Muntlige ferdigheter Arbeid med sidene

10 Tid
4
år
årstid
måned
døgn
time
minutt
sekund
5
Tid
Tid
Om kapitlet
Dette kapitlet handler om tid.
Gjennom lesetekster og illustrasjoner får elevene mulighet til
å utvikle kunnskap og nye
begreper knyttet til tid.
Den muntlige ferdigheten vi
legger vekt på i dette kapitlet, er
å stille spørsmål.
Sjangerteksten i dette kapitlet er
kalender. Gjennom felles lesing
lærer elevene hva som kjennetegner kalenderen som sjanger, og
hvordan vi henter ut informasjon
fra den. Gjennom felles skriving er
elevene med på å lage en
kalender.
Det språklige emnet i dette
kapitlet er stavelser. Elevene blir
kjent med hvordan vi deler opp
ord i stavelser, både skriftlig og
muntlig, og hvordan vi kan bruke
kunnskap om stavelser til å lese
vanskelige ord.
Mål
Etter arbeid med oppslaget skal
eleven kunne
• fortelle om egne opplevelser
og erfaringer med tid
• stille spørsmål til andres ytringer
Muntlige ferdigheter
Å stille spørsmål
Minn elevene på at å spørre er noe
helt annet enn å fortelle. Når vi lurer
på noe, vil vite noe, er i tvil om noe,
eller ønsker noe fra andre, stiller vi
spørsmål. Når vi skal lære noe nytt, er
det svært viktig å stille spørsmål.
Spørsmål begynner ofte med
bestemte ord som hvem, hva, hvor,
hvordan, hvorfor og når. Når vi skriver
et spørsmål, må vi ha spørsmålstegn
til slutt, mens når vi stiller et spørsmål
muntlig, stiger tonefallet vårt mot
slutten. Elevene lærer mer om spørresetninger i kapittel 17.
Arbeid med sidene
Introduksjon av emnet
Fortell elevene at de skal få lese og
snakke om tid. Tida går hele tida.
4
TID
Vi måler tida med klokka. Klokketida
styres av jordas omdreininger rundt
seg selv og dens runder rundt sola.
Vi måler tid i sekunder, minutter, timer,
døgn, uker, måneder, årstider og år.
Hva er det som bestemmer om det er
dag eller natt? Hvorfor er det natt
noen steder på jorda, mens det er
dag andre steder? Hva vil det si å ha
god tid? Hva vil det si å ha dårlig tid?
Hva bruker vi til å måle tid?
Bildesamtale
La elevene assosiere fritt, men legg
vekt på at de bruker hele setninger.
Oppfordre gjerne elevene til å stille
egne spørsmål til bildet.
– Hva ser du på bildet?
– Hvor bor personene på bildet (USA,
Norge, Japan)?
– Hvor mye er klokka i Tokyo?
– Hvor mye er klokka i San Diego?
– Hvilken dato er det i Norge?
I Japan? I USA?
– Hvorfor gjør barna forskjellige ting?
Etter samtalen kan du vise hvordan
jorda snurrer rundt sin egen akse. Bruk
for eksempel en appelsin eller en
badeball til å symbolisere sola, mens
en annen type ball eller globus forestiller jorda. Vis at jorda går rundt sola
og samtidig snurrer rundt sin egen
akse. La til slutt elevene forklare for
hverandre hvordan det blir dag og
natt.
klarte å treffe nærmere ett minutt nå?
Hvorfor?
Ordbanken
Muntlige aktiviteter
Snakk med elevene om ordene og still
gjerne spørsmål som åpner for
undring og refleksjon. Her er noen
forslag til formuleringer som kan
brukes i samtalen.
Spørrelek
År: Den tida jorda bruker på å gå en
gang rundt sola. Det tar cirka 365
dager.
Årstid: De fire delene året er delt inn
i. De kalles vinter, vår, sommer og
høst.
Måned: Den tida månen bruker på
å gå en gang rundt jorda. Det tar
cirka 30 dager.
Døgn: Den tida jorda bruker på å gå
rundt seg selv – en hel dag og ei hel
natt. Det tar 24 timer.
Time: En time er det samme som 60
minutter. Det er 24 timer i et døgn.
Minutt: Et minutt er det samme som
60 sekunder. Det er 60 minutter i en
time.
Sekund: Sekund er den grunnleggende måleenheten for tid. Det er 60
sekunder i ett minutt.
Ett minutt
Fortell elevene at dere skal ha en gjettelek: «Hvor lenge er ett minutt?» Bruk
et timeglass til å vise elevene hvordan
sanden renner gjennom glasset på ett
minutt. Så dekker du til timeglasset
slik at barna ikke kan se det. Be dem
legge hodet på pulten slik at de ikke
ser hverandre. Barna skal så rekke opp
hånda når de tror det har gått ett
minutt. Når det har gått ett minutt,
sier du ifra. Var det noen som rakk
opp hånda tidlig? Var det noen som
trodde det var lenge igjen? Gjenta
aktiviteten. Var det flere som kom
nærmere nå? Snakk med elevene: Hva
rekker man å gjøre på ett minutt?
Hvor langt rekker vi å telle på ett
minutt? La barna gjette og skriv
gjerne svarene deres på tavla. Tell så
sammen høyt i kor mens du snur timeglasset en gang til. Si gjerne tallene
slik at du sier ett tall i sekundet. Da
kommer dere til cirka 60. Gjenta
gjerne aktiviteten. Var det flere som
La elevene gå sammen i grupper på
to, og la hver gruppe få et kort med
spørreord. I Lærerrommet finner du
ferdige kort, klare til utskrift. Vis
elevene et bilde av en gjenstand fra
gamle dager eller et bilde av et forhistorisk dyr. La elevene bruke kortene
og finne på spørsmål til bildet, for
eksempel: Hvor levde dyret? Hva
spiste det? Elevene trenger cirka fem
minutter på å fullføre oppgaven. Til
slutt går dere gjennom spørsmålene
i fellesskap. Noen av spørsmålene
greier dere å svare på, andre spørsmål
kan åpne for undring.
Lek med språket
Lekene er beskrevet på side 175–177.
Sanger
Referanser til sangene finner du på
side 174.
• Da klokka klang
• Morgenstund
• Godnattsang for Jørgen Moes vei
nr. 13
• For siste gang
Høytlesing
Les mer om de ulike høytlesingsforslagene på side 178–180.
Tikk takk, sier tiden av Gro Dahle og
Svein Nyhus
Tiden bor ingen steder av Gerhard
Stoltz
Saltos bokhylle
Saltos bokhylle nivå 1–4 består av 24
nyskrevne lesehefter. Hvert hefte inneholder en lesetekst i to vanskegrader.
Adam og klokka av Bjørn Ingvaldsen
passer godt til dette kapitlet.
Lek 1: Ta en ting …
Lek 2: Jeg ser, jeg ser
Andre ressurser
Bruk gjerne Salaby.no
for å øve mer.
Forslag til lekser
Leselekser
I lærerens bok finner du forslag til
leselekseoppdrag til disse tekstene:
«Tida går» side 6–7.
«Åse og klokka» side 10–11.
«Klokkesurr» side 150.
«Gjøkur» side 150.
«Kirkeklokka – en molbohistorie» side
151.
I Arbeidsbok B handler oppgave 7–12
på side 8–11 om leseforståelse.
Egenvurdering
La elevene sitte i par. Den ene
eleven forteller om en gang han
eller hun var for sent eller for
tidlig ute. Den andre eleven
bruker et av kortene med spørreord og stiller spørsmål til det
som ble fortalt. Gjør en oppsummering i samlet klasse til slutt:
Hvordan var det å bruke spørrekortene for å finne på spørsmål?
Resultatet av «Vi skriver sammen» kan
gjerne brukes som leselekse.
Andre lekser
Oppgave 2–5 på side 4–6
i Arbeidsbok B. Tilpass oppgavetype
og -mengde til hver enkelt elev.
I Lærerrommet
•
•
•
•
Kort med spørreord
Pusle tøyseord
Automatiseringsaktiviteter
Ordkort
www.gyldendal.no/salto
5
Tida går
Lesing
Tida går
Vi anbefaler at du bruker Saltos lesemetodikk i arbeidet med lesetekstene.
Trinn 1 og 2 gjøres i samlet gruppe,
slik at alle blir kjent med alle tekstene.
Trinn 3 og 4 gjøres enten i samlet
gruppe (vi foreslår at du da bruker
-teksten som utgangspunkt) eller
i nivådifferensierte grupper. Les mer
om Saltos lesemetodikk på innsiden
av omslaget bakerst i boka.
Trinn 1: Repeter Saltos lure leseknep
(«Superblikk», «Alt jeg vet»,
«Lesemåte», «Tenkestopp», «Oppsummering»). Henvis gjerne til plakaten.
Forbered lesingen ved å ta et superblikk på teksten i fellesskap: Hva
forteller illustrasjonene? Hva forteller
overskriften? Hva viser illustrasjonene
på side 7 (et solur og en kompassrose)? Snakk om hva elevene vet om
dette fra før: Hvordan syns du det er
å kjøre bil? Hvordan syns du det er
å stå på skøyter? Hva tror du teksten
kommer til å handle om?
Trinn 2: Modeller og snakk om
lesemåte. Gjør tenkestopp underveis
for å gi rom for innspill og kommentarer og for å oppklare tekstens
innhold: Hva gjør Stian og faren?
Hvorfor tror du Stian syns tida går
sakte? Hvilken lek leker Ida og
vennene? Hvorfor tror du hun syns
tida går fort? Hvor på himmelen er
sola når det er midt på dagen? Hva vil
det si at tida står stille? Har du noen
gang følt at tida har stått stille? Snakk
om ordene nederst på siden. Deretter
bruker du spørsmålene i elevboka til
å oppsummere tekstens innhold.
Vi trener på
• å trekke bokstavlyder sammen
til ord
• å automatisere konsonantforbindelsen st• å finne flere betydninger av et
ord (homonymer)
• å lese dialoger
• å variere lesetempoet
Trinn 3: Se på ordet stykke. Finn
andre ord som begynner med st-.
Skriv ordene på tavla og les i kor. Finn
andre ord som rimer på -ykke (lykke,
6
TID
– Er det langt igjen?
– Et sty
tykk
kke,
e sier pa
pappa.
Stian su
St
ukker.
Tida
Ti
da går så sa
akte
k te.
Isen er speilblank.
Ida
a og
o ven
enne
n ne lek
eke
er do
oktorrsis
rs ste
t n.
De
e er man
nge.
De har dett så gø
øy!
Ida blirr ikke he
hent
ntet
et før om en
n ti
time.
e.
Pluttse
s lig
g ser hu
hun
n på klo
lokkka.
Er den sek
Er
ekss al
alle
lere
rede
ede??
Hvor
Hv
or ble tida av
av?
Tid
dykke, smykke, rykke). Skriv ordene på
tavla og les i kor. Snakk om hvordan vi
kan se at ordene rimer. Snakk om skrivemåte og uttale av langt og igjen.
Hvilke to betydninger har ordet
sukker? Snakk om at et ord som kan
bety flere ting, må stå i en sammenheng for at vi skal forstå betydningen,
eller at vi skjønner betydningen ut fra
hvilket tonefall som brukes. Hvilke
andre ord vet du om som kan bety
flere ting (tre, bolle, hjul/jul, måke)?
Snakk om at talestreken markerer at
noen snakker. Modeller hvordan
teksten leses med innlevelse, ved
å endre tonefall og trykk på enkelte
ord og endre karakter i stemmen for
hver av personene. Vis hvordan siste
setning kan leses med ulikt tempo for
å understreke budskapet. Skriv
setninger som begynner med «Tida
går …». Skriv setningene på tavla og
les i kor.
Trinn 4: Elevene øver på automatisering av -teksten. Les teksten i kor.
Les i ulikt tempo: først veldig sakte, så
fort, deretter i normalt tempo. Hvilke
ord er vanskelige å lese? Hvorfor?
Vi trener på
• å trekke bokstavlyder sammen
til ord
• å lese kjente ord med flyt
• å bruke ulike avkodingsstrategier
• å lese tekst med utropstegn og
spørsmålstegn
Trinn 3: Les teksten i kor. Hvilke ord
i teksten er lette å lese? Kjenner du
igjen noen ord med en gang du ser
dem? Hvilke ord er vanskelige å lese?
Hvilken lesemåte bruker du når du
leser ordene speilblank, doktorsisten,
I riktig gamle
e dag
ager
e brukte menneskene
sskene sola
ola som
m kl
klok
o ke.
okke
ke.
De så
å opp på him
imme
mele
len
n fo
forr å se hvvor sola sto.
Hvis sol
ola sto i øst, var
ar det mor
orge
g n..
Hvis sola st
sto
o høyt på hi
himm
mel
elen, va
a
arr det
e m
midd
id
dd
dag
ag
g.
S o so
St
ola i vest, var dett kveld
d.
Trinn 4: Elevene øver på automatisering av
-teksten. La elevene sitte
i par og lese teksten som veksellesing
der de leser annenhver setning. Hvilke
ord er vanskelige å lese? Hvorfor?
De gam
a le egyypt
pterne tro
rodd
d e att
tida
da gikkk fo
fort
r ere midt
dt på da
dagen.
dage
I dag
da
ag vett vi at de
dett ik
ikke
ke ste
tem
mmer
er.
Men ofte føl
øles
es det som
m
om tid
da gå
gårr fo
ort
rt.
t
Det ka
kan
n være når vii le
leke
kerr
elle
el
ler le
ese
serr ei spe
pen
nnende bok.
Da kan
an én ti
time
me føles
l som
m et min
nut t.
nut
Snakk om
An
ndr
dre
e ga
gang
nge
er føles
l det som om ti
tida
da står st
stille
ille.
e.
Det kan være når
De
å vii ve
vent
n er på no
nt
noen
elller gl
gled
ederr oss til noe.
Da kan
n ett min
nuttt føles som en
n tim
me.
Tida
da går
å alltid
d like for
ort.
t.
Elle
El
lerr lilke sakte.
Tikk
Ti
k , takk
k , tikk, ta
takk
kk.
Kanskje dett er slilits
tsom
o t fo
om
forr ti
tid
da ald
da
ldri
ri å stå
å stille?
Sp
pør
ø smål til tek
kst
sten
1
2
3
4
Når
år syn
ynss du tid
idaa går
gåår fo
fort
rt??
rt
Når
år syn
ynss du
du tid
ida går saakt
kte??
Når skulle
e du ønsske at du kun
unne
e sto
toppe ti
tid
da?
Hvi
viss du kun
nne skr
k u ti
tida
da tiliba
bake,
når vill
ille du ha skkru
rudd
dd den tililb
bake
ke tilil?
Snakk om:
sakte
middag
plutselig og allerede (lyderer, stavelsesleser, kjenner igjen deler av eller
hele ordet)? Snakk om hvilke skilletegn som fins i teksten. Repeter at
utropstegn betyr at noen sier noe som
et utrop. Spørsmålstegn markerer at
noen stiller et spørsmål. Snakk om at
tonefallet går opp mot slutten av et
spørsmål. Modeller hvordan teksten
skal leses ved utropstegn og
spørsmålstegn. Skriv setninger som
begynner med «Tida går fort når …».
Skriv på tavla og les i kor.
Trinn 4: Elevene øver på automatisering av -teksten. Les teksten i kor,
linje for linje. La utropstegnene og
spørsmålstegnene avgjøre tonefallet
i lesingen. Hvilke ord er vanskelige
å lese? Hvorfor?
fort
hele ordet)? Hvordan bør vi lese en
tekst når andre skal høre på? Snakk
om og modeller forskjellen på komma
og punktum. Komma angir en kort
pause, mens punktum forteller at
setningen er slutt.
stå stille
Snakk med elevene om ordene og still
gjerne spørsmål som åpner for
undring og refleksjon. Her er noen
forslag til formuleringer som kan
brukes i samtalen.
Sakte: At noe har liten fart. Sakte er et
annet ord for langsomt.
Middag: Midt på dagen, når sola står
høyest på himmelen. Tidligere var
middagen et måltid som ble inntatt
midt på arbeidsdagen, cirka klokka
12. I dag er det mer vanlig å spise
middag senere.
Fort: Et annet ord for rask eller hurtig.
Et fort kan også være en festning som
ligger i eller ved sjøen.
Stå stille: Ikke å bevege seg.
Skriving
Vi trener på
• å lese kjente ord med flyt
• å lese ord med stumme lyder
• å bruke ulike avkodingsstrategier
• å ta pause ved komma og
punktum
Enkle skriveoppgaver
Elevene skriver
• ei liste over hva de liker å bruke tid
på
• et tankekart med ord knyttet til tid
Mer utfordrende skriveoppgaver
Elevene skriver
• en fortelling om en gang de hadde
dårlig tid
• om en reise tilbake i tid, for
ekempel til oldtida eller vikingtida
Leseoppdrag
Trinn 3: Snakk om uttale og skrivemåte av ordene med stumme lyder:
riktig, det, kveld, spennende (uttalen
kan variere i ulike dialekter). Kjenner
du til andre ord som har stumme lyder
(hva, herlig, jord)? Hvilke ord i teksten
er lette å lese? Kjenner du igjen noen
ord med en gang du ser dem? Hvilke
ord er vanskelige å lese? Hvordan
leser du ordene himmelen, egypterne,
spennende, slitsomt (lyderer, stavelsesleser, kjenner igjen deler av eller
Les teksten tre ganger. Øv på
å lese teksten i passe tempo.
Les teksten tre ganger. Øv på
å bruke utropstegn og spørsmålstegn
når du leser.
Les teksten tre ganger. Øv på å ta
pause ved komma og punktum.
www.gyldendal.no/salto
7
kalender
Ta et
superblikk!
Ukedager
MANDAG
1
Ukenummer
Dato
7
6
2
ONSDAG
TIRSDAG
TORSDAG
FREDAG
SØNDAG
LØRDAG
1
2
3
4
8
9
10
11
5
12
Mats ishockey
g
Marte svømming
Mormor 67 år
3
Teksten forteller
hva som skal skje.
13
14
15
M e svømming
Mart
4
20
Pappa tannlege
Pa
kl. 10
5
7
27
2
21
8
18
17
16
Foreldremøte
Mats kl. 18
19
Mats ishockey
g
y dag
Marte skøyte
kl. 13
Husk boller!
2
22
23
2
24
2
25
26
29
30
31
1
2
a e svømming
Mart
M
2
28
g
Marte svømming
M
oc y
Mats ishocke
5
Mats 7 år
8
Kalender
Mål
Etter arbeid med oppslaget skal
eleven kunne
• gi eksempler på hva som
kjennetegner en kalender
• lage en bursdagskalender
i samarbeid med andre etter
mønster fra en eksempeltekst
Vi bruker kalendere for å holde orden
på tida. Kalendere kan vare i ett eller
flere år, og det fins flere typer kalendere. I Norge bruker vi den gregorianske kalenderen, som er den mest
brukte kalenderen internasjonalt.
Januar
Felles lesing
Før lesing: Gjør elevene oppmerk-
8
TID
Tid
somme på Salto, som ber dem om
å ta et superblikk på teksten. Hva
betyr det å ta et superblikk på
teksten? Hva ser du hvis du bruker
superblikket her? Har du sett en slik
tabell før? Forklar elevene at vi kaller
en slik tabell for en kalender, og at en
kalender er et system som hjelper oss
med å holde orden på dagene og
månedene i året.
Under lesing: Denne teksten krever
en tydelig modellering for å vise
elevene hvordan de får oversikt og
leser en slik tekst. Gjør elevene
oppmerksomme på strukturen
i tabellen, se faksimile. Hvorfor er
noen tall røde? Vis elevene at tabeller
er oversikter der det er lite hensiktsmessig å lese alt. For å finne informasjon må vi letelese. Å letelese betyr at
vi ser etter viktige ord som gir informasjon. Hvis vi for eksempel lurer på
når svømmetimen er, må vi letelese
etter ordet svømming i tabellen.
Hvordan leser vi tabellen hvis vi lurer
på hva Marte skal denne uka?
Hvordan leser vi tabellen hvis vi lurer
på hvilke aktiviteter Mats har denne
måneden? Hvordan leser vi tabellen
hvis vi lurer på hva som skjer
i helgene?
Etter lesing: Snakk om spørsmålene
på side 9. Les sjangerkjennetegnene.
Når er det lurt å bruke en kalender?
Hvordan leser vi en kalender? Snakk
om at det fins ulike typer kalendere
som hjelper oss med å holde orden
på tida, for eksempel julekalender og
bursdagskalender. Hvilke typer kalendere vet du om? Hvordan ser de ut?
Vi skriver sammen
Dere skal lage en bursdagskalender
i fellesskap. Gjennom samtale blir
dere enige om hva teksten skal inneholde, og hvordan den skal utformes.
Dere kan for eksempel lage en
Spørsmål til teksten
1 Hvilken ukedag svømmer Marte på?
2 Hvilken dato skal pappa til tannlegen?
3 Hvor ofte trener Mats ishockey?
4 Når begynner skøytedagen til Marte?
5 Når har Mats bursdag?
En kalender
• er en oversikt over
dager, uker og måneder
ina
Tin
Geir
Ge
• hjelper oss til å få
oversikt over tida
Frikk
Vi skriver sammen
Lag en felles bursdagskalender for alle i klassen.
1 Snakk om hvordan dere vil at kalenderen skal se ut.
2 Lag ei liste over alle bursdagene i klassen.
Begynn med dem som har bursdag i januar.
3 Lag kalenderen slik dere vil den skal være.
KALENDER
kalender for hver måned eller en
kalender med ett ark for hver bursdag.
Før skriving: Snakk sammen om
hvordan bursdagskalenderen skal se
ut (punkt 1 i elevboka). Hvordan bør
den se ut for at vi lett skal se hvem
som har bursdag neste gang?
Hvordan skal vi vise at noen har
bursdag? Lag ei liste over alle bursdagene i klassen (punkt 2 i elevboka).
Begynn med dem som har bursdag
i januar.
Under skriving: Skriv navn på
måneder og datoer på kalenderen og
marker bursdagene (punkt 3 i
elevboka). Har dere valgt å lage en
kalender med ett ark for hver bursdag,
kan elevene eventuelt lage hvert sitt
kalenderark med navn og dato. Du
kan skrive teksten på tavle, flippover
eller datamaskin med projektor, men
pass på at elevene ser teksten etter
hvert som den trer fram.
9
Etter skriving: Kontroller at alle
elevenes bursdager er tatt med
i kalenderen, for eksempel ved å be
elevene gå sammen i par og finne
hverandres bursdager.
Videre skrivearbeid
• Lag en bursdagskalender for
familien din.
• Lag en kalender over denne
måneden og skriv inn alle aktivitetene du skal på.
• Lag en kalender som hjelper deg til
å telle ned til noe du gleder deg til,
for eksempel vinterferie, påskeferie
eller bursdag.
Flere aktiviteter
«kalender» + ønsket årstall. Bruk Internett til å finne ut
− hvilken ukedag 17. mai er på i år
− hvilken ukedag du og de andre
i familien din ble født på
− hvilken ukedag julaften var på i fjor
− hvilken ukedag julaften faller på i år
− hvilken ukedag du har bursdag på
når du blir 18 år
Egenvurdering
La elevene sitte i par og vurdere
kalenderen de har laget, med
utgangspunkt i spørsmålene: Hva
er det som gjør dette til en
kalender? Hva bruker man en
kalender til? Gjør en oppsummering i samlet klasse til slutt.
Vær datodetektiver
På Internett fins det digitale kalendere
der det er mulig å finne datoer langt
tilbake i tid. Søk for eksempel på
www.gyldendal.no/salto
9
Åse og klokka
Åse og klokka
Lesing
Åse har fått ei klokke.
Klokka er fin.
Den har tall og to visere.
Men Åse kan ikke klokka.
Vi anbefaler at du bruker Saltos lesemetodikk i arbeidet med lesetekstene.
Trinn 1 og 2 gjøres i samlet gruppe,
slik at alle blir kjent med alle tekstene.
Trinn 3 og 4 gjøres enten i samlet
gruppe (vi foreslår at du da bruker
-teksten som utgangspunkt) eller
i nivådifferensierte grupper. Les mer
om Saltos lesemetodikk på innsiden
av omslaget bakerst i boka.
Trinn 1: Forbered lesingen ved å ta et
superblikk på teksten i fellesskap: Hva
forteller illustrasjonene? Hva forteller
overskriften? Hvorfor er det bilde av
så mange urskiver, tror du? Hva viser
urskivene? Snakk om hva elevene vet
om dette fra før: Hvordan er det
å lære seg klokka? Hva tror du teksten
kommer til å handle om?
Trinn 2: Les teksten høyt. Modeller og
snakk om lesemåte. Gjør tenkestopp
underveis for å gi rom for innspill og
kommentarer og for å oppklare
tekstens innhold: Hvem handler
teksten om? Hva er det Åse vil lære
seg? Hvem er Ola? Hvorfor kan ikke
Ola lære henne klokka? Hvorfor kan
ikke far lære Åse klokka? Snakk om
ordene nederst på siden. Deretter
bruker du spørsmålene i elevboka til
å oppsummere tekstens innhold.
Vi trener på
• å trekke bokstavlyder sammen
til ord
• å lese stavelser i ord
• å lese med trykk
• å bygge ut setninger
Trinn 3: Hvor lang kjede av ord kan
dere lage når dere begynner med
ordet har og bytter ut en og en
bokstav (har Æ her Æ der Æ den Æ
din osv.)? Skriv ordet visere på en lapp
og klipp ut bokstavene. Pusle bokstavene sammen til ord (vi, ser, viser,
rise). Skriv ordene på tavla og les i kor.
Finn ord med to eller flere stavelser
(Å-se, klok-ke, klok-ka, vi-se-re, ik-ke).
Skriv ordene på lapper og klipp dem
opp i stavelser. La elevene pusle
stavelsene sammen til nye tøyseord.
Snakk om hvordan vi kan lese teksten
med innlevelse ved å legge trykk på
10
TID
Å teller tallene.
Åse
Det er tolv tall på klokka.
Viserne går og går.
– Mor, vil du lære meg klokka? sier Åse.
Men mor har ikke tid.
– Jeg må koke poteter, sier hun.
– Klokka
Klo
o
er jo alt to!
Åse ser på klokka.
– Nå
N er den to, sier hun.
10
Tid
enkelte ord (f.eks. klokke, fin, tall).
Bygg ut setningen «Åse har fått ei
klokke» (Åse har fått ei stilig rosa
klokke). Hvor lange setninger klarer
dere å lage? Skriv setningene på tavla
og les i kor.
Trinn 4: Elevene øver på automatisering av -teksten. Les teksten i kor,
linje for linje. Gjør tydelige pauser ved
punktum. Hvilke ord er vanskelige
å lese? Hvorfor?
Vi trener på
• å trekke bokstavlyder sammen
til ord
• å lese kjente ord med flyt
• å automatisere rimstavingsenheten -all
• å kjenne igjen høyfrekvente ord
• å automatisere bøyingsmorfemene -a, -er og -ene
• å lese dialoger med innlevelse
Trinn 3: Finn andre ord som slutter på
-all (ball, fall, skall). Skriv på tavla og
les i kor. Snakk om hvorfor ordene
rimer. La elevene finne ordet hun
i teksten. Gjenta med klokka, går, ikke
og ser. Hva er forskjellig i ordene tall
og tallene? Skriv bøyingen av ordet (et
tall – tallet – tall – tallene). Gjør tilsvarende med ordet klokka (ei klokke –
klokka – klokker – klokkene). Snakk om
skrivemåte og uttale av viserne.
Modeller hvordan teksten leses med
innlevelse, ved å endre tonefall og
trykk på enkelte ord og karakter
i stemmen for hver av personene.
Trinn 4: Elevene øver på automatisering av -teksten. Elevene sitter i par.
En leser setningene med talestrek,
den andre leser de fortellende setningene. Etter en runde bytter dere, slik
at begge får lest hele teksten. La
elevene øve på å lese med innlevelse.
Hvilke ord er vanskelige å lese?
Hvorfor?
Kvarter: Et kvarter er 15 minutter. Det
er det samme som å dele opp en time
i fire deler. Et kvarter blir dermed en
av de fire delene. Et kvarter kan også
være et område der noen bor.
– Ola, kan du lære meg klokka?? sier Åse.
– Jeg må gjøre lekser, sier Ola.
– Klokka er jo alt kvart over to!
Åse ser på klokka. – Kvart over to, sier hun.
Travelt: Å ha mye å gjøre.
Så kommer far. Han har det travvelt.
– Uff, jeg glemte å kjøpe boller.
Og klokka er allerede halv tre
e ! sier han.
Åse ser på klokka.
– Halv tre. Nå vet jeg det, sier hun.
Sette i vann: Sette blomster i en vase
med vann oppi.
Skriving
Enkle skriveoppgaver
Elevene skriver
• et dikt der de fortsetter dette
rimmønsteret:
Klokka ett er jeg mett,
klokka to tar jeg på sko
klokka tre …
• ei liste over hva de gjør på ulike
klokkeslett i løpet av en dag. For
eksempel: «Klokka sju står jeg opp.
Klokka fire går jeg hjem. Klokka fem
spiser jeg middag.»
• en tekst om hvorfor det er lurt
å kunne klokka
Så kommer tante Lotte.
– Vil du lære meg klokka? sier Åse.
– Senere, lille venn. Jeg må settte blomstene i vann.
Klokka er alt kvart på tre.
– Kvart på tre, sier Åse og ser på klokka.
Om kvelden sier mor og far:
– Nå har vi tid. Nå kan vi lære deg klokka.
Åse ser på klokka si.
– Nei, nå er den alt åtte. Nå må jeg
g sove.
– Hva?! sier de andre.
– Du kan jo klokka! Hvem har lært deg det?
Calli Thaugland: forkortet utdrag fra Da klokka klang.
Begynnerbok i lesning
Mer utfordrende skriveoppgaver
Elevene skriver
• en fortelling om en reise tilbake i
tida da besteforeldrene var barn
• en fortelling om en reise inn
i framtida
Spørsmål til teksten
1 Åse spør mange om hjelp. Hvem spør hun?
2 Hvordan har Åse lært seg klokka?
3 Har du noen gang lært deg noe av deg selv?
Snakk om:
klokke
kvarter
travelt
sette i vann
11
Leseoppdrag
Les teksten tre ganger. Øv på å ta
pause ved punktum.
Vi trener på
• å lese kjente ord med flyt
• å letelese
• å automatisere høyfrekvente
ord
• å bygge ut setninger
• å lese dialoger med innlevelse
Trinn 3: Finn ord i teksten som skrives
på en annen måte enn de uttales.
Skriv ordene på tavla og les i kor.
Snakk om skrivemåte og uttale. Hvor
mange ganger står det Åse i teksten
(6)? Gjenta med ordene klokka (11),
han (2) kvart (4). Finn flere ord dere
kan lete etter i teksten. Bygg ut
setningen «Åse ser på klokka si» (Åse
ser på den nye klokka si). Skriv setningene på tavla og les i kor. Hvor lang
setning klarer dere å lage? Snakk om
og modeller hvordan teksten leses
med innlevelse, ved å endre tonefall,
trykk på enkelte ord og karakter
i stemmen for hver av personene.
Les teksten tre ganger. Øv på å lese
med innlevelse.
Les teksten tre ganger. Øv på
å lese med innlevelse.
Trinn 4: Elevene øver på automatisering av
-teksten. La elevene øve på
å lese teksten med innlevelse ved
å lese roller i kor – noen er Åse, noen
er mor, noen er Ola, noen er far, og
noen er tante Lotte. Les flere ganger,
slik at alle får lest hele teksten. Hvilke
ord er vanskelige å lese? Hvorfor?
Snakk om
Snakk med elevene om ordene og still
gjerne spørsmål som åpner for
undring og refleksjon. Under finner
dere noen forslag til formuleringer
som kan brukes i samtalen.
Klokke: Ei klokke er et instrument som
viser tida. Ei klokke kan også være ei
bjelle vi kan ringe med.
www.gyldendal.no/salto
11
s t ave l s e r
Vi leser stavelser
Alle ord har stavelser.
Vi kan klappe ordet for å finne stavelsene.
Vokalene bestemmer hvor mange stavelser ordet har.
Hvis vi skal lese et vanskelig ord,
kan vi lese det i stavelser
stavelser.
Ku rtt
lliiff jo ng sa
fi ll
am a ri l te od or
g
u se ng
d us
bb ed
Time
Fritid
Tid
Ur
Klokke
Kalender
Klokkemaker
Sekundviser
n
el se njj oss ef in
Ti-me
Fri-tid
Tid
Ur
Klok-ke
Ka-len-der
Klok-ke-ma-ker
Se-kund-vi-ser
Oppgaver
1 Les ordene sammen høyt og klapp stavelsene.
2 Les ordene for deg selv. Bruk stavelsene til å lese ordene.
3 Les navnet på kaninen. Bruk stavelsene til å lese ordet.
12
Stavelser
Tid
en bokstav (l-e-s-e-l-e-k-s-a). Stavelseslesing er en av lesemåtene i Saltos
lure leseknep, i strategien «Lesemåte».
resten av ordene. Forklar elevene at
når vi skal lese ord i stavelser, leter vi
etter vokalene (eller diftongene) og
leser stavelse for stavelse.
Arbeid med stavelser
Skriv Kurtamarilteodorfillifjongsabbedussengelsenjosefin på tavla. Finn
vokalene i fellesskap og sett en prikk
under dem. Deretter setter dere strek
etter hver stavelse: Kur|ta|ma|ril|te|o|
dor|fil|li|fjong|sab|be|dus|seng|el|sen|
jo|se|fin. Les ordet flere ganger i kor.
La elevene finne andre lange ord som
kan være vanskelige å lese (f.eks.
fargeblyanteske, stiftemaskin). Skriv
ordene på tavla, finn vokalene, del i
stavelser og les i kor. Etter lesingen
gjør dere oppgavene i elevboka for å
oppsummere.
Mål
Etter arbeid med oppslaget skal
eleven kunne
• finne stavelser i ord
• lese lange ord ved hjelp av
stavelseslesing
Alle ord har en eller flere stavelser. En
stavelse utgjør ett enkelt rytmisk slag i
talespråket, og stavelsens kjerne er en
vokal eller en diftong. Stavelseslesing
innebærer at elevene deler opp
skrevne ord på samme måte som de
klapper rytmen i talte ord. For å kunne
dele ord i stavelser må elevene kjenne
igjen vokaler og diftonger i ordene.
Stavelseslesing effektiviserer lesingen.
Det er lettere å trekke noen få stavelser
sammen (le-se-lek-sa) enn å lese en og
12
TID
Forbered lesingen ved å lese overskriften og se på flagget til kaninen.
Hva står det på flagget til kaninen?
(Navnet er hentet fra Holmsen og
Brænne, 1986). Les ordet høyt for
elevene. Snakk om at slike lange ord
kan bli lettere å lese hvis vi deler dem
opp i stavelser.
Les teksten som står øverst på venstre
side. Hva er en stavelse (et rytmisk slag
eller klapp i et ord)? Hvordan finner vi
stavelser i et ord? Les ordene i ramma.
Klapp ordene samtidig som du leser
dem. Skriv ett og ett ord på tavla: Hvor
mange stavelser er det i ordet? Hvor
mange vokaler er det? Sett en rød
prikk under vokalene. Gjenta med
Familien Ur skal på tur
Felles lesing
Dette er en tekst der de lange ordene
er delt inn i stavelser. På den måten
Familien Ur skal på tur
Her er fa-mi-li-en Ur.
Far heter Ur-fa-pa-pa.
Mor heter Ur-ma-ma-la.
Sto-re-bror heter Ur-fa-li-to.
Sto-re-søs-ter heter Ur-ta-ma-ta.
Og lil-le-bror heter Ur-ki-ur-ko.
Fa-mi-li-en Ur skal på tur.
– Ur-fa-li-to, Ur-ta-ma-ta, Ur-ki-ur-ko!
Hvor er dere? roper Ur-ma-ma-la.
– Jeg faller, sier Ur-fa-li-to.
– Jeg spiser to-ma-ter, sier Ur-ta-ma-ta.
– Hvor er Urk, lille ko-se-klok-ka mi??
sutrer Ur-ki-ur-ko.
– Kom nå, sier Ur-fa-pa-pa.
Nå må vi tikke av gårde.
– Er det farlig? Kan man falle? spør Ur-fa-li-to.
– Har dere husket to-mat-er? spør Ur-ta-ma-ta.
– Nei! Jeg tikker ikke et hakk før jeg
g finner Urk,
sier Ur-ki-ur-ko.
Oppgaver
1 Hva heter medlemmene i familien Ur?
2 Finn på andre navn i familien Ur ved å bytte
om på stavelsene i navnene.
Ordbilder:
da
når
dag
blir det lettere å vise hvordan elevene
skal lese ord ved hjelp av stavelseslesing, og å gi dem erfaring med å
bruke strategien.
Før lesing: Forbered lesingen ved å ta
et superblikk på teksten. Hva forteller
overskriften? Hva forteller illustrasjonen? Hva tror du teksten kommer
til å handle om? Ser du noe spesielt i
teksten (det er mange bindestreker)?
Under lesing: Les hele teksten høyt
for elevene. Les ordene som er delt i
stavelser, med trykk på hver vokal.
Hvorfor er det mange bindestreker i
teksten? Hvilke ord er delt med bindestreker (de lange ordene)? Studer
ordene som er delt i stavelser, og les
disse i kor. Les teksten flere ganger i
kor eller som veksellesing. Du kan for
eksempel lese det meste av teksten,
mens elevene leser alle navnene etter
hvert som de dukker opp.
Etter lesing: Hva handler teksten om?
STAVELSER
tid
Når er det lurt å bruke stavelseslesing? Forklar elevene at å dele opp ord
i stavelser er en av lesemåtene i Saltos
lure leseknep.
Ordbilder
Øv på automatisert lesing av ordene
da, når, dag og tid. Ordkort og forslag
til automatiseringsaktiviteter fins i
Lærerrommet. Bruk gjerne ordbildene
i tavlerommet til Smart Tavle.
Flere aktiviteter
Ordkonkurranse
Skriv disse stavelsene på tavla: se, de,
ne, re, te, le, pe, ke, ba, ga, fi, ha, fa,
le, ma, ra, ri, se, so, va. Del inn
i grupper på tre–fire elever. På signal
skal gruppene lage så mange ord de
kommer på, ved hjelp av stavelsene.
Elevene får fem minutter på seg til
å fullføre oppgaven. Gruppene får ett
poeng for hvert ord de klarer å lage.
Leken kan gjøres vanskeligere ved at
elevene får flere poeng for ord som
de andre gruppene ikke har, eller for
ord som har mer enn to stavelser.
Pusle tøyseord
Elevene får utdelt ark med stavelser,
se Lærerrommet. De skal klippe dem
ut og bygge ord. Gi gjerne spesifikke
oppgaver, som at de skal lage
tøyseord, ord med minst fire stavelser
eller ord som slutter på -le. Elevene
skriver ned ordene og leser dem
etterpå.
Egenvurdering
Skriv et langt ord på tavla (f.eks.
stoppeklokke, sekundviser). La
elevene dele ordet i stavelser.
Gjør en oppsummering i samlet
klasse til slutt: Hvordan delte du
ordet? Hvordan syns du det er å
lese ord i stavelser?
www.gyldendal.no/salto
13
Et kort fra Paris
Doktor Proktor har dratt til Paris for å finne sin store kjærlighet.
En dag får Lise og Bulle et spesielt postkort.
Doktor Proktor er i fare.
Høytlesing
Mål
Etter arbeid med oppslaget skal
eleven kunne
• lytte til og samtale om innholdet
i teksten «Et kort fra Paris»
• stille spørsmål til en tekst
Leselyst
«Et kort fra Paris» er et utdrag fra
Jo Nesbøs bok Doktor Proktors tidsbadekar (2008). Det er den andre
boka i serien om Lise, Bulle og Doktor
Proktor og er oppfølgeren til Doktor
Proktors prompepulver.
Som lesetekst vil denne teksten være
for vanskelig for mange andreklassinger. Teksten er ment å leses høyt
for elevene, slik at de kan få felles
leseopplevelser.
14
TID
Et kort fra Paris
Før lesing: Forbered lesingen ved å ta
et superblikk. Hva forteller illustrasjonene? Hva tror dere vi skal lese om
i denne teksten? Har noen av dere
skrevet et postkort? Hva er et
frimerke? Hvor stort er et frimerke?
Minn elevene på at en god lytter ser
på den som snakker, og hører godt
etter. Fortell elevene at denne teksten
er et utdrag fra ei bok som heter
Doktor Proktors tidsbadekar. Doktor
Proktor er en oppfinner som har dratt
til Paris for å finne igjen ungdomskjæresten sin, Juliette Margarin. Han har
reist tilbake i tida ved hjelp av sin
gamle oppfinnelse, tidsbadekaret, for
å forandre historien slik at han ender
opp med Juliette. En dag dukker det
opp et postkort fra Doktor Proktor
i postkassa til Lise. Etter å ha tydet en
mystisk beskjed på baksiden av
frimerket forstår hun og vennen Bulle
at doktoren er i trøbbel. Lise og Bulle
reiser til Paris, hopper i karet og drar
tilbake til fortida for å hjelpe ham.
Under lesing: Modeller for elevene
hvordan du vil ta for deg teksten: Vis
at du begynner å lese ingressen øverst
til venstre på venstre side, deretter
teksten som står i illustrasjonen. Les
høyt for elevene. Teksten bør leses
sammenhengende første gang.
Denne teksten står på frimerket:
«SOS. Jeg har forsvunnet i tiden.
Ta med glasset som er merket med
tidssåpe i laboratoriet og kom til Paris
straks. Ta også med franskneseklypene som ligger i skuffen for ’ikkepatenterte oppfinnelser’. Penger til
flybilletten skaffer dere ved å selge
dette frimerket til Langfrakk klokkebutikk i Rosenkrantzgaten. Men ikke
et ord til innehaveren om hvor dere
har fått tak i frimerket og hvor dere
skal reise. Forstått, Bulle?»
«Vi skal altså til Paris», sa Lise.
«Alene.»
«Alene sammen», rettet Bulle.
«Og det er ikke så langt.»
«Det er lenger enn til
Sarpsborg», sa Lise.
«Bare så vidt», sa Bulle.
«Jeg må spørre mor og far
om lov til å dra», sa Lise.
«Glem det», sa Bulle.
«Du får ikke lov.
De kommer bare til å si at det er
bedre å kontakte politiet i Paris.
Og da vet vi jo hva som skjer.»
«Å?» sa Lise litt usikkert.
«Hva skjer da?»
«Ingenting», sa Bulle.
«Ingen voksne vil tro på slikt som
doktor Proktor finner opp.
‘Tidssåpe?’ vil de si. ‘Hørt sånn sludder!’
Det var derfor professoren sendte kortet til oss.
Han visste at ingen andre ville tro ham, ikke sant?»
«Kanskje», sa Lise forsiktig.
«Men … men er du helt sikker på at vi tror på ham, da?
Han er jo snill, men egentlig litt … eh, gal.»
«Klart jeg er sikker på at vi tror», sa Bulle.
«Og Proktor er ikke littt gal. Han er spik spenna gæren.»
«Nettopp», sa Lise.
«Så hvordan kan du være så sikker?»
«Elementært, min kjære Lise. Doktor Proktor er vennen vår.
Og venner tror på hverandre.»
Lise så lenge på månen. Og nikket.
«Det», sa hun, «er det sanneste du har sagt på lenge.
Så hva gjør vi?»
Jo Nesbø: utdrag fra Doktor Proktors tidsbadekar
Etter å ha lest teksten på frimerket
samtaler dere om tekstens innhold:
Hvem har skrevet kortet? Hva har
skjedd? Hva er en tidssåpe, tror du?
Hva er en franskneseklype? Hva får
Lise og Bulle beskjed om å gjøre?
Hvordan skal de komme seg til Paris?
Hvorfor får de penger for frimerket?
Hvorfor tror du at Bulle og Lise må
holde oppdraget hemmelig?
Les deretter teksten på høyre side
høyt for elevene, uten å stoppe.
Etter lesing: Samtale om teksten:
Hvorfor vil ikke Lise og Bulle kontakte
politiet i Paris? Hvorfor tror Bulle og
Lise på det Doktor Proktor skriver?
Hva er forskjellen på «litt gal» og «spik
spenna gæren»? Hvordan tror du
tidssåpa og tidsbadekaret fungerer?
Hva tror du skjer videre?
Videre arbeid med
teksten
• Skriv din egen oppskrift på tidssåpe.
• Lag en instruksjon for hvordan man
bygger en tidsmaskin.
• Skriv en mystisk beskjed til en venn
og la ham/henne gjette hva som har
skjedd.
• Tegn et frimerke i riktig størrelse og
skriv tekst inni. Hvor mye tekst klarer
du å få plass til?
Egenvurdering
La elevene sitte i par og bruke
spørrekortene i Lærerrommet for
å lage spørsmål til teksten. Gjør
en oppsummering i samlet klasse
til slutt der elevene presenterer
spørsmålene og svarene.
www.gyldendal.no/salto
15