1. No category



Definisjon: Et gjennomgående mønster av mistillit og
(urimelig) mistenksomhet overfor andre mennesker.
Andres motiver blir fortolket som ondskapsfulle.
Må ha 4 av 9





NB. Uten tilstrekkelig grunnlag. Sjekk.
Spørsmål: Passer du godt på for å hindre at folk
utnytter/skader deg?
”Passe godt på”, inkluderer ”vaktsomhet” . Og
spesielt sensitive til andres benektede følelser
holdninger og motiver!
Forventning: ”Skade, lure, utnytte” kan ha litt av
kvaliteten av å bli forrått ).
Har et ”enkelt” syn på relasjoner: ”Jeg forventer det
verste av folk, jeg stoler ikke på noen, folk er ute
etter å mele sin egen kake”.


Spørsmålet: Er du svært opptatt av om du kan stole
på dine venner eller arbeidskollegaer?
Mener ”overopptatt” eller ”tematisk opptatthet” av
å: stole på, lojalitet, herunder tema som ”å falle en i
ryggen, baksnakking, sikkerhet, bli tråkket på.”



Spørsmål: Trygt at andre ikke vet for mye om deg?
Frykten skal være grunnløs – sjekk
Det skal handle om mistillit – ikke frykt for avisning






Det kan være ”bemerkninger” eller ”hendelser”
De skal oppfattes som ”nedverdigende” eller
”truende”.
Spørsmål: Oppfatter du ofte skjulte meninger bak
det folk sier eller gjør
Sterke forventninger om å bli utnyttet, ydmyket og
forrått.
Følelsene dette skaper minner om karaktermord!
Opptatt av ”Personlige rettigheter”.




Kriteriet: Over lengre tid, har vansker med å tilgi
fornærmelser, urett, eller krenkelser
Spørsmålet: Er du en person som bærer nag, har
vansker med å tilgi folk som har fornærmet eller
krenket deg. Er det mange slike?
Lite tilgivelse/hevn - ofte over bagateller.
Mange brudd i relasjoner.





Kriteriet: Opplever at ens omdømme blir angrepet,
uten at det er åpenbart for andre, og reagerer raskt
med sinne eller motangrep
Spørsmålet: det samme
Lett krenkbare, reaktivt motangrep: ”Hva mente du
med det?”
Er også i forsvarsposisjon – for å komme en
ydmykelse i forkjøpet
Affektreguleringsproblem: Aggresjon (fra
fiendtlighet til vold)



Livs anskuelse: ”Livet er hardt og farlig, relasjoner
kan ødelegge deg, eller du dem”
Kjernepatologi: ubevisst sårbarhet for ydmykelse
(og bli patronisert).
Beskylder andre, blir sinte og urimelige: Ødelegger
sosiale og yrkesmessige bånd




Kriteriet: Mistenker stadig, uten at det er grunn for
det, ektefelle eller partner for å være utro
Spørsmål: det samme. Holdepunkter. Hva gjorde
du?
Underkategori: Paranoid sjalusi: Ofte benektet og
projiserte lengsler Eks: ”Jeg lengter etter en venn
som benektes, projiseres: Du må ikke tro jeg er
homo! (men ikke bare begrenset til homoerotikk).
Eks: ”Jeg er ikke den som lengter etter forbudt
kjærlighet, du er! Og derfor må jeg følge med på alle
dine relasjoner”.


Andre beskrivelser av ”typen”:
Kranglete, grov, argumenterende, humørløs, gretten,
kynisk, kald, defensiv, fiendtlig (på grensen til
aggressiv), kritisk, selvrettferdig, arrogant og
retthaversk (emosjonelt restrikte).






Karakteristisk forsvar:
Projeksjon: misforstår det som er inn, med det som
kommer utenfra. Avspaltede deler av selvet, tillegges
andre, og aviser at det har noe med en selv å gjøre.
Innhold: at andre fordømmer meg, at andre er
misunnelige, at andre forfølger meg
Også benektning, reaksjonsformasjon, forskyvning.
Hvem rammes av projeksjonene?
De tillegges ofte institusjoner, personer (kollegaer,
naboen, kona), eller spesielle krefter.


Den (paranoides) onde sirkel: De ”treffer” ofte med
sin anklage, men fordi de ”tolker på detaljer” og ikke
tar hensyn til kontekst eller forhistorien, dvs. ”hele
bildet”, bommer de på den overordnede
betydningen.
Klassisk missattribusjon av årsak.




Den paranoides dilemma:
Nærhet aktiverer overbevisningen (fantasiene) om at
1) relasjoner ødelegger selvet, eller 2) at en blir dratt
inn i den andres agenda, eller 3) at en selv er farlig mot
den andre.
Mens avstand skaper fremmedgjøring fordi
separasjon av selvet ikke har blitt støttet.
Enten må de holde folk på avstand, eller så må de
betale prisen for tillit, som er frykten for å kjøpe sin
egen ydmykelse gjennom å la seg bruke.




Det finnes forskjellige paranoide fenomener.
Bruker du DSM, som overtoner ytre observerbare
aspekter av ”mistenksomhet” og ”forfølgelse”, vil du
ikke fange opp andre og mer subtile former, og/eller
det som aktualiserer trekket ”mistillit mistenksomhet”.
Du kommer langt (lengst?) med en klinisk vurdering her
Motoverføring: Impotens, fortvilelse, hjelpeløshet,
verdiløshet, dvs. de samme følelsene som den
paranoide benekter… Vil denne personen saksøke
meg?





a) Forfølgelsesangst
Frykt for å bli angrepet eller konspirert mot.
Ofte benektet og projisert eget sinne/hat eller
konkurranse.
Eks: ”Jeg hater og har lyst til å skade min sjef”
Løsning: ”Det er sjefen som hater meg og vil skade
meg”.
Eks. ”Jeg konkurrerer med en venn”.
Løsning: ”Vennen er misunnelig på meg, og vil
angripe meg”




b) Det paranoide hatet
En enorm forakt for andre, andre grupper,
minoriteter etc.
Ofte benektet og projisert selvforakt og frykt.
Helt umulig å motargumentere her.





c) Erotomani
Ofte benektet og projisert aggresjon og begjær.
Eks: ”Du føler det samme som meg!” og ”Du må da
vite at du elsker meg”!
Kan bli helt overbevist om dette og overbeviser
også andre om at den andre har oppmuntret til
”forfølgelse”
Kan ”stalke”.




d) Megalomani
Ofte benektet og projisert selvforakt pga egne
begrensninger.
Eks: ”Du er den patetiske, defekte, mens jeg er
ufeilbarlig”.
Klassisk kompensasjon. Grader fra subtile former for
omnipotens til vrangforestillinger.




e) Grandiositet
Alt som ”treffer” selvet utenfra er intensjonelt ment
for selvet. Ekvivalens tenkning.
Denne form for ”selvreferanse” gir dem mye makt
(og skyld)
Eks blir sagt opp pga nedskjæringer.
Dette treffer overbevisning om å se seg selv som en
som ”betyr noe”, mer enn som en hjelpeløs, sårbar
person for krefter som er utenfor vår kontroll.




1. For mye vekt på mistenksomhet/mistillit.
For de ligger ikke bare på ”mistillits - siden”
Paranoide har også det motsatte trekket patologisk lojalitet (eks kultledere).
De veksler også mellom fristelsen til å angripe og
redselen for å bli angrepet
De veksler også mellom ”ordentlig/ryddig/kontroll”
og ”rot/ikke-kontroll”.
Mer fornuftig å si at de har et ”tema på tillit –
mistillit” enn at de har trekket mistillit?

Kulturproblematikk? Minoritetsgrupper,
stigmatiserte grupper, fargede, immigranter,
flyktninger, lavtlønte. Hva kommer først?



Struktur eller reaktivt?
DSM har ikke noe godt skille mellom de med en
genuin paranoid PF, og de med stressrelatert
paranoide reaksjoner (det som ville skapt paranoid
dynamikk i den beste av oss).
Mistenksomhet kan være realistisk (ikke projisert)
og har ingenting med paranoia å gjøre. Men selv om
noe «treffer», er det fortsatt en projeksjon.


Det avgjørende er rigiditeten i det projektive
forsvaret. Derfor: Sjekk alltid for ”reaktiv”
mistenksomhet (ser at terapeuten også har gode
sider) eller om det er ”struktur” (en mistanke som
tas for gitt og som aldri gir seg…).
Noen ”letter seg” når de rapporterer sine
projeksjoner, andre får ingen lettelse



ICD 10 vekter paranoide mer i narsissistisk retning –
opptatt av ”personlige rettigheter” og ”egen
betydning”, samt sensitivitet for ”nederlag og
avisning”.
ICD 10 mangler aggresjonspotensialet
DSM 4 dekker det ”narsisstiske raseriet som svar på
krenkelser”, med nedtoner grandiositeten






Begge deler:
- Mistenksomhet – feiltoker andre som fiendtlige
- Selvhenføring
- Konspirasjonene
- Bære nag/vansker med å tilgi
- Mistenker partneren for utroskap.





Tre faktorer (Falkum, 2006):
1. Mistenksomhet (kriterie 1-4)
2. Fiendtlighet (kriterie 5-7)
3. Grandiositet (har sett en del sammenhenger som
ingen andre forstår)
Sjalusi vekter minst




Paranoid PF er ute av DSM 5
Erstattes med:
1. Vurder forstyrrelse i personlighetsfungering.
2. Spesifikke patologiske personlighetstrekk
- a) mistenksomhet
- b) intimitetsunngåelse
- c) fiendtlighet
- d) uvanlige antagelser



Barndomserfaringer med gjentatte ydmykelser som
ikke kan ”skyves vekk” eller bli navngitt og dermed
aldri er blitt gjennomarbeidet. Ofte verre enn
skamming, likner mer på ”sjelemord”.
Oppvekstklima preget av erting, plaging,
latterliggjøring, tyning, (benektet) sadisme.
Eks først skremme vedkommende, for så å
latterliggjøre vedkommende for å være redd og
hjelpeløs.



Noen foreldre trenger at barnet deres er ”slemt”;
blitt brukt, manipulert, lekt med
Noen foreldre sliter med grensene og
anerkjennelsen av den andres forskjellighet. Eks ”Er
det bra for meg, er det bra for deg”
Hvordan kan en stole på omsorgspersoner som
trenger å ydmyke, og ikke kan skille mellom
selv/andre, dvs. hvordan overleve uten tillit?



Ofte foreldre med et annet temperament enn
barnets, og som forteller dem at barnet ”lett kunne
vært annerledes”, noe som er umulig.
Ofte foreldre med en dyp mistillit til ”fremmede”.
”Du kan ikke stole på andre enn din familie”.
Traumer: Spesielt fysisk misbruk, høy grad av
fiendtlighet, og krigstraumer - ikke like mye
seksuellt misbruk (Halles et.al, 2004).


Teorien går på at de er redd kraften og makten i noe
dårlig (svakt) inni seg. Dette benektes. Gjennom
projeksjon løser de ett problem, men skaffer seg
samtidig et annet (evigvarende)
Tema som benektes og projiseres er ofte relatert til
ydmykelse, det å bli vurdert, nedlatenhet,
misunnelse, forfølgelse, seksuell interesse, religion,
rase.



Freuds teori om benektet homofili og eget ønske
om å være utro, er bare ett aspekt.
Det å føle seg ”usikker, dårlig far, ektemann, ha en
”mangel”, være ”svak” er like sentrale
Autoritetsproblematikken kan skyldes behovet for å
seire over (mektige) forfølgere (foreldre)?



Fra psykotiske tilstander (organiserte
vrangforestillinger) til hverdagsparanoia. Inn med
”findiagnostikk”.
En nevrotiker er villig til å se på muligheten for at
hans mistenksomhet kommer fra en indre
overbevisning om andres destruktive hensikter
En med bord.alv. grad (eller i psykotisk område) vil
putte et intenst press mot terapeuten for at de skal
joine dem i deres overbevisninger om at
vanskelighetene er eksterne. Uten en slik forsikring,
er de heller ikke trygge med terapeuten



Psykopatene: I motsetning til psykopatene er de
paranoide dypt relasjonelle og kan/vil elske
Tvangspregede: I motsetning til de tvangspregede,
skiller de seg i sine historier på ydmykelse. Den
tvangspregede er redd for å bli kontrollert, men
mangler den paranoides frykt for fysisk avstraffelse
og emosjonelle mord.
De tvangspregede samarbeider med intervjueren på
tross av sine opposisjonelle sider, og terapeuten får
ikke så mye angst, som de paranoide induserer


Kan likne på arrogant narsissisme, men de har mer
tomhet (som må fylles), mens de paranoide
forsvarer seg mot intenst selv hat/bebreidelser.
Motoverføringen kan hjelpe deg i den
differensialdiagnostiske vurderingen. Med den
arrogant narsissisten føler du deg usynlig og kjeder
deg, mens den megalomane paranoide vekker en
intens følelse av å være eksponert eller presset.
Speiler ”faktiske” følelser


I motsetning til narsissistene som er redd for å miste
masken og må imponere andre, slik at det dårlige
inni dem ikke blir synlig, bruker de paranoide
benektning og projeksjon så kraftig at det ikke blir
noe skam igjen (å skjule)! Energien blir derfor brukt
til å følge med på dem som de frykter vil kunne
ydmyke dem. De skifter altså fokuset fra eget selv,
til motivene til andre
Eks fra ”onde mennesker vil drepe meg pga min
livsstil” til ”jeg føler skyld pga noen aspekter av mitt
liv”.

Paranoid PF kan inngå som en del av ”malign
narsissisme” – dvs. har i tillegg antisosiale og
narsissistiske trekk.


Unnvikende: Paranoide betror seg ikke til andre da
de tolker andres intensjoner som truende (eks.
bruke informasjonen mot dem), unnvikende ser i
den andre en negativ mening (eks. latterliggjøring)
av dem selv
Schizoide: I motsetning til den schizoide som finner
trøst i distanse fra andre, vil den paranoide verken
finne trøst i eller utenfor relasjoner


De som har Paranoid PF, har samlet sett flest antall
trekk, sammenliknet med andre PF.
Sjekk for ”vekting” før du starter med behandling.
Her er det en fordel med depressiv og tvangspreget
tilleggsproblematikk, ikke så kult med antisosial og
(malign) narsissisme (diktatorer)