1. No category

Skogstua Barnehage
Årsplan 2015/2016
Innhold
Forord ...................................................................................................................................................... 3
Rammebetingelser .................................................................................................................................. 4
Den gode barnehage ............................................................................................................................... 5
Danning gjennom omsorg, lek og læring ................................................................................................ 6
Omsorg .................................................................................................................................................... 6
Barns lek .................................................................................................................................................. 7
Læring ...................................................................................................................................................... 8
Barns medvirkning................................................................................................................................... 8
Årshjul Skogstua barnehage .................................................................................................................... 9
Året rundt i Skogstua ............................................................................................................................. 10
Lekegrupper .......................................................................................................................................... 11
Temaarbeid i barnehagen ..................................................................................................................... 12
Hovedtema: «Vil du være vennen min?» .............................................................................................. 13
IKT – bruk av digitale verktøy i barnehagen .......................................................................................... 15
Malekunst og kreativitet ....................................................................................................................... 16
Dagsrytme og ukeplan ........................................................................................................................... 17
Fagområdene i barnehagen .................................................................................................................. 18
Kommunikasjon, språk og tekst ........................................................................................................ 21
Kropp, bevegelse og helse ................................................................................................................. 22
Kunst, kultur og kreativitet ................................................................................................................ 23
Natur, miljø og teknikk ...................................................................................................................... 24
Etikk, religion og filosofi .................................................................................................................... 25
Nærmiljø og samfunn ........................................................................................................................ 26
Antall, rom og form ........................................................................................................................... 27
Praktisk informasjon.............................................................................................................................. 28
Dokumentasjon ..................................................................................................................................... 29
Foreldresamarbeid ................................................................................................................................ 29
Samarbeidspartnere .............................................................................................................................. 29
2
Forord
Velkommen til Skogstua barnehage
Skogstua private barnehage AS åpnet som familiebarnehage i august 2005, og ble godkjent som
privat barnehage fra 1.9.2006. Den har per 1.9.2008 blitt aksjeselskap. Barnehagen drives med
statsstøtte i tillegg til foreldrebetaling og er nå godkjent for 8 barn i alderen 0-3 år.
Denne planen er utarbeidet med grunnlag i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver, samt Skogstua barnehages vedtekter. I tillegg har dere foreldre mulighet til
å påvirke innholdet gjennom samarbeidsutvalget, foreldremøter/samtaler og den daglige
dialogen.
Årsplanen skal synliggjøre barnehagens innhold og arbeidsmetoder for de foresatte og være et
arbeidsredskap og en veiledning for oss som jobber i virksomheten. Den er også dokumentasjon
som viser barnehagens visjoner ovenfor samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig.
Personalet består per i dag av eier Berit Støwer, førskolelærer Ann Elisabeth Valen og
barnehagemedarbeider Marius Espeland. Vi er også så heldige å ha en vaktmester og
altmuligmann i barnehagen, Edgar Forseth. Vi har faste vikarer, hovedsakelig fra Manpower,
som vi har veldig god erfaring med. Disse benyttes ved behov.
Vår visjon er ”Den gode barnehage” der barn og voksne trives og utvikles i samspill med
hverandre og naturen rundt oss.
September 2015, Ann Elisabeth Valen
3
Rammebetingelser
Skogstua private barnehage har en flott beliggenhet på Byåsen i Trondheim, med skogen rett
utenfor døra og bare fem minutters gange til Lianvannet. Turer i nærmiljøet byr derfor på unike
opplevelser for barna. Trikken går rett forbi oss, og det er jo kjekt når vi skal ta turer til sentrum,
gå på bibliotek, museer med mer.
Selve barnehagen er et tilbygg til eiers private hus. Huset er opprinnelig fra 1933, men er
restaurert og påbygd i 2005. Barnehagen er på ett plan og består av: Egen inne- og utegarderobe,
bad (med WC, vask, dusj og stelleplass), et rom for rolig lek (hvile og lesing), oppholdsrom med
bord, stoler og kjøkkenkrok. Utearealet er en godt sikret lekeplass med stor sandkasse, disse og
flott rutsjebane med mange muligheter. Vi har ei flott grillhytte som vi har glede av både
sommer og vinter. Det er i tillegg god plass til aktiv lek med sykler og traktorer. Barna som sover
ute i vogn har det trygt under tak i barnehagens inngangsparti. Barna våre er små og barnehagen
er tilrettelagt for denne aldersgruppen. Vi er opptatt av å skape et trygt og godt miljø, der vi tar
et skritt om gangen. Veien blir til mens man går. For oss er prosessen ofte viktigere enn
produktet, og undringen og opplevelsene underveis står i fokus.
Våre åpningstider kan endres ut ifra ønsker/behov hos foreldregruppa hvis det er praktisk
gjennomførbart for barnehagen. Enkelte år er behovet for å åpne tidlig større, noen år er
behovet størst på ettermiddag. I år er barnehagen åpen mandag til fredag 7.30 til 16.30.
Opplysninger om åpningstidene og andre praktiske forhold knyttet til driften finnes i
barnehagens vedtekter fra 1.1.2015.
4
Den gode barnehage
Vår visjon er å skape den gode barnehage. Gjennom å se barna og deres behov ønsker vi å skape
trygghet og ro til å sanse, oppleve, knytte gode relasjoner og legge til rette for et miljø fylt av
glede, lek, latter og anerkjennelse. For å nå disse målene kreves det tilstedeværende, trygge
voksne som gir av seg selv, kjenner barna og respekterer deres egenverd og medbestemmelse. I
tillegg vurderer vi stadig hvordan vi kommer barna i møte og gir hverandre tilbakemeldinger. Vi
ønsker å møte barn og foreldre med åpenhet, innsikt og forståelse. Vi håper vi kan gi barna en
god start på barnehagetiden, før møtet med storbarnehager og senere skole. Vi håper at barn og
foreldre skal huske småbarns tiden i barnehagen med glede.
Den gode barndom er ei hand å holde i
Trygghet og kjærlighet
Glede og latter
Venner og tid til lek
Fylt av opplevelser, undring og spørsmål
”Jeg kan og jeg vil”
Barndommen har verdi i seg selv
Den kommer ikke igjen
Den må få sin tid!
”Barndommens rike” av Gunny Brørby
5
Danning gjennom omsorg, lek og læring
(Barnehageloven § 1 Formål, 1. ledd)
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek,
og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på
grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for
menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet,
verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.
På Skogstua skal vi være kreative, lekende, lyttende, trygge, konsekvente og inkluderende
voksne. Vi skal gjennom veiledning og refleksjon i samspill med barna skape innsikt og
forståelse for de holdninger og handlinger som er akseptable i samvær med andre. Danning er
en livslang prosess som bl.a. handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og
væremåter. Den voksnes rolle og bevisste holdning til omsorg, lek og læring er avgjørende for at
danningsprosessene skal bli gode. Vi har et ansvar som med-oppdragere til å hjelpe barna med
danningen. Det vil si at barna skaper seg selv i vekselvirkning med verden for øvrig.
På Skogstua vektlegger vi et nært og godt foreldresamarbeid. Se eget punkt i årsplan og i
barnehagens internkontroll som omhandler dette. Vi ønsker at foreldre skal være med å påvirke
barnas hverdag i barnehagen og ønsker dem velkommen til å være sammen med oss i perioder,
komme med forslag til matplan, tema, turer og andre aktiviteter. Vi informerer ved oppstart og
senere på høstens foreldremøte om betydningen av at vi kan utveksle beskjeder daglig om
barnas helse- og allmenntilstand og andre ting vi voksne mener kan være av viktighet.
Barnehagens foreldre kan nå oss på mobil, epost eller formidle ting ved
daglig kontakt i hente/bringe situasjon. Ettersom vi har de aller yngste
barnehagebarna er det ekstra viktig med god kommunikasjon mellom
barnehage og hjem for at barna skal få en optimal barnehagehverdag.
Omsorg
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling,
åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling.
I barnehagen har vi en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt ovenfor alle barn.
Omsorgen skal prege alle hverdagslivets situasjoner og komme til uttrykk i lek og læring,
stell, måltider og påkledning. Omsorg har verdi i seg selv og er samtidig en viktig
forutsetning for barns utvikling, læring og danning.
Vi vil at barnas foreldre/foresatte skal være trygge på at vi gir barna deres god omsorg og
bryr oss om dem. På Skogstua skal vi være gode omsorgspersoner og bestrebe oss på å danne
omsorgsfulle relasjoner til alle barna i barnehagen. Vi skal vise nærhet og innlevelse, verdsette hvert
enkelt barns personlighet, være anerkjennende, fokusere på positivitet, glede og humor i hverdagen.
Vi skal gi rom for barnas utøvelse av empati og omsorg og være tydelige og tilstedeværende voksne
som ser barnas behov, i nær dialog og forståelse med barnas hjem.
6
Barns lek
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og
aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.
Lek er barnas viktigste gjøremål.
”Barn leker fordi de ikke kan la være å leke”
”Å leke, det er like naturlig for barn som å puste”
Alle barn skal oppleve å bli inkludert i lek og vi som voksne skal veilede og støtte
barna i deres lek. Vi skal legge til rette for mindre lekegrupper ved behov, skape
gode rammer for lek inne og ute og bruke nærmiljøet aktivt. Vi skal også sørge for at
barna får god inspirasjon gjennom opplevelser, materiell og utstyr.
Lekens kjennetegn er at den er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Leken
er «på liksom», gjennom leken bearbeider barnet den virkelige verden. Hos de yngste barna,
eller toddlerne som er et samlebegrep på 1-2 åringene, ser vi ofte parallell-lek der barna
tilsynelatende leker ved siden av hverandre med hver sine leker. Ser vi
nøye etter kan vi også her se forsøk på kommunikasjon og ofte også
samlek, der barna ler sammen, hermer etter hverandre, eller deler på
lekene. Like ofte er det krangel om de samme lekene. Dette er også en
nødvendig del av læring og utvikling i forhold til andre mennesker. Hos
de yngste barna er ofte farger og former spennende, men et gryteskap
kan være mer populært enn en kasse med leker.
Vi kan se begynnelsen på rollelek, den mest avanserte lek-formen, også
blant de yngste barna. Vi har ”mor og barn lek” med omsorg for
dukkene. Sykler og traktorer blir til ordentlige biler og motorsykler
som brummer og kjører til jobb. Barna leker det de opplever, og vi
voksne er ofte modeller som blir kopiert. Gjennom leken fremmes også barnas utvikling på alle
områder: intellektuelle, språklige, fysiske, sosiale og emosjonelle. I leken utvikler og styrker
barnet sin identitet og selvfølelse. Vi voksne skal ha stor respekt for barns frie lek, og være
bevisst vår egen posisjon som rollemodeller.
Kroppsbevegelser, lek, smil, latter (humor) hører sammen. Å fremme humor hos de minste
barna handler om å gi tid, rom og anledning for den lekende, bablende og utpreget kroppslige
humoren. Voksne kan lett bli gledesdrepere med sine nyttige aktiviteter med klart formål, samt
kaosangsten. Vi voksne er ofte redde for å miste kontroll over
situasjonen og styrer derfor barnas lek og aktivitet i for stor grad. Vi
vil søke balansegangen mellom å kunne le sammen, ikke av hverandre
men med hverandre, og det å lære barna god oppførsel og skolering til
å møte andre med åpenhet og empati.
Vi skal også være oppmerksom på barneperspektivet: ”Et barn har
hundre språk, men mister 99 av dem.” Reggio-Emilia pedagogikken
viser til at et godt miljø for barn bør ha rom for ulike uttrykksformer,
ikke bare talespråket. Farger, tegning, musikk og bevegelse er viktige
uttrykksmåter for små barn.
7
Læring
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder.
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi
utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
Barna lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder i barnehagen. På
Skogstua skal vi legge til rette for og møte undring og initiativ på en åpen og
utforskende måte, og ta utgangspunkt i det barna er opptatt av og interessert i.
Barna skal få ulike erfaringer og opplevelser og være aktivt deltagende i egen
læring. Barnas interesser og spørsmål skal inspirere til temaer og læringsprosesser i barnehagen. Vi
skal være voksne som hjelper barna å utforske og eksperimentere, til å søke nye utfordringer og
undre seg over hva som skjer i barnehagen og verden rundt seg. Barna skal møte voksne med
engasjement, omsorg og en bevisst holdning til hvordan vi skal støtte, hjelpe, sette grenser og
tilrettelegge. «Her og nå» situasjonen er en fin måte å befeste læring på, og vi skal veilede og gi gode
tilbakemeldinger i læreprosesser.
Barns medvirkning
(Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning)
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal
jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets
synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Barn har rett til å være med å bestemme over egen hverdag i barnehagen. På Skogstua har vi de
aller yngste barnehagebarna, og dette er ei gruppe som trenger voksne som kan se og tolke
barnas behov og ønsker i særlig grad (blant annet manglende talespråk). Det er viktig at barnas
foreldre får ekstra muligheter til å delta i barnehagehverdagen og kan komme med innspill og
ønsker om barnehagens innhold på bakgrunn av egne barns behov. Dette kan foregå i
hente/bringesituasjon, ved foreldresamtaler, på foreldremøter eller ved andre aktuelle
arenaer (telefon, e-post). Ønsker og forslag skal da noteres i en bok som ligger ved
avkryssingsliste og tas opp/diskuteres på personalmøter og/eller i barnas
hvilestund.
De barna som er i stand til det skal ha muligheten til å være med å
bestemme innhold på turer og aktiviteter i barnehagehverdagen. Den
daglige samlingsstunden kan være en fin arena for å planlegge og evaluere
aktiviteter og opplevelser sammen med barna. Det er viktig at de voksne er
lydhøre og stiller spørsmål etter barnas alder og modenhetsnivå.
8
Årshjul Skogstua barnehage
Julegrantenning
Lysfrokost
Julegudstjeneste i Byåsen kirke
Bytur til musikkmanesjen og
frelsesarmeens juleinnsamling
Jul i gamle dager – besøk på
folkemuseet
Juleverksted
Baking
Nisse(grøt)fest
Foreldresamtale
r
Karneval
Høstutstilling med
foreldrekaffe
Halloween
Påskeverksted
Påskefrokost
«Vårens vakreste
eventyr» i
Nidarosdomen
Foreldremøte
Foreldremøte
Oppstart for nye
og «gamle» barn –
tilvenning,
oppstartssamtaler
17 mai
markering i
barnehagen
Ferietid
Sommertur
Sommerfest
9
Året rundt i Skogstua
Skogstua har nå blitt en barnehage med «noen år på baken» og vi har etter hvert fått en
del tradisjoner vi synes det er viktig å opprettholde.
Mange av disse tradisjonene er en del av foreldresamarbeidet, og vi opplever disse som
veldig hyggelige «happenings» for barn, foreldre og oss ansatte. Vi synes det er viktig at
foreldrene inviteres til å se litt av barnehagehverdagen, så i tillegg til planlagte
foreldrekaffe er det alltid hyggelig hvis noen har anledning/ønsker å være med på en
turdag eller tilbringe en dag med oss i barnehagen.
For foreldre og barn:
 Høstutstilling m/foreldrekaffe. Vi forbereder oss til denne utstillingen helt fra oppstart i august.
Barnehagen blir galleri der barnas produkter stilles ut og vi inviterer foreldre/familie på høstutstilling
med lett servering.
 Julegrantenning med gløgg og pepperkaker i grill-hytta.
 På lysfrokosten har vi spleiselag og alle tar med en påleggssort hver (ha gjerne på nisselue)
 Påskefrokost: Som lysfrokost bare med gule farger og karse i stedet for nisselue
 Sommertur: Dette er en tur som organiseres for barna i barnehagetida, men vi har hatt tradisjon for å
diskutere denne turen på vårens foreldremøte for å få forslag til turmål. Det er også veldig fint hvis
noen av foreldrene har et arbeidssted der vi kan komme på besøk/eventuelt noen kan være
behjelpelig med kjøring og delta på turen. Vi har så langt vært flere ganger på Ringve botaniske hage,
to ganger i Norsk Luftambulanses lokaler, to turer til brannstasjonen i sentrum og en tur i Granåsen
hoppbakke/Granåsen barnehage. De siste årene har vi lagt sommerturen til Sverresborg Folkemuseum
der vi får være med på mating av gårdsdyr og oppleve kulturlandskapet der. Hensikten med
sommerturen er å gi barna en spennende og litt annerledes opplevelse. For barna som slutter er det
også en fin avslutning på tiden i småbarns barnehage.
 Sommerfest: Denne legges som oftest til midt i juni og arrangeres i utgangspunktet av foreldregruppa,
med foreldrekontaktene som initiativtakere. De siste årene har festen foregått i barnehagens lokaler
(ute og inne), dette er greit da vi har små barn som trenger trygge rammer og stellemuligheter. Vi har
vekslet mellom kurvfest og at barnehagen står for serveringen. Dette bestemmes nærmere på vårens
foreldremøte.
For barna:
 Minst en turdag per uke (oftest to i sommerhalvåret).
 En bytur per måned der vi tar trikken til sentrum og besøker Vitenskapsmuseet, Vitensenteret,
Biblioteket eller lekeplasser ved Nidelva.
 Fredagsdiskotek en eller to ganger per måned da vi danser og serverer noe ekstra i barnehagen.
 Nytt av året: vennesamling hver onsdag der vi inviterer kosebamser og synger, leker og prater i rolig
atmosfære.
 Halloween-feiring i slutten av oktober. Da kan de som har lyst kle seg ut litt, vi pynter med gresskar og
spiser mat som er litt «skummel». Barna våre er så små at vi legger oss på et ufarlig nivå. Dette
arrangementet vurderes fra år til år på høstens foreldremøte i tilfelle noen har innvendinger.
 Bydag før jul: Julespill i Musikkmanesjen og vi går til Frelsesarmeens juleinnsamling med gaver.
 Nisse(grøt)fest: Legges som oftest til samme dag som lysfrokost. Vi serverer julegrøt og barna er
nissekledd.
 Sverresborg jul: Vi besøker folkemuseet for å se hvordan man feiret jul i gamle dager.
 Juleverksted der vi lager pynt og julegaver.
 Baking av julekaker.
 Karneval i februar: Vi kler oss ut, pynter barnehagen og danser til sambarytmer.
 Påskeverksted der vi sår karse og lager påskepynt.
 Gul dag: Vi kler oss i gult (for eksempel en gul t-skjorte), spiser gul mat og har fokus på fargen gul
gjennom hele dagen.
 Fargedager hver fredag 1-2 måneder i året
 I april deltar vi hvert år på «Vårens vakreste eventyr» i Nidarosdomen.
 Vi markerer 17. mai i barnehagen med flagg, pølser og is.
 Sommertur: se foreldre/barn
10
Lekegrupper
For å bedre kunne tilpasse opplegg til barnas utviklingsnivå og behov, vil vi av og til dele gruppa i to.
Av erfaring har vi sett at det er bedre å dele gruppa når og hvis det er behov, enn å sette opp faste
lekegruppetider.
For de eldste barna vil vi vektlegge lek
med språkstimulerende aktiviteter som
sang, eventyr, fortelling/samtale og se på
bokstaver, tall og farger. Det kan også
være aktuelt med utetid bare for de
eldste barna der vi legger opp til rollelek
som «mor og barn lek», butikk-lek eller
bevegelsesleker/regel-leker. Lærespill på
PC eller nettbrett kan også være aktuelt.
For de yngste barna har vi tenkt en rolig stund med sang og bevegelsesleker, pekebøker, bruk av speil
og kanskje vannleker. Her vil sansestimulering og motorisk trening stå i fokus.
11
Temaarbeid i barnehagen
I løpet av barnehageåret ønsker vi at barna skal være innom ulike tema. Både ut
ifra Barnehageloven og rammeplanen er det viktig at barnehagen er med på å gi
barna varierte opplevelser, inntrykk og muligheter for refleksjon rundt
forskjellige tema. I tillegg til læring og dannelse gjennom hverdagsaktiviteter,
turer og rutiner er det viktig at barna får innblikk i ulike tradisjoner i samfunnet
vårt, en begynnende forståelse for årstider og en opplevelse av noe utenfor seg
selv.
Barnas medbestemmelse er viktig og lovfestet, og også barna som ikke kan uttrykke seg verbalt skal
på sin måte være med og bestemme over sin egen hverdag. Gjennom oppstartsamtalene og daglig
kommunikasjon kan foreldrene være med å påvirke valg av tema. De har også mulighet til å påvirke
årsplan etter at forslaget er delt ut. Personalets interesser og fagområder i rammeplanen er også
viktige faktorer for valg av tema.
For å belyse de ulike tingene benytter vi oss av virkemidler som sang, eventyr/fortelling,
turer med bestemte mål, bildebøker, samtale, fysisk aktivitet og tilrettelagt lek m.m.
Vi har noen fastlagte tema som vi er innom hvert år. Dette er tema knyttet til årstider
(markering av de ulike årstidene, i tillegg til jule- og påskeaktiviteter),
egenopplevelse (kroppen, meg og familien min), en eventyrbolk, husdyr og dyr i
skogen m.m.
Disse og andre tema som vi ønsker å se nærmere på gjennom året beskrives
nærmere på månedsplaner etter hvert som de blir aktuelle.
Gjennom året dukker det stadig opp initiativ fra barna, og innimellom foreldre, som gir inspirasjon til
valg av tema. “Insekt” og “Store maskiner” er eksempler på slike tema. Disse jobber vi med parallelt
med hovedtema og de blir en viktig del av arbeidet i barnehagen. I år prøver vi ut
noe nytt, nemlig at hver måned har ett tema relatert til fagområdene i
rammeplanen i tillegg til hovedtema. Vi er likevel åpen for forslag og endringer
underveis.
På Skogstua har vi i noen år hatt tradisjon for hovedtema der maling og uteliv har
stått i fokus. Barnehagen vår ligger så å si midt i naturen og med disse
rammebetingelsene er det naturlig at vi bruker mye tid utendørs og legger turer til skog og vann.
Vi har ei super, selvgående vogn med plass til ni barn som gjør det enkelt å komme seg ut på tur. Når
vi drar avgårde til Lianvannet, Kyvannet eller til Liantoppen har vi god anledning til å få ungene til å
bruke flere av sansene sine. Vi lytter til lyder i naturen som fuglekvitter og sus fra trærne. Vi ser etter
dyr, fugler og rare trær. Om høsten finner vi ofte litt
blåbær eller bringebær som smaker godt. Skogen har
mange spennende lukter også. På vei og stier der det
er trygt kan barna gå selv og finne skatter underveis.
Der vi stopper for å leke og spise maten vår finnes det
ofte maurtuer å studere og fugler vi kan mate. Aktiv
lek i variert terreng er viktig for den motoriske
utviklingen, og for kropp og sinn som helhet. Små
barn kan og vil.
12
Hovedtema: «Vil du være vennen min?»
I år har vi valgt å ha ekstra fokus på vennskap og sosiale relasjoner på Skogstua.
Det fins forskning på barns vennskap og evne til sosiale relasjoner fra tidlig
1900-tall, men først på 1970-tallet vokste interessen for å finne ut mer om
dette. Det finnes nå bred forskning på området og vi ser at barn helt fra første
stund er sosiale og søker kontakt med andre mennesker.
i vår barnehage har vi de aller yngste barnehagebarna, der vennskap og
tilnærming til hverandre kan ha litt annen uttrykksform enn hos eldre barn. Hos
ettåringene mangler den verbal-språklige kompetansen som senere er så viktig i
vennskapsrelasjoner. Barna leker gjerne ved siden av hverandre, konfliktnivået kan være høyt da alle
skal ha de samme lekene og tilnærmingsmåten kan gjerne bli overkant fysisk for enkelte. Her er
trygge, nære voksne ekstra viktig for å tilrettelegge lek, synge og lage et felles ståsted slik at barna
kan oppleve de andre på en positiv måte og bli trygge på hverandre. Hos toåringene ser vi gjerne et
større ordforråd, begynnende setninger og relasjonsbygging og lek på et mer avansert nivå. Også her
er tilstedeværende voksne viktig, både for tilrettelegging, korrigering og trygghet.
Vennskap forutsetter god sosial kompetanse. Tilstedeværende og trygge voksne som skaper en god
pedagogisk atmosfære og kan være tydelige rollemodeller er viktig for læring av empati, prososial
adferd og danning av et godt selvbilde. Barna skal få muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i
et fellesskap med jevnaldrende, få trening i å medvirke til positive former for samhandling og lære å
mestre balansen mellom selvhevdelse og se andres behov. Lek, humor og glede er viktige
ingredienser og motivasjonsfaktorer for å skape et inkluderende miljø og gode vennskapsrelasjoner.
Vi som voksne må være ekstra bevisst betydningen av at nye vennskapsbånd kan være skjøre, og at
inngripen må skje med forsiktighet og med god oversikt over hva som foregår i gruppa. Vi skal også
være oppmerksomme på at mobbing i form av utestenging fra lek og samspill kan foregå helt ned i
de aller yngste aldersgruppene i ei barnegruppe. Vi har strategier og erfaring hvis slike ting skulle
oppstå. Gjennom observasjon og være i forkant av situasjoner kan vi hjelpe til med å minske
frustrasjon og lære barna mestringsteknikker for å redusere negativ adferd mot andre.
Ved oppstart og de første månedene av barnehageåret har vi hatt fokus på egen rolle i gruppa, bli
kjent med hverandre og gjøre hyggelige ting sammen for å legge et godt grunnlag for samhold og
vennskap. Her er fokus spesielt rettet mot sang, musikalske aktiviteter, særlig navnesanger og sanger
rettet mot kropp, ansikt og egen person. Fra november starter vi opp et opplegg som skal
gjennomføres de fleste onsdager resten av året, en «vennesamling» der vi har fokus på samhold og
vennskap. Vi har lånt "Løveloven" fra et pedagogisk opplegg som heter «Regnbueløven», men valgt å
lage vårt eget opplegg fra vårt ståsted, tilpasset egen barnegruppe. Vi bruker vår egen barnehageløve
som «vert» for barnas kosebamser. Vi skal lære oss «Løveloven», synge koselige sanger, lese bøker,
ha leker som knytter bånd og vektlegge en rolig atmosfære der vi gjør det hyggelig for hverandre og
bamsene. Vi voksne skal ha ekstra fokus på vår egen rolle og jobbe med litteratur/kompendier som
omhandler gode relasjoner i barnegruppa, vennskap og sosial samhandling.
13
Løve – loven
Kan du Løve-loven?
Jeg skal være meg
Men gi plass til andre
Slik at de blir seg.
Bry meg om en annen,
Hjelpe når jeg kan
Slik blir livet bedre
for barn i alle land
Ser du en som plages?
Det er ikke bra
Alle må stå sammen
Om å si ifra,
Alle barn på jorden
Har den samme rett,
Til å være trygge
Og til å være sett.
14
IKT – bruk av digitale verktøy i barnehagen
Bruk av digitale verktøy som PC og nettbrett er nå stadig mer utbredt også i
barnehagen. På Skogstua prøver vi nå ut en veldig «forsiktig» bruk av
PC/nettbrett med barna: hver fredag i samlingsstund ser vi på bilder fra uka
som er gått sammen med barna på PC. Små barn trenger det konkrete for å
lettere kunne huske/kommunisere og dette vil da være en fin måte å repetere
opplevelser og finne «huskeknagger». PC kan også blir brukt i andre
pedagogiske sammenhenger, som f.eks. å visualisere tema ved å finne bilder og læringsmateriell på
nett som vi kan se på og snakke om sammen. To-åringene skal også få prøve å ta bilder selv som vi
kan skrive ut og henge opp. Temarelaterte PC-spill for barn 1-3 år kan også være aktuelt i
lekegruppetiden.
Aktuelt: Billehagen (1001-spill) med kategorier som «Venner», «Skogen», «Bondegården», «Dagen
din» og «Biblioteket». Spill med tema påske, puslespill i HD for småbarn.
15
Malerkunst og kreativitet
Hver oktober har vi høstens store begivenhet, nemlig høstutstillingen. Bak denne utstillingen ligger
det mange kreative og flotte prosesser. Vi maler også mye gjennom hele året.
Malerkunst kan høres ambisiøst ut for en 0-3 års barnehage. Kunst kan imidlertid være så mangt.
Malerkunst vil i vår betydning være:
 Gleden over å se og sette sammen farger
 Se farger og sammenhenger i naturen
 Gleden ved å skape noe selv gir økt selvtillit
 Bli kjent med malingens form og konsistens
 En fin måte å trene konsentrasjon og engasjement
 En morsom måte å lære navn på de mest vanlige fargene og relatere det til ting rundt oss
(eksempel sola er gul, gresset er grønt)
 Observere barnas egne oppfatninger av og bruk av fargene
Etter hvert, og for de eldste barna, kan maling være en måte å uttrykke følelser og et budskap på.
Det er vanskelig å si hva slags utbytte barna har av ulike kunstinntrykk, men studier viser at de i alle
fall har opplevelsen her og nå, og det er vel kanskje det viktigste.
Vi får 80% av sanseinntrykkene våre gjennom synet. Visualisering er derfor svært viktig for oss. Hvis
barna tidlig lærer å se etter og legge merke til fargene rundt oss, vil det forhåpentligvis gi et godt
grunnlag for senere kreativitet og sanseopplevelser.
Gjennom flere år med utprøving har vi sett at små barn har stor interesse for å male. Å sette seg
rundt bordet og ta på malefrakkene skaper etter hvert forventning og gjenkjennelse. Også
ettåringene viser tydelig glede og interesse for sine blanke ark og friske farger. Vi ser også at noen av
barna velger de samme fargene fra gang til gang hvis de er tilgjengelige. De fleste barna våre er for
små til å male motiv ut fra bevisste valg, men gleden ved prosessen og til det ferdige produktet er
veldig spennende å følge.
De eldste barna kan innimellom bestemme seg for hva de vil male (for eksempel brannbil) og ha stor
glede av det ferdige resultatet. De yngste barna finner gjerne glede i å male på seg selv før papiret
blir interessant. Vi bruker giftfri maling og vasker barna etterpå, men foreldre må nok regne med å få
hjem noen ”grønne ører” og litt ”blått hår”.
Vi vil også i år dokumentere i form av å ramme inn og henge opp barnas produkter, samt fotografere
prosessen. For oss er det viktigste at barna finner glede i det de gjør og at vi tar produktene deres på
alvor. Det er viktig at vi voksne tilrettelegger, motiverer og gir barna gode opplevelser. I år vil
utstillingen ha fokus på tema «vann» - noe som har uante muligheter. Vi maler på forskjellige ting
som naturmaterialer, duker og t-skjorter. Vi vil velge farger etter
årstid og tema, men også la barna velge sine egne favoritter.
Maleglede og sanseopplevelser gir glade og kreative barn .
Hvis barna får kunnskap i å bruke
kunstneriske uttrykk, øver de seg opp til å
kanalisere og visualisere sine opplevelser og
inntrykk. De vil øke sine estetiske ferdigheter
og kunstneriske erfaring.
Ellen Os, Barnekunst uten grenser
16
Dagsrytme og ukeplan
07.30
Barnehagen åpner
07.30 – 08.30 Medbrakt frokost
Frilek
09.00
Oppstart av planlagte
aktiviteter/utetid/tur
10.30 (10.45) Samlingsstund/sangstund
11.00
Varm mat/smøremåltid
11.30
Pottetrening/bleieskift
11.45
Soving/hviling
13.30 (14.00) Tilrettelagte aktiviteter inne/utelek
14.30
Frukt, brød eller yoghurt
Bleieskifterunde og frilek
15.00
Frilek ute eller inne
16.15
Ryddetid
16.30
Barnehagen stenger
Hvis barnet er syk eller skal ha fri, vær så snill å gi beskjed før kl. 09.00.
Alle barn bør være kommet i barnehagen senest kl. 09.30, turdager kl. 09.00. Frokost i barnehagen foregår
før 08.30
For oss er dagsrytmen et viktig arbeidsredskap i hverdagen. Dagsrytmen er på en måte ”den røde tråden”
gjennom barnehagedagen, og barna vet etter hvert hva de kan vente seg. Gjennom dagsrytmen skapes
trygghet og stabilitet, noe som er viktig for små barn i en travel hverdag. Barna våre er små og da er de
”nære ting” og faste rutiner spesielt viktig.
Gjennom hverdagsaktiviteter som å lære å spise selv, renslighetstrening og lignende blir barna mer
selvstendige og får en følelse av mestring. Dette er viktig for utvikling av et positivt selvbilde. Vi legger
vekt på at barna så snart de greier det skal smøre sin egen mat, og at de kan be om det de ønsker. Vi har
middag i barnehagen tre dager i uka der vi vektlegger at barna så snart de klarer det skal spise selv, sitte
fint ved bordet og skal smake på forskjellig mat. Måltidet er også en fin arena for å trene bordskikk og
alminnelig høflighet, som å takke for maten. Hvis barna skal ha frokost i barnehagen må foreldrene ha
med det selv. All annen mat, også turmat, ordnes i barnehagen.
Selv om rutiner er viktig betyr ikke dette at vi ikke kan avvike fra dagsrytmen. Det å ha rom for det
uventede og spontane, samt det å ha muligheten til å kunne dra på turer og lignende er viktig for læring og
for å gi barna nye opplevelser. Vi har ei flott vogn med plass til alle barna. Dette gjør det enkelt å ta
impulsturer, særlig på sommerstid.
De ulike ukedagene vil til dels bli brukt til fastsatte aktiviteter. Mandager har vi litt lengre samlingsstund
med ukens tema. Tirsdager er turdag. Onsdager har vi musikk og dramapregede aktiviteter. Torsdager blir
hovedsakelig brukt til formingsaktiviteter/baking, men i sommerhalvåret blir det ofte tur også denne
dagen. Fredager er ukeslutt og kan innimellom markeres litt ”ekstra” med diskotek, ha-med dag eller
lignende. I ukene før høstutstillingen blir det gjerne maling flere dager i uka. Nytt av året blir
vennesamling på onsdager.
For oss er glede og humor en forutsetning for et godt liv, og også for en god barnehage. Vi synes det er
viktig å gi mye rom til barnas frie lek der kanskje den viktigste sosiale treningen finner sted. Barn har
behov for mestring. Anerkjennelse er derfor svært viktig i vårt samspill med barna.
Omsorgsbegrepet står sentralt i barnehagenes hverdagsliv. I vår barnehage er alle barna under tre år, og
har derfor et spesielt behov for omsorg i form av trygghet, nærhet og dekning av primærbehov.
17
Fagområdene i barnehagen
For å sikre et allsidig innhold i barnehagen, forutsetter Rammeplan for barnehagen at det er:
”-sju fagområder som alle barn i barnehager skal ha erfaring med løpet av barnehageåret:”
 Kommunikasjon, språk og tekst
 Kropp, bevegelse og helse
 Kunst, kultur og kreativitet
 Natur, miljø og teknikk
 Etikk, religion og filosofi
 Nærmiljø og samfunn
 Antall, rom og form
Alt er mulig! I en fleksibel virksomhet er alt mulig i hverdagslige situasjoner. Hvor som helst og når som
helst. Gjennom barnas åpne sinn ser vi mulighetene. Med det ønsker vi å fremme barnets evne til initiativ
og ha tro på seg selv. I dette lærer både barn og voksne å gi og ta.
Læring skapes på barnas vilkår. Gjennom et gjensidig og positivt samspill mellom barn og voksne får
læringen en trygg grobunn. På denne måten vil vi fremme nysgjerrige og kreative barn som ivrer etter ny
lærdom. Gjennom refleksjon, nysgjerrighet og mestring ønsker vi å skape trygge, harmoniske og
utforskende barn.
I en barnehagehverdag er som oftest alle fagområder representert og glir gjerne naturlig over i hverandre.
Vi går tur, har fokus på sunn mat, danser, synger, maler, leser og jobber med sosiale relasjoner i løpet av
én dag. I år har vi valgt å ha spesiell fokus på ett fagområde per måned og ha tema/opplevelser der dette
fagområdet blir spesielt synlig. Dette for at fagområdene skal bli mer synlige i arbeidet vårt.
August
Fagområde: Nærmiljø og samfunn
Tema: Gårdsdyr/ «Jeg og de andre» (oppstart og tilvenning)
Litteratur: Vennene på bondegården, bondegårdsdyr, eventyret om Bukkene Bruse
Sanger: «Kua mi», «Med krøllet hale», «Bæ bæ lille lam», «Fola blakken», «Alle killebukkene» og andre
navnesanger
Vi bruker figurer og hånd-dukker til illustrasjon, navnesanger og rytme
Turer i nærmiljøet med fuglemating og gårdsdyr på Lian
September
Fagområde: Kropp, bevegelse og helse
Tema: Grønnsaker, frukt og bær / vennskap, kropp, sanser
Litteratur: «Grønnsaksuppe», «Vennene i grønnsakhagen», «Erlings regnværsdag»
Sanger: «Grønnsakspisevise», «Epler og pærer», «Tommelfinger», «To øyne», «Hode, skulder, kne og tå»,
«Det regner i dag», «Sol, sol, kom igjen», «Lille Petter edderkopp» og diverse navnesanger
Skogsturer i terrenget med motoriske utfordringer og insektstudier (maurtua, edderkopper).
Maleaktiviteter. Bruk av speil.
Oktober
Fagområde: Kunst, kultur og kreativitet
Tema: Høst / farger
Litteratur: «Det fargerike huset» og «Unni og Gunni malar»
Sanger: «Malevise», «Fargesangen», «Se min kjole»
Turer i skogen for å samle ideer, motivasjon og materiale til utstilling. Høstutstilling med foreldrekaffe.
Tur til Vitenskapsmuseet og museumsparken. Fargedager hver fredag – primærfargene. Maleaktiviteter
hver onsdag og torsdag. Halloween.
18
November
Fagområde: Kommunikasjon, språk og tekst
Tema: Eventyr
Litteratur: «Bukkene Bruse» og «Gullhår og de tre bjørnene»
Sanger: «Bukkene Bruse», «Bjørnen sover», «Alle killebukkene» og «Eventyrvisa»
Dramatisering, musikkeventyr, enkel tekstskaping etter turer, opplevelser. Starter med «Vennesamling»
der vi inviterer kosebamser hjemmefra og bruker vår egen barnehageløve – hver onsdag. Løveloven.
Desember
Fagområde: Etikk, religion og filosofi
Tema: Advent og jul / vennskap, deling og empati
Litteratur: «Postmann Pat feirer jul», diverse julefortellinger om samhold, empati og julestemning
Sanger: ulike julesanger med og uten kristent innhold, «Luciasangen», adventsvers: Tenn lys.
Julegudstjeneste i Byåsen kirke, tradisjoner på Sverresborg med jul i gamle dager, besøk hos
frelsesarmeens julegryte – å gi noe til de som trenger det mer, kulturopplevelse i Musikkmanesjen.
Julesanger, juleverksted, julebudskapet, advent, Lucia, opplevelser i nærmiljø, undring.
Julegrantenning med foreldrekaffe i grillhytta. Lysfrokost.
Januar
Fagområde: Antall, rom og form
Tema: Eksperimenter og former
Litteratur: Pekebøker med ulike former, bøker med tema snø og is, «Mummitrollet om vinteren»
Sanger: «Januarsangen», diverse snø og vintersanger
Tur til Vitensenteret, eksperimenter med tin og frys – snø og is, vann i ulike former, fargeblandinger, snø
og islykter, snømenn og snøballer. Former: trekant, firkant, sirkel, vi leter i hverdagssituasjoner.
Vennesamling onsdager.
Februar
Fagområde: Natur, miljø og teknikk
Tema: Vinteraktiviteter / dyr i skogen om vinteren
Litteratur: «Mamma Mø aker kjelke», diverse bøker om dyr i skogen
Sanger: «Februarsangen», diverse snø og vintersanger, «Bjørnen sover» og bevegelsessanger.
Aketur til Lian med mat og trikk. Aktiviteter i snøen. Lage fuglematere – fylle opp frø/nøtter til ekorn, se
etter dyrespor, evt. tur til Vitenskapsmuseet for å se på dyr i skogen. Vennesamling onsdager. Vi lager
dans. Karneval.
Mars
Fagområde: Antall, rom og form
Tema: Telletull / Påske
Litteratur: «Tell til ti med Gule Fugl», «Geitekillingen som kunne telle til ti», ulike pekebøker med
tall/telling, diverse bøker med påsketema.
Sanger: Tellesanger, «Indianersangen», «Ti små spøkelser», påskesanger, «En liten kylling»
Tur til Vitensenteret. Fokus på størrelser, mengder, klossebygging, telleleker, rydding og sortering.
Påskeverksted, påskefrokost, vennesamling onsdager.
19
April
Fagområde: Kommunikasjon, språk og tekst
Tema: Språksprell
Litteratur: «Alfas alfabet», «Gunnars søte små ord», ulike rim, regler og vers.
Sanger: «ABC – så lett som bare det», rytmesanger, sanger med kristent innhold til «Vårens vakreste
eventyr» i Nidarosdomen
Bytur til biblioteket og Nidarosdomen. Fokus på samtale, fortelling, enkelt tekstskaping, «sin egen
bokstav» – henge opp bokstaver rundt oss, lyder/uttale, tull og tøys med ord. Vennesamling onsdager.
IKT: enkle spill for de eldste.
Mai
Fagområde: Natur, miljø og teknikk
Tema: Vår og maidager / dyr og fugler om våren
Litteratur: Bøker om fugler, dyr og årstider, «Vårrengjøring»
Sanger: «Mikkel rev», «Helene harefrøken», «Alle fugler», «Lille måltrost», «Regn», «Det regner», «Sol, sol
kom igjen», 17. mai sanger.
Tur til Vitenskapsmuseet og lekeplassen ved Spektrum, fuglemateturer i nærmiljøet, turer i skogen.
17. mai bilder, vårbilder, 17. mai markering, vårrengjøring av grillhytta og lekevask med barna.
Vennesamling onsdager.
Juni / Juli
Fagområde: Kropp, bevegelse og helse / Nærmiljø og samfunn
Tema: Sommeraktiviteter / bondegårdsdyr
Litteratur: aktuelle bøker om dyr på gården, sommer og bøker om kroppen.
Sanger: Diverse sanger om gårdsdyr (se august), sanger med tema kropp, ansikt, bevegelse, «Vaske vesle
brumlemann», vennesanger.
Sommertur til Sverresborg med gårdsbesøk, mating av dyr, kulturopplevelser. Turer i nærmiljøet med
rasteplasser i skogen og lek i terrenget. Gå-trening for de eldste barna i skogen og i nærområdet med
trafikktrening. Sommerfest. Vennesamling onsdager.
20
Kommunikasjon, språk og tekst
Fra rammeplanen: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon
foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den
nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og
rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig
for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og
sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst.
I vår barnehage skal vi:
 Vektlegge et språkstimulerende miljø både verbalt og kroppslig
o Gjennom samtale, fortelling, eventyr, lek med språket gjennom rim, regler og bokstaver
(klosser og enkle spill)
o Ved å sette ord på ting rundt oss/handlinger vi utfører for eksempel i
hverdagssituasjoner som ved måltid og påkledning.
o Ved å være lyttende og tydelige voksne, og passe på at ord og handling stemmer overens
 Ha daglige samlingsstunder der vi synger enkle sanger, gjerne med tegn til tale.
 Være bevisst også den ordløse kommunikasjonen som viser at vi forstår hvordan barnet har det.
 Bruke «ALLE MED» /annet registreringsskjema for å registrere barnas tidlige språkutvikling
 Besøke biblioteket i sentrum
Progresjon:
Kommunikasjon,
språk og tekst
Barnehagen skal
bidra til at barna
får opplevelser og
erfaring med:
1-2-åringene
-voksne som bruker begreper aktiv
og bevisst gjennom hverdagen
-konsekvente og forutsigbare voksne
-voksne som er bevisst kroppsspråk
og mimikk
-gjensidig samhandling
-kjenne igjen navnet sitt
-se bilder av kjente ting
-si enkle ord og begynnende
setninger
-sanger med bevegelser og begreper
-bli lest for/se i bøker/peking
-møte med eventyr
-turer til biblioteket
2-3-åringene
+
-repetisjoner
-videreutvikle begreper
-voksne som setter ord på konkrete ting
-fortellinger, rim og regler
-sanger
-enkel tekstskaping
-IKT: snakke om bilder på pc
-forstå/øve på enkle beskjeder
-sette navn på kjente ting
-lek med språket
-å lytte
-å uttrykke følelser
-begynnende rollelek
21
Kropp, bevegelse og helse
Fra rammeplanen: I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter,
kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er
kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og
seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på
mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har
betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av
betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for
utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange
muligheter.
I vår barnehage skal vi:
 Bidra til at barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring og utfordringer
 Ha utelek i variert terreng for å trene grovmotoriske ferdigheter.
 Oppmuntre til ulik fysisk aktivitet.
 Fokusere på mestring gjennom å greie ting selv. F.eks. kle på seg, komme seg på dissa m.m.
 Gå tur (minst) en dag i uken, og bruke skogen som lekeplass de fleste av turdagene.
 Ha diskotek og andre danseaktiviteter for de eldste barna.
 Gi barna innsikt i seg selv og sin egen kropp
 Legge til rette for sansemotoriske opplevelser i forbindelse med årstidene.
 Vektlegge et sunt kosthold, med mye frukt, grønnsaker, fisk og grovt brød. Hjemmelaget middag
tre dager i uka.
 Ha lekegrupper der vi kan tilpasse bl.a. motoriske aktiviteter til barnas alder og forutsetninger.
 Ha organiserte aktiviteter (onsdager) med bevegelsessanger, rytmeinstrumenter og lek med
kroppen.
 Øve koordinasjon med ballkast/trilling og balansering
 Bruke skjema for registrering av grov- og finmotorisk utvikling
Progresjon:
Kropp, bevegelse og
helse
Barnehagen skal
bidra til at barna får
opplevelser og
erfaring med:
1-2-åringene
-fysisk tilrettelagt inne- og utemiljø
-bevegelse og lek ute i ulike terreng
-de voksne støtter opp rundt nye
utfordringer
-begynnende kroppsbevissthet
-musikk og bevegelse
-bli kjent med god håndhygiene
-møte ulike smaker og
sanseopplevelser rundt matbordet
-trille ball
-spise med skje
2-3-åringene
+
-utforske det fysiske miljøet inn og ute
-«gå selv» turer
-musikk/dans/rytme
-leke med ball/sparke
-sykle på trehjulssykkel
-økt kroppsbevissthet
-sitte på benk ved matbordet
-tegning
-dotrening
-øve på handvask selv
22
Kunst, kultur og kreativitet
Fra rammeplanen: Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg
estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet.
Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil
barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning
og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans,
drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape
fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer.
I vår barnehage skal vi:
 Barna skal få møte kunst og kultur og gjøre erfaringer gjennom sine sanser
 Vi skal legge til rette for bruk av fantasi, kreativ tenking og skaperglede
 La barna få uttrykke seg og trene finmotoriske ferdigheter gjennom formingsaktiviteter, sang,
musikk, dans og ulike drama-aktiviteter
 Være oppmerksom på barneperspektivet ”Et barn har hundre språk” (Reggio Emilia)
 Respekt for barnas frie lek og legge til rette for varierte lek-aktiviteter
 Ha forming/bakedag en dag per uke. De fleste torsdagene benyttes til maleaktiviteter
 Stille ut barnas egne produkt og legge vekt på skapergleden (prosessen) både på høstutstillingen
og ellers i året.
 Besøke utstillinger, musikkmanesjen med mer der ting er tilrettelagt for de yngste barna
 Vektlegge maling som uttrykksform
Progresjon:
Kunst, kultur og
kreativitet
Barnehagen skal
bidra til at barna får
opplevelser og
erfaring med:
1-2-åringene
-sansene som tema
-ulike aktiviteter, vannlek, snø, is,
formingsaktiviteter, maling, turer i
nærmiljøet
-oppleve fellesskap og bidra til
kunstutstilling
-«Vårens vakreste eventyr»
-Musikkmanesjen
-aktuelle teaterforestillinger
-«Jul i gamle dager»
2-3-åringene
+
-fokus på barnas sanser
-utforske ulikt materiell
-videreutvikle teknikker
-fokus på farger
-begynnende rollelek
-dramatisere korte eventyr
23
Natur, miljø og teknikk
Fra rammeplanen: Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags
vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal
bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at
barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet
til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.
I vår barnehage skal vi:
 Barna skal få gjøre erfaringer gjennom sine sanser på uteområde og i naturen
 Gi barna naturopplevelser og hjelpe de til å se sammenhengene i naturen
 Lære barna å ferdes i naturen, og bruke den ”pent”
 Lage ting av naturmaterialer
 Undre og glede oss over årstidene og alt som lever i naturen
 Studere insekter og se deres betydning i naturen
 Lære litt om dyra vi har i vårt nærområde – fuglesorter, elg, rådyr med mer.
 Markere årstidene ved temaarbeid, månedssanger og farger
 Bruke naturen som utgangspunkt for kreative aktiviteter, f.eks. male bilder utendørs, og ta med
inspirasjon hjem til barnehagen.
 Besøke Vitenskapsmuseet med jevne mellomrom og ta en tur til Vitensenteret.
 Eksperimenter med vann i ulike former
Progresjon:
Natur, miljø og teknikk
Barnehagen skal
bidra til at barna får
opplevelser og
erfaring med:
1-2-åringene
-turer ut i all slags vær
-lek med is, snø, vann
-samle kongler, kvist og løv
-se på ulike årstider
-tema småkryp, maurtuer
-ulike sanseerfaringer
-være med å så og plante
-delta på fugle- og ekornmating
-besøk på Vitenskapsmuseet
2-3-åringene
+
-være mye ute i all slags
vær/årstider
-utforske det vi finner ute
-ta tak i det barna blir
oppmerksomme på og gi tid til
undring ved interesse
-fokus på miljøbevissthet
24
Etikk, religion og filosofi
Fra rammeplanen: Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og
preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon
har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for
menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer
til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et
multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er
representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og
tradisjon. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte
hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning.
I vår barnehage skal vi:
 Gi barna mulighet til å tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier
 Gi barna innsikt i seg selv og fremme et positivt selvbilde gjennom ros og trening i sosiale
samspill. ”Forståelsen for andre springer ut av forståelsen av seg selv”
 Være gode rollemodeller, troverdige og tilstedeværende for barna
 Vektlegge empatisk innlevelse, lære barna å hjelpe andre og respektere barnas
vennskapsrelasjoner
 Gi rom og tid for undring og tanker
 Være åpen for å lære om andre religioner og kulturer
 Markere høytider som jul og påske
 Gå i kirken ved jul og påskehøytiden (hvis vi blir invitert)
 Besøke Frelsesarmeens julekrybbe
Progresjon:
Etikk, religion og
filosofi
Barnehagen skal
bidra til at barna får
opplevelser og
erfaring med:
1-2-åringene
-gode rollemodeller
-gode normer og verdier
-lære rett og galt
-sangsamlinger/vennesamlinger med
etisk innhold
-være greie mot hverandre
-møte empati
-kirkebesøk
-besøk hos Frelsesarmeens julekrybbe
2-3-åringene
+
-samlinger med sang, bevegelse,
historier med religiøst innhold
-fokus på å lære og dele
-ta vare på og være gode med
hverandre – begynnende empati
-undring og filosofiske spørsmål er
positivt
-turtaking
-medvirkning og medinnflytelse i
barnehagen
25
Nærmiljø og samfunn
Fra rammeplanen: Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og
erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor
familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til
lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og
oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om
ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag.
I vår barnehage skal vi:
 Barna skal få bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet
 Ta turer i nærmiljøet, bibliotek og museumsbesøk, besøk på Sverresborg to ganger per år
 Ta utgangspunkt i barnas interesser og styrke deres følelse av egenverd
 Vektlegge et godt foreldresamarbeid
 Gi barna innblikk i barnekulturen gjennom enkle sangleker, rim, regler og eventyr
 Jobbe for at barna skal tilegne seg respekt for andre mennesker uavhengig av kjønn og kulturelle
ulikheter
Progresjon:
Nærmiljø og samfunn
Barnehagen skal
bidra til at barna får
opplevelser og
erfaring med:
1-2-åringene
-turer i nærmiljøet
-bytur med ulike formål
-turer til Sverresborg folkemuseum
med foring av husdyr (sommer) og
«Jul i gamle dager» (vinter)
-gruppetilhørighet: hvem er her, hvem
mangler i dag
-17.mai feiring
-observere kjøretøy, fly m.m.
2-3-åringene
+
-barns medvirkning: få enkle valg
-trafikktrening på tur
-bli kjent med nærmiljøet gjennom
ulike turer
26
Antall, rom og form
Fra rammeplanen: Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er
på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin
matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til
rette for tidlig og god stimulering.
I vår barnehage skal vi:
 Barna skal få mulighet til å erfare rom og form gjennom alle sine sanser og etter hvert gjøre
matematiske erfaringer
 Rydde og sortere leker
 Bruke enkle matematiske begrep i form av lek med klosser, lego, tellesanger og regler for at barna
tidlig skal tilegne seg en forståelse av tall og mengder
 Bruke hverdagsaktiviteter til å utvikle tall og mengdeforståelse (dekke bord, telle hvor mange vi
er m.m.)
 Ha eksperimenter i ulike varianter
 Bruke geometriske former som trekant, sirkel og firkant
 For de eldste barna i gruppa kan det være aktuelt med eksperimentering, sortering og
sammenligning av størrelser
 Besøke Vitensenteret for ideer, inspirasjon, eksperiment og lek
Progresjon:
Antall, rom og form
Barnehagen skal
bidra til at barna får
opplevelser og
erfaring med:
1-2-åringene
-tall og bokstaver tydelig fremme
-puslespill med ulike former
-bruk av speil
-leker med ulike former og farger for
sansestimulering
-tall/telling i sanger, regler, bøker,
samlingsstund m.m.
-besøk på Vitensenteret
-voksne bruker preposisjoner bevisst
2-3-åringene
+
-sortering av leker
-sanseleker
-stable klosser
-størrelser
-telle/tall, mengder
-enkle matematiske begrep
-snakke om likheter og ulikheter
-ellinger
Ti indianere små:
En og to og tre indianere,
Fire og fem og seks indianere,
Sju og åtte og ni indianere,
Ti indianere små!
27
Praktisk informasjon
Barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg
Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte i barnehagen.
Samarbeidsutvalget består av foreldrerepresentant evt. også vara og styrer
(pedagogisk leder). Eier kan delta etter eget ønske.
Foreldrerepresentant(er) velges for et år av gangen på høstens foreldremøte.
Planleggingsdager:
Barnehagen skal ha fem planleggingsdager i året der vi hovedsakelig vil jobbe
med planarbeid og evaluering i forhold til barnegruppas behov og
forutsetninger. Kurs for personalgruppa legges også til disse dagene.
Barnehagen følger kommunens planleggingsdager for barnehager og skoler. Vi
har de siste årene hatt problemer med å finne egnede kurstilbud på ordinære
planleggingsdager. Det kan da være aktuelt å bytte enkelte dager, i dialog med foreldregruppa.
Vi kan også gjennomføre kveldskurs i stedet hvis vi ikke finner egnede kurstilbud disse dagene.
Merking av klær:
Det er viktig at barnas klær og utstyr merkes med navn. Merk også matesker,
drikkeflasker, leker og smokker. Husk å endre navn på arvegods!
Leker i barnehagen:
Å ha med sin egen bamse eller leke i barnehagen kan være både koselig, gøy og
skape ekstra trygghet. Medbrakte leker og kosedyr er hjemmets eget ansvar, og
skal merkes med navn. Av og til har vi ha-med-dager som er avmerket på
månedsplan. Det betyr at barna kan ha med leker i barnehagen disse dagene. Hvis
barna i perioder, som ved tilvenning, har behov for ekstra trygghet i form av
kosedyr eller lignende, kan dette avtales med oss i personalgruppa. I år starter vi
med vennesamling onsdager, da er det fint om en bamse er med, evt. «bor» i barnehagen.
Vogner i barnehagen
Da vi har mange små barn er det naturlig at barnas egne vogner blir benyttet til
soving på dagtid. Barnehagens eier kan imidlertid ikke ha ansvar for eventuelle
skader på eller tyveri av private vogner dersom de står igjen utenfor
barnehagens åpningstid.
Turer
En dag i uka, tirsdager, har vi turdag. Det kan også bli spontane turer på andre dager.
De legges som oftest til torsdager, men det kan også være aktuelt med andre ukedager
hvis vi får tilbud om utstillinger eller forestillinger. Ettersom våre barn er små, pakker vi
felles sekker med nødvendig utstyr, drikkeflasker og felles matpakke. All mat og drikke
til tur ordnes på barnehagen. Husk å være ekstra nøye med klær etter vær på disse
dagene. Som oftest har vi bytur en gang per måned.
Bursdagsfeiring
Vi markerer barnas bursdager med flagg, krone, sang og en ny ”fot” på
bursdagsormen vår. Barnas foreldre kan ta med frukt, kake, is eller lignende
hvis de ønsker det.
Foreldregruppa skal på høstens foreldremøte ta stilling til om det er greit at
det innimellom blir servert kaker, is eller lignende ved disse anledningene.
28
Dokumentasjon
Dokumentasjon er en viktig del av vår jobb. Vi har valgt å bruke fotografering under aktivitetene som en
dokumentasjon. I bolker i løpet av året henger vi opp en samling bilder med tekst fra turer, opplevelser og
barna i lek og hverdagsaktiviteter. Vi lager også ukeplaner, månedsplaner med egen evalueringsdel og
årsplan som vil bli evaluert.
På barnehagens hjemmeside legges det jevnlig ut bilder. Alle foreldre/foresatte skal skrive under på at de
forplikter seg til å bruke bildene med fornuft, dvs. ikke legge ut bilder av andres barn på offentlige fora. Vi
bruker videokamera sporadisk for å filme barna i aktivitet/lek. Opptakene skal hovedsakelig brukes til å
fange øyeblikk i barnas hverdag, litt i observasjonsøyemed og evt. til å vise redigert på vårens
foreldremøte. Dersom noen i foreldregruppa reserverer seg mot dette, vil ikke deres barn bli
avbildet/filmet.
For å vurdere barnas utviklingsnivå bruker vi i tillegg til skjema for motorisk utvikling, også «ALLE MED».
«ALLE MED» er en metode for å registrere barnas tidlige språkutvikling og sosialisering i daglig samspill.
Foreldresamarbeid
Barnehagen skal ha et nært samarbeid med barnas hjem. Det vil
bli arrangert to foreldremøter i løpet av barnehageåret. Alle
foresatte vil få tilbud om foreldresamtaler to ganger per år. I
tillegg har vi en samtale ved oppstart for å få de nødvendige
opplysninger om barnet. Dersom det er behov for flere samtaler
kan dette avtales spesielt.
Det vil også i år bli jule – og påskefrokost samt en sommeravslutning
for barn og foreldre i barnehagen. Vi har også en årlig høstutstilling av
barnas produkter, med foreldrekaffe. I begynnelsen av desember er
det julegrantenning med gløgg i grillhytta.
Det viktigste samarbeidet mellom hjem og barnehage foregår likevel
ved levering og henting av barnet. Vi legger vekt på å alltid møte barnet i
garderoben når det
kommer om morgenen. Her har vi også mulighet til å utveksle praktisk informasjon. Vi forsøker også å
fortelle litt om hvordan barnet har hatt det i løpet av dagen når det blir hentet. Hver dag skrives et
”dagsreferat” som er en mer generell beskrivelse av hvordan dagen har vært.
Det kan hende at vi er opptatt med ulike arbeidsoppgaver da barnet blir levert. Dette gjelder spesielt
dersom barnet leveres etter kl. 09.00. Vi ser helst at foreldrene da kommer inn til oss med barnet slik at
det får en trygg start på dagen, og for at eventuelt påbegynte aktiviteter blir forstyrret minst mulig. Hvis vi
er inne kan foreldrene gjerne komme inn og hente barnet selv om ettermiddagen. Det kan hende at barnet
spiser eller er opptatt med formingsaktiviteter som de ønsker å gjøre ferdig. Vi ser helst at barnet er levert
til kl. 09.30, da samlingsstund og planlagte aktiviteter begynner. Levering senest kl. 0900 ved turdager og i
sommerhalvåret pga. spontane turer.
Det er viktig å gi beskjed dersom andre enn mor/far skal hente barnet. Vi vil gjerne ha beskjed dersom
barnet sliter med noe slik at vi kan hjelpe til. Det er foreldrene som kjenner barnet sitt best, vet mest om
hva barnet trenger og hvordan det reagerer.
Samarbeidspartnere
-
-
Aktuelle ”storbarnehager” som barnet skal begynne i etter fylte 3 år
Helsestasjoner som barnet er tilknyttet
Barne- og familietjenesten
Trondheim kommune
29