Stemmer som stemmer1 14.ind.indd - evta.no Norsk Stemmepedagogisk

Stemmer
som
stemmer
Fagblad for evta.no Norsk Stemmepedagogisk Forum 2014 21. årgang
innhold
3
Leder
4
Musikalsang - teorier og undervisningsprinsipper
8
Solons sang
11 Planeten Mozart
12 Årets stemmepedagogisk seminar
13 Min stemme
14 Hva er musikk? 16 Kjærlighetsflekken
17 Min stemme
18 Kjære Aase
20 Elevenes skattkammer
23 Vi i styret, en presentasjon
24 Stemmen – vårt mest dyrbare og personlige instrument
26 Min stemme
27 Paradisets juveler
28 Vokaltradisjoner i heavy metal
31 Min stemme
32 Å være utøvende selv
33 Nytt fra European Voice Teachers association
35 Oppslagstavle
leder
Katarina I. de Brisis
Veier til Rom
Alle veier fører til Rom, sier ordtaket. Det skriver seg fra den tiden da Roma var hovedstad i
Romerriket og større deler av Europa var forbundet med veier som på en eller annen måte
ledet til hovedstaden.
Med ordtaket mener vi gjerne at vi er åpne for
mange muligheter og ulike metoder for å nå frem
til et felles mål. Innen sang - og stemmeundervisning er det et interessant utgangspunkt. Vi
ser ofte at det eksisterer sterke meninger om
hva som er en god metode og en hensiktsmessig teknikk.
I årets utgave av ”Stemmer som stemmer” kan
du lese om ulike veier i betydningen ulike sjangere innen sang. Bidragsyterne er også ulike i den
forstand at de både representerer ulike sjangre
og ulike faser i sine stemmepedagogiske karrierer. Kåre Bjørkøy er professor i sang ved NTNU
i Trondheim og vår egen Kenneth Sørum Bekkemoen, som skriver om vokale tradisjoner i Heavy
Metal, ble ferdig med sin master i musikk-vitenskap i 2013. Vår ambisjon er at alle stemmer
skal stemme og få anledning til å høres i forumet og i bladet. Det gir et spennende perspektiv
og, ikke minst, et godt utgangspunkt for debatter og diskusjoner.
Ole A. Thomassen skriver om musikalsjangeren og Åshild Kyvik Bauge tar utgangspunkt
i elevens eget skattkammer i sin undervisning.
Skuespilleren Marie Louise Tank forteller om sin
erfaring som sangelev og hvordan hun nå som
godt voksen har funnet tilbake til egen stemme.
Hun har mye å dele av kunnskap om retorikk og
kommunikasjon, fagområder som henger tett
sammen med stemmebruk. Les om henne i intervjuet ”Solons sang”.
Vi kan la oss inspirere til å nå målet på mange
måter. En av våre største norske sangere, Aase
Nordmo-Løvberg, døde i januar 2013. Vi er
mange som har møtt Aase enten som elever,
studenter eller tilhørere og vi i evta.no Norsk
stemmepedagogisk forum ønsker å hedre
hennes minne i bladet.
Hva er målet med undervisningen, hva er
”Rom”, for den enkelte? Hvilken estetikk ligger
bak? Hva er hensikten med å utvikle stemmen?
Hva ønsker man å oppnå? Her tror jeg at vi kan
finne like mange svar som elever. Noen ønsker
å bli sangere, enten gode amatørsangere eller
profesjonelle som kan leve av sin stemme på
den ene eller andre måten. Andre ønsker å
kose seg med sang i det lokale koret, eller som
solo- sanger hos sangpedagogen. Atter andre vil ta tak i det gamle ”jeg kan ikke syngestempelet” og endelig få ta del i gleden det er å
kunne synge. Noen vil synge klassisk, andre rock
og pop og atter andre konsentrere seg om visesjangeren. I vår faste spalte ”Min stemme”
møter vi denne gang fire sangere fra fire ulike
sjangere på hver sitt sted i karrieren og livet.
På årets evta - seminar i mars samler vi mennesker som hver for seg representerer ulike
veier og vi ønsker en god diskusjon rundt forskjellige typer ”veier” eller metoder som fører
frem. Mer om dette og praktisk informasjon om
seminaret finner du i bladet.
Hva enn målet er så tror jeg vi alle er enig i at
vi vil noe med sang og med stemme. Vi ønsker
alle å nå frem til Rom, uavhengig av hvor målet
vårt befinner seg.
Hilsen Katarina,
redaktør og styreleder, evta.no.
1
http://no.wikipedia.org/wiki/Alle_veier_fører_til_Rom
3
Ole Anton Thomassen:
Musikalsang
- teorier og undervisningsprinsipper
meg mer kunnskap i musikalgenrens teknikker,
gjennom å se musikaloppsetninger, aktivt lytte
til innspillinger både i form av lydopptak og film,
analysere stemmebruken i disse kildene, samtale med kollegaer på feltet og lese ny litteratur.
Utgangspunktet for Masteroppgaven min ved
UiO var å lete etter svar på bl.a. spørsmålene:
Hva kjennetegner musikalsang og hvilke undervisningsmetoder benyttes for å oppnå den rette
”sounden?”
Jeg valgte å intervjue tre musikalsanglærere i
Norge og tre i London med bred bakgrunn og
ulike undervisningsmetoder. Ut i fra informasjonen de ga meg pekte jeg på fellestrekk og
ulikheter i deres teorier.
Kort historisk oversikt
Denne svært forkortede oppsummeringen viser
utvikling fra, og mulige påvirkninger mellom,
enkelte musikalske genre og ulike musikalstiler.
Innledning
Jeg har siden 1997 undervist i musikalsang ved
Norges eldste utdanning for musikalartister;
Bårdar Akademiet. Med tanke på pedagogisk innfallsvinkel, er genren fortsatt ung i Norge, med
mangelfull og til tider manglende undervisningsmateriell.
Med utgangspunkt i en grunnleggende fleksibel
klassisk sangteknikk, har jeg gradvis tilegnet
4
Opera og operette
I musikalens verden viderefører komponisten
Claude-Michel Schönberg og librettisten Alain
Boublils operaens gjennomkomponerte stil.
Særlig kjent er deres “Les Misérables” (1980)
hvor all tekst synges.
Musikalkomponisten Stephen Sondheim har i
noen av sine komposisjoner fellestrekk med
Wagners ledemotiver og tanken om at tekst og
musikk er en enhet. Sondheim er også sin egen
librettist. Eksempel: “Into the Woods” (1987).
Der Opera buffa, som var en egen selvstendig
historie, ga publikum et avbrekk med komikk
i pausen på en Opera seria, har musikalen sin
miniversjon, ”Comic relief”, i form av et komisk
nummer, som gir publikum anledning til å le
midt inne i en musikal med dramatisk eller trist
handling. Det komiske innslaget kan komme enten ”ut av det blå”, men som regel utføres det
av gjennomgående sidekarakterer i handlingen
som i seg selv er komiske, for eksempel Herr
og Fru Thénadier i Les Misérables. Her er det jo
nærliggende å trekke paralleller til Figaros bryllup (Mozart), hvor det komiske paret, Figaro og
Susanna, settes i forhold til det seriøse paret,
Greven og Grevinnen.
Eksempel: “Mamma Mia” (1999) bygd på ABBAs
musikk. En annen variant er at sanger av en
komponist eller et komponistpar settes sammen
til en ny helhet.
Tysk musikkteater
I likhet med tysk musikkteaters fokus på tekstlig
formidling, preger dette også nåtidens musikaler
i sterk grad og høres tydelig i for eksempel “The
Last 5 Years” (2001) av Jason Robert Brown.
Her kan de enkelte sangene beskrives som små
minidramaer i seg selv.
Hva er musikalsang og
hvordan underviser man på
dette feltet?
Musical comedy, Musical drama eller Play er
videreutviklinger av opera og operetter hvor
stemmebruken er mer klassisk, men med sterk
vektlegging av tekstformidling.
Music Hall, Kabaret, Vaudeville, Varieté
og Burlesque
Trekk fra Music Hall-stilen finnes i flere nyere
musikaler. “Spamalot” (2004), skrevet av John
Du Prez, Eric Idle og Neil Innes har en rekke
overlevninger fra Music Hall, som menn i drag
og en fortellerskikkelse som har direkte kommunikasjon med publikum og allsang.
Det blomstrende, tyske kabaretmiljøet på 1920tallet dannet grunnlaget for den populære
amerikanske musikalen “Cabaret” (1966) skrevet av John Kander og Fred Ebb. Musikalen har
også elementer fra både vaudeville, varieté og
burlesque.
Rock.
En råere, nærmest skrikete og mer direkte sangstil understreker den tøffere musikken.
Jazz og pop.
Jazz preger for eksempel “City of Angels” (1989)
av Cy Coleman og David Zippel.
“Wicked” (2003) av Stephen Schwartz har et
helt klart pop-preg.
Jukeboxmusikaler.
En ny trend er musikaler som er utviklet ved å
benytte sanger av ulike pop- eller rockegrupper.
Intervjupersonene.
Jeg intervjuet og hadde sangtime med seks anerkjente sangpedagoger; tre i Norge og tre i
England. Alle var svært åpne og generøse med
sin kunnskap.
To av de norske pedagogoene hadde basis i teorier av Oren Brown, én av dem i tillegg Susanna
Eken (omtales ikke her). Den tredje arbeidet mye
ut fra Sadolins undervisningsmetode. I England
hadde to av sangpedagogene basis i Estills undervisningsmetode. En av dem var også inspirert av
Marybeth Dayme (omtales ikke her). Den tredje
arbeidet ut fra Speech-Level-Singing-prinsippet.
Intervjuobjektenes inspirasjonskilder.
Sangpedagogene Oren Brown og Cathrine Sadolin, Jo Estill, Seth Riggs og grunnprinsippene i
den italienske sangteknikken Bel Canto har hatt
tydelig påvirkning på flere av intervjuobjektene.
Brown og Sadolin i Norge, Jo Estill, Speech-Level-Singing og Bel Canto i England.
-Oren Brown (1909-2004), var en berømt
amerikansk pedagog og stemmelærer, utdannet ved Boston University som ble en av de
første med moderne vitenskapelig forskning i
menneskets anatomi og fysiologi innenfor sangstudiet. 1972-1991 arbeidet han ved Juilliard
School. Hans bok, ”Discover Your Voice” (1996),
tar for seg flere områder innen sangundervisning/ stemmeopptrening, med særlig fokus på
teknikk basert på anatomisk forskning. Han var
opptatt av kroppsholdning, pust og støtte, stemmefrigjøring, primallyder, avspenning og Mixed
Voice.
Ole Anton Thomassen har sin utdanning fra Barratt Dues Musikkinstitutt og
Universitetet i Oslo. Han har studert sang bl.a. hos Ståle Ytterli, Tove-Alice Rossow,
Thorbjørn Lindhjem og Oren Brown. Siden 1997 har han undervist i sang ved Norges
eldste utdanning for musikalartister: Bårdar Akademiet, hvor han nå er leder for
vokalseksjonen.
De senere årene har han deltatt på en rekke kurs bl.a. med Maria Rondèl, Cathrine
Sadolin og Jo Estill. Han er sertifisert lærer i Jo Estill-teknikken. Som utøvende har han
konsentrert seg om klassisk kirkemusikk og nordiske romanser. Våren 2013 ferdigstilte
han sin masteroppgave ved UiO, som omhandler temaet Musikalsang.
Thomassen utvikler for tiden en Musikalkategori for Ungdommens Musikkmesterskap
(UMM) i samarbeid med Norske Musikklæreres Landsforbund (NMLL) og Norsk Kulturskoleråd.
5
-Cathrine Sadolin (født 1958) er stemmeforsker, stemmeinstruktør, forfatter, sanger,
komponist og musiker. Mest kjent er hun for
teoriene og teknikkene som presenteres i boken
”Komplet Sangteknikk” (2000). Boken er inndelt
i 4 hovedemner:
- 4 funktioner: Neutral, Curbing, Edge og Overdrive (for at vælge det ”gir” man vil synge i).
- Klangfarver (for at gøre klangen lysere eller
mørkere).
- Effekter (for at opnå særlige virkemidler).
- De 3 grundprincipper (for at sikre stemmens
“sundhed”):
1. Åpent svelg for å unngå spenninger rundt
stemmebåndene.
2. Støtte er å motarbeide diafragmas trang til å
slippe ut luften som er pustet inn.
3. Fjerne spenninger i kjeve og lepper, da disse
ofte utløser spenninger rundt stemmebåndene.
-Jo Estill (1921-2010) var en verdenskjent
pedagog, forsker og sanger. Hennes teorier presenteres i bøkene”The Estill Voice Training System, Level One” (2005) og”The Estill Voice Training System, Level Two” (2005). Hun var svært
opptatt av bevissthet rundt strupehodets bevegelser, spenning i musklene rundt strupehodet,
tungeplassering, Retraction, Anchoring (støtte
Bildet: Ole underviser eleven Emily Thorin
på Bårdarakademiet.
i hode, nakke og torso) og stemmekvalitetene
Speech, Falsetto, Twang, Sob og Opera. Ved å
forstå hva som foregår anatomisk er det enklere
å arbeide konstruktivt, mente Estill.
Speech-Level-Singing
Sangpedagogen Seth Riggs presenterer systemet i boken”Singing for the Stars, A Complete
Program for Training Your Voice”. Med basis i Bel
Canto, fokuserer Riggs på lett og upresset stemmebruk med utgangspunkt i talestemmen, lavt
strupehode, smidige overganger mellom registrene og Mixed Voice.
6
Bel Canto
Sentralt i metoden er legato i hele registeret, lett
tone i høyderegisteret, fleksibilitet, hurtighet,
unngåelse av aspirerte lyder og løs vibrato, behagelig og velfokusert stemmeklang, tydelig ansats, klar diksjon, grasiøs frasering med base i
en fullstendig pustekontroll og jevnhet i registerovergangene.
Musikalsk stilforståelse
Pedagogene er enige om at musikkens frasering, tekstplassering, rytmikk og eventuelt
også”groove” er vesentlig for at sangerens framføring skal oppleves som stilriktig.
Legit-sang som finnes i eldre musikaler, er svært
nær tradisjonell klassisk sang med fokus på vakker, stabil klang, god legato, men med økt vektlegging av tydelig diksjon og litt mer direkte,
frontal klang. Jazzstilen tillater vesentlig større
frihet i rytmikk; ligge foran, etter eller på ”beat”.
I rock og pop vil, i tillegg til friheten i rytmikk,
elementer som pophulk, luftighet, nasalering,
lengde på noteverdier og improvisasjon, være
elementer som skaper en riktig stilutførelse.
Kroppsholdning, pust, støtte
og forankring
Jeg deler samtlige pedagogers tanker om
den optimale støtten med en god og høyreist
kroppsholdning og en åpen brystkasse som gir
refleksiv innpust. Forlengelsen av utpusten eller
kontroll av luftstrømmen gjøres gjennom utvidelse i sidene og ryggen, samt kontakt i nedre
bukmuskulatur og bekkenbunn, slik at fraser eller
toner får ønsket lengde, dynamikk og klang.
Pedagogene var uenige i hvor bevisst støtten
skal arbeides med og hvor mye muskelarbeid
som skal til.
Mixed Voice og stemmebåndsmasse
Samtlige pedagoger mener den optimale stemmetreningen skjer med fundament og utgangspunkt i talestemme og gjennom utvikling av
en Mixed Voice, hvor stemmens smidighet,
fleksibilitet og klangjevnhet sikres. Innstillingen
er forholdsvis avspent i strupe, tunge, lepper og
kjeve. Hode og nakke-, samt torsoforankring
kan, etter min mening, benyttes.
Klang
Noen av pedagogene mener en stemme som
har tilgang til sine primallyder og som er avspent, fri og velfungerende, naturlig finner ulike
klanginnstillinger. Andre mener at alle deler av
klangapparatet som skjoldbrusk, ringbrusk,
den bløte gane, tunge, strupehode og selvfølgelig stemmebåndsinnstilling, kan manipuleres
og innstilles på ulike måter av sangeren, slik at
ønsket klang oppnås og tilfredstiller de aktuelle
stilkrav.
Min konklusjon
Pust, støtte og forankring
Det er viktig for en musikalsanger å kunne
isolere innpust og støtte til henholdsvis rygg,
side, mage, nedre bukmuskulatur, bekkenbunn
eller brystkasse på grunn av til tider krevende
bevegelser og posisjoner. Slik oppnår sangeren
innpust og støtte der kroppen naturlig gir mulighet til dette.
Direkte klang
Lek med primallyder og herming åpner for ulike
klangfarger og skaper en friere stemme, men
lydproduksjonen bør også utvikles med utgangspunkt i talestemmen. Klangen bør være direkte
og kunne oppfattes som talenær i hele registeret. Lydproduksjonen med godt stemmebåndslukke og eventuelt med Twang, kan oppleves
som spissere, påtrengende eller direkte. Lyden
har god projiseringsevne og virker talenær.
Stemmebåndsmassen er noe tyngre enn ved
klassisk sang, men den bør kunne slankes ytterligere ved behov, særlig i høyden.
Belt og Twang
Estills Belt med høy strupe, høy baktunge og
høy innpust som understøtter noe tyngre stemmebåndsmasse, slik at det ikke oppstår belastninger i halsen, fungerer svært godt for mange.
Forankring både i hode og nakke, samt torso,
stabiliserer lyden. Et viktig element er Retraction, som sikrer god åpning mellom de ekte og
de falske stemmebåndene.
Twang kan være Nazalized eller Oral. Pga. stor
stemmebåndskompresjon, trenger funksjonen
lite luft og innpusten kan være høyere. Sadolins
presise og fysiske beskrivelse av Twang, med
bred munn, tungens plassering mot sidetennene i overmunnen, høy baktunge og epiglottis trukket mot pyramidebruskene, gir en svært
god innstilling av den ønskede lyden. Ved å heve
den bløte ganen finner man Estills Oral Twang.
En annen versjon av Belt er ropeinnstilling, jmf.
Sadolins Overdrive. Her er stemmebåndsmassen tykkere og klangrommet mer åpent. For
å unngå press på stemmebåndene særlig ved
lyse toner, benyttes Twang for å smalne denne
innstillingen.
Diksjon
Innen musikalgenren er det et sterkt fokus på
tydelig diksjon. Der klassisk sang oftest velger
klang foran diksjon, vil (nesten) alltid diksjonen
velges framfor klang innen musikalsang. For å
opprettholde et naturlig skuespilleruttrykk, kan
sangeren kombinere indre med lett ytre artikulasjon.
Tekst og formidling
Teksten styrer innen musikalgenren i de aller
fleste tilfeller musikken, ikke omvendt. Kjennskap til musikalens handling og den aktuelle
karakters rolle gir en grundigere skuespillertolkning. Den talenære stemmeklangen blir også
en viktig del av tolkningen, fordi formidlingen
ofte oppleves som mer direkte og ærlig.
I mange musikaler finnes store deler av tolkningen også i den noterte musikken. Notelengder
kan, i enkelte tilfeller, forkortes, hvis dette underletter tekstforståelsen og skaper inntrykk av
talenærhet.
Fleksibilitet
I forlengelsen av grunnleggende stabilisering
av teknikk og klang, framstår stemmefleksibilitet som et uhyre viktig element i en utøvende
stemme. Gjennom en fri stemme med god
fleksibilitet vil sangeren kunne imøtekomme en
rekke krav og nyttiggjøre seg ny kunnskap fra
ulike instruktører.
En naturlig og sunn lydproduksjon med god
fleksibilitet, kombinert med kroppsforankring, er
også avgjørende for stemmestabilitet ved dans
og annen scenisk bevegelse, samt oppretthodelsen av en sunn stemmebruk og stemmehelse,
som igjen gir muligheten for en langvarig karriere. Oppvarming/myk igangsetting og uttøying/avspenning etter synging, er noen viktige
punkter i denne sammenheng.
Avslutningsvis mener jeg at en positiv, nysgjerrig, lekende, utforskende musikalsanger med
stor stemmefleksibilitet, har økt mulighet for en
bedre og mer spennende videreutvikling og arbeidssituasjon, selv om noen sangere på et eller
annet tidspunkt må spesialisere seg særlig hvis
vedkommende skal kunne synge hovedroller internasjonalt.
Foto: Kristin Linnea Backe.
Litteraturliste:
(fortsettes nederst på side 12)
- Brown, Oren L.: Discover your voice (1996, Singular Publishing Group, Inc. ISBN 1-56593-704-X).
- DeVenney, David P.: The new Broadway Companion (2009,
Scarecrow Press, Inc., ISBN 978-0-8108-6943-1).
- Estill, Jo: The Estill Voice Training System Level One. Compulsory Figures for Voice Control (2005, Copyright (C) Estill
Voice Training Systems International, LLC, Library of Congress Registration Number ISBN 0-9764816-2-6).
- Estill, Jo: The Estill Voice Training System Level Two. Figure
Combinations for Six Voice Qualities (2005, Copyright (C) Estill Voice Training Systems International, LLC, Library of Congress Registration Number ISBN 0-9764816-1-8). 8 sider.
- Klein, Herman, The Bel Canto, with particular reference to
the singing of Mozart. (1923, Oxford UniversityPress. London: Humphrey Milford).
- Marchesi, Mathilde, Bel Canto: A Theoretical and Practical Vocal Method (1970, Dover, ISBN-10: 0-486-22315-9,
ISBN-13: 978-0-486-22315-5).
- Riggs, Seth: Singing for the stars. A complete program for
training your voice (MCMXCVIII, Alfred Publishing Co.,Inc.
,Revised Edition Copyright (C), ISBN-10: 0-88284-528-4,
7
Katarina I. de Brisis
Sol
ons sang
Solons
”Å jobbe med stemmen er en underlig reise”
- en samtale med Marie Louise Tank
”Alt begynte en gang med grekerne. Med statsmannen Solon som sto på torget i Athen og sang
lovene. Filosofen Platon fryktet at folk var i ferd
med å miste hukommelsen når man begynte å
skrive ned lovene i stedet for å synge dem og
fortelle dem videre. Vi bærer ikke lenger kunnskapen med oss fordi kunnskapen ikke blir internalisert i oss, mente grekeren.”
Marie Louise Tank er utdannet skuespiller fra
Statens Teaterhøgskole og har jobbet som skuespiller i 25 år. Hun har både vært ansatt på Det
Norske Teatret og i Fjernsynsteatret og drevet
sitt eget kompani. Hun har en mastergrad fra
Universitetet i Oslo hvor hun studerte teatervitenskap, religionshistorie og idéhistorie. Hun
har skrevet en lærebok i retorikk (”Budskap og
byråkrati” utgitt av Difi - direktoratet for forvaltning og IKT i 20111 ) og vært ansatt som kommunikasjonskonsulent i det private næringsliv
og i staten. I dag holder Marie Louise Tank kurs
i retorikk, samarbeid, kreativitet og historiefortelling.
Fortellingen om retorikken er i gang nesten før
jeg har rukket å ta fatt på penn og papir. Jeg
tenker på vår egen tid hvor vi har tilgang til
uendelige mengder kunnskap via internett og
innser hvor foran sin tid Platon var.
”Grekerne sto på torget og sang om
hvordan det var å være greker og menneske.
Her begynte jussen og politikken fordi alle fakta
lå i fortellingen. Ja, hele utdanningsuniverset lå
i eposet.”
Jeg møtte Marie Louise Tank for første gang på
et lederkurs hvor hun lokket frem både latter og
alvor hos deltakerne. Etter en gjennomgang av
retorikkens historie og litt stemmeoppvarming
måtte alle deltakere ut på glattisen for å forsøke
å overbevise potensielle tilhørere om det ene
og det andre. Det er dét retorikk handler om: å
overbevise. Og her er stemmen forføringsmiddel nummer én, som Marie Louise sier.
8
-Selve stemmen avslører deg ikke, fordi
de du taler til ikke har din nøkkel. Men husk at
stemmen er auditivt taktil. Vi lytter med mer
enn med ørene når vi lytter. Stemmen er lydbølger som treffer huden. Vi berører hverandre
med stemmen. Ved sjokk kan du faktisk kjenne
prikkingen mot hele hudoverflaten. Dette er ikke
noe vi vanligvis kjenner, selv om bølgene er der
og omfavner oss.
Lyden legger seg rundt kroppen som en
omfavnelse. Se bare på hvordan man roer ned
et barn. Lyden av stemmen er det som trøster
og vi kan enkelt se effekten. På dødsleiet har du
som levende menneske liten mulighet til å nå
inn til den som sklir unna livet. Meninger og ord
eksisterer ikke lenger, men lyden av stemmen
eksisterer og den når inn. Verden fremstiller
seg først for oss som lyd når vi er i mors mave.
Hjernen blir dannet ved bruk, men den første
strukturen er der allerede og noe av det første
vi opplever er lyd og vibrasjoner i fostervannet.
Når man driver med formidling er det
rart hvor lite folk generelt sett er opptatt av
stemmelyd, av hva som er tiltrekkende og hva
som er frastøtende. Det er selvsagt personlig
også, men det finnes noen generelle ting vi alle
merker oss, selv om vi kanskje ikke er det bevisst. Folk som bruker lite stemme for eksempel
gir oss også lite informasjon om seg selv.
Stemmen skal få rom nok og bunn i seg
selv. Stemmen må få lov til å ta plass. Kunstsang er noe annet enn det jeg jobber med, men
jeg prøver å få folk til å utvikle et forhold til
sin egen lyd. Jeg er opptatt av at folk lærer å
like sin egen lyd. Stemmen min er et uttrykk for
meg. La stemmen ta mer plass!
Samtidig kan det være truende for mennesker å bruke mer stemme. Det kan være
mentalt skremmende og unaturlig å skulle bruke
hele stemmen. Vi begrenser det individuelle så
meget i Norge. Det finnes noen trender i vår
kultur, og som alltid finnes det også mottren-
Foto: http://www.nle.no
der. På den ene siden har vi alle talentkonkurranser, ”Idol” og ”Skal vi danse?”. Folk stiller
opp og driter seg ut på tv. Det er en mottrend.
Hovedtrenden er dog at vi bruker mindre og
mindre stemme gjennom oppveksten. Det begynner allerede med innestemmen i barnehagen og fortsetter inn i de åpne kontorlandskapene. Mellom 8 og 12 års alder slutter vi å bruke
store deler av oss selv. Det du lærer da er at du
som person er ikke bra nok. Vi snevrer det inn.
Det vi ikke forstår vil vi ikke ha. Men det som
forsvinner, som faktisk blir stjålet fra deg er du
selv, din eksistens. Ditt eget liv forminskes. Til
og med ved dødsleiet skal vi hviske. Vi burde i
stedet få dit en trekkspiller, fyre opp bål på gulvet og danse!
Når du selv underviser i retorikk begynner du
alltid med stemmebruken. Hva er god stemmebruk for deg?
- Når du hører at stemmen kommer fra
kroppen. Det er det som gjør stemmen troverdig, og troverdighet er noe som måles i retorikken. Det er stemmens klang som skaper troverdighet. Vi har alle fått utdelt et potensial som
vi kan utvikle. Om det klinger vakkert eller ei
er ikke poenget her, men at stemmen har en
klangbunn i kroppen. Det er en helt fysisk ting,
og fysiske uvaner er ikke noe annet enn uvaner. Selvfølgelig er det mentalt også, men hva
som kommer først – psyke eller fysikk – det er
uvisst. Vi vet bare at det er knyttet til mentale
opplevelser. Hvis man jobber med øvelser for å
bli tryggere og modigere så vil man fremstå som
trygg og modig, og som en konsekvens blir man
faktisk både tryggere og modigere. Når vi gjør
noe blir vi det også!
Innen alle sangstiler har vi jo idealer som vi
strekker oss etter. Vil du si at det samme gjelder
talen? Er det noen stemmeidealer, noen stemmetyper som fungerer bedre enn andre for å formidle et budskap?
-Ja. Store talere har ofte mye vokalklang.
Antikkens retorikere hadde nok adskillig mer
”sang” i talen. De brukte bevisst rytme og mange
ulike metre tilpasset enhver anledning. Lyttingen
var også mer aktiv. Mennesker i muntlige kulturer
er fortsatt mer fysisk aktive i sin lytting. De gjør
seg simpelthen klare til å gjenta det de har hørt.
Store folkeførere bruker stor lyd. Martin Luther King var metodistprest og sto i den
afrikanske tradisjonen. ”I have a dream”. Og
lytt til selve lyden når Barack Obama holder en
tale. Da er han strålende sammenlignet med når
han snakker, da er han ganske kjedelig. Lyden
lokker oss. Den lokker dyrene som skal komme
hjem fra fjellet. I kulokken er det lange flytende
lyder og de er tiltrekkende, både for oss og for
9
dyrene. Men så er det også
språket.
Her
kommer
moralen
inn tenker jeg. Hvor går
grensen mellom å forføre
og å holde seg til sannheten?
-Retorikken følges alltid
av diskusjonen om sannhet. Det onde kan også
forførelses-kunster. Quintilian, som regnes om
pedagogikkens far siden han var den første som
skrev en lærebok, i retorikk selvsagt, sier at vi
alltid må holde på idealet. En god retor, eller
taler, er en god mann som taler godt. Det første
er at du må være et godt menneske. Vi må alltid
ha det i mente: det jeg oppfatter som godt i
forhold til det allment gode.
Noen ganger har dette blitt til en konflikt for
Marie Louise. En bestiller av hennes tjenester
innen kommunikasjon ønsket hjelp til noe hun
ikke kunne godta. Da takket hun nei til oppdraget.
-Da går jeg. Vi må hele tiden reise
spørsmålet om moral, og her er vi for lite flinke
i Norge. Vi er så autoritetstro, men vi må tørre
å stille spørsmål.
Henger dette sammen med det du kaller hvit
pedagogikk?
- Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg
ikke bruker video på mine kurs. Da pleier jeg å
svare: dere vil bare se etter deres egne mangler. Dobbelthaken der og det fete uvaskede
håret der. Og i tillegg skal jeg komme med kritikk! Folk lengter etter å få bank, det er jo helt
vanvittig. Det jeg ønsker er at mennesker skal
få et kjærligere forhold til seg selv.
En god lærer gjør deg oppmerksom på
det du lykkes med. Jeg har selv alltid vært interessert i hvordan ting fungerer og jeg er et
nysgjerrig menneske. Jeg har alltid fortsatt å
trene der hvor andre gjerne slutter. Jeg går på
kurs og tar utdanning, jeg følger med. Folk spør
meg om hva jeg skal bruke alt til, og det vet jeg
jo ikke. Jeg har ikke gått i en spesiell retning,
så mye kan se ut som tilfeldigheter. Men så har
jeg gradvis nærmet meg pedagogikken. Alle
har forutsetninger og potensial. Det er pedagogikkens oppgave å frigjøre potensialet og å
bygge videre på de forutsetninger som finnes.
Det burde da være mulig å ha kunstutdanninger
som ikke knekker folk, men som tar vare på potensialet? Det er det jeg mener med hvit pedagogikk, til forskjell fra den svarte som bare vil
knekke oss.
Da Marie Louise var tre år så hun en fore-
10
stilling for første gang og det gjorde et sterkt
inntrykk:
-Jeg hadde en opplevelse av at jeg kikket
inn i en annen verden med dans og musikk. Etter det ville jeg bare danse og synge og danse.
Her ble nok interessen for teaterscenen født. I
ettertid har jeg funnet ut at vi så en forestilling
med opera og ballett på en utendørsscene ved
Frognerparken. Jeg vet at jeg var tre år, siden
vi flyttet fra den leiligheten like etterpå.
Jeg vil gjerne vite litt mer om Marie Louises
forhold til egen stemme.
-Jeg ble veldig opptatt av stemme fordi
det ble problemer under min utdanning som
skuespiller. Etter endte fire år på teaterhøgskolen kunne jeg ikke lenger synge. Det ble
så ille at jeg besvimte når jeg skulle synge på
scenen. Jeg hadde fått programmert inn et feilbilde, som tvang meg til å legge opp stemmen
og jeg mistet bunnen fullstendig. Du mister
helt kontrollen når du ikke har bunnen med.
Spørsmålet ble om jeg skulle gjøre noe med
det eller ikke. Trenger en skuespiller å kunne
synge?
det jeg kan om stemme
Alt
og sang har jeg lært etter
utdanningen. Jeg be-gynte
å ta timer med Anne Brown
som selv hadde erfart å
miste stemmen. Veien gikk
videre til London hvor jeg
kom i kontakt med Alexander-teknikken.2
Jeg har jobbet masse for å
etablere Alexander-teknikken her i Norge, og alt
jeg kan om stemme har jeg lært der. Så begynte jeg med strupesang. Det er en sterk bruk
av stemmen som unndrar seg den vestlige estetikken. Veien i min egen rehabilitering gikk via
overtonesang, buktaling og flere andre måter å
bruke stemmen på. Det har vært mange omveier, men det hjalp meg. Tenk for en reise fra opplevelsen av teaterforestillingen da jeg var tre
år til opplevelsen på teaterskolen av at jeg var
fullstendig umusikalsk og urytmisk – vanvittig å
tenke på. I dag kan jeg synge i kor!
Hva med daglige øverutiner?
-Jeg har en rekke grunnøvelser som jeg
også skriver om i min bok, men jeg varmer ikke
opp hver dag. Jeg snakker jo så mye, ofte 10
timer i strekk. Det kan jeg manøvrere uten å
bli sliten. Overtoneteknikken har hjulpet meg
her, selv om man egentlig ikke vet hva det er
man gjør. Hvis jeg er forkjølet og skal jobbe,
da varmer jeg opp. Men ellers ikke. Det er helt
annerledes når man skal synge, og i hvert fall i
klassisk sang.”
Kan du karakterisere din egen stemme?
-Jeg vet ikke så mye om slike ting. Men
min sangpedagog sier at jeg har en dyp stemme
med et stort register. Jeg har bred lyd, mye
flanke og en slitesterk stemme som tåler utrolig
mye. Vi må bli venner med vår egen lyd, vi må
falle til ro med den vi er. Vi er alltid vår egen
strengeste dommer. Den dimensjonen kommer
med årene og jeg er venn med meg selv.
Det er fint og forunderlig å møte Marie Louise.
Hun sprudler av kunnskap og formidlingsevne.
Stemmen klinger varm og trygg og akkompagneres av strikkepinner som klirrende produserer
en grønn genser. Styrket og inspirert, og ganske sikkert forført og overbevist, går jeg videre i
min egen stemmehverdag med kunnskap, fortellinger og lyder i ryggsekken. Og jeg kan nesten
høre Solons egen syngende stemme der på torget i Athen.
Du har jo sagt at det er på tide å tilgi seg selv
for den vi er!
http://www.difi.no/artikkel/ 2011/10/budskap-ogbyraakrati-laerebok-i-praktisk-retorikk
2
Alexanderteknikken har navn etter Frederick Matthias
Alexander (1869-1955), en australsk skuespiller
som mistet stemmen. Under arbeidet med å endre
vanene sine utviklet han teknikken som idag bærer
hans navn. http://www.alexanderinfo.no/alexanderteknikk.htm
1
-En gang var jeg på et kurs hvor vi ble
bedt om å tenke ut tre forbedringspunkter for
oss selv. Jeg tenkte og tenkte, men så syns jeg
det var så teit. Jeg kom tilbake til kurslederen
og sa at jeg ikke hadde funnet noen punkter.
Da ble jeg kastet ut av kurset! He he he! En
virkelig uinteressant problemstilling, a pro pos
hvit pedagogikk. Å jobbe med stemme er en underlig reise.
-
Portrett side 10: http://www.nrk-fagdagen.net
Planeten Mozart
absorbeat eas tartarus ne cadant in obscurum Elizabeth Oltedal
Som å zoome inn på planeten via Google Earth,
frå satellitten og heilt fram til kjøkenglaset.
Ja, slik er reisa frå semesterstart i august og
fram til konsert i november for ein del av studentane i høgskulekoret.
«Bassist og ikkje bass», snerra han med
lua godt nedpå, to ringar i øyret og snus innunder overleppa, som nok ikkje hadde finlese
studieplanen då han kom til Volda, og ganske
så arg då han skjøna han skulle stå i eit blandakor og synge opera heile semesteret, lizzm.
Nåvel, det vart ikkje opera, akkurat, men nært
nok. Obligatorisk orienteringsløp gjennom sider,
svarte av notar og tekst på eit utdøydd språk,
med eit minimum av både kunnskap og kondis.
I år vart det Mozarts Requiem from scratch,
og dirigenten har igjen veksla mellom håp og
fortviling dei ni øvingane ho fekk før den siste
intense prøveveka fram til konsert. Det kan så
lett gå gale. Den minste rokkering med timeplan eller øvingslokale, og det er berre dei spesielt interesserte som dukkar opp. At heile tolv
satsar (etter korleis ein tel) skal lærast er det
dei færraste som tek innover seg før dei siste,
avgjerande timane. Og obligatorisk eller ikkje,
ingen kan tvinge ein korist til å synge: munnen
kan vere den same, demonstrative streken veke
etter veke.
Kvifor gå inn for eit slikt risikoprosjekt år etter år
med nye kull, slite med å få lært inn stemmene,
stappe inn litt intervallære her, litt historisk kontekst der, heise bassane frå undergrunnen og
opp i rette oktav, og gje forsikringar om at vi er
på rett veg sjølv når det liknar ingenting?
Høyr her: på konsertdagen stod han der i knirkande svart skjorte og håret synleg for første
gong. Han kava seg forbi notestativa og leitte
meg opp for å seie «Eg hadde aldri trudd vi skulle
klare dette, det var knallkult».
Og kven sitt kjøkenglas?
Han fekk eit møte med Mozart-Süssmayer, og eit
møte med seg sjølv – ein ny eg – som korist,
songar, utøvar, musikk-elskar –
Derfor.
Elizabeth Oltedal er førstelektor i musikk ved Høgskulen i Volda.
11
Årets
stemmepedagogiske
seminar
på Klækken hotell har vi kalt ”Veier til Rom”. Vi samler
mennesker som hver for seg representerer ulike veier og ulike ”Rom”, ulike mål med det å jobbe
med stemme og sang og på seminaret vil du møte bl.a. en operaprofessor, en heavymetalmann
og en gründer innen mentorskap. Du vil bli utfordret til å bruke din egen stemme til improvisasjon og soul, din egen kropp til fysisk beredskap, og ditt hode til å debattere om vokaltradisjoner og metodiske teknikker. Vi kan love tanker om sangestetikk og viseformidling og mange
muligheter til diskusjoner, både ved lunsjbordet, i en paneldebatt og ikke minst ved det gode
middagsbordet!
- Anne Lise Sollied Allemano kommer, kommer du?
Hva er målet med undervisningen, hva er ”Rom”, for den enkelte? Hvilken estetikk og tradisjon ligger bak? Hva er hensikten med å utvikle stemmen? Hva ønsker man å oppnå? Dette er
spørsmål vi ønsker å belyse i løpet av helgen.
- Nina Harte og Tracee Meyn kommer, kommer du?
Programmet har følgende hovedtrekk: Fredag kveld blir det årsmøte og middag. Lørdag og
søndag får vi en blandning av foredrag, workshops og diskusjoner. Og selvsagt spiser vi festmiddag sammen lørdag kveld!
-Kenneth, Thomas, Solveig, Kristin, Hilde Anette og Katarina kommer. Kom du også!
Vi i evta.no Norsk stemmepedagogisk forum ønsker at mange stemmer skal bli hørt og lyttet
til. Det mener vi er selve kjernen i vårt forum, og vi vil gjerne at du tar deg tid til å diskutere,
synge og lage lyder sammen med oss.
Praktisk info.
Veien til seminaret 2014 går til Klækken hotell utenfor Hønefoss og datoene er 7. til 9. mars
2014. Hit kommer du med buss, tog eller bil. Kommer du med fly kjører direktebussen helt
frem til hotellet fra Gardermoen.
Veiledende priser ligger på omtrent samme nivå som i fjor:
Alternativ 1: Overnatting frokost, lunsj og middag i enkeltrom, 2 netter inkl. kursavgift, 4.150.
Alternativ 2: Overnatting frokost, lunsj og middag i dobbeltrom, 2 netter inkl. kursavgift, 3.350.
Alternativ 3: Overnatting frokost, lunsj og middag i enkeltrom, 1 natt inkl. kursavgift, 3.250.
Alternativ 4: Overnatting frokost, lunsj og middag i dobbeltrom, 1 natt inkl. kursavgift, 2.850.
Alternativ 5: Dagpakke lørdag og søndag inkl. lunsj: 2.150.
Alternativ 6: Dagpakke inkl. lunsj: 1.450.
Egen påmeldingsmail vil bli sendt ut og det er bindende påmeldingsfrist 1. februar 2014, men
sett av datoen allerede nå.
Velkommen, vi gleder oss til å se dere!
Fortsatt fra side 7: Litteraturliste musicalsang...
ISBN-13: 978-0-88284-528-9).
- Sadolin, Cathrine: Komplet sangteknikk (2000, Shout Publishing ISBN 87-986797-1-6).
Nettsider (alle nettsider lokalisert siste gang 05.03. 2013)
http://en.wikipedia.org/wiki/Bel_canto (Bel canto)
http://no.wikipedia.org/wiki/Alda (Bel canto-Frances Alda)
http://snl.no/Nellie_Melba (Bel canto)
12
http://www.singwise.com/cgi-bin/main.pl?section=articles&
doc=DeterminingVocalFach&page=2 (Bel canto)
http://en.wikipedia.org/wiki/Oren_Brown (Brown)
http://www.sethriggs.com/theman.html (Riggs)
http://completevocalinstitute.com/about-cvi/cathrinesadolin/(Sadolin)
http://www.completevocalinstitute.com/?q=en/node/35
(Sadolin)
min
stemme
Hege Høisæter
er mezzosopran, har vært fast tilknyttet solistensemblet
ved Nasjonaloperaen siden 2002.
Sesongen 2012-2013 synger hun blant annet
Herodias i Salome (Richard Strauss).
Før hun ble fast engasjert på operaen var Hege
Høisæter frilanser i 8 år hvor hun bl.a. opptrådte
for operaen i Lübeck, div. distriktsoperaer i
Norge, sang mye konserter, kirkemusikk og
opptrådte for ulike kammeroperavirksomheter
og festivaler.
Hva er dine daglige øverutiner? Øver du regelmessig? Hvor mye varmer du opp? Har du faste
rutiner?
-Nei, jeg har ingen faste rutiner. Jeg øver ikke
alltid daglig, men stort sett i ukedagene. Jeg
varmer ikke alltid opp, men begynner alltid forsiktig. Av og til varmer jeg opp hvis jeg leter litt
etter en funksjon. Når jeg har forestilling varmer
jeg ikke opp men begynner litt forsiktig direkte i
musikken. Hvis jeg har sovet foran forestillingen
må jeg varme opp kroppen litt først.
Hva er en god øveøkt?
-En god øveøkt kan være når jeg oppdager noe
nytt vokalteknisk, eller er blitt mer bevisst en
koordinasjon.
Hvordan har stemmen din utviklet seg i løpet av
de siste ti årene?
-Jeg har vært veldig bevisst på egen utvikling
over mange år, særlig i forhold til å innlemme
hodeklangen som en integrert del i stemmen.
Selvfølgelig skjer det ting aldersmessig, men for
meg har det gått parallelt med at jeg har forsøkt
å snu om teknikken. Jeg prøver å unngå å trykke
ned strupehodet og lar det henge fritt. Jobber
med å få tak i hodeklangsfunksjonen, det er jeg
veldig bevisst på. Men egentlig er det vanskelig
å si hva som er bevisst og hva som er modning.
Stemmen har nok vokst litt, det har jeg fått tilbakemelding på også. Jeg tror det dreier seg
om en god blandning av teknikk, repertoar og
modning.
Kan du karakterisere stemmen din? Hva slags
stemme har du?
-I utgangspunktet har jeg en lyrisk, slank mellomstor mezzo. En stemme med myke funksjoner og middels mørk klang. Jeg liker best å
synge i mellomleiet, men det er ganske enkelt
for meg å synge både over og under dette. Jeg
setter mer og mer pris på å synge høyde, noe
som selvsagt henger sammen med den tekniske
utviklingen og funksjonene i stemmen. Jeg har
alltid hatt lett for å synge høyde, men er ikke
på vei mot en dramatisk sopran. Er heller en
”zwischenfach” – det vil si repertoar mellom den
klassiske mezzo – og sopranrepertoaren. Den
synges både av mezzoer og sopraner, og det
passer meg siden jeg er mer lyrisk enn dramatisk i stemmen. Jeg skal muligens synge noen
sopranroller neste år, og det går veldig bra bare
de ikke ligger for høyt i tessituraen.
Har du noen vokale tvangstanker eller hangups?
-Nei, egentlig ikke noe spesielt. Som de fleste
sangere har jeg lett for å kontrollere stemmen
gjennom å søke trygghet i det muskulære, og
det er alltid noe man må kjempe mot. Under
forestillinger og konserter arbeider man alltid
under press og da er det særlig viktig å våge å
være fri nok til at hele kroppen ”synger på lag”
med stemmen. Det er alltid målet.
13
Solveig Haga Indal
Hva er musikk?
Om musene og deres betydning for kunsten
Som sangere og musikere er det vår oppgave å
uttrykke det som allerede er blitt skapt gjennom
noter og musikk. Dette uttrykket skal vi som
pedagoger deretter formidle videre til eleven og
utruste han/henne til å forme og uttrykke ut i fra
sitt eget perspektiv.
For å kunne skape et eget uttrykk må man vite
hva det er man skal skape. Hva er egentlig musikk
og hvordan virker det på oss? Dette kan virke
som et tilsynelatende enkelt spørsmål. Men er det
egentlig det? Det har vist seg at mange blir nokså
satt ut av et slikt spørsmål. Musikk er musikk vil
noen kanskje si, men det er her vi som musikere
og pedagoger må ta steget videre for å finne ut
hva som ligger bak. For hvordan skal vi kunne uttrykke musikk hvis vi ikke vet hva det innebærer?
Det finnes ikke noe enkelt svar på dette, men ved
å se litt nærmere på opprinnelsen til, og betydningen av ordet musikk kan vi komme noe nærmere et svar.
”Hvor liflig er det ikke at det finnes ord
og toner. Er ikke ord og toner regnbuer og usynlige broer mellom det som ellers er evig adskilt?”
(Nietzsche 1899)
Musene
Selvet ordet musikk stammer fra musene, mousikè tèchne som betyr ”musenes kunst”. Musikkbegrepet slik vi bruker det i dag var fremmed
for den greske tenkningen. Musene fikk evner
innen kunster i blant annet sang, dans og dikt og
fikk som oppgave å gi tilværelsen den stemmen
som inntil da hadde manglet i kosmos. Musene
gav med dette universet en hørbar stemme.
(Bjørkvold 1996)
Zeus hadde latt verden ordne, og gudene
betraktet i stum undring den herlighet som frembød seg for deres øyne. Mon det dog fremdeles
manglet noe, var Zeus spørsmål. Og gudene
svarte at det manglet én ting. Tilværelsen manglet en stemme som i ord og toner kunne utsi
all denne herlighet. For at en slik stemme skulle
lyde, behøvdes en ny type guddommelige vesener. (Sundberg 1980)
Grekerne så på musikk som en guddommelig
gave. Dette vistes blandt annet ved at Zevs,
gudenes konge og Mnemosyne, erindringens
gudinne, ble valgt til foreldre for musene. Mnemosyne hadde eksistert siden tidenes morgen
14
og kjente verden fra før den ble skapt. Erindringen har del i tingenes grunn. Ved å dyrke
musenes kunst, kunne mennesket dermed få
del i tilværelsens urgrunn (Grete Helle Rasmussen). Musenes oppgave var gjennom sin mousikè
techne å uttrykke noe universelt, verdensaltets
skjønnhet og harmonia, felles for sjelens mikrokosmos og stjernehimmelens makrokosmos.
Musene ble født som en manifestasjon av livet,
lik det nyfødte barnets første skrik, primalskriket.
”En slik stemme kan på sin side skape
nye universer av indre bilder og forestillinger.
Det er slik barns uttrykksformer arbeider. Det er
slik fantasien også arbeider hos skapende
voksne...” (Bjørkvold, 1996)
Musene ble født på Piaria ved foten av fjellet
Olympus. Det var ni av dem;
-Calliope, musen for poesi og sang.
-Clio, historiens og heroismens muse. Gjerne
avbildet med bøker i armene. Hun er blitt gitt
kreditten for å introdusere det fonetiske alfabetet til grekerne.
-Erato, Erotisk poesi og pantomime. Ofte sett
med en lyre i hånden og en krans av roser på
hode.
-Euterpe, musikk og lyrisk sang, ofte representert med en fløyte.
-Melpomene, til tross for hennes gledesfylte sang
er hun sett på som tragedienes muse og avbildes
ofte med en tragisk maske.
-Polyhymnia, åndelige hymner og lyrisk poesi.
Hun blir også kaldt geometriens, mimikkens,
meditasjonens og landbrukens muse.
-Terpsichore, dansens og korsangens muse. Ofte
sett med en lyre og et plekter i hånden.
-Thalia, komediens og den hellige poesiens muse.
Ofte avbildet med en komisk maske.
-Urania, astronomiens og astrologiens muse.
Hun leser fremtiden i stjernene.
Apollon ble valgt til å lede musene. Sammen
skulle de altså ”forløse tilværelsens stemme og
la dens mening tone fram.” (Sundberg). Musene
utgjorde et dansende og syngende kor. De skulle
være formidlere mellom mennesket og grunnkreftene i tilværelsen. Det greske Choreia, kordans, er avbildning av musenes kor.
Musikkbegrepet var altså i utgangspunktet aldri
ment å være et snevert begrep slik ordet musikk
er i dag. Går man til andre kulturer, som f.eks.
den afrikanske ser man det samme fenomenet
som i den gamle greske; der finnes det ikke noe
begrep som beskriver kun toner slik vi i dag legger i begrepet musikk. Det nærmeste man kommer er ord som beskriver spill og bevegelse i ett.
Ngoma, som er et bantu-ord, betyr dans, tromme
og fest. Det har altså noe med musikk å gjøre,
men er et langt videre begrep. (Bjørkvold, 1996)
Hva forteller så dette oss? Det forklarer oss
blant annet hvorfor enkelte typer musikk gjør
at vi bare må bevege oss, eller hvorfor det er
så mye lettere å synge eller spille når vi får beveget oss litt og frigjort oss. Mennesket er ikke
skapt til bare å spille. Det er skapt til å leve med
og bli ett med musikken, for mennesket uttrykker seg ikke kun med den intellektuelle delen av
hjernen. Mennesket uttrykker seg gjennom alt
det er og har, tårer, latter, ord, toner, bilder og
bevegelse; Mennesket lever ikke om det ikke får
uttrykke seg, og det var dette de greske gudene
skjønte. Det forteller oss også at mennesket er
avhengig av kunsten for å kunne overleve. Den
er en stor del av vår identitet både som folk og
enkeltpersoner. Den forteller oss noe om hvor
vi kommer fra og hvem våre forfedre var. Hva
levde de av? Hvilke verdier hadde de? Kunsten
er et eget univers, en bit av det guddommelige,
et fristed og uttrykkssenter. Dette trenger menneskene for å overleve.
Musikk som begrep
Musikk lar seg altså ikke fange i ord og begreper,
men når det er snakk om musikkens elementer, hvordan den er bygd opp o.l. kommer man i
hvert fall et stykke på vei med ord. Finn Benestad definerer musikk på følgende måte:
”Musikk er en menneskelig uttrykksmåte
som kommer fram gjennom en hørbar ordning i
tid av toner (evt. også støy), der resultatet oppfattes som klingende strukturer som er forskjellige fra dagliglivets lydverden”
En av musikkens dyder er også at den kan gi ordet
en dimensjon som ikke ligger i ordet selv. Opplevelsen og forståelsen av musikk er avhengig av
den som opplever og forstår. Musikken åpner for
den menneskelige følelsesverden. Kanskje kan
man også si at den gjør det mer enn noen annen
kunstart og mer en noe annet medium. (Benestad)
Et annet spørsmål som dermed blir naturlig å stille
er hvordan musikken virker på oss, følelsesmessig og intellektuelt? Hvordan musikken framføres
har stor betydning for dette. En teknisk perfekt
framførelse er ikke dermed sagt at den uttrykker noe som publikum kan kjenne seg igjen i. I
denne forbindelse er det viktig å bemerke at det
finnes like mange oppfatninger av musikk som
det finnes mennesker. Musikken virker forskjellig
på mennesker ut i fra kultur, oppdragelse, hva
slags funksjon den har for den enkelte osv., og
den kommuniserer direkte med ens følelser og
intellekt. I denne forbindelse kan det være interessant å nevne helt kort de ulike lyttertypene;
Den klangbegeistrende lytteren, lar seg rive med
av musikkens vellyd og gripes ubevisst av fengslende melodier og en brusende klangverden.
Den følelsesbetonte lytteren opplever musikkens
emosjonelle kvaliteter, mens den programmatisk
orienterte lytteren er opptatt av musikkens assosiasjonsskapende momenter. Den motoriske
lytteren har en konstant trang til å omsette
musikken i bevegelse og har vanskelig for å sitte
stille. Den syntetiske lytteren hører farger, og
15
den intellektuelle lytteren interesserer seg først
og fremst for det som skjer i selve musikken,
motivisk og tematisk utvikling, instrumentbruk,
akkordbehandling, form osv. (Benestad, 1985)
Som musikere er vi også lyttere. Hva var det
som motiverte oss til å begynne å spille eller
synge? Vi hørte musikk som appellerte til oss,
og ønsket å delta i det samme. Vi hadde kanskje også et ubevisst behov for å uttrykke oss
gjennom det som kom til sin rett da vi begynte
å spille, og om vi ikke hadde det, var det det
som etter hvert ble resultatet. Uansett hva slags
musikk det er, så uttrykker den noe av verdens
vesen. Bare se på den vestlige populærmusikken. Man synger om baby, love me og annet
som uttrykker menneskets behov for kontakt og
kjærlighet. Selv om denne musikken gjerne er
produsert kun for at man skal tjene penger på
den, så er den like fullt en røst som beskriver
virkeligheten.
”Music is a swift weave of deep feelings”
(Andrés Segovia)
Musikalske gjennombrudd kommer ofte overraskende på oss, man kan ikke planlegge dem
fullt ut, bare legge til rette for at de kan skje.
Disse tidvise gjennombruddene demonstrerer
hvordan vår teknikk og sjel kan smelte sammen og gi liv til lyd. De viser oss hvordan vår
følelsesmessige energi kan plasseres i musikken
i stedet for i vår selvbevissthet, og få våre bevegelser til å bli naturlige og spontane i stedet
for kontrollerte og mekaniske. (Stephany Judy,
1990)
Hva er det så vi skal skape? Musikk. Vi skal omsette noter til å bli levende musikk, for å trekke
inn musene; skape musikk som uttrykker noe,
som forteller noe, som kommuniserer. For å
kunne gjøre dette må vi ha evnen til å tenke
selvstendig og kreativt, våge å prøve og å feile
og å kjenne musikken like godt som om det var
vi selv som hadde skrevet den.
Det å forstå hva musikk faktisk er, hva det dreier seg om, hvilken oppgave vi har som formidlere av musikk er noe av det viktigste vi kan
formidle videre til våre elever. Dette kan gjøres
på alle nivåer for ALLE kan uttrykke noe gjennom musikk.
Solveig Haga Indal er utdannet sangpedagog fra Barratt Dues Musikkinstitutt. Hun har bakgrunn fra barnegospel,
kirkens barnekor, ungdomskor og gospelkor. Hun driver i dag instituttet vokalist.
no som hun startet i 2004.
Solveig gir også kurs som ”Fra tanke til
stemme”, og ”Mot til å synge”.
16
Ann Kristin Andersson
Kjærlighets
flekken
Urolige voksenstemmer høres! Et barn gråter og
lager høye lyder. Summingen fra seksti barn i
alderen tre til seks år ligger som et mykt bakteppe. Min kollega og jeg står i naborommet. Vi
ser på hverandre og trekker pusten sammen i
en felles bølge...
Våre sopranstemmer flyter inn i hverandre der
vi skrider inn i barnehagens samlings- rom.
Gregoriansk sang, rolige bevegelser og fotside
kjoler fyller rommet. De urolige lydene stilner...
Vi fortsetter... ”Ligg ikke lenger i dvale, kom her
inn i min hage.”
I et vekselspill inviterer vi vårt unge publikum
med inn i våre tanker, toner og klanger. De voksnes ansikt blir mildere, kjevene hviler og uttrykket får en undring i seg, som hos et barn. Ungene kjenner dette, undrer seg med og utstråler
stor ro. Vi finner stillheten, er i den sammen.
Nye toner klinger. Sammen flyter vi inn i et rom
vi sjelden besøker. Som sopranstemmene flyter
vi nå alle inn i dette ordløse rommet og deler.
Et stjerneskudd blir tent. En glo svever
ned på det nye lyse parkettgulvet. Et barn bryter stillheten: ”Du ødela gulvet vårt!”
En sort flekk lyser mot oss på gulvet.
Blikket mitt går til barnet og jeg hører min egen
stemme: ”Dette er en Kjærlighetsflekk! Hvis
noen er ekle mot dere, dere er lei dere eller
trenger litt trøst, kan dere stille dere på Kjærlighetsflekken og synge”Glem ikke kjærligheten!
Jeg er sikker på at dere da vil føle dere bedre!”
”Ja!” svarer ungene.
Etter konserten vil ungene se nærmere
på Kjærlighetsflekken. Et barn strekker ut en
fot, berører Kjærlighetsflekken og barnestemmen klinger. ”Glem ikke kjærligheten! Glem ikke
kjærligheten!” Neste barn synger like vakkert.
”Glem ikke kjærligheten!”
Da vi reiste fra barnehagen sto ungene
ute ved gjerdet, vinket og sang med full kraft
”Glem ikke kjærligheten!” Det slår oss at det er
mye kraft i voksnes ro, barnestemmer og i en
Kjærlighetsflekk!
Familieforestillingen ”Husene på Bronselurberget” er spilt av Ann Kristin Andersson
og Ane Berg Vighals i hundrevis av barnehager rundt omkring i Norges land, i kulturhus og på seminar og konferanser hvor
kultur og barn står i sentrum.
min
stemme
Hege
Tunaal er sanger og
sangpedagog, lektor ved Statens Teaterhøg-
skole. Hun har medvirket i flere kabaret- og
teaterforestillinger, og er bl.a. kjent for sin
tolkning av Mikis Theodorakis’ musikk. Hun
ble tildelt Spellemannprisen sammen med Lars
Klevstrand for albumet Ola Skutvik og Mariann
(1983), der de tolket Hartvig Kirans viser. Av
andre album kan nevnes solodebuten Olje, brød
og vin (1972), Vide med vind (1974) og Ildfluer
(2003).
Hva er dine daglige øverutiner?
-I de perioder jeg underviser øver jeg
alltid en time før jeg skal ha studenter. Jeg
underviser på Teaterhøgskolen (KHiO). Sangtimene legges som regel fra kl. 9.00 om morgenen, og det er ofte vanskelig å få stemmen i
gang kl.8.00. særlig hvis jeg har sunget/opptrådt
kvelden i forveien. Skal jeg opptre med sang, i
visesammenheng som det hender at jeg gjør,
eller i teatersammenheng øver jeg mye i forkant
av dette (dager, uker, 2 – 3 timer hver dag med
pauser). Så blir det skippertak, og så blir det
perioder hvor jeg ikke øver i det hele tatt. Da
tar det noen dager å trene seg opp igjen, selv
om jeg også kan kjenne at stemmen har godt av
hvilepauser.
Hva er en god øveøkt?
-En til en og en halv time er bra syns
jeg. Men jeg kan ofte holde på lenger og litt for
lenge fordi det er gøy og energigivende. Det
aller beste utgangspunkt for min sangstemme
er fysisk trening, og særlig en type trening
for skuespillere jeg har lært og praktisert på
”Grusomhetens teater”. Det er en type stemmetrening hvor man gjør spesielle øvelser i
flyt sammen med talestemmeøvelser, samtidig
med at man trener mental tilstedeværelse. Et-
ter en slik treningsøkt er det uhyre lett å gjøre
tekniske sangøvelser. Man er varm i hele kroppen, musklene er smidige og fleksible, og klanggen frigjøres lett og uanstrengt! Registeroverganger går som smurt!
Hvordan har stemmen din utviklet seg i løpet av
de siste ti årene?
-Den er nok blitt dypere i klangen, det
høres tydelige når jeg lytter til gamle innspillinger fra 70 og 80-tallet. Dessuten må jeg
fokusere mer bevisst på å få klangen langt fram
så at den ikke detter bakover, også fordi jeg legger stor vekt på tekst og å uttrykke et innhold,
fortelle en historie. Vibratoen er også blitt litt
større, men jeg plages ikke av det. Kanskje fordi
jeg legger sangene mest i det talenære området. Teksten betyr mye for meg, og ofte finnes
det gode og poetiske tekster i visene som ligger
mitt hjerte nærmest. Men jeg er også svært
glad i klassisk sang, går i operaen og er glad
for min klassiske sangskolering fra Musikkhøgskolen i Oslo. Det var jo der det hele startet for
meg i 70-årene. Da sang jeg bare klassisk og
ble kjent med fantastisk musikk.
Kan du karakterisere stemmen din? Hva slags
stemme har du?
-Jeg er lyrisk sopran, men ingen tenker
vel på det når jeg uttrykker meg gjennom visen
som iblant kan nærme seg snakkesang. Klangen
og lyden som kommer ut forandrer seg med det
tekstlige og musikalske materialet jeg velger å
uttrykke meg gjennom.
Har du noen vokale tvangstanker (hang-ups)?
-Nei, tror ikke det.
17
Katarina I. de Brisis
Kjære Aase...
...da jeg kom inn på Norges Musikkhøgskoles
vokallinje for snart 30 år siden fikk jeg vite at
jeg skulle få professor Aase Nordmo Løvberg
som sangpedagog. Det sa meg ikke så mye den
gang, men de eldre musikerne og musikkpedagogene rundt meg gratulerte meg inderlig. Så
møtte jeg deg og mot meg strømmet varme,
både i form av toner, men ikke minst i form av
velvillighet. Et inderlig ønske om å videreformidle den vokale skatt du selv hadde fått. “Å, hør
på den nydelige tonen der,” sa du. “Løft ganestøtten! Få tak i kuppelen!” Jeg må innrømme
at jeg egentlig ikke skjønte særlig mye, men jeg
koste meg og jeg strakk meg så langt jeg kunne
18
i håp om å tilegne meg din kunnskap om sang;
”Sang er tekst med toner på.”
En gang var min mor på besøk og lyttet til timen. Jeg klarte å overbevise deg om å synge,
“Kennst du das Land wo die Zitronen blühn”.
Min mor satt med tårene strømmende nedover
kinnene ved din inderlige tolkning av Göthes
Mignon. Jeg husker ikke lenger om musikken
var av Hugo Wolf eller av Robert Schumann,
men den store lengselen i din stemme glemmer
jeg aldri.
”Dahin! Dahin möcht ich mit dir, o mein
Geliebter, ziehn.” 1
Det var det som var det store med deg. Din
formidling og innlevelse, kombinert med en
stemme vakker som en fjellbekk. Din evne til å
gi oss, enten vi var elever, studenter eller publikummere, følelsen av å være del av noe stort,
noe mye større enn oss selv og samtidig helt
menneskelig og jordnært. Fjellbekken, solen
som når over kammen. Du kunne gi komplimenter som varmet en ung student: “Dette er
den vakreste tolkning jeg noensinne har hørt av
Butterfly”, kunne du si etter at jeg hadde klart
meg igjennom de halsbrekkende lange linjene
til Puccini. Selv jeg i min naivitet skjønte jo at
det ikke var helt sant. Men gjett om det varmet.
Gjett om det strålte videre på innsiden av den
unge studenten på søk etter hemmelighetene i
sangens verden.
I 1941, under den brennende verdenskrigen,
ble du sendt til Oslo og sangstudier. Og du lengtet hjem.
“Jeg rømte flere ganger tilbake til Målselv.
En gang fikk jeg kjøre med en mann som hadde
en lastebil. Jeg hadde fått en eske med tomater,
noe sjeldent den gang, og jeg plasserte esken
sammen med bagasjen min på lasteplanet. Men
på fjellet var det sne og minusgrader, og tomatene ble fullstendig ødelagt av kulden. Jeg var
så skuffet da jeg kom hjem til Nordmo med den
ødelagte gaven.”
Du fortalte meg om alle de lange kveldene alene
på et hotellrom etter forestillinger rundt omkring
i verden. Å gå på mottakelse etter en forestilling
var ikke noe du likte særlig godt. I stedet fikk
du sendt opp middag til hotellrommet. “Skål da
Aase” sa du til deg selv i speilet. Og du lengtet
hjem. Fra Kungliga Teatern i Stockholm, fra Berlin og New York smøg lengselen seg over vann,
hav og fjell hjem til din datter, til din familie.
I 1948 holdt du din debutkonsert i Oslo, og i
1957 kom det internasjonale gjennombruddet
i Wien hvor du sang Sieglinde i Wagners Valkyrien. Den Kungliga Teatern i Stockholm var ditt
faste arbeidssted i 18 år. Din lyrisk dramatiske
sopran kledde utrolig godt flere Wagner-damer,
som Elsa i Lohengrin, men også Verdi-kvinner
som Aida og Desdemona (Othello).
Da du så fikk sjansen til en pedagogstilling ved
Musikkonservatoriet i Oslo i 1970 var gleden stor.
I 1973 ble Norges Musikk-høgskole opprettet, du
ble Norges første professor i sang og var kommet
hjem igjen.
Jeg kan nesten høre at du lengter når du synger.
Stemmen din har den der blå lysende fargen, en
tydelighet som er norsk, nordisk. Noen mente
at det ikke gikk an å synge de store italienerne
Puccini og Verdi med en slik stemme. Til det var
stemmen alt for ren, alt for lite «italiensk». Jeg
regner med at de stilnet da de hørte deg. Noen
stemmer går rett inn i oss, og vi er bare nødt
til å ta imot. En slik stemme hadde du, et slikt
menneske var du. Et lengtende menneske. Men
også et bestemt menneske. Du mente alltid veldig det du sa. “Ja, jeg mener det virkelig” kunne
du si.
For meg ble du den norske stemmen, og de
salmene du selv likte så godt, «Lei milde ljos»
og «Ånders Herre». Den verdensvante damen
med pels og praktiske sko. Ikke noe dilldall på
deg. Bare ren kjærlighet og takknemlighet over
den gaven du hadde fått. Et dypt og sterkt ønske om å gi gaven videre, enten det var fra konsertscenen eller som pedagog for nye generasjoner sangere.
Vi som fikk møte deg og ta del av din musikalitet,
din stemmes klang og dine rolletolkninger, har
fått en gave, en sangskatt vi alltid vil ha med
oss videre i livet.
Om Aase Nordmo-Løvberg, norsk sopran (1923 – 2013) studerte i Oslo, København og
Stockholm fra 1942 til 1948 og debuterte i Oslo 1948.
Fra 1952 til 1970 var Nordmo-Løvberg fast ansatt som solist ved Kungliga Teatern i Stockholm. Hun hadde konserter og gjesteopptredener i en rekke europeiske land og i USA (blant
annet gjestespilte hun på Metropolitan fire sesonger). Nordmo-Løvberg ble lektor ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1970, hun var professor ved Norges musikkhøgskole fra 1973 til 1990
og sjef ved Den Norske Opera i tidsrommet 1978–1981. Parallelt med sin internasjonale operakarriere, hadde Nordmo-Løvbeerg en utstrakt konsertvirksomhet i Norge, med en rekke
turneer over hele landet, både romansekonserter og kirkekonserter.
Større roller:
Giuseppe Verdi: Aida (Aida), Amelia (Maskeballet) og Desdemona (Othello).
Giacomo Puccini: Tosca (Puccini)
Richard Wagner: Elisabeth (Tannhäuser), Eva (Die Meistersinger von Nürnberg), Elsa (Lohengrin), Sieglinde (Die Walküre) og Isolde (Tristan und Isolde).
1
http://www.recmusic.org/lieder/get_text.html?TextId=6461
Foto: Aase Nordmo-Løvberg as Elsa in Wagner’s Lohengrin Photo: Louis Mélancon/Metropolitan Opera
19
Åshild Kyvik Bauge
Elevenes
skattkammer
I møte med erfarne vokalpedagoger er det utfordrende å formidle noe «nytt under solen».
Det skal jeg heller ikke forsøke å begi meg ut
på, men jeg vil derimot la solen skinne ekstra
godt på noen viktige innganger til vokal undervisningspraksis.
Min egen erfaring spenner fra nybegynnereleven i tidlig tenåringsalder til studenter på et høyt
sanglig nivå. En viktig essens jeg har trukket ut
fra nivå-spennet i min praksis, er at jeg uansett
elevens ståsted må bestrebe meg på alltid å undervise i dialog både med elevens fysiologiske
forutsetninger og med elevens personlighet og
egenvilje. Dette høres innlysende ut, men er
ikke alltid like enkelt å etterleve i praksis. På alle
nivåer er det slik at eleven leter etter- og blir inspirert av kvaliteter og idealer utenfor seg selv.
Dette er selvfølgelig både nødvendig og positivt, men faren for å skape distanse til individuelle forutsetninger og egenskaper vil alltid være
tilstede. Jeg erfarer også at det kan være fristende å bli for ivrig og ambisiøs på elevens vegne. Adre ganger kan jeg overse edle kvaliteter
fordi jeg ikke finner den riktige innfallsvinkelen
eller «nøkkelen» i forhold til å møte min elevs
egne ressurser.
Den vokale grunnmuren
Det å bidra til de første byggesteinene i en ung
stemme, gir viktig undervisningskompetanse
også når man underviser på høyere nivå. Dette
fordi den vokale «grunnmuren» må vernes og
styrkes i løpet av hele vokalstudiet, ja gjennom
hele sangkarrieren for den saks skyld. For den
viderekomne eleven er en solid grunnmur betingelse for ytterligere vokal vekst. I denne
sammenheng tenker jeg på en soliditet som
ikke handler om vokalteknikk alene, men som
omhandler den helheten som vi gjerne kan kalle
vokal identitet.
En god grunnmur symboliserer kvalitet. En god
grunnmur må baseres på godt materialvalg,
og i vår sammenheng handler godt materialvalg om elevens egne byggesteiner! På en god
20
grunnnmur kan byggverket reises. Å få kontakt
med elevens egenart, handler om å komme inn
til en ekte grunnkjerne, både med hensyn til
det fysiske instrumentet og i forhold til personlighetens fargeregister.
Da er vi ved dagens tema: Elevens eget skattkammer.
Nok en metafor, tenker du kanskje! Som om
ikke fagmiljøet vårt har nok av dem fra før.
Metaforene har alltid vært - og vil alltid inngå
som - en vesentlig bestanddel i sangpedagogens undervisningsretorikk. Vi trenger dem
som et betydelig hjelpemiddel, - riktignok bare
dersom vi kan svare på spørsmålene hva vi vil
oppnå og hvorfor.
De fleste sangpedagoger anvender billedlig tale
for å forklare tekniske ferdigheter. Noen ganger kan billedlig språk også bidra som døråpner
til andre personlige sider ved den vokale identitet.
Jeg opplever det derfor meningsfullt å benytte
skattkammer-metaforen som innfallsvinkel til
denne tankeutveksling omkring elevens individuelle muligheter.
Rommene i elevens skattkammer
La meg først definere hva jeg mener med «elevens eget skattkammer»
Elevens skattkammer er elevens ressursbank
og inneholder alle personlige aspekter ved min
elev som legger føringer for hvordan elev og
lærer kan samarbeide om en vokal progresjon.
I min elevs skattkammer finnes et eget rom for
fysiologiske forutsetninger. Min elevs fysiologiske forutsetninger legger avgjørende føringer
for en hensiktsmessig progresjon. Alle elever
kan utvikle sine forutsetninger maksimalt, men
det vil i løpet av prosessen utkrystallisere seg
variasjoner i forhold til hvilket vokalt uttrykk
som er egnet for den enkeltes stemmeressurser.
De fysiologiske forutsetninger kan utvikles og
eksperimenteres med, men må aldri kompromisses med, i den forstand at man forventer
noe mer eller noe annet enn det instrumentet til
enhver tid står inne for.
I skattkammeret finnes en musikalsk vilje og en
musikalsk smak. For manges vedkommende er
viljen tuftet på et ennå magert erfaringsgrunnlag, men likevel ofte sterkt uttalt og profilert. Min
elevs smak og vilje er en viktig ressurs uansett
om jeg er enig med den eller ei. Den gir meg,
som pedagog, en startkapital å bygge videre på
og en plattform hvor en god dialog kan ha sitt
utgangspunkt. Det ville være mektig uklokt av
meg ikke å ha respekt for en elevs egenvilje,
men jeg kan likevel presentere flere farger på
paletten slik at eleven etter hvert får anledning
til å gjøre valg på et bredere grunnlag.
I skattkammeret finnes et rom for personlig gemytt. Det kan være dristig eller engstelig, utadvendt eller innadvendt. Jeg må være ydmyk for
disse forskjellene i min dialog med eleven, og
jeg må ha følsomhet for at mye kan gjemme seg
bak de ulike fasadene og talemåtene.
I min elevs skattkammer finnes ulik grad av - og
ulik form for lærenemhet. I dette rommet kan
jeg lete frem nyanser av hvordan min elev lærer
best og mest effektivt. Noen er auditivt sterke,
andre er visuelt sterke. Min elev kan ha en godt
eller dårlig utviklet kinestetisk sans. Min elev
kan ha et sterkt intellekt i forhold til å tilegne
seg og å anvende ny kunnskap, eller hun kan
inneha en genial intuitiv musikalitet og samtidig
problematisere alle teoretiske sammenhenger.
Et stort rom i min elevs skattkammer inneholder
all tidligere livserfaring og tidligere læring. Alt
levd liv kan bidra som skatter i et utviklingsforløp. Til og med «tung bagasje» kan foredles
til en ressurs, men vi vet også at både tidligere
læring og livskunnskap, i noen tilfeller, kan gjøre
skattkammeret uoversiktlig og vanskeligere tilgjengelig.
Mangfoldet i vårt elevgrunnlag er, kort sagt, ubegrenset og vi erkjenner at våre elever er beriket
med svært ulike evner, ulikt stemmemateriale,
ulikt uttrykksregister, forskjellig væremåte, ulik
smak, ulike farger, ulike energier, ulike erfaringer, og det hender vel også at vi opplever noen
rom i skattkammeret som tomme eller fylt av
uegnet materiale i forhold til den progresjonen
vi ønsker. Noen egenskaper er åpenbare og
merkes umiddelbart. Andre egenskaper er kamuflerte og «sitter langt inne».
Så er det slik at det kamuflerte kan bli en åpenbaring og noen ganger kan det åpenbare være
en kamuflasje. Det åpenbare trenger ikke være
så ekte som det ser ut, og bak kamuflasjen kan
det skjule seg edle skatter.
I dette store mangfoldet lever vi i vår undervisningshverdag. Vokalpedagoger som underviser i
kulturskoler og videregående skoler blir tusenkunstnere i forhold til å veilede et svært mangfoldig og fargerikt elevgrunnlag. Etter mange
år i bransjen, og etter mye prøving og feiling,
våger jeg å påstå at enhver sangelev kan gjøre
noe spennende, vakkert, hørverdig, fascinerende
med sitt stemmeuttrykk dersom det til enhver tid arbeides med forankring i elevens eget
skattkammer.
Dette handler om undervisningskvalitet, i den
forstand at det vokale håndverket veiledes og
ivaretas på en god måte og at eleven deltar som
en bevisst med-arkitekt i sitt eget byggverk.
For noen elevers vedkommende formidles et vokalt uttrykk gjennom imponerende tekniske ferdigheter innenfor valgt sjanger, - for andre kan
det formidles gjennom en talenær stemmebruk
bygget på intim og personlig klang. For ALLE
handler det om å være i kontakt med en ekte,
iboende vibrerende streng som berører både
utøver og tilhører.
Nøkler til elevens skattkammer.
En vesentlig nøkkel er det tekniske basisarbeidet.
Det tekniske basisarbeidet må aldri undervurderes som identitetsskapende verktøy. Basisøving utvikler grunnleggende ferdigheter som hensiktsmessig stemmekompresjon, styrt utpust,
enkel stemmebevegelighet og stemmeregistrering. Dette er sjangerovergripende ferdigheter
som stimulerer elevens personlige klangopplevelse og vokale selvbilde.
ALLE elever kan oppnå en komfortabel opplevelse av egen stemmelyd, og først når dette
skjer, låses rommet til den virkelige stemmegleden opp. Basisøving gir sangeren redskapet som skal til for å kunne formidle et ønsket
uttrykk, og sånn sett kan det tekniske arbeidet
betraktes som en hovednøkkel.
Man skal aldri tenke at en elev er for stemmesvak til å forbedre sine basisferdigheter, og man
skal heller aldri tenke at noen er kommet for
langt i vokal utvikling til å øve basisøvelser. Nybegynneren trenger dem som døråpner, - den
viderekomne som kontroll på at døren inn til
stemmens «grunn -mur» stadig lar seg åpne.
Fortsettes neste side
21
Den andre nøkkelen kan hete «dialog».
Måten vi samtaler med vår elev, er avgjørende
for hvordan vi opplever og får kontakt med
elevens personlige egenskaper. Noen kan være
stille og innadvendte og ikke gi så mye av seg
selv i utgangspunktet. Andre kan være svært
utadvendte og mangle ro til å ta imot læring og
veiledning. I begge tilfeller må vi være lyttende
og tålmodige slik at eleven får mot til å gi av
seg selv og vise oss vei til iboende ressurser, på
hver sin måte.
Min spørsmålsstilling er også avgjørende for å
etablere en god dialog. Dersom jeg spør: «Har
du øvd på sangen?» får jeg en annen informasjon enn om jeg spør: «Hva opplevde du da du
øvde på sangen?» De åpne spørsmål gir annen
og rikere informasjon enn ja-nei-spørsmål.
Når jeg øver tekniske ferdigheter med min elev,
kan det være naturlig å benytte en såkalt forsterkingspedagogikk. Jeg roser hver gang eleven mestrer de målene vi sammen jobber mot.
På den måten kan f.eks. en hensiktsmessig
muskelbruk lagres, mens kroppen glemmer det
forkjærte. En forsterket atferd har en tendens
til å gjenta seg selv, og dette fungerer veldig
bra i forhold til oppøving av vokaltekniske ferdigheter.
Men dersom jeg begrenser min samtaleform
til bare å forsterke det jeg selv opplever som
positivt, kan jeg plutselig overkjøre eleven og
også forsterke atferd som det ikke tilhører mitt
mandat å ta stilling til. Jeg kan styre elevens
valg og vilje i forhold til sjanger, repertoar,
tolkningsspørsmål og formidling. Jeg kan gjøre
min elev hjelpeløs i forhold til å gjøre egne valg
ut fra personlig vurdering og engasjement. I
verste fall kan jeg, i god mening, veilede inn på
feil spor fordi jeg ikke er lydhør nok.
Dette nevner jeg som eksempler på hvor viktig
det er å være bevisst dialogen som en avgjørende
«nøkkel» i samspillet med eleven. En-til-en-undervisning er sårbar og kan gi grobunn for en
dialog som ikke blir likeverdig nettopp fordi pedagogen kan bli for flittig i forhold til å forsterke
sin egen overbevisning. En god dialog må være
likeverdig og pedagogrollen veiledende og ikke
overstyrende. Eleven må opparbeide eiendomsfølelse til sin egen progresjon og bli oppmuntret
til å være bevisst sin egen læring.
Den tredje nøkkelen liker jeg å kalle
«eleven som artist».
I møte med sangtekster og musikalske uttrykk
vil eleven kunne hente stadig nye perler fra sitt
skattkammer. «Repertoar-ilden» må brenne hele
22
tiden og ikke være forbeholdt et langsiktig mål.
I hvilken grad eleven trives med å fremføre sitt
repertoar, kan fungere som barometer på om progresjonen er i takt med elevens ressurser og nivå.
Hvis man jobber mot et fjernt mål og arbeider
med repertoar som ikke beherskes, kan gleden
slukne og stemmen slite. Den artistiske viljen må
hente energi fra elevens musikalitet, formidlingsglede og musikalske vilje i hele prosessen.
Etter min mening bør repertoaret tilpasses slik
at eleven, på et hvilket som helst nivå, skal
kunne formidle på en hørverdig måte innenfor
et mestringsnivå som åpner for personlig og bevisst tolkning.
Når repertoarvalg «treffer» godt, åpnes stadig
nye dører til elevens ressursbank! Opplevelsen
av mestring og å berøre tilhøreren på en eller
annen måte, gir det «kicket» eleven trenger for
å åpne nye rom i skattkammeret.
Nøkkel nummer fire handler om elevens
valgmuligheter.
I undervisningsprosessen oppstår det stadig valgmuligheter. Det er viktig å la eleven få
gjøre egne valg der hvor det er hensiktsmessig
i forhold til elevens nivå. Det kan være i forhold
til repertoar, til tolkning, til arbeidsmetoder, til
ambisjonsnivå osv.
Noen valg vil være avhengig av et erfaringsgrunnlag fordi eleven må opparbeide kunnskap om hvilke valgmuligheter som finnes. Jeg
tror for eksempel ikke at det alltid er klokt å
la en elev rendyrke en sjanger på et for tidlig
utviklingsnivå. Et snevert repertoarvalg kan, i
noen tilfeller, stenge dører til elevens ressurser
og muligheter. Jeg er likevel overbevist om at
man alltid skal være lydhør for elevens ønsker
og, så langt som mulig, tilpasse undervisningen
slik at det blir god læring på elevens premisser.
De fire elementene i
sangundervisningen
I vokalpedagogisk litteratur forholder vi oss
vanligvis til en tredeling av sanginstrumentet;
aktivator, vibrator og resonator.
Aktivatoren som benevnelse på pust- og støttefunksjon, vibratoren som benevnelse på selve
stemmeleppefunksjonen og resonatoren som
benevnelse på stemmens resonansrom eller ansatsrør.
Kunnskapen omkring instrumentets anatomi og
fysiologi utgjør den faktaboksen vi trenger for å
forstå det muskulære samspillet som gjør sangkunst mulig.
Så kommer vi likevel bare et stykke på vei med
disse tre elementene. Den kanskje mest krevende og fascinerende delen av vårt arbeid hand-
ler om noe mer, - nemlig å formidle håndverket
til svært forskjelligartede instrumenter og dertil
oppmuntre ulike personligheter til å anvende ferdigheter meningsfullt. En felle er å forme eleven
i EGET bilde, påvirket av egen sanglig historie.
Min elevs skattekiste er helt annerledes enn min
egen. Den har andre rom, kanskje flere eller
færre. Den kan være laget av et helt annet materiale, et lite silkeskrin eller et mer metallisk
materiale. Min elevs skattkammer har et helt
annet inventar, formet av et annet liv.
Derfor kan det være relevant å legge til et
fjerde element som ivaretar den vokale identitet med alt det innebærer. Kan vi kalle den
Motivatoren? Motivatoren kan representere den
kunnskap vi trenger for å kunne forstå og ha respekt for ulike stemmetyper og ulike mennesketyper. For å kunne finne riktige nøkler til min
elevs skattkammer, er det derfor nødvendig for
meg å hente faktakunnskap fra både aktivator,
vibrator, resonator og motivator. Faktakunnskap
til motivator kan jeg f.eks. finne i læringsteorier,
motivasjonsteorier og i samtaleteknikker, -og
kanskje aller mest i refleksjon og bevisstgjøring
omkring det faktum at ulike stemmetyper krever ulik tilnærming.
Noen ganger finner jeg riktig nøkkel lett. Da har
jeg og min elev en felles forståelse for innhold
og fremdrift. Vi har en god dialog og jeg evner å
veilede mot stadig nye delmål.
Noen ganger faller jeg for fristelsen til å tvinge
nøkkelen en anelse for å få elevens skattkammer til å åpne seg. Da er det noe som ikke er i
harmoni. Jeg kan ha oversett vesentligheter ved
elevens fysiologiske forutsetninger eller jeg kan,
mer eller mindre bevisst, ha unngått å ta hensyn
til viktige personlige kvaliteter. Når dette skjer,
stagnerer utviklingen. Eleven må ha hjelp til å
finne tilbake igjen til sin egen grunnmur og sine
ekte funderte ressurser.
Noen ganger må jeg til en annen profesjon for
å finne riktig nøkkel. Det hender at min elev har
en så spesiell kode på døren at det overgår mitt
yrkesmandat.
Noen ganger kan jeg søke råd hos en kollega
med en litt annen kompetanse eller erfaring enn
jeg selv har.
I de aller lykkeligste tilfellene låser min kollega
og jeg opp skattkammerdøren sammen. Det er
det beste. Delt pedagogglede betyr dobbel glede
og STYRKET KOMPETANSE!
Vi i styret
I 2013 - 2014 har styret i evta.no Norsk stemmepedagogisk forum følgende medlemmer:
Katarina I. de Brisis, styreleder, Kristin
Kjølberg, nestleder, Thomas Guttormsen,
sekretær, Hilde Anette Tjelland, medlemskotakt, Solveig Haga Indal, styremedlem og
Kenneth Sørum Bekkemoen, styremedlem.
Styret har en spennende sammensetning, både
hva gjelder alder, vårt yngste medlem har så
vidt passert 20 år, og faglig profil.
Styret har to nye medlemmer fra 2013, Solveig
og Kenneth.
Solveig har sin utdannelse fra Barratt
Due og driver i dag sitt eget sang-institutt,
Vokalist. no. Solveig lar seg gjerne inspirere
av de greske musene – noe som gjenspeiles i
hennes artikkel ”Hva er musikk?”. Kenneth er utdannet sangpedagog fra
Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i
Oslo og er opptatt av ulike vokalsjangre og i
årets utgave av bladet bidrar han med en
artikkel om vokale tradisjoner i Heavy Metal.
Thomas har en klassisk bakgrunn med
utdanning fra Norges Musikkhøgskole (NMH).
Han underviser på Manglerud videregående
skole, har sangpedagogisk ansvar for St.
Halvardsguttene og synger selv i flere
ensembler. Thomas skriver om hvor viktig det
er å være utøvende selv for å være en god
pedagog.
Kristin har i løpet av året fått nye
arbeidsoppgaver ved NMH i fagseksjonen for
musikkpedagogikk og musikkterapi, hvor hun
underviser og leder seksjonen.
Hilde Anette er sangpedagog ved
Lister vderegående skole og på kulturskolene i
Lyngdal og Farsund. Både Kristin og Hilde
Anette har hatt permisjon fra styret høsten
2013.
Katarina har sin bakgrunn i den
klassiske musikken, men har også undervist
vordende skuespillere i sang. Katarina bruker
sine pedagogiske og musikalske erfaringer i
sine tekster for bl.a. Musikkpedagogen, Musikk
Kultur, Scenekunst.no og selvsagt for Stemmer
som stemmer. I årets nummer skriver Katarina
bl.a. om en av våre største sangere gjennom
tidene, Aase Nordmo-Løvberg, i brevet ”Kjære
Aase”.
Katarina er som vanlig redaktør for bladet og
vil i den anledning rette en varm takk til alle
flinke bidragsytere til årets nummer av
Stemmer som stemmer.
23
Stemmen
Kåre Bjørkøy
- VÅRT MEST DYREBARE OG PERSONLIGE INSTRUMENT
Hvert år markeres Verdens Stemmedag (World Voice Day), en markering initiert av en
gruppe ledende stemmeforskere, ledet av professor i musikkakustikk ved KTH, Stockholm,
Johan Sundberg. Hvorfor en ”verdens stemmedag”? Jo, fordi det åpenbart er behov for å
kaste bedre lys over stemmen vår; hvordan den fungerer og hvorfor den av og til streiker
eller utvikler seg på en måte vi ikke riktig forstår. Temaet stemme er imidlertid stort, så
derfor vil jeg her bare fokusere på den profesjonelle sangstemmen.
Sangsjangere side om side
I Norge utdannes det sangere for både operascenen, konsertpodiet, jazzscenen, musikalproduksjoner, for rock, soul, folkesang. Utdanninggene er vidt forskjellig bygd opp, noe som
viser hvor forskjellige mål det er for sangstudiene.
Dette skal man ikke undres over, fordi det viser
seg at menneskestemmen kan trenes og læres
til å spesialisere seg i vidt forskjellige retninger.
Noen sangere klarer riktig nok å beherske forskjellige sangsjangere ganske godt, men stemmeproblemer venter gjerne på dem som forsøker
å bruke stemmen på en måte den er uvant med.
”Cross-over” sang er nok besnærende og fristende for mange som ønsker å bygge ned barriererer mellom musikalske sjangere, men man
kan ikke bytte sangteknikk like fort som man
bytter t-skjorte. Stemmen vil bare ikke.
En musikalsanger synger gjerne med et relativt
høyt stående strupehode med mye utpusttrykk
under stemmebåndene. En operasanger, derimot, senker gjerne strupehodet flere cm vertikalt under sang, samtidig som utpusttrykket
under stemmebåndene kan være lågere enn
hos musikalartisten og rockesangeren. Mens
roccke-artister og musikalsangere har en artikulasjon som er tilnærmet lik dagligtalen, må
den klassiske sangeren moderere og samordne
vokalplasseringer slik at dette ikke forstyrrer
stemmens akustiske potensiale.
Mens operasangeren trener stemmen på å bære
over og gjennom et stort symfoniorkester uten
akustisk forsterkning, arbeider rockeartisten med
mikrofonforsterket sang. Dette gir vidt forskjellige
estetiske klangresultater. I vår tid er det svært
mange sangsjangere som lever side om side, og
man kan undres om det i det hele tatt finnes noe
24
felles for alle disse musikalske uttrykkene.
Illustrasjon fra fersk stemmeforskning ved NTNU:
Sopran, alder 22 , framfører starten av arien ”Deh
per questa” fra Mozart: La Clemenza di Tito.
1. stripe: M-mode ultralydbilde av bevegelser i
mellomgolv, filmet fra magesiden;
2. stripe: M-mode ultralydbilde av bevegelser i
mellomgolv, filmet fra undersiden av nyrene;
3. stripe: samtidige vertikale bevegelser i strupehodet;
4. stripe: samtidig lydopptak som viser varierende stemmestyrke.
Ved Hans Torp, Viggo Pettersen og Kåre
Bjørkøy; presentasjon ved stemmeforskningskonferansen PAS 6 , USA 2012.
Et eget personlig uttrykk
Jeg tror at et viktig fellestrekk uansett musikksjanger er at sangere flest strever etter å utvikle sitt eget, personlige sanguttrykk, der egne
følelser og stemninger avspeiles i stemmeklangen. Stemmen er svært nært linket opp til
emosjonssentrene i hjernen.
Emosjoner styrer både pust, stemmemuskulatur og hormonbalansen i blodbanen.
Negative emosjoner, som frykt, kan lede til at
sekresjon i halsens slimhinner bremser opp, og
dette gir stemmeslitasje. Sceneskrekk og usikkerhet er alltid forbundet med høyt og hektisk
åndedrett, samtidig som produksjonen av negativt stresshormon øker.
Sangere som evner å uttrykke alle emosjoner
fritt og spontant, vil være mindre utsatt for
stemmestress enn de som låser av for viktige
emosjonelle uttrykk. Derfor er det viktig for
alle som jobber med sangere å kjenne til slike
grunnleggende mekanismer(5).
En autoritær dirigent, en uberegnelig operaregissør er eksempler på maktpersoner som lett kan
påføre usikre og uerfarne operasangere store
stemmeproblemer, fordi de er med å skape frykt
og usikkerhet i den kunstneriske prosessen.
Arbeidsmiljø
Uansett sjanger så er sangere avhengige av å
puste inn luft som ikke skader stemmebåndene.
Tørr, støvet luft er noe de færreste sangere liker.
Dessverre finnes det rikelig med eksempler på
at arbeidsforholdene på scenen eller podiet ikke
tar hensyn til stemmehelsen til sangerne. På de
profesjonelle operascenene og i flere konserthus
fuktes luften på scenen både før og under forestillinger. Men ute i salen er det som regel like
tørt som i et hvilket som helst kontorbygg, og
da forsvinner den lokale effekten av luftfuktighet
på scenen temmelig fort. På norske teaterscener
er det ikke vanlig at luften fuktes i det hele tatt.
Det betyr at musikalartister må tåle å synge
kveld etter kveld i en luft som er både støvet
og tørr. Blander man sangere og ballettdansere
i en og samme forestilling, vil harpiks fra ballettskoene lett virvles opp og finne veien ned
i strupehodet. Alle sangere er livredde for hva
harpiks gjør med stemmen!
At sangere vet om hva tørr luft utgjør for risiko,
vitner en intervjuundersøkelse jeg gjennomførte blant operasangere i Skandinavia i 20012004(4):
100 % av sopranene berettet om stemmeproblemer grunnet tørr luft, mens mellom 60 – og
70 % av de andre stemmegruppene opplevde
tilsvarende stemmeproblemer.
Støv kan komme fra scenografi, kostymer,
inndekning, brannvernmidler, harpiks osv.
Tørris som brukes til kunstig røyk på scenen,
har også en uttørrende effekt på slimhinnene
i halssvelget. En undersøkelse av luftkvaliteten
på en større tysk operascene, utført av Bernhard Richter et al., 2002, (1) viste at det var betydelige forekomster av aromatiske disocyanter,
muggsopp, aluminiumspigmenter og kvartssand
i sceneluften, og et flertall sangere som jobbet
på denne scenen klaget over stemmeproblemer
som kunne relateres til sceneluften. Teatersminke, hårspray, maling og lakk som brukes
i scenografiske konstruksjoner, kan gi liknende
stemmelidelser.
Den sårbare stemmen
Kunnskapen om hva som gagner eller skader
menneskestemmen er ikke alltid imponerende
hos scenografer, operaregissører og andre som
designer en forestilling.
En sangsolist er svært eksponert, og hun er
stjerne bare så lenge stemmen holder. Svikter
stemmen, mister hun jobben. Ofte mister hun
mye mer, fordi sangen er den måten hun kan
uttrykke sin identitet på. Konkurransen mellom
sangartister i dag er hardere enn noen gang, og
dette legger ytterligere press på de som vil bygge en karriere.
Stemmebåndene er dekket av et tredelt slimhudlag, som har en utrolig viskositet og variasjonsmulighet. Hver stemmebåndssvingning kan
være forskjellig, og alle deler av stemmeorganet
kan tas i bruk, også de ”falske” stemmebåndene,
Morgagnis ventrikler.
Stemmehelsen står og faller på at stemmebåndsslimhinnen holder seg frisk og i god form.
Presses det og trykkes hardere enn slimhinnestrukturen klarer å håndtere, kan det utvikle seg
ødem, blødninger og polypper. Stemmebånd
kan paralyseres på grunn av overbelastning, og
mye annen elendighet kan følge i fotsporene.
Sangere som vet hvordan de skal trene stemmen jevnt og systematisk og som legger opp
til en livsstil som er god for stemmehelsen, kan
tåle det utroligste av belastning. Den svenske
bassbarytonen Erik Sædén sang utmerket til
langt over 80, mens andre sangere er ferdig
med utøverkarrieren før de har passert 30 år.
Mange unge rockevokalister får en kort karriere,
fordi stemmen svikter dem etter få år i bransjen.
Kanskje kunne mer kunnskap om stemmetrening og stemmehelse hindre at så mange
Kåre Bjørkøy er tenor og professor i sang ved Institutt for Musikk, NTNU i Trondheim. Artikkelen sto på trykk første gang i april 2013 på ballade.no.
25
sangere må avslutte karrieren lenge før de
egentlig burde. Verdens Stemmedag er blitt til
for å skape større forståelse og gi mer kunnskap
hos flere til å ta vare på og trene stemmen sin
på en god måte. Men vi har en jobb å gjøre med
å bringe fram all kunnskap som finnes om dette
temaet. Her ligger ikke norsk sangpedagogikk
og stemmeterapi i front, og derfor må vi alle ta
grep for å utvikle bedre sangutdanning og spre
mer kunnskap om stemmen- et organ de aller
fleste er avhengige av.
Kilder:
1. Richter, Bernhard et al:, 2002: ”Harmful substances on
the Opera Stage: Possible negative Effects on Singers` Respiratory Tract”; Journal of Voice, 2002, vol. 16, pp 72 – 80
2. Sundberg, Johan: ”Formant Technique in a professional
female Singer”; Acustica 1977, 32, pp. 89 -96
3. Fritzell, Björn: ”Röstproblem följer yrket”; Rôsten i vårt
samhälle, KTH, Stockholm, 1999, ISBN 91-7170-478-7,
pp.19- 26
4. Bjørkøy, Kåre: «Klassiske sangere og deres arbeidsmiljø”; Festskrift til Ola Kai Ledang, Tapir Akademia,
Trondheim 2011, ISBN 978-519-2713-0, pp.65- 90
5. Pettersen, Viggo & Bjørkøy, Kåre: ”Consequences from
Emotional Stimulus on Breathing for Singing”; Journal of
Voice, May 2009
Jag är inte en sångare som övar bara för att
öva. Utan jag övar oftast på något som jag skall
framföra.
Hvor mye varmer du opp?
-Jag värmer inte upp. Jag vet att det är
häpnadsväckande för somliga. Men det funkar
bra för mej. Rösten finns alltid där. Har inte
behov för att värma upp. Däremot förbereder
jag mej en del psykiskt, laddar batterierna och
fokuserar.
min
stemme
Sofia
Jernberg er sanger og
komponist, født i Etiopia i 1983. Hun vokste opp
i Sverige, Etiopia og Vietnam. Sofia har et bredt
musikalsk spekter. Hun leder og komponerer
for den moderne jazzoktetten Paavo og samtidsliederkvartetten The New Songs. Sofia har
fremført Schönbergs “Pierrot Lunaire”, og skal
synge Salvatore Sviarrinos “Lohengrin” I 2013.
Noe av det viktigste for henne som sanger er
å utvikle stemmens “instrumentale” muligheter,
og hennes sangstil inkluderer lyder og teknikker som ofte går på tvers av en naturlig bruk av
sangstemmen.
Hva er dine daglige øverutiner?
-Det varierar en hel del beroende på vad
jag skall göra och hur krävande det är. När jag
skulle lära mej Salvatore Sciarrinos “Lohengrin”
utantill övade jag varje dag i 3 månader! Men är
det musik som är mindre krävande över jag inte
lika intensivt.
Øver du regelmessig?
-Som jag sa tidigare så varierar det extremt mycket. Det beror på vad jag skall göra.
26
Har du faste rutiner?
-I perioder. Har jag något svårare verk
jag skall framföra eller om jag ska förbereda mej
inför soloframträdande så gör jag ett övningsschema. På så sätt skapar jag mej fasta rutiner
i perioder.
Hva er en god øveøkt for deg?
-Att jag uppnått de “mål” jag satt upp
framför mej och att jag hade kul samtidigt!
Hvordan har stemmen din utviklet seg i løpet av
de siste ti årene?
-Jag tycker den sjunkit en aning i register utan
att jag tappat något på toppen och kanske blivit
lite, lite fylligare.
Kan du karakterisere stemmen din? Hva slags
stemme har du?
-Smidig och “lätt”.
Har du noen “vokale tvangstanker” (hang-ups)?
-Nej, det tror jag inte. Jag är en sångerska som gillar att experimentera med rösten och
använda rösten som en ljudkälla till abstrakta
ljud. Så jag använder “hang-ups” eller “icke ideal” till min fördel och skapar komplexa ljud av
dem istället tex genom att sjunga “split tone”,
strupsång, på inandning och så vidare.
Katarina I. de Brisis
Paradisets juveler
Sacrificium – Cecilia Bartoli og il
Giardino Armonico
The Jewels of paradise – Donna Leon
Paradisets juveler
Den unge musikkviteren Caterina Pellegrini får
i oppdrag å vurdere noen gamle manuskripter.
De er funnet i en arv etter en ukjent veneziansk
komponist. Arvtakerne er ute etter en skatt
som blir omtalt som ”Paradisets juveler”. Men
hva slags juveler handler det egentlig om? Pellegrini finner fort ut at manuskriptene er skrevet
av komponisten Agostino Steffani og musikkviteren i henne håper på å finne noen originalnoter
fra komponistens egen hånd.
”Paradisets juveler”, som Steffani selv nevner i
sine papirer, har fått de to arvtakerne til å håpe
på gull og edlere steiner. Det viser seg dog at
komponisten, som også var en kirkens mann,
har hatt noe helt annet i tankene. Alt ettersom
Pellegrini leser igjennom manuskriptene og
finner mer materiale på et av store bibliotekene
i Venezia, Biblioteca Marciana, oppdager hun en
annen historie enn den som oppdragsgiverne
opprinnelig har betalt henne for.
Donna Leon er sikkert kjent for mange som
krimdronningen med kommisarie Brunetti som
den gode helten. Brunetti er politimannen som
helst leser Cicero, mens hans kone lager den
ene deilige middagen etter den andre på sitt
venezianske kjøkken. I ”The jewels of Paradise”
er det ikke Brunetti, men i stedet musikkviteren
Caterina Pellegrini som er på sporet av barokkkomponisten Steffani og hans hemmelighet.
Denne boken måtte jeg selvsagt lese når jeg
oppdaget den på biblioteket; barokkmusikk,
musikkvitenskap og Italia i skjønn forening.
Sacrificium
Juvelene i Leons bok og de juveler som presenteres på Cecilias Bartolis prosjekt Sacrificium
har flere ting felles. I boken beskrives et malt
portrett av den aldrende abbé Steffani. Sorgen ligger som en mørk sky over hans ansikt.
Det går nesten ikke an å forestille seg at denne
mannen en gang skal ha vært en skjønt syngende gutt, tenker Pellegrini i boken. Samme
sorg og melankoli aner jeg i Bartolis tolkning av
mange av ariene på Sacrificium.
Hva er det for et vemod, hvilken skjebne er det
nattergalen og Cecilia Bartoli synger om?
”Den ulykkelige nattergalen, engstelig
for at døden skal nå ham, synger og klager over
sin grusomme skjebne.(…) Selv om skjebnen
tynger meg, virker jeg fornøyd på min trone.”
Ariene på Sacrificium er skrevet direkte for kastratsangere. Komponistene bak musikken på
platen har alle sitt utspring fra komponistmiljøet
til Nicola Porpora i Napoli på slutten av 1600
– tallet (i dag er Porpora nok mest kjent for oss
som læreren til Joseph Haydn). Vi er med andre
ord midt i kastratenes gullalder. Napoli omtales
som sentrum for en ”musikkproduksjon” hvor
etterspørselen etter vakre stemmer var stor.
Fire barnehjem i byen ble omdannet til musikkskoler hvor hensikten var å tilfredsstille denne
etterspørsel.
Kastratenes gullalder kjennetegnes av sensasjonell sangakrobatikk, halsbrekkende tonekaskader, vanvittige vokale sprang og lange fraser som sikkert fortonet seg nest inntil umenneskelige for de som lyttet. Nesten som om det
var en nattergal som sang, og ikke et menneske.
”Musikkens største juveler og uvurderlige skatter” – slik beskrev samtiden noen av de mest
fremgangsrike mannlige sopranene og altene.
”Jeg er den gode hyrde, han som elsker
sin flokk så meget at han ofrer sitt liv for deres
frelse”
Cecilia Bartolis legatolinjer kjærtegner musikken som omgir dem. Det er i disse langsommere
arienes linjer jeg tydelig hører vemodet og alvoret bak fasaden. Det var ikke en gullalder for
så veldig mange. For de fleste gutter og unge
menn ble møtet med ”musikkfabrikkene” i Napoli starten på en menneskelig tragedie.
Kastratenes gullalder varer to hundre år hvor
hundretusentalls unge gutter ble ofret på kunstens og musikkens alter. I en periode skal så
mange som fire tusen gutter pr år ha blitt lemlestet bare i Italia. Når vi tenker på at kun et
hundretall av disse ble gode sangere med mulighet til ære, rikdom og berømmelse ser vi en
enorm tragedie foran oss. Hva med de som ikke
klarte det? Hva slags liv fikk de? Makt, grådighet
og dobbeltmoral tett sammenflettet med en
27
ofte bunnløs fattigdom i byer som nettopp Napoli – dette utgjorde samlet sett ingrediensene i
”gullalderen”.
Bartolis prosjekt
Bartoli har hatt til hensikt å løfte frem en musikkskatt som nesten ikke har latt seg utøve, eller
mer presis synge, etter at kastratenes epoke
var forbi. For det er virkelig en skatt vi får lytte
til på denne platen. Bartoli har sammen med
musikerne i Il Giardino Armonico under ledelse
av Giovanni Antonini funnet frem til arier av
Porpora, Antonio Caldara, Francesco Araia, Carl
Heinrich Graum, Leonardo Leo og Leonardo Vinci. Og selv om ikke Agostino Steffani er med på
platen, så var han en virkelig veneziansk komponist fra Venezia på 1600 - tallet.
Bartoli og hennes medmusikere lager ikke bare
et musikalsk prosjekt. De gjenreiser æren til
hundretusener av gutter og unge menn som aldri oppnådde den i sin levetid. Med platen følger
en innholdsrik tekst om kastratenes skjebne.
Den gir oss flere grunner til at kastratene ble
foretrukket foran sine kvinnelige kollegaer. For
det første kunne guttene begynne sin vokale utdanning mye tidligere enn jenter, noe som ga
dem kanskje ti års forsprang i teknisk utvikling.
For det andre kunne barn tvinges til å jobbe
hardt, det var ikke like enkelt med unge kvinner. Kastratene utgjorde en forbudt og spennende forlokkelse, ikke minst på kirkens menn.
Og, den kanskje fremste grunnen: muligheten
til rikdom lå der som en stor fristelse for mange
svært fattige familier. En ung gutt med en vakker stemme var verd sin vekt i gull dersom både
operasjonen og utdanningen var vellykket. At
det dessuten var forbudt for kvinner å synge
offentlig i mange av Italias stater gjorde at etterspørselen på kastrater var stor.
Det må en Bartoli til for et slikt forsøk på å gjenskape musikken. Hennes blendende teknikk,
selvsagte musikalitet, vitenskapelige innsikt og
ikke minst empatiske og varme presentasjon
får musikken til å glitre. Jeg kan ikke forestille
meg at det kunne ha klinget mere skjønt enn på
denne ”naturlige” måten. Hvis ikke dette er ekte
paradisiske juveler, så vet ikke jeg.
”Siface” av Nicola Porpora , libretto Metastasio
”La morte d’Abel figura di quella del nostro Redentore” av
Antonio Caldara, libretto Metastasio
1
2
28
Vokaltrad
Innledning
Med utgangspunkt i min masteroppgave
«Stemme og Stilforståelse» er denne artikkelen basert på stemmebruk og vokaltradisjoner i heavy metal. Dette er et felt
kanskje de færreste av oss har vært borti,
og mange av oss er nysgjerrige på. Denne
artikkelen kommer ikke med en absolutt
fasit, men vil peke på noen viktige stiltrekk
fra vokaltradisjonen på grunnlag av observasjoner og informanter.
Begrepsapparatet er et vanskelig tema,
siden det moderne heavy metal-miljøet har
flere begreper om samme lyd. Teknikkene
som brukes her kan også dukke opp under
andre navn. Mange av begrepene jeg bruker
her er hentet fra Cathrine Sadolins «Complete Vocal Technique», fordi jeg opplever
dette som et detaljrikt system som er fruktbart i en analyse. Det forekommer også
innslag av andre begreper for å forsøke og
forklare vokaltradisjonen på andre måter.
To retninger
Vokaltradisjonen i heavy metal kan på mange
måter deles inn i to retninger: «clean-vokal» og
«effekt-vokal». I retningen clean-vokal har jeg
valgt å bruke begrepene «distortion» og «growl»
som er milde forvrengingseffekter, samt funksjonene «overdrive», «edge» og «nøytral». Alle
disse begrepene er hentet fra Sadolins system.
I retningen effekt-vokal har jeg valgt å ta for
meg «growling», «harsing» og «screamo», som
er begreper hentet fra det moderne heavy metal-miljøet. I forbindelse med dette er Sadolins
«grunting» relevant å trekke fram, som er en
kraftig forvrengingseffekt.
Et viktig moment jeg oppdaget i arbeidet med
oppgaven var at for å kunne forstå sjangeren
man fordypet seg, måtte man også forstå kulturen og konteksten rundt musikken. I heavy
metal omhandlet dette aggresjon, sjokk og tøying av grenser. Heavy metal-sjangeren vokste
fram da outsiderne i samfunnet hadde et behov for å bli set, for eksempel ungdommer som
hadde en vanskelig periode i livet sitt, og hadde
Kenneth Sørum Bekkemoen
isjoner i Heavy Metal
mye aggresjon i kroppen. I heavy metal brukte
musikerne aggresjonen for å sjokkere og tøye
grenser. Gjennom musikken og konsertene fikk
ungdommene utløp for sin aggresjon, og musikerne gjorde alt for å få oppmerksomhet og sjokkere publikum. Et eksempel her er Alice Cooper
som ved et tilfelle kastet en levende høne ut
til publikum. Hønen ble slitt i stykker, og dette
skapte selvsagt sterke reaksjoner både blant tilskuerne og på scenen.
Grensesprengningen skjedde også i måten vokalistene brukte stemmen sin på, og for å sjokkere utviklet de lyder som blant annet «Growling», «Harsing» og «Screamo».
Clean-Vokal
Clean-vokal finner man i de aller fleste subsjangere innenfor heavy metal. Dette forklares
ved at vokalistene sjeldent bruker kraftige forvrengningseffekter over lengre tid som f. eks
grunting1. En clean-vokalist bruker rene funksjoner, men kan også ha innslag av forvrengningseffektene distortion og growl for å forsterke sitt uttrykk f. eks om man vil høres mer
aggressiv ut. Ved en distortion tar vokalisten i
bruk de falske stemmeleppene som skaper en
litt hes og lys forvrengning. Denne lyden kan
oppnåes ved å twange meget kraftig. Steven
Tyler i bandet Aerosmith anvender ofte distortion på sin stemme. Growl er en grovere og mer
kremtende forvrenging som skapes ved at pyramidebrusken vibrerer mot strupelokket. Brian
Johnson i bandet AC/DC bruker ofte growl på sin
stemme. Clean-vokal ble etablert med heavyrock-bandene og eksisterer fortsatt side om side
med effekt-vokal som en vokaltradisjon i heavy
metal. Clean-vokal består ofte av mye twang,
overdrive og edge i høyt leie, som automatisk
gir et høyt volum. Cathrine Sadolin skriver at
overdrive er den ropende lyden som man bruker om man roper etter noen på gaten, og edge
forklares med en skrikende karakter som ved
en hekselatter. Med Jo Estills begreper anvendes
det ofte belting og twang i retningen clean-vokal.
Som informantene mine sa, må man ha et høyt
volum for å nå gjennom lydbildet som vokalist.
Dermed utviklet denne vokaltradisjonen med
mye overdrive og edge (stemmekvalitetene
belting og twang) seg naturlig siden man kan
oppnå høyt volum med disse funksjonene.
Andre effekter som ofte blir brukt i clean-vokal
er knekk, ornamentering, og vibrato. Vibratoen
innenfor denne tradisjonen er veldig karakteristisk med sin sakte pulsering og relativt store
intervaller enn i andre sjangere. Dette hører vi
tydelig hos clean-vokalistene Geoff Tate (Queensryche), Bruce Dickinson (Iron Maiden) og Ronnie James Dio. Informantene mine forklarte at
det kan forekomme både growl og distortion, og
likevel blir det sett på som clean-vokal fordi effektene blir sett på som «milde». Som en annen
side av clean-vokal finner man også mye bruk av
nøytral som vi kan høre hos f.eks King Diamonds
(Mercyful Fate) og Geoff Tate (Queensrÿche).
Samtidig som sangerne er i nøytral anvender de
ekstremt mye twang som gir en litt skrikende
effekt. Dette foregår i det aller høyeste leiet. I
subsjangeren symfonisk metal finner vi en sterk
tilnærming mot klassisk kunstmusikk, noe man
hører hos vokalisten i Nightwish. Tarja Turunen
som er klassisk skolert bruker denne klassiske
sangtradisjonen, noe som gir en stor og pompøs
effekt. Pompøsitet, virtuositet og briljans er noe
heavy metal-musikere har adoptert fra den klassiske kunstmusikken. Man kan også høre inspirasjon fra den klassiske kunstmusikken i flere
subsjangere; kanskje tydeligst i symfonisk metal som Epica og Aesma Daeva og black metal
som Dimmu Borgir.
Kenneth Sørum Bekkemoen har en mastergrad i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo
der han gjorde et dypdykk i stemmebruk og vokaltradisjoner i ulike sjangre med fordypning
i soul og heavy metal. Før dette tok han sin bachelor ved faglærerutdanningen i musikk, rytmisk profil fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. I dag jobber Kenneth i hovedsak som freelance
sangpedagog/vokal coach og kordirigent på ulike arenaer, som f.eks på Art Musikal og Ballettskole, musikaloppsetninger eller privatundervisning.
29
Effekt-vokal
Effekt-vokal er en sterk tradisjon innenfor
heavy-metal og en motpart til clean-vokal. Effekt-vokal er samlebegrepet når vokalisten over
lange partier anvender grunt eller andre kraftige
forvrengningseffekter. Her oppstår det ofte en
enda mer uhyggelig stemning enn de «milde»
forvrengningseffektene.
Grunting kan uttrykke en horroraktig stemning,
og vi kan ofte høre denne effekten hos skuespillere i skrekkfilmer.
Growling er allment kjent som den mørke, grusomme lyden metal-vokalister bruker. Den går
under mange navn og her oppstår det en liten
forvirring i og med at Sadolin også bruker dette
begrepet for en annen lyd. Growling i den moderne heavy metal-tradisjonen er grunt i det
lave leiet eller det meget lave leiet, mens Sadolins growl er en grovere form for distortion som
forklart tidligere i artikkelen. Teknikken growling
brukes for det meste i black og death metal, og
forekommer heller sjelden i andre subsjangere.
Denne teknikken har et begrenset volum og den
oppleves gjerne sterkere enn den virkelig er
grunnet god forsterking av mikrofon eller studiomiks. En ulempe med denne teknikken er at
diksjonen ikke kommer godt fram. Lyden virker
veldig uhyggelig siden syngeleiet oftest er svært
lavt. Vokalister som ofte anvender teknikken
growling er Stian Thoresen (Dimmu Borgir) og
Angela Gossow (Arch Enemy).
Harsing har en lys og harvete klang som også
dukker opp i black og death-metal, men blir
også benyttet i moderne hardrock og subsjangere innenfor hardcore og punk. Teknikken er
relativt lik growling, men det er leiet som er annerledes. Harsing er grunt i en funksjon i høyt
leie og dermed oppstår det naturlig nok en lysere klangfarge enn growlingen i lavt leie.
Funksjonen er ikke så viktig når man bruker
denne teknikken og det kan ofte være en ikkemetallet funksjon (nøytral), men det er den
lyse klangfargen og det høye leiet som har et
større fokus. Om man ønsker kraftig volum blir
det naturlig å velge en halv-metallet eller helmetallet funksjon og man vil også få en spissere
og kraftigere lyd. Graden av twang reguleres
av hvor spiss lyd vokalisten ønsker. Vokalister
som ofte an-vender harsing er Dave Hunt (Anaal
Nathrakh) og Agnete Kjølsrud (Djerv og Animal
Alpha).
ere subsjangere som moderne hardrock eller
metalcore-sjangeren, men kan også forkomme
i enkelte black metal-innspillinger. Screamo er
grunt i et mellom og høyt leie og har en lys klangfarge akkurat som harsing, men det er ansatsen
som er forskjellig. Ansatsen til screamo består
av at støtten låses og det oppstår ekstremt mye
hold. Det oppleves at vokalisten ofte synger
med en ubevegelig støtte og forsøker å holde
igjen lyden. Det er nettopp dette som gjør lyden
litt mindre «skrikete» og grusom enn harsing,
og ved å benytte seg av stemmen i mellomleiet
blir lyden også mildere. Vokalister som ofte anvender screamo er Pete Loeffler (Chevelle) og
Matthew Tuck (Bullet For My Valentine).
Enda er det mange stiltrekk ved stemmebruk
i heavy metal som det ikke er plass til i her,
som «strupesang», «rattle» og «pigsqeel». Vokaltradisjonen i heavy metal er virtous og kompleks da mange elementer ved stemmen blir tatt
i bruk som når noen vokalister anvender både
clean-vokal og effekt-vokal i samme låt. Dette
er en uhyre spennende sjanger. Vokalistene utvikler hele tiden nye lyder for å tøye grenser,
men heavy metal-tradisjonens mystifisering
gjør også at mange av lydene er anatomisk like,
selv om de forekommer.
Litteratur
- Estill, J. 2005. Estill Voice Training: Level One, Figures
for Voice Control. Pittsburgh, Pennsylvania: Estill Voice
Training Systems International, LLC
- Klimek, M, M. 2005. Estill Voice Training System:
Level Two, Figure Combinations for Six
- Voice Qualities. Pittsburgh, Pennsylvania: Estill Voice
Training Systems International, LLC
- Sadolin, C. 2008. Complete Vocal Technique. København: CVI Publications ApS
- Trunk, E. 2010. Eddie Trunk’s Essential Hard Rock and
Heavy Metal: New York: Abrams Image
- Walser, R. 1993. Running With the Devil: Power,
Gender, and Madness in Heavy Metal Music. Hanover,
NH: Wesleyan University Press.
Screamo minner om harsing, men oppleves - og
skal være - mildere. Teknikken blir brukt i mildGrunt forklarer Cathrine Sadolin som en lyd der hele strupehodet vibrerer i en åpen posisjon. Dette gir en
kraftig forvrengende lyd, som vi noen ganger bruker i dagligtalen vår hvis vi er litt oppgitte.
1
30
Hvordan har stemmen din utviklet seg i løpet av
de siste ti årene?
min
stemme
Ådne Lyngstad
Nilsen går 3. året på bachelor i musikk-
vitenskap på universitetet i Oslo. Han komponerer til filmer og andre multimedier, samtidig
som han korer og spiller gitar i metallbandet
Astaroth.
Hva er dine daglige øverutiner, øver du regelmessig, hvor mye varmer du opp, har du faste
rutiner?
-For å være ærlig, så har jeg ikke så
mange “rutiner”. Om jeg vet at jeg skal synge
lenge, varmer jeg opp med å la stemmen min
sakte men sikkert bli vant med teknikken(e) ved
å forvrenge stemmen litt etter litt, og deretter
forvrenge enda mer. Dette gjør jeg til jeg har
kommet forbi det punktet hvor det er mer enn
bare støy. Deretter går jeg noen skritt tilbake
til et punkt hvor man kan høre hva teksten jeg
vil synge på er. Det er en fin 10-minutters oppvarming for min del, men jeg har tro på at man
må gjøre det som kreves for at hals og nakke
slapper av, og det er jo åpenbart individuelt. Jeg
øver hver dag, men det er mest fordi jeg syns
det er interessant å høre hvor mye forskjellig
stemmebåndene kan gjøre.
Hva er en god øveøkt?
-En god øveøkt for meg er mye basert
på hvordan det føles etterpå. Hvis jeg har klart
å slappe av i hals og nakke og samtidig fullført
teknikken slik som jeg ønsker er jeg fornøyd.
Og hvis jeg har klart å pushe en grense i forhold
til hvor lyst og mørkt jeg kan gå, da blir det
virkelig gøy.
-Det er jo et vanskelig spørsmål da, den
endres jo gradvis, stemmeskiftet er jo den eneste brå overgangen jeg har hatt. Etter det har
stemmen egentlig bare fortsatt å bli dypere. Det
er ikke før nå i de tre siste årene jeg har gått
inn for å faktisk øve på å synge, både vrengt og
uten vokaleffekter. Stemmen min har vel blitt
dypere med årene, men jeg har siden stemmeskiftet vært bass, og har etterhvert sunket
ned til andrebass. Har også jobbet meg oppover
i de to siste årene og har jobbet meg opp to oktaver siden jeg startet. På et generelt plan kan
man si at stemmen min har utviklet seg til å bli
tryggere. Jeg føler meg mer sikker på hva jeg
kan og ikke kan og har en slags trygghet og
styrke i det i forhold til tidligere.
Kan du karakterisere stemmen din? Hva slags
stemme har du?
-Jeg er jo en veldig tydelig bass, har kraftig
og gjennomtrengende stemme, som lett kan være
en ulempe dersom man sitter på forelesning eller
liknende. Ellers liker jeg å utforske hva stemmen
kan gjøre, og kommer derfor med veldig mange
rare lyder og liknende, da jeg til stadighet prøver
ut nye måter å bruke stemmen på.
Har du noen vokale tvangstanker (hang-ups)?
-Alle har vel det, men mine er vel veldig
basert på referansevokalister. Jeg hører på vokalister som Mikael Åkerfeldt i Opeth og Magnus
Broberg i Dark Funeral, og prøver å etterlikne
klang og teknikk.
Og jeg er litt redd for høyder, for å si det sånn
da. Hvis melodien går lyst for mitt leie har jeg
en ekstrem tendens til å stramme både skuldre
og hals, som resulterer i at jeg blir ganske hes
og ødelagt i stemmen etter kort tid.
Men i forhold til det siste er jeg redd for høyder
når jeg synger uten forvrengingseffekter. Når
det kommer til de mer ekstreme vokalteknikkene er ikke problemet så omfattende.
Jeg har en sterk trang til å utfordre stemmen min til å gjøre alt mulig rart. Fra strupesang til imitasjon av lyder jeg hører i hverdagen
til å skape “nye” lyder og vokalteknikker. Jeg
synes stemmen er et fantastisk instrument og
har lagt mye tid i å se på og teste mulighetene
som stemmen vår har. Gjerne til det ekstreme.
31
Å være utøvende selv
Thomas Guttormsen
Det kan være fantastisk å være sanglærer. Å
treffe mange, ofte unge, mennesker som er motiverte og interesserte i å lære å synge. Noen
elever regelrett lyser imot deg, og du merker
at du faktisk får energi av å undervise dem i
45 minutter. Det er solskinnshistorien. Vi vet jo
alle at det ikke alltid er sånn. At det også er
timer som føles veldig lange. Eleven har ikke
øvd siden sist, mangler motivasjon og alt virker
nokså tungrodd. Uansett hvilke av disse elevtypene vi møter må vi gjøre det vi kan for å
finne ut hva det er som kan inspirere dem; hva
som kan tenne den indre gnisten og motivasjon
som jeg mener er helt essensiell. Å helle over en
dæsj inspirasjon på noen som ikke er klar til å ta
imot er som vann på gåsa. Det bare preller av.
Inspirasjon og konsekvenser
Å være lærer i sang og musikk handler om å
inspirere andre til å kunne formidle kunst. Jeg
liker å tenke på læreren som en som skal være
med å bygge rammer for eleven, slik at hun eller
han kan være kreativ, men at kreativiteten kan
få en retning gjennom å bli plassert i en fornuftig ramme. Jeg må også kunne gi eleven et
referansegrunnlag som er rikt nok til å la ham
eller henne gjøre selvstendige kunstneriske valg.
Kunstnere som er tydelig formet av sine lærere
blir for meg uinteressante å høre på. Pedagogen
bør ta vare på en del nedarvet kunnskap, men
til syvende og sist er det eleven selv som må
forme sitt kunstneriske uttrykk.
Hva slags konsekvenser får dette for meg som
lærer? Det betyr at jeg selv må ha en slik bred
og rik bank av referanser. Jeg må selv skaffe
meg opplevelser som gir meg inspirasjon. Jeg
merker at det ikke er så lett å få balansen mellom utøvende virksomhet og undervisning til å
bli optimal. Jeg er i en situasjon hvor jeg går
mellom vikariater og frilansoppdrag. For å få
nok penger til å betale en dyr husleie går jeg
etter de mest stabile inntektskildene, altså
sangundervisning og kordirigering, fremfor å
basere meg på en mer ustabil situasjon gjennom utøvende frilansvirksomhet. Når jeg ikke
har noe fast utover årsvikariater må jeg holde
alle jern varme. Jeg må pleie kontaktene mine,
være et ja-menneske som alltid kan stille opp,
siden jeg ikke vet hvordan inntektsituasjonen vil
være om et år. Den utøvende virksomheten blir
med andre ord neglisjert. Men hva skjer med
min motivasjon og inspirasjon da? Jeg begynner å stille spørsmål om hvorvidt jeg er på riktig
hylle. Var det dette jeg så for meg?
Mat til meg selv
Så snakker jeg med en kollega som sier noe
lurt. “Du skal jo ha mat du også”. Og det er jo
helt sant, jeg hadde bare ikke tatt det skikkelig
på alvor. Så jeg setter meg et mål om å endre
balansen. Jeg MÅ være mer utøvende for å gjøre
en god jobb som lærer. Jeg kan ikke bruke 4
kvelder i uka på korvirksomhet, i tillegg til undervisningsstilling i videregående skole.
Jeg var så heldig å få bli med på en CD-innspilling i høst. Et veldig godt ensemble bestående
av proffe og semi-proffe sangere, og ambisjonsnivået var høyt. Jeg hadde i utgangspunktet
takket nei til prosjektet siden jeg hadde så mye
undervisning og kordirigering at jeg ikke turte å
forplikte meg. Men så åpnet det seg en mulighet
for å hoppe inn i prosjektet rett før innspillingene skulle starte. Det ble et skikkelig pes med å
lære seg masse moderne ikke tidligere innspilt
musikk, og jeg måtte virkelig jobbe for å få dette
til. Samtidig var det så utrolig tilfredsstillende å
jobbe opp mot sitt potensial! Man yter det man
har, og så får man også tilbake en gevinst verd
å samle på.
Etter dette har jeg skjønt mer om hvor viktig det
er for meg å samle på store kunstneriske opplevelser som utøver. Det har ikke vært noe problem å skaffe seg nok jobb når jeg både driver
med kor og sangundervisning, men problemet
blir ofte at man tømmer ut det man klarer av
inspirasjon samtidig som man står i fare for ikke
å få nok påfyll. Da blir det tomt til slutt, i hvert
fall for meg. Jeg må huske på mat til meg selv,
for å kunne ha nok mat til andre.
Thomas Guttormsen er utdannet ved Norges Musikkhøgskole. Thomas jobber som
sangpedagog på Manglerud videregående skole, er sangpedagog i St. Halvardsguttene
og dirigerer flere kor. Han er sekretær i evta.no Norsk Stemmepedagogisk Forum.
32
Nytt fra
European Voice
Teachers association
Vi i evta.no Norsk stemmepedagogisk forum er jo del i et europeisk nettverk av stemmepedagoger,
og som alltid var det interessant å diskutere stemme og pedagogikk med engasjerte kollegaer. Vi
i Norge ble referert til som en av de mest demokratiske organisasjonene i det europeiske nettverket, noe vi bør være stolte av. Vi har et styre som forflytter seg geografisk og som skiftes ut nokså
regelmessig. Det er ikke særlig vanlig blant våre europeiske nettverkssøstre, men jeg ser på vår
modell som meget viktig for den faglige tyngden, evnen til å tenke nytt og samtidig trekke med oss
forumets historie.
Det årlige rådsmøtet var i år lagt til København. Styreleder Katarina deltok fra Norge og skimter
lengst til venstre på bildet. Her kan du lese styreleder Outi Kähkönens seneste nyhetsbrev til EVTA
Europe.
EVTA Council meeting in Copenhagen
The EVTA Council had not met since April 2012
in Munich, as we gathered in cozy Copenhagen
this autumn. Our hosts Nana Fagerberg and
Malene Bichel had really done their best to ensure a successful meeting. Everything was well
arranged and they offered us a very friendly
welcome. Thank you so much! There were 15 of
21 countries present which can be considered
a very good representation. The minutes of the
meeting have already been sent to councillors
by our secretary Susan Yarnall-Monks. This time
there were no elections. The European Forum
discussion gave us many good ideas and initiatives for the future, especially the next Eurovox Congress in 2015. The next EVTA Council
will gather in Mechelen, Belgium, Sept. 26-27,
2014.
New member association
Serbia was unanimously voted the 21st
member of EVTA. Their application was thoroughly prepared and showed they are eager to
join the European singing teachers’ community.
Our warmest welcome to the new member!
ICVT Congress in Australia
“For the Love of Singing” was the theme
for the ICVT Congress in Australia in July. EVTA
was well represented in Brisbane by members
from several European countries. The majority of
participants were obviously from Australia, New
Zealand, the United States and Asia. The congress was a great success with over 500 people.
The Australians´ friendly welcome and pleasant
atmosphere impressed us all, as did the varied
and interesting congress programme.
Photo: Georges Regner
PEVOC (Pan European Voice Congress)
PEVOC, another highly valued gathering
of voice professionals from all over the world,
was held in Prague, Czech Republic August 2124, 2013. EVTA hosted its own satellite session
on August 21, 2013 before the actual PEVOC began. Two sessions led by international experts,
Prof. Kenneth Bozeman (USA) and Dr. Filipa Là
(Portugal) continued the topic of our LEO project, Digital Resources in Voice Training. We had
fewer participants than expected but the quality
content made all those attending very satisfied.
The PEVOC itself is a smorgasbord of everything
to do with voice. This time vocal pedagogy was
also well represented among other disciplines.
The theme was, indeed, interdisciplinary cooperation between voice research, the medical
field, singing, speech and other practical applications. Prof. Norma Enns, EVTA Past President,
was very active in organising the EVTA event, as
well as member of the PEVOC Advisory Board,
which is headed by Prof. Johan Sundberg. Thank
you, Norma, for your valuable work! After this
PEVOC, President Outi Kähkönen will take her
place and continue efforts to ensure the presence of singing and vocal pedagogy in future
congresses. It was announced that the next PEVOC will be held in Florence, Italy, in 2015.
33
Digital resources handbook
The LEO Project of the years 2010-2012
finished with great success, even receiving accolades from the assessment boards of the European national agencys. The concrete outcome
of everything is now on our website www.evtaonline.org in the section HANDBOOK. I encourage you to go and take advantage of the wealth
of information found there! It is truly a great resource and I´m sure many of us enjoy re-studying the things already learned in the LEO sessions. Please, let all your members also know
about this and continue to spread the information. The important last phase of any project is
dissemination of the results! Once more, a big
thank you to Norma Enns and Scott Swope for
the completion of this work.
New Leonardo da Vinci project
Much to our surprise EVTA was awarded a new LEO grant for the project Diversity of
Singing Practices in Europe. News of this came
only after the Council meeting, so no information has been spread about it yet. The project
was initiated by the French organisation Plateforme Interrégional headed by Stéphane Grosclaude. They friendly insisted that EVTA should
be a partner in this and despite the first notice
that we were not granted money, still continued
to plan. And remarkably, so it happened that
EVTA did indeed receive the grant after all! The
Executive Board will now proceed to plan further together with the other partners. So far we
know that the project sessions will be:
1.
Spain, Barcelona, February 2014 – how
to become an adult singer? Amateur or professional through school, music school, university
levels.
2.
Denmark, May 2014 - conducting „rhythmic music“ ; innovative, creative, improvisation
3.
France, Tours, October 2014 - collective
practice link with EVTA France and Polyphollia.
Choral conductors and teachers.
4.
Freiburg, Germany, 2015 - EVTA Professional cooperation. What can we do in the future?
5.
Denmark 2015 a shorter session concluding project. Results of project still to be presented at EUROVOX in Riga.
More information about applying for the project
and use of mobilities will be sent as soon as the
plans allow.
34
Travel fund
“EVTA Council / LEO II Partners create
special travel fund for small member associations to send councillors to future council
meetings.”
The remaining LEO II Partners have agreed to
create a special travel fund for small member
associations from the remaining LEO II Project
Pool Funds. The funds are to be used to subsidize future travel expenses for member associations with less than 50 members to send a representative / councillor to future EVTA Council
meetings. Requests for a travel subsidy to an
EVTA Council meeting should be made in writing to the EVTA Executive. Member associations
currently eligible to apply are Spain, Hungary,
Croatia, Serbia and Ireland. The next EVTA
Council meeting will be held in Belgium in Sept.
2015.
New honorary member
Congratulations to Prof. Norma Enns,
EVTA President 2004-2012, for being unanimously appointed Honorary Member of EVTA by
the Council in Copenhagen!
Outi Kähkönen, president, EVTA e.V.
EVTA CALENDAR OF EVENTS
February 2014
LEONARDO PROJECT Diversity of Singing Practices
in Europe 1. session Barcelona, Spain
May 2014
LEO Project 2. session Aalborg, Denmark
September 26-27, 2014
EVTA Council Meeting Mechelen Belgium
October 2014
LEO Project 3. session Tours, France
Summer 2015
LEO Project 4. session Freiburg, Germany
Summer 2015
LEO Project 5. session Denmark
June 18-22, 2015
XIII. EUROVOX Riga, Latvia
August 2015
PEVOC Florence, Italy
August 2017
ICVT 9 Stockholm, Sweden
Website: www.evta-online.org
Join us on Facebook!
oppslagstavle
Har du husket å betale medlemskontingenten?
Kontingenten er forumets eneste inntekstkilde. Derfor er vi avhengig av at alle betaler sin
kontingent i tide. Prisene er som før 400 kr for ordinære medlemmer, og 200 kr for
studenter og pensjonister.
For kontingenten får du medlemsbladet Stemmer som stemmer, du kan opprette din egen
medlemsprofil på vår hjemmeside og du blir hvert år invitert til det årlige stemmepedagogiske seminaret.
Vi er glade for alle som ønsker å være medlemmer, som ønsker å bidra på seminaret og i
bladet.
Vi ønsker oss et levende diskuterende forum hvor det er stor takhøyde og faglig tyngde.
Spred ordet, bli medlem i dag!
Verv nye medlemmer!
Med flere medlemmer får vi bedre økonomi. Det betyr at vi kan lage enda flottere
seminarer. Med flere medlemmer sikrer vi også den stemmepedagogiske kompetansen i
skoler, på utdanningsinstitusjoner og i privatundervisningen. Med flere medlemmer får vi
enda flere spennende kollegaer å diskutere med. Verv et medlem i dag!
Vil du skrive om stemme og pedagogikk?
Vi trenger stadig gode tekster til medlemsbladet og til hjemmesiden. Vi ønsker oss
teoretiske tekster, tekster om stemmepedagogisk praksis, rapporter fra interessante
prosjekter, kurs, workshops, og tekster om noe som har inspirert deg som
stemmepedagog.
a kontakt med redaksjonen v/ Katarina, [email protected] hvis du har en ferdig tekst, eller
om du ønsker å diskutere en idé til en tekst.
Ta utfordringen, finn frem og rediger en påbegynt tekst eller skriv noe nytt. Husk
takhøyden!
Husk å melde fra om:
•
•
•
ny adresse
ny epost
hvor du jobber
Årets stemmepedagogiske seminar 7. – 9. mars
Vi minner om årets stemmepedagogiske seminar 7. – 9. mars på Klækken hotell.
Bindende påmeldingsfrist er 1. februar og eget påmeldingsskjema vil bli sendt ut like etter
nyttår. Nærmere informasjon finner du på s. 12 i bladet. Velkommen!
35
RETURADRESSE:
Thomas Guttormsen
Åkebergveien 56 A
0650 Oslo.
Trykkeri:
Sett inn ny!