Biblioteksøk Nye muligheter – utviklingen 2014-2016 Jonny Edvardsen Nasjonalbiblioteket Biblioteksøkpilot 2014-2015 Ny versjon testet ut i 3 fylker: • Akershus • Rogaland • Vestfold Fylkesbibliotekene i de tre fylkene var ansvarlig for koordinering Biblioteksøkpilot 2014-15 35 bibliotekarer har testet Noen sluttbrukere har prøvd ut tjenesten Workshop i Akershus Erfaringene oppsummert våren 2015 Skal danne grunnlag for videre utvikling av Biblioteksøk Oppsummering pilot Dubletter: Antall dubletter oppleves som for stort, dvs. at for mange like utgivelser listes opp for mange ganger Tilbakemelding fra noen testere om at forskjellige utgaver av samme tittel bør slås sammen. Krever i så fall et verksregister for å fungere godt. Oppsummering pilot Brukergrensesnitt: Brukerne vil ha et enklest mulig grensesnitt, altså ett søkefelt Vil ha minimalistisk design og en mulighet til å skrive «alt» inn i søkefeltet. Utfordring når du forventer å få treff på «Hjortronlandet» ved å skrive inn «Multelandet» og «Svensk» Oppsummering pilot Brukergrensesnitt: Ønske om mer konsekvent og enklere bruk av materialbetegnelser. Dette krever at datagrunnlaget mappes til færre termer, det er en forholdsvis ustandard bruk av termene ute i bibliotekene Ønske om en relevanssortering av materialet i trefflistene Oppsummering pilot Transport og logistikk: Testerne påpeker at utplukksmekanismene må være gode og tilpasset transportordningene, altså at bøkene hentes nært og ut fra en god logikk Retningslinjene for fjernlån bør gjennomgås Oppsummering pilot Begrensninger i utlån? Testerne er først og fremst opptatt av kortreist materiale, noe som i en viss grad tilsier enklere regler og færre begrensninger. Oppsummering pilot Lansering av pilotversjonen? Bibliotekene svarer stort sett nei, spesielt i forhold til biblioteksøk som sluttbrukerverktøy. Mengden dubletter som trekkes fram som et problem som gjør at tjenesten ikke kan lanseres bredt. Biblioteksøk – veien videre Hva nå? Skrevet inn i kulturdepartementets bibliotekstrategi Biblioteksøk skal utvikles som en brukertjeneste for sluttbrukere, evt. med spesialfunksjoner for bibliotekarer i tillegg Biblioteksøk – veien videre Fokus på utvikling av biblioteksøk som et sluttbrukerverktøy krever i større grad automatisert funksjonalitet – valgene bibliotekarene til nå har gjort må gjøres av systemet basert på tilgjengelige data. Det må bygges inn en god og logisk utplukksalgoritme i systemet. Det må tas hensyn til både hentetid og kostnader når systemet gjør sine valg. Biblioteksøk – veien videre Datagrunnlaget må utvides til å dekke de folkebibliotekene som nå mangler. I dag er det 151 folkebibliotek og 155 fagbibliotek som leverer data. Unntak fra fjernlån bør i større grad gjenspeiles i datagrunnlaget (i katalogposten), og ikke som generelle unntak som vanskelig kan implementeres maskinleselig. Gjennomgang av retningslinjene for fjernlån? Biblioteksøk – veien videre Det er ikke noen opsjon å være «litt» med, enten er et bibliotek med, eller så er lånerne hos det biblioteket avskåret fra tjenesten Dedupliseringen må bli bedre. Sentralt kjøp av metadata for inkludering i bibliotekkatalogene ett av virkemidlene på lengre sikt. Fokus på brukeropplevelse og design. Tjenesten skal kunne brukes på ulike plattformer. Biblioteksøk – utfordringer Implementeringen av Alma Implementeringen av NCIP Datakvaliteten der ute Fjernlånsunntakene gjenspeiles ikke alltid i datagrunnlaget- vanskelig å tolke for datamaskinene • Gjenstående bibliotek må med • • • • Biblioteksøk – anbud NB er i ferd med å lage en kravspesifikasjon, basert på erfaringene fra piloten. Utlysing seint 2015. Anbudet vil omfatte: • Innsamling av data fra bibliotekene • Utvikling og vedlikehold av en algoritme for deduplisering av innsamlede data • Tilgjengeliggjøring av de dedupliserte data Biblioteksøk – anbud • Utvikling av en operativ versjon av neste generasjons Biblioteksøk • Drift og vedlikehold av Biblioteksøk • Videre utvikling av Biblioteksøk Biblioteksøk – ny versjon Lansering innen utgangen av 2016
© Copyright 2024