Nnh November 2015

Nye Narvik havn
Møte Håkvik – 05.11.2015
Forretningsutvikler Ragnar Krogstad
NARVIK HAVN KF
Innhold
• Om Narvik Havn KF
• Nasjonale strategier
• Bakgrunn
• Har Narvik behov for nye terminal-/næringsarealer?
• Om prosjektet Nye Narvik havn
• Grunnforhold/grunnundersøkelser
• Visualiseringer/skisser
NARVIK HAVN KF
Narvik Havn KF - Formål
Primære oppgaver:
• Ivareta havnemyndigheten
• Drive forretningsvirksomhet
Samfunnsoppdraget:
• Befolkningsvekst og økt
skatteinngang
• Arbeidsplasser til
ungdommen
• Bidra til å styrke viktige
samfunnsfunksjoner
• Cruise, legge til rette for
reiselivsnæringen
NARVIK HAVN KF
Finansieringen av Narvik Havn KF
Havneavgifter er et «nullsumspill»
• Anløpsavgiften reguleres gjennom forskrift
• Finansierer sikkerhet og fremkommelighet
• Inntekter og utgifter skal balansere
Forretningsmessige inntekter:
Kai-vederlag og lasting/lossing
Utleie av grunn, bygninger m.m.
NARVIK HAVN KF
Nasjonale strategier- gods
Nasjonal havnestrategi
• Stamnetthavner med utviklingsplaner vil bli
prioritert i NTP
NTP Godsanalyse. Delrapport 2, Offentlige
godsterminaler
• Sjø- og banetransport er mest
konkurransedyktig der brukerne er
samlokalisert med terminalen- bakarealer
Kongelig resolusjon: Nasjonale forventninger til
regional og kommunal planlegging
• Godsterminaler og havner prioriteres
• Tungtransport lokaliseres til terminaler
tilknyttet jernbane, havner og hovedveinett
NARVIK HAVN KF
Kommuneplan –Samfunnsdel 2013-2025
Handels- og næringsanalyse
Narvik- en by med utfordringer
• Demografi som følge av svak næringsutvikling
• Betydelig økende andel eldre dersom utviklingen
videreføres
Muligheter:
• Plasseringen som det åpenbare
logistikkutepunktet for Nord-Norge
• Isfri utskipningshavn for Nord-Sverige
• Potensial for etablering av logistikkintensiv
virksomhet
• Verdiskaping basert på malmtrafikken
Hovedfokus
• Hente ut gevinstene gjennom arealpolitikken
Ny havn i Håkvika «forutsetter langsiktig satsing fra
forente lokale krefter»!
Bakgrunn
Behov for ny malmterminal
Narvik-terminalen knapt 200 mål
• Bygd ut i perioden 1995-2011
• Pr. i dag, ledig malmterminal
med 30 mål tomt, etter
Northland Resources
Narvikterminalen
NARVIK HAVN KF
Ett eksempel: Tomt til transitt av papir
Behov for lagerbygg på
90 x 30 m, 2700 m2
Lagerbygg måtte delvis
plasseres på Fagerneskaia
Det ble ingen avtale
NARVIK HAVN KF
Starten på Nye Narvik havn
Etableringen til Northland
Resources AB på Narvikterminalen
Bystyrevedtak 072/10 vedr.
lokalisering av ny malmterminal
Hensiktsmessig å gjennomføre én
prosess for:
• Ny malmterminal
• Ny containerterminal med
tilhørende logistikk- og
næringsarealer («bakarealer»)
NARVIK HAVN KF
Konkurransefortrinnet:
Isfri havn
med
Jernbanetilknytning
Det store spørsmålet
Kapasiteten på Ofotbanen øker
Dobbeltspor kommer? Gitt store terminalarealer i
Narvik?
Har Narvik bruk for terminalarealer?
Arealbruken bestemmes lokalt, mens jernbane er en
statlig oppgave
• Fakta
• Hva sier nasjonale og internasjonale aktører om
Narvik sine muligheter?
NARVIK HAVN KF
Enkeltspor vs dobbeltspor
Kapasitet i hver retning
- Ofotbanen
Enkeltspor
• 2014: 20 tog
• 2016: 24 tog
• 2020: 27 tog
Enkeltspor med delvis (9 km) dobbeltspor
• 40 tog
Dobbeltspor
• Ca. 90 tog
• Økt akselllast: 30 – 40 t
NARVIK HAVN KF
Tilrettelegging som i Tromsø?
Grøtsund/Tønsnes
• Et område på totalt 1500
mål.
• 130 meter kaifront
• 14 kilometer nord for
Tromsø sentrum og 18
kilometer fra Tromsø
lufthavn, Langnes
NARVIK HAVN KF
70% av dagligvarene kommer med Ofotbanen
 Når du går ut av en hvilken som helst
matbutikk nord for polarsirkelen, vil
mer enn 7 av 10 varer i handleposen
sannsynligvis ha kommet med
Ofotbanen.
 ASKO: Tar inn 90 % med tog
 Rema 1000: Tar inn 80 % med tog
 Coop tar inn 20-25 % med tog
Banen bidrar til stabil transportkapasitet
for sjømatnæringen
Økende markedsandeler
fra år til år – tredobling
siden 2007 for fersk laks
og ørret.
46 % av all eksport fra
de tre nordligste fylkene
Eksportverdi: 8 mrd.
Banetransportene møter
kravene til:
 Kapasitet
 Hastighet
 Pris
 Frekvens
 Punktlighet (tja)
Eneste eksempel på fisk
med tog i stedet for bil
Lovende mineralregioner
NARVIK HAVN KF
Trafikkvekst
Narvik er godsknutepunktet i nord
• Malm (eksport) Sverige og
Finland
• Tilsatsmidler (import)
• LNG
• Dagligvarer og forbruksvarer
• Fersk fisk
• Forsvaret
• Prosjektlaster
• Cruise
LKAB
NARVIK HAVN KF
NARVIK HAVN KF
«Barents-havn»
Regionveisjef Torbjørn
Naimak i Statens
Vegvesen: Nord-Norge
mangler en havn som er
så god at den kan spille en
«Barents-rolle.»
Næringsrapport Nr. 5 - 2013
NARVIK HAVN KF
Regionveisjefen
Ingen havner i Nord-Norge
er godt nok utviklet til at de
kan fylle en «Barents-rolle»
En godt utbygd havn
tilknyttet jernbane kan få
betydning for transittgods
NARVIK HAVN KF
Internasjonale korridorer
NARVIK HAVN KF
Infrastrukturkommissionen
Vända en del av de stora godsflödena til Narviks hamn
”Tillsammans med Botniabanan och en förverkligad
Norrbotniabana skulle en utbyggnad gör det möjligt
att vända en del av de stora godsflödena som
produceras i norra Sverige och som idag skeppas
från Göteborgs hamn norrut till Narviks hamn. De
delar av det svenska järnvägsnätet som sedan länge
är hårt utnyttjade skulle därmed kunna avlastas. En
utbyggnad av Ofoten-Malmbanan till dubbelspår
mellan Kiruna och Narvik skulle kunna lägga
grunden till en näringspolitisk lösning som ökar
bägge ländernas exportkapacitet.”
NARVIK HAVN KF
Göteborg & Narvik
Et viktig miljøtiltak!
Infrastrukturkommissionen
Oktober 2015:
”Vända godsflöden – Narvik
ett komplement till
Göteborg”
www.infrastrukturkommissionen.se
NARVIK HAVN KF
A GLOBAL TRADING ROUTE
N.E.W. THE NORTHERN EAST WEST (N.E.W.) FREIGHT CORRIDOR
NARVIK HAVN KF
NEW- møte 11.mai 2009 (1)
Mellom den norske samferdselsministeren og
den kinesiske jernbaneministeren:
Samferdselsministeren
• Norge støtter ideen om NEW
• Begrenset interesse fra næringslivet en viktig
årsak til manglende fremskritt
NARVIK HAVN KF
NEW- møte 11.mai 2009 (2)
Jernbaneministeren
• Støtter konseptet NEW
• Betydelig markedspotensial
• Betydelige tidsbesparelse
• Behov for å gjennomføre demonstrasjons/prøvekjøringer
• Operative hindringer er overkommelige
• Mobilisere tilstrekkelig interesse fra landene
mellom «ytterlandene»
• Etablere en «task force» som møtes to
ganger i året
• Første møte: teknisk/økonomiske utfordringer
og avklaringer mht kjøring av prøvetog
• Kineserne tar initiativ og er vertskap for et
første møte
NARVIK HAVN KF
NEW Corridor – New Silk Road
Ny järnväg öppnar för kinesisk
bilexport
Publicerat tisdag 22 januari 2013
kl 11.20
NARVIK HAVN KF
– När man kommer in på den här stora Geelyfabriken i Kina har de en jättestor utkarvad karta
över världen där de har järnvägen utpekad och visar
att det är här exporten kommer att ske. Alla noder
fanns på plats inklusive Haparanda, Kalix, Boden,
Kiruna och Narvik. Och därifrån prickat med båt till
amerikanska östkusten också.
Några saker, som gränspassagerna, återstår att lösa
innan det är klart för kommersiella transporter. Men
rälsen ligger redan där, från Kina genom hela
Ryssland, tvärsöver Finland och in i Sverige vid
Haparanda.
– De kallar den för The new silk road, alltså den nya
silkesvägen, precis som det förr i tiden fanns
silkesvägen som var den klassiska handelsvägen
mellan Europa och fjärran östern.
Shanghai till norska Atlantkusten i Narvik beräknas
kunna gå på åtta dagar med tåg. Med båt tar det i
dag omkring 45 dagar. Det skulle också bli en
närmare väg från Kina till USA:s östkust.
Northern Norway
Narvik opens new corridors between continents
Today, the city is becoming equally important for ore transport, but not only that.
Both north-south and east-west connections are opening new freight corridors
between continents from this small town in northern Norway. There are good
opportunities for the oil, natural gas, fish, iron ore and shipping cars from China to
make Narvik and the rest of Northern Norway the focal point of the upcoming
mega trends in logistics.
There are several mega trends that will affect Germany from Northern Norway
Source: DVZ- 24th May 2013
NARVIK HAVN KF
NARVIK HAVN KF
Konkurranse om fremtidens muligheter
Vi vil stå sterkt i
konkurransen om
fremtidens muligheter i
nord
Dersom vi tilrettelegger
for store
sammenhengende
terminal-/næringsarealer
NARVIK HAVN KF
Om prosjektet Nye Narvik havn
Prosjektet
• Igangsatt i september 2012
• Et samarbeidsprosjekt mellom: Narvik
Havn, Futurum og Narvikgården
• Samarbeid med NFK, NK og statlige
fagetater: KV, JBV og SVV
• Søk etter arealer i hele Narvik kommune
•
Kommunen beslutter
Vi har gjennomført:
Link til utvikling og planer:
http://www.narvikhavn.no/omnarvik-havn/narvik-havn-kf/utviklingog-planer.aspx
NARVIK HAVN KF
•
To fokusmøter med næringslivet
•
To offentlige møter- dialogmøter
Vi har invitert alle til å si sin mening!
«Logg» Nye Narvik havn
•
Narvik Bystyre vedtok 20.06.13 retningslinjer for arbeidet med utvikling av ny mineral og
multimodal havn (containerhavn) i BYST-055/13.
•
Fokusmøter, 22. og 23.04.13 - Møter med sentrale næringslivaktører og representanter for store
samlastere - totalt 20 personer.
•
•
Dialogkonferanse 1, 19.09.13 (åpen konferanse). Til sammen 111 personer fra
fylkeskommune, kommunene i Ofoten og bosatte i Narvik kommune deltok på konferansen. Det ble
fremmet forslag om 22 steder for containerhavn og malmhavn.
•
Narvik Bystyre behandlet resultatet Dialogkonferanse 1 den 20.02.14 i BYST 003/14.
•
Dialogkonferanse 2, 04.03.14 (åpen konferanse). 80 personer deltok i konferansen
•
Narvik Bystyre behandlet resultatene fra Dialogkonferanse 2 den 19.06.14, BYST 057/14.
•
Narvik Bystyre ble orientert av Narvik Havn KF den 05.02.15 om overordnede vurderinger av steder
prioritert i Dialogkonferanse 2
•
Berørte grunneiere i Håkvik/Skjomnes orienteres om NNh 12.05.15
•
Havnestyrets vedtak 21.09.15 om Nye Narvik havn oversendes Narvik kommune
•
Berørte grunneiere orientert om sluttrapporten «Nye Narvik havn- overordnede
infrastrukturløsninger 22.09.15
NARVIK HAVN KF
Resultat fokusmøter 22. og 23. april 2013
Overordnet mål:
Lokalisere Ny Narvik Havn for å gagne Narvik-samfunnet
mest, og tilby den beste utskipningshavn på Nordkalotten
Fokusspørsmål malmhavn:
Hvordan utvikle et konsept som kan være operativt fra
ca. 2025 og som skal vare i minst 100 år?
(Med konsept menes havnens lokalisering og
hovedfunksjoner)
Fokusspørsmål havneterminal:
Hvor bør ny havn lokaliseres for å ha tilstrekkelig areal til
en multimodal terminal og relaterte industri- og
næringsarealer i et hundreårsperspektiv?
NARVIK HAVN KF
Dialogmøte D1
Resultat: 67 forslag/ideer fordelt på 21 steder
NARVIK HAVN KF
Dialogmøte D2 med overordnede vurderinger
Kriterier:
• Ulike arealinteresser
• Infrastruktur
• Utviklingsmuligheter
Steder som ble med i de videre
vurderinger av helhetlige
løsninger/konsepter Nye Narvik Havn:
•
•
•
•
Grindjord
Håkvik/Skjomnes
Narvikterminalen
Grunstadvika
Fordi: Steder i sentrum/sør understøtter
eksisterende planer og løsninger
NARVIK HAVN KF
Utredningstema Nye Narvik Havn
Innspill til kommuneplanens arealdel (KPA)
1
3
Terminaler/Arealer
1.1 Mineralhavn - Grunnstadvika
1.2 Mineralhavn - Grindjord
1.3 Containerhavn - Håkvik/Skjomnes
1.4 Arealbehov/-vurderinger
2
Strekninger/traséer
2.1 - Veitilknytning til Grunnstadvika
2.2 - Veiutløsing Håkvik/Skjomnes
2.3 - Veitilknytning Grindjord
2.4
2.5
- Jernbane Grunnstadvika
- Jernbane Narvik-Grindjord-Håkvik
2.6
- Sjøveien-Farled/dybder/bølger/ankring
NARVIK HAVN KF
Samordning
- Faggruppemøter: KV, JBV, SVV, NFK og NK
- Krav/kriterier for dimensjonering
- Merknader/innspill fra etater/organ
Sluttrapport
Anbefalte løsninger
1. Narvikterminalen –
container/gods og malm
2. Grunstadvika – Mineraler-/malm
3. Håkvik/Skjomnes- ,
containerterminal med
tilhørende logistikk- og
næringsarealer
4. Grindjord – Mineraler-/malm
5. LKAB – malmterminal (inngår
ikke i prosjektet «Nye Narvik
havn.»)
Stedene er ikke i prioritert
rekkefølge!
NARVIK HAVN KF
Vind og bølger
Grønn og blå farge:
Akseptable bølgeforhold
NARVIK HAVN KF
Containerhavn Håkvik/Skjomnes
Havn kan etableres
innenfor akseptable
grenser
Flere kaier kan etableres
Containerskip opp til
100.000 dwt
Ekstrem vind vil være den
dominerende årsak til
avbrutte operasjoner
NARVIK HAVN KF
Håkvik – Geotekniske undersøkelser/dybdeforhold/-grense forbelastet
område (dekt av is- og jordmasser)
Gjennomførte geotekniske
undersøkelser i Håkvik:
Geoteam:
Også mulig å fylle
opp ved trinnvis
oppfylling. Nærmere
grunnundersøkelser
tilrådes.
Geoteam:
Overkonsolidert/forbelastet (is og
jord) område som er
mulig å fylle opp –
små setninger
1. Norges Geologiske
Undersøkelser (NGU) –
Kvartærgeologiske
grunnundersøkelser i Narvik
kommune 1974-1976. I Håkvik er
det angitt forskjellige strandsoner
ettersom isen trakk seg tilbake.
2. Geoteam AS – 1983 –
Oppfyllingsprosjekt –
Grunnundersøkelser med
vurdering av stabilitet og
fundamenteringsforhold.
Merknader:
Kvikk/kvikkaktig leire opptrer i Håkvik
i hovedsak ved eksisterende og
tidligere strandsoner (områder der
sjø møter land). Slike soner er f. eks.
langs strandkanten i Nordre Håkvik, i
bakkant av Lille Sveveien/Ånesveien,
i bakkant av Sveveien
NARVIK HAVN KF
NGU 1974-76 – Kvartærgeologiske registreringer – utsnitt av deler
av kart for Håkvik
Eksisterende og
tidligere strandsoner
NARVIK HAVN KF
Merknader:
Kvikk/kvikkaktig leire
opptrer i Håkvik i
hovedsak langs
eksisterende og
tidligere strandsoner
(områder der sjø møter
land). Slike soner er f.
eks. langs strandkanten
i Nordre Håkvik, i
bakkant av Lille
Sveveien/-Ånesveien, i
bakkant av Sveveien
Grunnundersøkelser
• Norges Geologiske undersøkelser
1974-76
• Geoteam AS, 1983
Oppfyllingsprosjekt, Håkvikleira
Konklusjon:
Grunnforholdene er egnet for oppfylling
Omfattende grunnundersøkelser vil bli
gjennomført i den videre planlegging –
og før fysiske arbeider tillates igangsatt
NARVIK HAVN KF
Grunnlag for vurdering av
havnivåstigning, vind, bølger, stormflo, m.m.
MODELLER / KILDER FOR ESTIMATER PÅ HAVNIVÅSTIGNING:
●
NOU : Klima i Norge 2100 (2009), Norsk Klimasenter ,
Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpasning;
offisiell veileder/håndbok for klimatilpasning, inneholder tabeller for
alle kystkommuner i Norge med scenarier (100 års returperiode) for
2050 og 2100.
●
J.E.Ø. Nilsen, Drange, H., Richter, K., Jansen, E., Nesje, A. (2012):
Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt
fokus på vestlandskysten. NERSC Special Report 89, Bergen,
Norge. 48 s;
reviderte anslag på havnivåstigning (kun denne) for norske
kystkommuner for 50 og 100 år fram i tid (antatt hhv 2062 og 2112),
gitt med 68 % og 95 % konfidensintervaller.
●
M.J.R. Simpson, J.E.Ø. Nilsen, O.R. Ravndal, K. Breili, H. Sande,
H.P. Kierulf, H. Steffen,E. Jansen, M. Carson, O. Vestøl (2015): Sea
Level Change for Norway NCCS report no. 1/2015;
reviderte anslag på effektiv havnivåstigning i norske kystkommuner
og estimater på stormflo 2015. Havnivåstigning er angitt for tre
globale utslipp-scenarier RCP2.6, RCP4.5 og RCP8.5, der RCP8.5
er mest dramatisk og gir høyest stigning
NARVIK HAVN KF
Malm- mineralhavn Grindjord
Det er mulig å
etablere inntil 3
mineral-/malmkaier i
Grindjord-området
Plass til 2 kaier
anbefalt av Narvik
Havn
Gode vind-, bølge,og dybdeforhold
Skip opptil
400.000 dwt
NARVIK HAVN KF
Nautiske forhold Håkvik/Skjomnes
Kystverket:
Gode forhold med ukomplisert innseiling
NARVIK HAVN KF
Nautiske forhold Grindjord
Kystverket:
• Innseiling/utseiling er navigasjonsmessig ukomplisert
• Tilstrekkelig med manøverareal foran kaiene
• Vindforhold/kastevinder?
NARVIK HAVN KF
Havnestyrets vedtak 21.09.2015 (1)
Narvik Havnestyre ber kommunen ta inn sluttrapporten «Nye Narvik Havn
– overordnede infrastrukturløsninger», i arbeidet med kommuneplanens
arealdel.
Håkvik/Skjomnes er det eneste arealet i Narvikregionen som kan
tilknyttes jernbane, havn og hovedveinett og som i tillegg har
tilstrekkelig areal til containerterminal med tilhørende logistikk- og
næringsarealer. Håkvik/Skjomnes er en forutsetning for utvikling av
Narvik som logistikk-knutepunkt.
Kommunen bes prioritere infrastrukturtilknytningen til «Nye Narvik havn»
i NTP 2018-2029.
NARVIK HAVN KF
Havnestyrets vedtak 21.09.2015 (2)
• Mineral-/malmterminal på Narvikterminalen, Skarveneset
• Mineral-/malmterminal på Grindjord ved behov for økt kapasitet
utover maksimal kapasitet på Narvikterminalen, Skarveneset.
• Mineral-/malmterminal i Grunstadvika opprettholdes som alternativ til
Grindjord i kommunedelplanen. Malmterminal kan etableres enten på
Grindjord eller i Grunstadvika.
• Containerterminal med tilhørende logistikk- og næringsarealer i
området Håkvik/Skjomnes.
NARVIK HAVN KF
Kostnadsoverslag
Kostnadskalkyler- grunnlag fra år
Felleskostnader (rigg og drift)
Opparbeidelseskostnader
Uspesifiserte kostnader
Delsum, entreprisekostn., eks. avgift.
Uforutsette kostnader
Delsum, netto anleggskostnader, eks. avgift
Planlegging, prosjektering
Byggherrekostnad
Byggelånsrenter, basert på 3,5% rente
Grunnkjøp - tomtekostnader, grunnlagsinv., etc.
Basiskalkyle - prosjektkosntader, avrundet
Eventuelle korrigeringer til 2015 priser*
Basiskalkyle - prosjektkostnader 2015 priser ex mva
Basiskalkyle - prosjektkostnader 2015 priser ex mva
AVRUNDET
Forventet byggetid i antall år
Prisstigning frem til byggestart
Infrastruktur
Jernbane alt 5
Infrastruktur vei
alternativ 2
Opparbeiding
Håkvik, alt 1,
byggetrinn 1
Opparbeiding
Grindjord
Opparbeiding
Grunstadvika
2015
Kostnad
(NOK) ex mva
2015
Kostnad
(NOK) ex mva
terminal og adkomst
2013
Kostnad
(NOK) ex mva
kaier og adkomst
2015
Kostnad
(NOK) ex mva
kai og adkomst
2015
Kostnad
(NOK) ex mva
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
554 400 000
2 016 000 000
202 000 000
2 773 000 000
202 000 000
2 975 000 000
278 000 000
167 000 000
239 000 000
10 000 000
3 669 000 000
3 669 000 000
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr 3 700 000 000 kr
4
100 000 000
400 000 000
40 000 000
540 000 000
40 000 000
580 000 000
54 000 000
33 000 000
35 000 000
5 000 000
707 000 000
707 000 000
700 000 000 kr
3
Malmhavn på Narvikterminalen, Skarveneset: kr ??
NARVIK HAVN KF
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
313 000 000
2 146 000 000
313 000 000
2 772 000 000
272 000 000
3 044 000 000
272 000 000
163 000 000
183 000 000
15 000 000
3 677 000 000
187 000 000
3 864 000 000
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
3 900 000 000 kr
3
111 000 000
459 000 000
92 000 000
662 000 000
66 000 000
728 000 000
67 000 000
40 000 000
29 000 000
5 000 000
869 000 000
869 000 000
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
73 000 000
292 000 000
30 000 000
395 000 000
59 000 000
454 000 000
40 000 000
24 000 000
18 000 000
6 000 000
542 000 000
542 000 000
900 000 000 kr
2
600 000 000
2
Kostnadssammenligninger
Narvikteminalen,
Skarvenes
Håkvik/Skjomnes Merknader
1.byggetrinn
Areal
29,5 daa
Beregnede kostnader
Sjeté + innfylling
4.688 kr/kvm
600 daa
4.167 kr/kvm
Kai og molo inngår
ikke
Prosjektregnskap 15.04.11
Sjeté + innfylling
1.763 kr/kvm
-
Beregnede kostnader
Sjeté + innfylling + 1 kai
13.559 kr/kvm
4.500 kr/kvm
Tilskudd og billige
masser gjorde
utslaget
Molo inngår
Håkvik/Skjomnes
5.333 kr/kvm
Molo inngår
Håkvik/Skjomnes
Beregnede kostnader
Molo + innfylling + 2 kaier
-
Utbyggingsform førende for kostnader og konkurranseevne
NARVIK HAVN KF
Hva med flyplassen?
Narvik kommune har etterspurt en nærmere begrunnelse hvorfor flyplassen
er valgt bort
Analyse av maritime forhold ved et eventuelt kai-anlegg ved
Framnes:
Konklusjon:
1. Dominerende retning bølger og vind fra vest
2. Is forekommer ikke
3. Antatt moderat strøm
4. Ett-årsverdier av vind og bølger er høyere enn det som
normalt aksepteres ved denne type anlegg
5. Bølgehøyder ca. dobbelt så høye som ved eksisterende
malmkai
6. Estimat forventet nedetid er 300-400 t/år (2-2,5 uker/år)
NARVIK HAVN KF
Eksempler på utfylling i sjø
Manila
NARVIK HAVN KF
Soft values of Seaports
Övelgönne, «strandperle», Hamburg
NARVIK HAVN KF
Göteborg
NARVIK HAVN KF
Vuosaari harbour, Helsinki
Environmental processes:
http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&ved=0CCIQFjAAahUKEwj_r_mU1_bIAhXr_HIKHYVDDbE&url=http%3A%2
F%2Fwww.nostraproject.eu%2Fcontent%2Fdownload%2F58539%2F754706%2Ffile%2F6.13%2520%2520Gulf%2520of%2520Finland_Vuosaari%2520%2520Harbour.pdf&usg=AFQjCNFR3LFf4hLK0nxA0aWLtmo7aklWGQ
NARVIK HAVN KF
NARVIK HAVN KF
NARVIK HAVN KF
Veien videre
Narvik Havn har levert sitt faglige innspill til Narvik
kommune
Kommunen vil vurdere alle innspill i arbeidet med
kommuneplanens arealdel
Kommunen foretar en samlet vurdering av
arealbruken i hele kommunen
Narvik Havn sitt faglige innspill blir vurdert mot
andre hensyn
Bystyret bestemmer
En kommuneplan etterfølges av mer detaljerte
planer som også skal godkjennes av kommunen
(f.eks. områdereguleringsplan)
NARVIK HAVN KF