Høringsnotat med forslag til forskrift
Forslag til forskrift om innførsel, utførsel, reutførsel, omsetning og oppbevaring eller besittelse av truede arter av vill flora og fauna (CITES) Høringsnotat –mai 2015 Foto: Lucas Santana (https://www.flickr.com/photos/lmsantana/4670815292) Innhold 1 2 3 4 Notat Innledning ......................................................................................................................... 4 Bakgrunnen for forslaget og forslagets hovedinnhold...................................................... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse............................................................................................... 5 2.2 Om CITES-konvensjonen og situasjonen i Norge .................................................. 6 Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12................................................................. 11 3.1 Generelt ................................................................................................................. 11 3.2 Kunnskapsgrunnlaget ............................................................................................ 11 3.3 Samlet belastning .................................................................................................. 13 3.4 Føre-var-prinsippet ................................................................................................ 13 3.5 Prinsippet om at kostnader skal betales av tiltakshaver ........................................ 14 3.6 Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder .................................. 14 Nærmere om forslagets bestemmelser............................................................................ 15 4.1 Formål og virkeområde ......................................................................................... 15 4.1.1 Formål - § 1....................................................................................................... 15 4.1.2 Saklig virkeområde - § 2................................................................................... 15 4.1.3 Geografisk virkeområde - § 3 ........................................................................... 17 4.2 Innførsel, utførsel og reutførsel ............................................................................. 19 4.2.1 Innførsel - § 4.................................................................................................... 19 4.2.2 Utførsel og reutførsel - § 5................................................................................ 20 4.2.3 Ilandføring fra det åpne hav - § 6...................................................................... 21 4.2.4 Innførsel fra og utførsel/reutførsel til ikke-konvensjonsparter - § 7................. 22 4.3 Innenlands omsetning, oppbevaring eller besittelse.............................................. 22 4.3.1 Generelt............................................................................................................. 23 4.3.2 Innenlands oppbevaring og besittelse, samt kommersiell fremvisning av eksemplarer - § 8............................................................................................................. 23 4.3.3 Innenlands omsetning og annen innenlands overdragelse av eksemplarer av arter - § 9......................................................................................................................... 24 4.4 Unntak fra forskriftens kapittel 2 (innførsel, utførsel og reutførsel) og kapittel 3 (innenlands omsetning, oppbevaring og besittelse)..................................................... 25 4.4.1 Generelt............................................................................................................. 25 4.4.2 Personlig reisegods - § 10 ................................................................................. 25 4.4.3 Tidligere ervervede eksemplarer (pre-konvensjon) - § 11................................ 27 4.4.4 Eksemplarer av arter fra oppdrett - § 12 ........................................................... 28 4.4.5 Kunstig formerte planter - § 13......................................................................... 28 4.4.6 Eksemplarer av arter til vitenskapelige og biomedisinske formål - § 14.......... 29 4.4.7 Ikke-kommersielle lån, gaver, bytte og lignende av museums- og herbariemateriale, samt levende plantemateriale mellom registrerte vitenskapelige institusjoner - § 15 .......................................................................................................... 31 4.4.8 Transitt - § 16.................................................................................................... 32 4.5 Søknad, tillatelse og eiersertifikat mv. .................................................................. 32 4.5.1 Søknad - § 17 .................................................................................................... 32 Side 2 av 77 4.5.2 Tillatelser - § 18 ................................................................................................ 33 4.5.3 Flerbrukstillatelser - § 19 .................................................................................. 34 4.5.4 Eiersertifikat - § 20 ........................................................................................... 35 4.5.5 Tillatelser og eiersertifikatets utforming - § 21 ................................................ 35 4.5.6 Etterfølgende utstedelse av dokumentasjon - § 22 ........................................... 36 4.5.7 Endring, omgjøring og tilbakekallelse av tillatelse og eiersertifikat ................ 37 4.6 Kontroll, merking, registreringsplikt mv............................................................... 38 4.6.1 Kontroll og tilsyn - § 23.................................................................................... 38 4.6.2 Deklarasjon - § 24............................................................................................. 40 4.6.3 Merking av levende og ikke-levende eksemplarer - § 25 ................................. 41 4.6.4 Registreringsplikt for oppdrettere og vitenskapelige institusjoner - § 26......... 42 4.6.5 Transport av levende eksemplarer av arter - § 27............................................. 43 4.6.6 Internkontroll - § 28 .......................................................................................... 43 4.7 Avsluttende bestemmelser..................................................................................... 45 4.7.1 Dispensasjon - § 29........................................................................................... 45 4.7.2 Klage - § 30....................................................................................................... 46 4.7.3 Håndheving og sanksjoner - § 31...................................................................... 46 4.7.4 Beslag og inndragning ...................................................................................... 47 4.7.5 Forholdet til annet regelverk - § 32................................................................... 48 4.7.6 Endring i forskriften - § 33 ............................................................................... 54 4.7.7 Ikrafttredelse - § 34 ........................................................................................... 54 4.7.8 Overgangsbestemmelser - § 35......................................................................... 55 5 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget............................................. 56 5.1 Generelt ................................................................................................................. 56 5.2 Handelsmessige konsekvenser .............................................................................. 56 5.3 Konsekvenser for private, herunder næringsliv .................................................... 57 5.3.1 Utvidelse av saklig og geografisk virkeområde................................................ 57 5.3.2 Krav til tillatelse og eiersertifikat ..................................................................... 57 5.3.3 Særskilte krav til vitenskapelige institusjoner og oppdrettere .......................... 59 5.3.4 Deklarasjon og merkingskrav ........................................................................... 59 5.3.5 Internkontroll og transport ................................................................................ 60 5.3.6 Håndheving, sanksjoner og straff ..................................................................... 60 5.3.7 Konsekvenser for andre .................................................................................... 61 5.4 Administrative konsekvenser ................................................................................ 61 5.4.1 For Klima- og miljødepartementet.................................................................... 61 5.4.2 For Miljødirektoratet......................................................................................... 61 5.4.3 Konsekvenser for andre etater .......................................................................... 64 5.5 Samlet vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser ...................... 65 6 Utkast til forskrift om innførsel, utførsel, reutførsel, omsetning og oppbevaring eller besittelse av truede arter av vill flora og fauna (CITES).......................................................... 66 Notat Side 3 av 77 1 Innledning Miljødirektoratet sender med dette på høring forslag til ny forskrift om innførsel, utførsel, reutførsel, omsetning og oppbevaring eller besittelse av truede arter av vill flora og fauna. Forskriften erstatter forskrift 15. november 2002 nr. 1276 til gjennomføring av konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES). Hovedpunktene i forslaget er som følger: - Forskriften gis nytt hjemmelsgrunnlag. Gjeldende forskrift er hovedsakelig hjemlet i lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering (innførsle- og utførslereguleringslova), mens utkast til ny forskrift hjemles i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). - Det geografiske virkeområde foreslås utvidet til også å omfatte Norges økonomiske sone, kontinentalsokkelen og bilandene (Bouvet-øya, Dronning Mauds Land og Peter I’s øy). - Nytt hjemmelsgrunnlag (naturmangfoldloven § 26) åpner for å utvide det saklige virkeområde til også å regulere innenlands omsetning og oppbevaring eller besittelse av CITES-arter. Endringen vil sikre en bedre kontroll med CITES-arter som allerede befinner seg i Norge. - Artslistene som i dag fremgår av norsk CITES-sjekkliste1 tas inn som vedlegg til forskriften. Vedlegget gir en oversikt over de ulike CITES-artene som omfattes av regelverket samt hvilken liste (I, II eller III) arten omfattes av. - Ilandføring fra det åpne hav foreslås regulert iht. de krav som stilles i konvensjonen og partsvedtak om ilandføring under CITES. Tillatelse vil som utgangspunkt kreves forut for ilandføring fra det åpne hav. Kravet om tillatelse vil gjelde ved kommersiell fangst både fra utenlandskregistrerte og norskregistrerte fartøy. For norske fartøy som lander fangsten i Norge vil det kunne utstedes flerbrukstillatelser (se punkt 4.5.3) med en gyldighet inntil ett år. Utførselstillatelse vil kreves ved utførsel fra det åpne hav til annen stat av norskregistrerte fartøy. Det legges opp til at Miljødirektoratet vil samarbeide med Fiskeridirektoratet om gjennomføringen av bestemmelsen. - Forskriftsforslaget vil ha noen positive konsekvenser, herunder at Forbudet mot handel av liste I-arter foreslås delvis opphevet ved at det åpnes for innførsel, utførsel og reutførsel av liste A-arter (nåværende liste I) for ikke-kommersiell handel og på særskilte vilkår. Det åpnes for utstedelse av flerbrukstillatelser for spesifikke eksemplarer eller produkter, herunder for eksempel kjæledyr. Flerbrukstillatelser vil kunne gis for et lengre tidsrom og gjelde for flere inn- og utførsler. Flerbrukstillatelsene vil kunne gjelde for et tidsrom mellom ett til tre år, avhengig av til hvilket bruksområde flerbrukstillatelsen omsøkes. - Det forslås en innstramming i forhold til gjeldende regelverk, blant annet ved at: 1 http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2013/Juli-2013/Handel-med-truete-arter---sjekkliste-forCITES-2013Trade-in-endangered-species---CITES-checklist-2013/ Notat Side 4 av 77 Artslisten justeres ved å kreve strengere regulering for utvalgte CITESarter, se pkt. 2.4 bokstav c. Endringer i artslisten vil sendes på offentlig høring. Innenlands handel foreslås regulert. Det vil kreves eiersertifikat for lovlig besittelse av eksemplarer av arter. Innførsel av arter på CITES liste B (nåværende liste II) vil, i tillegg til utførselsdokumentasjon, også kreve innførselstillatelse. Endringen foretas blant annet for å bedre kontrollen med liste B-artene. Det foreslås å innføre suspensjoner (midlertidig forbud) for visse CITESarter fra bestemte opprinnelsesland. Suspensjonene gis blant annet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag om bestandene i disse landene. Suspensjonene følger av forskriftens vedlegg II (innførselsrestriksjoner). Det vil kreves merking av utvalgte arter i vedlegg I. Merkingsmetodene skisseres i forskriftens vedlegg III (merkings- og sertifiseringskrav). Miljødirektoratet foreslår å begrense merkingen til de mest truede artene. 2 Bakgrunnen for forslaget og forslagets hovedinnhold 2.1 Situasjonsbeskrivelse Utryddelsen av arter er en av de viktigste og største trusler verden står overfor. På global basis er det påvist at arter trues eller dør ut i et stadig høyere tempo. Overutnyttelse og ukontrollert handel med truede arter av vill flora og fauna er et økende problem, både nasjonalt og internasjonalt, og anses som en av de viktigste årsakene til at arter og bestander forsvinner. Handelen med truede arter har blitt en av de mest lønnsomme kriminelle aktiviteter globalt sett og er av FN blitt kategorisert som «alvorlig organisert kriminalitet».2 På verdensbasis omfatter den illegale handelen verdier for mellom 8-10 milliarder US dollar,3 og da er ikke den ulovlige handelen med tømmer og marine arter medregnet. Den illegale handelen med truede arter er omfattende, også i Norge. Mattilsynets rapport om legalisering av hold av reptiler og amfibier4 estimerer for eksempel at det er mellom 50 000 og 100 000 reptiler og amfibier i ulovlig hold i Norge, hvorav en stor andel av disse er CITES-regulert. Handel med truede arter knyttes ofte opp mot organisert og økonomisk kriminalitet. I følge etterretningskilder i INTERPOL har denne handelen større fortjeneste og mindre 2 UN Commission for Crime Prevention and Criminal Justice. Godkjent av UN Economic and Social Council. 3 UN Office of drugs and crime 4 http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/Brev/Brev_fra_Mattilsynet_legalisering_av_reptiler_Am fibier_160511.pdf Notat Side 5 av 77 risiko enn annen mer tradisjonell organisert kriminalitet.5 Ved smugling av CITES-arter eller produkter av slike unndras ofte i tillegg også beskatning og andre lovpålagte tiltak, herunder for eksempel krav om karantene. Å vurdere eksakt volum og verdi av handelen med CITES-arter er vanskelig, men jo mer truet en art er, jo mer ettertraktet vil den være på markedet. Følgende eksempler på volum og verdi er blitt publisert av EU (2014)1: Antallet av afrikansk elefant som er blitt ulovlig felt er doblet det siste tiåret (22 000 elefanter i 2012), mens antallet elfenbensbeslag iht. estimater er tredoblet (over 40 tonn i 2013). Populasjonene av afrikansk elefant, estimert til 500 000, er i tilbakegang i alle afrikanske regioner. Den ulovlige jakten på neshorn har eskalert i Sør-Afrika. I 2013 ble mer enn 1000 individer felt, til sammenligning ble 13 felt i 2007. De siste tallene fra South African Department of Environmental affairs viser at 1215 elefanter ble drept i 2014. Totalt sett er rundt 2500 neshorn felt siden 2010. Verdien av videresalg av neshorn-horn er estimert til ca. 40 000 €/kg (prisen på gull er til sammenligning ca. 31 000 €), mens ubehandlet elfenben koster rundt 620 €/kg på svartebørsen. Til sammenligning selges tigerbein for opptil 900 €/kg. Populasjonene av tiger var for ett århundre siden 100 000 individer. Dagens populasjoner teller mindre enn 3500. Ulovlig felling står nå for 78 % av dødsårsakene til Sumatra-tigrene. Ulovlig felling av tømmer antas å omfatte opptil 30 % av den globale tømmerhandelen og bidrar til mer enn 50 % av hoggingen av den tropiske regnskogen i Sentral-Afrika, Amazonas og Sørøst-Asia. Den globale verdien av illegalt fiske anslås hvert år til 10 milliarder € og står dermed for 19 % av rapportert fangstverdi. Den komplekse kriminalitetsformen, samt stort internasjonalt fokus på problematikken, gjør det viktig for Norge å følge opp på best mulig måte. Behov for bedre kontroll og tilretteleggelse for lovlig handel vil stå sentralt. 2.2 Om CITES-konvensjonen og situasjonen i Norge CITES-konvensjonens (konvensjonen) hovedmålsetting er å sikre lovlig, bærekraftig uttak og sporbar internasjonal handel med de arter som avtalen omfatter. Dette gjelder arter som anses som sterkt truet (tiger, blåhval, gorilla, neshorn etc) og arter som trenger internasjonal regulering av grensekryssende handel for å unngå at disse blir truet eller sterkt redusert (f.eks. krokodiller, rovfugler, hai, tropisk tømmer etc). Uregulert internasjonal handel er en stor og økende trussel for mange arter. Illegal handel truer også inntektsgrunnlaget for lokalsamfunn og nasjonale myndigheter. I senere år er det f.eks. blitt klart at illegal handel med elfenben, neshorn og tømmer finansierer opprørsgrupper. 5 Notat Se St.mld. 7 (2010-11) punkt 3.4.3 Side 6 av 77 Handel med artene skjer gjennom søknader og et system av tillatelser som utstedes av nasjonale myndigheter. I dag er ca 35.000 arter omfattet av konvensjonen, derav er det forbud mot internasjonal handel med ca 1000 arter. De resterende artene kan mao inngå i handel dersom deres utnyttelse skjer etter fastsatte regler og er dokumentert bærekraftig. Oppfølging av konvensjonen gjelder alle land i verden, også de land som ennå ikke har ratifisert. Det skjer gjennom at de må oppfylle de samme kravene for å kunne gjennomføre forsendelser til land som er part i konvensjonen. Per i dag har 180 land sluttet seg til avtalen. Helt siden avtaleteksten ble lagt frem i 1973 har det blitt vedtatt mange retningslinjer for partenes oppfølging. Utvikling av nasjonale regler mhp oppfølging av slike vedtak overlates imidlertid til partene, jf. art. XIV. Erfaringer med konvensjonen viser at det er nødvendig med flere nasjonale tiltak for å kunne gjennomføre avtalen og de vedtak som partene gjør. Det har medført at mange land i verden har innført strengere bestemmelser enn det konvensjonsteksten opprinnelig la til grunn. Det gjelder spesielt vestlige land som EU, USA og Australia, mens også en rekke andre land innfører i økende grad strengere bestemmelser for å styrke kontrollen. Økende utfordringer som følger av økt globalisering, internett, mer reisevirksomhet og god økonomi bidrar til økende behov for nye nasjonale tiltak. Svakt lovverk skaper åpning for illegale aktiviteter som også inkluderer skatteunndragelser, lav eller ingen straff for overtredelser, og manglende muligheter for ivaretakelse av publikums og næringenes interesser. Gjeldende norsk CITES-forskrift ble vedtatt i 2002. Den bygger i all hovedsak på konvensjonens bestemmelser. Norge har pr. dags dato ikke vedtatt bestemmelser som går ut over konvensjonens minstekrav. Blant annet med bakgrunn i ovenstående er det viktig av Norge får på plass et revidert CITES regelverk. Behovet for endringer Flere forhold gjør at det nå er behov for å endre gjeldende CITES-forskrift. a) Nytt hjemmelsgrunnlag Gjeldende forskrift er hjemlet i lov om innførsle- og utførsleregulering. Hjemmelsgrunnlaget foreslås endret og ny hovedhjemmel vil være naturmangfoldloven (heretter nml.) § 26. Bestemmelsen har følgende ordlyd: ”For å gjennomføre konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES) eller andre internasjonale forpliktelser, eller for øvrig for å bevare naturlig viltlevende arter, kan Kongen gi forskrift om inn- og utførsel, transport, omsetning og oppbevaring eller besittelse av levende eller døde eksemplarer eller deler av slike.” b) Kontroll med innenlands omsetning og oppbevaring eller besittelse Notat Side 7 av 77 Svært mange eksemplarer av CITES-arter innføres uten å bli kontrollert, noe som betyr at det til enhver tid befinner seg mange CITES-arter i Norge. Disse eksemplarene kan i dag fritt omsettes og oppbevares eller besittes. Nytt hjemmelsgrunnlag åpner for regulering av innenlandsk omsetning og oppbevaring eller besittelse. Ved å inkludere dette i forskriften vil man få et mer helhetlig nasjonalt regelverk på området samtidig som innsatsen mot ulovlig handel med truede arter styrkes. Innenlands omsetning og oppbevaring eller besittelse foreslås derfor regulert. For å kontrollere innenlandsk omsetning, oppbevaring eller besittelse foreslås å innføre utstedelse av eiersertifikat. Eiersertifikatet skal dokumentere eksemplarets lovlighet innad i Norge. I tillegg foreslås merkingskrav av eksemplarer iht. til forskriftens vedlegg 3. c) Endring av artslister og krav til tillatelse Partene kan, som nevnt ovenfor, innføre strengere regler enn det konvensjonen fastsetter. Flere land, herunder EU, har fulgt opp dette ved å skjerpe listenivået for arter og kreve innførselstillatelse i tillegg til utførselsdokumentasjon for liste B-arter. Artslistene (I, II og III) er i dag nedfelt i norsk CITES-sjekkliste.6 For å sikre et mer helhetlig regelverk anbefales disse innlemmet i forskriften. Det fremmes videre forslag om å erstatte de nummererte artslistene (I, II og III) med bokstaver (liste A, B og C), i tillegg til en innskjerping av listenivået. Flere av dagens liste II-arter rådes derfor oppjustert til liste A, mens enkelte arter på liste III tas inn på liste B. Dette samsvarer i det alt vesentlige med EUs regelverk, se pkt. 2.4 bokstav e. Iht. gjeldende forskrift forlanges ikke innførselstillatelse for innførsel av liste II-arter. Direktoratet har i dag begrenset oversikt over innførselen av disse artene. Krav om innførselstillatelse for liste B-arter vil sikre bedre kontroll med innførsel av disse artene. Kravet vil dessuten gi direktoratet adgang til å vurdere, og eventuelt avslå, søknad om innførsel for liste B-arter, noe som i dag ikke er mulig. d) Samsvar med partsvedtak under CITES En rekke vedtak fra partsmøter under konvensjonen gjenspeiles ikke i gjeldende forskrift. Vedtak fattet på partsmøte er «soft law» og krever gjennomføring i nasjonal lovgivning for å være gyldig. Svært mange av de forhold som reguleres i konvensjonen utdypes i partsvedtakene. Da gjeldende forskrift ikke omfatter viktige partsvedtak fører dette til vansker med å følge opp dette på en god måte. Brudd på ikke-implementerte partsvedtak vil heller ikke kunne straffeforfølges. For å sikre et mer helhetlig regelverk tilråder direktoratet å inkludere de partsvedtakene som vil ha størst betydning for norske rettssubjekt i forskriften, herunder «introduction from the sea» fra CoP16. 6 Notat Se fotnote 1 Side 8 av 77 Det vil også være nødvendig å følge opp CITES-sekretariatets suspensjoner for spesifikke arter fra bestemte opprinnelsesland, jf. punkt 3.2. e) Samsvar med EUs CITES-regelverk CITES er ikke en del av EØS-avtalen, men Miljødirektoratet anser det som fordelaktig, både for private og næringslivet, at det norske regelverket i det alt vesentlige samsvarer med EUs CITES-regelverk. Samsvar med EUs lovgivning bygger således på hensiktsmessighet, og ikke fordi Norge er rettslig forpliktet. Bakgrunnen er at en stor andel av handelen med CITES-arter skjer via våre naboland. Ved i størst mulig grad å bringe forskriften i samsvar med EUs CITES-regelverk antas utkastet å utgjøre en forenkling ved grensekryssing av CITES-arter fra disse landene. Tilpasningen til EUs regelverk vil videre kunne effektivisere samarbeidet internasjonalt og sikre at kravene under CITES følges på best mulig måte. EUs artslister er strengere enn konvensjonens. Listenivået er skjerpet7 ved at 112 arter fra CITES liste II er oppjustert til liste A. I tillegg er det 20 nye arter på liste A. Videre har EU tatt inn tre arter regulert under CITES liste III på liste B, mens 16 arter er nye liste Barter. På enkelte områder avviker forskriftsforslaget fra EUs regelverk. Norge har reservert seg mot opplistingen av hvalartene seihval, finnhval og spermhval som ble flyttet over fra konvensjonens liste II til liste I (1981), og for tilsvarende opplisting av vågehval (1986). Så lenge disse reservasjonene står ved lag, vil disse artene i forskriftsutkastet fortsatt behandles i henhold til liste B. Utkastet omfatter heller ikke listing av fremmede organismer, som ikke også er CITESarter, da dette vil reguleres av kommende forskrift om fremmede organismer. For å unngå dobbeltbehandling vil fremmede arter (som omfattes av EUs CITES-regelverk, men som er tatt inn som en oppfølging av EUs habitat- og fugledirektiv) heller ikke gjelde da disse vil bli ivaretatt av kommende forskrift om fremmede organismer. Videre omfatter utkastet til ny forskrift verken EUs liste D (listen omfatter ikke-CITES-arter), eller EUs krav om melding ved innførsel av liste C-arter. Liste D omfatter ikke CITES-arter, men arter som hovedsakelig reguleres av habitat- og fugledirektivet.8 EU ønsker å overvåke handelen med disse artene for å forhindre at disse blir liste A-C-kandidater. Miljødirektoratet anser at artene som faller inn under EUs liste D vil bli tilstrekkelig ivaretatt under annet nasjonalt regelverk. Kravet om melding ved innførsel av liste C-arter bør ifølge Miljødirektoratet heller ikke inkluderes i forskriftsforslaget da dette i begrenset grad vil kunne følges opp. 7 En tabellarisk oversikt over EUs oppjusteringer finnes her: http://ec.europa.eu/environment/cites/pdf/2007_referenceguide2_en.pdf se side 17 flg. 8 Fugledirektivet (Wild Birds Directive, 79/409/EEC) og habitatdirektivet (Habitats Directive, 92/43/EEC) Notat Side 9 av 77 EUs vitenskapsråd (Scientific Review Group)9 vurderer virkningen av handel på bevaringsstatusen for truede arter samt eventuelt særskilt listing og suspensjoner av arter. Utførselsstaten oppfordres til å komme med informasjon om arten som vurderes listet, medregnet bestandssituasjonen i det aktuelle land. Unnlater utførselsstaten å gi informasjon, eller anses informasjonen som utilfredsstillende, utarbeides en negativ innstilling til Kommisjonen med forslag om suspensjon. En eventuell suspensjon av samme art fra samme utførselsstat som EU vil kreve egen høring i Norge. Norsk implementering av EUs tømmerforordning, som har flere koblingspunkter mot CITES, vil også øke behovet for bedre samsvar med EUs regelverk. f) Vedlegg til forskriften Nåværende forskrift opererer ikke med vedlegg da artslistene i dag inkluderes i Miljødirektoratets CITES-sjekkliste (se fotnote 1). For å klargjøre artslistenes juridiske status samt sikre et helhetlig regelverk anbefales det å inkludere artslistene i forskriften som et eget vedlegg. Vedlegg 2 og 3 (suspensjonslistene, merkings- og sertifiseringskrav samt ettermerking av eksemplarer) tas av regeltekniske årsaker inn som vedlegg til forskriften. Hensikten er å forhindre at selve forskriften blir uforholdsmessig vanskelig og uoversiktlig, noe som ville vært tilfelle dersom vedleggene i sin helhet skulle inkluderes. Alle vedleggene utgjør en del av forskriften. Vedlegg 1 omfatter forskriftens lister A, B og C. Disse listene omfatter de ulike artene som reguleres og deres reguleringsstatus. Forskriftens vedlegg 2 inneholder innførselsrestriksjoner (midlertidig forbud om innførsel), og gjelder for spesifikke arter fra bestemte opprinnelsesland. Forskriftens vedlegg 3 gjelder krav til merking, sertifisering og ettermerking. Endringer i artslistene må minst foretas etter hvert partsmøte (hvert tredje år). Forut for en eventuell listing av nye arter sendes endringsforslaget på offentlig høring. Vedleggene til forskriften inkluderes ikke i selve høringsnotatet, men vil fremgå av et eget dokument. g) Praksis Utgangspunktet er at det skal være enkelt å finne frem i regelverket. Praktiseringen av gjeldende forskrift har vist at det er behov for både å justere regelverket og å se på regelverket som helhet. Av pedagogiske årsaker er det ønskelig å gjøre regelverket mer utfyllende og informativt enn det er i dag. 9 Vitenskapsrådet møtes 3-4 ganger i året og består av representanter fra vitenskapsrådet for CITES i de ulike medlemslandene Notat Side 10 av 77 Når direktoratet fremlegger en ny forskrift, snarere enn å endre nåværende forskrift, skyldes dette at utkastet inneholder omfattende strukturelle og innholdsmessige endringer sammenlignet med gjeldende forskrift. Det ble følgelig vurdert som mer hensiktsmessig å lage en ny regelstruktur. 3 Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12 3.1 Generelt Norge har som mål å bidra til å stanse tapet av naturmangfold. Utkastet til ny forskrift inngår som et ledd i dette arbeidet. Forskriftens formål er å ivareta de aktuelle artene i samsvar med forvaltningsmålet for arter i nml. § 5. Forvaltningsmålet skal sørge for at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, samt at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Prinsippene i nml. §§ 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, herunder ved utforming av forskrifter. Det skal stå i beslutningen hvordan prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen, jf. lovens § 7. Forvaltningsmålene i nml. §§ 4 og 5 har betydning som skranker og tolkningsmomenter ved bruken av prinsippene i §§ 8 til 12. Bruken av prinsippene omtales her mer generelt. I tillegg vil vurderingene omtales i drøftelsen av de enkelte paragrafene. 3.2 Kunnskapsgrunnlaget Nml. § 8 stiller krav til at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig, bygger på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Forskriftsutkastet baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap om effektene på naturmangfold ved handel med truede arter. Dette gjelder både ved utarbeidelsen av bestemmelsene i forskriftsteksten og ved listingen av arter i vedleggene til forskriften. Innenfor de rammene naturmangfoldloven setter har det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget vært førende for hvordan ulike truede arter tilrås regulert. CITES-konvensjonen omfatter ca. 35 000 arter, hvorav rundt 1000 arter er regulert under CITES liste I. På grunn av det store antallet arter vil kunnskapsgrunnlaget vanskelig kunne beskrives på enkeltartsnivå, men må omtales mer generelt. Notat Side 11 av 77 Hver art og artsgruppe i CITES-sjekklisten (se fotnote 1) er vedtatt på partsmøtene under CITES med 2/3 flertall av de kontraherende partene. Vedtak fattes i tråd med kriterier for listing10 og fastsatt informasjonsoppsett for slike listeforslag. Ved vurderingen benyttes best tilgjengelig kunnskap, høring med utbredelsesland (eventuelle dokumenter som viser til kommunikasjon med relevante myndigheter i artens utbredelsesland angående lokal forvaltning av og artens bærekraftighet) og andre, og partene kan legge vekt på en førevar-tilnærming. Forut for hvert partsmøte sender Miljødirektoratet forslagene til listing på høring. Utstedelse av tillatelser foretas etter en vurdering mht. lovlig uttak. Ytterligere krav er sporbarhet, bærekraftig uttak og lisensiering. Kunnskapsgrunnlaget vil dermed komme til anvendelse i disse tilfellene. Kunnskapsgrunnlaget får også betydning for vurderingen av suspensjoner (midlertidig forbud) av spesifikke arter fra ett eller flere land. En suspensjon fører til et forbud mot handel med den listede arten fra det suspenderte landet. Ved kunnskapsmangel om bevaringsstatusen vil arter fra vedkommende land kunne suspenderes og falle inn under forskriftens vedlegg II (innførselsrestriksjoner). På partskonferanser og i CITES’ stående komite (Standing Committee) kan suspensjoner foreslås vedtatt eller opphevet. Suspensjonen gjelder inntil suspensjonen oppheves, dvs. til arten eller det suspenderte landet har rettet mangelen som førte til suspensjonen. Dagens forskrift inneholder ingen suspensjoner av land/arter da partsvedtak ikke er fulgt opp i norsk rett. Arter fra land som er suspendert ifm vedtak i partsmøte eller CITES’ stående komite vil dermed i prinsippet lovlig kunne innføres til Norge. For å forhindre smutthull i regelverket anbefales å bringe forskriftsutkastets suspensjonsliste (vedlegg 2) i størst mulig grad i samsvar med CITES-sekretariatets11 og EUs liste over innførselsrestriksjoner,12 samt partenes egne anbefalinger og vedtak om suspensjoner. Vedlegg2 er omfattende, men i praksis innføres bare et fåtall eksemplarer av artene fra de angitte opprinnelsesland. Arter på listen vil dessuten lovlig kunne innføres fra andre utførselsland enn de som er angitt i vedlegget. Nml. § 8 krever at lett tilgjengelig kunnskap sjekkes ut. Jo mer naturmangfold som berøres og jo mer truet arten er, desto større grunn er det til å sjekke ut flere kilder. Innføringen av innførselsrestriksjoner bygger, som nevnt, på at en rekke land ikke har tilstrekkelig kunnskap eller i praksis god nok forvaltning av CITES-arter. Miljødirektoratet vil legge til grunn konvensjonsvedtak og de vurderinger som EU har foretatt ved utarbeidelse av denne listen, jf. nml. §§ 8 til 12. Både kravet om kunnskapsgrunnlag (§ 8) og føre-var-prinsippet (§ 9) vil komme til anvendelse. I tillegg gjøres fremlegg om å bringe den norske CITES-artslisten i størst mulig grad i samsvar med EUs artsliste, men det gjøres unntak for de arter som omfattes av norske reservasjoner. 10 Conf. 9.24 (Rev CoP16) http://www.cites.org/eng/resources/ref/suspend.php 12 http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX:32014R0888 11 Notat Side 12 av 77 CITES har alltid operert med artslister, som er det viktigste grunnlaget for gjennomføringen av konvensjonen og som også danner grunnlaget for nåværende norsk forskrift. Utkastets artsliste og suspensjonsliste vil være dynamiske. Etter hvert som kunnskapen om de internasjonalt truede artene øker, vil nye arter kunne føres opp eller fjernes fra listene (vedlegg 1 og 2). Systemet med forskjellige lister i vedlegg I sikrer en kunnskapsbasert vurdering av artene som til enhver tid er regulert. 3.3 Samlet belastning Etter nml. § 10 skal en påvirkning på et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning økosystemet har eller vil bli utsatt for. Forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 kan det være aktuelt å trekkes inn i vurderingen. Forskriftens formål er å bevare truede arter som er eller kan bli truet av utryddelse som følge av handel og dermed vil bety eller kan føre til uheldige følger for det biologiske mangfoldet. Forskriften vil være et virkemiddel for å dempe de negative effektene slik handel kan ha på økosystemer, herunder stedegne arter, også i kombinasjon med andre belastninger. Ved utarbeidelsen av utkastet til forskrift ble det lagt vekt på at handel med truede arter kun er én av flere trusler som arter og økosystemer utsettes for. Ved oppføring av arter på liste A vektlegges for eksempel både risikoen handelen vil ha på arter og økosystemer isolert sett, samt den samlede belastning som disse artene og økosystemene har og vil bli utsatt for. Foruten handel med truede arter er jakt og fangst, fragmentering av leveområder, negative virkninger ved fjerning av arter fra livsmiljøet, samt endringer og ødeleggelser av habitater regnet som sentrale trusler mot naturmangfoldet. Andre påvirkningsfaktorer som for eksempel utnyttelse av ikke-levende naturressurser som olje og mineraler, samt forurensning og forgiftning som følge av menneskelig aktivitet utgjør også trusler mot økosystemer. I tillegg anses menneskeskapte klimaendringer som en økende belastning for arter og økosystemer. Miljødirektoratet legger til grunn at disse faktorene vil påvirke naturmangfoldet også i fremtiden. 3.4 Føre-var-prinsippet Nml. § 9 gjør krav på at det, når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan få for naturmangfoldet, tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Er det risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsforslag. Forut for en listing av arter på konvensjonens liste I og II, er føre-var-prinsippet ett av elementene som legges til grunn ved vurderingen av en eventuell listing. En utførlig Notat Side 13 av 77 beskrivelse av bruken av føre-var-prinsippet ved listing av arter omtales i vedlegg 4 i resolusjon 9.24 (Rev. CoP16). Foreligger usikkerhet vil statusen for en art, eller hvilken virkning en eventuell handel med arten vil kunne få for bevaringen av arten, stå sentralt. Tiltakene som foreslås vedtatt skal være forholdsmessig, dvs. stå i forhold til den forventede risikoen for arten. Føre-var-prinsippet brukes også ved vurderingen av suspensjoner av visse arter fra bestemte opprinnelsesland, se pkt. 3.2. 3.5 Prinsippet om at kostnader skal betales av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å forhindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter, jf. nml. § 10. Konvensjonen åpner for at de kontraherende parter kan forlange intern refusjon av utgifter som er påløpt på grunn av beslag av et eksemplar omsatt i strid med konvensjonens bestemmelser. Prinsippet om at kostnader skal betales av tiltakshaver følges opp i forskriftsutkastet ved at Miljødirektoratet kan pålegge eier, importør eller eksportør av eksemplaret å dekke alle utgifter i forbindelse med beslag. Utgiftene vil blant annet kunne omfatte retur, identifikasjon, ivaretakelse eller avlivning av eksemplarer. 3.6 Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet skal en ta utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gir de beste samfunnsmessige resultater, jf. nml. § 12. Utkastet til ny forskrift krever at IATAs (International Air Transport Association) transportkrav, samt annet nasjonalt regelverk ivaretas. Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder kommer dermed til anvendelse gjennom annet lovverk, herunder blant annet lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven), lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskeloven) og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Notat Side 14 av 77 4 Nærmere om forslagets bestemmelser 4.1 Formål og virkeområde 4.1.1 Formål - § 1 Etter nåværende forskrift er formålet ”å begrense de skadevirkninger internasjonal handel kan ha for den fortsatte eksistens av dyre- og plantearter som er eller kan bli truet av utryddelse”. Direktoratet mener formålsbestemmelsen i all hovedsak bør videreføres. Ordlyden foreslås endret til ”å bevare naturlig viltlevende arter som er eller kan bli truet av utryddelse som følge av handel”. Formålet om ”å bevare” samsvarer med ordlyden i nml. § 26. Paragrafen vil gjelde «handel» og får dermed anvendelse på både grensekryssende og innenlands handel. Formålsparagrafen vil kunne være relevant i forvaltningens vurdering av det frie skjønn. Miljødirektoratet plikter i slike tilfeller å vurdere hensynene i lovens formål. Bestemmelsen vil også kunne få betydning ved fastsettelse av vilkår i forbindelse med utstedelse av en tillatelse iht. utkastets §§ 19 og 22, i tillegg til vurderingen om dispensasjon skal innvilges. 4.1.2 Saklig virkeområde - § 2 Konvensjonens saklige virkeområde reguleres i art. II – V og art. VII. Miljødirektoratet anbefaler at videreføre nåværende forskrifts utgangspunkt, dvs. innførsel, utførsel og reutførsel av levende eller døde eksemplarer samt deler og produkter av arter oppført i forskriften vedlegg 1. Deler og produkter inkluderer råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare som er fremstilt av eller deklarert som fremstilt av arter på vedlegg 1. Som eksemplar anses også hybrider (til og med fjerde generasjon) og jakttrofeer. Reutførsel er utførsel av eksemplar etter at disse er blitt ført inn i medhold av forskriftens virkeområde. Direktoratet foreslår også, som følge av endringen av hjemmelsgrunnlag til naturmangfoldlovens § 26, å regulere innenlands omsetning, oppbevaring eller besittelse av CITES-arter. Det saklige virkeområdet tilrås dermed utvidet i forhold til vedtatt forskrift. Adgangen til å omsette og oppbevare eller besitte ulovlig innførte eksemplarer Notat Side 15 av 77 vil følgelig begrenses. Videre sikres sporbarhet, kontrollen med handelen lettes og det blir enklere å dokumentere lovlig innførsel ved en eventuell senere søknad om utførsel. Forslaget om å endre forskriftens artslister I, II og III til en alfabetisk inndeling av vedlegg 1 i liste A, B og C omfattes av punkt 2.4, bokstav c. Bakgrunnen for vurdering av listing er gjort nærmere rede for i kapittel 3. Kunnskapsgrunnlaget vil, som tidligere nevnt, få betydning for listingen av arter. Ett av hovedkravene for listing er påviselig bestandsreduksjon i en fastsatt periode som direkte resultat av grensekryssende handel. Føre-var-prinsippet vil måtte vurderes ved en eventuell listing. Det vises videre til punkt 3.3. (samlet belasting) og punkt 3.5. (kostnader skal betales av tiltakshaver). Vedlegg I, liste A omfatter arter som trues av utryddelse og som er eller kan bli berørt av grensekryssende handel. Dette tilsvarer alle artene på konvensjonens liste I. Dvs. arter som er så truet at enhver form for handel med ville eksemplarer vil sette artens overlevelsesevne i fare samt utvalgte arter fra konvensjonens liste II som lett kan forveksles med arter på konvensjonens liste I. Liste A samsvarer stort sett med EUs liste A, med de begrensninger som følger av Norges reservasjoner av punkt 2.4, bokstav c. Det gis strengere handelsregulering for ville eksemplarer av arter omfattet av liste A. Men eksemplarer som dekkes av unntakene i forskriftens kapittel 4, f.eks. eksemplarer av arter på liste A som stammer fra oppdrett eller er kunstig formert, vil ved søknad om tillatelse vurderes som liste B-arter. Vedlegg I, liste B omfatter arter som kan bli truet av utryddelse hvis handel ikke reguleres. Listen inkluderer artene på konvensjonens liste II, med unntak av noen som er overført til liste A (jf. over). Liste B omfatter arter som er gjenstand for grensekryssende handel av et visst omfang som truer overlevelsen av arten eller enkeltpopulasjoner av arten slik at den samlede populasjon ikke kan opprettholdes på et nivå som er i overensstemmelse med den gjeldende arts rolle i de økosystemer der den forekommer. Behovet for å regulere og overvåke handelen med disse artene for å sikre bærekraftig uttak står sentralt. Liste B gjelder også for arter som kan forveksles utseendemessig med arter på liste A eller B. Det tilrettelegges her for en mer effektiv kontroll med disse artene og artsgruppene. Vedlegg I, liste B omfatter videre en rekke arter listet på konvensjonenes liste III, blant annet hvalross. Liste B inneholder dermed de samme artene som konvensjonen liste II med unntak av de artene som står på Liste A og noen få arter fra konvensjonens liste III. Med unntak av enkelte fremmede arter og de nasjonale reservasjonene fra liste B som omtalt i punkt 2.4. bokstav b, samsvarer liste B i all hovedsak med EUs liste. Notat Side 16 av 77 Vedlegg I, liste C omfatter arter som enkelte land finner det nødvendig å regulere handel med på grunn av at arten er sårbar i dette landet. Liste C omfatter i hovedsak de arter som er regulert under konvensjonens liste III og som ikke faller inn under vedlegg I, liste B. Hvilke land som har listet arten står bak artsnavnet. Norge har pr. dags dato ikke listet noen liste C-arter. Direktoratet tilrår også en regulering av ilandføring fra det åpne hav. Konvensjonen betrakter dette som et spørsmål om saklig virkeområde. Ilandføring fra det åpne hav reguleres nærmere i forskriftens § 7, jf. punkt 4.2.3. 4.1.3 Geografisk virkeområde - § 3 Konvensjonspartene forplikter seg til å la konvensjonen gjelde på de kontraherende parters territorium og ved ilandføring fra det åpne hav, se art. I bokstav h, III nr. 5, IV nr. 6. Gjeldende forskrift omfatter innførsel, utførsel og reutførsel mellom Norge, herunder Svalbard og Jan Mayen, og andre stater og mellom Svalbard og det norske fastland, jf. § 2. Norge er folkerettslig forpliktet til å la konvensjonsbestemmelsene benyttes for innførsel, utførsel og reutførsel mellom Svalbard og Jan Mayen og tredjeland samt, av hensyn til prinsippet om ikke-diskriminering i Svalbardtraktaten, mellom Svalbard og norsk fastland. Miljødirektoratet foreslår at det geografiske virkeområdet i nåværende forskrift opprettholdes i ny forskrift. Hjemmel vil være nml. § 26 (norsk fastland og norsk territorialfarvann), og § 26, jf. § 2 annet ledd annet punktum (Jan Mayen med tilhørende territorialfarvann). For Svalbard vil lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard gjelde. I tillegg anbefales innførsel, utførsel og reutførsel mellom Norges biland (Bouvet-øya, Dronning Mauds Land og Peter I’s øy) og tredjeland regulert. Problemstillinger knyttet til handel med de norske biland kan bli aktuelle ved kommende listeforslag, spesielt vedrørende marine arter, inkludert marine pattedyr og fugl. Hjemmel vil være lov 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvet-øya, Peter I`s øy og Dronning Mauds Land m.m. (bilandsloven) § 2 tredje ledd. Bouvet-øya er underlagt norsk jurisdiksjon. Der er det følgelig uproblematisk å gi forskriften anvendelse. Dronning Mauds Land og Peter I’s øy er omfattet av Antarktistraktaten. På grunn av uenighet om omfanget av norsk jurisdiksjon i områder som faller inn under Antarktistraktaten, kan forskriften for Dronning Mauds Land og Peter I’s øy bare gjelde for norske rettssubjekter. I henhold til Antarktismiljøforskriften fører Norsk Polarinstitutt tilsyn med de nevnte områder. Notat Side 17 av 77 Direktoratet har vurdert om forskriften også bør gjelde ved innførsel, utførsel og reutførsel mellom Norges økonomiske sone, norsk kontinentalsokkel og fiskerivernsonene rundt Svalbard og Jan Mayen på den ene side og tredjeland på den annen side. I den økonomiske sonen har Norge økonomiske rettigheter og det foreligger en eksklusiv rett til utvinning av naturressurser. Norge har ikke full jurisdiksjon i sonen, men utvidet fiskerijurisdiksjon. Problemstillinger knyttet til handel med truede arter i sjøterritoriet kan oppstå i tre situasjoner: Der fartøy høster i eget farvann og ilandfører fangsten til egen flaggstat, eksempelvis norsk fartøy som ilandfører fra norsk økonomisk sone, fra norsk kontinentalsokkel og i fra fiskerisonen rundt Jan Mayen til Norge. Dette anses ikke som grensekryssende handel. Ved ilandføring fra fiskerivernsonen rundt Svalbard kreves tillatelse dersom fangsten landes i Norge eller på Jan Mayen. Innførsel fra det åpne hav av norsk fartøy til Norge vil anses som grensekryssing og kreve forutgående tillatelse, jf. Res. Conf. 14.6 (Rev. CoP16) bokstav a. Der norsk fartøy høster i eget farvann og ilandfører i annen stat enn egen flaggstat vil det kreves utførselstillatelse fra egen stat samt innførselstillatelse fra innførselsstaten. Tilsvarende gjelder dersom norsk fartøy høster på det åpne hav og ilandfører i en annen stat, jf. samme partsvedtaks bokstav b. Når det gjelder handel, herunder omlasting som finner sted i den økonomiske sonen, på sokkelen og i fiskerivernsonene vil det ikke kreves tillatelse mellom norske fartøy, mens tillatelse kreves i de tilfeller handelen skjer mellom norske og utenlandske fartøy. Nml. § 26 inkluderes ikke i opplistingen av virkeområdet i § 2, tredje ledd. Det finnes dermed ikke tilstrekkelig hjemmel for bruk i Norges økonomiske sone, på norsk kontinentalsokkel og i fiskerivernsonene rundt Svalbard og Jan Mayen. Forarbeidene til naturmangfoldlovens § 2, tredje ledd viser til at denne er ment å gjelde for forskrifter som ikke bare «er ment å virke på land og kystnære områder».13 Utkastet til ny forskrift vil gjelde marine arter og direktoratet mener at vilkåret dermed må anses oppfylt. Direktoratet mener videre at det er behov for at forskriften også bør gjelde for sjøterritoriet, mhp. å sikre biologisk mangfold i hav. Forskriften vil få samme anvendelsesområde som tilgrensende regelverk, blant annet lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven), lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) samt lov 6. juni 2008 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). Manglende hjemmel forhindrer reguleringen av den økonomiske sonen og norsk kontinentalsokkel. Direktoratet ber departementet vurder muligheten for å fremme et endringsforslag slik at begrensningen i § 2, tredje ledd oppheves. 13 Notat http://www.regjeringen.no/pages/2170890/PDFS/OTP200820090052000DDDPDFS.pdf side 69 Side 18 av 77 Ved å inkludere fiskerivernsonene rundt Svalbard og Jan Mayen vil forskriften bli betraktelig mer komplisert med hensyn til hjemmelsgrunnlag. Følgelig tilrås ikke disse områdene regulert. Som følge av at forskriften også vil regulere innenlands omsetning, oppbevaring eller besittelse, jf. punkt 4.2, skal forskriften også gjelde i Norge, herunder på Svalbard og på Jan Mayen. Forskriften gjøres videre gjeldende for Norges biland (med tilsvarende begrensning for Dronning Mauds Land og Peter I’s øy som ovenfor), Norges økonomiske sone og for kontinentalsokkelen. 4.2 Innførsel, utførsel og reutførsel 4.2.1 Innførsel - § 4 Nåværende forskrift § 5, første ledd setter forbud mot innførsel av liste I-arter. Paragrafen fremstår som strengere enn konvensjonen iom. at konvensjonen kun krever en regulering av handelen. Konvensjonen regulerer handelen ved å hindre kommersiell handel med ville eksemplarer av liste I-arter, jf. art. III nr. 3. Handel med liste I-arter krever i tillegg innførsels- og utførselstillatelse. Slike tillatelser gis i særlige tilfeller, jf. «exceptional circumstances» (art. II nr. 1). En oversikt over hvilke tilfeller som vil kunne anses som særlige tilfeller er omtalt i partsvedtak under CITES (Res. Conf. 5.10 (Rev. CoP15)). EU begrenser handelen med liste I-arter til ikke-kommersiell innførsel. Ordlyden i nåværende § 5, første ledd setter et absolutt forbud mot innførsel av liste Iarter. Av totalt 535 innførsler i 2012 utstedte direktoratet likevel 41 innførselstillatelser for liste I-arter. Unntakene og særbestemmelsene i forskriftens kapittel 3, i tillegg til adgangen til å gi dispensasjon, er blitt brukt som hjemmel for å gi tillatelse til innførsel av liste I-artene. Den vide adgangen til å tillate innførsel av CITES liste I-arter etter andre bestemmelser taler, etter Miljødirektoratets syn, for at utkastet til forskrift bør bringes i samsvar med gjeldende praksis. Direktoratet går derfor inn for å åpne for innførsel av liste A-arter. Forutsetningen vil være at eksemplaret ikke utnyttes kommersielt, at §§ 12 til 17 får anvendelse og at det foreligger innførselstillatelse og utførselstillatelse etter forskriften kapittel 5, eller at unntaket i § 11 skal gjelde (ved bruk av § 11 kreves ikke innførselseller utførselstillatelse). Innførsel av liste I-arter vil dermed kunne gjennomføres med gyldig innførsels- og utførselstillatelse. Innførselstillatelse utstedes iht. prinsippene i partsvedtak 5.10 (Rev. Conf. CoP15). I tillegg setter unntaksbestemmelsene i kapittel 3 rammer for hvilken informasjon som forutsettes for å kunne gi unntak. Notat Side 19 av 77 Pr. dags dato utføres det ifølge CITES-årsrapport ca. 200 eksemplarer pr. år fra Norge, mens direktoratet mottar ca. 700 CITES-tillatelser for registrerte, legale innførsler. Miljødirektoratet har i dag mangelfull oversikt over innførselen av liste B-arter. For å forhindre at arter på liste B blir liste A-kandidater, samt sikre bedre kontroll med innførsel av liste B-arter, anbefaler direktoratet at det stilles strengere krav til innførsel enn det som er tilfelle etter nåværende forskrift. Det foreslås derfor, i tillegg til utførselstillatelse, også å kreve innførselstillatelse for liste B-arter. Krav til innførselstillatelse vil betraktelig bedre kontrollen av de aktuelle artene, inklusive hva og hvor mye som innføres til Norge. Det vil ikke være noen automatikk i utstedelse av innførselstillatelse selv om utførselstillatelse fra utførselsstaten foreligger. I de tilfeller det er tvil, blant annet mhp. lovligheten av den utstedte utførselstillatelsen, vil Miljødirektoratet, etter å ha kontaktet ansvarlig myndighet i utførselsstaten og denne ikke har gitt betryggende informasjon, kunne velge å avslå søknad om innførselstillatelse. Dette vil også være i samsvar med føre-var-prinsippet. Et eventuelt avslag skal begrunnes. Et strengere regelverk vil kunne forhindre at Norge blir et smutthull i forhold til videre forsendelse til andre land. Det har vært tilfeller der eksemplarer av arter er blitt avvist av EU, og i stedet utført til Norge, der det ikke er samme mulighet til å vurdere og eventuelt avslå innførselssøknadene for liste B-arter iht. gjeldende forskrift. Søknad om reutførsel fra Norge kan heller ikke avslås fordi det i slike situasjoner kan dokumenteres lovlig import. Dette skaper problemer både for reutførsel til EU-land og for søker. Kravet om utførselstillatelse fra det landet som har ført opp arten på liste C anbefales videreført. For andre land enn de som har ført opp arten på liste C forlanges opprinnelsesbevis eller utførselstillatelse utstedt av ansvarlig myndighet i utførselslandet. Dette er i samsvar med gjeldende forskrift. 4.2.2 Utførsel og reutførsel - § 5 Konvensjonen regulerer utførsel og reutførsel av eksemplarer av arter i art. III nr. 2 og 4, art. IV nr. 2 og 5, samt art. V nr. 2. Nåværende forskrift § 4 (om utførsel) og § 6 (om reutførsel) foreslås samlet i én paragraf da innholdet i reglene er de samme. Miljødirektoratet anbefaler, til forskjell fra nåværende forskrift som stiller et forbud mot utførsel og reutførsel av eksemplarer av arter oppført på liste I, å åpne for utførsel og reutførsel av eksemplarer i vedlegg 1, liste A. Vilkårene for utførsel og reutførsel er at eksemplaret ikke utnyttes kommersielt, at utførselen/reutførselen er i tråd med unntakene i §§ 11 til 16 og at det foreligger utførsels- eller reutførselstillatelse etter § 18, eller at unntaket i § 10 skal gjelde (ved bruk av § 10 kreves ikke utførsels- eller reutførselstillatelse). Som nevnt under punkt 4.2.1. bringes bestemmelsen i samsvar med gjeldende praksis. Notat Side 20 av 77 Ved utførsel og reutførsel av arter oppført i vedlegg 1, liste A og B forlanges både utførsels- og reutførselstillatelse etter § 18. Til forskjell fra utkastet til ny forskrift kreves ikke CITES utførsels- eller reutførselstillatelse etter dagens forskrift for liste III. Miljødirektoratet går inn for å standardisere og forenkle dette ved å kreve at liste C-eksemplarer alltid skal ha slik tillatelse ved utførsel. Norge har foreløpig ikke oppført noen art på liste III/C. 4.2.3 Ilandføring fra det åpne hav - § 6 Ilandføring fra det åpne hav faller inn under konvensjonens art. III nr. 5 og art. IV nr. 6, men reguleres ikke i nåværende forskrift. Fiskebestander er biologiske enheter som har sitt utbredelsesområde både i nasjonale og internasjonale farvann. For å ivareta fiskeressursene er det derfor viktig at det er samsvar mellom forvaltningen av fiskeressursene på det åpne hav og i de tilgrensende nasjonale farvann. For å oppfylle våre krav etter konvensjonen og sikre et helhetlig regelverk tilrår Miljødirektoratet å regulere ilandføring fra det åpne hav. Paragrafen bygger både på konvensjonsteksten og på partsvedtaket om ilandføring fra det åpne hav, jf. Res. Conf. 14.6 (Rev. CoP16). Paragrafen vil gjelde ved ilandføring i Norge av marine arter oppført i vedlegg 1, liste A eller B høstet av norskregistrert fartøy utenfor norsk jurisdiksjon, dvs. utenfor norsk økonomisk sone. Slik ilandføring vil kreve forutgående innførselstillatelse. For utenlandskregistrerte fartøy som høster CITES-arter og bringer dem i land i Norge kreves både utførselstillatelse fra flaggstaten og innførselstillatelse fra Miljødirektoratet. Paragrafen skal sikre at det ved handel med CITES-arter oppført i vedlegg 1, liste A eller B kan fremlegges nødvendig tillatelse fra nasjonal CITES-myndighet. For å unngå unødvendig byråkrati gis adgang til utstedelse av flerbrukstillatelser for norskregistrerte fartøy for det totale antall eksemplarer eller volum for en periode på inntil ett år, forutsatt at antall eksemplarer eller volum rapporteres til Fiskeridirektoratet via deres elektroniske rapporteringssystem. Ved å legge inn relevante arter som egne koder for håbrann, brugde og ål i rapporteringssystemet som allerede benyttes av norske fiskefartøyer, vil man kunne etablere en form for filter, som automatisk videresender disse kodene til Miljødirektoratet. Dette vil sikre kontroll med hvilke CITES-arter som blir ilandført, samtidig som de administrative kostnadene holdes nede. Ved utførsel av eksemplarer i vedlegg I, liste A og B, forlanges i tillegg utførselstillatelse fra Miljødirektoratet. Antallet tillatelser vil være svært begrenset. Ved en eventuell innenlands omsetning av marine arter i vedlegg I, liste A og B kreves særskilt tillatelse fra Miljødirektoratet. Notat Side 21 av 77 Miljødirektoratet har hatt kontakt med Fiskeridirektoratet i forbindelse med saker angående ulovlig handel med ål. Ved forskriftens ikrafttredelse vil et tettere samarbeid være nødvendig. 4.2.4 Innførsel fra og utførsel/reutførsel til ikke-konvensjonsparter - § 7 Innførsel fra og utførsel/reutførsel til ikke-konvensjonsstater reguleres i konvensjonens art. X. Innførsel, utførsel og reutførsel fra slike stater stiller de samme krav til dokumentasjon som i en CITES-tillatelse. Dokumentasjon fra en ikke-konvensjonsstat må være utstedt av en instans godkjent av CITES-sekretariatet. Ved transitt forlanger konvensjonen utstedelse av dokumentasjon som hovedsakelig tilsvarer konvensjonens egne tillatelser og sertifikater. Dette gjøres for å forhindre illegal handel med artene ved å benytte tredjeland som utførselssted samt mellom tredjeland som handelsruter. Hvilken dokumentasjon som forlanges fremgår av partsvedtak under CITES (Res. Conf. 9.5 (Rev. CoP16)). I nåværende forskrift § 9 er det tilstrekkelig å fremlegge «betryggende dokumentasjon» fra ikke-konvensjonsstater. Det fremgår av gjeldende forskrifts kommentarer at det ikke stilles like strenge krav til dokumentasjon for slike land som for partslandene. Direktoratet må vurdere om den foreliggende dokumentasjon er god nok. Miljødirektoratet anser gjeldende praksis som svakere enn konvensjonskravet. Det foreslås dermed en skjerping av nåværende regulering. Fremleggelse av «betryggende dokumentasjon» vil dermed ikke lenger vil være tilstrekkelig. Innførsel av oppdrettede eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste A fra ikkekonvensjonsstater kan bare tillates etter anbefaling fra CITES-sekretariatet, jf. Res. Conf. 9.5. (Rev. CoP 16) bokstav g. Grunnen er at man ikke alltid har tilstrekkelig kunnskap om oppdrett av arter, samt evt. forvaltning av ville bestander av disse artene, i ikkekonvensjonsstater. Forholdet til oppdrettede arter reguleres ikke i nåværende forskrift. For å sikre samsvar med partsvedtaket under konvensjonen og enhetlig praksis anbefales dette regulert. Ved utførsel og reutførsel til land som ikke er part i konvensjonen, utstedes tillatelse fra Miljødirektoratet etter § 5, jf. § 18. 4.3 Innenlands omsetning, oppbevaring eller besittelse Notat Side 22 av 77 4.3.1 Generelt Kapitlet er nytt som følge av forskriftens utvidede virkeområde, jf. punkt 4.1.2. Nml. § 26 gir adgang til å regulere transport, omsetning og oppbevaring eller besittelse av levende eller døde eksemplarer av arter eller deler av disse. Innenlands omsetning, oppbevaring eller besittelse reguleres ikke av konvensjonen da denne kun omhandler grensekryssende handel. Både CITES-sekretariatet og CITES’ stående komite (Standing Committee) har imidlertid muntlig påpekt viktigheten av nasjonal regulering for å sikre kontroll med både den nasjonale og den (uregistrerte) internasjonale handelen med artene må alle parter etablere lovgivning og oppfølging. 4.3.2 Innenlands oppbevaring og besittelse, samt kommersiell fremvisning av eksemplarer - § 8 For å sikre best mulig oppfølging av den innenlandske reguleringen, tilrår Miljødirektoratet krav om eiersertifikat for innenlands oppbevaring og besittelse, samt for kommersiell fremvisning av alle eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste A. Eiersertifikatet vil være et bevis på eierskap og bare være gyldig innad i Norge. Eiersertifikat forlanges både når forutgående innførselstillatelse foreligger og de tilfeller der eksemplaret er tatt inn før kravet om innførselstillatelse. Eierbeviset vil samtidig måtte være oppdatert mhp. omsetning av eksemplaret innenlands, samt endring av adresse ved flytting. Krav til eiersertifikat vil videre gjelde for utvalgte levende eksemplarer av arter i vedlegg 1, liste B spesifisert i vedlegg 3, nr. 1 samt døde eksemplarer av liste B-arter oppført i vedlegg 3 nr. 3 til 8. Vedlegget inkluderer bare dyrearter. Dersom eksemplar som befinner seg i landet får avkom, skal dette meldes Miljødirektoratet innen to uker etter nedkomst, for utstedelse av eiersertifikat. For ikke å gjøre kravet om eiersertifikat unødvendig omfattende, begrenses kravet til å gjelde de arter der det er behov for kontroll. Kravet gjelder derfor ikke for øvrige liste Barter eller arter på liste C. Med fremvisning forstås enhver visning av eksemplarer mot betaling, herunder hold og bruk av dyr i forbindelse med fremvisningen. Reglene gjelder for enhver som har ansvar for slik fremvisning. Det sentrale moment er ikke virksomhetens karakter, men om ett av formålene med fremvisningen er å skape fortjeneste. Privatpersoner som fremviser til kommersielle formål omfattes. Kravet til kommersiell virksomhet omfatter både direkte og indirekte fortjeneste som følge av fremvisningen. Indirekte fortjeneste vil blant annet kunne dekke de tilfeller der det ikke er den økonomiske gevinsten av fremvisningen i seg Notat Side 23 av 77 selv, men avledede følger av fremvisningen, f.eks. utstilling av jakttrofeer i jakt- og fiskeutstyrsbutikker. I tillatelsen vil det blant annet kunne stilles vilkår om at fremvisning ikke kan skje som ledd i markedsføring, herunder i utstillingsvindu eller butikkvindu for å unngå at slike eksemplarer fører til økt etterspørsel av eksemplarene og for å styrke kontrollen med eierskap og omsetning. En regulering av fremvisning vil ha berøringspunkter mot Mattilsynets forskrift 27. mars 2012 om fremvisning av dyr. I henhold til Mattilsynets forskrift vedlegg 1 vil blant annet fisk og alle fuglearter det er lovlig å holde som husdyr eller hobby-/selskapsdyr inkluderes. For fisk vil det kunne tyde på noe overlapp, men dette antas ikke å utgjøre et stort problem. Dyr i dyreparker eller sirkus omfattes ikke av Mattilsynets forskrift. Utstedelse av eiersertifikat skjer etter utkastets kapittel 5. Kravet om eiersertifikat ved innenlands oppbevaring og besittelse av eksemplarer gjelder ubetinget. Merking av eksemplarer og avkom reguleres av § 26 i forskriftsforslaget. 4.3.3 Innenlands omsetning og annen innenlands overdragelse av eksemplarer av arter - § 9 Miljødirektoratet anbefaler å begrense adgangen til innenlands kommersiell handel med alle arter i vedlegg 1, liste A. Det vil følgelig ikke være tillatt å omsette, selge eller på annen måte overdra ville eksemplar av arter i vedlegg 1, liste A, med mindre ett av unntakene i forskriftens kapittel 4 skal gjelde. Ved innførsel og innenlands salg gjøres krav på hhv. utførselstillatelse fra utførselsstaten og eiersertifikat når unntak foreligger. Skal unntaksbestemmelsene gjelde, må nytt eiersertifikat utstedes ved skifte av eier. Ved innenlands salg eller annen overdragelse av arter som står oppført i vedlegg 1, liste A (og som omfattes av ett av unntakene i kapittel 4) eller utvalgte arter i vedlegg 1, liste B spesifisert i vedlegg 3 nr. 1, plikter ny eier å søke om nytt eiersertifikat. Original av tidligere eiers eiersertifikat legges ved søknaden. Bestemmelsen omfatter alle eierskifter, jf. «annen overdragelse». Ved eksklusiv bruksrett uten eierskifte, som nok utgjør et svært begrenset antall tilfeller, utstedes ikke nytt sertifikat. Bevisbyrden på at eiersertifikat eksisterer påligger også den som har bruksrett. For andre liste B-arter samt eksemplarer av arter oppført i vedlegg I, liste C forlanges ikke eiersertifikat, se punkt 4.3.2. Notat Side 24 av 77 Ved omsetning og annen overdragelse av eksemplarer av utvalgte levende eksemplarer av arter i vedlegg 1, liste B spesifisert i vedlegg 3, nr. 1, skal det foreligge oppdatert informasjon om eierforholdene, jf. punkt 4.3.1. Der det er nødvendig av hensyn til viktige vitenskapelige eller biomedisinske formål, forsknings- og undervisningsformål samt ved ikke-kommersielle lån, gaver eller bytter mellom vitenskapelig institusjoner, kan overdragelse bare foretas mellom disse og andre registrerte forskningsinstitusjoner som har registrert den aktuelle arten. Dette skyldes blant annet at unntakene gir større adgang til forenklet saksbehandling. Begrensningen skal sikre at eksemplarene fortsatt benyttes til de fastsatte formålene. Selger eller den som overdrar eksemplarer som faller inn under forskriften, plikter å opplyse mottaker av eksemplaret om de restriksjoner som følger av forskriften. 4.4 Unntak fra forskriftens kapittel 2 (innførsel, utførsel og reutførsel) og kapittel 3 (innenlands omsetning, oppbevaring og besittelse) 4.4.1 Generelt Konvensjonens art. VII gir hjemmel til å fravike konvensjonens bestemmelser om regulering av handel. I gjeldende forskrift reguleres unntakene i forskriftens kapittel III. Unntak fra reglene i kapittel 2 (innførsel, utførsel og reutførsel) og kapittel 3 (innenlands omsetning, oppbevaring og besittelse) reguleres i utkastets kapittel 4. Miljødirektoratet går inn for noen flere unntaks- og særbestemmelser enn etter nåværende forskrift. Dette skyldes blant annet en oppsplitting av gjeldende forskrift § 7. Unntakene er av ulik karakter og omfatter forhold som ikke forutsetter tillatelse, forhold som det kan gis tillatelse til og forhold som i praksis fører til håndtering etter bestemmelsene for liste B. 4.4.2 Personlig reisegods - § 10 Konvensjonens art. VII, nr. 3 gjør unntak for «personlige effekter eller husholdningseffekter». Nåværende forskrift § 12 gjør unntak for nærmere angitte ”personlige effekter”. «Personlige effekter» defineres ikke i vedtatt forskrift, men kommentarene til forskriften viser til Finansdepartementets beskrivelse av «utstyr til bruk under reise og midlertidig opphold» som blant annet lister opp klær, sengetøy og andre bestemte gjenstander til personlig bruk (ur, smykker, toalettartikler o.l.), annet vanlig reiseutstyr (kikkert, fotografiapparat, musikkinstrumenter), sportsutstyr (jaktvåpen, fiskestenger etc., samt barnevogn eller sykevogn (rullestol). Notat Side 25 av 77 Direktoratet foreslår å endre gjeldende ordlyd til personlig «reisegods» da paragrafen utelukkende retter seg mot slike tilfeller, og dette er lettere å forstå språklig sett. Til forskjell fra nåværende forskriftsbestemmelse vil flyttegods ikke lenger falle inn under bestemmelsen. Disse tilfellene vil eventuelt måtte reguleres i dispensasjonsbestemmelsen. I nåværende forskrift § 12, første ledd begrenses unntaket til eksemplarer av arter ”som er anskaffet i vedkommendes hjemland”. Begrensningen anbefales ikke videreført da det vil være svært vanskelig og vil kreve store ressurser å etterprøve om så faktisk er tilfelle. I forslag til ny paragraf vil det være tilstrekkelig at eksemplaret er en del av en persons reisegods. Dette innebærer blant annet at personer på korte opphold i landet også kan innføre suvenirer mv. som etter oppholdet i stedlig virkeområde skal tas med til hjemlandet. Muligheten for å omfattes av unntaket vil måtte bero på en konkret vurdering i den enkelte sak, men som hovedregel vil eiendeler som befinner seg på vedkommende (eksempelvis klesplagg eller smykke) eller i personlig bagasje (eksempelvis medisin til eget bruk) anses omfattet av unntaket. Et moment som vil kunne være avgjørende er om vedkommende vil kunne ha behov for eiendelen under reisen. En viss veiledning vil også Toll- og avgiftsetatens fortolkning av reglene om tollfrihet for reisegods14 kunne gi. Iht. gjeldende bestemmelse vil første ledd gjelde for personer som «er fast bosatt utenfor Norge». Iht. kommentarene til forskriften vises det til turister, men det gis ingen tidsbegrensning mht. hvor lenge unntaket vil kunne gjelde. Det tilrås at paragrafen gjøres gjeldende for utenlandske statsborgere på korte opphold i Norge, dvs. under tre måneder. Dette vil blant annet dekke kortere ferieturer og cruisebåtstopp. Personer med studieopphold eller jobbengasjementer i Norge lenger enn tre måneder, vil ikke kunne påberope seg unntaket. Paragrafens første ledd gjelder ikke for norske statsborgere. Eksemplarer av arter som faller inn under unntaket om personlige eiendeler, kan innføres, utføres og reutføres uten tillatelse eller eiersertifikat for den perioden vedkommende oppholder seg i Norge. Da eiendelen skal reutføres ved oppholdets slutt kan eksemplaret ikke omsettes eller overdras innen forskriftens stedlige virkeområde. Eiendelen vil dermed ikke kunne selges, stilles ut med tanke på salg eller transporteres med henblikk på omsetning. Den kan heller ikke på annen måte overdras. Foreligger det gjenstander i et antall som sannsynliggjør salgsformål, kan disse ikke karakteriseres som personlige eiendeler. Unntaksbestemmelsen gjelder bare deler eller produkter av eksemplarer av arter, ikke hele eksemplarer av en art. Hele, utstoppede dyr vil således ikke kunne innføres etter denne bestemmelse. Unntaket gjelder heller ikke levende dyre- og plantearter. Dette samsvarer med nåværende bestemmelse. 14 http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/fin/Andredokumenter/2003/reisegodsforskriften.html?id=107370 Notat Side 26 av 77 For norske statsborgere gis adgang til innførsel av spesifikke produkter oppført i vedlegg 1, liste B der angitt mengde faller inn under unntaket, jf. paragrafens tredje ledd. Unntakene omfattes pr. dags dato ikke av gjeldende forskriftsbestemmelse, men er tatt inn som unntak i sjekklisten (se fotnote 1). For å sikre et tydelig regelverk anbefaler Miljødirektoratet at unntakene tas inn i forskriften. Unntakene for de nevnte produktene er absolutt, og gjelder ikke andre produkter enn de som er listet. Hvilke produkter som faller inn under tredje ledd følger av partsvedtak under CITES.15 Listen er dermed dynamisk, og andre produkter vil kunne listes i fremtiden. Det vil kun være innførsel som personlig reisegods som reguleres. Unntaket gjelder ikke ved annen innførsel slik som ettersendelse i postpakke eller lignende. Det er den reisende som må sannsynliggjøre at vilkårene etter denne paragraf er oppfylt. 4.4.3 Tidligere ervervede eksemplarer (pre-konvensjon) - § 11 Pre-konvensjon reguleres av konvensjonen artikkel VII nr. 2 samt gjennom vedtak fattet på partsmøte Res. Conf. 13.6 (Rev. CoP16). Utkast til ny bestemmelse bygger på gjeldende forskrift § 7 første ledd nr. 3. Nåværende praksis om at eksemplarer av arter som er lovlig ervervet før Konvensjonens ikrafttredelse eller, dersom arten er blitt listet på et senere tidspunkt, før listing av arten trådte i kraft, foreslås opprettholdt. Miljødirektoratet går inn for at det i de tilfeller der en art ikke faller inn under konvensjonens lister, men der arten er regulert i forskriftens vedlegg 1, kreves at eksemplaret ble lovlig ervervet før oppføring av arten i vedlegget (eller i den tidligere sjekklisten) trådte i kraft. Det påligger søker å dokumentere (blant annet ved fotografi e.l.) eller sannsynliggjøre at vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, dvs. når eksemplaret er ervervet og at eksemplaret var lovlig ervervet. Ved manglende eller mangelfull dokumentasjon vil direktoratet ikke kunne utstede tillatelse da lovlig ervervelse ikke kan sannsynliggjøres. Direktoratet tilrår å utvide reguleringen av pre-konvensjons-eksemplarer til også å gjelde de tilfeller der slike eksemplarer helt eller delvis er blitt bearbeidet etter listingen av arten, jf. annet ledd. Endringen er ment å forhindre at tidligere ervervede eksemplarer bearbeides for å kunne utnyttes kommersielt. En tilsvarende bestemmelse gjelder etter EUs CITES-regelverk som lar bestemmelsen om bearbeidede eksemplarer gjelde for eksemplarer ervervet 50 år før konvensjonens ikrafttredelse (dvs. før 1. juni 1947). Eksempler på bearbeidede eksemplarer som vil kunne falle inn under annet ledd er slangeskinnsjakke og figurer laget av elfenbensstøttenner. Tilsvarende gjelder når eksemplarer er blitt helt eller delvis bearbeidet etter at oppføring i vedlegg etter forskriften trådte i kraft. 15 Notat http://www.cites.org/eng/res/12/12-03R16.php Side 27 av 77 Er vilkårene i paragrafen oppfylt, kan tillatelse eller nytt eiersertifikat etter forskriftens kapittel 5 utstedes. 4.4.4 Eksemplarer av arter fra oppdrett - § 12 Utkastets § 12 om eksemplarer av arter fra oppdrett bygger på gjeldende forskrift § 7 annet ledd. Unntaket for eksemplarer av vedlegg I, liste A-arter fra oppdrett følger av konvensjonens art. VII, nr. 4, jf. Res. Conf. 10.6. Miljødirektoratet tilrår å videreføre nåværende prinsipp om at eksemplarer av arter oppført i forskriftens vedlegg 1, liste A skal behandles som arter oppført i vedlegg 1, liste B hvis de er født og oppdrettet i fangenskap. For en best mulig regulering av oppdrettsarter foreslås paragrafen utdypet ved at oppdrett gjennomføres i tråd med definisjonen gitt av konvensjonen, dvs. at begge foreldre må være født i fangenskap. Til tross for at eksemplarer født og oppdrettet i fangenskap ikke vil være truet av utryddelse, slik ville eksemplarer av arten vil være, består likevel behovet for vern for å sikre artens overlevelse. Innførsel, utførsel og reutførsel, samt innenlands salg og annen overdragelse av oppdrettede eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste A kan derfor tillates, da de behandles etter kriteriene for liste B-arter. Er det mistanke om forfalskning, eller søker ikke kan dokumentere oppdrett av arter, utstedes ikke innførselstillatelse. Definisjonene i konvensjonen gir detaljert informasjon om de ulike tilfellene av oppdrett og bakgrunn for eksemplarene. Slik informasjon kan benyttes ved vurderingen av oppdrett. Bevisbyrden påligger søker. For oppdrettere som er registrert i Miljødirektoratet, gjelder bestemmelsen bare hvis oppdretteren følger forskriftens krav til registrering, jf. § 27. 4.4.5 Kunstig formerte planter - § 13 Kunstig formerte planter reguleres i konvensjonens art. VII, nr. 4. Kravene utdypes i partsvedtak under CITES, jf. Res. Conf. 11.11 (Rev. CoP16)). Utkastet bygger i hovedsak på gjeldende forskrift § 7, men inkluderer også deler av partsvedtaket om kunstig formerte planter. Direktoratet viderefører nåværende regel om at eksemplarer av kunstig formerte planter av arter oppført i vedlegg 1, liste A ved søknad skal behandles som eksemplarer av tilsvarende ville arter oppført i vedlegg 1, liste B når søker kan dokumentere at plantene er kunstig dyrket. Innførsel, utførsel og reutførsel, samt innenlands salg og annen Notat Side 28 av 77 overdragelse av eksemplarer av, og handel vil for kommersielle formål være lovlig dersom gyldig liste B-dokumentasjon kan fremvises. CITES-sjekklisten inneholder en adgang til godkjennelse av plantesunnhetssertifikat fra spesifikke land, jf. sjekklistens side 15. Listen må anses som utdatert da blant annet Mattilsynets plantehelseforskrift (forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om plantehelse) gir en generell adgang til å godkjenne plantesunnhetssertifikat fra andre lands offisielle planteinspeksjonstjeneste. Miljødirektoratet anbefaler å åpne for bruk av plantesunnhetssertifikat for kunstig formerte planter oppført i vedlegg 1, liste B og C dersom sertifikatet er utstedt av utførselslandets offisielle planteinspeksjonstjeneste. Det foreslås en generell adgang til bruk av plantesunnhetssertifikat. Disse begrenses således ikke til spesifikke land. Foreligger gyldig plantesunnhetssertifikat for kunstig formerte planter, kreves hverken tillatelse eller eiersertifikat. Plantesunnhetssertifikatet er gyldig når artens vitenskapelige navn og antall eksemplarer fremgår, samt at det gis en bekreftelse fra utførselslandets offisielle planteinspeksjonstjeneste om at «eksemplaret er kunstig formert som definert av CITES». Mangler slik bekreftelse vil plantesunnhetssertifikatet være ugyldig og eksemplarene ikke lovlig kunne innføres. Søker og den som innfører, utfører mv. må sørge for at kravene til plantesunnhetssertifikat er oppfylt. Paragrafen definerer ”kunstig formerte planter”. Definisjonen bygger på partsvedtaket under CITES og samsvarer med EUs definisjon. 4.4.6 Eksemplarer av arter til vitenskapelige og biomedisinske formål - § 14 Bestemmelsen er ny. Adgangen til å gjøre unntak for de nevnte formål omtales i partsvedtak (Res. Conf. 5.10 (Rev. CoP15)). Kravene til utstedelse av tillatelse etter denne paragraf vil variere ut fra hvilket formål som påberopes. Dispensasjonsbestemmelsen som til nå er blitt brukt for disse tilfellene, er mangelfull mhp. hvilke tilfeller og eventuelt hvilke krav som må være oppfylt for at kravet om tillatelse er oppfylt. Den nye bestemmelsen vil kunne skape større grad av forutsigbarhet for søker. Tillatelse vil kunne gis for levende eller døde eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste A når eksemplarene er nødvendige av hensyn til viktige vitenskapelige eller biomedisinske formål, inkludert artens overlevelse. Kravet om tillatelse kommer i tillegg til krav om tillatelse ved innførsel og utførsel etter annet regelverk. Tre vilkår må være oppfylt for at unntaket skal gjelde: Notat Side 29 av 77 1) 2) 3) Formålet enten er vitenskapelig rettet med utgangspunkt i bevaring av arten, eller har en biomedisinsk begrunnelse. Tillatelse til andre formål utelukkes. Formålet er ”viktig”. Det vil måtte foretas en skjønnsmessig vurdering fra sak til sak mhp. oppfyllelse av dette kriteriet. Eksemplaret er ”nødvendig”. Kravet anses oppfylt når den aktuelle arten er den eneste arten som er egnet til formålet, det ikke finnes tilsvarende eksemplarer født og oppdrettet i fangenskap eller kunstig dyrket frem, eller det av andre årsaker vil anses særlig byrdefullt å anskaffe andre eksemplarer. Det påligger søker å sannsynliggjøre av vilkårene er oppfylt. Direktoratet går videre inn for at det kan gis tillatelse til eksemplarer til forsknings- og undervisningsformål når dette vil være til fordel for artens beskyttelse eller bevaringsstatus. For eksempel vil innførsel og avl av truede arter for senere støtteutsetting eller reetablering være aktuelt, jf. prosjekt for eksport mhp. utsetting av norsk havørn i Irland og Skottland. Om tillatelse gis vil avhenge av hvilken art som omsøkes og for hvilket formål. Om tillatelse skal gis, vil måtte baseres på en sak-til sak-vurdering. Tillatelser som utstedes iht. denne paragrafen vil gjelde ved innførsel, utførsel og reutførsel samt innenlands hold, salg og annen overdragelse. Tillatelse vil bare kunne utstedes til registrerte vitenskapelige institusjoner iht. forskriftens § 26 eller vitenskapelige institusjoner godkjent etter enkeltsøknad til Miljødirektoratet. Primært vil dette gjelde offentlige universiteter, høyskoler eller forskningsinstitusjoner, samt andre institusjoner med dokumentert behov godkjent av CITES-myndighet. Kriterier for å anses som en vitenskapelig institusjon vil, utover registreringsplikten, mhp. undervisning implisere at de har relevant master- eller doktorgradsprogram som relaterer seg til vitenskapelig, herunder biomedisinsk forskning. Annen, tilsvarende dokumentasjon vil være relevant ved registrering etter § 15, men presiseres ikke i denne paragrafen da § 15 gir unntak fra kravet om CITES-tillatelse. Andre relevante institusjoner det vil være snakk om er f.eks. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet. Disse institusjonene driver forskning som innebærer uttak av arter regulert også under annet nasjonalt lovverk administrert blant annet av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Godkjenning av andre vitenskapelige institusjoner vil skje etter vurdering av relevant dokumentasjon vedlagt søknad om CITES-tillatelse til Miljødirektoratet. Dokumentasjonsbyrden vil her være mindre ved gjentatte søknader om CITES-tillatelse assosiert med samme prosjekt. Notat Side 30 av 77 4.4.7 Ikke-kommersielle lån, gaver, bytte og lignende av museums- og herbariemateriale, samt levende plantemateriale mellom registrerte vitenskapelige institusjoner - § 15 Konvensjonen regulerer slike lån, bytter o.l., jf. art. VII nr. 6. Adgangen til å benytte seg av ikke-kommersielle lån, gaver, bytte og lignende av museums- og herbariemateriale, samt levende plantemateriale, er utbredt blant vitenskapelige institusjoner. Innholdet i gjeldende forskrift § 11 foreslås i hovedsak videreført. Ved innførsel, utførsel, reutførsel, innenlands hold og overdragelse ved ikke-kommersielle lån, gaver, bytte og lignende av konserverte, tørkede eller innkapslede eksemplarer og herbariemateriale, samt levende plantemateriale oppført i vedlegg 1 mellom registrerte vitenskapelige institusjoner i Norge eller andre land, vil det verken kreves tillatelse eller eiersertifikat. Nåværende bestemmelses regulering av levende dyremateriale anbefales ikke videreført, da konvensjonen ikke gir adgang for unntak for slikt materiale. For å sikre kontroll med at reglene overholdes, skal kopier av etiketter som anvendes ved forsendelser sendes Miljødirektoratet innen utgangen av hvert år slik at dette kan inkluderes i den årlige rapporten til CITES-sekretariatet. Dette er en videreføring av gjeldende praksis. Unntaket gjelder bare norske og utenlandske vitenskapelige institusjoner som er godkjent og registrert hos CITES-sekretariatet. I dag er ni norske vitenskapelige institusjoner registrert i henhold til denne bestemmelse. Da levende dyremateriale ikke lenger vil bli regulert og kravene til registreringen er mer spesifisert, vil også de registrerte institusjonene måtte søke på nytt for å få status som registrert vitenskapelig institusjon. Paragrafen får bare anvendelse på institusjoner da unntaket først og fremst gjelder vitenskapelig materiale registrert og oppbevart i statlige eller andre offentlig tilgjengelige vitenskapelige samlinger administrert først og fremst av universitetsmuseer. Disse institusjonene har allerede etablert internasjonalt gjeldende rutiner for registrering av samlingene og utlån av materiale der institusjonen, og ikke forskeren, står ansvarlig. Det er følgelig hensiktsmessig at institusjonen også har ansvaret under CITES. Dette gjelder på samme måte som registrering og utlån av levende plantemateriale skjer mellom botaniske hager og arboreter som har etablert et tilsvarende system. For såkalt ferskt vitenskapelig materiale, f.eks. vevsprøver, samlet inn av enkeltforskere under spesifikke prosjekt, kan det hende at prøvene av forskjellige årsaker ikke vil kunne innlemmes i en vitenskapelig samling. Under de krav som er gitt i CITES er det da hensiktsmessig at det søkes om CITES-tillatelse på vanlig måte. Notat Side 31 av 77 4.4.8 Transitt - § 16 Transitt av CITES-arter reguleres både i konvensjonen (art. VII, nr. 1) og i gjeldende forskrift § 10. Kravene til transitt av CITES-arter foreslås utdypet i utkast til ny forskrift, til forskjell fra gjeldende bestemmelse. Ved transitt er det tilstrekkelig med gyldig utførselsdokumentasjon. Krav til innførselstillatelse vil ikke gjelde eksemplarer i transitt. Med transitt menes transport mellom to fremmede stater der transporten går gjennom Norge. Forsendelsen skal være til bestemt vareeier hjemmehørende i bestemmelsesstaten. Sendinger lagret på tollager eller frisone anses ikke å være i transitt. Transitt gjelder i tillegg for omlasting mellom skip. Det gjelder egne bestemmelser for transitt av eksemplarer av arter ilandført fra det åpne hav, se punkt 4.2.3. 4.5 Søknad, tillatelse og eiersertifikat mv. 4.5.1 Søknad - § 17 Konvensjonen stiller ingen spesifikke krav til søknadens utforming eller dens innhold, noe som er annerledes enn for tillatelser og sertifikater, der dette blir regulert. Tillatelsers og sertifikaters utforming vil imidlertid indirekte ha betydning for hvilken informasjon som avkreves søker forut for utstedelsen av en tillatelse eller et sertifikat. Et søknadsskjema for grensekryssende handel, samt en forklaring mhp. fremgangsmåte og utfylling, er lagt ut på Miljødirektoratets hjemmeside. Miljødirektoratet opplever ofte at søknad sendes uten at foreliggende skjema benyttes. Dette fører til at relevante opplysninger mangler, noe som ofte fører til forsinkelse. For å sikre en ensartet fremgangsmåte tilrår direktoratet å regulere søknadsbehandlingen i forskriftsutkastet. Fastsatt søknadsskjema benyttes og sendes utfylt til Miljødirektoratet, enten elektronisk eller på papir. Søknad om tillatelse etter §§ 4, 5, 6 og 8 siste ledd skal inneholde de opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden, herunder opplysninger om hvilke arter det gjelder, volum av eller antall eksemplarer, hvilken opprinnelse eksemplaret har, samt navn og adresse til eksportør og importør (§§ 4 og 5), fremviser (§ 8, siste ledd), eller kjøper og selger (§ 6). For fremvisning til kommersielle formål skal både adressen for visningen og vesentlige opplysninger om selve fremvisningen nevnes i søknaden, jf. § 18. Notat Side 32 av 77 For søknad om særskilt tillatelse etter § 6 må søknaden også inneholde mer inngående informasjon om relevante forhold, medregnet for eksempel tidsavgrensning. Søknad om eiersertifikat må inneholde opplysning om artens navn, navn og adresse på eier samt eventuelt navn og adresse til tidligere eier. 4.5.2 Tillatelser - § 18 Utstedelsen av tillatelser reguleres av konvensjonens art. VI. Bestemmelsen utdypes i partsvedtak under CITES, jf. Res. Conf. 12.3 (Rev. CoP16). I vedlegg 2 til partsvedtaket er det utformet et standard CITES-formular for tillatelser. Formularet benyttes ved utstedelse av dagens tillatelser. Ny paragraf samsvarer stort sett med gjeldende forskrift § 8. Tillatelser etter forskriften utstedes av Miljødirektoratet slik praksis er i dag. Utgangspunktet er at Miljødirektoratet kan gi tillatelse når søker godtgjør at innførsel/utførsel/reutførsel/fremvisning/omsetning ikke er til skade for artens bevaringsstatus og at eksemplaret er lovlig ervervet, herunder innført med gyldig dokumentasjon dersom ikke annet følger av forskriften. For levende eksemplarer må søker i tillegg dokumentere at mottaker av eksemplaret er egnet og utstyrt for å ta vare på eksemplaret. I tillegg kan det utstedes eiersertifikat iht. utkastets § 20. Forespørsel om utstedelse av innførselstillatelse vil kunne avslås dersom gyldig utførselsdokumentasjon fra utførselsstaten ikke oppfyller kravene til bevaringsstatus og lovlig ervervelse. Direktoratet mener det gir et riktigere bilde å samle dette under vilkårene til bestemmelsen om tillatelser. I tillegg vil søknader om innførsel av arter regulert på liste B, og arter fra land som faller inn under suspensjonslisten i forskriftens vedlegg 2 (se punkt 3.2), kunne avslås. Tillatelse kreves for hver forsendelse, fremvisning eller omsetning av eksemplarer. Det kan forlanges en tillatelse for hvert eksemplar av en forsendelse, fremvisning eller omsetning med flere eksemplarer. Tillatelsers gyldighetsperiode reguleres ikke i nåværende forskrift. Dokumentfalsk er en av de mest utbredte metodene for ulovlig handel med truede arter. Ved å begrense tillatelsenes gyldighetsperiode begrenses også adgangen til dokumentfalsk. Miljødirektoratet anbefaler som utgangspunkt at innførselstillatelser utstedes for ett år, mens utførsels- og reutførselstillatelser utstedes for seks måneder. Innførselstillatelser gis lenger gyldighet idet det stilles krav om forutgående utførselstillatelse fra utførselsstaten. Begrensningene følger av kravene til gyldighetsperiode som fastsatt på partsmøte Res. Conf. 12.3 (Rev. CoP16). Begrensningen er også fulgt opp i EUs regelverk. Det gis adgang til å fravike hovedregelen om tillatelsers gyldighetsperiode, jf. «dersom ikke annet er bestemt». Tillatelser vil kunne utstedes for en lengre periode ved utstedelse av Notat Side 33 av 77 flerbrukstillatelser, jf. § 19. Transaksjonen må skje innen tillatelsens gyldighetsperiode. Utløpte tillatelser er ugyldige. Adgangen til å stille vilkår i tillatelser skal fortsatt gjelde. Bestemmelsen er en «kan»regel, men den er ment som en anvisning på at det som hovedregel bør fastsettes vilkår som bidrar til å fremme det formål som kravet om tillatelse etter forskriften skal ivareta. Vilkåret må være “nødvendig” for å gjennomføre forskriftens formål. Dette vil bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. Eksempler på vilkår vil kunne være tids- eller stedsavgrensning, avgrensning i forhold til bruk samt andre opplysninger som vil kunne få betydning for utstedelsen. 4.5.3 Flerbrukstillatelser - § 19 I konvensjonens partsvedtak åpnes det for utstedelse av flerbrukstillatelser i spesifikke tilfeller.16 Adgangen til bruk av flerbrukstillatelser følger av partsvedtak under konvensjonen. CITES-sekretariatet har i den forbindelse blant annet utarbeidet standard CITES-formular for flerbrukstillatelse for planteutstillinger. Som en oppfølging av partsvedtaket går Miljødirektoratet inn for at det gis adgang til utstedelse av flerbrukstillatelser. Muligheten for utstedelse av flerbrukstillatelser eksisterer i EU. En slik bestemmelse er blitt etterspurt av privatpersoner som ønsker å ta med kjæledyr over grensen uten å måtte fremlegge ny tillatelse forut for hver grensepassering. Utstedelsen av flerbrukstillatelser vil kunne bety en reduksjon i antallet søknader for disse tilfellene. Flest flerbrukstillatelser antas å bli utstedt for kjæledyr, herunder papegøyer, som tas med på ferie. I tillegg vil slike tillatelser kunne utstedes til blant annet sirkus, planteutstillinger mv. etter paragrafens første ledd. For fremvisning vises det til punkt 4.3.2. Det åpnes videre for utstedelse av flerbrukstillatelser for vareprøver av døde eksemplarer av liste B- og C-arter samt liste A-arter regulert i §§ 11 til 14. Disse tillatelsene vil kun være gyldig sammen med et gyldig utstedt ATA-carnet.17 ATA-carnet kan utstedes av det regionale handelskammer. Systemet med ATA-carnet er et operativt system som allerede fungerer på andre områder. Det tilrås videre å åpne for utstedelse av flerbrukstillatelser for musikkinstrumenter og ved ilandføring fra det åpne hav. Konvensjonen åpner for utstedelsen av egne pass for musikkinstrumenter. Av kostnadsgrunner ønsker direktoratet ikke å innføre krav om pass 16 Jf. blant annet Res. Conf. 12.3 (Rev. CoP16) om tillatelser, Res. Conf. 16.8 (musikkinstrumenter) og Res. Conf. 10.20 (levende eksemplarer) 17 ATA-carnet (Admission Temporaire/Temporary Admission) – konvensjon 6. desember 1961 om ATAcarnet for midlertidig innførsel av varer. ATA-carnet er et internasjonalt tolldokument som forenkler tollekspedisjonen og erstatter eksport-, import - og transitteringsdokumenter for vareprøver og yrkesutstyr ved midlertidig innførsel til andre land. Notat Side 34 av 77 for eksemplarer som eies av personer som faller inn under det stedlige virkeområdet. Pass utstedt av annen stats CITES-myndighet vil kunne benyttes ved innførsel til Norge. Ved ilandføring fra det åpne hav vil det forut for ilandføringen måtte utstedes særskilt dokumentasjon. Ansvarlig for fartøyet vil derfor måtte angi antall eller volum av antatt fangst av den aktuelle arten kommende år. 4.5.4 Eiersertifikat - § 20 Bestemmelsen er ny og innføres som ledd i reguleringen av den innenlandske handelen. Eiersertifikat utstedes av Miljødirektoratet for eksemplarer av arter på liste A og utvalgte arter på liste B. Sertifikatet vil bare kunne brukes innad i Norge for de forhold og på de vilkår som er fastsatt i eiersertifikatet. Sertifikat kan gis for flere eksemplarer og ulike arter. Utstedelse av eiersertifikat forutsetter at søker kan dokumentere at eksemplaret er lovlig ervervet. All nødvendig dokumentasjon og informasjon som vil kunne ha betydning for søknaden og dens behandling fremlegges. Det kan gis avslag på søknad om eiersertifikat dersom kravene i tredje ledd ikke er oppfylt. Eiersertifikat må fornyes ved flytting eller overdragelse. 4.5.5 Tillatelser og eiersertifikatets utforming - § 21 Kravet til tillatelsers utforming samsvarer med konvensjonens art. VI. Bestemmelsen viderefører i all hovedsak gjeldende forskrift § 8. Forfalskning av dokumenter er en av de vanligste fremgangsmåtene ved ulovlig handel med CITES-arter. For å forhindre dette setter konvensjonen tydelige krav til utformingen av tillatelser og sertifikat. Standard format for tillatelser er utformet av CITESsekretariatet for å sikre at tillatelsene i hovedsak er likt utformet i partslandene, jf. Res. Conf. 12.3 (Rev. CoP16) vedlegg 2. I norsk rett reguleres vanligvis ikke tillatelsers og eiersertifikats utforming i forskriftsteksten, men unntak vil kunne gis når det iht. internasjonal rett vil være nødvendig for å sikre lik praksis i alle partsland. Ett eksempel er Mattilsynet som ifm. gjennomføringen av IPPC-konvensjonen har regulert plantesunnhetssertifikaters utforming, jf. plantehelseforskriftens § 20. For å unngå tvil med hensyn til hva som forlanges for at en tillatelse skal være gyldig bør dette uttrykkelig nevnes i forskriften. Informasjon om de krav som måtte stilles til tillatelsens utforming vil foruten importør/eksportør/eier også være viktig for tollmyndighetene som skal kunne vurdere utførselsdokumenter fra andre land. Notat Side 35 av 77 I utkastet til forskrift opprettholdes kravet om at det i tillatelsen skal fremgå hvilke arter forsendelsen/omsetningen/fremvisningen gjelder for, hvilke lister den enkelte art er oppført på, volum av eller antall eksemplarer av hver art og hvilken opprinnelse eksemplaret har, samt navn og adresse til eksportør og importør/kjøper og selger/fremviser. Ny forskrift vil i tillegg kreve at tillatelse utstedes med eksemplarets merkenummer, eventuelt microchip-nummer og eventuelt bilder (fotografi), jf. forskriftens vedlegg 3. Miljødirektoratet viderefører også konvensjonens krav om at tillatelser som et minimum skal inneholde tittelen på konvensjonen, navnet på, stempel og signatur til Miljødirektoratet, et kontrollnummer gitt av forvaltningsorganet, samt tillatelsens fastsatte gyldighetsperiode. Tillatelsen skal være signert av en bemyndiget tjenestemann hos Miljødirektoratet. Krav om at tillatelser skal inneholde tittelen på konvensjonen gjelder ikke for dokumentasjon fra ikke-konvensjonsstater. Bestemmelsen om eiersertifikatets utforming er ny og en konsekvens av forskriftens utvidede virkeområde. Norsk eiersertifikat utstedes med merkenummer, eventuelt microchip-nummer, artens vitenskapelige navn, samt navn og adresse på eier. Eiersertifikat kan ikke anvendes til utførsel. Kopi av tillatelse eller eiersertifikat skal tydelig merkes som kopi og kan ikke brukes i stedet for originalen ved handlinger etter forskriften. 4.5.6 Etterfølgende utstedelse av dokumentasjon - § 22 Adgangen til å regulere etterfølgende utstedelse av dokumentasjon, dvs. utstedelse av tillatelse etter grensepassering, følger av partsvedtak Res. Conf. 12.3 (Rev. CoP16). Begrensningen i adgangen til utstedelse av etterfølgende tillatelse reguleres ikke av nåværende forskrift, noe som har medført omfattende bruk av slike utstedelser. Utgangspunktet om at tillatelse skal kunne fremvises ved grensepassering videreføres i forskriftsutkastet. Stater med svakt regelverk på området åpner ofte for utstedelse av etterfølgende tillatelse. Ved manglende tillatelse ved grensepassering vil importør/eksportør dermed kunne be utførselsstaten om utstedelse av etterfølgende tillatelse og dermed kunne unngå beslag. Lovligheten av utførsel er vanskelig å fastslå i ettertid. Flere land, inklusive EU, har valgt å begrense adgangen til slik utstedelse. Miljødirektoratet mener en begrensning i adgangen til å gi etterfølgende tillatelse vil være hensiktsmessig da det i praksis vil kunne være vanskelig i etterkant av utførselen å etterprøve opphavsdokumentasjonen. Muligheten til utstedelse av etterfølgende dokumentasjon er ment å være snever, jf. «særlige tilfeller». Det forlanges også at søker godtgjør at ikke-rettidig søknad skyldes forhold utenfor søkers kontroll, at søker ikke kunne forutse forholdet og heller ikke med rimelighet kunne ha unngått eller overvunnet hindringen og dens konsekvenser. Etterfølgende tillatelse vil således bare kunne finne Notat Side 36 av 77 sted der årsaken for manglende tillatelse ikke kan tilskrives (re-)eksportør eller importør, samt at de øvrige paragrafer i forskriften er ivaretatt. Importøren/(re-)utførerens påstand om at vedkommende ikke kjente kravene til tillatelse/sertifikat vil ikke være tilstrekkelig. Ved vurderingen av om etterfølgende utstedelse vil kunne gis, vil Miljødirektoratet kommunisere med utførselsstatens myndigheter. En generell erklæring fra utførselsstatens myndigheter om lovligheten av utførselen/reutførselen vil ikke være tilfredsstillende. Tilsvarende gjelder for erklæringer om gyldigheten av dokumenter som ikke oppfyller kravene i forskriften og/eller konvensjonen. Etterfølgende tillatelse vil bare kunne utstedes for liste B- og C-arter. I den etterfølgende tillatelsen skal det, i tillegg til begrunnelsen for utstedelsen, nevnes at utstedelsen er retrospektiv (utstedt etter utførsel). Miljødirektoratets forslag om å regulere etterfølgende utstedelse samsvarer stort sett med tilsvarende bestemmelse i EU. 4.5.7 Endring, omgjøring og tilbakekallelse av tillatelse og eiersertifikat Nml. § 67 brukes ved endring, omgjøring og tilbakekallelse av tillatelser etter forskrifter innen lovens anvendelsesområder. Det gis således mulighet til å oppheve, endre eller sette nye vilkår, samt kalle tillatelsen tilbake dersom ett av vilkårene i paragrafens første ledd bokstav a til f er oppfylt. En endring av vilkårene i tillatelsen vil kunne tidsbegrenses. Endringen vil kunne bestå i oppheving, lemping eller skjerpelse av eksisterende vilkår, eller ved fastsetting av nye vilkår. Fastsettelse av nye vilkår vil eksempelvis kunne være aktuelt i de tilfeller det viser seg at det lå uriktige opplysninger til grunn for tillatelsen. En tillatelse vil kunne kalles helt tilbake dersom det er blitt gitt uriktige opplysninger og det, dersom de faktiske opplysningene hadde vært kjent, ville medført at tillatelse ikke ville blitt gitt. Fortsetter virksomheten i strid med vedtaket om tilbakekallelse, kan Miljødirektoratet eventuelt fremtvinge stans ved hjelp av politiet, jf. nml. § 69. Omgjøring av en tillatelse må baseres på en skjønnsmessig helhetsvurdering der fordelene med omgjøringen veies mot hensynet til brukeren. En endring av tillatelsen vil ofte kunne være i brukers interesse, da den ellers vil kunne være ugyldig dersom tillatelsen ikke lenger samsvarer med forskriften. Behov for endringer vil kunne oppstå både etter partsmøtevedtak og dersom det kreves av innførselsland for å kunne godkjenne innførsel fra Norge. Iht. svalbardmiljøloven § 63 vil Sysselmannen kunne endre eller trekke tilbake en tillatelse for eksempel dersom det vil være nødvendig for å hindre uforutsette skadevirkninger for miljøet, dersom skadevirkninger som virksomheten har for miljøet Notat Side 37 av 77 kan minkes uten uforholdsmessig kostnad for tiltakshaveren, eller det er nødvendig for å oppfylle internasjonale forpliktelser som Norge har påtatt seg med hensyn til Svalbard. 4.6 Kontroll, merking, registreringsplikt mv. 4.6.1 Kontroll og tilsyn - § 23 Varestrømmen over grensen til Norge er stor. 34 millioner tonn gods og over sju millioner kjøretøy krysset grensen og over fem millioner innførselsdeklarasjoner ble levert inn i 2011. Tallet antas å ha økt de senere år. Det er uklart hvor mange CITES-eksemplarer som tas inn. Handelen på internett innebærer at det daglig sendes et stort antall småforsendelser til Norge. Bare på Postens godssenter kommer det anslagsvis 120 000 forsendelser daglig (2013). På det største tollkontoret kontrolleres ca. 1000 sendinger daglig. Antall tollbehandlede lovlige CITES-innførsler (dvs. med tillatelser) utgjør per år ca. 700, og antallet tollbehandlede CITES-utførsler utgjør rundt 150 per år. Utover disse antar man at det er et betydelig antall lovlige innførsler som ikke blir tollbehandlet, dvs. at importør har fått utstedt de påkrevde CITES-tillatelser, men ikke har lagt dem frem for toll. Gjeldende kontrollbestemmelse anbefales i all hovedsak videreført, men utvides på grunn av utvidet stedlig virkeområde og at kontrollmyndighet for flere etater foreslås etablert. I dag er kontrollmyndigheten ved grensepassering i Norge toll- og avgiftsetaten. Sysselmannen har kontrollmyndighet for passeringer inn og ut av Svalbard. Passeringer inn og ut av Jan Mayen kontrolleres av Politimesteren i Salten eller den han bemyndiger. For Sysselmannen og Politimesteren i Salten tilrås kontrollmyndigheten utvidet til også å gjelde i de områdene som kontrolleres, dvs. på Svalbard og på Jan Mayen. På grunn av utvidet stedlig virkeområde anbefaler Miljødirektoratet at Norsk Polarinstitutt forespørres om å kunne føre kontroll i de norske biland og at Fiskeridirektoratet forespørres om tilsvarende for kontroll ved ilandføring fra det åpne hav og i norsk økonomisk sone. Det foreslås videre at ansvarlig kontrollmyndighet gis myndighet til å begrense antallet tollsteder, slik det gis adgang til iht. konvensjonen (art. VIII, nr. 3). Det vil kunne være behov for å spisse adgangen for innførsel/utførsel til/fra de tollsteder med mest erfaring, eksempelvis ved innførsel av levende eksemplarer. I EU er antallet tollsteder begrenset.18 I Sverige må slik grensekryssing av CITES-arter til/fra Norge foretas over utvalgte tollsteder. Dersom en begrensning i antallet tollsteder vurderes, vil en samkjøring med Sverige og andre europeiske land være nærliggende. Kontrollmyndigheten vil selv måtte utpeke de tollsteder dette eventuelt skulle gjelde for. 18 Notat http://ec.europa.eu/environment/cites/pdf/list_points_of_entry.pdf Side 38 av 77 Ved grensepassering plikter den som blir kontrollert å fremlegge nødvendige originale tillatelser eller dokumentasjon. Hvis det er tvil om eksemplaret er lovlig, vil kontrollmyndigheten kunne holde tilbake eksemplaret inntil Miljødirektoratet har avklart lovligheten. Fristen for at Miljødirektoratet må gi kontrollmyndigheten beskjed om at tilbakehold skal opprettholdes eller om varene kan frigis vil være senest fem virkedager etter at forholdet ble oppdaget av tollmyndighetene. Toll- og avgiftsetaten har hjemmel til å holde varen tilbake i henhold til tolloven §§ 4-2 og 4-1, jf. tollforskriften § 4-1-2 (1) som lyder: «Tollmyndighetene kan holde tilbake eller innhente vare som er under tollbehandling. Det kan ikke disponeres over varen før tollmyndighetene har gjennomført de kontrolltiltak tollmyndighetene finner nødvendig». Hva som er «nødvendige kontrolltiltak» vil kunne variere ut fra sakens kompleksitet. Etter tollbehandling ved innførsel skal kontrollmyndighet oversende originale CITESinnførselstillatelser, utførselstillatelser eller reutførselstillatelser utstedt av ansvarlig CITES-myndighet i utførselsstaten til Miljødirektoratet. Etter tollbehandling ved utførsel og reutførsel skal kontrollmyndigheten returnere kopi av utførselstillatelse eller reutførselstillatelse til Miljødirektoratet. Original utførselstillatelse eller reutførselstillatelse følger forsendelsen til innførselsstaten. Ved manglende CITES-dokumentasjon vil kontrollmyndigheten utarbeide en rapport og politianmelde forholdet. Politiet overtar deretter ansvaret for saken. Beslaget sendes Miljødirektoratet. Utvidelsen av stedlig virkeområde vil også kreve innenlands kontroll. Miljødirektoratet vil være tilsynsmyndighet i Norge. Tilsyn utføres iht. nml. §§ 63 flg. Myndigheten er delegert Miljødirektoratet, jf. delegering av 1. juli 2009 nr. 988. Det åpnes for muligheten til å delegere tilsynsmyndighet til underliggende/andre etater. En slik delegering vil kunne gis til etater som allerede utfører tilsvarende oppgaver på tilgrensende områder. Tilsynsoppgavene vil bestå i å føre kontroll med at reglene i forskriften overholdes. Det vil i stor utstrekning legges vekt på internkontroll som supplement til det offentlige kontrollapparatet. Tilsynsmyndigheten og politiet vil ha rett til å inspisere ethvert sted der det foregår virksomhet som kan påvirke naturmangfoldet, eller der naturmangfoldet kan anses å være påvirket, jf. nml. § 64. Tilsynsmyndigheten kan også forlange å få fremlagt og gransket dokumenter eller annet materiale som kan ha betydning. Opplysningsplikten inntrer først når det er gitt pålegg om det, jf. nml. § 64. Dette vil gjelde alle som foretar seg noe som kan påvirke naturmangfoldet. Opplysningsplikten går foran taushetsplikten som eventuelt måtte gjelde, men den begrenses ved at det må dreie seg om opplysninger som tilsynsmyndigheten «trenger» for å utføre sine gjøremål etter loven. Hvilke opplysninger som tilsynsmyndigheten ønsker å få vil kunne variere fra sak til sak. Opplysningsplikten vil, alt etter omstendighetene, kunne gjelde så vel tekniske, personellmessige som økonomiske og administrative forhold ved virksomheten. Notat Side 39 av 77 Politiet vil kunne benytte tvangsmidler etter straffeprosesslovens bestemmelser, herunder foreta ransaking. Også i disse tilfeller oversendes beslaget Miljødirektoratet. 4.6.2 Deklarasjon - § 24 Paragrafen bygger på nåværende forskrift som gjelder for eksemplarer av arter, medregnet eksemplarer som utgir seg for å være omfattet av forskriften, jf. § 2, annet ledd. Deklarasjon reguleres ikke i nåværende forskrift selv om blant annet «levende eksemplarer» og «deler eller produkter derav» faller inn under forskriftens saklige virkeområde. Ved at produkter reguleres, vil det derfor, etter Miljødirektoratets syn, være nærliggende også å regulere deklarasjon selv om det finnes deklarasjonskrav etter annet regelverk. Kravene etter annet regelverk vil ikke være spesifikt rettet mot CITES og krav om følgedokumentasjon etter forskriften. Bestemmelsen dekker også behov for dokumentasjon ved søknad om tillatelse og ved innførsel av oppdrettede eksemplarer samt hybrid opphav, jf. krav om stamtavle. CITES setter en grense ved innførsel av oppdrettede eksemplarer, herunder hybride eksemplarer, at det skal være minst femte generasjon etter at en art regulert under CITES er krysset inn. Dette gjelder f.eks. innførsel av katter, dvs. bengalkatt og savannahkatt, der det er innkrysset arter av små kattedyr regulert under CITES, og som fins i ville populasjoner i hhv Asia og Afrika. I disse tilfellene vil kravet om CITES-tillatelse falle bort etter fjerde generasjons kryssing. Mer om behandlingen av hybrider står i Res. Conf. 10.17 (Rev. CoP14). Et stort antall innførsler av helsekostprodukter inneholder arter regulert under CITES, herunder slankemidler med arter i slekten Hoodia og andre helsekostprodukter, f.eks. i tradisjonell kinesisk medisin (TCM). Slike produkter innføres både til privat bruk, men også med tanke på videresalg. Omfanget av innførselen er ikke kjent, men i 2010 ble det f.eks. beslaglagt mer enn 150 kg Prunus africana-bark (liste II-art), som brukes i prostatamedisin. Mengden gir grunnlag for produksjon av flere hundre tusen tabletter. I mange tilfeller vil det være snakk om innførsel av bearbeidede produkter der det er vanskelig å gjenkjenne innhold av arter som er regulert under CITES, og der det også i enkelte tilfeller vil være svært ressurskrevende, både for toll- og avgiftsetaten og for direktoratet, å gjennomføre en slik undersøkelse. Under konvensjonen utløser en deklarasjon om innhold av arter regulert under CITES krav om tillatelse, og Miljødirektoratet mener følgelig at tilsvarende vurdering vil måtte legges til grunn ved vurderingen av om et produkt inneholder CITES-arter, jf. «utgis for å inneholde». Paragrafen gjelder alle eksemplarer av arter i vedlegg I, jf. § 2. Notat Side 40 av 77 4.6.3 Merking av levende og ikke-levende eksemplarer - § 25 Konvensjonen gir adgang til å fastsette merkingsbestemmelser dersom slik merking er hensiktsmessig, samt faktisk og teknisk mulig. Ulike merkingsmetoder, herunder microchipping av levende eksemplarer, er fastsatt i partsvedtak under CITES, jf. Res. Conf. 8.13. Gjeldende forskrift § 14 gir adgang til å fastsette en forskrift om etterfølgende merking. Slik forskrift er ikke gitt. Merkingskravet vil lette kontrollen med grensepasserende handel, sikre oversikt over oppbevaring eller besittelse av innenlands omsatte eksemplarer av arter, samt redusere risikoen for forfalskning. Direktoratet mener derfor det bør stilles krav til merking. Ny § 25 regulerer merking av levende dyrearter oppført i vedlegg 1, liste A og utvalgte liste B-arter oppført i vedlegg 3, nr. 1, samt merking av ikke-levende eksemplarer av arter på liste A og utvalgte liste B-arter, jf. vedlegg 3. Avgrensningen baseres på hvilke arter det er vanlig å innføre. Importør er ansvarlig for at eksemplaret er merket før eksemplaret innføres. Befinner eksemplaret seg i forskriftens stedlige virkeområde ved forskriftens ikrafttredelse gis en overgangsperiode på to år. Merking av eksemplarer som befinner seg i Norge, for oppdrettede eksemplarer og merking av avkom, foretas av den Miljødirektoratet bemyndiger. Avkom skal merkes innen to uker etter nedkomst eller så snart det lar seg praktisk gjennomføre ut fra artsgruppe. For noen innenlandske eksemplarer kreves også merking etter annet regelverk. Viltloven regulerer merking av dødt vilt, jf. forskrift 18. juni 2004 nr. 913 om ivaretakelse av dødt vilt.19 Noen døde eksemplarer av CITES-arter blir således allerede merket etter dette systemet. For å unngå dobbeltmerking foreslås at eksemplarer merket etter viltlovens forskrift om ivaretakelse av dødt vilt ikke vil måtte merkes etter denne paragraf. Det kreves ikke merking av levende vilt etter viltloven. Ikke-levende eksemplarer av arter eller produkter av slike arter skal merkes av ansvarlig myndighet i utførselsstaten i samsvar med vedlegg 3, nr. 3 til 8. Merking i Norge vil utføres av den direktoratet bemyndiger, for eksempel registrerte preparanter da disse allerede utfører tilsvarende oppgaver under forskrift om registrering av dødt vilt. Miljødirektoratet vil i størst mulig grad ikke selv stå for merking, men gi retningslinjer og inngå avtaler med for eksempel preparanter om å utføre dette. Merking av levende eksemplarer skal som hovedregel gjennomføres i samsvar med vedlegg 3, nr. 2. Merking kan også skje på annen måte, jf. «dersom ikke annet er bestemt». Merkingsmetodene for levende eksemplarer benyttes allerede for viltarter som faller inn under forskrift om registrering av dødt vilt. For arter regulert under CITES vil den foreslåtte endringen kunne være en videreføring av allerede eksisterende ordninger. 19 Notat https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-18-913 Side 41 av 77 Merking av andre eksemplarer enn de som er nevnt i vedlegg I, liste A og de utvalgte dyreartene i vedlegg 3, nr. 1, foretas dersom merking er teknisk gjennomførbart. Dette gjelder alle eksemplarer som omtalt i vedlegg 3, både levende og døde eksemplarer. Viltarter som ikke er merket iht. bestemmelsen tilfaller Viltfondet, mens fiskearter som ikke er merket tilfaller Fiskefondet. Eksemplarer som tilfaller disse fondene kan ikke lovlig oppbevares. 4.6.4 Registreringsplikt for oppdrettere og vitenskapelige institusjoner - § 26 Konvensjonen forutsetter at vitenskapelige institusjoner registreres hos ansvarlig forvaltningsorgan, jf. art. VII, nr. 6. Iht. nåværende forskrift skal norske vitenskapelige institusjoner som ønsker å bytte, låne etc. CITES-arter måtte være registrert, jf. § 10. Registreringskravene står ikke nevnt i nåværende forskrift. Registreringsplikten er viktig for at de som ønsker å la seg registrere skal kunne ha mulighet til å vite hva som forlanges, samt ta stilling til om registreringsvilkårene er oppfylt. For å sikre en enhetlig praksis og forutberegnelighet for søker mener Miljødirektoratet at både registreringsplikten og kravene til registrering bør nedfelles i forskriften. Registreringen vil kun gjelde vedlegg I, liste A- og B-arter. I tillegg til norske vitenskapelige institusjoner anbefales det å la paragrafen gjelde for norske oppdrettere. Registrering av oppdrettere fremgår av partsvedtak under CITES. Miljødirektoratet anbefaler derfor at tilsvarende krav til registrering skal gjelde for oppdrettere. Tilsvarende foreslås for kommersielle aktører, inklusive dyrehager. Ikke-kommersielle aktører som utfører oppdrettede eksemplar av arter i vedlegg I, liste A skal registreres som oppdrettere. I dag er ni vitenskapelige institusjoner registrert i henhold til denne bestemmelse. Ny registreringsprosedyre og mer spesifikke krav til registreringen medfører at også disse må søke på ny for å bli registrert. Det er i dag ingen registrerte norske oppdrettere. Arter som ikke er registrert iht. bestemmelsen faller inn under forskriftens generelle regler. Iht. dagens bestemmelse skal det fastsettes forskrift om rapportering ved forsendelser av eksemplarer til vitenskapelige institusjoner. Slike regler er ikke fastsatt, men i praksis oversendes årlig rapport fra institusjonene mht. bruken etter denne bestemmelse. Miljødirektoratet går inn for fastsettelse av rapporteringskrav. Dette for å gi Miljødirektoratet en mulighet til å føre kontroll med utvekslingen mellom de registrerte institusjoner med de registrerte arter som faller inn under den forenklede behandling, samt i forbindelse med årsrapportering. Tilsvarende rapporteringskrav vil gjelde for føring av avlsregister. Notat Side 42 av 77 Med oppdrett forstås eksemplarer produsert, født og/eller holdt i et kontrollert miljø tilpasset formålet. Med kontrollert miljø menes at eksemplaret er i et miljø som er tilrettelagt for det formål å produsere dyr av en bestemt art. Miljøet må ha fysiske grenser som hindrer dyr ervervet kun for dette formål å krysse seg med andre eksemplar utenfor miljøet. De generelle egenskaper av disse kan gjelde for, men er ikke begrenset til anlegg spesielt bygget til formålet, herunder fjerning av avfall, fokus på dyrenes helse, beskyttelse mot rovdyr og kunstig levert mat (fôring). 4.6.5 Transport av levende eksemplarer av arter - § 27 Konvensjonen gir regler for hvordan transport av levende eksemplarer av arter skal foregå, jf. art. III, IV og V. Nærmere retningslinjer er fastsatt iht. partsvedtak under CITES, jf. Res. Conf. 10.21 (Rev. CoP16). Iht. nåværende forskrift kreves at en forsendelse ikke skal medføre unødig lidelse (se §§ 6, tredje ledd, bokstav b, og 15, annet ledd, siste punktum) for levende eksemplarer. Transport av levende eksemplarer av arter reguleres allerede utførlig av annet nasjonalt regelverk. For å unngå dobbeltregulering henvises det til gjeldende norsk lovgivning på området. Med transport menes både fly-, sjø- og landeveistransport. 4.6.6 Internkontroll - § 28 Miljødirektoratet har vurdert om internkontroll bør omfattes av gjeldende forskrift eller omfattes av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Forarbeidene uttaler at det kan være naturlig å føye naturmangfoldloven til rekken av lover som er omfattet av internkontrollforskriften, dersom det innføres en plikt til internkontroll etter naturmangfoldloven, jf. Ot. Prp. nr. 52 (2008-2009) side 449-450. Miljødirektoratet ser at det kan være fordeler med dette, men siden internkontrollforskriften ikke omfatter Svalbard vil det være behov for en egen bestemmelse om internkontroll i CITES-forskriften. Av hensynet til bruker har Miljødirektoratet valgt å legge seg tett opp mot de krav som stilles i internkontrollforskriften i CITES-forskriftens internkontrollbestemmelse. Ordlyden i internkontrollforskriftens §§ 4 og 5 er likelydende, og skal forstås på samme måte. Internkontrollforskriftens § 5, siste ledd om frivillige sertifikater foreslås ikke omfattet av CITES-forskriften. Dette vil skape forutsigbarhet for berørte virksomheter, som også måtte forholde seg til krav under internkontrollforskriften. Paragrafen skal sikre at virksomheter, herunder vitenskapelige institusjoner, som driver med kommersiell innførsel, utførsel, oppbevaring eller besittelse av CITES-arter, etablerer og dokumenterer et internkontrollsystem. Kravet om internkontroll gjelder Notat Side 43 av 77 uavhengig av om virksomheten krever tillatelse etter forskriften. Dette betyr at offentlig og privat virksomhet av alle slag, alle former for næringsvirksomhet (foretak/bedrift), og offentlig forvaltning og offentlig tjenesteyting omfattetes av begrepet «virksomhet». Kravet gjelder derimot ikke privatpersoner, frivillige lag, foreninger mv. Kravet til tiltak og dokumentasjon av internkontroll skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Plikten til å innføre og utøve internkontroll påhviler «den som er ansvarlig» for virksomheten. Med dette menes virksomhetens ledelse/eier. Hvem, eller hvilke funksjoner dette kan være, varierer etter hvordan virksomheten er organisert. Selv om internkontroll må utøves på alle nivåer i virksomheten, tilligger hovedansvaret for å sette i gang arbeidet («innføre» internkontroll) og å holde det i gang («utøve» internkontroll) det øverste nivået i virksomheten. Paragrafen presiserer imidlertid at plikten til å innføre og å utøve internkontroll skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg, verneombud og/eller tillitsvalgte der dette finnes. I bestemmelsens første ledd ligger også at den som er ansvarlig har plikt til å sørge for at internkontrollen blir overvåket og gjennomgått for å sikre at den fungerer som forutsatt. I dette ligger en plikt til at internkontrollen vurderes kontinuerlig slik at mangler kan fanges opp. Innbakt i plikten ligger også at det med jevne mellomrom foretas en fullstendig gjennomgang, dvs. en revisjon av hele det systematiske arbeidet jf. bestemmelsens fjerde ledd nr. 8. Det er uttrykkelig fastslått i annet ledd at arbeidstakerne har plikt til å medvirke. Dette vil også følge av arbeidsforholdet i sin alminnelighet. Medvirkning i internkontrollarbeidet er således en del av arbeidsplikten. For verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg er deltakelse i etablering og vedlikehold av internkontroll uttrykkelig fastslått i arbeidsmiljøloven § 6-2 og § 7-2. I tillegg har arbeidstakerne og deres tillitsvalgte etter arbeidsmiljøloven § 4-2 en rett til medvirkning i forbindelse med styrings- og planleggingssystemer. Internkontroll anses som et styrings- og planleggingssystem som omfattes av arbeidsmiljøloven § 4-2. Bestemmelsens tredje og fjerde ledd stiller krav til innholdet i og dokumentasjon av internkontroll. Etter første ledd, nr. 2 skal alle arbeidstakere ha kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å utføre arbeidet på en sikker og helse- og miljømessig forsvarlig måte. Dette innebærer også at arbeidstakerne er kjent med endringer i internkontrollen. Noen kunnskapskrav er regel- eller avtalefestet, f.eks. for verneombud, beredskapspersonell etc. Andre krav vil fremgå som en naturlig følge av virksomhetens art, aktiviteter eller risikoforhold. Internkontrollen skal sikre at ansatte har kunnskap om reglene i forskriften, vilkår i tillatelser til innførsel, utførsel eller omsetning, og rutinene for etterlevelse av reglene. Med avvik menes manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av CITES-forskriften. Etter nr. 3 følger at utarbeidelse, praktisering og endringer i virksomhetens internkontroll skal skje i samarbeid med og inkludere arbeidstakerne i virksomheten, jf. også bestemmelsens første og annet ledd. Notat Side 44 av 77 Virksomheten må ha et mål for sitt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid som for andre driftsområder. Dette følger av nr. 4. Målene er en viktig forutsetning for planer og aktivitet, og bør settes så konkret som mulig. Målsettinger av mer overordnet karakter må også fastsettes. Mål skal dokumenteres skriftlig. Etter femte ledd fremgår at dokumentasjon av internkontrollen vil variere etter virksomhetens art, aktiviteter, risiko og størrelse. Internkontrollen skal vare tilpasset den enkelte virksomhet, og da er det viktig at man også ser hen til virksomhetens risikoforhold. Noen virksomheter vil utarbeide grundige analyser av risiko, mens andre kan nøye seg med en enkel dokumentasjon. Internkontroll krever ryddighet og et gjennomtenkt system. I dette ligger også at alle som arbeider i virksomheten er kjent med hvordan internkontroll på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet praktiseres, og tilsynsmyndighetene må kunne forstå hvordan virksomheten arbeider med helse- miljøog sikkerhetsområdet. Der det finnes rutiner og prosedyrer for å ivareta helse, miljø og sikkerhet, vil kravet til systematikk innebære at virksomheten skal videreutvikle og skape en helhet i de rutiner og prosedyrer som finnes. I dette ligger også at de skriftlige arbeidsrutiner, instrukser o.l. som alt finnes må systematiseres slik at de kan tas i bruk og inngå i internkontrollen. Sertifikater skal inngå i internkontrollen når krav om sertifikater fremgår av regelverket. Videre vil det kunne være nyttig og hensiktsmessig at annen dokumentasjon som virksomheten fremskaffer, f.eks. frivillige sertifikater som bekrefter at et produkt, en tjeneste eller en aktivitet, eller en persons kompetanse er i samsvar med spesifiserte krav, inngår som en del av dokumentasjonen. 4.7 Avsluttende bestemmelser 4.7.1 Dispensasjon - § 29 Direktoratet går inn for at det “i særlige tilfeller” kan gis dispensasjon hvis vedtaket ikke strider mot Norges forpliktelser under konvensjonen. Bestemmelsen er hovedsakelig en videreføring av nåværende forskrift § 13. Paragrafen er ment å være en “sikkerhetsventil” og således en unntaksbestemmelse for helt spesielle situasjoner som det i forskriften eventuelt ikke er tatt høyde for. Mange av de nye bestemmelsene i forskriftsutkastet er under gjeldende forskrift blitt behandlet iht. § 13. Dette medførte en viss uthuling av bestemmelsen. For å motvirke dette begrenses adgangen til å gi dispensasjoner i forskriftsutkastet. Dispensasjon kan eksempelvis gis i forbindelse med tilfeller som ikke dekkes av forskriftens bestemmelser. Det må foretas en konkret vurdering av de faktiske forhold i saken. Det vil være opp til søker å informere om de bakenforliggende årsakene. Notat Side 45 av 77 Dispensasjon kan bare gis dersom hensynet bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det må foretas en interesseavveining der fordelene ved dispensasjonen må vurderes opp mot ulempene, og det må videre være en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det vil normalt ikke kunne gis dispensasjon dersom hensynet bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende. Dispensasjon vil, til forskjell fra nåværende paragraf, bare kunne gis der årsaken til manglende tillatelse ikke kan tilskrives (re-)eksportør eller importør, samt at de øvrige bestemmelsene i forskriften er ivaretatt. Importøren/(re-)eksportørens påstand om at vedkommende ikke kjente kravene til tillatelse/sertifikat vil ikke være tilstrekkelig. I de tilfeller det er aktuelt bør delvis eller midlertidig dispensasjon kunne gis. Det kan stilles vilkår i dispensasjonen som anses nødvendige for å gjennomføre forskriftens formål. Vedtak om avslag på dispensasjon kan påklages. 4.7.2 Klage - § 30 Miljødirektoratet har vurdert å ikke videreføre denne paragrafen da klageadgangen følger av forvaltningslovens bestemmelser. Forskriften etablerer imidlertid rettigheter og plikter for private, og direktoratet mener det derfor klart bør fremgå av forskriften at vedtak fattet iht. forskriftens bestemmelser kan påklages. Gjeldende bestemmelse skal fortsatt gjelde. 4.7.3 Håndheving og sanksjoner - § 31 Til forskjell fra gjeldende forskrift, der det bare er mulig å pålegge straff, vil ny bestemmelse råde over flere mulige straffe- og sanksjonsmuligheter. Straffenivået heves også for grove overtredelser, jf. nml. § 75, annet ledd. Naturmangfoldlovens bestemmelse om retting og avbøtende tiltak vil kunne benyttes, særlig ved tilsyn av virksomheter, men også i noen tilfeller for privatpersoner. Pålegget om stans av virksomhet bør meddeles skriftlig, men det kan gis muntlig pålegg om stans når forholdet er i strid med forskriftens bestemmelser. Et eventuelt muntlig pålegg skal bekreftes skriftlig. Uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig virksomhet vil kunne inntreffe. I slike tilfeller vil Miljødirektoratet pålegge den ansvarlige å treffe avbøtende tiltak innen en fastsatt frist. Notat Side 46 av 77 Bestemmelsen om direkte gjennomføring gir Miljødirektoratet rett til å sørge for iverksetting av tiltak dersom pålegg etter nml. §§ 69 og 70 ikke etterkommes av den ansvarlige. Bruk av andres eiendom ved gjennomføring av tiltak vil kunne komme til å inntreffe i de tilfeller eksemplarer omfattet av forskriftens bestemmelser har spredd seg til annen eiendom (for eksempel en slange som har rømt), eller det er nødvendig med adkomst over annen eiendom. For at bestemmelsen skal kunne benyttes må bruken være «nødvendig». Retten til å gjøre bruk av den ansvarliges eiendom gjelder både løsøre og fast eiendom. Tvangsmulkt iht. nml. § 73 er ett av de virkemidler myndighetene har til rådighet for å fremtvinge oppfyllelse. Bestemmelsen vil kunne anvendes mot virksomheter som bryter CITES-regelverket, for eksempel innførsel av CITES-arter til videreforedling uten de nødvendige tillatelser. Nml. § 75 omhandler straff. Bøtestraff vil være den normale reaksjonsformen ved mindre overtredelser, men fengsel inntil ett år vil også være mulig. Grove overtredelser vil kunne straffes med bot eller fengsel inntil tre år, jf. nml. § 75, tredje ledd. Ved avgjørelsen om overtredelsen er grov, legges særlig vekt på om den har medført eller voldt fare for betydelig skade på naturmangfoldet, om skaden på naturmangfoldet anses uopprettelig, graden av skyld, samt om overtrederen har truffet forebyggende eller avbøtende tiltak. Er overtredelsen begått av noen som har handlet på vegne av et foretak (selskap, sammenslutning, stiftelse, enkeltpersonforetak, bo eller offentlig virksomhet) kan selve foretaket straffes med bøter etter straffeloven §§ 48 a og 48b. Inndragning etter straffeloven – av utbytte eller av gjenstander – forutsetter at det er en straffbar handling, og kan derfor bare skje når overtredelsen er gjort med forsett eller uaktsomhet. Forsøk på overtredelse av de nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven er straffbart, jf. straffeloven § 49. Det vil være overtredelser etter forskriftens kapittel 2 og 3 som vil være straffbare. Bestemmelsene i svalbardmiljøloven videreføres. I henhold til denne lov vil både bestemmelsene om tvangsmulkt, direkte gjennomføring og straff kunne benyttes. I tillegg åpnes det for bruk av overtredelsesgebyr. 4.7.4 Beslag og inndragning Konvensjonen pålegger partene å treffe hensiktsmessige tiltak for gjennomføring av konvensjonsbestemmelsene. Dette gjelder blant annet tiltak for å sørge for beslag og inndragning eller tilbakesending av eksemplarer i strid med konvensjonen, jf. artikkel VIII nr. 1, bokstav b. Notat Side 47 av 77 Straffeprosessloven § 203 gir politiet hjemmel for å ta beslag i eksemplarer som antas å ha betydning som bevis eller som antas å kunne inndras. I tillegg har Toll- og avgiftsetaten, Mattilsynet og Fiskeridirektoratet beslagshjemler på sine områder som også vil gjelde CITES-arter. Straffeloven § 35 annet ledd gir hjemmel for straffeprosessuell inndragning av ting som har vært brukt ved en straffbar handling. Inndragning kan skje ved dom eller forelegg, jf. straffeprosessloven § 255. For de tilfeller der verken eier, lovbryter eller besitter er kjent, gir ny straffeprosesslov § 214 b påtalemyndigheten adgang til å beslutte inndragning. Paragraf 214 b har foreløpig ikke trådt i kraft. I tillegg gir viltloven, matloven og havressurslova visse hjemler for inndragning. Eksisterende regelverk dekker noe av behovet for beslag og inndragning, men ikke fullt ut. Ved små og mindre alvorlige overtredelser er det av ressurshensyn ikke mulig for politiet å prioritere sakene, verken ved å foreta beslag eller ved å straffeforfølge forholdet og få dom for inndragning. Bestemmelsene i annet regelverk vil gjelde for noen forhold etter forskriften, men ikke alle. For å sørge for tilstrekkelig etterlevelse av konvensjonens bestemmelser og sikre at ulovlig omsatte eksemplarer tas ut av omsetning, mener direktoratet at forskriften bør inneholde bestemmelser om beslag og inndragning. I og med at naturmangfoldloven ikke har slike bestemmelser, er det ikke hjemmelsmessig grunnlag for å gi bestemmelser om beslag og inndragning i forskriften nå. Det kan imidlertid bli aktuelt etter en eventuell lovendring. Direktoratet gjør oppmerksom på at endringer av naturmangfoldloven hva gjelder adgang til administrativt beslag og inndragning er til behandling hos Klima- og miljødepartementet. Forslaget innebærer at det inntas en bestemmelse som gir adgang for administrative myndigheter å foreta beslag, og en bestemmelse som gir adgang til å foreta inndragning og til å pålegge eier å dekke utgifter i forbindelse med inndragning. 4.7.5 Forholdet til annet regelverk - § 32 CITES-forskriften henger nært sammen med mange ulike regelverk. Det er derfor en rekke lover og forskrifter som på sine virkeområder regulerer innførsel, utførsel, reutførsel, omsetning og oppbevaring eller besittelse av CITES-arter til Norge i dag. Naturmangfoldlovens § 32 første ledd slår fast at krav om tillatelse etter naturmangfoldloven ikke fritar for tillatelse til innførsel eller utsetting etter annet lovverk. Bakgrunnen for bestemmelsen er at andre lover ofte vektlegger andre hensyn enn de hensyn naturmangfoldloven skal ivareta. Når en innførsel eller utsetting trenger tillatelse etter flere lover, er miljømyndighetene og de aktuelle sektormyndigheter, pålagt å sørge for samordnet saksbehandling, jf. nml. § 32, første ledd, annen setning. Miljødirektoratet har allerede samarbeid med blant annet Toll- og avgiftsdirektoratet. Direktoratet vil ta initiativ til å styrke samarbeide med relevante etater, blant annet for å få på plass samarbeidsrutiner for samordnet saksbehandling. Notat Side 48 av 77 Utkastet innebærer ikke endringer i bestemmelser eller endrer tillatelser som følger av annet regelverk, jf. forskriftsforslagets § 32. Presiseringen er viktig da forskriftens virkeområde overlapper med virkeområdet til noen av de tilgrensende regelverk. Naturmangfoldloven, som er forskriftens hovedhjemmelslov, gjelder på lik linje med lover som for eksempel havressurslova, matloven, legemiddelloven og lov om innførsleog utførsleregulering. Naturmangfoldloven og disse lovverkene vil på mange områder utfylle hverandre. Det vil derfor fremdeles være behov for sektorlover som gir regler for ulike biologiske ressurser. Nedenfor blir det redegjort for sentrale lover og forskrifter som har berøringspunkter mot CITES. Områder som blir gjenstand for dobbeltregulering blir særskilt nevnt. a) Lovverk under Klima- og miljødepartementet Naturmangfoldloven hjemler en rekke forskrifter. Noen av disse vil ha berøringspunkter med forskriftsforslaget. Ett eksempel er forskrift 21. desember 2001 nr. 1525 om fredning av truede arter. Fredningsforskriften grenser opp mot utkastet til ny CITES-forskrift for én sommerfuglart (apollosommerfugl) og gruppen med orkideer. Fredningsforskriften setter et forbud mot innsamling, og regulerer således ikke selve oppbevaringen og utførsel. Forskriften vil også gjelde parallelt med forskrift 25. mai 2012 nr. 460 om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, samt kommende forskrift om omsetning av tømmer og treprodukter med opprinnelse utenfor Norge. Sistnevnte forskrift er en del av implementeringen av EUs tømmerforordning i Norge. Tømmerforordningen gjør uttrykkelig unntak for CITES-arter. Utkastet til ny CITES-forskrift grenser videre opp mot kommende forskrift om fremmede organismer samt kommende forskrift om genetiske ressurser. De krav som følger av disse forskriftene vil gjelde tilsvarende for de krav som følger av utkastet til ny CITESforskrift. Lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt har to forskrifter med grenseflater mot forskriftsforslaget. Forskrift 15. februar 1999 nr. 357 gjelder hold av vilt i fangenskap. I tillegg vil forskrift 18. juni 2004 om ivaretakelse av dødt vilt være viktig da flere CITESarter krever merking etter denne forskrift. For å unngå dobbeltregulering vil eksemplarer merket etter denne forskriften ikke forlange merking etter forskriftsforslaget. All innførsel og utsetting av ferskvannsfisk krever i dag tillatelse etter lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv., jf. denne lovs §§ 8 og 9. Lovens forskrift om innførsel av akvarieorganismer gjelder for eksempel CITES-arter som koraller og sjøhester som innføres til Norge til bruk i akvarier. Lovens bestemmelser antas opphevet og overført til forskrift om innførsel og utsetting av fremmede arter når denne trer i kraft, i tillegg antas forskriften opphevet. Notat Side 49 av 77 For Svalbard anbefales forskriftsutkastet hjemlet i lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard § 26. Lovens håndhevings- og sanksjonsbestemmelser (§§ 93-99) vil kunne benyttes for innførsel/utførsel til/fra Svalbard. Forskrift 26. april 2013 om miljøvern og sikkerhet i Antarktis kapittel 5 omhandler vern av flora og fauna i Antarktis. Kontroll med forskriften og utstedelse av tillatelser foretas av Norsk Polarinstitutt. I utkast til forskrift tilrås å gi instituttet tilsvarende myndighet for kontroll av samme stedlige virkeområde. Statens naturoppsyn (SNO) vil ha en rolle ved innenlands omsetning og oppbevaring eller besittelse. Lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn vil få betydning for gjennomføringen av SNOs tilsyn. Lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) gjelder for produksjon, herunder utprøving, innførsel, omsetning, bruk og annen behandling av produkt og forbrukertjenester. Med produkt menes «råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag». Loven har blant annet til formål å forebygge at produkter medfører miljøforstyrrelse, eksempelvis i form av forstyrrelse av økosystemer. Loven gir hjemmel til å fastsette krav om godkjenning av eller forbud mot innførsel og bruk av produkter. b) Lovverk under Landbruks- og matdepartementet Både lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. og lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd vil ha berøringspunkter med utkastet til ny CITESforskrift. Dette vil også gjelde en rekke forskrifter under de to regelverkene. Forskrifter under matloven vil kunne ha grensesnitt opp mot generelle krav i forbindelse med handel med dyre- og plantearter, utøvelse av grensekontroll,20 dyrevelferd og plantehelse, samt animalske produkter som kan inneholde CITES-arter. Følgende forskrifter under matloven vil kunne være av betydning: o Forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om handel med levende dyr o Forskrift 2. juli 1991 nr. 507 om forbud mot innførsel av dyr m.m. o Forskrift 23. januar 2006 nr. 66 om import av burfugl o Forskrift 31. august 1988 nr. 744 om innførselsforbud til Svalbard o Forskrift 30. november 2005 nr. 1348 om veterinær grensekontroll o Instruks av 11. februar 2000 nr. 1710 om kontroll av dyr utenfor EØS o Forskrift 13. august 1999 nr. 1074 om animalske produkter o Forskrift 31. januar 2006 nr. 103 om import av animalske produkter o Forskrift 27. oktober 2007 nr. 1254 om animalske biprodukter o Forskrift 10. januar 1985 nr. 17 om velferd for dyr ved omsetning o Forskrift 10. august 2007 nr. 955 om krav til dyrehelse, sirkusdyr o Forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om plantehelse 20 Forskriften om veterinær grensekontroll er også hjemlet under Nærings- og fiskeridepartementet, samt Helse- og omsorgsdepartementet. Notat Side 50 av 77 o Forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om transport av kjæledyr Dyrevelferdslovens forskrifter om fremmedartede dyr, fremvisning av dyr og transport av dyr vil kunne ha berøringspunkter med utkastet til ny CITES-forskrift. For å hindre dobbeltregulering gjøres unntak i forskriftsutkastet for transport av dyr, dersom disse dekkes av annet nasjonalt regelverk.21 Følgende forskrifter antas å grense opp mot utkastet til forskrift: o Forskrift 20. november 1976 nr. 3 om forbud mot at fremmedartede (eksotiske) dyr innføres, omsettes eller holdes som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte (forskrift om fremmedartede dyr m.v.). Iht. forskriften er det forbudt å innføre, selge, kjøpe, gi bort, ta imot eller å holde som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte fremmedartede (eksotiske) pattedyr, krypdyr, padder, frosk og salamander. Forskriften vil dermed i noen tilfeller kunne overlappe med CITESforskriften. o Forskrift 27. mars 2012 nr. 261 om fremvisning av dyr. I henhold til vedlegg 1 til forskriften vil fisk og alle fuglearter det er lovlig å holde som husdyr eller hobby-/selskapsdyr reguleres. Særlig for fisk vil dette kunne innebære noe overlapp mellom regelverkene. Forskriften gjelder ikke for dyr i dyreparker eller sirkus som det kreves tillatelse for etter forslaget til ny CITES-forskrift. o Forskrift 13. januar 2013 nr. 60 om avlivning av dyr o Forskrift 8. februar 2012 nr. 139 om næringsmessig transport av dyr o Forskrift 8. februar 2012 nr. 129 om ikke-næringsmessig transport av dyr c) Lovverk under Helse- og omsorgsdepartementet Mange CITES-arter benyttes i utviklingen av legemidler. Ett eksempel er bruk av Prunus africana til utviklingen av prostatamedisin. Lov 12. april 1992 nr. 132 om legemidler mv. og forskrifter under denne vil dermed også kunne gjelde. Noen CITES-arter har narkotiske egenskaper og vil dermed kunne omfattes av narkotikalovgivningen. Følgende forskrifter vil dermed ha berøringspunkter mot forskriftsutkastet: o Forskrift 27. desember 1999 nr. 1565 om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten). Det er allerede gjort endringer i denne forskriften som følge av Prunus africana-saken. Det antas at det vil kunne måtte gjøres tilsvarende endringer i legemiddelklassifiseringsforskriften ved tilsvarende, fremtidige problemer. o Forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler vil ha betydning for hva som skjer med ulovlige legemidler, blant annet mht. beslag og destruksjon. Gjeldende praksis med å returnere legemidler som forsøkes innført i mindre kvanta i stedet for å ta beslag eller destruere vil ikke være i samsvar med utkastet til ny CITES-forskrift dersom legemidlet 21 Notat Forskriftene som gjelder avlivning, transport og fremvisning av dyr hjemles også i Nærings- og fiskeridepartementets regelverk. Side 51 av 77 inneholder CITES-arter. I disse tilfeller vil legemidlet ikke kunne sendes tilbake til mottaker. o Forskrift 2. november 2004 nr. 1441 om tilvirkning og import av legemidler o Forskrift 1. mars 1983 nr. 628 om salg av legemidler til ikke-medisinsk bruk o Forskrift 14. februar 2013 nr. 199 om narkotika Forskrifter under matloven vil også hjemles under Helse- og omsorgsdepartementet, herunder forskrifter om merking og deklarasjon. Disse forskriftene vil kunne grense opp mot utkastet til ny forskrift. I tillegg vil forskrifter om kosttilskudd, produkter som inneholder blandinger og kjøttvarer kunne komme til anvendelse. Blandingsprodukter vil kunne inneholde CITES-arter. «Bushmeat» (kjøtt av CITES-arter) vil også kunne ha berøringspunkter med kjøttvareforskriften. Følgende forskrifter antas å gjelde parallelt med forskriftsforslaget: o Forskrift 6. mars 2003 nr. 288 om særskilte krav til kontroll ved produksjon og omsetning av kjøtt fra sjøpattedyr o Forskrift 1. oktober 1998 nr. 949 om næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon (slankeproduktforskriften) o Forskrift 21. desember 1993 nr. 1386 om deklarasjon av næringsinnhold o Forskrift 20. mai 2004 nr. 755 om kosttilskudd o Forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv. av næringsmidler o Forskrift 18. februar 1983 nr. 151 om produkter fremstilt av blandinger av findelte animalske råvarer eller blandinger av findelte animalske og vegetabilske råvarer (blandingsproduktforskriften) o Forskrift 18. februar 1983 nr. 150 om kjøttråvarer og kjøttprodukter (kjøttvareforskriften) o Forskrift 4. mai 2012 nr. 407 om redusert kontroll av importerte næringsmidler Lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova) og forskrift 8. april 2013 nr. 391 om kosmetikk og kroppspleieprodukter vil kunne gjelde da CITES-arter, blant annet kaviar, brukes i kosmetikk. d) Lovverk under Finansdepartementet Ved toll- og avgiftsetatens utøvelse av grensekontroll vil lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) og forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 om toll og vareførsel (tollforskriften) kunne gjelde. I tillegg vil forskrift 10. januar 2003 om toll- og avgiftsfri innførsel og forenklet fortolling av reisegods kunne benyttes. e) Lovverk under Nærings- og fiskeridepartementet Lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomisk sone vil grense opp mot paragrafene om ilandføring fra det åpne hav og forskriftsforslagets geografiske virkeområde. Notat Side 52 av 77 Utkastet til ny CITES-forskrift vil ha grenseflater opp mot lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) mhp. marine CITES-arter. Handel med marine CITES-arter gjelder ikke bare levende eksemplarer av arter. Det har også vært en økt etterspørsel av blant annet haifinner som brukes til matlaging og tradisjonell medisin. Loven omfatter også en rekke forskrifter som vil kunne få betydning for marine CITES-arter: o Forskrift 29. juni 2001 nr. 799 om regulering av utførsel av vågehval o Forskrift 20. desember 2011 nr. 1463 om fangst av ål o Forskrift 13. desember 2013 nr. 1507 om forbud mot fiske og fangst av brugde, pigghå, håbrann mv. Iht. forskriften er all fangst av brugde og håbrann forbudt. I tillegg er det et forbud mot finning av brugde og håbrann. o Forskrift 22. januar 2003 nr. 57 om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk o Forskrift 6. august 1993 nr. 802 om forbud mot landing av fisk og andre særskilte tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske o Forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fiske i sjøen o Forskrift 12. mars 2012 nr. 390 om inndragning av fangst og bruk av inndratte midler skal verdien av fangst av brugde og håbrann inndras. Dette gjelder både tilsiktet og utilsiktet fangst. Lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske mv. i Norges territorialfarvann (fiskeriforbudsloven) vil kunne gjelde ved fiske av marine CITES-arter. f) Lovverk under Utenriksdepartementet Lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering er hjemmelsgrunnlaget for nåværende CITES-forskrift. Loven hjemler for eksempel forskrift om regulering av utførsel av vågehval. Loven og forskriften vil dermed fremdeles ha grensesnitt opp mot forslaget til ny CITES-forskrift. Svalbardtraktaten (lov 9. februar 1920) vil kunne ha betydning for handel til/fra Svalbard. g) Lovverk under Justis- og beredskapsdepartementet Som følge av forskriftens stedlige virkeområde vil det være berøringspunkter med lov 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. (bilandsloven), lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen og lov 17. juli 1925 om Svalbard. h) Lovverk under andre departementer Produkter av CITES-arter vil kunne falle inn under definisjonen av kulturgjenstander. Eksempler vil kunne være elfenbensgjenstander eller gjenstander utarbeidet av hvalbein. Notat Side 53 av 77 Forskrift 1. januar 2007 nr. 1 om utførsel og innførsel av kulturgjenstander og forskrift 4. oktober 2001 nr. 1179 om tilbakelevering av stjålne og ulovlig utførte kulturgjenstander vil dermed kunne ha grenseflater opp mot forskriftsforslaget. Forskriften angir i § 6 til sammen 12 institusjoner som såkalte vedtaksinstitusjoner innenfor spesifikke områder. Forskriften reguleres av Kulturdepartementet, mens Klima- og miljødepartementet er ansvarlig myndighet for lov om kulturminner (lov 9. juni 1978, nr. 50 om kulturminner). Kystvakten fører det statlige oppsynet med kysten og havområdene utenfor. Lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten vil kunne brukes ved utøvelsen av kontroll i indre farvann og på sjøterritoriet. Loven reguleres av Forsvarsdepartementet. Markedsføringsloven (lov 9. januar 2009 nr. 2) vil kunne komme til anvendelse ved feilmerking av CITES-produkter. Loven reguleres av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartmentet. Utkastets regulering av internkontroll vil gjelde parallelt med forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Internkontrollforskriften reguleres av Arbeids- og sosialdepartementet. 4.7.6 Endring i forskriften - § 33 Myndigheten til å gi forskrift etter nml. § 26, svalbardmiljøloven § 26 annet ledd og bilandsloven § 2 tredje ledd ligger hos Kongen. Pr. dags dato gis Miljødirektoratet myndighet til å vedta endringer i forskriftens lister, jf. nåværende forskrift § 19. Miljødirektoratet anbefaler å endre bestemmelsen slik at ikke bare endringer i forskriftens lister, men endringer i forskriften som sådan reguleres. Det foreslås at Klima- og miljødepartementet gis myndighet til å foreta endringer i forskriften. Endringene vil bestå i å oppdatere regelverket slik at det samsvarer med relevante vedtak som treffes på CITES’ partskonferanser. Gjeldende ordning med at Miljødirektoratet gis myndighet til å endre forskriftens artslister tilrås videreført. Ordningen foreslås utvidet til å gjelde endringer i alle forskriftens vedlegg. Utgangspunktet er at listing av en art normalt trer i kraft tre måneder etter partsmøtet, når reservasjonsfristen går ut. Det foretas en høring forut for listing. 4.7.7 Ikrafttredelse - § 34 Direktoratet foreslår at forskriften trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Notat Side 54 av 77 Fra samme tid oppheves forskrift av 15. november 2002 nr. 1276 til gjennomføring av konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna. Vedtak fattet i henhold til denne forskriften skal fortsatt gjelde. 4.7.8 Overgangsbestemmelser - § 35 Gjeldende forskrift har ingen overgangsbestemmelser. På grunn av det store antallet eksemplarer av CITES-arter som allerede befinner seg i landet tilrås en overgangsbestemmelse på to år for merking av disse eksemplarene. Ved etterregistreringen skal det legges ved opphavsdokumentasjon, det vil si CITEStillatelse eller tilsvarende dokumentasjon, for disse eksemplarene. Eksemplarer av arter som er regulert under forskrift om ivaretakelse av dødt vilt, og som allerede er registrert i Miljødirektoratets fallviltbase, unntas fra registreringsplikten. Etter amnestiperioden vil hold av ikke-merkede eksemplarer av dyrearter være i strid med forskriftens bestemmelser. Merkingen skal foretas i henhold til merkingsmetodene i vedlegg 3. Eksemplarer av arter som befinner seg i landet må etterregistreres ved søknad til Miljødirektoratet før eiersertifikat utstedes innen en overgangsperiode på to år. Notat Side 55 av 77 5 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget 5.1 Generelt Direktoratet har i det følgende og så langt det har vært mulig vurdert økonomiske og administrative konsekvenser av vesentlige endringer i forskriftsforslaget sammenlignet med gjeldende forskrift. Utkastet medfører en oppjustering og på noen områder en økt regulering ift. dagens forskrift. Miljødirektoratet har hatt forbedring og forenkling som mål ved utarbeidelsen av ny forskrift, herunder oppgradering av saksbehandlingsrutiner og saksbehandlerverktøy. Grunnet utvidet virkeområde vil utkastet til ny forskrift medføre noen, men etter Miljødirektoratets mening ikke betydelige, økonomiske eller administrative konsekvenser for private, for næringsliv og for forvaltningen. 5.2 Handelsmessige konsekvenser Forskriftsutkastet vil på noen områder resultere i en strengere regulering av handel med CITES-arter, mens det på andre områder vil være en oppmykning i forhold til gjeldende regelverk. Eksempler på strengere regulering er listing av flere arter, samt krav om innførselstillatelse for liste B-arter. Eksempler på oppmykning er adgangen til ikkekommersiell innførsel av liste A-arter på bestemte vilkår, samt adgangen til utstedelse av flerbrukstillatelser. Noe økning av saksbehandlingsmengde kreve en oppgradering av saksbehandlingsverktøy, og direktoratet vil sette som mål å implementere et elektronisk søknadsskjema som er samkjørt med et globalt allerede utviklet elektronisk tillatelsessystem. Dette tillatelsessystemet skal være koblet opp mot tollvesenets systemer og sikrer riktig tollbehandling, samtidig som det sikrer mot bruk av forfalskede tillatelser. Endringene innebærer at norsk praksis på utvalgte områder (se pkt. 2.4, bokstav e) blir mer lik EUs. Samsvar med EUs regelverk vil være en fordel for både private og næringslivet, da importører og eksportører i stor grad kan forholde seg noenlunde til de samme reglene som i EU-landene. Endringen vil også forhindre mulige smutthull og styrke nasjonal oppfølging med CITES. Det foreslås å innføre innførselsrestriksjoner for visse arter fra visse land, se nærmere om dette under punkt 3.2. Direktoratet antar at bestemmelsen vil ha liten praktisk betydning mhp. handelen, da det er begrenset innførsel fra de aktuelle landene. I tillegg vil samme art kunne innføres fra andre land. Notat Side 56 av 77 5.3 Konsekvenser for private, herunder næringsliv 5.3.1 Utvidelse av saklig og geografisk virkeområde Forskriftens stedlige virkeområde anbefales utvidet til å gjelde innenlands omsetning, oppbevaring og besittelse. I tillegg vil forskriften få anvendelse på ilandføring fra det åpne hav, den norske delen av kontinentalsokkelen, Norges økonomiske sone, samt Norges biland. Utvidelsen av virkeområdet antas å ha begrenset betydning for private. For næringslivet vil utvidelsen til den økonomiske sone kunne ha en begrenset betydning, da det ikke er mye kommersiell handel med CITES-arter i dette territoriet. 5.3.2 Krav til tillatelse og eiersertifikat Gjeldende paragraf forbyr innførsel, utførsel og reutførsel av liste I (A)-arter. Unntak gjøres ved bruk av unntaksbestemmelsene i kapittel 3. Av totalt 535 innførsler i 2012 utstedte direktoratet 41 innførselstillatelser for liste A-arter. Her forventes ingen betydelig endring av antall søknader. Utkastet åpner, på særskilte vilkår, for innførsel og utførsel av liste A-arter. Forbudet mot innførsel og utførsel av kommersiell handel med liste A-arter vil fortsatt gjelde. Endringsforslaget vil, etter Miljødirektoratets syn, være til fordel for private da endringen vil tillate innførsel av liste A-arter til privat bruk. Miljødirektoratet mener at utkastet ikke innebærer betydelige negative konsekvenser i forhold til nåværende forskrift. Forslaget legger videre opp til krav til innførselstillatelse for liste B-arter, samt krav om eiersertifikat. Dette vil bety noe merarbeid for både private og næringslivet da flere vil måtte søke om tillatelser og eiersertifikat. Miljødirektoratet anslår at dette vil gjelde i underkant av 1 000 tillatelser og sertifikater pr. år. Det er følgelig behov for å oppgradere saksbehandlingsverktøyet, herunder elektronisk søknadsskjema samt elektroniske tillatelser. Dette systemet er allerede utviklet globalt av bl.a. Sveits og er antatt å være standard innom 5-10 år. I EU kreves innførselstillatelse for liste B-arter og endringen vil dermed ha en positiv side i og med at kravet om tillatelse sammenfaller med tilsvarende krav i EU. En økning i arbeidsmengde må påregnes, men kravene som stilles vil i hovedsak tilsvare den informasjon som forutsettes for utstedelse av utførselstillatelse. Dette vil ytterligere forenkles med et elektronisk søknadssenter. For eiersertifikat vil det være snakk om en engangssøknad om utstedelse av sertifikat, og vil dermed ikke være særlig byrdefullt. Endringen antas dermed ikke å resultere i vesentlige negative konsekvenser for private og næringsliv. Til forskjell fra mange andre land, inklusive Finland, er ikke utstedelse av CITEStillatelser i Norge avgiftsbelagt. Endringsforslaget antas derfor ikke å få betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser for private aktører. Notat Side 57 av 77 Reglene for liste C (nåværende liste III) samt kravene ved utførsel og reutførsel av CITES-arter skal fortsatt gjelde. Utkastet antas dermed ikke å innebære negative konsekvenser for private eller næringslivet. Forslaget legger opp til at det ved hyppige grensepasseringer åpnes for utstedelse av flerbrukstillatelse. En slik tillatelse vil dermed kunne gjelde flere innførsler og utførsler innenfor et bestemt tidsrom. Flest flerbrukstillatelser antas å bli utstedt for levende eksemplarer av arter som ofte krysser grensen på grunn av eiers ferieopphold, omreisende sirkus eller omreisende planteutstillinger. For kommersiell fremvisning gis adgang til å liste flere arter i samme tillatelse og tillatelsene kan gis for et lengre tidsrom, inntil tre år. I tillegg åpnes det for utstedelse av flerbrukstillatelser for vareprøver (for eksempel forsendelser av krokodilleklokkereimer fra Sveits) som følges av ATA-carnet, samt for musikkinstrumenter som tas med over grensen. Dette vil være særlig relevant for musikere og orkestre som turnerer i utlandet samt musikere/orkestre som skal turnere i Norge. Utkastet vil utgjøre en forenkling og effektivisering av utstedelse av slike tillatelser. Pr. dags dato kreves ikke tillatelse for ilandføring fra det åpne hav. Forslaget vil dermed medføre noe merarbeid. For å lette byrden vil det kunne utstedes flerbrukstillatelse for norske fartøy som lander fangsten i Norge for en periode på inntil ett år. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig med melding til Fiskeridirektoratet via deres elektroniske rapporteringssystem. Siden ilandføring fra det åpne hav ikke reguleres i gjeldende forskrift, vil utkastet til forskrift kunne få noen konsekvenser, særlig for næringslivet, blant annet mhp. noe økt arbeidsinnsats i tilknytning til utarbeidelse av søknad om tillatelse. Endringen antas imidlertid ikke å ha betydelige negative konsekvenser da det er lite kommersiell handel med de arter som omfattes, det gis adgang til å søke om flerbrukstillatelser. Forslaget om krav til eiersertifikat er nytt, og vil i all hovedsak få betydning for private som besitter eksemplarer arter som faller inn under vedlegg I, liste A og eksemplarer av utvalgte arter oppført på liste B. Direktoratet anslår at kravet om eiersertifikat vil gjelde for i underkant av 2 000 eksemplarer som allerede befinner seg i Norge. Noen av de eksemplarene som dekkes av paragrafen er allerede registrert hos Miljødirektoratet via fallviltbasen og unntas slik kravet om ny merking og registrering. For å unngå en for brå overgang anbefales en overgangsperiode på to år for arter som vil falle inn under kravet om norsk eiersertifikat. Det legges opp til at dersom et eksemplar ikke er registrert innen fastsatt frist, vil dette ikke kunne utføres eller omsettes innenlands. Kravene til besittelse av eiersertifikat antas å innebære noe merarbeid i forbindelse med søknad for de berørte parter. Utstedelsen av sertifikatene vil være kostnadsfri. Ved ettermerking må eksemplaret befinne seg i Norge ved forskriftens ikrafttredelse. Direktoratet mener konsekvensene ikke kan regnes som vesentlig negative da utkastet til forskrift bare vil føre til noe merarbeid for private som besitter eksemplarer som omfattes av bestemmelsen. Notat Side 58 av 77 Kapitlet om unntak fra kapittel 2 og 3 definerer flere unntak og særbestemmelser enn i nåværende forskrift. Adgangen til unntak vil ikke utvides, men flere av unntakene i gjeldende paragraf splittes opp, samt at unntak som behandles under den nåværende dispensasjonsbestemmelsen vil reguleres i en egen paragraf. Kapitlet fører enten til en forenklet søknadsbehandling eller at tillatelse etter forskriften ikke er nødvendig. Unntakene vil være tidsbesparende både for privatpersoner og næringsdrivende. 5.3.3 Særskilte krav til vitenskapelige institusjoner og oppdrettere Registreringen av vitenskapelige institusjoner og oppdrettere er en engangsregistrering som gir de registrerte institusjoner og oppdrettere adgang til å benytte en forenklet behandling av de registrerte arter. I dag er ni vitenskapelige institusjoner registrert etter gjeldende paragraf. Ingen oppdrettere er i dag registrert. På grunn av mer spesifikke krav til registreringen i ny forskrift vil også de institusjonene som allerede er registrert iht. nåværende forskrift måtte søke på ny for å få status som registrert vitenskapelig institusjon. Noe merarbeid må påregnes i forbindelse med registreringen. Etter forslaget vil Miljødirektoratet kunne be om en årlig rapportering fra vitenskapelige institusjoner. I praksis følges dette allerede opp av de vitenskapelige institusjoner som er registrert iht. gjeldende forskrift. Kravet om registrering vil dermed ikke resultere i merarbeid for de institusjoner som pr. dags dato er registrert. For godkjente og registrerte oppdrettere stilles det krav om å føre avlsregister etter annet regelverk. Kravet om å føre avlsregister vil kunne innebære merarbeid for de oppdretterne som i dag ikke er pålagt å føre slikt register. Ved eksport av oppdrettede eksemplarer må oppdretter være godkjent og registrert. Kravet om årlig rapportering til Miljødirektoratet vil forutsette noe merarbeid for vitenskapelige institusjoner som pr. dags dato ikke er registrert, men dette antas å veies opp med dagens tidsbruk knyttet til søknadsbehandlingen. Forskriftsutkastet vil innebære noe merarbeid i forbindelse med registreringen og årsrapporteringen. Miljødirektoratet mener at fordelene er større enn ulempene i og med at registreringen vil lette behandlingen av de arter som vitenskapelige institusjoner og oppdrettere får registrert. Kravet til rapportering foreligger allerede for de fleste oppdrettere. Forslaget antas dermed ikke å resultere i betydelige uheldige følger for registrerte institusjoner eller opprettere. 5.3.4 Deklarasjon og merkingskrav Nåværende forskrift stiller verken krav til deklarasjon eller merking. Det legges opp til krav om at det for produkt som inneholder CITES-arter oppført i vedlegg 1, så skal dette fremgå av forpakning, følgedokumentasjon og lignende. I tillegg Notat Side 59 av 77 kreves at gyldig CITES-tillatelse følger forsendelsen. Forskriftsutkastet innebærer videre merking av levende og døde eksemplarer av arter i vedlegg 1, liste A, samt utvalgte eksemplarer av arter i vedlegg 1, liste B som faller inn under vedlegg 3. Merkingen av levende vilt gjennomføres i dag ikke i medhold av viltloven, men noen utvalgte CITES-arter registreres i henhold til forskrift om ivaretakelse av dødt vilt under viltloven. CITES-arter registrert etter denne forskrift vil allerede være merket. For å forhindre dobbeltregulering vil disse ikke gjelde for merkingskravene i ny forskrift. For ikke-registrerte eksemplarer vil merkingen føre til en merkostnad for søker som selv må betale merkingen. Ved chipmerking tar fallviltbasen i dag et engangsgebyr på ca. 400,NOK. I tillegg kommer preparantens utgifter. Tilsvarende utgifter må antas å påløpe som følge av forslaget til ny CITES-forskrift, herunder ved chipmerking av levende eksemplarer. For ringmerking antas det å påløpe en lavere avgift. Dette er engangsutgifter for merkingen av et begrenset antall arter og Miljødirektoratet anser derfor ikke at dette vil få vesentlige økonomiske konsekvenser. For å gi mulighet til å omstille seg mhp. merkingskravet er det lagt inn en overgangsbestemmelse på to år, noe som må anses som et romslig tidsperspektiv. 5.3.5 Internkontroll og transport Innføringen av internkontroll innebærer en praktisk overføring av enkelte tilsynsoppgaver fra det offentlige til de enkelte virksomhetene eller institusjoner som reguleres av forskriften. Det er i forslaget presisert at internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse. Krav til internkontroll kan presiseres i vilkårene for tillatelse. For de fleste virksomheter og institusjoner vil dette være et gode, i og med at de selv kan ta hånd om og ha full kontroll med oppgavene. Internkontrollsystemet vil kunne tas inn i eksisterende internkontrollsystemer uten særlige problemer, og det vil således være moderate kostnader knyttet til oppdateringen. For virksomheter og institusjoner som ikke har eksisterende internkontrollsystemer vil det måtte påregnes noe merarbeid. Transportbestemmelsen innebærer en videreføring av gjeldende rett, og forutsettes ikke å føre til merkostnader. 5.3.6 Håndheving, sanksjoner og straff Utkastets § 33 om håndheving, sanksjoner og straff følger nml. §§ 69 til 75. Dette vil innebære en større adgang til fastsettelse av administrative sanksjoner. Straffebestemmelsen viser videre til bilandsloven § 8 og svalbardmiljøloven § 99. I henhold til svalbardmiljøloven vil både bestemmelsene om tvangsmulkt, direkte gjennomføring og straff kunne komme til anvendelse. I tillegg åpnes det for bruk av overtredelsesgebyr. Notat Side 60 av 77 5.3.7 Konsekvenser for andre Merking av eksisterende eksemplarer vil utgjøre en stor del av oppfølgingen etter forskriftens ikrafttredelse. Det legges opp til at merkingskravet i en overgangsperiode vil kunne føre til økt arbeidsbelastning for den Miljødirektoratet bemyndiger. Ved vurderingen av hvem som blir bemyndiget vil Miljødirektoratet legge vekt på om vedkommende yrkesgruppe eller organisasjon allerede har et operativt merkingssystem. For å holde kostnadsnivået nede samt i størst mulig grad unngå merarbeid går Miljødirektoratet inn for at, der det er mulig, operative systemer benyttes. Kostnader og merarbeid i forbindelse med opprettelsen av nye systemer vil dermed kunne begrenses. Da økt arbeidsbelastning bare antas å gjelde i en overgangsperiode, er Miljødirektoratet av den oppfatning at endringen ikke vil medføre betydelige negative konsekvenser. For aktører innen kommersiell fremvisning av eksemplarer av arter, medregnet dyrehager og planteutstillinger, vil forskriften nødvendiggjøre noe merarbeid i forbindelse med utarbeidelsen av søknad for tillatelse for slik fremvisning. Endringen antas imidlertid å være positiv da det, til forskjell fra dagens system, gis adgang til utstedelse av flerbrukstillatelser for slike tilfeller. 5.4 Administrative konsekvenser 5.4.1 For Klima- og miljødepartementet Departementet som klageinstans etter forskriften videreføres. I tillegg gis departementet myndighet til å foreta endringer i forskriften etter hvert partsmøte, dvs. hvert tredje år. Etter forslaget vil det som i dag være departementet som mottar klagesakene. Det er snakk om ytterst få klagesaker (ca. en klagesak hvert femte år). Miljødirektoratet anser dette ikke vil endres i større grad som følge av forskriftsendringene. Noe merarbeid, særlig mhp. oppdateringer etter partsmøtene må påregnes. De foreslåtte endringene antas ikke å innebære en vesentlig økt belastning på departementets saksbehandlerkapasitet. 5.4.2 For Miljødirektoratet Miljødirektoratets rolle som ansvarlig myndighet i henhold til forskriften med henblikk på forvaltningsoppgaver (søknadsbehandling og oppdatering av artslisten) knyttet til forskriften, videreføres. I tillegg til artslisten foreslås at direktoratet får ansvaret for oppdateringen av forskriftens øvrige vedlegg (2 – suspensjoner og 3 – merking). Oppdatering av vedlegg 3 antas i Notat Side 61 av 77 hovedsak å foretas i forbindelse med vedtak fattet på CITESʼ partskonferanser, dvs. hvert tredje år. For vedlegg 2 (suspensjoner) vil endringer måtte skje når suspensjoner gjennomføres av CITES-sekretariatet. Dette vil skje med ujevne mellomrom, men hyppigere enn hvert tredje år. Er det mistanke om mangelfullt kunnskapsgrunnlag om bestandssituasjonen av en spesifikk art hos en av partene til konvensjonen, vil CITESsekretariatet suspendere handelen av arten fra det konkrete landet. I disse tilfeller må Miljødirektoratet følge opp med en suspensjon etter en nasjonal høring. Eventuelle endringer og oppdateringer i forskriftens vedlegg vil kreve noe mer tidsbruk for Miljødirektoratet, spesielt i oppstartsfasen. I dag registrerer direktoratet ca. 700 innførsler med utførselstillatelse fra utførselsstaten. For ca. 40 av disse utstedte direktoratet innførselstillatelse for liste A-arter etter dagens regelverk. Forslaget om tillatelser for innførsel av liste B-arter vil bety en økning både i antallet søknader om innførselstillatelser inn til Miljødirektoratet og en økning i antallet utstedelser av innførselstillatelser. I utgangspunktet vil dette føre til en økt arbeidsbyrde på Miljødirektoratets saksbehandlere. Direktoratet vil vurdere mulige elektroniske løsninger for effektivisering av utstedelse av tillatelser samt årsrapportering kunne brukes. Som eksempel har flere parter i samarbeid med CITES-sekretariatet utviklet et elektronisk tillatelsessystem som vil kunne benyttes. Tillatelser for ilandføring fra det åpne hav antas å kunne dekkes av gjeldende saksbehandlingskapasitet i og med at det er lite kommersiell fangst av de CITES-regulerte artene. I tillegg åpnes det for utstedelse av flerbrukstillatelser i slike tilfeller. Tilsvarende vil gjelde for utstedelsen av tillatelser for de norske biland der det antas å gjelde et relativt begrenset antall. Utvidelsen av forskriftens saklige virkeområde antas dermed ikke å innebære noe merarbeid av betydning for direktoratet. Innføringen av flerbrukstillatelser som erstatning for generell tillatelse for bestemte arter til bestemt bruk, vil lette noe av trykket på utstedelsen av tillatelser for hyppige grensekryssinger av utvalgte levende eksemplarer, for fremvisning av eksemplarer av arter, vareprøver fulgt av ATA-carnet samt ilandføring fra det åpne hav. Adgangen til å utstede flerbrukstillatelse vil gjelde et begrenset antall arter, men paragrafen vil også kunne føre til en nedgang i utstedelsen av generelle tillatelser og dermed kunne resultere i en reduksjon i arbeidsbyrden for slike tilfeller. Det vil måtte påregnes arbeid av et visst omfang knyttet til utstedelsen av eiersertifikat. Omfanget antas å være betydelig i overgangsperioden på to år, men antas å bli vesentlig redusert deretter. På lang sikt antas det at eiersertifikater vil bli utstedt med jevne mellomrom. Miljødirektoratet har allerede utviklet en modell for innførsels- og utførselstillatelser. På grunn av utvidet saklig virkeområde vil det kreves utstedelse av ulike former for tillatelser og sertifikater som, på kort sikt, vil bety merarbeid for Miljødirektoratet. På lang sikt antas dette imidlertid ikke å resultere i betydelige negative følger, da det gis adgang til utstedelse av flerbrukstillatelser. Behovet for saksbehandlerkapasitet forventes å øke på kort sikt, for deretter å avta i løpet av et par år. Notat Side 62 av 77 Unntakene og særbestemmelsene i kapittel 4 utvides noe ift. gjeldende regelverk. Kravet til registrering av institusjoner og oppdrettere vil kunne innebære noe merarbeid for Miljødirektoratet frem til alle aktuelle institusjoner og oppdrettere er registrert i henhold til forskriftens krav. Antallet forespørsler om registreringer antas imidlertid å ligge i størrelsesordenen 10 til 20. Registreringen vil kunne gjennomføres med nåværende saksbehandlerkapasitet. Merking reguleres ikke i nåværende forskrift, men Miljødirektoratet har allerede erfaring med systemer for merking og sertifisering for preparater på andre saksfelt, jf. søknadsprosedyrer administrert av lisensierte preparanter. Foreligger et operativt system, vil merkingen så langt det er mulig foretas av andre (preparant og veterinær) enn Miljødirektoratet (se punkt 4.5.3) og dermed ikke føre til økt arbeidsmengde for direktoratet. For merking av fugler tilrås at eksisterende merkeordninger for fugler i fangenskap benyttes. Merarbeidet vil først og fremst rette seg mot døde eksemplarer av arter fastsatt i vedlegg 1, liste A og utvalgte eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste B, jf. vedlegg 3. Pr. dags dato antas det å befinne seg noen tusen slike eksemplarer av arter i landet. Fristen for å ettermerke eksemplarer som reguleres av forskriften vil gjøres kjent ved annonse i landets største aviser, i aktuelle bransjeblader og på deres nettsider. Tilsynsmyndigheten for innenlands regulering legges til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet fører i dag ikke tilsyn med CITES-arter, og innenlands regulering vil dermed medføre noe økt ressursbruk. For å begrense ressursbruken anbefales at tilsyn i størst mulig grad foretas i forbindelse med tilsynssystem og tilsynsoppgaver etter annet regelverk som Miljødirektoratet forvalter. Tilsynsoppgavene vil måtte gjøres innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Forskriftsutkastet omfatter flere sanksjonsmuligheter og tvangsmidler. Tvangsmulkt vil kunne være en mulig sanksjonsmulighet for virksomheter som ikke følger forskriftens bestemmelser. Straffenivået skjerpes fra to til tre år for grove overtredelser av forskriften som følge av nytt hjemmelsgrunnlag. Endringen antas ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Miljødirektoratet vil måtte utarbeide informasjons- og veiledningsmateriale som både retter seg mot søker, og materiale til bruk for forvaltningen (blant annet for kontroll- og tilsynsetater). Endringene vil som nevnt innebære behov for informasjonsvirksomhet, inkludert opplæring spesielt rettet mot kontrollmyndighetene og politiet etter forskriften. Miljødirektoratets CITES-sider vil måtte oppdateres. Økt informasjons- og veiledningsarbeid vil på kort sikt innebære merarbeid for Miljødirektoratet. Økt kunnskap om den nye forskriften vil, på sikt, være tidsbesparende. Forskriften vil etter direktoratets mening gi effektiviseringsgevinst i form av redusert saksbehandlingsmengde fordi det nå vil fremgå klarere i forskriften hva som tillates, og det vil være få hjemler til å gi dispensasjoner fra forbud. Notat Side 63 av 77 5.4.3 Konsekvenser for andre etater Utvidelsen av saklig virkeområde vil bety en økning i kontrollarbeidet for de eksisterende tollmyndigheter, Sysselmannen på Svalbard og Politimesteren i Salten. Utvidelsen av stedlig virkeområde innebærer videre at de instanser som tillegges kontrolloppgaver i henhold til forskriften vil måtte belage seg på noe merarbeid. I dag har både tollmyndighetene, Statens naturoppsyn og politiet kontrolloppgaver som knyttes til oppfølgingen av CITES. Etatene rapporterer til Miljødirektoratet når det oppdages forhold som er, eller kan være, i strid med forskriften. Grensekontrollen med CITES-arter vil i praksis ikke kreve noe økt innsats fra kontrollmyndighetene mhp dokumentkontroll, fysisk kontroll og identitetskontroll. Et elektronisk tillatelsessystem er antatt å ytterligere underlette grensekontrollen. Det vil derimot fremdeles være behov for regelmessig opplæring av kontroll- og tilsynsmyndigheters tjenestemenn, herunder en gjennomgang av det nye regelverket. Utgiftene til selve grensekontrollen dekkes innenfor tollmyndighetens eksisterende budsjettrammer. Polarinstituttet driver kontroll med områder fastsatt i Antarktismiljøforskriften, og har således allerede den nødvendige kompetanse. Kontrollfunksjonen vil kunne foretas i forbindelse med annen kontroll i området og antas dermed ikke å innebære vesentlig merarbeid da pr. dags dato det er få marine arter som er listet. . Det legges opp til et samarbeid mellom Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet om en løsning for koder for marine CITES-arter, oversendelse av fangstdata fra Fiskeridirektoratet og behandling av tillatelser samt kontroll. Fiskeridirektoratet får noe økt arbeidsbyrde, men endringen antas ikke å føre til merarbeid av vesentlig betydning. Ny forskrift vil kreve tilsyn med eksemplarer av arter som befinner seg i landet. I så tilfelle vil Miljødirektoratets egne avdelinger og eventuelle andre etater eller yrkesgrupper som direktoratet bemyndiger, kunne foreta tilsyn. For å begrense ressursbruken gis Miljødirektoratet anledning til å delegere tilsynsmyndighet til etater som allerede gjennomfører tilsyn på tilgrensende områder. Andre kontrollmyndigheter, herunder Norsk Polarinstitutt og Fiskeridirektoratet, vil kunne benytte seg av eksisterende egne kontrollsystemer. Reguleringen av innenlands omsetning og oppbevaring eller besittelse vil føre til noe merarbeid for tilsynsmyndigheten, men vil samtidig kunne effektivisere kontrollarbeidet og forenkle sanksjonene innenfor de mindre alvorlige overtredelsene. Straffesystemet vil dermed avlastes for en rekke mindre alvorlige saker, og man vil kunne etablere rutiner for rask reaksjon som vil bedre etterlevelsen av regelverket. De samlede konsekvensene av bedre hjemmel for kontroll og forenklede sanksjoner vil ha en positiv miljømessig effekt, særlig dersom dette kombineres med økt oppdagelsesrisiko. Notat Side 64 av 77 Forskriften utvides til også å gjelde for flerbrukstillatelser for vareprøver. I slike tilfeller må det først søkes om ATA-carnet fra det regionale handelskammer. Handelskamrene utsteder ATA-carnet for en rekke midlertidige utførsler, så endringen antas ikke å føre til vesentlige negative følger for handelskamrene. 5.5 Samlet vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser Utkastet til forskrift er ment å forbedre og gi et mer helhetlig regelverk somsikrer en forsvarlig nasjonal oppfølging av konvensjonen. Forskriften legger til rette for å standardisere og dokumentere lovlig opprinnelse av eksemplarene. En mer enhetlig praksis vil medføre en positiv effekt for både forvaltning, private og næringsliv. Ved utformingen av forskriften er det lagt stor vekt på å begrense de negative konsekvensene, både for private og næringsliv, men også for forvaltningen. Selv om forskriftsutkastet stiller noen strengere krav enn etter gjeldende forskrift, vil den også ha flere positive økonomiske og forenklede administrative virkninger. Samlet sett kan ikke Miljødirektoratet se at forskriftsforslaget vil medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning, verken for private, for næringslivet eller for forvaltningen. Dette blant annet da saksbehandlingsverktøyet vil bli oppgradert betraktelig med elektroniske søknad og – tillatelse. Høringen vil gi berørte interessenter mulighet til å melde fra om, og utdype, eventuelle konsekvenser som forskriftsutkastet vil kunne føre til. Forslaget til forskrift vil i tillegg til nasjonal høring, meldes til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) mhp. EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XIX (Europaparlamentets- og rådsdirektiv 98/34/EF med senere endringer) om utarbeidelsen av nasjonale produktreguleringer som berører vareflyten. Notat Side 65 av 77 6 Utkast til forskrift om innførsel, utførsel, reutførsel, omsetning og oppbevaring eller besittelse av truede arter av vill flora og fauna (CITES) Fastsatt ved kgl.res. xx. xx. 201x med hjemmel i lov 19. juni 2009, nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold § 26, jf. § 2 og §§ 63 og 66, lov 15. juni 2001, nr. 79 om miljøvern på Svalbard og lov 27. februar 1930, nr. 3 om Bouvet-øya, Peter I`s øy og Dronning Mauds Land m.m., samt lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt § 7, annet ledd, samt under henvisning til EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX (Europaparlamentets- og rådsdirektiv 98/34/EF med senere endringer). Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kapittel 1. Formål og virkeområde § 1. Formål Formålet med forskriften er å bevare naturlig viltlevende arter som er eller kan bli truet av utryddelse som følge av handel. § 2. Saklig virkeområde Forskriften gjelder innførsel, utførsel og reutførsel, samt innenlands omsetning og oppbevaring eller besittelse av levende eller døde eksemplarer av dyre- og plantearter oppført i forskriftens vedlegg 1, inklusive deler av og produkter som er fremstilt av eller deklarert som fremstilt av slike arter. Som eksemplar anses også hybrider (til og med fjerde generasjon) og jakttrofeer. Med jakttrofé forstås hele eller gjenkjennelige deler av dyr, enten rå, prosessert eller produsert. Reutførsel er utførsel av eksemplar som tidligere har blitt ført inn i forskriftens virkeområde. Forskriften gjelder også ilandføring fra det åpne hav. § 3. Geografisk virkeområde Forskriften gjelder på norsk landterritorium, herunder Svalbard og Jan Mayen, Bouvet-øya, i Norges territorialfarvann og indre farvann samt på kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone. I Dronning Mauds Land og Peter I’s øy gjelder forskriften for norske rettssubjekter. Forskriften får anvendelse ved innførsel, utførsel og reutførsel mellom områder angitt i første ledd og fremmed stat, samt mellom Norges fastland og Svalbard. Notat Side 66 av 77 Kapittel 2. Innførsel, utførsel og reutførsel § 4. Innførsel Innførsel av eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste A er kun tillatt dersom: a) eksemplaret ikke skal utnyttes kommersielt, innførselen er i tråd med §§ 11 til 16 og innførselstillatelse etter § 18 samt gyldig utførselstillatelse utstedt av ansvarlig CITES-myndighet i utførselslandet kan fremlegges, eller b) eksemplaret er personlig eiendel omfattet av § 10. Innførsel av eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste B krever innførselstillatelse etter § 18 og gyldig utførselstillatelse utstedt av ansvarlig CITESmyndighet i utførselslandet. Innførsel av eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste C, fra land som har oppført arten på CITES liste III, krever utførselstillatelse utstedt av ansvarlig CITESmyndighet i utførselslandet. For innførsel av slike arter fra land som ikke har listet arten, kreves opprinnelsessertifikat eller utførselstillatelse utstedt av ansvarlig myndighet i utførselslandet. § 5. Utførsel og reutførsel Utførsel og reutførsel av eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste A er kun tillatt dersom: a) eksemplaret ikke skal utnyttes kommersielt, innførselen er i tråd med §§ 11 til 16, og utførsels- eller reutførselstillatelse etter § 18 kan fremlegges, eller b) er personlige eiendeler omfattet av § 10. Utførsel og reutførsel av eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste B og C krever utførselstillatelse eller reutførselstillatelse etter § 18. § 6. Ilandføring fra det åpne hav Ved ilandføring av eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste A eller B, og høstet av norskregistrert fartøy eller omlastet fra utenlandsk eller annet norskregistrert fartøy til norskregistrert fartøy fra havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon kreves, forut for ilandføringen til Norge, innførselstillatelse utstedt av Miljødirektoratet. I de tilfeller fangst høstet av norskregistrert fartøy skal landes i en annen stat, kreves utførselstillatelse for arter oppført i vedlegg I, liste A eller B, utstedt av Miljødirektoratet. Omsetning av vedlegg I, liste A- og B-arter etter denne bestemmelse krever særskilt tillatelse fra Miljødirektoratet. Ved ilandføring av eksemplarer av arter oppført i vedlegg I, liste A og B, høstet av utenlandskregistrert fartøy kreves utførselsdokumentasjon fra flaggstaten og innførselstillatelse fra Miljødirektoratet. For ilandføring fra norskregistrerte fartøy iht. første ledd til Norge kan Miljødirektoratet utstede flerbrukstillatelser etter § 19. § 7. Innførsel fra og utførsel og reutførsel til stater som ikke er part i konvensjonen Innførsel fra stater som ikke er part i konvensjonen (konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna) er tillatt dersom dokumentasjon tilsvarende CITES-tillatelse fremlegges. Slik dokumentasjon må være i henhold til konvensjonens bestemmelser og utstedt av en instans godkjent av CITESsekretariatet. Notat Side 67 av 77 Innførsel av oppdrettede eksemplarer av arter samt kunstig formerte planter listet i vedlegg 1, liste A krever tillatelse fra Miljødirektoratet og kan kun tillates dersom fremlagt dokumentasjon er i samsvar med konvensjonens bestemmelser og det foreligger anbefaling fra CITES-sekretariatet. Ved utførsel og reutførsel til land som ikke er part i konvensjonen, utstedes tillatelse fra Miljødirektoratet etter § 5, jf. § 18. Kapittel 3. Innenlands oppbevaring, besittelse og omsetning. § 8. Innenlands oppbevaring og besittelse, samt kommersiell fremvisning av eksemplarer av arter Innenlands oppbevaring og besittelse av: a) levende eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste A samt utvalgte arter i vedlegg 1, liste B spesifisert i vedlegg 3, nr. 1, og b) døde eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste A samt utvalgte arter i vedlegg 1, liste B spesifisert i vedlegg 3, nr. 3 til 8, er kun tillatt når Miljødirektoratet har utstedt norsk eiersertifikat. Hvis eksemplarer av arter omfattet av første ledd får avkom, skal dette meldes Miljødirektoratet innen to uker etter nedkomst, for utstedelse av eiersertifikat. Merking av eksemplarer foretas i henhold til forskriftens vedlegg 3, jf. § 25. For kommersiell fremvisning av eksemplarer av arter utstedes tillatelse etter § 18 eller flerbrukstillatelse etter § 19. Med fremvisning forstås enhver fremvisning av dyr, herunder hold eller bruk av dyr i forbindelse med fremvisningen. § 9. Innenlands omsetning og annen overdragelse av eksemplarer av arter Kommersiell omsetning med eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste A er ikke tillatt. Unntak gjelder for eksemplarer omfattet av §§ 10 til 16. Ved kommersiell omsetning eller annen overdragelse av levende, oppdrettede eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste A samt utvalgte arter i vedlegg 1 liste B spesifisert i vedlegg 3, nr. 1, plikter ny eier å søke om nytt eiersertifikat innen to måneder. Original av tidligere eiers eiersertifikat skal legges ved søknaden. Ved kommersiell omsetning og annen overdragelse av eksemplarer av levende dyrearter oppført i vedlegg 3, nr. 1 plikter oppdrettere og vitenskapelige institusjoner iht. § 26 å sørge for at eksemplaret er merket, og å skaffe eierbevis utstedt av Miljødirektoratet, jf. §§ 8 og 25. Ved salg og annen overdragelse av andre eksemplarer av alle andre arter i henhold til vedlegg 1, vil en kopi av oppdretterens egen tillatelse være tilstrekkelig. Levende eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste A eller B som er godkjent til bruk i forskning og undervisning i henhold til §§ 14 eller 15, kan bare overdras til andre vitenskapelige institusjoner som er registrert for den aktuelle art i henhold til § 26. Ved kommersiell omsetning eller annen overdragelse i henhold til denne bestemmelsen plikter selger eller den som overdrar å gjøre den annen part kjent med de restriksjoner som følger av denne forskrift. Paragrafen retter seg mot enhver som fremviser dyr, herunder holder eller bruker dyr i forbindelse med fremvisningen, samt mot enhver som har ansvar for slik fremvisning. Notat Side 68 av 77 Kapittel 4. Unntak fra kapittel 2 og kapittel 3 § 10. Personlig reisegods Deler eller produkter av ikke-levende eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, og som er lovlig ervervet etter §§ 4 og 5, og som tilhører en person som ikke er folkeregistrert i Norge og som har et opphold i Norge kortere enn tre måneder samt er del av denne personens reisegods, kan innføres uten tillatelse og besittes uten eiersertifikat. Innførte eksemplarer etter denne bestemmelsen kan ikke brukes til kommersielle formål. Tillatelse eller eiersertifikat kreves heller ikke av person folkeregistrert i Norge ved innførsel, utførsel og reutførsel av personlige effekter som reisegods eller som flyttegods, for utvalgte arter oppført i vedlegg 1, liste B, for følgende angitte mengder eller antall per person: a) 125 gram kaviar fra størarter Acipenseriformes spp. b) tre eksemplarer av ”rainsticks” fremstilt av Cactaceae spp. c) fire krokodilleprodukter av ordenen Crocodylia. Unntaket gjelder ikke for hele eksemplar og vesentlige deler av skinn, utstoppede eksemplarer, kjøtt og jakttrofeer d) inntil tre døde eksemplarer av dronningkonkylie Strombus gigas e) inntil fire døde eksemplarer av sjøhester Hippocampus spp. f) inntil tre døde eksemplarer av kjempemusling, Tridacnidae spp., hvor hvert eksemplar enten består av hele skjell eller to deler som passer sammen og som samlet ikke overstiger tre kg g) inntil ½ kg døde, tørre steinkoraller Scleractinia, inklusive deler av slike steinkoraller h) inntil 25 stilker av kunstig formerte snittblomster av orkideer av slektene Cymbidium, Dendrobium, Phalaenopsis og Vanda i) Agarwood (oudh) inntil 1 kg trebiter, 24 ml olje og to sett med perler (bønnekjeder, halskjeder eller armbånd). Unntaket gjelder ikke ved annen form for innførsel, som postpakke eller lignende. Med reisegods forstås i denne bestemmelse eksemplarer omfattet av en persons personlige bagasje eller som bæres av eller på vedkommende. § 11. Tidligere ervervede eksemplarer (pre-konvensjon) Miljødirektoratet kan gi tillatelse til innførsel, utførsel og reutførsel av eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1 når det kan dokumenteres at eksemplaret ble lovlig ervervet før den dag listing av arten trådte i kraft, eller, for arter som ikke omfattes av konvensjonen, den dag oppføringen av arten i denne forskrifts vedlegg 1 trådte i kraft. Tilsvarende gjelder for eiersertifikat. Første ledd gjelder ikke når eksemplaret er blitt helt eller delvis bearbeidet etter at listingen eller oppføringen trådte i kraft. § 12. Eksemplarer av arter fra oppdrett Innførsel, utførsel og reutførsel av eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste A skal behandles etter reglene som gjelder for eksemplarer av ville arter oppført i vedlegg 1, Notat Side 69 av 77 liste B når søker kan dokumentere at eksemplaret er født i fangenskap og oppdrettet i samsvar med gjeldende vedtak fattet på CITES’ partsmøte. For registrerte oppdrettere i Norge gjelder første ledd bare dersom oppdretteren følger kravene til registrering i § 26. § 13. Kunstig formerte planter Innførsel, utførsel, reutførsel samt innenlands overdragelse av kunstig formerte planter oppført i vedlegg 1, liste A skal behandles etter reglene som gjelder for eksemplarer av ville arter oppført i vedlegg 1, liste B når søker kan dokumentere at plantene er kunstig formerte. Ved innførsel av kunstig formerte planter oppført i vedlegg 1, liste B og C kreves ikke tillatelse hvis eksemplaret følges av et plantesunnhetssertifikat utstedt av utførselsstatens offisielle planteinspeksjonstjeneste. Ved utførsel og reutførsel utstedes plantesunnhetssertifikat av norsk offisiell planteinspeksjonstjeneste. Plantesunnhetssertifikatet skal inneholde artens vitenskapelige navn og antall eksemplarer. Sertifikatet skal også bekrefte at “eksemplaret er kunstig formert som definert av CITES”. Med ”kunstig formerte planter” menes planter som under kontrollerte forhold har utviklet seg fra frø, stiklinger, delinger, industrielt fremstilt kallusvev eller annet plantevev i sterile beholdere, sporer eller andre spredningsenheter. Med kontrollerte forhold forstås et ikke-naturlig miljø som utsettes for menneskelig inngrep, medregnet dyrking, gjødsling, ugressbekjempelse, kunstig vanning eller gartneriarbeid. Definisjonen gjelder tilsvarende for tømmer fra trær som dyrkes i monokulturplantasjer. § 14. Eksemplarer av arter til vitenskapelige og biomedisinske formål Innførsel, utførsel og reutførsel av eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, liste A kan tillates når eksemplarene er nødvendige av hensyn til viktige vitenskapelige eller for biomedisinske formål. Det må dokumenteres at eksemplaret er det eneste som er egnet til formålet og at det ikke finnes tilsvarende eksemplarer født og oppdrettet i fangenskap. Tillatelse etter første ledd kan også gis til innførsel, utførsel og reutførsel til forsknings- og undervisningsformål når dette vil være til fordel for artens beskyttelse eller bevaringsstatus. Tillatelse etter første og annet ledd kan bare gis til registrerte vitenskapelige institusjoner, jf. § 26, og andre vitenskapelige institusjoner godkjent av Miljødirektoratet etter enkeltsøknad. § 15. Ikke-kommersielle lån, gaver, bytte og lignende av museums- og herbariemateriale, samt levende plantemateriale mellom registrerte vitenskapelige institusjoner Innførsel, utførsel, reutførsel, innenlands hold og overdragelse ved ikkekommersielle lån, gaver, bytte og lignende av konserverte, tørkede eller innkapslede eksemplarer og herbariemateriale, samt levende plantemateriale av arter oppført i vedlegg 1 mellom registrerte vitenskapelige institusjoner i Norge eller andre land, krever ikke tillatelse eller nytt eiersertifikat etter denne forskriften. Forsendelser etter første ledd skal ha en etikett som er godkjent av ansvarlig CITES-myndighet i utførselsstaten. Ved utførsel etter første ledd skal kopi av utstedte etiketter sendes Miljødirektoratet innen utgangen av året. Notat Side 70 av 77 Vitenskapelige institusjoner som omfattes av denne bestemmelsen skal være registrert hos CITES-sekretariatet i henhold til gjeldende vedtak fattet på CITES’ partsmøte. § 16. Transitt Ved transitt kreves gyldig CITES- eller tilsvarende utførselsdokumentasjon utstedt i henhold til utførselsstatens bestemmelser. Forsendelsens bestemmelsessted skal stå i dokumentasjonen. Adressat og bestemmelsesstat må være uendret i forhold til hva som er oppgitt ved utklarering av varer fra utførselsstaten. Med transitt menes transport mellom to fremmede stater der transporten går gjennom Norge. Forsendelsen må være til bestemt vareeier hjemmehørende i bestemmelsesstaten. Sendinger lagret på tollager eller frisone anses ikke som å være i transitt. Transitt omfatter også omlasting av skip. For eksemplarer av arter ilandført i henhold til § 7 må særskilt tillatelse foreligge forut for transitt, utførsel eller reutførsel fra Norge, og det skal dokumenteres at tillatelsen eksisterer eller vil være utstedt før ilandføringen finner sted. Kapittel 5. Søknad, tillatelse, eiersertifikat mv. § 17. Søknad Søknad skrives på fastsatt skjema og sendes til Miljødirektoratet. Søknad om tillatelse etter §§ 4, 5, 6 og 8, siste ledd må inneholde de opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden, herunder opplysninger om hvilke arter forsendelsen/fremvisningen/omsetningen gjelder, volum eller vekt av eller antall eksemplarer, hvilken opprinnelse eksemplaret har, samt navn og adresse til eksportør/selger og importør/fremviser/kjøper. Søknad om tillatelse etter § 8, siste ledd skal i tillegg angi hvor fremvisningen skal finne sted, samt opplysninger om fremvisningen som vil kunne ha betydning for søknaden. Søknad om tillatelse etter § 6 skal i tillegg angi hvor fangsten skal landes, samt en henvisning til fartøyets registrering i Fiskeridirektoratets fartøysregister. Søknad om eiersertifikat må inneholde opplysning om artens navn, navn og adresse på eier samt eventuelt navn og adresse til tidligere eier. Det kan utstedes eierbevis for flere eksemplarer og for ulike arter. Søknad etter denne bestemmelse skal komme frem til Miljødirektoratet senest tre uker før den planlagte forsendelsen/fremvisningen/omsetningen finner sted. § 18. Tillatelser Tillatelser etter forskriften utstedes av Miljødirektoratet. Hvis ikke annet fremgår av forskriften, kan Miljødirektoratet gi tillatelse når søker godtgjør at innførsel, utførsel, reutførsel, omsetning eller fremvisning ikke er til skade for artens bevaringsstatus og at eksemplaret er lovlig ervervet, herunder innført med gyldig innførselsdokumentasjon. For levende eksemplarer kreves i tillegg at mottaker av eksemplaret er egnet og utstyrt for å ta vare på det. Miljødirektoratet kan avslå søknader eller sette vilkår for innførsel for arter oppført i vedlegg 1 fra bestemte opprinnelsesland på grunn av mangelfull forvaltning eller mangelfullt kunnskapsgrunnlag, jf. forskriftens vedlegg 2. Notat Side 71 av 77 Tillatelse kreves for hver forsendelse/omsetning/fremvisning av eksemplarer. Det kan kreves tillatelse for hvert eksemplar av en forsendelse med flere eksemplarer. For kommersiell fremvisning av eksemplarer i henhold til § 8, siste ledd, kreves angivelse av det sted/de steder hvor fremvisning skal skje. Tillatelse skal være utstedt før grensepassering finner sted, og skal sammen med eksemplaret uoppfordret fremvises for kontrollmyndigheten ved grensepasseringen. Dersom ikke annet er bestemt utstedes innførselstillatelser for ett år, mens utførsels- og reutførselstillatelser utstedes for seks måneder. Utløpte tillatelser er ikke gyldige. Miljødirektoratet kan fastsette vilkår i tillatelser som anses nødvendig for å ivareta forskriftens formål. § 19. Flerbrukstillatelser Ved hyppige grensepasseringer eller fremvisninger kan det, for bestemte levende arter, utstedes tillatelse som benyttes for flere passeringer eller fremvisninger innenfor et bestemt tidsrom. Tillatelser til kommersiell fremvisning av eksemplarer av arter vil kunne gis for en periode inntil tre år. Miljødirektoratet kan utstede flerbrukstillatelser for vareprøver av døde eksemplarer av liste B- og C-arter og liste A-arter omfattet av §§ 11 til 13. Eventuell påfølgende utstedelse av ATA-carnet utstedes av regionalt norsk handelskammer. Følgende tekst skal stå i vareprøvetillatelsen: “This document covers a sample collection and is invalid unless accompanied by a valid ATA-carnet. The specimen(s) covered by this certificate may not be sold or otherwise transferred whilst outside the territory of the state that issued this document”. Flerbrukstillatelser for vareprøver gjelder for en periode inntil ett år. Ved utstedelse av flerbrukstillatelser for musikkinstrumenter skal følgende tekst stå i tillatelsen: “The specimen covered by this certificate, which permits multiple crossborder movements, is for non-commercial use and may not be sold, traded or otherwise disposed of outside the certificate holder’s State of usual residence”. Flerbrukstillatelser for musikkinstrumenter kan gis for en periode inntil tre år. Ved innførsel til Norge godkjennes pass for musikkinstrumenter utstedt av ansvarlig utførselsmyndighet med flerbrukstillatelser. For ilandføring av eksemplarer av arter etter § 6 kan det utstedes flerbrukstillatelser for norskregistrerte fartøy og hvor fangsten skal landes i Norge. Tillatelsen vil kunne gis for en periode på inntil ett år. Ny flerbrukstillatelse vil bare kunne utstedes av den myndighet som har utstedt original tillatelse. I de tilfeller flerbrukstillatelse befinner seg utenfor forskriftens jurisdiksjonsområde etter tillatelsens utløp vil ny tillatelse ikke kunne utstedes av Miljødirektoratet. § 20. Eiersertifikat Norske eiersertifikater utstedes av Miljødirektoratet for bruk i Norge. Eiersertifikat utstedt i henhold til første ledd gjelder besittelse av eksemplarer av arter i vedlegg I, liste A og utvalgte eksemplarer av arter på liste B, jf. vedlegg 3. Søker skal fremlegge dokumentasjon på at eksemplaret er lovlig ervervet og annen informasjon som vil være relevant ved behandlingen av søknaden. Notat Side 72 av 77 Miljødirektoratet kan avslå søknader om utstedelse av eiersertifikat i de tilfeller kravene i tredje ledd ikke er oppfylt. Miljødirektoratet kan fastsette vilkår som anses nødvendig for å ivareta forskriftens formål. Ved overdragelse til ny eier eller ved flytting plikter eier av sertifikatet å kontakte Miljødirektoratet for utstedelse av nytt eiersertifikat. Eiersertifikat for levende eksemplar skal returneres til Miljødirektoratet når eksemplaret dør. § 21. Tillatelser og eiersertifikatets utforming Tillatelser etter forskriften skal inneholde en oversikt over hvilke arter forsendelsen/omsetningen/fremvisningen omfatter, hvilke lister den enkelte art er oppført på, volum eller vekt av eller antall eksemplarer av hver art og hvilken opprinnelse eksemplaret har, samt navn og adresse til eksportør/selger og importør/kjøper/fremviser. Tillatelse utstedes med eksemplarets merkenummer, eventuelt microchip-nummer, jf. vedlegg 3. Tillatelser skal også inneholde tittelen på konvensjonen, navnet på, stempel og signatur til Miljødirektoratet, et kontrollnummer gitt av forvaltningsorganet og fastsatt gyldighetsperiode. Tillatelsen skal være signert av en bemyndiget tjenestemann hos Miljødirektoratet. Særskilt tillatelse etter denne forskriftens § 6 skal inneholde eiers navn og adresse og vitenskapelig navn på artene og antall eksemplarer av hver art. Norsk eiersertifikat utstedes med merkenummer, eventuelt microchip-nummer, artenes vitenskapelige navn, samt navn og adresse på eier. Eiersertifikat kan ikke anvendes til utførsel. Kopi av tillatelse eller eiersertifikat skal tydelig merkes som kopi og kan ikke brukes i stedet for originalen ved handlinger etter forskriften. § 22. Etterfølgende utstedelse av dokumentasjon Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller utstede etterfølgende dokumentasjon for vedlegg I, liste B- eller C-arter etter at grensepassering/omsetning/fremvisning har funnet sted dersom søker godtgjør at ikke-rettidig søknad skyldes forhold utenfor søkers kontroll, at søker ikke kunne forutse forholdet og heller ikke med rimelighet kunne ha unngått eller overvunnet hindringen og dens konsekvenser. Kapittel 6. Kontroll, merking, registreringsplikt mv. § 23. Kontroll og tilsyn Tollmyndighetene fører kontroll med at eksemplarer av arter ikke føres ut av landet eller inn i landet i strid med denne forskriften. På Svalbard føres kontrollen av Sysselmannen, på Jan Mayen av Politimesteren i Salten eller den politimesteren bemyndiger, i de norske biland av Norsk Polarinstitutt og ved ilandføring fra det åpne hav av Fiskeridirektoratet. Tollmyndighet etter første ledd kan fastsette hvilke tollsteder som skal benyttes og sette begrensninger i tollstedets virkeområde ved innførsel, utførsel og reutførsel. Den som innfører, utfører eller reutfører eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1 skal ved grensepasseringen fremvise for kontrollmyndigheten, i original, de nødvendige tillatelser eller annen dokumentasjon som kreves etter forskriften. Notat Side 73 av 77 Kontrollmyndigheten kan foreta ytterligere undersøkelser for å avklare om kravene etter forskriften er oppfylt. Ved mistanke om hvorvidt kravene etter forskriften er oppfylt, kan tollmyndighetene holde tilbake eksemplaret inntil Miljødirektoratet har avklart dette, senest innen fem virkedager. Dersom innførselen ikke tilfredsstiller forskriftens dokumentasjonskrav, kan tollmyndighetene holde eksemplaret tilbake inntil Miljødirektoratet har truffet en beslutning om den videre behandlingen av innførselen. Kostnader forbundet med tilbakeholdte eksemplar og videre behandling av disse, kan kreves dekket av den som er ansvarlig for innførselen, jf. naturmangfoldlovens § 71, andre ledd. Etter tollbehandling ved innførsel og utførsel skal ansvarlig kontrollmyndighet etter første ledd oversende relevant dokumentasjon til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet, eller den direktoratet bemyndiger, fører tilsyn med at bestemmelsene om innenlands hold og omsetning overholdes, jf. naturmangfoldloven §§ 63 til 65. § 24. Deklarasjon Hvis et eksemplar, jf. § 2, inneholder, eller utgis for å inneholde, eksemplarer av arter oppført i vedlegg 1, skal det stå på forpakning, i innholdsdeklarasjon, følgedokumentasjon, på stamtavle eller lignende. Gyldig CITES-dokumentasjon skal følge forsendelsen, jf. §§ 4 og 5. § 25. Merking av levende og ikke-levende eksemplarer Importør av levende eksemplarer oppført i vedlegg 1, liste A og utvalgte liste Barter som er oppført i vedlegg 3, nr. 1 er ansvarlig for at eksemplarene merkes i henhold til vedlegg 3, nr. 2 dersom ikke annet er bestemt. Importør av ikke-levende eksemplarer og produkter av eksemplar iht. vedlegg I, liste A og utvalgte liste B-arter er ansvarlig for at eksemplarene merkes i henhold til vedlegg 3, nr. 3 til 8, dersom ikke annet er bestemt. Den Miljødirektoratet bemyndiger merker avkom av levende eksemplarer omfattet av første ledd og eksemplarer av arter oppdrettet i Norge eller foretar etterfølgende merking iht. § 35. Ved merking av avkom foretas merkingen innen to uker etter nedkomst eller så snart det lar seg praktisk gjennomføre ut fra artsgruppe. Den Miljødirektoratet bemyndiger, foretar merking av ikke-levende eksemplarer av dyr, og er ansvarlig for at eksemplarene er merket i henhold til vedlegg 3, nr. 3 til 8, dersom ikke annet er bestemt. Merking foretatt i henhold til forskrift 18. juni 2004 nr. 913 om ivaretakelse av dødt vilt oppfyller kravene til merking i henhold til denne bestemmelse. Levende og ikke-levende eksemplarer av vilt- eller fiskearter som ikke er merket i henhold til denne forskrift er henholdsvis Viltfondets eller Fiskefondets eiendom. Slike eksemplarer kan ikke lovlig oppbevares. § 26. Registreringsplikt for oppdrettere og vitenskapelige institusjoner Kommersielle oppdrettere, herunder dyreparker og norske vitenskapelige institusjoner som har oppdrett av levende eksemplarer av arter omfattet av denne forskrifts vedlegg 1, liste A og B skal være registrert hos Miljødirektoratet. Ikke-kommersielle aktører som utfører oppdrettede eksemplarer i vedlegg I, liste A skal være registrert som oppdretter i henhold til første ledd. Notat Side 74 av 77 Oppdrettere som er registrert i henhold til første ledd plikter å føre avlsregister for arter omfattet av denne forskrift. Avlsregisteret skal etter anmodning forelegges Miljødirektoratet. Vitenskapelige institusjoner registrert i henhold til første ledd må spesifisere hvilke arter de ønsker registreringen skal omfatte. Miljødirektoratet kan kreve rapportering. Miljødirektoratet skal underrettes skriftlig dersom en registrert virksomhet etter denne bestemmelse endres, opphører, eller skifter eier, navn eller adresse. Med oppdrett forstås eksemplarer produsert, født og/eller holdt i et kontrollert miljø tilpasset formålet. § 27. Transport av levende eksemplarer av arter All transport og oppbevaring i forbindelse med transport av levende eksemplarer av dyre- og plantearter omfattet av vedlegg I skal skje i samsvar med gjeldende nasjonalt regelverk. § 28. Internkontroll Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter. Arbeidstakerne skal medvirke ved innføring og utøvelse av internkontroll. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Internkontrollen innebærer at virksomheten skal: 1. sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten 2. sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om endringer 3. sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes 4. fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet 5. ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt 6. kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene 7. iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhets- lovgivningen Notat Dokumentasjon - må dokumenteres skriftlig Må dokumenteres skriftlig Må dokumenteres skriftlig Må dokumenteres skriftlig Side 75 av 77 8. foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt Må dokumenteres skriftlig Internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l. skal inngå. Skriftlig dokumentasjon etter denne forskrift skal minst omfatte fjerde ledd nr. 4) til og med nr. 8) i denne paragraf. Med virksomhet forstås privat og offentlig foretak. Begrepet omfatter også enkeltmannsforetak. Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser § 29. Dispensasjon Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra kapittel 2 og 3 i denne forskrift hvis dispensasjonen ikke vil stride mot Norges forpliktelser under konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna. Søker må godtgjøre at ikke-rettidig innførsel, utførsel eller reutførsel skyldes forhold utenfor søkers kontroll, at søker ikke kunne forutse forholdet og heller ikke med rimelighet kunne ha unngått eller overvunnet hindringen og dens konsekvenser. I dispensasjonen kan det stilles vilkår som anses nødvendige for å gjennomføre forskriftens formål. § 30. Klage Vedtak truffet av Miljødirektoratet kan påklages departementet. § 31. Straff Overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften i Norge og Jan Mayen straffes etter naturmangfoldloven § 75, hvis ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse. Overtredelse av denne forskrift eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften i de norske biland straffes etter lov om Bouvet-øya, Peter I`s øy og Dronning Maud Land m.m. § 8, mens overtredelse på Svalbard straffes i henhold til lov 15. juni 2001, nr. 79 om miljøvern på Svalbard § 99. § 32. Forholdet til annet regelverk Denne forskrift medfører ingen innskrenkninger i eventuelle krav som følger av annet regelverk om innførsel, utførsel, omsetning, hold, merking, mv. av planter, dyr eller produkter. § 33. Endringer i forskriften Departementet kan gjøre endringer i forskriften. Miljødirektoratet kan gjøre endringer i vedlegg 1, 2 og 3. § 34. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Notat Side 76 av 77 Fra samme tid oppheves forskrift 15. november 2002 nr. 1276 til gjennomføring av konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna. Vedtak fattet i henhold til denne forskrift skal fortsatt gjelde. § 35. Overgangsbestemmelser Eksemplarer av dyrearter oppført i vedlegg 1, liste A samt utvalgte dyrearter oppført i vedlegg 3, nr. 1, og som befinner seg i Norge ved forskriftens ikrafttredelse, og som ikke tidligere er registrert og merket, skal snarest og senest innen to år etter denne forskrifts ikrafttredelsestidspunkt registreres og merkes hos Miljødirektoratet. Merkingen foretas i henhold til vedlegg 3, nr. 2 til 8. Den som er i besittelse av eksemplarer av arter som nevnt i første ledd, må dokumentere at eksemplaret er anskaffet i henhold til gjeldende bestemmelser på anskaffelsestidspunktet. Notat Side 77 av 77
© Copyright 2024