Hvordan forstå utfordrende
atferd
Roy Salomonsen
12.10.15
2
Forekomst av utfordrende atferd
hos normalt fungerende barn
•  Mye av det som vanligvis defineres som
utfordrende atferd er normal atferd hos små
barn.
–  19 % vugger kroppen frem og tilbake (stereotype
bevegelser)
–  5 % dunker hode
•  Normalfungerende barn vil vanligvis vokse dette
av seg
•  Barn med autisme som har moderat til alvorlig
utfordrende atferd vokser den sjelden av seg.
Uten egnede tiltak vil disse vanskene vedvare og
forverres.
3
Gap-modellen
Sosial-kommunikativ funksjon av
utfordrende atferd
AVERSIVT
Behov/ønske om at
andre skal gjøre noe
eller gi noe
Økt sannsynlighet for
utfordende atferd
Utfordrende
atferd
bekymring
frustrasjon
engstelse
forvirring
stress
positiv forsterkning
GJØR NOE!
Positiv forsterkning:
barnets atferd belønnes
Involverer seg: trøste,
reprimande, tilby, håndtere/
dempe, avlede
6
Hva er mest bekymringsfullt?
•  Klapse seg på lårene
•  Slå hodet mot bordet
•  Klore seg i åpent sår
•  Slå seg nært øye
•  Slå hodet på golvmatta
•  Klore seg på huden
•  Bite søsters hånd
•  Slå søsters arm
7
Hva er mest bekymringsfullt?
•  Klapse seg på lårene
•  Slå hodet mot bordet
•  Klore seg i åpent sår
•  Slå seg nært øye
•  Slå hodet på golvmatta
•  Klore seg på huden
•  Bite søsters hånd
•  Slå søsters arm
8
Hva vil du reagere på?
•  Klapse seg på lårene
•  Slå hodet mot bordet
•  Klore seg i åpent sår
•  Slå seg nært øye
•  Slå hodet på golvmatta
•  Klore seg på huden
•  Bite søsters hånd
•  Slå søsters arm
9
Hvilken atferd vil du forsterke?
•  Klapse seg på lårene
•  Slå hodet mot bordet
•  Klore seg i åpent sår
•  Slå seg nært øye
•  Slå hodet på golvmatta
•  Klore seg på huden
•  Bite søsters hånd
•  Slå søsters arm
10
Hvilken atferd vil da sannsynligvis
forekomme igjen?
•  Klapse seg på lårene
•  Slå hodet mot bordet
•  Klore seg i åpent sår
•  Slå seg nært øye
•  Slå hodet på golvmatta
•  Klore seg på huden
•  Bite søsters hånd
•  Slå søsters arm
11
Slå
Hyle
Stå og se på
Snakke
Rope
Kaste noe
Vinke
Hente hjelp
Smile
Vil ha noe?
Gjøre det selv
Dra i klærne
Hodedunk
Gjøre noe annet
Rekke opp
hånden
12
Slå
Hyle
Stå og se på
Snakke
Rope
Kaste noe
Vinke
Vil ha noe, men
Gjøre det selv
Hente hjelp mangler ferdigheter
Smile
Dra i klærne
Hodedunk
Gjøre noe annet
Rekke opp
hånden
13
Slå
Hyle
Rope
Vil ha noe, men
mangler ferdigheter
Hodedunk
14
Eksempel på utvikling av
selvskading
1.  Selvskading kan oppstå som slag mot smerter
2.  Nærpersoners reaksjoner på slagene forsterker disse
3.  Barnet erfarer at slagene er et effektivt middel for å
oppnå kontakt og/eller sette grenser for andre – også
når det ikke lenger har smerter
4.  Hvis barnet har svake kommunikative og sosiale
ferdigheter vil selvskadingen kunne utkonkurrere
”utydeligere” kommunikasjon og over tid bli et
kronisk problem
15
Økologiske faktorer
Settinghendelser
Situasjon (SD)
Atferd (R)
Biologiske
betingelser
Umiddelbare
forløpere
Utfordrende
atferd
Sosiale betingelser
”Triggere”
Materielle
betingelser
Opprettholdende
Konsekvenser (SR)
Hvorfor oppstår så
utfordrende atferd?
•  Det er sterk forskningsmessig støtte for at
det meste vi ser at utfordrende atferd er
opprettholdt av de samme betingelser som
opprettholder andre atferdsmønstre:
1.  positiv forsterkning
2.  negativ forsterkning
3.  automatisk forsterkning som produsere
stimulering
4.  automatisk forsterkning som fjerner ubehag
Positiv forsterkning
(årsakstype 1)
•  Atferden produserer en umiddelbar
reaksjon fra andre personer
–  Barnet oppnår sosiale positive forsterkere som
trøst, sosial kontakt, kommentarer,
reprimande,
–  Barnet oppnår materielle positive forsterkere
som mat, leker, tilbud om aktiviteter barnet
ikke har eller har blitt tatt i fra
Positiv forsterkning
Negativ forsterkning
(årsakstype 2)
• Atferden avslutter en pågående
”aktivitet”
–  barnet unnslipper eller unngår ”ubehagelig”
oppmerksomhet/samhandling
–  barnet unnslipper eller unngår vanskelige
eller kjedelige oppgaver
–  barnet unnslipper eller unngår steder,
aktiviteter og hendelser
Sosial-kommunikativ funksjon av
utfordrende atferd
AVERSIVT!
Ønsker at andre skal
stoppe å gjøre noe
Økt sannsynlighet for
utfordende atferd
Negativ forsterkning:
barnets atferd belønnes
Utfordrende
atferd
negativ
forsterkning
Lar barnet unngå eller
slippe
bekymring
frustrasjon
engstelse
forvirring
stress
GJØR NOE!
Negativ forsterkning
Automatisk positiv forsterkning
(Årsakstype 3)
• Atferden produserer positive eller
negative forsterkere direkte, uten at
andre mennesker er involvert
(selvstimulering)
–  drøvtygging, håndmannerismer,
neglebiting, nynning
Årsakstype 3
Eksempel på positiv forsterkning – sensoriske forsterkere
Situasjon
(SD)
Mangel på
stimulering – ser
vannglass
Respons (R)
Per kaster glass
Konsekvens
Konsekvens
(SR)
Glasset knuser
Resultat: Sannsynligheten øker for at Per skal kaste glass neste gang han
ser et glass og er understimulert
Automatisk negativ forsterkning
(Årsakstype 4)
• Atferden produserer negative
forsterkere direkte, uten at andre
mennesker er involvert
–  selvskading for å dempe smerte
–  ødelegging av materiell for å dempe
kribling, spenning
Årsakstype 4
Eksempel på negativ forsterkning – sensoriske forsterkere
Situasjon (SD)
Respons (R)
Per har tannpine
Per slår seg selv
Konsekvens
Konsekvens
(SR)
Smerten dempes
Resultat: Sannsynligheten øker for at Per skal slå seg neste gang han kjenner
tannpinen
4 funksjoner av menneskelig
atferd
1.  Oppmerksomhet og
materielle goder
– 
ca 30 %
2.  Selvstimulering
– 
ca 4 %
3.  Unnslippe/unngå
krav
–  ca 65 %
4.  Smerte-/stressdemping
– 
ca 1 %