Presentasjonen
Forelesning basert på ”interteaching” om stimuluskontroll MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 25.03.2011 EA 1 1 Disposisjon Hva er stimuluskontroll – SD vs. S! Attending ! Reynolds (1961) Diskriminasjonsindeks – utregninger Generaliseringsgradienter ”Peak shift” Behavioral contrast Prompt Enkel diskriminasjon vs. Betinget diskriminasjon Kort om betinget diskriminasjon og stimulusekvivalens 25.03.2011 EA 2 2 Mesteparten av vårt daglige atferdsrepertoar er et resultat av diskriminasjonslæring • Vi svarer telefonen når den ringer, men ikke når den ikke ringer. Vi kjører igjennom lyskryss når det er grønt lys, men ikke når det rødt. 3 Stimuluskontroll • Stimuluskontroll innebærer at en differensiell form eller frekvens av en atferdstype forekommer i nærvær av en stimulus, samtidig som denne ikke forekommer i nærvær av en annen stimulus. • Stimuluskontroll dreier seg om at atferd frambringes oftere i nærvær av en SD enn i dens fravær 25.03.2011 EA 4 4 Stimuluskontroll • Dersom sosiale eller ikke-sosiale hendelser går forut for operant atferd og påvirker dens forekomst, så kalles disse kontrollerende stimuli. • En kontrollerende stimulus (S) endrer sannsynligheten av en operant i den forstand at det er større eller mindre sannsynlighet for at responsen forekommer når den stimulusen er tilstede. • Diskriminativ stimulus (SD) – en kontrollerende stimulus “sets the occasion” for forsterkning av en operant. • S-delta (S!) eller ekstinksjonsstimulus – en stimulus som ”sets the occasion” for ikke-forsterkning eller ekstinksjon av en operant. 25.03.2011 EA 5 5 Stimuluskontroll og Multiple skjemaer • Atferdsanalytikere bruker ofte multiple forsterkningsskjemaer for å studere stimuluskontroll i laboratoriet. • Ved et multippelt skjema, så er det to eller flere enkle skjemaer som er presentert etter hverandre og hvert skjema er ledsaget ved en distinktiv stimulus. 25.03.2011 EA 6 6 Differensiell Forsterkning og Diskriminasjon • Når en organisme frambringer en respons i en situasjon og ikke i annen situasjon, så sier vi at X diskriminerer mellom situasjonene. Den enkleste måten å trene en differensiell respons eller diskriminasjon er å forsterke en operant i den ene situasjonen og hold tilbake forsterkning i den andre situasjonen. • Stimuluskontroll innebærer en endring i atferd som forekommer når enten en SD eller S" blir presentert. Når en SD blir presentert, så vil sannsynligheten for en respons øke; når en S" blir presentert, så vil sannsynligheten for responsen avta. 25.03.2011 EA 7 7 Definisjon av stimuluskontroll : • SD ! i nærvær av denne stimulusen vil en respons bli forsterket. • S" ! i nærvær av denne stimulusen vi en respons ikke bli forsterket. 25.03.2011 EA 8 8 Kontrollerende stimuli • SD eller diskriminativ stimulus – Brukes også S+ • S! eller S-delta – Brukes også S- 25.03.2011 EA 9 9 I enkel diskriminasjon har vi dette forholdet: S+ S- Respons Respons Forsterker 25.03.2011 Ingen Forsterker EA 10 10 Enkel vs. Betinget diskriminasjon • Termen ‘stimuluskontroll’ brukes når operant atferd forandrer seg som en funksjon av presentasjon av enten en diskriminativ stimulus SD (S+) eller S-delta S∆ (S-). • Ved enkel diskriminasjon blir en respons forsterket bare i nærvær av en spesifikk stimulus, og en responsklasse som er produsert ved slik differensiell forsterkning i forhold til stimulusegenskaper blir kalt en diskriminativ operant (Catania, 2007). • Under betinget diskriminasjon (conditional discrimination) trening, så blir enkle diskriminasjoner brakt under kontroll av tilleggsstimuli eller betingede stimuli 25.03.2011 EA 11 11 Differensiell forsterkning • Differensiell forsterkning er presentasjon av forsterkere bare etter bestemte type responser med bestemte responsegenskaper, og evt. bare i nærvær av bestemte stimuli. 25.03.2011 EA 12 12 SD vs. S! Et eksempel på positiv forsterkning • SD Respons Forsterker Andre barn i gata Banning Bifall fra de andre barna Et eksempel på ekstinksjon • S! Respons Bestemor og bestefar 25.03.2011 Banning Ingen Forsterker (ikke noe positiv oppmerksomhet) EA 13 13 Stimuluskontroll 25.03.2011 EA 14 14 Multippelt forsterkningsskjema 25.03.2011 EA 15 15 Resultatene ved en slik prosedyre 25.03.2011 EA 16 16 Et eksempel på hvordan stimuluskontroll kan anvendes • Et program hvor duer ble lært opp til å skille ut kapsler som var i orden fra de som var ødelagt. • Duene klarte denne diskriminasjonen med over 90% nøyaktighet 25.03.2011 EA 17 17 Diskriminasjonsindeks • En måte å måle stimuluskontroll utøvd ved SD og S ! er å bruke diskriminasjonsindeks (ID) • Diskriminasjonsindeks: ID = SD rate/(SD rate + S! rate) (Dinsmoor, 1951) 25.03.2011 EA 18 18 Diskriminasjonsindeks hvor SD er lys og S! er fravær av lys 25.03.2011 EA 19 19 Eksempel på ulike diskriminasjonsindekser • 16 rotter i fire forskjellige grupper • S! var 60 dB og SD i VI komponenten varierte for de fire gruppene fra 70-100. • Alle rottegruppene starter med en indeks på 0.5 og etter hvert øker indeksen opp mot 1.0, som indikerer perfekt diskriminasjon. 25.03.2011 EA 20 20 Etablering av diskriminativ funksjon According to Catania (1992), the discriminative function may be acquired by a direct reinforcement history, or "through emergent relations". 25.03.2011 EA 21 21 Absolutt og relativ stimuluskontroll • Absolutt stimuluskontroll – Innebærer at sannsynligheten for en respons er høyest i nærvær av den stimulusverdien som er brukt i trening. • Relativ stimuluskontroll – Innebærer at organismen responderer på forskjeller mellom verdier på to eller flere stimuli. 25.03.2011 EA 22 22 Typer av diskriminasjon • Simultan diskriminasjon • Suksessiv diskriminasjon 25.03.2011 EA 23 23 Attention # 1 • ”… all elements of a stimulus complex … tend themselves independently and indiscriminately to acquire a capacity to [evoke] substantially the same response.” (Hull, 1929, p. 498) 25.03.2011 EA 24 24 Attention # 2 ”The control exerted by a discriminative stimulus is traditionally dealt with under the heading of attention … Attention is a controlling relation – the relation between a response and a discriminative stimulus. When someone is paying attention he is under special control a stimulus. We detect the relation most readily when receptors are conspicuously oriented, but this is not essential. An organism is attending to a detail of a stimulus, whether or not its receptors are oriented to produce the most clearcut reception, if its behavior is predominantly under the control of that detail.” (Skinner, 1953, pp. 122-124) • 25.03.2011 EA 25 25 Reynolds (1961) • Eksperimentet dreide seg om diskriminasjonstrening med to duer. • Hvit triangel med røde streker eller en grønn sirkel. • Når stimulusen med triangelen var tilstede så fulgte det mat dersom dua hakket på tasten. Denne stimulusen fungerte da etter hvert som en SD. • Når den andre stimulusen, grønn sirkel var tilstede så var det ekstinksjonsbetingelser. Denne stimulusen fungerte etter hvert som en S" • Det ble alternert mellom Sd og S" – Hver stimulus ble presentert i omtrent 30 sekunder, med 5 sekunder ITI • I neste del av forsøket ble triangel, rødt, sirkel og grønt presentert som stimuli hver for seg. 25.03.2011 EA 26 26 Reagerer på ulike egenskaper ved sammensatte stimuli 25.03.2011 EA 27 27 Oppmerksomhet • Folk reagerer på noen forutgående stimuli og ikke på andre. • Stort sett så reagerer man mer på de forutgående stimuli som har tidligere blitt korrelert med forsterkning. • Faktorer som spiller inn her er: – Salience: Hvor framtredende stimulusen er? – Forhold som påvirker salience er • Masking – en stimulus blokkerer den frambringende funksjonen av en annen stimulus • Overshadowing – nærvær av en stimulus forhindrer etablering av stimuluskontroll av en annen stimulus • Blocking – et element ved en sammensatt stimulus blokkerer eller hindrer et annet element 25.03.2011 EA 28 28 Eksempler på hvordan en kan redusere effektene av masking og overshadowing a) Endring av miljøbetingelser b) Gjøre instruksene passe intense c) Konsistent forsterke atferd i nærvær av de relevante stimuli. Cooper et al. (2007) 25.03.2011 EA 29 29 Begreper Differensiell forsterkning Konsentrasjon av effektene av forsterkning (prosess) Spredning av effektene ved forsterkning (prosess) I forhold til Differensiering Induksjon responsegenskaper Differensiell forsterkning ved gradvis tilnærming (operasjon) Shaping I forhold til Diskriminering Generalisering Fading stimulusegenskaper 25.03.2011 EA 30 30 Stimulusgeneralisering • Stimulusgeneralisering vil si at en bestemt type klasse av responser forekommer i nærvær av en rekke stimuli hvor den tidligere ikke har blitt forsterket. 25.03.2011 EA 31 31 Diskriminering • Diskriminering vil si at en bestemt type responser forekommer i nærvær av den samme stimulusen som tidligere har ledet til forsterkning. 25.03.2011 EA 32 32 Differensiering • Differensiering (responsdiskriminering) vil si innsnevring av effektene av forsterkning med hensyn på responsegenskaper. 25.03.2011 EA 33 33 Induksjon • Induksjon (responsgeneralisering) vil si spredning av effektene av forsterkning med hensyn på responsegenskaper. 25.03.2011 EA 34 34 Responsdifferensiering 25.03.2011 EA 35 35 Deskriptiv og funksjonell operant 25.03.2011 EA 36 36 Stimulusgeneraliseringsgradienter • Slike gradienter er brukt som et mål på generalisering og diskriminasjon. • Generaliseringsgradienten viser i hvilken utstrekning responser som er forsterket under stimulusbetingelse også blir frambrakt i nærvær av nye stimuli. 25.03.2011 EA 37 37 Generaliseringsgradient : eksempel #1 25.03.2011 EA 38 38 Generaliseringsgradient: eksempel #2 25.03.2011 EA 39 39 Generaliseringsgradient : eksempel #3 25.03.2011 EA 40 40 Fire hovedtyper av stimulusgradienter 1. 2. 3. 4. 25.03.2011 Generaliseringsgradient Spisset generaliseringsgradient Postdiskriminasjonsgradient Inhibitorisk gradient EA 41 41 1. Generaliseringsgradient og 2. spisset generaliseringsgradient 25.03.2011 EA 42 42 3. Postdiskriminasjonsgradient 25.03.2011 EA 43 43 25.03.2011 EA 44 44 4. Inhibitorisk gradient Spisset generaliseringsgradient Inhibitorisk stimuluskontroll gradient 25.03.2011 EA 45 45 Generaliseringsgradient: eksempel #6 25.03.2011 EA 46 46 Generaliseringsgradient 25.03.2011 EA 47 47 Generaliseringsgradient 25.03.2011 EA 48 48 25.03.2011 EA 49 49 Fra Pear (2001) 25.03.2011 EA 50 50 From Hearst et al. (1964) 25.03.2011 EA 51 51 From Hearst et al. (1964) 25.03.2011 EA 52 52 Guttman (1977): I en studie med et MULT VI 30 s VI 30 s skjema ble komponentene signalisert ved henholdsvis lys og lyd. Disse alternerte hvert 3 minutt. Dette ga like rater på begge komponentene. I neste omgang ble skjemaet endret i nærvær av lyd til MULT VI EXT. Som forventet ble det reduksjon i ekstinksjonskomponenten, og det ble derimot en økning av raten i VI komponenten, på tross av at VI skjema var det samme. 25.03.2011 EA 53 53 Atferdsmessig kontrast • Positiv kontrast – når responsraten i en uforandret setting øker dersom atferd reduseres i en annen situasjon. • Negativ kontrast – når responsraten avtar i en uforandret situasjon dersom atferd øker i annen situasjon. 25.03.2011 EA 54 54 Atferdsmessig kontrast • Positiv kontrast – Økning i uforandret komponent • Negativ kontrast – Reduksjon i uforandret komponent I dette eksemplet ble forsterkere gitt etter samme forsterkningsskjema i fase 1, mens i fase 2 var det samme forsterkningsskjema gjeldende mens det var lys, mens responser ikke lengre ble forsterket når det var lyd. Dette ført til positiv kontrast, dvs. økning av respondering, mens det var lys. 25.03.2011 EA 55 55 25.03.2011 EA 56 56 Atferdsmessig kontast (forts.) • Både positive og negative kontrast er ofte vanlig rapportert • Produsert ved forandring ved av forsterkning i den andre komponent 25.03.2011 EA 57 57 Moralen ved kontrasteffekter • Kontrasteffekter er instrumentelle ved at de demonstrerer at forsterkning i andre situasjoner kan endre nåværende atferd. – Selv når annen forsterkning er nærværende. 25.03.2011 EA 58 58 Behavioral contrast • En faktor som kan redusere effektiviteten av generalisering på tvers av settinger er betegnet ”behavioral contrast”. Med dette menes at der hvor en prosedyre brukes for å redusere eller øke nivået av respondering i en stimulussituasjon, så kan det føre til en motsatt forandring i nivået av respondering i en annen situasjon. 25.03.2011 EA 59 59 Fading 25.03.2011 EA 60 60 Eksempler på ikke-effektive S+’er og S-’er 25.03.2011 EA 61 61 Generalization • An organism that responds in one situation but not in another is said to discriminate between the settings. • An organism that behaves similarly in different situations is said to generalize across circumstances. 25.03.2011 EA 62 62 Feilfri diskriminasjon • Problemstillingen var hvorledes duer skulle kunne diskriminere mellom en rød og en grønn tast. • I starten var rød tast SD, mens en mørk tast var S! • Etter hvert ble S! gjort mørk grønn, og etter hvert ble denne mer lysere grønn. 25.03.2011 EA 63 63 Stimulus Control: Errorless Discrimination Learning • There are fewer adverse side effects (e.g., frustration) during learning when using an errorless discrimination procedure • However, organisms are less flexible when the discrimination changes if they were trained with an errorless procedure versus the standard approach • Therefore, you should only use the procedure for factual information where the response requirements are unlikely to change 25.03.2011 EA 64 64 Stimuluskontroll: Fading & Feilfri diskriminasjonslæring • Errorless Discrimination Learning involves setting up the discrimination training procedure in such a way that the organism learns the discrimination without making mistakes – Do all shaping (pretraining) with the SD only, which is always associated with reinforcement – Fade in the S! gradually (start with a weak version and work up to the final strength of the stimulus) 25.03.2011 EA 65 65 Stimulusklasser • To eller flere stimuli som kontrollerer samme responsklasse (e.g., Goldiamond, 1962; Skinner, 1938). • Enkelte stimulusklasser er produkter av primær stimulusgeneralisering. To eller flere stimuli vil kunne kontrollere en responsklasse fordi de har enkelte fysiske egenskaper felles. Fortsetter 25.03.2011 EA 66 66 • Primær stimulus generalisering kan ikke forklare hvordan klasser av stimuli framkommer hvor det ikke er en fysisk likhet mellom stimuli. • Funksjonelle stimulusklasser – stimuli som har samme atferdsmessige funksjon kan bli medlemmer av en stimulusklasse selv om de ikke er fysisk like • Stimulusekvivalens er synonymt med stimulus substitusjon. Når en stimulus som kontrollerer en atferd kan bli erstattet med en annen stimulus uten å endre sannsynligheten for at den responsen vil forekomme kan man gjøre slutninger om de stimuliene er de samme for organismen. 25.03.2011 EA 67 67 Stimulus Control: Generalization • Rincover & Koegel (1975) were attempting to train autistic children to imitate – One child, Joey, learned to touch his head when the Experimenter said “do this” and touched his own head; unfortunately, it took 300 trials – A generalization test in a different location and with a different experimenter, resulted in 0% correct responses – It turned out that the first Experimenter had frequently held Joey’s hands in his lap before each trial began – Another generalization test was conducted and this time the new experimenter held Joey’s hands first, then said “do this” & touched his head: resulted in 60% correct responding – A third test was conducted and the experimenter just held Joey’s hands in his lap: 100% correct responding • What gained stimulus control was having his hands held 25.03.2011 EA 68 68 Stimulus Control: Discrimination • A better procedure for training Joey would have been to use discrimination training • Discrimination training involves presenting at least 2 stimuli but reinforcing only one of them • Discrimination is differential responding to multiple stimuli 25.03.2011 EA 69 69 Hva er et begrep? Generalisering innen stimulusklassen og diskriminasjon mellom klassene. (Keller & Schoenfeld, 1950) 25.03.2011 EA 70 70 Arbitrær stimulusklasse 25.03.2011 EA 71 71 Concepts 25.03.2011 EA 72 72 ”Begreper” 25.03.2011 EA 73 73 Kompleks stimuluskontrol For eksempel ved Identity matching 25.03.2011 EA 74 74 B Katt A ”Katt” C 25.03.2011 EA 75 75 Enkel vs. Betinget diskriminasjon • Termen ‘stimuluskontroll’ brukes når operant atferd forandrer seg som en funksjon av presentasjon av enten en diskriminativ stimulus SD (S+) eller S-delta S! (S-). • Ved enkel diskriminasjon blir en respons forsterket bare i nærvær av en spesifikk stimulus, og en responsklasse som er produsert ved slik differensiell forsterkning i forhold til stimulusegenskaper blir kalt en diskriminativ operant (Catania, 1998). • Under betinget diskriminasjon (conditional discrimination) trening, så blir enkle diskriminasjoner brakt under kontroll av tilleggsstimuli eller betingede stimuli. 25.03.2011 EA, 22.11.06 EA 76 76 Stimulusklasser • To eller flere stimuli som kontrollerer samme responsklasse (e.g., Goldiamond, 1962; Skinner, 1938). • Enkelte stimulusklasser er produkter av primær stimulusgeneralisering. To eller flere stimuli vil kunne kontrollere en responsklasse fordi de har enkelte fysiske egenskaper felles. Fortsetter 25.03.2011 EA, 22.11.06 EA 77 77 • Primær stimulus generalisering kan ikke beskrive hvordan klasser av stimuli framkommer hvor det ikke er en fysisk likhet mellom stimuli. • Funksjonelle stimulusklasser – stimuli som har samme atferdsmessige funksjon kan bli medlemmer av en stimulusklasse selv om de ikke er fysisk like • Stimulusekvivalens er synonymt med stimulus substitusjon. Når en stimulus som kontrollerer en atferd kan bli erstattet med en annen stimulus uten å endre sannsynligheten for at den responsen vil forekomme kan man gjøre slutninger om de stimuliene er de samme for organismen. 25.03.2011 EA, 22.11.06 EA 78 78 Trained vs. Emergent relations Trained relations may be expressed as C (M-1) and emergent relations could be expressed as C(M-1)2, where C is number classes and M is number of members. (Arntzen, 1999) 25.03.2011 EA, 22.11.06 EA 79 79 Forholdet mellom trente og emergente relasjoner Antall relasjoner 300 225 Emergente relasjoner Trente relasjoner 150 75 0 3 4 5 6 7 8 9 10 Medlemmer 25.03.2011 EA, 22.11.06 EA 80 80 Atferdsmessige testene for å vurdere om en betinget relasjon er en ekvivalensrelasjon: • Refleksivitet: Hver stimulus må ha en betinget relasjon til seg selv (for eksempel en sample stimulus A må være relatert til en comparison stimulus). Identitetsmatching vil kunne teste ut denne egenskapen. Fortsetter 25.03.2011 EA, 22.11.06 EA 81 81 • Symmetri: En betinget relasjon må være bidireksjonal. Når en sample A har blitt relatert til en comparison B under baselinetrening (AB), må sample B være relatert til comparison A (BA) uten trening. Fortsetter 25.03.2011 EA, 22.11.06 EA 82 82 • Transitivitet: Hvis sample A står i en bestemt relasjon til comparison B og sample B i en bestemt relasjon til comparison C, så vil en kunne si at respondering er karakterisert ved transitivitet dersom sample A står i en bestemt relasjon til comparison C uten trening. 25.03.2011 EA, 22.11.06 EA 83 83 Test for equivalence relations Based on Sidman et al. (1982) 25.03.2011 EA 84 84 Training structures to test for ”equivalence” Linear-series A B Many-to-one/ Comparison-as-node One-to-many/ Sample-as-node A A B C C B C Solid arrows indicate trained relations,dashed-line arrows indicate tests for responding in accord, symmetry, transitivity and equivalence. 25.03.2011 EA 85 85 Sidman, 1986 25.03.2011 EA 86 86 Ulike forsøk med barn/unge med autisme • Geografiske ferdigheter – Første sett – Andre sett • Klokkeferdigheter 25.03.2011 EA 87 87 Prompts • Stimulus prompts – – – – Bevegelsesprompts Posisjonsprompts Størrelsesprompts Overskuddsprompts • Respons prompts – Auditive, verbale instrukser – Visuell, modell, gester og bevegelser – Fysisk håndledelse hel eller delvis 25.03.2011 EA 88 88 Overføring av stimuluskontroll • Overføring av respons prompts – Most-to-least prompts – Least-to-most prompts – Time delay • Overføring av stimuluskontroll ved manipulering av stimuli – Stimulus fading – Stimulus shaping 25.03.2011 EA 89 89 Fading • Fading vil si endring av stimuli • Fading av prompts (tilleggsstimuli for å hjelpe fram atferd) vil si at prompts gradvis blir trukket tilbake etter hvert som den korrekte klassen av responser forekommer. 25.03.2011 EA 90 90 Stimulus fading vs. Stimulus shaping 25.03.2011 EA 91 91 Stimulus shaping 25.03.2011 EA 92 92 Stimulus fading 25.03.2011 EA 93 93 ”Time delay” 25.03.2011 EA 94 94 Kategorifeil ved omtale av generalisering ”Generaliseringsproblemet og det at læringen kan ta svært lang tid betyr at opplæringen må planlegges nøye.... Så langt som mulig bør opplæringen skje i naturlige situasjoner, slik at generaliseringsproblemet ikke forhindrer lærte aktiviteter fra å bli tatt i bruk.” Martinsen (1992). 25.03.2011 EA 95 95 Generalisering og opprettholdelse 25.03.2011 EA (Koegel & Rincover, 1977) 96 96 Programmering av generalisering Thus, the need for actively to program generalization, rather than passively to expect it as an outcome of certain training procedures, is a point requiring both emphasis and effective techniques. (Baer, Wolf, and Risley, 1968) 25.03.2011 EA 97 97 Ulike prosedyrer for å fremme generalisering • • • • • • • • • train and hope sequential modification introduce to natural maintaining contingencies train sufficient exemplars train loosely use indiscriminable contingencies program common stimuli mediate generalization train to generalize 25.03.2011 EA 98 98 Sammenligning av to prosedyrer • Dataene fra denne studien viser at: • TSE er raskere når man skal etablere atferd. • TL er raskere når det er snakk om generalisering 25.03.2011 EA 99 99 Sammenligning av to prosedyrer Dataene fra denne studien viser at: • TSE er raskere når man skal etablere atferd. • TL er raskere når det er snakk om generalisering 25.03.2011 EA 100 100 Stimulusoverselektivitet er knyttet til: 1. Problemer med overføring av stimuluskontrollen fra prompt til den relevante stimulus. 2. Begrenset generalisering av lært atferd til nye miljøer. 3. Begrenset læring eller bruk av miljømessige "cues" generelt sett. 25.03.2011 EA 101 101 Generalitet Generalisering dreier seg hovedsakelig om problemet med hvordan målresponser som er endret i treningssituasjonen vil influere atferd i ikke-trente situasjoner. • • • • Stimulusgeneralisering Responsgeneralisering Generalisering over målpersoner Opprettholdelse 25.03.2011 EA 102 102 Characteristics of applied behavior analysis Baer, Wolf, and Risley (1968) list seven defining characteristics of applied behavior analysis: Behavior or stimuli studied are selected because of their significance to society rather than their importance to theory (applied). The behavior chosen must be the behavior in need of improvement and it must be measurable (behavioral). It requires a demonstration of the events that can be responsible for the occurrence or non-occurrence of that behavior (analytic). The interventions must be completely identified and described (technological). The procedure for behavior change is described in terms of the relevant principles from which they are derived (conceptual systems). The behavioral techniques must produce large enough effects for practical value (effective). The behavioral change must be stable over time, appears across situations, or spreads to untrained responses (generality). (Arntzen, 2003) 25.03.2011 EA 103 103 Faktorer som influerer på effektiviteten av programmering av generalitet ved atferdsendring 1. Programmering av Stimulus Generalisering a. Tren i den ønskede situasjon b. Varier treningsbetingelsene c. Programmering av de samme stimuli d. Tren tilstrekkelig stimulus eksemplarer e. Tren målpersonen i en situasjon som er så lik som mulig den situasjonen, hvor du vil at responsen skal forekomme f. Når endring til en ny situasjon skal skje, så må hyppigheten av forsterkning økes for å oppveie muligheten for diskriminasjon mellom den nye og den tidligere trente situasjonen. 25.03.2011 EA 104 104 2. Programmering av Respons Generalisering a. Tren tilstrekkelig antall respons eksemplarer b. Varier den akseptable responsen i løpet av treningen 3. Programmering av opprettholdelse a. ”Behavioral trapping” ( Forsterkere i naturlige betingelser opprettholder en respons som initialt var etablert ved programmerte forsterkere). b. Endring av folks atferd i naturlige betingelser c. Bruk av intermitterende forsterkningsskjemaer i målsituasjonen d. Gi kontrollen til hver enkelt Fortsetter fra forrige lysbilde. 25.03.2011 EA 105 105 Fallgruver ved generalitet 1. Stimulus generalisering av ønsket atferd til en upassende situasjon. 2. Stimulus generalisering av ønskede atferd kan bli destruktiv konkurranse. 3. Stimulus generalisering av en uønsket atferd fra en situasjon hvor den er etablert til en annen situasjon hvor den også er uønsket. 4. Mangel på ønsket stimulus generalisering 5. Mangel på ønsket stimulus generalisering forekommer i interaksjon mellom foreldre og barn. 25.03.2011 EA 106 106 ”Generality of behavior change” ”A behavior change may be said to have generality if it proves durable over time, if it appears in wide variety of possible environments, or if it spreads to a wide variety of related behaviors.” (Baer, Wolf, & Risley, 1968, p. 96) 25.03.2011 EA 107 107 Teknikker for gradvis endring Prosedyre Anvendelsesområde Formål Shaping Responsdifferensiering Å få fram en respons som ikke er tidligere uført av organismen Forsterker reduksjon Type og mengde av forsterkere Fading Stimulusdiskriminasjon Å opprettholde responser som allerede erutført eller for å etablere en spesielt responsmønster Å bringe responsen under kontroll av stimuli som ikke i utgangspunktet hadde denne kontrollen. 25.03.2011 EA 108 108 Til slutt et mer vitenskapsteoretisk spørsmål ”How do we justify universal statements on the basis of limited number of observations?” Chiesa, 1994, p. 54 25.03.2011 EA 109 109
© Copyright 2024