Årsplan 2015 - 2016
Skogstua Barnehage Årsplan 2015/2016 Innhold Forord ...................................................................................................................................................... 3 Rammebetingelser .................................................................................................................................. 4 Den gode barnehage ............................................................................................................................... 5 Danning gjennom omsorg, lek og læring ................................................................................................ 6 Omsorg .................................................................................................................................................... 6 Barns lek .................................................................................................................................................. 7 Læring ...................................................................................................................................................... 8 Barns medvirkning................................................................................................................................... 8 Årshjul Skogstua barnehage .................................................................................................................... 9 Året rundt i Skogstua ............................................................................................................................. 10 Lekegrupper .......................................................................................................................................... 11 Temaarbeid i barnehagen ..................................................................................................................... 12 Hovedtema: «Vil du være vennen min?» .............................................................................................. 13 IKT – bruk av digitale verktøy i barnehagen .......................................................................................... 15 Malekunst og kreativitet ....................................................................................................................... 16 Dagsrytme og ukeplan ........................................................................................................................... 17 Fagområdene i barnehagen .................................................................................................................. 18 Kommunikasjon, språk og tekst ........................................................................................................ 21 Kropp, bevegelse og helse ................................................................................................................. 22 Kunst, kultur og kreativitet ................................................................................................................ 23 Natur, miljø og teknikk ...................................................................................................................... 24 Etikk, religion og filosofi .................................................................................................................... 25 Nærmiljø og samfunn ........................................................................................................................ 26 Antall, rom og form ........................................................................................................................... 27 Praktisk informasjon.............................................................................................................................. 28 Dokumentasjon ..................................................................................................................................... 29 Foreldresamarbeid ................................................................................................................................ 29 Samarbeidspartnere .............................................................................................................................. 29 2 Forord Velkommen til Skogstua barnehage Skogstua private barnehage AS åpnet som familiebarnehage i august 2005, og ble godkjent som privat barnehage fra 1.9.2006. Den har per 1.9.2008 blitt aksjeselskap. Barnehagen drives med statsstøtte i tillegg til foreldrebetaling og er nå godkjent for 8 barn i alderen 0-3 år. Denne planen er utarbeidet med grunnlag i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, samt Skogstua barnehages vedtekter. I tillegg har dere foreldre mulighet til å påvirke innholdet gjennom samarbeidsutvalget, foreldremøter/samtaler og den daglige dialogen. Årsplanen skal synliggjøre barnehagens innhold og arbeidsmetoder for de foresatte og være et arbeidsredskap og en veiledning for oss som jobber i virksomheten. Den er også dokumentasjon som viser barnehagens visjoner ovenfor samarbeidspartnere og samfunnet for øvrig. Personalet består per i dag av eier Berit Støwer, førskolelærer Ann Elisabeth Valen og barnehagemedarbeider Marius Espeland. Vi er også så heldige å ha en vaktmester og altmuligmann i barnehagen, Edgar Forseth. Vi har faste vikarer, hovedsakelig fra Manpower, som vi har veldig god erfaring med. Disse benyttes ved behov. Vår visjon er ”Den gode barnehage” der barn og voksne trives og utvikles i samspill med hverandre og naturen rundt oss. September 2015, Ann Elisabeth Valen 3 Rammebetingelser Skogstua private barnehage har en flott beliggenhet på Byåsen i Trondheim, med skogen rett utenfor døra og bare fem minutters gange til Lianvannet. Turer i nærmiljøet byr derfor på unike opplevelser for barna. Trikken går rett forbi oss, og det er jo kjekt når vi skal ta turer til sentrum, gå på bibliotek, museer med mer. Selve barnehagen er et tilbygg til eiers private hus. Huset er opprinnelig fra 1933, men er restaurert og påbygd i 2005. Barnehagen er på ett plan og består av: Egen inne- og utegarderobe, bad (med WC, vask, dusj og stelleplass), et rom for rolig lek (hvile og lesing), oppholdsrom med bord, stoler og kjøkkenkrok. Utearealet er en godt sikret lekeplass med stor sandkasse, disse og flott rutsjebane med mange muligheter. Vi har ei flott grillhytte som vi har glede av både sommer og vinter. Det er i tillegg god plass til aktiv lek med sykler og traktorer. Barna som sover ute i vogn har det trygt under tak i barnehagens inngangsparti. Barna våre er små og barnehagen er tilrettelagt for denne aldersgruppen. Vi er opptatt av å skape et trygt og godt miljø, der vi tar et skritt om gangen. Veien blir til mens man går. For oss er prosessen ofte viktigere enn produktet, og undringen og opplevelsene underveis står i fokus. Våre åpningstider kan endres ut ifra ønsker/behov hos foreldregruppa hvis det er praktisk gjennomførbart for barnehagen. Enkelte år er behovet for å åpne tidlig større, noen år er behovet størst på ettermiddag. I år er barnehagen åpen mandag til fredag 7.30 til 16.30. Opplysninger om åpningstidene og andre praktiske forhold knyttet til driften finnes i barnehagens vedtekter fra 1.1.2015. 4 Den gode barnehage Vår visjon er å skape den gode barnehage. Gjennom å se barna og deres behov ønsker vi å skape trygghet og ro til å sanse, oppleve, knytte gode relasjoner og legge til rette for et miljø fylt av glede, lek, latter og anerkjennelse. For å nå disse målene kreves det tilstedeværende, trygge voksne som gir av seg selv, kjenner barna og respekterer deres egenverd og medbestemmelse. I tillegg vurderer vi stadig hvordan vi kommer barna i møte og gir hverandre tilbakemeldinger. Vi ønsker å møte barn og foreldre med åpenhet, innsikt og forståelse. Vi håper vi kan gi barna en god start på barnehagetiden, før møtet med storbarnehager og senere skole. Vi håper at barn og foreldre skal huske småbarns tiden i barnehagen med glede. Den gode barndom er ei hand å holde i Trygghet og kjærlighet Glede og latter Venner og tid til lek Fylt av opplevelser, undring og spørsmål ”Jeg kan og jeg vil” Barndommen har verdi i seg selv Den kommer ikke igjen Den må få sin tid! ”Barndommens rike” av Gunny Brørby 5 Danning gjennom omsorg, lek og læring (Barnehageloven § 1 Formål, 1. ledd) Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. På Skogstua skal vi være kreative, lekende, lyttende, trygge, konsekvente og inkluderende voksne. Vi skal gjennom veiledning og refleksjon i samspill med barna skape innsikt og forståelse for de holdninger og handlinger som er akseptable i samvær med andre. Danning er en livslang prosess som bl.a. handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Den voksnes rolle og bevisste holdning til omsorg, lek og læring er avgjørende for at danningsprosessene skal bli gode. Vi har et ansvar som med-oppdragere til å hjelpe barna med danningen. Det vil si at barna skaper seg selv i vekselvirkning med verden for øvrig. På Skogstua vektlegger vi et nært og godt foreldresamarbeid. Se eget punkt i årsplan og i barnehagens internkontroll som omhandler dette. Vi ønsker at foreldre skal være med å påvirke barnas hverdag i barnehagen og ønsker dem velkommen til å være sammen med oss i perioder, komme med forslag til matplan, tema, turer og andre aktiviteter. Vi informerer ved oppstart og senere på høstens foreldremøte om betydningen av at vi kan utveksle beskjeder daglig om barnas helse- og allmenntilstand og andre ting vi voksne mener kan være av viktighet. Barnehagens foreldre kan nå oss på mobil, epost eller formidle ting ved daglig kontakt i hente/bringe situasjon. Ettersom vi har de aller yngste barnehagebarna er det ekstra viktig med god kommunikasjon mellom barnehage og hjem for at barna skal få en optimal barnehagehverdag. Omsorg (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold) Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. I barnehagen har vi en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt ovenfor alle barn. Omsorgen skal prege alle hverdagslivets situasjoner og komme til uttrykk i lek og læring, stell, måltider og påkledning. Omsorg har verdi i seg selv og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling, læring og danning. Vi vil at barnas foreldre/foresatte skal være trygge på at vi gir barna deres god omsorg og bryr oss om dem. På Skogstua skal vi være gode omsorgspersoner og bestrebe oss på å danne omsorgsfulle relasjoner til alle barna i barnehagen. Vi skal vise nærhet og innlevelse, verdsette hvert enkelt barns personlighet, være anerkjennende, fokusere på positivitet, glede og humor i hverdagen. Vi skal gi rom for barnas utøvelse av empati og omsorg og være tydelige og tilstedeværende voksne som ser barnas behov, i nær dialog og forståelse med barnas hjem. 6 Barns lek (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold) Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Lek er barnas viktigste gjøremål. ”Barn leker fordi de ikke kan la være å leke” ”Å leke, det er like naturlig for barn som å puste” Alle barn skal oppleve å bli inkludert i lek og vi som voksne skal veilede og støtte barna i deres lek. Vi skal legge til rette for mindre lekegrupper ved behov, skape gode rammer for lek inne og ute og bruke nærmiljøet aktivt. Vi skal også sørge for at barna får god inspirasjon gjennom opplevelser, materiell og utstyr. Lekens kjennetegn er at den er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Leken er «på liksom», gjennom leken bearbeider barnet den virkelige verden. Hos de yngste barna, eller toddlerne som er et samlebegrep på 1-2 åringene, ser vi ofte parallell-lek der barna tilsynelatende leker ved siden av hverandre med hver sine leker. Ser vi nøye etter kan vi også her se forsøk på kommunikasjon og ofte også samlek, der barna ler sammen, hermer etter hverandre, eller deler på lekene. Like ofte er det krangel om de samme lekene. Dette er også en nødvendig del av læring og utvikling i forhold til andre mennesker. Hos de yngste barna er ofte farger og former spennende, men et gryteskap kan være mer populært enn en kasse med leker. Vi kan se begynnelsen på rollelek, den mest avanserte lek-formen, også blant de yngste barna. Vi har ”mor og barn lek” med omsorg for dukkene. Sykler og traktorer blir til ordentlige biler og motorsykler som brummer og kjører til jobb. Barna leker det de opplever, og vi voksne er ofte modeller som blir kopiert. Gjennom leken fremmes også barnas utvikling på alle områder: intellektuelle, språklige, fysiske, sosiale og emosjonelle. I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse. Vi voksne skal ha stor respekt for barns frie lek, og være bevisst vår egen posisjon som rollemodeller. Kroppsbevegelser, lek, smil, latter (humor) hører sammen. Å fremme humor hos de minste barna handler om å gi tid, rom og anledning for den lekende, bablende og utpreget kroppslige humoren. Voksne kan lett bli gledesdrepere med sine nyttige aktiviteter med klart formål, samt kaosangsten. Vi voksne er ofte redde for å miste kontroll over situasjonen og styrer derfor barnas lek og aktivitet i for stor grad. Vi vil søke balansegangen mellom å kunne le sammen, ikke av hverandre men med hverandre, og det å lære barna god oppførsel og skolering til å møte andre med åpenhet og empati. Vi skal også være oppmerksom på barneperspektivet: ”Et barn har hundre språk, men mister 99 av dem.” Reggio-Emilia pedagogikken viser til at et godt miljø for barn bør ha rom for ulike uttrykksformer, ikke bare talespråket. Farger, tegning, musikk og bevegelse er viktige uttrykksmåter for små barn. 7 Læring (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold) Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barna lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder i barnehagen. På Skogstua skal vi legge til rette for og møte undring og initiativ på en åpen og utforskende måte, og ta utgangspunkt i det barna er opptatt av og interessert i. Barna skal få ulike erfaringer og opplevelser og være aktivt deltagende i egen læring. Barnas interesser og spørsmål skal inspirere til temaer og læringsprosesser i barnehagen. Vi skal være voksne som hjelper barna å utforske og eksperimentere, til å søke nye utfordringer og undre seg over hva som skjer i barnehagen og verden rundt seg. Barna skal møte voksne med engasjement, omsorg og en bevisst holdning til hvordan vi skal støtte, hjelpe, sette grenser og tilrettelegge. «Her og nå» situasjonen er en fin måte å befeste læring på, og vi skal veilede og gi gode tilbakemeldinger i læreprosesser. Barns medvirkning (Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning) Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barn har rett til å være med å bestemme over egen hverdag i barnehagen. På Skogstua har vi de aller yngste barnehagebarna, og dette er ei gruppe som trenger voksne som kan se og tolke barnas behov og ønsker i særlig grad (blant annet manglende talespråk). Det er viktig at barnas foreldre får ekstra muligheter til å delta i barnehagehverdagen og kan komme med innspill og ønsker om barnehagens innhold på bakgrunn av egne barns behov. Dette kan foregå i hente/bringesituasjon, ved foreldresamtaler, på foreldremøter eller ved andre aktuelle arenaer (telefon, e-post). Ønsker og forslag skal da noteres i en bok som ligger ved avkryssingsliste og tas opp/diskuteres på personalmøter og/eller i barnas hvilestund. De barna som er i stand til det skal ha muligheten til å være med å bestemme innhold på turer og aktiviteter i barnehagehverdagen. Den daglige samlingsstunden kan være en fin arena for å planlegge og evaluere aktiviteter og opplevelser sammen med barna. Det er viktig at de voksne er lydhøre og stiller spørsmål etter barnas alder og modenhetsnivå. 8 Årshjul Skogstua barnehage Julegrantenning Lysfrokost Julegudstjeneste i Byåsen kirke Bytur til musikkmanesjen og frelsesarmeens juleinnsamling Jul i gamle dager – besøk på folkemuseet Juleverksted Baking Nisse(grøt)fest Foreldresamtale r Karneval Høstutstilling med foreldrekaffe Halloween Påskeverksted Påskefrokost «Vårens vakreste eventyr» i Nidarosdomen Foreldremøte Foreldremøte Oppstart for nye og «gamle» barn – tilvenning, oppstartssamtaler 17 mai markering i barnehagen Ferietid Sommertur Sommerfest 9 Året rundt i Skogstua Skogstua har nå blitt en barnehage med «noen år på baken» og vi har etter hvert fått en del tradisjoner vi synes det er viktig å opprettholde. Mange av disse tradisjonene er en del av foreldresamarbeidet, og vi opplever disse som veldig hyggelige «happenings» for barn, foreldre og oss ansatte. Vi synes det er viktig at foreldrene inviteres til å se litt av barnehagehverdagen, så i tillegg til planlagte foreldrekaffe er det alltid hyggelig hvis noen har anledning/ønsker å være med på en turdag eller tilbringe en dag med oss i barnehagen. For foreldre og barn: Høstutstilling m/foreldrekaffe. Vi forbereder oss til denne utstillingen helt fra oppstart i august. Barnehagen blir galleri der barnas produkter stilles ut og vi inviterer foreldre/familie på høstutstilling med lett servering. Julegrantenning med gløgg og pepperkaker i grill-hytta. På lysfrokosten har vi spleiselag og alle tar med en påleggssort hver (ha gjerne på nisselue) Påskefrokost: Som lysfrokost bare med gule farger og karse i stedet for nisselue Sommertur: Dette er en tur som organiseres for barna i barnehagetida, men vi har hatt tradisjon for å diskutere denne turen på vårens foreldremøte for å få forslag til turmål. Det er også veldig fint hvis noen av foreldrene har et arbeidssted der vi kan komme på besøk/eventuelt noen kan være behjelpelig med kjøring og delta på turen. Vi har så langt vært flere ganger på Ringve botaniske hage, to ganger i Norsk Luftambulanses lokaler, to turer til brannstasjonen i sentrum og en tur i Granåsen hoppbakke/Granåsen barnehage. De siste årene har vi lagt sommerturen til Sverresborg Folkemuseum der vi får være med på mating av gårdsdyr og oppleve kulturlandskapet der. Hensikten med sommerturen er å gi barna en spennende og litt annerledes opplevelse. For barna som slutter er det også en fin avslutning på tiden i småbarns barnehage. Sommerfest: Denne legges som oftest til midt i juni og arrangeres i utgangspunktet av foreldregruppa, med foreldrekontaktene som initiativtakere. De siste årene har festen foregått i barnehagens lokaler (ute og inne), dette er greit da vi har små barn som trenger trygge rammer og stellemuligheter. Vi har vekslet mellom kurvfest og at barnehagen står for serveringen. Dette bestemmes nærmere på vårens foreldremøte. For barna: Minst en turdag per uke (oftest to i sommerhalvåret). En bytur per måned der vi tar trikken til sentrum og besøker Vitenskapsmuseet, Vitensenteret, Biblioteket eller lekeplasser ved Nidelva. Fredagsdiskotek en eller to ganger per måned da vi danser og serverer noe ekstra i barnehagen. Nytt av året: vennesamling hver onsdag der vi inviterer kosebamser og synger, leker og prater i rolig atmosfære. Halloween-feiring i slutten av oktober. Da kan de som har lyst kle seg ut litt, vi pynter med gresskar og spiser mat som er litt «skummel». Barna våre er så små at vi legger oss på et ufarlig nivå. Dette arrangementet vurderes fra år til år på høstens foreldremøte i tilfelle noen har innvendinger. Bydag før jul: Julespill i Musikkmanesjen og vi går til Frelsesarmeens juleinnsamling med gaver. Nisse(grøt)fest: Legges som oftest til samme dag som lysfrokost. Vi serverer julegrøt og barna er nissekledd. Sverresborg jul: Vi besøker folkemuseet for å se hvordan man feiret jul i gamle dager. Juleverksted der vi lager pynt og julegaver. Baking av julekaker. Karneval i februar: Vi kler oss ut, pynter barnehagen og danser til sambarytmer. Påskeverksted der vi sår karse og lager påskepynt. Gul dag: Vi kler oss i gult (for eksempel en gul t-skjorte), spiser gul mat og har fokus på fargen gul gjennom hele dagen. Fargedager hver fredag 1-2 måneder i året I april deltar vi hvert år på «Vårens vakreste eventyr» i Nidarosdomen. Vi markerer 17. mai i barnehagen med flagg, pølser og is. Sommertur: se foreldre/barn 10 Lekegrupper For å bedre kunne tilpasse opplegg til barnas utviklingsnivå og behov, vil vi av og til dele gruppa i to. Av erfaring har vi sett at det er bedre å dele gruppa når og hvis det er behov, enn å sette opp faste lekegruppetider. For de eldste barna vil vi vektlegge lek med språkstimulerende aktiviteter som sang, eventyr, fortelling/samtale og se på bokstaver, tall og farger. Det kan også være aktuelt med utetid bare for de eldste barna der vi legger opp til rollelek som «mor og barn lek», butikk-lek eller bevegelsesleker/regel-leker. Lærespill på PC eller nettbrett kan også være aktuelt. For de yngste barna har vi tenkt en rolig stund med sang og bevegelsesleker, pekebøker, bruk av speil og kanskje vannleker. Her vil sansestimulering og motorisk trening stå i fokus. 11 Temaarbeid i barnehagen I løpet av barnehageåret ønsker vi at barna skal være innom ulike tema. Både ut ifra Barnehageloven og rammeplanen er det viktig at barnehagen er med på å gi barna varierte opplevelser, inntrykk og muligheter for refleksjon rundt forskjellige tema. I tillegg til læring og dannelse gjennom hverdagsaktiviteter, turer og rutiner er det viktig at barna får innblikk i ulike tradisjoner i samfunnet vårt, en begynnende forståelse for årstider og en opplevelse av noe utenfor seg selv. Barnas medbestemmelse er viktig og lovfestet, og også barna som ikke kan uttrykke seg verbalt skal på sin måte være med og bestemme over sin egen hverdag. Gjennom oppstartsamtalene og daglig kommunikasjon kan foreldrene være med å påvirke valg av tema. De har også mulighet til å påvirke årsplan etter at forslaget er delt ut. Personalets interesser og fagområder i rammeplanen er også viktige faktorer for valg av tema. For å belyse de ulike tingene benytter vi oss av virkemidler som sang, eventyr/fortelling, turer med bestemte mål, bildebøker, samtale, fysisk aktivitet og tilrettelagt lek m.m. Vi har noen fastlagte tema som vi er innom hvert år. Dette er tema knyttet til årstider (markering av de ulike årstidene, i tillegg til jule- og påskeaktiviteter), egenopplevelse (kroppen, meg og familien min), en eventyrbolk, husdyr og dyr i skogen m.m. Disse og andre tema som vi ønsker å se nærmere på gjennom året beskrives nærmere på månedsplaner etter hvert som de blir aktuelle. Gjennom året dukker det stadig opp initiativ fra barna, og innimellom foreldre, som gir inspirasjon til valg av tema. “Insekt” og “Store maskiner” er eksempler på slike tema. Disse jobber vi med parallelt med hovedtema og de blir en viktig del av arbeidet i barnehagen. I år prøver vi ut noe nytt, nemlig at hver måned har ett tema relatert til fagområdene i rammeplanen i tillegg til hovedtema. Vi er likevel åpen for forslag og endringer underveis. På Skogstua har vi i noen år hatt tradisjon for hovedtema der maling og uteliv har stått i fokus. Barnehagen vår ligger så å si midt i naturen og med disse rammebetingelsene er det naturlig at vi bruker mye tid utendørs og legger turer til skog og vann. Vi har ei super, selvgående vogn med plass til ni barn som gjør det enkelt å komme seg ut på tur. Når vi drar avgårde til Lianvannet, Kyvannet eller til Liantoppen har vi god anledning til å få ungene til å bruke flere av sansene sine. Vi lytter til lyder i naturen som fuglekvitter og sus fra trærne. Vi ser etter dyr, fugler og rare trær. Om høsten finner vi ofte litt blåbær eller bringebær som smaker godt. Skogen har mange spennende lukter også. På vei og stier der det er trygt kan barna gå selv og finne skatter underveis. Der vi stopper for å leke og spise maten vår finnes det ofte maurtuer å studere og fugler vi kan mate. Aktiv lek i variert terreng er viktig for den motoriske utviklingen, og for kropp og sinn som helhet. Små barn kan og vil. 12 Hovedtema: «Vil du være vennen min?» I år har vi valgt å ha ekstra fokus på vennskap og sosiale relasjoner på Skogstua. Det fins forskning på barns vennskap og evne til sosiale relasjoner fra tidlig 1900-tall, men først på 1970-tallet vokste interessen for å finne ut mer om dette. Det finnes nå bred forskning på området og vi ser at barn helt fra første stund er sosiale og søker kontakt med andre mennesker. i vår barnehage har vi de aller yngste barnehagebarna, der vennskap og tilnærming til hverandre kan ha litt annen uttrykksform enn hos eldre barn. Hos ettåringene mangler den verbal-språklige kompetansen som senere er så viktig i vennskapsrelasjoner. Barna leker gjerne ved siden av hverandre, konfliktnivået kan være høyt da alle skal ha de samme lekene og tilnærmingsmåten kan gjerne bli overkant fysisk for enkelte. Her er trygge, nære voksne ekstra viktig for å tilrettelegge lek, synge og lage et felles ståsted slik at barna kan oppleve de andre på en positiv måte og bli trygge på hverandre. Hos toåringene ser vi gjerne et større ordforråd, begynnende setninger og relasjonsbygging og lek på et mer avansert nivå. Også her er tilstedeværende voksne viktig, både for tilrettelegging, korrigering og trygghet. Vennskap forutsetter god sosial kompetanse. Tilstedeværende og trygge voksne som skaper en god pedagogisk atmosfære og kan være tydelige rollemodeller er viktig for læring av empati, prososial adferd og danning av et godt selvbilde. Barna skal få muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende, få trening i å medvirke til positive former for samhandling og lære å mestre balansen mellom selvhevdelse og se andres behov. Lek, humor og glede er viktige ingredienser og motivasjonsfaktorer for å skape et inkluderende miljø og gode vennskapsrelasjoner. Vi som voksne må være ekstra bevisst betydningen av at nye vennskapsbånd kan være skjøre, og at inngripen må skje med forsiktighet og med god oversikt over hva som foregår i gruppa. Vi skal også være oppmerksomme på at mobbing i form av utestenging fra lek og samspill kan foregå helt ned i de aller yngste aldersgruppene i ei barnegruppe. Vi har strategier og erfaring hvis slike ting skulle oppstå. Gjennom observasjon og være i forkant av situasjoner kan vi hjelpe til med å minske frustrasjon og lære barna mestringsteknikker for å redusere negativ adferd mot andre. Ved oppstart og de første månedene av barnehageåret har vi hatt fokus på egen rolle i gruppa, bli kjent med hverandre og gjøre hyggelige ting sammen for å legge et godt grunnlag for samhold og vennskap. Her er fokus spesielt rettet mot sang, musikalske aktiviteter, særlig navnesanger og sanger rettet mot kropp, ansikt og egen person. Fra november starter vi opp et opplegg som skal gjennomføres de fleste onsdager resten av året, en «vennesamling» der vi har fokus på samhold og vennskap. Vi har lånt "Løveloven" fra et pedagogisk opplegg som heter «Regnbueløven», men valgt å lage vårt eget opplegg fra vårt ståsted, tilpasset egen barnegruppe. Vi bruker vår egen barnehageløve som «vert» for barnas kosebamser. Vi skal lære oss «Løveloven», synge koselige sanger, lese bøker, ha leker som knytter bånd og vektlegge en rolig atmosfære der vi gjør det hyggelig for hverandre og bamsene. Vi voksne skal ha ekstra fokus på vår egen rolle og jobbe med litteratur/kompendier som omhandler gode relasjoner i barnegruppa, vennskap og sosial samhandling. 13 Løve – loven Kan du Løve-loven? Jeg skal være meg Men gi plass til andre Slik at de blir seg. Bry meg om en annen, Hjelpe når jeg kan Slik blir livet bedre for barn i alle land Ser du en som plages? Det er ikke bra Alle må stå sammen Om å si ifra, Alle barn på jorden Har den samme rett, Til å være trygge Og til å være sett. 14 IKT – bruk av digitale verktøy i barnehagen Bruk av digitale verktøy som PC og nettbrett er nå stadig mer utbredt også i barnehagen. På Skogstua prøver vi nå ut en veldig «forsiktig» bruk av PC/nettbrett med barna: hver fredag i samlingsstund ser vi på bilder fra uka som er gått sammen med barna på PC. Små barn trenger det konkrete for å lettere kunne huske/kommunisere og dette vil da være en fin måte å repetere opplevelser og finne «huskeknagger». PC kan også blir brukt i andre pedagogiske sammenhenger, som f.eks. å visualisere tema ved å finne bilder og læringsmateriell på nett som vi kan se på og snakke om sammen. To-åringene skal også få prøve å ta bilder selv som vi kan skrive ut og henge opp. Temarelaterte PC-spill for barn 1-3 år kan også være aktuelt i lekegruppetiden. Aktuelt: Billehagen (1001-spill) med kategorier som «Venner», «Skogen», «Bondegården», «Dagen din» og «Biblioteket». Spill med tema påske, puslespill i HD for småbarn. 15 Malerkunst og kreativitet Hver oktober har vi høstens store begivenhet, nemlig høstutstillingen. Bak denne utstillingen ligger det mange kreative og flotte prosesser. Vi maler også mye gjennom hele året. Malerkunst kan høres ambisiøst ut for en 0-3 års barnehage. Kunst kan imidlertid være så mangt. Malerkunst vil i vår betydning være: Gleden over å se og sette sammen farger Se farger og sammenhenger i naturen Gleden ved å skape noe selv gir økt selvtillit Bli kjent med malingens form og konsistens En fin måte å trene konsentrasjon og engasjement En morsom måte å lære navn på de mest vanlige fargene og relatere det til ting rundt oss (eksempel sola er gul, gresset er grønt) Observere barnas egne oppfatninger av og bruk av fargene Etter hvert, og for de eldste barna, kan maling være en måte å uttrykke følelser og et budskap på. Det er vanskelig å si hva slags utbytte barna har av ulike kunstinntrykk, men studier viser at de i alle fall har opplevelsen her og nå, og det er vel kanskje det viktigste. Vi får 80% av sanseinntrykkene våre gjennom synet. Visualisering er derfor svært viktig for oss. Hvis barna tidlig lærer å se etter og legge merke til fargene rundt oss, vil det forhåpentligvis gi et godt grunnlag for senere kreativitet og sanseopplevelser. Gjennom flere år med utprøving har vi sett at små barn har stor interesse for å male. Å sette seg rundt bordet og ta på malefrakkene skaper etter hvert forventning og gjenkjennelse. Også ettåringene viser tydelig glede og interesse for sine blanke ark og friske farger. Vi ser også at noen av barna velger de samme fargene fra gang til gang hvis de er tilgjengelige. De fleste barna våre er for små til å male motiv ut fra bevisste valg, men gleden ved prosessen og til det ferdige produktet er veldig spennende å følge. De eldste barna kan innimellom bestemme seg for hva de vil male (for eksempel brannbil) og ha stor glede av det ferdige resultatet. De yngste barna finner gjerne glede i å male på seg selv før papiret blir interessant. Vi bruker giftfri maling og vasker barna etterpå, men foreldre må nok regne med å få hjem noen ”grønne ører” og litt ”blått hår”. Vi vil også i år dokumentere i form av å ramme inn og henge opp barnas produkter, samt fotografere prosessen. For oss er det viktigste at barna finner glede i det de gjør og at vi tar produktene deres på alvor. Det er viktig at vi voksne tilrettelegger, motiverer og gir barna gode opplevelser. I år vil utstillingen ha fokus på tema «vann» - noe som har uante muligheter. Vi maler på forskjellige ting som naturmaterialer, duker og t-skjorter. Vi vil velge farger etter årstid og tema, men også la barna velge sine egne favoritter. Maleglede og sanseopplevelser gir glade og kreative barn . Hvis barna får kunnskap i å bruke kunstneriske uttrykk, øver de seg opp til å kanalisere og visualisere sine opplevelser og inntrykk. De vil øke sine estetiske ferdigheter og kunstneriske erfaring. Ellen Os, Barnekunst uten grenser 16 Dagsrytme og ukeplan 07.30 Barnehagen åpner 07.30 – 08.30 Medbrakt frokost Frilek 09.00 Oppstart av planlagte aktiviteter/utetid/tur 10.30 (10.45) Samlingsstund/sangstund 11.00 Varm mat/smøremåltid 11.30 Pottetrening/bleieskift 11.45 Soving/hviling 13.30 (14.00) Tilrettelagte aktiviteter inne/utelek 14.30 Frukt, brød eller yoghurt Bleieskifterunde og frilek 15.00 Frilek ute eller inne 16.15 Ryddetid 16.30 Barnehagen stenger Hvis barnet er syk eller skal ha fri, vær så snill å gi beskjed før kl. 09.00. Alle barn bør være kommet i barnehagen senest kl. 09.30, turdager kl. 09.00. Frokost i barnehagen foregår før 08.30 For oss er dagsrytmen et viktig arbeidsredskap i hverdagen. Dagsrytmen er på en måte ”den røde tråden” gjennom barnehagedagen, og barna vet etter hvert hva de kan vente seg. Gjennom dagsrytmen skapes trygghet og stabilitet, noe som er viktig for små barn i en travel hverdag. Barna våre er små og da er de ”nære ting” og faste rutiner spesielt viktig. Gjennom hverdagsaktiviteter som å lære å spise selv, renslighetstrening og lignende blir barna mer selvstendige og får en følelse av mestring. Dette er viktig for utvikling av et positivt selvbilde. Vi legger vekt på at barna så snart de greier det skal smøre sin egen mat, og at de kan be om det de ønsker. Vi har middag i barnehagen tre dager i uka der vi vektlegger at barna så snart de klarer det skal spise selv, sitte fint ved bordet og skal smake på forskjellig mat. Måltidet er også en fin arena for å trene bordskikk og alminnelig høflighet, som å takke for maten. Hvis barna skal ha frokost i barnehagen må foreldrene ha med det selv. All annen mat, også turmat, ordnes i barnehagen. Selv om rutiner er viktig betyr ikke dette at vi ikke kan avvike fra dagsrytmen. Det å ha rom for det uventede og spontane, samt det å ha muligheten til å kunne dra på turer og lignende er viktig for læring og for å gi barna nye opplevelser. Vi har ei flott vogn med plass til alle barna. Dette gjør det enkelt å ta impulsturer, særlig på sommerstid. De ulike ukedagene vil til dels bli brukt til fastsatte aktiviteter. Mandager har vi litt lengre samlingsstund med ukens tema. Tirsdager er turdag. Onsdager har vi musikk og dramapregede aktiviteter. Torsdager blir hovedsakelig brukt til formingsaktiviteter/baking, men i sommerhalvåret blir det ofte tur også denne dagen. Fredager er ukeslutt og kan innimellom markeres litt ”ekstra” med diskotek, ha-med dag eller lignende. I ukene før høstutstillingen blir det gjerne maling flere dager i uka. Nytt av året blir vennesamling på onsdager. For oss er glede og humor en forutsetning for et godt liv, og også for en god barnehage. Vi synes det er viktig å gi mye rom til barnas frie lek der kanskje den viktigste sosiale treningen finner sted. Barn har behov for mestring. Anerkjennelse er derfor svært viktig i vårt samspill med barna. Omsorgsbegrepet står sentralt i barnehagenes hverdagsliv. I vår barnehage er alle barna under tre år, og har derfor et spesielt behov for omsorg i form av trygghet, nærhet og dekning av primærbehov. 17 Fagområdene i barnehagen For å sikre et allsidig innhold i barnehagen, forutsetter Rammeplan for barnehagen at det er: ”-sju fagområder som alle barn i barnehager skal ha erfaring med løpet av barnehageåret:” Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Alt er mulig! I en fleksibel virksomhet er alt mulig i hverdagslige situasjoner. Hvor som helst og når som helst. Gjennom barnas åpne sinn ser vi mulighetene. Med det ønsker vi å fremme barnets evne til initiativ og ha tro på seg selv. I dette lærer både barn og voksne å gi og ta. Læring skapes på barnas vilkår. Gjennom et gjensidig og positivt samspill mellom barn og voksne får læringen en trygg grobunn. På denne måten vil vi fremme nysgjerrige og kreative barn som ivrer etter ny lærdom. Gjennom refleksjon, nysgjerrighet og mestring ønsker vi å skape trygge, harmoniske og utforskende barn. I en barnehagehverdag er som oftest alle fagområder representert og glir gjerne naturlig over i hverandre. Vi går tur, har fokus på sunn mat, danser, synger, maler, leser og jobber med sosiale relasjoner i løpet av én dag. I år har vi valgt å ha spesiell fokus på ett fagområde per måned og ha tema/opplevelser der dette fagområdet blir spesielt synlig. Dette for at fagområdene skal bli mer synlige i arbeidet vårt. August Fagområde: Nærmiljø og samfunn Tema: Gårdsdyr/ «Jeg og de andre» (oppstart og tilvenning) Litteratur: Vennene på bondegården, bondegårdsdyr, eventyret om Bukkene Bruse Sanger: «Kua mi», «Med krøllet hale», «Bæ bæ lille lam», «Fola blakken», «Alle killebukkene» og andre navnesanger Vi bruker figurer og hånd-dukker til illustrasjon, navnesanger og rytme Turer i nærmiljøet med fuglemating og gårdsdyr på Lian September Fagområde: Kropp, bevegelse og helse Tema: Grønnsaker, frukt og bær / vennskap, kropp, sanser Litteratur: «Grønnsaksuppe», «Vennene i grønnsakhagen», «Erlings regnværsdag» Sanger: «Grønnsakspisevise», «Epler og pærer», «Tommelfinger», «To øyne», «Hode, skulder, kne og tå», «Det regner i dag», «Sol, sol, kom igjen», «Lille Petter edderkopp» og diverse navnesanger Skogsturer i terrenget med motoriske utfordringer og insektstudier (maurtua, edderkopper). Maleaktiviteter. Bruk av speil. Oktober Fagområde: Kunst, kultur og kreativitet Tema: Høst / farger Litteratur: «Det fargerike huset» og «Unni og Gunni malar» Sanger: «Malevise», «Fargesangen», «Se min kjole» Turer i skogen for å samle ideer, motivasjon og materiale til utstilling. Høstutstilling med foreldrekaffe. Tur til Vitenskapsmuseet og museumsparken. Fargedager hver fredag – primærfargene. Maleaktiviteter hver onsdag og torsdag. Halloween. 18 November Fagområde: Kommunikasjon, språk og tekst Tema: Eventyr Litteratur: «Bukkene Bruse» og «Gullhår og de tre bjørnene» Sanger: «Bukkene Bruse», «Bjørnen sover», «Alle killebukkene» og «Eventyrvisa» Dramatisering, musikkeventyr, enkel tekstskaping etter turer, opplevelser. Starter med «Vennesamling» der vi inviterer kosebamser hjemmefra og bruker vår egen barnehageløve – hver onsdag. Løveloven. Desember Fagområde: Etikk, religion og filosofi Tema: Advent og jul / vennskap, deling og empati Litteratur: «Postmann Pat feirer jul», diverse julefortellinger om samhold, empati og julestemning Sanger: ulike julesanger med og uten kristent innhold, «Luciasangen», adventsvers: Tenn lys. Julegudstjeneste i Byåsen kirke, tradisjoner på Sverresborg med jul i gamle dager, besøk hos frelsesarmeens julegryte – å gi noe til de som trenger det mer, kulturopplevelse i Musikkmanesjen. Julesanger, juleverksted, julebudskapet, advent, Lucia, opplevelser i nærmiljø, undring. Julegrantenning med foreldrekaffe i grillhytta. Lysfrokost. Januar Fagområde: Antall, rom og form Tema: Eksperimenter og former Litteratur: Pekebøker med ulike former, bøker med tema snø og is, «Mummitrollet om vinteren» Sanger: «Januarsangen», diverse snø og vintersanger Tur til Vitensenteret, eksperimenter med tin og frys – snø og is, vann i ulike former, fargeblandinger, snø og islykter, snømenn og snøballer. Former: trekant, firkant, sirkel, vi leter i hverdagssituasjoner. Vennesamling onsdager. Februar Fagområde: Natur, miljø og teknikk Tema: Vinteraktiviteter / dyr i skogen om vinteren Litteratur: «Mamma Mø aker kjelke», diverse bøker om dyr i skogen Sanger: «Februarsangen», diverse snø og vintersanger, «Bjørnen sover» og bevegelsessanger. Aketur til Lian med mat og trikk. Aktiviteter i snøen. Lage fuglematere – fylle opp frø/nøtter til ekorn, se etter dyrespor, evt. tur til Vitenskapsmuseet for å se på dyr i skogen. Vennesamling onsdager. Vi lager dans. Karneval. Mars Fagområde: Antall, rom og form Tema: Telletull / Påske Litteratur: «Tell til ti med Gule Fugl», «Geitekillingen som kunne telle til ti», ulike pekebøker med tall/telling, diverse bøker med påsketema. Sanger: Tellesanger, «Indianersangen», «Ti små spøkelser», påskesanger, «En liten kylling» Tur til Vitensenteret. Fokus på størrelser, mengder, klossebygging, telleleker, rydding og sortering. Påskeverksted, påskefrokost, vennesamling onsdager. 19 April Fagområde: Kommunikasjon, språk og tekst Tema: Språksprell Litteratur: «Alfas alfabet», «Gunnars søte små ord», ulike rim, regler og vers. Sanger: «ABC – så lett som bare det», rytmesanger, sanger med kristent innhold til «Vårens vakreste eventyr» i Nidarosdomen Bytur til biblioteket og Nidarosdomen. Fokus på samtale, fortelling, enkelt tekstskaping, «sin egen bokstav» – henge opp bokstaver rundt oss, lyder/uttale, tull og tøys med ord. Vennesamling onsdager. IKT: enkle spill for de eldste. Mai Fagområde: Natur, miljø og teknikk Tema: Vår og maidager / dyr og fugler om våren Litteratur: Bøker om fugler, dyr og årstider, «Vårrengjøring» Sanger: «Mikkel rev», «Helene harefrøken», «Alle fugler», «Lille måltrost», «Regn», «Det regner», «Sol, sol kom igjen», 17. mai sanger. Tur til Vitenskapsmuseet og lekeplassen ved Spektrum, fuglemateturer i nærmiljøet, turer i skogen. 17. mai bilder, vårbilder, 17. mai markering, vårrengjøring av grillhytta og lekevask med barna. Vennesamling onsdager. Juni / Juli Fagområde: Kropp, bevegelse og helse / Nærmiljø og samfunn Tema: Sommeraktiviteter / bondegårdsdyr Litteratur: aktuelle bøker om dyr på gården, sommer og bøker om kroppen. Sanger: Diverse sanger om gårdsdyr (se august), sanger med tema kropp, ansikt, bevegelse, «Vaske vesle brumlemann», vennesanger. Sommertur til Sverresborg med gårdsbesøk, mating av dyr, kulturopplevelser. Turer i nærmiljøet med rasteplasser i skogen og lek i terrenget. Gå-trening for de eldste barna i skogen og i nærområdet med trafikktrening. Sommerfest. Vennesamling onsdager. 20 Kommunikasjon, språk og tekst Fra rammeplanen: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. I vår barnehage skal vi: Vektlegge et språkstimulerende miljø både verbalt og kroppslig o Gjennom samtale, fortelling, eventyr, lek med språket gjennom rim, regler og bokstaver (klosser og enkle spill) o Ved å sette ord på ting rundt oss/handlinger vi utfører for eksempel i hverdagssituasjoner som ved måltid og påkledning. o Ved å være lyttende og tydelige voksne, og passe på at ord og handling stemmer overens Ha daglige samlingsstunder der vi synger enkle sanger, gjerne med tegn til tale. Være bevisst også den ordløse kommunikasjonen som viser at vi forstår hvordan barnet har det. Bruke «ALLE MED» /annet registreringsskjema for å registrere barnas tidlige språkutvikling Besøke biblioteket i sentrum Progresjon: Kommunikasjon, språk og tekst Barnehagen skal bidra til at barna får opplevelser og erfaring med: 1-2-åringene -voksne som bruker begreper aktiv og bevisst gjennom hverdagen -konsekvente og forutsigbare voksne -voksne som er bevisst kroppsspråk og mimikk -gjensidig samhandling -kjenne igjen navnet sitt -se bilder av kjente ting -si enkle ord og begynnende setninger -sanger med bevegelser og begreper -bli lest for/se i bøker/peking -møte med eventyr -turer til biblioteket 2-3-åringene + -repetisjoner -videreutvikle begreper -voksne som setter ord på konkrete ting -fortellinger, rim og regler -sanger -enkel tekstskaping -IKT: snakke om bilder på pc -forstå/øve på enkle beskjeder -sette navn på kjente ting -lek med språket -å lytte -å uttrykke følelser -begynnende rollelek 21 Kropp, bevegelse og helse Fra rammeplanen: I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. I vår barnehage skal vi: Bidra til at barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring og utfordringer Ha utelek i variert terreng for å trene grovmotoriske ferdigheter. Oppmuntre til ulik fysisk aktivitet. Fokusere på mestring gjennom å greie ting selv. F.eks. kle på seg, komme seg på dissa m.m. Gå tur (minst) en dag i uken, og bruke skogen som lekeplass de fleste av turdagene. Ha diskotek og andre danseaktiviteter for de eldste barna. Gi barna innsikt i seg selv og sin egen kropp Legge til rette for sansemotoriske opplevelser i forbindelse med årstidene. Vektlegge et sunt kosthold, med mye frukt, grønnsaker, fisk og grovt brød. Hjemmelaget middag tre dager i uka. Ha lekegrupper der vi kan tilpasse bl.a. motoriske aktiviteter til barnas alder og forutsetninger. Ha organiserte aktiviteter (onsdager) med bevegelsessanger, rytmeinstrumenter og lek med kroppen. Øve koordinasjon med ballkast/trilling og balansering Bruke skjema for registrering av grov- og finmotorisk utvikling Progresjon: Kropp, bevegelse og helse Barnehagen skal bidra til at barna får opplevelser og erfaring med: 1-2-åringene -fysisk tilrettelagt inne- og utemiljø -bevegelse og lek ute i ulike terreng -de voksne støtter opp rundt nye utfordringer -begynnende kroppsbevissthet -musikk og bevegelse -bli kjent med god håndhygiene -møte ulike smaker og sanseopplevelser rundt matbordet -trille ball -spise med skje 2-3-åringene + -utforske det fysiske miljøet inn og ute -«gå selv» turer -musikk/dans/rytme -leke med ball/sparke -sykle på trehjulssykkel -økt kroppsbevissthet -sitte på benk ved matbordet -tegning -dotrening -øve på handvask selv 22 Kunst, kultur og kreativitet Fra rammeplanen: Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. I vår barnehage skal vi: Barna skal få møte kunst og kultur og gjøre erfaringer gjennom sine sanser Vi skal legge til rette for bruk av fantasi, kreativ tenking og skaperglede La barna få uttrykke seg og trene finmotoriske ferdigheter gjennom formingsaktiviteter, sang, musikk, dans og ulike drama-aktiviteter Være oppmerksom på barneperspektivet ”Et barn har hundre språk” (Reggio Emilia) Respekt for barnas frie lek og legge til rette for varierte lek-aktiviteter Ha forming/bakedag en dag per uke. De fleste torsdagene benyttes til maleaktiviteter Stille ut barnas egne produkt og legge vekt på skapergleden (prosessen) både på høstutstillingen og ellers i året. Besøke utstillinger, musikkmanesjen med mer der ting er tilrettelagt for de yngste barna Vektlegge maling som uttrykksform Progresjon: Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen skal bidra til at barna får opplevelser og erfaring med: 1-2-åringene -sansene som tema -ulike aktiviteter, vannlek, snø, is, formingsaktiviteter, maling, turer i nærmiljøet -oppleve fellesskap og bidra til kunstutstilling -«Vårens vakreste eventyr» -Musikkmanesjen -aktuelle teaterforestillinger -«Jul i gamle dager» 2-3-åringene + -fokus på barnas sanser -utforske ulikt materiell -videreutvikle teknikker -fokus på farger -begynnende rollelek -dramatisere korte eventyr 23 Natur, miljø og teknikk Fra rammeplanen: Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. I vår barnehage skal vi: Barna skal få gjøre erfaringer gjennom sine sanser på uteområde og i naturen Gi barna naturopplevelser og hjelpe de til å se sammenhengene i naturen Lære barna å ferdes i naturen, og bruke den ”pent” Lage ting av naturmaterialer Undre og glede oss over årstidene og alt som lever i naturen Studere insekter og se deres betydning i naturen Lære litt om dyra vi har i vårt nærområde – fuglesorter, elg, rådyr med mer. Markere årstidene ved temaarbeid, månedssanger og farger Bruke naturen som utgangspunkt for kreative aktiviteter, f.eks. male bilder utendørs, og ta med inspirasjon hjem til barnehagen. Besøke Vitenskapsmuseet med jevne mellomrom og ta en tur til Vitensenteret. Eksperimenter med vann i ulike former Progresjon: Natur, miljø og teknikk Barnehagen skal bidra til at barna får opplevelser og erfaring med: 1-2-åringene -turer ut i all slags vær -lek med is, snø, vann -samle kongler, kvist og løv -se på ulike årstider -tema småkryp, maurtuer -ulike sanseerfaringer -være med å så og plante -delta på fugle- og ekornmating -besøk på Vitenskapsmuseet 2-3-åringene + -være mye ute i all slags vær/årstider -utforske det vi finner ute -ta tak i det barna blir oppmerksomme på og gi tid til undring ved interesse -fokus på miljøbevissthet 24 Etikk, religion og filosofi Fra rammeplanen: Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. I vår barnehage skal vi: Gi barna mulighet til å tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier Gi barna innsikt i seg selv og fremme et positivt selvbilde gjennom ros og trening i sosiale samspill. ”Forståelsen for andre springer ut av forståelsen av seg selv” Være gode rollemodeller, troverdige og tilstedeværende for barna Vektlegge empatisk innlevelse, lære barna å hjelpe andre og respektere barnas vennskapsrelasjoner Gi rom og tid for undring og tanker Være åpen for å lære om andre religioner og kulturer Markere høytider som jul og påske Gå i kirken ved jul og påskehøytiden (hvis vi blir invitert) Besøke Frelsesarmeens julekrybbe Progresjon: Etikk, religion og filosofi Barnehagen skal bidra til at barna får opplevelser og erfaring med: 1-2-åringene -gode rollemodeller -gode normer og verdier -lære rett og galt -sangsamlinger/vennesamlinger med etisk innhold -være greie mot hverandre -møte empati -kirkebesøk -besøk hos Frelsesarmeens julekrybbe 2-3-åringene + -samlinger med sang, bevegelse, historier med religiøst innhold -fokus på å lære og dele -ta vare på og være gode med hverandre – begynnende empati -undring og filosofiske spørsmål er positivt -turtaking -medvirkning og medinnflytelse i barnehagen 25 Nærmiljø og samfunn Fra rammeplanen: Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. I vår barnehage skal vi: Barna skal få bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet Ta turer i nærmiljøet, bibliotek og museumsbesøk, besøk på Sverresborg to ganger per år Ta utgangspunkt i barnas interesser og styrke deres følelse av egenverd Vektlegge et godt foreldresamarbeid Gi barna innblikk i barnekulturen gjennom enkle sangleker, rim, regler og eventyr Jobbe for at barna skal tilegne seg respekt for andre mennesker uavhengig av kjønn og kulturelle ulikheter Progresjon: Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barna får opplevelser og erfaring med: 1-2-åringene -turer i nærmiljøet -bytur med ulike formål -turer til Sverresborg folkemuseum med foring av husdyr (sommer) og «Jul i gamle dager» (vinter) -gruppetilhørighet: hvem er her, hvem mangler i dag -17.mai feiring -observere kjøretøy, fly m.m. 2-3-åringene + -barns medvirkning: få enkle valg -trafikktrening på tur -bli kjent med nærmiljøet gjennom ulike turer 26 Antall, rom og form Fra rammeplanen: Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. I vår barnehage skal vi: Barna skal få mulighet til å erfare rom og form gjennom alle sine sanser og etter hvert gjøre matematiske erfaringer Rydde og sortere leker Bruke enkle matematiske begrep i form av lek med klosser, lego, tellesanger og regler for at barna tidlig skal tilegne seg en forståelse av tall og mengder Bruke hverdagsaktiviteter til å utvikle tall og mengdeforståelse (dekke bord, telle hvor mange vi er m.m.) Ha eksperimenter i ulike varianter Bruke geometriske former som trekant, sirkel og firkant For de eldste barna i gruppa kan det være aktuelt med eksperimentering, sortering og sammenligning av størrelser Besøke Vitensenteret for ideer, inspirasjon, eksperiment og lek Progresjon: Antall, rom og form Barnehagen skal bidra til at barna får opplevelser og erfaring med: 1-2-åringene -tall og bokstaver tydelig fremme -puslespill med ulike former -bruk av speil -leker med ulike former og farger for sansestimulering -tall/telling i sanger, regler, bøker, samlingsstund m.m. -besøk på Vitensenteret -voksne bruker preposisjoner bevisst 2-3-åringene + -sortering av leker -sanseleker -stable klosser -størrelser -telle/tall, mengder -enkle matematiske begrep -snakke om likheter og ulikheter -ellinger Ti indianere små: En og to og tre indianere, Fire og fem og seks indianere, Sju og åtte og ni indianere, Ti indianere små! 27 Praktisk informasjon Barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte i barnehagen. Samarbeidsutvalget består av foreldrerepresentant evt. også vara og styrer (pedagogisk leder). Eier kan delta etter eget ønske. Foreldrerepresentant(er) velges for et år av gangen på høstens foreldremøte. Planleggingsdager: Barnehagen skal ha fem planleggingsdager i året der vi hovedsakelig vil jobbe med planarbeid og evaluering i forhold til barnegruppas behov og forutsetninger. Kurs for personalgruppa legges også til disse dagene. Barnehagen følger kommunens planleggingsdager for barnehager og skoler. Vi har de siste årene hatt problemer med å finne egnede kurstilbud på ordinære planleggingsdager. Det kan da være aktuelt å bytte enkelte dager, i dialog med foreldregruppa. Vi kan også gjennomføre kveldskurs i stedet hvis vi ikke finner egnede kurstilbud disse dagene. Merking av klær: Det er viktig at barnas klær og utstyr merkes med navn. Merk også matesker, drikkeflasker, leker og smokker. Husk å endre navn på arvegods! Leker i barnehagen: Å ha med sin egen bamse eller leke i barnehagen kan være både koselig, gøy og skape ekstra trygghet. Medbrakte leker og kosedyr er hjemmets eget ansvar, og skal merkes med navn. Av og til har vi ha-med-dager som er avmerket på månedsplan. Det betyr at barna kan ha med leker i barnehagen disse dagene. Hvis barna i perioder, som ved tilvenning, har behov for ekstra trygghet i form av kosedyr eller lignende, kan dette avtales med oss i personalgruppa. I år starter vi med vennesamling onsdager, da er det fint om en bamse er med, evt. «bor» i barnehagen. Vogner i barnehagen Da vi har mange små barn er det naturlig at barnas egne vogner blir benyttet til soving på dagtid. Barnehagens eier kan imidlertid ikke ha ansvar for eventuelle skader på eller tyveri av private vogner dersom de står igjen utenfor barnehagens åpningstid. Turer En dag i uka, tirsdager, har vi turdag. Det kan også bli spontane turer på andre dager. De legges som oftest til torsdager, men det kan også være aktuelt med andre ukedager hvis vi får tilbud om utstillinger eller forestillinger. Ettersom våre barn er små, pakker vi felles sekker med nødvendig utstyr, drikkeflasker og felles matpakke. All mat og drikke til tur ordnes på barnehagen. Husk å være ekstra nøye med klær etter vær på disse dagene. Som oftest har vi bytur en gang per måned. Bursdagsfeiring Vi markerer barnas bursdager med flagg, krone, sang og en ny ”fot” på bursdagsormen vår. Barnas foreldre kan ta med frukt, kake, is eller lignende hvis de ønsker det. Foreldregruppa skal på høstens foreldremøte ta stilling til om det er greit at det innimellom blir servert kaker, is eller lignende ved disse anledningene. 28 Dokumentasjon Dokumentasjon er en viktig del av vår jobb. Vi har valgt å bruke fotografering under aktivitetene som en dokumentasjon. I bolker i løpet av året henger vi opp en samling bilder med tekst fra turer, opplevelser og barna i lek og hverdagsaktiviteter. Vi lager også ukeplaner, månedsplaner med egen evalueringsdel og årsplan som vil bli evaluert. På barnehagens hjemmeside legges det jevnlig ut bilder. Alle foreldre/foresatte skal skrive under på at de forplikter seg til å bruke bildene med fornuft, dvs. ikke legge ut bilder av andres barn på offentlige fora. Vi bruker videokamera sporadisk for å filme barna i aktivitet/lek. Opptakene skal hovedsakelig brukes til å fange øyeblikk i barnas hverdag, litt i observasjonsøyemed og evt. til å vise redigert på vårens foreldremøte. Dersom noen i foreldregruppa reserverer seg mot dette, vil ikke deres barn bli avbildet/filmet. For å vurdere barnas utviklingsnivå bruker vi i tillegg til skjema for motorisk utvikling, også «ALLE MED». «ALLE MED» er en metode for å registrere barnas tidlige språkutvikling og sosialisering i daglig samspill. Foreldresamarbeid Barnehagen skal ha et nært samarbeid med barnas hjem. Det vil bli arrangert to foreldremøter i løpet av barnehageåret. Alle foresatte vil få tilbud om foreldresamtaler to ganger per år. I tillegg har vi en samtale ved oppstart for å få de nødvendige opplysninger om barnet. Dersom det er behov for flere samtaler kan dette avtales spesielt. Det vil også i år bli jule – og påskefrokost samt en sommeravslutning for barn og foreldre i barnehagen. Vi har også en årlig høstutstilling av barnas produkter, med foreldrekaffe. I begynnelsen av desember er det julegrantenning med gløgg i grillhytta. Det viktigste samarbeidet mellom hjem og barnehage foregår likevel ved levering og henting av barnet. Vi legger vekt på å alltid møte barnet i garderoben når det kommer om morgenen. Her har vi også mulighet til å utveksle praktisk informasjon. Vi forsøker også å fortelle litt om hvordan barnet har hatt det i løpet av dagen når det blir hentet. Hver dag skrives et ”dagsreferat” som er en mer generell beskrivelse av hvordan dagen har vært. Det kan hende at vi er opptatt med ulike arbeidsoppgaver da barnet blir levert. Dette gjelder spesielt dersom barnet leveres etter kl. 09.00. Vi ser helst at foreldrene da kommer inn til oss med barnet slik at det får en trygg start på dagen, og for at eventuelt påbegynte aktiviteter blir forstyrret minst mulig. Hvis vi er inne kan foreldrene gjerne komme inn og hente barnet selv om ettermiddagen. Det kan hende at barnet spiser eller er opptatt med formingsaktiviteter som de ønsker å gjøre ferdig. Vi ser helst at barnet er levert til kl. 09.30, da samlingsstund og planlagte aktiviteter begynner. Levering senest kl. 0900 ved turdager og i sommerhalvåret pga. spontane turer. Det er viktig å gi beskjed dersom andre enn mor/far skal hente barnet. Vi vil gjerne ha beskjed dersom barnet sliter med noe slik at vi kan hjelpe til. Det er foreldrene som kjenner barnet sitt best, vet mest om hva barnet trenger og hvordan det reagerer. Samarbeidspartnere - - Aktuelle ”storbarnehager” som barnet skal begynne i etter fylte 3 år Helsestasjoner som barnet er tilknyttet Barne- og familietjenesten Trondheim kommune 29
© Copyright 2024