1. No category

Andre korinter
Alle skal for Kristi domstol
De skal få igjen etter sine gode eller onde gjerninger
Den nye pakten
kainos diatheke
Guds og Kristi kirke
ekklesia theos christos
Alle skal for Kristi domstol
De skal få igjen etter sine gode eller onde gjerninger
Andre korinter
og Andre korinter med kommentarer
og Andre korinter med den greske teksten.
Translitterert etter Strong’s Hebrew / Greek
Omslag, forside
Tempelruiner fra gamle Korint,
eller fra distriktet deromkring.
Her finer du flere hodehjørnesteiner.
Distribusjon:
www.jordly.com
Guds og Kristi kirke
ekklesia theos christos
ISBN: Softcover 978-82-8310-120-1
Ebook
978-82-8310-121-8
Ny, revidert utgave
Copyright © Arne Jordly, 2014
All rights reserved
INNHOLD
Innledning: PAKTEN ................................................................ Side 005
Den første paktens bøker ...........................................................
“
006
Den nye paktens bøker ...............................................................
“
007
Paulus bøker i rett rekkefølge ...................................................
“
008
Om Guds pakt ............................................................................
“
009
Den nye paktens historie ..........................................................
“
010
Oversikt over kapitler i Andre korinter .................................
“
011
Oversikt over avsnitt i Andre korinter ...................................
“
011
Oversikt over avsnitt med kommentarer i Andre korinter ..
“
013
Andre korinter ..........................................................................
“
015
Andre korinter med kommentarer ...... ..................................
“
028
Andre korinter med den greske teksten ................................
“
070
Feil oversatte bibelvers i Andre korinter .............................
“
130
Guds og Kristi kirke/menighet ...............................................
“
137
Om blodets hellighet ........... ....................................................
“
142
Gjenopprettelsen ......................................................................
“
152
Treenighetslæren......................................................................
“
156
Kommentarer til treenighetslæren .........................................
“
158
Guds navn ‘jeg er’ ....................................................................
“ 161
4
‘Jeg er’ — Jesu guddommelige presentasjonsformel ............
Side 163
Svar til ‘ego eimi — jeg er’ ....................................................
“
166
Alle vers i Johannes der Jesus sier ‘jeg er’ .............................
“
172
Rikets sønner .............................................................................
“
175
Guds trone .................................................................................
“
178
Beseglet med Den hellige ånd ..................................................
“
181
Far i himlene ...........................................................................
“
186
5
PAKTEN
Den nye pakten
De greske skriftene
Litt om PAKTEN, en bibeloversettelse med overskrifter og kommentarer: Denne
oversettelsen av Den nye pakten (Det nye testamente) er uavhengig av noen som
helst religiøs organisasjon. Den har bare som mål å få frem Bibelens absolutte sannhet basert på den greske grunnteksten uten noen som helst forutinntatte religiøse oppfatninger. Oversettelsen legger også stor vekt på å skape et moderne og lettfattelig
norsk språk, samtidig som det er et ønske å komme bort fra inngrodde religiøse ord
og uttrykk som for mange moderne mennesker virker intetsigende. Det er få land der
det har utviklet seg et så sterkt religiøst språkbruk som i Norge. Ofte er et slikt språkbruk til hinder for en dypere forståelse av teksten.
Ved henvisninger til andre oversettelser vil det foreligge kildeopplysninger, også ved
henvisninger til grunnteksten. Det er sjokkerende hvor bevisst mange bibeloversettere går inn for å manipulere leserens holdninger i en bestemt retning. Men dette
sannhetsord vil jeg gjerne få understreke:
Hvis noen er oppdratt på løgner og forvridde sannheter, er det ofte den råe, rene og
kompromissløse sannheten som blir forkastet som falsk!
I tillegg til en komplett utgave av Den nye pakten, har jeg også utarbeidet enkle og
oversiktlige kommentarer til hver av Den nye paktsens 27 bøker. Det er mitt mål at
ingen skal kunne si at Guds ord er vanskelig å forstå etter at de har satt seg inn i mine
omfattende, men nøkterne og lett forståelige kommentarer. Her vil du ikke finne mye
bibelfabling — bare rene og nøkterne fakta! Påstår jeg dermed at mine kommentarer
er ufeilbarlige? Selvfølgelig ikke! Jeg ber ydmykt om at enhver som leser disse kommentarene, må nøkternt vurdere dem opp mot PAKTENs (Bibelens) øvrige innhold.
For mange sier: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Og: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Slike tolkninger er ofte en villfarelse, for det finnes bare én bibelsk sannhet! Derfor er det viktig
å suge til seg Bibelens innhold nøyaktig slik den er skrevet, og å lære seg å forstå den
slik Gud presenterer den. Bibelens budskap er Guds pakt med menneskene — og ofte
er dette budskapet i strid med våre tradisjoner!
En ting til: Guds pakt, Bibelen, kan være rå, og jeg pakker ingenting inn i sølvpapir.
Slik det er skrevet på originalspråket, slik skal det også oversettes!
Lykke til
Arne Jordly
6
Den første pakten, de hebraiske skriftene — 39 bøker
Nummer
Data
PAKTEN
Standard
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
1MO
2MO
3MO
4MO
5MO
JOS
DOM
RUT
1SA
2SA
1KG
2KG
1KR
2KR
ESR
NEH
EST
JOB
SAL
ORD
FOR
HØY
JES
JER
KLA
ESE
DAN
HOS
JOE
AMO
OBA
JON
MIK
NAH
HAB
SEF
HAG
SAK
MAL
Første Moses
Andre Moses
Tredje Moses
Fjerde Moses
Femte Moses
Josva
Dommerne
Rut
Første Samuel
Andre Samuel
Første konge
Andre konge
Første krøniker
Andre krøniker
Esra
Nehemjah
Ester
Job
Salmene
Ordspråkene
Forkynneren
Høysangene
Jesajah
Jeremijah
Klagesangene
Esekiel
Daniel
Hosea
Joel
Amos
Obadjah
Jona
Mika
Nahum
Habakkuk
Sefanjah
Haggai
Sakarjah
Malaki
Første Mosebok
Andre Mosebok
Tredje Mosebok
Fjerde Mosebok
Femte Mosebok
Josvas bok
Dommernes bok
Ruts bok
Første Samuels bok
Andre Samuels bok
Førse kongebok
Andre kongebok
Første krønikerbok
Andre krønikerbok
Esras bok
Nehemjahs bok
Esters bok
Jobs bok
Salmenes bok
Salomons ordspråk
Forkynneren
Salomons høysang
Profeten Jesaja
Profeten Jeremias
Jeremias klagesanger
Profeten Esekiel
Profeten Daniel
Profeten Hosea
Profeten Joel
Profeten Amos
Profeten Obadjah
Profeten Jona
Profeten Mika
Profeten Nahum
Profeten Habbakuk
Profeten Sefanja
Profeten Haggai
Profeten Sakarja
Profeten Malaki
7
Den nye pakten, de greske skriftene — 27 bøker
Nummer
Data
PAKTEN
Standard
MAT
MAR
LUK
JOH
GJE
1TE
Matteus
Markus
Lukas
Johannes
Gjerningene
Første Tessaloniker
46 (07)
2TE
Andre Tessaloniker
47 (08)
GAL
Galaterne
48 (09)
1KO
Første korinter
49 (10)
2KO
Andre korinter
50 (11)
ROM
Romerne
51 (12)
EFE
Efeserne
52 (13)
FIL
Filipperne
53 (14)
KOL
Kolosserne
54
55
56
57
FLM
HEB
TIT
1TI
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Timoteus
58 (19)
2TI
Andre Timoteus
59
60
61
62
63
64
65
66
JAK
1PE
2PE
1JO
1JO
3JO
JUD
ÅPB
Jakob
Første Peter
Andre Peter
Første Johannes
Andre Johannes
Tredje Johannes
Judas
Åpenbaringen
Matteus’ evangelium
Markus’ evangelium
Lukas’ evangelium
Johannes’ evangelium
Aprostlenes gjerninger
Paulus’ første brev til
tessaloikerne
Paulus’ andre brev til
tessalonikerne
Paulus’ brev til galaterne,
Galaterbrevet
Paulus’ første brev til
korinterne, Korinterbrevet
Paulus’ andre brev til
korinterne, Korinterbrevet
Paulus’ brev til romerne,
Romerbrevet.
Paulus’ brev til efeserne,
Efeserbrevet
Paulus brev til filipperne,
Filipperbrevet
Paulus’ brev til kolosserne
Kolosserbrevet
Paulus’ brev til Filemon
Paulus’ brev til hebreerne
Paulus’ brev til Titus
Paulus’ første brev til Timoteus, Første Timoteus
Paulus’ andre brev til Timoteus, Andre Timoteus
Jakobs brev
Peters første brev
Peters andre brev
Johannes’ første brev
Johannes’ andre brev
Johannes’ tredje brev
Juds’s brev
Johannes’ åpenbaring
40
41
42
43
44
45
(01)
(02)
(03)
(04)
(05)
(06)
(15)
(16)
(17)
(18)
(20)
(21)
(22)
(23)
(24)
(25)
(26)
(27)
8
Paulus’ 14 brev i den rekkefølgen han skrev dem
Kron. PAKTEN
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Timoteus
Andre Timoteus
År
Ukron.
51
52
54
55
55
56
60
60
61
61
61
64
64
65
06
04
05
03
07
08
09
01
02
13
14
12
10
11
Andre
Brevet til romerne
Første brev til korinterne
Andre brev til korinterne
Brevet til galaterne
Brevet til efeserne
Brevet til filipperne
Brevet til kolosserne
Første brev til tessalonikerne
Andre brev til tessalonikerne
Første brev til Timoteus
Andre brev til Timoteus
Brevet til Titus
Brevet til Filemon
Brevet til hebreerne
I kolonnen til venstre får du presentert Paulus’ 14 bøker, eller brev, i den rekkefølgen
han selv skrev dem, og tallet til høyre i samme kolonne viser ca. hvilket årstall brevet
ble skrevet. I kolonnen helt til høyre ser du den rekkefølgen samtlige oversettelser
presenterer Paulus’ brev, uvisst av hvilken grunn. Les Paulus’ brev i den rekkefølgen
han selv skrev dem, så vil du finne ut hvor mye enklere og mer naturlig det blir å
danne seg et bilde av Paulus’ forkynnelse og misjonsreiser:
Innbyggerne i byen Tessalonika fikk etter hvert et anstrengt forhold til de kristne.
Paulus og hans medarbeider Silas ble til slutt kjeppjaget fra byen. De flyktet til
Korint. Ut fra dette er det helt naturlig at Paulus engstet seg for menigheten der, og
kanskje han også følte et behov for å oppmuntre den. Derfor skrev han sine to første
brev til menigheten i Tessalonika. Deretter skrev han brevet til Galaterne, naturlig
nok, for det var nettopp i Galatia han hadde opprettet sine første menigheter under
sin første misjonsreise. Han skrev sine neste tre brev til menighetene i Korint og
Rom mens han ennå oppholdt seg i distriktet. Så skrev Paulus flere brev under sitt
første fengselsopphold i Rom mot slutten av 50-tallet og i begynnelsen på 60-tallet.
Av disse regnes brevet til hebreerne å være det siste, rundt år 62.
Etter sin løslatelse var Paulus fri bare noen få år, og den tiden benyttet han til å
besøke menigheter og medarbeidere. Men så ble han kastet i fengsel igjen. Paulus
skriver sine tre siste brev til sine nærmeste medarbeidere Titus og Timoteus. De er
egentlig avskjedsskriv til dem! Og — hva er vel mer naturlig enn at Paulus tar avskjed med sine nærmeste medarbeidere når han nå føler at det går mot slutten? Dette
ser du klart i hans siste brev til Timoteus — det er en heller trist avskjed. Mange
hadde forlatt Paulus og hans budskap til fordel for denne verdens begjær.
Kort tid etter antas Paulus å ha blitt henrettet på keiser Neros befaling.
9
Om Guds pakt
PAKTEN (Skriften, De hellige skriftene, Bibelen) er den boken som inneholder
Guds ord til alle mennesker. Guds ord er Guds pakt med menneskene. Denne pakten
er delt inn i to hoveddeler:
01. Den første pakten som er basert på den loven Gud gav til Israels sønner ved
Moses, og Den nye pakten som bygger på Jesu gjenløsningsoffer og kjærlighetsbud.
02. Den nye pakten gjelder for alle mennesker. Det er Den nye pakten som gir hele
verden et håp om tiders liv gjennom troen på Jesus Kristus — i himlene og på jorden.
Les MAT 05:05, SAL 37:11 og SAL 37:29. Først etter at apostelen Johannes i årene
96 til 98 hadde fullført sine skrifter — Åpenbaringen, budskapet og tre brev, var
Guds nye pakt med menneskene blitt fullstendig, jfr. 1KO 13:10.
Hvorfor PAKTEN og ikke Bibelen eller Testamentene?
I De hebraiske skriftene blir Guds ord av Gud selv omtalt som en pakt med menneskene hele 264 ganger, første gang i 1MO 06:18.
I 2KO 03:14 kaller Paulus loven Den første pakten. Og i LUK 22:20 innstifter Jesus
selv Den nye pakten med menneskene. Dette blir bekreftet av Paulus i Første
Korinter 11:25. Det er selvfølgelig ikke galt å bruke de tradisjonelle beskrivelsene
‘Bibel’ og ‘Testamente’ om Guds ord, men hva kan vel likevel være mer naturlig enn
å kalle Guds ord det samme som Gud selv kalte det? — Guds pakt med menneskene.
Derfor PAKTEN!
Guds pakt med Israels sønner og alle mennesker består av 66 korte bøker nedtegnet
av ca. 40 forskjellige skrivere fra cirka år 1500 f.v.t til cirka år 100 v.t. (f.v.t. = før
vår tidsregning, v.t. = vår tidsregning). Perioden etter at jødene vendte hjem fra Babylon, de siste rundt 450 år før Kri-tus, er ikke omtalt i Bibelen.
Det er denne perioden som grovt sett utgjør jødenes tid, til rundt tre og et halvt år
etter Jesu oppstandelse, jfr. Daniel 09:20-27.
Den første pakten består av 39 bøker nedtegnet av minst 30 forskjellige skrivere fra
rundt år 1500 til rundt år 440 f.v.t.
Den nye pakten består av 27 bøker nedtegnet av 8 forskjellige skrivere fra omtrent
år 40 til år 100 v.t. Hele Guds pakt, både den første og den nye, er innåndet av Gud.
(2TI 03:16) Da Den nye pakten var blitt fullstendig, steg rovdyret, Romerriket under
keiser Konstantin, opp av avgrunnen for å endre Bibelen til et redskap for en verdslig stat. (ÅPB 11:07)
10
Den nye paktens historie
Kolonnen helt til venstre er dataforkortelser av Den nye paktens 27 bøker. Ved henvisninger til bibelvers bruker PAKTEN disse forkortelsene. Neste kolonne inneholder bokens tittel, og deretter følger sted og årstall for når boken ble skrevet.
NB! Noen stedshenvisninger er usikre og årstallene er noen ganger omtrentlige.
Forkortelser
MAT
MAR
LUK
JOH
GJE
1TE
2TE
GAL
1KO
2KO
ROM
EFE
FIL
KOL
FLM
HEB
TIT
1TI
2TI
JAK
1PE
2PE
1JO
2JO
3JO
JUD
ÅPB
Tittel
Matteus
Markus
Lukas
Johannes
Gjerningene
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Tomoteus
Andre Timoteus
Jakob
Første Peter
Andre Peter
Første Johannes
Andre Johannes
Tredje Johannes
Judas
Åpenbaringen
Sted skrevet
Judea
Roma
Roma
Efesos
Roma
Korint
Korint
Antiokia
Efesos
Makedonia
Korint
Roma
Roma
Roma
Roma
Roma
Makedonia
Makedonia
Roma
Jerusalem
Babylon
Babyon
Efesos
Efesos
Efesos
Judea
Patmos
Skrevet cirka år
40
65
62
98
60
51
52
52
55
55
56
60
60
62
62
62
64
64
65
62
64
64
98
98
98
65
96
De av Paulus brev som er skrevet i Rom, skrev han under sitt første fangenskap der.
Også hans nærmeste medarbeidere på den tiden, Lukas og Markus, oppholdt seg i
Rom på den tiden. Det var der de skrev ned sine to beretninger om Jesus. Det siste
brevet Paulus skrev, var til sin nærmeste venn og medarbeider Timotheos. All sannsynlighet taler for at det brevet ble skrevet under hans siste fangenskap i Roma under
keiser Nero.
11
En oversikt over
kapitler i Andre korinter
Bok 10 (49): 2KO — Andre korinter
Kapittel
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
Tekst
Side
Et forsvarsskriv
Forsoning og seier
Den nye pakten
Troens håp
Bli forsonet med Gud
Tjeneste og samhold
Refsens lønn
Innsamling til de hellige
Innsamlingen til de hellige fortsetter
Kampvåpen, fullmakter og skryt
Paulus, en apostel
Paulus skryter av seg selv
Advarsler og hilsener
015
016
017
017
018
019
020
021
022
023
024
025
026
En oversikt over
avsnitt i Andre korinter
Avsnitt
Innhold
Side
2KO 01:01-02
“ 01:03-07
“ 01:08-11
“ 01:12-14
“ 01:15-16
“ 01:17-24
2KO 02:01-11
“ 02:12-17
2KO 03:01-03
“ 03:04-06
“ 03:07-16
“ 03:17-18
Hilsen
Lidelser gir trøst
Gud redder fra farer
Skryt på Herrens dag
Paulus’ reiseplener
Salvet og beseglet
Forsoningen
Seier gjennom Kristus
Brev fra Kristus
Tjenesten
To herligheter
Jehovahs ånd
015
015
015
015
015
016
016
016
017
017
017
017
12
Avsnitt
Innhold
Side
2KO 04:01-06
“ 04:07-15
“ 04:16-18
2KO 05:01-09
“ 05:10-11
“ 05:12-21
2KO 06:01-10
“ 06:11-19
2KO 07:01-04
“ 07:04-06
“ 07:07-16
2KO 08:01-08
“ 08:09
“ 08:10-15
“ 08:16-24
2KO 09:01-05
“ 09:06-15
2KO 10:01-06
“ 10:07-11
“ 10:12-18
2KO 11:01-04
“ 11:05-15
“ 11:16-21
“ 11:22-31
“ 11:32-33
2KO 12:01-06
“ 12:07-10
“ 12:11-13
“ 12:14-21
2KO 13:01-06
“ 13:07-10
“ 13:11-14
Lyset
Skatten
En tiders herlighet
Et nytt legeme
Alle skal for Kristi domstol
Den nye skapningn
Likevel eier vi alt
Vær adskilt
Fra sorg til glede
Problemer i Makedonia
Da Titus kom
Gaver fra Makedonia
Kristus som forbilde
Likhet blant de kristne
Gaver fra Korint
Gjør klar gaven
Gud elsker en glad giver
Paulus’ kampvåpen
Paulus’ fullmakter
Paulus’ skryt
Slik Eva ble fristet
Om falske apostler
Om selvskryt
Paulus’ opplevelser
Flukten fra Damaskus
I de tredje himler
En Satans torn i kjøttet
En apostels kraft
En apostels kjærlighet
En apoastels advarsler
En apostels mildhet
Til avskjed
017
018
018
018
019
019
019
020
020
020
020
021
021
021
022
022
022
023
023
023
024
024
024
024
025
025
025
026
026
026
027
027
NB! Avsnitt, bibelvers, eller deler av vers, som PAKTEN presentert i klammer
[ — ], finnes ikke i de eldste håndskriftene. De er tilføyd i senere avskrifter.
13
En oversikt over
avsnitt med kommentarer i Andre korinter
Avsnitt
Innhold
KOM. #
2KO 01:01-02
“ 01:03-07
“ 01:08-11
“ 01:12-14
“ 01:15-16
“ 01:17-24
2KO 02:01-11
“ 02:12-17
2KO 03:01-03
“ 03:04-06
“ 03:07-16
“ 03:17-18
2KO 04:01-06
“ 04:07-15
“ 04:16-18
2KO 05:01-09
“ 05:10-11
“ 05:12-21
2KO 06:01-10
“ 06:11-19
2KO 07:01-04
“ 07:04-06
“ 07:07-16
2KO 08:01-08
“ 08:09
“ 08:10-15
“ 08:16-24
2KO 09:01-05
“ 09:06-15
2KO 10:01-06
“ 10:07-11
“ 10:12-18
2KO 11:01-04
“ 11:05-15
“ 11:16-21
“ 11:22-31
“ 11:32-33
Hilsen
Lidelser gir trøst
Gud redder fra farer
Skryt på Herrens dag
Paulus’ reiseplener
Salvet og beseglet
Forsoningen
Seier gjennom Kristus
Brev fra Kristus
Tjenesten
To herligheter
Jehovahs ånd
Lyset
Skatten
En tiders herlighet
Et nytt legeme
Alle skal for Kristi domstol
Den nye skapningn
Likevel eier vi alt
Vær adskilt
Fra sorg til glede
Problemer i Makedonia
Da Titus kom
Gaver fra Makedonia
Kristus som forbilde
Likhet blant de kristne
Gaver fra Korint
Gjør klar gaven
Gud elsker en glad giver
Paulus’ kampvåpen
Paulus’ fullmakter
Paulus’ skryt
Slik Eva ble fristet
Om falske apostler
Om selvskryt
Paulus’ opplevelser
Flukten fra Damaskus
KOM. 001
“
002
“
003
“
004
“
005
“
006
KOM. 007
“
008
KOM. 009
“
010
“
011
“
012
KOM. 013
“
014
“
015
KOM. 016
“
017
“
018
KOM. 019
“
020
KOM. 021
“
022
“
023
KOM. 024
“
025
“
026
“
027
KOM. 028
“
029
KOM. 030
“
031
“
032
KOM. 033
“
034
“
035
“
036
“
037
Side
029
029
030
030
031
031
033
034
034
035
035
036
037
039
039
041
042
045
047
048
049
049
050
051
052
053
054
054
055
055
056
057
057
059
060
061
061
14
Avsnitt
Innhold
KOM. #
2KO 12:01-06
“ 12:07-10
“ 12:11-13
“ 12:14-21
2KO 13:01-06
“ 13:07-10
“ 13:11-14
I de tredje himler
En Satans torn i kjøttet
En apostels kraft
En apostels kjærlighet
En apostels advarsler
En apostels mildhet
Til avskjed
KOM. 038
“
039
“
040
“
041
KOM. 042
“
043
“
044
Side
062
065
066
068
068
069
069
Viktig for å få en klar oversikt over Paulus’ liv og lære!
Paulus har nå reist fra Efesos med Korint som endelig mål. På veien til Korint
i Akaia (Sør-Hellas) drar han gjennom Makedonia (Nord-Hellas). Der besøker
han menighetene i Filippi og Tessalonika og Berøa.
Det var mens Paulus oppholdt seg i Makedonia han skrev sitt andre brev til
menigheten i Korint.
Etter at han var kommet frem til Korint, ble han denne gangen værende i
Hellas i bare tre måneder, sannsynligvis hele tiden hos menigheten i Korint. Det
var under dette oppholdet i Korint han skrev brevet til romerne. Romerne er
ikke hans første, men sjette, brev.
Da Paulus så skulle dra tilbake til Antiokia i Syria, fikk han greie på at jødene
igjen hadde lagt ondskapsfulle planer mot ham, mulignes i et forsøk på å få tatt
ham av dage. Derfor tok han ikke sjøveien tilbake til Antiokia i Syria slik han
hadde planlagt. Han satte i stedet kursen mot nord tilbake til Makedonia. Han
dro så fra Makedonia med skip over til provinsen Asia. Der fortsatte han å forkynne langs kysten mot sør helt til han kom til Milet.
Mens han oppholdt seg i Milet og ventet på et skip som kunne ta ham derfra og
tilbake til Antiokia i Syria, tok han avskjed med de eldste fra menigheten i
Efesos. De var kommet til Milet for å ta en endelig avskjed med ham. Han reiste
fra Milet og kom til det som på den tid ble kalt Fønika. Han gikk i land i havnebyen Tyrus.
Men Paulus dro ikke tilbake til Antiokia. Til tross for sterke protester fra
mange av brødrene, tok han den skjebnesvangre beslutningen om å dra til
Jerusalem.
15
10 Andre korinter
Paulus’ andre skriv til korinterne, Paktens 49. bok, bærer preg av at Paulus forsvarer det han skrev i det første skrivet,
men det bærer også preg av sterk forsoning overfor menigheten.
Likevel må han forsvare Kristi lære
mot vranglærere. Han måtte til slutt sende Titus til menigheten for å få avklart
situasjonen. Det var som en reaksjon på
Titus’ rapport Paulus skrev dette brevet
ikke så lenge etter at han hadde skrevet
det første.
I tillegg var Paulus opptatt av den
pengeinnsamlingen korinterne gjorde til
de hellige i Jerusalem.
Begge brevene til korinterne ble skrevet på slutten av Paulus’ tredje misjonsreise i år 55.
2KO 01
Et forsvarsskriv
2KO 01:01-02. Hilsen
01 Fra Paulus, en Kristi Jesu apostel
etter Guds vilje, og fra Timoteus, vår
bror, til den Guds menighet som er i Korint, og til alle de hellige som er over
hele Akaia.
02 Nåde og fred være med dere fra
Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
2KO 01:03-07. Lidelser gir trøst
03 Lovet være Gud, han som er Herren Jesu Kristi Far; han som også er
barmhjertighetens Far og hele trøstens
Gud.
04 Han trøster oss i alle våre trengsler, så vi kan trøste alle som er i trengsel
med den samme trøst som vi er blitt trøstet med av Gud.
05 For slik Kristi lidelser var i overflod, slik skal også vår trøst i Kristus
være i overflod.
06 Hvis dere er i trengsel, er det til
deres trøst og redning. Den virker til utholdenhet i egne lidelser; de samme som
også vi må lide. Og når vi blir trøstet, er
det til vår egen trøst og redning.
07 Vårt håp for dere står fast, for vi
vet at slik dere tar del i våre lidelser, slik
skal dere også få del i vår trøst.
2KO 01:08-11. Gud redder fra farer
08 Vi vil ikke, brødre, at dere skal
være uvitende om de trengsler vi ble utsatt for i Asia. Vi ble nedtynget i overkant av det vi maktet, slik at vi også fryktet for våre liv.
09 Vi dømte oss selv til døden for at
vi ikke skulle stole på oss selv, men på
Gud, han som reiser opp de døde.
10 Det er han som så storslagent befrir fra døden. Og han har befridd oss til
det håpet at vi også senere skal bli befridd med hjelp av deres bønner.
11 Da vil mange takke dere fremfor
våre ansikter for den gaven han har gitt
oss som svar på deres manges bønner.
2KO 01:12-14. Skryt på Herrens
dag
12 Dette kan vi skryte av: At vi har
vendt oss bort fra denne verdens overflod til fordel for dere. Og vår samvittighet kan bevitne at det er uten selvopphøyelse eller med kjøttlig visdom, men i
oppriktighet fremfor Gud og ved Guds
nåde.
13 For vi har ikke skrevet noe annet
til dere enn det dere kan lese og forstå.
Og da håper vi at dere også vil få full
forståelse av den kunnskapen som nå
bare er stykkevis for dere.
14 Da kan dere skryte av oss, akkurat
slik vi vil skryte av dere på Herren Jesu
dag.
2KO 01:15-16. Paulus’ reiseplaner
15 I tillit til dette ville jeg komme til
16
Andre korinter
dere først, så kan dere ha nytte av meg to
ganger.
16 For etter at jeg hadde reist omkring i Makedonia, ville jeg komme tilbake til dere fra Makedonia for at dere
skulle se meg vel av sted til Judea.
2KO 01:17-24. Salvet og satt segl
på
17 Da jeg planla dette, tok jeg det da
for lettvint? Eller planla jeg ut fra kjøttet
for at jeg skal kunne si både ‘ja, ja’ og
‘nei, nei?’
18 Men Gud er trofast, derfor ble ikke
budskapet til dere et ‘ja’ eller ‘nei.’
19 For i Guds Sønn Jesus Kristus, han
som ble forkynt for dere av meg og Silas
og Timoteus, var det ikke ‘ja’ eller ‘nei,’
for i ham var det bare ‘ja.’
20 For så mange som Guds løfter er,
blir de til ‘ja’ og ‘amen’ i ham, og det til
ære for Gud.
21 For han som befestet oss i Kristus,
og salvet oss, er Gud.
22 Og det er også han som har satt sitt
segl på oss og gitt oss ånden som pant i
våre hjerter.
23 Nå kaller jeg Gud som vitne for
min sjel at det var for å spare dere jeg
ikke kom tilbake til Korint.
24 Det er ikke slik at vi vil herske
over deres tro, men vi vil samarbeide
med dere i glede, for at dere skal stå fast
i troen.
2KO 02
Forsoning og seier
2KO 02:01-11. Forsoningen
01 Jeg har bestemt meg for at jeg ikke
vil komme tilbake til dere med sorg.
02 For hvis jeg kommer til dere med
sorg, hvem andre har jeg da som kan
gjøre meg glad enn dere som jeg har
gjort sorgtunge?
03 Jeg skrev som jeg gjorde for at jeg,
når jeg kommer til dere, ikke skal bli
gjort sorgtung av dem som burde gjøre
meg glad.
For jeg hadde den tillit til dere at vi
alle skulle glede oss sammen.
04 I stor trengsel og fortvilelse skrev
jeg til dere, og med mange tårer. Ikke for
at dere skulle bli sorgtunge, men for at
dere skulle kjenne min dyptfølte kjærlighet for dere.
05 Men hvis noen har forårsaket sorg,
er det ikke bare jeg som sørger, men, til
dels, for ikke å ta for hardt i, dere alle.
06 Men den straffen som de fleste har
påført ham, skulle være nok for ham.
07 Nå, derimot, bør dere heller tilgi
og trøste ham for at han ikke skal gå til
grunne i en enda større sorg.
08 Derfor ber jeg dere innstendig om
at dere må bekrefte deres kjærlighet til
ham.
09 Dette skriver jeg også for å prøve
dere og for å få vite om dere er lydige i
alt.
10 Alt dere tilgir noen, tilgir også jeg.
Og når jeg har tilgitt, hvis det er noe jeg
skal tilgi, har jeg gjort det fremfor Kristus.
11 Det gjør jeg for at Satan ikke skal
få overliste oss, for vi er ikke uvitende
om hva han har i sinne.
2KO 02:12-17. Seier gjennom Kristus
12 Da jeg dro til Troas for å forkynne
budskapet om Kristus der, åpnet det seg
en dør for meg i Herren.
13 Men jeg hadde ikke ro i ånden, for
jeg kunne ikke finne vår bror Titus der.
Derfor tok jeg farvel med dem og dro
videre til Makedonia.
14 I nåde fører Gud oss alltid til seier
i Kristus ved at han åpenbarer duften av
vår kunnskap om ham alle steder.
Andre korinter
15 For Gud er vi Kristi duft både for
den som blir reddet og for den som går
tapt.
16 Sannelig, for den ene utgjør vi
dødens stank, for den andre livets aroma.
Men hvem er kvalifisert til dette?
17 Vi er! For vi er ikke som de mange
som forfalsker Guds ord. Vi er oppriktige overfor Gud, og fremfor Gud taler vi
om Kristus.
2KO 03
Den nye pakten
2KO 03:01-03. Brev fra Kristus
01 Begynner vi å anbefale oss selv igjen? Eller trenger vi ikke, slik noen andre
gjør, anbefalingsskriv eller anbefalinger
fra dere?
02 Dere er vårt skriv, inngravert i
våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
03 Det er åpenbart at dere er Kristi
skriv ved vår tjeneste — ikke skrevet
med blekk, men med Den levende Guds
ånd. Det er heller ikke innrisset på steintavler, men på kjøttavler — i hjertet.
2KO 03:04-06. Tjenesten
04 Denne tilliten har vi fremfor Gud
ved Kristus:
05 Vi har ikke selv kunnskap nok til
å tenke ut dette, som om det kom fra oss,
men vi har vår kunnskap fra Gud.
06 Det er også han som har gjort oss
i stand til å være Den nye paktens tjenere
— ikke etter bokstaven, men i ånden.
For bokstaven slår i hjel, men ånden
gjør levende.
2KO 03:07-16. To herligheter
07 For dødens tjeneste, inngravert
med bokstaver på steiner, hadde slik en
herlighet at Israels sønner ikke kunne se
Moses i ansiktet på grunn av denne herligheten — en herlighet som skulle bli
borte.
17
08 Hvor mye større i herlighet skal
ikke da åndens tjeneste bli?
09 For hvis fordømmelsens tjeneste
var av herlighet, hvor mye mer skal ikke
rettferdighetens tjeneste overgå den i
herlighet?
10 For det som engang hadde sin herlighet, er delvis blitt frarøvet denne herligheten av en herlighet som langt overgår den!
11 Og hvis det som skulle tas bort,
var av herlighet, hvor mye større skal
ikke den herligheten bli, som skal fortsette?
12 Og fordi vi har dette håpet, handler vi med stor frimodighet.
13 Men Moses la et slør over ansiktet
for at Israels sønner ikke skulle se det
som til slutt skulle bli tatt bort.
14 For deres sinn skal være forblindet
inntil den dagen det samme sløret ikke
lenger skal være et hinder til åpenbarelse
når de leser Den gamle pakten, den som
Kristus tok bort.
15 Inntil denne dag, når Moses blir
lest, ligger det et slør over deres hjerter.
16 Det er når de omvender seg til
Herren, sløret blir tatt bort.
2KO 03:17-18. Herrens ånd
17 For Herren er ånden, og der Herrens ånd er, er friheten.
18 Men alle vi som med utildekket
ansikt avspeiler Herrens herlighet, skal
bli forvandlet til Herrens bilde og herlighet; den herlighet som er av Herrens ånd.
2KO 04
Troens håp
2KO 04:01-06. Lyset
01 Derfor, fordi vi har fått denne tjenesten av barmhjertighet, mister vi ikke
motet.
02 For vi har tatt avstand fra skammens mørke gjerninger. Vi farer ikke
18
Andre korinter
med bedrag eller forvrenger Guds ord.
Vi presenterer det i sannhet uten å fremheve oss selv.
Vi er alle menneskers samvittighet
fremfor Gud.
03 Og selv om vårt budskap er tilsløret, er det bare tilsløret for dem som
går tapt.
04 For denne tidens gud har forblindet de vantroendes sinn. Derfor kan de
ikke se at lyset i herlighetens budskap
om Kristus, han som er et bilde på Gud,
skinner for dem.
05 For vi forkynner ikke om oss selv,
men om Jesus Kristus som Herre, og selv
er vi deres slaver for Jesus.
06 For Gud som sa at lyset skulle
skinne i mørket, har latt det skinne i våre
hjerter for å gi oss kunnskap om den
Guds herlighet som skal føre oss frem til
Kristi nærvær.
2KO 04:07-15. Skatten
07 Men vi har denne skatten i leirkar
for at den kraften som er over det normale, skal være fra Gud og ikke fra oss.
08 Vi har vært i trengsel over alt, men
selv om vi har vært i nød og i tvil, har vi
ikke gitt opp håpet.
09 Vi er forfulgt, men ikke forlatt. Vi
er nedslått, men ikke utslått.
10 I våre legemer bærer vi alltid med
oss Herren Jesu død, for at også livet i
Kristus skal bli åpenbart gjennom våre
legemer.
11 For vi som skal leve, vil alltid bli
overgitt til døden med Jesus for at våre
liv med Jesus skal bli åpenbart gjennom
vårt dødelige kjøtt.
12 Slik skal døden i sannhet føre frem
til liv for oss.
13 For vi har selv troens ånd etter det
som står skrevet:
‘Jeg har tro, og ved den taler jeg.’
Også vi har tro, og ved den taler vi.
SAL 116:10
14 Og vi vet at han som reiste opp
Herren Jesus, også skal reise opp oss og
stille oss frem for Jesus.
15 Alt dette er blitt deres gjennom
hans overveldende nåde. Vær derfor
takknemlige for den store overflod av
herlighet som skal bli deres fra Gud.
2KO 04:16-18. En tiders herlighet
16 Derfor mister vi ikke motet. For
selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir likevel vårt indre fornyet dag for
dag.
17 Vår trengsel er lett og forbigående,
men den skal føre til en overveldende
tiders og vedvarende herlighet.
18 For vi retter ikke blikket mot det
synlige, men vi retter blikket mot det
usynlige. For det synlige er midlertidig,
men det usynlige er i tider.
2KO 05
Bli forsonet med Gud
2KO 05:01-09. Et nytt legeme
01 Vi vet at selv om vårt jordiske hus,
dette teltet, går til grunne, har vi en bolig
hos Gud — et hus som ikke er håndlaget,
men et tiders i himlene.
02 For her sukker vi mens vi lengter
etter å bli ikledd vårt bosted i himlene.
03 For vi vet at etter at vi er blitt
påkledd dette, skal vi ikke bli funnet
nakne.
04 Mens vi er i dette teltet, sukker vi
under våre byrder, for vi vil ikke bli avkledd, men ikledd, slik at det dødelige
kan bli oppslukt til liv.
05 Dette er Guds hensikt med oss, og
han har også gitt oss ånden som pant på
det.
06 Derfor er vi alltid trygge, for vi vet
at når vi blir avkledd i legemet, blir vi
ikledd Kristus.
Andre korinter
07 For vi lever i troen, og ikke etter
det som er synlig.
08 Vi er trygge, men det ville glede
oss mer å være borte fra legemet og
hjemme hos Herren.
09 Derfor strever vi, enten vi er hjemme eller borte, etter å være til behag for
ham.
2KO 05:10-11. Alle skal for Kristi
domstol
10 For vi skal alle for Kristi domstol.
For alle skal få igjen etter deres gjerninger i legemet, enten de er gode eller
onde.
11 Fordi vi vet hva det er å frykte
Herren, overtaler vi mennesker. For vi er
anerkjent av Gud, og vi har tillit til at
dere også vil anerkjenne oss i deres samvittighet.
2KO 05:12-21. Den nye skapningen
12 Vi anbefaler ikke oss selv for dere igjen, men vi gir dere en anledning til å
glede dere over oss, og at dere skal ha
den gleden fremme i deres hjerter.
13 For hvis vi er ekstreme, er det for
Gud. Og hvis vi er nøkterne, er det for
dere.
14 Vår kjærlighet til Kristus tvinger
oss, for vi er overbevist om at én døde
for alle, fordi alle var døde.
15 Og han døde for alle, for at de som
lever, ikke lenger skal leve for seg selv,
men for ham som døde for dem; han som
er blitt oppreist.
16 Og på grunn av det, skal ingen fra
nå av kjenne ham etter kjøttet. For hvis
noen også har kjent Kristus etter kjøttet,
skal likevel ingen fra nå av lenger kjenne ham etter kjøttet.
17 Derfor, hvis noen er i Kristus, blir
han en ny skapning.
Det gamle blir borte, for se! — alt
blir nytt!
19
18 Men alt er fra Gud, han som forsonet seg med oss gjennom Jesus Kristus
og gav oss forsoningens tjeneste.
19 For Gud, ved Kristus, har forsonet
seg med dem av denne verden og tilregner dem ikke lenger deres overtredelser.
Og forsoningens ord la han ned i oss.
20 Derfor representerer vi Kristus,
som om Gud formaner gjennom oss. Og
vi ber dere i Kristi sted:
‘Bli forsonet med Gud!’
21 Han* gjorde ham** til synd, han
som ikke kjente noen synd, for at Guds
rettferdighet skulle skje. *Gud **Jesus
2KO 06
Tjeneste og samhold
2KO 06:01-10. Likevel eier vi alt
01 Derfor, som hans medarbeidere,
trygler vi også dere:
‘Ta ikke imot Guds nåde forgjeves!’
02 For han sier: ‘I rett tid hørte jeg
deg. På redningens dag hjalp jeg deg.’
Se! — nå er den helt rette tiden! Se! —
nå er redningens dag!’
JES 49:08
03 Vi gav dere ikke en snublestokk,
for at vår tjeneste ikke skal få dårlig omdømme.
04 Men over alt anbefaler vi oss selv
som Guds tjenere med stor tålmodighet
i trengsler, nød og elendighet.
05 Vi blir pisket, satt i fengsel, utsatt
for opptøyer, og vi strever i søvnløshet
og sult.
06 Vi gjør det med renhet, kunnskap,
utholdenhet og godhet ved Den hellige
ånd, og med oppriktig kjærlighet.
07 Vi har sannhetens ord og Guds
kraft, og vi har rettferdigheten som våpen både i vår høyre og venstre hånd.
08 Om vi blir æret eller vanæret,
snakket ondt eller godt om, så feiltolker
vi ikke i forhold til sannheten.
20
Andre korinter
09 Vi var som ukjente for dem som
kjente oss, og vi var døende, men se! —
vi lever! Vi ble slått, men ikke drept!
10 Vi sørget, men vi var alltid glade.
Vi er fattige, men har gjort mange rike.
Vi har ingenting.
Og likevel eier vi alt!
2KO 06:11-19. Vær adskilt
11 Korintere, våre munner er åpne og
våre hjerter svulmer for dere!
12 Vi har ikke snevret inn våre hjerter
for dere, men dere har snørt deres sammen for oss.
13 Derfor, som en gjenytelse — og nå
taler jeg til dere som til barn — la også
deres hjerter svulme for oss.
14 Dra ikke i åk sammen med ikketroende. For hva har rettferdighet å gjøre
sammen med lovløshet?
Og hva har lyset til felles med mørket?
15 Og hvilken harmoni er det mellom
Kristus og Belial?
Og hvilken del har en troende med en
ikke-troende?
16 Og hvilket fellesskap er det mellom Guds helligdom og avguder? For vi
er alle en helligdom for Den levende
Gud. For Gud har sagt: ‘De skal ta bolig
blant oss og leve med oss. Jeg vil være
deres Gud, og de skal være mitt folk.’
3MO 26:12
17 Derfor: ‘Kom ut fra dem og vær
adskilt,’ sier HERREN* ‘Ikke rør noe
som er urent, og jeg skal ta imot dere.’
JES 52:11
18 ‘Jeg vil være en Far for dere, og
dere skal være mine sønner,’ sier HERREN,* Den allmektige. 2SA 07:14 *JHVH
19 Fordi dere har fått disse løftene,
dere kjære, så rens dere for enhver flekk
på kjøtt og ånd for at dere skal gjennomgå en helliggjørelse i frykt for Gud.
2KO 07
Refsens lønn
2KO 07:01-04. Fra sorg til glede
01 Gi oss rom i deres hjerter, for vi
har ikke gjort urett mot noen!
02 Og ikke har vi fordervet noen eller
bedratt noen!
03 Jeg sier ikke det som en fordømmelse, for jeg har allerede sagt at dere er
i våre hjerter slik at vi kan dø sammen
med dere og leve sammen med dere.
04 Vi har full tillit til dere, og derfor
gir vi dere også omfattende skryt, for
dere gir oss stor glede i alle våre trengsler.
2KO 07:05-06. Problemer i Makedonia
05 Da vi kom til Makedonia, fikk vårt
kjøtt ingen hvile. Vi hadde trengsler over
alt. Vi hadde konflikter i det ytre og engstelser i vårt indre.
06 Men Gud, han som trøster de nedslåtte, trøstet oss ved Titus’ nærvær.
2KO 07:07-16. Da Titus kom
07 Og ikke bare ved hans nærvær,
men også ved den trøsten han trøstet oss
med. Han fortalte om deres lengsel etter
meg, om deres sorg, og om deres iver og
omtanke for meg. Og slik ble min glede
enda større.
08 Men selv om jeg førte sorg over
dere gjennom mitt skriv, angrer jeg det
ikke, selv om jeg angret med det samme.
For jeg så at skrivet også kom til å såre
dere, men bare en stund.
09 Men nå gleder jeg meg! Ikke fordi
jeg førte sorg over dere, men fordi dere
har angret dere! For dere ble sorgtunge,
og det etter Guds hensikt, for at dere ikke
skulle tape noe.
10 For den sorgen som er av Gud, fører til anger og redning. Men den sorgen
som er av denne verden, fører til død.
Andre korinter
11 Se! — da dere sørget ved Gud,
hvilken innsats det førte til, hvilken arbeidsvilje, hvilken berettiget harme, hvilken ærefrykt, hvilken lengsel, hvilken
iver — og hvilken oppreisning!
— For i alt har dere vist at dere var
rene i denne saken.
12 Altså, selv om jeg skrev til dere,
var det ikke på grunn av han som gjorde
urett, eller på grunn av han som uretten
gikk ut over, men for at vår omsorg for
dere skulle bli åpenbart for dere fremfor
Gud.
13 Derfor er det vår trøst at dere er
blitt trøstet.
Og vår glede er enda større fordi Titus gleder seg.
Hans ånd er fornyet av dere alle.
14 Jeg hadde skrytt av dere til ham,
og dere har ikke gjort meg til skamme.
For på samme måte som alt vi har sagt til
dere, er sant, slik har også vårt skryt av
dere til Titus vist seg å være sann.
15 Og hans indre glede over dere blir
bare enda større når han husker at dere
alle var lydige, og at dere alle tok imot
ham med frykt og skjelven.
16 Jeg er glad for at jeg kan stole helt
på dere!
2KO 08
Innsamling til de hellige
2KO 08:01-08. Gaver fra Makedonia
01 Og, brødre, vi vil at dere skal vite
om den nåden som Gud har gitt til menighetene i Makedonia.
02 For under store prøvelser og
trengsler er de blitt overveldet av glede,
for selv i deres dype fattigdom har de
vist stor giverglede.
03 For jeg kan bevitne at de gav over
evne, men helt frivillig.
04 Og de ba meget inntrengende om
21
å få del i den nåden det er å få fellesskap
i tjenesten for de hellige.
05 Og det mer enn vi kunne håpe, for
først gav de seg selv til Herren og så til
oss etter Guds vilje.
06 Derfor ba vi Titus om å fortsette
innsamlingen av denne nådens gave, slik
han også gjorde da han var hos dere.
07 Og dere som har overflod i alt —
i tro, tale, kunnskap, flid og kjærlighet,
vis overflod i denne nådens gave også.
08 Jeg sier ikke dette som en befaling, men i sammenligning med andres
innsats vil jeg prøve oppriktigheten av
deres kjærlighet.
2KO 08:09. Kristus som forbilde
09 For dere kjenner vår Herre Jesu
Kristi nåde. Han var rik, men ble fattig
for dere, og hans fattigdom ble deres rikdom.
2KO 08:10-15. Likhet blant de
kristne
10 Her er det rådet jeg gir dere til
deres eget beste:
Det som dere allerede har begynt på,
bør dere også ha et ønske om å fullføre,
slik dere hadde for et år siden.
11 Fullfør nå det dere fra begynnelsen
av hadde bestemt dere for å gjøre. Fullfør det etter hva dere har råd til.
12 For den som i utgangspunktet er
villig, blir verdsatt etter det han har, og
ikke etter det han ikke har.
14 La det være likhet blant dere, for
slik tiden er nå, vil den overflod dere har,
være med å dekke de mangler de har.
Senere skal den overflod de måtte ha,
være med å dekke de mangler dere måtte
ha.
15 For det står skrevet: ‘Han som
samlet mye, hadde ingenting til overs, og
han som samlet lite, manglet ingenting.’
2MO 16:18
22
Andre korinter
2KO 08:16-24. Gaver fra Korint
16 Ved Guds nåde har han selv gitt
den omsorg for dere som Titus bærer i
sitt hjerte.
17 I sannhet tok han imot oppfordringen, og han handlet med stor iver og etter eget ønske da han skulle komme til
dere.
18 Sammen med ham sender vi en
bror som blir høyt verdsatt av alle i menigheten for hans innsats for budskapet.
19 Og hva mer er, han er blitt valgt
ved håndsopprekking av menighetene til
å reise sammen med oss med denne
nådens gave som tjener til ære for Herren
og deres hjelpsomhet.
20 Vi vil med dette unngå enhver
kritikk for den måten vi forvalter denne
generøse gaven på som vi har fått ansvaret for.
21 Derfor vil vi sørge for at vi er verdige, ikke bare fremfor HERREN,* men
også fremfor mennesker.
*JHVH
22 Og vi sender vår bror som så ofte
har vist stor handlekraft. Og nå har han
enda større handlekraft på grunn av den
tilliten dere har til ham.
23 Og hva Titus angår så er han min
partner og medarbeider hos dere. Og angående våre brødre så er de apostler fra
menigheten til ære for Kristus.
24 Derfor skal dere fremstille dem for
menigheten og bevise deres kjærlighet
for dem, og de vårt skryt til dere.
2KO 09
Innsamling til de hellige, forts.
2KO 09:01-05. Gjør klar gaven
01 Om tjenesten til de hellige er det
ikke nødvendig å skrive til dere.
02 For jeg vet hvor villige dere har
vært, noe jeg har skrytt av dere for til
makedonierne ved å si at dere fra Akaia
var klar for et år siden.
Og det har provosert de fleste av dem.
03 Derfor har jeg sendt brødrene til
dere for å vise at min skryt ikke var tomt
prat, og også til dels fordi jeg hadde sagt
at dere var klar.
04 For hvis makedonierne kommer
sammen med meg og finner at dere ikke
er klar, vil jeg — for ikke å nevne dere
— bli skamfull over min tillitsfulle skryt
av dere.
05 Derfor tenkte jeg at det kunne
være nødvendig for brødrene å besøkte
dere på forhånd, slik at de kunne forberede velsignelsen hos dere.
Da kan vi fortelle at den var forberedt
som en velsignelse og ikke som en utpressing.
2KO 09:06-15. Gud elsker en glad
giver
06 Det er slik at den som sår glissent,
skal også høste glissent, men den som sår
med velsignelse, skal også høste med
velsignelse.
07 Enhver skal gi etter sitt hjertelag,
men verken med motvilje eller under
tvang, for Gud elsker en glad giver.
08 Gud er mektig til å la all nåde
være deres i overflod, slik at dere har til
alle deres behov og til en overflod av
gode gjerninger.
09 For det står skrevet: ‘Han har delt
ut og gitt til de fattige. Hans rettferdighet varer i tider.’
SAL 112:09
10 Og han som forsyner såmannen
med såkorn, forsyner også dere med brød
til mat. Han skal mangedoble deres såkorn og øke frukten av deres rettferdighet.
11 Dere skal ha rikdom i alt i all deres
giverglede slik at det dere utfører, er i
takknemlighet til Gud.
12 Denne tjenesten og dens innhold
er ikke bare for å tilfredsstille de helliges
Andre korinter
behov, men den vil også øke den store
takknemlighet dere har til Gud.
13 Dere er betrodd denne tjenesten til
ære for Gud på grunn av deres erkjennelse og underkastelse av budskapet om
Kristus, og det i et oppriktig fellesskap
med oss alle.
14 Vi ber for dere og lengter etter
dere ved Guds overveldende nåde.
15 Og Guds nåde er en ubeskrivelig
gave!
2KO 10
Våpen, fullmakter og skryt
2KO 10:01-06. Paulus’ kampvåpen
01 Jeg, Paulus, formaner dere med
Kristi ydmykhet og mildhet. For jeg kan
være nedslått foran deres ansikter når jeg
er blant dere, men frimodig mot dere når
jeg er borte fra dere.
02 Jeg ber om å slippe å være frimodig når jeg er til stede hos dere, for jeg
har tenkt å være modig mot slike som
tror at vi lever etter kjøttet.
03 For selv om vi lever i kjøttet, så
kjemper vi ikke etter kjøttet.
04 De kampvåpen som vi bruker, er
ikke kjøttlige, men av Guds kraft, den
som kan rive ned festninger.
05 For vi vil rive ned tankebygninger
og alle stengsler som reiser seg mot
kunnskapen om Gud.
Vi tar til fange enhver tanke som ikke
er til lydighet mot Kristus.
06 Og vi er klar til å straffe all ulydighet inntil dere er fullt ut lydige.
2KO 10:07-11. Paulus’ fullmakter
07 Dere ser etter det ytre. Men hvis
noen tror om seg selv at han tilhører
Kristus, bør han også ta i betraktning at
vi tilhører Kristus på samme måte som
han tilhører Kristus.
08 Hvis noen vil skryte av de omfattende fullmakter Herren har gitt ham til
23
oppbyggelse, og ikke for å rive ned, skal
han ikke bli til skamme.
09 Tro ikke at jeg vil skremme dere
med mine skriv.
10 ‘For hans skriv,’ sier noen, ‘er alvorlige og strenge, men når han er personlig til stede, er han svak, og hans ord
er foraktelige.’
11 Slike som tror det, bør være klar
over at slik mine ord er når jeg skriver til
dere når jeg er borte fra dere, slik kan jeg
også være i gjerning når jeg er til stede
hos dere.
2KO 10:12-18. Paulus’ skryt
12 Vi har ikke mot til å regne oss
blant, eller sammenligne oss med, slike
som anbefaler seg selv.
De som måler seg med seg selv, eller
sammenligner seg med seg selv, er uten
forstand.
13 Men vi skryter ikke av oss selv i
overmål, men holder oss til det mål og
den målestokk som Gud har tildelt oss —
et mål som også inkluderer dere.
14 Men vi har ikke strukket oss for
langt, for vi holder oss innenfor vårt
område, og det inkluderer også vår forkynnelse av budskapet om Kristus til dere.
15 Vi skryter ikke av oss selv til
overmål, altså av andres innsats. Men vi
har det håpet til deres tro at den øker og
styrker seg etter vår målestokk, og det i
overflod.
16 For vi forkynner ikke budskapet
utenfor vårt område, og vi skryter ikke
av oss selv der andre har arbeidet etter
vår rettesnor.
17 For: ‘La den som vil skryte, skryte
av Jehovah.’
JER 09:24
18 For det er ikke han som anbefaler
seg selv, som blir godkjent, men ham
som HERREN* anbefaler.
*JHVH
24
Andre korinter
2KO 11
Paulus, en apostel
2KO 11:01-04. Slik Eva ble fristet
01 Jeg håper dere kan godta litt av
min tåpelighet — ja, dere godtar det.
02 For jeg er sjalu på dere med en
gudelig sjalusi, fordi jeg har lovet dere
bort til en mann. Og jeg vil fremstille
dere som rene jomfruer for Kristus.
03 Men jeg er redd for at dere muligens, slik Eva lot seg forføre av slangens
list, i deres sinn vil avvike fra deres renhet i Kristus.
04 For når noen kommer til dere og
forkynner en annen Jesus enn han som vi
forkynte, eller dere får en annen ånd enn
den dere har fått, eller noen forkynner et
annerledes budskap, godtar dere det og
kan så godt leve med det.
2KO 11:05-15. Om falske apostler
05 Jeg tror ikke at jeg på noen måte er
underlegen i forhold til de mest fremstående blant apostlene.
06 Jeg er kanskje ikke så dyktig til å
tale, men jeg er det i kunnskap, noe som
er åpenbart for dere alle på alle måter.
07 Gjorde jeg en synd at jeg ydmyket
meg selv for å opphøye dere da jeg forkynte budskapet om Gud gratis for dere?
08 For jeg har røvet andre menigheter
for å få lønn til å gjøre tjeneste hos dere.
09 Og da jeg var til stede hos dere og
manglet det nødvendigste, var jeg ikke
en belastning for noen. Men brødrene
som kom fra Makedonia forsynte meg
med alt slik at jeg kunne unngå å være en
byrde for dere, noe jeg vil fortsette med.
10 Og ved Kristi sannhet skal ingen
noen gang hindre meg i å skryte av dette
rundt omkring i Akaia.
11 Hvorfor? Er det fordi jeg ikke elsker dere? Det vet Gud jeg gjør!
12 Men det jeg gjør, gjør jeg for å av-
skjære muligheten for dem som vil ha
muligheten blant dere, og der de måtte
være, til å skryte av seg selv, noe dere
også vil finne ut av.
13 Slike som dem er falske apostler!
De er falske arbeidere som har kledd seg
om som Kristi apostler.
14 Og det er ingenting å undre seg
over, for Satan selv kler seg om som en
lysets budbringer.
15 Derfor er det ikke noe spesielt at
hans hjelpere kler seg om som rettferdighetens tjenere. Deres avslutning skal stå
i samsvar med deres gjerninger.
2KO 11:16-21. Om selvskryt
16 Jeg gjentar: Ingen må tro at jeg er
en tåpe! Men hvis dere likevel tror det,
så ta da imot meg som en tåpe så jeg kan
skryte litt av meg selv.
17 Men det som jeg sier, sier jeg ikke
ut fra Herren, men som en tåpelighet, og
ved den skryter jeg av min selvtillit.
18 Og fordi mange skryter av seg selv
etter kjøttet, så skryter også jeg av meg
selv.
19 For dere holder gladelig ut med en
tåpe, dere som er så kloke.
20 Og dere holder det ut hvis noen vil
legge dere inn under slaveriet, hvis noen
vil ete dere ut av huset, hvis noen vil ta
fra dere det dere har, hvis noen opphøyer
seg over dere og hvis noen slår dere i
ansiktet.
21 Det er med skam jeg sier dette: Jeg
har vært for svak til å ha mot til noe slikt.
Men hvis noen har mot til det — og nå
sier jeg en tåpelighet — da har også jeg
mot til det!
2KO 11:22-31. Paulus’ opplevelser
22 Er de hebreere? Det er jeg også!
Er de israelitter? Det er jeg også!
Er de av Abrahams sæd? Det er jeg
også!
Andre korinter
23 Men er de Kristi tjenere?
Og nå taler jeg som en tåpe!
For jeg overgår dem i strev! Jeg har
fått flere piskeslag, og jeg er blitt oftere
fengslet, og jeg har i større grad enn dem
vært i dødsfare mange ganger.
24 Jødene har fem ganger gitt meg de
førti piskeslagene unntatt det ene.
25 Tre ganger er jeg blitt slått med
stokker, en gang ble jeg steinet, og tre
ganger har jeg forlist. Et helt døgn måtte
jeg tilbringe på åpent hav.
26 Jeg har ofte vært ute på reise, jeg
har vært i fare på elver, jeg har vært i
fare blant røvere, jeg har vært i fare blant
mine egne landsmenn. Jeg har vært i fare
blant folkeslagene, jeg har vært i fare i
byer, jeg har vært i fare i ødemarker, jeg
har vært i fare på havet, og jeg har vært
i fare blant falske brødre.
27 Jeg har strevd og slitt og har ofte
gått søvnløs. Jeg har vært tørst og sulten
uten mat og drikke. Og jeg har ofte vært
kald og naken!
28 Og dessuten, i tillegg til dette, blir
jeg presset dag etter dag i forbindelse
med min omsorg for menighetene.
29 Så hvem er svak uten at jeg er
svak? Og hvem snubler uten at det brenner i meg?
30 Så hvis jeg må skryte av meg selv,
vil jeg skryte av mine svakheter.
31 Og Gud, vår Herre Jesu Kristi far,
han som er velsignet i tider, vet at jeg
ikke lyver.
2KO 11:32-33. Flukten fra Damaskus
32 Da jeg var i Damaskus, fikk guvernøren under kong Aretas satt hele byen i
beredskap for å pågripe meg.
33 Men gjennom en vindusåpning ble
jeg firt ned langs bymuren i en kurv og
unnslapp deres hender.
25
2KO 12
Paulus skryter av seg selv
2KO 12:01-06. I de tredje himler
01 Det er ikke til det gode at jeg
skryter av meg selv, men jeg vil komme
med syn og åpenbaringer fra Herren.
02 Jeg vet om et menneske i Kristus
som for fjorten år siden — om han var i
legemet eller om han ikke var i legemet,
vet jeg ikke, men Gud vet det — som ble
rykket inn i de tredje himler.
03 Og jeg vet at dette mennesket —
om han var i legemet eller om han ikke
var i legemet, vet jeg ikke, men Gud vet
det — ble bortrykket til paradiset.
04 Han hørte ord som han ikke kan
uttale, og som det er ulovlig for noe menneske å si.
05 Ham kan jeg skryte av, for jeg kan
ikke skryte av meg selv, bortsett fra mine
svakheter.
06 Men om jeg skulle ønske å skryte
av meg, er jeg ingen tåpe, for jeg sier
sannheten. Men jeg vil la det være, for at
ingen skal tro bedre om meg enn det de
ser og hører.
2KO 12:07-10. En Satans torn i
kjøttet
07 For at jeg ikke skulle bli hovmodig
av mine omfattende åpenbaringer, fikk
jeg en torn i kjøttet. En Satans budbringer slo meg for at jeg ikke skulle bli hovmodig.
08 Og den har jeg bedt tre ganger til
Herren om at han måtte fjerne.
09 Men han sa: ‘Min nåde er nok for
deg, for min kraft skal bli utøvd ved din
svakhet.’ Derfor skryter jeg heller av
mine svakheter fordi Kristi kraft hviler
over meg.
10 Derfor gleder jeg meg over min
svakhet når jeg blir utsatt for fornærmelser, for mishandlinger, forfølgelser og
26
Andre korinter
trengsler for Kristus. For når jeg er svak,
da blir jeg også sterk.
2KO 12:11-13. En apostels kraft
11 Er jeg blitt en tåpe med mitt skryt?
I så fall drev dere meg til det. Jeg burde
blitt anbefalt av dere, for jeg er langt fra
mindreverdig i forhold til de mest fremtredende av apostlene, selv om jeg er ingenting.
12 Tegnet på en sann apostel er gjennomføringen av alle hans vedvarende
tegn, under og kraftfulle gjerninger.
13 For hva mangler dere i forhold til
resten av menighetene, bortsett fra at jeg
ikke var en byrde for dere?
Tilgi meg den uretten.
2KO 12:14-21. En apostels kjærlighet
14 Se! — for tredje gang kommer jeg
til dere! Men jeg skal ikke bli til byrde,
for jeg vil ikke ha det som er deres, men
dere selv.
For barna skylder ikke å samle inn til
foreldrene, men foreldrene til barna.
15 Jeg skulle gladelig delt ut alt til
dere av det jeg har tatt inn, hvis det ikke
var så at dess mer overstrømmende jeg
har elsket dere, dess mindre har dere elsket meg.
16 La det være, for jeg skal ikke være
til byrde for dere, men jeg har vært slu
og tatt dere med list.
17 Men ble dere bedratt av noen som
jeg sendte til dere?
18 Jeg måtte trygle Titus om å dra til
dere. Og hva med de brødrene som jeg
sendte sammen med ham, bedro de dere?
Handlet de ikke i samme ånd? Og vandret de ikke etter samme spor?
19 Tror dere fremdeles at vi forsvarer
oss overfor dere? — Vi taler fremfor
Gud ved Kristus. Og alt, kjære, er til deres oppbyggelse.
20 Jeg er redd for at når jeg kommer,
vil jeg ikke finne dere slik jeg ønsker, og
at det er strid og misunnelse, vrede, fraksjonsvirksomhet, baktalelser, sladder,
hovmod og uorden blant dere.
21 Og når jeg kommer, er jeg redd for
at dere vil ydmyke meg fremfor Gud, og
at jeg skal måtte sørge over alle de tidligere syndene som dere verken har angret på eller har renset dere for, og over
den seksuelle umoralen og de utskeielsene dere har begått.
2KO 13
Advarsler og hilsener
2KO 13:01-06. En apostels advarsler
01 Dette blir nå tredje gang jeg kommer til dere.
‘Ved to eller tre vitners utsagn, skal
hvert ord stå fast.’
5MO 19:15
02 Jeg har sagt det før — jeg sa det
allerede da jeg var til stede hos dere for
andre gang — og nå skriver jeg det
samme mens jeg er borte fra dere:
De som tidligere syndet, og alle de
andre blant dere, skal jeg ikke spare når
jeg kommer tilbake til dere.
03 For dere vil ha bevis for at det jeg
sier er fra Kristus, han som dere har i
dere.
Og han er ikke i svakhet, men i styrke.
04 For selv om han ble staurfestet* i
svakhet, lever han ved Guds kraft. Også
jeg er svak, men jeg lever med Guds
kraft i meg.
*gr. stauroo = staure
05 Vurder dere selv om dere er i
troen! Sett dere selv på prøve og erkjenn
overfor dere selv om Jesus Kristus er i
dere, for at ikke noen av dere skal bli avvist.
06 Jeg håper å erkjenne at dere ikke
er avvist.
Andre korinter
2KO 13:07-10. En apostels mildhet
07 Jeg ønsker ved Gud at ingen av dere
gjør noe ondt slik at det vil vise seg at
dere er godkjent, for den som gjør ondt,
vil bli avvist.
08 For ingen makter noe i strid mot
sannheten, men i pakt med sannheten.
09 Vi blir glade når dere er svake, for
da blir dere sterke. For også dette ønsket
har vi for dere: Deres fullkommengjørelse.
10 Derfor skriver jeg dette mens jeg
er borte fra dere for at jeg vil være mild,
og ikke streng, når jeg er til stede hos
27
dere. For etter den fullmakt Herren har
gitt meg, skal jeg bygge dere opp og ikke
rive dere ned.
2KO 13:11-14. Til avskjed
11 Så gjenstår det, brødre, at vi gleder
oss over deres gjeninnsettelse, og vi ber
om det som dere selv ser frem til: Å leve
i fred som fredsskapere i Guds kjærlighet
og fred.
12 Hils hverandre med et hellig kyss.
13 Alle de hellige hilser dere.
14 Herren Jesu Kristi nåde, Guds
kjærlighet og Den hellige ånds fellesskap
være med dere alle. Amen.
28
Om Paulus’ 14 brev
Ikke i en eneste oversettelse av Guds ord er Paulus’ brev plassert i den rekkefølgen
han selv skrev dem. Om dette ikke alltid skaper forvirring, blir det likevel mye enklere å forholde seg til Paulus’ opprettelse av de menighetene han senere addresserte
sine brev til, hvis brevene blir presentert i rett rekkefølge.
Her følger Pulus’ brev i rett rekkefølge.
Oversikt over Paulus’ 14 brev
Kron.
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
PAKTEN
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Galaterne
Første korinter
Andre korinter
Romerne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Filemon
Hebreerne
Titus
Første Timoteus
Andre Timoteus
ÅR
51
52
54
55
55
56
60
60
61
61
61
64
64
65
Andre
Romerne
Første korinter
Andre korinter
Galaterne
Efeserne
Filipperne
Kolosserne
Første tessaloniker
Andre tessaloniker
Første Timoteus
Andre Timoteus
Titus
Filemon
Hebreerne
10 Andre korinter med kommentarer
Paulus’ andre brev til korinterne, Paktens 49. bok, bærer preg av at Paulus forsvarer
det han har skrevet i det første brevet. Men det bærer også preg av sterk forsoning
overfor menigheten. Likevel må han forsvare Kristi lære mot vranglærere. Han måtte
til slutt sende Titus til menigheten for å få avklart situasjonen. Det var som en reaksjon på Titus’ rapport Paulus skrev dette skrivet ikke så lenge etter at han hadde skrevet det første.
2KO 01
Et forsvarsskriv
2KO 01:01-02. Hilsen
01 Fra Paulus, en Kristi Jesu apostel etter Guds vilje, og fra Timoteus, vår bror,
til den Guds menighet som er i Korint, og til alle de hellige som er over hele Akaia.
02 Nåde og fred være med dere fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.
Andre korinter med kommentarer
29
KOMMENTAR 001:
Som vanlig begynner Paulus sitt brev med innledende hilsener og gode ønsker. Og
hvilken menighet hilser han til?
Jo — til den Guds og Kristi kirke som var i Korint.
Men hvorfor hilser han til Guds menighet i Korint samtidig som han hilser til ‘alle
de hellige i Akaia’ som en egen gruppe? — Tenk godt etter nå.
Vi ser av innledningen at Timoteus var sammen med Paulus da Paulus skrev dette
brevet i Makedonia.
Hvor i Makedonia det ble skrevet, er ikke godt å si, men sannsynligheten taler for
at det kan ha vært i Tessalonika.
2KO 01:03-07. Lidelser gir trøst
03 Lovet være Gud, han som er Herren Jesu Kristi Far; han som også er barmhjertighetens Far og hele trøstens Gud.
04 Han trøster oss i alle våre trengsler, så vi kan trøste alle som er i trengsel med
den samme trøst som vi er blitt trøstet med av Gud.
05 For slik Kristi lidelser var i overflod, slik skal også vår trøst i Kristus være i
overflod.
06 Hvis dere er i trengsel, er det til deres trøst og redning. Den virker til utholdenhet i egne lidelser; de samme som også vi må lide. Og når vi blir trøstet, er det til
vår egen trøst og redning.
07 Vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere tar del i våre lidelser, slik skal
dere også få del i vår trøst.
KOMMENTAR 002:
Etter de innledende hilsener fortsetter Paulus med en lovprisning til Gud. Hvilken
Gud? Jo, ‘vår Herre Jesu Kristi Far!’ Her ser vi altså klart og tydelig at Paulus presenterer Gud som Kristi Far på samme måte som han er vår Far.
Er det ikke noen som påstår at Gud og Kristus er den samme? Hvordan kan Gud
da være ‘Jesu Kristi Far?’ Paulus bruker dette uttrykket også andre steder i Bibelen.
Paulus viser at som en representant for Kristus, må han også på samme måten som
Kristus, gjennomgå mange lidelser.
Men på samme måte som Kristus, skal de også få sin trøst gjennom sin utvelgelse.
Og gjennom trøst får de tålmodighet til å holde ut i lidelsene.
Paulus snakker ofte om sitt håp. Hva er Paulus’ håp? Jo, et tiders liv i himmelsk
herlighet sammen med Kristus.
Hva? Har Paulus bare et håp? Er han ikke helt sikker?
NB! Paulus forklarer hva det vil si å håpe i ROM 08:24.
2KO 01:08-11. Gud redder fra farer
08 Vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om de trengsler vi ble utsatt for
i Asia. Vi ble nedtynget i overkant av det vi maktet, slik at vi også fryktet for våre
liv.
30
Andre korinter med kommentarer
09 Vi dømte oss selv til døden for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud,
han som reiser opp de døde.
10 Det er han som så storslagent befrir fra døden. Og han har befridd oss til det
håpet at vi også senere skal bli befridd med hjelp av deres bønner.
11 Da vil mange takke dere fremfor våre ansikter for den gaven han har gitt oss
som svar på deres manges bønner.
KOMMENTAR 003:
Vi ser at Paulus og hans medarbeidere også denne gangen ble utsatt for forfølgelse
i Asia der den største menigheten var i Efesos. Det var jo der han fikk så store problemer. (GJE 19:01-10) Det er disse problemene han viser til her. Det hadde utviklet
seg så kraftig at Paulus lurte på om han kom til å overleve. Men gjennom den tillit
han hadde til Gud, reddet han livet. Og det vil mange føle takknemlighet for når
Paulus kommer med sine medarbeidere og forkynner budskapet om en tiders herlighet til dem.
2KO 01:12-14. Skryt på Herrens dag
12 Dette kan vi skryte av: At vi har vendt oss bort fra denne verdens overflod til
fordel for dere. Og vår samvittighet kan bevitne at det er uten selvopphøyelse eller
med kjøttlig visdom, men i oppriktighet fremfor Gud og ved Guds nåde.
13 For vi har ikke skrevet noe annet til dere enn det dere kan lese og forstå. Og
da håper vi at dere også vil få full forståelse av den kunnskapen som nå bare er stykkevis for dere.
14 Da kan dere skryte av oss, akkurat slik vi vil skryte av dere på Herren Jesu dag.
KOMMENTAR 004:
Paulus er opptatt av skryt, og her viser han til den måten han har oppført seg på i
forholdet dem imellom. Han har oppriktig og ærlig formidlet det hellige budskapet
som Gud ved Kristus har sendt ham for å forkynne.
Og i vers 14 viser Paulus til at han håper at de vil få en mer fullstendig kunnskap
enn den de har i dag. På den måten skal de bli til gjensidig glede for hverandre på
Herrens dag.
Og hva skal skje på Herrens dag?
Jo, det er da Jesus skal ta dem til seg etter at han har gjort klart rom for dem i sin
Fars hus — det himmelske, slik han lovet dem.
Og når gjorde han det? Jo, den lovnaden gav han apostlene i JOH 14:02 da han
sa at han skulle gjøre i stand et sted for dem. Og han holdt den da han i ÅPB 12:0712 kastet Satan ut fra Guds himler og ned på jorden. Og hvorfor kunne han ikke ha
gjort det før? Jo, det at han tar disiplene til seg, er begynnelsen på opprettelsen av
Guds rike i himlene.
Og i det riket skal det ikke finnes noe som er urent. Derfor måtte Satan først kastes ut. (ÅPB 12:07-12, ÅPB 21:21)
Har dette skjedd, eller er det noe som skal skje langt inne i fremtiden?
Andre korinter med kommentarer
31
2KO 01:15-16. Paulus’ reiseplaner
15 I tillit til dette ville jeg komme til dere først, så kan dere ha nytte av meg to
ganger.
16 For etter at jeg hadde reist omkring i Makedonia, ville jeg komme tilbake til
dere fra Makedonia for at dere skulle se meg vel av sted til Judea.
KOMMENTAR 005:
Paulus forteller her at han hadde tenkt å besøke Korint først, og ut fra det kan vi
forstå hvor dypt situasjonen der gikk inn på ham. Men slik gikk det ikke. Han reiste
gjennom Galatia og besøkte menighetene der, og vi ser i Andre Timoteus 2:15 at det
ble en skuffelse for ham.
Fra Galatia drog Paulus til Efesos i Asia. Det var der han skrev sitt første skriv til
korinterne mens han ennå var i Efesus.
Fra Efesus drog han til Troas, og derfra til menighetene i Makedonia, til Filippi
eller Tessalonika.
Det var fra Makedonia han skrev sitt andre brev til menigheten i Korint.
2KO 01:17-24. Salvet og satt segl på
17 Da jeg planla dette, tok jeg det da for lettvint? Eller planla jeg ut fra kjøttet for
at jeg skal kunne si både ‘ja, ja’ og ‘nei, nei?’
18 Men Gud er trofast, derfor ble ikke budskapet til dere et ‘ja’ eller ‘nei.’
19 For i Guds Sønn Jesus Kristus, han som ble forkynt for dere av meg og Silas
og Timoteus, var det ikke ‘ja’ eller ‘nei,’ for i ham var det bare ‘ja.’
20 For så mange som Guds løfter er, blir de til ‘ja’ og ‘amen’ i ham, og det til ære
for Gud.
21 For han som befestet oss i Kristus, og salvet oss, er Gud.
22 Og det er også han som har satt sitt segl på oss og gitt oss ånden som pant i
våre hjerter.
23 Nå kaller jeg Gud som vitne for min sjel at det var for å spare dere jeg ikke
kom tilbake til Korint.
24 Det er ikke slik at vi vil herske over deres tro, men vi vil samarbeide med dere
i glede, for at dere skal stå fast i troen.
KOMMENTAR 006:
Sett på bakgrunn av at det ikke lot seg gjennomføre, tok Paulus det for lettvint da han
planla dette? Eller planla han for å sette en viss respekt i dem slik at de skulle ta seg
sammen, for så å ombestemme seg, altså først ‘ja, ja’ og så ‘nei, nei?’
Nei, det var ærlig ment, for Paulus har Jesus som forbilde, og slik ville Jesus aldri
ha oppført seg. Når han ikke kom til dem, hadde han en god grunn for det. For alle
Guds lovnader er blitt til ‘ja’ i Kristus, noe både Paulus, Silas og Timoteus har forkynt for dem.
Det er av den grunn, fordi de kan stole på Kristus, at de står så urokkelig fast i
troen på Jesu gjerning (navn).
32
Andre korinter med kommentarer
For det er Gud som gjør at vi står så urokkelig fast i Kristus!
Det er Gud som har beseglet oss, og det er Gud som har gitt oss ånden som pant
på det som skal komme.
Hva vil det si å være beseglet eller at Gud har satt sitt segl på dem? Jo, det betyr
at Gud har satt sitt stempel på dem slik at det skal være klart for alle at de tilhører
Gud.
Er det noen andre som i Bibelen blir omtalt som beseglet, satt segl på?
Bare én eneste — Kristus!
I Johannes 06:27, PAKTEN, står: ‘Arbeid ikke for den maten som forgår, men for
den maten som varer til tiders liv — den som Menneskesønnen skal gi dere. For
Gud, min Far, har satt sitt segl på ham!’
Vi ser altså at Kristus er beseglet. Gud har satt sitt segl på ham. Han er fullt ut underlagt Gud den allmektige.
Les nå punkt 06 i treenighetslæren på side 156.
Er alle kristne beseglet? Eller gjelder det kun en utvalgt gruppe?
Paulus skriver ved flere anledninger at de har fått ånden i pant, bl.a. i Efeserne
01:13-14.
Hva vil det si at de har fått ånden som pant? Gjelder det alle eller bare noen få?
Les: Beseglet med Den hellige ånd på side 181.
2KO 02
Forsoning og seier
2KO 02:01-11. Forsoningen
01 Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil komme tilbake til dere med sorg.
02 For hvis jeg kommer til dere med sorg, hvem andre har jeg da som kan gjøre
meg glad enn dere som jeg har gjort sorgtunge?
03 Jeg skrev som jeg gjorde for at jeg, når jeg kommer til dere, ikke skal bli gjort
sorgtung av dem som burde gjøre meg glad.
For jeg hadde den tillit til dere at vi alle skulle glede oss sammen.
04 I stor trengsel og fortvilelse skrev jeg til dere, og med mange tårer. Ikke for at
dere skulle bli sorgtunge, men for at dere skulle kjenne min dyptfølte kjærlighet for
dere.
05 Men hvis noen har forårsaket sorg, er det ikke bare jeg som sørger, men, til
dels, for ikke å ta for hardt i, dere alle.
06 Men den straffen som de fleste har påført ham, skulle være nok for ham.
07 Nå, derimot, bør dere heller tilgi og trøste ham for at han ikke skal gå til
grunne i en enda større sorg.
08 Derfor ber jeg dere innstendig om at dere må bekrefte deres kjærlighet til ham.
09 Dette skriver jeg også for å prøve dere og for å få vite om dere er lydige i alt.
10 Alt dere tilgir noen, tilgir også jeg. Og når jeg har tilgitt, hvis det er noe jeg
skal tilgi, har jeg gjort det fremfor Kristus.
11 Det gjør jeg for at Satan ikke skal få overliste oss, for vi er ikke uvitende om
hva han har i sinne.
Andre korinter med kommentarer
33
KOMMENTAR 007:
‘Jeg bestemte meg for at jeg ikke enda en gang ville komme til dere med sorg.’
Paulus opprettet menigheten i Korint mot slutten av sin andre misjonsreise. Det
var det første besøket hos dem. Når var hans andre besøk da han kom til dem med
sorg? Hvordan kunne han ved å besøke dem, føre sorg over dem for andre gang? For
når han kom, var det helt sannsynlig, ja, uunngåelig, at han ville komme med kraftige
bebreidelser for den situasjonen de var i, noe han ville skåne dem for.
Når var Paulus’ andre besøk hos dem? Det han sier i neste vers er egentlig: Rydd
opp i dette selv, slik at problemet er løst neste til gang jeg kommer, for da kan vi
glede oss i vårt fellesskap i stedet for å føle sorg.
Paulus hevder å ha skrevet det første brevet til dem med stor sorg og fortvilelse
— og med mange tårer. Heller ikke da hadde han til hensikt å føre sorg over dem,
men han irettesatte dem fordi de skulle forstå hvor mye han brydde seg om dem.
Naturlig nok, for hvis han ikke brydde seg om dem, kunne han jo bare gitt blaffen.
Så viser han til ham som levde i hor: Hvis han har ført sorg over noen, er det ikke
bare over Paulus, men også over flertallet i menigheten. Og den straffen flertallet i
menigheten nå har påført ham, mener også Paulus er tilstrekkelig. Han mener at han
nå må bli tilgitt av menigheten, og trøstet, for at han ikke skal gå til grunne. De må
oppføre seg slik mot ham at han blir fullt overbevist om deres kjærlighet til tross for
at han har hatt et seksuelt forhold til sin stemor.
Så kommer Paulus med en begrunnelse som kan virke noe søkt: ‘Det som jeg
skrev til dere, var for å se om dere var lydige.’
Men da må det sies at det ikke var mot seg selv Paulus ville se om de var lydige,
men mot Guds ord. Og Guds ord på dette området er temmelig strengt!
‘Men hvis dere har tilgitt ham, tilgir også jeg ham,’ sier Paulus. Paulus mener ikke
her å si at han har fullmakt til selv og tilgi denne mannens synder — det han sier er
foran Kristi ansikt.
Og vi vet at vi etter Kristi bud skal tilgi hverandre.
Den eneste som ikke kan være helt tilfreds med en slik løsning, er Satan. Han
mister dermed mye av sin innflytelse.
2KO 02:12-17. Seier gjennom Kristus
12 Da jeg dro til Troas for å forkynne budskapet om Kristus der, åpnet det seg
en dør for meg i Herren.
13 Men jeg hadde ikke ro i ånden, for jeg kunne ikke finne vår bror Titus der.
Derfor tok jeg farvel med dem og dro videre til Makedonia.
14 I nåde fører Gud oss alltid til seier i Kristus ved at han åpenbarer duften av vår
kunnskap om ham alle steder.
15 For Gud er vi Kristi duft både for den som blir reddet og for den som går tapt.
16 Sannelig, for den ene utgjør vi dødens stank, for den andre livets aroma.
Men hvem er kvalifisert til dette?
17 Vi er! For vi er ikke som de mange som forfalsker Guds ord. Vi er oppriktige
overfor Gud, og fremfor Gud taler vi om Kristus.
34
Andre korinter med kommentarer
KOMMENTAR 008:
Paulus forteller at han drog fra Efesos til Troas fordi han fikk se en mulighet der.
Men da kan kom frem, fant han ikke Titus der, noe han hadde regnet med. Det gjorde
ham så urolig at han bestemte seg for å dra fra Troas over sundet til Makedonia.
Med grunnlag i dette, hvordan skal vi forstå uttalelsen at ‘Jehovah hadde åpnet
en dør for meg?’ Det var nok etter at han kom til Troas, han oppdaget dette, og selve
døren var nok en åpning mot Makedonia.
Så viser han til den seier de alltid oppnår gjennom Kristus — nettopp på grunn
av den måten de sprer budskapet på. Og Paulus gjerning er stor! For når Jesus i Johannes 14:12 sier at apostlene skal gjøre større gjerninger enn de han gjorde, fordi
Jesus går til sin Far, er det nettopp forkynnelsen han viser til.
Og på det området gjorde både Peter og Paulus, og mange med dem, en større
gjerning enn den Jesus gjorde, for ‘jeg er kun sendt til de tapte sauer av Israels hus.’
(MAT 15:24) og på den tid bestod Israels hus stort sett av jøder og benjamitter som
begge ble omtalt som judeere.
Paulus kunne til tider være ganske krass i sitt ordvalg. Når det gjaldt de som, i
strid med Kristi lov, forkynte omskjærelsen, skrev han: ‘Jeg håper de tar så hardt i
at de kastrerer seg!’ (GAL 05:12)
Her sier han at de som forkynner budskapet, utgjør ‘dødens stank’ for dem som
avviser budskapet om Kristus, men de er ‘livets aroma’ for dem som tar imot det.’
Til slutt spør han hvem som er verdige til å forkynne budskapet. Og han svarer
klart: ‘Vi er!’ For de selger ikke Guds ord ved dørene for pengenes skyld. Med Gud
som vitne forkynner de den fulle og hele sannhet om Guds budskap og Kristi gjerning!
2KO 03
Den nye pakten
2KO 03:01-03. Brev fra Kristus
01 Begynner vi å anbefale oss selv igjen? Eller trenger vi ikke, slik noen andre
gjør, anbefalingsskriv eller anbefalinger fra dere?
02 Dere er vårt skriv, inngravert i våre hjerter, kjent og lest av alle mennes-ker.
03 Det er åpenbart at dere er Kristi skriv ved vår tjeneste — ikke skrevet med
blekk, men med Den levende Guds ånd. Det er heller ikke innrisset på stein-tavler,
men på kjøttavler — i hjertet.
KOMMENTAR 009:
Paulus spør menigheten i Korint om han nå begynner å anbefale seg selv igjen, som
om han skulle trenge noe anbefalingsbrev fra dem når han går til andre, eller et anbefalingsbrev fra andre når han kommer til dem.
Som kjent gjelder anbefalingsbrev for nybegynnere og ukjente. En som f.eks. har
arbeidet i en bedrift, trenger ikke noe anbefalingsbrev fra andre, for da vet bedriften
selv hva vedkommende står for. Det er det Paulus viser til.
Menigheten vet godt hva Paulus og hans medarbeidere står for! Derfor trenger de
Andre korinter med kommentarer
35
ikke noe anbefalingsbrev, for menigheten er selv dette brevet — de er resultatet av
deres tjeneste! Og det brevet menigheten representerer, er ikke et skriv skrevet med
blekk (slik det var vanlig mennesker imellom) eller skrift risset inn på steintavler slik
De ti bud ble overlevert av Moses.
Nei, det brevet de utgjør er Den levende Guds ånd. Derfor er det skrevet med
kjærlighet på kjøttavler, som er i hjertet.
2KO 03:04-06. Tjenesten
04 Denne tilliten har vi fremfor Gud ved Kristus:
05 Vi har ikke selv kunnskap nok til å tenke ut dette, som om det kom fra oss,
men vi har vår kunnskap fra Gud.
06 Det er også han som har gjort oss i stand til å være Den nye paktens tjenere —
ikke etter bokstaven, men i ånden. For bokstaven slår i hjel, men ånden gjør levende.
KOMMENTAR 010:
Det er gjennom Jesu gjerning de har fått en så stor tillit til Gud. Og gjennom denne
tilliten har Gud også gitt dem de kvalifikasjonene som er nødvendige til å være Den
nye paktens tjenere — en tjeneste som fører til liv. De er ikke underlagt paragrafen,
loven, som førte til død, men ånden, som fører til liv.
2KO 03:07-16. To herligheter
07 For dødens tjeneste, inngravert med bokstaver på steiner, hadde slik en herlighet at Israels sønner ikke kunne se Moses i ansiktet på grunn av denne herligheten
— en herlighet som skulle bli borte.
08 Hvor mye større i herlighet skal ikke da åndens tjeneste bli?
09 For hvis fordømmelsens tjeneste var av herlighet, hvor mye mer skal ikke rettferdighetens tjeneste overgå den i herlighet?
10 For det som engang hadde sin herlighet, er delvis blitt frarøvet denne herligheten av en herlighet som langt overgår den!
11 Og hvis det som skulle tas bort, var av herlighet, hvor mye større skal ikke den
herligheten bli, som skal fortsette?
12 Og fordi vi har dette håpet, handler vi med stor frimodighet.
13 Men Moses la et slør over ansiktet for at Israels sønner ikke skulle se det som
til slutt skulle bli tatt bort.
14 For deres sinn skal være forblindet inntil den dagen det samme sløret ikke
lenger skal være et hinder til åpenbarelse når de leser Den gamle pakten, den som
Kristus tok bort.
15 Inntil denne dag, når Moses blir lest, ligger det et slør over deres hjerter.
16 Det er når de omvender seg til Herren, sløret blir tatt bort.
KOMMENTAR 011:
Paulus sammenligner her Den første paktens herlighet, den som skulle ta slutt, med
Den nye paktens herlighet, den som skulle vare i tider.
36
Andre korinter med kommentarer
Når Den første pakten hadde slik en herlighet at lyset fra Moses’ ansikt var så
sterkt at Israels sønner ikke kunne se ham direkte i ansiktet, (2MO 34:30) hvor mye
herligere skal ikke da åndens tjeneste, Den nye pakten, bli?
Paulus viser til at Moses måtte legge en duk, eller et slør, over ansiktet for at
Israels sønner skulle bli spart for den utstrålingen som utgikk fra Moses. Dette sløret
var ikke bare en tilfeldighet; det hadde en klar symbolikk, for den dag i dag, når det
blir lest fra Den første pakten, ligger det et slør over dem av Israels sønner som leser
den.
Og det sløret kan kun tas bort gjennom troen på Jesus Kristus.
Noen eksempler på dette sløret er:
T01. Jødene forstod ikke at gjenopprettelsen av Davids rike var av en åndelig
karakter. De trodde at det var Davids fysiske rike i Israel som skulle gjenopprettes.
T02. Når Jesus kam til jorden, forstod ikke de som var hans egne, presteskapet,
hvem han var. Og om noen kanskje forstod det, avviste de ham likevel.
T03. Jødene har til denne dag ikke godtatt Jesus som Messias.
T04. Jødene har til denne dag ikke forstått hva Den nye Jerusalem er.
T05. Jødene har til denne dag ikke forstått at det jødiske presteskapet var et forbilde på det himmelske.
T06. Jødene har til denne dag ikke forstått at teltet i ørkenen og templet i Jerusalem var et forbilde på Guds himmelske ordning.
2KO 03:17-18. Herrens ånd
17 For Herren er ånden, og der Herrens ånd er, er friheten.
18 Men alle vi som med utildekket ansikt avspeiler Herrens herlighet, skal bli
forvandlet til Herrens bilde og herlighet; den herlighet som er av Herrens ånd.
KOMMENTAR 012:
‘Først når noen vender om til Herren Kristus Jesus, blir sløret tatt bort.’
Hva vil det si? Trodde ikke Israels sønner på Jehovah? De var jo Guds utvalgte
folk?
Jo, men deres tro var basert på lovens bokstaver, og ikke på Guds ånd. Forklaringen på dette kommer i neste vers, 17. Der står det at Herren er ånden, og der Herrens ånd er, er også friheten (fra loven). Og dette kan bare skje gjennom Jesu gjerning.
De som er underlagt Kristus og Den nye pakten, har ikke slør for ansiktet. De skal
bli omskapt til en himmelsk herlighet i Guds bilde.
Og den herligheten kommer ikke fra loven, men fra den ånden som er fra Gud den
allmektige.
NB! Dette avsnittet viser hvor lett det er å blande Herren med Herren. Jeg trodde
lenge at dette viste til Gud den allmektige, men jødene var jo allerede omvendt til
Jehovah. Det var Kristus de hadde avvist!
Likevel, det er få som avviser at Ånden, Guds ånd eller Den hellige ånd, er fra
Gud. Problemet for mange er at de ikke ser forskjell på Gud og Kristus. Mange påstår
Andre korinter med kommentarer
37
til og med at Gud og Kristus er den samme. For å gjøre dette klarere, bruker PAKTEN Jehovah eller HERREN* der de fleste andre skriver Herrren også når det gjelder Gud den allmektige.
*JHVH
I Johannes 17:03 står:
‘Dette er et tiders liv: Å kjenne den eneste sanne Gud og ham som han har
utsendt, Jesus Kristus.’
Kan du si at du kjenner to personer når du ikke engang kjenner dem fra hverandre?
2KO 04
Troens håp
2KO 04:01-06. Lyset
01 Derfor, fordi vi har fått denne tjenesten av barmhjertighet, mister vi ikke
motet.
02 For vi har tatt avstand fra skammens mørke gjerninger. Vi farer ikke med
bedrag eller forvrenger Guds ord. Vi presenterer det i sannhet uten å fremheve oss
selv.
Vi er alle menneskers samvittighet fremfor Gud.
03 Og selv om vårt budskap er tilsløret, er det bare tilsløret for dem som går tapt.
04 For denne tidens gud har forblindet de vantroendes sinn. Derfor kan de ikke
se at lyset i herlighetens budskap om Kristus, han som er et bilde på Gud, skinner for
dem.
05 For vi forkynner ikke om oss selv, men om Jesus Kristus som Herre, og selv
er vi deres slaver for Jesus.
06 For Gud som sa at lyset skulle skinne i mørket, har latt det skinne i våre hjerter
for å gi oss kunnskap om den Guds herlighet som skal føre oss frem til Kristi nærvær.
KOMMENTAR 013:
‘Fordi vi har fått denne tjenesten ved Guds barmhjertighet, —’
Hvilken tjeneste er det Paulus snakker om? Forkynnelsen? Det at de til stadighet
må utsette seg for livsfare og bli forfulgt av onde mennesker?
Er det barmhjertighet?
Det er en del av helheten, men Paulus ser nok noe lengre frem og høyere opp —
til den gjerningen han er utpekt til som en av Guds adopterte sønner og Jesu adopterte bror i en himmelsk tjeneste. Det er den tjenesten de har fått gjennom Guds
barmhjertighet. (ROM 08:15-17)
I 1KO 15:19 sier Paulus: ‘Hvis det bare er i dette livet vi setter vårt håp til Kristus, er vi de ynkeligste blant mennesker!’
Paulus viser til den gjerning de gjør — de har tatt avstand fra mørkets gjerninger
og står med god samvittighet både overfor mennesker og fremfor Gud. Og selv om
også deres budskap kan være tilsløret, gjelder det kun for de som skal gå fortapt. Og
grunnen til det er at denne tidsalders, denne verdens, gud, har tilsløret de verdsliges
sinn så de ikke ser eller forstår Guds herlighet.
38
Andre korinter med kommentarer
Under KOMMENTAR 011 viste Paulus til det skinnet som strålte fra Moses’
ansikt på grunn av en herlighet som skulle forgå. Og her viser Paulus til det skinnet
som strålte fra Jesus ansikt — en herlighet som aldri skal forgå.
Når skjedde det?
Jo, da Jesus var på forvandlingens fjell sammen med Peter, Jakob og Johannes.
Der fikk de i et syn se Jesu herlighet sammen med, ja, nettopp Moses, og også Elijah.
I MAT 17:02 står om Jesus: ‘— Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble
hvite som lyset.’
Og nå forstår vi hvorfor Jesus tok Peter, Jakob og Johannes med seg opp på forvandlingens fjell! (MAT 17:01-13)
Ser du nå hvor nøyaktig alt dette henger sammen?
2KO 04:07-15. Skatten
07 Men vi har denne skatten i leirkar for at den kraften som er over det nor-male,
skal være fra Gud og ikke fra oss.
08 Vi har vært i trengsel over alt, men selv om vi har vært i nød og i tvil, har vi
ikke gitt opp håpet.
09 Vi er forfulgt, men ikke forlatt. Vi er nedslått, men ikke utslått.
10 I våre legemer bærer vi alltid med oss Herren Jesu død, for at også livet i
Kristus skal bli åpenbart gjennom våre legemer.
11 For vi som skal leve, vil alltid bli overgitt til døden med Jesus for at våre liv
med Jesus skal bli åpenbart gjennom vårt dødelige kjøtt.
12 Slik skal døden i sannhet føre frem til liv for oss.
13 For vi har selv troens ånd etter det som står skrevet:
‘Jeg har tro, og ved den taler jeg.’
Også vi har tro, og ved den taler vi.
SAL 116:10
14 Og vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, også skal reise opp oss og stille
oss frem for Jesus.
15 Alt dette er blitt deres gjennom hans overveldende nåde. Vær derfor takknemlige for den store overflod av herlighet som skal bli deres fra Gud.
KOMMENTAR 014:
Tenk over innholdet i dette korte bibelverset: ‘Vi har (bærer) skatten i leirkar for å
vise at den kraften som er over det normale, kommer fra Gud og ikke fra oss.’
Hvilken skatt er det snakk om?
Hvilke leirkar gjelder det?
Hvilken kraft er det som er over den normale?
Et tiders liv med Kristus, blir ofte omtalt som en skatt, men i dette tilfellet er skatten som Paulus viser til, den kraften som er over det normale og som de har fått av
Gud. Og kraften er deres spesielle evner ved Den hellige ånd til å profetere, helbrede,
tale i tungemål, osv.
Leirkaret er bilde på noe svakt og knuselig, i dette tilfellet deres skrøpelige legemer.
Andre korinter med kommentarer
39
Og fordi denne kraften kommer fra skrøpelige legemer, forsterker det inntrykket
av selve kraften.
La du merke til at den kraften som er over det normale, kommer fra Gud og ikke
fra Kristus? — naturlig nok, for Kristus får selv av den samme kraften direkte fra
Gud.
 Gr. dunamis = kraft. Ordet blir i Bibelen også brukt synonymt med Gud.
‘Ved Kraftens høyre hånd.’ (MAR 14:62)
Deretter ramser Paulus opp flere vanskelige situasjoner de er kommet opp i på
grunn av deres tjeneste for Kristus:
De utsettes for dødsfare, og dermed blir de på en naturlig måte ut fra sin egen
situasjon, minnet på Jesu død og oppstandelse som et forbilde på deres egen vanskelige situasjon.
Men forsikringen er at de dermed også vet at Gud som reiste Jesus opp fra de
døde, også har kraft til å reise dem opp fra de døde. Deretter skal de ha et himmelsk
fellesskap med Kristus, til ære for Gud.
2KO 04:16-18. En tiders herlighet
16 Derfor mister vi ikke motet. For selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir
likevel vårt indre fornyet dag for dag.
17 Vår trengsel er lett og forbigående, men den skal føre til en overveldende
tiders og vedvarende herlighet.
18 For vi retter ikke blikket mot det synlige, men vi retter blikket mot det usynlige. For det synlige er midlertidig, men det usynlige er i tider.
KOMMENTAR 015:
Og her kommer forklaringen på at Paulus ikke bare ser på forkynnelsen som en
tjeneste, men han ser frem til en tiders himmelsk herlighet. Det er det som holder
motet oppe!
For de trengsler de må gjennomgå, virker lette og kortvarige i forhold til den
tiders herlighet som skal bli deres belønning.
Han retter blikket mot det usynlige, ikke mot det synlige. For det synlige er midlertidig, men det usynlige er i tider.
Ut fra dette verset kan det virke som om alt det synlige skal forgå. Det er ikke
tilfellet. Tvert imot, dette er et godt eksempel på Bibelens måte å forklare ting på. Jeg
hadde tenkt å gå nøyere inn på dette i kommentarene til Romenrne, men her er et så
godt eksempel på dette at jeg tar det med også her:
Det Paulus forklarer, er sin egen og menigheten i Korints spesielle situasjon som
utvalgte medlemmer til Jessu åndelige, himmelske, presteskap. I den sammenhengen
er det bare det usynlige som skal bestå.
Og det er bare det han viser til! At et tiders liv også skal bestå på jorden, er et helt
annet spørsmål som Paulus ikke tar med i forklaringen her.
Slik er det også når Guds rike bare blir omtalt som det himmelske, for da er det
bare det himmelske det gjelder. Men at Guds rike noen ganger viser til det himmel-
40
Andre korinter med kommentarer
ske, forandrer ikke det faktum at det i andre tilfeller gjelder det jordiske. Når de
himmelske i Romerne 08:16 blir omtalt som Guds sønner, betyr ikke det at de jordiske ikke er det — men på en annen måte!
Gjennom hele Bibelen finner du slike eksempler. De illustrerer den parallelle
måten Bibelens budskap om himmel og jord er bygget opp på. Men noen steder omtaler den bare det himmelske, andre steder bare det jordiske.
Rett nok, Den nye pakten handler om det himmelske i langt større grad enn det
jordiske. Men en tiders løsning er likevel at både himlene og jorden skal være én
enhet under Kristus. (EFE 01:10)
Det er den manglende forståelsen av dette — fra prest til fant — som gjør at så
mange taper jorden av syne når de leser Bibelen.
2KO 05
Bli forsonet med Gud
2KO 05:01-09. Et nytt legeme
01 Vi vet at selv om vårt jordiske hus, dette teltet, går til grunne, har vi en bolig
hos Gud — et hus som ikke er håndlaget, men et tiders i himlene.
02 For her sukker vi mens vi lengter etter å bli ikledd vårt bosted i himlene.
03 For vi vet at etter at vi er blitt påkledd dette, skal vi ikke bli funnet nakne.
04 Mens vi er i dette teltet, sukker vi under våre byrder, for vi vil ikke bli avkledd, men ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt til liv.
05 Dette er Guds hensikt med oss, og han har også gitt oss ånden som pant på det.
06 Derfor er vi alltid trygge, for vi vet at når vi blir avkledd i legemet, blir vi
ikledd Kristus.
07 For vi lever i troen, og ikke etter det som er synlig.
08 Vi er trygge, men det ville glede oss mer å være borte fra legemet og hjemme
hos Herren.
09 Derfor strever vi, enten vi er hjemme eller borte, etter å være til behag for ham.
KOMMENTAR 016:
Paulus fortsetter lovprisingen av den himmelske tilværelsen. Og han bruker poetiske
bilder både for det sjelelige og det åndelige legemet. Han omtaler det både som bolig
og telt.
Så lenge han er her på jorden, består hverdagen av sukk og stønn mens han lengter
etter å bli forvndlet til et åndelig, legeme som aldri skal bli avkledd. Dette siste er et
bilde på den tiders herlighet han skal få bli en del av.
I vers 05 kommer et uttrykk som ofte går igjen hos Paulus: ‘Han (Gud) har gitt oss
ånden som pant.’ (2KO 01:22, 2KO 05:05, EFE 01:13-14. Les også ROM 08:15-17)
Hva vil det si? Og hvem gjelder det for?
Dette er et stort spørsmål som jeg hadde tenkt å ta under ROM — Syndens lønn
er døden, men som jeg ikke ser grunn til å utsette: Når vi går tilbake til pinsedag i år
33, fikk de som var samlet på loftsalen, Den hellige ånd i form av ildtunger. Ildtungene var det synlige beviset på at de var blitt utrustet med Guds ånd på samme måten
Andre korinter med kommentarer
41
som duen var det synlige tegnet på at Jesus fikk Den hellige ånd da han ble døpt. De
fikk da tildelt den mengde av Guds kraft som var nødvendig for at de skulle evne å
utføre den gjerningen de tok på seg. Den hellige ånd er altså Guds kraft. Men Guds
ånd er mer enn Guds kraft, den er også Guds væremåte.
Og så kommer spørsmålet: Får alle som tar imot Jesus av Guds ånd? Ja, men ikke
alle blir direkte underlagt Guds kraft slik Jesus og noen av disiplene ble. Vi andre må
nøye oss med å ta til oss av Guds væremåte, og den lærer vi oss gjennom å lese hans
ord. (JOH 03:63) Vi skal vandre i ånden, altså følge Gud som eksempel.
Hvis du nå leser Galaterne 05:16-26, vil du se hva det vil si for oss som ikke er
direkte underlagt Guds kraft, å vandre i ånden. Bl.a. skal vi ha kjærlighet til hverandre, være rettferdige mot hver ande, milde og omsorgsfulle, osv.
Men Paulus sier at de har fått ånden i pant, altså som et bevis. Og da viser han til
de helt spesielle evnene han og mange av apostlene, og utvalgte kristne, ble utrustet
med. De var direkte underlagt Guds kraft. Og de som ble direkte underlagt denne
kraften, var uten unntak de som på grunn av sin trofasthet, var utvalgt av Gud som
medlemmer av Jesu himmelske presteskap.
Men dette gjaldt bare for en innledende periode, for Paulus forklarer ganske klart
i 1KO 13:08 at disse evnene etter hvert skulle opphøre. Dermed stiller alle kristne
i dagens situasjon ganske likt: Vi skal vandre i ånden, som er det samme som å følge
Guds væremåte. For å kunne vite hva den er, må vi lese i Bibelen. Det er ikke nok å
bare høre på det som blir forkynt, for da kan du lett komme ut på ville veier i ditt
forhold til Gud og Guds ord.
Kan Gud helbrede i dag? Selvfølgelig! Det er ikke det som er spørsmålet.
Spørsmålet er: Av hvilken grunn skulle han gjøre det? For å komme på TV’en?
Tenk deg om nå: Når du ser helbredelser på TV, eller hører om helbredelse, er det
ikke da alltid et eller annet uberørlig problem som blir helbredet, f.eks. hodeverk, en
stiv nakke, en vond rygg osv. Har du noen gang sett noen av disse helbrederne få så
mye som en manglende lillefinger til å vokse ut? Eller bare en liten fingertupp?
Nei, disse sjarlatanerne innrømmer dette.
Men vet du hva de begrunner det med? Jo, de sier at Gud ikke vil at menneskene
skal være forfengelige!
Hva med å sulte i hjel?
Mage kristne reiser ut på misjonsmarken for å hjelpe dem som lider nød. Mange
innfødte sulter i hjel.
Jesus mettet over ti tusen, medregnet kvinner og barn, med bare noen fisker og
et par brød.
Hvis de kristne i dag hadde hatt denne evnen, ville de da stått og sett på mens tusener sultet i hjel?
Nei, Paulus har nok sine ord i behold når han forklarer at denne spesielle kunnskapen, evnen, skulle opphøre!
På grunn av de mange som lider nød omkring i verden i dag, forkaster mange
mennesker Gud som ubrukelig. Før du gjør det, må du ikke glemme hvem som er
denne verdens midlertidige hersker. Da Satan fristet Jesus, sa han:
42
Andre korinter med kommentarer
‘Til deg vil jeg gi makten over alt dette og alle disse rikenes herlighet hvis du bare
vil ære meg en eneste gang. For til meg er de gitt, og jeg gir dem videre til hvem
jeg vil!’
Har du noen gang lurt på hvor Bondevik fikk sin makt fra?
Det var ikke fra Carl I. Hagen!
Og slik vil det fortsette å være til Gud har opprettet sitt rike! (DAN 02:44)
Først da vil Satan være overvunnet! Først da vil løftene være en realitet! Først da
vil det bli nye himler og en ny jord — der rettferdighet bor! (2PE 02:18) Føst da vil
løftene gå i oppfyllelse for de rettferdige og dommen bli fullbyrdet for de urettferdige.
Og først da vil løftene bli til virkelighet også for Abraham, Isak og Jakob!
Men inntil alt dette har skjedd, gjelder det Paulus sier i vers 07: ‘For vi lever i
troen og ikke etter det vi kan se.’
Vers 08: ‘Men vi er trygge. Likevel foretrekker vi å være borte fra legemet og til
stede hos Herren.’
Paulus bruker fine uttrykk når han sier at denne verdens elendighet kunne han like
godt ha vært foruten!
2KO 05:10-11. Alle skal for Kristi domstol
10 For vi skal alle for Kristi domstol. For alle skal få igjen etter deres gjerninger
i legemet, enten de er gode eller onde.
11 Fordi vi vet hva det er å frykte Herren, overtaler vi mennesker. For vi er anerkjent av Gud, og vi har tillit til at dere også vil anerkjenne oss i deres samvittighet.
KOMMENTAR 017:
Paulus har ett mål: Å behage Kristus enten han, Paulus, er nær eller langt borte i
legemet. Og da kan det være noe i det som en av Meksikos presidenter en gang skal
ha utbrutt: ‘Stakkars Mexico, så langt borte fra Herren og så nær USA!’ Men det var
nok ikke den rent fysiske avstanden han hadde i tankene hva Gud angår.
Neste vers er ingen spøk:
Vi skal alle for Kristi domstol.
For alle skal få som fortjent etter sine gjerninger i kjøttet — både gode og onde.’
Dette verset som ser så enkelt og lett forståelig ut, skaper virvar når det gjelder
de flestes forståelse av dommen.
Ser du nå for det et stort domslokale der Jesus skal sitte på dommersetet og
dømme hver enkel person etter de gjerninger vedkommende har gjort i dette livet?
Er det da slik at den som blir dømt for gode gjerninger, altså frifunnet, vil få tiders
liv i det himmelske, samtidig som de som blir dømt for onde gjerninger, altså funnet
skyldig, havner i helvete?
Nei, men det er forståelig at mange tenker slik ut fra tradisjonell forkynnelse.
Hvordan skal vi da forstå det?
En ting er sikkert: Vi kan ikke basere vår bibelforståelse bare på dette ene bibelverset, men også vurdere hva Bibelen sier om dette i andre vers.
Andre korinter med kommentarer
43
Vi vil da se at det er mange domsfaser:
Dommen over Adam var den første, en annen var vannflommen, en tredje var Sodoma og Gomorra, en fjerde bortførelsen til Babylon, osv.
Den nest siste blir Den store trengselen, og den aller siste er det valget vi tar etter
at Satan er sluppet løs fra sitt fangenskap etter at De tusen år er over. (ÅPB 20:07)
Den dommen Paulus snakker om her, er utvilsomt den som angår de hellige, de
som skal få en åndelig oppstandelse. Det er disse han nå skriver til.
Disse skal dømmes etter deres trofasthet mot Gud og Kristus, og de får bare én
sjanse: De blir dømt etter sine gjerninger i denne verden. Og de som blir funnet verdige, får da en åndelig oppstandelse til en himmelsk herlighet sammen med Kristus
— som medlemmer av hans tiders presteskap, det meliksediske. (HEB kap. 07, 08
og 09)
Som du ser, betyr også en himmelsk tilværelse at de skal utføre en gjerning, en
tjeneste.
Når Kristus har tatt til seg alle de hellige, alle de 144.000 som er hele presteskapet, vil han rette sin oppmerksomhet mot jorden for å utrydde all djevelskap fra
jorden.
De som da overlever, vil gå rett inn i De tusen år uten først å måtte dø. (ÅPB
07:14) Og de vil da ha en formidabel oppgave å gjennomføre ved å sette forholdene
på jorden i rett stand etter alle ødeleggelsene.
Når det har skjedd et stykke ut i De tusen år, kanskje mot slutten, begynner oppstandelsen av både rettferdige og urettferdige (GJE 24:15) her på jorden til en mulighet for tiders liv underlagt Guds himmelske styre gjennom det melkisediske presteskapet der de rettferdige på jorden da blir Guds menighet.
Når den siste fienden, døden, da er overvunnet, altså når alle har stått opp fra gravene, skal Gud slippe Satan løs fra sitt fangenskap. Da skjer den siste og endelige
dommen som avgjør hvem som vil få tiders liv eller vil måtte lide en tiders død. For
den som da tar stilling for Satan mot Gud, jfr. Adam og Eva, vil bli tiders utslettet
mens de som har vært trofaste mot Gud, jfr. Abel, Enok, Noah, osv. vil få et tiders
liv på den nye, rettferdige jorden. (ÅPB 20:07-10)
Og i den prosessen skal Gud utrydde Satan en gang for alltid. Og først da har Gud
sitt ord i behold: ‘Hevnen hører meg til.’
I ÅPB 20:05 står: ‘Men de andre døde ble ikke gjort levende igjen før De tusen
år var over.’ ‘De andre døde,’ er de som har stått opp fra gravene. Når det står at ‘de
ikke ble gjort levende’ betyr det at de ikke er godkjent til tiders liv. Det vil de først
bli etter den siste og endelige dommen når De tusen år er over og Kristus har overlatt Riket til Gud den allmektige. (1KO 15:20-28)
Det er da Gud slipper Satan løs fra sitt fangenskap i en kort tid!
Da er gjenopprettelsen et faktum. Situasjonen er den samme som da Adam syndet
bortsett fra at Satan er utryddet en gang for alltid.
Og dette er da den avgjørende dommen som enten fører til tiders død eller til
tiders liv.
Og resultatet av dommen er den stilling du selv tar i forholdet Gud / Satan, og det
44
Andre korinter med kommentarer
er bare gjennom troen på Jesu gjerning du da vil ha muligheten til et tiders liv på en
jord uten nød, død og elendighet.
Først da er det blitt ‘nye himler og en ny jord der rettferdighet skal bo.’
Kristi domstol blir da denne: Med utgangspunkt i Jesu gjerning må alle på samme
måte som Adam og Eva før syndefallet, ta stilling til Kristi gjerning: Vil de godta den
og bli en del av Guds rike på jord, altså ‘bli gjort levende,’ som er det samme som
å få tiders liv slik Adam kunne valgt, eller vil de stille seg på Satans side mot Gud
slik Adam gjorde? Da har de valgt en tiders død! Men det er da ingen dom! Jo,
gjennom dette valget, med Kristi gjerning som utgangspunkt, er dommen egentlig deres egen akkurat slik det var da Adam og Eva måtte velge!
Her var mange påstander, men jeg skal vise til de versene som forklarer det:
I JOH 08:15 sier Jesus: ‘—, men jeg dømmer ingen.’
Men i JOH 09:39 sier han: ‘Til doms er jeg kommet inn i denne verden, —’
Er dette en direkte selvmotsigelse? Nei, hvis du nå har fått med deg min forklaring, vil du se at dette stemmer.
Når denne dommen er endelig avsluttet, har Paulus og hans medarbeidere opplevd
en himmelsk herlighet i over ett tusen år!
For sier Paulus i vers 11: ‘De vet hva det vil si å ha ærefrykt for Herren.’
Og gjennom deres handlinger i forhold til denne ærefrykten, er de blitt godkjent
og satt segl på av Gud.
Da er det Paulus’ håp at også menigheten i Korint vil bli godkjent av ham!
2KO 05:12-21. Den nye skapningen
12 Vi anbefaler ikke oss selv for dere igjen, men vi gir dere en anledning til å
glede dere over oss, og at dere skal ha den gleden fremme i deres hjerter.
13 For hvis vi er ekstreme, er det for Gud. Og hvis vi er nøkterne, er det for dere.
14 Vår kjærlighet til Kristus tvinger oss, for vi er overbevist om at én døde for
alle, fordi alle var døde.
15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv,
men for ham som døde for dem; han som er blitt oppreist.
16 Og på grunn av det, skal ingen fra nå av kjenne ham etter kjøttet. For hvis noen
også har kjent Kristus etter kjøttet, skal likevel ingen fra nå av lenger kjen-ne ham
etter kjøttet.
17 Derfor, hvis noen er i Kristus, blir han en ny skapning. Det gamle blir borte,
for se! — alt blir nytt!
18 Men alt er fra Gud, han som forsonet seg med oss gjennom Jesus Kristus og
gav oss forsoningens tjeneste.
19 For Gud, ved Kristus, har forsonet seg med dem av denne verden og tilregner
dem ikke lenger deres overtredelser. Og forsoningens ord la han ned i oss.
20 Derfor representerer vi Kristus, som om Gud formaner gjennom oss. Og vi ber
dere i Kristi sted: ‘Bli forsonet med Gud!’
21 Han* gjorde ham** til synd, han som ikke kjente noen synd, for at Guds rettferdighet skulle skje.
*Gud **Jesus
Andre korinter med kommentarer
45
KOMMENTAR 018:
Paulus er ofte opptatt av å få ros. Men ikke denne gangen. Denne gangen vil han bare
at de skal være stolte av ham, for at de med det som utgangspunkt kan avvise slike
som stiller seg skeptiske til budskapet om en åndelig, usynlig, oppstandelse.
Paulus har lett for å ta av! Når han tenker på det store kallet han har fått fra Gud,
kan han nesten gå fra forstanden. Men han må forsøke å holde alt sammen på et
såpass nøkternt nivå at menigheten ikke tar avstand fra ham.
I vers 14 sier Paulus: ‘En døde for alle, for alle var døde.’ Ja, Jesus døde for at
alle skulle få en mulighet til tiders liv. ‘For alle var døde.’ Og det at alle var døde,
viser til at muligheten til tiders liv ikke var en realitet før etter Jesu død og oppstandelse.
Vers 16 betyr enkelt fortalt at nå skal de ikke lenger vurdere mennesker ut fra
denne tidsalder, i kjøttet, men ut fra deres forhold til Kristus.
Men så kommer det: Den som er i Kristus, blir altså en ny skapning. Den gamle
er borte, og det kommer en ny.
Dette verset er et godt eksempel på Bibelens parallellisme. De kristne som ikke
har forstått dette med den første, den åndelige oppstandelsen, men tror at alle de gode
kommer til himmelen når de død, ser dette for seg som en forvandling av selve det
syndige mennesket. Forvandlingen består i at de blir saliggjort i troen på Kristus og
at de får spesielle evner til å utføre mektige gjerninger. De hevder at Jesus har sagt
at de skulle gjøre større gjerninger enn han!
Ja, at et menneske skal endre karakter når det tar imot Kristus, er en vanlig oppfatning, og det er i mange tilfeller nødvendig. Onde mennesker skal begynne å gjøre
godt. Men et menneske som ikke har noe ondskap i seg, men som ikke tror, trenger
ikke å forvente noen stor forandring i sitt daglige liv. Han vil heller ikke få evnen til
å helbrede eller vekke opp fra de døde. Dette er et menneskes åndelige forvandling
slik de fleste kristne ser det.
Det er ikke det Paulus tenker på her. Han har hele tiden snakket om den forvandlingen som skal skje når Kristus tar ham til seg som en av sine himmelske brødre.
Den forvandlingen skjer ved at legemet dør i kjøttet, men blir oppreist til en himmelsk herlighet i ånden.
Helt konkret er dette den nye skapningen — i ordets rette forstand. For en slik
skapning har aldri eksistert tidligere.
Og av disse skapningene var Jesus den første — han blir omtalt som Førstegrøden.
Og det nye er at et menneske av kjøtt og blod, en sjel, på et øyeblikk kan bli forvandlet til en åndelig person, en ånd. Da er du født av ånd. (JOH 03:05)
I Johannes kap. 03:01-21 forklarer Jesus Nikodemus om det himmelske, noe Nikodemus har problemer med å forstå. I vers 05 sier Jesus: ‘Sannelig, sannelig sier jeg
deg: Den som ikke blir født av vann og ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.’
De fleste ser dette slik at du må bli døpt, født av vann, og at du blir født av ånd
når du tar imot Jesus. Det er ikke tilfellet. Jesus viser her til den nye skapningen. ‘Å
bli født av vann’ har ingenting med dåpen å gjøre. Det er et bilde på å få tiders liv.
46
Andre korinter med kommentarer
Vannet står, naturlig nok, som et bilde på liv. Det vil du se ganske klart hvis du leser
fortellingen om Jesus og den samaritanske kvinnen i Johannes 04:01-26.
I vers 10 forklarer Jesus at Gud kunne gitt henne levende vann, og i vers 13 sier
Jesus rett ut: ‘Det vannet jeg gir, blir en kilde med vann som veller fram til tiders
liv.’
I Åpenbaringen 22:01 får Johannes se et bilde av en ren elv med ‘livets vann’ som
strømmer ut fra Guds og Lammets trone.
I Første Peter 03:18 står: ‘Han led døden i kjøttet, men ble gjort levende i ånden.’
Han ble en ny skapning.
At dette er mulig, er et resultat av Jesu offerdød. Gjennom den ble alle mennesker
som tar imot ham, forsonet med Gud den allmektige ved at han gjennom syndsforlatelsen blir ført tilbake til et tilsvarende forhold med Gud som Adam i sin tid hadde.
Dette er gjort mulig fordi Jesus er et tilsvarende offer for synd som Adam var da han
syndet — et menneske uten synd. I Første Timoteus står: ‘Han gav seg selv som en
tilsvarende løsepenge, —’
De fleste oversettelsene bruker bare løsepenge i dette verset, men det finnes ikke
tvil: Rett oversettelse skal være tilsvarende løsepenge.
 Gr. lutron = løsepenge (MAT 20:28, MAR 10:45)
 Gr. (anti)lutron = (tilsvarende) løsepenge (1TI 20:06)
I Første korinter 15:45 står: ‘Det første menneske, Adam, ble en levende sjel. Den
siste Adam ble en ånd som gir liv.’
Da Jesus var på jorden, mottok han sine befalinger fra Gud. Nå er ikke Kristus
lenger på jorden, og da tar Paulus og hans medarbeidere imot befaliger fra Gud som
om de var Jesu stedfortredere.
‘Derfor trygler vi dere på Guds vegne: Bli forsonet med Gud!’ Og det kan bare
skje i troen på Jesu gjerning!
Jesus visste ikke hva synd, ulydighet mot Gud, var. Men Gud satte ham i en stilling som gjorde at han måtte lide som en synder og forbryter, og gjennom dette offeret skal vi få rettferdighet — når Guds rike er blitt en realitet.
2KO 06
Tjeneste og samhold
2KO 06:01-10. Likevel eier vi alt
01 Derfor, som hans medarbeidere, trygler vi også dere:
‘Ta ikke imot Guds nåde forgjeves!’
02 For han sier: ‘I rett tid hørte jeg deg. På redningens dag hjalp jeg deg.’ Se! —
nå er den helt rette tiden! Se! — nå er redningens dag!’
JES 49:08
03 Vi gav dere ikke en snublestokk, for at vår tjeneste ikke skal få dårlig omdømme.
04 Men over alt anbefaler vi oss selv som Guds tjenere med stor tålmodighet i
trengsler, nød og elendighet.
05 Vi blir pisket, satt i fengsel, utsatt for opptøyer, og vi strever i søvnløshet og
sult.
Andre korinter med kommentarer
47
06 Vi gjør det med renhet, kunnskap, utholdenhet og godhet ved Den hellige ånd,
og med oppriktig kjærlighet.
07 Vi har sannhetens ord og Guds kraft, og vi har rettferdigheten som våpen både
i vår høyre og venstre hånd.
08 Om vi blir æret eller vanæret, snakket ondt eller godt om, så feiltolker vi ikke
i forhold til sannheten.
09 Vi var som ukjente for dem som kjente oss, og vi var døende, men se! — vi
lever! Vi ble slått, men ikke drept!
10 Vi sørget, men vi var alltid glade. Vi er fattige, men har gjort mange rike.
Vi har ingenting.
Og likevel eier vi alt!
KOMMENTAR 019:
Paulus trygler menigheten: ‘Ta ikke imot Guds nåde forgjeves.’ Hva mener han? Kan
Guds nåde være forgjeves? Ja, han viser til den situasjonen med umoral som finnes
i menigheten, og da skulle det være greit å forstå at denne personen, og de i menigheten som aksepterte dette, ikke ville bli godkjent av Gud til den første oppstandelsen.
Dermed ville Guds nåde vært forgjeves!
Paulus viser til at tiden er den rette for dem. Jesus forklarte også dette da han i
MAT 13:17 sa:
‘Denne sannhet sier jeg: Mange profeter og rettferdige ønsket å få se det som dere
ser uten å få se det, og høre det dere hører uten å få høre det.’
Men nå er tiden inne! Nå er redningens dag! Og hvorfor det? Hvordan?
Utvelgelsen kunne ikke skje før etter Jesu offerdød. Først da hadde han forlikt
menneskene med Gud den allmektige.
NB! Ordet Gud betyr mektig. Hvis vi hadde satt inn Den mektige i stedet for Gud
i JOH 01:01, hadde det ikke vært så mye forvirring omkring forståelsen av dette verset.
Fra vers 03 forteller Paulus om de vanskelighetene de møter som Guds tjenere.
Men på grunn av det herlige fremtidshåpet de eier, sier han:
‘Likevel eier vi alt.’
2KO 06:11-19. Vær adskilt
11 Korintere, våre munner er åpne og våre hjerter svulmer for dere!
12 Vi har ikke snevret inn våre hjerter for dere, men dere har snørt deres sammen
for oss.
13 Derfor, som en gjenytelse — og nå taler jeg til dere som til barn — la også
deres hjerter svulme for oss.
14 Dra ikke i åk sammen med ikke-troende. For hva har rettferdighet å gjøre sammen med lovløshet?
Og hva har lyset til felles med mørket?
15 Og hvilken harmoni er det mellom Kristus og Belial?
48
Andre korinter med kommentarer
Og hvilken del har en troende med en ikke-troende?
16 Og hvilket fellesskap er det mellom Guds helligdom og avguder? For vi er alle
en helligdom for Den levende Gud. For Gud har sagt: ‘De skal ta bolig blant oss og
leve med oss. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.’
3MO 26:12
17 Derfor: ‘Kom ut fra dem og vær adskilt,’ sier HERREN* ‘Ikke rør noe som er
urent, og jeg skal ta imot dere.’
JES 52:11
18 ‘Jeg vil være en Far for dere, og dere skal være mine sønner,’ sier HERREN,*
Den allmektige.
2SA 07:14 *JHVH
19 Fordi dere har fått disse løftene, dere kjære, så rens dere for enhver flekk på
kjøtt og ånd for at dere skal gjennomgå en helliggjørelse i frykt for Gud.
KOMMENTAR 020:
Paulus viser til hvor fritt og åpent han har talt til menigheten i Korint. Så sier han at
han taler til dem som om de var hans egne barn; han forventer en motytelse!
Ja, er det ikke slik vi behandler barna:
‘Jeg har gjort det og det for deg, så nå får du være lydig.’
Eller: ‘Jeg vasker klærne dine, koker maten for deg og steller for deg hele dagen.
Alt jeg venter av deg til gjengjeld, er at du gjør som jeg sier!’ Dette siste var et sitat
fra min mor under et opphold i USA.
Paulus har lagt fram mange av velsignelsene for dem, og han forventer at de skal
oppføre seg! Og han setter rett og galt opp mot hver andre:
troende
ikke-troende
lyset
mørket
Kristus
Belial (Satan)
Guds tempel
avguder
Så viser han til at hver enkelt av dem, og også som gruppe, er en helligdom for
Gud.
I vers 15-18 viser Paulus til de løftene som ble gitt til Israels sønner og døtre. Og
de løftene skader det ikke å repetere:
‘Jeg vil ta bolig hos dem, og vandre blant dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal
være mitt folk.’
3MO 26:12
17 Derfor: ‘Kom ut fra dem og vær adskilt,’ sier Jehovah. ‘Ikke rør noe urent, og
jeg skal ta imot dere.’
JES 52:11
18 ‘Jeg vil være en Far for dere, og dere skal være mine sønner,’ sier Jehovah,
Den allmektige.
2SA 07:14
NB! Sjekk dette verset i Feil oversatte bibelvers.
Og siden de har fått disse løftene, må de leve i nødvendig ærefrykt for Gud.
Disse løftene ble gitt til Israels sønner og døtre, men med en helt annen betydning
enn det mange legger i dem.
Og det har du kanskje allerede forstått fordi Paulus viser til at løftene som ble gitt
til Israel, også gjelder for menigheten i Korint.
Dette er en del av det himmelske mysterium som jeg delvis har forklart i Beseglet
med Den hellige ånd på side 181.
Andre korinter med kommentarer
49
2KO 07
Refsens lønn
2KO 07:01-04. Fra sorg til glede
01 Gi oss rom i deres hjerter, for vi har ikke gjort urett mot noen!
02 Og ikke har vi fordervet noen eller bedratt noen!
03 Jeg sier ikke det som en fordømmelse, for jeg har allerede sagt at dere er i våre
hjerter slik at vi kan dø sammen med dere og leve sammen med dere.
04 Vi har full tillit til dere, og derfor gir vi dere også omfattende skryt, for dere
gir oss stor glede i alle våre trengsler.
KOMMENTAR 021:
Dette korte avsnittet skulle ikke kreve noen omfattende kommentarer. Men når vi
leser Paulus’ to brev til menigheten i Korint, er det ikke til å komme forbi at han til
tider kan virke noe forvirret.
Hvor mye pisk skal han bruke?
Hvor mye ros skal han gi ?
Og hvor hard skal han være i sin fordømmelse?
Hvor mild i sin kjærlighet?
Hvor står menigheten i Korint i forhold til Guds velsignelser?
2KO 07:05-06. Problemer i Makedonia
05 Da vi kom til Makedonia, fikk vårt kjøtt ingen hvile. Vi hadde trengsler over
alt. Vi hadde konflikter i det ytre og engstelser i vårt indre.
06 Men Gud, han som trøster de nedslåtte, trøstet oss ved Titus’ nærvær.
KOMMENTAR 022:
Og bedre ble det ikke da han kom til Makedonia. Der bestod hans besøk av konflikter
og engstelser.
Men den store trøsten var at Titus var sammen med dem.
2KO 07:07-16. Da Titus kom
07 Og ikke bare ved hans nærvær, men også ved den trøsten han trøstet oss med.
Han fortalte om deres lengsel etter meg, om deres sorg, og om deres iver og omtanke
for meg. Og slik ble min glede enda større.
08 Men selv om jeg førte sorg over dere gjennom mitt skriv, angrer jeg det ikke,
selv om jeg angret med det samme. For jeg så at skrivet også kom til å såre dere, men
bare en stund.
09 Men nå gleder jeg meg! Ikke fordi jeg førte sorg over dere, men fordi dere har
angret dere! For dere ble sorgtunge, og det etter Guds hensikt, for at dere ikke skulle
tape noe.
10 For den sorgen som er av Gud, fører til anger og redning. Men den sorgen som
er av denne verden, fører til død.
11 Se! — da dere sørget ved Gud, hvilken innsats det førte til, hvilken arbeids-
50
Andre korinter med kommentarer
vilje, hvilken berettiget harme, hvilken ærefrykt, hvilken lengsel, hvilken iver — og
hvilken oppreisning! —
For i alt har dere vist at dere var rene i denne saken.
12 Altså, selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av han som gjorde urett,
eller på grunn av han som uretten gikk ut over, men for at vår omsorg for dere skulle
bli åpenbart for dere fremfor Gud.
13 Derfor er det vår trøst at dere er blitt trøstet.
Og vår glede er enda større fordi Titus gleder seg.
Hans ånd er fornyet av dere alle.
14 Jeg hadde skrytt av dere til ham, og dere har ikke gjort meg til skamme. For
på samme måte som alt vi har sagt til dere, er sant, slik har også vårt skryt av dere til
Titus vist seg å være sann.
15 Og hans indre glede over dere blir bare enda større når han husker at dere alle
var lydige, og at dere alle tok imot ham med frykt og skjelven.
16 Jeg er glad for at jeg kan stole helt på dere!
KOMMENTAR 023:
Paulus viser til hvor glad han var da han traff Titus i Makedonia! Men ikke bare det
— han ble enda gladere da av Titus fikk høre hvordan situasjonen var i Korint. De
hadde hatt omtanke for Paulus i alle anledninger, og på grunn av det første brevet han
skrev til dem, hadde de tatt seg sammen og tatt et oppgjør med umoralen.
Paulus er klar over at brevet fra ham hadde skapt sorg i menigheten, men en slik
sorg var nødvendig for at menigheten skulle ta seg sammen. En slik sorg er fra Gud,
og den som retter seg etter den, vil oppleve Guds redning.
Forresten, hva vil det si å bli reddet?
Blir vi reddet når vi begynner å tro på Jesus?
Nei, vi er ikke reddet fra Satans grep før vi blir medlemmer av Guds rike!
‘Den som holder ut til avslutningen (av denne tidsalder), skal bli reddet,’ sier
Jesus i MAT 24:13.
Og nå er Paulus fullt overbevist om at menigheten i Korint har sitt forhold i orden
med Gud.
‘Jeg er glad for at jeg kan stole helt på dere!’
2KO 08
Innsamling til de hellige
2KO 08:01-08. Gaver fra Makedonia
01 Og, brødre, vi vil at dere skal vite om den nåden som Gud har gitt til menighetene i Makedonia.
02 For under store prøvelser og trengsler er de blitt overveldet av glede, for selv
i deres dype fattigdom har de vist stor giverglede.
03 For jeg kan bevitne at de gav over evne, men helt frivillig.
04 Og de ba meget inntrengende om å få del i den nåden det er å få fellesskap i
tjenesten for de hellige.
Andre korinter med kommentarer
51
05 Og det mer enn vi kunne håpe, for først gav de seg selv til Herren og så til oss
etter Guds vilje.
06 Derfor ba vi Titus om å fortsette innsamlingen av denne nådens gave, slik han
også gjorde da han var hos dere.
07 Og dere som har overflod i alt — i tro, tale, kunnskap, flid og kjærlighet, vis
overflod i denne nådens gave også.
08 Jeg sier ikke dette som en befaling, men i sammenligning med andres innsats
vil jeg prøve oppriktigheten av deres kjærlighet.
KOMMENTAR 024:
Javel, så var den saken løst til det beste både for Paulus og menigheten, og tilsynelatende også for den broren som levde i et syndig forhold til sin stemor.
Nå vender Paulus seg til et annet spørsmål som må løses. Korinterne har foretatt
en pengeinnsamling til de hellige i Jerusalem, som er apostlene og de som stod nærmest Jesus i Jerusalem.
Eller for å forklare det med et litt videre begrep: De hellige blant jødene var alle
som hadde tatt imot Jesus som sin redningsmann! Før år 36 var alle disse jøder, og
først da Peter brukte sin tredje nøkkel til himlenes rike, ble folkeslagene likestilt med
jødene.
Forklaringen på nøklene til himlenes rike, finner du i GJE — Rovdyret fra avgrunnen.
Grunnen til at de var nødvendig med en innsamling, var den store hungersnøden
som rådde i landet på den tiden, i år 55, under keiser Claudius.
Det skulle ikke være nødvendig med så mange kommentarer til dette. Men jeg må
innrømme at dette er den delen av Bibelen som jeg har strevd mest med — ikke fordi
den er vanskelig å forstå, men på grunn av den måten Paulus argumenter. Han setter
den ene menigheten opp mot den andre for å se hvem av dem som er ivrigst givere,
noe han sier rett ut i vers 08. Jeg har også problemer når jeg er i menigheter der jeg,
nesten før jeg får satt meg ned, får plassert kollektbøssa rett under nesen. En gave til
menigheten skal være frivillig, ikke under skjult tvang.
Her følger Jehovas vitner den praksis som var i templet på Jesu tid. De har faste
kollektbøsser som den enkelte kan legge penger i når det måtte passe ham best, og
med full diskresjon slik Jesus selv pålegger oss.
Dessverre er det Paulus’ agressive fremgangsmåte innpakket i vakre ord som er
blitt normen for de fleste menighetene.
Når det er sagt, kan jeg ikke innvende mot Paulus’ innsamling at den ikke var av
Gud.
Vi må se den på bakgrunn av den vanskelige situasjonen de første kristne var i på
den tiden, særlig i Judea. Det var stor hungersnød blant dem!
2KO 08:09. Kristus som forbilde
09 For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde. Han var rik, men ble fattig for
dere, og hans fattigdom ble deres rikdom.
52
Andre korinter med kommentarer
KOMMENTAR 025:
Jeg blir heller ikke helt fortrolig med den måten Paulus viser til Jesu gjerning på i
dette verset, for den gjerning Jesus gjorde, hadde ingenting med jordisk rikdom å
gjøre slik Paulus tilsynelatende legger det fram. Men da må vi være klar over at Paulus bruker Jesus som forbilde. Som Guds enbårne, himmelske Sønn var han rik på alt,
men han var villig til å avstå fra denne rikdommen for å forsone alle mennesker med
Gud.
De fleste menighetene i dag bruker dette som norm når de tar opp kollekt. Jeg vil
i den forbindelse vise til et konkret eksempel:
‘Gud elsker en glad giver.’
Jeg var høsten 2003 på et møte på Arken i Kopervik på Karmøy. Møtet ble ledet av
Sten Sørensen, sr. Taler, musiker og underholder var Jørn Strand. Et stykke ut i møtet
skulle det tas opp kollekt, og Sten Sørensen holdt et glødende innlegg over gleden
ved å gi.
Og da går den samme frasen igjen til det kjedsommelige: ‘Gud elsker en glad giver!’ (2KO 09:07)
Jeg kan jo ikke avvise at dette er sant! Det står jo der svart på hvitt. Men jeg er
ikke alltid like sikker på om denne uttalelsen ikke blir misbrukt, særlig når det blir
understreket gang på gang sammen med uttrykk som ‘gi så det svir,’ og ‘vreng lommeboken,’ og ‘vis Gud at du har et stort hjerte’ og ‘som du sår, skal du høste!’
Slikt kan virke mot sin hensikt, særlig når alt dette blir understreket i så sterk grad
at du begynner å lure på om du kanskje blir kastet ut hvis du ikke gir i tråd med enkens slant.
Ž Les Lukas 21:01-04.
Det hører med til historien at i dette tilfellet skulle kollekten gå til innspilling av
en ny CD med Jørn Strand som artist. Det skulle være kristne melodier, men likevel
— er det rett å bruke kollekten til slike formål?
Jesus døde ikke for at vi mennesker skulle ha økonomisk gevinst av det.
Men, likevel, det er rett at en forkynner kan få dekket sine utgifter både til mat,
klær og reiser uten at det strider mot Guds ord.
Og kanskje det er greit å ha litt til overs også? (2KO 11:08)
2KO 08:10-15. Likhet blant de kristne
10 Her er det rådet jeg gir dere til deres eget beste: Det som dere allerede har
begynt på, bør dere også ha et ønske om å fullføre, slik dere hadde for et år siden.
11 Fullfør nå det dere fra begynnelsen av hadde bestemt dere for å gjøre. Fullfør
det etter hva dere har råd til.
12 For den som i utgangspunktet er villig, blir verdsatt etter det han har, og ikke
etter det han ikke har.
14 La det være likhet blant dere, for slik tiden er nå, vil den overflod dere har,
være med å dekke de mangler de har. Senere skal den overflod de måtte ha, være med
å dekke de mangler dere måtte ha.
Andre korinter med kommentarer
53
15 For det står skrevet: ‘Han som samlet mye, hadde ingenting til overs, og han
som samlet lite, manglet ingenting.’
2MO 16:18
KOMMENTAR 026:
Paulus viser her til at det bare er rett og rimelig at medlemmene i Korint tar av sin
materielle overflod og deler med dem som ikke har noe. De skal ikke gi slik at det
blir en byrde for dem, men slik at overfloden blir jevnt fordelt. Hvis menigheten er
med på å dekke de helliges materielle mangler, skal de hellige til gjengjeld være med
på å dekke menighetens åndelige behov.
Vers 15 viser til hvordan Gud fordelte mannaen i ødemarken. Alle fikk nok, men
ingen fikk i overflod.
Er det dette som kalles sosialisme slik sosialistene hevder?
Ble de tvunget til dette, eller gjorde de det frivillig?
2KO 08:16-24. Gaver fra Korint
16 Ved Guds nåde har han selv gitt den omsorg for dere som Titus bærer i sitt
hjerte.
17 I sannhet tok han imot oppfordringen, og han handlet med stor iver og etter
eget ønske da han skulle komme til dere.
18 Sammen med ham sender vi en bror som blir høyt verdsatt av alle i menigheten
for hans innsats for budskapet.
19 Og hva mer er, han er blitt valgt ved håndsopprekking av menighetene til å
reise sammen med oss med denne nådens gave som tjener til ære for Herren og deres
hjelpsomhet.
20 Vi vil med dette unngå enhver kritikk for den måten vi forvalter denne generøse gaven på som vi har fått ansvaret for.
21 Derfor vil vi sørge for at vi er verdige, ikke bare fremfor HERREN,* men også
fremfor mennesker.
*JHVH
22 Og vi sender vår bror som så ofte har vist stor handlekraft. Og nå har han enda
større handlekraft på grunn av den tilliten dere har til ham.
23 Og hva Titus angår så er han min partner og medarbeider hos dere. Og angående våre brødre så er de apostler fra menigheten til ære for Kristus.
24 Derfor skal dere fremstille dem for menigheten og bevise deres kjærlighet for
dem, og de vårt skryt til dere.
KOMMENTAR 027:
Paulus fortsetter å snakke om innsamlingen av gaven til de hellige i Judea. Han ser
på menigheten i Korints giverglede som et tegn på den store kjærligheten menigheten
har til de hellige.
Vi ser av vers 20 at det følger ansvar med en slik gave. Det er viktig å vite at alle
midlene kommer frem til rett sted i rett tid!.
Noen ytterlige kommentarer skulle ikke være nødvendig. Det er bare å lese det
Paulus skriver — med ettertanke.
54
Andre korinter med kommentarer
2KO 09
Innsamling til de hellige, forts
2KO 09:01-05. Gjør klar gaven
01 Om tjenesten til de hellige er det ikke nødvendig å skrive til dere.
02 For jeg vet hvor villige dere har vært, noe jeg har skrytt av dere for til makedonierne ved å si at dere fra Akaia var klar for et år siden.
Og det har provosert de fleste av dem.
03 Derfor har jeg sendt brødrene til dere for å vise at min skryt ikke var tomt prat,
og også til dels fordi jeg hadde sagt at dere var klar.
04 For hvis makedonierne kommer sammen med meg og finner at dere ikke er
klar, vil jeg — for ikke å nevne dere — bli skamfull over min tillitsfulle skryt av
dere.
05 Derfor tenkte jeg at det kunne være nødvendig for brødrene å besøkte dere på
forhånd, slik at de kunne forberede velsignelsen hos dere. Da kan vi fortelle at den
var forberedt som en velsignelse og ikke som en utpressing.
KOMMENTAR 028:
Paulus forsetter å legge press på korinterne for at se skal få fart på innsamlingen. Han
viser til den måten han har skrytt av dem i de andre menighetene, og da må det ikke
være slik når han kommer til Korint, at hans skryt blir gjort til skamme.
Av den grunn foreslår han at noen av brødrene kommer ned til Korint i forveien
slik at gaven ligger klar når han selv kommer.
Da, mener Paulus, vil det være et bevis på at gaven er gitt av god vilje, og ikke
bare som en motvillig forpliktelse.
2KO 09:06-15. Gud elsker en glad giver
06 Det er slik at den som sår glissent, skal også høste glissent, men den som sår
med velsignelse, skal også høste med velsignelse.
07 Enhver skal gi etter sitt hjertelag, men verken med motvilje eller under tvang,
for Gud elsker en glad giver.
08 Gud er mektig til å la all nåde være deres i overflod, slik at dere har til alle deres behov og til en overflod av gode gjerninger.
09 For det står skrevet: ‘Han har delt ut og gitt til de fattige. Hans rettferdighet
varer i tider.’
SAL 112:09
10 Og han som forsyner såmannen med såkorn, forsyner også dere med brød til
mat. Han skal mangedoble deres såkorn og øke frukten av deres rettferdighet.
11 Dere skal ha rikdom i alt i all deres giverglede slik at det dere utfører, er i
takknemlighet til Gud.
12 Denne tjenesten og dens innhold er ikke bare for å tilfredsstille de helliges behov, men den vil også øke den store takknemlighet dere har til Gud.
13 Dere er betrodd denne tjenesten til ære for Gud på grunn av deres erkjennelse
og underkastelse av budskapet om Kristus, og det i et oppriktig fellesskap med oss
alle.
Andre korinter med kommentarer
55
14 Vi ber for dere og lengter etter dere ved Guds overveldende nåde.
15 Og Guds nåde er en ubeskrivelig gave!
KOMMENTAR 029:
Paulus fortsetter sin argumentasjon for å gjøre korinterne så gavmilde som mulig, og
da presenterer han noen av Ordspråkene med et noe omskrevet innhold:
‘Den som sår glissent, skal høste glissent, og den som sår i overflod, skal høste
i overflod.’ (ORD 11:24, 19:17)
Men så kommer det: ‘Enhver må gi etter sitt eget hjertelag, og verken motvillig
eller under tvang. For Gud elsker en glad giver!’
Paulus forsvarer dette med henvisninger til andre bibelvers, og avslutter med stor
skryt til menigheten for deres gavmildhet.
Virker ikke Paulus litt pågående og krevende her?
2KO 10
Kampvåpen, fullmakter og skryt
2KO 10:01-06. Paulus’ kampvåpen
01 Jeg, Paulus, formaner dere med Kristi ydmykhet og mildhet. For jeg kan være
nedslått foran deres ansikter når jeg er blant dere, men frimodig mot dere når jeg er
borte fra dere.
02 Jeg ber om å slippe å være frimodig når jeg er til stede hos dere, for jeg har
tenkt å være modig mot slike som tror at vi lever etter kjøttet.
03 For selv om vi lever i kjøttet, så kjemper vi ikke etter kjøttet.
04 De kampvåpen som vi bruker, er ikke kjøttlige, men av Guds kraft, den som
kan rive ned festninger.
05 For vi vil rive ned tankebygninger og alle stengsler som reiser seg mot kunnskapen om Gud.
Vi tar til fange enhver tanke som ikke er til lydighet mot Kristus.
06 Og vi er klar til å straffe all ulydighet inntil dere er fullt ut lydige.
KOMMENTAR 030:
Etter at Paulus har anbefalt en fremgangsmåte for pengeinnsamlingen til de hellige
i Judea, går han tilbake til situasjonen i menigheten. Og han formaner dem ‘med
Kristi mildhet og medfølelse.’
Han sier at selv om han kan virke mild i sin væremåte, kan han være ganske krass
når han kommer på avstand. Men han håper at det vil være unødvendig å være like
direkte mot dem som han er mot slike som lever etter denne verdens normer. For selv
om Paulus er et menneske av kjøtt og blod, fører han ingen kamp på menneskers vis.
Han viser til at han har en styrke fra Gud som kan knuse festninger!
De ‘river ned tankefestninger og ethvert krav på storhet som strider mot kunnskapen om Gud.’
Eksempler på nedrevne tankefestninger er f.eks. kampen mot omskjærelsen og å
få mennesker bort fra avgudsdyrkele.
56
Andre korinter med kommentarer
Han sier videre at ‘han setter tanker i fangenskap og gjør dem lydige mot Kristus.’
Eksempler på dette synes klart å vise til den omvendelsen til Kristus som er et resultat av han forkynnelse. Og at det å være en kristen, er det samme som å sette sine
tanker i fangenskap, kan det herske liten tvil om.
Han sier han kommer med milde formaninger, men denne siste setningen kan like
lett tolkes som en trussel:
‘Vi står klar til å straffe enhver form for ulydighet helt fram til dere har oppnådd
lydighet.’
2KO 10:07-11. Paulus’ fullmakter
07 Dere ser etter det ytre. Men hvis noen tror om seg selv at han tilhører Kristus,
bør han også ta i betraktning at vi tilhører Kristus på samme måte som han tilhører
Kristus.
08 Hvis noen vil skryte av de omfattende fullmakter Herren har gitt ham til oppbyggelse, og ikke for å rive ned, skal han ikke bli til skamme.
09 Tro ikke at jeg vil skremme dere med mine skriv.
10 ‘For hans skriv,’ sier noen, ‘er alvorlige og strenge, men når han er personlig
til stede, er han svak, og hans ord er foraktelige.’
11 Slike som tror det, bør være klar over at slik mine ord er når jeg skriver til dere
når jeg er borte fra dere, slik kan jeg også være i gjerning når jeg er til stede hos dere.
KOMMENTAR 031:
Paulus er fremdeles krass. ‘Dere dømmer bare etter det ytre.’ Men hvis noen er overbevist om at de tilhører Kristus, så kan andre gjøre det i like stor grad.’ Og i dette
tilfellet er det Paulus. Om han kan virke puslete i kjøttet, har også han en indre styrke
i Kristus.
Ikke bare det, men Paulus var direkte underlagt Guds kraft. Han er også frimodig
nok til å rose seg over den stilling Gud utvalgte ham til! Paulus balanserer på en
skarp knivsegg. Selv om han ikke vil gi inntrykk av at han vil skremme dem, bør alle
være klar over at han i virkeligheten kan være like myndig som person som han er
som brevskriver.
‘Hans brev er myndige og strenge, men når han er personlig til stede, er han svak
og ynkelig, og hans tale er ikke å nevne!’
2KO 10:12-18. Paulus’ skryt
12 Vi har ikke mot til å regne oss blant, eller sammenligne oss med, slike som
anbefaler seg selv.
De som måler seg med seg selv, eller sammenligner seg med seg selv, er uten
forstand.
13 Men vi skryter ikke av oss selv i overmål, men holder oss til det mål og den
målestokk som Gud har tildelt oss — et mål som også inkluderer dere.
14 Men vi har ikke strukket oss for langt, for vi holder oss innenfor vårt område,
og det inkluderer også vår forkynnelse av budskapet om Kristus til dere.
Andre korinter med kommentarer
57
15 Vi skryter ikke av oss selv til overmål, altså av andres innsats. Men vi har det
håpet til deres tro at den øker og styrker seg etter vår målestokk, og det i overflod.
16 For vi forkynner ikke budskapet utenfor vårt område, og vi skryter ikke av oss
selv der andre har arbeidet etter vår rettesnor.
17 For: ‘La den som vil skryte, skryte av Jehovah.’
JER 09:24
18 For det er ikke han som anbefaler seg selv, som blir godkjent, men ham som
HERREN* anbefaler.
*JHVH
KOMMENTAR 032:
Paulus mener at en som skryter av sin egen opphøyelse, har liten forstand. Men Paulus og hans medarbeidere har rett til å rose seg innenfor den gjerning Gud har satt
dem til å utføre — og den inkluderer menigheten i Korint. Paulus taler videre om betingelsene for å kunne kreve ros. Og da er det klart at de ikke kan rose seg for andres
innsats. Den eneste godkjente forutsetning for skryt, er hvis noen er anbefalt av Jehovah Gud.
2KO 11
Paulus, en apostel
2KO 11:01-04. Slik Eva ble fristet
01 Jeg håper dere kan godta litt av min tåpelighet — ja, dere godtar det.
02 For jeg er sjalu på dere med en gudelig sjalusi, fordi jeg har lovet dere bort til
en mann. Og jeg vil fremstille dere som rene jomfruer for Kristus.
03 Men jeg er redd for at dere muligens, slik Eva lot seg forføre av slangens list,
i deres sinn vil avvike fra deres renhet i Kristus.
04 For når noen kommer til dere og forkynner en annen Jesus enn han som vi forkynte, eller dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller noen forkynner et annerledes budskap, godtar dere det og kan så godt leve med det.
KOMMENTAR 033:
Paulus viser her til at han egentlig er skuffet over korinterne. Hans håp var at han
kunne presentere dem for Kristus som rene jomfruer, men det håpet ser ikke lenger
ut til å kunne gå i oppfyllelse. For når noen forkynner et annet budskap enn det Paulus har forkynt, godtar de det ukritisk. Og dermed kan de ikke bli helt og rent fremstilt som trofaste mot Kristus.
Hvordan er den situasjonen i dag? Jo, i dag er situasjonen den at de aller fleste
forkynner en annen Kristus enn den Paulus forkynte. De forkynner også en annen
ånd enn den Paulus forkynte, og de forkynner et helt annerledes budskap enn det
Paulus forkynte!
Det var dryge påstander! Men det er også dryge gjerninger! Her er noen eksempler:
En annen Kristus:
Den katolske kirke har i over 1500 år forkynt en annen Kristus enn den Paulus
forkynte. Sakte, men sikkert, og bevisst, har den visket ut forskjellen på Gud og Kris-
58
Andre korinter med kommentarer
tus og gjort dem til en og samme person. Og bedre ble det ikke etter Reformasjonen.
Den lutherske kirke forkynner den samme Kristus som paven. Og det samme gjør de
moderne karismatiske bevegelsene.
Den Krisus Paulus forkynte, var Guds enbårne Sønn, mennesket Jesus Kristus,
Den siste Adam. (1TI 02:05)
Den Kristus som nå blir forkynt, er Kristus den allmektige, tiders Gud og tiders
Far.
Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige forkynner enda en annen Jesus, en som
også hadde et besøk på det amerikanske kontinentet.
De presenterer ham samtidig som det gamle testamentets Jehovah!
I tillegg til dette står mange sektledere fram og presenterer seg for godtroende
mennesker som Jesus Kristus! Dette var forutsett av Paulus da han i 2 TE 02:01-12
advarte mot det store frafallet!
En annen ånd:
Hva Ånden, Guds ånd, eller Den hellige ånd angår, blir den ikke engang presentert som Guds ånd, hans kraft og væremåte, men som en person.
En annen lære:
Her kunne jeg ramset opp i timevis, men jeg skal nøye med noen få eksempler:
Den udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennende helvete.
At de gode kommer til himmelen når de dør, og de onde til helvete.
At Gud ikke bare er én, men tre i én samtidig.
At himlene og jorden skal forgå. Bare helvete skal bestå — osv.
Hovedbudskapet blant moderne kristne er i dag en helt annen Kristus, en helt annen ånd og et helt annet budskap enn det Paulus forkynte! De fleste holder seg til
pavens og Luthers mange misforståelser. Det store frafallet har lenge vært en realitet!
2KO 11:05-15. Om falske apostler
05 Jeg tror ikke at jeg på noen måte er underlegen i forhold til de mest fremstående blant apostlene.
06 Jeg er kanskje ikke så dyktig til å tale, men jeg er det i kunnskap, noe som er
åpenbart for dere alle på alle måter.
07 Gjorde jeg en synd at jeg ydmyket meg selv for å opphøye dere da jeg forkynte budskapet om Gud gratis for dere?
08 For jeg har røvet andre menigheter for å få lønn til å gjøre tjeneste hos dere.
09 Og da jeg var til stede hos dere og manglet det nødvendigste, var jeg ikke en
belastning for noen. Men brødrene som kom fra Makedonia forsynte meg med alt slik
at jeg kunne unngå å være en byrde for dere, noe jeg vil fortsette med.
10 Og ved Kristi sannhet skal ingen noen gang hindre meg i å skryte av dette
rundt omkring i Akaia.
11 Hvorfor? Er det fordi jeg ikke elsker dere? Det vet Gud jeg gjør!
12 Men det jeg gjør, gjør jeg for å avskjære muligheten for dem som vil ha
muligheten blant dere, og der de måtte være, til å skryte av seg selv, noe dere også
vil finne ut av.
Andre korinter med kommentarer
59
13 Slike som dem er falske apostler! De er falske arbeidere som har kledd seg om
som Kristi apostler.
14 Og det er ingenting å undre seg over, for Satan selv kler seg om som en lysets
budbringer.
15 Derfor er det ikke noe spesielt at hans hjelpere kler seg om som rettferdighetens tjenere. Deres avslutning skal stå i samsvar med deres gjerninger.
KOMMENTAR 034:
Paulus er til stadighet opptatt av sin egen posisjon, nå i forhold til de andre mest
fremtredende apostlene. Om han ikke er noen stor taler, har han kunnskap. Og det
hadde han til gagns — både konkret kunnskap som fariseer og profetisk kunnskap
som kristen.
Så kommer vi til et vers vi skal se litt nærmere på:
‘Jeg har plyndret andre menigheter for underhold for at jeg skulle tjene dere (helt
gratis).’
Gjør ikke Paulus her forskjell på mennesker? Kan det være et rettferdig prinsipp?
Gud gjør forskjell på mennesker hele tiden. Han utvelger og forkaster. Han redder
og han ødelegger. Og det er hans suverene rett som hele skaperverkets overherre. Når
Peter i GJE 10:34 utbryter: ‘Nå vet jeg at Gud virkelig ikke gjør forskjell på folk,’
har dette helt klart med redningen å gjøre. Ordet for folk er ethnos, gr. og det betyr
egentlig folkeslag. Og dette blir forklart i neste vers der Paulus fortsetter: ‘For fra
hvert folkeslag blir hver den som frykter ham og gjør rettferdighet, tatt imot av ham.’
Men er det rettferdig å gjøre forskjell på folk? Nei, ikke hvis vi skal legge LO’s
norm til grunn for rettferdighet, for der skal det være lik lønn for likt arbeid, og hvis
noen får en krone mindre, er mottoet: ‘Stå på krava!’ Og det er den normen de fleste
nordmenn legger til grunn for hva som er rettferdig. Og den normen forstår vi!
Men slik er det ikke i Bibelen.
Når Paulus sier at han ‘plyndret’ andre menigheter,’ er det en spissformulering
som viser til at han tok imot det han ble gitt eller det han hadde krav på. Det er ingen
urettferdighet i det. Hvis han så drar til Korint og der ikke får noe som helst, men
likevel velger å arbeide for dem gratis, er han jo i sin fulle rett til det. Hvis da de
andre menighetene skulle synes at dette var urettferdig, bygger det på misunnelse!
Jesus forklarer dette i lignelsen om arbeiderne i vingården. Lignelsen gjelder utvelgelsen til det himmelske presteskapet. De som Jesus avtalte lønn med, fikk denne
lønnen etter en hel dags arbeid. Men de som han ikke avtalte noen lønn med, fikk
samme lønnen selv om de bare hadde arbeidet i en time. Da de første arbeiderne murret, sa Jesus til dem: ‘Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble vi ikke enige om en dagslønn? Ta din lønn og gå. Jeg vil gi den siste det samme som deg. Er ditt øye ondt
fordi jeg er god?’
Les Matteus 20:01-16. Dette er en interessant lignelse som viser Guds norm for
rettferdighet. Den er noe annerledes enn den LO arbeider etter.
Paulus forklarer videre at da han var i Korint, var han ikke til byrde for noen. Og
dette skal ingen forhindre ham i å skryte av i hele Akaia (Sør-Hellas).
60
Andre korinter med kommentarer
Paulus har en grunn til dette. Han vil skille seg positivt ut i forhold til dem som
kommer etter ham og forkynner en annen Kristus. Da kan de ikke på noen måte påstå
at Paulus hadde økonomisk vinning som motiv for sin forkynnelse.
Det er med henvisning til disse falske forkynnerne Paulus kommer med den kjente
uttalelsen: ‘Satan selv gir seg ut for å være en lysets budbringer.’(2KO 11:14)
‘Deres avslutning skal stå i samsvar med deres gjerninger!’
Dømmer Paulus her? Nei, han konstaterer bare det som Jesus flere ganger tidligere har forklart. Du dømmer ikke fordi du irettesetter eller forklarer Bibelens budskap. Du dømmer først når du påtar deg Guds oppgave om å bestemme hvem som
blir reddet eller går tapt.
2KO 11:16-21. Om selvskryt
16 Jeg gjentar: Ingen må tro at jeg er en tåpe! Men hvis dere likevel tror det, så
ta da imot meg som en tåpe så jeg kan skryte litt av meg selv.
17 Men det som jeg sier, sier jeg ikke ut fra Herren, men som en tåpelighet, og
ved den skryter jeg av min selvtillit.
18 Og fordi mange skryter av seg selv etter kjøttet, så skryter også jeg av meg
selv.
19 For dere holder gladelig ut med en tåpe, dere som er så kloke.
20 Og dere holder det ut hvis noen vil legge dere inn under slaveriet, hvis noen
vil ete dere ut av huset, hvis noen vil ta fra dere det dere har, hvis noen opphøyer seg
over dere og hvis noen slår dere i ansiktet.
21 Det er med skam jeg sier dette: Jeg har vært for svak til å ha mot til noe slikt.
Men hvis noen har mot til det — og nå sier jeg en tåpelighet — da har også jeg mot
til det!
KOMMENTAR 035:
Paulus fortsetter å rose seg av sin væremåte. Og i vers 19 og 20 virker det som om
han til og med er spydig. Hans væremåte kommer nok inn under uttrykket ‘berettiget
harme.’
2KO 11:22-31. Paulus’ opplevelser
22 Er de hebreere? Det er jeg også!
Er de israelitter? Det er jeg også!
Er de av Abrahams sæd? Det er jeg også!
23 Men er de Kristi tjenere?
Og nå taler jeg som en tåpe!
For jeg overgår dem i strev! Jeg har fått flere piskeslag, og jeg er blitt oftere
fengslet, og jeg har i større grad enn dem vært i dødsfare mange ganger.
24 Jødene har fem ganger gitt meg de førti piskeslagene unntatt det ene.
25 Tre ganger er jeg blitt slått med stokker, en gang ble jeg steinet, og tre ganger
har jeg forlist. Et helt døgn måtte jeg tilbringe på åpent hav.
26 Jeg har ofte vært ute på reise, jeg har vært i fare på elver, jeg har vært i fare
Andre korinter med kommentarer
61
blant røvere, jeg har vært i fare blant mine egne landsmenn. Jeg har vært i fare blant
folkeslagene, jeg har vært i fare i byer, jeg har vært i fare i ødemarker, jeg har vært
i fare på havet, og jeg har vært i fare blant falske brødre.
27 Jeg har strevd og slitt og har ofte gått søvnløs. Jeg har vært tørst og sulten uten
mat og drikke. Og jeg har ofte vært kald og naken!
28 Og dessuten, i tillegg til dette, blir jeg presset dag etter dag i forbindelse med
min omsorg for menighetene.
29 Så hvem er svak uten at jeg er svak? Og hvem snubler uten at det bren-ner i
meg?
30 Så hvis jeg må skryte av meg selv, vil jeg skryte av mine svakheter.
31 Og Gud, vår Herre Jesu Kristi far, han som er velsignet i tider, vet at jeg ikke
lyver.
KOMMENTAR 036:
Paulus fortsetter fremdeles å rose seg. Og nå ramser han opp alle de lidelsene han har
måttet gjennomgå som Jesu apostel.
Det som får dette fram i Paulus, er at menigheten så lett har tatt imot andre forkynnere som har et annet budskap enn det Paulus har overlevert dem.
2KO 11:32-33. Flukten fra Damaskus
32 Da jeg var i Damaskus, fikk guvernøren under kong Aretas satt hele byen i beredskap for å pågripe meg.
33 Men gjennom en vindusåpning ble jeg firt ned langs bymuren i en kurv og
unnslapp deres hender.
KOMMENTAR 037:
Her forklarer Paulus selv det samme som Lukas skrev om i Gjerningene 09:23-25.
Han forteller det litt annerledes.
2KO 12
Paulus skryter av seg selv
2KO 12:01-06. I de tredje himler
01 Det er ikke til det gode at jeg skryter av meg selv, men jeg vil komme med syn
og åpenbaringer fra Herren.
02 Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden — om han var i
legemet eller om han ikke var i legemet, vet jeg ikke, men Gud vet det — som ble
rykket inn i de tredje himler.
03 Og jeg vet at dette mennesket — om han var i legemet eller om han ikke var
i legemet, vet jeg ikke, men Gud vet det — ble bortrykket til paradiset.
04 Han hørte ord som han ikke kan uttale, og som det er ulovlig for noe menneske å si.
05 Ham kan jeg skryte av, for jeg kan ikke skryte av meg selv, bortsett fra mine
svakheter.
62
Andre korinter med kommentarer
06 Men om jeg skulle ønske å skryte av meg, er jeg ingen tåpe, for jeg sier sannheten. Men jeg vil la det være, for at ingen skal tro bedre om meg enn det de ser og
hører.
KOMMENTAR 038:
Og Paulus fortsetter å skryte av seg selv, selv om han vet at det ikke er til noen nytte.
Men er det galt? Nei, han sier selv i 1KO 10:23 at ‘av alt som er lovlig, er ikke
alt nyttig.’ Dette er et klart eksempel på det.
NB! Noen oversettelser skriver: ‘Alt er lovlig, —’ Men det er en så kraftig logikkbrist at det umulig kan stemme med resten av Bibelen. Når vi oversetter fra gresk, må
vi ikke glemme at gammelgresk var uten preposisjoner, og noen ganger kommer de
i begynnelsen av en setning.
Neste vers kan virke forvirrende, for her roser Paulus seg av en opplevelse han
har hatt: Han ble rykket inn i de tredje himler. Men om det skjedde i eller utenfor
legemet kan Paulus ikke si. Det vet bare Gud. Men én ting vet han: Han ble bortrykket til paradis!
Paulus vet selv ikke hvordan han skal forklare dette, og da skal så visst ikke jeg
forsøke meg. Men jeg tror vi kan være trygge på at det var et syn Paulus fikk. Det
finnes ikke eksempler på noe annet i hele Bibelen!
Hvor er Paradis? På jorden eller i himlene? Begge deler, alt ettersom. Paradis er
ikke noe konkret sted, men står som bilde på en herlig tilværelse. I dette tilfellet fikk
Paulus også høre stemmer på samme måten som han gjorde på veien til Damaskus.
Dette mennesket vil Paulus skryte av, for da skryter han ikke av seg selv som
menneske, men av sitt forhold til Gud.
‘Den som roser seg, skal rose seg i Jehovah (HERREN).’
Noen hevder at Paulus kan ha vært påvirket av Satan eller alkohol da han skrev
slutten av sitt andre brev til Korinterne. Adventistene hevder at han var påvirket av
Satan, men da i forbindelse med det han skriver i Romerne om at det etter Kristi lov
ikke lenger er noe spesielt påbud om å holde sabbaten hellig, slik adventistene hevder. (ROM 14:05-06) Kan slike påstander stemme?
Fjorten år: (Kun for spesielt interesserte.)
Paulus nevner to ganger tidsrommet fjorten år. (GAL 02:01, 2KO 12:02) Er det de
samme fjorten årene han snakker om?
Vi skal se litt på det: Da går vi først tilbake til Gjerningene. Der vil vi se at Peter
og Paulus representerer hver sin gjerning. Peter var jødene apostel. Paulus ble folkeslagenes apostel.
I Daniel kan vi lese profetien om jødenes tid. Ut fra den hadde jødene kunnskap
om i hvilket år de kunne forvente Jesus — ikke hans fødsel, med det årstallet hans
gjerning skulle begynne.
Hvis du vil sette deg inn i hele den profetien, må du lese ÅPB — Gresshoppene
fra avgrunnen. Det bygger på en profeti av Daniel.
Den siste uken i den profetien gjelder de siste sju år av jødenes tid. Jesus døde
Andre korinter med kommentarer
63
midt i denne uken, altså etter tre og et halvt år. Og hans tjeneste varte i nøyaktig tre
og et halvt år før han ble henrettet. Da er det bare tre og et halvt år igjen av jødenes
tid. Det er disse tre og et halvt år den første halvpart av Gjerningene handler om, fra
kap. 01-13.
Da setter Bibelen skille, og derfra handler Gjerningene om Paulus og hans forkynnelse til folkeslagene. Uken som utgjør jødenes tid, går altså til tre og et halvt år etter
Jesu død, i år 36. Det året ble Kornelius døpt av Peter. Peter hadde da brukt den
tredje og siste nøkkelen til himlenes rike, og etter det hører vi ikke mer til Peter i Bibelen unntatt de få gangene han blir nevnt av Paulus.
Det er i denne fasen Paulus blir slått ned på veien til Damaskus. Men før det stod
Paulus bak en intens forfølgelse av enhver som trodde på Kristus.
På grunn av det ble menighetene spredt omkring. Mange reiste helt til Fønikia,
Kypros og Antiokia. Også der forkynte de budskapet om Kristus, men bare til de
jødene som bodde der. De forholdt seg til det samme som Jesus: At redningen var
bare for jødene.
I MAT 15:24 sier Jesus: ‘Jeg er ikke utsendt til andre enn de tapte sauene av Israels hus.’
Tiden for folkeslagene var ennå ikke gått i oppfyllelse, men det gjorde den i år 36.
Samtidig med at jødene som trodde på Jesus, ble spredt omkring, hadde Peter døpt
hærføreren Kornelius med ‘hele hans hus.’ Jødenes tid har utløpt. Folkeslagenes tid
trer klarere frem. Fra nå av er det ikke bare jødene budskapet skal forkynnes for, men
også folkeslagene.
Jødenes særstilling, utvelgelse, er slutt. Fra nå av er jødene og folkeslagene likestilt hva Guds redning, utvelgelsen til det himmelske presteskapet, angår! Og Paulus
ble etter all sannsynlighet slått ned på veien til Damaskus i år 35, året før jødenes tid
var utløpt.
Begynte han da å forkynne med én gang?
I Gjerningene 09:20 står i de fleste oversettelsene: ‘Straks forkynte han Jesus i
synagogene — at han er Guds Sønn.’
Det virker altså som om Paulus begynte sin forkynnelse med en gang etter at han
var slått ned, men Paulus selv sier noe helt annet.
Det er ikke Bibelen som har feil her, men oversetterne, og det er oversettelsen
‘straks’ som forvirrer.
Og her er det ingen forskjell på norske eller amerikanske over-settelser.
eutheos, gr. straks, snart (en tid senere)
Det er betydningen snart, eller en tid senere, som er korrekt å bruke her.
Så skal vi til Paulus’ egen forklaring om dette i brevet til galaterne:
I vers 01:17 viser Paulus til hva som sjedde etter hans omvendelse: ‘Jeg drog ikke
opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg. Men jeg reiste til Arabia og
vendte siden tilbake til Damaskus. (GJE 09:20-25) Deretter, tre år senere, drog jeg
opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.’ (GJE
09:26-30) Dette er noe annerledes enn slik Lukas forteller i Gjerningene.
Videre sier Paulus i GAL 02:01. ‘Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jeru-
64
Andre korinter med kommentarer
salem sammen med Barnabas, og jeg tok også med meg Titus.’
Hvilket årstall er vi kommet til nå? Nei, den er vanskelig, for Paulus sier ikke noe
om hvor lenge han var i Arabia før han vendte tilbake til Damaskus. (Arabia på den
tiden utgjorde det området som i dag er Jordan, men gikk så langt nord som til
Damaskus. Paulus må altså ha reist sørover fra Damaskus, og så tilbake igjen.)
Hvis vi legger 3 år, de 3 årene han nevner i GAL 01:18, til år 35, får vi år 38. Hvis
vi så legger til de 14 årene han nevner i GAL 02:01, kommer vi fram til år 52, som
er slutten på hans andre misjonsreise. Mange mener at Paulus her viser til den reisen
som førte til vedtaket i Jerusalem. To forhold taler imot det:
01. Møtet i Jerusalem skjedde får Paulus’ andre misjonsreise, det var en reaksjon
på motstanden fra jødene på den første reisen i Galatia.
02. Titus var ikke med på den reisen, men Silvanus.
Likevel er det slik at det Paulus forteller i GAL 02:01-10 stemmer med det som
skjedde i Jerusalem, ikke i år 52 men i år 48.
Noen mener at Paulus viser til en annen tur til Jerusalem der han og Barnabas,
sammen med Titus, skulle bringe gaven fra Korint til Jerusalem, men da stemmer det
verken med årstallet eller innholdet; bare med det faktum at Titus var med på turen.
Men det blir enda mer forvirrende, for i Andre korinter 12:02 viser Paulus til at
han ble rykket opp i den tredje himmel, og da går han fjorten år tilbake i tid. Og siden
det er alminnelig anerkjent at han skrev det andre brevet til korinterne i år 55, er vi
tilbake i år 41, bare 6 år etter omvendelsen.
Nei, dette er ikke enkelt. Trøsten kan være at ingen andre har heller klart å regne
det ut, for det synes å være en del uoverensstemmelser mellom Gjerningene skrevet
av Lukas og brevene til Paulus. Det er da naturlig å tenke at Paulus visste hva han
skrev, og det gjorde han nok. Men det burde Lukas også, for han var med Paulus på
de fleste av Paulus’ reiser.
Nei, den var ikke enkel! Men trøsten kan være at dette har bibelkjennere studert
i snart 2000 år uten å komme til bunns i det. Og da så. Likevel, en skal aldri si aldri.
NB! Jeg har tatt dette med for å vise at Bibelen ikke alltid er like lett å finne ut
av — ja, den kan til tider ha en del uoverensstemmelser hva årstall og ættetavler
angår. Få kristne nevner slike uoverensstemmelser for de mener at det bringer Guds
ord i vanry.
Men — det er vel heller slik at forsøk på å skjule slike forhold til sjuende og sist
setter Guds ord i vanry. For — slik det er, slik er det! Jeg har ikke funnet et eneste
eksempel på at Bibelen direkte motsier seg selv hva innhold angår selv om den av og
til kan virke uklar.
Men — at den kan være uklar, må nok uklare oversettelser ta hovedansvaret for.
En oversikt over Paulus’ reiser:
Paulus’ første misjonsreise
“
andre
“
“
tredje
“
“
reise til Rom
fra 46-48
” 49-52
” 52-57
“ 60-61
Andre korinter med kommentarer
65
2KO 12:07-10. En Satans torn i kjøttet
07 For at jeg ikke skulle bli hovmodig av mine omfattende åpenbaringer, fikk jeg
en torn i kjøttet. En Satans budbringer slo meg for at jeg ikke skulle bli hovmodig.
08 Og den har jeg bedt tre ganger til Herren om at han måtte fjerne.
09 Men han sa: ‘Min nåde er nok for deg, for min kraft skal bli utøvd ved din
svakhet.’ Derfor skryter jeg heller av mine svakheter fordi Kristi kraft hviler over
meg.
10 Derfor gleder jeg meg over min svakhet når jeg blir utsatt for fornærmelser,
for mishandlinger, forfølgelser og trengsler for Kristus. For når jeg er svak, da blir
jeg også sterk.
KOMMENTAR 039:
Dette er et interessant kapittel som mange strides om, for også her er Paulus noe
uklar.
Hvilke stor åpenbaringer er det han snakker om? Det kan være tre muligheter:
T01. Et konkret tilfelle i forbindelse med at han ble bortrykket til den tredje himmel.
T02. Rent generelt på grunn av alle de opplysningene han fikk direkte fra Kristus,
f.eks. kunnskapen on den første oppstandelsen, det himmelske mysteriet, det store
frafallet, osv.
T03. Det kan være en kombinasjon av disse.
Det er rimelig å tro at Paulus tenker på alle disse.
Hva er en torn i kjøttet? På godt norsk ville vi sagt at han hadde et fysisk handicap. Det er dette han viser til når han sier at han kommer til dem i sin svakhet, men
han sier ikke direkte hva denne svakheten består i eller når han fikk den.
Hva var Paulus svakhet som gjorde ham sterk?
I Andre tessaloniker 03:17 skriver Paulus: ‘Jeg hilser med min egen hånd, som
er et kjennetegn i hvert brev.’
I GAL 06:11 sier Paulus til galaterne: ‘Se med hvor store bokstaver jeg har
skrevet til dere med min egen hån.’ Vi ser altså at Paulus alltid avsluttet sine brev
med en personlig hilsen. ‘Det er tegnet på mine brev,’ skriver han. Hvorfor skriver
han det? Jo, med unntak av Galaterne skrev ikke Paulus selv sine brev. Han hadde
alltid en skriver. Dette ser vi direkte i Romerne 16:22. ‘Jeg, Tertius, som skrev ned
dette brevet, hilser dere i Herren.’
Hvorfor skrev ikke Paulus brevene sine? Hvorfor skrev han bare en avslutning
‘med store bokstaver?’ Hvorfor skrev han helse brevet til Galaterne med ‘store bokstaver og med min egen hånd?’
All sannsynlighet taler for at Paulus var ganske nærsynt, eller svaksynt. Det var
den tornen i kjøttet, det fysiske handicapet, han viser til. Han bad Jesus om å bli fritatt fra dette tornen, men Jesus sier til ham at ‘min nåde er nok for deg.’ Og Paulus
sier i vers 07 at dette var fordi han ikke skulle bli oppblåst, hovmodig, overmodig,
av alle de store åpenbaringene han fikk. Og det er ingen tvil om at Paulus hadde en
tendens til å bli oppblåst, noe vi ser ganske klart i dette brevet.
66
Andre korinter med kommentarer
Han er veldig opptatt av sin posisjon i forhold til de andre disiplene, altså Jesu
tolv utvalgte, og mener at han ikke står tilbake for noen av disse. Han er også til
stadighet opptatt av å kunne skryte av seg selv. Og for at han ikke skulle ta helt av
på grunn av alle de åpenbaringene han fikk fra Jesus, ble han holdt noe tilbake ved
at han hele tiden var avhengig av andre for å få disse åpenbaringene offentliggjort
for menigheten. Derfor kan Paulus si: ‘Når jeg er svak, er jeg sterk.’ For på tross av
denne svakheten ble han det redskapet Gud og Kristus brukte for å gjøre deres
endelige plan kjent for menneskene. Det var Paulus som ble utvalgt til det privilegum
å gjøre den kristne verden kjent med Guds plan, og da særlig det himmelske mysterium og den nye skapningen.
2KO 12:11-13. En apostels kraft
11 Er jeg blitt en tåpe med mitt skryt? I så fall drev dere meg til det. Jeg burde
blitt anbefalt av dere, for jeg er langt fra mindreverdig i forhold til de mest fremtredende av apostlene, selv om jeg er ingenting.
12 Tegnet på en sann apostel er gjennomføringen av alle hans vedvarende tegn,
under og kraftfulle gjerninger.
13 For hva mangler dere i forhold til resten av menighetene, bortsett fra at jeg
ikke var en byrde for dere?
Tilgi meg den uretten.
KOMMENTAR 040:
Vi ser igjen et klart eksempel på at Paulus er opptatt av sin egen posisjon og hvordan
menigheten betrakter ham. Og når han påstår at han er sterk fordi han er svak, kan
det virke som en dårskap for menigheten. Men de drev ham til det, sier han.
‘Jeg er langt fra mindreverdig i forhold til de mest fremtredende apostlene!’
Da viser han spesielt til den Guds kraft som er tegnet på at han var utvalgt til
apostel. Bare de som var utvalgt til apostler hadde den kraften, og da ikke bare de
som tilhørte de opprinnelige tolv som var jødenes apostler, men også de som senere
ble utvalgt som folkeslagenes apostler.
I Gjerningene 19:17-18 står: ‘Gud gjorde det slik at ingen fikk utføre kraftfulle
gjerninger unntatt ved Paulus’ hender. Derfor, hvis hans kropp hadde vært i berøring
med svetteduker eller forklær og de ble brakt frem for de syke, ble de frigjort fra sykdommen. Og onde demoner ble drevet ut av dem.’ (De ble helbredet for sine mentale
lidelser.)
Hvis du tenker grundig gjennom hele Den nye pakten, kan du finne noen som var
underlagt denne kraften med mindre de også var utvalgt til apostler? Ja, det finnes
ett eksempel på det, men da bare mens Jesus ennå var blant dem.
Ž Les Markus 09:38-41.
Denne ene var nettopp et forbilde på de som på Jesu tid stod utenfor — folkeslagene. Ja, Jesus sier det nesten rett ut: Det er ikke et spørsmål om hvilken gruppe
du tilhører, men om du tror på Kristus og er villig til å gjøre de gjerninger han gjør:
‘Den som gir dere et beger vann å drikke i mitt navn, skal ikke tape sin lønn.’
Andre korinter med kommentarer
67
Det er flere eksempler på dette i Bibelen, blant annet den kananeiske kvinnen i
Matteus 15:21-28.
I Johannes 14:12 sier Jesus: ‘Denne sannhet sier jeg dere: Den som tror på meg,
skal gjøre de gjerningene jeg gjør.’ Og da er det ikke helbredelser og annet hokuspokus han viser til, men sitt eget kjærlighetsbud: ‘Slik jeg har elsket dere, skal dere
elske hverandre.’ Og Jesus gav sitt liv for dem han elsket! Han sier videre i samme
verset:
‘Og han skal gjøre større gjerninger enn mine, for jeg går til min Far.’
Og da viser han til forkynnelsen, som han selv ikke fikk være med på, for han
gikk til sin Far.
På det området gjorde både Peter og Paulus en større gjerning enn det Jesus
gjorde, for:
‘Jeg er kun utsendt til de tapte sauer av Israels hus.’ (MAT 15:24)
Og de tapte sauene av Israels hus var egentlig det levittiske presteskapet.
Men Paulus var ikke bare utsendt til Israels hus. Han ble utsendt til alle folkeslag.
 Gr. ethnos = etnisk, folkeslag
2KO 12:14-21. En apostels kjærlighet
14 Se! — for tredje gang kommer jeg til dere! Men jeg skal ikke bli til byrde, for
jeg vil ikke ha det som er deres, men dere selv.
For barna skylder ikke å samle inn til foreldrene, men foreldrene til barna.
15 Jeg skulle gladelig delt ut alt til dere av det jeg har tatt inn, hvis det ikke var
så at dess mer overstrømmende jeg har elsket dere, dess mindre har dere elsket meg.
16 La det være, for jeg skal ikke være til byrde for dere, men jeg har vært slu og
tatt dere med list.
17 Men ble dere bedratt av noen som jeg sendte til dere?
18 Jeg måtte trygle Titus om å dra til dere. Og hva med de brødrene som jeg
sendte sammen med ham, bedro de dere? Handlet de ikke i samme ånd? Og vandret
de ikke etter samme spor?
19 Tror dere fremdeles at vi forsvarer oss overfor dere? — Vi taler fremfor Gud
ved Kristus. Og alt, kjære, er til deres oppbyggelse.
20 Jeg er redd for at når jeg kommer, vil jeg ikke finne dere slik jeg ønsker, og at
det er strid og misunnelse, vrede, fraksjonsvirksomhet, baktalelser, sladder, hovmod
og uorden blant dere.
21 Og når jeg kommer, er jeg redd for at dere vil ydmyke meg fremfor Gud, og
at jeg skal måtte sørge over alle de tidligere syndene som dere verken har angret på
eller har renset dere for, og over den seksuelle umoralen og de utskeielsene dere har
begått.
KOMMENTAR 041:
‘For tredje gang er jeg klar til å besøke dere.’
Paulus har altså vært på besøk i Korint en gang som verken er nevnt i Gjerningene
eller i noen av brevene.
68
Andre korinter med kommentarer
Du husker kanskje at han tidligere også nevne et brev som han hadde sendt dem.
Heller ikke det brevet har vært tilgjengelig for noen gjennom Bibelen. (1KO 05:09)
La du merke til at dette brevet skiftet karakter etter kapittel 10? Det får plutselig
en mye tøffere tone. Mange bibelgranskere hevder at kapitlene 10-13 egentlig er det
brevet Paulus viser til, men at det etter hvert er blitt tatt med som en del av det andre
brevet til Korinterne. Ja, det kan nok virke troverdig, men da hadde vel ikke Paulus
snakket om det tredje besøket til Korint, men det andre, for det er lite trolig at han
først besøkte dem for andre gang og så skrev brev nummer to etterpå.
Uansett, Paulus planlegger nå sitt tredje besøk til menigheten i Korint. Og han har
ikke tenkt å være dem til byrde! Ikke bare det, men han er fullt tilgjengelig for å yte
dem nødvendige tjenester.
‘Når jeg elsker dere mer, elsker dere meg ikke da mindre?’
Det var et godt spørsmål, for er det ikke slik at hvis en elsker mer, elsker den
andre mindre?
Det er ikke alltid like lett å finne rett balanse i kjærligheten!
Vi ser av de siste versene at Paulus engster seg for å møte dem.
Møtet kan føre til store uoverensstemmelser mellom dem!
2KO 13
Advarsler og hilsener
2KO 13:01-06. En apostels advarsler
01 Dette blir nå tredje gang jeg kommer til dere.
‘Ved to eller tre vitners utsagn, skal hvert ord stå fast.’
5MO 19:15
02 Jeg har sagt det før — jeg sa det allerede da jeg var til stede hos dere for andre
gang — og nå skriver jeg det samme mens jeg er borte fra dere:
De som tidligere syndet, og alle de andre blant dere, skal jeg ikke spare når jeg
kommer tilbake til dere.
03 For dere vil ha bevis for at det jeg sier er fra Kristus, han som dere har i dere.
Og han er ikke i svakhet, men i styrke.
04 For selv om han ble staurfestet* i svakhet, lever han ved Guds kraft. Også jeg
er svak, men jeg lever med Guds kraft i meg.
*gr. stauroo = staure
05 Vurder dere selv om dere er i troen! Sett dere selv på prøve og erkjenn overfor
dere selv om Jesus Kristus er i dere, for at ikke noen av dere skal bli avvist.
06 Jeg håper å erkjenne at dere ikke er avvist.
KOMMENTAR 042:
I vers 1 viser Paulus til prinsippet i Moses’ lov om at ‘ved to eller tre vitner utsagn
skal hvert ord stå fast.’ Nå skal altså Paulus for tredje gang ved selvsyn finne ut hvordan det står til i menigheten.
‘Når jeg kommer, skal jeg ikke spare dem som tidligere har syndet, eller noen som
helst andre.’ Ja, vi ser at det her stilles spørsmål om Paulus’ autoritet. Taler Kristus
virkelig gjennom deg?
Dette minner litt om dem som gjorde opprør mot Moses i ødemarken.
Andre korinter med kommentarer
69
Også Paulus viser til at han er underlagt Guds kraft langt på vei på samme måte
som Moses.
Til slutt ber Paulus dem granske seg selv for å se om de virkelig står fast i troen
på Kristus. Og han har tillit til at de til sjuende og sist vil bestå den prøven!
2KO 13:07-10. En apostels mildhet
07 Jeg ønsker ved Gud at ingen av dere gjør noe ondt slik at det vil vise seg at
dere er godkjent, for den som gjør ondt, vil bli avvist.
08 For ingen makter noe i strid mot sannheten, men i pakt med sannheten.
09 Vi blir glade når dere er svake, for da blir dere sterke. For også dette ønsket
har vi for dere: Deres fullkommengjørelse.
10 Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte fra dere for at jeg vil være mild, og
ikke streng, når jeg er til stede hos dere. For etter den fullmakt Herren har gitt meg,
skal jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned.
KOMMENTAR 043:
Paulus sier egentlig i dette avsnittet at han trenger en utblåsning, og det gjør han
gjennom dette brevet. Dermed kan van vise litt større mildhet mot dem når han selv
kommer på besøk til dem. Og det besøket er avgjørende for menighetens fremtid som
Guds utvalgte himmelske sønner.
2KO 13:11-14. Til avskjed
11 Så gjenstår det, brødre, at vi gleder oss over deres gjeninnsettelse, og vi ber om
det som dere selv ser frem til: Å leve i fred som fredsskapere i Guds kjærlighet og
fred.
12 Hils hverandre med et hellig kyss.
13 Alle de hellige hilser dere.
14 Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds fellesskap være
med dere alle. Amen.
KOMMENTAR 044:
Til slutt avslutter Paulus dette brevet i en mild og optimistisk tone. Men han avslutter
ikke ‘med sin egen hånd og store bokstaver.’ Uten tvil var dette en tung tid for Paulus.
70
10. Andre korinter med grunntekst og translitterære
(ord for ord) oversettelser.
Her er den greske teksten fra den mest anerkjente av alle grunntekster,
Strong’s Hebrew / Greek. Den er overstt direkte fra gammelgresk, koiné, ord
for ord, altså translitterært, før den deretter blir oversatt til et moderne engelsk
og norsk.
Først kommer den greske teksten ord for ord. Deretter følger hvert ords betydning
på norsk. Og til sist kommer selve oversettelsen. Hvorfor er det gjort slik? Jo, det er
stor strid om Bibelens innhold, og mye av den er bevisst forfalsket til å stemme med
Pavens eller Luthers egne tolkninger. Hvis du er en av et økende antall som ikke vil
godta slike forfalskninger, men vil vite Bibelens fulle sannhet direkte fra den teksten
Matteus, Markus, Lukas, Johannes, Paulus og de andre skrev, kan du gå inn og slå
opp der. Men hvis noen begynner å avvise også grunnteksten, vet du at de ikke er
interessert i sannheten. For mange, ja, de aller fleste, er redd å lese i Bibelen av frykt
for at det skal rokke ved deres allerede fastgrodde holdninger. Men ingenting kan vel
være bedre enn å vite hva som er rett eller galt i forhold til Bibelen — og da med
selve grunnteksten som bevis. For det er nå engang slik at hvis vi legger de eldste
tekstene, selve grunnteksten, til grunn for vår bibelforståelse, er det umulig å komme
nærmere den originale kilden.
Strong’s Hebrew / Greek bruker latinske, ikke greske, bokstaver i sin grunntekst.
Arne Jordl y
2KO 01
Et forsvarsskriv
2KO 01:01-02. Hilsen
2KO 01:01
SHG: paulos apostolos iesous christos thelema theos timotheos adelphos ekklesia
Trans.: paulus apostel jesus kristus ønske gud timoteus bror
kirke
theos ho en korinthos pas hagios ho holos achaia
gud som i korinter all hellig som hele akaia
PAKTEN: Fra Paulus, en Kristi Jesu apostel etter Guds vilje, og fra Timoteus, vår
bror, til den Guds menighet som er i Korint, og til alle de hellige som er over hele
Akaia.
Andre korinter med den greske teksten
71
2KO 01:02
SHG: charis eirene theos pater kurios iesous christos
Trans. nåde fred
gud far herre jesus kristus
PAKTEN: Nåde og fred være med dere fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus..
2KO 01:03-07. Lidelse gir trøst
2KO 01:03
SHG: eulogetes theos kai pater kurios iesous christos pater oiktirmos
theos
Trans.: love
gud også far herre jesus kristus far barmhjertighet gud
holos paraklesis
hele trøst
PAKTEN: Lovet være Gud, han som er Herren Jesu Kristi Far, han som også er
barmhjertighetens Far og hele trøstens Gud.
2KO 01:04
SHG: ho parakaleo holos thlipsis dunamai parakaleo pas thlipsis parakalesis
Trans.: den trøste
hel trengsel evne
trøste
all trengsel trøst
hos parakaleo theos
som trøst
gud
PAKTEN: Han trøster oss i alle våre trengsler, så vi kan trøste alle som er i trengsel
med den samme trøst som vi er blitt trøstet med av Gud.
2KO 01:05
SHG: pathema christos perisseuo houto paraklesis houto paraklesis kai perisseuo
Trans.: lidelse kristus overflod denne trøst
denne trøst
også overflod
christos
kristus
PAKTEN: For slik Kristi lidelser var i overflod, slik skal også vår trøst i Kristus
være i overflod.
2KO 01:06
SHG: eite thlibo humon paraklesis soteria ho energeo hupomone autos
Trans.: hvis tengsel dere
trøst
redning som virke utholdenhet egne
72
Andre korinter med den greske teksten
pathema ho kai pascho eite eite parakaleo humon parakalesis soterie
lidelse som også lide
hvis hvis trøste
dere trøst
redning
PAKTEN: Hvis dere er i trengsel, er det til deres trøst og redning. Den virker til
utholdenhet i egne lidelser, de samme som også vi må lide. Og når vi blir trøstet, er
det til vår egen trøst og redning.
2KO 01:07
SHG: elpis bebaios eido koionos pathema houto kai paraklesis
Trans.: håp fast
vite ta del lidelse slik også trøst
PAKTEN: Vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere tar del i våre lidelser, slik
skal dere også få del i vår trøst.
2KO 01:08-11. Gud redder fra farer
2KO 01:08
SHG: thelo adelphos agnoeo thlipsis ho ginomai asia bareo huberbole huper
Trans.: ønske bror
uvitende trengsel som skje
asia presse overmål over
dunamis hoste exaporeuomai kai zao
evne
slik frykte
også liv
PAKTEN: Vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om de trengsler vi ble
utsatt for i Asia. Vi ble nedtynget i overkant av det vi maktet, slik at vi også fryktet
for våre liv.
2KO 01:09
SHG: echo apokrima thanatos heautou peitho heautou theos ho egeiro
nekros
Trans.: ha dømme død
selv
stole selv
gud som oppreise død
PAKTEN: Vi dømte oss selv til døden for at vi ikke skulle stole på oss selv, men
på Gud, han som reiser opp de døde.
2KO 01:10
SHG: rhuomai telikoutos telikoutos thanatos rhuomai hos elpizo eti
rhumai
Trans.: befri
storsalgen storslagen død
befri
det håp heretter befri
kai sunopourgeo sunupourgeo deesis
også hjelpe
hjelpe
bønn
PAKTEN: Det er han som så storslagent befrir fra døden. Og han har befridd oss til
det håpet at vi også senere skal bli befridd med hjelp av deres bønner.
Andre korinter med den greske teksten
73
2KO 01:11
SHG: charisma polus prosopon eucharisteo polus huper
Trans.: gave
mange ansikt
takke
mange p.g.a det overstående*
huper
p.g.a. det overstående*
*deres bønner
PAKTEN: Da vil mange takke dere fremfor våre ansikter for den gaven han har gitt
oss som svar på deres manges bønner.
2KO 01:12-14. Skryt på Herrens dag
2KO 01:12
SHG: kaucheses houtos marturion
suneidesis haplotes
theos
Trans.: skryt
dette vitneforklaring samvittighet selvopphøyelse gud
eilikrineia sarkikos sophia charis theos anastrepho kosmos perissoteros
oppriktighet kjøttlig visdom nåde gud vende bort verden overflod
perissoteros
overflod
pros -humas
for dere
PAKTEN: Dette kan vi skryte av: At vi har vendt oss bort fra denne verdens overflod til fordel for dere. Og vår samvittighet kan bevitne at det er uten selvopphøyelse
eller med kjøttlig visdom, men i oppriktighet fremfor Gud og ved Guds nåde.
2KO 01:13
SHG: grapho ou
alloa e
hos anaginosko epiginosko elpizo epiginosko
Trans.: skrive intet annet enn det lese
forstå
håp
forstå
kai telos
også slutt
kai epignosis meros
som kunnskap stykkevis
PAKTEN: For vi har ikke skrevet noe annet til dere enn det dere kan lese og forstå.
Og da håper vi at dere også vil få full forståelse av den kunnskapen som nå bare er
stykkevis for dere.
2KO 01:14
SHG: humon kauchema kathaper kai hemon hemera kurios iesous
Trans.: dere skryte
akkurat slik vi
dag
herre jesus
PAKTEN: Da kan dere skryte av oss, akkurat slik vi vil skryte av dere på Herren
Jesu dag.
74
Andre korinter med den greske teksten
2KO 01:15-16. Paulus’ reiseplaner
2KO 01:15
SHG: toitoi pepoithesis boulomahee erchomai proteron echo deuteros charis
Trans.: dette tillit
ville
komme først
ha to ganger nytte
PAKTEN: I tillit til dette ville jeg komme til dere først, så kan dere ha nytte av meg
to ganger.
2KO 01:16
SHG: dierchomai eis makedonia erchomai palin makedonia propempo
Trans.: reise rundt i makednia komme igjen makedonia sende av sted
propempo
eis ioudaia
sende av sted til judea
PAKTEN: For etter at jeg hadde reist omkring i Makedonia, ville jeg komme tilbake
til dere fra Makedonia for at dere skulle se meg vel av gårde til Judea.
2KO 01:17-24. Salvet og beseglet
2KO 01:17
SHG: oun toutou bouleuo chraomai elaphria e
bouleuo bouleuo kata sarx
Trans.: da dette planlegge handle lettvint eller planlegge planlegge etter kjøtt
nai nai ou ou
ja ja nei nei
PAKTEN: Da jeg planla dette, tok jeg det da for lettvint? Eller planla jeg ut fra
kjøttet for at jeg skal kunne si både ‘ja, ja’ og ‘nei, nei?’
2KO 01:18
SHG: theos pistos logos pros nai ou
Trans.: gud trofast ord derfor ja nei
PAKTEN: Men Gud er trofast, derfor ble ikke budskapet til dere et ‘ja’ eller ‘nei.’
2KO 01:19
SHG: huios theos iesous christos ho kerusso en
silouanous timotheos nai ou
Trans.: sønn gud jesus kristus som forkynne blant silvanus timoteus ja nei
nai
ja
Andre korinter med den greske teksten
75
PAKTEN: For i Guds Sønn Jesus Kristus, han som ble forkynt for dere av meg og
Silas og Timoteus, var det ikke ‘ja’ eller ‘nei,’ for i ham var det bare ‘ja.’
2KO 01:20
SHG: hosos
epaggelia theos nai amen doxa theos
Trans.: så mange løfte
gud ja amen ære gud
PAKTEN: For så mange som Guds løfter er, blir de til ‘ja’ og ‘amen’ i ham, til ære
for Gud.
2KO 01:21
SHG: de bebaiooo christos chrio theos
Trans.: for befeste kristus salve gud
PAKTEN: For han som befestet oss i Kristus, og salvet oss, er Gud.
2KO 01:22
SHG: ho kai sphragizo didomi arrahbon pneuma kardia
Trans.: som også besegle gi
pant
ånd
hjerte
PAKTEN: Det er også han som har beseglet oss og gitt oss ånden som pant i våre
hjerter.
2KO 01:23
SHG: de epikaleomai theos martus psuche pheidomai erchomai ouketi korinthos
Trans.: nå påkalle
gud vitne sjel
spare
komme tilbake korint
PAKTEN: Nå kaller jeg Gud som vitne for min sjel at det var for å spare dere jeg
ikke kom tilbake til Korint.
2KO 01:24
SHG: kurieuo
humon pistis sunergos humon chara pistis histemi
Trans.: være herre over deres tro
smarbeide dere
glede tro stå
PAKTEN: Det er ikke slik at vi vil herske over deres tro, men vi vil samarbeider
med dere i glede, for at dere skal stå fast i troen.
2KO 02
Forsoning og seier
2KO 02:01-11. Forsoningen
76
Andre korinter med den greske teksten
2KO 02:01
SHG: krino touto emautou erchomai palin lupe
Trans.: dømme dette selv
komme igjen sorg
PAKTEN: Jeg har bestemt meg for at jeg ikke ville komme tilbake til dere med sorg.
2KO 02:02
SHG: ei lupeo lupeo tis
kai euphraino euphraino lupeo lupeo
Trans.: hvis sorg sorg hvem også glede
glede
sorg sorg
PAKTEN: For hvis jeg kommer til dere med sorg, hvem andre har jeg da som kan
gjøre meg glad enn dere som jeg har gjort sorgtunge?
2KO 02:03
SHG: grapho touto autos hina -me erchomai echo lupe hos dei chairo peitho pas
Trans.: sktive dette selv at ikke komme ha sorg som må glede tillit all
chara pas
glede all
PAKTEN: Jeg skrev som jeg gjorde for at jeg, når jeg kommer til dere, ikke skal bli
gjort sorgtung av dem som burde gjøre meg glad. For jeg hadde den tillit til dere alle
at vi alle skulle glede oss sammen.
2KO 02:04
SHG: polus thiplis sunoche kardia grapho polus dakru lupeo ginosko agape
Trans.: mye trengsel fortvilelse hjerte skrive mye tåre sorg kjenne kjærlighet
hos echo perissoteres perissoteres
som ha overflod
overflod
PAKTEN: I stor trengsel og fortvilelse skrev jeg til dere, og med mange tårer. Ikke
for et dere skulle bli sorgtunge, men for at dere skulle kjenne den dypfølte kjærligheten jeg har for dere.
2KO 02:05
SHG: ei tis echo lupeo lupeo lupeo meris epibareo pas
Trans.: hvis noen ha sorg sorg sorg delvis overdrive alle
PAKTEN: Men hvis noen har forårsaket sorg, er det ikke bare jeg som sørger, men,
til dels, for ikke å ta for hardt i, dere alle.
Andre korinter med den greske teksten
77
2KO 02:06
SHG: hikanos toioutos houto epitima ho pleion
Trans.: nok
denne den straff som fleste
PAKTEN: Men den straffen som de fleste har påført ham, skulle være nok for ham.
2KO 02:07
SHG: hoste tounantion mallon charizomai parakaleo mepos mepos toioutos
Trans.: na derimot
heller tilgi
be
for ikke for ikke denne
katapino perissoteros lupe
drukne større
sorg
PAKTEN: Nå, derimot, bør dere heller tilgi og trøste ham for at han ikke skal gå til
grunne i en enda større sorg.
2KO 02:08
SHG: dio
parakaleo kuroo
agape
eis
Trans.: derfor be
bekrefte kjærlighet til
PAKTEN: Derfor ber jeg dere innstendig at dere må bekrefte deres kjærlighet til
ham.
2KO 02:09
SHG: touto kai grapho ginosko dokime ei hupekoos pas
Trans.: dette også skrive vite
prøve om lydig
all
PAKTEN: Dette skriver jeg også for å prøve dere og for å få vite om dere er lydige
i alt.
2KO 02:10
SHG: hos charizomai tis charizomai kai ei charizomai ei_tis
hos
Trans.: det tilgi
noen tilgi
også hvis tilgi
hvis noe som
charizomai humas prosopon christos
tilgi
dere fremfor kristus
PAKTEN: Alt dere tilgir noen, tilgir også jeg. Og når jeg har tilgitt, hvis det er noe
som jeg skal tilgi, gjør jeg det fremfor Kristus.
2KO 02:11
SHG: hina -me satanas pleonekteo pleonekteo agnoeo noema
Trans.: for at satan overliste overliste uvitende sinne
78
Andre korinter med den greske teksten
PAKTEN: Det gjør jeg for at Satan ikke skal få overliste oss, for vi er ikke uvitende
om hva han har i sinne.
2KO 02:12-17. Seier i Kristus
2KO 02:12
SHG: de erchomai troas christos euaggelion thura anoigo kurios
Trans.: da komme troas krisus budskap dør åpne Herren
PAKTEN: Da jeg drog til Troas for å forkynne budskapet om Kristus der, åpnet det
seg en dør for meg i Herren.
2KO 02:13
SHG: echo ou anesis pneuma heurisko titos adelphos apotassomai exerchomai
Trans.: ha ingen ro
ånd
finne
titus bror
ta farvel
dra videre
eis makedonia
til makedonia
PAKTEN: Men jeg hadde ikke ro i ånden, for jeg kunne ikke finne vår bror Titus
der. Derfor tok jeg farvel med dem og drog videre til Makedonia.
2KO 02:14
SHG: de charis theos pantote thrieambeuo thrieambeuo christos phanerooo
Trans.: og nåde gud alltid seier
seier
kristus åpenbare
phaneroo osme gnosis
pas topos
åpenbare duft kunnskap all sted
PAKTEN: I nåde fører Gud oss alltid til seier i Kristus ved at han åpenbarer duften
av vår kunnskap om ham alle steder.
2KO 02:15
SHG: theos euodia euodia christos sozo apollumi
Trans.: gud aroma aroma kristus redde tape
PAKTEN: For Gud er vi Kristi aroma både for den som blir reddet og for den som
går tapt.
2KO 02:16
SHG: men osme thanatos thanatos hos osme zoe zoe tis
hikanos tauta
Trans.: sant duft død
død
den duft liv liv hvem nok
dette
Andre korinter med den greske teksten
79
PAKTEN: Sannelig, for den ene utgjør vi dødens stank, for den andre livets aroma.
Men hvem er kvalifisert til dette?
2KO 02:17
SHG: polus kapeleuo logos theos eilikrineia theos katenopion theos laleo christos
Trans.: mange forfalske ord gud oppriktig gud fremfor
gud tale kristus
PAKTEN: Vi er, for vi er ikke som de mange som forfalsker Guds ord, oppriktige
overfor Gud, og fremfor Gud taler vi om Kristus.
2KO 03
Den nye pakten
2KO 03:01-03. Brev fra Kristus
2KO 03:01
SHG: archeomai palin sunistao heautou e
-me chreizo tis epistole sustatikos
Trans.: begynne igjen anbefale selv
eller ikke trenge noe skriv anbefale
e
sustatikos
eller anbefale
PAKTEN: Begynner vi å anbefale oss selv igjen? Eller trenger vi ikke, slik noen
andre gjør, anbefalingsskriv eller anbefalinger fra dere?
2KO 03:02
SHG: epistole eggrapho karidia ginosko anaginosko pas anthropos
Trans.: skriv ingravere hjerte kjenne lese
all menneske
PAKTEN: Dere er vårt skriv, inngravert i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.
2KO 03:03
SHG: phaneroo phaneroo epistole christos diakoneo eggrapho melan pneuma zao
Trans.: åpenbare åpenbare skriv
kristus tjeneste gravere blekk ånd
leve
theos plax lithinos sarkinos plax kardia
gud tavle stein
kjøtt
tavle hjerte
PAKTEN: Det er åpenbart at dere er Kristi skriv, ved vår tjeneste — ikke skrevet
med blekk, men med Den levende Guds ånd. Det er heller ikke innrisset på steintavler, men på kjøttavler — i hjertet.
80
Andre korinter med den greske teksten
2KO 03:04-06. Tjenesten
2KO 03:04
SHG: toioutos pepoithesis echo dia christos theos pros
Trans.: denne tillit
ha ved kristus gud fremfor
PAKTEN: Denne tilliten har vi fremfor Gud ved Kristus:
2KO 03:05
SHG: hikanos heautou logizomai tis heautou hikanotes theos
Trans.: evne selv
resonnere det oss selv evner
gud
PAKTEN: Vi har ikke selv kunnskap nok til å tenke ut dette, som om det kom fra
oss, men vi har vår kunnskap fra Gud.
2KO 03:06
SHG: hos kai hikanoo
hikanoo
diakonos kainos diatheke gramma
Trans.: som også gjøre i stand gjøre i stand tjener
ny
pakt
bokstav
pneuma gramma apokteino pneuma zoopoieo
ånd
bokstav slå i hjel ånd
levendegjøre
PAKTEN: Det er også han som har gjort oss i stand til å være Den nye paktens
tjenere — ikke etter bokstaven, men i ånden. For bokstaven slår i hjel, men ånden
gjør levende.
2KO 03:07-16. To herligheter
2KO 03:07
SHG: ei diakonia thanatos en gramma entupoo lithos en -doxa
Trans.: om tjeneste død
den bokstav innrisse stein den herlighet
huios israel dunamai etenizo atenizo prosopon moseus doxa
sønn israel evne
se
se
ansikt
moses herlighet
ho doxa
den herlighet
hoste
slik
prosopon
ansikt
katargeo katargeo
bli borte bli borte
PAKTEN: For dødens tjeneste, inngravert med bokstaver på steiner, hadde slik en
herlighet at Isrels sønner ikke kunne se Moses i ansiktet på grunn av denne
herligheten — en herlighet som skulle bli borte.
Andre korinter med den greske teksten
81
2KO 03:08
SHG: pos diakonia pneuma mallon
en doxa
Trans.: hvor tjeneste ånd
mye større den herlighet
PAKTEN: Hvor mye større i herlighet skal ikke da åndens tjeneste bli?
2KO 03:09
SHG: ei diakonia katakrisis
doxa
polus mallon diakonia dikaiosune
Trans.: hvis tjeneste fordømmelse herlighet mye mer
tjenste rettferdighet
perisseuo doxa
overgå
herlighet
PAKTEN: For hvis fordømmelsens tjeneste var av herlighet, hvor mye mer skal ikke
rettferdighetens tjeneste overgå den i herlighet?
2KO 03:10
SHG: kai doxazo
doxazo toutoi meros heneka
doxa
huperballo
Trans.: også herlighet herlighet den delvis i forhold til herlighet overgå
PAKTEN: For det som engang hadde sin herlighet, er delvis blitt frarøvet denne
herligheten av en herlighet som langt overgår den!
2KO 03:11
SHG: ei katargeo katargeo dia -doxa
polus mallon meno en doxa
Trans.: hvis ta bort ta bort ved herlighet mye mer
vare den herlighet
PAKTEN: Og hvis det som skulle tas bort, var av herlighet, hvor mye større skal
ikke den herligheten bli, som skal fortsette?
2KO 03:12
SHG: oun echo toiutos elpis chraomai polus parrhesia
Trans.: fordi ha dette håp handle stor frimodighet
PAKTEN: Og fordi vi har dette håpet, handler vi med stor frimodighet.
2KO 02:13
SHG: moseus tithemi kaluma epi prosopon huios israel atenizo atenizo telos
Trans.: moses legge slør
over ansiktet sønn Israel se
se
slutt
katargeo
ta bort
82
Andre korinter med den greske teksten
PAKTEN: Men Moses la et slør over ansiktet for at Israels sønner ikke skulle se det
som til slutt skulle bli tatt bort.
2KO 02:14
SHG: noema poroo
achri semeron semeron meno autos kaluma me
Trans.: sinn forblinde inntil dag
dag
lenger samme slør
forat
anakopto anakalupto anagnosis palaios diatheke hostis katargeo katargeo christus
hindre
avdekke lese
gammel pakt
når ta bort ta bort kristus
PAKTEN: For deres sinn skal være forblindet inntil den dagen det samme sløret ikke
lenger skal vare et hinder til åpenbarelse når de leser Den gamle pakten, den som ble
tatt bort av Kristus.
KOMMENTAR: Her ser vi at Paulus viser til det gamle testamente som Den gamle
pakten. Men i Hebrerene 08:13 viser han til det gamle testamente som Den første
pakten.
PAKTEN viser konsekvent til Den første pakten og Den nye pakten i sin oversettelse, men der det blir vist til Den gamle pakten, her av Paulus, skriver også PAKTEN Den gamle pakten, selvfølgelig.
2KO 02:15
SHG: heos semerion semeron henika moseus anaginosko kaluma kardia
Trans.: inntil denne dag denne dag når
moses lese
slør
hjerte
PAKTEN: Inntil denne dag, når Moses blir lest, ligger det et slør over deres hjerter.
2KO 02:16
SHG: de henika epistrepho kurios kaluma periairo periairo
Trans.: da når
omvende herre slør
ta bort ta bort
PAKTEN: Det er når de omvender seg til Herren, sløret blir tatt bort.
2KO 03:17-18. Herrens ånd
2KO 03:17
SHG: de kurios pneuma hou pneuma kurios ekei eteutheria
SHG: da herre ånd
der ånd
herre der frihet
PAKTEN: Herren er ånden, og der Herrens ånd er, der er friheten.
Andre korinter med den greske teksten
83
2KO 03:18
SHG: pas anakalupto prosopon katoptrizomai katoptrizomai doxa
kurios
Trans.: all utildekket ansikt
gjenspeile
gjenspeile
herlighet herre
metamorphoo autos ikon doxa
doxa
pneuma kurios
forvandle
selv bilde herlighet herlighet ånd
herre
PAKTEN: Men alle vi som med utildekket ansiktet gjenspeiler Herrrens herlighet,
skal bli forvandlet til Herrens bilde og herlighet; den herlighet som er av Herrens
ånd.
KOMMENTAR: Dette avsnittet har vært litt vanskelig, mye på grunn av at den
greske teksten ikke skiller mellom HERREN og Herren. men det er altså når Jødene
omvender seg til Kristus at sløret blir tatt bort. Og dette skulle neste ikke være noe
grunnlag for misforståelse, for jødene var jo allerede omvendt til Jehovah, og sløret
ble likevel ikke tatt bort fordi de manglet Guds nåde gjennom Kristus.
Jeg beklager misforståelsen i den forrige forklaringen.
2KO 04
Troens håp
2KO 04:01-06. Lyset
2KO 04:01
SHG: dia -touton echo tautei diakonia echo eleeo
eleeo
ekkakeo
Trans.: ved dette ha denne tjeneste ha barmhjertighet barmhjertighet svak
PAKTEN: Derfor, fordi vi har fått denne tjenesten av barmhjertighet, mister vi ikke
motet.
2KO 04:02
SHG: apeipomen kruptos aischune peripateo
panourgia mede doloo
logos
Trans.: ta avstand skjule skam
vandre/oppta bedrag
eller forvrenge ord
theos doloo
phanerosis aletheia sunistao heautou pas anthropos sunedeisis
gud forvrenge presentere sannhet fremheve selv
all menneske samvittighet
enopion theos
fremfor gud
84
Andre korinter med den greske teksten
PAKTEN: For vi har tatt avstand fra skammens mørke gjerninger. Vi farer ikke med
bedrag eller forvrenger vi Guds ord. Vi presenterer det i sannhet uten å fremheve oss
selv. Vi er alle menneskers samvittighet fremfor Gud.
2KO 04:03
SHG: ei_kai
euaggelion kalupto kalupto apollumi
Trans.: hvis også budskap tilsløre tilsløre tape
PAKTEN: Og selv om vårt budskap er tilsløret, er det kun tilsløret for dem som går
tapt.
2KO 04:04
SHG: hos theos toutou aion tuphloo noema apistis eis -ho -me photismos
Trans.: den gud denne tid forblinde sinn ikke-tro på slik ikke lys
doxa
euaggelion christos hos eikon theos augazo
herlighet budskap
kristus som avbilde guds skinn
PAKTEN: For denne tidens gud har forblindet de ikke-troendes sinn, slik at de ikke
kan se at lyset i herlighetens i budskap om Kristus, han som er i Guds bilde, skinner
for dem.
2KO 04:05
SHG: kerusso heautou christos iesous kurios heautou humon doulos iesous
Trans.: forkynne selv
kristus jesus herre selv
deres slave jesus
PAKTEN: For vi forkynner ikke om oss selv, men om Jesus Kristus som Herre, og
selv er vi deres slaver for Jesus.
2KO 04:06
SHG: theos ho epo phos lampo skotos kardia photismos gnosis
doxa
Trans.: gud som si lys skinne mørke hjerte lyse
kunnskap herlighet
theos prosopon iesous christos
gud ansikt
jesus kristus
PAKTEN: For Gud, han som sa at lyset skulle skinne i mørket, har latt det skinne
i våre hjerter for å gi oss kunnskap om den Guds herlighet som skulle føre oss frem
til Kristi nærvær.
2KO 04:07-15. Skatten
Andre korinter med den greske teksten
85
2KO 04:07
SHG: echo touton thesauros ostrakinos skeuos huperbole dunamis theos
Trans.: ha denne skatt
leire
kar
overgå
kraft
gud
PAKTEN: Men vi har denne skatten i leirkar for at den kraften som er over det
normale, skal være fra Gud og ikke fra oss.
2KO 04:08
SHG: thlibo en en -pas alla
stenochoreo aporeo exaporeomai
Trans.: trengsel over over all selv om nød
tvil
håpløshet
PAKTEN: Vi har vært i trengsel over alt, men selv om vi har vært i nød og i tvil, har
vi ikke gitt opp håpet.
2KO 04:09
SHG: dioko egkataleipo kataballo
Trans.: forfølge forlate
nedslå
kataballo apollumi
nedslå ødelegge
PAKTEN: Vi er forfulgt, men ikke forlatt. Vi er nedslått, men ikke utslått.
2KO 04:10
SHG: pantote periphero periphero soma nekrosis kurios iesous zoe kai iesous
Trans.: alltid bære
bære
legeme død
herre jesus liv også jesus
phaneroo phaneroo soma
åpenbare åpenbare legeme
PAKTEN: I våre legemer bærer vi alltid med oss Herren Jesu død, for at også livet
i Kristus skal bli åpenbart gjennom våre legemer.
2KO 04:11
SHG: ho zao aei paradidomi thanatos iesous zoe kai iesous phaneroo
Trans.: som leve alltid overgi
død
Jesus liv også Jesus åpenbare
phaneroo thnetos sar
åpenbare dødelig kjøtt
PAKTEN: For vi som skal leve, vil alltid bli overgitt til døden med Jesus for at våre
liv med Jesus skal bli åpenbart gjennom vårt dødelige kjøtt.
2KO 04:12
SHG: hoste men
thanatos energeo zoe
Trans.: slik sannelig død
virke
liv
86
Andre korinter med den greske teksten
PAKTEN: Slik skal døden i sannhet føre frem til liv for oss.
2KO 04:13
SHG: echo autos pneuma pistis kata grapho pisteuo dio laleo kai pisteuo
Trans.: ha selv ånd
tro
etter skrive tro
ved tale også tro
dio laleo
ved tale
PAKTEN: For vi har selv troens ånd etter det som står skrevet: ‘Jeg tror, og ved den
taler jeg.’ Også vi tror, og ved den taler vi.
SAL 116:10
2KO 04:14
SHG: eido egeiro
kurios iesous egeoro kai iesous paristemi
Trans.: vite reise opp herre Jesus reise opp også jesus fremstille
PAKTEN: Og vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, også skal reise opp oss og
stille oss frem for Jesus.
2KO 04:15
SHG: pas humas pleonazo
charis dia eucharistia
pleion perisseuo doxa
Trans.. all deres overveldende nåde ved takknemlighet stor overflod herlighet
theos
gud
PAKTEN: Alt dette er deres gjennom hans overveldende nåde. Vær derfor
takknemlige for den store overflod av herlighet som er deres fra Gud.
2KO 04:16-18. En tiders herlighet
2KO 04:16
SHG: dio dio ekkakeo
ei_kai exo anthropos diaphteiro alla
esothen
Trans.: derfor derfor svekke mot hvis også ytre menneske ødelegge likevel indre
anakaino hemera hemera
fornye dag
dag
PAKTEN: Derfor mister vi ikke motet. For selv om vårt ytre menneske går til
grunne, blir likevel vårt indre fornyet dag etter dag.
Andre korinter med den greske teksten
87
2KO 04:17
SHG: elaphros thlipsis ho pararrhueo katergazomai eis -huperbole eis huberbole
Trans.: lett
trengsel den forbigående føre til
i overflod i overflod
eis huperbole aionios baros doxa
i overflod
tiders tung herlighet
PAKTEN: Vår trengsel er lett og forbigående, men den skal føre til en overveldende
tiders og vedvarende herlighet.
2KO 04:18
SHG: skopeo skopeo blepo skopeo blepo blepo proskairos blepo aionios
Trans.: betrakte betrakte se
betrakte se
se
usynlig se
tiders
PAKTEN: For vi retter ikke blikket mot det synlige, men vi retter blikket mot det
usynlige. For det synlige er midlertidig, men det usynlige er i tider.
KOMMENTAR: Her er en litt klumsete oversettelse av dette verset som følger den
greske teksten noe mer nøyaktig ord for ord. Begge har samme betydning, selvsagt.
‘Vi ser ikke etter det vi kan se, men vi ser etter det vi ikke kan se. For det vi kan se,
er midlertidig, men det vi ikke kan se, er i tider.’
betrakte = rette blikket mot
det vi kan se = det synlige
det vi ikke kan se = det usynlige
Det var ikke så lett å få dette verset oversatt til et godt lesbart norsk.
2KO 05
Bli forsont med Gud
2KO 05:01-09. Et nytt legeme
2KO 05:01
SHG: eido ean epigeios oikia ho skenes kataluo echo oikodomeo theos oikia
Trans.: vite hvis jordisk hus det telt ødelegge ha bolig
gud hus
archeiopoietos archeiopoietos aionios ouranos
håndlage
håndlage
tiders det høye
PAKTEN: Vi vet at selv om vårt jordiske hus, dette teltet, går til grunne, har vi en
bolig hos Gud — et hus som ikke er håndlaget, men et tiders i himlene.
88
Andre korinter med den greske teksten
2KO 05:02
SHG: toutoi stenazo epipotheo epipotheo ependuomai oiketerion ho ouranos
Trans.: her
sukke lengte
lengte
ikle
bosted
i det høye
PAKTEN: For her sukker vi mens vi lengter etter å bli ikledd vårt bosted i himlene.
2KO 05:03
SHG: eide enduo herisko gumnos
Trans.: vite påkle finne naken
PAKTEN: For vi vet at etter at vi er blitt påkledd dette, skal vi ikke bli funnet nakne.
2KO 05:04
SHG: ho skenos stenazo bareo thelo ekduo ependuomai thnetos katapino zoe
Trans.: som telt
sukke byrde ønske avkle ikle
dødelig oppsluke liv
PAKTEN: Mens vi er i dette teltet, sukker vi under våre byrder, for vi vil ikke bli
avkledd, men ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt til liv.
2KO 05:05
SHG: de katergazomai autos -touto theos ho kai didomi arrhaton pneuma
Trans.: da hensikt
oss dette gud det også gi
pant
ånd
PAKTEN: Dette er Guds hensikt med oss, og han har også gitt oss ånden som pant
på det.
2KO 05:06
SHG: oun pantote tharrheo eido en endemeo soma ekdemeo kurios
Trans.: derfor alltid trygg vite når avkle
legeme ikle
kristus
PAKTEN: Derfor er vi alltid trygge, for vi vet at når vi blir avkledd legemet, blir vi
ikledd Kristus.
2KO 05:07
SHG: peripateo pistis eidos
Trans.: vandre tro synlig
PAKTEN: For vi lever i troen, og ikke etter det som er synlig.
2KO 05:08
SHG: tharrheo eudokeo mallon ekdemeo soma
endemeo herre
Trans.: trygg glede
heller borte
legemet hjemme herre
Andre korinter med den greske teksten
89
PAKTEN: Vi er trygge, men det ville glede oss mer å være borte fra legemet og
hjemme hos Herren.
2KO 05:09
SHG: dio
philotimeomai eite endumeo eite ekdemeo euarestos
Trans.: derfor streve
enten hjemme eller borte
behage
PAKTEN: Derfor strever vi, enten vi er hjemme eller borte, etter å være til behag
for ham.
2KO 05:10-11. Alle skal for Kristi domstol
2KO 05:10
SHG: dei pas phaneroo emprosthen bema bema christos hekastos komizo
Trans.: skulle all fremstill fremfor
domstol domstol Kristus enhver motta
soma pros prasso eite agathos eite kakos
legeme etter gjerning enten god
eller ond
PAKTEN: For vi skal alle for Kristi domstol. For alle skal få igjen etter sine
gjerninger i legemet, enten de er gode eller onde.
2KO 05:11
SHG: eido oun phobos kurios peitho anthropos phaneroo phaneroo theos elpizo
Trans.: vite hva frykte herre overtale mennesker åpenbare åpenbare Gud stole
kai phaneroo phaneroo humon suneidesis
også åpenbare åpenbare deres samvittighet
PAKTEN: Fordi vi vet hva det er å frykte Herren, overtaler vi mennesker. Vi er
anerkjent av Gud, og vi har tillit til at dere også vil anerkjenne oss i deres
samvittighet.
2KO 05:12-21. Den nye skapningen
2KO 05:12
SHG: sunistao heautou palin didomi aphorne kauchema huper huper echo
Trans.: anbefale oss
igjen gi
anledning glede
over over ha
kauchaomai prosopon kardia
glede
fremfor hjerte
90
Andre korinter med den greske teksten
PAKTEN: Vi anbefaler ikke oss selv for dere igjen, men vi gir dere en anledning til
å glede dere over oss, og at dere skal ha den gleden fremme i deres hjerter.
2KO 05:13
SHG: eite existemi theos eite eite sophroneo humin
Trans.: hvis ekstrem gud hvis hvis nøktern dere
PAKTEN: For hvis vi er ekstreme, er det for Gud. Og hvis vi er nøkterne, er det for
dere.
2KO 05:14
SHG: agape
christos sunecho touto krino ei heis apothnesko pas ara pas
Trans.: kjærlighet kristis tvinge denne dom at en dø
all fordi all
apothnesko
død
PAKTEN: Vår kjærlighet til Kristus tvinger oss, for vi er overbevist om at én døde
for alle, fordi alle var døde.
2KO 05:15
SHG: apothnesko pas zao meketi zao heautou apothnesko egeiro egeiro
Trans.: dø
all leve lenger leve selv
dø
oppreise oppreise
PAKTEN: Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skulle leve for seg
selv, men for ham som døde for dem; han som ble oppreist.
2KO 05:16
SHG: hoste apo -ho -nun eido oudeis oudeis kata sarx de ei_kai
ginosko
Trans.: derfor for det fra nå kjenne ingen ingen etter kjøtt så hvis også kjenne
christos kata sarx alla
kristus etter kjøtt likevel
nun eti
ginosko ouketi eti
nå lenger kjenne ingen lenger
PAKTEN: Og på grunn av det, skal ingen fra nå av kjenne ham etter kjøttet. For hvis
noen også har kjent Kristus etter kjøttet, skal likevel ingen fra nå av lenger kjenne
ham etter kjøttet.
KOMMENTAR: Ordet sarx betyr kjøtt på norsk. På dansk heter det kjød, og mange
tror det blir mer kristelig hvis de skriver kjød istedenfor kjøtt. Mange oversettelser
unnlater å bruke ordet kjøtt, og skriver det i stedet om til, f.eks. mennesets onde
natur. Det kan nok stemme i noen tilfeller, men som du ser i dette verset, viser ordet
kjøtt kun nøytralt til et menneske, på godt eller ondt. I dette verset viser Paulus til at
Andre korinter med den greske teksten
91
noen også har kjent Jesus etter kjøttet, og da blir det temmelig søkt å vise til hans
onde natur. Det blir ofte slik når noen forsøker å forklare istedenfor å oversette.
2KO 05:17
SHG: hoste ei ei_tis christos kainos ktisis
archaios parerchomai idou pas
Trans.: derfor hvis at en kristus ny
skapning gamle bli borte
se all
ginomai kainos
bli
ny
PAKTEN: Derfor, hvis det er så at noen er i Kristus, blir han en ny skapning. Det
gamle blir borte, for se! — alt blir nytt!
2KO 05:18
SHG: pas theos ho katallasso heautou iesous christos didomi diakonia katallage
Trans.: all Gud som forsone seg
jesus kristus gi
tjeneste forsoning
PAKTEN: Men alt er fra Gud, han som forsonte seg med oss gjennom Jesus Kristus
og gav oss forsoningens tjeneste.
2KO 05:19
SHG: hos theos christos katallasso kosmos heautou logizomai paraptoma tithemi
Trans.: for gud kristus forsone verden selv
tilregne overtredelse legge
logos katallage
ord forsoning
PAKTEN: For Gud, ved Kristus, forsonte seg med dem av denne verden og ikke
lenger tilregner dem deres overtredelser. Og forsoningens ord la han ned i oss.
2KO 05:20
SHG: oun presbeuo
christos theos parakaleo deomai christos huper
Trans.: derfor representere kristus gud innstendig be
kristus sted
katallasso theos
forsone
gud
PAKTEN: Derfor representerer vi Kristus, som om Gud formaner gjennom oss. Og
vi ber dere i Kristi sted: ‘Bli forsonet med Gud!’
2KO 05:21
SHG: poieo hamartia ginosko me hamartia ginomai dikaiosune theos
Trans.: gjøre synd
kjenne ingen synd
skje
rettferdighet gud
92
Andre korinter med den greske teksten
PAKTEN: Han gjorde ham til synd, han som ikke kjente noen synd, for at Guds
rettferdighet skulle skje.
2KO 06
Tjeneste og samhold
2KO 06:01-10. Likevel eier vi alt
2KO 06:01
SHG: oun sunergeo
sunergeo
parakaleo kai dechomai charis theos
Trans.: derfor medarbeider medarbeider trygle
også ta imot nåde gud
kenos
forgjeves
PAKTEN: Derfor, som hans medarbeidere trygler vi også dere: ‘Ta ikke imot Guds
nåde forgjeves!’
2KO 06:02
SHG: lego epakouo kairos dektos hemera soteria boetheo idou nun
Trans.: si
høre
tid
rett
dag
redning hjelpe se nå
euprodektos kairos idou nun hemera soteria
helt rett
tid
se nå dag
redning
PAKTEN: For han sier: ‘I rett tid hørte jeg deg. På redningens dag hjalp jeg deg.’
Se! — nå er den helt rette tiden! Se! — nå er redningens dag!’
JES 49:08
KOMMENTAR: Ordet nun blir vanligvis korrekt oversatt med nå. Men ordet har
også en dypere betydning: Fra nå av og til en gang i fremtiden. Ordet kan også vise
tilbake i tid: Fra nå og tilbake til en gang i fortiden.
Dette verset viser til utvelgelsen av Gud himmelske presteskap, det melkisediske.
Utvelgelsen av dette presteskapet (HEB kap. 07-09) begynte da Jesus valgte ut de
tolv apostlene og skal fortsette frem til dette presteskapet, bruden, blir fulltallig en
gang i fremtiden. Og det er i den betydningen ordet blir brukt i dette verset: Fra nå
av til en gang i fremtiden. Det er denne perioden som også blir kalt nådens tid.
De fleste kristne tror at dette gjelder for dem, menn som kvinner, men det gjør det
ikke. Det gjelder kun for utvelgelsen av det himmelske presteskapet, et presteskap
av menn uten lyte (3MO 21:17-24), bruden, de 144.000.
Andre korinter med den greske teksten
93
2KO 06:03
SHG: didomi medeis proskope
medeis diakoni momaomai
Trans.: gi
ingen snublestokk ingen tjeneste
PAKTEN: Vi gav dere ikke en snublestokk, for at vår tjeneste ikke skal få dårlig
omdømme.
2KO 06:04
SHG: pas sunistao heautou diakonos theos polus hupomene thlipsis anagke
Trans.: all anbefale selv
tjener
gud står tålmod
trengsel nød
stenochoria
elengighet
PAKTEN: Over alt anbefaler vi oss selv som Guds tjenere med stor tålmodighet i
trengsler, nød og elendighet.
2KO 06:05
SHG: plege phulake katastasia kopos agrupnia nestia
Trans.: piske fengle opptøyer streve søvnløshet faste
PAKTEN: Vi blir pisket, satt i fengsel, utsatt for opptøyer, og vi strever i søvnløshet
og sult.
2KO 06:06
SHG: hagnotes gnosis
makrothumia crestote hagios pneuma agape
Trans.: renhet kunnskap utholdenhet godhet hellig ånd
kjærlighet
ampokritos
oppriktig
PAKTEN: Vi gjør det med renhet, kunnskap, utholdenhet og godhet ved Den hellige
ånd, og med oppriktig kjærlighet.
2KO 06:07
SHG: logos aletheia dunamis theos hoplon dikaiosune dexios aristeros
Trans.: ord sannhet kraft
gud våpen rettferdighet høyre venstre
PAKTEN: Vi har sannhetens ord og Guds kraft, og vi har rettferdighetens som
våpen i vår høyre og venstre hånd.
94
Andre korinter med den greske teksten
2KO 06:08
SHG: doxa atima dusphemia
dusphemia euphemia euphemia planos
Trans.: ære vanære dårlig omtale dårlig omtale god omtale god omtale villede
alethos
sannhet
PAKTEN: Om vi blir æret eller vanæret, snakket ondt eller godt om, så feiltolker vi
ikke i forhold til sannheten.
2KO 06:09
SHG: agnoeo epiginosko epiginosko apothnesko idou zao paideuo tanatoo
Trans.: ukent kjenne
kjenne
dø
se leve slå
drepe
PAKTEN: Vi var som ukjente for dem som kjente oss, og vi var døende, men se! —
vi lever! Vi ble slått, men ikke drept!
2KO 06:10
SHG: lupeo de aer chairo ptochos de ploutizo polus ploutizo echo
Trans.: sørge men alltid glad fattig men rik
mange rik
ha
medeis
katecho pas
ingenting eie
alt
PAKTEN: Vi sørget, men vi var alltid glade. Vi er fattige, men har gjort mange rike.
Vi har ingenting. Og likevel eier vi alt!
2KO 06:11-19. Vær adskilt
2KO 06:11
SHG: korinthios stoma anoigo kardia platuno
Trans.: korinter munn åpen hjerte svulme
PAKTEN: Korintere, våre munner er åpne og våre hjerter svulmer for dere!
2KO 06:12
SHG: stenochoreo stenochoreo humon splagchnon*
Trans.: snevre inn snevre inn dere snøre sammen
*milt
PAKTEN: Vi har ikke snevret inn våre hjerter for dere, men dere har snørt deres
sammen for oss.
Andre korinter med den greske teksten
95
KOMMENTAR: På Paulus tid var det vanlig å bruke kroppsdeler som bilder på det
et menneske representerte. En åpen munn viste til talen. Et svulmende hjerte viste til
kjærligheten. Og her viser Paulus også til milten, den kroppsdelen som snører seg
sammen og representerer motvilje. Noen slike bilder har vi beholdt på norsk, andre
virker ikke lenger naturlige. Så her er det vanskelig å følge teksten direkte. Hvis vi
skulle bruke moderne ord uten å være påvirket av den greske teksten i dette verset,
ville vi sagt: ‘Vi har ikke holdt vår kjærlighet tilbake for dere, men dere har holdt
deres tilbake for oss.’
2KO 06:13
SHG: de
antimisthia autos lego teknon kai platuno
Trans. derfor gjenytelse selv tale barn også svulme
PAKTEN: Derfor, som en gjenytelse — og nå taler jeg til dere som til barn — la
også deres hjerter svulme for oss.
2KO 06:14
SHG: heterozugeo heterozugeo heterozugeo apistos tis metoche dikaiosune
Trans.: felles åk
felles åk
felles åk
vantro hva sammen rettferdighet
anomia tis koinonia phos skotos
løvløshet hva felles
lys mørke
PAKTEN: Dra ikke i åk sammen med ikke-troende. For hva har rettferdighet å gjøre
sammen med lovløshet? Og hva har lyset felles med mørket?
2KO 06:15
SHG: tis
symphinesis christos baliel e
tis
meris pistos apistos
Trans.: hvilken harmoni
kristus belial eller hvilken del
tro
vantro
PAKTEN: Og hvilken harmoni er det mellom Kristus og Belial? Og hvilken del har
en troende med en ikke-troende?
2KO 06:16
SHG: tis
sugkatathesis naos
theos eidolon
naos
zao theos
Trans.: hvilket samsvar
helligdom gud avgud(dyrkelse) helligdom leve gud
theos epo enoikeo emperipateo theos laos
gud si ta bolig vandre med gud folk
PAKTEN: Og hvilket fellesskap er det mellom Guds helligdom og avguder? For vi
er alle en helligdom for Den levende Gud. For Gud har sagt: ‘Jeg vil ta bolig i dem,
og vandre med dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.’ 3MO 26:12
96
Andre korinter med den greske teksten
KOMMENTAR: Guds folk (3MO 26:12) og Guds Israel (GAL 6:16) har ingenting
å gjøre med det fysiske Israel, men viser helt direkte til Guds himmelske presteskap.
Og når det står i Gjerningene, NKJ, at ‘Gud fra først av gjestet hedningene for å ta
ut fra dem et folk for sitt navn,’ er også det folket det himmelske presteskapet, de 144
000. Det er ikke vanskelig å se dette, for det går igjen gjennom hele Bibelen. Og du
kan tro det eller ikke, men det er dette folket Bibelen i hovedsak handler om.
2KO 06:17
SHG: dio
exerchomai mesos aphorizo lego kurios
haptomai akathartos
Trans.: derfor komme ut mellom adskille so HERRE* røre
uren
eisdechomai
motta
PAKTEN: Derfor: ‘Kom ut fra dem og vær adskilt,’ sier Jehovah. ‘Ikke rør noe
urent, og jeg skal ta imot dere.’
JES 52:11
2KO 06:18
SHG: pater huios [thugater] lego kurios pantokrator
Trans.: far sønn [datter] si herre
allmektig
PAKTEN: ‘Jeg vil være en Far for dere, og dere skal være mine sønner,’ sier Jehovah, Den allmektige.
2SA 07:14
KOMMENTAR: NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB!
I dette verset har samtlige norske oversettelser føyd til datter. Og slik er det også i
den greske teksten. Og dette er en grov og direkte forfalskning i forhold til Bibelens
opprinnelige budsap! Hvordan kan jeg påstå det, når det også står slik i grunnteksten?
Den er enkel. Dette er en direkte henvisning til Andre Samuel 07:14, og det står
ingenting om døtre i det verset. Det er tilføyd i oversettelsen fra hebraisk til gresk.
Og dermed blir det en forfalskning. Dette er bare ett, men et klart bevislig, eksempel
på hvor langt oversetterne er villig til å gå for å skjule at Bibelen i hovedsak handler
om et presteskap av menn uten lyte, det himmelske. (3MO 21:17-24)
2KO 06:19
SHG: echo oun tautais epaggelia agapetos katharizo heautou pas molusmos sarx
Trans.: ha fordi disse løfte
kjær
rense
dere
all flekk
kjøtt
pneuma epitelo
ånd
gjennomgå
hagiosune
phopos theos
helliggjørelse frykt gud
PAKTEN: Fordi dere har fått disse løftene, kjære, så rens dere for enhver flekk på
kjøtt og ånd for at dere skal gjennomgå en helliggjørelse i frykt for Gud.
Andre korinter med den greske teksten
97
KOMMENTAR: Dette verset er en naturlig avslutning på kapittel 6, og langt fra en
naturlig begynnelse på kapittel 7. Derfor har PAKTEN lagt dette verset til kapittel
07. Da blir kapittel 07 ett vers kortere. Men for at det ikke skal forvirre leseren ved
eventuelle sammenlignelser med andre oversettelser, presenterer PAKTEN det første
verset i kapittel 07 som delt, altså som vers 01 og 02.
2KO 07
Refsens lønn
2KO 07:01-04. Fra sorg til glede
2KO 07:01
SHG: choreo adikeo oudeis oudeis
Trans.: rom urett ingen ingen
PAKTEN: Gi oss rom i deres hjerter, for vi har ikke gjort urett mot noen!
2KO 07:02
SHG: phtheiro oudeis oudeis pleonektio oudeis oudeis
Trans.: ødelegge ingen ingen bedra
ingen ingen
PAKTEN: Og ikke har vi fordervet noen eller bedratt noen!
2KO 07:03
SHG: lego katakrisis
proereo proereo kardia sunapathnesko suzao
Trans.: si fordømmelse forsi
forsi
hjerte dø sammen
leve sammen
PAKTEN: Jeg sier ikke det som en fordømmelse, for jeg har allerede sagt at dere er
i våre hjerter slik at vi kan dø sammen med dere og leve sammen med dere.
2KO 07:04
SHG: polus parrhesia pros polus kauchesis pleroo paraklesia huperperisseuo chara
Trans.: stor tillit
derfor stor skryt
full trøst
stor
glede
pas thlipsis
all trengsel
PAKTEN: Vi har full tillit til dere, og derfor gir vi dere også omfattende skryt, for
dere gir oss stor glede i alle våre trengsler.
2KO 07:05-06. Problemer i Makedonia
98
Andre korinter med den greske teksten
2KO 07:05
SHG: erchomai eis makedonia sarx echo oudeis anesis thlibo en pas exouthen
Trans.: komme til Makedonia sjøtt ha ingen hvile trengsel blant alle ytre
mache esothen phobos
kamp indre frykt
PAKTEN: Da vi kom til Makedonia, fikk vårt kjøtt ingen hvile. Vi hadde trengsler
over alt. Vi hadde konflikter i det ytre, og engstelser i vårt indre.
2KO 07:06
SHG: alla theos parakaleo ho tapeinos tapeinos parakaleo parousia titos
Trans.: men gud trøste
som nedslått nedslått trøste
nærvær titus
PAKTEN: Men Gud, han som trøster de nedslåtte, trøstet oss ved Titus’ nærvær.
KOMMENTAR: Paulus viser her til de forfølgelsene de ble utsatt for i Makedonia,
først i Tessalonika og deretter i Berøa. Han måtte til slutt flykte til Athen i Akaia.
Deretter fortsatte han til Korint som på den tiden var Akaias ledende storby.
Dette kan du lese om, slik Lukas forteller det, i Gjerningene kapittel 17.
2KO 07:07-16. Da Titus kom
2KO 07:07
SHG: parousia monon paraklesis hos parakaleo anaggello humon epipothesis
Trans.: nærvær bare
trøst
som trøste
forkynne deres lengsel
epipothesis humon odurmo humon zelos nous huper hoste chairo mallon
lengsel
deres sorg deres iver tanke over slik glede større
PAKTEN: Og ikke bare ved hans nærvær, men også ved den trøsten han trøstet oss
med. Han fortalte om deres lengsel etter meg, om deres sorg, og om deres iver og
omtanke for meg. Og slik min glede ble enda større.
2KO 07:08
SHG: ei_kai lupeo lupeo
epistole metamellomai ei_kai metamellomai
Trans.: om også nedtynge nedtynge skriv angre
om også angre
blepo ekeinos epistole lupeo
lupeo
ei_kai hora
se
samtidig skriv nedtynge nedtynge om også stund
Andre korinter med den greske teksten
99
PAKTEN: Men selv om jeg førte sorg over dere gjennom mitt skriv, angrer jeg det
ikke, selv om jeg angret med det samme. For jeg så også at skrivet ville såre dere,
men bare en stund.
2KO 07:09
SHG: nun chairo lupeo
lupeo lupeo metanoia lupeo
lupeo
kata kata
Trans.: nå glede nedtynge nedtynge
angre
nedtynge nedtynge ved ved
-theos zemioo zemioo medeis
gud tape
tape
ingenting
PAKTEN: Men nå gleder jeg meg! Ikke fordi jeg førte sorg over dere, men fordi
dere har angret dere! For dere ble sorgtunge, og det etter Guds hensikt, for at dere
ikke skulle tape noe.
2KO 07:10
SHG: kata -theos lupe katergazomai metanoia soteria ametameletos lupe kosmos
Trans.: ved gud sorg føre til
anger
redning uten anger sorg verden
katergazomai thanatos
føre til
død
PAKTEN: For den sorgen som er av Gud, fører til anger og redning. Men den sorgen
som er av denne verden, fører til død.
2KO 07:11
SHG: idou tote autos lupeo kata kata theos posos spoude katergazomai alla
Trans.: se at selv sørge ved ved Gud hvilken innsats føre til
for
apologia
alla aganektesis
alla phobos alla epipothesis epipothesis alla
f innsats(vilje) or berettiget harme for frykt for lengsel
lengsel
for
zelos alla ekdikesis pas sunistao heautou hagnos ho pragma
iver for oppreisning all bevise dere
ren
i sak
PAKTEN: Se! — da dere sørget ved Gud — hvilken innsats det førte til, hvilken
arbeidsvilje, hvilken berettiget harme, hvilken ærefrykt, hvilken lengsel, hvilken iver
— og hvilken oppreisning! — I alt har dere bevist at dere var rene i denne saken.
2KO 07:12
SHG: ara
ei_kai grapho heneka
adikeo adikeo oude heneka
Trans,: altså om også skrive på grunn av urett
urett heller på grunn av
100
Andre korinter med den greske teksten
adikeo spoude enopion theos phaneroo
urett
omsorg fremfor gud åpenbare
PAKTEN: Altså, selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av han som gjorde
urett, eller på grunn av han som uretten gikk ut over, men for at vår omsorg for dere
skulle bli åpenbart for dere fremfor Gud.
2KO 07:13
SHG: dia -touto parakaleo humin parakalesis perissoteros mallon chairo chara titos
Trans.: ved dette trøste
dere trøst
større
enda glede glad titus
hoti pneuma anapauo pas
for ånd
fornye all
PAKTEN: Derfor er det vår trøst at dere er blitt trøstet. Og vår glede er enda større
fordi Titus er glad. Hans ånd er fornyet av dere alle.
2KO 07:14
SHG: ei kauchaomai ei_tis
kataischuno laleo pas aletheia kai houto
Trans.: hvis skryte
hvis noe skam
tale all sant
også den
kauchesis ho
epi titos ginomai aletheis
skryt
som si titos skje
sann
PAKTEN: Jeg hadde skrytt av dere til ham, og dere har ikke gjort meg til skamme.
For på samme måte som alt vi har sagt til dere, er sant, slik har også vår skryt av dere
til Titus vist seg å være sann.
2KO 07:15
SHG: splagchnon splagchnon perissoteros perissoteros eis anamimnesko hupakoe
Trans.: indre glede indre glede større
større
ved huske
lydighet
pas hos phobos tromos dechomai
all den frykt skjelven ta imot
PAKTEN: Og hans indre glede over dere blir bare enda større når han husker at dere
alle var lydige, og at dere alle tok imot ham med frykt og skjelven.
2KO 07:16
SHG: chairo tharrheo pas
Trans.: glede stole
all
PAKTEN: Jeg er glad for vi jeg kan stole helt på dere!
Andre korinter med den greske teksten
101
2KO 08
Innsamling til de hellige
2KO 08:01-08. Gaver fra Makedonia
2KO 08:01
SHG: de adelphos gnorizo gnorizo charis theos didomi en
ekklesis makedonia
Trans.: og bror
vite
vite
nåde Gud gi
blant kirke
makedonia
PAKTEN: Og, brødre, vi vil at dere skal vite om den nåden som Gud har gitt til
menighetene i Makedonia.
2KO 08:02
SHG: polus dokime thlipsis perisseia chara bathos ptocheia perisseuo ploutos
Trans.:stor prøvelse trengsel overflod glede dyp
fattigdom overflod rikdom
haplotes
gavmild
PAKTEN: For under store prøvelser og trengsler er de blitt overveldet av glede, for
selv i deres dype fattigdom har de vist stor giverglede.
2KO 08:03
SHG: dunamis martureo martureo huper dunamis authairetos authairetos
Trans.: evne
bevitne bevitne over evne
helt frivillig helt frivillig
PAKTEN: For jeg kan bevitne at de gav over evne, men helt frivillig.
2KO 08:04
SHG: deomai polus paraklesis dechomai charis koinonia diakonia hagios
Trans.: be
meget inntrengende ta del
nåde fellesskap tjeneste hellig
PAKTEN: Og de ba meget inntrengende om å ta del i den nåden det er å få
felleskskap i tjenesten for de hellige.
2KO 08:05
SHG: elpizo proton didomi heautou kurios thelema theos
Trans.: håpe først gi
seg
herre vilje
gud
PAKTEN: Og det mer enn vi kunne håpe, for først gav de seg selv til Herren og så
til oss etter Guds vilje.
102
Andre korinter med den greske teksten
2KO 08:06
SHG: eis
parakaleo titos porenarchomai houto kai epiteleo autos charis kai
Trans.: derfor be
titus fortette
slik også utføre selv nåde også
PAKTEN: Derfor ba vi Titus om å fortsette innsamlingen av denne nådens gave, slik
han også gjorde da han var hos dere.
2KO 08:07
SHG: alla perisseuo pas pistis logos gnosis
pas spoude humas agape
Trans.: for overflod all tro ord kunnskap all flid
deres kjærlighet
perisseu touto charis kai
overflod denne nåde også
PAKTEN: Og dere som har overflod i alt — i tro, tale, kunnskap, flid og kjærlighet
— vis overflod i denne nådens gave også.
2KO 07:08
SHG: lego epitage dia spoude heteros dokimazo gnesis humetos agape
Trans.: si befaling ved innsats andre prøve
ekthet deres
kjærlighet
PAKTEN: Jeg sier ikke dette som en befaling, men i sammenligning med andres
innsats vil jeg prøve oppriktigheten av deres kjærlighet.
2KO 08:09. Kristus som forbilde
2KO 08:09
SHG: ginosko charis kurios christos iesous plousios humon ptocheuo ptocheia
Trans.: kjenne nåde herre Kristus Jesus rik
dere fattiggjøre fattigdom
plouteuo
rikdom
PAKTEN: For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde. Han var rik, men ble fattig
for dere, og hans fattigdom ble deres rikdom.
2KO 08:10-15. Likhet blant de kristne
2KO 08:10
SHG: en -toutoi didomi gnome touto sumphero hostis proenarchomai
Trans.: ved dette gi
råd
dette fordel
slik allerede begynne
Andre korinter med den greske teksten
103
proenarchomai
monon poieo kai thelo perusi
api
allerede begynne bare gjøre også ønske ett år siden gjennomføre
PAKTEN: Her er det rådet jeg gir dere til deres eget beste: Det dere allerede har
begynt på, bør dere også ha et ønske om å fullføre, slik dere hadde for et år siden.
2KO 08:11
SHG: nuni kai epiteleo poieo prothumia thelo houto epiteleo kai echo
Trans.: nå også fullføre gjøre forutbestemt ønske det fullføre også ha
PAKTEN: Fullfør nå det dere fra begynnelsen av hadde bestemt dere for å gjøre.
Fullfør det etter hva dere har råd til.
2KO 08:12
SHG: ei prokeimai
prothumia prothumia euprosdektos katho tis echo katho
Trans.: hvis utgangspunkt villig
villig
verdsette
etter hva ha hva
echo
ha
PAKTEN: For den som i utgangspunktet er villig, blir verdsatt etter det han har, og
ikke etter det han ikke har.
2KO 08:13
SHG: allos anesis
thlipsis
Trans.: andre slippe lett nedtynge
PAKTEN: Men vi vil ikke at andre skal slippe lett unna mens dere blir nedtynget.
2KO 08:14
SHG: isotes nun en
ho -nun kairos humon perisseuma husterema perisseuma
Trans.: liktet nå blant som nå tid
deres overflod mangel
overflod
kai humon husterema humon husterema isotes
også deres mangel
deres mangel likhet
PAKTEN: La det være likhet blant dere, for sSlik tiden er nå, vil den overflod dere
har, være med å dekker de mangler de har. Senere skal den overflod de måtte ha,
være med å dekke de mangler dere måtte ha.
2KO 08:15
SHG: grapho polus ou
pleonazo oligos ou
elattoneo
Trans.: skrive mye ingenting til overs lite
ingenting mangle
104
Andre korinter med den greske teksten
PAKTEN: For det står skrevet: ‘Han som samlet mye, hadde ingenting til overs, og
han som samlet lite, manglet ingenting.’
2MO 16:18
2KO 08:16-24. Gaver fra Korint
2KO 08:16
SHG: charis theos ho didomi autos spoude spoude en kardia titos
Trans.: nåde gud som gi
selv omsorg omsorg i hjerte titus
PAKTEN: Ved Guds nåde har han selv gitt den omsorg for dere som Titus bærer i
sitt hjerte.
2KO 08:17
SHG: men dechomai paraklesis huparcho spoudaioteros spodaioteres
Trans.: sant ta imot oppfordring handle
stor iver
stor iver
authairetos
eget ønske
authairetos exerchomai
eget ønske komme til
PAKTEN: I sannhet tok han imot oppfordringen, og han handlet med stor iver og
etter eget ønske da han skulle komme til dere.
2KO 08:18
SHG: sumpempo adelphos hos epainos euaggelion dia pas ekklesia
Trans.: sende med bror
som verdsette budskap ved all kirke
PAKTEN: Sammen med ham sender vi en bror som blir høyt verdsatt av alle i
menigheten for hans innsats for budskapet.
2KO 08:19
SHG: monon kai cheirotoneo
ekklesia sunekdemos touto charis ho
Trans.:bare
også håndsopprekking kirke
reisekamerat denne nåde som
diakoneo doxa houtos kurios humon prothumia prothumia
tjene
ære denne herre deres villig sinn villig sinn
PAKTEN: Og hva mer er, han er blitt valgt ved håndsopprekking av menighetene
til å reise sammen med oss med denne nådens gave som tjener til ære for vår Herre
og for deres hjelpsomhet.
2KO 08:20
SHG: stello touto me tis
momaomai tautei hadrotes ho diakoneo
Trans.: unngå dette ingen noen klandre
denne overflod som betjene
Andre korinter med den greske teksten
105
PAKTEN: Vi vil med dette unngå enhver kritikk for den måten vi forvalter denne
generøse gaven på som vi har fått ansvaret for.
2KO 08:21
SHG: proneo kalos monon enopion kurios kai enopion anthropos
Trans.: sørge for verdig bare fremfor herre også fremfor menneske
PAKTEN: Derfor vil vi sørge for at vi er verdige, ikke bare fremfor Jehovah, men
også fremfor mennesker.
2KO 08:22
SHG: sumpempo adelphos hos pollakis dokimazo spoudaios polus nuni polus
Trans.: sende med bror
som ofte
bevist
iver
stor nå stor
spoudaioteros spoudaioteros polus pepoithesis ho
mer ivrig
mer ivrig
stor tillit
som
PAKTEN: Og vi sender vår bror som så ofte har vist stor handlekraft. Og nå har han
enda større handlekarft på grunn av den tilliten dere har til ham.
2KO 08:23
SHG: eite titos koionos sunergos
eis eite adolphos apostolos ekklesia doxa
Trans.: angå titus partner medarbeider hos angå bror
apostel kirke ære
christos
kristus
PAKTEN: Angående Titus så er han min partner og medarbeider hos dere. Og
angående våre brødre så er de apostler fra menigheten til ære for Kristus.
2KO 08:24
SHG: oun endeiknumi eis -prosopon ekklesia endexis humon agape
Trans.: derfor fremstille i ansikt
kirke
bevise deres kjærlighet
kauchesis huper humon huper
skryt
over dere over
PAKTEN: Derfor skal dere fremstille dem fremfor menigheten og bevise deres
kjærlighet for dem, og de vår skryt til dere.
106
Andre korinter med den greske teksten
2KO 09
Innsamling til de hellige, forts.
2KO 09:01-05. Gjør klar gaven
2KO 09:01
SHG: peri diakonia hagios perissos grapho
Trans.: om tjeneste hellig overflod skrive
PAKTEN: Om tjenesten til de hellige er det unødvendig å skrive til dere.
2KO 09:02
SHG: eido prothumia humon prothumia hos kauchaomai makedon achaia
Trans.: vite villighet deres villighet som skryte
makedonier Akaia
paraskeuazo
klar
perusi
apo humon zelos erethizo pleion pleion
ett år siden ved deres iver påskynde fleste fleste
PAKTEN: Jeg vet hvor villige dere har vært, noe jeg har skrytt av dere for til
makedonierne ved å si at dere fra Akaia var klar for et år siden. Og det har pvovosert
de fleste av dem.
2KO 09:03
SHG: de pempo adelphos ho -me kauchema kenos
paraskeuazo
Trans.: så sende bror
for at skryt
forgjeves det
toutoi meros lego
til dels si
klar
PAKTEN: Og derfor har jeg sendt brødrene til dere for å vise at min skryt ikke var
tomt prat, og det til dels fordi jeg hadde sagt at dere var klar.
2KO 09:04
SHG: mepos mepos ean makedon erchomai heurisko aparaskeunaskos lego
Trans.: for
for
hvis makedonier komme funne
uforberedt
si
kataischuno ho
skam
det
tautei hupostasis kauchesis
dermed tillitsfull skryt
PAKTEN: For hvis makedonierne kommer sammen med meg og finner ut at dere
ikke er klar, vil jeg — for ikke å snakke om dere — bli skamfull over min tillitsfulle
skryt av dere.
Andre korinter med den greske teksten
107
2KO 09:05
SHG: oun hegeomai anagkaios parakaleo adelphos proerchomai proerchomai
Trans.: derfor tenke
nødvendig be
bror
forutkomme forutkomme
prokatartizo prokatartizo humon eulogia
prokataggello prokataggello tautei
forberede
forberede
deres velsignelse* fortelle
fortelle
denne
hetoimos eulogia
pleonexia
forberedt velsignelse utpressing
*frivillig gave
PAKTEN: Derfor tenkte jeg at det kunne være nødvendig for brødrene å besøkte
dere på forhånd, slik at de kunne forberede velsignelsen hos dere. Da kan vi fortelle
at den var forberedt som en velsignelse og ikke som en utpressing.
2KO 09:06-15. Gud elsker en glad giver
2KO 09:06
SHG: touto speiro pheidomenos therizo kai pheidomenos speiro eulogia
Trans.: slik så
glissent
høste også glissent
så
velsignelse
therizo kai eulogia
høste også velsigelse
PAKTEN: Det er slik at den som sår glissent, skal også høste glissent, men den som
sår med velsignelse, skal også høste med velsignelse.
2KO 09:07
SHG: hekastos proaireomai
kardia ek -lupe e
anagke theos agapao
Trans.: enhver forutbestemme hjerte med sorg eller tvang gud elske
hilaros dotes
glad
giver
PAKTEN: Enhver skal gi etter sitt hjertelag, men verken med motvilje eller under
tvang, for Gud elsker en glad giver.
2KO 09:08
SHG: theos dunates perisseuo pas charis perisseuo eis pantote echo pas autarkeia
Trans.: gud mektig overflod all nåde overflod at alltid ha all behov
pas perisseuo pas agathos ergon
all overflod all god
gjerning
108
Andre korinter med den greske teksten
PAKTEN: Gud er mektig til å la all nåde være deres i overflod, slik at dere har til
alle deres behov, og til en overflod av gode gjerninger.
2KO 09:09
SHG: grapho skorpizo skorpizo didomi penes dikaiosune meno aion
Trans.: skrive dele ut dele ut gi
fattig rettferdighet vare tid
PAKTEN: For det står skrevet: ‘Han har delt ut og gitt til de fattige. Hans rettferdighet varer i tider.’
SAL 112:09
2KO 09:10
SHG: de epichoregeo sperma speiro kai choregeo artos brosis plethuno humon
Trans.: og forsyne
såkorn såmann også forsyne brød mat mangdoble deres
sporos auxam gennema humon dikaiosune
såkorn øke
frukt
deres rettferdighet
PAKTEN: Og han som forsyner såmannen med såkorn, forsyner også dere med brød
til mat. Han skal mangedoble deres såkorn og øke frukten av deres rettferdighet.
2KO 09:11
SHG: ploutizo pas pas haplotes hostis katergazomai dia eucharistia
theos
Trans.: rik
all all giverglede slik utføre
ved tekknemlighet gud
PAKTEN: Dere skal ha rikdom i alt i all deres giverglede slik at det dere utfører, er
i takknemlighet til Gud.
2KO 09:12
SHG: diakonia tautei leitourgia monon prosanaplerro husterema hagios perisseuo
Trans.: tjenste det innhold bare tilfredstille
behov
hellig øke
kai polus eucharistia
theos
også stor takknemlighet gud
PAKTEN: Denne tjenesten og dens innhold er ikke bare for å tilfredstille de helliges
behov, men den vil også øke den store takknemlighet dere har til Gud.
2KO 09:13
SHG: dokime tautei diakonia doxazo theos humon homologia hupotage
Trans.: betro denne tjeneste ære
Gud deres erkjennelse underkastelse
euaggelion christos ho haplotes koinonia pas
budskap kristus det oppriktig fellesskap all
Andre korinter med den greske teksten
109
PAKTEN: Dere er betrodd denne tjenesten til ære for Gud på grunn av deres erkjennelse og underkastelse av budskapet om Kristus, og det i et oppriktig fellesskap med
oss alle.
2KO 09:14
SHG: deesis epipotheo epipotheo huperballo charis theos
Trans.: be
lengte
lengde
overveldende nåde gud
PAKTEN: Vi ber for dere og lengter etter dere ved Guds overveldende nåde.
2KO 09:15
SHG: charis theos anekdiegetos dorea
Trans.: nåde gud ubeskrivelig gave
PAKTEN: Og Guds nåde er en ubeskrivelig gave!
2KO 10
Kampvåpen, fullmakt og skryt
2KO 10:01-06. Paulus’ kampvåpen
2KO 10:01
SHG: de paulos parakaleo praiotes epieikeia christos hos prosopon tapeinon
Trans.: så paulus formane ydmykhet mildhet kristus som ansikt
nedslå
en
apeimi
tarrheo eis
blant være borte modig mot
PAKTEN: Jeg, Paulus, formaner dere med Kristi ydmykhet og mildhet. For jeg kan
være nedslått foran deres ansikter når jeg er blant dere, men frimodig mot dere når
jeg er borte fra dere.
2KO 10:02
SHG: deomai tarrheo pareimi pepoithesis hos logizomai tolmao epi tis ho
Trans.: be
frimodig til stede hensikt
som tenke
modig mot de som
logizomai peripateo kata sarx
tro
vandre etter kjøtt
PAKTEN: Jeg ber om å slippe å være frimodig når jeg er til stede hos dere, for jeg
har tenkt å være modig mot slike som tror at vi lever etter kjøttet.
110
Andre korinter med den greske teksten
2KO 10:03
SHG: peripateo sarx strateuoma kata sarx
Trans.: vandre kjøtt kjempe
etter kjøtt
PAKTEN: For selv om vi lever i kjøttet, så kjemper vi ikke etter kjøttet.
2KO 10:04
SHG: hoplon strateia sarkikos dunatos theos kathairesis kathairesis ochurama
Trans.: våpen kamp kjøttlig kraft
Gud rive ned rive ned festning
ochurama
festnng
PAKTEN: De kampvåpen vi bruker, er ikke kjøttlige, men av Guds kraft, den som
kan rive ned festninger.
2KO 10:05
SHG: kathaireo kathaireo logismos
pas hupsoma hupsoma epairo gnosis
Trans.: rive ned rive ned tankebygning all stengsel stengsel reise kunnskap
theos aichmalotizo aichmalotizo
gud ta til fange
ta til fange
pas noema hupakoe christos
all tanke lydighet kristus
PAKTEN: Vi river ned tankebygninger og alle stengsler som reiser seg mot
kunnskapen om Gud, og vi tar til fange enhver tanke som ikke er lydig mot Kristus.
2KO 10:06
SHG: echo hetoimos ekdikeo pas parakoe hotan humon hupakoe pleroo
Trans.: være forberede straff all ulydighet inntil dere lydighet fullt
PAKTEN: Vi er klar til å straffe all ulydighet inntil dere er fullt ut lydige.
2KO 10:07-11. Paulus’ fullmakter
2KO 10:07
SHG: blepo blepo prosopon prosopon ei tis peitho heautou christos heautou
Trans.: se
se
ansikt
ansikt
hvis noen tro
han selv kristus han selv
logizomai logizomai touto palin christos kai houto
christos
tenke
tenke
dette igjen Kristus også samme måte kristus
Andre korinter med den greske teksten
111
PAKTEN: Dere ser etter det ytre. Men hvis noen tror om seg selv at han tilhører
Kristus, bør han også ta i betraktning at vi tilhører Kristus på samme måte som han
tilhører Kristus.
2KO 10:08
SHG: ean kauchaomai tis
perissoteros exousia kurios didomi oikodomeo
Trans.: hvis skryte
noen omfattende fullmakt herren gi
oppbyggelse
humon katairesis aischunomai
dere
rive ned skamme
PAKTEN: Hvis noen vil skryte av de omfattende fullmakter Herren har gitt ham til
oppbyggelse, og ikke for å rive ned, skal han ikke bli til skamme.
2KO 10:09
SHG: dokeo ekphobeo epistole
Trans.: tro
skremme skriv
PAKTEN: Tro ikke at jeg vil skremme dere med mine skriv.
2KO 10:10
SHG: epistole phemi barus ischuros soma paousia astheneo logos exoutheneuo
Trans.: skriv si
alvorlig streng legeme nærvær svak
ord foraktelig
PAKTEN: ‘For hans skriv,’ sier noen, ‘er alvorlige og strenge, men når han er
personlig til stede, er han svak, og hans ord er foraktelige.’
2KO 10:11
SHG: hoios logizomai touto toiotos logos epistole apeimi
toioutos kai
Trans.: slike tro
dette slik ord skriv være borte slik
også
ergon
pareimi
gjerning være til stede
PAKTEN: Slike som tror det, bør være klar over at slik mine ord er når jeg skriver
til dere når jeg er borte fra dere, slik kan jeg også være i gjerning når jeg er til stede
hos dere.
2KO 10:12-18. Paulus’ skryt
112
Andre korinter med den greske teksten
2KO 10:12
SHG: tolmao heautou egkrino
e
sugkrino
heautou tis sunistao
Trans.: våge selv
regne med eller sammenligne oss
noen anbefale
heautou metreo heautou heautou sugkrino
heautou heautou siniemi
selv
måle seg
seg
sammenligne seg
seg
forstand
PAKTEN: Vi har ikke mot til å regne oss blant, eller sammenligne oss med, slike
som anbefaler seg selv. De som måler seg med seg selv, eller sammenligner seg med
seg selv, er uten forstand.
2KO 10:13
SHG: kauchaomai ametros ametros kata metron kanon
hos theos merizo
Trans.: skryte
uten mål uten mål etter mål
målestokk som gud tildele
metron e
ephikneomai kai
mål
eller inkludere
også
PAKTEN: Men vi skryter ikke av oss selv til overmål, men holder oss til det mål og
den målestokk som Gud har tildelt oss — et mål som også inkluderer dere.
2KO 10:14
SHG: huperekteino heautou huperekteino ephikneomai phthaneo achri kai
Trans.: forstrekke
selv
forstrekke
inkludere
område inntil også
kerugma euaggelion christos
forkynne budskap kristus
PAKTEN: Men vi har ikke strukket oss for langt, for vi holder oss innenfor vårt
område, og det ikluderer også vår forkynnelse av budskapet om Kristus til dere.
2KO 10:15
SHG: kauchaomai ametros ametros allotrios kopos echo elpis elpis humon pistis
Trans.: skryte
uten mål uten mål andre
arbeid ha håp håp deres tro
auxano megaluno kata kanon
eis -perisseia
øke
forsterke etter målestokk i overflod
PAKTEN: Vi skryter ikke av oss selv til overmål, altså av andres innsats. Men vi har
det håpet til deres tro at den øker og styrker seg etter vår målestokk, og det i overflod.
Andre korinter med den greske teksten
113
2KO 10:16
SHG: euaggelizo
euaggelizo
huperekeima kauchaomai allotrios
Trans.: forkynne budskap forkynne budskap bortenfor
skryte
andre
allotrios kanon
hetoimos hetoimos
andre
rettesnor utføre
utføre
PAKTEN: For vi forkynner ikke budskapet utenfor vårt område, og vi skryter ikke
av oss selv der andre har arbeidet etter vår rettesnor.
2KO 10:17
SHG: kauchaomai kauchaomai kurios
Trans.: skryte
skryte
herre
PAKTEN: For: ‘La den som vil skryte, skryte av Jehovah.’
JER 09:24
KOMMENTAR: Det er mange bortforklaringer når det gjelder bruken av Guds navn
Jehovah, men en ting er sikkert: Dette er et sitat fra Jeremijah 09:24, og i den hebraiske teksten står det utvetydig Jehovah. Da blir det en direkte forfalskning å erstatte
Jehovah med Herren.
2KO 10:18
SHG: sunistao heautou dokimos
hos kurios sunistao
Trans.: anbefale selv
godkjenne som herre anbefale
PAKTEN: For det er ikke han som anbefaler seg selv, som blir godkjent, men ham
som Jehovah anbefaler.
KOMMENTAR: Dette verset viser til den samme personen som i det forrige verset.
Derfor kan det ikke være det minste tvil om at rett navn skal være Jehovah, ikke
Herren. Selv forstår jeg ikke hensikten med å bruke Herren der det utvetydig skal stå
Jehovah. Men det forhindrer ikke at også ordet HERREN blir brukt om Jehovah i
uttrykket ‘adonai yehovih,’ Herren Jehovah. Det blir brukt hele 304 ganger i 294 vers
i den hebraiske teksten.
2KO 11
Paulus, en apostel
2KO 11:01-04. Slik Eva ble fristet
2KO 11:01
SHG: ophelon anechomai mikron aphrosune alla anechomai
Trans.: håpe
holde ut litt
tåpelighet ja holde ut
114
Andre korinter med den greske teksten
PAKTEN: Jeg håper dere kan godta litt av min tåpelighet — ja, dere godtar det.
2KO 11:02
SHG: zeloo kata -theos zelos harmozo heis aner paristemi hagnos parthenos
Trans.: sjalu med gud sjalusi ekte bort en mann fremstille ren
jomfru
christos
kristus
PAKTEN: For jeg er sjalu på dere med en gudlig sjalusi. For jeg har lovet dere bort
til en mann og vil fremstille dere som rene jomfruer for Kristus.
2KO 11:03
SHG: phobeo mepos mepos pos
ophis exapatao eua en panourgia houto
Trans.: redd
slik slik muligens slange forføre eva med list
etter
humon noema phtheiro haplotes christos
deres sinn
avvike renhet kristus
PAKTEN: Men jeg er redd for at dere muligens, slik Eva lot seg forføre av slangens
list, i deres sinn vil avvike fra deres renhet i Kristus.
2KO 11:04
SHG: ei erchomai kerusso allos iesous hos kerusso e
lambano pneuma
Trans.: når komme forkynne annen Jesus som forkynne eller få
ånd
hos lambano e
heteros euaggelion dechomai kalos anechomai
som få
eller annet budskap
godta
godt holde ut
PAKTEN: For når noen kommer til dere og forkynner en annen Jesus enn han som
vi forkynte, eller dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller noen forkynner et
annerledes budskap, godtar dere det og kan så godt leve med det.
2KO 11:05-15. Om falske apostler
2KO 11:05
SHG: logizomai medeis hustereo
huper
huper
-lian apostolos
Trans.: tro
ingen underlegen i forhold til i forhold til fremst apostel
PAKTEN: Jeg tror ikke at jeg på noen måte er underlegen i forhold til de mest fremstående blant apostlene.
Andre korinter med den greske teksten
115
2KO 11:06
SHG: ei_kai idiotes logos alla gnosis
en -pas phaneroo phaneroo eis pas
Trans.: om også ukyndig ord men kunnskap blant alle åpenbare åpenbare i all
PAKTEN: Jeg er kanskje ukyndig i tale, men ikke i kunnskap, noe som er åpenbart
blant dere alle i alt.
2KO 11:07
SHG: poieo hamartia tapeinoo emautou hupsoo hoti euaggelizo euaggelion theos
Trans.: gjøre synd
ydmyke selv
opphøye da forkynne budskap Gud
dorean
gratis
PAKTEN: Gjorde jeg en synd at jeg ydmyket meg selv for å opphøye dere da jeg
forkynte budskapet om Gud gratis for dere?
2KO 11:08
SHG: sulao allos ekklesia lambano opsonion diakonia
Trans.: røve andre kirke få
lønn
tjeneste
PAKTEN: For jeg har røvet andre menigheter for å få lønn til å gjøre tjeneste hos
dere.
2KO 11:09
SHG: pareimi hustereo katanarkao oudeis oudeis husterema
adelphos
Trans.: være hos nødvendig belastning ingen ingen være nødvendig bror
makedonia prosanapleroo pas tereo emautou abares tereo emautou
Makedonia forsyne
all holde selv
byrde holde meg
PAKTEN: Og da jeg var til stede hos dere og manglet det nødvendigste, var jeg ikke
en belastning for noen. Men brødrene som kom fra Makedonia forsynte meg med alt
slik at jeg kunne unngå å være en byrde for dere, noe jeg vil fortsette med.
2KO 11:10
SHG: aletheia christos ou -oudeis phrasso houtos kauchesis klima achaia
Trans.: sannhet kristus ingen aldri hindre dette skryte
område akaia
PAKTEN: Og ved Kristi sannhet skal ingen noengang hindre meg i å skryte av dette
rundt omkring i Akaia.
116
Andre korinter med den greske teksten
2KO 11:11
SHG: diati
hoti agapao theos eido
Trans.: hvorfor fordi elske gud vite
PAKTEN: Hvorfor? Er det fordi jeg ikke elsker dere? Det vet Gud jeg gjør!
2KO 11:12
SHG: hos poieo poieo ekkopto ekkopto aphorne thelos aphorne en hou
Trans.: som gjøre gjøre avskjære avskjære mulighet ønske mulighet blant der
kauchaomai heurisko kai
skryte
se
også
PAKTEN: Men det jeg gjør, gjør jeg for å avskjære muligheten for dem som vil ha
muligheten blant dere, og der de måtte være, til å skryte av seg selv, noe dere også
vil finne ut av.
2KO 11:13
SHG: toioutos pseudoapostolos pseudoapostolos dolis ergater metaschematizo
Trans slike
falsk apostel
falsk apostel
falsk arbeider forkledning
apostolos christos
apostel
kristus
PAKTEN: Slike som dem er falske apostler! De er falske arbeidere som har kledd
seg om som Kristi apostler.
2KO 11:14
SHG: oudeis
thaumastos satanas autos metaschematizo eis aggelos
theos
Trans.: ingenting undre
satan selv kle seg om
til budbringer gud
PAKTEN: Og det er ingenting å undre seg over, for Satan selv kler seg om som en
lysets budbringer.
2KO 11:15
SHG: oun oudeis megas ei_kai diakonos kai metaschematizo diakonos
Trans.: derfor ingen stor om også tjener
også kle seg om
tjener
dikaiosune hos telos
kate ergon
rettferdighet som avslutning etter gjerning
PAKTEN: Derfor er det ikke noe spesielt at hans hjelpere kler seg om som
rettferdighetens tjenere. Deres avslutning skal stå i samsvar med deres gjerninger.
Andre korinter med den greske teksten
117
2KO 11:16-21. Om selvskryt
2KO 11:16
SHG: lego palin medeis dokeo aphron ei_de_me ei_de_me kan aphron
Trans.: si igjen ingen tro
tåpe
hvis så ikke hvis så ikke likevel tåpe
dechomai kauchaomai mikron
motta
skryte
litt
PAKTEN: Jeg gjentar: Ingen må tro at jeg er en tåpe! Men hvis dere likevel tror det,
så ta da imot meg som en tåpe så jeg kan skryte litt av meg selv.
2KO 11:17
SHG: hos laleo laleo kurios en -aphrosune tautei hupostasis kaucheses
Trans.: som tale tale herre ved tåpelighet denne selvtillit skryte
PAKTEN: Men det som jeg sier, sier jeg ikke ut fra Herren, men som en tåpelighet,
og ved den skryter jeg av min selvtillit.
2KO 11:18
SHG: epei polus kauchaomai kata sarx kauchaomai kago
Trans.: slik mange skryte
etter kjøtt skryte
også
PAKTEN: Og fordi mange skryter av seg selv etter kjøttet, så skryter også jeg av
meg selv.
2KO 11:19
SHG: anechomai aphron hedos phrominos
Trans.: holde ut tåpe
gladelig klok
PAKTEN: For dere holder gladelig ut med en tåpe, dere som er så kloke.
2KO 11:20
SHG: anechomai ei tis katadouloo ei tis kathestio ei tis
lambano
Trans.: holde ut hvis noen føre i slaveri hvis noen ete opp hvis noen ta fra
ei tis
hvis noen
epairo
ei
tis dero eis prosopon
opphøye hvis noen slå i ansikt
PAKTEN: Og dere holder det ut hvis noen vil legge dere inn unders slaveriet, hvis
noen eter dere ut av huset, hvis noen tar fra dere det dere har, hvis noen opphøyer seg
over dere og hvis noen slår dere i ansiktet.
118
Andre korinter med den greske teksten
KOMMENTAR: Få forstår den konflikten kristendommen førte med seg i forhold
til jødedommen, den nye ordningen versus den gamle. Og hele tiden følgte forkynnere i Paulus’ fotspor som ville føre de omvendte av folkeslagene over til jødedommen. Det er slike Paulus hele tiden viser til som slik som ‘kler seg om som rettferdighetens tjenere.’ Uttrykket ‘å føre inn i slaveriet,’ viser nettopp til slike som nå omvender seg til jødedommen ved Den første pakten, Moses’ lov.
Det var for å dempe denne konflikten de eldste fattet vedtaket i Jerusalem, i Gjerningene 15:20 og 29. Og ett av de store stridsspørsmålene var omskjærelsen, noe som
de eldste i Jerusalem forstod kun gjaldt frem til Kristus. Og selv om Paulus hadde
dette skriftlig, befalte han likevel at Timoteus, som var greker, skulle omskjære seg.
(GJE 16:03) Det hadde ingenting å gjøre med å bli reddet, men for at jødene ikke
skulle forakte ham som uomskåren, for på den tiden gikk det et klart skille mellom
de omskårne og de uomskårne. Slik var det også med å ete kjøtt som var ofret til
avguder, (1KO kap. 08) og blod. Hvis du leser Femte Moses 14:21, vil du se at det
aldri har vært noe forbud for de av folkeslagene mot å drikke blod eller ete blodprodukter, tvert imot; det var ofte en nødvendighet for å overleve. Men for jødene var
det annerledes. I respekt for Jesu kommende blodsutøselse skulle de avstå fra blodet.
Men som budet omskjærelsen, ble også dette budet opphevet ved Jesu død.
NB! Budet om omskjærelsen ble egentlig opphevet ved Jesu fødsel, for da var sæden
allerede ført frem til Kristus, og det var det omskjærelsen var et forbilde på. Etter
Kristi fødsel var den pakten som hadde med omskjærelsen å gjøre, innfridd.
2KO 11:21
SHG: lego kata atima hoti astheneo en -hos an tis tolmao lego en Trans.: si med skam dette svak
noe slikt den det mot
si det
aphrosune tolmao kago
tåpelighet mot
også
PAKTEN: Det er med skam jeg sier dette: Jeg har vært for svak til å ha mot til noe
slikt. Men hvis noen har mot til det — og nå sier jeg en tåpelighet — da har også jeg
mot til det!
2KO 11:22-31. Paulus’ opplevelser
2KO 11:22
SHG: hebraios kago israelites kago sperma abraam kago
Trans.: hebreer også israelitter også sperm abraham også
PAKTEN: Er de hebreere? Det er jeg også! Er de israelitter? Det er jeg også! Er de
av Abrahams sæd? Det er jeg også!
Andre korinter med den greske teksten
119
KOMMENTAR: Her viser Paulus til sitt fysiske felleskap med dem som forfylgte
ham, for rent fysisk var også Paulus en etterkommer av både Eber, hebreerne, og
Israel, israelittene. Og rent fysisk er han også en direkte etterkommer av Abraham,
av Abrahams sæd, noe også Jesus var.
NB! Det å være av Abrahams sæd viser ikke først og fremst til Abrahams direkte
etterkommere, men til alle som får tiders liv gjennom troen på og lydigheten mot
Kristus. ‘Ditt navn skal ikke lenger være Abram, men Abraham. For jeg skal gjøre
deg til far for mange folkeslag.’ Og disse folkeslagene viser til alle som får tiders liv
gjennom Kristus. Det er det som var Guds løfte til Abraham.
abram, heb. = far
abraham, heb. = far til mange
NB! Navnet viser som regel til selve gjerningen i Den første pakten. Det er slik navn
oppstår, ved å vise til en gjerning eller en egenskap, jfr. indianerne. Og da skiftet de
ofte navn i tråd med deres nye gjerninger, jfr. Abram, (Abraham) Jakob, (Israel)
Sarai, (Sarah) osv.
2KO 11:23
SHG: diakonos christos laleo paraphroneo huper kopos perissoteres perissoteres
Trans.. tjener
kristus tale tåpelig
overgå strev større
større
plege
huperballontos huperballontos phulage perissoteros perissoteros
piskeslag oftere
oftere
fengsel større
større
thanatos pollakis
død
mange ganger
PAKTEN: Men er de Kristi tjenere? Og nå taler jeg som en tåpe! For jeg overgår
dem i strev, jeg har fått flere piskeslag, jeg er blitt oftere fengslet og jeg har i større
utstrekning enn dem vært i dødsfare mange ganger.
2KO 11:24
SHG: ioudaios* pentakis pentakis
lambano tessarakonta para
mia
Trans.: jøde
fem ganger fem ganger gi
førti
unntatt ett
*judeer
PAKTEN: Jødene har fem ganger gitt meg de førti piskeslagene unntatt det ene.
2KO 11:25
SHG: tris
rhabdizo
rhabdizo
hapax lithazo tris
naugeo
Trans.: tre ganger slå med stokk slå med stokk en gang steine tre ganger forlise
120
Andre korinter med den greske teksten
nuchtemeron
nuchtemeron
poieo buthos
en natt og en dag en natt og en dag gjøre dyp
PAKTEN: Tre ganger er jeg blitt slått med stokker, en gang ble jeg stenet, og tre
ganger har jeg forlist. Et helt døgn måtte jeg tilbringe på åpent hav.
2KO 11:26
SHG: hodoiporia hosakis kindunos leistes kindunos genos kindunos potamos
Trans.: reise
ofte
fare
røver fare
folk fare
elv
kindunos ethnos kindunos polis kindunos eremia kindunos thalassa kindunao
fare
etnisk fare
by fare
ødemark fare
hav
fare
en
pseudadelphos pseudadelphos
blant falsk bror
falsk bror
PAKTEN: Jeg har ofte vært ute på reise, jeg har vært i fare på elver, jeg har vært i
fare blant røvere, jeg har vært i fare blant mine egne landsmenn, jeg har vært i fare
blant folkeslagene, jeg har vært i fare i byer, jeg har vært i fare i ødemarker, jeg har
vært i fare på havet, og jeg har vært i fare blant falske brødre.
2KO 11:27
SHG: kopos mochtos agrupnia hosakis limos diposos nesteia hosakis psuchos
Trans.: slite streve søvnløs ofte
sulte tørste faste ofte
kald
gumnotes
naken
PAKTEN: Jeg har strevd og slitt og har ofte gått søvnløs. Jeg har vært tørst og sulten
uten mat eller drikke. Og jeg har ofte vært kald og naken!
2KO 11:28
SHG: choris ho parektos ho episustasis kata -hemera merimna pas ekklesia
Trans.: dessuten det tillegg det presse
etter dag
omsorg all kirke
PAKTEN: Dessuten, i tillegg til dette, blir jeg presset dag etter dag i forbindelse
med min omsorg for menighetene.
2KO 11:29
SHG: tis
astheneo astheneo tis
skandalizo puroo
Trans.: hvem svak
svak
hvem snuble
brenne
Andre korinter med den greske teksten
121
PAKTEN: Så hvem er svak uten at jeg er svak? Og hvem snubler uten at det brenner
i meg?
2KO 11:30
SHG: ei dei kauchaomai kauchaomai peri mou astheneia
Trans.: hvis må skryte
skryte
av min svakhet
PAKTEN: Så hvis jeg må skryte av meg selv, vil jeg skryte av mine svakheter.
2KO 11:31
SHG: theos pater kurios iesous christos ho eulogetos ho -aion eido pseudomai
Trans.: gud far
herre jesus kristus som velsigne i tid vet lyve
PAKTEN: Gud, vår Herre Jesu Kristi far, han som er velsignet i tider, vet at jeg ikke
lyver.
2KO 11:32-33. Flukten fra Damaskus
2KO 11:32
SHG: damaskos ethnarches areta basileus phroureo polis damaskenos phroureo
Trans.: damaskus guvernør areta konge vokte
by damasker vakt
thelo piazo
ønske pågripe
PAKTEN: I Damaskus fikk guvernøren under kong Aretas satt hele byen i beredskap
for å pågripe meg.
2KO 11:33
SHG: dia
thuris sargane chalao chalao teichos ekpheugo cheir
Trans.: gjennom vindu korg fire ned fire ned vegg unnslippe hånd
PAKTEN: Men gjennom en vindusåpning ble jeg firt ned langs by muren i en kurv
og unnslapp deres hender.
2KO 12
Paulus skryter av seg selv
2KO 12:01-06. I de tredje himler
2KO 12:01
SHG: symphero de kauchaomai erchomai optasia apokalyptis kurios
Trans.: til det gode da skryte
komme syn
åpenbaring herre
122
Andre korinter med den greske teksten
PAKTEN: Det er ikke til det gode at jeg skryter av meg selv, men jeg vil komme
med syn og åpenbaringer fra Herren.
2KO 12:02
SHG: eido anthropos christos pro dekatessares etos pro eite soma ou eido
Trans.: vite menneske Kristus for fjorten
år siden om legeme eller vite
eido eite eite soma ou -eido eido theos eido toioutos harpazo tritos ouranos
vite eller om legeme ei vite vite gud vite dette
tatt bort tredje det høye
PAKTEN: Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden — om han var
i legemet eller om han ikke var i legemet, vet jeg ikke, men Gud vet det — som ble
rykket inn i de tredje himler.
2KO 12:03
SHG: eido toioutos anthropos eite soma eite some ou -eido eido theos
Trans.: vite dette
mennesket om legeme eller legeme ei vite vite Gud
harpazo eis paradeisos
ta bort til paradis
PAKTEN: Og jeg vet at dette mennesket — om han var i legemet eller om han ikke
var i legemet, vet jeg ikke, men Gud vet det — ble bortrykket til paradiset.
2KO 12:04
SHG: akouo arrhetos rhema hos exesti anthropos laleo
Trans.: høre uuttalelig ord som ulovlig menneske tale
PAKTEN: Han hørte ord som han ikke kan uttale, og som det er ulovlig for noe
menneske å si.
2KO 12:05
SHG: toioutos kauchaomai de emautou kauchaomai mou astheneia
Trans.: denne skryte
da megselv skryte
min svakhet
PAKTEN: Ham kan jeg skryte av, for jeg kan ikke skryte av meg selv, bortsett fra
mine svakheter.
2KO 12:06
SHG: ean thelo kauchaomai aphron ereo aletheia pheidomai me tis logizomai
Trans.: hvis ønske skryte
tåpe si sannhet unnlate
ei noen tro
Andre korinter med den greske teksten
123
huper hos blepo e
akouo
over som se
eller høre
PAKTEN: Men selv om jeg skulle ønske å skryte av meg, er jeg ingen dåre, for jeg
sier sannheten. Men jeg vil la det være, for at ingen skal tro bedre om meg enn det
de ser og hører.
2KO 12:07-10. En Satans torn i kjøttet
2KO 12:07
SHG: hina -me huperaromai huberbole apokalupsis didomi skolops sarx
Trans.: for ei hovmodig omfattende åpenbaring få
torn
kjøtt
aggelos
satanas kolaphizo hina -me huperairomai
budbringer satan slå
for ei hovmodig
PAKTEN: For at jeg ikke skulle bli hovmodig av mine omfattende åpenbaringer,
fikk jeg en torn i kjøttet. En Satans budbringer slo meg for at jeg ikke skulle bli
hovmodig.
2KO 12:08
SHG: toutou parakaleo kurios tris
aphistemi
Trans.: denne be
herre tre ganger fjerne
PAKTEN: Og den har jeg bedt tre ganger til Herren om at han måtte fjerne.
2KO 12:09
SHG: ereo charis arkeo dunamis teleioo teleioo asthenia hedista hedista oun
Trans.: si
nåde nok kraft
fullføre fullføre svakhet derfor derfor da
mallon kauchaomai astheneia dunamis christos episkenoo
heller skryte
svakhet kraft
kristus hvile over
PAKTEN: Men han sa: ‘Min nåde er nok for deg, for min kraft skal bli utøvd
gjennom din svakhet.’ Derfor skryter jeg heller av mine svakheter fordi Kristi kraft
hviler over meg.
2KO 12:10
SHG: dio eudokeo astheneia hubris
anagke diogmos stenochoria christos
Trans.: ved glede
svakhet fornærmelse magler forfølgelse trendsel kristus
hotan eimi astheneo toto -de -kai eimi dunates
når jeg er svak
da så også jeg er sterk
124
Andre korinter med den greske teksten
PAKTEN: Og derfor gleder meg over min svakhet når jeg blir utsatt for fornærmelser, mishandlinger, forfølgelser og trengsler for Kristus. For når jeg er svak, da
blir jeg også sterk.
2KO 12:11-13. En apostels kraft
2KO 12:11
SHG: ginomai aphron kauchaomai anagkazo opheilo sunistao oudeis hustereo
Trans.: skje
tåpe
skryte
tvinge
skylde anbefale ingen ligge etter
lian
huper
-lian
apostolos ei -kai oudeis
i forhold til fremtredende i forhild til apostel om også ingenting
PAKTEN: Er jeg blitt en tåpe med mitt skryt? I så fall drev dere meg til det. Jeg
burde blitt anbefalt av dere, for jeg er langt fra mindreverdig i forhold til de mest
fremtredende apostlene, selv om jeg er ingenting.
2KO 12:12
SHG: men semeion apostolos katergazomai en pas hupermone semeion teras
Trans.: sann tegn
apostel gjennomføre av all vedvare
tegn
under
dunamis dunamis
kraftfull kraftfull
PAKTEN: For tegnet på en sann apostel er gjennomføringen av alle hans
vedvarende tegn, under og kraftfulle gjerninger.
2KO 12:13
SHG: tis hou hettao loipoy ekklesia ei_me katanarkao charizomai tautei
Trans.: noe hvor mangle rest kirke
om ikke byrde
tilgi
denne
edikia
urett
PAKTEN: For hvor mangler dere noe i forhold til resten av menighetene, bortsett
fra at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg den uretten.
2KO 12:14-21. En apostels kjærlighet
2KO 12:14
SHG: idou tritos
hetoimos erchomai katanarkao zeteo humon teknon
Trans.: se tredje gang allerede komme byrde
søke dere selv barn
Andre korinter med den greske teksten
125
opheilo thesaurizo goneus goneus teknon
skylde samle
foreldre foreldre barn
PAKTEN: Se! — for tredje gang kommer jeg til dere! Men jeg skal ikke bli til
byrde, for jeg vil ikke ha det som er deres, men dere selv. For barna skylder ikke å
samle inn til foreldrene, men foreldrene til barna.
KOMMENTAR: Denne siste setningen er interessant, for det er jo slik det er, også
generelt. Det er foreldrene som samler til barna. I dene setningen er det en lignelse.
Paulus ser på seg selv som deres far, og dem som hans barn. Derfor skylder ikke
barna, de som tilhørte menigheten, å gi noe til Paulus, han som så på seg selv som
deres far i åndelig forstand. Det er han som skylder å gi dem. Paulus er kanskje litt
på avveier her, for Jesus sier til apostlene at de ikke skal kalle noen for far, (MAT
23:9) jfr. Paven, den store far i Rom. Og da burde vel heller ikke Paulus batrakte seg
selv som deres åndelige far, selv om det er en lignelse?
2KO 12:15
SHG: hedista hedista dapanao ekdapanao ei_kai perissoteros perissoteros
Trans.: gladelig gladelig dere ut ta inn
om ikke overveldende overveldende
agapao hetton agapao
elske mindre elske
PAKTEN: Jeg skulle gladelig delt ut alt til dere av det jeg har tatt inn hvis det ikke
var så at dess mer overstrømmende jeg har elsket dere, dess mindre har dere elsket
meg.
2KO 12:16
SHG: katabareo alle huparcho panourgos lambano dolos
Trans.: byrde
men være
slu
ta
list
PAKTEN: La det være, for jeg skal ikke være til byrde for dere, men jeg har vært
slu og tatt dere med list.
2KO 12:17
SHG: pleonekteo pleonekteo tis hos apostello
Trans.: bedra
bedra
noen som sende
PAKTEN: Men ble dere bedradd av noen som jeg sendte til dere?
2KO 12:18
SHG: parakaleo titos sunapostello adelphos pleonekteo pleonekteo paripateo
Trans.: trygle
titus sende med bror
bedra
bedra
vandre
126
Andre korinter med den greske teksten
autos pneuma peripateo autos ichus
samme ånd
vandre samme spor
PAKTEN: Jeg måtte trygle Titus om å dra til dere. Og hva med de brødrene som jeg
sendte sammen med ham, bedro de dere? Vandret de ikke i samme ånd? Og vandret
de ikke etter samme spor?
2KO 12:19
SHG: palin dokeo apologeomai laleo katenopion theos christos pas agepetos humon
Trans.: igjen tro forsvare
tale fremfor
gud kristus all kjære
deres
oikodome
oppbyggelse
PAKTEN: Tror dere ennå at vi forsvarer oss overfor dere? — Vi taler fremfor Gud
ved Kristus. Og alt, kjære, er til deres oppbyggelse.
2KO 12:20
SHG: phobeo mepos erchomai heurisko hoios thelo mepos eris zelos
Trans.: frykte at
komme finne
slik onske at
strid misunnelse
thumos eritheia
katalalia psithurismos plousio akatastasia
vrede fraksjonsvirksomhet baktalelse hvisking
hovmod uorden
PAKTEN: Jeg er redd for at når jeg kommer, vil jeg ikke finne dere slik jeg ønsker,
og at det er strid, misunnelse, vrede, fraksjonsvirksomhet, baktalelser, sladder,
hovmod og uorden blant dere.
2KO 12:21
SHG: me erchomai palin theos tapeinoo pros pentheo polus ho proamartano
Trans.: at komme igjen theos ydmyke for sørge mange som synde tidligere
proamartano metanoeo akatharsia porneia
aselgeia hos prasso
synde tidligere angre
rense
seksuell umoral utskeielse som begå
PAKTEN: Og når jeg kommer, er jeg redd for at dere vil ydmyke meg fremfor Gud,
og at jeg skal måtte sørge over de mange tidligere syndene som dere verken har
angret på eller renset dere for, og over den seksuelle umoralen og de utskeielsene
dere har begått.
2KO 13
Advarsler og hilsener
Andre korinter med den greske teksten
127
2KO 13:01-06: En apostels advarsler
2KO 13:01
SHG: touto tritos
erchomai stoma duo kai treis martus pas rhema histemi
Trans.: dette tredje gang komm munn to eller tre vitne all ord stå
PAKTEN: Dette blir nå tredje gang jeg kommer til dere. ‘Ved to eller tre vitners
utsagn, skal hvert ord stå fast.’
5MO 19:15
2KO 13:02
SHG: proereo proereo prolege ean pareimi deuteros
apheimi nun grapho
Trans.: si før si før
si allerede da til stede andre gang borte fra nå skrive
proamartano proamartano pas loipoy erchomai eis -ho -palin pheidomai
tidligere synde tidligere synde all rest komme til dere igjen spare
PAKTEN: Jeg har sagt det før — jeg sa det allerede da jeg var til stede hos dere for
andre gang — og nå skriver jeg det samme mens jeg er borte fra dere: De som
tidligere syndet, og alle de andre blant dere, skal jeg ikke spare når jeg kommer
tilbake til dere.
2KO 13:03
SHG: epei zeteo dokime christos laleo hos eis -humas astheneo dunates
Trans.: fordi søke bevis Kristus tale som i dere
svak
sterk
PAKTEN: For dere vil ha bevis for at det jeg sier er fra Kristus, han som dere har
i dere. Og han er ikke i svakhet, men i styrke.
2KO 13:04
SHG: ei stauroo ek astheneia alla zao dunamis theos kai astheneo zao dunamis
Trans.: hvis staure i svakhet men leve kraft
gud og svak
leve kraft
theos eis
gud i
PAKTEN: For selv om han ble staurfestet i svakhet, lever han ved Guds kraft. Også
jeg er svak, men jeg lever med Guds kraft i meg.
2KO 13:05
SHG: peirazo heautou ei pistis dokimazo heautou heautou epiginosko heautou
Trans.: vurdere dere
om tro prøv
dere
dere
kjenne
dere
128
heautou
dere
Andre korinter med den greske teksten
iesous christos ei_me_ti
adokimos
jesus kristus hvis ei noen avvise
PAKTEN: Vurdér dere selv om dere er i troen! Sett dere selv på prøve og erkjenn
overfor dere selv om Jesus Kristus er i dere, for at ikke noen av dere skal bli avvist.
2KO 13:06
SHG: elpizo ginosko adokimos
Trans.: håpe erkjenne avvise
PAKTEN: Jeg håper å erkjenne at dere ikke er avvist.
2KO 13:07-10. En apostels mildhet
2KO 13:07
SHG: de euchomai theos poieo me -medeis kakos phaino dokimos poieo kalos
Trans.: og ønske
gud gjøre ei ingen ondt vise godta
gjøre ondt
adokimos
avvise
PAKTEN: Jeg ønsker ved Gud at ingen av dere gjør noe ondt slik at det vil vise seg
at dere er godkjent, for den som gjør ondt, vil bli avvist.
2KO 13:08
SHG: dunamai ou -tis kata aletheia aletheia
Trans.: makte ei noe mot sannhet sannhet
PAKTEN: For ingen makter noe i strid mot sannheten, men i pakt med sannheten.
2KO 13:09
SHG: chairo hotan astheneo dunatos touto kai euchomai humon katartisis
Trans.: glede når svak
sterk dette også ønske
deres fullkomengjørelse
PAKTEN: Vi blir glade når dere er svake, for da blir dere sterke. For også dette
ønsket har vi for dere: Deres fullkommengjørelse.
KOMMENTAR: Å bli fullkommengjort er identisk med å få del i den himmelske
utvelgelsen som medlemmer av Guds himmelske presteskap, det melkisediske. De
dør da i legemet, men blir oppreist i ånden som fullkomne åndelige personer. (1TE
04:13-18) De blir da den nye, fullkommengjorte skapningen slik også Jesus ble en
fullkommengjort skapning etter sin oppstandelse. Det er vanligere å skrive helliggjørelse, men det betyr det samme.
Andre korinter med den greske teksten
129
2KO 13:10
SHG: dia -touto grapho tauta apeimi
hina -me pareimi chraomai apothmos
Trans.: for dette skrive dette være borte for at ei være hos mild
streng
kata exousia hos kurios didomi oikodome katheiresis
etter fullmakt som herre gi
bygge opp rive ned
PAKTEN: Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte fra dere for at jeg skal være
mild, og ikke streng, når jeg er til stede hos dere. For etter den fullmakt Herren har
gitt meg, skal jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned.
2KO 13:11-14. Til avskjed
2KO 13:11
SHG: loipon adelphos chairo katartizo
parakaleo ho -autos phroneo
Trans.: gjenstå bror
glede gjenopprette be
det selv se frem til
eireneuo eirenopoios theos agape
eirene
leve i fred fredskaper gud kjærlighet fred
PAKTEN: Så gjenstår det, brødre, at vi gleder oss over deres gjeninnsettelse, og vi
ber om det som dere selv ser frem til: Å leve i fred som fredsskapere i Guds kjærlighet og fred.
2KO 13:12
SHG: aspazomai allelon
allelon
hagios philema
Trans.: omfavne hverandre hverandre hellig kyss
PAKTEN: Hils hverandre med et hellig kyss.
2KO 13:13
SHG: pas hagios aspazomai
Trans.: all hellig omfavne
PAKTEN: Alle de hellige hilser dere.
2KO 13:14
SHG: charis kurios iesous christos agape theos koinonia hagios pneuma pas amen
Trans.: nåde herre Jesus Kristus kjærlighet Gud fellesskap hellig ånd all amen
PAKTEN: Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds fellesskap
være med dere alle. Amen.
130
Bibelvers i Andre korinter som ofte blir feil oversatt i norske
oversettelser:
Her følger en oversikt over en del bibelvers i Andre Korinter som enten er
direkte feil oversatt eller som er såpass forvrengt at de ikke gir en rett forståelse
av Guds ord. En del vers er også bevisst forfalsket!
Jeg bruker her Det norske bibelselskap, ‘kirkebibelen,’ Norsk King James,
opprinnelig en katolsk oversettelse, og i noen tilfeller den norske Ny-verden fra
Jehovas vitner som referansebibler. Deres tekst blir først sammenlignet med
grunnteksten og til slutt med PAKTENs oversettelse. Til slutt følger kommentarer til teksten.
Her ligger mye sprengstoff begravd, for mye av dette er så godt innarbeid i
kristenheten at det ofte er de uomtvistelige fakta som blir avvist som vranglære.
Men en ting er sikkert: Skal du få en nøktern og korrekt forståelse av Bibelen,
er det en grunnleggende forutsetning at den må være rett oversatt.
2KO 02:15-16 — For vi er som en Kristi vellukt —
DNB: ‘For vi er som en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem
som går fortapt: 16 for dem som går fortapt, en duft av død til død, for dem som blir
frelst, en duft av liv til liv. Hvem er i stand til dette?’
NKJ: ‘For dem som går fortapt er vi dødens duft som fører til død, og for dem som
blir frelst er vi livets duft som fører til liv. Og hvem er vel i stand til dette?’
NNV: ‘For Gud er vi nemlig en Kristi vellukt blant dem som blir frelst, og blant dem
som går til grunne, for de siste en duft som utgår fra død til død, for de første en duft
som utgår fra liv til liv. Og hvem er tilskrekkelig kvalifisert til disse ting.’
2KO 02:15-16
SHG: theos euodia euodia christos sozo apollumi
Trans.: gud duft duft kristus redde ødelegge
PAKTEN: For Gud er vi Kristi duft til redning eller ødeleggelse.
SHG: men osme thanatos thanatos hos osme zoe zoe tis hikanos tauta
Trans.: for aroma død
død
som aroma liv liv hvem verdig dette
PAKTEN: For dene ene utgjør vi dødens stank, for den andre livets aroma. Men
hvem er kvalifisert til dette?
Feil oversatte bibelvers i Andre korinter
131
KOMMENTAR: Dette kan virke innfløkt, mye på grunn av innfløkte oversettelser.
Men innholdet er enkelt. Paulus viser til at deres budskap fører til redning for noen,
og for dem utgjør deres budskap en livets aroma. Men for dem som går tapt, utgjør
deres budskap en dødens stank. Ja, Paulus bruker livfulle bilder!
NB! På gresk er denne teksten på 17 ord. NNV bruker 50 ord for å oversette det!
PAKTEN bruker 28.
2KO 03:07 — Den tjeneste som var foreskrevet —
DNB: ‘Den tjeneste som var foreskrevet med bokstaver hogd i stein, var dødens
tjeneste. Likevel var den omgitt av en slik herlighet at israelittene ikke klarte å se
på ansiktet til Moses; så sterk var glansen på det, enda den tok slutt.’
NKJ: ‘Men dersom dødens tjeneste, i bokstaver, inngravert på steiner, var herlig, slik
at Israels barn ikke kunne se direkte på ansiktet til Moses, på grunn av hans åsyns
herlighet — som var en herlighet som ble borte —
NNV: ‘For øvrig, når den lovsamling hvis tjeneste bringer død, og som med bokstaver var risset inn i steiner, ble til i herlighet, slik at Israels sønner ikke kunne se
ufravendt på Moses’ ansikt på grunn av hans ansikts herlighet, en herlighet som
skulle fjernes, —
2KO 03:07
SHG: ei diakonia thanatos en gramma entupoo lithos en -doxa
Trans.: om tjeneste død
den bokstav innrisse stein den herlighet
huios israel dunamai etenizo atenizo prosopon moseus doxa
sønn israel evne
se
se
ansikt
moses herlighet
hoste
slik
prosopon ho
ansikt
den
doxa
katargeo katargeo
herlighet bli borte bli borte
PAKTEN: For dødens tjeneste, inngravert med bokstaver på steiner, hadde slik en
herlighet at Isrels sønner ikke kunne se Moses i ansiktet på grunn av denne
herligheten — en herlighet som skulle bli borte.
KOMMENTAR: Legg merke til at DNB skriver israelittet og NKJ Israels barn der
grunnteksten skriver Israels sønner. Det kan se uskyldig ut, men er likevel en grov
forfalskning som skjuler det faktum at hele Bibelen i hovedsak handler om et presteskap av menn uten lyte. I tillegg er det et knefall for såkalt norsk politisk korrekthet
som også går inn for full liekestilling mellom kjønnene. Det viser klart at de som står
132
Feil oversatte bibelvers i Andre korinter
bak dette ikke har forstått at Bibelen i hovedsak omhandler et presteskap av menn
uten lyte. Når en får dette på rett plass, vil en se at Bibelen ikke på noen måte er
kvinnediskriminerende, tvert imot. F.eks. blir alle ættetavlene regnet gjennom kvinnen.
2KO 03:13 — Vi gjør ikke som Moses —
DNB: ‘Vi gjør ikke som Moses som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk
skulle se at glansen tok slutt.’
NKJ: ‘Vi gjør ikke som Moses, som la et dekke over ansiktet, slik at Israels barn
ikke skulle se slutten på det som forsvant.’
NNV: ‘ — og gjør ikke som Moses, som pleide å legge et slør over ansiktet for at
Israels sønner ikke skulle se ufravendt på enden for det som skulle fjernes.’
2KO 02:13
SHG: moseus tithemi kaluma epi prosopon huios israel atenizo atenizo telos
Trans.: moses legge slør
over ansiktet sønn israel se
se
slutt
katargeo
ta bort
PAKTEN: Men Moses la et slør over ansiktet for at Israels sønner ikke skulle se det
som til slutt skulle bli tatt bort.
KOMMENTAR: Det kunne vært greit nok å bare vist til dette verset, for forfalskningen er den samme som forrige gang. Men jeg har likevel valgt å ta det med for å
vise hvor omfattende og bevisst denne forfalskninger er utført gjennom hele Bibelen.
2KO 03:16 — Men når vi vender om til Herren, —
DNB: ‘Men når vi vender om til Herren, blir sløret tatt bort.’
NKJ: ‘Men når noen omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort.’
NNV: ‘Men når det finner sted en omvendelse til Jehova, blir sløret tatt bort.’
2KO 02:16
SHG: de henika epistrepho kurios kaluma periairo periairo
Trans.: da når
omvende herre slør
ta bort ta bort
Feil oversatte bibelvers i Andre korinter
133
PAKTEN: Det er når de omvender seg til Herren, sløret blir tatt bort.
KOMMENTAR: Guds navn Jehovah blir konsekvent erstattet med HERREN i de
aller fleste oversettelsene til Norsk. Et unntak er Jehovas vitner som like konsekvent
skriver Jehovah. Men her har de vært litt for ivrige og erstattet Herren med Jehovah
der Herren viser til Jesus Kristus, for det er når et menneske omvender seg til Herren
Kristus, sløret blir tatt bort.
Det er enkelt å forstå et det må være slik, for jødene som hadde dette sløret for ansiktet, var allerede omvendt til Herren Jehovah. Men jødene har dette sløret den dag i
dag nettopp fordi de ikke har omvendt seg til Herren Jesus Kristus, og ikke fordi de
ikke har omvendt seg til Jehovah, slik Ny-verden feilaktig skriver.
2KO 05:14 — For Kristi kjærlighet tvinger oss. —
DNB: ‘For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle
døde.’
NKJ: ‘For Kristi kjærlighet tvinger oss, og vi har gjort det klart for oss: Når én døde
for alle, da døde alle.’
NNV: ‘For Kristi kjærlighet tvinger oss, for slik har vi dømt: at én døde for alle, altså hadde alle dødd.’
2KO 05:14
SHG: agape
christos sunecho touto krino ei heis apothnesko pas ara pas
Trans,: kjærlighet kristis tvinge denne dom at en dø
all fordi all
apothnesko
død
PAKTEN: Vår kjærlighet til Kristus tvinger oss, for vi er overbevist om at én døde
for alle, fordi alle var døde.
KOMMENTAR: Slik DNB og NKJ oversetter dette verset, blir alle døde fordi Jesus
døde. Det må jo være motsatt: Jesus døde for alle fordi alle var døde, jfr. Guds dom:
‘Av støv er du, og til støv skal du bli.’ (1MO 03:19) Og hvis det ikke hadde vært for
Jesu gjerning, ville alle vært tiders døde uten en mulighet til oppstandelse.
Det er menneskelig å feile, men djevelsk å fortsette med det. Forresten, hvordan
klarer de hele tiden å gjøre de samme feilene?
134
Feil oversatte bibelvers i Andre korinter
2KO 06:18 — jeg skal være deres far, —
DNB: ‘— jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner [og døtre], sier
Herren, Den Allmektige.’
NB! DNB viser ikke til hvilket vers dette er hentet fra i Den første pakten.
NKJ: ‘Og jeg vil være Far for dere, og dere skal være mine sønner [og døtre], sier
Herren, Den allmektige.’*
*2SA 07:14
NNV: ‘Og jeg skal være en far for dere, og dere skal være sønner [og døtre] for
meg, sier Jehovah, Den Allmektige.’
2KO 06:18
SHG: pater huios [thugater] lego kurios pantokrator
Trans.: far sønn [datter] si
herre allmektig
PAKTEN: ‘Og jeg vil vare en far for dere, og dere skal være mine sønner,’ sier
HERREN,* Den allmektige.
*JHVH
KOMMENTAR 01: Dette verset er spesielt, og hvis du studerer PAKTENs oversettele vil du se at ordet datter er utelatt. Hvordan kan det forsvares? Blir ikke det
også en forfalskning? Dette er altså en oversettelse fra den hebraiske teksten, Andre
Samuels bok, vers 07:14. Her følger den hebraiske teksten, oversatt ord for ord:
2SA 7:14
SHG: ‘ab ben (‘asher ‘avah ‘avah yachach shebet ‘enovsh nega’ ben ‘adam)
Trans.: far sønn (når galt galt straffe stav mann slå sønn menneske)
NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB! NB!
KOMMENTAR 02: ‘Jeg skal være en Far for dere, og dere skal være mine
sønner. —’
NB! Legg merke til at det ikke står noe om ‘døtrer’ i dette verset! Oversettelsen er
direkte forfalsket, også i grunnteksten. Og det er bare de to første ordene i dette verset som jeg her viser til. Resten er irrelevant hva denne forfalskningen angår, men
Gud viser til at han vil tukte dem hvis de gjør noe som er galt i forhold til Guds plan.
Og dette er igjen et snedig forsøk på å frata leseren forståelsen av at Bibelen stort sett
handler om ‘et himmelsk presteskap av menn uten lyte.’ Det er disse som får sønnekåret, altså blir adoptert som Guds himmelske sønner. Og at dette omhandler et
presteskap av menn uten lyte, vil du få bekreftet hvis du leser Tredje Moses 21:1624. Det er disse Jesus skal ta til seg som sine himmelske brødre og Guds adopterte
sønner i den første, den åndelige, oppstandelsen. De første som ble utvalgt til dette
presteskapet, var de tolv apostlene. Og alle var menn! Men tolv flere skal også sitte
på Guds trone sammen med Kristus, altså der kraften utgår fra.
Feil oversatte bibelvers i Andre korinter
135
Dette må være spesielt flaut for Jehovas vitner som heller ikke ser at det himmelske
presteskapet består av bare menn. Basert på bibelforfalskninger som denne, mener
de at de som får del i den første oppstandelsen, de 144.000, blir kjønnsnøytrale ‘på
vei opp.’ Det er også slik at hvis dette presteskapet også skulle bestå av døtre, ville
det heller ikke vært i strid med Guds ord å ha kvinnelige prester. Det er ikke rett å
rakke ned på andre når en har samme normen selv.
2KO 10:17 — for den som roser seg, —
DNB: ‘”For den som roser seg, skal rose seg i Herren.”’
NKJ: ‘Men den som roser seg, han skal rose seg i Herren.’
JER 09:24
NNV: ‘Men den som roser seg, la ham rose seg i Jehova.’
2KO 10:17
SHG: kauchaomai kauchaomai kurios
Trans.: skryte
skryte
herre
PAKTEN: For: ‘La den som skryter, skryte av Jehovah.’
JER 09:24
KOMMENTAR: Det er mange bortforklaringer når det gjelder bruken av Guds navn
Jehovah, men en ting er sikkert:
Dette er et sitat fra Jeremijah 09:24, og i den hebraiske teksten står det utvetydig
Jehovah. Da blir det en direkte forfalskning å erstatte Jehovah med Herren.
Her er den hebraiske teksten til Jeremijah 09:24. Dette er et langt vers, så jeg tar bare
med den siste setningen, den som Paulus viser til:
Hebr.: — ‘el’leh chaphets ne’um yehovah
Trans.:
den skryte si
jehovah
Norsk: — den som vil skryte, skal si det om jehovah.
NB! Paulus siterer dette etter husken, og han bruker litt andre ord enn den hebraiske
teksten. Men innholdet er det samme. Og du trenger ikke å kunne mye hebraisk for
å se at grunnteksten skriver Jehovah, ikke Herre. Også i vers 18 viser teksten til Jehovah, men det er ikke et sitat fra Den første pakten, og derfor blir det ikke så lett å
bevise at rett ord er Jehovah, ikke Herren. Denne sammenblandingen av HERRE,
Herre og herre skaper stor forvirring i bibelsk sammenheng, og har ført til at mange
kristne tror at Gud og Kristus, Far og Sønn, er én og samme person.
136
Feil oversatte bibelvers i Andre korinter
2KO 11:02 — For jeg har en brennende omsorg for dere, —
DNB: ‘For jeg har en brennende omsorg for dere, Guds egen omsorg. Jeg har
forlovet dere med Kristus, for å føre dere til ham som en ren jomfru.’
NKJ: ‘For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. For jeg har forlovet dere
med en mann, så jeg kan fremstille dere som en ren jomfru for Kristus.’
NNV: ‘For jeg er nidkjær for dere med en nidkjærhet som er av Gud, for jeg har
personlig lovt dere bort til ekteskap med en mann for å kunne fremstille dere som en
rene jomfru for Kristus.’
2KO 11:02
SHG: zeloo kata -theos zelos
harmozo heis aner paristemi hagnos parthenos
Trans.: sjalu med Gud sjalusi ekte bort en mann fremstille ren
jomfru
christos
kristus
PAKTEN: For jeg er sjalu på dere med en gudlig sjalusi. For jeg har lovet dere bort
til en mann og vil fremstille dere som rene jomfruer for Kristus.
KOMMENTAR: I disse versene skjuler det seg mer en forvirring i ordbruk enn i
innhold. Å skrive at Gud kan være sjalu, har vært for sterk for mange kristne, og derfor har de valt å bruke det intetsigende, konstruerte ordet nidkjær.
Ordet zeloo som verb, betyr å være sjalu.
Ordet forlove er heller ikke av bibelsk opprinnelse, men bygger på norsk tradisjon.
Og den siste setningen skal stå i flertall: Som rene jomfruer for Kristus. Og deres
totale antall er 144.000, Guds adopterte sønner og Jesu himmelske brødre, de hellige,
de utvalgte, de beseglede.
137
Guds og Kristi kirke / menighet
Første gang vi hører om Kristi menighet i Bibelen er i Matteus 16:18. Der sier Jesus
til Peter, PAKTEN: ‘Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg stadfeste min menighet. Og døden og gravens porter skal ikke ha makt over den.’
Etter dette gav Jesus Peter nøklene til himlenes rike, og Peter brukte disse nøklene
etter hvert som Guds og Kristi tre første menigheter ble opprettet — først blant
jødene, (GJE kap. 02) deretter blant samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt blant
folkeslagene. (GJE kap. 10)
Etter dette hører vi ikke mer om Guds og Kristi menighet før Paulus i Romerne 16:16
skriver: ‘Hils hverandre med et hellig kyss! Kristi menigheter hilser dere.’
Dette er de to eneste gangene vi hører om Kristi menighet i Bibelen, og bare én gang
ved navn. Men — legg merke til at Paulus omtaler dem i flertall! Og når opprettet
Kristus sin menighet? Jo, det skjedde på pinsedag i år 33 da de tolv apostlene, og
bare apostlene, fikk Den hellige ånd. Peter brukte da den første nøkkelen til himlenes
rike.
I Bibelen hører vi tolv ganger om Guds menighet. Lukas nevner den to ganger i
Gjerningene, i vers 12:05 og 20:28.
I Gjerningene 02:47 leser vi: ‘Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele
folket. Og daglig la HERREN (Faderen, Gud, Jehovah) dem som skulle bli
reddet, til menigheten.’
Vi ser altså at det er Gud selv som legger til menigheten, og ingen andre! — ikke
ledelsen i selve menigheten, ikke ledelsen for den eller den kirken, menigheten
eller organisasjon, men Gud selv!
Og er ikke det troverdig? Det nytter jo lite å stå oppført på den ene eller den andre
medlemslisten hvis vi ikke har vårt forhold i orden med Gud! Det å stå oppført som
medlem i en menighet eller organisasjon, er altså ikke etter Guds ord! Se selv om du
kan finne noe slikt i Bibelen. Det kan du ikke, for det er et menneskebud!
Derfor registrerer ikke en Guds og Kristi menighet sine medlemmer. Og dermed fraskriver de seg også muligheten til å få statsstøtte.
Paulus bruker uttrykket Guds menighet ti ganger i følgende bibelvers: Første Korinter 01:02, 10:32, 11:16, 11:22 og 15:09. I Andre Korinter bruker han det i 01:01,
i Galaterne 01:13, i Første tessaloniker 02:14 og i Andre tessaloniker 01:04. Til slutt
bruker han uttrykket Guds menighet i Første Timoteus 03:05.
138
Gods og Kristi kirke / menighet
I Første korinter 01:10-17 advarer Paulus på det sterkeste de kristne mot å dele
seg opp i noen annen menighet!
I vers 11 skriver han: ‘For det er blitt meg fortalt om dere, mine brødre, av
noen av Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere.
Vers 12: Det jeg sikter til er dette; at hver og en av dere sier: ‘Jeg er med
Paulus!’ Eller: ‘Jeg er med Apollos!’ Eller: ‘Jeg er med Kefas!’ Eller: ‘Jeg er
med Kristus!’
Vers 13: Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til
Paulus’ navn?’
Og egentlig: Er det ikke nettopp dette alle har gjort? Noen sier at de er med Luther
(lutheranerne). Andre sier at de er med paven, (katolikkene) andre Joseph Smith
(mormonerne) osv., nesten i det uendelige. Er ikke dette direkte i strid med Guds
plan? For — når opprettet Kristus Den katolske kirke? Når opprettet han Den lutherske kirke? Eller Baptistene? Adventistene? Jehovas vitner? Adventistene? Pinsevennene? Hva med alle de andre menighetene? Har Gud og Kristus i fellesskap noen
gang i løpet av hele den kristne historie opprettet noen annen menighet enn Guds og
Kristi menighet? Kan du vise til ett eneste eksempel?
I Galaterne 05:19-21 advarer Paulus oss på det sterkeste mot å dele oss opp i religiøse partier. I Første korinter 03:01-04 understreker han at slike handlinger kommer
av vår onde natur, kjøttet.
I Den første pakten opprettet Gud ett presteskap, det levittiske. Dette presteskapet
avviste at Jesus var Guds Sønn. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot
ham.’ (JOH 01:11) Dermed forkastet Jesus hele presteskapet og erstattet det med en
menighet av folk flest, både av jøder og etniske. Den menigheten er Guds og Kristi
menighet. Disse to er det eneste presteskapet (HEB 05:04) og den eneste menigheten
Gud og Kristus noen gang har opprettet!
Men: Er Guds og Kristi menighet den samme? Ja, den er det. Både i Kolosserne
01:18 og 02:19 blir Jesus omtalt som hodet for menigheten. I Første korinter 11:02
skriver Paulus at Gud er Kristi overhode — i denne og alle andre sammenhenger!
Husk at det var Gud som sendte Den hellige ånd — i Jesu navn! (JOH 14:26) I Første
korinter 01:26-31 understreker Paulus at det er Gud som utvelger til redning.
Ut fra dette kan det herske liten tvil om at Guds og Kristi menighet er den eneste som
er opprettet direkte av Gud og Kristus, og det så langt tilbake som på 1. pinsedag i
år 33! — lenge før Den katolske kirke, Den lutherske kirke, Adventistene, Pinsevennene og Jehovas vitner — eller en hvilken som helst annen menighet.
139
Rikets sønner
Uttrykket ‘rikets sønner’ er helt spesielt i bibelsk sammenheng. Uttrykket blir bare
brukt av Matteus, og bare i to vers, i Matteus 08:12 og 13:38.
Det rår stor forvirring omkring dette, og derfor tar jeg med oversettelsen fra tre forskjellige bibler, Det norske bibelselskap, DNB, Norsk King James, NKJ, og Norsk
Ny verden, NNV.
MAT 08:12, DNB: ‘Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en
gråter og skjærer tenner.’
MAT 08:12, NKJ: ‘Men rikets sønner skal kastes ut i det ytterste mørke. Der skal det
være gråt og tenners gnissel.’
MAT 08:12, NNV: ‘— mens rikets sønner skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der
skal de gråte og skjære tenner.’
MAT 08:12, Strong’s Hebrew / Greek, SHG, gresk: huios basileia* ekballo eis exoteros skotos ekei klauthmos brugmos odous
*rikets sønner
Her har både NKJ og NNV en korrekt oversettelse, mens DNB skriver ‘arvingene til
riket.’ Hvorfor?
Hvem er disse rikets sønner som skal kastes ut i mørket? De er av det levittiske
presteskapet som etter at de forkastet Jesus ikke blir tatt med i betraktningen når Gud
oppretter sitt rike. De forkastet Jesus, og ble til gjengjeld forkastet av Gud. ‘Han kom
til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ (JOH 01:11) Og han egne var det
levittiske presteskapet. Han var deres øversteprest i tider.
Når Gud oppretter sitt himmelske, det melkisediske, presteskapet, var det Guds opprinnelige plan at det skulle utvelges blant det levittiske presteskapet, men slik gikk
det ikke. De ble ikke funnet verdige. Den første pakten førte ikke frem.
Når vi så kommer til Matteus 13:38 står der:
MAT 13:38, DNB: ‘Åkeren er verden. Det gode kornet er de som hører riket til,*
ugresset er de som hører den onde til.’
*NB! Skal være rikets sønner
MAT 13:38, NKJ: ‘Åkeren er verden, det gode såkornet er rikets barn,* og ugresset
er den ondes barn.’
* NB! Skal være rikets sønner
MAT 13:38, NNV: ‘— åkeren er verden; og den gode sæd, det er rikets sønner; men
ugresset er den ondes sønner.’
NB! NNV har korrekt oversettelse
140
Rikets sønner
MAT 13:38, Strong’s Hebrew/Greek
agros kosmos kalos sperma huios basileia* zizanion huios poneros**
åker verden god såkorn sønn ri ke
ugress sønn ond
*rikets sønner **den ondes sønner
Som du ser blir mange greske ord brukt på norsk. Kanskje du også la merke til at
gammelgresk er uten hjelpeverb, preposisjoner og personlige pronomen?
Vi ser at DNB snakker om de som hører riket til, og de som hører den onde til, og
her har også NKJ oversatt rikets sønner med rikets barn, og den ondes sønner med
den ondes barn. Hvorfor? Hvorfor er det bare NNV som har dette rett?
PAKTEN:
Vers 01, MAT 08:12. ‘Men rikets sønner skal bli kastet ut i det dypeste mørke. Der
skal de gråte og skjære tenner.’
Vers 02, MAT 13:38. ‘Åkeren er jorden, det gode såkorn er rikets sønner og ugresset er den ondes sønner.’
I vers 01 hvem er rikets sønner som skal kastes ut i mørket? I vers 02 hvem er de
rikets sønner som er det gode såkornet?
Dette virker unektelig som en gedigen selvmotsigelse, for i vers 01 skal rikets sønner kastes ut i mørket, men i vers 02 utgjør de det gode såkorn. Hvordan kan dette
harmonere med resten av Bibelen?
Nei, den er langt fra enkel, og det er en av grunnene til de mange forvirrende oversettelsene. Eller for å si det motsatt: Det er de mange forvirrende oversettelsene som
skaper den store forvirringen blant de troende. Og la det være klinkende klart: Når
Norsk King James skriver barn i stedet for sønner, gjør de det bevisst for å tilpasse
seg den norske stats likestillingspolitikk. Og når Det norske bibelselskap skriver om
alt sammen, gjør de det bevisst for at den som leser det ikke skal forstå det han leser
fordi Bibelens budskap ikke stemmer med Luthers forklaringer.
Og da er det for DNB viktigere at det stemmer med Luther enn med God!
Her er forklaringen: I den første pakten valgte Gud levittene som sitt jordiske presteskap, og det var da Guds hensikt at han ut fra dette presteskapet skulle velge de som
til slutt skulle utgjøre hans tiders himmelske, det melkisediske, presteskapet. Dette
presteskapet skulle bare bestå av menn uten lyte, et forbilde på Jesus som skulle være
dette presteskapets øversteprest i tider. Men presteskapet brøt Guds pakt og de nektet
å ta imot Kristus som sin øversteprest, og derfor ble dette presteskapet forkastet. De
som opprinnelig var utvalgt som rikets sønner, ble nå kastet ut i det dypeste mørke.
Rikets sønner
141
Gud forkastet altså det opprinnelige jordiske presteskapet, og noe nytt jordisk presteskap har han ikke opprettet! Paulus sier at ingen kan ta en slik ære av seg selv. Han
må være utvalgt av Gud slik Aron ble. (HEB 05:04) Ut fra dette kan vi trygt slå fast
at ingen av dagens jordiske presteskap er innsatt av Gud! Både det katolske såvel
som det lutherske, eller et hvilket som helst annet jordisk presteskap, er etter dette
falske presteskap med en ære som de selv har tatt seg til. Slike presteskap er ikke av
Gud, men av mennesker!
Men, hva er da Guds plan? Jo, etter at Jesus hadde forkastet det levittiske presteskapet, valgte Gud seg ut medlemmer til sitt himmelske presteskap blant vanlige mennesker, jfr. de tolv apostlene. I stedet for et forkastet presteskap opprettet Gud en ny
kirke på pinsedag i år 33, Guds og Kristi kirke / menighet.
Dette er den eneste gyldige menigheten i dagens virvar av menigheter!
Og til denne menigheten er det bare Gud som velger ut hvem som skal være medlemmer eller ikke, (GJE 02:47) og dermed er det også bare Gud som kan utstøte! Fra
denne menigheten skal Gud nå utvelge sitt himmelske presteskap, det melkisediske.
Det var for å utvelge dette presteskapet han inngikk Den nye pakten med alle mennesker. Før var presteskapet adskilt, men fra nå av skal rikets sønner og den ondes
sønner vokse opp sammen, (MAT 13:24-30) jfr. kristne og verdslige. Og Gud velger
selv ut hvem blant Guds og Kristi menighet som skal tilhøre presteskapet, de hellige,
de utvalgte, de beseglede, de 144.000. Det er bare disse som får en åndelig oppstandelse til tiders liv i himlene som Guds adopterte sønner og Jesu himmelske brødre! De
er rikets sønner. (ÅPB 20:06, ROM 08:15-17)
Det er dette presteskapet som nå er utvalgt som rikets sønner, det gode såkorn. Også
dette presteskapet skal bestå av bare menn uten lyte, for — hvor mange kvinner
valgte Jesus ut blant sine tolv apostler? Og da forstår du hvorfor det er så vanvittig
å oversette dette med rikets arvinger eller rikets barn når det uomtvistelig står rikets
sønner i den opprinnelige teksten.
Du ser også at spørsmålet om kvinnelige prester eller ikke, er uten betydning, for
Gud velger ikke ut et himmelsk presteskap basert på norsk likestillingspolitikk!
Heller ikke kommer han til å endre sin plan for å tilpasse den til Pavens, Luthers eller
andre menigheters mange falske læresetninger!
Les om det melkisiske presteskapet i Paulus’ brev til hebreerne, kap. 05-09.
142
En brikke til fullmoden bibelforståelse:
Om blodets hellighet
Fra Den første pakten
I Den første pakten, De hebraiske skrifter, har blodet en helt spesiell betydning både
reelt og symbolsk. Først og fremst er blodet selve livet, sjelen. Derfor blir blodet
også brukt i symbolsk betydning som et bilde på det varige liv. Og fordi vi nå konsentrerer oss om Den første pakten, vet vi at dette bare har med Guds forhold til
jødene å gjøre, for det var bare med jødene Gud inngikk denne pakten, og det gjennom Moses’ lov. (5MO kap. 05:01-22) En konskvens av dette er at De ti bud aldri
ble gjort gjeldende for folkeslagene. Men også før Moses’ lov blir blodets spesielle
betydning bekreftet i Bibelen.
Blodets betydning fremfor Gud
Første gang vi hører om blod i Bibelen, er i Første Moses 04:10. Der refser Gud Kain
for å ha slått i hjel sin bror Abel: ‘Da sa Herren (Jehovah): ‘Hva er det du har gjort?
Hør, din brors blod roper til meg fra jorden!’ Når vi hører at ‘blodet roper,’ forstår
vi at dette er en talemåte som viser hvor alvorlig Gud ser på Kains onde gjerning.
Guds påbud om blodet til Noah
Neste gang vi hører om blodets spesielle betydning er i Første Moses 09:04. Da har
Noah etter vannflommen fått Guds tillatelse til å ete kjøtt. (Og gjennom dette budet
ble dyreinstinktet utviklet, i 1MO 09:02) Dette var en prakatisk nødvendighet, for
etter flommen var det ingen annen mat å finne på jorden enn de dyrene Noah hadde
tatt med seg i arken. Noe markens grøde fantes ikke. Men Gud satte en betingelse for
at menneskene skulle få lov å ete kjøtt:
Det norske bibelselskap, DNB, Første Moses 09:04: ‘Men kjøtt med blod i, det som
livet er knyttet til, skal dere ikke spise.’
Norsk King James, NKJ, Første Moses 09:04: ‘Men dere skal ikke ete kjøtt som har
sin sjel i seg, det vil si sitt blod.’
Norsk Ny verden, Jehovas vitner, Første Moses 09:04: ‘Men kjøtt med dens sjel —
dets blod — skal dere ikke spise.’
Vi ser av disse to versene at selve livet er knyttet til blodet. Og dette vet vi samsvarer
med fakta: For å kunne leve, må vi ha blod.
Men hva betyr det? Er det et forbud mot å ete, eller drikke, blod? Det kan se slik ut
ved første øyekast, men det kan ikke være tilfellet, for selv om et dyr blir slaktet, blir
Om blodets hellighet
143
rundt halvparten av blodet værende igjen i selve kjøttet. Dette har du sikkert opplevd
ved selvsyn hvis du har stekt kjøtt. Når du steiker det på den ene siden, trekker blodet
som er igjen i kjøttet, opp til overflaten, og dette er tegnet på at kjøttet nå bør snus
for å bli stekt på den andre siden. Dyrets blod blir altså ett (spist) sammen med selve
kjøttet. Derfor kan dette ikke være noe direkte forbud mot å ete selve blodet. Nei, det
er et krav fra Gud at før vi begynner å ete av et dyrs kjøtt, skal det slaktes! Og det
gjøres ved at blodet blir tappet ut gjennom en blodåre. Vi mennesker har altså fått en
klar advarsel fra Gud om ikke å fortære dyrekjøtt på samme måte som åtseldyrene
— et forbud mot å begynne å ete fra levende dyr.
1MO 09:04, Strong’s Hebrew / Greek: basar nephesh dam ‘akai
1MO 09:04, translitterært:
kjøtt sjel
blod ete
PAKTEN: ‘Men kjøtt av en sjel med blodet i seg, skal dere ikke ete.’ Med andre ord:
‘Slakt dyret (sjelen) ved å tappe det for blod til det er dødt. Da kan dere ete av det!’
I neste vers, 1MO 09:05, ser vi at Gud innfører dødsstraff for å utøse et menneskes
blod, altså slå i hjel. Men legg merke til at han i samme vers sier at han også vil
kreve gjengjeld for hvert dyr som blir slaktet. Hvordan skal vi forstå det? Da må vi
til Moses’ lov. Men før det skal vi se nærmere på et eksempel der blodet, som er
livet, også har en helt spesiell symbolsk betydning:
Et tidlig eksempel på blodets kraft til å redde.
Den tiende plagen før hebreerne fikk Faraos tillatelse til å forlate Egypt, var at den
førstefødte blant alle Egypts innbyggere skulle slåes i hjel. (Andre Moses 12:01-30)
Men for hebreerne gjorde Gud et unntak — på helt bestemte betingelser: De skulle
slakte et lam av hannkjønn som var helt uten lyte. I 2MO står at de skulle slakte det
(husk budet til Noah) etter at solen var gått ned, men før det ble mørkt (mellom de
to aftenstunder). Og noe av blodet skulle de stryke på de to dørkarmene og på dørbjelken i det huset hvor kjøttet ble spist. (2MO 12:06-07)
Dette påskelammet var symbolet på Kristus, som var uten lyte. Og blodet som reddet
hebreerne fra i bli slått i hjel, var et forbilde på Jesu offerdød, for gjennom Jesu blod
blir menneskene nå reddet fra en tiders død. Etter Jesu død ble dette konkret, men
frem til Jesu død ser vi at blodet hadde en symbolsk funksjon — det ble et tegn på
tiders liv.
Men vi vet også at det i virkeligheten er en nødvendighet for å opprettholde
selve livet.
Det som skjedde da Gud ved Dødsengelen, som var Messias, gikk forbi de husene
som hadde blod på dørkarmene, var et kraftfullt tegn på det som skulle komme.
Dødsengelen gikk altså forbi det blodet som symboliserte hans egen blodsutgytelse
144
Om blodets hellighet
til menneskenes frelse, redning. Denne symbolske handlingen basert på Jesu fremtidige offerblod var så viktig at Gud påla hebreerne, og senere jødene, å holde en fest
til minne om dette hvert år. Dette ble jødenes påskefeiring til minne om hebreernes
førstefødtes redning rett før utvandringen fra Egypt. Denne feiringen skulle være til
ære for Gud, men også som et minne i påvente av Jesu komme da den virkelige redningen skulle finne sted. (2MO 13:07-10) Da Jesus under Herrens måltid innstiftet
Den nye pakten, opphørte dette budet, naturlig nok, for da var det slutt med å feire
i påvente av Messias. Men Jesus påla jødene, enhver som lovpriser Jehovah (jehudah
= jøde = som lovpriser Jehovah) å føre denne tradisjonen videre, ikke lenger i påvente av ham, men nå til minne om ham. (LUK 22:19)
Hvis vi gjennom dette har forstått den kraftfulle, symbolske betydningen som ligger
i blodet, vil vi lettere forstå hensikten med å ofre blod slik det ble foreskrevet i Moses’ lov. For også dyreblodet var hellig, jfr. Lammets blod.
Guds påbud om blodet gjennom Mose lov
I Første Moses 09:06 innfører Gud for første gang dødsstraff for drap. ‘Den som
utøser et menneskes blod, skal få sitt blod utøst av mennesker.’ Vi ser at drapet er
knyttet til selve blodet, men vi vet godt at det går an å drepe et menneske uten å utøse
blod, f.eks. ved kvelning. Likevel står blodet også her som bilde på selve livet. Når
Pontius Pilatus i Matteus 27:24 sier at han er ‘uskyldig i denne Rettferdiges blod,’
er det selvfølgelig ikke det faktum at Jesus hadde blod han var uskyldig i, det sier seg
selv, men det faktum at Jesus nå skulle bli drept, få sitt blod utøst, både billedlig og
virkelig. Når det står i Jesaja 52:15, NKJ, at Jesus ‘slik bestenket mange folkeslag,’
er det billedlig, for selv om det rant blod ut av siden på ham da han ble stukket med
soldatens spyd, (JOH 19:34) kunne ikke dette blodet i virkeligheten bestenke mange
forkeslag. Det var symbolsk.
At vi ikke skal slå i hjel, blir senere tatt med som ett av De ti bud. Der står direkte:
‘Du skal ikke slå i hjel.’ (2MO 20:13) Og for den som brøt dette budet, ble det etter
Mose lov innført dødsstraff! Dette står klart i 2MO 21:12. ‘Den som slår et menneske
så han dør, skal sannelig dø.’ Dette virker greit nok, men at samme straffen, dødsstraff, også gjaldt for slike som på en uverdig måte slaktet et dyr, er unektelig vanskeligere å forstå . I dag blir jo dyr slaktet på løpende bånd.
I 3MO 17:03-04 står: ‘Enhver av Israels hus som ofrer en okse eller et lam eller en
geit i leiren, eller som ofrer den utenfor leiren, og ikke fører den til døren til Åpenbaringsteltet for å komme frem med den som en offergave til Herren (Jehovah) foran
Herrens (Jehovahs) tabernakel, den mannen skal dette bli tilregnet som blodskyld.
Han har utøst blod, og denne mannen skal utryddes fra sitt folk.’ Vi ser altså at etter
Mose lov var det i utgangspunktet samme straff for å utøse et dyrs blod som det var
for å utøse et menneskes blod — dødsstraff! Denne dødsstraffen kunne bare sones
for ved at en prest stenket blodet på Herrens (Jehovahs) alter. (3MO 17:06)
Om blodets hellighet
145
NB! Israels hus er enhver som tilhørte Israels hus(holdning). Samtlige av Israels sønner, sammen med hustruer og barn, var medlemmer av Israels hus. Men også slaver
og deres etterkommere, og fremmede og deres etterkommere, ble en del av Israels
hus. Ut fra dette kan vi trygt slå fast at både Juda stamme og Benjamin stamme var
en del av Irsraels hus. Slik bruker også Jesus uttrykket ‘Israels hus’ da han i Matteus
15:16 svarte den hedenske kvinnen: ‘Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte
sauene av Israels hus.’ Og da vet vi at det var til Judea, Judas og Benjamins etterkommere, han var sendt. Et klart eksempel på dette finner vi i fortellingen om Abraham. Han fikk sønnen Ismael med en egyptisk slavekvinne, men selv om hun opprinnelig var en fremmed, tilhørte hun likevel Abrahams hus, slik Ismael, Abrahams
sønn, også ble en del av Abrahams hus, selv om han var født av en fremmed.
I vers 10 innfører Gud et forbud mot å direkte ete, eller drikke, blod. ‘Enhver av
Israels hus, eller av de fremmede som bor iblant dere, som eter noe blod, den sjel
(menneske) som eter noe blod, ham vil jeg vende mitt åsyn imot, og jeg vil utrydde
ham fra sitt folk.’ Her ser vi at Gud innfører dødsstraff for å ete blod. Men vi har sett
at det egentlig er umulig å ete kjøtt uten også samtidig å ete blod. Derfor er det ikke
selve blodet som fører til dødsstraff, men blodets symbolske betydning. Dyrets blod
(Lammets blod) er et bilde på Jusu offerblod. Derfor skulle blodet behandles med
den største respekt! Denne bestenkingen av dyreblod var også templets egentlige
funksjon, symbolsk for syndenes tilgivelse frem til Jesu offerdød. Det var hans
påstand om at han kunne rive med templet og bygge det opp igjen på tre dager som
blant annet førte til at jødene dømte ham til døden. (JOH 02:19, MAT 26:61)
Det var templets funksjon som et sted for den symbolske blodsbestenkelsen han da
viste til. Gjennom Jesu død opphørte dødsstraffen for å ete eller drikke blod! At
dødsstraffen for å ete blod, var symbolsk bare for jødene frem til Kristus, ser vi også
i vers 15: ‘Enhver sjel (menneske) som eter et selvdødt dyr eller et ihjelrevet dyr,
enten han er innfødt eller fremmed, han skal vaske sine klær og bade seg i vann, og
han skal være uren frem til kvelden. Så skal han være ren.’
Les nå 5MO 14:21, NKJ: Der står: ‘Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Du* kan
gi det til den fremmede som er innenfor dine porter, så han kan spise det, eller du kan
selge det til en utlending. For du* er et hellig folk for Herren** din Gud.’
*dere **JHVH
Ut fra dette som sies her, forstår vi at Guds påbud til Noah om ikke å ete kjøtt av en
sjel med blodet i seg, var en forordning for å hindre at dyr skulle lide unødige smerter under prosessen. De skulle slaktes først, og ikke pines. For hvis et dyr var selvdødt eller revet i hjel, var det tillatt å ete det, og også dets blod, for da var mennesket
selv ikke skyldig i dets død. Likevel, jødene skulle ikke ete det, men de kunne gi det
til tilfeldig besøkende (ikke de som bodde iblant dem), eller de kunne selge det til
fremmede.
146
Om blodets hellighet
Femte Moses 14:21: ‘DERE (ISRAELS SØNNER) SKAL IKKE SPISE NOE SELVDØDT DYR. MEN DERE KAN GI DET TIL EN FREMMED SOM ER INNENFOR
DERES PORTER (TIL EN TILFELDIG GJEST, MEN IKKE EN PROSELYTT,
SOM ER OMVENDT TIL JØDEDOMMEN) SÅ HAN KAN SPISE DET. ELLER,
DU KAN SELGE DET TIL EN UTLENDING. FOR DERE (ISRAELS SØNNER)
ER ET HELLIG FOLK FOR JEHOVAH.
Her ser vi helt klart at budet om blodets hellighet bare gjaldt for Israels sønner, de
som var et utvalgt folk for Jehovah. Budet gjaldt altså ikke for de som var av folkeslagene!
Nå er vi kommet frem til et punkt i Den nye pakten (Det nye testamente) som er
viktig å huske for at vi også skal forstå det såkalte vedtaket i Jerusalem som først og
fremst angikk omskjærelsen, men som munnet ut i at også hedningene måtte holde
seg borte fra: 01: det som var ofret til avguder, 02: fra blod, 03: det som var
kvalt, 04: og hor. (GJE 15:20 og GJE 15:21)
DE SAMME KRAV BLE STILT TIL FREMMEDE I DEN FØRSTE PAKTEN FOR
AT DE SKULLE BLI GODTATT SOM EN AV ISRAELS HUS:
01, holde seg borte fra avgudsoffer: I 3MO 17:07 står. ‘Men de skal ikke lenger
ofre ofrene sine til demonbukker (satyrer = gudebilder for mørkets makter) som de
har drevet hor med.’ Dette skal være en evig lov for dem og hele etterslekten.’ Les
3MO 17:01-09.
KOMMENTAR 01:
Her ser vi at de hedningene som blir underlagt Moses’ lov, (altså en som blir delaktige i Den første pakten som proselytt, en som har konvertert til jødedommen) ikke
lenger må ofre til avguder, ‘som de har drevet hor med.’ Vi ser at dette ikke gjelder
fysisk hor, men åndelig hor. Bildet er lett å forstå: Hvis du innleder et ekteskapelig,
altså seksuelt, forhold til noen andre enn din eneste sanne ektefelle, driver du fysisk
hor. Hvis du innleder et tilbedelsesforhold til noen annen gud enn Den eneste sanne
Gud, driver du åndelig hor.
02, holde seg borte fra blod: I 3MO 17:12 står. ‘Derfor sa jeg til Israels barn: Ingen
blant dere skal ete blod. Heller ingen fremmede som bor iblant dere, skal ete blod.’
KOMMENTAR 02:
Ingen av Israels SØNNER må ete blod, og heller ingen fremmed som bor blant dem.
Og disse fremmede har vi tidligere sett er slike som er blitt en del av Guds pakt med
jødene. Vi har også sett at det ikke var å ete selve blodet som medførte blodskyld,
men å behandle blodet på en uverdig måte. Og dette er igjen fordi et dyrs blod symboliserte Jesu offerblod, jfr. ofringen.
Om blodets hellighet
147
03, holde seg borte fra det som er kvalt: I 5MO 14:21 står: ‘Dere skal ikke spise
noe selvdødt dyr. Men dere kan gi det til en fremmed som er innenfor dine porter, så
han kan spise det, eller dere kan selge det til en utlending. For du er (av) et hellig
folk for Herren (Jehovah) din Gud.’>
KOMMENTAR 03:
Her ser vi at jødene og de fremmede som bor iblant dem, ikke skal ete noe som er
selvdødt, men ‘den fremmede som er innenfor dine porter,’ altså en fremmed som
ikke tilhører jødedommen, men som er en tilfeldig gjest, han kan ete slike dyr.
Og da forstår vi ganske klart at dette med blodet utgjør en kraftfull symbolikk frem
til Kristus, for disse fremmede som var ‘innenfor deres porter,’ var heller ikke omskårne. Det samme gjaldt en utlending.
Dette kommer klart frem i uttrykket ‘du er (av) et hellig folk for Herren (Jehovah).
04, holde deg borte fra hor: I 3MO 18:18 står: ‘Du skal ikke ha kjønnslig omgang
med din nestes hustru (kvinne), så du blir uren med henne.’
KOMMENTAR 04:
Vi har før sett at det i Bibelen er snakk om både fysisk og åndelig hor. Og for den
som skal tilhøre Guds hellige folk, er det en selvfølge at åndelig hor, avgudsdyrkelse,
ikke skal finne sted. Det samme gjelder for fysisk hor, men de to formene er ikke helt
likestilt. I 3MO 18:01-27 viser Moses til de seksualnormene som skal gjelde for enhver som er underlagt Den første pakten — innfødt eller innvandrer.
Det skulle nesten være en selvfølge at hedninger som ble omvendt til jødedommen,
var klar over dette, men for mange hedninger var seksuell umoral en del av deres
rituelle tilbedelse. Slik umoralsk oppførsel spredte seg til og med helt inn i Guds
hellige tempel. Å ha seksuell omgang med en annen manns kvinne, gjør deg altså
uren i Guds øyne! Tredje Moses 18:01-27 handler om forbud mot seksuell umoral.
Budet gjelder for alt som står nevnt i 3MO 18:01-27, men den groveste form for
seksuell utskeielse, tempelprostitusjon i Guds navn, ofte homoseksuell, som en del
av et tilbedelsesrituale, står ikke spesielt nevnt her. Nikolaittene i Åpenbaringe 02:06
drev med denne form for utskeielser i sin tilbedelse.
Ut fra dette er det rimelig å tro at dette budet gjelder spesielt fysisk hor, for alle var
klar over at når de gikk over til jødedommen, skulle de ikke tilbe andre guder enn
Israels Gud. Men også Israels sønner er et godt eksempel på hvor vanskelig det kunne
være på den tid, jfr. Israels sønners dans rundt gullkalven da Moses kom ned fra
fjellet etter at han hadde vært borte i 40 dager. Da drev de åndelig hor. Og bildet er
som sagt dette: Ifølge Bibelen finnes bare én sann Gud. Å tilbe en annen Gud blir
sammenlignet med ekteskapelig utroskap, hor.
148
Om blodets hellighet
Fra Den nye pakten
Under Paulus’ og Barnabas’ forkynnelse i Antiokia i Pisidia oppstod en kraftig strid
mellom jødene og apostlene om omskjærelsen. Jødene påstod at for å bli frelst, måtte
også hedningene omskjære seg. (Gjerningene 15:01-05) Paulus bestemte seg for å
legge dette stridsspørsmålet frem for menigheten i Jerusalem der Jesu halvbror, Jakob, var en av de eldste. Den norske kirke hevder i den forbindelse at Jakob var den
første biskopen i Jerusalem. Det stemmer ikke. Alle former for presteskap var allerede forkastet på den tiden.
I GJE 15:19-20 sier Jakob: ‘Derfor bedømmer jeg det slik at vi ikke skal gjøre det
vanskelig for dem blant hedningene som vender seg til Gud, men skriver til dem at
de skal holde seg borte fra: 01 alt det som er gjort urent ved avguder, 02 og fra
seksuell umoral (hor), 03 fra det som er kvalt, 04) og fra blod. Det samme blir
gjentatt i GJE 15:29.
I neste vers, vers 21, står: ‘For i hvert slektsledd har Moses hatt dem som forkynner ham i hver by, i det han blir opplest i synagogene hver sabbat.’
KOMMENTAR 05:
Det er forståelsen av vers 21 som er klargjørende her. Hvorfor viser Jakob til Moses?
Jo, disse fire betingelsene var vidt kjent både blant hedninger og jøder, og når Jakob
viser til disse betingelsene fra Mose lov, er det foholdet mellom jøder og hedninger
han viser til, og ikke hva som fører til redning eller forråtnelse, f.eks. blir verken De
ti bud eller Jesu to nye kjærlighetsbud nevnt.
Å holde seg borte fra blod, betyr ved flere anledninger i Bibelen det samme som å
avstå fra drap. Dette er jo grunnleggende, og hvis vedtaket i Jerusalem skulle inneholde en liste til frelse, burde den jo inneholde en advarsel mot drap. Når Pontius Pilatus sier seg uskyldig i ‘den Rettferdiges blod,’ er det Jesu død, hans blodsutgytelse,
han viser til. Men i Gjerningene gjelder henvisningen til blodet ikke direkte til drap,
men til den respekt hedningene skulle ha for blodet slik jødene hadde hatt frem til
Kristus. Men, hvis Jakob pålegger hedningene disse fire budene, hvorfor da ikke også
omskjærelsen? Omskjærelsen var det synlige bevis på Guds pakt med Abraham, som
var fremførelsen av Sæden, som var Kristus. I Galaterne 03:16 står: ‘Til Abraham
og hans Ætt (gr. sperma = sæd) ble nå løftene gitt. Han sier ikke: ‘Og til ætter (sæder) som om det var mange, men som til én: ‘Og til din Ætt (Sæd), som er Kristus.’
Vi ser altså at hele Guds redning blir fullført gjennom Kristus!
Men nå er Sæden frembrakt og Guds pakt med Abraham innfridd. Og dermed forstår
vi at omskjærelsen heller ikke lenger har noen gyldighet. Derfor sier Jakob at ‘vi ikke
skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender seg til Gud.’ Pakten
med Abraham var innfridd. På samme måte sier han i GJE 15:24 at også loven er
innfridd gjennom Kristus. Men det var ikke slik at jødene sluttet å holde loven etter
Om blodets hellighet
149
Jerus oppstandelse. De fleste avviste jo at han var Den lovte Messias. Men heller
ikke de kristne jødene sluttet å holde loven fordi de ble kristne, naturlig nok. Det nye
testamente ble heller ikke skrevet før lenge etterpå. Paulus forklarer også i Hebreerne
at Jesus opphevet enhver form for jordisk presteskap, for gjennom sin død og oppstandelse er han nå av Gud selv innsatt som universets øversteprest.
Av vedtaket i Jerusalem ser vi at Jakob og menigheten i Jerusalem var enig med Paulus hva omskjærelsen angikk. Men de jødene som befant sdeg i Antiokia, hadde ikke
forstått at Guds pakt med Abraham om omskjærelsen ble innfridd gjennom Kristus.
Men, hvorfor forlangte da Paulus at Timoteus skulle omskjære seg? (GJE 16:03) Jo,
det står at han gjorde det ‘av hensyn til jødene,’ og dermed skulle det være klinkende
klart at dette er et spørsmål om anstøt, gjensidig respekt! Men, hvorfor krever Jakob
at de kristne hedningene skal forholde seg til disse andre fire budene om å holde seg
borte fra avgudsoffer, fra blod, fra det som er kvalt og fra hor, når vi vet at de tre
første budene her ikke har noe med frelsen å gjøre? Jo, også dette gjelder forholdet
mellom kristne jøder og kristne hedninger. De er påbud om en oppførsel for at jødene
ikke skulle ta anstøt av de kristne. Også de kristne blant hedningene skulle oppføre
seg på en slik måte at jødene tok minst mulig anstøt av dem, og da i forhold til Mose
lov. Derfor viser han i vers 21 til Mose lov. Også i GJE 21:20 blir dette bekreftet da
Jakob forsvarer Paulus: ‘Og da de hørte det, æret de Herren (Jesus). Og de sa til
Paulus: ‘Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som er kommet til troen (på
Kristus), og de er alle ivrige etter å holde loven.’ Vi ser ut fra dette at det ikke er galt
å holde Moses’ lov selv for en kristen jøde, all den tid han er klar over at hans frelse
ikke lenger ligger i det å holde loven, men i troen på Guds nåde gjennom Jesu Kristi
offerblod.
Hva med blodet? På samme måte som Guds pakt med Abraham ble innfridd gjennom
Kristus, er også blodets hellighet opphørt gjennom Jesu offerblod, blodsbestenkelsen.
(JES 52:15) Og da forstår vi at det ikke er selve blodet som substans dette gjelder,
men blodets livgivende kraft, sjelen (hebr. nefesh). Det betyr i klar tekst at vi, hvis
ingen tar anstøt, kan ete og drikke så mye blod vi ønsker uten å bryte noen av Guds
eller Kristi bud. Det var en dryg påstand! Ja, men jeg har Jesu klare ord for at så er
tilfellet! I Matteus 15:11 sier han: ‘Det er ikke det som kommer inn gjennom munnen, som gjør et menneske urent, men det som kommer ut gjennom munnen.’ Og her
gjør han ikke noe unntak verken for blod eller grisekjøtt!
Les Markus 07:15 og 07:21-23. Hva med vin? Brennevin? Tobakk? Narkotika?
Paulus bekrefter det samme ved flere anledninger, blant annet i Romerne 14:20.
‘Ødelegg ikke Guds verk over mat. All mat er ren, men det er galt av et menneske å
ete noe som en annen tar anstøt av.’ Vi ser her at det er anstøt Paulus skriver om, og
ikke at den eller den form for mat fører til fortapelse! Det samme gjelder vedtaket i
Jerusalem! I Kolosserne 02:16 sier Paulus:
150
Om blodets hellighet
‘La ingen dømme dere for mat eller drikke, —’ Dette gjelder også for blodet enten
du eter det eller drikker det!
I Første korinter kapittel 08 gjør Paulus det klinkende klart at et menneske som er
fast i troen på Gud, og som vet at det ikke finnes noen annen sann Gud enn Den ene,
kan ete så mye kjøtt han vil — selv om det er ofret til avguder. Men han skal ikke
gjøre det hvis en som er til stede, kan kamme i fare for å tro at Paulus dermed aksepterer avguder. Les hele kapitel 08 med omtanke.
Hvordan stemmer dette med vedtaket i Jerusalem der Jakob i punkt 01 klart ber de
av folkeslagene avstå fra kjøtt som er ofret til avguder. Jo, det var nettopp fordi
jødekristne ikke skulle ta anstøt av de hedningekristnes oppførsel. Det var ikke et
spørsmål om redning. Det samme gjelder for tre av disse fire punktene fra vedtaket
i Jerusalem, også for blodet. For jødene som var underlagt Den første pakten, opphørte blodets hellighet med Jesu blodsutgytelse. For folkeslagene som aldri har vært
underlagt Den første pakten, har budet om blodets hellighet aldri vært gjeldende, og
er det heller ikke til denne dag!
Hvorfor har da Jakob tatt med hor som et av disse fire punktene? Den er grei, for
jødene som var underlagt Moses’ lov, hadde mye strengere seksuelle retningslinjer
å leve etter enn hedningene som ofte levde utsvevende på dette området. Og ikke
bare var det synd, men de fleste rettroende jøder tok også avstand fra en slik livsførsel.
Enda et forhold er viktig for at dette skal bli klart: Bibelen ramser ved flere anledninger opp handlinger som fører til varig forråtnelse, (gr. olethros = ødeleggelse,
forråtelse) f.eks. i Romerne 01:24-32 og Galaterne 05:19-21.
Jeg skal begrense meg til å sitere fra Åpenbaringen, den siste gangen Gud advarer
mot gjerninger som fører til evig fortapelse, ødeleggelse: ‘Men de feige, de vantro,
avskyelige, morderne, de som lever i hor, trollmennene, avgudsdyrkerne og alle
løgnerne, skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel. Dette er den andre
død!’
Vi ser her at det ikke blir nevnt noe som helst om mat, verken mat ofret til avguder
eller blod! Og det gjør det heller ikke de andre stedene i Bibelen der synder som fører
til døden, blir ramset opp! Og dermed har Jesus sine ord i behold når han sier: ‘Det
er ikke det som går inn gjennom munnen som gjør et menneske urent!>’ (Inkluderer også grisekjøtt og blodprodukter.)
Paulus bekrefter dette i Første korinter 08:08, NKJ, når han sier: ‘Mat endrer ikke
vårt forhold til Gud. For hva vi eter eller ikke eter, gjør oss verken bedre eller
verre.’
Om blodets hellighet
151
Romerne 14:02, NKJ, et vers som blir hatet av Adventistene: ‘Den enes tro gjør at
han kan spise alt, men den som er svak, spiser bare grønnsaker.’
Så klart står det. Hvorfor ikke da rette seg etter det som står istedenfor å tviholde på
egne falske dogmer?
KONKLUSJON:
Ut fra dette skulle det være klinkende klart at om vi eter blod eller ikke, (når vi eter
kjøtt, har det alltid blod i seg), eller er i en slik livssituasjon at vi av helsemessige
grunner trenger blodoverføringer, er ikke noe av dette fordømt i Guds ord.
Budet om blodets hellighet opphørte også for jødene gjennom Jesu offerdød. (MAT
11:13) Det er også klart at hedningene aldri har vært underlagt jødenes blodforbud,
verken under Den første pakten (5MO 14:21) eller Den nye pakten. (MAR 07:15)
Det samme gjelder omskjærelsen. Tolkninger til det motsatte bygger uten unntak på
manglende forståelse, eller, i likhet med fariseerne, på en brennende iver etter å innføre menneskebud!
Jesus sier i Matteus 09:13. ‘Gå og lær hva dette betyr: Jeg vil ha barmhjertighet
og ikke slaktoffer.>’ Fra Norsk Ny verden, Jehovas vitner.
152
Gjenopprettelsen
Vi vet fra Bibelen at det første mennesket Gud skapte, var Adam, og at Guds plan
med Adam og alle hans etterfølgere var at de skulle leve i tider på jorden. Men betingelsen var at Adam var lydig mot Gud, og det var han ikke. Han syndet, og Gud
dømte ham til døden! (Første Moses 03:19) Og dermed var et tiders liv på jorden
uten synd, sorg og elendighet gått tapt for alle mennesker!
Men, skal det alltid være slik? Nei, i Gjerningene 03:21, PAKTEN, leser vi: ‘Han
(Kristus) er den som himlene skal ta imot inntil den tiden kommer da Gud skal gjenopprette alt det som han har talt om gjennom sine hellige profeters munn fra denne
tidens begynnelse.’ Satans listige plan skal ikke lykkes!
Ordet gjenopprettes er en nøkkel her, for forutsetningen for at noe skal kunne gjenopprettes, er at noe er gått tapt. Og hva er gått tapt? Et tiders liv i himlene? Nei,
mennesker av kjøtt og blod har da aldri hatt noe i himlene å gjøre! Men vi har tapt
det som Adam ødela for oss gjennom sin ulydighet. Det er dette som skal gjenopprettes! Og til å gjennomføre Guds nye plan for menneskene sendte han sin eneste
(enbårne) Sønn til jorden for at han skulle være en tilsvarende løsepenge (gr. antilutron = tilsvarende løsepenge, lutron = løsepenge) for synden — et fullkomment
menneske uten synd — slik Adam var før han syndet. Derfor måtte Jesus lide
offerdøden for våre synder. Og gjennom sin offerdød som menneske, er han nå blitt
en mellommann mellom Gud og mennesker. I Første Timoteus står: ‘For det er én
Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker — Mennesket Jesus Kristus.’
Jesus gav sitt syndfrie legeme som offer for at vi mennesker skulle få vårt forhold i
orden med Gud og dermed ha en tiders framtid her på jorden uten synd, sorg og
elendighet! Bibelen er klar her. Den sier rett ut at Guds endelige løsning er at alt skal
være én enhet under Kristus — både det som er i himlene og det som er på jorden! (Efeserne 01:10) Tenk bare på det Jesus lærer oss å be om i Far i himlene: ‘La
ditt rike komme og la din vilje skje på jorden og i himlene.’ (Matteus 06:10) ‘La
ditt rike komme.’ Og hva skal skje da? Jo, da skal ‘din vilje skje på jorden og i
himlene.’ Og hva er Guds vilje? At mennesket skal være lydig uten synd akkurat slik
han hadde planlagt det helt fra begynnelsen av!
Ett enkelt bibelvers er viktig her, for det forklarer alt i et nøtteskall:
“Men etter hans løfter ser vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet skal
bo.” (Andre Peter 03:13) Mange forkynnere hevder her at jorden skal brenne fysisk
opp, men legg merke til at det også står himler, og ingen tror vel at Gud vil ødelegge
hele sin eksistens? Forklaringen ligger i de fire siste ordene som vanligvis blir utelatt
når dette verset blir sitert — ‘der rettferdighet skal bo!’ Og vi forstår alle at det
umulig kan bo rettferdighet verken på jorden eller i himlene hvis alt sammen ble
fysisk ødelagt!
Gjenopprettelsen
153
Hva er da de nye himlene? Det greske ordet ouranos, som oversettes med himler,
betyr egentlig det som er opphøyd. Og hva er opphøyd under denne verdens system?
Jo, konger, presidenter, presteskap, rettssystemer, dommere, osv. — alt det som er
opphøyd over folk flest.
Det er disse som skal bli nye — og i motsetning til i dag skal de utøve rettferdighet på jorden!
Det greske ordet for jord er ge — det som er flatt. Og det som er flatt i denne sammenheng, er folk flest. Det nye som skal komme, i motsetning til slik det er i dag, er
at alle mennesker som får adgang til Guds rike, skal utøve rettferdighet mot hverandre! Da er det opprettet nye himler og en ny jord — der rettferdighet skal bo!
Guds rike er da blitt en realitet! Så enkel og så lettfattelig er egentlig Guds plan for
oss mennesker!
Men, skal Gud gjennom Kristus stå for gjenopprettelsen helt alene? Nei, til
denne gjerningen har Gud gjennom Kristus utvalgt en egen gruppe rettferdige, hellige
mennesker som skal få en åndelig oppstandelse på samme måte som Kristus. Dette
er den første oppstandelsen som den annen død ikke har makt over. I Åpenbaringen 20:06 står: ‘Velsignet og hellig er den som har del i den første oppstandelsen.
Over dem har den annen død ingen makt, for de skal være prester for Gud og Kristus,
og de skal herske med ham (Kristus) i tusen år.’
Tenk etter nå: Hvis de skal være prester, hvem blir da menigheten? Og hvis de skal
herske med Kristus, hvem skal de da herske over? Det må jo være alle de som ikke
får en himmelsk oppstandelse; de som står opp fra gravene til dommen her på jorden.
For, hvis de døde skal oppstå fra gravene, må det jo være her på jorden, for det er her
de ligger begravd. Dette er den andre oppstandelsen. Les om den andre oppstandelsen av rettferdige og urettferdige i Gjerningene 24:15.
Hvordan stemmer dette med at de urettferdige skal brenne i helvete etter sin død? Det
stemmer slett ikke. Bibelen sier at den som har dødd (den første død p.g.a. Adams
ulydighet) er frikjøpt fra sin synd. (ROM 06:07, 1KO 05:05, JES 22:14) De ligger i
graven i påvente av oppstandelsen til dommen. Hva er dommen? Jesus sier i JOH
08:15. ‘— jeg dømmer ingen.’ Men i JOH 09:19 sier han: ‘Til doms er jeg kommet
inn i denne verden —’ Motsier Jesus seg selv? Nei, dommen består i det valget vi
selv tar etter de tusen år Satan ikke lenger er bundet. Godtar vi da Jesu gjerning eller
avviser vi den? Den som avviser den, vil lide den annen død slik Adam og Eva allerede har gjort, men den som godtar den, vil få tiders liv — her på jorden. (MAT 05:
05, SAL 37:08-11, SAL 37:29)
Disse hellige som får ta del i den første oppstandelsen, blir også omtalt som beseglet
i Bibelen. (Efeserne 01:13) Mange har lurt på hvem disse som Gud har satt sitt segl
154
Gjenopprettelsen
på, er. Det er dette, sammen med det faktum at den himmelske utvelgelsen ikke lenger bare skulle foregå gjennom det jødiske presteskapet, men også gjelde folkeslagene, Paulus ved flere anledninger, bl.a. i Romerne 16:25-27, kaller for ‘budskapets mysterium.’ Først i Åpenbaringen fikk Johannes greie på hvor mange de
var: De var de 144.000 som var frikjøpt fra jorden. (ÅPB 07:04, ÅPB 14:03) Og
ingen andre enn disse 144.000 er frikjøpt fra jorden! Vi andre, både rettferdige
og urettferdige, skal ha en sjelelig (alt av kjøtt og blod er sjelelig, gr. psuchikos)
oppstandelse her på jorden. (Igjen: Les Gjerningene 24:15)
Er det bare disse 144.000 som blir omtalt som Guds beseglede, de som tilhører Gud,
i Bibelen? Nei, det er enda én — Kristus! (Johannes 06:27) Disse 144.000 pluss én
— Kristus, skal utgjøre Guds regjering, som er Guds rike, (MAT 19:28) under gjenopprettelsen (gr. apokastasis) av det som Adam ødela for oss mennesker — et tiders
liv på jorden uten synd, sorg, nød, død og elendighet!
Det greske ordet apokastasis blir bare brukt denne ene gangen i hele Bibelen. Det betyr rekonstruere, gjenopprette.
Jesus viste gjennom sine gjerninger her på jorden at han hadde Guds kraft til å gjennomføre dette, for hvis du legger sammen alle de kraftfulle (gr. dunamis = kraft) gjerningene Jesus gjorde, blir summen av dem bortfallet av Adams synd! Han tilgir synd,
reiser opp døde, helbreder syke, metter de sultne, gjør blinde seende osv. Og alt dette
var et resultat av Adams synd! (I Matteus 26:64 og Markus 14:62 er Kraften, gr. dunamis, Gud den allmektige.)
Legg sammen Jesu gjerninger da han var her på jorden, og du vil se at summen
av det han gjorde, er et forbilde på selve gjenopprettelsen! Han gjorde det ikke
bare for å vise hvor flink eller barmhjertig han var! Nei, han viste gjennom sine
gjerninger at han var direkte underlagt den Guds kraft, gr. dunamis = Kraften,
(Gud), som er helt nødvendig for gjenopprettelsen! Det samme ble mange av disiplene etter at de hadde fått Den hellige ånd på pinsedag i år 33 slik Jesus fikk det
i dåpen. Duen og ildtungene er det synlige beviset på at de var godkjent av Gud og
hadde fått den andel av Guds kraft som var nødvendig for å gjennomføre den gjerningen de var utvalgt til!
Har du aldri lurt på hvem de utvalgte er når du leser i Bibelen? For, hadde det
hatt noen hensikt å forkynne Guds ord hvis alle var utvalgt på forhånd?
Er du blant de mange som avviser de 144.000? Tror du det er symbolsk? Gjelder det
bare jøder fordi det står Israels 12 stammer? Da skylder du deg selv å sette deg bedre
inn i det. De som skal for dommen, blir også omtalt som Israels 12 stammer.
(MAT 19:28) Legg derfor merke til at de 12 stammene i Åpenbaringen ikke er de
samme som utgjør Israels fysiske 12 stammer. Tallet tolv er alltid symbolsk for det
Gjenopprettelsen
155
himmelske i Bibelen, f.eks. når Jesus valgte ut 12 apostler. Ja, men de var likevel
konkret tolv stykker. Tallet 144.000 er delelig med 12, symbolsk for det himmelske,
men selve tallet er likevel et konkret tall. Hvorfor var det 12 porter inn til Jerusalem?
Og hvorfor blir Den nye Jerusalem fremstilt som en kube på 12000 stadier (2220 km.)
ganger 12000 stadier ganger 12000 stadier?
Disse 144.000 som blir utvalgt av Gud på grunn av sin rettferdighet og trofasthet, skal
være Jesu medprester, medherskere og meddommere etter at Guds rike er opprettet
— det nye, himmelske Jerusalem som skal utøve et rettferdig styre over hele jorden
— i tid og tider. Da er det blitt nye himler og en ny jord — der rettferdighet skal
bo!’ Guds opprinnelige plan er gjenopprettet, og Guds rike gjennom Kristus og
hans himmelske presteskap, de 144.000, er en realitet! (Andre Peter 03:13)
Hvorfor driver de kristne Jesus til løgner hele tiden og påstår at de allerede er reddet?
Jesus sier noe helt annet, han. Han sier in Mtteus 24:13 at ‘den som holder ut til enden, skal bli reddet.’ Og når er det? Det er når du dør for de aller fleste, og spesielt
for dem som skal være en førstegrøde for Kristus. For alle de andre vil det ikke være
før etter at de tusen år er over og de har bestått prøven etter at Satan er sluppet løs
igjen for en kort tid.
Hvis du får bli en del av dette, enten i himlene eller på jorden, først da kan du
si: ‘Nå er jeg endelig reddet fra Satans grep!’
156
Direkte utskrift fra
Dogmatikken for legmenn
Konkordieboken
De Lutherske bekjennelsesskrifter av Dr. Philos Olav Valen Senstad, 1957, side
43 og 44.
Om den tre-personlige Guds enhet. Den athanasianske bekjennelse, skrevet mot
arianerne.
Satsene 1 -26.
01. Enhver som vil bli frelst, må fremfor alt annet holde fast ved den felles
(alminnelige) kristne tro.
02. Den som ikke fastholder den helt og ukrenket, vil uten tvil gå evig fortapt.
03. Den felleskristelige tro er da denne, at vi ærer den ene Gud treenigheten og
treenigheten i den ene Gud.
04. Og verken blander personene eller adskiller det ene vesen.
05. For Faderens person er én, Sønnens person en annen, og Den hellige ånds
person atter en annen.
06 Men Faderen og Sønnen og Den hellige ånd er en eneste guddom — like i
herlighet, og av samme evige majestet.
07. Sådan Faderen er, sådan er Sønnen og sådan er Den hellige ånd.
08. Faderen er uskapt, Sønnen er uskapt og Den hellige ånd er uskapt.
09. Faderen er umålelig, Sønnen er umålelig og Den hellige ånd er umålelig.
10. Faderen er evig, Sønnen er evig og Den hellige ånd er evig.
11. Og dog er det ikke tre evige, men én evig.
12. Liksom det heller ikke er tre uskapte, og ikke er tre umålelige, men det er én
uskapt og én umålelig.
13. På samme måte som Faderen er allmektig, er Sønnen allmektig og Den hellige
ånd allmektig.
Treenighetslæren
157
14. Og dog er det ikke tre allmektige, men tre allmektige.
15. Således er Faderen Gud, Sønnen er Gud, Den hellige ånd er Gud.
16. Og dog er det ikke tre Guder, men en eneste Gud.
17. Således er Faderen Herre, Sønnen er Herre, Den hellige ånd er Herre.
18. Og dog er det ikke tre Herrer, men en eneste Herre.
19. For skjønt vi, når den kristne sannhet bekjennes, taler enkeltvis om hver
person både som Gud og som Herre, så forbyr dog den felles tro å tale om tre
Guder eller tre Herrer.
20. Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen.
21. Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født.
22. Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men
utgående.
23. Altså er det én Fader, ikke tre Fedre — én Sønn, ikke tre Sønner, — én hellig
ånd, ikke tre hellige ånder.
24. Og i denne treenigheten er intet først eller sist, intet større eller mindre.
25 Men alle tre personer er like evige med hverandre og like store, således at det
som ovenfor er sagt, gjennom alt er både treenighet i enhet og enhet i treenighet
som må æres.
26 Den som altså vil bli frelst, han må fastholde dette om treenigheten!
(Resten, sats 27-40, se nedenfor kap 5, A).
158
EN KOMMENTAR DIREKTE TIL TREENIGHETSLÆREN:
Forstod du noe av dette? Nei, ikke jeg heller. Og heller ingen andre. De som forsvarer denne ubibelske filosofien, sier klart ifra at dette ikke kan forstås — men det
må tros!
Det er altså dette du bekrefter å tro på hvis du bekjenner deg til treenighetslæren. Og
dette er en del av Den norske kirkes trosbekjennelse, den offisielle treeninghetslæren.
Villfarelsen i forhold til Guds ord taler for seg selv her, men jeg vil likevel kommentere dette punkt for punkt:
Punkt 01: Hvem av disse filosofene er det som har fått fullmakt av Gud til å bestemme hvem som skal bli frelst eller gå evig fortapt? (MAT 07:01-02) Og hva er
den felles (alminnelige) kristne tro? Er det Statskirken?
Punkt 02: Denne ubibelske læren må altså fastholdes hel og ukrenket, eller så vil du
uten tvil gå evig fortapt! Hvor står det i Bibelen?
Punkt 03: Dette forstår ingen.
Punkt 04: Dette forstår ingen.
Punkt 05: Ja, dette er kjent lære, også fra menigheter utenfor Statskirken, særlig fra
Pinsemenigheten som ofte snakker om Den tredje personen i Guddommen. Hvor står
det i Bibelen?
Punkt 06: Her påstås at Faderen og Sønnen er like i herlighet og av samme evige
majestet. Hva sier Jesus i JOH 14:28: ‘Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere
over at jeg går til min Far, for min Far er større enn jeg.’ Hvem lyver?
Punkt 07: Vi må komme bort fra dette ubibelske vrøvlet om at Den hellige ånd er en
person! I JOH 20:22 pustet Jesus på disiplene og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd.’ Var
det da en person han pustet inn i dem?
Punkt 08: Javel.
Punkt 09: Dette er det ikke mange som kan forklare.
Punkt 10: Greit nok.
Punkt 11: Hvis det bare er én evig, hvem av de tre evige i forrige punkt er det da som
forsvinner?
Treenighetslæren
159
Punkt 12: Dette forstår ingen.
Punkt 13: Jeg vet at du har hørt om Gud den allmektige. Men har du noen gang hørt
om Sønnen den allmektige eller om Den allmektige hellige ånd?
Punkt 14: I forhold til det forrige punktet, kan du finne en klarere selvmotsigelse enn
denne?
Punkt 15: Gud betyr mektig, så det blir vanskelig å avvise at verken Kristus eller Den
hellige ånd er mektige, men de blir aldri Gud den allmektige!
Punkt 16: Ja —, der traff de spikeren på hodet! Gud sier selv det samme ved flere
anledninger, bl.a. i Femte Moses 06:04-05. Jesus bekrefter dette i Markus 12:29 og
Jakob i 02:19. Men det står akkurat det motsatte i punkt 15!
Punkt 17: Både Gud og Kristus blir omtalt som herre i Bibelen, og også mange andre, bl.a. kaller Sara Abraham for ‘min herre.’ Men Den hellige ånd er ikke en eneste
gang blitt omtalt som herre i Bibelen. Kan du gjøre min påstand til skamme?
Punkt 18: Igjen, dette er akkurat motsatt av den påstanden de kom med i forrige vers!
Punkt 19: Der motsa de seg selv igjen!
Punkt 20: Korrekt! Gud er fra evighet og til evighet! Det står blant flere andre steder
i Nehemjah 09:05.
Punkt 21: Korrekt! Kristus er Guds enbårne (el. eneste) Sønn! (JOH 03:16)
Punkt 22: Korrekt! Hat trick! Og dermed forklarer de egentlig hva Den hellige ånd
er: Guds og Kristi felles kraft og væremåte! Den hellige ånd har aldri vært en person!
Punkt 23: Korrekt igjen!
Punkt 24: Og så gjentar de bløffen de kom med i Punkt 06 som er direkte i strid med
Jesu klare tale!
Punkt 25: Først gjentar de den forrige løgnen enda en gang, deretter fortsetter de med
svada for å bortforklare løgnen!
Punkt 26: Nå fikk jeg panikk! Det er noen mennesker som påstår at jeg kommer til
å gå tiders fortapt! Og for dem betyr det en tiders pine i et tiders brennende helvete!
Hør hva Gud sier om å dømme andre, i Matteus 07:01-02. ‘Døm ikke, for at dere ikke
skal bli dømt! For med den samme dom dere dømmer andre, skal dere selv bli dømt!’
160
Treenighetslæren
Hva er korrekt?
Punkt 20: Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen.
Punkt 21: Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født.
Punkt 22: Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt,
men utgående.
Disse tre punkene utgjør den fulle og hele sannhet! Resten er ikke stort annet
enn hjemmebrygget filosofi.
KOMMENTAR TIL PUNKT 20:
Her står det at Faderen har en ubestemt opprinnelse. Han utgjør en kraft som alltid
har vært og som alltid skal være, fra evighet og til evighet.
KOMMENTAR TIL PUNKT 21:
Her ser vi at Sønnen er født av Faderen. Han er Guds enbårne el. eneste sønn. Kan
de da være av samme opprinnelse? Har du noen gang sett eller hørt om en Far og en
Sønn som har samme opprinnelse, altså født samtidig?
KOMMENTAR TIL PUNKT 22:
Dette er også korrekt, for Den hellige ånd er et bilde på den felles kraft og væremåte
som utgår fra Gud og Kristus. Dermed skulle det være klinkende klart at Den hellige
ånd ikke er en person, men en kraft og en rettesnor til å leve et rett liv etter Guds
norm.
Samtlige andre av disse punktene utgjør direkte usannheter og er en filosofisk
svada som bare er egnet til å forvirre folk! De er også direkte selvmotsigende.
De gjør også Jesus til løgner, for Jesus sa da han døde, i MAT 27:46: ‘Min Gud, min
Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ I Johannes 14:28 sier han det rett ut: Dersom dere
elsket meg, ville dere glede dere fordi jeg sa: Jeg går til min Far. For min Far er
større enn meg.’
Les nå punkt 24 i denne fabelen!
161
Guds navn og ‘jeg er.’
av JOHN E. MEVIK, KLEPPESTØ, fra Dagen den 9. oktober 2003
I mange, for ikke å si de fleste, bibeloversettelser er det et underliggende budskap om
at Jesu utsagn om seg selv i Johannes-evangeliet (JOH 04:26, 08:24, 08:28, 08:58,
18:05, 18:06, 18:08), ‘Jeg er,’ gr. ego eimi, er en slags gjentakelse av gudsnavnet vi
angivelig finner i 2MO 03:14, og som i de fleste bibeloversettelser gjengis slik: Da
sa Gud til Moses: ‘Jeg er den jeg er.’ Og han sa: ‘Så skal du si til Israels barn:* JEG
ER har sendt meg til dere.’
*korrekt: sønner
I Norsk bibel sin oversettelse av 1988 står det en fotnote* til uttrykket ‘jeg er den jeg
er,’ med følgende forklaring:
*hebr. JHWH
Det som nok vil overraske mange, er at både nevnte fotnote og oversettelsen av 2MO
03:14 i de aller fleste bibler faktisk er direkte gal. Gjengitt ordrett fra hebraisk lyder
vers 14 slik: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg vil være som jeg vil være.’ Og han sa: ‘Så
skal du si til Israels barn: ‘Jeg vil være’ har sendt meg til dere.’ Det aktuelle hebraiske ordet i verset er AHJH (uttales: ehjæh), dvs. 1. pers. entall, imperfektum av
verbet å være. Det samme ordet finner vi i vers 12 (som eiendommelig nok er oversatt rett i bibler som ellers gjengir vers 14 galt): Og han sa: ‘Sannelig, jeg vil være
med deg —’
Det hebraiske ordet Gud bruker om seg selv i 2MO 03:14 er m.a.o. AHJH og ikke
JHVH. Betydningen av Guds navn, JHVH, vet man ifølge hebraisk-kyndige teologer
ikke helt hva betyr, bare at det er et uttrykk for Den Absolutt Eksisterende, Han-somer-i-evighet.
2MO 03:14 uttrykker derfor: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg vil være.’ (Uderforstått: med
dere i denne prøvelsen) som jeg vil være.’ (Underforstått: med dere i alle andre
prøvelser).
Og han sa: ‘Så skal du si til Israels barn: ‘Jeg (underforstått: den Gud som alltid vil
være med sitt folk) vil være har sendt meg til dere.’ (Det er dette meningsinnholdet
vi vanligvis finner i jødiske bibler, bl.a. The Chumash, utgitt av Mesorah Publications, Ltd., New York, 1994, s. 302-305. JFR. også 2MO 03:12 der samme ordet
er brukt, og der det står uttrykkelig at Gud vil være med sitt folk.
Det er altså i vers 12 og 14 Gud egentlig sier hvem han er, mens han i vers 15 forteller Moses sitt navn: Så sa Gud til Moses: ‘Så skal du si til Israels barn: HERREN
(JHVH) har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid.’ (2MO 03:15)
Guds navn (JHVH) betyr altså ikke ‘Jeg er.’ (Forklaringen i 2MO 03:14 er det nærmeste vi kommer hva navnet betyr).
162
Er Gud Kristus
Guds navn kan derfor heller ikke kobles til utsagnet ‘jeg er,’ gr. ego eimi, i NT. Uttrykket forekommer 48 ganger i NT og er vanligvis oversatt med: ‘Det er meg.’ (se
f.eks. JOH 09:09, MAT 14:27 og MAT 26:22, 26:25.
Når Jesus bruker uttrykket i JOH 04:26, 08:24, 08:28, 08:58, 13:19, 18:05, 18:06 og
18:08, betyr utsagnet egentlig det samme, dvs. ‘det er meg’ i betydningen ‘det er jeg
som er Messias,’ eller ‘Jeg er han — Messias.’ (Merk den sammenhengen utsagnet
står i).
Det antatt mysteriøse utsagnet ‘Jeg er’ i Johannes-evangeliet, og som angivelig fikk
vaktstyrken og overprestenes og fariseernes tjenere som skulle arrestere Jesus, til å
falle til jorden, er m.a.o. ikke noen mystisk proklamasjon av gudsnavnet, et sesam,
sesam, så å si, men en likefrem og vanlig måte å si ‘det er meg’ på gresk.
Er Gud Kristus
163
‘Jeg er’ — Jesu guddommelige presentasjonsformel
av Gunnar Johnstad, 1. amanuensis ved NLA,
fra Dagen den 30 oktober 2003
I et innlegg i Dagen 9. oktober kommenterer John Mevik forståelsen og oversettelsen av de såkalte ‘jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet (gresk: ego eimi) der de står
absolutt, uten et påfølgende predikatsord eller kompliment, til forskjell fra se syv ‘jeg
er’ - ordene i det samme evangelium som har en nærmere bestemmelse: ‘Jeg er livets
brød, jeg er verdens lys,’ osv. Det dreier seg om stedene JOH 08:24, 08:28, 08:58,
13:19, jfr. 04:26, 06:20 0g 18:05-06.
De absolutte ‘Jeg er’ - ordene
Mevik mener at disse ordene ikke skal forstås på bakgrunn av gudsnavnet JHWH i
2. Mosebok 03:14, slik det gjøres i flere bibeloversettelser, bl.a. Norsk Bibel (NB88),
som oversetter eksempelvis JOH 8:28 på følgende måte: ‘Når dere får opphøyet
Menneskesønnen , skal dere forstå et jeg er den jeg er.’ Mevik har i denne sammenheng en bibeloversettelsesmessig interessant og utfordrende kommentar til 2. MO
03:14: Han påstår at at oversettelsen av dette sted ‘i de aller fleste bibler er gal.’
Denne påstand kan og bør diskuteres, men skal ikke kommenteres her. I stedet vil jeg
kommentere Meviks forståelse av de absolutte ‘Jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet. Han forstår det som et vanlig, dagligdags identifikasjonsuttrykk, = ‘det
er meg (med et underforstått predikatsord: ‘Det er jeg som er Messias,’ og at de skal
her som på andre steder i evangeliet der de greske ordene ego eimi forekommer,
f.eks. i JOH 09:09, være en likefram og vanlig måte å si ‘det er meg’ på gresk.
Mevik nevner i sitt innlegg ikke oversettelsen av Johannesevangeliets ‘Jeg er’ - ord
i Bibelselskapets oversettelse (NO 78/85) Men med sin forståelse av disse ordene
som en hverdagslig vending vil han måtte være uenig i den oversettelsen som der er
valgt. For ‘Jeg er’ - ordene i JOH 08:24, 08:28 og 13:19 gjengis ikke som en identifikasjonsformel, ‘det er meg,’ men med ordene ‘jeg er Han.’
Oversettelsen ‘jeg er Han’ markerer at man mener at den nærmeste bakgrunn for
disse ordene er å finne, ikke i 2MO 03:14, selv om man nok vil mene at også denne
teksten er viktig som bakgrunn, men i andre hoveddel av Jesajasboken, altså i JES
40-55. Her forekommer ordene ani hu gjentatte ganger i den hebraiske grunnteksten.
De betyr ‘Jeg (er) Han,’ men gjengis i norske oversettelser tradisjonelt gjerne med
‘Jeg er Gud,’ eller nærmest usynliggjøres. Ett unntak er oversettelsen Bibelen, Guds
Ord, også kalt Den norske King James oversettelsen. som konsekvent gjengir ani hu
med ‘Jeg er han.’ Det hebraiske ani hu på sin side er en variant av formelen ‘ani
JHWH’ some forekommer hundretalls av ganger i GT, jfr. f.eks. JES 45:18, Hosea
13:04, og Joel 02:27.
164
Er Gud Kristus
‘Jeg er,’ i Jesajah 40-55
Ordene ani hu og ani JHWH fungerer i Jesajah 40-45 som en guddommelig presentasjonsformel: Gud omtaler seg slik når han står overfor sitt folk og presenterer
seg som dets eneste Gud. Nå er det avgjørende viktig for forståelsen av de johanniske ‘Jeg er’ - ordene og kjenne til hvordan det hebraiske ani hu er oversatt i den
førkristne greske oversettelsen av Det gamle testamente Septuaginta, for det er denne
greske bibel Johannes hovedsakelig bruker når han siterer og alluderer til GT.
Og forholdet er da at Septuaginta på en rekke steder i Jesajahbokens andre hoveddel,
bl.a. i JES 41:04, 43:10, 43:25, 46:04, 48:12 og 52:06, oversetter det hebraiske ani
hu med det greske ego eimi, altså med de samme ordene som er brukt i Jesu absolutte
‘Jeg er’ - ord i den greske grunnteksten til JOH 08:24, 08:28 og 13:19.
I den greske bibel synes de absolutte ego emi - ordene å være brukt med en dobbelfunksjon: De brukes på den ene side for å presentere Israels Gud som den eneste
sanne frelser og Herre, jfr. JES 43:10-11, og de kan på den annen side fungere som
et guddommelig navn. Således oversettes JES 43:25, hvor den hebraiske teksten har:
‘Jeg, jeg er han som sletter ut dine misgjerninger (min oversettelse), til gresk på en
måte som kan gjengis slik på norsk: ‘Jeg er ‘Jeg er’ som sletter ut dine misgjerninger.’
Det samme forhold har vi i JES 51:12 hvor det i den grerske oversettelsen heter: ‘Jeg
er ‘Jeg er’ som trøster dere.’ Den spesielle formelen ani hu med varianter inntar for
øvrig en viktig plass i enkelte jødiske festliturgier og brukes da som et regulært
gudsnavn og fungerer som gudsproklamasjon.
NO 78/85 er ikke alene om å oversette de absolutte ‘Jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet i lys av de stedene i Jesajah-boken der den greske bibelen oversetter den
hebraiske formelen ani hu med ego emi. En rekke nyere bibeloversettelser gjør det
samme. Jeg mener det i tillegg til det rent filosofiske også kan angis andre grunner
for at dette er en nærliggende tolkning, men det vil føre for langt å komme inn på det
her.
GTs guddommelige ‘jeg.’
Tolkes ‘Jeg er’ - ordene i det fjerde evangelium på bakgrunn av de nevnte steder fra
Jesajah-boken, er det GTs guddommelige ‘jeg’ vi møter i Jesu munn. Jesus anvender,
på en måte som var helt utenkelig for skriftlærde i hans samtid, Guds hellige ‘jeg er’
på seg selv. Hans ‘jeg’ er ett med GTs goddommelige ‘jeg.’
Dette er for øvrig på linje med en rekke andre ord av Jesus der han også suverent tar
det guddommelige ‘jeg’ i sin munn, jfr. f.eks. Matteus 11:28-30.
Evangelisten Johannes er kjent bevisst å bruke en rekke dobbelttydige uttrykk, som
Er Gud Kristus
165
i JOIH 03:08 der det greske ordet han bruker, pneuma, kan bety både ånd og vind,
og i JOH 03:14 der han anvender et ord som kan bety både løfte opp og opphøye.
Det er godt mulig at også ‘Jer er’ - ordene i Johannesevangeliet har en dobbel klang:
Det kan på den ene side fungere som en Jesu hverdagslig selvidentifikasjon og
oversettelsen av dem med ‘det er meg,’ er slik sett fullt mulig. På den annen side kan
de samtidig fungere som en guddommelig presentasjons- og åpenbaringsformel, og
det vil kreve en oversettelse som i størst mulig grad ivaretar dette majestetiske ‘jeg
er.’
Ingen ‘mystisk presentasjon.’
For dem som var kjent med den bibelske tradisjon, vil denne siste, guddommelige
dimensjon i Jesu ‘Jeg er’ - ord neppe ha fortont seg spesielt mysteriøs eller som en
‘mystisk proklamasjon,’ for å bruke Meviks ord. Mange vil meget vel ha skjønt hva
det dreier seg om, at her talte Jesus med en vending som Gud - og bare han - gjør
bruk av i Jesajah-boken og som kvalifiserte Jesu ‘Jeg er’ som Guds ‘Jeg er,’ jfr. Jesu
ord om hans livsenhet med Faderen i JOH 10:30: ‘jeg og Faderen vi er ett.’ Mange
skjønte at Jesus gjorde det uhørte når han tok det guddommelige ‘Jeg er’ i sin munn,
som et navn hans Far hadde gitt ham, jfr. JOH 17:12.
Dette var en likefram gudsbespottelse som ifølge Moseloven skulle straffes med
døden. (3MO 24:16) Derfor reagerte Jesu tilhørere på en helt sakssvarende måte som
reaksjon på hans ord: ‘Før Abraham var, er Jeg,’ tok opp steiner for å kaste på ham.
(JOH 80:58-59)
‘Jeg er’ - ordene hos Johannes er kristologi på fortettet og særdeles dyptpløyende vis!
166
Er Gud Kristus
Svar til ‘ego eimi’ — ‘jeg er’
av Arne Jordly
Jesus hadde ved flere anledninger prøvd å forklare disiplene at han snart skulle forlate dem, og dette medførte stor sorg og tristhet blant dem. Da sier Jesus til disiplene: (Johannes 14:28, Norsk King James) ‘Dere har hørt at jeg har sagt til dere: Jeg
går bort, men kommer tilbake til dere. Og dersom dere elsket meg, ville dere glede
dere når jeg sier: Jeg går til min Far, for min Far er større enn meg.’ Dette sa Jesus
rett før sin død i år 33, for snart 2000 år siden.
Nøyaktig ett tusen ni hundre og tjuefire år senere, i 1957, skriver Dr. Philos ValenSenstad i sin treenighetslære, punkt 24: ‘Og i denne treenigheten er intet først eller
sist, intet større eller mindre.’ Denne uttalelsen er helt klart og tydelig direkte i
strid med det Jesus selv sa til disiplene rett før han døde. Hvem skal vi tro? Skal vi
tro vår Redningsmann Jesus Kristus eller skal vi tro filosofen Valen-Senstad?
Beklageligvis har hele Den norske kirke og størsteparten av det norske folk tatt
stilling mot Kristus til fordel for Valen-Senstad! Det er dette som gjør at slik en stor
del av det norske folk tror at Gud den allmektige og Jesus Kristus er en og samme
person — stikk i strid med Bibelens budskap! De er kommet så langt på avveier at
de til og med staurfester Gud den allmektige! Denne filosofien om at Jesus selv sier
at han er Gud den allmektige hver gang han viser til sin egen person, det såkalte
absolutte ‘jeg er,’ er en av menneskenes største villfarelser. For, hvis Jesus, direkte
eller indirekte, hadde påstått at han var Gud den allmektige, ville jødene ha vært i sin
fulle rett når de ville steine ham til døde, for dette var helt klart i tråd med Moses lov.
(Femte Moses 18:15) Det Jesus kjempet for å få presteskapet til å forstå, og
akseptere, var at han var Guds himmelske Sønn, Den lovte Messias.
Fariserne forsøkte å forvrenge dette slik at det skulle høres ut som om han påstod at
han var Gud den allmektige. Alfa kursheftet tar her stilling til fordel for fariserne når
det på side 7 helt nederst på siden påstås at Jesus gjorde krav på å være Gud den
allmektige. De viser da til fariseernes falske anklage mot Jesus og påstår at den er
sann! Les Johannes 14:31-33: ‘Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.
Jesus svarte dem: ‘Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. For hvilken
av disse gjerningene steiner dere meg?’ Jødene svarte ham og sa: ‘For en god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse og fordi du som er et menneske,
gjør deg selv til Gud.’ Kan du på noen som helst måte tolke dette dit hen at Jesus
selv, direkte eller indirekte, med dette påstår at han er Gud den allmektige?
Så til de stedene i budskapet etter Johannes der 1. amanuensis Gunnar Johnstad påstår at Jesus hevder å være Gud den allmektige. Det dreier seg om følgende sju
forskjellige skriftsteder i budskapet etter Johannes: JOH 08:24, 08:28, 08:58, 13:19,
04:26, 06:20 og 18:05-06.
Er Gud Kristus
167
01. JOH 08:21, Det norske Bibelselskap: ‘Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For
hvis dere ikke tror at "jeg er Han," skal dere dø i deres synder.’
JOH 08:24, New International Version: ‘I told you that you would die in your sins;
if you do not believe that I am the one I claim to be, you will indeed die in your
sins.’
JOH 08:24: Den greske teksten:
epo apothnesko humon hamartia ean pisteo eimi apotnesko human hamartia
Og hvem var det Jesus i dette verset gjorde krav på å være? Guds enbårne Sønn,
selvfølgelig! Han viser allerede i vers 26 til at ‘han som sendte meg, er sann!’ Legg
også merke til hva han sier om slike som ikke vil tro at han er Guds enbårne Sønn:
‘De skal dø i sin synd!’
02. JOH 08:28, DNB: Da sa Jesus: "Når dere får løftet Menneskesønnen opp, da skal
dere forstå at "jeg er Han", og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler slik Faderen har lært meg.’
JOH 08:28, NIV: So Jesus said: ‘When you have liftet up the Son of Man, then you
will know that I am the one I claim to be and that I do nothing on my own but speak
just what the Father has taught me.’
JOH 08:28, SHG: tate apo iesous: hotan hupsos huios antropos oun: ginosko eimi
poieo oudeis emauto pater didasko laleo tauta
Det er den samme diskusjonen som fortsetter med fariserne der Jesus viser til sin død
på korset, gresk stauros; staurfeste = stauroo. Da skal de få erkjenne at han er Jesus
Kristus, Guds himmelske Sønn, Den lovte Messias. Han viser jo her klart til at han
ikke gjør noe etter eget ønske, men bare det som hans himmelske Far, Gud den
allmektige, har lært ham. Skulle dette tyde på at Jesus er Gud den allmektige? Nei,
en slik påstand vil være ren gudsbespottelse klart i strid med Guds ord!
03. JOH 08:58, DNB: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg."
JOH 08:58, NIV: ‘I tell the truth,’ Jesus answered,’ before Abraham was born, I am.’
JOH 08:58, SHG: iesous epo: amen lego prin abraham eimi
Dette verset er spesielt, for det er gjenstand for en formidabel forvrengning og bibelfabling. Mange hevder at Jesus her sier direkte at han er Gud den allmektige. Så er
ikke tilfellet! Jesus viser her til sin førjordiske tilværelse som Guds himmelske Sønn,
Den lovte Messias. Den norske oversettelsen er feil her, men ikke den amerikanske.
168
Er Gud Kristus
Og selvfølgelig ikke den greske teksten. Hvorfor? De er jo oversatt temmelig likt?
På norsk skal det i tråd med korrekt grammatikk stå: ‘Fra før Abraham har jeg vært.’
Og hadde dette bibelverset vært korrekt oversatt i forhold til norsk grammatikk,
hadde vi sluppet all denne fablingen.
Men dessverre, det er ikke i alles interesse å formidle sannheten! Mange er avhengige av å forkynne den offisielle lære for å beholde jobben.
Hvorfor er korrekt oversettelse har vært og ikke er? På norsk er det slik at hvis vi
viser til noe som går tilbake i tiden, sier vi har vært selv om situasjonen fortsetter,
og Jesus er jo fremdeles. Men slik er det ikke på engelsk, og heller ikke på gresk. Der
skal teksten være er når situasjonen vedvarer. Jesus har vært, og er fremdeles. Derfor
skal det på gresk og engelsk hete jeg er. Men på norsk skal det hete har vært. Et lite
eksempel: På norsk ville Bondevik sagt: Jeg har vært statsminister i tre år, selv om
han fremdeles var statsminister. Slik er det ikke på engelsk, og heller ikke på gresk.
På engelsk ville president Bush ha sagt: ‘I am president for three years.’ Da forutsatt
at han fremdeles var president. Hvis han hadde gått av etter tre år, hadde han sagt:
‘I have been president for three years.’ Og da ville alle engelsk-kyndige personer
fortått at han ikke lenger var president. Her er gresk og engelsk grammatikk samstemt. Derfor sier Jesus etter gresk og engelsk grammatikk: ‘Fra før Abraham er jeg.’
Og ingen vil vel benekte at Jesus fremdeles er, selv om han her viser til sin himmelske tilværelse som universets første skapning? På korrekt norsk skal det være: ‘Fra
før Abraham var, har jeg vært.’
Dette er kun elementær grammatikk som de fleste av oss lærte i engelskklassen på
realskolen eller i ungomsskolen. Men kanskje dette er for grunnleggende for en 1.
amanuensis? Mange såkalt lærde har det slik at de legger alt sunt folkevett til side før
de åpner Bibelen, for da skal det fables! De kaller det filosofi. Er du ikke klar over
hvor mange ganger i Bibelen Gud advarer mot denne verdens visdom?
04. JOH 13:19, DNB: ‘Nå sier jeg dere dette før det skjer, for at dere, når det er
skjedd, skal tro at "jeg er Han".
JOH 13:19, NIV: ‘’I am telling you now before it happens, so that when it happens
you will believe that I am He.’
JOH 13:19, SHG: arti lego pro ginomai hotan ginomai pisteuo eimi
Her forteller Jesus disiplene om Judas’ forræderi mot ham, noe som forskrekket disiplene siden Judas var en av dem. Jesus viser til profetien om Messias i Salme 41:
09. Han sier at han forteller det på forhånd for at de skal vite at han er den som profetien viser til, han som Judas løfter sin hel mot. Det skal jammen mye filosofi til for
å forvrenge dette til at Jesus sier at han er Gud den allmektige!
Er Gud Kristus
169
Hvis du ser litt nøye på den greske teksten, vil du se at der ikke står ego eimi, men
bare eimi. Dette fordi det personlige pronomenet ego bare brukes på gresk hvis jeg’et
skal understrekes, noe som ikke er tilfellet i dette verset, og heller ikke i noen av de
andre versene det her vises til! Det personlige pronomenet blir ofte forstått gjennom
bøyingen av verbet. Strengt tatt står heller ikke Han eller He, det siste ordet i den
norske og engelske oversettelsen, i den greske teksten. Det kan være interessant å
vite at når du oversetter fra gresk til norsk, og også engelsk, må du bruke omtrent
dobbelt så mange ord i oversettelsen for å få fram betydningen fra gresk. Det nye
testamente på norsk består av ca. 200.000 ord. På gresk bare rundt 90.000. En av
grunnene til dette er at mange småord som preposisjoner og personlige pronomener
ligger skjult i bøyingen av selve verbet og blir derfor utelatt. Det gammelgreske
koiné inneholder heller ikke den ubestemte artikkelen, noe feil-oversettelsen av JOH
01:01 ikke har tatt hensyn til.
05. JOH 04:26, DNB: Jesus sier til henne: ‘Det er jeg, jeg som taler med deg."
JOH 04:26, NIV: Then Jesus declared: I who speak to you am he.’
JOH 04:26, SHG: iesous lego: laleo eimi
Her samtaler Jesus med den samaritanske kvinnen. I verset ovenfor sier hun til Jesus: ‘Jeg vet at Messias skal komme, han som kalles Kristus. Når han kommer, skal
han forkynne oss alt.’ Da svarer Jesus: ‘Jeg er han, jeg som nå taler til deg.’
Her skal de jammen fables mye for å gjøre Jesus om til Gud den allmektige! Det
Jesus bekrefter overfor denne kvinnen, er at han er den profeten som Gud skal oppreise for sitt folk, (Femte Moses 18:15) Guds salvede; Messias på hebraisk og Kristus på gresk. Profetien om Guds salvede Messias går som en rød tråd gjennom hele
Det gamle testamente, og da som den Gud skal sende som Mellommann mellom Gud
og mennesker (Første Timoteus 02:05) for å bringe menneskene tilbake i et rett
forhold til Gud — det som Adam ødela gjennom sin ulydighet. Ser du nå hvor lett
det er å bli forvirret av menneskers filosofi og vranglære?
06. JOH 06:20, DNB: Jesus sa til dem: "(Det er meg,) vær ikke redde!"
JOH 06:20, NIV: He said to them: ‘(It is I); don’t be afraid.’
JOH 06:20, SHG: lego: phobeo
Ordet lego på gresk er her et eksempel på at det personlige pronomenet ligger skjult
i verbet. Lego = han sa. Det er enkelt å konstatere når du ser de to ordene lego:
phobeo på gresk, at ordet Jesus ikke forekommer i det verset. Derfor er den norske
oversettelsen feil og den amerikanske rett i dette tilfellet.
NB! Legg merke til at jeg er ikke blir brukt i dette verset! Det er en tilføyelse.
170
Er Gud Kristus
Dette er fortellingen om da Jesus kom gående på vannet og skremte vettet av disiplene. Det står i Matteus14:26 at de trodde han var et spøkelse! Ikke rart at han prøvde
å roe dem ned med å si til dem: ‘Vær ikke redde.’
At Jesus i denne situasjonen, og i strid med sannheten, skulle føle noe behov for å
fortelle dem at han var Gud den allmektige, blir en påstand så absurd at det er nesten
ufattelig at normale menneske med vett og forstand kan bli ført så langt på avveier!
NB! Legg igjen merke til at det verken står ‘det er jeg’ eller ‘jeg er han’ i den greske
teksten. Det er tilføyd av treenighetsforkjemere som senere had bygget opp en omfattende filosofi omkring denne forfalskningen.
07. JOH 18:05-06, Det norske bibelselskap:
JOH 18:05.
‘Jesus fra Nasaret,’ svarte de. ‘Det er meg,’ sier Jesus. Forræderen
Judas var også der sammen med dem.
JOH 18:06.
Da Jesus sa: ‘Det er meg,’ vek de tilbake og falt til jorden.
JOH 18:05-06, New International Version:
JOH 18:05.
‘Jesus of Nazaret,’ they replied. ‘I am he,’ Jesus said. (And Judas
the traitor was standing there with them.)
JOH 18:06.
When Jesus said, ‘I am he,’ they drew back and fell to the ground.
JOH 18:05-06, Strong’s Hebrew/Greek:
JOH 18:05.
apikrinimai iesous nazareth iesous lego: eimi ioudas kai ho paradidomi histemi
JOH 18:06.
oun epo: eimi aperchomai eis ho opiso pipto chamai
Også den sjuende og siste gangen det blir påstått at Jesus sier han er Gud den allmektige, er lett å forstå for den som bare vil ta til seg den bibelske sannheten og sette
all filosofi og bibelfabling til side. Prestene og soldatene med Judas i spissen er ute
og leter etter Jesus for å arrestere ham. Jesus, som visste at dette skulle ramme ham,
gikk da fram og spurte dem: ‘Hvem leter dere etter?’ De svarte: ‘Jesus fra Nasaret.’
Jesus bekrefter da at han er Jesus fra Nasaret med å si: ‘Det er meg.’
Så enkel og så klar er den bibelske sannheten! Men mennesker som på filosofisk
grunnlag ønsker å fremstille Guds salvede Jesus Kristus som Gud den allmektige må
ty til mange knep og forvrengninger for å forsøke å få denne filosofien til å falle på
plass. Og i strid med Guds sannhet klarer de å føre mange mennesker på avveier!
Hør hva Jesus sier i JOH 17:33: ‘Dette gir evig liv: Å kjenne den eneste sanne Gud
og ham som han har utsendt, Jesus Kristus.’
Kan du si at du virkelig kjenner to personer når du ikke engang vet forskjell på dem?
Er Gud Kristus
171
Så tilbake til begynnelsen av dette skrivet:
Redningsmannen Jesus Kristus sier at hans Far er større enn ham. I treenighetslæren
driver filosofen Valen-Senstad Jesus til løgner og sier: ‘Dette er ikke sant! Dere er
like store, (Punkt 24) for dere er den samme!’ (Punkt 11 og 16.) Hvem skal vi tro,
frelseren Jesus Kristus eller filosofen Valen-Senstad? Eller skal vi tro 1. amanuensis
Gunnar Johnstad som er så tilfreds med sin filosofi at han kaller den ‘kristologi på
fortettet og særdeles dyptpløyende vis?’ Unnskyld, men i forhold til den bibelske
sannhet er og blir slike påstander ikke annet enn filosofisk vrøvl!
I Efeserne 1:17 står det at Gud også er Jesu Kristi Gud, (slik han er vår Gud). Jesus
bekreftet dette da han døde på korset: ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt
meg?’ Eller — var alt sammen bare narrespill?
Mange treenighetsforkjempere hevder at det var Gud som døde på korset. En slik
påstand blir latterlig, ja, rent gudsbespottelig, for hvis du bruker sunt folkevett når
du påstår noe slikt, blir konsekvensen av en slik påstand at det må ha vært en død
Gud som reiste en død Gud opp fra de døde! Kan det ha skjedd?
Nei, det står klinkende klart på minst fem steder i Det nye testamente at det var Gud
den allmektige som reiste sin enbårne Sønn Jesus Kristus opp fra de døde!
Les Gjerningene 02:24, 10:40, 13:30, Galaterne 01:01 og Første Peter 01:21, m.fl.
Kan du etter å ha lest disse bibelversene, fremdeles påstå at det var Gud den allmektige som døde på stauren?
172
Er Gud Kristus
Alle vers i Johannes der Jesus sier ‘jeg er.’
Svar til kronikk av 1. amenuensis ved NLA, Gunnar Johnstad i avisen
Dagen den 30. oktober 2003. Av Arne Jordly
‘I et innlegg i Dagen 9. oktober kommenterer John Mevik forståelsen av oversettelsen av de såkalte ‘Jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet (gresk: ego eimi) der de
står absolutt uten et påfølgende predikatsord eller kompliment, til forskjell for de
syv ‘Jeg er’ - ordene i det samme evangelium som har en nærmere bestemmelse: Jeg er livets brød, jeg er verdens lys osv. Det dreier seg om stedene JOH
08:24, 08:28, 08:58, 03:19, jfr. 04:26, 06:20 og 18:05-06.
Her påstår 1. amenuensis Gunnar Johnstad at Jesus bare bruker uttrykket jeg er sju
ganger i tillegg til de sju gangene han bruker det absolutte jeg er, uten påfølgende
predikatsord eller kompliment. Bruker Jesus uttrykket jeg er bare totalt 14 ganger i
budskapet etter Johannes? Vi skal se.
Alle disse bibelversene tar utgangspunkt i den greske grunnteksten, fra Strong’s
Hebrew / Greek. Der Det norske bibelselskap ikke bruker jeg er der dette blir brukt
i grunnteksten, blir dette fremhevet med stjerne * og egen kommentar. Skriftsteder
som utgjør det såkalte ‘absolutte jeg er’ er nummerert og framhevet.
Alle sitater er fra Det norske bibelselskap, DNB.
NR
01
02
03
04
VERS
JOH 04:26
JOH 06:35
JOH 06:48
JOH 06:51
05
JOH 07:28
06
JOH 07:29
07
JOH 07:33
08
09
10
11
JOH 07:34
JOH 08:12
JOH 08:16
JOH 08:18
12
JOH 08:23
TEKST
01 Jesus sier til henne: ‘Det er jeg, jeg som taler med deg.’
‘Jeg er livets brød, —’
‘Jeg er livets brød, —’
‘Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen
—’
‘— Dere både kjenner meg og vet hvor jeh kommer* fra,
—’
*hvor jeg er fra
‘Jeg kjenner ham, for jeg kommer* fra ham, og han sendte
meg.’
*jeg er fra
‘Ennå en liten stund er jeg hos dere, og så går jeg til ham
som har sendt meg.’
‘—for der jeg er, kan dere ikke komme.’
‘— Jeg er verdens lys, —‘
‘— For jeg er ikke alene, men —‘
‘Jeg vitner* om meg selv, og Faderen som har sendt meg,
vitner også om meg.’
*jeg er et vitne
‘— Jeg er ovenfra.’ — ‘Jeg er ikke av denne verden.’
forts. neste side —
Er Gud Kristus
173
— forts. fra forrige side
NR
13
VERS
JOH 08:24
14
JOH 08:28
15
16
17
18
19
20
21
22
23
JOH 08:58
JOH 09:05
JOH 10:07
JOH 10:09
JOH 10:11
JOH 10:14
JOH 11:25
JOH 12:26
JOH 13:13
24
JOH 13:19
25
26
27
28
JOH 13:33
JOH 14:03
JOH 14:06
JOH 14:09
29
30
31
32
JOH 15:01
JOH 15:05
JOH 16:32
JOH 17:11
TEKST
02 ‘— Hvis dere ikke vil tro at jeg er Han,* skal dere dø
i deres synder.’
*Han med stor bokstav er en forfalskning.
3 ‘— Da skal dere forstå at jeg er Han,* —’
*Han med stor bokstav er en forfalskning.
04 ‘— før Abraham var, er jeg.’
‘Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.’
‘Jeg er døren til sauene.’
‘Jeg er døren, —‘
‘Jeg er den gode hyrde, —‘
‘Jeg er den gode hyrde, —‘
‘Jeg er oppstandelsen og livet, —‘
‘— og der jeg er, skal også min tjener være.’
‘Dere kaller meg Herre og Mester, og dere gjør det med
rette, for jeg er det.’
05 ‘— for at dere, når det er skjedd, skal tro at jeg er
Han.’*
*Han med stor bokstav er en forfalskning
‘Mine barn, ennå en stund er jeg hos dere, —’
‘Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted —’
Jesus sier: ‘Jeg er veien, sannheten og livet, —‘
Jesus svarte: ‘Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har
vært* hos dere så lenge?’ *jeg er, for Jesus er der ennå
NB! Her er jeg er av Det norske bibelseskap oversatt med
jeg har vært helt i tråd med norsk grammatikk. Hvorfor har
ikke selskapet oversatt JOH 08:58 på samme måten når det
står likt i den greske teksten? I stedet for ‘Før Abrahamvar
er jeg, skal korrekt oversettelse være: ‘Fra før Abraham
var, har jeg vært.’
Her er Bibelselskapet i direkte strid med seg selv!
‘Jeg er det sanne vintre, —‘
‘Jeg er vintreet, dere er greinene, —‘
‘Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.’
‘Jeg blir* ikke lenger i verden, men de er i verden —‘ *Jeg
er ikke lenger i verden, —‘
NB! Her bruker Jesus uttrykket jeg er på gresk, for han er
fremdeles i denne verden selv om bare for en kort tid. Den
greske teksten er hele tiden konsekvent her, selv om oversettelsen ikke er det. Blir er likevel grammatisk korrekt.
forts. neste side —
174
Er Gud Kristus
—forts. fra forrige side
NR
33
34
35
VERS
JOH 17:14
JOH 17:16
JOH 18:05
36
37
JOH 18:08
JOH 18:37
TEKST
‘— liksom jeg ikke er av verden.’
‘— liksom jeg ikke er av verden.’
06 ‘Jesus fra Nasaret,’ svarte de. ‘Det er meg,’* sier Jesus.
*jeg er han
NB! Her er jeg er ikke engang oversatt med jeg er, men
med ‘det er meg,’ noe som er korrekt nok. Men det rokker
med påstanden om at Jesus sier han er Gud den allmektige.
Han gir seg bare til kjenne som Jesus fra Nasaret.
07 ‘Jeg har sagt at det er meg,’* sa Jesus. *at jeg er han
‘— Jeg er konge, —‘
NB! Vers 06:20 krever spesiell oppmerksomhet. DNB har oversatt slik: Det er meg.
Vær ikke redd.’ Det er den åttende såkalt absolutte gangen Jesus sier jeg er. Og ut
fra dette påstår 1. amenuensis Gunnar Johnstad at Jesus hevder han er Gud den allmektige.
Det kan umulig være korrekt, for den vesle setninge det er meg er tilføyd i oversettelsen. Den finnes ikke i den greske teksten. Der står bare: ”Han sa: ‘Vær ikke
redd.’” På gresk: lego: phobeo.
Jesus bruker altså uttrykket jeg er, gr. eimi, og ikke ego eimi, hele 41 ganger i 39 vers
i budskapet etter Johannes, og ikke bare 14, derav sju såkalt absolutte, slik 1. amenuensis Gunnar Johnstad påstår.
Jesus sier ikke ego eimi en eneste gang, fordi jeg er på gresk heter bare eimi. Det
personlige pronomenet ligger skjult i verbet. Men det heter ego eimi, når jeg’et skal
fremheves, altså jeg er flink, men ikke han. Og derav uttrykket en egoist.
I alle andre tilfeller ligger det personlige pronomet ego skjult i bøyningen av verbet
eimi.
Vil du fremdeles påstå at Jesus utgir seg for å være Gud den allmektige?
175
Rikets sønner
Uttrykket ‘rikets sønner’ er helt spesielt i bibelsk sammenheng. Uttrykket blir bare
brukt av Matteus, og kun i to vers, i Matteus 08:12 og 13:38.
Det rår stor forvirring omkring dette, og derfor tar jeg med oversettelsen fra tre
forskjellige bibler, Det norske bibelselskap, DNB, Norsk King James, NKJ, og Norsk
Ny verden, NNV.
MAT 08:12, DNB: ‘Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en
gråter og skjærer tenner.’
MAT 08:12, NKJ: ‘Men rikets sønner skal kastes ut i det ytterste mørke. Der skal det
være gråt og tenners gnissel.’
MAT 08:12, NNV: ‘— mens rikets sønner skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der
skal de gråte og skjære tenner.’
MAT 08:12, Strongs hebrew / greek, SHG, gresk: huios basileia* ekballo eis exoteros skotos ekei klauthmos brugmos odous
*rikets sønner
Vi ser her at både NKJ og NNV har korrekt oversettelse, men at DNB skriver
‘arvingene til riket.’ Hvorfor?
Hvem er disse rikets sønner som skal kastes ut i mørket? Det er det levittiske
presteskapet som etter at de forkastet Jesus ikke blir tatt med i betraktningen når Gud
oppretter sitt rike. De forkastet Jesus, og ble til gjengjeld forkastet av Gud.
‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ (JOH 01:11) Og han egne
var det levittiske presteskapet. Han var deres tiders øversteprest.
Når Gud oppretter sitt himmelske, det melkisediske, presteskapet, var det Guds opprinnelige plan at det skulle utvelges blant det levittiske presteskapet, men slik gikk
det ikke. De ble funnet uverdige. Den første pakten førte ikke frem.
Når vi så kommer til Matteus 13:38, står der, Det norske bibelselskap: ‘Åkeren er
verden. Det gode kornet er de som hører riket til, ugresset er de som hører den onde
til.’
MAT 13:38, NKJ: ‘Åkeren er verden, det gode såkornet er rikets barn,* og ugresset
er den ondes barn.’
*NB! skal være rikets sønner
MAT 13:38, NNV: ‘ — åkeren er verden; og den gode sæd, det er rikets sønner; men
ugresset er den ondes sønner.’
176
Rikets sønner
MAT 13:38, SHG: agros kosmos kalos sperma huios basileia* zizanion huios
poneros**
*rikets sønner **den ondes sønner
 Gr. agros = åker
 Gr. kosmos = verden
 Gr. kalos = god,
 Gr. sperma = sæd (sperma) el. såkorn
 Gr. huios = sønn
 Gr. basileia = rike
 Gr. zizanion = ugress
 Gr. poneros = den onde
Som du ser blir mange greske ord brukt på norsk. Kanskje du også la merke til at
gammelgresk er uten hjelpeverb, preposisjoner og personlige pronomen?
Vi ser at DNB snakker om ‘de som hører riket til,’ og ‘de som hører den onde til,’
og her har også NKJ oversatt ‘rikets sønner’ med ‘rikets barn,’ og ‘den ondes sønner’
med ‘den ondes barn.’ Hvorfor?
Bare Ny verden fra Jehovas vitner har korrekt oversettelse her.
PAKTEN:
Vers 01, MAT 08:12 ‘Men rikets sønner skal bli kastet ut i det dypeste mørke. Der
skal de gråte og skjære tenner.’
Vers 02, MAT 13:38 ‘Åkeren er jorden, det gode såkorn er rikets sønner og ugresset
er den ondes sønner.’
I vers 01 hvem er rikets sønner som skal kastes ut i mørket? I vers 02 hvem er rikets
sønner som er det gode såkornet?
Dette virker unektelig som en gedigen selvmotsigelse, for i vers 01 skal rikets sønner
kastes ut i mørket, men i vers 02 utgjør de ‘det gode såkorn.’ Hvordan kan dette harmonere med resten av Bibelen? Nei, den er langt fra enkel, og det er en av grunnene
til de mange forvirrende oversettelsene.
Her er forklaringen: I Den første pakten valgte Gud levittene som sitt jordiske presteskap, og det var da Guds hensikt at han ut fra dette presteskapet skulle velge de som
til slutt skulle utgjøre hans tiders, himmelske, det melkisediske, presteskapet. Dette
presteskapet skulle bare bestå av menn uten lyte, et forbilde på Jesus som skulle være
dette presteskapets tiders øversteprest. Men presteskapet brøt Guds pakt og de nektet
å ta imot Kristus som sin øversteprest. Derfor ble dette presteskapet forkastet. De
som opprinnelig var utvalgt som ‘rikets sønner,’ ble nå kastet ut i det dypeste mørke.
Rikets sønner
177
Gud forkastet altså det opprinnelige jordiske presteskapet, og noe nytt jordisk presteskap har han ikke opprettet! Paulus sier at ingen kan ta en slik ære av seg selv. Han
må være utvalgt av Gud slik Aron ble. (HEB 05:04) Ut fra dette kan vi trygt slå fast
at ingen av dagens jordiske presteskap er innsatt av Gud! Både det katolske så vel
som det lutherske, eller et hvilket som helst annet jordisk presteskap, er etter dette
falske presteskap med en ære som de selv har tatt seg til. Slike presteskap er ikke av
Gud, men av mennesker!
Men, hva er da Guds plan? Jo, etter at Jesus hadde forkastet det levittiske presteskapet, valgte Gud seg ut medlemmer til sitt himmelske presteskap blant vanlige
mennesker, jfr. de tolv apostlene. I stedet for et forkastet presteskapet opprettet Gud
en ny menighet på pinsedag i år 33, Guds og Kristi menighet. Dette er den eneste
gyldige menigheten i dagens virvar av menigheter! Og til denne menigheten er det
bare Gud som velger ut hvem som skal være medlemmer eller ikke, (GJE 02:47) og
dermed er det også kun Gud selv som klan utstøte! Fra denne menigheten skal Gud
nå utvelge sitt himmelske presteskap, det melkisediske. Det var for å utvelge dette
presteskapet han inngikk Den nye pakten med menneskene. Før var preste-skapet
adskilt, men fra nå av skal ‘rikets sønner’ og ‘den ondes sønner’ vokse opp sammen,
(MAT 13:24-30) jfr. kristne og verdslige, og Gud velger selv ut hvem blant Guds og
Kristi menighet som skal tilhøre presteskapet, de hellige, de utvalgte, de beseglede,
de 144.000. Det er bare disse som får en åndelig oppstandelse til tiders liv i himlene
som Guds adopterte sønner, rikets sønner. (ÅPB 20:06, ROM 08:15-17)
Det er dette presteskapet som nå er utvalgt som rikets sønner, ‘det gode såkorn.’
Også dette presteskapet skal bestå av kun menn uten lyte, for — hvor mange kvinner
valgte Jesus ut blant sine tolv apostler? Og da forstår du hvorfor det er så vanvittig
å oversette dette med ‘rikets arvinger’ eller ‘rikets barn’ når det står ‘rikets sønner’
i den opprinnelige teksten.
Du ser også at spørsmålet om kvinnelige prester eller ikke, er uten betydning, for
Gud velger ikke ut et himmelsk presteskap basert på norsk likestillingspolitikk!
Heller ikke kommer han til å endre sin plan for å tilpasse den til Pavens eller Luthers
mange falske læresetninger!
Les om det melkisediske presteskapet i Paulus’ brev til hebreerne, kap. 05-07.
178
Guds trone
Jesus snakket ofte om sin Fars trone da han var på jorden, første gang i Bergpreiken
i Matteus 05:35.
Mange ser da for seg at Gud sitter på en fysisk trone, men det er ikke tilfellet, for
Gud er ånd med en åndelig tilværelse i himlene. Og i en åndelig tilværelse sier det
seg nesten selv at det ikke finnes noe materielt, som f. eks. en fysisk trone.
Som alltid ellers snakker Jesus i bilder. En jordisk trone utgjør det stedet der makten
utgår fra, og det er dette bildet Jesus bruker til å forklare Guds kraft. Hva er da Guds
trone? Jo, det forklarer Jesus rett ut første gangen han bruker uttrykket, i MAT 5:35.
Der sier han: ‘For himlene er Guds trone, jorden er hans fotskammel og Jerusalem
er Den store kongens by.’ Her sier altså Jesus rett ut at ‘himlene er Guds trone.’ Og
dermed forstår vi, hvis vi vil, at tronen står som bilde på den makt som utgår direkte
fra Gud fra det himmelske.
Når Jesus i Åpenbaringen 03:21 sier at han har satt seg ‘med min Far på hans trone,’
viser han til sin himmelske tilværelse og den Guds kraft han skal utøve som hele
universets øversteprest.
Men Jesus sier også noe mer i ÅPB 03:21. Han sier: ‘Den som seirer, ham vil jeg la
sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min
Far på hans trone.’
Her ser vi at også de som seirer, de som holder ut med Gud og Kristus, (MAT 24:13)
også skal få en himmelsk tilværelse sammen med Gud og Kristus, og også de skal
være direkte underlagt Guds kraft sammen med Kristus.
Jesus bekreftet at alle apostlene var utvalgt til en himmelsk tilværelse når han i MAT
19:28 sier til dem: ‘Denne sannhet sier jeg dere: I gjenfødselen når Menneskesønnen
sitter på sin herlige trone, skal dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme
Israels tolv stammer.’
Når Jesus her bruker uttrykket ‘sitte på tolv troner,’ viser han til disiplenes himmelske tilværelse der også de, sammen med Kristus, skal være direkte underlagt Guds
kraft som Jesu meddommere.
NB! Legg merke til uttrykket ‘Israels tolv stammer.’ Hvis vi vet at alle skal frem for
dommen, forstår vi at uttrykket er billedlig for det som er totalt. Israel bestod av bare
tolv stammer, jfr. ÅPB 07:04. Tallet tolv er symbolsk for det som angår det himmelske. Det var altså ikke tilfeldig at Jesus valgte seg ut tolv apostler. Med tanke på
Judas, kunne han jo ha valgt tretten.
Guds trone
179
Jesus viser her til tolv troner som tilhører de tolv apostlene. Og han sier dette før
Judas forrådte ham, men visste etter en profeti av David at Judas skulle erstattes med
en annen apostel, Mattias. (GJE 01:26, SAL109:08) I tillegg vet vi om to andre himmelske troner, Guds og Kristi. Består da det himmelske av til sammen 14 troner?
Nei, vi leser i ÅPB 04:04. Der står: ‘I en sirkel rundt tronen var det tjuefire troner,
og på tronene så jeg de tjuefire eldste som satt der, kledd i hvite kjortler. Og de hadde
kroner av gull på hodene sine.’
Nå begynner du kanskje å se at det jødiske presteskapet var inndelt på samme måten,
som et forbilde på det himmelske. (HEB 08:05) Og hvis det levittiske presteskapet
ikke var blitt forkaste, ville disse tjuefire tronene vært besatt av jødiske prester, men
som du ser, er det ikke tjuefire prester, men tjuefire eldste. Og dermed forstår vi at
de alle er utvalgt etter Den nye pakten. Tolv av dem er altså Jesu disipler. Men hvem
er de andre tolv? Kan vi uten å fable, men helt nøkternt og konkret, finne ut hvem de
andre tolv er? Ja, langt på vei kan vi det!
Vi vet at Jesus skulle sitte på tronen sammen med Gud. Tegnet på det var at da han
var her på jorden, var han direkte underlagt Guds kraft. Det var ved Guds kraft han
tilgav synder, reiste opp døde, helbredet syke, leget de mentalt syke (billedlig: drev
ut demoner), mettet tusener av menneske med noen brødstykker, osv. Alt dette var
kun forbilder på den kraft han skal utøve som universets øversteprest når han
oppretter Guds rike. Han skal da utrydde alle slike lidelser, ikke bare som eksempler,
men en gang for alltid — for alle! Og Jesu medherskere i den prosessen er de tjuefire
eldste. Også de skal være direkte underlagt Guds kraft, altså sitte på tjuefire troner,
sammen med Kristus.
Men — har vi noen eksempler på det her fra jorden? Ja, alle Jesu tolv apostler hadde
denne kraften fra Gud, selv om de ikke alle hadde den i like stor grad. ‘Gud gir ikke
ånden etter mål.’ (JOH 3:24) Så langt apostlene. Men vet vi om flere? Ja, Paulus er
en av dem. Også han var direkte underlagt Guds kraft nesten i like stor grad som
Jesus. På samme måten som mennesker ble friske bare de rørte ved Jesu klær, ble de
også friske når de rørte ved Paulus’ klær, selv om han ikke hadde dem på seg. (GJE
19:12, PAKTEN 19:18.) Og han profeterte og talte i tunger. Men alt dette var kun
forbilder på den kraft han skal utøve sammen med Jesus som prest i det melkisediske
presteskapet.
Nå begynner du kanskje å se at alle de tjuefire eldste har den samme egenskapen,
evnen til å utføre Guds kraftfulle gjerninger. Og etter at de tjuefire eldste var utvalgt,
skulle den evnen opphøre. Menneskene skulle ikke lenger ha evnen til å tale i fremmede språk, profetere, eller utføre kraftfulle gjerninger. I Første korinter 13:08 skriver Paulus dette rett ut: ‘Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske
gaver, så skal de ta slutt.
180
Guds trone
(Vi har fått alle de åpenbaringene Gud vil gi oss gjennom Paulus’ profetier og Johannes’ åpenbaring.)
Om det er tunger, skal de opphøre. (Det er ikke lenger nødvendig å tale forskjellige språk, slik det var i kristendommens begynnelse. Det var nettopp gjennom Guds
kraft menneskene begynte å tro på Jesus. ‘For Guds rike består ikke av ord, men av
kraft.’ Så klart står det i Første korinter 04:20.) Og er det kunnskap, skal den bli
borte. (Og her er det ikke snakk om kunnskapen om Guds ord. Den skal bare øke.
Nei, her er det snakk om den spesielle kunnskapen, evnen, til å ut utføre Guds kraftfulle gjerninger.)
Hvis såkalt kristne mennesker bare ville ta til seg Bibelens kunnskap, ville vi ikke
hatt all denne uverdige fablingen om helbredelser, folk som påstår at de har evnen
til å reise opp fra de døde, osv. Hvis det hadde vært tilfellet, kunne vi lagt ned hele
helsevesenet. Alle vet at slik er det ikke. Det hele er et uverdig skuespill! Men alt det
de fabler om, skal skje når Guds rike er opprettet!
Først da vil Jesajahs vakre profeti (JES 53:04) som Matteus viser til i 08:17, bli virkelighet — for alle mennesker: ‘Han selv tok våre skrøpeligheter og bar våre sykdommer.’ Alle vet at det ikke er slik i dag! Sykdom, død og elendighet rår.
Jeg har nevnt Paulus. Kan du tenke deg noen flere som var direkte underlagt Guds
kraft i kristendommens begynnelse? Jeg kan nevne Kornelius, den første kristne av
folkeslagene. (GJE 10:44-48) Hva med Stefanus, den første martyren? (GJE 07:5460) Hva med Timoteus? Lukas? Markus? Hva med magikeren Simon fra Samaria?
(GJE 08:09-13) Var noen av dem kvinner?
Når du nå har forstått uttrykket ‘Guds trone,’ kan du selv vurdere hvem som ifølge
Bibelen var direkte underlagt Guds kraft. Vet vi alle tjuefire?
181
Beseglet med Den hellige ånd
‘La oss skape et menneske (Adam) i vårt bilde.’
Det er vel ingenting som i bibelsk sammenheng har skapt større forvirring enn dette
med Den hellige ånd. La oss derfor ta det grundig og med en såpass nøktern holdning
til det at hjernevirkomheten ikke blir få kraftig utkoplet et det setter grenser for forstanden.
Har du som enkeltmenneske en ånd? Ja, så menn har du det. Du har faktisk to. Opprinnelig ble begge disse åndene gitt direkte av Gud, og det var slik Adam ble født,
gjort, skapt, dannet eller formet i Guds bilde.
 Hebr. neshama = ånd, pust
 Hebr. ruwah = ånd, personlighet
 Gresk. pneuma = ånd, pust, personlighet
NB! Gresk har ikke to forskjellige ord for dette slik det hebraiske språket har!
Denne ånden får du direkte fra Gud i fødselen. Det er den tekniske pustefunksjonen
som du er avhengig av for å kunne eksistere som menneske, og det var denne tekniske pustefunksjonen Gud blåste inn i Adams nese, i Første Moses 01:07, NKJ: ‘Og
HERREN * Gud formet mennesket (skal være Adam) av jordens støv, og han blåste
livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket (skal være Adam) ble en levende sjel.’
Legg merke til at Adam ble en levende sjel! Det står ingen plass i noen bibelsk tekst
at Adam fikk en levende sjel. Og vær også klar over at det var den tekniske pustefunksjonen, neshama, Gud blåste inn i Adams nese slik at han ble en levende sjel,
og ikke gode eller dårlige egenskaper, ruwah. Husk: Den som sover, synder ikke.
Men han puster.
Men i Første Moses 01:26 sa Gud: ‘La oss gjøre mennesker (skal være et menneske,
Adam) i vårt bilde, i vår likhet. >’
Her viser mange karismatikere til at Gud taler til Den hellige ånd når han sier ‘la oss
gjøre et menneske i vårt bilde.’ Det er fri fantasi. Den Gud taler til i dette tilfellet,
er han som alltid har utført Guds vilje, overbudbringeren Mikael, senere Messias (gr.
Kristus), senere Jesus. Og når Gud sier at de (Mikael ved Guds kraft) skal gjøre et
menneske i deres bilde, viser Gud til deres syndfrie personlighet, deres syndfrie
væremåte ved Guds ånd, Ånden eller Den hellige ånd. Disse tre er identiske. Den
ånden Gud da viser til, er ruvah, deres syndfrie natur. Det er slik de skal være i Guds
bilde. Alle forstår, etter litt omtanke, at åndelige vesener umulig kan ha samme fysiske utseende som mennesker av kjøtt og blod.
182
Beseglet med Den hellige ånd
Guds ånd, Ånden og Den hellige ånd blir da identisk med Guds personlighet, hans
væremåte og styrke, altså alt som utgår fra Gud.
Å påstå at Den hellige ånd er en person, er og blir religiøs svada uten grunnlag
i noen opprinnelige bibelske tekster.
NB! På gresk finnes det bare ett ord for disse to åndene, pneuma. Det er likevel slik
at når et menneske dør, går begge disse to åndene tilbake til Gud, billedlig for at et
menneske etter sin død verken har pustefunksjon eller personlighet.
Den hellige ånd i Den første pakten.
Uttrykket Den hellige ånd blir ikke brukt i Den første pakten. Der er det bare snakk
om Den hellige Guds ånd eller bare Guds ånd.
Uttrykket ‘Guds ånd’ blir brukt i 21 av 50 bibelvers, og uttrykket ‘Den hellige Guds
ånd’ finner du i JES 63:11.
Det er likevel slik at også mennesker fra Den første pakten, f.eks.de ekte profetene,
talte ved Den hellige ånd. (1PE 01:21)
Den hellige ånd i Den nye pakten.
Det er først i Den nye pakten at Den hellige ånd blir mer fremtredende. Og den første
ganger vi leser i Bibelen om at noen direkte ble underlagt Guds kraft, altså fikk av
Den hellige ånd, er i Matteus 03:16 da det står at Guds ånd (identisk med Den hellige
ånd) ‘fõr ned over Jesus i form av en due.’ Og dette var det synlige beviset på at Jesus nå var godkjent av Gud til den gjerningen han skulle utføre og at han nå var underlagt den Guds kraft som var nødvendig for å utføre den gjerningen han var sendt
for å fullføre, jfr. Jesu bønn i Getsemane.
Mange karismatikere hevder at for å få Den hellige ånd, må du være såkalt åndsdøpt,
noe du bare kan få når du døper deg til Jesus. Det står ingenting om det i Bibelen.
Lukas er den evangelisten som går lengst til bake i tid fra før Jesus ble født. Der
skriver han i LUK 01:15 at Johannes skal være fylt av Den hellige ånd, og i vers 01:
35 sier budbringeren til Maria: ‘Den hellige ånd skal komme over deg, og kraften fra
Den høyeste skal overskygge deg.’
Her ser du at Den hellige ånd blir direkte knyttet til Guds kraft. Videre ser vi i vers
01:67 at Sakarjah, far til døperen Johannes, også ble fylt av Den hellige ånd da han
begynte å profetere. Og det var før Jesus ble født.
Vi ser også i vers 02:26 at Simeon var blitt åpenbart ved Den hellige ånd at han
skulle få se Jesus og at han ved Ånden ble ledet inn i templet der Jesus var.
Beseglet med Den hellige ånd
183
Peter forklarer også i 1PE 01:12 at profetene fra gamle dager ble ledet ved Den hellige ånd, altså ved Guds direkte påvirkning.
Vi ser altså at Den hellige ånd er identisk med Guds personlighet, hans kraft og væremåte. Og de som fikk Den hellige ånd under Den førte pakten, var de menneskene
som var direkte utvalgt av Gud til å utføre hans gjerning, f.eks. å presentere profetier
etter Guds ønske. De fikk da av Den hellige ånd bare innenfor et bestemt område,
f.eks evnen til å profetere. Og da forstår du også hva det vil si at Gud ikke gir ånden
etter mål. (JOH 03:34) Altså: Alle får ikke samme evnen fra Gud, og alle får den
heller ikke i like stor grad, altså etter mål.
Jesus, derimot, var underlagt Guds kraft fullt ut. Det eneste Gud ikke har delt med
Jesus, er tilbedelsen, proseuchomai, og tjenesten, latreuo. Disse to ordene viser aldri
til Jesus i den greske teksten, men uten unntak til Gud den allmektige.
Beseglet med Den hellige ånd.
Når du blir beseglet, eller satt segl på, med Den hellige ånd, viser det til at du får så
mye av den Guds kraft som er nødvendig til å gjennomføre den planen Gud har
utvalgt deg til.
I Første Moses 03:15 blir Guds himmelske Sønn, overbudbringeren Mikael, utvalgt
som Messias, den slavede. Det betyr at han er utpekt til en gjerning og skal innsettes
i en stilling. Og denne stillingen ble Jesus først innsatt i ved sin dåp. Først da godkjente Gud ham som sin Messias når han sier i MAT 03:17 sier:
‘Dette er min Sønn, min kjære, som jeg har gitt min fullmakt.’
Og akkurat da ble Jesus direkte underlagt den Guds kraft som var nødvendig for å
fullføre den gjerningen Gud hadde sendt ham for å fullføre, han ble innsatt som Guds
Messias, Guds salvede. Gud satte da sitt segl på ham, eller han ble beseglet.
I Johannes 06:27 får du bekreftet direkte av Jesus at Gud har satt sitt segl, sitt eiendomsstempel, på ham. Jesus var altså det første medlemmet av Guds rike som Gud
satte sit segl på, sitt eiendomsstempel. Men er han den eneste?
Nei, i Efeserne 01:10, PAKTEN, skriver Paulus: ‘’Også dere, etter at dere hadde hørt
sannhetens ord, det som er budskapet til deres redning, dere som også trodde på ham,
ble satt segl på (beseglet) med Den hellige ånd, løftets ånd.’
Her skriver altså Paulus til menigheten i Efesus at også de har fått Guds segl på seg,
de er beseglet med Den hellige ånd. Og hvis du leser videre, vil du se at Den hellige
ånd er pantet på deres utvelgelse til den himmelske arv Gud har utvalgt dem som
medeiere av.
184
Beseglet med Den hellige ånd
Og så er vi kommet til et stort spørsmål som kristenheten ikke engang vil ta stilling
til: Gjelder denne utvelgelsen alle som tror på Jesus, eller gjelder det bare for en bestemt utvalgt gruppe? Var Paulus klar over hvem det gjaldt for?
For å få et klart svar på det, må du først lese Efeserne 01:13 og deretter gå rett over
til Åpenbaringen 07:04. Johannes fortsetter akkurat der Paulus slutter: ‘Og jeg hørte
tallet på dem som var satt segl på: Ett hundre og førtifire tusen av av alle Israels
barns stammer var satt segl på (beseglet).’
Og hold deg fast: Det er i hovedsak disse 144.000 hele Bibelen handler om! Og det
er bare disse som Gud har satt sitt segl på ved å legge dem inn under sin kraft og
væremåte. Og disse 144.000 skal utgjøre Guds himmelske presteskap med Jesus som
tiders øversteprest! Det er også disse som utgjør den himmelske delen av Guds rike
som sammen med Jesus skal herske over jorden i tid og tider. Og det var de første
medlemmene av dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av da han valgte ut de
tolv apostlene.
Det levittiske presteskapet.
Hvis Israels sønner, og da spesielt medlemmene av det levittiske presteskapet, ikke
hadde brutt den pakten de hadde inngått med Gud, og også tatt imot Jesus som deres
tiders himmelske øversteprest, ville alle disse 144.000 vært levitter. Men de brøt
palten og avviste sin egen tiders øversteprest, ja, de til og med tok livet av ham,
hadde alle disse som skulle bli beseglet, vært Israels sønner, og helt spesielt levitter.
Det var disse som var sådd, men som ikke ble høstet. I stedet valge Jesus ut de tolv
apostlene som en førstegrøde sammen med seg selv, og det er bare disse som på en
helt spesiell måte ble underlagt Guds kraft ved Den hellige ånd.
Men du kan jo tenke litt selv også: Var det noen kvinner blant dem?
Det levittiske presteskapet var inndelt på samme måte som disse 144.000. Ett år var
inndelt i 24 skift som varte i to uker hvert, altså til sammen 24 skift. Og hvert av
disse skiftene skulle ha sin egen overprest.
Det melkisediske presteskapet.
I Åpenbaringen 04:04, PAKTEN, står: ‘Rundt tronen er det tjuefire troner. På dem
så jeg tjuefire eldste. De var kledd i hvite kapper, og på hodet hadde de kranser av
gull.’
Det er disse tjuefire som tilsvarer de tjuefire overprestene fra det levittiske presteskapet! Og nå gjelder det å holde tungen rett i munnen: Det er bare disse 24 som er
underlagt Den hellige ånds kraft i den grad at de kan utføre Guds kraftfylle gjerninger! Og da er det også slik at det bare er disse tjuefire som er beseglet med Guds
kraft i den grad at de representerer Guds kraft. Vær da klar over at de på samme måte
Beseglet med Den hellige ånd
185
som Gud, sitter på troner, og tronen står som bilde på der kraften utgår fra, og også
disse utøver Guds kraft med variabel styrke. Og slik er og Jesus direkte underlagt
Guds kraft sammen med disse tjuefire overprestene i Guds himmelske presteskap,
det melkisediske. De skal regjere sammen med Gud og Kristus i De tusen år, og det
er bare disse som får del i den åndelige, den himmelske, oppstandelsen.
Det er dette som Bibelen viser til som den første oppstandelsen. Det står i Åpenbaringen at over dem som får del i den første oppstandelsen, har den andre død ingen
makt, naturlig nok for de som får del i den første, den åndelige, oppstandelsen, er
allerede godkjent til tiders liv av Gud. Og det er bare disse som Gud setter sitt segl
på ved at de blir underlagt Den hellige ånd.
Les nå Efeserne 01:10-14 så vil du se hvor klar det står der. Men du kan også lese
Romerne 08:14-17.
NB! Der norske oversettelsene skriver barn, står det i den greske teksten med få unntak sønner. For dette himmelske presteskapet skal uten unntak bestå av menn uten
lyte.
Du kan lese om betingelsene for å bli prest i det levittiske presteskapet, forbildet på
det melkisediske ved Kristus, i Tredje Moses 21:16-24.
KONKLUSJON: Det er bare de tjuefire eldste i Guds himmelske presteskap som
er beseglet med Den hellige ånd sammen med Jesus.
På grunn av århundreder med vranglære er det vanskelig å akseptere dette, men ha
det for øye når du leser resten av Guds ord så vil du bli overrasket over hvor lett alt
faller på plass nesten av seg selv. Men da er det en forutsetning at du ikke avviser
noe av det budskapet, den Guds plan, som Bibelen presenterer.
186
Far i himlene
MAT 06:09-13
pater ho ouranos
pat-ayr ho oo-ran-os’
Far i himlene
far i det høye
hagiazo onoma
hag-ee-ad’-zo on’om-ah
la ditt navn være hellig.
helliget navnet
basilaia erchomai
bas-il-i-ah er’-khom-ahee
La ditt rike komme,
riket komme
thelema ginomai
thel’-ay-mah ghin’-om-ahee
og la din vilje skje
(din) vilje skje
ge ouranous
ghay oo-ran-os
på jorden og i himlene.
(på) jord (og i det) høye
didomi semeron
did’-o-mee say-mer-on
Gi oss i dag
Gi (oss i) dag
semerom epiosios arthos
say’-mer-on ep-ee-oo’-sees ar’-tos
det brød vi trenger for denne dag,
(for) i dag (vårt) trengende brød
aphiemi opheilema
af-ee’ay-mee of-i-lei’ma
Og ettergi vår skyld
ettergi (vår) skyld
aphiemi opheiletes
af-ee’ay-mee of-i-let’ace
slik vi ettergir våre skyldnere.
(slik vi) ettergir skyldnere
eisphero peirasmos
ice-fer’-o pi-ras-mos’
La oss ikke bli ført ut i fristelser,
(ikke la oss bli) ført ut i fristelser
rhuomai poneros
hroo’-om-ahee pon-ay-ros’
men fri oss fra den onde.
befri (oss fra) den onde
[sou basileia
[soo bas-il-i’-ah
[for Riket er ditt,
[(for) rike (er ditt)
dunamis doxa
doo’-nam-is dox’-ah
kraften og herligheten
kraft (og) herlighet
aion amen]
ahee-ohn’ am-ane’]
i tider. Amen.]
(i) tid amen]