Opp nord Europas lengste trapp og tur til Kjerag
Etter å ha fått flere meldinger fra personer som ikke kunne være med på turen reiste jeg opp
til Harebakken med litt uro i kroppen og følte at turen måtte avlyses. Men der sto det 2 damer
som nærmest sprudlet for å komme av gårde på tur.
Vi studde det vi kunne inn i 1 bil og reiste av gårde fra harebakken ca. 13.00, turen til
Lysebotten tok 4 timer og vi hadde da god margin på fergen som dukket opp ca. 18.00, et
kvarter forsinket. Turen ut til Flørli tok 10 min i en meget behagelig ferge.
Det var et kart nede ved kaia som viste hvilken bygning som var STF sin og det viste seg at
det var nesten den øverste. Huset så innbydende fra utsiden men var dessverre en liten nedtur
når vi kom inn. Hauger av overnattingsplasser men det var en stusselig stue og et kjøkken der
det var vanskelig å gjøre det koselig ut over kvelden.
En av Astrid’s fantastiske middager ble lagd av disse herlige damene en hadde med på turen
og det ble en uforglemmelig gourmemiddag i sterkt lys. Damene gjorde sitt beste for at det
skulle bli koselig.
Vi valgte å starte forholdsvis tidlig og kom oss opp kl. 0700. Ganske presis Kl. 0800 gikk vi
nedover for å ta med oss starten på trappa.
Tror damene hadde lagt en plan for å ta knekken på turkoordinatoren for turen opp var
unnagjort på 1time 50min og med 3 pauser!!
Det var fin utsikt nedover etter ca. 1000trinn.
Når vi var kommet opp til siste pausen hadde vi en herlig utsikt over fjellmassivet rundt
Lysefjorden.
Her passerer vi det magiske målet.
Turkoordinatoren måtte trekke pusten på toppen og late som en ikke kjente noe av denne
stigningen men en klarte ikke skjule svetteperlene i panna.
Innover mot turisthytta Langevatten valgte vi en noe anne løype en merket sti slik at det
skulle bli en rundtur. Vi gikk 3 km langs Stora Flørvatnet, og ved enden valgte vi å dra over
til Øvra Flørvatnet der vi fikk første utfordring over en demning. Her måtte vi vasse 40m med
vann opp til leggen, og det var kaldt. Damene danset bortover vannet mens turkoordinatoren
slet mer i det iskalde vannet. Turen langs Øvre Flørvatnet gikk veldig fint og vi tok en god
rast midtveis.
Når vi kom opp til Stora Hoggarvatnet forsvant stien. En sti kan jo ikke bare bli vekk.
Ragnhild som bar kartet var observant og registrerte at en halvøy som vi så i det fjerne var
blitt en øy. Mao. Var vannstanden så høy at stien lå godt under vann. Vi måtte da gå oppe i lia
langs vannet noe som var slitsomt, men damene klagde ikke. Vi kunne se litla Hoggarvatnet
etter 6,5 timene og nå nyttet det ikke å foreslå flere snarveier. Vi hadde funnet stien og den
fulgte vi til vi kom inn på hovedstien til Langavatn, da hadde vi vært ute i 7,5 time og når vi
så Langavatn etter 9,5 time var bena ganske møre.
På hytta var det 4 andre som hadde fisket i en kulp ved hytta og dratt opp et dusin fin fisk.
Nok en av middagene til Astrid ble disket opp. Hvordan i all verden skal en klare seg uten
damer som kan klare å lage nat. Det er godt det finnes boksmat, men det blir liksom ikke det
samme. Maten ble nok en gang meget god.
En hadde dratt på en 3 liter med vin og damene var fornøyd med et glass. Dermed ble det mye
på turkoordinatoren. Det er godt turkoordinatoren har litt makt så turen dagen etterpå ble
utsatt 1 time. Det var jo Søndag.
Vi kom av gårde kl. 0910 på Søndag og skulle på noe lettere tur en dagen før. Denne dagen
nyttet det ikke å komme med snarveier. Stien skulle følges, men det var i grunnen godt for
turkoordinatoren tåler ikke vin(meget vondt hode, men kunne ikke annet enn å prøve å smile).
Vi nådde Kjerag etter 5 timer. Noen tåler høyden andre ikke. Her prøver Ragnhild seg på
microbolt
Linda var nok den sprekeste av oss i disse luftige omgivelsene men en fikk aldri noe bilde når
hun var delvis ut på bolten. Men vi fikk se noen gale mennesker som ikke har noen sperrer.
Se på de tre i bakgrunnen , tror de planla en overnatting på bolten.
Her tar Linda et bilde av disse bratte sidene. Tror hun ønsket seg en fallskjerm.
Turen tilbake til Ørneredet tok ca. 2 timer. En var heldig å traff en buss som ordnet at en kom
ned og fikk hentet bilen. Vi unnet oss en god middag før vi tok retningen hjem og var i
Arendal ca. kl 21.00.
Turkoordinatoren vil takke disse fantastisk herlige damene(Linda og Ragnhild) som gjorde
denne turen mulig. De fullførte med glans for turen ble en del hardere på lørdag men det var
aldri noe syting. Takk skal dere ha.
Med vennlig hilsen Arne Thorstensen