Detaljregulering av Gamle Møglestu Gård

Behandles av:
Planutvalget
Arkivnr: PlanID 2013003668, GBR - 32/1
Arkivsaksnr.: 13/3668-37
Møtedato:
03.02.2015
Saksbehandler: Mariann Skei Fossheim
Utv. Saksnr:
010/15
Dok.dato:
21.01.2015
Tittel: arealplanlegger
Detaljregulering av Gamle Møglestu Gård - offentlig ettersyn
Administrasjonens forslag:
I medhold av plan- og bygningslovens § 12-10 legges forslag til detaljreguleringsplan for
Gamle Møglestu Gård, datert 15.12.2014, med tilhørende bestemmelser datert 15.12.2014
og planbeskrivelse, sist revidert 09.01.2015 ut til offentlig ettersyn
03.02.2015 Behandling i Planutvalget
Tilleggsforslag fra Oddbjørn Kylland Sp.
Før planen sendes ut på høring skal de 4da med landbruksareal som ligger innenfor
planområdet regulerse som/ til landbruksformål.
De som stemte for tilleggsforslag fra Sp: Oddbjørn Kylland Sp, Petter Toldnæs V, Torild
Haustreis A. Bjørn Berntsen H, Halvor Rismyhr H, Æsæl Sollie H, Jo Hjerkinn H.
Administrasjonens forslag vedtas.
PUV- 010/15
Administrasjonens forslag:
I medhold av plan- og bygningslovens § 12-10 legges forslag til detaljreguleringsplan for
Gamle Møglestu Gård, datert 15.12.2014, med tilhørende bestemmelser datert 15.12.2014
og planbeskrivelse, sist revidert 09.01.2015 ut til offentlig ettersyn.
Før planen sendes ut på høring skal de 4da med landbruksareal som ligger innernfor
planområdet regulerse som/ til landbruksformål.
Saksopplysninger:
Sammendrag
Planforslaget har som mål å legge til rette for rivning av eksisterende bygg, kjent som
"Husmorskolen" og bygging av opptil 35 nye boenheter i form av leilighetsbygg eller
tomannsboliger med tilhørende parkeringskjeller og reguleringsformål bolig/offentlig/privat
tjenesteyting. Park og eksisterende, vernede bygg bevares og oppgraderes. Område brukt til
landbruk reguleres til offentlig grøntareal.
Tiltaket ligger på Møglestu i Lillesand kommune, rett ved Vestre Moland kirke.
Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til «tjenesteyting» med hensynssone kulturmiljø
(H570) og ligger i hensynssone for landbruk. Planen er ikke i tråd med kommuneplanen eller
dens bestemmelser. I gjeldende detaljregulering for området er området avsatt til
offentlig/privat tjenesteyting, med hensynssone H570_1, sone med særlige hensyn til
bevaring av kulturmiljø. Planforslaget er bare delvis i tråd med gjeldende detaljregulering.
Det er på grunn av konflikten mellom formål i kommuneplan og planforslag foretatt en
konsekvensutredning av planen.
Sentrale problemstillinger i planarbeidet har vært hensynet til kulturminner og kulturmiljø. Det
har også vært diskutert mulige måte å sikre at midlene fra et eventuelt salg av eiendommen
kan øremerkes vedlikehold av verneverdig bygningsmasse med tilhørende anlegg og
infrastruktur. Et annet viktig punkt i planarbeidet har vært hensynet til landbruk, og hvordan
man på best måte kan ivareta driftsinteresser på tilgrensende landbrukseiendom, uten at
dette kommer i konflikt med bokvaliteter for nye boenheter.
Det er administrasjonens vurdering at det helt klart er utfordringer knyttet til utvikling av den
aktuelle eiendommen. Administrasjonen mener forslagstiller har gjort et grundig arbeid i å
vurdere alternative utbygningsformer og konsekvens av utbygging i forhold til kulturminner,
og at slik forslaget ligger kan en utbygning foretas uten at det svekker kulturminnenes
integritet. Administrasjonen ser det som positivt at ny bygningsmasse trekkes bort fra
verneverdig bygningsmasse og gis en form og et utrykk som gjør det lett å lese hva som er
gammelt og hva som er nytt. Det er også positivt at man ønsker å oppgradere parken og tar
inn originale elementer i denne.
Administrasjonen har brukt en del tid på å se på mulighetene for å få avtalefestet at midler
fra salg og et eventuelt overskudd skal øremerkes opprustning av verneverdig
bygningsmasse. Dette har det dessverre vært umulig å få til gjennom de verktøy som ligger i
detaljreguleringsplanen (bestemmelser og utbyggingsavtale). Administrasjonen ser at det
finnes noen små ulemper knyttet til landbruk og kulturminnevern ved å tillate planforslaget,
men synes at fordelene ved å tillate forslaget veier opp for disse. Da også 0-alternativet; å la
dagens reguleringssituasjon gjelde, og ikke gjøre noe videre med bygningsmasse eller
eiendom, vil føre til større ulempe, mener administrasjonen at planen kan vedtas å legges ut
til offentlig ettersyn.
BAKGRUNN FOR SAKEN
Faveo Prosjektledelse AS og Haarklau og Lindeberg AS fremmer på vegne av Lillesand
kommune forslag til detaljreguleringsplan for Gamle Møglestu gård i Lillesand kommune.
Hensikten med dette forslaget er at en ønsker en omdisponering av deler av eiendommen,
gnr. 32/1, til bolig- og offentlig formål. Dette samtidig som man ønsker å ivareta kultur-, natur/verneinteresser i miljøet rundt Gamle Møglestu gård.
Tidligere saksgang
Gamle Møglestu Gård ble kjøpt av Lillesand kommune 01.05.05 for 3,5 mill kr. Planen var å
kunne bruke arealene til å realisere ny ungdomsskole. Dette kunne ikke realiseres bla av
hensyn til vern av deler av bygningsmassen og kulturlandskapet.
Etter dette har bygningsmassen delvis stått ubenyttet, men i august 2005 ble arealene i
nybygget tatt i bruk av kommunens voksenopplæring. Den kommunale flyktningetjenesten
flyttet inn i okt 2006. Voksenopplæringen kom fra leide lokaler ved Avigo, mens
flyktningetjenesten flyttet opp fra lokaler ved Middelskolen. Begge virksomhetene gav uttrykk
for at beliggenheten har vært meget god, men det krevdes en rehabilitering av lokalene for at
de skulle tilfredsstille hensynet til et akseptabelt arbeidsmiljø hva gjelder fysiske
standardkrav. Det ble bl.a foretatt CO2 målinger som tilsier at lokalene ikke på noen måte
tilfredsstiller minstekravene til et godt inne/arbeidsklima.
Flyktningetjenesten ble flyttet til en del av nytt NAV-kontor og flyttet sin virksomhet til nye
lokaler i sentrum.
I bystyresak 114708, ble det besluttet å inngå en samarbeidsavtale med lag og foreninger
som ønsket å etablere deler av sin virksomhet i lokaler ved Gamle Møglestu Gård. Det ble
videre besluttet at den kommunale kulturskolen skulle tilbys lokaler i driftsbygningen. Det var
i budsjettsammenheng for 2008 og 2009 brukt/avsatt henholdsvis 1 og 1.5 mill kr til
henholdsvis, brannsikring og noe oppjustering i forbindelse med innflytting for lag og
foreninger, samt for å istandsette og klargjøre lokalene for kulturskolen.
I BS-071/09 Ble følgende vedtatt:
6. Følgende eiendom vil med denne strukturendringen bli fristilt og lagt ut for salg:
- Gamle Møglestu gård. Salgsavtale – kontrakt legges frem for Formannskapet for
behandling.
Planens innhald
Planområdets størrelse er ca 19 daa.
Det legges opp til bygging av tomannsboliger eller leilighetsbygg med inntil 35 boenheter.
Planen åpner også opp for at dette kan være omsorgsboliger/boliger med service og
tilhørende fasiliteter for ansatte. Reguleringsformålet er derfor kombinert bolig/offentlig eller
privat tjenesteyting. Vernede bygg og tilstøtende arealer er avsatt til offentlig eller privat
tjenesteyting. Det er avsatt arealer til lekeplass, og parkområdet er regulert til offentlig
parkområde. Landbruksareal er avsatt til grønnstruktur. Det legges opp til parkering under
bakken for boliger (vertikalnivå 1).
Arealene fordeler seg på de ulike formålene slik:
- offentlig og/eller privat tjenesteyting 2756m2
- bolig/tjenesteyting 4517m2
- park 6399m2
- grøntareal mot øst 3248m2
- lekeplass 168m2
- parkering, vei og teknisk anlegg 2107m2
Dagens situasjon
Gamle Møglestu gård ligger i et område nært opp til et gammelt bosettingsområde som er
rikt på automatisk fredede kulturminner, rundt Vestre Moland kirke.
Hovedbygningen på Gamle Møglestu gård er fredet, mens driftsbygning er bevaringsverdig.
Hovedhuset, driftsbygningen og Vestre Moland kirke utgjør en samlet verneenhet. Denne
triangulære konstellasjonen fremstår som et markert landemerke og har dominert sine
omgivelser i flere århundrer.
Planområdet ligger flott til med et stort grøntområde i søndre del, som består av et vakkert
parklandskap med storvokste bøketrær langs en steinsatt mur.
Planområdet utgjør en liten del av det åpne åkerlandskapet som ligger på sørsiden av
Moelva som strekker seg fra Vardåsen i sør og nordover mot St. Gobain (Norton) og
Storemyr. Innenfor planområdet er det et dyrket areal på ca 4 daa som brukes som
tilleggsareal til tilstøtende landbruksarealer.
Lag, foreninger, skole og barnehager bruker grøntareal, driftsbygning og til dels
hovedbygning til lek og læring. Det er store økonomiske utfordringer knyttet til vedlikehold av
eksisterende bygningsmasse. Slik situasjonen er i dag, er eksisterende bygningsmasse lite
egnet til bruk, da den i liten grad oppfyller dagens krav i tekniske forskrifter.
Vurdering:
Planstatus
Rikspolitiske retningslinjer med betydning for reguleringsplanen
PRR for barn og unge: http://www.regjeringen.no/upload/MD/Vedlegg/Rundskriv/T-2-08.pdf
Krav til den kommunale planleggingsprosessen
Kommunen skal:
a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og
bygningsloven.
b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i
kommuneplanarbeidet.
c. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg
av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt.
d. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at
ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta.
Krav til fysisk utforming
Følgende skal vies spesiell oppmerksomhet:
a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy,
trafikkfare og annen helsefare.
b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette
forutsetter blant annet at arealene:
- er store nok og egner seg for lek og opphold
- gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider
- kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.
c. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager.
d. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller
er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller
omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av
areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller
framtidens behov ikke blir oppfylt.
Kommuneplan
I gjeldene kommuneplan for Lillesand kommune 2011-2023, vedtatt 11.10.2011 i Bystyret, er
planområdet avsatt til «tjenesteyting» med hensynssone kulturmiljø (H570).
Av kommuneplanens bestemmelser § 2-5 c) framgår det:
«Byggegrense dyrka mark.
Med mindre annet er angitt i reguleringsplan, kan bolig-, fritidsbygg eller andre bygg for varig
opphold ikke oppføres nærmere dyrka mark enn 30 meter. Byggegrense for slike tiltak er 50
meter fra dyrka mark i Moelvdalen (Møglestu), sammenfallende med hensynssone H510_9
og H510_10.»
Planforslaget er ikke i tråd med kommuneplanen
Gjeldende detaljreguleringsplan
Planområdet inngår i detaljreguleringsplan for veg inn til Lillesand sentrum, ViaduktenMøglestu, planID 926-20112161, vedtatt i Bystyret 31.10.2012. Formålet med denne planen
var å legge til rette for gjenåpning av fv 402 med tilhørende utbedring av vegstrekket samt
fortau og avklaring av arealbruken på de uregulerte tilstøtende områdene.
Denne planen er det gitt rammer for utvikling av Møglestu-området. Planområdet er avsatt til
«offentlig og/ eller privat tjenesteyting» med hensynssone H570_1, sone med særlige
hensyn til bevaring av kulturmiljø.
Av bestemmelsene framgår følgende for denne hensynssonen: «Bygninger avsatt til
bevaring er regulert med eksisterende høyde, takform og etasjeantall. Bygningene kan
bruksendres, utbedres, moderniseres og ombygges under føresetnad av at bygningens
eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt.
Antikvarisk myndighet kan ved slike tiltak stille krav til materialbruk, detaljering, form og
fargebruk. Ved endring kan det kreves at fasader tilbakeføres til tidligere dokumenterte
utseende, innenfor rammen av det som er forsvarlig i forhold til byggeforskriftens funksjonsog sikkerhetskrav.
Alle søknads- og meldepliktige tiltak skal forelegges antikvariske myndigheter til uttalelse før
eventuell godkjenning.»
Planforslaget er delvis ikke i tråd med eksisterende detaljregulering.
Tematisk vurdering
Konsekvensutredning/ Planprogram
Planavdelingen vurderer foreliggende planforslag med konsekvensutredning til å være i
samsvar med vedtatt planprogram. Hovedpunktene i konsekvensutredningen omhandler:
- Estetikk, landskapsvirkning og vernehensyn
- Miljøvern/grøntstruktur
- Landbruk
- Kulturminner
- Teknisk infrastruktur
- Trafikk og parkering
- Universell utforming
- Barn og unges interesser
- Støy
- Grunnforhold
- ROS analyse
- Utbyggingsavtale
Grønnstruktur
Parken, grøntområdet mot øst og lekeplassen er alle lett tilgjengelige områder. Parken, som
er et stort område med forskjellige kvaliteter på over 6000m², skal ivaretas og være
tilgjengelig både for de nye boligene og allmennheten som område for opphold, rekreasjon
og lek.
Parken har noen få gjenværende spor fra slik den var opprinnelig, med unntak av den
storvokste vegetasjonen. Noen elementer som står igjen er muren og en side av bøkealléen
langs veien sørover, samt noen stier og struktur av gangveier rundt hovedhuset. Det ligger
også en vannrenne i det laveste området sør i parken.
Det grønne området mot øst i planområdet ligger som et markert skille mellom boliger og
jordbruksarealene. Det foreslås å etablere en jordvoll med beplantning i plangrensen som
erstatning av hekken. Forslagstiller mener dette er tilstrekkelig for beskyttelse mot landbruket
og at arealet da ville kunne gjøres tilgjengelig for beboere, f.eks. til bruk til opphold og
rekreasjon.
Det er ingen registrerte artsforekomster innenfor planområdet. Planområdet inneholder heller
ingen spesielle biotoper som er viktige for artsmangfoldet i og rundt planområdet.
Landbruk
Buffersone mot tilgrensende jordbruksareal er i kommuneplanen satt til 50 m i
Møglestuområdet. Jordbruksareal i dette området er også avsatt til Hensynssone Landbruk
H510. Hensikt med buffersone og hensynssone er å redusere muligheter for konflikter
mellom formål. I dag er planområdet noe avgrenset mot landbruksområdet ved en hekk/ rad
med grantrær. Denne foreslås opprettholdt og sikret gjennom planforslaget.
Planbestemmelsene innskrenker hensynsone/byggegrense til jordbruk til henholdsvis 15m
mot nord og 30m mot øst. Dette gjøres med forbehold om at eksisterende granhekk og
foreslått jordvoll vil sikre skjerming og gi et tydelig skille mot tilgrensende landbruksområder
Innenfor planområdet er det et fulldyrketdyrket jordbruksareal på ca 4 daa. Arealet er ikke
regulert til jordbruksformål i gjeldende detaljreguleringsplan. Det vurderes av forslagstiller
som lite tjenlig at det videreføres jordbruksdrift på dette arealet. I planen foreslås det derfor
avsatt til offentlig grøntområde.
Miljøvern
Det er vurdert om det skal utarbeides støyberegninger, men en har etter drøfting med
Statens Vegvesen, kommet til at dette ikke er nødvendig. Dette begrunnes med at området
der det skal etableres nye boliger ligger utenfor sonen hvor det blir stilt krav om
støyberegninger. Bruken av området som ligger innenfor gul sone, jf. støyberegningskart,
forutsettes brukt som før og derfor utløses ikke behov for støyberegninger. Ellers er boliger
og uteoppholdsareal ivaretatt i de krav til støyskjerming som ligger i gjeldende teknisk
forskrift (TEK10).
Dette forholdet er utredet i forhold til Fylkesmannen i Aust – Agder sin sjekkliste for
reguleringsplaner kapittel 1 og 2. Se vedlegg 2. Det er ikke avdekket forhold som vurderes
som negative for miljøvern/grøntstrukturinteresser i området
Klima
De foreslåtte nye boligene ligger nær eksisterende kollektivakser, bysentrum, skoler og
tjenestetilbud. Det er derfor rimelig å anta at man vil kunne klare seg uten mye bilbruk om
man bor og jobber i Lillesand. Dette er positivt sett i et samfunnsmessig perspektiv.
Det kan være periodevis støy/støv/lukt fra landbruket som vil påvirke boligene, men ikke av
et slikt omfang at planområdet ikke er et godt bomiljø. Det kan også forekomme lukt fra
produksjonen fra Saint Gobain-fabrikken. Dette gjelder hele Møglestu-området.
Luktforurensningen fra fabrikken er i følge undersøkelser ikke farlig i den konsentrasjonen
som forekommer i planområdet.
Vei
Det er ingen større offentlige veier internt i planen, kun en offentlig gang og sykkelsti
gjennom parken. Eksisterende avkjørsel til fylkesvei stenges og ny hovedavkjørsel til
eiendommen etableres nord-øst for eksisterende avkjørsel, der det i dag ligger en
eksisterende, mindre avkjørsel. Løsningen er diskutert med Statens Vegvesen i møte.
Kulturminner
Planområdet har først og fremst kulturminneverdi da hovedbygget er fredet og tilhørende
bygg er verneverdig. Også den tilliggende parken er en viktig del av helheten i kulturmiljøet.
Gamle Møglestu gård ligger i et gammelt bosettingsområde, like ved Vestre Moland kirke og
i et område med flere automatisk fredede kulturminner. Gårdens fredete hovedhus,
driftsbygningen og kirka utgjør en samlet verneenhet. Ansamlingen av viktige historiske
bygninger fremstår som et markert landemerke og har dominert sine omgivelser i flere
århundrer. Parkanlegget knyttet til gården hører også med i den historiske konteksten, med
steinmurer og store bøketrær.
Store hekker danner et markert skille mellom planområdet og tilgrensende jordbruksareal på
nordøst- og sørøstsiden. Gårdsanlegget og kirka er visuelt viktige elementer ved ankomst til
området både fra nordvest, nordøst og sørøst (mot Lillesand), samt fra Vardåsen i øst da
dette høydedraget gir vidt utsyn over det åpne landskapet rundt Møglestu.
Det foreslås i planforslaget å rive eksisterende bygningsmasse kjent som "Husmorskolen".
Det vurderes at bygget har liten verneverdi, og at den kulturhistoriske verdien i bruken av
bygget som husmorskole kan bevares gjennom foto og tekst. En rivning av denne
bygningsmassen vil i følge forslagstiller ikke føre til at de eldre og kulturhistorisk tyngre
bygningene og elementene mister sin sammenheng og historiske lesbarhet.
Den fredete hovedbygningen vil gå tilbake til å være et frittstående objekt, og i følge
forslagstiller bli tilbakeført til en mer opprinnelig situasjon.
Vernede bygg skal opprettholdes, og vernehensynet videreføres i plan gjennom
hensynssoner med tilhørende bestemmelser. Opprustning av parken og etablering av
vannspeil slik det opprinnelig var, vil gi parken et mer originalt preg.
Det er et uttalt mål at midlene fra salg av Game Møglestu Gård skal gå til opprustning av
vernede bygg. Det har imidlertid vært vanskelig å sikre dette gjennom avtaler, se eget punkt
angående økonomi.
Kulturminner har vært et eget punkt i konsekvensutredningen, hvor man konkluderer med at
tiltaket vil få en liten positiv konsekvens for området inkludert i planen og området rundt
planen (influensområdet). Planområdet og kulturområdet rundt planområdet verdsettes til å
ha høy verdi både i lokal, regional og nasjonal målestokk.
Estetikk
De nye boligene tenkes oppført som leilighetsbygg i tre etasjer mot nordøst, mens resten av
volumene er mindre og i to etasjer, med mellom to og fire boenheter i hver bygningskropp.
Terrenget synker noe mot sør, og bygningene følger dette fallet. Dette er med på å dempe
virkningen av den nye bebyggelsen opp mot de eksisterende volumene.
Grensen for boliger mot sørvest er lagt som en fortsettelse av hovedhusets fasade mot
parken, og er trukket tilbake over 15 meter fra parken i forhold til den eksisterende bygningen
som skal rives. Av respekt for den fredede hovedbygningen er den nærmeste toetasjes
boligen trukket ca. 30m mot øst for å gi nok rom rundt det bevaringsverdige bygningsmiljøet.
Nye bygg skal ha saltak med takvinkel fra 35-40o. Møneretningen er planlagt snudd 90o i
forhold til eksisterende bebyggelse. Det tillates flatt tak over felles innganger med trapp og
heis. Nye bygg skal ha en mindre skala enn eksisterende hovedbygg, og utformes i
tradisjonell stil.
Ny bebyggelse skal legges i rekker, med tydelige skiller mellom boenhetene for å bryte opp
lange fasader. Hensikten bak de arkitektoniske valgene er å skape en bygningsmessig
struktur som vil ha en annen utforming i form av størrelse og uttrykk enn eksistrenede bygg,
og dermed gjøre den historiske lesbarheten tydelig.
Universell utforming
Generelt er alle uteområdene lett tilgjengelige på grunn av små og jevne høydesprang i
terrenget, og det er tilgang for de fleste til store deler parken. Sandlekeplassen skal utformes
etter prinsipper om universell utforming.
Parken som ligger i vernesonen, er gjennom bestemmelsene gitt noen muligheter for
opparbeidelse av enkelte elementer i parken, slik at tilgjengeligheten kan økes i forhold til i
dag.
Det ligger mange begrensninger i vernet av de eksisterende bygningene i forhold til å kunne
gjøre dem universelt tilgjengelige. Det kan tilrettelegges med f.eks. flyttbare ramper osv.,
men da interiør i hovedhuset skal bevares kan f.eks. ikke rekkverk, trinnløse overganger eller
fargesetting endres for å tilfredsstille nye krav. Ulike typer virksomheter som legges til denne
bebyggelsen må derfor vurderes opp mot om tilgjengeligheten er god nok for brukerne.
Ved etablering av nye boligområder stilles det krav til at minst 70% av boenhetene skal være
universelt utformet. Dette kravet er innarbeidet i planbestemmelsene.
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er ikke avdekket forhold som
utredes videre. Se vedlagt ROS-analyse.
Barn og unges interesser
Det skal etableres en sandlekeplass i parken, parkområdet gjøres mer tilgjengelig og skal
oppgraderes. Dette vurderes som positivt for barn og unges interesser.
Parkområdet brukes av barn og unge. For nærmere utredning av dette vises det til utfylt
sjekkliste for oppfølging av barn og unges interesser i planlegging.
Skole- og barnehagesituasjon
Nye boliger ligger svært nær eksisterende skoler og barnehager. Disse har god kapasitet.
Økonomiske konsekvenser for kommunen
Det har vært et uttrykt ønske fra sentrale myndigheter at overskuddet fra et eventuelt salg av
eiendommen skal øremerkes opprustning av verneverdig bygningsmasse. Administrasjonen
har derfor hatt fokus på å se på hvordan dette skal kunne reguleres i arbeidet med
detaljplanen. Administrasjonen har ikke hjemmel til å regulere dette gjennom de regler som
ligger i Plan- og bygningsloven. Dette må eventuelt styres gjennom politiske vedtak. Dette
spesielt da man her er avhengig av kontroll over et potensielt økonomisk overskudd fra et
salg, og det mest sannsynlig ikke vil være samme eier for utbygningen av eiendommen som
for den verneverdige bebyggelsen.
Utbyggingsavtale
Det er gjort vurderinger om behov for utbyggingsavtale. Det er vurdert at de forhold det ville
vært naturlig å inkludere i en slik avtal, jf punkt om øremerkede midler til opprustning av
eksisterende bygningsmasse. Da det er konkludert med at slike midler ikke er mulig å
inkludere i en utbyggingsavtale for denne eiendommen er det derfor ikke utarbeidet noen
utbyggingsavtale til planen.
INNSPILL TIL PLANARBEIDET
Melding om oppstart
Melding om oppstart av reguleringsarbeid ble varslet 03.12.2013 med frist 24.01.2014. Det
kom inn 6 merknader. Disse er oppsummert og kommentert av forslagsstiller i
planbeskrivelsen.
Hovedmomentene i merknadene gjelder bevaring av kulturminner/kulturmiljø og
landbrukshensyn. Merknadene er i noen grad imøtekommet av planforslaget.
Medvirkning
- Det er i planprosessen avholdt et åpent informasjonsmøte på Møglestu.
- Det har vært avholdt møter med avdeling for kulturminnevern i Aust Agder fylkeskommune,
i forbindelse med vern av bygninger og kulturmiljø.
- Møte med Statens Vegvesen i forbindelse med støy- og trafikkberegninger.
- Dialog/møter med landbruksmyndighet i kommunen, i forbindelse med buffersone mot
landbruk og framtidig bruk av dyrket mark innenfor planområdet.
Konklusjon:
ADMINISTRASJONENS SAMLEDE VURDERING
Eksisterende fredet hovedbygning og vernet driftsbygningen skal bevares. Den tilhørende
parken på sørsiden av bygningene forsterker det historiske miljøet og skal i størst mulig grad
bevares og tilgjengeliggjøres for allmennheten. Husmorskolebygningen samt garasjer/tilbygg
til uthuset foreslås revet.
Ny boligbebyggelse, i form av leilighetsbygg og tomannsboliger, legges øst for den
eksisterende bebyggelsen. Bebyggelsen organiseres i en overordnet L-form. Det tillates inntil
25 nye boenheter i leilighetsbygg/tomannsboliger i henholdsvis 3 og 2 etasjer med tilhørende
parkeringskjeller. Område som i dag benyttes til jordbruk, reguleres til offentlig grøntareal.
Det er administrasjonens vurdering at det helt klart er utfordringer knyttet til utvikling av den
aktuelle eiendommen. Administrasjonen mener forslagstiller har gjort et grundig arbeid i å
vurdere alternative utbygningsformer og konsekvens av utbygging i forhold til kulturminner,
og at slik forslaget ligger kan en utbygning foretas uten at det svekker kulturminnenes
integritet. Administrasjonen ser det som positivt at ny bygningsmasse trekkes bort fra
verneverdig bygningsmasse og gis en form og et utrykk som gjør det lett å lese hva som er
gammelt og hva som er nytt. Det er også positivt at man ønsker å oppgradere parken og tar
inn originale elementer i denne. Da 0-alternativet vil bety videre forfall av eksiterende
bygningsmasse, spesielt med tanke på verneverdig bebyggelse, mener administrasjonen en
utvikling av eiendommen er å foretrekke. Det er administrasjonens vurdering at forslaget, slik
det nå foreligger, ikke vil utfordre hovedbygningens integritet som landemerke og
kulturhistorisk miljø, men komme i 2.rekke rent visuelt og størrelsesmessig.
Administrasjonen mener det er svært uheldig å miste fulldyrka jordbruksareal i aktiv drift, i
dette tilfelle 4 dekar. I planbeskrivelsen hevdes det at avtalen mellom kommunen og Tellef D.
Birkeland er sagt opp. Dette medfører i følgejord- og skogbrukssjef ikke riktighet. Det
foreligger pr. i dag jordleieavtale mellom Lillesand kommune og Tellef Dalholt Birkeland for
driften av jordbruksarealet på gnr 32 bnr 1 og gnr 32 bnr 38 (SAK 14/1172). Disse arealene
er en del av driftsgrunnlaget til Tellef. D. Birkeland som driver intensiv grønnsaksproduksjon.
Familien Birkeland har drevet med grønnsaksproduksjon på jordbruksarealet tilhørende gnr
32 bnr 1 og 38 på gamle Møglestu gård siden 1987. Det er lagt ned mye ressurser gjennom
en årrekke i jordbruksarealet som omkranser Gamle Møglestu gård. Høsten 2014 har
Birkeland foretatt omfattende dreneringsarbeid som øker kvaliteten og produksjonsevnen på
disse arealene. Driften på disse arealene fremmer matproduksjonen i Lillesand kommune og
har høy verdiskaping. Jordbruksarealet på gnr 32 bnr 1 (innenfor granhekken) er i 2014
drevet i henhold til gjeldende jordleieavtale, og klargjort av Birkeland for våronn og
produksjon våren 2015.
Samtidig er administrasjonen kjent med at gjeldende plan pr i dag ikke har arealformål
landbruk på det aktuelle arealet, og forstår forslagstillers ønske om at dette videreføres med
tanke på forutsigbarhet i planleggingen. Administrasjonen synes i så måte at nytt formål;
offentlig grøntområde ivaretar allmenheten på en bedre måte enn gjeldende formål
(offentlig/privat tjenesteyting).
Det er nødvendig for landbruksnæringen i Lillesand at det opprettholdes et markert skille
mellom planområdet og jordbruksarealene, ved at det settes av en tilstrekkelelig buffersone
mellom ny bebyggelse og jordbruksarealene for å forebygge interessekonflikter, jf.
bestemmelsene til kommuneplanens arealdel 2011-2023 § 2-5, bokstav c). Byggegrense
dyrka mark. Det er svært viktig at dette tas hensyn til i reguleringsarbeidet, slik at presset
mot den dyrka marka ikke økes og jordvernet ivaretas. Jordbruksarealet i Møglestu området har også spesiell prioritet og er angitt hensynssone landbruk H- 510 i gjeldende
kommuneplan.
Det er utfordringer ved at granhekken rundt Gamle Møglestu gård i denne saken brukes som
et argument for at buffersonen mot dyrka mark kan reduseres fra 50 meter til 30 meter (øst)
og 15 meter (nord).
Kommunens landbruksmyndighet påpeker at granhekken reduserer produksjonsevnen på
tilgrensende jordbruksareal utenfor granhekken. Det som opprinnelig var en granhekk,
fremstår i dag som en rekke av store grantrær med kraftige greiner som reduserer og
samtidig tar lys, vann og kraft fra jordbruksarealene. Samtidig reduserer granhekken
jordbruksarealets størrelse på utsiden av hekken med flere meter, fordi greinene stadig
strekker seg lenger ut mot jordet. Tellef Dalholt Birkeland har flere ganger de siste ti- årene
vært i kontakt med kommunen om denne utfordringen. Hogst har vært vurdert. Gran er som
kjent også et treslag som ved økende alder er sterkt utsatt for råte. Gran plantet på god mark
(som i dette tilfellet) og med en plassering som gjør det utsatt for skader på røtter og
stamme, vil være svært råteutsatt. Det stilles derfor spørsmål ved tidsperspektivet for
overholdelse av granhekken/raden av grantrær. Dersom denne hekken skal benyttes som
vegetasjonsskjerm mot landbrukseiendom er det derfor viktig at denne vedlikeholdes, og at
det ved utbytte av trær vurderes andre alternativer til vegetasjon som vil være lettere å
vedlikeholde og som ikke påfører negative virkninger på tilstøtende landbruksarealer.
Plasseringen av ny vegetasjon bør også være slik at den ikke vokser utover dyrka mark på
naboeiendom.
Administrasjonen mener at man under tvil kan tillate en reduksjon i avstandskrav, men at
dette fordrer god dialog med landbruksmyndighet i forhold til praktiske løsninger.
Et annet viktig punkt er øremerkning av midler fra salg til rehabilitering/vedlikehold av
verneverdig bygningsmasse.
Det har etter grundige vurderinger vist seg svært krevende å få dette sikret, også gjennom
privatrettslige avtaler. Dette er en utfordring administrasjonen ikke har funnet noen løsning
på, og dette er beklagelig da dette har vært et uttrykt ønske fra sentrale myndigheter i
høringsfasen. Sikring av midler er utvilsomt også et ønske fra både administrasjon, og det
har også blitt gitt signaler fra politisk hold om at dette er intensjonen bak en utvikling av
eiendommen og et eventuelt salg. Dette er en problemstilling som må diskuteres videre både
politisk og administrativt, samt med sentrale myndigheter i høringsperioden, slik at man
finner en løsning som alle parter kan leve med før planen vedtas. Dessverre gir ikke
planbestemmelser eller utbyggingsavtale, som er planens verktøy, noe rom for å regulere
dette. Det må derfor fattes vedtak eller utarbeides privatrettslige avtaler ved siden av
planarbeidet. Det er derfor administrasjonens mening at et slikt arbeid kan foregå parallelt
med høringsperioden, og at det derfor ikke burde hindre at planen legges ut til offentlig
ettersyn.
Saksdokumenter:
Vedlegg 7. Reguleringsplan.pdf
Vedlegg 10. Møglestu_ reguleringsbestemmelser_141215.pdf
Planbeskrivelse. REV. 09 01 15
Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø Møglestu_150107
Vedlegg 2. FM sin sjekkliste for reg planer.Miljoverninteresser.pdf
Vedlegg 4. Sjekkliste for oppfølging av barn og unges interesser.pdf
Vedlegg 5. Sjekkliste ROS.pdf
Vedlegg 8.R110 Illustrasjonsplan.pdf
Vedlegg 9. R112 Solstudie mars_sept og juni.pdf
Vedlegg 11. R111 Snitt.pdf
Vedlegg 12. Vernevedtak.Møglestu.pdf
Vedlegg 3. Rapport kulturhistorisk registrering.PDF
Merknader med kommentarer
Svar på oversending av forslag til reguleringsplan
Forslag til reguleringsplan
Tilbakemelding fra administrasjonen vedrørende kapasitet på vann- og avløpsanlegg for
Gamle Møglestu Gård
Referat fra møte 19.11.2014 - om støy/trafikkberegninger
Detaljregulering av Gamle Møglestu Gård- ang vedtak av planprogram
Dokumentasjon på Møglestu - fredningen
Kulturminnevern Gamle Møglestu Gård
Fredningsvedtak på lokalitetsID 87100
Etterspør fredningsvedtak
Svar på hendvendelse om status og fremdrift
Møte vedrørende status og videre fremdrift Gamle Møglestu Gård – detaljregulering
Purring
Forespørsel om møte med planavdelingen
Rapport fra registrering etter automatisk fredete kulturminner
Melding om offentlig ettersyn av planprogram for omregulering
Kommentarer til planprogram
Merknader - Møglestu Gård
Uttalelse til planprogram - Gamle Møglestu gård
Merknader - Møglestu Gård
Merknader - Gamle Møglestu Gård
Fylkesmannens uttalelse til høring av planprogram for Gamle Møglestu gård
Melding om offentlig ettersyn - planprogram
Avisannonse - offentlig ettersyn planprogram
Innspill om nedbygging av matjord
Uttalelse til oppstartsmelding fra FK - kulturminnevern
Gamle Møglestu gård - purrer på uttalelse til oppstartsmelding
Merknad - Gamle Møglestu gård
Innspill
Oppstartsmelding Gamle Møglestu Gård
Varsel om oppstart detaljregulering
Møtereferat
Forespørsel om oppstartsmøte