1. No category

ÅRSPLAN FOR
HASLUM FAMILIEBARNEHAGE
2013/2014
1 INNHOLDSFORTEGNELSE
Informasjon om barnehagen 3
Velkommen til nytt barnehageår 4
Rammeplan for barnehagen 5
Fagområdene 6
Hovedmål, delmål, satsningsområder 7
Teorier til delmål 8
Språk og kommunikasjon 8
Lek 9
Danning og oppdragelse 11
Barns medvirkning 12
Progresjon og til rettelegning 13
Planlegging dokumentasjon og vurdering 13
Dagsplan 15
Hverdagsaktiviteter 17
Program for barnehageåret 19
Nyttig informasjon 25
Sanger vi synger 27-30
2 INFORMASJON OM FAMILIEBARNEHAGEN
Haslum familiebarnehage er en privat familiebarnehage som ble
etablert i august 1994. Den er godkjent for inntil 10 barn i
aldersgruppen 0-6 år, men har pt 0-3 år og 8 barn. Vi vektlegger at
barnas sikkerhet blir godt ivaretatt, og vi vektlegger også god tid og
trygghet i små grupper.
Barnehagen har et flott uteområdet med sandbasseng, huskestativ,
en lang sklie og bord og benker. Lokalene inne er lyse og trivelige med
et hjemlig preg. Det velges et samarbeidsutvalg hvert år.
Barnehagen er godkjent virksomhet som bygger på retningslinjer
utgitt av Kunskapsdepartemenetet og den drives etter gjeldende
lover og regler, og mottar offentlig tilskudd.
Eier Rikke Viksjø 900 88 217
Assistentene året 2013/2014 er: Mari Hovem Leonhardsen og
Marianne Key
Pedagogisk veileder: Maija Ozolina -Jobber 100% i barnehagen og
har ansvar for det pedagogiske arbeidet som består av planlegging,
gjennomføring, vurdering og utvikling av bhg`s oppgaver og innhold,
samt veiledning av øvrige personal
BARNEHAGENS ADRESSE OG TELEFONNUMMER:
Haslum Familiebarnehage
Vestlivn 25
1344 Haslum
Mob.nummer i åpningstiden mellom 7.45-16.30 er 98493418
3 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGE ÅR!
Kunnskapsdepartementet har utgitt en ny rammeplan med en ny
formålsparagraf som går ut på at barnehagen skal videreføre en helhetlig
læringssyn der lek, omsorg, læring og dannelse skal være grunnlag for barns
allsidige utvikling.
Barnehagens samfunnsmandat er blitt mer omfattende og tydelig med den nye
bestemmelsen. Stiller høyere krav til barnehagepersonalet som skal praktisere
verdier i hverdagen. I daglig samspill med barn og foreldre.
Endringene innebærer en sterkere presisering og utdyping av barnehagens
innhold og oppgaver i tråd med det nye formålet.
«Barneahagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov
for omsorg, lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og
tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet,
nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til
uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene»
En familiebarnehage fungerer litt annerledes enn andre barnehager.
Barnehagen drives av en eller to assistenter i gruppe på 4 eller 8 barn og en
pedagosgisk veileder minst en time per barn pr uke.
Men, «Barnehagen skal gi barn under opplæringsalder gode- utvikling- og
aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem». Foreldre
skal delta aktivt i barnehagens hverdag. Det skal velges en representant til
samarbeidsutvalget.
4 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN
Planlegging av den pedagogiske virksomheten i barnehagen er
veldig viktig. Gode planer gjør det lettere for personalet å
begrunne arbeidet. Med klare kortsiktige og langsiktige
målsettinger kan personalet kontrollere og vurdere det arbeide
som gjøres. På denne måten kan man stadig forbedre og utvikle
barnehagen.
Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barnas egen utforsking
og legge til rette for tidlig og god stimulering.
Rammeplan for barnehager og Lov om barnehager danner rammene for
barnehagevirksomheten. Årsplan for barnehagen må forholde seg til
”rammeplan for barnehagen”.
Den er utarbeidet av Barne-og Familiedepartementet og alle
barnehager skal jobbe målretter etter denne.
Årsplanen har flere funksjoner:
o Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre
virksomheten i en bevisst og uttalt retning
o Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke
innholdet i barnehagen
o Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen
o Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier,
politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre
interesserte.
5 FAGOMRÅDENE
Rammeplanen inneholder 7 fagområder. Hvert fagområde dekker et
vidt læringsfelt. Flere fagområder vil ofte være representert
samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og
turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter
skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene.
•
•
•
•
•
•
Kommunikasjon, språk og tekst
Kropp, bevegelse og helse
Kunst, kultur og kreativitet
Natur, miljø og teknikk
Nærmiljø og samfunn
Antall, rom og form
Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges,
dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å
velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov.
Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for
spontanitet og barns medvirkning.
6 HOVEDMÅL:
’’Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og annerkjenne
barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og
være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal
fremme demokrati og likestillning og motarbeide alle former for diskriminering’’
(Barnehageloven § 1 Formål ,3,ledd)
Dette året skal vi ha et ekstra fokus på sosial kompetanse, dette temaet
inneholder blant annet lek, vente på tur, hjelpe hverandre og ikke minst vise
omsorg for hverandre. Klarer vi å skape et godt sosialt miljø vil barna kunne
føle trygghet og tilhørighet, samtidig som de skaper en egen identitet. I dette
miljøet skaper barna tilhørighet til hverandre og oss voksne. Annerkjennelse og
støttende relasjoner fra oss voksne er viktig for utviklingen av sosial
kompetanse.
LYKKELIGE BARN ER VÅRT HOVEDMÅL
DELMÅL: Å vektlegge trygghet og omsorg, lek, språk og motorikk.
Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Barns aktivitet,
engasjement og deltakelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg
selv i forhold til andre. Gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring er
forutsetning for barns danning.
Omsorg: Personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt
overfor alle barna. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet,
innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse,
helse og trygghet. Omsorg er viktig forutsetning for barns utvikling og læring.
God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og
andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og
fellesskapet.
Lek: ”Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte
opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.”
(Barnehageloven § 2). Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i
barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen.
Gjennom lek utforsker barna verden og bearbeider inntrykk. Gjennom lek
utvikler barna ulike sider ved sin personlighet. Utvikler seg sosialt, emosjonelt,
lærer å løse konflikter og utvikler språket gjennom lek. Mange leker utvikler
også grov/fin motorikken.
7 For å nå målet må alle fagormråder tas med.
TEORIER TIL DELMÅL:
Maslow er utviklingspsykolog, og har utarbeidet en behovspyramide for normal
utvikling.Nederst er trygghet og omsorg. Som grunnpilar. Det aller viktigste.
Basis for velfungerende barn i hverdagen.
I barnehagen vil vi vektlegge å gi hvert enkelt barn individuell oppmerksomhet
og betingelsesløs kjærlighet. Hvert barn er unikt, og verdifullt.
Alle blir behandlet med respekt og forståelse.
SATTSNINGSOMMRÅDET: SPRÅK OG KOMMUNIKASJON
“Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold”
(Rammeplanen 2011, s. 40)
Språk gir oss et redskap til å forstå verden, og til å kunne ha kontakt og
samhandling med andre mennesker. Vi ønsker å bevisstgjøre oss på å forstå
mangfoldet av barns språkuttrykk. Det verbale språket vil være et språk hvor
de voksne sitter med størst kompetanse. Barna skal gjennom sin barnehagetid
få muligheter til å utvikle sitt eget verbalspråk. Men barn har også mange
former for språkuttrykk som kommer til syne i kroppsbruk, følelser og kreative
prosesser. I samhandling med barna, skal vi arbeide mot at barna får utvidet
sitt språklige repertoar og oppleve gleden ved å delta i kommunikasjon verbalt
og non-verbalt. I vårt arbeid med språk bruker vi det vi har rundt oss, både i og
utenfor barnehagen: vi opplever, utforsker og kommuniserer inntrykk.
”Barn har rett til å uttrykke seg, å få innflytelse på alle sider ved sitt liv i
barnehagen. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det.
De yngste barna formidler sine synspunkter ved hjelp av kroppsholdninger,
mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Barnehagen må ta utgangspunkt i
barns egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke deres
kroppsspråk, og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske
uttrykk og etter hvert også deres verbale språk”. (Rammeplanen 2011, s. 18)
8 Vi leser, synger og bruker rim og regler. Vi setter ord på alt vi ser og snakker
med barna og hjelper de med å forstå.
Alle barn har et nonverbalt språk allerede fra fødselen av. Det begynner med
babling, babyen imiterer og hermer lyder.
Det verbale språket starter ca 1 års alder.
I 1 års alderen kommer ofte det første ordet: «mamma» eller «pappa», «ja»
eller «nei». Først læres enkle ord som senere blir trukket sammen til hele
setninger. Regelmessig vil vi lese for barna. For de yngste bruker vi pekebøker,
større barn bøker med manus. Språket styrkes, barna lærer nye ord og
begrepsinnlæringen styrkes.
Hver dag har vi en samlingstund hvor vi snakker om hvilken dag det er, måned og
årstid. Temaet for måneden snakker vi også om, dette for å styrke språket, øve
på konsentrasjon og styrker kognitiv utvikling.
Vi har musikkstunder med rim og regler. En aktivitet som også styrker språket
og konsentrasjon. Vi bruker rytmeinstrumenter og fin-motorikken får litt
trening. Barna får musikk-opplevelse og de lærer noe nytt, som igjen påvirker
kognitiv utvikling i positiv retning. Vi dramatiserer forskjellige kjente og kjære
eventyr. Å snakke mye med barna og bruke alle situasjoner til prat beriker en
positiv språkutvikling.
De minste barna bruker kroppsspråk. Smiler når alt er bra, viser klart med
kroppen ved misnøye. Voksne må være flinke til å tolke det språket barna
snakker.
LEK
”Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte
opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.”
(Barnehageloven § 2). Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i
barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen.
Gjennom lek utforsker barna verden og bearbeider inntrykk. Gjennom lek
utvikler barna ulike sider ved sin personlighet. Utvikler seg sosialt, emosjonelt,
lærer å løse konflikter og utvikler språket gjennom lek. Mange leker utvikler
også grov/fin motorikken.
Rammeplanen presiserer at en av barnehagens viktigste oppgave er å støtte opp
om barnas lek. I leken foregår viktige prosesser i forhold til barnets utvikling.
9 Barnet skal få tid og rom til å være i sin egen lek. Samtidig skal barna ha tilgang
til tilstedeværende voksne som har kunnskap om lek, som kan verne leken som
foregår og hjelpe dem videre.
Leken er viktig for å:
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
Lære å fungere sosialt og omgås andre mennesker.
Utvikle intellekt og tankevirksomhet, forestillingsevne og fantasi.
Utvikle språket.
Bearbeide tanker, følelser og bli kjent med eget følelsesliv.
Utvikle vennskap.
Oppleve glede
Øve konsentrasjon og utholdenhet
Gi motorisk og fysisk trening
Utvikle sin identitet
Gi plass og tid
Skape opplevelser og inntrykk som videreutvikler leken
Små barn i alderen 0 – 2 år er i den sansemotoriske alder. De trives best med å
leke alene, leker som kan klemmes på, lukte- og smake på.
Fra 2 års alder begynner rolleleken og samlek. De leker med hverandre og kan
dele leker. Symbolleken blir mer fremtredende, en matbit kan bli til en bil, en
kongle en baby, et teppe til et hav, sand kan formes til kaker. Små barn synes
det er morsomt å kle seg ut.
I barnehagen har vi ulike leker som styrker barnas utvikling. Putteboks, klosser
for mindre barn, puslespill som styrker fin-motorikk og konsentrasjon. Tog,
biler, dukker som oppmuntrer til rollelek. Hatter, vesker og klær til utkleding.
Vi ønsker å leke mye ute da utelek styrker grovmotorikken.
Barn trenger forskjellige opplevelser, så vi går på turer i nærmiljøet og
utforsker det.
10 DANNING OG OPPDRAGELSE
Temaet dreier seg om sosial kompetanse.
”Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen
kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt
og kulturelt fellesskap.”
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)
Sosial kompetanse omhandler å kunne samhandle positivt med andre i ulike
situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes når barn er i samspill
med andre barn og de voksne. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig og finner
sted i alle barns opplevelser i løpet av barnehagehverdagen. Med støtte fra de
voksne gir et godt grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. Det er nødvendig
at de voksne er aktiv og tydelig for å skape et varmt og inkluderende sosialt
miljø der barna utvikler trygghet og respekt for seg selv og hverandre.
Barna lærer å ta hensyn til hverandre. Å ta leker fra andre er ikke akseptabelt,
vi sier «takk» når vi får noe, og «kan du sende eller gi meg» når vi spør. Vi
voksne sier «værsegod» når vi gir noe.
Barna lærer å takke for maten, og vise høflighet i daglige situasjoner..
Barn som kan snakke kan si «skal vi leke sammen?» «kan jeg få låne?» «nei
takk!»
Små barn har temperament og blir sinte hvis de ikke får sin vilje. Grensesetting
er viktig, voksene må lære å si nei.
Grensesetting er også en viktig del i dannelse og oppdragelse. Vi må lære å
«oppføre oss»
Voksene er alltid gode rollemodeller og må være bevist sin tilstedeværelse.
Hvordan vi kommuniserer, vår holdning overfor hverandre påvirker barna. Barna
lærer også av voksene hvordan de skal oppføre seg. Viser vi hverandre respekt,
og er høflige mot hverandre, vil barna ta etter
11 BARNS MEDVIRKNING
”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens
virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.”
(Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning)
Barna har hver dag mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen. De velger
selv hva de vil leke med for eksempel. I hvilken grad barna kan være med
på å bestemme er avhengig av barnets alder og funksjonsnivå. Barna
uttrykker både kroppslig og språklig hvordan de har det. De minste barna
uttrykker det med mimikk, kroppsholdninger og andre følelsesmessige
uttrykk.
Medvirkning er ikke det samme som å la barna velge fritt og la dem gjøre som de vil, men gi
det enkelte barn innflytelse på hva som skal skje og hvordan det skal gjøres. Medvirkning
handler om å bli spurt, lyttet til og akseptert. Det handler også om å lage gode dialoger
mellom barna og personalet, der den voksne lytter og tar i mot, mer enn å gi. Som voksne må
vi la oss påvirke og godta at barna selv har synspunkter på hva de har behov for.
Å arbeide med barns medvirkning, handler ikke om å finne fram til bestemte metoder. Det
handler om å lytte og anerkjenne de barna vi møter i hverdagen. Det er holdningene våre som
leder fram til en medvirkningspraksis.
Under barns medvirkning vil vi fokusere på barnas valg. Barna blir daglig stilt overfor to
eller flere valg som de ikke har evnen til å se konsekvensen av. Barna blir urolige hvis de
skal velge mellom to ting under press. Med press mener vi her at barna ikke skal måtte velge
mellom to ting hvor de taper den ene tingen de velger bort. Det handler her om hvilke typer
spørsmål vi stiller dem. Det kan være seg spørsmål om barnet vil være med i butikken eller
bli hjemme. Barnet husker da ikke hva som var mest moro forrige gang og er også helt
uvitende om hva som er mest moro hvis det er første gangen. Barnet har kort hukommelse.
I barnehagen vil vi først og fremst lære barna å ta et valg mellom to ting hvor de ikke taper
noe. Dette kan være slik som valget mellom hvilken av fruktene sine barna vil spise først.
Her taper de ikke den frukten de velger å vente med.
12 PROGRESJON OG TILRETTELEGGING
Fremskritt er det samme som progresjon.
Barna er små når de begynner i barnehagen, oftest bare
1 år. De må ha hjelp til det meste, de må mates, ha hjelp til påkledning, bæres
av voksne når vi går ut og få regelmessig tørr bleie. De må få leker og leke med
og ofte vises hvordan de virker eller lekes med.
Etterhvert lærer barna å spise selv, det skjer en progresjon. De lærer å gå og
de lærer å håndtere flere situasjoner. Progresjon pågår hele tiden.
I barnehagen tilrettelegger vi rutiner slik at progresjon finner sted. Barna blir
oppmuntret til å spise selv. Vi holder på med motorisk trening bla i trapper,
krabbe opp og krabbe baklengs ned, alltid. Vi holder barna i hendene i stedet
for å bære, legger klærne foran barna når vi skal gå ut, oppmuntrer til selv å
kle på. Ved to-års alder spør om de vil sitte på toalettet.
Leker er tilrettelagt slik at de selv kan velge hva de vil leke med og er lett
tilgjengelig.Hver dag skjer en naturlig progresjon
PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING
Vi har personalmøter hvor vi planlegger pedagogiske aktiviteter. Og vi evaluerer
arbeidet som er gjort.
Dokumentasjon foregår via fotografier og måntlige rapporter.
Vurderinger skjer via foreldremøter, foreldresamtaler og personalmøter,
og også i det daglige arbeidet med barna. Voksne snakker regelmessig sammen.
Foreldre kommer ofte med kommentarer og synspunkter på det vi gjør,
heldigvis.
Regelmessig blir arbeidet i barnehagen vurdert. • Barnets perm
Gjennom permen vil vi synligjøre barnets lærende og læreprosess. Vi vil vise
barnets hverdag i barnehagen, hva barnet kan og gjør. Barnas perm blir som en
spennende bok. Permen brukes også under utviklings samtaler. I Haslum familie
13 barnehage jobber vi med rammeplanen og legger grunnen for et livslangt
lærende. Gjennom glede, utfordringer og sammhold vil vi gjøre tiden for
barnena meningsfull. Permen har rubriker:
• Min familie
Under tilvennings perioden har vi bilder av familien og de nærmeste, disse
bilder fungerer som en støtte for barna og kan kry vise frem dem.
• Jeg/ Jeg kan
Under barnhagetiden skjer det en enorm utvikling. Med dette synliggør vi
barnets utvikling og intresse.
• Lek
Leken kan stimulere alle sider ved barnets utvikling, dette gjelder både
språklig, sosial, emosjonell, kognitiv, moralsk og motorisk utvikling.
Fungerer både sosialt og fysisk.
• Vi gjør
Her kommer vi til å vise hva vi gjør sammen med barna i ulike aktiviteter.
Barna får denne permen med seg når de slutter eller er sommarferie.
14 DAGSPLAN
7.45 Barnehagen åpner, rolig start på dagen. Hver enkelt barn
blir ønsket velkommen.
8.00-8.45 Frokost for de som ikke har spist hjemme.
9.30 Samlingstund, aktiviteter inne.
10.00 Utelek
11.00 Lunsj, barna trener på å spise selv drikke selv.
11.30 Bleieskift mm.
12.00 Sovetid.
13.30 Lese/leke stund.
14.30 Frukt og brød måltid.
15.00 Ute lek
16.15 Barna blir hentet
15 Informasjon
Følg med på planen ved inngangen oppe. Her kommer
informasjon over hva som har skjer i løpet av måneden
og informasjon som er viktig for alle i barnehagen.
Turdag på torsdager!
På Torsdagar vil vi gå på tur i nærområdet. Møt opp
senest kl. 09.30 og gi beskjed om ikke barnet kommer i
barnehagen den dagen!! (Turdagen avhenger av været,
personalet og formen til barnegruppen)
VIKTIGHETEN AV FASTE RUTINER!
Faste rutiner:
Noen gjøremål gjentar seg hver dag til faste tider, for
eksempel måltidene, samlingsstund og påkledning og
lignende. Disse aktivitetene kaller vi rutinesituasjoner.
Rutinesituasjonene er med på å skape trygghet. Det kjente
gjør at barna vet hva dagen bringer.
Selvstendighet. Viktig at barna får god tid til rutinesituasjonene, slik at de får muligheten til å klare noe selv.
16 HVERDAGSAKTIVITETER
Innhold
Ankomst
Mål
•
•
•
Måltid
•
•
•
•
•
•
•
Soving
Lek inne
Samvær og trivsel
Bli mett
Lære seg å smøre selv
Språkstimulering
Sosial trening
Utvikle barns
medvirkning.
Trene på barns valg
• Trygt og godt å sove
Mulighet til fred og ro.Barna
trenger et avbrekk fra lek og
andre barnehageaktiviteter.
•
•
•
•
•
•
Barn og foreldre skal
føle seg velkommen
Få en god start på
dagen
God foreldrekontakt
Gjennom leken skal
barna utvikles og
stimuleres sosialt,
emosjonelt, språklig,
intellektuelt og
motorisk.
Utvikle konsentrasjon
om det man holder på
med.
Prøve å løse konflikter
på egen hånd
Sosial trening
Lære å rydde
Utvikle empati og
forståelse
Metode
• Personalet hilser i gangen
• Personalet gir interesse,
tid og omsorg
• Utveksle informasjon
Bruke god tid ved
matbordet
• Barna får velge hva de
vil spise.Sitte fint medans
de spiser og vente på tur.
Barna blir oppmuntret til å
spise opp maten sin. Vi synger
etter maten.Takker for maten
•
•
De minste barna sover. De
større barna som ikke
lenger trenger å sove,hviler
med lesestund eller lytter
til rolig musikk.
•
Vi har respekt for barnas
lek og vil ikke forstyrre
unødvendig.
•
Voksne skal delta i leken på
barnas premisser.
•
Oppmuntre barna til å leke
sammen.
•
Bruk av språk til å
planlegge lek og under lek.
•
Lære barna om å vente på
sin tur og å
•
innlemme andre i sin lek.
17 •
Turtaking
•
Voksne observerer leken.
•
Voksne er sammen med
barn og skaper interesse
for aktiviteten
Barna trenes til å
samhandle, sette ord
på opplevelser og følelser
Barna er med og rydder
•
•
Samlingsstund Ha en hyggelig stund
sammen. Lære å synge.
Skape et fellesskap.
Samlingsstunden er også
viktig språktrening hvor
barna gjennom samtale får
viktige språk- og
begrepstrening
Lære å lytte
Gi barna gode
opplevelser og
erfaringer
Hygiene/stell
• Barna skal være rene
og tørre
• God hygiene
• Gi barna gode
holdninger til hygiene
• Unngå smitte.
•
Påkledning
•
Få trening i å bli selvstendige
Språkstimulering
Begrepsinnlæring
God kontakt og godt samspill
mellom voksen og barn
•
•
•
•
•
•
•
•
Lek ute
Barna får utforske og gjøre
egne erfaringer
Utvikle grovmotorikk
Bli glad i naturen
Mindre konflikter
•
•
Vi sitter i en ring og
snakker sammen,
synger sanger, leser bøker
og lignende.
Vi arbeider med temaer.
Sangleker,bevegelse,
formingsaktiviteter og
andre dagliga aktiviteter.
Regelmessige
bleieskift/dorutiner
Skifte til tørre klær hvis
klærne er våte
Vaske hender etter
toalettbesøk, utelek og før
måltid.
Oppmuntre barna til å kle
på seg selv, hjelpe dem ved
behov
Skape en god dialog med
barnet–benevne og
bekrefte
Gi barna ros når de
mestrer og prøver
Lære å vente på tur.
De voksne ivaretar barnas
sikkerhet
Lek ute i ulike omgivelser
og gå på
tur i ulent terreng
18 Alle barna leker sammen
Avskjed
Avslutte barnehagedagen
God foreldre kontakt
Gi barna kunnskap om
naturen
• Ha færre leker å
krangle om i naturen ,
større plass.
• Utveksle informasjon
• Snakke om hvordan
barnehagedagen har vært
• Takke for i dag…
•
PROGRAM FOR BARNEHAGE ÅRET
Måne
d
Augu
st
Tema/Satsnings Forslag til aktiviteter
område
Tillvenning,lek
og vennskap
-sosial
Innelek,utelek
kompetanse
( Leken er et middel for å
utvikle sosial kompetanse og vi
vektlegger derfor å gi barna tid
og rom for lek)
Turer i nærmiljøet,
sanger, rim og regler
Mål
Vi skal skape et godt miljø
som skal preges av gode
relasjoner. Barna skal lære å
samhandle og omgås med
andre på en positiv måte.
Vi ønsker at de nye barna skal
bli kjent med barnehagens
inne ute og rutiner.
Vi ønsker at barna skal bli
kjent med hverandre og de
voksne.
Vi ønsker at barna skal bli
trygge i barnehagen.
19 Sept Kropp,
embe bevegelse
r
helse
Bevegelses- sanger (Synge
Vi skal gi barna muligheter for
og sanger, rim og regler)
fysisk utfoldelse ute og inne.
Vi skal bruke nærmiljøet til Vi skal ha fokus på sunt
turer hele året
kosthold
Barna
delta
på
kjøkkenaktiviteter
De eldre barna oppmuntres til å
klare påkledning selv
Motivere barna til enkel lek /
aktivitet med
tegning, form og farge –
gjennom å
Lære å ta hensyn til andre, eksperimentere med forskjellige oppleve gleden ved å være
Tillvenning,lek materialer. Eks. Fargestifter,
sammen med andre.
og vennskap
maling,plastelina, sand, blader
m.m.
Okto
ber
Meg selv / Lage fingeravtrykk
Å styrke barnets
familien
Lage fotocollage over barnas familie selvoppfatning, dvs. å bli kjent
min
Lage et ”meg – selv” ansikt av papp med seg selv og andre.
Bruke sang og bevegelse.
Å få en realistisk og positiv
Aktuelle sanger:
holdning til seg selv og andre.
Bake bake kake
Oppleve glede og mestring
Kropp,bev Hode, skulder, kne og tå
gjennom fysisk aktivitet, inne
egelse,
Boggie- boggie- sangen.
og ute
Helse
Vi har en tulle med øyne blå.
Barna skal få et positivt
Fingrene våre spiller vi med.
forhold til
Tommelfinger, tommelfinger hvor er sunn mat og den sosiale
du.
opplevelsen
Du har to øyne
rundt et måltid.
Variert fysisk aktivitet både
inne og ute.
Godt kosthold og god veksling
mellom aktivitet og hvile
20 Høsten,
frukt og
grønnsake
r
Natur,
miljø
Turer/ fellesopplevelser
Her og nå på turen, snakker om det
vi ser
Høstfest
Vi kler oss i høstfarger/sort-hvitt
Tur til butiken for å handle
grønnsaker
Lage lapskaus av grønnsaker
Fargelegge/ male frukt og
grønnsaker
Lage høsttre
Fruktuke (smake på ulike frukter.)
Bake eplekake
Barna skal gis mulighet for
gode opplevelser og undring
over naturens mangfoldighet
Vi skal gi barna opplevelser i
naturen og vi skal
bruke barnehagens
nærområder
Møte årstidene gjennom
kreative aktiviteter
La barna få et sunt forhold til
frukt og grønnsaker
Lek og
vennskap
Kosedyrsfest,
Samlingstund, barna hører navnet
sitt.
Kommunik Vi setter ord på det vi gjør
asjon,
Vi bruker sang, rim og regler
språk
Vi bidrar til å skape forståelse for
farger,tall og bruker dette i ulike
sammenhenger, feks. aktiviteter på
kjøkkenet eller telle når vi rydder
ol.
Vi ser og leser i bøker
Vi observerer barns språkutvikling
Vi skal være ha et bevisst
og aktivt bruk av språk,tall.
Barna skal ha tid og rom til
å uttrykke
seg verbalt og nonverbalt
21 Nove
mber
Kunst,kult Vi vil lage høstbilder, snakke om hva Gi barn mulighet til å oppleve
ur og
som skjer om høsten f.eks. om kunst og kultur og til å
kreativite bladene. Aktiviteter med:trolldeig, uttrykke seg estetisk
t
maling(pensel, finger),plastelina,
perle.
Utstilling – synliggjøre det barna
lager
Eventyr: Løven og musa.
Antall,
rom og
form.
Voksne teller barna, ”hvem er her i Gjennomlek,
dag” f.ex. på samlingsstund ,vid hverdagsaktiviteter utvikle
bordet
barnens matematiske
kompetanse
Sang, rim og regler. ”5 små
aper”,”En elefant kom marsjerende”,
”En kort en lang”.
Barnen skaper ulike former og
mønstre. (Plastelina,baking, tegning
og maling.)
Lek
med
klosser
i
ulike
størrelser,klosser til å sette oppå
hverandre eller i hverandre, Duplo,
puslespill,puttekasser.
22 Desemb Lucia
er
Jul
Luciatog om morgenen den 13. desember med
foreldrekaffe og lussekatter
Adventsstund,
Forming og baking
juleverksted, Sangleker, øve på noen
julesanger, lese litt julefortellinger,ha
nissefest.
Barna er med og pynter
Barna lager julegaver
Jul ferien 23 desember til 3 januar
Planleggings dag 2 januar
Vi vil synge sangene Det snør, det
snør,tidelibom. Vi vil male vinterbilder med
fargene blå og hvit. I februar har vi karneval
Vinter
Januar/ Kunst,
Februar Kultur og
Kreativit
etEventyr
og
karneval
Kle seg ut, som en del av rollelek –frilek
Sangleker, f.eks. «bjørnen sover»
Bli kjent med rytmeinstrumenter –
eksperimenterer
Sang/ regler (enkle), f.eks.
«Bake,bake kake»
Krabbe, løpe, gå, balansere, klatrer
Sangleker/ bevegelsessanger( f.eks
”danse boogie boogie”, ”alle barna
Kropp,
klapper”.
bevegelse Bevegelser til musikk – fri herming
og helse Selvstendighetstrening; spiser selv,
smører selv, kler av og på seg selv,
do-trening, klare å vaske hender selv
Vi ønsker å skape en rolig
og hyggelig stemning før
jul.
Barna skal bli kjent med
vinteren og få en positiv
holdning til snø. Å bevege
seg i snø er god motorisk
trening
Bruke sansene; lukte,
smake, kjenne, føle, lek
med ball.
Bevisstgjøring av kroppen
ved å
benevne kroppsdeler( ”du
har to
øyne..”, ”tommelfinger..”)
Barna skal få bli kjent med våren og hva skjer
om våren
Når vi jobber med temaet våren vil vi være ute Barna skal bli kjent med
i skogen og se om vi kan se noen dyr og fugler og få
Vår
der. Vi vil synge vårsanger og sanger om dyrene forståelse for planter og
Mars/A Påske
Når vi jobber med temaet påske vil vi male
dyr,
pril
forbredel påskebilder, lage påskeegg og vi vil så karse.
årstider og vær.
ser
Synge sangen om tuppe høne og en liten kylling Barna skal bli litt kjent
i egget lå. Påskefrokost for barn og foreldre med påsken og noen
tradisjoner som hører
Vi feirer 17.mai dagen den 16. mai med å gå i påsken til.
23 Mai
17. mai
feiring
tog, synge, spise pølser og is
Utelek,Vannlek,vi går på turer
Juni
Sommer
24 NYTTIG INFORMASJON
• Alt tøy må være merket med barnas navn. Bestillingslister til
solide merkelapper henger i gangen. De kan brukes til alt, ski,
skøyter, hjelmer, staver vogner,sko klær, termos osv. osv.
• Frokost må medbringes mandager hvis ikke barnet har spist
hjemme.
• Barnehagen er stengt i rom-julen, påskeuken, en inneklemt dag i
mai og 5 uker om sommeren.
• 3 planleggingsdager blir kunngjort i god tid, ofte i forbinnelse
med ferieslutt.
• Hent barna fortest mulig etter jobb, da de har godt av å være
med mor og far på dagligdagse gjøremål…
• Husk og lese lappene i gangen og på oppslagstavlen.
• Det er ikke skulking at barna er hjemme fra barnehagen!!!
25 • Vær vennlige og parker langs med barnehagens gjerde og ikke
langs naboens.
• Husk og si i fra når dere henter/leverer barna.
• Ta med skittent tøy/dresser hjem til vask i grisevær perioder.
• Viktig å holde portene ut/inn fra barnehagen stengt.
• Vi er mottakelige for ris og ros, vi er her for barna!!!
•
•
•
•
•
Foreldremøte 23.09.2013 kl.19.00 -21.00
Planleggingsdager 2 januar og 2 mai
Juleferien: 23.12.2013 – 02.01.2014
Påskeferien: 14. april – 21. april (uke 16)
Sommerferie: siste barnehagedag er 30 juni (barnehagen er
stengt fra 1 juli i 5 uker)
26 NOEN SANGER VI SYNGER I BARNEHAGEN:
Før maten:
NÅR SKIPPER’N SKAL HA SEG MAT
Når skipper’n skal ha seg mat
Så tar han en boks spinat
Og går inn i stua og danser med frua
Når skipper’n skal ha seg mat
TUUUUUT-TUUUUUUT
GUTTER OG JENTER
Gutter og jenter sitter og venter
Magen er sulten og halsen er tørst
Nå skal vi spise
men først må vi vise
at vi kan synge verset vårt først
KUA MI JEG TAKKER DEG
Kua mi jeg takker deg
Deilig melk du gir til meg
Hver en dag jeg til mitt brød
Drikker melken din så søt
Etter maten:
TAKK FOR MATEN
27 Takk for maten, takk for maten
Jeg er mett, god og mett
Nå skal vi inn og sove, nå skal vi inn og sove
Takk for maten, takk for maten
ALLE FUGLER
Alle fugler små de er
kommet nå tilbake!
Gjøk og sisik, trost og stær
synger alle dage.
Lerker jubler høyt i sky,
ringer våren inn på ny.
Frost og snø de måtte fly.
Her er sol og glede!
Blomster hvite, gule, blå
titter opp av uren,
nikker nå så blidt, de små,
etter vinterluren.
Skog og mark i grønne skrud
kler seg nå på Herrens bud.
Knopper små de springer ut.
Her er sol og glede!
SO RO, LILLEMANN
So, ro, lillemann
nå er dagen over.
Alle mus i alle land ligger nå og sover.
So, ro, tipp på tå
sov min vesle pode
reven sover også nå med halen under
hodet
NAVNESANGEN.
….. er her, og…..er her, og hipphurra for at……
er her, i vår lille gjeng har vi….her i dag og…..
er her og det er bra, HIPPHURRA!!!
Jeg er en liten spillermann
Jeg er en liten spillemann
kommet i fra helgoland
jeg er en liten spillemann
kom fra helgolond
På «instrumentet» jeg spiller
De deiligste triller
Tralalalalalalala…..
Se nå snør det
Se nå snør det ja det gjør det
tett i tett i tett
snø i nakke nese
snø i hele fjese
se opp snør det ja det gjør det
tett i tett i tett
Se regndråper faller fra skyen ned.
Se regndråper faller fra skyen ned
trippe trapp trapp trapp x/
og skyene farer så fort av sted
trippe trapp trapp trapp trippe trapp trapp
28 OLE BRUMM
Her kommer Ole Brumm,
en liten bjørn i skogen.
Tralala lala bom! Jeg heter Ole Brumm.
Dette er en liten bjørnevise,
og mon tro jeg snart får litt å spise?
Her kommer Ole Brumm,
en liten bjørn i skogen.
Tralala lala bom! Jeg heter Ole Brumm.
LILLE MÅLTROST
Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor er du så
glad?
Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor er du så
glad?
"Jo, fordi jeg har rede som ingen vet av
Langt inni skogen den grønne."
Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor strever du
så?
Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor strever du
så?
"Jo, fordi jeg må finne litt mat til de små
Langt inni skogen den grønne."
Lille måltrost, lille måltrost, har du tre eller
to?
Nå lager vi en sang
Nå lager vi en sang x/2
og den skal vi lage til ……
for Anne hun er ei koselig jente
og vi er så glad for å ha deg her
Alle barna klapper x/3
Alle barna tramper x/3
Alle barna vinker osv osv x/3
BJØRNEN SOVER
Bjørnen sover,
bjørnen sover,
i sitt lune hi.
Den er ikke farlig,
bare vi går varlig,
men man kan jo,
men man kan jo,
aldri være trygg!
TANTE SOFIES VISE
Å huffamei å huffamei,
jeg er så sint så fy!
For alt er bare tøys og tull
i Kardemomme by!
Hvis bare alle var som jeg så ville alt bli bra..
Men ingen andre er som meg å langt i langt ifra.
Huff
EPLETRE
(mel: Napoleon med sin hær)
Og nede i vår hage det står et epletre
og nede i vår hage det står et
og nede i vår hage
og nede i vår hage
Og nede i vår hage det står et epletre
Og vi skal plukke epler i to røde spann
og vi skal plukke epler i to røde spann
og vi skal plukke epler
og vi skal plukke epler
Og vi skal plukke epler i to røde spann
29 E
N
REGLER:
Jeg har et lite eple som jeg har fått av mor
der inne er et kjernehus hvor ti små frøbarn bor
I hvert et rom i huset to frøbarn hvile får.
Krabbe, krabbe lille mus kom forsiktig fra
sitt hus. Over mors kommode oppå guttens
hode. Så ble musa bange og hoppet ned på
fanget, under guttens skjorte. Og vips så
ble han borte
Snille doktor pillemann
drikker te i Lillesand
Slemme doktor brølemann
går i slaps og sølevann
triste doktor klemme
han er alltid hjemme. L
I
T
E
N
K
Y
L
L
I
N
G
E
n
l
i
t
)
30