ÅRSPLAN 2013 - 2015
1
2
VELKOMMEN TIL NORDRE ØYEN BARNEHAGE
Barnehagen har vært i drift siden august 2006
Nordre Øyen er en privateid 4-avdelings barnehage med barn i
alderen ett til seks år.
Barnehagen har store avdelinger som omkranser barnehagens hjerte;
et fellesrom med scene og kjøkken. Barnehagens uteområde innbyr
til motoriske aktiviteter og kreativ lek. Vi har også en kjøkkenhage,
hvor barna er med på å så grønnsaker, og kan sanke bær og frukt.
Skogen og marka, i barnehagens umiddelbare nærhet, er i flittig bruk
året rundt. Tomters idrettspark er vår nærmeste nabo, og her benytter
vi oss av bl.a. kunstgressbanen.
Det er de voksne i barnehagen som er avgjørende for hvor god
kvalitet barnehagen har. I Nordre Øyen jobber et personale som er
stolte av arbeidet sitt, er glade og positive, er kunnskapsrike, tilegner
seg gjerne ny kunnskap, er imøtekommende og gode på omsorg.
Barnehagens formålsparagraf og samfunnsmandat danner grunnlaget
for de verdier barnehagen vår skal bygge på. I formålet ligger ønsket
om at barnehagen skal ha et tydelig fundament og legitimitet i et
mangfoldig samfunn.
En god barndom varer hele livet, og barnehagen er barnas arena hvor
de tilbringer store deler av sitt liv frem til skolestart. Vårt ansvar er å
gjøre denne arena til et godt og utviklende sted å være.
I Nordre Øyen skal
 Alle barn og voksne skal bli sett, hørt og forstått
 Alle barn og voksne skal ha minst en venn
 Alle barn og voksne skal føle eierskap til barnehagen
Vi ønsker alle våre brukere en fantastisk tid i Nordre Øyen
Barnehage!
Katja M. Andersen
Daglig leder
3
INNHOLD
Leders ord
s.
3
Innhold
s.
4
Mål for arbeidet
s.
5
Rammeplanens 7 fagområder
s.
8
SPOR
s.
11
Et eksempel på praktisk gjennomføring av SPOR
s.
12
Pedagogisk dokumentasjon av SPOR
s.
13
Øvrig pedagogisk arbeid på Drengestua og Fjøset
s.
14
Dagsrytme for Drengestua og Fjøset
s.
16
Øvrig pedagogisk arbeid på Stallen og Stabburet
s.
18
Dagsrytme for Stallen og Stabburet
s.
19
Årets rytme
s.
20
4
MÅL FOR ARBEIDET
Formål for barnehagen
”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for
omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og
tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet,
nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i
ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare
på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og
ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens
egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende
og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og
likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.”
Lov om barnehager § 1
Nordre Øyen barnehage skal jobbe for at alle barn som går i vår
barnehage skal trives, oppleve fellesskap og få utfordringer tilpasset
sitt utviklingsnivå.
Barna har hovedrollen i sin egen læring. De skaper sitt innhold eller
sin mening ut av det de har tilgjengelig av ideer, materialer og
hendelser. Hva som til syvende og sist blir barnehagens innhold for
det enkelte barn varierer. For eksempel vil det å ha venner, i
motsetning til det å være ensom, kanskje være mest avgjørende for
hva barnet får ut av barnehagetiden.
Vårt mål er å sikre at barn og voksne arbeider slik at alle blir sett,
inkludert og får medvirke på ulike vis. Det er en kunst å se og nærme
seg det barn er opptatt av, og hjelpe dem videre når det er behov for
det, men aldri overta.
Personalet skal være gode rollemodeller for barna. De skal være
tilgjengelige for hvert enkelt barn, slik at alle har samme mulighet til
å gå ut av Nordre Øyen barnehage som lykkelige barn med et stort
spekter av gode minner.
5
Vår visjon: ”Lek, latter og glede!” fordrer oss til å finne barnet i oss
og ha det gøy på jobb. Leken ser vi på som en grunnleggende livsog læringsform. Mulighetene hos barn er uendelige, og lekens
uendelige variasjon gir barnet redskap i form av reaksjonsmønstre
som påvirker barnets videre utvikling.
Læring i barnehagen må foregå slik at barn lærer med utgangspunkt i
sin egen lyst og nysgjerrighet. Gode læringsprosesser bygger på lek,
og som regel styrker gode læringsprosesser barns forutsetninger for å
leke. Barnas sanselige og kroppslige væremåter ivaretar vi slik at
deres kroppslige uttrykk tillegges like stor vekt som det som
uttrykkes verbalt.
I naturen er barna spontant aktive, lekende og lærende i et naturmiljø
som i seg selv er temmelig tverrfaglig. Mye tyder også på at barn
som oppholder seg mye utendørs, forbedrer både helse,
konsentrasjon og lekeevne. Av denne grunn skal utelek og turer i
Nordre Øyen prioriteres.
Vi søker å utvikle barna til å bli selvstendige individer med sunne
holdninger og verdier til livet og samfunnet rundt oss. Vi vektlegger
høflighet og en anerkjennende væremåte i samhandling med de rundt
oss. I praksis vil det si at vi:






Hilser når vi møtes og sier ”ha det” når vi drar
Lytter til det andre ønsker å si
Svarer på andres henvendelser
Respekterer forskjellighet
Viser empati og omsorg for hverandre
Ivaretar barnehagen vår, både ute og inne
6
7
RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER
Pedagogisk virksomhet rettet mot små barn kan både hente sin
begrunnelse i barnet selv og i den komplekse virkeligheten barnet
tilhører. Fagområdene i rammeplanen kan forstås som ulike
tilnærminger til denne virkeligheten, og utgjør en hel verden av
muligheter. De er et forsøk på å komme barn i møte med relevant
livskunnskap, som gjør en uoversiktlig tilværelse litt mer oversiktlig
for små barn. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt, og vil
sjelden opptre isolert.
Dette sier rammeplanen om fagområdene:
Kommunikasjon, språk og tekst.
”Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.
Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv
være avsender av et budskap. Både den non-verbale og den verbale kommunikasjonen
er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er
avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er
nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige
fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføring er
knyttet til kommunikasjon, språk og tekst.”
Rammeplanen Kap. 3.1.
Kropp, bevegelse og helse.
”I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter,
kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse
og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen.
Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn seg selv og verden å kjenne. Ved
sanseinntrykk og bevegelse skaffer barns seg erfaringer, ferdigheter og kunnskap på
mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler
og aktiviteter. Dette har betydning for utikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og
god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utikle en sunn kropp.
Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske
ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange
muligheter.”
Rammeplanen Kap. 3.2.
Kunst, kultur og kreativitet.
”Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke
seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe
felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser.
Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av
muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning
og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og
8
kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design.
Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til
kulturelle uttrykksformer.”
Rammeplanen Kap. 3.3.
Natur, miljø og teknikk.
”Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all
slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske
uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter
og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende
forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til
naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.”
Rammeplanen Kap. 3.4.
Etikk, religion og filosofi.
”Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker
på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske
normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom
århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og
flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er
representert i barnegruppa, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i
den kristne kulturarven. Den etiske veiledningen barnehagen gir barn, må ta hensyn
til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller
verdimessige tilknytning.”
Rammeplanen Kap. 3.5.
Nærmiljø og samfunn.
”Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i
og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at
barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på
å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur,
arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og
reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes
betydning for barns hverdag.”
Rammeplanen Kap. 3.6
Antall, rom og form.
”Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer
og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og
hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et
ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god
stimulering.”
Rammeplanen Kap. 3.7.
9
10
SPOR
I Nordre Øyen barnehage har vi valgt den pedagogiske metoden
SPOR, som vår tilnærming til fagområdene. SPOR er barns rett til
medvirkning i praksis og dokumentasjonen av den. Vi kan si at
medvirkning handler om at ”vi skaper noe sammen” eller ”hvordan
vi virker sammen med andre”.
Barns medvirkning:
”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige
virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og
vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i
samsvar med dets alder og modenhet.”
Barnehageloven § 3
Å se barnet innebærer mer enn å legge merke til. Gjennom
observasjon og samspill ser vi hva barnet er opptatt av, hvilke
interesser og behov de har. Vi ser mulighetene barn gir oss og griper
fatt i disse. Hvor vi ender på disse reisene er ikke gitt på forhånd, og
det er grunnen til at vi ikke kan skrive en årsplan hvor alle årets
aktiviteter er valgt på forhånd.
Slik finner vi barns SPOR:
 Formelle observasjonsskjema
 Daglige ”uformelle” observasjoner
 Barneintervju
 Sommerferiemapper
 Drømmelommer
 Barnets fortellinger
 Foreldrekommunikasjon
Personalet må sortere og nå frem til kjernen eller summen av barnas
interesser og behov, slik at vi står igjen med et eller flere tydelige
spor. Vi kan finne et spor som flere er opptatt av, eller vi kan velge
et barns unike spor.
PRAKTISK PEDAGOGISK GJENNOMFØRING AV SPOR:
Når personalet har funnet et spor, omsettes dette i en pedagogisk
plan som kan gjennomføres i løpet av 1 eller flere måneder. Sporet
blir et tema som skal gjennomsyre de fleste aktiviteter vi
gjennomfører i denne perioden.
11
ET EKSEMPEL PÅ PRAKTISK GJENNOMFØRING AV SPOR:
Meitemarken.
”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle
områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi
utfordringer med utgangspunkt i barnas interesser, kunnskap og ferdigheter.”
Barnehageloven § 2
FAGOMRÅDE
Kommunikasjon, språk og
tekst:
Kropp, bevegelse og helse:
Kunst, kultur og kreativitet:
Natur, miljø og teknikk:
Etikk, religion og filosofi:
Nærmiljø og samfunn:
Antall, rom og form:
EKSEMPEL PÅ GJENNOMFØRING
Intervju i forkant av arbeidet. Lytte til og samtale
om hva barnet vet om meitemarken, og hva det
ønsker å vite mer om. Låne bøker om tema og lese
høyt i samlingsstund. Søke informasjon og bilder
på internet. Skrive ned barnas egne fortellinger om
meitemark. Intervju ved sporets slutt.
Dette handler like mye om hvor barn beveger seg,
hvor de retter blikket, i hvilken retning de beveger
føttene og hva de griper etter med hendene, som
ren motorikk. Vi går turer i skog og mark, åler oss
frem på skogbunnen og kjenner på hvordan det kan
være å være meitemark. Lage sunn turmat.
Støtte barn i å stille vesentlige spørsmål ved
virkeligheten de inngår i, og forholde seg aktivt og
skapende til det som kan sanses. Lage meitemark
av trolldeig og tråd. Lage kulisser og teaterstykke
om meitemarken.
Teknikk handler først og fremst om å utvikle måter
å håndtere fysiske livsbetingelser på. Vi
undersøker hvor meitemarken bor, løfter på stein
og stokker. Hvem er meitemarken sammen med?
Har den hode? Er meitemarken viktig for noe?
Være åpne for barnas undring om eksistensielle
spørsmål rundt det å være menneske eller dyr.
Hvem er vi? Hvem er meitemarken? Har den
følelser? Hva skjer når vi fødes eller dør?
Det å bidra til å skape et godt liv og et godt
samfunn å vokse opp i handler ikke først og fremst
om kompetanse, men om verdier og holdninger. Vi
ser på nærmiljøet vårt og hvordan vi kan ivareta
det. Lære om resirkulering av søppel.
Barnets matematiske erfaringer retter seg mot
barnet selv, men også mot noe som befinner seg
utenfor barnet. Ved å studere meitemarken lærer
barnet begreper som over/under, liten/stor,
kort/lang. Tall, det å telle og kategorisere lærer
barnet ved å studere det vi finner på skogbunnen.
12
PEDAGOGISK DOKUMENTASJON AV SPOR
”Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som
grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få frem
ulike oppfatninger og åpne for kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og
personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens
verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling.”
Rammeplanen kap.4.2
I Nordre Øyen Barnehage jobber vi aktivt med å dokumentere barnas
lek, læring og utvikling. Pedagogisk dokumentasjon er en stadig
pågående prosess, noe som hele tiden gjentar seg. En utforskning
med blikk både fremover og bakover.
Vi tar utgangspunkt i at dokumentasjon er en naturlig del av arbeidet,
dvs. at den er en del av arbeidet med barna hvor de er delaktige i
dokumentasjonsprosessen. Vår dokumentasjon og barnas egne
refleksjoner rundt opplevelsene sine, hjelper oss til å holde barnas
egne spørsmål i fokus.
Eksempler på hvordan vi dokumenterer vårt arbeid:





Dagsrapportbok med bilder og referat av dagen
Plansjer med digitalbilder og utdypende tekst og sitater
Intervju av barna
Utstilling av tredimensjonalt arbeid
Billedbøker barna lager selv. F.eks om kongens besøk i
Hobøl, store biler de har møtt eller turer til avdelingens
tursted
Dokumentasjonen av arbeidet på avdelingene forteller oss noe mer
enn hva barna har jobbet med. Den forteller oss også noe om
hvordan vi som voksne har konstruert barnet. Den setter oss i stand
til å se hvordan vi selv forstår vår praksis, hvordan vi forholder oss
til barnet, foreldrene og åpner for selvrefleksjon og diskusjon.
13
ØVRIG PEDAGOGISK ARBEID PÅ DRENGESTUA OG FJØSET
Barna på Fjøset og Drengestua blir delt opp i klubber etter hvilket
årstall de er født. Disse klubbene møtes til lek og aktiviteter en gang
i uka. Innholdet i gruppene er tilpasset barnas alder og interesser. I
tillegg har avdelingene blandede grupper med aktiviteter en dag i
uken. Her tar vi i bruk barnehagen, skolens gymsal, skogen og
idrettsparken til aktivitetene. Avdelingene har også en fast turdag til
barnehagens tursted.
ALDERSBESTEMTE KLUBBER:
3-ÅRSKLUBBEN
Hovedtema: Snakkepakken
Snakkepakken er et språkutviklingsverktøy for barnehage og skole.
Vi vet at ordforrådet ved treårsalder kan forutsi hvordan
leseforståelsen blir ved sekstenårsalder (Frost m.fl.2005), og da
ønsker vi å bidra til optimale læringsbetingelser og stimulere
språkutviklingen til barna her hos oss.
4-ÅRSKLUBBEN
Hovedtema: Natur og friluft
Vi går tur til barnehagens tursted, idrettsparken eller Gullenga ved
Hobøl elva. Her skal vi lære mer om naturen, årstider og riktig
bekledning til de forskjellige årstidene. Barna skal bli glade i naturen
og lære å bruke den riktig. Vi er miljødetektivene.
5-ÅRSKLUBBEN
Hovedtema: Vennskap og egenverd
Barna blir bedre kjent med hverandre før skolestart. De vil få
oppgaver relatert til skolen og besøke skolegården for å bli bedre
kjent. Vi legger vekt på at barna skal bli trygge på seg selv. Vi
snakker om å tro på seg selv, stå for egne meninger, respektere at
alle er forskjellige og ha orden på egne saker.
Barna skal bli mer bevisste på at de er eldst i barnehagen. For å
forsterke følelsen av å være størst får 5-åringene dra på turer og delta
på aktiviteter som er lagt opp spesielt for dem. En gang i måneden
14
møtes vi til en felles turdag for barnehagene i Tomter. Her blir vi
kjent med alle barna som skal begynne på skolen den kommende
høsten.
Det å være eldst medfører også ansvar overfor de yngste barna.
Derfor vil vi ha en fadderordning som innebærer at de passer på og
hjelper 3-åringene. De vil også få oppgaver av oss voksne hvor de
kan hjelpe til i det daglige.
OVERGANG BARNEHAGE TIL SKOLE
For at overgangen mellom barnehage og skole skal bli en positiv
opplevelse for barna som går ut av Nordre Øyen, starter vi
forberedelsene tidlig. 5-årsklubben er tilrettelagt slik at barna skal få
en innføring i hva som møter dem av utfordringer på skolen, både
faglig og sosialt.
I 5-årsklubben blir barna presentert for skolerelaterte oppgaver, slik
at de har kjennskap til oppgaveformen før de begynner på skolen.
Dette gir en trygghet i form av å mestre samtidig som barna ser en
sammenheng mellom barnehage og skole. Samtidig passer vi på at
nysgjerrigheten opprettholdes slik at de ikke vil kjede seg med
oppgavene de får på skolen.
I Hobøl kommune er det et nært samarbeid mellom skolen og
barnehagene. Barnehagene benytter en felles mal og rutine for
gjennomføring av vårens samtaler med foresatte til skolestartere. I
denne samtalen avtales hvilken informasjon om barnet foreldrene
ønsker skal overføres til skolen. Kun informasjon som foresatte har
samtykket til overleveres. Skolen inviterer barna med deres foresatte
til en prøveskoledag løpet av våren, et besøk vi forbereder barna på
gjennom hele året. Et høydepunkt for alle barna!
15
DAGSRYTME FOR DRENGESTUA OG FJØSET
Klokken
07:0008:15
Hva
Frokost
Hvordan
Barna spiser etter
hvert som de kommer
på avdelingen
08:1509:10
Frilek
09:1009:20
Samling
09:2010:45
Organiserte
aktiviteter
Barna velger hvilke
aktiviteter de ønsker å
være med på.
Dagens aktiviteter
gjennomgås, barna får
vite hvilken gruppe de
er på og hva de skal
være med på. Sang.
Pedagogisk
tilrettelagte aktiviteter
i grupper eller turdag.
10:4511:00
Rydde,
dekke på og
vaske
hender
11:0011:45
Lunsj
12:0014:15
Utelek/hvile
Vaske
hender
14:3015:00
Frukt og
knekkebrød
Vi leker ute i
barnehagen. De som
fortsatt sover, tar seg
en hvil
Vi spiser på
avdelingen eller ute
15:0017:00
Frilek ute
eller inne
Barna velger selv hva
de vil leke med
Barna hjelper til med å
rydde avdelingen.
Ukens ordensbarn
hjelper til med å dekke
bordet. Barna lærer
hvordan hendene
vaskes.
På avdelingen eller ute
på tur
16
Hvorfor
Et viktig måltid for en god dag.
Vi øver på bordskikk, gode
matvaner og opplever
fellesskap med hverandre.
Barna får en god start på
dagen. Tar egne valg og får
trening i sosial kompetanse.
Få oversikt over dagen.
Lære seg å lytte, vente på tur
og oppleve gleden ved å samles
til sang og samtale.
Mindre grupper gir bedre
forutsetning for læring og
personalet en stor mulighet for
å se det enkelte barns behov.
Å få delta i hverdagsaktiviteter
er viktig for å få eierskap til
barnehagen, samt for å utvikle
ferdigheter. God hygiene er
viktig for å unngå sykdom eller
spre bakterier.
Vi lærer bordskikk. Barna får
et positivt forhold til mat og
opplever måltidet som en
hyggelig stund.
Bli vant til å være ute i all slags
vær. Grovmotorisk trening.
Et lite måltid med frukt eller
grønnsaker gjør at barna holder
seg i gang frem til middag
hjemme.
Gir en god avslutning på
dagen
17
ØVRIG PEDAGOGISK ARBEID PÅ STALLEN OG STABBURET
På småbarnsavdelingene våre jobber vi kontinuerlig med omsorg og
trygghet, da dette er viktig for små barns tilknytning. Vi er sensitive i
forhold til barnas behov og hvordan vi kan dekke disse. Livet her er
preget av barn som lever livet der de er til en hver tid. Rutiner,
hverdagslige gjøremål, uteliv, lek, gråt, sang, humor og latter danner
grunnlaget for arbeidet vårt.
Vi er opptatt av at barna skal oppleve mestring, glede, vennskap og
anerkjennelse. Vi jobber for å gi barna en arena hvor de kan være
med på å skape sin egen og andres identitet og kultur. Barnet danner
seg selv, og dannes i samspill med andre, derfor ser vi viktigheten av
tilstedeværende og nysgjerrige voksne, som varsomt hjelper barna i
kommunikasjonen med omverdenen.
Leken skal ha en fremtredende plass på avdelingen. Den er en
frivillig aktivitet og har en verdi i seg selv. Toddleren er ett- og
toåringen som aktivt handlende menneskekropp. Det er i den
kroppslige tumleleken at ett- og toåringer virkelig får vist både sin
sosiale og kulturelle kapasitet. Gunvor Løkkens toddlerstudier (2000,
2004) viser at slik lek har tre klare kjennetegn:



Toddlerkroppen er i seg selv lekens viktigste spiller, som for eksempel i
fellesløping frem og tilbake mellom to punkter i et rom
Toddlerkroppen utfolder seg rundt store lekelementer, som for eksempel
tomme pappesker eller madrasser
De voksne er oppmerksomt tilstede på sidelinjen og lar leken gå sin gang,
uten å blande seg unødvendig inn
Flere dager i uken deler vi barnegruppa i smågrupper, slik at vi
skaper rom for et godt samspill mellom barna. Dette gir også oss
voksne en større mulighet til å observere barna og legge til rette for
aktiviteter som møter barna der de er i sin utvikling. Vi følger opp
barnas initiativ og på denne måten medvirker også de minste til sin
egen hverdag i barnehagen.
18
DAGSRYTME FOR STALLEN OG STABBURET
Klokken
07:0008:15
Hva
Frokost
Hvordan
Barna spiser etter
hvert som de kommer
på fellesrommet
08:3010:30
Frilek ute/inne
eller
organiserte
aktiviteter.
Rydding og
håndvask
Barna velger hvilke
aktiviteter de ønsker å
være med på.
10:3010:45
Alle rydder
avdelingen, vi går på
badet og vasker
hender.
Vi samles til sang,
eventyr og samtale
10:4511:00
Samlingsstund
11:0011:30
Lunsj
Vi spiser på
avdelingen eller på
tur i skogen.
11:3014:15
Barna sover i egne
vogner utendørs
14:1514:45
Bleieskift, dotrening og
soving
Frukt og
knekkebrød
14:4515:15
Bleieskift og
do-trening
15:0017:00
Frilek ute
eller inne
Barna får tørr bleie
ved behov eller
mulighet til å trene på
potte/do
Barna velger selv hva
de vil leke med
Vi spiser på
avdelingen eller ute
19
Hvorfor
Et viktig måltid for en god
dag. Vi øver på bordskikk,
gode matvaner og opplever
fellesskap med hverandre.
Barna får en god start på
dagen. Tar egne valg og får
trening i sosial kompetanse.
Barna lærer å rydde etter endt
lek. Vi lærer hygiene.
Lære seg å lytte, vente på tur
og oppleve gleden ved å
samles til sang og samtale.
Vi lærer bordskikk. Barna får
et positivt forhold til mat og
opplever måltidet som en
hyggelig stund.
De minste barna trenger søvn
for å samle krefter til resten
av dagens gjøremål.
Et lite måltid med frukt eller
grønnsaker gjør at barna
holder seg i gang frem til
middag hjemme.
Mange av barna trenger ny
bleie og det er aldri for tidlig
å trene på og gå på do.
Gir en god avslutning på
dagen
ÅRETS RYTME
PERIODE
September-November
HVA
SKJER?
Oppstart til
nytt
barnehageår
Høsten
Desember
Jul
Januar-Mars
Vinteren
April-Mai
Våren
Juni
Sommeren
Juli
Sommeren
August
HVORDAN?
Vi blir kjent med de nye
barna.
Foreldremøte
Vi fordyper oss i årstiden.
Brannvern uke
24.oktober FN-dagen,
Foreldrekaffe
Foreldresamtaler
Julebudskapet
Advent markeres
Lucia-markering
Nissefest
Barnas julebord
Vi fordyper oss i årstiden.
Nordre Øyen Mesterskap
Uke 6 Samisk uke
Fastelavn og karneval
Vi fordyper oss i årstiden
Påskebudskapet
Påskefrokost
Vi forbereder 17.mai
Overføringssamtaler for
skolestartere
Foreldresamtaler
Foreldremøte/temakveld
Avslutning for
førskolegruppa
Sommerferieavvikling
20