Rapport for bekkomlegging

NOME INVESTERINGSSELSKAP AS
13153001
KASTET NÆRINGSOMRÅDE – OMLEGGING AV BEKK
06.02.2015
Sweco Norge AS
repo001.docx 2012-03-2914
Avd. Trondheim og Seljord
Sweco
Sammendrag
I forbindelse med planregulering av Kastet næringsomrade skal en 130 meter lang
bekkestrekning legges litt om. Kastet ligger på Ulefoss der avrenningsområdet inngår i
Skienvassdraget. Området har registrert marine avsetninger, men disse har blitt erodert
og i dag vises fjell i dagen på berørt bekkestrekning. Øvrig løsmassedekke forventes å
være av liten tykkelse med sammensatte jordarter. Traseen der det nye bekkeløpet skal
gå har en naturlig bratt helning men dette kommer til å flates ut da hele området skal
fylles opp med løsmasser til en kote på cirka 33.7 moh.
Middelvannføringen i bekken er 4,1 l/s men det nye bekkeløpet dimensjoneres for en
200-årsflom på 3,6m3/s.
På grunn av den store helningen på bekkestrekningen deles bekkeløpet opp i to deler. I
begynnelsen får bekken fallet 2% og i slutten av traseen blir fallet 30%. Delen av bekken
som har helningen 2% kan erosjonssikres med stein i størrelse omkring 0,15 meter i
diameter. Før endret bekkeløp møter eksisterende (tidligere lagt om) bekkeløp blir fallet
brattere og her må det særskilt erosjonssikres dersom Nome Investeringsselskap ønsker
en løsning som gir størst mulig tomteareal.
repo001.docx 2012-03-2914
Det har blitt søkt kontakt med saksbehandler på NVE uten resultat.
Sweco
Vekanvegen 10
Box 120
NO 3835 Seljord, Norge
Telefonnummer +47 35 064444
Faks +47 35 050941
www.sweco.no
Sweco Norge AS
Org.nr: 967032271
Hovedkontor: Oslo
Ingrid Flatland Høydahl
Mobil +47 99297211
[email protected]
Innholdsfortegnelse
1
Innledning
1
1.1
Områdebeskrivelse
1
1.2
Reguleringsplan og tiltak
3
1.3
Løsmassegeologi
4
1.4
Bekkeløp i dag
6
2
Vannføring og flomberegning
8
3
Utforming av nytt bekkeløp
8
3.1
Beskrivelse
8
3.2
Tverrsnitt – lengdesnitt
9
3.3
Plastring – Kantsone
9
3.4
Bunnsediment
9
Vedlegg
repo001.docx 2012-03-29
H01-Plantegning
H02-Lengdeprofil
H03-Tverrsnitt
NOME INVESTERINGSSEL SKAP AS
06.02.2015
HIF p:\222\13153001 kastet næringsområde - bekkeomlegging\08 rapporter\rapporter\13153001 rapport bekkeomlegging kastet nome investeringsselskap
06022015.docx
repo001.docx 2012-03-29
NOME INVESTERINGSSEL SKAP AS
06.02.2015
HIF p:\222\13153001 kastet næringsområde - bekkeomlegging\08 rapporter\rapporter\13153001 rapport bekkeomlegging kastet nome investeringsselskap
06022015.docx
1
Innledning
Nome Investeringsselskap AS har som formål å drive næringsutvikling gjennom
kjøp/salg/utleie av næringseiendommer, samt å drive annen virksomhet til å fremme
lønnsom næringsvirksomhet i Nome kommune, enten direkte eller gjennom eierskap i
andre selskaper. Nome Investeringsselskap AS arbeider med reguleringsplanarbeider for
Kastet næringsområde på Ulefoss. Planområdet omfatter gjeldende reguleringsplan for
Kastet næringsområde, planID 2005_04. I tillegg innlemmes uregulerte områder nord for
gjeldende plan og regulerte områder sør og øst for gjeldende plan. Ved omregulering av
areal nord for tidligere plan har bekkeløpet blitt midlertidig lagt om. Bekkeomlegging må
også gjøres permanent og denne rapporten redegjør for hvordan bekkeløpet må
utformes.
Hydrologiske beregninger og skosser er gjennomført av fagkyndig person med
hydrologisk og kommunalteknisk (VA) kompetanse, Anna Emilia Joelsson i Sweco Norge
AS, avd. Trondheim. Det er søkt kontakt med NVE, men det har ikke lykkes Sweco å få
mulighet til forhåndsuttalelse over de prosjekterte planene.
Bekkeomleggingen er i denne rapporten vurdert med hensyn til krav i Vannressursloven
og Plan og Bygningsloven. En kort redegjøresle av naturmiljø foreligger, mens vurdering
av konsekvenser for naturmiljø blir gjennomført av Plankontoret Homme AS.
1.1
Områdebeskrivelse
Tiltaket ligger langs østsiden av RV 36 på Ulefoss, rett sør for Sannerholttunnelen (figur
1). I nord ligger boligfeltet på Kastekåsa og småbåthavn Strømodden ligger i sørøst.
Området bærer sterkt preg av fyllingen fra RV 36 og ligge i randsonen til næringsarealer.
For noen år tilbake var dalsøkket mer skogkledd, mens skogen står nå som et tynt belte
opp mot jordbruksarealene (figur 2). Ved befaring var anleggsarbeider i gang og bekken
var midlertidig lagt om (godkjent etter PBL).
repo001.docx 2012-03-2914
1 (9)
NOME INVESTERINGSSEL SKAP AS
06.02.2015
HIF p:\222\13153001 kastet næringsområde - bekkeomlegging\08 rapporter\rapporter\13153001 rapport bekkeomlegging kastet nome investeringsselskap
06022015.docx
Figur 1 Tiltaksområdet langs RV 36 (Norkart AS).
Figur 2 Terrenghelning og skogsdekke ved tiltaksområdet. Nåværende situasjon vises i høyre
bildekant.
repo001.docx 2012-03-29
2 (9)
NOME INVESTERINGSSEL SKAP AS
06.02.2015
HIF p:\222\13153001 kastet næringsområde - bekkeomlegging\08 rapporter\rapporter\13153001 rapport bekkeomlegging kastet nome investeringsselskap
06022015.docx
1.2
Reguleringsplan og tiltak
Planområdet omfatter gjeldende reguleringsplan for Kastet næringsområde, planID
2005_04. I tillegg innlemmes uregulerte områder nord for gjeldende plan. Deler av
reguleringsplanområder i planene RV359 Kaste – Stoadalen (planID 2007_10) og
Strømodden (planID 1986_06) inngår også (figur 3).
Tiltaket som må vurderes opp mot Vannressursloven gjelder en 130 meter lang strekning
hvor bekken må legges om og tilhørende kantsoner. Tiltaksområdet er innringet rødt i
figur 3, mens selve planområdet er stiplet rødt i figur 3.
Figur 3 Rødstiplet området er nytt reguleringsareal. Tiltaket ligger innenfor innringet sirkel.
repo001.docx 2012-03-2914
3 (9)
NOME INVESTERINGSSEL SKAP AS
06.02.2015
HIF p:\222\13153001 kastet næringsområde - bekkeomlegging\08 rapporter\rapporter\13153001 rapport bekkeomlegging kastet nome investeringsselskap
06022015.docx
1.3
Løsmassegeologi
I følge NGU sin kartdatabase fremstår området med marine avsetninger og ligger like
under marin grense (figur 4). Hvor bekkeomlegging vil finne sted er mye av de marine
avsetningene erodert og transportert vekk. Selv om området ble befart i januar med tynt
snødekke kunne terrenget tolkes. Ved øvre del av bekkeomleggingen vises fjell i dagen
(figur 5). Fyllingen som hever RV 36 danner gir stabile masser på vestsiden hvor
forlengelsen av stikkrenne vil komme. Bekken vil deretter svinge seg langs sørøstsiden
av fjellknausen. Her skråner fjellet og det er et skrint jordlag. På bekkeomleggingens
midtre er det litt tykkere lag med løsmasser, men også her er marine avsetninger
transportert vekk (figur 6). Først når det nye bekkeløpet møter eksiterende bekkeløp øker
marine avsetninger i mektighet, og landformen bærer preg av ravineterreng (kun på
østsiden). Området er ikke vurdert som fareområdet i NVEs kartdatabase for
kvikkleireskred.
Figur 4 Løsmassekart fra tiltaksområdet (ngu.no).
repo001.docx 2012-03-29
4 (9)
NOME INVESTERINGSSEL SKAP AS
06.02.2015
HIF p:\222\13153001 kastet næringsområde - bekkeomlegging\08 rapporter\rapporter\13153001 rapport bekkeomlegging kastet nome investeringsselskap
06022015.docx
Figur 5 Bekken renner gjennom en liten fjellkløft (fjell markert med røde piler). Stikkrennen vises
med blått.
Figur 6. Fjell i dagen vises med røde piler. Strekning med litt tykkere løsmassedekke vises på
stiplet strekning.
repo001.docx 2012-03-2914
5 (9)
NOME INVESTERINGSSEL SKAP AS
06.02.2015
HIF p:\222\13153001 kastet næringsområde - bekkeomlegging\08 rapporter\rapporter\13153001 rapport bekkeomlegging kastet nome investeringsselskap
06022015.docx
1.4
Bekkeløp i dag
Bekken er åpen med sterkt kanalisert preg med mye nedfall. Kantsonene bærer preg av
at vannføringen er beskjeden store deler av tiden. Sand, vegetasjon og nedfall danner
små øyer, terskler og kulper som til dels demmer opp og gir et uryddig strømforløp.
Vegetasjonslaget på bunnen vil i stor grad bremse erosjon ved kortvarige flommer, men
når det tidvis brytes opp, er det stor kapasitet for transport av sand og fin grus under flom.
Denne samles så som midlertidige banker i øvre ende av langstrakte kulper demmet opp
av nedfall og bunnvegetasjon. Vegetasjonslaget på bunnen vil i stor grad bremse erosjon
ved kortvarige flommer, men når det tidvis brytes opp, er det stor kapasitet for transport
av sand og fin grus under flom.
Ferskvannsmiljø er ikke utredet for bekkeløpet. Hvordan fiskevandring er tilrettelagt ved
utløpet til Norsjø er ikke undersøkt. På generelt grunnlag kan en si at vanndybden i nedre
del av bekkeløpet (ikke endret strekning innenfor grønt område i figur 7) de fleste steder
blir å leve med for småfisk som ikke alltid er avhengig av å passere fritt.
Tatt i betraktning av at bekken var lagt om på befaringstidspunktet og at bekken var
bunnfryst, ser partiet hvor bekken skal legges om til å ha liten verdi for biologisk mangfold
rødt felt i figur 7).
Avrenning fra stikkrenne forventes å utgjøre et relativt stort bidrag til feltet. Bergpartiet
oppstrøms stikkrenne vil således være et vandringshinder, både på grunn av
terrenghinder og på grunn av vannføring. Det forventes ikke at finnes verdifulle lokaliteter
jfr. DN håndbok 15 (2000) som omhandler kartlegging av ferskvannslokaliteter. Bekkeløp
ovenfor tiltaksområdet er ikke egnet for småfisk.
Utover næringsinteresser (inkludert begrensede skogsinteresser) vurderes ikke området
til å ha natur eller kulturminneverdier, friluftsliv eller andre brukerinteresser av allmenn
interesse (Litteratursøk: Miljødirektoratets Naturbase).
Bekkeomlegging
Tidligere
kanalisert
bekkeløp
Figur 7 Grønt felt viser bekkeløp som tidligere er gitt kanaliseringspreg og bekken vil ikke bli berørt.
Rødt felt viser området hvor bekken legges om.
repo001.docx 2012-03-29
6 (9)
NOME INVESTERINGSSEL SKAP AS
06.02.2015
HIF p:\222\13153001 kastet næringsområde - bekkeomlegging\08 rapporter\rapporter\13153001 rapport bekkeomlegging kastet nome investeringsselskap
06022015.docx
Figur 8 Bekkeløp før tiltaket og før avrenning fra stikkrenne.
Figur 9 Bekkeløp kanalisert i rett strekning ut mot Norsjø.
Figur 9 Bekkeløp kanalisert i rett strekning ut mot Norsjø.
repo001.docx 2012-03-2914
7 (9)
NOME INVESTERINGSSEL SKAP AS
06.02.2015
HIF p:\222\13153001 kastet næringsområde - bekkeomlegging\08 rapporter\rapporter\13153001 rapport bekkeomlegging kastet nome investeringsselskap
06022015.docx
2
Vannføring og flomberegning
Feltparameterer som ligger til grunn for flomberegningen er hentet for Skienvassdraget
fra NVEs service «Lavvannskart».
Nedbørsfeltet består av cirka 12 % dyrket mark, 8 % urban mark og 80 % skog.
Avrenningskoeffisientene er satt til 0,6 for skog, 0,9 for urban mark og 0,6 for dyrket
mark. Det gir et redusert areal, A, på 271050 m 2.
Høyden, H, på nedbørfeltets høyeste punkt er 163 moh, den laveste punktet er 19 moh
og vassdragets lengde, L, er 1100 m. Fra disse parameterne beregnes
konsentrasjonstiden tc
tc = 0,6 * L * Hmax - Hmin-0,5 = 55 minutter
Ettersom meteorologisk institutt ikke har klimaserier for nedbør i Ulefoss er IVF-kurven en
middelverdi av regnintensiteter fra tre forskjellige stasjoner i Telemark; Skienklosterskogen, Gvarv og Porsgrunn- Sanna. Med konsentrasjonstid 55 minutter er det da
avlest fra graf at 200-årsflommen, Q200, blir 112 l/s ha. Som klimafaktor er det brukt 1,2.
Q200 = A * 112 * 1,2 = 3628 l/s
→ Q200 = 3,6 m3/s
I Lavvannskart er det angitt en middelvannføring i bekken på 4,1 l/s.
3
Utforming av nytt bekkeløp
3.1
Beskrivelse
Areal på tverrsnittet Ax og lengden på den våte perimeteren P, er iterert fra Mannings
formel der Mannings tall, M, er satt til 30 (småstein) og lengdefall på grøfta, I=0,02 og
tversnittarealet, Ax.
Q200 = M * Ax * (A/P)2/3 * I1/2
>Ax = 1,7 m2 og P = 4,2 m
Området der bekken omlegges skal fylles opp til en jevn overflate cirka 33,7 moh. Det
naturlige fallet i området der bekkeløpet skal ligge er på det meste ni meter. Det
eksisterende terrenget faller veldig bratt særlig i den nedre delen av bekketraseen. Det
fører til at bekkegrøften blir veldig dyp hvis fallet skulle vært jevnt fordelt over hele
traseen. Derfor foreslås det at fallet i begynnelsen av strekket er 2% og 30% i slutten.
Dette er også for å redusere evt. sprengning av fjell. Det sparer også tomteareal ettersom
bekkefaret ikke trenger å være like bredt.
Vannhastigheten ved 200-årsflom, V, er beregnet for de to forskjellige lengdefallene på
grøfta, ved hjelp av Manning’s formel:
V = M * (Ax/P)2/3 * I1/2
→ Flate
delen av bekken V = 2,3 m/s
→ Bratte delen av bekken V = 9 m/s
repo001.docx 2012-03-29
8 (9)
NOME INVESTERINGSSEL SKAP AS
06.02.2015
HIF p:\222\13153001 kastet næringsområde - bekkeomlegging\08 rapporter\rapporter\13153001 rapport bekkeomlegging kastet nome investeringsselskap
06022015.docx
Dersom utbygger ønsker foreslått fall må det erosjonssikres med energidrepere ettersom
vannhastigheten blir så stor i denne delen. Forslagsvis kan man etablere/støpe
trappetrinn eller bygge en slalåmbane av store stener eller gabionmurer for å redusere
vannhastigheten. Detaljprosjektering er ikke gjort i denne fase. Dimensjonering og
tverrsnitt av bekken er i denne beskrivelsen laget for delen av bekken med 2% helning.
3.2
Tverrsnitt – lengdesnitt
De lavere delene av tverrsnittet har en helning 1:5 for å gi bekken et naturlig utseende
som er etterspurt av NVE. Det er en fordel om den dypeste delen av bekkefaret kan
varieres noe for å forsterke det naturlige preget. For å få unngå å få en alt for bred bekk
er sideskråningen lenger ut fra midten satt til 1:2.
Tverrsnitt vises i tegning H03 i Appendix.
Under laget med erosjonssikring kan det legges en fiberduk. Det er også mulig å legge
massene gradert etter en filterprinsipp, sånn at massene i ett lag er for store for å
passere gjennom sprekkene i laget ovenfor.
Lengdeprofil vises i tegning H02 i Appendix.
3.3
Plastring – Kantsone
Størrelsen på steiner som kan brukes for erosjonssikring av den flate delen, er beregnet
på to forskjellige måter med Robinsons formel og Meynords formel. Der D er
steinstørrelse i m, S0 er bunnhelling, Ax er tverrsnittarealet av bekken og q er
enhetsvannføring. D30 er hentet ur tabell er en funksjon av vannhastighet og vanndybde.
q = Q/Ax
(1). D = 1,5 * S0 0,79 * q0,53 = 0,06 m
(2). D = 0,5 * S0 0,31 * q0,53 = 0,13 m
(3). D = 1,2- 1,4 * D30 = 0,18 m
Ett omtrentlig snitt fra beregningene viser at steinstørrelsen som bør brukes i de flate
delene av bekken bør være omkring 0,15 m i diameter.
3.4
Bunnsediment
Bekken anlegges med varierende bredde og dybdeforhold.
Større steiner plasseres gruppevis i bekken for å sikre variasjon og skjul for evt. småfisk.
repo001.docx 2012-03-2914
9 (9)
NOME INVESTERINGSSEL SKAP AS
06.02.2015
HIF p:\222\13153001 kastet næringsområde - bekkeomlegging\08 rapporter\rapporter\13153001 rapport bekkeomlegging kastet nome investeringsselskap
06022015.docx