1. No category

BÆRUM KOMMUNE
TOPPENHAUG BARNEHAGE
ÅRSPLAN
FOR TOPPENHAUG
BARNEHAGE
2015-16
1.
Velkommen til Toppenhaug barnehage. ............................................................................. 3
2.
Føringer fra staten ............................................................................................................... 3
3.
Føringer fra Kommunen. .................................................................................................... 3
3.1.
Kommunens verdier ..................................................................................................... 3
3.2.
Barnehagemeldingen .................................................................................................... 4
4.
Føringer fra Toppenhaug barnehage ................................................................................... 5
4.1.
Barnehagens årshjul ..................................................................................................... 5
4.2.
Kommunens fokusområder .......................................................................................... 5
4.2.1.
Lek ........................................................................................................................ 5
4.2.2.
Forebygging av krenkende ord og handlinger. Arbeid mot mobbing .................. 6
4.2.2.1.
Sosialt samspill - Sosialkompetanse.............................................................. 6
4.2.2.2.
Uformell læring / Her og nå i hverdagen ...................................................... 7
4.2.2.3.
Formellæring ................................................................................................. 8
4.2.3.
Realfag .................................................................................................................. 8
4.2.4.
Eksempel på hvordan årshjulet brukes ................................................................. 8
5.
Fagområdene i årsplanen .................................................................................................. 10
6.
Progresjon ......................................................................................................................... 13
7.
Barns medvirkning............................................................................................................ 13
8.
Overgang barnehage skole ................................................................................................ 15
9.
Dokumentasjon og vurdering ........................................................................................... 15
10.
Foreldremedvirkning .................................................................................................... 16
11.
Barnehagens kompetanseplan ....................................................................................... 16
1. Velkommen til Toppenhaug barnehage.
Toppenhaug barnehage er en kommunal institusjon som eies av Bærum kommune. Barnehagen består
av tre hus: hus Nedre, hus Øvre og Utigarden. Husene har tilnærmet samme nærmiljø og kort vei til
skog, mark og Bærums Verk senter. Driften av kommunale barnehager sikres gjennom Lov om
barnehager (2005), statlig Rammeplan (2011), Stortingsmelding 41 (2009), Kommunal plan for
kvalitetssikring (2010-15), Bærum kommunes vedtekter og retningslinjer, Barnehagemeldingen fra
Bærum kommune (2015) og barnehagens interne årsplan.
2. Føringer fra staten
Barnehagen er plassert under Kunnskapsdepartementet det betyr at barnehagen betraktes som en
viktig del av den livslange læringsprosessen og det første steget i utdanningssystemet.
Stortingsmelding 41 som er en kvalitetsmelding legger stor vekt på at barnehagen skal være en
lærende organisasjon. Vi er opptatt av læring og fornying, for oss betyr det at vi holder oss oppdatert
på ny kunnskap og forskning på barnehagefeltet. Toppenhaug barnehage er en øvingsbarnehage for
Høgskolen i Oslo, vi tar imot studenter i praksis på barnehagelærer studiet. Det hender også at vi har
personer som er på arbeidstrening. Ordningen er ment som hjelp til de som trenger det, men det er
også en berikelse for barnehagen og barna. Skulle det vise seg at utplasseringen ikke fungerer for
barna, vil den avvikles. Vi har to blant personalet som er i løpet for å bli barnehagelærere.
3. Føringer fra Kommunen.
3.1. Kommunens verdier
I Toppenhaug barnehage arbeider hver dag med å leve opp til Bærum kommunes verdier, Åpenhet,
respekt og mot. Disse verdiene skal følge oss i møte med barn, foreldre og med hverandre. Det skal
være stort å være liten på Toppenhaug. Bærum kommune har en visjon for arbeid med kvalitet i
barnehagene: «Sats tidlig – land trygt.
Åpenhet
Betyr for oss:
Å være lyttende og åpne i forhold til andres (barn og voksne) meninger og synspunkter.
Å være ærlig og tydelig rundt barnets utvikling.
Respekt
Betyr for oss:
Å anerkjenne/godta barn og voksne for den de er.
Respektere at mennesker har ulike forutsetninger og behov og trenger ulike rammer og støtte
Mot
Betyr for oss:
Å ha mot til å være i en vanskelig samtale når ett barn strever av en eller annen årsak.
Å ha mot til å utfordre seg ut av komfortsonen.
3.2. Barnehagemeldingen
Barnehagemelding 2015 – 2025 er utarbeidet med bakgrunn i mandat vedtatt av sektorutvalg for
barn og unge i februar 2014. Barnehagemeldingen skal være med å bidra til at vi får:
 Et likeverdig barnehagetilbud med høy kvalitet i Bærumsbarnehagene
 Et strategisk grunnlagsdokument som skal tjene som grunnlag for veivalg og beslutninger i
enkeltsaker og ved behandling av handlingsprogram.
 God informasjon til foresatte om de kvalitative satsningsområdene i Bærumsbarnehagene i
årene fremover.
De faglige satsningsområdene i meldingsperioden er delt inn i fem områder som er:
 Lekens betydning for barns utvikling.
 Barnehagen som første trinn i utdanningsløpet.
 Språkmiljø og språkstimulering i barnehagene.
 Barnehagen som helsefremmende og forebyggende arena.
 Rekruttering og kompetanse.
Bærum kommune har bestemt at det i første omgang skal satses på disse områdene:
 Lek.
 Forebygging av krenkende ord og handlinger - Arbeid mot mobbing.
 Realfag.
4. Føringer fra Toppenhaug barnehage
4.1. Barnehagens årshjul
Barnehagens pedagogiske hjul billedlig gjør Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager.
Samtidig som det gjenspeiler Toppenhaug barnehages pedagogiske virksomhet i hverdagen.
Barnehagens virksomhet bygger på ett helhetlig læringssyn. Alle områdene i sirkelen gjenspeiler
seg i alt vi gjør i hverdagssituasjoner og i planlagte aktiviteter med barna. De innerste sirklene er
grunnsteinene i vår virksomhet.
Ut i fra kommunens føringer skal fokuset i denne perioden være:
 Lek.
 Forebygging av krenkende ord og handlinger. - Arbeid mot mobbing.
 Realfag.
4.2. Kommunens fokusområder
4.2.1. Lek
Lek skal ha og har en stor plass i barns liv i barnehagen. Leken er en grunnleggende livs – og
læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom, og er en viktig del av barnekulturen. Lek
er først og fremst noe barnet opplever som morsomt og er fylt med glede – noe barnet har
lyst til av egen fri vilje. Gjennom leken blir alle barnets utviklingsområder; - sosialt,
språklig, emosjonelt, kognitivt, motorisk stimulert.
Vi ønsker å gi barna i Toppenhaug barnehage gode lekemiljø både inne og ute ut i fra de
rammene vi har. Vi er bevisst på hvordan vi møblerer og tilbyr ulikt materiale for å inspirere
til en utviklende lek. Samtidig legger vi vekt på å skape en hverdag der det er rom og tid til
lek.
Å skape god lek trenger voksne som involverer seg og er i nærheten og med i barnas lek. Når
dagen er organisert slik at det er selvvalgt lek for barna skal de voksne være nær og
støttende. Personalet skal støtte barnet i å utvikle leken samtidig gi de lekerfaringer ved
forskjellig type lek og materiale. Mulighet til lek er kilde til trivsel.
4.2.2. Forebygging av krenkende ord og handlinger - Arbeid mot mobbing
Barnehagen har en samfunnsoppgave når det gjelder tidlig forebygging av diskriminering og
mobbing. Barnehagen er viktig arena for å forebygge krenkende atferd.
Toppenhaug barnehage skal jobbe mer intensivt med dette temaet fremover. Personalet vil
bli kurset i temaet, og det vil bli satt av tid til refleksjon i personalgruppen. Hva er krenkende
atferd og hvordan skal vi håndtere de ulike situasjonene?
Barna formes både gjennom det vi gjør og ikke gjør. Ved å handle, eller unnlate å handle,
legitimerer vi barnas handlinger og holdninger til hverandre. Bagatellisering og «å
overse/overhøre « kan skape store vansker senere i livet for små barna. Både de som krenker,
og de som krenkes, må få hjelp i å finne bedre strategier for samspill. Kunnskap om barns lek
og tilstedeværelse i denne er nøkkelord for oss som ansatte.
 Kompetanseheving i personalgruppen
 Eksterne foredragsholdere
 Samarbeid med nettverksbarnehagene
 Mikroprosjekter på hver avdeling
 Refleksjon internt og eksternt
 Foreldremøte
4.2.2.1. Sosialt samspill - Sosialkompetanse
Mål: Alle barn skal ha gode relasjoner i lek. Hvert enkelt barn skal oppleve seg som
viktig i barnegruppen. Relasjonene skal være gode både barn i mellom, mellom voksen
og mellom barn og voksen.
Hvordan definere begrepene?
Sosialkompetanse er evnen til samspill med andre på en positiv måte.
Selvhevdelse er det å kunne ta initiativ i forhold til andre, og å kunne hevde egne
meninger, ønsker og behov. Også å kunne stå i mot press er en viktig side ved
selvhevdelse. for eksempel: det å synge/delta aktivt i samlingsstund, eller det å motsi
når man er uenig. Vi ønsker at barnet skal kunne ta initiativ til lek, samtaler og felles
aktiviteter.
Selvkontroll er det å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever
turtaking. Det handler om å kompromisse, samt det å takle konflikter/uenigheter for
eksempel: det å kunne sette ord på uenighet i stedet for å gråte, hyle eller slå, eller det å
greie å vente på sin tur når man skal vaske hender.
Lek, glede og humor er å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler og å la
seg rive med. Å føle glede, greie å slappe av, spøke og ha det moro. Det å forstå
lekesignalene, det å gå helt opp i leken for eksempel: barnet går inn i leken som mor/far
for dukken, og oppleve seg selv som en annen.
Empati er det å kunne forstå hva andre føler og handle passende overfor dem for
eksempel: treåringen som henter tørkepapir til vennen som gråter.
Prososial atferd er det å aktivt vise positive holdninger, og gjøre noe frivillig med
målsetting å være til nytte for andre. For eksempel: når fireåringen legger armen rundt
toåringen som gråter og spør om hun trenger hjelp.
Den selvvalgte leken skal vises stor respekt, for i denne leken lærer barnet;
selvhevdelse, selvkontroll, lek, glede humor empati og prososialadferd.
4.2.2.2. Uformell læring / Her og nå i hverdagen
Viktige oppgaver personalet har:
 Å være tilstede for barna der de er slik at de kan være «støttende stillaser».
 De voksne skal være en inspirator i leken.
 Anerkjennende kommunikasjon. Å lytte til det barnet sier, og gi relevant
respons. «Du ble redd, hva gjorde deg redd?»
 Å være hjelpsom, hvis det er slik at et plaster må til for at barnet skal kunne
fortsette leken sin, skal det få et plaster - selv om såret er nesten usynlig.
 De voksne skal være gode rollemodeller.
 Bevisste voksne i forhold til konfliktløsning.
o Å være en tydelig voksen, i stand til vennlig, men bestemt å rettlede
barnet for å bevisstgjøre handlinger og holdninger «Ser du at han ble lei
seg da du tok bilen hans?»
o Observasjon av enkeltbarn, samspill i barnegrupper og mellom
barn/personalet.
o Påpeke og reagere ved negativ atferd, men også kunne ignorere.
Klargjøring av problemet. Hva var det som skjedde? Hvordan skjedde
det? Hvem var der? Viktig å ikke bruke ordet hvorfor. Barnet får hjelp til
å beskrive konflikten (alle har sin opplevelse), hjelp til å sette ord på
følelsene sine og hjelp til å sette seg inn i motpartens situasjon.
o Forslag til løsninger. La alle parter komme til orde. Vurdere
løsningsforslag. Det er viktig å få fram hvordan de ulike løsningene vil
virke på dem som er i konflikt, om de for eksempel oppleves som
rettferdige av de involverte. Barnet får hjelp til hvordan de skal
samarbeide igjen, øvelse i å gi og ta og inngå kompromisser.
o Valg av løsninger. Alle parter blir enige om en felles løsning. Alle må
holde sin del av avtalen. Personalet gir anerkjennelse når konflikten er,
eller blir forsøkt, løst.
Evaluering. Personalet følger opp barna, som har vært i konflikter, ser at
leken fortsetter og at avtaler holdes.
4.2.2.3.
Formellæring
 Kompetansesamlinger, samlingsstund og samtaler i små grupper satt i system.
 Lekegrupper
 Skjerming i små grupper (2-3 barn).
 Høstens tema fra Jeg til vi, er bevisst valgt for at det «gamle», det nye, og det
lille barnet skal bli bevisst seg selv, og at det er en del av gruppen.
Eksempler på hvordan barnet kan tilegne seg sosial kompetanse i en gruppe:
Turer. Mestring i det å gå ut av barnehagen uten mor/far, gleden ved å gå sammen med en kamerat
eller en voksen og prate, omsorgen i det å hjelpe mindre/andre barn med på tur (låne bort en hånd,
vente på alle), mestring i det å følge enkle regler (kryssing av vei, holde seg til stamplass).
Gym. Mestring i motoriske utfordringer, selvkontroll i det å følge regler i fellesleker, selvhevdelse i
det å delta, gleden ved motorisk utfoldelse.
Fritid/lek. Rammeplan for barnehager sier: « Ett av barndommens særpreg er samspill i lek, der
initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted ».
Selvhevdelse i det å ta initiativ til lek og komme med i lek, selvkontroll i det å la andre slippe til,
empati i det man trer inn i en annen rolle.
Måltid. Selvhevdelse i det å be om hjelp til matbokser, be om mer mat, selvkontroll i det å følge enkle
regler (sitte på rumpa, snakke med vanlig stemme), glede i samtaler rundt bordet.
Samlingsstund. Opplevelse av det å være i en gruppe, del av en gruppe, felles glede gjennom sanger,
rim og regler, selvhevdelse i det å greie å si noe i en gruppe, svare på opprop, ta initiativ til sang,
selvkontroll i det å vente på tur til å få si noe (ikke snakke i munnen på), samt i det å sitte i ro,
konsentrere seg om det som skjer her og nå.
Alderstreff. Gleden ved å møte jevnaldrende, felles ferdigheter og interesser, stolthet over å være
eldst, øvelse i selvhevdelse og selvkontroll på eget nivå.
Praktiske gjøremål. Påkledning (få utfordringer på litt etter litt, for til slutt å greie alt selv),
selvstendighet i forhold til do (fra bleie til potte til det å tørke selv og huske håndvask), rydde etter seg
selv og kanskje etter andre (måltid, lek, i garderoben).
4.2.3. Realfag
Bærum kommune deltar i ett landsomfattende prosjekt med fokus på realfag i barnehage og
skole. Dette prosjektet er i oppstart. I realfagskommunesatsingen ønskes det å få til et
sammenhengende fokus på tall og tallforståelse fra de første årene i barnehagen og ut
skolegangen. Selve prosjektet konsentrerer seg om barnehagen og de to første årene i skolen.
I Toppenhaug barnehage vil vi bruke utedagen når vi skal jobbe med prosjektet.
 Kompetanseheving av personalet i praktisk kurs om antall, rom og form.
 Kompetanseheving av personalet via kurs som kommunen arrangerer.
 Samarbeid med Bærums Verk skole.
4.2.4. Eksempel på hvordan årshjulet brukes
Tema: Eventyr og fortellinger (oktober og november)
De tre Bukkene Bruse (Asbjørnsens og Moes folkeeventyr)
I Rammeplanene for barnehagen har vi ulike fagområder. Her gir vi en oversikt over fagområdene og
ulike metoder som blir berørt i temaet Eventyr og fortellinger – De tre Bukkene Bruse.
Hovedmål:
Kjennskap til Norske folkeeventyr
Kjennskap til oppbygging av ett eventyr/ en historie
Felles opplevelse for barnegruppen
Kommunikasjon, språk og tekst
Metode:
Fortelle eventyret
Lese Eventyret
Bruke konkreter; gjenkjennbare og late som figurer
Dramatiserer eventyret for barna og med barna
Kropp, bevegelse og helse
Metode:
Tegne/fargelegge
Male (individuelle arbeider og arbeider i fellesskap)
Bruke ulikt materiale i forming til å lage eventyret tredimensjonalt (individuelle arbeider og arbeider i
fellesskap)
Kunst, kultur og kreativitet
Metode
Tegne /fargelegge
Forming
Bruke fantasien for å gjengi eventyret via forming, teater mm
Formidling av norske folkeeventyr
Natur, miljø og teknikk
Metode:
Ut i skogen og finne ett sted der du kan gjenkjenne eventyrets historie
Dramatisere eventyret i skogen
Teknikk i å bruke ulikt formingsmateriell
Bygge en bro
Etikk, religion og filosofi
Metode:
Undring rundt det å være redd, sint
Undring rundt hva som skjer med trollet
Nærmiljø og samfunn
Metode:
Turer i nærmiljøet / Kulturarv
Grupper - Fellesskap
Antall, rom og form
Metode
Mengde/antall
Begrepsinnlæring; Minst, mellom, størst, først, sist, bak, foran osv.
5. Fagområdene i årsplanen
”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal
støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets
interesser, kunnskaper og ferdigheter”.
Sju fagområder:
Kropp, bevegelse og helse.
Kommunikasjon, språk og tekst
Etikk, religion og filosofi
Kunst, kultur og kreativitet.
Natur, miljø og teknikk.
Nærmiljø og samfunn.
Antall, rom og form.
Barnehagen vil igjennom året jobbe med ulike temaer tilrettelagt for de ulike aldersgruppene, disse vil
inneholde elementer fra alle fagområdene. Barnas medbestemmelse vil stå sentralt når personalet skal
tilrettelegge, og dermed vil barnas interesser, behov, nysgjerrighet og ståsted være avgjørende for hva
som får fokus i læringen.
Kropp, bevegelse og helse
Mål: positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring, gode erfaringer med varierte og allsidige
bevegelser og utfordringer, utvikling av kroppsbeherskelse, motorikk og rytme, gode erfaringer med
friluftsliv og uteliv til ulike årstider, glede ved å bruke naturen, forståelse og respekt for andres kropp,
kunnskap om kroppen, forståelse for betydningen av sunt kosthold.
Eksempel på metoder:
Gymlek i barnehagens tilfluktsrom / Helsethallen med baller, hinderløype, sangleker, regel-leker.
Bevegelsesleker til musikk. Dans og rytmelek. Bevegelse i ulendt terreng. Finmotoriske aktiviteter
som male, tegne, klippe, lime og forme i forskjellige materialer. Grovmotoriske aktiviteter som klatre,
løpe, sykle, huske, hoppe tau, bygge med klosser, hvile, ivareta hygienen, bruke god tid ved måltidet.
Kommunikasjon, språk og tekst
Mål: utvikle begrepsforståelse, variert ordforråd, uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, positivt
forhold til tekst og bilde, bli kjent med lyder og rytmer i språket, bli fortrolig tall- og
bokstavsymboler, bli kjent med bilder, bøker og media.
Eksempel på metoder:
Samtaler ved hverdagssituasjoner som måltid, garderobe og andre aktiviteter, lek, dramatisere,
rollelek, sanger, rim og regler, flanellograf, fortelle vitser og gåter, eventyr, høytlesning, Pc og
databruk, bokstaver, tall og ordbilder – barnestaving, lekeskriving (skriftspråkstimulering),
språksprell, «språkkofferter».
Spesifikk språktrening for tospråklige / fremmedspråklige barn, barn med språkvansker, barn uten
språk, tegn som støtte, samtaler.
Etikk, religion og filosofi
Mål: erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige, tilegne seg samfunnets grunnleggende normer
og verdier, utvikle toleranse og interesse for hverandre, respekt for hverandres bakgrunn, innsikt i
kristne grunnverdier, kjennskap til kristne høytider og tradisjoner, kjennskap til tradisjoner knyttet til
høytider i religioner/livssyn representert i barnegruppen.
Eksempel på metoder:
Sosial kompetansesamlinger om hvordan vi skal være mot hverandre, dagens ros, enkel
konflikthåndtering, personalet skal være gode modeller ved å yte god hjelp og omsorg til barn og
andre voksne, samtaler og betroelser om liv, død, sorg, skilsmisser og gleder. Skape undring –
filosofering over de” store” livsspørsmål, eventyr og litteratur, ulike tradisjoner som markering av
luciadagen, nissefest, julekalender, påskefrokost, bursdag, karneval, nærmiljødag, 17.maiforberedelse, Norges og andre lands tro og tradisjoner knyttet til høytider
Det vil være økt fokus på etikk i arbeidet med medier – mobil, pc’bruk, bildedokumentasjon m.m
kommende barnehageår. Personalet vil delta i diskusjoner og drøfte verdier rundt medier og barns
medvirkning.
Kunst, kultur og kreativitet
Mål: utvikle følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg, styrke kulturell identitet og personlige
uttrykk, bruke fantasi, kreativ tenkning og skaperglede, elementær kunnskap om virkemidler, teknikk
og form.
Eksempel på metoder:
Sang og musikk, drama/rollelek og utkledning, ansiktsmaling, forming, maling, leire, tegning, perle,
klippe, lime, veving, bruk av naturmaterialer, dans, lek med vann og sand, snekre og spikre,
konstruksjonslek, bygge hytte, skape undring, besøke Kulturparken på Bærums verk og turer til
biblioteket.
Natur, miljø og teknikk
Mål: Oppleve naturen og undring over naturens mangfoldighet, glede ved ferdsel ute i naturen,
grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og naturens samspill, erfaringer med og kunnskaper om dyr
og vekster og den gjensidige avhengigheten, fenomener i den fysiske verdenen, ulike teknikker
(funksjoner) i leken og hverdagslivet.
Eksempel på metoder:
Tur til stamplass, følge naturen gjennom årstidene, enkle ski- og akeaktiviteter, plukke blomster,
rydde opp etter seg selv og andre i naturen og i barnehagen, undersøke funn i naturen, samtale rundt
det som skjer i naturen (f.eks. liv i ferskvann, skogbunnen), ute i all slags vær, bruk av verktøy,
terrarium, eksperimenter – grave ned ulike materialer og følge nedbrytningsprosessen. Erfaring med
digitale verktøy.
Nærmiljø og samfunn
Mål: tillit til egen deltakelse i fellesskapet, oppleve toleranse for alles ulikheter, erfaringer i
nærmiljøet, likhet mellom jenter og gutter, kunnskap om lokalhistorie, kunnskap om samene.
Eksempel på metoder:
Oppleve nærmiljøet / Bærums verk, turer til barnas hjem, se på elven Lomma, mate ender på Verket,
besøke ” låven” til jul og hoppe i høyet, besøke for eksempel Burud og Økeri gård, besøke de gamle
arbeider-boligene, se på de gamle husene for øvrig, ulike kulturelle tradisjoner, bøker om samer.
Antall, rom og form
Mål: utforske og leke med tall og former, mønster og størrelser, matematiske begreper, sortere og
sammenligne, erfare plassering og orientering og på den måten utvikle sine evner til lokalisering.
Eksempel på metoder:
Matematikk er et redskap for å forstå og beskrive verden og egne handlinger. Barna må innlede sin
matematikkinnlæring med hverdagsproblemer de kjenner igjen fra sin egen virkelighet.
Hverdagsproblemer knytter seg gjerne til eiendeler, mat og drikke, klær, hus og hjem, by og land.
Barn utforsker og utforskingen begynner med se og gjøre. Barn tenker og også et lite barn grubler
over tilværelsen. Hva er stort / lite? rett / krokete? nært / langt borte? tungt / lett? yngst / eldst?
Sammen med barna vil personalet utforske og undre seg over matematikkens verden: telle kopper,
dager i uken og alt som telles kan! leke med tall og mengder / klosser, Lego, sortere leker: klosser i
antall, etter størrelser og form eller egenskap, benytte ”riktige” begreper: kvadrat, rektangel, sirkel,
benytte naturmaterialer.
6. Progresjon
Rammeplanen sier om læring: ”barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle
læringssituasjoner. Det er ikke hensiktsmessig å trekke et klart skille mellom formelle og uformelle
læringssituasjoner. Begge har en pedagogisk hensikt. De sju fagområdene må knyttes til både formelle
og uformelle læringssituasjoner”. ”Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser,
barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger”.
Eksempel på metoder: En skogstur kan inneholde alt fra naturglede (”hør fuglesangen”),
miljøbevissthet (”vi samler både vårt og andres søppel i skogen”) matematikk (”studere lønnebladets
form og antall tråder”), kunst (”mal det du ser”), filosofi (”hvem lager skyene?”), nærmiljø (”her
hører vi til”) m.m. De ulike aldersgruppene vil få ulike utfordringer og dermed etter hvert utvidet
kunnskap. Kunnskap om fag, men også erfaring om egen mestring.
Eksempel på progresjon
Språk, tekst og
kommunikasjon
1-2 år
Kommunikasjon
gjennom blikk og
mimikk, enkle ord
og setninger.
Lytte og «ta ordet»
Erobre melodien i
språket, før ord
kan uttales.
Knytte gester til
handling.
Begrepstrening på
det nære og
synlige.
Naturlig
kroppskontakt i de
daglige
rutinesituasjonene.
Kommunisere
trygghet.
Konkreter,
språkposer,
sangkort og
lignende.
3-4 år
Videreutvikle
begrepsforståelsen.
Forme ord og korte
setninger.
Lyttetrening.
Sette ord på
ønsker.
Utvide
symbolforståelse.
Se sammenheng
mellom ord og
bilde.
Skille mellom
ulike lyder og
mimiker.
Bygge vennskap på
naturlige relasjoner
4-5 år
Utvikle samtalen
til å strekke seg
over lengre tid.
Sette ord på
følelser.
Få innblikk i
rytmen til språket.
Bevisstgjøring på
å bruke språket i
konfliktløsning.
Oppmuntre til å
fortelle historier.
Styrke
kommunikasjonen
i gruppe.
5-6 år
Utvikle
variasjoner
innenfor språket.
Preposisjoner og
bøyninger.
Øke kjennskapen
til ulike medier.
Skrive ned tekster
som barna lager
slik at de ser
sammenheng
mellom tale og
skrift.
Utvide det
abstrakte
begrepsapparatet.
Samtale om
hvordan vi
snakker til og
med hverandre.
Tall og bokstaver
blir en del av det
daglige livet i
barnehagen –
kjennskap og
gjenkjenning.
Utvikle interesse
for å lytte til
andre sine
historier.
Trene på å hevde
sine meninger og
lytte til andre
sine.
7. Barns medvirkning
Barns medvirkning er lovfestet og omtalt i Rammeplanen. Alle kommunale barnehager jobber for å
sikre foreldrenes og barns medvirkning.
Barna i Toppenhaug barnehage har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
Personalet skal jevnlig gi barna mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av
barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og
modenhet. For en toåring kan det handle om hvem som skal få skifte bleien hennes, mens en femåring
vil ha meninger om hvilke tema som er interessante å jobbe med.
Personalet skal organisere og planlegge sin pedagogiske virksomhet slik at det gis tid og rom for
barns medvirkning.
Å gi barn medvirkning i barnehagen er ikke det samme som å la barna velge fritt og la dem gjøre som
de vil. Det innebærer å skape rom gode samtaler mellom barn og personalet.
I barnehagen skilles det mellom medbestemmelse og selvbestemmelse.
Medbestemmelse er ofte handlinger der barna får opplevelse av innflytelse. Medbestemmelse
innebærer at de voksne lar seg påvirke. Å gi barna innflytelse er å være aktiv voksen, en som støtter
og leder når barna er deltakende i å bestemme; hvilken bok som skal leses, hvor turen skal gå, når de
skal være ute/inne, hvem de har lyst til å sitte ved siden av eller hvilken sang som skal synges.
Selvbestemmelse er å bestemme selv og å ta egne valg. Å få mulighet til selvbestemmelse er viktig
for å bli et menneske som tørr å hevde egne meninger, som greier å tale autoriteter imot, og som kan
stå i mot gruppepress. Eksempler på dette er at barnet værer at barnet selv får bestemme om hun skal
spise opp skorpene sine, hvor mye melk som skal helles i koppen, hvem hun vil leke med, om hun vil
ha votter på eller ikke.
Eksempel på metode: For å sikre at alle barn blir sett og hørt må personalet benytte ulike metoder for
å fange opp barns signaler. Eksempelvis gjennom barneintervjuer, trivselskartlegging
vennskapsregistrering m.m Relevante spørsmål kan være: ”Hva er du god på og hva har du lyst til å
mestre bedre? Hva liker du å gjøre? Hva kunne du tenke deg mer/mindre av? ”
Å gi barn medvirkning og medbestemmelse krever personale som lytter, stiller åpne spørsmål,
bekrefter barna i deres følelser, gir oppmuntring, støtte og det krever ikke minst TID. Personalet skal
hjelpe barna til valg ut fra gitte rammer. Personalet skal vise en anerkjennende holdning som gir barna
rett til å ha sine egne opplevelser, erfaringer og tanker. Personalet skal hjelpe, støtte og veilede ut fra
den enkeltes forståelse.
Verdier og holdninger sikres gjennom opplæringsplan og veiledning av personalet.
8. Overgang barnehage skole
Bærum kommune har utarbeidet rutiner for helhetlig opplæringsløp (HOL 2012). Disse beskriver
overgangen fra barnehagen til skole, fra barneskole til ungdomsskole og fra ungdomsskole til den
videregående skole. Barnehagen samarbeider med skolene barna sogner til, dette for å sikre best
mulig overgang for skolestartere. Siden de fleste av barnehagens barn begynner på Bærums Verk
skole, er samarbeidet her tettere og formalisert og består blant annet av:
 Hvert år i April-Mai har vi fadderbesøk på skolen
 Personalet i barnehagen tar ansvar for at barna får besøkt sin skole forutsatt at denne ligger i
Bærum kommune. Det er primært den enkelte skoles ansvar å sikre overgangen fra barnehage til
skole, men personalet i barnehagen har nært samarbeid med Bærums Verk.
 Overføringsskjema benyttes til overføring av informasjon mellom barnehager og fra barnehage til
grunnskole.
NB! Foreldre har selv ansvar for besøk på SFO (Skolens Fritids Ordning) med sitt barn.
I Toppenhaug barnehage har vi to hus med barn som sogner til Bærums Verk skole. Vi organiserer
slik at barna på begge hus møtes flere ganger for å bli litt kjent. Ved slutten av barnehageåret blir det
felles overnattings ved Sæteren gård.
9. Dokumentasjon og vurdering
Rammeplanen sier: ”Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de
viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel
skal derfor observeres og vurderes fortløpende”.
Foreldrene vil oppleve dokumentasjon gjennom bl.a. årsplan, månedsplan, månedsrapport, bilder,
observasjonsmateriale og annet. Barnehagen baserer sitt arbeid og sine planer på systematisk
vurdering gjennom året. Vurderingene danner grunnlaget for neste års planer. Barnehagen har fem
planleggingsdager per år. På disse dagene blir vurderinger gjennomgått og planer vedtatt.
Personalet baserer sin informasjon til foreldrene om barnets utvikling gjennom observasjon av både
enkeltbarnet og barnegruppen. Foreldrene skal gi skriftlig samtykke til eventuell formell observasjon
av enkeltbarnet.
Rammeplanen sier: ”Informasjon og dokumentasjon skal gi grunnlag for refleksjon og diskusjoner i
personalgruppen og med barn og foreldre.” Spørsmål til grunn for vurderingen er: Hvilken hensikt har
vurderingen? Hva skal den føre til? Hva skal vurderes? Hvem skal delta i vurderingen? På hvilken
måte og når skal de delta?
Eksempel på metoder:
Barneintervju hvor barnet får åpne spørsmål og mulighet til å si noe om sine opplevelser på
tomannshånd med en voksen. Foreldersamtaler hvor foreldre har mulighet til å fremme egne tanker,
ønsker og vurderinger. Usystematisk, observasjon av f.eks. uhensiktsmessig samspill mellom barn
som krever at tiltak igangsettes og systematiske registreringer for å sikre barns optimale utvikling.
Planleggingsdager osv. hvor personalet samler sine observasjoner og diskuterer fremdrift.
10. Foreldremedvirkning
Foreldremedvirkning er lovfestet og omtales i Rammeplanen. Samarbeid mellom foreldrene og
personalet er en av de viktigste faktorene for å gi barna et godt og riktig tilbud i barnehagen.
Alle foreldre tilbys minimum to samtaler per år. Samtalene skal sikre gjensidig informasjon om
barnets utvikling mellom foreldre og personalet.
Alle foreldre oppfordres til å evaluere opplegg og planer gjennom brukerundersøkelser, kommunalt
og internt.
Den daglige bringe- og hentesituasjonen gir foreldre anledning til samarbeide med personalet om
barnets tilbud i barnehagen og dagsaktuelle behov.
Barnehagens Samarbeidsutvalg (SU) etableres hver høst og er sammensatt av én foreldrerepresentant
per avdeling og to personalrepresentanter (en fra hvert hus). Utvalget sikrer samarbeidet mellom
foreldre og ansatte, og behandler saker av betydning for barnehagen og dens brukere.
Samarbeidsutvalget blir forelagt årsplan til revidering og godkjenning. Foreldrene kan melde saker til
SU gjennom hele året.
Barnehagens Arbeidsutvalg (AU) består av representanter fra alle avdelinger. Utvalget ivaretar
barnehagens tradisjoner og arrangementer. Det er utarbeidet egen prosedyreperm for oppgaver til
utvalget.
11. Barnehagens kompetanseplan
Planleggingsdager og personalmøter brukes til å jobbe med de områder som barnehagen har fokus på
til en hver tid.
Opplæring for nye assistenter/fagarbeidere i Bærums Verk distrikt 2 ganger hver høst.
Nettverksarbeid i Bærums Verk distrikt
For pedagoger 3-4 ganger i året.
For assistenter/fagarbeidere 1 gang i året.
Prosjekt Realfag
Kurs
Kurs høsten 2015
Arbeid mot Mobbing v/ Jannike Smedsplass og Pål Roland.
Kurs i tegn til tale
Praktisk kurs i forhold til Realfag.
Følger kompetanseplanen til Barnehagekontoret.