Muntlige ferdigheter Arbeid med sidene
10 Tid 4 år årstid måned døgn time minutt sekund 5 Tid Tid Om kapitlet Dette kapitlet handler om tid. Gjennom lesetekster og illustrasjoner får elevene mulighet til å utvikle kunnskap og nye begreper knyttet til tid. Den muntlige ferdigheten vi legger vekt på i dette kapitlet, er å stille spørsmål. Sjangerteksten i dette kapitlet er kalender. Gjennom felles lesing lærer elevene hva som kjennetegner kalenderen som sjanger, og hvordan vi henter ut informasjon fra den. Gjennom felles skriving er elevene med på å lage en kalender. Det språklige emnet i dette kapitlet er stavelser. Elevene blir kjent med hvordan vi deler opp ord i stavelser, både skriftlig og muntlig, og hvordan vi kan bruke kunnskap om stavelser til å lese vanskelige ord. Mål Etter arbeid med oppslaget skal eleven kunne • fortelle om egne opplevelser og erfaringer med tid • stille spørsmål til andres ytringer Muntlige ferdigheter Å stille spørsmål Minn elevene på at å spørre er noe helt annet enn å fortelle. Når vi lurer på noe, vil vite noe, er i tvil om noe, eller ønsker noe fra andre, stiller vi spørsmål. Når vi skal lære noe nytt, er det svært viktig å stille spørsmål. Spørsmål begynner ofte med bestemte ord som hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor og når. Når vi skriver et spørsmål, må vi ha spørsmålstegn til slutt, mens når vi stiller et spørsmål muntlig, stiger tonefallet vårt mot slutten. Elevene lærer mer om spørresetninger i kapittel 17. Arbeid med sidene Introduksjon av emnet Fortell elevene at de skal få lese og snakke om tid. Tida går hele tida. 4 TID Vi måler tida med klokka. Klokketida styres av jordas omdreininger rundt seg selv og dens runder rundt sola. Vi måler tid i sekunder, minutter, timer, døgn, uker, måneder, årstider og år. Hva er det som bestemmer om det er dag eller natt? Hvorfor er det natt noen steder på jorda, mens det er dag andre steder? Hva vil det si å ha god tid? Hva vil det si å ha dårlig tid? Hva bruker vi til å måle tid? Bildesamtale La elevene assosiere fritt, men legg vekt på at de bruker hele setninger. Oppfordre gjerne elevene til å stille egne spørsmål til bildet. – Hva ser du på bildet? – Hvor bor personene på bildet (USA, Norge, Japan)? – Hvor mye er klokka i Tokyo? – Hvor mye er klokka i San Diego? – Hvilken dato er det i Norge? I Japan? I USA? – Hvorfor gjør barna forskjellige ting? Etter samtalen kan du vise hvordan jorda snurrer rundt sin egen akse. Bruk for eksempel en appelsin eller en badeball til å symbolisere sola, mens en annen type ball eller globus forestiller jorda. Vis at jorda går rundt sola og samtidig snurrer rundt sin egen akse. La til slutt elevene forklare for hverandre hvordan det blir dag og natt. klarte å treffe nærmere ett minutt nå? Hvorfor? Ordbanken Muntlige aktiviteter Snakk med elevene om ordene og still gjerne spørsmål som åpner for undring og refleksjon. Her er noen forslag til formuleringer som kan brukes i samtalen. Spørrelek År: Den tida jorda bruker på å gå en gang rundt sola. Det tar cirka 365 dager. Årstid: De fire delene året er delt inn i. De kalles vinter, vår, sommer og høst. Måned: Den tida månen bruker på å gå en gang rundt jorda. Det tar cirka 30 dager. Døgn: Den tida jorda bruker på å gå rundt seg selv – en hel dag og ei hel natt. Det tar 24 timer. Time: En time er det samme som 60 minutter. Det er 24 timer i et døgn. Minutt: Et minutt er det samme som 60 sekunder. Det er 60 minutter i en time. Sekund: Sekund er den grunnleggende måleenheten for tid. Det er 60 sekunder i ett minutt. Ett minutt Fortell elevene at dere skal ha en gjettelek: «Hvor lenge er ett minutt?» Bruk et timeglass til å vise elevene hvordan sanden renner gjennom glasset på ett minutt. Så dekker du til timeglasset slik at barna ikke kan se det. Be dem legge hodet på pulten slik at de ikke ser hverandre. Barna skal så rekke opp hånda når de tror det har gått ett minutt. Når det har gått ett minutt, sier du ifra. Var det noen som rakk opp hånda tidlig? Var det noen som trodde det var lenge igjen? Gjenta aktiviteten. Var det flere som kom nærmere nå? Snakk med elevene: Hva rekker man å gjøre på ett minutt? Hvor langt rekker vi å telle på ett minutt? La barna gjette og skriv gjerne svarene deres på tavla. Tell så sammen høyt i kor mens du snur timeglasset en gang til. Si gjerne tallene slik at du sier ett tall i sekundet. Da kommer dere til cirka 60. Gjenta gjerne aktiviteten. Var det flere som La elevene gå sammen i grupper på to, og la hver gruppe få et kort med spørreord. I Lærerrommet finner du ferdige kort, klare til utskrift. Vis elevene et bilde av en gjenstand fra gamle dager eller et bilde av et forhistorisk dyr. La elevene bruke kortene og finne på spørsmål til bildet, for eksempel: Hvor levde dyret? Hva spiste det? Elevene trenger cirka fem minutter på å fullføre oppgaven. Til slutt går dere gjennom spørsmålene i fellesskap. Noen av spørsmålene greier dere å svare på, andre spørsmål kan åpne for undring. Lek med språket Lekene er beskrevet på side 175–177. Sanger Referanser til sangene finner du på side 174. • Da klokka klang • Morgenstund • Godnattsang for Jørgen Moes vei nr. 13 • For siste gang Høytlesing Les mer om de ulike høytlesingsforslagene på side 178–180. Tikk takk, sier tiden av Gro Dahle og Svein Nyhus Tiden bor ingen steder av Gerhard Stoltz Saltos bokhylle Saltos bokhylle nivå 1–4 består av 24 nyskrevne lesehefter. Hvert hefte inneholder en lesetekst i to vanskegrader. Adam og klokka av Bjørn Ingvaldsen passer godt til dette kapitlet. Lek 1: Ta en ting … Lek 2: Jeg ser, jeg ser Andre ressurser Bruk gjerne Salaby.no for å øve mer. Forslag til lekser Leselekser I lærerens bok finner du forslag til leselekseoppdrag til disse tekstene: «Tida går» side 6–7. «Åse og klokka» side 10–11. «Klokkesurr» side 150. «Gjøkur» side 150. «Kirkeklokka – en molbohistorie» side 151. I Arbeidsbok B handler oppgave 7–12 på side 8–11 om leseforståelse. Egenvurdering La elevene sitte i par. Den ene eleven forteller om en gang han eller hun var for sent eller for tidlig ute. Den andre eleven bruker et av kortene med spørreord og stiller spørsmål til det som ble fortalt. Gjør en oppsummering i samlet klasse til slutt: Hvordan var det å bruke spørrekortene for å finne på spørsmål? Resultatet av «Vi skriver sammen» kan gjerne brukes som leselekse. Andre lekser Oppgave 2–5 på side 4–6 i Arbeidsbok B. Tilpass oppgavetype og -mengde til hver enkelt elev. I Lærerrommet • • • • Kort med spørreord Pusle tøyseord Automatiseringsaktiviteter Ordkort www.gyldendal.no/salto 5 Tida går Lesing Tida går Vi anbefaler at du bruker Saltos lesemetodikk i arbeidet med lesetekstene. Trinn 1 og 2 gjøres i samlet gruppe, slik at alle blir kjent med alle tekstene. Trinn 3 og 4 gjøres enten i samlet gruppe (vi foreslår at du da bruker -teksten som utgangspunkt) eller i nivådifferensierte grupper. Les mer om Saltos lesemetodikk på innsiden av omslaget bakerst i boka. Trinn 1: Repeter Saltos lure leseknep («Superblikk», «Alt jeg vet», «Lesemåte», «Tenkestopp», «Oppsummering»). Henvis gjerne til plakaten. Forbered lesingen ved å ta et superblikk på teksten i fellesskap: Hva forteller illustrasjonene? Hva forteller overskriften? Hva viser illustrasjonene på side 7 (et solur og en kompassrose)? Snakk om hva elevene vet om dette fra før: Hvordan syns du det er å kjøre bil? Hvordan syns du det er å stå på skøyter? Hva tror du teksten kommer til å handle om? Trinn 2: Modeller og snakk om lesemåte. Gjør tenkestopp underveis for å gi rom for innspill og kommentarer og for å oppklare tekstens innhold: Hva gjør Stian og faren? Hvorfor tror du Stian syns tida går sakte? Hvilken lek leker Ida og vennene? Hvorfor tror du hun syns tida går fort? Hvor på himmelen er sola når det er midt på dagen? Hva vil det si at tida står stille? Har du noen gang følt at tida har stått stille? Snakk om ordene nederst på siden. Deretter bruker du spørsmålene i elevboka til å oppsummere tekstens innhold. Vi trener på • å trekke bokstavlyder sammen til ord • å automatisere konsonantforbindelsen st• å finne flere betydninger av et ord (homonymer) • å lese dialoger • å variere lesetempoet Trinn 3: Se på ordet stykke. Finn andre ord som begynner med st-. Skriv ordene på tavla og les i kor. Finn andre ord som rimer på -ykke (lykke, 6 TID – Er det langt igjen? – Et sty tykk kke, e sier pa pappa. Stian su St ukker. Tida Ti da går så sa akte k te. Isen er speilblank. Ida a og o ven enne n ne lek eke er do oktorrsis rs ste t n. De e er man nge. De har dett så gø øy! Ida blirr ikke he hent ntet et før om en n ti time. e. Pluttse s lig g ser hu hun n på klo lokkka. Er den sek Er ekss al alle lere rede ede?? Hvor Hv or ble tida av av? Tid dykke, smykke, rykke). Skriv ordene på tavla og les i kor. Snakk om hvordan vi kan se at ordene rimer. Snakk om skrivemåte og uttale av langt og igjen. Hvilke to betydninger har ordet sukker? Snakk om at et ord som kan bety flere ting, må stå i en sammenheng for at vi skal forstå betydningen, eller at vi skjønner betydningen ut fra hvilket tonefall som brukes. Hvilke andre ord vet du om som kan bety flere ting (tre, bolle, hjul/jul, måke)? Snakk om at talestreken markerer at noen snakker. Modeller hvordan teksten leses med innlevelse, ved å endre tonefall og trykk på enkelte ord og endre karakter i stemmen for hver av personene. Vis hvordan siste setning kan leses med ulikt tempo for å understreke budskapet. Skriv setninger som begynner med «Tida går …». Skriv setningene på tavla og les i kor. Trinn 4: Elevene øver på automatisering av -teksten. Les teksten i kor. Les i ulikt tempo: først veldig sakte, så fort, deretter i normalt tempo. Hvilke ord er vanskelige å lese? Hvorfor? Vi trener på • å trekke bokstavlyder sammen til ord • å lese kjente ord med flyt • å bruke ulike avkodingsstrategier • å lese tekst med utropstegn og spørsmålstegn Trinn 3: Les teksten i kor. Hvilke ord i teksten er lette å lese? Kjenner du igjen noen ord med en gang du ser dem? Hvilke ord er vanskelige å lese? Hvilken lesemåte bruker du når du leser ordene speilblank, doktorsisten, I riktig gamle e dag ager e brukte menneskene sskene sola ola som m kl klok o ke. okke ke. De så å opp på him imme mele len n fo forr å se hvvor sola sto. Hvis sol ola sto i øst, var ar det mor orge g n.. Hvis sola st sto o høyt på hi himm mel elen, va a arr det e m midd id dd dag ag g. S o so St ola i vest, var dett kveld d. Trinn 4: Elevene øver på automatisering av -teksten. La elevene sitte i par og lese teksten som veksellesing der de leser annenhver setning. Hvilke ord er vanskelige å lese? Hvorfor? De gam a le egyypt pterne tro rodd d e att tida da gikkk fo fort r ere midt dt på da dagen. dage I dag da ag vett vi at de dett ik ikke ke ste tem mmer er. Men ofte føl øles es det som m om tid da gå gårr fo ort rt. t Det ka kan n være når vii le leke kerr elle el ler le ese serr ei spe pen nnende bok. Da kan an én ti time me føles l som m et min nut t. nut Snakk om An ndr dre e ga gang nge er føles l det som om ti tida da står st stille ille. e. Det kan være når De å vii ve vent n er på no nt noen elller gl gled ederr oss til noe. Da kan n ett min nuttt føles som en n tim me. Tida da går å alltid d like for ort. t. Elle El lerr lilke sakte. Tikk Ti k , takk k , tikk, ta takk kk. Kanskje dett er slilits tsom o t fo om forr ti tid da ald da ldri ri å stå å stille? Sp pør ø smål til tek kst sten 1 2 3 4 Når år syn ynss du tid idaa går gåår fo fort rt?? rt Når år syn ynss du du tid ida går saakt kte?? Når skulle e du ønsske at du kun unne e sto toppe ti tid da? Hvi viss du kun nne skr k u ti tida da tiliba bake, når vill ille du ha skkru rudd dd den tililb bake ke tilil? Snakk om: sakte middag plutselig og allerede (lyderer, stavelsesleser, kjenner igjen deler av eller hele ordet)? Snakk om hvilke skilletegn som fins i teksten. Repeter at utropstegn betyr at noen sier noe som et utrop. Spørsmålstegn markerer at noen stiller et spørsmål. Snakk om at tonefallet går opp mot slutten av et spørsmål. Modeller hvordan teksten skal leses ved utropstegn og spørsmålstegn. Skriv setninger som begynner med «Tida går fort når …». Skriv på tavla og les i kor. Trinn 4: Elevene øver på automatisering av -teksten. Les teksten i kor, linje for linje. La utropstegnene og spørsmålstegnene avgjøre tonefallet i lesingen. Hvilke ord er vanskelige å lese? Hvorfor? fort hele ordet)? Hvordan bør vi lese en tekst når andre skal høre på? Snakk om og modeller forskjellen på komma og punktum. Komma angir en kort pause, mens punktum forteller at setningen er slutt. stå stille Snakk med elevene om ordene og still gjerne spørsmål som åpner for undring og refleksjon. Her er noen forslag til formuleringer som kan brukes i samtalen. Sakte: At noe har liten fart. Sakte er et annet ord for langsomt. Middag: Midt på dagen, når sola står høyest på himmelen. Tidligere var middagen et måltid som ble inntatt midt på arbeidsdagen, cirka klokka 12. I dag er det mer vanlig å spise middag senere. Fort: Et annet ord for rask eller hurtig. Et fort kan også være en festning som ligger i eller ved sjøen. Stå stille: Ikke å bevege seg. Skriving Vi trener på • å lese kjente ord med flyt • å lese ord med stumme lyder • å bruke ulike avkodingsstrategier • å ta pause ved komma og punktum Enkle skriveoppgaver Elevene skriver • ei liste over hva de liker å bruke tid på • et tankekart med ord knyttet til tid Mer utfordrende skriveoppgaver Elevene skriver • en fortelling om en gang de hadde dårlig tid • om en reise tilbake i tid, for ekempel til oldtida eller vikingtida Leseoppdrag Trinn 3: Snakk om uttale og skrivemåte av ordene med stumme lyder: riktig, det, kveld, spennende (uttalen kan variere i ulike dialekter). Kjenner du til andre ord som har stumme lyder (hva, herlig, jord)? Hvilke ord i teksten er lette å lese? Kjenner du igjen noen ord med en gang du ser dem? Hvilke ord er vanskelige å lese? Hvordan leser du ordene himmelen, egypterne, spennende, slitsomt (lyderer, stavelsesleser, kjenner igjen deler av eller Les teksten tre ganger. Øv på å lese teksten i passe tempo. Les teksten tre ganger. Øv på å bruke utropstegn og spørsmålstegn når du leser. Les teksten tre ganger. Øv på å ta pause ved komma og punktum. www.gyldendal.no/salto 7 kalender Ta et superblikk! Ukedager MANDAG 1 Ukenummer Dato 7 6 2 ONSDAG TIRSDAG TORSDAG FREDAG SØNDAG LØRDAG 1 2 3 4 8 9 10 11 5 12 Mats ishockey g Marte svømming Mormor 67 år 3 Teksten forteller hva som skal skje. 13 14 15 M e svømming Mart 4 20 Pappa tannlege Pa kl. 10 5 7 27 2 21 8 18 17 16 Foreldremøte Mats kl. 18 19 Mats ishockey g y dag Marte skøyte kl. 13 Husk boller! 2 22 23 2 24 2 25 26 29 30 31 1 2 a e svømming Mart M 2 28 g Marte svømming M oc y Mats ishocke 5 Mats 7 år 8 Kalender Mål Etter arbeid med oppslaget skal eleven kunne • gi eksempler på hva som kjennetegner en kalender • lage en bursdagskalender i samarbeid med andre etter mønster fra en eksempeltekst Vi bruker kalendere for å holde orden på tida. Kalendere kan vare i ett eller flere år, og det fins flere typer kalendere. I Norge bruker vi den gregorianske kalenderen, som er den mest brukte kalenderen internasjonalt. Januar Felles lesing Før lesing: Gjør elevene oppmerk- 8 TID Tid somme på Salto, som ber dem om å ta et superblikk på teksten. Hva betyr det å ta et superblikk på teksten? Hva ser du hvis du bruker superblikket her? Har du sett en slik tabell før? Forklar elevene at vi kaller en slik tabell for en kalender, og at en kalender er et system som hjelper oss med å holde orden på dagene og månedene i året. Under lesing: Denne teksten krever en tydelig modellering for å vise elevene hvordan de får oversikt og leser en slik tekst. Gjør elevene oppmerksomme på strukturen i tabellen, se faksimile. Hvorfor er noen tall røde? Vis elevene at tabeller er oversikter der det er lite hensiktsmessig å lese alt. For å finne informasjon må vi letelese. Å letelese betyr at vi ser etter viktige ord som gir informasjon. Hvis vi for eksempel lurer på når svømmetimen er, må vi letelese etter ordet svømming i tabellen. Hvordan leser vi tabellen hvis vi lurer på hva Marte skal denne uka? Hvordan leser vi tabellen hvis vi lurer på hvilke aktiviteter Mats har denne måneden? Hvordan leser vi tabellen hvis vi lurer på hva som skjer i helgene? Etter lesing: Snakk om spørsmålene på side 9. Les sjangerkjennetegnene. Når er det lurt å bruke en kalender? Hvordan leser vi en kalender? Snakk om at det fins ulike typer kalendere som hjelper oss med å holde orden på tida, for eksempel julekalender og bursdagskalender. Hvilke typer kalendere vet du om? Hvordan ser de ut? Vi skriver sammen Dere skal lage en bursdagskalender i fellesskap. Gjennom samtale blir dere enige om hva teksten skal inneholde, og hvordan den skal utformes. Dere kan for eksempel lage en Spørsmål til teksten 1 Hvilken ukedag svømmer Marte på? 2 Hvilken dato skal pappa til tannlegen? 3 Hvor ofte trener Mats ishockey? 4 Når begynner skøytedagen til Marte? 5 Når har Mats bursdag? En kalender • er en oversikt over dager, uker og måneder ina Tin Geir Ge • hjelper oss til å få oversikt over tida Frikk Vi skriver sammen Lag en felles bursdagskalender for alle i klassen. 1 Snakk om hvordan dere vil at kalenderen skal se ut. 2 Lag ei liste over alle bursdagene i klassen. Begynn med dem som har bursdag i januar. 3 Lag kalenderen slik dere vil den skal være. KALENDER kalender for hver måned eller en kalender med ett ark for hver bursdag. Før skriving: Snakk sammen om hvordan bursdagskalenderen skal se ut (punkt 1 i elevboka). Hvordan bør den se ut for at vi lett skal se hvem som har bursdag neste gang? Hvordan skal vi vise at noen har bursdag? Lag ei liste over alle bursdagene i klassen (punkt 2 i elevboka). Begynn med dem som har bursdag i januar. Under skriving: Skriv navn på måneder og datoer på kalenderen og marker bursdagene (punkt 3 i elevboka). Har dere valgt å lage en kalender med ett ark for hver bursdag, kan elevene eventuelt lage hvert sitt kalenderark med navn og dato. Du kan skrive teksten på tavle, flippover eller datamaskin med projektor, men pass på at elevene ser teksten etter hvert som den trer fram. 9 Etter skriving: Kontroller at alle elevenes bursdager er tatt med i kalenderen, for eksempel ved å be elevene gå sammen i par og finne hverandres bursdager. Videre skrivearbeid • Lag en bursdagskalender for familien din. • Lag en kalender over denne måneden og skriv inn alle aktivitetene du skal på. • Lag en kalender som hjelper deg til å telle ned til noe du gleder deg til, for eksempel vinterferie, påskeferie eller bursdag. Flere aktiviteter «kalender» + ønsket årstall. Bruk Internett til å finne ut − hvilken ukedag 17. mai er på i år − hvilken ukedag du og de andre i familien din ble født på − hvilken ukedag julaften var på i fjor − hvilken ukedag julaften faller på i år − hvilken ukedag du har bursdag på når du blir 18 år Egenvurdering La elevene sitte i par og vurdere kalenderen de har laget, med utgangspunkt i spørsmålene: Hva er det som gjør dette til en kalender? Hva bruker man en kalender til? Gjør en oppsummering i samlet klasse til slutt. Vær datodetektiver På Internett fins det digitale kalendere der det er mulig å finne datoer langt tilbake i tid. Søk for eksempel på www.gyldendal.no/salto 9 Åse og klokka Åse og klokka Lesing Åse har fått ei klokke. Klokka er fin. Den har tall og to visere. Men Åse kan ikke klokka. Vi anbefaler at du bruker Saltos lesemetodikk i arbeidet med lesetekstene. Trinn 1 og 2 gjøres i samlet gruppe, slik at alle blir kjent med alle tekstene. Trinn 3 og 4 gjøres enten i samlet gruppe (vi foreslår at du da bruker -teksten som utgangspunkt) eller i nivådifferensierte grupper. Les mer om Saltos lesemetodikk på innsiden av omslaget bakerst i boka. Trinn 1: Forbered lesingen ved å ta et superblikk på teksten i fellesskap: Hva forteller illustrasjonene? Hva forteller overskriften? Hvorfor er det bilde av så mange urskiver, tror du? Hva viser urskivene? Snakk om hva elevene vet om dette fra før: Hvordan er det å lære seg klokka? Hva tror du teksten kommer til å handle om? Trinn 2: Les teksten høyt. Modeller og snakk om lesemåte. Gjør tenkestopp underveis for å gi rom for innspill og kommentarer og for å oppklare tekstens innhold: Hvem handler teksten om? Hva er det Åse vil lære seg? Hvem er Ola? Hvorfor kan ikke Ola lære henne klokka? Hvorfor kan ikke far lære Åse klokka? Snakk om ordene nederst på siden. Deretter bruker du spørsmålene i elevboka til å oppsummere tekstens innhold. Vi trener på • å trekke bokstavlyder sammen til ord • å lese stavelser i ord • å lese med trykk • å bygge ut setninger Trinn 3: Hvor lang kjede av ord kan dere lage når dere begynner med ordet har og bytter ut en og en bokstav (har Æ her Æ der Æ den Æ din osv.)? Skriv ordet visere på en lapp og klipp ut bokstavene. Pusle bokstavene sammen til ord (vi, ser, viser, rise). Skriv ordene på tavla og les i kor. Finn ord med to eller flere stavelser (Å-se, klok-ke, klok-ka, vi-se-re, ik-ke). Skriv ordene på lapper og klipp dem opp i stavelser. La elevene pusle stavelsene sammen til nye tøyseord. Snakk om hvordan vi kan lese teksten med innlevelse ved å legge trykk på 10 TID Å teller tallene. Åse Det er tolv tall på klokka. Viserne går og går. – Mor, vil du lære meg klokka? sier Åse. Men mor har ikke tid. – Jeg må koke poteter, sier hun. – Klokka Klo o er jo alt to! Åse ser på klokka. – Nå N er den to, sier hun. 10 Tid enkelte ord (f.eks. klokke, fin, tall). Bygg ut setningen «Åse har fått ei klokke» (Åse har fått ei stilig rosa klokke). Hvor lange setninger klarer dere å lage? Skriv setningene på tavla og les i kor. Trinn 4: Elevene øver på automatisering av -teksten. Les teksten i kor, linje for linje. Gjør tydelige pauser ved punktum. Hvilke ord er vanskelige å lese? Hvorfor? Vi trener på • å trekke bokstavlyder sammen til ord • å lese kjente ord med flyt • å automatisere rimstavingsenheten -all • å kjenne igjen høyfrekvente ord • å automatisere bøyingsmorfemene -a, -er og -ene • å lese dialoger med innlevelse Trinn 3: Finn andre ord som slutter på -all (ball, fall, skall). Skriv på tavla og les i kor. Snakk om hvorfor ordene rimer. La elevene finne ordet hun i teksten. Gjenta med klokka, går, ikke og ser. Hva er forskjellig i ordene tall og tallene? Skriv bøyingen av ordet (et tall – tallet – tall – tallene). Gjør tilsvarende med ordet klokka (ei klokke – klokka – klokker – klokkene). Snakk om skrivemåte og uttale av viserne. Modeller hvordan teksten leses med innlevelse, ved å endre tonefall og trykk på enkelte ord og karakter i stemmen for hver av personene. Trinn 4: Elevene øver på automatisering av -teksten. Elevene sitter i par. En leser setningene med talestrek, den andre leser de fortellende setningene. Etter en runde bytter dere, slik at begge får lest hele teksten. La elevene øve på å lese med innlevelse. Hvilke ord er vanskelige å lese? Hvorfor? Kvarter: Et kvarter er 15 minutter. Det er det samme som å dele opp en time i fire deler. Et kvarter blir dermed en av de fire delene. Et kvarter kan også være et område der noen bor. – Ola, kan du lære meg klokka?? sier Åse. – Jeg må gjøre lekser, sier Ola. – Klokka er jo alt kvart over to! Åse ser på klokka. – Kvart over to, sier hun. Travelt: Å ha mye å gjøre. Så kommer far. Han har det travvelt. – Uff, jeg glemte å kjøpe boller. Og klokka er allerede halv tre e ! sier han. Åse ser på klokka. – Halv tre. Nå vet jeg det, sier hun. Sette i vann: Sette blomster i en vase med vann oppi. Skriving Enkle skriveoppgaver Elevene skriver • et dikt der de fortsetter dette rimmønsteret: Klokka ett er jeg mett, klokka to tar jeg på sko klokka tre … • ei liste over hva de gjør på ulike klokkeslett i løpet av en dag. For eksempel: «Klokka sju står jeg opp. Klokka fire går jeg hjem. Klokka fem spiser jeg middag.» • en tekst om hvorfor det er lurt å kunne klokka Så kommer tante Lotte. – Vil du lære meg klokka? sier Åse. – Senere, lille venn. Jeg må settte blomstene i vann. Klokka er alt kvart på tre. – Kvart på tre, sier Åse og ser på klokka. Om kvelden sier mor og far: – Nå har vi tid. Nå kan vi lære deg klokka. Åse ser på klokka si. – Nei, nå er den alt åtte. Nå må jeg g sove. – Hva?! sier de andre. – Du kan jo klokka! Hvem har lært deg det? Calli Thaugland: forkortet utdrag fra Da klokka klang. Begynnerbok i lesning Mer utfordrende skriveoppgaver Elevene skriver • en fortelling om en reise tilbake i tida da besteforeldrene var barn • en fortelling om en reise inn i framtida Spørsmål til teksten 1 Åse spør mange om hjelp. Hvem spør hun? 2 Hvordan har Åse lært seg klokka? 3 Har du noen gang lært deg noe av deg selv? Snakk om: klokke kvarter travelt sette i vann 11 Leseoppdrag Les teksten tre ganger. Øv på å ta pause ved punktum. Vi trener på • å lese kjente ord med flyt • å letelese • å automatisere høyfrekvente ord • å bygge ut setninger • å lese dialoger med innlevelse Trinn 3: Finn ord i teksten som skrives på en annen måte enn de uttales. Skriv ordene på tavla og les i kor. Snakk om skrivemåte og uttale. Hvor mange ganger står det Åse i teksten (6)? Gjenta med ordene klokka (11), han (2) kvart (4). Finn flere ord dere kan lete etter i teksten. Bygg ut setningen «Åse ser på klokka si» (Åse ser på den nye klokka si). Skriv setningene på tavla og les i kor. Hvor lang setning klarer dere å lage? Snakk om og modeller hvordan teksten leses med innlevelse, ved å endre tonefall, trykk på enkelte ord og karakter i stemmen for hver av personene. Les teksten tre ganger. Øv på å lese med innlevelse. Les teksten tre ganger. Øv på å lese med innlevelse. Trinn 4: Elevene øver på automatisering av -teksten. La elevene øve på å lese teksten med innlevelse ved å lese roller i kor – noen er Åse, noen er mor, noen er Ola, noen er far, og noen er tante Lotte. Les flere ganger, slik at alle får lest hele teksten. Hvilke ord er vanskelige å lese? Hvorfor? Snakk om Snakk med elevene om ordene og still gjerne spørsmål som åpner for undring og refleksjon. Under finner dere noen forslag til formuleringer som kan brukes i samtalen. Klokke: Ei klokke er et instrument som viser tida. Ei klokke kan også være ei bjelle vi kan ringe med. www.gyldendal.no/salto 11 s t ave l s e r Vi leser stavelser Alle ord har stavelser. Vi kan klappe ordet for å finne stavelsene. Vokalene bestemmer hvor mange stavelser ordet har. Hvis vi skal lese et vanskelig ord, kan vi lese det i stavelser stavelser. Ku rtt lliiff jo ng sa fi ll am a ri l te od or g u se ng d us bb ed Time Fritid Tid Ur Klokke Kalender Klokkemaker Sekundviser n el se njj oss ef in Ti-me Fri-tid Tid Ur Klok-ke Ka-len-der Klok-ke-ma-ker Se-kund-vi-ser Oppgaver 1 Les ordene sammen høyt og klapp stavelsene. 2 Les ordene for deg selv. Bruk stavelsene til å lese ordene. 3 Les navnet på kaninen. Bruk stavelsene til å lese ordet. 12 Stavelser Tid en bokstav (l-e-s-e-l-e-k-s-a). Stavelseslesing er en av lesemåtene i Saltos lure leseknep, i strategien «Lesemåte». resten av ordene. Forklar elevene at når vi skal lese ord i stavelser, leter vi etter vokalene (eller diftongene) og leser stavelse for stavelse. Arbeid med stavelser Skriv Kurtamarilteodorfillifjongsabbedussengelsenjosefin på tavla. Finn vokalene i fellesskap og sett en prikk under dem. Deretter setter dere strek etter hver stavelse: Kur|ta|ma|ril|te|o| dor|fil|li|fjong|sab|be|dus|seng|el|sen| jo|se|fin. Les ordet flere ganger i kor. La elevene finne andre lange ord som kan være vanskelige å lese (f.eks. fargeblyanteske, stiftemaskin). Skriv ordene på tavla, finn vokalene, del i stavelser og les i kor. Etter lesingen gjør dere oppgavene i elevboka for å oppsummere. Mål Etter arbeid med oppslaget skal eleven kunne • finne stavelser i ord • lese lange ord ved hjelp av stavelseslesing Alle ord har en eller flere stavelser. En stavelse utgjør ett enkelt rytmisk slag i talespråket, og stavelsens kjerne er en vokal eller en diftong. Stavelseslesing innebærer at elevene deler opp skrevne ord på samme måte som de klapper rytmen i talte ord. For å kunne dele ord i stavelser må elevene kjenne igjen vokaler og diftonger i ordene. Stavelseslesing effektiviserer lesingen. Det er lettere å trekke noen få stavelser sammen (le-se-lek-sa) enn å lese en og 12 TID Forbered lesingen ved å lese overskriften og se på flagget til kaninen. Hva står det på flagget til kaninen? (Navnet er hentet fra Holmsen og Brænne, 1986). Les ordet høyt for elevene. Snakk om at slike lange ord kan bli lettere å lese hvis vi deler dem opp i stavelser. Les teksten som står øverst på venstre side. Hva er en stavelse (et rytmisk slag eller klapp i et ord)? Hvordan finner vi stavelser i et ord? Les ordene i ramma. Klapp ordene samtidig som du leser dem. Skriv ett og ett ord på tavla: Hvor mange stavelser er det i ordet? Hvor mange vokaler er det? Sett en rød prikk under vokalene. Gjenta med Familien Ur skal på tur Felles lesing Dette er en tekst der de lange ordene er delt inn i stavelser. På den måten Familien Ur skal på tur Her er fa-mi-li-en Ur. Far heter Ur-fa-pa-pa. Mor heter Ur-ma-ma-la. Sto-re-bror heter Ur-fa-li-to. Sto-re-søs-ter heter Ur-ta-ma-ta. Og lil-le-bror heter Ur-ki-ur-ko. Fa-mi-li-en Ur skal på tur. – Ur-fa-li-to, Ur-ta-ma-ta, Ur-ki-ur-ko! Hvor er dere? roper Ur-ma-ma-la. – Jeg faller, sier Ur-fa-li-to. – Jeg spiser to-ma-ter, sier Ur-ta-ma-ta. – Hvor er Urk, lille ko-se-klok-ka mi?? sutrer Ur-ki-ur-ko. – Kom nå, sier Ur-fa-pa-pa. Nå må vi tikke av gårde. – Er det farlig? Kan man falle? spør Ur-fa-li-to. – Har dere husket to-mat-er? spør Ur-ta-ma-ta. – Nei! Jeg tikker ikke et hakk før jeg g finner Urk, sier Ur-ki-ur-ko. Oppgaver 1 Hva heter medlemmene i familien Ur? 2 Finn på andre navn i familien Ur ved å bytte om på stavelsene i navnene. Ordbilder: da når dag blir det lettere å vise hvordan elevene skal lese ord ved hjelp av stavelseslesing, og å gi dem erfaring med å bruke strategien. Før lesing: Forbered lesingen ved å ta et superblikk på teksten. Hva forteller overskriften? Hva forteller illustrasjonen? Hva tror du teksten kommer til å handle om? Ser du noe spesielt i teksten (det er mange bindestreker)? Under lesing: Les hele teksten høyt for elevene. Les ordene som er delt i stavelser, med trykk på hver vokal. Hvorfor er det mange bindestreker i teksten? Hvilke ord er delt med bindestreker (de lange ordene)? Studer ordene som er delt i stavelser, og les disse i kor. Les teksten flere ganger i kor eller som veksellesing. Du kan for eksempel lese det meste av teksten, mens elevene leser alle navnene etter hvert som de dukker opp. Etter lesing: Hva handler teksten om? STAVELSER tid Når er det lurt å bruke stavelseslesing? Forklar elevene at å dele opp ord i stavelser er en av lesemåtene i Saltos lure leseknep. Ordbilder Øv på automatisert lesing av ordene da, når, dag og tid. Ordkort og forslag til automatiseringsaktiviteter fins i Lærerrommet. Bruk gjerne ordbildene i tavlerommet til Smart Tavle. Flere aktiviteter Ordkonkurranse Skriv disse stavelsene på tavla: se, de, ne, re, te, le, pe, ke, ba, ga, fi, ha, fa, le, ma, ra, ri, se, so, va. Del inn i grupper på tre–fire elever. På signal skal gruppene lage så mange ord de kommer på, ved hjelp av stavelsene. Elevene får fem minutter på seg til å fullføre oppgaven. Gruppene får ett poeng for hvert ord de klarer å lage. Leken kan gjøres vanskeligere ved at elevene får flere poeng for ord som de andre gruppene ikke har, eller for ord som har mer enn to stavelser. Pusle tøyseord Elevene får utdelt ark med stavelser, se Lærerrommet. De skal klippe dem ut og bygge ord. Gi gjerne spesifikke oppgaver, som at de skal lage tøyseord, ord med minst fire stavelser eller ord som slutter på -le. Elevene skriver ned ordene og leser dem etterpå. Egenvurdering Skriv et langt ord på tavla (f.eks. stoppeklokke, sekundviser). La elevene dele ordet i stavelser. Gjør en oppsummering i samlet klasse til slutt: Hvordan delte du ordet? Hvordan syns du det er å lese ord i stavelser? www.gyldendal.no/salto 13 Et kort fra Paris Doktor Proktor har dratt til Paris for å finne sin store kjærlighet. En dag får Lise og Bulle et spesielt postkort. Doktor Proktor er i fare. Høytlesing Mål Etter arbeid med oppslaget skal eleven kunne • lytte til og samtale om innholdet i teksten «Et kort fra Paris» • stille spørsmål til en tekst Leselyst «Et kort fra Paris» er et utdrag fra Jo Nesbøs bok Doktor Proktors tidsbadekar (2008). Det er den andre boka i serien om Lise, Bulle og Doktor Proktor og er oppfølgeren til Doktor Proktors prompepulver. Som lesetekst vil denne teksten være for vanskelig for mange andreklassinger. Teksten er ment å leses høyt for elevene, slik at de kan få felles leseopplevelser. 14 TID Et kort fra Paris Før lesing: Forbered lesingen ved å ta et superblikk. Hva forteller illustrasjonene? Hva tror dere vi skal lese om i denne teksten? Har noen av dere skrevet et postkort? Hva er et frimerke? Hvor stort er et frimerke? Minn elevene på at en god lytter ser på den som snakker, og hører godt etter. Fortell elevene at denne teksten er et utdrag fra ei bok som heter Doktor Proktors tidsbadekar. Doktor Proktor er en oppfinner som har dratt til Paris for å finne igjen ungdomskjæresten sin, Juliette Margarin. Han har reist tilbake i tida ved hjelp av sin gamle oppfinnelse, tidsbadekaret, for å forandre historien slik at han ender opp med Juliette. En dag dukker det opp et postkort fra Doktor Proktor i postkassa til Lise. Etter å ha tydet en mystisk beskjed på baksiden av frimerket forstår hun og vennen Bulle at doktoren er i trøbbel. Lise og Bulle reiser til Paris, hopper i karet og drar tilbake til fortida for å hjelpe ham. Under lesing: Modeller for elevene hvordan du vil ta for deg teksten: Vis at du begynner å lese ingressen øverst til venstre på venstre side, deretter teksten som står i illustrasjonen. Les høyt for elevene. Teksten bør leses sammenhengende første gang. Denne teksten står på frimerket: «SOS. Jeg har forsvunnet i tiden. Ta med glasset som er merket med tidssåpe i laboratoriet og kom til Paris straks. Ta også med franskneseklypene som ligger i skuffen for ’ikkepatenterte oppfinnelser’. Penger til flybilletten skaffer dere ved å selge dette frimerket til Langfrakk klokkebutikk i Rosenkrantzgaten. Men ikke et ord til innehaveren om hvor dere har fått tak i frimerket og hvor dere skal reise. Forstått, Bulle?» «Vi skal altså til Paris», sa Lise. «Alene.» «Alene sammen», rettet Bulle. «Og det er ikke så langt.» «Det er lenger enn til Sarpsborg», sa Lise. «Bare så vidt», sa Bulle. «Jeg må spørre mor og far om lov til å dra», sa Lise. «Glem det», sa Bulle. «Du får ikke lov. De kommer bare til å si at det er bedre å kontakte politiet i Paris. Og da vet vi jo hva som skjer.» «Å?» sa Lise litt usikkert. «Hva skjer da?» «Ingenting», sa Bulle. «Ingen voksne vil tro på slikt som doktor Proktor finner opp. ‘Tidssåpe?’ vil de si. ‘Hørt sånn sludder!’ Det var derfor professoren sendte kortet til oss. Han visste at ingen andre ville tro ham, ikke sant?» «Kanskje», sa Lise forsiktig. «Men … men er du helt sikker på at vi tror på ham, da? Han er jo snill, men egentlig litt … eh, gal.» «Klart jeg er sikker på at vi tror», sa Bulle. «Og Proktor er ikke littt gal. Han er spik spenna gæren.» «Nettopp», sa Lise. «Så hvordan kan du være så sikker?» «Elementært, min kjære Lise. Doktor Proktor er vennen vår. Og venner tror på hverandre.» Lise så lenge på månen. Og nikket. «Det», sa hun, «er det sanneste du har sagt på lenge. Så hva gjør vi?» Jo Nesbø: utdrag fra Doktor Proktors tidsbadekar Etter å ha lest teksten på frimerket samtaler dere om tekstens innhold: Hvem har skrevet kortet? Hva har skjedd? Hva er en tidssåpe, tror du? Hva er en franskneseklype? Hva får Lise og Bulle beskjed om å gjøre? Hvordan skal de komme seg til Paris? Hvorfor får de penger for frimerket? Hvorfor tror du at Bulle og Lise må holde oppdraget hemmelig? Les deretter teksten på høyre side høyt for elevene, uten å stoppe. Etter lesing: Samtale om teksten: Hvorfor vil ikke Lise og Bulle kontakte politiet i Paris? Hvorfor tror Bulle og Lise på det Doktor Proktor skriver? Hva er forskjellen på «litt gal» og «spik spenna gæren»? Hvordan tror du tidssåpa og tidsbadekaret fungerer? Hva tror du skjer videre? Videre arbeid med teksten • Skriv din egen oppskrift på tidssåpe. • Lag en instruksjon for hvordan man bygger en tidsmaskin. • Skriv en mystisk beskjed til en venn og la ham/henne gjette hva som har skjedd. • Tegn et frimerke i riktig størrelse og skriv tekst inni. Hvor mye tekst klarer du å få plass til? Egenvurdering La elevene sitte i par og bruke spørrekortene i Lærerrommet for å lage spørsmål til teksten. Gjør en oppsummering i samlet klasse til slutt der elevene presenterer spørsmålene og svarene. www.gyldendal.no/salto 15
© Copyright 2024