Hvordan forstå utfordrende atferd
Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn • Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små barn. – 19 % vugger kroppen frem og tilbake (stereotype bevegelser) – 5 % dunker hode • Normalfungerende barn vil vanligvis vokse dette av seg • Barn med autisme som har moderat til alvorlig utfordrende atferd vokser den sjelden av seg. Uten egnede tiltak vil disse vanskene vedvare og forverres. 3 Gap-modellen Sosial-kommunikativ funksjon av utfordrende atferd AVERSIVT Behov/ønske om at andre skal gjøre noe eller gi noe Økt sannsynlighet for utfordende atferd Utfordrende atferd bekymring frustrasjon engstelse forvirring stress positiv forsterkning GJØR NOE! Positiv forsterkning: barnets atferd belønnes Involverer seg: trøste, reprimande, tilby, håndtere/ dempe, avlede 6 Hva er mest bekymringsfullt? • Klapse seg på lårene • Slå hodet mot bordet • Klore seg i åpent sår • Slå seg nært øye • Slå hodet på golvmatta • Klore seg på huden • Bite søsters hånd • Slå søsters arm 7 Hva er mest bekymringsfullt? • Klapse seg på lårene • Slå hodet mot bordet • Klore seg i åpent sår • Slå seg nært øye • Slå hodet på golvmatta • Klore seg på huden • Bite søsters hånd • Slå søsters arm 8 Hva vil du reagere på? • Klapse seg på lårene • Slå hodet mot bordet • Klore seg i åpent sår • Slå seg nært øye • Slå hodet på golvmatta • Klore seg på huden • Bite søsters hånd • Slå søsters arm 9 Hvilken atferd vil du forsterke? • Klapse seg på lårene • Slå hodet mot bordet • Klore seg i åpent sår • Slå seg nært øye • Slå hodet på golvmatta • Klore seg på huden • Bite søsters hånd • Slå søsters arm 10 Hvilken atferd vil da sannsynligvis forekomme igjen? • Klapse seg på lårene • Slå hodet mot bordet • Klore seg i åpent sår • Slå seg nært øye • Slå hodet på golvmatta • Klore seg på huden • Bite søsters hånd • Slå søsters arm 11 Slå Hyle Stå og se på Snakke Rope Kaste noe Vinke Hente hjelp Smile Vil ha noe? Gjøre det selv Dra i klærne Hodedunk Gjøre noe annet Rekke opp hånden 12 Slå Hyle Stå og se på Snakke Rope Kaste noe Vinke Vil ha noe, men Gjøre det selv Hente hjelp mangler ferdigheter Smile Dra i klærne Hodedunk Gjøre noe annet Rekke opp hånden 13 Slå Hyle Rope Vil ha noe, men mangler ferdigheter Hodedunk 14 Eksempel på utvikling av selvskading 1. Selvskading kan oppstå som slag mot smerter 2. Nærpersoners reaksjoner på slagene forsterker disse 3. Barnet erfarer at slagene er et effektivt middel for å oppnå kontakt og/eller sette grenser for andre – også når det ikke lenger har smerter 4. Hvis barnet har svake kommunikative og sosiale ferdigheter vil selvskadingen kunne utkonkurrere ”utydeligere” kommunikasjon og over tid bli et kronisk problem 15 Økologiske faktorer Settinghendelser Situasjon (SD) Atferd (R) Biologiske betingelser Umiddelbare forløpere Utfordrende atferd Sosiale betingelser ”Triggere” Materielle betingelser Opprettholdende Konsekvenser (SR) Hvorfor oppstår så utfordrende atferd? • Det er sterk forskningsmessig støtte for at det meste vi ser at utfordrende atferd er opprettholdt av de samme betingelser som opprettholder andre atferdsmønstre: 1. positiv forsterkning 2. negativ forsterkning 3. automatisk forsterkning som produsere stimulering 4. automatisk forsterkning som fjerner ubehag Positiv forsterkning (årsakstype 1) • Atferden produserer en umiddelbar reaksjon fra andre personer – Barnet oppnår sosiale positive forsterkere som trøst, sosial kontakt, kommentarer, reprimande, – Barnet oppnår materielle positive forsterkere som mat, leker, tilbud om aktiviteter barnet ikke har eller har blitt tatt i fra Positiv forsterkning Negativ forsterkning (årsakstype 2) • Atferden avslutter en pågående ”aktivitet” – barnet unnslipper eller unngår ”ubehagelig” oppmerksomhet/samhandling – barnet unnslipper eller unngår vanskelige eller kjedelige oppgaver – barnet unnslipper eller unngår steder, aktiviteter og hendelser Sosial-kommunikativ funksjon av utfordrende atferd AVERSIVT! Ønsker at andre skal stoppe å gjøre noe Økt sannsynlighet for utfordende atferd Negativ forsterkning: barnets atferd belønnes Utfordrende atferd negativ forsterkning Lar barnet unngå eller slippe bekymring frustrasjon engstelse forvirring stress GJØR NOE! Negativ forsterkning Automatisk positiv forsterkning (Årsakstype 3) • Atferden produserer positive eller negative forsterkere direkte, uten at andre mennesker er involvert (selvstimulering) – drøvtygging, håndmannerismer, neglebiting, nynning Årsakstype 3 Eksempel på positiv forsterkning – sensoriske forsterkere Situasjon (SD) Mangel på stimulering – ser vannglass Respons (R) Per kaster glass Konsekvens Konsekvens (SR) Glasset knuser Resultat: Sannsynligheten øker for at Per skal kaste glass neste gang han ser et glass og er understimulert Automatisk negativ forsterkning (Årsakstype 4) • Atferden produserer negative forsterkere direkte, uten at andre mennesker er involvert – selvskading for å dempe smerte – ødelegging av materiell for å dempe kribling, spenning Årsakstype 4 Eksempel på negativ forsterkning – sensoriske forsterkere Situasjon (SD) Respons (R) Per har tannpine Per slår seg selv Konsekvens Konsekvens (SR) Smerten dempes Resultat: Sannsynligheten øker for at Per skal slå seg neste gang han kjenner tannpinen 4 funksjoner av menneskelig atferd 1. Oppmerksomhet og materielle goder – ca 30 % 2. Selvstimulering – ca 4 % 3. Unnslippe/unngå krav – ca 65 % 4. Smerte-/stressdemping – ca 1 %
© Copyright 2024