle
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
At synge videre på sangen
Omsætte undervisningen - skabe Læring og
Mestring af hverdagslivet
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Hvad har vi fundet ud af?
• Forskellige målgrupper
Forskellige indsatser
Forskellige tilgange
• Forventninger til deltagerne
Pas på med at have forventninger … de bliver ofte indfriet
• De er i vores regi for en tid … at give slip igen … til hvad
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Hvad er i spil
…på kanten af kaos og orden
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Fortællinger fra Ingenmandsland
• Ingenmandsland
Der hvor mennesker ingen retning eller landkort har at styre efter
Et socialt tomrum – hvordan skal livet leves nu?
• Social navigation
Kampen for livsmuligheder og social tilblivelse
Mangle mål at navigere efter
Evne at trække navigationslinjer gennem det kaos de befinder sig i
Vigh 2004
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Pause … kaffe?
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Samarbejde på tværs
• Vi skulle lære noget sammen
• Vi skulle blive klogere sammen
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Forløbsprogrammer
Formål
• Beskrive den samlede
tværfaglige tværsektorielle og
koordinerede indsats for en
given kronisk sygdom
Kommune
Hospital
• Sikre anvendelse af
evidensbaserede anbefalinger
for den sundhedsfaglige indsats
• Beskrive opgavefordelingen,
koordinering og kommunikation
mellem de involverede parter
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Egen læge
Hvordan får vi det til at ske?
• Interessantanalyse:
– Hvem kan borgeren være i kontakt med?
• Samarbejde
- Hospitalet og almen praksis
- På tværs af forvaltninger og afdelinger i kommunen
- Patientforeninger, Aarhus Universitet, DGI, VIA, skov og natur … og mange
flere…
• Udvikling af forløb
KOL samarbejdsflader
- Cafédebatter med borgere
- Patientforeninger
- Besøg på afdelinger
• Indlæggelse
• Diagnosticering
• Behandling
• Rehabilitering
svær – middelsvær KOL
Rehabiliteringscenteret og dagscentre
• Fysisk træning
• Lokaler
• Ambassadører
• Kompetenceudvikling
- Fælles Skolebænk
- Lærings og mestringsuddannelse
- Temadage
28-05-2015
Hospital/lungeteam
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Visitationsenheden
• Bufferbevilling
Arbejdsmarkedsafdelingen
KOL-sygeplejerske
• Udekørende funktion
• Vejledning
• Mobil spirometri
Praktiserende
Læger
• Diagnosticering
• Tidlig opsporing
• Behandling
• Tovholder
Nøglepersoner
Borger med KOL
Pårørende
KOL konsulent
• Kommunens kontaktperson
• Indledende samtale
• Sikre besøg på afdelingen M2
• Koordinator for borger
• KOL forløb
• Mobil spirometri
• Deltage ad hoc i teammøder
• 6 dagvagter
• 6 aftenvager
• Fælles skolebænk
• Kompetenceudvikling af
øvrige personale
• Kontakt/støtte
• Ambassadører
Interessantanalyse
Hospital/lungeteam
KOL-sygeplejerske
• Indlæggelse
•
• Diagnosticering
• Behandling
• Rehabilitering
svær – middelsvær KOL
Rehabiliteringscenteret og dagscentre
• Fysisk træning
Udekørende funktion
• Vejledning
• Mobil spirometri
Borger med KOL
Pårørende
• Lokaler
• Ambassadører
Visitationsenheden
•Bufferbevilling
•Visitation
Arbejdsmarkedsafdelingen
28-05-2015
KOL konsulent
Praktiserende
Læger
• Diagnosticering
• Tidlig opsporing
• Behandling
• Tovholder
• Informerer om/henviser
til kommunens tilbud
Nøglepersoner
• 6 dagvagter
• 6 aftenvager
• Fælles skolebænk
• Kompetenceudvikling af
øvrige personale
• Kontakt/støtte
• Ambassadører
• Kommunens kontaktperson
• Indledende samtale
• Sikre besøg på afdelingen M2
• Koordinator for borger
• KOL forløb
• Mobil spirometri
• Deltage ad hoc i teammøder
Hospitals regi
Kommunalt regi
Almen praksis
Skabe samarbejdsrelationer
• Møde de virkelige mennesker – ansigt til ansigt
• Forme indsatsen sammen =>ejerskab
• Slå en handel af
- hvad kan vi gøre for jer
- hvad kan I gøre for os
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Procesarbejde
• For at kunne fastholde samarbejdet kræver det en konstant
næring => én skal tage opgaven
• At kunne holde indsatsen på sporet og samtidig være villig til
at rette indsatsen til
• At gøre indgangen i de ”forskellige verdener” enkle
• Fastholde konstant undren –
– undgå forudindtagethed
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Hvordan bliver vi klogere på hinanden?
Fælles skolebænk
• 3-dages uddannelsesforløb
• Diagnosespecifikt
• Personale fra sygehuse, kommune
og almen praksis uddannes
sammen
… nåh det er sådan de er på sygehuset
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Hvorfor Fælles skolebænk?
• Vi skal lære at samarbejde på tværs af sektorer
• Nyeste viden om sygdommen
• KRAM – faktorerne
• Sundhedspædagogik
• Hvem har de forskellige opgaver
• Implementering og forankring
…skal blive til gavn for borgere
med kronisk sygdom…
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Hvad er vigtigt?
• At holde fokus på borgeren- indsatsen skal hænge sammen for
borgeren
• Interessere sig for …det levede liv…
• Driftssikring – holde gryden i kog…
• Ildsjæle, realister, spejdere, drømmere
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Procesarbejde
Finde vej … holde fast … følge op … starte igen … holde fast …
følge op … finde ny vej… starte igen … følge op …
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
I er kun en ’del’ af brugernes vej?
der foregår også noget
…udenfor behandlersystemet
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Never ever give up
28-05-2015
Inga Bøge
Sundhedsantropolog
Pasientforløp, pasient- og
pårørendeopplæringen
Helhetlige pasientforløp
• Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser
som utgjør pasientens møte med ulike deler av
helse- og omsorgssektoren.
• Pasientopplæring skal inngå i hele pasientforløpet
• I samhandlingensreformens ånd betyr hele
pasientforløpet nettopp hele pasientforløpet
Pasientforløp i kommunene
•
•
•
•
•
Funksjon – ikke diagnose
Overgangene
Epikriser
Systemer for å melde avvik
Dialog om det som ikke fungerer
Styrking av tilbud til kronikergruppene
• Rehabiliteringsinstitusjonene skal tilby
kompetanseutvikling i kommunene, og ambulante
tjenester
• Regionale planer for hab og rehab: Styrker
ambulante tjenester
• Generell styrking av rehabiliteringsfeltet
• Regionale planer for diabetes, revmatologi mv,
ressursstyrking i 2015 og videre
Regional plan for rehabilitering –
noen av tiltakene
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Styrke de private, og lengre avtaleperiode
Private institusjoner må også tilby dagopphold, ”kompleks rehabilitering”,
utredninger/funksjonsvurdering, poliklinikk, veiledningsoppgaver
Styrke avdelingene for fysikalsk medisin og rehabilitering
Rehabiliteringspoliklinikker i alle HFene
Utredningskapasitet og mestringstilbud - CFS/ME
Styrke ambulante rehabiliteringsteam
LMS-tilbud for pårørende til kreftpasienter, og temakurs som fatigue, ernæring
mv
Regionalt pasientforløpsprosjekt
Plan vedtatt juni 2014, settes i verk fra slutten av 2015
Regional plan for habilitering
•
•
•
•
•
•
•
•
Medisinskfaglig ressurstilgang til habiliteringstjenesten
Styrke fagkompetanse innen habilitering for den samiske befolkningen.
Styrke ambulante habiliteringsteam
Styrke de private også innen habilitering. Tettere samarbeid med HFene
Arbeide for professorat i habilitering
Fagråd, og styrke regionale fagnettverk
Styrke forskning
Plan vedtatt oktober 2014, settes i verk fra andre halvår 2015
Hva skjer videre i Helse Nord RHF?
• Planlegger satsing på rehabilitering i
samhandlingsreformen
• Plan for rus og psykisk helse
• Helhetlige pasientforløp viktig perspektiv
• LMSene viktig i samarbeidet
Dokumentasjon av og kvalitetsindikatorar for lærings-­‐ og mestringstenesta Dokumentasjonsprosjektet Ne$verk •  Behov for samordning og samarbeid på tvers av tenestene •  Lø9e systemspørsmål Prosjektgruppe Tove-­‐Lill Falstad, Helgelandssykehuset Anne Hellum, Stab samhandling, OUS Maria Ljungløf, Helse Førde (Unni Heimestøl, Helse Fonna) Tora Lovise Kvande, UNN Toril Kvisvik, Helse Møre og Romsdal (Ann Kathrin Hagen Røstad, Helse Nord-­‐
Trøndelag) Mirjam Smedsrød, Regional kompetansetjeneste for pasient-­‐ og pårørendeopplæring, Helse Sør-­‐Øst Brukarrepresentant oppnemnt av SAFO og FFO Bente Berg, NK LMH Kari H Eika, NK LMH (prosjektleiar) Avgrensing GruppePlbud for personar med langvarige helseuQordringer og deira pårørande Brukarmedverknad Spesialisthelsetenestene Dokumentasjon på individnivå – registerdata •  Ne$verk Siktemålet med prosjektet •  God og einskapleg dokumentasjon av tenesta •  God: –  Tenleg –  Tilpassa behova og særtrekka i tenesta –  SomaPkk, rus og psyk, barn og pårørande
•  Tilgjengeleg •  E$erspurt
Problems4llingar •  Kartlegge nå-­‐situasjonen •  Kva bør vi dokumentere? •  Elektroniske registreringssystem, kodeverk og finansiering/ISF-­‐satsar •  Saman med NK LMH dialog på systemnivå. •  Kva er (vikPg for) kvalitet? •  BrukarperspekPv •  Kva kan standardiserast? Dokumentasjon Kvalitetsindikatorar Kartlegging •  Kva har vi av (register) data i dag? •  Kor mykje blir ikkje registrert? •  Stor variasjon (?) •  SomaPkk, rus og psykiatri, barn REGIONAL RÅDGIVERS TIME 
Elsa Hamre 4. juni 2015
Regional fagnettverksamling 2015
Oppfølging av Strategisk plan – i lys av
diverse reformer, meldinger og planer…




Planen videreføres i sin form fram til 2020 ?
Samhandlingsreformen / samarbeidsavtaler
Diverse regionale fagplaner / fagråd
Regional kompetanseplan utviklet i samarbeid med
universiteter og høgskoler
 Folkehelsemeldingen / Nordlandsprosjektet
 Primærhelsemeldingen
 Div. andre plan og utviklingsarbeid, bl.a «Samvalg» og ehelse
Pasientforløp i nord
 Pasient- og pårørendeopplæring / Implementering i
sykehus både individuelt og gruppebasert.
Operasjonalisere konkrete tiltak i de regionale planene for
å få samarbeid med pasientopplæringsansvarlige i
kommuner og klinikker.
 Utvikling i samarbeidsrommet mellom kommuner og
sykehus ( ulike modeller) og /eller i samarb. med
folkehelse?
 Dialog og systemutvikling med Pasientreiser
 Felles dokumentasjon / registreringer i DIPS (om utvikling og
rekruttering)
Samhandling i nord
 Et resultat av at pasientforløpsarbeidet:
1. I Spesialisthelsetjenesten: Samhandling med
klinikker og i fagrådsarbeid (funksjonsfordeling?)
2. Eksternt: Samhandling med kommuner og brukerog interesseorg. (Eks fra Helse Midt)
 Utvikling av fagnettverket? Hvordan strukturere
samarbeidet med bruker / interesseorganisasjoner og
kommunene?
Brukermedvirkning
 Utvikle prosjektsøknad i samarbeid med FFO til 2016
 Kartlegging av hvordan samarbeidet fungerer
innenfor LMS? En evalueringsrapport som grunnlag
for videreutvikling av samarbeidet?
 Rekruttering/ Opplæring av brukerrepr?
 Felles rutiner i Helse Nord for brukerhonorering.
Helsepedagogikk i nord
 Videreutvikling av studiet i Helsepedagogikk (30 stp.) i
samarbeid med Universitet i Nordland
 Nasjonalt? NKLMH ( konferanser og prosjektarb.)
 Regionalt? Fagnettverk kurs? E- læring? Konferanser?
 Hvert HF? eks. etter mal fra UNN? 2- 4 dagers kurs
 Hvert LMS? Lokale møteplasser for påfyll og
erfaringsutveksling
 I hvert eneste møte med pasient og pårørende og
samarbeidspartner i kurs / opplæringstilbud
 Plan for kompetanseheving hos ansatte ved LMS?
Kvalitet
 Fokus på forskning, fagutvikling og nettverksbygging
 Å få fram indikatorer som kan synliggjøre aktivitet og
kvalitet (NKLMH og utvikling av Helse Norge.no)
 Å være med å medvirke hvordan dokumentasjon av
vår tjeneste skal utformes (Forskerstillingen ?)
 Bruk av E- helse?
Utstyr, lokaler, handlingsplan innen hvert HF?
Utvikling til den samisktalende del av befolkningen?
Framtiden ?
 Å holde fast på planens satsningsområder i
utviklingsarbeidet.
 Vi må være gode LMS ambassadører i alle fora og
initiere til samarbeid der vi er.
 Bygge stein på stein 
 Hvor er vi om 20 år????
Læring og mestring i pasienForløp. Hvordan kan vi samarbeide for å utvikle gode Ilbud? Sortland, 2. juni 2015 Kari Hvinden Spesialrådgiver/prosjektleder kommunesatsingen Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) Lærings-­‐ og mestringssentrene i spesialisthelsetjenesten er en vikIg ressurs! mestring.no 2 Ulike forståelser av forløp Lærings-­‐ og mestringskjede? mestring.no 3 Samarbeidsavtaler og strukturer for samarbeid mestring.no 4 Kompetanseoppbygging – helsepedagogikk og formidling av praksiseksempler UForsk muligheter for samarbeidsprosjekter www.mestring.no mestring.no 6 Kommunale lærings- og mestringstjenester
Hovedmål •  å stø&e opp under etablering av kommunale og interkommunale lærings-­‐ og mestringstjenester, og samhandling mellom helseforetak og kommuner •  utarbeide og formidle kunnskapsbaserte faglige anbefalinger for kommunale lærings-­‐ og mestringstjenester mestring.no 7 Organisering av arbeidet
•  arbeidsgruppe med representanter fra alle regioner (fra to helseforetak og to kommuner), KS og to brukerorganisasjoner (Mental Helse og LHL) •  nasjonalt neVverk og regionale neVverkskontakter mestring.no 8 Nettverk, nettverkssamlinger og
regionale nettverkskontakter
• 
• 
• 
• 
Lars Elverum, Narvik kommune, Nord Tone Finvold, Vestre Viken HF, Sør-­‐Øst Hilde Børve Blindheim, Helse Bergen HF, Vest Bente Sandvik, Trondheim kommune, Midt mestring.no 9 •  Treff meg! – kompetansehevings-­‐program for fagpersoner (refleksjonsfilmer) •  Helt sjef! – lærings-­‐ og mestringsIlbud for unge og foreldre •  alt materiell Ilgjengelig på mestring.no/umm •  evaluert av Rambøll 2014 mestring.no 10 Last ned eller bestill materiell fra oss!
•  brosjyrer og hecer •  skriveblokker Vil du bidra til en bedre helsetjeneste for unge?
KOMMUNALE LÆRINGS- OG MESTRINGSTJENESTER
SMAKEBITER PÅ
SAMHANDLING
TREFF MEG! / HELT SJEF!
– kompetansehevingsprogram for fagpersoner som møter unge
som har langvarige helseutfordringer, og deres foreldre
– lærings- og mestringstilbud for de unge og foreldrene
Det er bra å møte fagfolk
som snakker et språk
som jeg forstår!
Få pakke i posten fra sekretær Beathe Christensen mestring.no 11 Takk for oppmerksomheten! Besøk www.mestring.no og meld deg på nyhetsbrev! 2013 – 2015
0
Sammendrag
Bakgrunn: Pasient- og pårørendeopplæring har fra 2001 vært en lovpålagt oppgave for
spesialisthelsetjenesten. Opplæring skal være en integrert del av fagfolks ansvar og oppgaver.
Opplæring av pasienter og pårørende skjer både individuelt og i gruppebasert. Rapportens
hovedfokus er gruppebasert opplæring.
Samhandlingsreformen og ny Nasjonal helse- og omsorgsplan vektlegger helsefremmende og
forebyggende arbeid. Ved innføring av Samhandlingsreformen skal sykehusene i Helse Nord
samarbeide om opplæring med 88 kommuner. I dette samarbeidet er det ønskelig at læringsog mestringssentrene i Helse Nord framstår kongruent med felles rammer, mål og innhold.
Fagnettverket for ansatte ved lærings- og mestringssentre i Helse Nord og regional rådgiver
har etter oppdrag fra fagsjefene i Helse Nord utarbeidet denne rapporten med status og
utfordringer for dagens virksomhet samt utviklingsmuligheter fremover.
Dagens status og utfordringer: Det er lærings- og mestringssenter ved alle sykehus i Helse
Nord. Organisering, lokaler, forankring, ressurser, og bemanning til gruppebasert pasient- og
pårørendeopplæring har utviklet seg ulikt i helseforetakene. Lærings- og mestringssentrene
har mange samarbeidspartnere internt og eksternt. Flere har påbegynt et samarbeid med
kommunale lærings- og mestringstjenester. Feltet er utfordrende å forske på, og det er
foreløpig lite sluttført forskning på gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring med hensyn
til effekt og kvalitet.
Satsningsområder: Andre del av dokumentet er en beskrivelse av satsningsområder med
utgangspunkt i fem overordnede temaer som viste seg særlig essensielle i statusbeskrivelsen:
pasientforløp, samhandling, brukermedvirkning, helsepedagogikk og kvalitet.
Hovedkonklusjoner: Pasient- og pårørendeopplæring skal være en integrert del av
pasientforløpene og ha fokus på kvalitet. Helsepedagogisk kompetanse og systematisk
brukermedvirkning må styrkes og videreutvikles. Pasient- og pårørendeopplæring skal skje i
hensiktsmessig samhandling og funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og
kommunenes lærings- og mestringstjenester. Dette vil styrke mulighetene for å nå
helsepolitiske mål om brukermedvirkning og satsning på helsefremmende og forebyggende
arbeid både i kommuner og helseforetak. I tillegg er det viktig at opplæring av pasienter og
pårørende er tilstrekkelig forankret i helseforetakenes drift og prioriteringer.
1
Innhold
Sammendrag ........................................................................................................................... 1
Begrepsavklaringer: ............................................................................................................... 3
DEL 1: Status og utfordringer for helseforetakene: ............................................................. 4
Innledning............................................................................................................................... 4
Oppbygning og avgrensning: ............................................................................................. 5
Status i andre regionale helseforetak .................................................................................. 5
Status og utfordringer for pasient- og pårørendeopplæring i helseforetakene ....................... 5
Lærings- og mestringssenteret og Standard metode .......................................................... 6
Ressurser og organisering av LMS .................................................................................... 7
Gruppebaserte tilbud til den samisktalende del av befolkningen ....................................... 8
Aktivitet ved LMS .............................................................................................................. 8
Helsepedagogisk kompetanse ............................................................................................ 9
LMS Fagnettverk Nord og regional rådgiver ................................................................... 10
Samhandling ......................................................................................................................... 11
Samhandling med kommuner........................................................................................... 11
Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) .................................... 12
Samarbeid med bruker- og interesseorganisasjoner ......................................................... 12
Forskning .............................................................................................................................. 13
Kvalitet ................................................................................................................................. 13
DEL 2: Utviklingsmuligheter og tiltak ................................................................................. 15
Mål ................................................................................................................................... 15
Pasientforløp..................................................................................................................... 15
Samhandling ..................................................................................................................... 16
Brukermedvirkning .......................................................................................................... 17
Helsepedagogikk .............................................................................................................. 17
Kvalitet ............................................................................................................................. 17
Avslutning ............................................................................................................................ 18
Relevant kildeliste: ................................................................................................................. 20
Vedlegg .................................................................................................................................... 21
Vedlegg 1. Saksutredning ved rådgiver Knut Tjeldnes.................................................... 21
Vedlegg 2. Status i andre helseforetak. ............................................................................ 22
Vedlegg 3. Presentasjoner av LMS ved hvert HF ............................................................ 23
Vedlegg 4. Samlet opplæringsaktivitet LMS 2010 .......................................................... 33
Vedlegg 5. Retningslinjer for fagnettverk og arbeidsutvalg pr. okt.2011 ........................ 34
2
Begrepsavklaringer:
Pasient- og pårørendeopplæring: I rapporten brukes begrepet ”opplæring” fordi det er
begrepet som brukes i lovteksten til spesialisthelsetjenesten. Lærings- og mestringstjenesten
har en utvidet forståelse av begrepet opplæring som innbefatter undervisning, rådgiving og
veiledning. Videre legger vi til grunn en erkjennelse av at læring er noe som skjer i den
enkelte og som ikke kan utføres av andre.
Lærings- og mestringssenter: Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass for
helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og pårørende for utvikling og deling av informasjon,
kunnskap og erfaring. Målet er at brukerne skal få utvidet innsikt i egen situasjon for å bedre
mestre hverdagen (www.mestring.no).
Pasientforløp: Pasientforløp er den kronologiske kjeden av hendelser som til sammen utgjør
pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene (Samhandlingsreformen).
Helsepedagogikk: Helsepedagogikk er pedagogisk virksomhet basert på fagkunnskaper,
erfaringskunnskaper og kunnskaper om endringsfokusert arbeid hvor undervisningen har som
mål å styrke mestringsmuligheter, bevare / fremme helse og velvære hos individet, i familien
og i samfunnet (Stamnes, 2002).
E-helse: E- helse er en samlebetegnelse som omfatter bruk av informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsevesenet med mål å bidra til økt kvalitet, sikkerhet og
effektivitet innenfor helsetjenestene (NOU:11, Innovasjon i omsorg).
Kvalitet: Med kvalitet forstås i hvilken grad aktiviteter og tiltak i helsetjenestens regi øker
sannsynligheten for at individ og grupper i befolkningen får en ønsket helsegevinst, gitt
dagens kunnskap og ressursrammer (Helse Nord`s Kvalitetsstrategi 2011- 2014).
Forkortelser:
PPO =
Pasient og pårørendeopplæring
LMS =
Lærings- og mestringssentrene
RHF =
Regionalt Helseforetak
HF
=
Helseforetak
NST =
Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin
RBU =
Regionalt brukerutvalg
NK LMS = Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring
3
DEL 1: Status og utfordringer for helseforetakene:
Innledning
Pasient- og pårørendeopplæring har fra 2001 vært en lovpålagt oppgave for
spesialisthelsetjenesten. Formålet med opplæringen er at pasienter og pårørende skal tilegne
seg kunnskaper som skal fremme læring, mestring og helse. Fagsjefene i Helse Nord har gitt
LMS fagnettverk Nord og regional rådgiver for pasient- og pårørendeopplæring i oppdrag å
utarbeide en rapport med to hovedfokus:
1) Beskrive status for dagens pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
2) Beskrive utviklingsmuligheter for pasient- og pårørendeopplæring
Bakgrunnen for utviklingen av rapporten var et initiativ fra LMS fagnettverk Nord
(fagnettverket består av alle lærings- og mestringssentrene i Helse Nord) om å få en
beskrivelse av dagens situasjon, og en strategi for fremtidens pasient- og pårørendeopplæring.
Behovet kom i kjølvannet av Samhandlingsreformen og ny Nasjonal helse- og omsorgsplan.
Saken ble fremmet i fagsjefmøte i Helse Nord i mars 2011 (vedlegg 1).
Utdrag fra referatet (sak 010-2011):
LMS-planprosess v/ Knut Tjeldnes
• Fagnettverket ved Lærings- og mestringssentrene ønsker gjennomgang av hvilken
plass LMSene, og opplæring av pasient og pårørende skal ha i foretakene.
• Fokus på oppgave- og rollefordeling mellom LMS og Kommunehelsetjenesten.
• Likeverdig tilbud til befolkningen.
• Viktig at alle faggrupper er representert. Farmasøyter i Sykehusapotek Nord HF
driver opplæring av pasienter og pårørende, må inkluderes. Primærhelsetjenesten
inviteres inn i arbeidet.
• Innhold og faglig utvikling i fokus. LMSene, klinikkene og primærhelsetjenesten bør
ses i helhet.
• Kartlegge om andre regioner har gjort liknende arbeid.
• Spesielle pasientgrupper vektlagt i oppdragsdokumentet i fokus.
Fagsjefene støtter en slik gjennomgang. Saken tas opp igjen til fagsjefmøtet ved utgangen
av året 2011.
Regional rådgiver for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord har ledet prosessen med
utvikling av rapporten. På bakgrunn av oppdraget fra fagsjefmøtet ble det opprettet
prosjektgruppe og arbeidsgruppe som har bidratt i utforming av rapporten.
Følgende personer har deltatt i arbeidsprosessen:
Regional rådgiver for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord, Elsa Hamre
Lærings- og mestringssenteret UNN: Tone Nøren (Tromsø) og Renate Remlo (Narvik)
Lærings- og mestringssenteret Helgelandssykehuset: Tove Lill Røreng Falstad (Mo i
Rana)
4
Lærings- og mestringssenteret Nordlandssykehuset: Gøril Salomonsen Klette, Lena
Karlson (Bodø) og Kirsten Hammer (Lofoten)
Lærings- og mestringssenteret Helse Finnmark: Aud Ramberg (Kirkenes)
Regionalt brukerutvalg i Helse Nord: Mildrid Pedersen og Ragnar Moen
Kommunerepresentanter: Grete Willumsen (Bodø) og Leif Tore Stenersen (Hamarøy)
Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (UNN): Vibeke Flytkjær
Sykehusapotek Nord HF: Margaret Aarag Antonsen
Oppbygning og avgrensning:
Med utgangspunkt i oppdraget er rapporten inndelt i to hoveddeler: Del 1 gir et bilde av
dagens status og utfordringer for tjenestene og tilbudet. Del 2 peker ut mål og tiltak for videre
utvikling.
Vi har valgt å behandle opplæring av pasienter og pårørende generelt og tone ned fokuset på
spesielle pasientgrupper fra oppdragsdokumentet fordi oppdragene endres årlig og formidles
via styringsdokumentene.
Status i andre regionale helseforetak
Underveis i arbeidet med rapporten er det kartlagt hva som er gjort i andre
helseregioner av lignende arbeid. Innspill fra andre regioner har inspirert til tiltak i
denne rapporten. Status fra de øvrige helseregioner er oppsummert i vedlegg 2.
Status og utfordringer for pasient- og pårørendeopplæring i
helseforetakene
Opplæring av pasienter og pårørende skjer hver dag på sykehusene i Helse Nord både
individuelt og i grupper. Den individuelle delen av opplæring knytter seg til informasjon og
veiledning ved diagnostisering, behandling og rehabilitering av pasienter. Opplæring i
grupper skjer både i regi av fagklinikkene alene, og i samarbeid med lærings- og
mestringssentrene.
Gruppebasert opplæring av pasienter og pårørende innenfor kroniske diagnoser har flere
fordeler: Deltakerne får møte andre som er i samme situasjon og utveksle erfaringskunnskap.
Videre er det ressursbesparende at fagpersonene møter flere pasienter og pårørende samtidig
istedenfor å gjenta samme informasjon flere ganger individuelt.
Kronikersatsningen i Helse Nord har bidratt til økt fokus på tjenestetilbudet til pasienter og
deres pårørende innenfor kronikergruppene. Diabetessatsningen i Helse Nord er et godt
eksempel på at økte ressurser gir økt pasient- og pårørendeopplæring (55 pasientkurs i 2010).
5
Lærings- og mestringssenteret og Standard metode
Spesialisthelsetjenestens ansvar for pasient- og pårørendeopplæring er tillagt de kliniske
avdelingene. Lærings- og mestringssenteret er en ressurs for de kliniske avdelingene i dette
arbeidet, med helsepedagogikk som sitt fagområde. Hovedaktiviteten ved lærings- og
mestringssenteret er å koordinere gruppebaserte opplæringstilbud for pasienter og pårørende i
et likeverdig samarbeid mellom fagfolk og brukere.
Målgruppen for den gruppebaserte opplæring i LMS er pasienter og pårørende med
kronisk/langvarig sykdom og/eller funksjonsnedsettelser innenfor somatikk, psykisk helse og
rus.
Målet med opplæringen er å fremme læring, mestring og helse. Pasient- og
pårørendeopplæring fordrer at helsepersonell tar i bruk fagkunnskap og helsepedagogisk
kompetanse. LMS er et viktig redskap i utviklingen av gruppebaserte opplæringstilbud for
pasienter og pårørende, og arbeider for at opplæring skal bli en integrert del av medisinsk
behandling og rehabilitering.
Det første lærings- og mestringssenteret i Norge ble opprettet i 1997 ved Aker sykehus, og
Standard metode ble fra starten en arbeidsmåte for sentrene. Standard metode er en
arbeidsmåte som bygger på tre hovedelementer:
•
•
•
Planlegging, gjennomføring og evaluering skjer i et likeverdig samarbeid mellom
brukere og fagfolk. Dette innebærer en anerkjennelse av brukerne som
kunnskapsleverandør til spesialisthelsetjenesten.
Erfarne brukere bidrar i gjennomføring av opplæringstilbudene som gode
rollemodeller i møte med kursdeltakerne.
Opplæringstilbudene evalueres av deltakerne. Dette bidrar til systematisk
kvalitetsutvikling av tilbud.
(Standard metode, se: www.mestring.no/om_lms/standard_metode ).
Lærings- og mestringssentrene har også ansvar for å være en tilgjengelig møteplass for
brukere og fagfolk med et informasjonssenter. I informasjonssenteret skal det være
tilgjengelig informasjon om diagnoser og brukerorganisasjoner.
I tillegg til planlegging, gjennomføring og evaluering av gruppebasert opplæring utfører LMS
andre oppgaver på ulike nivåer lokalt, regionalt og nasjonalt via ulike nettverk, høringer,
utvalg, utviklings- og undervisningsoppgaver. Eksempler på dette er fagnettverk for læringsog mestringssentrene i Helse Nord, nasjonale prosjektgrupper i ulik regi, og undervisning ved
høgskoler og universitet.
Samarbeidspartnere for lærings- og mestringssentrene er først og fremst fagfolk i sykehuset,
bruker- og interesseorganisasjoner samt kommuner. I tillegg samarbeider lærings- og
mestringssentrene i varierende grad med blant annet rehabiliteringsinstitusjoner, Helfo, NAV,
NST, Statped Nord, fylkeskommuner og fylkesmenn.
6
Ressurser og organisering av LMS
Nordlandssykehuset Bodø etablerte landets andre LMS i 1999. I 2011 er det 63 LMS i Norge,
hvorav 11 er i Helse Nord.
Det er opprettet LMS ved alle sykehusene i Helse Nord. Det er stor variasjon i rammevilkår
for tjenesten. Tabell 1 viser en oversikt over LMS med etableringstidspunkt, stillinger, antall
personer i sykehusenes nedslagsfelt, antall kommuner og organisering.
Nordlandssykehuset
Helgelandssykehuset
Helseforetak:
Sted/
Etablert
år:
Fag-/
rådgiver
stillinger:
Merkantil
t
personell:
Sykehusets
nedslagsfelt
(personer):
Ansvarskommuner:
Organisatorisk
plassering av LMS:
Mosjøen
2006
1
0
17000
3
Organisatorisk plassert i
klinisk avdeling.
Sandnessjøen
2006
Mo i Rana
2004
Vesteråle
n
2005
Lofoten
2006
Helse Finnmark
Universitetssykehuset
Nord Norge
Bodø
1999
Tromsø
2002
Harstad
2005
Narvik
2006
Hammerfest
2005
Kirkenes
2004
0,2
1
0
0
0
28500
34000
33000
11
4
5
1
0,65
2,8
0
0
3
1
1
0,35
1
0,5
1
25000
78 000
4
12
31
0,25
Lokalsykehus
for 185000 og
universitetssykehus
for
465000.
0
50000
12
0
23000
Ikke samorganisert LMS
med felles ledelse.
Organisatorisk plassert i
klinisk avdeling.
Ikke samorganisert LMS
med felles ledelse.
Organisatorisk plassert i
klinisk avdeling.
Ikke samorganisert LMS
med felles ledelse.
Organisatorisk plassert i
klinisk avdeling.
Ikke samorganisert LMS
med felles ledelse.
Organisatorisk plassert i
klinisk avdeling.
Ikke samorganisert LMS
med felles ledelse.
Organisatorisk plassert
på foretaksnivå.
Ikke samorganisert LMS
med felles ledelse.
Organisatorisk plassert i
klinisk avdeling.
Samorganisert LMS med
felles ledelse.
7
Organisatorisk plassert i
klinisk avdeling.
Ikke samorganisert LMS
med felles ledelse.
Organisatorisk plassert i
klinisk avdeling.
Ikke samorganisert LMS
7
med felles ledelse.
Kommentar til tabell 1:
Hovedforskjellen mellom LMS’ene i Helse Nord er todelt:
•
Stillingsressurs er sprikende mellom LMS, spesielt i lokalsykehus. Lavest bemannede
LMS har 0,2 stilling og 11 kommuner i sitt nedslagsfelt.
•
Formell organisering av sentrene er ulik. På tross av at LMS har foretaks- og
klinikkovergripende ansvarsområde, er de fleste organisatorisk plasser i en klinisk
avdeling. I tillegg er det kun ett helseforetak i Helse Nord som har samorganisert sine
LMS med en felles leder.
For å synliggjøre utfordringer ved hvert LMS gis det i vedlegg 3 en utfyllende beskrivelse av
LMS virksomheten i hvert HF.
Gruppebaserte tilbud til den samisktalende del av befolkningen
LMS UNN gjennomførte i 2006 – 2009 et prosjekt rettet mot opplæring i samisk perspektiv
som var finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring. Prosjektet munnet
ut i økt kunnskap og forståelse for hvordan gruppebaserte opplæringstilbud til den
samisktalende delen av befolkningen kan planlegges, gjennomføres og evalueres for å
tilpasses samisk språk og kultur.
Samisk legeforening søkte prosjektmidler fra Helse Nord RHF for å utvikle lærings- og
mestringstilbud til den samiske befolkningen lokalisert til Karasjok. I Helse Nords styresak
54- 2009, Planrammer 2010, fikk Helse Finnmark HF kr 600 000 for en videre oppfølging av
denne oppgaven i kronikerplanen. Helse Finnmarkk har pr i dag ikke utviklet
opplæringstilbud tilpasset målgruppen, og det er ikke opprettet samarbeid med eksisterende
LMS i Helse Nord.
Aktivitet ved LMS
Hovedaktiviteten ved alle LMS er koordinering og utvikling av gruppebasert
opplæringsaktivitet for pasienter og pårørende. Tabellen i vedlegg 4 viser en enkel
fremstilling av den totale aktivitet innen gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring i regi
av LMS’ene i Helse Nord i 2010. Tabellen viser kurs inndelt etter diagnosegrupper og viser
ikke kursenes varighet, omfang eller ressursbruk.
Det ble i 2010 gjennomført totalt 278 opplæringstilbud i samarbeid med LMS i Helse Nord,
og ca 3300 personer deltok på gruppebasert opplæring.
Aktiviteten er dominert av tilbud til voksne personer med somatiske diagnoser og deres
pårørende. Det er færre tilbud innen psykisk helsevern og rus, og tilbud til barn, ungdom og
familier.
Det er mange forhold som påvirker antall opplæringstilbud ved et lærings- og mestringssenter.
I arbeidet med å dokumentere læringstilbudene kom det fram momenter som viser i hvor stor
8
grad interne og eksterne forhold påvirker aktiviteten. Vi har valgt å vise en oversikt over disse
momentene for å synliggjøre feltets kompleksitet:
•
Grad av implementering av opplæringstilbud i pasientforløp
•
Fagpersoners helsepedagogiske kompetanse og tilgang på fagressurser i klinikkene
•
Brukerorganisasjoners ressurser
•
Nærliggende kommuners ressurser for opplæringsaktivitet
•
Stillingsressurs, kompetanse og stabilitet i arbeidskraften på LMS, samt tidspunkt
for etablering av senteret.
•
Prioritering av aktiviteten i klinikkledelsen
•
Tilbudets målgruppe (pasienter og/eller pårørende, barn, ungdom eller hele
familien), diagnosens kompleksitet og utbredelse.
•
Opplæringstilbudets varighet og omfang
•
I hvilken grad opplæringstilbudene er integrert i avdelingenes ordinære aktivitet
•
Ulik grad av ressursbruk fra LMS i planlegging, gjennomføring og evaluering av
opplæringstilbudene
•
Geografiske forhold
•
Tilgang til kurslokaler
Aktiviteten i LMS ble evaluert av SINTEF Helse i 2007 med Helse Nord RHF som
oppdragsgiver. SINTEF Helse kom med følgende konklusjoner i rapporten:
LMS og Standard metode som ideologi og praksis har betydelig støtte både blant
fagfolk og brukere.
Helse Nord bør styrke evaluering av læringstilbudene og forskning på
læringstilbudene
Helse Nord bør styrke forskning, fagutvikling og fagnettverket
Opplæring av pasienter og pårørende står overfor store prioriteringsutfordringer.
Opplæring av pasient og pårørende må få en tydeligere rolle i helseforetakene og
forankres i ledelse.
Man bør se på formell organisasjonsplassering av sentrene i foretakene fordi dette er
sprikende.
Et kritisk minstenivå for bemanning av sentrene må defineres og det må sikres
ressurser for å oppnå dette.
Anbefalingene i rapporten fra SINTEF Helse i 2007 trekker fram problemstillinger som
fortsatt er like aktuelle.
Helsepedagogisk kompetanse
Helsepedagogikk forstås her som bruk av pedagogiske virkemidler for å fremme læring,
mestring og helse. Temaer innenfor helsepedagogikk er for eksempel: Kommunikasjon,
9
læringsog
mestringsteorier,
gruppeprosesser,
veiledning,
helsepsykologi,
samhandlingskompetanse og brukermedvirkning.
Nordlandssykehuset og Høgskolen i Bodø (nå Universitetet i Nordland) initierte i 2002 en 15
studiepoengs samlingsbasert og desentralisert videreutdanning i helsepedagogikk for helse- og
sosialpersonell. Utdanningen er delvis nettbasert og utvides til 30 studiepoeng fra 2012.
Videreutdanningen i helsepedagogikk har hatt betydning for fagutviklingen i sykehus, brukerog interesseorganisasjoner, kommuner og rehabiliteringsinstitusjoner. Det har også over flere
år vært fremmet konkrete behov og arbeidet for å få et lignende studium etablert ved
Universitetet i Tromsø. Blant annet har det vært møter mellom Helse Nord RHF, høgskoler,
universitet og UNN. Innspillene har ikke foreløpig resultert i et studium i Tromsø.
Lokale helsepedagogiske kompetanseprogram av kortere varighet er utviklet ved flere
helseforetak. Tilbudene er lokale tilpasninger av en veileder utgitt av NK LMS i 2010.
Utvikling av lokale kurs er ressurskrevende. Evaluering viser at de lokale helsepedagogiske
kompetanseprogrammene får god tilbakemelding fra deltakerne.
Det er også utviklet helsepedagogiske møtesteder i lærings- og mestringssentrene for
erfaringsutveksling og undervisning for fagpersonell og erfarne brukerrepresentanter, disse
møteplassene kalles fagforum, helsepedagogisk forum og brukerforum.
Flere ansatte ved LMS underviser ved grunnutdanninger i helsefag om lærings- og
mestringsvirksomheten, brukermedvirkning og helsepedagogikk.
Samarbeid med utdanningsinstitusjoner om videreutdanning innen helsepedagogikk har
medført et utvidet teoretisk grunnlag for praksisfeltet. Videreutdanning i helsepedagogikk er
et eksempel som løftes fram som vesentlig i fagutviklingen fordi det er en sammenheng
mellom teoretisk grunnlag og praksis.
LMS Fagnettverk Nord og regional rådgiver
Samhandling mellom lærings- og mestringssentrene i Helse Nord er en sentral del av
fagutviklingen innenfor pasient- og pårørendeopplæring. Lærings- og mestringssentrene i
Helse Nord har et eget fagnettverk. Samhandlingen i fagnettverket foregår både elektronisk
via videokonferanse, via nettstedet www.helsekompetanse.no, pr. e-post og fysisk ved årlige
fagsamlinger.
Nettverket har selv utarbeidet følgende mandat, her er et utdrag:
•
Sikre erfaringsutveksling og kvalitetsutvikling av lærings- og mestringstilbud.
•
Fremme fagutvikling og muligheter for samarbeid og utvikling.
•
Bidra i samordning og funksjonsfordeling av opplæringstilbud i Helse Nord.
(Vedlegg 4)
Fagnettverket er organisert med et arbeidsutvalg som jobber på oppdrag fra nettverket.
Arbeidsutvalget har en representant fra LMS i hvert HF. Representantene velges inn i AU for
to år av gangen. For å sikre kontinuitet velges det inn to nye representanter for hvert år.
10
Pr. 2011 er det Tove Lill Falstad (leder) Helgelandssykehuset, Renate Remlo (nestleder)
UNN, Lena Karlson (sekretær) Nordlandssykehuset, og Aud Ramberg (medlem) Helse
Finnmark.
LMS Fagnettverk Nord har, og har hatt, stor betydning for fagutvikling og utvikling av en
felles identitet.
I 2010 opprettet Helse Nord RHF en regional rådgiverstilling for pasient- og
pårørendeopplæring som en del av kronikersatsningen. Oppdraget ble gitt til
Nordlandssykehuset og rådgiver har kontorsted i Bodø. Rådgiver samarbeider med LMS
Fagnettverk Nord, Helse Nord RHF og lokale, regionale og nasjonale fagmiljøer med
utvikling av tjenesten. Regional rådgiver deltar på AU-møter og nettverkssamling, og har der
en rådgivende funksjon. Regional rådgiver har økonomiadministrasjon for LMS fagnettverk
nord, og er fagnettverkets bindeledd mot Helse Nord og NK LMS.
Samhandling
Samhandling er sentralt i opplæring av pasienter og pårørende i Helse Nord. Lærings- og
mestringssentrene har flere samarbeidspartnere både internt og eksternt. Samarbeidet
inneholder fagutvikling innen helsefremmende og forebyggende arbeid, og utvikling av
opplæringstilbud.
Her omhandles samhandling med kommuner, bruker- og interesseorganisasjonene, og
Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring.
I begrunnelsen for Samhandlingsreformen legges det blant annet vekt på en ny framtidig
kommunerolle, styrket brukerrolle, et mer helhetlig tjenestetilbud og etablering av
økonomiske insentiver for å få dette til. Reformen legger opp til tettere samarbeid mellom
tjenestenivåene.
Det er pr i dag lite struktur og formelle avtaler i arbeidet som gjør at samarbeidet varierer fra
sted til sted. Det er ikke et samlet regionalt perspektiv på samarbeidet.
Samhandling med kommuner
Helseforetakene har i varierende grad samarbeidet med kommunene om pasient- og pårørende
opplæring. Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fra 2012 styrker kommunenes
ansvar for forebygging, behandling og tilrettelegging for mestring av sykdom, skade, lidelse
og nedsatt funksjonsevne, og fordrer dermed økt samarbeid.
I Helse Nord er det 88 kommuner av ulik størrelse og med ulike ressurser, noe som fordrer
rom for fleksibilitet i samarbeid og avtaler. Flere av kommunene er i gang med å etablere
lavterskeltilbud for endring av levevaner (Frisklivssentraler), og å utvikle lærings- og
mestringstjenester.
Samhandling vil være viktig for å funksjonsfordele tilbud og styrke kompetanseutveksling på
området.
11
Man kan skissere følgende mulige kombinasjoner for en framtidig funksjonsfordeling /
samordning mellom LMS i spesialisthelsetjenesten og kommuner:
•
Pasienter- og pårørende får korte intensive diagnosespesifikke tilbud i
spesialisthelsetjenesten, og får videre oppfølging i kommunen for endring av
levevaner. Et eksempel kan være opplæring etter hjerteinfarkt, MS, hjerneslag osv.
•
Kommunale tilbud på tvers av diagnoser vedr. endring av levevaner og kunnskap
om å leve med en langvarig tilstand, f.eks ”lære seg å leve med…”-kurs
•
Kommunale lærings og mestringstilbud til diagnosegrupper som gjelder mange
personer, eksempelvis diabeteskurs eller KOLS-kurs.
•
Lærings- og mestringstilbud utviklet i et samarbeid mellom kommune og sykehus.
Helgelandssykehuset Mo i Rana har i flere år samarbeidet med Rana Kommune
om ulike tilbud f. eks kurs for familier med barn med overvekt.
Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS)
NK LMS er organisert under Oslo Universitetssykehus HF. De har hatt avgjørende betydning
for oppbygging av lærings- og mestringsvirksomheten i landet bl.a. gjennom
stimuleringsmidler som ble tildelt gjennom mange år. Senterets hovedoppgave er i følge deres
Strategiplan å initiere og lede nasjonale utviklingsprosjekter innen LMS, lede
forskningsprosjekter, og spre kompetanse og utvikle nettverkssamabeid.
I 2009 gjennomførte Helse- og omsorgsdepartementet en gjennomgang av nasjonale tjenester
i spesialisthelsetjenesten. I rapporten var hovedkritikken mot NK LMS mangel på forskning,
fag- og metodeutvikling. Omorganisering og endret oppgavefordeling som følge av
Samhandlingsreformen kan endre dette og øke betydningen av NK LMS oppgaver for landet
som helhet. Gjennom www.mestring.no tilbyr senteret blant annet redskap og verktøy for å
etablere og drive mestringsaktiviteter som også kan benyttes av kommuner.
Dialogforum er samarbeidsorganet mellom regionale kontakter (regional rådgiver for OPP) og
Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NKLMS). Dialogforum er et redskap for
NK LMS og de regionale kontaktene til å fange opp og diskutere aktuelle saker/tematikk
knyttet til feltet opplæring av pasienter og pårørende.
Helse Nord RHF er representert i NK LMS sin referansegruppe ved Tove Klæboe Nilsen,
rådgiver i fagavdelingen med ansvar for fag og forskning. Referansegruppen har
representanter
fra
alle
regionale
helseforetak,
kommunenes
sentralforbund,
brukerorganisasjoner og universitet.
Samarbeid med bruker- og interesseorganisasjoner
Bruker- og interesseorganisasjoner er viktige samarbeidspartnere og kunnskapsleverandører
for pasient- og pårørendeopplæring, spesielt for lærings- og mestringssentrene.
Brukermedvirkning er en strategi og et virkemiddel for å oppnå god kvalitet på tjenestene.
Brukermedvirkning er en sentral del av LMS-arbeidsmåten Standard metode der man er
avhengig av brukernes kompetanse for utvikling av tilbud som svarer til brukernes behov.
12
Brukermedvirkning skal være en sentral del av pasient- og pårørendeopplæringen i Helse
Nord, og opplæringstilbudene skal videreutvikles i samarbeid med bruker- og
interesseorganisasjonene.
Forskning
I 2010 ble landets første doktoravhandling som er knyttet konkret til lærings- og
mestringssentrene ”Samarbeid i Lærings- og mestringssenteret – brukermedvirkning og makt”
levert ved Universitetet i Oslo av Anita Strøm. Det at landets første doktoravhandling i feltet
ble levert i 2010 viser at pasient- og pårørendeopplæring så langt er et felt med et
utviklingspotensiale hva forskning angår.
Forsker ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU i Trondheim, Aslak Steinsbekk har fra
2006 samarbeidet med LMS ene i Helse Midt om et forskningsprosjekt : ”Iverksette en felles
beskrivelse og evaluering av opplæringstiltak i Helse Midt”. Tiltaket var vedtatt i regional
handlingsplan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Midt (2006 – 2010). De foreløpige
resultatene viser en signifikant bedring i mestringsevnen hos de som har deltatt på
opplæringstilbud. Resultatene fra denne undersøkelsen er ikke publisert.
Det mangler tilstrekkelig dokumentasjon for effekt av opplæring, både generelt og relatert til
sykdomsspesifikke områder. Kunnskapssenterets rapport ”Effekt av gruppeundervisning”
Rapport nr 09- 2011 sier at kvaliteten på dokumentasjonsgrunnlaget er lav eller svært lav for
de fleste sammenligningene, og at dokumentasjonen er for mangelfull til å trekke
konklusjoner, derfor er det viktig å forske på effekt.
Et annet område er å arbeide strategisk med helsepedagogikk slik at det er sammenheng
mellom teoretisk grunnlag og pedagogisk praksis. Forskning på brukermedvirkning og
metoder for å implementere erfaringskunnskap i opplæring er også et satsningsområde. Denne
type forskning er omtalt som helsetjenesteforskning i Helse Nords forskningsstrategi.
SINTEF’s rapport fra 2007 anbefaler Helse Nord å styrke forskning og fagutvikling.
Kvalitet
Det er gjort flere grep for å forbedre kvaliteten ved pasient- og pårørendeopplæringen i Helse
Nord. Det er utarbeidet system for felles evaluering av opplæringstilbudene via QuestBack
(leverandør av feedback-løsninger). Dette brukes i varierende grad av foretakene. Noen
foretak måler også pasientopplevd kvalitet ved opplæringstilbudene via QuestBack. Videre er
det utviklet felles rutiner/prosedyrer for rekruttering og ivaretakelse av brukerrepresentanter. I
tillegg er det utarbeidet felles informasjonsbrosjyre for brukerrepresentanter i Helse Nord.
Det er utviklet forslag til felles regionale prosedyrer for gruppebasert pasient- og
pårørendeopplæring for Docmap kvalitetssystem. Dette er i varierende grad implementert i
det enkelte helseforetak.
Gode og målbare indikatorer på kvalitet ved pasient- og pårørendeopplæring bør
videreutvikles. Det er ikke laget retningslinjer med en samlet oversikt over krav til
13
dokumentasjon, ledelsesforankring, systematikk, standardisering, brukermedvirkning med
mer.
14
DEL 2: Utviklingsmuligheter og tiltak
DEL 2: Utviklingsmuligheter og tiltak
Del 2 i Strategiplanen beskriver mål og tiltak for prioriterte utviklingsområder for framtidens
pasient- og pårørendeopplæring. Det er tatt utgangspunkt i fem utviklingsområder hvor det er
beskrevet hovedmål for pasient- og pårørendeopplæringen og tiltak som vi anbefaler iverksatt
for å nå målene. De fem utviklingsområdene er: Pasientforløp, samhandling,
brukermedvirkning, helsepedagogikk og kvalitet.
Mål
Overordnede mål for fremtidens pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord:
1. Pasient- og pårørendeopplæring skal være en integrert del av pasientforløpene
2. Pasient- og pårørendeopplæring skal skje i samhandling, og med hensiktsmessig
funksjonsfordeling, mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste, og andre aktuelle
aktører
3. Sikre reell brukermedvirkning og styrke brukerrollen
4. Styrke tilbud om helsepedagogisk kompetanse for fagpersonell
5. Pasient- og pårørendeopplæring skal utvikles systematisk og være av god kvalitet
Målene gjelder for RHF, HF, LMS og regional rådgiver i Helse Nord. Videre presenteres
tiltak som er virkemidler for å nå ovenstående mål. Tiltak merket med RHF og * ( stjerne) har
regional rådgiver et spesielt oppfølgingsansvar for.
Pasientforløp
Mål 1: Pasient- og pårørendeopplæring skal være en integrert del av pasientforløpene.
Tiltak
Nr.
1.1 Pasient- og pårørendeopplæring skal integreres som en del av
pasientforløpet og fremgå i klinikkenes planlegging og ressursbruk.
Ansvar
HF
1.2 I samarbeid med Pasientreiser påse at det utvikles lik praksis for
pasienter og pårørende for deltakelse på gruppebaserte
opplæringstilbud.
RHF *
1.3 Systemutvikling av DIPS for å gjøre opplæring til en integrert og
dokumentert del av pasientforløpet.
RHF *
1.4 Etablere pasientopplæringsansvarlige for individuell og
gruppebasert opplæring i hver klinikk / avdeling.
Pasientopplæringsansvarlige skal i samarbeid med ledelse ha
oversikt og ansvar for opplæringstiltak.
HF
15
Samhandling
Mål 2: Pasient- og pårørendeopplæring skal skje i samhandling, og med hensiktsmessig
funksjonsfordeling mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste, og andre aktører.
Nr Tiltak
2.1 I Helse- og omsorgstjenesteloven fremgår det av § 6-2-2 at
retningslinjer for samarbeid om lærings- og mestringstilbud skal
innbefattes i samarbeidsavtalene mellom kommunene og HF. Ulike
modeller for samarbeid vil være aktuelle.
Ansvar
RHF
HF
2.2 Jobbe strategisk med funksjonsfordeling av gruppebaserte
opplæringstilbud i spesialisthelsetjenesten lokalt, regionalt og
nasjonalt, i samarbeid med kommunehelsetjenesten og andre
aktører.
RHF
HF
2.3 Opprette samarbeidsorgan for pasient – og pårørendeopplæring som
skal bestå av pasientopplæringsansvarlige, kommunerepresentanter,
brukerrepresentanter og LMS. Samarbeidsorganet skal ha en
overordnet rådgivende og fagutviklende funksjon for pasient- og
pårørendeopplæring.
HF
LMS
2.4 Benytte E-helse for kompetanseutveksling mellom lærings- og
mestringstjenestene i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
HF
LMS
2.5 Det bør vurderes et regionalt samarbeid eller nettverk
mellom lærings- og mestringstjenester i sykehus og kommuner i
hht § 6-2-6 i Helse- og omsorgstjenesteloven.
RHF
HF
LMS
2.6 Vurdere formalisering og videreutvikling av samarbeid med
Sykehusapotek Nord, rehabiliteringsinstitusjoner, NAV og NST.
RHF
LMS
2.7 Kartlegge og eventuelt initiere et samarbeid med utgangspunkt i
Helse Nords handlingsplan for folkehelsearbeid fra 2008.
RHF
16
Brukermedvirkning
Mål 3: Sikre reell brukermedvirkning og styrke brukerrollen
Nr
3.1
Tiltak
Vedta felles retningslinjer i Helse Nord for honorering og
møtegodtgjørelse av brukerrepresentanter i gruppebaserte
opplæringstilbud i regi av LMS.
Ansvar
RHF
HF
3.2
Samarbeide med bruker- og interesseorganisasjoner for å styrke
opplæring av brukerrepresentanter.
LMS
3.3
Initiere prosjekt mellom LMS Fagnettverk Nord og
RHF *
Regionalt brukerutvalg (RBU). Prosjektet skal vurdere utvikling av RBU
avtaleverk mellom bruker - / interesseorganisasjoner og
helseforetakene og LMS vedrørende funksjon, kompetansedeling og
samarbeid. Helse Nords ” Plan for brukermedvirkning fra 2006 ”
skal hensyntakes i arbeidet.
3.4
Videreutvikle lærings- og mestringssenteret som informasjonssenter
i sykehuset.
HF
LMS
Helsepedagogikk
Mål 4: Styrke tilbud om helsepedagogisk kompetanse for fagpersonell og ansatte ved LMS
Nr Tiltak
4.1 Bidra med helsepedagogisk kompetanse til fagpersonell. Gjennom
eksempelvis relevante kurs, tema dager, nettbaserte kurs og studier.
Ansvar
HF
LMS
4.2 Øke helsepedagogisk kompetanse i grunn- og etterutdanninger i
samarbeid med høgskoler og universiteter
HF
LMS
4.3 Styrke relevant formell kompetanse hos ansatte ved LMS
RHF
HF
17
Kvalitet
Mål 5. Pasient- og pårørendeopplæring skal utvikles systematisk og være av god kvalitet.
Nr
5.1
Tiltak
Avklare behov for egen handlingsplan for opplæring av pasiener
og pårørende i hvert helseforetak.
Ansvar
HF
5.3
LMS fagnettverk nord skal i samarbeid med regional rådgiver
videreutvikle pasient- og pårørendeopplæring gjennom målrettet
nettverksarbeid og fagutvikling.
RHF
LMS
5.4
Utvikle og implementere felles kvalitetsindikatorer for
rapportering av gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring i
henhold til Helse Nords kvalitetsstrategi. Arbeidet skal foregå i
samarbeid med andre helseregioner og NK LMS. Blant annet
gjennom deltakelse i prosjekt Nasjonal kursdatabase.
RHF
5.5
Ny vurdering av formell organisering og bemanning for læringsog mestringssentrene i hvert helseforetak.
HF
5.6
Tilgjengelig utstyr og tilpasset lokale for gruppebasert opplæring.
HF
5.7
Avklare samarbeid med eksisterende LMS for utvikling av pasient- RHF *
og pårørendeopplæring til den samisktalende del av befolkningen.
5.8
Øke fokus på om opplæring av pasienter og pårørende,
helsepedagogikk og brukermedvirkning kan utvikles gjennom bruk
av E- helse.
RHF
5.9
Etablere forskerstilling i Helse Nord med regionalt ansvar for å
sette fokus på pasient- og pårørendeopplæring og
brukermedvirkning. Stillingen anbefales tilknyttet et eksisterende
forskermiljø i Nord-Norge.
RHF
5.10
Ta initiativ til regional fag- og forskningskonferanse med
opplæring av pasienter og pårørende som fokusområde.
RHF *
Avslutning
Rapporten er en beskrivelse av dagens situasjon, utfordringer og tiltak for å oppnå en ønsket
framtidssituasjon for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord.
Dagens lærings- og mestringssentere er et resultat av en utvikling fra 1998 der samhandling
og nettverksarbeid har vært viktige grunnsteiner. I oppfølgingen av Samhandlingsreformen er
videreutvikling av pasient- og pårørendeopplæring en viktig faktor for å nå målene med
18
reformen. Nye rammer og strukturer må utvikles mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner
for å oppnå god funksjons- og oppgavefordeling, kompetanseutveksling og samhandling.
Pasient- og pårørendeopplæring er ikke tilstrekkelig integrert i dagens pasientforløp. Dette vil
være et naturlig samarbeidsområde i fremtiden mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.
Andre viktige samarbeidsområder mellom sykehus og kommuner vil være
kompetanseutveksling innenfor helsepedagogikk og overføring av Standard metode som
arbeidsmodell.
Ansvaret for pasient- og pårørendeopplæring oppleves av lærings- og mestringssentrene som
variabelt forankret i de kliniske avdelingene. Videre er det et sterkt behov for en gjennomgang
av et kritisk minstenivå for bemanning. Det er i beste fall utfordrende å drive et lærings- og
mestringssenter med 20 % stilling. Til sist er det fortsatt sentre som ikke har tilgang på
tilstrekkelige eller egnede lokaler.
Arbeidsgruppen takker alle bidragsytere og ønsker at rapporten skal benyttes som et verktøy
for spesialisthelsetjenesten og samarbeidspartnere for å styrke og videreutvikle en etablert og
hensiktsmessig praksis i en ønsket retning i Helse Nord.
Helt til slutt ønsker vi å rette en stor takk til fagfolk og brukerrepresentanter som bidrar med
sin kompetanse og erfaring slik at det gjennomføres opplæringstilbud med god kvalitet hver
dag i Helse Nord.
19
Relevant kildeliste:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Evaluering av LMS – aktiviteten i Helse Nord SINTEF Helse. Rapport nr.A689( 2007)
Forskningsstrategi i Helse Nord (2010-2013)
Gjennomgang av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Rapport. HOD: (2009)
Handlingsplan for Diabetes i Helse Nord”Fra kunnskap til handling” (2008 -2013)
Handlingsplan for habilitering og rehabilitering i Helse Nord (2004-2010)
Handlingsplan for revmatologi i Helse Nord”Fra varme pakninger til biologisk
behandling” (2008- 2013)
Handlingsplan for folkehelsearbeid i Helse Nord. Helse Nord RHF(2008)
Kunnskapssenterets rapport ”Effekt av gruppeundervisning” Rapport nr 09- 2011
Kommunal helse og omsorgslov (2011)
Lov om folkehelsearbeid (2011)
Lov om Helsepersonell § 1 og 10 (2001)
Lov om spesialisthelsetjenester § 3-8 Sykehusenes oppgaver. ( 2001)
Midt- Troms i møte med Samhandlingsreformen. Lærings- og mestringstjenester. LØKTA
(Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse og sosialtjenesten i Midt – Troms)
Prosjektrapport. (2011)
Modell for interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse
Bergen Prosjektrapport (2011)
Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse- og omsorgsdepartementet. ( 2011-2015)
Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i helse og sosialtjenesten. ”og bedre skal det bli!”
Helsedirektoratet (2005- 2015)
NOU Innovasjon i omsorg (2011:11)
Pasientrettighetsloven § 3-1, 3-2,3-3.( 2001)
Plan for brukermedvirkning i Helse Nord (2006)
Pårørende- en ressurs ”Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske
helsetjenester” Helsedirektoratet (2008)
Samhandlingsreformen St. meld. nr. 47”Rett behandling – på rett sted – til rett tid” Helseog omsorgsdepartementet. ( 2008 – 2009)
Samhandlingsreformen – Nasjonal veileder Helse og omsorgsdepartementet (2011)
20
Vedlegg
Vedlegg 1. Saksutredning ved rådgiver Knut Tjeldnes
Sak til fagsjefmøte Helse Nord RHF 4. mars 2011.
Fagnettverket ved Lærings- og mestringssentrene (LMS) har tatt initiativ til at det utvikles et
grunnlagsdokument for gruppebasert opplæring av pasient- og pårørende.
Helse Nord RHF ønsker å drøfte utspillet med fagsjefene og ta beslutningen i samråd med
disse.
Forslag til mandat:
•
•
•
•
•
•
•
Overordnede føringer og bakgrunn for utviklingen av gruppebasert pasient- og
pårørende opplæring.
Rammer og strukturer for gruppebasert pasient- og pårørende opplæring i Helse Nord.
LMS rolle og funksjon.
Opplæring som del av pasientforløp.
Kvalitetskriterier. Forskning og utviklingsperspektiver.
Samhandlingsstrategier ift bruker /interesseorganisasjoner, Spesialpedagogisk senter,
NAV, fylkeskommuner, Utdanningsinstitusjoner m.fl.
Utvikling av samarbeid med Nasjonalt senter for telemedisin.
Initiativet kommer fra det regionale fagnettverket for LMSene. Det er viktig å gå opp
grenseganger for innhold og struktur på pasient- og pårørende opplæring i samarbeidet
mellom kommuner og sykehus. Dette som en forberedelse til at Stortingsmelding nr 47,
Samhandlingsreformen. ”Rett behandling – på rett sted - til rett tid” skal iverksettes i 2012.
Det er et stort fokus på utvikling av helsefremmende og forebyggende arbeid på alle nivå. En
tydeliggjøring av spesialisthelsetjenestens rolle og funksjon i utviklingen vil være nyttig.
Prosessen bør foregå på fgl måte:
•
•
•
•
•
•
Det nedsettes ei arbeidsgruppe med en LMS –leder fra hvert HF, samt 2 representanter
utpekt fra Regionalt brukerutvalg. Arbeidsgruppen og arbeidsprosessen ledes av
regional rådgiver Elsa Hamre.
Pasient - og pårørende opplæring under Lærings- og mestringssentrenes paraply blir
planlagt, gjennomført og evaluert av fagfolk fra sykehuset og brukerrepresentanter.
For å involvere de ulike parter i utviklingsarbeidet skal det i hvert sykehus avvikles et
møte / idedugnad med repr. fra ledelse, fagfolk, kommuner, LMS,
brukerrepresentanter (gjerne fra brukerutvalget) og regional rådgiver.
Arbeidsgruppen har ansvaret for å sy sammen det endelige forslaget.
Grunnlagsdokumentet skal godkjennes hos Helse Nord RHF.
Arbeidet skal være sluttført i løpet av november 2011.
Arbeidet skal finansieres innenfor de gjeldende rammer.
Sluttproduktet skal være et kortfattet dokument som er lett tilgjengelig i det framtidige
utviklingsarbeidet. Det presiseres at dette skal være et grunnlagsdokument, og at de øvrige
oppdrag og prioriteringer vil framgå i de årlige oppdragsdokumenter og årsbudsjetter.
Knut Tjeldnes, rådgiver Helse Nord RHF
21
Vedlegg 2. Status i andre helseforetak.
Oppsummering av status fra de øvrige helseregioner:
2.2.1 Helse Sør-Øst:
Helse Sør-Øst etablerte i 2005 et regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring
(Regionalt LMS). I dag har Regionalt LMS 3,3 stillinger og jobber med fag- og strategiarbeid
på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF. Nettverket av LMS i helseregionen er de nærmeste
samarbeidsaktørene. Dagens publisering gjøres på www.helsedialog.no, og snart vil ny
publiseringsløsning bli publisert direkte under Helse Sør-Øst sine websider.
Det utvikles en regional veileder for opplæring av pasient og pårørende som skal behandles av
styret i Helse Sør- Øst RHF. Denne veilederen vil foreligge i en webbasert utgave og vil
fungere som en teoretisk og praktisk veileder for fagfeltet.
2.1.2 Helse Midt:
Helse Midt RHF vedtok en Handlingsplan for pasient- og pårørendeopplæring i 2004.
Handlingsplanen revideres høsten 2011 av RHF i tråd med Samhandlingsreformen og
Nasjonal helse- og omsorgsplan. Opplæring av pasienter og pårørende er omtalt i Strategi
2020 for Helse Midt-Norge. I 2010 ble et regionalt fagråd for opplæring av pasienter og
pårørende oppnevnt som et rådgivende organ for administrerende direktør i Helse Midt-Norge
RHF
Regional funksjon - opplæring av pasienter og pårørende – Helse Midt er knyttet til LMS
Helse Møre og Romsdal og har 1,5 stillinger. Regional funksjon har nettverk innen forskning
regionalt, nasjonalt og internasjonal, og er sekretær for ovennevnte fagråd. I 2005 ble det
etablert en forskerstilling innen pasientopplæring og brukermedvirkning ved NTNU
(finansiert av Helse Midt RHF). I samarbeid med LMS driver forskergruppen et
evalueringsprosjekt av resultatene av opplæringen. I tillegg er det et velfungerende regionalt
fagnettverk av ansatte på LMS.
2.1.3 Helse Vest:
Helse Vest RHF har gitt midler gjennom prosjekt Såkorn i 3 år for å utvikle et LMS Nettverk
for LMS ansatte og fagfolk som jobber med opplæring av pasienter og pårørende.
Arbeidet skal gi en felles retning og forståelse for opplæring av pasienter og pårørende i
pasientforløp på tvers av helsetjenestenivåene. Arbeidet skal munne ut i et forslag til mandat
og organisering av et formelt regionalt LMS-nettverk. Prosjektet er forankret hos regional
fagdirektør. Rapporten sendes på høring i regionen og drøftes i det regionale fagsjefmøtet.
Rapporten fra gjennomgangen vil kunne danne grunnlag for en regional handlingsplan for
pasient- og pårørendeopplæring som legges fram for styret i Helse Vest RHF.
22
Vedlegg 3. Presentasjoner av LMS ved hvert HF
Helgelandssykehuset Sandnessjøen
Bemanning:
20 % leder/rådgiverstilling på LMS.
Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende)
I fagklinikk: LMS er organisert i FRM under medisinsk område.
Ansvars kommuner (antall): 11
Prosjekt eller annen samhandling med kommunene i forbindelse med
samhandlingsreformen:
LMS er bemannet med kun 20 % stilling og er ikke involvert i noe samhandling med
kommunene.
Aktiviteter:
Koordinerer gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring hovedsaklig innen somatisk
område rettet mot voksne pasienter. Noe involvert i læringstilbud til pårørende innen rus i
samarbeid med Alstadhaug kommune.
Utfordringer / begrensinger:
• Leder/ rådgiverstilling på senteret må økes.
• Tydeligere forankring av gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring i ledelse og
fagavdelinger.
• Undervisningslokaler til pasientkursene lånes hos Den Norske Kirke.
• Leder/rådgiver har kontor i kontorlandskap.
Utviklingsplaner:
Flere bestillinger på opplæringstilbud, men ingen utviklingsplaner kan iverksettes uten økt
leder/rådgiverstilling.
23
Helgelandssykehuset Mosjøen
Bemanning:
100 % Leder/rådgiverstilling.
Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende)
I fagklinikk: LMS er organisert under Med. Dagenhet i Medisinsk område.
Ansvars kommuner (antall): 3
Prosjekt eller annen samhandling med kommunene i forbindelse med
samhandlingsreformen:
LMS er ikke involvert i prosjekt eller annen samhandling om samhandlingsreformen.
Aktiviteter:
Koordinerer gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring hovedsaklig innen somatisk
område. Både familierettede tilbud og tilbud for voksne.
Utfordringer / begrensinger:
• Tydeligere forankring av gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring i ledelse og
fagavdelinger.
• Behov for merkantile ressurser.
• Har ikke egne tilpassede undervisningslokaler til opplæringstilbudene.
Utviklingsplaner:
Involvert i samhandlingsprosjekt om IKT som verktøy for livsstilsendring ved sykelig
overvekt. Prosjekteier Landsforeningen for overvektige. Samarbeidet involverer også regional
rådgiver for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord og NST.
24
Helgelandssykehuset Mo i Rana
Bemanning:
100 % leder/ rådgiverstilling.
Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende)
I fagklinikk: LMS er organisert i Dagenheten under Medisinsk område
Ansvars kommuner (antall): 4
Prosjekt eller annen samhandling med kommunene i forbindelse med
samhandlingsreformen:
Involvert i delprosjekt ”Forebyggende helsetjenester – Regional Helsepark”.
Aktiviteter:
Koordinerer gruppebasert opplæringstilbud for pasienter og pårørende innen somatikk,
psykisk helsevern og rus. Både familierettede tilbud og tilbud for voksne. Underviser om
LMS ved universitetet i Nordland og arrangerer lokale helsepedagogiske kurs. Leder i
arbeidsutvalget for fagnettverket for LMS i Helse Nord. Involvert i eksterne prosjekter
/utviklingsarbeid.
Utfordringer / begrensinger:
• Behov for merkantile ressurser.
• Vidt arbeidsfelt. Behov for rådgiverstilling for videreutvikling innen psykisk helsevern
og rus.
• Har ikke egne tilpassede undervisningslokaler til opplæringstilbudene.
Utviklingsplaner:
Mange bestillinger på opplæringstilbud, men få konkrete utviklingsplaner uten tilførte
ressurser.
25
Nordlandssykehuset Bodø
Bemanning:
• 280 % rådgiverstilling inkl lederressurs
Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende)
• Organisert klinikkovergripende i Fagavdeling
Ansvars kommuner (antall): 12
Prosjekt eller annen samhandling med kommunene i forbindelse med
samhandlingsreformen:
• Samhandler med kommuner om langvarig oppfølging til mennesker med overvekt, både
barn og voksne
Aktiviteter:
• Opplæringstilbud: ca 40 ulike tilbud som arrangeres 1 til 8 ganger pr år, i tillegg kommer
temakvelder/dager, informasjonsarbeid og møteplasser for pårørende.
• Undervisning: på forespørsel fra blant annet Universitetet i Nordland, diverse
interesseorganisasjoner og avdelinger i sykehuset.
• Utviklingsarbeid: gir ut nyhetsbrev, infomateriell til brukerrepresentanter og
kursdeltakere, utvikling av hjemmeside på nett, utvikle nye opplæringstilbud som blant
annet ”dropp inn” tilbud til personer med type 2 diabetes.
• Andre aktiviteter: Samhandler med Bodø kommune, Universitetet i Nordland og ulike
interesseorganisasjoner om et stort arrangement til høsten med fokus på folkehelse.
Diverse arrangement med fokus på helsepedagogikk. Tilbud til brukerrepresentanter.
Utfordringer / begrensinger:
• Lokaler: skal inn i nye lokaler i det nye sykehuset.
• Bemanning: mangler merkantilt personell, dette gir begrensninger i forhold til rådgivers
arbeidskapasitet. Leder har rådgiverfunksjon, dette begrenser muligheten til utvikling av
tilbud og det gir mindre tid til lederoppgaver.
• Andre: behov for gode løsninger for henvisning av deltakere til tilbud, markedsføring av
tilbud, funksjonsfordeling mellom foretakene, opplæring som del av pasientforløp.
Utviklingsplaner:
• Jobbe for å utvikle et nytt og spennende LMS i nye lokaler i det nye sykehuset.
• Samhandle med nærliggende kommuner med fokus på opplæring til pasienter og
pårørende.
26
Nordlandssykehuset Lofoten
Bemanning:
• 65 % leder
Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende)
•
I enhet FMR (fysioterapi, mestring og ReHabilitering) under Hode- og
bevegelsesklinikken.
Ansvars kommuner (antall): 4
Prosjekt eller annen samhandling med kommunene i forbindelse med
samhandlingsreformen:
• Deltar i Kompetansenettverket i Lofoten.
• Samarbeider med kommunene om kurs/oppfølging til familier med barn med overvekt.
• Arrangerer røykesluttkurs i samarbeid med Vestvågøy kommunes Frisklivssentral.
Aktiviteter:
• Opplæringstilbud: ca. 8 forskjellige tilbud som arrangeres en til to ganger pr år, avhengig
av etterspørsel. To av tilbudene er til familier. Temakvelder i samarbeid med ADHD
foreningen.
• Undervisning hos interesseorganisasjoner, helsefagutdanningen.
• Utviklingsarbeid: Mål om å bidra til økt forankring av pasient og pårørendeopplæringen i
klinikkene. Gir ut nyhetsbrev sammen med de to andre LMS’ene i NLSH.
• Andre aktiviteter: Holder på å planlegge et tilbud til mennesker med kroniske smerter som
skal gå over 12-14 uker.
Utfordringer / begrensinger:
• Lokaler: Holder til i kjelleretasjen. Kunne gjerne vært mer synlig.
• Bemanning: Burde vært til sammen to personer fordelt på 100 % stilling.
• Andre: Utfordrende å få opplæring integrert inn i avdelingene. Også utfordrende å bare ha
65 % stilling som begrenser muligheten til oppstart av så mange nye tilbud.
Utviklingsplaner:
• Jobbe for å få LMS mer synlig. Bli bedre på å få ut informasjon om LMS og ulike tilbud.
27
Nordlandssykehuset Vesterålen
Bemanning:
• 100 % leder.
Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende)
• Rus og Psykiatriklinikk. Vesterålen DPS.
Ansvars kommuner (antall): 5
Prosjekt eller annen samhandling med kommunene i forbindelse med
samhandlingsreformen:
• Deltar i plangruppe i Andøy Kommune vedr. Frisklivssentral.
Aktiviteter:
• Opplæringstilbud: Både innen somatikk og psykiatri: Diabetes type 1. og 2. Til sammen
ca 7.opplæringstilbud i året. En gang i året: Fibromyalgi, Stoffskiftesykdom, Kreft,
Morbus Crohn og Ulcerøs Kolitt, Parkinson, foreldre til barn med ADHD, Temakvelder
innen psykisk helse. Samarbeid med Selvhjelp Norge Selvhjelpsseminar. Andre
opplæringer kan være mer varierende, annet hvert år eller sjeldnere, avhengig av
etterspørsel og henvisninger.
• Undervisning: Hadsel videregående skole. UiN avd. Stokmarknes for sykepleiestudenter.
• Andre aktiviteter : Informasjon på sykehusavdelinger. Foredrag vedr. pasient- og
pårørendeopplæring i lag og foreninger.
Utfordringer / begrensinger:
• Andre : Det virker som en utfordring å få pasient og pårørendeopplæring integrert i
avdelingene, som en del av avdelingenes arbeid og ansvar. Vi har godt samarbeid med de
av helsepersonell som deltar i opplæringen, men det virker som den enkeltes interesse er
avgjørende og ikke avdelingen.
28
Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø, Harstad og Narvik
Bemanning:
• 400 % rådgiverstilling (200 % Tromsø, 100 % Harstad, 100 % Narvik)
• 160 % merkantil- ressurs (100 % Tromsø, 35 % Harstad og 25 % Narvik)
• 100 % 1eder (felles leder for alle tre lokalisasjonene)
Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende)
• I stab i Rehabiliteringsklinikken. LMS UNN er samorganisert med felles ledelse.
Ansvars kommuner (antall): UNN har 31 kommuner.
Prosjekt eller annen samhandling med kommunene i forbindelse med
samhandlingsreformen:
• Prosjekt, Etablering av Tromsø kommunale Lærings- og mestringssenter – deltagelse i
prosjektgruppen.
• LØKTA (midt Troms- 8 kommuner) ”Midt Troms i møte med Samhandlingsreformen”
med fokus på lærings- og mestringstjenester – deltagelse i prosjektgruppen.
• Lærings- og mestringssenteret UNN Harstad skal delta i arbeidsgruppe under etablering
av kommunal lærings- og mestringstjeneste.
• Prosjekt kommunalt Lærings- og mestringssenter Narvik, deltakelse i prosjektgruppe og
utvikling av kurs i helsepedagogikk.
• Prosjektlederne fra ovenstående prosjekter og LMS UNN har i tillegg faste møteplasser
for å etablere samarbeid og funksjonsfordeling rundt pasient- og pårørendeopplæring.
Aktiviteter:
• Opplæringstilbud i hovedsak til voksne med somatisk sykdom, også tilbud innenfor rus,
psykisk helse og barn. LMS UNN hadde totalt 117 tilbud i 2011.
• Undervisning:
o Sykepleie grunn- og videreutdanning, ergoterapiutdanning og sosionomutdanning
(LMS UNN Tromsø).
o Tverrfaglig miljøarbeiderutdanning ved Narvik fagskole og sykepleierutdanning
(LMS Narvik).
o I tillegg arrangerer LMS UNN 2-dagers Grunnkurs i helsepedagogikk ved alle tre
lokalisasjoner, rettet mot fagfolk i UNN.
• Utviklingsarbeid
o Forankringsarbeid i direktørens ledergruppe og klinikkledelsen ved UNN.
o Prosess for å få pasient- og pårørendeopplæring som en integrert del av
pasientforløpet gjennom blant annet opprettelse av pasientopplæringsansvarlige og
fagråd.
o Utvikle prosedyrer for pasient- og pårørendeopplæring i UNN (DIPS-registrering).
o Videreutvikle kvalitetsindikatorer og måle pasientopplevd kvalitet samt opprettelse
av kursregistrering for statistikk.
o Videreutvikle bruk av Questback som evalueringsverktøy.
o Delta i utforming av brukerkontor, en egen møteplass for pasienter og pårørende.
o Videreutvikle og utvikle flere opplæringstilbud innenfor rus og psykisk helse, barn
som pårørende, familierettede tilbud og det flerkulturelle - spesielt det samiske
perspektivet.
o Satelittvirksomhet, spesielt med tanke på Nordreisa og Finnsnes.
29
•
•
o Arbeide for etablering av videreutdanning ved UiT innen helsepedagogikk.
o Deltakelse på vegne av Helse Nord i forprosjekt Nasjonal kursdatabase.
o Samarbeid med brukerorganisasjoner, faste møteplasser for utvikling av tjenesten
sammen med brukerorganisasjonene.
o Implementering av honorar for brukerrepresentanter gjeldende fra 2012.
Andre prosjekter:
o Starthjelp-kurs, målgruppe foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne.
o Prosjekt kompetansebroen. Deltakelse i referansegruppe.
o SMIL-prosjekt rettet mot barn som pårørende.
Forskning:
o Cathrine Arntzen har et pågående postdoktorprosjekt rettet mot blant annet
opplæringens betydning for pårørende til slagpasienter hvor LMS UNN har inngått
som en del av denne forskningen.
Utfordringer / begrensinger:
• Lokaler: LMS UNN’s lokaler har delvis manglende kapasitet, manglende tilrettelegging
for bevegelseshemmede og uhensiktsmessig plassering i sykehuset.
• Bemanning:
o Videreutvikling av tjenesten spesielt med tanke på utvikling av kommunale
lærings- og mestringstjenester og andre utviklingsoppgaver.
o Behov for etablering av flere opplæringstilbud
• Forskjellige rutiner/prosedyrer for, og varierende prioritering av, pasient- og
pårørendeopplæring i avdelingene.
• Ulik tilgang på fagpersoner til gjennomføring av opplæringstilbud (særlig utfordrende i
Harstad og Narvik).
• Brukergruppen innenfor rus og psykisk helse etterspør ikke opplæring i samme grad som
brukergruppen innenfor somatisk helse.
• Økonomi:
o Dekning av utgifter til pårørende er en utfordring med hensyn til pasientreiser.
o Budsjett tar høyde for dagens drift og begrenser muligheter for utvikling.
30
Helse Finnmark, klinikk Hammerfest
Bemanning:
• 50 % koordinator.
Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende)
•
Direkte underlagt ass.klinikksjef.
Ansvars kommuner (antall): 12
Aktiviteter:
• Mestringskurs i klinikk Hammerfest uten medvirkning fra kommuner.
• Mestringskurs som avholdes i andre kommuner, men som organiseres og gjennomføres av
klinikk Hammerfest uten medvirkning fra kommuner.
• Livsstilsendring: oppstartkurs med oppfølging ukentlig (trening) og månedlig (møte og
undervisning) over 8 måneder er et samarbeid mellom klinikk Hammerfest og
Hammerfest kommune (samarbeid begrenset til en kommune pga reisetid).
Utfordringer / begrensinger:
• Lokaler: har ikke egne lokaler. Koordinator deler kontor med en fra en annen avdeling,
ikke fagfelleskap.
• Bemanning: vanskelig å få til utvikling av tilbud ved så lav bemanning.
• Andre : koordinator samarbeider med forskjellige fagpersoner i de forskjellige tiltak. Alt
initiativ kommer fra koordinator. Savner lokal fagtilhørighet.
31
Helse Finnmark, klinikk Kirkenes
Bemanning:
• 100 % leder
Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende)
• Blir etter omorganisering flyttet til Med. Poliklinikk i løpet av våren 2012
Ansvars kommuner : 7
Prosjekt eller annen samhandling med kommunene i forbindelse med
samhandlingsreformen:
Har i ett års tid hatt et prosjekt mot Gamvik og Lebesby kommuner (som ikke ligger innenfor
vårt ansvarsområde). Prosjektet blir sannsynligvis avsluttet mars 2012, men har rettet seg mot
personer med Diabetes type II og KOLS. Diabetesteam og lungelege og lungesykepleier har
hatt mestringskurs for pasienter og pårørende, og opplæring/kompetanseoverføring til
helsepersonell. Her har man i løpet av denne perioden laget pasientforløp for disse
pasientgruppene hvor mestringskurs er implementert. Diabetesteamet har også ambulert til
Båtsfjord/Berlevåg. Dette fortsetter i 2012. Her er også undervisning til helsepersonell en
viktig del.
Aktiviteter:
• Opplæringstilbud: Dia type II, KOLS, foreldrekurs til personer m barn som har astma,
Hjerteskole, IBD, Bechterev og RA.
• Undervisning: Sårseminar.
Utfordringer / begrensinger:
• Har manglet klinisk ernæringsfysiolog siden juni 2011.
• Vansker med å få henvisninger til oss. Fagavd ”glemmer” oss.
• Pasientforløp savnes.
• Utfordring å få til tilbud innen psykisk helse og rus.
• Utfordring å få til tilbud innen sykelig overvekt.
• Ingen med helsepedagogisk kompetanse knyttet direkte til LMS.
Utviklingsplaner:
• Har lagt planer for et par nye tilbud: Diabetes type I og hjerneslag. Håper å komme i gang
med dette.
32
Vedlegg 4. Samlet opplæringsaktivitet LMS 2010
Tabellen viser den totale aktivitet innen gruppebasert lærings- og mestringstilbud i Helse
Nord i 2010.
Voksne
Diabetes
Barn / Ungdom
Kreft
Nyre
Voksne
Astma allergi
Barn / Ungdom
Voksne
Mage/tarm
Barn / Ungdom
Voksne
Nevrol.
Barn / Ungdom
Sanseapparatet
Muskellidelser
Voksne
Revmatisk
Barn / Ungdom
Kols
Hjertelidelse
Habilitering
Voksne
Psykisk helse / rus
Barn / Ungdom
Voksne
Overvekt
Barn / Ungdom
Treff / Temakveld
Annet
Sum
45
10
55
9
9
3
3
4
8
12
9
1
10
10
2
12
7
7
12
12
8
1
9
10
10
17
17
7
7
5
16
21
11
2
13
50
50
31
31
278
278
33
Vedlegg 5. Retningslinjer for fagnettverk og arbeidsutvalg pr. okt.2011
Retningslinjer for fagnettverk og arbeidsutvalg (AU) for
lærings- og mestringssentre ved helseforetakene i Helse Nord,
LMS fagnettverk Nord
Fagnettverket
Mandat.
• Sikre erfaringsutveksling og kvalitetsutvikling av lærings- og mestringstilbud.
• Fremme fagutvikling og muligheter for samarbeid og utvikling.
• Bidra i samordning og funksjonsfordeling av opplæringstilbud i Helse Nord.
Møtefrekvens fagnettverket
• 3 nettverksmøter i året, herunder 2 telestudiomøter og 1 fysisk samling. Det praktiske
arrangementet fordeles på de enkelte lærings- og mestringssentre.
Finansiering.
Nettverkssamlinger og representasjon i AU dekkes av nettverksmidlene finansiert fra
Helse Nord RHF. Reise og opphold dekkes av de respektive helseforetak.
Arbeidsutvalget
Mandat.
AU og regional rådgiver skal samarbeide etter oppdrag fra nettverket. AU har
beslutningsmyndighet, regional rådgiver har en rådgivende funksjon overfor AU og
fagnettverket.
AU skal:
•
•
Være pådriver for fagutvikling, kvalitetsutvikling og erfaringsutveksling i lærings- og
mestringssentrene i Helse Nord.
Ha hovedfokus på følgende områder relatert til LMS-virksomhet i henhold til
nettverkets prioriteringer:
1. Gruppebasert opplæring til pasienter og pårørende.
34
•
•
•
•
•
•
2. Helsepedagogikk
3. Samarbeidsverksted
4. Informasjonssenter
På oppdrag fra fagnettverket diskutere saker i samråd med regional rådgiver.
Være høringsinstans i aktuelle saker.
Være faglig koordinator for nettverkets møter.
Skrive arbeidsutvalgets årsrapport, og legge den fram for nettverket, RHF og HF-ene
med kopi til regionalt brukerutvalg og NK LMS.
Sette opp budsjett for nettverksmidlene i samarbeid med regional rådgiver.
Ha økonomiansvar for nettverksmidlene.
Regional rådgivers oppgaver i samarbeid med AU og fagnettverket:
•
•
•
•
•
•
•
•
Være pådriver for fagutvikling og forskning i pasient- og pårørendeopplæringsfeltet i
Helse Nord.
Være fagnettverkets felles-adresse for regional informasjon fra offentlige instanser
vedr. pasient- og pårørendeopplæring. (f. eks. NK LMS, Helse- og omsorgsdep.,
Regionalt brukerutvalg, HF, og RHF)
Videresende mottatt informasjon vedrørende pasient- og pårørendeopplæring til
fagnettverket.
Ha koordineringsansvar og attestasjonsmyndighet for nettverksmidlene.
Innkalle til AU – møtene.
Delta på dialogforum sammen med andre regionale rådgivere og NK LMS samt
oppdatere fagnettverket med informasjon fra dialogforum.
Oppdatere og være kontaktperson for www.helsekompetanse.no
Bruke www.helsekompetanse.no som en informasjonsplattform overfor og sammen
med fagnettverket.
Møtefrekvens arbeidsutvalget.
AU skal ha minimum 4 møter i året, hvorav 2 skal være fysiske møter.
Representanter.
•
•
•
•
•
AU skal ha 4 representanter som arbeider i lærings- og mestringssentre i Helse Nord, 1 fra
hvert helseforetak.
Representantene velges av hvert enkelt foretak blant de ansatte i lærings- og
mestringssentrene i Helse Nord.
Dersom en representant går ut av AU før perioden er over, skal denne erstattes av en ny
representant fra det gjeldende helseforetak.
Hver representant velges for en periode på 2 år.
Det skal velges minst 1 ny AU- representant hvert år for å sikre kontinuitet i AU.
35
Ledelse.
•
•
•
•
AU konstituerer seg selv og velger leder, nestleder, sekretær og styremedlem.
Dersom leder i løpet av perioden går ut av vervet, rykker nestleder opp som midlertidig
leder. Ny leder velges så snart som mulig, av og blant representantene i AU for resterende
del av valgperioden.
Dersom nestleder går ut av vervet, velges ny nestleder av og blant representantene i AU,
for resterende del av valgperioden.
I perioder hvor nestleder fungerer som midlertidig leder, vil nestledervervet stå ubesatt.
36
37