Definisjon: Et gjennomgående mønster av mistillit og (urimelig) mistenksomhet overfor andre mennesker. Andres motiver blir fortolket som ondskapsfulle. Må ha 4 av 9 NB. Uten tilstrekkelig grunnlag. Sjekk. Spørsmål: Passer du godt på for å hindre at folk utnytter/skader deg? ”Passe godt på”, inkluderer ”vaktsomhet” . Og spesielt sensitive til andres benektede følelser holdninger og motiver! Forventning: ”Skade, lure, utnytte” kan ha litt av kvaliteten av å bli forrått ). Har et ”enkelt” syn på relasjoner: ”Jeg forventer det verste av folk, jeg stoler ikke på noen, folk er ute etter å mele sin egen kake”. Spørsmålet: Er du svært opptatt av om du kan stole på dine venner eller arbeidskollegaer? Mener ”overopptatt” eller ”tematisk opptatthet” av å: stole på, lojalitet, herunder tema som ”å falle en i ryggen, baksnakking, sikkerhet, bli tråkket på.” Spørsmål: Trygt at andre ikke vet for mye om deg? Frykten skal være grunnløs – sjekk Det skal handle om mistillit – ikke frykt for avisning Det kan være ”bemerkninger” eller ”hendelser” De skal oppfattes som ”nedverdigende” eller ”truende”. Spørsmål: Oppfatter du ofte skjulte meninger bak det folk sier eller gjør Sterke forventninger om å bli utnyttet, ydmyket og forrått. Følelsene dette skaper minner om karaktermord! Opptatt av ”Personlige rettigheter”. Kriteriet: Over lengre tid, har vansker med å tilgi fornærmelser, urett, eller krenkelser Spørsmålet: Er du en person som bærer nag, har vansker med å tilgi folk som har fornærmet eller krenket deg. Er det mange slike? Lite tilgivelse/hevn - ofte over bagateller. Mange brudd i relasjoner. Kriteriet: Opplever at ens omdømme blir angrepet, uten at det er åpenbart for andre, og reagerer raskt med sinne eller motangrep Spørsmålet: det samme Lett krenkbare, reaktivt motangrep: ”Hva mente du med det?” Er også i forsvarsposisjon – for å komme en ydmykelse i forkjøpet Affektreguleringsproblem: Aggresjon (fra fiendtlighet til vold) Livs anskuelse: ”Livet er hardt og farlig, relasjoner kan ødelegge deg, eller du dem” Kjernepatologi: ubevisst sårbarhet for ydmykelse (og bli patronisert). Beskylder andre, blir sinte og urimelige: Ødelegger sosiale og yrkesmessige bånd Kriteriet: Mistenker stadig, uten at det er grunn for det, ektefelle eller partner for å være utro Spørsmål: det samme. Holdepunkter. Hva gjorde du? Underkategori: Paranoid sjalusi: Ofte benektet og projiserte lengsler Eks: ”Jeg lengter etter en venn som benektes, projiseres: Du må ikke tro jeg er homo! (men ikke bare begrenset til homoerotikk). Eks: ”Jeg er ikke den som lengter etter forbudt kjærlighet, du er! Og derfor må jeg følge med på alle dine relasjoner”. Andre beskrivelser av ”typen”: Kranglete, grov, argumenterende, humørløs, gretten, kynisk, kald, defensiv, fiendtlig (på grensen til aggressiv), kritisk, selvrettferdig, arrogant og retthaversk (emosjonelt restrikte). Karakteristisk forsvar: Projeksjon: misforstår det som er inn, med det som kommer utenfra. Avspaltede deler av selvet, tillegges andre, og aviser at det har noe med en selv å gjøre. Innhold: at andre fordømmer meg, at andre er misunnelige, at andre forfølger meg Også benektning, reaksjonsformasjon, forskyvning. Hvem rammes av projeksjonene? De tillegges ofte institusjoner, personer (kollegaer, naboen, kona), eller spesielle krefter. Den (paranoides) onde sirkel: De ”treffer” ofte med sin anklage, men fordi de ”tolker på detaljer” og ikke tar hensyn til kontekst eller forhistorien, dvs. ”hele bildet”, bommer de på den overordnede betydningen. Klassisk missattribusjon av årsak. Den paranoides dilemma: Nærhet aktiverer overbevisningen (fantasiene) om at 1) relasjoner ødelegger selvet, eller 2) at en blir dratt inn i den andres agenda, eller 3) at en selv er farlig mot den andre. Mens avstand skaper fremmedgjøring fordi separasjon av selvet ikke har blitt støttet. Enten må de holde folk på avstand, eller så må de betale prisen for tillit, som er frykten for å kjøpe sin egen ydmykelse gjennom å la seg bruke. Det finnes forskjellige paranoide fenomener. Bruker du DSM, som overtoner ytre observerbare aspekter av ”mistenksomhet” og ”forfølgelse”, vil du ikke fange opp andre og mer subtile former, og/eller det som aktualiserer trekket ”mistillit mistenksomhet”. Du kommer langt (lengst?) med en klinisk vurdering her Motoverføring: Impotens, fortvilelse, hjelpeløshet, verdiløshet, dvs. de samme følelsene som den paranoide benekter… Vil denne personen saksøke meg? a) Forfølgelsesangst Frykt for å bli angrepet eller konspirert mot. Ofte benektet og projisert eget sinne/hat eller konkurranse. Eks: ”Jeg hater og har lyst til å skade min sjef” Løsning: ”Det er sjefen som hater meg og vil skade meg”. Eks. ”Jeg konkurrerer med en venn”. Løsning: ”Vennen er misunnelig på meg, og vil angripe meg” b) Det paranoide hatet En enorm forakt for andre, andre grupper, minoriteter etc. Ofte benektet og projisert selvforakt og frykt. Helt umulig å motargumentere her. c) Erotomani Ofte benektet og projisert aggresjon og begjær. Eks: ”Du føler det samme som meg!” og ”Du må da vite at du elsker meg”! Kan bli helt overbevist om dette og overbeviser også andre om at den andre har oppmuntret til ”forfølgelse” Kan ”stalke”. d) Megalomani Ofte benektet og projisert selvforakt pga egne begrensninger. Eks: ”Du er den patetiske, defekte, mens jeg er ufeilbarlig”. Klassisk kompensasjon. Grader fra subtile former for omnipotens til vrangforestillinger. e) Grandiositet Alt som ”treffer” selvet utenfra er intensjonelt ment for selvet. Ekvivalens tenkning. Denne form for ”selvreferanse” gir dem mye makt (og skyld) Eks blir sagt opp pga nedskjæringer. Dette treffer overbevisning om å se seg selv som en som ”betyr noe”, mer enn som en hjelpeløs, sårbar person for krefter som er utenfor vår kontroll. 1. For mye vekt på mistenksomhet/mistillit. For de ligger ikke bare på ”mistillits - siden” Paranoide har også det motsatte trekket patologisk lojalitet (eks kultledere). De veksler også mellom fristelsen til å angripe og redselen for å bli angrepet De veksler også mellom ”ordentlig/ryddig/kontroll” og ”rot/ikke-kontroll”. Mer fornuftig å si at de har et ”tema på tillit – mistillit” enn at de har trekket mistillit? Kulturproblematikk? Minoritetsgrupper, stigmatiserte grupper, fargede, immigranter, flyktninger, lavtlønte. Hva kommer først? Struktur eller reaktivt? DSM har ikke noe godt skille mellom de med en genuin paranoid PF, og de med stressrelatert paranoide reaksjoner (det som ville skapt paranoid dynamikk i den beste av oss). Mistenksomhet kan være realistisk (ikke projisert) og har ingenting med paranoia å gjøre. Men selv om noe «treffer», er det fortsatt en projeksjon. Det avgjørende er rigiditeten i det projektive forsvaret. Derfor: Sjekk alltid for ”reaktiv” mistenksomhet (ser at terapeuten også har gode sider) eller om det er ”struktur” (en mistanke som tas for gitt og som aldri gir seg…). Noen ”letter seg” når de rapporterer sine projeksjoner, andre får ingen lettelse ICD 10 vekter paranoide mer i narsissistisk retning – opptatt av ”personlige rettigheter” og ”egen betydning”, samt sensitivitet for ”nederlag og avisning”. ICD 10 mangler aggresjonspotensialet DSM 4 dekker det ”narsisstiske raseriet som svar på krenkelser”, med nedtoner grandiositeten Begge deler: - Mistenksomhet – feiltoker andre som fiendtlige - Selvhenføring - Konspirasjonene - Bære nag/vansker med å tilgi - Mistenker partneren for utroskap. Tre faktorer (Falkum, 2006): 1. Mistenksomhet (kriterie 1-4) 2. Fiendtlighet (kriterie 5-7) 3. Grandiositet (har sett en del sammenhenger som ingen andre forstår) Sjalusi vekter minst Paranoid PF er ute av DSM 5 Erstattes med: 1. Vurder forstyrrelse i personlighetsfungering. 2. Spesifikke patologiske personlighetstrekk - a) mistenksomhet - b) intimitetsunngåelse - c) fiendtlighet - d) uvanlige antagelser Barndomserfaringer med gjentatte ydmykelser som ikke kan ”skyves vekk” eller bli navngitt og dermed aldri er blitt gjennomarbeidet. Ofte verre enn skamming, likner mer på ”sjelemord”. Oppvekstklima preget av erting, plaging, latterliggjøring, tyning, (benektet) sadisme. Eks først skremme vedkommende, for så å latterliggjøre vedkommende for å være redd og hjelpeløs. Noen foreldre trenger at barnet deres er ”slemt”; blitt brukt, manipulert, lekt med Noen foreldre sliter med grensene og anerkjennelsen av den andres forskjellighet. Eks ”Er det bra for meg, er det bra for deg” Hvordan kan en stole på omsorgspersoner som trenger å ydmyke, og ikke kan skille mellom selv/andre, dvs. hvordan overleve uten tillit? Ofte foreldre med et annet temperament enn barnets, og som forteller dem at barnet ”lett kunne vært annerledes”, noe som er umulig. Ofte foreldre med en dyp mistillit til ”fremmede”. ”Du kan ikke stole på andre enn din familie”. Traumer: Spesielt fysisk misbruk, høy grad av fiendtlighet, og krigstraumer - ikke like mye seksuellt misbruk (Halles et.al, 2004). Teorien går på at de er redd kraften og makten i noe dårlig (svakt) inni seg. Dette benektes. Gjennom projeksjon løser de ett problem, men skaffer seg samtidig et annet (evigvarende) Tema som benektes og projiseres er ofte relatert til ydmykelse, det å bli vurdert, nedlatenhet, misunnelse, forfølgelse, seksuell interesse, religion, rase. Freuds teori om benektet homofili og eget ønske om å være utro, er bare ett aspekt. Det å føle seg ”usikker, dårlig far, ektemann, ha en ”mangel”, være ”svak” er like sentrale Autoritetsproblematikken kan skyldes behovet for å seire over (mektige) forfølgere (foreldre)? Fra psykotiske tilstander (organiserte vrangforestillinger) til hverdagsparanoia. Inn med ”findiagnostikk”. En nevrotiker er villig til å se på muligheten for at hans mistenksomhet kommer fra en indre overbevisning om andres destruktive hensikter En med bord.alv. grad (eller i psykotisk område) vil putte et intenst press mot terapeuten for at de skal joine dem i deres overbevisninger om at vanskelighetene er eksterne. Uten en slik forsikring, er de heller ikke trygge med terapeuten Psykopatene: I motsetning til psykopatene er de paranoide dypt relasjonelle og kan/vil elske Tvangspregede: I motsetning til de tvangspregede, skiller de seg i sine historier på ydmykelse. Den tvangspregede er redd for å bli kontrollert, men mangler den paranoides frykt for fysisk avstraffelse og emosjonelle mord. De tvangspregede samarbeider med intervjueren på tross av sine opposisjonelle sider, og terapeuten får ikke så mye angst, som de paranoide induserer Kan likne på arrogant narsissisme, men de har mer tomhet (som må fylles), mens de paranoide forsvarer seg mot intenst selv hat/bebreidelser. Motoverføringen kan hjelpe deg i den differensialdiagnostiske vurderingen. Med den arrogant narsissisten føler du deg usynlig og kjeder deg, mens den megalomane paranoide vekker en intens følelse av å være eksponert eller presset. Speiler ”faktiske” følelser I motsetning til narsissistene som er redd for å miste masken og må imponere andre, slik at det dårlige inni dem ikke blir synlig, bruker de paranoide benektning og projeksjon så kraftig at det ikke blir noe skam igjen (å skjule)! Energien blir derfor brukt til å følge med på dem som de frykter vil kunne ydmyke dem. De skifter altså fokuset fra eget selv, til motivene til andre Eks fra ”onde mennesker vil drepe meg pga min livsstil” til ”jeg føler skyld pga noen aspekter av mitt liv”. Paranoid PF kan inngå som en del av ”malign narsissisme” – dvs. har i tillegg antisosiale og narsissistiske trekk. Unnvikende: Paranoide betror seg ikke til andre da de tolker andres intensjoner som truende (eks. bruke informasjonen mot dem), unnvikende ser i den andre en negativ mening (eks. latterliggjøring) av dem selv Schizoide: I motsetning til den schizoide som finner trøst i distanse fra andre, vil den paranoide verken finne trøst i eller utenfor relasjoner De som har Paranoid PF, har samlet sett flest antall trekk, sammenliknet med andre PF. Sjekk for ”vekting” før du starter med behandling. Her er det en fordel med depressiv og tvangspreget tilleggsproblematikk, ikke så kult med antisosial og (malign) narsissisme (diktatorer)
© Copyright 2024