Biblioteksøk
Nye muligheter
– utviklingen 2014-2016
Jonny Edvardsen
Nasjonalbiblioteket
Biblioteksøkpilot 2014-2015
Ny versjon testet ut i 3 fylker:
• Akershus
• Rogaland
• Vestfold
Fylkesbibliotekene i de tre fylkene var ansvarlig
for koordinering
Biblioteksøkpilot 2014-15
35 bibliotekarer har testet
Noen sluttbrukere har prøvd ut tjenesten
Workshop i Akershus
Erfaringene oppsummert våren 2015
Skal danne grunnlag for videre utvikling av
Biblioteksøk
Oppsummering pilot
Dubletter:
Antall dubletter oppleves som for stort, dvs. at
for mange like utgivelser listes opp for mange
ganger
Tilbakemelding fra noen testere om at
forskjellige utgaver av samme tittel bør slås
sammen. Krever i så fall et verksregister for å
fungere godt.
Oppsummering pilot
Brukergrensesnitt:
Brukerne vil ha et enklest mulig grensesnitt,
altså ett søkefelt
Vil ha minimalistisk design og en mulighet til å
skrive «alt» inn i søkefeltet. Utfordring når du
forventer å få treff på «Hjortronlandet» ved å
skrive inn «Multelandet» og «Svensk»
Oppsummering pilot
Brukergrensesnitt:
Ønske om mer konsekvent og enklere bruk av
materialbetegnelser. Dette krever at
datagrunnlaget mappes til færre termer, det er
en forholdsvis ustandard bruk av termene ute i
bibliotekene
Ønske om en relevanssortering av materialet i
trefflistene
Oppsummering pilot
Transport og logistikk:
Testerne påpeker at utplukksmekanismene må
være gode og tilpasset transportordningene,
altså at bøkene hentes nært og ut fra en god
logikk
Retningslinjene for fjernlån bør gjennomgås
Oppsummering pilot
Begrensninger i utlån?
Testerne er først og fremst opptatt av kortreist
materiale, noe som i en viss grad tilsier enklere
regler og færre begrensninger.
Oppsummering pilot
Lansering av pilotversjonen?
Bibliotekene svarer stort sett nei, spesielt i
forhold til biblioteksøk som sluttbrukerverktøy.
Mengden dubletter som trekkes fram som et
problem som gjør at tjenesten ikke kan lanseres
bredt.
Biblioteksøk – veien videre
Hva nå?
Skrevet inn i kulturdepartementets
bibliotekstrategi
Biblioteksøk skal utvikles som en brukertjeneste
for sluttbrukere, evt. med spesialfunksjoner
for bibliotekarer i tillegg
Biblioteksøk – veien videre
Fokus på utvikling av biblioteksøk som et
sluttbrukerverktøy krever i større grad
automatisert funksjonalitet – valgene
bibliotekarene til nå har gjort må gjøres av
systemet basert på tilgjengelige data.
Det må bygges inn en god og logisk
utplukksalgoritme i systemet. Det må tas hensyn
til både hentetid og kostnader når systemet gjør
sine valg.
Biblioteksøk – veien videre
Datagrunnlaget må utvides til å dekke de
folkebibliotekene som nå mangler. I dag er det
151 folkebibliotek og 155 fagbibliotek som
leverer data.
Unntak fra fjernlån bør i større grad gjenspeiles
i datagrunnlaget (i katalogposten), og ikke som
generelle unntak som vanskelig kan
implementeres maskinleselig.
Gjennomgang av retningslinjene for fjernlån?
Biblioteksøk – veien videre
Det er ikke noen opsjon å være «litt» med,
enten er et bibliotek med, eller så er lånerne hos
det biblioteket avskåret fra tjenesten
Dedupliseringen må bli bedre. Sentralt kjøp av
metadata for inkludering i bibliotekkatalogene
ett av virkemidlene på lengre sikt.
Fokus på brukeropplevelse og design. Tjenesten
skal kunne brukes på ulike plattformer.
Biblioteksøk – utfordringer
Implementeringen av Alma
Implementeringen av NCIP
Datakvaliteten der ute
Fjernlånsunntakene gjenspeiles ikke alltid i
datagrunnlaget- vanskelig å tolke for
datamaskinene
• Gjenstående bibliotek må med
•
•
•
•
Biblioteksøk – anbud
NB er i ferd med å lage en kravspesifikasjon,
basert på erfaringene fra piloten.
Utlysing seint 2015. Anbudet vil omfatte:
• Innsamling av data fra bibliotekene
• Utvikling og vedlikehold av en algoritme for
deduplisering av innsamlede data
• Tilgjengeliggjøring av de dedupliserte data
Biblioteksøk – anbud
• Utvikling av en operativ versjon av neste
generasjons Biblioteksøk
• Drift og vedlikehold av Biblioteksøk
• Videre utvikling av Biblioteksøk
Biblioteksøk – ny versjon
Lansering innen
utgangen av
2016