Vedlegg 3: Skisser til pilotanlegg
Vedlegg 3: Skisser til pilotanlegg I dette vedlegget konkretiserer vi mulige grensesnitt mellom elbiler og kollektivtransport i form av skisser til pilotanlegg. I hovedrapportens kapittel 7 og 8 har vi trukket frem aspekter som vi mener er viktige for slike anlegg. Det er viktig at enkelt anlegg ikke kun må betraktes isolert sett, men at er et system av anlegg som samlet blir et tilbud for bilister. I dette vedlegget skal vi imidlertid fokusere på mer konkrete enkeltanlegg for å illustrere hvordan slike kan se ut. Vi har valgt å illustrere 3 ulike piloter. Pilotene har ulike ambisjonsnivåer, investeringsbehov og tidshorisonter: 1. Lierstranda stasjon: En omfattende pilot i stor målestokk. 2. Asker-prosjektet: Tilpasninger på en eksisterende jernbanestasjon. Revitalisere en tidligere etablert pilot i Asker 3. Bussterminal Kjelstad: Pilot for IT- grensesnitt mellom buss og bil Piloten som foreslås på Lierstranda stasjon er omfattende, og avhengig av at planene for Lierstranda området realiseres. Forut for en omfattende pilot er det naturlig med mindre piloter som tar for seg ulike aspekter ved et grensesnitt mellom individuell og kollektiv transport, eksempelvis ulike ITløsninger og forbruker vaner. På denne måten kan man komme i gang med utvikling og testing av delkonsepter, og å skaffe beslutningsgrunnlag for en eventuell stor-pilot. 1. Pilotskisse Lierstranda stasjon Lierstranda stasjon er ikke en eksisterende stasjon, men en stasjon som diskuteres mye, og som potensielt kan erstatte Brakerøya stasjon og Lier stasjon. I dialogen med fagetater har diskusjonen ofte kommet inn på potensialet østover fra Drammen. Beliggenheten til Lierestranda ligger i forkant av der fremkommelighetsproblemene på E18 inn mot Oslo begynner. Lierstranda stasjon er tenkt lokalisert rett øst for Drammen. Dette er en stasjon som har potensielt et stort tilfang av biltrafikk, med umiddelbar nærhet til østgående trafikk fra E 18 Vestfold, E134 Kongsberg, samt Drammensregionen. En eventuell realisering av stasjonen kan utformes fra scratch med utgangspunkt i kommende bosettings- og transportbehov. I og med at området i liten grad et utbygd er det eksempelvis mye enklere å etablere undergrunns parkering enn i bebygde områder. FJORDBY: Fjordbyen på Lierstranda slik arkitekter ser den for seg. (FOTO: LPO arkitekter). Det er planlagt en fjordby ved Lierstranda som vil medføre arealknapphet på overflaten. Utbygging av boliger og nærings- og handelsarealer, vil sammen med et høykapasitets park & ride anlegg kunne grunnlag for et kollektiv tilbud med høy frekvens. Muligheter for parkering ved Lierstranda stasjon vil avlaste/fjerne behovet for parkering ved Drammen stasjon. En bilfri sone i dette området er nettopp en målsetting i prosjektet Future Builts i Drammen. I dag er andelen elbiler i forhold til fossil-biler veldig lav. Dette vil imidlertid endre seg, og over tid er vår grunnleggende antagelse at elbiler vil utgjøre en vesentlig andel. Det er viktig at grensesnitt mellom individuell og kollektiv transport ikke bare hensyntar behovene som dagens elbiler har, men utformes slik at de kan håndtere store volum av elbiler. Med ÅDT på ca 25.000 biler østover påE18 har et grensesnitt mot kollektivtransport et stort potensial. Potensialet vil avhenge av kapasiteten og beliggenheten til andre anlegg for overgang til kollektiv transport. Lierstranda bør imidlertid være et av de større anleggene i et slikt system. Hvis anlegget dimensjoneres til å kunne ta av 10-20% av dagens ÅDT, vil et slikt anlegg kunne ha en reell betydning på fremkommeligheten på vestkorridoren inn mot Oslo. Vi snakker da om et anlegg for 35000 biler. Utforming av fysisk anlegg på Lierstranda a. Effektiv avkjøringsrampe Grensesnittet må ha en effektiv tilgjengelighet fra avkjøringsrampe fra E18 østgående, samt fra Drammen, for enkel tilgjengelighet. Effektiv tilgjengelighet fra hovedveien er essensielt for å trekke reisende over fra individuell til kollektiv transport. b. Høykapasitets parkeringsanlegg Høykapasitetsundergrunns parkeringsanlegg med nærhet og effektiv adkomst til perrongen. Undergrunns parkeringsanlegg kan utformes både som tradisjonelle p-hus lokalisert under bakken, eller med avanserte lagerhåndteringssystemer hvor bilene automatisk flyttes til ledig hylleplass. c. El infrastruktur Det vil være naturlig for eksisterende, og ikke minste det store volumet av kommende elbiler, å lade når bilen står parkert i på park & ride anlegg. Bilen vil typisk være parkert i mange timer, og det vil således være relativt lite behov for hurtiglading. Det vil imidlertid være behov for å tilby ulike grader av hurtighet avhengig av de reisendes behov, samt mulighet for prioriteringer utfra nettets og øvrig infrastrukturs kapasitet. Det er således behov for å tilby ulike ladere samt smart grid løsninger. Nettkapasitet er essensielt når en skal lade så mange elbiler samtidig, utbyggingen på Lierstranda må inkludere en nettkapasitet som hensyn tar dette. Elbilene må tilbys lademuligheter. d. Betalingsløsninger Betaling for parkering, togbilletter og lading vil kunne benytte seg av eksisterende betalingsløsninger. Løsninger basert på mobiltelefonen er i ferd med å bli implementert. Over tid vil det utvikles gode løsninger for kommunikasjon mellom bil og grensesnittet som vil kunne automatisere de økonomiske transaksjonene. Dette siste kan en pilot bidra til at utvikles. Allerede eksisterende betalingsløsninger som bom og kortautomater kan benyttes, men effektive grensesnitt bør ha mer automatiserte og effektive løsninger. e. Informasjonssystemer Essensielt for at et grensesnitt skal fungere effektivt for en stor andel av bilister som passerer Lierstranda, er et velfungerende informasjonssystem. Kjernen i et slikt system vil være sanntidsinformasjon fra både biler og toget. Sanntidsinformasjonen bør knyttes sammen slik at effektive, men ikke stressende, overganger kan oppnås. Sanntidsinformasjonssystemet bør også ha gode prognosere for hvordan trafikkforholdene for henholdsvis veg og bane innover mot Oslo utvikler seg, slik at den reisende får et best mulig beslutningsgrunnlag. Følgende elementer bør inngå i informasjonssystemet: - Sanntidsinformasjon fra biler og kollektivtransportmiddelet kan knytte transportmidlene sammen. God informasjon om kø-forhold vil gi bilisten riktig beslutningsgrunnlag. «En elektronisk guide» kan gjøre overgangen behagelig og lite stressende. Elektronisk booking av p-plass og plass på tog. Betaling for parkering og kollektivtransport må være effektivt, og rabattsystemet må være tilpasset også sporadisk bruk. Underholdning ved venting Automatisk oppvarming av bil ved retur avhengig av temperatur Mulighet for styring av trafikk ved behov, enten hvis det er fullt på veiene eller på kollektivtrafikkmiddelet. I dag pågår det en rivende utvikling av slik informasjonssystem rundt mobiltelfoner. Mobiltelefonløsninger kan også utvikles til en pilot ved Lierstranda. Dagens mobiltelefoner er imidlertid ikke ideell for bilister som kjører i 100 km/t. Pilotene kan bidra til å teste ulike ITgrensesnitt som kan være egnet. Vi er usikre på hva slag IT-grensesnitt som vil være best for bilister, men vi har i hovedrapporten skissert noen potensiellere løsninger for bilister. I hovedrapporten har vi pekt på at head-up displays kan være interessant å teste ifbm grensesnitt mellom individuelle og kollektiv transport. Stimulere til bruk av elbiler Et grensesnitt på Lierstranda stasjon bør stimulere til at den individuelle transporten til stasjonen er elektrifisert, slik at befolkningen stimuleres til å kjøpe og benytte elbiler: • Parkeringsplasser med lading • Parkeringsplasser med gunstig beliggenhet • Mulighet for automatisk oppvarming og kjøling av bil i forkant av at bilen hentes igjen. • Økonomiske incentiver i form av redusert p-avgift. 2. Asker stasjon (Asker prosjektet) Askers stasjon ligger nær E18, og har ca 700 overflate p-plasser og et p-hus. Som beskrevet i hovedrapporten har det i Asker vært utarbeidet et forprosjekt ‘’Innfartsparkering i Asker», hvor ulike aktører har arbeidet med å se på hvordan innfartsparkering kan avlaste trafikken innover mot Oslo sentrum. Samarbeidspartnerne var blant annet Akershus Fylkeskommune, Asker kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen, NSB, Stor Oslo Lokaltrafikk, Akershus Kollektivterminaler FKF, Oslo S Parkering AS, Europark AS, Swarco Norge AS, ViaNova TransIT AS. Forprosjektet er lagt på is grunnet et par mindre praktiske og byråkratiske utfordringer. Demonstrasjonsprosjektet skulle rettet seg primært mot brukere uten månedskort på toget, og som kunne tenke seg å benytte toget ”av og til”. Hovedtrekkene i løsningen er som følger: 1. Bilistene informeres om kjøretid på E18 fra Asker til Oslo via skilt ved E18, via internett og via lokalradio. De vil også på skilt eller på internett få informasjon om ledig parkering i P-huset i Asker. 2. Bilister som velger å benytte seg av tilbudet får ved innkjøring i P-hus tilbud om togbillett tur/retur Asker – Oslo. De parkerer bilen og tar toget til Oslo, og tilbake senere på dagen. 3. Ved utkjøring fra P-huset vil bommen åpnes automatisk 4. Bilisten belastes for pris for parkering pluss togbillett via sin AutoPASS-avtale 5. Operatør av P-hus og NSB avregner inntekter fra salg av parkering + togbillett Som nevnt er dette prosjektet lagt på is, men det er meget godt egnet som en pilot. Piloten kunne fokusere på å analysere de reisendes behov ift slike grensesnitt, samt å videreutvikle ITsystemløsninger for slike grensesnitt. ITS Norges Samtransprosjekt fokuserer på å utvikle en elektronisk samhandlingsplattform for transporttjenester. Et grensesnitt på Asker stasjon kunne brukes som en pilot for å utvikle en samhandlingsplastform mellom bil og tog. På basis av dette kan det videreutvikles ulike applikasjoner for blant annet: - Oversikt over mest effektive reisemetode Tilgjengeliggjøre sanntidsinfo om tog i bilen Booke p-plass Betale p-plass Betale togbillett Automatisk oppvarming av elbil ved retur Det må også tilrettelegges for lading av elbiler. Her kunne man også testet ulike fordeler for elbilbrukere, som gunstige p-plasser og reduserte p-avgifter. En slik pilot som fokuserer på IT og brukerbehov mellom individuell transport og tog kan eventuelt vurderes også på Lier stasjon, som også har en viss nærhet til E18. Her er imidlertid parkeringsmulighetene mindre (200 p-plasser), og eventuelle utvidelser må blant annet hensynta landbruksinteresser. 3. Grensesnitt buss-bil på Kjelstad Kjelstad ligger ved E18 utenfor Drammen, og har således umiddelbar nærhet til et høyt volum av bilister som kan tilbys kollektiv transport. Busser har generelt en langt mer fleksibel holdeplass struktur enn jernbanen, og vil i utgangspunktet være godt egnet til å etablere som et godt tilbud til bilister her. Busselskaper har stor fleksibilitet til å etablere ruter som krysser fylkesgrenser, og flere ekspressruter går allerede forbi. I forstudien har vi ikke gått inn og analysert tomtene på Kjelstad og det kan være utfordrende finne egnet tomt her. Videre kan det være visse utfordringer ved at det kan være litt kronglete å komme seg over på motsatt side for buss eller den reisende på returen. Dette må man se nærmere på initielt i en eventuell pilotfase. Det må også tilrettelegges for lading av elbiler. Hvis en her finner egnede p-arealer vil Kjelstad være et godt egnet sted for å teste og utvikle ulike ITløsninger for samhandling mellom buss og individuell transport: - Sanntidsinformasjon mellom buss og bil Prognoser for reisetid med ulike løsninger Sjekke om ledig p-plass Reservere p-plass Effektive betalingsløsninger for parkering og buss Bestille oppvarming/kjøling av elbil ved retur Videre kan en slik pilot generer verdifull innsikt fra brukerne for videreutvikling av løsninger, samt testing av incentiver for elbilbrukere.
© Copyright 2024