Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav
MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som viser hvordan Arbeiderpartiets forslag om eiendomsskatt påvirker skatteinnbetaling for ulike typer husholdninger i byen. Av 318 000 husholdninger i Oslo per 2013 er det 48 800 husholdninger som eier primærboliger med en ligningsverdi over 1,25 millioner kroner. Ser man bort i fra husholdninger som leier bolig (119 000) ville 25 prosent av husholdningene i Oslo omfattes av eiendomsskatten hadde den blitt innført i 2013 i henhold til Arbeiderpartiets forslag. 75 prosent av husholdningenes primærboliger var under bunnfradraget på 1,25 millioner kroner i ligningsverdi. Av de 48 800 husholdningene som omfattes av eiendomsskatten hadde i underkant av 4 650 husholdninger en samlet inntekt på under 500 000 kroner i 2013, altså omtrent 10 prosent av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten. Av de 48 800 husholdningene som omfattes av eiendomsskatten hadde 2 925 husholdninger en samlet inntekt på under 400 000 kroner i 2013, altså omtrent 6 prosent av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten, mens 613 husholdninger hadde en samlet inntekt på under 200 000 kroner i 2013, altså omtrent 1,3 prosent av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten. Da eiendomsskatten ikke justeres for husholdningenes inntektsnivå vil den prosentvise skatteøkningen falle med inntekt innenfor hvert intervall av boligverdi. Medianhusholdninger i grupper med under 200 000 kroner i samlet inntekt og som eier primærboliger med en verdi av 1,75 millioner kroner og mer, vil få omtrent 30-40 prosents økning i skatteinnbetaling. Medianhusholdninger i grupper hvor samlet inntekt er mellom 200 000-300 000 kroner og som eier primærboliger med en verdi av 1,75 millioner kroner og mer, vil få en økning på omtrent 12-28 prosent. Antallet husholdninger som ligger i husholdningsgruppene hvor medianhusholdningen får en prosentvis økning i skatteinnbetalingen på over ti prosent, summerer seg til 1208 husholdninger, det vil si 2 prosent av husholdningene som omfattes av Arbeiderpartiets skatteforslag. 1090 husholdninger, eller 91 prosent av de nevnte husholdningene, har mindre enn 500 000 kroner i samlet inntekt. Ellers er 24 prosent av husholdningene med inntekt under 500 000 kroner som omfattes av eiendomsskatten i husholdningsgrupper hvor medianhusholdningen vil få en økning i skatteinnbetalingen på over ti prosent. Menon Business Economics 1 NOTAT 1. Innledning 1.1. Mandat Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som viser hvordan Arbeiderpartiets forslag om eiendomsskatt påvirker skatteinnbetaling for ulike typer husholdninger i Oslo. Arbeiderpartiets skatteforslag innebærer at boliger med en ligningsverdi på over 1,25 millioner kroner vil måtte betale eiendomsskatt til kommunen. Arbeiderpartiets forslag er en skattesats på 3 promille av den skattbare verdien av boligen Vårt mandat har vært å utforme en passende databestilling fra Statistisk sentralbyrå, gjøre tallgrunnlaget tilgjengelig både gjennom klargjøring av definisjoner og en beskrivelse av selve tallmaterialet, og beregne prosentvis endring i skatteinnbetalingen for ulike typer husholdninger (differensiert etter inntekt og boligverdi) som følger av innføring av Arbeiderpartiets forslag til eiendomsskatt. 1.2. Fremgangsmåte og avklaringer Menon har bestilt data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og mottatt data på antall husholdninger i Oslo, husholdningenes medianformue, median skatteinnbetaling og median ligningsverdi av primærbolig. Husholdningene er gruppert etter samlet inntekt før skatt og ligningsverdien på primærbolig for siste ligningsår tilgjengelig (2013). I dette notatet beskrives husholdningene langs parametere som ligningsverdi av primærboligen deres, inntektsnivå og formue. Videre viser vi hvor mye skatt medianhusholdningene i de ulike gruppene (boligverdi, inntekt, formue) betalte i 2013 og anslår hvordan eiendomsskatten vil slå ut i høyere skatt for hver enkelt husholdningsgruppe. Ved å ta utgangspunkt i husholdninger som rapporteringsenhet knyttes inntekter, skatteinnbetaling og formue til privatboligen som er selve skatteobjektet. Dette forenkler arbeidet med å beregne fordelingsvirkningene av økt eiendomsskatt. I vårt datagrunnlag inngår kun privathusholdninger unntatt studenthusholdninger. En privathusholdning består av personer som er bosatt i samme privatbolig. Felleshusholdninger (institusjon, militærforlegning mv.) er ikke inkludert i statistikken. Samtidig er det viktig å huske på at husholdninger varierer i antall personer. Omtrent 53 prosent av Oslos husholdninger var enpersonshusholdninger i 2013. 24 prosent av husholdningene bestod av to personer, mens 19 prosent av husholdningene bestod av enten tre personer eller fire personer. I overkant av 4 prosent av husholdningene var store husholdninger med 5 personer eller flere i Oslo i 2013. Av det totale antallet husholdninger var 17 prosent par uten hjemmeboende barn, mens 17 prosent var par med hjemmeboende barn. Vi har valgt å rapportere på medianverdi innenfor hver gruppe av husholdninger fremfor gjennomsnitt. Formålet med analysen tilsier at det er mer interessant å se nærmere på hvordan en representativ husholdning innad i de avgrensede gruppene er tilpasset, framfor å gjøre gjennomsnittsbetraktninger om gruppene som sådan. Ved å velge median unngår vi også at ekstreme utfall i enkelthusholdninger får prege tallene innad i hver av gruppene. Det er viktig å påpeke at medianhusholdningen vil variere mellom hvilke variabler vi ser nærmere på. Eksempelvis vil medianhusholdningen med hensyn til inntekt kunne ha en noe annen formue enn medianhusholdningen med hensyn til formue. Siden det er mange observasjoner innen hver enkelt gruppe av husholdninger, antar vi at avvikene mellom ulike medianhusholdninger ikke vil påvirke beregningene i nevneverdig grad. Menon Business Economics 2 NOTAT 2. Statistikk: Husholdningene inndelt etter inntekt og boligverdi Husholdningenes samlede inntekter består av totale yrkesinntekter, kapitalinntekter samt skattepliktige og skattefrie overføringer før skatt. Yrkesinntekter er summen av både lønnsinntekter og næringsinntekter, kapitalinntekter er blant annet renteinntekter og aksjeutbytte, skattepliktige overføringer er eksempelvis pensjoner fra folketrygden, avtalefestet pensjon og sykepenger, mens skattefrie inntekter kan være barnetrygd, bostøtte eller lignende. Husholdningenes samlede inntekter er delt inn i ti intervaller fra «under 200 000 kroner» per husholdning, som er intervallet med lavest samlede inntekter, til «1 million kroner og høyere» som intervallet med høyeste samlede inntekter. Husholdningene er også delt inn i åtte intervaller etter ligningsverdien på primærbolig. Ligningsverdien på primærboligen beregnes av SSB med utgangspunkt i en kvadratmeterpris bestemt av visse karakteristika ved boligen. Ligningsverdien skal gjenspeile 25 prosent av omsetningsverdien for primærboliger gitt variabler som boligtype, geografi og alder. Husholdningene er delt inn i åtte intervaller etter ligningsverdi, hvor «Ingen eller negativ verdi» er intervallet med lavest ligningsverdi på bolig, mens «2,5 millioner kroner og høyere» er intervallet med høyest ligningsverdi på primærboligen. Inndelingen etter samlet inntekt og primærboligens ligningsverdi gir oss en matrise på 80 ulike grupper av husholdninger, hvor inntekter, skatteinnbetaling og en eventuell eiendomsskatt vil variere fra gruppe til gruppe. 50 av disse intervallene vil påvirkes av Arbeiderpartiets forslag til eiendomsskatt i Oslo. Grupperingen av husholdningene etter samlet inntekt og primærboligens ligningsverdi gir oss dermed mulighet til å anslå hvordan Arbeiderpartiets forslag til eiendomsskatt vil påvirke skatteinnbetalingen i ulike inntektsgrupper og hvor mange husholdninger som blir direkte berørt av skatten. 2.1. Antall husholdninger i Oslo fordelt etter inntekt og boligverdi I tabell 1 vises antall husholdninger i Oslo i 2013 etter husholdningens samlede inntekt i kroner og primærboligens ligningsverdi. Tabellen viser at det var like under 318 000 privathusholdninger (utenom studenthusholdninger) i Oslo i 2013. Av de 318 000 husholdningene hadde 46 prosent av husholdningene en samlet inntekt på under 500 000 kroner, 33 prosent hadde en samlet inntekt på under 400 000 kroner og 10 prosent hadde en samlet inntekt på under 200 000 kroner. Av de 318 000 husholdningene hadde var omtrent 119 000 husholdninger registrert med primærboliger uten eller med negativ verdi (husholdninger som leier bolig), mens omtrent 150 000 husholdninger bodde i boliger med en positiv ligningsverdi på mellom en krone og 1,25 million kroner. Dermed bodde samlet sett 85 prosent av Oslos husholdninger i primærboliger som ikke omfattes av Arbeiderpartiets forslag til eiendomsskatt i 2013, mens 49 000 husholdninger, eller 15 prosent av det totale antall husholdninger, bodde i boliger som ville ha blitt omfattet av eiendomsskatten. Ser man bort i fra husholdningene som leide bolig vil 25 prosent av husholdningene i Oslo omfattes av eiendomsskatten, mens 75 prosent av husholdningenes primærboliger er under bunnfradraget på 1,25 millioner kroner i ligningsverdi. Det er rimelig å anta at noe flere enn 25 prosent av husholdningene som eier egen primærbolig ville bli omfattet av arbeiderpartiets eiendomsskatt i 2015 da ligningsverdien på boliger har økt fra 2013. Av de 49 000 husholdningene som omfattes av eiendomsskatten hadde 613 husholdninger en inntekt på under 200 000 kroner i 2013, eller 1,3 prosent av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten. Det var 2 925 husholdninger som hadde en samlet inntekt under 400 000 kroner, det vil si 6 prosent av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten. Av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten hadde i underkant av 4 650 husholdninger en samlet inntekt på under 500 000 kroner i 2013, altså omtrent 10 prosent av husholdningene Menon Business Economics 3 NOTAT som omfattes av eiendomsskatten. I overkant av 11 900 husholdninger hadde en samlet inntekt på mellom 500 000 kroner og 1 million kroner (24 prosent av husholdningene), mens 32 200 husholdninger hadde en samlet inntekt på over 1 million kroner (66 prosent). Det var 15 100 husholdninger som hadde en ligningsverdi på primærbolig på over 2 millioner kroner i 2013, hvorav 987 husholdninger, eller 6,5 prosent, hadde samlede inntekter under 500 000 kroner. Tabell 1 - Antall husholdninger1 i Oslo kommune gruppert etter samlet inntekt før skatt og ligningsverdi på primærbolig i 2013. Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015) Ligningsverdi primærbolig Husholdningens samlede inntekt i kroner Alle Ingen eller 1 - 1mill. 1 mill. - 1,25 mill. - 1,5 mill. - 1,75 mill. - 2 mill. 2,5 mill. negativ Kroner 1,249 mill. 1,499 mill. 1,749 mill. 1,99 mill. 2,49 mill. eller høyere verdi Antall husholdninger Alle 317 749 118 747 124 886 25 337 15 529 10 448 7 699 9 271 5 832 Under 200 000 31 226 25 958 4 215 440 218 110 96 99 90 200 000 - 299 999 37 072 24 610 10 750 861 363 199 123 111 55 300 000 - 399 999 37 769 20 369 14 498 1 441 650 329 186 216 80 400 000 - 499 999 38 817 16 533 18 816 1 740 783 367 242 222 114 500 000 - 599 999 31 985 10 356 17 632 1 876 929 512 274 292 114 600 000 - 699 999 23 659 6 377 13 078 1 921 928 526 357 317 155 700 000 - 799 999 19 141 4 249 10 587 1 813 913 622 364 393 200 800 000 - 899 999 15 880 2 939 8 699 1 834 925 560 374 363 186 900 000 - 999 999 14 141 2 052 7 495 1 977 1 022 593 382 406 214 1 mill. kr. og høyere 68 059 5 304 19 116 11 434 8 798 6 630 5 301 6 852 4 624 2.2. Husholdningenes nettoformue eksklusive ligningsverdien av primærboligen I tabell 2 vises husholdningenes nettoformue (formue minus gjeld) fratrukket ligningsverdien av primærboligen. Vi har som nevnt valgt å rapportere på median fremfor gjennomsnitt for å unngå at enkelte ekstreme tall skal påvirke tallene innad i gruppene. Videre har vi valgt å rapportere nettoformue eksklusive ligningsverdien av primærboligen fordi det gir oss informasjon om hvor mye kapital husholdningen har å «tære på» som ikke er relatert til å selge eller belåne primærboligen ytterligere. Øverste tallet i første kolonne viser at medianhusholdningen i Oslo hadde en negativ nettoformue på 144 000 kroner i snitt i 2013, sett bort ifra ligningsverdi av primærbolig. Tabellen viser en negativ sammenheng mellom nettoformue utenom ligningsverdien på boligen og husholdningenes inntektsnivå. Nær man ser på variasjonene i nettoformuen samlet i første kolonne til venstre (uavhengig av verdi på bolig) så viser tallene at medianhusholdninger med under 500 000 kroner i samlet inntekt hadde en nettoformue fra 0 kroner til minus 168 000 1 Privathusholdninger eksklusive studenthusholdninger. Menon Business Economics 4 NOTAT kroner i 2013. Medianhusholdninger med over 500 000 kroner i samlet inntekt hadde en negativ nettoformue fra 358 000 kroner til 1,1 million kroner (husholdninger med samlet inntekt mellom 900 000 og 1 million kroner). Øverste rad i tabellen viser (sett bort ifra husholdningenes inntektsnivå) at det er en positiv sammenheng mellom median nettoformue og verdi på primærbolig. Medianhusholdningen med en positiv boligverdi på under 1 million kroner hadde omtrent 865 000 kroner i negativ nettoformue i 2013, mens medianhusholdningen med mest verdifull primærbolig hadde en nettoformue i overkant av 600 000 kroner. Ser man på medianhusholdningene som blir omfattet av Arbeiderpartiets skatteforslag så er det også gruppen med over én million kroner i samlet inntekt som har mest negativ nettoformue. Denne gruppen består av, som vi så i forrige tabell, 66 prosent av de potensielt påvirkede husholdningene. Blant de 4 650 husholdningene som omfattes av eiendomsskatten med under 500 000 kroner i samlet inntekt, har samtlige av medianhusholdningene positiv nettoformue. Blant medianhusholdningene med samlet inntekt mellom 500 000 kroner og én million kroner er det medianhusholdningene med høyest inntekt som har negativ nettoformue, mens resten har positiv nettoformue. Tabell 2 - Median nettoformue eksklusive ligningsverdi av primærbolig for husholdninger2 i Oslo kommune gruppert etter samlet inntekt før skatt og ligningsverdi på primærbolig. Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015) Ligningsverdi primærbolig Husholdningens Ingen eller samlede inntekt Alle negativ verdi i kroner 1 - 1mill. Kroner 1 mill. - 1,25 mill. - 1,5 mill. - 1,75 mill. - 2 mill. - 2,5 mill. 1,249 mill. 1,499 mill. 1,749 mill. 1,99 mill. 2,49 mill. eller høyere Median nettoformue eksklusive ligningsverdi av primærbolig i tusen kroner Alle -144 0,0 -864 -638 -407 -255 -272 -113 602 Under 200 000 0,1 0,2 -109 36 264 122 360 95 999 200 000 - 299 999 -1 0,3 -141 108 149 234 316 213 416 300 000 - 399 999 -19 0,0 -299 201 355 348 383 185 -298 400 000 - 499 999 -168 -18 -829 134 372 422 318 475 230 500 000 - 599 999 -358 -31 -1014 -34 179 271 428 630 401 600 000 - 699 999 -431 -28 -1079 -47 111 350 702 621 1269 700 000 - 799 999 -592 -45 -1175 -403 91 393 307 702 127 800 000 - 899 999 -825 -81 -1339 -769 2 71 410 553 734 900 000 - 999 999 -1098 -90 -1466 -1297 -488 -380 -125 41 283 1 mill. kr. og høyere -1003 -2 -1324 -1384 -1102 -777 -819 -483 716 2.3. Husholdningenes utlignede skatteinnbetaling Tabellen under viser median utlignet skatt innad i hver gruppe av husholdninger i 2013. Utlignet skatt er summen av hva en husholdning betaler i skatt til stat, fylkeskommune og kommune samt medlemsavgift til folketrygden. 2 Privathusholdninger eksklusive studenthusholdninger. Menon Business Economics 5 NOTAT Utlignet skatt er altså den samlede skatteinnbetalingen per husholdning. Med samme begrunnelse som nevnt tidligere har vi valgt å rapportere median skatteinnbetaling per gruppe av husholdninger. Øverste rute i tabellens venstre kolonne viser at en median husholdning i Oslo betalte 125 000 kroner i utlignet skatt i 2013. Ser man bort ifra boligverdi (første kolonne til venstre), varierer medianhusholdningenes samlede inntekter fra 2 000 kroner i skatt for medianhusholdningen i gruppen med lavest inntekt til 410 000 kroner i samlet skatt for medianhusholdningen i gruppen med høyest inntekter. Ser man bort ifra husholdningenes inntektsnivå (tabellens øverste rad) varierer den utlignede skatten fra 65 000 kroner for medianhusholdningen i gruppen uten primærbolig til 586 000 kroner i utlignet skatt for medianhusholdningen i gruppen med mest verdifull bolig. Ser man nærmere på husholdningene som vil bli omfattet av Arbeiderpartiets eiendomsskatt varierer samlet skatt fra 16 000 kroner i året for medianhusholdningen med under 200 000 kroner i samlet inntekt og primærbolig med ligningsverdi på 1,25 til 1,5 millioner kroner til 733 000 kroner for medianhusholdningen i gruppen med både høyest inntekt og mest verdifull bolig. Tabell 3 - Median utlignet skatt for husholdninger i Oslo kommune gruppert etter samlet inntekt før skatt og ligningsverdi på primærbolig i 2013.3 Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015) Ligningsverdi primærbolig Husholdningens Ingen eller samlede inntekt Alle negativ verdi i kroner 1 – 1 mill. Kroner 1 mill. - 1,25 mill. - 1,5 mill. - 1,75 mill. - 2 mill. - 2,5 mill. 1,249 mill. 1,499 mill. 1,749 mill. 1,99 mill. 2,49 mill. eller høyere Median utlignet skatt i tusen kroner Alle 125 65 135 246 300 346 396 459 586 2 1 4 10 16 20 19 23 58 200 000 - 299 999 34 35 31 36 39 41 45 48 53 300 000 - 399 999 72 74 69 72 74 74 81 75 74 400 000 - 499 999 105 107 103 104 108 110 105 108 105 500 000 - 599 999 132 134 132 132 131 131 126 133 130 600 000 - 699 999 160 160 160 158 151 155 151 156 175 700 000 - 799 999 184 188 182 185 182 183 179 185 179 800 000 - 899 999 213 221 210 211 210 215 219 220 220 900 000 - 999 999 243 252 241 242 244 247 249 251 263 1 mill. kr. og høyere 410 380 340 390 427 466 511 575 733 Under 200 000 3. Beregning: Eiendomsskatt og endringer i skatteinnbetaling Arbeiderpartiets skatteforslag innebærer at primærboliger med en ligningsverdi på over 1,25 millioner kroner vil måtte betale eiendomsskatt til kommunen. For å beregne skattebeløpet må ligningsverdien multipliseres med fire for å finne boligens markedsverdi. Eksempelvis vil en bolig med ligningsverdi på 2 millioner kroner ha en 3 Privathusholdninger eksklusive studenthusholdninger. Menon Business Economics 6 NOTAT anslått markedsverdi på 8 millioner kroner. Den anslåtte markedsverdien multipliseres så med 0,8 og deretter trekkes det fra et bunnfradrag på fire millioner kroner. I vårt eksempel vil 2,4 millioner kroner av boligens verdi være skattbar. Arbeiderpartiets forslag er en skattesats på 3 promille av den skattbare verdien slik at boligen skattlegges med 7 200 kroner i året. Vi har med utgangspunkt i Arbeiderpartiets forslag til eiendomsskatt beregnet årlig eiendomsskatt for median ligningsverdi av primærbolig for hver av de 50 gruppene av husholdninger som blir omfattet av skatteforslaget. Vi har også beregnet hvor stor prosentvis økning i skatt eiendomsskatten representerer for medianhusholdningen i hver enkelt gruppe. 3.1. Beregning av eiendomsskatt for husholdningene I tabell 4 viser vi medianhusholdningens eiendomsskatt innen hver av de 50 husholdningsgruppene (differensiert etter inntekt og boligverdi) som er omfattet av Arbeiderpartiets skatteforslag. Vi har gjennomført beregningen med utgangspunkt i median ligningsverdi av husholdningenes primærboliger innen hver gruppe, multiplisert ligningsverdien med fire for å få markedsverdien, deretter multiplisert markedsverdien med 0,8 og trukket fra et bunnfradrag på 4 millioner kroner. Den skattbare verdien er så multiplisert med en 3 promilles skattesats. Tabellen som viser median ligningsverdi innad i de 80 husholdningsgruppene ligger i vedlegg bakerst i dette notatet. Tabellens øverste rad viser eiendomsskatten knyttet til median ligningsverdi på primærbolig uavhengig av husholdningens samlede inntekt. Eiendomsskatten varierer fra 1 100 kroner i eiendomsskatt for medianhusholdningen med en bolig hvor ligningsverdien er mellom 1,25-1,5 millioner kroner, til 15 250 kroner for medianhusholdningen med en bolig hvor ligningsverdien er over 2,5 millioner kroner. Resten av tabellen viser at median eiendomsskatt ikke varierer nevneverdig med husholdningenes inntektsnivå. Husholdninger med det laveste inntektsnivået må betale like mye eiendomsskatt som husholdningene med det høyeste inntektsnivået. Dette er et naturlig resultat med tanke på at eiendomsskatten beregnes uavhengig av husholdningenes inntektsnivå. Tabell 4 - Median eiendomsskatt for husholdninger i Oslo kommune gruppert etter samlet inntekt før skatt og ligningsverdi på primærbolig i 2013.4 Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015) og Menon (2015) Ligningsverdi primærbolig Husholdningens samlede 1,25 mill. - 1,5 mill. - 1,75 mill. - 2 mill. - 2,5 mill. eller inntekt i kroner 1,499 mill. 1,749 mill. 1,99 mill. 2,49 mill. høyere Eiendomsskatt knyttet til median ligningsverdi på primærbolig Alle Under 200 000 200 000 - 299 999 300 000 - 399 999 400 000 - 499 999 500 000 - 599 999 600 000 - 699 999 700 000 - 799 999 800 000 - 899 999 4 1 068 984 1 017 1 012 922 984 1 068 1 000 1 068 3 489 3 372 3 375 3 315 3 479 3 460 3 396 3 523 3 487 5 892 5 763 5 676 5 838 5 945 5 863 5 818 5 808 5 808 9 158 9 560 9 132 8 693 8 940 9 049 9 074 9 130 8 971 15 252 16 749 14 863 14 853 14 720 14 980 14 078 14 476 14 892 Privathusholdninger eksklusive studenthusholdninger Menon Business Economics 7 NOTAT 900 000 - 999 999 1 million kroner og høyere 1 027 1 088 3 292 3 523 5 922 5 928 9 059 9 217 14 628 15 330 3.2. Prosentvis økning i skatt for husholdningene Med utgangspunkt i medianhusholdningens eiendomsskatt i hver enkelt av de 50 husholdningsgruppene, har vi beregnet hvordan en innføring av eiendomsskatt i vil påvirke samlet skatt for de ulike medianhusholdningene. I denne beregningen har vi tatt utgangspunkt i to ulike typer medianverdier for husholdningsgruppene; median ligningsverdi for primærbolig og median utlignet skatt. Dette kan være en kilde til feil da medianhusholdningen i forhold til skatt ikke er den husholdningen som er medianhusholdningen i forhold til boligverdi. Et stort antall husholdninger innen hver av de 50 husholdningsgruppene (fra 55 til 11 434) vil bidra til å redusere forskjellene mellom medianhusholdningene og redusere feilkilden knyttet til at beregningene er basert på ulike medianhusholdninger. Dessuten er intervallene av inntekt og ligningsverdi såpass små, at feilkilden må kunne ansees å være svært liten. Beregningene Menon her har foretatt er enkle og transparente. Vi har delt de beregnede skatteinnbetalingene knyttet til medianhusholdningenes ligningsverdi av bolig på medianhusholdningenes samlede skatteinnbetaling. Eksempelvis vil medianhusholdningen med en bolig hvor ligningsverdien er mellom 1,25-1,5 millioner kroner og med en samlet inntekt på under 200 000 kroner, betale 6 prosent mer i skatt ved innføring av Arbeiderpartiets forslag til eiendomsskatt. Dette er beregnet ved å ta denne gruppens medianhusholdnings beregnede eiendomsskatt (984 kroner, ref. tabell 4) og dele beløpet på denne gruppens medianhusholdnings utlignede skatt (16 000 kroner, ref. tabell 3).5 Tabell 5 viser prosentvis endring i utlignet skatt for medianhusholdningen ved innføring av Arbeiderpartiets forslag til eiendomsskatt. Øverste rad i tabellen viser at skattenivået vil øke med 0,4 prosent for medianhusholdningen med en ligningsverdi på primærboligen mellom 1,25-1,5 millioner kroner, mens skattenivået vil øke med 2,6 prosent for medianhusholdningen med en primærbolig hvor ligningsverdien er over 2,5 millioner kroner. Da eiendomsskatten ikke justeres for husholdningenes inntektsnivå vil den prosentvise skatteøkningen falle med inntekt innenfor hvert intervall av boligverdi. Medianhusholdninger i grupper med under 200 000 kroner i samlet inntekt og som eier primærboliger med en verdi av 1,75 millioner kroner og mer, vil få omtrent 30-40 prosents økning i skatteinnbetaling. Medianhusholdninger i grupper hvor samlet inntekt er mellom 200 000-300 000 kroner og som eier primærboliger med en verdi av 1,75 millioner kroner og mer, vi få en økt skatt på 12-28 prosent. Tabell 1 viser at antallet husholdninger som ligger i husholdningsgruppene hvor medianhusholdningen får en prosentvis økning i skatteinnbetalingen på over ti prosent, summerer seg til 1 208 husholdninger, det vil si 2 prosent av husholdningene som omfattes av Arbeiderpartiets skatteforslag. 1090 husholdninger, eller 91 prosent av disse medianhusholdningene, har mindre enn 500 000 kroner i samlet inntekt. Ellers er 24 prosent av husholdningene med inntekt under 500 000 kroner som omfattes av eiendomsskatten i husholdningsgrupper hvor medianhusholdningen vil få en økning i skatteinnbetalingen på over ti prosent. 5 Beregningene er gjort med større presisjonsnivå på tallene enn oppgitt i tabellene. Tabellene er oppgitt i hele tall eller tusen for lesbarhetens skyld. Menon Business Economics 8 NOTAT Det er viktig å påpeke at en viss andel av husholdningene i gruppene hvor medianhusholdningen får en økning i skatteinnbetalingen på over ti prosent, vil få en økning på mindre enn ti prosent. En del husholdninger betalte mer i skatt enn medianhusholdningen i 2013, og dermed vil en eiendomsskatt øke skatteinnbetalingen til disse husholdningene mindre enn for medianhusholdningen. På samme måte vil en del husholdninger i grupper hvor medianhusholdningen får under ti prosent økning i skatteinnbetalingen, få en økning i skatteinnbetalingen på mer enn ti prosent. Tabell 5 – Prosentvis endring i median utlignet skatt ved innføring av eiendomsskatt for husholdninger i Oslo kommune gruppert etter samlet inntekt før skatt og ligningsverdi på primærbolig i 2013.6 Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015) og Menon (2015) Ligningsverdi primærbolig Husholdningens samlede inntekt i kroner 1,25 mill. - 1,5 mill. - 1,75 mill. - 2 mill. - 2,5 mill. eller 1,499 mill. 1,749 mill. 1,99 mill. 2,49 mill. høyere Prosentvis endring i utlignet skatt ved innførsel av eiendomsskatt Alle Under 200 000 200 000 - 299 999 300 000 - 399 999 400 000 - 499 999 500 000 - 599 999 600 000 - 699 999 700 000 - 799 999 800 000 - 899 999 900 000 - 999 999 1 million kroner og høyere 4. 0,4 % 6% 3% 1,4 % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,5 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 1,0 % 17 % 8% 4% 3% 3% 2% 2% 2% 1,3 % 0,8 % 1,5 % 30 % 13 % 7% 6% 5% 4% 3% 3% 2% 1,2 % 2% 41 % 19 % 12 % 8% 7% 6% 5% 4% 4% 2% 3% 29 % 28 % 20 % 14 % 12 % 8% 8% 7% 6% 2% Husholdninger med lav inntekt og liten formue Tabell 6 viser antall husholdninger i Oslo med samlet inntekt under 500 000 kroner gruppert etter boligverdi og nettoformue (eks. ligningsverdien av primærboligen). Tabellens øverste rute i venstre kolonne viser at det var i underkant av 145 000 husholdninger i Oslo med mindre enn 500 000 kroner i samlet inntekt i 2013, altså 46 prosent av det totale antallet av privathusholdninger i Oslo (ref. tabell 1). Tabellens øverste rad viser at 78 000 husholdninger hadde ingen eller negativ nettoformue, mens 51 000 hadde en positiv nettoformue under 500 000 kroner. Altså hadde 89 prosent av husholdningene med samlede inntekter under 500 000 kroner også mindre enn 500 000 kroner i nettoformue, sett bort ifra ligningsverdien av bolig. Kolonnen til venstre viser at 87 500 av husholdningene, eller 60 prosent av husholdningene med under 500 000 kroner i samlet inntekt, ikke eide primærbolig. I underkant av 53 000 husholdninger eide en primærbolig med en ligningsverdi under 1,25 millioner kroner, mens 4 650 husholdninger eide en primærbolig til en verdi over 1,25 6 Privathusholdninger eksklusive studenthusholdninger Menon Business Economics 9 NOTAT millioner kroner. Dermed hadde 8 prosent av husholdningene med samlet inntekt under 500 000 kroner som eide bolig blitt omfattet av Arbeiderpartiets forslag til eiendomsskatt i 2013, mens 92 prosent av husholdningene ikke ville blitt omfattet. I 2015 ville sannsynligvis noe flere enn 8 prosent av husholdningene blitt omfattet av eiendomsskatten på grunn av økte ligningsverdier på primærboliger. Av de 4650 husholdningene med samlet inntekt under 500 000 kroner og en ligningsverdi på bolig over 1,25 millioner kroner i 2013, hadde 1 800 husholdninger ingen eller negativ formue, mens 820 husholdninger hadde en positiv formue på under 500 000 kroner. Det betyr at 57 prosent av disse husholdningene hadde en nettoformue utenom ligningsverdien på bolig på under 500 000 kroner. Tabell 6 - Antall husholdninger7 i Oslo kommune med samlet inntekt under 500 000 kr, gruppert etter ligningsverdi av primærbolig og nettoformue eksklusive ligningsverdi av primærbolig. Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015) Nettoformue eksklusive ligningsverdi av primærbolig Ligningsverdi primærbolig Alle Ingen eller 1 - 499 000 negativ formue kroner 500 000999 999 kroner 1 million kroner eller høyere Antall husholdninger med mindre enn 500 000 kroner i samlet inntekt Alle 144 884 78 076 50 859 7 224 8 725 Ingen eller negativ ligningsverdi 87 470 42 454 40 769 2 280 1 967 1 - 1,249 mill. kroner 52 761 33 806 9 267 4 352 5 336 1,25 - 1,99 mill. kroner 3 666 1 390 706 487 1 083 2 mill. - 2,49 mill. kroner 648 269 91 86 202 2,5 mill. kroner og høyere 339 157 26 19 137 5. Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som viser hvordan Arbeiderpartiets forslag om eiendomsskatt påvirker skatteinnbetaling for ulike typer husholdninger i byen. Av 318 000 husholdninger i Oslo per 2013 er det 48 800 husholdninger som eier primærboliger med en ligningsverdi over 1,25 millioner kroner. Ser man bort i fra husholdninger som leier bolig (119 000) ville 25 prosent av husholdningene i Oslo omfattes av eiendomsskatten hadde den blitt innført i 2013 i henhold til Arbeiderpartiets forslag. 75 prosent av husholdningenes primærboliger var under bunnfradraget på 1,25 millioner kroner i ligningsverdi. Av de 48 800 husholdningene som omfattes av eiendomsskatten hadde i underkant av 4 650 husholdninger en samlet inntekt på under 500 000 kroner i 2013, altså omtrent 10 prosent av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten. 7 Privathusholdninger eksklusive studenthusholdninger Menon Business Economics 10 NOTAT Av de 48 800 husholdningene som omfattes av eiendomsskatten hadde 2 925 husholdninger en samlet inntekt på under 400 000 kroner i 2013, altså omtrent 6 prosent av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten, mens 613 husholdninger hadde en samlet inntekt på under 200 000 kroner i 2013, altså omtrent 1,3 prosent av husholdningene som omfattes av eiendomsskatten. Da eiendomsskatten ikke justeres for husholdningenes inntektsnivå vil den prosentvise skatteøkningen falle med inntekt innenfor hvert intervall av boligverdi. Medianhusholdninger i grupper med under 200 000 kroner i samlet inntekt og som eier primærboliger med en verdi av 1,75 millioner kroner og mer, vil få omtrent 30-40 prosents økning i skatteinnbetaling. Medianhusholdninger i grupper hvor samlet inntekt er mellom 200 000-300 000 kroner og som eier primærboliger med en verdi av 1,75 millioner kroner og mer, vil få en økning på omtrent 1228 prosent. Antallet husholdninger som ligger i husholdningsgruppene hvor medianhusholdningen får en prosentvis økning i skatteinnbetalingen på over ti prosent, summerer seg til 1208 husholdninger, det vil si 2 prosent av husholdningene som omfattes av Arbeiderpartiets skatteforslag. 1090 husholdninger, eller 91 prosent av de nevnte husholdningene, har mindre enn 500 000 kroner i samlet inntekt. Ellers er 24 prosent av husholdningene med inntekt under 500 000 kroner som omfattes av eiendomsskatten i husholdningsgrupper hvor medianhusholdningen vil få en økning i skatteinnbetalingen på over ti prosent. Menon Business Economics 11 NOTAT Vedlegg Median ligningsverdi av primærbolig Tabell 7 - Median ligningsverdi av primærbolig for husholdninger i Oslo kommune gruppert etter samlet inntekt før skatt og ligningsverdi på primærbolig. Kilde: Statistisk sentralbyrå (2015) Ligningsverdi primærbolig Husholdningens Ingen eller samlede inntekt Alle negativ verdi i kroner 1 - 1mill. kroner 1 mill. - 1,25 mill. - 1,5 mill. - 1,75 mill. - 2 mill. - 2,5 mill. 1,249 mill. 1,499 mill. 1,749 mill. 1,99 mill. 2,49 mill. eller høyere Median ligningsverdi av primærbolig i tusen kroner Alle 613 0 678 1113 1361 1613 1864 2204 2839 Under 200 000 0 0 629 1103 1353 1601 1850 2246 2995 200 000 - 299 999 0 0 633 1103 1356 1602 1841 2201 2798 300 000 - 399 999 0 0 640 1103 1355 1595 1858 2156 2797 400 000 - 499 999 452 0 637 1103 1346 1612 1869 2181 2783 500 000 - 599 999 588 0 657 1103 1353 1610 1861 2193 2810 600 000 - 699 999 655 0 677 1108 1361 1604 1856 2195 2717 700 000 - 799 999 691 0 689 1107 1354 1617 1855 2201 2758 800 000 - 899 999 739 0 709 1105 1361 1613 1855 2185 2801 900 000 - 999 999 805 0 733 1108 1357 1593 1867 2194 2774 1 million og høyere 1209 0 789 1124 1363 1617 1868 2210 2847 Menon Business Economics 12 NOTAT
© Copyright 2024